docs(modell): add model specification draft 2 and review log

Draft 1 was read by two independent reviewers (a subject reviewer and a
devil's advocate). Draft 2 corrects the equations they found wrong
(levelised price, token cost unit, welfare sign, double counting) and
models off-grid operation with unit size limits and reserve units.
Findings that touch the pre-registered criteria are listed as open
decisions, not applied.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-11 22:20:04 +01:00
commit 5a4d9b0072
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
5 changed files with 692 additions and 2 deletions

View file

@ -1,3 +1,9 @@
# Changelog
All notable changes to this project will be documented in this file.
## Unreleased
- Pre-registration of what is tested and what it takes for the hypothesis to hold (`FORHANDSREGISTRERING.md`).
- Source bank: 662 entries in twelve areas, each checked against its primary source (`kilder/`).
- Model specification, draft 2, after two independent reviews of draft 1 (`modell/`). No code and no results yet.

View file

@ -15,6 +15,8 @@ carousel, Python code, and a Claude plugin (own repo, later).
## Stack
- `kilder/`: the source bank, one Markdown file per area. Every model parameter must trace to an entry here.
- `FORHANDSREGISTRERING.md`: the approved direction and pre-registered criteria (M1–M7). Committed.
- `modell/spesifikasjon.md`: the model specification (equations S1–S32, parameter candidates with source-bank
references). `modell/fagfellevurdering-utkast-1.md`: review findings on draft 1 and what was done.
- `PLAN.md` and `STATE.md`: local working files (gitignored). `private/`: working documents, never committed.
- No code yet. Python (numpy/scipy pinned, pytest, ruff `ALL`, mypy strict) is set up in the implementation part.
@ -25,8 +27,11 @@ carousel, Python code, and a Claude plugin (own repo, later).
not facts: check the load-bearing ones yourself before they are used.
- **Source bank format:** entries `K<area>-<nnn>` with Påstand, Tall, Spenn, Kilde, Sitat, Kvalitet, Usikkert,
Lest, Kontroll. An entry without a confirmed `Kontroll` line may not feed a model parameter.
- **Pre-registration:** the criteria in `FORHANDSREGISTRERING.md` are fixed before anything is computed. Changing them after
results exist requires a dated entry with the reason under «Endringer» in that file.
- **Pre-registration:** the criteria in `FORHANDSREGISTRERING.md` are approved by the operator and fixed before
anything is computed. Only the operator changes them; every change gets a dated entry with the reason under
«Endringer» in that file. Parameters are frozen in their own commit before the first result run.
- **Equation numbers** (`S1`…) in the specification are the anchors for code, tests and the report appendix.
Renumbering requires updating all three.
- **Neutrality:** vendors and companies are data sources, cited neutrally, never recommended. Nothing here
advertises a business. "Business case" means profitability for Norway, not something for sale.
- **Sadhguru** is mentioned in exactly one sentence, as inspiration, in the report's foreword and in README; never

View file

@ -11,6 +11,8 @@ skal si når satsingen lønner seg, og når den ikke gjør det.
## Innhold
- `FORHANDSREGISTRERING.md`: hva som testes, og hva som skal til for at hypotesen holder.
- `kilder/`: kildebanken. Én fil per område, med påstand, tall, kilde, ordrett sitat og kontroll mot primærkilden.
- `modell/spesifikasjon.md`: utkast til modellen: ligninger, størrelser og parametere med kilde. Ingen kode ennå.
- `modell/fagfellevurdering-utkast-1.md`: hva to uavhengige lesere fant i første utkast, og hva som er gjort med det.
Ideen om et eget kjernekraftverk for hvert datasenter er inspirert av Sadhguru, som ikke er kilde for noe tall eller noen påstand her.

View file

@ -0,0 +1,117 @@
# Fagfellevurdering av spesifikasjonen, utkast 1
Gjort 2026-11-11, før noe er regnet. To uavhengige lesere (språkmodeller, Claude) leste utkast 1 av
spesifikasjonen, forhåndsregistreringen og kildebanken, og rapporterte uten å endre noe:
- **F, faglig fagfelle** (energiøkonomi, kjernekraft, kraftmarked): kontrollerte dimensjonene i alle 29
ligninger og 61 parameterrader mot kildebanken. 8 stoppere, 19 «bør rettes», 8 «kan vente», 17 parameteravvik.
- **D, djevelens advokat**: bygde det sterkeste argumentet mot hypotesen og lette etter skjevheter i favør av
den. 3 stoppere, 13 «bør rettes», 3 «kan vente», og 10 skjevheter mot hypotesen.
Hvert funn er kontrollert av prosjektet før det er rettet: ved egen utledning for ligningene, og ved oppslag i
kildebanken for postene funnene viser til. Kolonnen «Gjort» viser til utkast 2. Funn som gjelder
forhåndsregistreringen, er ikke rettet der: kriteriene er godkjent av prosjekteier, og endringer er lagt fram
som forslag (spesifikasjonen kapittel 15).
## Stoppere
| Nr | Funn | Kontroll | Gjort |
|---|---|---|---|
| F1 | Likevektsbetingelsen var ikke nivåisert: prisen ble satt lik konkurrentens årskostnad, men falt så gjennom utstyrets levetid, slik at konkurrenten aldri fikk dekket kostnaden | Riktig, følger av ligningene | Inntekten er nå en fast kontraktspris per årgang (S16), og en spotbane regnes om til samme størrelse (S17) |
| F2 | Kontraktsprisen 9,7 mill. USD per MW er allerede et snitt over fem år; prisfallet ble trukket fra én gang til. Kilden for prisfallet er et engangskutt, ikke en årlig rate | Riktig: K08-033 er en fast femårskontrakt (lest i pressemeldingen), K08-030 er et engangskutt | Som F1. Engangskuttet står nå som det er i tabellen |
| F3 | Kostnad per million tokens var feil med en faktor en million | Riktig: regnet etter, 0,089 USD per million tokens med riktig faktor, innenfor kildens 0,075–0,19 | Rettet (S21), med enhetskontrollen skrevet inn |
| F4 | Velferdsleddet i kraftmarkedet hadde feil fortegn: en prisoppgang i et område som eksporterer, er en gevinst for landet samlet | Riktig: utledet på nytt | Rettet (S25), med utledningen. Fordelingen mellom forbrukere og produsenter rapporteres for seg |
| F5, D15a | Dommene måles som andel trekninger, men prisscenarioene hadde ingen sannsynligheter: analytikeren kunne styre dommen med vektene | Riktig | Dom per scenario, ingen vekter (3.4, kapittel 11). Lagt fram for prosjekteier |
| F6 | M4 viser til «Statnetts egne krav», som verken kildebanken eller spesifikasjonen har i tall. Modellen fanget ikke at datasenteret trekker samme effekt når kraftverket faller ut | Riktig: søkt i kildebanken, ingen poster med kravet i tall | Effektbalanse også med største enhet ute (S24), og kostnad for manglende effekt. Kravet lagt fram for prosjekteier |
| F7, D A5, D13 | Drift uten nett var for optimistisk: ingen grense for enhetsstørrelse, ingen reserveenheter til kundens krav, ingen buffer, og «tapt inntekt» som gratis utvei. Argonne-testen kunne ikke kjøres | Riktig: K04-022 (10 % av minstelast), K12-001 (21 enheter à 50 MW, 99,995 %), K07-016 og K06-016 slått opp | Nytt avsnitt 1.3: enhetsstørrelse (S7), reserveenheter (S8), buffer, ekstern forsyning, kostnad etter enhetsstørrelse (S2), og rabatt ved lav tilgjengelighet |
| F8 | I fornybarløsningen ble fasthet betalt to ganger (verdifaktor og egen kostnad), mens kjernekraft på nettet ikke fikk noen kostnad for reserve | Riktig | Én formulering for alle løsninger på nettet (S11), med samme kostnad for effekt (S24) |
| D1 | «Holder under betingelser» rommet nesten alt: også negativ median, kostnad over pris og skala under 5 % | Riktig, lest i forhåndsregistreringen | Lagt fram for prosjekteier (kapittel 15 pkt. 1) |
