docs(modell): settle the ambiguities found by independent coding
An independent reader coded the key equations from the specification alone and listed 19 ambiguities (4 blocking). Chapter 16 of the specification now says how the text is to be read, dated 2026-11-12, after the parameter freeze and before any result. Equations, equation numbers and the parameter file are unchanged. The review log records each finding, what was done, and the outcome of the known-answer tests. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
parent
0e7deb267d
commit
736f636691
2 changed files with 185 additions and 1 deletions
|
|
@ -1,6 +1,6 @@
|
|||
# Fagfellevurdering av spesifikasjonen, utkast 2 og utkast 3
|
||||
|
||||
Gjort 2026-11-11, før noe er regnet. Leserne er språkmodeller (Claude). De leste og rapporterte uten å endre
|
||||
Del 1–3 er gjort 2026-11-11 og del 4 (uavhengig koding og tester mot fasit) 2026-11-12, alt før noe er regnet. Leserne er språkmodeller (Claude). De leste og rapporterte uten å endre
|
||||
noe. Hvert funn er kontrollert av prosjektet før det er rettet. Funn som gjelder ordlyden i
|
||||
forhåndsregistreringen, ble ikke ført inn der av prosjektet; de ble lagt fram for prosjekteier som åtte forslag
|
||||
(kapittel 15 i spesifikasjonen). Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, og de står nå i forhåndsregistreringen
|
||||
|
|
@ -216,6 +216,100 @@ Det rettede utkastet er ikke lest på nytt etter denne siste runden. Første opp
|
|||
uavhengig leser koder nøkkelligningene fra spesifikasjonen alene; det som da viser seg tvetydig, rettes i
|
||||
spesifikasjonen med dato, uten å røre parameterfila.
|
||||
|
||||
## Del 4. Uavhengig koding av nøkkelligningene (2026-11-12)
|
||||
|
||||
Gjort 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Dette er kontrollen av utkast 3 etter den
|
||||
siste runden med rettelser.
|
||||
|
||||
**Slik ble det gjort.** En uavhengig leser (språkmodell, Claude Opus) fikk bare spesifikasjonen og parameterfila,
|
||||
og kodet (S1)–(S11), (S15), (S18), (S19), (S44), (S45) og (S47) med hjelpestørrelsene. Leseren så ikke prosjektets
|
||||
kode, kildebanken eller forhåndsregistreringen, og regnet bare med oppdiktede, runde tall. Prosjektet kodet de
|
||||
samme ligningene for seg. De to kodene ble så kjørt på 3 000 tilfeldige, oppdiktede tallsett: 23 funksjoner ga
|
||||
samme svar (største relative avvik under 10⁻¹¹), og antall enheter i (S7) og (S8) var like i alle tilfellene.
|
||||
(S19) er en eksakt identitet i begge. Ligningene lar seg altså kode entydig når inndataene er gitt. Uklarhetene
|
||||
lå i hva ligningene skal mates med.
|
||||
|
||||
**Funnene.** 19 funn: 4 stoppere, 10 «bør rettes», 5 «kan vente». Prosjektet har lest hvert funn mot linjene det
|
||||
viser til. Ingen ble avvist. «Avklaring n» viser til kapittel 16 i spesifikasjonen.
