docs(innspill): the draft submission shortened to about 950 words, and four figures corrected against the result files

The figures were held against dommer.json, tidslinje.json, eierformer.json and terskler.json once more.
Corrected: the median with new renewable power is -19 bn kr (-19.49, was -20); 500 MW is in operation in
2039 in the median (was 2040); the state's present value is negative in 97 to 100 % of the draws (lowest
share 96.99 %, was «at least 97 %»); scale, overruns and construction time matter most with a dedicated
nuclear plant (was «for nuclear power»). No result is removed. The fourth knowledge gap is left out
(the operator, 2026-11-14).

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-14 13:09:01 +01:00
commit 95ecf00589
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q

View file

@ -1,61 +1,62 @@
# Innspill til ny nasjonal KI-strategi (ref. 26/3136)
<!--
UTKAST 2026-11-14. Ikke sendt. Resultatsetningene er skrevet 2026-11-14 etter at prosjekteier hadde sett
dommene («holder ikke» er greit, bare det vises).
UTKAST 2026-11-14. Ikke sendt.
- Prosjekteier 2026-11-14: konklusjonen og de to tiltakene (punkt 2 og 3 i del 3) er godkjent som retning;
ordlyden finpusses sammen med ham. Utkastet er kortet ned til rundt 950 ord uten at resultater er fjernet.
Det fjerde kunnskapshullet (eksportregler for regnekraft fra amerikanske brikker, K20-011) tas ikke med.
- Tallene er lest av `data/resultater/` (frosne tall, 10 000 trekninger): `dommer.json`, `tidslinje.json`,
`eierformer.json` og `terskler.json`, på trinn 1 (ett anlegg på 1 000 MW). Da de ble skrevet inn, gikk
hovedkjøringen ennå: `folsomheter.json` og `innhold.json` fantes ikke, og `kontroll` hadde ikke gjenskapt
filene. Ingen setning bygger på følsomhetslista. Tallene holdes mot filene én gang til før sending.
`eierformer.json` og `terskler.json`, på trinn 1 (ett anlegg på 1 000 MW). De er holdt mot filene en gang
til 2026-11-14 (tredje økt), mens hovedkjøringen ennå gikk: `folsomheter.json` og `innhold.json` fantes ikke,
og `kontroll` hadde ikke gjenskapt filene. Ingen setning bygger på følsomhetslista.
Fire rettelser etter den lesningen: medianen med ny fornybar kraft er −19 mrd. kr (−19,49; sto −20);
500 MW er i drift i 2039 i medianen (sto 2040); nåverdien for staten er negativ i 97 til 100 % av
trekningene (laveste andel 96,99 %; sto «minst 97 %»); skalafordeler, overskridelser og byggetid betyr
mest med eget kjernekraftverk (for kjernekraft på nettet er rekkefølgen overskridelser, last, byggetid).
- Alt i [HAKEPARENTES] er prosjekteiers å fylle inn eller stryke.
- Setninger merket (R) er skrevet fra resultatene. Merket står til prosjekteier har godkjent ordlyden.
- Lengde: departementet ber om inntil to sider.
- Ordlyden er et forslag. Avsender og hver anbefaling er prosjekteiers å godkjenne før noe sendes.
- Avsender og hver anbefaling er prosjekteiers å godkjenne før noe sendes.
- Vedlegg og lenker (prosjekteier 2026-11-13: alt som finnes, legges ved): rapport, sammendrag, karusell, repo.
- Innsendingen (slått opp 2026-11-14, skjemaet på svar.regjeringen.no lest som tekst uten nettleser): et
nettskjema i fire steg («Avgi svar», «Om innsenderen», «Oppsummering», «Kvittering»). «Alle innsendte svar
går gjennom en saksbehandler før de blir synlige på regjeringen.no.» «Du kan levere svaret anonymt dersom
du svarer som privatperson.» Ikke verifisert: om skjemaet tar opplasting av PDF, om det har tegngrense, og
hvilke felt «Om innsenderen» krever; feltene vises først etter samtykke til informasjonskapsler. Til det
er sett, er en lenke i selve teksten det sikre.
- Innsendingen: et nettskjema på regjeringen.no («Send inn innspill») i fire steg («Avgi svar», «Om
innsenderen», «Oppsummering», «Kvittering»). «Alle innsendte svar går gjennom en saksbehandler før de blir
synlige på regjeringen.no.» «Du kan levere svaret anonymt dersom du svarer som privatperson.» Åpnet i
nettleser 2026-11-14: skjemaet vises først etter samtykke til informasjonskapsler for skjema («Du må
samtykke til disse informasjonskapslene for å bruke skjemaer. Valget du gjør her gjelder i inntil 90
dager.»). Samtykket er ikke gitt. Ikke verifisert: om skjemaet tar opplasting av PDF, om det har
tegngrense, og hvilke felt «Om innsenderen» krever. Til det er sett, er en lenke i selve teksten det sikre.
