tokenfabrikker/FORHANDSREGISTRERING.md
Kjell Tore Guttormsen 293faebfbe
docs(forhandsregistrering): deviation entered after the results, the ranking of the ownership forms is not shown for other weightings and limits
Approved by the operator 2026-11-14. The criteria, the rule and the limit of 25 % are unchanged.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-14 20:10:27 +01:00

636 lines
58 KiB
Markdown
Raw Permalink Blame History

This file contains ambiguous Unicode characters

This file contains Unicode characters that might be confused with other characters. If you think that this is intentional, you can safely ignore this warning. Use the Escape button to reveal them.

# Forhåndsregistrering
Godkjent 2026-11-11, før noe er regnet, og presisert samme dag etter to uavhengige fagfellevurderinger og på nytt
2026-11-12 etter tre til (se «Endringer»). Dette dokumentet sier hva modellen skal teste, og hva som skal til for at
hypotesen regnes som «holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». Kriteriene endres ikke etter at
resultater finnes, uten at endringen og grunnen føres under «Endringer» nederst, med dato.
## Retningen
> Vi skal lage en åpen matematisk modell som ærlig tester om Norge kan bygge statlig eide tokenfabrikker
> (AI-datasentre som eksporterer ferdig prosessert regnekraft) i så stor skala at de blir «den nye oljen»,
> med svært høy samfunnsøkonomisk gevinst, uten skade på miljøet, og uten at husholdninger og virksomheter
> får astronomiske strømpriser eller mangel på strøm. Hypotesen som prøves, er at AI-datasentre som i
> prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Ett dedikert
> kjernekraftverk per datasenter er én av kraftløsningene modellen sammenligner, ikke hypotesen. Modellen
> sammenligner den med kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, og
> ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer.
> Den skal si under hvilke betingelser satsingen lønner seg, og når den ikke gjør det. Modellen, kildene og
> verktøyene skal bygge på all kredibel tilgjengelig forskning, og forskere, politiske rådgivere,
> beslutningstakere og andre skal kunne bruke dem og bygge videre på dem.
Setningene om hypotesen i retningen, og siste setning i tillegget under, ble endret av prosjekteier 2026-11-13
og ført inn 2026-11-14, før noe er regnet. Den opprinnelige ordlyden står under «Endringer».
**Tillegg til retningen**, godkjent av prosjekteier 2026-11-12, før noe er regnet.
> Modellen skal også vise hva som kan settes i gang raskt, og hvordan satsingen kan bygges opp trinnvis over
> tid: fra løsninger som kan være i drift innen få år, til kjernekraft når den tidligst kan komme, og
> kombinasjoner av dem. Den skal prøve hva det betyr for satsingen om en stor del av AI-bruken flytter til
> brukernes egne maskiner. De nye løsningene sammenlignes med de andre kraftløsningene på like vilkår.
Tillegget endret ikke hva målene M1–M7 måler, tersklene, den samlede dommen eller hypotesen. Det gir en ny løsning
T, «trinnvis», i to utgaver (se «Alternativene» og presisering 13), som måles som A, B og C, og som er med i
sammenligningen i M7. Det gir også en terskel og to merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne maskiner (presisering 14),
regnestykket «med fradrag» (presisering 15), og kjølevann og en tidslinje som rapporteres (presisering 16). Hvordan
det regnes, står i kapittel 17 i modellspesifikasjonen. Parameterne det krever, tas inn i ett avvik fra
parameterfrysen før noe regnes.
## Hypotesen
Hypotesen har én del og én dom: statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller
vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene.
Ved siden av dommen står en sammenligning av kraftløsningene. Den har ingen egen dom, og ingen løsning har
særstilling.
Der presiseringene og lista under «Endringer» sier «del I», menes hypotesen. «Del II» (om dedikert kjernekraft
er den beste kraftløsningen) fantes til 2026-11-13 og finnes ikke lenger.
## Alternativene
| Kode | Kraftløsning |
|---|---|
| A | Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter |
| B | Kjernekraft koblet til strømnettet |
| C | Ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og fleksibilitet |
| T-F | Trinnvis, med fornybar kraft: datasentre i moduler på nettet, der de første tilknyttes innenfor nettet som finnes, og ny fornybar kraft bygges for hver modul etter hvert som den kan komme (lagt til 2026-11-12) |
| T-K | Trinnvis, med kjernekraft når den kan komme: som T-F, og modulene som settes i drift fra kjernekraften tidligst kan komme, får kjernekraft koblet til nettet (lagt til 2026-11-12) |
| 0 | Ingen statlig satsing (nullalternativet): private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i myndighetenes egne framskrivinger |
| R | Referansekjøring: statlige datasentre som kjøper kraft fra nettet uten ny kraftproduksjon, slik datasentre i Norge forsynes i dag. Den viser om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller feller resultatet. Den er ikke en løsning som kan gi «holder» |
A måles også mot samme kraftverk koblet til nettet (regel 4 under).
Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da med begrunnelse under «Endringer».
T-F og T-K ble lagt til slik 2026-11-12. Gasskraft ble vurdert og ikke lagt til (se «Endringer»).
## Målene som avgjør
| # | Mål | «Holder» | «Holder under betingelser» | «Holder ikke» |
|---|---|---|---|---|
| M1 | Samfunnsøkonomisk netto nåverdi for Norge mot nullalternativet, regnet etter norsk rammeverk | Positiv i minst 80 % av trekningene, og medianen positiv | Positiv i 20–80 % av trekningene: betingelsene skrives ut som terskler (f.eks. tokenpris mot reaktorkostnad) | Positiv i under 20 % av trekningene |
| M2 | Bedriftsøkonomi: kostnad per levert enhet regnekraft over levetiden mot prisen på regnekraft (per megawatt og år, eller per GPU-time), regnet med markedets avkastningskrav. Listeprisen på tokens brukes ikke: den tilhører den som eier modellen | Kostnaden under prisen i minst 80 % av trekningene | 20–80 % | Under 20 % |
| M3 | Strømpris for husholdninger og virksomheter: endring i årlig snittpris i hvert prisområde mot nullalternativet samme år, i normalår og i tørt år. Det dårligste av de to avgjør | Høyst 5 % økning i alle prisområder | 5–15 %, eller under 5 % bare med navngitte tiltak | Over 15 % i minst ett prisområde |
| M4 | Forsyningssikkerhet: kraftbalansen, og effektbalansen i den knappeste timen med største nye enhet ute, for resten av landet mot nullalternativet | Ikke svakere enn i nullalternativet i noe år | Svakere bare i byggefasen, eller ikke svakere bare med navngitte tiltak som er kostnadsført i M1 | Svakere enn i nullalternativet i drift, også med tiltak |
| M5 | Miljø: (i) utslipp over livsløpet fra krafta, per kWh; (ii) areal og naturinngrep per TWh; (iii) avfall, avvikling og ulykkesrisiko er fullt kostnadsført i M1; (iv) utslipp fra produksjon av brikker og bygg er regnet med | (i) ikke høyere enn ny norsk vind- og vannkraft i de samme kildene, (ii) ikke høyere enn alternativ C, (iii) og (iv) oppfylt | Ett av (i)–(ii) brutt, men innenfor spennet i kildene | (i) eller (ii) klart brutt, eller (iii) kan ikke kostnadsføres med kilde |
| M6 | Skala («den nye oljen»): netto bidrag til Norges inntekt per år utover vanlig avkastning på kapitalen (overskudd, skatt og lønn utover alternativ bruk, etter fradrag for importerte brikker og reaktorer og for det som går til eiere utenfor Norge), mot statens netto kontantstrøm fra petroleum (snitt siste ti år), med de begrensningene kildene viser (reaktorleveranser, brikker, konsesjonstid, arbeidskraft). Måles i 2050, i toppåret og i første år med stabil drift (alle anlegg i utbyggingsbanen i drift); dommen settes i året med stabil drift. Statens netto kontantstrøm etter investeringer vises ved siden av | Minst 25 % | 5–25 % | Under 5 % |
**Sammenligningen av kraftløsningene (M7).** For hver av A, B, C, T-F og T-K oppgis andelen av trekningene der
løsningen alene har høyest netto nåverdi (M1), og andelen der den deler plassen med en annen (de to trinnvise
løsningene er like i trekninger der ingen modul får kjernekraft). Det oppgis også i hvor stor andel ingen
løsning lar seg bygge. Alle løsningene dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen
utelukkes. Sammenligningen har ingen terskler og gir ingen dom.
