docs(modell): add model specification draft 2 and review log
Draft 1 was read by two independent reviewers (a subject reviewer and a devil's advocate). Draft 2 corrects the equations they found wrong (levelised price, token cost unit, welfare sign, double counting) and models off-grid operation with unit size limits and reserve units. Findings that touch the pre-registered criteria are listed as open decisions, not applied. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
parent
5f60c681ed
commit
5a4d9b0072
5 changed files with 692 additions and 2 deletions
|
|
@ -1,3 +1,9 @@
|
|||
# Changelog
|
||||
|
||||
All notable changes to this project will be documented in this file.
|
||||
|
||||
## Unreleased
|
||||
|
||||
- Pre-registration of what is tested and what it takes for the hypothesis to hold (`FORHANDSREGISTRERING.md`).
|
||||
- Source bank: 662 entries in twelve areas, each checked against its primary source (`kilder/`).
|
||||
- Model specification, draft 2, after two independent reviews of draft 1 (`modell/`). No code and no results yet.
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -15,6 +15,8 @@ carousel, Python code, and a Claude plugin (own repo, later).
|
|||
## Stack
|
||||
- `kilder/`: the source bank, one Markdown file per area. Every model parameter must trace to an entry here.
|
||||
- `FORHANDSREGISTRERING.md`: the approved direction and pre-registered criteria (M1–M7). Committed.
|
||||
- `modell/spesifikasjon.md`: the model specification (equations S1–S32, parameter candidates with source-bank
|
||||
references). `modell/fagfellevurdering-utkast-1.md`: review findings on draft 1 and what was done.
|
||||
- `PLAN.md` and `STATE.md`: local working files (gitignored). `private/`: working documents, never committed.
|
||||
- No code yet. Python (numpy/scipy pinned, pytest, ruff `ALL`, mypy strict) is set up in the implementation part.
|
||||
|
||||
|
|
@ -25,8 +27,11 @@ carousel, Python code, and a Claude plugin (own repo, later).
|
|||
not facts: check the load-bearing ones yourself before they are used.
|
||||
- **Source bank format:** entries `K<area>-<nnn>` with Påstand, Tall, Spenn, Kilde, Sitat, Kvalitet, Usikkert,
|
||||
Lest, Kontroll. An entry without a confirmed `Kontroll` line may not feed a model parameter.
|
||||
- **Pre-registration:** the criteria in `FORHANDSREGISTRERING.md` are fixed before anything is computed. Changing them after
|
||||
results exist requires a dated entry with the reason under «Endringer» in that file.
|
||||
- **Pre-registration:** the criteria in `FORHANDSREGISTRERING.md` are approved by the operator and fixed before
|
||||
anything is computed. Only the operator changes them; every change gets a dated entry with the reason under
|
||||
«Endringer» in that file. Parameters are frozen in their own commit before the first result run.
|
||||
- **Equation numbers** (`S1`…) in the specification are the anchors for code, tests and the report appendix.
|
||||
Renumbering requires updating all three.
|
||||
- **Neutrality:** vendors and companies are data sources, cited neutrally, never recommended. Nothing here
|
||||
advertises a business. "Business case" means profitability for Norway, not something for sale.
|
||||
- **Sadhguru** is mentioned in exactly one sentence, as inspiration, in the report's foreword and in README; never
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -11,6 +11,8 @@ skal si når satsingen lønner seg, og når den ikke gjør det.
|
|||
## Innhold
|
||||
- `FORHANDSREGISTRERING.md`: hva som testes, og hva som skal til for at hypotesen holder.
|
||||
- `kilder/`: kildebanken. Én fil per område, med påstand, tall, kilde, ordrett sitat og kontroll mot primærkilden.
|
||||
- `modell/spesifikasjon.md`: utkast til modellen: ligninger, størrelser og parametere med kilde. Ingen kode ennå.
|
||||
- `modell/fagfellevurdering-utkast-1.md`: hva to uavhengige lesere fant i første utkast, og hva som er gjort med det.
|
||||
|
||||
Ideen om et eget kjernekraftverk for hvert datasenter er inspirert av Sadhguru, som ikke er kilde for noe tall eller noen påstand her.
|
||||
|
||||
|
|
|
|||
117
modell/fagfellevurdering-utkast-1.md
Normal file
117
modell/fagfellevurdering-utkast-1.md
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,117 @@
|
|||
# Fagfellevurdering av spesifikasjonen, utkast 1
|
||||
|
||||
Gjort 2026-11-11, før noe er regnet. To uavhengige lesere (språkmodeller, Claude) leste utkast 1 av
|
||||
spesifikasjonen, forhåndsregistreringen og kildebanken, og rapporterte uten å endre noe:
|
||||
|
||||
- **F, faglig fagfelle** (energiøkonomi, kjernekraft, kraftmarked): kontrollerte dimensjonene i alle 29
|
||||
ligninger og 61 parameterrader mot kildebanken. 8 stoppere, 19 «bør rettes», 8 «kan vente», 17 parameteravvik.
|
||||
- **D, djevelens advokat**: bygde det sterkeste argumentet mot hypotesen og lette etter skjevheter i favør av
|
||||
den. 3 stoppere, 13 «bør rettes», 3 «kan vente», og 10 skjevheter mot hypotesen.
|
||||
|
||||
Hvert funn er kontrollert av prosjektet før det er rettet: ved egen utledning for ligningene, og ved oppslag i
|
||||
kildebanken for postene funnene viser til. Kolonnen «Gjort» viser til utkast 2. Funn som gjelder
|
||||
forhåndsregistreringen, er ikke rettet der: kriteriene er godkjent av prosjekteier, og endringer er lagt fram
|
||||
som forslag (spesifikasjonen kapittel 15).
|
||||
|
||||
## Stoppere
|
||||
|
||||
| Nr | Funn | Kontroll | Gjort |
|
||||
|---|---|---|---|
|
||||
| F1 | Likevektsbetingelsen var ikke nivåisert: prisen ble satt lik konkurrentens årskostnad, men falt så gjennom utstyrets levetid, slik at konkurrenten aldri fikk dekket kostnaden | Riktig, følger av ligningene | Inntekten er nå en fast kontraktspris per årgang (S16), og en spotbane regnes om til samme størrelse (S17) |
|
||||
| F2 | Kontraktsprisen 9,7 mill. USD per MW er allerede et snitt over fem år; prisfallet ble trukket fra én gang til. Kilden for prisfallet er et engangskutt, ikke en årlig rate | Riktig: K08-033 er en fast femårskontrakt (lest i pressemeldingen), K08-030 er et engangskutt | Som F1. Engangskuttet står nå som det er i tabellen |
|
||||
| F3 | Kostnad per million tokens var feil med en faktor en million | Riktig: regnet etter, 0,089 USD per million tokens med riktig faktor, innenfor kildens 0,075–0,19 | Rettet (S21), med enhetskontrollen skrevet inn |
|
||||
| F4 | Velferdsleddet i kraftmarkedet hadde feil fortegn: en prisoppgang i et område som eksporterer, er en gevinst for landet samlet | Riktig: utledet på nytt | Rettet (S25), med utledningen. Fordelingen mellom forbrukere og produsenter rapporteres for seg |
|
||||
| F5, D15a | Dommene måles som andel trekninger, men prisscenarioene hadde ingen sannsynligheter: analytikeren kunne styre dommen med vektene | Riktig | Dom per scenario, ingen vekter (3.4, kapittel 11). Lagt fram for prosjekteier |
|
||||
| F6 | M4 viser til «Statnetts egne krav», som verken kildebanken eller spesifikasjonen har i tall. Modellen fanget ikke at datasenteret trekker samme effekt når kraftverket faller ut | Riktig: søkt i kildebanken, ingen poster med kravet i tall | Effektbalanse også med største enhet ute (S24), og kostnad for manglende effekt. Kravet lagt fram for prosjekteier |
|
||||
| F7, D A5, D13 | Drift uten nett var for optimistisk: ingen grense for enhetsstørrelse, ingen reserveenheter til kundens krav, ingen buffer, og «tapt inntekt» som gratis utvei. Argonne-testen kunne ikke kjøres | Riktig: K04-022 (10 % av minstelast), K12-001 (21 enheter à 50 MW, 99,995 %), K07-016 og K06-016 slått opp | Nytt avsnitt 1.3: enhetsstørrelse (S7), reserveenheter (S8), buffer, ekstern forsyning, kostnad etter enhetsstørrelse (S2), og rabatt ved lav tilgjengelighet |
|
||||
| F8 | I fornybarløsningen ble fasthet betalt to ganger (verdifaktor og egen kostnad), mens kjernekraft på nettet ikke fikk noen kostnad for reserve | Riktig | Én formulering for alle løsninger på nettet (S11), med samme kostnad for effekt (S24) |
|
||||
| D1 | «Holder under betingelser» rommet nesten alt: også negativ median, kostnad over pris og skala under 5 % | Riktig, lest i forhåndsregistreringen | Lagt fram for prosjekteier (kapittel 15 pkt. 1) |
|
||||
