docs(forhandsregistrering): enter nine approved clarifications

Approved by the project owner after two independent reviews of the
model specification, before anything is computed and before any code
exists: overall verdict, M2 against the price of compute, verdict per
price scenario with fixed build-out paths, the M4 requirement, M3 in
normal and dry years, the M6 numerator and year, a symmetric M7
threshold, a grid-purchase reference run, and the limit for state risk.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-11 22:26:48 +01:00
commit 2a9d463690
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
3 changed files with 58 additions and 34 deletions

View file

@ -1,6 +1,7 @@
# Forhåndsregistrering
Godkjent 2026-11-11, før noe er regnet. Dette dokumentet sier hva modellen skal teste, og hva som skal til for at
Godkjent 2026-11-11, før noe er regnet, og presisert samme dag etter to uavhengige fagfellevurderinger (se
«Endringer»). Dette dokumentet sier hva modellen skal teste, og hva som skal til for at
hypotesen regnes som «holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». Kriteriene endres ikke etter at
resultater finnes, uten at endringen og grunnen føres under «Endringer» nederst, med dato.
@ -32,6 +33,9 @@ Hver del får sin egen dom.
| B | Kjernekraft koblet til strømnettet |
| C | Ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og fleksibilitet |
| 0 | Ingen statlig satsing (nullalternativet): private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i myndighetenes egne framskrivinger |
| R | Referansekjøring: statlige datasentre som kjøper kraft fra nettet uten ny kraftproduksjon, slik datasentre i Norge forsynes i dag. Den viser om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller feller resultatet. Den er ikke en løsning som kan gi «holder» |
A måles også mot samme kraftverk koblet til nettet (regel 4 under).
Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da med begrunnelse under «Endringer».
@ -40,15 +44,22 @@ Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da
| # | Mål | «Holder» | «Holder under betingelser» | «Holder ikke» |
|---|---|---|---|---|
| M1 | Samfunnsøkonomisk netto nåverdi for Norge mot nullalternativet, regnet etter norsk rammeverk | Positiv i minst 80 % av trekningene, og medianen positiv | Positiv i 20–80 % av trekningene: betingelsene skrives ut som terskler (f.eks. tokenpris mot reaktorkostnad) | Positiv i under 20 % av trekningene |
| M2 | Bedriftsøkonomi: kostnad per levert enhet regnekraft (og per token) over levetiden mot eksportprisen | Kostnaden under prisen i minst 80 % av trekningene | 20–80 % | Under 20 % |
| M3 | Strømpris for husholdninger og virksomheter: endring i årlig snittpris i hvert prisområde mot nullalternativet samme år | Høyst 5 % økning i alle prisområder | 5–15 %, eller under 5 % bare med navngitte tiltak | Over 15 % i minst ett prisområde |
| M4 | Forsyningssikkerhet: kraft- og effektbalansen for resten av landet mot nullalternativet | Ikke svekket i noe år (satsingen trekker ikke netto kraft eller effekt fra nettet i knappe timer) | Svekket i byggefasen eller ved utfall, men innenfor Statnetts egne krav | Svekket utover kravene |
| M2 | Bedriftsøkonomi: kostnad per levert enhet regnekraft over levetiden mot prisen på regnekraft (per megawatt og år, eller per GPU-time), regnet med markedets avkastningskrav. Listeprisen på tokens brukes ikke: den tilhører den som eier modellen | Kostnaden under prisen i minst 80 % av trekningene | 20–80 % | Under 20 % |
| M3 | Strømpris for husholdninger og virksomheter: endring i årlig snittpris i hvert prisområde mot nullalternativet samme år, i normalår og i tørt år. Det dårligste av de to avgjør | Høyst 5 % økning i alle prisområder | 5–15 %, eller under 5 % bare med navngitte tiltak | Over 15 % i minst ett prisområde |
