tokenfabrikker/modell/spesifikasjon.md
Kjell Tore Guttormsen 5a4d9b0072
docs(modell): add model specification draft 2 and review log
Draft 1 was read by two independent reviewers (a subject reviewer and a
devil's advocate). Draft 2 corrects the equations they found wrong
(levelised price, token cost unit, welfare sign, double counting) and
models off-grid operation with unit size limits and reserve units.
Findings that touch the pre-registered criteria are listed as open
decisions, not applied.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-11 22:20:04 +01:00

38 KiB
Raw Blame History

Modellspesifikasjon (utkast 2)

Status: utkast 2, skrevet 2026-11-11 før noe er regnet og før noen kode finnes. Utkast 1 er lest av to uavhengige fagfeller (én faglig, én djevelens advokat). Funnene og hva som er gjort med hvert av dem, står i fagfellevurdering-utkast-1.md. Spesifikasjonen sier hvilke ligninger modellen består av, hvilke størrelser som inngår, og hvor hver parameter kommer fra i kildebanken (kilder/, postnummer K..-...). Den leses sammen med FORHANDSREGISTRERING.md, som sier hva som testes (mål M1–M7). Parameterverdiene her er kandidater med spenn. De fryses i en egen commit før første resultatkjøring (kapittel 15).

«Åpen» betyr at kildebanken ikke har en bekreftet post som dekker størrelsen. Slike størrelser får et bredt spenn, og følsomheten for dem skal vises.

0. Rammer

Indekser.

  • a \in \{A, B, B', C, 0\}: kraftløsning. A = ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, uten nett. B = kjernekraft koblet til nettet, dimensjonert for datasenterets energibruk. B′ = samme kraftverk som i A, koblet til nettet (kreves av regel 4 i forhåndsregistreringen: A skal måles mot hva samme kraftverk er verdt på nettet). C = ny fornybar kraft med fleksibilitet. 0 = ingen statlig satsing.
  • e: eierform (kapittel 8). t: år, t = 0 i beslutningsåret. k: anlegg. z: prisområde (NO1–NO5). s: prisscenario for regnekraft. w: værår. \omega: trekning i Monte Carlo.

Enheter og priser. Alle beløp er reelle, i 2025-kroner. Alle renter og avkastningskrav er reelle og før skatt. Nominelle satser i kildene regnes om med (1 + i)/(1 + \iota) - 1, der \iota er forventet prisvekst i kildens valuta. Dollar regnes om med 10,3912 kr/USD (snitt 2025, K03-020). Effekt i MW, energi i MWh, investering per MW (kildenes kr/kW ganges med 1 000), regnekraft i MW IT-last.

To regnemåter som ikke blandes.

  • Kontantstrøm (kapittel 6 og 7): investeringer føres i året de betales, og diskonteres. Renter i byggetiden legges ikke til; tiden ligger i diskonteringen.
  • Nivåisert kostnad (kapittel 1–3): investeringen gjøres om til en årlig kostnad med renter i byggetiden og annuitetsfaktor. Den brukes til M2, til likevektsbetingelsen og til å sammenligne med kildenes tall. Samme rente brukes i begge regnemåter for samme eiendel.
\mathrm{CRF}(\rho, L) = \frac{\rho}{1 - (1 + \rho)^{-L}} \tag{S1}

Analyseperiode. Fra beslutningsåret til siste kraftverk er avviklet, og minst til 2100, med restverdi for det som lever lenger (K09-002; R-109 pkt. 6.3 og 6.4).

Hva modellen er. En års-oppløst tekno-økonomisk modell med usikkerhet. Kraftmarkedet er representert i redusert form med værår og én stresstime (kapittel 5), ikke som en timesoppløst markedsmodell.

1. Kraftverket

1.1 Kjernekraft: investering

Investering per MW for en enhet med effekt P_u, som nummer n av designet:

c_N(P_u, n) = c_{N,\text{ref}} \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu - 1} n^{-b}, \qquad b = -\log_2(1 - \ell) \tag{S2}

\nu er skalaeksponenten (små enheter koster mer per MW når \nu < 1) og \ell læringsraten per dobling. n teller enheter av samme design i verden, ikke bare i Norge, og \ell kan være null eller negativ. Nivåisert investering med renter i byggetiden:

I_N = \xi_N\, c_N\, P_u \int_0^{\tau_N} w(x)\,(1 + \rho)^{\tau_N - x}\, dx, \qquad \int_0^{\tau_N} w(x)\, dx = 1 \tag{S3}

med byggetid \tau_N = \tau_{N,0}(1 + \delta_N) og utbetalingsprofil w. (\xi_N, \delta_N) trekkes med positiv korrelasjon.

Overskridelser telles én gang. Kildene har to typer kostnadstall. Budsjettall (leverandørers anslag, planlagte prosjekter) ganges med \xi_N fra referanseklassen for kjernekraft (K03-044, K03-045). Utfallstall (avsluttede prosjekter) har \xi_N = 1. Kjernekraftutvalgets spenn (K03-020) er en konsulentvurdering der høy ende ligger over realiserte vestlige prosjekter; om det inneholder reserver for overskridelse, er ikke avklart, fordi konsulentrapporten ikke er lest. Regel for frysen: fordelingen for realisert kostnad skal dekke de avsluttede vestlige prosjektene og de faktiske SMR-kostnadene i kildebanken (K03-001, K03-009, K03-031 til K03-033), og \xi_N fra referanseklassen brukes bare på tall som er budsjett. Kostnad etter serieproduksjon (kildenes tall for 2050) brukes ikke sammen med \ell > 0, fordi læringen da telles to ganger. Referanseklasser brukes også på C (vannkraft og vind, samme kilder).