Tersklene i M3 (5 og 15 %) og M6 (25 og 5 %) er verdivalg. Ingen kilde gir dem.
**Prisscenarioer og utbyggingsbaner.** Prisen på regnekraft legges inn som tre scenarioer: «knapphet varer»,
«normalisering» (knapphetspåslaget er borte før første anlegg er i drift) og «overkapasitet». Scenarioene får
ingen sannsynligheter og vektes ikke. Hvert mål får en dom per scenario. Dommen som teller,
er dommen i «normalisering»; de to andre vises ved siden av. Hovedkjøringen bruker faste utbyggingsbaner,
bestemt før noe regnes: en fast stige av programstørrelser, der dommen leses av på trinnet som gir 25 % i M6,
og ellers på trinnet som gir 5 % (presisering 1 under). Lar de seg ikke bygge innenfor begrensningene kildene
viser, er det et resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder».
**Kalkulasjonsrenten i M1 (presisert 2026-11-11, før noe er regnet).** Finansdepartementets rundskriv R-109/2021
sier at statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private skal bruke en kalkulasjonsrente tilsvarende
den private bedrifter står overfor (pkt. 6.2). En tokenfabrikk som selger regnekraft i et verdensmarked, er slik
forretningsdrift. Hovedanalysen bruker derfor et markedsbasert avkastningskrav, fastsatt med spenn fra
kildebanken i parameterfrysen. Rundskrivets rente for andre statlige tiltak (4 % de første 40 årene, deretter
3 % og 2 %) vises som følsomhet og merkes som avvik fra rundskrivet. Kjernekraftutvalget (NOU 2026: 4, kap. 26)
gjør samme vurdering.
## Samlet dom
- **Hypotesen «holder»:** det finnes en kraftløsning der M1–M6 alle holder.
- **Hypotesen «holder ikke»:** hver kraftløsning har enten minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller negativ median
i M1.
- **Hypotesen «holder under betingelser»:** ellers, og bare når betingelsene kan navngis med tall som ligger innenfor
spennet kildene viser. En terskel utenfor det spennet er «holder ikke».
- **Skalaen.** M6 kan ikke alene felle at en satsing lønner seg. Men er M6 under 5 %, står det at hypotesen
ikke holder i den formen den er stilt (stor skala, «den nye oljen»), også når en mindre satsing lønner seg.
- **Kraftløsningen.** Ved siden av dommen står hvilke kraftløsninger hypotesen holder for, og sammenligningen
i M7. Holder hypotesen bare med noen av løsningene, står det hvilke.
## Presiseringer
Godkjent av prosjekteier 2026-11-12, etter parameterfrysen, før noen kode finnes og før noe er regnet. Der
ordlyden over kan leses på flere måter, gjelder dette. Ligningsnumrene viser til `modell/spesifikasjon.md`.
1. **Utbyggingsbanene.** Modellen regner en fast stige: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg, hvert med 1 000 MW IT-last.
25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av trekningene når 25 % i M6 i «normalisering», for den av
løsningene A, B, C, T-F og T-K som når dit på lavest trinn. 5 %-trinnet bestemmes på samme måte. Dommene for M1–M5 og M7
leses av på 25 %-trinnet for alle løsningene, og «holder» for del I krever det. Finnes ikke 25 %-trinnet,
leses dommene av på 5 %-trinnet, og del I kan da høyst bli «holder under betingelser». Finnes heller ikke det,
leses de av på høyeste trinn, og det står at skalaen ikke nås. Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100,
finnes ikke. (Presisering 19 endrer hvilket trinn som er 25 %-trinnet når ett anlegg alene når 25 %.)
2. **Andel trekninger for M3, M4 og M6, og M2 over årgangene.** «Holder» når vilkåret for «holder» er oppfylt i
minst 80 % av trekningene. «Holder ikke» når vilkåret for «holder ikke» er oppfylt i minst 80 %. Alt annet er
«holder under betingelser». M3 og M4 måles i det dårligste driftsåret i hver trekning. M2 er oppfylt i en
trekning når kostnaden ligger under prisen, nåverdivektet over alle årgangene i banen (S42).
3. **Hva dommen for del I gjelder.** Løsningene A, B, C, T-F og T-K, regnet med ett heleid statlig selskap. Sammenligningen
i regel 4 (samme kraftverk koblet til nettet) og referansekjøringen R kan ikke gi «holder». Eierformene
sammenlignes for seg.
4. **M4, dimensjoneringen i M7, og «lagring og fleksibilitet».** «Holder» i M4 vurderes uten tiltak og omfatter
både kraftbalansen (normalår og tørt år) og effektbalansen. Største nye enhet regnes som hele enheten.
«Dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr at løsningene på nettet bygger nok kraft til at kraftbalansen
for resten av landet ikke svekkes, verken i normalår eller i tørt år (S39), og dekker manglende effekt med et
navngitt tiltak som er kostnadsført (S47). M5 kan ikke dimensjoneres; brytes det, står det. «Lagring og
fleksibilitet» i alternativ C er i modellen fast effekt, utkobling og magasinene som finnes. Pumpekraft er
ikke regnet for seg.
5. **Betingelser.** En terskel teller som betingelse bare når den gjelder en parameter med kilde (status «kilde»
i parameterfila) og ligger mellom 10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen. Sannsynligheten for at
betingelsen er oppfylt, skrives alltid ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som
betingelse; den rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten kilde». (Presisering 22 og 23 skjerper
hva som teller.)
6. **Nevneren i M6.** Snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum for 2016–2025, regnet om til
2025-kroner: 536,3 mrd. kr per år (K18-018; 482,4 mrd. i løpende kroner). Da er 5 % 26,8 mrd. og 25 %
134,1 mrd. kr per år. M6 mot medianen av de ti årene vises ved siden av.
7. **M5 (i) og (ii).** Kjernekraften sammenlignes kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med den laveste av vind på
land og vannkraft, med kildens sentralverdier. For vannkraft i UNECE brukes det representative anlegget
(K21-003). «Holder» krever at kjernekraften ikke ligger høyere i noen av de tre kildene. «Klart brutt» er når
kjernekraftens sentralverdi i minst én kilde ligger over den høyeste verdien kilden oppgir for vind på land.
Alt imellom er «holder under betingelser». C og R oppfyller (i) per definisjon. Arealet i (ii) sammenlignes
med vind på land, fordi kildebanken ikke har areal for vannkraft og havvind.
8. **Kraftverk som lønner seg uten datasenteret, og varigheten av prisscenarioene.** Et kraftverk på nettet
krediteres ikke overskudd (S45), slik at satsingen måles på det datasenteret tilfører. Det er samme tanke som
regel 4. Regelen gjelder kraftverkene i B, C og sammenligningen i regel 4, og ikke M2. Tallene uten regelen
vises ved siden av. «Knapphet varer» betyr at dagens påslag står ved lag til ti år etter løsningens første
anlegg; «overkapasitet» varer like lenge.