| M4 | Forsyningssikkerhet: kraftbalansen, og effektbalansen i den knappeste timen med største nye enhet ute, for resten av landet mot nullalternativet | Ikke svakere enn i nullalternativet i noe år | Svakere bare i byggefasen, eller ikke svakere bare med navngitte tiltak som er kostnadsført i M1 | Svakere enn i nullalternativet i drift, også med tiltak |
| M5 | Miljø: (i) utslipp over livsløpet fra krafta, per kWh; (ii) areal og naturinngrep per TWh; (iii) avfall, avvikling og ulykkesrisiko er fullt kostnadsført i M1; (iv) utslipp fra produksjon av brikker og bygg er regnet med | (i) ikke høyere enn ny norsk vind- og vannkraft i de samme kildene, (ii) ikke høyere enn alternativ C, (iii) og (iv) oppfylt | Ett av (i)–(ii) brutt, men innenfor spennet i kildene | (i) eller (ii) klart brutt, eller (iii) kan ikke kostnadsføres med kilde |
| M6 | Skala («den nye oljen»): netto bidrag til Norges inntekt per år i 2050 (overskudd, skatt og lønn utover alternativ bruk, etter fradrag for importerte brikker og reaktorer), mot statens netto kontantstrøm fra petroleum (snitt siste ti år), med de begrensningene kildene viser (reaktorleveranser, brikker, konsesjonstid, arbeidskraft) | Minst 25 % | 5–25 % | Under 5 % |
| M7 | Kraftløsningen (bare del II): A mot B og C på M1, gitt at M3–M5 er oppfylt | A har høyest netto nåverdi i minst halvparten av trekningene | A er best bare i en navngitt del av utfallsrommet | Et annet alternativ er bedre enn A i minst 80 % av trekningene |
| M6 | Skala («den nye oljen»): netto bidrag til Norges inntekt per år utover vanlig avkastning på kapitalen (overskudd, skatt og lønn utover alternativ bruk, etter fradrag for importerte brikker og reaktorer og for det som går til eiere utenfor Norge), mot statens netto kontantstrøm fra petroleum (snitt siste ti år), med de begrensningene kildene viser (reaktorleveranser, brikker, konsesjonstid, arbeidskraft). Måles i 2050, i toppåret og i første år med stabil drift (alle anlegg i utbyggingsbanen i drift); dommen settes i året med stabil drift. Statens netto kontantstrøm etter investeringer vises ved siden av | Minst 25 % | 5–25 % | Under 5 % |
| M7 | Kraftløsningen (bare del II): A mot B og C på M1. Alle løsningene dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen utelukkes | A har høyest netto nåverdi i minst halvparten av trekningene | A er best i 20–50 % av trekningene: det skrives ut når | A er best i under 20 % av trekningene |
Tersklene i M3 (5 og 15 %) og M6 (25 og 5 %) er verdivalg. Ingen kilde gir dem.
**Prisscenarioer og utbyggingsbaner.** Prisen på regnekraft legges inn som tre scenarioer: «knapphet varer»,
«normalisering» (knapphetspåslaget er borte før første anlegg er i drift) og «overkapasitet». Scenarioene får
ingen sannsynligheter og vektes ikke. Hvert mål får en dom per scenario. Dommen som teller for del I og del II,
er dommen i «normalisering»; de to andre vises ved siden av. Hovedkjøringen bruker faste utbyggingsbaner,
bestemt før noe regnes: banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6. Lar de seg ikke bygge innenfor
begrensningene kildene viser, er det et resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder».
**Kalkulasjonsrenten i M1 (presisert 2026-11-11, før noe er regnet).** Finansdepartementets rundskriv R-109/2021
sier at statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private skal bruke en kalkulasjonsrente tilsvarende
den private bedrifter står overfor (pkt. 6.2). En tokenfabrikk som selger regnekraft i et verdensmarked, er slik
@ -59,13 +70,14 @@ gjør samme vurdering.
## Samlet dom
- **Del I «holder»:** M1–M6 holder alle for minst én kraftløsning.