| D2 | M2 kunne måles mot listeprisen på tokens, som er 4–400 ganger kostnaden og tilhører modelleieren | Riktig: K08-016 mot K01-029 | M2 måles mot prisen på regnekraft (S27). Lagt fram for prosjekteier |
| D3 | Skalaen var ikke låst: et lite program som stopper etter ett anlegg, kunne «holde» | Riktig | Faste utbyggingsbaner i hovedkjøringen (kapittel 4). Lagt fram for prosjekteier |
## Bør rettes
| Nr | Funn | Kontroll | Gjort |
|---|---|---|---|
| F9, D12, D C9 | Overskridelser kan telles to ganger hvis utvalgets kostnadsspenn allerede har reserver; samtidig dekket spennet ikke de faktiske SMR-kostnadene | Begge deler er riktig. Hva konsulentrapporten inneholder, er ikke kjent | Regel i 1.1: budsjettall ganges med overskridelse, utfallstall ikke, og fordelingen skal dekke avsluttede prosjekter. Åpent punkt 13 |
| F10, D4, D5 | Diskonteringen var ikke konsistent: én faktor, men to satser; kraftverket i A fikk kraftsektorens rente selv om det har én kunde; fornybar regnet med 6 % og kjernekraft med 5 %; spennet tok med 4 % | Riktig | To faktorer (S26); $\rho_A = \rho_D$; fornybar regnes på nytt med felles rente; spenn 5–9 %, sentralverdi settes ved frysen |
| F11 | Uklart om investeringer er kontantstrøm eller annuitet; fare for å telle kapitalkostnaden to ganger | Riktig | Kapittel 0: to regnemåter som ikke blandes |
| F12 | Elavgiften er en overføring, ikke en kostnad for samfunnet. Den ga A en kunstig fordel | Riktig | Avgifter ute av M1, bare i bedriftsøkonomien |
| F13, D9 | Nettilknytning og nettkapasitet manglet for løsningene på nettet; fortrengt verdi var satt til null | Riktig: K06-012, K06-016, K06-040 | Nettkostnad og nettskranke (S11, S12, S22); fortrengt verdi trekkes med spenn som ikke starter i null |
| F14, D10 | Skattekostnaden var regnet år for år og bare på tilskudd; strømstøtte ved prisoppgang manglet | Delvis: rundskrivet sier «netto offentlig finansieringsbehov» (K09-009), og fagfellene foreslår hver sin lesning | Hovedregel: skattekostnad på subsidieelementet og på strømstøtte; de to andre lesningene som følsomhet |
| F15 | Leddet for utenlandske eiere var uklart og kunne trekke fra to ganger | Riktig | Netto kontantstrøm til eiere utenfor Norge; regnemåten etter territorium vises ved siden av |
| F16, D8 | Lineær prisvirkning brukt utenfor området den er kalibrert for; løsningene besto strømmålene ved konstruksjon | Riktig: K06-021 og K06-006 viser sterk ulinearitet nær null i kraftbalanse | Stykkevis lineær prisvirkning, værår, år med stans, og opptrappingen (5.1) |
| F17, D7 | Telleren i M6 var ikke definert, og kunne nås bare ved at satsingen er stor | Riktig | Nytt kapittel 9 (S31). Lagt fram for prosjekteier |
| F18 | Snittlast og utnyttelse ble trukket uavhengig, men henger sammen | Riktig: K07-018 | (S14) |
| F19 | Kapasitetsfaktor og stans er samme størrelse | Riktig | (S4) |
| F20 | Regel 4 krever samme kraftverk på nettet | Riktig | Løsning B′ |
| F21 | Fornybarløsningen brukte kraft som alt ligger i nullalternativet | Riktig: K11-016 er vekst i basisbanen | (S12) |
| F22 | Ulykkesleddet: per reaktor, hele kostnaden, og riktig nedre grense | Riktig: K04-038 | (S6) og tabellen |
| F23 | Trinnvis utbygging kunne se framtiden | Riktig | Kapittel 4 |
| F24 | Nominelle og reelle satser blandet | Riktig | Kapittel 0; (S29) |
| F25 | Karbonprisen ble brukt på utslipp i utlandet | Riktig: K09-018 | Norske utslipp i M1, livsløpet i M5 |
| F26, D9 | Faste kostnader for et nytt kjernekraftland manglet | Riktig: K05-023, K05-050 | $K_{\text{prog}}$ (kapittel 4, S26) |
| F27 | Støtter referansekjøringen «kjøp fra nettet uten ny kraft» | – | Lagt fram for prosjekteier |
| D6 | Inntekten bygget bare på priser fra knapphetstoppen; et varig påslag har ingen kilde | Riktig | $\pi_\infty = 0$ låst i hovedkjøringen (3.2) |
| D11 | M2 med statens lånerente måler subsidie, ikke konkurransekraft | Riktig | M2 med markedets avkastningskrav (kapittel 7) |
| D14 | Eksportkontroll bare som scenario | Riktig | Sannsynlighet i Monte Carlo, dom også betinget (kapittel 4). Parameteren er åpen |
| D15b–g | Frihetsgrader etter at resultatene finnes: fordelingstyper, valg av beste løsning, risikogrense, hvilken inntektsformulering som teller | Riktig | Låst i kapittel 11 og 3; risikogrensen lagt fram for prosjekteier |
| D16 | M7 hadde ulik terskel de to veiene | Riktig | Lagt fram for prosjekteier |
## Kan vente, og skjevheter mot hypotesen
| Nr | Funn | Gjort |
|---|---|---|
| F28–F33 | Byggetid som ikke er heltall; brensel og avfall kunne telle sluttlagring to ganger; variable kostnader delt på utnyttelsen; ekstra enhet uten fast drift; symbolkollisjon; definisjon av tid til første kraft | Rettet (S3, tabellen, S9, $\tau_F$) |
| F34 | Datasentrenes egen fleksibilitet manglet | Tatt inn i 5.2 |
| F35 | M3 for normalår eller også tørre år | Begge rapporteres; dommen lagt fram for prosjekteier |
| D17 | Miljømålet er nesten oppfylt på forhånd for A, og tester ikke samlede utslipp | Samlede utslipp rapporteres (kapittel 10). Kriteriet er ikke endret |
| D18 | Effektivitet etter eierform bare som følsomhet | Trekkes nå i Monte Carlo |
| D19 | Kildebanken er skjev i etterspørsel, produsenttall og læringsrater | Produsenttall bare i merket scenario; overkapasitet bygges eksplisitt |
| D C1, C2 | M6 i 2050 er nesten umulig for kjernekraft, som tidligst kommer rundt 2045; tiårssnittet tar med toppåret 2022 | Flere måleår foreslått (kapittel 9). Lagt fram for prosjekteier |
| D C3 | Avkastningskravet for datasentre bygger bare på amerikanske høyrentelån | Merket i tabellen; åpent punkt 11 |
| D C4 | PUE 1,2 kan undervurdere Norge (1,08 i én kilde) | Tatt inn i spennet |
| D C5, C6 | Nytte etter eierskap er strengere enn DFØ; skattekostnaden 0,20 er over forskningens 0,06–0,16 | Begge regnemåter vises; spennet står |
| D C7 | Byggetakten for fornybar er begrenset av historien, mens kjernekraftens historie i Norge er null | Skrankene er nå like i form (S12, S22); verdiene settes ved frysen |
| D C8 | Beredskap og suverenitet er ikke prissatt | Står i kapittel 13 |
| D C10 | Datasentrene kan ikke drives på nettet før kjernekrafta kommer | Opptrappingen regnes nå med (5.1) |
## Parameteravvik (17)
Alle er kontrollert mot posten og rettet i tabellene i utkast 2: spenn for planlagt stans; frekvens for stort
utslipp; effektbidrag for vind (tariffparameteren 25 % tatt ut); vindkraft som alt ligger i basisbanen;
utbyggingstakt som gjelder alle teknologier samlet; utnyttelse for inferens; kraftens andel av kostnaden;
utenlandsk eierandel etter målemetode; investering i IT-utstyr og bygg fra samme kilde; engangskutt mot årlig
prisfall; SMR-tall som inkluderer finansiering; blandet prisår og dobbelttelling av læring i internasjonale
tall; kraftbalansen ned mot −30 TWh; uklar konvensjon for 7 og 9 % avkastningskrav; elavgift mot nettkostnad;
udefinert «aktiv effekt»; tokens per MW brikkeeffekt mot per MW IT.
## Det sterkeste argumentet mot hypotesen
Djevelens advokat ble bedt om å bygge det. Det gjengis her fordi en ærlig test skal kjenne det. Tallene er
fagfellens egne overslag fra kildebanken, ikke modellresultater, og er ikke kontrollert av prosjektet.
1. **Tiden.** Første kjernekraft i Norge kommer tidligst rundt 2045 (K05-031). Dagens knapphet og priser er fra
2025–2026, og brikker lever 3–7 år. Dagens priser sier lite om 2045.
2. **Kraftfortrinnet er negativt.** Norsk kjernekraft trenger 132–219 øre/kWh (K03-021), mens konkurrentene
betaler om lag 8 cent/kWh (K08-K03). Norges fortrinn i dag er billig nettkraft, og det er den løsning A legger
fra seg.