- De tre kunnskapshullene i punkt 2 er holdt mot de senere kilderundene 2026-11-14 (område 13 til 27; en
hjelper leste, økta slo opp de bærende stedene i 13, 14, 15, 20 og 24). Det første og det andre er delvis
tettet og har fått ny ordlyd: det finnes nå åpne kontraktstall (9,7 til 40 mill. USD per MW og år,
`kilder/13-inntekt-per-mw.md`), og satsene er satt i én konvensjon (`kilder/14-avkastningskrav.md`), men
ingen kilde måler andelen solgt kapasitet, og statens avkastningskrav publiseres ikke (K14-007). Det
tredje står (K24-010, `kilder/15-drift-uten-nett.md`).
- Et mulig fjerde hull, ikke tatt inn (prosjekteiers valg): om salg av regnekraft fra amerikanske brikker i
Norge til utenlandske kunder kan bli begrenset av amerikanske eller norske eksportregler, er ikke avklart
(`kilder/20-eksportregler-for-brikker.md`, «Hull»; K20-011). Det kan avklares med et spørsmål til
myndigheten.
hjelper leste, økta slo opp de bærende stedene i 13, 14, 15, 20 og 24): åpne kontraktstall finnes (9,7 til
40 mill. USD per MW og år, `kilder/13-inntekt-per-mw.md`), satsene er satt i én konvensjon
(`kilder/14-avkastningskrav.md`), men ingen kilde måler andelen solgt kapasitet, og statens
avkastningskrav publiseres ikke (K14-007). Det tredje står (K24-010, `kilder/15-drift-uten-nett.md`).
- Tallene i teksten (10 000, 91, 1 226, 123, 40 av 137) er kontrollert mot `kilder/README.md` og
`modell/parametere.json` 2026-11-14.
-->
**Fra:** [navn], privatperson. Innspillet bygger på et åpent, ikke-kommersielt forskningsprosjekt, «tokenfabrikker»:
en matematisk modell med kilder og kode som alle kan lese, kjøre og bygge videre på. [lenke til repo og rapport]
**Fra:** [navn], privatperson. Innspillet bygger på «tokenfabrikker», et åpent, ikke-kommersielt
forskningsprosjekt: en matematisk modell med kilder og kode som alle kan lese, kjøre og bygge videre på. [lenke
til repo og rapport]
## Kort om hva vi har gjort
Vi har prøvd én bestemt, høy ambisjon: at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, og som eksporterer
ferdig prosessert regnekraft, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Modellen er laget for å
kunne svare «nei» eller «bare under disse betingelsene». Kriteriene ble skrevet ned og godkjent før noe ble
regnet: lønnsomhet for samfunnet og for virksomheten, strømprisen for husholdninger og virksomheter,
forsyningssikkerhet, miljø og om skalaen faktisk kan måle seg med petroleumsinntektene. Fem kraftløsninger
sammenlignes på like vilkår, fra kjernekraft til ny fornybar kraft og trinnvis utbygging, sammen med fire
statlige eierformer. Usikkerheten er regnet med 10 000 trekninger over 91 usikre størrelser, og hvert tall i
modellen peker til en kilde i en åpen kildebank med 1 226 poster.
Vi har prøvd én høy ambisjon: at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, og som eksporterer ferdig
prosessert regnekraft, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Kriteriene ble satt før noe ble
regnet: lønnsomhet for samfunnet og for virksomheten, strømpris, forsyningssikkerhet, miljø og skala mot
petroleumsinntektene. Fem kraftløsninger sammenlignes på like vilkår, fra kjernekraft til ny fornybar kraft og
trinnvis utbygging, sammen med fire statlige eierformer. Usikkerheten er regnet med 10 000 trekninger over 91
usikre størrelser, og hvert tall i modellen peker til en kilde i en åpen kildebank med 1 226 poster.
[Én setning om status: hva som er regnet per 20.11, og hva som ikke er det.]
[Én setning om status per 20.11: hva som er regnet, og hva som ikke er det.]
## 1. Hva bør være Norges ambisjonsnivå på KI?
(R) **Hypotesen holder ikke.** I scenarioet som teller, der dagens knapphet på regnekraft går over i et normalt
marked, er netto nåverdi for samfunnet negativ for alle kraftløsningene. For ett anlegg på 1 000 MW er medianen
−20 mrd. kr med ny fornybar kraft og −208 mrd. kr med eget kjernekraftverk, og nåverdien er positiv i
høyst 1,1 % av trekningene. Skalaen nås heller ikke: i ingen trekning gir ett anlegg 5 % av statens netto
kontantstrøm fra petroleum (26,8 mrd. kr per år), og fem anlegg kommer ikke i drift innen modellens tidsramme i
50 til 84 % av trekningene. Dommen er den samme i alle seks scenarioene vi har regnet.