**«Holder under betingelser»:** ingen av M1, M3, M4, M5 er «holder ikke» for den løsningen, og betingelsene kan
navngis med tall. **«Holder ikke»:** ellers.
- **Del I «holder»:** det finnes en kraftløsning der M1–M6 alle holder.
- **Del I «holder ikke»:** hver kraftløsning har minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller negativ median i M1.
- **Del I «holder under betingelser»:** ellers, og bare når betingelsene kan navngis med tall som ligger innenfor
spennet kildene viser. En terskel utenfor det spennet er «holder ikke».
- **Skalaen.** M6 kan ikke alene felle at en satsing lønner seg. Men er M6 under 5 %, står det at hypotesen
ikke holder i den formen den er stilt (stor skala, «den nye oljen»), også når en mindre satsing lønner seg.
- **Del II** følger M7. Holder del I, men ikke del II, står det slik: satsingen kan lønne seg, men ikke med
dedikert kjernekraft.
- Skalaen (M6) kan ikke alene felle del I: en lønnsom satsing som er mindre enn «den nye oljen», gir «holder
under betingelser», med størrelsen oppgitt.
## Eierformen: kriterier for «best»
@ -84,7 +96,9 @@ et fond for gevinsten; og andre former kildene viser er relevante.
Regel: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre første
kriteriene, går ut. Blant resten rangeres det etter verdi for fellesskapet, gitt en øvre grense for statens
risiko. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen. Der kriteriene trekker
risiko: sannsynligheten for at staten taper penger (negativ nåverdi av statens netto kontantstrøm) skal være
under 25 %. Grensen er et verdivalg. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen
og med grensen. Der kriteriene trekker
hver sin vei, står avveiingen åpent i stedet for ett tall.
## Regler for ærlig regning
@ -105,6 +119,24 @@ hver sin vei, står avveiingen åpent i stedet for ett tall.
## Endringer
- 2026-11-11: Ni presiseringer etter to uavhengige fagfellevurderinger av modellspesifikasjonen (`modell/fagfellevurdering-utkast-1.md`),
godkjent av prosjekteier samme dag. Gjort før noe er regnet, og før noen kode finnes. Åtte gjør testen
strengere eller klarere; den niende (måleåret i M6) retter også en skjevhet mot hypotesen.
1. Samlet dom: «holder ikke» også når M2 er «holder ikke» eller medianen i M1 er negativ; betingelser må ligge
innenfor kildenes spenn; skala under 5 % sies rett ut. Grunn: «holder under betingelser» rommet før dette
også en satsing med negativ median, kostnad over pris og skala under 5 %.
2. M2 måles mot prisen på regnekraft og med markedets avkastningskrav. Grunn: listeprisen på tokens er mange
ganger kostnaden og tilhører den som eier modellen; statens lånerente måler subsidie, ikke konkurransekraft.
3. Dom per prisscenario uten vekter, og faste utbyggingsbaner. Grunn: ellers kan den som regner, styre dommen
med vektene eller med størrelsen på programmet.
4. M4: «Statnetts egne krav» erstattet med effektbalansen med største nye enhet ute, mot nullalternativet.
Grunn: kildebanken har ikke kravet i tall.
5. M3 gjelder normalår og tørt år.
6. M6: bidrag utover vanlig avkastning, og dom i første år med stabil drift. Grunn: målet skal ikke nås bare
ved å være stor, og første kjernekraft i Norge kommer tidligst rundt 2045, så 2050 alene avgjør ingenting.
7. M7: samme terskel begge veier, og ingen løsning utelukkes; alle dimensjoneres til å oppfylle M3–M5.
8. Referansekjøringen R lagt til. Grunn: slik forsynes datasentre i Norge i dag.
9. Grensen for statens risiko i rangeringen av eierformer satt til 25 %.
- 2026-11-11: Kalkulasjonsrenten i M1 presisert (se over). Grunn: kontrollen av kildene viste at rundskrivet
krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse. Presiseringen gjør testen strengere.
Gjort før noe er regnet.