Presisering 9 til 12 ble godkjent av prosjekteier 2026-11-12, etter at reglene for dommene var kodet og prøvd på
oppdiktede tall, og før noe er regnet. De svarer til avklaring 55 til 59 i kapittel 16 i spesifikasjonen.
9. **M5 (ii) og M5 samlet.** (ii) «holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er høyere enn det direkte
arealet for vind på land. «Klart brutt» er når det er høyere enn hele planområdet for vind, den høyeste
verdien kildebanken har. Alt imellom er «holder under betingelser». Tomten er lik for alle løsningene og
faller bort. C og R oppfyller (ii) per definisjon. M5 samlet «holder» når (i) og (ii) holder, og «holder
ikke» når (i) eller (ii) er klart brutt. Er ett av dem brutt uten å være klart brutt, er M5 «holder under
betingelser». Er begge brutt uten å være klart brutt, er M5 «holder ikke». Kildenes sentralverdier til (i)
er faste tall med post i kildebanken (tabellen i avklaring 68).
10. **Trekninger der banen ikke lar seg bygge.** En slik trekning står i nevneren og oppfyller aldri vilkåret
for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som en trekning som ikke når målet, og i M6 som under 5 %. I M3 og
M4, der «holder ikke» er en skade som inntreffer, oppfyller den ingen av vilkårene. I medianen i M1 rangeres
den under alle verdier. I M7 er en løsning best når den lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver
av de andre som lar seg bygge. Ved siden av hver dom vises hvor stor andel av trekningene som ikke lar seg bygge,
og andelen som oppfyller vilkåret blant dem som gjør det.
11. **Trinnet dommene leses av på.** 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av alle trekningene når
25 % i M6 for minst én av A, B, C, T-F og T-K; 5 %-trinnet likeså. Finnes ingen av dem, leses dommene av på det
høyeste trinnet der minst én av de fem har et år med stabil drift i minst 80 % av trekningene. Lar ingen
trinn seg bygge slik, er del I «holder ikke». (Se presisering 19 om 25 %-trinnet.)
12. **M3, M4 og samlet dom.** Driftsår er år der minst ett anlegg drives. «Holder ikke» i M4 kan bare komme fra
kraftbalansen, fordi effekttiltakene ikke har noe tak. I samlet dom er en kraftløsning felt når den har
minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller negativ median i M1. «Holder under betingelser» krever at
betingelsene kan navngis etter presisering 5 for minst én løsning som ikke er felt; kan de ikke det, er
dommen «holder ikke», og det står hvilken forutsetning uten kilde den avhenger av. Rapporten skiller mellom
«holder ikke» fordi målene ikke nås, og «holder ikke» fordi betingelsene ikke kan navngis. «M6 under 5 %»
betyr at 5 %-trinnet ikke finnes.
Presisering 13 til 16 følger av prosjekteiers avgjørelser 2026-11-12 om hva tillegget til retningen skal gi, og
er ført inn samme dag, etter parameterfrysen og før noe er regnet. De svarer til kapittel 17 i spesifikasjonen.
Valgene som måtte tas for å kunne regne dem (17.7 der), godkjente prosjekteier 2026-11-12, før noe er regnet.
13. **Løsning T, «trinnvis».** T-F og T-K er løsninger på linje med A, B og C. De måles på M1–M6 med de samme
reglene og kan gi «holder» for del I, og de er med i sammenligningen i M7. Der målene og presiseringene før nevnte A, B og
C, gjelder de nå A, B, C, T-F og T-K (M7 og presisering 1, 3, 10 og 11 er rettet). T bygges i moduler på
100 MW IT, og et trinn i stigen har like mange MW IT som i de andre løsningene. T dimensjoneres som C: ny
kraft bygges for hver modul og er i drift fra modulens første driftsår, slik at kraftbalansen for resten av
landet ikke svekkes. T bruker ikke kraftoverskuddet som finnes, uten å bygge ny kraft; det er
referansekjøringen R. I T-K får modulene som settes i drift fra kjernekraften tidligst kan komme,
kjernekraft koblet til nettet, som i B, når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet; ellers
er T-K lik T-F. Ingen modul bytter kraft. T-F oppfyller M5 (i) og (ii) per
definisjon, som C og R; T-K vurderes som kjernekraft. Reglene står i spesifikasjonen (S48 og S49).
14. **AI-bruk på brukernes egne maskiner.** Prøves på to måter, uten å endre dommen som teller. (a) En terskel
for hver løsning: hvor stor del av etterspørselen etter regnekraft i datasentre som kan falle bort, likt for
alle årganger, før medianen av netto nåverdi i «normalisering» blir null (S52). (b) To merkede scenarioer,
regnet i «normalisering» og vist ved siden av prisscenarioene: «kildenes lave forløp» (bortfall 11,9 % i 2030
og 21,0 % fra 2035; K25-033) og «80 % på egne maskiner», som er prosjekteiers scenario og ikke har kilde
(80 % av alt som ikke er trening, flytter innen 2035; regnet med trening som 53 % og som 20 % av AI-lasten,
som gir bortfall på 37,6 og 64,0 %). Hvordan lavere etterspørsel slår ut i inntekten, har ingen kilde: i
scenarioene faller inntekten per MW i takt med etterspørselen (S51), og følsomheten for det vises. Terskelen
hviler på den forutsetningen og teller derfor ikke som betingelse (presisering 5).
15. **Regnestykket «med fradrag» (regel 5).** Fradraget er utslippene fra krafta den samme regnekrafta ellers
ville brukt et annet sted (S53). Hovedanslaget følger krafta verdens datasentre bruker (430 g CO2 per kWh i
2024, 340 i 2030, 250–290 i 2035; K26-001, K26-K01) og deretter verdens kraftmiks med vedtatt politikk
(K26-006). EUs kraftmiks vises som lavt anslag (K26-005) og USA på marginen som høyt (K26-007, K26-011).
Regnestykket står alltid for seg og inngår ikke i M5. Der det vises, står det at standardene sier at unngåtte
utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra, og at fradraget kan være null når alternativet ligger
under et kvotetak (K26-013).
16. **Kjølevann og tidslinje.** Kjølevann rapporteres per løsning, som uttak og forbruk hver for seg (S54). For
vannkraft oppgis ikke et tall, fordi kildene er uenige om metoden. En tidslinje viser megawatt i drift år for
år for hver løsning, og hvilken kraft de går på (S50). Ingen av delene inngår i noen dom.
Presisering 17 ble godkjent av prosjekteier 2026-11-13 («Ja til dine anbefalinger»), etter at reglene for
dommene med fem løsninger var kodet og prøvd på oppdiktede utfall, og før noe er regnet. Den svarer til
avklaring 93 i kapittel 16 i spesifikasjonen.
17. **Betingelsene når M5 er ett av målene.** Betingelsene kan navngis for en kraftløsning når hvert mål
løsningen har «holder under betingelser» i, har en betingelse som kan navngis (presisering 5 og 12). Når
M5 er «holder under betingelser», er betingelsen at kildene der kjernekraften ikke ligger høyere, legges
til grunn. Den er innenfor spennet i kildene slik M5 er definert, regnes som navngitt, og skrives ut med
hvilken kilde og hvilket av (i) og (ii) det gjelder. (Presisering 21 sier hvilke mål «hvert mål» er.)
Presisering 18 til 20 ble godkjent av prosjekteier 2026-11-13 («Ja til dine anbefalinger»), etter at kjøringen
over trekningene var kodet og prøvd på oppdiktede trekninger, og før noe er regnet. De svarer til avklaring 102,
104 og 98 i kapittel 16 i spesifikasjonen.
18. **Falt bort 2026-11-14.** Presiseringen sa hva del II var når ingen trinn lar seg bygge. Del II finnes
ikke lenger (se «Endringer», 2026-11-13 og 2026-11-14). Sammenligningen i M7 vises for hvert trinn i
stigen, og det finnes ingen dom som mangler. Lar ingen trinn seg bygge, er hypotesen «holder ikke»
(presisering 11), som før.
