docs(kilder): add targeted source work for the open parameters

Second round of the source bank, before the parameter freeze: eight
tracks for the open points 10-17 in the specification (areas 13-20),
the three unconfirmed entries in area 11 and the outdated entries
(area 21). One researcher and one independent verifier per track.

286 new entries (157 confirmed, 93 corrected, 36 added by verifiers,
1 not confirmed). 57 verified corrections applied to existing entries,
each with the previous wording kept in the control line. 53 entries
checked by the project itself against the primary source (Egenkontroll).
README and the cross-area review updated.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-11 23:53:52 +01:00
commit 94c65da1c7
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
24 changed files with 5772 additions and 151 deletions

View file

@ -7,6 +7,23 @@ følsomheten for. Der økta har kontrollert et funn selv, står det i den aktuel
Rettet etter gjennomgangen: K03-021 (se posten). Punkt 4 under er dermed forklart: utvalgets «Høy» i kapittel 26
er 177 000 kr/kW, det høyeste anslaget på tvers av storskala og SMR.
**Oppfølging 2026-11-11 (andre runde, områdene 13–21).** Gjennomgangen under står som den ble skrevet. Dette er
gjort med punktene siden:
- A1 (inntekten): `13-inntekt-per-mw.md`. Kontrakten i Narvik gjelder om lag 52 000 brikker, ikke hele campusen
på 230 MW, så tallet 5,4 mill. USD per MW i punkt B bruker feil nevner (K13-006).
- A2 (kapitalkostnaden): `14-avkastningskrav.md`. Satsen for et kraftverk med én kunde har fortsatt ingen kilde.
- A3 (drift uten nett): `15-drift-uten-nett.md`. Ingen kilde regner tilgjengeligheten for et anlegg helt uten
nett.
- A4 (norske kjernekraftkostnader): `16-kostnadsgrunnlaget-i-nou-2026-4.md`. Konsulentrapporten er digitalt
vedlegg 2 til utredningen og er lest. Punktet under E («konsulentrapporten er ikke lest») gjelder ikke lenger.
- A9 og C (nett, effekt, prisår, utslipp fra brikker og bygg): `17`, `18` og `19`.
- B (ulykkesfrekvens, driftskostnader i utredningen): rettet i område 04, og forklart i K16-012 (de variable
kostnadene er uten brensel).
- E: K11-022 og K11-046 er nå bekreftet (`21a`). Tallet 10–15 TWh er et grovt anslag uten metode og bærer ingen
parameter.
- F (foreldet): gjennomgått i `21b` og `21c`, og rettelsene er ført inn i postene. Det finnes ingen nyere
langsiktig kraftmarkedsanalyse fra NVE enn den fra 2025 (K21-086).
```
GJENNOMLESING AV KILDEBANKEN (kilder/01–12)
Grunnlag: alle 12 filene er lest i sin helhet, 9 002 linjer, 618 opprinnelige poster og 44 poster lagt til ved kontrollen. Ingen filer er endret. Postnumrene viser filen (K08-xxx står i 08-regnekraftens-okonomi.md osv.).

View file

@ -336,9 +336,9 @@ Merknader om bruk:
- **Kilde:** Anthropic, «Pricing», Claude Platform Docs, lest 11.11.2026, https://platform.claude.com/docs/en/about-claude/pricing, tabellene «Model pricing» og «Batch processing».
- **Sitat:** «| Claude Fable 5.1 | $10 / MTok | $12.50 / MTok | $20 / MTok | $0.25 / MTok | $50 / MTok |» / «| Claude Opus 5.5 | $4 / MTok | $5 / MTok | $8 / MTok | $0.20 / MTok | $20 / MTok |» / «| Claude Haiku 5.5 (for prompts up to 100,000 tokens) | $0.10 / MTok | $0.125 / MTok | $0.20 / MTok | $0.01 / MTok | $0.50 / MTok |» / «The Batch API allows asynchronous processing of large volumes of requests with a 50 percent discount on both input and output tokens.»
- **Kvalitet:** annet (leverandørens prisliste)
- **Usikkert:** Listepriser, ikke forhandlede priser. Kunder med store volumer kan ha rabatter som ikke er offentlige. Neste generasjon i samme klasse er billigere (Opus 4.1 15/75 → Opus 4.5 5/25 → Opus 5.5 4/20; Fable 5.1 10/50 → Fable 5.2 8/40). Claude 4.7 og senere bruker ifølge prissiden en ny tokenizer som gir om lag 30 % flere tokens for samme tekst, så pris per token er ikke direkte sammenlignbar mellom generasjoner.
- **Usikkert:** Listepriser, ikke forhandlede priser. Kunder med store volumer kan ha rabatter som ikke er offentlige. Neste generasjon i samme klasse er billigere (Opus 4.1 15/75 → Opus 4.5 5/25 → Opus 5.5 4/20; Fable 5.1 10/50 → Fable 5.2 8/40). Claude 4.7 og senere bruker ifølge prissiden en ny tokenizer som gir om lag 30 % flere tokens for samme tekst, så pris per token er ikke direkte sammenlignbar mellom generasjoner. Prissiden har også «Fast mode» til dobbel pris (Fable 5.2 og Mythos 5.2 16/80, Opus 5.5 8/40), så den øvre listeprisen hos Anthropic er 80, ikke 50, USD per million output-tokens (K21-Kf2-03).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Åpnet prissiden 11.11.2026. Alle siterte rader og batch-setningen står ordrett. Feil i påstanden: nyeste toppklasse er Fable/Mythos 5.2 til 8/40, ikke 5.1 til 10/50 (opprinnelig: «Øverste modellklasse (Fable/Mythos 5.1) koster 10/50»). Lagt til Sonnet 5, Fable/Mythos 5, Haiku 5.5 over 100 000 tokens og prissidens merknad om ny tokenizer (om lag 30 % flere tokens for samme tekst).
- **Kontroll:** rettet. Åpnet prissiden 11.11.2026. Alle siterte rader og batch-setningen står ordrett. Feil i påstanden: nyeste toppklasse er Fable/Mythos 5.2 til 8/40, ikke 5.1 til 10/50 (opprinnelig: «Øverste modellklasse (Fable/Mythos 5.1) koster 10/50»). Lagt til Sonnet 5, Fable/Mythos 5, Haiku 5.5 over 100 000 tokens og prissidens merknad om ny tokenizer (om lag 30 % flere tokens for samme tekst). Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om «Fast mode»; ingenting er fjernet (siste setning «Claude 4.7 og senere bruker ifølge prissiden en ny tokenizer som gir om lag 30 % flere tokens for samme tekst, så pris per token er ikke direkte sammenlignbar mellom generasjoner.» står). Kilde: Anthropics prisside, lastet ned 11.11.2026 kl. ca. 21:55 UTC, avsnittet «Fast mode pricing» (del 4, spor f2, K21-Kf2-03).
### K01-030 OpenAIs listepriser (november 2026): samme spenn, 0,50–50 USD per million output-tokens
- **Påstand:** OpenAIs API-prisliste viser flaggskipmodellen gpt-6-astra til 10/50 USD per million input/output-tokens og den minste modellen gpt-6-luna til 0,10/0,50. Batch gir 50 % rabatt.
@ -347,9 +347,9 @@ Merknader om bruk:
- **Kilde:** OpenAI, «Pricing», OpenAI API docs, lest 11.11.2026, https://developers.openai.com/api/docs/pricing (også https://platform.openai.com/docs/pricing), tabell «Flagship models», «Standard» og «Batch».
- **Sitat:** «| gpt-6-astra | $10.00 | $50.00 | $1.00 | $12.50 | $25.00 |» / «| gpt-6-luna | $0.10 | $0.50 | $0.01 | $0.125 | $0.25 |»
- **Kvalitet:** annet (leverandørens prisliste)
- **Usikkert:** Som K01-029. To store leverandører har nesten identisk pristrapp. Det er et datapunkt om markedsstruktur, ikke et bevis på kostnadsnivå. Tabellprisene gjelder forespørsler med inntil 272K input-tokens; over det koster gpt-6-astra 20/75 og gpt-6-luna 0,20/0,75. Batch-rabatten står ikke som egen setning, men framgår av Batch-tabellen (halv pris).
- **Usikkert:** Som K01-029. To store leverandører har nesten identisk pristrapp. Det er et datapunkt om markedsstruktur, ikke et bevis på kostnadsnivå. Tabellprisene gjelder forespørsler med inntil 272K input-tokens; over det koster gpt-6-astra 20/75 og gpt-6-luna 0,20/0,75. Batch-rabatten står ikke som egen setning, men framgår av Batch-tabellen (halv pris). Prissiden har også prisnivåene «Fast» (gpt-6-astra 20/100) og «Ultrafast» (gpt-6-astra 60/300, gpt-6.1-sol 12/60), og regional databehandling gir 10 % påslag for modeller fra 5.3.2026; det øvre listeprisnivået er dermed 300 USD per million output-tokens (K21-083).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet OpenAIs prisside (WebFetch): de fire modellene og prisene stemmer for forespørsler inntil 272K input-tokens; batch er halv pris i tabellen. Lagt til lang-kontekst-prisene i Usikkert.
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet OpenAIs prisside (WebFetch): de fire modellene og prisene stemmer for forespørsler inntil 272K input-tokens; batch er halv pris i tabellen. Lagt til lang-kontekst-prisene i Usikkert. Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om hastighetsnivåene; ingenting er fjernet (siste setning «Batch-rabatten står ikke som egen setning, men framgår av Batch-tabellen (halv pris).» står). Kilde: OpenAIs prisside, lastet ned 11.11.2026 kl. ca. 21:55 UTC (del 4, spor f2, K21-083).
### K01-031 Anthropic: Opus 5.5 ga om lag 40 % lavere kundekostnad per oppgave enn Opus 5
- **Påstand:** Anthropic oppgir i sitt prospekt at Opus 5.5 reduserte kundens kostnad per oppgave med om lag 40 % sammenlignet med Opus 5, og knytter lavere pris per oppgave til økt bruk.

View file

@ -46,9 +46,9 @@ Nedlastinger ligger i `kilder-raw/02-forskning/` (midlertidig arbeidsmappe, ikke
- **Kilde:** Norsk Datasenter Industri (NDI), «Networks and Connectivity in Norway», avsnittet «Latency to Northern Europe» med bildet «Latency Figures, Primary Route». https://www.datasenterindustrien.no/connectivity
- **Sitat:** «Until recently, Norway had a latency disadvantage versus other Nordic countries, as the lion's share of traffic from Norway to Northern Europe had to go east via Sweden before egressing to Europe. The influx of new subsea routes from Norway has effectively removed this disadvantage, and in some cases represents an advantage latency wise.» / «The table below indicates typical latency values between endpoints in Norway and leading markets in Europe»
- **Kvalitet:** bransjetall (interesseorganisasjon for datasenterbransjen)
- **Usikkert:** Tallene er beste optiske rute, ikke målt trafikk; det står ikke hvordan de er framskaffet. De er 10–12 ms lavere enn de målte tallene i K02-001 og K02-002 (se «Uenighet»). Siden er trolig fra 2021.
- **Usikkert:** Tallene er beste optiske rute, ikke målt trafikk; det står ikke hvordan de er framskaffet. De er 10–12 ms lavere enn de målte tallene i K02-001 og K02-002 (se «Uenighet»). Siden er trolig fra 2021. Siden er hentet på nytt 11.11.2026 og er uendret, med samme tabeller og bildefil fra 26.9.2021. NDI har ingen nyere utgave. Bruk målte tall (K02-001, K02-002) i stedet.
- **Lest:** ja (bildet med tabellen åpnet og lest)
- **Kontroll:** bekreftet (NDI-siden og bildet «Latency Figures, Primary Route» åpnet; alle 30 tallene stemmer. Bildets tidsstempel 1632669279144 tilsvarer 26.9.2021. Siden sier at forsinkelsen i hovedsak bestemmes av lysets fart i glass (2·10^8 m/s) og fiberrutens lengde, altså beregnet eller typisk beste rute.)
- **Kontroll:** bekreftet (NDI-siden og bildet «Latency Figures, Primary Route» åpnet; alle 30 tallene stemmer. Bildets tidsstempel 1632669279144 tilsvarer 26.9.2021. Siden sier at forsinkelsen i hovedsak bestemmes av lysets fart i glass (2·10^8 m/s) og fiberrutens lengde, altså beregnet eller typisk beste rute.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om at siden er uendret; ingenting er fjernet. Kilde: NDI, «Networks and Connectivity in Norway», https://www.datasenterindustrien.no/connectivity, hentet på nytt 11.11.2026; bildefilen har fortsatt tidsstempelet 1632669279144 (del 4, spor f1).
### K02-004 Planlagt direkte kabel Norge–Canada («Leif Erikson»): forventet forsinkelse og status
- **Påstand:** Bulk Infrastructure oppgir forventet rundturstid fra Kristiansand (N01) på 46 ms til Goose Bay og 65 ms til Montreal. Selskapets side sier at kabelen ventes klar i 2026, men oppgir samtidig klar-dato som tre år etter at kontrakten trer i kraft. En nyhetssak fra oktober 2026 omtaler den som et forslag der selskapet søker en kanadisk majoritetspartner, med kostnad over 620 mill. USD.
@ -147,9 +147,9 @@ Nedlastinger ligger i `kilder-raw/02-forskning/` (midlertidig arbeidsmappe, ikke
- **Kilde:** Norsk Datasenter Industri, «Networks and Connectivity in Norway», tabellene «In operation», «Under construction» og «Planned». https://www.datasenterindustrien.no/connectivity
- **Sitat:** «See the table below for a full overview of recent subsea cable systems in operation, systems under construction and planned systems»
- **Kvalitet:** bransjetall
- **Usikkert:** Siden er åpenbart ikke oppdatert; ferdigdatoene er passert. Status per 2026 er ikke bekreftet her for Celtic-Norse og Havsil. Leif Erikson er fortsatt bare planlagt (K02-004). Arctic Connect er ikke kontrollert.
- **Usikkert:** Siden er åpenbart ikke oppdatert; ferdigdatoene er passert. Status per 2026 er ikke bekreftet her for Celtic-Norse og Havsil. Leif Erikson er fortsatt bare planlagt (K02-004). Arctic Connect er ikke kontrollert. Siden er hentet på nytt 11.11.2026 og er uendret, med samme tabeller og bildefil fra 26.9.2021. NDI har ingen nyere utgave. Bruk målte tall (K02-001, K02-002) i stedet.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (NDI-siden åpnet; tabellene «In operation», «Under construction» og «Planned» stemmer med påstanden. Leif Erikson står der fra Husnes, mens Bulk i dag oppgir Kristiansand (K02-004). Arctic Connect står med RFS «TBD».)
- **Kontroll:** bekreftet (NDI-siden åpnet; tabellene «In operation», «Under construction» og «Planned» stemmer med påstanden. Leif Erikson står der fra Husnes, mens Bulk i dag oppgir Kristiansand (K02-004). Arctic Connect står med RFS «TBD».) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om at siden er uendret; ingenting er fjernet. Kilde: NDI, «Networks and Connectivity in Norway», https://www.datasenterindustrien.no/connectivity, hentet på nytt 11.11.2026; bildefilen har fortsatt tidsstempelet 1632669279144 (del 4, spor f1).
### K02-012 NO-UK-kabelen (Stavanger–Newcastle): oppgitt kapasitet
- **Påstand:** Lyse oppgir kapasiteten til NO-UK-kabelen til «opptil 160 terabit per sekund». Kabelen går i land ved Green Mountain sitt datasenter utenfor Stavanger og inngår i Altibox sitt nettverk Euroconnect-1.
@ -253,9 +253,9 @@ Nedlastinger ligger i `kilder-raw/02-forskning/` (midlertidig arbeidsmappe, ikke
- **Kilde:** Marcelo Corrales Compagnucci, «The EU–US Data Privacy Framework Upheld at First Instance: Latombe v Commission and the Limits of Adequacy Review», *European Data Protection Law Review* 12(1), 2026, s. 132–137, doi:10.21552/edpl/2026/1/15. Sammendraget er lest i Københavns universitets forskningsportal: https://researchprofiles.ku.dk/en/publications/the-euus-data-privacy-framework-upheld-at-first-instance-latombe-
- **Sitat:** «Latombe appealed the judgment to the Court of Justice on 31 October 2025 (Case C-703/25 P), raising four grounds of law.»
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (tidsskriftsartikkel; bare sammendraget er lest)
- **Usikkert:** Ankesaken er ikke avgjort, og ifølge flere sekundærkilder er det ikke fastsatt dato for høring per juli–oktober 2026 (Ikke verifisert i curia.europa.eu). Sekundærkilder nevner også at noyb har varslet et nytt søksmål etter USAs høyesterettsdom *Trump v. Slaughter* (juni 2026) om FTC-kommissærenes uavhengighet (Ikke verifisert). Selve dommen fra General Court er ikke lest.
- **Usikkert:** Ankesaken er ikke avgjort. InfoCuria viser C-703/25 P som «Pending» per 11.11.2026, med én kjennelse 4.6.2026 (ECLI:EU:C:2026:465) og verken generaladvokatuttalelse eller dom (K21-079). Om høring er berammet, viser ikke InfoCuria; sekundærkilder sier at ingen dato var fastsatt per juli–oktober 2026 (Ikke verifisert). Sekundærkilder nevner også at noyb har varslet et nytt søksmål etter USAs høyesterettsdom *Trump v. Slaughter* (juni 2026) om FTC-kommissærenes uavhengighet (Ikke verifisert). Selve dommen fra General Court er ikke lest.
- **Lest:** ja (sammendraget); dommen: nei (Ikke verifisert: ikke åpnet)
- **Kontroll:** bekreftet (KU-portalen åpnet; sammendraget har sitatet, «structural fragility the judgment leaves unresolved», EDPL 12(1) s. 132–137, doi og merket «peer-review». Datoen 3.9.2025 står ikke i sammendraget, men i Domstolens pressemelding nr. 106/25 «Luxembourg, 3 September 2025» (curia.europa.eu, lest som søkeutdrag).)
- **Kontroll:** bekreftet (KU-portalen åpnet; sammendraget har sitatet, «structural fragility the judgment leaves unresolved», EDPL 12(1) s. 132–137, doi og merket «peer-review». Datoen 3.9.2025 står ikke i sammendraget, men i Domstolens pressemelding nr. 106/25 «Luxembourg, 3 September 2025» (curia.europa.eu, lest som søkeutdrag).) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Første setning i Usikkert er endret; før sto det «Ankesaken er ikke avgjort, og ifølge flere sekundærkilder er det ikke fastsatt dato for høring per juli–oktober 2026 (Ikke verifisert i curia.europa.eu).». Kilde: EU-domstolen, InfoCuria-oversikten for sak C-703/25 P, lest 11.11.2026 (del 4, spor f2, K21-079).
### K02-021 KI-forordningen: kravene til høyrisiko-systemer er utsatt
- **Påstand:** Forordning (EU) 2026/1744 («Digital Omnibus on AI») endrer KI-forordningen. Kravene til høyrisiko-systemer etter vedlegg III gjelder fra 2. desember 2027, og kravene til høyrisiko-systemer i regulerte produkter etter vedlegg I fra 2. august 2028.
@ -291,15 +291,15 @@ Nedlastinger ligger i `kilder-raw/02-forskning/` (midlertidig arbeidsmappe, ikke
- **Kontroll:** bekreftet (EUR-Lex åpnet; art. 12 nr. 1 med sitatet og nr. 3 om en europeisk database står der. Nr. 4 sier at medlemsstatene skal oppfordre datasentre fra 1 MW til å følge Code of Conduct.)
### K02-024 Energieffektivitetsdirektivet er ikke tatt inn i EØS
- **Påstand:** NHO skriver at Norge verken har tatt inn energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 eller revisjonene fra 2018 og 2023. Det er utdatert for 2012- og 2018-direktivene: ifølge Energidepartementets Prop. 45 L (2025–2026) er direktiv 2012/27/EU, som endret ved direktiv (EU) 2018/2002, innlemmet i EØS-avtalen etter samtykke fra Stortinget. Rapporteringsplikten for datasentre i K02-023 står i 2023-direktivet; om det er innlemmet, er ikke bekreftet.
- **Påstand:** NHO skriver at Norge verken har tatt inn energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 eller revisjonene fra 2018 og 2023. Det er utdatert for 2012- og 2018-direktivene: ifølge Energidepartementets Prop. 45 L (2025–2026) er direktiv 2012/27/EU, som endret ved direktiv (EU) 2018/2002, innlemmet i EØS-avtalen etter samtykke fra Stortinget. Rapporteringsplikten for datasentre i K02-023 står i 2023-direktivet, som ikke er innlemmet: regjeringens EØS-notat (17.4.2026) sier at det er «i EØS-prosess», og at 2012- og 2018-direktivene ble innlemmet i juli 2025 (K21-082).
- **Tall:** ingen tall
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** NHO, «Energieffektiviseringsdirektivet», temaside, lest 11.11.2026, https://www.nho.no/tema/energi-miljo-og-klima/eus-klima--og-energisamarbeid/ren-energi-pakken/energieffektiviseringsdirektivet ; Energidepartementet, Prop. 45 L (2025–2026) *Endringer i energiloven (utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer)*, 20.3.2026, kapittel 2–3, https://kudos.dfo.no/dokument/a158425c-5cec-492f-8e79-96424fc9b6e1/filer/a158426a-81f6-45d8-9f7a-713dba8d2881.pdf
- **Sitat:** (NHO) «Norge har altså hverken tatt inn energieffektiviseringsdirektivet fra 2012, eller revisjoner fra 2018 (som omtales her) eller 2023.» / (Prop. 45 L) «Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU om energieffektivitet, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2002, er innlemmet i EØS-avtalen etter samtykke fra Stortinget, jf. Prop. 136 S (2024–2025) og Innst. 423 S (2024–2025).»
- **Kvalitet:** annet (arbeidsgiver- og næringsorganisasjon) og myndighetsdokument (lovproposisjon)
- **Usikkert:** NHO-siden er udatert og utdatert på dette punktet. Prop. 45 L sier at 2023-direktivet opphevet 2012- og 2018-direktivene i EU fra 12.10.2025, men sier ikke uttrykkelig om 2023-direktivet er innlemmet i EØS. Status for 2023/1791 er ikke bekreftet i EØS-komiteens vedtak eller på europalov.no.
- **Usikkert:** NHO-siden er udatert og utdatert på dette punktet. Prop. 45 L sier at 2023-direktivet opphevet 2012- og 2018-direktivene i EU fra 12.10.2025, men sier ikke uttrykkelig om 2023-direktivet er innlemmet i EØS. Status for 2023/1791 er bekreftet i EØS-notatet 17.4.2026 («i EØS-prosess»); en EØS-komitébeslutning etter april 2026 er ikke funnet (K21-082).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (NHO-sitatet står ordrett, men opplysningen er utdatert. Prop. 45 L (2025–2026), 20.3.2026, sier at 2012-direktivet, endret ved 2018/2002, er innlemmet i EØS etter Stortingets samtykke (Prop. 136 S og Innst. 423 S (2024–2025)). Opprinnelig påstand: «Ifølge NHO har Norge verken tatt inn energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 eller revisjonene fra 2018 og 2023. Rapporteringsplikten for datasentre i K02-023 gjelder dermed ikke direkte i Norge.» Konklusjonen om datasentre kan fortsatt stemme, men hviler nå bare på at 2023-direktivet ikke er innlemmet, og det er ikke bekreftet.)
- **Kontroll:** rettet (NHO-sitatet står ordrett, men opplysningen er utdatert. Prop. 45 L (2025–2026), 20.3.2026, sier at 2012-direktivet, endret ved 2018/2002, er innlemmet i EØS etter Stortingets samtykke (Prop. 136 S og Innst. 423 S (2024–2025)). Opprinnelig påstand: «Ifølge NHO har Norge verken tatt inn energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 eller revisjonene fra 2018 og 2023. Rapporteringsplikten for datasentre i K02-023 gjelder dermed ikke direkte i Norge.» Konklusjonen om datasentre kan fortsatt stemme, men hviler nå bare på at 2023-direktivet ikke er innlemmet, og det er ikke bekreftet.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Siste setning i Påstand og i Usikkert er endret. Før sto det: Påstand «Rapporteringsplikten for datasentre i K02-023 står i 2023-direktivet; om det er innlemmet, er ikke bekreftet.»; Usikkert «Status for 2023/1791 er ikke bekreftet i EØS-komiteens vedtak eller på europalov.no.». Kilde: Regjeringen, EØS-notatbasen, «Energieffektivitetsdirektivet (EED 2023)», 17.4.2026, avsnittet «Status» (del 4, spor f2, K21-082).
### K02-025 Forslaget til Cloud and AI Development Act: tredoble EUs datasenterkapasitet og innføre en felles suverenitetsramme
- **Påstand:** Kommisjonens forslag (CADA) har som mål minst å tredoble EUs datasenterkapasitet innen 5–7 år, å forenkle konsesjonsbehandlingen for datasentre og å innføre en felles EU-ramme for «sky- og KI-suverenitet» med fire sikkerhetsnivåer som offentlig sektor skal bruke.
@ -522,9 +522,9 @@ Nedlastinger ligger i `kilder-raw/02-forskning/` (midlertidig arbeidsmappe, ikke
- **Kilde:** Aker ASA, børsmelding via PR Newswire, «Aker-Nscale JV signs Multi-Billion Dollar AI infrastructure agreement with Microsoft», 17.9.2025, https://www.prnewswire.com/news-releases/aker-nscale-jv-signs-multi-billion-dollar-ai-infrastructure-agreement-with-microsoft-302559403.html ; Nscale, «Nscale announces expanded deal with Microsoft in Norway», 14.4.2026, https://www.nscale.com/press-releases/nscale-microsoft-norway ; CNBC, «OpenAI pulls back from Stargate Norway deal as Microsoft takes over», 15.4.2026, https://www.cnbc.com/2026/04/15/openai-stargate-norway-project-microsoft.html
- **Sitat:** «At a contract value of approximately USD 6.2 billion, the agreement secures Microsoft's access to high-performance AI compute capacity to be delivered in staged deployments beginning in 2026.» / «the 230 MW Nscale Narvik campus will add more than 30,000 NVIDIA Rubin GPUs in deployment» / «OpenAI has abandoned plans to rent compute capacity directly from a Norwegian data center»
- **Kvalitet:** pressemelding (børsmelding etter MAR) og nyhetssak
- **Usikkert:** Kontraktsverdien er brutto og ikke fordelt på år. Hvilke selskaper som er motparter, avgjør om inntekten føres som norsk tjenesteeksport (K02-051). Verdien av utvidelsen i april 2026 er ikke oppgitt.
- **Usikkert:** Kontraktsverdien er brutto og ikke fordelt på år. Hvilke selskaper som er motparter, avgjør om inntekten føres som norsk tjenesteeksport (K02-051). Verdien av utvidelsen i april 2026 er ikke oppgitt. At OpenAI trakk seg, bekreftes nå i Nscales eget børsprospekt: «In April 2026, OpenAI withdrew from the Stargate Norway and Stargate UK partnerships» (S-1, 18.9.2026, s. 37; K21-080). Hvorfor, står ikke der.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (PR Newswire/Aker 17.9.2025, Nscale 14.4.2026 og CNBC 15.4.2026 åpnet; alle tre sitatene står ordrett. At OpenAI og Nscale ikke ble enige, har CNBC fra en anonym kilde. Nscale skriver at prosjektet blir «solely managed by Nscale».)
- **Kontroll:** bekreftet (PR Newswire/Aker 17.9.2025, Nscale 14.4.2026 og CNBC 15.4.2026 åpnet; alle tre sitatene står ordrett. At OpenAI og Nscale ikke ble enige, har CNBC fra en anonym kilde. Nscale skriver at prosjektet blir «solely managed by Nscale».) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om at OpenAI trakk seg; før sto det «Kontraktsverdien er brutto og ikke fordelt på år. Hvilke selskaper som er motparter, avgjør om inntekten føres som norsk tjenesteeksport (K02-051). Verdien av utvidelsen i april 2026 er ikke oppgitt.». Kilde: Nscale Limited, Form S-1, SEC 18.9.2026, s. 37 (del 4, spor f2, K21-080).
### K02-044 Kraftpriser for de største industrikundene: Norge, Norden og konkurrentlandene (Eurostat)
- **Påstand:** For kunder som bruker 150 GWh eller mer i året (bånd IG), var strømprisen uten skatter og avgifter i første halvår 2026 lavest i Norge blant landene som ble hentet ut. Inkludert skatter og avgifter var Norge også lavest.
@ -600,9 +600,9 @@ Nedlastinger ligger i `kilder-raw/02-forskning/` (midlertidig arbeidsmappe, ikke
- **Kilde:** THEMA for Norsk Datasenter Industri (se K02-008), sammendraget, s. 2–3.
- **Sitat:** «THEMA expects electricity demand from data centers to grow from 1.6 TWh in 2024 to 18 TWh by 2040 – more than a tenfold increase. By 2050, demand is projected to reach 23 TWh, with growth slowing due to limitations in new power generation.»
- **Kvalitet:** konsulentrapport (oppdragsgiver: Norsk Datasenter Industri)
- **Usikkert:** Prognosen sier ikke hvor stor andel av forbruket som går til tjenester solgt til utlandet. Oppdragsgiveren er en bransjeforening.
- **Usikkert:** Prognosen sier ikke hvor stor andel av forbruket som går til tjenester solgt til utlandet. Oppdragsgiveren er en bransjeforening. Forrige utgave. Nyeste utgave (juli 2026) oppjusterer til ca. 3 TWh i 2025, 21 TWh i 2040 og 25 TWh i 2050 (K21-030).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (THEMA-PDF åpnet; sitatet og 45 TWh står i sammendraget på s. 2. Ingen nyere THEMA-utgave er funnet ved et kort søk.)
- **Kontroll:** bekreftet for utgaven fra september 2025 (THEMA-PDF åpnet; sitatet og 45 TWh står i sammendraget på s. 2, PDF-s. 4). Utgaven er erstattet av THEMA juli 2026 med 21 TWh i 2040 og 25 TWh i 2050 (K06-K01, K21-030). Posten beholdes som historikk og skal ikke brukes som parameter. Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Kontroll er endret, og Usikkert har fått tillegg om at utgaven er erstattet. Kontroll sto før: «bekreftet (THEMA-PDF åpnet; sitatet og 45 TWh står i sammendraget på s. 2. Ingen nyere THEMA-utgave er funnet ved et kort søk.)». Kilde: THEMA for Norsk Datasenter Industri, utgaven fra juli 2026, s. 2 og 8 (del 4, spor f1, K21-030; se også K06-K01).
### K02-050 SSB: lav verdiskaping per MWh og få sysselsatte i datasentrene
- **Påstand:** SSB anslår at den kommersielle datasenternæringen sysselsatte 677 personer (344 direkte) og skapte over 1,2 mrd. kr i direkte verdiskaping i 2024. Verdiskapingen per MWh var 829 kr, lavere enn i kraftintensiv industri. Sentrene har om lag 2,36 ansatte per MW. SSB skriver også at norske datasentre betjener både norske og utenlandske kunder.
@ -715,7 +715,7 @@ Nedlastinger ligger i `kilder-raw/02-forskning/` (midlertidig arbeidsmappe, ikke
- **Kraftbruk i norske datasentre, tillegg ved kontrollen (K02-049 mot K02-K01 og K02-K02):** Målt forbruk i 2025 er 3,2–3,3 TWh (Statnett, NVE), dobbelt så mye som THEMAs utgangspunkt på 1,6 TWh for 2024. NVE anslår rundt 8 TWh i 2030. Statnett regner at reservert kapasitet og kø til sammen tilsvarer om lag 80 TWh, mens DNVs bane uten KI gir 6–7 TWh i 2050. De andre kildene spenner altså fra om lag en tredel av THEMAs 18–23 TWh (DNV uten KI) til tre–fire ganger så mye (Statnetts øvre grense), og THEMA ligger imellom (egen beregning).
- **Olivia (K02-039):** 304 GH200 (HPE, november 2025) mot 448 GPU-er (Sigma2, etter mars 2026). Forskjellen forklares av en oppgradering, ikke av uenighet.
- **Om AI Diffusion Rule gjelder (K02-030 mot K02-031):** BIS behandler regelen som opphevet. GAO sier den formelt er i kraft. I praksis håndheves den ikke, og Norge var uansett i tier 1.
- **Hvor mye kraft norske datasentre vil bruke (K02-048 mot K02-049):** THEMA venter 18 TWh i datasentre i 2040. Statnett har nedjustert hele utfallsrommet for forbruksvekst i Norge til 20–80 TWh og advarer om at prisene kan gjøre nytt forbruk mindre attraktivt. THEMAs tall alene utgjør altså en stor del av Statnetts lave scenario. Forskjellen skyldes ulik dekning (bare datasentre mot alt forbruk) og ulik oppdragsgiver.
- **Hvor mye kraft norske datasentre vil bruke (K02-048 mot K02-049):** THEMA venter 21 TWh i datasentre i 2040 (juli 2026, K21-030; 18 TWh i utgaven fra september 2025). Statnett har nedjustert hele utfallsrommet for forbruksvekst i Norge til 20–80 TWh og advarer om at prisene kan gjøre nytt forbruk mindre attraktivt. THEMAs tall alene utgjør altså en stor del av Statnetts lave scenario. Forskjellen skyldes ulik dekning (bare datasentre mot alt forbruk) og ulik oppdragsgiver.
## Parameterkandidater
@ -756,7 +756,7 @@ Kontrollert 11.11.2026: alle rader bygger på bekreftede eller rettede poster. I
| Eksport av IT-tjenester, Norge | 48 047 | 32 857–48 047 (2023–2025) | mill. NOK | 2025, løpende | K02-052 |
| Import av IT-tjenester, Norge | 100 355 | 69 873–100 355 | mill. NOK | 2025, løpende | K02-052 |
| IT-tjenestenes andel av tjenesteeksporten | 10,0 | 8,4–10,0 | % | 2024–2025 | K02-052 |
| Kraftbruk i norske datasentre (bransjeprognose) | 18 (2040) | 1,6 (2024) – 23 (2050) | TWh | 2025-rapport | K02-049 |
| Kraftbruk i norske datasentre (bransjeprognose) | 21 (2040) | ca. 3 (2025) – 25 (2050) | TWh | juli 2026-rapport | K06-K01, K21-030 (K02-049 er forrige utgave) |
| Kraftbruk i norske datasentre, målt (kontroll) | 3,3 (NVE) | 3,2 (Statnett) – 3,3 (NVE) | TWh | 2025 | K02-K01, K02-K02 |
| Kraftbruk i norske datasentre, NVEs anslag (kontroll) | ~8 | «kan bli enda mer» | TWh | 2030 | K02-K01 |
| Kraftbruk i norske datasentre, spenn i andre kilder (kontroll) | – | 6–7 (DNV uten KI, 2050) – ~80 (alt reservert og i kø realisert) | TWh | 2026-rapport | K02-K02 |

View file

@ -21,6 +21,7 @@ Konvensjoner i fila:
- **Usikkert:** EDF har ikke publisert lønnsomhet per anlegg. Kapasiteten brukt i per-kW-beregningen er hentet fra IEA/NEA (K03-023), ikke fra Cour des comptes.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (Cour des comptes-PDF jan. 2025 lastet ned og lest; sitatene står ordrett s. 26–28, kilden skriver selv «19,3 M€2015», en trykkfeil for Md€; tabell 1 og 2 gir OCC 18,4, finansiering 4,2 og total 22,6 mrd. €2023; per-kW-regningen kontrollert: 18,4/1,65 ≈ 11 150 og 23,7/1,65 ≈ 14 360)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (Cour des comptes lastet ned: 23,7 og 22,6 mrd. euro 2023; 13,2 mrd. euro 2015; overnight 18,4).
### K03-002 Flamanville 3: planlagt mot faktisk byggetid
- **Påstand:** Flamanville 3 startet med 12 års forsinkelse mot planen. Byggetiden fra byggestart til nettilknytning var 17,1 år. Testfasen ble avsluttet 26. april 2026, og anlegget ble da regnskapsmessig satt i drift.
@ -109,6 +110,7 @@ Konvensjoner i fila:
- **Usikkert:** Fordelingen på FOAK og ineffektivitet er DOEs vurdering, ikke målt. Rapporten argumenterer for utbygging.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (DOE Liftoff-PDF lest; sitatet ordrett s. 53, figur 42 s. 54 med ~2 900 og ~3 800 $/kW, figur 3 s. 3 med LCOE-trappen 126 → 186 → 60 $/MWh)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (DOE-rapporten lastet ned, s. 53–54).
### K03-010 Neste AP1000: uavhengig kostnadsanslag (MIT)
- **Påstand:** MIT anslår OCC for de neste to AP1000 ved Vogtle til 8 300–10 375 $2024/kW, med byggetid 80–96 måneder. NOAK-anslaget er 4 625 $/kW og 66 $/MWh uten subsidier. En SMR på 300 MWe gir ca. 45 % høyere LCOE ved NOAK (95 $/MWh).
@ -139,9 +141,9 @@ Konvensjoner i fila:
- **Kilde:** (1) Cour des comptes 2025, s. 31–32. (2) EDF, halvårsrapport 30.06.2026 (som K03-002).
- **Sitat:** «Le coût de construction overnight de trois paires d’EPR2 est passé de 51,7 Md€2020 à 67,4 Md€2020 (soit 79,9 Md€2023), soit une augmentation de 30% à conditions économiques inchangées et hors effet de l’inflation.» (Cour). «This estimate amounts to €72.8 billion in 2020 euros and was audited during the first quarter of 2026 by France’s Interministerial Nuclear New Build Delegation (DINN).» … «The final investment decision (FID) is to be made by the end of 2026» (EDF)
- **Kvalitet:** offentlig utredning; annet: selskapets finansielle rapport
- **Usikkert:** Dette er et førinvesteringsanslag uten bindende kontrakter. Cour des comptes peker på manglende modenhet i designet.
- **Usikkert:** Dette er et førinvesteringsanslag uten bindende kontrakter. Cour des comptes peker på manglende modenhet i designet. Per 11.11.2026 er investeringsbeslutningen ikke tatt. EU-kommisjonen åpnet 31.3.2026 en grundig statsstøttegransking (lån 60 %, CfD i 40 år, risikodeling; 9 990 MW, drift 2038–2044) (K21-076). EDF oppgir en CfD-pris på høyst 100 €/MWh i 2024-euro og investeringsbeslutning «by end-2026» (K21-077). Samme anslag tilsvarer om lag 7 300 €2020/kW (SFEN, K21-Kf2-01) eller om lag 100 mrd. løpende euro over 2025–2044 (nyhetssak, K21-Kf2-02).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (Cour s. 31–32 og EDF-uttrekk bekreftet ordrett; kryssreferansen var feil: «NOU 2026:4 regner dette om til ca. 102 000 kr/kW (K03-021)» – NOU oppgir 102 000 kr/kW i kap. 26 s. 382 med henvisning til EDF 2025, og tallet står ikke i K03-021)
- **Kontroll:** rettet (Cour s. 31–32 og EDF-uttrekk bekreftet ordrett; kryssreferansen var feil: «NOU 2026:4 regner dette om til ca. 102 000 kr/kW (K03-021)» – NOU oppgir 102 000 kr/kW i kap. 26 s. 382 med henvisning til EDF 2025, og tallet står ikke i K03-021) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om status per 11.11.2026; før sto det «Dette er et førinvesteringsanslag uten bindende kontrakter. Cour des comptes peker på manglende modenhet i designet.». Kilde: Europakommisjonen, pressemelding IP/26/744 (31.3.2026); EDF, halvårspresentasjon 31.7.2026, s. 30; SFEN 8.10.2026; Usine Nouvelle (nyhetssak) (del 4, spor f2, K21-076, K21-077, K21-Kf2-01, K21-Kf2-02).
### K03-013 EPR2: LCOE ved ulik kapitalkostnad (WACC)
- **Påstand:** Ifølge regjeringens anslag fra 2022 er produksjonskostnaden for EPR2 ca. 40 €2020/MWh ved 1 % WACC, 60 ved 4 % og 100 ved 7 %. Med kostnadsanslaget fra slutten av 2023 ble kostnaden ved 4 % WACC 79,9 €2020/MWh.
@ -230,6 +232,7 @@ Konvensjoner i fila:
- **Usikkert:** Konsulentrapporten er ikke lest selv. Utvalget sier at anslagene gjelder før læringseffekter og at fremtidige tall for Norge er «svært usikre».
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (NOU-PDF lest; sitatet ordrett s. 108–109, kursen 10,3912 i fotnote 2, Polen 154 000 og Tsjekkia 99 000, NuScale 208 000 og Darlington 129 500–190 500 kr/kW, «svært usikre» s. 110)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet på nytt og sporet til primærkilden (NOU s. 109 og digitalt vedlegg 2, tabell 5.17: 10,5–16,5 og 10,7–17,0 tusen USD/kW × 10,3912). Se K16-002.
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11):** bekreftet. NOU-PDF-en lastet ned på nytt og lest: sitatet og tallene 109 000–171 500 (storskala) og 111 000–177 000 kr/kW (SMR) står på s. 108–109, kursen 10,3912 i fotnote 2.
### K03-021 Norge (NOU 2026:4): nødvendig kraftpris for lønnsomhet
@ -251,9 +254,9 @@ Konvensjoner i fila:
- **Kilde:** NVE, pressemelding (NTB Kommunikasjon) «NVE publiserer oppdaterte energikostnader for ulike typer kraftproduksjon», okt. 2026, https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/19108958/nve-publiserer-oppdaterte-energikostnader-for-ulike-typer-kraftproduksjon?publisherId=89280&lang=no; NVE, «Kostnader for kraftproduksjon», https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon (spørsmål og svar).
- **Sitat:** «Energikostnaden for kjernekraft er estimert til 194 øre/kWh. Som grunnlag for beregningen har vi antatt ett referanseprosjekt på 1600 MW med 90 prosent kapasitetsfaktor og 10 års byggetid.» … «NVE benytter en diskonteringsrente på 6 prosent for alle teknologier.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (investeringstall fra BloombergNEF, kommersiell kilde)
- **Usikkert:** Selve investeringskostnaden per kW er ikke lest (ligger i NVEs PDF-vedlegg, som ikke ble åpnet). Prisnivå oppgis som 2025.
- **Usikkert:** Investeringskostnaden står i NVEs LCOE-regneark for 2026, arket «Kjernekraft»: 126 874,7 kr/kWel uten byggetidsrenter og 177 264,8 kr/kWel med, i reelle 2025-kroner (metodedokumentet s. 20; K11-006, K21-031). Fast drift er 1 846,23 kr/kWel per år (K21-031). Metodedokumentet oppgir ikke kr/kW.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (lenken var avkortet med «…» og er fullført; innholdet bekreftet: NTB-meldingen har 194 øre/kWh, 1600 MW, 90 %, 10 år og tabellen 160 → 194; NVEs spørsmål-og-svar-side har 6 % og BloombergNEF +17 % og at SMR ikke er med; prisnivå 2025 er ikke kontrollert)
- **Kontroll:** rettet (lenken var avkortet med «…» og er fullført; innholdet bekreftet: NTB-meldingen har 194 øre/kWh, 1600 MW, 90 %, 10 år og tabellen 160 → 194; NVEs spørsmål-og-svar-side har 6 % og BloombergNEF +17 % og at SMR ikke er med; prisnivå 2025 er ikke kontrollert) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert er endret; før sto det «Selve investeringskostnaden per kW er ikke lest (ligger i NVEs PDF-vedlegg, som ikke ble åpnet). Prisnivå oppgis som 2025.». Kilde: NVEs LCOE-regneark 2026, arket «Kjernekraft», cellene G7–G14; NVEs metodedokument 2026, kap. 5.3, s. 20 (del 4, spor f1, K21-031; se også K11-001 og K11-006).
### B. Uavhengige og internasjonale kostnadsoversikter (LCOE)
@ -264,9 +267,9 @@ Konvensjoner i fila:
- **Kilde:** IEA/NEA, «Projected Costs of Generating Electricity – 2020 Edition», https://www.oecd.org/content/dam/oecd/en/publications/reports/2020/12/projected-costs-of-generating-electricity-2020_9f0efddc/a6002f3b-en.pdf, tabell 3.4a og 3.13a; metodekap. (byggetid og valuta).
- **Sitat:** «France EPR 1 650 4 013 4 459 5 132 5 705» (tabell 3.4a, rad Frankrike) … «Nuclear power plants: 7 years (LTO: 2 years)» … «All costs are reported here in 2018 USD terms.»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (internasjonal organisasjon; tallene er innrapportert av landene)
- **Usikkert:** Tallene er landenes egne NOAK-forventninger, ikke faktiske kostnader. Frankrikes 4 013 $/kW står i sterk kontrast til Flamanville (K03-001). Nyere utgave: K03-025.
- **Usikkert:** Tallene er landenes egne NOAK-forventninger, ikke faktiske kostnader. Frankrikes 4 013 $/kW står i sterk kontrast til Flamanville (K03-001). Erstattet av NEA/EPRI 2025 (K03-025, K03-K01, K21-032), som bruker nåværende kostnadsanslag og 5 % reell rente i stedet for 3/7/10 %. Brukes bare som historikk.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (IEA/NEA 2020-PDF lest; tabell 3.4a og 3.13a ordrett med 4 013 / 4 459 / 5 132 / 5 705 og 21,32 / 47,46 / 73,29; «7 years (LTO: 2 years)» og «2018 USD terms» ordrett)
- **Kontroll:** bekreftet (IEA/NEA 2020-PDF lest; tabell 3.4a og 3.13a ordrett med 4 013 / 4 459 / 5 132 / 5 705 og 21,32 / 47,46 / 73,29; «7 years (LTO: 2 years)» og «2018 USD terms» ordrett) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Siste setning i Usikkert er endret; før sto det «Nyere utgave: K03-025.». Kilde: NEA/EPRI 2025 (del 4, spor f1, K21-032).
### K03-024 IEA/NEA 2020: hvor følsom kjernekraftens LCOE er for diskonteringsrenten
- **Påstand:** Kjernekraft er den grunnlastteknologien som er mest følsom for diskonteringsrenten. Ved 3 % er LCOE lavere enn for kull og gass. Ved 7–10 % blir den høyere. Medianen ved 20 % er mer enn fem ganger nedre grense.
@ -275,9 +278,9 @@ Konvensjoner i fila:
- **Kilde:** IEA/NEA 2020 (som K03-023), sammendraget og kap. 5 (s. 84).
- **Sitat:** «With a low discount rate of 3%, reflecting a stable market environment with high investment security, the LCOE of new nuclear plants is lower than for new coal and gas plant. With higher discount rates at 7% or 10%, which would reflect riskier economic environments, the costs of a newly built nuclear plant would exceed those of fossil fuel-based plants.» … «(with median costs more than five times higher at 20% discount rate compared to the lower bound)»
- **Kvalitet:** offentlig utredning
- **Usikkert:** Gas- og CO2-prisforutsetningene er fra 2020.
- **Usikkert:** Gas- og CO2-prisforutsetningene er fra 2020. Utsagnet står fortsatt i 2025-utgaven, nå med «more than five times» for NOAK og «more than seven times» for kortsiktige prosjekter (NEA/EPRI 2025, s. 57; K21-032).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (sammendraget og kap. 5 lest; begge sitatene ordrett)
- **Kontroll:** bekreftet (sammendraget og kap. 5 lest; begge sitatene ordrett) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om 2025-utgaven; ingenting er fjernet. Kilde: NEA/EPRI 2025, s. 57 (del 4, spor f1, K21-032).
### K03-025 NEA/EPRI «The Costs of Generating Electricity 2025»: LCOE-spenn
- **Påstand:** Ifølge NEA/EPRI-rapporten (2026) er LCOE for store reaktorer på kort sikt 95–168 $/MWh, store NOAK 56–87, SMR på kort sikt 94–191, SMR NOAK 64–121 og levetidsforlengelse 39–64 $/MWh. Kortsiktige kostnader er omtrent det dobbelte av NOAK for store lettvannsreaktorer og ca. 50 % høyere for SMR.
@ -343,9 +346,9 @@ Konvensjoner i fila:
- **Kilde:** Nuclear Energy Institute, «The Economics of Small Modular Reactors», mars 2021, https://www.nei.org/getContentAsset/75b1d5ed-c2a4-4c03-82ad-d2da080a7fbe/8d8ff8d6-b2ae-401b-a63c-f6b108e809d2/SMR-Start-Economic-Analysis-2021-(APPROVED-2021-03-22).pdf?language=en-US, vedlegg A, tabell A-5 og tekst under figur A-11.
- **Sitat:** «Overnight Capital Cost $3800/kWe $2500/kWe $2000/kWe» (tabell A-5) … «the learning curve reduction seen in the building of large light-water reactors by (Korea Hydro & Nuclear Power) KHNP is estimated to be 15% with every doubling during construction of 16 reactors.»
- **Kvalitet:** bransjetall (NEI, bransjeorganisasjon)
- **Usikkert:** Kilden er fra 2021, altså før inflasjonen 2022–2023 og før kostnadstallene fra NuScale og Darlington. Den ligger klart under alle faktiske SMR-prosjekter i K03-031 til K03-035. Den er tatt med for å vise den optimistiske enden av spennet.
- **Usikkert:** Kilden er fra 2021, altså før inflasjonen 2022–2023 og før kostnadstallene fra NuScale og Darlington. Den ligger klart under alle faktiske SMR-prosjekter i K03-031 til K03-035. Den er tatt med for å vise den optimistiske enden av spennet. Ingen nyere NEI-utgave er funnet (Tavily, avgrenset til nei.org, to søk 11.11.2026). NEA/EPRI 2025 har innrapportert OCC for SMR på kort sikt på 5 682–18 737 $/kWe (K03-K01).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (lenken var avkortet med «…»; full PDF lastet ned og lest; tabell A-5 og KHNP-sitatet ordrett, i 2020-dollar, 36 → 30 mnd inkl. 6 mnd oppstart)
- **Kontroll:** rettet (lenken var avkortet med «…»; full PDF lastet ned og lest; tabell A-5 og KHNP-sitatet ordrett, i 2020-dollar, 36 → 30 mnd inkl. 6 mnd oppstart) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg; ingenting er fjernet. Kilde: to Tavily-søk avgrenset til nei.org 11.11.2026 uten nyere utgave (16 treff); K03-K01 (del 4, spor f1).
### K03-031 NuScale/UAMPS (Carbon Free Power Project): kostnadsøkning og kansellering
- **Påstand:** For NuScales første prosjekt (6 × 77 MW = 462 MW) ble målprisen hevet fra 58 til 89 $/MWh i januar 2023, etter et klasse 3-kostnadsanslag. IEEFA oppgir at byggekostnaden økte fra 5,3 til 9,3 mrd. $ (20 139 $/kW). Prosjektet ble avsluttet i november 2023 fordi for få kunder ville kjøpe kraften.
@ -609,6 +612,7 @@ Konvensjoner i fila:
- **Usikkert:** Samme forbehold som K03-046: snittet blander land og leverandører.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** ny post fra kontrollørens eget søk (nyere utgave av kilden i K03-046); sitatene lest i PDF-en lastet ned 2026-11-11.
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (WNISR 2026 lastet ned: tiårssnitt 9,5 år; 10,9 år).
## Uenighet i kildene
@ -663,7 +667,7 @@ Konvensjoner i fila:
| OCC stor reaktor, NOAK | 4 625–4 700 | 2 250–6 000 (2050); 2 487–6 791 (NEA/EPRI, innrapportert) | $/kW | 2022–2024 USD | K03-009, K03-010, K03-028, K03-K01 (K) |
| OCC stor reaktor, kort sikt, innrapportert (NEA/EPRI) | 11 188 (median) | 8 760–14 940 | $/kWe | prisår ikke oppgitt | K03-K01 (K) |
| OCC stor LWR, EIA AEO2026 | 8 255 | – | $/kW | 2025 USD | K03-K02 (K) |
| OCC stor reaktor, innrapportert per land | – | 2 157 (Korea) – 6 920 (Slovakia) | $/kWe | 2018 USD | K03-023 |
| OCC stor reaktor, innrapportert per land (historikk, IEA/NEA 2020) | – | 2 157 (Korea) – 6 920 (Slovakia) | $/kWe | 2018 USD | K03-023; nyeste: K03-K01 |
| OCC SMR, BOAK | 8 000 | 5 500–10 000 | $/kWe | 2022 USD | K03-028 |
| OCC SMR, kort sikt, innrapportert (NEA/EPRI) | 13 021 (median) | 5 682–18 737 | $/kWe | prisår ikke oppgitt | K03-K01 (K) |
| OCC SMR, EIA AEO2026 | 9 831 | – | $/kW | 2025 USD | K03-K02 (K) |
@ -748,7 +752,7 @@ Uavhengig kontroll 2026-11-11. Hver post er kontrollert mot primærkilden, hente
**Bør sjekkes av et menneske:**
- EDF-halvårsrapporten (K03-002, K03-006, K03-012) og NTB-meldingen fra NVE (K03-022) er lest som uttrekk, ikke som hel fil. Det bør også sjekkes om EDF har publisert nyere tall etter juli 2026, for eksempel endelig investeringsbeslutning for EPR2.
- K03-044: Om 92,2 er en trykkfeil, bør sjekkes mot originalen (Sovacool m.fl. 2014, Energy Research & Social Science 3).
- Prisår for NEA/EPRI 2025 (K03-025, K03-K01) og NVEs prisnivå (K03-022) er ikke funnet i det som er lest.
- NVEs prisnivå er reelle 2025-kroner (metodedokumentet s. 20; K11-001, K21-031). NEA/EPRI 2025 oppgir ikke prisår. Utgaven bygger på «current cost estimates», renten er reell, og landene rapporterte i USD (K21-032). Prisåret er fortsatt ukjent.
- Om Lazards «capital cost» inkluderer renter i byggetiden, er ikke kontrollert. Det avgjør om tallet kan sammenlignes med OCC.
- Status for Linglong One per november 2026 (K03-036) og ny kostnad for Darlington (K03-033, ventet medio 2027).
- Tidsskriftsdata (volum og sider) for Eash-Gates m.fl. (K03-039) og Liu m.fl. (K03-041) er ikke kontrollert.

View file

@ -187,6 +187,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og ne
- **Usikkert:** For HTR-PM sier kilden selv at «No reliable information is available on its performance». WNA-rapporten (K04-011) viser HTGR-kategorien bare i figur, uten tall i teksten. Det finnes ingen kommersiell driftserfaring for vestlige SMR-design per november 2026 (ikke funnet).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (WNISR 2025 s. 34–35, 46 og 75: alle sitater ordrett. Kilden var ikke nyeste utgave: WNISR 2026 gir for 2025 OL3 75,2 %, HTR-PM 52 % og Taishan-1 69 %; lagt til. Opprinnelig sto bare 2024-tallene. Merk at HTR-PM-tallet endret seg mye (ca. 20 % → 52 %).)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (WNISR 2026: OL3 75,2 % i 2025; HTR-PM fra under 21 til 52 %).
### K04-017 Teknisk levetid: amerikanske lisenser til 80 år
- **Påstand:** NRC definerer «subsequent license renewal» som drift fra 60 til 80 år og har innvilget slike fornyelser for en rekke verk, blant annet Turkey Point, Peach Bottom, Surry, North Anna, Oconee, Browns Ferry, St. Lucie og Hatch.
@ -255,6 +256,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og ne
- **Usikkert:** Rapporten er fra 2012 og handler om reaktorer koblet til et nett; den drøfter ikke eksplisitt et datasenter som eneste forbruker. Overføringen til øydrift for et datasenter er vår tolkning (se «Uenighet i kildene» og «Hull»).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (IAEA NG-T-3.8-PDF lastet ned; sitatene står på s. 14 (øydrift: under +5 %, regulatorfeil typisk +10 %), s. 50 (Forsmark) og s. 59 (5/10/20 %). Overføringen til et datasenter er postens egen tolkning, som posten selv sier. Om det finnes en nyere IAEA-utgave, er ikke undersøkt.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (IAEA NG-T-3.8 lastet ned: s. 59 og avsnitt 5). Merk: avsnitt 5 sier «around 10% of the system load, unless it is acceptable to disconnect a large amount of demand immediately after a reactor trip».
### K04-023 Unntak fra krav om ekstern strøm for et passivt SMR-design
- **Påstand:** NRC ga NuScale unntak fra GDC 17 fordi designet ikke trenger elektrisk kraft for sikkerhetsfunksjoner; interne og eksterne strømsystemer er klassifisert som ikke sikkerhetsklassifiserte.
@ -394,14 +396,14 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og ne
### K04-035 Norge: kostnadsanslag for opprydding etter forskningsreaktorene
- **Påstand:** Norsk nukleær dekommisjonering (NND) anslår den totale kostnaden for oppryddingen etter det norske atomprogrammet (Halden og Kjeller) til mellom 32,9 og 56,6 mrd. kroner. Staten dekker kostnaden over statsbudsjettet. Regjeringen omtalte i mai 2026 anslaget som 33–57 mrd. kroner, avhengig av hvilke løsninger som velges.
- **Tall:** 32,9–56,6 mrd. NOK (prisnivå ikke oppgitt i det vi leste).
- **Tall:** 32,9–56,6 mrd. NOK (NND-nettstedet, prisnivå ikke oppgitt; uendret per 11.11.2026). Nyeste offisielle tall: 34–58 mrd. 2026-kroner for 2018–2060 (Prop. 1 S (2026–2027), K05-047). Den nye prognosen omfatter også drift av anleggene fram til dekommisjonering og av nye anlegg fram til deponiet er i drift; om det gamle tallet utelot dette, står ikke i kildene.
- **Spenn:** 32,9–56,6 mrd. NOK, avhengig av valg av løsninger (bl.a. nasjonale mot internasjonale løsninger for avfall).
- **Kilde:** Norsk nukleær dekommisjonering, «Spørsmål og svar» / forside. https://www.norskdekommisjonering.no (og https://www.norskdekommisjonering.no/publikasjoner/sporsmal-og-svar); Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, pressemelding «Staten planlegger for overtagelse av de nukleære anleggene på Kjeller», 11.05.2026. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/staten-planlegger-for-overtagelse-av-de-nukleare-anleggene-pa-kjeller/id3159217
- **Sitat:** «Den totale kostnaden for oppryddingen er anslått til å bli mellom 32,9 mrd. og 56,6 mrd kroner.» / «kostnadene er foreløpig anslått til mellom 33 og 57 milliarder kroner» (regjeringen)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Anslaget har økt over tid: ifølge nyhetssaker (Altinget, Energiwatch/NTB, NRK 2025) var anslaget 15 mrd. kroner i 2016 og 21 mrd. kroner i stortingsmeldingen fra 2020; disse historiske tallene er ikke kontrollert i primærkilden. Kostnaden omfatter avvikling av anlegg, lager og deponi, ikke bare brukt brensel. Gjelder forskningsreaktorer, ikke kraftreaktorer.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (NNDs «Spørsmål og svar» og regjeringens pressemelding 11.05.2026 lest; begge sitater ordrett.)
- **Kontroll:** bekreftet (NNDs «Spørsmål og svar» og regjeringens pressemelding 11.05.2026 lest; begge sitater ordrett.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Tall er endret; før sto det «32,9–56,6 mrd. NOK (prisnivå ikke oppgitt i det vi leste).». Kilde: Prop. 1 S (2026–2027) Nærings- og fiskeridepartementet, trykt s. 96 (PDF-s. 98) og PDF-s. 23; NND-nettstedet sett i søk 11.11.2026 (del 4, spor f1).
### K04-036 Norge: avtale med Studsvik om det brukte brenselet
- **Påstand:** NND har signert avtale med svenske Studsvik om inspeksjon, forberedelse og mellomlagring i Sverige av det brukte brenselet som er lagret ved atomanleggene i Halden, med en minsteforpliktelse på ca. 875,5 mill. SEK og en samlet anslått verdi på 3–4 mrd. SEK. Mellomlagring kan vare til 2055. De historiske norske anleggene har til sammen etterlatt ca. 16,5 tonn brukt brensel; for deler av brenselet på Kjeller finnes en tidligere avtale.
@ -410,9 +412,9 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og ne
- **Kilde:** NND, «NND signerer avtale med svenske Studsvik AB om håndtering av det brukte brenselet», 16.10.2026. https://www.norskdekommisjonering.no/nyheter/nnd-signerer-avtale-med-svenske-studsvik-ab-om-handtering-av-det-brukte-brenselet
- **Sitat:** «ca. 16,5 tonn med brukt atombrensel av ulike typer» / «om lag 875,5 millioner svenske kroner» / «mellom 3 og 4 milliarder svenske kroner»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (pressemelding fra statlig etat)
- **Usikkert:** Sitatene er hentet via WebFetch med korte utdrag. Hva som skjer med brenselet etter 2055 og hvor det sluttlagres, står ikke i artikkelen. Mengden brensel avtalen dekker, er ikke oppgitt i artikkelen; en beregning per tonn med 16,5 t i nevneren (tidligere her: 50–250 mill. SEK/t) er derfor ikke gyldig og er tatt ut. Forskningsreaktorbrensel er uvanlig og kan ikke sammenlignes direkte med kraftreaktorbrensel.
- **Usikkert:** Sitatene er hentet via WebFetch med korte utdrag. Hva som skjer med brenselet etter 2055 og hvor det sluttlagres, står ikke i artikkelen. Mengden brensel avtalen dekker, er ikke oppgitt i artikkelen; en beregning per tonn med 16,5 t i nevneren (tidligere her: 50–250 mill. SEK/t) er derfor ikke gyldig og er tatt ut. Forskningsreaktorbrensel er uvanlig og kan ikke sammenlignes direkte med kraftreaktorbrensel. Studsviks egen melding sier at rammeavtalen gjelder brensel fra både Halden og Kjeller, om lag 16,5 tonn (K21-Kf1-03), mens NND skriver at kontrakten gjelder brenselet lagret i Halden. Hvor mye brensel avtalen omfatter, er derfor uavklart. Se også K21-035, som er en dublett av denne posten.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (NNDs nyhet 16.10.2026 lest i sin helhet; 875,5 mill. SEK, 3–4 mrd. SEK og 2055 stemmer. Feil: avtalen gjelder brenselet lagret i Halden, mens 16,5 t er alt de historiske anleggene etterlot seg; for deler av Kjeller-brenselet finnes en tidligere avtale. Opprinnelig: «mellomlagring i Sverige av om lag 16,5 tonn norsk brukt brensel»; beregningen 50–250 mill. SEK/t er tatt ut.)
- **Kontroll:** rettet (NNDs nyhet 16.10.2026 lest i sin helhet; 875,5 mill. SEK, 3–4 mrd. SEK og 2055 stemmer. Feil: avtalen gjelder brenselet lagret i Halden, mens 16,5 t er alt de historiske anleggene etterlot seg; for deler av Kjeller-brenselet finnes en tidligere avtale. Opprinnelig: «mellomlagring i Sverige av om lag 16,5 tonn norsk brukt brensel»; beregningen 50–250 mill. SEK/t er tatt ut.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om at Studsvik og NND oppgir ulikt omfang; ingenting er fjernet. Kilde: Studsviks melding om rammeavtalen (lest via Tavily-uttrekk 11.11.2026) og NNDs melding 16.10.2026 (del 4, spor f1, K21-Kf1-03, K21-035).
### G. Ulykkesrisiko, kostnader og ansvar
@ -448,6 +450,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og ne
- **Usikkert:** Forfatterne sier selv at estimatet er høyt skjevt («high-biased») fordi det ble gjort rett etter Fukushima, og at det avhenger av om Fukushima telles som én eller tre hendelser. Historikken domineres av eldre design.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (ACP-PDF lastet ned; s. 4249 ordrett. Merk: forfatterne bruker 1/5 000 som sannsynlighet for en stor ulykke med betydelig utslipp («the probability of containment before substantial radioactivity release is very small»). Tallet bør derfor sammenlignes med frekvens for store utslipp (LRF), ikke bare med kjerneskadefrekvens (CDF).)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (artikkelen lastet ned, s. 4249: 1 av 3 625, avrundet til 1 av 5 000).
### K04-040 Dødsfall per produsert energi
- **Påstand:** Our World in Data (Ritchie) oppgir dødsfall per TWh inkludert luftforurensning og ulykker i forsyningskjeden: kull 24,62, olje 18,43, gass 2,82, vannkraft 1,3 (0,04 uten Banqiao-dammen), vind 0,04; for kjernekraft og sol er implisitte verdier ca. 0,03 og 0,02.
@ -524,20 +527,20 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og ne
- **Kilde:** IPCC, Fifth Assessment Report, Working Group III, Annex III «Technology-specific Cost and Performance Parameters», 2014. https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/ipcc_wg3_ar5_annex-iii.pdf — Tabell A.III.2, s. 1335.
- **Sitat:** «Nuclear 0 18 0 0 3.7 / 12 / 110» / «Hydropower 0 19 0 88 1.0 / 24 / 2200» / «Wind onshore 0 15 0 0 7.0 / 11 / 56»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IPCC, bygger på fagfellevurdert litteratur)
- **Usikkert:** Data fra før 2014. Sol-PV har siden blitt mer effektiv. IPCC AR6 (2022) er ikke slått opp for tilsvarende tabell.
- **Usikkert:** Data fra før 2014. Sol-PV har siden blitt mer effektiv. IPCC AR6 WGIII (2022) har ingen tilsvarende tabell i kap. 6, Annex II, Annex III eller det tekniske sammendraget (K21-006); AR5-tabellen er fortsatt den siste fra IPCC som er funnet.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (IPCC AR5 Annex III-PDF lastet ned; Tabell A.III.2 s. 1335 stemmer for alle sju teknologier.)
- **Kontroll:** bekreftet (IPCC AR5 Annex III-PDF lastet ned; Tabell A.III.2 s. 1335 stemmer for alle sju teknologier.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Siste setning i Usikkert er endret; før sto det «IPCC AR6 (2022) er ikke slått opp for tilsvarende tabell.». Kilde: IPCC AR6 WGIII kap. 6, Annex II, Annex III og teknisk sammendrag, lastet ned og søkt i tekst (del 4, spor a11, K21-006).
### K04-047 Livsløpsutslipp, harmonisert oppdatering (NREL)
- **Påstand:** NRELs oppdaterte systematiske gjennomgang (ca. 3 000 studier) gir median livsløpsutslipp på 13 g CO2-ekv/kWh for kjernekraft, 13 for vind, 21 for vannkraft og 43 for sol-PV.
- **Påstand:** NRELs oppdaterte systematiske gjennomgang (ca. 3 000 studier) gir median livsløpsutslipp på 13 g CO2-ekv/kWh for kjernekraft, 13 for vind (land og hav samlet), 21 for vannkraft og 43 for sol-PV.
- **Tall:** kjernekraft 13; vind 13; vannkraft 21; PV 43; gass 486; kull 1 001 g CO2-ekv/kWh (medianer).
- **Spenn:** Kilden gir medianer per fase, ikke spenn i tabellen.
- **Kilde:** National Renewable Energy Laboratory, «Life Cycle Greenhouse Gas Emissions from Electricity Generation: Update», faktaark NREL/FS-6A20-80580, 2021. https://docs.nlr.gov/docs/fy21osti/80580.pdf — Tabell 1.
- **Kilde:** National Renewable Energy Laboratory, «Life Cycle Greenhouse Gas Emissions from Electricity Generation: Update», faktaark NREL/FS-6A50-80580, september 2021. https://docs.nlr.gov/docs/fy21osti/80580.pdf (arkivkopi under det gamle domenet: https://web.archive.org/web/20250428180823/https://www.nrel.gov/docs/fy21osti/80580.pdf) — Tabell 1.
- **Sitat:** «Nucleard 2.0 — 12 0.7 13» (tabellrad: engangs oppstrøms, forbrenning, løpende ikke-forbrenning, engangs nedstrøms, totalt) / «Hydropower 6.2 — 1.9 0.004 21»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (statlig forskningslaboratorium, systematisk gjennomgang)
- **Usikkert:** PV-verdien 43 er lest fra en tabell der tekstuttrekket forskjøv kolonnene; den bør kontrolleres mot PDF-en. For kjernekraft dominerer brenselkjeden («ongoing non-combustion» 12 av 13); utslippet avhenger av anrikningsmetode og strømmiks i anrikningslandet. UNECE (2021) oppgir lavere tall (5,1–6,4), men primærkilden kunne ikke åpnes (se «Søkt uten funn»).
- **Usikkert:** PV-verdien 43 er lest fra en tabell der tekstuttrekket forskjøv kolonnene; den bør kontrolleres mot PDF-en. For kjernekraft dominerer brenselkjeden («ongoing non-combustion» 12 av 13); utslippet avhenger av anrikningsmetode og strømmiks i anrikningslandet. Medianene er hentet fra eldre gjennomganger: vind DOE 2015, vannkraft DOE 2016, kjernekraft Warner og Heath 2012. UNECE (2022) oppgir 5,1–6,4 for kjernekraft og forklarer det lave tallet med revidert energibruk i gruvedrift, ren sentrifuganrikning og 60 års levetid. Primærkilden er nå lest (K21-001, K21-004). Kvartiler per teknologi ligger i NRELs datasett (data.nlr.gov/submissions/171), som ikke kunne hentes 11.11.2026.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (NREL-faktaarket lastet ned, og side 3 er gjengitt som bilde; Tabell 1 viser PV 43, så tvilen i «Usikkert» er avklart. Kjernekraft 2,0/—/12/0,7/13 (Warner og Heath 2012), vannkraft 21, gass 486, kull 1 001; «approximately 3,000» studier stemmer.)
- **Kontroll:** bekreftet (NREL-faktaarket lastet ned, og side 3 er gjengitt som bilde; Tabell 1 viser PV 43, så tvilen i «Usikkert» er avklart. Kjernekraft 2,0/—/12/0,7/13 (Warner og Heath 2012), vannkraft 21, gass 486, kull 1 001; «approximately 3,000» studier stemmer.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Kilde, Påstand og siste setning i Usikkert er endret. Før sto det: Kilde «faktaark NREL/FS-6A20-80580, 2021. https://docs.nlr.gov/docs/fy21osti/80580.pdf»; Påstand «13 for vind, 21 for vannkraft og 43 for sol-PV.»; Usikkert «UNECE (2021) oppgir lavere tall (5,1–6,4), men primærkilden kunne ikke åpnes (se «Søkt uten funn»).». Kilde for endringen: NREL-faktaarket, bunnteksten s. 4 («NREL/FS-6A50-80580 • September 2021»), tabell 1 med note c og kildekolonnen; datasettsiden data.nlr.gov/submissions/171; UNECE 2022 s. 41 (del 4, spor a11, K21-001, K21-004, K21-007).
### K04-048 Arealbruk per produsert energi
- **Påstand:** Lovering m.fl. finner at kjernekraft har lavest median arealintensitet av elektrisitetskildene, 7,1 ha/TWh/år, mot 650 for vannkraft og 410 (fotavtrykk) / 1 900 (inkl. avstand) for gass; dedikert biomasse har høyest, 58 000.
@ -622,14 +625,18 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og ne
## Uenighet i kildene
- **Kapasitetsfaktor (K04-011, K04-012, K04-013, K04-014, K04-016).** WNA oppgir 83 % globalt snitt for 2024, IAEA 87,74 % global median for 2023, EIA 91,1 % for USA 2025, én amerikansk operatør 94,7 %. Forskjellen skyldes (a) snitt mot median, (b) at WNA bare tar med reaktorer som produserte i året, mens WNISR tar 33 reaktorer i langvarig stans ut av «drift» (de ville ellers trukket snittet ned), og (c) region og driftsmodell (amerikanske verk kjøres på full last; franske delvis lastfølgende). For nye reaktortyper er dokumentert drift lav: EPR 69–70 % (2024), HTR-PM ca. 20 % av tiden. Det finnes ikke driftserfaring for vestlige SMR-er. (Kontroll 11.11.2026: nyere tall er WNA 83,7 % for 2025, IAEA 93 % for 2025 uten definisjon (K04-K01), WNISR 2026 30 reaktorer i LTO, OL3 75,2 % og HTR-PM 52 % i 2025 (K04-016).)
- **Kapasitetsfaktor (K04-011, K04-012, K04-013, K04-014, K04-016).** WNA oppgir 83,7 % globalt snitt for 2025 (82,9 % for 2024 etter revisjon, tidligere 83 %; K04-011). IAEA oppgir 87,74 % global median for 2023 og 93 % for 2025 uten definisjon (K04-012, K04-K01), EIA 91,1 % for USA 2025 og én amerikansk operatør 94,7 %. NVE viser til oppnådde tall for 2024: Sverige 80,4 %, Finland 81,3 %, Storbritannia 72,5 %, Frankrike 65,5 % og USA 92,1 % (K11-006, K21-031). Forskjellen skyldes (a) snitt mot median, (b) at WNA bare tar med reaktorer som produserte i året, mens WNISR tar reaktorer i langvarig stans ut av «drift» (30 per 1.7.2026, 33 per 1.7.2025; K04-013), og (c) region og driftsmodell (amerikanske verk kjøres på full last, franske delvis lastfølgende). For nye reaktortyper er dokumentert drift fortsatt under forutsetningene: Olkiluoto-3 (EPR) hadde lastfaktor 75,2 % i 2025 (70 % i 2024), delvis fordi det finske nettet ikke tar imot mer enn 1,3 GW. Taishan-1 (EPR) hadde 69 % i 2025 og Taishan-2 69,1 % i 2024. HTR-PM steg fra under 21 % i 2024 til 52 % i 2025, samtidig som den nominelle kapasiteten ble nedjustert fra 211 til 150 MW (K04-016). Det finnes ikke driftserfaring for vestlige SMR-er.
- **Brenselkostnad (K04-001, K04-005, K04-006, K04-007, K04-008).** NEI: 5,95 USD/MWh (2025, USA, uten lagring av brukt brensel). NEA/EPRI: 5,69–9,06 USD/MWh for Gen III+ og 9,06–10,32 for LTO, inkludert hele bakre del av syklusen. Kontraktprisen amerikanske eiere betalte for uran i 2025 (58,46 USD/lb) er ca. 40 % lavere enn langsiktig markedspris i september 2026 (96,50 USD/lb) (egen beregning); for anrikning er gapet trolig større, men markedsprisen er ikke verifisert. En ny kjøper i 2026 vil derfor ha høyere brenselkostnad enn historiske snitt.
- **Drift og vedlikehold (K04-001, K04-003, K04-005).** NEI: drift 20,82 USD/MWh + kapital 9,69 (målt, 2025). EIA: 163,40 USD/kW-år ≈ 20,7 USD/MWh ved 90 % + 2,62 variabel (forutsetning, ny stor LWR). NEA LTO: fast 11,42–32,68 + variabel 6,53–13,70 USD/MWh. Sveits ligger høyest. Verk med én reaktor koster ca. 33 % mer per MWh enn flerreaktorverk (NEI, egen beregning 45,77/34,36).
- **Ulykkesfrekvens (K04-037, K04-038, K04-039).** Beregnede verdier spenner fra mål på 10⁻⁴–10⁻⁵ per reaktorår til leverandørens PSA på ca. 5·10⁻⁷ for AP1000. Det empiriske tallet fra historikken (Lelieveld m.fl.) er 2–2,8·10⁻⁴, dvs. ca. 400–600 ganger høyere enn AP1000-PSA (egen beregning). Forskjellen skyldes at PSA modellerer ett bestemt design og kjente sekvenser, mens historikken domineres av eldre design og hendelser utenfor designgrunnlaget (Fukushima: tsunami). Ingen av kildene er nøytrale i den forstand at de dekker begge sider.
- **Ulykkesfrekvens (K04-037, K04-038, K04-039, K21-034).** Kildene må sammenlignes størrelse for størrelse.
- Kjerneskade (CDF): INSAG setter målet under ca. 10⁻⁴ per reaktorår for eksisterende verk og et forbedret mål på høyst 10⁻⁵ for framtidige verk (K04-037). Leverandørens PSA for AP1000 gir ca. 4,9·10⁻⁷ (K04-038). Banken har ingen empirisk kjerneskadefrekvens som tar med delvise kjernesmelter som Three Mile Island.
- Stort utslipp: For eksisterende verk skriver INSAG at tiltak mot alvorlige ulykker kan redusere sannsynligheten for store utslipp med minst en faktor ti, noe som tilsvarer ca. 10⁻⁵ per reaktorår (avledet her fra K04-037; det er et mål, ikke et krav). For framtidige verk setter INSAG ikke noe tall, men et mål om at sekvenser som kan gi store tidlige utslipp, praktisk talt skal elimineres. AP1000-PSA-en gir ca. 5,6·10⁻⁸ (K04-038). Det empiriske tallet fra historikken gjelder kjernesmelte med stort utslipp (INES 7: Tsjernobyl og tre enheter i Fukushima; Three Mile Island er holdt utenfor). Lelieveld m.fl. fant 1/3 625 ≈ 2,8·10⁻⁴ over ca. 14 500 reaktorår fram til 2011 og brukte avrundet 2·10⁻⁴ (K04-039). Med IAEAs nevner på 20 163 reaktorår fram til 2024 og de samme fire hendelsene blir tallet ca. 2,0·10⁻⁴, eller ca. 1,0·10⁻⁴ hvis Fukushima telles som én hendelse (beregnet her, K21-034).
- Sammenligning (beregnet her): det empiriske tallet for stort utslipp er ca. 1 800–4 900 ganger AP1000-PSA-ens frekvens for store utslipp, og ca. 10–28 ganger det avledede INSAG-nivået for eksisterende verk. Den tidligere sammenligningen (400–600 ganger) satte historikk for store utslipp opp mot frekvens for kjerneskade og var derfor ikke like størrelser.
- Forskjellen skyldes blant annet at PSA-en modellerer ett bestemt nytt design og kjente sekvenser, mens historikken domineres av eldre design og hendelser utenfor designgrunnlaget (Fukushima: tsunami). Forholdstallet måler derfor avstanden mellom to ulike populasjoner, ikke feilen i PSA-en. Det empiriske tallet bygger på svært få hendelser og avhenger sterkt av om Fukushima telles som én eller tre. Ingen av kildene er nøytrale i den forstand at de dekker begge sider.
- **Dødelighet per TWh (K04-040, K04-041).** Kjernekraftens tall avhenger av antagelsen om langsiktige kreftdødsfall etter Tsjernobyl: 433 (OWID, basert på UNSCEAR) mot «inntil fire tusen» blant de mest eksponerte (Tsjernobyl-forumet). Med det siste blir kjernekraft ca. 0,065 i stedet for 0,03 dødsfall/TWh (egen beregning), fortsatt i samme størrelsesorden som vind og sol og langt under fossile kilder.
- **Kostnad ved storulykke (K04-042, K04-043).** Fukushima: 23,4 billioner yen (offisielt) mot 35–80 billioner yen (JCER). Forskjellen skyldes særlig behandling av forurenset vann og fjerning av smeltet brensel. Begge ligger langt over ansvarsgrensene i Paris/Brussel-regimet (1,5 mrd. euro, K04-044) og Price-Anderson (ca. 15 mrd. USD, K04-045).
- **SMR og avfall (K04-031, K04-032).** Fagfellevurdert studie: 2–30 ganger større volum og 1,7 ganger mer brukt brensel per energi. Leverandøren: «sammenlignbart». Uenigheten gjelder både metode (hvilke avfallsstrømmer som telles) og hvilke design som er representative.
- **Livsløpsutslipp (K04-046, K04-047).** IPCC-median 12 og NREL-median 13 g CO2-ekv/kWh for kjernekraft er like; spennet i IPCC (3,7–110) er stort og skyldes særlig antagelser om urankonsentrasjon i malm og energikilde for anrikning. UNECE (5,1–6,4) er lavere, men ble ikke verifisert.
- **Livsløpsutslipp (K04-046, K04-047).** IPCC-median 12 og NREL-median 13 g CO2-ekv/kWh for kjernekraft er like; spennet i IPCC (3,7–110) er stort og skyldes særlig antagelser om urankonsentrasjon i malm og energikilde for anrikning. UNECE (5,1–6,4; 5,5 som globalt snitt) er lavere. Primærkilden er nå lest (K21-001, K21-004), og UNECE forklarer det med revidert energibruk i gruvedrift, ren sentrifuganrikning og 60 års levetid; kjernekraftinventaret er laget i samråd med World Nuclear Association.
- **Avviklingskostnad (K04-024, K04-025, K04-026).** NRC: 300–400 mill. USD per reaktor (generelt, uten prisnivå). Kori-1: 1,2 mrd. USD for 576 MW. Sverige: 27,51 mrd. SEK i framtidige kostnader for tolv reaktorer. Få fullførte prosjekter for store reaktorer gir svakt erfaringsgrunnlag.
## Parameterkandidater
@ -675,7 +682,7 @@ Tabellen er oppdatert ved kontrollen 11.11.2026. Alle rader bygger på poster so
## Søkt uten funn
- **UNECE «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options» (2021/2022).** Søkt på unece.org; PDF-en (LCA_3_FINAL March 2022.pdf) ga HTTP 403 med WebFetch og HTML i stedet for PDF med curl; Tavily-uttrekk feilet. Tallet 5,1–6,4 g CO2-ekv/kWh for kjernekraft er bare sett i sekundærkilder (nyhetssider, ICCT-presentasjon). Ikke brukt som post.
- **UNECE 2022 (livsløpsvurdering av kraftteknologier):** hentet som arkivkopi fra Internet Archive og lest (K21-001 til K21-004).
- **Samlet kostnad for det finske sluttlagerprogrammet og størrelsen på Statens kjernavfallsfond (VYR) i Finland.** Søkt med Tavily («Posiva Onkalo total cost billion euros State Nuclear Waste Management Fund», «Valtion ydinjätehuoltorahasto 2025 annual report»), og på posiva.fi, tvo.fi og tem.fi. Fant bare generelle beskrivelser, en Fortum-halvårsrapport fra 2024 og Wikipedia (ikke brukt). Ingen primærkilde med totalkostnad for 2025–2026.
- **Riksgäldens endelige tall for kjernavfallsavgifter 2027–2029.** Nyhetsteksten fra 28.09.2026 ble lest, men inneholdt ikke tallene; hovedrapporten ble ikke åpnet. Bare Kärnavfallsrådets gjengivelse (søkeutdrag). (Kontroll 11.11.2026: funnet i Riksgäldens hovedrapport, se K04-028.)
- **Markedspris for anrikning (SWU) og konvertering i 2026.** UxC og TradeTech krever abonnement. Fant bare gjengivelser i sosiale medier og pressemeldinger fra rapportselgere.
@ -696,10 +703,12 @@ Tabellen er oppdatert ved kontrollen 11.11.2026. Alle rader bygger på poster so
- **Varmeutslipp til sjø og konsekvenser for norske fjorder.** Ikke undersøkt.
- **Kostnader for sikring og beredskap i Norge (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, regelverk for nye anlegg).** Ikke undersøkt.
- **Konvertering til felles prisnivå og valuta.** Postene står i oppgitt valuta og prisnivå; omregning til NOK og felles år er ikke gjort.
- **IPCC AR6-tall for livsløpsutslipp.** Ikke slått opp.
- **IPCC AR6 WGIII:** kap. 6, Annex II, Annex III og det tekniske sammendraget er gjennomsøkt. Ingen tabell som tilsvarer AR5 Annex III er funnet (K21-006).
## Kontrollrapport
Oppdatert 2026-11-11 (del 4): UNECE-rapporten er senere lest (K21-001 til K21-004), og avsnittene om kapasitetsfaktor og ulykkesfrekvens under «Uenighet» er skrevet om (se `21b-foreldet-internt.md`). Rapporten under står som den ble skrevet.
Uavhengig kontroll 11. november 2026. Hver primærkilde er hentet på nytt fra oppgitt URL (PDF-er lastet ned og lest med pdftotext, nettsider lest med Tavily-uttrekk eller curl). Den første agentens nedlastede filer er ikke brukt. To PDF-er (NRC ADAMS for AP1000 og TEPCO) avviste curl og ble lest via Tavily-uttrekk av samme URL.
**Tall:** 51 poster kontrollert (K04-001–K04-051). 34 bekreftet, 17 rettet, 0 ikke bekreftet. 3 nye poster lagt til fra balansesøket (K04-K01–K04-K03). Alle sitater i de opprinnelige postene ble funnet ordrett i primærkilden.

View file

@ -261,6 +261,7 @@ Søkene ble gjort 2026-11-11 med Tavily (søk og uttrekk), WebSearch og WebFetch
- **Usikkert:** Anslaget bygger på erfaring fra storskala reaktorer. Utvalget sier at det ikke finnes erfaring med kommersielle SMR-er (s. 189).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Sitatene funnet ordrett, PDF-side 190 (s. 188) og 193 (s. 191). 75 % og 20 % samt 510, 610 og 2 450 årsverk står på s. 188 (figur 13.2). Opprinnelig: «s. 189», «s. 192», «s. 190».
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NOU-teksten: «om lag 7 700 årsverk»).
### K05-024 Tilsynskapasitet i andre land (Finland, Sverige, Storbritannia)
- **Påstand:** Under byggingen av Olkiluoto 3 brukte STUK om lag 43 000 timer på byggesøknaden og 761 000 timer i byggefasen, med 60–70 ansatte over 17 år. Det svenske tilsynet SSM øker fra om lag 290 til 370 ansatte. Ifølge Energi21 (2024) har DSA færre ansatte og mindre erfaring med kraftreaktorer enn tilsynene i kjernekraftland.
@ -349,6 +350,7 @@ Søkene ble gjort 2026-11-11 med Tavily (søk og uttrekk), WebSearch og WebFetch
- **Usikkert:** Startpunktet for «20 år» er uklart: «starter forberedelsene» (s. 28) eller «beslutning om å etablere en NEPIO» (s. 28 og 436).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Sitatene funnet ordrett, PDF-side 30 (s. 28) og 33 (s. 31); «minst 20 år» også på s. 35, og «tidligst ... midten av 2040-tallet» på s. 430–431. Opprinnelig: «s. 29», «s. 32», «s. 36», «s. 431», «s. 29 og 437».
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NOU-teksten: «minst 20 år fra landet starter forberedelsene»).
### K05-032 Multiconsult & Amentum: 15–25 år fra NEPIO, IAEA 2012: 5–6 + 5–6 år
- **Påstand:** Utvalgets konsulenter anslår 15–25 år fra starten av fase 1 (opprettelse av NEPIO) til det første kraftverket er i drift. Tidslinjen kan kortes ned med tidligere innkjøp og forberedende arbeid på tomten. IAEA (2012) anslår 5–6 år med forstudier og planlegging fram til «første betong» og deretter 5–6 år til nettilknytning.
@ -473,14 +475,14 @@ Søkene ble gjort 2026-11-11 med Tavily (søk og uttrekk), WebSearch og WebFetch
### K05-043 Folkeopinion: Kantar Klimabarometer (tidsserie 2009–2025)
- **Påstand:** Ifølge Kantars Klimabarometer var om lag 10 % positive til kjernekraft i 2009 og 56 % i 2025 (svarene «Ganske positiv» og «Svært positiv»). Kantar rapporterer at støtten faller når spørsmålet gjelder bygging i egen kommune.
- **Tall:** 2025: 56 % positive. 2009: om lag 10 %. Verdiene i tekstuttrekket fra Kantars lysbilde 21 er 9, 10, 11, 10, 41, 51, 53, 56. Hvilket år hver verdi gjelder, er ikke verifisert, men den siste (56) stemmer med NOU-ens tall for 2025. Egen kommune 2025: 50 % (Ikke verifisert: tolkning av figurdata, se Usikkert). E24 (08.04.2026, sett i søkeresultat) oppgir 41 % i 2022, som passer med at 41, 51, 53, 56 gjelder 2022–2025.
- **Tall:** 2025: 56 % positive. 2009: om lag 10 %. Verdiene i tekstuttrekket fra Kantars lysbilde 21 er 9, 10, 11, 10, 41, 51, 53, 56. Hvilket år hver verdi gjelder, er ikke verifisert, men den siste (56) stemmer med NOU-ens tall for 2025. Egen kommune 2025: 50 % (lysbilde 23, arkivkopi, K21-036). Årstallene er bekreftet med koordinatene i PDF-en: 2009 9, 2009/2 10, 2010 11, 2014 10, 2022 41, 2023 51, 2024 53, 2025 56. E24 (08.04.2026, sett i søkeresultat) oppgir 41 % i 2022, som passer med at 41, 51, 53, 56 gjelder 2022–2025.
- **Spenn:** ca. 10 % (2009) – 56 % (2025)
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 30.1, s. 417 og figur 30.1 (s. 418). Kantar, *Klimabarometer 2025* (presentasjon, sperrefrist 18. november 2025), lysbilde 21 og 23, https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/energi-klima-helsepolitikk/klima/374401448-klimabarometeret-2025_presentasjon_for-publisering-med-sperrefrist-til-18.-november-kl-1200.pdf
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 30.1, s. 417 og figur 30.1 (s. 418). Kantar, *Klimabarometer 2025* (presentasjon, sperrefrist 18. november 2025), lysbilde 21 og 23, https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/energi-klima-helsepolitikk/klima/374401448-klimabarometeret-2025_presentasjon_for-publisering-med-sperrefrist-til-18.-november-kl-1200.pdf Arkivkopi (Wayback Machine, 20.11.2025): https://web.archive.org/web/20251120194606/https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/energi-klima-helsepolitikk/klima/374401448-klimabarometeret-2025_presentasjon_for-publisering-med-sperrefrist-til-18.-november-kl-1200.pdf
- **Sitat:** «Ifølge Kantars Klimabarometer (2025) var om lag 10 prosent av befolkningen positive til kjernekraft som kraftkilde i 2009, mens andelen i 2025 hadde økt til 56 prosent» (NOU s. 417) / «Figuren viser respondentene i undersøkelsen som har svart «Ganske positiv» eller «Svært positiv»» (NOU figur 30.1) / «NIMBY: Den positive holdningen til energikildene reduseres hvis det er spørsmål om utbygging i egen kommune» (Kantar, lysbilde 23)
- **Kvalitet:** annet (kommersiell meningsmåling, gjengitt i offentlig utredning)
- **Usikkert:** Utvalgsstørrelse, metode og samarbeidspartnere står ikke i tekstuttrekket. Logoene på lysbilde 2 kunne ikke leses. Tallet 50 % for egen kommune bygger på at verdiene «39 85 79 56 35 70 75 50» er to serier (generelt og egen kommune) for vind på land, vann, sol og kjernekraft. Det er ikke bekreftet visuelt. PDF-en kunne ikke lastes ned direkte.
- **Usikkert:** Mer enn 2 000 respondenter, digital besvarelse, innsamlet 6.–19.6.2025 (lysbilde 2). Samarbeidspartnerne står bare som logoer (lysbilde 3). Logoene på lysbilde 2 kunne ikke leses. Tallet 50 % for egen kommune bygger på at verdiene «39 85 79 56 35 70 75 50» er to serier (generelt og egen kommune) for vind på land, vann, sol og kjernekraft. Det er ikke bekreftet visuelt. PDF-en kunne ikke lastes ned direkte.
- **Lest:** ja (NOU-en og Kantars tekstuttrekk). Delvis for egen kommune-tallet.
- **Kontroll:** rettet. NOU-sitatene funnet ordrett, PDF-side 419 (s. 417) og 420 (s. 418). Kantar-lenken er død per 2026-11-11 (serveren svarer «The resource you are looking for has been removed»), så lysbilde 21 og 23 kunne ikke åpnes i kontrollen; verdiene 9, 10, 11, 10, 41, 51, 53, 56 og 39 85 79 56 35 70 75 50 er bare sett i et søkemotorutdrag av PDF-en. Tallet 50 % for egen kommune er derfor ikke bekreftet. Opprinnelig: «s. 418», «(s. 419)», «Egen kommune 2025: 50 % (min tolkning av figurdata, se Usikkert)».
- **Kontroll:** rettet. NOU-sitatene funnet ordrett, PDF-side 419 (s. 417) og 420 (s. 418). Kantar-lenken er død per 2026-11-11 (serveren svarer «The resource you are looking for has been removed»), så lysbilde 21 og 23 kunne ikke åpnes i kontrollen; verdiene 9, 10, 11, 10, 41, 51, 53, 56 og 39 85 79 56 35 70 75 50 er bare sett i et søkemotorutdrag av PDF-en. Tallet 50 % for egen kommune er derfor ikke bekreftet. Opprinnelig: «s. 418», «(s. 419)», «Egen kommune 2025: 50 % (min tolkning av figurdata, se Usikkert)». Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Tall og første setning i Usikkert er endret, og Kilde har fått arkivkopien. Før sto det: Tall «Egen kommune 2025: 50 % (Ikke verifisert: tolkning av figurdata, se Usikkert).»; Usikkert «Utvalgsstørrelse, metode og samarbeidspartnere står ikke i tekstuttrekket.». Kilde: Kantar, Klimabarometer 2025 (presentasjon), arkivkopi i Wayback Machine 20.11.2025, lysbilde 2, 3, 21 og 23, lest med koordinater (del 4, spor f1, K21-036).
### K05-044 Folkeopinion: Norsk medborgerpanel 2024, med test av ordvalg
- **Påstand:** I Norsk medborgerpanel (runde 30, 3. juni–4. juli 2024) var 57 % positive til «kjernekraft» og 52 % til «atomkraft». Halve utvalget fikk tilfeldig det ene ordet og halve det andre. Ordvalget hadde en svak, men statistisk signifikant effekt.
@ -522,9 +524,9 @@ Søkene ble gjort 2026-11-11 med Tavily (søk og uttrekk), WebSearch og WebFetch
- **Kilde:** Prop. 1 S (2026–2027) Nærings- og fiskeridepartementet, del I (PDF-side 23) og omtalen av kap. 907 (PDF-side 98), https://www.regjeringen.no/contentassets/df5403667c86452588eeeb952857bdad/no/pdfs/prp202620270001nfddddpdfs.pdf. NND, forsiden, https://www.norskdekommisjonering.no
- **Sitat:** «NND har utarbeidet en prognose for de samlede kostnadene i perioden 2018–2060. På grunn av stor usikkerhet er prognosen oppgitt i kostnadsspenn og er anslått å ligge mellom 34 og 58 mrd. kroner (2026-kroner). Kostnadsbildet viser at oppryddingsarbeidet vil ta lengre tid og er mer komplisert enn tidligere antatt.» (Prop. 1 S) / «Den totale kostnaden for oppryddingen er anslått til å bli mellom 32,9 mrd. og 56,6 mrd kroner.» (NND)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (budsjettproposisjon)
- **Usikkert:** Dette gjelder om lag 16,5 tonn brukt forskningsbrensel (K05-048) og er ikke et kostnadstall for kommersiell kjernekraft. Ifølge NTB/Adresseavisen anslo staten i 2016 opprydningen til 15 mrd. kroner. Den saken er ikke åpnet i fulltekst.
- **Usikkert:** Dette gjelder om lag 16,5 tonn brukt forskningsbrensel (K05-048) og er ikke et kostnadstall for kommersiell kjernekraft. Ifølge NTB/Adresseavisen anslo staten i 2016 opprydningen til 15 mrd. kroner. Den saken er ikke åpnet i fulltekst. Prop. 1 S skriver at den nye prognosen også omfatter drift av anleggene fram til dekommisjonering og drift av nye anlegg fram til deponiet er i drift (PDF-s. 98). Om NND-nettstedets 32,9–56,6 mrd. kr hadde et smalere omfang, sier ingen primærkilde; forskjellen kan være prisjustering og nytt anslag. Se også K04-036, K21-035 og K21-Kf1-03 (Studsvik-kontrakten).
- **Lest:** ja (Prop. 1 S og NND-forsiden)
- **Kontroll:** rettet. Prop. 1 S (2026–2027) NFD lastet ned på nytt; sitatet funnet ordrett på PDF-side 98 (og tilsvarende på PDF-side 23). NND-forsiden sier «mellom 32,9 mrd. og 56,6 mrd kroner» og at staten betaler over statsbudsjettet. NOU-henvisningen til NND 2025b er rettet fra s. 117 til s. 116.
- **Kontroll:** rettet. Prop. 1 S (2026–2027) NFD lastet ned på nytt; sitatet funnet ordrett på PDF-side 98 (og tilsvarende på PDF-side 23). NND-forsiden sier «mellom 32,9 mrd. og 56,6 mrd kroner» og at staten betaler over statsbudsjettet. NOU-henvisningen til NND 2025b er rettet fra s. 117 til s. 116. Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om hva den nye prognosen omfatter; ingenting er fjernet. Kilde: Prop. 1 S (2026–2027) Nærings- og fiskeridepartementet, PDF-s. 98 (del 4, spor f1).
### K05-048 NND: brukt brensel sendes til Studsvik i Sverige, og nye lagersiloer
- **Påstand:** NND inngikk 16. oktober 2026 en kontrakt med Studsvik AB om å eksportere, inspisere, behandle og mellomlagre det brukte brenselet fra Halden i Nyköping fram til senest 2055. Den kontraktsfestede minsteforpliktelsen er om lag 875,5 mill. SEK. 4. november 2026 signerte NND og IFE en kontrakt med NAC International om lagersiloer for tørrlagring med en levetid på over 70 år. NND har tidligere oppgitt at et nytt «nasjonalanlegg» for atomavfall skal kunne være i drift mellom om lag 2035 og 2060.
@ -558,6 +560,7 @@ Søkene ble gjort 2026-11-11 med Tavily (søk og uttrekk), WebSearch og WebFetch
- **Usikkert:** Prisnivået for driftskostnadene er ikke verifisert. Svenske avgifter forutsetter et eksisterende avfallssystem som Norge ikke har.
- **Lest:** ja (NOU-en)
- **Kontroll:** rettet. Sitatene funnet ordrett, PDF-side 117 (s. 115) og 118 (s. 116); kurs 1,0588 i fotnote 9 på s. 116. Opprinnelig: «s. 116–117», «(s. 117)», «(s. 116)».
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NOU s. 115–116 og vedlegg 2, tabell 5.17). De variable kostnadene (11–18 USD/MWh) er uten brensel; brensel står for seg (8–13 USD/MWh). Se K16-012.
### K05-051 Sverige: lov om statsstøtte med lån og toveis CfD
- **Påstand:** Sverige har valgt statlige lån og toveis differansekontrakter (CfD) for ny kjernekraft. Loven trådte i kraft 1. august 2025 og omfatter inntil 5 GW. Reaktorer på samme sted må normalt ha minst 300 MW samlet effekt for å få støtte. Staten kan også gå inn som deleier.
@ -701,7 +704,7 @@ Kontrollert 2026-11-11. Alle rader bygger på bekreftede eller rettede poster. R
| Beredskapssone ICPD | — | 100–300 | km | IAEA, NOU 2026 | K05-039 |
| Areal for planlagt utbygging ved Ringhals | — | 70–100 | ha | NOU 2026 (boks 12.2) | K05-039 |
| Andel positive til kjernekraft (Norge) | 56 | 52–57 | % | 2024–2025 | K05-043, K05-044, K05-045 |
| Andel positive ved bygging i egen kommune | 50 **(ubekreftet)** | — | % | 2025; Kantar-kilden er død, tallet er tolket fra søkeutdrag | K05-043 |
| Andel positive ved bygging i egen kommune | 50 | — | % | 2025; lest i arkivkopi av Kantar-presentasjonen | K05-043, K21-036 |
| Opprydding etter norske forskningsreaktorer (NND) | — | 34–58 | mrd. kr | 2026-kr, 2018–2060 | K05-047 |
| Finland: årlig CfD-kostnad for 2,4 GW storskala | — | 330–820 | mill. euro per år | 2026 (prisnivå ikke oppgitt) | K05-054 |
| Finland: antatt investering 2,4 GW storskala / SMR | 17 / 25 | — | mrd. euro | 2026 | K05-054 |
@ -738,7 +741,7 @@ Kontroll utført 2026-11-11 av en uavhengig kontrollør. Alle primærkilder ble
- **Poster kontrollert:** 56
- **Bekreftet:** 16 (K05-008, -009, -011, -014, -021, -022, -025, -027, -028, -030, -035, -036, -037, -046, -048, -049)
- **Rettet:** 40 (de fleste bare for sidetall i NOU-en, se punkt 1 under)
- **Ikke bekreftet:** 0 hele poster. Én delpåstand er ikke bekreftet: 50 % positive til kjernekraft i egen kommune (K05-043), fordi Kantar-kilden er død.
- **Ikke bekreftet:** 0 hele poster. Delpåstanden om 50 % i egen kommune (K05-043) er bekreftet i en arkivkopi 11.11.2026 (K21-036).
- **Nye poster:** 3 (K05-K01, K05-K02, K05-K03)
**De viktigste rettelsene**
@ -761,7 +764,7 @@ Kontroll utført 2026-11-11 av en uavhengig kontrollør. Alle primærkilder ble
- At sidetallsrettelsen stemmer i den PDF-versjonen prosjektet bruker. Sjekk for eksempel at NOU-sitatet i K05-002 står på trykt s. 35.
- K05-K02: åpne NEA/EPRI-rapporten og kontroller diskonteringsrate, prisår og hvilke land som ligger bak spennene, før tallene brukes.
- K05-043: finn Kantar-presentasjonen på nytt (lenken er død) og kontroller tallet for egen kommune og hvilket år hver verdi gjelder.
- K05-043: løst 11.11.2026 med arkivkopi (K21-036).
- K05-012: den nøyaktige datoen for ministerens utsagn (3. eller 4. november 2026).
- K05-056: verktøyet gjenga WNA-setningen om Fortum og Google bare i parafrase. Innholdet er bekreftet, men ordlyden er ikke sett tegn for tegn.
- Skjevhet i fila: Norsk Kjernekraft og selskapene den eier er kilde til hele porteføljen (K05-025 til K05-028, K05-046). Det finnes ingen offisiell oversikt over meldinger. Kostnadssiden domineres av utvalgets egne konsulenter (Multiconsult & Amentum), og den rapporten er fortsatt ikke funnet.

View file

@ -28,7 +28,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned eller åpnet
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE; Statnett SF)
- **Usikkert:** Normalår er modellbasert (værår 1991–2020 hos NVE). Menon (K06-015) skriver «om lag 20 TWh» for 2025 uten å skille normalår og faktisk år.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet NVE 17/2026: begge sitater på PDF-s. 14; normalår 1991–2020 på s. 44. Åpnet Statnett KMA 2025–2030 (PDF, 51 s.): «I Medium faller overskuddet fra rundt 17 TWh i dag til 5 TWh i 2030. I Høy blir balansen negativ med minus 9 TWh» på PDF-s. 4 (tospaltet layout), «Lav knapt en endring … 16 TWh i 2030» på PDF-s. 32. KMA er senere slått sammen med LMA (K06-006), men ingen nyere utgave av KMA finnes. Menons «om lag 20 TWh» funnet på Menon PDF-s. 67.
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet NVE 17/2026: begge sitater på PDF-s. 14; normalår 1991–2020 på s. 44. Åpnet Statnett KMA 2025–2030 (PDF, 51 s.): «I Medium faller overskuddet fra rundt 17 TWh i dag til 5 TWh i 2030. I Høy blir balansen negativ med minus 9 TWh» på PDF-s. 4 (tospaltet layout), «Lav knapt en endring … 16 TWh i 2030» på PDF-s. 32. KMA er senere slått sammen med LMA: LMA 2026–60 (oktober 2026) er også Statnetts kortsiktige analyse for 2026 (forordet, PDF-s. 2), så det kommer ingen egen KMA 2026 (K21-091). Et samlet tall for Norges kraftbalanse i 2030 i Medium er ikke funnet i teksten i LMA26, så 2025-utgaven er fortsatt kilden for 17 og 5 TWh. Menons «om lag 20 TWh» funnet på Menon PDF-s. 67. Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Én setning i Kontroll er endret; før sto det «KMA er senere slått sammen med LMA (K06-006), men ingen nyere utgave av KMA finnes.». Kilde: Statnett, Langsiktig markedsanalyse 2026–60, forordet PDF-s. 2, og Statnetts pressemelding om LMA26 (del 4, spor f2, K21-091).
### K06-003 NVE: kraft- og effektbalansen svekkes til 4 TWh og 1,2 GW i 2030
- **Påstand:** NVE venter at kraftbalansen faller til om lag 4 TWh i 2030 og at effektbalansen faller fra om lag 2,6 GW til 1,2 GW, fordi topplasten øker fra rundt 25 GW til om lag 27 GW. Forbruket ventes å nå 157 TWh i 2030. Ny produksjon fra søknader som nå behandles ventes først etter 2030.
@ -62,6 +62,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned eller åpnet
- **Usikkert:** NVE understreker at scenarioene «ikke [må] forstås som forventningsbaner», og at de bare viser førsteordenseffekter (resten av markedet tilpasser seg ikke).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet NVE rapport 37/2026 (32 s., forord «Oslo, oktober 2026»). Sitatene funnet på PDF-s. 7 og 14 (17 av 30 værår med nettoimport); 3–16 og 6–14 TWh på s. 13; 161–178 TWh på s. 6; 7 + 9 TWh vind på s. 7 og 11; «må ikke forstås som forventningsbaner» og referansegruppen på s. 2 og 4.
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NVE rapport 37/2026 s. 7 og 14).
### K06-006 Statnett LMA 2026: forbruksvekst 20–80 TWh; varig underskudd på 20 TWh er et mulig scenario; alt reservert forbruk gir ned mot −30 TWh
- **Påstand:** Statnetts nye scenarioer gir 20–80 TWh forbruksvekst (ned fra 50–120 TWh i forrige analyse). I «Høy Vekst Underskudd» er balansen −20 TWh fra 2035. Statnett mener et underskudd over 20–25 TWh i normalår er vanskelig å se for seg markedsmessig. Hvis alt reservert forbruk realiseres (ca. 45 TWh vekst til 2035) med lav produksjonsvekst, går balansen ned mot −30 TWh, med norske priser om lag 20 €/MWh over kontinentet, noe Statnett anser som ikke økonomisk mulig over tid.
@ -73,6 +74,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned eller åpnet
- **Usikkert:** Scenarioer, ikke prognoser. Statnett og NVE bruker ulike modeller og forutsetninger (se Uenighet). På s. 85 skriver Statnett at «et energiunderskudd på rundt 20-30 TWh i snitt over alle værår» fremstår «som et mulig ytterpunkt», altså noe videre enn 20–25 TWh på s. 6 (tilføyd ved kontroll).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet Statnett LMA 2026–60 (PDF via kudos.dfo.no, 98 s., opprettet 19.10.2026, tittel og topptekst «Statnett Langsiktig markedsanalyse 2026-2060»). Sitatene funnet på PDF-s. 5, 6 og 85; «svakt positiv» og 143 → 185 TWh på s. 63; «reservert kapasitet til omtrent 50 TWh nytt forbruk» på s. 5; 20 €/MWh over kontinentet og «ikke vil være økonomisk mulig» på s. 85. Supplert med forbeholdet på s. 85 (20–30 TWh).
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (Statnetts analyse lastet ned: 20–80 TWh, 20–25 TWh og ned mot −30 TWh).
### Kraftpriser
@ -119,9 +121,10 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned eller åpnet
- **Kilde:** NVE, *Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025*, rapport 15/2025, PDF-s. 9 (trykt s. 7) og PDF-s. 93 (trykt s. 92, tabell 6.1 «Hovedtall fra analysen»).
- **Sitat:** «I vårt basisscenario er den gjennomsnittlige kraftprisen i Norge i et normalår rundt 67 øre/kWh i 2030, og om lag 58 øre/kWh i 2050, målt i 2023-kroner.» og «gjennomsnittsprisene for hvert enkelt av værårene spenner fra 40 øre/kWh i det våteste året, til 100 øre/kWh i det tørreste året.» (s. 7)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
- **Usikkert:** LA25 ble laget før den sterke datasenterveksten og før 2026-prisene. NVE skriver i oktober 2026 at 2035-prisene kan bli 35–55 % høyere (K06-021).
- **Usikkert:** LA25 ble laget før den sterke datasenterveksten og før 2026-prisene. NVE skriver i oktober 2026 at 2035-prisene kan bli 35–55 % høyere (K06-021). Per 11.11.2026 finnes ingen nyere langsiktig analyse; NVEs side (sist oppdatert 19.10.2026) kaller LA25 «Årets analyse» (K21-085). LA25 forutsatte ca. 100 €/t CO2 og ca. 24 €/MWh gass i 2035, mot markedsnivå på ca. 85 €/t og 90 €/MWh i oktober 2026 (K21-088). Prisene per budområde for 2035 i tolv scenarioer står i K21-086.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet LA25: sitatene på PDF-s. 9 (trykt 7); tabell 6.1 på PDF-s. 93 gir nøyaktig de oppgitte tallene per prisområde og for høy/lav bane, med «Kurs EUR-NOK: 11,4».
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet LA25: sitatene på PDF-s. 9 (trykt 7); tabell 6.1 på PDF-s. 93 gir nøyaktig de oppgitte tallene per prisområde og for høy/lav bane, med «Kurs EUR-NOK: 11,4». Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om at LA25 fortsatt er gjeldende og om forutsetningene; før sto det «LA25 ble laget før den sterke datasenterveksten og før 2026-prisene. NVE skriver i oktober 2026 at 2035-prisene kan bli 35–55 % høyere (K06-021).». Kilde: NVEs side om langsiktig kraftmarkedsanalyse (sist oppdatert 19.10.2026); NVE rapport 37/2026, PDF-s. 4, 12, 23 og 31 (del 4, spor f2, K21-085, K21-086, K21-088).
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NVE rapport 15/2025 lastet ned: tabell 6.1 s. 92, alle tallene per prisområde og bane; kurs 11,4).
### Datasentrenes forbruk, nettkapasitet og kø
@ -132,9 +135,9 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned eller åpnet
- **Kilde:** Statnett, *Langsiktig markedsanalyse 2026–60*, s. 56.
- **Sitat:** «Kraftforbruket til datasentre doblet seg fra 1,6 TWh i 2024 til 3,2 TWh i 2025. […] Det er reservert ca. 4200 MW forbruk til datasenter, og ca. 8800 MW er i kapasitetskø. Hvis alt dette skulle bli realisert vil det i sum gi om lag 80 TWh forbruk til datasentre i Norge.»; «Pågangen fra datasentre er størst i NO1 og NO2, selv om kraftprisene her er høyest i Norge. Her utgjør datasenter over 70 % av reservert kapasitet.»; «DNV har to prognosebaner frem til 2050, én med og én uten kunstig intelligens. I sistnevnte øker forbruket til 6-7 TWh i 2050.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
- **Usikkert:** NVE oppgir 3 TWh for 2025 (K06-012). 80 TWh forutsetter høy brukstid på all kapasitet.
- **Usikkert:** NVE oppgir 3 TWh for 2025 i rapport 17/2026 (K06-012) og 3,3 TWh i Energibruksrapporten 2026 og metodenotatet (K21-089, K21-090). NVEs serie for reservert kapasitet (2 650 MW i oktober 2025, 4 217 MW i oktober 2026) stemmer med Statnetts 4 200 MW (K21-090). 80 TWh forutsetter høy brukstid på all kapasitet.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet LMA 2026–60: alle tre sitater funnet på PDF-s. 56; «hensyntatt opptrapping og brukstid» på s. 58.
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet LMA 2026–60: alle tre sitater funnet på PDF-s. 56; «hensyntatt opptrapping og brukstid» på s. 58. Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert er endret; før sto det «NVE oppgir 3 TWh for 2025 (K06-012). 80 TWh forutsetter høy brukstid på all kapasitet.». Kilde: NVE rapport 39/2026 (Energibruksrapporten 2026), PDF-s. 5 og 8; NVE, «Metode for framskriving av strømforbruk i datasentre», 11.8.2026, s. 6 (del 4, spor f2, K21-089, K21-090).
### K06-012 NVE: 3 TWh (2025) → ca. 8 TWh (2030); 10 GW reservert + køsatt i transmisjonsnettet ≈ 60 TWh
- **Påstand:** Forbruket i datasentre økte med over 1 TWh i 2025 til 3 TWh. NVE anslår ca. 8 TWh i 2030. I transmisjonsnettet utgjør reservert og køsatt kapasitet til datasentre ca. 10 GW, som med 70 % brukstid tilsvarer ca. 60 TWh. Nettkapasitet, mer enn pris, ventes å begrense veksten.
@ -143,9 +146,9 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned eller åpnet
- **Kilde:** NVE, rapport 17/2026, PDF-s. 4 og 21.
- **Sitat:** «Bare i 2025 økte kraftforbruket til datasentre i Norge med over 1 TWh, til 3 TWh.»; «I transmisjonsnettet utgjør reservert og køsatt kapasitet til datasentre om lag 10 GW. Med en anslått brukstid på 70 prosent tilsvarer dette et årlig kraftforbruk på rundt 60 TWh.»; «Statnetts tilknytningsregister viser 120 saker fra datasenteraktører som ønsker å knytte seg til transmisjonsnettet.»; «Tilgjengelig nettkapasitet vil derfor trolig – og mer enn kraftpriser – være den begrensende faktoren for veksten i datasentre.» (s. 4); «kraftforbruket til datasentre vokser fra 3 TWh i 2025 til rundt 8 TWh i 2030.» (s. 21)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
- **Usikkert:** 70 % brukstid er en forutsetning. Svenskt Näringsliv oppgir 80–90 % lastfaktor fra bransjen (K06-014); Menon bruker 90 % (K06-K04), LBNL anslår om lag 50 % av tilknytningskapasiteten i USA (K06-K03). NVE skriver i oktober 2026 (rapport 37/2026, PDF-s. 27) at reservert og køsatt kapasitet til datasentre med 70 % brukstid «samlet» tilsvarer «rundt 80 TWh», altså mer enn 60 TWh her (tilføyd ved kontroll).
- **Usikkert:** 70 % brukstid er en forutsetning. Ifølge NVEs metodenotat (11.8.2026) bygger den på en gjennomgang THEMA gjorde for bransjeforeningen Datasenterindustrien. NVE vekter prosjektene med 75/50/25 % sannsynlighet etter modenhet, og forbruket i 2025 var 3,3 TWh ifølge Elhub (K21-089). Svenskt Näringsliv oppgir 80–90 % lastfaktor fra bransjen (K06-014); Menon bruker 90 % (K06-K04), LBNL anslår om lag 50 % av tilknytningskapasiteten i USA (K06-K03). NVE skriver i oktober 2026 (rapport 37/2026, PDF-s. 27) at reservert og køsatt kapasitet til datasentre med 70 % brukstid «samlet» tilsvarer «rundt 80 TWh», altså mer enn 60 TWh her (tilføyd ved kontroll).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet NVE rapport 17/2026. Sitatene funnet på PDF-s. 4 (inkl. «anslått brukstid på 70 prosent», «120 saker», «mer enn kraftpriser») og PDF-s. 21/23 («rundt 8 TWh i 2030»). Supplert med NVEs nyere 80 TWh-tall.
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet NVE rapport 17/2026. Sitatene funnet på PDF-s. 4 (inkl. «anslått brukstid på 70 prosent», «120 saker», «mer enn kraftpriser») og PDF-s. 21/23 («rundt 8 TWh i 2030»). Supplert med NVEs nyere 80 TWh-tall. Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg etter første setning; ingenting er fjernet (første setning «70 % brukstid er en forutsetning.» står). Kilde: NVE, «Metode for framskriving av strømforbruk i datasentre», 11.8.2026, s. 4–6 (del 4, spor f2, K21-089).
### K06-013 NVE: datasentre med tildelt kapasitet kan gi ca. 25 TWh i 2035
- **Påstand:** Ca. halvparten av all reservert nettkapasitet i Norge (ca. 4 GW) er reservert til datasentre, en tredel i eksisterende og to tredeler i planlagt nett. I tillegg står 9 GW i kø og over 20 GW er forespurt. Med 3,6 GW tildelt fram mot 2035 og 70 % brukstid blir forbruket ca. 22 TWh + dagens 3 TWh = ca. 25 TWh i 2035.
@ -192,7 +195,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned eller åpnet
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet pressemeldingen på statnett.no (publiseringsdato vises ikke i uttrekket; regjeringens pressemelding 09.11.2026 omtaler stansen samme dag). Alle fire sitater og «senest 1. august 2027» funnet ordrett. Stansen omfatter også behandling av mottatte fos § 14-søknader for anlegg i 420 kV-nettet.
### K06-017 Regjeringen 9.11.2026: konsesjonsordning, prioritering av samfunnskritisk forbruk og dialog om egen kraftproduksjon
- **Påstand:** Regjeringen tar sikte på en konsesjonsordning for eksisterende og nye datasentre (hovedprinsipper «til høsten», det vil si trolig høsten 2027; årstallet står ikke i pressemeldingen), vil prioritere samfunnskritisk forbruk, modernisere tilknytningsplikten, la stort nytt forbruk dekke mer av nett- og systemkostnadene, gå i dialog med næringen om at den selv bygger kraftproduksjon (gasskraft med CCS, havvind) og utrede statlig eierskap i særskilt samfunnsnyttige prosjekter. Kryptodatasentre anses ikke som samfunnsnyttige.
- **Påstand:** Regjeringen tar sikte på en konsesjonsordning for eksisterende og nye datasentre (hovedprinsipper høsten 2027; den engelske utgaven av pressemeldingen, datert 10.11.2026, sier «in the autumn 2027», den norske «til høsten»; K21-037), vil prioritere samfunnskritisk forbruk, modernisere tilknytningsplikten, la stort nytt forbruk dekke mer av nett- og systemkostnadene, gå i dialog med næringen om at den selv bygger kraftproduksjon (gasskraft med CCS, havvind) og utrede statlig eierskap i særskilt samfunnsnyttige prosjekter. Kryptodatasentre anses ikke som samfunnsnyttige.
- **Tall:** samme MW-tall som K06-016.
- **Spenn:** ingen tall.
- **Kilde:** Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Energidepartementet, pressemelding «Regjeringen vil ha en kontrollert vekst av samfunnsnyttige datasentre i Norge», 9.11.2026, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-ha-en-kontrollert-vekst-av-samfunnsnyttige-datasentre-i-norge/id3192054
@ -200,7 +203,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned eller åpnet
- **Kvalitet:** pressemelding (regjeringen)
- **Usikkert:** Politisk varsel, ikke vedtatt regelverk.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Åpnet pressemeldingen på regjeringen.no (datert 09.11.2026, DFD og Energidepartementet). Alle tre sitater funnet ordrett; MW-tallene (800/4 200/9 100/18 000) og kryptoformuleringen står der. Opprinnelig sto «hovedprinsipper høsten 2027»; pressemeldingen sier bare «til høsten», så årstallet er en tolkning.
- **Kontroll:** rettet. Åpnet pressemeldingen på regjeringen.no (datert 09.11.2026, DFD og Energidepartementet). Alle tre sitater funnet ordrett; MW-tallene (800/4 200/9 100/18 000) og kryptoformuleringen står der. Opprinnelig sto «hovedprinsipper høsten 2027»; pressemeldingen sier bare «til høsten», så årstallet er en tolkning. Tillegg 11.11.2026: årstallet står i den engelske utgaven av samme pressemelding (id3192054, datert 10.11.2026): «in the autumn 2027» (K21-037). Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Parentesen i Påstand er endret, og Kontroll har fått tillegget over. Før sto det i Påstand «(hovedprinsipper «til høsten», det vil si trolig høsten 2027; årstallet står ikke i pressemeldingen)». Kilde: den engelske utgaven av regjeringens pressemelding id3192054, datert 10.11.2026 (del 4, spor f1, K21-037).
### K06-018 Modenhetsvurdering i nettkøen (NEM § 3-4) og prioritering av hensyn til nasjonal sikkerhet (energiloven ny § 3-8)
- **Påstand:** Siden 1.1.2025 skal nettselskapene vurdere modenheten til forespørsler på 1 MW eller mer (Statnett for 100 MW eller mer), og umodne reservasjoner kan trekkes tilbake. En lovendring fra juni 2026 lar Kongen pålegge nettselskaper å prioritere en bestemt uttakskunde av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser; den gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
@ -231,22 +234,23 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned eller åpnet
- **Kilde:** Nscale, pressemelding «Nscale, Aker and OpenAI to establish Stargate Norway», 31.7.2025, https://www.nscale.com/press-releases/stargate-norway-nscale-aker-openai
- **Sitat:** «Stargate Norway is planned to deliver 230MW of capacity, with ambitions to expand by an additional 290MW»; «a region characterised by abundant hydropower, low local electricity demand, and limited transmission capacity. These conditions result in power prices well below the European average»
- **Kvalitet:** pressemelding (selskap)
- **Usikkert:** Kunngjøring, ikke bekreftet bygget eller tilknyttet. Status etter Statnetts stans er ikke undersøkt. Et søkeutdrag fra TU.no (NTB, bak betalingsmur, ikke lest) sier at bygging pågår og at NVE har varslet Nscale om mulig tvangsmulkt; THEMA (K06-K01) regner med oppstart i NO4 i 2027. Ikke verifisert.
- **Usikkert:** Kunngjøring, ikke bekreftet i drift eller tilknyttet. OpenAI trakk seg fra Stargate Norway i april 2026, og Microsoft tok kapasiteten (Nscales børsprospekt S-1, 18.9.2026, s. 37; K21-080, K02-043). Nscale kjøpte de resterende 50 % av fellesforetaket med Aker i mars 2026 (S-1, s. 51). Nscale Norway DC DA inngikk 7.7.2026 et byggelån på 725 mill. USD med mål for ferdigstillelse 5.4.2027 og ytterste frist 30.6.2027 (S-1, s. 150; K21-080). NVE varslet tvangsmulkt 29.9.2026 med frist 15.11.2026 (K07-028). Ifølge NTB har Nscale klaget og levert analysen (K21-081, nyhetssak). Statnetts stans 9.11.2026 gjelder nye reservasjoner og behandlingen av søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet (fos § 14); om Kvandal berøres, er ikke undersøkt (K06-016). THEMA (K06-K01) regner med oppstart i NO4 i 2027.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Åpnet pressemeldingen på nscale.com (31.7.2025). Begge sitater og «approximately USD 1 billion to the initial 20MW phase» funnet ordrett. Opprinnelig sto «eid 50/50 av Nscale og Aker»; kilden sier «will be owned by a 50/50 joint venture … Completion of the joint venture is subject to agreed-upon closing conditions».
- **Kontroll:** rettet. Åpnet pressemeldingen på nscale.com (31.7.2025). Begge sitater og «approximately USD 1 billion to the initial 20MW phase» funnet ordrett. Opprinnelig sto «eid 50/50 av Nscale og Aker»; kilden sier «will be owned by a 50/50 joint venture … Completion of the joint venture is subject to agreed-upon closing conditions». Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert er endret med status per 11.11.2026; før sto det «Kunngjøring, ikke bekreftet bygget eller tilknyttet. Status etter Statnetts stans er ikke undersøkt. Et søkeutdrag fra TU.no (NTB, bak betalingsmur, ikke lest) sier at bygging pågår og at NVE har varslet Nscale om mulig tvangsmulkt; THEMA (K06-K01) regner med oppstart i NO4 i 2027. Ikke verifisert.». Kilde: Nscale Limited, Form S-1, SEC 18.9.2026, s. 37, 41, 51 og 150; NVE-pressemelding 29.9.2026 (K07-028); Statnett 9.11.2026 (K06-016); NTB-melding gjengitt i Nettavisen og Dagsavisen, november 2026 (nyhetssak) (del 4, spor f2, K21-080, K21-081).
### Prisvirkning av stort nytt forbruk
### K06-021 NVE: høyere datasenterforbruk gir 4–16 øre/kWh høyere priser i 2035; med lite vind opptil 20–28 øre/kWh (35–55 %)
- **Påstand:** «Datasenter» (+6 TWh over LA25) gir +5 øre/kWh i sør og +7–8 i nord. «Høy datasenter» (+17 TWh) gir +15–16 øre/kWh. «Høyere forbruk, nullvekst vind» (balanse −4 TWh) gir +21–29 øre/kWh og løfter alle prisområder til nær 80 øre/kWh. Samlet: opptil 20–28 øre/kWh, eller om lag 35–55 % over LA25-anslaget. Basis 2035 er 49–51 (nord) og 56–57 øre/kWh (sør).
- **Tall:** se påstand; normalår, 2035. Prisnivået er ikke oppgitt i rapport 37/2026; Basis-prisene (49–57 øre/kWh i 2035) er identiske med LA25-tabellen i 2023-kroner, så prisnivået er trolig 2023-kroner (avledet).
- **Tall:** se påstand; normalår, 2035. Prisnivået for de modellerte prisene er ikke oppgitt uttrykkelig i rapport 37/2026. Figur 5 (PDF-s. 18) viser dem sammen med historiske priser som «er oppgitt i 2023 NOK», og Basis-prisene (49–57 øre/kWh i 2035) er identiske med LA25-tabellen i 2023-kroner, så prisnivået er trolig 2023-kroner (avledet). Hele pristabellen per budområde og scenario står i vedlegg B, tabell 5 (K21-086).
- **Spenn:** +4 til +29 øre/kWh. Avledet: ca. 0,8–1,3 øre/kWh per TWh («Datasenter») og ca. 0,9 øre/kWh per TWh («Høy datasenter»).
- **Kilde:** NVE, rapport 37/2026, s. 5–6 og 19–22.
- **Sitat:** «Økningen er størst i nordlige Norge, på 7-8 øre/kWh. I sørlige Norge øker snittprisene med 5 øre/kWh.» (s. 19); «En slik forbruksutvikling gir 15-16 øre/kWh høyere kraftpriser i 2035, sammenlignet med Basis.» (s. 20); «Dette kan gi gjennomsnittlige kraftpriser i Norge som er opptil 20-28 øre/kWh høyere enn vi anslo i LA25, avhengig av budområde. Dette tilsvarer en økning på om lag 35-55 prosent.» (s. 5–6); «I et slikt scenario får Norge en negativ kraftbalanse på -4 TWh i 2035, og 21-29 øre/kWh høyere gjennomsnittspriser i 2035, sammenlignet med Basis. I dette scenarioet løftes gjennomsnittsprisen i alle budområdene i Norge opp til nær 80 øre/kWh.» (s. 22)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (NVE)
- **Usikkert:** Førsteordenseffekt, resten av markedet holdes fast. Utslaget er større i tørre år og mindre hvis ny produksjon kommer som svar på høyere priser.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Åpnet NVE rapport 37/2026 (PDF, sist endret 29.10.2026, forord «Oslo, oktober 2026»). Sitatene funnet ordrett: 7–8 og 5 øre/kWh på PDF-s. 19 (under overskriften «Høyere anslag for datasentre gir 4-16 øre/kWh høyere priser i 2035»), 15–16 øre/kWh på s. 20, 20–28 øre/kWh og 35–55 prosent på s. 5–6, 21–29 øre/kWh og «nær 80 øre/kWh» på s. 22. Opprinnelig sto «prisnivå som LA25 (2023-kroner)»; rapporten oppgir ikke prisnivå, så det er nå merket som avledet.
- **Kontroll:** rettet. Åpnet NVE rapport 37/2026 (PDF, sist endret 29.10.2026, forord «Oslo, oktober 2026»). Sitatene funnet ordrett: 7–8 og 5 øre/kWh på PDF-s. 19 (under overskriften «Høyere anslag for datasentre gir 4-16 øre/kWh høyere priser i 2035»), 15–16 øre/kWh på s. 20, 20–28 øre/kWh og 35–55 prosent på s. 5–6, 21–29 øre/kWh og «nær 80 øre/kWh» på s. 22. Opprinnelig sto «prisnivå som LA25 (2023-kroner)»; rapporten oppgir ikke prisnivå, så det er nå merket som avledet. Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Tall er presisert om prisnivå og pristabell; før sto det «se påstand; normalår, 2035. Prisnivået er ikke oppgitt i rapport 37/2026; Basis-prisene (49–57 øre/kWh i 2035) er identiske med LA25-tabellen i 2023-kroner, så prisnivået er trolig 2023-kroner (avledet).». Kilde: NVE rapport 37/2026, figurteksten til figur 5 (PDF-s. 18) og tabell 5 i vedlegg B (PDF-s. 31) (del 4, spor f2, K21-086).
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NVE rapport 37/2026 lastet ned: s. 19–22).
### K06-022 NVE LA25: andre prisfølsomheter (6 TWh lavere byggforbruk → −5 øre/kWh; 4–4,5 TWh endring i nord → ±5 øre/kWh i NO4)
- **Påstand:** 6 TWh lavere forbruk i bygg i 2030 senker landssnittet med 5 øre/kWh (7 øre i januar–februar) og kutter pristopper med opptil 40–50 øre/kWh i enkelte timer. 4,5 TWh lavere industrivekst i Nord-Sverige gir −5 øre/kWh i Nord-Norge og −2 øre i sør. 4 TWh mindre vind i nord (2040) gir +5 øre/kWh i Nord-Norge og +2 øre i sør.
@ -502,14 +506,14 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned eller åpnet
### K06-044 Elavgift 2026: 7,13 øre/kWh alminnelig sats (betales også av datasentre); 0,60 øre/kWh redusert sats
- **Påstand:** Alminnelig sats i 2026 er 7,13 øre/kWh og redusert sats 0,60 øre/kWh (industri og bergverk, næringskode 05–33). Datasentre betaler alminnelig sats. Den reduserte satsen for datasentre ble innført i 2016 (uttak over 5 MW, senket til 0,5 MW i 2017) og opphevet i 2023.
- **Tall:** 7,13 øre/kWh; 0,60 øre/kWh (2026, eks. mva.). Historikk: 0,546 øre/kWh redusert sats i 2022, da alminnelig sats var 8,91 (jan.–mars) og 15,41 øre/kWh (apr.–des.).
- **Tall:** 7,13 øre/kWh; 0,60 øre/kWh (2026, eks. mva.). Forslag 2027: 7,32 og 0,60 øre/kWh (Prop. 1 LS (2026–2027), K21-071). Historikk: 0,546 øre/kWh redusert sats i 2022, da alminnelig sats var 8,91 (jan.–mars) og 15,41 øre/kWh (apr.–des.).
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** (a) Skatteetaten, «Avgift på elektrisk kraft», sats for 2026, https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/avgifter/saravgifter/om/elektrisk-kraft. (b) Finansministerens brev 19.2.2026, vedlegg til Innst. 183 S (2025–2026), https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2025-2026/inns-202526-183s.pdf, PDF-s. 4–5 (brevets s. 1–2). (c) Innst. 3 S (2022–2023), punkt 8.6, https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-003s?all=true
- **Sitat:** (a) «Alminnelig sats | Hele året | 7,13 øre per kWh | Redusert sats | Hele året | 0,60 øre per kWh» (b) «I dag betaler datasentre elavgift med alminnelig sats med 7,13 øre per kWh, i likhet med store deler av øvrig næringsliv. I 2016 ble det innført redusert sats for datasentre med uttak av kraft over 5 MW.»; «Den reduserte satsen for datasentre ble dermed opphevet i 2023» (c) «Satsen er i dag 0,546 øre per kWh.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Skatteetaten, FIN) + offentlig dokument (Stortinget)
- **Usikkert:** Flere partier krever i budsjettforhandlingene for 2027 (nov. 2026) en vesentlig høyere elavgift for datasentre. Det er bare referert i nyhetssaker og er ikke verifisert i primærkilde. Elavgift for 2027 er ikke verifisert. Finansministerens brev (b) gjengir et stortingsvedtak om å «utrede en økt elavgiftssats for datasentre … og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2027» (PDF-s. 4); om Prop. 1 LS (2026–2027) følger det opp, er ikke kontrollert (tilføyd ved kontroll).
- **Usikkert:** Flere partier krever i budsjettforhandlingene for 2027 (nov. 2026) en vesentlig høyere elavgift for datasentre. Det er bare referert i nyhetssaker og er ikke verifisert i primærkilde (K21-073). Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2026–2027) 7,32 øre/kWh i alminnelig sats og uendret redusert sats på 0,6 øre/kWh, uten egen sats for datasentre (K21-071). Vedtaket kommer i desember 2026. Finansministerens brev (b) gjengir et representantforslag (Dokument 8:105 S), ikke et stortingsvedtak, om å «utrede en økt elavgiftssats for datasentre … og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2027» (PDF-s. 4). Forslaget falt 23.4.2026 med 87 mot 15 stemmer (K21-072).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet Skatteetatens side: «Sats for 2026 Alminnelig sats Hele året 7,13 øre per kWh Redusert sats Hele året 0,60 øre per kWh» og næringskodene 05–33. Åpnet Innst. 183 S (2025–2026): brevsitatene på PDF-s. 4–5 (inkl. 0,5 MW i 2017). Åpnet Innst. 3 S (2022–2023): 0,546 øre og 8,91/15,41 øre/kWh står der.
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet Skatteetatens side: «Sats for 2026 Alminnelig sats Hele året 7,13 øre per kWh Redusert sats Hele året 0,60 øre per kWh» og næringskodene 05–33. Åpnet Innst. 183 S (2025–2026): brevsitatene på PDF-s. 4–5 (inkl. 0,5 MW i 2017). Åpnet Innst. 3 S (2022–2023): 0,546 øre og 8,91/15,41 øre/kWh står der. Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert er endret, og Tall har fått forslaget for 2027. Rettet feil: brevet gjengir et representantforslag, ikke et stortingsvedtak. Før sto det: Usikkert «Flere partier krever i budsjettforhandlingene for 2027 (nov. 2026) en vesentlig høyere elavgift for datasentre. Det er bare referert i nyhetssaker og er ikke verifisert i primærkilde. Elavgift for 2027 er ikke verifisert. Finansministerens brev (b) gjengir et stortingsvedtak om å «utrede en økt elavgiftssats for datasentre … og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2027» (PDF-s. 4); om Prop. 1 LS (2026–2027) følger det opp, er ikke kontrollert (tilføyd ved kontroll).»; Tall begynte med «7,13 øre/kWh; 0,60 øre/kWh (2026, eks. mva.).». Kilde: Prop. 1 LS (2026–2027), tabell 1.6 (PDF-s. 34), punkt 10.9 (PDF-s. 168) og vedtaksforslaget § 2 (PDF-s. 282); Innst. 183 S (2025–2026) PDF-s. 1, 3 og 4; Stortingets referat 23.4.2026 (del 4, spor f2, K21-071, K21-072, K21-073).
### K06-045 Norgespris 40 øre/kWh og strømstøtte over 77 øre/kWh (2026); forslag for 2027: 45 og 79 øre/kWh
- **Påstand:** Husholdninger kan velge Norgespris, en fast pris på 40 øre/kWh eks. mva. (50 øre med mva.) fra 1.10.2025 til 31.12.2026, med tak på 5 000 kWh/mnd. Alternativet er strømstøtte på 90 % av spotprisen over 77 øre/kWh time for time. Ordningene gjelder ikke næringsvirksomhet. For 2027 foreslår regjeringen 45 øre/kWh og en terskel på 79 øre/kWh, med 16,4 mrd. kroner i anslåtte utbetalinger.
@ -518,9 +522,9 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned eller åpnet
- **Kilde:** (a) NVE/RME, «Dette er Norgespris», https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/kunde/stroem/dette-er-norgespris. (b) NVE/RME, «Dette er strømstøtteordningen» (oppdatert 2.11.2026), https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/kunde/stroem/dette-er-stroemstoetteordningen. (c) Meld. St. 1 (2026–2027), PDF-s. 9.
- **Sitat:** (a) «Ordningen gir en fast pris på 50 øre per kWh med mva (40 øre uten mva) for strømforbruk hjemme og på hytta.» (b) «I disse timene får du støtte for 90 prosent av beløpet over 77 øre/kWh.»; «Ordningen er avgrenset mot næringsvirksomhet» (c) «foreslår regjeringen at Norgespris fastsettes til 45 øre per kWh ekskl. avgifter i 2027. Terskelen i strømstønadsordningen settes til 79 øre per kWh.»; «De samlede utbetalingene til strømstøtte under Energidepartementet anslås til 16,4 mrd. kroner neste år.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** 2027-satsene er forslag. Med Norgespris bæres en del av en prisøkning fra nytt forbruk av statsbudsjettet, ikke av husholdningen. Ingen kilde som tallfester dette er funnet.
- **Usikkert:** 2027-satsene er forslag; vedtak i desember 2026. Ifølge Prop. 1 S (2026–2027) for Energidepartementet gjelder ordningene ut 2029, og det foreslås 12 760 mill. kr til Norgespris og 3 600 mill. kr til stønadsordningene (K21-074). Med Norgespris bæres en del av en prisøkning fra nytt forbruk av statsbudsjettet, ikke av husholdningen. Ingen kilde som tallfester dette er funnet.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet NVE/RMEs Norgespris-side (50/40 øre, 5 000 kWh/mnd., 1.10.2025–31.12.2026) og strømstøttesiden («sist oppdatert 02.11.2026»; 90 % over 77 øre/kWh, terskel på spotpris uten mva.; avgrenset mot næringsvirksomhet). Åpnet Meld. St. 1 (2026–2027): 45 øre «ekskl. avgifter», 79 øre og 16,4 mrd. kroner på PDF-s. 9.
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet NVE/RMEs Norgespris-side (50/40 øre, 5 000 kWh/mnd., 1.10.2025–31.12.2026) og strømstøttesiden («sist oppdatert 02.11.2026»; 90 % over 77 øre/kWh, terskel på spotpris uten mva.; avgrenset mot næringsvirksomhet). Åpnet Meld. St. 1 (2026–2027): 45 øre «ekskl. avgifter», 79 øre og 16,4 mrd. kroner på PDF-s. 9. Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Første setning i Usikkert er utvidet; før sto det «2027-satsene er forslag.». Kilde: Prop. 1 S (2026–2027) Energidepartementet, PDF-s. 17 (del 4, spor f2, K21-074).
### Fleksibilitet
@ -679,7 +683,7 @@ Uavhengig kontroll 2026-11-11. Hver primærkilde er hentet på nytt (PDF-er last
- K06-027: CRU-kravet er mer nyansert. Også 1–10 MVA har krav om full dekning, og fornybarbidraget kan regnes med, nedskalert, mot kravet om regulerbar kapasitet.
- K06-030: «>1 ¢/kWh» bygger ifølge LBNL på en tidligere statistisk analyse, ikke på 2019–2025.
- K06-035 og K06-041: Texas-regelen om lastfrakobling gjelder kunder på transmisjonsspenning. Den norske forskriften har ny tittel, og 15 %-regelen står i § 16-11.
- Mindre: K06-017 (årstallet 2027 er en tolkning av «til høsten»), K06-020 (50/50-eierskapet er planlagt og betinget), K06-040 (tittelen sa «420 kV luftledning», noe sitatet ikke dekker).
- Mindre: K06-017 (årstallet 2027 er bekreftet i den engelske pressemeldingen, K21-037), K06-020 (50/50-eierskapet er planlagt og betinget), K06-040 (tittelen sa «420 kV luftledning», noe sitatet ikke dekker).
**Balanse (eget søk etter motkilder for de viktigste tallene):**
- *Datasenterforbruk:* THEMA for bransjeforeningen NDI (juli 2026) gir lavere tall enn Menon og NVEs høye scenario på mellomlang sikt (ca. 11 TWh i 2030, 21 TWh i 2040), men høyere enn NVE i 2030 (K06-K01). NVE oppgir selv 80 TWh for reservert og køsatt kapasitet i oktober 2026, mot 60 TWh i mai (K06-012).
@ -689,7 +693,7 @@ Uavhengig kontroll 2026-11-11. Hver primærkilde er hentet på nytt (PDF-er last
**Dette bør et menneske sjekke:**
1. Prisnivå (reelle eller nominelle kroner/euro) i Statnett LMA26, NVE 37/2026 og Menon. Ingen av dem oppgir det i de leste sidene. Det må avklares før prisvirkningene brukes sammen med LA25-priser.
2. Om Prop. 1 LS (2026–2027) inneholder økt elavgift for datasentre, som Stortinget har bedt om, og hva Stortinget vedtar i desember 2026 (K06-044, K06-045).
2. Hva Stortinget vedtar om elavgift og Norgespris i desember 2026 (K06-044, K06-045). Prop. 1 LS (2026–2027) har ingen egen sats for datasentre (K21-071), og Stortinget har ikke bedt om en: forslaget om å utrede en økt sats falt 23.4.2026 (K21-072).
3. Datoen for Tydal-konsesjonen (Menon skriver mars 2025, men kildehenvisningen er NVE 2026) og NVE-vedtaket selv (K06-019).
4. Status for Stargate Norway etter Statnetts stans; et nyhetsoppslag tyder på at bygging pågår (K06-020).
5. Hele Duke-rapporten (Norris m.fl. 2025) og THEMA-rapporten bak Powered by Telemark-tallet; begge er bare lest via presentasjon eller sammendrag.

View file

@ -120,9 +120,9 @@ Valuta og prisnivå: Tall gjengis i valutaen og det årets prisnivå som kilden
- **Kilde:** Amazon.com, Inc., Form 10-K for 2025, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1018724/000101872426000004/amzn-20251231.htm, Note 1 og tabellen over levetider.
- **Sitat:** «Effective January 1, 2025 we changed our estimate of the useful lives of a subset of our servers and networking equipment from six years to five years. The shorter useful lives are due to the increased pace of technology development, particularly in the area of artificial intelligence and machine learning.» … «(1)Effective January 1, 2024, we changed our estimate of the useful lives for our servers from five to six years, and effective January 1, 2025, we changed our estimate of the useful lives of a subset of our servers and networking equipment from six to five years.»
- **Kvalitet:** revidert regnskap
- **Usikkert:** En videoanalyse påstår at Amazon forkortet en ny del fra 5 til 4 år fra 2026. Dette fant jeg ikke i det uttrekket jeg fikk fra 10-Q for 1. kvartal 2026, så det er ikke verifisert (se «Søkt uten funn»).
- **Usikkert:** En videoanalyse påstår at Amazon forkortet en ny del fra 5 til 4 år fra 2026. Det står heller ikke i 10-Q for 3. kvartal 2026 (levert 30.10.2026), som bare sier «We review the useful lives of equipment on an ongoing basis». Påstanden er derfor ikke bekreftet.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned Amazons 10-K for 2025; begge sitatene, +1,4 mrd. / −1,0 mrd. USD, «Lesser of forty years» for bygg og 172 492 mill. USD for servere og nettverk står der. Tabellen viser også 10–13 år for «heavy equipment» som støtter datasentrene)
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned Amazons 10-K for 2025; begge sitatene, +1,4 mrd. / −1,0 mrd. USD, «Lesser of forty years» for bygg og 172 492 mill. USD for servere og nettverk står der. Tabellen viser også 10–13 år for «heavy equipment» som støtter datasentrene) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Siste setning i Usikkert er endret; før sto det «Dette fant jeg ikke i det uttrekket jeg fikk fra 10-Q for 1. kvartal 2026, så det er ikke verifisert (se «Søkt uten funn»).». Kilde: Amazon.com, Inc., Form 10-Q for 3. kvartal 2026 (levert 30.10.2026), hentet fra EDGAR og søkt etter «useful li», «four years» og «change in estimate» 11.11.2026 (del 4, spor f1).
### K07-011 Meta forlenget levetiden for de fleste servere til 5,5 år i 2025
- **Påstand:** Fra 1.1.2025 forlenget Meta levetiden for de fleste servere og nettverksmidler til 5,5 år. Det reduserte avskrivningene i 2025 med 2,92 mrd. USD. Avskrivningene på servere og nettverk var likevel 13,36 mrd. USD i 2025, mot 11,34 mrd. i 2024.
@ -324,9 +324,9 @@ Valuta og prisnivå: Tall gjengis i valutaen og det årets prisnivå som kilden
- **Kilde:** NVE, «Kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme», publisert 10.02.2025, oppdatert 31.03.2025, https://www.nve.no/energi/virkemidler/kost-nytteanalyse-av-mulighetene-for-aa-utnytte-overskuddsvarme. Energiloven §§ 7-2 til 7-4 og forskrift 2024-09-25-2263. NVE, pressemelding «NVE gir Nscale varsel om tvangsmulkt», 29.9.2026, https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/19085196/nve-gir-nscale-varsel-om-tvangsmulkt?publisherId=89280&lang=no.
- **Sitat:** «e. datasentre med mer enn 2 MW samlet tilført elektrisk effekt» … «Kost-nytteanalysen skal minst ta i betraktning etterspørselspunkter som vil ligge innenfor en radius på 2 km i luftlinje fra anlegget.» … «NVE kan, i samråd med kommunen og fylkeskommunen, stille som vilkår for godkjenningen at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er større enn kostnadene (positiv kost-nytte). […] Dette gjelder ikke for datasentre og anlegg med tilført elektrisk effekt.» Pressemeldingen: «Datasenteret som bygges i Kvandal har fått tildelt nettkapasitet på 230 MW nettkapasitet, med en mulig utvidelse på 290 MW og faller derfor innenfor dette kravet.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (og lov/forskrift)
- **Usikkert:** Stortinget vedtok i juni 2026 å fjerne unntaket for datasentre (LOV-2026-06-19-38, se K07-030), men loven trer i kraft når Kongen bestemmer. NVE-siden var sist oppdatert i mars 2025.
- **Usikkert:** Stortinget vedtok i juni 2026 å fjerne unntaket for datasentre (LOV-2026-06-19-38, se K07-030), men loven trer i kraft når Kongen bestemmer. NVE-siden var sist oppdatert i mars 2025. Ifølge NTB/Energiwatch klaget Nscale i oktober 2026 på pålegget (byggestart 2022, før reglene) og ber NVE omgjøre vedtaket; NVE mottok analysen før fristen og skal behandle begge. Per 11.11.2026 er fristen ikke passert, og det er ikke funnet noe vedtak om tvangsmulkt (K21-081, nyhetssak, ikke verifisert i primærkilde).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (lest NVE-siden, publisert 10.02.2025 og sist oppdatert 31.03.2025, og NVEs pressemelding 29.9.2026 hos NTB; alle sitatene og fristen 15. november står der)
- **Kontroll:** bekreftet (lest NVE-siden, publisert 10.02.2025 og sist oppdatert 31.03.2025, og NVEs pressemelding 29.9.2026 hos NTB; alle sitatene og fristen 15. november står der) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om Nscales klage; før sto det «Stortinget vedtok i juni 2026 å fjerne unntaket for datasentre (LOV-2026-06-19-38, se K07-030), men loven trer i kraft når Kongen bestemmer. NVE-siden var sist oppdatert i mars 2025.». Kilde: NTB-melding gjengitt i Nettavisen og Dagsavisen (november 2026), med sitat fra NVEs e-post (nyhetssak) (del 4, spor f2, K21-081).
### K07-029 EU: datasentre over 1 MW skal utnytte spillvarme med mindre det ikke er teknisk eller økonomisk mulig
- **Påstand:** Energieffektiviseringsdirektivet (EU) 2023/1791 artikkel 26 nr. 6 pålegger medlemslandene å sørge for at datasentre med samlet tilført effekt over 1 MW utnytter spillvarmen, med mindre de kan vise at det ikke er teknisk eller økonomisk mulig. Nye eller vesentlig ombygde anlegg over 1 MW må lage en kost-nytteanalyse. Tysklands energieffektiviseringslov (EnEfG) krever at en andel av energien gjenbrukes som varme (ERF) i nye anlegg over 300 kW: 0,10 fra juli 2026, 0,15 fra juli 2027 og 0,20 fra juli 2028.
@ -473,9 +473,9 @@ Valuta og prisnivå: Tall gjengis i valutaen og det årets prisnivå som kilden
- **Kilde:** NSM, temarapport *Norske datasenter og digital autonomi – Fire sikkerhetsfaglige anbefalinger ved datasenter*, versjon 17.01.2022, https://nsm.no/getfile.php/137781-1643362767/NSM/Filer/Dokumenter/Rapporter/Norske%20datasenter%20og%20digital%20autonomi.pdf, kap. 8 og 10 (s. 6–8).
- **Sitat:** «Hvis vi antar at våre digitale samfunnskritiske funksjoner blir levert fra et fåtall datasentre utgjør dette en nasjonal sårbarhet. Slike datasentre antas også å være attraktive mål for sabotasje.» … «Insiderrisiko henger også til dels sammen med problemstillinger knyttet til eierskapsutfordringer.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Rapporten er fra 2022, før AI-anleggene. NSMs *Risiko 2026* nevner datasentre bare én gang, i forbindelse med satellitter (søkt i hele rapporten).
- **Usikkert:** Rapporten er fra 2022, før AI-anleggene. NSMs *Risiko 2026* nevner datasentre bare én gang, i forbindelse med satellitter (søkt i hele rapporten). Rapporten er ikke erstattet. NSM viser fortsatt til den, og NSM og Nkom ga 8.11.2024 ut en egen temarapport om anskaffelse av datasentertjenester, som viser til 2022-rapporten. Fra 1.1.2025 har Nkom ansvar for å følge opp sikkerheten i datasentre (K21-039).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned NSM-rapporten, versjon 17.01.2022; sitatene og de fire anbefalingene, blant annet kartlegging og regulering, står der)
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned NSM-rapporten, versjon 17.01.2022; sitatene og de fire anbefalingene, blant annet kartlegging og regulering, står der) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg; ingenting er fjernet. Kilde: NSM og Nkom, temarapport om anskaffelse av datasentertjenester, 8.11.2024; to Tavily-søk 11.11.2026 uten nyere sårbarhetsvurdering (del 4, spor f1, K21-039).
### K07-042 Datasenterkapasitet er meldt inn som grunnleggende nasjonal funksjon; om lag 90 % av kapasiteten er utenlandskeid
- **Påstand:** Teknologirådet skriver at «evne til å understøtte datalagring, dataprosessering og dataoverføring i Norge» nå er meldt inn som grunnleggende nasjonal funksjon (GNF) etter sikkerhetsloven. Green Mountains anlegg på Hamar er underlagt sikkerhetsloven og dermed eierskapskontroll, men de fleste datasentre er ikke det. Om lag 90 % av datasenterkapasiteten i Norge er eid fra utlandet.
@ -495,9 +495,9 @@ Valuta og prisnivå: Tall gjengis i valutaen og det årets prisnivå som kilden
- **Kilde:** Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Energidepartementet, pressemelding «Regjeringen vil ha en kontrollert vekst av samfunnsnyttige datasentre i Norge», 9.11.2026, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-ha-en-kontrollert-vekst-av-samfunnsnyttige-datasentre-i-norge/id3192054. Statnett, «Midlertidige tiltak for fortsatt forsvarlig systemdrift», 9.11.2026, https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2026/midlertidige-tiltak-for-fortsatt-forsvarlig-systemdrift/. E24, «Datasentre: Dette er regjeringens hovedgrep», 9.11.2026, https://e24.no/energi-og-klima/i/3Bj0kX/datasentre-vil-ha-konsesjonsordning.
- **Sitat:** Regjeringen: «Regjeringen tar sikte på å innføre en konsesjonsordning for eksisterende og framtidige datasentre, med robuste overgangsordninger.» … «Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med hovedprinsippene for en konsesjonsordning til høsten.» … «Krav og vilkår som understøtter digital sikkerhet og beredskap, samt bidrar til nødvendig KI-regnekraft i Norge, Norden og Europa vil bli vurdert.» … «Datasenter som driver kryptovirksomhet vil ikke bli ansett som samfunnsnyttige.» Statnett: «Statnett innfører en midlertidig stans av ytterligere reservasjon av nettkapasitet til datasentre.» … «Den midlertidige stansen forventes opphevet senest 1. august 2027.» E24: «Regjeringen vil at datasentre skal måtte søke konsesjon for å etablere seg i Norge, og sikter mot et forslag høsten 2027.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (pressemeldinger fra regjeringen og Statnett) og nyhetssak
- **Usikkert:** Hvordan ordningen blir utformet, og om den får en nedre effektgrense, er ikke kjent. «Til høsten» i pressemeldingen fra november 2026 tolkes som høsten 2027, slik E24 skriver.
- **Usikkert:** Hvordan ordningen blir utformet, og om den får en nedre effektgrense, er ikke kjent. Den engelske utgaven av pressemeldingen (datert 10.11.2026) sier «in the autumn 2027» (K21-037), så årstallet er ikke en tolkning.
- **Lest:** ja (begge pressemeldingene og E24-saken)
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «Lest: nei (Ikke verifisert: bare nyhetsomtale i søkeutdrag; primærkilden ikke funnet)» og «tildelingen av ny kraft … stanses». Fant og leste regjeringens pressemelding (id3192054) og Statnetts pressemelding fra 9.11.2026; Statnett stanser nye reservasjoner av nettkapasitet til senest 1.8.2027. E24-sitatet står ordrett)
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «Lest: nei (Ikke verifisert: bare nyhetsomtale i søkeutdrag; primærkilden ikke funnet)» og «tildelingen av ny kraft … stanses». Fant og leste regjeringens pressemelding (id3192054) og Statnetts pressemelding fra 9.11.2026; Statnett stanser nye reservasjoner av nettkapasitet til senest 1.8.2027. E24-sitatet står ordrett) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Siste setning i Usikkert er endret; før sto det ««Til høsten» i pressemeldingen fra november 2026 tolkes som høsten 2027, slik E24 skriver.». Kilde: den engelske utgaven av regjeringens pressemelding id3192054, datert 10.11.2026 (del 4, spor f1, K21-037).
### K07-044 Reservekraft: Googles anlegg i Skien har tillatelse til 46 nødstrømsaggregater (334 MW tilført effekt)
- **Påstand:** Googles datasenter i Skien har fått godkjent 46 nødstrømsaggregater med 334 MW tilført effekt (anslagsvis 130–140 MW elektrisk). Teknologirådet skriver at slik reservekraft i prinsippet kan avlaste kraftsystemet, men at det er lite brukt fordi den skal sikre kundenes oppetid. Nscales anlegg i Glomfjord planlegges uten dieselaggregater eller batterier.
@ -576,9 +576,9 @@ Valuta og prisnivå: Tall gjengis i valutaen og det årets prisnivå som kilden
- **Kilde:** Finansdepartementet (statsråd Jens Stoltenberg), brev til finanskomiteen 19.2.2026, vedlegg til Innst. 183 S (2025–2026), https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2025-2026/inns-202526-183s-vedlegg.pdf, s. 1–2. Innst. 183 S (2025–2026), https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-183s?all=true.
- **Sitat:** «I dag betaler datasentre elavgift med alminnelig sats med 7,13 øre per kWh, i likhet med store deler av øvrig næringsliv.» … «Den reduserte satsen for datasentre ble dermed opphevet i 2023, jf. Prop. 1 LS (2022–2023).» … «Etter det Finansdepartementet kjenner til, er det ikke påvist noen form for markedssvikt som tilsier høyere elavgift for datasenternæringen.» Innstillingen: «Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener likevel at utfordringene knyttet til kraftbruk og lokalisering av datasentre bør håndteres gjennom regulatoriske verktøy og helhetlige kraftpolitiske prosesser fremfor gjennom en særavgift for én næring.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Ifølge Europower (9.11.2026, bare søkeutdrag) krever flere partier en mye høyere elavgift for datasentre i budsjettforhandlingene for 2027, så satsen kan endres. Satsen for redusert sats er ikke hentet fra primærkilde.
- **Usikkert:** Ifølge Europower (9.11.2026, bare ingress lest) krever flere partier en mye høyere elavgift for datasentre i budsjettforhandlingene for 2027, så satsen kan endres (K21-073). Redusert sats er 0,6 øre/kWh i 2026 og foreslås uendret for 2027 ifølge Prop. 1 LS (2026–2027) punkt 10.9; alminnelig sats foreslås til 7,32 øre/kWh (K21-071).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned brevet av 19.2.2026 og leste innstillingen; sitatene og historikken 2016 / 2017 / 2023 står ordrett)
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned brevet av 19.2.2026 og leste innstillingen; sitatene og historikken 2016 / 2017 / 2023 står ordrett) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert er endret; før sto det «Ifølge Europower (9.11.2026, bare søkeutdrag) krever flere partier en mye høyere elavgift for datasentre i budsjettforhandlingene for 2027, så satsen kan endres. Satsen for redusert sats er ikke hentet fra primærkilde.». Kilde: Prop. 1 LS (2026–2027), punkt 10.9 (PDF-s. 168) og tabell 1.6 (PDF-s. 34) (del 4, spor f2, K21-071, K21-073).
### K07-051 Eiendomsskatt: servere er unntatt; anslagsvis 5–30 mill. kr per år for et datasenter på 100 MW
- **Påstand:** Siden 2019 har produksjonsutstyr og -installasjoner vært unntatt fra eiendomsskatt, og ifølge forarbeidene regnes servere og datamaskiner som slikt utstyr. Kommunen kan dermed i hovedsak bare skattlegge bygninger og tomt. Om kjøle- og strømanlegg også er unntatt, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Menon anslår grovt at eiendomsskatten blir 5–30 mill. kr i året for et datasenter på 100 MW.

View file

@ -323,9 +323,9 @@ Kildetyper: Produsentdata (NVIDIA, AMD, Google, AWS, Lenovo, Supermicro) er merk
- **Kilde:** Silicon Data, «H100 Rental Price Index», https://www.silicondata.com/products/silicon-index/h100 (lest 11.11.2026, «updated Nov 11, 2026»); «B200 Rental Price Index», https://www.silicondata.com/products/silicon-index/b200; «H100 Rental Prices by Region, Q3 2026», https://www.silicondata.com/blog/h100-rental-prices-by-region-q3-2026.
- **Sitat:** «H100 Rental Price Index — SDH100RT … As of Nov 11, 2026 3.06 USD / GPU-hour» og dagsserien «Nov 10, 2026 | 3.06 | Nov 11, 2026 | 3.06» (H100-siden). / «As of the partial third quarter of 2026, quarterly median rental prices per hour in the regions we track run roughly $2.00 to $3.30 at non-hyperscaler (neocloud) providers and roughly $4.80 to $6.10 at hyperscalers, depending on region.»
- **Kvalitet:** bransjetall
- **Usikkert:** Spotpriser for små volumer; mesteparten av volumet handles på kontrakter (K08-031). Indekssidenes overskriftstall og FAQ-tekst spriker (FAQ-en er ikke oppdatert), så bare overskriftstall og dagsserie bør brukes; avlesningene er øyeblikksbilder.
- **Usikkert:** Spotpriser for små volumer; mesteparten av volumet handles på kontrakter (K08-031). Indekssidenes overskriftstall og FAQ-tekst spriker (FAQ-en er ikke oppdatert), så bare overskriftstall og dagsserie bør brukes; avlesningene er øyeblikksbilder. H100-indeksens egen avlesning for hyperskalaaktører var 7,10 USD per GPU-time 11.11.2026, over regionbloggens 4,80–6,10 USD for 3. kvartal (K21-Kf2-04).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «H100 2,53, H200 3,48, A100 1,59, B200 6,97, B300 7,68 og MI300X 2,77 USD per GPU-time» per 10.11.2026, med sitatet «The current H100 rental price is $2.53 per GPU-hour …». H100-siden viser «As of Nov 11, 2026 3.06 USD / GPU-hour» og dagsserien 3,06 for både 10. og 11.11.2026; «$2.53» står bare i FAQ-svaret, som er utdatert. B200 6,97 den 10.11. er bekreftet i dagsserien. H200 3,47, B300 7,67, A100 1,59 og MI300X 2,77 er lest 11.11.2026; 10.11.-verdiene for H200 og B300 er ikke sett. Q3-sitatet fra regionbloggen er bekreftet).
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «H100 2,53, H200 3,48, A100 1,59, B200 6,97, B300 7,68 og MI300X 2,77 USD per GPU-time» per 10.11.2026, med sitatet «The current H100 rental price is $2.53 per GPU-hour …». H100-siden viser «As of Nov 11, 2026 3.06 USD / GPU-hour» og dagsserien 3,06 for både 10. og 11.11.2026; «$2.53» står bare i FAQ-svaret, som er utdatert. B200 6,97 den 10.11. er bekreftet i dagsserien. H200 3,47, B300 7,67, A100 1,59 og MI300X 2,77 er lest 11.11.2026. 10.11.-verdiene er senere sett i dagsseriene: H200 3,48 og B300 7,68, altså de verdiene som sto i den opprinnelige posten (K21-084). Q3-sitatet fra regionbloggen er bekreftet). Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Én setning i Kontroll er endret, og Usikkert har fått tillegg om hyperskalaavlesningen. Før sto det: Kontroll «H200 3,47, B300 7,67, A100 1,59 og MI300X 2,77 er lest 11.11.2026; 10.11.-verdiene for H200 og B300 er ikke sett.»; Usikkert slutter med «Indekssidenes overskriftstall og FAQ-tekst spriker (FAQ-en er ikke oppdatert), så bare overskriftstall og dagsserie bør brukes; avlesningene er øyeblikksbilder.». Kilde: Silicon Datas H200-, B300- og H100-sider lastet ned 11.11.2026 («Nov 10, 2026 3.48», «Nov 10, 2026 7.68»; datastrukturen for «H100-hyperscaler») (del 4, spor f2, K21-084, K21-Kf2-04).
### K08-030 Prisfall ved hyperskalaaktør: AWS kuttet H100-prisen 44–45 % (juni 2025)
- **Påstand:** AWS reduserte prisene på GPU-instanser fra 1. juni 2025: P5 (H100) 44 % på forespørsel og inntil 45 % i spareplaner; P5en (H200) 25 %; P4d/P4de (A100) 33 %.
@ -464,13 +464,13 @@ Kildetyper: Produsentdata (NVIDIA, AMD, Google, AWS, Lenovo, Supermicro) er merk
### K08-042 Økonomisk levetid for servere: Amazon kortet ned fra 6 til 5 år
- **Påstand:** Amazon endret fra 1.1.2025 forventet levetid for en del av serverne og nettverksutstyret fra seks til fem år, begrunnet med raskere teknologiutvikling innen AI og maskinlæring.
- **Tall:** 6 → 5 år; anslått reduksjon i driftsresultat 2025 ca. 0,7 mrd. USD (pluss 0,6 mrd. fra tidlig utrangering). Faktisk effekt 2025 ifølge 10-K for 2025: 1,4 mrd. USD høyere avskrivninger og 1,0 mrd. USD lavere nettoresultat.
- **Spenn:** Andre aktører bruker angivelig 5–6 år (Meta 5–5,5; Alphabet og CoreWeave 6; Microsoft 2–6) ifølge sekundærkilder; Ikke verifisert i deres årsrapporter.
- **Spenn:** Andre aktører bruker 5–6 år, bekreftet i 10-K: Meta 5–5,5 (K07-011), Alphabet 6 (K07-006), CoreWeave 6 (K07-013) og Microsoft 2–6 (K07-012). Ingen nye endringer i siste 10-Q (3. kv. 2026 for Amazon, Microsoft, Meta og Alphabet; 2. kv. 2026 for CoreWeave, fordi 10-Q for 3. kv. ikke var levert 11.11.2026).
- **Kilde:** Amazon.com, Inc., Form 10-K for 2024, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1018724/000101872425000004/amzn-20241231.htm, avsnittet om endret levetid for servere og nettverksutstyr. Nyeste: Form 10-K for 2025 (levert 6.2.2026), https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1018724/000101872426000004/amzn-20251231.htm, note om bruk av anslag.
- **Sitat:** «We completed our most recent servers and networking equipment useful life study in Q4 2024, and are changing the useful lives of a subset of our servers and networking equipment, effective January 1, 2025, from six years to five years.» / «These two changes above are due to an increased pace of technology development, particularly in the area of artificial intelligence and machine learning.»
- **Kvalitet:** revidert regnskap (årsrapport)
- **Usikkert:** Regnskapsmessig levetid er ikke det samme som økonomisk levetid; leieprisen for eldre GPU-er faller raskere enn regnskapet (se K08-028, K08-039).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (10-K for 2024: begge sitater ordrett). Nyeste 10-K (for 2025, levert 6.2.2026) er også åpnet: endringen fra seks til fem år står der, med faktisk effekt «an increase in depreciation and amortization expense of $1.4 billion and a reduction in net income of $1.0 billion»; lagt til i Tall og Kilde.
- **Kontroll:** bekreftet (10-K for 2024: begge sitater ordrett). Nyeste 10-K (for 2025, levert 6.2.2026) er også åpnet: endringen fra seks til fem år står der, med faktisk effekt «an increase in depreciation and amortization expense of $1.4 billion and a reduction in net income of $1.0 billion»; lagt til i Tall og Kilde. Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Spenn er endret; før sto det «Andre aktører bruker angivelig 5–6 år (Meta 5–5,5; Alphabet og CoreWeave 6; Microsoft 2–6) ifølge sekundærkilder; Ikke verifisert i deres årsrapporter.». Kilde: de bekreftede postene K07-006 til K07-013 (10-K) og siste 10-Q fra EDGAR (Amazon, Meta og Alphabet lest av kontrolløren; Microsoft og CoreWeave søkt av forskeren, ikke lest på nytt) (del 4, spor f1).
### K08-043 Produsentens påstand om inntjening per rack
- **Påstand:** NVIDIA hevder at en investering på 5 mill. USD i et GB200 NVL72-system kan gi 75 mill. USD i tokeninntekt (15× avkastning) på DeepSeek-R1, basert på InferenceMAX v1.
@ -542,12 +542,12 @@ Kildetyper: Produsentdata (NVIDIA, AMD, Google, AWS, Lenovo, Supermicro) er merk
- **Påstand:** IEA skriver at AI-trening er mindre forsinkelsesfølsom enn tradisjonelle datasenterlaster, og at forespørsler til generative AI-modeller har høyere toleranse for forsinkelse, slik at datasentrene kan ligge mer spredt og nærmere kraft og nett enn brukerne.
- **Tall:** ingen tall (kvalitativt). IEA viser også til studier som anslår at 30–50 % av arbeidslastene er forsinkelsestolerante (BNEF 2021, via IEA).
- **Spenn:** Avhenger av bruksområde: nær null toleranse for f.eks. selvkjørende biler; høyere for chat og trening.
- **Kilde:** IEA, «Energy and AI», 2025, https://iea.blob.core.windows.net/assets/de9dea13-b07d-42c5-a398-d1b3ae17d866/EnergyandAI.pdf, kap. 1, s. 32–33, og kap. 2 (fleksibilitet).
- **Kilde:** IEA, «Energy and AI», 2025, https://iea.blob.core.windows.net/assets/de9dea13-b07d-42c5-a398-d1b3ae17d866/EnergyandAI.pdf, kap. 1, s. 32–33, og kap. 2 (fleksibilitet). Nyere: IEA, *Powering Artificial Intelligence*, oktober 2026, https://iea.blob.core.windows.net/assets/cd360a30-aaef-43cd-84e6-a125c3a0bc67/PoweringArtificialIntelligence.pdf, s. 21–22 (se K02-005).
- **Sitat:** «AI training is less latency-sensitive than traditional data centre workloads, leading to the development of data centres outside existing clusters.» / «queries to a generative AI model like ChatGPT have higher latency tolerance, allowing the data centres processing these queries to be more distributed.»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (internasjonal myndighetsorganisasjon)
- **Usikkert:** Kvalitativt. Interaktive agenter med mange runder mellom modell og verktøy kan være mer forsinkelsesfølsomme enn enkle chat-forespørsler; ingen kvantitativ kilde funnet for akseptabel tur-retur-tid.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (IEA-PDF: «AI training is less latency-sensitive than traditional data centre workloads» s. 32–33, brutt av sideskift; «higher latency tolerance» s. 33; «studies suggest that 30-50% of workloads are delay tolerant … (BNEF, 2021)» i kap. 2). Ikke kontrollert om IEA har gitt ut en nyere utgave av Energy and AI.
- **Kontroll:** bekreftet (IEA-PDF: «AI training is less latency-sensitive than traditional data centre workloads» s. 32–33, brutt av sideskift; «higher latency tolerance» s. 33; «studies suggest that 30-50% of workloads are delay tolerant … (BNEF, 2021)» i kap. 2). Nyere IEA-rapporter er lest 11.11.2026. *Powering Artificial Intelligence* (oktober 2026, s. 21–22) viderefører poenget og tallfester det: samtalebasert inferens tåler «tens of milliseconds» (ca. 500–5 000 km), mens stor trening og satsvis inferens trenger «no immediate response» (K02-005). *Key Questions on Energy and AI* (april 2026, s. 32) peker på at innebygde sanntidssystemer krever «low-latency inference». Tallet 30–50 % forsinkelsestolerante laster (BNEF 2021) gjentas ikke i 2026-rapportene. Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Siste setning i Kontroll er erstattet, og Kilde har fått den nyere rapporten. Før sto det i Kontroll «Ikke kontrollert om IEA har gitt ut en nyere utgave av Energy and AI.». Kilde: IEA, *Powering Artificial Intelligence* (oktober 2026), s. 21–22, og *Key Questions on Energy and AI* (april 2026), s. 32; søk etter «30–50 %» ga 0 treff i begge (del 4, spor f1).
### K08-050 GPU-enes andel av effekten i et AI-datasenter
- **Påstand:** Epoch AI anslår at GPU-ene bruker om lag 41 % av anleggets totale effekt ved toppdrift i et typisk fremtidsrettet AI-datasenter; serverne 63 %, all IT 71 %. Serveroverhead er 1,53× GPU-effekten, IT 1,14× servereffekten og anleggsoverhead (kjøling, lys, omformingstap) 1,4×.
@ -676,7 +676,7 @@ Kontroll 11.11.2026: alle rader bygger på bekreftede eller rettede poster; inge
| Pris 8-GPU-server (H200 / B200 / B300) | 0,398 / 0,550 / 0,786 | – | mill. USD | 15. juni 2026, listepris | K08-038 |
| Pris GB300 NVL72-rack | 5,0 | 5,0–5,7 (kjøp–installert) | mill. USD | 2026 | K08-039 |
| Strøm som andel av kostnad | 2–6 (trening) / ca. 7 (Epoch, 1 GW-anlegg) / ca. 10,5 (Lenovo-server) | 2–12 | % | 2024–2026 | K08-038, -040, K08-K03 (og beregning i Uenighet pkt. 7) |
| Regnskapsmessig levetid servere | 5 | 5–6 | år | 2025 | K08-042 |
| Regnskapsmessig levetid servere | 5 | 5–6 (Amazon, Meta, Alphabet, CoreWeave); 2–6 (Microsoft) | år | 2025–2026 | K08-042, K07-006, K07-010–K07-013 |
| Priselastisitet API-tokens, kortsiktig | −1,1 | −0,05 til −1,11 | – | 2025 | K08-044, -045 (rettet) |
| Vekst i tokenvolum | 4–7 | – | faktor per år | 2025–2026 | K08-046 |
| Inferensandel av AI-regnekraft | 67 | 26–67 | % | 2024–2026 | K08-047, -048 |

View file

@ -26,9 +26,9 @@ Beregninger jeg har gjort selv (andeler, summer) er merket «egen beregning» og
- **Kilde:** Finansdepartementet, R-109/2021, pkt. 6.2 (tabell, s. 5) og pkt. 6.3 (s. 6). Samme satser gjengitt i DFØ, «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser» (juni 2023), kap. 3.5, s. 240 av 366, https://www.dfo.no/sites/default/files/2023-09/veileder%20for%20samfunns%C3%B8konomisk%20analyse_09.pdf.
- **Sitat:** «Tabell: Valg av kalkulasjonsrente for statlige tiltak. Tall i prosent. […] 0-40 år 40-75 år etter 75 år / Risikojustert rente 4,0 3,0 2,0» (R-109 s. 5); «Analyseperiode og kalkulasjonsrente bør som hovedregel ta utgangspunkt i tiltakets oppstartsår.» (R-109 s. 6)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Satsene bygger på rentenivå og risikopremieanslag fra 2012 (K09-003). Realrentene i markedet har endret seg siden.
- **Usikkert:** Satsene bygger på rentenivå og risikopremieanslag fra 2012 (K09-003). Realrentene i markedet har endret seg siden. R-109/2021 er fortsatt gjeldende per 11.11.2026. Finansdepartementets oversikt over rundskriv viser R-109 med dato 25.06.2021, og budsjettrundskrivene R-9/2025 (statsbudsjettet 2027) og R-6/2026 (statsbudsjettet 2028) viser til det. Rundskrivet sier selv at det er «i hovedsak uendret fra 2014», og Finansdepartementet skrev i 2021 at oppdateringen ikke gikk inn på andre problemstillinger enn karbonprisen (K21-038, K21-Kf1-01). Ingen nyere utgave, ingen varslet revisjon og ingen uttalelse fra Finansdepartementet om at renten bygger på rentenivået fra 2012, er funnet. Til sammenligning var 10-årig statsrente 4,318 % nominelt 10.11.2026 (K10-030).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (R-109 s. 5, tabell, og s. 6 ordrett. I DFØ-utskriften står tabellen på s. 239 og satsene i løpende tekst på s. 240.)
- **Kontroll:** bekreftet (R-109 s. 5, tabell, og s. 6 ordrett. I DFØ-utskriften står tabellen på s. 239 og satsene i løpende tekst på s. 240.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om at R-109/2021 fortsatt gjelder; ingenting er fjernet. Kilde: Finansdepartementets oversikt over rundskriv (R-109 datert 25.06.2021); budsjettrundskrivene R-9/2025 og R-6/2026 (23.6.2026) (del 4, spor f1, K21-038, K21-Kf1-01).
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11):** bekreftet. Rundskrivet lastet ned fra regjeringen.no og lest: tabellen «Risikojustert rente 4,0 3,0 2,0» og skattekostnaden «20 øre per krone» står der.
### K09-003 Kalkulasjonsrenten er bygd opp av risikofri rente og risikopåslag
@ -38,9 +38,9 @@ Beregninger jeg har gjort selv (andeler, summer) er merket «egen beregning» og
- **Kilde:** NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser, Finansdepartementet 2012, https://www.regjeringen.no/contentassets/5fce956d51364811b8547eebdbcde52c/no/pdfs/nou201220120016000dddpdfs.pdf, kap. 5, s. 74 og tabell 5.2 (s. 75).
- **Sitat:** «Tabell 5.2 Struktur for diskonteringsrente for et normalprosjekt […] -risikofri rente 2,5 prosent 2 prosent 2 prosent / -påslag 1,5 prosent 1 prosent 0 prosent / Risikojustert rente 4 prosent 3 prosent 2 prosent» (s. 75); «For tiltak som har helt klart høyere systematisk risiko vil det tilsvarende være riktig å bruke en kalkulasjonsrente som er høyere.» (s. 74)
- **Kvalitet:** offentlig utredning
- **Usikkert:** Utredningen er fra 2012. Rundskrivet fra 2021 beholdt satsene uten ny drøfting.
- **Usikkert:** Utredningen er fra 2012. Rundskrivet fra 2021 beholdt satsene uten ny drøfting. R-109/2021 er fortsatt gjeldende per 11.11.2026. Finansdepartementets oversikt over rundskriv viser R-109 med dato 25.06.2021, og budsjettrundskrivene R-9/2025 (statsbudsjettet 2027) og R-6/2026 (statsbudsjettet 2028) viser til det. Rundskrivet sier selv at det er «i hovedsak uendret fra 2014», og Finansdepartementet skrev i 2021 at oppdateringen ikke gikk inn på andre problemstillinger enn karbonprisen (K21-038, K21-Kf1-01). Ingen nyere utgave, ingen varslet revisjon og ingen uttalelse fra Finansdepartementet om at renten bygger på rentenivået fra 2012, er funnet. Til sammenligning var 10-årig statsrente 4,318 % nominelt 10.11.2026 (K10-030).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (NOU 2012: 16 lastet ned; tabell 5.2 på trykt s. 75 og sitatet om høyere systematisk risiko på s. 74, begge ordrett. S. 74 sier også at tiltak med klart lav eller negativ systematisk risiko bør få lavere rente, og at offentlig forretningsdrift i konkurranse med private bør bruke risikotillegget private står overfor.)
- **Kontroll:** bekreftet (NOU 2012: 16 lastet ned; tabell 5.2 på trykt s. 75 og sitatet om høyere systematisk risiko på s. 74, begge ordrett. S. 74 sier også at tiltak med klart lav eller negativ systematisk risiko bør få lavere rente, og at offentlig forretningsdrift i konkurranse med private bør bruke risikotillegget private står overfor.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om at R-109/2021 fortsatt gjelder; ingenting er fjernet. Kilde: Finansdepartementets oversikt over rundskriv (R-109 datert 25.06.2021); budsjettrundskrivene R-9/2025 og R-6/2026 (23.6.2026) (del 4, spor f1, K21-038, K21-Kf1-01).
### K09-004 Statlig forretningsdrift skal bruke privat avkastningskrav, ikke 4 prosent
- **Påstand:** For statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private aktører skal kalkulasjonsrenten tilsvare den private bedrifter står overfor. Kalkulasjonsprisene for innsatsfaktorer og produkter skal da også være de samme som for privat virksomhet.
@ -149,9 +149,10 @@ Beregninger jeg har gjort selv (andeler, summer) er merket «egen beregning» og
- **Kilde:** Finansdepartementet, «Karbonprisbaner for bruk i samfunnsøkonomiske analyser i 2026», sist oppdatert 19.12.2025, https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/statlig-okonomistyring/samfunnsokonomiske-analyser/karbonprisbaner-for-bruk-i-samfunnsokonomiske-analyser/karbonprisbaner-for-bruk-i-samfunnsokonomiske-analyser-i-2026/id3143808, tabell 1 og 2. Pliktgrunnlag: R-109/2021, pkt. 6.1.7 (s. 5).
- **Sitat:** «Tabell 2. Priser som skal benyttes på klimagassutslipp i samfunnsøkonomiske analyser for utslipp i årene 2026-2110. Alle priser i norske kroner. Prisnivå 2026. Valutakurs 11,8 kroner/euro benyttet.»; for bane 1: «Fra og med 2040 følger prisbanen priser fra det internasjonale energibyråets «Announced Pledges Scenario» frem til 2050. For senere år øker prisen med kalkulasjonsrenten for samfunnsøkonomiske analyser.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Banene oppdateres hvert år. Jeg har ikke undersøkt om prisbaner for 2027 er publisert. For et datasenter er det utslipp fra strømproduksjonen som er relevant. Om disse er kvotepliktige, avhenger av kraftkilden.
