Kjell Tore Guttormsen
27cdce9eb2
Andre energi-eksempelbundle. Ni filer etter VEGLYS-malen: index i rota, type: project, 2 x type: hypothesis, methodology, reference, type: verdict, validator-input.json, cost-baseline.json. Ingen golden.json. Fire premisser fra forarbeidet ble MÅLT FEIL og er korrigert i bundelen: - CEDR REETS D2.1s 150 059 -> 33 114 kWh/år står under MODEL INPUTS og er et modellert ex-ante-anslag for en generisk referansetunnel, ikke en måling. - CEDR er ikke norsk. Forfattere AIT/TRL/Mouchel/DfL; Norge er medfinansiør av CEDR Call 2013, ikke datakilde. - NFF Publication 13s «vifta på full hastighet» gjelder byggefasen (stuffventilasjon under driving), ikke driftsventilasjon. - «€400k per inngang» er kostnaden for portalskjerming, ikke for belysning. Konsekvens: TUNNEL låner også sin realiseringsgrad. Det som faktisk skiller bundelen fra VEGLYS er at geometri og krav er norske, daterte og normative (Håndbok V124, april 2021, som beskriver tiltaket ved navn i § 9.6.1), at gap-mekanismen er en annen, og at M&V-asymmetrien er omvendt. Tiltaket er 3-trinns kontaktorstyring -> 13-trinns dimming av dagsonen. Modellert besparelse utledet av kvantiseringsoverskuddet i V124s egne to trinnrekker: 60 kW x (2/3 - 0,5425) x 4 500 t = 33 525 kWh/år. gap_source = control-tracking-overestimation, bevisst ULIK de to andre frøenes hours-of-use-overestimation: driftsfeil, ikke parameterfeil. realization_rate 0,72 lånt fra LBNL-5095E (dagslysstyring 39 % -> 28 % ved filtrering til faktiske installasjoner), merket som lån i provenance. Målt før commit: alle sju .md nåbare fra index med specens eget lenkemønster, type: i hver frontmatter, code/quantity/unit_cost identiske i de to JSON-ene, JSON-ene ASCII-rene, claimed/nominal_feasible = 1/3 eksakt, 0,72 x 33 525 = 24 138 lukker i heltall. Co-Authored-By: Claude Opus 5 <noreply@anthropic.com> Claude-Session: https://claude.ai/code/session_01NGDYPSY5pg3TTEZpGhrf18
167 lines
9.1 KiB
Markdown
167 lines
9.1 KiB
Markdown
---
|
||
type: hypothesis
|
||
title: "Trinnstyring av innkjørings- og overgangssone: fra 3 trinn til 13"
|
||
description: "Erstatte kontaktorstyrt 3-trinns regulering av dagsonen med 13-trinns dimming slik Håndbok V124 anbefaler. Modellert besparelse utledet av kvantiseringsoverskuddet i de to trinnrekkene, med et åpent kostnadsgulv."
|
||
resource: TUNNEL-HAUGLIA
|
||
measure_id: TUNNEL-LYS-01
|
||
tags: [tunnelbelysning, lysstyring, dimming, DALI, ECM, V124]
|
||
timestamp: 2026-08-09
|
||
---
|
||
|
||
# Tiltak: 13-trinns dimming av dagsonen
|
||
|
||
Oppgradering av styringen i **innkjørings- og overgangssonen** fra dagens
|
||
**3-trinns kontaktorstyring** til **13-trinns dimming**, slik Håndbok V124 (2021) § 9.6.1
|
||
anbefaler. Armaturene byttes ikke — det er reguleringen som byttes.
|
||
|
||
Dette er tiltaket som er **projisert inn i validatoren**.