−19 mrd. kr med ny fornybar kraft og −208 mrd. kr med eget kjernekraftverk, og nåverdien er positiv i høyst
1,1 % av trekningene. Skalaen nås heller ikke: i ingen trekning gir ett anlegg 5 % av statens netto kontantstrøm
fra petroleum, det vil si 26,8 mrd. kr per år, og et program på fem anlegg lar seg ikke bygge innen 2100 i 50
til 84 % av trekningene. Dommen er den samme i alle seks scenarioene.
(R) Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Varer knappheten, er medianen positiv for et anlegg
med ny fornybar kraft (+69 mrd. kr, positiv i 88 % av trekningene), men fortsatt negativ med eget
@ -63,58 +64,54 @@ kjernekraftverk (−104 mrd. kr). Hypotesen holder ikke der heller: betingelsene
kildene. Regnekraft som statlig eksportnæring i stor skala, «den nye oljen», bør derfor ikke stå som mål i
strategien.
Ambisjonsnivået for regnekraft bør uansett settes som et mål som kan prøves: hva som skal måles, hvilke
terskler som gjelder, og hva som skal til for at målet oppgis. En ambisjon om å bli stor på regnekraft berører
strømprisen og kraftbalansen for alle, og bør ikke hvile på et premiss om at etterspørselen og prisene holder.
Ambisjonen for regnekraft bør uansett settes som et mål som kan prøves: hva som måles, hvilke terskler som
gjelder, og når målet oppgis.
## 2. Hva er utfordringene og behovet?
Modellen peker ut hvor utfallet avgjøres. (R) Først prisen på regnekraft: i normalscenarioet må den ligge 7 %
over modellens forløp for at et anlegg med ny fornybar kraft skal gå i null, og 79 % over med eget
kjernekraftverk. For kjernekraft betyr skalafordeler, kostnadsoverskridelser og byggetid mest. For fornybar
kraft betyr det mest hvor mye ny kraft som kan settes i drift per år, og det tallet har ingen kilde.
(R) Utfallet avgjøres først av prisen på regnekraft: i normalscenarioet må den ligge 7 % over modellens forløp
for at et anlegg med ny fornybar kraft skal gå i null i medianen, og 79 % over med eget kjernekraftverk. Med
eget kjernekraftverk betyr skalafordeler, kostnadsoverskridelser og byggetid mest; med ny fornybar kraft hvor
mye ny kraft som kan settes i drift per år, et tall uten kilde.
- **Strøm.** (R) Med ett anlegg øker strømprisen for husholdninger og virksomheter høyst 5 % i alle trekninger,
for alle fem løsningene. Kjøpes kraften fra nettet uten at ny kraft bygges, gjelder det bare i 33 % av
trekningene, og forsyningssikkerheten svekkes i alle. Med eget kjernekraftverk svekkes den ikke; med ny
fornybar kraft er den ikke svakere i 69 % av trekningene.
- **Tid.** (R) Trinnvis utbygging i moduler på 100 MW har de første 100 MW i drift i 2034 i medianen, og 500 MW
i 2040. Et helt anlegg på 1 000 MW er i drift i 2048 med ny fornybar kraft og i 2049 med kjernekraft.
- **Etterspørsel.** Inntekten avhenger av prisen på regnekraft, og av hvor mye av AI-bruken som blir liggende i
datasentre. (R) Flytter 80 % av bruken til brukernes egne maskiner, faller medianen for den beste løsningen
til mellom −138 og −218 mrd. kr, og ingen trekning gir positiv nåverdi.
- **Eierskap.** (R) Ingen av de fire statlige eierformene kan anbefales framfor de andre: i normalscenarioet
er nåverdien for staten negativ med alle fire i minst 97 % av trekningene. Om eierformene er forenlige med
statsstøttereglene i EØS-avtalen, står åpent for alle fire: vi fant ingen kilde som vurderer dem.
i 2039. Et helt anlegg på 1 000 MW er i drift i 2048 med ny fornybar kraft og i 2049 med kjernekraft.
- **Etterspørsel.** (R) Flytter 80 % av AI-bruken til brukernes egne maskiner, faller medianen for den beste
løsningen til mellom −138 og −218 mrd. kr, og ingen trekning gir positiv nåverdi.