3. **Verdien går til andre.** Den som eier modellen, har høy margin (K01-040); den som leier ut kapasitet, har
hatt driftsmargin rundt null (K01-041). Brikkeprodusenten tar en stor del av investeringen (K08-037).
4. **Skalaen.** For å nå 25 % av statens petroleumsinntekter anslår fagfellen at det trengs om lag 17 GW
regnekraft, om lag 125 TWh i året og investeringer i størrelsesorden 10 000–17 000 mrd. kr.
5. **Drift uten nett** krever mange små enheter og reserve, og alle store avtaler som er lest, leverer via nettet.
6. **Krafta mangler på nettet.** Et kraftverk som holdes utenfor, senker ikke prisen for andre.
7. **Risikoen** for overskridelser og for at kunden forsvinner, faller på staten.
8. **Eksportkontroll.** Norge har ingen kvote for brikker, og en regel etter klyngestørrelse ville ramme nettopp
en statlig klynge på mange GW.
Fagfellens sterkeste motargument mot egen sak: etterspørselen er bundet i lange kontrakter, og hvis fast,
godkjent kraft i et stabilt land blir flaskehalsen i flere tiår, kan påslaget vare. Det taler likevel mer for
kraft på nettet enn for dedikert kjernekraft, og det løser ikke ventetiden til 2045.
## Forbehold
Fagfellene er språkmodeller. De leste feltene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert
funnene ved utledning og oppslag i kildebanken, ikke ved ny lesing av primærkildene. Utkast 2 er ikke
fagfellevurdert på nytt.

560
modell/spesifikasjon.md Normal file
View file

@ -0,0 +1,560 @@
# Modellspesifikasjon (utkast 2)
Status: utkast 2, skrevet 2026-11-11 før noe er regnet og før noen kode finnes. Utkast 1 er lest av to
uavhengige fagfeller (én faglig, én djevelens advokat). Funnene og hva som er gjort med hvert av dem, står i
`fagfellevurdering-utkast-1.md`. Spesifikasjonen sier hvilke ligninger modellen består av, hvilke størrelser som
inngår, og hvor hver parameter kommer fra i kildebanken (`kilder/`, postnummer `K..-...`). Den leses sammen med
`FORHANDSREGISTRERING.md`, som sier hva som testes (mål M1–M7). Parameterverdiene her er kandidater med spenn.
De fryses i en egen commit før første resultatkjøring (kapittel 15).
«Åpen» betyr at kildebanken ikke har en bekreftet post som dekker størrelsen. Slike størrelser får et bredt
spenn, og følsomheten for dem skal vises.
## 0. Rammer
**Indekser.**
- $a \in \{A, B, B', C, 0\}$: kraftløsning. A = ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, uten nett.
B = kjernekraft koblet til nettet, dimensjonert for datasenterets energibruk. B′ = samme kraftverk som i A,
koblet til nettet (kreves av regel 4 i forhåndsregistreringen: A skal måles mot hva samme kraftverk er verdt på
nettet). C = ny fornybar kraft med fleksibilitet. 0 = ingen statlig satsing.
- $e$: eierform (kapittel 8). $t$: år, $t = 0$ i beslutningsåret. $k$: anlegg. $z$: prisområde (NO1–NO5).
$s$: prisscenario for regnekraft. $w$: værår. $\omega$: trekning i Monte Carlo.
**Enheter og priser.** Alle beløp er reelle, i 2025-kroner. Alle renter og avkastningskrav er reelle og før
skatt. Nominelle satser i kildene regnes om med $(1 + i)/(1 + \iota) - 1$, der $\iota$ er forventet prisvekst i
kildens valuta. Dollar regnes om med 10,3912 kr/USD (snitt 2025, K03-020). Effekt i MW, energi i MWh,
investering per MW (kildenes kr/kW ganges med 1 000), regnekraft i MW IT-last.
**To regnemåter som ikke blandes.**
- *Kontantstrøm* (kapittel 6 og 7): investeringer føres i året de betales, og diskonteres. Renter i byggetiden
legges ikke til; tiden ligger i diskonteringen.
- *Nivåisert kostnad* (kapittel 1–3): investeringen gjøres om til en årlig kostnad med renter i byggetiden og
annuitetsfaktor. Den brukes til M2, til likevektsbetingelsen og til å sammenligne med kildenes tall. Samme
rente brukes i begge regnemåter for samme eiendel.
$$\mathrm{CRF}(\rho, L) = \frac{\rho}{1 - (1 + \rho)^{-L}} \tag{S1}$$
**Analyseperiode.** Fra beslutningsåret til siste kraftverk er avviklet, og minst til 2100, med restverdi for det
som lever lenger (K09-002; R-109 pkt. 6.3 og 6.4).
**Hva modellen er.** En års-oppløst tekno-økonomisk modell med usikkerhet. Kraftmarkedet er representert i
redusert form med værår og én stresstime (kapittel 5), ikke som en timesoppløst markedsmodell.
## 1. Kraftverket
### 1.1 Kjernekraft: investering
Investering per MW for en enhet med effekt $P_u$, som nummer $n$ av designet:
$$c_N(P_u, n) = c_{N,\text{ref}} \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu - 1} n^{-b}, \qquad b = -\log_2(1 - \ell) \tag{S2}$$
$\nu$ er skalaeksponenten (små enheter koster mer per MW når $\nu < 1$) og $\ell$ læringsraten per dobling. $n$
teller enheter av samme design i verden, ikke bare i Norge, og $\ell$ kan være null eller negativ. Nivåisert
investering med renter i byggetiden:
$$I_N = \xi_N\, c_N\, P_u \int_0^{\tau_N} w(x)\,(1 + \rho)^{\tau_N - x}\, dx, \qquad \int_0^{\tau_N} w(x)\, dx = 1 \tag{S3}$$
med byggetid $\tau_N = \tau_{N,0}(1 + \delta_N)$ og utbetalingsprofil $w$. $(\xi_N, \delta_N)$ trekkes med positiv
korrelasjon.
**Overskridelser telles én gang.** Kildene har to typer kostnadstall. *Budsjettall* (leverandørers anslag,
planlagte prosjekter) ganges med $\xi_N$ fra referanseklassen for kjernekraft (K03-044, K03-045).
*Utfallstall* (avsluttede prosjekter) har $\xi_N = 1$. Kjernekraftutvalgets spenn (K03-020) er en
konsulentvurdering der høy ende ligger over realiserte vestlige prosjekter; om det inneholder reserver for
overskridelse, er ikke avklart, fordi konsulentrapporten ikke er lest. Regel for frysen: fordelingen for
realisert kostnad skal dekke de avsluttede vestlige prosjektene og de faktiske SMR-kostnadene i kildebanken
(K03-001, K03-009, K03-031 til K03-033), og $\xi_N$ fra referanseklassen brukes bare på tall som er budsjett.
Kostnad etter serieproduksjon (kildenes tall for 2050) brukes ikke sammen med $\ell > 0$, fordi læringen da
telles to ganger. Referanseklasser brukes også på C (vannkraft og vind, samme kilder).
### 1.2 Kjernekraft: drift
Tilgjengelighet og kapasitetsfaktor er samme størrelse og trekkes sammen:
$$\mathit{KF} = 1 - o_p - o_f - o_\ell, \qquad E_N = 8760\, \mathit{KF}\, P_N \tag{S4}$$
med planlagt stans $o_p$, uplanlagt stans $o_f$ og tapt produksjon ved lastfølging $o_\ell$. De første driftsårene
har høyere $o_f$ (K04-016). Kostnad per MWh:
$$\mathit{LCOE}_N = \frac{I_N\, \mathrm{CRF}(\rho, L_N) + f_N P_N}{E_N} + v_N + u_N + d_N + q_N \tag{S5}$$
$f_N$ er fast drift (inkludert forsikring), $v_N$ variabel drift, $u_N$ brensel uten sluttlagring, $d_N$ avgift
til avfall, sluttlagring og avvikling, og $q_N$ forventet ulykkeskostnad utover det forsikringen dekker.
Samfunnsøkonomisk er hele den forventede ulykkeskostnaden en kostnad for Norge, uansett hvem som betaler:
$$q_N = \frac{m\, \phi_U\, K_U - \text{(forsikret del, som ligger i } f_N)}{E_N} \tag{S6}$$
med $m$ reaktorer, $\phi_U$ frekvens for stort utslipp per reaktorår og $K_U$ kostnaden ved en slik ulykke.
Ansvarsgrensen avgjør fordelingen mellom innehaver og stat, ikke størrelsen.