|
||
|
||
## Tiltaket er beskrevet av normen selv
|
||
|
||
V124 § 9.6.1 beskriver både utgangspunktet og målet, ordrett:
|
||
|
||
> «Innkjøringssonens nedtrapping er gitt av «CIE kurven» i figur 9.2. I utførelse har dette
|
||
> vært begrenset til 3 trinn arrangert med oppdeling i kurser styrt via kontaktorer. LED og
|
||
> dimbare anlegg åpner for en bedre tilpasning til kurven ved hjelp av dimming i flere trinn
|
||
> som vil redusere energiforbruket vesentlig.»
|
||
>
|
||
> «Det anbefales å definere innkjørings-/overgansgssone i 13 trinn henholdsvis
|
||
> 0-5-10-15-20-25-30-40-50-60-70-80-90-100 % alternativt dynamisk (…). Det bør som minimum
|
||
> legges til en hysteresetid på 60 sekunder for endringer i nivåene.»
|
||
|
||
**Det er uvanlig komfortabelt utgangspunkt for en hypotese:** normen navngir dagens praksis,
|
||
navngir tiltaket, og lister trinnene. Vi trenger ikke finne på noen av delene.
|
||
|
||
## Parametere
|
||
|
||
| Parameter | Verdi | Status | Kilde/forankring |
|
||
|---|---|---|---|
|
||
| Installert effekt, dagsone | 60 kW | [I] | se [hauglia-tunnelen.md](hauglia-tunnelen.md) |
|
||
| Timer dagtrinn aktivt | 4 500 t/år | [I-avledet] | ≈ 4 380 t soltimer + skumringsmargin |
|
||
| Trinnrekke FØR | 3 trinn: 33,3 / 66,7 / 100 % | [V-forankret] | V124 § 9.6.1, «oppdeling i kurser styrt via kontaktorer» |
|
||
| Trinnrekke ETTER | 14 nivåer: 0-5-10-15-20-25-30-40-50-60-70-80-90-100 % | [V] | V124 § 9.6.1, ordrett |
|
||
| Variabel energipris | 1,00 NOK/kWh | [V-forankret] | se [hauglia-tunnelen.md](hauglia-tunnelen.md) |
|
||
|
||
## Modellert besparelse (ex-ante)
|
||
|
||
Mekanismen er **kvantiseringsoverskudd**. En trinnstyrt regulator må aldri legge seg *under*
|
||
det CIE-kurven krever — gulvet er et sikkerhetskrav, ikke en preferanse. Den må derfor velge
|
||
**det laveste tilgjengelige trinnet som er ≥ kravet**. Energitapet er den midlere
|
||
overskytingen, og den krymper når trinnene blir finere.
|
||
|
||
Med kravet modellert som **jevnt fordelt over trinnrekkens spenn** blir midlere servert nivå:
|
||
|
||
> 3 trinn `{33,3 %, 66,7 %, 100 %}` → midlere servert nivå **66,67 %**
|
||
> 13 trinn `{0 … 100 %}` → midlere servert nivå **54,25 %**
|
||
> Reduksjon: **12,42 prosentpoeng av installert effekt = 18,625 % av dagsonens energi**
|
||
|
||
Regnestykket, med den ene antakelsen synlig:
|
||
|
||
> Dagsone i dag: 60 kW × 0,6667 × 4 500 t = **180 000 kWh/år**
|
||
> Dagsone etter: 60 kW × 0,5425 × 4 500 t = **146 475 kWh/år**
|
||
> Besparelse: 180 000 − 146 475 = **33 525 kWh/år** = **33 525 NOK/år**
|
||
|
||
Det er **18,6 %** av dagsonens forbruk og **10,00 %** av tunnelens totale elforbruk.
|
||
|
||
**Antakelsen som bærer tallet, og som ikke er verifisert:** at kravnivået er jevnt fordelt.
|
||
Det er det nesten sikkert ikke — L20 utenfor en norsk portal er skjevfordelt mot lave verdier
|
||
store deler av året, og i den skjevheten hjelper de fine trinnene *mer* enn jevnfordelingen
|
||
tilsier, ikke mindre. **Ingen kilde i materialet gir en norsk L20-fordeling.** Vi lar
|
||
antakelsen stå eksplisitt i stedet for å skjule den i et rundt tall.