19. **25 %-trinnet når ett anlegg alene når 25 %. Endrer presisering 1 og 11.** 25 %-trinnet er det laveste
trinnet *med mer enn ett anlegg* der minst 80 % av alle trekningene når 25 % i M6 i «normalisering» for
minst én av A, B, C, T-F og T-K. Trinnet med ett anlegg kan altså ikke være 25 %-trinnet. 5 %-trinnet og
høyeste trinn bestemmes som før, også med ett anlegg. Når bare trinnet med ett anlegg når 25 %, finnes ikke
25 %-trinnet; dommene leses da av på 5 %-trinnet, og del I kan høyst bli «holder under betingelser», som
ellers. At et enkelt anlegg ikke alene kan gi «holder», står uendret.
20. **Banene eierformene sammenlignes på.** Kriteriene for eierform regnes for de fire eierformene for hver av
løsningene A, B, C, T-F og T-K for seg, på trinnet dommene leses av på, i «normalisering», over
trekningene der løsningens bane lar seg bygge. Antallet slike trekninger står ved tabellen. En løsning uten
noen slik trekning, eller en kjøring uten noe trinn, har ingen tabell.
Presisering 21 til 23 ble godkjent av prosjekteier 2026-11-13 («Ja» til hvert av de tre spørsmålene, slik de
var anbefalt), etter at tersklene og betingelsene var kodet og prøvd på oppdiktede utfall, og før noe er regnet.
De svarer til avklaring 109 og 115 i kapittel 16 i spesifikasjonen.
21. **Skalaen (M6) i betingelsene. Endrer presisering 17.** «Hvert mål» i presisering 17 er M1 til M5. En
løsning trenger ingen navngitt betingelse for M6: M6 kan ikke alene felle at en satsing lønner seg, og en
løsning med M6 «holder ikke» er ikke felt (presisering 12). Tersklene for M6 vises likevel. Har en løsning
som ikke er felt, ingen av M1 til M5 som «holder under betingelser», kan betingelsene navngis uten noen
terskel, og det står at det som mangler, er skalaen.
22. **En betingelse teller bare når størrelsen påviselig påvirker utfallet. Skjerper presisering 5.** En
terskel teller som betingelse bare når den oppfyller presisering 5 og størrelsen og vilkåret for «holder»
i målet ikke er uavhengige i trekningene, prøvd på 0,1 %-nivå. Trekningene deles i klasser etter
størrelsens verdi (50 klasser med 10 000 trekninger), og Pearsons kjikvadratobservator for uavhengighet
mellom klasse og vilkår må være større enn 99,9-persentilen i kjikvadratfordelingen med én frihetsgrad
færre enn antall klasser. En terskel som ikke består prøven, vises med «virkning ikke påvist» og teller
ikke.
23. **En betingelse i avkastningskravet for kraft.** Avkastningskravet for kraft har kilde, avkastningskravet
for regnekraft er en åpen forutsetning, og de to er korrelerte i trekningene. En terskel i
avkastningskravet for kraft teller som betingelse bare når målet også holder under den samme betingelsen
i hver halvdel av trekningene etter avkastningskravet for regnekraft: blant trekningene der det ligger til
og med medianen, og blant dem der det ligger over.
## Eierformen: kriterier for «best»
Staten eier både datasentrene og kraftverkene. Eierformen er en egen dimensjon på tvers av kraftløsningene.
Kandidatene som minst sammenlignes: direkte statlig eierskap; ett heleid statlig selskap; statlig majoritet med
børsnotert privat minoritet; et statlig selskap i kombinasjon med statens direkte eierandeler, grunnrenteskatt og
et fond for gevinsten; og andre former kildene viser er relevante.
| Kriterium | Mål |
|---|---|
| Verdi for fellesskapet | Forventet nåverdi av statens netto kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte andeler, minus innskutt kapital), og fellesskapets andel av samlet overskudd |
| Kapitalkostnad | Avkastningskravet eierformen gir (fra kildene), og hva det gjør med kostnaden per enhet regnekraft |
| Risiko for staten | Sannsynlighet for tap, snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største kapital staten har ute |
| Styring og effektivitet | Forskjell i kostnadseffektivitet fra forskningen, lagt inn som et spenn som også inneholder null. Regnes som følsomhet, ikke som fasit |
| EØS-regler | Består / usikker / består ikke, begrunnet med kilder. Vurderes kvalitativt, regnes ikke |
Regel: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre første
kriteriene, går ut. Blant resten rangeres det etter verdi for fellesskapet, gitt en øvre grense for statens
risiko: sannsynligheten for at staten taper penger (negativ nåverdi av statens netto kontantstrøm) skal være
under 25 %. Grensen er et verdivalg. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen
og med grensen. Der kriteriene trekker
hver sin vei, står avveiingen åpent i stedet for ett tall.
## Regler for ærlig regning
1. Parameterne (verdi, spenn, fordeling, kilde) fryses i en commit før første resultatkjøring. Der troverdige
kilder er uenige, dekker spennet begge.
2. Bruttoomsetning og arbeidsplasser regnes ikke som nytte i seg selv; det følger norsk rammeverk. Import av
brikker og reaktorer trekkes fra.
3. Prisen på regnekraft kan ingen kilde forutsi. Den legges inn som scenarioer («knapphet varer»,
«normalisering», «overkapasitet»), og dommen uttrykkes også som terskel: hvilken pris satsingen tåler.
4. Det dedikerte kraftverket vurderes også mot hva samme kraftverk ville vært verdt på nettet. Å skjerme
husholdningene ved å holde krafta utenfor nettet er ikke gratis.
5. Utslipp regnes uten fradrag for at regnekrafta ellers ville blitt laget med skitnere kraft et annet sted.
Regnestykket med slikt fradrag vises ved siden av, merket som det.
6. Alle alternativer og alle resultater rapporteres, også de som går imot hypotesen.
7. En parameter i modellen må kunne spores til en bekreftet post i kildebanken (`kilder/`). Det som mangler
kilde, står som åpen forutsetning med spenn, og følsomheten for den vises.
## Parameterfrys
Parameterne er frosset 2026-11-12, før noe er regnet og før noen kode finnes (regel 1).
- Fil: `modell/parametere.json`
- Commit: `01b27fad7837081e0ebd8faadd386ccd5e70cd0d`
- SHA-256: `45828355036bb7fc57974bcb4d886ce13dd67a441b4c548836cc184ac3b3f6cc`
- Kontroll: `shasum -a 256 modell/parametere.json`
Fila har 124 parametere i reelle 2025-kroner, med én fordeling hver. 80 følger av bekreftede poster i
kildebanken, 1 er regnet ut fra slike poster, 35 er åpne forutsetninger med et oppgitt spenn (regel 7), og 8 er
valg av oppsett. Fila låser også omregningen til 2025-kroner, oppsettet for trekningene og lista over
følsomheter. Den endres ikke. En endring er et avvik, og føres under «Endringer» med dato, grunn og ny sjekksum.
**Avvik 2026-11-12 (versjon 1.1), før noe er regnet.** Fila som gjelder nå:
- Commit: `5be06462acab706d4d6def81695067eaeca9068e`
- SHA-256: `4b8809bc56abdd8b2872b89eecffd8453199eef627110276dd10aecea8307f16`
- 137 parametere: 87 følger av bekreftede poster, 1 er regnet ut fra slike poster, 40 er åpne forutsetninger og 9
er valg av oppsett. 91 størrelser trekkes.
- Hva som er endret og hvorfor, står under «Endringer» (siste punkt). De 124 parameterne fra frysen har samme
verdi, spenn og fordeling som før.