1.2 Kjernekraft: drift

Tilgjengelighet og kapasitetsfaktor er samme størrelse og trekkes sammen:

\mathit{KF} = 1 - o_p - o_f - o_\ell, \qquad E_N = 8760\, \mathit{KF}\, P_N \tag{S4}

med planlagt stans o_p, uplanlagt stans o_f og tapt produksjon ved lastfølging o_\ell. De første driftsårene har høyere o_f (K04-016). Kostnad per MWh:

\mathit{LCOE}_N = \frac{I_N\, \mathrm{CRF}(\rho, L_N) + f_N P_N}{E_N} + v_N + u_N + d_N + q_N \tag{S5}

f_N er fast drift (inkludert forsikring), v_N variabel drift, u_N brensel uten sluttlagring, d_N avgift til avfall, sluttlagring og avvikling, og q_N forventet ulykkeskostnad utover det forsikringen dekker. Samfunnsøkonomisk er hele den forventede ulykkeskostnaden en kostnad for Norge, uansett hvem som betaler:

q_N = \frac{m\, \phi_U\, K_U - \text{(forsikret del, som ligger i } f_N)}{E_N} \tag{S6}

med m reaktorer, \phi_U frekvens for stort utslipp per reaktorår og K_U kostnaden ved en slik ulykke. Ansvarsgrensen avgjør fordelingen mellom innehaver og stat, ikke størrelsen.

1.3 Det dedikerte kraftverket (A): det nettet ellers gjør

Et kraftverk som bare forsyner ett anlegg, er et eget lite kraftsystem. Fire ting følger av det.

(i) Mange små enheter. Faller en stor del av produksjonen ut på én gang, kollapser systemet. IAEA oppgir om lag 10 % av minstelasten som praktisk grense for største enhet (K04-022):

P_u \le \chi\, \lambda_{\min}\, \mathit{PUE}\, P_{IT}, \qquad m = \left\lceil \frac{\mathit{PUE}\, P_{IT}}{P_u} \right\rceil \tag{S7}

Med \chi = 0{,}10 gir det minst ti enheter per anlegg, og små enheter er dyrere per MW (S2).

(ii) Reserveenheter til kundens krav. Med m enheter i drift og j i reserve, hver tilgjengelig med sannsynlighet 1 - o_f når planlagt stans tas én enhet om gangen:

A_{\text{sys}}(m, j) = \sum_{i=m}^{m+j} \binom{m+j}{i} (1 - o_f)^{i}\, o_f^{\,m+j-i} \ \ge\ A^{*} \tag{S8}

A^{*} er tilgjengeligheten kunden krever. Minste j som oppfyller (S8), velges, pluss én enhet for planlagt stans. Leveres det under kravet, får regnekrafta en prisrabatt \varrho(A) i stedet for full pris; den er åpen og settes slik at dårligere tilgjengelighet aldri er gratis.

(iii) Buffer for raske lastendringer. AI-trening gir sprang i lasten på titalls MW (K07-016), og systemdrift er grunnen til at Statnett har stanset nye reservasjoner (K06-016). Buffer (batteri, svinghjul eller lastbank) med effekt P_{\text{buf}} koster c_{\text{buf}} per MW.

(iv) Ekstern strøm til kraftverket selv. Også et anlegg uten nett trenger flere uavhengige eksterne linjer til sikkerhetssystemene (K05-029). Kostnaden g_A er åpen.

Kostnad per MWh levert til datasenteret. De faste kostnadene bæres av det datasenteret faktisk bruker; kraft som ikke brukes, kan ikke selges:

$$c_A = \frac{(m + j + 1)\big[ I_N(P_u), \mathrm{CRF}(\rho_A, L_N) + f_N P_u \big] + c_{\text{buf}} P_{\text{buf}}, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) + g_A}{E_D}

  • v_N + u_N + d_N + q_N \tag{S9}
E_D = 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT} \tag{S10}

\rho_A er avkastningskravet for et kraftverk med én kunde og ingen annen bruk. Risikoen er datasenterets, så \rho_A = \rho_D i hovedkjøringen (kapittel 6). Stenger datasenteret, er restverdien av kraftverket null, med mindre kostnaden for nettilknytning og virkningen på M3 og M4 regnes.

Test. Eneste publiserte regnestykke av denne typen i kildebanken (Argonne, K12-001) gir 103 mot 87 USD/MWh uten og med nett som reserve for 1 000 MW last, med 21 enheter på 50 MW og krav om 99,995 % tilgjengelighet. Modellen skal gjenskape de tallene med studiens forutsetninger før den brukes på norske tall.

1.4 Løsningene på nettet (B, B′ og C): samme formulering

Kraftverket selger til markedet, og datasenteret kjøper fra nettet. Staten eier begge. Kostnad per MWh til datasenteret, for kraftporteføljen G (ett kjernekraftverk i B og B′, flere teknologier j med andeler x_j i C):

c_a = p_z + n_z + \sum_{j \in G} x_j \big(\mathit{LCOE}_j - \psi_j\, p_z\big)\frac{E_G}{E_D} + \frac{H_a + F_a}{E_D} \tag{S11}
  • p_z: kraftprisen i området etter prisvirkningen (kapittel 5). \psi_j: verdifaktoren (oppnådd pris delt på snittpris). Den priser produksjonsprofilen, så det legges ikke til noen egen kostnad for «fast leveranse» oppå.
  • n_z: faktisk nettkostnad per MWh. Elavgift og andre avgifter er overføringer og inngår bare i bedriftsøkonomien (kapittel 7), ikke her.
  • H_a: årlig kostnad for nettilknytning og nettforsterkning (anleggsbidrag, nye ledninger).
  • F_a: årlig kostnad for effekt som må til for at effektbalansen ikke svekkes (kapittel 5.2). Den gjelder alle løsningene på nettet: i C fordi vind bidrar lite i knappe timer, i B og B′ fordi én stor enhet kan falle ut.