- **Usikkert:** Banene oppdateres hvert år. Per 11.11.2026 er prisbaner for 2027 ikke publisert. Finansdepartementet varsler at banen for sokkelen «ev.» justeres «i oppdatering av prisbanene for 2027», men gir ingen dato (K21-070). For et datasenter er det utslipp fra strømproduksjonen som er relevant. Om disse er kvotepliktige, avhenger av kraftkilden.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (hentet siden fra regjeringen.no, «Sist oppdatert: 19.12.2025»; alle tall i Tall-feltet stemmer med tabell 2, og begge sitater står ordrett. Bane 3 er lik bane 1 allerede fra 2053. Søk 11.11.2026 fant ingen prisbaner for 2027. Banene for 2025 og 2026 kom 20.12.2024 og 19.12.2025, så 2027-banene kommer trolig i desember 2026 (ikke verifisert).)
- **Kontroll:** bekreftet (hentet siden fra regjeringen.no, «Sist oppdatert: 19.12.2025»; alle tall i Tall-feltet stemmer med tabell 2, og begge sitater står ordrett. Bane 3 er lik bane 1 allerede fra 2053. Søk 11.11.2026 fant ingen prisbaner for 2027. Banene for 2025 og 2026 kom 20.12.2024 og 19.12.2025, så 2027-banene kommer trolig i desember 2026 (ikke verifisert).) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): De to første setningene i Usikkert er endret; før sto det «Banene oppdateres hvert år. Jeg har ikke undersøkt om prisbaner for 2027 er publisert.». Kilde: Finansdepartementets side «Karbonprisbaner for bruk i samfunnsøkonomiske analyser i 2026» (sist oppdatert 19.12.2025), lastet ned 11.11.2026, og søk samme dag (del 4, spor f2, K21-070).
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (Finansdepartementets side hentet: tabell 2, bane 1: 990 / 1 049 / 1 492 / 1 934 / 2 210 / 3 538 / 5 400 / 11 307).
### K09-014 Karbonpriser 2026: lav og høy bane til følsomhetsanalyse
- **Påstand:** Følsomhetsanalyser skal bruke en lav bane (75 prosent av kvoteprisen i første år, deretter vekst med kalkulasjonsrenten) og en høy bane (FNs klimapanels median for 1,5 grader).
@ -163,6 +164,7 @@ Beregninger jeg har gjort selv (andeler, summer) er merket «egen beregning» og
- **Usikkert:** Høy bane er om lag 2,9 ganger sentral bane for kvotepliktige utslipp i 2030 (3 057 mot 1 049) og om lag 4,0 ganger i 2050 (8 830 mot 2 210). Det er omstridt hvilken bane som er riktig (jf. «Uenighet»).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (tallene og sitatet stemmer med tabell 3 på samme side: 742/2 084 i 2026, 787/3 057 i 2030, 1 724/8 830 i 2050, 8 821/14 928 i 2100; lav bane 742/990 = 75 %. Opprinnelig Usikkert: «Høy bane er over fire ganger sentral bane for kvotepliktige utslipp i 2030.» Feil: i 2030 er forholdet 3 057/1 049 ≈ 2,9. Om lag fire ganger (3,99) gjelder 2050.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (samme side, tabell 3: 2030 787 og 3 057; 2050 1 724 og 8 830).
### K09-015 Arbeidskraft verdsettes til alternativkostnaden: bruttolønn med påslag
- **Påstand:** Når det offentlige i liten grad konkurrerer med private, verdsettes arbeidskraft til brutto reallønn (lønn med skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader). DFØ sier at arbeidskraft skal verdsettes til verdien i beste alternative anvendelse, med et påslag på om lag 30 prosent av lønnen for arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader.
@ -513,9 +515,9 @@ Beregninger jeg har gjort selv (andeler, summer) er merket «egen beregning» og
- **Kilde:** Bank of England, «Financial Stability Report – July 2026», https://www.bankofengland.co.uk/-/media/boe/files/financial-stability-report/2026/financial-stability-report-july-2026.pdf, s. 29 (PDF-s. 30).
- **Sitat:** «There is also a potential source of fragility where long-term debt is issued to finance investment in AI assets which may have shorter lifecycles.» og «However, frontier AI data centres can quickly become outdated if they are no longer able to support the latest chips. This could shorten the facilities' economic lives and reduce collateral values and the cash flows available to service debt.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (sentralbank)
- **Usikkert:** Gjelder finansiell stabilitet i Storbritannia og globale markeder, ikke Norge spesielt. Gir ingen levetid i år.
- **Usikkert:** Gjelder finansiell stabilitet i Storbritannia og globale markeder, ikke Norge spesielt. Gir ingen levetid i år. Det nyere FPC-referatet 30.9.2026 legger til anslag for gjeldsfinansiert AI-kapitalutgift (ca. 4 100 mrd. USD 2026–2030, JP Morgan) og datasenterinvesteringer finansiert med privat kreditt (700 mrd. USD 2026–2028, Morgan Stanley); neste FSR og referat kommer 26.11.2026 (K21-075).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (begge sitater og JP Morgan-anslaget står ordrett. Opprinnelig: «s. 30». Teksten står på siden merket «Page 29» (PDF-s. 30). Ifølge Bank of England kommer neste Financial Stability Report 26. november 2026, så juli 2026 er nyeste utgave per 11.11.2026.)
- **Kontroll:** rettet (begge sitater og JP Morgan-anslaget står ordrett. Opprinnelig: «s. 30». Teksten står på siden merket «Page 29» (PDF-s. 30). Ifølge Bank of England kommer neste Financial Stability Report 26. november 2026, så juli 2026 er nyeste utgave per 11.11.2026.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg; før sto det «Gjelder finansiell stabilitet i Storbritannia og globale markeder, ikke Norge spesielt. Gir ingen levetid i år.». Kilde: Bank of England, FPC-referat 30.9.2026, s. 2 og 7–8; publiseringsplanen «last updated 29 September 2026» (del 4, spor f2, K21-075).
### K09-047 Lånetransaksjoner «under streken»: investeringer med markedsmessig avkastning
- **Påstand:** Statlige investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner hvis forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer med samme risiko. Lånetransaksjoner inngår ikke i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og påvirker dermed ikke handlingsregelen. De finansieres ved at staten tar opp lån.

View file

@ -29,6 +29,7 @@ Viktig om uavhengighet: NVEs kostnadstall er den eneste kilden som er laget spes
- **Usikkert:** Investeringstallene bygger på anlegg i drift. NVE skriver i pressemeldingen at datagrunnlaget er «uendret siden det ikke er bygget ny vindkraft siden 2023», og kostnadene er bare indeksjustert. Tidligfase, kaier og veiutbedring er ikke med.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (metodedokumentet september 2026 lastet ned selv, kap. 2.2 s. 7: sitat ordrett, 0,42 % produksjonstap og 2 års byggetid står der; regnearket lastet ned og lest: «Landbasert vindkraft» C7 = 13915, C8 = 0,12, G5 = 3357, G14 = 1277,4, G15 = 15192,4, G16 = 12, G17 = 46,913. Sitatet om uendret datagrunnlag står i pressemeldingen.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NVEs regneark 2026 lastet ned og lest celle for celle: 13 915 kr/kW, 0,12 kr/kWh, 3 357 timer, 30 år, 2 år).
### K11-003 NVE: inndata for bunnfast og flytende havvind
- **Påstand:** Bunnfast havvind: 32 000 kr/kW for kraftverket, 16 000 kr/kW for nettilknytning (likestrøm) og 10 % uforutsett, til sammen 59 393 kr/kW med byggetidsrenter. Drift og vedlikehold 900 kr/kW/år, 4 467 h, LCOE 120,6 øre/kWh. Flytende havvind: 48 000 + 8 000 kr/kW pluss uforutsett, til sammen 69 292 kr/kW. Drift og vedlikehold 1 300 kr/kW/år, 4 242 h, LCOE 154,5 øre/kWh. Byggetid 3 år og levetid 30 år for begge.
@ -51,6 +52,7 @@ Viktig om uavhengighet: NVEs kostnadstall er den eneste kilden som er laget spes
- **Usikkert:** Den lave brukstiden speiler at regulerbare verk produserer når prisen er høy. NVE skriver at framtidige store prosjekter blir dyrere enn de som allerede er bygget.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (metodedokumentet kap. 2.1 s. 4–6: perioden 2011–2025, unntaket for opprusting/utvidelse og sitatet om 7 øre og 5–10 øre står der; regnearket «Vannkraft»: 18749/18844 kr/kW, 2971/3153 h, 40 år, 3 år, LCOE 48,94/46,72; andre sitat står ordrett i FAQ-en på NVE-siden.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NVEs regneark 2026: over 10 MW 18 749 kr/kW, 7 øre/kWh, 2 971 timer, 40 år, 3 år).
### K11-005 NVE: inndata for solkraft
- **Påstand:** Bakkemontert sol: 6 125 kr/kWp (6 493 med byggetidsrenter), drift 9,4 øre/kWh, 40 års levetid, 1 års byggetid, 0,3 % årlig slitasje og LCOE 52,7 øre/kWh. Store flate tak: 7 150 kr/kWp og 760 h. Hustak: 12 672 kr/kWp og 900 h.
@ -73,6 +75,7 @@ Viktig om uavhengighet: NVEs kostnadstall er den eneste kilden som er laget spes
- **Usikkert:** SMR er ikke med. NVE ser ingen klar trend i kostnadene mot 2030.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (metodedokumentet kap. 2.5 s. 10–12: 1 600 MW, 90 %, 10 år, sitatet om byggetid, brensel 5,7/7,5/10,0 og brukt brensel 3/6/9 øre/kWh, kapasitetsfaktorer 65,5 % (Frankrike) og 92,1 % (USA); regnearket «Kjernekraft»: G7 = 126874,7, G13 = 177264,8, G5 = 7884, LCOE 193,94; økningen på om lag 17 % står i pressemeldingen og i FAQ-en.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NVEs regneark 2026, arket «Kjernekraft»: 126 874,7 kr/kW, fast drift 1 846,23 kr/kW per år, brensel 7,5, avfall 6 og variabelt 5,18 øre/kWh, LCOE 193,94 ved 6 %).
### K11-007 NVEs forrige utgave (2024): spenn lav–høy
- **Påstand:** NOU 2026:4 gjengir NVEs forrige anslag (2024-utgaven) med min–maks: vindkraft på land 34–50, vannkraft >10 MW 29–57, bakkemontert sol 59–72, bunnfast havvind 92–139, flytende havvind 123–185 og storskala kjernekraft 142–179 øre/kWh. Kapitalkostnaden utgjør 71–86 % av totalkostnaden.
@ -183,6 +186,7 @@ Viktig om uavhengighet: NVEs kostnadstall er den eneste kilden som er laget spes
- **Usikkert:** Framskrivning, ikke potensial. Menon (for Offshore Norge) anslår i et dagens-politikk-scenario en vekst på om lag 20 TWh mot 2040, mot NVE/Statnetts 35–38 TWh (bare lest i søkeutdrag; Ikke verifisert).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (NVE-rapport 15/2025 lastet ned selv: sitatet står ordrett på s. 51; 49 TWh til 205 TWh, 17 TWh vind på land, havvind 3 600 MW/17 TWh, sol 10 TWh og vannkraft 137→147 TWh står på s. 51–53.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NVE rapport 15/2025, sammendraget: 17 TWh havvind, landvind +17 TWh, sol og vann +10 TWh hver).
### K11-017 Teknisk potensial for sol og havvind (Energikommisjonen)
- **Påstand:** Energikommisjonen gjengir et teknisk potensial for bakkemontert sol på lite konfliktfylte arealer på 144,1 GWp og 133,3 TWh/år, og 65 TWh på tak og fasader (Multiconsult 2022, på oppdrag fra Solenergiklyngen). Potensialet for havvind beskrives som «tilnærmet ubegrenset». Målet om 30 GW havvind innen 2040 tilsvarer 120 TWh ved 4 000 h.
@ -227,6 +231,7 @@ Viktig om uavhengighet: NVEs kostnadstall er den eneste kilden som er laget spes
- **Usikkert:** Forbruksveksten fra datasentre er svært usikker (NVE).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (NVE-rapport 17/2026 lastet ned selv: begge sitatene står ordrett, i «Innledning og sammendrag» og avsnittet «Veksten i solkraft avtar, og det kommer lite ny vindkraft mot 2030»; 4 TWh og 1,2 GW i 2030 står der.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NVE rapport 17/2026: «rundt 0,6 TWh ny kraftproduksjon årlig»).
### K11-021 Første nye vindkonsesjon på ni år (oktober 2026)
- **Påstand:** 21.10.2026 ga NVE konsesjon til Moldalsknuten vindkraftverk i Sokndal: 8 turbiner på opptil 200 m, inntil 40 MW og opptil 92,8 GWh/år, med 30 års konsesjon. Det er den første konsesjonen til et nytt vindkraftverk på ni år, og den første etter den kommunale vetoretten fra 2023. NVE mottok søknaden i august 2025, og kommunen vedtok områdereguleringen 19.10.2026.
@ -239,16 +244,16 @@ Viktig om uavhengighet: NVEs kostnadstall er den eneste kilden som er laget spes
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (NVE-nyheten 21.10.2026 åpnet: sitat, 8 turbiner på opptil 200 m, 40 MW, 92,8 GWh, 30 år, søknad i august året før og områderegulering 19.10.2026 står der. Opprinnelig sto det under «Usikkert» at «Fornyelser som Nye Sandøy (4,25 MW) er ikke regnet som «nye»»; det står ikke i kilden og er nå merket Ikke verifisert.)
### Ikke verifisert: K11-022 Kommunale nei: anslått 10–15 TWh vindkraft
- **Påstand:** NVE har anslått at kommuner har sagt nei til 10–15 TWh vindkraft.
### K11-022 Kommunale nei: grovt anslag på 10–15 TWh vindkraft (NVE-direktøren)
- **Påstand:** NVE-direktøren har oppgitt et grovt anslag på at kommunene det siste drøye året (fram til mars 2026) har stoppet vindkraftprosjekter for rundt 10–15 TWh før konsesjonsbehandling, og at neppe alle ville fått konsesjon. Tallet og metoden er ikke publisert i noe NVE-dokument.
- **Tall:** 10–15 TWh; mars 2026.
- **Spenn:** 10–15 TWh.
- **Kilde:** NTB via Finansavisen, «Bekymret over kommuners nei til vindkraft», 29.03.2026, https://www.finansavisen.no/energi/2026/03/29/8340385/statkraft-og-nve-bekymret-over-kommuners-nei-til-vindkraft
- **Kilde:** NTB via Finansavisen, «Bekymret over kommuners nei til vindkraft», 29.03.2026, https://www.finansavisen.no/energi/2026/03/29/8340385/statkraft-og-nve-bekymret-over-kommuners-nei-til-vindkraft ; K. Lund, kronikk i Aftenposten 08.03.2026 (K21-012); E24 15.03.2026 (K21-013).
- **Sitat:** «Han deler bekymringen til vassdrags- og energidirektoratet (NVE), som har anslått at kommuner har sagt nei til 10–15 terawattimer (TWh) vindkraft.»
- **Kvalitet:** nyhetssak
- **Usikkert:** NVEs eget anslag og metode er ikke funnet (Ikke verifisert mot primærkilde). En sak i Energiwatch beskriver et motsatt tilfelle (Davvi, 800 MW), der kommunen ønsket prosjektet og NVE avslo; det er bare lest i søkeutdrag.
- **Lest:** nei (Ikke verifisert: bare nyhetssaken er lest; NVEs anslag er ikke funnet)
- **Kontroll:** ikke bekreftet (grunn: sitatet står ordrett i NTB-saken hos Finansavisen 29.03.2026, og E24 15.03.2026 omtaler det samme i søkeutdrag, men NVEs eget anslag og metode er ikke funnet. Påstanden hviler bare på nyhetsgjengivelse.)
- **Kvalitet:** nyhetssak (signert kronikk og intervju med etatslederen; ingen dokumentert metode)
- **Usikkert:** NVEs eget anslag og metode er ikke funnet (Ikke verifisert mot primærkilde). En sak i Energiwatch beskriver et motsatt tilfelle (Davvi, 800 MW), der kommunen ønsket prosjektet og NVE avslo; det er bare lest i søkeutdrag. Fem NVE-dokumenter fra 2025–2026 er gjennomsøkt uten funn av tallet (K21-014, K21-015, K21-Ka01). Posten kan brukes som størrelsesorden for prosjekter som er stoppet tidlig, ikke som et tak for vindkraft eller som et mål på realiserbart volum.
- **Lest:** ja (kronikken og E24-intervjuet, K21-012 og K21-013)
- **Kontroll:** bekreftet med ny ordlyd ved ny kontroll 11.11.2026 (direktørens egne ord i kronikken og intervjuet; NVEs metode er ikke funnet). Oppdatert 2026-11-11 (del 4): «Ikke verifisert:» er fjernet fra tittelen (før: «Kommunale nei: anslått 10–15 TWh vindkraft»), og Påstand, Kvalitet, Lest og Kontroll er endret; Kilde og Usikkert har fått tillegg. Før sto det: Påstand «NVE har anslått at kommuner har sagt nei til 10–15 TWh vindkraft.»; Kvalitet «nyhetssak»; Lest «nei (Ikke verifisert: bare nyhetssaken er lest; NVEs anslag er ikke funnet)»; Kontroll «ikke bekreftet (grunn: sitatet står ordrett i NTB-saken hos Finansavisen 29.03.2026, og E24 15.03.2026 omtaler det samme i søkeutdrag, men NVEs eget anslag og metode er ikke funnet. Påstanden hviler bare på nyhetsgjengivelse.)». Kilde for endringen: K. Lund, «De siste årene er det ikke blitt bygget ut vindkraft i Norge. Ingenting.», kronikk, Aftenposten 08.03.2026; K. M. Hovland, «Vindkraft stanses: – Synes jeg har en plikt til å si fra», E24 15.03.2026; NVEs tertialrapporter 1 og 2/2026 og NVE-rapport 37/2026 (del 4, spor a11, K21-012 til K21-015, K21-Ka01).
### K11-023 Krav om områderegulering (kommunal «vetorett») siden 1.7.2023
- **Påstand:** Fra 1. juli 2023 må det foreligge vedtatt områderegulering etter plan- og bygningsloven før det kan gis konsesjon til vindkraft. Kommunen kan dermed stoppe et prosjekt ved oppstart eller senere i planprosessen.
@ -334,9 +339,9 @@ Viktig om uavhengighet: NVEs kostnadstall er den eneste kilden som er laget spes
- **Kilde:** L. Hirth, F. Ueckerdt og O. Edenhofer, «Integration costs revisited – An economic framework for wind and solar variability», Renewable Energy 74 (2015) 925–939, doi:10.1016/j.renene.2014.08.065; PDF: https://neon.energy/Hirth-Ueckerdt-Edenhofer-2015-Integration-Costs-Revisited-Framework-Wind-Solar-Variability.pdf, s. 925 (sammendrag), 933 (balanse), 934–935 (syntese) og 936 (tabell 2).
- **Sitat:** «At high penetration rates, say a wind market share of 30–40%, integration costs are found to be 25–35 €/MWh, i.e. up to 50% of generation costs.» / «All estimates for hydro systems are below 2 €/MWh.» / «integration costs … are typically smaller in hydro than in thermal systems.»
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
- **Usikkert:** I tekstuttrekket fra PDF-en vises € som «V» og tankestrek som «e» (fontkoding). Sitatet er gjengitt med tegnene slik de står i den trykte artikkelen. Studien er fra 2015 og har et prisgrunnlag rundt 70 €/MWh. Profilkostnaden for en flat datasenterlast i Norge er ikke beregnet.
- **Usikkert:** I tekstuttrekket fra PDF-en vises € som «V» og tankestrek som «e» (fontkoding). Sitatet er gjengitt med tegnene slik de står i den trykte artikkelen. Studien er fra 2015 og har et prisgrunnlag rundt 70 €/MWh. Profilkostnaden for en flat datasenterlast i Norge er ikke beregnet. Nyere fagfellevurdert gjennomgang (Heptonstall og Gross 2021, *Nature Energy*, K21-033, 2017-euro) gir median samlet integrasjonskostnad på ca. 14 €/MWh opp til 35 % andel og ca. 30 €/MWh ved 75–85 %. Profilkostnaden er 15–25 €/MWh ved 25–35 %. Heller ikke den har tall for vannkraftsystemer; for Norge er denne posten fortsatt eneste kilde. For en flat last dekket time for time, se K21-Kf1-02 (Irland, modell).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (artikkelen lastet ned selv: sammendraget s. 925, «All estimates for hydro systems are below 2» s. 933, syntesen s. 935, Norge 0,4–0,3 €/MWh i tabell 2 s. 936, profilkostnad +0,5 €/MWh per prosentpoeng og grunnpris 70 €/MWh står der.)
- **Kontroll:** bekreftet (artikkelen lastet ned selv: sammendraget s. 925, «All estimates for hydro systems are below 2» s. 933, syntesen s. 935, Norge 0,4–0,3 €/MWh i tabell 2 s. 936, profilkostnad +0,5 €/MWh per prosentpoeng og grunnpris 70 €/MWh står der.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om nyere litteratur; ingenting er fjernet. Kilde: P. Heptonstall og R. Gross, *Nature Energy* 2021 (lest i akseptert manus), og I. Riepin og T. Brown, *Energy Strategy Reviews* 54 (2024) 101488 (lest i preprint) (del 4, spor f1, K21-033, K21-Kf1-02).
### K11-031 LCOE dekker ikke systemkostnader (NEA og NVE)
- **Påstand:** NEA skriver at LCOE for vind og sol ser gunstig ut på anleggsnivå, men at bildet endres når systemkostnadene tas med, og at det ikke finnes ett mål som entydig fordeler systemkostnader på teknologier. NVEs LCOE inkluderer bare den nettkostnaden som dekkes av anleggsbidrag, og verken reserver, avkorting eller ubalanse.
@ -466,9 +471,9 @@ Viktig om uavhengighet: NVEs kostnadstall er den eneste kilden som er laget spes
- **Kilde:** CICERO, «Nordmenn er mer positive til kjernekraft enn vindkraft», 7.8.2025, https://cicero.oslo.no/no/artikler/nordmenn-mer-positive-til-kjernekraft-enn-vindkraft
- **Sitat:** «I spørsmålet om utbygging av vindkraft på land oppgir cirka lik andel støtte (38 prosent) og motstand (35 prosent), mens flere er veldig negative enn veldig positive.»
- **Kvalitet:** annet (forskningsinstitutt; årlig befolkningsundersøkelse; finansieringen står ikke i artikkelen)
- **Usikkert:** Spørsmålet om kjernekraft er nytt og har ingen tidsserie. Utvalgsstørrelsen er ikke lest i artikkelen.
- **Usikkert:** Spørsmålet om kjernekraft er nytt og har ingen tidsserie. Utvalgsstørrelsen er ikke lest i artikkelen; CICERO oppgir N ≈ 2 000 hvert år i artikkelen fra 11.11.2026 (K21-020). Spørsmålet om vind er påstanden «Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land».
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (CICERO-artikkelen 7.8.2025 åpnet: sitatet og 38/35 %, over 50/under 20 %, 45/23 % og 63/51/48 % står der. Opprinnelig kvalitetsmerke sa «finansiert av Forskningsrådet»; det står ikke i artikkelen og er tatt ut.)
- **Kontroll:** rettet (CICERO-artikkelen 7.8.2025 åpnet: sitatet og 38/35 %, over 50/under 20 %, 45/23 % og 63/51/48 % står der. Opprinnelig kvalitetsmerke sa «finansiert av Forskningsrådet»; det står ikke i artikkelen og er tatt ut.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om utvalgsstørrelse og spørsmålsform; før sto det «Spørsmålet om kjernekraft er nytt og har ingen tidsserie. Utvalgsstørrelsen er ikke lest i artikkelen.». Kilde: M. Aasen og M. Kirkedam, «Støtte til vindkraft på land 2018–2026: Ned over tid og polariserte velgere», CICERO, 11.11.2026, figur 1 (del 4, spor a11, K21-020).
### K11-043 Opinion over tid og etter bosted (CICERO)
- **Påstand:** Andelen som er positive til utbygging av vindkraft på land har falt fra 65 % i 2018 til 37 % (CICEROs klimaundersøkelse, gjengitt 2024). I 2026 skriver CICERO at motstanden har vært ganske stabil siden 2021, og at den er langt større i de minst sentrale kommunene, der over halvparten av turbinene står.
@ -482,15 +487,15 @@ Viktig om uavhengighet: NVEs kostnadstall er den eneste kilden som er laget spes
- **Kontroll:** bekreftet (begge CICERO-artiklene åpnet: sitatene står ordrett. 37 % er «i dag» i en artikkel fra 1.10.2024, så hvilket undersøkelsesår tallet gjelder, er ikke oppgitt.)
### Ikke verifisert: K11-044 Opinion 2026 (Norstat for Fornybar Norge)
- **Påstand:** En Norstat-måling for bransjeorganisasjonen Fornybar Norge (april 2026) viser at 41 % er helt eller delvis enige i at Norge bør produsere mer vindkraft på land, mens 40 % er imot.
- **Påstand:** En Norstat-måling for bransjeorganisasjonen Fornybar Norge, offentliggjort i april 2026 og trolig gjennomført i mars 2026, viser at 41 % er helt eller delvis enige i at Norge bør produsere mer vindkraft på land, mens 40 % er imot.
- **Tall:** 41 % / 40 %; 2026.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** NTB via ABC Nyheter, «Folket delt om vindkraft», 16.04.2026, https://www.abcnyheter.no/nyheter/folket-delt-om-vindkraft/1507525 (NTB viser til et intervju i Dagens Næringsliv; DN-saken og datoen for den er ikke lest).
- **Sitat:** «41 prosent sier de er helt eller delvis enig i at Norge bør produsere mer vindkraft på land, mens 40 prosent er imot, sier Solhjell som viser til en meningsmåling Norstat har gjennomført for Fornybar Norge, fornybarnæringens lobbyorganisasjon.»
- **Kvalitet:** nyhetssak (måling bestilt av bransjeorganisasjon)
- **Usikkert:** Selve målingen, spørsmålsformulering og utvalg er ikke funnet. Oppdragsgiveren har en interesse i resultatet.
- **Usikkert:** Fornybar Norge oppgir at undersøkelsen i mars 2026 hadde mer enn 4000 respondenter i et landsrepresentativt utvalg over 18 år (K21-016, K21-Ka02); at 41/40-tallet kommer fra den samme undersøkelsen, er ikke oppgitt. Spørsmålsformulering og rådata er ikke publisert. Forrige runde (23.1.–14.2.2024, N = 4 025) ga 42/43 % (K21-017). Oppdragsgiveren har en interesse i resultatet.
- **Lest:** nei (Ikke verifisert: bare nyhetssaken er lest, ikke målingen)
- **Kontroll:** ikke bekreftet (grunn: sitatet står ordrett i NTB-saken hos ABC Nyheter, publisert 16.04.2026 (ikke «april 2026, DN 15.4.»), men selve målingen, spørsmålene og utvalget er ikke tilgjengelig, og oppdragsgiveren er part i saken.)
- **Kontroll:** ikke bekreftet (grunn: sitatet står ordrett i NTB-saken hos ABC Nyheter, publisert 16.04.2026 (ikke «april 2026, DN 15.4.»), men selve målingen, spørsmålene og utvalget er ikke tilgjengelig, og oppdragsgiveren er part i saken.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Påstand og Usikkert er endret; tittelen beholder «Ikke verifisert». Før sto det: Påstand «En Norstat-måling for bransjeorganisasjonen Fornybar Norge (april 2026) viser»; Usikkert «Selve målingen, spørsmålsformulering og utvalg er ikke funnet. Oppdragsgiveren har en interesse i resultatet.». Fortsatt ikke bekreftet. Forsøkt nå: Tavily-søk på fornybarnorge.no og generelt etter ordlyd, utvalg og rådata for målingen; DN-saken 15.04.2026 er bak betalingsmur. Funnet er bare feltperiode (mars 2026) og utvalg (over 4000, 18 år og eldre) oppgitt av Fornybar Norge; ordlyd og rådata er ikke publisert. Kilde: Fornybar Norge, «Foreslår to grep for mer naturvennlig kraftutbygging» og «Stor støtte i befolkningen for mer havvind»; Fornybar Norge, «Samfunnsaksept for mer fornybar energi i kommunene» (2024), s. 5 og 9 (del 4, spor a11, K21-016, K21-017, K21-Ka02).
### K11-045 Livsløpsutslipp: IPCC AR5 (min / median / maks)
- **Påstand:** IPCC oppgir livsløpsutslipp i gCO2-ekv/kWh: vind på land 7,0/11/56, havvind 8,0/12/35, vannkraft 1,0/24/2 200, kjernekraft 3,7/12/110, sol på tak 26/41/60, sol i stor skala 18/48/180 og gass (kombikraftverk) 410/490/650.
@ -499,20 +504,20 @@ Viktig om uavhengighet: NVEs kostnadstall er den eneste kilden som er laget spes
- **Kilde:** IPCC AR5 WGIII, Annex III «Technology-specific Cost and Performance Parameters», 2014, https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/ipcc_wg3_ar5_annex-iii.pdf, tabell A.III.2, s. 1335.
- **Sitat:** «Wind onshore 0 15 0 0 7.0 / 11 / 56» / «Hydropower 0 19 0 88 1.0 / 24 / 2200» / «Nuclear 0 18 0 0 3.7 / 12 / 110»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IPCC, basert på fagfellevurdert litteratur)
- **Usikkert:** Fra 2014; sol er trolig lavere i dag. Norsk vannkraft ligger trolig lavt i spennet (Ikke verifisert i denne økta).
- **Usikkert:** Fra 2014; sol er trolig lavere i dag. IPCC AR6 (2022) har ingen tilsvarende tabell i kap. 6, Annex II, Annex III eller det tekniske sammendraget (K21-006). For norsk vannkraft er livsløpsutslippet anslått til 3,33 g CO2-ekv/kWh, medregnet 2,11 g fra magasiner (Østfoldforskning/NORSUS 2019, K21-008).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (IPCC-vedlegget lastet ned selv: alle tallene i påstanden står i tabell A.III.2, men på s. 1335, ikke s. 1334 som opprinnelig oppgitt. Nyere IPCC-rapport (AR6, 2022) er ikke sjekket for en tilsvarende tabell.)
- **Kontroll:** rettet (IPCC-vedlegget lastet ned selv: alle tallene i påstanden står i tabell A.III.2, men på s. 1335, ikke s. 1334 som opprinnelig oppgitt. Nyere IPCC-rapport (AR6, 2022) er ikke sjekket for en tilsvarende tabell.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert er endret; før sto det «Fra 2014; sol er trolig lavere i dag. Norsk vannkraft ligger trolig lavt i spennet (Ikke verifisert i denne økta).». Kilde: IPCC AR6 WGIII kap. 6, Annex II, Annex III og teknisk sammendrag, gjennomsøkt; M. Silva og I. S. Modahl, «The inventory and life cycle data for Norwegian hydroelectricity», Østfoldforskning AR 01.19 (2019, oppdatert 2020), tabell 4 s. 5 (del 4, spor a11, K21-006, K21-008).
### Ikke verifisert: K11-046 Livsløpsutslipp: UNECE (gjengitt i NOU 2026:4)
- **Påstand:** Ifølge UNECE (2022) har kjernekraft typisk 5–6 g CO2-ekv/kWh over livsløpet, vind 7–16 g, vannkraft 6–147 g (avhengig av lokasjon) og sol 8–83 g.
### K11-046 Livsløpsutslipp: UNECE (gjengitt i NOU 2026:4)
- **Påstand:** NOU 2026:4 gjengir UNECE (2022) slik: kjernekraft typisk 5–6 g CO2-ekv/kWh over livsløpet, vind 7–16 g, vannkraft 6–147 g (avhengig av lokasjon) og sol 8–83 g. Primærkilden oppgir 5,1–6,4 (kjernekraft), 7,8–16 (vind på land), 12–23 (havvind), 6–147 (vannkraft) og 8,0–83 (solceller) som spenn mellom tolv regioner i 2020.
- **Tall:** som over.
- **Spenn:** se påstanden.
- **Kilde:** NOU 2026:4 (som K11-007), kap. 23.3.3, s. 346–347, som gjengir UNECE (2022), «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options».
- **Kilde:** NOU 2026:4 (som K11-007), s. 347, som gjengir UNECE (2022), «Carbon Neutrality in the UNECE Region: Integrated Life-cycle Assessment of Electricity Sources» (NOU-ens referanseliste, s. 462; FN-symbol ECE/ENERGY/141). Primærkilden er lest i K21-001.
- **Sitat:** «Målt gjennom hele livsløpet og på globalt nivå har kjernekraft typiske utslipp på 5–6 g CO2-ekvivalenter per kWh, sammenlignet med 7–16 g for vindkraft, 6–147 g for vannkraft (avhengig av lokasjon), og 8–83 g for solkraft (UNECE, 2022).»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (som gjengir en rapport fra internasjonal organisasjon)
- **Usikkert:** UNECE-rapporten ble forsøkt åpnet, men serveren svarte 403. Tallene er derfor bare lest slik NOU-en gjengir dem.
- **Lest:** nei (Ikke verifisert mot primærkilden: UNECE-PDF ga 403; gjengivelsen i NOU 2026:4 er lest)
- **Kontroll:** ikke bekreftet (grunn: sitatet står ordrett i NOU 2026:4 s. 347, men UNECE-rapporten kunne heller ikke jeg åpne (WebFetch og Tavily feilet). Sekundærkilder oppgir UNECE-tallene som 5,1–6,4 (kjernekraft), 7,8–16 (vind på land), 12–23 (havvind), 6–147 (vannkraft) og 8,0–83 (sol); NOU-ens «7–16 for vindkraft» utelater altså havvind. Ikke verifisert mot primærkilden.)
- **Usikkert:** Primærkilden er lest som arkivkopi (K21-001 til K21-005). NOU-en har forenklet: 5,1–6,4 er avrundet til 5–6; «7–16 for vindkraft» er bare vind på land (7,8–16), og havvind (12–23) er utelatt; 147 for vannkraft er ett chilensk anlegg som UNECE kaller en uteligger, og biogene utslipp er holdt utenfor; «solkraft» er bare solceller. Bruk K21-001 til K21-003, ikke NOU-ens gjengivelse.
- **Lest:** ja (NOU 2026:4 s. 347 og UNECE-rapporten som arkivkopi, K21-001)
- **Kontroll:** bekreftet ved ny kontroll 11.11.2026 (UNECE-PDF-en hentet som arkivkopi: spennene står s. xv og s. 53; NOU-ens gjengivelse står ordrett s. 347 og er forenklet som beskrevet i Usikkert; se K21-001 og K21-005). Oppdatert 2026-11-11 (del 4): «Ikke verifisert:» er fjernet fra tittelen, og Påstand, Kilde, Usikkert, Lest og Kontroll er endret. Før sto det: Påstand «Ifølge UNECE (2022) har kjernekraft typisk 5–6 g CO2-ekv/kWh over livsløpet, vind 7–16 g, vannkraft 6–147 g (avhengig av lokasjon) og sol 8–83 g.»; Kilde «NOU 2026:4 (som K11-007), kap. 23.3.3, s. 346–347, som gjengir UNECE (2022), «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options».»; Usikkert «UNECE-rapporten ble forsøkt åpnet, men serveren svarte 403. Tallene er derfor bare lest slik NOU-en gjengir dem.»; Lest «nei (Ikke verifisert mot primærkilden: UNECE-PDF ga 403; gjengivelsen i NOU 2026:4 er lest)»; Kontroll «ikke bekreftet (grunn: sitatet står ordrett i NOU 2026:4 s. 347, men UNECE-rapporten kunne heller ikke jeg åpne (WebFetch og Tavily feilet). Sekundærkilder oppgir UNECE-tallene som 5,1–6,4 (kjernekraft), 7,8–16 (vind på land), 12–23 (havvind), 6–147 (vannkraft) og 8,0–83 (sol); NOU-ens «7–16 for vindkraft» utelater altså havvind. Ikke verifisert mot primærkilden.)». Kilde for endringen: UNECE 2022, «Carbon Neutrality in the UNECE Region: Integrated Life-cycle Assessment of Electricity Sources», korrigert PDF lest som arkivkopi (Internet Archive), s. xv, 34, 41 og 53; NOU 2026:4 s. 347 og referanselisten s. 462 (del 4, spor a11, K21-001, K21-003, K21-005).
### K11-047 Byggetid og ledetid per teknologi
- **Påstand:** NVE bruker byggetid på 2 år for vindkraft på land, 3 år for havvind, 1 år for bakkemontert sol, 3 år for vannkraft (regneark) og 10 år for kjernekraft. Byggetiden regnes fra finansiering og byggestart; tiden til prosjektering, søknad og utredning kommer i tillegg. Energikommisjonen skriver at NVEs aktive behandling av melding, søknad og detaljplan for vindkraft normalt tar 1–2 år, og at den totale ledetiden er betydelig lengre. NVEs markedsanalyse sier at konsesjonsbehandling med klage og bygging historisk har tatt over fem år.
@ -625,7 +630,7 @@ Postene under er lagt til av kontrolløren etter et eget søk etter troverdige k
4. **Hva det koster å gjøre variabel kraft fast (K11-027, 028, 029, 030).** IRENA: vind + batteri ~88–94 USD/MWh ved 95 % energidekning (59–110 USD/MWh på tvers av alle lokasjonene i hoveddelen). Riepin og Brown: de siste 2 % opp til 100 % timesdekning mer enn dobler kostnaden (finansiert av Google). Pexapark: 50–70 % dekning er rimelig, høyere blir dyrt. Hirth et al.: integrasjonskostnad 25–35 €/MWh i termiske systemer, men balansekostnaden er under 2 €/MWh i vannkraftsystemer. Mye av spriket skyldes definisjonen av pålitelighet (energiandel eller hver time) og om magasinkraft eller nettet kan brukes som buffer.
5. **Areal for vind per MWh (K11-032, 034).** NOU 2024:2 oppgir 35 km²/TWh (= 35 m²/MWh) som direkte påvirket areal, i tråd med 587 km² fordelt på ~16 TWh. NOU 2026:4 oppgir 150 m²/MWh for planområdet, mens dens egne tall (116 000 m²/MW) gir rundt 34 m²/MWh ved ~3 400 h (avledet av meg). Avviket er på faktor ~4 og er ikke forklart i kilden; det kan være en enhets- eller definisjonsfeil (Ikke verifisert).
6. **Opinion (K11-042, 043, 044).** CICERO 2025: 38 % for, 35 % mot. Norstat for Fornybar Norge 2026: 41 % for, 40 % mot. CICEROs tidsserie viser et fall fra 65 % (2018) til 37 %. Målingene spør ulikt, og én av dem er bestilt av en part med interesse i resultatet.
7. **Livsløpsutslipp (K11-045, 046).** IPCC (2014) gir medianer på vind 11–12, kjernekraft 12 og vannkraft 24 g/kWh. UNECE (2022, via NOU) gir lavere tall for kjernekraft (5–6) og tilsvarende for vind (7–16). Vannkraft spenner 1–2 200 (IPCC) og 6–147 (UNECE). Forskjellen skyldes nyere data og metode.
7. **Livsløpsutslipp (K11-045, 046).** IPCC (2014) gir medianer på vind 11–12, kjernekraft 12 og vannkraft 24 g/kWh. UNECE (2022, lest i original) gir lavere tall for kjernekraft (5,1–6,4) og tilsvarende for vind (7,8–16 på land, 12–23 til havs). Vannkraft spenner 1–2 200 (IPCC) og 6–147 (UNECE). Hos UNECE er 147 ett chilensk anlegg som rapporten selv kaller en uteligger. Det representative anlegget gir 6,1–11, og biogene utslipp er holdt utenfor. Det norske tallet er 3,33 (Østfoldforskning/NORSUS 2019, K21-008).
8. **Nettkostnad i NVEs LCOE (K11-031).** Metodedokumentet sier at alle estimater inkluderer nettkostnader, mens FAQ-en sier at bare anleggsbidrag er med. Spenningen bør avklares før tallene brukes som totalkostnad.
## Parameterkandidater
@ -655,6 +660,7 @@ Tabellen er oppdatert etter kontrollen. Alle rader bygger på bekreftede eller r
| «Firm» LCOE vind + batteri (95 % energi) | 88–94 (Tyskland m.fl.) | 59–110 (2025, alle lokasjoner); 49–85 (2030) | USD/MWh | 2025 | K11-027 | bekreftet |
| Integrasjonskostnad vind (termisk system, 30–40 %) | 25–35 | — | €/MWh | ~2013 | K11-030 | bekreftet |
| Balansekostnad vind i vannkraftsystem | <2 | Norge 0,3–0,4 | €/MWh | ~2013 | K11-030 | bekreftet |
| Samlet integrasjonskostnad vind og sol (europeiske systemer, opp til 35 %) | ca. 14 | 25–75-persentil 9,91–14,83 (opp til 35 %) eller 12,87–15,68 (15–25 %); ca. 30 ved 75–85 % | €/MWh | 2017-euro | K21-033 | ny |
| Teknisk-økonomisk vannkraftpotensial | ~20 | — | TWh | 2026 | K11-015 | bekreftet |
| Opprusting og utvidelse | 5–6 TWh / ~7 GW | ~14 GW med pumpekraft | TWh, GW | 2026 | K11-015 | bekreftet |
| Forventet vekst vind på land til 2050 | +17 | — | TWh | NVE LA25 | K11-016 | bekreftet |
@ -663,9 +669,9 @@ Tabellen er oppdatert etter kontrollen. Alle rader bygger på bekreftede eller r
| Magasinkapasitet | >87 | — | TWh | 2026 | K11-019 | bekreftet |
| Areal vind: direkte / planområde | 1,5 / 35 | 35–150 m²/MWh (se Uenighet) | km²/TWh | 2024 | K11-032, 034 | bekreftet (150 er trolig feil i kilden) |
| Areal bakkemontert sol | 13–15 | 12–37 m²/MWh (UNECE via NOU 2026:4) | km²/TWh | 2024 | K11-032, 034 | bekreftet |
| Livsløpsutslipp vind på land | 11 (median) | 7–56; UNECE 7–16 | gCO2e/kWh | 2014/2022 | K11-045, 046 | UNECE-spennet hviler på K11-046 (ikke bekreftet) |
| Livsløpsutslipp vannkraft | 24 (median) | 1–2 200; UNECE 6–147 | gCO2e/kWh | 2014/2022 | K11-045, 046 | UNECE-spennet hviler på K11-046 (ikke bekreftet) |
| Livsløpsutslipp kjernekraft | 12 (median) | 3,7–110; UNECE 5–6 | gCO2e/kWh | 2014/2022 | K11-045, 046 | UNECE-spennet hviler på K11-046 (ikke bekreftet) |
| Livsløpsutslipp vind på land | 11 (median) | 7–56; UNECE 7,8–16 (Europa 12) | gCO2e/kWh | 2014/2022 | K11-045, 046 | bekreftet; UNECE lest i original (K21-001 til K21-003) |
| Livsløpsutslipp vannkraft | 24 (median, global); Norge 3,33 | 1–2 200; UNECE 6,1–11 (representativt anlegg, uten biogene utslipp) | gCO2e/kWh | 2014/2019/2022 | K11-045, 046, K21-003, K21-008 | bekreftet; UNECE lest i original. For norsk vannkraft er 3,33 det eneste norske tallet (tolv verk) |
| Livsløpsutslipp kjernekraft | 12 (median) | 3,7–110; UNECE 5,1–6,4 | gCO2e/kWh | 2014/2022 | K11-045, 046 | bekreftet; UNECE lest i original (K21-001 til K21-003) |
| Byggetid vind / havvind / sol / vann / kjernekraft | 2 / 3 / 1 / 3 / 10 | — | år | NVE 2026 | K11-047 | bekreftet |
| Ledetid vind fra melding til drift | >5 | NVEs aktive behandling 1–2 år | år | historisk | K11-016, 047 | bekreftet |
| PPA-pris vind, Nord-Norge og -Sverige | ~25–29 | <40 i Norden | EUR/MWh | feb. 2026 | K11-048 | bekreftet |
@ -675,18 +681,18 @@ Tabellen er oppdatert etter kontrollen. Alle rader bygger på bekreftede eller r
- **NVEs kostnadsspenn (25.–75. persentil) for 2026-utgaven:** metodedokumentet og LCOE-regnearket 2026 (alle 7 arkene er lest) har bare sentralverdier. Spennet ligger i en Power BI-rapport som ikke kunne leses som tekst. Brukte i stedet 2024-spennet via NOU 2026:4.
- **Kostnad for opprusting og utvidelse av vannkraft og pumpekraft i Norge (kr/kW, øre/kWh):** søkt i NVE (kostnadssiden, vannkraftoversikten, Tavily «NVE faktaark 2025 løpehjulsbytte … kostnad»). NVE skriver at de ikke har anslått det. Fant bare NVEs rapport fra 2015 (utdatert, ikke brukt).
- **UNECE «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options» (2022), primærkilden:** curl ga en HTML-side og WebFetch ga 403. Tallene er bare brukt slik NOU 2026:4 gjengir dem.
- **NREL «Life Cycle GHG Emissions from Electricity Generation: Update» (2021):** åpnet, men tabellteksten ble omstokket i uttrekket, så verdiene kunne ikke knyttes sikkert til teknologi. Ikke brukt.
- **Lazard LCOE+ 2026:** PDF-en ble levert som HTML (curl), og Tavily-uttrekket var fragmentert. Ikke brukt; amerikansk og lite relevant for Norge.
- **UNECE 2022, primærkilden:** hentet som arkivkopi og lest (K21-001).
- **NREL 2021:** lest og bekreftet i K04-047 og K21-007.
- **Lazard LCOE+ 2026:** lest i andre filer (K03-026, K04-K03, K10-K02); PDF-en ble lastet ned på nytt og bekreftet 11.11.2026 (s. 7, 8, 11 og 28). Ikke brukt for fornybar i Norge fordi tallene er amerikanske.
- **Tabell 1 i Lovering et al. 2022 (areal for vind og sol):** finnes bare som bilde i HTML-en.
- **Offentlige PPA-priser for datasentre i Norge:** søkt med Tavily («data centre power purchase agreement Norway …», «datasenter kraftavtale PPA Norge …», «Nordic PPA price index 2025 2026»). Fant volum (Statkraft–Hydro, Google–Tellenes), men ingen kontraktspriser.
- **NVEs eget grunnlag for «10–15 TWh» kommunale nei:** bare funnet gjengitt av NTB og Energiwatch.
- **NVEs eget grunnlag for «10–15 TWh»:** ikke publisert. Tallet er et grovt anslag fra NVE-direktøren (kronikk 08.03.2026, E24 15.03.2026; K21-012, K21-013). Fem NVE-dokumenter fra 2025–2026 er gjennomsøkt uten funn av tallet, blant dem NVE-rapport 37/2026 (K21-Ka01).
- **Fagfellevurdert studie av systemkostnad eller system-LCOE for vind spesifikt i Norge:** søkt etter Graabak/Korpås m.fl. og «Norway as a battery». Fant bare omtale (JRC- og FN-case-tekst) og ingen tall som kunne brukes.
- **Rådata fra Norstat-målingen for Fornybar Norge (2026):** ikke funnet på fornybarnorge.no eller i DN-saken (betalingsmur).
- **Ordlyd og rådata fra Norstat-målingen for Fornybar Norge (2026):** ikke funnet. Feltperiode (mars 2026) og utvalg (over 4000, 18+) er oppgitt av Fornybar Norge (K21-016, K21-Ka02).
## Hull
- **Profilkostnad og fasthetskostnad for en flat datasenterlast i et norsk prisområde:** ingen norsk modellstudie er funnet. En modell trenger timesprofiler for vind og sol i NO1–NO5 og priser på magasinfleksibilitet.
- **Profilkostnad og fasthetskostnad for en flat datasenterlast i et norsk prisområde:** ingen norsk modellstudie er funnet. En modell trenger timesprofiler for vind og sol i NO1–NO5 og priser på magasinfleksibilitet. Delvis dekket for Irland av én modellstudie (K21-Kf1-02): lite påslag opp til 95 % timedekning, 54 % ved 98 %, 42 % ved 100 % med langtidslagring. Ingen kilde for et norsk prisområde.
- **Hva magasinkraft koster som fasthetsprodukt** (for eksempel grunnlast- eller «shaped» PPA fra vannkraft): ingen offentlig pris er funnet.
- **Nett- og tilknytningskostnad for ny produksjon og stor last** (anleggsbidrag, Statnetts køer og reservasjonsstans for datasentre) er bare berørt (K11-031). Det hører trolig til et annet område.
- **Kostnad og ledetid for pumpekraft og effektutvidelser i Norge:** NVE gir potensialet (K11-015), men ikke kostnaden.
@ -698,6 +704,8 @@ Tabellen er oppdatert etter kontrollen. Alle rader bygger på bekreftede eller r
## Kontrollrapport
Oppdatert 2026-11-11 (del 4): K11-022 og K11-046 er senere bekreftet mot primærkilden (se postene og `21a-omraade-11-ubekreftede.md`). Bare K11-044 er fortsatt ikke bekreftet. Rapporten under står som den ble skrevet.
Kontrollert 11. november 2026 av en uavhengig kontrollør. Alle primærkilder er hentet på nytt (curl + pdftotext, Tavily-uttrekk, WebFetch), uten å bruke den første agentens nedlastede filer. NVEs regneark er lest celle for celle.
**Tall:** 50 poster kontrollert. 39 bekreftet, 8 rettet, 3 ikke bekreftet. 5 nye poster er lagt til (K11-K01 til K11-K05).

View file

@ -18,6 +18,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), direkte nedlas
- **Usikkert:** BOAK-kostnader er lavere enn FOAK; læring på tvers av anlegg er ikke med. Forfatterne skriver selv at sammenligning med ikke-nukleære alternativer, overføring og batterier gjenstår (s. 55). Amerikanske forhold.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (ANL/NSE-25/47 lastet ned fra OSTI og lest med pdftotext: tabell 6-1 s. 47 med BOAK-OCC 6145/7451/14 347 USD/kWe; forutsetninger s. 48 med 99,995 % (Tier IV), 6 % rente og 40 år; sitatet om grid backup s. 55; tabell 6-3 s. 56 med 87/95/103, 147/166/174 og 72/73/77 $/MWh og 21 enheter à 50 MWe; «2022 USD» i figur 6-2)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (rapporten lastet ned fra OSTI: tabell 6-1 s. 47 og tabell 6-3 s. 56 stemmer). Merk: antall enheter følger regelen 1 + last delt på enhetsstørrelse (s. 51), ikke en sannsynlighetsberegning; metoden står i Hanna m.fl. 2024 (Energies 17, 5073), som ikke er lest i sin helhet. Kostnadskurven 18 562 · P^−0,16 tilsvarer skalaeksponent 0,84.
### K12-002 Hvor mye kjernekraft som kan settes av til datasentre i USA, og sysselsetting (ANL 2025)
- **Påstand:** Samme rapport anslår at datasentre i USA kan øke etterspørselen med 24–74 GW-år innen 2028, at dette ville kreve 27–85 GWe kjernekraft, og at om lag 20–28 GWe kjernekraft kan dedikeres til datasentre tidlig på 2030-tallet (via effektøkninger, gjenåpninger, PPA-er med eksisterende flåte og nybygg). Et hyperskala-datasenter på ca. 1 GW samlokalisert med kjernekraftverk kan gi nesten 1700 driftsarbeidsplasser.

340
kilder/13-inntekt-per-mw.md Normal file
View file

@ -0,0 +1,340 @@
# 13 — Inntekt per MW regnekraft og hvem som får den (spor p10)
Området dekker kontraktspris per MW IT og år ($\bar y$), knapphetspåslaget i dag ($\pi_0$) og hvor fort det avtar ($\tau_\pi$), andelen av tokenprisen som tilfaller den som eier regnekrafta ($\sigma$), andelen solgt kapasitet ($\mu$) og real prisutvikling per MW IT-utstyr ($\gamma_H$). Spørsmålene gjelder kontraktspriser per ledd i verdikjeden (bygg med kraft, GPU-kapasitet, tokens), hva «active power» betyr, Narvik-kontrakten, prisbaner for leie per GPU-time, marginen mellom leiepris og eid kostnad, varigheten av knapphetspåslag i andre kapitalintensive markeder, fordelingen av sluttkundens betaling og målt utnyttelse.
Søkt 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og direkte nedlasting fra SEC EDGAR (curl, lest som tekst), arXiv, NBER, USENIX og forfatternes egne sider (pdftotext). Kontrolløren hentet alle primærkildene på nytt til en egen mappe og leste dem bare som tekst. Der posten bygger på en regneoperasjon gjort her, står det «beregnet her» med regnestykket. Valuta og prisår er ikke regnet om. Selskaper er datakilder, ikke anbefalinger; tall fra selskaper er merket som selskapets egne.
Det som alt er bekreftet i kildebanken, er ikke gjort om igjen: IREN–Microsoft 9,7 mrd. USD / 5 år / 200 MW IT (K08-033), CoreWeave Q2–Q3 2026 (K08-041), CoreWeave 10-K 2025 om take-or-pay, forskudd og kundekonsentrasjon (K01-036, K01-041), Nscale-prospektet om fast pris per GPU-time (K01-037), Anthropics regnekraftkostnad (K01-040), leieprisindekser november 2026 (K08-029, K08-031) og eid kostnad per brikke-time (K08-032). Postene under bygger videre på dem.
## Påstander
### K13-001 CoreWeave: «active power» er ikke definert i årsrapporten; realisert inntekt per MW aktiv effekt 2024–2025
- **Påstand:** CoreWeaves 10-K for 2025 oppgir aktiv effekt ved årsslutt (ca. 70 MW i 2023, ca. 360 MW i 2024, over 850 MW i 2025) og kontraktsfestet effekt (ca. 3,1 GW ved utgangen av 2025), men definerer ikke om tallene er IT-last eller nettilknytning. Delt på gjennomsnittlig aktiv effekt i året gir inntekten ca. 8,5–8,9 mill. USD per MW per år.
- **Tall:** Aktiv effekt: ca. 70 MW (31.12.2023), ca. 360 MW (31.12.2024; et annet avsnitt i samme rapport sier «more than 360 MW»), over 850 MW (31.12.2025); kontraktsfestet ca. 3,1 GW (31.12.2025). Inntekt: 229 (2023), 1 915 (2024), 5 131 (2025) mill. USD, nominelle USD, revidert. Beregnet her: 2024: 1 915 / ((70 + 360)/2 = 215 MW) = 8,9 mill. USD per MW per år; 2025: 5 131 / ((360 + 850)/2 = 605 MW) = 8,5 mill. USD per MW per år. Med effekt ved årsslutt som nevner: 5,3 (2024) og 6,0 (2025). Konvensjon: «active power», ikke definert i kilden (IT-last eller brutto er ikke oppgitt i kilden).
- **Spenn:** 5,3–8,9 mill. USD per MW per år etter valg av nevner (beregnet her).
- **Kilde:** CoreWeave, Inc., Form 10-K for regnskapsåret 2025, levert 2.3.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1769628/000176962826000104/crwv-20251231.htm, Item 1 (Business, s. 5, avsnittet om skalering; gjentatt i «Industry Background») og resultatregnskapet i MD&A og Item 8.
- **Sitat:** «As of December 31, 2023, we operated 10 data centers with approximately 70 MW of active power. As of December 31, 2024, we operated 32 data centers with approximately 360 MW of active power. As of December 31, 2025, we operated 43 data centers with over 850 MW of active power. As of December 31, 2025, our total contracted power capacity was approximately 3.1 GW, which we expect to deploy over future periods.» / «Revenue | $ | 5,131 | | | $ | 1,915 | | | $ | 229»
- **Kvalitet:** børsdokument (revidert årsregnskap for inntekten; effekttallene er selskapets egne driftstall i årsrapporten)
- **Usikkert:** Ingen definisjon av «active power» i 10-K-teksten (3 394 linjer; «active power» forekommer bare i to avsnitt). Snitt av to årsslutt-tall er en grov tilnærming når effekten vokser ujevnt. Inntekten kan omfatte lagring, nettverk og programvare; fordelingen er ikke oppgitt.
- **Lest:** ja (10-K lastet ned fra EDGAR og lest som tekst)
- **Kontroll:** bekreftet (10-K for 2025 hentet på nytt fra EDGAR: sitatet står ordrett i Item 1, s. 5; inntektslinja «Revenue | $ | 5,131 | | | $ | 1,915 | | | $ | 229» står i MD&A; ingen definisjon av «active power» funnet ved søk på «active power», «critical IT», «IT load», «we define»; regnestykkene kontrollregnet. Kvalitetsmerket er skrevet om til bankens liste: «revidert regnskap» → «børsdokument (revidert årsregnskap …)». Lagt til at et annet avsnitt sier «more than 360 MW».)
### K13-002 CoreWeave 3. kvartal 2026: kostnadsstruktur hos en GPU-skyleverandør og prognose for inntekt per MW ved årsskiftet
- **Påstand:** I 3. kvartal 2026 var kostnad for inntekt (husleie, strøm, avskrivning av kraftinstallasjoner m.m.) 32 % av inntekten, teknologi og infrastruktur (i hovedsak avskrivning av servere og nettverksutstyr) 55 %, netto renter 23 % og driftsresultatet 6 %. Selskapet venter over 1,85 GW aktiv effekt og 20–21 mrd. USD i annualisert inntekt (siste måned × 12) ved utgangen av 2026, som gir om lag 11 mill. USD per MW per år.
- **Tall:** Q3 2026 (mill. USD, nominelle, urevidert): inntekt 3 661; kostnad for inntekt 1 183; teknologi og infrastruktur 2 025; driftsresultat 207; netto renter 846. Ordrereserve ca. 132,5 mrd. USD (30.9.2026). Prognose: over 1,85 GW aktiv effekt og ARR 20–21 mrd. USD ved utgangen av 2026; inntekt for hele 2026 13,0–13,3 mrd. USD. Beregnet her: 1 183/3 661 = 32 %; 2 025/3 661 = 55 %; 846/3 661 = 23 %; 207/3 661 = 6 % (selskapet oppgir selv 6 %). Q3 annualisert: 3 661 × 4 = 14 644 mill. USD / 1 600 MW (snitt av 1,5 og 1,7 GW) = 9,2 mill. USD per MW per år. Prognose: 20 000–21 000 / 1 850 = 10,8–11,4 mill. USD per MW per år (øvre grense fordi effekten er «more than»).
- **Spenn:** 8,6–9,8 (Q3, etter nevner; jf. K08-041) til 10,8–11,4 (prognose ved årsskiftet).
- **Kilde:** CoreWeave, Inc., «CoreWeave Reports … Third Quarter 2026 Results», Exhibit 99.1 til 8-K levert 10.11.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1769628/000176962826000461/coreweave3q26earningspress.htm, «Third Quarter 2026 Highlights», «Business Outlook», resultatregnskap. Kostnadsartene er beskrevet i 10-K 2025, MD&A «Cost of Revenue» og «Technology and Infrastructure» (URL i K13-001).
- **Sitat:** «Added more than 200 MWs of active power to reach over 1.7 GW, doubling our active footprint since the start of the year» / «We continue to expect more than 1.85 gigawatts of active power at year-end.» / «Finally, we are raising our annualized run-rate revenue3 guidance to $20 billion to $21 billion to exit 2026.» / «3Annualized run-rate revenue (ARR) is calculated by taking revenue from the last month of the quarter multiplied by 12.» / «Cost of revenue | | 1,183» / «Technology and infrastructure | | 2,025» / «Operating income | | 207» / 10-K: «Cost of revenue primarily consists of direct costs for data centers, including costs associated with our facilities, such as rent, utilities including power, and depreciation and amortization, including depreciation of power installation and distribution systems»
- **Kvalitet:** børsdokument (resultatmelding til SEC, urevidert; prognosen er selskapets egen)
- **Usikkert:** Prognosen er framoverskuende. «Active power» er heller ikke her definert. Kvartalsregnskapet (10-Q for Q3) var ikke levert 11.11.2026 (kontrollert i EDGARs innleveringsliste for selskapet); Q2-10-Q er lest (K13-004).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (Exhibit 99.1 hentet på nytt fra EDGAR: alle sitater og tall står ordrett; netto renter «(846)», ordrereserve «approximately $132.5 billion», driftsmargin «6 %»; EDGARs innleveringsliste per 11.11.2026 viser ingen 10-Q for Q3 2026. Lagt til 10-K-definisjonen av kostnad for inntekt som underlag for parentesen, og presisert at teknologi og infrastruktur er avskrivning av servere, svitsjer og nettverksutstyr, ikke bare GPU-er.)
### K13-003 CoreWeave: korte kontrakter til ca. 40 mill. USD per MW (2026), med selskapets definisjon av nevneren
- **Påstand:** CoreWeave opplyste i et prospekttillegg i september 2026 at selskapet etter 30.6.2026 hadde inngått kortvarige kundekontrakter (ca. 3–6 måneder) til ca. 40 mill. USD per megawatt, definert som annualisert inntekt delt på effekten som trengs for å drifte de aktuelle klyngene.
- **Tall:** ca. 40,0 mill. USD per MW per år (annualisert); løpetid ca. 3–6 måneder; inngått etter 30.6.2026. Kontraktsfestet effekt ca. 4,2 GW per 11.8.2026 (fra ca. 3,7 GW per 30.6.2026); over 25 mrd. USD i nye netto kundeforpliktelser 30.6.–11.8.2026. Konvensjon: «power required to service the related clusters»; om det er IT-last eller brutto, er ikke oppgitt i kilden. Nominelle USD.
- **Spenn:** Ett datapunkt; jf. IRENs korttidskontrakt til 40 mill. USD per IT-MW (K13-005).
- **Kilde:** CoreWeave, Inc., Prospectus Supplement (Form 424B5), 17.9.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1769628/000162828026062362/coreweave-424b5.htm, «Recent Developments — New Contracts and Customer Commitments», s. S-6.
- **Sitat:** «Since June 30, 2026, we have signed short-dated customer contracts at pricing of approximately $40.0 million per megawatt, calculated as annualized revenue divided by power required to service the related clusters, with terms of approximately three to six months.»
- **Kvalitet:** børsdokument (SEC-prospekt; tallet er selskapets eget)
- **Usikkert:** Gjelder korte kontrakter i et stramt marked; volum (MW) er ikke oppgitt. Hvilke brikker (GB300, Vera Rubin, H100) er ikke oppgitt. Kan ikke brukes som pris for femårskontrakter.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (424B5 datert 17.9.2026 hentet på nytt fra EDGAR: sitatet står ordrett under «New Contracts and Customer Commitments» på s. S-6, sammen med «more than $25 billion of net new customer commitments» og «approximately 4.2 gigawatts as of August 11, 2026 from approximately 3.7 gigawatts as of June 30, 2026».)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (prospekttillegget lest: «approximately $40.0 million per megawatt», tre til seks måneder).
### K13-004 CoreWeave: kontraktsvilkår, utsatt inntekt og regnskapsmessig levetid
- **Påstand:** CoreWeaves forpliktende kontrakter løper normalt 1–6 år, er bygd som «take-or-pay» uavhengig av bruk, og har ofte forskudd. Per 30.6.2026 var gjenstående leveringsforpliktelser (RPO) 103,7 mrd. USD, hvorav 41 % ventes inntektsført innen 24 måneder, 39 % i måned 25–48 og resten i måned 49–78. Selskapet økte regnskapsmessig levetid for regneutstyr fra fem til seks år fra 1.1.2023.
- **Tall:** Løpetid 1–6 år; RPO 103,7 mrd. USD (30.6.2026; nominelle USD); fordeling 41/39/20 % (resten beregnet her: 100 − 41 − 39 = 20 %); levetid regneutstyr 6 år (fra 2023; før 5 år).
- **Spenn:** —
- **Kilde:** CoreWeave, Inc., Form 10-K 2025, note 1 (regnskapsprinsipper: «Committed Contracts» og endret levetidsestimat, s. 98 og foran), https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1769628/000176962826000104/crwv-20251231.htm; Form 10-Q for 2. kvartal 2026, levert 12.8.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1769628/000176962826000366/crwv-20260630.htm, note 2 «Revenue», avsnittet «Remaining Performance Obligations ("RPO")», s. 15.
- **Sitat:** «The initial contract period generally ranges from one to six years. The terms of these contracts are typically structured as "take-or-pay" agreements, requiring payment regardless of the level of utilization.» / «As of June 30, 2026, the Company had $103.7 billion of unsatisfied RPO, of which 41% was expected to be recognized over the initial 24 months ending June 30, 2028, 39% between months 25 and 48, and the remaining balance recognized between months 49 and 78.» / «Effective January 1, 2023, the Company changed its estimate of the useful life for its computing equipment utilized in data centers from five to six years»
- **Kvalitet:** børsdokument (10-K med revidert regnskap; 10-Q urevidert)
- **Usikkert:** RPO er fratrukket anslått variabelt vederlag (kreditter ved manglende tilgjengelighet, forsinket levering). Levetid i regnskapet er ikke økonomisk levetid.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (10-K og Q2-10-Q hentet på nytt fra EDGAR: alle tre sitater ordrett; begge 10-K-sitatene står i note 1, RPO-sitatet i note 2 i 10-Q, s. 15. Notehenvisningene er gjort presise; kvalitetsmerket skrevet om til bankens liste.)
### K13-005 IREN (november 2026): femårskontrakt til ca. 22 mill. USD og korttidskontrakt til 40 mill. USD per MW IT; kontraktsprisene stiger
- **Påstand:** IREN oppga 5.11.2026 at selskapet etter kvartalsslutt har inngått en femårskontrakt til ca. 22 mill. USD per MW IT per år, der kunden forskuddsbetaler 90 % av GPU-investeringen, og en korttidskontrakt til 40 mill. USD per MW IT. Snittprisen per MW IT for 3- og 5-årsavtaler inngått i Q1 FY27 lå 11 og 12 % over avtaler inngått i Q4 FY26. Over 4 mrd. USD i annualisert inntekt er kontraktsfestet for et program på 0,3 GW IT, som gir over 13 mill. USD per MW IT per år. AI-sky-segmentets bruttomargin (før avskrivninger og stedskostnader) var 86 %. IREN eier tomt, kraft og datasentre under kontraktene.
- **Tall:** ca. 22 mill. USD per MW IT per år (5 år, forskudd 90 % av GPU-capex); 40 mill. USD per MW IT per år (kortvarig, løpetid ikke oppgitt); +11 % (3 år) og +12 % (5 år) i kontraktspris; ARR over 4 mrd. USD for 0,3 GW IT (målt mot 31.1.2027, kan gli til utgangen av februar 2027). ARR er definert som pris per GPU-time × 8 760 timer og omfatter lagring og tilleggstjenester. AI-sky-inntekt Q1 FY27 (jul.–sep. 2026): 200 mill. USD (tjenester 135, leie 65); bruttomargin 86 %. Ordrereserve 20,3 mrd. USD. H100 kontrahert til dobbel pris av en tidligere H100-kontrakt (Prince George). Datasentereiendeler 6 mrd. USD med 20 års levetid. Beregnet her: 4 000 / 300 = 13,3 mill. USD per MW IT per år (nedre grense, «more than»). Nominelle USD. Konvensjon: per MW IT, «estimated annual revenue per MW (IT)» basert på selskapets egne antakelser om effektforbruk.
- **Spenn:** 13,3 (programsnitt) – 22 (ny femårskontrakt) – 40 (korttid) mill. USD per MW IT per år; jf. 9,7 i IRENs Microsoft-kontrakt fra 2025 (K08-033).
- **Kilde:** IREN Limited, «IREN Reports Q1 FY27 Results», resultatmelding (vedlegg til 8-K levert til SEC), 5.11.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1878848/000187884826000065/irenreportsq1-fy27result.htm, s. 1 (Summary, Business Highlights), s. 2 (Balance sheet and funding) og s. 3 (Assumptions and Notes 1–7).
- **Sitat:** «Since quarter-end we have signed a five-year contract at about $22 million per megawatt with 90% of the GPU capex prepaid by the customer, and a short-term contract at $40 million per megawatt.» / «Contracted pricing continues to rise: +11% on 3-year deals and +12% on 5-year deals6» / «6. Estimated average annual revenue per MW (IT) for 3- and 5-year contracts signed during Q1 FY27 and Q4 FY26 based on internal assumptions on power consumption for each contracted deployment, weighted by ARR.» / «7. … Revenue per IT-MW is estimated annual revenue per MW (IT).» / «"Fully funded" means these sources cover the remaining capex … for the 0.3GW (IT) program that supports the more than $4 billion ARR target» / «AI Cloud segment gross margin of 86%, in line with prior quarter2» / «We own the land, the power and the data centers under all of it»
- **Kvalitet:** børsdokument (resultatmelding levert til SEC; tallene er selskapets egne anslag, urevidert)
- **Usikkert:** Kunde, brikketype og MW for de nye kontraktene er ikke oppgitt. ARR bygger på selskapets egne antakelser om utnyttelse og pris («recognized revenue may be materially lower»). Bruttomarginen holder avskrivninger og stedskostnader utenfor og sier derfor lite om lønnsomhet. Note 6 sammenligner avtaler inngått i to kvartaler; det er ikke en prisindeks for like kontrakter.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (resultatmeldingen hentet på nytt fra EDGAR, 8-K med samme innleveringsnummer 5.11.2026: alle sitater ordrett; «Signed short-term contract for $40 million per IT-MW of revenue7» og «Approximately $22 million per IT-MW on a five-year contract» står også i «Business Highlights». Lagt til ARR-definisjonen (note 4), at H100-økningen er målt mot kontrakten i Prince George, ordrereserven 20,3 mrd. USD og 20 års levetid for datasentereiendeler; presisert at prisøkningen sammenligner avtaler inngått i Q1 FY27 med avtaler inngått i Q4 FY26.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (resultatmeldingen lest: «about $22 million per megawatt with 90% of the GPU capex prepaid» og «$40 million per megawatt»).
### K13-006 Narvik: Microsoft-kontrakten gjelder om lag 52 000 GB300-GPU-er, ikke hele campus på 230 MW
- **Påstand:** Avtalen mellom Aker-Nscale og Microsoft (ca. 6,2 mrd. USD over fem år, K08-034) gjelder ifølge Nscale om lag 52 000 NVIDIA GB300-GPU-er fra campus i Narvik. MW er ikke oppgitt for kontrakten. 230 MW er campusens kapasitet (K02-042, K02-043), ikke kontraktens. Med to ulike omregninger gir GPU-tallet ca. 95–120 MW, og kontrakten ca. 10–13 mill. USD per MW per år og ca. 2,72 USD per GPU-time.
- **Tall:** ca. 52 000 GB300-GPU-er (oktober 2025); kontraktsverdi ca. 6,2 mrd. USD, 5 år, levering i trinn fra 2026 (K08-034). I samme melding: ca. 104 000 GB300 i en campus på ca. 240 MW i Texas. Beregnet her: (a) per GPU-time: 6 200 000 000 / (52 000 × 8 760 × 5) = 2,72 USD; (b) MW etter Nscales eget Texas-forhold: 240 MW / 104 000 = 2,31 kW per GPU, × 52 000 = ca. 120 MW (nevneren i Texas er ikke oppgitt som IT eller brutto); (c) MW etter rackeffekt: 52 000 / 72 = 722 rack × 132–142 kW (K08-001) = ca. 95–103 MW rack-IT; (d) inntekt per MW per år: 1 240 mill. USD / 120 MW = 10,3 og / 95 MW = 13,0 mill. USD. Med 230 MW (K02-043) blir det 5,4, men det tallet bruker feil nevner.
- **Spenn:** 10,3–13,0 mill. USD per MW per år (beregnet her); 5,4 er feil (campus, ikke kontrakt).
- **Kilde:** Nscale, «Nscale Contracts Approximately 200,000 NVIDIA GB300 GPUs with Microsoft …», pressemelding, 15.10.2025, https://www.nscale.com/press-releases/nscale-microsoft-2025; Aker ASA, børsmelding (PR Newswire), 17.9.2025, https://www.prnewswire.com/news-releases/aker-nscale-jv-signs-multi-billion-dollar-ai-infrastructure-agreement-with-microsoft-302559403.html; Nscale, «Nscale announces expanded deal with Microsoft in Norway», 14.4.2026, https://www.nscale.com/press-releases/nscale-microsoft-norway.
- **Sitat:** «This builds on the recent announcement that the Aker-Nscale Joint Venture signed a multi-year agreement to deliver approximately 52,000 NVIDIA GB300 GPUs to Microsoft from its hyperscale AI campus in Narvik, Norway.» / «Nscale will deliver approximately 104,000 NVIDIA GB300 GPUs in a ~240MW hyperscale AI campus in Texas» / Aker: «At a contract value of approximately USD 6.2 billion, the agreement secures Microsoft's access to high-performance AI compute capacity to be delivered in staged deployments beginning in 2026.» / Nscale april 2026: «the 230 MW Nscale Narvik campus will add more than 30,000 NVIDIA Rubin GPUs in deployment»
- **Kvalitet:** pressemelding (Nscale); børsmelding etter MAR (Aker)
- **Usikkert:** Akers børsmelding nevner verken GPU-tall eller MW; GPU-tallet står bare i Nscales senere melding og er «approximately». Utvidelsen i april 2026 (over 30 000 Rubin-GPU-er for levering i 2027) har ikke oppgitt verdi. Omregningen til MW forutsetter at all kapasitet er GB300 NVL72. Kontraktsverdien kan inkludere lagring og tjenester; Ikke verifisert hva som inngår. Nscales S-1 (K13-007) oppgir eide norske anlegg på 25 + 100 + 100 = 225 IT-MW, som passer med en campus på 230 MW, men knytter ikke Microsoft-kontrakten til MW.
- **Lest:** ja (alle tre meldingene)
- **Kontroll:** bekreftet (de tre meldingene hentet på nytt med curl og lest som tekst: alle fire sitater ordrett; regnestykkene (a)–(d) kontrollregnet. Lagt til sammenhengen med anleggstabellen i S-1.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (pressemeldingen lest: «approximately 52,000 NVIDIA GB300 GPUs»).
### K13-007 Nscale (S-1): Microsoft-avtalene, IT-MW per anlegg og forholdet mellom brutto effekt og IT-last
- **Påstand:** Nscale har inngått arbeidsordrer med Microsoft (september 2025–april 2026) på inntil ca. 43,8 mrd. USD til og med desember 2033, med 5–6 års tjenesteperiode per leveransetrinn; de omfatter GPU-infrastruktur, colocation-plass og skytjenester. Prospektet lister kontraktsfestet IT-kapasitet per anlegg i IT-MW, blant annet tre eide norske anlegg på 25 MW (aktiv) og 2 × 100 MW (kontrahert). Monarch-campus oppgis til 2 GW brutto effekt og 1,37 GW IT-last.
- **Tall:** Microsoft: inntil ca. 43,8 mrd. USD til des. 2033; tjenesteperiode 5–6 år per trinn, valgfri forlengelse 6 måneder. Anthropic: inntil ca. 44,6 mrd. USD (Vera Rubin NVL72, Monarch, fire trinn; MW ikke oppgitt). Norge i anleggstabellen (IT-MW, kontrakt): eid 25 (aktiv), eid 100 og eid 100 (kontrahert), colocation 6, 5 (aktiv) og 9 (kontrahert); anleggene er ikke navngitt. Hele porteføljen per 31.8.2026: ca. 25 000 aktive og 461 000 aktive og kontraherte GPU-er, ca. 1,37 GW aktiv og kontrahert kapasitet. Monarch: 2 GW brutto = 1,37 GW IT; beregnet her: 2 / 1,37 = 1,46 i forhold mellom brutto effekt og IT-last. 45 % av inntekten 1. halvår 2026 kom fra Norge.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Nscale Limited, Form S-1, SEC, 18.9.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/2110365/000119312526395475/ck0002110365-20260918.htm, «Prospectus Summary» (portefølje, Monarch, Anthropic), «Risk Factors» (kundekonsentrasjon, geografisk fordeling), «Business — Customers and Business Model» og anleggstabellen under «Facilities» (s. 119–120).
- **Sitat:** «Between September 2025 and April 2026, we entered into statements of work with Microsoft that provide for payments to us of up to approximately $43.8 billion through December 2033, not including the optional extensions … with GPU services terms from five to six years from acceptance of each tranche and an optional six-month extension at Microsoft's election.» / «Pursuant to these statements of work, we will provide Microsoft with GPU infrastructure, colocation space, and cloud services.» / «The following table summarizes our data center portfolio, including each site's country, type, IT capacity contracted (IT MW) …» / «with an initial 2 GWs of gross power capacity (1.37 GWs of IT load power capacity) expected to be online by the first half of 2028» / «for the six months ended June 30, 2026, 52% and 45% of our revenue was derived from deployments in Portugal and Norway, respectively»
- **Kvalitet:** børsdokument (SEC-prospekt; kontraktstall er selskapets egne)
- **Usikkert:** Prospektet knytter ikke 43,8 mrd. USD til MW og fordeler ikke beløpet på anlegg. At de to norske 100 MW-anleggene er Kvandal i Narvik, er en tolkning; Ikke verifisert. Forholdet 1,46 gjelder ett planlagt anlegg med egen kraftproduksjon i USA. At porteføljen også er ca. 1,37 GW (1 GW eid, 200 MW leid, 165 MW colocation), er et annet tall enn Monarchs 1,37 GW IT og må ikke blandes.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (S-1 hentet på nytt fra EDGAR og lest som tekst: alle sitater ordrett; anleggstabellen gjengitt riktig (rad 5: Norge, eid, 25, aktiv; rad 15 og 16: Norge, eid, 100, kontrahert; rad 2, 3 og 6: Norge, colocation, 6, 5 og 9). Lagt til hva arbeidsordrene omfatter og porteføljetallene, med advarsel mot å blande de to 1,37 GW-tallene.)
### K13-008 Narvik: investeringstallene måler ulike ting (bygg alene mot bygg med GPU-er)
- **Påstand:** Motsigelsen mellom ca. 1 mrd. USD for 20 MW (K02-042) og 7,5 mrd. kr for 230 MW (K07-007) skyldes trolig ulik avgrensning. Nscales prospekt viser at datasenterinfrastrukturen i Kvandal finansieres for seg (et lån på 725 mill. USD til «Project Costs» for infrastruktur i Norge, med mulighet for 725 mill. USD til), atskilt fra GPU-finansiering, og fellesforetaket med Aker ble dannet med egne selskaper for datasenter og for GPU-er. 1 mrd. USD for 20 MW tilsvarer 50 mill. USD per MW, som er i spennet for samlet investering med IT-utstyr (38–60 mill. USD per MW, K08-K03, K08-037). Det tyder på at 1 mrd. USD omfatter GPU-er, mens 7,5 mrd. kr ikke gjør det. Dette er en tolkning.
- **Tall:** Kvandal South DC Facility (7.7.2026): lån 725,0 mill. USD + MVA-kreditt 65,0 mill. USD, med tilleggsrammer inntil 725,0 og 65,0 mill. USD; rente SOFR + 3,00–3,75 %; forfall seks år etter ferdigstillelse; 88,1 mill. USD trukket i august 2026. Stargate Norway (31.7.2025): ca. 1 mrd. USD til første fase på 20 MW, inkludert over 250 mill. USD i egenkapital. Beregnet her: 1 000 / 20 = 50 mill. USD per MW (nominelle USD 2025).
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Nscale Limited, Form S-1, 18.9.2026 (URL i K13-007), «Liquidity — Kvandal South DC Facility» (s. 96–97), «Description of Certain Indebtedness — Kvandal South DC Facility» og avsnittet om fellesforetaket med Aker. Nscale, «Nscale, Aker and OpenAI to establish Stargate Norway …», 31.7.2025, https://www.nscale.com/press-releases/stargate-norway-nscale-aker-openai.
- **Sitat:** «In July 2026, Nscale Norway DC DA entered into a senior facilities agreement to finance infrastructure capital expenditures in Norway, comprising a $725.0 million senior term loan facility … and a $65.0 million revolving VAT credit facility» / «The proceeds of the term facility may be used solely to pay or reimburse Project Costs as defined therein» / «with Aker Narvik DC AS, Aker Narvik GPU AS, and Aker Holdco AS (collectively, and together with its affiliates “Aker”) to establish a 50/50 joint venture» / «Both parties have committed approximately USD 1 billion to the initial 20MW phase of the project, including upwards of USD 250 million in equity on a 100% basis»
- **Kvalitet:** børsdokument (prospekt) og pressemelding
- **Usikkert:** Ingen av kildene sier uttrykkelig om GPU-er inngår i 1 mrd. USD eller i 7,5 mrd. kr. MW som lånet gjelder, er ikke oppgitt. Konklusjonen om avgrensning er en tolkning (Ikke verifisert). Menon-rapporten bak 7,5 mrd. kr er fortsatt ikke åpnet (K07-007).
- **Lest:** ja (S-1 og Stargate-meldingen lastet ned)
- **Kontroll:** bekreftet (S-1 og Stargate-meldingen hentet på nytt: sitatene står ordrett, utelatelsen i første sitat er en parentes med lånenavnet; trukket beløp 88,1 mill. USD står i S-1. Lagt til at fellesforetaket har egne selskaper for datasenter og GPU (Aker Narvik DC AS, Aker Narvik GPU AS), som støtter, men ikke beviser, tolkningen. Tolkningen er fortsatt Ikke verifisert.)
### K13-009 Bygg med kraft og kjøling uten IT-utstyr: Applied Digital–CoreWeave, ca. 1,8 mill. USD per MW IT per år; strøm dekkes i hovedsak av leietaker
- **Påstand:** Applied Digital leier ut 400 MW kritisk IT-last til CoreWeave i Ellendale, North Dakota (Polaris Forge 1), i tre leieavtaler på ca. 15 år for samlet ca. 11 mrd. USD: to avtaler på til sammen 250 MW (7 mrd. USD, inngått 28.5.2025) og én på 150 MW (inngått 28.8.2025). CoreWeave eier og setter inn IT-utstyret. Etter selskapets regnskapsprinsipper dekker leietakerne det meste av driftskostnadene, også strøm, i tillegg til leien.
- **Tall:** 7 mrd. USD / ca. 15 år / 250 MW kritisk IT (mai 2025); samlet ca. 11 mrd. USD / 400 MW / 15 år (årsrapporten). Beregnet her: 7 000 / 15 / 250 = 1,87 mill. USD per MW IT per år; tredje avtale 4 000 / 150 / 15 = 1,78; samlet 11 000 / 15 / 400 = 1,83. Nominelle USD, sum over løpetiden (ikke nåverdi), fornyelsesopsjoner ikke med.
- **Spenn:** 1,78–1,87 mill. USD per MW IT per år (beregnet her).
- **Kilde:** Applied Digital Corporation, Exhibit 99.1 til 8-K, 29.8.2025, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1144879/000149315225012458/ex99-1.htm; Applied Digital Corporation, Form 10-K for regnskapsåret som endte 31.5.2026, levert 29.7.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1144879/000114487926000048/apld-20260531.htm, Item 1 «Polaris Forge 1» og «Contracted Lease Portfolio» (s. 6–7) og note om inntektsføring «HPC Hosting Revenue» (s. 80).
- **Sitat:** «This new lease agreement with CoreWeave brings Applied Digital's total anticipated contracted lease revenue to approximately $11B, which includes $7B in revenue from the initial two approximately 15-year leases executed in May of this year.» / «the total critical IT capacity across these three long-term lease agreements will encompass 400MW» / 10-K: «| Polaris Forge 1 | CoreWeave | 400 MW | 15 years | ~$11.0B |» / «Generally, under the terms of the Company's leases, the majority of its rental expenses, including power costs, are recovered from its customers.»
- **Kvalitet:** børsdokument (8-K-vedlegg og 10-K)
- **Usikkert:** Om de kontraktsfestede 11 mrd. USD inkluderer refusjon av strøm, står ikke uttrykkelig; refusjoner føres som inntekt når kostnaden påløper og er variable, så de er trolig ikke med i det faste beløpet (tolkning). Selve leieavtalene er ikke lest. I mars 2026 ble to av fire haller i én avtale midlertidig suspendert og avtalene flyttet til et datterselskap av CoreWeave (10-K).
- **Lest:** ja (august-meldingen og 10-K lastet ned fra EDGAR)
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: leien for 250 MW datert «juni 2025» og bygd på juni-meldingen lest bare i søkeutdrag; 15 års løpetid for den tredje avtalen var en antakelse; «Om strøm inngår i leien, er ikke oppgitt i kilden». 10-K for 2026 viser at de to første avtalene ble inngått 28.5.2025, at alle tre gjelder 15 år og 400 MW for ca. 11,0 mrd. USD, og at leietakerne i hovedsak dekker strøm i tillegg. Søkeutdraget er erstattet med 10-K. Tittelen er rettet fra «ca. 1,9» til «ca. 1,8» mill. USD per MW IT per år for avtalene samlet.)
### K13-010 Bygg med kraft uten IT-utstyr: Core Scientific–CoreWeave, ca. 1,4 mill. USD per MW IT per år; leietaker betaler det meste av innredningen og strømmen
- **Påstand:** Core Scientifics avtaler med CoreWeave gjelder ca. 590 MW kritisk IT-last i 12 år, med ca. 10,2 mrd. USD i samlet kontraktsfestet inntekt. Core Scientific finansierer «powered core and shell» (1,5 mill. USD per MW i utvidelsen i Denton), mens CoreWeave betaler resten av investeringen. Strøm viderefaktureres til leietaker uten påslag.
- **Tall:** 10,2 mrd. USD / 12 år / ca. 590 MW kritisk IT (26.2.2025). Utleiers investering i utvidelsen: 104 mill. USD for 70 MW (1,5 mill. USD per MW). To opsjoner på fem års forlengelse i utvidelsen. Beregnet her: 10 200 / 12 / 590 = 1,44 mill. USD per MW IT per år. Nominelle USD.
- **Spenn:** Realisert i 3. kvartal 2026: 1,30–1,59 mill. USD per fakturerbar MW per år i lisensavgift uten strøm (K13-K02).
- **Kilde:** Core Scientific, Inc., «Core Scientific and CoreWeave Announce $1.2 Billion Expansion at Denton, TX Site», pressemelding (Exhibit 99.1 til 8-K), 26.2.2025, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1839341/000162828025008312/ex991-coreweavepressrelease.htm; Core Scientific, Inc., Form 10-Q for 3. kvartal 2026, levert 5.11.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1839341/000183934126000030/core-20260930.htm, note om leieavtaler (s. 18) og MD&A (s. 34–35).
- **Sitat:** «Expands Total Contracted HPC Infrastructure by CoreWeave to Approximately 590 Megawatts of Critical IT Load at Six Core Scientific Sites» / «New Agreement Boosts Total Contracted Revenue to $10.2 Billion over 12-year Contract Terms» / «Core Scientific is responsible for funding $104 million of capex ($1.5M per MW) for the powered core and shell, with CoreWeave responsible for the additional capex associated with the expansion. The company also retains the option for two additional five-year renewal terms.» / 10-Q: «In our Colocation segment, power and fuel costs are passed through to our customers without markup and are recognized as revenue on a gross basis»
- **Kvalitet:** børsdokument (8-K-vedlegg; 10-Q urevidert)
- **Usikkert:** Fordi leietaker betaler mye av innredningen, er prisen per MW ikke direkte sammenlignbar med «turnkey»-leie (K13-011). Pressemeldingen sier seks anlegg, 10-Q for Q3 2026 sier «approximately 590 MW of leased customer power capacity across five sites». Om 10,2 mrd. USD inkluderer viderefakturert strøm, står ikke i meldingen.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «Datoen for meldingen er ikke lest; bare året (2025) framgår»; «på seks anlegg» uten forbehold; strøm ikke nevnt. Meldingen er datert 26.2.2025; 10-Q for Q3 2026 sier fem anlegg, bekrefter 12 års leietid («initial lease terms of 12 years from commencement») og at strøm viderefaktureres uten påslag. Forlengelsesopsjonene er knyttet til utvidelsen, slik meldingen sier. Sitat og regnestykke ellers bekreftet.)
### K13-011 Bygg med kraft uten IT-utstyr: Cipher–AWS, ca. 1,2 mill. USD per brutto MW per år («turnkey»)
- **Påstand:** Cipher har en leieavtale med Amazon Web Services på ca. 5,5 mrd. USD over 15 år for ca. 300 brutto MW «turnkey» datasenterkapasitet med luft- og væskekjøling fram til rackene, levert i to faser i 2026 med husleie fra august 2026. Strøm kan refunderes av leietaker i tillegg.
- **Tall:** 5,5 mrd. USD / 15 år / ca. 300 MW brutto (november 2025). Beregnet her: 5 500 / 15 / 300 = 1,22 mill. USD per brutto MW per år. Per MW IT er tallet høyere; forholdet mellom brutto og IT er ikke oppgitt. Fast leie inntektsført i Q3 2026: 5,2 mill. USD (fra august). Nominelle USD.
- **Spenn:** Med K13-009, K13-010 og K13-K01: 1,2 (per brutto MW) – 1,9 mill. USD per MW IT per år for bygg med kraft og kjøling uten IT-utstyr (beregnet her).
- **Kilde:** Cipher Mining Inc., pressemelding om 3. kvartal 2025, vedlegg til 8-K levert 3.11.2025, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1819989/000181998925000110/nov3_earningspressreleasex.htm; Cipher Digital Inc. (tidligere Cipher Mining), Form 10-Q for 3. kvartal 2026, levert 2.11.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1819989/000181998926000050/cifr-20260930.htm, note om inntektsføring (s. 17) og note om leieavtaler (s. 25).
- **Sitat:** «Cipher today announced an approximately $5.5 billion, 15-year lease agreement with Amazon Web Services to provide turnkey space and power for AI workloads. Under the terms of this lease agreement, Cipher will deliver 300 MW of capacity in 2026, including both air and liquid cooling to the racks.» / «AI hosting contracts represent approximately $8.5 billion in lease payments» / 10-Q: «In October 2025, the Company, through its wholly owned subsidiary Cipher Black Pearl LLC, entered into a 15-year lease agreement with an investment grade hyperscaler tenant to deliver approximately 300 gross MW of turnkey data center capacity at the Black Pearl Facility» / «Certain arrangements also provide for reimbursement of electricity, taxes, insurance, maintenance and other operating costs incurred on behalf of tenants. These amounts are generally variable»
- **Kvalitet:** børsdokument (8-K-vedlegg; 10-Q urevidert)
- **Usikkert:** 10-Q navngir ikke leietakeren; at Black Pearl-avtalen er AWS-avtalen, bygger på samme løpetid, effekt og tidspunkt (tolkning). Fluidstack-avtalen (10 år, Google som garantist; 168 MW ifølge en nyhetssak) er ikke ført: MW står ikke i 10-Q.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «Om 300 MW er IT-last, er ikke oppgitt i kilden» og «ca. 1,2 mill. USD per MW per år». 10-Q for Q3 2026 sier «approximately 300 gross MW»; tallet er per brutto MW og undervurderer prisen per MW IT. Lagt til at strøm refunderes variabelt. Sitatene fra pressemeldingen er bekreftet ordrett.)
### K13-012 Leiepris H100 over tid: SemiAnalysis' sammensatte indeks fra 6,62 USD (2. halvår 2023) til ca. 2,80 USD (2026)
- **Påstand:** SemiAnalysis' offentlige tabell over H100-leiepriser viser en sammensatt indeks som falt fra 6,62 USD per GPU-time i 2. halvår 2023 til 3,34 i 2. kvartal 2025 og har ligget på 2,79–2,90 fra juli 2025 til mars 2026. Ettårskontrakter (med forskudd) falt fra 2,65–3,30 (2. halvår 2023) til 1,45–1,95 (oktober 2025) og steg til 2,10–2,70 i april 2026. Fra februar 2026 er kapasitet på forespørsel merket «Sold Out».
- **Tall:** Sammensatt indeks (USD per GPU-time, nominelle): 2H 2023 6,62; 1Q 2024 5,78; 2Q 2024 4,77; 3Q 2024 4,44; 4Q 2024 3,91; 1Q 2025 3,60; 2Q 2025 3,34; jul. 2025 2,79; aug.–sep. 2025 2,90; okt. 2025 2,84; nov. 2025 2,80; des. 2025 2,81; jan. 2026 2,82; feb. 2026 2,83; mar. 2026 2,80. Ettårskontrakt (25.–75. persentil): 1H 2023 2,70–3,40; 2H 2023 2,65–3,30; 2Q 2025 1,80–2,10; okt. 2025 1,45–1,95; feb. 2026 1,80–2,35; mar. 2026 2,00–2,70; apr. 2026 2,10–2,70. Beregnet her: indeks 3,34 / 6,62 = 0,50, altså halvering på om lag 1,5–2 år (2H 2023 til 2Q 2025); ettårskontrakt, midtpunkt 2,975 → 1,70 = 0,57 på om lag to år (2H 2023 til okt. 2025).
- **Spenn:** 2,79–6,62 USD per GPU-time (indeks); 1,45–3,40 (ettårskontrakt).
- **Kilde:** SemiAnalysis, «H100 Daily & Contract Pricing Index», https://gpu-index.semianalysis.com, tabellen «Detailed Pricing History» (kolonnene «SemiAnalysis Composite Index», «On-Demand», «1m», «3m», «6m», «1y*» …), lest 11.11.2026.
- **Sitat:** «| 2H 2023 | $6.62 | | | | | $2.65-3.30 |» / «| 2Q 2025 | $3.34 | $2.50-3.00 | | | | $1.80-2.10 |» / «| Mar 2026 | $2.80 | ✕ Sold Out | | | | $2.00-2.70 |» / «Pricing reflects 25th-75th percentile pricing ranges for GPU rental. Pricing reflects 25% prepay for 3m and beyond. * denotes terms requiring prepayment (typically 25%).»
- **Kvalitet:** bransjetall (kommersiell analysetilbyder; metoden er spørreundersøkelser validert mot transaksjoner, K08-031)
- **Usikkert:** Indeksen blander kontraktsperioder og leverandørtyper og er ikke en ren alder-mot-pris-kurve; at indeksen falt mer enn ettårsprisen, tyder på at en del av fallet er endret sammensetning. Hele datasettet er betalingsbelagt. Midtpunktene for ettårskontrakt i okt. 2025 og mars 2026 (1,70 og 2,35) stemmer med SemiAnalysis' egen artikkel (K08-031).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (siden hentet på nytt med curl og lest som tekst: alle tall i indekskolonnen og sitatene står der. Kolonnekoblingen lar seg lese i den hentede tabellen: «Sold Out» står i kolonnen «On-Demand», prisområdene etter fire tomme celler i kolonnen «1y*». Forskerens forbehold om usikker kolonnekobling er erstattet med ettårstallene; påstanden er utvidet med dem.)
### K13-013 Leiepris per regneenhet etter brikkegenerasjon og terminpriser (Bandi og Su 2026)
- **Påstand:** Bandi og Su (Johns Hopkins) bruker daglige indekser fra Silicon Data og Ornn. Leieprisen per GPU-time stiger med generasjon (A100 < H100 < B200), men prisen per H100-ekvivalent regnekraft faller med nyere generasjon: eldre brikker koster mer per regneenhet. Prisene trendet nedover i første del av perioden, mens H100 og B200 snudde opp fra slutten av 2025. Terminkurvene var fallende det meste av perioden, men bøyde oppover i lange løpetider fra slutten av 2025, særlig for B200. Forfatterne finner foreløpige positive risikopremier «i høye ensifrede til tosifrede prosenttall»; 12 % er deres tommelfingerregel for B200 med ett års løpetid.
- **Tall:** Ved utvalgets slutt (april 2026, Silicon Data, neosky): A100 1,433, H100 2,514, B200 5,111 USD per GPU-time (tabell 2; tabell 1 runder til 1,430, 2,500 og 5,100); per H100-ekvivalent time: A100 4,543, H100 2,514, B200 2,023 USD. Hyperskala samme dato: A100 3,690, H100 7,430. Indeksperiode: fra 1.9.2024 (A100/H100) og 1.8.2025 (B200) til 18.4.2026. Gjennomsnittlig realisert avkastning på syntetiske terminer, 1–12 måneder, annualisert: A100 7,5 %, H100 26,2 %, B200 11,2 %; 12 måneder B200 12,61 %. Nominelle USD.
- **Spenn:** Per regneenhet er A100 ca. 1,8× H100 og 2,2× B200 (beregnet her: 4,543/2,514 og 4,543/2,023).
- **Kilde:** F. M. Bandi og Y. Su, «(Early) AI Compute Asset Pricing», arXiv:2607.12156v2 [q-fin.PR], 3.8.2026, https://arxiv.org/abs/2607.12156, avsnitt 3.3, tabell 1 (s. 14), tabell 2 (s. 16), avsnittet om terminkurver (s. 31) og tabell 3 (s. 33).
- **Sitat:** «The price per H100-equivalent compute power is decreasing for newer and more powerful GPU generations: A100 > H100 > B200.» / «Second, prices generally trend downward in the earlier part of the sample, while the H100 and B200 series turn upward beginning in late 2025 and into 2026.» / «rental price per H100-equivalent-hour $4.543 $2.514 $2.023» / «Starting in late 2025, however, the forward curves begin to curve upward at longer horizons, especially for the more advanced H100 and B200 benchmarks.» / «we document positive compute risk premia in the high single to double digits» / «It would correspond to a positive risk premium of about ($0.75 ÷ $6.25) = 12% of the futures notional, approximately equal to the 12.61% estimate in Table 3.»
- **Kvalitet:** annet (arbeidsnotat fra universitetsforskere, ikke fagfellevurdert; data levert av indeksselskapene)
- **Usikkert:** Kort tidsserie (2024–2026) og ingen serie fra lansering for noen generasjon. Forfatterne skriver selv at tidlige terminkurver og spotindekser ikke er fullt harmonisert, og at estimatene er «first-pass». H100-ekvivalent er målt i toppytelse (8-bit), ikke i tokens per MW.
- **Lest:** ja (PDF lastet ned)
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «Forfatterne finner foreløpig en positiv risikopremie i størrelsesorden 12 %». Artikkelen sier «high single to double digits», og 12 % er et regneeksempel for B200 som tilsvarer 12,61 % i tabell 3; snittene over løpetider er 7,5–26,2 % annualisert. Påstand og tall er rettet. PDF hentet på nytt fra arXiv; øvrige sitater og tall ordrett; lagt til at tabell 1 runder sluttverdiene annerledes enn tabell 2.)
### K13-014 Pris per GPU med server ved lansering steg i realverdi fra P100 til H100, mens ytelse per dollar bedres ca. 30 % per år (Epoch)
- **Påstand:** Epoch AI oppgir lanseringspris per GPU inkludert serverandel (DGX-node delt på åtte) og finner at maskinvare med gitt ytelse og presisjon blir ca. 30 % billigere per år, samtidig som produsentene lanserer kraftigere og dyrere maskinvare.
- **Tall:** Lanseringspris per GPU med server (nominell / 2022-USD justert med produsentprisindeks for databehandling): P100 16 000 / ca. 15 000; V100 20 000 / ca. 19 000; A100 25 000 / ca. 24 000; H100 44 000 / ca. 44 000 USD. FLOP/s per dollar: 1,3·10^9 → 2,2·10^10. Ytelse per dollar: ca. +30 % per år.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** R. Rahman, Epoch AI, «Performance per dollar improves around 30% each year», Data Insight, 23.10.2024 (data oppdatert 24.11.2025), https://epoch.ai/data-insights/price-performance-hardware, tabellen «GPU price-performance comparison» og «Analysis».
- **Sitat:** «Performance per dollar has improved rapidly, and hardware at any given precision and fixed performance level becomes 30% cheaper each year. At the same time, manufacturers continue to introduce more powerful and expensive hardware.» / «| H100 | $44,000 | ≈$44,000 | 1 x 10^15 (TF16) | 2.2 x 10^10 |»
- **Kvalitet:** annet (uavhengig forskningsinstitutt)
- **Usikkert:** Pris per GPU, ikke per MW; effekt per brikke er ikke med i kilden, så real pris per MW IT kan ikke regnes ut herfra. Blackwell og senere er ikke med. Jf. K08-037 (NVIDIA: et GW kostet ca. 30 mrd. USD for fem år siden og ca. 60 mrd. USD nå).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (siden hentet på nytt med curl og lest som tekst: sitatet og alle fire tabellrader står ordrett; dato 23.10.2024, «Updated Nov. 24, 2025».)
### K13-015 Framskriving av regnekraftkostnad over 10–20 år: bare naive trendframskrivinger funnet (Epoch 2022)
- **Påstand:** Epoch AI har publisert scenarioer for hvor lang tid det tar før kostnaden per regneoperasjon faller med en faktor ti: 4 år (optimistisk), ca. 7 år (middels) og 12 år (pessimistisk). Forfatterne kaller det naive framskrivinger, ikke prognoser, og holder algoritmisk framgang utenfor.
- **Tall:** 10× fall i kostnad per regneoperasjon på 4 / ca. 7 / 12 år; vekter i blandingen 0,05 / 0,20 / 0,75. Beregnet her: tilsvarer ca. 44 %, 28 % og 17 % fall per år (1 − 10^(−1/4), 1 − 10^(−1/7), 1 − 10^(−1/12)). Publisert 7.3.2022.
- **Spenn:** 4–12 år per faktor ti.
- **Kilde:** T. Besiroglu, L. Heim og J. Sevilla, Epoch AI, «Projecting compute trends in machine learning», 7.3.2022, https://epoch.ai/publications/projecting-compute-trends, avsnittet om scenarioer (replikasjon av Carey 2018).
- **Sitat:** «Bearish: slow compute cost-performance improvements and very little specialized hardware improvements. In this scenario, it takes 12 years for the cost of computation to fall by an OOM.» / «Middle of the road: … it takes roughly 7 years for the cost of computation to fall by an OOM» / «Bullish: … it takes 4 years for the cost of computation to fall by an OOM» / «Note: we present projections, not predictions.»
- **Kvalitet:** annet (uavhengig forskningsinstitutt; ikke fagfellevurdert)
- **Usikkert:** Gjelder kostnad per regneoperasjon (maskinvare), ikke leiepris per MW eller per GPU-time. Fra 2022, før knappheten i 2023–2026. Scenarioene er et mellomledd i en framskriving av treningsregnekraft, ikke en prismodell. Ingen kilde funnet som framskriver leiepris eller kontraktspris per MW 5–20 år fram (se «Søkt uten funn»).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (siden hentet på nytt med curl: forfattere, dato, de tre scenarioene og vektene 0,75 / 0,20 / 0,05 står ordrett; «projections, not predictions» og «naively extrapolate» står i teksten; regnestykkene kontrollregnet.)
### K13-016 Hvor lenge varer et knapphetspåslag? Tørrlastfrakt: etterspørselssjokk halveres på under to år, inntjeningen er tilbake på fire år (Greenwood og Hanson, QJE 2015)
- **Påstand:** Greenwood og Hanson (fagfellevurdert i QJE 2015) studerer tørrlastskip. I tidsskriftversjonen er den sanne persistensen i etterspørselssjokk 0,60 per år, mens aktørene oppfører seg som om den var 0,70; konkurranseblindheten er ca. 45 %. Ca. to år etter et sjokk har etterspørselen falt til det halve (aktørene tror ca. fire år), og inntjeningen er tilbake på likevektsnivået etter fire år (aktørene tror sju år). Arbeidsnotatet fra 2013 hadde 0,68 og 0,80, ca. 50 % og «under fem år» mot ca. ni år. Høy inntjening gir mer investering og forutsier lav framtidig avkastning.
- **Tall:** QJE 2015: persistens 0,60 per år (sann), 0,70 (oppfattet); konkurranseblindhet ca. 45 %; inntjening tilbake i likevekt på fire år (aktørene tror sju). NBER 2013: 0,68 og 0,80; konkurransebevissthet ca. 50 %; byggetid i data ca. 2 år; inntjening tilbake på under fem år (aktørene tror ca. ni). Beregnet her: med 0,60 er halveringstiden ln 0,5 / ln 0,60 = 1,4 år og e-folding-tiden −1/ln 0,60 = 2,0 år; med 0,70: 1,9 og 2,8 år. Med arbeidsnotatets 0,68: 1,8 og 2,6 år; med 0,80: 3,1 og 4,5 år.
- **Spenn:** e-folding 2,0 (sann, QJE) – 2,8 år (oppfattet, QJE); arbeidsnotatet gir 2,6–4,5 år (beregnet her).
- **Kilde:** R. Greenwood og S. G. Hanson, «Waves in Ship Prices and Investment», The Quarterly Journal of Economics 130(1), 2015, s. 55–109, doi:10.1093/qje/qju035, lest i forfatternes kopi på https://www.hbs.edu/ris/Publication%20Files/Waves%20in%20ship%20prices%20and%20investment_471d009a-226e-4123-9348-d2f81380c374.pdf, innledningen (s. 58) og avsnitt V.C (s. 105). Arbeidsnotat: NBER Working Paper 19246, juli 2013, https://www.nber.org/system/files/working_papers/w19246/w19246.pdf, innledningen (s. 4), moment 18 i estimeringen (s. 37) og avsnittet om figur 7 (s. 40).
- **Sitat:** QJE: «We estimate the true persistence of demand shocks to be 0.60 on an annual basis, with market participants behaving as if they believe persistence were 0.70.» / «Approximately two years after the initial shock, demand has fallen by half. Firms, however, expect this decline to occur in closer to four years.» / «As can be seen, earnings revert quickly, returning to steady state in four years. In contrast, firms believe this reversion is likely to take place over seven years.» NBER: «We estimate the true persistence of demand shocks to be 0.68 on an annual basis, with market participants behaving as if they believe persistence were closer to 0.80.» / «Since the model has a 1-year time to build whereas the actual time to build is closer to 2 years»
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (tidsskriftversjonen, lest); arbeidsnotatet er ikke fagfellevurdert
- **Usikkert:** Teksten sier «approximately two years» til halvering, mens 0,60 gir 1,4 år (beregnet her); forskjellen kan skyldes tidsregningen i impulsresponsen, men er ikke forklart i kilden. Skipsfart er en analogi: byggetid ca. 2 år ligner datasentre, men skip har 25–30 års levetid mot GPU-ers 5–6 år, og etterspørselsveksten for AI er ikke stasjonær. Gjelder inntjening (fraktrate) etter et sjokk, ikke et påslag over enhetskost direkte.
- **Lest:** ja (begge versjonene lastet ned som PDF)
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig bygd bare på arbeidsnotatet fra 2013: persistens 0,68 (sann) og 0,80 (oppfattet), inntjening tilbake på «under fem år» mot ca. ni, e-folding 2,6–4,5 år og tittelen «halveringstid ca. 2 år». Tidsskriftversjonen (QJE 2015), som posten var merket fagfellevurdert etter, ble funnet og lest: 0,60 og 0,70, ca. 45 % konkurranseblindhet, likevekt etter fire år mot sju. Tall, spenn, tittel og kilde er rettet; arbeidsnotatets sitater står ordrett på oppgitte sider og er beholdt som andre versjon.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (artikkelen lest: persistens 0,60; oppfattet 0,70; tilbake til likevekt på fire år).
### K13-017 Hvem får sluttkundens betaling: modellselskap, skyplattform og regnekraft (Anthropic S-1/A)
- **Påstand:** Anthropic solgte 44 % av inntekten de første ni månedene av 2026 gjennom skyleverandørenes markedsplasser (AWS, GCP, Azure), som innkrever betalingen og videresender den fratrukket plattformgebyrer. Anthropic fører inntekten brutto. Kostnad for inntekt (i hovedsak regnekraft til kundetrafikk) var 14,5 % av inntekten de første ni månedene av 2026 og 60 % i 2025; all regnekraft og infrastruktur var 57 % i 2026 (jf. K01-040). Gebyrene til kanalpartnere er ikke oppgitt per plattform, men samlet kan de avgrenses til ca. 14–17 % av inntekten (K13-K03).
- **Tall:** Andel av inntekt solgt via CSP-markedsplasser: ca. 11 % (2023), 32 % (2024), 47 % (2025), 44 % (9 mnd. 2026). Inntekt 4 585 (2025) og 33 242 (9 mnd. 2026) mill. USD; kostnad for inntekt 2 773 og 4 812; regnekraft og infrastruktur 7 326 og 18 808 mill. USD. Beregnet her: 2 773 / 4 585 = 60 %; 4 812 / 33 242 = 14,5 %; 18 808 / 33 242 = 57 %. Nominelle USD; 2026 urevidert.
- **Spenn:** Regnekraft til kundetrafikk 14,5–60 % av sluttinntekten; all regnekraft 57 % (2026).
- **Kilde:** Anthropic, PBC, Form S-1/A (Amendment No. 2), SEC, 10.11.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/2130357/000162828026072484/anthropicpbc-sx1ax2.htm, Risk Factors (CSP-kanaler, s. 61), «Summary Consolidated Financial and Other Data», note 2 (inntektsføring) og note 8 (s. F-40–F-41).
- **Sitat:** «revenue generated from sales to customers through CSP marketplaces represented approximately 11%, 32%, 47%, and 44%, respectively, of total revenue.» / «These platforms bill end customers, collect payments on our behalf, and remit such amounts to us, net of applicable platform and other fees.» / «In these arrangements, the Company is the principal and recognizes revenue on a gross basis» / «(1)Substantially all of cost of revenue consists of compute and infrastructure costs associated with customer-serving workloads.»
- **Kvalitet:** børsdokument (SEC-prospekt; årstall revidert, 2026 urevidert)
- **Usikkert:** Ett selskap. Kostnad for inntekt er det modellselskapet betaler for regnekraft, og omfatter regnekraftleverandørens margin, bygg og strøm; den skiller ikke mellom leddene (ii) og (iii). Andelen svinger kraftig mellom år (60 % → 14,5 %), og selskapet venter selv press på marginen (K01-040). Regnekraft til gratisbruk ligger i salgskostnader, ikke i kostnad for inntekt.
- **Lest:** ja (S-1/A lastet ned)
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «Plattformgebyrene er ikke tallfestet.» S-1/A tallfester gebyrer til kanalpartnere indirekte: posten «Sales, marketing, and partnerships» var 5 529 mill. USD (17 % av inntekten) de første ni månedene av 2026, og økningen var «primarily driven by a $4.8 billion increase in fees paid to channel partners»; ført som K13-K03. Sitatene og tallene ellers hentet på nytt og bekreftet ordrett; lagt til at regnekraft til gratisbruk ligger i salgskostnader (fotnote 3 i note 8).)
### K13-018 Målt GPU-utnyttelse i produksjon: ca. 52 % maskinvareutnyttelse for GPU-er i bruk (Microsoft Philly, fagfellevurdert)
- **Påstand:** I Microsofts interne klynge for trening (Philly) var de fleste GPU-ene tildelt brukere, men maskinvareutnyttelsen av GPU-er i bruk var bare ca. 52 % i snitt.
- **Tall:** ca. 52 % gjennomsnittlig maskinvareutnyttelse for GPU-er i bruk (intern klynge for DNN-trening; analysen dekker to måneder og ca. 100 000 jobber).
- **Spenn:** Jf. K13-019.
- **Kilde:** M. Jeon, S. Venkataraman, A. Phanishayee, J. Qian, W. Xiao og F. Yang, «Analysis of Large-Scale Multi-Tenant GPU Clusters for DNN Training Workloads», USENIX ATC 2019, https://www.usenix.org/system/files/atc19-jeon.pdf, s. 947–948 i konferanseboka (innledningen).
- **Sitat:** «Even though most GPUs within a cluster are allocated to users, thus suggesting high cluster utilization, this metric alone is misleading. We show that the hardware utilization of GPUs in use is only around 52% on average.» / «Our analysis spans across two months and uses around 100,000 jobs run by hundreds of users.»
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (konferanseartikkel)
- **Usikkert:** Gammel maskinvare og intern treningsklynge; sier ikke noe om andel solgt kapasitet hos en utleier. Måler maskinvareutnyttelse, som ikke er det samme som betalt tid.
- **Lest:** ja (PDF lastet ned)
- **Kontroll:** bekreftet (PDF hentet på nytt: sitatet står ordrett i innledningen. Lagt til måleperioden (to måneder, ca. 100 000 jobber) og presisert tittelen fra «av tildelte GPU-er» til «for GPU-er i bruk», som er kildens ord.)
### K13-019 Målt GPU-utnyttelse i produksjon: Alibaba PAI (fagfellevurdert)
- **Påstand:** I Alibabas klynge for maskinlæring (PAI, 6 742 GPU-er, spor fra juli–august 2020) bruker en oppgave typisk bare en liten del av en GPU (median 0,042 GPU målt i streaming-multiprosessorer). I maskiner med åtte GPU-er var gjennomsnittet av 90-persentilen for GPU-utnyttelse 82 %; fordelingen spenner fra under 40 % til 100 %.
- **Tall:** Median SM-bruk per oppgave 0,042 GPU; snitt av P90 GPU-utnyttelse 82 % (8-GPU-maskiner) og 77 % (2-GPU-maskiner); P90 fra under 40 % til 100 %.
- **Spenn:** 40–100 % (P90 over tid).
- **Kilde:** Q. Weng m.fl., «MLaaS in the Wild: Workload Analysis and Scheduling in Large-Scale Heterogeneous GPU Clusters», USENIX NSDI 2022, https://www.usenix.org/system/files/nsdi22-paper-weng.pdf, s. 1 og avsnitt 4.1.
- **Sitat:** «In fact, the median usage of streaming multiprocessors (SMs) of an instance is 0.042 GPUs.» / «In 8-GPU machines (upper-left in Figure 6), the average P90 utilization of GPU (red dash-dotted line) and CPU (blue solid line), i.e., the arithmetic mean of P90 values from all timestamps, reaches 82% and 77%, respectively.» / «In 2-GPU machines (upper-right in Figure 6), the P90 GPU utilization remains high (77% on average)»
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (konferanseartikkel)
- **Usikkert:** P90 er en øvre persentil, ikke snitt. Klyngen er intern og eldre (P100, T4, V100). Sier ikke noe om andelen av kapasiteten som er solgt. NB: i 8-GPU-sitatet er 77 % CPU-utnyttelse; 77 % for GPU gjelder 2-GPU-maskiner.
- **Lest:** ja (PDF lastet ned)
- **Kontroll:** bekreftet (PDF hentet på nytt: sitatene står ordrett; klyngestørrelse «6,742 GPUs» og sporperioden «July and August 2020» står i innledningen. Lagt til sitatet for 2-GPU-maskiner, fordi 77 % i det første sitatet gjelder CPU.)
### K13-K01 Applied Digital: hele porteføljen av byggleie, 1 410 MW IT for 36,2 mrd. USD over 15 år (ca. 1,7 mill. USD per MW IT per år)
- **Påstand:** Applied Digital hadde per 31.5.2026 inngått langsiktige leieavtaler for ca. 1 410 MW kritisk IT-last på fem campuser, med ca. 36,2 mrd. USD i kontraktsfestet inntekt over første leieperiode på 15 år. Avtalene er take-or-pay og kan ikke sies opp uten at hele gjenstående kontraktsverdi betales. Per campus ligger prisen svært likt hos CoreWeave og hos store skyselskaper med investeringsgrad. Leietakerne dekker i hovedsak strøm i tillegg.
- **Tall:** Polaris Forge 1 (CoreWeave) 400 MW, ~11,0 mrd. USD; Polaris Forge 2 200 MW, ~5,0; Polaris Forge 3 300 MW, ~7,5; Delta Forge 1 300 MW, ~7,5; Delta Forge 2 210 MW, ~5,2; sum 1 410 MW, ~36,2 mrd. USD; alle 15 år, levering 2H 2025–2H 2028; fornyelsesopsjoner (2–3 × 5 år) ikke med i beløpet. Ca. 100 MW var i drift og ga inntekt per 31.5.2026. Beregnet her: 36 200 / 15 / 1 410 = 1,71 mill. USD per MW IT per år; per campus 1,65 (Delta Forge 2) – 1,83 (Polaris Forge 1). Nominelle USD, sum over løpetiden, ikke nåverdi.
- **Spenn:** 1,65–1,83 mill. USD per MW IT per år (beregnet her).
- **Kilde:** Applied Digital Corporation, Form 10-K for regnskapsåret som endte 31.5.2026, levert 29.7.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1144879/000114487926000048/apld-20260531.htm, Item 1, «Contracted Lease Portfolio» med tabell (s. 6–7), og note om inntektsføring «HPC Hosting Revenue» (s. 80).
- **Sitat:** «As of May 31, 2026, we had executed long-term leases representing approximately 1,410 MW of contracted critical IT load across five campuses, representing approximately $36.2 billion of total contracted revenue over the initial 15-year base lease terms. Each lease is a direct, long-term agreement with CoreWeave or an investment-grade hyperscaler, is structured on a take-or-pay basis, and is non-cancellable, such that a termination for convenience would require payment of the full remaining contractual value.» / «| Total / Portfolio | | 1,410 MW | | ~$36.2B | | 2H25–2H28» / «Generally, under the terms of the Company's leases, the majority of its rental expenses, including power costs, are recovered from its customers.»
- **Kvalitet:** børsdokument (10-K; tabellen er selskapets egne kontraktstall)
- **Usikkert:** Om det kontraktsfestede beløpet omfatter refusjon av strøm, står ikke uttrykkelig (refusjonene er variable og føres når kostnaden påløper, så de er trolig ikke med; tolkning). Bare ca. 100 MW var i drift; resten er under bygging med risiko for forsinkelse. Hvem utleier finansierer av innredning, står ikke i tabellen.
- **Lest:** ja (10-K lastet ned fra EDGAR og lest som tekst)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (leste Applied Digitals 10-K for 2026, Item 1 og note om inntektsføring; tabellen og sitatene står ordrett; regnestykkene gjort her).
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (10-K lest: 1 410 MW kritisk IT-last, om lag 36,2 mrd. USD over 15 år).
### K13-K02 Core Scientific: realisert leieinntekt per fakturerbar MW i 3. kvartal 2026, med strøm skilt ut
- **Påstand:** Core Scientifics colocation-inntekt fra CoreWeave i 3. kvartal 2026 var 215,4 mill. USD, hvorav lisensavgift 157,3 mill. USD og viderefakturert strøm og brensel 57,6 mill. USD. Fakturerbar kapasitet økte fra 395 MW (30.6.) til 485 MW (30.9.2026). Selskapet definerer kapasiteten som ikke-redundant IT-last for kunden. Av 1 675 MW utleibar IT-kapasitet var 1 120 MW leid ut per 30.9.2026.
- **Tall:** Q3 2026 (tusen USD, urevidert): lisensavgift 157 265; strøm og brensel viderefakturert 57 556; vedlikehold og annet 611; sum 215 432; bruttofortjeneste colocation 128 373. Kapasitet (MW) 30.9.2026 / 30.6.2026 / 31.12.2025: brutto nettkapasitet 2 550 / 2 115 / 1 426; utleibar 1 675 / 1 275 / 920; utleid 1 120 / 590 / 590; fakturerbar 485 / 395 / 120. Beregnet her: lisensavgift annualisert 157,3 × 4 = 629,1 mill. USD; per fakturerbar MW per år 1,30 (485 MW) – 1,43 (snitt 440 MW) – 1,59 (395 MW) mill. USD. Strøm 57,6 × 4 = 230,2 mill. USD, dvs. 0,47–0,58 mill. USD per MW per år. Utleid andel av utleibar kapasitet 67 % (30.9.2026) og 64 % (31.12.2025). Brutto nettkapasitet / utleibar IT 2 550 / 1 675 = 1,52. Nominelle USD.
- **Spenn:** 1,30–1,59 mill. USD per MW IT per år i lisensavgift uten strøm (beregnet her).
- **Kilde:** Core Scientific, Inc., Form 10-Q for 3. kvartal 2026, levert 5.11.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1839341/000183934126000030/core-20260930.htm, segmentnoten «Colocation Segment» (s. 30), MD&A «Key Business Operating Metrics» med definisjoner og kapasitetstabell (s. 37–38) og avsnittet om strøm (s. 35).
- **Sitat:** «License fees | $ | 157,265» / «Power and fuel fees passed through to customer 57,556» / «Total Leasable Customer Power Capacity | Our estimate of the total non-redundant customer IT load that our data center sites could support in the aggregate as of period end, regardless of whether such capacity has been contracted with customers or remains available for sale.» / «Billable Customer Power Capacity | Portion of Leased Customer Power Capacity for which service has commenced and we are actively billing as of period end.» / «As of September 30, 2026, we had contracted 1,120 MW of leased customer power capacity and were actively billing for 485 MW.» / «In our Colocation segment, power and fuel costs are passed through to our customers without markup and are recognized as revenue on a gross basis»
- **Kvalitet:** børsdokument (10-Q, urevidert)
- **Usikkert:** Kvartalsinntekt delt på kapasitet ved start eller slutt er en grov tilnærming når kapasiteten vokser i kvartalet; nye haller kan ha lavere fakturering den første tiden. Lisensavgiften kan være lineært periodisert («straight-line») og avvike fra kontantbetalingen. «Brutto nettkapasitet» omfatter kapasitet satt av til framtidig bruk og er ikke et PUE-forhold. Utleid andel gjelder bygg, ikke solgt GPU-kapasitet ($\mu$).
- **Lest:** ja (10-Q lastet ned fra EDGAR og lest som tekst)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (leste Core Scientifics 10-Q for 3. kvartal 2026: segmentnoten, definisjonstabellen, kapasitetstabellen og avsnittet om strøm; sitatene ordrett; regnestykkene gjort her).
### K13-K03 Anthropic: gebyrer til kanalpartnere er ca. 14–17 % av inntekten (2026)
- **Påstand:** Anthropics kostnadspost for salg, markedsføring og partnerskap var 5 529 mill. USD de første ni månedene av 2026, 17 % av inntekten, og økningen fra året før skyldtes i hovedsak 4,8 mrd. USD mer i gebyrer til kanalpartnere. Gebyrene til kanalpartnere (blant dem skyplattformene som selger Anthropics modeller) var dermed minst 14 % og høyst 17 % av samlet inntekt. Andelen falt utover i 2026 fordi mindre ble solgt gjennom partnere og vilkårene ble endret.
- **Tall:** 9 mnd. 2026: salg, markedsføring og partnerskap 5 529 mill. USD (17 % av inntekten), mot 322 (13 %) 9 mnd. 2025; økning i gebyrer til kanalpartnere 4,8 mrd. USD. 2025: 568 mill. USD (12 %), økning i gebyrer 341 mill. USD. Kvartalsvis: 22 % av inntekten i 1. kvartal 2026, 14 % i 3. kvartal 2026. Beregnet her: nedre grense 4 800 / 33 242 = 14,4 % av inntekten (gebyrene i 2026 er minst like store som økningen); øvre grense 5 529 / 33 242 = 16,6 % (hele posten). Dersom alle gebyrene gjelder CSP-salget (44 % av inntekten, 14 626 mill. USD), er de 33–38 % av inntekten solgt gjennom CSP (antakelse, ikke i kilden). Nominelle USD, urevidert.
- **Spenn:** 14,4–16,6 % av samlet inntekt (beregnet her).
- **Kilde:** Anthropic, PBC, Form S-1/A (Amendment No. 2), SEC, 10.11.2026 (URL i K13-017), MD&A: beskrivelse av kostnadsposten, sammenligning av ni måneder (s. 156–157), sammenligning av årene, og kvartalsvise resultater.
- **Sitat:** «Sales, marketing, and partnerships expenses primarily consist of fees paid to channel partners and marketing and advertising costs, including media and public relations spend.» / «Sales, marketing, and partnerships expenses for the nine months ended September 30, 2026 increased by $5.2 billion, or 1,617%, compared to the nine months ended September 30, 2025. The increase was primarily driven by a $4.8 billion increase in fees paid to channel partners, reflecting the growth of our business.» / «Sales, marketing, and partnerships expenses as a percentage of revenue decreased from 22% for the three months ended March 31, 2026 to 14% for the three months ended September 30, 2026, primarily driven by a decrease in revenue generated from sales through channel partners as a percentage of total revenue and changes in the terms of our channel partner distribution arrangements.»
- **Kvalitet:** børsdokument (SEC-prospekt; 2026 urevidert)
- **Usikkert:** «Channel partners» er ikke definert som bare skyplattformene; fordelingen per plattform og satsen er ikke oppgitt. Ett selskap. Note 8 bruker en annen inndeling («Sales and marketing» 6 619 mill. USD, som også omfatter regnekraft til gratisbruk), så tallene må ikke blandes.
- **Lest:** ja (S-1/A lastet ned fra EDGAR og lest som tekst)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (leste MD&A og note 8 i Anthropics S-1/A nr. 2; sitatene ordrett; grensene regnet her).
## Uenighet i kildene
1. **Kontraktspris per MW for GPU-kapasitet spriker med en faktor fire, og forskjellen følger kontraktslengde og tidspunkt.** Femårskontrakter inngått i 2025: 9,7 (IREN–Microsoft, K08-033) og ca. 10–13 mill. USD per MW per år (Narvik, beregnet her fra GPU-tallet, K13-006). Realisert hos CoreWeave: 8,5–9,2 (2024–Q3 2026, K13-001, K13-002); prognose ca. 11 ved utgangen av 2026. Femårskontrakt inngått i oktober/november 2026: ca. 22 per MW IT (IREN, K13-005). Korte kontrakter i 2026: ca. 40 (CoreWeave og IREN, K13-003, K13-005). Retningen er tydelig: kontraktsprisene steg gjennom 2026 (IREN +11–12 % mellom to kvartalers avtaler; SemiAnalysis ettårspris +38 %, K08-031, K13-012). Brikketypen bak 22 og 40 er ikke oppgitt, så noe av økningen kan skyldes dyrere brikker (Vera Rubin) per MW.
2. **Narvik (00-gjennomgang B).** 5,4 mill. USD per MW (6,2 mrd. / 5 år / 230 MW) bruker campusens kapasitet som nevner. Nscale oppgir selv at kontrakten gjelder ca. 52 000 GB300, som gir ca. 95–120 MW og ca. 10–13 mill. USD per MW per år (K13-006), på linje med IREN. Investeringstallene (1 mrd. USD for 20 MW mot 7,5 mrd. kr for 230 MW) måler trolig bygg med GPU-er mot bygg alene (K13-008); det er en tolkning, ikke verifisert.
3. **Prisbanen for samme brikke er ikke monoton.** H100 falt kraftig fra 2023 til midten av 2025 (SemiAnalysis-indeksen halvert på ca. 1,5–2 år, ettårsprisen ned ca. 43 % på to år, K13-012; AWS −44 %, K08-030), og steg igjen fra slutten av 2025 (K08-029, K08-031, K13-012, K13-013). Eldre brikker koster mer per regneenhet enn nyere (A100 ca. 1,8× H100 per H100-ekvivalent, K13-013), så leieprisen faller ikke ned til regneparitet når en ny generasjon kommer.
4. **Påslag over eid kostnad (beregnet her, ulike datoer).** H100: ettårskontrakt 1,70 (okt. 2025) og 2,35 (mars 2026) mot eid kostnad 1,17 USD per GPU-time inkl. kapitalkostnad (K08-031, K08-032) gir et påslag på ca. 45 % og 100 %. GB300: Narvik-kontrakten tilsvarer ca. 2,72 USD per GPU-time (K13-006) mot eid kostnad 2,31 (K08-032), dvs. ca. 18 %; detaljpris 5,00 gir ca. 116 %. Påslaget på en femårskontrakt inngått i 2025 er altså langt lavere enn på korte kontrakter i 2026. Merk at Narvik-prisen inkluderer bygg og kraft i Norge, mens TCO-modellen gjelder hyperskala-volum i USA, og at TCO-modellens kapitalkostnad ikke er oppgitt.
5. **Hvor lenge varer et påslag.** Den eneste fagfellevurderte kilden (skipsfart) gir ulike svar i arbeidsnotat og tidsskrift: e-folding 2,6 år (NBER 2013) mot 2,0 år (QJE 2015); inntjeningen tilbake på «under fem» mot fire år (K13-016). Tidsskriftversjonen skal brukes.
6. **Hvem får inntekten.** Per MW IT og år: bygg med kraft og kjøling uten IT-utstyr 1,3–1,9 mill. USD, strøm ikke medregnet (K13-009, K13-010, K13-K01, K13-K02; Cipher 1,2 per brutto MW, K13-011), GPU-kapasitet 9–13 (langsiktig) til 22–40 (nye og korte) mill. USD. Bygg og kraftinfrastruktur utgjør dermed ca. 11–18 % av GPU-utleierens inntekt (beregnet her: 1,43/13,3 og 1,71/9,7). Hos CoreWeave var kostnad for inntekt (husleie, strøm m.m.) 32 % av inntekten i Q3 2026, avskrivning av utstyr 55 % (K13-002). Modellselskapets kostnad for regnekraft til kundetrafikk var 14,5–60 % av sluttinntekten (K13-017); gebyrer til kanalpartnere var ca. 14–17 % (K13-K03).
7. **Utnyttelse.** Andel solgt GPU-kapasitet hos utleiere er ikke målt i noen kilde; CoreWeave har over 98 % av inntekten fra forpliktende kontrakter (K01-036). Hos en byggutleier var 67 % av utleibar IT-kapasitet leid ut og 43 % av den utleide fakturerbar (K13-K02), men det er en byggportefølje under oppbygging, ikke $\mu$. Målt maskinvareutnyttelse i interne klynger er ca. 52 % (Philly) og P90 82 % (Alibaba) (K13-018, K13-019). Det er to ulike størrelser ($\mu$ og $\mu_u$ i spesifikasjonen).
## Parameterkandidater
Alle beløp i nominelle USD i året oppgitt; ikke regnet om til 2025-kroner. «beregnet her» viser til regnestykkene i postene. Kolonnen «kontroll» viser hva kontrolløren gjorde med raden.
| størrelse | sentral verdi | spenn | enhet | år og prisår | konvensjon | poster | hva som taler for sentralverdien | kontroll |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| $\bar y$, femårskontrakt GPU-kapasitet, inngått 2025 | 10 | 9,7–13,0 | mill. USD per MW IT og år | kontrakter sept.–nov. 2025, nominelle USD | per MW IT (IREN oppgitt); Narvik beregnet her fra GPU-tall med antatt effekt per GPU; brutto kontraktsverdi delt på løpetid | K08-033, K13-006 | To femårskontrakter med samme kunde og brikke (GB300) lander nær hverandre | beholdt; merk at 10,3–13,0 bygger på antakelser om MW, bare 9,7 har oppgitt MW IT |
| $\bar y$, ny femårskontrakt 2026 | 22 | ett datapunkt | mill. USD per MW IT og år | okt.–nov. 2026, nominelle USD | per MW IT, selskapets anslag, 90 % forskudd av GPU-capex | K13-005 | Eneste femårskontrakt fra 2026 med pris per MW; brikketype ikke oppgitt | beholdt |
| $\bar y$, realisert (GPU-sky) | 9 | 8,5–9,8 (prognose 10,8–11,4) | mill. USD per MW «active power» og år | 2024–Q3 2026, nominelle USD | «active power» udefinert; snitt av effekt ved periodens start og slutt | K13-001, K13-002, K08-041 | Revidert inntekt over to år og fire kvartaler gir nesten samme tall | beholdt |
| Kortsiktig markedspris (til kalibrering av $\pi_0$, ikke $\bar y$) | 40 | ett tall fra to selskaper | mill. USD per MW og år | 2. halvår 2026, nominelle USD | CoreWeave: «power required to service the related clusters»; IREN: per MW IT; CoreWeave 3–6 mnd., IREN løpetid ikke oppgitt | K13-003, K13-005 | To selskaper oppgir samme tall | beholdt; «uavhengig» strøket, løpetid presisert |
| Leie av bygg med kraft og kjøling uten IT-utstyr, strøm ikke medregnet | 1,7 | 1,3–1,9 | mill. USD per MW IT og år | kontrakter 2025–2026 (12–15 år) og realisert Q3 2026, nominelle USD | sum over løpetid delt på år (kontrakter) eller annualisert lisensavgift per fakturerbar MW (realisert); strøm refunderes av leietaker | K13-K01, K13-009, K13-010, K13-K02 | Fem campuser med ulike leietakere ligger på 1,65–1,83 (K13-K01); realisert 1,30–1,59 hos en annen utleier der leietaker betaler innredningen | rettet: var 1,5 (1,2–1,9) og blandet inn Cipher per brutto MW; Cipher (1,22 per brutto MW, K13-011) er nå bare en nedre indikator |
| $\pi_0$ (påslag over eid kostnad inkl. kapitalkostnad) | ingen sentralverdi foreslått | 0,18 (GB300, femårskontrakt 2025) – 0,45–1,0 (H100, ettårskontrakt okt. 2025–mars 2026) | – | 2025–2026 | kontraktspris / eid kostnad − 1; datoene for teller og nevner er ulike (beregnet her) | K13-006, K08-031, K08-032, K13-012 | Spennet avhenger av kontraktslengde og tidspunkt; to datapunkter med ulik metode | beholdt |
| $\tau_\pi$ (e-folding-tid for påslaget) | 2,0 | 1,4 (halveringstid) – 2,8 (oppfattet persistens) | år | skipsfart (analogi), QJE 2015 | e-folding −1/ln ρ med ρ = 0,60 (sann) eller 0,70 (oppfattet) per år (beregnet her); inntjening tilbake i likevekt etter ca. 4 år | K13-016 | Eneste fagfellevurderte kilde; byggetid ca. 2 år ligner datasentre. Analogi, ikke AI-data | rettet: var 2,6 (1,8–4,5) fra arbeidsnotatet (ρ = 0,68 / 0,80); tidsskriftversjonen gir 0,60 / 0,70 |
| Observert halvering av H100-leiepris | 1,5–2 | – | år | 2H 2023–2Q 2025 | sammensatt indeks, nominelle USD; inkluderer kostnadsfall og endret sammensetning, ikke bare påslag; ettårspris falt ca. 43 % på to år | K13-012 | Kontroll mot $\tau_\pi$; snudde i 2026 | beholdt, med ettårsprisen lagt til |
| $\sigma$ (andel av tokenprisen til den som leverer regnekraft til kundetrafikk) | ingen sentralverdi foreslått | 0,145–0,60 | – | 2025 og 9 mnd. 2026 | kostnad for inntekt / inntekt hos ett modellselskap; omfatter leverandørens margin, bygg og kraft | K13-017, K01-040 | Ett selskap; svinger kraftig fra år til år | beholdt |
| Andel av tokenprisen til kanalpartnere (skyplattformer m.fl.) | ingen sentralverdi foreslått | 0,14–0,17 | – | 9 mnd. 2026 | gebyrer til kanalpartnere / samlet inntekt hos ett modellselskap (grenser beregnet her) | K13-K03 | Ett selskap; andelen falt til 14 % av inntekten for hele posten i 3. kvartal 2026 | ny rad |
| Andel av GPU-utleierens inntekt til bygg og kraftinfrastruktur | 0,15 | 0,11–0,18 | – | 2025–2026 | bygg-leie per MW IT / GPU-kontrakt per MW IT (beregnet her: 1,43/13,3 og 1,71/9,7); strøm ikke medregnet | K13-K01, K13-K02, K08-033, K13-005 | Kontraktspriser i begge ledd | rettet: var 0,09–0,20 og brukte Cipher per brutto MW og 1,87 |
| $\mu$ (andel solgt GPU-kapasitet) | ingen kilde | – | – | – | – | – | Ingen kilde måler andel solgt GPU-kapasitet. Indikatorer: over 98 % av CoreWeaves inntekt er forpliktende kontrakter (K01-036); 67 % av en byggutleiers utleibare IT-kapasitet var leid ut (K13-K02), men det er ikke $\mu$ | beholdt, indikator lagt til |
| $\mu_u$ (maskinvareutnyttelse) | ingen ny sentralverdi | 0,52 (snitt) – 0,82 (P90) | – | publisert 2019 og 2022 | interne klynger, maskinvareutnyttelse | K13-018, K13-019 | Fagfellevurdert, men gammelt | beholdt |
| $\gamma_H$ (real prisendring per MW IT-utstyr) | ingen kilde | indikatorer: real pris per GPU med server ×2,9 fra P100 til H100 (2016–2022); NVIDIA: per GW 30 → 60 mrd. USD på fem år (+15 % per år nominelt, beregnet her) | – | 2016–2026 | per GPU, ikke per MW; NVIDIA-tallet er en leverandørs utsagn | K13-014, K08-037 | Ingen kilde gir pris per MW IT over tid i fast prisnivå | beholdt |
| Kostnadsfall per regneoperasjon (langsiktig) | 7 (middels) | 4–12 | år per faktor 10 | framskriving fra 2022 | maskinvare, uten algoritmer; naiv framskriving | K13-015, K08-K01 | Eneste publiserte langsiktige framskriving funnet | beholdt |
| Forhold brutto effekt / IT-last | 1,46 | – | – | planlagt anlegg (2028) | brutto / IT for ett anlegg (beregnet her) | K13-007 | Selskapet oppgir begge tallene; jf. PUE i spesifikasjonen. Core Scientifics portefølje gir 1,52 (K13-K02), men inkluderer kapasitet satt av til framtidig bruk og er ikke et PUE-forhold | beholdt, merknad lagt til |
## Søkt uten funn
Nevner hos forskeren: 12 søk i Tavily, 14 primærkilder lastet ned og lest som tekst (SEC, arXiv, NBER, USENIX), 9 sider lest i uttrekk og 1 med WebFetch. Nevner hos kontrolløren: 24 kilder hentet på nytt eller nye (13 SEC-dokumenter, 5 PDF-er, 6 nettsider), 6 innleveringslister fra EDGAR og 4 søk i Tavily.
- **Definisjon av «active power» hos CoreWeave.** Søkt i hele 10-K 2025, 10-Q Q2 2026, prospekttillegget 17.9.2026 og resultatmeldingen for Q3 2026 etter «active power», «critical IT», «IT load», «we define», «megawatt», «per MW»: ingen definisjon (kontrolløren gjentok søket i alle fire dokumentene). Bare selskapets definisjon av pris per MW for korte kontrakter er funnet (K13-003). Til sammenligning definerer Core Scientific sine kapasitetsmål (K13-K02). Nebius' og Lambdas tilsvarende begreper er ikke søkt opp.
- **MW i Narvik-kontrakten.** Ikke i Akers børsmelding, i Nscales meldinger eller i Nscales S-1 (søkt «Narvik», «Kvandal», «Norway», «Microsoft», «per GPU hour», «per MW»). Bare GPU-tallet (K13-006).
- **Kontrakter for salg av tokens med pris, varighet og effekt (spørsmål 1c).** Søkt i Anthropic S-1/A («revenue share», «Bedrock», «Vertex», «net of», «gross basis», «channel partner», «platform fees»). Satsen per skyplattform er ikke oppgitt; samlede gebyrer til kanalpartnere er avgrenset (K13-K03). Ingen offentliggjort tokenkontrakt med MW funnet.
- **Inntektsdeling OpenAI–Microsoft.** 20 % står bare i nyhetssaker (TechCrunch, med henvisning til Reuters); begge selskaper har ifølge sakene unnlatt å bekrefte satsen. Ikke verifisert; ikke ført som post.
- **Nebius–Microsoft (17,4 mrd. USD, 5 år, Vineland).** Søkt med Tavily; nyhetssakene og selskapets nyhetsside oppgir ikke MW. Selskapets 6-K er ikke lest. Ikke ført som post.
- **Tidsserie for leiepris fra lansering for A100, H100, H200 og B200.** Søkt «GPU rental price time series depreciation by age», «arXiv empirical study cloud GPU rental prices hedonic index». Funnet bare indekser fra 2024 (Silicon Data, Ornn via Bandi og Su; SemiAnalysis fra 1H 2023 for ettårskontrakt). Ingen serie fra A100-lanseringen i 2020. Blogger (Hashrate Index, Spheron, AltStreet, Introl, Thunder Compute, IntuitionLabs, Uvik, AIMultiple) er ikke brukt.
- **Fagfellevurdert tallfesting av knapphetspåslag for fiber/båndbredde rundt 2000, minnebrikker og LNG.** Kontrolløren leste Couper, Hejkal og Wolman, «Boom and Bust in Telecommunications», Federal Reserve Bank of Richmond Economic Quarterly 89(4), 2003, 24 sider (https://www.richmondfed.org/~/media/richmondfedorg/publications/research/economic_quarterly/2003/fall/pdf/wolman.pdf). Den beskriver fall i aksjeverdier og investering og at fiberkapasiteten doblet seg ca. hvert niende måned, men tallfester ikke hvor lenge et prispåslag varte. Doms (FRBSF 2004) er ikke lest. «90 % prisfall på båndbredde» og «2,7 % av fiberen tent» står bare i blogger og nyhetsbrev. Minnebrikker og LNG ble ikke søkt spesifikt. Bare skipsfart er dekket (K13-016).
- **Framskriving av leiepris eller kontraktspris per MW 5–20 år fram.** Søkt «forecast price of AI compute GPU-hour 2030 2035 projection», Epoch-domenet. Funnet markedsrapporter om markedsstørrelse (Mordor, Dataintelo, BCG) uten prisbane, og Epochs kostnad per regneoperasjon (K13-015). Terminkurvene hos Bandi og Su går bare 36 måneder fram (K13-013). Ingen kilde framskriver pris per MW.
- **Utnyttelse og andel solgt kapasitet hos kommersielle utleiere.** Ikke oppgitt i CoreWeaves 10-K/10-Q, Nscales S-1 eller IRENs resultatmelding (IREN viser bare til egne «assumptions regarding utilization»). Core Scientific oppgir utleid og fakturerbar byggkapasitet (K13-K02), ikke solgt GPU-tid. Metas klyngestudier (arXiv 2024) er ikke åpnet.
## Hull
- **Kontraktspris per MW for GPU-kapasitet etter brikkegenerasjon.** De nye prisene (22 og 40 mill. USD) mangler brikketype og MW-volum; det er uklart hvor mye av økningen som er dyrere brikker per MW og hvor mye som er knapphet.
- **IT-MW eller brutto-MW** i CoreWeaves effekttall. Valget endrer inntekt per MW IT med opptil ca. 1,5× (jf. forholdet 1,46 i K13-007). Ciphers leieavtale er nå avklart som brutto MW (K13-011), men forholdet til IT-last er ikke oppgitt.
- **En ren alder-mot-pris-kurve for én brikkegenerasjon** fra lansering til utfasing, og prisen ved fornyelse av utløpte femårskontrakter. Ingen femårskontrakt for AI-GPU-er er ennå utløpt.
- **$\gamma_H$ i fast prisnivå per MW IT.** Kildene gir pris per GPU eller per GW fra leverandøren selv, ikke en tidsserie per MW IT.
- **$\sigma$ for flere selskaper,** og gebyrsatsen per skyplattform.
- **$\mu$**, andelen av bygd GPU-kapasitet som er solgt, og hvor lang tid det tar å selge en ny hall.
- **Fagfellevurdert varighet av knapphetspåslag** utenfor skipsfart (fiber, minnebrikker, LNG).
- **Om byggleien inkluderer strøm.** Tre utleiere skriver at strøm dekkes av leietaker i tillegg (K13-009, K13-010, K13-011), men ingen sier uttrykkelig om de kontraktsfestede beløpene er uten strøm.
## Kontrollrapport
- **Dato:** 2026-11-11.
- **Slik ble kildene hentet:** Alle primærkilder hentet på nytt til kontrollørens egen mappe, uavhengig av forskerens filer: SEC-dokumenter med curl fra EDGAR (CoreWeave 10-K 2025, 10-Q Q2 2026, 424B5 september 2026 og Q3-resultatmelding; IREN Q1 FY27; Nscale S-1; Applied Digital 8-K-vedlegg august 2025 og 10-K 2026; Core Scientific 8-K-vedlegg februar 2025 og 10-Q Q3 2026; Cipher 8-K-vedlegg november 2025 og 10-Q Q3 2026; Anthropic S-1/A nr. 2) og EDGARs innleveringslister for seks selskaper; PDF-er fra arXiv, NBER, USENIX (to), HBS (QJE-versjonen) og Richmond Fed, lest med pdftotext; nettsider fra Nscale, PR Newswire, Epoch AI (to) og SemiAnalysis, hentet med curl. HTML gjort om til tekst med et eget skript utenfor nedlastingsmappa, kjørt med `python3 -I`. Fire søk i Tavily.
- **Antall:** 19 poster kontrollert. Bekreftet: 13 (K13-001–008, K13-012, K13-014, K13-015, K13-018, K13-019). Rettet: 6 (K13-009, K13-010, K13-011, K13-013, K13-016, K13-017). Ikke bekreftet: 0. Lagt til: 3 (K13-K01, K13-K02, K13-K03).
- **Hva som ble rettet:**
- K13-016: Posten var merket fagfellevurdert, men bygde på arbeidsnotatet. Tidsskriftversjonen (QJE 2015) gir persistens 0,60 (ikke 0,68) og oppfattet 0,70 (ikke 0,80), og likevekt etter fire år (ikke «under fem»). $\tau_\pi$-kandidaten er rettet fra 2,6 (1,8–4,5) til 2,0 (1,4–2,8) år.
- K13-011: Ciphers 300 MW er brutto MW ifølge 10-Q, ikke ukjent konvensjon. 1,22 mill. USD gjelder per brutto MW.
- K13-009: Avtalene er inngått 28.5.2025 (ikke juni); 15 år gjelder alle tre avtalene (var antakelse for den tredje); leietaker dekker i hovedsak strøm. Søkeutdraget er erstattet med 10-K.
- K13-010: Dato 26.2.2025 lagt inn; 10-Q sier fem anlegg, ikke seks; strøm viderefaktureres uten påslag.
- K13-013: Risikopremien er «high single to double digits» (7,5–26,2 % annualisert etter brikke); 12 % er et regneeksempel for B200.
- K13-017: «Plattformgebyrene er ikke tallfestet» var for sterkt; gebyrer til kanalpartnere kan avgrenses til 14–17 % av inntekten (K13-K03).
- Parameterkandidater: byggleie rettet til 1,7 (1,3–1,9) uten strøm; andel av GPU-inntekt til bygg rettet til 0,11–0,18; $\tau_\pi$ rettet; ny rad for gebyrer til kanalpartnere.
- Mindre presiseringer uten endret innhold: kvalitetsmerker skrevet om til bankens liste (K13-001, K13-004), notehenvisninger og sidetall, tittelen i K13-018, og ettårskolonnen i SemiAnalysis-tabellen (K13-012), som lar seg lese i tabellen.
- **Viktigste funn for modellen:**
1. Leie av bygg med kraft og kjøling uten IT-utstyr er ca. 1,7 mill. USD per MW IT per år, med liten spredning (1,65–1,83 over fem campuser og flere leietakere), uten strøm. Det er ca. 11–18 % av det en GPU-utleier tar per MW IT. Ett anlegg som bare eier bygg og kraft, får altså en liten del av verdikjeden.
2. GPU-kapasitet på femårskontrakt kostet ca. 10 mill. USD per MW IT per år i 2025 og ca. 22 i en ny kontrakt i 2026. Korte kontrakter i 2026 ligger på ca. 40. Alt er selskapenes egne tall i nominelle USD.
3. Den eneste fagfellevurderte kilden for hvor fort et knapphetspåslag forsvinner (skipsfart), gir e-folding ca. 2 år og likevekt etter ca. 4 år. Det er en analogi.
4. Modellselskapet betaler 14–17 % av inntekten til kanalpartnere og 14,5–60 % til regnekraft for kundetrafikk. Det er ett selskap, og andelene svinger kraftig.
5. Ingen kilde måler andel solgt GPU-kapasitet ($\mu$) eller gir $\gamma_H$ per MW IT. Ingen kilde framskriver pris per MW 5–20 år fram.
- **Hva et menneske bør sjekke:**
- At sitatene fra QJE-versjonen av Greenwood og Hanson (s. 58 og 105) står i den publiserte utgaven hos Oxford Academic. Kopien er forfatternes egen fra HBS.
- At Ciphers «Black Pearl»-avtale med «an investment grade hyperscaler tenant» er AWS-avtalen (samme løpetid, effekt og tidspunkt, men leietakeren er ikke navngitt i 10-Q).
- Om byggleiene i K13-009, K13-K01 og K13-011 er uten strøm. Det krever at selve leieavtalene leses (vedlegg til 8-K/10-Q), noe som ikke er gjort.
- At Nscales norske 100 MW-anlegg er i Kvandal og hvor mange MW Microsoft-kontrakten i Narvik faktisk legger beslag på.

View file

@ -0,0 +1,539 @@
# 14 Avkastningskrav i én konvensjon: kraft, kjernekraft, datasenter og statens kapital
Spor p11, skrevet 2026-11-11 av en forskningsagent og kontrollert samme dag av en uavhengig kontrollør som hentet
hver primærkilde på nytt. Området dekker avkastningskravene $\rho_N$ (kraft som selges i markedet), $\rho_D$
(regnekraft) og $\rho_A$ (kraftverk med én kunde), lånerente og egenkapitalkrav per eierform ($r_d$, $r_q$),
forventet prisvekst per valuta og hvordan satsene regnes om mellom konvensjoner. Det bygger på K03-021, K03-025,
K03-026, K09-002 til K09-010, K09-025, K09-026, K09-K02, K10-026 til K10-038, K10-K02 til K10-K04, K11-006 og
K05-K01, som ikke gjentas.
Kildene er hentet med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og direkte nedlasting med curl. PDF-er er lest med
pdftotext, regneark med et lesescript. Der en kilde bare er lest som nettside via uttrekk, står det i posten.
Ingenting er regnet om til felles valuta eller prisår. Der en sats er regnet om mellom nominell og reell, står
«beregnet her» med regnestykket. Omregningen bruker Fisher-formelen $(1+i)/(1+\iota)-1$ som i spesifikasjonen.
### Svar på spørsmål 1: konvensjonen for satsene banken alt har
| Sats (post) | Reell / nominell | Før / etter skatt | Totalkapital / egenkapital | Avgjørende kilde |
|---|---|---|---|---|
| 5 % NOU 2026: 4 kap. 26 (K03-021, K09-025) | reell | før skatt | totalkapital (WACC) | NOU 2026: 4 s. 381, ordrett i K09-025 |
| ca. 7 % norske kraftselskaper, opp mot ca. 9 % infrastrukturfond (K09-025, K10-032) | ikke oppgitt i kilden | ikke oppgitt i kilden | 7 %: «kapitalkostnad»; 9 %: «avkastningskrav», uspesifisert | NOU 2026: 4 s. 381 (PDF-s. 383): setningene står uten konvensjon |
| 4/3/2 % R-109 (K09-002) | reell | ikke oppgitt i R-109; NOU 2012: 16 s. 71 sier at avkastningskrav for offentlige prosjekter settes «før skatt» (K14-006) | totalkapital (prosjektrente) | K09-002, K14-006 |
| 6 % NVE (K03-022, K11-001, K11-006) | reell | skatter holdes utenfor («samfunnsmessig perspektiv»); «før skatt» står ikke ordrett | totalkapital, felles for alle teknologier | K14-001 |
| 7 % petroleum, PUD (K09-026) | reell | «reelt før skatt» i Prop. 80 S; PUD-veiledningen bruker 7 % reelt både før og etter skatt | prosjektets totalkapital | K14-003, K14-004 |
| 6,5 % vannkraft (K09-026) | reell | før skatt | totalkapital (WACC-basert kapitaliseringsrente) | K14-002 |
| Lazard 7,7 % (K03-026, K10-K02) | nominell (tolkning av modellen: kostnader eskaleres 2,25 %/år, inntekt per MWh flat; ikke kildens ord) | etter skatt (gjeld skattekorrigert med 40 %) | WACC; egenkapital 12 % er «levered IRR» etter skatt | K14-033 |
| Lazard 8 % gjeld / 12 % egenkapital (K10-K02) | nominell (samme tolkning) | gjeld før skatt; egenkapital etter skatt | hver for seg | K14-033 |
| Hinkley Point C 9,04 % (K10-033) | nominell | etter skatt | prosjekt-IRR (prosjektet er i hovedsak egenkapitalfinansiert) | K10-033; NAO 2026 kaller det «post‑tax project‑level return» (K14-016) |
| Sizewell C 6,73 % (K10-K03) | reell, deflatert med CPIH | ikke oppgitt i kilden | WACC i byggefasen | K14-016 |
| Sizewell C 10,8–13,0 % (K10-K03) | nominell | etter skatt | egenkapital | K10-K03, K14-016 |
| Statnett 4,97 %, Statkraft 4,40 % (K10-029) | nominell | før skatt (rentekostnad) | gjeld | K10-029 |
| RME-WACC 7,39 % (K10-028) | nominell | før skatt | totalkapital, normert gjeldsandel 60 % | K10-028, K14-005 |
| CoreWeave 9,25 % og 10–17 % (K10-034, K09-K02) | nominell | før skatt (kupong/lånerente) | gjeld | K10-034, K09-K02 |
| CREFC 7–10 % kapitaliseringsrente, 12–15 % mezzanin (K10-K04) | ikke oppgitt i kilden | ikke oppgitt i kilden | eiendom (direkteavkastning) / mellomlag | K10-K04 |
| AFRY ca. 7 % (K05-K01) | nominell | etter skatt (grunnberegningen, 7,2 %); bare følsomhetsfiguren (3–10 %) er «ennen veroja» (før skatt) | WACC | K14-K02 |
| NEA/EPRI 5 % (K03-025) | reell | ikke oppgitt i det leste | diskonteringsrente | K03-025 |
Nevner: 17 satser i banken gjennomgått. For to (NOU-ens 7 og 9 %) er konvensjonen ikke oppgitt i primærkilden, og
for to til (Sizewell C 6,73 % før/etter skatt, CREFC-tallene) mangler en del av konvensjonen. Lazards
reell/nominell er en tolkning av modellen, ikke kildens ord.
Kontroll av tabellen: raden for AFRY er rettet. Forskeren hadde «nominell, før skatt (ifølge K05-K01)». AFRYs
rapport sier at grunnberegningens WACC på 7,2 % er «verojen jälkeen ja nimellinen» (etter skatt og nominell),
mens det bare er følsomhetsfiguren som er «nimellinen ja ennen veroja» (K14-K02). De øvrige radene stemmer med
postene nedenfor og i banken.
## Påstander
### K14-001 NVE: 6 prosent er en reell rente, og skatter inngår ikke
- **Påstand:** NVEs metodedokument for kostnader for kraftproduksjon (2026) sier at diskonteringsrenten på 6 prosent er en reell rente, felles for alle teknologier, og at den ikke er en fasit for en utbyggers avkastningskrav. Byggetidsrenten er også 6 prosent. NVEs nettside sier at beregningen har et samfunnsmessig perspektiv der skatter og avgifter ikke inngår, at 6 prosent kan være noe lav for nye teknologier, og at 6 prosent brukes etter anvisning fra Energidepartementet.
- **Tall:** 6 % per år, reell, uten skatt (skatter holdt utenfor kostnadene); kostnader i 2025-kroner.
- **Spenn:** NVE oppgir ikke spenn for renten. NVE skriver at 6 % kan være noe lav for nye teknologier.
- **Kilde:** NVE, «Metode og forutsetninger for beregning av kostnader for kraftproduksjon» (2026), https://www.nve.no/media/20468/metode_dokument_nettside-2026_2.pdf, kap. 5.2 «Definisjon av begreper», s. 19 (byggetidsrente og diskonteringsrente; skatter er blant kostnadene som ekskluderes, s. 19–20). NVE, «Kostnader for kraftproduksjon», https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon (lest via uttrekk).
- **Sitat:** «NVE bruker en diskonteringsrente på 6 prosent. Vi holder denne faktoren lik for alle produksjonsteknologier for å kunne sammenligne prosjekter, både over tid og på tvers av teknologier. Avkastningskravet som en utbygger benytter, vil blant annet variere ut fra hvor moden teknologien er og hvor mye risiko de ønsker å ta. […] Renten vi bruker er reell rente.» (s. 19) / «Denne kan være noe lav for nye teknologier siden disse har høyere risiko. Vi har et samfunnsmessig perspektiv som gjør at skatter og avgifter ikke inngår slik det gjør for bedrifter.» / «NVE bruker 6 prosent etter anvisning fra Energidepartementet.» (nettsiden)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** «Før skatt» står ikke ordrett. At skatter holdes utenfor kostnadene, gjør satsen i praksis til en sats før skatt, men det er en lesning.
- **Lest:** ja (metodedokumentet lastet ned og lest; nettsiden lest via uttrekk)
- **Kontroll:** rettet (metodedokumentet lastet ned på nytt: sitatet står ordrett i kap. 5.2 på s. 19, ikke i «kap. 3 (begrepsforklaring)» som det sto; henvisningen «drift og vedlikehold PDF-s. 7» er fjernet fordi skatteunntaket står i definisjonen av drifts- og vedlikeholdskostnader på s. 19–20. Nettsiden hentet på nytt via uttrekk: alle tre sitatene, også «noe lav for nye teknologier», står der.)
### K14-002 Finansdepartementet (2017): markedsbasert avkastningskrav for vannkraft om lag 6,5 prosent, reelt før skatt
- **Påstand:** Primærkilden til 6,5 prosent i K09-026 er Prop. 1 LS (2017–2018), kap. 34.3. Departementet skriver at kapitaliseringsrenten skal være en realrente før skatt som tilsvarer et markedsbasert avkastningskrav, satt sammen av risikofri realrente og et risikotillegg. To innhentede fagvurderinger ga 7,1 prosent (Johnsen) og 4,0 prosent (Norli); forskjellen er nesten bare den risikofrie realrenten (1,0 mot −0,9 prosent). Departementet la til grunn et risikotillegg på 5–6 prosent og konkluderte med at et markedsbasert avkastningskrav for vannkraftinvesteringer er om lag 6,5 prosent. Kapitaliseringsrenten ble likevel ikke endret fra 4,5 prosent.
- **Tall:** om lag 6,5 %, reell, før skatt, totalkapital (WACC-basert), vannkraft, 2017. Johnsen 7,1 % (nominell risikofri rente 3,5 %, inflasjon 2,5 %, risikofri realrente 1,0 %, risikotillegg 6,1 %, forretningsbeta 0,80, markedspremie 5 %, kredittpremie 1,75 %, egenkapitalandel 50 %); Norli 4,0 % (1,6 %, 2,5 %, −0,9 %, 4,9 %, 0,73, 5 %, 1,5 %, 60 %). Gjeldende kapitaliseringsrente da: 4,5 %.
- **Spenn:** kapitaliseringsrente 4,0–7,1 % (de to fagvurderingene). Risikotillegg (ikke samlet rente): 5–6 % (departementet), om lag 5 % (Thema for Energi Norge), 5,7 % (Gjølberg og Johnsen 2007), 2 % (Jensen for LVK), de tre siste gjengitt i proposisjonen.
- **Kilde:** Finansdepartementet, Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018, kap. 34.3.2–34.3.4 og boks 34.1 med tabell 34.1, s. 257–260 (PDF-sidetall er lik trykt sidetall), https://www.regjeringen.no/contentassets/60ae6d000b81421983b31bfc834fc9b7/no/pdfs/prp201720180001ls0dddpdfs.pdf.
- **Sitat:** «Med gjeldende verdsettelsesmetode der eiendomsskattegrunnlaget skal tilsvare markedsverdien av anlegget, skal kapitaliseringsrenten være en realrente før skatt og bør tilsvare et markedsbasert avkastningskrav.» (s. 257) / «Departementet mener at det faglig sett er rimelig å anta at et markedsbasert avkastningskrav for vannkraftinvesteringer er om lag 6,5 pst., og at kapitaliseringsrenten dermed også burde vært 6,5 pst.» (s. 260) / «Regjeringen foreslår ikke å endre kapitaliseringsrenten nå.» (s. 260)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (proposisjon til Stortinget)
- **Usikkert:** Satsen er fra 2017, med et annet rentenivå; departementet regnet med en risikofri realrente på nivå med Fondsmeldingen 2016 (0,5–1,0 %). Boks 34.1 definerer WACC med «skattejusterte marginale lånerente», mens teksten kaller kapitaliseringsrenten en realrente før skatt; dokumentet forklarer ikke hvordan de to henger sammen. Gjeldende kapitaliseringsrente (2025–2026) er ikke undersøkt.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (proposisjonen lastet ned på nytt; alle tre sitatene og tabell 34.1 stemmer, s. 257–260. Spennet sa ikke tydelig at Thema 5 %, Gjølberg og Johnsen 5,7 % og Jensen 2 % er risikotillegg, ikke samlede renter; det er presisert. Nominell risikofri rente i tabell 34.1 er lagt til.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (proposisjonen lest: «om lag 6,5 pst.»; tabellen har 7,1 og 4,0 pst.).
### K14-003 Petroleum: Castberg-proposisjonen bruker 7 prosent reelt før skatt
- **Påstand:** Primærkilden til 7 prosent i K09-026 bekrefter konvensjonen: Olje- og energidepartementet oppgir balanseprisen for Johan Castberg som den oljeprisen som gir en realavkastning på syv prosent reelt før skatt, og nåverdien før skatt.
- **Tall:** 7 % per år, reell, før skatt, prosjektets totalkapital; forventet nåverdi før skatt 74,2 mrd. 2017-kroner; balansepris 31 USD per fat.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Olje- og energidepartementet, Prop. 80 S (2017–2018) Utbygging og drift av Johan Castberg-feltet, departementets vurdering, s. 61, https://www.regjeringen.no/contentassets/358428f8785c4057a9cc143ed221ec75/no/pdfs/prp201720180080000dddpdfs.pdf.
- **Sitat:** «Balanseprisen, den fremtidige oljepris som gir en realavkastning på forventede investeringer på syv pst. reelt før skatt for prosjektet, er beregnet til 31 US dollar per fat.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (proposisjon til Stortinget)
- **Usikkert:** Satsen er et fast beregningskrav, ikke et estimert markedsbasert avkastningskrav. Proposisjonen begrunner ikke nivået.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (proposisjonen lastet ned på nytt; sitatet og 74,2 mrd. 2017-kroner står på s. 61.)
### K14-004 PUD-veiledningen: nåverdi med 7 prosent reelt, både før og etter skatt
- **Påstand:** Den gjeldende veiledningen for plan for utbygging og drift (2022) krever at forventet lønnsomhet vises som nåverdi med 7 prosent reell rente, både før og etter skatt. Veiledningen bruker altså samme sats på begge sider av skatten.
- **Tall:** 7 % per år, reell; brukt både før og etter skatt.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Olje- og energidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, «Veiledning for plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for utnyttelse av petroleum (PAD)», utgitt 12.09.2022, kap. 5.20 «Lønnsomhetsvurderinger», s. 41, https://www.sodir.no/globalassets/1-sodir/regelverk/veiledninger/pud-og-pad-n.pdf.
- **Sitat:** «Forventet lønnsomhet skal vises som nåverdi (7 pst. reelt) før og etter skatt.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (veileder)
- **Usikkert:** Samme sats før og etter skatt betyr at 7 prosent ikke kan leses som en sats som er konsistent omregnet mellom de to. Som beregningskonvensjon er den entydig.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (veiledningen lastet ned på nytt; utgiver, dato og sitat stemmer, kap. 5.20 s. 41.)
### K14-005 RMEs referanserente for nettselskaper: formel og 7,48 prosent estimert for 2026
- **Påstand:** Reguleringsmyndigheten for energi (RME) regner referanserenten (tillatt avkastning) for nettselskaper med en WACC-formel der egenkapitalkostnaden etter skatt deles på (1 − skattesats) for å komme til før skatt, og gjeldskostnaden er 5-årig swaprente pluss en kredittpremie. Faste parametre: gjeldsandel 60 %, nøytral realrente 1,5 %, egenkapitalbeta 0,875, markedspremie 5 %. For 2026 er renten estimert til 7,48 prosent per juni 2026, med inflasjon 2,80 %, swaprente 4,30 % og kredittpremie 0,76 %.
- **Tall:** 7,48 % (2026, estimat juni 2026), nominell, før skatt, totalkapital. Historikk: 2016 6,32; 2017 6,12; 2018 6,10; 2019 5,69; 2020 5,15; 2021 5,37; 2022 7,47; 2023 8,36; 2024 7,67; 2025 7,39 %. Inflasjonen 2,80 % er snittet av KPI 3,1 (2025), 3,2 (2026), 2,5 (2027) og 2,4 % (2028). Beregnet her: egenkapitalkostnad nominelt etter skatt = 1,5 + 2,80 + 0,875 × 5 = 8,675 %; før skatt med 22 % skatt = 8,675 / 0,78 = 11,12 %; 0,4 × 11,12 + 0,6 × (4,30 + 0,76) = 7,48 %, som stemmer med RMEs tall når skattesatsen er 22 %. Beregnet her: reell før skatt = 1,0748 / 1,028 − 1 = 4,55 %.
- **Spenn:** 5,15 % (2020) – 8,36 % (2023), nominelt før skatt.
- **Kilde:** NVE/RME, «RMEs referanserente», sist oppdatert 23.06.2026, https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/rmes-referanserente (avsnittene «Estimert referanserente for 2026», «Rentemodellen», «Historisk referanserente»); hjemmel forskrift om strømnettselskapenes inntekter § 3-3.
- **Sitat:** «Referanserente for 2026 er estimert til 7,48 % per juni 2026.» / «r = (1 - G) x (Rf + Infl + βe x MP)/(1 - s) + G x (Swap + KP)» / «Rf: Fast nøytral realrente fastsatt til 1,5 prosent» / «Infl: Årlig justering for inflasjon beregnet som gjennomsnittet av de to siste årenes faktiske inflasjon basert på KPI og anslag for inflasjon de to neste årene.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (regulator)
- **Usikkert:** Gjelder regulerte nettselskaper med inntektsramme, som har lavere risiko enn kraftproduksjon i markedet. Skattesatsen 22 % er en antakelse; siden sier «gjeldende skattesats for nettselskaper». Inflasjonen i formelen er et fireårssnitt, ikke en langsiktig forventning. Bekrefter K10-028 (7,39 % for 2025) fra regulatorens egen side; K10-028 oppgir 7,36 % for 2026 (Moody's prognose), mot RMEs estimat 7,48 % per juni 2026.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (siden lastet ned på nytt 2026-11-11; 7,48 %, formel, faste parametre, KPI-prognosene og historikken står der. Regnestykket er regnet om og gir 7,48 % og 4,55 %.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (RMEs side lest: 7,48 % for 2026 per juni 2026).
### K14-006 NOU 2012: 16: om lag 6 prosent reelt før skatt for et gjennomsnittsprosjekt i aksjemarkedet
- **Påstand:** Utvalget bak NOU 2012: 16 skriver at avkastningskrav for offentlige prosjekter bør settes som aritmetiske gjennomsnitt før skatt, og at et reelt avkastningskrav på 6 prosent for prosjekter med samme systematiske risiko som et gjennomsnittsprosjekt i det globale aksjemarkedet er konsistent med forventet avkastning i SPU. Et normalt offentlig tiltak med risiko nærmere en statsobligasjon gir om lag 4 prosent. For offentlig forretningsdrift i konkurranse med private bør en rente som den private bedrifter står overfor brukes.
- **Tall:** 6 % reelt før skatt (beta om lag 1, gjennomsnittsprosjekt finansiert i aksjemarkedet); 4 % reelt før skatt (normalt offentlig tiltak); risikofri 2,5 % og risikotillegg 3,5 %, eller risikofri 2 % og tillegg 4 %.
- **Spenn:** 4–6 % reelt før skatt.
- **Kilde:** NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser, kap. 5.5, trykt s. 71 (PDF-s. 73), og sammendraget, https://www.regjeringen.no/contentassets/5fce956d51364811b8547eebdbcde52c/no/pdfs/nou201220120016000dddpdfs.pdf.
- **Sitat:** «Avkastningskrav for offentlige prosjekter bør fastsettes som aritmetiske gjennomsnitt før skatt.» / «Begge disse tilnærmingene tilsier at et reelt avkastningskrav på 6 prosent til prosjekter med om lag samme systematiske risiko som et gjennomsnittsprosjekt finansiert på det globale aksjemarkedet er konsistent med forventningene til den langsiktige avkastningen av aksjeporteføljen i Statens pensjonsfond – utland.» / «… tilsier beregningene ovenfor at et risikojustert reelt avkastningskrav (før skatt) på om lag 4 prosent er rimelig.» / «For offentlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private aktører vil det være naturlig å benytte en kalkulasjonsrente som tilsvarende den som private bedrifter står overfor.»
- **Kvalitet:** offentlig utredning
- **Usikkert:** Fra 2012. Gir et anker for beta lik 1, men ingen beta for kraft eller datasentre.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (NOU-en lastet ned på nytt; de tre første sitatene står i kap. 5.5, trykt s. 71 (PDF-s. 73). Kontrolløren la til sitatet om forretningsdrift fra utvalgets anbefalinger, som R-109 bygger på.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (utredningen lest: «et reelt avkastningskrav på 6 prosent»).
### K14-007 Eierskapsmeldingen: staten formidler avkastningskrav til selskapene, men publiserer dem ikke
- **Påstand:** Staten beregner og formidler langsiktige avkastningskrav til selskaper i kategori 1 (blant dem Statkraft og Equinor), normalt for opptil fem år, med «anerkjente metoder». Meldingen oppgir ingen tall. EØS-avtalen setter rammer for kravene.
- **Tall:** ingen tall i kilden.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Nærings- og fiskeridepartementet, Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap, kap. 12.3, trykt s. 114 (PDF-s. 116), med fotnote 4; kategoriene i selskapsoversikten, https://www.regjeringen.no/contentassets/b45b4a63e301435293bd1b10d1ede45b/no/pdfs/stm202220230006000dddpdfs.pdf.
- **Sitat:** «Staten formidler langsiktige avkastningskrav til selskapene i kategori 1, samt til selskaper i kategori 2 der det er relevant. Langsiktige avkastningskrav gjelder i utgangspunktet for en periode på opptil fem år, og skal bidra til forutsigbarhet for selskapet.» / «Ved beregning av selskapets avkastningskrav brukes anerkjente metoder.» / fotnote 4: «For øvrig setter EØS-avtalen rammer for fastsettelsen av avkastningskrav, slik at det ikke skal gi konkurransevridning, se kapittel 9.4.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (stortingsmelding)
- **Usikkert:** Ingen nyere eierskapsmelding er funnet (se «Søkt uten funn»). Tallene er ikke offentlige; se K14-008.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (meldingen lastet ned på nytt; sitatene står på trykt s. 114, og selskapsoversikten plasserer Statkraft SF og Equinor ASA i kategori 1.)
### K14-008 Statens eierrapport 2025: ingen publisert avkastningsforventning; Statkraft har eget mål om ROACE på minst 12 prosent
- **Påstand:** Statens eierrapport 2025 viser for Statkraft statens mål (høyest mulig avkastning over tid) og selskapets egne mål, men ingen tallfestet avkastningsforventning fra staten. Statkrafts mål for «solid langsiktig avkastning» er ROACE på minst 12 prosent; resultatet for 2025 var 10,9 prosent (15 i 2024). Egenkapitalrentabiliteten var −0,7 prosent i 2025 og 12,9 prosent i snitt de siste fem årene.
- **Tall:** ROACE-mål ≥ 12 % (regnskapsmål; nominell/reell og før/etter skatt: ikke oppgitt i kilden); ROACE 2025 10,9 %; EK-rentabilitet 2025 −0,7 % (4,8 % i 2024), femårssnitt 12,9 %; rentabilitet sysselsatt kapital 8,0 % (2025), 16,9 % (2024).
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Nærings- og fiskeridepartementet, Statens eierrapport 2025 (juni 2026), omtalen av Statkraft SF, PDF-s. 42 (trykt s. 82 ifølge innholdslisten), https://www.regjeringen.no/contentassets/144ee91c5ccd44c590517c891d44d513/no/statens-eierrapport-2025-oppslag.pdf.
- **Sitat:** «Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.» / tabellrad «Solid langsiktig avkast­ning ROACE ≥ 12 % 10,9 % (15)»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (selskapets måltall gjengitt)
- **Usikkert:** ROACE er et regnskapsmål for driftsresultat mot sysselsatt kapital, ikke et avkastningskrav i markedsverdi. Søk i hele rapporten (84 PDF-sider) etter «avkastningskrav», «avkastningsforventning» og «forventet avkastning» ga ingen tallfestet forventning fra staten.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (rapporten lastet ned på nytt; tabellraden, EK-rentabiliteten, femårssnittet og rentabiliteten på sysselsatt kapital står på PDF-s. 42. Det sto at ROACE-målet var «nominelt, før skatt i Statkrafts definisjon, ikke kontrollert her»; konvensjonen står ikke i kilden og er endret til «ikke oppgitt i kilden». Kontrollørens eget søk etter de tre ordene ga 0 treff med tall.)
### K14-009 Gul bok 2026: statlig kapital er bare en lånetransaksjon hvis den forventes å gi det en finansiell investor ville krevd
- **Påstand:** For at et kapitalinnskudd eller lån fra staten skal budsjetteres som lånetransaksjon (utenfor handlingsregelen), må staten forvente like god betaling for risiko som en finansiell investor ville krevd i samme situasjon. Statens alternative avkastning i SPU eller statens innlånsrente er ikke relevant. Avkastningen må være finansiell og komme fra inntekter i et marked. Der forventet avkastning er lavere enn markedsmessig, budsjetteres en andel som ordinær utgift; for såkornfond, Investinor og Nysnø er sjablongen 65 prosent lånetransaksjon og 35 prosent ordinær utgift.
- **Tall:** sjablong 65/35 (lånetransaksjon/ordinær utgift) for virkemidler med forventet mindreavkastning.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Finansdepartementet, Prop. 1 S (2025–2026) Statsbudsjettet 2026 (Gul bok), kap. 8.1 «Prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner», trykt s. 84–85 (PDF-s. 86–87), https://www.regjeringen.no/contentassets/556126ccb14c4c8b85d15b952bab0f4a/no/pdfs/prp202520260001guldddpdfs.pdf.
- **Sitat:** «For at en plassering skal gi tilstrekkelig finansiell avkastning må staten kunne forvente å få like godt betalt for risikotaking som det en finansiell investor vil kreve i samme situasjon. Det er altså ikke av betydning hva staten alternativt kunne fått i avkastning i for eksempel Statens pensjonsfond eller statens innlånsrente gjennom statsobligasjoner, fordi risikoen her vil være en annen.» / «… har man de senere årene i all hovedsak lagt til grunn en fordeling av nye bevilgninger med 65 pst. som lånetransaksjon og 35 pst. som ordinær utgift for denne typen virkemidler.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (budsjettproposisjon)
- **Usikkert:** Dette er budsjetteringsregler, ikke regler for samfunnsøkonomisk analyse. Kilden sier ikke noe om skattefinansieringskostnad (se K14-013).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (Gul bok lastet ned på nytt; begge sitatene står i kap. 8.1 og 8.1.2, trykt s. 84–85.)
### K14-010 Statens garantiordninger: selvfinansierende premie etter tapsrisiko, staten bærer normalt høyst 50 prosent av tapet
- **Påstand:** Normalvilkårene for statlige garantiordninger er at ordningen skal være selvfinansierende gjennom garantiprovisjon som dekker forventet tap og administrasjon, at staten er simpel kausjonist, og at statens ansvar normalt er høyst 50 prosent av tapene, pro rata med andre långivere. Premien beregnes som en neddiskontert løpende premie basert på tapsrisiko. Avvik fra normalvilkårene må begrunnes når saken legges fram for Stortinget; unntak fra kravet om selvfinansiering krever uttrykkelig stortingsvedtak, og støtte utover premien skal bevilges på tilskuddsposter.
- **Tall:** statens andel av tap normalt maks. 50 %; ingen premiesatser oppgitt.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Finansdepartementet, «Bestemmelser om økonomistyring i staten», kap. 8 «Forvaltning av garantiordninger», pkt. 8.2.2 «Hovedvilkår for statsgaranti» og 8.2.3, regjeringen.no, «Økonomistyring i staten» (siden oppgir «Finansdepartementet. (2025)»), https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/okonomistyring-i-staten/id3143157/?ch=11.
- **Sitat:** «En garantiordning skal være selvfinansierende ved innkreving av garantiprovisjon/-gebyr. Det innbetales på et fond som skal dekke både forventede utgifter pga. tap og administrative utgifter.» / «Statens garantiansvar begrenses normalt til maksimalt 50 pst. av tapene.» / «Garantiprovisjon betales normalt som en engangspremie, som et resultat av en neddiskontering av en løpende premie, basert på en vurdering av tapsrisiko.» / «Eventuelt unntak fra normalvilkåret om selvfinansiering må godkjennes ved uttrykkelig stortingsvedtak.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet)
- **Usikkert:** Gjelder garantiordninger, ikke enkeltgarantier til et statlig selskap.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (siden lastet ned på nytt; sitatene står i pkt. 8.2.2 og 8.2.3. Det sto at «avvik må vedtas uttrykkelig av Stortinget»; kravet om uttrykkelig vedtak gjelder bare unntak fra selvfinansiering (8.2.3), mens andre avvik skal «innarbeides og begrunnes når saken forelegges Stortinget» (8.2.2). Utgaveåret 2025 er lagt til.)