Kriteriene ble ikke endret ved frysen. Modellspesifikasjonen (`modell/spesifikasjon.md`, kapittel 15) listet
åtte steder der ordlyden måtte presiseres før dommene kunne settes. Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, etter
frysen, og de står under «Presiseringer». Parameterfila og sjekksummen er de samme.
## Endringer
- 2026-11-11: Ni presiseringer etter to uavhengige fagfellevurderinger av modellspesifikasjonen (`modell/fagfellevurdering-utkast-1.md`),
godkjent av prosjekteier samme dag. Gjort før noe er regnet, og før noen kode finnes. Åtte gjør testen
strengere eller klarere; den niende (måleåret i M6) retter også en skjevhet mot hypotesen.
1. Samlet dom: «holder ikke» også når M2 er «holder ikke» eller medianen i M1 er negativ; betingelser må ligge
innenfor kildenes spenn; skala under 5 % sies rett ut. Grunn: «holder under betingelser» rommet før dette
også en satsing med negativ median, kostnad over pris og skala under 5 %.
2. M2 måles mot prisen på regnekraft og med markedets avkastningskrav. Grunn: listeprisen på tokens er mange
ganger kostnaden og tilhører den som eier modellen; statens lånerente måler subsidie, ikke konkurransekraft.
3. Dom per prisscenario uten vekter, og faste utbyggingsbaner. Grunn: ellers kan den som regner, styre dommen
med vektene eller med størrelsen på programmet.
4. M4: «Statnetts egne krav» erstattet med effektbalansen med største nye enhet ute, mot nullalternativet.
Grunn: kildebanken har ikke kravet i tall.
5. M3 gjelder normalår og tørt år.
6. M6: bidrag utover vanlig avkastning, og dom i første år med stabil drift. Grunn: målet skal ikke nås bare
ved å være stor, og første kjernekraft i Norge kommer tidligst rundt 2045, så 2050 alene avgjør ingenting.
7. M7: samme terskel begge veier, og ingen løsning utelukkes; alle dimensjoneres til å oppfylle M3–M5.
8. Referansekjøringen R lagt til. Grunn: slik forsynes datasentre i Norge i dag.
9. Grensen for statens risiko i rangeringen av eierformer satt til 25 %.
- 2026-11-11: Kalkulasjonsrenten i M1 presisert (se over). Grunn: kontrollen av kildene viste at rundskrivet
krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse. Presiseringen gjør testen strengere.
Gjort før noe er regnet.
- 2026-11-12: Parameterfrys ført inn (se «Parameterfrys»). Kriteriene er ikke endret.
- 2026-11-12: Åtte presiseringer (se «Presiseringer»), godkjent av prosjekteier samme dag slik de var anbefalt.
Gjort etter parameterfrysen, før noen kode finnes og før noe er regnet. Parameterfila er ikke endret. Grunn:
tre fagfellevurderinger av modellspesifikasjonen (`modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`) fant at ordlyden
ikke var entydig nok til at dommene kunne settes uten valg i etterkant.
1. Fast stige av programstørrelser, og regel for hvilket trinn dommen leses av på. Grunn: «banen som gir 5 % og
banen som gir 25 %» kan ikke bestemmes før noe er regnet.
2. Andel trekninger for M3, M4 og M6. Grunn: statistikken var ikke valgt. Alternativet som ikke ble valgt
(«holder ikke» i M3 allerede når medianen ligger over 15 %), ville gjort det lettere å felle på strømpris.
3. Dommen gjelder A, B og C med ett heleid statlig selskap. Grunn: ellers kan «det finnes en kraftløsning»
prøves over mange kombinasjoner av løsning og eierform til én treffer.
4. M4 uten tiltak, og hva «dimensjoneres» betyr i M7. Grunn: ordlyden hadde ingen entydig mening.
5. Betingelser bare for parametere med kilde, og bare mellom 10- og 90-persentilen. Grunn: ellers kan en
forutsetning vi selv har satt, eller en terskel som nesten aldri inntreffer, gi «holder under betingelser».
Gjør testen strengere.
6. Nevneren i M6 i 2025-kroner. Grunn: prisgrunnlaget var ikke oppgitt. 2025-kroner gir et høyere krav enn
løpende kroner (536 mot 482 mrd. kr). Medianen av de ti årene (om lag 272 mrd. kr) ville halvert kravet og
vises ved siden av.
7. M5 (i) mot den laveste av vind og vann, kilde for kilde. Grunn: ordlyden sa ikke hvilken som gjelder, og i
IPCCs tall ligger kjernekraft mellom de to. Den laveste er det strengeste valget.
8. Kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd, og prisscenarioene varer ti år fra første anlegg. Grunn:
ellers kan fornybarløsningen få «holder» fordi ny vannkraft er lønnsom, ikke fordi tokenfabrikkene er det.
Ordlyden er rettet tre steder i teksten over: avsnittet om utbyggingsbaner viser til presisering 1; regel 3
bruker samme navn på prisscenarioene som resten av dokumentet (før: «raskt fall, moderat fall, utflating»); og
«Samlet dom» sier at negativ median i M1 gjelder hver kraftløsning.
Forbehold: fagfellene gjorde grove overslag før frysen for å vise hvilke ledd som veier tyngst, og forslagene
ble skrevet etter det. Overslagene er ikke modellresultater. De pekte mot at dedikert kjernekraft taper, og at
satsingen som helhet avhenger av noen få prosent av kostnaden.
- 2026-11-12: Tillegg til retningen (se «Retningen»), godkjent av prosjekteier samme dag. Grunn: første
kjernekraft i Norge kommer tidligst rundt 2045, og prosjekteier vil at modellen også skal vise hva som kan
gjøres raskt, hvordan satsingen kan bygges opp over tid, og hva det betyr om mye av AI-bruken flytter til
brukernes egne maskiner. Gjort før noe er regnet. Målene, den samlede dommen og hypotesen er ikke endret.
Fra prosjekteiers ord er dette endret, og hvorfor: at kjernekraft «neppe» er en løsning, står ikke som
premiss, for ingenting er regnet; «80 % på egne maskiner» er et scenario modellen prøver, ikke et tall, til
kildene er lest; «alle alternativer» er de kildene viser er relevante; «multihybrid» er kombinasjoner over
tid, definert før noe regnes. Nye løsninger, scenarioer og parametere er ikke fastsatt ennå; de føres inn her
før noe regnes.
- 2026-11-12: Fire presiseringer (9 til 12 under «Presiseringer»), godkjent av prosjekteier samme dag slik de
var anbefalt. Gjort etter parameterfrysen, etter at reglene var kodet og prøvd på oppdiktede tall, og før noe
er regnet. Parameterfila er ikke endret. Grunn: tre uavhengige lesere som kodet dommene fra spesifikasjonen
alene, fant at ordlyden ikke avgjorde disse tilfellene (`modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 6).
9. M5 (ii) og M5 samlet. Grunn: «innenfor spennet i kildene» og «klart brutt» var ikke definert for areal, og
ordlyden («ett av (i)–(ii) brutt») sa ikke hva som gjelder når begge er brutt. Det strengeste er valgt.
10. Trekninger der banen ikke lar seg bygge, teller i nevneren. Grunn: at banen ikke lar seg bygge, er et
resultat (presisering 1). Alternativet, å utelate dem, ville gitt en dom som bare gjelder de trekningene
der begrensningene ikke binder.
11. Trinnet dommene leses av på, når verken 25 %- eller 5 %-trinnet finnes. Grunn: «høyeste trinn» var ikke
definert når trinnet ikke lar seg bygge i alle trekningene.
12. Driftsår, M4 og samlet dom. Grunn: regelen for når betingelsene ikke kan navngis, sto bare som en bisetning
(«bare når betingelsene kan navngis»); den er nå skrevet ut.