### 1.3 Det dedikerte kraftverket (A): det nettet ellers gjør
Et kraftverk som bare forsyner ett anlegg, er et eget lite kraftsystem. Fire ting følger av det.
**(i) Mange små enheter.** Faller en stor del av produksjonen ut på én gang, kollapser systemet. IAEA oppgir
om lag 10 % av minstelasten som praktisk grense for største enhet (K04-022):
$$P_u \le \chi\, \lambda_{\min}\, \mathit{PUE}\, P_{IT}, \qquad m = \left\lceil \frac{\mathit{PUE}\, P_{IT}}{P_u} \right\rceil \tag{S7}$$
Med $\chi = 0{,}10$ gir det minst ti enheter per anlegg, og små enheter er dyrere per MW (S2).
**(ii) Reserveenheter til kundens krav.** Med $m$ enheter i drift og $j$ i reserve, hver tilgjengelig med
sannsynlighet $1 - o_f$ når planlagt stans tas én enhet om gangen:
$$A_{\text{sys}}(m, j) = \sum_{i=m}^{m+j} \binom{m+j}{i} (1 - o_f)^{i}\, o_f^{\,m+j-i} \ \ge\ A^{*} \tag{S8}$$
$A^{*}$ er tilgjengeligheten kunden krever. Minste $j$ som oppfyller (S8), velges, pluss én enhet for planlagt
stans. Leveres det under kravet, får regnekrafta en prisrabatt $\varrho(A)$ i stedet for full pris; den er åpen
og settes slik at dårligere tilgjengelighet aldri er gratis.
**(iii) Buffer for raske lastendringer.** AI-trening gir sprang i lasten på titalls MW (K07-016), og
systemdrift er grunnen til at Statnett har stanset nye reservasjoner (K06-016). Buffer (batteri, svinghjul eller
lastbank) med effekt $P_{\text{buf}}$ koster $c_{\text{buf}}$ per MW.
**(iv) Ekstern strøm til kraftverket selv.** Også et anlegg uten nett trenger flere uavhengige eksterne linjer
til sikkerhetssystemene (K05-029). Kostnaden $g_A$ er åpen.
Kostnad per MWh levert til datasenteret. De faste kostnadene bæres av det datasenteret faktisk bruker; kraft
som ikke brukes, kan ikke selges:
$$c_A = \frac{(m + j + 1)\big[ I_N(P_u)\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_N) + f_N P_u \big] + c_{\text{buf}} P_{\text{buf}}\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) + g_A}{E_D}
+ v_N + u_N + d_N + q_N \tag{S9}$$
$$E_D = 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT} \tag{S10}$$
$\rho_A$ er avkastningskravet for et kraftverk med én kunde og ingen annen bruk. Risikoen er datasenterets, så
$\rho_A = \rho_D$ i hovedkjøringen (kapittel 6). Stenger datasenteret, er restverdien av kraftverket null, med
mindre kostnaden for nettilknytning og virkningen på M3 og M4 regnes.
**Test.** Eneste publiserte regnestykke av denne typen i kildebanken (Argonne, K12-001) gir 103 mot 87 USD/MWh
uten og med nett som reserve for 1 000 MW last, med 21 enheter på 50 MW og krav om 99,995 % tilgjengelighet.
Modellen skal gjenskape de tallene med studiens forutsetninger før den brukes på norske tall.
### 1.4 Løsningene på nettet (B, B′ og C): samme formulering
Kraftverket selger til markedet, og datasenteret kjøper fra nettet. Staten eier begge. Kostnad per MWh til
datasenteret, for kraftporteføljen $G$ (ett kjernekraftverk i B og B′, flere teknologier $j$ med andeler $x_j$ i C):
$$c_a = p_z + n_z + \sum_{j \in G} x_j \big(\mathit{LCOE}_j - \psi_j\, p_z\big)\frac{E_G}{E_D} + \frac{H_a + F_a}{E_D} \tag{S11}$$
- $p_z$: kraftprisen i området etter prisvirkningen (kapittel 5). $\psi_j$: verdifaktoren (oppnådd pris delt på
snittpris). Den priser produksjonsprofilen, så det legges ikke til noen egen kostnad for «fast leveranse» oppå.
- $n_z$: faktisk nettkostnad per MWh. Elavgift og andre avgifter er overføringer og inngår bare i
bedriftsøkonomien (kapittel 7), ikke her.
- $H_a$: årlig kostnad for nettilknytning og nettforsterkning (anleggsbidrag, nye ledninger).
- $F_a$: årlig kostnad for effekt som må til for at effektbalansen ikke svekkes (kapittel 5.2). Den gjelder alle
løsningene på nettet: i C fordi vind bidrar lite i knappe timer, i B og B′ fordi én stor enhet kan falle ut.
$\mathit{LCOE}_j$ for fornybar kraft regnes på nytt fra NVEs inndata (K11-002 til K11-005) med samme rente som
kjernekraften, ikke hentet ferdig med NVEs 6 %. Porteføljen i C er bundet av det som er igjen når
nullalternativets utbygging er trukket fra:
$$\sum_k E_{j,k}(t) \le \bar E_j - E_j^{0}(t), \qquad \sum_j \Delta E_j(t) \le \bar g(t), \qquad G_a^{\text{nett}}(t) \le \bar H_z(t) \tag{S12}$$
Siste ledd er nettkapasiteten staten kan få i området. Den binder B, B′ og C, ikke A.
## 2. Datasenteret
Investering per MW IT, delt etter levetid: $c_{\text{bygg}}$ (bygg, kraft, kjøling; levetid $L_B$) og $c_H(t_v)$
(IT-utstyr for årgang $t_v$; levetid $L_H$). IT-utstyret byttes hvert $L_H$-te år. Kraftverket lever 60–80 år og
brikkene 3–7, så brikkene kjøpes mange ganger, og de er den største kostnaden (K08-K03: servere 60 % av
årskostnaden).
$$c_H(t_v) = c_{H,0}\,(1 + \gamma_H)^{t_v - t_0} \tag{S13}$$
$\gamma_H$ er real endring i pris per MW IT (åpen). Snittlasten følger utnyttelsen, fordi servere trekker strøm
også på tomgang:
$$\lambda = \lambda_0 + (1 - \lambda_0)\, \mu_u \tag{S14}$$
med tomgangsandel $\lambda_0$ og utnyttelse $\mu_u$. Årskostnad for regnekraft per MW IT, med kraft fra løsning $a$:
$$\mathit{LCOC}_a = c_{\text{bygg}}\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B) + c_H\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) + o_D + 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\; c_a \tag{S15}$$
$o_D$ er drift utenom kraft (personell, vedlikehold, nett; uten skatter og avgifter).
## 3. Inntekten: fra megawatt til kroner
Gjennomgangen av kildebanken peker på dette leddet som det svakeste. Formuleringen under avgjør dommene;
tokenformuleringen i 3.3 er en kontroll.
### 3.1 Regnekraft selges som kapasitet
Kildene viser flerårige kontrakter med fast pris og betalingsplikt (K01-036, K01-037, K08-033). Inntekten per
MW IT for årgang $t_v$ er derfor en fast årspris gjennom utstyrets levetid:
$$Y_k(t) = \mu\, \varrho(A)\; \bar y(t_v)\; P_{IT}, \qquad t_v \le t < t_v + L_H \tag{S16}$$
$\bar y$ er kontraktsprisen per MW IT og år, $\mu$ andelen av kapasiteten som er solgt, og $\varrho(A)$ rabatten
når tilgjengeligheten er under kundens krav. Brukes en spotbane i stedet, regnes den om til samme størrelse:
$$\bar y(t_v) = \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) \sum_{i=0}^{L_H - 1} \frac{y_{\text{spot}}(t_v + i;\, t_v)}{(1 + \rho_D)^{i + 1}} \tag{S17}$$
Kontraktspris og fallende spotpris legges aldri oppå hverandre.