|
||||
|
||||
| Nr | Grad | Funn | Gjort |
|
||||
|---|---|---|---|
|
||||
| 2 | stopper | (S9) summerer fra n = 1 for hvert anlegg, mens (S2) sier at n løper på tvers av anlegg. Forskjellen var 11–27 % i kraftkostnad for senere anlegg i leserens eksempel | Avklaring 1: (S2) gjelder |
|
||||
| 4 | stopper | Ikke sagt om kjernekraften i B dimensjoneres per anlegg eller for programmet i (S5), (S6) og (S11) | Avklaring 2: for programmet, slik (S39) sier |
|
||||
| 12 | stopper | Ingen formel for kostnaden per MWh for fornybar kraft | Avklaring 10: formel, og ingen byggetidsrenter oppå NVEs tall for vannkraft |
|
||||
| 17 | stopper | Faktoren i (S45) kommer fra kontantstrømmen, men settes inn i den nivåiserte kostnaden i (S11). Da blir ikke nettoleddet null for et kraftverk som lønner seg | Avklaring 11: nettoleddet er null når regelen binder |
|
||||
| 1 | bør rettes | (S3) regner jevn utbetaling, mens kapittel 0 sier at alt betales ved slutten av året | Avklaring 7: (S3) står; forskjellen er oppgitt |
|
||||
| 5 | bør rettes | (S5): hva summen går over, og hvilken rente | Avklaring 2 |
|
||||
| 6 | bør rettes | (S8): om antall enheter i planlagt stans regnes med modusverdien eller den trukne verdien | Avklaring 4: modusverdien |
|
||||
| 8 | bør rettes | (S44): den trukne andelen planlagt stans påvirker ikke leveransen | Avklaring 5: slik ligningen står; forenklingen er i favør av A |
|
||||
| 10 | bør rettes | Regelen for små og store enheter er ikke fulgt i alle ligningene | Avklaring 3 |
|
||||
| 11 | bør rettes | (S11): E_G og energiandelene er ikke definert | Avklaring 9 |
|
||||
| 13 | bør rettes | Reaktoreffekten i nettkostnaden for B: behov eller hele enheter | Avklaring 14: definisjonen under (S22) gjelder |
|
||||
| 14 | bør rettes | (S45): «andelen av restverdien» er ikke definert, og beregningen biter seg selv i halen | Avklaring 12; delingen fastsettes når kontantstrømmen kodes |
|
||||
| 15 | bør rettes | (S47): hvilket år, hvilken pris og hvordan kostnaden deles | Avklaring 13 |
|
||||
| 18 | bør rettes | (S15): hvordan kraftkostnaden nåverdivektes | Avklaring 15 |
|
||||
| 3 | kan vente | n_0 er et heltall, men fordelingen er jevn | Avklaring 18 |
|
||||
| 7 | kan vente | Om null er med i tallene i (S8) | Avklaring 4 |
|
||||
| 9 | kan vente | Avrunding i siste siffer kan gi én enhet for mye i (S7) og (S8) | Avklaring 6; rettet i koden, med test |
|
||||
| 16 | kan vente | Rente null i (S3) og avsetningsfaktoren | Avklaring 6 |
|
||||
| 19 | kan vente | Effektbidraget for små enheter på nettet | Avklaring 3 |
|
||||
|
||||
Leseren listet også symboler med to betydninger, kanttilfeller teksten ikke dekker (deling på null, tomme sett),
|
||||
og at feltet «ligninger» i parameterfila ikke nevner alle ligningene som bruker en parameter. Symbolene og
|
||||
parameterfila er ikke endret. Kanttilfellene gir feilmelding i koden.
|
||||
|
||||
**Det prosjektet selv fant da trekningene ble kodet.** Fire ting sto ikke i kapittel 11: at faste verdier ikke
|
||||
bruker tilfeldige tall, hvordan en rangkorrelasjon gjøres om til korrelasjon mellom normalfordelte tall, hvordan
|
||||
heltallet n_0 trekkes, og hvor avkortingen av kapasitetsfaktoren gjøres. Avklaring 16–19.
|
||||
|
||||
**Valg prosjektet har tatt, som flytter tall.** Tre av avklaringene er valg og ikke bare lesemåte:
|
||||
avklaring 10 (vannkraften får ikke byggetidsrenter to ganger; det gjør fornybarløsningen litt billigere),
|
||||
avklaring 11 (kraftverk som lønner seg uten datasenteret, teller null i de årlige tallene; i leserens eksempel
|
||||
utgjorde forskjellen 45 kr/MWh) og avklaring 5 (planlagt stans antas alltid dekket). Prosjekteier er orientert og
|
||||
kan gjøre dem om.