| D2 | M2 kunne måles mot listeprisen på tokens, som er 4–400 ganger kostnaden og tilhører modelleieren | Riktig: K08-016 mot K01-029 | M2 måles mot prisen på regnekraft (S27). Lagt fram for prosjekteier |
|
||||
| D3 | Skalaen var ikke låst: et lite program som stopper etter ett anlegg, kunne «holde» | Riktig | Faste utbyggingsbaner i hovedkjøringen (kapittel 4). Lagt fram for prosjekteier |
|
||||
|
||||
## Bør rettes
|
||||
|
||||
| Nr | Funn | Kontroll | Gjort |
|
||||
|---|---|---|---|
|
||||
| F9, D12, D C9 | Overskridelser kan telles to ganger hvis utvalgets kostnadsspenn allerede har reserver; samtidig dekket spennet ikke de faktiske SMR-kostnadene | Begge deler er riktig. Hva konsulentrapporten inneholder, er ikke kjent | Regel i 1.1: budsjettall ganges med overskridelse, utfallstall ikke, og fordelingen skal dekke avsluttede prosjekter. Åpent punkt 13 |
|
||||
| F10, D4, D5 | Diskonteringen var ikke konsistent: én faktor, men to satser; kraftverket i A fikk kraftsektorens rente selv om det har én kunde; fornybar regnet med 6 % og kjernekraft med 5 %; spennet tok med 4 % | Riktig | To faktorer (S26); $\rho_A = \rho_D$; fornybar regnes på nytt med felles rente; spenn 5–9 %, sentralverdi settes ved frysen |
|
||||
| F11 | Uklart om investeringer er kontantstrøm eller annuitet; fare for å telle kapitalkostnaden to ganger | Riktig | Kapittel 0: to regnemåter som ikke blandes |
|
||||
| F12 | Elavgiften er en overføring, ikke en kostnad for samfunnet. Den ga A en kunstig fordel | Riktig | Avgifter ute av M1, bare i bedriftsøkonomien |
|
||||
| F13, D9 | Nettilknytning og nettkapasitet manglet for løsningene på nettet; fortrengt verdi var satt til null | Riktig: K06-012, K06-016, K06-040 | Nettkostnad og nettskranke (S11, S12, S22); fortrengt verdi trekkes med spenn som ikke starter i null |
|
||||
| F14, D10 | Skattekostnaden var regnet år for år og bare på tilskudd; strømstøtte ved prisoppgang manglet | Delvis: rundskrivet sier «netto offentlig finansieringsbehov» (K09-009), og fagfellene foreslår hver sin lesning | Hovedregel: skattekostnad på subsidieelementet og på strømstøtte; de to andre lesningene som følsomhet |
|
||||
| F15 | Leddet for utenlandske eiere var uklart og kunne trekke fra to ganger | Riktig | Netto kontantstrøm til eiere utenfor Norge; regnemåten etter territorium vises ved siden av |
|
||||
| F16, D8 | Lineær prisvirkning brukt utenfor området den er kalibrert for; løsningene besto strømmålene ved konstruksjon | Riktig: K06-021 og K06-006 viser sterk ulinearitet nær null i kraftbalanse | Stykkevis lineær prisvirkning, værår, år med stans, og opptrappingen (5.1) |
|
||||
| F17, D7 | Telleren i M6 var ikke definert, og kunne nås bare ved at satsingen er stor | Riktig | Nytt kapittel 9 (S31). Lagt fram for prosjekteier |
|
||||
| F18 | Snittlast og utnyttelse ble trukket uavhengig, men henger sammen | Riktig: K07-018 | (S14) |
|
||||
| F19 | Kapasitetsfaktor og stans er samme størrelse | Riktig | (S4) |
|
||||
| F20 | Regel 4 krever samme kraftverk på nettet | Riktig | Løsning B′ |
|
||||
| F21 | Fornybarløsningen brukte kraft som alt ligger i nullalternativet | Riktig: K11-016 er vekst i basisbanen | (S12) |
|
||||
| F22 | Ulykkesleddet: per reaktor, hele kostnaden, og riktig nedre grense | Riktig: K04-038 | (S6) og tabellen |
|
||||
| F23 | Trinnvis utbygging kunne se framtiden | Riktig | Kapittel 4 |
|
||||
| F24 | Nominelle og reelle satser blandet | Riktig | Kapittel 0; (S29) |
|
||||
| F25 | Karbonprisen ble brukt på utslipp i utlandet | Riktig: K09-018 | Norske utslipp i M1, livsløpet i M5 |
|
||||
| F26, D9 | Faste kostnader for et nytt kjernekraftland manglet | Riktig: K05-023, K05-050 | $K_{\text{prog}}$ (kapittel 4, S26) |
|
||||
| F27 | Støtter referansekjøringen «kjøp fra nettet uten ny kraft» | – | Lagt fram for prosjekteier |
|
||||
| D6 | Inntekten bygget bare på priser fra knapphetstoppen; et varig påslag har ingen kilde | Riktig | $\pi_\infty = 0$ låst i hovedkjøringen (3.2) |
|
||||
| D11 | M2 med statens lånerente måler subsidie, ikke konkurransekraft | Riktig | M2 med markedets avkastningskrav (kapittel 7) |
|
||||
| D14 | Eksportkontroll bare som scenario | Riktig | Sannsynlighet i Monte Carlo, dom også betinget (kapittel 4). Parameteren er åpen |
|
||||
| D15b–g | Frihetsgrader etter at resultatene finnes: fordelingstyper, valg av beste løsning, risikogrense, hvilken inntektsformulering som teller | Riktig | Låst i kapittel 11 og 3; risikogrensen lagt fram for prosjekteier |
|
||||
| D16 | M7 hadde ulik terskel de to veiene | Riktig | Lagt fram for prosjekteier |
|
||||
|
||||
## Kan vente, og skjevheter mot hypotesen
|
||||
|
||||
| Nr | Funn | Gjort |
|
||||
|---|---|---|
|
||||
| F28–F33 | Byggetid som ikke er heltall; brensel og avfall kunne telle sluttlagring to ganger; variable kostnader delt på utnyttelsen; ekstra enhet uten fast drift; symbolkollisjon; definisjon av tid til første kraft | Rettet (S3, tabellen, S9, $\tau_F$) |
|
||||
| F34 | Datasentrenes egen fleksibilitet manglet | Tatt inn i 5.2 |
|
||||
| F35 | M3 for normalår eller også tørre år | Begge rapporteres; dommen lagt fram for prosjekteier |
|
||||
| D17 | Miljømålet er nesten oppfylt på forhånd for A, og tester ikke samlede utslipp | Samlede utslipp rapporteres (kapittel 10). Kriteriet er ikke endret |
|
||||
| D18 | Effektivitet etter eierform bare som følsomhet | Trekkes nå i Monte Carlo |
|
||||
| D19 | Kildebanken er skjev i etterspørsel, produsenttall og læringsrater | Produsenttall bare i merket scenario; overkapasitet bygges eksplisitt |
|
||||
| D C1, C2 | M6 i 2050 er nesten umulig for kjernekraft, som tidligst kommer rundt 2045; tiårssnittet tar med toppåret 2022 | Flere måleår foreslått (kapittel 9). Lagt fram for prosjekteier |
|
||||
| D C3 | Avkastningskravet for datasentre bygger bare på amerikanske høyrentelån | Merket i tabellen; åpent punkt 11 |
|
||||
| D C4 | PUE 1,2 kan undervurdere Norge (1,08 i én kilde) | Tatt inn i spennet |
|
||||
| D C5, C6 | Nytte etter eierskap er strengere enn DFØ; skattekostnaden 0,20 er over forskningens 0,06–0,16 | Begge regnemåter vises; spennet står |
|
||||
| D C7 | Byggetakten for fornybar er begrenset av historien, mens kjernekraftens historie i Norge er null | Skrankene er nå like i form (S12, S22); verdiene settes ved frysen |
|
||||
| D C8 | Beredskap og suverenitet er ikke prissatt | Står i kapittel 13 |
|
||||
| D C10 | Datasentrene kan ikke drives på nettet før kjernekrafta kommer | Opptrappingen regnes nå med (5.1) |
|
||||
|
||||
## Parameteravvik (17)
|
||||
|
||||
Alle er kontrollert mot posten og rettet i tabellene i utkast 2: spenn for planlagt stans; frekvens for stort
|
||||
utslipp; effektbidrag for vind (tariffparameteren 25 % tatt ut); vindkraft som alt ligger i basisbanen;
|
||||
utbyggingstakt som gjelder alle teknologier samlet; utnyttelse for inferens; kraftens andel av kostnaden;
|
||||
utenlandsk eierandel etter målemetode; investering i IT-utstyr og bygg fra samme kilde; engangskutt mot årlig
|
||||
prisfall; SMR-tall som inkluderer finansiering; blandet prisår og dobbelttelling av læring i internasjonale
|
||||
tall; kraftbalansen ned mot −30 TWh; uklar konvensjon for 7 og 9 % avkastningskrav; elavgift mot nettkostnad;
|
||||
udefinert «aktiv effekt»; tokens per MW brikkeeffekt mot per MW IT.
|
||||
|
||||
## Det sterkeste argumentet mot hypotesen
|
||||
|
||||
Djevelens advokat ble bedt om å bygge det. Det gjengis her fordi en ærlig test skal kjenne det. Tallene er
|
||||
fagfellens egne overslag fra kildebanken, ikke modellresultater, og er ikke kontrollert av prosjektet.
|
||||
|
||||
1. **Tiden.** Første kjernekraft i Norge kommer tidligst rundt 2045 (K05-031). Dagens knapphet og priser er fra
|
||||
2025–2026, og brikker lever 3–7 år. Dagens priser sier lite om 2045.
|
||||
2. **Kraftfortrinnet er negativt.** Norsk kjernekraft trenger 132–219 øre/kWh (K03-021), mens konkurrentene
|
||||
betaler om lag 8 cent/kWh (K08-K03). Norges fortrinn i dag er billig nettkraft, og det er den løsning A legger
|
||||
fra seg.
|
||||
3. **Verdien går til andre.** Den som eier modellen, har høy margin (K01-040); den som leier ut kapasitet, har
|
||||
hatt driftsmargin rundt null (K01-041). Brikkeprodusenten tar en stor del av investeringen (K08-037).