|
||
|
||
## Kryss-sjekk mot CEDR (og hvorfor tallene ikke er like)
|
||
|
||
CEDR REETS D2.1 modellerer et beslektet tiltak — *«LED lighting with 'closed loop' feedback»* —
|
||
på en referansetunnel med samme geometriklasse som Hauglia:
|
||
|
||
| | CEDR REETS D2.1 | Hauglia (vår) |
|
||
|---|---|---|
|
||
| Terskel-/dagsone før | 158 059 kWh/år | 180 000 kWh/år |
|
||
| Terskel-/dagsone etter | 136 893 kWh/år | 146 475 kWh/år |
|
||
| **Besparelse** | **21 166 kWh/år (13,4 %)** | **33 525 kWh/år (18,6 %)** |
|
||
|
||
Størrelsesordenen stemmer — og det er hele poenget med en kryss-sjekk. Men **vår andel er
|
||
5,2 prosentpoeng høyere, og det skal forklares, ikke bortforklares:**
|
||
|
||
- CEDR-tiltaket beholder **konvensjonelle fotometer-sensorer** og forbedrer selve
|
||
tilbakekoblingssløyfa. Vårt tiltak endrer **trinnoppløsningen** fra 3 til 13. Det er to
|
||
ulike inngrep i samme kjede, og de har ingen grunn til å gi samme tall.
|
||
- CEDRs tall er **modellert av CEDR**, ikke målt av CEDR. Det er et anslag på linje med vårt,
|
||
ikke en fasit vårt anslag skal kalibreres mot.
|
||
- Vår jevnfordelings-antakelse trekker i retning av **for lavt** anslag, ikke for høyt (se over).
|
||
|
||
**⚠️ Og en felle i selve kilden:** D2.1 oppgir **ulik** pre-deployment-baseline for nominelt
|
||
samme referansetunnel — **158 059** kWh/år for dette tiltaket, men **150 059** kWh/år for
|
||
portalskjermings-tiltaket ([tiltak-portalskjerming.md](tiltak-portalskjerming.md)). Baselinen
|
||
er altså ikke felles på tvers av tiltakene i D2.1. De to kan ikke settes i samme regnestykke,
|
||
og vi gjør det ikke.
|
||
|
||
## Kostnadssiden — et anker med feil årstall
|
||
|
||
NFF Publication 4 gir en **norsk** enhetspris for tunnelbelysning:
|
||
|
||
> «For tunnels longer than approx. 300 metres, the average price per linear metre could vary
|
||
> between NOK 1000 and NOK 3000. (This price includes fittings, cable trays, installation of
|
||
> transformer and mains connection)»
|
||
|
||
For dagsonens 600 m gir det 0,6–1,8 mill. NOK. **Men tallet er ubrukelig som det står, av to
|
||
grunner:**
|
||
|
||
1. **Publikasjonen er udatert i vårt uttrekk.** Et beløp uten årstall kan ikke prisjusteres.
|
||
NFF Publication 4 omtaler «more than 700 road tunnels in Norway» — Norge passerte det for
|
||
flere tiår siden, så tallet er gammelt, men *hvor* gammelt vet vi ikke.
|
||
2. **Prisen gjelder feil ting.** Den dekker **hele belysningsanlegget** per løpemeter — armatur,
|
||
kabelbroer, trafo, nettilknytning. Vårt tiltak bytter **bare styringen**. En
|
||
styringsoppgradering er en brøkdel av et komplett anlegg, og ingen kilde i materialet gir
|
||
den brøken.