### 3.2 Hva et land kan tjene: likevektsbetingelsen
På sikt kan ikke prisen på regnekraft ligge over kostnaden hos den som bygger neste anlegg et annet sted:
$$\bar y(t_v) = \mathit{LCOC}^{\text{verden}}(t_v)\,\big(1 + \pi(t_v)\big), \qquad \pi(t) = \pi_0\, e^{-(t - t_0)/\tau_\pi} + \pi_\infty \tag{S18}$$
$\mathit{LCOC}^{\text{verden}}$ regnes med (S15) og konkurrentens kraftpris, PUE og kapitalkostnad. $\pi$ er
knapphetspåslaget. Norges margin per MW IT og år:
$$M_a(t_v) = \bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a(t_v)
= \underbrace{8760\, \lambda\,\big(\mathit{PUE}^{\text{v}}\, p^{\text{v}} - \mathit{PUE}\; c_a\big)}_{\text{kraftfortrinnet}}
+ \underbrace{\pi(t_v)\, \mathit{LCOC}^{\text{verden}}}_{\text{knapphet}}
- \underbrace{\Delta_\rho}_{\text{ulik kapitalkostnad}} - \underbrace{\Delta_x}_{\text{avstand, risiko}} \tag{S19}$$
alle ledd i kr per MW IT og år. Ligningen sier hva hypotesen hviler på. Brikkene koster det samme i Norge som
andre steder. Det Norge kan tjene utover vanlig avkastning, er forskjellen i kraftkostnad, pluss
knapphetspåslaget så lenge det varer. Er $c_a$ høyere enn konkurrentens kraftpris, er kraftfortrinnet negativt.
**Låst for hovedkjøringen:** $\pi_\infty = 0$. Et varig påslag har ingen kilde, og å anta det er å anta
hypotesen. $\pi_\infty > 0$ kjøres bare som et navngitt scenario. Dagens kontraktspriser (2025–2026) brukes til å
kalibrere $\pi_0$, ikke som pris for årganger tjue år fram.
### 3.3 Salg av tokens (kontroll)
$$Y_k(t) = \sigma\; p_{\text{tok}}(t)\; \theta(t_v)\; \mu_u\; P_{IT} \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6} \tag{S20}$$
med $\theta$ i millioner tokens per sekund per MW IT (kildenes tall per MW brikkeeffekt regnes om), $p_{\text{tok}}$
i kr per million tokens, og $\sigma$ andelen av tokenprisen som tilfaller den som eier regnekrafta. Resten
tilfaller den som eier modellen. $\sigma$ er åpen. Kostnad per million tokens:
$$\mathit{LCOT}_a = \frac{\mathit{LCOC}_a}{\theta\, \mu_u \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6}} \tag{S21}$$
Kontroll av enheten: 9 mill. USD per MW og år, $\theta = 4{,}03$ og $\mu_u = 0{,}8$ gir 0,089 USD per million
tokens, innenfor kildens 0,075–0,19 (K08-016). Listeprisen på tokens (0,50–50 USD per million, K01-029) er
modelleierens pris. Den brukes aldri som tokenfabrikkens pris uten $\sigma$.
### 3.4 Prisscenarioene
Scenarioene settes på $\pi_0$ og $\tau_\pi$: **knapphet varer**, **normalisering** (påslaget borte før første
anlegg er i drift) og **overkapasitet** ($\pi < 0$ i en periode). Overkapasitet har ingen kilde under IEAs
lavscenario og bygges eksplisitt; det merkes som konstruert. Scenarioene får ingen sannsynligheter.
Dommene gis per scenario, sammen med terskelen: den $\bar y$ som gir netto nåverdi null.
Første kjernekraft i Norge kan tidligst komme rundt 2045 (K05-030 til K05-032). Prisene i kildebanken er fra
2025–2026. Scenarioene spenner derfor over tjue år uten data, og terskelen, ikke punktanslaget, er
hovedresultatet.
## 4. Utbyggingen
Første kraft kommer $\tau_F$ år etter beslutningen ($\tau_F$ dekker regelverk, konsesjon og bygging; byggestart er
$\tau_F - \tau_N$). Antall anlegg i drift er bundet av
$$N(t) - N(t-1) \le \min\big(\bar n_{\text{reaktor}}(t),\ \bar n_{\text{brikker}}(t),\ \bar n_{\text{arbeid}}(t),\ \bar n_{\text{kapital}}(t),\ \bar n_{\text{nett}}(t)\big) \tag{S22}$$
Tilgangen på brikker har en egen risiko: med sannsynlighet $\phi_X$ per år innføres en eksportregel som
begrenser store klynger. $\phi_X$ er åpen, trekkes i Monte Carlo, og dommen vises også gitt at det ikke skjer.
**Låst utbyggingsbane.** Hypotesen gjelder stor skala. Hovedkjøringen bruker derfor faste baner for kapasitet
over tid, bestemt før noe regnes: banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6, hvis de lar seg bygge innenfor
(S22). Lar de seg ikke bygge, er det et resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder».
**Trinnvis utbygging** regnes for seg: beslutningen om anlegg $k + 1$ tas med det som er observert fram til år
$t$, ikke med kjennskap til prisbanen videre. Verdien av å kunne stoppe rapporteres separat.
**Faste kostnader for et nytt kjernekraftland** $K_{\text{prog}}(t)$: tilsyn og myndighetsapparat (K05-023),
beredskap, og deponi Norge ikke har (K05-050). De er per program, ikke per kWh, og belastes A, B og B′.
## 5. Kraftsystemet (M3 og M4)
### 5.1 Prisvirkning
$$\Delta p_{z}(t, w) = \sum_{z'} \beta_{z z'}\big(S_{z'}(t, w)\big)\; \Delta Q_{z'}(t, w), \qquad \Delta Q_z = Q_{D,z}^{\text{nett}} - Q_{G,z}^{\text{nett}} \tag{S23}$$
$\Delta Q_z$ er nytt forbruk fra nettet minus ny produksjon til nettet, mot nullalternativet, i værår $w$.
$\beta$ er stykkevis lineær i kraftbalansen $S$: prisen reagerer mye sterkere når balansen er nær null eller
negativ (NVE: 21–29 øre/kWh ved −4 TWh, K06-021; Statnett: om lag 20 euro/MWh over kontinentet ved −30 TWh,
K06-006). Den kalibreres i tre til fem punkter mot NVEs og Statnetts kjøringer og brukes ikke utenfor dem.
Værår trekkes, og i året en stor enhet står, er $Q_G$ lavere.
| Løsning | $Q_D^{\text{nett}}$ | $Q_G^{\text{nett}}$ |
|---|---|---|
| A | bare kraftverkets egen forsyning og eventuell reserve fra nettet | 0 |
| B | $E_D$ | $E_N$ (lik $E_D$ i snitt; lavere i år med stans) |
| B′ | $E_D$ | $E_N$ for kraftverket fra A (større enn $E_D$) |
| C | $E_D$ | $E_G$ (varierer med værår) |
M3 er $\max_z \Delta p_z / p_z^{0}$, rapportert for normalår og for tørt år. Opptrappingen regnes med: datasenter
som står ferdig før kraftverket, trekker fra nettet uten ny produksjon.
### 5.2 Effektbalanse
$$\Delta R_z(t) = \sum_j \kappa_j\, P_{G,j,z} - P_{D,z}^{\text{topp}}, \qquad
\Delta R_z^{\,-1}(t) = \Delta R_z(t) - \max_j P_{u,j,z} \tag{S24}$$
$\kappa_j$ er andelen av installert effekt som kan regnes med i den knappeste timen. $\Delta R^{-1}$ er det samme
med største nye enhet ute: når et kraftverk i B faller ut, trekker datasenteret fortsatt samme effekt.
Effekten som mangler, må kjøpes eller bygges, og koster $F_a = c_{\text{eff}} \max(0, -\Delta R^{-1})$ per år.
Datasenterets egen fleksibilitet (redusert last i knappe timer, K06-046) kan dekke noe av den, til prisen av
tapt inntekt. Kildebanken har ikke Statnetts krav i tall; hvordan M4 da avgjøres, står i kapittel 15.
### 5.3 Velferd i kraftmarkedet
Datasenterets kjøp og kraftverkets salg er priset i (S11). For resten av Norge er en prisendring en overføring
mellom produsenter og forbrukere, bortsett fra handelen med utlandet og endringen i forbruk. Med $X$ som
områdets nettoeksport og $\bar X$ snittet før og etter:
$$\Delta W_z = \Delta p_z \left( \bar X_z + \tfrac12\, \Delta Q_z \right) \tag{S25}$$
(Utledning: eksisterende produsenter får $\Delta p \cdot S$, forbrukerne taper $\Delta p \cdot \bar D$, og
$S - \bar D = \bar X + \tfrac12 \Delta Q$.) En prisoppgang i et område som eksporterer, er en gevinst for Norge
samlet og et tap for forbrukerne. Fordelingen rapporteres derfor for seg: hva husholdninger og næringsliv
betaler mer eller mindre per år. Betaler staten deler av en prisoppgang gjennom Norgespris eller strømstøtte
(K06-045), belastes skattekostnaden $\varphi$ på det beløpet.