|
||||
4. **Skalaen.** For å nå 25 % av statens petroleumsinntekter anslår fagfellen at det trengs om lag 17 GW
|
||||
regnekraft, om lag 125 TWh i året og investeringer i størrelsesorden 10 000–17 000 mrd. kr.
|
||||
5. **Drift uten nett** krever mange små enheter og reserve, og alle store avtaler som er lest, leverer via nettet.
|
||||
6. **Krafta mangler på nettet.** Et kraftverk som holdes utenfor, senker ikke prisen for andre.
|
||||
7. **Risikoen** for overskridelser og for at kunden forsvinner, faller på staten.
|
||||
8. **Eksportkontroll.** Norge har ingen kvote for brikker, og en regel etter klyngestørrelse ville ramme nettopp
|
||||
en statlig klynge på mange GW.
|
||||
|
||||
Fagfellens sterkeste motargument mot egen sak: etterspørselen er bundet i lange kontrakter, og hvis fast,
|
||||
godkjent kraft i et stabilt land blir flaskehalsen i flere tiår, kan påslaget vare. Det taler likevel mer for
|
||||
kraft på nettet enn for dedikert kjernekraft, og det løser ikke ventetiden til 2045.
|
||||
|
||||
## Forbehold
|
||||
|
||||
Fagfellene er språkmodeller. De leste feltene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert
|
||||
funnene ved utledning og oppslag i kildebanken, ikke ved ny lesing av primærkildene. Utkast 2 er ikke
|
||||
fagfellevurdert på nytt.
|
||||
560
modell/spesifikasjon.md
Normal file
560
modell/spesifikasjon.md
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,560 @@
|
|||
# Modellspesifikasjon (utkast 2)
|
||||
|
||||
Status: utkast 2, skrevet 2026-11-11 før noe er regnet og før noen kode finnes. Utkast 1 er lest av to
|
||||
uavhengige fagfeller (én faglig, én djevelens advokat). Funnene og hva som er gjort med hvert av dem, står i
|
||||
`fagfellevurdering-utkast-1.md`. Spesifikasjonen sier hvilke ligninger modellen består av, hvilke størrelser som
|
||||
inngår, og hvor hver parameter kommer fra i kildebanken (`kilder/`, postnummer `K..-...`). Den leses sammen med
|
||||
`FORHANDSREGISTRERING.md`, som sier hva som testes (mål M1–M7). Parameterverdiene her er kandidater med spenn.
|
||||
De fryses i en egen commit før første resultatkjøring (kapittel 15).
|
||||
|
||||
«Åpen» betyr at kildebanken ikke har en bekreftet post som dekker størrelsen. Slike størrelser får et bredt
|
||||
spenn, og følsomheten for dem skal vises.
|
||||
|
||||
## 0. Rammer
|
||||
|
||||
**Indekser.**
|
||||
- $a \in \{A, B, B', C, 0\}$: kraftløsning. A = ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, uten nett.
|
||||
B = kjernekraft koblet til nettet, dimensjonert for datasenterets energibruk. B′ = samme kraftverk som i A,
|
||||
koblet til nettet (kreves av regel 4 i forhåndsregistreringen: A skal måles mot hva samme kraftverk er verdt på
|
||||
nettet). C = ny fornybar kraft med fleksibilitet. 0 = ingen statlig satsing.
|
||||
- $e$: eierform (kapittel 8). $t$: år, $t = 0$ i beslutningsåret. $k$: anlegg. $z$: prisområde (NO1–NO5).
|
||||
$s$: prisscenario for regnekraft. $w$: værår. $\omega$: trekning i Monte Carlo.
|
||||
|
||||
**Enheter og priser.** Alle beløp er reelle, i 2025-kroner. Alle renter og avkastningskrav er reelle og før
|
||||
skatt. Nominelle satser i kildene regnes om med $(1 + i)/(1 + \iota) - 1$, der $\iota$ er forventet prisvekst i
|
||||
kildens valuta. Dollar regnes om med 10,3912 kr/USD (snitt 2025, K03-020). Effekt i MW, energi i MWh,
|
||||
investering per MW (kildenes kr/kW ganges med 1 000), regnekraft i MW IT-last.
|
||||
|
||||
**To regnemåter som ikke blandes.**
|
||||
- *Kontantstrøm* (kapittel 6 og 7): investeringer føres i året de betales, og diskonteres. Renter i byggetiden
|
||||
legges ikke til; tiden ligger i diskonteringen.
|
||||
- *Nivåisert kostnad* (kapittel 1–3): investeringen gjøres om til en årlig kostnad med renter i byggetiden og
|
||||
annuitetsfaktor. Den brukes til M2, til likevektsbetingelsen og til å sammenligne med kildenes tall. Samme
|
||||
rente brukes i begge regnemåter for samme eiendel.
|
||||
|
||||
$$\mathrm{CRF}(\rho, L) = \frac{\rho}{1 - (1 + \rho)^{-L}} \tag{S1}$$
|
||||
|
||||
**Analyseperiode.** Fra beslutningsåret til siste kraftverk er avviklet, og minst til 2100, med restverdi for det
|
||||
som lever lenger (K09-002; R-109 pkt. 6.3 og 6.4).
|
||||
|
||||
**Hva modellen er.** En års-oppløst tekno-økonomisk modell med usikkerhet. Kraftmarkedet er representert i
|
||||
redusert form med værår og én stresstime (kapittel 5), ikke som en timesoppløst markedsmodell.
|
||||
|
||||
## 1. Kraftverket
|
||||
|
||||
### 1.1 Kjernekraft: investering
|
||||
|
||||
Investering per MW for en enhet med effekt $P_u$, som nummer $n$ av designet:
|
||||
|
||||
$$c_N(P_u, n) = c_{N,\text{ref}} \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu - 1} n^{-b}, \qquad b = -\log_2(1 - \ell) \tag{S2}$$
|
||||
|
||||
$\nu$ er skalaeksponenten (små enheter koster mer per MW når $\nu < 1$) og $\ell$ læringsraten per dobling. $n$
|
||||
teller enheter av samme design i verden, ikke bare i Norge, og $\ell$ kan være null eller negativ. Nivåisert
|
||||
investering med renter i byggetiden:
|
||||
|
||||
$$I_N = \xi_N\, c_N\, P_u \int_0^{\tau_N} w(x)\,(1 + \rho)^{\tau_N - x}\, dx, \qquad \int_0^{\tau_N} w(x)\, dx = 1 \tag{S3}$$
|
||||
|
||||
med byggetid $\tau_N = \tau_{N,0}(1 + \delta_N)$ og utbetalingsprofil $w$. $(\xi_N, \delta_N)$ trekkes med positiv
|
||||
korrelasjon.
|
||||
|
||||
**Overskridelser telles én gang.** Kildene har to typer kostnadstall. *Budsjettall* (leverandørers anslag,
|
||||
planlagte prosjekter) ganges med $\xi_N$ fra referanseklassen for kjernekraft (K03-044, K03-045).
|
||||
*Utfallstall* (avsluttede prosjekter) har $\xi_N = 1$. Kjernekraftutvalgets spenn (K03-020) er en
|
||||
konsulentvurdering der høy ende ligger over realiserte vestlige prosjekter; om det inneholder reserver for
|
||||
overskridelse, er ikke avklart, fordi konsulentrapporten ikke er lest. Regel for frysen: fordelingen for
|
||||
realisert kostnad skal dekke de avsluttede vestlige prosjektene og de faktiske SMR-kostnadene i kildebanken
|
||||
(K03-001, K03-009, K03-031 til K03-033), og $\xi_N$ fra referanseklassen brukes bare på tall som er budsjett.
|
||||
Kostnad etter serieproduksjon (kildenes tall for 2050) brukes ikke sammen med $\ell > 0$, fordi læringen da
|
||||
telles to ganger. Referanseklasser brukes også på C (vannkraft og vind, samme kilder).
|
||||
|
||||
### 1.2 Kjernekraft: drift
|
||||
|
||||
Tilgjengelighet og kapasitetsfaktor er samme størrelse og trekkes sammen:
|
||||
|
||||
$$\mathit{KF} = 1 - o_p - o_f - o_\ell, \qquad E_N = 8760\, \mathit{KF}\, P_N \tag{S4}$$
|
||||
|
||||
med planlagt stans $o_p$, uplanlagt stans $o_f$ og tapt produksjon ved lastfølging $o_\ell$. De første driftsårene
|
||||
har høyere $o_f$ (K04-016). Kostnad per MWh:
|
||||
|
||||
$$\mathit{LCOE}_N = \frac{I_N\, \mathrm{CRF}(\rho, L_N) + f_N P_N}{E_N} + v_N + u_N + d_N + q_N \tag{S5}$$
|
||||
|
||||
$f_N$ er fast drift (inkludert forsikring), $v_N$ variabel drift, $u_N$ brensel uten sluttlagring, $d_N$ avgift
|
||||
til avfall, sluttlagring og avvikling, og $q_N$ forventet ulykkeskostnad utover det forsikringen dekker.
|
||||
Samfunnsøkonomisk er hele den forventede ulykkeskostnaden en kostnad for Norge, uansett hvem som betaler:
|
||||
|
||||
$$q_N = \frac{m\, \phi_U\, K_U - \text{(forsikret del, som ligger i } f_N)}{E_N} \tag{S6}$$
|
||||
|
||||
med $m$ reaktorer, $\phi_U$ frekvens for stort utslipp per reaktorår og $K_U$ kostnaden ved en slik ulykke.
|
||||
Ansvarsgrensen avgjør fordelingen mellom innehaver og stat, ikke størrelsen.
|
||||
|
||||
### 1.3 Det dedikerte kraftverket (A): det nettet ellers gjør
|
||||
|
||||
Et kraftverk som bare forsyner ett anlegg, er et eget lite kraftsystem. Fire ting følger av det.