|
||||
|
||||
### Testene mot kjente fasitsvar
|
||||
|
||||
Koden er holdt mot fire publiserte beregninger, med kildenes egne forutsetninger og ikke de frosne parameterne.
|
||||
Toleransen er 5 %, som spesifikasjonen setter for Argonne-testen. Ingen parameter og ingen ligning er endret for å
|
||||
få en test til å bestå.
|
||||
|
||||
| Kilde | Fasit | Modellens funksjoner | Innenfor 5 %? |
|
||||
|---|---|---|---|
|
||||
| Argonne, med nett (K12-001, tabell 6-3), seks rader | 147 / 129 / 97 / 87 / 79 / 72 USD/MWh | 146,8 / 128,0 / 97,2 / 87,0 / 78,6 / 70,3 | ja, alle (største avvik −2,4 %) |
|
||||
| Argonne, uten nett, drift etter installert effekt | 174 / 153 / 116 / 103 / 92 / 77 | 166,9 / 146,8 / 110,7 / 98,8 / 88,3 / 74,8 | ja, alle (−2,9 til −4,6 %) |
|
||||
| Argonne, uten nett, drift per levert MWh | de samme | 162,3 / 143,2 / 108,6 / 98,2 / 87,9 / 74,4 | tre av seks; radene for 50, 100 og 500 MW ligger 6,4–6,7 % under |
|
||||
| Kjernekraftutvalget (K03-021, vedlegg 4) | 132 og 219 øre/kWh | 134,5 og 225,8 | ja (+1,9 og +3,1 %) |
|
||||
| Epoch (K08-K03) | 8,5 mrd. USD per GW og år | 8,76 | ja (+2,8 %) |
|
||||
| NVE, kjernekraft (K11-006) | 193,9 øre/kWh | 187,3 | ja (−3,4 %) |
|
||||
| NVE, vannkraft (K11-004) | 48,9 | 48,9 uten renter oppå; 52,8 med | ja uten; nei med (+7,9 %) |
|
||||
| NVE, vind på land (K11-002) | 46,9 | 43,9 | nei (−6,3 %) |
|
||||
| NVE, bunnfast havvind (K11-003) | 120,6 | 114,0 | nei (−5,5 %) |
|
||||
|
||||
- **Argonne.** Studiens tall for 1 000 MW (87 med nett, 103 uten) gjenskapes innenfor 5 % i begge lesninger.
|
||||
Metodeartikkelen (Hanna m.fl. 2024) er lest i tekstuttrekk; ligningene der er bilder og kunne ikke leses, og
|
||||
lenken til artikkelens kode lot seg ikke hente. To ting er derfor prosjektets lesning: at læringen regnes fra
|
||||
enhet nummer to (artikkelen: «renormalized to start from the 2nd unit»), og om studiens drift og vedlikehold per
|
||||
MWh følger installert effekt eller levert energi. Med læring fra første enhet ligger alle radene uten nett 8–12 %
|
||||
under studien. Hvilken lesning som er studiens egen, er ikke verifisert.
|
||||
- **Kjernekraftutvalget.** Regnearkets egen nåverdi er gjenskapt på tolv siffer (−84 626,139 mill. kr ved
|
||||
60 øre/kWh). Regnearket gir 132,2 øre/kWh for «Lav», som utredningen sier, men 222,1 for «Høy», ikke 219.
|
||||
Forskjellen på 1,4 % er ikke forklart (ført i K16-011). Modellen ligger 1,7 % over regnearket fordi (S3) regner
|
||||
renter fra midt i hvert byggeår og regnearket fra slutten av det.
|
||||
- **Epoch.** Siden oppgir ikke renten. Den er utledet av at tomten er annualisert med samme rente: 13 av 172, altså
|
||||
7,56 %.