\mathit{LCOE}_j for fornybar kraft regnes på nytt fra NVEs inndata (K11-002 til K11-005) med samme rente som kjernekraften, ikke hentet ferdig med NVEs 6 %. Porteføljen i C er bundet av det som er igjen når nullalternativets utbygging er trukket fra:

\sum_k E_{j,k}(t) \le \bar E_j - E_j^{0}(t), \qquad \sum_j \Delta E_j(t) \le \bar g(t), \qquad G_a^{\text{nett}}(t) \le \bar H_z(t) \tag{S12}

Siste ledd er nettkapasiteten staten kan få i området. Den binder B, B′ og C, ikke A.

2. Datasenteret

Investering per MW IT, delt etter levetid: c_{\text{bygg}} (bygg, kraft, kjøling; levetid L_B) og c_H(t_v) (IT-utstyr for årgang t_v; levetid L_H). IT-utstyret byttes hvert $L_H$-te år. Kraftverket lever 60–80 år og brikkene 3–7, så brikkene kjøpes mange ganger, og de er den største kostnaden (K08-K03: servere 60 % av årskostnaden).

c_H(t_v) = c_{H,0}\,(1 + \gamma_H)^{t_v - t_0} \tag{S13}

\gamma_H er real endring i pris per MW IT (åpen). Snittlasten følger utnyttelsen, fordi servere trekker strøm også på tomgang:

\lambda = \lambda_0 + (1 - \lambda_0)\, \mu_u \tag{S14}

med tomgangsandel \lambda_0 og utnyttelse \mu_u. Årskostnad for regnekraft per MW IT, med kraft fra løsning a:

\mathit{LCOC}_a = c_{\text{bygg}}\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B) + c_H\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) + o_D + 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\; c_a \tag{S15}

o_D er drift utenom kraft (personell, vedlikehold, nett; uten skatter og avgifter).

3. Inntekten: fra megawatt til kroner

Gjennomgangen av kildebanken peker på dette leddet som det svakeste. Formuleringen under avgjør dommene; tokenformuleringen i 3.3 er en kontroll.

3.1 Regnekraft selges som kapasitet

Kildene viser flerårige kontrakter med fast pris og betalingsplikt (K01-036, K01-037, K08-033). Inntekten per MW IT for årgang t_v er derfor en fast årspris gjennom utstyrets levetid:

Y_k(t) = \mu\, \varrho(A)\; \bar y(t_v)\; P_{IT}, \qquad t_v \le t < t_v + L_H \tag{S16}

\bar y er kontraktsprisen per MW IT og år, \mu andelen av kapasiteten som er solgt, og \varrho(A) rabatten når tilgjengeligheten er under kundens krav. Brukes en spotbane i stedet, regnes den om til samme størrelse:

\bar y(t_v) = \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) \sum_{i=0}^{L_H - 1} \frac{y_{\text{spot}}(t_v + i;\, t_v)}{(1 + \rho_D)^{i + 1}} \tag{S17}

Kontraktspris og fallende spotpris legges aldri oppå hverandre.

3.2 Hva et land kan tjene: likevektsbetingelsen

På sikt kan ikke prisen på regnekraft ligge over kostnaden hos den som bygger neste anlegg et annet sted:

\bar y(t_v) = \mathit{LCOC}^{\text{verden}}(t_v)\,\big(1 + \pi(t_v)\big), \qquad \pi(t) = \pi_0\, e^{-(t - t_0)/\tau_\pi} + \pi_\infty \tag{S18}

\mathit{LCOC}^{\text{verden}} regnes med (S15) og konkurrentens kraftpris, PUE og kapitalkostnad. \pi er knapphetspåslaget. Norges margin per MW IT og år:

$$M_a(t_v) = \bar y(t_v) - \mathit{LCOC}a(t_v) = \underbrace{8760, \lambda,\big(\mathit{PUE}^{\text{v}}, p^{\text{v}} - \mathit{PUE}; c_a\big)}{\text{kraftfortrinnet}}

  • \underbrace{\pi(t_v), \mathit{LCOC}^{\text{verden}}}_{\text{knapphet}}
  • \underbrace{\Delta_\rho}{\text{ulik kapitalkostnad}} - \underbrace{\Delta_x}{\text{avstand, risiko}} \tag{S19}

alle ledd i kr per MW IT og år. Ligningen sier hva hypotesen hviler på. Brikkene koster det samme i Norge som andre steder. Det Norge kan tjene utover vanlig avkastning, er forskjellen i kraftkostnad, pluss knapphetspåslaget så lenge det varer. Er c_a høyere enn konkurrentens kraftpris, er kraftfortrinnet negativt.

Låst for hovedkjøringen: \pi_\infty = 0. Et varig påslag har ingen kilde, og å anta det er å anta hypotesen. \pi_\infty > 0 kjøres bare som et navngitt scenario. Dagens kontraktspriser (2025–2026) brukes til å kalibrere \pi_0, ikke som pris for årganger tjue år fram.

3.3 Salg av tokens (kontroll)

Y_k(t) = \sigma\; p_{\text{tok}}(t)\; \theta(t_v)\; \mu_u\; P_{IT} \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6} \tag{S20}

med \theta i millioner tokens per sekund per MW IT (kildenes tall per MW brikkeeffekt regnes om), p_{\text{tok}} i kr per million tokens, og \sigma andelen av tokenprisen som tilfaller den som eier regnekrafta. Resten tilfaller den som eier modellen. \sigma er åpen. Kostnad per million tokens:

\mathit{LCOT}_a = \frac{\mathit{LCOC}_a}{\theta\, \mu_u \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6}} \tag{S21}

Kontroll av enheten: 9 mill. USD per MW og år, \theta = 4{,}03 og \mu_u = 0{,}8 gir 0,089 USD per million tokens, innenfor kildens 0,075–0,19 (K08-016). Listeprisen på tokens (0,50–50 USD per million, K01-029) er modelleierens pris. Den brukes aldri som tokenfabrikkens pris uten \sigma.

3.4 Prisscenarioene

Scenarioene settes på \pi_0 og \tau_\pi: knapphet varer, normalisering (påslaget borte før første anlegg er i drift) og overkapasitet (\pi < 0 i en periode). Overkapasitet har ingen kilde under IEAs lavscenario og bygges eksplisitt; det merkes som konstruert. Scenarioene får ingen sannsynligheter. Dommene gis per scenario, sammen med terskelen: den \bar y som gir netto nåverdi null.

Første kjernekraft i Norge kan tidligst komme rundt 2045 (K05-030 til K05-032). Prisene i kildebanken er fra 2025–2026. Scenarioene spenner derfor over tjue år uten data, og terskelen, ikke punktanslaget, er hovedresultatet.

4. Utbyggingen

Første kraft kommer \tau_F år etter beslutningen (\tau_F dekker regelverk, konsesjon og bygging; byggestart er \tau_F - \tau_N). Antall anlegg i drift er bundet av

N(t) - N(t-1) \le \min\big(\bar n_{\text{reaktor}}(t),\ \bar n_{\text{brikker}}(t),\ \bar n_{\text{arbeid}}(t),\ \bar n_{\text{kapital}}(t),\ \bar n_{\text{nett}}(t)\big) \tag{S22}

Tilgangen på brikker har en egen risiko: med sannsynlighet \phi_X per år innføres en eksportregel som begrenser store klynger. \phi_X er åpen, trekkes i Monte Carlo, og dommen vises også gitt at det ikke skjer.

Låst utbyggingsbane. Hypotesen gjelder stor skala. Hovedkjøringen bruker derfor faste baner for kapasitet over tid, bestemt før noe regnes: banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6, hvis de lar seg bygge innenfor (S22). Lar de seg ikke bygge, er det et resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder».

Trinnvis utbygging regnes for seg: beslutningen om anlegg k + 1 tas med det som er observert fram til år t, ikke med kjennskap til prisbanen videre. Verdien av å kunne stoppe rapporteres separat.

Faste kostnader for et nytt kjernekraftland K_{\text{prog}}(t): tilsyn og myndighetsapparat (K05-023), beredskap, og deponi Norge ikke har (K05-050). De er per program, ikke per kWh, og belastes A, B og B′.

5. Kraftsystemet (M3 og M4)

5.1 Prisvirkning

\Delta p_{z}(t, w) = \sum_{z'} \beta_{z z'}\big(S_{z'}(t, w)\big)\; \Delta Q_{z'}(t, w), \qquad \Delta Q_z = Q_{D,z}^{\text{nett}} - Q_{G,z}^{\text{nett}} \tag{S23}

\Delta Q_z er nytt forbruk fra nettet minus ny produksjon til nettet, mot nullalternativet, i værår w. \beta er stykkevis lineær i kraftbalansen S: prisen reagerer mye sterkere når balansen er nær null eller negativ (NVE: 21–29 øre/kWh ved −4 TWh, K06-021; Statnett: om lag 20 euro/MWh over kontinentet ved −30 TWh, K06-006). Den kalibreres i tre til fem punkter mot NVEs og Statnetts kjøringer og brukes ikke utenfor dem. Værår trekkes, og i året en stor enhet står, er Q_G lavere.

Løsning Q_D^{\text{nett}} Q_G^{\text{nett}}
A bare kraftverkets egen forsyning og eventuell reserve fra nettet 0
B E_D E_N (lik E_D i snitt; lavere i år med stans)
B′ E_D E_N for kraftverket fra A (større enn E_D)
C E_D E_G (varierer med værår)

M3 er \max_z \Delta p_z / p_z^{0}, rapportert for normalår og for tørt år. Opptrappingen regnes med: datasenter som står ferdig før kraftverket, trekker fra nettet uten ny produksjon.

5.2 Effektbalanse

$$\Delta R_z(t) = \sum_j \kappa_j, P_{G,j,z} - P_{D,z}^{\text{topp}}, \qquad \Delta R_z^{,-1}(t) = \Delta R_z(t) - \max_j P_{u,j,z} \tag{S24}

\kappa_j er andelen av installert effekt som kan regnes med i den knappeste timen. \Delta R^{-1} er det samme med største nye enhet ute: når et kraftverk i B faller ut, trekker datasenteret fortsatt samme effekt. Effekten som mangler, må kjøpes eller bygges, og koster F_a = c_{\text{eff}} \max(0, -\Delta R^{-1}) per år. Datasenterets egen fleksibilitet (redusert last i knappe timer, K06-046) kan dekke noe av den, til prisen av tapt inntekt. Kildebanken har ikke Statnetts krav i tall; hvordan M4 da avgjøres, står i kapittel 15.

5.3 Velferd i kraftmarkedet

Datasenterets kjøp og kraftverkets salg er priset i (S11). For resten av Norge er en prisendring en overføring mellom produsenter og forbrukere, bortsett fra handelen med utlandet og endringen i forbruk. Med X som områdets nettoeksport og \bar X snittet før og etter:

\Delta W_z = \Delta p_z \left( \bar X_z + \tfrac12\, \Delta Q_z \right) \tag{S25}

(Utledning: eksisterende produsenter får \Delta p \cdot S, forbrukerne taper \Delta p \cdot \bar D, og S - \bar D = \bar X + \tfrac12 \Delta Q.) En prisoppgang i et område som eksporterer, er en gevinst for Norge samlet og et tap for forbrukerne. Fordelingen rapporteres derfor for seg: hva husholdninger og næringsliv betaler mer eller mindre per år. Betaler staten deler av en prisoppgang gjennom Norgespris eller strømstøtte (K06-045), belastes skattekostnaden \varphi på det beløpet.

6. Samfunnsøkonomi (M1)

Netto nåverdi for Norge av løsning a under eierform e, mot nullalternativet, på kontantstrømform:

$$\mathit{NNV}{a,e} = \sum{t} \Big[ D_D(t),\mathit{KS}_D(t) + D_N(t),\mathit{KS}_N(t) \Big]

  • \sum_t D_N(t)\Big[ \Delta W(t) - p_{CO_2}(t), U^{\text{NO}}(t) - K_{\text{prog}}(t) - V(t) \Big]
  • \mathit{UE}_e - \varphi, \mathit{SE}_e + \mathit{RV} \tag{S26}

  • \mathit{KS}_D, \mathit{KS}_N: kontantstrøm for datasenter og kraftverk: inntekter minus investeringer og drift i året de faller, til kalkulasjonspriser. Importerte brikker og reaktorer er kostnader. Lønn regnes med påslag for sosiale kostnader og er en kostnad, ikke en nytte (K09-015). Skatter og avgifter er overføringer og er ikke med.

  • D_D, D_N: diskonteringsfaktorer med \rho_D og \rho_N. I A diskonteres også kraftverket med \rho_D.

  • U^{\text{NO}}: utslipp i Norge som ikke allerede er priset gjennom kvoter eller avgifter i kostnadene. Utslipp i utlandet (produksjon av brikker) er ikke med her; de står i M5.

  • V: verdien av det satsingen fortrenger: nettkapasitet, areal og arbeidskraft som private ellers ville brukt. Den gjelder særlig B, B′ og C, som bruker samme nettkø som private (K06-016). Åpen. Den trekkes med et spenn som ikke starter i null.

  • \mathit{UE}_e: nåverdien av netto kontantstrøm til eiere utenfor Norge (utbytte og salg minus innskudd), når eierformen har privat minoritet. Dette er et avvik fra DFØs hovedregel, som regner etter territorium (K09-018). Begge regnemåter vises.

  • \mathit{SE}_e: subsidieelementet: \max(0, -\text{nåverdien av statens netto kontantstrøm}), pluss statens utgifter til strømstøtte fra 5.3. Skattekostnaden \varphi = 0{,}20 belastes dette (K09-009). To andre lesninger vises som følsomhet: \varphi på all innskutt kapital, og \varphi = 0.

  • \mathit{RV}: restverdi ved periodens slutt.

Diskontering. R-109 krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse (K09-004). \rho_N gjelder kraft som selges i markedet, \rho_D regnekraft. Kildene oppgir 5 % (Kjernekraftutvalgets regneeksempel), om lag 7 % (norske kraftselskaper) og opp mot 9 % (utenlandske infrastrukturfond) (K03-021); for de to siste er det ikke oppgitt om satsene er reelle og før skatt (K10-032). Spennet for \rho_N er 5–9 %, og sentralverdien settes ved frysen når konvensjonen er avklart. 4/3/2 % vises bare som følsomhet, merket som avvik fra rundskrivet.

Nullalternativet har \mathit{NNV} = 0 per definisjon og bygger på NVEs basisbane; Statnetts scenarioer brukes som følsomhet, fordi de to spriker (K06-005, K06-006).

7. Bedriftsøkonomi (M2)

M2 spør om tokenfabrikken er konkurransedyktig, ikke om staten kan låne billig. Den regnes derfor med markedets avkastningskrav (\rho_D, og \rho_N for kraftverk på nettet), og er oppfylt i en trekning når

\mathit{LCOC}_a \le \bar y \tag{S27}

altså når kostnaden per MW IT og år er under prisen på regnekraft per MW IT og år. Sammenligningen gjøres mot prisen på regnekraft, aldri mot listeprisen på tokens. Prosjektets nåverdi og internrente etter skatt, med eierformens kapitalkostnad r_e og med elavgift og andre avgifter, regnes som tillegg:

\mathit{NV}_e = \sum_t \frac{Y(t) - K^{\text{drift}}(t) - I(t) - \mathit{Skatt}_e(t)}{(1 + r_e)^t} \tag{S28}

8. Eierskapet

Symbol Betydning
s_e statens andel av egenkapitalen (1 for direkte eierskap og heleid selskap; 0,67 i Equinor i dag, K10-012)
\vartheta_e statens direkte andel i anleggene utenom selskapet (som SDØE, K10-019 til K10-021)
h_e, r_{d,e} gjeldsandel og lånerente (statlig eierskap løfter kredittvurderingen 2–3 hakk, K10-026, K10-027)
r_{q,e}(h_e) egenkapitalens avkastningskrav, stigende i gjeldsandelen
\tau_s, \tau_{g,e} selskapsskatt og eventuell særskatt på meravkastning (K09-036)
\epsilon_e faktor på kostnadene for forskjell i effektivitet; trekkes i Monte Carlo fra forskningen (K10)
\zeta_e andelen av overskridelser som faller på staten utover eierandelen (garantier, kapitalpåfyll)
r_e = h_e\, r_{d,e}\,(1 - \tau_s) + (1 - h_e)\, r_{q,e} \tag{S29}
\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) = \mathit{Skatt}_e(t) + s_e\, \mathit{Utb}_e(t) + \vartheta_e\, \mathit{NK}(t) - \mathit{Kap}_e(t) - \zeta_e\, \mathit{Tap}(t) \tag{S30}

Kriteriene i forhåndsregistreringen: verdi for fellesskapet er forventet nåverdi av (S30) og fellesskapets andel av samlet overskudd; kapitalkostnad er r_e og dens virkning på kostnaden per MW IT; risiko for staten er sannsynligheten for negativ nåverdi av (S30), snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største innskutte kapital. Den øvre grensen for statens risiko er ikke tallfestet ennå (kapittel 15).

Det eierformen ikke endrer. Statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt; risikoen flyttes til skattebetalerne (K10-036 til K10-038). Netto nåverdi i (S26) diskonteres likt for alle eierformer. Eierformen virker på M1 bare gjennom \epsilon_e, \mathit{UE}_e og \mathit{SE}_e. Den virker sterkt på statens kontantstrøm og risiko. Rapporten skal vise begge deler og ikke la lav r_e se ut som en gevinst for samfunnet.