|
||||
|
||||
**(i) Mange små enheter.** Faller en stor del av produksjonen ut på én gang, kollapser systemet. IAEA oppgir
|
||||
om lag 10 % av minstelasten som praktisk grense for største enhet (K04-022):
|
||||
|
||||
$$P_u \le \chi\, \lambda_{\min}\, \mathit{PUE}\, P_{IT}, \qquad m = \left\lceil \frac{\mathit{PUE}\, P_{IT}}{P_u} \right\rceil \tag{S7}$$
|
||||
|
||||
Med $\chi = 0{,}10$ gir det minst ti enheter per anlegg, og små enheter er dyrere per MW (S2).
|
||||
|
||||
**(ii) Reserveenheter til kundens krav.** Med $m$ enheter i drift og $j$ i reserve, hver tilgjengelig med
|
||||
sannsynlighet $1 - o_f$ når planlagt stans tas én enhet om gangen:
|
||||
|
||||
$$A_{\text{sys}}(m, j) = \sum_{i=m}^{m+j} \binom{m+j}{i} (1 - o_f)^{i}\, o_f^{\,m+j-i} \ \ge\ A^{*} \tag{S8}$$
|
||||
|
||||
$A^{*}$ er tilgjengeligheten kunden krever. Minste $j$ som oppfyller (S8), velges, pluss én enhet for planlagt
|
||||
stans. Leveres det under kravet, får regnekrafta en prisrabatt $\varrho(A)$ i stedet for full pris; den er åpen
|
||||
og settes slik at dårligere tilgjengelighet aldri er gratis.
|
||||
|
||||
**(iii) Buffer for raske lastendringer.** AI-trening gir sprang i lasten på titalls MW (K07-016), og
|
||||
systemdrift er grunnen til at Statnett har stanset nye reservasjoner (K06-016). Buffer (batteri, svinghjul eller
|
||||
lastbank) med effekt $P_{\text{buf}}$ koster $c_{\text{buf}}$ per MW.
|
||||
|
||||
**(iv) Ekstern strøm til kraftverket selv.** Også et anlegg uten nett trenger flere uavhengige eksterne linjer
|
||||
til sikkerhetssystemene (K05-029). Kostnaden $g_A$ er åpen.
|
||||
|
||||
Kostnad per MWh levert til datasenteret. De faste kostnadene bæres av det datasenteret faktisk bruker; kraft
|
||||
som ikke brukes, kan ikke selges:
|
||||
|
||||
$$c_A = \frac{(m + j + 1)\big[ I_N(P_u)\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_N) + f_N P_u \big] + c_{\text{buf}} P_{\text{buf}}\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) + g_A}{E_D}
|
||||
+ v_N + u_N + d_N + q_N \tag{S9}$$
|
||||
|
||||
$$E_D = 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT} \tag{S10}$$
|
||||
|
||||
$\rho_A$ er avkastningskravet for et kraftverk med én kunde og ingen annen bruk. Risikoen er datasenterets, så
|
||||
$\rho_A = \rho_D$ i hovedkjøringen (kapittel 6). Stenger datasenteret, er restverdien av kraftverket null, med
|
||||
mindre kostnaden for nettilknytning og virkningen på M3 og M4 regnes.
|
||||
|
||||
**Test.** Eneste publiserte regnestykke av denne typen i kildebanken (Argonne, K12-001) gir 103 mot 87 USD/MWh
|
||||
uten og med nett som reserve for 1 000 MW last, med 21 enheter på 50 MW og krav om 99,995 % tilgjengelighet.
|
||||
Modellen skal gjenskape de tallene med studiens forutsetninger før den brukes på norske tall.
|
||||
|
||||
### 1.4 Løsningene på nettet (B, B′ og C): samme formulering
|
||||
|
||||
Kraftverket selger til markedet, og datasenteret kjøper fra nettet. Staten eier begge. Kostnad per MWh til
|
||||
datasenteret, for kraftporteføljen $G$ (ett kjernekraftverk i B og B′, flere teknologier $j$ med andeler $x_j$ i C):
|
||||
|
||||
$$c_a = p_z + n_z + \sum_{j \in G} x_j \big(\mathit{LCOE}_j - \psi_j\, p_z\big)\frac{E_G}{E_D} + \frac{H_a + F_a}{E_D} \tag{S11}$$
|
||||
|
||||
- $p_z$: kraftprisen i området etter prisvirkningen (kapittel 5). $\psi_j$: verdifaktoren (oppnådd pris delt på
|
||||
snittpris). Den priser produksjonsprofilen, så det legges ikke til noen egen kostnad for «fast leveranse» oppå.
|
||||
- $n_z$: faktisk nettkostnad per MWh. Elavgift og andre avgifter er overføringer og inngår bare i
|
||||
bedriftsøkonomien (kapittel 7), ikke her.
|
||||
- $H_a$: årlig kostnad for nettilknytning og nettforsterkning (anleggsbidrag, nye ledninger).
|
||||
- $F_a$: årlig kostnad for effekt som må til for at effektbalansen ikke svekkes (kapittel 5.2). Den gjelder alle
|
||||
løsningene på nettet: i C fordi vind bidrar lite i knappe timer, i B og B′ fordi én stor enhet kan falle ut.
|
||||
|
||||
$\mathit{LCOE}_j$ for fornybar kraft regnes på nytt fra NVEs inndata (K11-002 til K11-005) med samme rente som
|
||||
kjernekraften, ikke hentet ferdig med NVEs 6 %. Porteføljen i C er bundet av det som er igjen når
|
||||
nullalternativets utbygging er trukket fra:
|
||||
|
||||
$$\sum_k E_{j,k}(t) \le \bar E_j - E_j^{0}(t), \qquad \sum_j \Delta E_j(t) \le \bar g(t), \qquad G_a^{\text{nett}}(t) \le \bar H_z(t) \tag{S12}$$
|
||||
|
||||
Siste ledd er nettkapasiteten staten kan få i området. Den binder B, B′ og C, ikke A.
|
||||
|
||||
## 2. Datasenteret
|
||||
|
||||
Investering per MW IT, delt etter levetid: $c_{\text{bygg}}$ (bygg, kraft, kjøling; levetid $L_B$) og $c_H(t_v)$
|
||||
(IT-utstyr for årgang $t_v$; levetid $L_H$). IT-utstyret byttes hvert $L_H$-te år. Kraftverket lever 60–80 år og
|
||||
brikkene 3–7, så brikkene kjøpes mange ganger, og de er den største kostnaden (K08-K03: servere 60 % av
|
||||
årskostnaden).
|
||||
|
||||
$$c_H(t_v) = c_{H,0}\,(1 + \gamma_H)^{t_v - t_0} \tag{S13}$$
|
||||
|
||||
$\gamma_H$ er real endring i pris per MW IT (åpen). Snittlasten følger utnyttelsen, fordi servere trekker strøm
|
||||
også på tomgang:
|
||||
|
||||
$$\lambda = \lambda_0 + (1 - \lambda_0)\, \mu_u \tag{S14}$$
|
||||
|
||||
med tomgangsandel $\lambda_0$ og utnyttelse $\mu_u$. Årskostnad for regnekraft per MW IT, med kraft fra løsning $a$:
|
||||
|
||||
$$\mathit{LCOC}_a = c_{\text{bygg}}\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B) + c_H\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) + o_D + 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\; c_a \tag{S15}$$
|
||||
|
||||
$o_D$ er drift utenom kraft (personell, vedlikehold, nett; uten skatter og avgifter).
|
||||
|
||||
## 3. Inntekten: fra megawatt til kroner
|
||||
|
||||
Gjennomgangen av kildebanken peker på dette leddet som det svakeste. Formuleringen under avgjør dommene;
|
||||
tokenformuleringen i 3.3 er en kontroll.
|
||||
|
||||
### 3.1 Regnekraft selges som kapasitet
|
||||
|
||||
Kildene viser flerårige kontrakter med fast pris og betalingsplikt (K01-036, K01-037, K08-033). Inntekten per
|
||||
MW IT for årgang $t_v$ er derfor en fast årspris gjennom utstyrets levetid:
|
||||
|
||||
$$Y_k(t) = \mu\, \varrho(A)\; \bar y(t_v)\; P_{IT}, \qquad t_v \le t < t_v + L_H \tag{S16}$$
|
||||
|
||||
$\bar y$ er kontraktsprisen per MW IT og år, $\mu$ andelen av kapasiteten som er solgt, og $\varrho(A)$ rabatten
|
||||
når tilgjengeligheten er under kundens krav. Brukes en spotbane i stedet, regnes den om til samme størrelse:
|
||||
|
||||
$$\bar y(t_v) = \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) \sum_{i=0}^{L_H - 1} \frac{y_{\text{spot}}(t_v + i;\, t_v)}{(1 + \rho_D)^{i + 1}} \tag{S17}$$
|
||||
|
||||
Kontraktspris og fallende spotpris legges aldri oppå hverandre.