View file

@ -10,8 +10,9 @@ spesifikasjonen, forhåndsregistreringen og kildebanken, og rapporterte uten å
Hvert funn er kontrollert av prosjektet før det er rettet: ved egen utledning for ligningene, og ved oppslag i
kildebanken for postene funnene viser til. Kolonnen «Gjort» viser til utkast 2. Funn som gjelder
forhåndsregistreringen, er ikke rettet der: kriteriene er godkjent av prosjekteier, og endringer er lagt fram
som forslag (spesifikasjonen kapittel 15).
forhåndsregistreringen, ble lagt fram for prosjekteier som ni forslag. Prosjekteier godkjente alle ni samme dag,
og de er ført inn i `FORHANDSREGISTRERING.md` under «Endringer». Der det står «lagt fram for prosjekteier» i
tabellene under, er forslaget altså godkjent og ført inn.
## Stoppere

View file

@ -13,10 +13,11 @@ spenn, og følsomheten for dem skal vises.
## 0. Rammer
**Indekser.**
- $a \in \{A, B, B', C, 0\}$: kraftløsning. A = ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, uten nett.
- $a \in \{A, B, B', C, R, 0\}$: kraftløsning. A = ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, uten nett.
B = kjernekraft koblet til nettet, dimensjonert for datasenterets energibruk. B′ = samme kraftverk som i A,
koblet til nettet (kreves av regel 4 i forhåndsregistreringen: A skal måles mot hva samme kraftverk er verdt på
nettet). C = ny fornybar kraft med fleksibilitet. 0 = ingen statlig satsing.
nettet). C = ny fornybar kraft med fleksibilitet. R = referansekjøring: kjøp fra nettet uten ny kraft. 0 = ingen
statlig satsing.
- $e$: eierform (kapittel 8). $t$: år, $t = 0$ i beslutningsåret. $k$: anlegg. $z$: prisområde (NO1–NO5).
$s$: prisscenario for regnekraft. $w$: værår. $\omega$: trekning i Monte Carlo.
@ -290,7 +291,7 @@ $\kappa_j$ er andelen av installert effekt som kan regnes med i den knappeste ti
med største nye enhet ute: når et kraftverk i B faller ut, trekker datasenteret fortsatt samme effekt.
Effekten som mangler, må kjøpes eller bygges, og koster $F_a = c_{\text{eff}} \max(0, -\Delta R^{-1})$ per år.
Datasenterets egen fleksibilitet (redusert last i knappe timer, K06-046) kan dekke noe av den, til prisen av
tapt inntekt. Kildebanken har ikke Statnetts krav i tall; hvordan M4 da avgjøres, står i kapittel 15.
tapt inntekt. Kildebanken har ikke Statnetts krav i tall. M4 avgjøres derfor på $\Delta R^{-1}$ mot nullalternativet, slik forhåndsregistreringen sier.
### 5.3 Velferd i kraftmarkedet
@ -374,7 +375,7 @@ $$\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) = \mathit{Skatt}_e(t) + s_e\, \mathit{Utb}_e(t)
Kriteriene i forhåndsregistreringen: verdi for fellesskapet er forventet nåverdi av (S30) og fellesskapets andel
av samlet overskudd; kapitalkostnad er $r_e$ og dens virkning på kostnaden per MW IT; risiko for staten er
sannsynligheten for negativ nåverdi av (S30), snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største innskutte
kapital. Den øvre grensen for statens risiko er ikke tallfestet ennå (kapittel 15).
kapital. Den øvre grensen for statens risiko er satt i forhåndsregistreringen: under 25 % sannsynlighet for negativ nåverdi.
**Det eierformen ikke endrer.** Statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt; risikoen flyttes
til skattebetalerne (K10-036 til K10-038). Netto nåverdi i (S26) diskonteres likt for alle eierformer.
@ -392,7 +393,7 @@ $$B_6(t) = \sum_k \Big[ Y_k - K^{\text{drift}}_k - \mathrm{ann}_k(\rho) \Big] -
der $\mathrm{ann}_k(\rho)$ er årskostnaden for all kapital i anlegget (også brikkebytte) ved markedets
avkastningskrav, og lønn utover alternativ bruk er null ved full sysselsetting. Slik kan ikke M6 nås bare ved at
satsingen er stor. Ved siden av rapporteres statens netto kontantstrøm etter investeringer, som er størrelsen
petroleumstallet måler (K09-029). Begge regnes for 2050, for toppåret og for et år i stabil drift.
petroleumstallet måler (K09-029). Begge regnes for 2050, for toppåret og for første år med stabil drift (alle anlegg i utbyggingsbanen i drift). Dommen settes i året med stabil drift.
## 10. Miljø (M5)
@ -533,21 +534,11 @@ Verdiene står som i kildebanken, i kildens egen enhet og prisår. Omregning skj
## 15. Det som må avklares før parameterne fryses
**Krever prosjekteiers avgjørelse, fordi det endrer eller presiserer forhåndsregistreringen** (forslagene er
lagt fram for prosjekteier; ingenting av dette er regnet):
1. Samlet dom: at «holder under betingelser» ikke kan gis når M2 er «holder ikke» eller medianen i M1 er
negativ, og at betingelsene må ligge innenfor spennet kildene viser.
2. M2 måles mot prisen på regnekraft, ikke mot listeprisen på tokens (kapittel 7).
3. Dom per prisscenario, uten vekter (3.4), og faste utbyggingsbaner for hovedkjøringen (kapittel 4).
4. M4: hva som er kravet når Statnetts krav ikke finnes i tall. Forslag: effektbalansen med største nye enhet
ute skal ikke være svakere enn i nullalternativet (5.2).
5. M3: dom for normalår og for tørt år.
6. M6: telleren i (S31), og at 2050 suppleres med toppåret og et år i stabil drift.
7. M7: samme terskel begge veier.
8. Referansekjøringen «kjøp fra nettet uten ny kraft», som begge fagfellene anbefaler: slik forsynes datasentre
i Norge i dag, og uten den kan modellen ikke vise om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller
feller resultatet.
9. Øvre grense for statens risiko i rangeringen av eierformer.
**Avgjort av prosjekteier 2026-11-11** (ført inn i `FORHANDSREGISTRERING.md` under «Endringer», punkt 1–9):
samlet dom; M2 mot prisen på regnekraft; dom per prisscenario og faste utbyggingsbaner; kravet i M4; M3 i
normalår og tørt år; telleren og måleåret i M6; terskelen i M7; referansekjøringen R (kjøp fra nettet uten ny
kraft, regnet med (S11) uten kraftportefølje); og grensen for statens risiko (25 %). Punktene 1–9 i utkast 2
av denne lista er dermed lukket.
**Krever mer kildearbeid:**
10. Inntekten per MW og hvem som får den ($\bar y$, $\pi_0$, $\tau_\pi$, $\sigma$).