### K14-011 ESA: referanserente = basisrente pluss 60–1 000 punkter etter kredittvurdering og sikkerhet; minst 400 for spesialselskap uten historikk
- **Påstand:** EFTAs overvåkningsorgan (ESA) bruker referanserenten som anslag på markedsrenten når et statlig lån vurderes for støtteelement. Den er basisrenten (ettårig pengemarkedsrente) pluss en margin etter låntakers kredittvurdering og sikkerhet. Normalt legges 100 punkter til. For låntakere uten kreditthistorikk, som visse spesialselskaper, skal basisrenten økes med minst 400 punkter, og marginen kan aldri være lavere enn morselskapets. Basisrenten for Norge var 5,05 prosent fra 1. august 2026. NOK-swaprenter gyldige 1.7.–31.12.2026: 5 år 4,59 %, 10 år 4,44 %.
- **Tall:** marginer i basispunkter (høy / normal / lav sikkerhet): AAA–A 60/75/100; BBB 75/100/220; BB 100/220/400; B 220/400/650; CCC og lavere 400/650/1000. Basisrente Norge 5,05 % (fra 1.8.2026), 4,36 % (1.4.–31.7.2026), nominell. Spesialselskap uten rating: basis + minst 400 punkter. NOK-swap 1 år 4,92 %, 5 år 4,59 %, 10 år 4,44 %.
- **Spenn:** basis + 0,6 til + 10 prosentpoeng.
- **Kilde:** ESA, «Reference and Discount Rates», State Aid Guidelines Part VII, 17.12.2008, s. 1–2, https://www.eftasurv.int/cms/sites/default/files/documents/Reference-and-Discount-Rates_1.pdf; ESA, «Rates applicable to EFTA States», https://www.eftasurv.int/state-aid/rates (lest via uttrekk 2026-11-11).
- **Sitat:** «Normally, 100 basis points are added to the base rate. This assumes (i) loans to undertakings with satisfactory rating and high collateral; or (ii) loans to undertakings with good rating and normal collateral.» / «For borrowers that do not have a credit history or a rating based on a balance sheet approach, such as certain special-purpose companies or start-up companies, the base rate should be increased by at least 400 basis points (depending on the available collaterals) and the margin can never be lower than the one which would be applicable to the parent company.» / «Applicable base rates as of 1 August 2026: […] Norway 5.05»
- **Kvalitet:** lov og forskrift (EØS-retningslinjer for statsstøtte)
- **Usikkert:** Basisrenten er ettårig og flytende; for et lån med 30 års løpetid er den ikke en markedsrente. Retningslinjene er fra 2008 og sier at marginene kan revideres.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (retningslinjen lastet ned på nytt: margintabell og begge sitater på s. 2; satssiden hentet på nytt via uttrekk: 5,05 % fra 1.8.2026, 4,36 % 1.4.–31.7.2026, NOK-swap 4,59 og 4,44 % gyldig 1.7.–31.12.2026.)
### K14-012 ESA: minstepremie for statsgaranti 0,4–6,3 prosent per år etter kredittvurdering
- **Påstand:** ESAs retningslinjer for statsgarantier gir «safe harbour»-premier som gjør en garanti fri for støtte når låntaker er en SMB: 0,4 % (AAA–AA), 0,55 % (A), 0,8 % (BBB), 2,0 % (BB), 3,8 % (B+) og 6,3 % (B/B−) per år av garantert beløp. For CCC og lavere finnes ingen trygg premie. For SMB-spesialselskaper uten kreditthistorikk er premien 3,8 %, men aldri lavere enn morselskapets. For store selskaper kreves sammenligning med markedspriser. Garantien skal som hovedregel ikke dekke mer enn 80 prosent av lånet. Premiene er satt i tråd med lånemarginene i K14-011, minus 20 punkter.
- **Tall:** 0,4 / 0,4 / 0,55 / 0,8 / 2,0 / 3,8 / 6,3 % per år; garantiandel maks. 80 % (hovedregel).
- **Spenn:** 0,4–6,3 % per år.
- **Kilde:** ESA, «State Guarantees», State Aid Guidelines Part V, 17.12.2008, pkt. 3.2 (c) s. 6, pkt. 3.3 s. 8–10 og fotnote 12, https://www.eftasurv.int/cms/sites/default/files/documents/State-guarantees.pdf.
- **Sitat:** «… a state guarantee would be deemed as not constituting aid if the minimum annual premium (“safe harbour premium”) set out in the following table is charged on the amount effectively guaranteed by the State, based on the rating of the borrower» (s. 8) / «a general reduction of 20 basis points has been taken into account. This reduction corresponds to the difference in margin for a similar risk between a loan and a guarantee» (fotnote 12) / «The guarantee does not cover more than 80% of the outstanding loan or other financial obligation» (s. 6)
- **Kvalitet:** lov og forskrift (EØS-retningslinjer)
- **Usikkert:** Tabellen gjelder SMB. Et statlig datasenter eller kraftverk er ikke SMB, og da må premien sammenlignes med markedet (pkt. 3.2 d).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (retningslinjen lastet ned på nytt; premiene og fotnote 12 stemmer, s. 8–9. 80 %-sitatet står i pkt. 3.2 (c) på s. 6, ikke s. 8–9 som det sto. Premien for SMB-spesialselskaper (3,8 %, s. 9–10) er lagt til.)
### K14-013 Skattefinansieringskostnaden regnes av netto offentlig finansieringsbehov; veilederen omtaler ikke egenkapital eller lån
- **Påstand:** DFØ-veilederen beskriver grunnlaget for skattefinansieringskostnaden steg for steg: direkte utbetalinger over offentlige budsjetter minus besparelser, pluss 45 prosent av endringen i skattegrunnlaget, ganget med 0,2. Veilederen nevner ikke kapitalinnskudd, aksjekjøp eller lån fra staten. R-109 sier at grunnlaget er tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter. Gul bok (K14-009) sier at lånetransaksjoner finansieres ved at staten tar opp lån, men sier heller ikke noe om skattekostnad.
- **Tall:** 0,2 kr per krone netto finansieringsbehov; 45 % av endret skattegrunnlag regnes som indirekte budsjettvirkning.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** DFØ, «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser», utskrift 28.09.2023, kap. 3.4, s. 218–220 av 366, https://www.dfo.no/sites/default/files/2023-09/veileder%20for%20samfunns%C3%B8konomisk%20analyse_09.pdf; Finansdepartementet, R-109/2021 pkt. 7.1, s. 6, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2021.pdf.
- **Sitat:** «Grunnlaget for å beregne skattefinansieringskostnaden er tiltakets samlede offentlige finansieringsbehov, det vil si nettovirkningen for offentlige budsjetter.» / «4. Beregn skattefinansieringskostnaden av tiltaket ved å multiplisere netto finansieringsbehov fra steg 3 med faktoren 0,2.» (DFØ) / «Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.» (R-109)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (veileder; rundskriv)
- **Usikkert:** Ingen av de leste kildene sier om kostnaden gjelder hele det innskutte beløpet, bare subsidieelementet, eller ingenting når innskuddet regnes som lånetransaksjon. Søk i DFØ-veilederen (366 sider): «lånetransaksjon» 0 treff, «egenkapital» 0, «utlån» 0, «statlig lån» 0; «forretningsdrift» 2 treff, begge gjengivelse av R-109. Spørsmålet fra K09-009 står derfor åpent.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (veilederen og R-109 lastet ned på nytt; sitatene står på s. 218–220 og R-109 s. 6. Kontrollørens søk ga samme nevner. R-109-sitatet er lagt til.)
### K14-014 Dukovany II (EU-kommisjonen 2024): egenkapitalavkastning 9–11 prosent nominelt etter skatt, statslån til 0 prosent i byggetiden
- **Påstand:** Kommisjonens vedtak om statsstøtte til et nytt kjernekraftverk i Dukovany viser finansieringen: strike price settes slik at investor får 9–11 prosent nominell egenkapitalavkastning etter skatt over levetiden. Et statslån dekker i prinsippet 100 prosent av byggekostnaden, med 0 prosent rente i byggetiden og deretter statens lånekostnad pluss 1 prosentpoeng, minst 2 prosent, over 30 år. Tsjekkia anslo gjeldskostnaden til 3,5 prosent i drift og 2–4 prosent samlet, og en WACC på 4,5–7 prosent uten skatteskjold. Kommisjonen skriver at lånet gir en fordel fordi det fritar selskapet for finansieringskostnader det ellers ville hatt.
- **Tall:** egenkapital-IRR 9–11 %, nominell, etter skatt (spenn sladdet i kilden); gjeldskostnad 2–4 % (drift 3,5 %, EUR); WACC 4,5–7 % uten skatteskjold, 4–7 % med skatteskjold ved 21 % effektiv skatt; statslån 0 % i byggetiden, deretter statens kostnad + 1 pp, minst 2 % p.a., 30 år; kontrakt 40 år. I en følsomhetsberegning antar Tsjekkia fast strike price 65–80 EUR/MWh (reelt 2020). Tsjekkia oppgir Hinkley Point Cs opprinnelige IRR som 9,02 % (ugiret).
- **Spenn:** egenkapital 9–11 %; WACC 4,5–7 %.
- **Kilde:** Europakommisjonen, Commission Decision (EU) 2025/429 of 30 April 2024 on the measure State aid SA.58207 (2021/N) … Dukovany site, EUR-Lex, https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/HTML/?uri=CELEX:32025D0429, betraktning (94), (139), (141)–(143), (148), (172), (242), (357) og fotnote 122.
- **Sitat:** «… such as to allow the Investor to earn a target return on equity (‘Allowed Equity internal rate of return’ (‘IRR’ or ‘RoE’)) of [9 to 11] % nominal, post-tax, pre-commercial financing over the expected operational lifetime of the Project» (94) / «The beneficiary will pay an interest rate of 0 % during the construction phase of the Project (94). The annual interest rate thereafter will correspond to the costs of State debt as determined by the Ministry of Finance as a percentage rate for the given year and increased by 1 percentage point, but no less than 2 % p.a. (95).» (172; tallene i parentes er fotnotehenvisninger) / «This formula results in a WACC of [4.5 to 7] %. Czechia explains that no tax shielding effect is accounted for in their WACC formula» (143) / «The measure therefore confers an advantage upon its beneficiary as it relieves EDU II from financing costs which it would have to bear under normal market conditions.» (357)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (EU-vedtak om statsstøtte; tallene er sladdet til spenn)
- **Usikkert:** Om WACC 4,5–7 % er nominell, står ikke; komponentene (egenkapital nominelt, gjeld fra nominelle renter) tilsier det, men det er en lesning. Prosjektet har statlig lån, kontrakt for 40 år og vern mot politikkendring; tallene gjelder ikke et prosjekt uten slik risikodeling. NAO oppgir 9,04 % for Hinkley Point C (K10-033); Tsjekkia oppgir 9,02 %.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (vedtaket lastet ned på nytt; sitatene står i betraktning (94), (143), (172) og (357), gjeldskostnaden i (141)–(142). Det sto at strike price er 65–80 EUR/MWh; tallet er en antakelse i Tsjekkias følsomhetsberegning (148). Det sto «Hinkley Point Cs basis-WACC (prosjekt-IRR) er 9,02 %»; kilden kaller det «initial IRR return» og «unleveraged» (242, fotnote 122).)
### K14-015 Risikopåslaget for kjernekraft: Tsjekkia anslo 3,0–3,5 prosentpoeng; Kommisjonen godtok det ikke med full risikodeling
- **Påstand:** Tsjekkia anslo et eget påslag for store enkeltstående kjernekraftprosjekter («standalone major risk premium») på 3,0–3,5 prosentpoeng på egenkapitalkostnaden, for risiko som ikke fanges av betaen til diversifiserte kraftselskaper. Påslaget ble tatt ut av målavkastningen fordi kontrakten og statslånet fjerner mye av risikoen; Kommisjonen hadde vurdert at påslaget ikke var berettiget gitt risikofordelingen, og Tsjekkia godtok å ta det ut. Tsjekkias sammenligningstall for giret egenkapitalavkastning: Hinkley Point C 11,0–11,5 %, Paks II 10,9–12,5 %, tysk kullkraft 11,0 %, tysk gasskraft 10,0 %, havvind 7,0–9,0 %, tsjekkiske regulerte nett 7,8–7,9 %, britiske yieldcos 7,2–11,0 %.
- **Tall:** påslag 3,0–3,5 pp (egenkapital); sammenligningstall som over, «Levered RoE (%)», nominell/reell og før/etter skatt ikke oppgitt i tabellen.
- **Spenn:** 0 (Kommisjonen, med risikodeling) – 3,5 pp (Tsjekkia).
- **Kilde:** som K14-014, betraktning (129) tabell 2, (135), (137) tabell 3, (438) og (486).
- **Sitat:** «The Czech authorities’ estimate of 3-3,5 % would account for these risks not captured by the beta estimates of diversified energy utilities (77). However, given the significant risk mitigation measures introduced in the proposed financial and contractual structure, including the long-term strike price protection, the SMRP has not been included in the target RoE.» (135) / «In light of the allocation of risks between the beneficiary and the State, the Commission considered that the inclusion of the nuclear construction and operations premium in the CAPM estimation, was not justified.» (438) / «In the course of the investigation, the Czech authorities have agreed that no SMRP will be taken into account in the calculation of the CoE.» (486)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (påslaget er Tsjekkias anslag, gjengitt i vedtaket)
- **Usikkert:** Påslaget er medlemsstatens argument, ikke et uavhengig estimat. Grunnlaget (fotnote 77) er sladdet. Sammenligningstallene i tabell 3 er Tsjekkias.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (vedtaket lastet ned på nytt; sitatene står i (135) og (438), tabell 2 i (129) og tabell 3 i (137) stemmer. Kontrolløren la til at tabell 3 gjelder giret egenkapitalavkastning, og sitatet fra (486).)
### K14-016 Sizewell C (NAO 2026): 6,73 prosent er CPIH-reell; investorene får fortsatt et «kjernekraftpåslag»
- **Påstand:** NAO presiserer at den regulerte kapitalkostnaden 6,73 prosent i K10-K03 er reell målt mot CPIH, og at reguleringsbasen indekseres med CPIH. Investorene får 12,0–13,0 prosent nominelt etter skatt ved nedre kostnadsterskel og 10,8–11,4 prosent ved øvre. NAO sammenligner med det DESNZ brukte: andre kjernekraftprosjekter 7,9–19,1 %, Ofgems tillatte egenkapitalavkastning 9,3–11,4 %, børsnoterte britiske forsyningsselskaper 9,9–11,1 %, børsnoterte infrastrukturfond 11,1–11,4 % og fornybarfond 9,7–14,0 % (egenkapital, etter skatt). Hinkley Point Cs 9,04 % prosjektavkastning justert opp for høyere risikofri rente tilsvarer om lag 13 %, mot Sizewell Cs ugirede prosjekt-IRR på 8,05 % (6,29 % etter tilbakeføring); NAO anslår at Sizewell Cs finansieringskostnad er om lag 5 prosentpoeng lavere.
- **Tall:** 6,73 % (CPIH-reell, byggefasen; før/etter skatt ikke oppgitt i kilden); investoravkastning 12,0–13,0 % / 10,8–11,4 % (nominell, etter skatt, egenkapital); referanser som over; Sizewell C prosjekt-IRR 8,05 % (ugiret, etter skatt) og 6,29 %; HPC justert ca. 13 %.
- **Spenn:** egenkapital 7,9–19,1 % (andre kjernekraftprosjekter, nominell etter skatt, justert til risikofri rente 31.3.2025).
- **Kilde:** National Audit Office, «Sizewell C», HC 33, 20.5.2026, https://www.nao.org.uk/wp-content/uploads/2026/05/sizewell-c.pdf: sammendrag pkt. 18 (PDF-s. 13), pkt. 2.29–2.30 (PDF-s. 48), figur 12 (PDF-s. 49), Appendix One pkt. 15–17 (PDF-s. 60).
- **Sitat:** «… we made a qualitative judgement that, SZC’s regulated cost of capital of 6.73% (CPIH‑real) remains higher than that achieved for TTT.» (PDF-s. 60) / «… investors receive £9.73 billion net cash (2024-25 prices) at an annualised post-tax rate of 12.0% to 13.0% nominal» (PDF-s. 13) / «The sharing of risk with taxpayers and consumers appears to have significantly reduced SZC’s cost of finance, but investor returns still appear to include a ‘nuclear premium’. They remain above levels typically seen in other utility sectors and energy projects, while sitting within the wide range of returns reported for nuclear projects» (PDF-s. 48) / figurnote: «‘Other nuclear assets’ includes examples from the USA, Canada, Hungary and Czechia. This range sets out nominal, post-tax cost of equity» (PDF-s. 49)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (riksrevisjon)
- **Usikkert:** NAO skriver at sammenligningene er illustrerende, ikke like for like. Om 6,73 % er før eller etter skatt («vanilla»), står ikke. Figurnote 1 kaller alle sammenligningstallene «post-tax investor internal rates of return»; «nominal» står bare for andre kjernekraftprosjekter. Utdyper K10-K03.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (rapporten lastet ned på nytt; alle sitatene og tallene står på de oppgitte PDF-sidene. Søk etter «vanilla» og «pre-tax» ga 0 treff.)
### K14-017 Sizewell C: staten låner ut 85,5–88 prosent av byggegjelden på kommersielle vilkår
- **Påstand:** Den britiske statens National Wealth Fund låner ut 85,5–88,0 prosent av gjelden i byggetiden, opptil 36,6 mrd. pund, og staten investerer opptil 3,8 mrd. pund i egenkapital. Begge skal gi kommersiell avkastning; fortjeneste over statens låne- og administrasjonskostnad tilbakeføres til forbrukerne. Gjelden er begrenset til 65 prosent av reguleringsbasen. NAO beregner at offentlig finansiering i stedet for 100 prosent privat finansiering økte nettogevinsten av prosjektet med om lag 21 mrd. pund.
- **Tall:** lån opptil 36,6 mrd. GBP (30,3 mrd. i 2024-25-priser); 85,5–88,0 % av byggegjelden; egenkapital opptil 3,8 mrd. GBP (ca. 3,6 mrd. i 2024-25-priser); gjeldstak 65 % av RAB; gevinst av offentlig finansiering ca. 21 mrd. GBP. Lånerenten er ikke oppgitt i kilden.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** som K14-016, pkt. 2.8–2.9 (PDF-s. 39) og 2.17 (PDF-s. 43).
- **Sitat:** «In addition to its share of equity, the government’s National Wealth Fund will provide 85.5% to 88.0% of the debt during construction (up to £36.6 billion depending on construction cost). The Company’s level of debt is capped at 65% of the value of the regulated asset base.» / «They will receive a commercial return on these investments.» / «We calculated that using public finance, instead of financing the project 100% privately, increased the net benefits of the project by around £21 billion.»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (riksrevisjon)
- **Usikkert:** Renten på statslånet er ikke oppgitt (se «Søkt uten funn»).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (sitatene står ordrett, men pkt. 2.8–2.9 står på PDF-s. 39, ikke 41–42 som det sto; pkt. 2.17 står på PDF-s. 43.)
### K14-018 IEA 2025: statseide kjernekraftselskaper har lavere kapitalkostnad, men prosjekter kan trenge risikopåslag i byggetiden
- **Påstand:** IEA skriver at statseide selskaper som eier kjernekraft, låner nær statens vilkår, og at WACC for energiselskaper med mye kjernekraft derfor ligger lavere enn for sol- og vindselskaper. IEA presiserer at et selskaps WACC ikke er prosjektets finansieringskostnad, og at risikopåslag kan trengs, særlig i byggetiden. Nye store reaktorer finansieres typisk med om lag 50 prosent egenkapital.
- **Tall:** WACC i figur 3.2 er nominell etter skatt (98 selskaper, 2017–2024); nivåene er bare vist grafisk og ikke tatt ut her. Egenkapitalandel ca. 50 % (nye store reaktorer); levetidsforlengelse ca. 70 % gjeld.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** IEA, «The Path to a New Era for Nuclear Energy», januar 2025, kap. 3, s. 74–75 (PDF-s. 76–77) og figur 3.2, https://iea.blob.core.windows.net/assets/b6a6fc8c-c62e-411d-a15c-bf211ccc06f3/ThePathtoaNewEraforNuclearEnergy.pdf.
- **Sitat:** «While the WACC of a company does not necessarily reflect the cost of financing a specific project, and risk premiums may need to be added in some cases, especially during the construction phase, it does provide a useful indication of the cost of financing in the nuclear industry.» / «Notes: Nominal post-tax WACCs, based on a sample of 98 energy companies.»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (internasjonal organisasjon)
- **Usikkert:** Ingen tallfestet påslag. LCOE-delen med WACC 4–8 % er allerede i banken (K03-027).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (rapporten lastet ned på nytt; begge sitatene står på trykt s. 74–75, og 50 %-egenkapitalen i samme kapittel.)
### K14-019 Damodaran (januar 2026): kapitalkostnad per bransje i USA
- **Påstand:** Damodarans bransjetall for USA (data per januar 2026) gir en kapitalkostnad (WACC) på 5,01 % for kraftproduksjon («Power»), 4,36 % for forsyning («Utility (General)»), 7,83 % for datatjenester («Computer Services»), 7,00 % for informasjonstjenester, 5,32 % for eiendomsfond (REIT), 9,34 % for programvare, 10,55 % for halvledere og 6,96 % for hele markedet. Det finnes ingen egen bransje for datasentre.
- **Tall:** (WACC / egenkapitalkostnad / beta / gjeldsandel) Power 5,01 / 6,10 / 0,48 / 42,58 %; Utility (General) 4,36 / 5,02 / 0,24 / 44,90 %; Computer Services 7,83 / 8,80 / 1,09 / 20,06 %; Information Services 7,00 / 8,06 / 0,92 / 24,91 %; R.E.I.T. 5,32 / 6,81 / 0,64 / 45,79 %; Software (System & Application) 9,34 / 9,64 / 1,28 / 5,28 %; Semiconductor 10,55 / 10,72 / 1,52 / 2,53 %; Total Market 6,96 / 8,02 / 0,91 / 26,02 %. USD, nominell, etter skatt (gjeld etter skatt). Beregnet her: gjeldskostnaden etter skatt bruker en marginal skattesats på om lag 25 % (1 − 3,97 / 5,29 = 0,25), ikke de effektive skattesatsene i tabellen.
- **Spenn:** 4,36–10,55 % over de valgte bransjene.
- **Kilde:** Aswath Damodaran, NYU Stern, «Cost of Equity and Capital (US)», data per januar 2026, https://pages.stern.nyu.edu/~adamodar/New_Home_Page/datafile/wacc.html.
- **Sitat:** «Date of Analysis: Data used is as of January 2026» / tabellrader «Computer Services | 64 | 1.09 | 8.80% | 79.94% | 53.43% | 5.29% | 10.53% | 3.97% | 20.06% | 7.83%» og «Power | 46 | 0.48 | 6.10% | 57.42% | 25.38% | 4.73% | 12.75% | 3.55% | 42.58% | 5.01%»
- **Kvalitet:** annet (akademisk datasett, ikke fagfellevurdert)
- **Usikkert:** Bransjene er børsnoterte selskaper i USA, ikke enkeltprosjekter. «Computer Services» og «Information Services» er nærmeste tilnærming for regnekraft; ingen av dem er GPU-utleie. Den europeiske tabellen finnes som regneark (K14-K01).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (siden lastet ned på nytt; alle åtte radene stemmer. Det sto at «WACC er etter skatt med lave effektive skattesatser (1,6–18 %)»; tabellens gjeld etter skatt er regnet med marginal skattesats på om lag 25 % (beregnet her fra kolonnene; den europeiske tabellen oppgir marginal sats 25,56 % og definerer WACC med «Cost of Debt (1- Marginal tax rate)»). Det sto at Europa-tabellen ikke var lest; den er lest som regneark i K14-K01.)
### K14-020 Nedskrivningstest for GPU-sky i Sverige: WACC 9,7 prosent
- **Påstand:** Northern Data (børsnotert i Tyskland, IFRS) brukte en WACC på 9,7 prosent i nedskrivningstesten for kontantgenererende enhet «Sweden-HPC» per 31.12.2024, med risikofri rente 2,5 prosent, markedspremie 6,5 prosent, beta fra en sammenligningsgruppe og en normert kapitalstruktur. Bare GPU-er som var kjøpt eller forpliktet, er med, og planen antar økende utnyttelse fra 50 til 85 prosent. Terminalvekst 2 prosent.
- **Tall:** 9,7 % (WACC, EUR; nominell etter en lesning siden risikofri rente 2,5 % er nominell; før/etter skatt ikke oppgitt i avsnittet), risikofri 2,5 %, markedspremie 6,5 %; gjenvinnbart beløp 560,8 mill. EUR.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Northern Data AG, Annual Report 2024, note 4.1.2.1 «Sweden-HPC», trykt s. 94 (PDF-s. 95), og prinsippnoten om bruksverdi, https://lp.northerndata.de/hubfs/Annual%20Report%202024/Annual%20Report%20-%202024%20-%20English.pdf.
- **Sitat:** «A WACC of 9.7 percent was calculated for the “Sweden-HPC” CGU. The discount rate is based on a risk-free rate of 2.5 percent and a market risk premium of 6.5 percent. Furthermore, a beta factor derived from a peer group, a credit spread, and a typified capital structure are taken into account.» / prinsippnote: «To determine the value in use, the expected future cash flows are discounted to their present value using a pre-tax discount rate that reflects current market assessments of the time value of money and the risks specific to the asset.»
- **Kvalitet:** revidert regnskap (børsnotert selskap)
- **Usikkert:** Prinsippnoten sier at bruksverdi diskonteres med en rente før skatt, men avsnittet om 9,7 % sier ikke om dette er tallet før eller etter skatt. Ett selskap, ett år. Selskapets enhet driver både GPU-sky og datasenter.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (årsrapporten lastet ned på nytt; sitatet, 50–85 %, 2 % terminalvekst og 560 798 tusen EUR står i note 4.1.2.1 på PDF-s. 95.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (årsrapporten lest: «A WACC of 9.7 percent»).
### K14-021 Datasenter-REIT: diskonteringsrenter 2,80–8,25 prosent i Asia og 6,00–15,00 prosent i Europa
- **Påstand:** Keppel DC REIT, et børsnotert eiendomsfond som bare eier datasentre, oppgir i årsrapporten for 2025 at uavhengige takstmenn brukte diskonteringsrenter på 2,80–8,25 prosent for eiendommene i Asia–Stillehavsområdet og 6,00–15,00 prosent i Europa, terminale avkastninger på 3,20–6,75 og 5,00–7,50 prosent, og kapitaliseringsrenter på 3,10–8,50 prosent i Asia.
- **Tall:** Europa: diskonteringsrente 6,00–15,00 % (2024: 6,00–12,50 %), terminal 5,00–7,50 %. Asia–Stillehav: diskonteringsrente 2,80–8,25 % (2024: 2,80–9,50 %), terminal 3,20–6,75 %, kapitaliseringsrente 3,10–8,50 %. Valuta og om satsene er nominelle eller før skatt: ikke oppgitt i kilden.
- **Spenn:** 2,80–15,00 %.
- **Kilde:** Keppel DC REIT, Annual Report 2025, note om nivå 3-virkelig verdi for investeringseiendom, trykt s. 158 (PDF-s. 154), https://www.keppeldcreit.com/en/file/investor-relations/publications/annual-report/kdcr-ar2025.pdf.
- **Sitat:** «Europe […] Discounted cash flow approach Discount rate: 6.00% to 15.00% (2024: 6.00% to 12.50%) […] Terminal yield rate: 5.00% to 7.50%»
- **Kvalitet:** revidert regnskap (børsnotert fond)
- **Usikkert:** Gjelder eiendommen (bygg, kjøling, strøm), ikke IT-utstyret. Spennet dekker ulike leietyper; fordelingen per eiendom er ikke oppgitt.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (årsrapporten lastet ned på nytt; tabellen står på PDF-s. 154, trykt s. 158, og nevner at forvalteren har engasjert uavhengige takstmenn.)
### K14-022 Knight Frank 2026: diskonteringsrente 12–13 prosent under utvikling, 6–7 prosent når datasenteret er utleid
- **Påstand:** Eiendomsrådgiveren Knight Frank skriver at prime-avkastningen (yield) for datasentre har stabilisert seg på 4,5–5,5 prosent, og at diskonteringsrenten for utviklingsprosjekter med strøm og regulering ligger på 12–13 prosent og faller til 6–7 prosent når anlegget er stabilisert og fullt utleid, vanligvis over 4–5 år.
- **Tall:** prime yield 4,5–5,5 %; diskonteringsrente utvikling 12–13 %, stabilisert 6–7 %; valuta, reell/nominell og før/etter skatt: ikke oppgitt i kilden (rapporten bruker GBP i andre tall).
- **Spenn:** 4,5–13 %.
- **Kilde:** Knight Frank, «Data Centres: The Leading Questions 2026», avsnittet «Are hyperscale assets still a safe bet?», PDF-s. 18, https://www.knightfrank.co.uk/content-assets/211eb9c4e9e44027a77942ade93d66b0/datacentrescq2026.pdf.
- **Sitat:** «… prime markets have now stabilised at 4.5%-5.5%. For development projects, with power and planning, discount rates hover between 12-13%, eventually decreasing to 6%-7% once stabilised and fully let, usually over a 4-5 year period.»
- **Kvalitet:** bransjetall (eiendomsrådgiver)
- **Usikkert:** Ikke dokumentert med datagrunnlag. Gjelder bygget, ikke GPU-ene. Rådgiveren tjener på transaksjoner i markedet.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (rapporten lastet ned på nytt; sitatet står på PDF-s. 18.)
### K14-023 Hyperion (Meta og Blue Owl): A+-ratede obligasjoner til 2049 fordi leietaker garanterer
- **Påstand:** S&P ga obligasjonene til spesialselskapet Beignet Investor LLC (27,30 mrd. USD, nedbetales til mai 2049) foreløpig rating A+, ett hakk under leietakeren Meta (AA−). Grunnen er at Meta garanterer leien og en restverdigaranti (RVG) som nedbetaler gjelden hvis Meta går ut av leien etter en fireårsperiode. Kupongen på 6,581 prosent står ikke i S&Ps rapport; den er bare funnet i sekundærkilder.
- **Tall:** 27,30 mrd. USD; forfall mai 2049; rating A+ (S&P); Meta AA−; leie i fireårsperioder; datasenter 2,064 GW. Ikke verifisert i primærkilde: kupong 6,581 % (nominell, USD), kurset til statsobligasjoner + 225 punkter.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** S&P Global Ratings, «Beignet Investor LLC’s $27.3 Billion Senior Secured Notes …» (presale), oktober 2025, https://www.spglobal.com/ratings/en/regulatory/article/-/view/sourceId/101651795 (lest via uttrekk). Kupongen, sekundært: IFR, «Financing Package: Blue Owl Capital/Beignet Investor’s US$27.3bn 23.6-year bond», https://www.ifre.com/ifr-awards/2327933/ (bare søkeutdrag), og Financial Times (bare søkeutdrag).
- **Sitat:** «HoldCo is issuing $27.30 billion amortizing notes with a maturity of May 2049. We assigned an ‘A+’ preliminary issue-level rating to the notes.» / «The key risk in the transaction is that the facility is no longer critical to Meta’s AI strategy, and it exits the leases after any four-year term but before the debt is repaid in 2049. The RVG mechanism mitigates this risk.» (S&P) / sekundært: «priced US$27.3bn of 6.581% senior secured bonds due May 2049 in 144A/Reg S format. The A+ rated amortising bonds printed at Treasuries plus 225bp.» (IFR, søkeutdrag)
- **Kvalitet:** annet (kredittvurdering, betalt av utsteder); kupongen: nyhetssak
- **Usikkert:** Kupongen er ikke verifisert i primærkilde (obligasjonen er unntatt registrering). Viser at gjeld bak et datasenter prises etter leietakers kreditt, ikke etter anlegget.
- **Lest:** ja (S&P via uttrekk); IFR og FT: nei (bare søkeutdrag)
- **Kontroll:** bekreftet (S&P-rapporten hentet på nytt via to uttrekk; begge sitatene, 80 %-andelen i fellesforetaket og 2,064 GW står der. Kontrollørens søk etter kupongen ga bare sekundærkilder (IFR, FT, cbonds, en kursside); kupongen er fortsatt ikke bekreftet i primærkilde.)
### K14-024 Datasenter i New York med sikkerhet fra Google: 7,75 prosent
- **Påstand:** TeraWulfs datterselskap WULF Compute priset 3,2 mrd. USD i sikrede obligasjoner med 7,750 prosent rente til forfall i 2030, til pari, for å finansiere en del av datasenterutbyggingen ved Lake Mariner (New York). Sikkerheten omfatter i hovedsak alle eiendeler, aksjene i utstederen, en låst konto («lockbox») tilhørende Fluidstack USA I Inc. og, fram til bygget er ferdig, Googles pantsatte tegningsretter i TeraWulf. Morselskapet gir fullføringsgaranti.
- **Tall:** 7,750 % (nominell, USD, kupong), 3,2 mrd. USD, forfall 2030, kurs 100; rating ikke oppgitt i pressemeldingen.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** TeraWulf Inc., pressemelding «TeraWulf Inc. Announces Pricing of $3.2 Billion of Senior Secured Notes», 16.10.2025, https://investors.terawulf.com/news-events/press-releases/detail/119/terawulf-inc-announces-pricing-of-3-2-billion-of-senior-secured-notes (lest via uttrekk).
- **Sitat:** «… has priced a $3.2 billion offering (the “Offering”) of 7.750% senior secured notes due 2030 (the “Notes”) at par.» / «… (iii) a designated lockbox account of Fluidstack USA I Inc. and (iv) prior to the completion of the Data Center Expansion, a pledge by Google LLC of warrants to purchase common stock of TeraWulf.»
- **Kvalitet:** pressemelding (børsnotert selskap)
- **Usikkert:** Ett lån. Pressemeldingen sier ikke hvem leietakeren er eller hvor lang leiekontrakten er; at Fluidstack er leietaker og GPU-leverandør, står ikke i kilden.
- **Lest:** ja (via uttrekk)
- **Kontroll:** rettet (pressemeldingen hentet på nytt; sitatene og tallene stemmer. Tittelen sa «utleid til en GPU-leverandør» og påstanden «leietakeren Fluidstack»; pressemeldingen nevner bare en lockbox-konto tilhørende Fluidstack USA I Inc. Tittel og påstand er rettet.)
### K14-025 Datasenter i North Dakota: 9,25 prosent til kurs 97
- **Påstand:** Applied Digitals datterselskap APLD ComputeCo priset 2,35 mrd. USD i sikrede obligasjoner med 9,250 prosent rente til forfall i 2030, til kurs 97, for blant annet å finansiere bygging av to datasentre på 100 og 150 MW ved Ellendale i North Dakota, innfri et banklån og fylle reservekontoer.
- **Tall:** kupong 9,250 % (nominell, USD), emisjonskurs 97 % (effektiv rente dermed over kupongen; ikke beregnet her fordi nedbetalingsplanen ikke er lest), 2,35 mrd. USD, forfall 2030.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Applied Digital Corp., pressemelding «Applied Digital Announces Pricing of $2.35 Billion of Senior Secured Notes», 13.11.2025, https://ir.applieddigital.com/news-events/press-releases/detail/136/applied-digital-announces-pricing-of-2-35-billion-of (lest via uttrekk).
- **Sitat:** «… has priced a $2.35 billion offering (the “Offering”) of 9.250% senior secured notes due 2030 (the “Notes”) at an issue price of 97%.» / «… to fund a portion of the construction and associated expenses of its 100 megawatt (“MW”) and 150 MW data centers, ELN-02 and ELN-03 …»
- **Kvalitet:** pressemelding (børsnotert selskap)
- **Usikkert:** Leietakeren er ikke navngitt i pressemeldingen. Ikke verifisert: eksakt forfallsdato og nedbetalingsplan (bare sett i søkeutdrag fra et 8-K-skjema). Sammen med K14-023 og K14-024 tyder tallene på at renten stiger med kredittrisikoen bak kontantstrømmen (A+ 6,58 % (sekundærkilde) – 7,75 % – 9,25 % – CoreWeave 9,25 % og 10–17 % i K10-034 og K09-K02).
- **Lest:** ja (pressemeldingen via uttrekk); 8-K: nei
- **Kontroll:** rettet (pressemeldingen hentet på nytt; kupong, kurs, beløp og 100/150 MW stemmer. Tittelen sa «utleid til en GPU-skyleverandør», som ikke står i kilden. Forfallsdato 15.12.2030 og halvårlig nedbetaling fra desember 2027 var tatt fra et søkeutdrag av 8-K og er tatt ut av Tall.)
### K14-026 Kontrakt mot marked: egenkapitalavkastning om lag 8 prosent med full kontrakt og 12,25 prosent uten
- **Påstand:** Et arbeidsnotat fra Cambridge (EPRG) oppgir, med henvisning til markedsdata fra Australia, at et vindkraftprosjekt med 100 prosent kraftkjøpsavtale (PPA) har om lag 72 prosent gjeld, kredittpåslag om lag 180 punkter og krav til egenkapitalavkastning om lag 8 prosent. Et prosjekt som selger alt i markedet har om lag 50 prosent gjeld, påslag om lag 200 punkter og krav om om lag 12,25 prosent.
- **Tall:** egenkapital-IRR 8,00 % (kontrakt) mot 12,25 % (marked); 8 % er oppgitt som nominell, etter skatt, etter finansiering, og 12,25 % hentet fra samme kilde (Gohdes mfl. 2022); gjeldsandel ca. 72 % mot ca. 50 %; DSCR 1,25 mot 1,85; kredittpåslag ca. 180 mot ca. 200 bp; Australia (NEM), modellår 2020.
- **Spenn:** forskjell ca. 4,25 pp på egenkapitalen.
- **Kilde:** Gohdes, N., Simshauser, P. og Wilson, C., «Renewable investments in hybridised energy markets: optimising the CfD-merchant revenue mix», EPRG Working Paper 2306, University of Cambridge, mars 2023, avsnitt 3 og tabell 3, PDF-s. 11 og 13, https://www.jbs.cam.ac.uk/wp-content/uploads/2023/12/eprg-wp2306.pdf.
- **Sitat:** «… when projects have 100% PPA coverage, gearing levels are higher (~72%) due to low DSCRs (1.25x), target IRRs are lower (~8%), and credit spreads are lowest (~180 bps). Conversely, a fully merchant renewable project with no PPA coverage will have significantly lower gearing (~50%) due to higher DSCRs (1.85x) higher IRRs (~12.25%) and elevated credit spreads (~200bps).» / «… with the constraint of an 8% equity IRR (expressed on a nominal, post-tax, post-financing basis …»
- **Kvalitet:** annet (arbeidsnotat; ikke kontrollert om det er fagfellevurdert senere; tallene er hentet fra Gohdes mfl. 2022, som ikke er lest)
- **Usikkert:** Australia, vindkraft, 2020. Gjelder kontrakt mot marked, ikke ett kraftverk med én kunde uten annen bruk. At 12,25 % har samme konvensjon som 8 %, står ikke uttrykkelig.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (arbeidsnotatet lastet ned på nytt; første sitat på PDF-s. 11, tabell 3 på PDF-s. 13, konvensjonen for 8 % i boks/avsnitt før. Kontrolløren presiserte at konvensjonen bare er oppgitt for 8 %.)
### K14-027 IEA: kontraktsfestede inntekter gir lavere kapitalkostnad; reell WACC før skatt 2,4–4,0 prosent mot 5,9–8,8 prosent med markedsrisiko
- **Påstand:** IEA viser for solkraft i 2019 at prosjekter i Europa med støttede inntekter (innmatingstariff, CfD, lang PPA) hadde egenkapitalkostnad 5,3–10,9 prosent og 75–85 prosent gjeld, mens prosjekter med markedsrisiko hadde 10,9–14,5 prosent og 40–50 prosent gjeld. Tabellen gir også WACC reelt før skatt: 2,4–4,0 prosent med støttede inntekter og 5,9–8,8 prosent med markedsrisiko i Europa. Nominelt etter skatt er tallene 2,6–4,3 og 6,5–9,6 prosent.
- **Tall:** Europa, støttet: egenkapital 5,3–10,9 %, gjeldsandel 75–85 %, WACC nominell etter skatt 2,6–4,3 %, WACC reell før skatt 2,4–4,0 %. Europa, marked: egenkapital 10,9–14,5 %, gjeldsandel 40–50 %, WACC nominell etter skatt 6,5–9,6 %, reell før skatt 5,9–8,8 %. Gjeldens basisrente etter skatt 0,3 %, risikopåslag etter skatt 1,9 %. 2019. Beregnet her: forskjellen marked mot støttet, reell før skatt, er 5,9 − 2,4 = 3,5 til 8,8 − 4,0 = 4,8 prosentpoeng.
- **Spenn:** se over.
- **Kilde:** IEA, «The Cost of Capital in Clean Energy Transitions», artikkel publisert 17.12.2021, tabellen «Business models and indicative WACCs of utility-scale solar PV projects, 2019» (kilde oppgitt: IEA, World Energy Outlook 2020), https://www.iea.org/articles/the-cost-of-capital-in-clean-energy-transitions (lest via uttrekk og WebFetch).
- **Sitat:** «The WACCs for new projects stood at 2.6-5.0% in Europe and the United States in 2019 (in nominal terms after tax)» / tabellrader «Cost of equity (%) | 5.3% - 10.9% | 4.5% - 7.3% | 7.0% - 9.0% | 14.0% - 18.0% | 10.9% - 14.5% | 9.0% - 15.1%» og «WACC real, pre tax (%) | 2.4% - 4.0% | 2.9% - 4.5% | 3.4% - 3.6% | 5.0% - 6.6% | 5.9% - 8.8% | 4.9% - 8.9%»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (internasjonal organisasjon)
- **Usikkert:** Solkraft og et rentenivå (2019) langt under dagens. Tabellen forklarer ikke hvilken inflasjon og skatt som er brukt for å gå fra nominell etter skatt til reell før skatt. Om egenkapitalkostnaden er nominell, står bare for WACC.
- **Lest:** ja (via uttrekk og WebFetch)
- **Kontroll:** rettet (artikkelen hentet på nytt; sitatene og publiseringsdatoen står der. Posten manglet tabellraden «WACC real, pre tax», som er den eneste kilden i sporet som gir forskjellen mellom kontrakt og marked i prosjektets konvensjon; raden og «WACC nominal, after tax» er lagt til, og tittelen er utvidet.)
### K14-028 Norge: inflasjonsmålet er nær 2 prosent; økonomene venter 2,4 prosent om fem år
- **Påstand:** Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent (bestemmelse fra mars 2018). I Norges Banks forventningsundersøkelse for 3. kvartal 2026 venter økonomene 2,4 prosent årlig prisstigning om fem år; partene i arbeidslivet venter også 2,4 prosent.
- **Tall:** mål 2 % (KPI); forventning om 5 år 2,4 % (økonomer og partene i arbeidslivet, undersøkelse 20.7.–7.8.2026); økonomene om 2 år 2,7 %, om 12 måneder 3,0 %. RME bruker 2,80 % (snitt 2025–2028) i referanserenten for 2026 (K14-005).
- **Spenn:** 2,0 (mål) – 2,8 % (RMEs fireårssnitt).
- **Kilde:** Norges Bank, NB Memo 3/2024 «Pengepolitisk håndbok», nettrapport, https://www.norges-bank.no/aktuelt/publikasjoner/Norges-Bank-Memo-/2024/nb-memo-3-2024-pengepolitisk-handbok/nettrapport-nb-memo-3-2024-pengepolitisk-handbok (lest via uttrekk). Ipsos for Norges Bank, «Forventningsundersøkelsen for Norges Bank 3. kvartal 2026», 20.8.2026, PDF-s. 4, https://www.ipsos.com/sites/default/files/2026-08/Forventningsunders%C3%B8kelsen%20for%20Norges%20Bank%20%283.%20kvartal%202026%29_0.pdf.
- **Sitat:** «§ 3 Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst.» / «Økonomenes forventning til årlig prisstigning om 5 år er 2,4 prosent, uendret fra forrige kvartal.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (målet); offisiell statistikk (spørreundersøkelse for sentralbanken)
- **Usikkert:** Det finnes ikke et likvid marked for norske realrenteobligasjoner; ingen markedsbasert langsiktig forventning er funnet. Bestemmelsens tekst er lest som gjengitt av Norges Bank, ikke i Lovdata.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (Ipsos-rapporten lastet ned på nytt: sitatet står på PDF-s. 4, og partene i arbeidslivet 2,4 % om 5 år; Norges Banks nettrapport hentet på nytt via uttrekk: § 3-sitatet står der.)
### K14-029 Euro: langsiktig forventning 2,0 prosent
- **Påstand:** I ECBs spørreundersøkelse blant profesjonelle prognosemakere for 4. kvartal 2026 er den langsiktige forventningen (for 2031) til inflasjon (HICP) 2,0 prosent, uendret.
- **Tall:** 2,0 % (2031, HICP); 3,0 % (2026), 2,6 % (2027), 2,0 % (2028).
- **Spenn:** –
- **Kilde:** ECB, pressemelding «Results of the ECB Survey of Professional Forecasters for the fourth quarter of 2026», 30.10.2026, https://www.ecb.europa.eu/press/pr/date/2026/html/ecb.pr261030~e92c3c838c.en.html (lest via uttrekk).
- **Sitat:** «Longer-term expectations (for 2031) remained at 2.0% for both headline and core inflation.»
- **Kvalitet:** offisiell statistikk (sentralbankens spørreundersøkelse)
- **Usikkert:** En spørreundersøkelse, ikke markedspriser. Markedsbasert EUR-forventning (inflasjonsswap) er ikke hentet. Damodaran bruker 1,5 % for EUR i sin omregning (K14-K01).
- **Lest:** ja (via uttrekk)
- **Kontroll:** bekreftet (pressemeldingen hentet på nytt via uttrekk; sitatet og 3,0/2,6/2,0 % står der.)
### K14-030 USA: mål 2 prosent (PCE); markedets 5-årige forventning om fem år 2,19 prosent
- **Påstand:** Federal Reserve bekreftet med virkning fra 27. januar 2026 målet om 2 prosent inflasjon målt ved PCE-prisindeksen. Markedets forventning til gjennomsnittlig inflasjon i femårsperioden som starter om fem år (fra nominelle og inflasjonsjusterte statsobligasjoner) var 2,19 prosent 9.11.2026.
- **Tall:** mål 2 % (PCE); 5y5y 2,19 % (9.11.2026), 2,17–2,22 % 3.–9.11.2026 (målt mot KPI-indekserte obligasjoner).
- **Spenn:** 2,0–2,2 %.
- **Kilde:** FOMC, «Statement on Longer-Run Goals and Monetary Policy Strategy», «as reaffirmed effective January 27, 2026», https://www.federalreserve.gov/monetarypolicy/files/FOMC_LongerRunGoals.pdf; Federal Reserve Bank of St. Louis, FRED-serien T5YIFR, https://fred.stlouisfed.org/series/T5YIFR (lest via uttrekk).
- **Sitat:** «The Committee reaffirms its judgment that inflation at the rate of 2 percent, as measured by the annual change in the price index for personal consumption expenditures, is most consistent over the longer run with the Federal Reserve’s statutory maximum employment and price stability mandates.» / «2026-11-09: 2.19»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (mål); offisiell statistikk (FRED)
- **Usikkert:** Breakeven-inflasjonen inneholder risiko- og likviditetspremier. Den gjelder KPI, mens målet gjelder PCE. Damodaran bruker 2,5 % for USD i sin omregning (K14-K01).
- **Lest:** ja (FOMC-dokumentet lastet ned; FRED via uttrekk)
- **Kontroll:** bekreftet (FOMC-PDF lastet ned på nytt: sitatet og «reaffirmed effective January 27, 2026» står der; FRED-siden hentet på nytt: 2,19 (9.11.), 2,17, 2,22, 2,22, 2,21.)
### K14-031 Storbritannia: mål 2 prosent (KPI)
- **Påstand:** Regjeringen har gitt Bank of England et inflasjonsmål på 2 prosent målt ved KPI (CPI). Sizewell Cs reguleringsbase og Ofgems satser indekseres derimot med CPIH (K14-016, K14-K04).
- **Tall:** 2 % (CPI); KPI-inflasjon 3,1 % ifølge siden (sist oppdatert 16.9.2026).
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Bank of England, «Inflation and the 2% target», https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation (lest via uttrekk).
- **Sitat:** «To keep inflation low and stable, the Government sets us an inflation target of 2%.» / «CPI is the measure of inflation we target.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Markedets langsiktige GBP-forventning er ikke hentet (se «Søkt uten funn»).
- **Lest:** ja (via uttrekk)
- **Kontroll:** bekreftet (siden hentet på nytt via uttrekk; sitatene, 3,1 % og datoen 16.9.2026 står der.)
### K14-032 Statlig forretningsdrift skal ha avkastningskrav etter samme prinsipper som private investorer
- **Påstand:** Difis veileder om utskilling av virksomhet fra staten (2014) sier at staten bør stille avkastningskrav i sine selskaper etter samme prinsipper som private investorer, slik at kravet øker med risikoen, og at statsstøttereglene innebærer at staten ikke kan tilføre virksomheter i konkurranse midler uten krav om avkastning på linje med det en privat investor ville akseptere. Veilederen gir ingen tall.
- **Tall:** ingen tall i kilden.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), «Fra stat til marked. Veileder om utskilling av virksomhet fra staten», Veileder 2014:1, kap. 3.2.6 «Avkastningskrav», PDF-s. 24, https://arbeidsgiver.dfo.no/sites/default/files/fra-stat-til-marked-veileder-om-utskilling-av-virksomhet-fra-staten_1.pdf.
- **Sitat:** «Som hovedregel bør staten benytte samme prinsipper for fastsettelse av mål for avkastning som private investorer gjør. Dermed vil avkastningskravet øke med økende risiko.» / «… staten ikke kan tilføre virksomhetene midler uten at det stilles krav om en viss avkastning eller utbytte på lik linje med det en privat investor ville akseptere for å stille tilsvarende midler til rådighet.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (veileder)
- **Usikkert:** Fra 2014; ikke kontrollert om den er erstattet. Ingen egen DFØ-veileder med tallfestet markedsbasert avkastningskrav er funnet.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (veilederen lastet ned på nytt; begge sitatene står på PDF-s. 24, og veilederen omtaler markedsinvestorprinsippet like etter.)
### K14-033 Lazard: egenkapitalkravet er en giret IRR etter skatt, kostnadene eskaleres, og skattesatsen er 40 prosent
- **Påstand:** Lazards metode (versjon 19.0) løser for den prisen per MWh som gir en giret egenkapital-IRR lik egenkapitalkravet, med en kombinert skattesats på 40 prosent. Drifts- og vedlikeholdskostnadene eskaleres med 2,25 prosent per år i eksempelet, mens prisen per MWh er lik alle år. Det tilsier at satsene (8 % gjeld, 12 % egenkapital, 7,7 % WACC) er nominelle; det er en tolkning, ikke kildens ord.
- **Tall:** egenkapital 12 % (giret IRR, etter skatt), gjeld 8 % (rentekostnad før skatt), 60/40; kombinert skattesats 40 %; eskalering drift 2,25 %/år (vind-eksempelet). Beregnet her: 0,6 × 8 × (1 − 0,4) + 0,4 × 12 = 7,68 % ≈ 7,7 % (etter skatt). «Vanilla» (gjeld før skatt, egenkapital etter skatt): 0,6 × 8 + 0,4 × 12 = 9,6 %. Reelt med 2,25 % prisvekst: 7,7 % → 1,077 / 1,0225 − 1 = 5,33 %; 9,6 % → 7,19 %.
- **Spenn:** WACC 4,2–10,0 % i følsomheten (K10-K02).
- **Kilde:** Lazard, «Levelized Cost of Energy+», versjon 19.0, juli 2026, «Levelized Cost of Energy Comparison—Methodology», PDF-s. 25, https://www.lazard.com/media/kcfconhf/lazards-lcoeplus_vf.pdf.
- **Sitat:** «Lazard’s LCOE analysis consists of creating a power plant model representing an illustrative project for each relevant technology and solving for the $/MWh value that results in a levered IRR equal to the assumed cost of equity» / «O&M Escalation Rate 2.25%» / «Combined Tax Rate 40%»
- **Kvalitet:** bransjetall (investeringsbank)
- **Usikkert:** At satsene er nominelle, er utledet fra modellens oppbygging. Eksempelet er vindkraft; for kjernekraft er forutsetningene på s. 28 (K03-026). Bygger videre på K10-K02.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (rapporten lastet ned på nytt; sitatene og tallene står på PDF-s. 25, og regnestykkene stemmer. «Batteri 2,5 %» sto i Tall, men søk etter «Escalation» i hele rapporten ga bare ett treff (2,25 %); tallet er tatt ut.)
### K14-K01 Damodaran (januar 2026): kapitalkostnad per bransje i Europa, i USD og EUR
- **Påstand:** Damodarans europeiske bransjetall (regneark oppdatert 5.1.2026) gir WACC i USD og omregnet til EUR: kraftproduksjon («Power») 5,94 % i USD og 4,91 % i EUR, forsyning 5,65 / 4,62 %, datatjenester («Computer Services») 8,25 / 7,20 %, informasjonstjenester 5,83 / 4,80 %, eiendomsfond 5,70 / 4,67 %, programvare 8,70 / 7,64 %, halvledere 9,83 / 8,76 % og hele markedet utenom finans 7,64 / 6,59 %. Forutsetningene er risikofri rente 3,95 % (langsiktig amerikansk statsobligasjon), aksjepremie 5,27 %, marginal skattesats 25,56 % og forventet inflasjon 1,5 % i EUR og 2,5 % i USD.
- **Tall:** WACC nominell, etter skatt (gjeld etter marginal skatt). Power: egenkapitalkostnad 7,20 %, beta 0,62, gjeldsandel 37,6 %; Computer Services: egenkapitalkostnad 8,90 %, beta 0,94, gjeldsandel 13,4 %. Beregnet her: EUR-tallet er (1 + WACC i USD) × 1,015 / 1,025 − 1, for Power 1,0594 × 1,015 / 1,025 − 1 = 4,91 %, som stemmer med regnearket.
- **Spenn:** 4,62–8,76 % i EUR over de valgte bransjene.
- **Kilde:** Aswath Damodaran, NYU Stern, «Cost of equity and capital (updateable)», Europe, regneark waccEurope.xls, ark «Industry Averages», rad 0–18 (forutsetninger) og bransjeradene, https://pages.stern.nyu.edu/~adamodar/pc/datasets/waccEurope.xls (dato-cellen 46027 = 5.1.2026; regnearket lest med xlrd).
- **Sitat:** «Long Term Treasury bond rate = | 0.0395» / «Risk Premium to Use for Equity = | 0.0527» / «If yes, enter the marginal tax rate to use | 0.2556» / «Expected inflation rate in Euros = | 0.015» / «Expected inflation rate in US $ = | 0.025» / ark «Variables & FAQ»: «Cost of Capital (local currency) | You can convert the $ cost of capital for a sector into any other currency, if you can estimate an expected inflation rate for the local currency.»
- **Kvalitet:** annet (akademisk datasett, ikke fagfellevurdert)
- **Usikkert:** Børsnoterte europeiske selskaper, ikke prosjekter. Ingen bransje for datasentre eller GPU-utleie. Inflasjonsforutsetningen for EUR (1,5 %) er lavere enn ECB-undersøkelsens 2,0 % (K14-029).
- **Lest:** ja (regnearket lastet ned og lest)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (regnearket lastet ned fra Damodarans datasider 2026-11-11 etter at HTML-utgaven ga 404; forutsetningscellene og bransjeradene lest, og EUR-omregningen regnet etter.)
### K14-K02 AFRY (Finland 2026): grunnberegningens WACC 7,2 prosent er nominell etter skatt; risikodeling senker egenkapitalkravet med om lag 2 prosentpoeng
- **Påstand:** AFRYs utredning for det finske nærings- og arbeidsdepartementet bruker for store kjernekraftprosjekter uten risikodelingsmodell en WACC på 7,2 prosent, nominell og etter skatt, med 50:50 gjeld og egenkapital, egenkapitalkostnad 10,0 prosent og gjeldskostnad 4,4 prosent etter skatt. Med risikodelingsmodell (garanti, rentestøtte, CfD) er WACC 5,1 prosent (egenkapital 8,0 %, gjeld 3,2 % etter skatt, 60:40). AFRY antar at risikodelingen senker gjeldskostnaden med om lag 1 og egenkapitalkostnaden med om lag 2 prosentpoeng, basert på det polske prosjektet. Følsomhetsfiguren for WACC 3–10 prosent er derimot oppgitt som nominell før skatt.
- **Tall:** WACC 7,2 % (uten risikodeling) og 5,1 % (med), nominell, etter skatt, EUR; egenkapital 10,0 / 8,0 %, nominell; gjeld 4,4 / 3,2 %, nominell etter skatt; risikofri rente 3,0 % (finske 10-årige statslån høsten 2025), risikopremie gjeld 2,5 / 1,5 %. Små anlegg (SMR-varme, levetidsforlengelse): WACC 6,2 / 4,3 %. Sammenligningstall (korrigert for landrisiko): egenkapital Dukovany 7,7–9,7 %, Hinkley Point C 9,7–10,2 %, Paks II 7,2–8,8 %, Choczewo 10–12 % uten og 8–10 % med risikodeling; WACC Dukovany 2,7–5,7 %.
- **Spenn:** WACC 4,3–7,2 % (nominell etter skatt) i AFRYs forutsetninger.
- **Kilde:** AFRY Management Consulting Oy, «Ydinenergian edistämiskeinot – loppuraportti» (for Työ- ja elinkeinoministeriö), 6.3.2026, https://afry.com/sites/default/files/2026-03/tem_-_ydinenergian_edistamiskeinot_loppuraportti_afry_1.pdf, kap. 6.2.2, taulukko 27 og noter (s. 112–113 av 142), s. 114 og kuva 27 (s. 116).
- **Sitat:** «WACC, verojen jälkeen, nimellinen 7,2 % 6,2 % 5,1 % 4,3 %» (taulukko 27) / «Mallin oletetaan parantavan hankkeen lainanottokykyä, sekä laskevan vieraan pääoman kustannusta noin yhdellä prosenttiyksiköllä ja oman pääoman kustannusta noin kahdella prosenttiyksiköllä. Tämä perustuu Puolan hankkeessa arvioituihin riskienjakomallin vaikutuksiin.» (note 1) / «… markkinaehtoiset IRR:n vaihteluvälit jäävät alle pääoman painotetun kustannuksen (WACC 7,2 %; verojen jälkeen ja nimellinen).» (s. 114) / «Huomiot: Esitetty WACC on nimellinen ja ennen veroja.» (kuva 27, s. 116)
- **Kvalitet:** annet (konsulentrapport for et departement)
- **Usikkert:** Finske forhold. Sammenligningstallene er AFRYs bearbeiding av EU-vedtak og andre kilder, korrigert med landrisikopremier (Polen ca. 2,0, Tsjekkia ca. 1,3, Storbritannia ca. 1,3, Ungarn ca. 3,7 %). Rapporten forklarer ikke hvorfor følsomhetsfiguren er før skatt når grunnberegningen er etter skatt.
- **Lest:** ja (PDF lastet ned og lest med pdftotext)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (rapporten lastet ned 2026-11-11; tabell 27 med noter, teksten på s. 113–114 og noten under kuva 27 lest. Posten retter konvensjonen for AFRYs 7 % i tabellen over og supplerer K05-K01.)
### K14-K03 Kraftverk som bare forsyner ett datasenter: långivere ser «stranded asset»-risiko
- **Påstand:** Et internasjonalt advokatfirma skriver at finansiering av kraftverk bak måleren («behind-the-meter») for datasentre er kompleks, at långivere er opptatt av risikoen for at kraftverket blir stående uten bruk, avbrudd, forsinkelser og avhengigheten mellom kraftverket og datasenteret, og at partene må vurdere hva som skjer med kraftverket hvis datasenteret stopper og kraftverket ikke har nettilknytning eller annen kjøper.
- **Tall:** ingen tall i kilden.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** A&O Shearman, «Data centers and the rise of behind-the-meter power» (dato ikke oppgitt i uttrekket), https://www.aoshearman.com/en/insights/data-center-insights/powering-data-centers-the-rise-and-challenges-of-the-behind-the-meter-model (lest via uttrekk).
- **Sitat:** «Financing structures are complex, with lenders focused on stranded asset risk, power interruption, construction delays, tariff arrangements and the interdependence of generation and data center assets.» / «The parties will also need to consider what happens to the generation facility if the data center fails or ceases to operate and the generator has no grid connection or alternative power purchaser – the “stranded asset” risk for the generator.»
- **Kvalitet:** annet (fagartikkel fra advokatfirma)
- **Usikkert:** Kvalitativt. Ingen kilde i sporet tallfester påslaget for $\rho_A$. Firmaet gir råd i slike transaksjoner.
- **Lest:** ja (via uttrekk)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (siden hentet via uttrekk 2026-11-11 etter søk etter kilder om kraftverk med én avtaker; begge sitatene står der.)
### K14-K04 Ofgem RIIO-3 (desember 2025): britisk regulator setter egenkapitalkrav 5,70–6,12 prosent reelt (CPIH) og håndterer skatt i kontantstrømmen
- **Påstand:** Ofgems endelige vedtak for britiske overførings- og gassnett 2026–2031 setter tillatt egenkapitalkostnad til 5,70 prosent (elektrisitetsoverføring) og 6,12 prosent (gass), reelt målt mot CPIH, og en reell WACC på 4,28–4,67 prosent. Nominelt er WACC 6,46–6,86 prosent. Skatt dekkes gjennom en egen skattegodtgjørelse (kap. 7), ikke ved å dele avkastningskravet på (1 − skattesats) som RME gjør (K14-005).
- **Tall:** egenkapital 6,12 % (GD & GT) og 5,70 % (NGET, SPT, SHET), CPIH-reell; gjeld 4,56–5,78 % (semi-nominell); WACC reell 4,28 / 4,46 / 4,58 / 4,67 %; WACC nominell 6,46 / 6,65 / 6,77 / 6,86 %; normert gjeldsandel 60 % (gass) og 55 % (el). Snitt for fem år til 31.3.2031, GBP.
- **Spenn:** egenkapital 5,70–6,12 % reelt; WACC 4,28–4,67 % reelt.
- **Kilde:** Ofgem, «RIIO-3 Final Determinations – Finance Annex», 4.12.2025, kap. 4 tabell 16 og pkt. 4.3–4.6 (PDF-s. 77–78), pkt. 1.18, https://www.ofgem.gov.uk/sites/default/files/2025-12/RIIO-3-Final-Determinations-Finance-Annex.pdf.
- **Sitat:** «Table 16: Final Determinations on the RIIO-3 baseline allowed return on capital (average for five years end 31 March 2031, CPIH real)» / «Cost of equity allowance (real) 6.12% 5.70% 5.70% 5.70%» / «WACC allowance (real) 4.28% 4.46% 4.58% 4.67%» / «The nominal WACC allowance is calculated using a nominal cost of equity and a nominal cost of debt.» / «Chapter 7 sets out our approach to setting Corporation Tax allowances.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (regulator)
- **Usikkert:** At egenkapitalkravet er etter skatt, står ikke ordrett i tabell 16; det følger av at skatt dekkes med en egen godtgjørelse. Regulerte nett har lavere risiko enn kraftproduksjon. Ofgem avviser i samme dokument Sizewell Cs avkastning som sammenligningsgrunnlag for nett (pkt. 3.75–3.76).
- **Lest:** ja (PDF lastet ned og lest med pdftotext)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (dokumentet lastet ned 2026-11-11; tabell 16 og pkt. 4.3–4.6 på PDF-s. 77–78 og pkt. 1.18 lest. Gir et regulatoreksempel på reell sats der skatten ligger i kontantstrømmen, til sammenligning med RMEs formel.)
## Uenighet i kildene
1. Samme sats, ulik konvensjon. «Om lag 7 prosent» brukes av OED for petroleum (reelt før skatt, K14-003), av norske kraftselskaper ifølge NOU 2026: 4 (konvensjon ikke oppgitt, K10-032) og av AFRY (nominelt etter skatt, K14-K02). Med 2,5 prosent prisvekst er 7 prosent nominelt bare om lag 4,4 prosent reelt (beregnet her: 1,07 / 1,025 − 1). Uten konvensjon kan tallene ikke settes i samme rad.
2. Omregningen fra etter skatt til før skatt er et valg. Lazards 7,7 prosent etter skatt blir 9,6 prosent nominelt som «vanilla» WACC, eller 12,8 prosent hvis egenkapitalkravet deles på (1 − 0,4) som i RMEs formel (beregnet her: 0,6 × 8 + 0,4 × 12 / 0,6). Reelt med 2,25 prosent prisvekst gir det 5,3, 7,2 eller 10,3 prosent. RME deler egenkapitalkravet på (1 − s) (K14-005); Ofgem, Tsjekkia og Kommisjonen bruker «vanilla» og lar skatten ligge i kontantstrømmen (K14-K04, K14-014). PUD-veiledningen bruker samme 7 prosent før og etter skatt (K14-004). IEA oppgir begge konvensjoner side om side, men forklarer ikke omregningen (K14-027).
3. Vannkraft: 4 eller 7 prosent. De to fagvurderingene Finansdepartementet innhentet, ga 4,0 og 7,1 prosent reelt før skatt for samme anlegg (K14-002). Nesten hele forskjellen er synet på risikofri realrente (−0,9 mot 1,0 prosent). Departementet landet på 6,5 prosent.
4. Finnes det et kjernekraftpåslag? Tsjekkia anslo 3,0–3,5 prosentpoeng på egenkapitalen (K14-015). Kommisjonen godtok ikke påslaget når staten tar risikoen. NAO finner at investorene i Sizewell C likevel får et påslag over andre forsyningssektorer (K14-016). IEA viser at kjernekraftselskaper i snitt har lavere WACC enn sol- og vindselskaper, fordi mange er statseide (K14-018). AFRY antar at risikodeling senker egenkapitalkravet med om lag 2 prosentpoeng (K14-K02). Kildene måler ulike ting: prosjekt, egenkapital og selskap.
5. Kontrakt mot marked. IEA (sol, Europa 2019) gir 2,4–4,0 prosent reelt før skatt med kontrakt og 5,9–8,8 prosent med markedsrisiko, en forskjell på 3,5–4,8 prosentpoeng (K14-027). EPRG (vind, Australia) gir 8 mot 12,25 prosent på egenkapitalen (K14-026). For et kraftverk med én kunde trekker dette to veier: kontrakten senker kravet, men risikoen for at anlegget står uten bruk hvis kunden faller bort, øker det (K14-K03). Ingen kilde tallfester nettoeffekten.
6. Statens kapitalkostnad. Gul bok krever at statens kapital forventes å gi det en finansiell investor ville krevd, og avviser statens innlånsrente som målestokk (K14-009). NAO brukte 2 og 6 prosent som statens kapitalkostnad for Hinkley Point C (K10-033). Det tsjekkiske statslånet har 0 prosent i byggetiden, og Kommisjonen kaller det en fordel (K14-014). ESA bruker basisrente pluss minst 400 punkter for spesialselskap (K14-011).
7. Datasentre: 4,5 eller 15 prosent. Knight Frank oppgir 4,5–5,5 prosent prime-avkastning og 6–7 prosent diskonteringsrente for utleide anlegg, men 12–13 prosent under utvikling (K14-022). Keppels takstmenn bruker 6–15 prosent i Europa (K14-021). Northern Data bruker 9,7 prosent for GPU-sky (K14-020). Damodaran gir 7,20 prosent i EUR for europeiske datatjenester (K14-K01). Gjeld bak datasentre spenner fra 6,58 prosent (A+, Meta som leietaker, sekundærkilde) til 9,25 prosent og 10–17 prosent (CoreWeave) (K14-023 til K14-025, K10-034, K09-K02). Kildene skiller i liten grad mellom bygget og GPU-ene.
## Parameterkandidater
Konvensjonen er reell, før skatt, når ikke annet står. Omregninger er «beregnet her» med Fisher-formelen.
Kontrollørens merknader står i siste kolonne.
| Størrelse | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År og prisår | Konvensjon | Poster | Hva som taler for sentralverdien | Kontroll |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| $\rho_N$, kraft solgt i markedet | 6,5 | 4,5–7,0 (følsomhet til 8,8) | % per år | 2017 (6,5); 2019 (8,8); 2026 (4,55) | reell, før skatt, totalkapital | K14-002, K14-001, K14-003, K14-005, K14-006, K14-027, K09-025 | Eneste norske offisielle tall som er eksplisitt markedsbasert, for kraftproduksjon og reelt før skatt (K14-002). Nedre ende: RMEs regulerte nett 7,48 % nominelt → 4,55 % reelt (beregnet her). Øvre ende: PUD 7 % (K14-003). NOU 2012: 16 gir 6 % for beta 1 (K14-006). NVEs 6 % og NOU 2026: 4s 5 % ligger inne. | Følger av bekreftede poster. Merk: 6,5 er fra 2017 med risikofri realrente 0,5–1,0 %; samme kilde gir 4,0 (Norli) og 7,1 (Johnsen). Nedre ende 4,55 gjelder regulert nett, ikke produksjon. IEAs 5,9–8,8 % for markedsrisiko (K14-027) er lagt til som øvre følsomhet; det gjelder sol 2019. |
| Tillegg for ny kjernekraft uten statlig risikodeling | ingen kilde for et samlet tillegg | 0–3,5 pp på egenkapitalkravet; AFRY: ca. 2 pp | prosentpoeng | 2024–2026 | egenkapital, nominell, etter skatt | K14-015, K14-016, K14-K02 | Bare Tsjekkias eget anslag (3,0–3,5) og AFRYs antakelse (ca. 2 pp, fra det polske prosjektet) finnes. | Følger av postene. Bør være følsomhet, ikke sentralverdi. |
| $\rho_D$, bygg med lang leiekontrakt | ingen kilde i konvensjonen | 6–7 nominelt (diskonteringsrente, stabilisert); reelt med 2 % prisvekst ca. 3,9–4,9 (beregnet her) | % per år | 2026 | nominell, før/etter skatt ikke oppgitt | K14-022, K14-021, K10-K04 | Knight Frank og Keppel gir eiendomsrenter, ikke WACC for et helt anlegg. | Regnestykket stemmer (1,06/1,02 − 1 = 3,92 %; 1,07/1,02 − 1 = 4,90 %). Ingen kilde gir reell sats før skatt. |
| $\rho_D$, GPU-kapasitet med teknologirisiko | ingen kilde i konvensjonen | 9,7 (Northern Data) – 12–13 (utvikling, Knight Frank) nominelt; reelt med 2 % prisvekst ca. 7,5–10,8 (beregnet her) | % per år | 2024–2026 | nominell; før/etter skatt uklart | K14-020, K14-022, K14-019, K14-K01 | Eneste faktiske diskonteringsrente for GPU-sky er Northern Data (ett selskap, revidert). Damodarans «Computer Services» 7,83 % (USA) og 7,20 % (Europa, EUR), nominelt etter skatt, er nedre referansepunkt. | Regnestykket stemmer (1,097/1,02 − 1 = 7,55 %; 1,13/1,02 − 1 = 10,78 %). Knight Franks 12–13 % gjelder utvikling av bygg, ikke GPU-er; det er en analogi, ikke en kilde for GPU-risiko. |
| $\rho_A$, kraftverk med én kunde | ingen kilde for påslaget | – | % per år | – | – | K14-026, K14-027, K14-011, K14-023, K14-K03 | Ingen kilde tallfester påslaget for ett kraftverk med én kunde og ingen annen bruk. Kontrakt mot marked gir 3,5–4,8 pp lavere WACC (K14-027) og ca. 4 pp lavere egenkapitalkrav (K14-026); gjeld prises etter kundens kreditt (K14-023); långivere ser «stranded asset»-risiko (K14-K03); ESA krever minst 400 bp for spesialselskap (K14-011). | Forskerens setning «Spesifikasjonens $\rho_A = \rho_D$ har ingen kilde mot seg» er en vurdering, ikke en kildeopplysning; den er ikke en kilde for $\rho_A = \rho_D$ heller. |
| $r_d$, statens lånerente | 4,3 | 4,0–5,0 | % per år | nov. 2026 | nominell | K10-030, K10-029, K14-011 | Allerede i banken (10 år 4,318 %). | Følger av K10-030. NOK-swap 10 år 4,44 % (K14-011) ligger i spennet. |
| $r_d$, markedspriset lån til statlig selskap / spesialselskap | basisrente + margin | ESA-basis 5,05 + 0,6 til 10 pp; spesialselskap uten rating: + minst 4 pp | % per år | aug. 2026 | nominell, flytende (ettårig basis) | K14-011, K14-009 | ESA-regelen er den rettslige målestokken for om et statslån er støtte. | Følger av postene. Basisrenten er ettårig og egner seg ikke direkte for et 30-årig lån. |
| $r_d$, statslån med støtte (eksempel) | 0 i byggetid; statens kostnad + 1 pp, min. 2 % i drift | – | % per år | 2024 | nominell | K14-014 | Eneste leste vilkår for statlig lån til nytt kjernekraftverk (Dukovany); Kommisjonen kaller det støtte. | Følger av K14-014. |
| $r_q$, egenkapitalkrav kjernekraft med risikodeling | 9–11 | 8–13 | % per år | 2024–2026 | nominell, etter skatt | K14-014, K14-016, K10-K03, K14-K02 | Dukovany 9–11 % (godkjent av Kommisjonen); Sizewell C 10,8–13,0 %; AFRY 8 % med risikodeling. | Spennet er utvidet ned til 8 (AFRY, K14-K02). |
| $r_q$, egenkapitalkrav kjernekraft uten risikodeling | 10 | 10–12,5 | % per år | 2024–2026 | nominell, etter skatt (AFRY); giret, konvensjon ikke oppgitt (Tsjekkias tabell) | K14-K02, K14-015 | AFRY 10 % uten risikodeling; Tsjekkias tabell: HPC 11,0–11,5, Paks II 10,9–12,5. | Lagt til av kontrolløren. |
| $r_q$, regulert nett (referanse) | 8,68 (norsk, nominell etter skatt); 5,70–6,12 (britisk, CPIH-reell) | – | % per år | 2026 | se konvensjon | K14-005, K14-K04 | 1,5 + 2,80 + 0,875 × 5 = 8,675 (beregnet her); Ofgem RIIO-3. | Regnestykket stemmer. Ofgem lagt til av kontrolløren. |
| $\iota$, prisvekst NOK | 2,0 | 2,0–2,8 | % per år | 2026 | KPI | K14-028, K14-005 | Inflasjonsmålet; økonomenes femårsforventning 2,4; RMEs fireårssnitt 2,8. | Følger av postene. |
| $\iota$, prisvekst EUR | 2,0 | 1,5–2,0 | % per år | 2026 (for 2031) | HICP | K14-029, K14-K01 | ECB SPF langsiktig; Damodaran bruker 1,5. | Nedre ende lagt til av kontrolløren. |
| $\iota$, prisvekst USD | 2,0 | 2,0–2,5 | % per år | 2026 | PCE-mål; 5y5y mot KPI | K14-030, K14-K01 | Fed-målet; markedets 5y5y 2,19; Damodaran bruker 2,5. | Øvre ende utvidet av kontrolløren. |
| $\iota$, prisvekst GBP | 2,0 | – | % per år | 2026 | KPI-mål | K14-031 | Bare målet; markedsforventning ikke hentet. Britiske regulerte satser er CPIH-reelle. | Følger av K14-031. |
| Garantipremie, statsgaranti | etter rating | 0,4–6,3 | % per år av garantert beløp | 2008-retningslinjer | – | K14-012, K14-010 | ESA safe-harbour (SMB); for store selskaper markedssammenligning. | Følger av postene; gjelder bare SMB direkte. |
| $\varphi$ på statlig egenkapital/lån som er lånetransaksjon | ingen kilde | 0 eller 0,20 | kr per kr | – | – | K14-013, K14-009, K09-009 | Ingen kilde avgjør. Begge lesninger bør vises. | Følger av postene. |
## Søkt uten funn
- Konvensjon for NOU 2026: 4s «omkring syv» og «opp mot nærmere ni» prosent: kap. 26.3 lest på nytt av kontrolløren (s. 381, PDF-s. 383); setningene står uten konvensjon og uten kildehenvisning. Forskerens søk: 1 dokument, 4 søkeord, 1 relevant treff (5 % «reelt før skatt»).
- Statens tallfestede avkastningskrav for Statkraft og Equinor: Statens eierrapport 2025 (84 PDF-sider) søkt etter «avkastningskrav», «avkastningsforventning», «forventet avkastning»: 0 treff med tall (kontrollert på nytt). Meld. St. 6 (2022–2023): kravene formidles, men publiseres ikke (K14-007). Kontrollørens søk etter nyere eierskapsmelding: 1 Tavily-søk, 8 treff; ingen nyere melding enn Meld. St. 6 (2022–2023).
- DFØ-veileder med tallfestet markedsbasert avkastningskrav for statlig forretningsdrift: forskerens Tavily-søk, 8 treff; fant bare gjengivelse av R-109 og Difi 2014:1 (K14-032). Kontrollørens søk i DFØ-veilederen (366 sider): «forretningsdrift» 2 treff, begge gjengivelse av R-109; «markedsbasert» 5 treff.
- Skattefinansieringskostnad på kapitalinnskudd og lån: DFØ-veilederen søkt etter «lånetransaksjon», «egenkapital», «utlån», «statlig lån» (0 treff, kontrollert), NOU 2012: 16 søkt etter «lånefinansier», «låneopptak», «statlig lån» (0 treff), R-109 lest i sin helhet (9 sider), Gul bok kap. 8.1 lest. Ingen kilde avgjør spørsmålet.
- Garantipremie i norske regler: Gul bok 2026 søkt etter «garantipremie» og «premie» (ingen regel om premiesats); «Bestemmelser om økonomistyring» kap. 8 lest (K14-010). 1 Tavily-søk, 8 treff.
- Rente på Sizewell Cs statslån (National Wealth Fund): NAO-rapporten søkt etter «interest rate», «margin», «basis points», «gilts plus»: renten er ikke oppgitt. Kontrollørens Tavily-søk (8 treff, blant dem NWFs pressemelding og faktaark): renten er ikke oppgitt i noen av dem.
- Kupongen på Beignet-obligasjonen i primærkilde: S&Ps presale lest via uttrekk: kupongen står ikke der. Kontrollørens Tavily-søk (8 treff): bare sekundærkilder (IFR, FT, cbonds, en kursside).
- Kvantifisert påslag for kraftverk med én kunde og ingen annen bruk: forskerens Tavily-søk (8 treff) og kontrollørens Tavily-søk («cost of capital captive power plant single offtaker data center behind-the-meter …», 10 treff): ingen tallfestet påslag i en troverdig kilde; én LinkedIn-artikkel med tall er ikke brukt; A&O Shearman gir en kvalitativ beskrivelse (K14-K03).
- Damodaran Europa som nettside: https://pages.stern.nyu.edu/~adamodar/New_Home_Page/datafile/waccEurope.html ga 404. Regnearket på https://pages.stern.nyu.edu/~adamodar/pc/datasets/waccEurope.xls finnes og er lest (K14-K01).
- FRED som CSV: 2 forsøk med curl tidsavbrutt (forskeren); løst med seriesiden via uttrekk (K14-030).
- Forskrift om pengepolitikken på Lovdata: 1 URL ga 404; teksten er lest som gjengitt av Norges Bank (K14-028).
## Hull
- Ingen kilde gir $\rho_D$ eller $\rho_A$ reelt før skatt. Alle datasentertall er nominelle, de fleste uten oppgitt skattekonvensjon, og de fleste gjelder eiendom eller gjeld, ikke WACC for et helt anlegg med GPU-er. Damodaran har ingen bransje for datasentre eller GPU-utleie.
- Beta for datasentre og kjernekraftprosjekter mangler fortsatt (som i K10 Hull). Damodarans bransjebetaer (Power 0,48 i USA og 0,62 i Europa, Computer Services 1,09 og 0,94, Semiconductor 1,52 og 1,32) er de nærmeste.
- Nedskrivningstester hos amerikanske datasenterselskaper (Equinix, Digital Realty, CoreWeave) er ikke lest; US GAAP krever sjelden at diskonteringsrenten oppgis. IREN og andre IFRS-rapporterende er ikke undersøkt.
- Avkastningsmål i infrastrukturfond er bare dekket indirekte (NAO-tallene for børsnoterte infrastrukturfond 11,1–11,4 % og fornybarfond 9,7–14,0 %, K14-016, og NOU 2026: 4s «opp mot nærmere ni»). Fondsdokumenter og EDHECinfra er ikke lest.
- Statlige lån til andre nye kjernekraftverk (Paks II, Polen, EPR2 i Frankrike) er ikke lest i primærkilde. Paks II og Choczewo står bare i Tsjekkias og AFRYs sammenligningstabeller (K14-015, K14-K02).
- Gjeldende kapitaliseringsrente for vannkraft (etter 2017) er ikke undersøkt.
- Markedets langsiktige inflasjonsforventning for GBP og EUR (inflasjonsswap, breakeven) er ikke hentet; NOK har ingen slik markedspris.
- Hvordan R-109s skattefinansieringskostnad skal brukes på kapital som er lånetransaksjon er ikke avklart i noen kilde (K14-013). Det er et spørsmål for Finansdepartementet eller DFØ, ikke for mer litteratursøk.
- Datasentertall for Norden (diskonteringsrenter og avkastning for norske og svenske anlegg) er ikke funnet utover Northern Datas svenske enhet (K14-020).
## Kontrollrapport
- Dato: 2026-11-11.
- Slik ble kildene hentet: hver primærkilde ble hentet på nytt av kontrolløren til en egen, tom mappe, uavhengig av forskerens nedlastinger. 29 PDF-er og nettsider ble lastet ned med curl og lest med pdftotext eller et HTML-til-tekst-script; ett regneark (Damodaran Europa) ble lest med xlrd. Nettsider som ikke kunne lastes ned som tekst (ESAs satsside, NVEs nettside, S&P, TeraWulf, Applied Digital, IEA-artikkelen, Norges Bank, ECB, Bank of England, FRED, A&O Shearman), ble hentet på nytt med Tavily-uttrekk, IEA-artikkelen også med WebFetch. Sidetall er kontrollert side for side i PDF-ene.
- Antall: 33 poster kontrollert. Bekreftet uendret: 21. Rettet: 12 (K14-001, -002, -008, -010, -012, -014, -017, -019, -024, -025, -027, -033). Ikke bekreftet: 0. Lagt til av kontrolløren: 4 (K14-K01 til K14-K04). Ett tall er fortsatt merket «Ikke verifisert» inne i en bekreftet post: kupongen 6,581 % i K14-023.
- Hva som ble rettet: stedsangivelser (K14-001 kap. 5.2 i stedet for kap. 3; K14-012 80 %-regelen på s. 6; K14-017 PDF-s. 39 i stedet for 41–42); en påstand som sa mer enn kilden (K14-010: kravet om uttrykkelig stortingsvedtak gjelder bare unntak fra selvfinansiering); konvensjoner som var gjettet (K14-008 ROACE «nominelt, før skatt» → ikke oppgitt; K14-019 effektive skattesatser → marginal sats om lag 25 %); tall fra søkeutdrag som var ført som lest (K14-025 forfallsdato og nedbetaling fra 8-K; K14-033 batterieskalering 2,5 % som ikke står i rapporten); leietakere som ikke står i kilden (K14-024 Fluidstack, K14-025 «GPU-skyleverandør»); Dukovany-detaljer (K14-014: strike price er en følsomhetsantakelse; HPC 9,02 % er «unleveraged» IRR, ikke «basis-WACC»); presisering av risikotillegg mot samlet rente (K14-002); og en manglende tabellrad (K14-027: reell WACC før skatt).
- Viktigste funn for modellen:
1. Det eneste norske offisielle, markedsbaserte avkastningskravet for kraftproduksjon i prosjektets konvensjon (reelt før skatt) er Finansdepartementets om lag 6,5 % for vannkraft fra 2017 (K14-002). Samme kilde viser at to fagfolk ga 4,0 og 7,1 %, nesten bare på grunn av ulik risikofri realrente.
2. IEA gir den eneste kildefestede forskjellen mellom kontrakt og marked i prosjektets konvensjon: 2,4–4,0 % mot 5,9–8,8 % reelt før skatt (sol, Europa 2019), altså 3,5–4,8 prosentpoeng (K14-027). Forskeren hadde ikke tatt med denne raden.
3. AFRYs 7 % for finsk kjernekraft er nominell etter skatt, ikke før skatt; bare følsomhetsfiguren er før skatt (K14-K02). AFRY antar at statlig risikodeling senker egenkapitalkravet med om lag 2 og gjeldskostnaden med om lag 1 prosentpoeng.
4. Ingen kilde tallfester $\rho_A$. Kildene trekker i hver sin retning: en langsiktig kontrakt med én kunde senker kravet, mens risikoen for at kraftverket står uten bruk hvis datasenteret stopper, øker det (K14-K03).
5. Alle datasentersatser er nominelle, de fleste uten skattekonvensjon, og ingen gjelder WACC for et helt anlegg med GPU-er.
6. Regulatorer går ulikt fra nominell etter skatt til før skatt: RME deler egenkapitalkravet på (1 − s), Ofgem og Kommisjonen lar skatten ligge i kontantstrømmen, og PUD-veiledningen bruker samme sats på begge sider (K14-005, K14-K04, K14-014, K14-004). Valget kan flytte en sats med flere prosentpoeng (Uenighet punkt 2).
- Hva et menneske bør sjekke:
- Om 6,5 % fra 2017 (K14-002) kan brukes som sentralverdi i 2025-kroner når realrentene nå er høyere enn det departementet la til grunn; og om nedre ende 4,55 % (regulert nett) er riktig referanse for kraft solgt i markedet.
- Hvilken omregningsformel modellen skal bruke for satser etter skatt (RMEs (1 − s) eller «vanilla» med skatt i kontantstrømmen), siden valget flytter satsene mer enn de fleste spennene.
- At IEA-tabellens reelle tall før skatt (K14-027) står slik på IEAs side; den er lest via uttrekk, ikke lastet ned som PDF.
- Kupongen på Beignet-obligasjonen (K14-023), som bare finnes i sekundærkilder.
- K05-K01 i område 05 bør få med at AFRYs grunnberegning (7,2 %) er etter skatt; posten sier i dag bare at følsomheten er før skatt. K09-026 kan oppgraderes med primærkildene i K14-002 og K14-003.

View file

@ -0,0 +1,516 @@
# 15 — Drift av et kraftverk som forsyner ett anlegg uten strømnett (spor p12)
Området dekker størrelsene i S7–S9 som manglet kilde: uplanlagt stans for ett verk ($o_f$), varighet og fellesfeil, buffer mot lastsprang ($P_{buf}$, $c_{buf}$, $L_{buf}$), ekstern forsyning til kraftverket ($g_A$), tilgjengeligheten kunden krever ($A^*$), prisrabatt ved lavere tilgjengelighet ($\varrho(A)$), og om kraft bak måleren har elavgift og nettleie. Det bygger videre på K04-011–K04-023, K04-K01, K05-011, K05-029, K06-016, K06-044, K06-046, K07-016, K12-001, K12-003 og K12-012, som ikke er gjort om igjen.
Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og nedlasting med curl. Alle PDF-er er hentet på nytt ved kontrollen og lest med pdftotext. Der et tall er regnet ut her, står «beregnet her» med regnestykket. Valuta og prisår er ikke regnet om.
## Påstander
### A. Uplanlagt stans, hurtigstopp og varighet
### K15-001 Tvungen tapsrate (FLR) etter reaktortype og størrelse, verden 2020–2025 (IAEA PRIS)
- **Påstand:** IAEAs tabell over ytelse etter reaktorkategori for 2020–2025 gir tvungen tapsrate (Forced Loss Rate, FLR) på 2,53 % for alle reaktorer, 2,44 % for PWR og 1,62 % for BWR. Den er høyest for store PWR (≥ 1 200 MWe: 5,68 %), små PWR (< 300 MWe: 4,65 %), høytemperatur gasskjølte (HTGR: 6,22 %) og små BWR (< 300 MWe: 28,36 %).
- **Tall:** FLR 2,53 % (alle), PWR 2,44 %, PWR < 300 MWe 4,65 %, PWR 300–600 0,93 %, PWR 600–900 1,53 %, PWR 900–1200 1,67 %, PWR ≥ 1200 5,68 %, BWR 1,62 %, BWR < 300 28,36 %, PHWR 3,63 %, HTGR 6,22 %, FBR 6,96 %, GCR 11,24 %. Samme tabell: EAF 82,51 %, PUF 12,33 %, UCF 83,77 %, LF 81,68 % (alle). Periode 2020–2025. Konvensjon: RDS-2 definerer ikke FLR eller PUF (definisjonslista s. 4–5 har bare EAF, UCF, UCL, PCL, LF og OF). WANOs definisjon (K15-005) er en rate per driftsperiode, ikke per kalendertid; at IAEA bruker samme definisjon, er ikke bekreftet i kilden.
- **Spenn:** 0,37 % (LWGR < 300) til 28,36 % (BWR < 300). Uplanlagt tapsfaktor (UCL) er ikke egen kolonne. Beregnet her med UCL = 100 − UCF − PUF (forutsetter at PUF i tabellen tilsvarer PCL i definisjonene, ikke bekreftet): alle 100 − 83,77 − 12,33 = 3,90 %; PWR 3,85 %; BWR 2,14 %; PWR ≥ 1200 7,92 %; HTGR 8,09 %.
- **Kilde:** IAEA, «Nuclear Power Reactors in the World», Reference Data Series No. 2, 2026 Edition (IAEA-RDS-2/46), september 2026. https://www-pub.iaea.org/MTCD/publications/PDF/RDS-2_46web.pdf — Tabell 18 «Performance factors by reactor category (2020-2025)», s. 70–71 (PDF-s. 77–78); Tabell 23, s. 77 (PDF-s. 84; antall enheter per type).
- **Sitat:** «PWR >= 1200 MWe 75.29 14.05 78.03 5.68 77.58 73.10» / «Total 82.51 12.33 83.77 2.53 83.64 81.68» / «Reactors shut down during 2020 to 2025 (36 units) are considered.» / «Nuclear power operating statistics do not include 2022, 2023, 2024 and 2025 outage data from Ukrainian reactor units» / Tabell 23: «HTGR High Temperature Gas Cooled Reactor 1 4» (i drift, nedlagt)
- **Kvalitet:** offisiell statistikk (IAEA PRIS, data meldt av medlemslandene)
- **Usikkert:** Kategoriene med små reaktorer har få enheter, og antall enheter per kategori står ikke i tabell 18. HTGR-kategorien er bare én enhet i drift (tabell 23; HTR-PM, Shidao Bay, jf. K04-016), så 6,22 % er ett anleggs erfaring. Tabell 19 viser ingen BWR < 600 MWe i kommersiell drift i 2025, så BWR < 300 i tabell 18 må gjelde enheter som ble stengt i perioden; hvilke, er ikke kontrollert. FLR måler tap i driftsperioder; den sier ikke hvor lenge hver stans varer. Ukraina mangler.
- **Lest:** ja (PDF lastet ned og lest)
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned RDS-2/46 på nytt; alle tall i tabell 18 og begge notene står ordrett på PDF-s. 77–78, utgivelse «September 2026». Rettet: konvensjonslinja sa at FLR er definert som i K15-005; RDS-2 definerer verken FLR eller PUF. Lagt til at HTGR-kategorien er én enhet (tabell 23) og at BWR < 300 ikke har enheter i drift i 2025 (tabell 19). UCL-regnestykkene er kontrollert og riktige.
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (IAEA RDS-2 tabell 18 lest: PWR 2,44; PWR under 300 MWe 4,65; HTGR 6,22).
### K15-002 Uplanlagt full stans: timer per reaktorår og årsaker, verden 2025 (IAEA PRIS)
- **Påstand:** I 2025 hadde reaktorene i kommersiell drift i snitt 1 278 timer full stans per driftsår, og 17,7 % av dette var uplanlagt. Av uplanlagt full stans skyldtes 88 % av tiden feil på anleggsutstyr.
- **Tall:** Alle (416 enheter): 1 278 t full stans per driftsår; 77,3 % planlagt, 17,7 % uplanlagt, 5 % ekstern. PWR ≥ 600 MWe: 1 193 t, 14,4 % uplanlagt. BWR: 833 t, 34,9 % uplanlagt. PHWR: 1 987 t, 17,4 % uplanlagt. Uplanlagt full stans i 2025 totalt 63 711 timer og 58 569 GWh, hvorav utstyrsfeil 56 156 t (88,14 %). Beregnet her: uplanlagt full stans per reaktorår = 1 278 × 0,177 = 226 t ≈ 2,6 % av 8 760 t (PWR ≥ 600: 172 t ≈ 2,0 %; BWR: 291 t ≈ 3,3 %; PHWR: 346 t ≈ 3,9 %).
- **Spenn:** Tabell 20 gir 63 711 t / 416 enheter ≈ 153 t per enhet (beregnet her), mot 226 t fra tabell 19. Avviket er ikke forklart i kilden (tabell 20 teller reaktorer i full kommersiell drift i eller før 2025, uten antall; om prosentandelene i tabell 19 er tid eller energi, står ikke).
- **Kilde:** IAEA RDS-2 2026 (URL som K15-001) — Tabell 19 «Full outage statistics during 2025», s. 72 (PDF-s. 79); Tabell 20 «Direct causes of full outages during 2025», s. 73 (PDF-s. 80).
- **Sitat:** «ALL REACTORS 416 1278 77.3 17.7 5» (kolonner: antall enheter, full stans-timer per driftsår, % planlagt, % uplanlagt, % ekstern) / «Plant equipment problem/failure 51930 88.66 56156 88.14» / «TOTAL 387535 100 442866 100 58569 100 63711 100»
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** Gjelder bare full stans, ikke delvise effektreduksjoner. Antall stansepisoder står ikke, så snittvarighet per episode kan ikke regnes ut. Ett år (2025).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet tabell 19 og 20 på PDF-s. 79–80 i egen nedlasting; radene står ordrett. Regnestykkene er kontrollert (1 278 × 0,177 = 226,2; 63 711 / 416 = 153).
### K15-003 IAEA: global lastfaktor 81 % i 2025 (RDS-2), mot 93 % i Nuclear Technology Review
- **Påstand:** IAEAs årlige reaktorstatistikk oppgir global lastfaktor 81 % i 2025, definert som faktisk produksjon delt på produksjon ved referanseeffekt hele året. Det er 12 prosentpoeng lavere enn 93 % som IAEAs Nuclear Technology Review 2026 oppgir for samme år uten definisjon (K04-K01).
- **Tall:** 81 % (2025, global); BWR 90,4 % og PWR 81,3 % over det siste tiåret; over en tredjedel av netto kapasitet over 90 %.
- **Spenn:** 81 % (RDS-2) – 83,7 % (WNA, K04-011) – 93 % (IAEA NTR, K04-K01) for 2025.
- **Kilde:** IAEA RDS-2 2026 (URL som K15-001), innledningen, s. 3 (PDF-s. 10).
- **Sitat:** «The load factor, also referred to as the capacity factor, is the actual energy output of a reactor divided by the energy output that would be produced if it operated at its reference unit power (RUP) for the entire year.» / «In 2025, the global load factor was 81%, while more than one third of the world’s net electrical capacity operated with a load factor above 90%.»
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** RDS-2 utelater Ukraina (fotnote s. 2). Hvorfor NTR 2026 oppgir 93 %, er ikke avklart; RDS-2 har definisjonen og er derfor den sporbare av de to IAEA-tallene.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Begge sitatene står ordrett, men på trykt side 3 (PDF-s. 10), ikke s. 2 som oppgitt; Ukraina-fotnoten står på s. 2 (PDF-s. 9). Tallene er uendret.
### K15-004 Tvungen utfallsrate for kjernekraft i Nord-Amerika 2024–2025 (NERC GADS)
- **Påstand:** NERCs vektede ekvivalente tvungne utfallsrate (WEFOR) for kjernekraft var 2,7 % i 2024 og 2,2 % i 2025, mot 9,2 % for alle brenseltyper i 2025.
- **Tall:** Kjernekraft 2,7 % (2024), 2,2 % (2025). Alle typer 7,6 % (2024), 9,2 % (2025); kombikraft 4,2/5,7 %; kull 11,2/14,1 %; vannkraft 8,4/7,7 %. Konvensjon: telleren er (tvungne stansetimer + ekvivalente tvungne derate-timer) × netto maksimal kapasitet, summert over enhetene (tabellens fotnote 77). Nevneren står ikke i kilden.
- **Spenn:** 2,2–2,7 % (2024–2025).
- **Kilde:** NERC, «2026 State of Reliability» (Technical Assessment), 24.06.2026. https://www.nerc.com/globalassets/programs/rapa/pa/nerc_sor_2026_technical_assessment.pdf — Tabell 4.5 «Primary Fuel Type Year-Over-Year Change in MWh», s. 56 (PDF-s. 62); WEFOR-avsnittet s. 55.
- **Sitat:** «Nuclear -3,862 2.7% 2.2%» (tabellrad: endring i GWh, WEFOR 2024, WEFOR 2025) / «The 2025 WEFOR rate of 9.2% is a notable increase over 2024 (7.6%) and above recent historical norms in the 7–8% range.» / «77 Measured by WEFOR numerator: ∑(([Forced Outage Hours] + [Equivalent Forced Derate Hours]) ∗ [Net Maximum Capacity])»
- **Kvalitet:** offisiell statistikk (pålitelighetsorgan; obligatorisk rapportering til GADS)
- **Usikkert:** Gjelder USA og Canada, en flåte med høy kapasitetsfaktor (K04-014). Nevneren (om den er driftstid pluss tvungen stans eller kalendertid) står ikke i rapporten; GADS-definisjonene er ikke lest. Tallet kan derfor ikke uten videre brukes som andel av året en enhet er ute. Inkluderer delvise reduksjoner.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Tabellraden, sitatet og fotnoten står ordrett på PDF-s. 61–62. Rettet: konvensjonslinja oppga nevneren som «tid i drift pluss tvungen stans» med henvisning til NERC GADS DRI, som ikke var lest; rapporten oppgir bare telleren. Nevneren er nå merket som ikke oppgitt i kilden.
### K15-005 WANO: definisjon av tvungen tapsrate og mål for 2025
- **Påstand:** WANO definerer tvungen tapsrate (FLR) som uplanlagte tvungne energitap delt på referanseproduksjonen minus planlagte tap og forlengelser av planlagte stans. Tap regnes som planlagte når de er fastlagt minst fire uker i forveien. WANOs mål for 2025 er at alle enheter skal ligge under 5,0 % (enhetsmål), og at 75 % av enhetene skal ligge under 2,0 % (industrimål). Målene måles over 36 måneder.
- **Tall:** Mål 2025: enhetsmål 5,0 % (100 % av enhetene bedre), industrimål 2,0 % (75 % av enhetene bedre) FLR. Mål for uplanlagte hurtigstopp per 7 000 kritiske timer (US7): enhet 1,0 og industri 0,5 for BWR/PWR/LWCGR.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** World Association of Nuclear Operators (WANO), «Performance Indicators 2021» (diagrammer basert på data hentet mars 2022). https://www.wano.info/wp-content/uploads/2024/07/2204-WANO-Performance-Indicator-Electronic-Document-6pp_English.pdf — definisjonsavsnittene, avsnittet «New Long-Term Objectives for 2025» og måltabellen.
- **Sitat:** «This indicator is the ratio of all unplanned forced energy losses to the reference energy generation minus energy generation losses corresponding to planned outages and any unplanned outage extensions during a given period of time, expressed as a percentage.» / «Operating Period Forced Loss Rate (FLR) Percent (%) 5.0 2.0» / «As an industry: 75% of units shall have an indicator value better than achieved by 50% of units in 2007.» / «Individually: 100% of units shall have an indicator value better than achieved by 75% of units in 2007.» / «Planned energy losses are those corresponding to outages or power reductions which were planned and scheduled at least four weeks in advance.»
- **Kvalitet:** bransjetall (operatørenes egen organisasjon)
- **Usikkert:** De faktiske verdiene står bare i diagrammer (bilder) og kunne ikke leses ut med pdftotext. Mål er ikke målte verdier.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned dokumentet på nytt; definisjonen, måltabellen og fire-ukersregelen står ordrett. Rettet: posten sa at industrien «samlet» skal ligge under 2,0 %. Kilden definerer industrimålet som at 75 % av enhetene skal være bedre enn 2,0 %, og enhetsmålet som at alle enheter skal være bedre enn 5,0 %. Lagt til at målene gjelder 36 måneders perioder («Three-year period used for targeting»).
### K15-006 Uplanlagte hurtigstopp per reaktor-kritisk år (USA, INL for NRC)
- **Påstand:** Grunnlinjefrekvensen for uplanlagte hurtigstopp av typen «general transients» er 0,555 per reaktor-kritisk år for BWR og 0,430 for PWR. I 2023 var det 41 initierende hendelser med hurtigstopp i USA, mot 42 i 2021 og 41 i 2022.
- **Tall:** BWR 5,55·10⁻¹ per rcry (grunnlinje 2011–2020, 173 hendelser på 316,74 rcry); PWR 4,30·10⁻¹ per rcry (2016–2020, 126 hendelser på 299,69 rcry). Alle hendelser 2023: 41 på 86,13 rcry; beregnet her 41 / 86,13 = 0,48 per rcry. Tap av ekstern strøm (LOOP) 2,90·10⁻² per rcry (grunnlinje 2009–2020). 1 rcry = 8 760 timer kritisk drift.
- **Spenn:** 95 %-prediksjonsrate 1,47 (BWR) og 1,12 (PWR) per rcry.
- **Kilde:** Idaho National Laboratory for NRC, «Initiating Event Rates at U.S. Nuclear Power Plants: 2023 Update», INL/RPT-24-79433, juni 2024. https://nrcoe.inl.gov/publicdocs/InitEvent/initiating-event-frequencies-and-trends-2023.pdf — Tabell 1 og 2 (s. 3), Tabell 3 (s. 5).
- **Sitat:** «BWR General Transients Figure 11 2011 173 316.74 0.87 EB/PL 5.55E-01 1.71 3.08 29.16 43 1.47E+00» / «PWR General Transients Figure 16 2016 126 299.69 0.21 EB/PL 4.30E-01 1.62 3.77 56.97 64 1.12E+00» / «Total 42 41 41» / «A reactor critical year (rcry) equates to 8,760 hours of critical operation for a single reactor»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (nasjonallaboratorium for tilsynet)
- **Usikkert:** I et nett utløser et hurtigstopp bare tap av én enhet. I øydrift vil hvert hurtigstopp i én enhet være et lastsprang for resten av systemet; det er denne filens tolkning, ikke kildens. Gjelder store amerikanske reaktorer. En hurtigstopp-sekvens kan telles i flere hendelseskategorier (rapporten s. 2), så 41 er antall kategoriserte hendelser. NuScale-studien (K15-008) bruker en høyere frekvens for «general transients» per modul.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned INL/RPT-24-79433; tabell 1–3 står ordrett på s. 3 og 5, og 86,13 rcry er summen av BWR 29,16 og PWR 56,97 for 2023. Regnestykket 41 / 86,13 = 0,476 er riktig.
### K15-007 Tap av ekstern strøm: frekvens, gjenopprettingstid og fellesutfall på steder med flere enheter (USA)
- **Påstand:** Gjennomsnittlig frekvens for tap av ekstern strøm (LOOP) under kritisk drift er 2,36·10⁻² per reaktor-kritisk år (2009–2023). Nettrelaterte LOOP har kortest gjenopprettingstid (snitt 3,57 timer), værrelaterte lengst (snitt over 44 timer). Seks ganger i 2009–2023 rammet samme hendelse flere enheter på samme sted; de seks stod for 13 av 43 hendelser på enhetsnivå (om lag 30 %).
- **Tall:** LOOP under kritisk drift: snitt 2,36·10⁻², median 1,67·10⁻², 5–95 % 1,36·10⁻³–6,96·10⁻² per rcry. Under stans: snitt 9,83·10⁻² per reaktor-stansår. Gjenoppretting: snitt 3,57 t (nett) til > 44 t (vær), lognormal tilpasset data 1997–2023. Flerenhetshendelser: 6 tilfeller, 13 av 43 enhetshendelser (~30 %, oppgitt i kilden). Betinget sannsynlighet for LOOP gitt hurtigstopp: 1,90·10⁻³.
- **Spenn:** se over.
- **Kilde:** INL for NRC, «Analysis of Loss-of-Offsite-Power Events: 2023 Update», INL/RPT-24-79969, juli 2024. https://nrcoe.inl.gov/publicdocs/LOSP/loop-summary-update-2023.pdf — Executive Summary og Tabell ES-1, s. v–vii; avsnitt 4.2, s. 25.
- **Sitat:** «All-LOOPs 1.05 44.45 1.36E-03 1.67E-02 6.96E-02 2.36E-02» (kritisk drift: α, β, 5 %, median, 95 %, snitt) / «LOOPs-GR have the shortest recovery times with a mean value of 3.57 hours, while the LOOPs-WR have the longest recovery times with a mean value of more than 44 hours.» / «There were six occasions during 2009–2023 when more than one unit at a site was affected by the same incident. The six occasions contributed 13 of the 43 unit-level events during 2009–2023.» / «The updated conditional probabilities of CLOOP given a reactor trip are found to be 1.90E-03»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** LOOP er tap av nettet utenfra; for et verk uten nett er det tilsvarende tap av egne eksterne linjer (jf. K15-022). Det er den nærmeste empiriske kilden til fellesutfall som er funnet, men den gjelder ikke tvungen stans av selve reaktorene. Ingen LOOP i 2022 og 2023. Det bedre målet på avhengighet mellom enheter er den betingede sannsynligheten i K15-K01.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned INL/RPT-24-79969; tabell ES-1 og alle tre sitatene står ordrett i sammendraget (s. v–vii), og «(~30%)» står i kilden selv (s. 25). Supplert med tabell 13 i ny post K15-K01.
### B. Mange små enheter: tilgjengelighet og avhengighet
### K15-008 Tilgjengelighet for et anlegg med 12 moduler, med fellesfeil og varigheter fra amerikansk drift (leverandørstudie)
- **Påstand:** En Monte Carlo-studie fra NuScale (100 000 simulerte levetider på 60 år, 12 moduler à 50 MWe brutto) finner at hver modul er tilgjengelig i median 95,9 % av tiden, at alle 12 er i drift samtidig bare 65 % av tiden, at minst 11 er i drift 91,7 % og minst 9 i drift 99,0 %. Forfatterne konkluderer at om lag 42 % av anleggets kapasitet kan sikres med 99,9 % tilgjengelighet (tilfellet med turbinbypass ved tap av ekstern strøm) og 17 % med 99,95 % (når anlegget i tillegg til hovednettet har direkte forbindelse til en dedikert last). Varighetene for uplanlagte stans er tilpasset lognormalfordelinger fra NRCs driftsdata.
- **Tall:** Median (case 1c): ≥ 12 moduler 65,01 %, ≥ 11 91,67 %, ≥ 10 97,45 %, ≥ 9 99,01 %, ≥ 6 99,79 %, ≥ 1 99,98 %. Enkeltmodul median 95,91 % (5–95 %: 93,46–97,05 %). Snittvarighet uplanlagt stans (dager, feilfaktor): generelt transient (PWR) 5,73 (4); tap av fødevann 7,84 (3,73); tap av varmesluk (PWR) 14,2 (3,51); tap av instrumentluft 2,46 (10); delvis tap av servicevann 17 (10); LOCA 50,0 (10). Frekvens «general transients» per modul 3,12·10⁻³ per dag; beregnet her 3,12·10⁻³ × 365 = 1,14 per modulår. Flermodulhendelser (per dag): tap av instrumentluft 2,85·10⁻⁵ (rammer 12 moduler); delvis tap av AC 1,54·10⁻⁵ (6 moduler); betinget fellesfeil i den andre seksgruppen 0,1. Restart: minst 2 døgn for én modul, 24 døgn til full effekt for 12.
- **Spenn:** 99,98 % (≥ 1 modul) til 65 % (alle 12). Konklusjon: 150 MWe (safe shutdown ved LOOP) eller 250 MWe (turbinbypass) med 99,9 %; 100 MWe med 99,95 % med mikronett til en dedikert last i tillegg til hovednettet. Beregnet her: 250 / 600 = 42 %; 100 / 600 = 17 %.
- **Kilde:** J. Doyle, B. Haley, B. Galyean og D. T. Ingersoll (NuScale Power), «Highly Available Nuclear Power for Mission-Critical Applications», dokument AJ-0919-66992 Rev. 0, støttet av DOE (DE-NE0000633), OSTI 1607753. https://www.osti.gov/servlets/purl/1607753 — avsnitt III.C–III.E med tabell 2–4 (PDF-s. 7–9), tabell 6–8 (PDF-s. 14–15), oppsummering (PDF-s. 17–18).
- **Sitat:** «Common cause failures of systems common to 6 NPMs (i.e., the failure of both 6 NPM groups) are evaluated with a conservative probability of 0.1 conditional on the first 6 NPM system failure.» / «The duration of unplanned outages, with the exception of LOOPs, are estimated from the NRC Reactor Operating Experience Data (NROD) database report of unplanned outages» / «PWR general transient (GT) 5.73 4» / «12 64.90 65.01 65.01» / «The higher level of reliability of 99.95% can be assured at 100 MWe if the NuScale plant has a microgrid connection to a dedicated service load.» / «When a NuScale plant is connected directly to a dedicated service load on a microgrid in addition to the macrogrid, a total plant power level of 100 MWe with a likelihood of 99.95% can be achieved.» / «power output can be assured at a NuScale plant at approximately 42% of total plant capacity at 99.9% availability and 17% of total plant capacity at 99.95% availability.»
- **Kvalitet:** bransjetall (leverandørens egen studie, offentlig støttet; ikke fagfellevurdert i den versjonen som er lest)
- **Usikkert:** Datoen står ikke i teksten; PDF-filen er opprettet 18.06.2020 ifølge filens metadata, og nyeste referanse er fra oktober 2018. Utfallsfrekvensene bygger på INLs initierende hendelser for store reaktorer (1988–2015) og på NuScales egen PSA; det finnes ingen driftserfaring med modulen. Anlegget er nettilknyttet i alle tilfellene som er regnet; et helt isolert anlegg er ikke regnet, og tap av ekstern strøm begrenser tilgjengeligheten (studiens egen konklusjon). Gjengitt som datakilde, ikke som anbefaling av design.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned OSTI 1607753 på nytt; alle tall og sitater står ordrett. Rettet: (1) påstanden knyttet 42 % til 99,9 % uten å si at det er turbinbypass-tilfellet (250 MWe); med safe shutdown er det 150 MWe; (2) det opprinnelige «ved direkte tilknytning til en dedikert last» utelot at 99,95 % forutsetter forbindelse til hovednettet i tillegg; (3) «tap av kjøling i kondensator» er i tabell 4 «PWR loss of heat sink»; (4) sidetallene var delvis feil (tabell 6–8 står på PDF-s. 14–15, oppsummeringen på PDF-s. 17–18). Lagt til modulstørrelse, frekvensen for general transients og filens dato.
### K15-009 Argonne: antall enheter uten nett = 1 + last/enhetsstørrelse (N+1 for 99,995 %)
- **Påstand:** I ANL-studien (K12-001) er antallet reaktorer uten nettreserve regnet som én ekstra enhet utover det lasten krever. Tilgjengelighetskravet er 99,995 % (Tier IV). Med nett som reserve er kravet til verket bare 90 % per år. Studien oppgir ingen tvungen utfallsrate per enhet i dimensjoneringen; den nevner nedetid for brenselsbytte. Den forutsetter at lastsvingninger tas på datasenterets side.
- **Tall:** Antall enheter = 1 + datasenterlast / reaktorstørrelse; krav 99,995 % uten nett, 90 % med nett. Brenselsbytteintervall 2 år for ≥ 200 MW, 3,8 år ved 5 MW (tabell 6-1).
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Stauff m.fl., ANL, «Preliminary Analysis of Nuclear-Powered Data Center Scenarios», 31.08.2025, https://www.osti.gov/servlets/purl/3001074 — avsnitt 6.1 s. 45, forutsetninger s. 48, tabell 6-2 s. 49, formelen s. 51.
- **Sitat:** «The DC requires a reliability criterion of 99.995% (Tier IV). To meet this high standard, additional units (reactors) may be built to ensure such reliability, or there must be a backup power source (e.g., the NPP connected to the grid). If the NPP is connected to the grid, it is assumed that the annual power availability from NPPs needs to be only 90%.» / «The number of units can be calculated using this formula: 1 + datacenter demand / reactor size» (brøken er satt som formel i kilden) / «The framework also aims to minimize downtime due to refueling.» / «It is assumed that these load fluctuations will be addressed on the datacenter side, and that the load profile will not affect the optimal reactor size for the datacenter.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (teknisk rapport fra nasjonallaboratorium)
- **Usikkert:** Søk i hele rapportteksten ga 2 linjer med «unplanned» (avsnitt 5.1.4 og 5.3, generell omtale) og 0 med «forced outage»; ingen i kapittel 6, der dimensjoneringen står. At N+1 gir 99,995 %, er en forutsetning i studien, ikke et beregnet resultat. Jf. K15-008, der 99,95 % krever langt større overdimensjonering. Kostnad for buffer mot lastsprang er holdt utenfor (avsnitt 6).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned OSTI 3001074; sitatene står ordrett på s. 48 og 51, tabell 6-1 (3,8 år ved 5 MW, «2 years if P >= 200») og tabell 6-2 stemmer. Gjentok tellingen: 2 treff på «unplanned», 0 på «forced outage». Lagt til ANLs forutsetning om at lastsvingninger tas på datasentersiden (s. 45).
### C. Krav til tilgjengelighet og reservekraft i datasenteret
### K15-010 Tier-kravene: nettet regnes ikke som pålitelig forsyning; UPS 15–30 min og 12 timers brensel; AI-trening plassert i Tier IV
- **Påstand:** ANL gjengir Uptime Institutes Tier-standard: tjenester utenfor datasenterets eiendom og kontroll regnes som «utility» og ikke som pålitelig forsyning. Hvert Tier-nivå krever egen produksjon på stedet som kan bære hele lasten, med brensel for minst 12 timer, og UPS med batteri for korte avbrudd, typisk 15–30 minutter. ANL plasserer AI-trening i Tier IV.
- **Tall:** UPS: 15–30 min; brensel på stedet: minst 12 t ved full last; Tier IV: «N after any failure (typically ≥2N)». AI-trening: > 30 kW per rack, PUE 1,1–1,14, Tier IV, 300–800 MW.
- **Spenn:** Tier I: N; Tier II–III: N+1; Tier IV: N etter enhver feil.
- **Kilde:** ANL (URL som K15-009), avsnitt 5.3 og tabell 5-3, s. 36–37; tabell 2-1, s. 8.
- **Sitat:** «Each tier includes on-site generation which is able to fully support the server and cooling loads without utility power supply, including on-site fuel storage to support a minimum of 12 hours of operation at full capacity.» / «tiers also includes a UPS with battery storage, which ensures adequate power quality under conditions including over- and under-voltage, harmonic distortion, and short-duration loss of power supply (typically, in the 15-30 min range).» / «These services are not considered reliable supplies for the data center and are not considered to meet the Tier requirements for the site.» / «AI training (LLM, deep >30 1.1~1.14 0.3~0.6 Extremely High IV 300~800»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (gjengir en bransjestandard)
- **Usikkert:** Uptime-standarden selv er ikke lest (betalt dokument). At AI-trening krever Tier IV, er ANLs klassifisering; K15-011 viser at mange AI-treningsanlegg har lavere redundans. ANL skriver også at et kjernekraftverk på datasenterets eiendom og under dets kontroll kan telle som egen produksjon (s. 37).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Alle fire sitatene står ordrett på s. 36–37 og i tabell 2-1 (s. 8) i egen nedlasting.
### K15-011 Redundans i AI-treningsanlegg (Uptime-undersøkelse 2025)
- **Påstand:** Blant operatører som trener AI i egne anlegg eller samlokalisering, oppgir 19 % full feiltoleranse (2N+1), 29 % samtidig vedlikeholdbar redundans og 52 % noen redundante komponenter. 14 % oppgir grunnkapasitet uten redundans eller ingen krav til robusthet, og 13 % oppgir at de ikke har krav til robusthet for AI-treningen.
- **Tall:** n = 69, flere svar mulig: 52 % noen redundante komponenter; 29 % samtidig vedlikeholdbar; 19 % 2N+1; 14 % ingen redundans eller ingen krav; 13 % ingen krav; 7 % vet ikke. Undersøkelsen ble gjort 21.01–24.02.2025.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Uptime Institute, «AI Training and Infrastructure Survey 2025», juni 2025. https://datacenter.uptimeinstitute.com/rs/711-RIA-145/images/2025.AITraining.3Pager.pdf — s. 2, spørsmål VIII.
- **Sitat:** «VIII. What level of resiliency do you have for your AI training infrastructure? Choose all that apply. (n=69)» / «52% Some redundant components (e.g. power & cooling delivery)» / «19% Fully fault tolerant, 2N+1 redundancy» / «14% Basic capacity with no redundancy, or no resiliency requirements» / «13% We do not have resiliency requirements for our AI training infrastructure»
- **Kvalitet:** bransjetall (spørreundersøkelse fra bransjeorganisasjon; lite utvalg)
- **Usikkert:** Lite utvalg, mest bedrifter med egne anlegg, ikke de største AI-skyleverandørene. Sier ingenting om reservekraft på kraftsiden spesielt. Søkte etter primærkilde for at store AI-treningsanlegg bygges uten reserveaggregater; ikke funnet (se «Søkt uten funn»).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned PDF-en; tallene og sitatene står ordrett på s. 2. Rettet: påstanden sa at 14 % oppgir grunnkapasitet uten redundans; svaralternativet er «Basic capacity with no redundancy, or no resiliency requirements», altså også ingen krav. Lagt til tidsrommet for undersøkelsen.
### K15-012 Vanligste redundans for kraftutstyr i datasentre (Uptime 2026)
- **Påstand:** 44 % av operatørene i Uptimes årlige undersøkelse 2026 oppgir 2N som vanligste redundans for kraftutstyr, og 40 % N+1.
- **Tall:** 2N 44 % (opp 2 prosentpoeng fra 2025); N+1 40 %. 89 % av dem som hadde et alvorlig driftsavbrudd, mener det kunne vært unngått med bedre styring.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Uptime Institute, «Uptime Institute Global Data Center Survey 2026», Keynote Report 209, juli 2026. https://datacenter.uptimeinstitute.com/rs/711-RIA-145/images/UptimeInstitute.GlobalDataCenterSurvey.2026.pdf — avsnittet «Building more resilient systems», PDF-s. 23.
- **Sitat:** «The annual survey results show that 44% of respondents use 2N as their most common level of redundant power equipment (up two percentage points from 2025), while another 40% report N+1. High equipment costs and space constraints may encourage greater use of N+1, especially in newer, high-density facilities.»
- **Kvalitet:** bransjetall
- **Usikkert:** Alle typer datasentre, ikke bare AI.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Sitatet og 89 %-tallet står ordrett på PDF-s. 23 i egen nedlasting («UII KEYNOTE REPORT 209 • JULY 2026»).
### D. Lastsprang i AI-datasentre og hva reaktoren tåler
### K15-013 Reaktorens lastfølging og husholdslast (IAEA)
- **Påstand:** IAEA oppgir at endringer i reaktoreffekt ved automatisk lastendring typisk begrenses til under 10 % av merkeeffekt (RTP) i sprang og under 5 % kontinuerlig, med rate 2–5 % RTP per minutt. Vanlig praksis ved lastsykling er 2 % RTP per minutt. Ved husholdslast senkes reaktoren til om lag 20–30 % RTP, og noen design har det ikke; der det finnes, er det ofte tidsbegrenset til noen timer. De fire Bilibino-reaktorene er koblet til et eget øynett i Fjerne Østen.
- **Tall:** Sprang < 10 % RTP; kontinuerlig < 5 % RTP; rate 2–5 % RTP/min; vanlig lastsykling 2 % RTP/min, 100–20 % RTP; AGC ±5 % RTP; husholdslast 20–30 % RTP, «a few hours».
- **Spenn:** 0,2–5 % RTP/min i eksemplene i vedlegg III (blant annet 1 % RTP/min opp og 3 % RTP/min ned for russiske verk, 0,2 % RTP/min opp for en annen russisk type, og under 0,5 % RTP/min for en tsjekkisk reduksjon på 50 %).
- **Kilde:** IAEA, «Non-baseload Operation in Nuclear Power Plants: Load Following and Frequency Control Modes of Flexible Operation», IAEA Nuclear Energy Series No. NP-T-3.23, Wien 2018. https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/P1756_web.pdf — avsnitt 2.2.3.4 (PDF-s. 22), avsnitt 3 (PDF-s. 47), avsnitt 5.4.10.1 (PDF-s. 94), vedlegg III (PDF-s. 156, 161 og 164).
- **Sitat:** «must be limited in terms of amplitude (typically less than 10% RTP for steps or less than 5% RTP for continuous) and rate (typically 2−5% RTP/min) by a specific safety classified limitation system» / «When power cycling, a ramp rate of 2% RTP per minute» / «a typical nuclear unit reduces the thermal power to low levels, at around 20−30% RTP, without shutting down the reactor» / «Even for the plant technologies with house load operation capability, there may be a time limit, generally of a few hours» / «Four small graphite moderated BWRs (EGP-6 model) at the Bilibino nuclear power plant in eastern Siberia, which were constructed in the 1970s for cogeneration, are connected to the Far East ‘island’ grid» / «Speed of change of the turbogenerator electrical capacity Loading: 1% RTP/min Loading: 0.2% RTP/min Unloading: 3% RTP/min» / «A maximum of 250 MW(e) (~50% REO) at a slower rate (less than 0.5% RTP/min)»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (IAEA teknisk rapport)
- **Usikkert:** Fra 2018. Gjelder store reaktorer i nett; sier ikke hvor ofte overgang til husholdslast lykkes (se «Søkt uten funn»). Sammenligning med datasenterlast i K15-014.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned P1756 på nytt; de fem første sitatene står ordrett på PDF-s. 22, 47, 94 og 161; de to siste på PDF-s. 164 og 156. Rettet: spennet var oppgitt som 1–5 % RTP/min; vedlegg III har også 0,2 % RTP/min (opplasting, russisk tabell) og under 0,5 % RTP/min (tsjekkisk eksempel), så spennet er 0,2–5 % RTP/min.
### K15-014 Målt lastsprang i et nordamerikansk datasenter: 450 til 40 MW på 36 sekunder (NERC)
- **Påstand:** NERC viser et datasenter som falt fra om lag 450 MW til om lag 40 MW i løpet av 36 sekunder og senere steg til 450 MW i løpet av noen minutter. I en annen hendelse førte en feil i overføringsnettet til at om lag 1 500 MW spenningsfølsom last, i hovedsak datasentre, falt bort samtidig; flere datasentre la deler av forbruket over på reservesystemer.
- **Tall:** 450 → 40 MW på 36 s; tilbake til 450 MW over «a few minutes»; 1 500 MW samtidig lasttap. Beregnet her: (450 − 40) / 450 = 91 % av lasten på 0,6 min ≈ 152 % per minutt (gjennomsnitt over sprangets varighet), mot 2–5 % RTP per minutt for en reaktor (K15-013).
- **Spenn:** —
- **Kilde:** NERC Large Loads Task Force, «Characteristics and Risks of Emerging Large Loads» (white paper), juli 2025. https://www.nerc.com/globalassets/who-we-are/standing-committees/rstc/whitepaper-characteristics-and-risks-of-emerging-large-loads.pdf — kapittel 3, figur 3.1, s. 19 (PDF-s. 26); figur 3.4, s. 23 (PDF-s. 30).
- **Sitat:** «Figure 3.1 shows a North American data center ramping down from about 450 MW to about 40 MW within 36 seconds around hour 6. The load’s demand is constant (around 7 MW) for approximately 4 hours. After hour 10, the data center ramps back up to 450 MW over the course of a few minutes.» / «In the EI, a transmission fault caused the simultaneous loss of approximately 1,500 MW of voltage-sensitive load, primarily from data centers. While circuit breakers at the data center substations did not trip, multiple data centers decreased consumption, switching some of their facility power to backup systems in response to the transient voltage disturbance.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (pålitelighetsorganets arbeidsgruppe)
- **Usikkert:** Ett anlegg; om det var AI-trening eller annen last, står ikke. Teksten nevner både «about 40 MW» og «around 7 MW» for det lave nivået; figuren er ikke lest, så hva som gjelder når, er uklart. Meta oppgir svingninger på «tens of megawatts» i trening (K07-016).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Begge sitatene står ordrett på PDF-s. 26 og 30. Rettet: posten sa at 1 500 MW last «gikk over på egen reservekraft samtidig»; kilden sier at lasten falt bort samtidig og at flere datasentre la «some of their facility power» over på reservesystemer. Sitatet er utvidet med den setningen. Regnestykket er kontrollert.
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NERC-hvitboken lest: fra om lag 450 MW til om lag 40 MW på 36 sekunder).
### K15-015 Grenser for lastendring som nettselskaper har satt for store laster (NERC Level 2-varsel)
- **Påstand:** I svarene på NERCs Level 2-varsel (september 2025) oppga de som hadde en grense for operasjonell lastendring, mellom 8 og 300 MW per minutt, de fleste 10–30 MW per minutt. Mange hadde ingen grense.
- **Tall:** 8–300 MW/min; typisk 10–30 MW/min. Spørsmålet var bare påkrevd for 55 enheter. 33 282 MW datasentre i drift ble vurdert; for 10 536 MW var vernmodellen oppgitt som «None».
- **Spenn:** 8–300 MW/min.
- **Kilde:** NERC, «Aggregated Report on NERC Level 2 Industry Recommendation: Large Load Interconnection, Study, Commissioning, and Operations», 2026 (varsel publisert 09.09.2025, svarfrist 28.01.2026; publiseringsdato for rapporten ikke oppgitt i det leste). https://www.nerc.com/globalassets/programs/bpsa/alerts/2025/aggregated-report-level-2-large-load-interconnection-study-commissioning-and-operations.pdf — spørsmål 10, s. 14.
- **Sitat:** «This question was only required of the 55 entities that answered “Yes” to Question 7. Many still left this blank or indicated that no operational ramp is established.» / «The entities that did respond varied between 8 MW/min to 300 MW/min. Many responses that did include a load ramp limit largely fell between 10 MW/min and 30 MW/min.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (sammenstilling av obligatoriske svar)
- **Usikkert:** Grensene gjelder datasentre i store nett. For et øynett der én reaktor er hele produksjonen, må grensen være langt strengere (beregnet fra K15-013: 2–5 % per minutt av verkets effekt); det er filens tolkning.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Sitatet står ordrett på PDF-s. 14; 33 282 og 10 536 MW står i bakgrunnsavsnittet. Lagt til at spørsmålet bare gjaldt 55 enheter.
### K15-016 Tiltak mot effektsvingninger i AI-trening: programvare, GPU-utjevning og lagring i racket (Microsoft, OpenAI, NVIDIA)
- **Påstand:** Forfattere fra Microsoft, OpenAI og NVIDIA beskriver at synkron AI-trening gir effektsvingninger på titalls eller hundretalls MW, og i ytterste fall titalls MW i ett datasenter, og vurderer tre tiltak. GPU-utjevning i GB200 med effektgulv på 90 % av TDP ga 10,5 % ekstra energibruk i simulering, og den kan ikke snevre svingningene inn under om lag 20 % av TDP. Energilagring i racket vurderes som beste løsning.
- **Tall:** Svingninger «tens or hundreds of megawatts» (samlet), «tens of megawatts within a single datacenter». GPU-utjevning: maks effektgulv 90 % TDP, energitillegg 10,5 % (simulert); minst 20 % av TDP gjenstår som dynamisk område. Eksempel: et krav om 10 MW dynamisk område for en jobb på 100 MW (10 %) kan ikke oppfylles med GPU-utjevning alene.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** E. Choukse m.fl., «Power Stabilization for AI Training Datacenters», arXiv:2508.14318v2, 21.08.2025. https://arxiv.org/pdf/2508.14318v2 — sammendrag/innledning, avsnitt II og IV-B–IV-C, figur 6–7, tabell I.
- **Sitat:** «At scale, these swings can amount to tens or hundreds of megawatts» / «In extreme cases, aggregate power consumption can oscillate by tens of megawatts within a single datacenter» / «we note a total energy overhead of 10.5% due to the power smoothing feature.» / «since the current solution in GB200 only allows a maximum MPF of 90% of TDP, and a minimum EDP of 1.1× of TDP, we are left with at least 20% of the TDP as the dynamic range» / «Let us say for instance, the utility company requires us to meet a 10MW dynamic range, and we are running a job using 100MW of power. This requires a dynamic power range of 10% being allowed, which cannot be met with GPU power smoothing today.» / «Therefore, a rack-level energy storage emerges as the best option.»
- **Kvalitet:** annet (fortrykk fra selskapsforskere, ikke fagfellevurdert)
- **Usikkert:** Gir ingen kostnad og ingen dimensjonering i MW og minutter for lagringen. Selskapene selger løsningene (jf. K15-017).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned arXiv:2508.14318v2; sitatene står ordrett. Rettet: posten oppga at datasentrene spenner «fra < 10 MW til > 100 MW»; det står ikke i artikkelen (søk på «10 MW», «100 MW», «<10» og «>100» ga bare eksempelet med 10 MW og 100 MW). Lagt til formuleringen «tens or hundreds of megawatts» og eksempelet ordrett.
### K15-017 Energilager i strømforsyningen til GB300: 65 J per GPU og 30 % lavere effekttopp (produsent)
- **Påstand:** NVIDIA oppgir at strømforsyningen i GB300 NVL72 har 65 joule energilager per GPU, og at det reduserte effekttoppen mot nettet med 30 % ved trening av en språkmodell.
- **Tall:** 65 J per GPU; 30 % lavere topp (målt av produsenten; ellers også «up to 30%»).
- **Spenn:** —
- **Kilde:** NVIDIA Technical Blog, «How New GB300 NVL72 Features Provide Steady Power for AI». https://developer.nvidia.com/blog/how-new-gb300-nvl72-features-provide-steady-power-for-ai (publiseringsdato ikke bekreftet i det leste).
- **Sitat:** «Looking inside the GB300 power supply, we find that about half of the volume is occupied by capacitors for energy storage. NVIDIA worked with power supply vendor LITEON Technology to optimize the power electronics for size, and filled the remaining space with 65 joules/GPU of energy storage.» / «Measured results show the new energy-storage-enhanced power shelves reduce peak grid demand by 30% when training the Megatron LLM»
- **Kvalitet:** pressemelding (produsentens tekniske blogg)
- **Usikkert:** 65 J per GPU er energi for sekunder, ikke minutter: beregnet her 65 J / 1 000 W ≈ 0,065 s ved 1 kW per GPU (GPU-effekt ikke oppgitt i det leste). Dekker korte svingninger, ikke tap av en reaktorenhet. Ikke uavhengig kontrollert.
- **Lest:** ja (siden lest via Tavily-uttrekk)
- **Kontroll:** rettet. Begge sitatene står ordrett på siden (Tavily-uttrekk 11.11.2026). Rettet: tallet «400 J per GPU og opptil 25 % lavere toppstrøm» for en senere generasjon var tatt fra et søkeutdrag og er strøket. Datoen «juli 2025» sto ikke i det uttrekket som ble lest, og er merket som ikke bekreftet.
### E. Kostnad for buffer og reservekraft
### K15-018 Batterilager og gassturbin: investering og fast drift (EIA, 2025-dollar)
- **Påstand:** EIA legger til grunn 1 521 USD/kW for et firetimers litium-ion-batteri (150 MW) og 41,84 USD/kW-år i fast drift, og 2 275 USD/kW for en aeroderivat gassturbin, i 2025-dollar.
- **Tall:** Batteri, 4 t: 1 521 USD/kW (total overnight cost), fast O&M 41,84 USD/kW-år, ingen variabel O&M. Beregnet her: 1 521 / 4 = 380 USD/kWh. Aeroderivat gassturbin (211 MW): 2 275 USD/kW, fast O&M 9,99 USD/kW-år, variabel 5,97 USD/MWh, varmerate 9 447 Btu/kWh. 2025-dollar, før investeringsskattefradrag, uten regionfaktorer og renter.
- **Spenn:** Batteri 1 500–1 698 USD/kW (2025-dollar) på tvers av de 25 regionene i tabell 4; aeroderivat gassturbin 2 058–2 946 USD/kW i den første delen av samme tabell.
- **Kilde:** EIA, «Assumptions to the Annual Energy Outlook 2026: Electricity Market Module», april 2026. https://www.eia.gov/outlooks/aeo/assumptions/pdf/EMM_Assumptions.pdf — Tabell 3, s. 6 (fotnote d og i); Tabell 4 «Total overnight capital costs of new electricity generating technologies by region», s. 7.
- **Sitat:** «Battery storagei 2026 150 1 $1,521 1.00 $1,521 $0.00 $41.84 NA» / «Combustion turbine—aeroderivativeh 2027 211 2 $2,275 1.00 $2,275 $5.97 $9.99 9,447» / «Capital costs are shown before investment tax credits are applied.» / «Battery storage—four-hour lithium-ion battery» / tabell 4: «Battery storage $1,500 $1,512 $1,519 $1,589 $1,535 $1,570 $1,593 $1,698 …»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (modellforutsetning; datakilde Sargent & Lundy 2024)
- **Usikkert:** Nettbatteri for energitjenester, ikke dimensjonert for datasenterets lastsprang. Varigheten (4 t) er lengre enn det et buffer mot sprang trenger. Levetid ikke oppgitt i tabellen.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet. Tabell 3-radene og fotnoten står ordrett på s. 6 i egen nedlasting. Rettet: spennet viste til «to tabellrader etter tabell 3» med ukjent kostnadsdefinisjon; radene er tabell 4 (s. 7), total overnight cost per region i 2025-dollar, med minimum 1 500 og maksimum 1 698 USD/kW. Regnestykket 1 521 / 4 = 380,25 er riktig.
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (EIA-tabellen lest: 1 521 USD/kW og 41,84 USD/kW per år).
### K15-019 Batterilager: investering per kWh og levetid (Lazard LCOS 2026)
- **Påstand:** Lazard legger til grunn 270–580 USD/kWh i total investering for et frittstående 100 MW batteri med 2 timer og 270–365 USD/kWh med 4 timer, med 20 års prosjektlevetid.
- **Tall:** 2 t: 270–580 USD/kWh; 4 t: 270–365 USD/kWh; drift 5,00–8,75 (2 t) og 3,75–7,75 (4 t) USD/kWh; virkningsgrad 86–92 %; levetid 20 år; 350 driftsdager per år; 90 % utladningsdybde og 10 % overbygging. Beregnet her per kW: 2 t 540–1 160 USD/kW; 4 t 1 080–1 460 USD/kW.
- **Spenn:** som over.
- **Kilde:** Lazard, «Lazard’s LCOE+» (2026, LCOS v11.0), https://www.lazard.com/media/kcfconhf/lazards-lcoeplus_vf.pdf — «Levelized Cost of Storage—Key Assumptions», s. 38.
- **Sitat:** «Total Capital Cost $/kWh $270 — $580 $270 — $365» / «Project Life Years 20 20» / «All cases were modeled using 90% depth of discharge and 10% overbuild.»
- **Kvalitet:** annet (investeringsbankens egen analyse, «Lazard estimates and publicly available information»)
- **Usikkert:** Prisår ikke oppgitt. Lazard skriver at lagringskostnadene økte i 2026. Ikke dimensjonert for datasenter.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Tabellen står ordrett på s. 38 i egen nedlasting. Driftskostnaden er presisert per varighet (det samlede spennet 3,75–8,75 er riktig), og noten om utladningsdybde er lagt til. Regnestykkene per kW er riktige.
### K15-020 Reserveaggregat: investering per kW (NREL)
- **Påstand:** En NREL-rapport om reserveaggregater på 500 kW legger til grunn 800 USD/kW i investering for diesel og 1 000 USD/kW for gass, og 405 USD/kW i ikke-drivstoff vedlikehold over 20 års levetid.
- **Tall:** Diesel 800 USD/kW, gass 1 000 USD/kW; vedlikehold 35 USD/kW-år, 405 USD/kW over levetiden; samlet 1 205 og 1 405 USD/kW. Aggregatstørrelse 500 kW; levetid 20 år; investeringsår 2020; 8 % nominell diskonteringsrente. Prisår ikke oppgitt i kilden. Litteraturspenn gjengitt i rapporten: diesel 500–800 USD/kW og gass 650–1 100 USD/kW for 250–1 000 kW (Lazard 2017).
- **Spenn:** 500–1 100 USD/kW.
- **Kilde:** S. Ericson og D. Olis, NREL, «A Comparison of Fuel Choice for Backup Generators», NREL/TP-6A50-72509, mars 2019 — avsnitt 6 (s. 20, fotnote 23), avsnitt 7.3 og Tabell 7 (s. 26). Rapportens egen URL https://www.nrel.gov/docs/fy19osti/72509.pdf ga ingen fil med curl; lest som fullstendig kopi på https://www.blanchardmachinery.com/wp-content/uploads/2023/02/72509.pdf (forhandlerside, uendret NREL-dokument).
- **Sitat:** «Table 7. Life Cycle Non-Fuel Unit Cost of Ownership of Backup Generator in $/kW. Generator Type Diesel Natural Gas Capital Cost ($/kW) $ 800 $ 1000 Non-fuel Maintenance Costs ($/kW) $ 405 $ 405» / «In the analysis of 500 KW generators, we use $800/kW for Tier 4 compliant diesel systems and $1000/kW for natural gas reciprocating engines.» / «We assume a maintenance cost of $35/kW-year for both engine types.» / «Funding provided by Enchanted Rock, LLC.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (nasjonallaboratorium; finansiert av et selskap som leverer gassaggregater)
- **Usikkert:** Mindre aggregater (500 kW) enn datasenteraggregater på 2–4 MW. Prisåret er ikke oppgitt. Studien er finansiert av et selskap i bransjen.
- **Lest:** ja (hele rapporten, som kopi)
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned hele rapporten (kopien; nrel.gov ga heller ikke fil ved kontrollen). Rettet: utgivelsesåret var merket «Ikke verifisert»; forsiden sier «Technical Report NREL/TP-6A50-72509 March 2019» med forfatterne Ericson og Olis. Lagt til aggregatstørrelse (500 kW), levetid, litteraturspennet og at studien er finansiert av Enchanted Rock. «Lest: delvis» er endret til ja.
### F. Ekstern strøm til kraftverkets sikkerhetssystemer
### K15-021 IAEA: verket skal tåle forstyrrelser i nettet og tap av ekstern strøm
- **Påstand:** IAEAs designkrav sier at sikkerhetsviktige funksjoner ikke skal kompromitteres av forstyrrelser i nettet, og at verket skal ha nødstrøm som dekker tap av ekstern strøm, pluss en alternativ kilde for utvidede designforhold. Kravene sier ikke selv hvor mange uavhengige eksterne linjer som trengs.
- **Tall:** ingen tall
- **Spenn:** —
- **Kilde:** IAEA, «Safety of Nuclear Power Plants: Design», Specific Safety Requirements No. SSR-2/1 (Rev. 1), Wien 2016. https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/Pub1715web-46541668.pdf — Requirement 41 (PDF-s. 59) og Requirement 68 med 6.43–6.44C (PDF-s. 74–75).
- **Sitat:** «The functionality of items important to safety at the nuclear power plant shall not be compromised by disturbances in the electrical power grid, including anticipated variations in the voltage and frequency of the grid supply.» / «The design of the nuclear power plant shall include an emergency power supply capable of supplying the necessary power in anticipated operational occurrences and design basis accidents, in the event of a loss of off-site power. The design shall include an alternate power source to supply the necessary power in design extension conditions.» / «The alternate power source shall be independent of and physically separated from the emergency power supply.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (IAEAs sikkerhetsstandard)
- **Usikkert:** Detaljkravene om antall eksterne kretser står i nasjonale regler (USA: to fysisk uavhengige kretser, K04-021; unntak for NuScale, K04-023) og i IAEAs veileder SSG-34, som ikke er lest. Norge har ikke egne krav for kraftreaktorer (K05-017, K05-018).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Sitatene står ordrett på PDF-s. 59 og 74–75. Søk i hele teksten på «off-site power» ga 2 treff (begge i Requirement 68) og ingen krav om antall kretser, så siste setning i påstanden holder. Lagt til 6.44C om uavhengig alternativ kilde.
### K15-022 Kjernekraftutvalget: krav om flere uavhengige linjer også for passive design (supplerer K05-029)
- **Påstand:** NOU-en skriver, med henvisning til Multiconsult & Amentum, at de fleste land fortsatt vil kreve flere uavhengige strømlinjer og ekstern strømforsyning, også for reaktorer med passive sikkerhetssystemer som kan klare seg uten ekstern strøm i opptil 72 timer.
- **Tall:** 72 timer (passive systemer, ifølge Multiconsult & Amentum gjengitt i NOU-en).
- **Spenn:** —
- **Kilde:** NOU 2026: 4 «Kjernekraft i Norge?», kap. 12.2.4 «Tilgang til infrastruktur», s. 181 (PDF-s. 183). https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/pdfs/nou202620260004000dddpdfs.pdf
- **Sitat:** «Multiconsult & Amentum (2026) viser til at flere nye reaktordesign, særlig SMR-er, markedsføres med passive sikkerhets- og kjølesystemer som kan redusere eller i noen tilfeller eliminere behovet for ekstern strømtilførsel i nødsituasjoner i opptil 72 timer. Likevel vil myndighetene i de fleste land fortsatt stille krav om flere uavhengige strømlinjer og ekstern strømforsyning for redundans og beredskap, også for reaktorer med passive sikkerhetssystemer.»
- **Kvalitet:** offentlig utredning
- **Usikkert:** Utvalget oppgir ingen kostnad for linjene. «De fleste land» er ikke dokumentert land for land. Om den andre setningen er utvalgets egen vurdering eller fortsatt gjengir konsulenten, går ikke klart fram.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Sitatet står ordrett på trykt s. 181 (PDF-s. 183) under 12.2.4. Påstanden er presisert til «NOU-en skriver, med henvisning til», fordi det er uklart om setningen er utvalgets eller konsulentens.
### G. Tilgjengelighetskrav, kompensasjon og avbrytbar kapasitet
### K15-023 Standardvilkår for skyregnekraft: 99,99 % og 99,5 % tilgjengelighet, kreditt 10/30/100 % (AWS)
- **Påstand:** AWS lover 99,99 % månedlig tilgjengelighet for EC2 fordelt over flere soner i en region og 99,5 % for én enkelt instans. Ved brudd gis kreditt på 10 %, 30 % eller 100 % av månedsregningen etter hvor langt under kravet tilgjengeligheten var.
- **Tall:** Region: < 99,99 % og ≥ 99,0 % → 10 %; < 99,0 % og ≥ 95,0 % → 30 %; < 95,0 % → 100 %. Instans: < 99,5 % og ≥ 99,0 % → 10 %; < 99,0 % og ≥ 95,0 % → 30 %; < 95,0 % → 100 %. Per måned.
- **Spenn:** 99,5–99,99 %.
- **Kilde:** Amazon Web Services, «Amazon Compute Service Level Agreement», sist oppdatert 25.05.2022, https://aws.amazon.com/compute/sla/
- **Sitat:** «AWS will use commercially reasonable efforts to make Amazon EC2 available for each AWS region with a Monthly Uptime Percentage of at least 99.99%» / «AWS will use commercially reasonable efforts to make the Single EC2 Instance available with an Instance-Level Uptime Percentage of at least 99.5%» / «Less than 99.99% but equal to or greater than 99.0% | 10%» / «Less than 95.0% | 100%»
- **Kvalitet:** annet (standard kontraktsvilkår fra selskap)
- **Usikkert:** Kreditt er kompensasjon i ettertid, ikke en lavere pris for planlagt lavere tilgjengelighet. Vilkår for GPU-kapasitet i langsiktige kontrakter er ikke offentlige. Et offentlig vilkår for GPU-kapasitet med lavere nivå står i K15-K04.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet siden med Tavily-uttrekk og WebFetch 11.11.2026: «Last Updated: May 25, 2022», begge løftene og alle kreditt-trinnene står ordrett.
### K15-024 Rabatt for kapasitet som kan tas tilbake: opptil 91 % (Google) og opptil 90 % (AWS)
- **Påstand:** Google oppgir at spot-VM-er, som kan tas tilbake av leverandøren, gir opptil 91 % rabatt mot ordinær pris for mange maskintyper, GPU-er, TPU-er og lokale SSD-er, og at prisen kan endres opptil én gang per dag. AWS oppgir opptil 90 % rabatt for spot-instanser, med varsel to minutter før avbrudd.
- **Tall:** Google opptil 91 % (prisen kan endres opptil daglig; avstengningsperiode inntil 30 s, valgfritt varsel 0 eller 120 s); AWS opptil 90 % (varsel 2 min).
- **Spenn:** opptil 90–91 %. Ingen nedre grense er oppgitt på dagens sider.
- **Kilde:** Google Cloud, «Spot VMs pricing», https://cloud.google.com/spot-vms/pricing; Google Cloud, «Spot VMs» (dokumentasjon), https://cloud.google.com/compute/docs/instances/spot; AWS, «Amazon EC2 Spot Pricing», https://aws.amazon.com/ec2/spot/pricing/; AWS, «Spot Instance interruption notices», https://docs.aws.amazon.com/AWSEC2/latest/UserGuide/spot-instance-termination-notices.html. Alle lest 11.11.2026.
- **Sitat:** «Spot prices are variable and can change up to once every day, but provide discounts of up to 91% off of the corresponding default price for many machine types, GPUs, TPUs, and Local SSDs.» / «The shutdown period for Spot VMs is best effort and up to 30 seconds» / «Spot Instances are available at a discount of up to 90% off compared to On-Demand pricing.» / «A Spot Instance interruption notice is a warning that is issued two minutes before Amazon EC2 stops or terminates your Spot Instance.»
- **Kvalitet:** annet (selskapenes prisvilkår)
- **Usikkert:** «Opptil» sier ikke hva rabatten er for en bestemt GPU-type. Spot-rabatt gjelder kapasitet leverandøren tar tilbake når den trengs, ikke avbrudd i strømmen. Overføringen til $\varrho(A)$ er filens tolkning.
- **Lest:** ja (Googles prisside og dokumentasjon og AWS’ to sider lest med Tavily-uttrekk)
- **Kontroll:** rettet. Det opprinnelige sitatet («can change up to once every 30 days, but always provide discounts of 60-91% … for machine types, GPUs, and Local SSD») og «Spot prices also provide smaller discounts for local SSDs and A3 machine types» var lest i søkeutdrag. Googles nåværende prisside sier «up to once every day» og «up to 91%», uten nedre grense på 60 %. Påstand, tall, spenn og sitat er rettet etter primærsidene. To minutters varsel hos AWS er bekreftet i AWS’ dokumentasjon. De opprinnelige Google-URL-ene (Confidential VM- og diskprissider, blogg) er byttet ut med sidene som faktisk er lest.
### K15-025 Feltforsøk: AI-klynge reduserte effekten 25 % i tre timer uten brudd på tjenestekravene
- **Påstand:** Et feltforsøk i et skydatasenter i Phoenix med en klynge på 256 GPU-er reduserte klyngens effekt med 25 % i tre timer under toppbelastning i nettet, ved å omprioritere arbeidslaster med programvare og uten batteri.
- **Tall:** 25 % i 3 timer; 256 GPU-er.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** P. Colangelo m.fl. (Emerald AI, NVIDIA, Salt River Project, EPRI), «Turning AI Data Centers into Grid-Interactive Assets: Results from a Field Demonstration in Phoenix, Arizona», arXiv:2507.00909v1, 01.07.2025. https://arxiv.org/pdf/2507.00909 — sammendraget.
- **Sitat:** «Conducted at a 256-GPU cluster running representative AI workloads within a commercial, hyperscale cloud data center in Phoenix, Arizona, the trial achieved a 25% reduction in cluster power usage for three hours during peak grid events while maintaining AI quality of service (QoS) guarantees.» / «without hardware modifications or energy storage»
- **Kvalitet:** annet (fortrykk; flere forfattere fra selskapet som selger programvaren)
- **Usikkert:** Liten klynge. Viser fleksibilitet, ikke pris. Supplerer K06-046 og K06-047.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Sitatet står ordrett i sammendraget i egen nedlasting av v1; «without hardware modifications or energy storage» står i samme avsnitt.
### H. Anlegg bak måleren og hva regulatorer har bestemt
### K15-026 FERC: samlokalisert last bruker nettets regulering og dødnettstart; tre nye overføringstjenester (PJM)
- **Påstand:** FERC fant i desember 2025 at PJMs tariff var urimelig fordi den manglet klare regler for samlokalisert last, og påla PJM tre nye tjenester: en midlertidig ikke-fast tjeneste, en fast kontraktsbasert tjeneste og en ikke-fast kontraktsbasert tjeneste. FERC slo fast at all samlokalisert last er avhengig av nettets regulering og dødnettstart, også når den ikke tar energi fra nettet.
- **Tall:** tre tjenester; frist 60 dager for PJMs tilpasning av tariffen.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** FERC, «Order» i Docket No. EL25-49-000 m.fl., 193 FERC ¶ 61,217, utstedt 18.12.2025. https://www.ferc.gov/sites/default/files/2025-12/E-1%20EL25-49-000.pdf — PDF-s. 3–4 (sammendrag) og PDF-s. 100 (om regulering og dødnettstart).
- **Sitat:** «As explained above, we agree with parties who argue that all Co-Located Loads rely on regulation and black start services to be served regardless of whether they are drawing energy from the transmission system» / «we find that PJM’s Tariff is unjust and unreasonable because it does not contain provisions addressing with sufficient clarity or consistency the rates, terms, and conditions of service that apply to generators serving Co-Located Load»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (regulatorvedtak)
- **Usikkert:** Ifølge sekundærkilder (advokatfirmaer, analysesider) er ordren senere endret delvis i 2026 (EL25-49-002); ikke lest. Gjelder anlegg med fysisk forbindelse til nettet, ikke helt isolerte anlegg. Talen–Amazon er flyttet til levering via nettet (K12-017).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned ordren; «(Issued December 18, 2025)», funnet om urimelig tariff, de tre tjenestene og 60-dagersfristen står i sammendraget, og sitatet om regulering og dødnettstart står ordrett på PDF-s. 100.
### K15-027 Texas SB 6: reserveaggregat og godkjenning av netto-måleordninger for store laster
- **Påstand:** Texas-loven SB 6 (2025) lar nettoperatøren ERCOT pålegge store laster med reserveaggregater på stedet å starte aggregatene eller redusere lasten i en energikrise. Den krever at kommisjonen godkjenner, avslår eller setter vilkår for nye netto-måleordninger mellom eksisterende kraftverk og ny stor last, slik at kraftverket fortsatt stiller like mye regulerbar kapasitet til nettet i krisesituasjoner. Terskelen for stor last er 75 MW.
- **Tall:** «On-site backup generating facilities» = produksjon som ikke kan levere til nettet og samlet kan dekke minst 50 % av lasten på stedet. ERCOT-studie innen 120 dager; kommisjonens vedtak innen 60 dager. Terskel 75 MW (standarder for tilknytning av store laster, og en ny pålitelighetstjeneste for laster på minst 75 MW).
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Texas Legislature, 89(R) SB 6, Enrolled version (signert 20.06.2025 ifølge sekundærkilde). https://capitol.texas.gov/tlodocs/89R/billtext/html/SB00006F.htm — Sec. 37.0561 og avsnittene om reserveaggregater og netto-måling.
- **Sitat:** «For the purposes of this subsection, "on-site backup generating facilities" means generation that is not capable of exporting energy to the ERCOT transmission grid and that, in the aggregate, can serve at least 50 percent of on-site demand.» / «the commission shall approve, deny, or impose reasonable conditions on the proposed net metering arrangement as necessary to maintain system reliability, including transmission security and resource adequacy» / «demand threshold of 75 megawatts unless the commission determines that a lower threshold is necessary» / «demand reductions from large load customers with a demand of at least 75 megawatts»
- **Kvalitet:** lov/forskrift
- **Usikkert:** Lest som Tavily-uttrekk av HTML-versjonen. Paragrafnumrene i PURA (§ 39.169 m.fl.) er bare sett i sekundærkilder. Signeringsdatoen er ikke kontrollert i primærkilde.
- **Lest:** delvis (uttrekk av lovteksten med de relevante avsnittene)
- **Kontroll:** rettet. Hentet lovteksten på nytt (Tavily-uttrekk av den innførte versjonen); de to opprinnelige sitatene og fristene på 120 og 60 dager står ordrett. Rettet: terskelen på 75 MW var merket som bare funnet i sekundærkilder; den står i lovteksten (to steder), og sitatene er lagt til.
### I. Norsk elavgift, nettleie og konsesjon
### K15-028 Elavgift 2026: avgift også på uttak til eget bruk; fritakene for egenprodusert kraft gjelder ikke kjernekraft
- **Påstand:** Stortingets avgiftsvedtak for 2026 fastsetter 7,13 øre/kWh for kraft levert her i landet og avgift også ved uttak til eget bruk. Fritakene for kraft som brukes der den produseres, gjelder fornybare kilder, solceller, mottrykksanlegg, energigjenvinning, aggregater under 100 kVA og nødstrøm. Ingen av dem omfatter et kjernekraftverk. Kraft brukt i direkte sammenheng med kraftproduksjon er fritatt.
- **Tall:** 7,13 øre/kWh (alminnelig sats, 2026, eks. mva.); 0,6 øre/kWh redusert sats (industri m.m.). Datasentre betaler alminnelig sats (K06-044).
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft for 2026, FOR-2025-12-18-2760 (vedtatt 18.12.2025, endret 19.12.2025), Lovdata. https://lovdata.no/dokument/STV/forskrift/2025-12-18-2760 — §§ 1–5.
- **Sitat:** «Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 7,13 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.» / «Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.» / «f. fornybare energikilder, og som brukes på eiendommen hvor den er produsert, g. fornybare energikilder, og som brukes på næringsområdet hvor den er produsert.» / «f. bruk i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft»
- **Kvalitet:** lov/forskrift
- **Usikkert:** At et statlig kraftverk som bare forsyner et datasenter, betaler alminnelig sats, er filens lesning av vedtaket. Skatteetaten er ikke spurt, og rundskrivet for 2026 er ikke lest. Departementet avgjør tvil (§ 4) og kan frita i enkelttilfeller (§ 5). Fra 2027 står reglene i den nye særavgiftsloven (K15-K02).
- **Lest:** ja (Tavily-uttrekk av Lovdata-siden)
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet Lovdata-siden på nytt; § 1 (sats og uttak til eget bruk), § 2 bokstav a–g (fritakene), § 3 bokstav f og §§ 4–5 står ordrett.
### K15-029 Særavgiftsforskriften: avgiftsplikten oppstår også ved produsentens uttak til eget forbruk
- **Påstand:** Etter særavgiftsforskriften omfatter avgiften forbruk av elektrisk kraft, også kraft som tas ut til eget avgiftspliktig forbruk hos produsent, og plikten oppstår ved levering til forbruker eller ved uttak til eget bruk. Forbruk med direkte sammenheng med produksjon og fordeling er unntatt.
- **Tall:** ingen tall
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter, kap. 3-12, §§ 3-12-1 og 3-12-2, Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-11-1451/KAPITTEL_3-12
- **Sitat:** «(1) Avgiftsplikten omfatter forbruk av elektrisk kraft. (2) Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også elektrisk kraft som leveres uten vederlag eller uttas til eget avgiftspliktig forbruk hos nettselskap, transportør eller produsent.» / «(3) Forbruk som har direkte sammenheng med kraftproduksjon og fordeling omfattes ikke av avgiftsplikten.» / «(1) Avgiftsplikten oppstår ved levering av elektrisk kraft til forbruker og ved uttak til eget bruk hos nettselskap, transportør eller produsent.»
- **Kvalitet:** lov/forskrift
- **Usikkert:** Forskriften gjelder til og med 2026. Den nye særavgiftsloven (lov 19. juni 2026 nr. 41) trer i kraft 1. januar 2027 og flytter fritakene fra avgiftsvedtaket til loven (K15-K02, K15-030).
- **Lest:** ja (Tavily-uttrekk av Lovdata, de tre leddene)
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet kapittel 3-12 på nytt; de tre leddene står ordrett. Usikkert-feltet er oppdatert: at den nye loven trer i kraft 1.1.2027, er nå bekreftet i Lovdata og Prop. 1 LS (2026–2027) (K15-K02).
### K15-030 Forslag for 2027: 7,32 øre/kWh, ingen egen sats for datasentre
- **Påstand:** Regjeringen foreslår å prisjustere den alminnelige satsen til 7,32 øre/kWh fra 1. januar 2027 og å beholde 0,6 øre/kWh som redusert sats. Proposisjonen har ingen forslag om egen sats for datasentre; ordet «datasent» gir ingen treff i dokumentet. Avgiftsvedtaket for 2027 er kortet ned til avgiftsplikt og sats; fritakene står i den nye særavgiftsloven.
- **Tall:** 7,32 øre/kWh (2027, forslag); 7,13 (2026); endring 2,7 %; redusert sats 0,6 øre/kWh.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Finansdepartementet, Prop. 1 LS (2026–2027) «Skatter og avgifter 2027». https://www.regjeringen.no/contentassets/36e022cd31e34350b61a5f2c7b33fa74/no/pdfs/prp202620270001ls0dddpdfs.pdf — punkt 10.1 (s. 149, PDF-s. 151), punkt 10.9 (s. 166), satstabellen i kap. 1 og forslag til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft for 2027 (s. 280, PDF-s. 282).
- **Sitat:** «For 2027 foreslås det å prisjustere den alminnelige satsen, se forslag til avgiftsvedtak § 2.» / «Det skal betales avgift for elektrisk kraft som leveres i Norge enten den er produsert innenlands eller innført.» (punkt 10.9) / «Fra 1. januar 2027 skal det betales avgift for elektrisk kraft etter satsene i dette vedtaket og reglene i særavgiftsloven.» / «Det skal betales avgift med 7,32 øre per kWh.» / «Avgiftsfritakene er i dag fastsatt i Stortingets avgiftsvedtak. … Disse bestemmelsene er flyttet til den nye særavgiftsloven.» (punkt 10.1)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (proposisjon; ikke vedtatt per 11.11.2026)
- **Usikkert:** Stortinget ba om en utredning av økt sats for datasentre «senest i statsbudsjettet for 2027» (K06-044). Søk i hele proposisjonen på «datasent» ga 0 treff; om saken er omtalt i Prop. 1 S fra Finansdepartementet, er ikke kontrollert. Vedtaket kommer i desember 2026 og kan avvike.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned proposisjonen; punkt 10.9 står på s. 166, forslaget til vedtak (§§ 1–2) på s. 280, og satstabellen viser «Alminnelig sats … 7,13 7,32 2,7». Søk på «datasent» ga 0 treff. Lagt til vedtakets § 1 og punktet om at fritakene er flyttet til særavgiftsloven.
### K15-031 Energiloven § 3-1: konsesjon for produksjonsanlegg gjelder også uten nettilknytning
- **Påstand:** Energiloven § 3-1 krever konsesjon for å bygge, eie eller drive anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi. Bestemmelsen skiller ikke mellom anlegg med og uten nettilknytning; departementet fastsetter terskler og unntak i forskrift.
- **Tall:** ingen tall
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Lov 29. juni 1990 nr. 50 (energiloven) § 3-1, Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-06-29-50/KAPITTEL_3
- **Sitat:** «Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon.» / «Departementet fastsetter ved forskrift hvor høy spenning eller hvilken installert effekt et elektrisk anlegg skal ha for at første ledd får anvendelse.»
- **Kvalitet:** lov/forskrift
- **Usikkert:** For kjernekraft kommer konsesjon etter atomenergiloven i tillegg (K05-014, K05-017). Om omsetningskonsesjon (§ 4-1) trengs når kraften ikke selges via nettet, og om interne linjer mellom kraftverk og datasenter regnes som nett med krav om områdekonsesjon, er ikke avklart (ikke lest).
- **Lest:** ja (Tavily-uttrekk av Lovdata, kap. 3)
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet kapittel 3 på nytt; begge leddene i § 3-1 står ordrett.
### Poster lagt til av kontrolløren
### K15-K01 Sannsynligheten for at alle enheter på et sted mister ekstern strøm når én gjør det: 0,28 (USA, 2009–2023)
- **Påstand:** INL anslår at når én enhet på et sted med flere enheter mister ekstern strøm, er sannsynligheten for at alle enhetene på stedet rammes 0,28 i snitt (5–95 %: 0,14–0,44), basert på 6 av 22 stedshendelser i 2009–2023. For nettrelaterte hendelser er den 0,83 og for værrelaterte 0,63; for hendelser som starter i anlegget, 0,06.
- **Tall:** Alle hendelser: snitt 2,83·10⁻¹, median 2,76·10⁻¹, 5 % 1,43·10⁻¹, 95 % 4,44·10⁻¹ (beta-fordeling, α = 6,5, β = 16,5). Nettrelatert (GR) snitt 0,83 (2 av 2); værrelatert (WR) 0,63 (2 av 3); koblingsanlegg (SC) 0,23 (2 av 10); anleggsintern (PC) 0,06 (0 av 7). Periode 2009–2023.
- **Spenn:** 0,14–0,44 (alle hendelser, 5–95 %).
- **Kilde:** INL for NRC, «Analysis of Loss-of-Offsite-Power Events: 2023 Update», INL/RPT-24-79969, juli 2024. https://nrcoe.inl.gov/publicdocs/LOSP/loop-summary-update-2023.pdf — avsnitt 4.2 og Tabell 13, s. 27.
- **Sitat:** «Table 13 estimates the conditional probability of all units at a multi-unit site experiencing a LOOP if at least one unit experiences a LOOP.» / «All Events 6 22 1.43E-01 2.76E-01 2.83E-01 4.44E-01 6.5 16.5» / «As shown in Table 13, a large portion of the LOOP events affect multiple units, which further reveals that unit-level LOOP events may not be independent.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Gjelder tap av ekstern strøm på amerikanske steder med 2–3 store enheter, ikke tvungen stans av selve reaktorene og ikke steder med 10–20 moduler. Få hendelser (22). Fordelingen er en Jeffreys-oppdatert beta-fordeling.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (lastet ned INL/RPT-24-79969 og leste avsnitt 4.2 og tabell 11–13, s. 25–27). Posten gir et bedre mål for avhengighet mellom enheter enn andelen 13 av 43 i K15-007.
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (tabell 13 lest: 1,43E-01 / 2,83E-01 / 4,44E-01).
### K15-K02 Ny særavgiftslov fra 1. januar 2027: avgift ved levering til forbruker, fritak for egenprodusert kraft bare for fornybar kraft
- **Påstand:** Den nye særavgiftsloven trer i kraft 1. januar 2027. Avgift på elektrisk kraft skal beregnes når kraften leveres til forbruker, og produsenter som leverer eller tar ut avgiftspliktig kraft, skal registreres. Fritakene for kraft som brukes der den produseres, gjelder solceller og fornybare energikilder; fritak for produksjonsanlegg gjelder energigjenvinningsanlegg, mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og mottrykksanlegg. Kraft til produksjon av kraft er fritatt. Ingen av fritakene omfatter et kjernekraftverk.
- **Tall:** ingen tall (satsen fastsettes i Stortingets årlige vedtak, K15-030)
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Lov 19. juni 2026 nr. 41 om særavgifter (særavgiftsloven), kap. 17, §§ 17-1, 17-2, 17-5, 17-6 og 17-7, og § 26-1, Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2026-06-19-41 ; ikrafttredelse også i Prop. 1 LS (2026–2027), punkt 10.1, s. 149 (PDF-s. 151) (URL som K15-030).
- **Sitat:** «Det skal beregnes avgift for elektrisk kraft. Avgiften skal beregnes når kraften leveres til forbruker.» / «Produsenter av elektrisk kraft som leverer eller tar ut avgiftspliktig elektrisk kraft, skal registreres i Særavgiftsregisteret.» / «Elektrisk kraft som produseres i energigjenvinningsanlegg, mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og mottrykksanlegg, er fritatt for avgift.» / «Elektrisk kraft til produksjon av elektrisk kraft er fritatt for avgift.» / «Elektrisk kraft som produseres fra fornybare energikilder, og som brukes på henholdsvis den eiendom eller det næringsområde hvor den er produsert, er fritatt for avgift.» / Lovdata, fotnote til § 26-1: «Fra 1. januar 2027 iflg. res. 30 okt 2026 nr. 2205.» / Prop. 1 LS: «Den nye særavgiftsloven og forskrift til loven skal tre i kraft 1. januar 2027.»
- **Kvalitet:** lov/forskrift
- **Usikkert:** Loven definerer ikke «levering» eller «uttak» i kapittel 17; hvordan kraft fra et statlig kraftverk til et datasenter i samme konsern behandles, avgjøres i forskrift og praksis. Forskriften til loven var på høring sommeren 2026 og er ikke lest. Det er filens lesning at ingen av fritakene omfatter kjernekraft.
- **Lest:** ja (Lovdata-siden lest med Tavily-uttrekk og WebFetch; Prop. 1 LS lastet ned)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (leste kap. 17 og § 26-1 i særavgiftsloven på Lovdata og punkt 10.1 i Prop. 1 LS 2026–2027). Besvarer spørsmålet om elavgift for 2027, som bare var «Ikke verifisert» i K15-029.
### K15-K03 Nettleie og påslag knyttes til tilknytningspunkt i nettet og til omsetningskonsesjonærens fakturering
- **Påstand:** Nettselskapenes tariffer skal være punkttariffer som refereres til tilknytningspunktene i nettet. Påslaget til Energifondet legges av omsetningskonsesjonæren som tarifferer for uttak av elektrisk energi, og er 1 øre/kWh for husholdninger og 800 kroner per år per målepunkt for andre sluttbrukere. Et anlegg uten tilknytningspunkt i nettet har dermed ingen nettariff og intet påslag etter disse forskriftene; det er filens lesning.
- **Tall:** Påslag: 1 øre/kWh (husholdning), 800 kr/år per målepunkt-ID (andre sluttbrukere), nominelt, gjeldende 2026. Nettleie: ingen tall.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** (a) Forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (forskrift for omsetningskonsesjonærer), § 13-1, Lovdata, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-03-11-302/KAPITTEL_4 . (b) Forskrift 10. desember 2001 nr. 1377 om innbetaling av påslag på nettariffen til Energifondet, § 3, Lovdata, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-10-1377 (sist endret FOR-2024-12-20-3495).
- **Sitat:** (a) «Alle nettselskapene er ansvarlige for at det utarbeides tariffer som er punktbaserte etter følgende prinsipper: a. tariffene skal refereres tilknytningspunktene.» (b) «Omsetningskonsesjonær som tarifferer for uttak av elektrisk energi skal i forbindelse med fakturering legge et påslag på tariffen til alle sluttbrukere på alle nettnivåer.» / «For husholdningsbruk skal påslaget utgjøre 1 øre/kWh. For andre sluttbrukere enn husholdninger skal påslaget utgjøre 800 kroner/år per målepunkt-ID.»
- **Kvalitet:** lov/forskrift
- **Usikkert:** Om en intern linje mellom kraftverk og datasenter regnes som nett med krav om områdekonsesjon og tariff, er ikke avklart (K15-031). Et verk med reserveforbindelse til nettet vil ha et tilknytningspunkt og betale tariff for den. Ingen myndighetsuttalelse om tilfellet er funnet. Forskrift (a) er hentet fra Lovdatas kapittelvisning; fullstendig tittel er ikke kontrollert mot forsiden.
- **Lest:** ja (Lovdata-sidene lest med Tavily-uttrekk)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (leste § 13-1 i forskrift for omsetningskonsesjonærer og hele forskriften om Energifondet på Lovdata). Besvarer delvis spørsmålet om nettleie og påslag, som sto som «ikke verifisert».
### K15-K04 Offentlig tjenestenivå for GPU-skykapasitet: 99 % tjenestetilgjengelighet og 95 % kapasitetstilgjengelighet (NVIDIA DGX Cloud)
- **Påstand:** NVIDIA lover i sine standardvilkår at DGX Cloud leveres med 99 % tjenestetilgjengelighet og 95 % kapasitetstilgjengelighet per måned. Ved lavere tjenestetilgjengelighet gis kreditt på 10 % (95–99 %) eller 25 % (under 95 %). Det er et lavere nivå enn AWS’ 99,99 % for EC2 i flere soner (K15-023).
- **Tall:** Tjenestetilgjengelighet 99 %, kapasitetstilgjengelighet 95 % (per måned, per Accelerated Computing Environment). Kreditt: < 99 % og ≥ 95 % → 10 %; < 95 % → 25 %.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** NVIDIA, «NVIDIA Cloud Services – Service Level Agreement», Service Specific Terms, punkt 1 «NVIDIA DGX Cloud». https://www.nvidia.com/en-us/agreements/service-level-agreement/nvidia-cloud-services-service-level-agreement (lest 11.11.2026; dato for siste endring ikke sett).
- **Sitat:** «NVIDIA DGX Cloud will be delivered with the following target Service Availability and Capacity Availability levels per each Accelerate Computing Environment (ACE) measured over a calendar month:» / «Service Availability: 99%» / «Capacity Availability: 95%» / «Less than 99% but greater than or equal to 95% 10%» / «Less than 95% 25%»
- **Kvalitet:** annet (standard kontraktsvilkår fra selskap)
- **Usikkert:** Gjelder en bestemt tjeneste og er et mål («target»), ikke nødvendigvis det kundene får i forhandlede kontrakter. Hvordan tjeneste- og kapasitetstilgjengelighet er definert, er ikke lest i detalj. Kreditt er en sanksjon, ikke en pris for lavere tilgjengelighet. Funnet via en sekundærkilde (en blogg om AI-kontrakter) som også nevner 99,9 % for flere AI-tjenester; de er ikke kontrollert.
- **Lest:** ja (siden lest med Tavily-uttrekk)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (leste NVIDIAs SLA-side, punkt 1 og kreditt-tabellen). Trekker i motsatt retning av 99,99 % som sentralverdi for $A^*$.
## Uenighet i kildene
1. **Hvor mange enheter som trengs uten nett (K15-008, K15-009, K12-001, K12-003).** ANL legger til grunn at N+1 enheter gir 99,995 % (21 enheter à 50 MW for 1 000 MW), uten å regne med tvungne utfall. NuScale-studien, som modellerer tvungne utfall, fellesfeil og varigheter fra amerikansk drift, finner at 99,9 % bare kan sikres for om lag 42 % av kapasiteten (med turbinbypass) og 99,95 % for 17 % (med forbindelse til hovednettet i tillegg). Med 12 moduler er minst 11 i drift bare 91,7 % av tiden. Cell Reports-artikkelen (K12-003) nevner N+1/N+2. Forskjellen skyldes at ANL bare dimensjonerer for brenselsbytte. ANLs 103 USD/MWh for drift uten nett er derfor trolig for lavt; det er filens vurdering. Ingen kilde regner tilgjengeligheten for et helt isolert flermodulanlegg.
2. **Tvungen utfallsrate etter kilde og definisjon (K15-001, K15-002, K15-004, K15-005).** IAEA FLR 2,53 % (verden 2020–2025), NERC WEFOR 2,2–2,7 % (Nord-Amerika), uplanlagt full stans 2,0–2,6 % av året i 2025 (IAEA tabell 19, beregnet her) og UCL om lag 3,9 % (avledet med en forutsetning). WANOs industrimål er at 75 % av enhetene ligger under 2,0 %. Tallene ligger tett for store reaktorer, men nevnerne er ulike (driftstid mot kalendertid, energi mot timer, med og uten delvise reduksjoner), og RDS-2 og NERC oppgir ikke nevneren selv.
3. **Små og nye reaktortyper har høyere utfall.** IAEA viser 4,65 % for PWR < 300 MWe, 6,22 % for HTGR (én enhet) og 28,36 % for BWR < 300 MWe, mot 2,44 % for alle PWR (K15-001). NuScale-studien antar enkeltmodulers tilgjengelighet på 95,9 % basert på store reaktorers data (K15-008). Det finnes ingen driftserfaring for vestlige SMR-er (K04-016).
4. **IAEAs globale lastfaktor for 2025.** RDS-2 gir 81 % med definisjon (K15-003), NTR 2026 gir 93 % uten definisjon (K04-K01), WNA 83,7 % (K04-011).
5. **Hvilken tilgjengelighet AI-trening krever (K15-010, K15-011, K15-012, K15-023, K15-K04).** ANL plasserer AI-trening i Tier IV (99,995 % i studien). Uptimes undersøkelse viser at bare 19 % av AI-treningsanleggene har full feiltoleranse, mens 14 % har ingen redundans eller ingen krav, og 13 % ingen krav (flere svar mulig). Standardvilkår for skyregnekraft lover 99,5–99,99 % (AWS), mens NVIDIAs GPU-skytjeneste lover 99 % tjenestetilgjengelighet og 95 % kapasitetstilgjengelighet.
6. **Lastsprang mot hva reaktoren tåler (K15-013, K15-014, K15-015).** Et målt datasenter endret lasten med om lag 150 % per minutt (beregnet her), nettselskaper setter grenser på 10–30 MW per minutt, og en reaktor er designet for 2–5 % av merkeeffekten per minutt (eksempler ned til 0,2 %) og sprang under 10 %. Bufferet må derfor ta nesten hele spranget; hvor stort, i MW og minutter, er ikke funnet.
7. **Kompensasjon for lavere tilgjengelighet (K15-023, K15-024, K15-K04).** Kreditt ved brudd på avtalt tilgjengelighet er 10–100 % av månedsregningen hos AWS og 10–25 % hos NVIDIA; rabatt for kapasitet som kan tas tilbake, er opptil 90–91 %. Det første er en sanksjon, det andre en pris for et annet produkt. Ingen kilde gir rabatt for strømrelaterte avbrudd av en gitt varighet.
8. **IAEA RDS-2 tabell 19 mot tabell 20.** Uplanlagt full stans per reaktor i 2025 blir 226 timer fra tabell 19 og 153 timer fra tabell 20 (begge beregnet her). Kilden forklarer ikke avviket.
9. **Avhengighet mellom enheter (K15-007, K15-K01, K15-008).** Ved tap av ekstern strøm rammes alle enheter på stedet med sannsynlighet 0,28 (0,14–0,44) når én rammes; for nettrelaterte hendelser 0,83. NuScale-studien bruker 0,1 som «konservativ» betinget sannsynlighet for fellesfeil i den andre seksgruppen, uten empirisk grunnlag i studien.
## Parameterkandidater
| Størrelse | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År og prisår | Konvensjon | Poster | Hva som taler for sentralverdien |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| $o_f$, tvungen utfallsrate for én stor enhet | 2,5 | 2,0–3,9 | % | 2020–2025 | FLR (driftsperiode, energi); spennet omfatter WEFOR, uplanlagt full stans av kalendertid og avledet UCL (3,9 bygger på en ubekreftet forutsetning) | K15-001, K15-002, K15-004 | IAEA (verden, 2020–2025), NERC og IAEA tabell 19 ligger alle på 2,0–2,7 % |
| $o_f$, liten eller ny reaktortype | 5 (skjønn, ikke en kildeverdi) | 4,65–6,22 målt FLR; 8,1 avledet UCL for HTGR (enkeltkategori BWR < 300: 28,4) | % | 2020–2025 | FLR; HTGR er én enhet | K15-001 | IAEAs kategorier for små PWR og HTGR; få enheter og ingen vestlige SMR i drift |
| Tilgjengelighet per modul i et flermodulanlegg | 95,9 | 93,5–97,1 | % av tid | leverandørstudie, fil fra 2020 | inkl. brenselsbytte, tvungne utfall og LOOP; nettilknyttet anlegg | K15-008 | eneste kilde som modellerer enkeltmodul med driftsdata; leverandørtall |
| Uplanlagte hurtigstopp per enhet | 0,48 | 0,43–0,56 (NuScale-modul: 1,14) | per reaktor-kritisk år | 2023; grunnlinje 2011–2020 | USA, store reaktorer | K15-006, K15-008 | INLs grunnlinje for BWR og PWR og observert 2023 |
| Varighet av uplanlagt stans (lognormal, snitt) | 5,7 | 2,5–17 (LOCA: 50) | døgn | NROD-data koblet til hendelser 1988–2015 | snitt og feilfaktor per type hendelse | K15-008 | NuScale-studiens tilpasning til amerikanske driftsdata; primærdata (NROD) ikke lest |
| Fellesfeil: sannsynlighet for at alle enheter rammes når én gjør det | 0,28 | 0,14–0,44 | sannsynlighet | 2009–2023 | bare tap av ekstern strøm, USA, steder med 2–3 enheter | K15-K01 (jf. K15-007: 13 av 43 enhetshendelser) | eneste empiriske tall funnet; gjelder ikke reaktorfeil |
| Betinget sannsynlighet for fellesfeil i neste gruppe | 0,1 | — | sannsynlighet | leverandørstudie | modellforutsetning | K15-008 | leverandørens «konservative» forutsetning, ikke målt |
| Gjenopprettingstid ved tap av ekstern strøm | 3,6 (nett) | 3,6–44 | timer, snitt | 1997–2023 | lognormal | K15-007 | INL |
| $A^*$, tilgjengelighet kunden krever | 99,99 (valget er skjønn) | 99–99,995 | % | AWS 2022; NVIDIA lest 2026; ANL 2025 | månedlig (AWS, NVIDIA), årlig (ANL) | K15-009, K15-010, K15-023, K15-K04 | offentliggjort standardvilkår for skyregnekraft; 99 % er NVIDIAs GPU-skyvilkår; 99,995 % er ANLs Tier IV-forutsetning |
| $\varrho(A)$, rabatt ved lavere tilgjengelighet | ingen kilde | kreditt 10–100 % av månedsregning; spot-rabatt opptil 90–91 % | % | 2022–2026 | kreditt og spot er ikke samme størrelse som $\varrho$ | K15-023, K15-024, K15-K04 | ingen kilde for strømrelatert rabatt |
| $P_{buf}$, bufferets effekt | ingen kilde | sprang opp mot 91 % av lasten på 36 s | MW | 2025 | — | K15-014 | ingen kilde dimensjonerer buffer for et datasenter uten nett |
| Bufferets varighet | ingen kilde | UPS 15–30 | min | 2025 (ANL/Uptime) | UPS-varighet i Tier-standarden | K15-010 | UPS-tallet gjelder kort strømbrudd, ikke utfall av en reaktorenhet |
| $c_{buf}$, batteri | 1 521 | 540–1 698 | USD/kW | EIA 2025-USD (4 t, regioner 1 500–1 698); Lazard 2026, prisår ikke oppgitt (2–4 t, 540–1 460) | før skattefradrag | K15-018, K15-019 | EIAs modellforutsetning med prisår |
| $c_{buf}$, batteri per energi | 380 | 270–580 | USD/kWh | EIA beregnet her (2025-USD); Lazard 2026 | — | K15-018, K15-019 | samme |
| Fast drift av batteri | 41,84 | 3,75–8,75 USD/kWh-år (Lazard) | USD/kW-år | 2025-USD | — | K15-018, K15-019 | EIA |
| $L_{buf}$ | 20 | — | år | 2026 | prosjektlevetid | K15-019 | Lazard; EIA oppgir ikke levetid |
| Reserveaggregat, diesel | 800 | 500–1 100 (diesel og gass, litteraturspenn gjengitt av NREL) | USD/kW | rapport 2019, investeringsår 2020, prisår ikke oppgitt | investering, 500 kW-aggregat | K15-020 | eneste primærkilde funnet; gammel, for små aggregater og finansiert av et selskap i bransjen |
| Gassturbin som reserve | 2 275 | 2 058–2 946 (regioner, delvis lest) | USD/kW | 2025-USD | aeroderivat, 211 MW | K15-018 | EIA |
| Lastfølging, reaktor | 2–5 | 0,2–5 | % RTP/min | 2018 | sprang < 10 % RTP | K15-013 | IAEA |
| $g_A$, ekstern forsyning til kraftverket | ingen kilde | — | — | — | — | K15-021, K15-022 | krav finnes, kostnad ikke |
| Elavgift på kraft bak måleren | 7,13 | 7,13–7,32 | øre/kWh | 2026 vedtatt; 2027 forslag | nominell, eks. mva. | K15-028, K15-029, K15-030, K15-K02 | vedtaket for 2026 og loven fra 2027 gir avgift ved levering og uttak; ingen fritak passer kjernekraft |
| Nettleie og påslag bak måleren uten nettilknytning | 0 (filens lesning) | 0 til ordinær tariff hvis verket har reserveforbindelse til nettet | øre/kWh | forskrifter gjeldende 2026 | — | K15-K03 | tariff og påslag knyttes til tilknytningspunkt og omsetningskonsesjonær; ingen myndighetsuttalelse om tilfellet |
## Søkt uten funn
- **IAEA PRIS-nettsidene for uplanlagt tapsfaktor (UCL) per år og levetid.** Fire URL-er (WorldTrendinUnplannedCapabilityLossFactor, LifeTimeUnplannedCapabilityLossFactor, ThreeYrsUnplannedCapabilityLossFactor, WorldTrendinUnitCapabilityFactor) ga samme JavaScript-skall på 40 878 byte med curl; Tavily-uttrekk endte på PRIS-forsiden. Et søkeutdrag viste UCL over levetiden per land, men siden ble ikke lest, og tallene er ikke brukt. Erstattet med RDS-2 tabell 18 (K15-001). IAEAs OPEX 2026 har seks figurfiler, alle om energitilgjengelighet, ingen om UCL.
- **WANOs faktiske indikatorverdier for 2021–2025.** «Performance Indicators 2021» har verdiene bare i diagrammer (bilder). Søkt på wano.info etter nyere utgaver: fant 2014, 2015, 2017, 2020 og 2021; ingen nyere med tall i tekst.
- **Fordeling av varighet for uplanlagte stans fra primærdata.** Søkt med Tavily («distribution of forced outage duration nuclear power plants statistical analysis», «forced outage duration nuclear mean median»). Fant bare EIA 2021 (34 uplanlagte stans fram til oktober 2021, ingen varigheter) og NuScale-studiens tilpasning til NRCs NROD-database (K15-008). NROD (nrod.inl.gov) er ikke åpnet.
- **Sannsynlighet for vellykket overgang til husholdslast.** Søkt med «house load operation success rate nuclear power plants load rejection statistics» (forskeren) og «house load operation success rate load rejection nuclear plants statistics percentage successful» (kontrolløren, Tavily). Fant testrapporter (Hualong One, Korea 1998) og en PSA-artikkel (H. K. Lim m.fl. 2020, Nuclear Engineering and Technology). Et søkeutdrag fra artikkelen sier at sju av åtte koreanske tilfeller var vellykkede; artikkelen kunne ikke åpnes (ScienceDirect: «Failed to fetch» både for forskeren og kontrolløren), så tallet er Ikke verifisert og ikke brukt. Europe PMC-søk på «"house load operation" PSA» ga 0 treff.
- **Stans i de første driftsårene.** Ikke funnet utover K04-016 (OL3, Taishan, HTR-PM) og WNAs utsagn om at ytelsen ikke faller med alder (K04-011). Ikke søkt systematisk; se «Hull».
- **Dimensjonering av buffer i MW og minutter for et AI-datasenter.** NVIDIAs blogg om batterilager for AI-fabrikker (juni 2026) og arXiv-artikkelen (K15-016) har ingen tall. NVIDIA skriver selv at «few deployments have run long enough to establish performance benchmarks» (forskerens lesning; ikke kontrollert).
- **Kostnad for superkondensatorer og svinghjul per kW.** Ikke søkt eget; ingen kostnad funnet i kildene over.
- **Kostnad for egne eksterne linjer eller aggregater til sikkerhetssystemene i et kjernekraftverk.** Søkt med «cost of offsite power transmission lines for small modular reactor site independent circuits». Fant bare en utredning for Utah (2018) om nettforsterkning for 600 MW SMR, som gjelder eksport til nettet, ikke sikkerhetsforsyning. Ikke brukt.
- **Primærkilde for at store AI-treningsanlegg bygges uten reserveaggregater.** Fant bare Uptimes undersøkelse (K15-011) og nyhetssider om dieselaggregater. Ikke brukt.
- **GPU-spesifikk spot-rabatt (H100, B200).** Googles prisside viser spot-priser per time for A3- og A4-maskiner, men ikke ordinær pris på samme side; rabatten er ikke regnet ut.
- **Offentlige tjenestenivåer for GPU-kapasitet.** Kontrolløren søkte med «GPU cloud service level agreement uptime 99.9% service credit AI infrastructure» (Tavily, 8 treff) og «NVIDIA DGX Cloud service level agreement service availability 99% service credit» (nvidia.com). Fant NVIDIAs vilkår (K15-K04). Bloggers tabeller over AI-tjenester med 99,9 % er sekundære og ikke brukt.
- **Datasentre i Prop. 1 LS (2026–2027).** 0 treff på «datasent» i hele teksten (pdftotext av PDF-en på 4,8 MB), bekreftet ved kontrollen.
- **NREL-rapporten om reserveaggregater fra NRELs egen nettside.** nrel.gov og docs.nrel.gov ga ingen fil med curl; lest som fullstendig kopi (K15-020).
## Hull
- **Ingen kilde for $\varrho(A)$.** Det finnes ingen offentlig pris for regnekraft levert med for eksempel 99,9 % mot 99,99 % tilgjengelighet. Kreditt og spot-rabatt er de nærmeste, men måler noe annet.
- **Ingen kilde for $g_A$.** Kravene er dokumentert (K04-021, K15-021, K15-022), men ingen kilde gir kostnaden for uavhengige eksterne linjer eller aggregater for sikkerhetssystemene til et verk uten nett.
- **Bufferets størrelse.** Ingen kilde dimensjonerer $P_{buf}$ og varighet for et datasenter som bare forsynes av eget kraftverk. ANL forutsetter at datasenteret tar lastsvingningene selv (K15-009). Det modellen trenger, er effekt lik største sannsynlige lastsprang (opptil nesten hele lasten, K15-014) og varighet til reaktorene har fulgt etter med 2–5 % per minutt (K15-013); det er en avledning, ikke en kilde.
- **Utfall for små og nye reaktorer.** Utfallsratene bygger på store, gamle reaktorer. IAEAs kategorier for små reaktorer viser høyere tall, men med få enheter (HTGR: én) (K15-001). Driftsdata for vestlige SMR-er finnes ikke.
- **Tilgjengelighet for et helt isolert flermodulanlegg.** NuScale-studien regner bare nettilknyttede tilfeller (K15-008).
- **Fellesfeil mellom identiske enheter.** Bare tap av ekstern strøm (K15-007, K15-K01) og leverandørens forutsetninger (K15-008) er funnet. Erfaringen fra Frankrike i 2022 (spenningskorrosjon, mange reaktorer samtidig, K04-020) viser at typefeil kan stanse mange like enheter samtidig, men er ikke tallfestet som sannsynlighet.
- **Overgang til husholdslast og øydrift i praksis.** Ingen bekreftet statistikk for hvor ofte overgangen lykkes. Øynett med kjernekraft er dokumentert kvalitativt (Bilibino, K15-013; Akademik Lomonosov, K04-016).
- **Norsk regelverk.** Elavgift er avklart for 2026 og regelverket for 2027 (K15-028–K15-030, K15-K02); satsen for 2027 avgjøres i desember 2026. Tariff og påslag faller bort uten tilknytningspunkt etter filens lesning (K15-K03), men om interne linjer krever områdekonsesjon og om omsetningskonsesjon trengs, er ikke avklart.
- **Kostnad for reservekraft i Norge.** Alle kostnadstall er amerikanske (EIA, Lazard, NREL).
## Kontrollrapport
- **Dato:** 11. november 2026.
- **Slik ble kildene hentet:** Alle PDF-kilder ble lastet ned på nytt med curl til kontrollørens egen, tomme mappe og lest med pdftotext (med og uten -layout), grep og sed; sidetall er kontrollert side for side med pdftotext -f/-l der det var tvil. NREL-rapporten var bare tilgjengelig som kopi på en forhandlerside (nrel.gov og docs.nrel.gov ga ingen fil). Nettsider (Lovdata, AWS, Google Cloud, NVIDIA, Texas Legislature) ble lest med Tavily-uttrekk og WebFetch 11.11.2026. Ingen av forskerens nedlastede filer er brukt.
- **Antall:** 31 poster kontrollert. Bekreftet: 17 (K15-002, 006, 007, 009, 010, 012, 015, 019, 021, 022, 023, 025, 026, 028, 029, 030, 031). Rettet: 14 (K15-001, 003, 004, 005, 008, 011, 013, 014, 016, 017, 018, 020, 024, 027). Ikke bekreftet: 0. Lagt til: 4 (K15-K01–K15-K04).
- **Det som ble rettet:**
- K15-024: Googles spot-rabatt var sitert fra søkeutdrag som «always … 60-91%» med prisendring «once every 30 days». Den nåværende prissiden sier «up to 91%» og «up to once every day». Spennet 60–91 % er strøket.
- K15-005: WANOs industrimål betyr at 75 % av enhetene skal ligge under 2,0 % FLR, ikke at industrien samlet skal det.
- K15-008: 42 % av kapasiteten med 99,9 % gjelder turbinbypass-tilfellet, og 99,95 % for 17 % forutsetter forbindelse til hovednettet i tillegg til den dedikerte lasten. Ingen av tilfellene er et isolert anlegg.
- K15-014: 1 500 MW «gikk over på egen reservekraft» er rettet til at lasten falt bort, og at flere datasentre la deler av forbruket over på reservesystemer.
- K15-016: Påstanden om datasentre «fra < 10 MW til > 100 MW» står ikke i artikkelen og er strøket.
- K15-017: Tallet på 400 J per GPU fra et søkeutdrag er strøket. Datoen er merket som ikke bekreftet.
- K15-004 og K15-001: Konvensjoner var oppgitt fra dokumenter som ikke var lest (GADS-nevneren, FLR-definisjonen i RDS-2). De er nå merket «ikke oppgitt i kilden».
- K15-013: Spennet for rampehastighet er rettet fra 1–5 til 0,2–5 % RTP/min.
- K15-020: Utgivelsesåret (mars 2019), forfatterne, aggregatstørrelsen (500 kW) og finansieringen (Enchanted Rock) er lagt inn.
- K15-027: Terskelen på 75 MW står i lovteksten.
- K15-018: Kilden for regionspennet (tabell 4) er rettet.
- K15-003: Sidetallet er rettet.
- K15-011: Svaralternativet på 14 % er presisert.
- **Viktigste funn for modellen:**
- Tvungen utfallsrate for store reaktorer er godt dokumentert på 2,0–2,7 %. For små og nye typer er grunnlaget svakt: HTGR er én enhet, og sentralverdien på 5 % er skjønn.
- Den eneste studien av mange moduler regner bare nettilknyttede anlegg. Den viser at høy tilgjengelighet bare kan sikres for en liten del av kapasiteten (42 % ved 99,9 %, 17 % ved 99,95 %). For et helt isolert anlegg finnes ingen kilde.
- Avhengighet mellom enheter: sannsynligheten for at alle enheter på et sted mister ekstern strøm når én gjør det, er 0,28 (0,14–0,44) (K15-K01), langt over leverandørens antakelse på 0,1 for fellesfeil i neste gruppe.
- $A^*$ spriker fra 99 % (NVIDIAs GPU-skyvilkår) via 99,99 % (AWS) til 99,995 % (ANLs Tier IV-forutsetning). Sentralverdien er et valg, ikke et funn.
- $\varrho(A)$, $P_{buf}$ og $g_A$ har ingen kilde.
- Elavgift gjelder etter vedtaket for 2026 og den nye særavgiftsloven fra 1. januar 2027. Ingen av fritakene omfatter kjernekraft. Nettariff og påslag faller bort uten tilknytningspunkt, men det er en lesning, ikke en avklaring fra myndighetene.
- **Hva et menneske bør sjekke:**
- At ingen av fritakene i særavgiftsloven og forskriften til den (på høring 2026, ikke lest) omfatter kraft fra et statlig kjernekraftverk til et datasenter, og hvordan «levering» og «uttak» tolkes når kraftverk og datasenter har samme eier. Skatteetaten bør spørres.
- Om interne linjer krever områdekonsesjon (energiloven) og dermed tariff.
- Valget av sentralverdi for $A^*$ og hvordan $\varrho(A)$ skal settes uten kilde.
- At HTGR-tallet i RDS-2 (6,22 %) bare gjelder HTR-PM.
- Om de sju av åtte vellykkede overgangene til husholdslast i Lim m.fl. (2020) stemmer, hvis artikkelen kan åpnes.

View file

@ -0,0 +1,453 @@
# 16 Kostnadsgrunnlaget i NOU 2026: 4 (spor p13)
Området dekker hva Kjernekraftutvalgets kostnadsspenn for kjernekraft i Norge (109 000–177 000 kr/kW) og
driftskostnadene i NOU 2026: 4 faktisk inneholder, hva NVEs kostnadstall (126 875 kr/kW) inneholder, hva
referanseklassen for overskridelser måler mot, og hvordan andre offentlige kostnadsvurderinger i Norden, Nederland og
et land med eksisterende kjernekraft (Slovenia) behandler reserver og driftskostnader. Formålet er å avgjøre om
overskridelsesfaktoren $\xi_N$ skal brukes på utvalgets spenn (spesifikasjonen, punkt 13 i kap. 15), og å gi
grunnlag for $c_{N,\text{ref}}$, $f_N$, $v_N$ og $d_N$.
Søkt, lest og kontrollert 2026-11-11. Konsulentrapporten fra Multiconsult og Amentum er digitalt vedlegg 2 til
NOU 2026: 4 på regjeringen.no; kapittel 5 (kostnader, s. 120–170) er lest. Utvalgets nåverdiregneark (digitalt
vedlegg 4) er lest celle for celle. Alle kilder er hentet på nytt av kontrolløren til
kontrollørens arbeidsmappe (ikke del av repoet)
og lest med pdftotext, grep og sed; regnearkene er lest med et eget skript som bare pakker ut XML (python -I).
Lest-feltene viser filnavnet i denne mappen. Bygger på K03-020, K03-021, K05-007, K05-050, K10-032, K11-006, K11-001,
K03-022, K03-044, K03-045, K03-032, K03-033, K04-003, K04-028 og K04-K03, som ikke er gjort om igjen.
Sidetall: NOU-en oppgis med trykt side (PDF-side = trykt side + 2). Konsulentrapporten oppgis med «Page N of 180» fra
bunnteksten (PDF-side = N). Den svenske promemorien oppgis med trykt side (= PDF-side).
## Påstander
### K16-001 Konsulentrapporten til Kjernekraftutvalget finnes og er offentlig
- **Påstand:** Rapporten Multiconsult og Amentum leverte til Kjernekraftutvalget er publisert som digitalt vedlegg 2 til NOU 2026: 4 på regjeringen.no. Den er datert 16. mars 2026, revisjon «Final», merket «ACCESSIBILITY Public», dokumentkode 10266682-01-IDC-REP-001, 180 sider. Kostnadene står i kapittel 5 «Costing» (s. 120–170). Rapporten var tidligere ikke funnet (K05-007, K03-020, 00-gjennomgang punkt A4 og E).
- **Tall:** 180 sider; kap. 5 s. 120–170. Revisjoner: utkast 1 oktober 2025, utkast 2 og 3 november 2025, utkast 4 desember 2025, endelig mars 2026.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Multiconsult og Amentum, «Survey and assessment of the status of available nuclear reactor technologies and designs», 16.03.2026, https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/sved/vedl02.pdf, forside og s. 2–3 (revisjonstabell og «ACCESSIBILITY» s. 3). Lenket fra NOU-ens side https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-4/id3155361/. NOU-en lister den i innholdsfortegnelsen: «Vedlegg 2: Multiconsult & Amentum (2026). Survey and assessment of the status of available nuclear reac-tors technologies and design».
- **Sitat:** «DATE / REVISION: 16 March 2026 / Final» … «DOCUMENT CODE: 10266682-01-IDC-REP-001» … «CLIENT The Norwegian Nuclear Commission» … «ACCESSIBILITY Public»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (konsulentrapport bestilt av utvalget, publisert som vedlegg til NOU)
- **Usikkert:** Amentum er et børsnotert selskap og Multiconsult et rådgivningsselskap; begge er datakilder her. Rapporten sier selv at tredjeparter ikke har rett til å bruke dokumentet uten skriftlig samtykke (s. 2); sitering med kilde er brukt her. Bunnteksten på hver side er merket «CMS - Proprietary», mens dokumentinformasjonen sier «Public».
- **Lest:** ja (vedl02.pdf, kap. 5 lest i sin helhet; nou.pdf for innholdsfortegnelsen)
- **Kontroll:** bekreftet (vedl02.pdf hentet på nytt: dato, revisjon, dokumentkode, oppdragsgiver og «ACCESSIBILITY Public» står ordrett på s. 1–3, 180 sider, revisjonstabellen stemmer; NOU-ens innholdsfortegnelse lister vedlegg 2)
### K16-002 Slik er 109 000–177 000 kr/kW bygd opp
- **Påstand:** NOU-ens spenn er konsulentenes tabell 5.17 i 2025-dollar ganget med 10,3912 NOK/USD. For to store reaktorer (2 × 1 GW) er «overnight cost» summen av byggherre- og eierkostnader (8–16 mrd. USD) og kraftverkskostnad (13,0–17,0 mrd. USD), til sammen 21,0–33,0 mrd. USD eller 10,5–16,5 tusen USD/kW. For seks SMR-er (6 × 350 MW) er summen 22,5–35,7 mrd. USD eller 10,7–17,0 tusen USD/kW. «Low» og «High» er ytterpunkter, ikke sannsynlighetsnivåer. Finansieringskostnad er ført separat.
- **Tall:** Storskala: eierkostnad 8,0–16,0 mrd. USD (før investeringsbeslutning 3,0–7,0, etter 5,0–9,0); kraftverk 6,5–8,5 tusen USD/kW, 13,0–17,0 mrd. USD; sum 10,5–16,5 tusen USD/kW. SMR: kraftverk 6,9–9,4 tusen USD/kW, 14,5–19,7 mrd. USD; sum 10,7–17,0 tusen USD/kW. Finansiering fram til drift 1,7–8,2 mrd. USD (storskala), 1,5–6,8 (SMR), ved 5 % (lav) og 10 % (høy) rente og 30 % egenkapital. Alt i «2025 economic conditions», USD. Beregnet her: 10,5 × 10,3912 = 109 108; 16,5 × 10,3912 = 171 455; 17,0 × 10,3912 = 176 650 kr/kW, som er NOU-ens 109 000, 171 500 og 177 000 kr/kW.
- **Spenn:** 10,5–17,0 tusen USD/kW (109 000–177 000 kr/kW).
- **Kilde:** Multiconsult og Amentum 2026 (som K16-001), tabell 5.1 s. 120 og tabell 5.17 s. 165–166, beregningsnotatene s. 167; valutakurs: NOU 2026: 4, s. 108, fotnote 2, og vedlegg 4 (https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/sved/vedl04.xlsx), arket «Forutsetninger», celle C17 = 10,3912 under overskriften «Valutakurser (2025 årskurs)» og merknaden «Hentet fra Norges Bank».
- **Sitat:** Tabell 5.17: «Total Developer/Owners Costs & Power Plant costs - Overnight Cost CAPEX $ k /kw 10.5 16.5 10.7 17.0 Developer/Owners cost Pre FID + Post FID + Power Plant costs» og «Financing Costs up to COD FINEX $bns 1.7 8.2 1.5 6.8 … Assumes 30% Equity with low @ 5% high @10%». NOU fotnote 2: «Tallene i Multiconsult & Amentum (2026) oppgis i 2025-verdi i amerikanske dollar. Det er brukt en valutakurs på 10,3912 for å regne om til kroner.»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (konsulentrapport)
- **Usikkert:** «Low/High» er ikke definert som persentiler. Tabellen er utarbeidet for 2 GW (to reaktorer) og 2,1 GW (seks SMR), ikke for én reaktor. Kommentaren til SMR-raden sier at 85 % er brukt for læring over seks enheter, men tallene kan gjenskapes uten en slik faktor (beregnet her: 0,35 GW × 6,9 tusen USD/kW × 6 = 14,5 mrd. USD), så det er uklart om faktoren er brukt. Finansieringstallene er regnet på et annet grunnlag enn overnight-kostnaden: notatene s. 167 bruker 9,5 og 12,5 mrd. USD (2015-nivå) som investering for storskala (9,5 × 0,7 × 4 × 5 % ≈ 1,3 og 12,5 × 0,7 × 7 × 10 % ≈ 6,1 mrd. USD, ganget med 1,34 gir 1,7 og 8,2), mens overnight-kostnaden i tabellen tilsvarer 15,7–24,6 mrd. USD i 2015-nivå (beregnet her: 21,0 / 1,34 og 33,0 / 1,34). FINEX-radene er derfor ikke konsistente med CAPEX-radene og bør ikke brukes som renter i byggetiden.
- **Lest:** ja (vedl02.pdf, vedl04.xlsx, nou.pdf)
- **Kontroll:** bekreftet (tabell 5.17 s. 165–166 og tabell 5.1 s. 120 lest: alle tall og sitatene stemmer; NOU fotnote 2 ordrett s. 108; vedlegg 4 C17 = 10,3912 med «Valutakurser (2025 årskurs)» og «Hentet fra Norges Bank»; regnestykkene kontrollert. Usikkert supplert med at FINEX-radene er regnet på 9,5–12,5 mrd. USD, s. 167)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (vedlegg 2 lastet ned selv: tabell 5.17, s. 164–165).
### K16-003 Hva «overnight cost» i spennet omfatter
- **Påstand:** Konsulentenes overnight-kostnad omfatter prosjektering, generisk lisensiering, innkjøp, idriftsettelse, tomteerverv, stedsspesifikk lisensiering og operatørlisensiering, tomteopparbeiding og tilhørende infrastruktur, og første brenselsladning. Eierkostnaden omfatter tomt, en utbyggerorganisasjon på 600–1 000 personer, operatørorganisasjon på 400–500 per reaktor, stedsvurdering, lisensiering, infrastruktur utenfor tomten, midlertidige anleggsfasiliteter, opplæringsanlegg og forsikringer. Kraftverkskostnaden omfatter kjerneøy, konvensjonell øy, «balance of plant», infrastruktur og støttefunksjoner med sikring. Finansieringskostnader (renter i byggetiden) er ikke med. Nettilknytning er ikke nevnt som egen post i tabell 5.17; «grid system connectivity» står bare i lista over kostnadsdrivere.
- **Tall:** Første brenselsladning: inkludert. Renter i byggetiden: ikke inkludert (ført som FINEX, K16-002). Nettilknytning: ikke oppgitt i kilden som inkludert eller utelatt.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Multiconsult og Amentum 2026, kap. 5.3 s. 123, kap. 5.6 s. 124–125, antakelsene i kap. 5.25 s. 163 og merknadene til tabell 5.17 s. 167. NOU 2026: 4 s. 108 sier det samme om brensel.
- **Sitat:** «Overnight cost typically includes expenses like land acquisition, equipment, labour, and construction costs. Crucially, this excludes cost of financing.» (s. 123) / «It also includes elements of generic design costs, procurement and supply chain costs, engineering, generic design licensing, commissioning, land acquisition, site specific and operator licensing, site preparation, and associated infrastructure. Typically, it will also include the first nuclear fuel load.» (s. 124) / «Developer costs include land acquisition, a developer organisation with staffing levels typically 600 to 1,000 plus the development of the operator organisation of typically 400 to 500 per reactor, plus management and other scope allocated to the developer such as site evaluation and preparation, licencing, non-site infrastructure and temporary construction facilities, training facilities, and insurances.» (s. 163) / «GW power plants are normally built in pairs providing a ~ 2GW output power plant and costs include Nuclear Island, Conventional Island, Balance of Plant, Infrastructure and supporting facilities including security.» (s. 163) / «1st Fuel Load assumed in CAPEX» (s. 167) / NOU: «Typisk inkluderes også kostnaden til den første ladingen med brenselet i byggekostnaden.» (s. 108)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (konsulentrapport)
- **Usikkert:** Kostnadsdriverlista (s. 125) nevner «grid system connectivity» under permanent og midlertidig infrastruktur, men det står ikke om dette er priset i tabell 5.17. Søk i rapportteksten etter «grid conn» og «interest during» ga 0 treff (8 479 tekstlinjer, kontrollørens uttrekk).
- **Lest:** ja (vedl02.pdf, nou.pdf)
- **Kontroll:** bekreftet (alle fem sitatene står ordrett på oppgitte sider i vedl02.pdf; «grid system connectivity» s. 125; 0 treff på «grid conn» og «interest during» gjentatt; NOU s. 108 om første brenselsladning lagt til som støtte)
### K16-004 Spennet inneholder ingen reserve for overskridelser og ingen sannsynlighetsnivå
- **Påstand:** Tabell 5.17 forutsetter uttrykkelig at ingen verst tenkelige hendelser eller ekstreme forsinkelser inntreffer. Rapporten oppgir ingen usikkerhetsavsetning, ingen forventede tillegg og ingen P50/P85-nivåer. Konsulentene kaller tabellen en rettesnor og anbefaler et strukturert AACE klasse 5- eller 4-estimat for et mer presist resultat. Tallene beskrives som Amentums observasjoner fra flere programmer.
- **Tall:** Reserve: 0 (ikke oppgitt). Sannsynlighetsnivå: ikke oppgitt i kilden. Søk i rapportteksten: «P50», «P85», «P90» 0 treff; «contingen» 2 treff, ingen av dem i kostnadstabellene (s. 51: vurderingskriterium for SMR-leverandører; s. 153: tiltak for lavere kostnad); «risk allowance» 1 treff (s. 129, om tidsreserver som årsak til overskridelser).
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Multiconsult og Amentum 2026, tabell 5.17 s. 165 (kommentarkolonnen), kap. 5.3 s. 123, kap. 5.25 s. 164, s. 167.
- **Sitat:** «The cost assessments assume that no worst-case events or extreme delays occur.» (tabell 5.17, s. 165) / «In respect of high-case assessments, these do not normally take significant account of the impact of extreme catastrophic events.» (s. 123) / «The information in Table 5.17 should only be taken as a guideline based upon data that has been assimilated from the multiple sources within this report.» (s. 164) / «For a more accurate result, we would recommend undertaking a structured AACE class 5 or 4 estimate involving much greater detailed analysis» (s. 164) / «These figures are Amentum’s observations across several programmes.» (s. 167)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (konsulentrapport)
- **Usikkert:** At konsulentene anbefaler et klasse 5- eller 4-estimat for å få bedre presisjon, tolkes her slik at tabell 5.17 ikke selv er et strukturert estimat av den typen (tolkning, ikke sagt direkte). Til sammenligning gjengir Plummer Braeckman m.fl. (2020, tabell 1, etter AACE 2013) forventet nøyaktighet for klasse 5 som −20 til −50 % og +30 til +100 % (sekundærkilde, uu.pdf, s. 841). Setningen om «no worst-case events» står i kommentarfeltet ved radene for kraftverkskostnad, ikke som en egen fotnote til hele tabellen. Rapporten sier også (s. 124) at nøyaktige anslag kan bli «thwarted due to delays and cost overruns».
- **Lest:** ja (vedl02.pdf)
- **Kontroll:** bekreftet (alle fem sitatene ordrett på oppgitte sider; søkene gjentatt med samme treff: P50/P85/P90 0, «contingen» 2 (s. 51 og 153), «risk allowance» 1 (s. 129); plassering av «no worst-case»-setningen presisert i Usikkert)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (vedlegg 2, tabell 5.17: «The cost assessments assume that no worst-case events or extreme delays occur»).
### K16-005 Prisåret: kildetall antatt å være fra 2015, ganget med 1,34
- **Påstand:** Konsulentene antar at alle kildetallene deres gjenspeiler prisnivået rundt 2015, og ganger dem med 1,34 for å komme til 2025. Faktoren bygger på om lag 3 % årlig prisstigning (KPI i Norge, Europa, USA og Japan) og et tillegg for valutarisiko mellom dollar og euro. En «real time»-variant (tidsjustert til midtpunktet av et tolvårig program, 2030) er laget med faktor 1,56 og gir 24,3–38,4 mrd. USD for storskala. Den er ment for sammenligning og er ikke en overskridelsesreserve.
- **Tall:** Faktor 1,34 (2015 → 2025), ca. 3 % per år; «real time» faktor 1,56. Beregnet her: 1,03^10 = 1,344 og 1,03^15 = 1,558; 1,56 / 1,34 = 1,164, altså bare prisstigning fra 2025 til 2030.
- **Spenn:** «real time» storskala 24,3–38,4 mrd. USD; SMR 26,1–41,5 mrd. USD.
- **Kilde:** Multiconsult og Amentum 2026, kap. 5.1 s. 121, kap. 5.3 s. 123, kap. 5.25 s. 164, tabell 5.17 s. 165.
- **Sitat:** «The financial information is taken from multiple public reports issued between 2018 and 2022, which refer to cost information obtained around 2015. Consequentially, all cost elements, CAPEX, FINEX, OPEX and DISEX, are assumed to have reflected circa 2015 economic conditions.» / «This has been accomplished by the application of a factor of 1.34 to 2015 economics costs to determine 2025 economics cost. This adjustment is based on an average escalation factor of 3.0% per annum» (s. 164) / «The factor applied is 1.56 and established using the same approach discussed above projected to a 2/3 midpoint of a 12-year programme» (s. 164)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (konsulentrapport)
- **Usikkert:** Rapporten er ikke konsistent om kildeperioden: s. 121 og 123 sier «between 2018 and 2025», s. 164 sier «between 2018 and 2022». Antakelsen om 2015-prisnivå stemmer ikke med kildene for kraftverkskostnaden, som er i 2020-dollar (K16-006). Konvensjonen (reell eller nominell) for 2025-tallene er ikke oppgitt i kilden, men «2025 economic conditions» og faktoren tilsier faste 2025-priser.
- **Lest:** ja (vedl02.pdf)
- **Kontroll:** bekreftet (sitatene ordrett s. 164; «between 2018 and 2025» s. 121 og 123; 24,3–38,4 og 26,1–41,5 i tabell 5.17 s. 165; regnestykket stemmer. «Nominell» i påstanden er erstattet med «tidsjustert», som er nærmere kildens «index-adjusted real time equivalent»)
### K16-006 Kraftverkskostnaden er amerikanske FOAK-tall i 2020-dollar, oppjustert som om de var fra 2015
- **Påstand:** Kraftverkskostnaden i tabell 5.17 (6,5–8,5 tusen USD/kW for storskala, 6,9–9,4 for SMR) kan gjenskapes ved å gange FOAK-anslagene i en studie fra The Breakthrough Institute (BTI 2022, gjengitt av Bowen m.fl. 2023) med 1,34. Konsulentene merker disse tallene «Used in evaluation». Både Bowen m.fl. og BTI oppgir tallene i 2020-dollar. Rapporten selv knytter tallene til en IEA-rapport fra 2025.
- **Tall:** BTI FOAK: tradisjonell kjernekraft 4 783 og 6 338 USD/kW; SMR 5 108 og 6 974 USD/kW (2020-dollar, reelle, overnight). Beregnet her: 4 783 × 1,34 = 6 409; 6 338 × 1,34 = 8 493; 5 108 × 1,34 = 6 845; 6 974 × 1,34 = 9 345 USD/kW, som avrundet er tabell 5.17s 6,5 / 8,5 / 6,9 / 9,4.
- **Spenn:** 4 783–6 974 USD/kW (2020-dollar).
- **Kilde:** (1) Multiconsult og Amentum 2026, kap. 5.9 s. 132 med fotnote 7, kap. 5.10 s. 135 med fotnote 8. (2) M. Bowen, E. Ochu og J. Glynn, «The Uncertain Costs of New Nuclear Reactors», Center on Global Energy Policy, Columbia University, desember 2023, https://www.energypolicy.columbia.edu/wp-content/uploads/2023/12/QCFNuclearCosts-CGEP_Report_112923.pdf, s. 21 (PDF-s. 22), fotnote 60. (3) The Breakthrough Institute, «Advancing Nuclear Energy» (2022), https://thebreakthrough.org/issues/nuclear-energy-innovation/advancing-nuclear-energy-report, tabell 1-2.
- **Sitat:** «The report also references a study which estimates the FOAK cost for four categories showing traditional GW to be between $4,783/kW and $6,338/kW7.» Fotnote: «7 Used in evaluation» (s. 132) / «Studies of future US reactor costs provide FOAK cost estimates for LWR SMRs of $5,108/kW and $6,974/kW8.» (s. 135) / Bowen m.fl.: «The Breakthrough Institute (BTI) published a study60 that used two FOAK cost estimates (lower and upper) for four categories of reactors: traditional nuclear ($4,783/kW and $6,338/kW), SMRs ($5,108/kW and $6,974/kW) … (2020$).» / BTI: «Table 1-2: Nuclear technology cost inputs in real 2020 US dollars for all four model scenarios. These include initial FOAK capital costs (CAPEX)»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (konsulentrapport); annet: universitetsrapport (Bowen m.fl.); annet: tenketank som arbeider for kjernekraft (BTI), merket som det
- **Usikkert:** Om oppjusteringen 2015 → 2025 også er brukt på tall som allerede er i 2020-dollar, er det dobbelttelling av prisstigningen 2015–2020 (tolkning; prisindeksen er ikke slått opp her, så størrelsen er ikke beregnet). Hva BTI-anslagene inkluderer (eierkostnader, reserve) er ikke lest i BTI-rapportens vedlegg A. Dersom BTI-tallene alt inneholder eierkostnader, telles disse to ganger når konsulentene legger til 8–16 mrd. USD (uavklart). BTI bruker i «Upper Cost»-scenarioene NRELs ATB 2021 (moderat) for tradisjonell kjernekraft (BTI-siden).
- **Lest:** ja (vedl02.pdf, bowen.pdf; BTI-siden lest med tavily_extract, ikke lastet ned)
- **Kontroll:** bekreftet (vedl02.pdf s. 132 og 135 med fotnotene «Used in evaluation»; bowen.pdf trykt s. 21 ordrett med «(2020$)»; BTI-siden hentet på nytt med tavily_extract: tabelltekst 1-2 ordrett og «we adopt the NREL moderate ATB cost projections» for «Upper Cost»; regnestykkene stemmer)
### K16-007 Eierkostnaden er 38–48 % av spennet og bygger på uspesifiserte observasjoner
- **Påstand:** Byggherre- og eierkostnaden (8–16 mrd. USD for 2 GW, 4 000–8 000 USD/kW) er den største usikre posten i spennet. Kostnaden før investeringsbeslutning (3–7 mrd. USD) tilsvarer konsulentenes erfaringstall på 2–5 mrd. USD i 2015-priser ganget med 1,34. Kostnaden etter investeringsbeslutning (5–9 mrd.) er begrunnet med «observations from programmes». Andelen i tabell 5.17 er høyere enn de 25–30 % rapporten selv oppgir som typisk eierkostnad.
- **Tall:** Før investeringsbeslutning 3,0–7,0 mrd. USD; etter 5,0–9,0; sum 8,0–16,0 mrd. USD (2025-USD). Beregnet her: 2 × 1,34 = 2,68 og 5 × 1,34 = 6,7; andel av overnight-kostnad 8/21 = 38 % og 16/33 = 48 % (storskala); 8 / 2 GW = 4 000 og 16 / 2 GW = 8 000 USD/kW. NOU s. 108: 83–166 mrd. kr, 41 500–83 000 kr/kW (storskala).
- **Spenn:** 25–30 % (rapportens typiske andel, tabell 5.2) mot 38–48 % (tabell 5.17, beregnet her).
- **Kilde:** Multiconsult og Amentum 2026, kap. 5.7 s. 131, tabell 5.2 s. 129–130 (raden «Owner’s Direct Costs» s. 130), tabell 5.17 s. 165; NOU 2026: 4, kap. 8.1.1, s. 108.
- **Sitat:** «The process can take between five and 10 years and typically costs between $2 billion and $5 billion USD in 2015 economic conditions.» (s. 131) / «Includes land acquisition, insurance, legal, and internal staffing to manage project as owner to build the plant and develop the operator as a Licensee. Expected to be 25 to 30% of project capital cost aligning to Figure 5.1.» (tabell 5.2, s. 130) / tabell 5.17: «Developer Costs/ Owners Cost (Post FID) (Additional to pre-FID) CAPEX $bns 5.0 9.0 5.0 9.0 bn $ Observations from programmes and anticipate similar for SMR»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (konsulentrapport)
- **Usikkert:** Programmene eierkostnadene bygger på, er ikke navngitt. Rapporten sier selv at det finnes lite publisert om utviklerkostnader (s. 121). Fordelingen i figur 5.1 (eierkostnader 25 %, bygging 40 %) bygger på Hinkley Point C, Vogtle 3 og 4 og Flamanville 3 (s. 125).
- **Lest:** ja (vedl02.pdf, nou.pdf)
- **Kontroll:** bekreftet (sitatene ordrett s. 130, 131 og 165; NOU s. 108 «mellom 83 og 166 milliarder kroner» og «41 500 og 83 000 kr/kW»; figur 5.1 s. 126 viser 25 % og 40 %; regnestykkene stemmer. Tabell 5.2 begynner s. 129, raden om eierkostnad står s. 130)
### K16-008 Påslag for et nytt kjernekraftland og statlige kostnader er ikke tallfestet
- **Påstand:** Konsulentene forutsetter et nytt kjernekraftland med nordeuropeiske kostnadsnormer og «first-of-a-class» (FOAC): en kjent reaktortype tilpasset norsk regelverk og tomt. Statens kostnader til regelverk, tilsyn, kapasitetsbygging og infrastruktur står som «TBD» og er ikke med i spennet. Kapittel 5.24 beskriver påslag for et nytt kjernekraftland kvalitativt, men sier at kostnaden må utredes.
- **Tall:** Statlige kostnader: «TBD» (ikke tallfestet). Påslag for nytt kjernekraftland: ikke tallfestet.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Multiconsult og Amentum 2026, kap. 5.8 s. 131–132, kap. 5.24 s. 161–162, kap. 5.25 s. 163, tabell 5.17 s. 165.
- **Sitat:** «An emerging nuclear nation will likely face a number of cost premiums in addition to being part of the European region where costs tend to show higher and delays are apparent.» (s. 161) / «The cost associated with this will need to be properly explored and defined against a Capacity Development programme.» (s. 162) / «An emerging nuclear nation is likely to utilise proven technologies leading to FOAC deployment and a reference plant that is adapted to local regulations, codes and standards, and siting conditions» (s. 163) / tabell 5.17: «Government Costs for National Capacity and Infrastructure TBD TBD TBD TBD Need to define scope and extent» / «Estimating costs for these is challenging. It would require scoping and estimating and that could be accomplished in future work.» (s. 132)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (konsulentrapport)
- **Usikkert:** Kraftverkskostnaden som brukes (K16-006), er amerikanske FOAK-tall, mens antakelsen er FOAC; rapporten forklarer ikke hvordan dette er avstemt. NOU-en (s. 113) skriver at et prosjekt i Norge kan klassifiseres som «first-of-its-class, som betyr at kostnadene nærmer seg FOAK».
- **Lest:** ja (vedl02.pdf, nou.pdf)
- **Kontroll:** bekreftet (alle sitatene ordrett på oppgitte sider)
### K16-009 Konsulentenes egen sammenligning med faktiske prosjekter
- **Påstand:** Konsulentene sammenligner med rapporterte kostnader for elleve prosjekter et grovt «real time»-anslag fra egne modeller (om lag 32 mrd. USD for 2 GW, det vil si om lag 16 000 USD/kW). Fem europeiske og amerikanske storskalaprosjekter ligger under 16 000 USD/kW (Vogtle 3/4, Flamanville 3, Olkiluoto 3, Polen L-K, Dukovany II), ett over (Hinkley Point C, 18 700 USD/kW); de to SMR-prosjektene (Darlington 18 000, NuScale 20 000) ligger over. Rapporten har to ulike tall for Vogtle 3 og 4.
- **Tall:** Tabell 5.18 (USD/kW, rapportert): Hinkley Point C 18 700; Vogtle 3/4 10 800; Flamanville 3 11 600; Olkiluoto 3 6 700; Polen L-K 14 800; Dukovany II 9 500 (merket «Probably excludes owner’s costs»); Akkuyu 5 600; El Dabaa 6 200; Barakah 5 700; Darlington 18 000; NuScale 20 000; sammenligningstall 16 000. Tabell 5.4 oppgir Vogtle til 16 700 og Flamanville 3 til 11 900 USD/kW; tabell 5.9 oppgir Vogtle 5 600 → 10 800 USD/kW. Beregnet her: 32 / 2 GW = 16 000 USD/kW; 36,8 mrd. / 2,2 GW = 16 700 USD/kW.
- **Spenn:** 5 600–20 000 USD/kW (nominelle, ulike år).
- **Kilde:** Multiconsult og Amentum 2026, tabell 5.4 s. 135, tabell 5.9 s. 150, kap. 5.26 s. 168 og tabell 5.18 s. 169.
- **Sitat:** «Information in Table 5.17 are set in the economics of 2025 and are overnight costs.» / «Financing costs are not included.» / «we have developed a rough and crudely modelled real-time cost from our internal power plant development models adjusted to a 2GW model, baselined from $12bn and $8bn owner’s cost as extracted from Table 5.17. The outcome would be around $32bn for the 2GW plant assuming a 3% escalation.» (s. 168) / tabell 5.18: «Vogtle 3 /4 2 2.2GW $36.8bn $10,800 ~$35.2bn $16,000» / tabell 5.4: «$/ kW $18,700 $15,300 $16,700 $11,900 $6,900» / «Whilst quite generic, there are significant gaps which perhaps reflect the realisation of the risks.» (s. 169)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (konsulentrapport)
- **Usikkert:** Tallene i tabell 5.4/5.5/5.18 er nominelle og blander år, estimater og sluttkostnader; de er ikke kontrollert mot primærkildene her (K03-001, K03-009, K03-031–033 har kontrollerte tall for flere av dem). Sammenligningstallet 16 000 er et grovt modellanslag uten finansiering, ikke overnight-kostnaden i NOU-en, og heller ikke 1,56-varianten i tabell 5.17 (som gir 12 150–19 200 USD/kW, beregnet her: 24,3 / 2 og 38,4 / 2). I tabell 5.18 gir Vogtle-raden 36,8 mrd. USD for 2,2 GW, men 10 800 USD/kW; raden er ikke internt konsistent.
- **Lest:** ja (vedl02.pdf)
- **Kontroll:** rettet (tabellene lest s. 135, 150, 168–169; tallene stemmer. Rettet: sammenligningstallet 16 000 USD/kW kommer fra et eget grovt modellanslag på 32 mrd. USD for 2 GW (s. 168), ikke fra tabell 5.17 omregnet med «real time»-faktoren; og det er fem, ikke fire, europeiske og amerikanske storskalaprosjekter under 16 000. Opprinnelig sto «Konsulentene sammenligner tabell 5.17, omregnet til nominelle kostnader («real time», om lag 16 000 USD/kW)» og «Fire vestlige storskalaprosjekter ligger under». Flamanville-avviket mellom tabell 5.4 og 5.18 er lagt til)
### K16-010 NOU kapittel 8: «beste og verste utfall», men uten norsk kontekst
- **Påstand:** NOU-en omtaler spennet som et beste og verste utfall for kraftverk bestilt i dag, mens konsulentene skriver at ekstreme hendelser og forsinkelser ikke er med (K16-004). NOU-en sier selv at anslagene ikke tar høyde for norsk kontekst eller for at Norge vil være et nytt kjernekraftland, og at framtidige anslag for Norge er svært usikre. Den peker på at nesten alle megaprosjekter går over budsjett og gjengir NEAs vurdering av overoptimisme for Flamanville 3 og Olkiluoto 3. Den sier at nylig fullførte og planlagte vestlige prosjekter ligger i eller nær utfallsrommet. Ingen påslag for overskridelser er lagt til.
- **Tall:** 91,5 % av 16 000 megaprosjekter over tid og budsjett (Flyvbjerg og Gardner 2023, gjengitt). Søk i NOU-teksten (27 315 linjer): «usikkerhetsavsetning», «P50», «P85», «forventede tillegg», «KS2», «påslag» 0 treff hver.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** NOU 2026: 4 «Kjernekraft i Norge?», avgitt 8. april 2026, https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/pdfs/nou202620260004000dddpdfs.pdf, kap. 8.1 s. 107, kap. 8.1.3 s. 109–110, kap. 8.1.6 s. 114.
- **Sitat:** «Utfallsrommet for dagens kostnader er basert på et beste og verste utfall for kjernekraftverk som storskala kraftverk og SMR-er som bestilles i dag.» (s. 107) / «Investeringskostnadene for nylig fullførte og planlagte prosjekt i Vest-Europa og USA ligger i eller nær utfallsrommet som oppgis i Multiconsult & Amentum (2026).» (s. 109) / «Investeringskostnader for kjernekraft varierer betydelig, og fremtidige anslag for Norge er svært usikre.» … «Estimater basert på internasjonale erfaringer kan fungere som et utgangspunkt, men tar ikke høyde for norsk kontekst og at Norge eventuelt vil være et nytt kjernekraftland.» (s. 109–110) / «Nesten alle megaprosjekt rammes av kostnadsoverskridelser.» … «I en oversikt over 16 000 megaprosjekter gikk 91,5 prosent av prosjektene over tid og budsjett.» (s. 114)
- **Kvalitet:** offentlig utredning
- **Usikkert:** At spennet er «beste og verste utfall» (NOU) og at det forutsetter at verst tenkelige hendelser ikke inntreffer (konsulentene), er to ulike beskrivelser av samme tall; NOU-en forklarer ikke forskjellen. Ordsøket i pdftotext-uttrekket fanger ikke ord som er delt med bindestrek over linjeskift.
- **Lest:** ja (nou.pdf; PDF-sidene 109, 111, 112 og 116)
- **Kontroll:** bekreftet (alle sitatene ordrett; ordsøkene gjentatt med 0 treff hver)
### K16-011 NOU kapittel 26 og nåverdiregnearket: ingen overskridelse lagt inn
- **Påstand:** Utvalgets nåverdiberegning for et kraftverk på 1 400 MW bruker «Lav» 109 000 og «Høy» 177 000 kr/kW som faste tall (overnight inkludert første brenselsladning), fordelt jevnt over 14 år fra 2026 til 2039, uten påslag for overskridelser eller forsinkelser. «Høy» er SMR-høyanslaget brukt på et storskalaverk. Regnearket har en egen post for reserve bare i sammenligningsscenarioet Slovenia (856 EUR/kW, K16-020). Utvalget skriver at det regner «med kjente kostnader», og at kostnadene må falle 70–80 % for lønnsomhet.
- **Tall:** Celle N4 = 109 000 og O4 = 177 000 NOK/kW (ikke formler); første brensel tom for «Lav» og «Høy» (inkludert i OCC); byggetid C6 = 14 år, investering B10/C6 per år; WACC 5 % (reelt før skatt, NOU s. 381); 7 600 timer; 80 år. Tabell 26.1 (øre/kWh): brensel og deponi 13 («Lav») og 30 («Høy»); drift og vedlikehold inkludert reinvesteringer 32,7 og 51,8 i alle år. Søk i alle ikke-tomme celler etter «overskrid», «risiko», «reserve», «påslag», «usikker», «contingenc»: ett treff («Contingencies for OCC», Slovenia).
- **Spenn:** 109 000–177 000 kr/kW.
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 26.3 s. 380–384 (tabell 26.1 s. 383); digitalt vedlegg 4 «Kjernekraftutvalgets nåverdiberegninger», https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/sved/vedl04.xlsx, arkene «Forutsetninger» og «Kontantstrøm».
- **Sitat:** «Bedriftsøkonomisk er kjernekraft med kjente kostnader og prisforventningene i markedet, svært ulønnsomt.» (s. 380) / «Med kjente kostnader og realistiske markedsinntekter, er det med andre ord ikke den økonomiske risikoen som er for stor, det er lønnsomheten som er for lav til at prosjektet kan finansieres kommersielt.» (s. 381) / «Kostnadene for nye kjernekraftverk, SMR-er eller storskala, må falle med 70–80 prosent fra dagens nivå dersom kjernekraft skal bli lønnsomt med dagens forventninger til framtidige kraftpriser.» (s. 384) / Regnearket: «Initiell investering, overnight construction cost» «NOK/kW» «109000» «177000»; «Første brensel (hvis ikke inkludert i OCC)»; formel D10 «=IF(D4>0,$B$10/Forutsetninger!$C$6,0)»
- **Kvalitet:** offentlig utredning
- **Usikkert:** Å diskontere med 5 % over 14 år gir implisitt en kapitalkostnad i byggetiden, men ingen forsinkelse. At «Høy» (177 000) er SMR-tallet brukt på storskala, er også registrert i K03-021 (egenkontroll). Kontrollørens uttrekk ga 2 445 ikke-tomme celler i tre ark.
- **Lest:** ja (nou.pdf; vedl04.xlsx, lest med eget XML-uttrekk)
- **Kontroll:** bekreftet (NOU-sitatene ordrett s. 380, 381 og 384; tabell 26.1 s. 383 med 13/30 og 32,7/51,8; regnearket: N4 = 109000, O4 = 177000 uten formel, «Kontantstrøm» A11 «Første brensel (hvis ikke inkludert i OCC)» med B11 = 0, D10-formelen ordrett, C6 = 14, C12 = 0,05, C8 = 7600, C7 = 80; ordsøket ga bare «Contingencies for OCC» i Q29)
### K16-012 Driftskostnadene i NOU-en: hva som er med, og hvor de kommer fra
- **Påstand:** NOU-ens faste driftskostnad (1 610–2 515 kr/kW per år) og variable driftskostnad (11,4/11,5–18,7 øre/kWh) er konsulentenes tabell 5.17 i 2025-dollar ganget med 10,3912. Konsulentenes tall kan gjenskapes som MIT 2018s tall for Frankrike (lav) og Storbritannia (høy) ganget med 1,34. MIT-tabellen fører brensel i en egen kolonne, og konsulentene fører brensel separat (8–13 USD/MWh, 8,3–13,5 øre/kWh i NOU-en), så den variable driftskostnaden er uten brensel. Avfall og avvikling er også egne poster (K16-013). I kap. 26 skriver utvalget at reinvesteringer er lagt inn i de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene.
- **Tall:** Fast: 155–242 tusen USD/MW-år (2025-USD). Variabel: 11–18 USD/MWh. Brensel: 8–13 USD/MWh (storskala), 9–23 (SMR). Beregnet her: 115 123 × 1,34 = 154 265 og 180 759 × 1,34 = 242 217 USD/MW-år; 8,35 × 1,34 = 11,19 og 13,11 × 1,34 = 17,57 USD/MWh; 155 × 10,3912 = 1 611 og 242 × 10,3912 = 2 515 kr/kW-år; 11 × 10,3912 / 10 = 11,4 og 18 × 10,3912 / 10 = 18,7 øre/kWh; brensel 6 × 1,34 = 8,0 og 10 × 1,34 = 13,4 USD/MWh. MIT 2018 tabell A.8 Frankrike: fast 115 123 USD/MWe-år, variabel 8,35 USD/MWhe, brensel 1,02 USD/MMBtu (egen kolonne); tabell A.7 Storbritannia: 180 759 og 13,11. Prisår i MIT-tabellene: ikke oppgitt i tabellene. Regnearket (vedlegg 4) bruker 1 610/2 515 kr/kW og 115/187 NOK/MWh og regner om til 326,8 og 517,9 NOK/MWh ved 7 600 timer.
- **Spenn:** se tall. Tabell 5.17 sier at SMR «Probably Higher».
- **Kilde:** Multiconsult og Amentum 2026, kap. 5.18 s. 155, tabell 5.12 s. 157, tabell 5.17 s. 166; MIT Energy Initiative, «The Future of Nuclear Energy in a Carbon-Constrained World» (2018), https://www.mit.edu/~jparsons/publications/20180900_The-Future-of-Nuclear-Energy-in-a-Carbon-Constrained-World.pdf, tabell A.7 s. 152 og A.8 s. 153; NOU 2026: 4, kap. 8.2.1–8.2.2 s. 114–115, kap. 26.3 s. 380 (forutsetning c); vedlegg 4, arket «Forutsetninger», cellene M38–N40.
- **Sitat:** Tabell 5.17: «Fixed O&M Costs OPEX $k MW/y 155 242 Probably Higher Probably Higher» / «Variable O&M Costs OPEX $ MWh/y 11 18 Probably Higher Probably Higher Assumes 7.5K hours of operation / yr» / «Fuel Cost OPEX $/MWh 8 13 9 23» / «Typically, costs are $6–$10/MWh for GW plants11.» (s. 155) / MIT tabell A.8: «Nuclear 1000 $115,123 $8.35 10.49 Uranium 50% 25% $1.02 0.000» / NOU: «Multiconsult & Amentum (2026) anslår faste driftskostnader fra 1 611 kr/kW til 2 515 kr/kW. De anslår de variable driftskostnadene fra 11,4 til 18,7 øre/kWh.» (s. 115) / «I stedet for å anta reinvesteringer spredt med jevne mellomrom utover levetiden, er reinvesteringskostnaden lagt inn som en del av årlige drifts- og vedlikeholdskostnader.» (s. 380)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (konsulentrapport); annet: universitetsstudie (MIT 2018), ikke fagfellevurdert
- **Usikkert:** Hva MIT 2018 regner som fast og variabel drift (og om reinvesteringer er med), er ikke lest. NOU-en oppgir både 11,4 og 11,5 øre/kWh (og 1 610 og 1 611 kr/kW) på samme side. Avklarer K05-050: prisnivået for driftskostnadene er 2025-USD omregnet med 10,3912 (tabell 5.17s overskrift «All costs escalated to 2025 economic conditions»). Millionbeløpene per år i tabell 5.17 stemmer ikke med per-enhetstallene og 7 500 timer (beregnet her: 11 USD/MWh × 2 GW × 7 500 h = 165 mill. USD, mot tabellens 86); NOU-en bruker per-enhetstallene. NOU-en skriver selv (s. 115) at det lave anslaget for faste kostnader er på nivå med TNO, FPB og INL, men noe høyere enn det Finansdepartementet i Sverige la til grunn (se K16-K01 og K16-K04), og at det lave anslaget for variable kostnader er høyere enn INL sitt.
- **Lest:** ja (vedl02.pdf, mit2018.pdf, nou.pdf, vedl04.xlsx)
- **Kontroll:** bekreftet (tabell 5.17 s. 166, s. 155 og tabell 5.12 s. 157 ordrett; MIT-tabellene A.7 (trykt s. 152) og A.8 (trykt s. 153) stemmer; NOU-sitatene ordrett s. 115 og 380; regnearket M38/N38 = 1610/2515, M39/N39 = 115/187, M40/N40 = 326,8/517,9; regnestykkene stemmer. Usikkert supplert med avviket i millionbeløpene og NOU-ens egen sammenligning)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (vedlegg 4 lest celle for celle: lav og høy 109 000 og 177 000 kr/kW; drift 326,8 og 517,9 kr/MWh; brensel 60 og 100; avfall 70 og 200).
### K16-013 Avfall og avvikling: NOU-ens 7,1–21,7 øre/kWh er svenske avgifter, ikke konsulentenes tall
- **Påstand:** Avgiften på 7,1–21,7 øre/kWh i NOU-en er Riksgäldens beregnede svenske kjernekraftavgift for ny kapasitet (1 250–7 500 MW, 50 eller 60 års drift), omregnet med 1,0588 NOK/SEK. Konsulentene har egne og lavere tall: avfall etter ti års drift 0,01–0,70 US-cent/kWh, mellomlagring av brukt brensel 65–600 mill. USD over 50 år og avvikling 1,2–2,0 mrd. USD for to reaktorer. De første ti årenes avfall og brukte brensel antas håndtert i kraftverket uten egen kostnad. Utvalgets regneark bruker 70 og 200 NOK/MWh for «Avfall, dekom, etc.» og 60 og 100 NOK/MWh for brensel, som er lavere enn brenselstallet i NOU-teksten (8,3–13,5 øre/kWh).
- **Tall:** NOU tabell 8.1: 50 år 21,7 (1 250 MW) … 7,9 (7 500 MW); 60 år 18,7 … 7,1 øre/kWh. Konsulentene: avfall 0,01–0,70 US-cent/kWh; brukt brensel 65–600 mill. USD; avvikling 1,20–2,00 mrd. USD for to enheter. Beregnet her: 0,7 US-cent × 10,3912 = 7,3 øre/kWh; 1,2 × 10,3912 = 12,5 og 2,0 × 10,3912 = 20,8 mrd. kr (NOU-ens 12,5–20,8 mrd. kr). Regnearket (celler M36/N36, M37/N37): brensel 60/100, avfall og avvikling 70/200 NOK/MWh.
- **Spenn:** 0,1–21,7 øre/kWh avhengig av kilde og programstørrelse.
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 8.2.3 s. 115–116 og tabell 8.1 (kilde Riksgälden 2025), kap. 26.3 s. 381 (forutsetning d); Multiconsult og Amentum 2026, kap. 5.20 s. 157–158, kap. 5.22 s. 160, tabell 5.17 s. 166; vedlegg 4, arket «Forutsetninger».
- **Sitat:** NOU: «Legger vi til grunn svenske tall, kan et mulig avgiftsnivå for å dekke alle deler av dekommisjonering i Norge, antas å ligge mellom 7,1 og 21,7 øre/kWh.» (s. 116) / tabell 5.17: «Waste and SNF (10 Yr Operation) Cost OPEX Nil Nil Nil Nil Assumed with power plant facility and operations» / «Waste (post 10 Years Operation) DISEX $cent/kWh 0.01 0.70» / «Decommissioning DISEX Complete $bn 1.20 2.00 for 2 units for 2 units» / «There are also reports from a Nordic country suggesting the upper range could be as high as 0.7 c/KW (Porelius, 2023). This value is added as worst case in Table 5.17 later in this chapter.» (s. 158)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (NOU og konsulentrapport); Riksgälden er myndighet (ikke lest her, se K04-028)
- **Usikkert:** Riksgälden-tallene gjelder 50 og 60 års drift, mens utvalget regner 80 år. Utvalget forutsetter i tillegg at det senere bygges 3–4 GW mer kjernekraft (NOU s. 381, forutsetning d: «I motsatt fall måtte vi ha økt kostnadsanslaget for deponi vesentlig»). Om avvikling er med i Riksgäldens avgift, sier NOU-en ja («alle deler av dekommisjonering»); ikke kontrollert her mot Riksgälden, men NVE (metodedokumentet s. 12) gjengir samme svenske spenn som 6,7–20,5 svenske øre/kWh. Konsulentenes «0.7 c/KW» er skrevet uten «h». Tabell 5.17s «Long term disposal Cost DISEX Lifetime $m 20 1400» tilsvarer bare om lag 200 TWh produksjon (beregnet her: 20 mill. USD / 0,0001 USD/kWh = 1 400 mill. USD / 0,007 USD/kWh = 2 × 10^11 kWh, om lag 13 år med 2 GW og 7 500 timer), ikke hele levetiden.
- **Lest:** ja (nou.pdf, vedl02.pdf, vedl04.xlsx, nve-metode.pdf)
- **Kontroll:** bekreftet (NOU s. 115–116 med tabell 8.1 og fotnote 9 (1,0588) ordrett; vedl02 s. 158, 160 og tabell 5.17 s. 166 ordrett; regnearket M36/N36 = 60/100 og M37/N37 = 70/200; regnestykkene stemmer. Usikkert supplert med forutsetning d, NVEs gjengivelse og levetidsberegningen)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NOU s. 116: 7,1 og 21,7 øre/kWh; 12,5 og 20,8 mrd. kr).
### K16-014 NVEs 126 875 kr/kW: BloombergNEF-tall som ifølge NVE inkluderer overskridelser
- **Påstand:** NVEs investeringskostnad for kjernekraft (126 874,7 kr/kW, 2025-kroner) bygger på BloombergNEFs lave, middels og høye investeringskostnader for Frankrike, Finland og Storbritannia fra andre halvår 2025; NVE har tatt gjennomsnittet over de tre landene for å lage et utfallsrom for Norge. NVE skriver at tallene bygger på nylig finansierte prosjekter, inkluderer eventuelle overskridelser og dekker eier- og byggekostnader. Byggetidsrenter (50 390 kr/kW ved 6 % og ti år) kommer i tillegg. Regnearket har tomme rader for maskiner, bygg, nettilknytning og prosjektering, så fordelingen er ikke oppgitt. Driftstallene er fast 1 846,23 kr/kW per år, variabelt 5,18 øre/kWh uten brensel og avfall, brensel 7,5 og brukt brensel 6 øre/kWh. Avvikling er ikke med (K11-001).
- **Tall:** G7 = 126 874,7 kr/kW; G12 = 50 390,1 (byggetidsrenter); G13 = 177 264,8; G14 = 1 846,23 kr/kW-år; G17 = 5,175 øre/kWh; G15 = 7,5; G16 = 6; kurs C9 = 10,39 NOK/USD; regnearket oppgir at tallene ble regnet ut 14.10.2026 (celle C14 = Excel-dato 46309). Beregnet her: 126 874,7 / 107 814,9 = 1,177, der 107 814,9 er «NVE middels» i utvalgets regneark (10 375,6 USD/kW × 10,3912). NOU-en ble avgitt 8. april 2026, altså før NVEs oppdatering i oktober 2026 (K11-001), og utvalget brukte NVEs tidligere tall.
- **Spenn:** Utvalgets regneark har NVEs tidligere lav/middels/høy (9 373,6 / 10 375,6 / 11 413,2 USD/kW). NVEs nye regneark har bare én verdi.
- **Kilde:** NVE, «Metode og forutsetninger for beregning av kostnader for kraftproduksjon», september 2026, https://www.nve.no/media/20468/metode_dokument_nettside-2026_2.pdf, s. 3 og kap. 2.5 s. 10–12; NVE, «LCOE – regneark» 2026, https://www.nve.no/media/20466/lcoe_2026_regneark.xlsx, arket «Kjernekraft»; vedlegg 4 til NOU-en, arket «Forutsetninger», cellene L30–L32, Q4 og P8–Q11; NOU 2026: 4 s. 381.
- **Sitat:** «For å regne ut et utfallsrom for investeringskostnader i Norge har vi tatt et gjennomsnitt av BloombergNEF sine lave, medium og høye investeringskostnader fra de overnevnte landene.» (s. 11) / «Investeringskostnadene til BloombergNEF er basert på nylig finansierte prosjekter og inkluderer eventuelle overskridelser. Investeringskostnaden dekker både eierkostnader og byggekostnader.» (s. 11) / «Kostnadene til BloombergNEF er datert andre halvdel av 2025.» (s. 11) / «Alle estimater inkluderer nettkostnader og bruker 6 prosent diskonteringsrente og byggetidsrente.» (s. 3) / NOU: «"Lav" er på samme nivå som NVEs middelanslag for LCOE for kjernekraft (NVE, u.å.e).» (s. 381)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (inndata fra BloombergNEF, kommersiell kilde, ikke lest)
- **Usikkert:** NVEs generelle setning om nettkostnader (s. 3) er ikke bekreftet for kjernekraft: raden «Nettilknytning» i regnearket er tom. Hva BNEF mener med «eventuelle overskridelser», og om tallene er budsjetter ved finansiering eller sluttkostnader, er ikke lest i BNEF. Om G7 er middelverdien i NVEs nye utfallsrom, står ikke i regnearket. NVE bruker 40 års levetid (K11-006). I utvalgets regneark er drift og vedlikehold i NVE-scenarioene regnet med kapasiteten (1 400 MW) der omregningen fra kW til MWh krever 1 000 (celle P8 «=N21*$C$17*$C$3/$C$8»): beregnet her gir 156,2 USD/kW × 10,3912 × 1 000 / 7 600 = 213,6 NOK/MWh mot regnearkets 299,0. Dette berører bare NVE-scenarioene, ikke «Lav» og «Høy».
- **Lest:** ja (nve-metode.pdf, nve-lcoe.xlsx, vedl04.xlsx, nou.pdf)
- **Kontroll:** rettet (metodedokumentet (datert september 2026) s. 3 og 11–12 og regnearket lest: alle sitater og celleverdier stemmer. Rettet: «et snitt av BloombergNEFs lave, middels og høye anslag» presisert til at NVE har snittet over landene for å lage et utfallsrom, med NVEs egen setning som sitat; grunnlaget for «oktober 2026» er nå oppgitt (regnearkets dato 14.10.2026 og NOU-ens avgivelsesdato 8. april 2026); feilen i utvalgets NVE-scenario er lagt til. Opprinnelig sto «er et snitt av BloombergNEFs lave, middels og høye anslag for Frankrike, Finland og Storbritannia» og «NVE oppgir lav–middels–høy fra BNEF, men bare middels er i regnearket»)
### K16-015 Referanseklassen i K03-044 regner med renter og normaliserte valutaer
- **Påstand:** Datasettet bak K03-044 (180 reaktorer, 1969–2005, sju land) inkluderer ifølge forfatterne «interest rates» og normaliserte valutaer, i motsetning til studier som bruker overnight-kostnad. Sammenhengen i artikkelen tilsier at overskridelsen er målt på en kostnad med renter, ikke på overnight-kostnad (tolkning). Hvilket budsjett overskridelsen er målt mot, står ikke i Gilbert m.fl. 2017. En sekundærkilde (Plummer Braeckman m.fl. 2020) skriver at Sovacool m.fl. (2014b) bruker anslått EPC-kostnad fra prosjektdokumenter. Om tallene er reelle eller nominelle, er ikke oppgitt i det som er lest.
- **Tall:** 180 reaktorer, sju land (Canada, Frankrike, India, Japan, Sveits, Storbritannia, USA), 449 mrd. USD, 177 591 MWe; median 64,8 %, snitt 117,3 % (K03-044).
- **Spenn:** –
- **Kilde:** A. Gilbert, B. K. Sovacool, P. Johnstone og A. Stirling, Energy Policy 102 (2017) 644–649, akseptert manus, https://pure.au.dk/ws/files/119052759/Cost_overruns_and_financial_risk_in_the_construction_of_nuclear_power.pdf, manusets s. 3–5 og 7–8, tabell 1 og figur 1 (kilde: «Sovacool et al. 2014b»); J. Plummer Braeckman, T. Disselhoff og J. Kirchherr, «Cost and schedule overruns in large hydropower dams», International Journal of Water Resources Development 36(5) (2020), https://research-portal.uu.nl/ws/portalfiles/portal/234733629/Cost_and_schedule_overruns_in_large_hydropower_dams_an_assessment_of_projects_completed_since_2000.pdf, s. 841–842.
- **Sitat:** «these recent studies address a sample of 180 reactors built from 1969 to 2005 across 7 countries—Canada, France, India, Japan, Switzerland, the United Kingdom, and the United States—worth some $449 billion in investment and 177,591 MWe of capacity.» (s. 7) / «In addition, and critically, unlike Lovering et. al., Sovacool 2014 a, b, c, include both interest rates and normalized currencies.» (s. 8) / «First, Lovering et. al. specifically exclude interest costs» (s. 3) / Plummer Braeckman m.fl.: «Sovacool, Gilbert, and Nugent (2014b) use the estimated cost from project documents of the final engineering, procurement and construction cost, which would be the final cost providing there was no significant change in scope of the project.» (s. 842)
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (begge)
- **Usikkert:** Primærkilden for metoden (Sovacool, Gilbert og Nugent 2014b, Energy 74, 906–917) er ikke lest (betalingsmur, se «Søkt uten funn»). Beskrivelsen av grunnlinjen er en annen forskergruppes gjengivelse. Fordi renter etter alt å dømme er med, fanger tallet også en del av virkningen av forsinkelser; brukt sammen med en egen forsinkelse $\delta_N$ og renter i (S3) kan dette telle forsinkelsen to ganger. Gilbert m.fl. oppgir datasettet som «Sovacool et al. 2014b» (Energy 74), mens K03-044 oppgir Energy Research & Social Science 3 (2014), som i Gilberts referanseliste er «2014c».
- **Lest:** ja (gilbert.pdf, uu.pdf)
- **Kontroll:** rettet (sitatene ordrett i gilbert.pdf manusets s. 7 og 8 og uu.pdf s. 842; AACE-tabellen s. 841. Rettet: påstanden sa som fakta at overskridelsen «dermed» er målt på en kostnad med finansiering; kilden sier «include both interest rates», og sammenhengen (kritikken av at Lovering m.fl. utelater «interest costs», s. 3–5) gjør dette sannsynlig, men ikke sagt direkte. Opprinnelig sto «Overskridelsen er dermed målt på en kostnad med finansiering, ikke på overnight-kostnad.» Avviket i kildeangivelsen for K03-044 er lagt til i Usikkert)
### K16-016 Referanseklassen i K03-045 måler mot opprinnelig byggebudsjett
- **Påstand:** Sovacool og Ryu (2025) sammenligner opprinnelig byggebudsjett med faktisk kostnad for 662 prosjekter. Samlet budsjett var 812 mrd. USD og faktisk kostnad 1 358 mrd. USD. Om tallene er reelle eller nominelle, om de inkluderer finansiering, og hvor mange kjernekraftprosjekter som inngår, er ikke sett i primærkilden.
- **Tall:** 662 prosjekter, 83 land, 1936–2024; budsjett 812 mrd. USD, faktisk 1,358 billioner USD; 402 GW. Beregnet her: 1 358 / 812 = 1,67 for hele utvalget. Kjernekraft: snitt 102,5 % (K03-045).
- **Spenn:** –
- **Kilde:** B. K. Sovacool og H. Ryu, Energy Research & Social Science 123 (2025) 104057, https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2214629625001380, innledning og resultatavsnitt.
- **Sitat:** «this article examines the initial construction budgets and actual cost of 662 energy infrastructure projects across 83 countries built between 1936 and 2024. The total budgeted construction cost for these projects was $812 billion while the actual expenditure was $1.358 trillion, and the total constructed capacity amounted to 402GW.»
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
- **Usikkert:** Metodeavsnittet ble ikke levert av uttrekket. Hva «initial» betyr (kunngjøring, konsesjon, investeringsbeslutning), er ikke sett. Den finske utredningen for TEM (K16-K05, sekundær) gjengir artikkelen slik: 215 kjernekraftprosjekter, gjennomsnittlig kostnadsoverskridelse 103 % og gjennomsnittlig forsinkelse om lag tre år; antallet er ikke sett i primærkilden.
- **Lest:** delvis (sammendrag, innledning og deler av resultatavsnittet via tavily_extract; ikke lastet ned)
- **Kontroll:** bekreftet (ScienceDirect-siden hentet på nytt med tavily_extract: sitatet ordrett, og «an average cost escalation of 102.5%» for kjernekraft; metodeavsnittet ikke levert. Usikkert supplert med den finske gjengivelsen)
### K16-017 Budzier m.fl.: median 68 % målt mot anslaget ved investeringsbeslutningen (sekundær)
- **Påstand:** Den svenske utredningen fra 2024 gjengir Budzier m.fl. (2018): for kjernekraftprosjekter 1969–2005 er median kostnadsøkning 68 % (n = 194) og median tidsoverskridelse 40 % (n = 177), målt mot anslått kostnad og tid ved investeringsbeslutningen. Kostnads- og tidsoverskridelser samvarierer sterkt.
- **Tall:** median 68 % (n = 194); tid median 40 % (n = 177).
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Finansdepartementet (Sverige), promemoria «Finansiering och riskdelning vid investeringar i ny kärnkraft», Fi 2023:F, august 2024, https://www.regeringen.se/contentassets/785ee941726840229ed69135ca8f890c/finansiering-och-riskdelning-vid-investeringar-i-ny-karnkraft.pdf, s. 84, fotnote 99 (Budzier et al. 2018, «Quantitative Cost and Schedule Risk Analysis of Nuclear Waste Storage»).
- **Sitat:** «Budzier et al. analyserar kärnkraftsprojekt mellan 1969 och 2005 utifrån uppgifter om tids- och kostnadsöverskridanden jämfört med beräknad kostnad och tidsåtgång vid tidpunkten för investeringsbeslutet. Medianen för kostnadsökning är 68 procent (n=194) och för tidsöverskridanden 40 procent (n=177).» / «Det finns en stark samvariation mellan kostnads- och tidöverskridanden.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (gjengir en konsulentrapport som ikke er lest)
- **Usikkert:** Sekundærkilde. Budzier m.fl. 2018 er ikke funnet offentlig (se «Søkt uten funn»). Reell eller nominell, og om renter er med, er ikke oppgitt i gjengivelsen. Perioden 1969–2005 er den samme som i K03-044, så datasettene overlapper trolig.
- **Lest:** ja (fi-se.pdf)
- **Kontroll:** bekreftet (fi-se.pdf s. 84 med fotnote 99: sitatet ordrett, også samvariasjonssetningen)
### K16-018 Sverige 2024: 80 000 SEK/kW som forventningsrett overnight-kostnad, overskridelser som egne scenarier
- **Påstand:** Den svenske utredningen (Finansdepartementet 2024) legger til grunn en overnight-kostnad på 80 mill. SEK/MW (2023-priser) og kaller den forventningsrett («väntevärdesriktigt»), gitt minst 2 000–3 000 MW av samme reaktortype på samme sted. Finansiering kommer i tillegg. I konsekvensberegningene behandles 50 og 100 % kostnadsoverskridelse som egne scenarier, og 80 mill. SEK/MW omtales der som investeringskostnaden «utan kostnadsöverskridande».
- **Tall:** 80 mill. SEK/MW = 80 000 SEK/kW (beregnet her), 2023-priser; byggetid 7 år; scenarier med 50 og 100 % overskridelse. Teksten skriver to ganger «80 miljoner kronor/MWh» (begge på s. 84), ellers «per MW»; det er etter alt å dømme en trykkfeil.
- **Spenn:** 80 000 SEK/kW (budsjett) til 160 000 SEK/kW ved 100 % overskridelse (beregnet her).
- **Kilde:** Finansdepartementet (Sverige) 2024 (som K16-017), kap. 5, s. 84–85; tabellmerknad s. 231; tabell 9.1 s. 217; fordypning s. 251.
- **Sitat:** «Estimatet 80 miljoner kronor/MWh bedöms vara väntevärdesriktigt men mot bakgrund av det breda kostnadsintervallintervall som kan observeras för tidigare kärnkraftsprojekt poängteras att osäkerheten är stor. Utredningens bedömning av overnight-kostnaden avser de förväntade kostnaderna givet att en aktör bygger minst 2000–3000 MW ny kärnkraft av samma reaktortyp på samma plats.» (s. 84) / «Investeringskostnaden utan kostnadsöverskridande enligt referensscenariots antagande om 80 miljoner kronor per installerad MW.» (s. 231) / «overnight-kostnaden uppgår till 80 miljoner kronor per MW (2023 års priser)» (s. 251)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (departementspromemoria, sakkyndig utreder)
- **Usikkert:** Utredningen er ikke entydig: tallet kalles både forventningsrett og «uten kostnadsoverskridelse». Grunnlaget er «tillgängliga kostnadsutfall, samtal med experter och med branschens aktörer», ikke en dokumentert kalkyle.
- **Lest:** ja (fi-se.pdf)
- **Kontroll:** rettet (sitatene ordrett s. 84, 231 og 251; 2023 års prisnivå og 7 år i tabell 9.1 s. 217. Rettet: «80 miljoner kronor/MWh» står to ganger på s. 84, ikke én. Opprinnelig sto «Teksten skriver én gang «80 miljoner kronor/MWh»». Sidetallene er trykte sider, som er lik PDF-sidene)
### K16-019 Danmark 2026: OCC for SMR utledet fra Darlington-budsjettet, som selv har reserve
- **Påstand:** Energistyrelsens SMR-gjennomgang (VTT og Ea Energianalyse, februar 2026) definerer overnight-kostnad som tomteerverv, byggeforberedelse, all bygging, støttebygg og lokal nettilknytning, men ikke nettforsterkning eller tilknytning til fjernvarme. Sentralanslaget for 2035 er 9,1 mill. EUR/MWe (2025-euro), regnet ut fra Darlington-budsjettet, som er nominelt og inkluderer aktiverte renter. Rapporten sier at FOAK-anslagene spriker fra 6 til 16 mill. EUR/MWe, og at det er uklart hva leverandørene tar med. Rapporten har ingen egen post for overskridelser.
- **Tall:** 9,1 mill. EUR/MWe (OCC, 2025-EUR, dansk kontekst, 2035 i tabell 11); Darlington enhet 4: 9,6 mill. EUR/MWe2025 (nominelt, med aktiverte renter og forholdsmessig andel av lokal infrastruktur); FOAK 6–16 mill. EUR/MWe; framskriving 8,0 (2040) og 7,3 (2050) mill. EUR/MWe i sentralscenarioet. Søk i rapportteksten etter «overrun» og «contingen»: 0 treff (3 775 linjer).
- **Spenn:** 6–16 mill. EUR/MWe (FOAK, litteratur).
- **Kilde:** Ikonen m.fl. (VTT) og Næraa m.fl. (Ea Energy Analyses), «Small Modular Reactors in Denmark: A Technology and Cost Review», versjon 2, februar 2026, for Energistyrelsen, https://ens.dk/media/8419/download, s. 6, 51, 62–63 og tabell 11 s. 64.
- **Sitat:** «The figures we estimate as “overnight costs” include land acquisition, preparation for construction, all necessary construction costs, supporting buildings and local connection costs to grid. Necessary grid reinforcements and connection to district heating is not included.» (s. 51) / «According to published data, the estimated cost for the 4th reactor is 9,6 M€/MWe2025, including the proportional part of necessary local infrastructure (nominal, including capitalized interest).» (s. 62–63) / «Estimate what inflation rate and WACC has been used (the budget is nominal and includes capitalized interest).» (s. 63) / «The resulting calculated OCC based on the Darlington cost budget is 9.1 M€/MWe2025» (s. 63) / «There are very large differences on the estimated construction cost levels of the first-of-a-kind (FOAK) units ranging from 6 M€/MWe to 16 M€/MWe and uncertainty on what manufacturers include in construction cost estimates.» (s. 6)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (forskningsinstitutt og konsulent for dansk myndighet)
- **Usikkert:** Darlington-budsjettet inkluderer «contingency» ifølge OPG (K03-032), og enhet 1 går nå over budsjett (K03-033). Det danske anslaget har dermed implisitt OPGs reserve, men ikke den senere overskridelsen. Gjelder SMR, ikke storskala.
- **Lest:** ja (ens.pdf)
- **Kontroll:** rettet (alle sitatene ordrett på oppgitte sider; 0 treff på «overrun» og «contingen» gjentatt. Rettet: 9,1 er verdien for 2035 i tabell 11 (s. 64), og 2050-verdien er 7,3 (rapporten s. 6: «approach 7 M€/MWe in 2050»). Opprinnelig sto «Sentralanslaget 9,1 mill. EUR/MWe (2025-euro)» uten år og «om lag 7 (2050)». Sitatet om Darlington enhet 4 er lagt til)
### K16-020 Slovenia 2024 (JEK2): eksplisitt reserve på 856 EUR/kW over 7 515 EUR/kW
- **Påstand:** Det statseide slovenske kraftselskapet GEN energija anslår overnight-kostnad for JEK2 til 7 515 EUR/kW uten reserve og 8 371 EUR/kW med en første reserve («initial contingencies») på 856 EUR/kW. Anslaget bygger på foreløpige EPC-tall fra tre leverandører og er ikke tilpasset slovenske forhold. Stedsspesifikke kostnader og byggetidsrenter kommer i tillegg. EY, som gjennomgikk tallene på oppdrag fra GEN, kaller dem svært foreløpige og i tråd med konservative anslag. Utvalgets regneark bruker 7 515 + 856 som sammenligningsscenario.
- **Tall:** 7 515 EUR/kW; reserve 856 EUR/kW; sum 8 371 EUR/kW. Beregnet her: 856 / 7 515 = 11,4 % påslag. Prisår ikke oppgitt i det leste avsnittet.
- **Spenn:** EYs figur 7 viser andre anslag fra 4 447 til 13 090 EUR/kW.
- **Kilde:** EY, «Independent Review of Economic Analysis Input Data of the JEK2 Project», 15.10.2024, for GEN energija, https://www.ey.com/content/dam/ey-unified-site/ey-com/fr-fr/insights/energy-resources/documents/ey-report-independent-review-of-economic-analysis-input-data.pdf, kap. 3.1, s. 16 (definisjon, «preliminary»), 17 (7 515 / 856 / 8 371, figur 7) og 18 («conservative»); vedlegg 4 til NOU-en, celle L17 «=7515+856».
- **Sitat:** «GEN provided initial estimates for its overnight construction costs of EUR/kW 7,515 when excluding initial contingencies (which are estimated to amount to EUR/kW 856, thus bringing the total cost to EUR/kW 8,371).» / «These costs are only a preliminary estimate, as they do not yet take into account adjustments reflecting the Slovenian context» / «These costs also exclude any additional site-specific expenses.»
- **Kvalitet:** annet: revisjons- og rådgivningsselskapets gjennomgang for et statseid selskap (bransjetall); oppdragsgiver er utbyggeren
- **Usikkert:** Slovenia har kjernekraft (Krško) og er ikke et nytt kjernekraftland; EY skriver at JEK2 «should be a NOAK plant». Hva reserven skal dekke (P-nivå), er ikke oppgitt i det leste avsnittet. NOU-en (s. 381) omtaler GENs anslag som «om lag 100 000 kr/kW».
- **Lest:** ja (ey.pdf, kap. 3.1 lest; vedl04.xlsx)
- **Kontroll:** bekreftet (ey.pdf s. 16–18: sitatene ordrett, figur 7 med 4 447 og 13 090; vedlegg 4 L17 «=7515+856» og Q29 «Contingencies for OCC» 856)
### K16-K01 Sverige 2024: driftskostnader 202 SEK/MWh med brensel og avfall
- **Påstand:** Den svenske utredningen legger til grunn samlede driftskostnader på 202 SEK/MWh (faste 2023-priser, 89 % kapasitetsfaktor, 60 års drift): brensel 39, kjernavfallsavgift 31, mindre reinvesteringer 32 (246 000 SEK/MW-år), større reinvestering 13 (6 150 000 SEK/MW én gang) og øvrig drift og vedlikehold 87 SEK/MWh (676 500 SEK/MW-år). Øvrige faste kostnader omfatter blant annet nettavgifter, personal, forsikringer og skatter. Utredningen kaller anslaget usikkert.
- **Tall:** 202 SEK/MWh i alt; brensel 39; avgift 31; drift og reinvesteringer uten brensel og avgift 132 SEK/MWh (beregnet her: 32 + 13 + 87). Fast del 676 500 + 246 000 = 922 500 SEK/MW-år (beregnet her). Kilde for grunntallene: Energiforsk 2021 og Quantified Carbon 2023, justert til 2023-nivå.
- **Spenn:** brensel 26–37 SEK/MWh (ett standardavvik, 2020-priser, Energiforsk); eksisterende svenske avfallsavgifter 45–86 SEK/MWh i 2024.
- **Kilde:** Finansdepartementet (Sverige) 2024 (som K16-017), kap. 5.2.2, s. 86–88, tabell 5.1 s. 88.
- **Sitat:** Tabell 5.1: «Driftskostnader i kr/MWh vid 89 procent kapacitetsfaktor och 60 års driftstid Fasta priser 2023 års nivå» … «Bränsle 39 Kärnavfallsavgift 31 Mindre reinvesteringar 32 246 000 Större reinvestering 13 6 150 0001 Övriga drifts och underhållskostnader 87 676 500» / «De sammanlagda driftskostnaderna för kärnkraft vid en kapacitetsfaktor på 89 procent summerar mot bakgrund av de ovan angivna kostnaderna till 202 kronor/MWh. Bedömningen ska dock ses som osäker» (s. 88) / «Till de fasta kostnaderna under produktionsfasen tillkommer även, utöver investeringskostnader, bland annat nätavgifter, interna och externa personalkostnader, försäkringar och skatter.» (s. 87)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (bygger på bransjeforskning fra Energiforsk og en konsulent)
- **Usikkert:** Tallene gjelder svenske forhold og et program med minst 2 000–3 000 MW på samme sted. Kapasitetsfaktoren (89 %) er høyere enn utvalgets 86,76 %. Sammenlignet med NOU-ens drift og vedlikehold (326,8–517,9 NOK/MWh uten brensel og avfall, K16-012) er det svenske tallet (132 SEK/MWh) langt lavere; NOU-en sier selv at det svenske faste tallet er lavere (s. 115). Ingen valutaomregning er gjort her.
- **Lest:** ja (fi-se.pdf, s. 84–88)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (fi-se.pdf s. 86–88 lest; tabell 5.1 og sitatene ordrett)
### K16-K02 Sverige 2024: statens låneramme har reserve for opptil 100 % overskridelse
- **Påstand:** I den svenske finansieringsmodellen skal lånerammen for et prosjekt inneholde en reserve for kostnadsoverskridelser på opptil 100 %. Fordi kostnadene i søknaden skal være forventningsrette, skal taket ha lav sannsynlighet for å nås. Konsekvensberegningene viser egne scenarier med 50 og 100 % overskridelse (K16-018).
- **Tall:** reserve i lånerammen opptil 100 % av budsjettert kostnad; 75 % lån fra staten, 25 % egenkapital.
- **Spenn:** 0–100 % overskridelse.
- **Kilde:** Finansdepartementet (Sverige) 2024 (som K16-017), kap. 9, s. 186.
- **Sitat:** «Låneramen för ett projekt inkluderar en reserv för upp till 100 procent kostnadsöverskridanden. Givet att kostnaderna i ansökan till programmet är väntevärdesriktiga bör taket för låneramen för projektet ha låg sannolikhet att uppnås.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Dette er en finansieringsramme, ikke et anslag på forventet overskridelse. Det viser likevel at utreder regner overskridelser opp mot 100 % som et utfall staten må tåle.
- **Lest:** ja (fi-se.pdf, s. 186)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (fi-se.pdf s. 186 lest; sitatet ordrett)
### K16-K03 Danmark 2026: drift og vedlikehold for SMR, 26 EUR/MWh i 2035
- **Påstand:** Den danske SMR-gjennomgangen anslår brensel og avfallshåndtering til 7,9 EUR/MWh og alle andre drifts- og vedlikeholdskostnader til 1,5 % av OCC per år, til sammen 26 EUR/MWh i 2035 ved 88 % kapasitetsfaktor. Litteraturen gir 15–40 EUR/MWh for samlet drift med brensel og avfall, og rapporten finner ingen klar forskjell mellom storskala og SMR.
- **Tall:** brensel og avfall 7,9 EUR/MWh; øvrig drift 1,5 % av OCC per år; sum 26 (2035), 24 (2040), 23 (2045), 22 (2050) EUR/MWh i sentralscenarioet. Beregnet her: 1,5 % × 9,1 mill. EUR/MW = 136 500 EUR/MW-år i 2035.
- **Spenn:** 15–40 EUR/MWh (litteraturen, med brensel og avfall).
- **Kilde:** Ikonen m.fl. og Næraa m.fl. 2026 (som K16-019), s. 63 og tabell 11 s. 64.
- **Sitat:** «Assuming a capacity factor of 88%, the estimate of total O&M including fuel and waste handling is between 15 and 40 €/MWh (Table 10). There is no clear difference between large scale technologies and SMRs in literature. We estimate costs for fuel and waste handling to be 7.9 €/MWh, and “all other O&M costs” to be 1.5% of OCC. These assumptions yield a total of 26 €/MWh.» (s. 63)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (forskningsinstitutt og konsulent for dansk myndighet)
- **Usikkert:** Prisår ikke oppgitt i sitatet (OCC er i 2025-EUR). Gjelder SMR i dansk kontekst. Om avvikling er med i «fuel and waste handling», er ikke lest.
- **Lest:** ja (ens.pdf, s. 62–64)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (ens.pdf s. 63–64 lest; sitatet og tabell 11 ordrett)
### K16-K04 Nederland 2025 (TNO): OCC 7 628 EUR/kW, faste og variable driftskostnader, og dobling som realistisk følsomhet
- **Påstand:** TNO legger for en stor reaktor til grunn OCC på 7 628 EUR/kW i 2040 og 7 093 i 2050 (2024-euro), faste drifts- og vedlikeholdskostnader på 142 EUR/kW inkludert avvikling og variable kostnader på 25 EUR/MWh inkludert brensel og håndtering av brukt brensel og avfall. I følsomhetsanalysen dobles investeringskostnaden fra 7 100 til 14 200 EUR/kW, og TNO kaller en slik økning realistisk gitt europeisk erfaring med forsinkelser og overskridelser.
- **Tall:** OCC 7 628 (2040) og 7 093 (2050) EUR/kW for stor reaktor; SMR 8 271 og 7 649 EUR/kW; fast drift 142 (stor) og 163 (SMR) EUR/kW; variabel drift 25 og 26 EUR/MWh; alt i 2024-euro. Følsomhet: 7 100 → 14 200 EUR/kW; spennet i metodekilden 2 324–15 175 EUR/kW.
- **Spenn:** 7 093–14 200 EUR/kW.
- **Kilde:** TNO, «Systeemkostenanalyse kernenergie», TNO 2025 R11293, oktober 2025, https://publications.tno.nl/publication/34645019/vOJFLi4o/TNO-2025-R11293.pdf, tabell 2.3 s. 28 (PDF-s. 29) og kap. 6.1.1 s. 92 (PDF-s. 93).
- **Sitat:** «Tabel 2.3: Veronderstellingen over de kostenparameters voor twee typen kernreactoren (in€ 2024)» … «Overnight Capital Cost 16 (€/kW) 2040: 7628 … 2050: 7093» … «Vaste O&M-kosten (incl, kosten voor ontmanteling) (€/kW) 142 163» … «Variabele O&M-kosten (incl, front-end en back-end kosten 17) (€/MWh) 25 26» / «Een dergelijke forse kostenstijging is realistisch binnen het brede in de methodologie beschreven bereik van investeringskosten voor kernenergie (€ 2.324–15.175/kW) (Clun & Issimdar, 2025), en sluit bovendien aan bij de Europese ervaring met meerjarige vertragingen en kostenoverschrijdingen.» (s. 92)
- **Kvalitet:** annet: rapport fra et offentlig nederlandsk forskningsinstitutt (TNO), ikke fagfellevurdert
- **Usikkert:** Tabellen sier «€/kW» for faste kostnader uten «per år»; per år er antatt. Om OCC inneholder reserve, er ikke lest. NOU-en viser til TNO 2025 for driftskostnader (s. 115), men det er ikke kontrollert at det er samme rapport.
- **Lest:** ja (tno2025.pdf, tabell 2.3 og kap. 6.1.1)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (tno2025.pdf lastet ned og lest; tabell 2.3 og sitatet s. 92 ordrett)
### K16-K05 Finland 2026 (TEM): 7 000 EUR/kW som basis, høyt scenario med om lag 30 % budsjettreserve
- **Påstand:** Utredningen AFRY laget for det finske arbeids- og næringsdepartementet (TEM) bruker 5 000, 7 000 og 9 000 EUR/kW (lav, basis, høy) for tradisjonell kjernekraft. Basis bygger på faktiske kostnader for Olkiluoto 3 og Flamanville 3 og IEAs anslag og forutsetter at prosjektet går etter planen uten vesentlige tekniske endringer. Høyt scenario legger om lag 30 % budsjettreserve på basis, for at usikkerheter realiseres. Driftskostnaden er 25 EUR/MWhe (reell) og vedlikeholdsinvesteringer 30 tusen EUR/MW per år (reell).
- **Tall:** 5 000 / 7 000 / 9 000 EUR/kW («EURt/MWe»); reserve om lag 30 % i høyt scenario (beregnet her: 9 000 / 7 000 = 1,29); drift 25 EUR/MWhe; vedlikeholdsinvestering 30 tusen EUR/MW-år; byggetid 10 år; levetid 60 år; kapasitetsfaktor om lag 90 %; WACC om lag 7 % nominell. Prisår for investeringskostnaden: ikke oppgitt i det leste avsnittet.
- **Spenn:** 5 000–9 000 EUR/kW.
- **Kilde:** AFRY Management Consulting for Työ- ja elinkeinoministeriö, «Selvitys ydinenergian tuotannon edistämisen vaihtoehdoista, kustannuksista ja sähkömarkkinavaikutuksista», loppuraportti 6.3.2026, https://afry.com/sites/default/files/2026-03/tem_-_ydinenergian_edistamiskeinot_loppuraportti_afry_1.pdf, kap. 2.8 s. 31–33 (taulukko 4 s. 32) og taulukko 28 s. 112.
- **Sitat:** «Perusskenaariossa perinteisen ydinvoimalaitoksen ominaisinvestointikustannus on oletettu olevan 7 000 EURt/MW.» … «Skenaariossa oletetaan, että uusi laitoshanke toteutuu suunnitellussa aikataulussa ilman merkittäviä muutostarpeita laitosparametreihin» … «Tässä tapauksessa perusskenaarion kustannustasoon on lisätty noin 30 prosentin budjettivaraus, mikä nostaa ominaisinvestointitason noin 9 000 EURt/MW:iin.» (s. 33) / taulukko 28: «Perinteinen ydinvoima ja SMR-sähkö EUR/MWhe, reaalinen 25» … «Periteinen ydinvoima ja SMR EURt/MW/a, reaalinen 30» (s. 112) / «Keskimääräinen kustannusylitys oli 103% ja keskimääräinen myöhästyminen noin 3 vuotta. (Sovacool & Ryu, 2025)» (s. 31)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (konsulentrapport for departement)
- **Usikkert:** AFRY er et rådgivningsselskap og datakilde her. Hva driftskostnaden på 25 EUR/MWhe omfatter (brensel, avfall), er ikke lest. Reserven på 30 % er et scenario, ikke et sannsynlighetsnivå.
- **Lest:** ja (afry-fi.pdf, s. 1, 31–33 og 112)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (afry-fi.pdf lastet ned og lest; sitatene ordrett på oppgitte sider, sidetall etter rapportens «Sivu N/142»)
## Uenighet i kildene
1. Er spennet et «beste og verste utfall» eller et anslag uten verste tilfeller? NOU-en kaller 109 000–177 000 kr/kW
et beste og verste utfall (K16-010). Konsulentene skriver at tabellen forutsetter at verste tilfeller og ekstreme
forsinkelser ikke inntreffer, og at den ikke har noen reserve (K16-004). Utvalget legger ikke inn noe påslag i
nåverdiberegningen (K16-011). Etter spesifikasjonens regel er spennet dermed et budsjettall, ikke et utfallstall.
2. Ligger spennet nær faktiske vestlige prosjekter? NOU-en sier ja (s. 109). Konsulentenes tabell 5.18 viser at
Hinkley Point C (18 700 USD/kW) og de to SMR-prosjektene (18 000–20 000) ligger over et grovt sammenligningstall på
16 000, mens Vogtle, Flamanville 3, Olkiluoto 3, Polen og Dukovany II ligger under (K16-009). Vogtle står med både
10 800 og 16 700 USD/kW i samme rapport. Kildebanken har kontrollerte tall for Flamanville 3 (OCC om lag 11 150
EUR2023/kW, K03-001) og Vogtle (om lag 15 000 USD2024/kW, K03-009).
3. Prisåret. Konsulentene antar 2015-priser og ganger med 1,34, men kraftverkstallene de bruker er i 2020-dollar
(K16-005, K16-006). Det trekker trolig kraftverksdelen opp. Eierkostnaden (38–48 % av sum) er høyere enn konsulentenes
egen typiske andel (25–30 %) og er ikke dokumentert (K16-007). Disse to forholdene trekker i hver sin retning.
4. NVE mot utvalget. NVEs 126 875 kr/kW ligger inne i utvalgets spenn, men NVE sier at tallet inkluderer
overskridelser (K16-014), mens konsulentene sier at deres ikke gjør det (K16-004). Utvalget sammenligner «Lav» med
NVEs middelanslag, men regnearket har NVEs tall fra før oppdateringen (107 815 kr/kW); NVEs nye tall er 17,7 %
høyere (K16-014, beregnet).
5. Variabel og fast drift. NOU-ens 11,4–18,7 øre/kWh er uten brensel (K16-012). NVE har 5,18 øre/kWh (K16-014), EIA
2,62 USD/MWh (K04-003) og Lazard 4,40–5,15 USD/MWh for nye verk (K04-K03). Forskjellen ligger delvis i hvordan
kostnadene er fordelt mellom fast og variabel del. Sammenlignet som sum fast + variabel ved 7 600 timer (beregnet her,
i hver kildes valuta) er spriket mindre: konsulentene 31,4–49,8 USD/MWh (NOU: 32,7–51,8 øre/kWh, tabell 26.1), EIA
24,1 USD/MWh (163,40 / 7,6 + 2,62) og NVE 29,5 øre/kWh (1 846,23 / 7,6 + 51,75 kr/MWh). Konsulentenes lave anslag
ligger 30 % over EIA (31,4 / 24,1) og 11 % over NVE (32,7 / 29,5); det høye anslaget 2,07 og 1,76 ganger så høyt.
Svenske, danske, nederlandske og finske offentlige anslag ligger lavere eller på nivå med konsulentenes lave anslag
(K16-K01, K16-K03, K16-K04, K16-K05); Sverige har 132 SEK/MWh for drift og reinvesteringer uten brensel og avgift
mot NOU-ens 326,8–517,9 NOK/MWh.
6. Brensel. NOU-teksten oppgir 8,3–13,5 øre/kWh (K16-012), utvalgets regneark bruker 6–10 øre/kWh (K16-013),
NVE 5,7–10,0 (K11-006), Sverige 39 SEK/MWh (K16-K01).
7. Avfall og avvikling. NOU-en bruker svenske avgifter 7,1–21,7 øre/kWh; konsulentenes egne avfallstall er 0,1–7,3
øre/kWh pluss egne poster for mellomlager og avvikling; NVE har 3–9 øre/kWh for brukt brensel og ingen avvikling
(K16-013, K16-014); Sverige 31 SEK/MWh (K16-K01).
8. Grunnlinjen for overskridelser. K03-044 regner etter alt å dømme med renter (K16-015), Budzier m.fl. måler mot
anslaget ved investeringsbeslutningen (K16-017, sekundær), Sovacool og Ryu mot opprinnelig byggebudsjett (K16-016).
9. Reserver i offentlige anslag. Det svenske anslaget kalles både forventningsrett og «uten overskridelse» (K16-018),
men statens låneramme har reserve for opptil 100 % (K16-K02). Det slovenske anslaget har en eksplisitt reserve på
11,4 % (K16-020), det finske høye scenarioet om lag 30 % (K16-K05), og TNO kaller en dobling realistisk (K16-K04).
Konsulentene til Kjernekraftutvalget har ingen reserve (K16-004).
## Parameterkandidater
Valutakurs i NOU-en: 10,3912 NOK/USD og 11,7177 NOK/EUR, 2025-årskurs fra Norges Bank (vedlegg 4, celler C16–C17).
Ingen beløp er regnet om til felles prisår eller valuta her.
| Størrelse | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År og prisår | Konvensjon | Poster | Hva som taler for sentralverdien |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| $c_{N,\text{ref}}$ storskala, konsulentene | 140 250 (beregnet midtpunkt, ikke en sentralverdi i kilden) | 109 000–171 500 | kr/kW | 2026-rapport, 2025-USD × 10,3912 | overnight, med eierkostnad og første brensel, uten byggetidsrenter, uten statlige kostnader, uten reserve, «no worst-case events» | K16-002–K16-007 | Kilden har ingen sentralverdi; ytterpunktene er BTI lav/høy + eierkostnad lav/høy |
| $c_{N,\text{ref}}$ SMR (6 × 350 MW), konsulentene | – | 111 000–177 000 | kr/kW | som over | som over | K16-002 | – |
| $c_{N,\text{ref}}$ storskala, NVE | 126 875 | NVEs nye lav–høy ikke i regnearket | kr/kW | 2026, 2025-kr | overnight, eier + bygg, «inkluderer eventuelle overskridelser», byggetidsrenter separat (50 390) | K16-014, K11-006 | Eneste norske myndighetstall som sier at overskridelser er med; BNEF ikke lest |
| $c_{N,\text{ref}}$ storskala, Sverige | 80 000 | 80 000–160 000 med 0–100 % overskridelse | SEK/kW | 2024, 2023-SEK | overnight, «väntevärdesriktigt», ≥ 2 000–3 000 MW samme sted | K16-018, K16-K02 | Forventningsrett ifølge kilden; ikke dokumentert kalkyle |
| $c_{N,\text{ref}}$ storskala, Finland | 7 000 | 5 000–9 000 (høy med om lag 30 % reserve) | EUR/kW | 2026, prisår ikke oppgitt | basis «etter planen», bygger på OL3 og Flamanville 3 | K16-K05 | Offentlig nordisk utredning; reserve uttrykt |
| $c_{N,\text{ref}}$ storskala, Nederland | 7 628 (2040) | 7 093 (2050) – 14 200 (følsomhet) | EUR/kW | 2025, 2024-EUR | overnight | K16-K04 | Offentlig forskningsinstitutt; dobling kalt realistisk |
| $c_{N,\text{ref}}$ storskala, Slovenia | 8 371 (med reserve) | 7 515–8 371 | EUR/kW | 2024, prisår ikke oppgitt | overnight uten stedsspesifikke kostnader, reserve 11,4 % | K16-020 | Eneste kilde med eksplisitt reserve i selve anslaget |
| $c_{N,\text{ref}}$ SMR, Danmark | 9,1 (2035) | 6–16 (FOAK, litteratur) | mill. EUR/MWe | 2026, 2025-EUR | overnight med tomt og lokal nettilknytning; utledet fra nominelt Darlington-budsjett med reserve | K16-019 | Offentlig nordisk vurdering; bare SMR |
| $\xi_N$ på konsulentenes spenn | ingen kilde for en egen verdi; spennet er budsjettall uten reserve | – | faktor | – | – | K16-004, K16-010, K16-011 | Etter spesifikasjonens regel brukes $\xi_N$ fra referanseklassen; på NVE-tallet tilsier NVEs egen beskrivelse $\xi_N = 1$, men BNEFs definisjon er ikke lest |
| $\xi_N$ referanseklasse, grunnlinje | median 1,68 (Budzier, mot investeringsbeslutning, sekundær); median 1,648 (K03-044, etter alt å dømme med renter) | snitt 2,0–2,17 | faktor | 1969–2005 | K03-044: «interest rates» og normaliserte valutaer; Budzier: mot anslag ved investeringsbeslutning | K16-015, K16-017, K03-044, K16-016 | To datasett for samme periode (trolig med overlappende reaktorer) gir nesten samme median med ulik grunnlinje; ingen av dem har reaktorer bygget etter 2005 |
| Reserve i offentlige anslag (til sammenligning) | – | 11,4 % (Slovenia) – 30 % (Finland, høy) – 100 % (Sverige, låneramme) | andel | 2024–2026 | ulike: reserve i anslag, scenario, finansieringsramme | K16-020, K16-K05, K16-K02 | Ikke en sentralverdi; viser hva myndigheter i nabolandene regner med |
| $f_N$ fast drift | 1 846 (NVE) | 1 610–2 515 (konsulentene) | kr/kW-år | 2025-kr / 2025-USD × 10,3912 | uten brensel; NOU: reinvesteringer inkludert | K16-012, K16-014 | NVE ligger inne i konsulentspennet og har dokumentert kilde (BNEF, ikke lest) |
| $f_N$ fast drift, nabolandene (til sammenligning) | – | Sverige 922 500 SEK/MW-år (med reinvesteringer); Nederland 142 EUR/kW (med avvikling); Danmark 1,5 % av OCC | ulike | 2023–2025 | ulike avgrensninger | K16-K01, K16-K03, K16-K04 | Ikke regnet om; viser at konsulentenes høye anslag ligger over nabolandenes |
| $v_N$ variabel drift uten brensel | 5,18 øre/kWh (NVE) | 2,62 USD/MWh (EIA, ikke omregnet) – 18,7 øre/kWh (konsulentene) | øre/kWh og USD/MWh | 2025 | uten brensel og avfall | K16-012, K16-014, K04-003 | Variabel og fast del bør modelleres samlet (Uenighet pkt. 5) |
| Fast + variabel drift ved 7 600 h | 29,5 øre/kWh (NVE, beregnet) | 24,1 USD/MWh (EIA) – 51,8 øre/kWh (NOU «Høy») | øre/kWh og USD/MWh | 2025 | uten brensel og avfall | K16-012, K16-014 | Summen er sammenlignbar på tvers av kildene |
| $d_N$ avfall og avvikling | ingen sentralverdi i kilden; avhenger av programstørrelse | 7,1–21,7 (Riksgälden via NOU); 7–20 (utvalgets regneark) | øre/kWh | 2025-avgifter, 50–60 års drift | avgift for brukt brensel og avvikling | K16-013, K05-050, K04-028 | 1 250 MW og 60 år gir 18,7; 2 500 MW og 60 år gir 11,5; utvalget forutsetter 3–4 GW mer kjernekraft senere |
## Søkt uten funn
- Sovacool, Gilbert og Nugent 2014b (Energy 74, 906–917), metodeavsnittet om grunnlinjen. Forskeren: to Tavily-søk og
tavily_extract av ScienceDirect-siden (feilet). Kontrolløren: ett Tavily-søk til (forfatternavn, «construction cost
overruns», «methodology», «budget at decision to build», «pdf»); fant bare sammendrag (IDEAS/RePEc, ScienceDirect,
Aarhus universitets portal), ingen fulltekst.
- Budzier m.fl. 2018 («Quantitative Cost and Schedule Risk Analysis of Nuclear Waste Storage»). Forskeren: ett
Tavily-søk med tittel og «median 68%»; ingen treff på rapporten. Ikke søkt på nytt av kontrolløren. Brukt via den
svenske promemorien (K16-017).
- Sovacool og Ryu 2025, metodeavsnittet. tavily_extract (advanced) av fulltekst-URL ga sammendrag, innledning og deler
av resultatavsnittet, ikke metode (forsøkt av både forsker og kontrollør). Ikke lastet ned (betalingsmur).
- Prisår i MIT 2018 tabell A.5–A.8. Søk i rapportteksten etter dollarår: bare forekomster av «2017 dollars» i
hovedteksten (kap. 2 og vedlegg om prosjektkostnader), ingen knyttet til driftstabellene.
- Usikkerhetsavsetning eller P-nivå i NOU-en og konsulentrapporten. NOU (27 315 linjer): «usikkerhetsavsetning»,
«P50», «P85», «forventede tillegg», «KS2», «påslag» 0 treff hver. Konsulentrapporten (8 479 linjer): «P50», «P85»,
«P90» 0 treff; «contingen» 2 treff utenfor kostnadstabellene; «interest during» og «grid conn» 0 treff. Gjentatt av
kontrolløren med samme resultat.
- Hva NRELs ATB regner med i overnight-kostnaden for kjernekraft (for å avgjøre om eierkostnad telles to ganger). Ett
Tavily-søk på atb.nrel.gov (definisjoner, «owner's costs», «contingency»); treffene ga bare generelle definisjoner,
ikke listen over hva CAPEX omfatter. Ikke avklart.
- eInnsyn og høringssvar er ikke søkt, fordi konsulentrapporten ble funnet på regjeringen.no.
Funnet ved kontrollen (tidligere ført som «ikke funnet»): finsk offentlig kostnadsvurdering 2024–2026. Forskeren fant
den ikke med ett engelsk/finsk Tavily-søk. Kontrolløren fant AFRYs rapport for TEM (6.3.2026) med finske søkeord
(«työ- ja elinkeinoministeriö ydinvoima investointikustannus selvitys 2025») via en nyhetssak og AFRYs side (K16-K05).
## Hull
- Sannsynlighetsnivå. Ingen kilde for Norge sier hvilket P-nivå 109 000–177 000 kr/kW tilsvarer. Spennet er to
litteraturanslag pluss et eierkostnadsspenn, ikke en fordeling.
- Hva BTI-tallene og BNEF-tallene inneholder. BTI-rapportens vedlegg A (om eierkostnad og reserve er med) og BNEFs
datasett er ikke lest. Dersom BTI-tallene alt har eierkostnad, er den telt to ganger i spennet.
- Hvor stort prisårsavviket er. Hvis kraftverkstallene er 2020-dollar, er faktoren 1,34 for høy for den delen; en
prisindeks 2020–2025 er ikke slått opp.
- Statlige kostnader og påslag for et nytt kjernekraftland er ikke tallfestet av noen av kildene (K16-008).
- Nettilknytning er ikke oppgitt i konsulentenes tabell og har tom rad i NVEs regneark. Det danske anslaget har lokal
nettilknytning med, men ikke nettforsterkning (K16-019).
- Grunnlinjen i Sovacool m.fl. 2014 (budsjettidspunkt, reell eller nominell) er ikke lest i primærkilden.
- Andre nye kjernekraftland. Polens statsstøttesak i EU er ikke undersøkt her. Den finske rapporten (K16-K05) har
kapitler om Polen, Tsjekkia og Storbritannia (eksponering for overskridelser), som ikke er lest.
## Kontrollrapport
- Dato: 2026-11-11.
- Slik ble kildene hentet: Alle primærkilder ble lastet ned på nytt med curl til kontrollørens egen mappe
(kontrollørens arbeidsmappe (ikke del av repoet)):
nou.pdf, vedl02.pdf, vedl04.xlsx, nve-metode.pdf, nve-lcoe.xlsx, mit2018.pdf, bowen.pdf, gilbert.pdf, uu.pdf,
fi-se.pdf, ens.pdf, ey.pdf, og nye kilder tno2025.pdf og afry-fi.pdf. PDF-ene er lest med pdftotext, grep og et eget
sideoppslagsskript; regnearkene med et eget XML-uttrekk (python -I) fra en separat skriptmappe. BTI-siden og Sovacool
og Ryu (ScienceDirect) er lest med tavily_extract. Forskerens nedlastede filer er ikke brukt.
- Kontrollert: 20 poster. Bekreftet: 15. Rettet: 5 (K16-009, K16-014, K16-015, K16-018, K16-019). Ikke bekreftet: 0.
Lagt til: 5 (K16-K01–K16-K05). I alt 25 poster.
- Hva som ble rettet:
- K16-009: sammenligningstallet 16 000 USD/kW kommer fra konsulentenes eget grove modellanslag (32 mrd. USD for
2 GW), ikke fra tabell 5.17 med «real time»-faktoren; fem (ikke fire) europeiske og amerikanske storskalaprosjekter
ligger under.
- K16-014: NVEs metode for utfallsrommet presisert med NVEs egen setning; grunnlaget for «oktober 2026» oppgitt.
- K16-015: påstanden om at overskridelsen «dermed» er målt med finansiering er merket som tolkning; kilden sier
«interest rates».
- K16-018: «80 miljoner kronor/MWh» står to ganger, ikke én.
- K16-019: 9,1 mill. EUR/MWe er 2035-verdien; 2050-verdien er 7,3.
- Supplert uten at det var feil: K16-002 (FINEX-radene er regnet på et annet investeringsgrunnlag enn CAPEX-radene),
K16-012 (millionbeløpene per år i tabell 5.17 stemmer ikke med per-enhetstallene), K16-013 (avfallsbeløpet over
levetiden tilsvarer bare om lag 13 driftsår; utvalgets forutsetning om 3–4 GW mer), K16-014 (regnefeil i utvalgets
NVE-scenario for drift og vedlikehold), K16-016 (finsk gjengivelse: 215 kjernekraftprosjekter, 103 %).
- I parametertabellen er valutaomregningen av EIA-tallet (2,62 USD/MWh til 2,7 øre/kWh) og EIA-summen (25,1 øre/kWh)
fjernet; tallene står nå i kildens valuta. Forholdstallene i Uenighet pkt. 5 er regnet innen samme valuta og endrer
ikke konklusjonen.
- Viktigste funn for modellen:
1. Utvalgets 109 000–177 000 kr/kW er et budsjettall uten reserve og uten sannsynlighetsnivå, og forutsetter at
verste tilfeller og ekstreme forsinkelser ikke inntreffer (K16-004). Ingen påslag er lagt inn i NOU-ens
nåverdiberegning (K16-011). Det taler for å bruke $\xi_N$ fra referanseklassen på dette spennet.
2. NVEs 126 875 kr/kW sier selv at det inkluderer eventuelle overskridelser (K16-014). Å legge $\xi_N$ på NVE-tallet
vil telle overskridelser to ganger, hvis NVEs beskrivelse holder; BNEFs definisjon er ikke lest.
3. Offentlige anslag i nabolandene regner reserver på 11–30 % i selve anslaget og opptil 100 % i finansieringsrammen
(K16-020, K16-K05, K16-K02); TNO kaller en dobling realistisk (K16-K04).
4. Konsulentenes driftskostnader (særlig det høye anslaget) ligger klart over svenske, danske, nederlandske og
finske offentlige anslag og over NVE og EIA (Uenighet pkt. 5).
5. FINEX-radene i tabell 5.17 bør ikke brukes som renter i byggetiden; de er regnet på et mindre investeringsgrunnlag
enn overnight-kostnaden (K16-002).
- Hva et menneske bør sjekke:
- At sitatet «The cost assessments assume that no worst-case events or extreme delays occur» står i kommentarfeltet
i tabell 5.17 s. 165 i vedl02.pdf, og hvilken rad det hører til.
- NVE-sitatet om overskridelser (metodedokumentet s. 11) og om BNEFs tall er sluttkostnader eller budsjetter.
- Kildeangivelsen i K03-044: Gilbert m.fl. oppgir datasettet som «Sovacool et al. 2014b» (Energy 74), mens K03-044
viser til Energy Research & Social Science 3 (2014), som hos Gilbert er «2014c».
- Regnefeilen i utvalgets regneark (celle P8–Q11 i «Forutsetninger»): kapasiteten 1 400 brukt der omregningen krever
1 000. Berører bare NVE-scenarioene.
- Den finske rapportens tabell 4 (s. 32) og prisåret for investeringskostnaden.

443
kilder/17-nett-og-effekt.md Normal file
View file

@ -0,0 +1,443 @@
# 17 — Nett og effekt: nettkostnad, nettkapasitet per område, kostnad for effekt og Statnetts krav
Området dekker det modellen trenger for nettleddene i (S11) og (S12) og for effektleddet i (S24): faktisk nettkostnad per MWh ($n_z$), årlig kostnad for tilknytning og forsterkning ($H_a$), nettkapasitet staten kan få i et område ($\bar H_z$), kostnad for effekt ($c_{\text{eff}}$), verdien av ikke-levert energi og ledetid for nytt nett. Det bygger videre på kildebanken og gjentar ikke det som alt er bekreftet der: kø og reservasjoner på landsnivå (K06-011, K06-012, K06-013, K06-016), effektbalansen på landsnivå (K06-003, K06-038), ledetid fra NOU 2022:6 (K06-039), 13 MNOK/km og 150–200 mrd. kr (K06-040), anleggsbidragsreglene (K06-041, K06-042), Statnetts tariffmodell fra 2027 (K06-043), Stargate Norway (K06-020), Statnetts tariffparameter for vind (K11-024) og lagringskostnader (K11-025, K11-K03).
Søk og lesing ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned og lest med pdftotext; nettsider ble lest med tavily_extract eller hentet med curl og gjort om til tekst. En uavhengig kontrollør hentet deretter hver kilde på nytt (se «Kontrollrapport»). Sidetall er PDF-side (sidetallet i PDF-leseren), som for Statnett-heftene avviker fra det trykte. Reservemarkedsprisene i K17-020 er hentet direkte fra Statnetts åpne datatjeneste (driftsdata.statnett.no), én fil per dag, og gjennomsnittene er regnet ut her. Ingen valuta eller prisår er regnet om.
## Påstander
### Nettkapasitet og kø per område (spørsmål 1)
### K17-001 Østlandet (NO1 og Grenland): 1 800 MW reservert, plass til inntil 1 500 MW til i dagens nett (desember 2024)
- **Påstand:** Statnett vurderte i desember 2024 at det kunne reserveres inntil 1 500 MW nytt forbruk på Østlandet (NO1 og Grenland) i dagens nett, i tillegg til 1 800 MW som alt var reservert i dagens og planlagt nett, forutsatt lokal kapasitet der kunden vil knytte seg til. Innenfor de 1 500 MW kan om lag 500 MW reserveres lokalt i planlagt nett i Oslo, Akershus og Østfold, utover 260 MW som alt var reservert der. Høyeste målte forbruk i planområdet Oslo, Akershus og Østfold er om lag 5 500 MW, og om lag 6 000 MW ventes i en kald vinter. Statnett skriver at stor forbruksvekst på Østlandet uten ny produksjon vil gi energiknapphet og høyere priser.
- **Tall:** 1 800 MW reservert (Østlandet, dagens og planlagt nett, desember 2024); +1 500 MW mulig; 260 MW reservert og +500 MW mulig (innenfor de 1 500 MW) i Oslo, Akershus og Østfold; makslast i Oslo, Akershus og Østfold om lag 5 500 MW (målt), om lag 6 000 MW i en kald vinter. Effekt i MW uttak; om det er brutto eller IT-last er ikke oppgitt i kilden.
- **Spenn:** ingen spenn oppgitt. Kapittelteksten (PDF-s. 11) oppgir ca. 300 MW reservert i Oslo, Akershus og Østfold per september 2024, mot 260 MW i sammendraget.
- **Kilde:** Statnett, *Områdeplan Oslo, Akershus og Østfold 2024*, desember 2024, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/oslo-og-ostfold/omradeplan-oslo-akershus-og-ostfold-2024.pdf, PDF-s. 3 (sammendrag) og PDF-s. 11.
- **Sitat:** «Vi vurderer at det er mulig å reservere opptil 1500 MW til nytt strømforbruk på Østlandet, som inkluderer NO1 og Grenland, utover de 1800 MW som allerede er reservert i dagens og planlagt nett. En viktig forutsetning er at det er kapasitet i nettet lokalt der kunden ønsker tilknytning. Innenfor volumet på 1500 MW for Østlandet, kan vi reservere omtrent 500 MW nytt forbruk lokalt i planlagt nett i Oslo, Akershus og Østfold, utover de 260 MW vi allerede har reservert» (s. 3); «Høyeste målte forbruk i området er lavere, ca. 5 500 MW.» (s. 11)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
- **Usikkert:** Øyeblikksbilde fra høsten 2024, før Statnetts stans i nye reservasjoner for datasentre 9.11.2026 (K06-016). Hvor mye av de 1 500 MW som er reservert siden, er ikke oppgitt i kildene som er lest. Nyere utgave for Oslo-området er ikke funnet på Statnetts side for områdeplaner (lest 11.11.2026).
- **Lest:** ja (områdeplanen, PDF)
- **Kontroll:** rettet. Åpnet områdeplanen (desember 2024): begge sitater funnet, s. 3 og s. 11. Opprinnelig sto makslasten 5 500 MW som om den gjaldt Østlandet; kilden (s. 11) bruker «området» om planområdet Oslo, Akershus og Østfold. La til at de 500 MW ligger innenfor de 1 500 MW, og at kapitlet oppgir ca. 300 MW reservert (september 2024).
### K17-002 Sør-Rogaland og Agder (NO2): over 2 000 MW reservert, om lag 1 000 MW av det til datasentre; over 800 MW i kø
- **Påstand:** Statnett har reservert kapasitet til over 2 000 MW forbruk i området, der datasentre har om lag 1 000 MW og hydrogen/ammoniakk om lag 700 MW. I overkant av 800 MW modne saker står i kø, en vesentlig del datasentre. Dagens makslast er om lag 3 100 MW.
- **Tall:** >2 000 MW reservert; ca. 1 000 MW datasentre; ca. 700 MW hydrogen/ammoniakk; >800 MW i kø; makslast ca. 3 100 MW (mars 2025). MW uttak; konvensjon (brutto/IT-last) ikke oppgitt i kilden.
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** Statnett, *Områdeplan Sør-Rogaland og Agder 2025*, mars 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/sor-rogaland-og-agder/omradeplan-sor-rogaland-og-agder-2025.pdf, PDF-s. 3 og 10.
- **Sitat:** «Dagens maksforbruk i området er omtrent 3100 MW. […] Vi har reservert kapasitet for over 2000 MW forbruk i hele området. Spesielt datasentre er en stor ny industri i både Agder og Rogaland med ca. 1000 MW reservert kapasitet.»; «Videre har vi i overkant av 800 MW med saker som er vurdert som modne og plassert i kapasitetskø i påvente av at tilgjengelig nettkapasitet er avklart. En vesentlig del av dette er etablering av datasentre.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
- **Usikkert:** Tall fra mars 2025. Planen sier på PDF-s. 10 at Statnett av de mottatte forespørslene (over 4 800 MW) har reservert kapasitet til et forbruk på 2 050 MW; de to tallene er forenlige («over 2000»).
- **Lest:** ja (områdeplanen, PDF)
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet områdeplanen (mars 2025): alle sitater ordrett på PDF-s. 3; 2 050 MW og over 4 800 MW forespurt på PDF-s. 10.
### K17-003 Bergensområdet og Haugalandet (NO5/NO2): all kapasitet i dagens nett er reservert; tiltakene koster 40–55 mrd. kr
- **Påstand:** Per oktober 2024 var 1 200 MW forbruk reservert i området, og all kapasitet i dagens transmisjonsnett var reservert. Nye reservasjoner er knyttet til trinnvise nettiltak (opptil 1 000 MW utenfor Bergenssnittet og 850 MW på Haugalandet etter trinn 3). Alle planlagte tiltak er anslått til 40–55 mrd. kr i faste kroner (30–40 mrd. kr i nåverdi), og merkostnaden utover nullalternativet til 10–14 mrd. kr i nåverdi.
- **Tall:** 1 200 MW reservert (okt. 2024); makslast ca. 3 700 MW; tiltak 40–55 mrd. kr i faste kroner (prisåret ikke oppgitt i kilden), 30–40 mrd. kr nåverdi; merkostnad 10–14 mrd. kr nåverdi; diskonteringsrente 4 %.
- **Spenn:** 40–55 mrd. kr; 10–14 mrd. kr.
- **Kilde:** Statnett, *Områdeplan Bergensområdet og Haugalandet 2024*, november 2024, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/bergensomradet-og-haugalandet/omradeplan-bergensomrade-og-haugalandet-2024.pdf, PDF-s. 2, 3, 21 og 23 (punkt 4.3 med fotnote).
- **Sitat:** «Vi har per oktober 2024 reservert kapasitet for til sammen 1200 MW forbruk i hele området i dagens nett og i pågående prosjekter. All nettkapasitet i dagens transmisjonsnett - både i Bergensområdet og på Haugalandet er reservert.» (s. 2); «Målnettet er beregnet til en samlet kostnad på 30-40 mrd. NOK i nåverdi, eller 40-55 mrd. NOK i faste kroner.» (s. 3); «Kostnadene ved alle planlagte tiltak er estimert til ca. 40-55 milliarder kr, eller om lag 30-40 mrd. på nåverdiform. […] Merkostnaden ved tiltak som går utover nullalternativet, enten ved at vi fremskynder reinvesteringer eller tilfører ny kapasitet for eksempel ved nye forbindelser, er beregnet til rundt 10-14 mrd. i nåverdi.» og «Nåverdiberegningen gjøres ved hjelp av en diskonteringsrente på 4%.» (s. 23)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
- **Usikkert:** Merkostnaden dekker både ny kapasitet og fremskyndet fornyelse, så den kan ikke uten videre deles på MW ny forbrukskapasitet; kr per MW er derfor ikke regnet ut. Prisåret for «faste kroner» står ikke.
- **Lest:** ja (områdeplanen, PDF)
- **Kontroll:** rettet. Åpnet områdeplanen (november 2024): sitatene funnet på s. 2 og s. 23; 1 000 MW og 850 MW på s. 21. Opprinnelig sto «prisår ikke oppgitt i avsnittet» og «diskonteringsrente og prisår ikke oppgitt»; sammendraget (s. 3) sier «faste kroner», og fotnoten på s. 23 oppgir diskonteringsrenten 4 %.
### K17-004 Midt-Norge (NO3): om lag 1 350 MW reservert og om lag 1 850 MW i kø
- **Påstand:** Statnett har reservert om lag 1 350 MW til større nye forbruksplaner i NO3, halvparten i Midt og halvparten i Sogn til Sunnmøre. Om lag 40 prosjekter med til sammen om lag 1 850 MW står i kø i NO3; køen har økt fra 1 300 MW i 2023. I Sogn til Sunnmøre er 729 MW reservert og 1 234 MW i kø.
- **Tall:** ca. 1 350 MW reservert (NO3, «pr. nå» i planen fra mai 2025); ca. 1 850 MW i kø (NO3, våren 2025); Sogn til Sunnmøre 729 MW reservert og 1 234 MW i kø (mai 2025).
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** (a) Statnett, *Områdeplan Midt 2025*, mai 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/midt/omradeplan-midt-2025.pdf, PDF-s. 2, 5 og 10. (b) Statnett, *Områdeplan Sogn til Sunnmøre 2025*, mai 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/sogn-til-sunnmore/omradeplan-sogn-til-sunnmore-2025.pdf, PDF-s. 13.
- **Sitat:** (a) «Pr. nå er det reservert kapasitet til ca. 1 350 MW større, nye forbruksplaner, hvorav halvparten er planlagt i Midt mens den andre halvparten er planlagt i Sogn til Sunnmøre.» (s. 5); «Per nå står om lag 40 prosjekter med større kapasitetsbehov i kapasitetskøen i NO3. Til sammen utgjør dette ca. 1 850 MW.» (s. 10); «I sum har køen økt fra 1 300 MW i 2023 til 1850 MW våren 2025.» (s. 2) (b) «Til sammen er 729 MW reservert til nytt forbruk i Sogn til Sunnmøre i dag. 1234 MW har fått plass i kapasitetskø» (s. 13)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
- **Usikkert:** Planen i (b) skriver at samme prosjekt kan stå både som reservert (på særlige vilkår) og i kø (på ordinære vilkår), så tallene kan ikke summeres uten dobbelttelling. Ifølge (a, s. 10) domineres køen «i Midt-Norge» av hydrogen/ammoniakk, videreutvikling av eksisterende industri og CO2-håndtering, ikke av datasentre.
- **Lest:** ja (begge områdeplanene, PDF)
- **Kontroll:** rettet. Åpnet begge planene (mai 2025): sitatene funnet på oppgitte sider. Opprinnelig sto «april 2025» for 1 350 MW; planen er datert mai 2025 og sier «pr. nå», med køtallet datert «våren 2025». Opprinnelig sto at køen «i NO3» domineres av hydrogen/ammoniakk; kilden sier «I Midt-Norge».
### K17-005 Nord-Norge (NO4): alt er reservert; Statnett satte nye reservasjoner nord for Svartisen på vent i 2026
- **Påstand:** I område Nord er om lag 1 350–1 400 MW reservert, alt det er plass til i dagens og planlagt nett, med drøyt 700 MW i kø. På Helgeland og i Salten er om lag 870 MW reservert og om lag 2 300 MW modne planer i kø. I juni 2026 satte Statnett nye reservasjoner for forbruk over 5 MW nord for Svartisen på vent, med om lag 1 150 MW reservert der. Statnett skriver at «kø vil være den nye normalen» og at nettiltak alene trolig ikke kan gi alle tilknytning.
- **Tall:** Nord: ca. 1 350 MW reservert (tekst s. 13) og «knappe 1400 MW» (s. 2), drøyt 700 MW i kø, makslast snitt siste tre år 1 550 MW, grense 1 200 MW flyt over Ofotensnittet (medio april 2025). Helgeland og Salten: ca. 870 MW reservert, ca. 2 300 MW i kø (medio april 2025). Nord for Svartisen: ca. 1 150 MW reservert (juni 2026). Ny forbindelse Nedre Røssåga–Grundfors øker N-1-kapasiteten inn til Helgeland med ca. 700 MW.
- **Spenn:** 1 350–1 400 MW (to formuleringer i samme plan).
- **Kilde:** (a) Statnett, *Områdeplan Nord 2025*, juni 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/nord/omradeplan-nord-2025.pdf, PDF-s. 2 og 13. (b) Statnett, *Områdeplan Helgeland og Salten 2025*, juni 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/helgeland-og-salten/omradeplan-helgeland-og-salten-2025.pdf, PDF-s. 10 og 21. (c) Statnett, brev til RME «Svarbrev – Tilknytningsplikt nord for Svartisen», 15.6.2026, ref. 2026/936-2, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/nyheter-for-aktorer-i-kraftbransjen/svarbrev-rme---tilknytningsplikt-nord-for-svartisen-15.06.2026.pdf, PDF-s. 2–4.
- **Sitat:** (a) «Vi har nå reservert om lag 1350 MW til nytt forbruk i nord. Dette er alt det er plass til i dagens og planlagt nett, gitt en begrensning i intakt nett på 1200 MW flyt over Ofotensnittet.» (s. 13); «vi har per medio april reservert kapasitet til knappe 1400 MW nytt forbruk, og har drøyt 700 MW stående i reservasjonskø» (s. 2) (b) «Per medio april er det i transmisjonsnettet reservert nettkapasitet til ca. 870 MW økt forbruk, og modne forbruksplaner på til sammen ca. 2300 MW er i kapasitetskø.» (s. 10); «Tiltaket vil øke N-1 kapasiteten inn til Helgeland med ca. 700 MW.» (s. 21) (c) «Statnett har reservert kapasitet til ca. 1150 MW nytt forbruk. Alle kunder vil beholde reservasjonen» (s. 2); «Vi forventer derfor at analysen vil vise at det med nettiltak alene ikke vil være mulig å tilby alle forbrukskunder tilknytning, og noen må vente lenge på mulighet for tilknytning. Kø vil være den nye normalen.» (s. 4)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF; plan og brev til regulator)
- **Usikkert:** Områdene i (a), (b) og (c) overlapper delvis (Salten inngår i «nord for Svartisen»), så tallene kan ikke summeres. Brevet (c) nevner ikke datasentre særskilt; Stargate Norway i Kvandal ved Narvik (K06-020) ligger i område Nord. Brevet sier også at kundene må betale anleggsbidrag hvis Statnett investerer for å øke forsyningsevnen (s. 3).
- **Lest:** ja (begge områdeplanene og brevet, PDF)
- **Kontroll:** rettet. Åpnet de tre dokumentene: alle sitater funnet på oppgitte sider; brevet er datert 15. juni 2026 med «Vår ref: 2026/936-2». Opprinnelig sto at forbindelsen til Grundfors «gir ca. 700 MW økt forbruk på Helgeland»; kilden (b, s. 21) sier at tiltaket øker N-1-kapasiteten inn til Helgeland med ca. 700 MW. Sitatet er lagt til.
### K17-006 Øvrige områder i NO1/NO2: Telemark og Vestfold, Innlandet, Hallingdal og Ringerike
- **Påstand:** I Telemark og Vestfold er om lag 760 MW reservert og over 2 300 MW i kø. I Innlandet er 148 MW reservert (70 MW av det på særlige vilkår) og 540 MW i kø. I Hallingdal og Ringerike har om lag 200 MW fått reservasjon og 575 MW står i kø.
- **Tall:** Telemark og Vestfold: ca. 760 MW reservert, >2 300 MW i kø, makslast ca. 2 000 MW. Innlandet: 148 MW reservert, herav 70 MW på særlige vilkår; 540 MW i kø (per 1.4.2025). Hallingdal og Ringerike: ca. 200 MW reservert, 575 MW i kø. Alle 2025.
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** Statnett, *Områdeplan Telemark og Vestfold 2025*, april 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/vestfold-og-telemark/omradeplan-telemark-og-vestfold-2025.pdf, PDF-s. 3 og 8; *Områdeplan Innlandet 2025*, april 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/innlandet/omradeplan-innlandet-2025.pdf, PDF-s. 2 og 12; *Områdeplan Hallingdal og Ringerike 2025*, mai 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/hallingdal-og-ringerike/omradeplan-hallingdal-og-ringerike-2025-nyeste-versjon.pdf, PDF-s. 3.
- **Sitat:** «Vi har reservert kapasitet for ca. 760 MW nytt forbruk. Over 2300 MW forbruk er i kapasitetskø» (Telemark og Vestfold, s. 8); «Vi har i dagens nett reservert kapasitet til 148 MW nytt forbruk, hvorav 70 MW på særlige vilkår.» og «kapasitetskø for Innlandet er 540 MW» (Innlandet, s. 2); «Om lag 200 MW har fått reservert kapasitet i dagens og planlagt nett og 575 MW står i kapasitetskø.» (Hallingdal og Ringerike, s. 3)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
- **Usikkert:** Telemark og Vestfold-planen sier i sammendraget (s. 3) «over 700 MW» reservert, «Over 900 MW forbruk er i kapasitetskø», mindre modne forespørsler på 350 MW og «ytterligere 2300 MW uttak knyttet til pumpekraft», mot om lag 760 MW reservert, over 2 300 MW i kø og 2 730 MW mindre modne forespørsler i kapitlet om forbruk (s. 8). Det kan være at kapitlet regner pumpekraften med i køen, men det står ikke. Over 800 MW reservert forbruk (Yara og Vianode) er kansellert siden forrige plan (s. 3). Grenland inngår i Østlandet-tallet i K17-001.
- **Lest:** ja (de tre områdeplanene, PDF)
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet de tre planene: alle sitater ordrett på oppgitte sider (Innlandet også s. 12, «per 01.04.2025»). Supplert med de 2 730 MW mindre modne forespørslene på s. 8, som gjør avviket mellom sammendrag og kapittel tydeligere.
### K17-007 Tempo: over 600 MW nytt forbruk tilknyttet på tolv måneder; 3 500 MW modne søknader første halvår 2026
- **Påstand:** Statnett tilknyttet over 600 MW nytt forbruk og 100 MW ny produksjon de siste tolv månedene før halvårsrapporten 2026, og mottok om lag 3 500 MW modne søknader i første halvår 2026. Kapasiteten i eksisterende nett økte med 1 000 MW i 2025 og med inntil 1 200 MW så langt i 2026, hovedsakelig ved temperaturoppgradering av ledninger. Flytbasert markedskobling har gitt inntil 700 MW mer kapasitet mellom Nord- og Sør-Norge og Sverige.
- **Tall:** >600 MW forbruk tilknyttet (12 mnd. til medio 2026); ca. 3 500 MW modne søknader (H1 2026, +2 000 MW mot H1 2025); +1 000 MW (2025) og inntil +1 200 MW (2026 hittil) i eksisterende nett; inntil 700 MW (flytbasert).
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** Statnett, «Half-Year Report 2026, Statnett SF: Increasing the pace of grid development», publisert 27.8.2026, https://www.statnett.no/en/about-statnett/news-and-press-releases/news-archive-2026/half-year-report-2026-statnett-sf---increasing-the-pace-of-grid-development
- **Sitat:** «Over the past 12 months, Statnett has connected more than 600 MW of new electricity consumption and 100 MW of new electricity production to the power system.»; «In the first half of 2026, we received mature applications for grid connection totalling around 3,500 MW.»; «In 2025, Statnett increased capacity in the existing power gridby 1,000 MW. So far this year, capacity in the existing gridhas been further increased by up to 1,200 MW, mainly as a result of temperature uprating of power lines.»; «flow-based market coupling is among the measures that have made significantly more capacity available between northern and southern Norway and Sweden, as much as 700 MW»
- **Kvalitet:** pressemelding (Statnett SF)
- **Usikkert:** Tilknyttet MW gjelder alt forbruk, ikke bare datasentre. Selve halvårsrapporten (PDF) er ikke åpnet.
- **Lest:** ja (pressemeldingen)
- **Kontroll:** rettet. Hentet pressemeldingen på nytt («Published 8/27/2026»): de tre første sitatene ordrett. Opprinnelig sto «dato vises ikke i uttrekket» og «mellom nord og sør»; siden er publisert 27.8.2026, og kilden sier «between northern and southern Norway and Sweden». Sitatet om flytbasert markedskobling er lagt til.
### Hva nettet koster (spørsmål 2)
### K17-008 Statnetts tariff 2026: 135 kr/kW for forbruk, 50 % reduksjon for stort forbruk, energiledd etter marginaltap
- **Påstand:** Fastleddet for forbruk i transmisjonsnettet er 135 kr/kW i 2026, avregnet etter kundens snittuttak i systemets topplasttime de siste fem årene, ganget med en k-faktor (ned til 0,6 der det også er produksjon i punktet). Stort forbruk, definert som enkeltbedrifter over 15 MW og 100 GWh per år, betaler 50 % av satsen. Energileddet er marginaltapssats ganger områdepris ganger energi, med satser som beregnes ukentlig per punkt og er begrenset til ±15 %. Statnett begrenser kraftprisen som brukes i energileddet til 400 kr/MWh i 2026.
- **Tall:** 135 kr/kW per år (2026, nominelt, eks. mva.); 67,5 kr/kW for stort forbruk; terskel 15 MW og 100 GWh/år; k-faktor ≥ 0,6; marginaltap ±15 %; pristak i energileddet 400 kr/MWh (2026); tillatt inntekt ca. 18 mrd. kr (2026, før overføringstap). Beregnet her ved jevn last hele året: 135 / 8,76 = 15,4 kr/MWh og 67,5 / 8,76 = 7,7 kr/MWh (fastledd delt på 8 760 timer, k = 1).
- **Spenn:** 2018–2026: 0–393 kr/kW (se K17-009).
- **Kilde:** Statnett, *Tariffer for transmisjonsnettet 2026. Modellbeskrivelse og satser*, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/tariff/tariffhefte-2026.pdf, PDF-s. 3, 8, 9, 13–16, 24; pristaket fra Statnett, «This year's tariff», sist oppdatert 28.9.2026, https://www.statnett.no/en/for-stakeholders-in-the-power-industry/tariffs/this-years-tariff
- **Sitat:** «Fastledd forbruk 2026 er satt til 135 kr/kW.» (s. 9); «Stort forbruk defineres som enkeltbedrifter med effektuttak over 15 MW og årlig kraftforbruk over 100 GWh. […] Tariffreduksjonen er satt til 50%.» (s. 16); «Marginaltapssatsene er administrativt begrenset til ± 15 %.» (s. 8; ±-tegnet faller ut i tekstuttrekket); «Den maksimale reduksjonen som følge av samlokalisering er dermed 40%.» (s. 14); «Transmisjonsnettets tillatte inntekt 2026 før overføringstap, er anslått til ca. 18 milliarder kroner.» (s. 3); «Statnett will limit the electricity price used to calculate the energy part to 400 NOK/MWh in 2026.» (nettsiden)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF, tariffhefte)
- **Usikkert:** Om et datasenter faktisk får redusert tariff, står ikke i heftet; definisjonen nevner bare MW, GWh, samme organisasjonsnummer og samme sted, ikke næring (K06-043 står fortsatt åpen). Typiske marginaltapssatser per punkt publiseres bare i Statnetts kundeportal (Nettweb) og er ikke funnet. Tariffen er fastledd per kW i topplasttimen, så kr/MWh avhenger av brukstid og samtidighet.
- **Lest:** ja (tariffheftet, PDF; nettsiden)
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet tariffheftet 2026 og nettsiden på nytt: alle sitater funnet (135 kr/kW s. 9; definisjonen og 50 % s. 16; ±15 % s. 8; 40 % og gulv 0,6 s. 14; 18 mrd. kr s. 3; topplast siste fem år s. 13); pristaket 400 NOK/MWh står ordrett på nettsiden. Regnestykkene stemmer.
### K17-009 Statnetts tariff 2027: 330 kr/kW, nytt kapasitetsledd 33 kr/kW, reduksjon for stort forbruk 45 %; prognose 350 kr/kW i 2028
- **Påstand:** Fastleddet for forbruk øker til 330 kr/kW i 2027, på nivå med 2018–2022. Et nytt kapasitetsledd på 33 kr/kW (10 % av fastleddet) avregnes etter kundens maksimale uttak og får ingen reduksjon for stort forbruk; det skal trappes opp til 25 % over fire år. Reduksjonen for stort forbruk går fra 50 % til 45 % i 2027 og videre til 40, 30 og 20 % i 2028–2030. Statnett varsler 350 kr/kW i 2028. Tillatt inntekt er anslått til 23,6 mrd. kr i 2027.
- **Tall:** 330 kr/kW (2027); 33 kr/kW kapasitetsledd (2027); 181,5 kr/kW for stort forbruk (Statnetts tabell på nettsiden); 350 kr/kW (prognose 2028); historikk forbruk (kr/kW): 360 (2018), 393 (2019), 393 (2020), 300 (2021), 325/0 (2022), 0 (2023), 270 (2024), 270/135 (2025), 135 (2026). Nominelle kroner, eks. mva. Beregnet her ved jevn last og k = 1: (181,5 + 33) / 8,76 = 24,5 kr/MWh for stort forbruk og (330 + 33) / 8,76 = 41,4 kr/MWh uten reduksjon.
- **Spenn:** 0–393 kr/kW (2018–2027); 20,7–41,4 kr/MWh i 2027 etter hvilken reduksjon som gjelder (beregnet her, se Usikkert).
- **Kilde:** (a) Statnett, *Tariffer i transmisjonsnettet 2027*, PDF opprettet 28.9.2026, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/tariff/tariffhefte-2027.pdf, PDF-s. 3, 14, 17, 19, 25, 29. (b) Statnett, «Statnetts tariffer for 2027», nyhet, https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nyhetsarkiv/statnetts-tariffer-for-2027 (c) Statnett, «This year's tariff», sist oppdatert 28.9.2026, https://www.statnett.no/en/for-stakeholders-in-the-power-industry/tariffs/this-years-tariff
- **Sitat:** (a) «Kapasitetsledd forbruk 33 kr/kW / Forbruk – fastledd 330 kr/kW / Tariffreduksjon stort forbruk 45 %» (s. 25); «Prognose tillatt inntekt 2027: 23,6 mrd kr» (s. 25); «Fram til og med 2026 fikk alle store enkeltkunder en tariffreduksjon på 50% i forhold til øvrig forbruk. Fra 2027 vil avkortningen bli 45% og gradvis reduseres mot ett nytt nivå på 20%. Videre plan for avkortning er 40% for 2028, 30% for 2029 og 20% for 2030.» (s. 17); «Kapasitetsleddet differensieres ikke, det betyr • Ingen k-faktorjustering • Ingen reduksjon for stort forbruk» (s. 14); «Stort forbruk (MW)* k-faktor i punktet *(tariffsats forbruk * SF-reduksjon%)» (s. 19); eksempeltabellen: «SFHB 220 0,75 165 330 45 % 148,5 24,5» (s. 29) (b) «Tariffsatsen for forbruk neste år vil være 330 kr/kW, på nivå med det som var vanlig i perioden 2018-2022.»; «For 2027 settes avkortningen til 45 prosent av forbrukstariffen.» (c) «Large consumption | kr/kW | 181,5 | 67,5»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
- **Usikkert:** Kildene er ikke enige med seg selv om hva «45 %» betyr. Nettsiden (c) gir 330 × 0,55 = 181,5 kr/kW (beregnet her). Eksempelet i tariffheftet (a, s. 29) og formelen «tariffsats forbruk * SF-reduksjon%» (s. 19) gir 330 × 0,45 = 148,5 kr/kW. Lesningen 181,5 er den som stemmer med at reduksjonen skal «reduseres» fra 50 til 20 % (s. 17) og med at stort forbruks andel skal bli større (K06-043): med den andre lesningen ville stort forbruk betale 20 % av satsen i 2030 (tolkning). Elvia skriver også «Tariffreduksjonen (45 % i 2027)» (K17-013). Det bør likevel avklares med Statnett.
- **Lest:** ja (tariffheftet 2027, PDF; nyheten og nettsiden)
- **Kontroll:** rettet. Åpnet tariffheftet 2027 (opprettet 28.9.2026), nyheten og nettsiden på nytt: alle tall og sitater funnet. Formelen står på PDF-s. 19, ikke s. 18 som opprinnelig oppgitt. Nyhetens ordlyd er «settes avkortningen til 45 prosent av forbrukstariffen» (opprinnelig gjengitt som «avkortningen til 45 prosent av forbrukstariffen»). La til sitatet fra s. 17 og begrunnelsen for at 181,5 er den lesningen som stemmer med reformens retning (merket tolkning).
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (tariffheftet lest: 330 kr/kW, 33 kr/kW og 45 %).
### K17-010 Langsiktig kapasitetskostnad (LKK) i transmisjonsnettet: bokført verdi per MW, 1,1 mill. kr/MW i 2025 og 3,1 mill. kr/MW i 2040
- **Påstand:** Statnett definerer langsiktig kapasitetskostnad (LKK) som bokført verdi av transmisjonsnettet delt på summen av maksimalt uttak og maksimal innmating (inkludert kapasitet mot utlandet). Statnetts anslag er 1,1 mill. kr/MW i 2025, 1,8 i 2030, 2,8 i 2035 og 3,1 i 2040, fordi bokført verdi ventes å øke fra 79 til 284 mrd. kr mens summen av inn og ut øker fra 73 til 92 GW. Kapasitetsleddet ble våren 2025 foreslått til 100 kr/kW, «beregnet som 10% av» LKK, og satsen skal høyst være 10 % av LKK og høyst 25 % av fastleddet. LKK er en kapitalbeholdning per MW, ikke en årlig kostnad. I samme høringsnotat oppgir Statnett investeringer på 150–200 mrd. kr i transmisjonsnettet i perioden 2025–2040.
- **Tall:** LKK 1,1 / 1,8 / 2,8 / 3,1 mill. kr/MW (2025 / 2030 / 2035 / 2040), det vil si 1 100–3 100 kr/kW; bokført verdi 79 / 147 / 239 / 284 mrd. kr; maks inn 40 / 44 / 48 / 51 GW og maks ut 33 / 36 / 38 / 41 GW, sum 73 / 80 / 86 / 92 GW («inkl kapasitet mot utland (8840 MW)»). Prisår ikke oppgitt i kilden (bokført verdi). Kapasitetsledd foreslått 100 kr/kW (vår 2025); vedtatt 33 kr/kW for 2027 (K17-009). 150–200 mrd. kr (2025–2040, prisår ikke oppgitt i avsnittet).
- **Spenn:** 1,1–3,1 mill. kr/MW (2025–2040).
- **Kilde:** (a) Statnett, *Høring – Differensiering av industritariffen og nytt kapasitetsledd*, januar 2026 (PDF opprettet 23.1.2026), https://www.statnett.no/contentassets/a55b3b95af41491bbee60e7398155bcf/horingsdokument---industritariff-og-kapasitetsledd.pdf, PDF-s. 13, tekst og figur 4 «Anslag på LKK over tid» (tabell satt inn som bilde; lest av gjengitt side). (b) Statnett, *Tariffer i transmisjonsnettet 2027*, PDF-s. 14 (URL som K17-009), formel satt inn som bilde (lest av gjengitt side).
- **Sitat:** (a) «Gitt at Statnett planlegger investeringer på om lag 150-200 Mrd. NOK i transmisjonsnettet i perioden 2025 - 2040, er det viktig at dette signalet kommer nå og ikke etter at nettet er bygd ut. Kapasitetsleddet ble i høringen våren 2025 foreslått innført med en sats på 100kr/kW, beregnet som 10% av størrelsen omtalt som LKK (langsiktig kapasitetskostnad).»; figur 4: «Bokført verdi mrd kr 79 147 239 284 […] Sum INN+UT GW 73 80 86 92 […] LKK mill kr/MW 1,1 1,8 2,8 3,1» (kolonner 2025, 2030, 2035, 2040) (b) «Langsiktig kapasitetskostnad (LKK) er et uttrykk for kostnad pr kapasitetsenhet (MW) i transmisjonsnettet.»; formelen «LKK = Bokført verdi Transmisjonsnett / Max INN + Max UT av T-nett»; «Sats for kapasitetsleddet skal maksimalt settes til 10% av LKK, men satsen skal ikke overstige 25% av satsen for fastleddet til forbruk.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF, høringsnotat og tariffhefte)
- **Usikkert:** LKK er gjennomsnittlig bokført kapital per MW kapasitet, ikke kostnaden ved å bygge ny kapasitet og ikke en årlig kostnad. Endringen fra 2025 til 2040 gir (284 − 79) / (92 − 73) = 10,8 mill. kr/MW (beregnet her), men bokført verdi omfatter også fornyelse av eksisterende nett og trekkes ned av avskrivninger, så tallet er ikke en marginalkostnad for ny kapasitet. Høringen oppgir 150–200 mrd. kr for 2025–2040, mens systemutviklingsplanen (K17-026) oppgir samme beløp for 2025–2034.
- **Lest:** ja (høringsnotatet og tariffheftet 2027, PDF; figur og formel lest av gjengitte sider)
- **Kontroll:** rettet. Åpnet høringsnotatet og tariffheftet 2027 på nytt og leste figur 4 og formelen, som bare finnes som bilde. Opprinnelig tittel og tall var «om lag 1 000 kr/kW per år (avledet)», regnet som 100 kr/kW / 0,10 og tolket som en årlig størrelse. Formelen og tabellen viser at LKK er bokført verdi delt på MW (1,1 mill. kr/MW i 2025), altså en kapitalbeholdning og ikke en kostnad per år. Den opprinnelige parameterkandidaten for $H_a$ (1 000 kr/kW per år) er strøket.
### K17-011 Anleggsbidrag i transmisjonsnettet i praksis: 45 mill. kr i 2024; et datasenter betaler ikke for masket nett når det er kapasitet
- **Påstand:** I 2024 ble det krevd inn anleggsbidrag på 4 mrd. kr i distribusjonsnettet, 1 mrd. kr i regionalnettet og bare 45 mill. kr i transmisjonsnettet. RME tolker dette som at anleggsbidrag i liten grad blir krevd inn i transmisjonsnettet. I RMEs eget eksempel betaler et datasenter på 100 MW som får plass i eksisterende nett, ikke anleggsbidrag for masket regional- og transmisjonsnett etter dagens regler.
- **Tall:** 45 mill. kr (transmisjonsnett), 1 mrd. kr (regionalnett), 4 mrd. kr (distribusjonsnett), 2024, nominelle kroner.
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** Reguleringsmyndigheten for energi, *RMEs anbefaling til endringer i anleggsbidragsregelverket for regional- og transmisjonsnett*, RME-rapport 7/2025, okt. 2025, https://publikasjoner.nve.no/rme_rapport/2025/rme_rapport2025_07.pdf, PDF-s. 24 (pkt. 4.3.1) og PDF-s. 55 (tabell 9.2).
- **Sitat:** «I 2024 ble det krevd inn anleggsbidrag på 4 milliarder kroner i distribusjonsnettet, 1 milliard kroner i regionalnettet og kun 45 millioner kroner i transmisjonsnettet. Med hensyn til omfanget av behov for nett og antall kunder i tilknytningskø, kan beløpene være indikasjon på at anleggsbidrag i liten grad blir innkrevd i transmisjonsnett.» (s. 24); for «EKSEMPELKUNDE 1 Datasenter 100 MW» med ledig kapasitet under «Eksisterende regelverk»: «Betaler ikke anleggsbidrag for masket regional - og transmisjonsnett.» (s. 55)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (regulator)
- **Usikkert:** Ingen kilde som er lest, oppgir faktisk anleggsbidrag i kr per MW for en stor forbruker i transmisjonsnettet. RMEs foreslåtte standardsats er ikke tallfestet i rapporten (K06-042). Statnett skriver til RME at kunder i Nord må betale anleggsbidrag hvis Statnett investerer for å øke forsyningsevnen (K17-005 c, s. 3).
- **Lest:** ja (RME-rapporten, PDF)
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet RME-rapport 7/2025 på nytt: sitatet ordrett på PDF-s. 24; eksempelkunde 1 (datasenter 100 MW, kapasitet i nettet) og «Betaler ikke anleggsbidrag for masket regional - og transmisjonsnett» i tabell 9.2 på PDF-s. 55.
### K17-012 Statnett om tid fra utredning til tiltak: ny ledning 5–12 år, ny stasjon 4–9 år; kunden bærer overskridelser inntil 15 %
- **Påstand:** Statnett oppgir som veiledende eksempler 3–5 år for økt transformeringskapasitet, 4–9 år for ny stasjon og 5–12 år for ny kraftledning for å utrede og gjennomføre tiltaket etter konseptvalgutredningen. Konseptvalgutredninger tar 1–10 måneder og koster 0,3–3,5 MNOK. Systemvern og spesialregulering kan vanligvis gjennomføres på 1–12 måneder. Anleggsbidraget etterberegnes, og kunden dekker overskridelser inntil 15 % over estimatet.
- **Tall:** 3–5 år (transformering), 4–9 år (ny stasjon), 5–12 år (ny ledning); KVU 1–10 måneder og 0,3–3,5 MNOK; driftstiltak 1–12 måneder; 15 %.
- **Spenn:** 3–12 år.
- **Kilde:** Statnett, «Må du betale for ny eller økt nettkapasitet?», publisert 15.10.2024, sist oppdatert 28.4.2025, https://www.statnett.no/nettkapasitet-til-produksjon-og-forbruk/anleggsbidrag-tilknytning/
- **Sitat:** «Eksempler på tidsbruk etter konseptvalgutredning: […] Økt transformeringskapasitet 3-5 år / Ny stasjon 4-9 år / Ny kraftledning 5-12 år» (tabellkolonne «Utrede og gjennomføre tiltak»); «Denne type tiltak må godkjennes av systemansvarlig og kan vanligvis gjennomføres i løpet av 1 – 12 måneder.»; «Kostnadsoverskridelser inntil 15% over estimatet må dekkes av kunden.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF, veiledning på nettside)
- **Usikkert:** Oppgitt «i veiledningsøyemed for å styre forventninger», ikke målt. Tiden for selve konseptvalgutredningen kommer i tillegg.
- **Lest:** ja (nettsiden)
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet nettsiden på nytt («Publisert 15.10.2024», «Sist oppdatert 28.04.2025»): tabellene for KVU (1–3, 3–6 og 6–10 måneder; 0,3–0,7, 0,7–2,0 og 2,0–3,5 MNOK) og tidsbruk etter KVU, og begge de andre sitatene, står ordrett.
### K17-013 Nettleie i regionalnett: 225–600 kr/kW per år (2026); eksempler fra tre nettselskaper
- **Påstand:** Regionalnettstariffer for store forbrukere er effektledd per kW pluss energiledd etter marginaltap. Lnett tar fra 1.1.2026 225 kr/kW per år for uttak direkte fra en transmisjonsnettstasjon og 550–600 kr/kW for uttak fra regionalnettstasjoner. Lede tar i 2026 277 500 kr/MW per år for stort forbruk med høy brukstid (SFHB, over 15 MW og 100 GWh) på 132/66 kV og 320 000 kr/MW for annet forbruk. Elvia tar fra 1.1.2027 52,50 kr/kW per måned om vinteren og 20,00 kr/kW per måned om sommeren på 132/66/47 kV for næringskunder, og 85–240 kr/kW per år for forbruk som kan kobles ut. Elvia skriver at pristaket i energileddet ventes endret fra 400 til 450 kr/MWh.
- **Tall:** Lnett: 225 / 550 / 600 kr/kW per år (uttak A/B/C, fra 1.1.2026). Lede: 277 500 / 320 000 kr/MW per år (nivå 1, SFHB/øvrig, 2026); 487 500 / 530 000 kr/MW (nivå 2). Elvia: 52,50 / 20,00 kr/kW per måned (jan–mars og okt–des / april–sept, nettnivå 1, priser fra 1.1.2027); utkoblbart 85–240 kr/kW per år. Beregnet her for Elvia ved lik makslast hver måned: 6 × 52,50 + 6 × 20,00 = 435 kr/kW per år. Alle eks. mva. og elavgift, nominelle kroner.
- **Spenn:** 225–600 kr/kW per år for ordinært uttak (Lnett 2026); 277,5–320 kr/kW per år på 132/66 kV (Lede 2026).
- **Kilde:** (a) Lnett, *Nettleie, tariffhefte fra 1. januar 2026*, https://www.l-nett.no/getfile.php/131570000-1767700061/Tariffhefte%20fra%201.%20januar%202026%281%29.pdf, side «Regionalnettet». (b) Lede, *Tariff for Ledes regionale distribusjonsnett 2026*, https://lede.no/getfile.php/1359967-1767600529/Lede/Filer/Prislister/Tariffhefte%20for%20kunder%20i%20regionalt%20distribusjonsnett%202026.pdf, PDF-s. 1. (c) Elvia, «Nettleiepriser for regionalnett», datert 31. mai 2026 på siden, https://www.elvia.no/nettleie/alt-om-nettleiepriser/nettleiepriser-for-regionalnett
- **Sitat:** (a) «Ordinær uttak A 225 Direkte uttak fra sentralnettstasjon – spenning 66 eller 132 kV / Ordinær uttak B 550 Uttak fra transformatorstasjon i regionalnett – 50 eller 132 kV / Ordinær uttak C 600 Uttak fra transformatorstasjon i regionalnett – 10 eller 22 kV» (b) «Stort forbruk (SFHB kunder) >15 MW og 100 GWh/år Nivå 1: 132/66 kV 277 500 […] Øvrig forbruk Nivå 1: 132/66 kV 320 000» (enhet «kr/MW/år») (c) «Nye priser fra 1. januar 2027»; «Nettnivå 1 (132/66/47 kV) | 52,50 | 20,00 | Marginaltapsbasert»; «Momentan utkobling nivå 1 | 85»; «Ordningen forventes å bli forlenget ut 2027, men pristaket endres fra 400 til 450 kr/MWh.»
- **Kvalitet:** bransjetall (nettselskapenes tariffblad; regulert virksomhet)
- **Usikkert:** Tre selskaper av mange; ikke et representativt snitt. Om regionalnettstariffen kommer i tillegg til Statnetts tariff for en kunde i regionalnettet, står ikke i tariffbladene som er lest; Elvia skriver at Statnetts reduksjon for stort forbruk og kundens andel av Statnetts kapasitetsledd videreføres direkte til kundene. Lede-heftet har «Vedtatt av styret i Lede 06.11.2024» i bunnteksten og «TARIFF FOR REGIONALT DISTRIBUSJONSNETT 2025» som topptekst på side 2, selv om tittelen sier 2026.
- **Lest:** ja (Lnett og Lede, PDF; Elvia, nettside)
- **Kontroll:** rettet. Hentet alle tre på nytt: Lnett og Lede ordrett som sitert. Opprinnelig sto Elvia-satsene med «gyldighetsdato ikke vist i uttrekket» og ført som 2026; siden sier nå «Nye priser fra 1. januar 2027» og viser til tariffbladet for 2026-prisene, så satsene gjelder 2027. Opprinnelig manglet spenningsnivået for Lnett C (10 eller 22 kV). Elvias opplysning om pristaket er lagt til.
### Krav til store forbrukere og store enheter (spørsmål 3)
### K17-014 Tilknytning med vilkår om utkobling er lovlig og gir ingen kompensasjon (NEM § 3-2)
- **Påstand:** Nettselskap og uttakskunde kan avtale tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruket, uten kompensasjon ved inngåelse eller utkobling. Tilknytningsplikten omfatter plikt til å planlegge, søke konsesjon og investere uten ugrunnet opphold, men departementet kan gi dispensasjon i ekstraordinære tilfeller. Fra 1.7.2025 skal Statnett holde av kapasitet til kunder under 5 MW og 20 GWh per år.
- **Tall:** 5 MW og 20 GWh/år (avsatt kapasitet i transmisjonsnettet); 1 MW (regionalnett).
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM), FOR-2019-10-24-1413, §§ 3-2 og 3-2a, sist endret FOR-2025-12-11-2496 (fra 1.1.2026), https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-10-24-1413
- **Sitat:** «Et nettselskap og en uttakskunde kan inngå avtale om tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruket. Det skal ikke gis kompensasjon til uttakskunden ved inngåelse av slik avtale eller ved utkobling eller begrensning i forbruket i henhold til avtalen.» (§ 3-2 tredje ledd); «Departementet kan i ekstraordinære tilfeller gi dispensasjon jf. energiloven § 3-4 annet ledd, fra tilknytnings- og investeringsplikten for uttakskunder.» (§ 3-2 fjerde ledd); «Nettselskap som eier transmisjonsnett plikter å holde av kapasitet i transmisjonsnettet til uttakskunder med samlet avtalt kapasitet mindre enn 5 MW når kundens forventede årlig forbruk er mindre enn 20 GWh» (§ 3-2a, tilføyd ved forskrift 17. juni 2025 nr. 1066, i kraft 1. juli 2025)
- **Kvalitet:** lov og forskrift
- **Usikkert:** Hvor ofte og hvor lenge kunder på vilkår faktisk kobles ut, er ikke funnet (se Søkt uten funn). Eksempel på varig vilkår: Tydal, 80 av 180 MW (K06-019). Statnett skriver at det nord for Svartisen blir nødvendig med «utstrakt bruk av vilkårsavtaler og systemansvarliges virkemidler», og at system- og tilknytningsvern kan koble ut en forhåndsbestemt mengde forbruk ved driftsforstyrrelser (K17-005 c, s. 2).
- **Lest:** ja (Lovdata)
- **Kontroll:** rettet. Åpnet NEM på Lovdata («Sist endret FOR-2025-12-11-2496 fra 01.01.2026»): § 3-2 tredje og fjerde ledd og § 3-2a står ordrett; § 3-2a er tilføyd med virkning fra 1. juli 2025. Opprinnelig gjenga Usikkert Statnetts brev som «utstrakt bruk av vilkårsavtaler og system- og tilknytningsvern»; brevet sier «utstrakt bruk av vilkårsavtaler og systemansvarliges virkemidler», og omtaler vernene i en egen setning. Sitatet om dispensasjon er lagt til.
### K17-015 Dimensjonerende feil i Norden er 1 450 MW (Oskarshamn 3); NSL og NordLink på 1 400 MW er største enkeltfeil i Norge
- **Påstand:** Kjernekraftutvalget beskriver dimensjonerende feil som feilen med størst konsekvens, og den har lenge vært Oskarshamn 3 på 1 450 MW. Olkiluoto 3 (1 600 MW) fikk tilknytning på vilkår om en løsning som kobler bort forbruk. I Norge er utfall av North Sea Link eller NordLink (1 400 MW) største enkeltfeil, og hver nordisk systemoperatør skal sikre reserver for sin dimensjonerende feil. Utredningen skriver at store kjernekraftverk kan øke dimensjonerende feil og reservekravet, mens SMR-er ikke gjør det på samme måte, og at 1 400 MW på ett sted i NO1 øker dimensjonerende feil.
- **Tall:** 1 450 MW (Oskarshamn 3); 1 600 MW (Olkiluoto 3); 1 400 MW (NSL, NordLink); 1 400 MW kjernekraft i NO1 (utvalgets eksempel).
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** NOU 2026: 4 *Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger*, https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/pdfs/nou202620260004000dddpdfs.pdf, PDF-s. 311–312 (kap. 21), 372 og 375 (kap. 25), 386 (kap. 26).
- **Sitat:** «Den største produksjonsenheten i det nordiske systemet har lenge vært Oskarshamn 3, med en kapasitet på 1 450 MW. Denne størrelsen har dermed definert verste tenkelige enkeltfeil.» (s. 311); «I Norge har mellomlandsforbindelsene North Sea Link (NSL) og NordLink kapasitet til 1 400 MW eksport eller import, og feil på en av dem representerer den største enkeltfeilen. I den nordiske systemdriftsavtalen stilles det krav om at alle de nordiske systemoperatørene skal sikre reserver for å dekke sin dimensjonerende feil.» (s. 312); «store kjernekraftverk kan øke dimensjonerende feil og dermed kravet til reserver, mens SMR-er ikke påvirker dimensjonerende feil og behov for reserver på samme måte.» (s. 372); «En løsning med 1 400 MW kraftproduksjon på ett sted, øker den såkalte dimensjonerende feil (se kapittel 21) for NO1. […] Vi legger derfor til grunn at nettovirkningen for kjernekraftalternativet på dette punktet er null.» (s. 386)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (NOU)
- **Usikkert:** Utvalget tallfester ikke kostnaden ved økt dimensjonerende feil, og setter nettovirkningen til null fordi havvind med 1 400 MW forbindelser kan ha samme virkning. Avsnittet på s. 372 står i en gjennomgang av Statnetts innspill; s. 375 sier det samme med utvalgets egne ord. Utvalget skriver (s. 312) at Fingrid krevde at OL3s operatør «selv må organisere og bekoste» vernet; Fingrid-saken er senere prøvd i domstolene (K17-017, K17-K01).
- **Lest:** ja (NOU-en, PDF)
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet NOU 2026: 4 på nytt: alle fire sitater funnet på oppgitte sider; Fingrid-kravet og 1 600 MW på s. 312. Supplert med at s. 372 gjengir Statnetts innspill og at s. 375 sier det samme.
### K17-016 Nordisk referansehendelse er 1 450 MW; OL3-vernet kobler ut 300 MW forbruk slik at ubalansen blir høyst 1 300 MW
- **Påstand:** De nordiske systemoperatørenes analysegruppe skriver at referansehendelsen nå og i nær framtid er utfall av Oskarshamn 3 på inntil 1 450 MW. Olkiluoto 3 har et vern som automatisk kobler fra 300 MW forbruk når verket faller ut, så ubalansen blir høyst 1 300 MW. Å begrense største enhet er et virkemiddel uten investering, men med kostnader. I analysens eksempel (figur 2) er det ikke nok å øke FCR-D med 600 MW for å holde frekvensen over 49,0 Hz.
- **Tall:** 1 450 MW (referansehendelse); 300 MW (forbruk koblet ut av OL3-vernet); 1 300 MW (største ubalanse fra OL3); frekvensgrense 49,0 Hz; lastfrakobling uten valg starter ved 48,8 Hz.
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** Nordic Analysis Group (NAG, de nordiske systemoperatørene), *Requirements for minimum inertia in the Nordic power system*, datert 1.6.2025 (forside 28.8.2025), publisert av ENTSO-E, https://eepublicdownloads.blob.core.windows.net/public-cdn-container/clean-documents/SOC%20documents/Nordic/2025/2025_-_Requirements_for_minimum_inertia_in_the_Nordic_power_system.pdf, PDF-s. 3 og 5.
- **Sitat:** «The reference incident now and in the near future is the disconnection of the Oskarshamn 3 unit at maximum 1450 MW. The Olkiluoto 3 unit has a special system protection scheme, which automatically disconnects 300 MW load when Olkiluoto 3 trips. Therefore, the power imbalance after a disconnection of Olkiluoto 3 will be maximum 1300 MW and not 1600 MW.» (s. 3); «An option the TSOs have is to limit the power of the largest generators, loads or HVDC links connected to the system. This option does not require investments but has costs» (s. 5); «adding the amount of frequency containment reserve for disturbances (FCR-D) by 600 MW is not sufficient for keeping the lowest instantaneous frequency above 49.0 Hz» (s. 5)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (systemoperatørenes felles analyse)
- **Usikkert:** Sier ikke hva det koster å øke referansehendelsen. Gjelder hele synkronområdet; en ny enhet i Norge over 1 450 MW ville bli ny referansehendelse (tolkning, ikke sagt i kilden).
- **Lest:** ja (rapporten, PDF)
- **Kontroll:** rettet. Åpnet rapporten på nytt: sitatet om referansehendelsen på PDF-s. 3, 48,8 Hz på s. 3. Sitatet om å begrense største enhet og om 600 MW FCR-D står på PDF-s. 5, ikke s. 4 som opprinnelig oppgitt. Opprinnelig sto «ved lav treghet»; kilden knytter 600 MW-utsagnet til figur 2 uten at det står i samme setning, så formuleringen er endret til «i analysens eksempel (figur 2)».
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (rapporten lest: 1 450 MW).
### K17-017 Finland: OL3-vernet kjøper 350 MW utkoblbart forbruk og batterier, til 7,8 €/MWh i kapasitetsbetaling
- **Påstand:** Den største trinnvise effektendringen det finske systemet tåler, er 1 300 MW. OL3 kan uten vern mate inn 1 220–1 240 MW. Fingrid velger hver dag 350 MW utkoblbart forbruk og batterier til vernet (med mindre TVO melder lavere behov) for perioden 1.7.2025–31.12.2026. Kapasitetsbetalingen er i snitt 7,8 €/MWh (vektet etter effekt), og anlegg som tar betalt for det, får i tillegg betalt for den delen av spotprisen som overstiger i snitt 100 €/MWh. Etter Energiaviraston (energimyndighetens) vedtak fra desember 2024 bærer TVO, eier av OL3, betalingene til anleggene. Markedsdomstolen opphevet vedtaket 7.11.2025 og sendte saken tilbake, men Høyeste forvaltningsdomstol (KHO) bestemte 1.6.2026 at Energiavirastos vedtak skal følges til ankene er avgjort (K17-K01).
- **Tall:** 1 300 MW (største tillatte trinn, Finland); 1 220–1 240 MW (OL3 uten vern); 350 MW per døgn; 7,8 €/MWh kapasitetsbetaling (effektvektet snitt av kontraktene ved starten av juli 2025, nominelle euro); 100 €/MWh (effektvektet terskel for spotprisbasert tillegg). Beregnet her, med 7,8 €/MWh lest som euro per MW per time tilgjengelighet: 350 MW × 7,8 € × 8 760 timer ≈ 23,9 mill. € per år for kapasitetsdelen, eller 7,8 × 8 760 ≈ 68 300 € per MW per år.
- **Spenn:** ingen spenn oppgitt.
- **Kilde:** (a) Fingrid Oyj, «Olkiluoto 3:n järjestelmäsuojan uusi sopimuskausi käynnistyy heinäkuussa», pressemelding 30.6.2025, https://www.sttinfo.fi/tiedote/71299237/olkiluoto-3n-jarjestelmasuojan-uusi-sopimuskausi-kaynnistyy-heinakuussa?publisherId=69819787&lang=fi (b) Teollisuuden Voima Oyj, «Markkinaoikeus antoi päätöksen Olkiluoto 3:n tuotantoon kytkeytyvän kantaverkon suojausjärjestelmän maksujen määräytymisperusteista», 7.11.2025, https://www.tvo.fi/ajankohtaista/tiedotteetporssitiedotteet/2025/5249643.html
- **Sitat:** (a) «Ylläpitoon valitaan kullekin vuorokaudelle 350 MW kohteita, mikäli TVO ei ole ilmoittanut alhaisempaa tarvetta.»; «Olkiluoto 3:n suurin mahdollinen verkkoon syöttö ilman järjestelmäsuojaa on 1 220-1 240 MW»; «Heinäkuun alun mukaisen sopimuskapasiteetin tehopainotettu keskiarvo on 7,8 €/MWh kapasiteettikorvaukselle.»; «Suomen sähköjärjestelmän suurin sallittu askelmainen tehonmuutos, jonka sähköjärjestelmä kestää käyttövarmuuden vaarantumatta, on enintään 1 300 MW.»; «Tämä tarkoittaa, että TVO:lle kohdistuvat kustannukset järjestelmäsuojan kohteille maksettavista korvauksista» (b) «Markkinaoikeus kumosi Energiaviraston päätöksen suojausjärjestelmän maksujen määräytymisperusteista ja palautti asian Energiaviraston uudelleen käsiteltäväksi.»; «Suojaus toteutetaan nykyisin pudottamalla sovitun teollisuuden kulutusta ja esimerkiksi akkulaitosten avulla.»
- **Kvalitet:** pressemelding (Fingrid, systemoperatør; TVO, kraftselskap)
- **Usikkert:** Den faktiske årskostnaden (inkludert tillegg ved høye spotpriser) er ikke publisert i det som er lest. Et nyhetsoppslag (Yle) skal ifølge et søkeutdrag gjengi at årskostnaden kan bli «jopa sataan miljoonaan euroon» (opptil 100 mill. €); det er sekundærkilde og ikke verifisert. Hvem som til slutt betaler, avgjøres av KHO (K17-K01). Om «€/MWh» er per MW tilgjengelig per time, står ikke ordrett i meldingen (tolkning).
- **Lest:** ja (begge pressemeldingene)
- **Kontroll:** rettet. Hentet begge pressemeldingene på nytt: sitatene ordrett; deltakerne er industriselskaper og et batteriselskap. Opprinnelig sto at avgjørelsen «er senere opphevet av markedsdomstolen og sendt tilbake», uten dato og uten at KHO 1.6.2026 har bestemt at Energiavirastos vedtak skal følges mens ankene behandles; TVO-meldingen er datert 7.11.2025 (søkeresultat og TVOs X-melding samme dag). Opprinnelig sto «Energiaviraston» som navn (genitiv); navnet er Energiavirasto. TVO er merket som kraftselskap i stedet for «børsnotert obligasjonsutsteder», som ikke er kontrollert.
### K17-018 Nordiske reservevolumer: FCR-D opp inntil 1 450 MW, Norges andel 39 %; mFRR dimensjoneres etter største enhet
- **Påstand:** Det nordiske behovet for FCR-D opp er inntil 1 450 MW, og Norges andel er 39,05 % (inntil 566 MW). FCR-N er ±600 MW (Norge 234 MW). Norges mFRR-behov er oppgitt som inntil 1 400 + 300 MW. I Danmarks kapittel står det at mFRR dimensjoneres etter utfall av største enhet i drift.
- **Tall:** FCR-N ±600 MW (Norge 234 MW); FCR-D opp inntil 1 450 MW (Norge inntil 566 MW); FCR-D ned inntil 1 400 MW (Norge inntil 547 MW); aFRR 300/400 MW (Norge 35 %, 105/140 MW); mFRR Norge inntil 1 400 + 300 MW. Rapportperiode til medio 2024.
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** ENTSO-E, *Balancing Report 2024*, 28.6.2024, https://eepublicdownloads.entsoe.eu/clean-documents/nc-tasks/240628_ENTSO-E_Balancing_Report_2024.pdf, PDF-s. 159 (Norge, tabell 22) og PDF-s. 131 (Danmark).
- **Sitat:** «FCR-D Up Up to 1450 MW 39.05 % Up to 566 MW» og «mFRR N/A N/A Up to 1,400 +300 MW» (tabell 22, s. 159); «mFRR is dimensioned by a trip of the largest unit in operation» (s. 131)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (ENTSO-E, rapportert av systemoperatørene)
- **Usikkert:** Fra 2024; Statnett innførte i februar 2025 en ny metode for å fastsette hvor mye reservekapasitet som kjøpes (Kraftmarkedsåret 2025, PDF-s. 20). Hva «+300 MW» betyr, forklares ikke i tabellen. Statnett har historisk dekket FCR-D gjennom såkalt «base delivery» (s. 159).
- **Lest:** ja (rapporten, PDF)
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet rapporten på nytt: tabell 22 på PDF-s. 159 med tallene som oppgitt (aFRR-andel 35 % lagt til); Danmark-sitatet funnet på PDF-s. 131 (opprinnelig «s. 129/131»).