|
||||
|
||||
### 3.2 Hva et land kan tjene: likevektsbetingelsen
|
||||
|
||||
På sikt kan ikke prisen på regnekraft ligge over kostnaden hos den som bygger neste anlegg et annet sted:
|
||||
|
||||
$$\bar y(t_v) = \mathit{LCOC}^{\text{verden}}(t_v)\,\big(1 + \pi(t_v)\big), \qquad \pi(t) = \pi_0\, e^{-(t - t_0)/\tau_\pi} + \pi_\infty \tag{S18}$$
|
||||
|
||||
$\mathit{LCOC}^{\text{verden}}$ regnes med (S15) og konkurrentens kraftpris, PUE og kapitalkostnad. $\pi$ er
|
||||
knapphetspåslaget. Norges margin per MW IT og år:
|
||||
|
||||
$$M_a(t_v) = \bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a(t_v)
|
||||
= \underbrace{8760\, \lambda\,\big(\mathit{PUE}^{\text{v}}\, p^{\text{v}} - \mathit{PUE}\; c_a\big)}_{\text{kraftfortrinnet}}
|
||||
+ \underbrace{\pi(t_v)\, \mathit{LCOC}^{\text{verden}}}_{\text{knapphet}}
|
||||
- \underbrace{\Delta_\rho}_{\text{ulik kapitalkostnad}} - \underbrace{\Delta_x}_{\text{avstand, risiko}} \tag{S19}$$
|
||||
|
||||
alle ledd i kr per MW IT og år. Ligningen sier hva hypotesen hviler på. Brikkene koster det samme i Norge som
|
||||
andre steder. Det Norge kan tjene utover vanlig avkastning, er forskjellen i kraftkostnad, pluss
|
||||
knapphetspåslaget så lenge det varer. Er $c_a$ høyere enn konkurrentens kraftpris, er kraftfortrinnet negativt.
|
||||
|
||||
**Låst for hovedkjøringen:** $\pi_\infty = 0$. Et varig påslag har ingen kilde, og å anta det er å anta
|
||||
hypotesen. $\pi_\infty > 0$ kjøres bare som et navngitt scenario. Dagens kontraktspriser (2025–2026) brukes til å
|
||||
kalibrere $\pi_0$, ikke som pris for årganger tjue år fram.
|
||||
|
||||
### 3.3 Salg av tokens (kontroll)
|
||||
|
||||
$$Y_k(t) = \sigma\; p_{\text{tok}}(t)\; \theta(t_v)\; \mu_u\; P_{IT} \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6} \tag{S20}$$
|
||||
|
||||
med $\theta$ i millioner tokens per sekund per MW IT (kildenes tall per MW brikkeeffekt regnes om), $p_{\text{tok}}$
|
||||
i kr per million tokens, og $\sigma$ andelen av tokenprisen som tilfaller den som eier regnekrafta. Resten
|
||||
tilfaller den som eier modellen. $\sigma$ er åpen. Kostnad per million tokens:
|
||||
|
||||
$$\mathit{LCOT}_a = \frac{\mathit{LCOC}_a}{\theta\, \mu_u \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6}} \tag{S21}$$
|
||||
|
||||
Kontroll av enheten: 9 mill. USD per MW og år, $\theta = 4{,}03$ og $\mu_u = 0{,}8$ gir 0,089 USD per million
|
||||
tokens, innenfor kildens 0,075–0,19 (K08-016). Listeprisen på tokens (0,50–50 USD per million, K01-029) er
|
||||
modelleierens pris. Den brukes aldri som tokenfabrikkens pris uten $\sigma$.
|
||||
|
||||
### 3.4 Prisscenarioene
|
||||
|
||||
Scenarioene settes på $\pi_0$ og $\tau_\pi$: **knapphet varer**, **normalisering** (påslaget borte før første
|
||||
anlegg er i drift) og **overkapasitet** ($\pi < 0$ i en periode). Overkapasitet har ingen kilde under IEAs
|
||||
lavscenario og bygges eksplisitt; det merkes som konstruert. Scenarioene får ingen sannsynligheter.
|
||||
Dommene gis per scenario, sammen med terskelen: den $\bar y$ som gir netto nåverdi null.
|
||||
|
||||
Første kjernekraft i Norge kan tidligst komme rundt 2045 (K05-030 til K05-032). Prisene i kildebanken er fra
|
||||
2025–2026. Scenarioene spenner derfor over tjue år uten data, og terskelen, ikke punktanslaget, er
|
||||
hovedresultatet.
|
||||
|
||||
## 4. Utbyggingen
|
||||
|
||||
Første kraft kommer $\tau_F$ år etter beslutningen ($\tau_F$ dekker regelverk, konsesjon og bygging; byggestart er
|
||||
$\tau_F - \tau_N$). Antall anlegg i drift er bundet av
|
||||
|
||||
$$N(t) - N(t-1) \le \min\big(\bar n_{\text{reaktor}}(t),\ \bar n_{\text{brikker}}(t),\ \bar n_{\text{arbeid}}(t),\ \bar n_{\text{kapital}}(t),\ \bar n_{\text{nett}}(t)\big) \tag{S22}$$
|
||||
|
||||
Tilgangen på brikker har en egen risiko: med sannsynlighet $\phi_X$ per år innføres en eksportregel som
|
||||
begrenser store klynger. $\phi_X$ er åpen, trekkes i Monte Carlo, og dommen vises også gitt at det ikke skjer.
|
||||
|
||||
**Låst utbyggingsbane.** Hypotesen gjelder stor skala. Hovedkjøringen bruker derfor faste baner for kapasitet
|
||||
over tid, bestemt før noe regnes: banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6, hvis de lar seg bygge innenfor
|
||||
(S22). Lar de seg ikke bygge, er det et resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder».
|
||||
|
||||
**Trinnvis utbygging** regnes for seg: beslutningen om anlegg $k + 1$ tas med det som er observert fram til år
|
||||
$t$, ikke med kjennskap til prisbanen videre. Verdien av å kunne stoppe rapporteres separat.
|
||||
|
||||
**Faste kostnader for et nytt kjernekraftland** $K_{\text{prog}}(t)$: tilsyn og myndighetsapparat (K05-023),
|
||||
beredskap, og deponi Norge ikke har (K05-050). De er per program, ikke per kWh, og belastes A, B og B′.
|
||||
|
||||
## 5. Kraftsystemet (M3 og M4)
|
||||
|
||||
### 5.1 Prisvirkning
|
||||
|
||||
$$\Delta p_{z}(t, w) = \sum_{z'} \beta_{z z'}\big(S_{z'}(t, w)\big)\; \Delta Q_{z'}(t, w), \qquad \Delta Q_z = Q_{D,z}^{\text{nett}} - Q_{G,z}^{\text{nett}} \tag{S23}$$
|
||||
|
||||
$\Delta Q_z$ er nytt forbruk fra nettet minus ny produksjon til nettet, mot nullalternativet, i værår $w$.
|
||||
$\beta$ er stykkevis lineær i kraftbalansen $S$: prisen reagerer mye sterkere når balansen er nær null eller
|
||||
negativ (NVE: 21–29 øre/kWh ved −4 TWh, K06-021; Statnett: om lag 20 euro/MWh over kontinentet ved −30 TWh,
|
||||
K06-006). Den kalibreres i tre til fem punkter mot NVEs og Statnetts kjøringer og brukes ikke utenfor dem.
|
||||
Værår trekkes, og i året en stor enhet står, er $Q_G$ lavere.
|
||||
|
||||
| Løsning | $Q_D^{\text{nett}}$ | $Q_G^{\text{nett}}$ |
|
||||
|---|---|---|
|
||||
| A | bare kraftverkets egen forsyning og eventuell reserve fra nettet | 0 |
|
||||
| B | $E_D$ | $E_N$ (lik $E_D$ i snitt; lavere i år med stans) |
|
||||
| B′ | $E_D$ | $E_N$ for kraftverket fra A (større enn $E_D$) |
|
||||
| C | $E_D$ | $E_G$ (varierer med værår) |
|
||||
|
||||
M3 er $\max_z \Delta p_z / p_z^{0}$, rapportert for normalår og for tørt år. Opptrappingen regnes med: datasenter
|
||||
som står ferdig før kraftverket, trekker fra nettet uten ny produksjon.
|
||||
|
||||
### 5.2 Effektbalanse
|
||||
|
||||
$$\Delta R_z(t) = \sum_j \kappa_j\, P_{G,j,z} - P_{D,z}^{\text{topp}}, \qquad
|
||||
\Delta R_z^{\,-1}(t) = \Delta R_z(t) - \max_j P_{u,j,z} \tag{S24}$$
|
||||
|
||||
$\kappa_j$ er andelen av installert effekt som kan regnes med i den knappeste timen. $\Delta R^{-1}$ er det samme
|
||||
med største nye enhet ute: når et kraftverk i B faller ut, trekker datasenteret fortsatt samme effekt.
|
||||
Effekten som mangler, må kjøpes eller bygges, og koster $F_a = c_{\text{eff}} \max(0, -\Delta R^{-1})$ per år.
|
||||
Datasenterets egen fleksibilitet (redusert last i knappe timer, K06-046) kan dekke noe av den, til prisen av
|
||||
tapt inntekt. Kildebanken har ikke Statnetts krav i tall; hvordan M4 da avgjøres, står i kapittel 15.
|
||||
|
||||
### 5.3 Velferd i kraftmarkedet
|
||||
|
||||
Datasenterets kjøp og kraftverkets salg er priset i (S11). For resten av Norge er en prisendring en overføring
|
||||
mellom produsenter og forbrukere, bortsett fra handelen med utlandet og endringen i forbruk. Med $X$ som
|
||||
områdets nettoeksport og $\bar X$ snittet før og etter:
|
||||
|
||||
$$\Delta W_z = \Delta p_z \left( \bar X_z + \tfrac12\, \Delta Q_z \right) \tag{S25}$$
|
||||
|
||||
(Utledning: eksisterende produsenter får $\Delta p \cdot S$, forbrukerne taper $\Delta p \cdot \bar D$, og
|
||||
$S - \bar D = \bar X + \tfrac12 \Delta Q$.) En prisoppgang i et område som eksporterer, er en gevinst for Norge
|
||||
samlet og et tap for forbrukerne. Fordelingen rapporteres derfor for seg: hva husholdninger og næringsliv
|
||||
betaler mer eller mindre per år. Betaler staten deler av en prisoppgang gjennom Norgespris eller strømstøtte
|
||||
(K06-045), belastes skattekostnaden $\varphi$ på det beløpet.
|
||||
|
||||
## 6. Samfunnsøkonomi (M1)
|
||||
|
||||
Netto nåverdi for Norge av løsning $a$ under eierform $e$, mot nullalternativet, på kontantstrømform:
|
||||
|
||||
$$\mathit{NNV}_{a,e} = \sum_{t} \Big[ D_D(t)\,\mathit{KS}_D(t) + D_N(t)\,\mathit{KS}_N(t) \Big]
|
||||
+ \sum_t D_N(t)\Big[ \Delta W(t) - p_{CO_2}(t)\, U^{\text{NO}}(t) - K_{\text{prog}}(t) - V(t) \Big]
|
||||
- \mathit{UE}_e - \varphi\, \mathit{SE}_e + \mathit{RV} \tag{S26}$$
|
||||
|
||||
- $\mathit{KS}_D$, $\mathit{KS}_N$: kontantstrøm for datasenter og kraftverk: inntekter minus investeringer og
|
||||
drift i året de faller, til kalkulasjonspriser. Importerte brikker og reaktorer er kostnader. Lønn regnes med
|
||||
påslag for sosiale kostnader og er en kostnad, ikke en nytte (K09-015). Skatter og avgifter er overføringer
|
||||
og er ikke med.
|
||||
- $D_D$, $D_N$: diskonteringsfaktorer med $\rho_D$ og $\rho_N$. I A diskonteres også kraftverket med $\rho_D$.
|
||||
- $U^{\text{NO}}$: utslipp i Norge som ikke allerede er priset gjennom kvoter eller avgifter i kostnadene.
|
||||
Utslipp i utlandet (produksjon av brikker) er ikke med her; de står i M5.
|
||||
- $V$: verdien av det satsingen fortrenger: nettkapasitet, areal og arbeidskraft som private ellers ville brukt.
|
||||
Den gjelder særlig B, B′ og C, som bruker samme nettkø som private (K06-016). Åpen. Den trekkes med et spenn
|
||||
som ikke starter i null.
|
||||
- $\mathit{UE}_e$: nåverdien av netto kontantstrøm til eiere utenfor Norge (utbytte og salg minus innskudd), når
|
||||
eierformen har privat minoritet. Dette er et avvik fra DFØs hovedregel, som regner etter territorium
|
||||
(K09-018). Begge regnemåter vises.
|
||||
- $\mathit{SE}_e$: subsidieelementet: $\max(0, -\text{nåverdien av statens netto kontantstrøm})$, pluss statens
|
||||
utgifter til strømstøtte fra 5.3. Skattekostnaden $\varphi = 0{,}20$ belastes dette (K09-009). To andre
|
||||
lesninger vises som følsomhet: $\varphi$ på all innskutt kapital, og $\varphi = 0$.
|
||||
- $\mathit{RV}$: restverdi ved periodens slutt.
|
||||
|
||||
**Diskontering.** R-109 krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse (K09-004).
|
||||
$\rho_N$ gjelder kraft som selges i markedet, $\rho_D$ regnekraft. Kildene oppgir 5 % (Kjernekraftutvalgets
|
||||
regneeksempel), om lag 7 % (norske kraftselskaper) og opp mot 9 % (utenlandske infrastrukturfond) (K03-021);
|
||||
for de to siste er det ikke oppgitt om satsene er reelle og før skatt (K10-032). Spennet for $\rho_N$ er 5–9 %,
|
||||
og sentralverdien settes ved frysen når konvensjonen er avklart. 4/3/2 % vises bare som følsomhet, merket som
|
||||
avvik fra rundskrivet.
|
||||
|
||||
**Nullalternativet** har $\mathit{NNV} = 0$ per definisjon og bygger på NVEs basisbane; Statnetts scenarioer
|
||||
brukes som følsomhet, fordi de to spriker (K06-005, K06-006).
|
||||
|
||||
## 7. Bedriftsøkonomi (M2)
|
||||
|
||||
M2 spør om tokenfabrikken er konkurransedyktig, ikke om staten kan låne billig. Den regnes derfor med
|
||||
markedets avkastningskrav ($\rho_D$, og $\rho_N$ for kraftverk på nettet), og er oppfylt i en trekning når
|
||||
|
||||
$$\mathit{LCOC}_a \le \bar y \tag{S27}$$
|
||||
|
||||
altså når kostnaden per MW IT og år er under prisen på regnekraft per MW IT og år. Sammenligningen gjøres mot
|
||||
prisen på regnekraft, aldri mot listeprisen på tokens. Prosjektets nåverdi og internrente etter skatt, med
|
||||
eierformens kapitalkostnad $r_e$ og med elavgift og andre avgifter, regnes som tillegg:
|
||||
|
||||
$$\mathit{NV}_e = \sum_t \frac{Y(t) - K^{\text{drift}}(t) - I(t) - \mathit{Skatt}_e(t)}{(1 + r_e)^t} \tag{S28}$$
|
||||
|
||||
## 8. Eierskapet
|
||||
|
||||
| Symbol | Betydning |
|
||||
|---|---|
|
||||
| $s_e$ | statens andel av egenkapitalen (1 for direkte eierskap og heleid selskap; 0,67 i Equinor i dag, K10-012) |
|
||||
| $\vartheta_e$ | statens direkte andel i anleggene utenom selskapet (som SDØE, K10-019 til K10-021) |
|
||||
| $h_e$, $r_{d,e}$ | gjeldsandel og lånerente (statlig eierskap løfter kredittvurderingen 2–3 hakk, K10-026, K10-027) |
|
||||
| $r_{q,e}(h_e)$ | egenkapitalens avkastningskrav, stigende i gjeldsandelen |
|
||||
| $\tau_s$, $\tau_{g,e}$ | selskapsskatt og eventuell særskatt på meravkastning (K09-036) |
|
||||
| $\epsilon_e$ | faktor på kostnadene for forskjell i effektivitet; trekkes i Monte Carlo fra forskningen (K10) |
|
||||
| $\zeta_e$ | andelen av overskridelser som faller på staten utover eierandelen (garantier, kapitalpåfyll) |
|
||||
|
||||
$$r_e = h_e\, r_{d,e}\,(1 - \tau_s) + (1 - h_e)\, r_{q,e} \tag{S29}$$
|
||||
|
||||
$$\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) = \mathit{Skatt}_e(t) + s_e\, \mathit{Utb}_e(t) + \vartheta_e\, \mathit{NK}(t) - \mathit{Kap}_e(t) - \zeta_e\, \mathit{Tap}(t) \tag{S30}$$
|
||||
|
||||
Kriteriene i forhåndsregistreringen: verdi for fellesskapet er forventet nåverdi av (S30) og fellesskapets andel
|
||||
av samlet overskudd; kapitalkostnad er $r_e$ og dens virkning på kostnaden per MW IT; risiko for staten er
|
||||
sannsynligheten for negativ nåverdi av (S30), snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største innskutte
|
||||
kapital. Den øvre grensen for statens risiko er ikke tallfestet ennå (kapittel 15).
|
||||
|
||||
**Det eierformen ikke endrer.** Statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt; risikoen flyttes
|
||||
til skattebetalerne (K10-036 til K10-038). Netto nåverdi i (S26) diskonteres likt for alle eierformer.
|
||||
Eierformen virker på M1 bare gjennom $\epsilon_e$, $\mathit{UE}_e$ og $\mathit{SE}_e$. Den virker sterkt på statens
|
||||
kontantstrøm og risiko. Rapporten skal vise begge deler og ikke la lav $r_e$ se ut som en gevinst for samfunnet.
|
||||
|
||||
EØS-vurderingen er kvalitativ og regnes ikke.
|
||||
|
||||
## 9. Skala (M6)
|
||||
|
||||
Telleren er det årlige netto bidraget til Norges inntekt i år $t$, utover vanlig avkastning på kapitalen:
|
||||
|
||||
$$B_6(t) = \sum_k \Big[ Y_k - K^{\text{drift}}_k - \mathrm{ann}_k(\rho) \Big] - \text{netto til eiere utenfor Norge} + \text{lønn utover alternativ bruk} \tag{S31}$$
|
||||
|
||||
der $\mathrm{ann}_k(\rho)$ er årskostnaden for all kapital i anlegget (også brikkebytte) ved markedets
|
||||
avkastningskrav, og lønn utover alternativ bruk er null ved full sysselsetting. Slik kan ikke M6 nås bare ved at
|
||||
satsingen er stor. Ved siden av rapporteres statens netto kontantstrøm etter investeringer, som er størrelsen
|
||||
petroleumstallet måler (K09-029). Begge regnes for 2050, for toppåret og for et år i stabil drift.
|
||||
|
||||
## 10. Miljø (M5)
|
||||
|
||||
$$U^{\text{liv}}(t) = \sum_k \Big[ u_a^{\text{kraft}}\, E_{D,k} + u^{\text{res}}\, E_{k}^{\text{fossil}} \Big]
|
||||
+ \sum_{\text{årganger}} u^{H}\, P_{IT} + \sum_{\text{bygg}} u^{B}\, P_{IT} \tag{S32}$$
|
||||
|
||||
med utslipp over livsløpet per kWh for kraftløsningen, fra fossil reservekraft, og fra produksjon av brikker
|
||||
($u^H$) og bygg ($u^B$). $u^H$ og $u^B$ er åpne. Samlede utslipp rapporteres i tonn per år, ikke bare per kWh.
|
||||
Areal: $\alpha_a E_D$ pluss tomt. Brukt brensel: $\eta_N E_N$. Kjølevann rapporteres. Utslippene regnes uten
|
||||
fradrag for regnekraft som ellers ville blitt laget med skitnere kraft; regnestykket med fradrag vises ved siden av.