|
||||
- **NVE.** NVE regner byggetidsrenter fra starten av hvert år, (S3) fra midten; det alene gir om lag 3 % lavere
|
||||
kapitalkostnad i modellen, likt for alle teknologier. NVE lar dessuten produksjonen falle hvert år (0,42 % for
|
||||
vind, 0,1 % for kjernekraft); det har modellen ikke, og parameterfila har ingen slik størrelse. Med NVEs to
|
||||
konvensjoner gir de samme tallene NVEs resultat innenfor 0,2 % for vind og kjernekraft. For havvind forklarer
|
||||
rentekonvensjonen 2,3 av de 5,5 prosentpoengene; resten er ikke funnet. For vannkraft har NVEs investeringstall
|
||||
byggetidsrentene med (avklaring 10).
|
||||
|
||||
Følgen for modellen: kostnaden per MWh for vind på land og havvind i den nivåiserte formen ligger 5–6 % under
|
||||
NVEs, og kjernekraften 3 % under. Halvparten er en konvensjon som slår likt ut for alle. Resten (årlig
|
||||
produksjonstap) gjelder mest vind og trekker i favør av fornybarløsningen. Det er ikke rettet, fordi det ville
|
||||
krevd en ny parameter og dermed et avvik fra frysen. Det skal stå i rapporten.
|
||||
|
||||
## Forbehold
|
||||
|
||||
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -20,6 +20,10 @@ er presisering 1.
|
|||
|
||||
Ligningsnumrene S1–S32 er de samme som i utkast 2. Nye ligninger har numrene S33–S47.
|
||||
|
||||
2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet, kodet en uavhengig leser nøkkelligningene fra
|
||||
denne teksten alene. Det som viste seg uklart, er avklart i kapittel 16. Der kapittel 16 avviker fra teksten i
|
||||
kapittel 0 til 13, gjelder kapittel 16. Ligningene, ligningsnumrene og parameterfila er ikke endret.
|
||||
|
||||
## 0. Rammer
|
||||
|
||||
**Indekser.** Hvert symbol har én betydning.
|
||||
|
|
@ -916,3 +920,89 @@ produksjon); og parameterne for eierformene.
|
|||
|
||||
**Det som kan endre seg etter frysen.** Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas i desember 2026.
|
||||
Parameterne er frosset med gjeldende tall; en senere endring er et avvik fra frysen og føres med dato og grunn.
|
||||
|
||||
## 16. Avklaringer etter uavhengig koding (2026-11-12)
|
||||
|
||||
Lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. En uavhengig leser kodet
|
||||
(S1)–(S11), (S15), (S18), (S19), (S44), (S45) og (S47) fra spesifikasjonen alene, uten å se prosjektets kode. De to
|
||||
kodene gir samme tall for alle ligningene når de får samme inndata (største relative avvik under $10^{-11}$ på
|
||||
3 000 oppdiktede tallsett). Uklarhetene lå i hva ligningene skal mates med. Lista under sier hvordan teksten skal
|
||||
leses. Der den avviker fra teksten over, gjelder lista. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret.
|
||||
Funnene og begrunnelsene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 4.
|
||||
|
||||
**Kraftverket**
|
||||
|
||||
1. *Nummeret $n$ (S2, S5, S9).* $n$ teller enhetene av den størrelsen løsningen bruker, på tvers av anlegg, i den
|
||||
rekkefølgen anleggene settes i drift. Anlegg $k$ i A og B′ har enhetene $(k-1)N_u + 1, \dots, kN_u$, og summen i
|
||||
(S9) går over dem, ikke fra 1 for hvert anlegg. $n_0$ gjelder samme enhetsstørrelse. I B nummereres enhetene på
|
||||
$P_{\text{ref}}$ i den rekkefølgen de bygges.
|
||||
2. *B er dimensjonert for programmet (S5, S6, S11, S39).* Kjernekraften i B er felles for programmet. $N_u(t)$,
|
||||
$E_N(t)$, $\mathit{LCOE}_N(t)$ og $q_N$ regnes for alle enhetene som er i drift i år $t$, med $\rho = \rho_N$, og
|
||||
i (S11) er $E_G/E_D$ forholdet for programmet, $\sum E_G / \sum_k E_{D,k}$. «Ett kjernekraftverk» i 1.4 betyr én
|
||||
teknologi i porteføljen.