- 2026-11-12: Varslet avvik fra parameterfrysen, ikke gjort ennå. Prosjekteier har avgjort at regnestykket for
utslipp «med fradrag» (regel 5) og kjølevann, som parameterfila ikke har størrelser for, tas inn sammen med
parameterne tillegget til retningen krever, som ett avvik med ny sjekksum før noe regnes. I samme avvik rettes
to linjer i følsomhetslista: medianen av petroleumsinntektene i 2025-kroner (330,1 mrd. kr, ikke 272 mrd. i
løpende kroner), og hvilken rente som er hovedvalg for nåverdien av statens kontantstrøm (se neste punkt). En
følsomhet legges til: oppgjøret med private eiere priset med deres eget egenkapitalkrav.
- 2026-11-12: Kriteriene for eierform er ikke endret. Hvordan de regnes, er rettet i spesifikasjonen (kapittel
16, avklaring 62 til 67) etter at uavhengige lesere fant svakheter i sammenligningen: restverdi ved
sluttåret, hvilke avgifter som er statens, vilkårene for private eiere, renten statens kontantstrøm
verdsettes med (avkastningskravet for regnekraft i stedet for statens lånerente, som vises som følsomhet), og
kapitalkostnaden før skatt. Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 at svakhetene skulle rettes før noe regnes.
Han godkjente rettelsene samme dag, før noe er regnet. Dommene for del I og del II er ikke berørt.
- 2026-11-12: Prosjekteier har avgjort hvilke nye løsninger og scenarioer tillegget til retningen gir («Ja til
dine anbefalinger», etter at kildearbeidet i områdene 22–26 i kildebanken og fire spørsmål var lagt fram).
Gjort før noe er regnet. Parameterfila er ikke endret.
1. Ny løsning T, «trinnvis», i to utgaver. T-F: statlige datasentre starter på nettet innenfor det kildene
viser at det er plass til, og bygger videre med ny fornybar kraft. T-K: som T-F, og anleggene som bygges fra
kjernekraften tidligst kan komme, får kjernekraft. T måles på M1–M6 på samme vilkår som A, B og C og kan gi
«holder» for del I. I M7 må A slå også T. Grunn: tillegget ber om kombinasjoner over tid, og kildene viser
at det som kan være i drift raskt, er begrenset av nett og kraftoverskudd (K22-004, K22-014), at ny kraft i
hovedsak kommer etter 2030 (K23-006), og at kjernekraft tidligst kan komme midt på 2040-tallet (K24-018).
Endringen gjør testen av del II strengere.
2. Gasskraft legges ikke til som løsning. Grunn: tunge gassturbiner har 5–7 års leveringstid (K23-017),
Stortinget forkastet 5.2.2026 gasskraft uten fangst for Melkøya (K23-K04), og utslippene over livsløpet er
94–340 g/kWh med fangst og 410–650 g uten (K23-020). Begrunnelsen skrives i rapporten.
3. AI-bruk på brukernes egne maskiner prøves uten å endre dommen som teller: med en terskel (hvor stor del av
etterspørselen etter regnekraft i datasentre som kan falle bort før satsingen ikke lenger lønner seg), og
med to merkede scenarioer ved siden av prisscenarioene: «kildenes lave forløp» (K25-033, K25-034) og «80 %
på egne maskiner», som er prosjekteiers scenario og ikke har kilde. Grunn: ingen kilde måler eller
framskriver andelen (kontrollrapporten i område 25).
4. Regnestykket «med fradrag» (regel 5) bruker utslippene i krafta verdens datasentre bruker (K26-001,
K26-K01), med EU som lavt og USA på marginen som høyt anslag, og vises alltid for seg. Kjølevann
rapporteres per løsning, som uttak og forbruk hver for seg.
Ikke gjort ennå: tabellen under «Alternativene», ordlyden i M7 og i presiseringene som nevner «A, B og C»,
hvordan T regnes, den nøyaktige definisjonen av terskelen og scenarioene, og parameterne. Det fastsettes i
modellspesifikasjonen og føres inn her før noe regnes.
- 2026-11-12: Tillegget til retningen ført inn i kriteriene, etter prosjekteiers avgjørelser samme dag (punktet
over). Gjort før noe er regnet. Parameterfila er ikke endret. Hvordan det regnes, står i kapittel 17 i
spesifikasjonen, som en uavhengig leser har kodet fra teksten alene (`modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`,
del 8).
1. T-F og T-K lagt til i tabellen under «Alternativene». Grunn: avgjørelse 1 over.
2. M7 og presisering 1, 3, 10 og 11 sa «A, B og C»; de sier nå «A, B, C, T-F og T-K». Grunn: T måles som de
andre løsningene, og A må slå også T. Det gjør testen av del II strengere. For del I er det to løsninger til
som kan gi «holder», og to til som må være felt før dommen er «holder ikke»; de er fastsatt her før noe er
regnet, og prøves ikke i flere varianter enn de to.
3. Presisering 13 til 16 lagt til: hvordan T måles, terskelen og scenarioene for AI-bruk på egne maskiner,
regnestykket «med fradrag», og kjølevann og tidslinje. Grunn: avgjørelse 1, 3 og 4 over.
4. Avsnittet under tillegget til retningen er skrevet om, fordi det sa at nye løsninger og scenarioer ikke var
fastsatt.
Åtte valg måtte tas for å kunne regne dette (kapittel 17.7 i spesifikasjonen). De viktigste: T bygges i moduler
på 100 MW; T bygger ny kraft fra første modul og bruker ikke kraftoverskuddet som finnes, fordi det ville vært
en svekkelse mot nullalternativet i M4; taket for første trinn er nasjonalt, fordi modellen ikke plasserer
anleggene i prisområder; og inntekten faller i takt med etterspørselen i scenarioene for egne maskiner. Valgene
er lagt fram for prosjekteier og er ikke godkjent ennå. De nye størrelsene (17.8 i spesifikasjonen) er
kandidater og fryses i avviket fra parameterfrysen som er varslet over, før noe regnes.
- 2026-11-12: Prosjekteier godkjente de åtte valgene i kapittel 17.7 i spesifikasjonen («Ja til dine
anbefalinger»), etter at de var lagt fram sammen med det den uavhengige leseren fant, og før noe er regnet.
De to som betyr mest: T bygger ny kraft fra første modul og starter ikke på kraftoverskuddet som finnes, og
T-K bygger kjernekraft bare når det som gjenstår av utbyggingen, trenger minst én hel enhet. Parameterfila er
ikke endret.
- 2026-11-12: **Avvik fra parameterfrysen**, det ene som er varslet over. Gjort før noe er regnet: ingen kjøring
har brukt de frosne verdiene eller trekningene. Ny fil `modell/parametere.json` (versjon 1.1), SHA-256
`4b8809bc56abdd8b2872b89eecffd8453199eef627110276dd10aecea8307f16`; den forrige var `4582835…f6cc`.
1. *Tretten nye størrelser* for tillegget til retningen (kapittel 17.8 i spesifikasjonen): modulstørrelsen i T,
ledetiden og taket i første trinn, utslaget av lavere etterspørsel, bortfallet i «kildenes lave forløp»,
andelen som flytter i scenarioet «80 % på egne maskiner», treningens andel av AI-lasten, utslippene i krafta
regnekrafta ellers ville brukt, og fem størrelser for kjølevann. Sju har kilde, fem er åpne forutsetninger,
én er valg av oppsett. Grunn: tillegget til retningen (avgjørelsene over), og avgjørelsen om at utslipp «med
fradrag» og kjølevann tas inn i samme avvik.