|
||||
|
||||
## 11. Usikkerhet
|
||||
|
||||
- **Monte Carlo** med fast frø. Fordelingstype etter fast regel: PERT når kildene gir lav, sentral og høy;
|
||||
jevn fordeling når de bare gir et spenn; lognormal for overskridelser. Avhengigheter: overskridelse og
|
||||
forsinkelse; knapphetspåslag og brikkepris; kraftpris i Norge og hos konkurrentene; utnyttelse og snittlast
|
||||
(S14); stans og kapasitetsfaktor (S4).
|
||||
- **Dom per prisscenario** (3.4). Ingen vekting av scenarioene.
|
||||
- **Beste løsning** velges én gang, på forventet netto nåverdi i scenarioet «normalisering», ikke per trekning.
|
||||
- **Global følsomhet:** Sobol-indekser for netto nåverdi og for dommen i hvert mål.
|
||||
- **Terskelflater:** pris på regnekraft mot reaktorkostnad; knapphetens varighet mot kapitalkostnad; kraftpris
|
||||
hos konkurrentene mot kostnaden for norsk kraft. En betingelse teller bare som «betingelse» hvis terskelen
|
||||
ligger innenfor spennet kildene viser.
|
||||
- **Tall fra produsenter** (ytelse per MW, kostnad per GW) brukes bare i et merket scenario når uavhengige
|
||||
målinger finnes.
|
||||
|
||||
## 12. Verktøyene som følger med
|
||||
|
||||
Samme kode som rapporten bruker, med inngang i JSON der ukjente felt er feil: `scenario`, `sammenlign`,
|
||||
`folsomhet`, `terskel`, `kontroll` (gjenskaper rapportens datafiler byte for byte), og en arbeidskopi brukeren
|
||||
eier, med et kart fra ligning (S-nummer) til funksjon.
|
||||
|
||||
## 13. Det modellen ikke gjør
|
||||
|
||||
1. Ingen timesoppløst kraftmarkedsmodell. Profil og kannibalisering (fast $\psi$), flaskehalser inne i et
|
||||
prisområde og systemdrift (ramping, feilgjennomkjøring) fanges ikke utover 5.1 og 5.2.
|
||||
2. Ingen generell likevekt: kronekurs, lønnsnivå og andre næringer drøftes med kilder (K09), men regnes ikke.
|
||||
3. Teknologiskifter som gjør dagens brikker eller språkmodeller foreldet, ligger i prisscenarioene.
|
||||
4. Sabotasje og sikkerhetspolitikk inngår som scenarioer, ikke som sannsynligheter.
|
||||
5. Verdien av norsk kontroll over regnekraft (beredskap, suverenitet) er ikke prissatt. Det trekker mot
|
||||
hypotesen. Leseren kan legge inn egen verdi.
|
||||
|
||||
## 14. Parameterkandidater
|
||||
|
||||
Verdiene står som i kildebanken, i kildens egen enhet og prisår. Omregning skjer ved frysen.
|
||||
|
||||
### Kjernekraft
|
||||
| Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster |
|
||||
|---|---|---|---|---|---|
|
||||
| $c_{N,\text{ref}}$ | Investering uten renter i byggetiden, Norge (konsulentvurdering) | – | 109 000–177 000 | kr/kW (2025) | K03-020, K05-007 |
|
||||
| | Avsluttede vestlige prosjekter (utfall) | – | 11 150 euro/kW (2023) – om lag 15 000 USD/kW (2024) | per kW | K03-001, K03-009 |
|
||||
| | Neste enheter i Vesten (anslag) | 8 300 | 5 250–10 375 | USD/kW (2022–2024, ikke omregnet) | K03-009, K03-010, K03-028 |
|
||||
| | SMR, faktisk eller kontraktert (inkluderer finansiering; ikke samme størrelse som over) | – | 17 400 CAD/kW – 20 139 USD/kW | per kW, nominelt | K03-031 til K03-033 |
|
||||
| | Etter enhetsstørrelse (Argonne) | 6 145 / 7 451 / 14 347 | ved 1 000 / 300 / 5 MW | USD/kW (2022) | K12-001 |
|
||||
| $\nu$ | Skalaeksponent | 0,6 | 0,2–0,75 | – | K03-043 |
|
||||
| $\ell$ | Læringsrate per dobling | 0 | negativ – øvre grense fra empiri | – | K03-037 til K03-039 |
|
||||
| $\tau_{N,0}$ | Byggetid | 9,5 | 6 (Kina) – 17 | år | K03-K03, K03-046 |
|
||||
| $\tau_F$ | Fra beslutning til første kraft i Norge | 20 | 15–25 | år | K05-030 til K05-032 |
|
||||
| $\xi_N$ | Overskridelse på budsjettall (1 + andel) | median 1,65 | snitt 2,0–2,2; lang hale | – | K03-044, K03-045 |
|
||||
| $1 - o_p - o_f$ | Tilgjengelighet / kapasitetsfaktor | 0,84 | 0,69–0,75 (nye EPR) – 0,91 (beste flåte) | – | K04-011, K04-012, K04-014, K04-016 |
|
||||
| $o_p$ | Planlagt stans (brenselsbytte alene) | 0,05 | 0,044–0,080 (32–44 dager per 18–24 måneder) | andel | K04-019 |
|
||||
| $o_p + o_f$ | All stans, observert (Frankrike) | – | 90–152 dager per år | dager | K04-020 |
|
||||
| $\chi$ | Største enhet som andel av minstelast | 0,10 | 0,05–0,20 | – | K04-022 |
|
||||
| $A^{*}$ | Tilgjengelighet kunden krever (Argonnes forutsetning) | 0,99995 | åpen nedover | – | K12-001 |
|
||||
| $L_N$ | Levetid | 60 | 40 (NVE) – 80 (NOU) | år | K04-017, K04-018, K11-006, K03-021 |
|
||||
| $f_N$ | Fast drift og vedlikehold | 163 | 1 610–2 515 kr/kW per år (NOU) | USD/kW per år | K04-003, K05-050 |
|
||||
| $v_N$ | Variabel drift | 2,62 | 2,62–5,15 USD/MWh; 11,5–18,7 øre/kWh (NOU, uklart om brensel er med) | USD/MWh | K04-003, K04-K03, K05-050 |
|
||||
| $u_N$ | Brensel uten sluttlagring | 5,95 | – | USD/MWh | K04-001 |
|
||||
| $d_N$ | Avfall, sluttlagring og avvikling | – | 3,1–5,3 öre/kWh (Sverige) – 7,1–21,7 øre/kWh (NOU) | per kWh | K04-028, K05-050 |
|
||||
| $\phi_U$ | Frekvens for stort utslipp | – | $5{,}6 \cdot 10^{-8}$ (beregnet) – $2{,}8 \cdot 10^{-4}$ (empirisk; forfatterne kaller det skjevt høyt) | per reaktorår | K04-038, K04-039 |
|
||||
| $K_U$ | Kostnad ved stor ulykke | – | 23,4–80 billioner yen | – | K04-042, K04-043 |
|
||||
| | Innehaverens ansvar (fordeling, ikke størrelse) | 700 | – | mill. euro | K04-044 |
|
||||
| $K_{\text{prog}}$ | Myndighetsapparat for et program | 7 700 | – | årsverk | K05-023 |
|
||||
| $g_A$, $c_{\text{buf}}$, $P_{\text{buf}}$, $o_f$ for ett verk, $\varrho(A)$ | Ekstern forsyning, buffer, uplanlagt stans, rabatt ved lav tilgjengelighet | åpen | – | – | `00-gjennomgang.md` pkt. 3 |
|
||||
|
||||
### Fornybar kraft og kraftsystemet
|
||||
| Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster |
|
||||
|---|---|---|---|---|---|
|
||||
| $\mathit{LCOE}_j$ | NVEs tall ved 6 % (regnes på nytt med felles rente): vind på land / vann over 10 MW / bunnfast / flytende havvind | 47 / 49 / 121 / 155 | se postene | øre/kWh (2025) | K11-001 til K11-007 |
|
||||
| | Kjernekraft med NVEs metode | 194 | 142–194 | øre/kWh | K11-006 |
|
||||
| $\psi_j$ | Verdifaktor: vind / vann / sol / havvind / kjernekraft | 0,88 / 1,26 / 0,61 / 0,96 / 1,02 | – | – | K11-008 |
|
||||
| $\kappa_j$ | Effektbidrag i knappeste time: vind på land | 0,03 | 0,03–0,09 | andel | K11-024 |
|
||||
| | Regulerbar vannkraft | 0,88 | minst 0,88 | andel | K11-024 |
|
||||
| $\bar E_j$ | Vannkraft: teknisk-økonomisk potensial / opprusting og utvidelse | 20 / 5–6 | realistisk potensial «betydelig lavere» | TWh | K11-015 |
|
||||
| $E_j^0$ | Vekst som alt ligger i NVEs basisbane til 2050: vind på land / havvind / vann | 17 / 17 / 10 | – | TWh | K11-016 |
|
||||
| $\bar g$ | Faktisk ny produksjon per år etter 2022, alle teknologier samlet | 0,6 | – | TWh per år | K11-020 |
|
||||
| $p_z$ | Framskrevet kraftpris, Norge | 54–67 | 34–102; 50–80 (NOU, 2040 og senere) | øre/kWh | K06-010, K03-021 |
|
||||
| $\beta$ | Prisvirkning av nytt forbruk (kalibreringspunkter) | 0,9 | 0,4–1,3 (opp til 3 i en bransjebestilt analyse) | øre/kWh per TWh | K06-021 til K06-023 |
|
||||
| | Kraftbalanse 2035, normalår | 20 | fra 20 ned mot −30 | TWh | K06-005, K06-006 |
|