|
||||
3. *Små og store enheter (S4, S5, S8, S9, S24).* Regelen i 1.2 gjelder overalt: enheter under 300 MW bruker
|
||||
$o_f^{A}$ og $u_N^{A}$, enheter på 300 MW og mer $o_f$ og $u_N$. B′ bruker derfor $u_N^{A}$ i (S5) og
|
||||
$1 - o_f^{A}$ i (S24). Følsomheter som gir enheter på 300 MW eller mer i A, bruker $o_f$ og $u_N$.
|
||||
4. *Reserveenheter (S8).* $x \in \{0, 1, 2, \dots\}$. Både $r$ og $n_p$ regnes med modusverdiene (designverdier),
|
||||
i rekkefølgen $m$ fra (S7), så $r$, så $n_p$, så $N_u$.
|
||||
5. *Planlagt stans og leveranse (S44).* Den trukne verdien av $o_p$ inngår ikke i (S44): planlagt stans antas lagt
|
||||
slik at $n_p$ enheter alltid dekker den. Det er en forenkling i favør av A i trekninger der $o_p$ er høyere enn
|
||||
modusverdien.
|
||||
6. *Rente null og avrunding.* Ved $\rho = 0$ er faktoren i (S3) lik 1 og $\mathrm{SFF}$ lik $1/L$. Sammenligninger
|
||||
mot hele tall og grenser i (S7) og (S8) gjøres med relativ toleranse $10^{-12}$, slik at avrunding i siste siffer
|
||||
ikke gir en enhet for mye.
|
||||
7. *To regnemåter (S3).* (S3) står som den er: jevn utbetaling gjennom byggetiden. Kontantstrømmen betaler ved
|
||||
slutten av hvert år. Kapitalkostnaden i den nivåiserte formen ligger derfor om lag $\rho/2$ (som andel) over det
|
||||
kontantstrømmen gir. Det er kjent og endres ikke. Dommene som bygger på netto nåverdi, bruker kontantstrømmen.
|
||||
8. *Renten for kraftverket i A.* Der teksten sier $\rho_D$ for kraftverket i A (kapittel 0 og 6), menes $\rho_A$,
|
||||
som er lik $\rho_D$ i hovedkjøringen.
|
||||
|
||||
**Løsningene på nettet**
|
||||
|
||||
9. *$E_G$ og $x_i$ (S11).* $E_G = \sum_i E_{G,i}$ er porteføljens produksjon i et normalår, og $x_i = E_{G,i}/E_G$.
|
||||
10. *$\mathit{LCOE}_i$ for fornybar kraft (1.4).* Teksten ga ingen formel. Den er
|
||||
$$\mathit{LCOE}_i = \frac{I_i\, \phi_i\, \mathrm{CRF}(\rho_N, L_i) + f_i}{h_i} + v_i$$
|
||||
med investering $I_i$ per MW, levetid $L_i$, fullasttimer $h_i$ i et normalår, drift per MW og år $f_i$
|
||||
(havvind) eller per MWh $v_i$ (vind på land, vannkraft), og $\phi_i$ faktoren fra (S3) over teknologiens
|
||||
byggetid. For vannkraft er $\phi = 1$: NVEs investeringstall for vannkraft har byggetidsrenter med (NVEs
|
||||
regneark 2026, arket «Vannkraft»: «Inkludert i modulkostnader»; K11-004). Uten dette ville rentene blitt telt
|
||||
to ganger. I kontantstrømmen føres vannkraftens investering av samme grunn samlet i året før oppstart.
|
||||
Installert effekt i (S24) er $P_{G,i} = E_{G,i}/h_i$.