## 6. Samfunnsøkonomi (M1)
Netto nåverdi for Norge av løsning $a$ under eierform $e$, mot nullalternativet, på kontantstrømform:
$$\mathit{NNV}_{a,e} = \sum_{t} \Big[ D_D(t)\,\mathit{KS}_D(t) + D_N(t)\,\mathit{KS}_N(t) \Big]
+ \sum_t D_N(t)\Big[ \Delta W(t) - p_{CO_2}(t)\, U^{\text{NO}}(t) - K_{\text{prog}}(t) - V(t) \Big]
- \mathit{UE}_e - \varphi\, \mathit{SE}_e + \mathit{RV} \tag{S26}$$
- $\mathit{KS}_D$, $\mathit{KS}_N$: kontantstrøm for datasenter og kraftverk: inntekter minus investeringer og
drift i året de faller, til kalkulasjonspriser. Importerte brikker og reaktorer er kostnader. Lønn regnes med
påslag for sosiale kostnader og er en kostnad, ikke en nytte (K09-015). Skatter og avgifter er overføringer
og er ikke med.
- $D_D$, $D_N$: diskonteringsfaktorer med $\rho_D$ og $\rho_N$. I A diskonteres også kraftverket med $\rho_D$.
- $U^{\text{NO}}$: utslipp i Norge som ikke allerede er priset gjennom kvoter eller avgifter i kostnadene.
Utslipp i utlandet (produksjon av brikker) er ikke med her; de står i M5.
- $V$: verdien av det satsingen fortrenger: nettkapasitet, areal og arbeidskraft som private ellers ville brukt.
Den gjelder særlig B, B′ og C, som bruker samme nettkø som private (K06-016). Åpen. Den trekkes med et spenn
som ikke starter i null.
- $\mathit{UE}_e$: nåverdien av netto kontantstrøm til eiere utenfor Norge (utbytte og salg minus innskudd), når
eierformen har privat minoritet. Dette er et avvik fra DFØs hovedregel, som regner etter territorium
(K09-018). Begge regnemåter vises.
- $\mathit{SE}_e$: subsidieelementet: $\max(0, -\text{nåverdien av statens netto kontantstrøm})$, pluss statens
utgifter til strømstøtte fra 5.3. Skattekostnaden $\varphi = 0{,}20$ belastes dette (K09-009). To andre
lesninger vises som følsomhet: $\varphi$ på all innskutt kapital, og $\varphi = 0$.
- $\mathit{RV}$: restverdi ved periodens slutt.
**Diskontering.** R-109 krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse (K09-004).
$\rho_N$ gjelder kraft som selges i markedet, $\rho_D$ regnekraft. Kildene oppgir 5 % (Kjernekraftutvalgets
regneeksempel), om lag 7 % (norske kraftselskaper) og opp mot 9 % (utenlandske infrastrukturfond) (K03-021);
for de to siste er det ikke oppgitt om satsene er reelle og før skatt (K10-032). Spennet for $\rho_N$ er 5–9 %,
og sentralverdien settes ved frysen når konvensjonen er avklart. 4/3/2 % vises bare som følsomhet, merket som
avvik fra rundskrivet.
**Nullalternativet** har $\mathit{NNV} = 0$ per definisjon og bygger på NVEs basisbane; Statnetts scenarioer
brukes som følsomhet, fordi de to spriker (K06-005, K06-006).
## 7. Bedriftsøkonomi (M2)
M2 spør om tokenfabrikken er konkurransedyktig, ikke om staten kan låne billig. Den regnes derfor med
markedets avkastningskrav ($\rho_D$, og $\rho_N$ for kraftverk på nettet), og er oppfylt i en trekning når
$$\mathit{LCOC}_a \le \bar y \tag{S27}$$
altså når kostnaden per MW IT og år er under prisen på regnekraft per MW IT og år. Sammenligningen gjøres mot
prisen på regnekraft, aldri mot listeprisen på tokens. Prosjektets nåverdi og internrente etter skatt, med
eierformens kapitalkostnad $r_e$ og med elavgift og andre avgifter, regnes som tillegg:
$$\mathit{NV}_e = \sum_t \frac{Y(t) - K^{\text{drift}}(t) - I(t) - \mathit{Skatt}_e(t)}{(1 + r_e)^t} \tag{S28}$$
## 8. Eierskapet
| Symbol | Betydning |
|---|---|
| $s_e$ | statens andel av egenkapitalen (1 for direkte eierskap og heleid selskap; 0,67 i Equinor i dag, K10-012) |
| $\vartheta_e$ | statens direkte andel i anleggene utenom selskapet (som SDØE, K10-019 til K10-021) |
| $h_e$, $r_{d,e}$ | gjeldsandel og lånerente (statlig eierskap løfter kredittvurderingen 2–3 hakk, K10-026, K10-027) |
| $r_{q,e}(h_e)$ | egenkapitalens avkastningskrav, stigende i gjeldsandelen |
| $\tau_s$, $\tau_{g,e}$ | selskapsskatt og eventuell særskatt på meravkastning (K09-036) |
| $\epsilon_e$ | faktor på kostnadene for forskjell i effektivitet; trekkes i Monte Carlo fra forskningen (K10) |
| $\zeta_e$ | andelen av overskridelser som faller på staten utover eierandelen (garantier, kapitalpåfyll) |
$$r_e = h_e\, r_{d,e}\,(1 - \tau_s) + (1 - h_e)\, r_{q,e} \tag{S29}$$
$$\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) = \mathit{Skatt}_e(t) + s_e\, \mathit{Utb}_e(t) + \vartheta_e\, \mathit{NK}(t) - \mathit{Kap}_e(t) - \zeta_e\, \mathit{Tap}(t) \tag{S30}$$
Kriteriene i forhåndsregistreringen: verdi for fellesskapet er forventet nåverdi av (S30) og fellesskapets andel
av samlet overskudd; kapitalkostnad er $r_e$ og dens virkning på kostnaden per MW IT; risiko for staten er
sannsynligheten for negativ nåverdi av (S30), snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største innskutte
kapital. Den øvre grensen for statens risiko er ikke tallfestet ennå (kapittel 15).
**Det eierformen ikke endrer.** Statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt; risikoen flyttes
til skattebetalerne (K10-036 til K10-038). Netto nåverdi i (S26) diskonteres likt for alle eierformer.
Eierformen virker på M1 bare gjennom $\epsilon_e$, $\mathit{UE}_e$ og $\mathit{SE}_e$. Den virker sterkt på statens
kontantstrøm og risiko. Rapporten skal vise begge deler og ikke la lav $r_e$ se ut som en gevinst for samfunnet.
EØS-vurderingen er kvalitativ og regnes ikke.
## 9. Skala (M6)
Telleren er det årlige netto bidraget til Norges inntekt i år $t$, utover vanlig avkastning på kapitalen:
$$B_6(t) = \sum_k \Big[ Y_k - K^{\text{drift}}_k - \mathrm{ann}_k(\rho) \Big] - \text{netto til eiere utenfor Norge} + \text{lønn utover alternativ bruk} \tag{S31}$$
der $\mathrm{ann}_k(\rho)$ er årskostnaden for all kapital i anlegget (også brikkebytte) ved markedets
avkastningskrav, og lønn utover alternativ bruk er null ved full sysselsetting. Slik kan ikke M6 nås bare ved at
satsingen er stor. Ved siden av rapporteres statens netto kontantstrøm etter investeringer, som er størrelsen
petroleumstallet måler (K09-029). Begge regnes for 2050, for toppåret og for et år i stabil drift.
## 10. Miljø (M5)
$$U^{\text{liv}}(t) = \sum_k \Big[ u_a^{\text{kraft}}\, E_{D,k} + u^{\text{res}}\, E_{k}^{\text{fossil}} \Big]
+ \sum_{\text{årganger}} u^{H}\, P_{IT} + \sum_{\text{bygg}} u^{B}\, P_{IT} \tag{S32}$$
med utslipp over livsløpet per kWh for kraftløsningen, fra fossil reservekraft, og fra produksjon av brikker
($u^H$) og bygg ($u^B$). $u^H$ og $u^B$ er åpne. Samlede utslipp rapporteres i tonn per år, ikke bare per kWh.
Areal: $\alpha_a E_D$ pluss tomt. Brukt brensel: $\eta_N E_N$. Kjølevann rapporteres. Utslippene regnes uten
fradrag for regnekraft som ellers ville blitt laget med skitnere kraft; regnestykket med fradrag vises ved siden av.
## 11. Usikkerhet
- **Monte Carlo** med fast frø. Fordelingstype etter fast regel: PERT når kildene gir lav, sentral og høy;
jevn fordeling når de bare gir et spenn; lognormal for overskridelser. Avhengigheter: overskridelse og
forsinkelse; knapphetspåslag og brikkepris; kraftpris i Norge og hos konkurrentene; utnyttelse og snittlast
(S14); stans og kapasitetsfaktor (S4).