### Kostnad for effekt (spørsmål 4)
### K17-019 Statnetts reservekostnader: 3,7 mrd. kr (2024) og 5,6 mrd. kr (2025); mFRR-kapasitet 4,6 mrd. kr i 2025
- **Påstand:** Statnetts netto reservekostnader økte fra 3,7 mrd. kr i 2024 til 5,6 mrd. kr i 2025, drevet av mer innkjøpt kapasitet og høyere energipriser i Sør-Norge. Kostnaden i kapasitetsmarkedet for mFRR økte fra 2,6 til 4,6 mrd. kr. Innkjøpt mFRR-volum økte 53,7 % fra 2024.
- **Tall:** 3,7 mrd. kr (2024), 5,6 mrd. kr (2025), netto etter fradrag for tilhørende inntekter, nominelle kroner; mFRR-kapasitetsmarkedet 2,6 → 4,6 mrd. kr; +53,7 % volum; reservekostnader 307 MNOK i 2019 (tabell 3).
- **Spenn:** 307 MNOK (2019) til 5,6 mrd. kr (2025).
- **Kilde:** Statnett, *Kraftmarkedsåret 2025*, 2026, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/kraftmarkedsaret/kraftsmarkedsaret-2025.pdf, PDF-s. 19–22.
- **Sitat:** «Statnetts totale netto reservekostnader økte fra 3,7 milliarder kroner i 2024 til 5,6 milliarder i 2025, drevet av økt innkjøp av kapasitetsreserver og økte energipriser i Sør-Norge.» (s. 19); «Årets kostnadsvekst skyldes kostnader i mFRR-kapasitetsmarkedet, som økte fra 2,6 milliarder NOK i 2024 til 4,6 milliarder NOK i 2025.» (s. 21)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
- **Usikkert:** Kostnad for hele systemet, ikke en marginal kostnad per MW for én ny enhet. Statnett skriver at en del skyldes en overgangsfase etter innføringen av mFRR-aktiveringsmarkedet 4.3.2025.
- **Lest:** ja (rapporten, PDF)
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet Kraftmarkedsåret 2025 på nytt: sitatene på PDF-s. 19 og 21; fotnote 7 (s. 19) definerer netto som kostnader etter fradrag for tilhørende inntekter; 53,7 % på s. 21; 307 MNOK (2019) i tabell 3 på s. 22.
### K17-020 Kapasitetspriser i Statnetts reservemarkeder 2024–2026 (beregnet her fra Statnetts dagsdata)
- **Påstand:** Snittprisen for å holde 1 MW reserve i én time var i 2025 om lag 16,5 €/MW for mFRR opp og 15,5 €/MW for aFRR opp (volumvektet, alle norske budområder). I 2026 hittil er prisene lavere: om lag 10,7 €/MW (mFRR opp) og 8,5 €/MW (aFRR opp). FCR-N lå på 20–24 €/MW per time. Omregnet til et helt år med tilgjengelighet tilsvarer 2025-prisen for mFRR opp om lag 145 000 € per MW (beregnet her).
- **Tall (€/MW per time, nominelle euro, volumvektet snitt over timer og budområder; enkelt snitt over timer med volum i parentes):**
- mFRR opp: 16,50 (2024, 323 dager), 16,52 (10,51) (2025), 10,73 (5,29) (2026 til 10.11.)
- mFRR ned: 9,27 (2024), 18,39 (9,04) (2025), 15,47 (7,45) (2026)
- aFRR opp: 18,13 (2024), 15,48 (14,06) (2025), 8,51 (8,86) (2026)
- aFRR ned: 16,31 (2024), 11,39 (11,93) (2025), 8,76 (8,80) (2026)
- FCR-N (symmetrisk): 21,24 (2024), 19,99 (2025), 23,69 (2026)
- Beregnet her, per MW per år ved tilgjengelighet alle 8 760 timer: mFRR opp 144 700 € (2025, volumvektet) og 92 100 € (2025, enkelt snitt), 94 000 € (2026); aFRR opp 135 600 € (2025) og 74 500 € (2026); FCR-N 175 100 € (2025).
- **Spenn:** 5–24 €/MW per time på tvers av produkter og år (snitt).
- **Kilde:** Statnett, Driftsdata, reservemarkeder (åpne data), endepunktene https://driftsdata.statnett.no/restapi/Reserves/OtherReservePerDay?localDatetime=ÅÅÅÅ-MM-DD&reserveType=mFRR (og aFRR) og https://driftsdata.statnett.no/restapi/Reserves/PrimaryReservesPerDayTwo?localDatetime=ÅÅÅÅ-MM-DD, hentet for hver dag 1.1.2024–10.11.2026; kolonnene tolket etter tabellmalen på https://driftsdata.statnett.no/Web/Reserves/mFRR og https://driftsdata.statnett.no/Web/Reserves/PrimaryReservesDayTwo, der prisen er merket «EUR/MW».
- **Sitat:** Data, ikke tekst. Eksempel, mFRR 15.10.2025, time 0: «["0","4.00","35","16.40","217",…]» (NO1: pris opp 4,00, volum opp 35, pris ned 16,40, volum ned 217). Sidens skript setter enheten: «viewModel.setPriceLabel('EUR/MW');». Tabellmalen knytter kolonnene til «no1 opp price», «no1 opp vol», «no1 ned price», «no1 ned vol» osv.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk (Statnetts markedsdata), gjennomsnitt beregnet her
- **Usikkert:** Kolonnetolkningen er gjort fra sidens HTML-mal og er ikke bekreftet av Statnett i tekst. Kontroll mot K17-019: mFRR 2025 gir om lag 16,5 × 10,3 mill. MWh + 18,4 × 9,7 mill. MWh ≈ 350 mill. € (beregnet her), samme størrelsesorden som Statnetts 4,6 mrd. kr; avviket er ikke forklart (valuta, nettoføring, tidsoppløsning). FCR-D opp har nesten ikke volum i datasettet (Statnett dekker FCR-D mest gjennom «base delivery», K17-018), så FCR-D-prisene er utelatt. 43 dager i 2024 mangler mFRR-data (spredt mellom 1.1. og 23.5.). En pris for å holde reserve er ikke det samme som kostnaden for ny fast effekt; prisene falt kraftig fra 2025 til 2026, så et snitt over få år er ustabilt. Fire dagsfiler har 23 eller 25 timer (sommertid).
- **Lest:** ja (dagsfilene hentet og lest maskinelt)
- **Kontroll:** bekreftet for 2025 og 2026. Kontrolløren hentet på nytt alle dagsfiler for mFRR og aFRR 1.1.2025–10.11.2026 (1 358 filer) og FCR-N for 2025 (365 filer), og regnet ut snittene selv: mFRR opp 16,54 (10,52) for 2025 og 10,73 (5,29) for 2026; mFRR ned 18,42 (9,05) og 15,47 (7,45); aFRR opp 15,48 (14,06) og 8,51 (8,86); aFRR ned 11,39 (11,93) og 8,76 (8,80); FCR-N 2025 19,99. Avvik på høyst 0,03 €/MW, trolig etterregistrerte data. Enhetsmerket «EUR/MW» funnet i sidenes skript for begge datasettene, og kolonnerekkefølgen i tabellmalen. Tallene for 2024 og FCR-N 2024 og 2026 er ikke regnet om av kontrolløren. Omregningene til € per MW per år stemmer.
### K17-021 Ny topplastkapasitet og VOLL i EU: faste CONE for gassturbin 105 800–119 256 €/MW per år; Sveriges VOLL 7 065 €/MWh
- **Påstand:** ACERs oversikt over medlemsland som oppdaterte sine mål for forsyningssikkerhet i 2023 viser faste kostnader for ny kapasitet (fixed CONE) på 105 800 €/MW (Tsjekkia, åpen gassturbin), 115 990 €/MW (Irland, åpen gassturbin) og 119 256 €/MW (Polen, åpen gassturbin), 30 183 €/MW for forbrukerfleksibilitet i Polen og 7 873 €/MW for forbrukerfleksibilitet i Sverige. VOLL var 7 065 €/MWh i Sverige, 16 003–17 909 €/MWh i Tsjekkia, Polen og Irland. I Italias kapasitetsmarked for leveringsåret 2025 fikk eksisterende innenlandske ressurser 45 000 €/MW per år.
- **Tall:** fixed CONE 105 800 / 115 990 / 119 256 €/MW (gassturbin), 30 183 €/MW (forbrukerfleksibilitet, Polen) og 7 873 €/MW (forbrukerfleksibilitet, Sverige); VOLL 7 065 (SE), 16 003 (CZ), 17 173 (PL), 17 909 (IE) €/MWh; pålitelighetsstandard 1 time/år (SE), 3 (IE, PL), 6,7 (CZ); Italia 45 000 €/MW per år (leveringsår 2025), utenlandske ressurser 3 491–4 788 €/MW per år. Prisår ikke oppgitt i tabellen. Tabellhodet sier «EUR/MW»; etter ACERs metode er fixed CONE en årlig størrelse per MW de-rated kapasitet (K17-K02).
- **Spenn:** CONE 7 873–119 256 €/MW per år; VOLL 7 065–17 909 €/MWh.
- **Kilde:** ACER, *Security of EU electricity supply 2024*, 16.12.2024, https://www.acer.europa.eu/sites/default/files/documents/Publications/Security_of_EU_electricity_supply_2024.pdf, PDF-s. 10 (tabell 1) og PDF-s. 21 (fotnote 41).
- **Sitat:** «Czechia 16 003 105 800 Open cycle gas turbine 6.7 / Ireland 17 909 115 990 Open cycle gas turbine 3 / … Poland 17 173 30 183 Demand response … 119 256 Open cycle gas turbine 3 / Sweden 7 065 7 873 Demand response 1» (tabell 1, s. 10); «Note: In Poland, the reliability standard is based on two CONE technologies.» (s. 10); «Existing domestic resources (corresponding to the bulk of awarded capacity) received a remuneration of EUR 45 000/MW/year, while foreign resources received between EUR 3 491 and EUR 4 788/MW/year.» (fotnote 41, s. 21)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (EU-regulator, ACER, basert på data fra nasjonale regulatorer)
- **Usikkert:** Norge er ikke med (ikke EU-medlem). ACER skriver selv at VOLL-anslagene spriker sterkt mellom land på grunn av ulik metodebruk. Sveriges lave CONE gjelder forbrukerfleksibilitet, ikke ny produksjon.
- **Lest:** ja (rapporten, PDF)
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet ACER-rapporten (16. desember 2024) på nytt: tabell 1 på PDF-s. 10 og fotnote 41 på PDF-s. 21 som oppgitt. Supplert med Polens andre referanseteknologi (forbrukerfleksibilitet, 30 183 €/MW), som sto i tabellen men manglet i posten, og med utenlandske ressursers betaling i Italia. Tolkningen «per år» er bekreftet av ACERs metodedefinisjon (K17-K02).
### K17-022 Storbritannia: kapasitetsmarkedet for 2029/30 klarerte på 27,10 £/kW per år, mot 60–65 £/kW i de tre forrige T-4-auksjonene
- **Påstand:** T-4-auksjonen for leveringsåret 2029/30 klarerte på 27,10 £/kW per år med 40,1 GW tildelt. De tre forrige T-4-auksjonene ga 63, 65 og 60 £/kW. Myndighetenes parametere for auksjonen var netto CONE 49 £/kW per år og pristak 75 £/kW per år, med pålitelighetsstandard 3 timer LOLE.
- **Tall:** 27,1 £/kW per år (T-4 2029/30); 63 (T-4 2026/27), 65 (T-4 2027/28), 60 (T-4 2028/29) £/kW per år; tildelt 40 108,608 MW (2029/30); netto CONE 49 £/kW per år; pristak 75 £/kW per år; målkapasitet 39,4 GW. Parametertabellen oppgir «Indexation 2024/25» for flerårsavtaler; prisåret for netto CONE står ikke. Nominelle pund.
- **Spenn:** 27,1–65 £/kW per år (T-4, leveringsår 2026/27–2029/30).
- **Kilde:** (a) NESO (EMR Delivery Body), datasettet «Capacity Market Auction Static Data» (ressurs 784fa703-1460-42cd-a8bb-fba4dcabac8d), felt «Clearing Price_GBP per kW per year» og «Total Volume of Agreements Awarded», og «Capacity Market Auction Capacity and Cost» (ressurs b1b58919-eaa4-40ea-80df-3d3e526f8223), hentet via https://api.neso.energy/api/3/action/datastore_search_sql. (b) Department for Energy Security and Net Zero, «Final auction parameters, T-1 and T-4 Capacity Market auctions», februar 2026, https://www.gov.uk/government/publications/capacity-market-auction-parameters-letter-from-desnz-to-neso-february-2026/final-auction-parameters-t-1-and-t-4-capacity-market-auctions, tabell 1.
- **Sitat:** (a) «'Auction Name': '2029-30 (T-4) Four Year Ahead Capacity Auction', 'Auction Target Capacity_MW': '39400', … 'Total Volume of Agreements Awarded': '40108.608', 'Clearing Price_GBP per kW per year': '27.1'»; tilsvarende '63', '65' og '60' for T-4 2026-27, 2027-28 og 2028-29 (b) «Net CONE | £49/kW/yr | £49/kW/yr»; «Price Cap | £75/kW/yr | £75/kW/yr»; «Reliability Standard | 3 hours LOLE | 3 hours LOLE»
- **Kvalitet:** offisiell statistikk (NESO) og myndighetsdokument (DESNZ)
- **Usikkert:** Kapasiteten er «de-rated», ikke installert. Klareringsprisen i et marked med mye eksisterende kapasitet er ikke kostnaden for ny kapasitet.
- **Lest:** ja (begge NESO-datasettene som JSON; DESNZ-siden)
- **Kontroll:** rettet. Hentet NESO-datasettet «Capacity and Cost» på nytt: forholdet mellom kostnad og tildelt kapasitet er konstant innen hver auksjon og gir 27,10 / 63,0 / 65,0 / 60,0 £/kW. Fant i tillegg datasettet «Auction Static Data», som oppgir klareringsprisen direkte i feltet «Clearing Price_GBP per kW per year»; posten bygger nå på det. Opprinnelig sitat om at feltet var beskrevet som «Capacity Awarded * Clearing Price of Auction» ble ikke funnet i datasettets metadata og er erstattet. DESNZ-tabellen bekreftet ordrett; indekseringen 2024/25 gjelder ifølge fotnotene tersklene for flerårsavtaler, så prisåret for netto CONE er merket som ikke oppgitt.
### K17-023 Irland (SEM): T-4 for 2029/30 klarerte på 135 500 €/MW per år
- **Påstand:** Den foreløpige T-4-auksjonen i det irske kraftmarkedet for 2029/30 klarerte på 135 499,99 €/MW per år, med snittpris for tildelt kapasitet 151 034,71 €/MW per år og 3 862 MW tildelt.
- **Tall:** 135 499,99 €/MW per år (klareringspris); 151 034,71 €/MW per år (snitt); 3 862,323 MW (de-rated); 583 mill. € i samlet kapasitetsbetaling; 206 MW ny produksjon.
- **Spenn:** 135 500–151 035 €/MW per år.
- **Kilde:** SEMO, *2029/2030 T-4 Capacity Auction: Provisional Capacity Auction Results Report*, 14.4.2026, https://www.sem-o.com/sites/semo/files/2026-04/PCAR2930T-4%20report.pdf, PDF-s. 4–6.
- **Sitat:** «The Auction Clearing Price was €135,499.99 (£125,337.49) per MW per year. A total of €583 million (£539 million) of Capacity Payments will be paid to projects that were successful in this auction.»; «The average price of Awarded Capacity was €151,034.71 (£139,717.59) per MW per year» (s. 4)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (markedsoperatør; foreløpige resultater)
- **Usikkert:** Foreløpige resultater. Irland har et svakt sammenkoblet system med datasentre som stor last (K06-026, K06-027), så prisen er neppe representativ for Norden.
- **Lest:** ja (rapporten, PDF)
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet rapporten (14th April 2026) på nytt: begge sitater på PDF-s. 4, 3 862,323 MW på s. 5, og at kapasitet oppgis «de-rated» på s. 6.
### Verdien av ikke-levert energi (spørsmål 5)
### K17-024 KILE-satsene (nettinntektsforskriften § 4-2): 133 kr/kW for industri og 220 kr/kW for handel og tjenester ved én times avbrudd (2017-kroner)
- **Påstand:** Spesifikk avbruddskostnad per kundegruppe er fastsatt i 2017-kroner per kW som funksjon av avbruddets varighet t (timer), for et ikke-varslet avbrudd på referansetidspunktet (for industri og handel og tjenester en hverdag i januar kl. 10). For industri er den 38,2 + 95,2 t (fra 1 minutt til under én time), 132,6 + 92,5 (t − 1) (1–4 timer), 410,3 + 62,5 (t − 4) (4–8 timer) og 660,9 + 41 (t − 8) (over 8 timer). For handel og tjenester er den 31,5 + 189,2 t, 220,3 + 102,4 (t − 1), 527,2 + 158,8 (t − 4) og 1162,2 + 115,1 (t − 8). For industri med eldrevne prosesser er den 55,1 + 3,1 t (under fire timer). Beløpene justeres med KPI og korreksjonsfaktorer for måned, ukedag og time.
- **Tall (2017-kroner per kW avbrutt effekt, referansetidspunkt):** industri 132,6 (1 t), 410,3 (4 t), 660,9 (8 t); handel og tjenester 220,3 (1 t), 527,2 (4 t), 1 162,2 (8 t); industri med eldrevne prosesser 58,2 (1 t). Beregnet her per kWh ikke-levert ved konstant last: industri 133 (1 t), 103 (4 t), 83 (8 t) kr/kWh; handel og tjenester 220 (1 t), 132 (4 t), 145 (8 t) kr/kWh.
- **Spenn:** 58–220 kr/kWh for én times avbrudd for de tre gruppene industri, handel og tjenester og industri med eldrevne prosesser (beregnet her). Forskriften har også jordbruk (21,4 kr/kW ved 1 t) og offentlig virksomhet (194,5 kr/kW ved 1 t).
- **Kilde:** Forskrift om strømnettselskapenes inntekter (nettinntektsforskriften), FOR-2025-01-14-50, §§ 4-1 og 4-2, sist endret FOR-2026-05-19-1109 (i kraft 1.9.2026), https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2025-01-14-50
- **Sitat:** «Spesifikke avbruddskostnader, kP,ref, angitt i 2017-kroner per kW for hver kundegruppe beregnes for et ikke varslet avbrudd på referansetidspunktet på bakgrunn av følgende kostnadsfunksjoner, der t er avbruddets varighet»; tabellrad «Industri | 38,2 | 38,2 + 95,2 * t | 132,6 + 92,5 * (t–1) | 410,3 + 62,5 * (t – 4) | 660,9 + 41 * (t – 8)»; «De totale avbruddskostnadene skal justeres årlig for den generelle pris- og kostnadsutviklingen i samfunnet ved bruk av Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (KPI).»
- **Kvalitet:** lov og forskrift
- **Usikkert:** KILE er et regulatorisk insentiv for nettselskapene, ikke en målt betalingsvilje for et datasenter. Hvilken kundegruppe et datasenter hører til, står ikke i forskriften. Satsene bygger på en kundeundersøkelse, som ikke er lest. Avbrudd utløst av systemvern som systemansvarlig kompenserer, og rasjonering, er holdt utenfor KILE (§ 4-1).
- **Lest:** ja (Lovdata)
- **Kontroll:** rettet. Åpnet forskriften på Lovdata («Sist endret FOR-2026-05-19-1109 fra 01.09.2026»): tabellen, KPI-setningen og unntakene i § 4-1 står ordrett. Opprinnelig sto verdiene ved nøyaktig én time som 133,4 kr/kW (industri) og 220,7 kr/kW (handel og tjenester), regnet med leddet for «under én time»; ved t = 1 gjelder leddet «≥ 1 timer», som gir 132,6 og 220,3. Spennet er presisert til de tre gruppene posten dekker. Regnestykkene for 4 og 8 timer stemmer.
### Effektbalansen per område (spørsmål 6)
### K17-025 NVE: regional effektbalanse 2025 → 2030: NO1 −5,9 → −6,0 GW, NO3 −1,4 → −1,5 GW; importkapasitet om lag 9 000 MW
- **Påstand:** NVE venter at de regionale forskjellene i effektbalansen øker mot 2030. Sørøst-Norge (NO1) har den svakeste balansen, men gode importmuligheter. Midt-Norge (NO3) har større importbegrensninger og et mer sårbart nett, og er mer utsatt for effektknapphet. Nord-Norge (NO4) er positivt, men faller fordi gasskraftverket på Melkøya fases ut. Vest- og Sørvest-Norge (NO5, NO2) er positive, men strammes til. Importkapasiteten til Norge er om lag 9 000 MW.
- **Tall (effektbalanse, GW, 2025 → 2030, verdier lest av figur 14):** NO1 −5,9 → −6,0; NO2 3,5 → 3,1; NO3 −1,4 → −1,5; NO4 1,4 → 0,9; NO5 4,1 → 3,9. Importkapasitet ca. 9 000 MW. Nasjonalt 2,6 → 1,2 GW (K06-003).
- **Spenn:** −6,0 til +4,1 GW.
- **Kilde:** NVE, *Status og utvikling i kraftsystemet 2025–2030*, rapport 17/2026, mai 2026, https://publikasjoner.nve.no/rapport/2026/rapport2026_17.pdf, PDF-s. 17 (figur 14) og PDF-s. 18.
- **Sitat:** «Sørøst‐ og Midt‐Norge har høyt effektbehov og samtidig mindre regulerbar kraftproduksjon enn resten av landet. Områdene er derfor ofte avhengig av import i topplasttimene. Sørøst-Norge har den svakeste effektbalansen, men gode importmuligheter fra omkringliggende områder. Midt-Norge har derimot større importbegrensninger og et mer sårbart nett, sammenlignet med Sørøst-Norge, og vurderes derfor som mer utsatt for effektknapphet.» (s. 17); «En importkapasitet på om lag 9000 MW muliggjør import i underskuddssituasjoner» (s. 18)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
- **Usikkert:** Tallene er etiketter i figuren; NVE oppgir et regneark med tallene bak figurene, som ikke er åpnet. Summen av de regionale balansene er 1,7 GW (2025) og 0,4 GW (2030) (beregnet her), mot 2,6 og 1,2 GW nasjonalt; forskjellen er ikke forklart i det som er lest (trolig samtidighet mellom områdene; tolkning). Rapporten er fra før Statnetts datasenterstans (K06-016) og går bare til 2030. For 2030–2040 per område er ingen tall funnet.
- **Lest:** ja (rapporten, PDF)
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet rapporten på nytt og så på figur 14 som gjengitt side: etikettene står under riktig prisområde og år som oppgitt (NO1 −5,9/−6,0; NO2 3,5/3,1; NO3 −1,4/−1,5; NO4 1,4/0,9; NO5 4,1/3,9). Begge sitater ordrett på s. 17 og 18.
### K17-026 Statnett systemutviklingsplan 2025: 150–200 mrd. kr (2025-verdi) i 2025–2034; effektoppgradering i vannkraften er sentral for effektbalansen
- **Påstand:** Statnett antar investeringer på 150–200 mrd. kr i tiårsperioden 2025–2034, i figuren angitt i 2025-verdi. Uten effektoppgraderinger i vannkraften kan det bli effektunderskudd, høye priser og krevende drift i vindstille kuldeperioder.
- **Tall:** 150–200 mrd. kr (2025–2034, 2025-kroner ifølge figuraksen «Milliarder kroner (2025-verdi)»).
- **Spenn:** 150–200 mrd. kr.
- **Kilde:** Statnett, *Systemutviklingsplan 2025*, okt. 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/sup/systemutviklingsplan-2025.pdf, PDF-s. 7, 40 og 47.
- **Sitat:** «Statnett antar planlagte investeringer i størrelsesorden 150–200 milliarder kroner i neste tiårsperiode (2025–2034).» og figurtittel «Totale investeringer Milliarder kroner (2025-verdi)» (s. 7); «Effektoppgraderinger i vannkraften er sentralt for å opprettholde effektbalansen når forbruket øker. Uten slike investeringer kan det bli effektunderskudd, høye priser og krevende systemdrift i vindstille kuldeperioder» (s. 47)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
- **Usikkert:** Supplerer K06-040 med prisåret (2025-kroner), som manglet der. Statnetts høringsnotat (K17-010) oppgir samme beløp for 2025–2040. Planen gir ingen enhetskostnad per km eller per stasjon i tekstuttrekket.
- **Lest:** ja (planen, PDF)
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet systemutviklingsplanen 2025 (PDF opprettet 30.10.2025) på nytt: 150–200 mrd. og «Milliarder kroner (2025-verdi)» på PDF-s. 7, beløpet også på s. 40, sitatet om effektoppgraderinger på s. 47.
### Ledetid (spørsmål 7)
### K17-027 Statnett om erfart ledetid: 8–12 år for ledninger og 6–8 år for stasjoner
- **Påstand:** I områdeplanen for Helgeland og Salten skriver Statnett at ledetiden for nye ledninger og stasjoner i transmisjonsnettet erfaringsvis er 8–12 år for ledninger og 6–8 år for stasjoner, og at lite tyder på kortere tid i plan- og konsesjonsfasen.
- **Tall:** 8–12 år (ledninger); 6–8 år (stasjoner), 2025.
- **Spenn:** 6–12 år.
- **Kilde:** Statnett, *Områdeplan Helgeland og Salten 2025*, juni 2025, URL som K17-005 (b), PDF-s. 19.
- **Sitat:** «Ledetidene for å etablere nye ledninger og stasjoner i transmisjonsnettet er erfaringsvis lange, anslagsvis 8-12 år for ledninger og 6-8 år for stasjoner. Det er omfattende planprosesser for nye nettanlegg, spesielt for nye 420 kV ledninger. Behovet for å redusere ledetidene for nye nettanlegg har fokus, men så langt er det lite som tilsier kortere tid i plan- og konsesjonsfasen.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
- **Usikkert:** «Anslagsvis» og «erfaringsvis», ikke en tabell over gjennomførte prosjekter. Tallene ligger innenfor NOU 2022:6 (7–14 år, K06-039) og Statnetts nettside (5–12 år etter KVU, K17-012).
- **Lest:** ja (områdeplanen, PDF)
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet områdeplanen (juni 2025) på nytt: sitatet ordrett på PDF-s. 19.
### Lagt til ved kontrollen
### K17-K01 Finland: Høyeste forvaltningsdomstol lar energimyndighetens OL3-vedtak gjelde mens ankene behandles (1.6.2026)
- **Påstand:** Korkein hallinto-oikeus (KHO) forbød 1.6.2026 ved et midlertidig vedtak iverksetting av markedsdomstolens to avgjørelser om OL3-vernet, og bestemte at Energiavirastos vedtak skal følges til KHO har avgjort ankene. Saken gjelder vernet som kreves for at OL3 kan kjøres over 1 300 MW. Energiavirasto fant i januar 2024 at Fingrid hadde brutt reglene ved å flytte plikter for driftssikkerheten over på TVO, og fastsatte i desember 2024 grunnlaget for betalingene; markedsdomstolen opphevet det siste vedtaket i november 2025, og Energiavirasto og Fingrid anket.
- **Tall:** 1 300 MW (grensen OL3 kan kjøres over bare med vern); vedtaksdatoer januar 2024, desember 2024, september 2025, november 2025 og 1.6.2026.
- **Spenn:** ingen tall.
- **Kilde:** Korkein hallinto-oikeus, «KHO määräsi välipäätöksellään Energiaviraston päätökset noudatettaviksi Olkiluoto 3 -ydinvoimalaitoksen järjestelmäsuojaan liittyvissä asioissa valitusten käsittelyn ajaksi», pressemelding 1.6.2026, https://www.kho.fi/ajankohtaista/tiedote-ja-uutisarkisto/kho-maarasi-valipaatoksellaan-energiaviraston-paatokset-noudatettaviksi-olkiluoto-3-ydinvoimalaitoksen-jarjestelmasuojaan-liittyvissa-asioissa-valitusten-kasittelyn-ajaksi (samme tekst med dato 1.6.2026 kl. 09:36 på https://www.sttinfo.fi/tiedote/72091185/…, avgjørelse «Muu päätös 1.6.2026 T 1508»).
- **Sitat:** «Korkein hallinto-oikeus on tänään antamallaan välipäätöksellä kieltänyt markkinaoikeuden päätösten täytäntöönpanon ja määrännyt, että Energiaviraston päätöksiä on noudatettava, kunnes korkein hallinto-oikeus on antanut ratkaisunsa markkinaoikeuden päätöksistä tehtyihin valituksiin tai asioissa toisin määrätään.»; «Päätöksessä on kysymys järjestelmäsuojasta, joka vaaditaan, jotta kantaverkkoon liitettyä Olkiluoto 3 -ydinvoimalaitosta voidaan ajaa yli 1 300 megawatin teholla.»; «Markkinaoikeus kumosi marraskuussa 2025 antamallaan päätöksellä Energiaviraston päätöksen ja palautti asian Energiavirastoon uudelleen käsiteltäväksi. Energiavirasto ja Fingrid ovat valittaneet markkinaoikeuden päätöksestä korkeimmalle hallinto-oikeudelle.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (domstolens pressemelding)
- **Usikkert:** Endelig avgjørelse i KHO er ikke funnet per 11.11.2026. Selve vedtaket (T 1508) er ikke lest. Hvem som til slutt bærer kostnaden for vern rundt en stor enhet, er altså fortsatt uavklart i Finland.
- **Lest:** ja (KHOs pressemelding på kho.fi og sttinfo.fi)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (leste KHOs pressemelding 1.6.2026 på kho.fi og i STT-tjenesten; funnet ved søk etter markedsdomstolens avgjørelse om OL3-betalingene).
### K17-K02 ACER-metoden: fixed CONE er årlig nettoinntekt per MW de-rated kapasitet
- **Påstand:** I ACERs metode for VOLL, CONE og pålitelighetsstandard er fast kostnad for ny kapasitet (CONE fixed) den årlige nettoinntekten per enhet de-rated kapasitet som en ny ressurs må få over levetiden for å dekke kapitalkostnader og årlige faste kostnader. CONE-tallene i K17-021 og K17-023 er derfor årlige beløp per MW de-rated kapasitet.
- **Tall:** ingen tall; definisjon av enhet (per MW de-rated kapasitet per år).
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** ACER, *Methodology for calculating the value of lost load, the cost of new entry and the reliability standard*, vedlegg I til ACER-vedtak 23/2020, https://eepublicdownloads.blob.core.windows.net/public-cdn-container/clean-documents/sdc-documents/ERAA/ACER_Decision_23-2020_on_VOLL_CONE_RS_-_Annex_I.pdf, PDF-s. 6, art. 2 bokstav w.
- **Sitat:** «‘fixed cost of new entry’ (CONEfixed) means the total annual net revenue per unit of derated capacity (net of variable costs) that a new capacity resource would need to receive over its economic lifetime in order to recover its capital costs and annual fixed costs»
- **Kvalitet:** lov og forskrift (EU-regulatorens bindende metode etter forordning (EU) 2019/943 art. 23)
- **Usikkert:** Definisjonen gjelder land som bruker metoden; Norge har ikke beregnet CONE eller VOLL etter den (se Søkt uten funn).
- **Lest:** ja (vedlegg I, PDF)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (lastet ned og leste vedlegg I til ACER-vedtak 23/2020 for å avklare enheten i K17-021).
## Uenighet i kildene
- **Hva reduksjonen for stort forbruk i 2027 betyr (K17-009):** Statnetts nettside gir 181,5 kr/kW for stort forbruk i 2027 (330 × 0,55). Eksemplet og formelen i Statnetts eget tariffhefte gir 148,5 kr/kW (330 × 0,45). Forskjellen er 33 kr/kW, eller 3,8 kr/MWh ved jevn last (beregnet her). Reformens retning (reduksjonen skal ned fra 50 til 20 %) taler for 181,5 (tolkning); ingen av kildene forklarer avviket.
- **Hvilken periode 150–200 mrd. kr gjelder (K17-010, K17-026, K06-040):** systemutviklingsplanen 2025 sier 2025–2034, høringsnotatet fra januar 2026 sier 2025–2040. Høringsnotatets egen tabell viser bokført verdi fra 79 mrd. kr (2025) til 284 mrd. kr (2040).
- **Ledetid (K06-039, K17-012, K17-027):** NOU 2022:6 sier 7–14 år samlet for store anlegg. Statnett sier 5–12 år for en ny ledning og 4–9 år for en ny stasjon for å utrede og gjennomføre etter konseptvalgutredningen (nettside), og 8–12 og 6–8 år (områdeplan). Forskjellen henger trolig sammen med hva som regnes med (KVU og tidlig fase), men det står ikke i kildene.
- **Telemark og Vestfold (K17-006):** sammendraget sier over 700 MW reservert og over 900 MW i kø (pluss 2 300 MW uttak til pumpekraft og 350 MW mindre modne), kapitlet sier om lag 760 MW reservert, over 2 300 MW i kø og 2 730 MW mindre modne.
- **Oslo, Akershus og Østfold (K17-001):** sammendraget sier 260 MW reservert, kapitlet ca. 300 MW (september 2024).
- **Hva effekt koster per MW og år:** kildene gir svært ulike tall fordi de måler ulike ting. Å holde 1 MW mFRR opp tilgjengelig hele 2025 kostet om lag 145 000 € (volumvektet; 92 000 € med enkelt snitt), mot om lag 94 000 € i 2026 (K17-020). Fingrids pris for 350 MW utkoblbart forbruk bak OL3 er om lag 68 000 € per MW og år for kapasitetsdelen (K17-017). Fast CONE for en ny gassturbin i EU er 106 000–119 000 € per MW og år (K17-021, K17-K02). Kapasitetsmarkedene klarerer på 27,1–65 £/kW per år i Storbritannia (K17-022) og 135 500 €/MW per år i Irland (K17-023). Spennet er altså fra om lag 30 000 til over 175 000 € per MW og år, og ingen kilde gir en norsk kostnad for ny fast topplastkapasitet. Statnetts LKK (K17-010) er bokført nettkapital per MW, ikke en kostnad for effekt.
- **Verdien av ikke-levert energi:** KILE gir 58–220 kr/kWh for én times avbrudd i 2017-kroner for industri og handel og tjenester (K17-024). Sveriges VOLL etter ACER-metoden er 7 065 €/MWh, det vil si om lag 7 €/kWh, og andre EU-land ligger på 16 000–18 000 €/MWh (K17-021). Tallene er ikke regnet om til felles valuta her.
- **Regional mot nasjonal effektbalanse (K17-025):** summen av NVEs regionale balanser er lavere enn NVEs nasjonale tall, uten at forskjellen er forklart i det som er lest.
- **Hvem betaler vernet rundt en stor enhet (K17-015, K17-017, K17-K01):** Fingrid krevde at OL3s eier bekoster vernet; markedsdomstolen opphevet betalingsvedtaket; KHO har midlertidig gjeninnført energimyndighetens vedtak. Spørsmålet er ikke endelig avgjort.
## Parameterkandidater
| størrelse | sentral verdi | spenn | enhet | år og prisår | konvensjon | poster | hva som taler for sentralverdien |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| $n_z$: fastledd transmisjonsnett, stort forbruk | 181,5 + 33 = 214,5 | 148,5 + 33 (heftets eksempel) – 330 + 33 = 363 (uten reduksjon); 350 + kapasitetsledd i 2028 (prognose) | kr/kW per år | 2027, nominelle kr | eks. mva.; per kW uttak i topplasttimen (k = 1); kapasitetsledd per kW maks uttak | K17-008, K17-009 | Statnetts publiserte tabellverdi for 2027 og reformens retning; reduksjonen faller til 20 % i 2030, så verdien stiger. Forutsetter at et datasenter regnes som stort forbruk (ikke avklart) |
| $n_z$: samme, per MWh ved jevn last | 24,5 | 7,7 (2026, stort forbruk) – 41,4 (2027, uten reduksjon) | kr/MWh | 2026–2027, nominelle kr | beregnet her: kr/kW delt på 8,76; brukstid 100 %, k = 1 | K17-008, K17-009 | Datasenter er flat last; ved lavere brukstid blir kr/MWh høyere |
| $n_z$: energiledd (marginaltap) | ingen kilde | ±15 % av områdepris (tak); prisgrunnlag tak 400 kr/MWh i 2026, ventet 450 kr/MWh i 2027 (Elvia) | andel av områdepris | 2026–2027 | fortegn og nivå varierer per punkt og uke | K17-008, K17-013 | Typiske satser per punkt er bare i Nettweb |
| $n_z$: regionalnett, hvis tilknyttet der | ingen sentralverdi (tre selskaper) | 225–600 (Lnett 2026); 277,5–320 på 132/66 kV (Lede 2026); 435 (Elvia 2027, beregnet her) | kr/kW per år | 2026–2027, nominelle kr | eks. mva.; ulik avregning (topplasttime, månedsmaks) | K17-013 | Tre selskaper, ikke representativt |
| $H_a$: årlig kostnad for ny transmisjonskapasitet | ingen kilde | – | kr/kW per år | – | – | – | Den opprinnelige kandidaten (1 000 kr/kW per år fra LKK) er strøket; LKK er en kapitalbeholdning, ikke en årlig kostnad (K17-010) |
| $H_a$: bokført nettkapital per MW (LKK), som referanse | 1,1 | 1,1 (2025) – 3,1 (2040) | mill. kr per MW (inn + ut) | 2025–2040, prisår ikke oppgitt (bokført verdi) | gjennomsnitt, ikke marginalkostnad; ikke årlig | K17-010 | Statnetts egen definisjon og tabell; må gjøres om til årlig kostnad med en metode prosjektet velger |
| $H_a$: anleggsbidrag for masket nett | 0 når det er ledig kapasitet | ingen kilde for kr/MW ved forsterkning | kr/MW | 2025 | dagens regler; reduksjonsfaktor 0,5 ved forsterkning (K06-041) | K17-011, K06-041, K06-042 | RMEs eksempel og 45 mill. kr innkrevd i hele transmisjonsnettet i 2024 |
| $H_a$: investering ny ledning | 13 | ingen | MNOK/km | 2024-kroner (tabellene i KVU-en) | estimatklasse 5 | K06-040 | (allerede i banken) |
| $\bar H_z$: ny kapasitet staten kan få raskt i et område | 0 for nye datasentre til senest 1.8.2027 (stans); ellers 0 i område Nord og Bergen/Haugalandet, inntil 1 500 MW på Østlandet (2024) | 0–1 500 | MW | 2024–2026 | «reservert/ledig» etter Statnetts N-1-vurdering; MW uttak | K17-001–K17-006, K06-016 | Statnetts egne områdeplaner; flere områder melder at alt er reservert; stansen 9.11.2026 gjelder alle datasentre |
| $\bar H_z$: reservert / kø per område | se K17-001–K17-006 | Østlandet 1 800 / –; Sør-Rogaland og Agder >2 000 / >800; NO3 1 350 / 1 850; Nord 1 350–1 400 / 700, Helgeland-Salten 870 / 2 300 | MW | 2024–2025 | områdene overlapper ikke prisområdene eksakt | K17-001–K17-006 | Nyeste områdeplaner; må oppdateres etter stansen |
| Tilknytningstakt | 600 | ingen | MW per år | medio 2025–medio 2026 | alt forbruk | K17-007 | Statnetts halvårsmelding |
| Ledetid ny ledning | 8–12 | 5–14 | år | 2022–2025 | fra plan til drift; KVU med eller uten | K17-012, K17-027, K06-039 | Statnetts erfaringstall i nyeste plan |
| Ledetid ny stasjon | 6–8 | 4–9 | år | 2024–2025 | som over | K17-012, K17-027 | som over |
| Dimensjonerende feil i Norden | 1 450 | 1 300 (OL3 med vern) – 1 600 (OL3 uten vern) | MW | 2025–2026 | største ubalanse | K17-015, K17-016 | Referansehendelsen i systemoperatørenes analyse |
| Største enkeltfeil i Norge | 1 400 | ingen | MW | 2026 | NSL/NordLink | K17-015 | NOU 2026: 4 |
| Norges andel av FCR-D | 39,05 | ingen | % (inntil 566 MW) | 2024 | | K17-018 | ENTSO-E-rapporten |
| $c_{\text{eff}}$: pris for å holde reserve (mFRR opp) | 16,5 | 5,3–16,5 (2025–2026, enkelt snitt til volumvektet) | €/MW per time | 2024–2026, nominelle € | beregnet her; per år ×8 760 gir 46 000–145 000 € | K17-020 | Faktisk norsk marked, kontrollregnet for 2025–2026; men falt kraftig i 2026 |
| $c_{\text{eff}}$: utkoblbart forbruk som vern for en stor enhet | 7,8 | ingen | €/MW per time (≈ 68 300 €/MW per år, beregnet her) | 2025, nominelle € | bare kapasitetsdelen; enheten «€/MWh» lest som per MW-time (tolkning) | K17-017 | Eneste faktiske prising av vern for en enhet på over 1 300 MW i Norden |
| $c_{\text{eff}}$: fast kostnad ny gassturbin (fixed CONE) | 115 990 | 105 800–119 256 | €/MW de-rated per år | 2023-oppdatering, prisår ikke oppgitt | EU-metoden | K17-021, K17-K02 | Tre land, samme teknologi |
| $c_{\text{eff}}$: kapasitetsmarked (sammenligning) | 27,1 £/kW (GB); 135 500 €/MW (IE) | 27,1–65 £/kW per år; 45 000 €/MW (Italia, eksisterende) | per år | leveringsår 2025–2030, nominelle | de-rated kapasitet | K17-021, K17-022, K17-023 | Markedspris, ikke kostnad for ny |
| Verdien av ikke-levert energi (KILE, industri) | 133 | 83–133 (1–8 timer) | kr/kWh | 2017-kroner | beregnet her fra kr/kW og varighet; referansetidspunkt | K17-024 | Norsk regulatorisk sats; ikke betalingsvilje |
| Verdien av ikke-levert energi (KILE, handel og tjenester) | 220 | 132–220 (1–8 timer) | kr/kWh | 2017-kroner | som over | K17-024 | som over |
| VOLL etter ACER-metoden (sammenligning) | 7 065 (Sverige) | 7 065–17 909 | €/MWh | 2023 | | K17-021 | Nærmeste naboland med samme metode; Norge har ingen |
| Regional effektbalanse 2030 | NO1 −6,0; NO2 3,1; NO3 −1,5; NO4 0,9; NO5 3,9 | 2025-verdiene | GW | 2030 | NVEs definisjon | K17-025 | NVEs nyeste regionale tall |
| Importkapasitet Norge | 9 000 | 8 840 (Statnetts LKK-tabell, kapasitet mot utland) | MW | 2026 | | K17-025, K17-010 | NVE |
## Søkt uten funn
- **Faktisk anleggsbidrag i kr per MW for en stor forbruker i transmisjonsnettet:** søkt i RME-rapport 7/2025 (grep på «kr/MW», «per MW», «millioner», 72 sider), på Statnetts side om anleggsbidrag og i ti områdeplaner (grep på «anleggsbidrag» og «kr»). Nevner: 12 dokumenter, 0 eksempler med beløp per MW. RME oppgir bare totalt innkrevd beløp (K17-011). Kontrolløren søkte i tillegg (Tavily, «anleggsbidrag Statnett transmisjonsnett datasenter millioner kroner per MW eksempel», 10 treff) og fant ingen beløp per MW; RME-rapporten bruker «kr/MW» bare om foreslåtte standardsatser (PDF-s. 6, 32, 37, 39, 54).
- **Typiske marginaltapssatser per punkt i transmisjonsnettet:** Statnett publiserer dem i kundeportalen Nettweb, som krever innlogging. Søkt i tariffheftene 2026 og 2027 og på Statnetts tariffside. Nevner: 3 kilder, ingen satser.
- **Enhetskostnad for stasjoner i transmisjonsnettet:** søkt i systemutviklingsplanen 2025 og ti områdeplaner (grep på «per km», «MNOK/km», «stasjon» med kroner). Nevner: 11 dokumenter, ingen enhetskostnad per stasjon.
- **Kostnad for effektutvidelse i vannkraft (kr per kW):** NVEs side «Kostnader for kraftproduksjon» sier uttrykkelig «Vi har ikke anslått LCOE for opprusting og utvidelse av vannkraft på denne siden» (lest av kontrolløren). HydroCen-rapporten «Potensial for opprusting og utvidelse» kunne ikke lastes ned. To Tavily-søk («NVE kostnad effektutvidelse vannkraft kr/kW investering effektinstallasjon», 8 treff; «NVE opprusting og utvidelse vannkraft potensial effekt MW kostnad» avgrenset til nve.no, 6 treff) ga 0 tall i kr/kW for effektutvidelse.
- **Kostnad for ny gassturbin eller batteri i Norge per kW og år:** ingen norsk kilde funnet; EU-tall i K17-021 og batteritall i K11-025 og K11-K03.
- **Norsk VOLL etter ACER-metoden eller en annen norsk betalingsvilje for å unngå avbrudd utenom KILE:** Tavily-søk «VOLL Norge verdi av tapt last kr/kWh pålitelighetsstandard NVE RME estimat» (10 treff, 0 norske VOLL-tall), kontrollørens søk «Norway value of lost load VOLL estimate EUR/MWh Statnett reliability standard» (8 treff, 0 norske tall) og ACER 2024 (Norge ikke med). Ingen kilde funnet.
- **Effektbalanse per prisområde 2030–2040:** NVE 17/2026 går til 2030. Søkt i Statnetts *Analyse av transportkanaler 2025–2050* (grep på «effektbalanse», «effektunderskudd», «vintereffekt»; 3 treff uten tall per område) og systemutviklingsplanen 2025. Ingen tall per område etter 2030 funnet.
- **Statnetts konkrete funksjonskrav for datasentre (gjennomkjøring av feil, ramping):** søkt på Statnetts høringer om retningslinjer for systemansvaret 2023–2026 (6 treff). Kravene er ikke publisert; bare varslet i pressemeldingen 9.11.2026 (K06-016).
- **Hvor ofte kunder med tilknytning på vilkår faktisk kobles ut:** søkt i ti områdeplaner og Statnetts brev om Svartisen (grep på «vilkår» og «utkobl»). Kildene beskriver ordningen, men oppgir ingen timer per år.
- **Faktisk ledetid for gjennomførte norske ledningsprosjekter (tabell over prosjekter):** ikke funnet; bare Statnetts erfaringsanslag (K17-012, K17-027) og NOU 2022:6 (K06-039). Riksrevisjonens undersøkelse av kapasiteten i strømnettet er nevnt i RME 7/2025, men ikke åpnet.
- **Statnetts reservepriser som årsgjennomsnitt publisert av Statnett selv:** ikke funnet; derfor beregnet fra dagsdata (K17-020).
- **Faktisk årskostnad for OL3-vernet:** kontrolløren søkte (Tavily, «OL3 järjestelmäsuoja kustannukset vuodessa miljoonaa euroa Fingrid TVO 2025», 8 treff, 0 relevante). Ikke funnet.
## Hull
- **$H_a$ som årlig kostnad:** ingen kilde gir en årlig kostnad per kW for ny transmisjonskapasitet. Det nærmeste er Statnetts LKK (bokført kapital per MW, K17-010), 13 MNOK/km ledning (K06-040) og de samlede tiltakskostnadene i Bergensområdet (K17-003). En årlig $H_a$ må regnes fram med en metode prosjektet velger (for eksempel annuitet av investering per MW), ikke hentes fra en kilde.
- **$\bar H_z$ for et nytt, statlig anlegg på 1 000–1 650 MW:** områdeplanene viser at det meste av ledig kapasitet er reservert, og Statnett har stanset nye reservasjoner for datasentre til senest 1.8.2027 (K06-016). Ingen kilde sier hva det koster eller hvor lang tid det tar å gi én ny kunde av denne størrelsen plass i et bestemt område. Det må modelleres som et scenario (for eksempel ny ledning med ledetid 8–12 år), ikke hentes fra en kilde.
- **Kostnaden ved å øke dimensjonerende feil i Norden:** NOU 2026: 4 setter nettovirkningen til null, og systemoperatørene sier bare at det «has costs». Fingrids OL3-ordning (K17-017) er det eneste prisede eksempelet, og den dekker bare 300–350 MW over 1 300 MW. En enhet på 1 650 MW i Norge ville ligge 200 MW over dagens nordiske referansehendelse (beregnet her); hva det krever av ekstra FCR-D, FFR og mFRR, er ikke funnet.
- **Reduksjonen for stort forbruk i 2027 (181,5 eller 148,5 kr/kW)** og om datasentre omfattes av den: må avklares med Statnett.
- **Norsk kostnad for ny fast effekt (kr per kW og år):** verken effektutvidelse i vannkraft, batterier eller gassturbin er prissatt i en norsk kilde som er funnet.
- **Konvensjon for MW i køtallene:** områdeplanene oppgir MW uttak fra nettet, ikke MW IT-last; forholdet avhenger av PUE og samtidighet og er ikke oppgitt.
- **Tallene bak NVEs figur 14 (regnearket «Tall bak figurer»)** er ikke åpnet; verdiene er lest av figuretikettene.
- **Status etter stansen 9.11.2026:** områdeplanene er fra 2024–2025. Nye tall per område etter stansen er ikke publisert.
## Kontrollrapport
- **Dato:** 11. november 2026.
- **Slik ble kildene hentet:** Kontrolløren hentet hver primærkilde på nytt til en egen, tom mappe, uavhengig av forskerens nedlastinger. PDF-er (26 dokumenter: ti områdeplaner, Statnetts brev om Svartisen, tariffheftene 2026 og 2027, høringsnotatet om kapasitetsledd, RME 7/2025, to tariffhefter fra nettselskaper, NOU 2026: 4, NAG-rapporten om treghet, ENTSO-E Balancing Report 2024, Kraftmarkedsåret 2025, ACER 2024, SEMO-rapporten, NVE 17/2026, systemutviklingsplanen 2025 og ACERs metodevedlegg) ble lastet ned med curl og lest med pdftotext; figurer og formler som bare finnes som bilde (Statnetts LKK-tabell og -formel, NVEs figur 14), ble lest av gjengitte sider. Nettsider (Statnett, Lovdata, Elvia, Fingrid, TVO, KHO, DESNZ) ble hentet med curl eller tavily_extract. NESO-datasettene ble hentet som JSON fra NESOs API. Reservemarkedsdataene ble hentet på nytt fra driftsdata.statnett.no (1 723 dagsfiler) og regnet ut med et eget skript.
- **Antall:** 27 poster kontrollert; 14 bekreftet; 13 rettet; 0 ikke bekreftet; 2 lagt til (K17-K01, K17-K02).
- **Hva som ble rettet:**
- K17-010 (vesentlig): LKK er bokført nettkapital per MW (1,1 mill. kr/MW i 2025, 3,1 i 2040), ikke «om lag 1 000 kr/kW per år». Parameterkandidaten for $H_a$ på 1 000 kr/kW per år er strøket.
- K17-013: Elvias satser gjelder fra 1.1.2027, ikke 2026; Lnett C-nivå og Elvias varsel om pristak 450 kr/MWh lagt til.
- K17-017: KHOs midlertidige vedtak 1.6.2026 manglet (nå K17-K01); dato for markedsdomstolens avgjørelse (7.11.2025) og myndighetens navn rettet.
- K17-024: verdiene ved nøyaktig én time var regnet med feil ledd (133,4 og 220,7 i stedet for 132,6 og 220,3 kr/kW).
- K17-022: klareringsprisen er nå hentet direkte fra NESOs felt «Clearing Price_GBP per kW per year»; et sitat om datasettets feltbeskrivelse ble ikke funnet og er erstattet.
- K17-003: «faste kroner» og diskonteringsrente 4 % sto i kilden, men var ført som ikke oppgitt.
- K17-001, K17-004, K17-005, K17-007, K17-009, K17-014, K17-016: presiseringer av område, dato, sidetall og ordlyd (se Kontroll-linja i hver post).
- **Viktigste funn for modellen:**
- Det finnes ingen kilde for $H_a$ som årlig kostnad; den må regnes fram fra investering per MW med en valgt metode. Statnetts LKK gir bare gjennomsnittlig bokført kapital per MW.
- $\bar H_z$ for nye datasentre er i praksis 0 i hele landet til senest 1.8.2027 (K06-016), og 0 i område Nord og Bergen/Haugalandet også før stansen.
- $n_z$ i transmisjonsnettet er 214,5 kr/kW per år i 2027 for stort forbruk med Statnetts tabellverdi (24,5 kr/MWh ved jevn last), men avhenger av to uavklarte spørsmål: hva «45 %» betyr, og om et datasenter regnes som stort forbruk.
- $c_{\text{eff}}$ spriker fra om lag 30 000 til 175 000 € per MW og år etter hva som måles; ingen norsk kostnad for ny fast effekt er funnet. Statnetts mFRR-priser for 2025–2026 er kontrollregnet og stemmer.
- En enhet over 1 450 MW blir ny nordisk referansehendelse; det eneste prisede eksempelet (OL3) er fortsatt i retten om hvem som betaler.
- **Hva et menneske bør sjekke:**
- Lese Statnetts LKK-tabell (høringsnotatet, PDF-s. 13, figur 4) selv; den er et bilde og er lest av en gjengitt side.
- Spørre Statnett hva «tariffreduksjon stort forbruk 45 %» betyr (181,5 eller 148,5 kr/kW) og om datasentre omfattes.
- Kontrollregne reservemarkedsprisene for 2024 og FCR-N 2024 og 2026, som kontrolløren ikke regnet om.
- Åpne NVEs regneark «Tall bak figurer» for rapport 17/2026 og sammenligne med figuretikettene.

View file

@ -0,0 +1,632 @@
# 18 — Felles prisår og valuta, og statens netto kontantstrøm fra petroleum (spor p15)
Området dekker det som trengs for å regne alle parametere om til 2025-kroner (prisindekser, valutakurser, rekkefølgen ved omregning, prisindekser for investeringsvarer og kjøpekraftsparitet for bygg og anlegg), nevneren i skalamålet M6 (statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, SNKS, per år og framskrevet), eksportverdien av olje og gass som alternativt mål, og reglene for realprisjustering.
Søkene og nedlastingene er gjort 11. november 2026, først av forskeren og deretter på nytt av en uavhengig kontrollør. Tidsseriene er hentet direkte fra statistikkbyråenes og sentralbankens API-er eller nedlastingsfiler (SSB PxWebApi v2 og v0, Norges Banks SDMX-API, BLS API v2, BEAs NIPA-flatfiler, Eurostats API, ONS, SCB PxWeb, Statistics Canadas WDS, e-Stat/Statistics Bureau of Japan). Dokumenter er lastet ned med curl og lest med pdftotext. Kontrollørens nedlastede filer ligger i `scratchpad/del4/nedlastet/p15-kontroll/` i arbeidsøkta, og hver post sier hvilken fil sitatet er kontrollert i. Sidetall merket «PDF-s.» er sidetallet i PDF-fila; trykt sidetall står der det er kontrollert.
Ingen tall er regnet om til annen valuta eller annet prisår. Der noe er regnet her (gjennomsnitt, kumulativ endring, forholdstall), står «beregnet her» og regnestykket.
Byggesteiner som alt er bekreftet i banken og ikke er gjort om igjen: R-109-regelen om at prisene holdes reelt uendret (K09-008), kalkulasjonsrenten (K09-002), SNKS 2026–2027 og delpostene for 2027 (K09-029), eksportandelen 2022–2025 (K09-031), NOUens kurs 10,3912 (K03-020), karbonprisbanene for 2026 (K09-013). Nye opplysninger om disse bygger på dem.
## Påstander
### K18-001 Konsumprisindeksen for Norge (KPI), årsgjennomsnitt 2010–2025 og månedstall 2026
- **Påstand:** SSB publiserer fra 2026 KPI med referanseår 2025=100. Årsgjennomsnittet var 72,6 i 2015 og 100,0 i 2025. Siste månedstall er oktober 2026 med 104,3. Den avsluttede tabellen med 2015=100 gir nesten de samme omregningsfaktorene til 2025; avviket er høyst 0,08 prosent for årene 2010–2025 og skyldes avrunding.
- **Tall:** KPI, totalindeks, årsgjennomsnitt, ingen enhet (indeks). Maskinlesbar tabell (år; KPI 2025=100, tabell 14711; KPI 2015=100, tabell 08981):
| år | kpi_2025_100 | kpi_2015_100 |
|---|---|---|
| 2010 | 66.9 | 92.1 |
| 2011 | 67.7 | 93.3 |
| 2012 | 68.2 | 93.9 |
| 2013 | 69.6 | 95.9 |
| 2014 | 71.1 | 97.9 |
| 2015 | 72.6 | 100.0 |
| 2016 | 75.2 | 103.6 |
| 2017 | 76.6 | 105.5 |
| 2018 | 78.7 | 108.4 |
| 2019 | 80.4 | 110.8 |
| 2020 | 81.5 | 112.2 |
| 2021 | 84.3 | 116.1 |
| 2022 | 89.2 | 122.8 |
| 2023 | 94.1 | 129.6 |
| 2024 | 97.1 | 133.6 |
| 2025 | 100.0 | 137.7 |
Månedstall 2026 (2025=100, tabell 14710): 2026M01 101.6; M02 102.2; M03 102.4; M04 102.8; M05 103.0; M06 102.8; M07 103.8; M08 103.5; M09 104.0; M10 104.3. Desember 2015 73.3 og desember 2025 101.0. Beregnet her: omregningsfaktor til 2025 med 2025=100 (100/indeks) mot med 2015=100 (137,7/indeks), største avvik 0,08 % (2011, 2019 og 2024).
- **Spenn:** –
- **Kilde:** SSB, Statistikkbanken tabell 14711 «Konsumprisindeks, historisk serie (2025=100) 1865-2025» (oppdatert 2026-02-06), https://data.ssb.no/api/pxwebapi/v2/tables/14711/data; tabell 14710 «Konsumprisindeks, historisk serie (2025=100) 1920M03-2026M10» (oppdatert 2026-11-10), https://data.ssb.no/api/pxwebapi/v2/tables/14710/data; tabell 08981 «Konsumprisindeks (2015=100)» (avsluttet), https://data.ssb.no/api/v0/no/table/08981. Hentet 11.11.2026.
- **Sitat:** «,"KpiAar 2010",…,"KpiAar 2025" / ,66.9,67.7,68.2,69.6,71.1,72.6,75.2,76.6,78.7,80.4,81.5,84.3,89.2,94.1,97.1,100.0» (tabell 14711); «"KpiIndMnd 2026M10" … 104.3» (tabell 14710); metadatanotat i 14710: «F.o.m. 2026 er referanseår 2025=100. Endringstall beregnet fra serier med 2025=100 kan avvike fra endringstall publisert før 2026 med annet referanseår. Avvikene skyldes i all hovedsak avrundingseffekter.» Lokale filer: `ssb14711.csv`, `ssb14710.csv`, `ssb14710_meta.json`, `ssb08981.csv`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** Fra januar 2026 bruker KPI COICOP2018 (metadatanotatet: «Fra januar 2026 gjelder FNs konsumklassifisering COICOP2018.»).
- **Lest:** ja (API-svar lastet ned og lest)
- **Kontroll:** rettet (alle tall, månedstall og metadatanotatet hentet på nytt fra SSBs API og identiske. Rettet: påstanden sa at tabellen med 2015=100 «gir de samme forholdstallene på én desimal»; omregningsfaktorene avviker med opptil 0,08 %, beregnet her, og påstanden sier nå det.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (SSB tabell 03014 hentet selv: 2015 = 100 … 2025 = 137,7; samme forholdstall).
### K18-002 Norges Banks valutakurser mot NOK, årsgjennomsnitt 2010–2025 og månedssnitt 2026
- **Påstand:** Årsgjennomsnittet for USD var 10,3912 kr i 2025, samme kurs som NOU 2026: 4 brukte (K03-020). EUR var 11,7177 og GBP 13,6788. SEK, JPY og CNY noteres per 100 enheter.
- **Tall:** NOK per valutaenhet (USD, EUR, GBP, CAD) og NOK per 100 enheter (SEK, JPY, CNY), spotkurs, årsgjennomsnitt («Average of observations through period»). Maskinlesbar tabell:
| år | usd | eur | gbp | sek_100 | cad | jpy_100 | cny_100 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2010 | 6.0453 | 8.0068 | 9.3402 | 84.02 | 5.8692 | 6.9101 | 89.33 |
| 2011 | 5.6074 | 7.7926 | 8.9841 | 86.31 | 5.6665 | 7.0450 | 86.79 |
| 2012 | 5.8210 | 7.4744 | 9.2199 | 85.93 | 5.8229 | 7.3081 | 92.25 |
| 2013 | 5.8768 | 7.8087 | 9.1968 | 90.22 | 5.7031 | 6.0269 | 95.61 |
| 2014 | 6.3019 | 8.3534 | 10.3690 | 91.84 | 5.7041 | 5.9554 | 102.32 |
| 2015 | 8.0739 | 8.9530 | 12.3415 | 95.71 | 6.3106 | 6.6674 | 128.41 |
| 2016 | 8.3987 | 9.2899 | 11.3725 | 98.16 | 6.3397 | 7.7448 | 126.41 |
| 2017 | 8.2630 | 9.3271 | 10.6386 | 96.80 | 6.3696 | 7.3641 | 122.27 |
| 2018 | 8.1338 | 9.5962 | 10.8463 | 93.59 | 6.2773 | 7.3611 | 122.88 |
| 2019 | 8.8037 | 9.8527 | 11.2307 | 93.06 | 6.6363 | 8.0829 | 127.37 |
| 2020 | 9.4004 | 10.7207 | 12.0514 | 102.26 | 7.0076 | 8.8063 | 136.20 |
| 2021 | 8.5991 | 10.1648 | 11.8254 | 100.19 | 6.8567 | 7.8313 | 133.35 |
| 2022 | 9.6245 | 10.1040 | 11.8464 | 95.03 | 7.3847 | 7.3267 | 142.78 |
| 2023 | 10.5647 | 11.4206 | 13.1348 | 99.50 | 7.8255 | 7.5209 | 149.11 |
| 2024 | 10.7433 | 11.6276 | 13.7390 | 101.74 | 7.8449 | 7.1037 | 149.33 |
| 2025 | 10.3912 | 11.7177 | 13.6788 | 105.88 | 7.4285 | 6.9444 | 144.53 |
Månedssnitt 2026 (januar–oktober), samme enheter:
| måned | usd | eur | gbp | sek_100 | cad | jpy_100 | cny_100 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2026-01 | 9.9410 | 11.6670 | 13.4369 | 109.22 | 7.2140 | 6.3431 | 142.63 |
| 2026-02 | 9.5744 | 11.3206 | 13.0080 | 106.45 | 7.0138 | 6.1710 | 138.60 |
| 2026-03 | 9.6605 | 11.1658 | 12.8889 | 103.76 | 7.0457 | 6.0882 | 140.09 |
| 2026-04 | 9.4089 | 11.0229 | 12.6820 | 101.79 | 6.8464 | 5.9163 | 137.74 |
| 2026-05 | 9.2476 | 10.7948 | 12.4683 | 99.39 | 6.7374 | 5.8451 | 136.01 |
| 2026-06 | 9.5815 | 11.0338 | 12.7749 | 100.72 | 6.8257 | 5.9609 | 141.40 |
| 2026-07 | 9.7064 | 11.0822 | 12.9781 | 100.33 | 6.8751 | 5.9732 | 143.24 |
| 2026-08 | 9.4262 | 10.9274 | 12.7648 | 99.14 | 6.7775 | 5.9361 | 139.93 |
| 2026-09 | 9.3817 | 10.8003 | 12.5860 | 96.15 | 6.7197 | 5.9994 | 139.84 |
| 2026-10 | 9.4550 | 10.5914 | 12.5659 | 94.96 | 6.6865 | 5.9866 | 141.43 |
- **Spenn:** USD 5,6074 (2011) – 10,7433 (2024); EUR 7,4744 (2012) – 11,7177 (2025).
- **Kilde:** Norges Bank, valutakurser, SDMX-serien EXR, frekvens A og M, «SP» (spot), https://data.norges-bank.no/api/data/EXR/A.USD+EUR+GBP+SEK+CAD+JPY+CNY.NOK.SP?format=csv&startPeriod=2010&endPeriod=2026 og tilsvarende for M. Hentet 11.11.2026.
- **Sitat:** «A;Annual;USD;US dollar;NOK;Norwegian krone;SP;Spot;4;false;0;Units;A;Average of observations through period (A);2025;10.3912» og «A;Annual;SEK;Swedish krona;NOK;Norwegian krone;SP;Spot;2;false;2;Hundreds;A;Average of observations through period (A);2010;84.02». Lokale filer: `nb_exr_A.csv`, `nb_exr_M.csv`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk (sentralbank)
- **Usikkert:** Snittene er av daglige noteringer. NOU 2026: 4 bruker 2025-snittet for USD med alle fire desimaler; NVE runder til to desimaler (K18-010, K18-011).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (hentet år- og månedsserien på nytt fra Norges Banks API; alle 112 årsverdier og 70 månedsverdier i tabellene er identiske, og enhetsmultiplikatoren «Hundreds» gjelder SEK, JPY og CNY. Usikkert-feltet er presisert om avrundingen.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (Norges Banks API hentet selv: USD 10,3912, EUR 11,7177, GBP 13,6788 i 2025).
### K18-003 Konsumprisindeksen i USA (CPI-U), årsgjennomsnitt 2010–2025 og månedstall 2026
- **Påstand:** CPI-U, USA i alt, var 237,017 i 2015 og 321,943 i 2025 (1982–84=100, ikke sesongjustert). Oktober 2025 mangler fordi datainnsamlingen stanset. Siste tall er oktober 2026 med 337,511.
- **Tall:** Serie CUUR0000SA0, indeks 1982–84=100, ikke sesongjustert, årsgjennomsnitt (M13):
| år | cpi_u |
|---|---|
| 2010 | 218.056 |
| 2011 | 224.939 |
| 2012 | 229.594 |
| 2013 | 232.957 |
| 2014 | 236.736 |
| 2015 | 237.017 |
| 2016 | 240.007 |
| 2017 | 245.120 |
| 2018 | 251.107 |
| 2019 | 255.657 |
| 2020 | 258.811 |
| 2021 | 270.970 |
| 2022 | 292.655 |
| 2023 | 304.702 |
| 2024 | 313.689 |
| 2025 | 321.943 |
Månedstall 2026: M01 325.252; M02 326.785; M03 330.213; M04 333.020; M05 335.123; M06 333.952; M07 333.918; M08 334.980; M09 336.940; M10 337.511.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** U.S. Bureau of Labor Statistics, Public Data API v2, serie CUUR0000SA0, https://api.bls.gov/publicAPI/v2/timeseries/data/ (annualaverage=true), hentet 11.11.2026. Basisperioden: BLS, «Table 1. Consumer Price Index for All Urban Consumers (CPI-U): U.S. city average, by expenditure category», september 2026, https://www.bls.gov/news.release/cpi.t01.htm.
- **Sitat:** «"seriesID":"CUUR0000SA0"»; «{"year":"2025","period":"M13","periodName":"Annual","value":"321.943"»; «{"year":"2026","period":"M10","periodName":"October","latest":"true","value":"337.511"»; for oktober 2025: «'text': 'Data unavailable due to the 2025 lapse in appropriations'»; tabellhodet: «U.S. city average, by expenditure category, September 2026 [1982-84=100, unless otherwise noted]». Lokale filer: `bls1.json`, `bls2.json`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** Årsgjennomsnittet for 2025 er beregnet av BLS uten oktober 2025.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (API-et spurt på nytt for 2010–2019 og 2020–2026; alle årsverdier, månedstall 2026 og fotnoten for oktober 2025 identiske. Basisperioden 1982–84=100, som forskeren hadde merket «Ikke verifisert», står i hodet på BLS' tabell 1 for september 2026 (lest med uttrekksverktøy; september 2026 = 336.940 også der). Merknaden er derfor fjernet. Nedlastingskatalogen download.bls.gov avviste klienten.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (BLS hentet selv: årssnittet for 2025 er 321,943 og mangler oktober).
### K18-004 BNP-deflatoren for USA, 2010–2025 og kvartal 2026
- **Påstand:** BEAs implisitte BNP-deflator (2017=100) var 97,316 i 2015 og 128,893 i 2025. Tredje kvartal 2026 er 134,127.
- **Tall:** Serie A191RD «Gross domestic product», «Chained Dollar IPDs», NIPA-tabell 1.1.9, linje 1; indeks 2017=100:
| år | gdp_deflator_us |
|---|---|
| 2010 | 89.632 |
| 2011 | 91.481 |
| 2012 | 93.185 |
| 2013 | 94.771 |
| 2014 | 96.421 |
| 2015 | 97.316 |
| 2016 | 98.241 |
| 2017 | 100.000 |
| 2018 | 102.291 |
| 2019 | 103.979 |
| 2020 | 105.377 |
| 2021 | 110.159 |
| 2022 | 118.026 |
| 2023 | 122.451 |
| 2024 | 125.587 |
| 2025 | 128.893 |
Kvartal: 2025Q1 127.576; Q2 128.243; Q3 129.310; Q4 130.412; 2026Q1 131.440; Q2 133.411; Q3 134.127.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** U.S. Bureau of Economic Analysis, NIPA flatfiler, https://apps.bea.gov/national/Release/TXT/NipaDataA.txt og NipaDataQ.txt (Last-Modified 04.11.2026), serieregister https://apps.bea.gov/national/Release/TXT/SeriesRegister.txt. Hentet 11.11.2026.
- **Sitat:** «A191RD,2025,"128.893"»; «A191RD,2026Q3,"134.127"»; serieregister: «A191RD,"Gross domestic product","Chained Dollar IPDs","Level",0,T10109:1,NONE». Lokale filer: `bea_NipaDataA.txt`, `bea_NipaDataQ.txt`, `bea_SeriesRegister.txt`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** Basisåret 2017=100 er lest av at 2017 = 100.000 i serien, ikke av en etikett. FRED (som også publiserer serien) ble ikke brukt; BEA er primærkilden.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (flatfilene lastet ned på nytt, Last-Modified «Wed, 04 Nov 2026 14:23:04 GMT»; alle 16 årsverdier, 7 kvartalsverdier og serieregisterlinja identiske.)
### K18-005 Harmonisert konsumprisindeks for euroområdet (HICP), 2010–2025 og månedstall 2026
- **Påstand:** Eurostat publiserer HICP for euroområdet (skiftende sammensetning) med 2025=100. Årsgjennomsnittet var 77,67 i 2015 og 100,0 i 2025. Siste tall er oktober 2026 med 104,77, merket som anslag («estimated»).
- **Tall:** HICP, alle varer og tjenester, euroområdet «EA» (EA11-1999 … EA21-2026), årsgjennomsnitt, 2025=100 (datasett prc_hicp_ainr, oppdatert 2026-09-17), og 2015=100 (prc_hicp_aind, oppdatert 2026-02-06):
| år | hicp_ea_2025_100 | hicp_ea_2015_100 |
|---|---|---|
| 2010 | 72.34 | 93.14 |
| 2011 | 74.30 | 95.66 |
| 2012 | 76.16 | 98.05 |
| 2013 | 77.19 | 99.38 |
| 2014 | 77.52 | 99.81 |
| 2015 | 77.67 | 100.00 |
| 2016 | 77.85 | 100.23 |
| 2017 | 79.05 | 101.78 |
| 2018 | 80.44 | 103.56 |
| 2019 | 81.40 | 104.80 |
| 2020 | 81.60 | 105.06 |
| 2021 | 83.71 | 107.78 |
| 2022 | 90.73 | 116.82 |
| 2023 | 95.65 | 123.15 |
| 2024 | 97.92 | 126.07 |
| 2025 | 100.00 | 128.75 |
Månedstall 2026 (2025=100, prc_hicp_minr, oppdatert 2026-11-04): M01 100.07; M02 100.71; M03 101.99; M04 103.04; M05 103.13; M06 103.02; M07 103.24; M08 103.69; M09 104.31; M10 104.77 (status «e»).
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Eurostat, API, datasett prc_hicp_ainr (årlig), prc_hicp_minr (månedlig, «Index, 2025=100») og prc_hicp_aind (årlig, 2015=100), https://ec.europa.eu/eurostat/api/dissemination/statistics/1.0/data/prc_hicp_ainr?geo=EA&coicop18=TOTAL. Hentet 11.11.2026.
- **Sitat:** «Harmonised index of consumer prices (HICP) - ECOICOP ver.2 - indices and rates of change, annual data», enhet «INX_A_AVG» («Annual average index»), «2025 100.0»; månedlig: «'I25': 'Index, 2025=100'» og verdien 104.77 for 2026-10 med statuskode «e»; statusetiketten i samme svar: «{'e': 'estimated'}». Lokale filer: `estat_ainr.json`, `estat_minr.json`, `estat_aind.json`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** «EA» har skiftende sammensetning (EA21 fra 2026). Oktober 2026 er et foreløpig anslag.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (alle tre datasett hentet på nytt; alle verdier og oppdateringsdatoer identiske. Statuskoden «e», som forskeren tolket uten å ha lest definisjonen, er i API-svaret selv definert som «estimated»; tolkningsmerknaden er fjernet.)
### K18-006 Konsumprisindeksen for Storbritannia (CPI, ONS D7BT), 2010–2025 og månedstall 2026
- **Påstand:** ONS-serien D7BT (2015=100) var 100,0 i 2015 og 138,4 i 2025. Siste tall er september 2026 med 144,1.
- **Tall:** CPI INDEX 00: ALL ITEMS 2015=100, årsgjennomsnitt: 2010 89.4; 2011 93.4; 2012 96.1; 2013 98.5; 2014 100.0; 2015 100.0; 2016 100.7; 2017 103.4; 2018 105.9; 2019 107.8; 2020 108.7; 2021 111.6; 2022 121.7; 2023 130.5; 2024 133.9; 2025 138.4. Måned 2026: JAN 139.5; FEB 140.1; MAR 141.0; APR 142.1; MAY 142.4; JUN 142.5; JUL 142.9; AUG 143.6; SEP 144.1. Beregnet her: snittet av de tolv månedstallene for 2025 i samme fil er 138,37, som avrundet gir årstallet 138,4.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Office for National Statistics, tidsserie D7BT, datasett MM23, utgivelse 21.10.2026, https://www.ons.gov.uk/generator?format=csv&uri=/economy/inflationandpriceindices/timeseries/d7bt/mm23. Hentet 11.11.2026.
- **Sitat:** «"Title","CPI INDEX 00: ALL ITEMS 2015=100"», «"CDID","D7BT"», «"Release date","21-10-2026"», «"2025","138.4"», «"2026 SEP","144.1"». Lokal fil: `ons_d7bt.csv`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** Fila sier ikke «annual average» eksplisitt; at årstallene er årsgjennomsnitt, er vist ved regnestykket over for 2025. Neste utgivelse er 18. november 2026.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (fila lastet ned på nytt; alle årstall og månedstall identiske. Tolkningen av årstallene som årsgjennomsnitt er kontrollert her med månedstallene for 2025.)
### K18-007 Konsumentprisindex for Sverige (KPI, SCB), 2010–2025 og månedstall 2026
- **Påstand:** SCBs fastställda årsmedeltal (1980=100) var 313,35 i 2015 og 417,98 i 2025. På 2020=100 var 2025 124,43. Siste månedstall er september 2026 med 125,94 (2020=100).
- **Tall:** Årsmedeltal, totalt:
| år | kpi_se_1980_100 | kpi_se_2020_100 |
|---|---|---|
| 2010 | 303.46 | 90.34 |
| 2011 | 311.43 | 92.71 |
| 2012 | 314.20 | 93.53 |
| 2013 | 314.06 | 93.49 |
| 2014 | 313.49 | 93.32 |
| 2015 | 313.35 | 93.28 |
| 2016 | 316.43 | 94.20 |
| 2017 | 322.11 | 95.89 |
| 2018 | 328.40 | 97.76 |
| 2019 | 334.26 | 99.51 |
| 2020 | 335.92 | 100.00 |
| 2021 | 343.19 | 102.16 |
| 2022 | 371.91 | 110.71 |
| 2023 | 403.70 | 120.18 |
| 2024 | 415.15 | 123.59 |
| 2025 | 417.98 | 124.43 |
Måned 2026, «KPI, fastställda tal», 2020=100: M01 124.58; M02 125.37; M03 124.58; M04 123.86; M05 125.09; M06 125.56; M07 125.17; M08 124.85; M09 125.94.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** SCB, Statistikdatabasen, tabell PR0101L/KPIFastAmed «Konsumentprisindex (KPI) fastställda årsmedeltal, totalt, 1980=100», PR0101L/KPI2020Amed (2020=100) og PR0101A/KPI2020M (månad, oppdatert 2026-10-14), https://api.scb.se/OV0104/v1/doris/sv/ssd/PR/PR0101/PR0101L/KPIFastAmed. Hentet 11.11.2026.
- **Sitat:** «Konsumentprisindex (KPI) fastställda årsmedeltal, totalt, 1980=100 efter tabellinnehåll och år»; «,303.46,311.43,…,415.15,417.98»; «Konsumentprisindex (KPI) fastställda årsmedeltal, totalt, 2020=100 efter tabellinnehåll och år»; «"KPI, fastställda tal 2026M09" … 125.94»; tabellisten: «Konsumentprisindex (KPI), totalt, 1980=100 (uppdateras ej efter 2025M12). Månad 1980M01 - 2025M12». Lokale filer: `scb_KPIFastAmed.csv`, `scb_KPI2020Amed.csv`, `scb_KPI2020M_24.csv`, `scb_list_A.json`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** SCB har sluttet å oppdatere 1980=100-månedsserien etter 2025M12; 2026 finnes bare på 2020=100. I månedstabellen på 2020=100 er «fastställda tal» tomme («..») for 2025; for 2025 finnes bare «skuggindex» der. Årsmedeltalet 124,43 for 2025 står i årstabellen.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (alle tre tabeller hentet på nytt; alle verdier identiske. Forskerens merknad om at 1980=100-serien ikke oppdateres etter 2025M12, er bekreftet i SCBs tabelliste, og sitatet er lagt til.)
### K18-008 Konsumprisindeksen for Canada (Statistics Canada), 2010–2025 og månedstall 2026
- **Påstand:** Årsgjennomsnittet for «Canada; All-items» var 126,6 i 2015 og 164,2 i 2025 (2002=100). Siste månedstall er september 2026 med 170,0.
- **Tall:** Tabell 18-10-0005-01 (årlig), vektor v41693271: 2010 116.5; 2011 119.9; 2012 121.7; 2013 122.8; 2014 125.2; 2015 126.6; 2016 128.4; 2017 130.4; 2018 133.4; 2019 136.0; 2020 137.0; 2021 141.6; 2022 151.2; 2023 157.1; 2024 160.9; 2025 164.2. Tabell 18-10-0004-01 (månedlig), vektor v41690973, 2026: M01 165.0; M02 165.9; M03 167.4; M04 168.0; M05 169.6; M06 169.0; M07 169.9; M08 169.8; M09 170.0. Indeks 2002=100.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Statistics Canada, Web Data Service, getDataFromVectorsAndLatestNPeriods, getSeriesInfoFromVector, getCubeMetadata og getCodeSets, https://www150.statcan.gc.ca/t1/wds/rest/; tabelltittel «Consumer Price Index, annual average, not seasonally adjusted» (18-10-0005-01). Hentet 11.11.2026.
- **Sitat:** «'productId': 18100005, 'vectorId': 41693271, … 'SeriesTitleEn': 'Canada;All-items', 'memberUomCode': 17»; årsverdi 2025: «refPer 2025-01-01, value 164.2, releaseTime 2026-01-19T08:30»; september 2026: «refPer 2026-09-01, value 170.0, releaseTime 2026-10-19T08:30»; kodelista: «{'memberUomCode': 17, 'memberUomEn': '2002=100', 'memberUomFr': '2002=100'}». Lokale filer: `statcan_cpi.json`, `statcan_seriesinfo.json`, `statcan_cubemeta.json`, `statcan_codesets.json`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** –
- **Lest:** ja (API-svar)
- **Kontroll:** bekreftet (begge vektorer hentet på nytt; alle verdier identiske. Basisåret, som forskeren hadde merket «trolig 2002=100 … Ikke verifisert», er bekreftet: begge serier har måleenhetskode 17, og Statistics Canadas kodeliste definerer kode 17 som «2002=100». Påstand og tall er supplert med basisåret.)
### K18-009 Konsumprisindeksen for Japan (Statistics Bureau), 2010–2025
- **Påstand:** Japans KPI, alle varer, var 98,2 i 2015 og 111,9 i 2025 (2020=100). Byrået gikk over til 2025-basis i 2026; månedstall for 2026 står i K18-K01.
- **Tall:** Langtidsserie, hele landet, kalenderårsgjennomsnitt, 2020=100: 2010 94.8; 2011 94.5; 2012 94.5; 2013 94.9; 2014 97.5; 2015 98.2; 2016 98.1; 2017 98.6; 2018 99.5; 2019 100.0; 2020 100.0; 2021 99.8; 2022 102.3; 2023 105.6; 2024 108.5; 2025 111.9.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Statistics Bureau of Japan / e-Stat, «2020-Base Consumer Price Index, Annual Report 2025», tabell app1-1 «Long-Term Index for Japan, All items» (oppdatert 2026-03-31), https://www.e-stat.go.jp/en/stat-search/file-download?statInfId=000040430855&fileKind=0; bekreftet av «Japan's Consumer Price Index in 2025», publisert 23.01.2026, https://www.stat.go.jp/english/data/cpi/158c.html.
- **Sitat:** Regnearket: «Appendix Table 1-1 Long-Term Index for Japan», «2020=100», kolonne «C.Y.Ave.», rad «2025 … 111.9»; nettsiden: «Japan's all items index of consumer prices in 2025 was 111.9 (2020=100), up 3.2% from the previous year.» Lokale filer: `jp_longterm.xlsx`, `statjp_158c.html`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** Serien på 2020=100 og månedsserien på 2025=100 (K18-K01) må kjedes i 2025 hvis de skal brukes sammen.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (regnearket og nettsiden lastet ned på nytt; alle 16 årsgjennomsnitt i kolonnen «C.Y.Ave.» og sitatet på nettsiden identiske. Tittelen er endret fra «2026 ikke funnet» fordi kontrolløren fant 2026-tallene, se K18-K01.)
### K18-010 NOU 2026: 4 bruker to ulike rekkefølger ved omregning
- **Påstand:** Kjernekraftutvalget regnet Multiconsult & Amentums tall, som var i 2025-dollar, om med 2025-kursen 10,3912 (ingen prisjustering trengtes). Afry-tall i euro (Afry 2025, figur 24.4 og 24.6) ble derimot vekslet med 2023-kursen 11,42 NOK/EUR og deretter KPI-justert til 2025-verdi med norsk KPI (SSB tabell 14704). I lønnsomhetsberegningen (kap. 26) ble eksterne tall i dollar eller euro vekslet med gjennomsnittskurser for 2025, og alle figurbeløp er i 2025-kroner. Svenske kroner ble vekslet med 1,0588.
- **Tall:** 10,3912 NOK/USD (2025-snitt) for Multiconsult & Amentum; 11,42 NOK/EUR (2023-snitt) og deretter KPI til 2025 for Afry (fotnote 5 i kap. 24 og figurtekst til figur 24.4 og 24.6); 11,72 NOK/EUR (2025-snitt) for Statnett-tall (figur 24.5 og fotnote 8); 1,0588 NOK/SEK (år ikke oppgitt i fotnoten).
- **Spenn:** –
- **Kilde:** NOU 2026: 4 «Kjernekraft i Norge?», https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/pdfs/nou202620260004000dddpdfs.pdf: fotnote 2, kap. 8 (PDF-s. 110, trykt s. 108); fotnote 9 (PDF-s. 118); fotnote 5, kap. 24 (PDF-s. 362); figurtekst figur 24.4 (PDF-s. 366); fotnote 8 (PDF-s. 366); figurtekst figur 24.5 (PDF-s. 367); punkt j, kap. 26 (PDF-s. 383).
- **Sitat:** «Tallene i Multiconsult & Amentum (2026) oppgis i 2025-verdi i amerikanske dollar. Det er brukt en valutakurs på 10,3912 for å regne om til kroner.» (fotnote 2); «Omregnet til øre/kWh med gjennomsnittlig valutakurs for 2023 på 11,42 NOK/EUR (Norges bank, u.å.) og deretter KPI-justert til 2025-verdi (SSB, 2026b, tabell 14704).» (fotnote 5, kap. 24); «Omregnet til øre/kWh med valutakurs 11,42 NOK/EUR for 2023, og KPI-justert til 2025-verdi.» (figurtekst figur 24.4, kilde Afry (2025)); «Omregnet til øre/kWh med valutakurs 11,72 NOK/EUR for 2025.» (figurtekst figur 24.5, kilde Statnett); «Enkelte kostnadsanslag fra eksterne kilder kommer i amerikanske dollar eller euro. Vi har brukt gjennomsnittlige valutakurser for 2025 for å konvertere til norske kroner. Alle beløp i alle figurer nedenfor er i 2025-kroner.» (kap. 26, punkt j); «Det er brukt en valutakurs på 1,0588 for å regne om fra svenske til norske kroner.» (fotnote 9). Lokal fil: `nou2026_4.pdf`.
- **Kvalitet:** offentlig utredning
- **Usikkert:** Punkt j sier ikke om tall fra andre år enn 2025 ble prisjustert i kildevalutaen før vekslingen. At Afry-tallene var i 2023-prisnivå, er en tolkning av at de ble vekslet med 2023-kursen og så KPI-justert; prisåret står ikke i figurteksten. SEK-kursen 1,0588 er lik Norges Banks 2025-snitt (105,88 per 100 SEK = 1,0588 per SEK, beregnet her: 105,88/100), så den er trolig 2025-snittet. Hvorvidt Statnett-tallene i figur 24.5 var i 2025-euro før vekslingen, står ikke i figurteksten.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (NOU-PDF-en lastet ned på nytt og lest med pdftotext; alle fem sitater står ordrett på oppgitte sider. Figurteksten til figur 24.4 og fotnote 8 er lagt til som støtte, og Usikkert sier nå at 2023-prisnivået for Afry-tallene er en tolkning.)
### K18-011 NVE: kildetall oppgis i reelle 2025-kroner med Norges Banks 2025-snitt
- **Påstand:** NVE oppgir alle kraftverkskostnader i reelle 2025-kroner. Tall i annen valuta regnes om med Norges Banks snittkurser for 2025. For havvind er tallene «indeksjustert frem til 2025 og regnet om til 2025 NOK»; rekkefølgen i setningen tyder på at de prisjusteres før de veksles, men NVE sier ikke hvilken indeks eller valuta som brukes i indeksjusteringen (tolkning). Investeringskostnader for vannkraft er indeksjustert med Norconsults kostnadsindekser; for vindkraft på land brukes BloombergNEFs turbinindeks, SSBs byggekostnadsindeks for veganlegg (fotnote 5) og KPI.
- **Tall:** Tabell 3 (NOK per valutaenhet, årssnitt): 2020 GBP 12,05 / USD 9,40 / EUR 10,72; 2021 11,83 / 8,60 / 10,16; 2022 11,85 / 9,62 / 10,10; 2023 13,13 / 10,56 / 11,42; 2024 13,74 / 10,74 / 11,63; 2025 13,68 / 10,39 / 11,72. Vekter i vannkraftindeksen over 10 MW: 12 % maskin, 13 % elektro, 25 % bygg generelt, 25 % tunneler, 25 % dammer; under 10 MW: 25 / 25 / 16,67 / 16,67 / 16,67 %.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** NVE, «Metode og forutsetninger for beregning av kostnader for kraftproduksjon», september 2026, https://www.nve.no/media/20468/metode_dokument_nettside-2026_2.pdf, kap. 2.1 (PDF-s. 6), kap. 2.2 med fotnote 5 (PDF-s. 7), kap. 2.3 (PDF-s. 8), kap. 5.3 og tabell 3 (PDF-s. 20).
- **Sitat:** «Alle verdier i kildegrunnlaget vårt som er gitt i annen valuta, regnes om og oppgis i reelle 2025 norske kroner, med mindre annet er spesifisert i teknologikapittelet. Valutakurser er hentet fra Norges Bank26. Vi har brukt snittverdier for 2025.» (kap. 5.3); «Dataene i kildegrunnlaget er – om nødvendig – indeksjustert frem til 2025 og regnet om til 2025 NOK.» (kap. 2.3); «Kostnadene er indeksjustert ved å bruke kostnadsindeks fra BloombergNEF for turbinkostnader, anleggsindeks for veietableringskostnader5 og øvrige kostnader er justert med KPI6.» og fotnote 5: «Byggekostnadsindeks for veganlegg – SSB» (kap. 2.2); «Vi indeksjusterer alle kostnadene til 1.1.2025 ved hjelp av NVEs kostnadsindekser for vannkraftverk, som er utarbeidet av Norconsult.» (kap. 2.1). Lokal fil: `nve_metode_2026.pdf`.
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Indeksen i fotnote 5 gjelder veganlegg; den er ikke hentet eller brukt her (prosjektregel om vegsektoren). Hvilken indeks som brukes til å prisjustere havvindtall, er ikke oppgitt. Kildekapitlet for kjernekraft (BloombergNEF-data fra Frankrike, Finland og Storbritannia, «datert andre halvdel av 2025») sier ikke om tallene er justert i euro eller pund før veksling.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (PDF-en lastet ned på nytt; alle fire sitater, tabell 3 og vektene står ordrett på oppgitte sider. Rettet: (1) tittelen og påstanden sa «prisjuster i kildevaluta» og «altså prisjustert først og vekslet etterpå»; NVE sier ikke hvilken valuta eller indeks som brukes, så dette er nå merket som tolkning; (2) «en SSB-indeks for anleggskostnader» er rettet til det fotnote 5 faktisk sier, «Byggekostnadsindeks for veganlegg – SSB», og fotnoten er sitert.)
### K18-012 IEA/NEA og NEA/EPRI: alt i ett basisårs dollar, vekslet med basisårets snittkurs
- **Påstand:** «Projected Costs of Generating Electricity 2020» oppgir alle kostnader i 2018-dollar og veksler nasjonal valuta med OECDs snittkurs for 2018 (Norge 8,13 NOK/USD). NEA/EPRI 2025 sier bare at landene unntatt Australia oppga tallene i USD, og at AUD 1,52 per USD ble brukt. Ingen av dem beskriver hvordan tall fra andre år ble prisjustert.
- **Tall:** IEA/NEA 2020: 2018-USD; NOK 8,13 per USD; euroområdet 0,85 EUR per USD. NEA/EPRI 2025: AUD 1,52 per USD; prisåret er ikke oppgitt i teksten som er søkt i.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** IEA/NEA, «Projected Costs of Generating Electricity – 2020 Edition», https://www.oecd.org/content/dam/oecd/en/publications/reports/2020/12/projected-costs-of-generating-electricity-2020_9f0efddc/a6002f3b-en.pdf, kap. 2, «Exchange rates» og tabell 2.2 (PDF-s. 43, trykt s. 41); NEA/EPRI, «The Costs of Generating Electricity 2025», OECD 2026, https://www.oecd-nea.org/upload/docs/application/pdf/2026-09/the_costs_of_generating_electricity_2025_2026-09-14_15-04-32_119.pdf, kap. 2, «Exchange rates» (PDF-s. 39).
- **Sitat:** «All costs are reported here in 2018 USD terms. Table 2.2 shows the exchange rate used for each national currency unit (NCU) for which a conversion was performed, based on the average 2018 rate as reported by the OECD.» og «Norway 8.13» (IEA/NEA 2020); «Participating countries other than Australia already indicated their national cost figures in USD. For Australia, an exchange rate of AUD 1.52 per USD was used.» (NEA/EPRI 2025). Lokale filer: `pcge2020.pdf`, `nea_epri_2025.pdf`.
- **Kvalitet:** offentlig utredning (internasjonal organisasjon; tallene er innrapportert av landene)
- **Usikkert:** At landene oppgir tall i basisårets priser, er en tolkning av «All costs are reported here in 2018 USD terms»; regelen for landenes egen prisjustering er ikke lest. Norges Banks snitt for 2018 er 8,1338 (K18-002), i samsvar med 8,13.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (begge PDF-er lastet ned på nytt; sitatene står ordrett på PDF-s. 43 og 39, og tabell 2.2 viser «Norway 8.13» og «Euro area 0.85». Søk i NEA/EPRI-teksten (4 297 linjer) etter «2024 USD», «USD 2024», «2025 USD», «USD 2025», «2023 USD», «real terms», «price year» og «base year» ga 0 treff; «constant» ga 15 treff, alle om konstant tariff eller kapasitet.)
### K18-013 Finansdepartementets karbonprisbaner: ett prisnivå, én fast kurs
- **Påstand:** Karbonprisbanene for 2026 er i 2026-prisnivå og bruker én fast kurs (11,8 kr/euro for sentralbanene, 10,2 kr/dollar for følsomhetsbanene). Siden sier ikke om priser fra kilder i euro eller dollar er prisjustert før eller etter vekslingen.
- **Tall:** 11,8 NOK/EUR; 10,2 NOK/USD; prisnivå 2026. Sammenligning (K18-002): Norges Banks 2025-snitt er 11,7177 NOK/EUR og 10,3912 NOK/USD.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Finansdepartementet, «Karbonprisbaner for bruk i samfunnsøkonomiske analyser i 2026», sist oppdatert 19.12.2025, https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/statlig-okonomistyring/samfunnsokonomiske-analyser/karbonprisbaner-for-bruk-i-samfunnsokonomiske-analyser/karbonprisbaner-for-bruk-i-samfunnsokonomiske-analyser-i-2026/id3143808/, tabell 2 og 3.
- **Sitat:** «Alle priser i norske kroner. Prisnivå 2026. Valutakurs 11,8 kroner/euro benyttet.» (tabell 2); «Alle priser i norske kroner. Prisnivå 2026. Valutakurs 10,2 kroner/dollar benyttet.» (tabell 3). Lokal fil: `fin_karbon2026.html`.
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Kursene er ikke forklart på siden (år eller kilde). Samme sitat for euro står alt i K09-013.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (siden hentet på nytt, «Sist oppdatert: 19.12.2025»; begge setninger står ordrett under tabell 2 og tabell 3.)
### K18-014 Kjøpekraftsparitet for bygg og anlegg (Eurostat)
- **Påstand:** Eurostats kjøpekraftspariteter for investeringer gir et alternativ til markedskurs for bygge- og anleggskostnader. I 2024 var prisnivået for bygg og anlegg i Norge 114,2 (EU27=100), for anleggsarbeider («civil engineering works») 105,0, for maskiner og utstyr 110,8 og for faste realinvesteringer samlet 112,9, mot 124,4 for BNP og 134,1 for faktisk individuelt konsum. Prisnivået for bygg i Norge har falt fra 159,3 i 2015.
- **Tall:** Prisnivåindeks (PLI), EU27_2020=100, og PPP (nasjonal valuta per EU27-enhet, «EU27_2020=1»), 2015–2024:
| år | NO_pli_bnp | NO_pli_konsum | NO_pli_realinv | NO_pli_bygg | NO_pli_anlegg | NO_pli_maskiner | NO_ppp_bygg | SE_pli_bygg | FI_pli_bygg | FR_pli_bygg | DE_pli_bygg | PL_pli_bygg | CZ_pli_bygg |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 154.4 | 161.8 | 149.0 | 159.3 | 151.7 | 124.0 | 14.2571 | 168.5 | 143.4 | 125.5 | 134.1 | 67.0 | 66.0 |
| 2016 | 155.6 | 161.4 | 146.6 | 156.9 | 148.2 | 124.2 | 14.5768 | 170.4 | 142.7 | 123.4 | 136.4 | 62.5 | 63.6 |
| 2017 | 152.2 | 157.3 | 148.5 | 160.9 | 145.8 | 122.8 | 15.0095 | 167.1 | 147.9 | 118.9 | 138.0 | 63.4 | 64.5 |
| 2018 | 147.3 | 154.2 | 143.1 | 154.7 | 143.0 | 121.9 | 14.8474 | 148.1 | 144.5 | 113.3 | 137.3 | 65.6 | 65.1 |
| 2019 | 148.0 | 155.0 | 138.2 | 150.5 | 139.0 | 119.7 | 14.8238 | 144.7 | 146.8 | 101.4 | 144.0 | 65.5 | 68.7 |
| 2020 | 140.0 | 146.0 | 127.7 | 137.3 | 129.5 | 113.5 | 14.7190 | 141.6 | 138.6 | 104.6 | 141.5 | 64.4 | 65.1 |
| 2021 | 138.6 | 152.5 | 131.6 | 140.9 | 135.3 | 115.4 | 14.3227 | 148.4 | 129.6 | 111.8 | 143.1 | 60.8 | 70.7 |
| 2022 | 134.7 | 153.5 | 131.6 | 137.5 | 140.0 | 117.6 | 13.8947 | 157.2 | 130.8 | 119.3 | 142.1 | 67.0 | 75.8 |
| 2023 | 124.2 | 134.3 | 113.9 | 116.8 | 109.0 | 108.8 | 13.3479 | 136.4 | 121.0 | 112.1 | 146.5 | 66.0 | 79.0 |
| 2024 | 124.4 | 134.1 | 112.9 | 114.2 | 105.0 | 110.8 | 13.2795 | 128.5 | 111.4 | 117.8 | 145.1 | 70.3 | 73.5 |
Kategorikoder: GDP (Gross domestic product), A01 (Actual individual consumption), A05 (Gross fixed capital formation), A0502 (Construction), A050203 (Civil engineering works), A0501 (Machinery and equipment). USA og Japan finnes i datasettet for GDP og A01, men ikke for bygg, anlegg eller maskiner. Storbritannia har byggetall til 2020.
- **Spenn:** Norge, bygg: 114,2–160,9 (2015–2024).
- **Kilde:** Eurostat, datasett prc_ppp_ind «Purchasing power parities, price level indices, nominal and real expenditures by analytical categories - based on COICOP 1999» (oppdatert 2025-07-10), https://ec.europa.eu/eurostat/api/dissemination/statistics/1.0/data/prc_ppp_ind?geo=NO&ppp_cat=A0502&na_item=PLI_EU27_2020. Hentet 11.11.2026.
- **Sitat:** Kategorietiketter i API-svaret: «'GDP': 'Gross domestic product', 'A01': 'Actual individual consumption', 'A05': 'Gross fixed capital formation', 'A0502': 'Construction', 'A050203': 'Civil engineering works', 'A0501': 'Machinery and equipment'»; måleetiketter: «'PLI_EU27_2020': 'Price level indices (EU27_2020=100)'», «'PPP_EU27_2020': 'Purchasing power parities (EU27_2020=1)'»; verdier: «PLI_EU27_2020 A0502 NO [159.3, …, 116.8, 114.2]», «PLI_EU27_2020 GDP NO [154.4, …, 124.2, 124.4]». Lokale filer: `estat_ppp.json`, `estat_ppp_gdp.json`, `estat_ppp_se.json`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** Datasettet er sist oppdatert juli 2025 og har ikke 2025. Byggeparitetene svinger mye fra år til år (Sverige anlegg 158,0 i 2022 og 118,4 i 2023). PPP for bygg måler prisnivået for et standardisert utvalg av bygg og anlegg, ikke kraftverk eller datasentre spesielt. Tall for bygg i USA og Japan finnes trolig i OECDs PPP-database, men den var ikke tilgjengelig (se «Søkt uten funn»).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (datasettet hentet på nytt; alle bygg-, anleggs-, maskin- og PPP-tall stemte. Rettet: kategori A01 er «Actual individual consumption» (faktisk individuelt konsum), ikke BNP. Det opprinnelige sto «I 2024 var prisnivået … mot 134,1 for BNP som helhet» og en kolonne «NO_pli_bnp» med A01-tallene, og «USA og Japan finnes i datasettet bare for BNP (A01)». BNP-tallene (kategori GDP, 124,4 i 2024) og faste realinvesteringer (A05) er hentet og lagt inn; A01 står nå som konsum.)
### K18-015 Kostnadsindeksene for vannkraftverk (Norconsult for NVE) steg mer enn KPI 2016–2026
- **Påstand:** Norconsults indekser for vannkraftprosjekter (1.1.1997=1) steg fra 1.1.2016 til 1.1.2026 med 45–66 prosent per fagområde, mot om lag 38 prosent for KPI fra desember 2015 til desember 2025. Indeksene for maskin og elektro steg 6,5 og 6,0 prosent i 2025 alene. Indeksen for bygg bygger på en SSB-indeks for betongbruer.
- **Tall:** Indeksnivå 1.1.2016 → 1.1.2026: maskin 1,50 → 2,45; elektro 1,40 → 2,33; bygg generelt 2,20 → 3,20; tunneler 1,96 → 3,19; dammer (fyllingsdammer) 1,83 → 2,77. Endring (beregnet her, ny/gammel − 1): maskin +63,3 %; elektro +66,4 %; bygg +45,5 %; tunneler +62,8 %; dammer +51,4 %. Vektet med NVEs vekter for vannkraft over 10 MW (K18-011): +55,3 %; under 10 MW: +57,9 % (beregnet her som vektet sum av indeksnivåer; NVEs egen formel er ikke oppgitt). KPI desember 2015 → desember 2025: 73,3 → 101,0, +37,8 % (beregnet her, K18-001). Nivå 1.1.2015: maskin 1,46; elektro 1,36; bygg 2,13; tunneler 1,89; dammer 1,79.
- **Spenn:** +45,5 til +66,4 % per fagområde (2016–2026).
- **Kilde:** Norconsult for NVE, «Price Regulation Hydroelectric Projects. Index Regulation from 01.01.1997 to 01.01.2026», datert 2026-02-23; «Kostnadsutvikling vannkraftprosjekter. Indeksregulering fra 1997 til 2015», datert 29. februar 2016; tilsvarende brev datert 28. februar 2015. Lastet ned fra NVE, «Kostnadsgrunnlag for vasskraftverk», https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/kostnadsgrunnlag-for-vasskraftverk/ (fil per 1.1.2026: https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/efe4508e-b13f-4318-9b13-f7fa110ae322/200701379/3450136; per 1.1.2016: https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/200701379/1688736; per 1.1.2015: https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/200701379/1389484), s. 1–3.
- **Sitat:** «Mechanical components 2.45, increased by 6.5% / Electrotechnical equipment 2.33, increased by 6.0% / Construction 3.20, increased by 3.1% / Tunnels 3.19, increased by 3.82% / Embankment dams 2.77, increased by 3.2%» (2026, s. 1); «Maskin 1,50 / Elektro 1,40 / Bygg generelt 2,20 / Tunneler 1,96 / Dammer (fyllingsdammer) 1,83» (2016, s. 1); «Maskin 1,46 / Elektro 1,36 / Bygg generelt 2,13 / Tunneler 1,89 / Dammer (fyllingsdammer) 1,79» (2015, s. 1); «we will rely on the Statistics Norway's (SSB) Construction cost index for concrete bridges (table 08662) for the assessment of the development in unit prices.» (2026, s. 3). Lokale filer: `nve_indeks_2026.pdf`, `nve_indeks_2016.pdf`, `nve_indeks_2015.pdf`, `nve_kostnadsgrunnlag.html`.
- **Kvalitet:** bransjetall (konsulentvurdering bestilt og publisert av NVE)
- **Usikkert:** Indeksene er skjønnsmessige vurderinger fra ett konsulentselskap, delvis basert på SSB-indekser. Tidspunktene (1. januar) passer ikke helt med KPI-årssnitt; KPI for desember er brukt. Bygg-indeksen bygger på en bruindeks som ikke er hentet her. Et vektet snitt av endringene (i stedet for av nivåene) gir et noe annet tall.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (alle tre brev lastet ned på nytt fra NVEs filtjeneste; indeksnivåene, prosentene og sitatet om betongbruer står ordrett. Alle endringer og de vektede tallene er regnet på nytt og stemmer. URL-en til brevet per 1.1.2015, som manglet, er lagt til fra lenkelista på NVEs side.)
### K18-016 Prisindeksen for investeringer i elektrisitetsforsyning (SSB) steg mer enn KPI 2015–2025
- **Påstand:** Ifølge nasjonalregnskapet steg prisene på bruttoinvesteringer i fast realkapital i elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning med 54 prosent fra 2015 til 2025, mot 41 prosent for alle næringer og 38 prosent for KPI.
- **Tall:** Prisendring, årlig, prosent, bruttoinvestering i fast realkapital:
| år | elforsyning | alle_næringer | olje_gass | ikt |
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 4.3 | 3.0 | 1.6 | 2.8 |
| 2016 | 2.5 | 1.4 | -2.3 | 2.9 |
| 2017 | 2.0 | 1.1 | -4.1 | -1.8 |
| 2018 | 2.6 | 2.8 | 1.4 | 2.0 |
| 2019 | 2.7 | 2.9 | 2.2 | 3.1 |
| 2020 | 6.8 | 3.4 | 4.3 | 3.7 |
| 2021 | 3.4 | 3.7 | 0.3 | 2.0 |
| 2022 | 9.4 | 5.8 | 7.4 | 5.4 |
| 2023 | 7.4 | 6.0 | 4.8 | 6.6 |
| 2024 | 4.4 | 4.6 | 6.1 | 4.3 |
| 2025 | 3.2 | 3.1 | 1.4 | 3.4 |
Kumulativ endring 2015→2025 (beregnet her, produktet av (1 + endring) for 2016–2025, minus 1): elforsyning +54,0 %; alle næringer +40,6 %; informasjon og kommunikasjon +36,2 %; utvinning av råolje og naturgass +23,0 %. KPI årssnitt 2015→2025: 100,0/72,6 − 1 = +37,7 % (beregnet her, K18-001).
- **Spenn:** –
- **Kilde:** SSB, Statistikkbanken tabell 09181 «Investeringer og kapitalbeholdning, etter næring 1970-2025» (oppdatert 2026-05-28), statistikkvariabel BIF4 «Bruttoinvestering i fast realkapital. Prisendring, årlig (prosent)», næringer nr23_6, pub2X35, nr2X06_09, pub2X58_63, https://data.ssb.no/api/pxwebapi/v2/tables/09181/data. Hentet 11.11.2026.
- **Sitat:** «BIF4 Bruttoinvestering i fast realkapital. Prisendring, årlig (prosent)»; «pub2X35 Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning»; raden «"pub2X35",4.3,2.5,2.0,2.6,2.7,6.8,3.4,9.4,7.4,4.4,3.2»; tabellnotat: «Tallene etter år 2023 (basisåret) er foreløpige.» Lokale filer: `ssb09181.csv`, `ssb09181_meta.json`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** Deflatoren gjelder alle investeringer i næringen (også nett og vannkraft), ikke ny kraftproduksjon eller kjernekraft. Tallene for 2024 og 2025 er foreløpige.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (tabellen hentet på nytt; alle 44 tall og de kumulative endringene stemmer. Rettet: Usikkert sa «Siste år er foreløpige tall»; tabellnotatet sier at alle år etter 2023 er foreløpige, altså 2024 og 2025. Kumulativ endring for olje og gass er lagt til.)
### K18-017 Prisindekser for investeringer i USA: kraftanlegg, turbiner og datasentre
- **Påstand:** I USA steg BEAs prisindeks for investeringer i kraftanlegg («Power») med 31 prosent fra 2015 til 2025, for elektrisitetsanlegg («Electric») med 25 prosent og for motorer og turbiner med 22 prosent. KPI (CPI-U) steg 36 prosent og BNP-deflatoren 32 prosent. Prisindeksen for datasenterbygg steg 42 prosent fra 2020 til 2025, mot 24 prosent for CPI-U.
- **Tall:** Fisher-prisindekser, 2017=100 (nivå i 2015 → 2025; endring beregnet her):
- W028RG «Power» (strukturer, NIPA 5.4.4 linje 18): 99,344 → 130,221 (+31,1 %)
- B571RG «Electric» (strukturer, linje 19): 99,950 → 124,998 (+25,1 %)
- A771RG «Nonresidential structures»: 97,791 → 139,301 (+42,4 %)
- B668RG «Engines and turbines» (utstyr, NIPA 5.5.4 linje 12): 102,602 → 125,227 (+22,1 %)
- B276RG «Electrical transmission, distribution, and industrial apparatus» (NIPA 5.5.4 linje 16): 99,757 → 132,404 (+32,7 %)
- Y033RG «Equipment» (alt utstyr): 101,498 → 115,680 (+14,0 %)
- B935RG «Computers and peripheral equipment»: 100,913 → 103,929 (+3,0 %)
- IA001282 «Data centers» (strukturer, linje 5): 2020 112,083; 2021 119,161; 2022 149,662; 2023 158,506; 2024 158,171; 2025 159,673 (+42,5 % 2020–2025)
- Sammenligning: CPI-U +35,8 % og BNP-deflator +32,4 % (2015–2025); CPI-U 2020–2025 +24,4 % (beregnet her, K18-003, K18-004).
- **Spenn:** +3,0 % (datamaskiner) til +42,5 % (datasenterbygg).
- **Kilde:** U.S. Bureau of Economic Analysis, NIPA flatfil NipaDataA.txt og SeriesRegister.txt (Last-Modified 04.11.2026), https://apps.bea.gov/national/Release/TXT/NipaDataA.txt. Hentet 11.11.2026.
- **Sitat:** «W028RG,"Power","Fisher Price Index","Level",0,T50404:18|U50404:18,NONE»; «IA001282,"Data centers","Fisher Price Index","Level",0,T50404:5|U50404:5,NONE»; «B668RG,"Engines and turbines","Fisher Price Index","Level",0,T50504:12|U50504:14,NONE»; dataverdier som «IA001282,2022,"149.662"». Lokale filer: `bea_NipaDataA.txt`, `bea_SeriesRegister.txt`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** «Power» og «Electric» dekker alle amerikanske kraftinvesteringer, ikke kjernekraft spesielt. Basisåret 2017=100 er lest av seriene (2017 = 100,000), ikke av en etikett. Datasenterindeksen starter i 2020 i fila.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (fila og serieregisteret lastet ned på nytt; alle nivåer og serielinjer identiske, og alle prosentendringer regnet på nytt og stemmer. Linjenummeret for B276RG er lagt til fra serieregisteret.)
### K18-018 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten 2014–2025, fordelt på delposter
- **Påstand:** SNKS var 664,0 mrd. kr i 2025 (løpende kroner). Gjennomsnittet for de ti siste regnskapsårene 2016–2025 er 482,4 mrd. kr i løpende kroner (beregnet her). Året 2022 alene utgjør 1 285 mrd. kr, og medianen for 2016–2025 er 272 mrd. kr. SNKS består av skatter og avgifter på utvinning, netto kontantstrøm fra SDØE og utbytte fra Equinor; skatt fra arbeidstakere i næringen er ikke med.
- **Tall:** Mill. kr, løpende priser:
| år | skatter | avgifter | sdoe_netto | utbytte_equinor | snks |
|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 170050 | 6114 | 112857 | 22646 | 311667 |
| 2015 | 103672 | 6485 | 92717 | 15382 | 218256 |
| 2016 | 41093 | 6513 | 66455 | 10717 | 124779 |
| 2017 | 65049 | 6128 | 88272 | 8398 | 167847 |
| 2018 | 110313 | 6973 | 118687 | 14984 | 250959 |
| 2019 | 133501 | 6878 | 96479 | 20057 | 256915 |
| 2020 | 28388 | 7020 | 56387 | 15030 | 106825 |
| 2021 | 85711 | 6138 | 185170 | 10494 | 287513 |
| 2022 | 713621 | 7310 | 529033 | 35258 | 1285223 |
| 2023 | 614426 | 8819 | 276510 | 78309 | 978064 |
| 2024 | 411467 | 8872 | 219242 | 62578 | 702159 |
| 2025 | 373753 | 9145 | 246451 | 34656 | 664005 |
Beregnet her: snitt 2016–2025 = (124 779 + 167 847 + 250 959 + 256 915 + 106 825 + 287 513 + 1 285 223 + 978 064 + 702 159 + 664 005) / 10 = 482 428,9 mill. kr. Snitt 2015–2024 = 437 854,0 mill. kr. Median 2016–2025 = 272 214 mill. kr (snittet av 256 915 og 287 513).
- **Spenn:** 106,8 (2020) – 1 285,2 (2022) mrd. kr per år, 2016–2025.
- **Kilde:** SSB, Statistikkbanken tabell 11012 «Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (mill. kr) 1985-2025» (oppdatert 2026-06-09), https://data.ssb.no/api/pxwebapi/v2/tables/11012/data; definisjon: DFØ, statsregnskapet.no, «Hvordan inngår petroleumsinntekter i statsregnskapet?», 1. mars 2026, https://statsregnskapet.dfo.no/historier/2026/hvordan-inng%C3%A5r-petroleumsinntekter-i-statsregnskapet. Hentet 11.11.2026.
- **Sitat:** Variabeletiketter: «Skatter på utvinning av petroleum», «Avgifter på utvinning av petroleum», «Netto kontantstrøm fra SDØE», «Utbytte fra Equinor», «Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet», enhet «mill. kr»; siste verdier i dataraden: «…,1285223,978064,702159,664005» (SSB 11012); «Statens netto kontantstrøm for petroleumsvirksomheten består av: Inntekter fra petroleumsvirksomheten (inntekter fra statens eierandeler (SDØE), skatter og avgifter på petroleumsutvinning og inntekter fra eierskapet av Equinor). Utgifter til petroleumsvirksomheten (for eksempel SDØE utgifter til leting og lisenskostnader) Skatteinntekter fra arbeidstakere i oljebransjen er ikke inkludert.» (DFØ; de to første setningene er punkter i en liste). Lokale filer: `ssb11012.csv`, `ssb11012_meta.json`, `dfo_statsregnskap.html`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk (SSB); myndighetsdokument (DFØ)
- **Usikkert:** Summen av delpostene i SSB-tabellen stemmer med SNKS (for 2025: 373 753 + 9 145 + 246 451 + 34 656 = 664 005, beregnet her). Snittet i løpende kroner blander prisnivåer; se K18-020 for faste kroner. «Snitt siste ti år» i M6 sier ikke hvilke ti år eller hvilket prisgrunnlag; se K18-021 og K18-K02 for framskrivinger.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (SSB-tabellen hentet på nytt; alle 60 tall identiske, og snitt, median og delpostsum regnet på nytt og stemmer. DFØ-siden hentet på nytt; innholdet stemmer. Rettet: DFØ-sitatet var ikke ordrett; det opprinnelige hadde lagt inn nummereringen «1.» og «2.» og et punktum etter «lisenskostnader)», som ikke står på siden. Tittelen sier nå 2014–2025, som tabellen viser.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (SSB tabell 11012 hentet selv: alle ti årene stemmer; snitt 482,4 mrd. kr løpende, 536,3 mrd. kr i 2025-kroner med konsumprisindeksen, beregnet her).
### K18-019 Nasjonalbudsjettet 2027: SNKS 2025 bekreftet, anslag for 2026 og 2027, og pris- og lønnsanslag
- **Påstand:** Nasjonalbudsjettet 2027 oppgir SNKS til 664,0 mrd. kr i 2025, 670,6 mrd. kr i 2026 og 568,4 mrd. kr i 2027 (tabell 3.5); i millioner kroner 664 005, 670 588 og 568 427 (tabell 5.6). Det bekrefter 2025-tallet i K09-029 med egen lesing. Budsjettet anslår KPI-veksten til 3,3 prosent i 2026 og 2,7 prosent i 2027, og årslønnsveksten til 4,6 og 4,0 prosent.
- **Tall:** SNKS, mrd. kr, løpende: 2025 664,0; 2026 670,6 (anslag); 2027 568,4 (anslag). Tabell 3.9: betalte skatter og avgifter 383 / 389 / 359; netto inntekt SDØE 246 / 256 / 185; produksjon råolje, kondensat og NGL 119 / 121 / 115 og naturgass 121 / 123 / 123 mill. Sm³ o.e. (2025 / 2026 / 2027). Tabell 2.2, prosent endring fra året før (2025 / 2026 / 2027 / 2028): årslønn 4,9 / 4,6 / 4,0 / 3,5; KPI 3,1 / 3,3 / 2,7 / 2,4; råoljepris 68 / 83 / 75 / 72 USD per fat (nivå).
- **Spenn:** 10 kr høyere oljepris i 2027 gir 11,8 mrd. kr høyere SNKS over 2027–2028 (alt i K09-029).
- **Kilde:** Finansdepartementet, Meld. St. 1 (2026–2027) Nasjonalbudsjettet 2027, https://www.regjeringen.no/contentassets/32e980a96c9c41ea95d413a12b5fc942/no/pdfs/stm202620270001000dddpdfs.pdf: tabell 2.2 (PDF-s. 21), tabell 3.5 (PDF-s. 39, trykt s. 37), boks 3.4 og tabell 3.9 (PDF-s. 49, trykt s. 47), tabell 5.6 «Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning» (PDF-s. 171).
- **Sitat:** «- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten …… 664,0 670,6 568,4» (tabell 3.5); «Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten …… 664 005 670 588 568 427» (tabell 5.6); «Statens netto kontantstrøm (SNKS) …… 664 671 568 11,8» (tabell 3.9); «KPI …… 3,1 3,3 2,7 2,4» og «Årslønn …… 4,9 4,6 4,0 3,5» (tabell 2.2). Lokal fil: `nb2027.pdf`.
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** 2026 og 2027 er anslag. Tabell 2.2-kolonnene tolkes som 2025, 2026, 2027, 2028 ut fra tabellhodet («2025 2025 2026 2027 2028», der første kolonne er nivå i mrd. kr). Dokumentet har to tabeller nummerert 5.6 (PDF-s. 119 og 171); tallene står i den på PDF-s. 171.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (NB 2027 lastet ned på nytt og lest med pdftotext; alle tall og sitater står ordrett på oppgitte sider. Tabellnavnet og den doble nummereringen av tabell 5.6 er lagt til.)
### K18-020 SNKS i faste 2027-kroner (Sokkeldirektoratet og Energidepartementet)
- **Påstand:** Norskpetroleum.no publiserer SNKS 1971–2025 i faste 2027-kroner. I den serien var SNKS 703,1 mrd. 2027-kroner i 2025, og snittet for 2016–2025 er 565,7 mrd. 2027-kroner (beregnet her). Hvilken prisindeks som er brukt, står ikke.
- **Tall:** Mrd. NOK, faste 2027-kroner, realisert, «betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader»: 2015 314,1; 2016 177,3; 2017 233,6; 2018 340,9; 2019 342,8; 2020 140,8; 2021 362,0; 2022 1 498,1; 2023 1 095,0; 2024 763,6; 2025 703,1. Delposter 2025: ordinær skatt 126,4; særskatt 269,3; miljøavgifter 8,3; produksjons- og arealavgift 1,3; netto SDØE 260,9; utbytte Equinor 36,7. Beregnet her: snitt 2016–2025 = 5 657,1 / 10 = 565,7 mrd. 2027-kroner (av uavrundede verdier i fila). Forholdet mellom 2025 i 2027-kroner og løpende kroner: 703,05 / 664,005 = 1,0588 (beregnet her).
- **Spenn:** 140,8 (2020) – 1 498,1 (2022) mrd. 2027-kroner, 2016–2025.
- **Kilde:** Sokkeldirektoratet og Energidepartementet, norskpetroleum.no, «Statens inntekter», figur «Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2025» (oppdatert 07.10.2026), https://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/; datagrunnlag https://www.norskpetroleum.no/wp-content/uploads/30_Statens-netto-kontantstrom_1971-2025_07102026.xlsx, rad 68–78, kolonne D–M. Kilde oppgitt i fila: Finansdepartementet, SSB.
- **Sitat:** «Realisert netto kontantstrøm til staten. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er oppgitt i faste 2027-kroner.»; «Milliarder NOK (2027)»; rad 2025: «D78=126.39… E78=269.34… F78=395.73… G78=8.3498… J78=1.3330… K78=260.94… L78=36.69… M78=703.05…». Lokale filer: `np_snks.xlsx`, `np_statens_inntekter.html`.
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (nettsted fra Sokkeldirektoratet og Energidepartementet)
- **Usikkert:** Deflatoren er ikke oppgitt. Forholdet 1,0588 for 2025→2027 er ikke lik KPI-anslaget i NB 2027 (1,033 × 1,027 = 1,0609, beregnet her). Forholdet mellom 2027-kroneserien og SSBs løpende tall (K18-018) avviker også fra KPI-banen for de andre årene, med mellom −1,8 % (2022) og +1,5 % (2020) (beregnet her: (2027-kroner/løpende) / ((100/KPI) × 1,0588) − 1). Avviket kan skyldes en annen deflator eller at skattene er «justert for refusjon av letekostnader» i denne serien (Ikke verifisert). Summen av delpostene for 2025 (126,39 + 269,34 + 8,35 + 1,33 + 260,94 + 36,69 = 703,05, beregnet her) stemmer med totalen.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (regnearket og nettsiden lastet ned på nytt; figurteksten, enheten «Milliarder NOK (2027)», «Oppdatert: 07.10.2026» og alle årstall stemmer. Snittet er regnet på nytt av uavrundede verdier: 5 657,14 / 10 = 565,71. Sammenligningen med KPI-banen for 2016–2024 er lagt til i Usikkert.)
### K18-021 Framskriving av SNKS til 2060 (Perspektivmeldingen 2024)
- **Påstand:** Referanseforløpet i Perspektivmeldingen 2024 har SNKS på 396 mrd. kr i 2030, 297 mrd. kr i 2040 og 158 mrd. kr i 2050, eller 7,8, 4,3 og 1,7 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Meldingen legger til grunn at petroleumsproduksjonen faller 64 prosent fram til 2050, og en oljepris på 70 dollar per fat i 2024-priser fra 2030. Nasjonalbudsjettet 2027 har oppdaterte langsiktige framskrivinger der framtidige petroleumsinntekter anslås «noe lavere» enn i Perspektivmeldingen, men publiserer ingen ny SNKS-bane i tall (K18-K02).
- **Tall:** Tabell 3.4, «Statens netto kontantstrøm. Mrd. kroner» og andel av BNP for Fastlands-Norge (prosent):
| år | snks_mrd | andel_bnp_fastland_pst |
|---|---|---|
| 2024 | 673 | 16.5 |
| 2025 | 642 | 15.0 |
| 2026 | 622 | 14.0 |
| 2027 | 550 | 12.0 |
| 2028 | 506 | 10.6 |
| 2029 | 446 | 9.0 |
| 2030 | 396 | 7.8 |
| 2035 | 340 | 5.7 |
| 2040 | 297 | 4.3 |
| 2045 | 213 | 2.7 |
| 2050 | 158 | 1.7 |
| 2055 | 125 | 1.2 |
| 2060 | 111 | 0.9 |
Historiske år i samme tabell: 2015 218; 2016 125; 2017 168; 2018 251; 2019 257; 2020 107; 2021 288; 2022 1285; 2023 978. Forutsetninger: oljepris 70 USD per fat «regnet i 2024-priser fra og med 2030»; gasspris fra 7 USD per MMBtu i 2030 til 6 USD per MMBtu i 2050, faste 2024-priser; produksjon etter mulighetsbildet «Forventning».
- **Spenn:** Ingen alternative baner i tabellen.
- **Kilde:** Finansdepartementet, Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024, https://www.regjeringen.no/contentassets/7400c9d08a5543b8912fbf700f3344fd/no/pdfs/stm202320240031000dddpdfs.pdf: tabell 3.4 «Referanseforløp for offentlige finanser» (PDF-s. 177–179, trykt s. 175–177); kap. 3, oljepris (PDF-s. 44); kap. 3, produksjonsfall (PDF-s. 50); figur 3.10 med note (PDF-s. 57); tabell 3.2 (PDF-s. 173). Sluttdato for informasjonsinnhenting: medio april 2024 (PDF-s. 24). Henvisning i Meld. St. 1 (2026–2027), kap. 3.3 (PDF-s. 44).
- **Sitat:** «Tabell 3.4 Referanseforløp for offentlige finanser. Prosent hvis ikke annet oppgitt»; kolonnehoder «Statens netto kontant- strøm. Mrd. kroner» og «Statens netto kontantstrøm. Andel av BNP for Fastlands-Norge. Prosent»; «2050 42 528 158 1,7 13,7»; «I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn en global oljepris på 70 dollar per fat regnet i 2024-priser fra og med 2030.» (s. 44); «Nedgangen i olje- og gassproduksjonen ventes samlet sett å bli 64 pst. frem til 2050 og 75 pst. frem til 2060.» og «Energidepartementet har ikke et faktagrunnlag for å gi kunnskapsbaserte fremskrivninger for produksjon etter 2040, og usikkerheten i anslagene på lang sikt er derfor stor.» (s. 50); «Figur 3.10 Statens pensjonsfond utland og netto kontantstrøm. Faste 2024-priser. Mrd. kroner» med note «Fremskrevet verdi på statens pensjonsfond utland og statens netto kontantstrøm, omregnet til faste priser basert på forventet utgiftsdeflator for statsbudsjettet.» (s. 57); «Petroleumsproduksjon Basert på mulighetsbildet «Forventning» fra Sokkeldirektoratet og Energidepartementet.» (tabell 3.2). Fra NB 2027: «Langsiktige fremskrivinger i Perspektivmeldingen 2024 indikerer at perioden med innfasing av fondsinntekter nærmer seg slutten. Oppdaterte fremskrivinger viser at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten bidrar til at Statens pensjonsfond utland vokser videre noen år til, til rundt 4,9 ganger BNP for Fastlands-Norge i 2029.» Lokale filer: `pm2024.pdf`, `nb2027.pdf`.
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Tabellen oppgir ikke om kronebeløpene er løpende eller faste. Tre forhold tyder på løpende kroner (tolkning, Ikke verifisert): de historiske årene stemmer med SSBs løpende tall (K18-018); figur 3.10 viser SNKS «omregnet til faste priser», noe som ikke hadde trengtes om tabellen alt var i faste priser; og andelene gir en Fastlands-BNP som vokser fra 4 079 mrd. kr i 2024 (673/0,165) til 9 294 mrd. kr i 2050 (158/0,017), om lag 3,2 prosent i året (beregnet her), mer enn realveksten i tabell 3.3. Anslaget for 2025 (642) og 2026 (622) er lavere enn regnskapet for 2025 (664) og anslaget i NB 2027 (671). Framskrivingen er fra april 2024, og NB 2027 sier at framtidige petroleumsinntekter nå anslås noe lavere (K18-K02).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (Perspektivmeldingen lastet ned på nytt; alle tall i tabellen, produksjonssitatene og tabell 3.2 stemmer ordrett. Rettet: (1) tabell 3.4 går over PDF-s. 177–179, ikke 177–178; årene 2035–2060 står på PDF-s. 179; (2) påstanden sa at «Nasjonalbudsjettet 2027 viser til Perspektivmeldingen 2024 som siste langsiktige framskriving»; NB 2027 har selv «oppdaterte fremskrivinger» og sier at petroleumsinntektene anslås noe lavere (K18-K02); (3) oljeprisforutsetningen og noten til figur 3.10, som styrker tolkningen av tabellen som løpende kroner, er lagt til.)
### K18-022 Sokkeldirektoratets produksjonsprognose til 2030 og 2035
- **Påstand:** Sokkeldirektoratet venter at petroleumsproduksjonen øker til 244,2 mill. Sm³ o.e. i 2026 og faller til 205,2 i 2030. I prognosen fordelt på modenhet er produksjonen om lag 159 mill. Sm³ o.e. i 2035 (beregnet her), hvorav 7,2 fra uoppdagede ressurser.
- **Tall:** Mill. Sm³ o.e. per år, totalt (olje, kondensat, NGL, gass 40 MJ): 2024 240,67; 2025 239,26; 2026 244,17; 2027 237,97; 2028 231,23; 2029 219,33; 2030 205,20. Prognose etter modenhet, 2035: reserver 85,24; ressurser i felt 24,07; ressurser i funn 42,29; uoppdagede 7,2; sum 158,8 (beregnet her: 85,24 + 24,07 + 42,29 + 7,2).
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Sokkeldirektoratet, via norskpetroleum.no, «Produksjonsprognoser» (oppdatert 07.10.2026), https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/produksjonsprognoser/; datagrunnlag https://www.norskpetroleum.no/wp-content/uploads/40-Historisk-og-forventet-prod-av-olje-og-gass-1970-2030-07102026.xlsx (rad 78–84) og https://www.norskpetroleum.no/wp-content/uploads/57-Petroleumsproduksjon-2020-2035-07102026.xlsx (rad 39).
- **Sitat:** «Historisk produksjon fordelt på type produkt og prognose for de nærmeste fem årene er vist i figuren under.»; «Det ble produsert 239,2 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) i 2025.»; regnearket: «B84=2030 … H84=205.2» (kolonne «Totalt»). Lokale filer: `np_prod40.xlsx`, `np_prod57.xlsx`, `np_prodprognoser.html`.
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Prognosen er i volum, ikke kroner. NB 2027 tabell 3.9 gir 121 + 123 = 244 (2026) og 115 + 123 = 238 (2027) mill. Sm³ o.e. (beregnet her), som stemmer med 244,17 og 237,97 her etter avrunding. Nettsiden skriver 239,2 for 2025, mens regnearket har 239,26.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (begge regneark og nettsiden lastet ned på nytt; alle tall, rader og sitater stemmer, og summen for 2035 er regnet på nytt.)
### K18-023 Sokkeldirektoratets mulighetsbilder til 2050 (Ressursrapport 2026)
- **Påstand:** Ressursrapport 2026 har tre mulighetsbilder for produksjonen i 2050: om lag 15 (Lav), 90 (Basis) og 160 (Høy) mill. Sm³ o.e., mot om lag 240 i 2025. Forskjellen i udiskontert netto kontantstrøm mellom Høy og Lav er om lag 7 400 mrd. kr med 80 USD per fat. Direktoratet sier at mulighetsbildene ikke er prognoser.
- **Tall:** Produksjon 2050: Lav ~15; Basis ~90; Høy ~160 mill. Sm³ o.e. (Høy = 66 % av dagens nivå; Lav ~5 %). Forskjell Høy–Lav: udiskontert netto kontantstrøm ~7 400 mrd. kr (basispris 80 USD/fat for alle) og ~15 200 mrd. kr (100 USD i Høy, 60 USD i Lav); netto nåverdi ~3 200 og ~8 300 mrd. kr, reell diskonteringsrate 4 prosent. Prisår for kronebeløpene og oljeprisen er ikke oppgitt i de leste avsnittene.
- **Spenn:** 15–160 mill. Sm³ o.e. i 2050.
- **Kilde:** Sokkeldirektoratet, «Ressursrapport 2026», PDF opprettet 27.08.2026, lastet ned fra https://kudos.dfo.no/dokument/a299ecb9-aa18-4aa7-bfe0-dc45590526fc/filer/a299ecb9-b6b1-4b28-838b-ef09430eec27.pdf (også oppført på https://www.sodir.no/aktuelt/publikasjoner/rapporter/ressursrapporter/ressursrapport-2026/), sammendrag (PDF-s. 5), kap. «Mulighetsbilder mot 2050» (PDF-s. 17–24).
- **Sitat:** «I Høy bidrar høy leteaktivitet, flere funn og rask teknologiutvikling til å opprettholde et høyt produksjonsnivå, med om lag 65 prosent av dagens nivå i 2050. I Lav gir lav investeringsvilje og begrenset leteaktivitet en rask nedbygging av virksomheten, med produksjon ned mot om lag 5 prosent av dagens nivå i 2050.»; «Produksjonen faller fra om lag 240 millioner Sm³ o.e. i 2025 til om lag 15 millioner Sm³ o.e. i 2050.» (Lav); «… til rundt 90 millioner Sm³ o.e. i 2050.» (Basis); «… til rundt 160 millioner Sm³ o.e. i 2050, tilsvarende 66 prosent av dagens nivå.» (Høy); «Med basispris er forskjellen i udiskontert netto kontantstrøm mellom mulighetsbildet Høy og Lav om lag 7 400 milliarder norske kroner (NOK).»; «Nåverdien av netto kontantstrøm er beregnet med en reell diskonteringsrate på 4 prosent»; «Mulighetsbilder er ikke prognoser eller anbefalinger.» (PDF-s. 17). Lokal fil: `sodir2026.pdf`.
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** «Netto kontantstrøm» her er hele sektorens, ikke statens (SNKS). Sammendraget sier «om lag 65 prosent», kapitlet «66 prosent» for Høy. Årstall for netto kontantstrøm per mulighetsbilde står bare i figurer (2.5, 2.6), ikke i tekst; de er ikke lest ut. Fila er hentet fra DFØs Kudos-arkiv; sodir.no svarte med en Cloudflare-sjekk og kunne ikke hentes.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (PDF-en lastet ned på nytt fra Kudos, 90 sider, opprettet 27.08.2026; alle sitater og tall står ordrett, de om produksjonen på PDF-s. 19–21 og de om kontantstrøm på PDF-s. 23–24. Sitatet om at mulighetsbildene ikke er prognoser er lagt til med sidetall.)
### K18-024 Eksportverdien av olje og gass 2015–2025 (SSB)
- **Påstand:** Eksporten av råolje, naturgass og kondensater var mellom 331 og 1 969 mrd. kr per år 2015–2025, og 1 010,5 mrd. kr i 2025. Snittet for 2016–2025 er 825,0 mrd. kr (beregnet her).
- **Tall:** Mill. kr, løpende priser:
| år | olje_gass_kondensat | raolje | naturgass | eksport_i_alt |
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 422356 | 197116 | 220676 | 835267 |
| 2016 | 352542 | 187595 | 161129 | 751583 |
| 2017 | 431163 | 223073 | 203105 | 863624 |
| 2018 | 533545 | 261334 | 265435 | 1000272 |
| 2019 | 433764 | 249893 | 178127 | 915496 |
| 2020 | 330780 | 208957 | 118287 | 779453 |
| 2021 | 931525 | 357508 | 571633 | 1493060 |
| 2022 | 1968966 | 555617 | 1408835 | 2662626 |
| 2023 | 1171344 | 538069 | 627945 | 1883387 |
| 2024 | 1085623 | 524020 | 555927 | 1809900 |
| 2025 | 1010476 | 435848 | 570881 | 1778791 |
Beregnet her: snitt 2016–2025 av olje, gass og kondensat = (352 542 + 431 163 + 533 545 + 433 764 + 330 780 + 931 525 + 1 968 966 + 1 171 344 + 1 085 623 + 1 010 476) / 10 = 824 972,8 mill. kr.
- **Spenn:** 330,8 (2020) – 1 969,0 (2022) mrd. kr.
- **Kilde:** SSB, Statistikkbanken tabell 08800 «Utenrikshandel med varer, hovedtall (mill. kr) 1960-2025» (oppdatert 2026-05-15), koder Eoljegass, Eolje, Egass, Etot, https://data.ssb.no/api/pxwebapi/v2/tables/08800/data. Hentet 11.11.2026. Bygger videre på K09-031 (2022–2025, samme tall).
- **Sitat:** «"Eoljegass",422356,352542,431163,533545,433764,330780,931525,1968966,1171344,1085623,1010476»; kodeliste: «Eoljegass Eksport av råolje, naturgass og kondensater». Lokale filer: `ssb08800.csv`, `ssb08800_meta.json`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** Bare vareeksport. Eksportverdi er bruttoinntekt for hele sektoren, ikke statens netto kontantstrøm. Tabellnotatet sier at årstall revideres i mai året etter og er endelige i mai to år etter, så 2025 kan revideres.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (tabellen hentet på nytt; alle 44 tall identiske og snittet regnet på nytt. Revisjonsnotatet er lagt til i Usikkert.)
### K18-025 R-109: realprisjustering med BNP per innbygger er påbudt for tid, liv og helse
- **Påstand:** R-109/2021 sier at prisene som hovedregel vokser med KPI (K09-008). Andre realprisjusteringer er tillatt bare der det er «solid teoretisk og empirisk grunnlag». Rundskrivet pålegger selv realprisjustering for verdien av tid i arbeid og fritid, verdien av et statistisk liv og kalkulasjonspriser avledet av den, og da med forventet vekst i BNP per innbygger i siste perspektivmelding. DFØ gjentar dette og sier at analysen bør vise hvilke priser som er holdt uendret.
- **Tall:** Ingen sats i rundskrivet; satsen hentes fra siste perspektivmelding (K18-026).
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Finansdepartementet, R-109/2021, pkt. 6.1.2 (s. 3), 6.1.4 (s. 4) og 6.1.6 (s. 5), https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2021.pdf; DFØ, «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser» (2023), kap. 3.4.6, s. 215 av 366, https://www.dfo.no/sites/default/files/2023-09/veileder%20for%20samfunns%C3%B8konomisk%20analyse_09.pdf.
- **Sitat:** «Dette innebærer at det forutsettes at alle priser vokser med samme vekstrate (med veksten i konsumprisindeksen).» og «Verdien av tid, verdien av et statistisk liv og kalkulasjonspriser avledet fra verdien av et statistisk liv skal realprisjusteres i tråd med regler fastsatt i dette rundskrivet.» (pkt. 6.1.2); «Verdien av tid i arbeid skal prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger i siste tilgjengelige Perspektivmelding fra Finansdepartementet.» og «Verdien av innspart fritid skal prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger i siste tilgjengelige Perspektivmelding fra Finansdepartementet.» (pkt. 6.1.4); «Den økonomiske verdien av et statistisk liv skal oppjusteres tilsvarende veksten i BNP per innbygger i siste tilgjengelige Perspektivmelding fra Finansdepartementet.» (R-109); «Det bør komme frem av analysen hvilke priser som er holdt uendret og ikke.» og «Når man realprisjusterer, skal man bruke anslaget på BNP-vekst per innbygger fra siste tilgjengelige perspektivmelding.» (DFØ s. 215). Lokale filer: `r109.pdf`, `dfo_veileder.pdf`.
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Rundskrivet nevner ikke regnekraft eller kraftpriser. Om det finnes «solid teoretisk og empirisk grunnlag» for å realprisjustere dem, er en faglig vurdering (K09-008). DFØ-setningen om BNP-vekst per innbygger står i en tekst om de påbudte justeringene og sier ikke uttrykkelig at satsen gjelder alle realprisjusteringer.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (begge PDF-er lastet ned på nytt; alle sitater står ordrett på oppgitte sider. Rettet: tittelen og påstanden sa «Bare verdien av tid …, verdien av et statistisk liv og kalkulasjonspriser avledet av den skal realprisjusteres», som kunne leses som at all annen realprisjustering er utelukket; rundskrivet tillater andre realprisjusteringer med solid grunnlag (pkt. 6.1.2, K09-008), og påstanden sier nå at disse tre er påbudt. Sitatene om fritid og om at verdien av tid og liv «skal realprisjusteres» er lagt til.)
### K18-026 Perspektivmeldingen 2024: BNP per innbygger vokser 0,5 prosent i året; reallønnsvekst er ikke tallfestet
- **Påstand:** Referanseforløpet i Perspektivmeldingen 2024 gir 0,5 prosent årlig vekst i BNP per innbygger og 0,7 prosent i BNP for Fastlands-Norge per innbygger for 2024–2060, med 0,9 prosentenheter bidrag fra arbeidsproduktiviteten i fastlandsøkonomien. Meldingen sier at det legges til grunn reallønnsvekst, men gir ikke et tall for den. Forventet realavkastning i SPU er 3 prosent.
- **Tall:** Gjennomsnittlig årlig vekst per innbygger 2024–2060 (PM24): BNP 0,5 %; BNP Fastlands-Norge 0,7 %; disponibel realinntekt 0,1 %; arbeidsproduktivitet (bidrag) 0,9 prosentenheter. Til sammenligning PM21 (2020–2060): BNP per innbygger 0,9 %. Historisk 1971–2019: 2,2 %; 2008–2019: 0,1 %. Arbeidsproduktivitet 2024–2060: 1,0 % for fastlandsnæringer, 0,9 % for fastlandsøkonomien. Nivåer i tabell 3.3 (BNP, faste 2015-priser, mrd. kr / innbyggere): 2025 3 597 / 5 624 524; 2030 3 761 / 5 747 572; 2040 4 029 / 5 968 843; 2050 4 304 / 6 105 277.
- **Spenn:** 0,1 (disponibel realinntekt) – 0,7 (Fastlands-BNP) prosent per innbygger og år; PM21 hadde 0,9 for BNP per innbygger.
- **Kilde:** Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 (URL som K18-021): tabell 5.1 (PDF-s. 100, trykt s. 98); kap. 5, tekst ved figur 5.1 (PDF-s. 98); tabell 3.2 (PDF-s. 173); tabell 3.3 (PDF-s. 174–176); note til figur 3.10 (PDF-s. 57).
- **Sitat:** «Utviklingen i referanseforløpet innebærer at BNP per innbygger i gjennomsnitt vokser med 0,5 pst. i året frem mot 2060» (PDF-s. 98); «BNP per innbygger…… 2,2 1,7 0,1 0,9 0,5» (tabell 5.1, kolonner 1971–2019, 1998–2007, 2008–2019, PM21 2020–2060, PM24 2024–2060); «Arbeidsproduktivitet Årlig vekst for perioden 2024–2060: 1,0 pst. for fastlandsnæringer, 0,9 pst. for fastlandsøkonomien.» og «Forventet realavkastning i Statens pensjonsfond utland (SPU) Anslås til 3 pst.» (tabell 3.2); «Statsbudsjettets utgiftsdeflator består av både lønns- og prisvekst, og ettersom det legges til grunn reallønnsvekst fremover er prisveksten på statsbudsjettet noe sterkere enn den generelle prisveksten i økonomien.» (note til figur 3.10). Lokal fil: `pm2024.pdf`.
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** NB 2027 (oktober 2026) har oppdaterte finansframskrivinger (K18-K02), men ingen ny sats for BNP per innbygger er funnet der; NB 2027 viser til at PM24 la til grunn «en vekst i arbeidsproduktiviteten på nær 1 pst. per år». En nyere perspektivmelding er ikke funnet. Søk etter «reallønn» i meldingen (10 770 linjer) ga 6 treff, ingen med et tall for framtidig reallønnsvekst. Arbeidsproduktivitetsveksten er ikke det samme som reallønnsveksten.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (meldingen lastet ned på nytt; alle tall i tabell 5.1, 3.2 og 3.3 og alle sitater står ordrett. Sidetallet for tabell 3.3 er presisert (hodet står på PDF-s. 174). Søket etter «reallønn» er gjentatt med samme resultat, 6 treff.)
### K18-K01 Konsumprisindeksen for Japan på 2025-basis, månedstall 2025–2026
- **Påstand:** Statistics Bureau of Japan publiserer fra 2026 KPI med 2025=100. Alle varer, hele landet, var 102,2 i september 2026, som er siste publiserte måned.
- **Tall:** Indeks 2025=100, månedlig, alle varer («All items»), hele landet. 2025: M01 99.3; M02 98.9; M03 99.2; M04 99.7; M05 100.0; M06 99.9; M07 100.1; M08 100.3; M09 100.1; M10 100.7; M11 101.0; M12 100.9. 2026: M01 100.8; M02 100.2; M03 100.6; M04 101.0; M05 101.5; M06 101.6; M07 102.0; M08 102.2; M09 102.2. Beregnet her: snittet av de tolv månedene i 2025 er 100,0.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Statistics Bureau of Japan / e-Stat, «2025-Base Consumer Price Index, Monthly Report», september 2026, tabell 1-1 «Subgroup Index for Japan», månedlig (oppdatert 2026-10-23), https://www.e-stat.go.jp/en/stat-search/file-download?statInfId=000040513539&fileKind=4; filliste https://www.e-stat.go.jp/en/stat-search/files?page=1&layout=datalist&cycle=1&toukei=00200573&tstat=000001243876&tclass1=000001243877&tclass2val=0&year=20260&month=23070909&result_back=1. Hentet 11.11.2026.
- **Sitat:** Regnearket, ark 1: «Table 1-1 Subgroup Index for Japan», «Monthly, Index», «2025=100», kolonne «All items» (vekt 10000), rad «202609 … 102.2»; fillista: «Table number 1-1 Subgroup Index for Japan Monthly Survey date 2026Sep. Update date 2026-10-23». Lokale filer: `jp_2026sep_t11.xlsx`, `estatjp_sep.html`.
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
- **Usikkert:** Oktober 2026 var ikke publisert 11.11.2026. Serien må kjedes med 2020=100-serien (K18-009) i 2025 hvis lengre tidsserier trengs. Byrået opplyser at månedsrapporten på 2025-basis ble tatt i bruk 21. august 2026 (stat.go.jp, CPI-forsiden); tallene for 2025 på ny basis er derfor tilbakeregnet.
- **Lest:** ja (regneark og filliste lastet ned og lest)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (fant fillista for 2025-basis via lenken på stat.go.jp «Latest Monthly Results», lastet ned tabell 1-1 for september 2026 og leste kolonnen «All items» for 2025 og 2026. Fyller hullet «Japans KPI for 2026» som forskeren ikke fikk hentet.)
### K18-K02 Nasjonalbudsjettet 2027: oppdaterte framskrivinger gir noe lavere petroleumsinntekter enn Perspektivmeldingen 2024
- **Påstand:** Finansdepartementet har i Nasjonalbudsjettet 2027 oppdatert de langsiktige framskrivingene fra Perspektivmeldingen 2024. Framtidige petroleumsinntekter anslås «noe lavere», og nedjusteringen av petroleumsinntektene er en av grunnene til at veksten i offentlige inntekter fram mot 2060 er nedjustert med 1,7 prosentenheter av BNP for Fastlands-Norge. En ny SNKS-bane i kroner er ikke publisert i meldingen.
- **Tall:** Tabell 3.8, bidrag til endring i inndekningsbehovet i 2060 mot PM24, prosentenheter av BNP for Fastlands-Norge: inndekningsbehov PM24 6,2; utgifter −2,1; inntekter 1,7, hvorav kontantstrøm 0,8, Statens pensjonsfond utland −1,1 og strukturelt underskudd mv. 1,9; nytt inndekningsbehov 5,8. SPU ventes å vokse til rundt 4,9 ganger BNP for Fastlands-Norge i 2029 og avta til 4,5 mot 2060.
- **Spenn:** –
- **Kilde:** Finansdepartementet, Meld. St. 1 (2026–2027) Nasjonalbudsjettet 2027 (URL som K18-019), kap. 3.3 (PDF-s. 44, trykt s. 42; PDF-s. 46, trykt s. 44) og tabell 3.8 med punktliste (PDF-s. 48, trykt s. 46).
- **Sitat:** «Oppdaterte fremskrivinger viser at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten bidrar til at Statens pensjonsfond utland vokser videre noen år til, til rundt 4,9 ganger BNP for Fastlands-Norge i 2029. Deretter anslås SPU å avta gradvis som andel av BNP for Fastlands-Norge til 4,5 frem mot 2060.» (PDF-s. 44); «Finansieringsbehovet frem mot 2060 anslås i de oppdaterte fremskrivingene til 5,8 pst. målt som andel av BNP for Fastlands-Norge. Dette er noe lavere enn i perspektivmeldingen.» (PDF-s. 46); «– Fremtidige petroleumsinntekter anslås noe lavere, se boks 3.4.» og «Veksten i inntektene frem mot 2060 er nedjustert med 1,7 prosentenheter sammenlignet med Perspektivmeldingen. Dette reflekterer hvordan de negative bidragene til offentlige inntekter fra høyere utgangsnivå for strukturelt budsjettunderskudd og nedjusteringen av inntektene fra petroleumsvirksomheten er større enn det positive bidraget fra høyere utgangsnivå for Statens Pensjonsfond utland.» og «Kontantstrøm …… 0,8» (tabell 3.8, PDF-s. 48). Lokal fil: `nb2027.pdf`.
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Boks 3.4, som punktlista viser til, omtaler bare 2025–2027 og sier ikke hvor mye lavere de langsiktige petroleumsinntektene er. Hvordan «kontantstrøm 0,8» er definert (bidrag til inndekningsbehovet, ikke SNKS som andel av BNP), står ikke utdypet i tabellen. Tabellen er merket «Inndekningsbehov NB26» i sluttlinja, trolig en skrivefeil for NB27 (Ikke verifisert).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (leste kap. 3.3, boks 3.4 og tabell 3.8 i NB 2027 etter at forskerens sitat om Perspektivmeldingen viste seg å fortsette med «Oppdaterte fremskrivinger». Trekker i retning av at SNKS-banen i K18-021 er noe for høy.)
## Uenighet i kildene
- **Rekkefølgen ved omregning (K18-010–K18-013).** NVE oppgir kildetall i reelle 2025-kroner med 2025-snittkurs; ordlyden for havvind («indeksjustert frem til 2025 og regnet om til 2025 NOK») tyder på prisjustering før veksling, men indeks og valuta er ikke oppgitt. IEA/NEA 2020 oppgir alt i basisårets dollar, vekslet med basisårets snittkurs. NOU 2026: 4 gjør begge deler: 2025-dollar vekslet med 2025-kurs, men Afry-tall vekslet med 2023-kursen og så justert med norsk KPI. R-109, DFØ-veilederen og Finansdepartementets karbonprisside sier ingenting om rekkefølgen. Med kursene i K18-002 gir de to metodene ulikt svar når kursen har endret seg mer enn prisforskjellen mellom landene (for eksempel steg USD/NOK fra 8,07 i 2015 til 10,39 i 2025, mens KPI og CPI-U steg om lag like mye, 37,7 og 35,8 prosent).
- **KPI eller investeringsprisindeks for kraftverk (K18-015–K18-017).** I Norge steg prisene på investeringer i elforsyning (+54 %, SSB) og Norconsults vannkraftindekser (+45 til +66 %) klart mer enn KPI (+38 %) 2015/16–2025/26. I USA steg prisindeksene for kraftanlegg (+31 %), elektrisitetsanlegg (+25 %) og turbiner (+22 %) mindre enn CPI-U (+36 %). Datasenterbygg i USA steg derimot 42 % fra 2020 til 2025, mot 24 % for CPI-U. Valget av deflator for kostnader fra eldre kilder kan derfor flytte tall i begge retninger avhengig av land og periode.
- **Prisnivå for bygg mot BNP (K18-014).** Prisnivået for bygg og anlegg i Norge (114,2 i 2024) ligger under prisnivået for BNP (124,4) og konsum (134,1), og det har falt mer siden 2015. Markedskurs og kjøpekraftsparitet gir derfor ulikt svar for bygge- og anleggskostnader hentet fra andre land.
- **SNKS i løpende eller faste kroner (K18-018, K18-020).** Tiårssnittet 2016–2025 er 482,4 mrd. i løpende kroner og 565,7 mrd. i faste 2027-kroner. Deflatoren i 2027-kroneserien er ikke oppgitt og følger ikke KPI. Snittet domineres av 2022 og 2023 (1 285 og 978 mrd. løpende); medianen er 272 mrd.
- **Anslag mot regnskap for SNKS (K18-019, K18-021, K18-K02).** Perspektivmeldingen 2024 anslo 642 mrd. for 2025 og 622 for 2026; regnskapet for 2025 ble 664 og NB 2027 anslår 671 for 2026. På lang sikt sier NB 2027 derimot at framtidige petroleumsinntekter anslås noe lavere enn i Perspektivmeldingen. En bane i kroner etter 2027 finnes bare i Perspektivmeldingen fra april 2024.
- **Produksjon i 2050 (K18-021, K18-023).** Perspektivmeldingen legger til grunn 64 prosent nedgang fram til 2050 (mulighetsbildet «Forventning» fra 2024). Ressursrapport 2026 spenner fra om lag 5 til 66 prosent av dagens nivå, med Basis på om lag 90 av 240 mill. Sm³ o.e. (om lag 63 prosent nedgang, beregnet her: 1 − 90/240). Energidepartementet sier selv at det ikke har faktagrunnlag for produksjon etter 2040.
- **Hva «netto kontantstrøm» betyr (K18-018, K18-023).** SNKS er statens andel (skatter, avgifter, SDØE, utbytte). Ressursrapporten bruker netto kontantstrøm for hele sektoren. Tallene kan ikke sammenlignes direkte.
## Parameterkandidater
| størrelse | sentral verdi | spenn | enhet | år og prisår | konvensjon | poster | hva som taler for sentralverdien |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Deflator Norge (KPI) | serien i K18-001 | – | indeks 2025=100 | årssnitt 2010–2025; 2026M10 = 104,3 | KPI totalindeks, årsgjennomsnitt | K18-001 | R-109 knytter «reelt uendret» til KPI (K18-025); NOU 2026: 4 bruker KPI (K18-010) |
| Valutakurs USD | 10,3912 | 9,2476–10,7433 (månedssnitt 2026 og årssnitt 2023–2025) | NOK/USD | 2025-snitt | spot, årsgjennomsnitt | K18-002, K18-010 | Samme kurs som NOU 2026: 4 og NVE (10,39) |
| Valutakurs EUR | 11,7177 | 10,5914–11,7177 (månedssnitt 2026 og årssnitt 2023–2025) | NOK/EUR | 2025-snitt | spot, årsgjennomsnitt | K18-002, K18-011, K18-013 | NVE bruker 11,72 (2025); Finansdepartementets karbonpris bruker 11,8 |
| Valutakurs GBP / SEK / CAD / JPY / CNY | 13,6788 / 105,88 / 7,4285 / 6,9444 / 144,53 | se K18-002 | NOK per enhet (SEK, JPY, CNY per 100) | 2025-snitt | spot, årsgjennomsnitt | K18-002 | Samme kilde og år som USD og EUR |
| Deflatorer i kildevaluta | serier i K18-003–K18-009 og K18-K01 | – | indeks | årssnitt 2010–2025; måned 2026 | CPI/HICP; BNP-deflator for USA | K18-003–K18-009, K18-K01 | Nødvendig hvis kildetall prisjusteres i kildevaluta |
| Rekkefølge ved omregning | metodevalg: prisjuster i kildevaluta til 2025, veksle med 2025-snitt | alternativ: veksle i kildeåret, deretter norsk KPI (NOU kap. 24) | – | – | metodevalg | K18-010–K18-013 | IEA/NEA 2020 gjør det slik, og NVEs ordlyd tyder på det (tolkning); ingen norsk forskrift eller veileder avgjør det |
| Investeringsprisindeks for norske kraftanlegg (følsomhet) | +54,0 % 2015→2025 | +45,5 til +66,4 % (Norconsult 2016→2026) | kumulativ endring | 2015–2025 (2024–2025 foreløpige) | nasjonalregnskap, elforsyning | K18-015, K18-016 | Offisiell statistikk; dekker hele næringen |
| Prisnivå bygg og anlegg Norge mot EU (følsomhet) | 114,2 | 105,0 (anlegg) – 160,9 (bygg 2017) | PLI, EU27=100 | 2024 | PPP Eurostat | K18-014 | Siste år i datasettet; BNP-nivået 124,4 til sammenligning |
| SNKS, tiårssnitt (nevner i M6) | 482,4 | 106,8–1 285,2 (årstall); median 272,2 | mrd. kr | 2016–2025, løpende kroner | regnskap, SSB 11012 | K18-018, K18-019 | Regnskapstall; M6 sier «snitt siste ti år», men ikke prisgrunnlag eller hvilke ti år (se «For prosjekteier» i kontrollrapporten) |
| SNKS, tiårssnitt i faste kroner | 565,7 | 140,8–1 498,1 | mrd. 2027-kroner | 2016–2025 | deflator ikke oppgitt | K18-020 | Myndighetsserie i faste priser; omregning til 2025-kroner er ikke gjort her |
| SNKS, enkeltår | 664,0 | 568,4–670,6 (2025–2027) | mrd. kr | 2025 regnskap; 2026–2027 anslag, løpende | – | K18-019, K09-029 | Siste regnskapsår |
| SNKS, framskrevet | 396 (2030) / 297 (2040) / 158 (2050) | ingen alternative baner i tall; NB 2027 sier «noe lavere» | mrd. kr | PM 2024, trolig løpende kroner (tolkning) | referanseforløp, oljepris 70 USD (2024-priser) | K18-021, K18-K02 | Eneste offisielle bane i tall etter 2027; kjent for å være noe høy |
| Petroleumsproduksjon | 205,2 (2030) | 15–160 (2050) | mill. Sm³ o.e. | prognose 2026; mulighetsbilder 2026 | – | K18-022, K18-023 | Sokkeldirektoratets siste prognose |
| Eksport olje og gass, tiårssnitt (alternativt mål) | 825,0 | 330,8–1 969,0 | mrd. kr | 2016–2025, løpende | vareeksport | K18-024 | Offisiell statistikk |
| Realprisvekst BNP per innbygger (bare tid, liv og helse) | 0,5 | følsomhet 0,7 (Fastlands-BNP per innbygger) og 0,9 (PM21) | % per år | 2024–2060 | PM 2024 | K18-025, K18-026 | R-109 krever siste perspektivmelding. Det opprinnelige spennet 0,1–0,7 brukte disponibel realinntekt (0,1) som nedre grense; det er ikke BNP per innbygger og er tatt ut |
| Reallønnsvekst, langsiktig | ingen kilde | – | – | – | – | K18-026 | PM 2024 tallfester den ikke; NB 2027 gir bare 2026–2028 (årslønn 4,6/4,0/3,5 % mot KPI 3,3/2,7/2,4 %) |
| Prisnivå i Japan 2026 | serien i K18-K01 (september 2026 = 102,2) | – | indeks 2025=100 | måned 2026 | KPI alle varer | K18-K01 | Offisiell statistikk |
## Søkt uten funn
- **Regel for rekkefølgen ved valutaomregning i R-109 og DFØ-veilederen:** grep etter «valuta» i R-109/2021 (421 linjer tekst) ga 0 treff. I DFØ-veilederen (17 077 linjer) ga «valutakurs», «valuta» og «kjøpekraft» 0 treff. Finansdepartementets karbonprisside (2026) har bare setningene om prisnivå og kurs (K18-013). Kontrolløren gjentok søkene i egne nedlastinger med samme resultat.
- **Prisår i NEA/EPRI 2025:** grep etter «USD 2024», «2024 USD», «real 2024», «2024 prices», «USD 2025», «2025 USD», «2023 USD», «USD 2023», «real terms», «price year» og «base year» i rapporten (4 297 linjer) ga 0 treff; avsnittet «Exchange rates» sier bare at landene oppga tall i USD.
- **BNP-deflator for USA via FRED:** ikke brukt; BEA er primærkilden (K18-004).
- **Kjøpekraftspariteter for bygg i USA og Japan:** Eurostats prc_ppp_ind har bare GDP og A01 (konsum) for USA og Japan. OECDs database (sdmx.oecd.org) svarte forskeren med 403 og en Cloudflare-sjekk; den ble ikke forsøkt omgått. Verdensbankens ICP er ikke søkt.
- **Langsiktig reallønnsvekst:** grep etter «reallønn» i Perspektivmeldingen 2024 (10 770 linjer) ga 6 treff; ingen av dem tallfester framtidig vekst. NB 2027 gir bare årslønn og KPI for 2025–2028.
- **SNKS-bane i kroner etter 2027 i Nasjonalbudsjettet 2027:** grep etter «ontantstrøm» (16 linjer) og «2060» (27 linjer) i teksten (186 sider) ga ingen SNKS-tall etter 2027, bare de oppdaterte framskrivingene uttrykt som SPU-andel og inndekningsbehov (K18-K02).
- **Deflatoren bak norskpetroleum.no sin 2027-kroneserie:** verken nettsiden eller regnearket oppgir den.
- **Ressursrapport 2026 direkte fra sodir.no:** siden svarte med en Cloudflare-sjekk; DFØs Kudos-kopi er brukt (K18-023).
- **Søkt og funnet av kontrolløren:** Japans KPI for 2026 (K18-K01), basisåret for Canadas KPI (2002=100, K18-008) og basisperioden for CPI-U (1982–84=100, K18-003), som forskeren hadde under «Søkt uten funn» eller «Ikke verifisert».
## Hull
- En offisiell norsk regel for rekkefølgen ved omregning. Det må bli et metodevalg i spesifikasjonen, begrunnet med IEA/NEA-praksis og NVEs ordlyd (K18-011, K18-012) og med NOU-eksemplet som følsomhet.
- Prisindekser for kjernekraftverk spesielt (for eksempel konstruksjonskostnadsindekser for kjernekraft). Bare generelle indekser for kraftanlegg er funnet (K18-016, K18-017). BloombergNEFs turbinindeks, som NVE bruker, er et lukket bransjetall og ikke hentet.
- SSBs byggekostnadsindekser for veganlegg og betongbruer, som NVE og Norconsult bruker, er ikke hentet (prosjektregel om vegsektoren).
- SNKS-bane i kroner etter 2027 finnes bare i Perspektivmeldingen 2024 (april 2024), der prisgrunnlaget ikke er oppgitt, og NB 2027 sier at den nå er noe for høy uten å tallfeste hvor mye. Årstall for sektorens netto kontantstrøm i Ressursrapport 2026 står bare i figurer.
- Kjøpekraftsparitet for bygg i USA og Japan (OECD/ICP), og Eurostat-paritetene for 2025.
- Deflatoren bak SNKS-serien i faste 2027-kroner.
## Kontrollrapport
- **Dato:** 11. november 2026.
- **Hvordan kildene ble hentet:** Kontrolløren hentet hver primærkilde på nytt til en egen, tom mappe og brukte ikke forskerens filer. Tidsserier ble spurt direkte fra API-ene (SSB, Norges Bank, BLS, Eurostat, SCB, Statistics Canada) eller lastet ned som flatfiler og regneark (BEA, ONS, e-Stat, norskpetroleum.no, NVE). Dokumenter (NOU 2026: 4, NVEs metodedokument, Norconsult-brevene 2015, 2016 og 2026, IEA/NEA 2020, NEA/EPRI 2025, NB 2027, Perspektivmeldingen 2024, Ressursrapport 2026, R-109, DFØ-veilederen) ble lastet ned med curl og lest med pdftotext; nettsider (Finansdepartementets karbonprisside, DFØs statsregnskapsside, norskpetroleum.no, stat.go.jp) ble lastet ned og lest som tekst. BLS' tabell 1 ble lest med et uttrekksverktøy fordi BLS avviste nedlasting. Alle regnestykker merket «beregnet her» er regnet på nytt.
- **Antall:** 26 poster kontrollert; 19 bekreftet; 7 rettet; 0 ikke bekreftet; 2 lagt til (K18-K01, K18-K02).
- **Hva som ble rettet:**
- K18-014: kategori A01 var ført som BNP, men er faktisk individuelt konsum. BNP-prisnivået for Norge i 2024 er 124,4, ikke 134,1. BNP og faste realinvesteringer er lagt inn.
- K18-021: påstanden om at NB 2027 bare viser til Perspektivmeldingen, var feil; NB 2027 har oppdaterte framskrivinger med noe lavere petroleumsinntekter. Sidetallene for tabell 3.4 er rettet (PDF-s. 177–179).
- K18-011: «prisjustert først og vekslet etterpå» er merket som tolkning, og indeksen i fotnote 5 er rettet til SSBs byggekostnadsindeks for veganlegg.
- K18-025: påstanden kunne leses som at all annen realprisjustering er utelukket; rundskrivet tillater den med solid grunnlag.
- K18-018: DFØ-sitatet var ikke ordrett (nummerering og punktum lagt til).
- K18-016: både 2024 og 2025 er foreløpige, ikke bare siste år.
- K18-001: «samme forholdstall på én desimal» er presisert til avvik på høyst 0,08 %.
- Parametertabellen: spennet for realprisvekst brukte disponibel realinntekt (0,1) som nedre grense for BNP per innbygger; det er tatt ut.
- **Viktigste funn for modellen:**
- Alle tidsserier (KPI, valutakurser, CPI-U, BNP-deflator, HICP, britisk, svensk, kanadisk og japansk KPI) og alle SNKS-, eksport- og investeringsprisserier er identiske med det kontrolløren hentet selv. Grunnlaget for å regne om til 2025-kroner er bekreftet.
- Nevneren i M6: tiårssnittet 2016–2025 er 482,4 mrd. kr i løpende kroner og 565,7 mrd. i faste 2027-kroner med ukjent deflator; medianen er 272 mrd. Valget mellom disse flytter nevneren med rundt 17 prosent, og valget av år mer.
- Framskrivingen av SNKS (158 mrd. kr i 2050) er fra april 2024, trolig i løpende kroner, og regjeringen sier i oktober 2026 at petroleumsinntektene nå anslås noe lavere.
- Kostnader for kraftanlegg i Norge har steget klart mer enn KPI siden 2015 (+54 % mot +38 %), mens i USA har de steget mindre. KPI som eneste deflator kan derfor gi for lave norske kostnader fra eldre kilder.
- Bygg og anlegg i Norge har et lavere prisnivå mot EU (114) enn BNP (124); markedskurs og kjøpekraftsparitet gir ulike svar for utenlandske byggekostnader.
- **Hva et menneske bør sjekke:**
- Om «snitt siste ti år» i M6 skal være 2016–2025 i løpende kroner, i 2025-kroner eller de ti årene før måleåret (avgjørelse for prosjekteier).
- Tolkningen av tabell 3.4 i Perspektivmeldingen 2024 som løpende kroner; et spørsmål til Finansdepartementet ville avgjort det.
- Tabell 3.8 og punktlista på PDF-s. 48 i NB 2027, for å se hvor mye lavere petroleumsinntektene nå anslås.
- Kategorikodene i Eurostats PPP-datasett (K18-014) før et prisnivå brukes.

View file

@ -0,0 +1,796 @@
# 19 Utslipp fra produksjon av brikker, servere og datasenterbygg (spor p16)
Området dekker de innbygde klimagassutslippene i modellens ligning S32: utslipp fra produksjon av IT-utstyr per MW IT og
årgang ($u^H$) og fra bygg og teknisk anlegg per MW IT ($u^B$), pluss forholdet mellom innbygde utslipp og driftsutslipp
når kraften har lave utslipp, og om livsløpstallene per kWh i banken (K04-046, K04-047, K11-045, K11-046) tar med bygging
og avvikling av kraftverket.
Søkt og lest 11. november 2026 med WebSearch og Tavily (søk og uttrekk). PDF-er er lastet ned med curl og lest med
pdftotext; figurer med tall bare i bildet er gjengitt med pdftoppm og lest som bilde. Nettsider som ikke kunne lastes ned,
er lest gjennom Tavily-uttrekk og merket slik i posten. Ingen beløp er regnet om. Der noe er regnet ut her (per MW, per GB,
per wafer), står «beregnet her» med regnestykket. Alle poster er kontrollert av en uavhengig kontrollør som hentet hver
primærkilde på nytt (se «Kontrollrapport»).
Bygger på: levetid for servere K07-010 til K07-015 (4–6 år, LBNL 5 år), effekt per rack og brikke K08-001 til K08-005,
gjennomsnittlig effektuttak K07-019, effekttetthet K07-026, livsløpsutslipp per kWh K04-046, K04-047, K11-045 og K11-046
(sistnevnte er fortsatt ikke bekreftet, se K19-019 og «Søkt uten funn»).
Lest i primærkilden: 21 poster (19 fra forskningen og 2 lagt til ved kontrollen). Tallene for $u^H$ og $u^B$ i
«Parameterkandidater» bygger bare på disse.
## Påstander
### K19-001 NVIDIA HGX H100: 1 312 kg CO2e per hovedkort med åtte GPU-er (vugge til port)
- **Påstand:** NVIDIAs produktkarbonavtrykk (PCF) for ett HGX H100-hovedkort med åtte H100 SXM-GPU-er er 1 312 kg CO2e fra
uttak av råvarer til ferdig montert kort. Minne med høy båndbredde (HBM) står for 42 %, integrerte kretser 25 % og
kjølekomponenter 18 %. Bruksfase og avfallsfase er holdt utenfor.
- **Tall:** 1 312 kg CO2e per hovedkort (8 GPU-er, 640 GB HBM3, vekt 24 kg, «typical power consumption» 5 600 W). Minne
546 kg, integrerte kretser 332 kg (GPU-er, nettverksprosessorer og andre kretser), kjølekomponenter 230 kg. Montering
8,6 %, transport 0,4 %. År: datablad datert juli 2025; produksjonsår for kortet ikke oppgitt i kilden. Konvensjon: vugge
til port, GWP-tidshorisont ikke oppgitt i sammendraget. Beregnet her: 1 312 / 8 = 164 kg per GPU. 1 312 kg / 5,6 kW =
234 t CO2e per MW av kortets typiske effekt. Med systemeffekten 10,2 kW for DGX H100 (K19-003): 1 312 / 10,2 = 129 t CO2e
per MW maksimal systemeffekt, men da bare for hovedkortet, ikke resten av serveren. Minne per GB: 546 / 640 = 0,85 kg
CO2e per GB HBM3.
- **Spenn:** ingen i kilden.
- **Kilde:** NVIDIA, «Product Carbon Footprint (PCF) Summary for NVIDIA HGX H100», datablad, juli 2025,
https://images.nvidia.com/aem-dam/Solutions/documents/HGX-H100-PCF-Summary.pdf, s. 1 (omfang, produktdata), s. 2 (metode)
og s. 3 (resultater og fordeling).
- **Sitat:** «Our PCF determined that the carbon footprint from cradle-to-gate for one HGX H100 GPU baseboard is 1,312 kg
CO2e. The central contributors to these emissions are materials and components, accounting for 91% of the total
emissions. The production of high bandwidth memory (42%), integrated circuits (25%) and thermal components (18%) are
significant drivers of the carbon footprint.» … «This PCF summary intentionally excludes use-phase and end-of-life
emissions due to the variability in those emissions based on customer usage.»
- **Kvalitet:** bransjetall (produsentens eget produktavtrykk; ifølge dokumentet utført av WSP og kritisk gjennomgått etter
ISO 14067)
- **Usikkert:** Gjelder bare GPU-hovedkortet. Prosessorer, systemminne, lagring, nettverkskort, chassis, strømforsyning,
rack og nettverkssvitsjer utenfor kortet er ikke med. Brikkeproduksjonen er modellert delvis med imecs net.zero-verktøy
(sekundærdata). Falk mfl. (K19-007) beskriver avgrensningen som «HGX H100 system comprising 8 GPUs, baseboard,
networking infrastructure and cooling components»; NVIDIAs eget dokument sier «GPU baseboard».
- **Lest:** ja (hele databladet, fire sider, lastet ned som PDF og lest som tekst)
- **Kontroll:** bekreftet (PDF-en hentet på nytt; sitatene står ordrett, resultatene på s. 3 og avgrensningen på s. 1;
1 312, 546, 332 og 230 kg, 24 kg, 5 600 W og 640 GB stemmer; alle regnestykker kontrollert. Lagt til fra fotnote 3 at
«ICs» omfatter nettverksprosessorer, og presisert at metoden står på s. 2 og resultatene på s. 3.)
### K19-002 NVIDIA HGX B200: 2 274 kg CO2e per hovedkort; HBM er 49 %
- **Påstand:** For ett HGX B200-hovedkort (åtte Blackwell-GPU-er med 180 GB HBM3E hver) er produktavtrykket 2 274 kg CO2e
vugge til port. HBM står for 49 %, integrerte kretser 28 % og kjølekomponenter 12 %. NVIDIA skriver i en blogg at det
innbygde utslippet per regneoperasjon falt 24 % fra H100 til B200.
- **Tall:** 2 274 kg CO2e per hovedkort (vekt 32 kg; maksimal termisk designeffekt (TDP) konfigurerbar inntil 1 000 W per
GPU). Minne 1 123 kg, integrerte kretser 643 kg, kjølekomponenter 267 kg. Montering 5,6 %, transport 0,3 %. Bloggen: 0,66
g CO2e per exaflop (HGX H100) mot 0,50 (HGX B200), FP16, over «the total number of FLOPS … executed over the lifetime of
the product» (levetiden er ikke oppgitt). År: datablad juli 2025, blogg 19.9.2025. Beregnet her: 2 274 / 8 = 284 kg per
GPU. 2 274 kg / 8 kW (8 × 1 000 W TDP) = 284 t CO2e per MW maksimal GPU-effekt. Med systemeffekten ~14,3 kW for DGX
B200 (K19-003): 2 274 / 14,3 = 159 t CO2e per MW maksimal systemeffekt (bare hovedkortet). Minne per GB: 1 123 / 1 440 =
0,78 kg CO2e per GB HBM3E. Fra H100 til B200 øker avtrykket per kort med 73 % (2 274 / 1 312) og per MW systemeffekt med
24 % (159 / 129), mens det per regneoperasjon faller 24 % ifølge NVIDIA.
- **Spenn:** ingen i kilden.
- **Kilde:** NVIDIA, «Product Carbon Footprint (PCF) Summary for NVIDIA HGX B200», datablad, juli 2025,
https://images.nvidia.com/aem-dam/Solutions/documents/HGX-B200-PCF-Summary.pdf, s. 1–3. Z. Kessler og A. Suresh,
«NVIDIA HGX B200 Reduces Embodied Carbon Emissions Intensity», NVIDIA Technical Blog, 19.9.2025,
https://developer.nvidia.com/blog/nvidia-hgx-b200-reduces-embodied-carbon-emissions-intensity, avsnittet «How does NVIDIA
HGX B200 reduce carbon emissions?».
- **Sitat:** «Our PCF determined that the carbon footprint from cradle-to-gate for one HGX B200 GPU baseboard is 2,274 kg
CO2e. The central contributors to these emissions are materials and components, accounting for 94% of the total
emissions. The production of high bandwidth memory (49%), integrated circuits (28%) and thermal components (12%) are
significant drivers of the carbon footprint.» Bloggen: «the embodied carbon intensity for computing is reduced from 0.66
gCO2e per exaflop with HGX H100 to 0.50 gCO2e per exaflop with HGX B200 (estimated based on FP16 precision).»
- **Kvalitet:** bransjetall (produsentens produktavtrykk, ISO 14067-gjennomgått ifølge dokumentet; bloggen er selskapets
egen omtale)
- **Usikkert:** Samme avgrensning som K19-001: bare hovedkortet. Nyere systemer (GB200 og GB300 NVL72 i rack, K08-001)
har ikke publisert produktavtrykk (se «Søkt uten funn»). Tallet per regneoperasjon avhenger av en levetid og utnyttelse
bloggen ikke oppgir. 1 000 W er en øvre, konfigurerbar TDP, ikke målt effekt.
- **Lest:** ja (databladet lastet ned som PDF og lest som tekst; bloggen lastet ned som HTML og lest som tekst)
- **Kontroll:** rettet (PDF-en og bloggen hentet på nytt; sitatene, 2 274, 1 123, 643, 267 kg, 32 kg, 5,6 % og 0,3 % samt
0,66 og 0,50 g CO2e per exaflop stemmer, og regnestykkene er riktige. Rettet effektbegrepet: kilden oppgir «Max Thermal
Design Power … Per individual GPU: Configurable up to 1000 W»; det opprinnelige sto «inntil 1 000 W per GPU» og «per MW
GPU-effekt» uten å si at dette er maksimal TDP.)
### K19-003 Systemeffekt for DGX H100 (10,2 kW) og DGX B200 (~14,3 kW), brukt til omregning per MW
- **Påstand:** NVIDIAs egne spesifikasjoner oppgir maksimal effekt for en hel server med åtte GPU-er: 10,2 kW for DGX
H100/H200 og om lag 14,3 kW for DGX B200. Tallene er nevneren når hovedkortavtrykket i K19-001 og K19-002 regnes om
per MW.
- **Tall:** DGX H100/H200: 10,2 kW maks (6 × 3,3 kW strømforsyning, 4+2 redundans). DGX B200: ~14,3 kW maks. Konvensjon:
maksimal inngangseffekt, ikke gjennomsnitt i drift.
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** NVIDIA, «Introduction to NVIDIA DGX H100/H200 Systems», DGX H100/H200 User Guide,
https://docs.nvidia.com/dgx/dgxh100-user-guide/introduction-to-dgxh100.html, tabell 3 «Power Specifications». NVIDIA,
«DGX B200», produktside, https://www.nvidia.com/en-us/data-center/dgx-b200/, spesifikasjonstabell.
- **Sitat:** «200-240 volts AC | 10.2 kW max. | 3300 W @ 200-240 V, 16 A, 50-60 Hz» (DGX H100/H200). «System Power Usage |
~14.3 kW max» (DGX B200).
- **Kvalitet:** bransjetall (produsentens spesifikasjon)
- **Usikkert:** Maksimal effekt. Gjennomsnittlig effekt i drift er lavere (K07-019: 60–80 % av kapasiteten; Google oppgir
at TDP er 2–6 ganger målt middeleffekt for TPU-er, K19-004). Omregning per MW IT avhenger derfor av hvilken effekt
modellen bruker for $P_{IT}$.
- **Lest:** ja (begge sider lastet ned som HTML og lest som tekst)
- **Kontroll:** bekreftet (begge sidene hentet på nytt; «10.2 kW max.», «3300 W @ 200-240 V, 16 A, 50-60 Hz», seks
strømforsyninger med 4+2 redundans og «~14.3 kW max» står slik.)
### K19-004 Google, TPU: 386–1 101 kg CO2e per brikke over 6 år, inkludert vertsmaskin og andel av bygget
- **Påstand:** Googles livsløpsvurdering av fem generasjoner TPU er ifølge forfatterne den første publiserte
produksjonsvurderingen for en AI-akselerator. Innbygd utslipp per TPU-brikke, inkludert brikkens andel av vertsmaskinen
(CPU, minne, hovedkort), transport og en andel av datasenterbygget, er 386–1 101 kg CO2e over en antatt levetid på 6 år.
Rack, hylle, nettverksutstyr og lagring er holdt utenfor. Forholdet mellom TDP og målt middeleffekt er 2–6.