EØS-vurderingen er kvalitativ og regnes ikke.

9. Skala (M6)

Telleren er det årlige netto bidraget til Norges inntekt i år t, utover vanlig avkastning på kapitalen:

B_6(t) = \sum_k \Big[ Y_k - K^{\text{drift}}_k - \mathrm{ann}_k(\rho) \Big] - \text{netto til eiere utenfor Norge} + \text{lønn utover alternativ bruk} \tag{S31}

der \mathrm{ann}_k(\rho) er årskostnaden for all kapital i anlegget (også brikkebytte) ved markedets avkastningskrav, og lønn utover alternativ bruk er null ved full sysselsetting. Slik kan ikke M6 nås bare ved at satsingen er stor. Ved siden av rapporteres statens netto kontantstrøm etter investeringer, som er størrelsen petroleumstallet måler (K09-029). Begge regnes for 2050, for toppåret og for et år i stabil drift.

10. Miljø (M5)

$$U^{\text{liv}}(t) = \sum_k \Big[ u_a^{\text{kraft}}, E_{D,k} + u^{\text{res}}, E_{k}^{\text{fossil}} \Big]

  • \sum_{\text{årganger}} u^{H}, P_{IT} + \sum_{\text{bygg}} u^{B}, P_{IT} \tag{S32}

med utslipp over livsløpet per kWh for kraftløsningen, fra fossil reservekraft, og fra produksjon av brikker (u^H) og bygg (u^B). u^H og u^B er åpne. Samlede utslipp rapporteres i tonn per år, ikke bare per kWh. Areal: \alpha_a E_D pluss tomt. Brukt brensel: \eta_N E_N. Kjølevann rapporteres. Utslippene regnes uten fradrag for regnekraft som ellers ville blitt laget med skitnere kraft; regnestykket med fradrag vises ved siden av.

11. Usikkerhet

  • Monte Carlo med fast frø. Fordelingstype etter fast regel: PERT når kildene gir lav, sentral og høy; jevn fordeling når de bare gir et spenn; lognormal for overskridelser. Avhengigheter: overskridelse og forsinkelse; knapphetspåslag og brikkepris; kraftpris i Norge og hos konkurrentene; utnyttelse og snittlast (S14); stans og kapasitetsfaktor (S4).
  • Dom per prisscenario (3.4). Ingen vekting av scenarioene.
  • Beste løsning velges én gang, på forventet netto nåverdi i scenarioet «normalisering», ikke per trekning.
  • Global følsomhet: Sobol-indekser for netto nåverdi og for dommen i hvert mål.
  • Terskelflater: pris på regnekraft mot reaktorkostnad; knapphetens varighet mot kapitalkostnad; kraftpris hos konkurrentene mot kostnaden for norsk kraft. En betingelse teller bare som «betingelse» hvis terskelen ligger innenfor spennet kildene viser.
  • Tall fra produsenter (ytelse per MW, kostnad per GW) brukes bare i et merket scenario når uavhengige målinger finnes.

12. Verktøyene som følger med

Samme kode som rapporten bruker, med inngang i JSON der ukjente felt er feil: scenario, sammenlign, folsomhet, terskel, kontroll (gjenskaper rapportens datafiler byte for byte), og en arbeidskopi brukeren eier, med et kart fra ligning (S-nummer) til funksjon.

13. Det modellen ikke gjør

  1. Ingen timesoppløst kraftmarkedsmodell. Profil og kannibalisering (fast \psi), flaskehalser inne i et prisområde og systemdrift (ramping, feilgjennomkjøring) fanges ikke utover 5.1 og 5.2.
  2. Ingen generell likevekt: kronekurs, lønnsnivå og andre næringer drøftes med kilder (K09), men regnes ikke.
  3. Teknologiskifter som gjør dagens brikker eller språkmodeller foreldet, ligger i prisscenarioene.
  4. Sabotasje og sikkerhetspolitikk inngår som scenarioer, ikke som sannsynligheter.
  5. Verdien av norsk kontroll over regnekraft (beredskap, suverenitet) er ikke prissatt. Det trekker mot hypotesen. Leseren kan legge inn egen verdi.

14. Parameterkandidater

Verdiene står som i kildebanken, i kildens egen enhet og prisår. Omregning skjer ved frysen.