- **Dom per prisscenario** (3.4). Ingen vekting av scenarioene.
- **Beste løsning** velges én gang, på forventet netto nåverdi i scenarioet «normalisering», ikke per trekning.
- **Global følsomhet:** Sobol-indekser for netto nåverdi og for dommen i hvert mål.
- **Terskelflater:** pris på regnekraft mot reaktorkostnad; knapphetens varighet mot kapitalkostnad; kraftpris
hos konkurrentene mot kostnaden for norsk kraft. En betingelse teller bare som «betingelse» hvis terskelen
ligger innenfor spennet kildene viser.
- **Tall fra produsenter** (ytelse per MW, kostnad per GW) brukes bare i et merket scenario når uavhengige
målinger finnes.
## 12. Verktøyene som følger med
Samme kode som rapporten bruker, med inngang i JSON der ukjente felt er feil: `scenario`, `sammenlign`,
`folsomhet`, `terskel`, `kontroll` (gjenskaper rapportens datafiler byte for byte), og en arbeidskopi brukeren
eier, med et kart fra ligning (S-nummer) til funksjon.
## 13. Det modellen ikke gjør
1. Ingen timesoppløst kraftmarkedsmodell. Profil og kannibalisering (fast $\psi$), flaskehalser inne i et
prisområde og systemdrift (ramping, feilgjennomkjøring) fanges ikke utover 5.1 og 5.2.
2. Ingen generell likevekt: kronekurs, lønnsnivå og andre næringer drøftes med kilder (K09), men regnes ikke.
3. Teknologiskifter som gjør dagens brikker eller språkmodeller foreldet, ligger i prisscenarioene.
4. Sabotasje og sikkerhetspolitikk inngår som scenarioer, ikke som sannsynligheter.
5. Verdien av norsk kontroll over regnekraft (beredskap, suverenitet) er ikke prissatt. Det trekker mot
hypotesen. Leseren kan legge inn egen verdi.
## 14. Parameterkandidater
Verdiene står som i kildebanken, i kildens egen enhet og prisår. Omregning skjer ved frysen.
### Kjernekraft
| Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster |
|---|---|---|---|---|---|
| $c_{N,\text{ref}}$ | Investering uten renter i byggetiden, Norge (konsulentvurdering) | – | 109 000–177 000 | kr/kW (2025) | K03-020, K05-007 |
| | Avsluttede vestlige prosjekter (utfall) | – | 11 150 euro/kW (2023) – om lag 15 000 USD/kW (2024) | per kW | K03-001, K03-009 |
| | Neste enheter i Vesten (anslag) | 8 300 | 5 250–10 375 | USD/kW (2022–2024, ikke omregnet) | K03-009, K03-010, K03-028 |
| | SMR, faktisk eller kontraktert (inkluderer finansiering; ikke samme størrelse som over) | – | 17 400 CAD/kW – 20 139 USD/kW | per kW, nominelt | K03-031 til K03-033 |
| | Etter enhetsstørrelse (Argonne) | 6 145 / 7 451 / 14 347 | ved 1 000 / 300 / 5 MW | USD/kW (2022) | K12-001 |
| $\nu$ | Skalaeksponent | 0,6 | 0,2–0,75 | – | K03-043 |
| $\ell$ | Læringsrate per dobling | 0 | negativ – øvre grense fra empiri | – | K03-037 til K03-039 |
| $\tau_{N,0}$ | Byggetid | 9,5 | 6 (Kina) – 17 | år | K03-K03, K03-046 |
| $\tau_F$ | Fra beslutning til første kraft i Norge | 20 | 15–25 | år | K05-030 til K05-032 |
| $\xi_N$ | Overskridelse på budsjettall (1 + andel) | median 1,65 | snitt 2,0–2,2; lang hale | – | K03-044, K03-045 |
| $1 - o_p - o_f$ | Tilgjengelighet / kapasitetsfaktor | 0,84 | 0,69–0,75 (nye EPR) – 0,91 (beste flåte) | – | K04-011, K04-012, K04-014, K04-016 |
| $o_p$ | Planlagt stans (brenselsbytte alene) | 0,05 | 0,044–0,080 (32–44 dager per 18–24 måneder) | andel | K04-019 |
| $o_p + o_f$ | All stans, observert (Frankrike) | – | 90–152 dager per år | dager | K04-020 |
| $\chi$ | Største enhet som andel av minstelast | 0,10 | 0,05–0,20 | – | K04-022 |
| $A^{*}$ | Tilgjengelighet kunden krever (Argonnes forutsetning) | 0,99995 | åpen nedover | – | K12-001 |
| $L_N$ | Levetid | 60 | 40 (NVE) – 80 (NOU) | år | K04-017, K04-018, K11-006, K03-021 |
| $f_N$ | Fast drift og vedlikehold | 163 | 1 610–2 515 kr/kW per år (NOU) | USD/kW per år | K04-003, K05-050 |
| $v_N$ | Variabel drift | 2,62 | 2,62–5,15 USD/MWh; 11,5–18,7 øre/kWh (NOU, uklart om brensel er med) | USD/MWh | K04-003, K04-K03, K05-050 |
| $u_N$ | Brensel uten sluttlagring | 5,95 | – | USD/MWh | K04-001 |
| $d_N$ | Avfall, sluttlagring og avvikling | – | 3,1–5,3 öre/kWh (Sverige) – 7,1–21,7 øre/kWh (NOU) | per kWh | K04-028, K05-050 |
| $\phi_U$ | Frekvens for stort utslipp | – | $5{,}6 \cdot 10^{-8}$ (beregnet) – $2{,}8 \cdot 10^{-4}$ (empirisk; forfatterne kaller det skjevt høyt) | per reaktorår | K04-038, K04-039 |
| $K_U$ | Kostnad ved stor ulykke | – | 23,4–80 billioner yen | – | K04-042, K04-043 |
| | Innehaverens ansvar (fordeling, ikke størrelse) | 700 | – | mill. euro | K04-044 |
| $K_{\text{prog}}$ | Myndighetsapparat for et program | 7 700 | – | årsverk | K05-023 |
| $g_A$, $c_{\text{buf}}$, $P_{\text{buf}}$, $o_f$ for ett verk, $\varrho(A)$ | Ekstern forsyning, buffer, uplanlagt stans, rabatt ved lav tilgjengelighet | åpen | – | – | `00-gjennomgang.md` pkt. 3 |
### Fornybar kraft og kraftsystemet
| Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster |
|---|---|---|---|---|---|
| $\mathit{LCOE}_j$ | NVEs tall ved 6 % (regnes på nytt med felles rente): vind på land / vann over 10 MW / bunnfast / flytende havvind | 47 / 49 / 121 / 155 | se postene | øre/kWh (2025) | K11-001 til K11-007 |
| | Kjernekraft med NVEs metode | 194 | 142–194 | øre/kWh | K11-006 |
| $\psi_j$ | Verdifaktor: vind / vann / sol / havvind / kjernekraft | 0,88 / 1,26 / 0,61 / 0,96 / 1,02 | – | – | K11-008 |
| $\kappa_j$ | Effektbidrag i knappeste time: vind på land | 0,03 | 0,03–0,09 | andel | K11-024 |
| | Regulerbar vannkraft | 0,88 | minst 0,88 | andel | K11-024 |
| $\bar E_j$ | Vannkraft: teknisk-økonomisk potensial / opprusting og utvidelse | 20 / 5–6 | realistisk potensial «betydelig lavere» | TWh | K11-015 |
| $E_j^0$ | Vekst som alt ligger i NVEs basisbane til 2050: vind på land / havvind / vann | 17 / 17 / 10 | – | TWh | K11-016 |
| $\bar g$ | Faktisk ny produksjon per år etter 2022, alle teknologier samlet | 0,6 | – | TWh per år | K11-020 |
| $p_z$ | Framskrevet kraftpris, Norge | 54–67 | 34–102; 50–80 (NOU, 2040 og senere) | øre/kWh | K06-010, K03-021 |
| $\beta$ | Prisvirkning av nytt forbruk (kalibreringspunkter) | 0,9 | 0,4–1,3 (opp til 3 i en bransjebestilt analyse) | øre/kWh per TWh | K06-021 til K06-023 |
| | Kraftbalanse 2035, normalår | 20 | fra 20 ned mot −30 | TWh | K06-005, K06-006 |
| | Datasentre i Statnetts kø / reservert | 9 100 / 4 200 | – | MW | K06-016 |
| $H_a$ | Ny 420 kV-ledning | 13 | – | mill. kr per km | K06-040 |