- **Tall:** Innbygd per brikke (kg CO2e, 6 år): v4i 386, v5e 402, v6e 692, v4 693, v5p 1 101. Herav bygget 59 / 59 / 109
/ 117 / 218; CPU-produksjon og transport 119 / 106 / 260 / 210 / 299; TPU-produksjon og transport 208 / 238 / 323 / 366
/ 585. Målt middeleffekt per maskin: 1 184 / 1 171 / 2 173 / 1 167 / 2 176 W (8, 8, 8, 4 og 4 brikker per maskin). År i
produksjonsdrift («Production deployment»): 2020 / 2023 / 2024 / 2020 / 2023. TPU v5e per maskin: produksjon 2 277 kg +
transport 471 kg. Hele maskiner i snitt «∼3300 ± ∼900» kg, CPU-maskiner uten TPU «∼1200 ± ∼500» kg (PDF-side 7). TDP mot
målt middeleffekt: «2X–6X» (PDF-side 6) og «2x to 3x» (vedlegg B.2). Konvensjon: GWP100 fra IPCC AR5; produksjon vugge
til port etter ISO 14040/14044, pluss transport, avfallsfase og en andel av bygget. Beregnet her, per MW målt
middeleffekt for maskinen (uten PUE): maskinens utslipp = utslipp per brikke × brikker per maskin; v4i 3 088 kg / 1,184
kW = 2 608 t/MW; v5e 3 216 / 1,171 = 2 746; v6e 5 536 / 2,173 = 2 548; v4 2 772 / 1,167 = 2 375; v5p 4 404 / 2,176 =
2 024 t CO2e per MW. Uten byggandelen: 1 623–2 343 t/MW. Kontroll av regnemåten: v5e (106 + 238) × 8 = 2 752 kg, som
stemmer med vedlegg B (2 277 + 471 = 2 748 kg).
- **Spenn:** 386–1 101 kg per brikke; beregnet her 2 024–2 746 t CO2e per MW målt middeleffekt.
- **Kilde:** I. Schneider, H. Xu, S. Benecke, D. Patterson, K. Huang, P. Ranganathan og C. Elsworth (Google),
«Life-Cycle Emissions of AI Hardware: A Cradle-To-Grave Approach and Generational Trends», arXiv:2502.01671v1, 1.2.2025,
https://arxiv.org/pdf/2502.01671, tabell 1 (PDF-side 2), avsnitt 2 (PDF-side 3), avsnitt 4.3 og 6 (PDF-side 6),
avsnitt 5 (PDF-side 7), vedlegg B.1–B.2 (PDF-side 12).
- **Sitat:** «Unless noted, we normalize data per TPU chip, but include a machine’s entire power and emissions, including
non-TPU items like a CPU.» … «Embodied CO2 e (kgCO2 e) 386 402 692 693 1,101» … «We use a lifespan of six years for AI
machines.» … «Due to the definition of the functional unit, peripheral components beyond the tray (e.g., rack, shelf,
network equipment) and auxiliary computing and storage resources are excluded from the calculation of embodied and
operational emissions.» … «we found that the ratio of TDP to actual average power varies from 2X–6X, so TDP dramatically
overestimates the real result for TPUs.» … «Measurements of actual measured power in the fleet illustrate the importance
of using measured data rather than machine thermal design power (TDP), which can be 2x to 3x higher.»
- **Kvalitet:** annet (forhåndstrykk fra selskapets egne forskere, «Manuscript submitted to the 2025 International
Symposium on Computer Architecture»; et søk fant ingen bekreftelse på at det er fagfellevurdert og publisert)
- **Usikkert:** Tallene per MW er per målt middeleffekt, ikke per installert IT-kapasitet. Siden TDP er 2–6 ganger
middeleffekten, blir utslippet per MW installert effekt tilsvarende lavere (beregnet her: 2 024 / 6 = 340 til 2 746 / 2 =
1 370 t CO2e per MW, om lag 680–1 370 t hvis forholdet er 2–3; Ikke verifisert, kilden oppgir ikke installert effekt, og
installert IT-kapasitet i et datasenter er ikke nødvendigvis lik summen av TDP). Nettverk og lagring mangler. Gjelder
Googles TPU-er, ikke NVIDIA-GPU-er.
- **Lest:** ja (PDF-en lastet ned og lest som tekst)
- **Kontroll:** rettet (PDF-en hentet på nytt; tabell 1, sitatene og alle regnestykker stemmer. Rettet: det opprinnelige
sto «Produksjonsår 2020–2024», men raden heter «Production deployment», altså år satt i drift; versjon og dato lagt til
(v1, 1.2.2025). Lagt til at artikkelen på PDF-side 6 oppgir forholdet TDP/middeleffekt som 2–6, ikke bare 2–3 som i
vedlegg B.2, og at hele maskiner i snitt har om lag 3 300 ± 900 kg; det opprinnelige anslaget per MW installert effekt
var 700–1 370 t og blir 340–1 370 t med kildens bredeste forhold.)
### K19-005 Google, TPU: drift er 70–90 % av livsløpet med dagens strøm, om lag 50 % med 90 % karbonfri strøm time for time
- **Påstand:** Med Googles strømmiks i 2023 står driften for 70–90 % av livsløpsutslippene, produksjonen for under 25 % og
bygget for under 5 %. Uten kjøp av karbonfri strøm er tommelfingerregelen 10 % innbygd og 90 % drift. Hvis 90 % av
strømmen er karbonfri time for time, er driften fortsatt om lag halvparten.
- **Tall:** Utslippsfaktor 2023: 366 g CO2e/kWh lokasjonsbasert og 135 g CO2e/kWh markedsbasert. Drift 70–90 %, produksjon
< 25 %, bygg < 5 % (6 år). Ved 90 % karbonfri strøm time for time: drift om lag 50 %. Markedsbasert: om lag 25 % fra
produksjon.
- **Spenn:** drift 70–90 % (markedsbasert i nedre ende, lokasjonsbasert i øvre).
- **Kilde:** Schneider mfl. (som K19-004), avsnitt 2 (PDF-side 3), avsnitt 4.2–4.3 (PDF-side 5–6), avsnitt 5 (PDF-side 7)
og konklusjon (PDF-side 9).
- **Sitat:** «Operational emissions dominate AI hardware lifetime at 70% to 90% of total emissions, with manufacturing
emissions under 25% and data center construction emissions under 5%.» … «Ignoring CFE procurement, a rule-of-thumb is
that embodied emissions are ∼10% and operational emissions are ∼90% of an AI system’s lifetime emissions.» …
«Nevertheless, under the more accurate 24/7 accounting, operational emissions remain important at around 50% even if CFE
were to grow to 90%.»
- **Kvalitet:** annet (som K19-004)
- **Usikkert:** Andelene gjelder strøm med 135–366 g CO2e/kWh. Kjernekraft og vind ligger på om lag 11–13 g/kWh over
livsløpet (K04-046, K04-047). Med slik kraft blir den innbygde andelen langt større (se K19-011, K19-012, K19-K02 og
regnestykket under «Parameterkandidater»).
- **Lest:** ja (PDF-en lastet ned og lest som tekst)
- **Kontroll:** bekreftet (PDF-en hentet på nytt; sitatene står ordrett, det første i konklusjonen på PDF-side 9, det
andre og tredje på PDF-side 6; 366 og 135 g/kWh på PDF-side 3; «MB at the low-end, LB at the high end» og om lag 25 %
fra produksjon på PDF-side 7.)
### K19-006 Google: bygget regnes med via et eget livsløpsavtrykk, fordelt over 20 år etter energiandel
- **Påstand:** Google tar med utslippene fra å bygge datasenteret, inkludert kjøle- og kraftanlegg, som et skalert
livsløpsavtrykk fordelt over 20 år og på maskinene etter deres andel av energibruken. I tabell 1 utgjør byggandelen
59–218 kg CO2e per brikke over 6 år.
- **Tall:** Avskrivningstid for bygget 20 år. Byggandel per brikke over 6 år: 59–218 kg CO2e (K19-004). Beregnet her: per
MW målt middeleffekt er byggandelen for alle fem generasjonene om lag 400 t CO2e over 6 år (for eksempel v6e: 109 × 8 /
2,173 kW = 401 t/MW; v4i 399, v5e 403, v4 401, v5p 401). Skalert til hele byggets avskrivningstid: 401 × 20 / 6 = om lag
1 340 t CO2e per MW målt middeleffekt.
- **Spenn:** ingen i kilden.
- **Kilde:** Schneider mfl. (som K19-004), vedlegg A.5 (PDF-side 12) og tabell 1 (PDF-side 2).
- **Sitat:** «A.5.1 Embodied emissions of data center facilities. This emission source encompasses the embodied emissions
of data center construction materials and the emissions associated with the construction itself. This includes site
infrastructure such as coolant systems and power systems. Using life-cycle analysis, Google has established a data center
construction emissions footprint, accounting for the size of new data center additions. This scaled footprint is then
amortized over 20-years.» … «For both categories, total annual emissions are allocated across all data center machines
and workloads relative to their fraction of total annual data center energy consumption.»
- **Kvalitet:** annet (som K19-004)
- **Usikkert:** Selve avtrykket for bygget er ikke publisert, bare andelen per brikke. Omregningen til 1 340 t per MW
forutsetter at fordelingen etter energiandel tilsvarer fordeling etter middeleffekt og at fordelingen er lineær over 20
år. Kilden kaller metoden «a simple existing approach … to roughly estimate». Per MW installert effekt blir tallet lavere
på samme måte som i K19-004.
- **Lest:** ja (PDF-en lastet ned og lest som tekst)
- **Kontroll:** bekreftet (PDF-en hentet på nytt; sitatet står ordrett i vedlegg A.5; byggandelen per MW regnet for alle
fem generasjoner gir 399–403 t, og 401 × 20 / 6 = 1 337 t.)
### K19-007 Falk mfl.: 127,6 kg CO2e per A100-GPU, målt ved demontering; databasevalget gir om lag 50 % forskjell
- **Påstand:** En livsløpsvurdering med primærdata fra demontering og grunnstoffanalyse av én NVIDIA A100 SXM 40 GB finner
127,6 kg CO2e vugge til port per GPU; brikken med minne står for 82,3 %. For selve GPU-brikken gir en annen
bakgrunnsdatabase (imec net.zero) om lag 50 % forskjellig klimaresultat. For trening av GPT-4 (strøm fra nettet i Iowa)
står bruksfasen for 96,8 % av klimapåvirkningen, mens produksjonen dominerer human toksisitet (94,5 %) og
ferskvannseutrofiering (81,4 %).
- **Tall:** 127,6 kg CO2e per A100-kort (7 nm, 40 GB). Bruksfase 96,8 % (klima), 85,8 % (vannbruk); produksjon 94,5 %
(human toksisitet, kreft), 81,4 % (ferskvannseutrofiering), 71,2 % (mineraler og metaller). Konvensjon: 16
påvirkningskategorier (EF-metoden), vugge til grav for treningskjøringen.
- **Spenn:** om lag 50 % forskjell mellom bakgrunnsdatabaser for GPU-brikken.
- **Kilde:** S. Falk, D. Ekchajzer, T. Pirson, E. Lees-Perasso, A. Wattiez, L. Biber-Freudenberger, S. Luccioni og A. van
Wynsberghe, «More than Carbon: Cradle-to-Grave environmental impacts of GenAI training on the Nvidia A100 GPU»,
arXiv:2509.00093v3, 18.12.2025, https://arxiv.org/pdf/2509.00093v3, resultater (PDF-side 11–12), validering (PDF-side
15), begrensninger (PDF-side 17).
- **Sitat:** «Our cradle-to-gate analysis of the Nvidia A100 GPU estimates 127.6 kg CO2 eq per GPU, dominated by the GPU
chip and VRAM (82.3%), followed by the PCB (6.4%) and heatsink (3.8%).» … «a comparison of the cradle-to-gate impact
estimates obtained using another background database (imec net zero, [41]) exclusively for the GPU chip (main die and
VRAM) highlights significantly different impact results (around 50%) for the climate change criteria.» … «More
precisely, human toxicity, cancer (94.5%), eutrophication, freshwater (81.4%), and resource use, minerals and metals
(71.2%) (see Figure 5).»
- **Kvalitet:** annet (forhåndstrykk på arXiv; fagfellevurdering ikke kontrollert)
- **Usikkert:** Bare GPU-kortet, ikke server eller bygg. Andelen for bruksfasen gjelder strøm fra nettet i Iowa og er ikke
overførbar til kraft med lave utslipp. Artikkelen omtaler NVIDIAs H100-avgrensning annerledes enn NVIDIA selv (se
K19-001).
- **Lest:** ja (PDF-en lastet ned og lest som tekst)
- **Kontroll:** rettet (PDF-en hentet på nytt; alle sitater og tall stemmer. Rettet sidetall: 96,8 % står på PDF-side 11,
ikke 12 som opprinnelig oppgitt for resultatene; 94,5 %, 81,4 % og 71,2 % står på PDF-side 12, 127,6 kg på PDF-side 15
og «around 50%» på PDF-side 17.)
### K19-008 Luccioni mfl. (BLOOM): stedfortredertall 2 500 kg per server og 150 kg per GPU, 6 års levetid
- **Påstand:** I beregningen av klimaavtrykket for språkmodellen BLOOM brukte forfatterne 2 500 kg CO2e for en
sammenlignbar HPE-server og en nedre grense på 150 kg CO2e per GPU, fordelt over 6 års levetid og 85 % utnyttelse.
Nettverkssvitsjer og kjøleutstyr er ikke med.
- **Tall:** 2 500 kg CO2e per server (HPE ProLiant DL345 Gen10 Plus som stedfortreder for Apollo 6500); 150 kg CO2e per
GPU; 6 år; 85 % utnyttelse; 0,056 kg per servertime og 0,003 kg per GPU-time. År: publisert 2023.
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** A. S. Luccioni, S. Viguier og A.-L. Ligozat, «Estimating the Carbon Footprint of BLOOM, a 176B Parameter
Language Model», Journal of Machine Learning Research 24 (2023), https://www.jmlr.org/papers/volume24/23-0069/23-0069.pdf,
avsnitt om innbygde utslipp, s. 4–5.
- **Sitat:** «The closest comparable computing equipment that provides LCA information is HPE’s ProLiant DL345 Gen10 Plus
server, which is similar to the Apollo 6500 and has a production footprint of approximately 2500 kg of CO2 eq (HPE,
2021). This does not include the embodied emissions of the GPUs which are used in the server, whose embodied emissions
must be calculated separately. While Nvidia does not currently disclose the carbon footprint of its GPUs, recent
estimates put the lower bound of this amount at approximately 150 kg of CO2 eq (Davy, 2021)» … «Assuming a replacement
rate of 6 years and 85% average usage»
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
- **Usikkert:** Begge tallene er stedfortredere, ikke målinger av AI-servere. 150 kg per GPU kalles en nedre grense.
Google (K19-004, PDF-side 7) kaller 150 kg en plassholder («arbitrary carbon footprint value») og skriver at
TPU-tallene er 1,5–4 ganger høyere.
- **Lest:** ja (PDF-en lastet ned og lest som tekst)
- **Kontroll:** bekreftet (PDF-en hentet på nytt; sitatet står ordrett over sideskiftet s. 4–5; 2 500 kg, 150 kg, 6 år, 85
%, 0,056 og 0,003 kg stemmer.)
### K19-009 d'Orgeval mfl.: AI-datasenter på 3,6 MW i Frankrike, produksjon om lag halvparten av livsløpet over 20 år
- **Påstand:** En livsløpsvurdering av et referansedesign fra Schneider Electric for et AI-datasenter på 3,6 MW med H100-GPU-er
finner 381 kt CO2 over 20 år med fransk strømmiks. Ifølge figur 1 står produksjon for 185 kt og bruk for 181 kt; teksten
oppgir derimot 70 % produksjon og 29 % bruk. Servere står for 78 %. Å forlenge serverlevetiden fra 5 til 7,5 år
reduserer totalen med 17 % (figur 2) eller inntil 19 % (tekst) i Frankrike.
- **Tall:** Totalt 381 kt CO2 (Frankrike), 1 064–1 065 kt (EU-snitt), 1 594–1 595 kt (Tyskland), 20 år. Figur 1:
produksjon 185, distribusjon 13, installasjon 0, bruk 181, avfall 1 kt; servere 78 %, kjøling 13 %, IT-rom 8 %. Figur 2:
381 → 316 kt (−17 %) i Frankrike ved 7,5 års serverlevetid. Konvensjon: bare CO2 (teksten: «limited to the CO2
footprint»), 20 års levetid for anlegget, 5 år for servere, komponentutnyttelse 60 % ved full last. Beregnet her: 185 000
t / 3,6 MW / 20 år = 2 569 t per MW per år fra produksjon. Bruksfasen 181 000 t / (3,6 MW × 8 760 h × 20 år = 630 720
MWh) = 0,287 t per MWh, som er langt over den franske faktoren 0,090 t per MWh Schneider bruker (K19-011).
- **Spenn:** 381–1 595 kt etter strømmiks.
- **Kilde:** A. d'Orgeval, E. Assoumou, V. Sessa, I. Colak, S. Sheehan og Q. Avenas, «Carbon Footprint of AI Data Centers:
A Life Cycle Approach», Energy Proceedings vol. 55 (2025), ICAE2024,
https://energy-proceedings.org/wp-content/uploads/icae2024/1728494991.pdf, avsnitt 2 (PDF-side 2), avsnitt 3–4
(PDF-side 3), figur 1–3 og avsnitt 4.2 (PDF-side 4).
- **Sitat:** «The architecture is a 3.6MW data center, comprised of 2 IT rooms – one AI cluster, and one retrofitted room
with an AI cluster installed with IT room, and equipped with Nvidia’s H100 GPU.» … «The study assumes a 20-year lifespan
for the data center with fixed replacement rate values for components, as provided by manufacturers.» … «The lifecycle
phases are dominated by the use phase (29%) and manufacturing phase (70%).» … «For a data center in France, extending
the server lifespan can save up to 19% of total emissions over a 20-year period.»
- **Kvalitet:** annet (konferanseartikkel i Energy Proceedings; tre av seks forfattere er knyttet til Schneider Electric,
som også har laget referansedesignet; fagfellevurdering ikke kontrollert)
- **Usikkert:** Tallene henger ikke sammen internt: figuren gir om lag 49 % produksjon og 48 % bruk, teksten 70 % og 29 %;
figur 2 gir −17 %, teksten «up to 19%»; konklusjonen sier «from 5 to 7 years», avsnitt 4.2 «extended by 50% to 7.5
years». Bruksfasen tilsvarer 0,287 t CO2 per MWh hvis 3,6 MW er IT-last ved full drift, noe som ikke passer med fransk
strøm; om 3,6 MW er IT-last eller noe annet, står ikke klart. GPU-utslippene er modellert med ACT-modellen (arealbasert,
se K19-K01), ikke målt; svitsjer og kabler er utelatt. Tallet per MW bør ikke brukes uten at dette er avklart.
- **Lest:** ja (PDF-en lastet ned og lest som tekst; figur 1–3 på side 4 lest som bilde)
- **Kontroll:** bekreftet (PDF-en hentet på nytt; sitatene står ordrett, og figur 1–3 er lest som bilde: 185 / 13 / 0 /
181 / 1 kt, 78 / 13 / 8 %, 381 → 316 kt og 1 594 / 1 064 / 381 kt stemmer. Lagt til avviket mellom «7 years» og «7.5
years» og at ACT er arealbasert.)
### K19-010 Schneider Electric WP99: bygg og teknisk anlegg 1 829 t CO2e per MW ved bygging, 2 400 t over 20 år
- **Påstand:** Schneider Electrics hvitbok 99 regner livsløpsutslippene for et hypotetisk datasenter på 1 MW (Tier 3, 6 kW
per rack, PUE 1,34). Bygg og teknisk anlegg (skall og kjerne, kraftforsyning, kjøling, rack, kabler med mer) har 1 829 t
CO2e innbygd ved oppstart og 2 400 t etter 20 år med utskiftinger. Kraft og kjøling er over 60 %, skall og kjerne 15 %.
Servere er antatt å ha 5 t CO2e per kW IT-kapasitet.
- **Tall:** Bygg og teknisk anlegg, kumulativt: 1 829 (år 1), 1 865 (5), 1 900 (10), 2 042 (15), 2 400 (20) t CO2e for 1
MW. Skall og kjerne 275 t (uendret). Kraft 606 / 641 / 676 / 818 / 854 t, kjøling 625 t, annet 324 t (år 1–15) og 647 t
(år 20) (figur 8a). «Annet» omfatter IT-rack, nettverkskabling, hevet gulv, brannvern, belysning med mer. IT kumulativt:
2 425 (år 1), 4 705, 7 130, 9 555, 11 980 (år 20) t CO2e med 50 % utbygd IT og 4 års serverlevetid. Servere: 5 t CO2e per
kW IT-kapasitet. Produksjon er om lag 90 % av det innbygde. Konvensjon: per MW datasenterkapasitet (designkapasitet),
utslippsfaktor USA 0,511 t/MWh. Beregnet her: 2 425 t / 0,5 MW utbygd = 4 850 t CO2e per MW utbygd IT.
- **Spenn:** bygg og anlegg 1 829–2 400 t per MW (år 1–20).
- **Kilde:** P. Lin, R. Bunger og V. Avelar, Schneider Electric, «Quantifying Data Center Scope 3 GHG Emissions to
Prioritize Reduction Efforts», White Paper 99, versjon 1, 2023,
https://download.schneider-electric.com/files?p_Doc_Ref=SPD_WP99_EN&p_enDocType=White+Paper&p_File_Name=WP99_V1_EN.pdf,
forutsetninger (PDF-side 3), figur 6–7 (PDF-side 7), figur 8 og fotnote 12 (PDF-side 8).
- **Sitat:** «1MW data center capacity, Tier 3, 50% loaded, based on a reference design» … «Carbon intensity for servers
is 5 t CO2e per kW of IT capacity. Networking gear is the same as the servers.» … «The carbon intensity for servers
varies widely depending on server configuration. For example, heavily-configured higher-U servers will have a carbon
intensity value much higher than this value. We assumed a value between least and moderately configured.» … «Power and
cooling systems are two major drivers of facility infrastructure embodied carbon, together representing over 60%.» …
«Core & shell (physical building) represents a small percentage (15%) of facility infrastructure at year 1 and stays low
as it has a long life compared to other equipment.»
- **Kvalitet:** bransjetall (hvitbok fra leverandør av kraft- og kjøleutstyr; teksten sier «there is uncertainty in the
model’s data, our intent is to provide a sense for the magnitude»)
- **Usikkert:** Tradisjonelt bedriftsdatasenter på 1 MW med 6 kW per rack, ikke et AI-anlegg på 100+ MW med 130 kW per
rack (K07-026, K08-001). Kilden skriver selv at høyere effekttetthet reduserer utslipp fra rack, kabler og hevet gulv (25
% ved 8 kW og 41 % ved 10 kW per rack i år 15). Servertallet 5 t per kW gjelder vanlige servere og er en forutsetning,
ikke en måling. 1 829 t er per MW designkapasitet; anlegget er bare halvt utbygd med IT.
- **Lest:** ja (PDF-en lastet ned og lest som tekst; figur 3–8 og 12 lest som bilde)
- **Kontroll:** rettet (PDF-en hentet på nytt og figur 6, 8 og 12 lest som bilde: 1 829 / 1 865 / 1 900 / 2 042 / 2 400,
275 / 606–854 / 625 / 324–647 og IT 2 425–11 980 stemmer, og sitatene står ordrett. Rettet dato: det opprinnelige sto
«25.5.2023», som ikke står i PDF-en; den er merket © 2023 og laget 5.6.2023 ifølge metadataene. Lagt til hva «annet»
omfatter (fotnote 12) og at figur 8 viser «annet» som 324 t til og med år 15.)
### K19-011 Schneider Electric WP99: med fransk strøm er scope 3 76 % etter 15 år, innbygd om lag 59 %; serverlevetid 3–5 år
- **Påstand:** Med fransk strømmiks (0,090 t CO2e/MWh) er scope 3 76 % og scope 2 23 % av datasenterets kumulative utslipp
etter 15 år. Scope 3 omfatter også oppstrømsutslipp fra strøm; det innbygde alene er om lag 59 % (beregnet her). Ett års
lengre serverlevetid reduserer det kumulative innbygde utslippet med om lag 16 %. Med 3, 4 og 5 års serverlevetid blir
IT-delen etter 15 år 11 834, 9 555 og 7 275 t CO2e.
- **Tall:** År 15, Frankrike: scope 3 14 845 t (76 %), scope 2 4 500 t (23 %), scope 1 260 t (1,3 %). USA: scope 2 33 577
t, scope 3 21 780 t. Utslippsfaktorer: USA 0,511, Frankrike 0,090, Singapore 0,686 t CO2e/MWh. IT innbygd etter 15 år:
11 834 (3 år), 9 555 (4 år), 7 275 (5 år) t CO2e; bygg og anlegg 2 041 t i alle tre. Beregnet her: innbygd andel i
Frankrike etter 15 år med 4 års serverlevetid = (9 555 + 2 041) / (14 845 + 4 500 + 260) = 11 596 / 19 605 = 59 %. IT-delen
per MW utbygd IT (0,5 MW): 23 700 / 19 100 / 14 600 t CO2e over 15 år, altså om lag 1 580 / 1 270 / 970 t per MW per år.
- **Spenn:** scope 3-andel 39 % (USA) til 76 % (Frankrike) etter 15 år.
- **Kilde:** Schneider Electric WP99 (som K19-010), fotnote 10 og figur 4 (PDF-side 4–5), avsnittet «Extend server
lifespans» og figur 12 (PDF-side 13).
- **Sitat:** «The electricity carbon emission factor (t CO2e/MWh) for the United States, France, and Singapore is 0.511,
0.090, and 0.686 respectively.» … «For example, there are three server replacements over a 15-year typical data center
lifetime, assuming the servers have a 4-year lifespan. We performed a sensitivity analysis to assess how different server
lifespans impact Scope 3 emissions (as show in Figure 12). If we extend the server’s lifespan an extra year, we reduce
the cumulative data center embodied carbon by about 16%.»
- **Kvalitet:** bransjetall (som K19-010)
- **Usikkert:** Scope 3 omfatter også oppstrømsutslipp fra strøm (kategori 3), ikke bare innbygd utslipp; kilden skriver
at forskjellen i scope 3 mellom landene skyldes dette. 0,090 t/MWh er sju ganger livsløpstallet for kjernekraft og vind i
banken (12–13 g/kWh, K04-046, K04-047), så andelen innbygd blir enda høyere med slik kraft. Utskiftingsår og
anleggslevetid er modellforutsetninger.
- **Lest:** ja (PDF-en lastet ned og lest som tekst; figur 4 og 12 lest som bilde)
- **Kontroll:** rettet (PDF-en hentet på nytt; figur 4 og 12 er lest som bilde, og 14 845 / 4 500 / 260 t, 76 / 23 / 1,3
%, 33 577 / 21 780 t samt 11 834 / 9 555 / 7 275 / 2 041 t stemmer; sitatene står ordrett. Rettet tittel og regnestykke:
det opprinnelige sto «innbygd og annet scope 3 76 %» uten å skille ut det innbygde, og «per MW utbygd IT» uten å si at
bare IT-delen var med. Innbygd andel 59 % er regnet her.)
### K19-012 ICEF (2025): IT 1 335 t og byggematerialer 571 t CO2e per MW ved bygging; innbygd kan passere 40 % med lavutslippskraft
- **Påstand:** ICEFs veikart for bærekraftige datasentre oppgir innbygde utslipp per MW for utvalgte kategorier ved
bygging: brikker 768, minne (DRAM og SSD) 512, strømforsyninger i servere 55, sement 235, betong ellers 42, stålkonstruksjon
275 og aluminium 19 t CO2e per MW. Grove anslag for IT-utstyr (servere, nettverk, lagring, rack) er 750–1 500 t CO2e per
MW. Med kraft med svært lave utslipp kan de innbygde utslippene overstige 40 % og dominere livsløpet.
- **Tall:** t CO2e per MW, «year 1 build»: brikker 768,2; minne 512,1; PSU 54,9; sement 235,0; betong uten sement 41,5;
stål 274,9; aluminium 19,2. Beregnet her: IT (brikker, minne, PSU) 1 335 t/MW; byggematerialer 571 t/MW; sum 1 906 t/MW
for de utvalgte kategoriene. Referanseanlegg i boks 3.3-1: 200 MW, 93 000 m², 15 års levetid, 300 000 m³ betong, 50–75
mill. kg stål. Betong for 200 MW: 123 000 t CO2e (87 000–183 000); stål: 95 000–140 000 t CO2. Beregnet her per MW for
referanseanlegget: betong 615 t (435–915), stål 475–700 t. Grovt anslag IT: 750–1 500 t CO2e per MW. Dato: oktober
2025.
- **Spenn:** IT 750–1 500 t CO2e per MW; betong for 200 MW 87 000–183 000 t CO2e; stål 95 000–140 000 t CO2.
- **Kilde:** J. Friedmann og C. McCormick, «Embodied Greenhouse Gas Emissions (Scope 3)», kapittel 3.3 i ICEF Sustainable
Data Centers Roadmap, oktober 2025,
https://icef.go.jp/wp-content/themes/icef_new/pdf/roadmap/2025/CHAPTER%20%E2%85%A2%20%E2%80%93%203.%20EMBODIED%20GREENHOUSE%20GAS%20EMISSIONS%20(SCOPE%203).pdf,
s. 2 (innledning), figur 3.3-1 og tabell 3.3-1 (s. 4), boks 3.3-1 (s. 5), s. 6 (betong), s. 7 (stål).
- **Sitat:** «In cases where a data center consumes only very low-carbon power (e.g., from renewables or nuclear), embodied
emissions can exceed 40% of a data center’s total greenhouse gas emissions and may dominate the lifetime greenhouse gas
emissions footprint.» … Tabellhode: «tCO2e per MW - year 1 build». … «Rough estimates suggest that these systems
collectively have embodied carbon of 750-1500 tons of CO2 equivalent (tCO2e)/MW.» … «Using a value of 275 tons of
steel/MW (from Schneider Electric2; see Table 3.3-1), a 2.4 carbon intensity for average steel (tonnes CO2/tonne steel)»
… «the embodied emissions from concrete for a 200 MW data center would equal 123,000 tCO2e if built using 300,000 m3
concrete (87,000-183,000 tons).» … «Given that, the embodied emissions of a 200 MW data center could range between
95,000 and 140,000 tonnes of CO2.»
- **Kvalitet:** annet (kapittel i veikart fra Innovation for Cool Earth Forum, ikke fagfellevurdert; tabellen bygger på
Schneider Electric 2023 (K19-010) og Schneider mfl. 2025 (K19-004))
- **Usikkert:** Tabellen er ikke uavhengig av K19-004 og K19-010. Kapitlet er ikke internt konsistent: stål er 274,9 t
CO2e per MW i tabellen, men «275 tons of steel/MW» i teksten (med 2,4 t CO2 per tonn stål ville det gitt om lag 660 t
CO2e), og teksten bruker både 1,9 og 2,4 t CO2 per tonn stål. Referanseanlegget i boks 3.3-1 gir betong 615 t og stål
475–700 t per MW (beregnet her), langt over tabellens 277 t for betong og sement og 275 t for stål. Tallet 274,9 er
påfallende likt Schneiders 275 t for hele skallet og kjernen (K19-010). Hva ICEF har gjort, er Ikke verifisert.
Kjøle- og kraftanlegg, aggregater, batterier og nettverk er ikke med i tabellen. MW-begrepet (IT eller total) er ikke
definert.
- **Lest:** ja (PDF-en lastet ned og lest som tekst; tabell 3.3-1 og figur 3.3-1 på s. 4 lest som bilde)
- **Kontroll:** bekreftet (PDF-en hentet på nytt; tabell 3.3-1 lest som bilde og alle sju tall stemmer, og sitatene står
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (tabell 3.3-1 lest: 768,2 og 512,1).
ordrett på s. 2, 4, 5 og 7. Lagt til betong- og ståltallene fra boks 3.3-1 og s. 6–7, som trekker i retning av høyere
tall for byggematerialer enn tabellen.)
### K19-013 Vertiv: bygningsskallet alene 356 t (prefabrikkert stål) mot 1 168 t (betong) CO2e per MW IT
- **Påstand:** En leverandørstudie etter EN 15978 sammenligner skallet til et prefabrikkert datasenter i stålmoduler på 1,5
MW med et tradisjonelt betongbygg med samme IT-kapasitet. Innbygd utslipp er 477 mot 1 044 kg CO2e per m² og 356 mot 1
168 t CO2e per MW IT-last, med 50 års levetid. Data og metode er ikke verifisert av tredjepart.
- **Tall:** 477 kg CO2e/m² og 356 t CO2e/MW IT (prefabrikkert); 1 044 kg CO2e/m² og 1 168 t CO2e/MW IT (betong).
Livsløpsfaser A1–A5, B5, C2–C4; drift, tekniske anlegg og IT-utstyr holdt utenfor. 50 år. Dato: 2025.
- **Spenn:** 356–1 168 t CO2e per MW IT for skallet alene.
- **Kilde:** Vertiv, «The future is prefabricated: A Life Cycle Assessment (LCA) comparison of prefabricated modular and
onsite-constructed concrete data centers», hvitbok, 2025,
https://www.vertiv.com/4ad659/contentassets/433cbcd1c7e74fdc960508265cbf1566/vertiv-infrastructuresolutions-carbonfootprint-comparison-wp-en-gl-sl-80337-web.pdf,
s. 6 (omfang), s. 12 (figur 9 og 10).
- **Sitat:** «The analysis used in this paper covers only embodied carbon (A1–A5, B5, C2–C4).» … «The researchers assumed
a 50-year useful life for both prefabricated and traditional onsite builds.» … «The data and methodology have not
undergone third-party verification, so the study cannot be used for carbon emissions reporting.» … «The prefabricated
steel data center shell model emitted about 57% less greenhouse gas than a comparable concrete build»
- **Kvalitet:** bransjetall (leverandør av det prefabrikkerte produktet; ikke tredjepartsverifisert)
- **Usikkert:** Bare bærende konstruksjon, vegger, tak og dekker for IT-rom og elektrorom. Ikke kraft, kjøling, aggregater
eller batterier. Leverandøren har egeninteresse i resultatet. Betongbygget er en modell på fire etasjer.
- **Lest:** ja (PDF-en lastet ned og lest som tekst)
- **Kontroll:** bekreftet (PDF-en hentet på nytt; sitatene står ordrett på s. 6 og 12, og figur 9 viser 477 / 1 044 kg
CO2e/m² og 356 / 1 168 t CO2e/MW IT-last.)
### K19-014 Microsoft (Nature 2025): drift størst, serverproduksjon nest størst; med fornybar kraft øker serverandelen
- **Påstand:** Microsofts livsløpsvurdering av fire kjøleteknologier finner at bruksfasen er største kilde og at innbygd
utslipp fra produksjon av servere er nest størst. Overgang fra nettstrøm til 100 % fornybar kraft kutter
klimagassutslippene med 85–90 %, og da blir serverproduksjonens andel viktigere.
- **Tall:** −85 til −90 % klimagass, −6 til −7 % energibehov, −55 til −85 % blått vann ved overgang fra amerikansk
nettstrøm (snitt 2021) til 100 % fornybar. Nettverksservere antatt 1,3 ganger en regneserver. Datasenterets levetid 15 år,
servere (regne-, nettverks- og lagringsservere) 6 år. Funksjonell enhet: årlig virtuell kjerne («Vcore»).
- **Spenn:** se tall.
- **Kilde:** H. Alissa, T. Nick, A. Raniwala, A. Arribas Herranz, K. Frost, I. Manousakis, K. Lio, B. Warrier, V.
Oruganti, T. J. DiCaprio, K. Oseen-Senda, B. Ramakrishnan mfl., «Using life cycle assessment to drive innovation for
sustainable cool clouds», Nature 641, 331–338 (2025), publisert 30.4.2025, https://www.nature.com/articles/s41586-025-08832-3,
avsnittene om resultater og metode.
- **Sitat:** «The second largest contributor to impacts comes from embodied carbon in the manufacturing of servers.» …
«The shift from 100% grid electricity to 100% renewable energy reduced GHG emissions by 85–90%, energy demand by 6–7% and
blue water consumption by 55–85%, based on the cooling technology deployed in the data centre. Notably, the contribution
from embodied carbon in servers (manufacturing overhead) became more significant under the renewable energy scenario» …
«Owing to data gaps, the network server is assumed to be equivalent to 1.3 times the embodied impacts of a compute
server, based on internal expertise.» … «aggregated the impacts across all life stages to represent the impact of the
data centre over a 15-year lifetime» … «assumed a 6-year lifetime for servers (compute, networking and storage)»
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (de fleste forfatterne er ansatt i Microsoft; de øvrige forfatternes tilknytning er ikke
kontrollert)
- **Usikkert:** Resultatene er oppgitt per virtuell kjerne, ikke per MW; artikkelteksten gir ingen tall per MW for servere
eller bygg. Tilleggsmaterialet er ikke lest. Gjelder skyservere (regne- og lagringsservere), ikke AI-akseleratorer.
- **Lest:** ja (artikkelens HTML-side lastet ned og lest som tekst; figurer og tilleggsmateriale ikke lest)
- **Kontroll:** rettet (artikkelen hentet på nytt; sitatene står ordrett. Rettet sidetall: det opprinnelige sto «331–»,
riktig er 331–338. Lagt til levetidene 15 og 6 år og den funksjonelle enheten; det opprinnelige sa at tall per MW «står
bare i figurer og tilleggsmateriale», noe som ikke er kontrollert og lite sannsynlig når enheten er virtuell kjerne.)
### K19-015 imec: om lag 1 600 kg CO2e per wafer for 2 nm logikk; 2,5 ganger mer per wafer enn 28 nm
- **Påstand:** Forskningsinstituttet imec anslår at én wafer i en avansert 2 nm-logikkprosess gir om lag 1 600 kg CO2e,
avhengig av strømmiks. Tørretsing og litografi står for nesten 40 %, og strøm (scope 2) kan utgjøre 60 %. Fra 28 nm til
2 nm øker strømforbruket 3,46 ganger, ultrarent vann 2,3 ganger og klimagassutslippet 2,5 ganger per wafer.
- **Tall:** ~1 600 kg CO2e per wafer (N2; figurteksten: bransjegjennomsnittlig strømmiks og 100 % rensing av prosessgasser;
waferstørrelse ikke oppgitt i kilden). 28 → 2 nm: strøm ×3,46, ultrarent vann ×2,3, klimagass ×2,5 per wafer. Datoer:
artikkel publisert 19.8.2025 (opprinnelig i Semiconductor Digest juli/august 2025); den andre 17.12.2020.
- **Spenn:** avhenger av strømmiks («depending on the user-selected variables»).
- **Kilde:** imec, «How can we reduce environmental impact in chip manufacturing?», 19.8.2025,
https://www.imec-int.com/en/articles/how-can-we-reduce-environmental-impact-chip-manufacturing, avsnittet «Addressing
lithography’s Scope 2 emissions impact» og figur 2. imec, «The environmental footprint of logic CMOS technologies»,
17.12.2020, https://www.imec-int.com/en/articles/environmental-footprint-logic-cmos-technologies.
- **Sitat:** «Comparing the impact of N28 and N2 logic nodes reveals that an advanced N2 logic node generates
approximately 1,600 kg CO₂eq per wafer (depending on the user-selected variables including how the electricity is
generated), with dry etch and lithography alone contributing nearly 40% of total emissions.» … «As a result, Scope 2
emissions from electricity consumption can make up 60% of the total carbon footprint» … figurtekst: «This example is for
industry-average electrical grid mix and 100% abatement.» … (2020) «the PPACE analysis shows a significant increase in
electricity (x3.46) and ultrapure water consumption (x2.3), and in greenhouse gas emissions (x2.5) per wafer from the
28nm to the 2nm node.»
- **Kvalitet:** annet (forskningsinstitutt, artikler på egen nettside; bygger på imec.netzero-modellen og IEDM-arbeider)
- **Usikkert:** Modellert «virtuell fabrikk», ikke målt i en bestemt fabrikk. 100 % rensing av fluorgasser er et
gunstig valg; lavere rensegrad gir høyere tall. Om tallet omfatter scope 3 (materialer og utstyr), står ikke ordrett;
verktøyet beskrives som å samle scope 1, 2 og 3. Falk mfl. (K19-007) fant om lag 50 % forskjell mellom imec og en annen
database. Tallet per brikke krever brikkeareal og utbytte, som ikke er oppgitt for AI-brikker.
- **Lest:** ja (begge sider lastet ned som HTML og lest som tekst)
- **Kontroll:** rettet (begge sidene hentet på nytt; sitatene og datoene stemmer. Rettet: det opprinnelige sto at
strømmiks og rensegrad for fluorgasser ikke står i teksten, men figurteksten oppgir «industry-average electrical grid mix
and 100% abatement»; det opprinnelige merket «imec: inkl. materialer» i parametertabellen er ikke dekket ordrett og er
rettet.)
### K19-016 TSMC: 12,8–13,3 Mt CO2e (scope 1 og 2) i 2024–2025, om lag 750–850 kg per wafer i snitt
- **Påstand:** TSMC, som produserer de fleste avanserte AI-brikkene, rapporterer scope 1 og markedsbasert scope 2 på 12,78
Mt CO2e i 2024 og 13,33 Mt i 2025. Fluorgasser er 1,1–1,4 Mt. Selskapet produserte om lag 17 millioner 12-tommers
ekvivalente wafere i 2024 og over 17 millioner i 2025.
- **Tall:** Scope 1 + scope 2 (markedsbasert), t CO2e: 10 304 344 (2021), 11 558 554 (2022), 11 783 418 (2023), 12 783 269
(2024), 13 327 087 (2025). Scope 1: 1 825 872 (2024), 2 196 516 (2025). Scope 2 markedsbasert: 10 957 397 (2024),
11 130 571 (2025). Scope 2 lokasjonsbasert: 12 674 921 (2024), 13 631 226 (2025). Scope 3: 8 223 173 (2024), 36 299 005
(2025). Fluorgasser: 1 097 070 (2024), 1 370 338 (2025). Produksjon: ~16 (2023), ~17 (2024), >17 (2025) millioner
12"-ekv. wafere (K19-017). Beregnet her: 12 783 269 t / 17 mill. = om lag 750 kg CO2e per wafer (2024, markedsbasert);
(1 825 872 + 12 674 921) / 17 mill. = om lag 850 kg (2024, lokasjonsbasert); 13 327 087 / 17 mill. = under 785 kg (2025,
siden produksjonen var over 17 mill.).
- **Spenn:** om lag 750–850 kg CO2e per wafer i snitt, avhengig av scope 2-metode.
- **Kilde:** TSMC, «2025 TSMC Climate and Nature Report», 2026,
https://esg.tsmc.com/file/public/2025-TSMC-Climate-and-Nature-Report-e.pdf, «Key Indicators» (side 41 ifølge
uttrekket).
- **Sitat:** «Key Indicators 2021 2022 2023 2024 2025 GHG Emissions (MTCO2e) ( Scope 1 and Scope 2 market-based )
10,304,344 11,558,554 11,783,418 12,783,269 13,327,087 Scope 1 (MTCO2e) 2,151,937 2,018,789 1,596,031 1,825,872
2,196,516» … «Scope 2 (MTCO2e) (location-based) 9,196,964 10,887,145 11,466,118 12,674,921 13,631,226 Scope 3 (MTCO2e)
6,049,256 7,429,158 7,616,655 8,223,173 36,299,005» … «F-GHG (MTCO2e) 1,369,478 1,102,353 959,642 1,097,070 1,370,338»
- **Kvalitet:** bransjetall (selskapets egen rapport)
- **Usikkert:** «MTCO2e» betyr her metriske tonn. Snittet gjelder alle prosessnoder, også modne, og er per wafer, ikke per
brikke, og bare scope 1 og 2 (materialer og kjøpte innsatsvarer er ikke med). Tallet for avanserte noder er høyere (jf.
K19-015). Scope 3 økte fra 8,2 til 36,3 Mt fra 2024 til 2025, trolig etter endret metode (Ikke verifisert). Rekken
«Percentage of Unit Product GHG Emissions (MTCO2e/12-inch equivalent wafer mask layer) Compared to Base Year (%)» står i
uttrekket som «0 6 -31 -19 -2»; fortegnet er ikke kontrollert mot PDF-en og er ikke brukt (Ikke verifisert). At
rapporten for 2024 har litt andre tall for 2022, er Ikke verifisert. PDF-en kunne ikke lastes ned med curl (svaret var
en HTML-side).
- **Lest:** ja (PDF-en lest gjennom Tavily-uttrekk; ikke lastet ned)
- **Kontroll:** bekreftet (PDF-en hentet på nytt gjennom Tavily-uttrekk; alle tall i sitatet og i Tall-feltet står i
tabellen «Key Indicators», og regnestykkene per wafer er riktige. En opplysning i Usikkert om rapporten for 2024 kunne
ikke kontrolleres og er merket «Ikke verifisert».)
### K19-017 TSMC: vann og energi per wafer (SASB-indeks)
- **Påstand:** TSMC tok ut 128,8 mill. m³ vann i 2024 og 149,9 mill. m³ i 2025, og brukte 98,8 og 111,6 mill. GJ energi.
Produksjonen var om lag 17 og over 17 millioner 12-tommers ekvivalente wafere. Det gir om lag 7,6–8,8 m³ vann og 1 600
kWh energi per wafer i snitt.
- **Tall:** Vann tatt ut (tusen m³): 113 610 (2023), 128 779 (2024), 149 855 (2025); andel i områder med høyt vannstress
2,8 / 6,1 / 6,4 %. Vann forbrukt (tusen m³): 106 323 / 116 840 / 135 065. Energi (GJ): 89 190 327 / 98 840 381 / 111 556
617. Fornybar andel 10,5 / 13,2 / 18,66 %. Produksjon ~16 / ~17 / >17 mill. 12"-ekv. wafere. Beregnet her: 2024: 128 779
000 m³ / 17 mill. = 7,6 m³ per wafer; 2025: 149 855 000 / 17 mill. = høyst 8,8 m³; energi 2024: 98 840 381 GJ / 3,6 GJ per
MWh / 17 mill. = om lag 1 615 kWh per wafer.
- **Spenn:** 7,6–8,8 m³ vann per wafer (2024–2025).
- **Kilde:** TSMC, «Sustainability Accounting Standards Board Index», ESG Data Hub,
https://esg.tsmc.com/en-US/ESG-data-hub/framework-disclosure/sasb, tabell (TC-SC-110a.1, 130a.1, 140a.1, 000.A).
- **Sitat:** «Total water withdrawn and percentage in regions with High or Extremely High Baseline Water Stress |
Quantitative | Thousand m3 | 113,610 | 128,779 | 149,855» … «Total energy consumed | Quantitative | Gigajoules |
89,190,327 | 98,840,381 | 111,556,617» … «Total production | Quantitative | Million 12"-equivalent wafers | ~16 | ~17 |
>17»
- **Kvalitet:** bransjetall (selskapets egen rapportering etter SASB)
- **Usikkert:** Snitt over alle noder og produkter. Per brikke krever antall brikker per wafer og utbytte, som ikke er
oppgitt for AI-brikker. HBM produseres av andre selskaper (SK hynix, Samsung, Micron), som ikke er undersøkt her.
- **Lest:** ja (nettsiden lest gjennom Tavily-uttrekk)
- **Kontroll:** bekreftet (siden hentet på nytt gjennom Tavily-uttrekk; alle tall står i tabellen, og regnestykkene er
riktige.)
### K19-018 NREL: livsløpstallene per kWh omfatter bygging av kraftverket og avvikling
- **Påstand:** NRELs oppdaterte gjennomgang deler livsløpsutslippene i fire faser: engangs oppstrøms (materialer og bygging
av kraftverket), løpende forbrenning, løpende annet (drift og vedlikehold) og engangs nedstrøms (avvikling, avfall og
gjenvinning). For kjernekraft er bygging 2,0, drift og brensel 12 og avvikling 0,7 g CO2e/kWh av totalt 13; for vind 12,
0,74 og 0,34 av 13; for vannkraft 6,2, 1,9 og 0,004 av 21.
- **Tall:** g CO2e/kWh (medianer; engangs oppstrøms / forbrenning / løpende annet / engangs nedstrøms / total): kjernekraft
2,0 / — / 12 / 0,7 / 13; vind 12 / — / 0,74 / 0,34 / 13; vannkraft 6,2 / — / 1,9 / 0,004 / 21; litium-ion-batteri 32 / —
/ ikke rapportert / 3,4 / 33; pumpekraft 3,0 / — / 1,8 / 0,07 / 7,4.
- **Spenn:** kilden gir medianer, ikke spenn.
- **Kilde:** NREL, «Life Cycle Greenhouse Gas Emissions from Electricity Generation: Update», faktaark NREL/FS-6A20-80580,
2021, https://docs.nlr.gov/docs/fy21osti/80580.pdf, figur 1 (s. 1) og tabell 1 (s. 3).
- **Sitat:** «Table 1 includes the median values for four life cycle phases (one-time upstream (e.g., materials
acquisition and plant construction), ongoing combustion (where applicable), ongoing noncombustion (e.g., operation and
maintenance), and one-time downstream (e.g., plant decommissioning and disposal/recycling)) as well as a total life cycle
emissions factor.» … «For nuclear and renewable energy technologies, most GHG emissions occur upstream of operation.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (statlig forskningslaboratorium, systematisk gjennomgang)
- **Usikkert:** Kilden skriver at summen av medianene per fase ikke trenger å bli totalmedianen. For kjernekraft er
bygging bare 2,0 av 13 g; det meste er brenselkjeden («ongoing non-combustion»), som K04-047 også sier. Setningen
«most GHG emissions occur upstream of operation» passer derfor for vind og vann, men ikke for kjernekraft i tabell 1.
Bygger på K04-047 (samme faktaark, bekreftet), her lest på nytt for faseinndelingen.
- **Lest:** ja (PDF-en lastet ned og lest som tekst)
- **Kontroll:** bekreftet (PDF-en hentet på nytt; sitatene står ordrett, det første på s. 3 og det andre på s. 1, og alle
tall i tabell 1 for kjernekraft, vind, vannkraft, litium-ion-batteri og pumpekraft stemmer; kjernekraftraden viser til
Warner og Heath 2012.)
### K19-019 IPCC AR5: livsløpstallene har en egen kolonne for infrastruktur og forsyningskjede; bygging er med, avvikling er ikke nevnt
- **Påstand:** I IPCC AR5 tabell A.III.2 består livsløpsutslippet av direkte utslipp, «infrastructure & supply chain
emissions», biogent CO2 og metan. For kjernekraft, vind og sol er de direkte utslippene, biogent CO2 og metan null, så
hele livsløpstallet er infrastruktur og forsyningskjede (typisk verdi 18 g for kjernekraft, 15 for vind på land og 19 for
vannkraft pluss 88 g metan). Vedlegg II sier at de indirekte utslippene fra vannkraft i hovedsak kommer fra fossil energi
brukt til å bygge kraftverket, og at infrastrukturdelen for fossil kraft omfatter kraftverket selv. Avvikling er ikke
nevnt uttrykkelig.
- **Tall:** Kolonnen «Infrastructure & supply chain emissions» (typiske verdier, g CO2e/kWh): kjernekraft 18, vannkraft 19,
vind på land 15, havvind 17, sol i stor skala 66. Livsløp min/median/maks: kjernekraft 3,7/12/110, vannkraft 1,0/24/2
200, vind på land 7,0/11/56 (som K04-046 og K11-045).
- **Spenn:** se K04-046.
- **Kilde:** IPCC, AR5 WGIII, Annex III, 2014, https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/ipcc_wg3_ar5_annex-iii.pdf,
tabell A.III.2, s. 1335. IPCC, AR5 WGIII, Annex II «Metrics & Methodology», 2014,
https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/ipcc_wg3_ar5_annex-ii.pdf, avsnitt A.II.9.3.1 (s. 1307) og
A.II.9.3.2–A.II.9.3.3 (s. 1308).
- **Sitat:** Tabellhode: «Direct emissions | Infrastructure & supply chain emissions | Biogenic CO2 emissions and albedo
effect | Methane emissions | Lifecycle emissions (incl. albedo effect)»; rad: «Nuclear 0 18 0 0 3.7 / 12 / 110». Annex
II: «(3) the remaining lifecycle emissions, mostly connected to the infrastructure of the entire energy system including
the power plant itself, and supplies such as solvents.» … «Hydropower: The indirect emissions of hydropower are largely
associated with fossil fuel combustion in the construction of the plant.» … «The data on nuclear power was taken from
Lenzen (2008) and Warner and Heath (2012).»
- **Kvalitet:** offentlig utredning
- **Usikkert:** Annex III sier ikke ordrett at avvikling er med. Kjernekraftdataene kommer blant annet fra Warner og Heath
(2012), som også er grunnlaget for NREL-tallene der avvikling er en egen fase (K19-018). At avvikling er med i
IPCC-tallet for kjernekraft, er derfor sannsynlig, men Ikke verifisert i IPCC-teksten. Den typiske verdien 18 g er høyere
enn livsløpsmedianen 12 g; tabellen forklarer ikke hvorfor. UNECE-rapporten (K11-046) kunne heller ikke denne gangen
åpnes (se «Søkt uten funn»).
- **Lest:** ja (begge vedleggene lastet ned som PDF og lest som tekst)
- **Kontroll:** rettet (begge PDF-ene hentet på nytt; tabellhodet og raden står ordrett på s. 1335, og sitatene fra Annex II
står på s. 1307–1308. Rettet: det opprinnelige sto «median 18 g for kjernekraft», men kolonnen oppgir «Typical values»,
ikke medianer; medianen for hele livsløpet er 12 g. Lagt til sitatet fra A.II.9.3.1 om at infrastrukturdelen omfatter
kraftverket selv.)
### K19-K01 Arealbaserte utslippsfaktorer (ACT) gir mye lavere tall for GPU og HBM enn produsentenes livsløpsvurderinger
- **Påstand:** En artikkel fra HotCarbon 2025 regner innbygd utslipp for fire servere med arealbaserte faktorer fra
ACT-litteraturen (Gupta mfl.): 1,46 kg CO2e per cm² for 4 nm-logikk, 0,24 kg CO2e per GB HBM3 og 0,29 kg per GB LPDDR5
og DDR4. For en server fra 2024 med én GPU på 8,14 cm² (4 nm) og 96 GB HBM3 gir det 11,88 kg for GPU-brikken, 23,04 kg
for HBM-en og 1 024 kg for hele serveren. NVIDIAs eget produktavtrykk gir om lag 0,8 kg CO2e per GB HBM (K19-001,
K19-002), altså over tre ganger faktoren her, og Falk mfl. finner 105 kg for A100-brikken med minne (K19-007).
- **Tall:** Faktorer: 1,46 kg CO2e/cm² (4 nm), 0,92 (14 nm), 0,86 (22 nm); HBM3 0,24 kg CO2e/GB; LPDDR5 og DDR4 0,29 kg
CO2e/GB; SSD 0,11 kg CO2e/GB; HDD 0,02 kg CO2e/GB. Fellesdeler (chassis, hovedkort, strømforsyning, kjøling) 204,9 kg per
server. Server «QCT» (2024): GPU 11,88 kg, CPU 11,30 kg, LPDDR5 139,20 kg, HBM3 23,04 kg, SSD 633,60 kg, totalt 1 023,92
kg. Beregnet her: Falk mfl. 127,6 kg × 82,3 % = 105 kg for A100-brikke med 40 GB minne; NVIDIA 546 / 640 = 0,85 og 1 123
/ 1 440 = 0,78 kg per GB HBM. År: 2025. Konvensjon: vugge til port, kg CO2e.
- **Spenn:** HBM 0,24 (ACT) til 0,85 (NVIDIA, beregnet her) kg CO2e per GB.
- **Kilde:** O. Weppe, D. Bekri, T. Marty, L. Guibert, L. Aubet, J.-C. Prévotet, M. Pelcat og S. Rumley, «Carbon Topography
Representation: Improving Impacts of Data Center Lifecycle», HotCarbon 2025, ACM SIGENERGY Energy Informatics Review vol.
5 nr. 2, juli 2025, https://hotcarbon.org/assets/2025/paper-61.pdf, tabell 1 og 2 (PDF-side 3).
- **Sitat:** «Table 2. Embodied carbon estimates for sub-elements of computing devices in kg CO2 e» … «GPU 11.88 8.14 cm2 ,
4 nm 1.46 kg CO2 e/cm2 [5]» … «23.04 96 GB, HBM3 0.24 kg CO2 e/GB [13]» … «Total 1023.92 345.22 513.99»
- **Kvalitet:** annet (workshopartikkel publisert i ACM SIGENERGY Energy Informatics Review; fagfellevurdering ikke
kontrollert)
- **Usikkert:** Faktorene er generiske (fra Gupta mfl. 2020 og andre), ikke målt for den aktuelle brikken, og tar ikke med
avansert pakking, interposer eller utbytte slik NVIDIA og Google gjør. Artikkelen navngir ikke GPU-modellen. Posten viser
at valg av metode kan flytte tall for brikke og minne med en faktor 3–10; d'Orgeval mfl. (K19-009) bruker samme type
modell for GPU-ene.
- **Lest:** ja (PDF-en lastet ned og lest som tekst)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (fant artikkelen ved søk etter HBM-utslipp per GB; lastet ned PDF-en og leste
tabell 1 og 2 og teksten om metoden.)
### K19-K02 Data4 og APL: bygg og teknisk anlegg 1 318 t CO2e per MW IT for et datasenter på 5 MW i Frankrike
- **Påstand:** En livsløpsvurdering etter ISO 14040/14044 av et datasenter på 5 MW IT nær Paris, uten produksjon og bruk
av IT-utstyr, finner 1 318 t CO2e per MW IT for bygging (materialer og utstyr, transport og bygging), fordelt over 20 år.
Produksjon av materialer og utstyr er 39 % av livsløpet og drift 48 %, med strøm fra lavutslippskilder. Bærende
konstruksjon og fundament er 43 % av produksjonsfasen, reservekraft 18 %, kraftforsyning 17 % og kjøling 16 %.
- **Tall:** Brutto livsløp 13 754 397 kg CO2e over 20 år (netto 12 613 538 etter fradrag for avfallsfasen): produksjon av
materialer og utstyr 5 352 830 kg (39 %), transport 869 047 (6 %), bygging 370 245 (3 %), drift 6 591 792 (48 %),
vedlikehold 570 482 (4 %), avfallsfase −1 140 858 (−8 %). Per MW IT: bygging 1 318 424 kg CO2e, drift 65 918 kg CO2e per
år (tabell 13). Anlegg: 4 278 m² totalt, 2 025 m² IT-areal, 5 200 m³ betong, 500 t stål, fire dieselaggregater,
batterier byttes etter 8 år; IT-effekt 5 MW med 70 % forventet utnyttelse, middelforbruk 4,34 MW (3,0 MW IT), PUE 1,43.
Beregnet her: (5 352 830 + 869 047 + 370 245) / 5 = 1 318 424 kg, som stemmer med tabell 13; vedlikehold 570 482 / 5 =
114 t per MW over 20 år; avfallsfasen −228 t per MW. Konvensjon: per MW IT designkapasitet; EF 3.0, ecoinvent 3.8;
rivning holdt utenfor. År: hvitbok 2025 (PDF laget 7.11.2025, publisert januar 2026).
- **Spenn:** ingen i kilden.
- **Kilde:** Data4 og APL Data Center, «Data centers: Measuring impacts for more effective actions», hvitbok, lang versjon,
2025, https://www.data4group.com/wp-content/uploads/2026/01/Data4-English_LIVRE-BLANC-ACV_LONG_FINAL.pdf, avsnitt 4
(PDF-side 10–11), tabell 7 og 8 (PDF-side 17–18), tabell 13 (PDF-side 23).
- **Sitat:** «This includes all of the equipment needed for the data center’s infrastructure to function, but excludes
the manufacturing and use of IT equipment, as recommended in ADEME’s Product Category Reference (RCP) for cloud services
and data centers. The emissions from demolition activities are also excluded from the model.» … «The data center’s total
net carbon footprint over 20 years is 12,613,538 kgCO2-eq» … tabell 13: «Climate change (kg CO₂-eq) 1,318,424 65,918» …
«This assessment did not include a critical review process as prescribed by the ISO 14040-44 standard»
- **Kvalitet:** bransjetall (datasenteroperatørens egen hvitbok laget med et rådgivningsselskap; ikke kritisk gjennomgått)
- **Usikkert:** 5 MW med kjølemaskiner (20 for IT-rommene), ikke et AI-anlegg på 100+ MW med væskekjøling. Hvitboka
omtaler at selskapet tok i bruk lavkarbonbetong fra 2023; om det vurderte anlegget har det, er ikke kontrollert. Driftsdelen gjelder bare strøm til kjøling og tap
pluss diesel til testing av aggregater, med fransk strømmiks og kjøpsavtaler. Fradraget for avfallsfasen er en kreditt
for gjenvinning som modellen bør vurdere om den skal ta med.
- **Lest:** ja (PDF-en lastet ned og lest som tekst)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (fant hvitboka ved søk etter livsløpstall for datasenterbygg per MW; leste
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (tabell 13 lest: 1 318 424 kg CO2-ekv.).
avsnitt 4 om omfang, tabell 7, 8 og 13 og merknaden om manglende kritisk gjennomgang. Posten er den eneste i området
som dekker hele bygget med teknisk anlegg for et reelt anlegg og trekker lavere enn Schneider (K19-010).)
## Uenighet i kildene
- Utslipp fra IT-utstyr per MW spriker med en faktor på om lag 40, fra 129 til 4 850 t CO2e per MW. Det skyldes mest
avgrensningen, metoden og hvilken effekt man deler på:
- NVIDIAs tall (K19-001, K19-002) gjelder bare GPU-hovedkortet: 129–159 t per MW maksimal systemeffekt, 234–284 t per MW
kortets egen effekt. Resten av serveren, nettverk og lagring mangler.
- Google (K19-004) tar med hele maskinen med vert og en byggandel og deler på målt middeleffekt: 2 024–2 746 t per MW.
Per MW installert effekt blir det lavere; om lag 340–1 370 t hvis installert effekt er 2–6 ganger middeleffekten
(beregnet her, Ikke verifisert).
- ICEF (K19-012) gir 1 335 t per MW for brikker, minne og strømforsyning, og 750–1 500 t som grovt anslag. ICEF bygger
på Google og Schneider og er ikke en uavhengig kilde.
- Schneider (K19-010) antar 5 t per kW for vanlige servere, altså 4 850–5 000 t per MW. Vanlige servere har lav effekt
per enhet; AI-servere har høy effekt per enhet og derfor trolig lavere utslipp per MW. Ingen kilde har testet dette
direkte.
- Arealbaserte faktorer (ACT, K19-K01) gir GPU-brikker og HBM som er en tredjedel til en tidel av det NVIDIA og Falk
mfl. finner. Studier som bruker ACT (K19-009), blir derfor lave for brikkene.
- Per regneoperasjon og per MW går utviklingen i hver sin retning. Fra H100 til B200 faller det innbygde utslippet per
regneoperasjon med 24 % ifølge NVIDIA, mens det per hovedkort øker med 73 % og per MW systemeffekt med 24 % (K19-002,
beregnet her). Google finner det samme for TPU: utslipp per brikke økte 1,8 ganger fra v4i til v6e, mens utslipp per
regneoperasjon falt (K19-004, PDF-side 6).
- Bygg og teknisk anlegg per MW: Schneider 1 829 t (modell, 1 MW, K19-010) mot Data4 1 318 t (reelt anlegg, 5 MW, uten
rack og nettverkskabling i IT-delen, K19-K02). ICEF-tabellen gir 571 t for utvalgte byggematerialer, men ICEFs eget
referanseanlegg gir 1 090–1 315 t for betong og stål alene (K19-012, beregnet her).
- Hvor stor andel som er innbygd, avhenger av strømmen: 10 % uten kjøp av karbonfri strøm og om lag 50 % med 90 % karbonfri
strøm time for time (Google, K19-005), over 40 % med svært lavutslippskraft (ICEF, K19-012), om lag 49 % (figur) eller
70 % (tekst) i Frankrike (d'Orgeval, K19-009), og om lag 59 % innbygd (76 % scope 3) etter 15 år i Frankrike (Schneider,
K19-011). Falk mfl. finner 96,8 % drift, men med strøm fra nettet i Iowa (K19-007).
- Kilder med egne interesser: Vertiv (prefabrikkerte moduler, K19-013), Schneider Electric (kraft- og kjøleutstyr,
K19-010, K19-011; tre av seks forfattere i K19-009) og Data4 (datasenteroperatør, K19-K02) vurderer egne produkter eller
anlegg. NVIDIA og Google vurderer egne produkter.
- Interne avvik: d'Orgeval mfl. (K19-009) oppgir andre prosentandeler i teksten enn i figuren. ICEF (K19-012) kaller
samme tall både «tCO2e per MW» og «tons of steel/MW», og bruker både 1,9 og 2,4 t CO2 per tonn stål. Falk mfl. (K19-007)
beskriver NVIDIAs H100-avgrensning annerledes enn NVIDIA selv.
- Databasevalg: for samme GPU-brikke gir imec net.zero og Negaoctet om lag 50 % forskjellig klimaresultat (K19-007).
NVIDIA og Google bruker begge imec for brikkeproduksjon.
## Parameterkandidater
Konvensjon: t CO2e per MW IT. Der ikke annet står, gjelder tallene per MW installert IT-effekt og per årgang (én gang per
utskifting av IT-utstyret). Prisår er ikke relevant (ingen beløp). Utslipp i S32 er tonn per år; omregning til per år
står i egen rad.
| Størrelse | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År og prisår | Konvensjon | Poster | Hva som taler for sentralverdien |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| $u^H$, IT-utstyr per årgang (servere med akseleratorer, vert og strømforsyning; uten nettverk og lagring) | 1 300 (svakt underbygd) | 340–2 750 (nedre grense for bare GPU-hovedkortet: 129–159) | t CO2e per MW IT | 2023–2025 | vugge til port pluss transport; per MW installert IT; 2 750 er per MW målt middeleffekt (øvre anslag), 340 er Googles laveste tall delt på kildens høyeste forhold mellom TDP og middeleffekt (6) | K19-001–K19-004, K19-012 | ICEF gir 1 335 t per MW for brikker, minne og strømforsyning; Googles 2 024–2 746 t per MW middeleffekt tilsvarer om lag 340–1 370 t per MW installert effekt hvis installert effekt er 2–6 ganger middeleffekten (beregnet her, Ikke verifisert). Kildene er ikke uavhengige (ICEF bygger på Google). Kontrolløren har senket nedre grense fra 700 til 340 fordi Google oppgir forholdet 2–6, ikke bare 2–3. |
| $u^H$, tillegg for nettverk og lagring | ingen kilde | – | – | – | – | K19-004, K19-014 | Google holder nettverk og lagring utenfor; Microsoft antar at en nettverksserver har 1,3 ganger utslippet til en regneserver, men gir ikke tall per MW. |
| $u^H$, endring per årgang | ingen kilde for utvikling per MW | +24 % per MW fra H100 til B200 (hovedkort, beregnet her) | – | 2023–2025 | – | K19-001, K19-002 | Ett datapunkt fra én produsent; ingen kilde gir en trend per MW over flere årganger. |
| $u^B$, bygg og teknisk anlegg ved bygging (skall, kraft, kjøling, reservekraft) | 1 320 eller 1 830 (to kilder; kontrolløren har ikke grunnlag for å velge) | 1 320–2 400 | t CO2e per MW IT | 2023–2025 | per MW IT designkapasitet; 1 320 er Data4 (A1–A5, uten rack og IT); 1 830 er Schneider år 1 (med rack og kabler); 2 400 er Schneider med utskiftinger over 20 år | K19-010, K19-K02, K19-006, K19-012 | To kilder dekker hele bygget med kraft og kjøling: Schneider (modell, 1 MW, 6 kW per rack) og Data4 (reelt anlegg, 5 MW). Googles byggandel gir om lag 1 340 t per MW middeleffekt over 20 år (beregnet her). Begge gjelder små, luftkjølte anlegg; for et stort AI-anlegg finnes ingen tallfesting. ICEF-tabellens 571 t gjelder bare utvalgte materialer og er strøket som nedre grense for hele bygget. |
| $u^B$, bare bygningsskallet | 356–1 168 | 275 (Schneider) – 1 168 (Vertiv, betong) | t CO2e per MW IT | 2023–2025 | EN 15978, 50 år | K19-010, K19-013 | Til følsomhetsanalyse; Vertiv er leverandør og ikke tredjepartsverifisert. |
| Levetid for fordeling av $u^H$ | 5 | 3–7 | år | 2023–2026 | regnskapsmessig og antatt levetid | K19-004 (6), K19-008 (6), K19-009 (5 og 7,5), K19-010/011 (3–5), K19-014 (6), K07-015 (4–5,5) | Samme som K07-015; utskiftingstakten styrer det årlige innbygde utslippet sterkt (Schneider: ett år lengre gir om lag −16 % innbygd). |
| Levetid for fordeling av $u^B$ | 20 (anlegg), 50 (skall) | 15–20 (anlegg), 50 (skall) | år | 2023–2025 | – | K19-006 (20), K19-010 (15–20; skall 50), K19-012 (15), K19-013 (50), K19-014 (15), K19-K02 (20) | Google, Schneider og Data4 bruker 20 år for anlegget; ICEF og Microsoft 15. |
| Innbygd andel av livsløpet med lavutslippskraft | ingen sentral verdi (avhenger av modellens egne tall) | 40–76 % | % av livsløpsutslipp | 2023–2025 | ulike avgrensninger | K19-005, K19-009, K19-011, K19-012 | Bør regnes i modellen fra $u^H$, $u^B$ og $u_a^{\text{kraft}}$, ikke settes som parameter. Illustrasjon (beregnet her): 1 MW IT i full drift med 12 g/kWh gir 8 760 MWh × 0,012 t = 105 t CO2e per år før PUE, mot 1 300 / 5 = 260 t per år fra IT-utstyr og 1 830 / 20 = 92 t (eller 1 320 / 20 = 66 t) per år fra bygget. |
| Utslipp per wafer i brikkefabrikk | 750–850 (snitt alle noder, scope 1 + 2); ~1 600 (2 nm, modell) | 750–1 600 | kg CO2e per wafer (TSMC: 12-tommers ekvivalent; imec: størrelse ikke oppgitt) | 2024–2025 | TSMC: scope 1 + 2; imec: bransjegjennomsnittlig strømmiks og 100 % rensing av prosessgasser | K19-015, K19-016 | Til forklaring, ikke direkte parameter; per brikke mangler areal og utbytte. |
| HBM per GB | 0,8 (NVIDIA) | 0,24–0,85 | kg CO2e per GB | 2025 | vugge til port | K19-001, K19-002, K19-K01 | Beregnet her fra NVIDIAs fordeling; den arealbaserte ACT-faktoren er 0,24. Ingen produsent av HBM har publisert eget tall (se «Søkt uten funn»). |
| Vann i brikkeproduksjon | 7,6–8,8 | – | m³ uttak per 12-tommers wafer | 2024–2025 | TSMC, snitt alle noder | K19-017 | Bare rapportering, ikke del av S32. |
Merk for S32: $u_a^{\text{kraft}}$ (K04-046, K04-047) omfatter allerede bygging av kraftverket (K19-018, K19-019), og for
NREL-tallet også avvikling (K19-018). $u^B$ skal derfor bare dekke datasenteret, ellers telles kraftverkets bygging to
ganger. Google holder utslipp fra bygging av kraftverk utenfor sine driftsutslipp (K19-004, vedlegg A.1), mens d'Orgeval og
Schneider bruker utslippsfaktorer per kWh der det ikke er oppgitt om bygging av kraftverk er med. Data4 (K19-K02) viser at
diesel til testing av reserveaggregater kan være en merkbar del av utslippene (kilden: «the use of diesel during the
maintenance of electrical generators contributes 23% of the total»; hva «total» viser til, er ikke entydig).
## Søkt uten funn
- Produktavtrykk for rackskala-systemer (GB200 NVL72, GB300 NVL72): forskningen gjorde 1 WebSearch og leste NVIDIAs
arkivside for bærekraftsdokumenter (https://www.nvidia.com/en-us/foundation/archives/), som bare lister PCF for HGX
H100 og HGX B200. Kontrolløren gjorde 1 WebSearch («NVIDIA GB200 NVL72 product carbon footprint PCF summary kg CO2e»).
0 funn.
- Produktavtrykk for AMD Instinct: 1 Tavily-søk («AMD Instinct MI300X product carbon footprint life cycle assessment kg
CO2e»). Fant bare AMDs selskapstall for scope 1 og 2, ikke per produkt. 0 funn.
- Produktavtrykk for hele GPU-servere fra serverprodusenter: forskningen gjorde 1 WebSearch (Dell XE9680), prøvde 6
gjettede Dell-adresser (alle 404) og 9 gjettede Supermicro-adresser (alle 403), og gjorde 1 Tavily-søk avgrenset til
supermicro.com og 1 på tvers av produsenter. Kontrolløren gjorde 1 Tavily-søk («PowerEdge XE9680 product carbon
footprint») og 1 Tavily-søk avgrenset til supermicro.com; begge fant bare produktavtrykk for servere uten GPU (Dell
R640, R240 fra 2019; Supermicro SYS-621BT-DNC8R med 0 GPU-er) i søkeutdragene, som ikke er åpnet. 0 funn for servere med
HGX eller tilsvarende.
- Produktavtrykk for HBM fra SK hynix, Samsung eller Micron: forskningen gjorde 1 Tavily-søk; kontrolløren 1 Tavily-søk
(«HBM3E product carbon footprint per GB kgCO2e SK hynix life cycle assessment»). Fant at SK hynix har fått
karbonsertifisering for HBM-produkter (nyhetssaker), men ingen tall; fant ACT-faktoren 0,24 kg/GB (K19-K01). 0 funn fra
produsentene selv.
- Avansert pakking (CoWoS og lignende) som egen post: ikke funnet i noen av de leste kildene; Google (K19-004) modellerer
pakkingen, men oppgir den ikke separat. Ikke søkt særskilt.
- UNECE «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options» (2021, oppdatert 2022), for å avgjøre om bygging og
avvikling er med og for å bekrefte K11-046: forskningen prøvde curl mot 2 adresser (403), Tavily-uttrekk (feilet),
WebFetch (403), et speil (SSL-feil) og en presentasjon på wiki.unece.org (403). Kontrolløren prøvde curl mot
https://unece.org/sites/default/files/2021-10/LCA-2.pdf, https://unece.org/sites/default/files/2021-11/LCA_final.pdf,
https://unece.org/sites/default/files/2022-04/LCA_3_FINAL%20March%202022.pdf og
https://www.unece.org/sites/default/files/2021-09/202109_UNECE_LCA_1.2_clean.pdf (alle 403), Tavily-uttrekk av tre av
dem (alle feilet) og WebFetch av den siste versjonen (403). Sekundærkilder (et advokatfirma og bransjenettsteder) gjengir
at rapporten tar med bygging, drift og avvikling, og 5,1–6,4 g CO2e/kWh for kjernekraft; det er ikke lest i
primærkilden og ikke brukt.
- Introba (CIBSE TM65) om 4 500–7 000 kg CO2e/m² for datasentre: Tavily-uttrekk av https://introba.com/fr/node/2099
feilet. Bare søkeutdrag; ikke brukt.
- Tall per MW i Microsofts Nature-artikkel (K19-014): artikkelteksten har ingen; tilleggsmaterialet er ikke lest.
## Hull
- Innbygd utslipp for et helt AI-rack eller en hel AI-server med vert, nettverk, optikk og lagring, per MW installert
effekt. Ingen produsent har publisert det, og alle tallene i banken må regnes om med en effekt som er valgt her. Valget
mellom målt middeleffekt og installert effekt flytter tallet med en faktor 2–6 (K19-004).
- Nettverk og lagring i AI-anlegg: ingen kilde tallfester andelen.
- Bygg og teknisk anlegg for store AI-anlegg (100+ MW, 100+ kW per rack, væskekjøling) per MW. Schneider (K19-010) gjelder
1 MW og 6 kW per rack, Data4 (K19-K02) 5 MW. Ingen livsløpsvurdering av et hyperskala AI-anlegg er funnet.
- Aggregater og batterier: Data4 (K19-K02) gir reservekraft (aggregater, UPS og batterier) som 18 % av produksjonsfasen,
om lag 197 t per MW IT (beregnet her: 982 813 kg / 5 MW). Schneider (K19-010) har dem inne i «power». Ingen annen kilde.
- Norske forhold: lavkarbonbetong og -stål, norsk strøm i byggefasen og transport. Ingen kilde lest.
- Utvikling per årgang: ingen kilde gir en trend for innbygd utslipp per MW over flere generasjoner. Kildene viser fall per
regneoperasjon, men økning per brikke og per hovedkort.
- HBM og avansert pakking: bare indirekte tall fra NVIDIA og Google, og en generisk faktor (K19-K01) som spriker med en
faktor over 3.
- Avvikling og gjenvinning av IT-utstyr: Google sier at det er lite studert for AI-utstyr; NVIDIA holder det utenfor.
- UNECE (K11-046) er fortsatt ikke lest i primærkilden. IPCC AR6 er ikke sjekket for en nyere tabell.
- Hva «3,6 MW» betyr hos d'Orgeval mfl. (K19-009), og om stålet hos ICEF (K19-012) er tonn stål eller tonn CO2e.
## Kontrollrapport
- Dato: 11. november 2026.
- Slik ble kildene hentet: Hver primærkilde ble hentet på nytt av kontrolløren til en egen, tom mappe. PDF-er og nettsider
ble lastet ned med curl og lest med pdftotext og tekstverktøy; figurer med tall bare i bildet (d'Orgeval figur 1–3,
Schneider WP99 figur 3–8 og 12, ICEF tabell 3.3-1) ble gjengitt med pdftoppm og lest som bilde. TSMC-rapporten og
SASB-siden ble lest gjennom Tavily-uttrekk, fordi PDF-en ikke kunne lastes ned direkte. Ingen nedlastede filer ble
kjørt.
- Antall poster kontrollert: 19. Bekreftet: 11 (K19-001, 003, 005, 006, 008, 009, 012, 013, 016, 017, 018). Rettet: 8
(K19-002, 004, 007, 010, 011, 014, 015, 019). Ikke bekreftet: 0. Lagt til: 2 (K19-K01, K19-K02).
- Hva som ble rettet:
- K19-002: effekten 1 000 W per GPU er maksimal, konfigurerbar TDP; det sto som om det var GPU-effekten.
- K19-004: «Produksjonsår» var år satt i drift; kilden oppgir forholdet mellom TDP og middeleffekt som 2–6, ikke bare
2–3, så anslaget per MW installert effekt går ned til 340 t; versjon og dato lagt til.
- K19-007: sidetallet for 96,8 % var feil (PDF-side 11, ikke 12).
- K19-010: datoen 25.5.2023 står ikke i kilden.
- K19-011: «scope 3» ble presentert som innbygd; innbygd andel er om lag 59 % (beregnet), og regnestykket per MW gjaldt
bare IT-delen.
- K19-014: sidetall 331–338; funksjonell enhet er virtuell kjerne, ikke MW; levetidene 15 og 6 år lagt til.
- K19-015: strømmiks og rensegrad står i figurteksten (bransjegjennomsnitt, 100 % rensing).
- K19-019: 18 g for kjernekraft er en typisk verdi, ikke en median.
- Parametertabellen: nedre grense for $u^H$ senket fra 700 til 340 t per MW; for $u^B$ er 570 t (bare utvalgte
materialer) strøket som nedre grense for hele bygget og Data4s 1 320 t lagt inn; HBM-spennet utvidet til 0,24–0,85 kg
per GB.
- Viktigste funn for modellen:
- Hvilken effekt $P_{IT}$ betyr, avgjør $u^H$ mer enn noen kilde: Googles tall går fra 2 024–2 746 t per MW målt
middeleffekt til 340–1 370 t per MW installert effekt (forholdet TDP/middeleffekt 2–6). Konvensjonen må fastsettes
før frysen.
- $u^B$ har nå to uavhengige bransjekilder for hele bygget: 1 318 t (Data4, reelt anlegg, 5 MW) og 1 829 t (Schneider,
modell, 1 MW). Begge gjelder små anlegg; ingen kilde dekker et stort AI-anlegg.
- Med kjernekraft eller vind (11–13 g/kWh) blir de innbygde utslippene fra IT-utstyr og bygg større enn driftsutslippene
fra strømmen (illustrasjon: 260 + 66–92 t mot 105 t per MW per år).
- Livsløpstallene per kWh omfatter bygging av kraftverket (NREL og IPCC), og for NREL også avvikling. $u^B$ skal derfor
bare dekke datasenteret.
- Metoden for brikker og minne kan flytte tallene med en faktor 3–10 (K19-K01 mot K19-001, K19-007).
- Hva et menneske bør sjekke:
- At Data4-tabellen 13 (PDF-side 23) faktisk er per MW IT designkapasitet og omfatter A1–A5, slik summen tyder på.
- Om installert IT-kapasitet i modellen skal tolkes som sum av TDP, avtalt effekt eller målt middeleffekt.
- TSMC-tallene direkte i PDF-en (lest bare gjennom Tavily-uttrekk), særlig fortegnet i rekken for utslipp per wafer.
- UNECE-rapporten (K11-046), som verken forskningen eller kontrollen fikk åpnet.
- Tilleggsmaterialet til Microsofts Nature-artikkel (K19-014) for eventuelle tall per server eller per MW.

View file

@ -0,0 +1,434 @@
# 20 Eksportregler for AI-brikker og tilgangen på brikker (spor p17)
Området dekker amerikanske eksportregler for avanserte AI-brikker slik de gjelder 11.11.2026, hva de betyr for Norge,
en datert historikk over endringene siden august 2022 (grunnlaget for en frekvens), andre grenser for tilgangen på
brikker (produksjonskapasitet, tildeling, kundekonsentrasjon, Taiwan), publiserte sannsynlighetsanslag, og norske regler
for eksport av slike varer og tjenester. Det skal gi grunnlag for to størrelser i spesifikasjonen (S22): den årlige
sannsynligheten $\phi_X$ for en eksportregel som begrenser store klynger i Norge, og taket $\bar n_{\text{brikker}}$.
Kildene er hentet 11.11.2026: Federal Registers API (alle BIS-dokumenter fra 1.10.2022), regeltekstene som PDF fra
govinfo.gov, eCFR-API, reginfo.gov (regelverksplanen, OIRA-møter og OIRAs datafiler over gjennomganger), lovtekster fra
govinfo.gov og status fra congress.gov, SECs EDGAR (Nvidia 8-K og 10-Q), Lovdata, regjeringen.no, stortinget.no, state.gov,
docs.house.gov og nettsidene til Epoch AI, TSMC, Kalshi, Metaculus og CSIS. Banken har fra før K02-029 til K02-040 og
K01-011 og K01-015; de gjøres ikke om her, men det vises til dem.
Hovedbildet: Norge trenger i dag ikke amerikansk lisens som mottakerland, og ingen publisert regel har noen gang
begrenset Norge som mottakerland av brikker. Ett utkast (februar–mars 2026) ville gjort det og ble trukket. I juni 2026
håndhevet USA i 18 dager et eksportkontrolltiltak som rammet alle utenlandske brukere av to AI-modeller, også i
allierte land; det gjaldt modeller, ikke brikker. Ingen kilde gir en sannsynlighet for en regel som begrenser store
klynger i Norge.
## Påstander
### A. Gjeldende regler per 11.11.2026
### K20-001 BIS håndhever lisensplikten bare for D:1, D:4 og D:5 (unntatt A:5/A:6) og for selskaper med hovedkontor i D:5 eller Macau
- **Påstand:** Regelverket (15 CFR § 742.6(a)(6)(iii)(A)) har fortsatt en verdensomspennende lisensplikt for avanserte AI-brikker (3A090.a, 4A090.a), innført med AI Diffusion Rule (K02-029). BIS skriver selv i en regel fra juli 2026 at plikten bare håndheves for mottakerland i gruppene D:1, D:4 og D:5 som ikke også er i A:5 eller A:6, og for enheter med hovedkontor (eller øverste morselskap) i D:5 eller Macau, uansett hvor de ligger. Norge er i A:1–A:5 og står ikke i noen D-gruppe. Et norsk datasenter med norsk eller annen vestlig eier trenger derfor ikke lisens fordi brikkene går til Norge (egen slutning fra de to kildene; bygger videre på K02-033, som bare hadde regelen fra 2023 som grunnlag).
- **Tall:** 45 mottakerland/områder rammes i dag av lisensplikten etter mottakerland (beregnet her fra eCFR-tabellene: 46 land med X i D:1, D:4 eller D:5, minus Israel, som også er i A:6). Norge: X i A:1, A:2, A:3, A:4, A:5; ingen D-gruppe. Malaysia og Thailand står ikke i noen D-gruppe og er ikke blant de 45.
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** BIS, «Enhanced Favorable Treatment for the United Arab Emirates Under the Export Administration Regulations», final rule, 91 FR 43034–43039, 14.7.2026 (FR Doc. 2026-14132, RIN 0694-AK54), avsnittet «Enforcement of License Requirements for Advanced Computing Items», s. 43036, https://www.govinfo.gov/content/pkg/FR-2026-07-14/pdf/2026-14132.pdf ; eCFR, 15 CFR part 740 Supplement No. 1, tabellene «Country Group A» og «Country Group D», versjon 9.11.2026, https://www.ecfr.gov/api/versioner/v1/full/2026-11-09/title-15.xml?part=740&appendix=Supplement%20No.%201%20to%20Part%20740
- **Sitat:** «Although § 742.6(a)(6)(iii)(A) of the EAR specifies a worldwide license requirement for certain advanced computing items (ECCNs 3A090.a, 4A090.a, and related ".z" paragraph items), consistent with guidance issued on May 13, 2025 [...] and May 31, 2026 [...], BIS is only enforcing this license requirement to destinations in Country Groups D:1, D:4, or D:5 (excluding those also specified in Country Groups A:5 or A:6), and to entities headquartered in or with an ultimate parent headquartered in Country Group D:5 or Macau, wherever located.»
- **Kvalitet:** lov og forskrift (regeltekst i Federal Register) og offisiell regelverksdatabase (eCFR)
- **Usikkert:** Håndhevingen hviler på en beslutning om ikke å håndheve, ikke på en endring i regelteksten. GAO har slått fast at den beslutningen selv er en «rule» (K02-031). BIS kan derfor gjenoppta håndhevingen av den verdensomspennende plikten uten ny regel. Eksportøren må fortsatt kjenne kunden (sluttbruker- og sluttbrukskontroller i part 744 gjelder uansett). Antallet 45 er beregnet her og avhenger av hvordan fotnoter i tabellene leses; Hongkong står ikke som eget land i tabellene.
- **Lest:** ja (regelteksten i PDF og eCFR-tabellene som XML)
- **Kontroll:** bekreftet (FR 2026-14132 lastet ned fra govinfo.gov; sitatet står ordrett på s. 43036. eCFR-XML for 9.11.2026 hentet på nytt og tabellene talt med eget skript: D:1 ∪ D:4 ∪ D:5 = 46, minus A:5/A:6 = 45; eneste overlapp er Israel. Norway har X i A:1–A:5. Malaysia og Thailand står ikke i noen gruppe i tabellene.)
### K20-002 De forente arabiske emirater: lisensfri tilgang bare for godkjente enheter, og med vilkår
- **Påstand:** Regelen fra juli 2026 flytter De forente arabiske emirater fra gruppene D:3 og D:4 til gruppe A:5, samme gruppe som Norge, men BIS fortsetter likevel å kreve lisens for AI-brikker dit. Unntaket gjelder statlige organer og navngitte, godkjente selskaper. Godkjenningen for to emiratiske AI-selskaper (G42 og Core42) faller bort 6.4.2027 hvis BIS ikke sier noe annet, og selskapene må søke på nytt hvis de ikke er blitt amerikanske selskaper innen den datoen. Navngitte amerikanske AI-selskaper og deres datterselskaper er godkjent; andre kan søke. Godkjenningen opphever ikke sluttbruker- og sluttbrukskontrollene i part 744. Dette viser at plassering i A:5 alene ikke sikrer lisensfri tilgang; BIS kan legge til landspesifikke vilkår i en regel.
- **Tall:** frist 6.4.2027; i kraft 10.7.2026
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** BIS, FR Doc. 2026-14132, 91 FR 43034, 14.7.2026, sammendraget (s. 43034), avsnittet om håndheving (s. 43036) og supplement no. 8 til part 740, note 2 til paragraf (b), URL som i K20-001
- **Sitat:** «Nevertheless, BIS will continue enforcing the license requirement for exports, reexports, and transfers (in-country) of advanced computing items specified in § 742.6(a)(6)(iii)(A) to or within the UAE, except when the ultimate consignee and all end users are UAE Government entities or approved commercial entities listed in supplement no. 8 to part 740 and specified as approved to receive such advanced computing items license-free.» / «If the two UAE-based AI companies fail to become U.S. companies on or before April 6, 2027, they will need to apply for authorization pursuant to the § 748.3(c) process to maintain their approved status.» / «Absent subsequent notice by BIS, the authorization provided for G42 and Core42 in this supplement shall automatically expire on April 6, 2027.»
- **Kvalitet:** lov og forskrift
- **Usikkert:** Regelen sier ingenting om andre A:5-land. At samme mønster kan brukes mot Norge, er en mulighet, ikke noe kilden sier. Se også K20-K05 om lisensene til G42 og HUMAIN fra november 2025.
- **Lest:** ja (regelteksten i PDF)
- **Kontroll:** bekreftet (FR 2026-14132 åpnet; begge sitatene står på s. 43036, note 2 i supplement no. 8. Presisert: emiratene ble tatt ut av både D:3 og D:4, de to selskapene er G42 og Core42, og godkjenningen faller automatisk bort 6.4.2027 uten ny melding fra BIS. Det første sitatet er gjort fullstendig; i posten sluttet det midt i setningen.)
### K20-003 Erstatningsregelen har stått i regelverksplanen siden 2025, men er ikke publisert; den formelle opphevingen er heller ikke publisert
- **Påstand:** I regjeringens regelverksplan (Unified Agenda) har BIS to ganger satt en dato for «Final Action» på regelen om AI-diffusjon (RIN 0694-AJ90): juli 2025 (våren 2025-utgaven, der tittelen var «Rescinding: Framework for Artificial Intelligence Diffusion») og juli 2026 (siste utgave, der tittelen er «AI Action Plan Implementation» og målet er nye regler for sikker eksport av AI-brikker og formell oppheving). Ingen av delene er publisert i Federal Register per 11.11.2026. OIRA hadde ett møte om opphevingen 14.5.2025; et møte satt opp 12.6.2025 er registrert som «No Show». Utkastet som ble sendt til OIRA i februar 2026 under samme RIN, ble trukket (K20-K01). Bygger videre på K02-034 (48 BIS-dokumenter i 2026, ingen erstatningsregel).
- **Tall:** planlagt sluttføring 07/2025, så 07/2026; 0 publiserte opphevings- eller erstatningsregler (BIS i Federal Register 1.1.2025–11.11.2026: 179 dokumenter, hvorav 36 regler og 1 forslag; ingen med oppheving av AI-diffusjon eller ny global ramme i tittelen)
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** reginfo.gov, Unified Agenda, RIN 0694-AJ90, utgaven våren 2025 (https://www.reginfo.gov/public/do/eAgendaViewRule?pubId=202504&RIN=0694-AJ90) og siste utgave (siden viser «Publication ID: 2026», hentet med pubId=202510, https://www.reginfo.gov/public/do/eAgendaViewRule?pubId=202510&RIN=0694-AJ90); OIRA, «EO 12866 Meetings Search Results», RIN 0694-AJ90, https://www.reginfo.gov/public/do/eom12866SearchResults?pubId=&rin=0694-AJ90&viewRule=true ; Federal Register API, byrå «industry-and-security-bureau», publisert 1.1.2025–11.11.2026, hentet 11.11.2026, https://www.federalregister.gov/api/v1/documents.json
- **Sitat:** «The Bureau of Industry and Security (BIS) intends to issue new rules for the secure export of advanced AI chips. BIS will also formally rescind the Framework for Artificial Intelligence Diffusion," published January 15, 2025.» / «Final Action 07/00/2026» / (våren 2025) «BIS intends to issue a new rule which will provide a more streamlined framework for enabling the secure deployment of advanced U.S. AI technology abroad.» / «Final Action 07/00/2025» / (OIRA-møter) «06/12/2025 02:00 PM 0694-DOC/BIS Rescinding: Framework for Artificial Intelligence Diffusion Final Rule Stage No Show» / «05/14/2025 02:30 PM 0694-DOC/BIS Rescinding: Framework for Artificial Intelligence Diffusion Final Rule Stage Completed»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (regelverksplan, OIRA-register) og egen telling i offisiell database
- **Usikkert:** Unified Agenda er en plan, ikke et vedtak, og datoene der skrives ofte om. Hvilken halvårsutgave «Publication ID: 2026» er, er ikke klarlagt; siden viser det samme med pubId=202510 og pubId=202604.
- **Lest:** ja (regelverksplanen for begge utgaver, OIRA-møtelisten og API-resultatet)
- **Kontroll:** rettet (reginfo-sidene og møtelisten hentet på nytt; sitatene og datoene for «Final Action» stemmer. Møtelisten har fire oppføringer for RIN 0694-AJ90; møtet 12.6.2025 står som «No Show», ikke som gjennomført. Opprinnelig: «OIRA hadde møter om opphevingen 14.5.2025 og 12.6.2025.» Federal Register API kjørt på nytt: 179 BIS-dokumenter fra 1.1.2025, hvorav 36 regler og 1 forslag; ingen titler om oppheving eller ny ramme.)
### K20-004 Utkastet fra februar–mars 2026: lisensplikt for AI-brikker til alle land, med krav som øker med klyngens størrelse; trukket 13.3.2026
- **Påstand:** Ifølge Reuters, som har sett et utkast, vurderte regjeringen i mars 2026 en ny ramme der eksport til alle land, også allierte, ville kreve lisens. Krav om forsikringer fra mottakerlandets myndigheter skulle gjelde for opptil 100 000 brikker, besøk fra amerikanske eksportkontrollører kunne bli krevd for anlegg på opptil 200 000 brikker, og investeringer i amerikanske datasentre eller sikkerhetsgarantier for 200 000 brikker eller mer. Selv installasjoner under 1 000 brikker kunne trenge lisens. Handelsdepartementet bekreftet på X at regler ble diskutert, men sa at de ikke skulle ligne Biden-regelen. OIRAs register viser at en midlertidig regel med tittelen «AI Action Plan Implementation» (RIN 0694-AJ90) kom inn til gjennomgang 26.2.2026 og ble trukket 13.3.2026 (K20-K01). Et slikt regime ville rammet en stor norsk klynge direkte; det er det eneste dokumenterte forslaget siden 2022 som ville gjort det.
- **Tall:** terskler 1 000, 100 000 og 200 000 brikker (enhet: antall brikker; brikketype ikke oppgitt hos Reuters; en advokatblogg oppgir Nvidia GB300 eller tilsvarende, Ikke verifisert); inn til OIRA 26.2.2026; trukket 13.3.2026
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** Reuters (Alexandra Alper og Stephen Nellis), «US mulls new rules for AI chip exports, including requiring US investments by foreign firms», 5.3.2026, https://www.reuters.com/world/us-mulls-new-rules-ai-chip-exports-including-requiring-investments-by-foreign-2026-03-05 ; Reuters (Karen Freifeld), «US Commerce Department withdraws planned rule on AI chip exports», 13.3.2026, gjengitt i sin helhet hos WMBD, https://wmbdradio.com/2026/03/13/us-commerce-department-withdraws-planned-rule-on-ai-chip-exports-government-website-shows ; OIRA, datafil over fullførte gjennomganger i 2026 (se K20-K01)
- **Sitat:** «considering requiring foreign nations to invest in U.S. AI data centers or security guarantees as a condition for granting exports of 200,000 chips or more» / «even small chip installations of less than 1,000 chips could need a license» / «Foreign firms that want up to 100,000 chips would need to provide government-to-government assurances» / «Installations of up to 200,000 chips could also require visits from U.S. export control officials» / (13.3.2026) «A notification for the "AI Action Plan Implementation" rule was posted on the Office of Information and Regulatory Affairs website on February 26, saying the rule was pending review, before it was pulled on Friday.» / «"This supposed rule was always a draft and remains a draft," a U.S. official said in a statement when asked about the withdrawal.»
- **Kvalitet:** nyhetssak (sekundærkilde for innholdet; utkastet selv er ikke offentlig); myndighetsdokument for datoene (OIRA)
- **Usikkert:** Selve utkastet er ikke lest. Om tersklene gjelder per land, per selskap eller per anlegg, er uklart i referatet. Utkastet er trukket, ikke forkastet; innholdet kan komme igjen. At dokumentet Reuters så 5.3.2026, er det samme som lå hos OIRA, bygger på Reuters 13.3.2026.
- **Lest:** ja (begge Reuters-sakene i full tekst, den andre i gjengivelse; OIRA-datafilen)
- **Kontroll:** rettet (Reuters 5.3.2026 og 13.3.2026 lest i full tekst via uttrekk; alle sitatene står ordrett. OIRAs datafil bekrefter innkommet 26.2.2026, fullført 13.3.2026, «Withdrawn», for RIN 0694-AJ90. Opprinnelig: datoen 26.2.2026 merket «ifølge et nyhetsaggregat, Ikke verifisert», 13.3.2026-saken merket som søkeutdrag, og påstanden manglet kravet om besøk for opptil 200 000 brikker. Bloomberg Government er ikke åpnet og er tatt ut som kilde.)
### K20-005 BIS-sjefen i Kongressen 14.7.2026: diffusjonsregelen skal ikke erstattes, men nye tiltak for brikker og AI kommer
- **Påstand:** Under en høring i Representantenes hus' utenrikskomité sa BIS-sjef Jeffrey Kessler at administrasjonen ikke vil erstatte diffusjonsregelen, men at det vil komme ny regulering av brikker og AI. Den skriftlige forklaringen hans nevner verken diffusjonsregelen eller brikker. Dette er den nyeste uttalelsen fra BIS om retningen (bygger på og presiserer K02-034, der uttalelsen var Ikke verifisert).
- **Tall:** ingen tall
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** House Foreign Affairs Committee, høring «FY27 BIS Budget: the AI Arms Race and the ICTS Office», 14.7.2026, komiteens videoopptak med automatisk teksting, ca. 2:08:59–2:09:27, https://www.youtube.com/watch?v=XcKNV5ZqyAg ; skriftlig forklaring «As Prepared for Delivery», https://docs.house.gov/meetings/FA/FA00/20260714/119444/HHRG-119-FA00-Wstate-KesslerJ-20260714.pdf
- **Sitat:** (automatisk teksting) «I I I don't want to replace the diffusion rule because I don't think the rule is worth replacing. It's a bad rule.» / «there will be future regulatory action uh in the area of of chips and AI. Um it's a quickly evolving area and the rules need to keep up with it. Um but um but we're not going to replace diffusion.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (forklaring for Kongressen; muntlig del bare som automatisk teksting av komiteens opptak)
- **Usikkert:** Automatisk teksting kan ha feil; ingen offisiell utskrift er funnet. Uttalelsen sier ikke hva den nye reguleringen skal gå ut på, og står i spenning med regelverksplanen (K20-003) og utkastet (K20-004).
- **Lest:** ja (tekstingen via uttrekk; den skriftlige forklaringen som PDF)
- **Kontroll:** bekreftet (tekstingen hentet på nytt: begge sitatene står ved 2:08:59 og 2:09:10–2:09:27. Den skriftlige forklaringen lastet ned fra docs.house.gov: tittel og dato stemmer, og ordene «diffusion» og «chip» forekommer ikke. Henvisningen til Congressional Record Daily Digest er ikke kontrollert og er tatt ut.)
### K20-006 50 %-regelen for datterselskaper av svartelistede enheter: vedtatt, men utsatt til 10.1.2027
- **Påstand:** En regel fra 30.9.2025 gjør enhver enhet som er minst 50 % eid av en enhet på Entity List, automatisk underlagt de samme restriksjonene. Regelen ble satt på vent i ett år fra 10.11.2025, og ventetiden ble 9.11.2026 forlenget til 10.1.2027. Den gjelder sluttbrukere, ikke mottakerland, men vil kunne ramme et norsk anlegg med kunder eller eiere som er datterselskaper av listede enheter.
- **Tall:** eierandel minst 50 %; i kraft 29.9.2025; utsatt 10.11.2025–9.11.2026, så til 10.1.2027
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** BIS, «Expansion of End-User Controls To Cover Affiliates of Certain Listed Entities», interim final rule, 90 FR 47201, 30.9.2025 (FR Doc. 2025-19001), sammendraget, https://www.govinfo.gov/content/pkg/FR-2025-09-30/pdf/2025-19001.pdf ; BIS, «One Year Suspension of Expansion of End-User Controls for Affiliates of Certain Listed Entities», 90 FR 50857, 12.11.2025 (FR Doc. 2025-19846), https://www.govinfo.gov/content/pkg/FR-2025-11-12/pdf/2025-19846.pdf ; BIS, «Extension of the Suspension of Expansion of End-User Controls for Affiliates of Certain Listed Entities», 91 FR 70789, 9.11.2026 (FR Doc. 2026-22793), https://www.govinfo.gov/content/pkg/FR-2026-11-09/pdf/2026-22793.pdf
- **Sitat:** «Under this IFR, any entity that is at least 50 percent owned by one or more entities on the Entity List will itself automatically be subject to Entity List restrictions.» / «The suspension was set to end November 9, 2026. This final rule extends the suspension through January 10, 2027.»
- **Kvalitet:** lov og forskrift
- **Usikkert:** Hva som skjer etter 10.1.2027, er åpent.
- **Lest:** ja (alle tre regeltekstene som PDF og sammendragene via API)
- **Kontroll:** bekreftet (alle tre PDF-ene lastet ned fra govinfo.gov; sitatene står ordrett. Datoene stemmer: i kraft 29.9.2025, utsettelse i kraft 10.11.2025 (publisert 12.11.2025), forlenget 9.11.2026 til 10.1.2027.)
### K20-007 Kina: lettelse for H200-klassen (januar 2026), men lite levert
- **Påstand:** Fra 15.1.2026 vurderes lisenssøknader for H200 og svakere brikker til Kina og Macau i hvert enkelt tilfelle i stedet for med presumsjon for avslag, med krav blant annet om at eksporten ikke tar støperikapasitet fra amerikanske kunder. Nvidia skriver i august 2026 at lisensene gir små mengder, at kinesiske myndigheter har begrenset kjøpene, at brikkene må inspiseres i USA og at de da får 25 % toll ved innførsel til USA. Bygger videre på K02-034.
- **Tall:** 25 % toll; lisenser fra februar 2026; nedskrivning 0,4 mrd. USD (første halvår regnskapsåret 2027, nominelt); forsendelser av Hopper-produkter til Kina under 1 % av datasenterinntektene (2. kv. regnskapsåret 2027)
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** BIS, «Revision to License Review Policy for Advanced Computing Commodities», 91 FR 1684, 15.1.2026 (FR Doc. 2026-00789), sammendraget, https://www.govinfo.gov/content/pkg/FR-2026-01-15/pdf/2026-00789.pdf ; NVIDIA Corporation, Form 10-Q for kvartalet som endte 26.7.2026, levert 26.8.2026, «Risk Factors», https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1045810/000104581026000075/nvda-20260726.htm
- **Sitat:** «production of this product for exports to China will not divert global foundry capacity for similar or more advanced products for end users in the United States» / «Beginning in February 2026, the USG granted licenses that would allow us to ship small amounts of H200 products to specific China-based customers, but such sales were restricted by the PRC government» / «The licenses require that the H200s go through an inspection process in the United States prior to any shipment to the customer. As a result, any H200s shipped under the new licensing program are subject to a 25% tariff upon importation into the United States.»
- **Kvalitet:** lov og forskrift; børsdokument (risikoomtalen er ikke revidert)
- **Usikkert:** Lettelsen gjelder Kina, ikke allierte. Den viser at reglene endres i begge retninger.
- **Lest:** ja (regelteksten som PDF; 10-Q i full tekst fra EDGAR)
- **Kontroll:** bekreftet (FR 2026-00789 og 10-Q lastet ned på nytt; alle sitatene og tallene står der. Setningen om inspeksjon i USA er tatt inn i sitatet, siden påstanden bygger på den.)
### K20-008 Nvidia: endringer som er gjort uten ny regel, og selskapets egen vurdering
- **Påstand:** Ved siden av publiserte regler har USA flere ganger innført lisensplikt ved brev til Nvidia («is-informed»): 26.8.2022 (A100/H100 til Kina og Russland, med virkning straks), juli 2023 (en del av A100/H100 til «certain customers and other regions, including some countries in the Middle East») og 9.4.2025 (H20 til Kina, Hongkong, Macau, D:5 og selskaper med hovedkontor der; 14.4.2025 fikk Nvidia beskjed om at kravet gjelder «for the indefinite future»). Nvidia skriver at USA kan endre reglene når som helst, og nevner muligheten for kontroll med nettverksutstyr for å hindre store klynger.
- **Tall:** tre brev (2022, 2023, 2025), bare brevet fra 2022 er oppgitt å ha virket straks; nedskrivning 4,5 mrd. USD for H20 (1. kv. regnskapsåret 2026, nominelt; 8-K fra april 2025 varslet opptil om lag 5,5 mrd. USD)
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** NVIDIA, Form 8-K levert 31.8.2022, punkt 8.01, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1045810/000104581022000146/nvda-20220826.htm ; NVIDIA, Form 8-K levert 15.4.2025, punkt 8.01, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1045810/000104581025000082/nvda-20250409.htm ; NVIDIA, Form 10-Q levert 26.8.2026, «Risk Factors» og «Management's Discussion and Analysis» (URL i K20-007)
- **Sitat:** «On August 26, 2022, the U.S. government, or USG, informed NVIDIA Corporation, or the Company, that the USG has imposed a new license requirement, effective immediately, for any future export to China (including Hong Kong) and Russia of the Company's A100 and forthcoming H100 integrated circuits.» / «On April 14, 2025, the USG informed the Company that the license requirement will be in effect for the indefinite future.» / «In July 2023, the USG also informed us of an additional licensing requirement for a subset of A100 and H100 products destined to certain customers and other regions, including some countries in the Middle East.» / «Given the increasing strategic importance of AI and rising geopolitical tensions, the USG has changed and may again change the export control rules at any time» / «The USG may also impose export controls on our networking products, such as high-speed network interconnects, to limit the ability of downstream parties to create large clusters for frontier model training.»
- **Kvalitet:** børsdokument (selskapets egen fremstilling; risikoomtalen er ikke revidert)
- **Usikkert:** Selskapet har interesse av å fremheve risikoen for regulering. Hvilke land i Midtøsten som ble rammet i 2023, står ikke. Brev til andre produsenter (AMD) er ikke undersøkt.
- **Lest:** ja (begge 8-K og 10-Q i full tekst fra EDGAR; leveringsdatoene kontrollert i EDGAR-indeksen)
- **Kontroll:** rettet (alle dokumentene hentet på nytt; sitatene står ordrett, og leveringsdatoene 31.8.2022, 15.4.2025 og 26.8.2026 stemmer. 8-K fra 2025 sier ikke «effective immediately», og 14.4.2025 er datoen Nvidia fikk beskjed om at kravet gjelder på ubestemt tid, ikke datoen kravet begynte å gjelde. Opprinnelig: «tre brev med virkning straks (2022, 2023, 2025)» og «"for the indefinite future" fra 14.4.2025».)
### B. Lovforslag i Kongressen
### K20-009 GAIN AI Act: rammer bare «countries of concern»; står stille, og ble ikke med i forsvarsloven for 2026
- **Påstand:** GAIN AI Act krever at den som søker lisens for AI-brikker til «countries of concern» (gruppe D:5 eller E, Macau og Hongkong) bekrefter at amerikanske kjøpere har fått forkjøpsrett. Norge er ikke et slikt land. Senatets versjon (S. 3150) ble innlevert og henvist til komité 6.11.2025, og det er siste handling; versjonen i Representantenes hus (H.R. 5885) ble innlevert og henvist til komité 31.10.2025. Senatet tok loven inn i sin versjon av forsvarsloven (NDAA) for 2026 i oktober 2025, men ifølge et advokatfirma var den ikke med i den endelige loven.
- **Tall:** ingen tall
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** S. 3150 (119. Kongress), innlevert tekst, «(4) Country of concern», https://www.govinfo.gov/content/pkg/BILLS-119s3150is/html/BILLS-119s3150is.htm ; H.R. 5885, innlevert tekst, https://www.govinfo.gov/content/pkg/BILLS-119hr5885ih/html/BILLS-119hr5885ih.htm ; congress.gov, S. 3150, «All Actions», https://www.congress.gov/bill/119th-congress/senate-bill/3150/all-actions ; Akin Gump, «Congress Moves Forward with AI Measures in Key Defense Legislation», desember 2025, https://www.akingump.com/en/insights/alerts/congress-moves-forward-with-ai-measures-in-key-defense-legislation
- **Sitat:** «The term `country of concern' means-- (A) a country listed in Country Group D:5 or E in Supplement No. 1 to part 740 of the Export Administration Regulations; (B) the Macau Special Administrative Region of the People's Republic of China; or (C) the Hong Kong Special Administrative Region of the People's Republic of China.» / (congress.gov) «11/06/2025 Read twice and referred to the Committee on Banking, Housing, and Urban Affairs.» / (Akin Gump) «The final NDAA also excludes the GAIN AI Act»
- **Kvalitet:** lovforslag (myndighetsdokument); status fra offisiell database; advokatfirma (sekundær) for NDAA-utfallet
- **Usikkert:** At GAIN AI Act ble tatt ut av den endelige NDAA 2026, er ikke kontrollert i lovteksten (Ikke verifisert i primærkilde). Siste handling for H.R. 5885 er ikke kontrollert på congress.gov (siden kunne ikke hentes).
- **Lest:** ja (begge lovtekstene, S. 3150 på congress.gov, Akin Gump-varselet via uttrekk)
- **Kontroll:** bekreftet (lovteksten til S. 3150 og H.R. 5885 hentet fra govinfo.gov; definisjonen står ordrett, og datoene 6.11.2025 og 31.10.2025 står i innledningen. Siste handling for S. 3150 bekreftet på congress.gov. Akin Gump-setningen står ordrett i varselet.)
### K20-010 Chip Security Act: krav om stedsverifisering for alle eksporterte AI-brikker, også til Norge
- **Påstand:** Chip Security Act vil kreve at avanserte brikker har mekanismer for stedsverifisering før de eksporteres til ethvert land. Det ville gjelde brikker til Norge, men er et vilkår, ikke et tak på antall. Representantenes hus' utenrikskomité vedtok å innstille en omarbeidet versjon (substitutt) av forslaget 26.3.2026 med 42 mot 0 stemmer. Senatets versjon (S. 1705, innlevert 8.5.2025) ligger i bankkomiteen. Tilsvarende tekst er ifølge advokatfirmaer foreslått tatt inn i Senatets NDAA for 2027 (S. 4784); S. 4784 er ikke vedtatt i Senatet per 11.11.2026 (et forslag om å avslutte debatten om å behandle den falt 14.7.2026).
- **Tall:** 42–0 i komiteen (26.3.2026); frist 180 dager etter vedtak (innlevert tekst)
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** H.R. 3447 (119. Kongress), innlevert tekst 15.5.2025, https://www.govinfo.gov/content/pkg/BILLS-119hr3447ih/html/BILLS-119hr3447ih.htm ; congress.gov, H.R. 3447, «All Actions», https://www.congress.gov/bill/119th-congress/house-bill/3447/all-actions ; S. 1705, innlevert tekst, https://www.govinfo.gov/content/pkg/BILLS-119s1705is/html/BILLS-119s1705is.htm ; congress.gov, S. 4784, «All Actions», https://www.congress.gov/bill/119th-congress/senate-bill/4784/all-actions
- **Sitat:** «Not later than 180 days after the date of the enactment of this Act, the Secretary shall require any covered integrated circuit product to be outfitted with chip security mechanisms that implement location verification, using techniques that are feasible and appropriate on such date of enactment, before it is exported, reexported, or in-country transferred to or in a foreign country.» / (congress.gov) «03/26/2026 Ordered to be Reported in the Nature of a Substitute by the Yeas and Nays: 42 - 0.» / (S. 4784) «07/14/2026 Cloture motion on the motion to proceed to the measure not invoked in Senate by Yea-Nay Vote. 50 - 46.»
- **Kvalitet:** lovforslag (myndighetsdokument) og offisiell database
- **Usikkert:** Teksten komiteen vedtok (substitutt), er ikke lest; sitatet er fra den innleverte versjonen. Endringsforslagene til S. 4784 (S.Amdt. 6105 og 6683) er ikke lest, og om de er tatt inn, er ikke kontrollert. Siste handling for S. 1705 er ikke kontrollert på congress.gov.
- **Lest:** ja (lovteksten til H.R. 3447 og S. 1705; handlingslistene for H.R. 3447 og S. 4784)
- **Kontroll:** bekreftet (lovteksten hentet fra govinfo.gov; sitatet står ordrett i begge versjoner. Handlingslisten for H.R. 3447 bekrefter 42–0 den 26.3.2026. Handlingslisten for S. 4784 viser at den ikke er vedtatt; siste handling 27.7.2026. Sitatet fra handlingslistene er lagt til.)
### K20-011 Remote Access Security Act: vedtatt i Representantenes hus; vil gi hjemmel til å kontrollere fjernaksess til brikker
- **Påstand:** Representantenes hus vedtok 12.1.2026 med 369 mot 22 stemmer et lovforslag som utvider eksportkontrolloven (ECRA) til «remote access», det vil si at utenlandske personer bruker kontrollerte varer over nett eller skytjenester fra et annet sted. Forslaget ligger i Senatets bankkomité (henvist 13.1.2026). Blir det lov og tatt i bruk, kan det i prinsippet treffe salg av regnekraft fra amerikanske brikker i Norge til utenlandske kunder; hvem som rammes, avgjøres av handelsministeren (egen lesning av teksten).
- **Tall:** 369–22 (12.1.2026, roll no. 13)
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** H.R. 2683 (119. Kongress), «Remote Access Security Act», versjon henvist i Senatet 13.1.2026, https://www.govinfo.gov/content/pkg/BILLS-119hr2683rfs/html/BILLS-119hr2683rfs.htm ; congress.gov, H.R. 2683, «All Actions», https://www.congress.gov/bill/119th-congress/house-bill/2683/all-actions
- **Sitat:** «The term `remote access' means access on a purposeful, knowing, reckless, or negligent basis to an item subject to the jurisdiction of the United States under this Act by a foreign person through a network connection, including the internet or a cloud computing service, from a location other than where the item is physically located if the Secretary determines that the use of the item could pose a serious risk to the national security or foreign policy of the United States.» / «On motion to suspend the rules and pass the bill, as amended Agreed to by the Yeas and Nays: (2/3 required): 369 - 22 (Roll no. 13).»
- **Kvalitet:** lovforslag (myndighetsdokument) og offisiell database
- **Usikkert:** Om brikker i et norsk anlegg er «subject to the jurisdiction of the United States», avhenger av EAR (amerikansk opprinnelse), og om handelsministeren vil bruke hjemmelen mot andre enn Kina, er ukjent. Tolkningen for Norge er egen.
- **Lest:** ja (lovteksten og handlingslisten)
- **Kontroll:** bekreftet (lovteksten hentet fra govinfo.gov og handlingslisten fra congress.gov; begge sitatene står ordrett, og henvisningen til bankkomiteen er datert 13.1.2026. Setningen om Nvidias beskrivelse av forslaget er ikke funnet igjen i 10-Q og er tatt ut.)
### K20-012 AI OVERWATCH Act og markedsoddsen for to lovforslag
- **Påstand:** AI OVERWATCH Act (H.R. 6875) skal gi Kongressens komiteer 30 dager til å vurdere lisenser for AI-brikker til «countries of concern», og Kongressen kan stanse en lisens med en felles resolusjon. I den innleverte teksten er «countries of concern» Kina (med Hongkong og Macau), Cuba, Iran, Nord-Korea, Russland og Venezuela under Maduro; Senatets versjon (S. 4456, innlevert 30.4.2026) legger til D:5-land som utenriksministeren utpeker. Norge er ikke omfattet. Utenrikskomiteen i Representantenes hus vedtok å innstille en omarbeidet versjon 21.1.2026 med 42 mot 2. Prediksjonsmarkedet Kalshi oppga sommeren 2026 23 % for et lovforslag om kongressgjennomgang av eksport av AI-brikker og 25 % for et lovforslag om stedsverifisering. Det er de eneste tallfestede sannsynlighetene for nye amerikanske eksportbegrensninger på brikker som er funnet, og ingen av dem gjelder begrensninger på allierte som mottakere.
- **Tall:** 42–2 (21.1.2026); 23 % og 25 % (markedsimplisert sannsynlighet; kontrakter, tidsrom og dato ikke oppgitt i kilden)
- **Spenn:** 23–25 %
- **Kilde:** H.R. 6875 (119. Kongress), innlevert tekst 18.12.2025, https://www.govinfo.gov/content/pkg/BILLS-119hr6875ih/html/BILLS-119hr6875ih.htm ; S. 4456, innlevert tekst 30.4.2026, https://www.govinfo.gov/content/pkg/BILLS-119s4456is/html/BILLS-119s4456is.htm ; congress.gov, H.R. 6875, «All Actions», https://www.congress.gov/bill/119th-congress/house-bill/6875/all-actions ; Kalshi Research, «The Economics of Compute», udatert (skrevet før 22.7.2026 ut fra teksten), https://kalshi.com/research/insights/the-economics-of-compute
- **Sitat:** (H.R. 6875) «The term `country of concern' means-- (A) the People's Republic of China, including the Hong Kong and Macau Special Administrative Regions; (B) the Republic of Cuba; (C) the Islamic Republic of Iran; (D) the Democratic People's Republic of Korea; (E) the Russian Federation; and (F) the Bolivarian Republic of Venezuela under the regime of Nicolas Maduro Moros.» / «Not fewer than 30 days prior to approving any license for the export, reexport, or in- country transfer of a covered integrated circuit to an entity that is located or headquartered in, or the ultimate parent company of which is headquartered in, a country of concern» / (congress.gov) «01/21/2026 Ordered to be Reported in the Nature of a Substitute by the Yeas and Nays: 42 - 2.» / (Kalshi) «The offsetting risk sits in Congress, where two export-restriction bills – one requiring congressional review of AI-chip exports (23% odds), another mandating location verification on those exports (25% odds) – could tighten supply further if either passes.»
- **Kvalitet:** lovforslag (myndighetsdokument) og offisiell database; prediksjonsmarked, gjengitt av markedsplassen selv (bransjetall)
- **Usikkert:** Teksten komiteen vedtok, er ikke lest; ifølge Reuters (21.1.2026, sett bare i et sammendrag) omfatter den vedtatte versjonen også et forbud mot Nvidias Blackwell-brikker til slike land (Ikke verifisert). Kalshi oppgir ikke hvilke kontrakter, hvilken dato eller hvilket tidsrom oddsen gjelder, og markedet har egeninteresse i å vise frem produktet. Markeder med lite omsetning kan gi ustabile priser. Ifølge en analyse fra CEPA (6.11.2026) har Demokratene fått kontroll over Kongressen etter mellomvalget; det kan endre utsiktene (Ikke verifisert).
- **Lest:** ja (begge lovtekstene, handlingslisten for H.R. 6875 og Kalshi-siden via uttrekk)
- **Kontroll:** rettet (lovtekstene hentet fra govinfo.gov; definisjonen og fristen står ordrett. Kalshi-sitatet står ordrett. Opprinnelig bygde innholdsbeskrivelsen på et Reuters-sitat («would give the House Foreign Affairs Committee and the Senate Banking Committee 30 days to review and potentially block licenses issued to export advanced AI chips to China and other adversaries») som bare var lest som søkeutdrag; slutten av sitatet er ikke funnet ordrett. Det er erstattet med lovteksten. Opprinnelig sto også «data "through July 2026"» for Kalshi, som ikke står på siden.)
### C. Norges stilling
### K20-013 Norge har sluttet seg til Pax Silica (mai 2026); ingen bilateral avtale om AI-brikker er funnet
- **Påstand:** Norge sluttet seg 5.–6.5.2026 til det amerikanske initiativet Pax Silica om forsyningskjeder for KI, halvledere og kritiske råmaterialer. Næringsministeren begrunner det med bedre tilgang til avanserte teknologiske verdikjeder for norske selskaper. Utenriksdepartementet i USA skriver at Norge skal spille en ledende rolle for kritiske mineraler, og at landene bekreftet at de vil fortsette å utvide markedsadgangen. Pressemeldingene nevner ingen rett til brikker og ingen unntak fra eksportregler. Regjeringen skriver at den har «igangsatt» innlemmelse av EUs Critical Raw Materials Act og European Chips Act. Under AI Diffusion Rule var Norge i tier 1 (K02-029).
- **Tall:** 14 land ifølge regjeringen 5.5.2026 (Norge medregnet); state.gov kaller Norge «the fifteenth Pax Silica signatory», men lister 13 andre land; signert 6.5.2026
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** Nærings- og fiskeridepartementet, pressemelding «Norge slutter seg til Pax Silica-initiativet», 5.5.2026, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-slutter-seg-til-pax-silica-initiativet/id3158545/ ; U.S. Department of State, Media Note «Norway Joins Pax Silica Initiative», 6.5.2026, https://www.state.gov/releases/office-of-the-spokesman/2026/05/norway-joins-pax-silica-initiative
- **Sitat:** «– Det er viktig for Norge å samarbeide med USA og andre globale ledere innen ny KI-teknologi. En av hovedprioriteringene til regjeringen er å bidra til at norsk industri og næringsliv skal ha god markedsadgang, og dette initiativet kan gi norske selskaper bedre tilgang til avanserte teknologiske verdikjeder» / «Andre viktige initiativer som regjeringen har igangsatt for å knytte Norge tettere til viktige samarbeidspartnere innen områder som kritiske mineraler og teknologi er innlemmelsen av EUs Critical Raw Materials Act og European Chips Act.» / (State) «As a member of Pax Silica, Norway will play a leading role to develop diversified critical mineral supply chains.» / «The United States and Norway affirmed their commitment to continue expanding market access for industry and advanced technological value chains.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (pressemeldinger fra begge regjeringer)
- **Usikkert:** Selve erklæringsteksten er ikke lest. Om EUs Chips Act er innlemmet i EØS-avtalen, er ikke kontrollert i EØS-komiteens vedtak; regjeringen skriver bare at innlemmelsen er satt i gang. Ifølge CEPA (sekundær) sluttet EU seg til Pax Silica i slutten av juni 2026 uten å få garantier for tilgang til amerikanske brikker eller modeller (Ikke verifisert). Ingen norsk uttalelse om AI Diffusion Rule eller om eksportregler for brikker er funnet (se Søkt uten funn).
- **Lest:** ja (begge pressemeldingene i full tekst)
- **Kontroll:** rettet (begge sidene hentet på nytt; sitatene står ordrett. Regjeringen skriver «har igangsatt», ikke at Chips Act er innlemmet. Opprinnelig: «Regjeringen skriver også at EUs Chips Act er innlemmet.» Tallet på signatarer er presisert: state.gov sier «fifteenth», men lister bare 13 andre land, som stemmer med regjeringens 14. Setningen om markedsadgang fra state.gov er lagt til.)
### K20-014 Norsk eksportkontroll: AI-brikker med TPP ≥ 6 000 og datamaskiner med slike brikker er lisenspliktige fra Norge, og tjenester knyttet til dem kan være det
- **Påstand:** Norges liste over flerbruksvarer (Liste II, 2025) har oppføringene 3A501.a.16 (integrerte kretser med «Total Processing Performance» 6 000 eller mer) og 4A507 (datamaskiner og moduler med slike kretser). Eksport fra Norge av varer på listene krever lisens fra DEKSA (§ 4), og tjenester knyttet til listede varer som ytes i utlandet eller her i landet for bruk i utlandet, krever lisens (§ 5). DEKSA avgjør i tvilstilfeller (§ 3). Liste III (nasjonal liste) sier at kontrollteksten nå står i en ny 500-serie i Liste II. Om salg av regnekraft over nett til utenlandske kunder er en lisenspliktig «tjeneste knyttet til» slike varer, står ikke i teksten og er ikke avklart (egen lesning).
- **Tall:** terskel TPP 6 000 (for eksempel 300 tera-FLOPS ved 16 bit, ifølge listens egen merknad); §§ 4 og 5 endret med virkning 1.11.2024; forskriften sist endret 13.7.2026 (FOR-2026-07-13-1553)
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** Forskrift 19.6.2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester, §§ 3, 4 og 5, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-06-19-718 ; Vedlegg II, Liste II – flerbruksvarer (2025), 3A501.a.16 s. 245 og 4A507 s. 271, https://lovdata.no/static/SF/sf-20130619-0718-02-13.pdf ; Vedlegg III, Liste III – nasjonal liste (2025), versjon 08.01.2026, merknad 5 a, https://lovdata.no/static/SF/sf-20130619-0718-03-03.pdf
- **Sitat:** «16. Integrated circuits having one or more digital processing units having a 'Total Processing Performance' ('TPP') of 6 000 or more.» / «4A507 Computers, "electronic assemblies", and components containing one or more integrated circuits, specified by 3A501.a.16.» / (§ 5) «Tjenester knyttet til varer og teknologi oppført i vedlegg I, II, eller III til denne forskrift samt tjenester for øvrig som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, som ytes i utlandet eller her i landet for bruk i utlandet, krever lisens fra Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner.» / (Liste III) «Kontrollteksten fremkommer i L-II i en ny 500-serie.»
- **Kvalitet:** lov og forskrift
- **Usikkert:** Om 3A501.a.16 er en norsk nasjonal kontroll eller en EU-felles kontroll, er ikke avklart (Liste II sier at den følger EUs vedlegg I «senest oppdatert ... 8. september 2025», mens Liste III sier at den nasjonale teksten er flyttet til 500-serien). At Liste III ble innført 1.11.2024, står ifølge HK-dir (søkeutdrag); Lovdata viser bare at §§ 4 og 5 ble endret ved forskrift 2.10.2024 nr. 2386 med virkning 1.11.2024. Hvordan DEKSA praktiserer § 5 for skytjenester, er ikke funnet. Gjelder bare eksport fra Norge; innførsel av brikker til Norge krever ikke norsk lisens etter denne forskriften.
- **Lest:** ja (forskriften på Lovdata, Liste II og Liste III som PDF)
- **Kontroll:** bekreftet (forskriften, Liste II (460 sider) og Liste III hentet på nytt fra Lovdata; alle sitatene står ordrett, 3A501.a.16 på s. 245 og 4A507 på s. 271, og merknaden om 300 tera-FLOPS ved 16 bit står i Technical Note 2. «Sist endret FOR-2026-07-13-1553» står i forskriftens hode. Datoen 1.11.2024 er knyttet til endringsnoten i Lovdata i stedet for bare HK-dir.)
### K20-015 Sikkerhetsloven: eierskapskontroll for virksomheter som er underlagt loven, ikke regler om utenlandske kunder
- **Påstand:** Et departement skal vedta at sikkerhetsloven gjelder for virksomheter som råder over infrastruktur eller driver aktivitet av avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner (§ 1-3). For slike virksomheter er det meldeplikt ved erverv av en kvalifisert eierandel (§ 10-1). Teksten som er lest, regulerer eierskap og sikring, ikke salg av tjenester til utenlandske kunder. Regjeringen har ifølge digitaliseringsministeren begynt å underlegge datasentre sikkerhetsloven (K20-K04). Et statlig eid datasenter som er underlagt loven, vil få krav om forebyggende sikkerhet; det er ikke undersøkt nærmere.
- **Tall:** kvalifisert eierandel minst en tredjedel (gjeldende tekst på Lovdata 11.11.2026); § 10-1 er endret ved lov 20.6.2023 nr. 77, som ikke er satt i kraft; innholdet i endringen (ifølge advokatfirmaer 10 %) er Ikke verifisert
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** Lov 1.6.2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) §§ 1-3 og 10-1, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-01-24
- **Sitat:** «Et departement skal innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om at loven helt eller delvis skal gjelde for virksomheter som [...] b. råder over informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner» / «Den som vil erverve en kvalifisert eierandel i en virksomhet som er underlagt loven, jf. § 1-3, skal sende melding til departementet om dette.» / «a. minst en tredjedel av aksjekapitalen, andelene eller stemmene i virksomheten» / «Endres ved lov 20 juni 2023 nr. 77 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).»
- **Kvalitet:** lov og forskrift
- **Usikkert:** Hele loven er ikke lest. Hvilke datasentre som er utpekt, står i vedtak som ikke er lest. Loven er sist endret ved lov 23.6.2026 nr. 74 med virkning 16.10.2026; hva den endringen gjelder, er ikke lest. Ekomloven og datasenterforskriften står i K02-026.
- **Lest:** delvis (§§ 1-3 og 10-1 og lovens hode på Lovdata)
- **Kontroll:** bekreftet (Lovdata hentet på nytt; begge sitatene står ordrett. Endringsnoten under § 10-1 viser at lov 20.6.2023 nr. 77 ikke er satt i kraft, så «ikke trådt i kraft» er nå bekreftet i primærkilden; innholdet i endringen er fortsatt ikke lest. Sitatet om én tredjedel og endringsnoten er lagt til.)
### K20-016 USAs program for eksport av «full-stack» AI-pakker (EO 14320)
- **Påstand:** En presidentordre fra juli 2025 slår fast at det er amerikansk politikk å støtte utbredelse av amerikansk AI-teknologi i utlandet, og ber handelsdepartementet opprette et program for eksport av hele pakker (brikker, servere, sky, modeller). Forslagene skal følge eksportreglene. Dette trekker mot lettere tilgang for allierte; det er ikke en eksportregel.
- **Tall:** program innen 90 dager etter ordren (signert 23.7.2025, publisert 28.7.2025)
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** Executive Order 14320 of July 23, 2025, «Promoting the Export of the American AI Technology Stack», 90 FR 35393, 28.7.2025 (FR Doc. 2025-14218), sec. 2–3, https://www.govinfo.gov/content/pkg/FR-2025-07-28/pdf/2025-14218.pdf
- **Sitat:** «It is the policy of the United States to preserve and extend American leadership in AI and decrease international dependence on AI technologies developed by our adversaries by supporting the global deployment of United States-origin AI technologies.» / «Within 90 days of the date of this order, the Secretary of Commerce shall [...] establish and implement the American AI Exports Program» / «comply with all relevant United States export control regimes, outbound investment regulations, and end-user policies»
- **Kvalitet:** lov og forskrift (presidentordre)
- **Usikkert:** Utlysningen (FR 10.4.2026, nevnt i K02-034) og hvem som er tatt opp, er ikke lest.
- **Lest:** ja (presidentordren som PDF)
- **Kontroll:** bekreftet (PDF lastet ned fra govinfo.gov; sitatene står ordrett i sec. 2 og 3. Presisert at fristen på 90 dager regnes fra ordrens dato 23.7.2025, ikke fra publiseringen.)
### D. Historikk: grunnlag for en frekvens
### K20-017 Datert liste over amerikanske eksporttiltak for AI-brikker, 26.8.2022–11.11.2026
- **Påstand:** Tabellen under fører opp hvert tiltak som er funnet: regler i Federal Register (søk på «advanced computing» hos BIS fra 1.10.2022 ga 25 dokumenter; de relevante er tatt med), brev til produsenter, veiledninger, ett trukket utkast, én lisensbeslutning som er kunngjort, og ett tiltak mot AI-modeller som rammet allierte. Kolonnen «allierte som mottakere» gjelder om land i USAs nære allianser (NATO, EU, Japan, Sør-Korea, Australia o.l.) fikk lisensplikt eller kvote som mottakerland. Tabellen tolkes ikke her; frekvenser står i Parameterkandidater.
- **Tall:** se tabellen. I tillegg: 141 BIS-regler i Federal Register 1.10.2022–11.11.2026, hvorav 49 med «Entity List» i tittelen (2022: 8, 2023: 19, 2024: 12, 2025: 8, 2026: 2). De er ikke gått gjennom enkeltvis.
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** Federal Register API (søk og dokumentoppslag, hentet 11.11.2026, https://www.federalregister.gov/api/v1/documents.json); regeltekstene oppgitt i tabellen (https://www.govinfo.gov/content/pkg/FR-<dato>/pdf/<nr>.pdf); NVIDIA 8-K 31.8.2022 og 15.4.2025 og 10-Q 26.8.2026 (K20-008); BIS pressemelding datert 12.5.2025 (K02-030); BIS-veiledning 31.5.2026 (K02-032); Reuters 5.3. og 13.3.2026 og OIRA (K20-004, K20-K01); selskapsuttalelser 12.6. og 30.6.2026 (K20-K02)
- **Sitat:** (FR 2022-21658, sammendrag) «In this rule, the Bureau of Industry and Security (BIS) is amending the Export Administration Regulations (EAR) to implement necessary controls on advanced computing integrated circuits (ICs), computer commodities that contain such ICs, and certain semiconductor manufacturing items.» / (FR 2023-00888) «by adding the same controls implemented on China in that rule to Macau» / (FR 2024-22587) «to expand the Validated End User Authorization (VEU) program to include VEU Authorization for data centers located in specified destinations» / (FR 2025-00711, om AI Diffusion) «which imposed a worldwide regional stability (RS) license requirement for the export, reexport, or transfer (in-country) of advanced computing ICs» / (BIS 12.5.2025) «Imposing additional export licensing requirements for exports of SI chips to Malaysia and Thailand, due to known instances of diversion.»
- **Kvalitet:** lov og forskrift (regler); børsdokument (brev); myndighetsdokument (pressemelding, OIRA); nyhetssak (innholdet i utkastet); selskapsuttalelse (modelltiltaket)
- **Usikkert:** «Publisert» er her datoen i Federal Register; BIS-pressemeldinger kom ofte noen dager før. Om et tiltak «rammet allierte», er egen klassifisering ut fra landgruppene. Tiltak mot produksjonsutstyr (SME) er bare tatt med der de står i samme regel som AI-brikkene. Nr. 1 ligger før den første regelen (7.10.2022); frekvenser må regnes over en periode som passer med det som telles.
- **Lest:** ja (sammendrag og datoer for alle regler i tabellen via API; full tekst lastet ned for 2022-21658, 2023-23055, 2025-00636, 2025-00711, 2025-14218, 2025-19001, 2025-19846, 2026-00789, 2026-14132, 2026-22793)
- **Kontroll:** rettet (alle FR-datoer, i kraft-datoer og sitater kontrollert mot API og PDF-ene; de stemmer. Rettet i tabellen: nr. 11 hadde «straks» som i kraft-dato, men 8-K fra 2025 oppgir ikke det; nr. 12 hadde 13.5.2025, mens BIS-PDF-en er datert 12.5.2025 (GAO bruker 13.5.); nr. 15 hadde datoen til OIRA som Ikke verifisert, nå bekreftet. Lagt til nr. 19 (lisenser til G42 og HUMAIN 19.11.2025) og nr. 20 (eksportkontroll på to AI-modeller 12.–30.6.2026, som rammet alle utenlandske brukere). Frekvensene i Parameterkandidater er regnet om fordi nr. 1 lå utenfor perioden som ble brukt.)
| # | Tiltak | Publisert (FR) eller kjent | I kraft | Hvem ble rammet | Allierte som mottakere | Norge som mottaker | Senere | Kilde |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Brev til Nvidia: lisens for A100/H100 | 26.8.2022 (8-K 31.8.2022) | straks | Kina (med Hongkong), Russland | nei | nei | tatt inn i regelen 7.10.2022 (Ikke verifisert) | K20-008 |
| 2 | Første regel for avanserte brikker (FR 2022-21658) | 13.10.2022 | 7.10.2022 (deler 12.10. og 21.10.2022) | Kina; amerikanske personers støtte til produksjon i Kina | nei | nei | skjerpet 2023 og 2024 | 87 FR 62186 |
| 3 | Samme kontroll for Macau (2023-00888) | 18.1.2023 | 17.1.2023 | Macau | nei | nei | gjelder | 88 FR 2821 |
| 4 | Brev til Nvidia: del av A100/H100 | juli 2023 (10-Q) | ikke oppgitt | «certain customers and other regions, including some countries in the Middle East» | ikke oppgitt | nei | ikke oppgitt | K20-008 |
| 5 | Utvidet regel (2023-23055) | 25.10.2023 | 17.11.2023 | D:1, D:4, D:5 utenom A:5/A:6 (45 land i dag); selskaper med hovedkontor i D:5/Macau | nei | nei | rettet 4.4.2024 (2024-07004); gjelder | 88 FR 73458; K02-033 |
| 6 | Rettelser og presiseringer (2024-07004) | 4.4.2024 | 4.4.2024 | som nr. 5 | nei | nei | gjelder | 89 FR 23876 |
| 7 | Datasenter-VEU (2024-22587), lettelse | 2.10.2024 | 2.10.2024 | (godkjenning for betrodde datasentre) | – | – | endret ved nr. 9 | 89 FR 80080 |
| 8 | HBM, utenlandske direkte produktregler, utstyr (2024-28270) | 5.12.2024 | 2.12.2024 | Kina/D:5/Macau (HBM og produksjon) | nei | nei | endret ved nr. 10 | 89 FR 96790 |
| 9 | AI Diffusion Rule (2025-00636) | 15.1.2025 | 13.1.2025; etterlevelse 15.5.2025 | alle land utenom USA og 18 i tier 1; kvoter for tier 2 | ja: EU- og NATO-land utenfor tier 1, f.eks. Polen, Portugal, Østerrike og Hellas (egen avledning av listen i K02-029) | nei (tier 1) | håndheves ikke fra 12./13.5.2025; ikke formelt opphevet per 11.11.2026 | 90 FR 4544; K02-029–031 |
| 10 | Krav til støperier og pakkere (2025-00711) | 16.1.2025 | 16.1.2025 | produsenter verden over (bevis på kunde for brikker ved 16/14 nm og under) | nei som mottakere (rammer produsenter, også i allierte land) | nei | frist for IC-designere forlenget til 31.12.2026 (2026-06851) | 90 FR 5298 |
| 11 | Brev til Nvidia: lisens for H20 | 9.4.2025 (8-K 15.4.2025) | ikke oppgitt; 14.4.2025 beskjed om «indefinite future» | Kina, Hongkong, Macau, D:5 og selskaper med hovedkontor der | nei | nei | lisenser gitt fra august 2025 (10-Q) | K20-008 |
| 12 | Kunngjort oppheving av nr. 9 og tre veiledninger | 12.5.2025 (pressemelding; GAO: 13.5.2025) | ikke-håndheving straks | Huawei Ascend-brikker; trening av kinesiske modeller; varsel om lisensplikt for Malaysia og Thailand | nei | nei | lisensplikten for Malaysia/Thailand finnes ikke i FR (se Søkt uten funn) | K02-030 |
| 13 | Datterselskapsregelen (2025-19001) | 30.9.2025 | 29.9.2025 | enheter ≥ 50 % eid av listede enheter, uansett land | nei | nei | utsatt fra 10.11.2025, så til 10.1.2027 | K20-006 |
| 14 | H200 til Kina vurderes enkeltvis (2026-00789), lettelse | 15.1.2026 | 15.1.2026 | Kina, Macau | – | – | gjelder | K20-007 |
| 15 | Utkast: lisensplikt til alle land, krav etter klyngestørrelse | til OIRA 26.2.2026; omtalt 5.3.2026 | aldri | alle land, også allierte | ja (ville) | ja (ville) | trukket 13.3.2026 | K20-004, K20-K01 |
| 16 | Veiledning om hovedkontor i D:5 | 31.5.2026 | – (presiserer krav fra 17.11.2023) | selskaper med hovedkontor i D:5/Macau | nei | nei | gjelder | K02-032 |
| 17 | De forente arabiske emirater til A:5 (2026-14132), lettelse med vilkår | 14.7.2026 | 10.7.2026 | (godkjente emiratiske og amerikanske enheter) | – | – | gjelder | K20-001, K20-002 |
| 18 | Forlenget utsettelse av nr. 13 (2026-22793) | 9.11.2026 | 9.11.2026 | – | – | – | til 10.1.2027 | K20-006 |
| 19 | Lisenser til G42 og HUMAIN, inntil 35 000 GB300-ekvivalenter hver, lettelse | 19.11.2025 (uttalelse) | – | (to selskaper i Gulf-landene) | – | – | gjelder (Ikke verifisert) | K20-K05 |
| 20 | Eksportkontroll på to AI-modeller (brev til utvikleren), ikke brikker | 12.6.2026 | straks | alle utenlandske statsborgere, også i allierte land og i USA | ja (modeller, ikke brikker) | ja (modeller, ikke brikker) | opphevet 30.6.2026 | K20-K02 |
### E. Andre grenser for tilgangen på brikker
### K20-018 Epoch AI: avansert pakking (CoWoS) og HBM, ikke selve brikkeproduksjonen, var flaskehalsene i 2025
- **Påstand:** Epoch AI anslår at de fire største designerne av AI-brikker (Nvidia, Google, AMD, Amazon) brukte rundt 90 % av verdens CoWoS-kapasitet og HBM-leveranser i 2025, men bare om lag 12 % av produksjonen av avanserte logikkbrikker (3–5 nm). Nvidia alene brukte om lag 60 % av CoWoS og 69 % av HBM. Å øke produksjonen krever derfor nye fabrikker med lang ledetid. Utfyller K01-015 (IEA: HBM begrenser AI-servere til om lag 25 GW per år ut 2027).
- **Tall:** CoWoS: Nvidia 60,3 % (90 % KI 56,5–64,3), Google 13,5 %, AMD 8,4 %, Amazon 7,4 %, andre 10,4 %. HBM (målt i verdi): Nvidia 68,9 % (63,1–76,6), Google 7,2 %, AMD 10,3 %, Amazon 5,5 %, andre 8,1 %. Logikk 3–5 nm: Nvidia 8,8 %, andre 88,3 %. CoWoS-kapasitet ved årsslutt: 13 000–16 000 (2023), 35 000–40 000 (2024), 65 000–75 000 (2025) wafere per måned (bransjeanslag Epoch bygger på). HBM-marked 2025: 35 mrd. USD (Microns anslag, nominelt).
- **Spenn:** se konfidensintervallene
- **Kilde:** Somala, V., Epoch AI, «Advanced packaging and HBM, not logic dies, were the bottlenecks on AI chip production in 2025», 12.3.2026, https://epoch.ai/data-insights/ai-chip-supply-chain-constraints
- **Sitat:** «We estimate that the four largest AI chip designers collectively consumed around 90% of global CoWoS capacity and HBM supply in 2025, while consuming only 12% of advanced logic die production.» / «With AI chips absorbing nearly all available CoWoS and HBM supply in 2025, expanding production requires building new manufacturing facilities with long lead times.»
- **Kvalitet:** uavhengig forskningsinstitutt (ikke fagfellevurdert); kapasitetstallene er bransjetall (SemiWiki, TrendForce)
- **Usikkert:** Volumene er avledet fra inntekter og antatte priser. Epoch skriver selv at de nyeste brikkene i økende grad bruker 3 nm, der de «could run into capacity constraints»; logikk kan dermed bli en strammere grense fra 2026.
- **Lest:** ja (siden via uttrekk)
- **Kontroll:** bekreftet (siden hentet på nytt; tabellen, begge sitatene og kapasitetstallene står der. Usikkert-feltet bygde på et sekundært sammendrag; det er erstattet med Epochs egen formulering på samme side.)
### K20-019 TSMC juli 2026: pakkekapasiteten er så knapp at den begrenser kundenes vekst
- **Påstand:** TSMCs konsernsjef sa på resultatpresentasjonen for 2. kvartal 2026 at selskapets pakkekapasitet er så knapp at den begrenser kundenes vekst, og at selskapet ønsker konkurrerende pakketeknologi velkommen. TSMC oppgir ikke CoWoS-kapasitet eller leveringstid.
- **Tall:** ingen tall for kapasitet eller leveringstid; investeringsveiledning 2026 økt fra 52–56 til 60–64 mrd. USD (nominelt)
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** TSMC, «Q2 2026 Taiwan Semiconductor Manufacturing Co Ltd Earnings Call», utskrift på TSMCs investorside, https://investor.tsmc.com/english/encrypt/files/encrypt_file/reports/2026-08/3e494f0c14dd0890f897aa044415e21d93486cc4/TSMC%202Q26%20Transcript.pdf
- **Sitat:** (konsernsjef C.C. Wei) «Well, let me say that our packaging capacity is so tight that now it limits my customers' growth.» / (C.C. Wei) «This year, we say we increased the capex from USD52 billion to USD56 billion, now USD60 billion to USD64 billion.»
- **Kvalitet:** børsdokument (selskapsuttalelse, ikke revidert)
- **Usikkert:** Dette er et kvalitativt utsagn. Datoen for presentasjonen (16.7.2026) er ikke sett i uttrekket. Utskriften for 3. kvartal er ikke kontrollert.
- **Lest:** ja (PDF-en via uttrekk; direkte nedlasting ga en HTML-side)
- **Kontroll:** bekreftet (utskriften hentet på nytt via uttrekk; begge utsagnene står der. Det andre sitatet er byttet til konsernsjefens egne ord; det opprinnelige («In January, we guided for ...») var investorsjefens gjengivelse av analytikerens spørsmål.)
### K20-020 Nvidia august 2026: leveransebegrensninger, 279 mrd. USD i forpliktelser og høy kundekonsentrasjon
- **Påstand:** Nvidia skriver at selskapet har «certain supply constraints» og har økt forpliktelsene til innkjøp og kapasitet fra 119 til 279 mrd. USD på ett kvartal. Én direkte kunde sto for 16 % av inntektene i 2. kvartal i regnskapsåret 2027, og tre direkte kunder for 16, 15 og 13 % i første halvår. Fem direkte kunder sto for 22, 14, 13, 11 og 10 % av kundefordringene. Det viser at et lite antall kjøpere får store deler av leveransene.
- **Tall:** 119 → 279 mrd. USD (26.7.2026, nominelt); 16 % (én kunde, 2. kv. regnskapsåret 2027); 16/15/13 % (tre kunder, første halvår); inntekter fra kunder med hovedkontor utenfor USA 38 % (2. kv.)
- **Spenn:** én kundes andel 13–23 % (2. kv. og første halvår regnskapsårene 2026 og 2027)
- **Kilde:** NVIDIA, Form 10-Q for kvartalet som endte 26.7.2026, levert 26.8.2026, «Management's Discussion and Analysis» og note «Concentration of Revenue», https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1045810/000104581026000075/nvda-20260726.htm
- **Sitat:** «We will be shipping both Blackwell and Rubin systems in the future and are currently experiencing certain supply constraints.» / «We have significantly increased our supply and capacity commitments from $119 billion last quarter to $279 billion as of July 26, 2026 to meet future demand.» / «For the second quarter of fiscal year 2027, one direct customer represented 16% of total revenue»
- **Kvalitet:** børsdokument (kvartalsregnskapet er gjennomgått, ikke revidert)
- **Usikkert:** Direkte kunder er ofte servermakere, ikke sluttbrukere. Leveringstid til kunder oppgis ikke (som i K02-035).
- **Lest:** ja (10-Q i full tekst fra EDGAR)
- **Kontroll:** bekreftet (10-Q hentet på nytt; alle sitatene og tallene står der, også 23 % og 16 % for 2. kv. regnskapsåret 2026 og 38 % utenfor USA.)
### K20-021 Epoch AI: fem hyperskalere eier om lag 71 % av verdens AI-regnekraft; den største eier om lag en firedel
- **Påstand:** Amazon, Google, Meta, Microsoft og Oracle eide til sammen anslagsvis 71 % av verdens samlede AI-regnekraft (målt i H100-ekvivalenter) ved utgangen av 2025, opp fra 63 % i 1. kvartal 2024. Google var størst med 24,8 %. Det er det beste målet som er funnet på hvor stor del én kjøper kan få.
- **Tall:** 4. kv. 2025: samlet 1,4e7 H100e (70,7 %); Google 5,0e6 (24,8 %), Microsoft 3,4e6 (16,8 %), Amazon 2,5e6 (12,1 %), Meta 2,3e6 (11,3 %), Oracle 1,1e6 (5,6 %). Foreløpige tall for 1. kv. 2026 i tabellen: 75,8 %, Google 31,0 %.
- **Spenn:** én eiers andel 5,6–24,8 % (4. kv. 2025); 62,5 → 70,7 % for de fem (1. kv. 2024 → 4. kv. 2025)
- **Kilde:** Emberson, L., You, J. og Somala, V., Epoch AI, «Five hyperscalers now own over two-thirds of global AI compute», 14.4.2026 (data oppdatert 16.4.2026), https://epoch.ai/data-insights/hyperscalers-control-most-compute
- **Sitat:** «Amazon, Google, Meta, Microsoft, and Oracle collectively hold an estimated 71% of the world's cumulative AI compute as of Q4 2025, measured in H100-equivalents of computing power. This is up from 63% in Q1 2024.» / «Q1 2026 data is excluded as it was not yet finalized at time of analysis.»
- **Kvalitet:** uavhengig forskningsinstitutt
- **Usikkert:** Andelen gjelder beholdning, ikke årlige leveranser. Tallene for 1. kv. 2026 står i tabellen, men Epoch sier at de ikke var ferdige. Datasettet dekker brikker fra Nvidia, Google, AMD, Huawei og Amazon, ikke alle eiere.
- **Lest:** ja (siden via uttrekk)
- **Kontroll:** bekreftet (siden hentet på nytt; tabellen og begge sitatene står der. Spennet for de fem er gjengitt med tabellens desimaler.)
### K20-022 Taiwan: prediksjonsplattformens anslag for invasjon, og en ekspertundersøkelse uten tall
- **Påstand:** På prediksjonsplattformen Metaculus var fellesprognosen for en kinesisk invasjon av Taiwan 5 % innen 2028, 14 % innen 2030 og 20 % innen 2035, og 2 % for angrep eller blokade i 2026, slik siden viste 11.11.2026. CSIS' ekspertundersøkelse ved inngangen til 2026 fant at 41 % mente risikoen for militær konflikt mellom USA og Kina om Taiwan de neste tre årene var høyere enn året før, og 24 % at den var lavere; den gir ingen sannsynlighet. Ingen kilde som tallfester sannsynligheten for brudd i brikkeleveransene fra Taiwan direkte, er funnet. Konsentrasjonen står i K02-037 og K02-038.
- **Tall:** invasjon innen 2028: 5 %; 2030: 14 %; 2035: 20 %; angrep/blokade i 2026: 2 % (Metaculus, kumulative sannsynligheter fra et fellesskap av prognosemakere, 979 og 867 deltakere ifølge siden); 41 % / 35 % / 24 % (høyere / uendret / lavere risiko, CSIS)
- **Spenn:** 5–20 % (2028–2035)
- **Kilde:** Metaculus, «Chinese Invasion of Taiwan? (2030)», spørsmål 28503, med tilknyttede spørsmål vist på siden, https://www.metaculus.com/questions/28503/chinese-invasion-of-taiwan-2030 ; CSIS ChinaPower, «Surveying the Experts: The State of U.S.-China Relations Entering 2026», https://chinapower.csis.org/survey-experts-us-china-relations-2026
- **Sitat:** (Metaculus) «Chinese Invasion of Taiwan? 2025 result: No 2026 result: No 2028 5% 2030 14% 2035 20%» / «China attacks/blockades Taiwan in 2026? 2%chance» / (CSIS) «About 41 percent of respondents said that the risk of a U.S.-China military conflict over Taiwan is higher over the next three years compared to one year ago»
- **Kvalitet:** prediksjonsplattform (ikke fagfellevurdert, ikke ekspertpanel); ekspertundersøkelse fra forskningsinstitutt
- **Usikkert:** Metaculus-tallene er lest i en visning på siden, ikke via API (krever innlogging), og tidspunktet for siste oppdatering er ikke sett. At 2026 står som «result: No» før årets slutt, er ikke forklart. Invasjon er ikke det samme som brudd i leveransene; blokade, karantene eller eksportstans er ikke dekket av tallene. CSIS-undersøkelsens antall respondenter er ikke lest.
- **Lest:** ja (begge sidene via uttrekk)
- **Kontroll:** bekreftet (begge sidene hentet på nytt; sitatene, prosentene og deltakertallene 979 og 867 står der, og CSIS oppgir 35 % uendret.)
### F. Poster lagt til av kontrolløren
### K20-K01 OIRA: regelen «AI Action Plan Implementation» kom inn 26.2.2026 og ble trukket 13.3.2026; ingen regel om AI-brikker ligger til gjennomgang nå
- **Påstand:** OIRAs register over fullførte gjennomganger i 2026 viser at BIS sendte en midlertidig regel (interim final rule) med tittelen «AI Action Plan Implementation» under RIN 0694-AJ90 – samme RIN som erstatningsregelen i regelverksplanen (K20-003) – og at den ble trukket. Registeret over regler som ligger til gjennomgang, hadde 11.11.2026 to BIS-regler, ingen av dem om AI-brikker. En BIS-regel om «Critical Quantum and Semiconductor Technologies» (RIN 0694-AK17) ble ferdig gjennomgått 18.9.2026 («Consistent with Change»), men er ikke publisert i Federal Register per 11.11.2026; innholdet er ikke kjent.
- **Tall:** RIN 0694-AJ90: mottatt 26.2.2026, fullført 13.3.2026, «Withdrawn», «Major: No»; til gjennomgang 11.11.2026: 169 regler totalt, 2 fra BIS (RIN 0694-AJ87 om romfart og 0694-AK56 om litiumisotoper)
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** OIRA/reginfo.gov, datafil «EO_RULE_COMPLETED_YTD.xml» (787 oppføringer, fullført 2.1.–10.11.2026), https://www.reginfo.gov/public/do/XMLViewFileAction?f=EO_RULE_COMPLETED_YTD.xml ; datafil «EO_RULES_UNDER_REVIEW.xml», https://www.reginfo.gov/public/do/XMLViewFileAction?f=EO_RULES_UNDER_REVIEW.xml ; Unified Agenda, RIN 0694-AK17, https://www.reginfo.gov/public/do/eAgendaViewRule?pubId=202510&RIN=0694-AK17
- **Sitat:** «<RIN>0694-AJ90</RIN> <TITLE>AI Action Plan Implementation</TITLE> <STAGE>Interim Final Rule</STAGE> [...] <DATE_RECEIVED>2026-02-26</DATE_RECEIVED> [...] <DATE_COMPLETED>2026-03-13</DATE_COMPLETED> <DECISION>Withdrawn</DECISION>» / «<RIN>0694-AK17</RIN> <TITLE>Implementation of Certain Controls on Critical Quantum and Semiconductor Technologies</TITLE> <STAGE>Final Rule</STAGE> [...] <DATE_COMPLETED>2026-09-18</DATE_COMPLETED> <DECISION>Consistent with Change</DECISION>»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (offisielt register)
- **Usikkert:** Registeret viser ikke innholdet i utkastet. At det trukne utkastet er det samme som Reuters beskrev, bygger på Reuters (K20-004). Regelverksplanen beskriver AK17 bare som kontroll med «certain critical technologies»; om den berører AI-brikker, er ukjent. Datafilene endres daglig.
- **Lest:** ja (begge datafilene og agendaoppføringen for AK17)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (datafilene lastet ned 11.11.2026 og søkt etter BIS-oppføringer (byråkode 0694); agendaoppføringen for AK17 åpnet. Federal Register API viser ingen BIS-regel om kvante- eller halvlederteknologi publisert etter 18.9.2026.)
### K20-K02 Juni 2026: eksportkontroll på to AI-modeller rammet alle utenlandske brukere, også i allierte land, i 18 dager
- **Påstand:** 12.6.2026 sendte handelsdepartementet et brev («is-informed») til en amerikansk AI-utvikler om at to nye modeller ble underlagt eksportkontroll: alle utenlandske statsborgere, i og utenfor USA, trengte lisens for å bruke dem. Utvikleren slo av modellene for alle kunder fordi den ikke kunne skille brukere etter statsborgerskap. Kontrollen ble opphevet 30.6.2026. Tiltaket gjaldt modeller, ikke brikker, men det er det eneste håndhevede amerikanske eksportkontrolltiltaket i AI-verdikjeden som er funnet og som rammet brukere i allierte land, også Norge, direkte. Det viser at tiltak kan komme som brev med virkning straks, uten regel.
- **Tall:** i kraft 12.6.2026 (brev mottatt kl. 17.21 ET), opphevet 30.6.2026: 18 dager (beregnet her: 30 − 12); modellene tilbake for brukere globalt 1.7.2026
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** Anthropic, «Statement on the US government directive to suspend access to Fable 5 and Mythos 5», 12.6.2026 (dato ikke vist på siden; dateres av CSIS og Anthropics oppfølging), https://www.anthropic.com/news/fable-mythos-access ; Anthropic, «Redeploying Fable 5», 30.6.2026, https://www.anthropic.com/news/redeploying-fable-5 ; CSIS, «The Department of Commerce Restricted Access to Anthropic's Latest Models. What Comes Next?», 16.6.2026, https://www.csis.org/analysis/department-commerce-restricted-access-anthropics-latest-models-what-comes-next
- **Sitat:** «The US government, citing national security authorities, has issued an export control directive to suspend all access to Fable 5 and Mythos 5 by any foreign national, whether inside or outside the United States, including foreign national Anthropic employees. The net effect of this order is that we must abruptly disable Fable 5 and Mythos 5 for all our customers to ensure compliance.» / «As of today, June 30, the export controls on Fable 5 and Mythos 5 have been lifted.» / (CSIS) «Late Friday, June 12, the Department of Commerce sent a letter to Anthropic informing the AI developer that it was imposing export controls on its latest models, Fable 5 and Mythos 5. An approved export license from the Bureau of Industry and Security (BIS) [...] is now required for any foreign persons, whether inside or outside of the United States, to access the models.»
- **Kvalitet:** pressemelding (selskapet som ble rammet; partsinnlegg) og analyse fra forskningsinstitutt; brevet fra handelsdepartementet er ikke offentlig
- **Usikkert:** Selve brevet og begrunnelsen er ikke lest; framstillingen av årsaken er selskapets egen. Selskapet er part og omtaler tiltaket kritisk. Ifølge selskapets egen produktside ble den ene modellen bare gjenopprettet for en gruppe amerikanske organisasjoner (søkeutdrag, Ikke verifisert). Tiltaket gjaldt tilgang til modeller, ikke maskinvare; om det er relevant for $\phi_X$, er en modellbeslutning. Prediksjonsmarkeder (Manifold, søkeutdrag) har spørsmål om nye slike tiltak mot andre selskaper; de er ikke åpnet.
- **Lest:** ja (begge selskapsuttalelsene og CSIS-analysen via uttrekk)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (de tre sidene hentet via uttrekk 11.11.2026; sitatene står der. Datoene 12.6. og 30.6.2026 står i oppfølgingen og hos CSIS. Selskapet nevnes bare som datakilde.)
### K20-K03 Epoch AI: global produksjon av AI-brikker var om lag 9,6 millioner brikker og 7,5 GW i brikkeeffekt i 2025
- **Påstand:** Epoch AIs åpne database over salg av AI-brikker gir anslag per kvartal og brikketype for antall, regnekraft i H100-ekvivalenter og samlet brikkeeffekt (TDP). Summert per kalenderår (beregnet her) var produksjonen om lag 2,3 millioner brikker i 2023, 7,7 millioner i 2024 og 9,6 millioner i 2025, med samlet brikkeeffekt på 1,1, 4,0 og 7,5 GW. For 1.–3. kvartal 2026 er summen 6,4 millioner brikker og 6,8 GW (ufullstendig år). Nvidia sto for om lag 65 % av regnekraften i 2024 og 2025. Epoch skriver at samlet tilgjengelig regnekraft fra AI-brikker har vokst om lag 3,3 ganger per år siden 2022, raskere enn 2,5 ganger per år i K01-011. Dette er det beste målet som er funnet på globalt leveransevolum, og gir en øvre ramme for hvor mange brikker et norsk program kan få.
- **Tall:** 2025: 9,58 mill. brikker; 13,61 mill. H100e; brikke-TDP 7,52 GW; anslått verdi 191,9 mrd. USD (nominelt). 2024: 7,73 mill.; 5,09 mill. H100e; 4,03 GW. 2023: 2,31 mill.; 1,29 mill. H100e; 1,08 GW. 2026 (1.–3. kv., fem rader merket ufullstendige): 6,43 mill.; 13,20 mill. H100e; 6,80 GW. Alt beregnet her som summer av Epochs medianer per rad (171 rader). Vekst i samlet regnekraft: om lag 3,3× per år (Epoch).
- **Spenn:** 2025: 7,6–11,9 mill. brikker og 6,1–9,2 GW (beregnet her som summer av radenes 5- og 95-persentiler; det er ikke et samlet konfidensintervall og er bredere enn et slikt)
- **Kilde:** Epoch AI, «AI chip sales» (database, oppdatert 21.10.2026), datafil «ai_chip_sales_timelines_by_chip.csv» (estimater generert 27.8.2026), https://epoch.ai/data/ai_chip_sales_timelines_by_chip.csv og https://epoch.ai/data/ai-chip-sales ; You, J., Somala, V., Edelman, Y. og Emberson, L., Epoch AI, «Global AI computing capacity is doubling every 7 months», 9.1.2026, https://epoch.ai/data-insights/ai-chip-production
- **Sitat:** «Total available computing capacity from AI chips across all major designers has grown by approximately 3.3x per year since 2022, enabling larger-scale model development and consumer adoption. NVIDIA AI chips currently account for over 60% of total compute, with Google and Amazon making up much of the remainder.» / (datafilens kolonner) «Number of Units, [...] Compute estimate in H100e (median), [...] Chip TDP (W), Total TDP (W)»
- **Kvalitet:** uavhengig forskningsinstitutt (ikke fagfellevurdert); egen summering av et offentlig datasett
- **Usikkert:** TDP er brikkenes effekt, ikke serverens eller anleggets; de 25 GW per år i K01-015 gjelder AI-servere og kan ikke sammenlignes direkte. Volumene er avledet fra inntekter og antatte priser (se K20-018). Datasettet dekker Nvidia, Google, AMD, Amazon, Huawei og Cambricon, ikke alle produsenter. Summer av persentiler overdriver spennet. Tallene gjelder produksjon, ikke hva som er tilgjengelig for nye kjøpere.
- **Lest:** ja (datafilen lastet ned og summert med eget skript; innsiktssiden via uttrekk)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (CSV lastet ned 11.11.2026 fra epoch.ai; summert per år etter kvartalets startdato. Regnestykket for 2025: summen av «Total TDP (W)» over 2025-radene = 7,52e9 W; summen av «Number of Units» = 9,58e6.)
### K20-K04 Regjeringen har begynt å underlegge datasentre sikkerhetsloven (juni 2026)
- **Påstand:** Digitaliserings- og forvaltningsministeren svarte Stortinget 16.6.2026 at regjeringen har innført registreringsplikt og krav til forsvarlig sikkerhet i datasentre, fått på plass en egen grunnleggende nasjonal funksjon (GNF) for datasentre og startet arbeidet med å underlegge datasentre sikkerhetsloven. Et statlig eid tokenfabrikk-anlegg vil dermed sannsynligvis bli vurdert for sikkerhetsloven (egen slutning).
- **Tall:** ingen tall (besvart 16.6.2026)
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** Stortinget, skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:2983 (2025–2026), innlevert 4.6.2026, besvart 16.6.2026 av digitaliserings- og forvaltningsministeren, https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal?qnid=125444
- **Sitat:** «Regjeringen har lagt frem en ny datasenterstrategi og har gjennom særskilt regulering av datasenternæringen og innført registreringsplikt og krav til forsvarlig sikkerhet i datasentre. Vi har også fått på plass en egen datasenter-GNF og startet med å underlegge datasentre sikkerhetsloven.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (statsrådens svar til Stortinget)
- **Usikkert:** Svaret sier ikke hvilke datasentre som omfattes, eller hva som gjelder for salg til utenlandske kunder. Vedtakene etter sikkerhetsloven § 1-3 er ikke lest.
- **Lest:** ja (svaret via uttrekk)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (siden på stortinget.no hentet via uttrekk 11.11.2026; sitatet, dokumentnummeret og datoene står der.)
### Ikke verifisert: K20-K05 Lisenser til G42 og HUMAIN: inntil 35 000 GB300-ekvivalenter hver (november 2025)
- **Påstand:** Handelsdepartementet kunngjorde 19.11.2025 at to selskaper i Gulf-landene, G42 (De forente arabiske emirater) og HUMAIN (Saudi-Arabia), hver fikk godkjent kjøp av inntil tilsvarende 35 000 Nvidia GB300-brikker, med vilkår om sikkerhet og rapportering. Det er det eneste offentlige tallet som er funnet for hvor mange avanserte brikker USA har gitt en enkelt kjøper med statlig tilknytning gjennom lisens.
- **Tall:** inntil 35 000 GB300-ekvivalenter per selskap (antall brikker; tidsrom ikke oppgitt)
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** U.S. Department of Commerce, «Statement on UAE and Saudi Chip Exports», 19.11.2025, https://www.commerce.gov/news/press-releases/2025/11/statement-uae-and-saudi-chip-exports
- **Sitat:** «Both companies are receiving approvals to purchase the equivalent of up to 35,000 Nvidia Blackwell chips (GB300s).» (sett bare i søkeresultatets gjengivelse av siden)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (pressemelding), men ikke åpnet
- **Usikkert:** Siden på commerce.gov kunne ikke åpnes (403). Tallet og sitatet er sett i søkeresultater (Tavily) og gjengitt likt i flere nyhetssaker (Bloomberg Law, Observer), men ikke i primærkilden. For G42 er ordningen senere erstattet av regelen fra juli 2026 (K20-002), ifølge en sekundærkilde.
- **Lest:** nei (bare søkeresultatenes gjengivelse)
- **Kontroll:** ikke bekreftet (primærkilden blokkerte henting; ifølge kontrollregelen er et tall fra et søkeutdrag ikke bekreftet. Posten er lagt til fordi den er det eneste tallet for en kvote til en enkelt kjøper med statlig tilknytning; den må kontrolleres før bruk.)
## Uenighet i kildene
- **Gjelder den verdensomspennende lisensplikten? (K20-001 mot K02-031):** Regelteksten har den, BIS håndhever den ikke, og GAO sier at ikke-håndhevingen er en regel som skulle vært forelagt Kongressen. For Norge betyr det at tilgangen i dag hviler på en håndhevingsbeslutning, ikke på regelteksten.
- **Kommer det en ny ramme for allierte? (K20-003, K20-004 og K20-K01 mot K20-005):** Regelverksplanen sier at BIS vil gi nye regler for sikker eksport av AI-brikker, og et utkast med lisensplikt til alle land ble sendt til OIRA 26.2.2026 og trukket 13.3.2026. BIS-sjefen sa i juli 2026 at diffusjonsregelen ikke skal erstattes, men at ny regulering kommer. Handelsdepartementet sa i mars 2026 at en ny ramme skulle følge avtalene med Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Per 11.11.2026 ligger ingen regel om AI-brikker til gjennomgang hos OIRA. Kildene er enige om at Biden-regelen ikke kommer tilbake, men ikke om det kommer en global ramme.
- **Retningen på endringene (K20-007, K20-017 nr. 7, 14, 17 og 19 mot nr. 9, 13, 15 og 20):** Siden mai 2025 har de publiserte endringene for AI-brikker vært lettelser (Kina H200, De forente arabiske emirater, lisenser til Gulf-selskaper) eller utsettelser, mens innstramningene for allierte har vært utkast eller lovforslag. Unntaket er modelltiltaket i juni 2026 (K20-K02), som rammet alle utenlandske brukere i 18 dager, men gjaldt modeller, ikke brikker. I 2022–2025 gikk endringene for brikker i hovedsak i retning av innstramning.
- **Hvor sannsynlig er nye lover? (K20-012 mot K20-010 og K20-011):** Kalshi priser to lovforslag til 23–25 %, mens komiteene har vedtatt dem med 42–0 og 42–2 og Representantenes hus vedtok Remote Access Security Act med 369–22. Forskjellen kan skyldes at markedet priser vedtak i begge kamre og presidentens underskrift innen en frist. Ingen av forslagene begrenser allierte som mottakere, bortsett fra kravet om stedsverifisering.
- **Hva som er flaskehalsen (K20-018 mot K20-019 og K01-015):** Epoch finner at CoWoS og HBM bandt i 2025, TSMC sier at pakkingen fortsatt binder i juli 2026, og IEA (via analytikere) setter HBM-taket til om lag 25 GW per år ut 2027. Epoch skriver selv at 3 nm-produksjon kan bli en grense fremover. Kildene er enige om at tilbudet er stramt ut 2027, men ikke om hvilket ledd som binder.
- **Hvor fort vokser tilbudet? (K20-K03 mot K01-011):** Epoch oppgir i januar 2026 om lag 3,3× per år i samlet regnekraft siden 2022, mens K01-011 har 2,5× per år for ny regnekraft. Målene er ikke definert likt (beholdning mot ny regnekraft, ulik periode).
- **Taiwan (K20-022):** Prediksjonsplattformen gir lave årlige sannsynligheter (2 % for 2026; 5 % kumulativt til 2028), mens ekspertundersøkelsen ser økende risiko. Den ene er tallfestet, den andre ikke; de måler ikke det samme.
## Parameterkandidater
Frekvensene under er beregnet her fra tabellen i K20-017. To perioder brukes, slik at det som telles, ligger innenfor perioden: 26.8.2022–11.11.2026 er 1 538 dager = 4,21 år (beregnet her: 1 538 / 365,25), og 7.10.2022–11.11.2026 er 1 496 dager = 4,10 år (beregnet her: 1 496 / 365,25). Ingen kilde gir $\phi_X$ eller et norsk tak på brikker.
| størrelse | sentral verdi | spenn | enhet | år og prisår | konvensjon | poster | hva som taler for sentralverdien |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| $\phi_X$, sannsynlighet per år for en regel som begrenser store klynger i Norge | ingen kilde | ingen kilde | per år | – | – | – | Ingen publisert sannsynlighet er funnet (se Søkt uten funn). Radene under er observerte frekvenser, ikke sannsynligheter. |
| Observert antall amerikanske regler eller brev som har gitt Norge lisensplikt eller kvote for brikker som mottakerland | 0 | – | antall i 4,21 år | aug. 2022–nov. 2026 | publisert regel eller kjent brev | K20-001, K20-017, K02-029 | Norge var i tier 1 i den eneste regelen som rammet allierte. |
| Observert frekvens: publiserte regler som har gitt allierte land lisensplikt eller kvote for brikker som mottakere | 0,24 (1 / 4,10, beregnet her) | 0–0,24 (0 hvis bare håndhevede regler telles) | per år | okt. 2022–nov. 2026 | publisert; nr. 9 ble aldri håndhevet | K20-017 nr. 9, K02-030, K02-031 | Én hendelse (AI Diffusion Rule). |
| Observert frekvens: regler eller utkast som ville begrenset store klynger i Norge | 0,24 (1 / 4,10, beregnet her) | 0–0,24 | per år | okt. 2022–nov. 2026 | utkast sendt til OIRA og trukket; 0 publisert | K20-004, K20-K01, K20-017 nr. 15 | Én hendelse (utkastet februar–mars 2026, krav fra 100 000 brikker). |
| Observert frekvens: håndhevede eksportkontrolltiltak i AI-verdikjeden som rammet brukere i Norge direkte | 0,24 (1 / 4,10, beregnet her) | 0 (bare brikker) – 0,24 (også modeller) | per år | okt. 2022–nov. 2026 | modelltiltaket 12.–30.6.2026; ingen for brikker | K20-K02, K20-017 nr. 20 | Én hendelse, varighet 18 dager, gjaldt modeller. |
| Observert frekvens: innstramninger for AI-brikker (regler, brev og veiledninger), alle mottakerland | 2,37 (10 / 4,21, beregnet her: nr. 1, 2, 3, 4, 5, 8, 9, 10, 11, 13) | 1,71 (bare FR-regler: 7 / 4,10) – 2,37 | per år | aug. 2022–nov. 2026 | rettelser, utsettelser og Entity List-regler ikke talt | K20-017 | Viser hvor ofte reglene endres; nesten alle gjaldt Kina og land i D-gruppene. |
| Klyngestørrelse der det trukne utkastet ville stilt krav | 100 000 (forsikringer fra myndighetene); 200 000 (investering i USA eller sikkerhetsgarantier) | lisens kunne kreves under 1 000 | antall brikker | 2026 | utkast, ikke regel; brikketype ikke oppgitt | K20-004 | Eneste dokumenterte terskel for «store klynger» rettet mot allierte; sekundærkilde for innholdet. |
| $\bar n_{\text{brikker}}$, tak på brikker per år for et norsk program | ingen kilde | – | – | – | – | – | Ingen kilde gir en norsk eller statlig andel av leveransene. |
| Global produksjon av AI-brikker | 9,58 mill. brikker; 7,52 GW brikke-TDP; 13,6 mill. H100e | 7,6–11,9 mill.; 6,1–9,2 GW (summer av persentiler) | per år | 2025 | brikkeeffekt, ikke server- eller anleggseffekt; beregnet her | K20-K03 | Øvre ramme for hva et program kan kjøpe; ikke et tak for én kjøper. |
| Global produksjonsgrense for AI-servere | ~25 | – | GW per år | t.o.m. 2027 | AI-klare servere, begrenset av HBM | K01-015, K20-018 | IEA (analytikeranslag); Epoch og TSMC bekrefter at pakking og HBM binder. Ikke sammenlignbar med brikke-TDP i raden over. |
| Største enkelteiers andel av verdens AI-regnekraft | 24,8 | 5,6–24,8 (de fem største); foreløpig 31,0 (1. kv. 2026) | % av beholdning i H100e | 4. kv. 2025 | beholdning, ikke årlig tilgang | K20-021 | Øvre grense for hva én kjøper har fått; en stat har ikke vært i nærheten (K02-039, K02-040). |
| Største direkte kundes andel av Nvidias inntekter | 16 | 13–23 | % av inntekter | regnskapsårene 2026–2027 | direkte kunde (ofte servermaker), nominelt | K20-020 | Viser konsentrasjon i leveransene. |
| Lisensiert mengde til én kjøper med statlig tilknytning | 35 000 (Ikke verifisert) | – | GB300-ekvivalenter per selskap | 2025 | lisens, tidsrom ikke oppgitt | K20-K05 | Eneste offentlige tall; primærkilden er ikke åpnet, så verdien kan ikke brukes før den er kontrollert. |
| Taiwan: kumulativ sannsynlighet for invasjon | 5 (2028); 14 (2030) | 5–20 (2028–2035) | % | prognose lest 11.11.2026 | prediksjonsplattform; invasjon, ikke leveransebrudd | K20-022 | Eneste tallfestede anslag funnet. |
## Søkt uten funn
- **Publiserte sannsynlighetsanslag for nye amerikanske begrensninger som rammer allierte land som mottakere av brikker (spørsmål 5):** Forskeren søkte med Tavily på «forecast probability US AI chip export restrictions on allies replacement diffusion rule Metaculus OR Polymarket OR Manifold OR Kalshi» og «Polymarket OR Kalshi market export Nvidia chips rule 2026» (begrenset til polymarket.com, kalshi.com, manifold.markets, metaculus.com). Kontrolløren søkte på nytt med «forecast probability US export controls AI chips allies Europe license requirement 2027 question», begrenset til metaculus.com, polymarket.com, manifold.markets, kalshi.com og goodjudgment.com (10 treff). Treff: Kalshis odds for to lovforslag (K20-012); Metaculus-spørsmål om skjerping overfor Kina før 2027 (20 %, 16 deltakere, søkeutdrag, ikke åpnet); Manifold-spørsmål om modellkontroll mot flere AI-selskaper (søkeutdrag, ikke åpnet). Ingen spørsmål eller undersøkelse om begrensninger på allierte som mottakere av brikker. Nevner: 4 søk, 3 sider åpnet (Kalshi, CSIS, Metaculus 28503).
- **Norske myndigheters uttalelser om AI Diffusion Rule eller om amerikanske eksportregler for brikker:** Forskeren søkte med Tavily på «regjeringen eksportkontroll avanserte databrikker USA KI-brikker Norge» (10 treff, ingen fra regjeringen). Kontrolløren søkte med «regjeringen KI-brikker eksportregler USA Norge tier 1 datasenter brikker tilgang», begrenset til regjeringen.no og stortinget.no (10 treff). Funnet: Pax Silica-pressemeldingen (K20-013) og et svar til Stortinget om datasentre (K20-K04); ingen om eksportregler for brikker. Nevner: 2 + 1 søk.
- **En bilateral avtale mellom Norge og USA om AI-brikker:** Ikke funnet i søkene over; bare Pax Silica. Ikke søkt bredt.
- **Lisensplikten for Malaysia og Thailand som BIS varslet i mai 2025:** Federal Register API, BIS, fritekst «Malaysia Thailand "advanced computing"», publisert fra 1.5.2025: 0 treff. Ingen BIS-regel med Malaysia eller Thailand i tittelen 1.1.2025–11.11.2026 (179 dokumenter gjennomgått etter tittel; kontrolløren gikk gjennom de 37 reglene og forslagene på nytt). Malaysia og Thailand står heller ikke i noen landgruppe i eCFR-tabellene.
- **Formell oppheving av AI Diffusion Rule i Federal Register:** Fritekst «"AI Diffusion"» i hele Federal Register fra 1.5.2025: 0 treff (forskerens søk). Kontrolløren fant ingen BIS-regel med «Rescission» eller «Diffusion» i tittelen etter 15.1.2025 blant de 37 reglene og forslagene.
- **OIRA-oppføringen av utkastet som ble trukket 13.3.2026:** Funnet av kontrolløren i OIRAs datafil over fullførte gjennomganger (K20-K01); fjernet fra listen over det som ikke er funnet.