2. *Sju nye følsomheter* (kapittel 17.8) og *tre linjer rettet* i følsomhetslista, slik avklaring 53, 64 og 65 i
spesifikasjonen varslet: medianen av petroleumsinntektene står i 2025-kroner (330,1 mrd. kr; 272,2 i løpende
kroner), følsomheten for statens kontantstrøm er statens lånerente i stedet for avkastningskravet for
regnekraft, og følsomheten med oppgjøret priset med egenkapitalkravet er lagt til. Merknaden til tiårssnittet
er rettet tilsvarende. Grunn: lista sa noe annet enn avklaringene prosjekteier har godkjent.
3. *Ingen av de 124 parameterne fra frysen har fått ny verdi, nytt spenn eller ny fordeling* (kontrollert med
skript mot den forrige fila: bare merknaden til `SNKS_snitt` er endret). De nye står sist i fila.
4. *Nye trekninger.* Fire av de nye størrelsene trekkes, så det er 91 kolonner i stedet for 87. Frøet er det
samme, men tallene for alle størrelsene er nye, fordi de tilfeldige tallene fordeles på kolonnene. Strømmen
for årlige hendelser er uendret.
Før avviket slo prosjektet selv opp de 30 postene kapittel 17 viser til, som det ikke hadde kontrollert før,
i primærkilden (linja «Egenkontroll» i hver post; tallene fra Statnetts register er lest av prosjektet i
registeret 12.11.2026). Alle tallene som brukes, stemte. Fire ting ble endret fra kandidatene i kapittel 17.8:
sjøvannet gjennom et kjernekraftverk er 119–168 m³ per MWh og ikke 120–170 (kildenes tall uten avrunding);
at kjernekraft med sjøvannskjøling forbruker null ferskvann, er en åpen forutsetning og ikke et tall fra
kilden; den største datasentersaken i Statnetts register er 180 MW og ikke 120 MW (120 MW er det meste på
ordinære vilkår); og 2,4 år er én datert sak, ikke vist å være den korteste. De to siste endrer bare
begrunnelsen, ikke noen verdi.
- 2026-11-13: Presisering 17 lagt til, godkjent av prosjekteier samme dag («Ja til dine anbefalinger») og før
noe er regnet. Grunn: samlet dom er «holder under betingelser» bare når betingelsene kan navngis
(presisering 5 og 12), men det sto ikke hva betingelsen er når M5 er målet som holder under betingelser, og
ikke om hvert mål må ha en betingelse som kan navngis. M5 avgjøres uten trekninger og har ingen terskel i en
parameter. Den uavhengige leseren fant hullet da dommene ble kodet for fem løsninger
(`modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 13). Den andre lesningen, at M5 ikke gir noen betingelse
som kan navngis, ville gjort at «holder under betingelser» i M5 virket som «holder ikke» for alle
løsningene med kjernekraft, også hypotesens egen. Ingen dom er regnet, og M5 er ikke avgjort. Målene,
tersklene og parameterfila er ikke endret.
- 2026-11-13: Presisering 18 til 20 lagt til, godkjent av prosjekteier samme dag («Ja til dine anbefalinger»),
etter at kjøringen over trekningene var kodet og prøvd på oppdiktede trekninger, og før noe er regnet. Ingen
dom er regnet, og målene, tersklene og parameterfila er ikke endret.
18. Del II får ingen dom når ingen trinn lar seg bygge. Grunn: teksten sa ikke hva del II er da. Uten et
trinn finnes det ikke noe sted å lese M7 av. Alternativet, «holder ikke», er strengere mot hypotesen, men
ville sagt noe sammenligningen mellom løsningene ikke viser. Følgen er at del II kan få et fjerde utfall
ved siden av de tre.
19. Trinnet med ett anlegg kan ikke være 25 %-trinnet. Grunn: en uavhengig leser fant at regelen ikke var
monoton (`modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 14). Nådde ett anlegg alene 25 %, ble dommene
lest av der, og del I kunne høyst bli «holder under betingelser», også om større programmer nådde 25 %;
et svakere enkeltanlegg ga altså en bedre dom. **Endringen gjør del I lettere å oppfylle i dette ene
tilfellet.** Den er gjort nå fordi den ikke kan gjøres etter at tallene finnes, uten å være en
tilpasning. Presisering 1 og 11 har fått en henvisning; ordlyden deres er ellers urørt.
20. Hvilke baner eierformene sammenlignes på. Grunn: det sto ikke. Det som ikke ble valgt: bare løsningen
med best dom (tabellen ville avhengt av et resultat), og alle trinn og scenarioer (leseren kunne lett etter
kombinasjonen der en eierform kommer best ut).
Presisering 19 er ikke kodet ennå: koden leser fortsatt dommene av etter presisering 1 og 11 slik de sto. Den
kodes, med uavhengig lesning, før noe regnes.
- 2026-11-13: Presisering 19 er kodet (avklaring 104 i spesifikasjonen) og avstemt mot en uavhengig lesers kode.
- 2026-11-13: Presisering 21 til 23 lagt til, godkjent av prosjekteier samme dag («Ja» til hvert av de tre
spørsmålene), etter at tersklene og betingelsene var kodet og prøvd på oppdiktede utfall, og før noe er
regnet. Ingen dom er regnet, og målene, tersklene i målene og parameterfila er ikke endret. Alle tre kom fra
den uavhengige leseren som kodet betingelsene fra spesifikasjonen (`modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`,
del 15).
21. M6 er unntatt fra kravet om en navngitt betingelse. Grunn: presisering 17 sa «hvert mål», som etter
ordene også omfatter M6. Men M6 kan ikke felle en løsning (presisering 12), og krevde regelen en terskel
for M6 «holder under betingelser», ville et bedre utfall i M6 gitt en strengere dom enn et dårligere.
**Endringen gjør del I lettere å oppfylle i ett tilfelle:** en løsning som ikke er felt, har M6 «holder
under betingelser» og ingen terskel for M6. Den andre lesningen er strengere mot hypotesen og er ikke
valgt, av grunnen over. Endringen er gjort nå fordi den ikke kan gjøres etter at tallene finnes, uten å
være en tilpasning.
22. En terskel teller bare når størrelsen påviselig påvirker utfallet. Grunn: søket går over 91 størrelser
og mange kandidater. Leseren målte, på oppdiktede tall, at størrelser uten noen virkning får en terskel
når andelen som oppfyller vilkåret, ligger mellom om lag 77 og 80 %: av 60 slike størrelser fikk 20 til
54 en terskel ved 79 %, og ingen ved 75 %. Et mål like under 80 % ville da i praksis alltid fått en
betingelse som «kan navngis», og skillet mellom «holder under betingelser» og «holder ikke» ville vært
tomt der. Med prøven kom ingen av 1 800 oppdiktede størrelser uten virkning over grensen. Gjør testen
strengere.
23. En terskel i avkastningskravet for kraft må holde i begge halvdeler av avkastningskravet for
regnekraft. Grunn: en størrelse med kilde som er korrelert med en åpen forutsetning, kan bære virkningen
av forutsetningen; leseren målte det i 9 av 10 oppdiktede tilfeller med korrelasjon 0,3. Presisering 5
sier at en terskel i en åpen forutsetning ikke teller. Paret er det eneste av de fire korrelerte parene
der den ene siden mangler kilde. Gjør testen strengere.
- 2026-11-13: Prosjekteier godkjente lesningene av følsomhetslista (avklaring 116 til 125 i spesifikasjonen;
«Ja, jeg følger dine anbefalinger»), etter at de 42 radene var kodet og avstemt mot en uavhengig lesers kode
på oppdiktede trekninger, og før noe er regnet. Lista er låst i parameterfila; åtte av de 37 linjene sa for
lite til å regnes uten valg, og lesningen som endrer minst ut over det linja nevner, er valgt. Ett valg kan
trekke i favør av hypotesens løsning og nevnes derfor særskilt: raden for inntekt etter standardvilkår
følger lista («i stedet for (S44)»), så anlegget får full inntekt når tilgjengeligheten når kravet. Det
står ved raden. Ingen dom i en følsomhet teller, og sammendraget og konklusjonen i rapporten inneholder
bare hovedkjøringens dommer. Målene, tersklene og parameterfila er ikke endret.
- 2026-11-13: **Hypotesen er endret av prosjekteier, før noe er regnet.** Prosjekteier skrev at hypotesen
ikke er kjernekraft, men «hvordan AI datasentre som i prinsipp eies av staten kan bli en pengemaskin som
oljen har vært», og godkjente samme dag denne ordlyden: «Hypotesen som prøves, er at AI-datasentre som i
prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Ett dedikert
kjernekraftverk per datasenter er én av kraftløsningene modellen sammenligner, ikke hypotesen.» Endret fra
hans ord, og hvorfor: «hvordan … kan bli» er blitt «at … kan bli», fordi en hypotese må kunne holde eller
falle, og «hvordan» besvares av betingelsene modellen skriver ut; «pengemaskin» er blitt «inntektskilde
… slik oljen har vært», fordi et bilde ikke kan testes, og det måles som før i M6. Prosjekteier godkjente
også at kraftløsningene skal behandles likt: rapporten skal si hvor ofte hver av de fem løsningene (A, B,
C, T-F og T-K) kommer best ut, uten egen dom over dedikert kjernekraft. **Hva som ikke er endret:** målene
M1 til M6, tersklene, dommen for del I, parameterfila og trekningene. **Hva som gjenstår, og gjøres i egen
økt før noe regnes:** avsnittene over («Retningen» med tillegget, «Hypotesen, delt i to», merket
«(hypotesen)» ved A i tabellen, M7 og del II i «Samlet dom») er ikke skrevet om ennå. Ordlyden for dem
legges fram for prosjekteier, og modellteksten og koden rettes etter den. Til det er gjort, gjelder
vedtaket her foran teksten over, og ingen dom regnes. Grunn til at endringen er ren: ingen resultater
finnes, så endringen kan ikke være tilpasset et utfall. Den tar bort særstillingen til én løsning og
flytter ingen terskel.
- 2026-11-14: **Ordlyden etter hypoteseendringen er godkjent av prosjekteier og ført inn, før noe er
regnet.** Prosjekteier fikk ordlyden lagt fram punkt for punkt og svarte «Ja, godkjent». Det som er
skrevet om, og hva som sto før:
1. «Retningen». Før: «Hypotesen som prøves, er at ett dedikert kjernekraftverk per datasenter gjør dette
mulig. Modellen sammenligner den løsningen med kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med
lagring og fleksibilitet, og ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer.» Nå: ordlyden
prosjekteier godkjente 2026-11-13, og «Modellen sammenligner den med …».
2. Tillegget til retningen, siste setning. Før: «Hypotesen om dedikert kjernekraft står og testes som
før; de nye løsningene er alternativer den måles mot.» Nå: «De nye løsningene sammenlignes med de
andre kraftløsningene på like vilkår.»
3. «Hypotesen, delt i to» heter «Hypotesen» og har én del og én dom. Før: «Del I, satsingen» (samme
innhold som hypotesen har nå) og «Del II, kraftløsningen: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter
er den beste måten å gjøre det på.»
4. Tabellen over alternativene. Før: «A | Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter (hypotesen)».
5. M7 er tatt ut av tabellen over målene og står under den som en sammenligning uten terskler og uten
dom. Før: «M7 | Kraftløsningen (bare del II): A mot B, C, T-F og T-K på M1. Alle løsningene
dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen utelukkes | A har høyest
netto nåverdi i minst halvparten av trekningene | A er best i 20–50 % av trekningene: det skrives ut
når | A er best i under 20 % av trekningene».
6. Prisscenarioene. Før: «Dommen som teller for del I og del II, er dommen i «normalisering»».
7. «Samlet dom»: «Del I» heter «Hypotesen», med samme innhold ord for ord. Før sto også: «Del II følger
M7. Holder del I, men ikke del II, står det slik: satsingen kan lønne seg, men ikke med dedikert
kjernekraft.» Nå står punktet «Kraftløsningen».
8. Presisering 10: «I M7 er A best når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av B,
C, T-F og T-K som lar seg bygge» gjelder nå hver løsning. Presisering 13: «og A må slå dem i M7» er
blitt «og de er med i sammenligningen i M7». Presisering 18 (del II når ingen trinn lar seg bygge) er
falt bort, og henvisningen til den i presisering 11 er tatt ut.
Tre ting er ført inn som følger av det godkjente, uten å stå i forslaget ord for ord; prosjekteier kan
gjøre dem om: (a) i avsnittet etter tillegget er «og som A også må slå i M7» blitt «og som er med i
sammenligningen i M7» (samme rettelse som i presisering 13), og «Tillegget endrer ikke» er blitt
«Tillegget endret ikke», fordi hypotesen siden er endret; (b) en setning etter retningen sier at
ordlyden er endret og når; (c) en setning under «Hypotesen» sier at «del I» i presiseringene og i lista
her betyr hypotesen. Presisering 1 sier fortsatt «dommene for M1–M5 og M7»; for M7 betyr det at
sammenligningen leses av på samme trinn.
**Delt høyeste verdi.** Da regelen ble kodet, viste det seg at de to trinnvise løsningene har nøyaktig
samme netto nåverdi i trekninger der ingen modul får kjernekraft. Med «strengt høyere» alene ville slike
trekninger blitt ført som at ingen er best. Derfor oppgis det for hver løsning både hvor ofte den er
best alene, og hvor ofte den deler plassen (avklaring 137 i spesifikasjonen). Funnet på oppdiktede tall,
før noe er regnet.
**Hva endringen gjør med testen.** Den flytter ingen terskel og gjør ingen dom lettere å oppnå. Den tar
bort én dom (om dedikert kjernekraft er best) og setter en sammenligning uten dom i stedet. Kravet til
at satsingen holder, er det samme som før: målene M1–M6, tersklene, stigen og trinnet dommene leses av
på, eierformene, reglene for ærlig regning, parameterfila og trekningene er ikke endret. Modellteksten
(avklaring 134–139), koden og datafilene følger ordlyden.
- 2026-11-14: **EØS-vurderingen av eierformene er godkjent av prosjekteier, før noe er regnet.** Alle fire
eierformene får «usikker». Grunn: kildene sier hva prøven er (staten må stille vilkår som en
sammenlignbar privat investor: Meld. St. 6 (2022–2023) kap. 9.4, Kommisjonens kunngjøring 2016/C 262/01
pkt. 74–75), men ingen kilde i kildebanken vurderer noen av de fire formene. Ingen form kan da få
«består ikke» fordi den er den formen den er, og ingen kan få «består» uten en vurdering som ikke er
gjort. **Følgen:** EØS-vurderingen tar ikke ut noen eierform og skiller ikke mellom dem; rangeringen
følger de andre kriteriene, og rapporten skal si at EØS-spørsmålet står åpent for alle fire. Det som
ikke ble valgt: en egen kildeøkt om EØS-retten først, som ville gitt et sterkere svar. Hele
vurderingen står i avklaring 136 i spesifikasjonen.
- 2026-11-14: **Avvik, ført etter at resultatene forelå: rangeringen av eierformene er ikke vist for andre
vektinger og grenser.** Rapportens første versjon viser ikke hvordan rangeringen av eierformene endrer
seg med vektingen og med grensen for statens risiko, slik avsnittet «Eierformen: kriterier for «best»»
sier. Det ble ikke regnet. Prosjekteier avgjorde, etter at resultatene forelå, at dette står som kjent
begrensning. For grensen kan svaret leses av tabellen: alle fire eierformene har over 96 % sannsynlighet
for tap for alle løsningene. Kriteriene, regelen og grensen på 25 % er ikke endret.