Kjernekraft

Symbol Størrelse Sentral Spenn Enhet Poster
c_{N,\text{ref}} Investering uten renter i byggetiden, Norge (konsulentvurdering) – 109 000–177 000 kr/kW (2025) K03-020, K05-007
Avsluttede vestlige prosjekter (utfall) – 11 150 euro/kW (2023) – om lag 15 000 USD/kW (2024) per kW K03-001, K03-009
Neste enheter i Vesten (anslag) 8 300 5 250–10 375 USD/kW (2022–2024, ikke omregnet) K03-009, K03-010, K03-028
SMR, faktisk eller kontraktert (inkluderer finansiering; ikke samme størrelse som over) – 17 400 CAD/kW – 20 139 USD/kW per kW, nominelt K03-031 til K03-033
Etter enhetsstørrelse (Argonne) 6 145 / 7 451 / 14 347 ved 1 000 / 300 / 5 MW USD/kW (2022) K12-001
\nu Skalaeksponent 0,6 0,2–0,75 – K03-043
\ell Læringsrate per dobling 0 negativ – øvre grense fra empiri – K03-037 til K03-039
\tau_{N,0} Byggetid 9,5 6 (Kina) – 17 år K03-K03, K03-046
\tau_F Fra beslutning til første kraft i Norge 20 15–25 år K05-030 til K05-032
\xi_N Overskridelse på budsjettall (1 + andel) median 1,65 snitt 2,0–2,2; lang hale – K03-044, K03-045
1 - o_p - o_f Tilgjengelighet / kapasitetsfaktor 0,84 0,69–0,75 (nye EPR) – 0,91 (beste flåte) – K04-011, K04-012, K04-014, K04-016
o_p Planlagt stans (brenselsbytte alene) 0,05 0,044–0,080 (32–44 dager per 18–24 måneder) andel K04-019
o_p + o_f All stans, observert (Frankrike) – 90–152 dager per år dager K04-020
\chi Største enhet som andel av minstelast 0,10 0,05–0,20 – K04-022
A^{*} Tilgjengelighet kunden krever (Argonnes forutsetning) 0,99995 åpen nedover – K12-001
L_N Levetid 60 40 (NVE) – 80 (NOU) år K04-017, K04-018, K11-006, K03-021
f_N Fast drift og vedlikehold 163 1 610–2 515 kr/kW per år (NOU) USD/kW per år K04-003, K05-050
v_N Variabel drift 2,62 2,62–5,15 USD/MWh; 11,5–18,7 øre/kWh (NOU, uklart om brensel er med) USD/MWh K04-003, K04-K03, K05-050
u_N Brensel uten sluttlagring 5,95 – USD/MWh K04-001
d_N Avfall, sluttlagring og avvikling – 3,1–5,3 öre/kWh (Sverige) – 7,1–21,7 øre/kWh (NOU) per kWh K04-028, K05-050
\phi_U Frekvens for stort utslipp – 5{,}6 \cdot 10^{-8} (beregnet) – 2{,}8 \cdot 10^{-4} (empirisk; forfatterne kaller det skjevt høyt) per reaktorår K04-038, K04-039
K_U Kostnad ved stor ulykke – 23,4–80 billioner yen – K04-042, K04-043
Innehaverens ansvar (fordeling, ikke størrelse) 700 – mill. euro K04-044
K_{\text{prog}} Myndighetsapparat for et program 7 700 – årsverk K05-023
g_A, c_{\text{buf}}, P_{\text{buf}}, o_f for ett verk, \varrho(A) Ekstern forsyning, buffer, uplanlagt stans, rabatt ved lav tilgjengelighet åpen – – 00-gjennomgang.md pkt. 3

Fornybar kraft og kraftsystemet

Symbol Størrelse Sentral Spenn Enhet Poster
\mathit{LCOE}_j NVEs tall ved 6 % (regnes på nytt med felles rente): vind på land / vann over 10 MW / bunnfast / flytende havvind 47 / 49 / 121 / 155 se postene øre/kWh (2025) K11-001 til K11-007
Kjernekraft med NVEs metode 194 142–194 øre/kWh K11-006
\psi_j Verdifaktor: vind / vann / sol / havvind / kjernekraft 0,88 / 1,26 / 0,61 / 0,96 / 1,02 – – K11-008
\kappa_j Effektbidrag i knappeste time: vind på land 0,03 0,03–0,09 andel K11-024
Regulerbar vannkraft 0,88 minst 0,88 andel K11-024
\bar E_j Vannkraft: teknisk-økonomisk potensial / opprusting og utvidelse 20 / 5–6 realistisk potensial «betydelig lavere» TWh K11-015
E_j^0 Vekst som alt ligger i NVEs basisbane til 2050: vind på land / havvind / vann 17 / 17 / 10 – TWh K11-016
\bar g Faktisk ny produksjon per år etter 2022, alle teknologier samlet 0,6 – TWh per år K11-020
p_z Framskrevet kraftpris, Norge 54–67 34–102; 50–80 (NOU, 2040 og senere) øre/kWh K06-010, K03-021
\beta Prisvirkning av nytt forbruk (kalibreringspunkter) 0,9 0,4–1,3 (opp til 3 i en bransjebestilt analyse) øre/kWh per TWh K06-021 til K06-023
Kraftbalanse 2035, normalår 20 fra 20 ned mot −30 TWh K06-005, K06-006
Datasentre i Statnetts kø / reservert 9 100 / 4 200 – MW K06-016
H_a Ny 420 kV-ledning 13 – mill. kr per km K06-040
Elavgift, datasentre (bare i bedriftsøkonomien) 7,13 sats for 2027 ikke vedtatt øre/kWh K06-044
c_{\text{eff}}, n_z, \bar H_z Kostnad for effekt, faktisk nettkostnad, tilgjengelig nettkapasitet åpen batteri 76–165, pumpekraft 53–97 USD/MWh lagret – K11-025
\alpha_a Areal: vind (direkte / planområde), kjernekraft 1,5 / 35; 0,07 – km² per TWh per år K11-032, K11-034, K04-048
u_a^{\text{kraft}} Utslipp over livsløpet: kjernekraft / vind / vann 12 / 11 / 24 3,7–110 / 7–56 / 1–2 200 g CO2e/kWh K04-046, K04-047, K11-045
\eta_N Brukt brensel 3,0 2,7–3,1 tonn uran per TWh K04-029, K04-030