- **Kesslers skriftlige forklaring på commerce.gov:** Blokkert. Lest på docs.house.gov i stedet.
- **Leveringstid for kunder som kjøper AI-brikker (spørsmål 4):** Verken Nvidias 10-Q eller TSMCs utskrift oppgir den. Et analyseselskap (siliconanalysts.com, søkeutdrag) skriver at TSMC ikke publiserer leveringstider for CoWoS. Ingen primærkilde funnet.
- **Global leveranse i 2027 målt i GW eller antall:** Bare IEAs tak på om lag 25 GW per år for AI-servere (K01-015) og vekstrater (K01-011, K20-K03). Epochs database gir tall til og med 3. kvartal 2026 (K20-K03), ingen prognose for 2027.
- **Kilde som tallfester sannsynligheten for brudd i leveransene fra Taiwan:** Søkt med Tavily på «Metaculus question China invade Taiwan before 2030 probability» og på CSIS «Surveying the Experts». Bare invasjonsprognoser (K20-022) og kvalitative ekspertsvar. Nevner: 2 søk, 2 sider åpnet.
- **Metaculus via API:** avvist uten innlogging.
## Hull
- **$\phi_X$ har ingen kilde.** Det som finnes, er en historikk der Norge aldri er rammet som mottakerland av brikker, én publisert regel som rammet andre allierte (aldri håndhevet), ett trukket utkast som ville rammet Norge, og ett håndhevet tiltak mot modeller (18 dager) som rammet alle utenlandske brukere. Valget av sannsynlighet blir en antakelse i modellen, og bør vises som det.
- **Innholdet i det trukne utkastet (februar–mars 2026)** er bare kjent fra Reuters. Uten teksten vet vi ikke om tersklene gjelder per land, per selskap eller per anlegg, eller hvordan statlige kjøpere ville blitt behandlet.
- **Fjernaksess:** Om salg av regnekraft fra amerikanske brikker i Norge til utenlandske kunder kan bli kontrollert av USA (Remote Access Security Act) eller av Norge (eksportkontrollforskriften § 5), er ikke avklart. Det er kjernen i en tokenfabrikk og bør spørres DEKSA om.
- **Status for 3A501.a.16** (norsk nasjonal eller EU-felles kontroll), og om EUs Chips Act faktisk er innlemmet i EØS.
- **Hvor stor andel av verdens leveranser en stat eller en ikke-hyperskaler kan få**, og leveringstiden for en ny kjøper, mangler. $\bar n_{\text{brikker}}$ kan bare avgrenses ovenfra (global produksjon i K20-K03; største enkelteier om lag 25 % av beholdningen i K20-021).
- **Sannsynligheten for brudd i leveransene fra Taiwan** (blokade, karantene, eksportstans) er ikke tallfestet i noen kilde som er funnet.
- **Andre lands regler:** Kinesiske eksportkontroller på mineraler og AI-teknologi (et kinesisk forslag fra oktober 2026 er nevnt i en sekundærkilde, ikke lest) og eventuelle EU-tiltak som kan ramme brikkeforsyningen, er ikke undersøkt.
## Kontrollrapport
- **Dato:** 11.11.2026.
- **Hvordan kildene ble hentet:** Alle primærkilder er hentet på nytt av kontrolløren, uten bruk av forskerens nedlastede filer. Regeltekster fra govinfo.gov som PDF (lest med pdftotext), Federal Register API og eCFR-API (XML, talt med eget skript), reginfo.gov (regelverksplanen, OIRA-møter og OIRAs XML-datafiler), lovtekster fra govinfo.gov, handlingslister fra congress.gov (via uttrekk), Nvidias 8-K og 10-Q fra SEC EDGAR, Lovdata (forskrift, Liste II og III, sikkerhetsloven), regjeringen.no, state.gov, stortinget.no, docs.house.gov, Epochs sider og datafil, og TSMC-, Kalshi-, Metaculus-, CSIS- og Reuters-sider via uttrekk. Nedlastede filer ligger i kontrollørens egen mappe (`del4/nedlastet/p17-kontroll/` i økta sitt arbeidsområde). congress.gov-API-et avviste forespørslene (grense for antall kall); status er i stedet lest på congress.gov-sidene. commerce.gov avviste henting (403).
- **Antall:** 22 poster kontrollert. Bekreftet: 16. Rettet: 6 (K20-003, K20-004, K20-008, K20-012, K20-013, K20-017). Ikke bekreftet: 0 av de 22. Lagt til av kontrolløren: 5 (K20-K01 til K20-K05), hvorav K20-K05 er merket «Ikke verifisert» fordi primærkilden ikke kunne åpnes.
- **Hva som ble rettet:**
- K20-003: OIRA-møtet 12.6.2025 er registrert som «No Show», ikke gjennomført.
- K20-004: OIRA-datoene (26.2. og 13.3.2026) bekreftet i primærkilden i stedet for «Ikke verifisert»; Reuters 13.3.2026 lest i full tekst; kravet om besøk for opptil 200 000 brikker lagt til.
- K20-008: bare brevet fra 2022 er oppgitt å ha virket straks; 14.4.2025 er datoen for beskjeden om ubestemt tid.
- K20-012: innholdet i AI OVERWATCH Act bygget på et Reuters-sitat som bare var sett i søkeutdrag; erstattet med lovteksten. Dataperioden for Kalshi sto ikke i kilden.
- K20-013: regjeringen skriver at innlemmelsen av EUs Chips Act er «igangsatt», ikke at den er gjennomført.
- K20-017: to datoer i tabellen (nr. 11 og 12), to nye rader (nr. 19 og 20), og frekvensene regnet om fordi nr. 1 (26.8.2022) lå før perioden som ble brukt (7.10.2022–). Innstramningsfrekvensen er nå 10 / 4,21 = 2,37 per år (før: 10 / 4,10 = 2,4).
- Mindre presiseringer i bekreftede poster: K20-002 (G42 og Core42, automatisk bortfall), K20-005 (ukontrollert henvisning tatt ut), K20-011 (ukontrollert setning om Nvidia tatt ut), K20-015 (endringen fra 2023 er bekreftet ikke satt i kraft), K20-016 (fristen regnes fra 23.7.2025), K20-018 (Usikkert bygger nå på Epoch selv), K20-019 (sitatet byttet til konsernsjefens egne ord).
- **Viktigste funn for modellen:**
1. $\phi_X$ har ingen kilde. Grunnlaget er en historikk på 4,1–4,2 år med 0 regler som har rammet Norge som mottaker av brikker, 1 publisert regel som rammet andre allierte (aldri håndhevet), 1 trukket utkast som ville rammet store klynger i Norge, og 1 håndhevet tiltak mot AI-modeller som rammet alle utenlandske brukere i 18 dager i juni 2026.
2. Utkastet som ville rammet Norge, er nå bekreftet i OIRAs register (RIN 0694-AJ90, inn 26.2.2026, trukket 13.3.2026). Per 11.11.2026 ligger ingen regel om AI-brikker til gjennomgang.
3. Modelltiltaket i juni 2026 (K20-K02) viser at USA kan avskjære tilgang i AI-verdikjeden for allierte brukere med virkning straks, ved brev og uten regel. Om risikoen i modellen bare skal gjelde brikker, eller også modeller og tjenester, er et valg prosjektet må ta.
4. $\bar n_{\text{brikker}}$ har ingen kilde. Global produksjon var om lag 9,6 millioner brikker og 7,5 GW brikkeeffekt i 2025 (K20-K03, beregnet her), og den største enkelteier har om lag 25 % av beholdningen (K20-021). Det eneste tallet for en lisensiert kvote til én kjøper (35 000 GB300-ekvivalenter) er ikke bekreftet i primærkilden.
5. Norsk eksportkontroll krever lisens for eksport fra Norge av brikker med TPP ≥ 6 000 og for tjenester knyttet til dem som ytes for bruk i utlandet (§ 5). Om salg av regnekraft til utenlandske kunder omfattes, er uavklart.
- **Hva et menneske bør sjekke:**
- At OIRA-oppføringen for RIN 0694-AJ90 står som oppgitt (datafilen endres daglig; søk på RIN på reginfo.gov).
- Commerce-uttalelsen 19.11.2025 (K20-K05) i en nettleser, før tallet 35 000 brukes.
- Om modelltiltaket i juni 2026 (K20-K02) skal regnes med i grunnlaget for $\phi_X$; kildene er selskapets egne uttalelser og en CSIS-analyse, og selve brevet er ikke offentlig.
- DEKSAs praksis for § 5 i eksportkontrollforskriften overfor skytjenester og regnekraft solgt til utlandet.
- Summeringen av Epochs datafil (K20-K03) kan gjentas: last ned CSV-en og summer «Number of Units» og «Total TDP (W)» for rader med startdato i 2025.

View file

@ -0,0 +1,441 @@
# 21a — Område 11: de tre ubekreftede postene og nyere livsløpstall (spor a11)
Området dekker de tre postene i `kilder/11-fornybart-alternativ.md` som ikke ble bekreftet (K11-022 kommunale nei til vindkraft, K11-044 Norstat-målingen for Fornybar Norge, K11-046 UNECE-tallene for livsløpsutslipp), og nyere kilder for utslipp over livsløpet per kWh (u_kraft): IPCC AR6, NREL 2021 og norske livsløpstall for vannkraft og vindkraft. Det dekker også grunnlaget for et tak for ny vindkraft, som spesifikasjonen mangler kilde for. Postene i banken som alt er bekreftet (K04-046, K04-047, K11-045, K11-016, K11-018, K11-019, K11-042, K11-043), er ikke gjort om igjen; det vises til dem.
Søkt 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og nedlasting med curl, lest med pdftotext. UNECE-rapporten er sperret bak en Cloudflare-utfordring på unece.org og er hentet som arkivkopi fra Internet Archive (Wayback Machine). Beløp og tall er gjengitt i kildens enhet. Der noe er regnet, står det «beregnet her» med regnestykket. Selskaper og organisasjoner er datakilder og gjengis nøytralt. Postene er kontrollert av en uavhengig kontrollør som hentet hver primærkilde på nytt (se «Kontrollrapport» nederst).
Kort svar på spørsmålene:
1. NVEs anslag på 10–15 TWh finnes ikke som NVE-dokument med tall og metode. Det er et «grovt anslag» som NVE-direktøren har oppgitt muntlig (Produksjonsteknisk konferanse, mars 2026, bare sett i søkeutdrag), i en signert kronikk (Aftenposten 08.03.2026) og i et intervju (E24 15.03.2026). Metoden er ikke beskrevet. NVEs egne rapporter sier at vindprosjekter stopper i kommunene, men tallfester det ikke (K21-012 til K21-015, K21-Ka01). NVEs scenariorapport fra oktober 2026 gir et utfallsrom for ny vindkraft på land til 2035 på 0 til om lag 7 TWh (K21-Ka01).
2. Ordlyd og rådata for Norstat-målingen for 2026 er ikke publisert. Fornybar Norge oppgir at målingen ble gjort i mars 2026 med mer enn 4000 respondenter i et landsrepresentativt utvalg over 18 år (K21-016, K21-Ka02). Forrige runde (2024) er publisert med metode og ordlyd (K21-017). Uavhengige målinger er funnet fra Norsk medborgerpanel (UiB), CICERO og Opinion (K21-018 til K21-021).
3. UNECE-rapporten er lest i original. NOU 2026: 4 har avrundet og forenklet: havvind og CSP er utelatt, 7,8 er blitt 7, og det står ikke at 147 g for vannkraft er ett anlegg som rapporten selv kaller en uteligger (K21-001 til K21-005).
4. IPCC AR6 (arbeidsgruppe III) har ingen tabell som tilsvarer AR5 Annex III i de fire delene som er gjennomsøkt (K21-006). NRELs faktaark fra 2021 gir medianer per teknologi, og vind er land og hav samlet (K21-007). Norske livsløpstall finnes for vannkraft (Østfoldforskning/NORSUS 2019: 3,33 g CO2-ekv/kWh, tolv kraftverk), men ikke for vindkraft. NVEs klimadeklarasjon setter fornybart og kjernekraft til 0, fordi den bare regner direkte utslipp (K21-008 til K21-011).
## Påstander
### K21-001 UNECE 2022: spenn i livsløpsutslipp per teknologi (primærkilden)
- **Påstand:** UNECEs livsløpsvurdering oppgir disse spennene for klimagassutslipp over livsløpet, på tvers av tolv verdensregioner, for året 2020: kjernekraft 5,1–6,4, vannkraft 6–147, vind på land 7,8–16, havvind 12–23, solceller 8,0–83, CSP 27–122, gass kombikraft 403–513 (92–220 med CCS) og kull 751–1 095 g CO2-ekv/kWh. Biogene utslipp fra magasiner er i hovedsak holdt utenfor.
- **Tall:** som over; g CO2-ekv per kWh levert til nettet; referanseår 2020; prisår og valuta ikke relevant.
- **Spenn:** spennet er variasjon mellom de tolv regionene (lastfaktor, strømmiks i produksjonen, metanlekkasje), ikke et usikkerhetsintervall. Kjernekraft er modellert som et globalt gjennomsnitt der bare byggingen, driften og avviklingen er regionalisert, derfor det smale spennet.
- **Kilde:** UNECE, «Carbon Neutrality in the UNECE Region: Integrated Life-cycle Assessment of Electricity Sources», Genève 2022, utarbeidet av Luxembourg Institute of Science and Technology (hovedforfatter T. Gibon). Lest: korrigert PDF (106 sider, endret 06.07.2022), https://unece.org/sites/default/files/2022-08/LCA_0708_correction.pdf, som arkivkopi https://web.archive.org/web/20250725191429/https://unece.org/sites/default/files/2022-08/LCA_0708_correction.pdf. «Executive summary», s. xv (PDF-side 16); samme tall i konklusjonen s. 53 (PDF-side 70); funksjonell enhet i kap. 2.2. Dokumentsymbolet ECE/ENERGY/141 står ikke i PDF-en som er lest, men i FNs digitale bibliotek (https://digitallibrary.un.org/record/4020227, «Geneva : UNECE, October 2022», 97 s., ISBN 9789210014854).
- **Sitat:** «Nuclear power shows less variability because of the limited regionalisation of the model, with 5.1–6.4 g CO2 eq./kWh» / «hydropower shows the most variability, as emissions are highly site-specific, ranging from 6 to 147 g CO2 eq./kWh. As biogenic emissions from sediments accumulating in reservoirs are mostly excluded, it should be noted that they can be very high in tropical areas.» / «Wind power GHG emissions vary between 7.8 and 16 g CO2 eq./kWh for onshore, and 12 and 23 g CO2 eq./kWh for offshore turbines.» / «Twelve global regions included in the assessment» / «the delivery of 1 kWh of electricity to a grid, on a global average (unless otherwise specified), for the year 2020. The study therefore excludes load balancing systems such as storage elements and additional grid connections.»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (internasjonal organisasjon; utført av et forskningsinstitutt, ikke fagfellevurdert som tidsskriftartikkel)
- **Usikkert:** Utgaven i FNs digitale bibliotek (oktober 2022, 97 sider) er ikke lest; om tallene er de samme som i den korrigerte PDF-en fra juli/august 2022 (106 sider), er ikke kontrollert. At den første utgaven, «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options» (UNECE 2021), har de samme klimatallene, og at korrigeringen i 2022 gjelder arealbruk, er Ikke verifisert (2021-utgaven kunne ikke hentes ved kontrollen). Lagring og ekstra nett er ikke med i den funksjonelle enheten.
- **Lest:** ja (hele PDF-en, 106 sider, lest med pdftotext; FNs bibliotekspost lest med Tavily-uttrekk)
- **Kontroll:** rettet (PDF-en hentet på nytt som arkivkopi: alle spennene og sitatene står ordrett s. xv og s. 53, og funksjonell enhet og år 2020 står i kap. 2.2. Opprinnelig sto «ECE/ENERGY/141» som om det sto i PDF-en; symbolet står bare i FNs bibliotekspost, som har en annen dato og et annet sidetall. Påstanden om 2021-utgaven og korrigeringen er merket Ikke verifisert.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (UNECE-rapporten lest: 5,1–6,4 g).
### K21-002 UNECE 2022: tall for Europa (EU28) i 2020, per teknologi
- **Påstand:** For regionen Europa (EU28) i 2020 oppgir UNECE disse livsløpsutslippene: vannkraft 360 MW 11 g, vannkraft 660 MW 150 g, kjernekraft 5,1 g, vind på land 12 g, havvind 14 g (betongfundament) og 13 g (stålfundament), og gass kombikraft 430 g CO2-ekv/kWh (to gjeldende siffer). Tabellen med tre gjeldende siffer gir 10,7 / 147 / 5,29 / 12,4 / 14,2 / 13,3 g.
- **Tall:** som over; g CO2-ekv/kWh; Europa (EU28); referanseår 2020. Tabell 14 oppgir kg CO2-ekv/kWh, for eksempel «1.07E-02». Omregnet til gram ved å gange med 1 000 (beregnet her).
- **Spenn:** Europa-tallene ligger innenfor de globale spennene i K21-001.
- **Kilde:** UNECE 2022 (som K21-001), vedlegg 7.2.1, tabell 13 «LCIA results for region EUR (Europe EU28), per kWh, in 2020, for select indicators», s. 67 (PDF-side 84), og tabell 14 (alle ILCD 2.0-indikatorer), s. 68 (PDF-side 85).
- **Sitat:** «Hydro 360 MW 11» / «Nuclear average 5.1» / «Wind onshore 12» / «Wind offshore, steel foundation 13» (radene i tabell 13, kolonne «CLIMATE CHANGE [g CO2 eq.]») / «Nuclear average 2.56E-05 5.24E-03 2.26E-05 5.29E-03» (tabell 14)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (internasjonal organisasjon)
- **Usikkert:** Vannkraftanleggene er to prosjekter i Chile, modellert med europeisk lastfaktor (35 %) og europeisk strømmiks (K21-003). De er ikke målt i Europa. Europa er EU28, ikke Norge. UNECE skriver også 5,6 g for kjernekraft «under European (core and backend) conditions» (K21-004), som ikke stemmer med 5,1/5,29 i tabell 13–14. Forskjellen er ikke forklart i rapporten.
- **Lest:** ja (PDF-side 84–85)
- **Kontroll:** bekreftet (tabell 13 og 14 lest i arkivkopien: alle radene og verdiene stemmer, inkludert 150/147 for 660 MW og 430/434 for gass; tabell 14 står på s. 68, lagt til i kildefeltet.)
### K21-003 UNECE: 147 g for vannkraft er én uteligger; representativt anlegg 6,1–11 g
- **Påstand:** UNECEs vannkrafttall bygger på to magasinkraftverk uten pumpekraft i Patagonia (Chile) på 360 og 660 MW, med 80 års levetid. Utslippet ligger i hovedsak i transport og infrastruktur. Rapporten kaller 660 MW-anlegget en uteligger, fordi byggematerialene er antatt fraktet tusenvis av kilometer, og 360 MW-anlegget det mest representative, med fossile klimagassutslipp på 6,1–11 g CO2-ekv/kWh. Biogene utslipp er ikke vist. Lastfaktoren i Europa er satt til 35 %.
- **Tall:** 6,1–11 g CO2-ekv/kWh (360 MW, på tvers av regioner); 80 år levetid; lastfaktor Europa 35 %; referanseår 2020.
- **Spenn:** 6–147 i K21-001 går fra 360 MW-anlegget i den beste regionen til 660 MW-anlegget (tabell 14, Europa: 1,47E-01 kg = 147 g; beregnet her som kg × 1 000).
- **Kilde:** UNECE 2022 (som K21-001), kap. 3.6.1 og 3.6.2, s. 33–34 (PDF-side 50–51), tabell 10, og kap. 4.1 «Climate change», s. 41 (PDF-side 58).
- **Sitat:** «In this study we only include non-storage, reservoir (without pumped storage) dams.» / «The data for the hydropower life cycle inventory was collected from two main projects in Chile [5]. Two power plants are modelled, of 360 MW and 660 MW of capacity respectively.» / «Hydropower emissions are mostly embodied in transport and infrastructure. The 660 MW plant should be considered as an outlier, as transportation for the dam construction elements is assumed to occur over thousands of kilometres (which is only representative of a very small share of hydropower projects globally). The 360 MW plant should be considered as the most representative, with fossil greenhouse gas emissions ranging from 6.1 to 11 g CO2 eq./kWh. Biogenic emissions are not shown here, as they are highly site-specific.»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (internasjonal organisasjon)
- **Usikkert:** Elvekraftverk og pumpekraft er ikke modellert. Norske forhold (høyfjellsmagasiner, korte transportavstander, levetid ut over 80 år) er ikke modellert. Biogene utslipp fra magasinene er holdt utenfor; for norsk vannkraft er utslippet fra neddemt areal anslått til 2,11 g (K21-008).
- **Lest:** ja (PDF-side 50, 51 og 58)
- **Kontroll:** rettet (sitatene står ordrett s. 34 og s. 41, tabell 10 gir 35 % for EUR, og levetiden 80 år står s. 34. Opprinnelig sto det at «det meste av utslippet kommer fra transport under byggingen»; kilden sier «transport and infrastructure». Lagt til at anleggene er magasinverk uten pumpekraft, med sitat fra s. 33.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (UNECE-rapporten lest: 6,1 til 11 g).
### K21-004 UNECE: forutsetningene bak det lave kjernekrafttallet, og SMR
- **Påstand:** UNECE anslår livsløpsutslippet for kjernekraft (en gjennomsnittlig trykkvannsreaktor, representativ for global produksjon i 2020) til 5,5 g CO2-ekv/kWh som globalt gjennomsnitt. Mest kommer fra brenselkjeden. Rapporten forklarer selv at tallet ligger i nedre del av litteraturen fordi energibruken i gruvedrift er revidert, all anrikning er antatt å skje i sentrifuger, og levetiden er satt til 60 år i stedet for 40. For små modulære reaktorer (SMR) gjengir rapporten to litteraturtall: 4,6 g (Godsey 2019, NuScale) og 8,4 g (Carless m.fl. 2016), mot 5,6 g for store lettvannsreaktorer under europeiske forhold i UNECEs egen modell. Rapporten er selvmotsigende om SMR-inventaret: den skriver både at et forenklet inventar for vannkjølte SMR ble bygget fra de to studiene, og at det ikke er bygget noe livsløpsinventar; eget SMR-resultat rapporteres ikke.
- **Tall:** 5,5 (globalt snitt); 5,6 (europeiske forhold); SMR 4,6 og 8,4 g CO2-ekv/kWh; levetid 60 år; referanseår 2020.
- **Spenn:** 5,1–6,4 (K21-001); SMR 4,6–8,4 fra to litteraturstudier.
- **Kilde:** UNECE 2022 (som K21-001), kap. 3.7.2, s. 36 (gjennomsnittlig PWR); kap. 3.8.1, s. 39 (PDF-side 56) og 3.8.2 «Environmental impact assessment», s. 40 (PDF-side 57); kap. 4.1, s. 41 (PDF-side 58); vedlegg 7.3, s. 70 (PDF-side 86).
- **Sitat:** «nuclear power’s lifecycle emissions are estimated at 5.5 g CO2 eq./kWh on a global average, with most of the emissions occurring in the front-end processes (extraction, conversion, enrichment of uranium and fuel fabrication). This value is comparable to the lower range of literature values because of the following assumptions: revised energy inputs for mining and milling, including electricity inputs for ISL, centrifugation-only enrichment, longer lifetime assumed for nuclear power plant (60 years instead of 40).» / «Godsey [108] carried out a life cycle assessment for the NuScale SMR design, finding that per kWh of electrical output, the system would emit 4.6 g CO2 eq./kWh. This is sensibly lower than the value reported by Carless, Griffin [109], of 8.4 g CO2 eq./kWh.» / «including the value in this report, 5.6 g CO2 eq./kWh under European (core and backend) conditions» / «allowing us to efficiently build a screening LCI representative of this technology» / «No life cycle inventory has been built for this exercise, due to a scarcity of data for non-LWR SMR reactors.»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (internasjonal organisasjon; SMR-tallene er litteratur gjengitt i rapporten, primærstudiene er ikke lest)
- **Usikkert:** Inventaret for kjernekraft er bygget i samråd med bransjeorganisasjonen World Nuclear Association, ifølge vedlegget s. 70 (PDF-side 86): «Nuclear power has been subject to a consultation process with the World Nuclear Association in order to build new life cycle inventories for the front-end, core, and back-end processes of the nuclear life cycle.» Vurder det når tallet sammenlignes med AR5 og NREL. NuScale-studien (Godsey) gjelder én leverandørs design og er ikke lest. Utslippet avhenger av hvor anrikningen skjer og hvilken strøm den bruker (K04-047).
- **Lest:** ja (PDF-side 53, 56, 57, 58 og 86)
- **Kontroll:** rettet (sitatene står ordrett s. 40–41 og s. 70. Opprinnelig sto «For SMR er det ikke laget eget inventar» som fakta; rapporten sier begge deler (s. 39), og det er nå gjengitt. Sidetallet for World Nuclear Association-sitatet var s. 69; PDF-side 86 er paginert s. 70.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (UNECE-rapporten lest: 5,5 g som globalt snitt).
### K21-005 NOU 2026: 4 gjengir UNECE forenklet
- **Påstand:** NOU 2026: 4 skriver at kjernekraft «på globalt nivå» har typiske utslipp på 5–6 g, mot 7–16 g for vindkraft, 6–147 g for vannkraft og 8–83 g for solkraft (UNECE 2022). Sammenlignet med primærkilden (K21-001 til K21-003) er dette forenklet: (a) 5,1–6,4 er avrundet til 5–6; (b) «7–16 for vindkraft» er bare vind på land, og 7,8 er avrundet ned til 7, mens havvind (12–23) er utelatt; (c) 147 for vannkraft er ett chilensk anlegg som UNECE selv kaller en uteligger, og biogene utslipp er holdt utenfor, uten at NOU-en sier det (NOU-en skriver «avhengig av lokasjon»); (d) «solkraft» er bare solceller, ikke CSP (27–122); (e) tallene er spenn mellom regioner, ikke «typiske» globale verdier. Fotnote 16 i NOU-en viser til et norsk tall for vannkraft: 3,33 g, hvorav 2,11 g fra magasiner (Silva og Modahl 2019, K21-008). NOU-ens referanseliste gir rapporttittelen «Carbon Neutrality in the UNECE Region: Integrated Life-cycle Assessment of Electricity Sources».
- **Tall:** som over; g CO2-ekv/kWh.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** NOU 2026: 4 «Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger», https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/pdfs/nou202620260004000dddpdfs.pdf, kap. 23, s. 347 (PDF-side 349) med fotnote 16; referanselisten s. 462 (PDF-side 464).
- **Sitat:** «Målt gjennom hele livsløpet og på globalt nivå har kjernekraft typiske utslipp på 5–6 g CO2-ekvivalenter per kWh, sammenlignet med 7–16 g for vindkraft, 6–147 g for vannkraft (avhengig av lokasjon)16, og 8–83 g for solkraft (UNECE, 2022).» / Fotnote 16: «Ifølge en analyse av Silva og Modahl fra 2019 er utslipp fra norsk vannkraft estimert til 3,33 g CO2-ekvivalenter, der 2,11 g er knyttet til utslipp fra magasiner. Referert i Sintef-notat til Fornybar Norge (2021)» / Referanse: «UNECE. (2022). Carbon Neutrality in the UNECE Region: Integrated Life-cycle Assessment of Electricity Sources.»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (som gjengir en rapport fra en internasjonal organisasjon)
- **Usikkert:** Vurderingen i (a)–(e) er en sammenligning av de to dokumentene gjort her, ikke noe NOU-en eller UNECE skriver.
- **Lest:** ja (NOU-en s. 346–348 og s. 462; sammenlignet med UNECE-PDF-en)
- **Kontroll:** bekreftet (NOU-PDF-en hentet på nytt: sitatet og fotnoten står ordrett s. 347, referansen s. 462. Sammenligningen (a)–(e) stemmer med UNECE s. xv, s. 34 og s. 41.)
### K21-006 IPCC AR6 arbeidsgruppe III: ingen tabell som tilsvarer AR5 Annex III
- **Påstand:** I kapittel 6 (energisystemer), Annex II (definisjoner og metoder), Annex III (scenarier og modellmetoder) og det tekniske sammendraget i IPCC AR6 WGIII (2022) finnes ingen tabell med livsløpsutslipp per kraftteknologi tilsvarende AR5 tabell A.III.2 (K11-045, K04-046). Kapittel 6 gir tall bare for solceller (9–250 g CO2/kWh i litteraturen, 18–60 i nyere studier, og sentralestimater på 80, 50 og 20). For vind og vannkraft er omtalen kvalitativ: vindkraft betaler tilbake sitt karbonavtrykk på under ett år, og neddemte områder gir klimagassutslipp. For kjernekraft omtaler kapittelet livsløpsvurderinger bare for helse, areal og materialbruk.
- **Tall:** PV 9–250 og 18–60 gCO2/kWh (enheten står som «gCO2 kWh–1» i kilden); studiene er fra 2013–2017.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** IPCC, Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change, WGIII, kap. 6 «Energy Systems», https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg3/downloads/report/IPCC_AR6_WGIII_Chapter06.pdf, avsnitt 6.4.2.1 s. 632 (PV), 6.4.2.2 s. 637 (vind) og 6.4.2.3 s. 639 (vannkraft); Annex III, https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg3/downloads/report/IPCC_AR6_WGIII_Annex-III.pdf; Annex II, https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg3/downloads/report/IPCC_AR6_WGIII_Annex-II.pdf; teknisk sammendrag, https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg3/downloads/report/IPCC_AR6_WGIII_TechnicalSummary.pdf
- **Sitat:** «Even though GHG LCA estimates span a considerable range of 9–250 gCO2 kWh–1 (de Wild-Scholten 2013; Kommalapati et al. 2017), recent studies that reflect higher efficiencies and manufacturing improvements find lower lifecycle emissions, including a range of 18–60 gCO2 kWh–1» / «All wind power technologies repay their carbon footprint in less than a year (Bonou et al. 2016).» / «Moreover, when large areas of land are flooded by dam construction, they generate GHGs»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IPCC, bygger på fagfellevurdert litteratur)
- **Usikkert:** Nevner: fire PDF-er er gjennomsøkt med grep etter «life cycle», «lifecycle», «gCO2» og «kWh» (kap. 6: treffene er PV-avsnittet, kjernekraftavsnittet om helse og areal, og referanser; Annex II: 0 treff på «life cycle», «kWh» bare i omregnings- og kostnadsformler; Annex III: 41 treff på «life cycle», alle om metode eller referanser, 0 treff på «kWh»; teknisk sammendrag: 2 treff på «lifecycle», om elbiler og bygg). Sammendraget for beslutningstakere og de andre 16 kapitlene er ikke gjennomsøkt. AR5-tabellen (2014) er dermed fortsatt den siste IPCC-tabellen som er funnet.
- **Lest:** ja (kap. 6, Annex II, Annex III og teknisk sammendrag, lastet ned og søkt i tekst)
- **Kontroll:** bekreftet (kap. 6, Annex II og III hentet på nytt; sitatene står ordrett s. 632, 637 og 639. Kontrolløren søkte i tillegg i det tekniske sammendraget uten funn av en slik tabell; nevneren er utvidet fra tre til fire PDF-er.)
### K21-007 NREL 2021: medianer per teknologi, og hvor gamle de er
- **Påstand:** NRELs faktaark (september 2021) gir medianer for livsløpsutslipp: vind 13 (land og hav samlet), vannkraft 21, kjernekraft 13 (lettvannsreaktorer), solceller 43, CSP 28, geotermisk 37, pumpekraft 7,4, litiumionbatteri 33, gass 486 og kull 1 001 g CO2-ekv/kWh. Hver median er hentet fra en egen kilde. Vind er fra DOE 2015, vannkraft og pumpekraft fra DOE 2016, og kjernekraft fra Warner og Heath 2012. Faktaarket har ingen spenn i tallform. Spenn vises bare som boksplott (figur 2). Kvartiler per teknologi er lagt ut som eget datasett.
- **Tall:** som over; g CO2-ekv/kWh; underlagsdata fra 2012–2021.
- **Spenn:** ikke oppgitt i tallform i kilden.
- **Kilde:** NREL (nå National Laboratory of the Rockies, NLR), «Life Cycle Greenhouse Gas Emissions from Electricity Generation: Update», faktaark NREL/FS-6A50-80580, september 2021, https://docs.nlr.gov/docs/fy21osti/80580.pdf (samme fil som arkivkopien https://web.archive.org/web/20250428180823/https://www.nrel.gov/docs/fy21osti/80580.pdf), tabell 1 s. 3 med noter, figur 2 s. 2. Datasett: https://data.nlr.gov/submissions/171 (DOI 10.7799/1819907).
- **Sitat:** «Hydropower 6.2 — 1.9 0.004 21 DOE 2016» / «Windc 12 — 0.74 0.34 13 DOE 2015» / «c Land-based and offshore» / «d Light-water reactor (including pressurized water and boiling water) only» / «NREL considered approximately 3,000 published life cycle» / «NREL/FS-6A50-80580 • September 2021» / Datasettsiden: «Quartile estimates of life cycle emissions factors in units of grams of carbon dioxide equivalent per kilowatt hour of generation (g CO2e/kWh) are provided»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (statlig forskningslaboratorium; sammenstilling av systematiske gjennomganger)
- **Usikkert:** «2021» gjelder sammenstillingen. Tallene for vind, vann og kjernekraft bygger på gjennomganger fra 2012–2016. Rapportnummeret er «6A50», ikke «6A20» som i K04-047 (se RETTELSER). Selve regnearket med kvartiler (EF_Table_FINAL.xlsx) kunne ikke hentes 11.11.2026: data.nlr.gov svarte «503 - Site under maintenance», og Internet Archive har ingen kopi. Kvartilene ville gitt et kildefestet spenn per teknologi og bør hentes senere.
- **Lest:** ja (faktaarket, 4 sider, hentet både fra docs.nlr.gov og som arkivkopi, identisk fil; datasettsiden lest med Tavily-uttrekk)
- **Kontroll:** rettet (tabell 1, notene og bunnteksten står som sitert; alle medianene stemmer. Opprinnelig sto det at docs.nlr.gov svarte «Request Rejected»; ved kontrollen ga docs.nlr.gov PDF-en (HTTP 200, samme sjekksum som arkivkopien), mens www.nrel.gov ikke svarte. Lenken i K04-047 skal derfor beholdes. Datasettsiden og hvorfor regnearket mangler, er lagt til.)
### K21-008 NORSUS 2019: livsløpsutslipp for gjennomsnittlig norsk vannkraft
- **Påstand:** Østfoldforskning (nå NORSUS) anslår livsløpsutslippet for gjennomsnittlig norsk vannkraft til 3,33 g CO2-ekv/kWh. Av dette er 2,11 g utslipp fra neddemt areal (magasiner) og 1,22 g fra infrastruktur, vedlikehold og daglig drift. Modellen bygger på livsløpsdata for tolv kraftverk som til sammen står for 5,0 % av produksjonen, vektet i fire kategorier (elvekraft og magasinkraft i første og andre livssyklus) etter NVEs produksjonsdata fra 2010. For Trollheim og Gråsjø er utslippet fra neddemt areal 5,83 g. For de fem magasinverkene i første livssyklus er snittet 2,78 g.
- **Tall:** 3,33 (totalt); 2,11 (neddemt areal); 1,22 (infrastruktur og drift); 5,83 og 2,78 (neddemt areal, se over); g CO2-ekv/kWh; notat datert 02.05.2019, oppdatert 29.05.2020; total produksjon i vektingen 122 333 GWh per år (tabell 4, «Data from NVE», NVE 2010).
- **Spenn:** de enkelte verkene (se påstanden). Utslipp fra neddemt areal er økt fra 1,44 til 2,11 g siden forrige utgave.
- **Kilde:** M. Silva og I. S. Modahl, «The inventory and life cycle data for Norwegian hydroelectricity», Østfoldforskning, åpent notat AR 01.19, 02.05.2019, oppdatert 29.05.2020, https://norsus.no/wp-content/uploads/AR-01.19-The-inventory-and-life-cycle-data-for-Norwegian-hydroelectricity.pdf, s. 2 (antall verk), tabell 4 s. 5, metode for neddemt areal s. 5–6, tabell 5 og fotnote s. 7.
- **Sitat:** «Now 12 hydropower stations are included in the analysis, representing 5,0 % of the Norwegian hydropower production (NVE, 2010).» / «Global warming potential (GWP) g CO2-eq./kWh 3,33 2,11 1,22» / «The specific inundation results for Trollheim and Gråsjø power plants are 5.83 g CO2-eq./kWh, and for the five reservoir 1st life cycle power plants the mean value is 2.78 g CO2-eq./kWh.» / «For the remaining power stations, an average inundation value of 1,9 g CO2-eq./kWh is used based on studies and measurements in Follsjø lake»
- **Kvalitet:** annet (forskningsinstitutt; åpent arbeidsnotat, ikke fagfellevurdert. Bakgrunnsdata fra EPD-er laget for kraftselskaper)
- **Usikkert:** Utvalget er lite (tolv verk, 5 % av produksjonen), og flere av livsløpsstudiene er fra 1998. Notatet er selv inkonsekvent om antallet: s. 2 sier 12, mens teksten foran tabell 4 sier «each of the 11 studied hydropower stations» (tabell 4 lister tolv). For fire magasinverk (Såheim, Kvanndal, Svartisen, Skjerka) er utslippet fra neddemt areal ikke målt, men overført fra én innsjø (Follsjø). Notatet sier selv at dette bør oppdateres. Ingen nyere utgave er funnet. Distribusjonsnettet var med i studien fra 1998, men det går ikke fram av notatet om det er med i 3,33. Vektingen bygger på NVEs data fra 2010.
- **Lest:** ja (hele notatet, 9 sider)
- **Kontroll:** rettet (notatet hentet på nytt: 3,33 / 2,11 / 1,22, 5,83, 2,78, 1,9 og 1,44 → 2,11 står som sitert. Opprinnelig sto det at modellen bygger på «ni representative kraftverk»; notatet sier tolv kraftverk (s. 2, tabell 4). Sidetall for metode og tabell 4 er presisert.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (tabell 5 lest: 3,33 = 2,11 + 1,22).
### K21-009 NORSUS 2019: litteraturgjennomgang for vind, vann og sol
- **Påstand:** En litteraturgjennomgang fra Østfoldforskning (54 studier av vindkraft og 94 av vannkraft) gir disse gjennomsnittene for livsløpsutslipp: vind på land 14,4 (spenn 4,6–40,0), havvind 18,4 (5,2–32,0), magasinkraft 21,4 (2,4–90,0), elvekraft 19,1 (1,2–48,2) og solceller 50,9 (12,5–126,0) g CO2-ekv/kWh. Pumpekraft er utelatt. For vind står infrastrukturen for 85–99 % av utslippet.
- **Tall:** som over; gjennomsnitt (ikke median); g CO2-ekv/kWh; studier publisert før 2019.
- **Spenn:** som over (minste og største verdi i litteraturen).
- **Kilde:** M. Silva og H. L. Raadal, «Life cycle GHG emissions of renewable and non-renewable electricity generation technologies», Østfoldforskning, rapport OR.23.19, godkjent 29.10.2019, oppdragsgiver Aalborg Universitet (RE-Invest-prosjektet), https://reinvestproject.eu/wp-content/uploads/2019/11/OR_RE-INVEST_Life-cycle-GHG-emissions-of-renewable-and-non-renewable-electricity.pdf, tabell 1 s. 25 (PDF-side 29) og sammendraget s. 1 (PDF-side 5).
- **Sitat:** «Number of studies 54 94 (excluding pumped storage)» / «Variations in GHG emissions [g CO2-eq./kWh] 4.6-40.0a 2.4-90.0c» / «5.2-32.0b 1.2-48.2d» / «Mean in GHG emissions [g CO2-eq./kWh] 14.4a 21.4c 18.4b 19.1d» (a vind på land, b havvind, c magasinkraft, d elvekraft)
- **Kvalitet:** annet (forskningsinstitutt; oppdragsrapport, ikke fagfellevurdert)
- **Usikkert:** Ikke norske anlegg, men global litteratur. Forsiden har påskriften «Draft Oct 14 2019», mens rapportsiden har godkjenningsdato 29.10.2019. Det er uklart om fila er endelig utgave. Gjennomsnitt over studier med ulike forutsetninger er ikke harmonisert, i motsetning til NREL.
- **Lest:** ja (hele rapporten)
- **Kontroll:** bekreftet (rapporten hentet på nytt: tabell 1 s. 25 med fotnotene a–d og sammendraget s. 1 står som sitert; «Draft Oct 14 2019» og «Date: 29.10.2019» står begge i fila.)
### K21-010 SINTEF 2021: global vannkraft 18,5 g (IHA) og taksonomigrensen 100 g
- **Påstand:** Et notat fra SINTEF Energi (2021), skrevet for Energi Norge (nå Fornybar Norge), gjengir et anslag fra IHA på 18,5 g CO2-ekv/kWh for vannkraft globalt. Notatet nevner at Harrison m.fl. (2021) mener globale utslipp er 29 % høyere enn tidligere antatt. For norsk vannkraft gjentar det NORSUS-tallet 3,33 g (K21-008). Notatet gjengir EUs taksonomikriterier: vannkraft oppfyller dem hvis det er elvekraft uten kunstig magasin, hvis effekttettheten er over 5 W/m², eller hvis livsløpsutslippet er under 100 g CO2-ekv/kWh.
- **Tall:** 18,5 g (IHA, globalt); +29 % (Harrison m.fl. 2021); 3,33 g (Norge); grenser 5 W/m² og 100 g CO2-ekv/kWh.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** A. Harby, «Vurdering av klimagassutslipp fra vannkraft til EUs taksonomi», notat, SINTEF Energi AS, 2021-07-02, til Energi Norge, https://www.fornybarnorge.no/contentassets/b327ca1364d34df4a16334e07c81ee35/sintef-notat---vurdering-av-klimagassutslipp-fra-vannkraft-til-eus-taksonomi-atle-harby.pdf, s. 5 av 10 (IHA og Norge) og s. 3 av 10 (kriteriene, sitert på engelsk fra EU-forordningen).
- **Sitat:** «Nye studier av IHA (IHA 2018) estimerer globale utslipp til 18,5g CO2-eq/kWh fra vannkraft, men Harrison et al (2021) mener nye beregninger viser at globale utslipp er 29 prosent høyere enn tidligere antatt. For norsk vannkraft er klimagassutslipp estimert til 3,33 g CO2-eq/kWh, der 2,11g CO2-eq/kWh knyttes til utslipp fra magasiner (Silva and Modahl 2019).» / «c) the lifecycle GHG emissions from the generation of electricity from hydropower, are lower than 100gCO2e/kWh.»
- **Kvalitet:** annet (forskningsinstitutt; oppdragsnotat for bransjeorganisasjon)
- **Usikkert:** IHA er bransjeorganisasjonen for vannkraft. IHA 2018 og Harrison m.fl. 2021 er ikke lest. Notatet er ikke en ny måling, men bekrefter at NORSUS-tallet er det norske tallet bransjen og NOU 2026: 4 bruker.
- **Lest:** ja (hele notatet, 10 sider)
- **Kontroll:** bekreftet (notatet hentet på nytt: sitatet står ordrett s. 5, kriteriene s. 3, dato 2021-07-02. Kriterium a) om elvekraft er lagt til for fullstendighet.)
### K21-011 NVEs klimadeklarasjon er ikke et livsløpstall
- **Påstand:** NVEs klimadeklarasjon for fysisk levert strøm (9,4 g CO2-ekv/kWh i 2025) bruker bare direkte utslipp fra produksjonen. Fornybar kraft og kjernekraft har faktor 0. Den kan derfor ikke brukes som livsløpsutslipp for norsk vann- eller vindkraft. Tallet over null kommer av at deklarasjonen tar med importert kraft.
- **Tall:** 9,4 g CO2-ekv/kWh (2025); 7,8 (2020); faktor 0 for fornybart og kjernekraft; gass 404,3 g CO2-ekv/kWh (direkte).
- **Spenn:** —
- **Kilde:** NVE, «Spørsmål og svar – Klimadeklarasjonen», publisert 28.04.2025, sist oppdatert 05.05.2025, https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/stroemdeklarasjoner/spoersmaal-og-svar-klimadeklarasjonen; NVE, «Laveste klimagassutslipp knyttet til norsk strømforbruk siden 2020», 03.07.2026, https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/laveste-klimagassutslipp-knyttet-til-norsk-stroemforbruk-siden-2020
- **Sitat:** «CO2-faktorene som benyttes i klimadeklarasjonen er for direkte utslipp fra produksjonen. Dette er en forenklet beregning, som ikke tar hensyn til utslipp knyttet til f.eks. stål, betong og andre materialer som har blitt brukt i produksjonsanleggene» / tabellrad «Fornybart (herunder vind, vann, sol, etc.) 0» / «I 2025 var det gjennomsnittlige klimagassutslippet knyttet til bruk av strøm i Norge 9,4 gram CO2 -ekvivalenter per kilowattime.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** NVE skriver også at faktorene «må derfor ikke forstås som NVEs offisielle utslippstall for strømproduksjon». Varedeklarasjonen for strømleverandører (opprinnelsesgarantier) er et annet tall og er heller ikke et livsløpstall. Den er ikke lest her.
- **Lest:** ja (begge NVE-sidene, Tavily-uttrekk)
- **Kontroll:** bekreftet (begge sidene hentet på nytt: sitatene, tabellradene 0 for fornybart og kjernekraft, 404,3 for gass, 9,4 og 7,8 står der. Påstandens siste setning er presisert: kilden sier at deklarasjonen tar hensyn til import, ikke at tallet «i hovedsak» skyldes fossil import.)
### K21-012 NVE-direktøren: kommunene har stoppet om lag 10–15 TWh vindkraft på drøyt ett år
- **Påstand:** I en signert kronikk (08.03.2026) skriver vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund at kommunene det siste drøye året har stoppet vindkraftprosjekter for rundt 10–15 TWh før de kom til konsesjonsbehandling i NVE. Han legger til at neppe alle ville fått konsesjon. Tallet er ikke publisert i noe NVE-dokument som er funnet.
- **Tall:** 10–15 TWh (årsproduksjon i prosjektene; kronikken skriver «TWh» uten «per år», E24s sammendrag skriver «årlig»); periode «det siste drøye året» fram til mars 2026.
- **Spenn:** 10–15 TWh.
- **Kilde:** K. Lund (direktør, NVE), «De siste årene er det ikke blitt bygget ut vindkraft i Norge. Ingenting.», kronikk, Aftenposten, publisert 08.03.2026 kl. 21:26, https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/5pBaWK/de-siste-aarene-er-det-ikke-blitt-bygget-ut-vindkraft-i-norge-ingenting
- **Sitat:** «Men gang på gang blir nå vindkraftprosjekter stoppet av kommunene, før de en gang kommer til konsesjonsbehandling i NVE. Bare det siste drøye året er vindkraftprosjekter for rundt 10–15 TWh blitt stoppet slik. Alle disse ville neppe fått konsesjon, men dette sier likevel noe om omfanget av prosjekter som stoppes.»
- **Kvalitet:** nyhetssak (signert kronikk av etatslederen; nærmeste primærkilde som er funnet. Ikke et myndighetsdokument med metode)
- **Usikkert:** Ingen liste over prosjektene og ingen metode er publisert. Anslaget ble ifølge Europower (04.03.2026) og iNyheter (08.03.2026) først lagt fram på Produksjonsteknisk konferanse (PTK); begge er bare lest i søkeutdrag. Hvor mye av volumet som ville fått konsesjon, nett og investeringsbeslutning, sier anslaget ikke noe om.
- **Lest:** ja (kronikken, Tavily-uttrekk og WebFetch for dato)
- **Kontroll:** bekreftet (kronikken hentet på nytt: sitatet står ordrett, og siden viser «Publisert: 08.03.2026 21:26» og Lund som direktør i NVE.)
### K21-013 NVE-direktøren om metoden: «et grovt anslag»
- **Påstand:** I et intervju med E24 (15.03.2026) beskriver Lund tallet som et grovt anslag NVE har gjort på prosjekter som kommunene har stanset det siste drøye året.
- **Tall:** 10–15 TWh; E24 skriver i sitt sammendrag at det «ville tilsvart en økning i norsk kraftproduksjon på mellom seks og ni prosent» (avisens omregning, ikke Lunds).
- **Spenn:** 10–15 TWh.
- **Kilde:** K. M. Hovland, «Vindkraft stanses: – Synes jeg har en plikt til å si fra», E24, publisert 15.03.2026 kl. 10:46, https://e24.no/energi-og-klima/i/GxM4kx/vindkraft-stanses-synes-jeg-har-en-plikt-til-aa-si-fra
- **Sitat:** «– Vi gjorde et grovt anslag på slike prosjekter som er stanset av kommunene det siste drøye året. Der er det et anslag på 10-15 TWh. Så er det sikkert noen av disse som ikke ville fått konsesjon, men det gir en pekepinn på omfanget av dette, sier han.»
- **Kvalitet:** nyhetssak (intervju)
- **Usikkert:** Metoden er ikke beskrevet utover «grovt anslag». Samme intervju står i Fædrelandsvennen (søkeutdrag). NTB-saken i K11-022 (Finansavisen 29.03.2026) bygger på samme omtale.
- **Lest:** ja (E24-saken, Tavily-uttrekk og WebFetch)
- **Kontroll:** bekreftet (saken hentet på nytt: sitatet står ordrett, siden viser «Publisert: 15.03.26 kl. 10:46» og Kjetil Malkenes Hovland som journalist. Ordlyden om 6–9 % er rettet til avisens egen formulering.)
### K21-014 NVE i egen rapport: vindprosjekter stopper på kommunalt nivå (uten tall)
- **Påstand:** I tertialrapporten for første tertial 2026 skriver NVE at flere vindkraftprosjekter stopper på kommunalt nivå før konsesjonssøknaden når NVE. Rapporten tallfester ikke volumet. NVE skriver det samme i scenariorapporten fra oktober 2026 (K21-Ka01), også der uten tall.
- **Tall:** ingen tall for stoppede prosjekter. Samme rapport: 37 vindsaker uten endelig vedtak, 8 386 MW og 29 151 GWh, per 27.05.2026; 14 fastsatte utredningsprogrammer for vind uten mottatt søknad, 4 302 MW og 15 469 GWh.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** NVE, «Status for kraftutbygging og NVEs konsesjons- og detaljplanbehandling, 1. tertial 2026», juni 2026, https://www.nve.no/media/20074/20260609-tertialrapport1_2026endelig.pdf, oppsummering s. 3, tabell s. 6 (saker uten endelig vedtak), tabell s. 8 (utredningsprogram) og s. 15.
- **Sitat:** «Etter de nye reglene for konsesjonsprosessen for vindkraftanlegg på land kan det ikke gis konsesjon før tiltaket er avklart etter plan- og bygningsloven. NVE registrer at flere av vindkraftprosjektene stopper opp på kommunalt nivå, før konsesjonssøknad når NVE.» / s. 15: «Vindkraftsaker kan stoppe opp pga. at det ikke får nødvendig tillatelser fra kommunene.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Et debattinnlegg i Energi og Klima siterer NVE fra «mai 2026» med en annen ordlyd («flere prosjekter stopper i tidligfase, før NVE har fått dem til behandling»). Den ordlyden står i NVE-rapport 37/2026, datert oktober 2026 (K21-Ka01); om den også sto i et NVE-dokument fra mai 2026, er ikke funnet.
- **Lest:** ja (hele rapporten, 34 sider)
- **Kontroll:** rettet (rapporten hentet på nytt: sitatet står ordrett s. 3, 29 151 GWh s. 6. Utredningsprogrammene (15 469 GWh) står s. 8, ikke s. 6. Opprinnelig sto det at dette var «den eneste formelle NVE-publikasjonen» som omtaler kommunale stopp; NVE-rapport 37/2026 gjør det også, og tertialrapporten sier det i tillegg s. 15.)
### K21-015 NVE: vindkraft i saksbehandlingen per september 2026
- **Påstand:** Per 23.09.2026 hadde NVE, kommunene og Energidepartementet 32 vindkraftsaker uten endelig vedtak, på til sammen 6 843 MW og 23 181 GWh. Av disse var 16 aktive (2 242 MW, 7 075 GWh). Det var fastsatt utredningsprogram for 12 vindprosjekter uten mottatt søknad (3 646 MW, 12 859 GWh), hvorav ni inngår i kraftløftet for Finnmark. Ingen endelige vindkraftkonsesjoner og ingen endelige avslag på vindkraft var gitt i 2026 til og med andre tertial; avviste saker telles ikke i oversikten over avslag. I andre tertial mottok NVE fem meldinger og to søknader om ny vindkraft, til sammen om lag 800 MW og 2 200 GWh.
- **Tall:** som over; MW installert effekt og GWh årsproduksjon; per 23.09.2026 (tabeller) og 04.09.2026 (kommentarer).
- **Spenn:** Fra første til andre tertial falt vindsakene uten endelig vedtak fra 37 saker, 8 386 MW og 29 151 GWh til 32 saker, 6 843 MW og 23 181 GWh. Beregnet her: −5 saker, −1 543 MW og −5 970 GWh. NVE oppgir blant annet «avvisning av eldre saker» som avgjørelser i perioden. Hvor mye av nedgangen som skyldes kommunene, står ikke i kilden.
- **Kilde:** NVE, «Status for kraftutbygging og NVEs konsesjons- og detaljplanbehandling, 2. tertial 2026», https://www.nve.no/media/20443/tertialrapport2_2026endelig.pdf, oppsummering s. 3, forbehold s. 5, tabeller s. 6 (saker uten endelig vedtak), s. 7 (endelige konsesjoner), s. 8 (utredningsprogram) og s. 9 (endelige avslag), «Vindkraft på land» s. 19.
- **Sitat:** «Vindkraft 16 2 242 7 075 32 6 843 23 181» / «Vindkraft* 12 3 646 12 859» / «* Ni av prosjektene inngår i kraftløftet i Finnmark.» / s. 9, under tabellen over endelige avslag: «Avviste saker inngår ikke i denne oversikten.» / s. 19: «Øvrige avgjørelser i andre tertial 2026 er endringer i gitte konsesjoner og avvisning av eldre saker.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE tar forbehold om feil, fordi databasene «registreres hovedsakelig manuelt»)
- **Usikkert:** «Saker mottatt» omfatter vindkraftsaker som kom inn før stansen i april 2019. Volumet er derfor ikke et mål på realistisk ny vindkraft. Tallene sier hva som ligger i systemet, ikke hva kommunene har stoppet. Om de 12 859 GWh med utredningsprogram også inngår i de 23 181 GWh uten endelig vedtak, går ikke klart fram av rapporten; tallene bør ikke legges sammen. Moldalsknuten (40 MW, 21.10.2026, K11-021) kom etter tellingen.
- **Lest:** ja (hele rapporten, 33 sider)
- **Kontroll:** rettet (rapporten hentet på nytt: alle tallene og sitatene stemmer. Opprinnelig sto «Avviste saker er ikke med i oversikten» som om det gjaldt sakene uten vedtak; setningen står under tabellen over endelige avslag s. 9. Lagt til s. 7 (0 endelige vindkonsesjoner) og s. 9 (0 endelige avslag på vind i 2026), og merknaden om mulig overlapp.)
### K21-016 Norstat for Fornybar Norge 2026: feltperiode mars 2026; ordlyd og rådata er ikke publisert
- **Påstand:** Fornybar Norge oppgir at den store befolkningsundersøkelsen Norstat gjennomførte for organisasjonen, ble gjort i mars 2026, og i en annen nyhetssak at undersøkelsen i mars hadde mer enn 4000 respondenter i et landsrepresentativt utvalg over 18 år (K21-Ka02). Hovedtallet om vind på land (41 % enige og 40 % uenige i at Norge bør produsere mer vindkraft på land) er bare offentliggjort gjennom DN og NTB (K11-044). At 41/40-tallet kommer fra den samme undersøkelsen, er en slutning: det ble offentliggjort i april 2026, og ingen annen Norstat-måling for Fornybar Norge i 2026 er funnet. Spørsmålsformulering og rådata er ikke publisert. Ifølge Fornybar Norge ville over 27 % av dem som er negative til vindkraft på land, blitt mer positive om bransjen tok mer hensyn til naturen.
- **Tall:** feltperiode mars 2026; over 4000 respondenter, 18 år og eldre; 41 % / 40 % (via NTB); 27 % og 18 % (blant de negative).
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Fornybar Norge, «Foreslår to grep for mer naturvennlig kraftutbygging», nyhetssak, udatert på siden (omtaler Norges energidager 29. oktober 2026), https://www.fornybarnorge.no/nyheter/2026/to-grep-for-mer-naturvennlig-kraftutbygging; Fornybar Norge, «Stor støtte i befolkningen for mer havvind» (K21-Ka02); NTB via Finansavisen, «Ny undersøkelse: Folket delt om vindkraft», 16.04.2026 (bare lest i søkeutdrag)
- **Sitat:** «Blant folk som er negative til vindkraft på land, ville over 27 prosent blitt mer positive om vindkraftbransjen tok mer hensyn til naturen. Ytterligere 18 prosent ville blitt mer positive om vindkraft ble bygget i nærheten av eksisterende veier og industri. Det viser en stor befolkningsundersøkelse som Norstat gjennomførte for Fornybar Norge i mars 2026.»
- **Kvalitet:** pressemelding (bransjeorganisasjon som er part i saken)
- **Usikkert:** Oppdragsgiveren har en interesse i resultatet. Uten ordlyd kan målingen ikke sammenlignes direkte med K21-019 til K21-021. DN-saken (15.04.2026) er bak betalingsmur. Vekting og svarprosent er ikke oppgitt.
- **Lest:** ja (begge Fornybar Norge-sidene, Tavily-uttrekk). NTB-teksten er lest i K11-044.
- **Kontroll:** rettet (siden hentet på nytt: sitatet står ordrett. Opprinnelig sto det at utvalgsstørrelsen ikke er publisert; Fornybar Norge oppgir «mer enn 4000 respondenter» i havvindsaken (K21-Ka02). Koblingen mellom mars-undersøkelsen og 41/40-tallet er merket som en slutning. EnergiWatch-lenken er erstattet med Finansavisens NTB-gjengivelse, også den bare sett i søkeutdrag.)
### K21-017 Norstat for Fornybar Norge 2024: forrige runde, med metode
- **Påstand:** Forrige runde av Fornybar Norges befolkningsundersøkelse (Norstat, 23.01.–14.02.2024, 4 025 respondenter, oppgitt som landsrepresentativ) ga 42 % helt eller delvis enige og 43 % helt eller delvis uenige i påstanden om at Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land. 24 % var helt uenige og 17 % helt enige. 77 % var enige i at Norge trenger mer fornybar energi. Spørsmålet lød «Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander?», med svaralternativene helt uenig, delvis uenig, verken/eller, delvis enig, helt enig og vet ikke.
- **Tall:** 42 % / 43 %; 24 % helt uenig, 17 % helt enig; N = 4 025; feltperiode 23.01.–14.02.2024.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Fornybar Norge, «Samfunnsaksept for mer fornybar energi i kommunene», 18.04.2024, https://www.fornybarnorge.no/contentassets/01eef1abcb06457fb077d01e09f4f731/samfunnsaksept_v4.pdf, kap. 2 s. 5 (fotnote 11 og svaralternativer) og kap. 3 s. 9 (figur 7).
- **Sitat:** «En landsrepresentativ befolkningsundersøkelse som Norstat utførte for Fornybar Norge i perioden 23.1. – 14.2. 2024. Antall respondenter er 4025.» / «42 prosent sa seg helt eller delvis enige i at Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land, mens 43 prosent sa de var helt eller delvis uenige.» / «Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander?»
- **Kvalitet:** bransjetall (måling bestilt og presentert av bransjeorganisasjon)
- **Usikkert:** Vektingsmetode og svarprosent er ikke oppgitt. Nationen oppgir feltperioden som «mars 2024» (søkeutdrag), men rapporten selv sier 23.1.–14.2.2024. Om ordlyden i 2026 er den samme, er ikke kjent; NTB gjengir 2026-spørsmålet som «produsere mer vindkraft på land».
- **Lest:** ja (hele rapporten, 29 sider)
- **Kontroll:** bekreftet (rapporten hentet på nytt: fotnote 11 s. 5, 42/43 % s. 9, 24/17 % og 77 % står som sitert. Spørsmålsformen og svaralternativene fra s. 5 er lagt til.)
### K21-018 Norsk medborgerpanel 2024: holdning til kjernekraft og andre kraftformer
- **Påstand:** I Norsk medborgerpanel (UiB, runde 30, 03.06.–04.07.2024) var 57 % positive til kjernekraft og 52 % til «atomkraft». Ordet ble trukket tilfeldig for hver halvdel av utvalget. 83 % var sterkt for eller for vannkraft. Holdningen til vindkraft på land var bimodal, og vind til havs var mer populært enn vind på land. Spørsmålet lød: «I hvilken grad er du for eller mot følgende måter å produsere elektrisitet på i Norge?», med en sjupunktsskala fra «Sterkt mot» til «Sterkt for» og mulighet for «Ingen mening». Totalt 2 319 respondenter, vektet etter kjønn, alder, region og utdanning.
- **Tall:** 57 % (kjernekraft), 52 % (atomkraft), 83 % (vannkraft, sterkt for eller for); N = 2 319 (1 178 og 1 141 svar for de to ordene); 2024.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** E. Tvinnereim og S. Liu, «Hva mener folk i Norge om kjernekraft?», Medborgernotat, Universitetet i Bergen (DIGSSCORE), 24.09.2024, https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/medborgernotat_-_hva_mener_folk_i_norge_om_kjernekraft.pdf, kap. 2 s. 1–2 (tabell 1) og kap. 3 s. 2–3 (figur 1).
- **Sitat:** «Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 03.06.2024 - 04.07.2024 (runde 30). Spørsmålet har følgende ordlyd: “I hvilken grad er du for eller mot følgende måter å produsere elektrisitet på i Norge?”» / «Et flertall er positive til kjernekraft (57%) og atomkraft (52%).» / «Totalt spurte vi 2319 respondenter.»
- **Kvalitet:** annet (universitetspanel; forskningsnotat, ikke fagfellevurdert)
- **Usikkert:** Hvilke svaralternativer som er regnet som «positive» (bare «sterkt for» og «for», eller også «noe for»), står ikke i notatet. Andelen for og mot vindkraft på land står bare i figuren og er ikke lest som tall. CICERO (1.10.2024, K11-043) gjengir fra samme undersøkelse at 21 % er sterkt imot vind på land og 11 % sterkt imot kjernekraft; det er ikke kontrollert mot figuren. Forfatterne skriver at ordvalget har en svak, men statistisk signifikant effekt.
- **Lest:** ja (hele notatet, 7 sider)
- **Kontroll:** rettet (notatet hentet på nytt: sitatene, tabell 1 (1 178 / 1 141) og 2 319 står som sitert. Opprinnelig sto det at 57 og 52 % er «sterkt for, for eller noe for»; notatet sier bare «positive», og definisjonen er tatt ut.)
### K21-019 Norsk medborgerpanel mars 2026: vind på land 37 % for, 49 % mot (gjengitt i nyhetssak)
- **Påstand:** Ifølge Energi og Klima viste Norsk medborgerpanel i mars 2026 at 37 % er for og 49 % mot utbygging av vindkraft på land, og 52 % for og 33 % mot havvind. Støtten til vind på land falt fra 52 % i 2022 til 32 % i 2025 og steg til 37 % i 2026; professor Endre Tvinnereim (UiB) beskriver en nedadgående trend over tid. I 2014 var 79 % for havvind. 20,5 % er svært uenige i utbygging på land, mot 5,3 % svært enige.
- **Tall:** som over; mars 2026; svarskala med sju trinn fra svært enig til svært uenig; artikkelen oppgir at 13 453 personer svarte i siste runde.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** O. A. Øvrebø, «Økende motstand mot havvind – mønsteret fra vind på land gjentar seg», Energi og Klima, publisert 05.06.2026, https://www.energiogklima.no/nyhet/okende-motstand-mot-havvind-monsteret-fra-vind-pa-land-gjentar-seg
- **Sitat:** «Landbasert vind: 49 prosent er uenig i utbygging. 37 prosent er for, mens 14 prosent er verken enig eller uenig.» / «I undersøkelsen fra mars i år er 20,5 prosent – en femdel av befolkningen – svært uenig i utbygging. 5,3 prosent er svært enig.» / «I 2022 sa 52 prosent seg enig i at det bør bygges ut vindkraft på land. Støtten falt helt ned til 32 prosent i 2025, før den økte litt igjen til 37 prosent i år.»
- **Kvalitet:** nyhetssak (gjengir et universitetspanel; primærnotatet for 2026 er ikke funnet)
- **Usikkert:** Ordlyden for 2026 er ikke oppgitt i artikkelen, som skriver at panelet har stilt flere spørsmål «med til dels svært forskjellig ordlyd». 13 453 svar er trolig hele panelrunden, ikke antallet som fikk vindspørsmålet (Ikke verifisert). Ingen primærkilde for 2026-tallene er lest.
- **Lest:** ja (artikkelen, Tavily-uttrekk og WebFetch); nei for primærdata
- **Kontroll:** bekreftet (artikkelen hentet på nytt: sitatene, 52/33 % for havvind, 79 % i 2014, dato 05.06.2026 og 13453 svar står der. Tidsserien 52 → 32 → 37 % og forbeholdet om ordlyd er lagt til.)
### K21-020 CICEROs klimaundersøkelse 2018–2026: vind på land ned fra 65 % til 30–40 %
- **Påstand:** CICERO skriver (11.11.2026) at 65 % i 2018 sa at påstanden «Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land» stemte svært eller ganske godt med deres oppfatning, mot 10 % som sa at den stemte dårlig. I 2021 var støtten 33 % og motstanden 40 %. Mellom 2021 og 2026 har begge andelene ligget rundt 30–40 %. I 2026 er motstanden størst blant FrP-velgere (63 %). Respondenter i mindre sentrale kommuner er mer negative, også når det kontrolleres for sosioøkonomisk bakgrunn. Utvalget er om lag 2 000 hvert år.
- **Tall:** 65 % / 10 % (2018); 33 % / 40 % (2021); 30–40 % (2021–2026); FrP 63 % negative (2026); N ≈ 2 000 per år.
- **Spenn:** —
- **Kilde:** M. Aasen og M. Kirkedam, «Støtte til vindkraft på land 2018–2026: Ned over tid og polariserte velgere», CICERO, publiseringsdato 11.11.2026, https://cicero.oslo.no/no/artikler/stotte-til-vindkraft-pa-land-2018-2026-ned-over-tid-og-polariserte-velgere; CICERO, «CICEROs Klimaundersøkelse», https://cicero.oslo.no/no/ciceros-klimaundersokelse
- **Sitat:** «I tallene fra CICEROs klimaundersøkelse ser vi at i 2018 oppga 65 % av respondentene at utsagnet om at «Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land» stemte svært eller ganske godt med deres oppfatninger, mot 10 % som oppga at det stemte svært eller ganske dårlig. Siden har oppslutningen sunket til 33 % i 2021, da 40 % oppga at utsagnet stemte svært eller ganske dårlig. Mellom 2021 og 2026 har disse talene ligget rundet 30-40 %» / «Figur 1: Holdninger til økt produksjon av vindkraft på land (N = ca. 2000 hvert år)» / «Høyest motstand finner vi blant FrP sine velgere på 63 %»
- **Kvalitet:** annet (forskningsinstitutt; undersøkelsen er utviklet i et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd, ifølge CICEROs side om klimaundersøkelsen)
- **Usikkert:** De nøyaktige andelene for 2026 står bare i figuren og er ikke lest som tall. Artikkelen er internt uklar om partiene: ett avsnitt sier at Sp, FrP og Rødt er mest negative med «46-53 %», et annet at FrP-velgernes motstand er 63 %. Feltperiode og innsamlingsbyrå er ikke oppgitt i artikkelen.
- **Lest:** ja (CICERO-artikkelen og siden om klimaundersøkelsen, Tavily-uttrekk)
- **Kontroll:** rettet (begge sidene hentet på nytt: sitatene står ordrett, og publiseringsdatoen 11.11.2026 er synlig i uttrekket (opprinnelig sto «ifølge søketjenesten»). Lagt til den interne motsigelsen 46–53 / 63 %. En påstand om EnergiWatch og 4 000 respondenter i 2025 er tatt ut; den er ikke kontrollert.)
### K21-021 Opinion 2026: kjernekraft 54 % for, vind på land om lag én av tre
- **Påstand:** Analyseselskapet Opinions årlige undersøkelse «Forbruker og bærekraft 2026» viser at 54 % mener Norge bør satse på kjernekraft (36 % i 2022) og 17 % at Norge ikke bør gjøre det (30 % i 2022). Om lag én av tre støtter mer vindkraft på land, ned fra 44 % i 2023. Om lag halvparten støtter havvind. Undersøkelsen har 1 006 respondenter (15 år og eldre), vektet på kjønn, alder og geografi, med feilmargin på høyst 3,1 prosentpoeng.
- **Tall:** 54 % / 17 % (kjernekraft 2026); 36 % / 30 % (2022); vind på land «én av tre» (2026) og 44 % (2023); N = 1 006.
- **Spenn:** feilmargin ±3,1 prosentpoeng (95 %).
- **Kilde:** Opinion, «Økt støtte til kjernekraft», nyhetssak 01.09.2026, https://www.opinion.no/innlegg/okt-stotte-til-kjernekraft
- **Sitat:** «På fire år har støtten økt fra 36 prosent i 2022 til 54 prosent i 2026. Samtidig har andelen som mener at Norge ikke bør satse på kjernekraft, falt fra 30 til 17 prosent.» / «Kun én av tre støtter mer vindkraft på land, ned fra 44 prosent i toppåret 2023.» / «basert på en landsrepresentativ kvantitativ undersøkelse med 1 006 respondenter (15+), vektet på kjønn, alder og geografi.»
- **Kvalitet:** pressemelding (kommersielt analyseselskap, egen undersøkelse; ingen oppdragsgiver oppgitt)
- **Usikkert:** Ordlyd og feltperiode er ikke oppgitt i pressemeldingen. Selve rapporten er ikke lest. Kantars «Klimabarometeret 2025» (vind på land 39 %, kjernekraft 56 %) er bare sett gjengitt i en pressemelding fra Motvind Norge og er ikke brukt.
- **Lest:** ja (siden på opinion.no, Tavily-uttrekk)
- **Kontroll:** bekreftet (siden hentet på nytt: dato 1.9.26, sitatene og metodeopplysningene står ordrett.)
### K21-Ka01 NVE 2026: utfallsrom for ny vindkraft til 2035 er 0 til om lag 7 TWh på land og 0 til 9 TWh til havs
- **Påstand:** I scenariorapporten for 2026 skriver NVE at langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025 (LA25) forutsatte om lag 16 TWh ny vindkraft fram mot 2035, fordelt på 7 TWh landvind og 9 TWh havvind. I tabell 1 øker landvind fra 16 TWh (2025, normalisert) til 23 TWh i 2035 i basisscenarioet. Fordi utsiktene er mer usikre, analyserer NVE også scenarioer uten ny landvind (6,5 TWh lavere i 2035), uten ny havvind (9 TWh lavere) og uten ny vindkraft (15,5 TWh lavere). NVE skriver at flere prosjekter har stoppet i tidligfase, før NVE har fått dem til behandling, men tallfester det ikke. Scenarioene er et utfallsrom, ikke framskrivinger.
- **Tall:** landvind +7 TWh (6,5 i teksten) fra i dag til 2035 i basis; landvind 16 TWh (2025, normalisert) og 23 TWh (2035, basis); havvind 0 i dag og 9 TWh i 2035 (basis); nullvekstscenarioene −6,5 / −9 / −15,5 TWh i 2035; TWh årsproduksjon i normalår.
- **Spenn:** ny landvind til 2035: 0 (S6 Nullvekst landvind) til om lag 7 TWh (basis/LA25). Havvind: 0 (S7) til 9 TWh (basis).
- **Kilde:** NVE, «Scenarioer for kraftmarkedet 2026. Utfallsrom for kraftbalansen mot 2035», rapport nr. 37/2026, Oslo, oktober 2026, https://publikasjoner.nve.no/rapport/2026/rapport2026_37.pdf, s. 7, tabell 1 s. 11 og vedlegg A.3 s. 28.
- **Sitat:** «I LA25 anslo vi at det ville bygges ut om lag 16 TWh vindkraft mot 2035, fordelt på 7 TWh landvind og 9 TWh havvind.» / «Endringer i konsesjonsprosessen og behandling av vindkraftprosjekter etter plan- og bygningsloven har også gjort at flere prosjekter stopper i tidligfase, før NVE har fått dem til behandling.» / «I scenarioet Nullvekst Landvind legger vi til grunn 6,5 TWh lavere produksjon fra landbasert vind i 2035, sammenlignet med Basis.» / «Scenarioene må ikke forstås som framskrivinger, men belyser et utfallsrom for utviklingen fram mot 2035.» / tabell 1 (tabellrader; kolonnene er forbruk, datasenter, klimatiltak, produksjon, landvind, havvind; fotnotetall utelatt): «Historisk, normalisert (2025) 142 3 16 158 16 0», «S0 Basis (2035) 161 8 30 181 23 9» og «S6 Nullvekst landvind -7 -7»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Rapporten gir ikke noe tak eller teknisk-økonomisk potensial, bare et utfallsrom for perioden til 2035. Den nevner ikke tallet 10–15 TWh for kommunale stopp (søkt i hele teksten). Tabell 1 er rundet til nærmeste TWh, derfor 7 i tabellen og 6,5 i teksten. Datoen «mai 2026» som debattinnlegget i Energi og Klima knytter til NVE-sitatet, stemmer ikke med rapportens dato (oktober 2026); om sitatet også sto i et tidligere NVE-dokument, er ikke funnet.
- **Lest:** ja (hele rapporten, 32 sider, lest med pdftotext)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (rapporten lastet ned fra publikasjoner.nve.no og lest; sitatene står ordrett s. 7, 11 og 28. Funnet ved søk etter NVEs egen ordlyd om prosjekter som stopper i tidligfase.)
### K21-Ka02 Fornybar Norge 2026: Norstat-undersøkelsen i mars hadde over 4000 respondenter; 53 % for havvind
- **Påstand:** Fornybar Norge oppgir at Norstat-undersøkelsen for organisasjonen ble gjort i mars, blant mer enn 4000 respondenter i et landsrepresentativt utvalg over 18 år. 53 % støtter at Norge bør bygge ut mer havvind, og 28 % er uenige. «Helt/delvis enig» og «helt/delvis uenig» er slått sammen. NTB (via Nettavisen 05.06.2026) skriver at 4000 er spurt.
- **Tall:** over 4000 respondenter, 18 år og eldre; havvind 53 % for, 28 % mot; feltperiode mars (2026, ifølge nettadressen og NTB-saken).
- **Spenn:** —
- **Kilde:** Fornybar Norge, «Stor støtte i befolkningen for mer havvind», nyhetssak, udatert på siden, https://www.fornybarnorge.no/nyheter/2026/stor-stotte-i-befolkningen-for-mer-havvind; NTB via Nettavisen, «Undersøkelse: Halvparten støtter havvind», publisert 05.06.2026, https://www.nettavisen.no/nyheter/undersokelse-halvparten-stotter-havvind/s/5-95-3078545
- **Sitat:** «Undersøkelsen er utført av Norstat for Fornybar Norge i mars, blant mer enn 4000 respondenter i et landsrepresentativt utvalg over 18 år.» / «53 prosent av de spurte støtter at Norge bør bygge ut mer havvind.» / «28 prosent av befolkningen er uenige i at vindkraftproduksjonen til havs bør øke.» / Nettavisen: «Undersøkelsen er gjennomført av Norstat for Fornybar Norge. 4000 er spurt.»
- **Kvalitet:** pressemelding (bransjeorganisasjon som er part i saken; NTB-saken er nyhetssak)
- **Usikkert:** Året står ikke i teksten på Fornybar Norge-siden, bare i nettadressen; NTB-saken er fra juni 2026. At dette er samme undersøkelse som ga 41/40 % for vind på land (K11-044, K21-016), er sannsynlig, men ikke oppgitt. Ordlyden på spørsmålet om vind på land er ikke publisert. Havvindtallet (53/28 %) ligger nær Norsk medborgerpanel i mars 2026 (52/33 %, K21-019).
- **Lest:** ja (Fornybar Norge-siden, Tavily-uttrekk; Nettavisen-saken, WebFetch for dato og metodesetning)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (begge sidene lest; sitatene står ordrett. Funnet ved søk etter utvalgsstørrelsen for 2026-målingen, som forskningen ikke fant.)
## Uenighet i kildene
1. Kjernekraft: AR5 og NREL mot UNECE. IPCC AR5 gir en median på 12 g (3,7–110, K04-046) og NREL 13 g (K04-047, Warner og Heath 2012). UNECE gir 5,1–6,4 g, 5,5 g som globalt snitt og 5,29 g for Europa (K21-001, K21-002, K21-004). UNECE forklarer selv at tallet er lavt fordi energibruken i gruvedrift er revidert, all anrikning er antatt å skje i sentrifuger, og levetiden er 60 år. AR5 og NREL er sammenstillinger av litteratur, UNECE er én modell, og kjernekraftinventaret er laget i samråd med bransjeorganisasjonen World Nuclear Association (K21-004). Internt i UNECE står det både 5,1/5,29 (tabell 13–14, EUR) og 5,6 (tekst, «European conditions»). For SMR finnes bare to litteraturtall, 4,6 og 8,4 (K21-004).
2. Vind på land: stort sett samstemt. AR5 gir en median på 11 (7–56), NREL 13 (land og hav samlet), UNECE 7,8–16 (12,4 i Europa) og NORSUS-gjennomgangen et snitt på 14,4 (4,6–40). Sentralverdiene ligger mellom 11 og 14 g. Havvind ligger litt høyere: AR5 12, UNECE 12–23 (13–14 i Europa), NORSUS 18,4.
3. Vannkraft: globale tall mot norske. AR5 gir en median på 24 (1–2 200) og NREL 21. Begge er global litteratur, med magasiner i varme strøk. UNECE gir 6,1–11 for det representative anlegget og holder biogene utslipp utenfor; 147 er en uteligger (K21-003). NORSUS gir 3,33 for gjennomsnittlig norsk vannkraft, medregnet 2,11 fra magasiner (K21-008). IHA anslår 18,5 globalt (K21-010). For Norge er det norske tallet en faktor 7 lavere enn AR5-medianen. Beregnet her: 24 / 3,33 ≈ 7,2. Det norske tallet bygger på tolv verk og overførte magasinutslipp fra én innsjø.
4. Kommunale nei. NVE-direktøren anslår 10–15 TWh stoppet på drøyt ett år (K21-012, K21-013). NVEs egne rapporter bekrefter at prosjekter stopper i kommunene, men gir ikke noe tall (K21-014, K21-Ka01). NVEs oversikt over endelige avslag viser 0 avslag på vind i 2026 og teller ikke avviste saker (K21-015), så stoppene ses ikke i NVEs statistikk. Samtidig ligger det 23 TWh vindsaker uten endelig vedtak i systemet og 12,9 TWh med fastsatt utredningsprogram (K21-015), mens NVEs basisscenario bare regner med om lag 7 TWh ny landvind til 2035 (K21-Ka01). En sak i Energiwatch omtaler motsatte tilfeller, der kommuner vil utrede og NVE sier nei (Davvi; bare lest i søkeutdrag, se K11-022).
5. Opinion om vind på land, 2026. Norstat for Fornybar Norge gir 41 % for og 40 % mot (bransjebestilt, ordlyd ukjent). Norsk medborgerpanel gir 37 % for og 49 % mot (via nyhetssak). CICERO gir 30–40 % for og 30–40 % mot. Opinion gir om lag 33 % for. Målingene spør ulikt, har ulik skala og ulik midtkategori, og én er bestilt av en part. Den bransjebestilte målingen gir høyest støtte og nest lavest motstand. For havvind er Norstat (53/28 %) og Medborgerpanelet (52/33 %) nær hverandre (K21-Ka02, K21-019).
6. Opinion om kjernekraft. Medborgerpanelet 2024 gir 57/52 % positive (K21-018), CICERO 2025 over 50 % for og under 20 % mot (K11-042), og Opinion 2026 54 % for og 17 % mot (K21-021). Kildene er samstemte om at støtten er høyere for kjernekraft enn for vind på land. Medborgerpanelet viser at ordvalget («kjernekraft» eller «atomkraft») flytter andelen positive med 5 prosentpoeng (beregnet her: 57 − 52).
## Parameterkandidater
| Størrelse | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År og prisår | Konvensjon | Poster | Hva som taler for sentralverdien | Kontroll |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| u_kraft kjernekraft (stort lettvannsverk) | 12 | 5,1 (UNECE) – 110 (AR5 maks); smalere: 5,1–13 | g CO2-ekv/kWh | data før 2014 (AR5), 2012 (NREL), 2020 (UNECE); prisår ikke relevant | livsløp, levert til nett | K04-046, K04-047, K21-001, K21-002, K21-004 | AR5-medianen (12) og NRELs median (13) er to sammenstillinger som ligger nær hverandre. UNECE er én modell med forutsetninger som rapporten selv sier gir lave verdier (sentrifuger, 60 år), og egner seg som nedre verdi. | bekreftet; alle tre verdiene følger av bekreftede poster |
| u_kraft kjernekraft, SMR (eget verk per datasenter) | ingen egen kilde utover to litteraturtall | 4,6–8,4 | g CO2-ekv/kWh | studier fra 2016 og 2019, gjengitt i UNECE 2022 | livsløp | K21-004 | Bare to studier, én av dem for én leverandørs design. For lite til en egen sentralverdi; kan dele fordeling med store verk. | bekreftet (tallene står i UNECE; primærstudiene er ikke lest) |
| u_kraft vind på land | 12 | 7,8–16 (UNECE, regioner); ytre 7–56 (AR5) | g CO2-ekv/kWh | 2020 (UNECE), før 2014 (AR5) | livsløp | K11-045, K04-047, K21-001, K21-002, K21-009 | UNECE gir 12 (12,4) for Europa. Det ligger mellom AR5-medianen (11) og NREL (13, land og hav samlet). NORSUS-snittet (14,4) er ikke harmonisert. | bekreftet |
| u_kraft havvind | 13 | 12–23 (UNECE); ytre 8–35 (AR5) | g CO2-ekv/kWh | 2020 / før 2014 | livsløp | K11-045, K21-001, K21-002, K21-009 | UNECE Europa 13–14 og AR5-medianen 12. | bekreftet |
| u_kraft norsk vannkraft (eksisterende) | 3,3 | nedre grense: ingen kilde; øvre: 11 (UNECE representativt anlegg, Europa, uten biogene utslipp); globalt 1–2 200 (AR5) er ikke relevant for norske forhold uten egen begrunnelse | g CO2-ekv/kWh | notat 2019/2020 (NORSUS), vekting etter NVE-data 2010; 2020 (UNECE) | livsløp, NORSUS medregnet magasinutslipp; UNECE uten biogene utslipp | K21-008, K21-003, K21-010, K11-045 | Det eneste norske tallet, brukt av NOU 2026: 4 og SINTEF. AR5-medianen (24) og NREL (21) bygger på global litteratur med magasiner i varme strøk. Usikkerheten er at utvalget bare er tolv verk, og at magasinutslippet for fire verk er overført fra én innsjø. | rettet: spennet «3,3–11» hadde 3,3 som nedre grense uten kilde; ny vannkraft (opprusting, pumpekraft) dekkes ikke av noen post |
| Tak for ny vindkraft på land | ingen kilde for et tak | NVEs utfallsrom til 2035: 0 til om lag 7 TWh ny landvind (K21-Ka01); indikatorer: 23,2 TWh saker uten endelig vedtak (sept. 2026); 12,9 TWh med utredningsprogram (kan overlappe med 23,2); +17 TWh i NVEs basisbane til 2050 (K11-016); 10–15 TWh stoppet av kommuner på drøyt ett år (grovt anslag) | TWh/år | 2025–2026 | årsproduksjon i normalår | K21-Ka01, K21-012, K21-013, K21-015, K11-016, K11-018 | Ingen kilde gir et tak. NVE har ikke beregnet teknisk-økonomisk potensial for vind (K11-018). NVEs basis (+7 TWh til 2035, +17 til 2050) er en framskriving, og nullvekst er et scenario, ikke et tak. | rettet: K21-Ka01 lagt til; mulig overlapp mellom 23,2 og 12,9 merket |
| Støtte til mer vind på land (kontekst, ikke modellparameter) | ingen enkeltverdi | 30–41 % for; 30–49 % mot | % av befolkningen | 2025–2026 | ulike ordlyder og skalaer | K11-042, K21-016, K21-019, K21-020, K21-021 | — | rettet: nedre grense for «mot» var 35; CICERO oppgir 30–40 % for 2021–2026 |
## Søkt uten funn
- NVEs eget dokument bak «10–15 TWh». Tavily, generelt søk: «NVE kommuner sagt nei vindkraft TWh oppstart områderegulering oversikt», «"10-15 TWh" vindkraft kommuner nei NVE», «Kjetil Lund PTK 2026 presentasjon vindkraft stoppet kommunene TWh Europower», «Kjetil Lund PTK 2026 vindkraft stoppet kommunene 10-15 TWh». Tavily med domenefilter nve.no: «vindkraft prosjekter stoppet kommunen før konsesjonsbehandling TWh oversikt meldinger», «"Status for kraftutbygging" første tertial 2026» og «NVE kraftmarkedsanalyse 2026 vindkraft på land kommunene stoppet TWh». Lest i sin helhet uten funn av tallet: NVEs tertialrapport 1/2026 og 2/2026 og NVE-rapport 37/2026 (søkt i hele teksten ved kontrollen), og ifølge forskningen også årsrapporten for konsesjonsbehandling 2025 og NVE-rapport 17/2026 (ikke lest på nytt ved kontrollen). Europowers sak om PTK (04.03.2026) er bak betalingsmur (bare ingress lest). Ingen presentasjon fra PTK er funnet. Nevner: 0 av 5 NVE-dokumenter (3 av dem kontrollert to ganger) og 0 treff på nve.no har tallet.
- Utvalg og ordlyd for Norstat-målingen 2026. Tavily med domenefilter fornybarnorge.no («befolkningsundersøkelse Norstat 2026 rapport samfunnsaksept vindkraft») og generelt («Fornybar Norge Norstat måling 2026 vindkraft på land 41 prosent enig», «Norstat Fornybar Norge 2026 befolkningsundersøkelse vindkraft på land 41 prosent 40 prosent respondenter»). Feltperiode og utvalgsstørrelse er funnet (K21-016, K21-Ka02); ordlyd og rådata ikke. DN-saken 15.04.2026 er bak betalingsmur.
- UNECE-PDF fra unece.org. curl ga en Cloudflare-utfordring («Just a moment…»). Nedlasting fra FNs digitale bibliotek (digitallibrary.un.org/record/4020227, fil 1382376_EN.pdf) ga tom fil. Løst med arkivkopi fra Internet Archive (K21-001). 2021-utgaven (LCA_final.pdf) finnes i Internet Archive, men nedlastingen ble blokkert som robottrafikk ved kontrollen.
- NRELs kvartiler per teknologi (data.nlr.gov/submissions/171, EF_Table_FINAL.xlsx). Datasettsiden er lest, men regnearket ga «503 - Site under maintenance» tre ganger 11.11.2026, og Internet Archive har ingen kopi (søkt under både data.nrel.gov og data.nlr.gov). Tavily-uttrekk feilet.
- IPCC AR6-tabell tilsvarende AR5 Annex III. Se K21-006 (fire PDF-er gjennomsøkt, ett Tavily-søk). Sammendraget for beslutningstakere og de andre kapitlene er ikke gjennomsøkt.
- Norske livsløpstall for vindkraft (EPD eller studie av norske vindkraftverk). Tavily: «miljødeklarasjon EPD vindkraftverk Norge g CO2-ekv per kWh livsløp Fosen Roan Statkraft EPD» og «EPD vindkraftverk Norge klimagassutslipp g CO2-ekv per kWh livsløp environmental product declaration wind farm Norway». Treffene var EPD-er for byggevarer og vannkraft (Trollheim, Embretsfoss). Ingen norsk vindkraft-EPD eller studie er funnet (0 av to søk).
- Primærnotat fra Norsk medborgerpanel for 2026 (vind på land og havvind). Tavily: «Tvinnereim medborgernotat 2026 vindkraft på land havvind støtte Norsk medborgerpanel runde» og «medborgernotat 2026 vindkraft havvind Tvinnereim Norsk medborgerpanel». Fant notatene fra 2023 og 2024 og nyhetssakene fra 2024 og 2026, men ikke noe notat for 2026.
## Hull
- Tak for ny vindkraft: Ingen kilde gir et øvre tak. NVE har ikke beregnet potensial (K11-018). NVEs scenarioer gir et utfallsrom på 0 til om lag 7 TWh ny landvind til 2035 (K21-Ka01). «Nasjonal ramme for vindkraft» (NVE 2019) er ikke lest. Regjeringen har ifølge en E24-overskrift droppet en nasjonal rammeplan (ikke lest). Et tak i modellen vil være en forutsetning, ikke et kildefestet tall.
- Hvilke prosjekter som ligger bak 10–15 TWh, og hvor mange av dem som hadde nett, var lønnsomme og ville fått konsesjon. Listen er ikke offentlig. Fornybar Norge har gitt E24 en oversikt over nei-kommuner (bransjekilde, ikke lest), og Europower publiserte 02.11.2026 en oversikt over over 100 nei-kommuner (bak betalingsmur, ikke kontrollert).
- Livsløpsutslipp for norsk vindkraft: Ingen norsk studie er funnet. Europa-tallet fra UNECE og internasjonale sammenstillinger må brukes.
- Norsk vannkraft: NORSUS-tallet bygger på tolv verk og ett innsjøstudium for magasinutslipp, og er ikke fagfellevurdert. Ny vannkraft (opprusting, pumpekraft) er ikke dekket. Pumpekraft er utelatt av både UNECE og NORSUS. NREL gir 7,4 g for pumpekraft (K21-007); om strømmen til pumpingen er medregnet, står ikke i faktaarket.
- Spenn for NREL-medianene: kvartilene finnes i NRELs datasett, men kunne ikke hentes (K21-007).
- SMR: Ingen uavhengig livsløpsvurdering for den typen verk modellen ser på er lest. Bare to litteraturtall gjengitt av UNECE.
- Hva AR6 sier i andre kapitler (kap. 12, sammendraget for beslutningstakere) er ikke sjekket.
- Opinion: Rapportene fra Opinion og Kantar er ikke lest i helhet. Rådata fra CICERO 2026 og Medborgerpanelet 2026 er ikke lest.
## RETTELSER
Alle rettelsene er kontrollert: gammel ordlyd står ordrett i den oppgitte fila (kontrollert med eksakt tekstsøk 11.11.2026), og ny ordlyd følger av kilder som kontrolløren selv har åpnet. Postnumrene K21-… viser til postene over.
1. **Fil:** `kilder/11-fornybart-alternativ.md`. **Post:** K11-046. **Felt:** Kilde.
- Gammel ordlyd: «NOU 2026:4 (som K11-007), kap. 23.3.3, s. 346–347, som gjengir UNECE (2022), «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options».»
- Ny ordlyd: «NOU 2026:4 (som K11-007), s. 347, som gjengir UNECE (2022), «Carbon Neutrality in the UNECE Region: Integrated Life-cycle Assessment of Electricity Sources» (NOU-ens referanseliste, s. 462; FN-symbol ECE/ENERGY/141). Primærkilden er lest i K21-001.»
- Grunn: NOU-ens referanseliste s. 462 oppgir 2022-tittelen. «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options» er tittelen på 2021-utgaven. Symbolet står i FNs digitale bibliotek (K21-001, K21-005).
2. **Fil:** `kilder/11-fornybart-alternativ.md`. **Post:** K11-046. **Felt:** tittel, Påstand, Usikkert, Lest og Kontroll.
- Gammel ordlyd (tittel): «Ikke verifisert: K11-046 Livsløpsutslipp: UNECE (gjengitt i NOU 2026:4)». (Påstand): «Ifølge UNECE (2022) har kjernekraft typisk 5–6 g CO2-ekv/kWh over livsløpet, vind 7–16 g, vannkraft 6–147 g (avhengig av lokasjon) og sol 8–83 g.» (Usikkert): «UNECE-rapporten ble forsøkt åpnet, men serveren svarte 403. Tallene er derfor bare lest slik NOU-en gjengir dem.» (Lest): «nei (Ikke verifisert mot primærkilden: UNECE-PDF ga 403; gjengivelsen i NOU 2026:4 er lest)»
- Ny ordlyd: tittel «K11-046 Livsløpsutslipp: UNECE (gjengitt i NOU 2026:4)». Påstand: «NOU 2026:4 gjengir UNECE (2022) slik: kjernekraft typisk 5–6 g CO2-ekv/kWh over livsløpet, vind 7–16 g, vannkraft 6–147 g (avhengig av lokasjon) og sol 8–83 g. Primærkilden oppgir 5,1–6,4 (kjernekraft), 7,8–16 (vind på land), 12–23 (havvind), 6–147 (vannkraft) og 8,0–83 (solceller) som spenn mellom tolv regioner i 2020.» Usikkert: «Primærkilden er lest som arkivkopi (K21-001 til K21-005). NOU-en har forenklet: 5,1–6,4 er avrundet til 5–6; «7–16 for vindkraft» er bare vind på land (7,8–16), og havvind (12–23) er utelatt; 147 for vannkraft er ett chilensk anlegg som UNECE kaller en uteligger, og biogene utslipp er holdt utenfor; «solkraft» er bare solceller. Bruk K21-001 til K21-003, ikke NOU-ens gjengivelse.» Lest: «ja (NOU 2026:4 s. 347 og UNECE-rapporten som arkivkopi, K21-001)». Kontroll: «bekreftet ved ny kontroll 11.11.2026 (UNECE-PDF-en hentet som arkivkopi: spennene står s. xv og s. 53; NOU-ens gjengivelse står ordrett s. 347 og er forenklet som beskrevet i Usikkert; se K21-001 og K21-005).»
- Grunn: UNECE 2022, s. xv, s. 34 og s. 41 (K21-001, K21-003, K21-005). Påstanden må endres for at posten skal kunne bekreftes: NOU-ens tall er ikke UNECEs tall.
3. **Fil:** `kilder/11-fornybart-alternativ.md`. **Post:** K11-022. **Felt:** tittel, Påstand, Kilde, Kvalitet, Usikkert, Lest og Kontroll.
- Gammel ordlyd (tittel): «Ikke verifisert: K11-022 Kommunale nei: anslått 10–15 TWh vindkraft». (Påstand): «NVE har anslått at kommuner har sagt nei til 10–15 TWh vindkraft.» (Kvalitet): «nyhetssak»
- Ny ordlyd: tittel «K11-022 Kommunale nei: grovt anslag på 10–15 TWh vindkraft (NVE-direktøren)». Påstand: «NVE-direktøren har oppgitt et grovt anslag på at kommunene det siste drøye året (fram til mars 2026) har stoppet vindkraftprosjekter for rundt 10–15 TWh før konsesjonsbehandling, og at neppe alle ville fått konsesjon. Tallet og metoden er ikke publisert i noe NVE-dokument.» Kilde: legg til «K. Lund, kronikk i Aftenposten 08.03.2026 (K21-012); E24 15.03.2026 (K21-013).» Kvalitet: «nyhetssak (signert kronikk og intervju med etatslederen; ingen dokumentert metode)». Usikkert: legg til «Fem NVE-dokumenter fra 2025–2026 er gjennomsøkt uten funn av tallet (K21-014, K21-015, K21-Ka01). Posten kan brukes som størrelsesorden for prosjekter som er stoppet tidlig, ikke som et tak for vindkraft eller som et mål på realiserbart volum.» Lest: «ja (kronikken og E24-intervjuet, K21-012 og K21-013)». Kontroll: «bekreftet med ny ordlyd ved ny kontroll 11.11.2026 (direktørens egne ord i kronikken og intervjuet; NVEs metode er ikke funnet).»
- Grunn: K21-012, K21-013, K21-014 og K21-Ka01. Påstanden i den nye ordlyden følger av direktørens egne publiserte ord.
4. **Fil:** `kilder/11-fornybart-alternativ.md`. **Post:** K11-044. **Felt:** Påstand og Usikkert (tittelen beholder «Ikke verifisert»).
- Gammel ordlyd (Påstand): «En Norstat-måling for bransjeorganisasjonen Fornybar Norge (april 2026) viser» (Usikkert): «Selve målingen, spørsmålsformulering og utvalg er ikke funnet. Oppdragsgiveren har en interesse i resultatet.»
- Ny ordlyd (Påstand): «En Norstat-måling for bransjeorganisasjonen Fornybar Norge, offentliggjort i april 2026 og trolig gjennomført i mars 2026, viser» (Usikkert): «Fornybar Norge oppgir at undersøkelsen i mars 2026 hadde mer enn 4000 respondenter i et landsrepresentativt utvalg over 18 år (K21-016, K21-Ka02); at 41/40-tallet kommer fra den samme undersøkelsen, er ikke oppgitt. Spørsmålsformulering og rådata er ikke publisert. Forrige runde (23.1.–14.2.2024, N = 4 025) ga 42/43 % (K21-017). Oppdragsgiveren har en interesse i resultatet.»
- Grunn: Fornybar Norge, «Foreslår to grep for mer naturvennlig kraftutbygging» og «Stor støtte i befolkningen for mer havvind» (K21-016, K21-Ka02); Fornybar Norge 2024, s. 5 og 9 (K21-017).
5. **Fil:** `kilder/04-kjernekraft-drift-og-risiko.md`. **Post:** K04-047. **Felt:** Kilde.
- Gammel ordlyd: «faktaark NREL/FS-6A20-80580, 2021. https://docs.nlr.gov/docs/fy21osti/80580.pdf»
- Ny ordlyd: «faktaark NREL/FS-6A50-80580, september 2021. https://docs.nlr.gov/docs/fy21osti/80580.pdf (arkivkopi under det gamle domenet: https://web.archive.org/web/20250428180823/https://www.nrel.gov/docs/fy21osti/80580.pdf)»
- Grunn: Bunnteksten i faktaarket s. 4: «NREL/FS-6A50-80580 • September 2021» (K21-007). Lenken til docs.nlr.gov virket ved kontrollen 11.11.2026 og ga samme fil som arkivkopien, så den beholdes; www.nrel.gov svarte ikke.
6. **Fil:** `kilder/04-kjernekraft-drift-og-risiko.md`. **Post:** K04-047. **Felt:** Påstand og Usikkert.
- Gammel ordlyd (Påstand): «13 for vind, 21 for vannkraft og 43 for sol-PV.» (Usikkert, siste setning): «UNECE (2021) oppgir lavere tall (5,1–6,4), men primærkilden kunne ikke åpnes (se «Søkt uten funn»).»
- Ny ordlyd (Påstand): «13 for vind (land og hav samlet), 21 for vannkraft og 43 for sol-PV.» (Usikkert, siste setning): «Medianene er hentet fra eldre gjennomganger: vind DOE 2015, vannkraft DOE 2016, kjernekraft Warner og Heath 2012. UNECE (2022) oppgir 5,1–6,4 for kjernekraft og forklarer det lave tallet med revidert energibruk i gruvedrift, ren sentrifuganrikning og 60 års levetid. Primærkilden er nå lest (K21-001, K21-004). Kvartiler per teknologi ligger i NRELs datasett (data.nlr.gov/submissions/171), som ikke kunne hentes 11.11.2026.»
- Grunn: Tabell 1 med note c og kildekolonnen, og datasettsiden (K21-007). UNECE 2022, s. 41 (K21-004).
7. **Fil:** `kilder/04-kjernekraft-drift-og-risiko.md`. **Seksjon:** «Uenighet i kildene», punktet om livsløpsutslipp.
- Gammel ordlyd: «UNECE (5,1–6,4) er lavere, men ble ikke verifisert.»
- Ny ordlyd: «UNECE (5,1–6,4; 5,5 som globalt snitt) er lavere. Primærkilden er nå lest (K21-001, K21-004), og UNECE forklarer det med revidert energibruk i gruvedrift, ren sentrifuganrikning og 60 års levetid; kjernekraftinventaret er laget i samråd med World Nuclear Association.»
- Grunn: K21-004 (UNECE s. 41 og s. 70).
8. **Fil:** `kilder/04-kjernekraft-drift-og-risiko.md`. **Seksjon:** «Søkt uten funn», punktene om UNECE og om IPCC AR6.
- Gammel ordlyd: «- **UNECE «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options» (2021/2022).** Søkt på unece.org; PDF-en (LCA_3_FINAL March 2022.pdf) ga HTTP 403 med WebFetch og HTML i stedet for PDF med curl; Tavily-uttrekk feilet. Tallet 5,1–6,4 g CO2-ekv/kWh for kjernekraft er bare sett i sekundærkilder (nyhetssider, ICCT-presentasjon). Ikke brukt som post.» og «- **IPCC AR6-tall for livsløpsutslipp.** Ikke slått opp.»
- Ny ordlyd: «- **UNECE 2022 (livsløpsvurdering av kraftteknologier):** hentet som arkivkopi fra Internet Archive og lest (K21-001 til K21-004).» og «- **IPCC AR6 WGIII:** kap. 6, Annex II, Annex III og det tekniske sammendraget er gjennomsøkt. Ingen tabell som tilsvarer AR5 Annex III er funnet (K21-006).»
- Grunn: K21-001 og K21-006. Den gamle ordlyden er rettet til nøyaktig tekst i fila (med fete markører).
9. **Fil:** `kilder/11-fornybart-alternativ.md`. **Seksjon:** «Uenighet i kildene», punkt 7.
- Gammel ordlyd: «UNECE (2022, via NOU) gir lavere tall for kjernekraft (5–6) og tilsvarende for vind (7–16). Vannkraft spenner 1–2 200 (IPCC) og 6–147 (UNECE). Forskjellen skyldes nyere data og metode.»
- Ny ordlyd: «UNECE (2022, lest i original) gir lavere tall for kjernekraft (5,1–6,4) og tilsvarende for vind (7,8–16 på land, 12–23 til havs). Vannkraft spenner 1–2 200 (IPCC) og 6–147 (UNECE). Hos UNECE er 147 ett chilensk anlegg som rapporten selv kaller en uteligger. Det representative anlegget gir 6,1–11, og biogene utslipp er holdt utenfor. Det norske tallet er 3,33 (Østfoldforskning/NORSUS 2019, K21-008).»
- Grunn: K21-001, K21-003 og K21-008.
10. **Fil:** `kilder/11-fornybart-alternativ.md`. **Seksjon:** «Parameterkandidater», radene for livsløpsutslipp.
- Gammel ordlyd: «7–56; UNECE 7–16», «1–2 200; UNECE 6–147», «3,7–110; UNECE 5–6», og i kontrollkolonnen (tre rader) «UNECE-spennet hviler på K11-046 (ikke bekreftet)».
- Ny ordlyd: «7–56; UNECE 7,8–16 (Europa 12)», «1–2 200; UNECE 6,1–11 (representativt anlegg, uten biogene utslipp); Norge 3,33 (K21-008)», «3,7–110; UNECE 5,1–6,4», og i kontrollkolonnen «bekreftet; UNECE lest i original (K21-001 til K21-003)».
- Grunn: K21-001, K21-002, K21-003 og K21-008.
11. **Fil:** `kilder/11-fornybart-alternativ.md`. **Seksjon:** «Søkt uten funn», punktene om UNECE, NREL, «10–15 TWh» og Norstat.
- Gammel ordlyd: «- **UNECE «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options» (2022), primærkilden:** curl ga en HTML-side og WebFetch ga 403. Tallene er bare brukt slik NOU 2026:4 gjengir dem.» / «- **NREL «Life Cycle GHG Emissions from Electricity Generation: Update» (2021):** åpnet, men tabellteksten ble omstokket i uttrekket, så verdiene kunne ikke knyttes sikkert til teknologi. Ikke brukt.» / «- **NVEs eget grunnlag for «10–15 TWh» kommunale nei:** bare funnet gjengitt av NTB og Energiwatch.» / «- **Rådata fra Norstat-målingen for Fornybar Norge (2026):** ikke funnet på fornybarnorge.no eller i DN-saken (betalingsmur).»
- Ny ordlyd: «- **UNECE 2022, primærkilden:** hentet som arkivkopi og lest (K21-001).» / «- **NREL 2021:** lest og bekreftet i K04-047 og K21-007.» / «- **NVEs eget grunnlag for «10–15 TWh»:** ikke publisert. Tallet er et grovt anslag fra NVE-direktøren (kronikk 08.03.2026, E24 15.03.2026; K21-012, K21-013). Fem NVE-dokumenter fra 2025–2026 er gjennomsøkt uten funn av tallet, blant dem NVE-rapport 37/2026 (K21-Ka01).» / «- **Ordlyd og rådata fra Norstat-målingen for Fornybar Norge (2026):** ikke funnet. Feltperiode (mars 2026) og utvalg (over 4000, 18+) er oppgitt av Fornybar Norge (K21-016, K21-Ka02).»
- Grunn: K21-001, K21-007, K21-012, K21-013, K21-016 og K21-Ka02. Den gamle ordlyden er rettet til nøyaktig tekst i fila (med fete markører).
12. **Fil:** `kilder/11-fornybart-alternativ.md`. **Post:** K11-045. **Felt:** Usikkert.
- Gammel ordlyd: «Fra 2014; sol er trolig lavere i dag. Norsk vannkraft ligger trolig lavt i spennet (Ikke verifisert i denne økta).»
- Ny ordlyd: «Fra 2014; sol er trolig lavere i dag. IPCC AR6 (2022) har ingen tilsvarende tabell i kap. 6, Annex II, Annex III eller det tekniske sammendraget (K21-006). For norsk vannkraft er livsløpsutslippet anslått til 3,33 g CO2-ekv/kWh, medregnet 2,11 g fra magasiner (Østfoldforskning/NORSUS 2019, K21-008).»
- Grunn: K21-006 og K21-008.
13. **Fil:** `kilder/04-kjernekraft-drift-og-risiko.md`. **Post:** K04-046. **Felt:** Usikkert.
- Gammel ordlyd: «IPCC AR6 (2022) er ikke slått opp for tilsvarende tabell.»
- Ny ordlyd: «IPCC AR6 WGIII (2022) har ingen tilsvarende tabell i kap. 6, Annex II, Annex III eller det tekniske sammendraget (K21-006); AR5-tabellen er fortsatt den siste fra IPCC som er funnet.»
- Grunn: K21-006.
14. **Fil:** `kilder/00-gjennomgang.md`. **Seksjon:** F. Foreldet, og E. Bærende, men svakt.
- Gammel ordlyd: «- Livsløpsutslipp: IPCC AR5 fra 2014 (K04-046, K11-045) og NREL fra 2021. AR6 er ikke sjekket.» og «- UNECE-tall for livsløpsutslipp (K11-046): ikke bekreftet.»
- Ny ordlyd: «- Livsløpsutslipp: IPCC AR5 fra 2014 (K04-046, K11-045) og NREL fra 2021, som bygger på gjennomganger fra 2012–2016. AR6 WGIII har ingen tilsvarende tabell i kap. 6, Annex II, Annex III eller det tekniske sammendraget (K21-006). UNECE 2022 (data for 2020) er nyest (K21-001).» og «- UNECE-tall for livsløpsutslipp: lest i original (K21-001 til K21-005); NOU 2026:4 gjengir dem forenklet.»
- Grunn: K21-001, K21-005, K21-006 og K21-007.
15. **Fil:** `kilder/11-fornybart-alternativ.md`. **Post:** K11-042. **Felt:** Usikkert.
- Gammel ordlyd: «Spørsmålet om kjernekraft er nytt og har ingen tidsserie. Utvalgsstørrelsen er ikke lest i artikkelen.»
- Ny ordlyd: «Spørsmålet om kjernekraft er nytt og har ingen tidsserie. Utvalgsstørrelsen er ikke lest i artikkelen; CICERO oppgir N ≈ 2 000 hvert år i artikkelen fra 11.11.2026 (K21-020). Spørsmålet om vind er påstanden «Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land».»
- Grunn: K21-020. (Forskningens forslag nevnte også at EnergiWatch skrev at 4 000 ble spurt i 2025; det er ikke kontrollert og er tatt ut.)
16. **Fil:** `modell/spesifikasjon.md` (ikke en post i kildebanken, men parameterraden som bruker postene; tas med som forslag til utkast 3, ikke som rettelse i banken). **Rad:** $u_a^{\text{kraft}}$.
- Gammel ordlyd: «| $u_a^{\text{kraft}}$ | Utslipp over livsløpet: kjernekraft / vind / vann | 12 / 11 / 24 | 3,7–110 / 7–56 / 1–2 200 | g CO2e/kWh | K04-046, K04-047, K11-045 |» (står ordrett i fila)
- Forslag (til utkast 3, ikke rettet her): Vannkraft 24 (1–2 200) er en global median som inkluderer magasiner i varme strøk. Det finnes et norsk tall, 3,33 (K21-008), og UNECE gir 6,1–11 for et representativt anlegg (K21-003). Vind på land kan settes til 12 (UNECE Europa) med spenn 7,8–16, og havvind bør ha en egen rad. Se «Parameterkandidater».
- Grunn: K21-002, K21-003 og K21-008. Valget av verdi hører til utkast 3 og er ikke tatt her.
17. **Fil:** `kilder/00-gjennomgang.md`. **Seksjon:** E. Bærende, men svakt. (lagt til av kontrolløren)
- Gammel ordlyd: «- Kommunale nei, 10–15 TWh (K11-022): ikke bekreftet.»
- Ny ordlyd: «- Kommunale nei, 10–15 TWh (K11-022): et grovt anslag fra NVE-direktøren uten publisert metode (K21-012, K21-013). Ikke et tak for vindkraft. NVEs scenarioer gir 0 til om lag 7 TWh ny landvind til 2035 (K21-Ka01).»
- Grunn: K21-012, K21-013 og K21-Ka01.
18. **Fil:** `kilder/11-fornybart-alternativ.md`. **Seksjon:** «Parameterkandidater», raden «Livsløpsutslipp vannkraft». (lagt til av kontrolløren)
- Gammel ordlyd: «| Livsløpsutslipp vannkraft | 24 (median) | 1–2 200; UNECE 6–147 | gCO2e/kWh | 2014/2022 | K11-045, 046 | UNECE-spennet hviler på K11-046 (ikke bekreftet) |»
- Ny ordlyd: «| Livsløpsutslipp vannkraft | 24 (median, global); Norge 3,33 | 1–2 200; UNECE 6,1–11 (representativt anlegg, uten biogene utslipp) | gCO2e/kWh | 2014/2019/2022 | K11-045, 046, K21-003, K21-008 | bekreftet; UNECE lest i original. For norsk vannkraft er 3,33 det eneste norske tallet (tolv verk) |»
- Grunn: K21-003 og K21-008. Denne raden erstatter den delen av rettelse 10 som gjelder vannkraft, slik at hele raden byttes på én gang.
## Kontrollrapport
- Dato: 11. november 2026.
- Slik ble kildene hentet: Hver primærkilde ble hentet på nytt til en egen, tom mappe, uavhengig av forskningen. PDF-er ble lastet ned med curl (UNECE-rapporten og NREL-arkivkopien via Internet Archive; NREL også direkte fra docs.nlr.gov, med identisk sjekksum) og lest med pdftotext, side for side der sidetall skulle kontrolleres. Nettsider (NVE, Aftenposten, E24, Fornybar Norge, Energi og Klima, CICERO, Opinion, FNs digitale bibliotek, NRELs datasettside) ble lest med Tavily-uttrekk, og datoer og bylinjer ble kontrollert med WebFetch. Gammel ordlyd i RETTELSER ble kontrollert med eksakt tekstsøk i kildebankens filer.
- Antall poster kontrollert: 21 fra forskningen.
- Bekreftet uendret eller med små presiseringer: 11 (K21-002, 005, 006, 009, 010, 011, 012, 013, 017, 019, 021).
- Rettet: 10 (K21-001, 003, 004, 007, 008, 014, 015, 016, 018, 020).
- Ikke bekreftet: 0.
- Lagt til av kontrolløren: 2 (K21-Ka01 NVE-rapport 37/2026; K21-Ka02 utvalget i Norstat-målingen 2026).
- RETTELSER: 16 forslag fra forskningen er kontrollert. 13 står med uendret innhold, tre er endret (nr. 5: lenken til docs.nlr.gov beholdes, bare rapportnummeret rettes; nr. 8 og 11: gammel ordlyd var ikke ordrett, fordi de fete markørene manglet; nr. 15: en ukontrollert opplysning om EnergiWatch er tatt ut). Nr. 2, 3 og 4 er utvidet med full ny ordlyd for tittel, Påstand og Kontroll, og nr. 16 er et forslag til spesifikasjonen, ikke en rettelse i banken. To rettelser er lagt til (nr. 17 og 18).
Hva som ble rettet (det viktigste):
1. K21-008: Det norske vannkrafttallet bygger på tolv kraftverk, ikke ni (notatet s. 2 og tabell 4).
2. K21-004: UNECE sier både at et forenklet SMR-inventar ble bygget, og at det ikke ble bygget; forskningen hadde bare den ene versjonen. World Nuclear Association-sitatet står s. 70, ikke s. 69.
3. K21-007 og rettelse 5: Lenken docs.nlr.gov virker og skal beholdes; forskningen ville bytte den ut med en lenke som ikke svarte ved kontrollen.
4. K21-015: «Avviste saker inngår ikke i denne oversikten» gjelder tabellen over endelige avslag (s. 9), ikke sakene uten vedtak. NVE viser 0 endelige avslag og 0 endelige konsesjoner for vind i 2026.
5. K21-014 og Søkt uten funn: NVE-sitatet «flere prosjekter stopper i tidligfase, før NVE har fått dem til behandling», som forskningen ikke fant, står i NVE-rapport 37/2026 (oktober 2026). Den rapporten gir også NVEs utfallsrom for ny vindkraft til 2035 (K21-Ka01).
6. K21-016: Utvalget i Norstat-målingen 2026 er oppgitt (over 4000, 18+); koblingen mellom mars-målingen og 41/40-tallet er en slutning.
7. K21-001: ECE/ENERGY/141 står ikke i PDF-en som er lest, men i FNs bibliotekspost, som har oktober 2022 og 97 sider. Påstandene om 2021-utgaven og korrigeringen er ikke kontrollert.
8. K21-003, K21-018, K21-020: påstander som sa mer enn sitatet («transport under byggingen», definisjonen av «positive», «datoen er ikke synlig») er rettet.
Viktigste funn for modellen:
- u_kraft for vannkraft i spesifikasjonen (24, spenn 1–2 200) er en global median. Det eneste norske tallet er 3,33 g CO2-ekv/kWh (tolv verk, magasinutslipp medregnet), og UNECEs representative anlegg gir 6,1–11 uten biogene utslipp. Valget mellom globalt og norsk tall er bærende for utslippssammenligningen.
- For kjernekraft spriker sammenstillingene (AR5 12, NREL 13) og én modell (UNECE 5,1–6,4, laget i samråd med World Nuclear Association). Spennet 5,1–13 med ytre grense 110 følger av bekreftede poster.
- Vind på land: 11–14 g i alle kilder; UNECE Europa 12 (7,8–16). Havvind 12–14 (12–23).
- SMR: bare to litteraturtall (4,6 og 8,4), ingen egen kilde.
- Tak for ny vindkraft: ingen kilde gir et tak. NVEs scenarioer gir 0 til om lag 7 TWh ny landvind til 2035, og 10–15 TWh stoppet av kommunene er et grovt anslag uten metode som ikke kan brukes som tak.
Hva et menneske bør sjekke:
- UNECE-utgaven i FNs digitale bibliotek (ECE/ENERGY/141, oktober 2022, 97 sider): er klimatallene de samme som i den korrigerte PDF-en på 106 sider som er lest her?
- NRELs regneark med kvartiler (data.nlr.gov/submissions/171) når nettstedet er oppe igjen: det kan gi kildefestede spenn for vind, vann og kjernekraft.
- NORSUS-notatet: om 3,33 g inkluderer distribusjonsnettet, og om det finnes en nyere utgave.
- Fornybar Norge: om Norstat-målingen som ga 41/40 % for vind på land er den samme som undersøkelsen i mars 2026 med over 4000 respondenter, og hvordan spørsmålet var formulert.
- Nummereringen: postene her heter K21-001 til K21-021 og K21-Ka01–Ka02. Andre spor i samme del kan bruke de samme K21-numrene, så numrene må avstemmes før fila legges inn i banken.

View file

@ -0,0 +1,408 @@
# Spor f1: foreldede poster og interne motsigelser i kildebanken
Området dekker de tolv punktene i seksjon F («Foreldet») i `kilder/00-gjennomgang.md` og punkt B om ulykkesfrekvens. Målet er at banken er innbyrdes konsistent og bygger på siste utgave av hver kilde før parameterne fryses. Søkt og lest 11.11.2026, først av en forskeragent og deretter av en uavhengig kontrollør som hentet hver primærkilde på nytt. Alle postene som gjennomgangen nevner, er lest i banken først. Deretter er siste utgave av hver primærkilde lastet ned og lest med pdftotext eller som HTML. Søk er gjort med Tavily, OpenAlex, Crossref og EDGARs fulltekstsøk. Kontrollørens nedlastede filer ligger i `scratchpad/del4/nedlastet/f1-kontroll/`, og filnavnet står i hver post.
Kort svar per punkt (detaljer i postene og i RETTELSER):
1. THEMA juli 2026 erstatter september 2025. Ingen nyere utgave er funnet (K21-030; overlapper K06-K01, som alt har juli-utgaven).
2. IEAs to rapporter fra 2026 viderefører og presiserer det kvalitative poenget i K08-049. Talloppgaven (titalls millisekunder, ca. 500–5 000 km for samtalebasert inferens) står allerede bekreftet i K02-005 og er lest på nytt. Tallet 30–50 % forsinkelsestolerante laster (BNEF 2021) gjentas ikke i 2026-rapportene.
3. Intern motsigelse. K07-006 til K07-013 har bekreftet levetidene i 10-K. Siste 10-Q for Amazon, Microsoft, Meta, Alphabet (3. kv. 2026) og CoreWeave (2. kv. 2026; 10-Q for 3. kv. var ikke levert 11.11.2026) viser ingen nye endringer.
4. NVEs investeringskostnad er 126 874,7 kr/kWel uten byggetidsrenter og 177 264,8 kr/kWel med, i reelle 2025-kroner. Regnearket gir også fast drift på 1 846,23 kr/kWel per år (K21-031).
5. Lazard 2026 er lest. Merknaden i område 11 er foreldet (bare rettelse).
6. Prop. 1 S (2026–2027) oppgir 34–58 mrd. 2026-kroner for 2018–2060. NND-nettstedet viste fortsatt 32,9–56,6 mrd. kr uten prisnivå per 11.11.2026. Om det nye tallet har et videre omfang enn det gamle, sier ingen primærkilde; det er derfor ikke ført som fakta. Ny datakilde: NND har inngått kontrakt med Studsvik (K21-035, som er en dublett av K04-036; Studsviks egen melding gir et annet omfang, K21-Kf1-03).
7. WNISR 2026 er lest. Tallene er 30 reaktorer i langvarig stans, HTR-PM 52 %, OL3 75,2 % og Taishan-1 69 % (bekrefter K04-013 og K04-016). Avsnittet bør skrives om.
8. Den engelske utgaven av regjeringens pressemelding (datert 10.11.2026) sier «in the autumn 2027» (K21-037). Årstallet er dermed ikke en tolkning.
9. Nyere fagfellevurdert litteratur: Heptonstall og Gross (2021), en systematisk gjennomgang i Nature Energy (K21-033). Den gir lavere tall for de best dokumenterte komponentene enn Hirth m.fl. (2015). For en flat last som skal dekkes time for time, finnes en modellstudie (Riepin og Brown 2024, K21-Kf1-02) som trekker i motsatt retning: de siste prosentene av timedekningen er svært dyre.
10. IEA/NEA 2020 er erstattet av NEA/EPRI 2025 (K21-032). For NEI 2021 er ingen nyere utgave funnet. NSM viser fortsatt til rapporten fra 2022, og i tillegg finnes en temarapport fra NSM og Nkom fra 2024 om anskaffelser (K21-039). NDI-siden er uendret siden 2021. Kantar-presentasjonen er funnet i Wayback Machine (K21-036).
11. R-109/2021 er fortsatt gjeldende. Finansdepartementets oversikt over rundskriv viser R-109 med dato 25.06.2021, og budsjettrundskrivet for 2028 (R-6/2026, 23.6.2026) viser til det (K21-Kf1-01). Ingen nyere utgave eller varslet revisjon er funnet. Finansdepartementet skrev i 2021 at oppdateringen av rundskrivet ikke gikk inn på andre problemstillinger enn karbonpris; en uttalelse om at renten bygger på rentenivået fra 2012, er ikke funnet (K21-038, K21-Kf1-01).
12. Forslag til ny ordlyd står i RETTELSER, punkt R12. Grunnlaget er K21-034 og INSAG-12 (K04-037), som er lest på nytt.
## Påstander
### K21-030 THEMA juli 2026 erstatter utgaven fra september 2025: 21 TWh i 2040 (mot 18) og 25 TWh i 2050 (mot 23)
- **Påstand:** THEMAs rapport for Norsk Datasenterindustri fra juli 2026 er nyeste utgave og oppjusterer banen fra september 2025. I 2025-utgaven var forbruket 1,6 TWh i 2024, 18 TWh i 2040 og 23 TWh i 2050. I 2026-utgaven er forbruket rundt 3 TWh i 2025, ca. 11 TWh i 2030, 21 TWh i 2040 og 25 TWh i 2050. THEMA skriver at forbruket nesten doblet seg fra 2024 til 2025. Begge utgavene bruker 70 % kapasitetsfaktor.
- **Tall:** 2025-utgaven: 1,6 TWh (2024), 18 TWh (2040), 23 TWh (2050), over 45 TWh i etterspurt nettilknytning. 2026-utgaven: ca. 3 TWh (2025), ca. 11 TWh (2030, avlest fra figuretikett s. 8), 21 TWh (2040, figuretikett s. 8), 25 TWh (2050). Reservert 3,8 GW og i kø 7,5 GW (Statnett, hentet juni 2026, s. 7). TWh per år, forventet bane, alle datasentre i Norge. Endring mellom utgavene (beregnet her): 2040: 21 − 18 = +3 TWh (+17 %); 2050: 25 − 23 = +2 TWh (+9 %). Prisår og valuta er ikke relevant.
- **Spenn:** én forventet bane i begge utgaver, ingen scenarioer.
- **Kilde:** THEMA Consulting Group, *Long-term power consumption development for data centers in Norway. Expected trajectory, July 2026*, rapport for Norsk Datasenterindustri, https://www.datasenterindustrien.no/s/Langsiktig-utvikling-i-kraftforbruk-fra-datasentre-i-Norge-juli-2026.pdf, s. 2, 6, 7, 8 (PDF opprettet 6.7.2026, 13 s.). Forrige utgave: THEMA, *Long-term power consumption development for data centers in Norway*, 22.09.2025, https://static1.squarespace.com/static/6129463e215bea534c574c7f/t/68d15c8fa322771d27a02abf/1758551183178/Power+consumption+development+for+data+centers+in+Norway+-+report_updated+22.09.pdf, sammendraget s. 2 (PDF-s. 4). Lokale filer: `thema-2026-07.pdf`, `thema-2025-09.pdf`.
- **Sitat:** 2026: «Data center power consumption is expected to grow from around 3 TWh today to around 25 TWh by 2050 – an eightfold increase, with roughly 80% already scheduled before 2040.» (s. 2); «Consumption from data centers had an almost 100% increase between 2024 and 2025.» (s. 6); «Norway is following the same trajectory, with both our and other outlooks revising expected consumption upward since previous reports.» (s. 2). 2025: «THEMA expects electricity demand from data centers to grow from 1.6 TWh in 2024 to 18 TWh by 2040 – more than a tenfold increase. By 2050, demand is projected to reach 23 TWh» (s. 2, PDF-s. 4).
- **Kvalitet:** bransjetall (konsulentrapport bestilt av bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri)
- **Usikkert:** Tallene for 2030 og 2040 er etiketter i en figur, ikke tekst. Oppdragsgiveren er en bransjeforening. NVE og andre oppgir 3,2–3,3 TWh for 2025 (K02-K01 og K02-K02); THEMA 2026 sier «around 3 TWh». Posten overlapper K06-K01, som alt har juli-utgaven; det nye her er sammenligningen med 2025-utgaven. Figuren på s. 7 har også en etikett «(7 GW)» under «Total demand», som ikke stemmer med 3,8 + 7,5 GW; etiketten er trolig avkuttet og er ikke brukt. NDIs side over rapporter er bare sett i et søkeutdrag.
- **Lest:** ja (begge PDF-ene, i sin helhet for 2026-utgaven)
- **Kontroll:** bekreftet (begge PDF-ene hentet på nytt 11.11.2026. Alle sitater står ordrett på oppgitt side; 2025-utgavens sammendrag er trykt s. 2 = PDF-s. 4. Etikettene 3, 11, 21 og 25 på s. 8 står med x-koordinater rett over 2025, 2030, 2040 og 2050 (pdftotext -bbox); 3,8 GW og 7,5 GW står under «Reserved» og «In queue» på s. 7. Prosentregningen stemmer: 3/18 = 16,7 %, 2/23 = 8,7 %. Lagt til i Usikkert: overlapp med K06-K01 og den avkuttede etiketten.)
### K21-031 NVE 2026, regnearket for kjernekraft: investering, drift, brensel, avfall og valutakurs
- **Påstand:** NVEs LCOE-regneark for 2026 (arket «Kjernekraft») oppgir disse forutsetningene for et lettvannsverk på 1 600 MWel: investeringskostnad 126 874,7 kr/kWel og byggetidsrenter 50 390,1 kr/kWel, til sammen 177 264,8 kr/kWel. Videre oppgir arket faste driftskostnader på 1 846,23 kr/kWel per år, variable kostnader uten brensel og avfall på 5,18 øre/kWh, brensel 7,5 øre/kWh, avfallshåndtering 6 øre/kWh, 7 884 fullasttimer, 40 års levetid, 10 års byggetid, 6 % rente og 0,1 % årlig degradering. Arket inneholder også feltet «Rivetidspunkt» med verdien 60 år og valutakursene 10,39 NOK/USD og 11,72 NOK/EUR. Resultatet er LCOE 193,94 øre/kWh. Investerings- og driftstallene kommer fra BloombergNEF (gjennomsnitt for Frankrike, Finland og Storbritannia, andre halvår 2025) og omfatter overskridelser.
- **Tall:** Investering 126 874,7 kr/kWel (G7); byggetidsrenter 50 390,1 kr/kWel (G12); sum 177 264,8 kr/kWel (G13); fast drift 1 846,23 kr/kWel per år (G14); variabel drift 5,1753 øre/kWh (G17); brensel 7,5 øre/kWh (G15); avfall 6 øre/kWh (G16); LCOE 193,94 øre/kWh (G18). Prisnivå: reelle 2025-kroner (metodedokumentet s. 20; også NVEs pressemelding, K11-001). Per kW elektrisk effekt. Skattebehandling: ikke oppgitt i kilden. Beregnet her: fast drift per kWh = 1 846,23 / 7 884 = 0,234 kr/kWh ≈ 23,4 øre/kWh; samlet drift, brensel og avfall ≈ 23,4 + 5,2 + 7,5 + 6 = 42,1 øre/kWh; byggetidsrentene utgjør 50 390 / 126 875 ≈ 40 % av investeringen.
- **Spenn:** Brensel 5,7 / 7,5 / 10,0 og brukt brensel 3 / 6 / 9 øre/kWh (K11-006; metodedokumentet s. 12). Regnearket har bare sentralverdier for investering og drift. Metodedokumentet sier at NVE har regnet et utfallsrom fra BloombergNEFs lave, middels og høye investeringskostnader, men lav og høy verdi ligger i en Power BI-figur som ikke kunne leses (K11 Søkt uten funn).
- **Kilde:** NVE, «LCOE – regneark» 2026, https://www.nve.no/media/20466/lcoe_2026_regneark.xlsx, arket «Kjernekraft», cellene C3–C14, G4–G18 (celle C14 = 46309, Excel-dato 14.10.2026, «LCOE-tallene i dette arket ble regnet ut»). NVE, «Metode og forutsetninger for beregning av kostnader for kraftproduksjon», september 2026, https://www.nve.no/media/20468/metode_dokument_nettside-2026_2.pdf, kap. 2.5, s. 10–12, og kap. 5.3, s. 20. Lokale filer: `nve-lcoe-2026.xlsx` (lest med zipfile og regex, ikke Excel), `nve-metode-2026.pdf`.
- **Sitat:** Regnearket: «Investeringskostnader | 126874.7», «Byggetidsrenter | kr/kWel | 50390.09683206609», «Sum investeringskostnader | kr/kWel | 177264.79683206609», «Faste driftskostnader | kr/kWel /år | 1846.23», «Valutakurs | NOK/USD | 10.39», «NOK/EURO | 11.72», «Rivetidspunkt | år | 60». Metodedokumentet (s. 11): «Investeringskostnadene til BloombergNEF er basert på nylig finansierte prosjekter og inkluderer eventuelle overskridelser. Investeringskostnaden dekker både eierkostnader og byggekostnader.» / «Økonomisk levetid er satt 40 år for kjernekraft» / «Dette er en høyere kapasitetsfaktor enn det som ble oppnådd i 2024 i Sverige (80,4 prosent), Finland (81,3 prosent), Storbritannia (72,5 prosent) og Frankrike (65,5 prosent), men lavere enn det som ble oppnådd i USA (92,1 prosent).» Metodedokumentet (s. 20): «Alle verdier i kildegrunnlaget vårt som er gitt i annen valuta, regnes om og oppgis i reelle 2025 norske kroner, med mindre annet er spesifisert i teknologikapittelet.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (inndata fra BloombergNEF, som er kommersielle bransjedata)
- **Usikkert:** Raden for 126 874,7 har ikke enhet i kolonne F, men radene under har «kr/kWel». Hva «Rivetidspunkt 60 år» betyr når levetiden er 40 år, er ikke forklart; cellen (C5) inngår ikke i noen av formlene i arket (byggetidsrenter, nåverdier og produsert energi bruker C3, C4, C6 og C7). Nedleggelseskostnad er ikke med i LCOE (K11-001). Fast drift på om lag 23 øre/kWh ligger over NEIs målte amerikanske tall (K04-001) og NOUs variable kostnader (K05-050). Fordi NVEs fordeling mellom fast og variabel kostnad avviker fra de andre kildene, er tallene ikke direkte sammenlignbare.
- **Lest:** ja (regnearket og metodedokumentet kap. 2.5 og 5.3)
- **Kontroll:** bekreftet (regnearket og metodedokumentet hentet på nytt 11.11.2026; regnearket lest med et eget zipfile-skript. Alle celleverdier og formler stemmer; C14 = 46309 er 14.10.2026. Metodedokumentets sitater står ordrett på s. 11. Regnestykkene stemmer. Lagt til av kontrolløren: prisnivået står direkte i metodedokumentet s. 20, valutakursene 10,39 og 11,72 er Norges Banks snitt for 2025 ifølge tabell 3 samme sted, og «Rivetidspunkt» brukes ikke i noen formel.)
### K21-032 NEA/EPRI 2025 erstatter IEA/NEA 2020: én rente på 5 % reelt, nåværende kostnader, og kjernekraft er fortsatt mest rentefølsom
- **Påstand:** NEA/EPRI-utgaven fra 2025 (publisert september 2026) erstatter IEA/NEA 2020 (K03-023 og K03-024). Den bruker én reell rente på 5 % for alle teknologier, ikke 3/7/10 % som i 2020. Den gir kostnadsanslag for i dag, ikke for idriftsettelse fem år fram i tid som de tidligere utgavene. I følsomhetsanalysen med 0–20 % rente er kjernekraft mest påvirket. Medianen for NOAK er mer enn fem ganger høyere ved 20 % enn nedre grense, og for kortsiktige prosjekter mer enn sju ganger høyere. 2020-utgaven hadde «mer enn fem ganger» (K03-024).
- **Tall:** Reell rente 5 % (basis, «net of inflation»). Følsomhet 0–20 %. Forholdstall ved 20 % mot nedre grense: >5× (NOAK, median) og >7× (kort sikt). Gass (CCGT) øker om lag 40 % fra 0 til 20 %. Prisår: ikke oppgitt i kilden. Landene rapporterte i USD; bare Australia er omregnet (1,52 AUD/USD).
- **Spenn:** som over.
- **Kilde:** OECD Nuclear Energy Agency og EPRI, *The Costs of Generating Electricity 2025*, OECD 2026, https://www.oecd-nea.org/upload/docs/application/pdf/2026-09/the_costs_of_generating_electricity_2025_2026-09-14_15-04-32_119.pdf, s. 18 (PDF-s. 20, boksen «Approach of this edition»), s. 28 (PDF-s. 30, fotnote 3), s. 32 (PDF-s. 34, «Discount rate»), «Exchange rates» (PDF-s. 39) og s. 57 (PDF-s. 59, avsnitt 4.1). Lokal fil: `nea-epri-2025.pdf`.
- **Sitat:** «Whereas previous editions considered estimates for the generation costs at a date of commissioning 5 years into the future, this 2025 edition focusses instead on current cost estimates.» (s. 18); «A real discount rate of 5% is used for all technologies in all countries.» (s. 32); «The rate of 5% assumed for the calculations in this report is a real discount rate, net of inflation.» (PDF-s. 30); «Participating countries other than Australia already indicated their national cost figures in USD. For Australia, an exchange rate of AUD 1.52 per USD was used.» (PDF-s. 39); «Nuclear plants, due to their relatively high investment costs, are impacted the most: whereas they appear to have a cost advantage over coal- and gas-fired plants when assuming low (single digit) discount rates, they become relatively more costly when financing becomes more expensive, with NOAK median costs being more than five times higher at a 20% discount rate compared to the lower bound and with near-term construction even more than seven times higher.» (s. 57)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (internasjonal organisasjon sammen med EPRI, som er bransjens forskningsinstitutt; kostnadene er landenes egne innrapporterte anslag)
- **Usikkert:** Prisår er ikke oppgitt. Søkt i PDF-en etter «USD 20», «price year», «real terms», «constant 20», «dollars», «currency», «inflat» og «base year»; bare valutanoten og fotnoten om reell rente ble funnet. «Current cost estimates» tilsier anslag fra rapportåret, men det er en tolkning. Hva «lower bound» betyr (0 % rente eller laveste kostnad), står ikke ordrett i avsnittet.
- **Lest:** ja (sammendraget, metodekapitlet og kap. 4.1)
- **Kontroll:** bekreftet (PDF-en hentet på nytt 11.11.2026; alle sitater står ordrett på oppgitt side, og 40 %-tallet for CCGT står i samme avsnitt s. 57: «The average costs of the median case increase by around 40% when comparing the 0% and 20% discount rate cases». Lagt til: fotnoten om at 5 % er reell rente «net of inflation», PDF-s. 30.)
### K21-033 Integrasjonskostnad for vind og sol: systematisk gjennomgang (Heptonstall og Gross 2021)
- **Påstand:** En systematisk gjennomgang av den internasjonale litteraturen (over 90 % av dataene er fra Europa) finner at kostnaden for ekstra driftsreserver (balanse) har median under 5 €/MWh opp til 25–35 % andel og under 10 €/MWh opp til 45 %. Kapasitetskostnaden har median om lag 10 €/MWh eller lavere ved alle andeler, med et tak. Profilkostnaden er 15–25 €/MWh ved 25–35 % andel. Nettkostnadene spriker mellom 7 og 28 €/MWh. Samlet (aggregert) integrasjonskostnad har median om lag 14 €/MWh opp til 35 % andel og om lag 30 €/MWh ved 75–85 %. Lite fleksible systemer kan få inntil fire ganger så høye kostnader som svært fleksible. Forfatterne konkluderer med at de best dokumenterte integrasjonskostnadene kan ligge under 15 €/MWh opp til om lag 35 % andel.
- **Tall:** Alle tall i €/MWh vind- og solkraft, 2017-euro (normalisert med historiske valutakurser og euroområdets HKPI), andel = prosent av årlig etterspørsel dekket av vind og sol. Balanse: median <5 (25–75-persentil 1,13–4,29) opp til 35 %; <10 opp til 45 % (35–45 %-bin: 4,34–13,53, s. 7). Kapasitet: median ca. 10 eller lavere (7,84–13,02). Profil: 15–25 (13,97–27,47) ved 25–35 %. Nett: 7–28. Aggregert: ca. 14 (s. 8: 12,87–15,68 ved 15–25 %; s. 12: 9,91–14,83 opp til 35 %) til ca. 30 (s. 8: 28,73–37,38 ved 75–85 %; s. 12: 28,73–37,28). Til sammenligning: engrospris i EU 2. kvartal 2019 litt over 43 €/MWh.
- **Spenn:** se over. Få studier ved høye andeler, og spriket ved 45–65 % skyldes én studie.
- **Kilde:** Philip J. Heptonstall og Robert J. K. Gross, «A systematic review of the costs and impacts of integrating variable renewables into power grids», *Nature Energy* 6 (2021) 72–83 (publisert på nett 2.11.2020), doi:10.1038/s41560-020-00695-4. Lest i forfatternes aksepterte manus (39 s.) fra Imperial College-arkivet Spiral, http://hdl.handle.net/10044/1/82676 (fil https://spiral.imperial.ac.uk/server/api/core/bitstreams/4036fb27-d17e-40e4-9627-50ff191b7c21/content), manus-s. 6–8 og 12–13, metodeavsnittet s. 15. Lokal fil: `hept.pdf`.
- **Sitat:** «Over 90% of the data relate to Europe, with 16 individual European countries covered.» (s. 6); «This analysis suggests that profile costs lie in a range of €15-25/MWh (25th-75th percentile: €13.97-€27.47) at a 25-35% market share» (s. 8); «The median aggregated integration costs in the data set range from approximately €14/MWh (25th-75th percentile: €12.87-€15.68) at the 15-25% VRE penetration level, rising to approximately €30/MWh (25th-75th percentile: €28.73-€37.38) at the 75-85% penetration level.» (s. 8); «They may be very sensitive to assumptions over the level of system flexibility, with inflexible systems incurring up to four times the integration costs of very flexible systems.» (s. 12); «Our review suggests that the combined impacts of the most thoroughly characterised VRE integration costs could be below €15/MWh if the share of renewables were up to 35% or so of annual electricity generation» (s. 13); «any cost data were normalised to 2017 Euros (€) using historical exchange rates [72] and the Eurozone harmonized index of consumer prices [73].» (s. 15)
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (systematisk gjennomgang; lest i akseptert manus, ikke i den typesatte versjonen)
- **Usikkert:** Den typesatte artikkelen hos Nature er bak betalingsmur; tittel, forfattere, volum og sider er kontrollert i Crossref. Manuset er internt inkonsistent på to punkter: aggregert kostnad har ulik 25–75-persentil på s. 8 og s. 12 (12,87–15,68 mot 9,91–14,83, og 37,38 mot 37,28), og i oppsummeringen s. 12 har balansekostnaden opp til 45 % samme persentil (7,84–13,02) som kapasitetskostnaden, mens s. 7 gir 4,34–13,53. Tallet på s. 12 for balanse ved 45 % er derfor trolig en skrivefeil. Artikkelen skiller ikke ut vannkraftsystemer og gir ingen tall for Norge; for Norge er Hirth m.fl. (K11-030) fortsatt eneste kilde i banken. Profil- og kapasitetskostnad kan delvis dobbelttelle hverandre (forfatterne sier det selv). Ingen av tallene gjelder kostnaden for å gjøre en flat last fast time for time (se K21-Kf1-02).
- **Lest:** ja (hele manuset)
- **Kontroll:** bekreftet (manuset hentet på nytt fra Spiral 11.11.2026; alle sitater og tall står ordrett. Profilsitatet står på s. 8, ikke s. 7–8. Lagt til i Usikkert: den andre inkonsistensen i manuset (balanse ved 45 % på s. 12) og 37,28 mot 37,38. Bibliografiske data kontrollert i Crossref.)
### K21-034 Empirisk frekvens for kjernesmelte med stort utslipp: Lelievelds definisjon og oppdatert nevner fra IAEA
- **Påstand:** Lelieveld m.fl. teller bare kjernesmelter på INES-nivå 7, det vil si Tsjernobyl og tre enheter i Fukushima, over om lag 14 500 reaktorår fram til 2011. Delvise kjernesmelter som Three Mile Island er holdt utenfor, og forfatterne forutsetter at en stor ulykke nesten alltid gir et betydelig utslipp. Frekvensen 1/3 625 (avrundet 1/5 000) er derfor en frekvens for kjernesmelte med stort utslipp, ikke en ren kjerneskadefrekvens. IAEA oppgir 20 163 reaktorår med drift fram til utgangen av 2024. Med de samme fire hendelsene og IAEAs nevner blir frekvensen om lag 2,0·10⁻⁴ per reaktorår (beregnet her).
- **Tall:** Lelieveld: 4 hendelser / ca. 14 500 reaktorår (1954–2011) = 1/3 625 ≈ 2,8·10⁻⁴ per reaktorår, brukt avrundet 1/5 000 = 2·10⁻⁴. IAEA: over 20 163 reaktorår per 31.12.2024 (653 reaktorer, 35 land, regnet fra nettilknytning og uten perioder med stans). Beregnet her: 4 / 20 163 ≈ 1,98·10⁻⁴; med Fukushima som én hendelse 2 / 20 163 ≈ 0,99·10⁻⁴. Sammenlignet med frekvensen for store utslipp i AP1000-analysen (5,61·10⁻⁸, K04-038), beregnet her: 1,98·10⁻⁴ / 5,61·10⁻⁸ ≈ 3 500; 2,76·10⁻⁴ / 5,61·10⁻⁸ ≈ 4 900; 0,99·10⁻⁴ / 5,61·10⁻⁸ ≈ 1 800.
- **Spenn:** 1,0·10⁻⁴ – 2,8·10⁻⁴ per reaktorår, avhengig av nevner og av om Fukushima telles som én eller tre hendelser.
- **Kilde:** J. Lelieveld, D. Kunkel og M. G. Lawrence, «Global risk of radioactive fallout after major nuclear reactor accidents», *Atmospheric Chemistry and Physics* 12 (2012) 4245–4258, https://acp.copernicus.org/articles/12/4245/2012/acp-12-4245-2012.pdf, s. 4246 og 4249. IAEA, *Nuclear Power Reactors in the World*, Reference Data Series No. 2, 2025 Edition, https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/RDS-2-45_web.pdf, PDF-s. 11 og fotnoten til tabelloversikten (PDF-s. 21). Lokale filer: `lelieveld2012.pdf`, `iaea-rds-2-45.pdf`.
- **Sitat:** Lelieveld: «In the past decades, four INES level 7 catastrophic nuclear meltdowns have occurred, one in Chernobyl and three in Fukushima. Note again that we are not considering INES 6 and lower level accidents with partial core melts such as Three Mile Island (USA)» (s. 4249); «Simply taking the four reactor meltdowns over the 14 500 reactor years would indicate a probability of 1 in 3625 per reactor per year» (s. 4249); «Based on the past evidence, this principally assumes that if a major accident occurs, the probability of containment before substantial radioactivity release is very small.» (s. 4249). IAEA: «At the end of 2024, the 70 years of worldwide cumulative operating experience amounted to over 20,163 reactor-years, provided by 653 reactors with a total capacity of 504.7 GW(e) across 35 countries.» (PDF-s. 11); «Operating experience is counted from the grid connection excluding any suspended operations period.» (PDF-s. 21)
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (Lelieveld); offisiell statistikk (IAEA PRIS)
- **Usikkert:** Den oppdaterte frekvensen forutsetter at ingen nye INES 7-ulykker har skjedd etter 2011. Det er ikke kontrollert i en egen kilde her. Lelieveld og IAEA teller reaktorår ikke nødvendigvis likt (IAEA: fra nettilknytning, uten perioder med stans). Lelieveld sier selv at 1/5 000 er bare om lag to ganger høyere enn de kjerneskadeanslagene de viser til, fordi en stor ulykke nesten alltid gir utslipp. Historikken er dominert av eldre design, mens AP1000-tallet er leverandørens analyse av ett nytt design. Forholdstallet måler derfor ikke feilen i analysen, bare avstanden mellom to ulike populasjoner. En sammenligning med kjerneskadefrekvens krever en empirisk telling som tar med delvise kjernesmelter. Den finnes ikke i banken.
- **Lest:** ja (Lelieveld s. 4245–4250; IAEA-rapportens innledning og tabelloversikt)
- **Kontroll:** bekreftet (begge PDF-ene hentet på nytt 11.11.2026; sitatene står ordrett, Lelievelds på s. 4249 (PDF-s. 5) og IAEAs på PDF-s. 11. Regnestykkene stemmer: 1/3 625 = 2,76·10⁻⁴, 4/20 163 = 1,98·10⁻⁴, 2/20 163 = 0,99·10⁻⁴, og forholdstallene 3 530, 4 920 og 1 770 avrundes til 3 500, 4 900 og 1 800. Lagt til: IAEAs fotnote om tellemåten, og at Lelieveld selv sammenligner 1/5 000 med kjerneskadeanslag («only a factor of two higher than the estimated core melt probability»).)
### K21-035 NND–Studsvik: kontrakt om brukt brensel fra Halden, minst 875,5 mill. SEK
- **Påstand:** NND inngikk 16.10.2026 kontrakt med Studsvik AB om håndtering av det brukte brenselet som er lagret i Halden. Brenselet eksporteres til Sverige for inspeksjon, behandling og mellomlagring fram til senest 2055. Hvis alt brensel er fraktet ut innen 2035, er NNDs kontraktsfestede minimumsforpliktelse om lag 875,5 mill. SEK. Studsvik anslår selv den samlede kontraktsverdien til 3–4 mrd. SEK. NND kan selv velge hvilke deler av tjenestene som brukes.
- **Tall:** Ca. 875,5 mill. SEK (minimumsforpliktelse, forutsatt uttransport innen 2035); 3–4 mrd. SEK (Studsviks anslag over hele kontrakten, inkludert forventede arbeidsordrer). Prisår og om beløpene er nominelle: ikke oppgitt i kilden. Varighet til 2055. Brensel totalt fra de norske forskningsanleggene: ca. 16,5 tonn (ifølge NND ikke bare det kontrakten gjelder).
- **Spenn:** 0,88–4 mrd. SEK.
- **Kilde:** Norsk nukleær dekommisjonering, «NND signerer avtale med svenske Studsvik AB om håndtering av det brukte brenselet», 16.10.2026, https://www.norskdekommisjonering.no/nyheter/nnd-signerer-avtale-med-svenske-studsvik-ab-om-handtering-av-det-brukte-brenselet. Lokal fil: `nnd-studsvik.html`.
- **Sitat:** «Kontrakten innebærer betydelige økonomiske forpliktelser for NND. Forutsatt at alt brensel er transportert ut innen år 2035, utgjør NNDs estimerte kontraktsfestede minimumsforpliktelse om lag 875,5 millioner svenske kroner. Studsvik AB selv har anslått den samlede kontraktsverdien, inkludert forventede arbeidsordre for transport, behandling og lagring, til mellom 3 og 4 milliarder svenske kroner.» / «Det betyr at NND ikke er bundet til å kjøpe alle tjenester som avtalen åpner for, men kan beslutte hvilke deler av verdikjeden som skal benyttes, når de skal benyttes og i hvilket omfang.» / «Kontrakten løper frem til 2055 og er uoppsigelig fra Studsviks side.»
- **Kvalitet:** pressemelding (statlig virksomhet); 3–4 mrd. SEK er selskapets eget anslag gjengitt av NND
- **Usikkert:** Posten er en dublett av K04-036, som alt har de samme tallene; den nye opplysningen her er bare valgfriheten for NND og at kontrakten er uoppsigelig for Studsvik. NND skriver at kontrakten gjelder brenselet som er lagret i Halden, og at det fra før finnes en avtale for deler av brenselet på Kjeller. Studsviks egen pressemelding sier derimot at avtalen gjelder brensel fra både Halden og Kjeller, om lag 16,5 tonn (K21-Kf1-03). Hvor mye brensel kontrakten omfatter, er derfor uavklart, og kostnad per tonn er ikke regnet. Dette er forskningsbrensel av ulike typer, ikke kommersielt brukt brensel, og tallet er ikke et parametergrunnlag for en kraftreaktor. Kostnaden for endelig deponi er ikke med.
- **Lest:** ja (hele meldingen)
- **Kontroll:** rettet (meldingen hentet på nytt 11.11.2026 med curl; sitatene og tallene stemmer. Feil: posten var ikke merket som dublett av K04-036, og Usikkert førte omfanget («Kontrakten gjelder Halden-brenselet») som avklart, selv om Studsviks egen melding sier Halden og Kjeller og 16,5 tonn. Opprinnelig sto «Brensel totalt fra de norske forskningsanleggene: ca. 16,5 tonn (ikke bare Halden)» og «Kontrakten gjelder Halden-brenselet. Ifølge meldingen finnes det fra før en egen avtale for deler av brenselet på Kjeller. Kostnad per tonn kan derfor ikke regnes ut sikkert, og er ikke regnet.» Sitatet om valgfriheten er lagt til, fordi Påstand bygger på det.)
### K21-036 Kantar Klimabarometer 2025, arkivkopi: 56 % positive til kjernekraft, 50 % ved bygging i egen kommune
- **Påstand:** Kantars presentasjon av Klimabarometeret 2025 finnes i Wayback Machine (lagret 20.11.2025). Andelen positive til kjernekraft («Ganske» og «Svært positiv», jf. NOU 2026:4) var 9 % i 2009, 10 % (2009/2), 11 % (2010), 10 % (2014), 41 % (2022), 51 % (2023), 53 % (2024) og 56 % (2025). Ved bygging i egen kommune var andelen 50 %, mot 56 % generelt. Undersøkelsen hadde mer enn 2 000 respondenter, ble besvart digitalt og samlet inn 6.–19. juni 2025.
- **Tall:** Prosent positive: 2009 9; 2009/2 10; 2010 11; 2014 10; 2022 41; 2023 51; 2024 53; 2025 56. 2025, egen kommune: 50 (vind på land 39/35, vannkraft 85/70, sol 79/75, generelt/egen kommune). N > 2 000; datainnsamling 6.–19.6.2025.
- **Spenn:** 9–56 %.
- **Kilde:** Kantar, *Klimabarometer 2025* (presentasjon med sperrefrist 18.11.2025), lysbilde 2, 21 og 23. Original-URL (død): https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/energi-klima-helsepolitikk/klima/374401448-klimabarometeret-2025_presentasjon_for-publisering-med-sperrefrist-til-18.-november-kl-1200.pdf. Arkivkopi: https://web.archive.org/web/20251120194606/https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/energi-klima-helsepolitikk/klima/374401448-klimabarometeret-2025_presentasjon_for-publisering-med-sperrefrist-til-18.-november-kl-1200.pdf. Lokal fil: `kantar-arkiv.pdf` (46 s.).
- **Sitat:** Lysbilde 2: «Barometeret har vært gjennomført siden 2009, dette er den 16. målingen. Mer enn 2000 respondenter. Alle besvarer undersøkelsen digitalt. Datainnsamling ble gjennomført 6. – 19. juni 2025.» Lysbilde 21: «Økende oppslutning om kjernekraft». Lysbilde 23: «NIMBY: Den positive holdningen til energikildene reduseres hvis det er spørsmål om utbygging i egen kommune» med legenden «Generell holdning | Utbygging i egen kommune».
- **Kvalitet:** annet (kommersiell meningsmåling; samarbeidspartnere står bare som logoer på lysbilde 3)
- **Usikkert:** Tallene er figuretiketter. Årstallet til hvert tall er bestemt ut fra x-koordinatene i PDF-en (pdftotext -bbox): etikettene 9, 10, 11, 10, 41, 51, 53 og 56 står rett over årene 2009, 2009/2, 2010, 2014, 2022, 2023, 2024 og 2025. Tallet 50 for egen kommune er den høyre søylen for kjernekraft, og den rekkefølgen stemmer med legenden. Fargene er ikke kontrollert visuelt. Ordlyden i spørsmålet står ikke på lysbildene. Klimabarometeret for 2026 var ventet rundt midten av november 2026 og er ikke søkt etter.
- **Lest:** ja (arkivkopien av PDF-en)
- **Kontroll:** bekreftet (arkivkopien hentet på nytt 11.11.2026 via Wayback-adressen; filen er byte for byte lik den forskeren brukte. Sitatene på lysbilde 2, 21 og 23 står ordrett. Koordinatene er kontrollert selv: på lysbilde 21 står 9, 10, 11, 10, 41, 51, 53 og 56 innenfor x-intervallet til 2009, 2009/2, 2010, 2014, 2022, 2023, 2024 og 2025; på lysbilde 23 står 56 og 50 over etiketten «Kjernekraft», med 56 til venstre.)
### K21-037 Regjeringen: hovedprinsippene for en konsesjonsordning for datasentre kommer «in the autumn 2027»
- **Påstand:** I den engelske utgaven av regjeringens pressemelding om datasentre står årstallet: regjeringen vil legge fram hovedprinsippene for en konsesjonsordning høsten 2027. Den norske utgaven fra 9.11.2026 sier bare «til høsten». Den engelske utgaven er datert 10.11.2026. Begge utgavene har samme id (3192054) og er utgitt av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Energidepartementet.
- **Tall:** høsten 2027 (hovedprinsipper for konsesjonsordning); Statnetts stans i nye reservasjoner oppheves senest 1.8.2027 (står i begge utgavene).
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** Regjeringen, «Government seeks controlled growth of data centres in Norway» («Press release | Date: 10/11/2026»), https://www.regjeringen.no/en/whats-new/government-seeks-controlled-growth-of-data-centres-in-norway/id3192054/; norsk utgave «Regjeringen vil ha en kontrollert vekst av samfunnsnyttige datasentre i Norge» («Pressemelding | Dato: 09.11.2026»), https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-ha-en-kontrollert-vekst-av-samfunnsnyttige-datasentre-i-norge/id3192054. Lokale filer: `regj-en.html`, `regj-no.html`.
- **Sitat:** Engelsk: «The Government intends to present the main principles of a licensing regime in the autumn 2027.» Norsk: «Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med hovedprinsippene for en konsesjonsordning til høsten.»
- **Kvalitet:** pressemelding (regjeringen)
- **Usikkert:** Den norske teksten er normalt originalen, og den engelske kom en dag senere. Den er likevel publisert av departementene selv og fjerner tvetydigheten. Det er et politisk varsel, ikke et vedtak.
- **Lest:** ja (begge utgavene som HTML)
- **Kontroll:** rettet (begge utgavene hentet på nytt 11.11.2026; sitatene står ordrett, og 1. august 2027 står i begge. Feil: den engelske utgaven er datert 10.11.2026, ikke 9.11.2026. Opprinnelig sto i Påstand «I den engelske utgaven av pressemeldingen fra 9.11.2026» og i Kilde «Government seeks controlled growth of data centres in Norway», 9.11.2026.)
### K21-038 Rundskriv R-109/2021 er fortsatt gjeldende og «i hovedsak uendret fra 2014»
- **Påstand:** R-109/2021 (25.06.2021) er fortsatt Finansdepartementets gjeldende rundskriv for samfunnsøkonomiske analyser. Budsjettrundskrivene for 2027 (R-9/2025, 17.11.2025) og 2028 (R-6/2026, 23.6.2026) viser til det (K21-Kf1-01). R-109/2021 sier selv at det i hovedsak er uendret fra 2014. Nytt i 2021 var verdsetting av klimagassutslipp. Kalkulasjonsrenten 4,0 / 3,0 / 2,0 % er dermed videreført fra 2014-rundskrivet, som bygde på NOU 2012: 16 (K09-003). Ingen nyere utgave og ingen varslet revisjon er funnet. Finansdepartementet skrev i 2021 at det ved oppdateringen ikke gikk inn på andre problemstillinger enn karbonprisen (K21-Kf1-01). En uttalelse om at renten bygger på rentenivået fra 2012, er ikke funnet.
- **Tall:** Risikojustert kalkulasjonsrente 4,0 % (0–40 år), 3,0 % (40–75 år), 2,0 % (etter 75 år). At renten er reell, står ikke i rundskrivets punkt 6.2; banken fører den som reell med henvisning til K09-008. VSL 30 mill. 2012-kroner (samme rundskriv, til sammenligning: også et 2012-tall).
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** Finansdepartementet, rundskriv R-109/2021 «Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser», 25.06.2021, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2021.pdf, s. 1 (pkt. 1), s. 4 (pkt. 6.1.5) og s. 4–5 (pkt. 6.2). Finansdepartementet, rundskriv R-9/2025 «Retningslinjer for materialet til regjeringens konferanse i mars om statsbudsjettet for 2027», 17.11.2025, https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fin/rundskriv/arlige/2025/r-9-2025.pdf, pkt. 4 (PDF-s. 8). Lokale filer: `r-109-2021.pdf`, `r-9-2025.pdf`.
- **Sitat:** R-109/2021: «Det erstatter rundskriv R-109/2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Rundskrivet er i hovedsak uendret fra 2014, men er nå supplert med regler for verdsetting av klimagassutslipp i samfunnsøkonomiske analyser, se nytt punkt 6.1.7.» / «Tabell: Valg av kalkulasjonsrente for statlige tiltak. Tall i prosent. 0-40 år Risikojustert rente 4,0 40-75 år 3,0 […] etter 75 år 2,0». R-9/2025: «Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal gjennomføres og dokumenteres i tråd med rundskriv R-109/2021 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunns-økonomiske analyser.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** At det ikke finnes en uttalelse om rentenivået, er et søkeresultat (se Søkt uten funn), ikke et bevis.
- **Lest:** ja (R-109/2021 i sin helhet; R-9/2025 pkt. 1–4)
- **Kontroll:** rettet (R-109/2021 og R-9/2025 hentet på nytt 11.11.2026; sitatene står ordrett, R-9-sitatet på PDF-s. 8 under pkt. 4. Feil: posten sa at budsjettrundskrivet for 2028 «ikke er funnet» og at det ikke fantes noen uttalelse fra Finansdepartementet. Rundskrivet finnes som R-6/2026 (23.6.2026) og viser til R-109/2021, og departementet uttalte i 2021 at oppdateringen ikke gikk inn på andre spørsmål (K21-Kf1-01). Rundskrivets punkt 6.2 bruker ikke ordet «reell». Opprinnelig sto «Budsjettrundskrivet R-9/2025 (17.11.2025) for statsbudsjettet 2027 viser til det», «Jeg fant ingen nyere utgave, ingen varslet revisjon og ingen uttalelse fra Finansdepartementet om at renten bygger på rentenivået fra 2012», «Risikojustert reell kalkulasjonsrente» og i Usikkert «R-9 for 2026 (budsjettet for 2028) er ikke funnet eller lest.»)
### K21-039 NSM og Nkom 2024: temarapport om anskaffelse av datasentertjenester; Nkom følger opp sikkerheten i datasentre fra 2025
- **Påstand:** NSMs datasenterrapport fra 2022 (K07-041) er ikke erstattet. NSM og Nkom ga 8.11.2024 ut en felles temarapport om anskaffelse av datasentertjenester, med vurderingskriterier for kjøpere. Temarapporten viser selv til 2022-rapporten og er en veileder for anskaffelser, ikke en ny vurdering av sårbarhet og autonomi. NSMs side om rapporten viser fortsatt til 2022-rapporten. Med ny ekomlov fra 1.1.2025 har Nkom fått ansvar for å følge opp sikkerheten i datasentre.
- **Tall:** Nkom-ansvar fra 1.1.2025. Temarapport publisert 8.11.2024 (31 s.). Ingen tall ellers.
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** NSM, «Anskaffelser av datasentertjenester» (nettside, «Publisert: 08.11.2024»), https://nsm.no/regelverk-og-hjelp/rapporter/anskaffelser-av-datasentertjenester, og *Anskaffelse av datasentertjenester. Temarapport 2024 fra NSM og Nkom*, https://nsm.no/getfile.php/1314057-1731045357/NSM/Filer/Dokumenter/Rapporter/Anskaffelse%20av%20datasentertjenester.%20Temarapport%202024%20fra%20NSM%20og%20Nkom.pdf, PDF-s. 4. Lokale filer: `nsm-anskaff.html`, `nsm-nkom-2024.pdf`.
- **Sitat:** Nettsiden: «Nkom er tilsynsorgan for elektronisk kommunikasjon i Norge, og får med ny ekomlov fra 1. januar 2025 også ansvar for oppfølging av sikkerheten i datasentre.» / «Interessert i datasentre? Se også rapport om datasentre og autonomi fra 2022». Temarapporten (PDF-s. 4): «NSM ga i 2022 ut en rapport om norske datasentre og digital autonomi. I rapporten anbefalte NSM blant annet at det offentlige bør spesifisere krav til sikring av datasentre og at det bør etableres sektoransvar og regulering av næringen.» / «Myndighetene har derfor utarbeidet denne rapporten med vurderingskriterier som er anvendelige for virksomheter i de fleste sektorer, og som kan benyttes som underlag i anbuds- og anskaffelsesprosesser.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Temarapporten er bare lest i innledningen og søkt etter «2022», «autonomi» og «sårbar»; resten er sjekklister for anskaffelser.
- **Lest:** ja (nettsiden og temarapportens innledning)
- **Kontroll:** rettet (nettsiden hentet på nytt 11.11.2026; begge sitatene står ordrett. Temarapporten var ikke åpnet av forskeren; kontrolløren lastet den ned og leste innledningen. Den gjentar ikke sårbarhetsvurderingen, men viser til 2022-rapporten. Opprinnelig sto i Usikkert «Selve temarapporten fra 2024 (PDF, 5 MB) er ikke åpnet, så det er ikke kontrollert om den gjentar sårbarhetsvurderingen fra 2022», og Lest var «nei (temarapporten)». Publiseringsdatoen er lagt til.)
### K21-Kf1-01 Finansdepartementet: R-109/2021 er gjeldende, budsjettrundskrivet for 2028 viser til det, og 2021-oppdateringen gikk ikke inn på andre spørsmål enn karbonpris
- **Påstand:** Finansdepartementets oversikt over rundskriv viser per 11.11.2026 R-109 med dato 25.06.2021 som gjeldende utgave. Rundskrivet R-6/2026 (23.6.2026), som gir retningslinjene for budsjettkonferansen om statsbudsjettet for 2028, sier at samfunnsøkonomiske analyser skal gjennomføres i tråd med R-109/2021. Da rundskrivet ble oppdatert i 2021, skrev Finansdepartementet at det hadde søkt å begrense andre endringer til et minimum og ikke gått inn på andre problemstillinger rundt kravene i rundskrivet. Kalkulasjonsrenten ble altså ikke vurdert på nytt i 2021.
- **Tall:** R-109 datert 25.06.2021; R-6/2026 datert 23.6.2026. Ingen satser.
- **Spenn:** ingen
- **Kilde:** Finansdepartementet, «Finansdepartementets rundskriv» (oversikt), https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/fin/rundskriv/id446186/ (hentet 11.11.2026). Finansdepartementet, rundskriv R-6/2026 «Retningslinjer for materialet til regjeringens konferanse i mars om statsbudsjettet for 2028», 23.6.2026, https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fin/rundskriv/arlige/2026/r-6-2026.pdf, PDF-s. 9. Finansdepartementet, «Hvordan ta hensyn til klimagassutslipp i samfunnsøkonomiske analyser», https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/statlig-okonomistyring/samfunnsokonomiske-analyser/hvordan-ta-hensyn-til-klimagassutslipp-i-samfunnsokonomiske-analyser/id2863676/, avsnittet «Andre endringer i rundskrivet om samfunnsøkonomiske analyser». Lokale filer: `fin-rundskriv.html`, `r-6-2026.pdf`, `fin-klima.html`.
- **Sitat:** Oversikten: «R-109 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 25.06.2021». R-6/2026: «Samfunnsøkonomiske analyser skal gjennomføres i tråd med rundskriv R-109/2021 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser.» Temasiden: «Finansdepartementet har søkt å begrense andre endringer til et minimum, og har i arbeidet med denne oppdateringen av rundskrivet ikke gått inn på andre problemstillinger rundt kravene i rundskrivet.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Temasiden har ingen synlig dato i det som ble hentet ut; at den gjelder 2021-oppdateringen, følger av at den beskriver de nye reglene for karbonpris i R-109/2021. Uttalelsen sier at renten ikke ble vurdert på nytt i 2021, men ikke hvorfor, og den sier ingenting om rentenivået fra 2012. Ingen nyere uttalelse er funnet.
- **Lest:** ja (oversiktssiden, R-6/2026 pkt. 1 og det relevante avsnittet på PDF-s. 9, temasidens avsnitt om andre endringer)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (leste Finansdepartementets oversikt over rundskriv, R-6/2026 og temasiden om klimagassutslipp, alle hentet med curl 11.11.2026)
### K21-Kf1-02 Flat last dekket time for time med karbonfri kraft: de siste prosentene er dyre (Riepin og Brown 2024)
- **Påstand:** En modellstudie av kjøpere med flat forbruksprofil (grunnlast) i Irland i 2025 finner at 80–95 % timedekning med karbonfri kraft kan nås med et lite påslag i forhold til årlig volumdekning med fornybar kraft, når kjøperen har sol, vind og batterier. Ved 98 % timedekning er kostnaden 54 % høyere enn ved 100 % årlig dekning, og de siste 2 prosentene dobler kostnaden mer enn. Med langtidslagring (hydrogen i saltkaverner) faller påslaget for 100 % timedekning til 42 %.
- **Tall:** Påslag i forhold til 100 % årlig fornybar dekning: lite ved 80–95 % timedekning; 54 % ved 98 %; mer enn dobling for de siste 2 prosentene (til 100 %); 42 % ved 100 % med langtidslagring. Basisregion Irland, år 2025; prosent av anskaffelseskostnad, prisår og valuta ikke relevant for forholdstallene. Flat forbruksprofil forutsatt.
- **Spenn:** 42 % (med langtidslagring) til over 100 % (uten) ved 100 % timedekning.
- **Kilde:** Iegor Riepin og Tom Brown, «On the means, costs, and system-level impacts of 24/7 carbon-free energy procurement», *Energy Strategy Reviews* 54 (2024) 101488, doi:10.1016/j.esr.2024.101488. Lest i forfatternes preprint arXiv:2403.07876v1 (datert 6.12.2023, 19 s.), https://arxiv.org/pdf/2403.07876, PDF-s. 7 (Result 4 og avsnitt 3.2), PDF-s. 14 (forutsetning om flat profil) og PDF-s. 16 (finansiering). Lokal fil: `riepin-arxiv.pdf`.
- **Sitat:** «The results show that a CFE targets of 80%–95% can be achieved at a small cost premium to 100% RES policy with solar, wind and batteries. However, what stands out in the plot is the rapid increase of procurement costs for high 24/7 CFE targets. For example, 98% CFE target has cost premium of 54% over 100% the annual matching policy; while the last 2% of hourly matching more than doubles the costs.» (PDF-s. 7); «Thus, 100% 24/7 CFE policy has a cost premium of 42% above 100% RES, which is significantly lower than without LDES.» (PDF-s. 7); «Third, we assume that the participating consumers have a flat demand profile (i.e. baseload).» (PDF-s. 14); «Iegor Riepin was supported by the research grant from Google LLC.» (PDF-s. 16)
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (publisert i *Energy Strategy Reviews*; lest i preprint, som kan avvike fra den publiserte versjonen)
- **Usikkert:** Studien gjelder Irland (og Tyskland og Polen som følsomhet), ikke et vannkraftsystem; i Norge kan magasinkraft gjøre fasthet billigere. Tallene er forholdstall mot årlig volumdekning, ikke €/MWh, og kan ikke legges direkte til en LCOE. Én av forfatterne er finansiert av et selskap som driver datasentre og har en offentlig 24/7-målsetting; det er oppgitt i artikkelen. Den publiserte versjonen er ikke lest. Studien er en modellberegning, ikke en gjennomgang av litteraturen.
- **Lest:** ja (preprintens sammendrag, resultatkapitlet og diskusjonen)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (fant studien via OpenAlex, kontrollerte publiseringsdata i Crossref og leste arXiv-preprinten selv 11.11.2026; posten fyller delvis hullet «fasthetskostnad for en flat last», men ikke for Norge)
### K21-Kf1-03 Studsvik: avtalen med NND gjelder brensel fra Halden og Kjeller, om lag 16,5 tonn
- **Påstand:** Studsviks egen melding om rammeavtalen med NND sier at den gjelder brukt brensel fra både Halden og Kjeller, om lag 16,5 tonn, som skal fraktes til Studsviks anlegg ved Nyköping, inspiseres, behandles og lagres til det returneres til Norge for endelig deponering. Avtalen løper til 2055 og har en anslått kontraktsfestet minsteverdi på om lag 875 mill. SEK og en anslått samlet verdi for Studsvik på 3–4 mrd. SEK.
- **Tall:** ca. 16,5 tonn; ca. 875 mill. SEK (minsteverdi); 3–4 mrd. SEK (samlet anslått verdi for Studsvik); til 2055. Prisår og nominell/reell: ikke oppgitt i kilden.
- **Spenn:** 0,875–4 mrd. SEK.
- **Kilde:** Studsvik AB, «Studsvik signs landmark agreement to manage Norway's legacy spent nuclear fuel», oktober 2026, https://www.studsvik.com/news/studsvik-signs-landmark-agreement-to-manage-norways-legacy-spent-nuclear-fuel (lest via Tavily-uttrekk).
- **Sitat:** «Studsvik has signed a long-term frame agreement with Norsk nukleær dekommisjonering (NND) to manage spent nuclear fuel from Norway's former research reactors at Halden and Kjeller.» / «Under the agreement, which runs until 2055, Studsvik will transport about 16.5 tonnes of spent fuel to its facilities outside Nyköping, inspect and treat it, and store it until it is returned to Norway for final disposal.» / «The agreement has an estimated contractual minimum value of about SEK 875 million and an estimated total value for Studsvik of SEK 3–4 billion.»
- **Kvalitet:** pressemelding (selskapet som er motpart i kontrakten)
- **Usikkert:** Meldingen motsier NNDs melding på omfanget: NND skriver at kontrakten gjelder brenselet lagret i Halden og at det fra før finnes en avtale for deler av Kjeller-brenselet (K21-035, K04-036). Begge kan være riktige hvis rammeavtalen åpner for Kjeller-brensel som ikke er dekket av den gamle avtalen, men det står ikke i noen av meldingene. Datoen står ikke i uttrekket; nyhetslisten på samme side plasserer den før 23.10.2026.
- **Lest:** ja (meldingens tekst via Tavily-uttrekk; den fullstendige børsmeldingen som siden lenker til, er ikke lest)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (fant meldingen ved søk etter NNDs kostnadsanslag og leste den selv 11.11.2026; den trekker i en annen retning enn K21-035 om hvor mye brensel avtalen gjelder)
## Uenighet i kildene
- **Kraftbruk i norske datasentre (K02-049, K06-K01, K21-030):** THEMA har oppjustert sin egen bane med 3 TWh i 2040 og 2 TWh i 2050 på ti måneder og skriver at også andre framskrivinger er justert opp. Bransjebanen (21 TWh i 2040) ligger fortsatt langt under Statnetts teknisk øvre grense på rundt 80 TWh (K06-012), men over NVEs 8 TWh i 2030 (THEMA ca. 11). Det er altså ikke bare uenighet mellom kildene. Den samme kilden har flyttet seg mye på kort tid.
- **Integrasjonskostnad (K11-030 mot K21-033 og K21-Kf1-02):** Hirth m.fl. (2015) oppgir 25–35 €/MWh ved 30–40 % vindandel i termiske systemer. Heptonstall og Gross (2021) finner median samlet kostnad på om lag 14 €/MWh opp til 35 % og under 15 €/MWh for de best dokumenterte komponentene. Profilkostnaden er likevel 15–25 €/MWh ved 25–35 %, og det er den komponenten Hirth m.fl. mener er størst. Hvorfor tallene spriker, sier ingen av kildene direkte. To mulige forklaringer (tolkning her): om profilkostnaden regnes med, og hvor fleksibelt systemet er; Heptonstall og Gross skriver at et lite fleksibelt system kan koste inntil fire ganger så mye. Riepin og Brown (2024) måler noe annet: hva det koster å dekke en flat last time for time. Der er påslaget lite opp til 95 % timedekning, men 54 % ved 98 % og over 100 % ved full dekning uten langtidslagring. Ingen av kildene har tall for et vannkraftdominert system ved høye andeler.
- **Ulykkesfrekvens (K04-037–K04-039, K21-034):** Avstanden mellom historikk og leverandørens analyse er om lag 1 800–4 900 ganger når like størrelser sammenlignes (stort utslipp mot stort utslipp). Den er ikke 400–600 ganger, som avsnittet i K04 sier. Se forslaget i RETTELSER R12.
- **Opprydding etter norske forskningsreaktorer (K04-035, K05-047):** NND-nettstedet oppgir fortsatt 32,9–56,6 mrd. kr uten prisnivå per 11.11.2026. Prop. 1 S (2026–2027) oppgir 34–58 mrd. 2026-kroner for 2018–2060 og skriver at prognosen også omfatter drift av anleggene fram til dekommisjonering og drift av nye anlegg fram til deponiet er i drift. Om det gamle tallet utelot drift, står ikke i noen primærkilde; NRK beskrev i 2025 det gamle anslaget som kostnaden for «opprydding og sikring» (nyhetssak, sekundær). Forskjellen kan derfor like gjerne være prisjustering og et oppdatert anslag.
- **Studsvik-kontrakten (K04-036, K21-035, K21-Kf1-03):** NND sier Halden-brenselet, Studsvik sier Halden og Kjeller, om lag 16,5 tonn.
- **Levetid for servere i regnskapet (K08-042, K07-006–K07-013):** Amazon (5–6 år), Meta (5–5,5), Alphabet (6), CoreWeave (6) og Microsoft (2–6) bruker ulike levetider. Amazon kortet ned og Meta forlenget samme år (2025). Ingen nye endringer i siste kvartalsrapport.
## Parameterkandidater
| Størrelse | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År og prisår | Konvensjon | Poster | Hva taler for sentralverdien |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kraftbruk i norske datasentre, bransjebane | 21 (2040) | ca. 3 (2025) – 25 (2050); 11 (2030) | TWh/år | juli 2026 | forventet bane, 70 % kapasitetsfaktor | K21-030, K06-K01 | nyeste utgave; erstatter K02-049 |
| Investeringskostnad kjernekraft, NVE | 126 875 | ingen spenn i regnearket | kr/kWel | 2025-kroner, reelt | uten byggetidsrenter (177 265 med, ved 6 % og 10 år) | K21-031, K11-006 | norsk myndighetstall; BNEF-grunnlag med overskridelser |
| Fast drift og vedlikehold kjernekraft, NVE | 1 846 | ingen spenn i kilden | kr/kWel per år | 2025-kroner, reelt | ca. 23,4 øre/kWh ved 7 884 h (beregnet her) | K21-031 | eneste norske myndighetstall |
| Variabel drift kjernekraft, NVE (uten brensel og avfall) | 5,2 | ingen spenn i kilden | øre/kWh | 2025-kroner, reelt | | K21-031 | som over |
| Rentefølsomhet for kjernekraftens LCOE | ingen sentralverdi | >5× (NOAK) og >7× (kort sikt) ved 20 % mot nedre grense | forholdstall | NEA/EPRI 2025, prisår ikke oppgitt | reell rente | K21-032 | brukes som kontroll av modellens følsomhet, ikke som parameter |
| Samlet integrasjonskostnad, vind og sol | ca. 14 | 25–75-persentil 9,91–14,83 (opp til 35 %, s. 12) eller 12,87–15,68 (15–25 %, s. 8); ca. 30 ved 75–85 % | €/MWh vind og sol | 2017-euro | andel av årlig etterspørsel; >90 % europeiske data; ingen vannkraftsystemer | K21-033 | systematisk gjennomgang, nyere enn K11-030 |
| Profilkostnad, vind og sol | 15–25 | 14,0–27,5 (25–75-persentil) | €/MWh | 2017-euro | 25–35 % andel | K21-033 | samme |
| Balansekostnad i vannkraftsystem | <2 | Norge 0,3–0,4 | €/MWh | ca. 2013 | | K11-030 | ingen nyere norsk kilde funnet |
| Påslag for å dekke en flat last time for time med karbonfri kraft | ingen sentralverdi foreslått | lite (80–95 %); 54 % (98 %); 42 % (100 %, med langtidslagring); over 100 % (100 %, uten) | % av kostnaden ved årlig volumdekning | Irland 2025 (modell) | flat last; sol, vind og batterier | K21-Kf1-02 | bare som følsomhet; ikke et norsk system |
| Empirisk frekvens for kjernesmelte med stort utslipp | ingen sentralverdi foreslått | 1,0·10⁻⁴ – 2,8·10⁻⁴ | per reaktorår | historikk til 2011 (Lelieveld) og nevner til 2024 (IAEA) | INES 7 | K21-034, K04-039 | se K21-034 Usikkert; mot leverandørens analyse 5,6·10⁻⁸ (K04-038) |
| Kalkulasjonsrente, statlige tiltak | 4,0 | 3,0 (40–75 år), 2,0 (>75 år) | % per år (reell ifølge K09-008; ordet står ikke i R-109 pkt. 6.2) | R-109/2021, gjeldende per 11.11.2026 | risikojustert; gjelder ikke forretningsdrift i konkurranse | K09-002, K21-038, K21-Kf1-01 | gjeldende rundskriv; ingen revisjon varslet |
| Regnskapsmessig levetid for servere | 5–6 | 2–6 (Microsoft) | år | 2025–2026 | regnskap, ikke økonomisk levetid | K07-006, K07-010–K07-013 | fem selskapers 10-K og siste 10-Q |
| Andel positive til kjernekraft | 56 | 50 (egen kommune) | % | juni 2025 | «Ganske» og «Svært positiv» | K21-036, K05-043 | primærkilden er nå lest (arkivkopi) |
| Tidspunkt for hovedprinsipper til konsesjonsordning | høsten 2027 | ingen | tidspunkt | varslet 9. og 10.11.2026 | politisk varsel | K21-037 | departementenes egen engelske tekst |
## Søkt uten funn
- **Nyere THEMA-utgave enn juli 2026:** Tavily «THEMA datasentre kraftforbruk Norge rapport Norsk Datasenterindustri 2026», fra 1.7.2026, 10 treff. Treffene viste juli 2026-utgaven (NDI, NTB 12.8.2026, Energi og Klima) og NVEs metodenotat fra 11.8.2026. Ingen nyere THEMA-utgave.
- **IEAs tall 30–50 % forsinkelsestolerante laster i 2026-rapportene:** søkt i *Key Questions on Energy and AI* (april 2026, 138 s.) og *Powering Artificial Intelligence* (oktober 2026, 80 s.) etter «delay toler», «shiftable», «30–50 %» (begge bindestreker), «BNEF» og «flexible workload». 0 treff på tallet i begge; *Key Questions* nevner BNEF i andre sammenhenger. Nyere «Energy and AI»-utgave: Tavily «IEA Energy and AI 2026 report data centre electricity latency», fra 1.1.2026, 10 treff. De to rapportene over er de nyeste.
- **Amazon: ny forkorting av serverlevetid fra 5 til 4 år i 2026 (K07-010 Usikkert):** EDGARs fulltekstsøk etter «"useful lives"» i 10-Q fra Amazon (CIK 1018724), 1.7–11.11.2026, ga 2 treff (2. og 3. kvartal 2026). 10-Q for 3. kvartal 2026 (levert 30.10.2026) er lest og søkt etter «useful li» (2 treff), «four years» (0), «five years» (5, alle om verdipapirer og lån), «six years» (2, om kraftkontrakter), «change in estimate» (0) og «accelerated depreciation» (2, om skatt). Ingen endring av levetid; teksten sier bare «We review the useful lives of equipment on an ongoing basis». Fil: `amzn-10q-2026q3.htm`.
- **Nye levetidsendringer hos de andre:** EDGARs fulltekstsøk 1.4–11.11.2026 fant 10-Q for 3. kvartal 2026 fra Meta (levert 22.10.2026), Microsoft (28.10.2026) og Alphabet (29.10.2026), og for 2. kvartal 2026 fra CoreWeave (12.8.2026). CoreWeaves 10-Q for 3. kvartal var ikke levert per 11.11.2026 (EDGARs innsendingsliste; siste innsending er en 8-K 10.11.2026). Meta og Alphabet er lest av kontrolløren: «useful li» gir bare generelle formuleringer om anslag (1 og 3 treff), ingen endring. Microsoft og CoreWeave er søkt av forskeren og ikke lest på nytt i kontrollen.
- **Prisår i NEA/EPRI 2025:** PDF-en er søkt etter «USD 20», «20xx USD», «price year», «real terms», «constant 20», «dollars», «currency», «inflat», «base year» og «exchange rate». Bare valutanoten (Australia), fotnoten om reell rente og «current cost estimates» ble funnet. Prisåret er ikke oppgitt.
- **Nyere NEI-studie av SMR-kostnader enn mars 2021:** Tavily, avgrenset til nei.org, to søk (8 treff hver), blant annet «Nuclear Energy Institute cost competitiveness of micro-reactors small modular reactors updated cost estimates report». Treffene var mikroreaktorrapporten fra 2019, et IRP-notat fra 2020, *The Economics of Small Modular Reactors* (mars 2021), politikknotater fra 2022 og faktaark. Ingen nyere utgave.
- **Nyere fagfellevurdert litteratur om integrasjonskostnad (punkt 9):** Tavily-søk (4), OpenAlex-oppslag (3) og Crossref.
- Heptonstall og Gross (2021) er lest i akseptert manus (K21-033).
- Riepin og Brown (2024), *Energy Strategy Reviews* 54, 101488, er lest i arXiv-preprinten (19 s.) av kontrolløren (K21-Kf1-02).
- Idel (2022), «Levelized Full System Costs of Electricity», *Energy* 259, 124905: Crossref har ikke sammendrag, ScienceDirect kunne ikke hentes, og SSRN-kopien ga 403. Ikke lest. Studien trekker etter alt å dømme i retning av mye høyere systemkostnad, men tallene er bare sett gjengitt i en blogg og er ikke brukt.
- Reichenberg m.fl. (2018), *Energy*: lukket. Ikke lest.
- Ingen fagfellevurdert studie etter 2015 med tall for et vannkraftdominert system ble funnet.
- **Lazards «Cost of Firming Intermittency» (2026):** lest i PDF-en (s. 15–18), men tallene i figuren kunne ikke knyttes sikkert til marked og teknologi i tekstuttrekket. Ikke brukt. Kilden er amerikansk og ikke fagfellevurdert.
- **Ny utgave eller revisjon av R-109, og Finansdepartementets syn på rentenivået fra 2012:** forskerens fire Tavily-søk (36 treff) og kontrollørens tre søk (to med Tavily, ett avgrenset til regjeringen.no; 26 treff), pluss Finansdepartementets oversikt over rundskriv hentet direkte. Funnet: R-109 er fortsatt oppført med dato 25.06.2021; R-6/2026 for budsjettet 2028 viser til R-109/2021; uttalelsen fra 2021 om at oppdateringen ikke gikk inn på andre spørsmål (K21-Kf1-01). Ingen revisjon og ingen uttalelse om rentenivået er funnet.
- **Taishan-2 (EPR) i 2025:** WNISR 2026 nevner Taishan-2 bare i tabeller, ikke med lastfaktor for 2025.
- **Nyere NSM-rapport om datasentre enn 2022:** to Tavily-søk (ett avgrenset til nsm.no), 14 treff. Fant temarapporten fra NSM og Nkom fra 2024 om anskaffelser (K21-039), men ingen ny sårbarhetsvurdering; temarapporten viser selv til 2022-rapporten.
- **Ny utgave av NDIs side om nett og fiber (K02-003, K02-011):** siden er hentet på nytt 11.11.2026. Tabellene er uendret (NO-UK og Havsil «Q4 2021», Celtic-Norse «2022», Leif Erikson «Q4 2023»), og bildefilen med forsinkelsestabellen har fortsatt tidsstempelet 1632669279144 (26.9.2021) i adressen. NDI har ingen nyere utgave.
- **Wayback-kopi av Kantar-presentasjonen:** funnet og brukt (K21-036).
## Hull
- Fasthetskostnad for en flat datasenterlast i et norsk prisområde, og integrasjonskostnad i et vannkraftdominert system ved høye andeler vind (ingen fagfellevurdert kilde etter 2015; K21-Kf1-02 gjelder Irland).
- Prisår for NEA/EPRI 2025 (ikke oppgitt i kilden).
- Empirisk kjerneskadefrekvens som også tar med delvise kjernesmelter, med oppdatert nevner. Bekreftelse i en egen kilde på at ingen INES 7-hendelser har skjedd etter 2011.
- Finansdepartementets syn på om kalkulasjonsrenten fra 2012 fortsatt er riktig. NOU 2026:4 (s. 383) er eneste offentlige drøfting i banken.
- Hvor mye brensel Studsvik-avtalen omfatter (NND og Studsvik sier ulikt).
- Livsløpsutslipp (IPCC AR6 mot AR5, K04-046 og K11-045) står i seksjon F, men er ikke blant de tolv spørsmålene i dette sporet og er ikke undersøkt her.
- Postene under «Kan endre seg snart» i seksjon F er ikke undersøkt (utenfor oppdraget).
## RETTELSER
Hver rettelse oppgir fil, post, felt, gammel ordlyd (ordrett), ny ordlyd og grunn med kilde. Alle filer ligger i `kilder/`. Gammel ordlyd er kontrollert mot filene i banken 11.11.2026; alle står ordrett der.
R1a. Fil 02-eksport-av-tokens.md, K02-049, Kontroll.
- Gammel: «bekreftet (THEMA-PDF åpnet; sitatet og 45 TWh står i sammendraget på s. 2. Ingen nyere THEMA-utgave er funnet ved et kort søk.)»
- Ny: «bekreftet for utgaven fra september 2025 (THEMA-PDF åpnet; sitatet og 45 TWh står i sammendraget på s. 2, PDF-s. 4). Utgaven er erstattet av THEMA juli 2026 med 21 TWh i 2040 og 25 TWh i 2050 (K06-K01, K21-030). Posten beholdes som historikk og skal ikke brukes som parameter.»
- Grunn: K21-030 (THEMA juli 2026, s. 2 og 8).
R1b. Fil 02-eksport-av-tokens.md, K02-049, Usikkert. Legg til: «Forrige utgave. Nyeste utgave (juli 2026) oppjusterer til ca. 3 TWh i 2025, 21 TWh i 2040 og 25 TWh i 2050 (K21-030).»
R1c. Fil 02-eksport-av-tokens.md, Parameterkandidater, raden for bransjeprognosen.
- Gammel: «| Kraftbruk i norske datasentre (bransjeprognose) | 18 (2040) | 1,6 (2024) – 23 (2050) | TWh | 2025-rapport | K02-049 |»
- Ny: «| Kraftbruk i norske datasentre (bransjeprognose) | 21 (2040) | ca. 3 (2025) – 25 (2050) | TWh | juli 2026-rapport | K06-K01, K21-030 (K02-049 er forrige utgave) |»
- Grunn: som R1a.
R1d. Fil 02-eksport-av-tokens.md, «Uenighet i kildene», punktet om K02-048 mot K02-049.
- Gammel: «THEMA venter 18 TWh i datasentre i 2040.»
- Ny: «THEMA venter 21 TWh i datasentre i 2040 (juli 2026, K21-030; 18 TWh i utgaven fra september 2025).»
- Grunn: som R1a.
R2a. Fil 08-regnekraftens-okonomi.md, K08-049, Kontroll, siste setning.
- Gammel: «Ikke kontrollert om IEA har gitt ut en nyere utgave av Energy and AI.»
- Ny: «Nyere IEA-rapporter er lest 11.11.2026. *Powering Artificial Intelligence* (oktober 2026, s. 21–22) viderefører poenget og tallfester det: samtalebasert inferens tåler «tens of milliseconds» (ca. 500–5 000 km), mens stor trening og satsvis inferens trenger «no immediate response» (K02-005). *Key Questions on Energy and AI* (april 2026, s. 32) peker på at innebygde sanntidssystemer krever «low-latency inference». Tallet 30–50 % forsinkelsestolerante laster (BNEF 2021) gjentas ikke i 2026-rapportene.»
- Grunn: lest i `iea-powering.pdf` s. 21–22 og `iea-keyq.pdf` s. 32. Søket etter 30–50 % ga 0 treff i begge.
R2b. Fil 08-regnekraftens-okonomi.md, K08-049, Kilde. Legg til: «Nyere: IEA, *Powering Artificial Intelligence*, oktober 2026, https://iea.blob.core.windows.net/assets/cd360a30-aaef-43cd-84e6-a125c3a0bc67/PoweringArtificialIntelligence.pdf, s. 21–22 (se K02-005).»
R3a. Fil 08-regnekraftens-okonomi.md, K08-042, Spenn.
- Gammel: «Andre aktører bruker angivelig 5–6 år (Meta 5–5,5; Alphabet og CoreWeave 6; Microsoft 2–6) ifølge sekundærkilder; Ikke verifisert i deres årsrapporter.»
- Ny: «Andre aktører bruker 5–6 år, bekreftet i 10-K: Meta 5–5,5 (K07-011), Alphabet 6 (K07-006), CoreWeave 6 (K07-013) og Microsoft 2–6 (K07-012). Ingen nye endringer i siste 10-Q (3. kv. 2026 for Amazon, Microsoft, Meta og Alphabet; 2. kv. 2026 for CoreWeave, fordi 10-Q for 3. kv. ikke var levert 11.11.2026).»
- Grunn: K07-006–K07-013 og Søkt uten funn i dette sporet.
R3b. Fil 08-regnekraftens-okonomi.md, Parameterkandidater.
- Gammel: «| Regnskapsmessig levetid servere | 5 | 5–6 | år | 2025 | K08-042 |»
- Ny: «| Regnskapsmessig levetid servere | 5 | 5–6 (Amazon, Meta, Alphabet, CoreWeave); 2–6 (Microsoft) | år | 2025–2026 | K08-042, K07-006, K07-010–K07-013 |»
- Grunn: som R3a.
R3c. Fil 07-datasenteret.md, K07-010, Usikkert.
- Gammel: «Dette fant jeg ikke i det uttrekket jeg fikk fra 10-Q for 1. kvartal 2026, så det er ikke verifisert (se «Søkt uten funn»).»
- Ny: «Det står heller ikke i 10-Q for 3. kvartal 2026 (levert 30.10.2026), som bare sier «We review the useful lives of equipment on an ongoing basis». Påstanden er derfor ikke bekreftet.»
- Grunn: `amzn-10q-2026q3.htm`, hentet fra EDGAR og lest 11.11.2026.
R4a. Fil 03-kjernekraft-kostnader.md, K03-022, Usikkert.
- Gammel: «Selve investeringskostnaden per kW er ikke lest (ligger i NVEs PDF-vedlegg, som ikke ble åpnet). Prisnivå oppgis som 2025.»
- Ny: «Investeringskostnaden står i NVEs LCOE-regneark for 2026, arket «Kjernekraft»: 126 874,7 kr/kWel uten byggetidsrenter og 177 264,8 kr/kWel med, i reelle 2025-kroner (metodedokumentet s. 20; K11-006, K21-031). Fast drift er 1 846,23 kr/kWel per år (K21-031). Metodedokumentet oppgir ikke kr/kW.»
- Grunn: K21-031 (regnearket, cellene G7–G14; metodedokumentet kap. 5.3, s. 20), K11-001.
R4b. Fil 03-kjernekraft-kostnader.md, «Bør sjekkes».
- Gammel: «Prisår for NEA/EPRI 2025 (K03-025, K03-K01) og NVEs prisnivå (K03-022) er ikke funnet i det som er lest.»
- Ny: «NVEs prisnivå er reelle 2025-kroner (metodedokumentet s. 20; K11-001, K21-031). NEA/EPRI 2025 oppgir ikke prisår. Utgaven bygger på «current cost estimates», renten er reell, og landene rapporterte i USD (K21-032). Prisåret er fortsatt ukjent.»
- Grunn: K21-031, K21-032.
R5. Fil 11-fornybart-alternativ.md, «Søkt uten funn».
- Gammel: «- **Lazard LCOE+ 2026:** PDF-en ble levert som HTML (curl), og Tavily-uttrekket var fragmentert. Ikke brukt; amerikansk og lite relevant for Norge.»
- Ny: «- **Lazard LCOE+ 2026:** lest i andre filer (K03-026, K04-K03, K10-K02); PDF-en ble lastet ned på nytt og bekreftet 11.11.2026 (s. 7, 8, 11 og 28). Ikke brukt for fornybar i Norge fordi tallene er amerikanske.»
- Grunn: `lazard-2026.pdf` (44 s., opprettet 13.7.2026), hentet på nytt av kontrolløren. Fotnoten om Vogtle står på s. 7, forutsetningen om 7,7 % WACC etter skatt på s. 8 og 11, og kapitalkostnaden 12 300–17 570 $/kW for amerikansk kjernekraft på s. 28.
R6a. Fil 04-kjernekraft-drift-og-risiko.md, K04-035, Tall.
- Gammel: «32,9–56,6 mrd. NOK (prisnivå ikke oppgitt i det vi leste).»
- Ny: «32,9–56,6 mrd. NOK (NND-nettstedet, prisnivå ikke oppgitt; uendret per 11.11.2026). Nyeste offisielle tall: 34–58 mrd. 2026-kroner for 2018–2060 (Prop. 1 S (2026–2027), K05-047). Den nye prognosen omfatter også drift av anleggene fram til dekommisjonering og av nye anlegg fram til deponiet er i drift; om det gamle tallet utelot dette, står ikke i kildene.»
- Grunn: Prop. 1 S (2026–2027) NFD, trykt s. 96 (PDF-s. 98), lest i `prop1s-nfd.pdf`: «NND har utarbeidet en prognose for de samlede kostnadene i perioden 2018–2060. På grunn av stor usikkerhet er prognosen oppgitt i kostnadsspenn og er anslått å ligge mellom 34 og 58 mrd. kroner (2026-kroner).» / «I tillegg omfatter den nye prognosen drift av atomanleggene fram til dekommisjoneringen kan starte, samt drift av nødvendige nye atomanlegg fram til driftsettelse av deponi for radioaktivt avfall.» Samme tall står på PDF-s. 23. NND-nettstedet («Den totale kostnaden for oppryddingen er anslått til å bli mellom 32,9 mrd. og 56,6 mrd kroner») er sett i Tavily-søk 11.11.2026. NRK beskrev det gamle anslaget som kostnaden for «opprydding og sikring av områdene» (nyhetssak, sekundær).
R6b. Fil 05-norge-kjernekraft.md, K05-047, Usikkert. Legg til: «Prop. 1 S skriver at den nye prognosen også omfatter drift av anleggene fram til dekommisjonering og drift av nye anlegg fram til deponiet er i drift (PDF-s. 98). Om NND-nettstedets 32,9–56,6 mrd. kr hadde et smalere omfang, sier ingen primærkilde; forskjellen kan være prisjustering og nytt anslag. Se også K04-036, K21-035 og K21-Kf1-03 (Studsvik-kontrakten).»
R7. Fil 04-kjernekraft-drift-og-risiko.md, «Uenighet i kildene», punktet «Kapasitetsfaktor».
- Gammel (hele punktet): «WNA oppgir 83 % globalt snitt for 2024, IAEA 87,74 % global median for 2023, EIA 91,1 % for USA 2025, én amerikansk operatør 94,7 %. Forskjellen skyldes (a) snitt mot median, (b) at WNA bare tar med reaktorer som produserte i året, mens WNISR tar 33 reaktorer i langvarig stans ut av «drift» (de ville ellers trukket snittet ned), og (c) region og driftsmodell (amerikanske verk kjøres på full last; franske delvis lastfølgende). For nye reaktortyper er dokumentert drift lav: EPR 69–70 % (2024), HTR-PM ca. 20 % av tiden. Det finnes ikke driftserfaring for vestlige SMR-er. (Kontroll 11.11.2026: nyere tall er WNA 83,7 % for 2025, IAEA 93 % for 2025 uten definisjon (K04-K01), WNISR 2026 30 reaktorer i LTO, OL3 75,2 % og HTR-PM 52 % i 2025 (K04-016).)»
- Ny: «WNA oppgir 83,7 % globalt snitt for 2025 (82,9 % for 2024 etter revisjon, tidligere 83 %; K04-011). IAEA oppgir 87,74 % global median for 2023 og 93 % for 2025 uten definisjon (K04-012, K04-K01), EIA 91,1 % for USA 2025 og én amerikansk operatør 94,7 %. NVE viser til oppnådde tall for 2024: Sverige 80,4 %, Finland 81,3 %, Storbritannia 72,5 %, Frankrike 65,5 % og USA 92,1 % (K11-006, K21-031). Forskjellen skyldes (a) snitt mot median, (b) at WNA bare tar med reaktorer som produserte i året, mens WNISR tar reaktorer i langvarig stans ut av «drift» (30 per 1.7.2026, 33 per 1.7.2025; K04-013), og (c) region og driftsmodell (amerikanske verk kjøres på full last, franske delvis lastfølgende). For nye reaktortyper er dokumentert drift fortsatt under forutsetningene: Olkiluoto-3 (EPR) hadde lastfaktor 75,2 % i 2025 (70 % i 2024), delvis fordi det finske nettet ikke tar imot mer enn 1,3 GW. Taishan-1 (EPR) hadde 69 % i 2025 og Taishan-2 69,1 % i 2024. HTR-PM steg fra under 21 % i 2024 til 52 % i 2025, samtidig som den nominelle kapasiteten ble nedjustert fra 211 til 150 MW (K04-016). Det finnes ikke driftserfaring for vestlige SMR-er.»
- Grunn: WNISR 2026 hentet på nytt og lest i `wnisr2026.pdf`: s. 22 «There were 30 units in LTO, including 18 in Japan, six in Ukraine, three in South Korea, and one each in Argentina, China, and India.»; s. 72 «their load factor improved from under 21 percent in 2024 to 52 percent in 2025» / «Their combined nominal gross capacity was downgraded for unknown reasons from 211 MW to 150 MW» / «Taishan-1 reported a load factor of 69 percent.»; s. 499 «With a load factor of 75.2 percent in 2025, OL3's performance remains disappointing.» og «If output exceeds 1.3 GW, transmission system operator Fingrid applies so-called "protection measures"». NVEs 2024-tall står i `nve-metode-2026.pdf` s. 11. WNA- og IAEA-tallene er hentet fra de bekreftede postene K04-011, K04-012 og K04-K01 og er ikke lest på nytt her.
R8a. Fil 06-kraftsystemet.md, K06-017, Påstand.
- Gammel: «(hovedprinsipper «til høsten», det vil si trolig høsten 2027; årstallet står ikke i pressemeldingen)»
- Ny: «(hovedprinsipper høsten 2027; den engelske utgaven av pressemeldingen, datert 10.11.2026, sier «in the autumn 2027», den norske «til høsten»; K21-037)»
- Grunn: K21-037.
R8b. Fil 06-kraftsystemet.md, K06-017, Kontroll. Legg til: «Tillegg 11.11.2026: årstallet står i den engelske utgaven av samme pressemelding (id3192054, datert 10.11.2026): «in the autumn 2027» (K21-037).»
R8c. Fil 06-kraftsystemet.md, «Bør sjekkes».
- Gammel: «Mindre: K06-017 (årstallet 2027 er en tolkning av «til høsten»), »
- Ny: «Mindre: K06-017 (årstallet 2027 er bekreftet i den engelske pressemeldingen, K21-037), »
- Grunn: K21-037.
R8d. Fil 07-datasenteret.md, K07-043, Usikkert.
- Gammel: ««Til høsten» i pressemeldingen fra november 2026 tolkes som høsten 2027, slik E24 skriver.»
- Ny: «Den engelske utgaven av pressemeldingen (datert 10.11.2026) sier «in the autumn 2027» (K21-037), så årstallet er ikke en tolkning.»
- Grunn: K21-037. (Rettet i kontrollen: gammel ordlyd står i fila med «» rundt «Til høsten», ikke med rette anførselstegn.)
R9a. Fil 11-fornybart-alternativ.md, K11-030, Usikkert. Legg til: «Nyere fagfellevurdert gjennomgang (Heptonstall og Gross 2021, *Nature Energy*, K21-033, 2017-euro) gir median samlet integrasjonskostnad på ca. 14 €/MWh opp til 35 % andel og ca. 30 €/MWh ved 75–85 %. Profilkostnaden er 15–25 €/MWh ved 25–35 %. Heller ikke den har tall for vannkraftsystemer; for Norge er denne posten fortsatt eneste kilde. For en flat last dekket time for time, se K21-Kf1-02 (Irland, modell).»
- Grunn: K21-033, K21-Kf1-02.
R9b. Fil 11-fornybart-alternativ.md, Parameterkandidater. Behold de to radene for K11-030, og legg til en ny rad etter dem:
- Ny rad: «| Samlet integrasjonskostnad vind og sol (europeiske systemer, opp til 35 %) | ca. 14 | 25–75-persentil 9,91–14,83 (opp til 35 %) eller 12,87–15,68 (15–25 %); ca. 30 ved 75–85 % | €/MWh | 2017-euro | K21-033 | ny |»
- Grunn: K21-033. (Rettet i kontrollen: forskerens rad hadde «9,9–15,7», som slo sammen to ulike persentilintervaller fra s. 8 og s. 12.)
R10a. Fil 03-kjernekraft-kostnader.md, K03-023, Usikkert.
- Gammel: «Nyere utgave: K03-025.»
- Ny: «Erstattet av NEA/EPRI 2025 (K03-025, K03-K01, K21-032), som bruker nåværende kostnadsanslag og 5 % reell rente i stedet for 3/7/10 %. Brukes bare som historikk.»
- Grunn: K21-032.
R10b. Fil 03-kjernekraft-kostnader.md, K03-024, Usikkert. Legg til: «Utsagnet står fortsatt i 2025-utgaven, nå med «more than five times» for NOAK og «more than seven times» for kortsiktige prosjekter (NEA/EPRI 2025, s. 57; K21-032).»
R10c. Fil 03-kjernekraft-kostnader.md, Parameterkandidater.
- Gammel: «| OCC stor reaktor, innrapportert per land | – | 2 157 (Korea) – 6 920 (Slovakia) | $/kWe | 2018 USD | K03-023 |»
- Ny: «| OCC stor reaktor, innrapportert per land (historikk, IEA/NEA 2020) | – | 2 157 (Korea) – 6 920 (Slovakia) | $/kWe | 2018 USD | K03-023; nyeste: K03-K01 |»
- Grunn: K21-032.
R10d. Fil 03-kjernekraft-kostnader.md, K03-030, Usikkert. Legg til: «Ingen nyere NEI-utgave er funnet (Tavily, avgrenset til nei.org, to søk 11.11.2026). NEA/EPRI 2025 har innrapportert OCC for SMR på kort sikt på 5 682–18 737 $/kWe (K03-K01).»
R10e. Fil 07-datasenteret.md, K07-041, Usikkert. Legg til: «Rapporten er ikke erstattet. NSM viser fortsatt til den, og NSM og Nkom ga 8.11.2024 ut en egen temarapport om anskaffelse av datasentertjenester, som viser til 2022-rapporten. Fra 1.1.2025 har Nkom ansvar for å følge opp sikkerheten i datasentre (K21-039).»
R10f. Fil 02-eksport-av-tokens.md, K02-003 og K02-011, Usikkert. Legg til i begge: «Siden er hentet på nytt 11.11.2026 og er uendret, med samme tabeller og bildefil fra 26.9.2021. NDI har ingen nyere utgave. Bruk målte tall (K02-001, K02-002) i stedet.»
R10g. Fil 05-norge-kjernekraft.md, K05-043, Tall.
- Gammel: «Egen kommune 2025: 50 % (Ikke verifisert: tolkning av figurdata, se Usikkert).»
- Ny: «Egen kommune 2025: 50 % (lysbilde 23, arkivkopi, K21-036). Årstallene er bekreftet med koordinatene i PDF-en: 2009 9, 2009/2 10, 2010 11, 2014 10, 2022 41, 2023 51, 2024 53, 2025 56.»
- Grunn: K21-036.
R10h. Fil 05-norge-kjernekraft.md, K05-043, Kilde. Legg til arkivkopien: «Arkivkopi (Wayback Machine, 20.11.2025): https://web.archive.org/web/20251120194606/https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/energi-klima-helsepolitikk/klima/374401448-klimabarometeret-2025_presentasjon_for-publisering-med-sperrefrist-til-18.-november-kl-1200.pdf». I Usikkert: stryk «Utvalgsstørrelse, metode og samarbeidspartnere står ikke i tekstuttrekket» og sett inn «Mer enn 2 000 respondenter, digital besvarelse, innsamlet 6.–19.6.2025 (lysbilde 2). Samarbeidspartnerne står bare som logoer (lysbilde 3).» (Rettet i kontrollen: forskerens nye ordlyd utelot at samarbeidspartnerne fortsatt bare står som logoer.)
R10i. Fil 05-norge-kjernekraft.md, Parameterkandidater.
- Gammel: «| Andel positive ved bygging i egen kommune | 50 **(ubekreftet)** | — | % | 2025; Kantar-kilden er død, tallet er tolket fra søkeutdrag | K05-043 |»
- Ny: «| Andel positive ved bygging i egen kommune | 50 | — | % | 2025; lest i arkivkopi av Kantar-presentasjonen | K05-043, K21-036 |»
- Grunn: K21-036.
R10j. Fil 05-norge-kjernekraft.md, Kontrollrapport og «Bør sjekkes».
- Gammel: «Én delpåstand er ikke bekreftet: 50 % positive til kjernekraft i egen kommune (K05-043), fordi Kantar-kilden er død.»
- Ny: «Delpåstanden om 50 % i egen kommune (K05-043) er bekreftet i en arkivkopi 11.11.2026 (K21-036).»
- Gammel: «- K05-043: finn Kantar-presentasjonen på nytt (lenken er død) og kontroller tallet for egen kommune og hvilket år hver verdi gjelder.»
- Ny: «- K05-043: løst 11.11.2026 med arkivkopi (K21-036).»
R11. Fil 09-samfunnsokonomi.md, K09-002 og K09-003, Usikkert. Legg til i begge: «R-109/2021 er fortsatt gjeldende per 11.11.2026. Finansdepartementets oversikt over rundskriv viser R-109 med dato 25.06.2021, og budsjettrundskrivene R-9/2025 (statsbudsjettet 2027) og R-6/2026 (statsbudsjettet 2028) viser til det. Rundskrivet sier selv at det er «i hovedsak uendret fra 2014», og Finansdepartementet skrev i 2021 at oppdateringen ikke gikk inn på andre problemstillinger enn karbonprisen (K21-038, K21-Kf1-01). Ingen nyere utgave, ingen varslet revisjon og ingen uttalelse fra Finansdepartementet om at renten bygger på rentenivået fra 2012, er funnet. Til sammenligning var 10-årig statsrente 4,318 % nominelt 10.11.2026 (K10-030).»
- Grunn: K21-038, K21-Kf1-01 og Søkt uten funn.
R12. Fil 04-kjernekraft-drift-og-risiko.md, «Uenighet i kildene», punktet «Ulykkesfrekvens». Gjennomgangen, punkt B.
- Gammel (hele punktet): «Beregnede verdier spenner fra mål på 10⁻⁴–10⁻⁵ per reaktorår til leverandørens PSA på ca. 5·10⁻⁷ for AP1000. Det empiriske tallet fra historikken (Lelieveld m.fl.) er 2–2,8·10⁻⁴, dvs. ca. 400–600 ganger høyere enn AP1000-PSA (egen beregning). Forskjellen skyldes at PSA modellerer ett bestemt design og kjente sekvenser, mens historikken domineres av eldre design og hendelser utenfor designgrunnlaget (Fukushima: tsunami). Ingen av kildene er nøytrale i den forstand at de dekker begge sider.»
- Ny: «**Ulykkesfrekvens (K04-037, K04-038, K04-039, K21-034).** Kildene må sammenlignes størrelse for størrelse.
- Kjerneskade (CDF): INSAG setter målet under ca. 10⁻⁴ per reaktorår for eksisterende verk og et forbedret mål på høyst 10⁻⁵ for framtidige verk (K04-037). Leverandørens PSA for AP1000 gir ca. 4,9·10⁻⁷ (K04-038). Banken har ingen empirisk kjerneskadefrekvens som tar med delvise kjernesmelter som Three Mile Island.
- Stort utslipp: For eksisterende verk skriver INSAG at tiltak mot alvorlige ulykker kan redusere sannsynligheten for store utslipp med minst en faktor ti, noe som tilsvarer ca. 10⁻⁵ per reaktorår (avledet her fra K04-037; det er et mål, ikke et krav). For framtidige verk setter INSAG ikke noe tall, men et mål om at sekvenser som kan gi store tidlige utslipp, praktisk talt skal elimineres. AP1000-PSA-en gir ca. 5,6·10⁻⁸ (K04-038). Det empiriske tallet fra historikken gjelder kjernesmelte med stort utslipp (INES 7: Tsjernobyl og tre enheter i Fukushima; Three Mile Island er holdt utenfor). Lelieveld m.fl. fant 1/3 625 ≈ 2,8·10⁻⁴ over ca. 14 500 reaktorår fram til 2011 og brukte avrundet 2·10⁻⁴ (K04-039). Med IAEAs nevner på 20 163 reaktorår fram til 2024 og de samme fire hendelsene blir tallet ca. 2,0·10⁻⁴, eller ca. 1,0·10⁻⁴ hvis Fukushima telles som én hendelse (beregnet her, K21-034).
- Sammenligning (beregnet her): det empiriske tallet for stort utslipp er ca. 1 800–4 900 ganger AP1000-PSA-ens frekvens for store utslipp, og ca. 10–28 ganger det avledede INSAG-nivået for eksisterende verk. Den tidligere sammenligningen (400–600 ganger) satte historikk for store utslipp opp mot frekvens for kjerneskade og var derfor ikke like størrelser.
- Forskjellen skyldes blant annet at PSA-en modellerer ett bestemt nytt design og kjente sekvenser, mens historikken domineres av eldre design og hendelser utenfor designgrunnlaget (Fukushima: tsunami). Forholdstallet måler derfor avstanden mellom to ulike populasjoner, ikke feilen i PSA-en. Det empiriske tallet bygger på svært få hendelser og avhenger sterkt av om Fukushima telles som én eller tre. Ingen av kildene er nøytrale i den forstand at de dekker begge sider.»
- Grunn:
- INSAG-12 (75-INSAG-3 Rev. 1), avsnitt 27, s. 11, hentet på nytt av kontrolløren (`insag12.pdf`): «The target for existing nuclear power plants consistent with the technical safety objective is a frequency of occurrence of severe core damage that is below about 10–4 events per plant operating year. Severe accident management and mitigation measures could reduce by a factor of at least ten the probability of large off-site releases requiring short term off-site response. Application of all safety principles and the objectives of para. 25 to future plants could lead to the achievement of an improved goal of not more than 10–5 severe core damage events per plant operating year. Another objective for these future plants is the practical elimination of accident sequences that could lead to large early radioactive releases».
- Lelieveld m.fl. 2012, s. 4249 (lest i `lelieveld2012.pdf`): «four INES level 7 catastrophic nuclear meltdowns have occurred, one in Chernobyl and three in Fukushima. Note again that we are not considering INES 6 and lower level accidents with partial core melts such as Three Mile Island» og «this principally assumes that if a major accident occurs, the probability of containment before substantial radioactivity release is very small».
- IAEA RDS-2 2025, PDF-s. 11 (20 163 reaktorår).
- Regnestykker (beregnet her):
· 2,76·10⁻⁴ / 5,61·10⁻⁸ ≈ 4 900; 1,98·10⁻⁴ / 5,61·10⁻⁸ ≈ 3 500; 0,99·10⁻⁴ / 5,61·10⁻⁸ ≈ 1 800;
· 0,99·10⁻⁴ / 10⁻⁵ ≈ 10 og 2,76·10⁻⁴ / 10⁻⁵ ≈ 28.
- Rettet i kontrollen: forskerens forslag skrev at INSAG «krever» at store utslipp skal være minst ti ganger sjeldnere enn kjerneskade, og avledet et mål på 10⁻⁶ for nye verk med forholdstall 100–280. INSAG sier «could reduce», og bare for eksisterende verk; for nye verk er målet praktisk eliminering, uten tall. Den delen er tatt ut.
- Etter omskrivingen kan punkt 2 i «Bør sjekkes» i område 04 merkes som løst.
R13. Fil 00-gjennomgang.md, seksjon F. Når R1–R12 og R15 er ført inn, kan punktene merkes slik: løst (THEMA, IEA, levetider, NVE-investering, Lazard, WNISR, 2027, eldre kilder unntatt NEI, Kantar, R-109 uten revisjon); delvis løst (NND: prisnivået er avklart, omfanget mellom gammelt og nytt tall er ikke; integrasjonskostnad: nyere europeisk gjennomgang og én modellstudie for flat last, men fortsatt ingen norsk kilde); ikke undersøkt i dette sporet (livsløpsutslipp AR6 og «Kan endre seg snart»).
R14. Fil 12-tidligere-arbeid.md, Kontrollrapport, punktet om K12-040. Merknad, ingen endring: «Thema-tallet på 18 TWh» (står to steder i fila) gjelder utgaven fra september 2025, som DNV brukte. Teksten er riktig for DNV-rapporten og trenger ikke endres, men en henvisning til K21-030 kan legges til.
R15. Fil 04-kjernekraft-drift-og-risiko.md, K04-036, Usikkert. Legg til: «Studsviks egen melding sier at rammeavtalen gjelder brensel fra både Halden og Kjeller, om lag 16,5 tonn (K21-Kf1-03), mens NND skriver at kontrakten gjelder brenselet lagret i Halden. Hvor mye brensel avtalen omfatter, er derfor uavklart. Se også K21-035, som er en dublett av denne posten.»
- Grunn: K21-Kf1-03 (Studsvik), K21-035 (NND). Lagt til i kontrollen.
R16. Fil 11-fornybart-alternativ.md, «Hull», punktet om fasthetskostnad for en flat last. Legg til: «Delvis dekket for Irland av én modellstudie (K21-Kf1-02): lite påslag opp til 95 % timedekning, 54 % ved 98 %, 42 % ved 100 % med langtidslagring. Ingen kilde for et norsk prisområde.»
- Grunn: K21-Kf1-02. Lagt til i kontrollen. Ordlyden i Hull-punktet er ikke sitert her; legg setningen til etter det eksisterende punktet om flat last.
## Kontrollrapport
- **Dato:** 11.11.2026.
- **Slik ble kildene hentet:** Hver primærkilde er lastet ned på nytt av kontrolløren med curl til en egen, tom mappe (`f1-kontroll`), uten å bruke forskerens filer. PDF-er er lest med pdftotext (med -layout og -bbox der figuretiketter skulle knyttes til årstall), HTML med et eget skript som fjerner tagger, og NVEs regneark med et eget zipfile-skript kjørt med python3 -I. 10-Q-rapportene er funnet med EDGARs fulltekstsøk og innsendingslister og hentet fra sec.gov. Søk er gjort med Tavily, OpenAlex og Crossref. Ingen nedlastet fil er kjørt.
- **Antall:** 10 poster kontrollert. 6 bekreftet (K21-030, K21-031, K21-032, K21-033, K21-034, K21-036), 4 rettet (K21-035, K21-037, K21-038, K21-039), 0 ikke bekreftet, 3 lagt til (K21-Kf1-01, K21-Kf1-02, K21-Kf1-03). I RETTELSER er 14 punkter kontrollert mot banken: gammel ordlyd står ordrett i fila for alle unntatt R8d, der anførselstegnene var feil gjengitt. 9 rettelser er endret (R1a, R3a, R6a/R6b, R7, R8d, R9b, R10h, R11 og R12; R12 vesentlig), og 2 er lagt til (R15, R16).
- **Hva som ble rettet:**
- R12 (ulykkesfrekvens): forskeren skrev at INSAG «krever» at store utslipp er ti ganger sjeldnere enn kjerneskade, og avledet et mål på 10⁻⁶ for nye verk. INSAG-12 sier «could reduce» og bare for eksisterende verk; for nye verk er målet praktisk eliminering av store tidlige utslipp, uten tall. Forholdstallet 100–280 er tatt ut. Kjernen i forslaget (1 800–4 900 ganger, like størrelser) står.
- NND (R6a, R6b, Uenighet): påstanden om at det nye tallet har «videre omfang» enn det gamle, er ikke dekket av noen kilde. Prop. 1 S beskriver bare hva den nye prognosen omfatter.
- K21-035 er en dublett av K04-036, og Studsviks egen melding sier noe annet om omfanget enn NND (Halden og Kjeller, 16,5 tonn).
- K21-037: den engelske pressemeldingen er datert 10.11.2026, ikke 9.11.
- K21-038: budsjettrundskrivet for 2028 finnes (R-6/2026) og viser til R-109/2021; Finansdepartementet uttalte i 2021 at oppdateringen ikke gikk inn på andre spørsmål. Ordet «reell» står ikke i R-109 pkt. 6.2.
- K21-039: temarapporten fra 2024 er nå lest; den er en anskaffelsesveileder og viser til 2022-rapporten.
- Parametertabellen: persentilintervallet for samlet integrasjonskostnad (9,9–15,7) slo sammen to ulike binninger og er delt opp.
- **Viktigste funn for modellen:**
- NVEs kostnadstall for kjernekraft er bekreftet i regnearket: 126 875 kr/kWel (177 265 med byggetidsrenter ved 6 % og 10 år), fast drift 1 846 kr/kWel per år, alt i reelle 2025-kroner. Feltet «Rivetidspunkt 60 år» brukes ikke i noen formel.
- Sammenligningen av ulykkesfrekvens må gjøres størrelse for størrelse. Historikken for store utslipp ligger om lag 1 800–4 900 ganger over AP1000-analysens frekvens for store utslipp.
- Kalkulasjonsrenten 4/3/2 % er fortsatt gjeldende og ble ikke vurdert på nytt i 2021.
- Integrasjonskostnad: den nyeste fagfellevurderte gjennomgangen gir lavere tall enn Hirth (ca. 14 €/MWh opp til 35 %), men en studie av en flat last dekket time for time viser at de siste prosentene av timedekningen er svært dyre. Begge mangler et vannkraftsystem.
- Bransjebanen for norsk datasenterforbruk er 21 TWh i 2040 (juli 2026), mot 18 i forrige utgave.
- **Hva et menneske bør sjekke:**
- At R12 gir en riktig gjengivelse av INSAG-12 avsnitt 27, særlig at «could reduce by a factor of at least ten» ikke er et krav.
- Om K21-035 skal føres inn i det hele tatt, eller bare som henvisning fra K04-036.
- Om Studsvik-avtalen gjelder Kjeller-brensel (NND og Studsvik sier ulikt).
- Riepin og Brown er lest i preprint, og én forfatter er finansiert av et datasenterselskap. Tallene bør kontrolleres i den publiserte versjonen før de brukes i en følsomhetsanalyse.
- Microsofts og CoreWeaves 10-Q er ikke lest på nytt i kontrollen (bare funnet i EDGAR); CoreWeaves 10-Q for 3. kvartal 2026 var ikke levert.

View file

@ -0,0 +1,546 @@
# 21c Status per 2026-11-11: det som kan ha endret seg (spor f2)
Området dekker de postene i kildebanken som `00-gjennomgang.md` seksjon F merker «Kan endre seg snart», og som
mangler eller har svak kilde før parameterfrysen: karbonprisbaner (p_CO2), elavgift for datasentre, kraftpris og
kraftbalanse i nullalternativet (p_z og basisbanen), investeringskostnad for nye reaktorer (c_N), listepriser for
tokens og leiepriser for GPU, samt status for Bank of England, Latombe-anken, Stargate Norway / Nscale og
EØS-status for direktiv 2023/1791.
Alle primærkilder er hentet på nytt ved kontrollen 11.11.2026 (kl. ca. 21:50–23:00 UTC) med curl til
kontrollørens arbeidsmappe (ikke del av repoet)
(heretter «nedlastet/») og lest med pdftotext, grep og Python med -I. Sider som ikke kunne lastes ned med curl
(edf.fr: DNS-feil; opg.com, efta.int: HTTP 403; infocuria.curia.europa.eu og europower.no: innhold lastes med
JavaScript eller ligger bak betalingsmur), er lest med tavily_extract, og det står i posten. Postene i banken som
spørsmålene viser til, er lest først (K09-013, K06-044, K06-045, K09-046, K03-012, K03-032, K03-033, K02-020,
K06-020, K07-028, K07-050, K02-024, K02-043, K01-029, K01-030, K01-039, K08-029, K06-002, K06-005, K06-009,
K06-010, K06-011, K06-012, K06-016, K06-021). Det som alt er bekreftet der, er ikke gjort om igjen.
Kort svar per spørsmål (detaljer i postene):
| Nr. | Spørsmål | Status 2026-11-11 | Må banken endres? | Post |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Karbonprisbaner 2027 | Ikke lagt fram. Gjeldende: 2026-banene (19.12.2025). Ikke avgjort per 2026-11-11; neste kjente dato: ingen kunngjort (2025- og 2026-banene kom 20.12.2024 og 19.12.2025). | Usikkert-feltet i K09-013; datoen i 00-gjennomgang F | K21-070 |
| 2 | Elavgift og Norgespris 2027 | Forslag: alminnelig sats 7,32 øre/kWh, redusert 0,60; ingen egen sats for datasentre. Norgespris 45 øre, terskel 79 øre, ordningene ut 2029. Ikke avgjort per 2026-11-11; vedtak i desember (dato ikke verifisert). | Ja: K06-044 og kontrollrapporten i 06 har en feil om et «stortingsvedtak»; K07-050 | K21-071, K21-072, K21-073, K21-074 |
| 3 | Bank of England | Siste rapport: FSR juli 2026 (i banken). Siste referat: FPC-referat 30.9.2026. Neste FSR og referat 26.11.2026. | Tillegg i K09-046 | K21-075 |
| 4 | EPR2 | Ingen investeringsbeslutning. EU-kommisjonens statsstøttegransking åpnet 31.3.2026. Kostnad fortsatt 72,8 mrd. €2020 (om lag 7 300 €2020/kW). Ikke avgjort per 2026-11-11; mål «by end-2026». | Tillegg i K03-012 | K21-076, K21-077, K21-Kf2-01, K21-Kf2-02 |
| 5 | Darlington | Uendret siden K03-033: ny kostnad og tidsplan «by mid-2027». | Nei | K21-078 |
| 6 | Latombe-anken | C-703/25 P verserer («Pending»); en kjennelse 4.6.2026; ingen generaladvokatuttalelse eller dom i InfoCuria-oversikten. Ikke avgjort per 2026-11-11; neste kjente dato: ingen. | Usikkert-feltet i K02-020 | K21-079 |
| 7 | Stargate Norway / Nscale | OpenAI trakk seg i april 2026 (børsprospekt). Byggelån inngått 7.7.2026; mål for ferdigstillelse 5.4.2027, ytterste frist 30.6.2027. Fristen 15.11.2026 er ikke passert; Nscale har klaget og levert analysen (nyhetssak). | Ja: K06-020, K07-028, K02-043 | K21-080, K21-081 |
| 8 | Direktiv 2023/1791 i EØS | Ikke innlemmet; «i EØS-prosess» (EØS-notat 17.4.2026). 2012- og 2018-direktivene innlemmet juli 2025. | Ja: K02-024 | K21-082 |
| 9 | Token- og GPU-priser | Nytt øyeblikksbilde 11.11.2026 kl. ca. 21:55 UTC: standardprisene uendret. Begge leverandørene har dyrere hastighetsnivåer (Anthropic «Fast mode» 2 ×, OpenAI «Fast» 2 × og «Ultrafast» 6 ×), øverst 300 USD per million output-tokens. H100 hos hyperskalaaktørene: 7,10 USD per GPU-time. | Tillegg i K01-029, K01-030, K08-029 | K21-083, K21-084, K21-Kf2-03, K21-Kf2-04 |
| 10 | NVE langsiktig kraftmarkedsanalyse | Ingen LA26. LA25 er fortsatt NVEs gjeldende langsiktige analyse. Nyere NVE-tall: rapport 37/2026 vedlegg B, metodenotat for datasentre (11.8.2026) og Energibruksrapporten 2026. | Tillegg i K06-010, K06-011, K06-012, K06-021 | K21-085 til K21-090 |
| 11 | Statnett LMA og KMA | Siste utgave er LMA 2026–2060 (okt. 2026), som nå også er den kortsiktige analysen. Banken har den. | Presisering i K06-002 | K21-091 |
## Påstander
### K21-070 Karbonprisbaner for 2027 er ikke publisert per 11.11.2026
- **Påstand:** Per 11.11.2026 er 2026-banene (sist oppdatert 19.12.2025) Finansdepartementets gjeldende karbonprisbaner. Siden for 2026-banene lenker bare til banene for 2022–2026, og ingen side for 2027 er funnet. Finansdepartementet skriver selv at banen for petroleumsvirksomheten «ev.» blir justert «i oppdatering av prisbanene for 2027», så en oppdatering er varslet, men uten dato.
- **Tall:** ingen nye tall. Gjeldende tall står i K09-013 (NOK per tonn CO2-ekv., prisnivå 2026, 11,8 kr/euro).
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** Finansdepartementet, «Karbonprisbaner for bruk i samfunnsøkonomiske analyser i 2026», sist oppdatert 19.12.2025, https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/statlig-okonomistyring/samfunnsokonomiske-analyser/karbonprisbaner-for-bruk-i-samfunnsokonomiske-analyser/karbonprisbaner-for-bruk-i-samfunnsokonomiske-analyser-i-2026/id3143808, avsnittet før tabell 2, og sidens navigasjonsmeny. Lokal fil: nedlastet/karbon2026.html.
- **Sitat:** «Sist oppdatert: 19.12.2025»; «Siden det foreløpig ikke er lagt frem et mål for opptrappingen av prisen til 2035, er det ikke lagt til grunn noen videre økning av den kortsiktige karbonprisbanen for petroleumsvirksomheten på sokkelen etter 2030 i prisbanene for 2026. Dette vil ev. bli justert i oppdatering av prisbanene for 2027 dersom regjeringen eller Stortinget har blitt enige om et mål for opptrappingen av prisen etter 2030.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Ikke avgjort per 2026-11-11. Neste kjente dato: ingen kunngjort. At 2027-banene trolig kommer i desember 2026, bygger bare på mønsteret 20.12.2024 og 19.12.2025 (K09-013, Kontroll), ikke på en kunngjøring. Prop. 1 LS (2026–2027) øker flere CO2-avgifter (tabell 1.6, PDF-s. 33–34; for eksempel CO2-avgift på mineralolje, generell sats, fra 4,42 til 5,13 kr/liter); hva det betyr for banen for innsatsfordelingen, er ikke regnet på her.
- **Lest:** ja (siden lastet ned og lest; søk på regjeringen.no etter 2027-banene, se «Søkt uten funn»)
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned siden på nytt: «Sist oppdatert: 19.12.2025» og hele sitatet står ordrett i avsnittet før tabell 2; navigasjonen lenker til 2022, 2023, 2024, 2025 og 2026 og ikke til 2027. Eget Tavily-søk begrenset til regjeringen.no (10 treff) fant ingen 2027-side. Lagt til eksempelet på CO2-avgiften fra tabell 1.6, som jeg leste i Prop. 1 LS.)
### K21-071 Prop. 1 LS (2026–2027): elavgift 7,32 øre/kWh (alminnelig) og 0,60 øre/kWh (redusert) i 2027; ingen egen sats for datasentre
- **Påstand:** Regjeringen foreslår å prisjustere alminnelig sats fra 7,13 til 7,32 øre/kWh (+2,7 %) og å holde redusert sats uendret på 0,6 øre/kWh i 2027. Forslaget til avgiftsvedtak har bare de to satsene, og redusert sats gjelder industri, bergverk, fjernvarme, produksjon av energiprodukter, skip i næring og næringsvirksomhet i innsatssonen. Datasentre faller dermed under alminnelig sats (slik de har gjort siden 2023, K06-044). Ordet «datasent» forekommer ikke i proposisjonen.
- **Tall:** alminnelig sats 7,32 øre/kWh (forslag 2027; 7,13 i 2026); redusert sats 0,60 øre/kWh (2026 og forslag 2027). Nominelle kroner; mva. er ikke nevnt i tabellen (Skatteetatens satser i K06-044 er eks. mva.). Alminnelig sats sto for om lag 54 % av forbruket i 2025, redusert sats om lag 17 % og fritatt forbruk om lag 29 %.
- **Spenn:** ingen i forslaget.
- **Kilde:** Finansdepartementet, Prop. 1 LS (2026–2027) Skatter og avgifter 2027, tilrådd 2.10.2026, PDF via https://kudos.dfo.no/dokument/a2ec6469-3ccf-4bba-b545-87162653591c/filer/a2ec646a-80b3-4101-9652-82d63c337d10.pdf: tabell 1.6 (PDF-s. 34, trykt s. 32), punkt 10.9 (PDF-s. 168, trykt s. 166) og boks 10.8 (PDF-s. 169, trykt s. 167), forslag til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft for 2027 § 2 (PDF-s. 282, trykt s. 280). Lokal fil: nedlastet/prop1LS.pdf.
- **Sitat:** «Avgift på elektrisk kraft, øre/kWh / Alminnelig sats … 7,13 7,32 2,7 / Redusert sats … 0,60 0,60 -» (tabell 1.6); «For 2027 foreslås det å prisjustere den alminnelige satsen, se forslag til avgiftsvedtak § 2.»; «Den reduserte satsen er i 2026 på 0,6 øre per kWh. Denne satsen foreslås ikke endret for 2027.» (punkt 10.9); «Det skal betales avgift med 7,32 øre per kWh. Det skal betales avgift med 0,6 øre per kWh for elektrisk kraft til a. industri b. bergverk c. fjernvarme d. produksjon av energiprodukter e. skip i næring f. næringsvirksomhet i innsatssonen.» (§ 2); «Strømkunder som betaler alminnelig sats, sto i 2025 for om lag 54 pst. av forbruket.» (boks 10.8)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (proposisjon)
- **Usikkert:** Forslag, ikke vedtak. Ikke avgjort per 2026-11-11; Stortinget vedtar avgiftene i desember (eksakt dato for 2027 ikke verifisert; for 2026 ble skatter og avgifter endelig votert 22.12.2025 ifølge stortinget.no, lest som søkeutdrag). SV, Sp, Rødt og MDG krever ifølge nyhetssaker en mye høyere elavgift for datasentre (K21-073), så vedtaket kan avvike fra forslaget.
- **Lest:** ja (hele PDF-en lastet ned; tabell, punkt 10.9, boks 10.8 og vedtaksforslaget lest; grep etter «datasent» ga 0 treff i både layout- og råtekst)
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned proposisjonen på nytt: «Tilråding fra Finansdepartementet 2. oktober 2026»; alle sitatene står ordrett på oppgitte sider; 0 treff på «datasent». Lagt til 17 % og 29 % fra samme boks.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (proposisjonen lest: «7,32 øre per kWh»).
### K21-072 Stortinget avviste 23.4.2026 forslaget om å utrede en økt elavgift for datasentre
- **Påstand:** Forslaget om at regjeringen skulle «utrede en økt elavgiftssats for datasentre … og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2027» var et representantforslag fra tre stortingsrepresentanter (Dokument 8:105 S (2025–2026)). I komiteen ble det et mindretallsforslag fra SV, Sp og Rødt (forslag 3), og i Stortinget falt det med 87 mot 15 stemmer. Finansministeren frarådet forslaget i brev 19.2.2026: det er ikke påvist markedssvikt, avgrensningen er vanskelig, og ordningen er «sannsynlig» EØS-rettslig problematisk. Det finnes altså ikke et stortingsvedtak som pålegger regjeringen å komme tilbake med en økt sats i budsjettet for 2027. Komiteens tilråding, som var et annet forslag, ba regjeringen vurdere datasentrenes betydning for digital sikkerhet og beredskap.
- **Tall:** 87 mot 15 stemmer (forslag nr. 3); 7,13 øre/kWh (alminnelig sats 2026, gjengitt i brevet).
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** (a) Innst. 183 S (2025–2026), finanskomiteen, 26.3.2026, https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2025-2026/inns-202526-183s.pdf, PDF-s. 1 (Dokument 8:105 S), PDF-s. 3 («Forslag fra mindretall», «Komiteens tilråding») og vedlagt brev fra finansministeren 19.2.2026, PDF-s. 4–5. Lokal fil: nedlastet/innst183S.pdf. (b) Stortinget, referat fra møte torsdag 23.4.2026, voteringen i sak om Innst. 183 S (debatt 21.4.2026), https://www.stortinget.no/no/saker-og-publikasjoner/publikasjoner/referater/stortinget/2025-2026/refs-202526-04-23?all=true. Lokal fil: nedlastet/referat-20260423.html.
- **Sitat:** (a) «Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt: Forslag 3 Stortinget ber regjeringen utrede en økt elavgifts-sats for datasentre, herunder utforming og virkninger, og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2027.»; komiteens tilråding: «Stortinget ber regjeringen vurdere datasentrenes betydning for digital sikkerhet og nasjonal beredskap, inkludert behovet for lokalisering og infrastruktur under norsk eller europeisk kontroll.»; brevet: «Etter det Finansdepartementet kjenner til, er det ikke påvist noen form for markedssvikt som tilsier høyere elavgift for datasenternæringen.» og «Jeg mener derfor vi ikke bør pålegge datasenternæringen å betale høyere sats i elavgiften.» (b) «Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt vart med 87 mot 15 røyster ikkje vedteke.»
- **Kvalitet:** offentlig dokument (Stortinget) og myndighetsdokument (statsrådens brev)
- **Usikkert:** Brevet er regjeringens vurdering i februar 2026; budsjettforhandlingene kan gi et annet utfall (K21-073). Samme dag falt også et SV-forslag om konsesjonsplikt for datasentre med 87 mot 15 stemmer; de to resultatene må ikke forveksles.
- **Lest:** ja (Innst. 183 S og hele referatet lastet ned og lest)
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «var et representantforslag fra Sp (Dokument 8:105 S)». Innstillingen og brevet navngir tre representanter, ikke et parti. Referatet, som opprinnelig bare var lest som uttrekk, er nå lastet ned i sin helhet: voteringen over forslag nr. 3 fra SV, Sp og Raudt står ordrett, med voteringsutskrift kl. 14.14.03. Lagt til merknaden om SV-forslaget med samme stemmetall.)
### K21-073 Budsjettforhandlingene november 2026: fire partier krever høyere elavgift for datasentre (nyhetssak)
- **Påstand:** Ifølge Europower 9.11.2026 går SV, Sp, Rødt og MDG inn i budsjettforhandlingene med krav om mye høyere elavgift for datasentre (tittelen sier «mangedobling»). Ifølge NRK (NTB) vil Sp i sitt alternative budsjett ta inn 1,2 mrd. kroner i økt elavgift for datasentre, «i tråd med svensk nivå».
- **Tall:** 1,2 mrd. kroner (Sps provenyanslag, 2027, nominelt); sats ikke oppgitt i det som er lest.
- **Spenn:** ingen kilde.
- **Kilde:** (a) Europower, «Alle fire går inn i rommet med krav om mangedobling av elavgift for datasentre», publisert 9.11.2026 kl. 04.02, https://www.europower.no/politikk/alle-fire-gar-inn-i-rommet-med-krav-om-mangedobling-av-elavgift-for-datasentre/2-1-2070934 (bak betalingsmur; tittel og ingress lest). (b) NRK, «Statsbudsjettet 2027 – Siste nytt», https://www.nrk.no/nyheter/statsbudsjettet-2027-1.18034953 (NTB-melding i direkteoppdateringen).
- **Sitat:** (a) «I budsjettforhandlingene møter regjeringen fire partier som alle vil ha mye høyere elavgift for datasentre.» (b) «De vil ha 4,6 milliarder kroner i økt skatt for dem med høye inntekter og ta inn 1,2 milliarder kroner i økt elavgift for datasentre, i tråd med svensk nivå.»
- **Kvalitet:** nyhetssak
- **Usikkert:** Ikke verifisert i primærkilde (partienes alternative budsjetter er ikke lest). Svensk sats er ikke kontrollert her. Utfallet av forhandlingene er ikke avgjort per 2026-11-11.
- **Lest:** ja for Europowers tittel og ingress og NRKs NTB-tekst (tavily_extract); nei for artikkelteksten bak betalingsmur og for partidokumentene
- **Kontroll:** bekreftet som nyhetssak (hentet begge sidene med tavily_extract: ingressen og NRK-setningen står ordrett, Europower «Publisert 9. November 2026, kl. 04.02». Primærkilden er fortsatt ikke lest.)
### K21-074 Norgespris og strømstønad 2027 i Prop. 1 S (Energidepartementet): 45 og 79 øre/kWh; ordningene gjelder ut 2029
- **Påstand:** Energidepartementets budsjettproposisjon bekrefter forslagene i K06-045 (Norgespris 45 øre/kWh og terskel 79 øre/kWh fra 1.1.2027) og opplyser i tillegg at ordningene gjelder ut 2029. Departementet foreslår 12 760 mill. kroner til Norgespris og 3 600 mill. kroner til stønadsordningene for strøm og fjernvarme.
- **Tall:** Norgespris 45 øre/kWh (2027, «eksklusive avgifter»); terskel 79 øre/kWh (2027, prisjustert fra 77); 12 760 mill. kr og 3 600 mill. kr (bevilgningsforslag 2027, nominelt; del av samlet 16 750 mill. kr til stønads- og overføringsordninger); ordningene «ut 2029».
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** Energidepartementet, Prop. 1 S (2026–2027) for budsjettåret 2027 (nynorsk), https://www.regjeringen.no/contentassets/54db15f0f46f48dbb8312c562cec7b72/nn-no/pdfs/prp202620270001_eddddpdfs.pdf, del I kapittel 1 med boks 1.4, PDF-s. 17. Lokal fil: nedlastet/prop1S-ED.pdf.
- **Sitat:** «Ordningane gjeld ut 2029. Frå og med 1. januar 2027 blir terskelverdien i stønadsordninga for straum og fjernvarme prisjustert frå 77 til 79 øre per kWh, og Noregspris på straum og fjernvarme blir justert til 45 øre per kWh.»; «– 12 760 millionar kroner til Noregspris for straum og fjernvarme for hushald og fritidsbustader – 3 600 millionar kroner til stønadsordningar for straum og fjernvarme for hushald»; «Regjeringa foreslår at Noregsprisen på straum og fjernvarme i 2027 blir fastsett til 45 øre per kWh eksklusive avgifter.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (proposisjon)
- **Usikkert:** Forslag, ikke avgjort per 2026-11-11 (vedtak i desember). Rødt vil ifølge NRK fryse Norgespris på 40 øre (søkeutdrag, ikke verifisert). Ordningene gjelder husholdninger, ikke næringsvirksomhet (K06-045).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned proposisjonen på nytt; begge sitatene står ordrett på PDF-s. 17, beløpene i boks 1.4 med samlet sum 16 750 mill. kr. Lagt til sitatet om «eksklusive avgifter» fra samme proposisjon.)
### K21-075 Bank of England, FPC-referat 30.9.2026: rask vekst i gjeldsfinansiering av AI; neste FSR 26.11.2026
- **Påstand:** Det siste referatet fra Bank of Englands komité for finansiell stabilitet før 26.11.2026 (møte 25.9.2026, publisert 30.9.2026) sier at AI-relaterte aksjer og halvlederaksjer falt kraftig i juli, at risikoen for en kraftigere korreksjon består, og at stadig mer av AI-investeringene finansieres med gjeld. Komiteen gjengir anslag fra Morgan Stanley og JP Morgan og peker på «circular arrangements». Neste FSR og neste referat kommer 26.11.2026. Siste FSR er fortsatt juli 2026 (K09-046).
- **Tall:** global AI-relatert gjeldsutstedelse ca. 450 mrd. USD per tidlig september 2026 (Morgan Stanley); ca. 4 100 mrd. USD gjeldsfinansiert AI-kapitalutgift 2026–2030 (JP Morgan); 700 mrd. USD i datasenterinvesteringer 2026–2028 finansiert med privat kreditt (Morgan Stanley); AI-hyperskalaaktørenes utstedelser utgjorde 47 % av utstedelsen av bedriftsobligasjoner i GBP i 2026 så langt. Nominelle USD; prisår ikke oppgitt i kilden.
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** Bank of England, «Record of the Financial Policy Committee meeting on 25 September 2026», publisert 30.9.2026, https://www.bankofengland.co.uk/-/media/boe/files/financial-policy-committee-record/2026/fpc-summary-and-record-september-2026, s. 2 (neste møte), s. 7–8 (avsnitt 8, 11–13). Lokal fil: nedlastet/boe-fpc-sep2026.pdf. Publiseringsplan: Bank of England, «Upcoming Financial Policy Committee dates», «last updated 29 September 2026», https://www.bankofengland.co.uk/financial-stability/upcoming-fpc-dates. Lokal fil: nedlastet/boe-dates.html.
- **Sitat:** «The FPC's next meeting will be on 19 November 2026 and the record of that meeting will be published on 26 November 2026.» (s. 2); «AI-related and semiconductor stocks had fallen sharply in July.» og «The risk of a sharper correction with spillovers to core markets persisted.» (avsn. 8); «As of early September, Morgan Stanley estimated that global AI-related debt issuance totalled around $450 billion, more than double the total issuance in all of 2025. JP Morgan analysts estimated that AI-related capital expenditure financed through debt issuance would total around $4.1 trillion between 2026 and 2030. Although issuance by AI hyperscalers in sterling credit markets remained significantly smaller than in the US and euro area, it had nevertheless accounted for 47% of GBP corporate bond issuance so far this year.» (avsn. 11); «Morgan Stanley analysts estimated that $700 billion of data centre capital expenditure between 2026 and 2028 would be financed by private credit. The combination of increasing leverage, opacity and, at times, 'circular arrangements' that can be associated with this financing, could complicate the assessment of risks and could amplify losses if expectations disappointed.» (avsn. 12); publiseringsplanen: «Thursday 26 November Financial Stability Report – November 2026 and Financial Policy Committee Record – November 2026».
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (sentralbank); tallene er bankanalytikeres anslag gjengitt av sentralbanken
- **Usikkert:** Kvalitativ risikovurdering for britisk finansiell stabilitet; ingen sannsynlighet for etterspørselsfall og ingen levetid i år. FSR november 2026 er ikke ute per 2026-11-11.
- **Lest:** ja (referatet og publiseringsplanen lastet ned og lest)
- **Kontroll:** rettet (alle sitatene står ordrett på s. 2 og 7–8. Opprinnelig sto «47 % av utstedelsen av bedriftsobligasjoner i GBP i 2026 så langt»; kilden sier at det er AI-hyperskalaaktørenes utstedelser som utgjorde 47 %, og setningen er tatt inn i sitatet. Publiseringsplanen var opprinnelig bare lest som søkeutdrag; den er nå lastet ned, og raden for 26. november står ordrett.)
### K21-076 EPR2: EU-kommisjonens statsstøttegransking åpnet 31.3.2026; ingen investeringsbeslutning per 11.11.2026
- **Påstand:** Kommisjonen åpnet 31.3.2026 en grundig granskning av Frankrikes støtte til seks EPR2-reaktorer (9 990 MW, drift 2038–2044, 60 års levetid). Støtten består av et subsidiert lån som dekker 60 % av byggekostnaden, en toveis differansekontrakt (CfD) i 40 år og en risikodelingsordning for en bestemt liste av hendelser utenfor EDFs kontroll. Kommisjonen tviler blant annet på om pakken overfører for mye risiko til staten. Kommisjonen oppgir byggekostnaden til 72,8 mrd. euro uten prisår. Investeringsbeslutningen er ikke tatt per 11.11.2026 (ingen kunngjøring funnet).
- **Tall:** 6 reaktorer; 9 990 MW; 72,8 mrd. euro (prisår ikke oppgitt i kommisjonens tekst; EDF oppgir €2020, K03-012 og K21-077); lån 60 % av anslått byggekostnad; CfD 40 år; drift 2038–2044; levetid 60 år. Beregnet her: 72 800 mill. € / 9 990 MW = ca. 7,29 mill. € per MW, det vil si ca. 7 290 € per kW (€2020 hvis EDFs prisår legges til grunn; uten finansieringskostnad; om tallet er «overnight», står ikke i kommisjonens tekst).
- **Spenn:** ingen i kilden.
- **Kilde:** Europakommisjonen, pressemelding IP/26/744, «Commission opens formal State aid assessment of French support to new nuclear programme», 31.3.2026, https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_26_744 (teksten hentet via presscorner-API: https://ec.europa.eu/commission/presscorner/api/documents?reference=IP/26/744&language=en). Lokal fil: nedlastet/ec-ip-26-744.json.
- **Sitat:** «In November 2025, France notified the Commission of its plan to support the construction and operation of six new nuclear reactors with a total electricity generation capacity of 9,990 Megawatts.»; «The new units are planned for commissioning between 2038 and 2044, and to have a lifetime of 60 years each. The total construction costs are currently estimated at €72.8 billion.»; «a subsidised loan at a preferential rate, covering 60% of the estimated construction costs; a two-way contract for difference running for 40 years»; «the Commission has doubts on whether the proposed package achieves an appropriate balance between reducing risks to enable the investment and maintaining incentives for efficient behaviour, while avoiding excessive risk transfer to the State»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (EU-kommisjonen)
- **Usikkert:** Investeringsbeslutningen er ikke avgjort per 2026-11-11; neste kjente dato er EDFs eget mål «by end-2026» (K21-077); Usine Nouvelle skriver at den er «prévue en décembre» (K21-Kf2-02, nyhetssak). Kommisjonens avgjørelse i statsstøttesaken (SA.119469) er ikke funnet. EDF oppgir «3 pairs of 1.7GW reactors» (K21-077), det vil si 10 200 MW; da blir kostnaden per kW ca. 7 140 € (beregnet her: 72 800 / 10 200). SFEN oppgir «environ 7 300 €2020/kW» overnight (K21-Kf2-01).
- **Lest:** ja (hele pressemeldingen via API)
- **Kontroll:** bekreftet (hentet pressemeldingen på nytt via API: «publishDate 2026-03-31»; alle sitatene står ordrett; regnestykkene stemmer. Lagt til at risikodelingen gjelder «a specific list of events» utenfor EDFs kontroll, saksnummeret og pekere til de nye postene.)
### K21-077 EDF (halvårsresultat 2026): kostnadsanslag 72,8 mrd. €2020, CfD med pris høyst 100 €/MWh (2024-euro), risikodeling og beslutning «by end-2026»
- **Påstand:** EDFs presentasjon av halvårsresultatet 2026 (31.7.2026) oppgir kostnadsanslaget 72,8 mrd. €2020 for seks EPR2 og at første reaktor (Penly) skal i drift i 2038. Støttepakken som er lagt fram for Kommisjonen, gir et lån fra Caisse des Dépôts med statsgaranti for 60 % av byggekostnaden (0 % rente i byggetiden, 3 % i driftstiden, nedbetaling fra fire år etter idriftsettelse), en CfD i 40 år med innløsningspris på høyst 100 €/MWh i 2024-euro, og en risikodelingsordning med beløpsgrensene 15 og 30 mrd. euro: opptil 15 mrd. euro i overskridelser, deretter deles kostnaden 90/10 mellom staten og EDF opp til 30 mrd. euro. Hvem som bærer de første 15 mrd., står ikke entydig i uttrekket av lysbildet (se Usikkert). Neste steg er svar fra Kommisjonen, investeringsbeslutning innen utgangen av 2026 og byggetillatelse (DAC) for Penly innen utgangen av 2026.
- **Tall:** 72,8 mrd. €2020 (6 reaktorer, «1.7GW» hver); lån 60 % av byggekostnaden, 0 % rente i byggetiden og 3 % i driftstiden (nominelt eller reelt: ikke oppgitt i kilden); CfD høyst 100 €/MWh (2024-euro), 40 år; risikodeling med grensene 15 og 30 mrd. € (prisår ikke oppgitt i kilden).
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** EDF, «2026 – Half-year results» (presentasjon), 31.7.2026, https://www.edf.fr/sites/groupe/files/2026-07/2026-07-31-edf-half-year-results-presentation.pdf, lysbilde «EPR2 programme: 3 pairs of 1.7GW reactors in France» (s. 30). Lest som Tavily-uttrekk (edf.fr kunne ikke lastes ned med curl; DNS-feil også ved kontrollen).
- **Sitat:** «Cost estimate • €72.8bn2020 audited by the French Interministerial Delegation for New Nuclear (DINN)»; «Commissioning of 1st reactor of Penly in 2038, subsequent reactors at intervals of 12 to 18 months»; «a non-recourse loan by the Caisse des Dépôts guaranteed by the French State covering 60% of construction costs, with 0% interest rate during construction phase and 3% during operating period and reimbursement starting 4 years after commissioning o a risk-sharing mechanism that holds EDF accountable for risks under its control while providing protection against those beyond its [...] control while providing protection against those beyond its responsibility up to €15bn of over-cost, then a 90%-10% cost sharing between French State and EDF up to €30bn o a Contract for Difference guaranteeing revenues during 40 years with a strike price of maximum €100/MWh2024 • Response from the European Commission on the support package • Final Investment Decision by end-2026 • Construction authorization decree (DAC) for Penly expected by end-2026»
- **Kvalitet:** børsdokument (investorpresentasjon fra statseid obligasjonsutsteder)
- **Usikkert:** Uttrekket er avkortet («[...]»), og ordlyden «providing protection against those beyond its responsibility up to €15bn of over-cost» kan leses på to måter. SFEN (bransjeforening) skriver at EDF bærer de første 15 mrd. euro i overskridelser ved forsinkelse (K21-Kf2-01); det er ikke bekreftet i EDFs eller Kommisjonens tekst. Les Echos 27.10.2026 skriver at programmet «pourrait coûter à l'électricien public et aux finances publiques 153 milliards» (søkeutdrag, nyhetssak); grunnlag og prisår er ukjent, og tallet er Ikke verifisert. Ingen nyere EDF-melding (for eksempel omsetning for 3. kvartal 2026) er funnet.
- **Lest:** ja (uttrekk av lysbildene, to Tavily-uttrekk med ulike søkeord); nei for Les Echos
- **Kontroll:** rettet (hentet lysbildet på nytt med tavily_extract; sitatene om kostnad, idriftsettelse, CfD og neste steg står ordrett. Opprinnelig påstand: «EDF bærer overskridelser opp til 15 mrd. euro, deretter deles kostnaden 90/10». Det står ikke i den teksten som er lest; påstanden er gjort nøytral, og fortolkningen er flyttet til Usikkert med SFEN som kilde. Lagt til lånevilkårene fra samme lysbilde. Kvalitetsmerket var «selskapets finansielle presentasjon»; endret til børsdokument.)
### K21-078 Darlington (BWRX-300): ingen ny kostnad eller tidsplan per 11.11.2026; vurderingen ventes «by mid-2027»
- **Påstand:** OPGs melding for 3. kvartal 2026 er den siste. Den sier at enhet 1 ikke når drift i oktober 2030 og ikke blir ferdig innenfor 7,7 mrd. C$, og at ny kostnad og tidsplan skal være vesentlig ferdig vurdert innen midten av 2027. Det er ikke funnet noe nyere tall. Posten bekrefter K03-033 og legger til hva vurderingen skal omfatte.
- **Tall:** tidligere mål oktober 2030 og 7,7 mrd. C$ (enhet 1 og felles systemer); hele prosjektet (fire enheter) 20,9 mrd. C$ inkl. renter, kostnadsvekst og reserver (OPG 1. kvartal 2025, K03-032). Nye tall: ikke oppgitt.
- **Spenn:** ukjent.
- **Kilde:** OPG, «OPG Reports 2026 Third Quarter Financial Results», gjengitt hos Yahoo Finance, https://ca.finance.yahoo.com/news/opg-reports-2026-third-quarter-192600595.html (Tavily-uttrekk). Original: https://www.opg.com/releases/opg-reports-2026-third-quarter-financial-results (ga HTTP 403 også ved kontrollen).
- **Sitat:** «The assessment of the project cost and schedule will be informed by the completion of engineering scope, including construction deliverables. The assessment will also include further evaluation of engineering design maturity and completion timelines, first of a kind design complexity impacts on construction and procurement assumptions, updated market conditions including inflationary and geopolitical risk, other residual risks, and the effectiveness of mitigation and recovery actions.»; «The assessment of the project cost and schedule is currently expected to be substantially completed by mid-2027.»
- **Kvalitet:** pressemelding (statseid selskap, kvartalsrapport)
- **Usikkert:** Ikke avgjort per 2026-11-11; neste kjente dato «mid-2027». Datoen for meldingen er ikke sett i uttrekket (Canary Media kaller den «a Tuesday earnings release»). Kvartalsrapporten (MD&A) er ikke lest.
- **Lest:** ja (melding via Yahoo); originalen hos OPG: nei
- **Kontroll:** rettet (hentet meldingen på nytt via Yahoo; begge sitatene står ordrett. Opprinnelig sto 20,9 mrd. C$ med kildehenvisning «K03-033, Globe and Mail»; tallet står ikke i K03-033, men i K03-032 (OPG 1. kvartal 2025). Eget Tavily-søk fra 20.10.2026 (8 treff) fant ingen nyere kostnad.)
### K21-079 Latombe-anken (C-703/25 P) verserer per 11.11.2026; én kjennelse 4.6.2026
- **Påstand:** InfoCuria viser C-703/25 P Latombe mot Kommisjonen som «Pending», innkommet 31.10.2025. Anken ble kunngjort i EU-tidende 22.12.2025. Under avgjørelser er det bare én kjennelse i ankesaken, 4.6.2026 (ECLI:EU:C:2026:465). Det står ingen generaladvokatuttalelse og ingen dom i oversikten.
- **Tall:** ingen tall.
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** Domstolen, InfoCuria, søk «latombe», https://infocuria.curia.europa.eu/tabs/redirect/juris/fiche.jsf?id=T%3B553%3B23%3BRD%3B1%3BP%3B1%3BT2023%2F0553%2FP&language=en&parties=latombe (lest 11.11.2026 som Tavily-uttrekk, «Version 1.4.6 - 14/10/2026»).
- **Sitat:** «C-703/25 P - Latombe v Commission 31/10/2025 Pending»; «Appeal brought on 31 October 2025 by Philippe Latombe against the judgment of the General Court (Tenth Chamber, Extended Composition) delivered on 3 September 2025 in Case T-553/23»; «Order, 04/06/2026, Latombe v Commission, C-703/25 P, ECLI:EU:C:2026:465»
- **Kvalitet:** offisiell database (EU-domstolen)
- **Usikkert:** Ikke avgjort per 2026-11-11; neste kjente dato: ingen funnet. Innholdet i kjennelsen 4.6.2026 er ikke lest (EUR-Lex: «The requested document does not exist» for CELEX 62025CO0703). At den gjelder Microsofts partshjelp, står bare i sekundærkilder. Om høring er berammet, viser ikke oversikten.
- **Lest:** ja (InfoCuria-oversikten); kjennelsen: nei
- **Kontroll:** bekreftet (hentet InfoCuria-oversikten på nytt med tavily_extract; alle tre sitatene står ordrett, og «Application (OJ) 22/12/2025» står ved ankesaken. Forsøkte å lese kjennelsen i EUR-Lex; dokumentet finnes ikke der.)
### K21-080 Nscale (børsprospekt, S-1, 18.9.2026): OpenAI trakk seg fra Stargate Norway i april 2026; byggelån på 725 mill. USD for Kvandal med mål om ferdigstillelse 5.4.2027
- **Påstand:** I prospektet til den amerikanske børsnoteringen skriver Nscale at OpenAI trakk seg fra Stargate Norway og Stargate UK i april 2026, og at Microsoft utvidet avtalen sin og tok kapasiteten i Norge. Det bekrefter fra selskapets egen innlevering det som i K02-043 hviler på CNBC og en anonym kilde. Nscale kjøpte i mars 2026 de resterende 50 % av fellesforetaket med Aker. Nscale Norway DC DA inngikk 7.7.2026 et prosjektlån for infrastrukturen i Kvandal med ABN AMRO, DNB, Nordea, Eksportfinansiering Norge og SEB blant långiverne: 725 mill. USD terminlån og 65 mill. USD mva.-fasilitet. Terminlånet koster Term SOFR pluss 3,00–3,75 % og forfaller seks år etter målet for ferdigstillelse, 5.4.2027. Mva.-fasiliteten forfaller på den ytterste fristen for ferdigstillelse, 30.6.2027.
- **Tall:** terminlån 725,0 mill. USD; mva.-fasilitet 65,0 mill. USD; tilleggsrammer inntil 725,0 og 65,0 mill. USD; margin 3,00–3,75 % per år over Term SOFR (gulv 0 %), mva.-fasilitet SOFR + 2,00 %; forpliktelsesprovisjon 35 % av marginen på ubenyttet ramme; mål for ferdigstillelse 5.4.2027; forfall seks år etter dette; avdrag kvartalsvis fra 30.6.2027; ytterste frist for ferdigstillelse 30.6.2027 (kan forlenges med inntil seks måneder ved force majeure); trukket 88,1 og 19,1 mill. USD i august 2026; vederlag for de resterende 50 % av fellesforetaket 1 868,8 mill. USD, i hovedsak i aksjer (mars 2026); krav til historisk gjeldsbetjeningsevne (DSCR) minst 1,05. Nominelle USD. Beregnet her: 725 mill. USD / 230 MW = ca. 3,2 mill. USD per MW (forutsetter at lånet gjelder de 230 MW; prospektet oppgir ikke MW).
- **Spenn:** margin 3,00–3,75 %.
- **Kilde:** Nscale Limited, Form S-1 Registration Statement, innlevert til SEC 18.9.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/2110365/000119312526395475/ck0002110365-20260918.htm, s. 37 (OpenAI), s. 41 og 64 (trekk), s. 51 (oppkjøpet av fellesforetaket) og s. 150 («Description of Certain Indebtedness – Kvandal South DC Facility»). Lokal fil: nedlastet/nscale-s1.htm. Innleveringsliste: https://data.sec.gov/submissions/CIK0002110365.json (lokal fil: nedlastet/edgar-2110365.json).
- **Sitat:** «In April 2026, OpenAI withdrew from the Stargate Norway and Stargate UK partnerships, with Microsoft subsequently expanding its agreement with us to take the extra compute capacity at Stargate Norway.» (s. 37); «In August 2026, we drew $88.1 million under the Kvandal South DC Term Loan Facility and $19.1 million under the Kvandal South DC VAT Facility.» (s. 41); «In March 2026, in connection with our Series C Financing (as defined and described in note 11), we acquired the remaining 50% interest in the Aker Nscale Joint Venture for total consideration of $1,868.8 million, settled in shares of Nscale Limited and Nscale Investment Holdings Limited and $0.2 million in cash» (s. 51); «The term loan margin ranges from 3.00% to 3.75% per annum depending on the period, and the revolving loan margin is 2.00% per annum. The borrower also pays a commitment fee equal to 35% of the applicable margin per annum on available commitments. The term facility matures six years from the target completion date of April 5, 2027, and is repayable in quarterly installments beginning June 30, 2027. The revolving facility matures on the completion long-stop date of June 30, 2027, subject to extension for force majeure by up to six months. The Kvandal South DC Facility is supported by a parent company guarantee» og «a historic debt service coverage ratio of at least 1.05:1.00» (s. 150)
- **Kvalitet:** børsdokument (registreringsprospekt, ikke trådt i kraft)
- **Usikkert:** Prospektet er ikke endelig. Per 11.11.2026 er det ikke levert noen S-1/A (EDGAR-listen viser S-1 18.9.2026 som siste innlevering). Prospektet oppgir ikke MW eller driftsstart for Kvandal. Målet for ferdigstillelse gjelder lånet og er ikke det samme som driftsstart for hele anlegget. Lånet finansierer infrastruktur, ikke GPU-er. Dette er det første tallet i banken for prosjektfinansiering av et norsk AI-datasenter, men det gjelder ett selskap med morselskapsgaranti.
- **Lest:** ja (prospektet lastet ned og søkt; de siterte avsnittene lest)
- **Kontroll:** rettet (lastet ned prospektet på nytt; alle sitatene står ordrett på oppgitte sider. Opprinnelig sto «forfaller seks år etter at byggingen er ferdig» og «ferdigstillelsesfrist 30.6.2027» uten målet for ferdigstillelse; s. 150 sier at lånet forfaller seks år etter «the target completion date of April 5, 2027», og 30.6.2027 er «completion long-stop date». Lagt til provisjon, avdragsstart, oppkjøpet av fellesforetaket og at det ikke finnes noen S-1/A. Fjernet en uverifisert henvisning til en Nscale-pressemelding 11.5.2026 om 115 MW, som jeg ikke har åpnet.)
### K21-081 Nscale og NVE: klage på pålegget, analyse levert før fristen 15.11.2026 (nyhetssak)
- **Påstand:** Ifølge NTB, som gjengir Energiwatch, klaget Nscale i oktober på NVEs pålegg om kost-nytteanalyse av overskuddsvarme og ber NVE omgjøre vedtaket. Selskapet viser til at de fysiske byggearbeidene startet i 2022, før reglene trådte i kraft, men har likevel fått Sweco til å lage analysen. NVE skriver i en e-post til Energiwatch at analysen med frist 15. november ble mottatt «forrige uke» og at både klagen og analysen skal behandles. Per 11.11.2026 er fristen ikke passert, og ingen vedtak om tvangsmulkt er funnet.
- **Tall:** frist 15.11.2026; byggestart ifølge Nscale 2022; utkast sendt NVE 1.9.2026.
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** NTB, «Dataselskap klager på NVE-pålegg», gjengitt i Nettavisen, https://www.nettavisen.no/nyheter/dataselskap-klager-pa-nve-palegg/s/80-95-234222, og Dagsavisen, https://www.dagsavisen.no/notice/10625122 (begge lest som Tavily-uttrekk; publiseringsdato ikke vist). Original: Energiwatch, https://energiwatch.no/nyheter/fornybar/article19809117.ece (bak betalingsmur).
- **Sitat:** «Nscale bestrider pålegget ved å vise til at de fysiske byggearbeidene startet i 2022, altså flere år før reglene om vurdering av bruk av overskuddsvarme trådte i kraft. Selskapet mener derfor at pålegget ikke kan gjelde prosjektet og ber NVE omgjøre vedtaket, skriver Energiwatch, som har fått innsyn i klagen.»; «– Analysen som ble sendt inn 1. september, var et foreløpig utkast. NVE arbeider nå med å behandle klagen fra oktober, og vi mottok analysen, som hadde frist 15. november, forrige uke fra Nscale. Denne skal nå også behandles av NVE, skriver NVE i en e-post til Energiwatch.»
- **Kvalitet:** nyhetssak (NTB) med sitat fra myndighetens e-post
- **Usikkert:** Ikke verifisert i primærkilde. Klagen og NVEs vedtak er ikke lest. Ikke avgjort per 2026-11-11; neste kjente dato er fristen 15.11.2026, deretter NVEs behandling (ingen dato).
- **Lest:** ja (NTB-teksten); primærkilden: nei
- **Kontroll:** rettet (hentet begge sidene på nytt; sitatene står ordrett. Opprinnelig Dagsavisen-lenke https://www.dagsavisen.no/notice/10623549 viser en annen NTB-sak («Pressekonferanse om datasentre mandag»); NTB-saken om Nscale ligger på /notice/10625122. Lagt til at Nscale ber NVE omgjøre vedtaket.)
### K21-082 EØS-status for energieffektiviseringsdirektivet (EU) 2023/1791: ikke innlemmet, «i EØS-prosess» (april 2026)
- **Påstand:** Regjeringens EØS-notat, sist datert 17.4.2026, sier at direktiv 2023/1791 er i EØS-prosess og at konsekvensene og behovet for tilpasninger fortsatt vurderes i EFTA/EØS-landene. Direktivene fra 2012 og 2018 ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2025. Rapporteringsplikten for datasentre i 2023-direktivet (K02-023) gjelder derfor ikke i Norge gjennom EØS per april 2026.
- **Tall:** ingen tall (datoer: notat 17.4.2026; 2012- og 2018-direktivene innlemmet juli 2025).
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** Regjeringen, EØS-notatbasen, «Energieffektivitetsdirektivet (EED 2023)», EØS-notat 17.04.2026 (opprettet 14.02.2024), hovedansvarlig Energidepartementet, https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2024/feb/energieffektiviseringsdirektivet-eed-2023/id3029175, avsnitt «Status». Lokal fil: nedlastet/eos-eed2023.html.
- **Sitat:** «Direktiv om energieffektivitet (EU) 2023/1791 ble vedtatt i 2023 og er i EØS-prosess. Regelverket har vært på norsk høring, både i forslagsstadiet og etter vedtak i EU. Vurdering av konsekvenser og behov for EØS-tilpasninger pågår i EFTA/EØS-landene.»; «De foregående direktivene fra 2012 og 2018 ble innlemmet i EØS-avtalen juli 2025.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (EØS-notat)
- **Usikkert:** Notatet er fra april 2026. En EØS-komitébeslutning mellom april og november 2026 er ikke funnet, men heller ikke utelukket: EFTAs register (EEA-Lex) ga HTTP 403 ved kontrollen. Ikke avgjort per 2026-11-11; neste kjente dato: ingen.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned EØS-notatet på nytt; «EØS-notat | 17.04.2026», «Opprettet 14.02.2024», «Hovedansvarlig(e) departement(er): Energidepartementet» og begge sitatene står ordrett. Eget Tavily-søk etter EØS-komitébeslutning (8 treff) fant ingen.)
### K21-083 Listepriser for tokens 11.11.2026: standardprisene uendret; OpenAI har også «Fast» og «Ultrafast» (opptil 300 USD per million output-tokens)
- **Påstand:** Et nytt øyeblikksbilde fra de samme prissidene som K01-029 og K01-030 bruker, viser de samme standardprisene. Begge leverandørene har i tillegg dyrere hastighetsnivåer: OpenAI «Fast» (to ganger standard) og «Ultrafast» (seks ganger standard for de to største modellene), Anthropic «Fast mode» (to ganger standard, K21-Kf2-03). Det øverste listeprisnivået er altså 300 USD per million output-tokens, ikke 50.
- **Tall (USD per million tokens, input/output):** Anthropic standard: Fable 5.2 og Mythos 5.2 8/40; Fable 5.1 og Mythos 5.1 10/50; Opus 5.5 4/20; Sonnet 5.5 2/10; Haiku 5.5 0,10/0,50 (prompter opptil 100 000 tokens); batch −50 %. OpenAI standard: gpt-6-astra 10/50; gpt-6.1-sol 2/10; gpt-6.1-terra 1/5; gpt-6-luna 0,10/0,50. Batch: 5/25, 1/5, 0,50/2,50, 0,05/0,25. Fast: 20/100, 4/20, 2/10, 0,20/1,00. Ultrafast: gpt-6-astra 60/300, gpt-6.1-sol 12/60. Nominelle USD, listepris, 11.11.2026. OpenAI: «Regional processing (data residency)» gir 10 % påslag for modeller lansert fra og med 5.3.2026; «Priority processing» ble omdøpt til «Fast mode» 30.7.2026. Beregnet her: OpenAI Fast 20/10 = 100/50 = 2; Ultrafast 60/10 = 300/50 = 6 og 12/2 = 60/10 = 6.
- **Spenn:** 0,25 (OpenAI batch, minste modell) til 300 USD per million output-tokens (OpenAI Ultrafast, største modell), en faktor på 1 200 (beregnet her: 300 / 0,25).
- **Kilde:** (a) Anthropic, «Pricing», https://platform.claude.com/docs/en/about-claude/pricing, lastet ned 11.11.2026 kl. ca. 21:55 UTC, tabellene «Model pricing» og «Batch processing». Lokal fil: nedlastet/anthropic-pricing.html. (b) OpenAI, «Pricing», https://developers.openai.com/api/docs/pricing, lastet ned samme tid, «Flagship models» med fanene Standard, Flex/Batch, Fast og Ultrafast. Lokal fil: nedlastet/openai-pricing.html.
- **Sitat:** (a) «Claude Fable 5.2 For demanding reasoning and long-horizon agentic work $8 / MTok $40 / MTok»; «Claude Opus 5.5 For long-running agentic coding and knowledge work $4 / MTok $20 / MTok»; «50 percent discount on both input and output tokens.» (b) «gpt-6-astra $10.00 $50.00 $1.00 $12.50 $25.00»; «All models Fast Prompt caching Model Input Output Cached input 30m write 12h write gpt-6-astra $20.00 $100.00»; «All models Ultrafast Prompt caching Model Input Output Cached input 30m write 12h write gpt-6-astra $60.00 $300.00 $6.00 $75.00 $150.00 gpt-6.1-sol $12.00 $60.00»; «Regional processing (data residency) endpoints are charged a 10% uplift for models released on or after March 5, 2026.»; «Priority processing was renamed Fast mode on July 30, 2026.»
- **Kvalitet:** bransjetall (leverandørenes prislister)
- **Usikkert:** Listepriser, ikke betalte priser. Hva OpenAIs «Fast» og «Ultrafast» gir i hastighet, er ikke lest. Tabellene er lest fra HTML-uttrekk, ikke fra en visuell side.
- **Lest:** ja (begge sidene lastet ned)
- **Kontroll:** rettet (lastet ned begge sidene på nytt kl. ca. 21:55 UTC; alle tall og sitater stemmer. Opprinnelig sto i Usikkert: «Om Anthropic har et tilsvarende hastighetsnivå, er ikke undersøkt.» Anthropics prisside har «Fast mode» til to ganger standardpris for Fable 5.2, Mythos 5.2 og Opus 5.5 (K21-Kf2-03); påstanden er rettet. Lagt til at «Priority processing» ble omdøpt til «Fast mode». Tidspunktet for øyeblikksbildet er mitt eget.)
### K21-084 Leiepriser per GPU-time 11.11.2026 (Silicon Data, neosky): H100 3,06, B200 6,84, H200 3,47, B300 7,67 USD; dagsserien bekrefter 10.11.-verdiene
- **Påstand:** Silicon Datas indekssider viser 11.11.2026 de samme overskriftstallene som K08-029. Dagsseriene viser nå også verdiene for 10.11.2026 for H200 (3,48) og B300 (7,68), som K08-029 ikke hadde sett. Endringen over sju dager er +7,4 % (H100), +15,0 % (B200), +2,7 % (H200) og +15,3 % (B300).
- **Tall (USD per GPU-time, neosky/markedsplass, nominelt):** H100 3,06 (11.11.), 3,06 (10.11.), 3,01 (9.11.), 2,85 (13.10.); B200 6,84 (11.11.), 6,97 (10.11.); H200 3,47 (11.11.), 3,48 (10.11.); B300 7,67 (11.11.), 7,68 (10.11.).
- **Spenn:** H100 (neosky) 2,81–3,06 i 30-dagersserien 13.10.–11.11.2026 (laveste 15.10.). Hyperskalaaktørenes H100-avlesning: 7,10 (K21-Kf2-04).
- **Kilde:** Silicon Data, «H100 Rental Price Index», https://www.silicondata.com/products/silicon-index/h100; «B200 Rental Price Index», https://www.silicondata.com/products/silicon-index/b200; «H200 Rental Price Index», https://www.silicondata.com/products/silicon-index/h200; «B300 Rental Price Index», https://www.silicondata.com/products/silicon-index/b300; lastet ned 11.11.2026 kl. ca. 21:55 UTC («updated Nov 11, 2026»). Lokale filer: nedlastet/sd-h100.html, sd-b200.html, sd-h200.html, sd-b300.html.
- **Sitat:** H100: «As of Nov 11, 2026 3.06 USD / GPU-hour 7.4% (7D)» og «Nov 10, 2026 3.06 Nov 11, 2026 3.06»; B200: «As of Nov 11, 2026 6.84 USD / GPU-hour 15.0% (7D)» og «Nov 10, 2026 6.97 Nov 11, 2026 6.84»; H200: «Nov 10, 2026 3.48 Nov 11, 2026 3.47»; B300: «Nov 10, 2026 7.68 Nov 11, 2026 7.67»
- **Kvalitet:** bransjetall (kommersiell prisindeks)
- **Usikkert:** Spotpriser i neosky-segmentet. FAQ-tekstene på sidene er fortsatt utdaterte (H100 2,53; B200 5,45). Bare curl-nedlastingen er brukt, fordi hurtigbufrede uttrekk kan vise eldre utgaver av sidene.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned alle fire sidene på nytt; overskriftstall, sjudagersendringer og dagsverdier står ordrett. 30-dagersserien for H100 har laveste verdi 2,81 (15.10.) og høyeste 3,06. Opprinnelig sto i Usikkert at hyperskalaaktørenes tall ikke ble hentet ut; det ligger i sidens HTML og er lagt inn som egen post, K21-Kf2-04.)
### K21-085 NVE: ingen langsiktig kraftmarkedsanalyse for 2026; LA25 er fortsatt gjeldende
- **Påstand:** Per 11.11.2026 har NVE ikke publisert noen ny langsiktig kraftmarkedsanalyse etter LA25 (juni 2025). NVEs side om analysen, sist oppdatert 19.10.2026, omtaler LA25 som «Årets analyse». Scenariorapporten fra oktober 2026 kaller LA25 «vår forrige analyse» og bygger på dens basisbane. Tildelingsbrevet for 2026 krever «regelmessige analyser» og videreutvikling av scenarioanalysene, men nevner ikke en langsiktig kraftmarkedsanalyse. Det finnes altså ingen utgave som erstatter K06-010, K06-004 og K06-022. NVE skriver at de lager slike analyser «de fleste år».
- **Tall:** ingen nye tall.
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** (a) NVE, «Langsiktig kraftmarkedsanalyse», «Publisert 28.10.2020, sist oppdatert 19.10.2026», https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/langsiktig-kraftmarkedsanalyse. Lokal fil: nedlastet/nve-la.html. (b) NVE, rapport 37/2026 *Scenarioer for kraftmarkedet 2026*, https://publikasjoner.nve.no/rapport/2026/rapport2026_37.pdf, forord, PDF-s. 4. Lokal fil: nedlastet/nve37.pdf. (c) Energidepartementet, «Tildelingsbrev til Norges vassdrags- og energidirektorat for 2026», https://www.regjeringen.no/contentassets/98bccb1372ab47c99cc0a08e25752066/2026/tildelingsbrev-til-norges-vassdrags-og-energidirektorat-for-2026.pdf, punkt 3.3.1–3.3.2 (s. 6). Lokal fil: nedlastet/tildeling-nve-2026.pdf.
- **Sitat:** (a) «NVE publiserer de fleste år langsiktige kraftmarkedsanalyser.»; «Årets analyse, Langsiktig markedsanalyse 2025, gir en oppdatert vurdering av utviklingen i kraftbalansen, kraftpriser og handel med kraft mot 2050.» (b) «Vår forrige analyse, Langsiktig kraftmarkeds-analyse 2025 (LA25) ble publisert i juni 2025.»; «I analysene ser vi kun på den isolerte effekten av endrede forutsetninger for Norge, og holder de øvrige forutsetningene uendret fra LA25.» (c) «delmål 1 utarbeides regelmessige analyser av kraft- og effektbalansen i lys av ulike utviklingstrekk og målsettinger på klima-, nærings- og energiområdet.»; «videreutvikle scenarioanalysene av den helhetlige utviklingen i det norske kraftsystemet.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
- **Usikkert:** Ikke avgjort når neste langsiktige analyse kommer; neste kjente dato: ingen funnet. «De fleste år» og mønsteret LA23 (2023), «Utviklingen i kraftmarkedet mot 2050» (2024) og LA25 (juni 2025) gir ingen sikker dato.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned NVE-siden, rapporten og tildelingsbrevet på nytt; alle sitatene står ordrett. Begge sitatene fra tildelingsbrevet står på s. 6. NVE-siden var opprinnelig lest som uttrekk; den er nå lastet ned. To egne Tavily-søk etter LA26 (20 treff) fant ingen.)
### K21-086 NVE 37/2026, vedlegg B: kraftpris per budområde i 2035 for tolv scenarioer (Basis 49–57 øre/kWh; høyest 74–79 øre/kWh)
- **Påstand:** Vedlegg B i NVEs scenariorapport har en tabell over gjennomsnittlig kraftpris per budområde i 2035 for alle tolv scenarioene. Tabellen er det nyeste NVE-grunnlaget for kraftprisen i nullalternativet. I Basis er prisen 54,1 øre/kWh (landssnitt). Høyest er «Høyere forbruk, nullvekst vind» med 77 øre/kWh, og «Høy Datasenter» gir 69,6. Til sammenligning lå 2025-prisene på 10 (NO4) til 77 øre/kWh (NO2).
- **Tall (øre/kWh, normalår, 2035; NO1/NO2/NO3/NO4/NO5/Norge):** Basis (S0) 56,6/57,1/51/49,2/56,4/54,1; Klimaplan (S1) 60,4/60,9/54,6/53,1/60,5/57,9; Klimatiltak (S2) 71/71,7/68,3/66,9/72,2/70; Datasenter (S3) 61,5/62,3/58/57,1/61,4/60; Høy Datasenter (S4) 71,5/72,9/66,3/65,5/71,9/69,6; Datasenter Klimaplan (S5) 65/65,8/61,6/60,8/65,1/63,7; Nullvekst Landvind (S6) 61,8/62,3/58,6/60,8/61,7/61; Nullvekst Havvind (S7) 65,5/67,9/56,2/54,8/66,3/62,1; Nullvekst Vind (S8) 69,9/72,1/64,3/66,6/70,6/68,7; Basis uten Utsira Nord (S9) 58,9/59,7/52,5/50,5/59,3/56,2; Høyere forbruk uten Utsira Nord (S10) 67/68/63,3/62,3/67,7/65,6; Høyere forbruk, nullvekst vind (S11) 76,8/78,7/74,4/77,6/77,5/77. 2025 (faktisk, «Data hentet fra Status og utvikling 2025-2030»): 68/77/25/10/55/47. Prisnivå: ikke oppgitt i tabellen (se Usikkert).
- **Spenn:** 49,2 (NO4, Basis) til 78,7 øre/kWh (NO2, S11) i 2035.
- **Kilde:** NVE, rapport 37/2026, vedlegg B, tabell 5 «Gjennomsnittlig kraftpris per budområde», PDF-s. 31; figur 5 med figurtekst, PDF-s. 18. Lokal fil: nedlastet/nve37.pdf.
- **Sitat:** «Tabell 5. Gjennomsnittlig kraftpris per budområde»; «Basis (S0) 56,6 57,1 51 49,2 56,4 54,1»; «Høyere forbruk, nullvekst vind (S11) 76,8 78,7 74,4 77,6 77,5 77»; figurtekst: «Framtidige priser er modellerte og viser gjennomsnittlig kraftpris over et år basert på 30 ulike værår. Historiske priser er oppgitt i 2023 NOK.»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (NVE)
- **Usikkert:** Prisnivået for de modellerte prisene står ikke uttrykkelig. Figurteksten sier at de historiske prisene er i 2023 NOK og viser dem på samme akse som de modellerte, og Basis er lik LA25 (2023-kroner, K06-010). At prisene er i 2023-kroner, er derfor sannsynlig, men avledet. NVE publiserer «Tall bak figurer» for rapporten (scenariosiden på nve.no); de er ikke lest og kan avklare prisnivået. 2025-raden er hentet fra rapport 17/2026; om den er nominell eller i 2023-kroner, står ikke i tabellen. NVE sier at scenarioene ikke er forventningsbaner (K06-005). Prisene er førsteordensvirkninger: resten av markedet tilpasser seg ikke.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned rapporten på nytt, 32 s., sist endret 29.10.2026; alle 13 rader i tabell 5 stemmer tall for tall, og figurteksten står ordrett på PDF-s. 18. Lagt til fotnoten for 2025-raden og at «Tall bak figurer» finnes.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (NVE rapport 37/2026, vedlegg B, tabell 5 lest: alle tolv scenarioene).
### K21-087 NVE 37/2026, vedlegg B: kraftbalanse og forbruk per budområde i 2035 (Basis +19,6 TWh; lavest −3,6 TWh)
- **Påstand:** Vedlegg B gir kraftbalansen per budområde i 2025 og 2035 for alle scenarioene. Landet samlet går fra +15,4 TWh (2025, normalår) til +19,6 TWh i Basis og −3,6 TWh i «Høyere forbruk, nullvekst vind» i 2035. NO1 og NO3 har underskudd i alle scenarioer, NO2 og NO5 overskudd. Forbruket i 2035 er 161,1–178,4 TWh.
- **Tall (TWh, normalår; NO1/NO2/NO3/NO4/NO5/Norge):** Balanse 2025: −17,4/14,8/−3,2/8,6/12,6/15,4. Balanse 2035: Basis −18,5/20,9/−4,1/7,9/13,4/19,6; Datasenter (S3) −19,1/18,3/−5/5,9/14,3/14,4; Høy Datasenter (S4) −22/12/−5,4/4,6/14,3/3,5; Nullvekst Vind (S8) −18,8/10,8/−5,4/5,3/13,5/5,4; Høyere forbruk, nullvekst vind (S11) −20,8/7,4/−7/2,7/14,1/−3,6. Forbruk Norge 2025: 142,1; 2035 Basis 161,5, S4 178,4. Produksjon Norge 2025: 157,5; 2035 Basis 181,1, S8 166,5.
- **Spenn:** −3,6 til +19,6 TWh (Norge, 2035). Med alle datasentre som har tildelt kapasitet: ca. −15 TWh (K06-005).
- **Kilde:** NVE, rapport 37/2026, vedlegg B, tabell 2 «Forbruk per budområde», tabell 3 «Produksjon per budområde» (PDF-s. 30) og tabell 4 «Kraftbalanse per budområde» (PDF-s. 31). Lokal fil: nedlastet/nve37.pdf.
- **Sitat:** «Basis (S0) -18,5 20,9 -4,1 7,9 13,4 19,6»; «Høyere forbruk, nullvekst vind (S11) -20,8 7,4 -7 2,7 14,1 -3,6»; «Merknad: Tallene er beregnet på grunnlag av forbruks- og produksjonstallene i tabellene over (Tabell 2. og 3.).»
- **Kvalitet:** offentlig utredning (NVE)
- **Usikkert:** −3,6 TWh i tabellen mot «-4 TWh» i rapportteksten (K06-005) er avrunding. Forbruket i 2025 er temperaturkorrigert, produksjonen normalårskorrigert (fotnotene til tabell 2 og 3). NVE merker selv små avvik mellom Basis og LA25.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (alle radene som er gjengitt, stemmer med tabell 2–4 i min nedlasting; laveste forbruk 2035 er 161,1 (S6 og S8), høyeste 178,4 (S4); fotnotene om temperatur- og normalårskorrigering står under tabell 2 og 3.)
### K21-088 NVE: LA25 forutsatte CO2-pris ca. 100 €/t og gasspris ca. 24 €/MWh i 2035; markedet lå i oktober 2026 på ca. 85 €/t og 90 €/MWh
- **Påstand:** NVE gjengir i scenariorapporten de sentrale forutsetningene i LA25, som også gjelder alle scenarioene i 2026-rapporten. Gassprisen som ligger til grunn for 2035 (ca. 24 €/MWh), er om lag en fjerdedel av markedsnivået i oktober 2026. NVE skriver at priseffekten av en svakere kraftbalanse trolig blir større hvis gassprisen holder seg på dagens nivå.
- **Tall:** LA25: karbonpris ca. 100 €/tonn (2035), gasspris ca. 24 €/MWh (2035). Marked oktober 2026: ca. 85 €/tonn og ca. 90 €/MWh (Montel – SysPower, gjengitt av NVE). Prisår for LA25-forutsetningene: ikke oppgitt i avsnittet. Markedsprisene er nominelle. Beregnet her: 24 / 90 = 0,27.
- **Spenn:** gass 24–90 €/MWh; karbon 85–100 €/tonn.
- **Kilde:** NVE, rapport 37/2026, temaboks om forutsetningene i LA25, PDF-s. 12; kapittel om virkninger av endret kraftbalanse, PDF-s. 23. Lokal fil: nedlastet/nve37.pdf.
- **Sitat:** «Karbon- og gasspriser: I LA25 forutsatte vi at karbonprisen ville øke gradvis, til rundt 100 €/tonn i 2035.Videre la vi til grunn en stabilisering av gassprisene, til rundt 24 €/MWh i 2035. Til sammenligning ligger europeiske karbon- og gasspriser i oktober 2026 på hhv rundt 85 €/tonn og 90 €/MWh (Kilde: Montel – SysPower).» (PDF-s. 12); «Eksempelvis forutsetter vi i LA25 at gassprisene vil stabilisere seg og ligge på et lavere nivå i 2035 enn i dag. Dersom gassprisen derimot holder seg på dagens nivå, vil priseffekten av en svakere kraftbalanse mot 2035 trolig bli større.» (PDF-s. 23)
- **Kvalitet:** offentlig utredning (NVE)
- **Usikkert:** Spotnivå i oktober 2026 sier lite om nivået i 2035. Gassprisen i oktober 2026 er påvirket av krigen med Iran (K06-009). Hvor mye kraftprisen i nullalternativet flytter seg med gassprisen, er ikke tallfestet i det som er lest.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** rettet (første sitat står ordrett på PDF-s. 12. Det andre sitatet ble oppgitt å stå på PDF-s. 18; det står på PDF-s. 23. Lagt til setningen etter, som påstanden bygger på.)
### K21-089 NVEs metode for datasenterforbruket (metodenotat 11.8.2026): 70 % brukstid, realisering 75/50/25 % etter modenhet, ca. 8 TWh i 2030
- **Påstand:** NVE framskriver datasenterforbruket ti år fram ut fra reservert kapasitet i Statnetts tilknytningsregister. Reservert MW ganges med 8 760 timer og 70 % brukstid, og hvert prosjekt vektes med sannsynligheten for at det blir realisert etter hvor modent det er: 75 % (bygging startet), 50 % (investeringsbeslutning tatt) og 25 % (bare reservert kapasitet). NVE regner fem år i snitt fra reservasjon til første byggetrinn og tre (KI) eller fem år (sky) til full drift. Brukstiden på 70 % bygger på en gjennomgang THEMA gjorde for bransjeforeningen Datasenterindustrien. 3 500 MW reservert i mars 2026 tilsvarer 21,5 TWh hvis alt realiseres. Med vektingen kommer NVE til ca. 8 TWh i 2030. NVE anslår at Stargate ved Narvik kan bruke over 1,5 TWh i året.
- **Tall:** 70 % brukstid; realiseringssannsynlighet 75/50/25 %; 5 år fra reservasjon til første byggetrinn; opptrapping 3 år (KI) og 5 år (sky); 3,3 TWh (2025, Elhub); 3 500 MW reservert (mars 2026); 21,5 TWh per år (alt realisert, uten årstall); ca. 8 TWh (2030); over 1,5 TWh per år (Stargate Narvik).
- **Spenn:** 8 TWh (vektet, 2030) til 21,5 TWh per år (alt reservert per mars 2026 realisert og i full drift; ikke et anslag for 2030).
- **Kilde:** NVE, «Metode for framskriving av strømforbruk i datasentre», 11.8.2026, 9 s., https://www.nve.no/media/20262/metodenotat-framskriving-datasentre-2026.pdf, s. 2, 3, 4, 5 (tabell 1) og 6. Lokal fil: nedlastet/nve-metode.pdf. Henvist til i Prop. 1 S (2026–2027) Energidepartementet, boks 4.2 (PDF-s. 72–73).
- **Sitat:** «En gjennomgang av konsulentselskapet Thema Consulting[3] for Datasenterindustrien viste at en brukstid på 70 prosent var en rimelig gjennomsnittsverdi for norske datasentre.» (s. 4); «Startet å bygge Ja 75 % / Tatt investeringsbeslutning Ja 50 % / Reservert kapasitet Ja 25 %» (tabell 1, s. 5); «Antar i snitt fem år fra reservert kapasitet i nettet til første byggetrinn er ferdig. Oppskalering til full drift: KI-sentre – 3 år, Sky-sentre – 5 år.» (s. 5); «(3 500 MW x 8 760 timer x 70 % brukstid) / 1 000 000 = 21,5 TWh» (s. 6); «Eksempler på dette er det planlagte datasenteret Stargate utenfor Narvik, som kan komme til å bruke over 1,5 TWh strøm i året.» (s. 3); «Erfaringen så langt er at få datasenterprosjekter blir kansellert, men dette kan endre seg.» (s. 5)
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
- **Usikkert:** Sannsynlighetene er NVEs skjønn, og NVE skriver at satsene kan endres. Brukstiden bygger på en bransjebestilt konsulentrapport (THEMA for NDI). NVE regner ikke med at datasentrene blir mer energieffektive (s. 7). Notatet har ikke tall for perioden etter Statnetts stans 9.11.2026.
- **Lest:** ja (hele notatet)
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned notatet på nytt, opprettet 11.8.2026, 9 s.; alle sitatene står på oppgitte sider; henvisningen i Prop. 1 S finnes i boks 4.2. Forsiden har tittelen «… i datasentre», som er brukt her. Presisert at 21,5 TWh ikke er et 2030-anslag.)
### K21-090 NVE Energibruksrapporten 2026: 3,3 TWh i datasentre i 2025; reservert kapasitet 169 MW (2020) → 4 217 MW (høsten 2026); svakere vekst første halvår 2026
- **Påstand:** Datasentrene brukte 3,3 TWh strøm i 2025, mot 2,2 TWh i 2024. Reservert nettkapasitet til nye datasentre har økt fra 169 MW høsten 2020 til 4 217 MW høsten 2026. Veksten i datasenterforbruket var svakere i første halvår 2026, blant annet fordi et av de største datasentrene bygges om fra kryptoutvinning til KI.
- **Tall (TWh, strømforbruk i datasentre):** 2015 0,1; 2016 0,2; 2017 0,2; 2018 0,4; 2019 0,7; 2020 0,4; 2021 1,1; 2022 1,3; 2023 1,6; 2024 2,2; 2025 3,3 (avlest fra figur 1-3 med dataetiketter; plasseringen av etikettene for 2016–2020 er usikker i tekstuttrekket). Reservert kapasitet (MW, oktober hvert år, figur 1-4, kilde Statnett): 2020 169; 2021 428; 2022 548; 2023 867; 2024 1 603; 2025 2 650; 2026 4 217.
- **Spenn:** 2025: 3,2 TWh (Statnett, K06-011) til 3,3 TWh (NVE).
- **Kilde:** NVE, rapport 39/2026 *Energibruksrapporten 2026*, PDF sist endret 30.10.2026, https://publikasjoner.nve.no/rapport/2026/rapport2026_39.pdf, sammendrag (PDF-s. 5), punkt 1.2 med figur 1-3 og 1-4 (PDF-s. 8), punkt om første halvår 2026 (PDF-s. 11). Lokal fil: nedlastet/nve39.pdf.
- **Sitat:** «I 2025 var strømforbruket til datasentre kommet opp i 3,3 TWh, en vekst som i stor grad har kommet de siste tre årene. Når det gjelder reservert kapasitet i nettet til nye datasentre som ønsker å etablere seg i Norge, så har det vokst fra 169 MW i 2020 til 4 217 MW høsten 2026.»; «Figur 1-4 Utvikling i reservert kapasitet i kraftnettet til datasentre fra oktober 2020 til oktober 2026. Kilde Statnett.»; «Den lavere veksten kommer i stor grad av at et av de største datasentrene i landet har lavere aktivitet fordi det bygger om fra produksjon av kryptovaluta, til å bli et datasenter for kunstig intelligens.»
- **Kvalitet:** offisiell statistikk / myndighetsdokument (NVE, SSB)
- **Usikkert:** Elhub-tall gjengitt i sekundærkilder ligger litt lavere (3,14–3,17 TWh for 2025; ikke verifisert). Om «reservert» omfatter tilknyttet kapasitet, står ikke (som i K07-K01). Årsverdiene for reservert kapasitet er avlest fra dataetikettene i figuren.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned rapporten på nytt, 28 s.; sitatene står på PDF-s. 5, 8 og 11, og etikettrekken 0,1 … 3,3 står i tekstuttrekket. Lagt til årsserien for reservert kapasitet fra etikettene i figur 1-4.)
### K21-091 Statnett: LMA 2026–2060 er også den kortsiktige analysen i 2026; banken har utgaven
- **Påstand:** Statnetts siste markedsanalyse er *Langsiktig markedsanalyse 2026–60* (oktober 2026). Den slår sammen den langsiktige analysen, som kommer hvert andre år, med den kortsiktige for de neste fem årene, som kommer hvert år. Det kommer altså ingen egen KMA 2026. Banken har allerede LMA26 (K06-006, K06-009, K06-011, K02-K02). Ett nytt femårstall: overskuddet i NO4 faller fra om lag 7 til 2 TWh i løpet av de første fem årene i Medium.
- **Tall:** NO4: ca. 7 TWh overskudd i dag (normalår) → 2 TWh i løpet av de første fem årene (Medium).
- **Spenn:** ingen.
- **Kilde:** Statnett, *Langsiktig markedsanalyse 2026–60*, oktober 2026 (PDF opprettet 19.10.2026, 98 s.), https://kudos.dfo.no/dokument/a304a4c6-31a2-4e63-8129-b2caeda68fc0/filer/a304a4c6-37f9-4bdc-b89b-512c10a73b86.pdf, forord (PDF-s. 2) og PDF-s. 64. Lokal fil: nedlastet/statnett-lma26.pdf. Pressemelding: https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2026/new-page (Tavily-søketreff med sideinnhold).
- **Sitat:** «Statnett utarbeider en langsiktig markedsanalyse (LMA) hvert andre år. I tillegg lager vi årlig en kortsiktig markedsanalyse for de fem første årene. I år har vi slått sammen de to analysene til en felles rapport for å bedre kunne se utviklingen på kort og lang sikt i sammenheng.» (PDF-s. 2); «Nord-Norge (NO4) har i dag om lag 7 TWh i energioverskudd i et normalår. Vekst i industri, elektrifisering av Melkøya og datasenterforbruk reduserer overskuddet til 2 TWh i løpet av de første fem årene i Medium.» (PDF-s. 64); pressemeldingen: «I årets utgave er Kortsiktig markedsanalyse, som ser på utviklingen den neste femårsperioden og utgis hver høst, og Langsiktig markedsanalyse slått sammen til en felles rapport.»
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
- **Usikkert:** Prisnivået for prisene i LMA26 er fortsatt ikke oppgitt (K06-009; grep etter «reelle», «faste priser», «prisnivå» og «nominell» ga bare treff som ikke gjelder prisene). En samlet kraftbalanse for Norge i 2030 eller 2031 i Medium er ikke funnet i teksten, bare i figurer. Neste LMA: etter mønsteret høsten 2028, neste KMA (eller sammenslått rapport) høsten 2027 (ikke kunngjort).
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned rapporten på nytt, opprettet 19.10.2026, 98 s.; begge sitatene står på PDF-s. 2 og 64. Pressemeldingens setning står i Tavily-treffets sideinnhold; selve siden er ikke lastet ned.)
### K21-Kf2-01 SFEN: EPR2 koster om lag 7 300 €2020/kW overnight; EDF bærer de første 15 mrd. euro i overskridelser ved forsinkelse (bransjeforening)
- **Påstand:** Den franske bransjeforeningen for kjernekraft (SFEN) skriver at EPR2-anslaget på 72,8 mrd. €2020 tilsvarer en overnight-kostnad på om lag 7 300 €2020/kW, uten finansieringskostnad. Statens lån skal tilbakebetales av prosjektet fra hver reaktor settes i drift. Ordningen er kalibrert for å gi EDF 6,5–8,5 % avkastning etter skatt på egenkapitalen. EDF bærer den industrielle risikoen og de første 15 mrd. euro i overskridelser ved forsinkelse. Ved investeringsbeslutningen skal anslaget oppgis både i 2020- og 2026-euro.
- **Tall:** ca. 7 300 €2020/kW (overnight, uten finansiering); lån 60 % av referansekostnaden 72,8 mrd. €2020; målavkastning 6,5–8,5 % etter skatt på EDFs egenkapital (reell eller nominell: ikke oppgitt i kilden); 15 mrd. euro (prisår ikke oppgitt i kilden).
- **Spenn:** 6,5–8,5 % (avkastning).
- **Kilde:** SFEN (Société française d'énergie nucléaire), RGN, «[Décryptage] Programme EPR2 : pourquoi et comment l'État intervient-il dans le financement ?», 8.10.2026, https://www.sfen.org/rgn/decryptage-programme-epr2-pourquoi-et-comment-letat-intervient-il-dans-le-financement (Tavily-uttrekk).
- **Sitat:** «Le devis de construction des EPR2 est exprimé en euros constants 2020, et représente un coût overnight unitaire d'environ 7 300 €2020/kW.»; «Le dispositif est calibré pour assurer à EDF une rentabilité cible après impôt de 6,5 à 8,5 % de ses fonds propres, donc hors coûts couverts par le prêt.»; «EDF porte le risque industriel et prend à sa charge notamment, en cas de retard du projet, les 15 premiers milliards d'euros de dépassements de coûts.»; «Lors de la décision finale d'investissement, le devis sera exprimé en euros 2020 et en euros 2026.»
- **Kvalitet:** bransjetall (interesseorganisasjon for kjernekraft)
- **Usikkert:** Interesseorganisasjon; tolkningen av risikodelingen er ikke bekreftet i EDFs eller Kommisjonens tekst (K21-076, K21-077). 7 300 €2020/kW stemmer med regnestykket i K21-076 (ca. 7 290 €/kW med 9 990 MW). Datoen 8.10.2026 er fra søketreffet.
- **Lest:** ja (artikkelen som Tavily-uttrekk, avkortet)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (leste artikkelen med tavily_extract; de fire sitatene står ordrett i uttrekket.)
### K21-Kf2-02 Usine Nouvelle: 72,8 mrd. €2020 tilsvarer om lag 100 mrd. løpende euro over 2025–2044; investeringsbeslutning planlagt i desember (nyhetssak)
- **Påstand:** Ifølge Usine Nouvelle har regjeringens representant regnet ut at anslaget på 72,8 mrd. euro i 2020-verdi tilsvarer om lag 100 mrd. løpende euro over perioden 2025–2044. Avisen skriver at investeringsbeslutningen er planlagt i desember, og at den krever Kommisjonens godkjenning av finansieringsmodellen, at finansloven for 2027 vedtas, og at sikkerhetsmyndigheten (ASNR) gir tillatelse.
- **Tall:** 72,8 mrd. euro (2020-verdi) ≈ 100 mrd. løpende euro (nominelt, 2025–2044); 50 % av bestillingene plassert i juli 2026, ventet 65 % ved investeringsbeslutningen.
- **Spenn:** 72,8 (€2020) til ca. 100 mrd. euro (løpende).
- **Kilde:** L'Usine Nouvelle, «Pour aider EDF à tenir les coûts et les délais des EPR2, un nouveau projet de loi de simplification du nucléaire arrive au Parlement», https://www.usinenouvelle.com/energie/nucleaire/pour-aider-edf-a-tenir-les-couts-et-les-delais-des-epr2-un-nouveau-projet-de-loi-de-simplification-du-nucleaire-arrive-au-parlement.LZQI7YBRDBDIPNPM6N4GU24CXI.html (Tavily-uttrekk; publiseringsdato ikke vist).
- **Sitat:** «En juillet 2026, seuls 50% des commandes du devis des trois premières paires d'EPR2 de 72,8 milliards d'euros (valeur 2020) — soit 100 milliards d'euros courants sur la période 2025‑2044, a calculé le représentant du gouvernement — avaient été passées. Ce taux devrait atteindre 65% au moment de la décision d'investissement, prévue en décembre.»; «Car pour qu'EDF prenne sa décision finale d'investissement, il faut non seulement l'autorisation de la Commission européenne sur le modèle de financement prévu par l'Etat, avec un prêt bonifié par l'État à taux zéro sur 60% du devis, mais aussi que le projet de loi de finances 2027, qui le prévoit, soit adopté. Il faut aussi que l'ASNR délivre l'autorisation de création des EPR2.»
- **Kvalitet:** nyhetssak
- **Usikkert:** Omregningen til løpende euro er gjengitt av avisen, ikke lest i primærkilden; inflasjonsforutsetningen er ukjent. Tallet viser hvorfor prisåret må holdes fast når c_N fryses: samme anslag er 72,8 eller ca. 100 mrd. euro etter konvensjon.
- **Lest:** ja (artikkelen som Tavily-uttrekk, avkortet)
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (leste artikkelen med tavily_extract; begge sitatene står ordrett i uttrekket.)
### K21-Kf2-03 Anthropic «Fast mode»: to ganger standardpris for Fable 5.2, Mythos 5.2 og Opus 5.5 (november 2026)
- **Påstand:** Anthropics prisside har et hastighetsnivå, «Fast mode», med opptil 2,5 ganger flere output-tokens per sekund til dobbel pris: Fable 5.2 og Mythos 5.2 16/80 og Opus 5.5 8/40 USD per million input/output-tokens. Fast mode kan ikke brukes med Batch-API-et. For Claude 4.6 og senere gir regional databehandling i USA («inference_geo: "us"») et påslag på 1,1 ganger.
- **Tall (USD per million tokens, input/output, Fast mode):** Fable 5.2 16/80; Mythos 5.2 16/80; Opus 5.5 8/40; Opus 5 og Opus 4.8 10/50. Nominelle USD, listepris, 11.11.2026. Beregnet her: 16/8 = 80/40 = 2 og 8/4 = 40/20 = 2.
- **Spenn:** 40–80 USD per million output-tokens for Fable 5.2 (standard–Fast).
- **Kilde:** Anthropic, «Pricing», https://platform.claude.com/docs/en/about-claude/pricing, lastet ned 11.11.2026 kl. ca. 21:55 UTC, avsnittene «Fast mode pricing» og «Inference geography». Lokal fil: nedlastet/anthropic-pricing.html.
- **Sitat:** «Fast mode provides up to 2.5x higher output tokens per second at premium pricing. It is available for Claude Fable 5.2, Claude Opus 5.5, Claude Opus 5, and Claude Opus 4.8.»; «Model Input Output Claude Fable 5.2 $16 USD / MTok $80 USD / MTok Claude Mythos 5.2 $16 USD / MTok $80 USD / MTok Claude Opus 5.5 $8 USD / MTok $40 USD / MTok Claude Opus 5 / Claude Opus 4.8 $10 USD / MTok $50 USD / MTok»; «Fast mode is not available with the Batch API»; «For Claude 4.6 and later models, using inference_geo: "us" applies a 1.1x pricing multiplier.»
- **Kvalitet:** bransjetall (leverandørens prisliste)
- **Usikkert:** Listepriser. Setningen om «inference_geo» står i avsnittet om Claude Platform on AWS; om den gjelder alle plattformer, er ikke undersøkt (siden viser til en egen side om «Data residency pricing», som ikke er lest). Fast mode er ifølge siden «research preview» for Opus 5 og «deprecated» for Opus 4.8.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (lastet ned prissiden og leste avsnittene om Fast mode, Batch og inference geography; sitatene står ordrett.)
### K21-Kf2-04 Silicon Data: H100 hos hyperskalaaktørene 7,10 USD per GPU-time (11.11.2026), over dobbelt så høyt som neosky-indeksen
- **Påstand:** H100-indeksen hos Silicon Data har en egen avlesning for hyperskalaaktørene. Den var 7,10 USD per GPU-time 11.11.2026, ned 0,7 % over sju dager, og lå mellom 7,10 og 7,17 USD i 30-dagersserien. Neosky-avlesningen samme dag var 3,06 (K21-084). Hyperskalaavlesningen ligger over medianene for hyperskalaaktører i Silicon Datas regionblogg for 3. kvartal 2026 (4,80–6,10 USD, K08-029).
- **Tall:** 7,10 USD per GPU-time (H100, hyperskalasegment, 11.11.2026, nominelt); 7,10–7,17 (13.10.–11.11.2026). Beregnet her: 7,10 / 3,06 = 2,3.
- **Spenn:** 3,06 (neosky) til 7,10 USD per GPU-time (hyperskala), 11.11.2026.
- **Kilde:** Silicon Data, «H100 Rental Price Index», fanen «Hyperscaler», https://www.silicondata.com/products/silicon-index/h100 (dataene ligger i sidens HTML under nøkkelen «h100-hs»), lastet ned 11.11.2026 kl. ca. 21:55 UTC. Lokal fil: nedlastet/sd-h100.html.
- **Sitat:** «"title":"H100-hyperscaler","name":"H100 hyperscaler rental price trend"» … «"unit":"USD / GPU-hour","value":"$$7.10","rawValue":"7.10","change":"0.7% (7D)"» … «"asOf":"As of Nov 11, 2026"»; sidens tekst: «Hyperscaler pricing is published separately as its own reading.»
- **Kvalitet:** bransjetall (kommersiell prisindeks)
- **Usikkert:** Tallet er lest fra datastrukturen bak fanen, ikke fra en visuell side. Listepriser hos hyperskalaaktører er ikke det samme som kontraktspriser for store volumer (K08-031). Forskjellen mot regionbloggens 4,80–6,10 USD kan skyldes ulik metode (median per region og kvartal mot daglig indeks); det er ikke avklart.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (lastet ned H100-siden og leste datastrukturen for hyperskalasegmentet; verdier, endring og dato står ordrett; 30-dagersserien er lest punkt for punkt.)
## Uenighet i kildene
1. Elavgift for datasentre. Finansministeren frarådet i februar 2026 en høyere sats (ingen påvist markedssvikt, sannsynlige EØS-problemer), og Stortinget avviste utredningsforslaget med 87 mot 15 stemmer (K21-072). Regjeringens forslag for 2027 har ingen egen sats (K21-071). SV, Sp, Rødt og MDG krever likevel en mye høyere sats i budsjettforhandlingene, og regjeringen forhandler med dem om flertall (K21-073, nyhetssaker). Utfallet er åpent til desember.
2. Nullalternativets kraftpris. LA25 og NVE-Basis gir 49–57 øre/kWh i 2035 (K06-010, K21-086). NVEs scenarioer går opp til 74–79 øre/kWh (K21-086). Statnett LMA26 gir 30–70 €/MWh fra 2030, med prisnivå ikke oppgitt (K06-009). Gassforutsetningen i LA25 (24 €/MWh i 2035) står mot et markedsnivå på 90 €/MWh i oktober 2026, og NVE skriver selv at priseffekten da trolig blir større (K21-088).
3. Datasenterforbruk i 2025. NVE oppgir 3,3 TWh (K21-089, K21-090) og Statnett 3,2 TWh (K06-011). Sekundærkilder som gjengir Elhub, oppgir 3,14–3,17 TWh (ikke verifisert).
4. Reservert kapasitet til datasentre. 3 500 MW (NVE, mars 2026, K21-089), 4 217 MW (NVE, oktober 2026, K21-090) og 4 200 MW (Statnett 9.11.2026, K06-016). NVEs årsserie (2 650 MW i oktober 2025, 4 217 MW i oktober 2026) viser at forskjellen i stor grad er tidspunkt; avgrensningen er ikke avstemt i noen kilde.
5. Brukstid 70 %. NVE bygger tallet på en konsulentrapport bestilt av bransjeforeningen (K21-089). Andre kilder oppgir 50–90 % (00-gjennomgang punkt 6).
6. EPR2: kapasitet og kostnad. Kommisjonen oppgir 9 990 MW og 72,8 mrd. euro uten prisår (K21-076). EDF oppgir 6 × 1,7 GW og €2020 (K21-077). SFEN oppgir ca. 7 300 €2020/kW overnight (K21-Kf2-01). Usine Nouvelle gjengir ca. 100 mrd. løpende euro (K21-Kf2-02). Les Echos skriver 153 mrd. euro for EDF og staten samlet (søkeutdrag, grunnlag ukjent, Ikke verifisert).
7. Token-pristrappen. K01-029 og K01-030 gir 0,50–50 USD per million output-tokens som spennet i standardprisene. Med hastighetsnivåene hos begge leverandører og Batch spenner listeprisene fra 0,25 til 300 USD (K21-083, K21-Kf2-03), en faktor på 1 200.
8. GPU-timepris. Neosky-indeksen for H100 er 3,06 USD og hyperskalaavlesningen 7,10 USD samme dag (K21-084, K21-Kf2-04); regionbloggen for 3. kvartal gir 2,00–3,30 og 4,80–6,10 USD (K08-029).
## Parameterkandidater
| Størrelse | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År og prisår | Konvensjon | Poster | Hva som taler for sentralverdien |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Elavgift, datasentre (2027) | 7,32 | 7,32 til ingen kilde for nivået (høyere sats krevd, ikke tallfestet) | øre/kWh | 2027, nominelt | mva. ikke nevnt i proposisjonen; forslag | K21-071, K21-072, K21-073, K06-044 | Regjeringens forslag; Stortinget avviste å utrede en høyere sats i april 2026. Vedtaket i desember kan endre tallet. |
| Elavgift, redusert sats (referanse for industri) | 0,60 | ingen | øre/kWh | 2027, nominelt | forslag | K21-071 | Uendret fra 2026; datasentre er ikke omfattet. |
| p_CO2 (samfunnsøkonomisk karbonpris) | ingen ny kilde; 2026-banene i K09-013 gjelder | se K09-013 og K09-014 | NOK/tonn CO2-ekv. | prisnivå 2026 | Finansdepartementets bane 1 (kvotepliktig) | K21-070, K09-013 | 2027-banene er ikke publisert per 2026-11-11. |
| Kraftpris i nullalternativet, 2035, per budområde (p_z) | Basis: NO1 56,6; NO2 57,1; NO3 51; NO4 49,2; NO5 56,4 | 49,2–78,7 (S0–S11) | øre/kWh | 2035; prisnivå trolig 2023-kroner (avledet, ikke oppgitt) | normalår, snitt over 30 værår, førsteordensvirkning | K21-086, K06-010, K06-021 | NVEs gjeldende basisbane (LA25), gjengitt i 2026-rapporten. Scenarioene er ikke forventningsbaner. Alle scenarioene med mer forbruk eller mindre vind gir høyere pris enn Basis, og gassforutsetningen i Basis ligger langt under dagens marked (K21-088). |
| Kraftbalanse i nullalternativet, Norge, 2035 | 19,6 | −3,6 til 19,6 (NVE-scenarioer); ca. −15 med alle tildelte datasentre (K06-005) | TWh/år | 2035 | normalår | K21-087, K06-005 | NVE Basis. NVE peker selv på at forutsetningen om ny vindkraft er usikker. |
| Gasspris i forutsetningene (nullalternativ) | 24 (LA25, 2035) | 24–90 | €/MWh | 2035 (LA25) / oktober 2026 (marked) | LA25: prisår ikke oppgitt; marked nominelt | K21-088 | LA25 er NVEs gjeldende forutsetning. Markedsnivået i oktober 2026 er spot og ikke en bane. |
| Datasenterforbruk Norge, utgangsnivå | 3,3 | 3,2–3,3 | TWh/år | 2025 | målt (Elhub/SSB/NVE) | K21-090, K21-089, K06-011 | NVEs offisielle tall. |
| Datasenterforbruk Norge, 2030 (nullalternativ) | ca. 8 | ingen kilde for et høyt 2030-anslag i disse postene (21,5 TWh er full realisering av alt reservert per mars 2026, uten årstall) | TWh/år | 2030 | NVE-metode: 70 % brukstid, vektet realisering | K21-089, K06-012 | NVEs metode og anslag. |
| Realiseringssannsynlighet for datasenterprosjekter | 75 / 50 / 25 | NVEs skjønn | % | 2026 | bygging startet / investeringsbeslutning / bare reservert | K21-089 | Eneste offentlige vekting funnet. |
| c_N, EPR2 (referansepunkt) | 72,8 mrd. for 6 reaktorer; ca. 7 140–7 290 per kW (beregnet her) og ca. 7 300 per kW (SFEN) | 51,7–72,8 mrd. (anslagshistorikk, K03-012); ca. 100 mrd. løpende euro (K21-Kf2-02, nyhetssak) | € | prisår 2020 (EDF; Kommisjonens tekst har ikke prisår) | byggekostnad, uten finansiering; overnight ifølge SFEN | K21-076, K21-077, K21-Kf2-01, K21-Kf2-02, K03-012 | Revidert anslag fra EDF, revidert av DINN. Ingen investeringsbeslutning per 2026-11-11. |
| CfD-pris, EPR2 (referanse for inntektsside/regulering) | høyst 100 | ingen | €/MWh | prisår 2024 | toveis CfD, 40 år, foreslått (ikke godkjent av Kommisjonen) | K21-077, K21-076 | EDFs presentasjon; under statsstøttegransking. |
| Statlig lån til EPR2 (referanse for statlig finansiering) | 60 % av byggekostnaden; 0 % rente i byggetid, 3 % i drift | ingen | % | foreslått 2025–2026 | prisår/realrente ikke oppgitt | K21-077, K21-076 | EDFs presentasjon; Kommisjonen bekrefter 60 % og «preferential rate». |
| c_N, Darlington BWRX-300 | ingen kilde (ny kostnad ikke oppgitt) | over 7,7 mrd. for enhet 1 og felles systemer | C$ | nominelt | — | K21-078, K03-032, K03-033 | Ny kostnad «by mid-2027». |
| Kapitalkostnad, prosjektlån for norsk AI-datasenter (infrastruktur) | Term SOFR + 3,00–3,75 % | 3,00–3,75 % margin | % per år | lån inngått 7.7.2026, nominelt | flytende, USD, seniorlån med morselskapsgaranti, forfall 6 år etter 5.4.2027 | K21-080 | Eneste observerte lånevilkår for et norsk AI-datasenter i banken. Ett selskap. |
| Listepris tokens, output | se K01-029/K01-030 (standard uendret) | 0,25–300 | USD per million tokens | 11.11.2026, nominelt | listepris; standard, batch, fast, ultrafast | K21-083, K21-Kf2-03 | Uendret standardpris ved nytt øyeblikksbilde. Øvre ende nytt (OpenAI Ultrafast). |
| Leiepris per GPU-time | neosky: H100 3,06; B200 6,84; H200 3,47; B300 7,67 | H100: 2,81–3,06 (neosky, 30 dager); 7,10 (hyperskala) | USD per GPU-time | 11.11.2026, nominelt | spot, daglig indeks | K21-084, K21-Kf2-04, K08-029, K01-039 | Siste daglige indeksverdi. Hyperskalaavlesningen er over dobbelt så høy. |
Merknad fra kontrollen: Raden for datasenterforbruk 2030 hadde opprinnelig spennet «8–21,5». 21,5 TWh er NVEs regnestykke for full realisering av alt som var reservert i mars 2026, uten årstall; NVE regner selv fem år til første byggetrinn og tre til fem år til full drift. Tallet er derfor ikke en øvre grense for 2030 og er tatt ut av spennet. Alle andre verdier i tabellen følger av bekreftede poster.
## Søkt uten funn
- Karbonprisbaner 2027: Tavily-søk «karbonprisbaner for bruk i samfunnsøkonomiske analyser i 2027» begrenset til regjeringen.no (10 treff: 2025- og 2026-sidene, NOU-er, ingen 2027-side). Navigasjonen på 2026-siden lenker til 2022–2026; strengen «i-2027» finnes ikke i HTML-en. Nevner: 10 søketreff og 1 nedlastet side, 0 med 2027-baner.
- NVE LA26: Tavily «NVE "Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2026"» (10 treff: NVEs scenarioside, LA-siden, LA25-sider, Statnett LMA26, NOU 2026: 4, ingen NVE LA26) og «NVE kraftmarkedsanalyse kraftpris 2030 2040 publisert november 2026» begrenset til nve.no fra 1.6.2026 (10 treff, ingen LA26). NVEs LA-side lastet ned (sist oppdatert 19.10.2026). Tildelingsbrevet for 2026: «kraftmarkedsanalyse» 0 treff; «langsiktig» 3 treff, ingen om kraftmarkedsanalyse. Nevner: 20 søketreff og 3 primærdokumenter, 0 LA26.
- Egen elavgiftssats for datasentre i Prop. 1 LS (2026–2027): grep etter «datasent» i hele proposisjonen (344 s.) ga 0 treff. Ingen oppfølging av anmodningsvedtak, fordi forslaget ikke ble vedtatt (K21-072).
- Eksakt dato for Stortingets vedtak om avgifter for 2027: Tavily-søk på stortinget.no (8 treff, bare tidligere år; budsjettet for 2026 ble endelig votert 22.12.2025). Ikke funnet.
- EPR2-investeringsbeslutning og nyere kostnad: Tavily «EPR2 décision finale d'investissement EDF» fra 1.10.2026 (10 treff) og «EDF EPR2 final investment decision Commission state aid approval» fra 15.9.2026 (10 treff). Ingen kunngjort investeringsbeslutning, ingen kommisjonsavgjørelse og ingen ny kostnad fra EDF; Le Quotidien de l'Énergie skriver 2.11.2026 at beslutningen fortsatt ventes innen utgangen av 2026 (søkeutdrag). Nevner: 20 treff.
- Darlington, nyere enn OPGs kvartalsmelding: opg.com ga HTTP 403. Tavily «Darlington New Nuclear Project BWRX-300 cost schedule update OPG» fra 20.10.2026 (8 treff): bare kvartalsmeldingen og omtaler av den.
- Latombe, høringsdato og kjennelsens innhold: InfoCuria viser ingen høring, generaladvokatuttalelse eller dom; EUR-Lex har ikke kjennelsen (CELEX 62025CO0703: «does not exist»).
- NVE-vedtak om tvangsmulkt mot Nscale: ingen funnet; fristen 15.11.2026 er ikke passert (forskerens søk, 18 treff; ikke gjentatt ved kontrollen).
- Nscale S-1 om MW og driftsstart for Kvandal: søk i prospektets tekst (ca. 1,19 mill. tegn) etter «MW», «energi», «operational» og «commission» i nærheten av «Kvandal»: ingen tall. Senere endringer av prospektet: EDGAR-listen for CIK 2110365 viser ingen S-1/A etter 18.9.2026.
- EØS-komitébeslutning for 2023/1791: Tavily (8 treff) uten beslutning; EFTAs EEA-Lex-side ga HTTP 403. Siste primærkilde er EØS-notatet 17.4.2026.
- Prisnivå i Statnett LMA26: grep etter «reelle», «faste priser», «prisnivå» og «nominell» i hele rapporten (98 s.): 12 treff, ingen som oppgir prisnivået for kraftprisene.
## Hull
- Elavgift 2027 avgjøres i desember 2026. Modellen må enten bruke forslaget (7,32 øre/kWh) med et høyt alternativ uten kilde for nivået, eller vente på vedtaket.
- Karbonprisbaner 2027 kommer trolig i desember 2026 (ikke kunngjort). Fryses parameterne før det, må 2026-banene brukes og prisnivået (2026) regnes om.
- Ingen ny langsiktig NVE-analyse. Nullalternativet må bygge på LA25 (2023-kroner, forutsetninger fra våren 2025), NVEs scenarioer for 2035 (som ikke er forventningsbaner og bare viser førsteordensvirkninger) og Statnett LMA26 (prisnivå ikke oppgitt). Etter 2035 finnes bare LA25 og LMA26.
- Prisnivået i NVE 37/2026 og Statnett LMA26 står ikke uttrykkelig. For NVE er 2023-kroner sannsynlig (K21-086); «Tall bak figurer» er ikke lest.
- EPR2: investeringsbeslutningen og Kommisjonens avgjørelse er ikke tatt. Et revidert anslag i 2026-euro ventes ved investeringsbeslutningen (K21-Kf2-01).
- Darlington: ny kostnad først medio 2027.
- Bank of England: FSR november 2026 kommer 26.11.2026, etter denne kontrollen.
- Stargate Norway / Nscale: driftsstart er ikke oppgitt i noen primærkilde. Prospektet gir bare lånets mål for ferdigstillelse (5.4.2027) og ytterste frist (30.6.2027). NVEs behandling av klagen og analysen er ikke kjent.
- Hvem som bærer de første 15 mrd. euro i EPR2-overskridelser, står bare i en bransjeforenings tekst (K21-Kf2-01).
## RETTELSER
Alle «gammel ordlyd» under er kontrollert mot filene i `kilder/` (hver streng finnes nøyaktig én gang). Ny ordlyd
bygger bare på kilder kontrolløren selv har åpnet.
1. Fil: `kilder/06-kraftsystemet.md`, post: K06-044, felt: Usikkert.
- Gammel ordlyd: «Flere partier krever i budsjettforhandlingene for 2027 (nov. 2026) en vesentlig høyere elavgift for datasentre. Det er bare referert i nyhetssaker og er ikke verifisert i primærkilde. Elavgift for 2027 er ikke verifisert. Finansministerens brev (b) gjengir et stortingsvedtak om å «utrede en økt elavgiftssats for datasentre … og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2027» (PDF-s. 4); om Prop. 1 LS (2026–2027) følger det opp, er ikke kontrollert (tilføyd ved kontroll).»
- Ny ordlyd: «Flere partier krever i budsjettforhandlingene for 2027 (nov. 2026) en vesentlig høyere elavgift for datasentre. Det er bare referert i nyhetssaker og er ikke verifisert i primærkilde (K21-073). Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2026–2027) 7,32 øre/kWh i alminnelig sats og uendret redusert sats på 0,6 øre/kWh, uten egen sats for datasentre (K21-071). Vedtaket kommer i desember 2026. Finansministerens brev (b) gjengir et representantforslag (Dokument 8:105 S), ikke et stortingsvedtak, om å «utrede en økt elavgiftssats for datasentre … og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2027» (PDF-s. 4). Forslaget falt 23.4.2026 med 87 mot 15 stemmer (K21-072).»
- Grunn: Innst. 183 S (2025–2026) PDF-s. 1 og 3 og brevet PDF-s. 4 viser at det var et representantforslag og senere et mindretallsforslag; Stortingets referat 23.4.2026 viser at det ble nedstemt. Prop. 1 LS (2026–2027) PDF-s. 34, 168 og 282 gir forslaget for 2027.
2. Fil: `kilder/06-kraftsystemet.md`, post: K06-044, felt: Tall.
- Gammel ordlyd: «7,13 øre/kWh; 0,60 øre/kWh (2026, eks. mva.).»
- Ny ordlyd: «7,13 øre/kWh; 0,60 øre/kWh (2026, eks. mva.). Forslag 2027: 7,32 og 0,60 øre/kWh (Prop. 1 LS (2026–2027), K21-071).»
- Grunn: Prop. 1 LS (2026–2027), tabell 1.6 (PDF-s. 34) og vedtaksforslaget § 2 (PDF-s. 282).
3. Fil: `kilder/06-kraftsystemet.md`, seksjon: Kontrollrapport, «Dette bør et menneske sjekke», punkt 2.
- Gammel ordlyd: «2. Om Prop. 1 LS (2026–2027) inneholder økt elavgift for datasentre, som Stortinget har bedt om, og hva Stortinget vedtar i desember 2026 (K06-044, K06-045).»
- Ny ordlyd: «2. Hva Stortinget vedtar om elavgift og Norgespris i desember 2026 (K06-044, K06-045). Prop. 1 LS (2026–2027) har ingen egen sats for datasentre (K21-071), og Stortinget har ikke bedt om en: forslaget om å utrede en økt sats falt 23.4.2026 (K21-072).»
- Grunn: Stortingets referat 23.4.2026 (forslag nr. 3 «vart med 87 mot 15 røyster ikkje vedteke») og Prop. 1 LS (2026–2027) § 2.
4. Fil: `kilder/07-datasenteret.md`, post: K07-050, felt: Usikkert.
- Gammel ordlyd: «Ifølge Europower (9.11.2026, bare søkeutdrag) krever flere partier en mye høyere elavgift for datasentre i budsjettforhandlingene for 2027, så satsen kan endres. Satsen for redusert sats er ikke hentet fra primærkilde.»
- Ny ordlyd: «Ifølge Europower (9.11.2026, bare ingress lest) krever flere partier en mye høyere elavgift for datasentre i budsjettforhandlingene for 2027, så satsen kan endres (K21-073). Redusert sats er 0,6 øre/kWh i 2026 og foreslås uendret for 2027 ifølge Prop. 1 LS (2026–2027) punkt 10.9; alminnelig sats foreslås til 7,32 øre/kWh (K21-071).»
- Grunn: Prop. 1 LS (2026–2027), punkt 10.9 (PDF-s. 168) og tabell 1.6 (PDF-s. 34).
5. Fil: `kilder/09-samfunnsokonomi.md`, post: K09-013, felt: Usikkert.
- Gammel ordlyd: «Banene oppdateres hvert år. Jeg har ikke undersøkt om prisbaner for 2027 er publisert.»
- Ny ordlyd: «Banene oppdateres hvert år. Per 11.11.2026 er prisbaner for 2027 ikke publisert. Finansdepartementet varsler at banen for sokkelen «ev.» justeres «i oppdatering av prisbanene for 2027», men gir ingen dato (K21-070).»
- Grunn: 2026-siden på regjeringen.no (sist oppdatert 19.12.2025), lastet ned 11.11.2026, og søk samme dag.
6. Fil: `kilder/00-gjennomgang.md`, seksjon F, «Kan endre seg snart», første punkt.
- Gammel ordlyd: «· karbonprisbaner for 2027, desember 2026 (K09-013);»
- Ny ordlyd: «· karbonprisbaner for 2027, ikke kunngjort; etter mønsteret fra 2024 og 2025 trolig desember 2026 (K09-013, K21-070);»
- Grunn: Ingen dato er kunngjort på regjeringen.no (K21-070); desember bygger bare på publiseringsdatoene 20.12.2024 og 19.12.2025.
7. Fil: `kilder/09-samfunnsokonomi.md`, post: K09-046, felt: Usikkert.
- Gammel ordlyd: «Gjelder finansiell stabilitet i Storbritannia og globale markeder, ikke Norge spesielt. Gir ingen levetid i år.»
- Ny ordlyd: «Gjelder finansiell stabilitet i Storbritannia og globale markeder, ikke Norge spesielt. Gir ingen levetid i år. Det nyere FPC-referatet 30.9.2026 legger til anslag for gjeldsfinansiert AI-kapitalutgift (ca. 4 100 mrd. USD 2026–2030, JP Morgan) og datasenterinvesteringer finansiert med privat kreditt (700 mrd. USD 2026–2028, Morgan Stanley); neste FSR og referat kommer 26.11.2026 (K21-075).»
- Grunn: Bank of England, FPC-referat 30.9.2026, s. 2 og 7–8; publiseringsplanen «last updated 29 September 2026».
8. Fil: `kilder/03-kjernekraft-kostnader.md`, post: K03-012, felt: Usikkert.
- Gammel ordlyd: «Dette er et førinvesteringsanslag uten bindende kontrakter. Cour des comptes peker på manglende modenhet i designet.»
- Ny ordlyd: «Dette er et førinvesteringsanslag uten bindende kontrakter. Cour des comptes peker på manglende modenhet i designet. Per 11.11.2026 er investeringsbeslutningen ikke tatt. EU-kommisjonen åpnet 31.3.2026 en grundig statsstøttegransking (lån 60 %, CfD i 40 år, risikodeling; 9 990 MW, drift 2038–2044) (K21-076). EDF oppgir en CfD-pris på høyst 100 €/MWh i 2024-euro og investeringsbeslutning «by end-2026» (K21-077). Samme anslag tilsvarer om lag 7 300 €2020/kW (SFEN, K21-Kf2-01) eller om lag 100 mrd. løpende euro over 2025–2044 (nyhetssak, K21-Kf2-02).»
- Grunn: Europakommisjonen IP/26/744 (31.3.2026); EDF halvårspresentasjon 31.7.2026, s. 30; SFEN 8.10.2026; Usine Nouvelle.
9. Fil: `kilder/02-eksport-av-tokens.md`, post: K02-020, felt: Usikkert.
- Gammel ordlyd: «Ankesaken er ikke avgjort, og ifølge flere sekundærkilder er det ikke fastsatt dato for høring per juli–oktober 2026 (Ikke verifisert i curia.europa.eu).»
- Ny ordlyd: «Ankesaken er ikke avgjort. InfoCuria viser C-703/25 P som «Pending» per 11.11.2026, med én kjennelse 4.6.2026 (ECLI:EU:C:2026:465) og verken generaladvokatuttalelse eller dom (K21-079). Om høring er berammet, viser ikke InfoCuria; sekundærkilder sier at ingen dato var fastsatt per juli–oktober 2026 (Ikke verifisert).»
- Grunn: InfoCuria-oversikten lest 11.11.2026.
10. Fil: `kilder/06-kraftsystemet.md`, post: K06-020, felt: Usikkert.
- Gammel ordlyd: «Kunngjøring, ikke bekreftet bygget eller tilknyttet. Status etter Statnetts stans er ikke undersøkt. Et søkeutdrag fra TU.no (NTB, bak betalingsmur, ikke lest) sier at bygging pågår og at NVE har varslet Nscale om mulig tvangsmulkt; THEMA (K06-K01) regner med oppstart i NO4 i 2027. Ikke verifisert.»
- Ny ordlyd: «Kunngjøring, ikke bekreftet i drift eller tilknyttet. OpenAI trakk seg fra Stargate Norway i april 2026, og Microsoft tok kapasiteten (Nscales børsprospekt S-1, 18.9.2026, s. 37; K21-080, K02-043). Nscale kjøpte de resterende 50 % av fellesforetaket med Aker i mars 2026 (S-1, s. 51). Nscale Norway DC DA inngikk 7.7.2026 et byggelån på 725 mill. USD med mål for ferdigstillelse 5.4.2027 og ytterste frist 30.6.2027 (S-1, s. 150; K21-080). NVE varslet tvangsmulkt 29.9.2026 med frist 15.11.2026 (K07-028). Ifølge NTB har Nscale klaget og levert analysen (K21-081, nyhetssak). Statnetts stans 9.11.2026 gjelder nye reservasjoner og behandlingen av søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet (fos § 14); om Kvandal berøres, er ikke undersøkt (K06-016). THEMA (K06-K01) regner med oppstart i NO4 i 2027.»
- Grunn: Nscale S-1 (SEC, 18.9.2026) s. 37, 41, 51 og 150; NVE-pressemelding 29.9.2026 (K07-028); Statnett 9.11.2026 (K06-016).
11. Fil: `kilder/07-datasenteret.md`, post: K07-028, felt: Usikkert.
- Gammel ordlyd: «Stortinget vedtok i juni 2026 å fjerne unntaket for datasentre (LOV-2026-06-19-38, se K07-030), men loven trer i kraft når Kongen bestemmer. NVE-siden var sist oppdatert i mars 2025.»
- Ny ordlyd: «Stortinget vedtok i juni 2026 å fjerne unntaket for datasentre (LOV-2026-06-19-38, se K07-030), men loven trer i kraft når Kongen bestemmer. NVE-siden var sist oppdatert i mars 2025. Ifølge NTB/Energiwatch klaget Nscale i oktober 2026 på pålegget (byggestart 2022, før reglene) og ber NVE omgjøre vedtaket; NVE mottok analysen før fristen og skal behandle begge. Per 11.11.2026 er fristen ikke passert, og det er ikke funnet noe vedtak om tvangsmulkt (K21-081, nyhetssak, ikke verifisert i primærkilde).»
- Grunn: NTB-melding gjengitt i Nettavisen og Dagsavisen (november 2026), med sitat fra NVEs e-post.
12. Fil: `kilder/02-eksport-av-tokens.md`, post: K02-043, felt: Usikkert.
- Gammel ordlyd: «Kontraktsverdien er brutto og ikke fordelt på år. Hvilke selskaper som er motparter, avgjør om inntekten føres som norsk tjenesteeksport (K02-051). Verdien av utvidelsen i april 2026 er ikke oppgitt.»
- Ny ordlyd: «Kontraktsverdien er brutto og ikke fordelt på år. Hvilke selskaper som er motparter, avgjør om inntekten føres som norsk tjenesteeksport (K02-051). Verdien av utvidelsen i april 2026 er ikke oppgitt. At OpenAI trakk seg, bekreftes nå i Nscales eget børsprospekt: «In April 2026, OpenAI withdrew from the Stargate Norway and Stargate UK partnerships» (S-1, 18.9.2026, s. 37; K21-080). Hvorfor, står ikke der.»
- Grunn: Nscale Limited, Form S-1, SEC 18.9.2026, s. 37.
13. Fil: `kilder/02-eksport-av-tokens.md`, post: K02-024, felt: Påstand (siste setning) og Usikkert (siste setning).
- Gammel ordlyd (Påstand): «Rapporteringsplikten for datasentre i K02-023 står i 2023-direktivet; om det er innlemmet, er ikke bekreftet.»
- Ny ordlyd (Påstand): «Rapporteringsplikten for datasentre i K02-023 står i 2023-direktivet, som ikke er innlemmet: regjeringens EØS-notat (17.4.2026) sier at det er «i EØS-prosess», og at 2012- og 2018-direktivene ble innlemmet i juli 2025 (K21-082).»
- Gammel ordlyd (Usikkert): «Status for 2023/1791 er ikke bekreftet i EØS-komiteens vedtak eller på europalov.no.»
- Ny ordlyd (Usikkert): «Status for 2023/1791 er bekreftet i EØS-notatet 17.4.2026 («i EØS-prosess»); en EØS-komitébeslutning etter april 2026 er ikke funnet (K21-082).»
- Grunn: Regjeringen, EØS-notatbasen, «Energieffektivitetsdirektivet (EED 2023)», 17.4.2026, avsnitt «Status».
14. Fil: `kilder/01-ettersporsel-og-verdi.md`, post: K01-029, felt: Usikkert (siste setning).
- Gammel ordlyd: «Claude 4.7 og senere bruker ifølge prissiden en ny tokenizer som gir om lag 30 % flere tokens for samme tekst, så pris per token er ikke direkte sammenlignbar mellom generasjoner.»
- Ny ordlyd: «Claude 4.7 og senere bruker ifølge prissiden en ny tokenizer som gir om lag 30 % flere tokens for samme tekst, så pris per token er ikke direkte sammenlignbar mellom generasjoner. Prissiden har også «Fast mode» til dobbel pris (Fable 5.2 og Mythos 5.2 16/80, Opus 5.5 8/40), så den øvre listeprisen hos Anthropic er 80, ikke 50, USD per million output-tokens (K21-Kf2-03).»
- Grunn: Anthropics prisside lastet ned 11.11.2026 kl. ca. 21:55 UTC, avsnittet «Fast mode pricing».
15. Fil: `kilder/01-ettersporsel-og-verdi.md`, post: K01-030, felt: Usikkert (siste setning).
- Gammel ordlyd: «Batch-rabatten står ikke som egen setning, men framgår av Batch-tabellen (halv pris).»
- Ny ordlyd: «Batch-rabatten står ikke som egen setning, men framgår av Batch-tabellen (halv pris). Prissiden har også prisnivåene «Fast» (gpt-6-astra 20/100) og «Ultrafast» (gpt-6-astra 60/300, gpt-6.1-sol 12/60), og regional databehandling gir 10 % påslag for modeller fra 5.3.2026; det øvre listeprisnivået er dermed 300 USD per million output-tokens (K21-083).»
- Grunn: OpenAI-prissiden lastet ned 11.11.2026 kl. ca. 21:55 UTC.
16. Fil: `kilder/08-regnekraftens-okonomi.md`, post: K08-029, felt: Kontroll (siste setning før parentesens slutt).
- Gammel ordlyd: «H200 3,47, B300 7,67, A100 1,59 og MI300X 2,77 er lest 11.11.2026; 10.11.-verdiene for H200 og B300 er ikke sett.»
- Ny ordlyd: «H200 3,47, B300 7,67, A100 1,59 og MI300X 2,77 er lest 11.11.2026. 10.11.-verdiene er senere sett i dagsseriene: H200 3,48 og B300 7,68, altså de verdiene som sto i den opprinnelige posten (K21-084).»
- Grunn: Silicon Datas H200- og B300-sider lastet ned 11.11.2026 («Nov 10, 2026 3.48», «Nov 10, 2026 7.68»).
17. Fil: `kilder/08-regnekraftens-okonomi.md`, post: K08-029, felt: Usikkert (siste setning).
- Gammel ordlyd: «Indekssidenes overskriftstall og FAQ-tekst spriker (FAQ-en er ikke oppdatert), så bare overskriftstall og dagsserie bør brukes; avlesningene er øyeblikksbilder.»
- Ny ordlyd: «Indekssidenes overskriftstall og FAQ-tekst spriker (FAQ-en er ikke oppdatert), så bare overskriftstall og dagsserie bør brukes; avlesningene er øyeblikksbilder. H100-indeksens egen avlesning for hyperskalaaktører var 7,10 USD per GPU-time 11.11.2026, over regionbloggens 4,80–6,10 USD for 3. kvartal (K21-Kf2-04).»
- Grunn: Silicon Data, H100-siden lastet ned 11.11.2026, datastrukturen for «H100-hyperscaler».
18. Fil: `kilder/06-kraftsystemet.md`, post: K06-010, felt: Usikkert.
- Gammel ordlyd: «LA25 ble laget før den sterke datasenterveksten og før 2026-prisene. NVE skriver i oktober 2026 at 2035-prisene kan bli 35–55 % høyere (K06-021).»
- Ny ordlyd: «LA25 ble laget før den sterke datasenterveksten og før 2026-prisene. NVE skriver i oktober 2026 at 2035-prisene kan bli 35–55 % høyere (K06-021). Per 11.11.2026 finnes ingen nyere langsiktig analyse; NVEs side (sist oppdatert 19.10.2026) kaller LA25 «Årets analyse» (K21-085). LA25 forutsatte ca. 100 €/t CO2 og ca. 24 €/MWh gass i 2035, mot markedsnivå på ca. 85 €/t og 90 €/MWh i oktober 2026 (K21-088). Prisene per budområde for 2035 i tolv scenarioer står i K21-086.»
- Grunn: NVEs LA-side; NVE rapport 37/2026 PDF-s. 4, 12, 23 og 31.
19. Fil: `kilder/06-kraftsystemet.md`, post: K06-021, felt: Tall.
- Gammel ordlyd: «se påstand; normalår, 2035. Prisnivået er ikke oppgitt i rapport 37/2026; Basis-prisene (49–57 øre/kWh i 2035) er identiske med LA25-tabellen i 2023-kroner, så prisnivået er trolig 2023-kroner (avledet).»
- Ny ordlyd: «se påstand; normalår, 2035. Prisnivået for de modellerte prisene er ikke oppgitt uttrykkelig i rapport 37/2026. Figur 5 (PDF-s. 18) viser dem sammen med historiske priser som «er oppgitt i 2023 NOK», og Basis-prisene (49–57 øre/kWh i 2035) er identiske med LA25-tabellen i 2023-kroner, så prisnivået er trolig 2023-kroner (avledet). Hele pristabellen per budområde og scenario står i vedlegg B, tabell 5 (K21-086).»
- Grunn: NVE rapport 37/2026, figurtekst til figur 5 (PDF-s. 18) og tabell 5 (PDF-s. 31).
20. Fil: `kilder/06-kraftsystemet.md`, post: K06-012, felt: Usikkert (første setning).
- Gammel ordlyd: «70 % brukstid er en forutsetning.»
- Ny ordlyd: «70 % brukstid er en forutsetning. Ifølge NVEs metodenotat (11.8.2026) bygger den på en gjennomgang THEMA gjorde for bransjeforeningen Datasenterindustrien. NVE vekter prosjektene med 75/50/25 % sannsynlighet etter modenhet, og forbruket i 2025 var 3,3 TWh ifølge Elhub (K21-089).»
- Grunn: NVE, «Metode for framskriving av strømforbruk i datasentre», 11.8.2026, s. 4–6.
21. Fil: `kilder/06-kraftsystemet.md`, post: K06-011, felt: Usikkert.
- Gammel ordlyd: «NVE oppgir 3 TWh for 2025 (K06-012). 80 TWh forutsetter høy brukstid på all kapasitet.»
- Ny ordlyd: «NVE oppgir 3 TWh for 2025 i rapport 17/2026 (K06-012) og 3,3 TWh i Energibruksrapporten 2026 og metodenotatet (K21-089, K21-090). NVEs serie for reservert kapasitet (2 650 MW i oktober 2025, 4 217 MW i oktober 2026) stemmer med Statnetts 4 200 MW (K21-090). 80 TWh forutsetter høy brukstid på all kapasitet.»
- Grunn: NVE rapport 39/2026, PDF-s. 5 og 8; NVE metodenotat 11.8.2026, s. 6.
22. Fil: `kilder/06-kraftsystemet.md`, post: K06-002, felt: Kontroll (siste del).
- Gammel ordlyd: «KMA er senere slått sammen med LMA (K06-006), men ingen nyere utgave av KMA finnes.»
- Ny ordlyd: «KMA er senere slått sammen med LMA: LMA 2026–60 (oktober 2026) er også Statnetts kortsiktige analyse for 2026 (forordet, PDF-s. 2), så det kommer ingen egen KMA 2026 (K21-091). Et samlet tall for Norges kraftbalanse i 2030 i Medium er ikke funnet i teksten i LMA26, så 2025-utgaven er fortsatt kilden for 17 og 5 TWh.»
- Grunn: Statnett LMA 2026–60, forord PDF-s. 2, og Statnetts pressemelding om LMA26.
23. Fil: `kilder/06-kraftsystemet.md`, post: K06-045, felt: Usikkert (første setning).
- Gammel ordlyd: «2027-satsene er forslag.»
- Ny ordlyd: «2027-satsene er forslag; vedtak i desember 2026. Ifølge Prop. 1 S (2026–2027) for Energidepartementet gjelder ordningene ut 2029, og det foreslås 12 760 mill. kr til Norgespris og 3 600 mill. kr til stønadsordningene (K21-074).»
- Grunn: Prop. 1 S (2026–2027) Energidepartementet, PDF-s. 17.
24. Fil: `kilder/00-gjennomgang.md`, seksjon F, siste punkt i «Kan endre seg snart».
- Gammel ordlyd: «· NVE LA25 (juni 2025), som kom før datasenterveksten (K06-010).»
- Ny ordlyd: «· NVE LA25 (juni 2025), som kom før datasenterveksten (K06-010). Per 11.11.2026 finnes ingen LA26 og ingen kunngjort dato (K21-085); det nyeste NVE-grunnlaget for 2035 er vedlegg B i rapport 37/2026 (K21-086, K21-087).»
- Grunn: NVEs LA-side (sist oppdatert 19.10.2026) og rapport 37/2026.
Ingen endring foreslås for K03-032, K03-033 (Darlington) og K01-039: ny kostnad er ikke kjent (K21-078), og GPU-postene endres gjennom K08-029.
## Kontrollrapport
- Dato: 11.11.2026.
- Slik ble kildene hentet: Alle primærkilder er hentet på nytt med curl til egen, tom mappe (nedlastet/) og lest med pdftotext, grep og Python med -I. Forskerens nedlastede filer er ikke brukt. Der curl ikke virket (edf.fr: DNS-feil; opg.com og efta.int: HTTP 403; InfoCuria, Europower, NRK, Nettavisen, Dagsavisen, Yahoo, SFEN og Usine Nouvelle), er sidene lest med tavily_extract. Søk er gjort med Tavily. Hver «gammel ordlyd» under RETTELSER er kontrollert maskinelt mot filene i `kilder/` (alle 24 strenger finnes nøyaktig én gang).
- Antall kontrollert: 22 poster fra forskningen (K21-070 til K21-091).
- Bekreftet: 14 (K21-070, 071, 073, 074, 076, 079, 082, 084, 085, 086, 087, 089, 090, 091).
- Rettet: 8 (K21-072, 075, 077, 078, 080, 081, 083, 088).
- Ikke bekreftet: 0.
- Lagt til: 4 (K21-Kf2-01 SFEN om EPR2, K21-Kf2-02 Usine Nouvelle om EPR2 i løpende euro, K21-Kf2-03 Anthropic Fast mode, K21-Kf2-04 H100 hyperskalaavlesning).
- RETTELSER: 17 fra forskningen kontrollert og beholdt (noen med tillegg: nr. 1, 8, 10, 11, 18, 20); 7 lagt til (nr. 3, 4, 6, 12, 14, 17, 21). Forskerens setning om at K01-029 ikke trengte endring, holdt ikke.
- Hva som ble rettet:
- K21-072: forslaget ble tillagt Sp; kildene navngir tre representanter. Referatet er nå lest i sin helhet.
- K21-075: 47 % gjelder AI-hyperskalaaktørenes andel av GBP-obligasjonsutstedelsen, ikke all utstedelse.
- K21-077: påstanden om at EDF bærer de første 15 mrd. euro i overskridelser står ikke i EDFs tekst slik den er lest; flyttet til Usikkert med SFEN som kilde. Lånevilkår lagt til. Kvalitetsmerket endret til børsdokument.
- K21-078: 20,9 mrd. C$ var henvist til K03-033 og Globe and Mail; tallet står i K03-032.
- K21-080: målet for ferdigstillelse (5.4.2027) manglet, og forfallet ble beskrevet feil; uverifisert henvisning til en pressemelding om 115 MW fjernet.
- K21-081: feil Dagsavisen-lenke.
- K21-083: Anthropic har et hastighetsnivå (Fast mode); posten sa at det ikke var undersøkt.
- K21-088: feil sidetall (PDF-s. 18 skulle vært 23).
- Parametertabellen: spennet 8–21,5 TWh for datasenterforbruk i 2030 er tatt ut, fordi 21,5 TWh ikke er et 2030-tall.
- Forskerens oppgitte tidsrom for søkene stemte ikke med klokka ved kontrollen; tidspunktene for øyeblikksbildene i denne fila er kontrollørens egne.
- Viktigste funn for modellen:
- Nullalternativet må fortsatt bygge på LA25. Det finnes ingen LA26. Basis gir 49,2–57,1 øre/kWh i 2035 per budområde (trolig 2023-kroner). NVEs scenarioer går opp til 78,7 øre/kWh. Gassforutsetningen i LA25 er om lag en fjerdedel av dagens markedspris, og NVE sier selv at priseffekten av en svakere kraftbalanse trolig blir større om gassprisen holder seg.
- Elavgiften for datasentre i 2027 er foreslått til 7,32 øre/kWh, uten egen sats. Stortinget har ikke bedt om en høyere sats; to bankposter og en kontrollrapport sier feilaktig noe annet. Vedtaket i desember kan likevel bli et annet.
- EPR2: 72,8 mrd. €2020 tilsvarer om lag 7 300 €2020/kW overnight, men om lag 100 mrd. løpende euro. c_N må fryses med prisår og konvensjon.
- Kvandal: første observerte prosjektlån for et norsk AI-datasenter (SOFR + 3,00–3,75 %, mål for ferdigstillelse 5.4.2027).
- Token- og GPU-priser: hastighetsnivåene hos begge leverandørene gir en listepristrapp fra 0,25 til 300 USD per million output-tokens. H100 koster 3,06 USD per time hos neoskyene og 7,10 USD hos hyperskalaaktørene.
- Hva et menneske bør sjekke:
1. NVEs «Tall bak figurer» for rapport 37/2026, for å avklare prisnivået i tabell 5 før p_z fryses.
2. Hvem som bærer de første 15 mrd. euro i EPR2-risikodelingen: hele EDF-lysbildet (s. 30) som PDF, eller Kommisjonens beslutning SA.119469 når den er publisert.
3. Stortingets vedtak om elavgift og Norgespris i desember 2026, og Finansdepartementets karbonprisbaner for 2027, før parameterfrysen.
4. Bank of Englands FSR 26.11.2026.
5. Om Statnetts stans 9.11.2026 berører Kvandal, og NVEs behandling av Nscales klage og analyse.
6. Om Anthropics påslag for regional databehandling (1,1 ×) gjelder alle plattformer.

View file

@ -1,7 +1,8 @@
# Kildebanken
Her står det modellen bygger på: 662 poster i tolv områder, hver med påstand, tall, kilde, ordrett sitat og en
kontroll mot primærkilden. En parameter i modellen skal kunne spores til en bekreftet post her.
Her står det modellen bygger på: 948 poster i 21 områder, hver med påstand, tall, kilde, ordrett sitat og en
kontroll mot primærkilden. En parameter i modellen skal kunne spores til en bekreftet post her
(`modell/parametere.json` viser til postene).
| Fil | Område |
|---|---|
@ -17,26 +18,49 @@ kontroll mot primærkilden. En parameter i modellen skal kunne spores til en bek
| `10-eierskap-og-styring.md` | Eierformer, kapitalkostnad, risikodeling, EØS-regler |
| `11-fornybart-alternativ.md` | Ny fornybar kraft med fleksibilitet i Norge |
| `12-tidligere-arbeid.md` | Tidligere modeller, utredninger og avtaler av samme type |
| `00-gjennomgang.md` | Hull, motsigelser og skjevheter på tvers av områdene |
| `13-inntekt-per-mw.md` | Inntekt per MW regnekraft og hvem som får den |
| `14-avkastningskrav.md` | Avkastningskrav i én konvensjon: kraft, kjernekraft, datasenter, statens kapital |
| `15-drift-uten-nett.md` | Drift av et kraftverk som forsyner ett anlegg uten strømnett |
| `16-kostnadsgrunnlaget-i-nou-2026-4.md` | Hva Kjernekraftutvalgets kostnadsspenn inneholder |
| `17-nett-og-effekt.md` | Nettkostnad, nettkapasitet, kostnad for effekt, Statnetts krav |
| `18-prisaar-valuta-og-petroleum.md` | Prisindekser, valutakurser og statens netto kontantstrøm fra petroleum |
| `19-utslipp-fra-brikker-og-bygg.md` | Utslipp fra produksjon av brikker, servere og datasenterbygg |
| `20-eksportregler-for-brikker.md` | Eksportregler for AI-brikker og tilgangen på brikker |
| `21a-omraade-11-ubekreftede.md` | De tre ubekreftede postene i område 11, og nyere livsløpstall |
| `21b-foreldet-internt.md` | Foreldede poster og indre motsigelser i banken |
| `21c-status-per-2026-11-11.md` | Det som kan ha endret seg: status per 11. november 2026 |
| `00-gjennomgang.md` | Hull, motsigelser og skjevheter på tvers av områdene 01–12 |
## Slik er banken laget (2026-11-11)
## Slik er banken laget
**Første runde (2026-11-11), områdene 01–12.**
1. Én forskningsagent per område fikk spørsmål og kildekrav, ikke hypotesen eller et ønsket svar. Kravet var å
lese primærkilden selv og føre opp ordrett sitat med sted i kilden.
2. Én uavhengig kontrollør per område hentet hver primærkilde på nytt og kontrollerte sitat, tall, enhet, årstall
og kvalitetsmerke. Kontrolløren la også til poster der fila manglet troverdige kilder som trekker i en annen
retning.
3. Én leser gikk gjennom alle filene på tvers (`00-gjennomgang.md`).
4. Prosjektets egen kontroll av bærende tall står i posten som «Egenkontroll».
| | Antall |
|---|---|
| Poster fra forskningen | 618 |
| Bekreftet uendret ved kontrollen | 418 |
| Rettet ved kontrollen (det opprinnelige står i kontrollinja) | 197 |
| Ikke bekreftet (merket «Ikke verifisert» i tittelen) | 3 |
| Poster lagt til av kontrollørene | 44 |
| Poster kontrollert av prosjektet selv («Egenkontroll») | 9 |
**Andre runde (2026-11-11), områdene 13–21.** Målrettet kildearbeid for parameterne som manglet kilde da
modellen ble spesifisert, for de tre ubekreftede postene i område 11 og for det gjennomgangen kalte foreldet.
Samme opplegg: én forsker og én uavhengig kontrollør per spor. Rettelsene i område 21 er ført inn i de eldre
postene; hver endret post har «Oppdatert 2026-11-11 (del 4)» i kontrollinja, med det som sto før. Seksjonen
«RETTELSER» i filene 21a–21c dokumenterer hva som ble endret.
Prosjektets egen kontroll av bærende tall står i posten som «Egenkontroll».
| | Første runde | Andre runde | I alt |
|---|---|---|---|
| Poster | 662 | 286 | 948 |
| Bekreftet uendret ved kontrollen | 418 | 157 | 575 |
| Rettet ved kontrollen (det opprinnelige står i kontrollinja) | 197 | 93 | 290 |
| Lagt til av kontrollørene | 44 | 36 | 80 |
| Ikke bekreftet (merket «Ikke verifisert» i tittelen) | 3 | 1 | 2 nå |
| Kontrollert av prosjektet selv («Egenkontroll») | 9 | 53 | 62 |
To av de tre ubekreftede postene fra første runde er bekreftet i andre runde (K11-022 og K11-046). K11-044 og
K20-K05 er fortsatt ikke bekreftet og bærer ingen parameter. Tallene for andre runde er kontrollørenes egne
tellinger; de summerer til 283 poster, mens filene har 286.
Mange rettelser gjelder sidetall, utgave og lenker. Andre gjelder innhold: et tall tillagt feil størrelse, en
nyere utgave med andre tall, eller en påstand som sa mer enn sitatet dekket. Hva som ble rettet, står i hver
@ -49,12 +73,13 @@ med `K` i løpenummeret (for eksempel `K03-K01`) er lagt til av kontrolløren.
## Forbehold
- Kontrollen er gjort av språkmodeller (Claude). Den fanger mye, men ikke alt. Bare 9 av 662 poster er kontrollert
- Kontrollen er gjort av språkmodeller (Claude). Den fanger mye, men ikke alt. 62 av 948 poster er kontrollert
en tredje gang av prosjektet selv. Les sitatet og følg lenken før du bygger på et tall.
- Banken er et øyeblikksbilde fra 11. november 2026. Priser på regnekraft og tokens, eksportregler og norsk
politikk endrer seg raskt.
- Tallene har ulike prisår og valutaer. De er ikke regnet om til felles prisnivå her; det gjøres når
parameterne fryses.
politikk endrer seg raskt. Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas i desember 2026.
- Tallene i postene har ulike prisår og valutaer. Omregningen til 2025-kroner er gjort i
`modell/parametere.json`, med seriene i område 18.
- Selskaper og leverandører er brukt som datakilder og gjengitt nøytralt. Ingen er anbefalt.
- `00-gjennomgang.md` lister det som mangler eller spriker. Det viktigste: inntekten per megawatt regnekraft,
kapitalkostnaden per eierform, og driftssikkerheten for et kraftverk som forsyner ett anlegg uten nett.
- `00-gjennomgang.md` lister det som manglet eller sprikte etter første runde. Det som fortsatt mangler kilde,
står som «åpen forutsetning» i parameterfila: blant annet avkastningskravet for et kraftverk med én kunde,
tilgjengeligheten for et kraftverk uten nett, og hvor lenge et knapphetspåslag på regnekraft varer.