| | Elavgift, datasentre (bare i bedriftsøkonomien) | 7,13 | sats for 2027 ikke vedtatt | øre/kWh | K06-044 |
| $c_{\text{eff}}$, $n_z$, $\bar H_z$ | Kostnad for effekt, faktisk nettkostnad, tilgjengelig nettkapasitet | åpen | batteri 76–165, pumpekraft 53–97 USD/MWh lagret | – | K11-025 |
| $\alpha_a$ | Areal: vind (direkte / planområde), kjernekraft | 1,5 / 35; 0,07 | – | km² per TWh per år | K11-032, K11-034, K04-048 |
| $u_a^{\text{kraft}}$ | Utslipp over livsløpet: kjernekraft / vind / vann | 12 / 11 / 24 | 3,7–110 / 7–56 / 1–2 200 | g CO2e/kWh | K04-046, K04-047, K11-045 |
| $\eta_N$ | Brukt brensel | 3,0 | 2,7–3,1 | tonn uran per TWh | K04-029, K04-030 |
### Datasenteret og regnekrafta
| Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster |
|---|---|---|---|---|---|
| $c_{\text{bygg}}$ | Bygg, kraft og kjøling | 11,4 | 11,3–17,6 | mill. USD/MW IT | K08-K03, K07-001, K07-K02 |
| $c_{H,0}$ | Servere og nettverk | 26 | 23–37 | mill. USD/MW IT | K08-K03, K08-020, K08-033, K08-039 |
| | Samlet investering | 38 | 38–60 | mill. USD/MW IT | K08-K03, K08-037 |
| $L_H$ / $L_B$ | Levetid IT-utstyr / bygg | 5 / 14 | 3–7 / 7–40 | år | K07-003, K07-006, K07-015 |
| $\mathit{PUE}$ | Kraft inn per kraft til IT | 1,2 | 1,05–1,45 (Norge: 1,08 i én kilde) | – | K07-021 til K07-024, K12-042 |
| $\lambda_0$ | Tomgangsandel | 0,20 | 0,20–0,50 | – | K07-018 |
| $\mu_u$ | Utnyttelse: trening / inferens | 0,80 / 0,20 | 0,75–0,85 / 0,10–0,30 | – | K07-018 |
| | Snittlast oppgitt direkte (kontroll av S14) | 0,70 | 0,50–0,90 | – | K06-012, K06-014, K07-019 |
| $\bar y$ | Kontraktspris per MW IT og år (femårskontrakt, selskapets egen melding) | 9,7 | – | mill. USD | K08-033 |
| | Realisert inntekt per MW «aktiv effekt» (ikke definert i kilden) | 8,6 | 6,9–10,3 | mill. USD | K08-041 |
| | Engangskutt i listepris ved ny generasjon (til spotbanen i S17) | – | 25–45 % | – | K08-030 |
| $\theta$ | Tokens per sekund per MW (per MW brikkeeffekt, full last) | – | 0,38–4,03 | millioner | K08-016 |
| | Eid kostnad per million tokens | 0,13 | 0,075–0,19 | USD | K08-016, K08-017 |
| | Ytelse per dollar, vekst | 1,49 | 1,36–1,66 | faktor per år | K08-K01 |
| | Kraftens andel av totalkostnaden | 7 | 2–6 (trening) – 10,5 (én server) | % | K08-K03, K08-040, K08-038 |
| | Kostnadsforskjell mellom land | – | 12–20 | % | K12-042 |
| $p^{\text{v}}$ | Kraftpris hos konkurrentene: USA (industri) / EU | 8,3–8,5 cent/kWh | 0,07–0,16 euro/kWh | – | K08-K03, K02-045, K02-044 |
| | Kraftpris, norsk industri uten avgifter | 0,050 | 0,039–0,050 | euro/kWh | K02-044 |
| $\pi_0$, $\tau_\pi$, $\sigma$, $\gamma_H$, $\phi_X$, $u^H$, $u^B$ | Knapphetspåslag, andel til regnekrafta, brikkepris over tid, eksportregel, utslipp fra brikker og bygg | åpen | – | – | `00-gjennomgang.md` pkt. 1 |
| | Direkte sysselsatte i drift (inngår i $o_D$) | 2,36 | 0,76–2,9 | per MW | K07-032, K07-033 |
### Samfunnsøkonomi og eierskap
| Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster |
|---|---|---|---|---|---|
| $\rho_N$ | Avkastningskrav, kraft på nettet | settes ved frysen | 5–9 | % reelt før skatt | K03-021, K09-025, K10-032 |
| $\rho_D$, $\rho_A$ | Avkastningskrav, regnekraft og kraftverk med én kunde | åpen | lån 9,25–17 % nominelt i USD (trolig for høyt for lange kontrakter) | % | K10-034, K09-K02, K10-K04 |
| | Rente for andre statlige tiltak (bare følsomhet) | 4 / 3 / 2 | – | % (år 0–40 / 40–75 / etter 75) | K09-002 |
| $\varphi$ | Skattefinansieringskostnad | 0,20 | 0,06–0,20 | kr per kr | K09-009, K09-010 |
| $p_{CO_2}$ | Karbonpris 2030 / 2050 | 1 049 / 2 210 | 787–3 057 / 1 724–8 830 | kr per tonn (2026) | K09-013, K09-014 |
| | Statens netto kontantstrøm fra petroleum | 664 (2025) | 568–671 (2025–2027) | mrd. kr, løpende | K09-029 |
| $r_{d,e}$ | Statens lånerente, 10 år | 4,3 | – | % nominelt | K10-030 |
| | Lånerente, statlige kraftselskaper | 4,4–5,0 | – | % nominelt | K10-029 |
| $r_{q,e}$ | Egenkapitalkrav, kjernekraft med privat kapital | – | 9,0–13,0 | % nominelt etter skatt | K10-033, K10-K03 |
| $s_e$ | Statens andel, Equinor | 0,67 | – | – | K10-012 |
| $\tau_s$, $\tau_g$ | Selskapsskatt; grunnrenteskatt vann / vind / særskatt petroleum (effektiv) | 22; 45 / 25 / 56 | – | % | K09-036 |
| $\epsilon_e$ | Effektivitetsforskjell mellom eierformer | hentes fra K10 før frysen | – | – | K10-049 og metastudiene |
| | Utenlandsk eierandel i dagens datasenternæring, etter målemetode | – | 25 (direkte eierskap) – 90 (kapasitet) – 94 (ultimat, verdiskaping) | % | K09-021 |
## 15. Det som må avklares før parameterne fryses
**Krever prosjekteiers avgjørelse, fordi det endrer eller presiserer forhåndsregistreringen** (forslagene er
lagt fram for prosjekteier; ingenting av dette er regnet):
1. Samlet dom: at «holder under betingelser» ikke kan gis når M2 er «holder ikke» eller medianen i M1 er
negativ, og at betingelsene må ligge innenfor spennet kildene viser.
2. M2 måles mot prisen på regnekraft, ikke mot listeprisen på tokens (kapittel 7).
3. Dom per prisscenario, uten vekter (3.4), og faste utbyggingsbaner for hovedkjøringen (kapittel 4).
4. M4: hva som er kravet når Statnetts krav ikke finnes i tall. Forslag: effektbalansen med største nye enhet
ute skal ikke være svakere enn i nullalternativet (5.2).
5. M3: dom for normalår og for tørt år.
6. M6: telleren i (S31), og at 2050 suppleres med toppåret og et år i stabil drift.
7. M7: samme terskel begge veier.
8. Referansekjøringen «kjøp fra nettet uten ny kraft», som begge fagfellene anbefaler: slik forsynes datasentre
i Norge i dag, og uten den kan modellen ikke vise om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller
feller resultatet.
9. Øvre grense for statens risiko i rangeringen av eierformer.
**Krever mer kildearbeid:**
10. Inntekten per MW og hvem som får den ($\bar y$, $\pi_0$, $\tau_\pi$, $\sigma$).
11. Avkastningskravene $\rho_N$, $\rho_D$ og $\rho_A$ i én konvensjon.
12. Drift uten nett: $o_f$ for ett verk, buffer, ekstern forsyning, og om kraft bak måleren slipper elavgift.
13. Om Kjernekraftutvalgets kostnadsspenn inneholder reserver for overskridelse (konsulentrapporten er ikke lest).
14. Nett: kostnad og tilgjengelig kapasitet per område; kostnad for effekt.
15. Felles prisår og valuta; tiårssnittet for petroleum.
16. Utslipp fra produksjon av brikker og bygg.
17. Sannsynlighet for eksportbegrensning på store klynger.