Datasenteret og regnekrafta

Symbol Størrelse Sentral Spenn Enhet Poster
c_{\text{bygg}} Bygg, kraft og kjøling 11,4 11,3–17,6 mill. USD/MW IT K08-K03, K07-001, K07-K02
c_{H,0} Servere og nettverk 26 23–37 mill. USD/MW IT K08-K03, K08-020, K08-033, K08-039
Samlet investering 38 38–60 mill. USD/MW IT K08-K03, K08-037
L_H / L_B Levetid IT-utstyr / bygg 5 / 14 3–7 / 7–40 år K07-003, K07-006, K07-015
\mathit{PUE} Kraft inn per kraft til IT 1,2 1,05–1,45 (Norge: 1,08 i én kilde) – K07-021 til K07-024, K12-042
\lambda_0 Tomgangsandel 0,20 0,20–0,50 – K07-018
\mu_u Utnyttelse: trening / inferens 0,80 / 0,20 0,75–0,85 / 0,10–0,30 – K07-018
Snittlast oppgitt direkte (kontroll av S14) 0,70 0,50–0,90 – K06-012, K06-014, K07-019
\bar y Kontraktspris per MW IT og år (femårskontrakt, selskapets egen melding) 9,7 – mill. USD K08-033
Realisert inntekt per MW «aktiv effekt» (ikke definert i kilden) 8,6 6,9–10,3 mill. USD K08-041
Engangskutt i listepris ved ny generasjon (til spotbanen i S17) – 25–45 % – K08-030
\theta Tokens per sekund per MW (per MW brikkeeffekt, full last) – 0,38–4,03 millioner K08-016
Eid kostnad per million tokens 0,13 0,075–0,19 USD K08-016, K08-017
Ytelse per dollar, vekst 1,49 1,36–1,66 faktor per år K08-K01
Kraftens andel av totalkostnaden 7 2–6 (trening) – 10,5 (én server) % K08-K03, K08-040, K08-038
Kostnadsforskjell mellom land – 12–20 % K12-042
p^{\text{v}} Kraftpris hos konkurrentene: USA (industri) / EU 8,3–8,5 cent/kWh 0,07–0,16 euro/kWh – K08-K03, K02-045, K02-044
Kraftpris, norsk industri uten avgifter 0,050 0,039–0,050 euro/kWh K02-044
\pi_0, \tau_\pi, \sigma, \gamma_H, \phi_X, u^H, u^B Knapphetspåslag, andel til regnekrafta, brikkepris over tid, eksportregel, utslipp fra brikker og bygg åpen – – 00-gjennomgang.md pkt. 1
Direkte sysselsatte i drift (inngår i o_D) 2,36 0,76–2,9 per MW K07-032, K07-033

Samfunnsøkonomi og eierskap

Symbol Størrelse Sentral Spenn Enhet Poster
\rho_N Avkastningskrav, kraft på nettet settes ved frysen 5–9 % reelt før skatt K03-021, K09-025, K10-032
\rho_D, \rho_A Avkastningskrav, regnekraft og kraftverk med én kunde åpen lån 9,25–17 % nominelt i USD (trolig for høyt for lange kontrakter) % K10-034, K09-K02, K10-K04
Rente for andre statlige tiltak (bare følsomhet) 4 / 3 / 2 – % (år 0–40 / 40–75 / etter 75) K09-002
\varphi Skattefinansieringskostnad 0,20 0,06–0,20 kr per kr K09-009, K09-010
p_{CO_2} Karbonpris 2030 / 2050 1 049 / 2 210 787–3 057 / 1 724–8 830 kr per tonn (2026) K09-013, K09-014
Statens netto kontantstrøm fra petroleum 664 (2025) 568–671 (2025–2027) mrd. kr, løpende K09-029
r_{d,e} Statens lånerente, 10 år 4,3 – % nominelt K10-030
Lånerente, statlige kraftselskaper 4,4–5,0 – % nominelt K10-029
r_{q,e} Egenkapitalkrav, kjernekraft med privat kapital – 9,0–13,0 % nominelt etter skatt K10-033, K10-K03
s_e Statens andel, Equinor 0,67 – – K10-012
\tau_s, \tau_g Selskapsskatt; grunnrenteskatt vann / vind / særskatt petroleum (effektiv) 22; 45 / 25 / 56 – % K09-036
\epsilon_e Effektivitetsforskjell mellom eierformer hentes fra K10 før frysen – – K10-049 og metastudiene
Utenlandsk eierandel i dagens datasenternæring, etter målemetode – 25 (direkte eierskap) – 90 (kapasitet) – 94 (ultimat, verdiskaping) % K09-021

15. Det som må avklares før parameterne fryses

Krever prosjekteiers avgjørelse, fordi det endrer eller presiserer forhåndsregistreringen (forslagene er lagt fram for prosjekteier; ingenting av dette er regnet):

  1. Samlet dom: at «holder under betingelser» ikke kan gis når M2 er «holder ikke» eller medianen i M1 er negativ, og at betingelsene må ligge innenfor spennet kildene viser.
  2. M2 måles mot prisen på regnekraft, ikke mot listeprisen på tokens (kapittel 7).
  3. Dom per prisscenario, uten vekter (3.4), og faste utbyggingsbaner for hovedkjøringen (kapittel 4).
  4. M4: hva som er kravet når Statnetts krav ikke finnes i tall. Forslag: effektbalansen med største nye enhet ute skal ikke være svakere enn i nullalternativet (5.2).
  5. M3: dom for normalår og for tørt år.
  6. M6: telleren i (S31), og at 2050 suppleres med toppåret og et år i stabil drift.
  7. M7: samme terskel begge veier.
  8. Referansekjøringen «kjøp fra nettet uten ny kraft», som begge fagfellene anbefaler: slik forsynes datasentre i Norge i dag, og uten den kan modellen ikke vise om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller feller resultatet.
  9. Øvre grense for statens risiko i rangeringen av eierformer.

Krever mer kildearbeid: 10. Inntekten per MW og hvem som får den (\bar y, \pi_0, \tau_\pi, \sigma). 11. Avkastningskravene \rho_N, \rho_D og \rho_A i én konvensjon. 12. Drift uten nett: o_f for ett verk, buffer, ekstern forsyning, og om kraft bak måleren slipper elavgift. 13. Om Kjernekraftutvalgets kostnadsspenn inneholder reserver for overskridelse (konsulentrapporten er ikke lest). 14. Nett: kostnad og tilgjengelig kapasitet per område; kostnad for effekt. 15. Felles prisår og valuta; tiårssnittet for petroleum. 16. Utslipp fra produksjon av brikker og bygg. 17. Sannsynlighet for eksportbegrensning på store klynger.