||||
| | Datasentre i Statnetts kø / reservert | 9 100 / 4 200 | – | MW | K06-016 |
|
||||
| $H_a$ | Ny 420 kV-ledning | 13 | – | mill. kr per km | K06-040 |
|
||||
| | Elavgift, datasentre (bare i bedriftsøkonomien) | 7,13 | sats for 2027 ikke vedtatt | øre/kWh | K06-044 |
|
||||
| $c_{\text{eff}}$, $n_z$, $\bar H_z$ | Kostnad for effekt, faktisk nettkostnad, tilgjengelig nettkapasitet | åpen | batteri 76–165, pumpekraft 53–97 USD/MWh lagret | – | K11-025 |
|
||||
| $\alpha_a$ | Areal: vind (direkte / planområde), kjernekraft | 1,5 / 35; 0,07 | – | km² per TWh per år | K11-032, K11-034, K04-048 |
|
||||
| $u_a^{\text{kraft}}$ | Utslipp over livsløpet: kjernekraft / vind / vann | 12 / 11 / 24 | 3,7–110 / 7–56 / 1–2 200 | g CO2e/kWh | K04-046, K04-047, K11-045 |
|
||||
| $\eta_N$ | Brukt brensel | 3,0 | 2,7–3,1 | tonn uran per TWh | K04-029, K04-030 |
|
||||
|
||||
### Datasenteret og regnekrafta
|
||||
| Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster |
|
||||
|---|---|---|---|---|---|
|
||||
| $c_{\text{bygg}}$ | Bygg, kraft og kjøling | 11,4 | 11,3–17,6 | mill. USD/MW IT | K08-K03, K07-001, K07-K02 |
|
||||
| $c_{H,0}$ | Servere og nettverk | 26 | 23–37 | mill. USD/MW IT | K08-K03, K08-020, K08-033, K08-039 |
|
||||
| | Samlet investering | 38 | 38–60 | mill. USD/MW IT | K08-K03, K08-037 |
|
||||
| $L_H$ / $L_B$ | Levetid IT-utstyr / bygg | 5 / 14 | 3–7 / 7–40 | år | K07-003, K07-006, K07-015 |
|
||||
| $\mathit{PUE}$ | Kraft inn per kraft til IT | 1,2 | 1,05–1,45 (Norge: 1,08 i én kilde) | – | K07-021 til K07-024, K12-042 |
|
||||
| $\lambda_0$ | Tomgangsandel | 0,20 | 0,20–0,50 | – | K07-018 |
|
||||
| $\mu_u$ | Utnyttelse: trening / inferens | 0,80 / 0,20 | 0,75–0,85 / 0,10–0,30 | – | K07-018 |
|
||||
| | Snittlast oppgitt direkte (kontroll av S14) | 0,70 | 0,50–0,90 | – | K06-012, K06-014, K07-019 |
|
||||
| $\bar y$ | Kontraktspris per MW IT og år (femårskontrakt, selskapets egen melding) | 9,7 | – | mill. USD | K08-033 |
|
||||
| | Realisert inntekt per MW «aktiv effekt» (ikke definert i kilden) | 8,6 | 6,9–10,3 | mill. USD | K08-041 |
|
||||
| | Engangskutt i listepris ved ny generasjon (til spotbanen i S17) | – | 25–45 % | – | K08-030 |
|
||||
| $\theta$ | Tokens per sekund per MW (per MW brikkeeffekt, full last) | – | 0,38–4,03 | millioner | K08-016 |
|
||||
| | Eid kostnad per million tokens | 0,13 | 0,075–0,19 | USD | K08-016, K08-017 |
|
||||
| | Ytelse per dollar, vekst | 1,49 | 1,36–1,66 | faktor per år | K08-K01 |
|
||||
| | Kraftens andel av totalkostnaden | 7 | 2–6 (trening) – 10,5 (én server) | % | K08-K03, K08-040, K08-038 |
|
||||
| | Kostnadsforskjell mellom land | – | 12–20 | % | K12-042 |
|
||||
| $p^{\text{v}}$ | Kraftpris hos konkurrentene: USA (industri) / EU | 8,3–8,5 cent/kWh | 0,07–0,16 euro/kWh | – | K08-K03, K02-045, K02-044 |
|
||||
| | Kraftpris, norsk industri uten avgifter | 0,050 | 0,039–0,050 | euro/kWh | K02-044 |
|
||||
| $\pi_0$, $\tau_\pi$, $\sigma$, $\gamma_H$, $\phi_X$, $u^H$, $u^B$ | Knapphetspåslag, andel til regnekrafta, brikkepris over tid, eksportregel, utslipp fra brikker og bygg | åpen | – | – | `00-gjennomgang.md` pkt. 1 |
|
||||
| | Direkte sysselsatte i drift (inngår i $o_D$) | 2,36 | 0,76–2,9 | per MW | K07-032, K07-033 |
|
||||
|
||||
### Samfunnsøkonomi og eierskap
|
||||
| Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster |
|
||||
|---|---|---|---|---|---|
|
||||
| $\rho_N$ | Avkastningskrav, kraft på nettet | settes ved frysen | 5–9 | % reelt før skatt | K03-021, K09-025, K10-032 |
|
||||
| $\rho_D$, $\rho_A$ | Avkastningskrav, regnekraft og kraftverk med én kunde | åpen | lån 9,25–17 % nominelt i USD (trolig for høyt for lange kontrakter) | % | K10-034, K09-K02, K10-K04 |
|
||||
| | Rente for andre statlige tiltak (bare følsomhet) | 4 / 3 / 2 | – | % (år 0–40 / 40–75 / etter 75) | K09-002 |
|
||||
| $\varphi$ | Skattefinansieringskostnad | 0,20 | 0,06–0,20 | kr per kr | K09-009, K09-010 |
|
||||
| $p_{CO_2}$ | Karbonpris 2030 / 2050 | 1 049 / 2 210 | 787–3 057 / 1 724–8 830 | kr per tonn (2026) | K09-013, K09-014 |
|
||||
| | Statens netto kontantstrøm fra petroleum | 664 (2025) | 568–671 (2025–2027) | mrd. kr, løpende | K09-029 |
|
||||
| $r_{d,e}$ | Statens lånerente, 10 år | 4,3 | – | % nominelt | K10-030 |
|
||||
| | Lånerente, statlige kraftselskaper | 4,4–5,0 | – | % nominelt | K10-029 |
|
||||
| $r_{q,e}$ | Egenkapitalkrav, kjernekraft med privat kapital | – | 9,0–13,0 | % nominelt etter skatt | K10-033, K10-K03 |
|
||||
| $s_e$ | Statens andel, Equinor | 0,67 | – | – | K10-012 |
|
||||
| $\tau_s$, $\tau_g$ | Selskapsskatt; grunnrenteskatt vann / vind / særskatt petroleum (effektiv) | 22; 45 / 25 / 56 | – | % | K09-036 |
|
||||
| $\epsilon_e$ | Effektivitetsforskjell mellom eierformer | hentes fra K10 før frysen | – | – | K10-049 og metastudiene |
|
||||
| | Utenlandsk eierandel i dagens datasenternæring, etter målemetode | – | 25 (direkte eierskap) – 90 (kapasitet) – 94 (ultimat, verdiskaping) | % | K09-021 |
|
||||
|
||||
## 15. Det som må avklares før parameterne fryses
|
||||
|
||||
**Krever prosjekteiers avgjørelse, fordi det endrer eller presiserer forhåndsregistreringen** (forslagene er
|
||||
lagt fram for prosjekteier; ingenting av dette er regnet):
|
||||
1. Samlet dom: at «holder under betingelser» ikke kan gis når M2 er «holder ikke» eller medianen i M1 er
|
||||
negativ, og at betingelsene må ligge innenfor spennet kildene viser.
|
||||
2. M2 måles mot prisen på regnekraft, ikke mot listeprisen på tokens (kapittel 7).
|
||||
3. Dom per prisscenario, uten vekter (3.4), og faste utbyggingsbaner for hovedkjøringen (kapittel 4).
|
||||
4. M4: hva som er kravet når Statnetts krav ikke finnes i tall. Forslag: effektbalansen med største nye enhet
|
||||
ute skal ikke være svakere enn i nullalternativet (5.2).
|
||||
5. M3: dom for normalår og for tørt år.
|
||||
6. M6: telleren i (S31), og at 2050 suppleres med toppåret og et år i stabil drift.
|
||||
7. M7: samme terskel begge veier.
|
||||
8. Referansekjøringen «kjøp fra nettet uten ny kraft», som begge fagfellene anbefaler: slik forsynes datasentre
|
||||
i Norge i dag, og uten den kan modellen ikke vise om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller
|
||||
feller resultatet.
|
||||
9. Øvre grense for statens risiko i rangeringen av eierformer.
|
||||
|
||||
**Krever mer kildearbeid:**
|
||||
10. Inntekten per MW og hvem som får den ($\bar y$, $\pi_0$, $\tau_\pi$, $\sigma$).
|
||||
11. Avkastningskravene $\rho_N$, $\rho_D$ og $\rho_A$ i én konvensjon.
|
||||
12. Drift uten nett: $o_f$ for ett verk, buffer, ekstern forsyning, og om kraft bak måleren slipper elavgift.
|
||||
13. Om Kjernekraftutvalgets kostnadsspenn inneholder reserver for overskridelse (konsulentrapporten er ikke lest).
|
||||
14. Nett: kostnad og tilgjengelig kapasitet per område; kostnad for effekt.
|
||||
15. Felles prisår og valuta; tiårssnittet for petroleum.
|
||||
16. Utslipp fra produksjon av brikker og bygg.
|
||||
17. Sannsynlighet for eksportbegrensning på store klynger.
|
||||
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue