[mutation-ok] rationale: no mutation is pinned in code. `src/` is byte-identical to HEAD (git diff HEAD -- src/ is empty; `if False` occurs 0 times under src/). The three matches the guard found are PROSE in the docs note and the test file's docstring, quoting the detach mutation that was run and restored. Every harness run in this session verified its restore by sha256 from disk. S2.7 is the D7 mirroring queue's topmost unmeasured candidate. The MAF sibling tightened its validator in two halves -- (a) a structural block on `claimed > nominal_feasible`, (b) an IR invariant `low <= unit_cost <= high`. Both halves are GATED here on D-A pkt. 1 + a commons pull, and the defect they answer is confirmed on our side as C-F2. So neither is built. The question this answers is the one that is answerable offline: is today's boundary -- "the ONE numeric gate is p90" -- load-bearing? One rule, structurally: a claim is numerically bounded in exactly two places in src, each with its own spec role (ir.py:50 §7.1, validator.py:68 §3 Step 4). The sibling's drift shape does not exist here. But the coverage splits cleanly across the rule. Measured with scripts/mutation_harness.py, denominator tests/ (all 955), each run sha256-restored: everything the gate COMPUTES is red, because the golden fixture freezes it -- policy cap, band branch, band endpoint order, MC seed, p90 cut point, nominal_feasible. Everything the gate DECIDES WITH is green-but-dead -- bound to p10, bound to nominal_feasible, and loosening the comparison each left all 955 green. The golden freezes what the validator produces, so it cannot help with the one thing it does not observe: which bound the gate reads. Swapping p90 for nominal_feasible IS the gated S2.7 half (a), and it would have landed with the suite green, before D-A was decided. Closed by tests/test_validator_gate_loadbearing.py (8 tests, 955 -> 963). Each clause is green before and red after exactly its own mutation, with the golden figures green in BOTH runs -- which shows mechanically that the mutation moved the decision, not the arithmetic. The two IR tests are pinned with --red-at against the invariant's own message, since they die in a helper. The AST population control was proved against a BEHAVIOUR-PRESERVING mutation (the gate widened to a logically equivalent conjunction) with all three behavioural controls green: a new gate site is invisible to any behavioural test, which is why it is there. Two things the measurement gave in addition. Under the containment mutation the golden test stayed green, confirming mechanically that half (b) is golden-compatible when D-A lands. And the IR carries no ORDER on band endpoints either -- strictly more than C-F2 names: (1.40, 0.70) is accepted, and while random.uniform still draws from [0.70, 1.40], it walks the seeded stream backwards, which is a different p90 (120456.91 against 121057.09). Honest limit: pinning that a claim above nominal_feasible validates today is not an endorsement of it. C-F2 calls that a MAJOR spec-level defect and the fix is gated, not declined. These tests make the gated work arrive as a visible red test and a decision, never as a silent swap. No src change, no spec text touched, the fasit untouched. Dated under the D7 frame: work AFTER 2026-08-09, not independent convergence. Co-Authored-By: Claude <claude-opus-5>
13 KiB
Målte funn, køer og gater (flyttet ut av STATE.md 2026-08-18)
Bakgrunn:
STATE.mder current state-of-play og har et tak på ~120 linjer. Den 18.08 lå fila på 149. Operatørbeslutningen samme dag var å flytte tre punkter hit og la STATE beholde ÉN peker per punkt på formenfil § Overskrift— et grep-bart paragraf-anker, aldri et linjenummer. Ingenting er slettet: state er flyttet, ikke fjernet.Alt under er MÅLERESULTATER med en dato, ikke fakta om verden. Datoen står ved hver påstand, og en påstand herfra er et premiss som skal verifiseres på nytt før den handles på — særlig tall som råtner (versjoner, testantall, oppstrøms-tilstand).
Negative funn
Steder som ER undersøkt for en manglende søm, og hvor svaret var «ingen søm å feste». De er ferdig avklart i økt 17–22 og skal ikke re-måles — enumerert her nettopp for at ingen senere økt skal bruke tid på dem igjen:
test_preflight(9 tilfeller)test_zero_model_callsnotify:224ir:69validator:56step1_expel:99- cli_paritet-parene
method_spec+ingest_spec(6 tilfeller — merk: ikke lenger dekkende, se under)- alle 8 fra økt 22
Korreksjon 2026-08-18 (økt 32): ingest_spec-oppføringen gjaldt den §12-ankrede vakten.
Økt 32 målte et hull den enumereringen ikke fanget — enhver seksjon §1–§11 kunne tømmes uten
at én test i suiten ble rød (10 av 11 seksjoner; §7 var eneste overlapp, via O2-ratchet-en).
Hullet er lukket med _STRUCTURE_MARKERS i tests/test_ingest_spec_loadbearing.py (commit
40b4631). Lærdommen er generell: et negativt funn har et scope, og scopet er den
spørringen som ble kjørt — ikke fila den ble kjørt mot.
D7-speilingskøen
Åtte kandidater for speiling mellom D7-søsknene. Ingen er besluttet — de står som kandidater, ikke som planlagt arbeid. Tre er målt, 5 står igjen:
S2.7— MÅLT 2026-09-07, se under- S3.2
- S4.0 (
126807a) - (p)
to_ore— TO kallsteder (a)/(i)— MÅLT 2026-08-31, se underunquote_scalarmandate.py- A5 — TO halvdeler
B4— BESVART 2026-08-25, se underToolCallRecorder
B4 spurte OSS: gir Claude-SDK-siden serveridentiteten gratis? MAF får verktøynavn UTEN server-prefiks. Åpent hos søskenet: MAF S3.4 (F10).
B4 — svaret er NEI (målt 2026-08-25, offline, mot claude-agent-sdk 0.2.139)
create_sdk_mcp_server emitterer det bare verktøynavnet. Serveridentiteten finnes — på
McpSdkServerConfig["name"] og Server.name — men den er disjunkt fra hvert navn
verktøylista bærer. Strengen mcp__ forekommer i 0 av 24 Python-filer i pakken
(positiv kontroll: create_sdk_mcp_server blir funnet av samme spørring, så spørringen KAN
finne). Konstruksjonssiden namespacer altså ingenting: en ToolCallRecorder hengt der ser
record_call, ikke mcp__tool_call_recorder__record_call, og må få servernavnet fortalt.
Det er samme pris som søskenet betaler.
Ærlig grense — hva målingen IKKE sier. Den navnerommede formen mcp__<server>__<tool>
eksisterer: den bygges inne i CLI-en som følger med SDK-en (_bundled/claude, 178 literale
mcp__-forekomster, konstruksjonen på formen `mcp__${…}__${…}`). Det er lest av
artefaktet, ikke observert i en kjøring hos oss — å se den emittert krever en live
query(), som både D6-kostnadsregelen og suitens offline-invariant forbyr. Funnet er derfor
scopet til den sømmen vi faktisk kan bygge på: den in-process konstruksjonssiden. Prefikset
finnes på et lag vi bevisst ikke kjører, og et lag vi ikke kjører er ikke en søm vi kan feste
en recorder i.
Pinnet av tests/test_sdk_tool_namespace_loadbearing.py (4 tester). Value-beviset er
kjørt, ikke påstått: SDK-en ble mutert til å namespace ved konstruksjon ("name": f"mcp__{name}__{tool_def.name}") — grønn før, 3 av 4 røde etter, og den ene som forble
grønn er nettopp populasjons-kontrollen, som den skal. SDK-fila ble restaurert byte-identisk
(sha256 verifisert begge veier).
Datering (D7-rammen): dette er arbeid ETTER 2026-08-09 og skal ikke leses som uavhengig konvergens selv om svaret er identisk med søskenets.
(a)/(i) unquote_scalar — svaret er JA, den var ÉN regel, men pinnet bare i kanten (målt 2026-08-31)
Kandidaten står i køen fordi søskenet vokste en navngitt unquote_scalar etter at en
duplisert konvertering hadde driftet — to steder som fjernet anførselstegn fra en
frontmatter-skalar, etter to regler. Speilings-spørsmålet er derfor ikke «har vi funksjonen»,
men det søskenets defekt faktisk stiller: er den ÉN regel hos oss, og er selve regelen
load-bearing?
Populasjonen først. unquote_scalar finnes ikke hos oss: 0 treff av 76 undersøkte
.py-filer i src+tests (positiv kontroll: samme spørring finner parse_frontmatter i
okf.py), og unquote finnes ikke i repoet utenfor .venv. Vår motpart er
okf._strip_matching_quotes — én definisjon, ett kallsted (_parse_frontmatter_and_body).
Søskenets drift-form finnes altså ikke her.
Men regelen var dekket bare i kanten. Med scripts/mutation_harness.py, nevner tests/
(hele suiten, 950 tester), hver kjøring sha256-restaurert:
- Å detache regelen helt (
return value[1:-1]→return value) er RØD —test_okf.py::TestFrontmatter::test_unknown_fields_preserved_and_quotes_strippedfanger den. - Hver av de tre klausulene var grønn-men-død: å svekke lengdevakten (
>= 2→>= 1), å droppe matching-kravet (value[0] == value[-1] and), og å utvide quote-settet med en symmetrisk delimiter (backtick) lot hele suiten stå grønn.
Samme klasse som _STRUCTURE_MARKERS-hullet i økt 32: sømmen var NAVNGITT og kant-dekket, som
ikke er det samme som dekket. Pinnet av tests/test_okf_unquote_loadbearing.py (5 tester,
950 → 955). Value-beviset er kjørt, ikke påstått: hver klausul-test er grønn før og rød etter
nøyaktig sin egen mutasjon, med populasjons-kontrollen grønn i begge (mutasjonen landet ikke
for bredt), og ledd 3 pinnet på linje via --red-at.
EN MÅLETRAP, MÅLT — ny lærdom om harnesset. Første forsøk på klausul 3 utvidet settet med
'['. Suiten forble grønn, hvilket leses som «klausulen er ikke dekket» — men mutasjonen er en
no-op: '[' kan aldri tilfredsstille matching-kravet, siden [ ikke er ]. Flow-form-
verdier er altså beskyttet av matching-klausulen, ikke av quote-settet, og en grønn kjøring
under den mutasjonen var aldri bevis om quote-settet i det hele tatt. Harnesset kan ikke
skille en oppførsels-bevarende mutasjon fra en udekket søm — begge kommer ut som «stayed
GREEN». En mutasjon må vises å endre oppførsel før dens grønne leses som et hull. Dette er
Verifiseringsloven ansikt 4 anvendt på selve måleapparatet: et negativt resultat fra en
spørring som ikke KAN finne, er ikke null — det er ikke målt.
Ærlig grense — hva dette IKKE sier. Å pinne at flow-verdier passerer urørt er ikke
flow-DEKODING, og fila legger ingen til: tags: [a, b] forblir strengen "[a, b]". Den
linje-orienterte parseren har ingen nesting-modell ved design (§1 ærlighets-regelen). Den
additive flow-dekoderen er søskenets B4-arbeid i portfolio-optimiser og er bevisst ikke
bygget her; testene pinner dagens grense slik at det arbeidet ikke kan lande stille på denne
siden.
Datering (D7-rammen): arbeid ETTER 2026-08-09 — skal ikke leses som uavhengig konvergens.
S2.7 — gaten er ÉN regel, og den var pinnet i ARITMETIKKEN, ikke i BESLUTNINGEN (målt 2026-09-07)
Kandidaten står i køen fordi søskenet strammet validatoren i to halvdeler: (a) en strukturell
blokk på claimed > nominal_feasible, og (b) en IR-invariant low ≤ unit_cost ≤ high. Begge
halvdeler er GATET her på D-A pkt. 1 + commons-pull (paritetsplanens rad 12), og defekten de
svarer på er bekreftet på vår side som C-F2 (docs/review-2026-07.md). Speilings-spørsmålet som
KAN besvares offline i dag er derfor et annet: er dagens grense — «den ENE numeriske gaten er
p90» — load-bearing?
Populasjonen først. En claim er numerisk avgrenset i nøyaktig TO steder i src/, med hver
sin spec-rolle: skjema-invarianten (claim ≤ items-total, §7.1, ir.py:50) og validator-gaten
(claim ≤ p90, §3 Steg 4, validator.py:68). _FEASIBLE_FRACTION forekommer kun i validator.py,
og det finnes ingen annen Monte Carlo eller quantiles-beregning i pakken (positiv kontroll:
samme spørring finner validate_proposal i loop.py:284). Søskenets drift-form — to gater som
har glidd fra hverandre — finnes altså ikke her.
Men dekningen deler seg rent på tvers av regelen. Med scripts/mutation_harness.py, nevner
tests/ (hele suiten, 955 tester), hver kjøring sha256-restaurert:
- Å detache gaten helt (
if … > p90:→if False:) er RØD —test_validator.pyfanger den. - Alt gaten REGNER UT er RØDT, og goldenen er grunnen: policy-taket (
0.30→0.31), band-grenen (ignorér bands), band-endepunktenes rekkefølge, MC-seeden, p90-kuttpunkt-indeksen ognominal_feasible-formelen reddet alle suiten. - Alt gaten BESLUTTER MED er grønn-men-dødt: å bytte grensen til
p10, å bytte den tilnominal_feasible, og å løsne>til>=lot alle 955 testene stå grønne.
Det skillet ER funnet, og det er skarpere enn «sømmen er tynn»: goldenen fryser hvert tall
validatoren PRODUSERER, og kan derfor ikke hjelpe med det ene den ikke observerer — hvilken
grense gaten LESER. Konsekvensen er konkret: å bytte p90 mot nominal_feasible ER den gatede
S2.7-halvdel (a), og den ville landet med suiten grønn, før D-A er besluttet.
Pinnet av tests/test_validator_gate_loadbearing.py (8 tester, 955 → 963). Value-beviset er
kjørt, ikke påstått: hver klausul-test er grønn før og rød etter nøyaktig sin egen mutasjon, med
golden-tallene grønne i BEGGE kjøringer — som mekanisk viser at mutasjonen flyttet BESLUTNINGEN,
ikke aritmetikken. De to IR-testene er pinnet med --red-at mot invariantens egen feilmelding,
fordi de dør i en hjelpefunksjon og ikke i testkroppen.
Mutasjonene ble vist å endre oppførsel FØR deres grønne ble lest som hull (fellen fra økt 39).
Alle tre grensetilfellene er nåbare og ble kjørt: en claim nøyaktig PÅ p90 finnes (degenerert
band, 0.30 × 1000 == 300.0), og med goldenens eget band valideres en claim på 100 000 mens
nominal_feasible er 90 000 — C-F2s første moteksempel, reprodusert live på p90 = 121 057.09,
sammen med det andre (claim 55 000 mot nominal 30 000, p90 = 65 058.49). Begge tallene er
identiske med review-ens, som bekrefter at defekten er spec-båren.
To ting målingen ga i tillegg. (1) Populasjonskontrollen (AST) ble bevist mot en
oppførselsbevarende mutasjon — > p90 utvidet til > p10 and > p90, som er logisk identisk
når p10 ≤ p90 — og alle tre oppførselskontrollene forble grønne. En ny gate-plassering er
usynlig for enhver oppførselstest; det er nettopp derfor AST-kontrollen står der. (2) Under
containment-mutasjonen forble golden-testen grønn, hvilket mekanisk bekrefter review-ens
påstand om at S2.7 halvdel (b) er golden-kompatibel når D-A lander.
Nytt utover C-F2: IR-en har heller ingen ORDNING på band-endepunktene. (1.40, 0.70)
aksepteres; random.uniform(1.40, 0.70) trekker fortsatt fra [0.70, 1.40], så området korrumperes
ikke — men den seedede strømmen vandres baklengs, hvilket er en ANNEN p90 (målt: 120 456.91 mot
121 057.09). Et band hvis betydning avhenger av argument-rekkefølgen er ennå ikke et band.
Ærlig grense — hva dette IKKE sier. Å pinne at en claim over nominal_feasible validerer i
dag er ingen godkjenning av oppførselen; C-F2 kaller den en MAJOR spec-nivå-defekt, og fiksen er
GATET, ikke avvist. Testene pinner grensen slik at det gatede arbeidet MÅ ankomme som en synlig
rød test og en beslutning, aldri som et stille bytte. Ingen src/-endring er gjort, ingen
spec-tekst rørt, og fasiten er ikke berørt.
Datering (D7-rammen): arbeid ETTER 2026-08-09 — skal ikke leses som uavhengig konvergens.
Rammen rundt køen: å lese søskenets kode er tillatt (3bdf7f0), men kopiering skal kun skje
der det tjener løsningen, aldri som snarvei. Uavhengighets-beviset er DATERT t.o.m.
2026-08-09; arbeid etter den datoen kan ikke leses som uavhengig konvergens.
D-A-gater og fasit-berøring
- D-A#5 mangler story-etikett oppstrøms — avklar med MAF før teksten låses. En ny hovedbok-kontrakt MÅ inn i §12s kryssjekktabell i SAMME amendment; ellers blir tabellen ufullstendig i det øyeblikket kontrakten finnes.
- D-A#2 rører fasiten. commons er meldt at vår §12-vakt keyer på ordrett
|generated|⇒ et amendment som ERSTATTER raden gjør oss RØDE. Det er by design: en fasit-endring skal koste en synlig rød test, ikke gli gjennom. - Gates: D-F/D-G → K13 · D-B → K14/K15 · D-E · okf-toolkit-§8 · delbarhet av ledger-/ outbox-format. R-9 er valgfri.