|
||||
11. *Tilleggsregelen i årlige størrelser (S11, S19, S31, S45).* $\varsigma_i$ regnes i kontantstrømmen. I de
|
||||
nivåiserte og årlige størrelsene brukes ikke tallverdien: når $\varsigma_i < 1$, er teknologiens nettoledd
|
||||
null. $\mathit{LCOE}_i - \varsigma_i \psi_i p_z$ settes da til 0 i (S11), og kraftverkets bidrag i (S31) er null.
|
||||
Når $\varsigma_i = 1$, står leddet som i (S11). Grunn: en faktor fra kontantstrømmen satt inn i en nivåisert
|
||||
kostnad med renter i byggetiden gir ikke null, og formålet med regelen er at et kraftverk som lønner seg uten
|
||||
datasenteret, verken gir eller tar.
|
||||
12. *Restverdien i (S45).* $\mathit{NV}_i$ inneholder kraftverkets del av restverdien, og salgsinntekten i
|
||||
restverdien ganges med samme $\varsigma_i$. $\varsigma_i$ er det største tallet $\le 1$ som gir
|
||||
$\mathit{NV}_i \le 0$, og finnes ved iterasjon. Hvordan restverdien i (S40) deles mellom datasenter og kraftverk,
|
||||
fastsettes når kontantstrømmen kodes, før noe resultat regnes.
|
||||
13. *Effektkostnaden (S47).* $F_a(t)$ regnes hvert år for programmet samlet, ut fra $\Delta R(t)$ og
|
||||
$\Delta R^{-1}(t)$. $\bar y$ er snittet av prisen for årgangene som er i drift det året, i samme prisscenario.
|
||||
Anlegg $k$ bærer $F_a(t)\, E_{D,k}/\sum_k E_{D,k}$, og det er den andelen som står i (S11).
|
||||
14. *$P_G^{N}$.* Definisjonen under (S22) gjelder også i (S11) og (S35).
|
||||
15. *Nåverdivektet kraftkostnad (S15).*
|
||||
$c_a(t_v) = \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)}\, c_a(t) \big/ \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)}$, med $t$ fra $t_v$
|
||||
til $t_v + L_H - 1$.
|
||||
|
||||
**Trekningene (kapittel 11)**
|
||||
|
||||
16. Faste verdier bruker ikke tilfeldige tall. De 87 størrelsene som trekkes, får ett standardnormalt tall hver i
|
||||
hver trekning, i parameterfilas rekkefølge (sammensatte parametere felt for felt).
|
||||
17. Koeffisientene i parameterfila er rangkorrelasjoner. Korrelasjonen mellom de normalfordelte tallene settes til
|
||||
$2 \sin(\pi r / 6)$, som gir rangkorrelasjon $r$. «$o_f$» i paret med $\mathit{KF}$ er utfallsraten for enheter
|
||||
på 300 MW og mer.
|
||||
18. $n_0$ trekkes som et helt tall fra 1 til 20, med lik sannsynlighet (parameterfilas merknad: «Heltall»).
|
||||
19. Avkortingen av $\mathit{KF}$ gjøres i trekningene. Strømmen for hendelser som trekkes per år (eksportregelen),
|
||||
lages sammen med utbyggingen (S22).
|
||||
|
||||
**Testen mot Argonne (1.3)**
|
||||
|
||||
20. Det testen trenger fra metodeartikkelen (Hanna m.fl. 2024), står i K12-001. Artikkelens ligninger lot seg ikke
|
||||
lese, så to punkter er prosjektets lesning: læringen regnes fra enhet nummer to i serien ($n_0 = 1$), og
|
||||
studiens drift og vedlikehold per MWh følger installert effekt. Resultatet står i fagfelleloggen, del 4.
|
||||
|
||||
**Det som står igjen til kontantstrømmen kodes.** Hvilket kalenderår en enhet settes i drift når byggetiden ikke er
|
||||
et helt antall år, og året for fornyelse og avvikling når levetiden ikke er et helt antall år (S33, S40); og delingen
|
||||
av restverdien (avklaring 12). Begge fastsettes før noe resultat regnes.
|
||||
|
|
|
|||
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue