docs(kilder): record primary-source readings behind the known-answer tests
K12-001: the method article behind the Argonne study (Hanna et al. 2024) read in text; what the test needs is quoted, and what could not be read is stated. K16-011: the committee's spreadsheet reproduces 132.2 øre/kWh but gives 222.1, not 219, for the high scenario. K11-004: NVE's investment figure for hydro already includes interest during construction. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
parent
28eaa80f09
commit
0e7deb267d
4 changed files with 5 additions and 2 deletions
|
|
@ -53,6 +53,7 @@ Viktig om uavhengighet: NVEs kostnadstall er den eneste kilden som er laget spes
|
|||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (metodedokumentet kap. 2.1 s. 4–6: perioden 2011–2025, unntaket for opprusting/utvidelse og sitatet om 7 øre og 5–10 øre står der; regnearket «Vannkraft»: 18749/18844 kr/kW, 2971/3153 h, 40 år, 3 år, LCOE 48,94/46,72; andre sitat står ordrett i FAQ-en på NVE-siden.)
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NVEs regneark 2026: over 10 MW 18 749 kr/kW, 7 øre/kWh, 2 971 timer, 40 år, 3 år).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5):** NVEs regneark 2026, arket «Vannkraft»: raden «Byggetidsrenter» har ikke tall, men merknaden «Inkludert i modulkostnader» (celle I11), og «Sum investeringskostnader» er lik investeringskostnaden (18 749 kr/kW over 10 MW). Investeringstallet har altså byggetidsrentene med. Kontrollregnet: 18 749 kr/kW × annuitetsfaktoren for 6 % og 40 år / 2 971 timer + 7 øre/kWh = 48,94 øre/kWh, som er NVEs tall. Legges renter for tre års byggetid oppå, blir det 52,8 øre/kWh. For vind på land står byggetidsrentene i en egen rad (1 277 kr/kW), regnet fra starten av hvert byggeår, og NVE regner med et årlig produksjonstap på 0,42 % (0,1 % for kjernekraft).
|
||||
|
||||
### K11-005 NVE: inndata for solkraft
|
||||
- **Påstand:** Bakkemontert sol: 6 125 kr/kWp (6 493 med byggetidsrenter), drift 9,4 øre/kWh, 40 års levetid, 1 års byggetid, 0,3 % årlig slitasje og LCOE 52,7 øre/kWh. Store flate tak: 7 150 kr/kWp og 760 h. Hustak: 12 672 kr/kWp og 900 h.
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -19,6 +19,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), direkte nedlas
|
|||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (ANL/NSE-25/47 lastet ned fra OSTI og lest med pdftotext: tabell 6-1 s. 47 med BOAK-OCC 6145/7451/14 347 USD/kWe; forutsetninger s. 48 med 99,995 % (Tier IV), 6 % rente og 40 år; sitatet om grid backup s. 55; tabell 6-3 s. 56 med 87/95/103, 147/166/174 og 72/73/77 $/MWh og 21 enheter à 50 MWe; «2022 USD» i figur 6-2)
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (rapporten lastet ned fra OSTI: tabell 6-1 s. 47 og tabell 6-3 s. 56 stemmer). Merk: antall enheter følger regelen 1 + last delt på enhetsstørrelse (s. 51), ikke en sannsynlighetsberegning; metoden står i Hanna m.fl. 2024 (Energies 17, 5073), som ikke er lest i sin helhet. Kostnadskurven 18 562 · P^−0,16 tilsvarer skalaeksponent 0,84. Tabell 6-1 (s. 47), lest av økta: investering 18 562 · P^−0,16 USD/kW (6 145 / 7 451 / 14 347 ved 1 000 / 300 / 5 MW); drift og vedlikehold med brensel for én enhet 181 · P^−0,28 USD/MWh (25 / 36 / 115); reduksjon i drift med flere enheter 0,53 + 0,47/antall enheter; byggetid 16 · P^0,25 måneder (90 / 65 / 24); læringsrate 0,145 · P^−0,083 (8 / 9 / 12,7 %); tid mellom brenselsbytter 5 · P^−0,17 år (2 år når P er 200 MW eller mer). P er effekten i MW. Studien ser bort fra overføring og fra batterier for lastutjevning (s. 45).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5):** Metodeartikkelen er lest: Hanna, Abou-Jaoude, Guaita, Talbot og Lohse, «Navigating Economies of Scale and Multiples for Nuclear-Powered Data Centers and Other Applications with High Service Availability Needs», Energies 17(20), 5073, 2024, https://www.mdpi.com/1996-1073/17/20/5073. Lest i tekstuttrekk: hele teksten og tabell 1–7. Ikke lest: ligning 1–3, som er bilder, og koden artikkelen viser til under «Supplementary Materials» (lenken kom ikke med i uttrekket; forlagets PDF ga 403). Det testen mot tabell 6-3 trenger: (i) kapasitetsfaktoren følger bare av brenselsbytte: «it is assumed that downtime during a given outage is 4 weeks, irrespective of reactor size», og «The time between outages was assumed to be 2 years for a large reactor of 200–1000 MWe in capacity», ellers 5 · P^−0,17 år; (ii) læring: «Because the reference values are for a BOAK deployment, the LR is renormalized to start from the 2nd unit»; (iii) renter i byggetiden: «The total capital investment (TCI) is then computed using the OCC values shown above and by accounting for interest accrual during construction» (formelen er ikke lest); (iv) artikkelens tabell 2 er lik Argonnes tabell 6-1; (v) artikkelens tabell 3 gir 102,65 USD/MWh for 1 000 MWe med enheter på 50 MWe, 6 % rente, daglig tilgjengelighet 0,99 og 1 og ingen salg av overskudd, som er Argonnes 103. Ikke lest noe sted: hvordan drift og vedlikehold regnes for enhetene som bygges ut over det lasten krever. Testen og de to lesningene prosjektet har gjort, står i `tests/test_fasit.py` og i `modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 4.