- **Eierskap.** (R) Ingen av de fire statlige eierformene kan anbefales framfor de andre: i normalscenarioet er
nåverdien for staten negativ med alle fire i 97 til 100 % av trekningene. Om de er forenlige med
statsstøttereglene i EØS-avtalen, står åpent: vi fant ingen kilde som vurderer dem.
Kildearbeidet viste også hull som ikke er modellresultater, men mangler i kunnskapsgrunnlaget: de åpne tallene
for hva en megawatt regnekraft gir i inntekt, er selskapenes egne og spriker med en faktor fire, og ingen kilde
måler hvor mye av kapasiteten som blir solgt; staten publiserer ikke avkastningskravene til egne selskaper, og
ingen kilde tallfester kapitalkostnaden for et kraftverk med ett datasenter som eneste kunde; og et kraftverk
som forsyner ett datasenter uten nettet som støtte, har nesten ikke erfaringsgrunnlag.
Kildearbeidet viste også tre hull i kunnskapsgrunnlaget. De åpne tallene for inntekt per megawatt regnekraft er
selskapenes egne og spriker med en faktor fire, og ingen kilde måler hvor mye av kapasiteten som blir solgt.
Staten publiserer ikke avkastningskravene til egne selskaper, og ingen kilde tallfester kapitalkostnaden for et
kraftverk med ett datasenter som eneste kunde. Et kraftverk som forsyner ett datasenter uten nettet som støtte,
har nesten ikke erfaringsgrunnlag.
## 3. Hva bør være de viktigste strategiske prioriteringene og tiltakene?
1. **Åpne beregningsgrunnlag.** Analysene strategien bygger på når det gjelder store investeringer i regnekraft
og kraft, bør være åpne: forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes. Da kan fagmiljøer
etterprøve dem og regne med egne forutsetninger. Vår modell er tilgjengelig for det.
1. **Åpne beregningsgrunnlag.** Analysene strategien bygger på om store investeringer i regnekraft og kraft, bør
være åpne: forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes. Da kan fagmiljøer etterprøve dem
og regne med egne forutsetninger.
2. (R) **Ikke bind staten til stor skala.** Ingen av løsningene bærer et program på fem anlegg eller mer.
Vurderes et statlig engasjement likevel, bør det være lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen
bindes: utfallet står og faller på en pris staten ikke rår over.
Vurderes et statlig engasjement likevel, bør det være lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen bindes:
utfallet står og faller på en pris staten ikke rår over.
3. (R) **Kraften først, og ikke kjernekraft for dette formålet.** På like vilkår kommer ny fornybar kraft best
ut i 96 % av trekningene og eget kjernekraftverk i 0,1 %. Det som teller mest for fornybarløsningen, er
hvor mye ny kraft som kan bygges per år. Det bør utredes før noe annet.
4. **Tett kunnskapshullene før store beslutninger.** De tre hullene over, og en vurdering av de statlige
eierformene mot statsstøttereglene, kan utredes nå og koster lite mot investeringene det gjelder.
ut i 96 % av trekningene og eget kjernekraftverk i 0,1 %. Hvor mye ny kraft som kan bygges per år, bør
utredes før noe annet.
4. **Tett kunnskapshullene før store beslutninger.** De tre hullene over, og en vurdering av eierformene mot
statsstøttereglene, kan utredes nå og koster lite mot investeringene det gjelder.
## Hva dette ikke er
Modellen er et regnestykke med åpne forutsetninger, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å
bygge. 40 av 137 parametere er åpne forutsetninger, der ingen kilde gir tallet direkte, og de er merket slik.
Kontrollen av kildene er for det meste gjort av språkmodeller; 123 av 1 226 poster er kontrollert en tredje
gang av prosjektet selv. To kjente begrensninger gjelder kjernekraft: kostnadsoverskridelser kan ha en tyngre hale enn
modellen regner med, og modellen har ikke noe påslag for å tilpasse et utenlandsk reaktordesign til norsk
regelverk. Begge kan gjøre kjernekraft dyrere enn i modellen. Prosjektet har ingen kommersielle interesser, og
ingenting i det er til salgs.
Modellen er et regnestykke, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å bygge. 40 av 137 parametere
er åpne forutsetninger, der ingen kilde gir tallet direkte. Kildene er for det meste kontrollert av
språkmodeller; 123 av 1 226 poster er kontrollert en tredje gang av prosjektet selv. To kjente begrensninger kan
gjøre kjernekraft dyrere enn i modellen: kostnadsoverskridelsene kan ha en tyngre hale enn modellen regner med,
og tilpasning av et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk er ikke regnet inn.
**Vedlegg:** [rapport (PDF)] · [sammendrag på to sider (PDF)] · [kildebank, modell og kode: lenke]