|
||
|
||
**Konsekvensen er at `cost-baseline.json` ikke får noen investeringsrad.** Det er samme valg
|
||
som veglys-bundelen tok, men av en annen grunn: der fantes det ingen kilde, her finnes det en
|
||
kilde som ikke bærer. Å prisjustere et udatert beløp til et tiltak det ikke gjelder, ville
|
||
vært å produsere et tall og kalle det et anker.
|
||
|
||
CEDRs `≈ €35 000 per inngang` for det beslektede styringstiltaket er den nærmeste
|
||
størrelsesordenen vi har, og den er europeisk og udatert. Den står i
|
||
[kilder-tunnelbelysning-realisering.md](kilder-tunnelbelysning-realisering.md) som
|
||
orientering, **ikke** som kostbase.
|
||
|
||
## Usikkerhet (for Monte Carlo P10/P50/P90)
|
||
|
||
Den dominerende usikkerheten er **ikke** energiprisen — den er **hvor godt styringen faktisk
|
||
følger kurven i drift**. Den usikkerheten er systematisk, ikke tilfeldig, og den peker én vei.
|
||
Derfor håndteres den i verdict-laget
|
||
([verdict-trinnstyring-fro.md](verdict-trinnstyring-fro.md)), ikke her.
|
||
|
||
Den eksisterende validatorens Monte Carlo varierer **enhetspris**. I denne mappingen brukes
|
||
derfor prisbandet **0,70–1,40 NOK/kWh** som usikkerhetsakse, identisk med veglys-mappingen.
|
||
|
||
## Mapping til validatoren (hvorfor `validator-input.json` ser ut som den gjør)
|
||
|
||
Den eksisterende deterministiske validatoren er en *feasibility-gate*
|
||
(`claimed ≤ 30 % av affected total`, Monte Carlo over enhetspris) bygd for kostnadskutt.
|
||
Tiltaket mappes inn **uendret**:
|
||
|
||
- `affected_items = [{code: "ENERGI-TUNNEL-EL", quantity: 335250 kWh/år, unit_cost: 1.00 NOK/kWh}]`
|
||
→ **hele tunnelens** årlige energikostnad (335 250 NOK).
|
||
- `claimed_saving_nok = 33525` → den modellerte besparelsen.
|
||
- `assumptions = {"ENERGI-TUNNEL-EL": [0.70, 1.40]}` → prisbandet for Monte Carlo.
|
||
|
||
**Hvorfor hele tunnelen og ikke bare dagsonen:** hadde `affected_items` vært dagsonens eget
|
||
forbruk (180 000 kWh), ville besparelsen vært **18,6 %** av den — under cap-en, men med langt
|
||
mindre margin, og konvolutten ville vært feil størrelse i prinsippet: tiltaket virker på
|
||
tunnelens energikostnad, og det er den linjen anleggseieren betaler. Veglys-bundelen tok samme
|
||
beslutning med porteføljen som konvolutt. **For ett enkelt anlegg er anleggets totale
|
||
elforbruk den riktige analogien til en portefølje** — ikke den sonen tiltaket tilfeldigvis
|
||
sitter i.
|
||
|
||
Forholdet blir da `claimed / nominal_feasible = 33 525 / 100 575 = **1/3 eksakt**`, mot
|
||
reservens 0,3333 og veglys-bundelens 0,3386.
|
||
|
||
**`cost-baseline.json` bærer nøyaktig samme rad.** `code`, `quantity` og `unit_cost` er
|
||
identiske i de to filene — ikke «innenfor toleranse», men identiske, fordi begge er skrevet
|
||
fra summen `180 000 + 139 230 + 16 020`. Hver `code` i `affected_items` finnes som nøkkel i
|
||
`items`.
|
||
|
||
**Ærlig begrensning:** validatorens P10/P50/P90 betyr her «øvre feasible grense» (30 % av
|
||
samplet energikostnad), *ikke* «styringsbesparelsens fysiske band». Det er bevisst — den
|
||
domenetro modelleringen og realiseringsgapet hører hjemme i verdict-laget.
|