|
||||
|
||||
### K12-002 Hvor mye kjernekraft som kan settes av til datasentre i USA, og sysselsetting (ANL 2025)
|
||||
- **Påstand:** Samme rapport anslår at datasentre i USA kan øke etterspørselen med 24–74 GW-år innen 2028, at dette ville kreve 27–85 GWe kjernekraft, og at om lag 20–28 GWe kjernekraft kan dedikeres til datasentre tidlig på 2030-tallet (via effektøkninger, gjenåpninger, PPA-er med eksisterende flåte og nybygg). Et hyperskala-datasenter på ca. 1 GW samlokalisert med kjernekraftverk kan gi nesten 1700 driftsarbeidsplasser.
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -142,6 +142,7 @@ bunnteksten (PDF-side = N). Den svenske promemorien oppgis med trykt side (= PDF
|
|||
- **Usikkert:** Å diskontere med 5 % over 14 år gir implisitt en kapitalkostnad i byggetiden, men ingen forsinkelse. At «Høy» (177 000) er SMR-tallet brukt på storskala, er også registrert i K03-021 (egenkontroll). Kontrollørens uttrekk ga 2 445 ikke-tomme celler i tre ark.
|
||||
- **Lest:** ja (nou.pdf; vedl04.xlsx, lest med eget XML-uttrekk)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (NOU-sitatene ordrett s. 380, 381 og 384; tabell 26.1 s. 383 med 13/30 og 32,7/51,8; regnearket: N4 = 109000, O4 = 177000 uten formel, «Kontantstrøm» A11 «Første brensel (hvis ikke inkludert i OCC)» med B11 = 0, D10-formelen ordrett, C6 = 14, C12 = 0,05, C8 = 7600, C7 = 80; ordsøket ga bare «Contingencies for OCC» i Q29)
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5):** Regnearkets beregning er skrevet ut fra formlene i arket «Kontantstrøm» (inntekt per MWh = kraftpris × verdifaktor 1,05, pluss 5 % av dette for varme og 1 % for systemtjenester, pluss 10 kr/MWh for opprinnelsesgarantier; nåverdi med Excel-funksjonen NPV fra 2026) og gir cellen B32 = −84 626,139 mill. kr ved 60 øre/kWh for «Lav», som i regnearket. Samme beregning gir null nåverdi ved 132,2 øre/kWh for «Lav» og ved 222,1 øre/kWh når investering, brensel og deponi, og drift alle står på «Høy». NOU-teksten sier 132 og 219 (K03-021). Avviket for «Høy» (1,4 %) er ikke forklart. Beregningen står i `tests/test_fasit.py`.
|
||||
|
||||
### K16-012 Driftskostnadene i NOU-en: hva som er med, og hvor de kommer fra
|
||||
- **Påstand:** NOU-ens faste driftskostnad (1 610–2 515 kr/kW per år) og variable driftskostnad (11,4/11,5–18,7 øre/kWh) er konsulentenes tabell 5.17 i 2025-dollar ganget med 10,3912. Konsulentenes tall kan gjenskapes som MIT 2018s tall for Frankrike (lav) og Storbritannia (høy) ganget med 1,34. MIT-tabellen fører brensel i en egen kolonne, og konsulentene fører brensel separat (8–13 USD/MWh, 8,3–13,5 øre/kWh i NOU-en), så den variable driftskostnaden er uten brensel. Avfall og avvikling er også egne poster (K16-013). I kap. 26 skriver utvalget at reinvesteringer er lagt inn i de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene.
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -56,7 +56,7 @@ Prosjektets egen kontroll av bærende tall står i posten som «Egenkontroll».
|
|||
| Rettet ved kontrollen (det opprinnelige står i kontrollinja) | 197 | 93 | 290 |
|
||||
| Lagt til av kontrollørene | 44 | 36 | 80 |
|
||||
| Ikke bekreftet (merket «Ikke verifisert» i tittelen) | 3 | 1 | 2 nå |
|
||||
| Kontrollert av prosjektet selv («Egenkontroll») | 9 | 53 | 62 |
|
||||
| Kontrollert av prosjektet selv («Egenkontroll») | 9 | 54 | 63 |
|
||||
|
||||
To av de tre ubekreftede postene fra første runde er bekreftet i andre runde (K11-022 og K11-046). K11-044 og
|
||||
K20-K05 er fortsatt ikke bekreftet og bærer ingen parameter. Tallene for andre runde er kontrollørenes egne
|
||||
|
|
@ -73,7 +73,7 @@ med `K` i løpenummeret (for eksempel `K03-K01`) er lagt til av kontrolløren.
|
|||
|
||||
## Forbehold
|
||||
|
||||
- Kontrollen er gjort av språkmodeller (Claude). Den fanger mye, men ikke alt. 62 av 948 poster er kontrollert
|
||||
- Kontrollen er gjort av språkmodeller (Claude). Den fanger mye, men ikke alt. 63 av 948 poster er kontrollert
|
||||
en tredje gang av prosjektet selv. Les sitatet og følg lenken før du bygger på et tall.
|
||||
- Banken er et øyeblikksbilde fra 11. november 2026. Priser på regnekraft og tokens, eksportregler og norsk
|
||||
politikk endrer seg raskt. Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas i desember 2026.
|
||||
|
|
|
|||
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue