tokenfabrikker/rapport/kap6-miljo.tex
Kjell Tore Guttormsen 4defd09580
docs(rapport): chapter 6, the results, generated from the eight result files, with ten figures
Every measured number in the prose and the tables is read from data/resultater/ by
rapport/lag_resultater.py (modules in rapport/resultater/) and carries file, path and raw
value in rapport/generert/tall.json. Chapter 8 says what is missing: the ranking of the
ownership forms under other weightings and limits is not computed, and the reproduction
is on one machine.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-14 19:41:41 +01:00

281 lines
19 KiB
TeX

\subsection{Utslipp over livsløpet, «med fradrag», og kjølevann}\label{sec:res-fradrag}
Tallene står i \fil{miljo.json} (avklaring~141 og~142 i spesifikasjonen). For hvert scenario, hvert trinn og
hver løsning gir fila antallet trekninger der banen lar seg bygge, og blant dem medianen og 10- og
90-persentilen av hver størrelse, år for år fra \tall{miljo.forste-aar} til \tall{miljo.siste-aar} og for
summen over årene. Summen tas i hver trekning før persentilene leses av. Fila oppgir enhetene som tonn
CO\textsubscript{2}-ekvivalenter per år og m\textsuperscript{3} per år. Det gjelder seriene år for år; en
sum er totalen over hele perioden \tall{miljo.forste-aar}--\tall{miljo.siste-aar}, ikke et tall per år, og
den er ikke diskontert. Alle tabellene under viser slike summer over perioden. Utslippene over livsløpet
($U^{\text{liv}}$, \cref{eq:S32}) er CO\textsubscript{2}-ekvivalenter, mens fradraget ($U^{\text{unngått}}$,
\cref{eq:S53}) bygger på kildenes tall for direkte CO\textsubscript{2} (kapittel~17.4 i spesifikasjonen),
selv om fila bruker samme enhet for begge. Ingen av tallene inngår i noen dom.
Tallene under gjelder trinnet dommene leses av på, \tall{miljo.domstrinn} anlegg, i «normalisering». Der lar
banen seg bygge i alle trekningene for alle løsningene, så hvert tall bygger på alle
\tall{miljo.antall} trekningene (\cref{tab:res-miljo-liv}). Fila har de samme tallene for de andre trinnene.
På trinnet med \tall{miljo.nestetrinn} anlegg bygger de på svært ulikt antall trekninger, fra
\tall{miljo.t5.TF.antall} for T-F til \tall{miljo.t5.R.antall} for R (siste kolonne i
\cref{tab:res-miljo-liv}); løsningene sammenlignes der over ulike trekninger, og de vises ikke her.
\emph{Scenarioene.} Utslippene over livsløpet og vannet er nøyaktig like i alle seks scenarioene, på alle
trinn og for alle løsningene (kontrollert i fila). Det følger av modellen: utbyggingen og driften er den
samme i alle scenarioene, bare prisen og inntekten skiller dem (avklaring~95 og~99). Fradraget er likt i de
tre prisscenarioene, men lavere i de tre scenarioene for AI-bruk på egne maskiner, fordi bare regnekraft som
er solgt og levert, erstatter regnekraft et annet sted (\cref{eq:S53}, avklaring~78), og mindre selges når
etterspørselen faller (\cref{eq:S51}). \Cref{tab:res-miljo-bortfall} viser det.
\emph{Medianer per år kan ikke legges sammen.} Utslippene fra IT-utstyr og bygg føres i året utstyret settes
i drift (\cref{eq:S32}), og det er ulike år i ulike trekninger. Summen over årene av medianen per år for A er
\tall{miljo.t1.A.liv.sum-av-medianer} millioner tonn, mens medianen av summen er
\tall{miljo.t1.A.liv.median} millioner tonn. Tabellene bruker derfor summen slik fila har den.
\paragraph{Utslipp over livsløpet (S32)}
$U^{\text{liv}}$ i fila er (\cref{eq:S32}) slik koden regner det: utslippene over livsløpet fra krafta
datasentrene faktisk bruker, pluss utslippene fra produksjon av IT-utstyr for hver årgang og fra bygg, i
året de settes i drift. Et anlegg som står uten brikker, bruker ikke kraft det året. Spesifikasjonen sier at
med kraft med lave utslipp er utslippene fra IT-utstyr og bygg større enn utslippene fra krafta, og at de er
like for alle kraftløsningene (kapittel~10, \kilde{K19-011}); fila skiller ikke de tre leddene, så det er
ikke kontrollert her.
Tallene er ikke grunnlaget for M5, og de kan ikke leses som sammenligningen i M5. M5~(i) avgjøres kilde
for kilde med kildenes sentralverdier per kWh, uten trekninger (presisering~7 og~9, avklaring~55 og~68);
fordelingene brukes bare til tonn per år. De to skiller seg fordi fordelingene som trekkes, har lange
øvre haler. For kjernekraft er fordelingen PERT \tall{miljo.u.kjerne.lav}/\tall{miljo.u.kjerne.modus}/%
\tall{miljo.u.kjerne.hoy}~g CO\textsubscript{2}e per kWh, med snitt \tall{miljo.u.kjerne.snitt}; for vind
på land \tall{miljo.u.vind.lav}/\tall{miljo.u.vind.modus}/\tall{miljo.u.vind.hoy}, snitt
\tall{miljo.u.vind.snitt}; og for norsk vannkraft \tall{miljo.u.vann.lav}/\tall{miljo.u.vann.modus}/%
\tall{miljo.u.vann.hoy}, snitt \tall{miljo.u.vann.snitt} (parameterfila; snittet av en PERT-fordeling med
form~4 er (lav + 4 · modus + høy)/6). I C er tallet snittet for porteføljen av vind og vann. Per kWh blir
krafta i A, B og $B'$ derfor i snitt tyngre enn i C i trekningene, selv om kildenes sentralverdier ligger nær
hverandre (tabellen i avklaring~68). Fila skiller ikke krafta fra IT-utstyr og bygg, så hvor stor
forskjellen per kWh er i $U^{\text{liv}}$, er ikke kontrollert; forskjellen mellom løsningene i
\cref{tab:res-miljo-liv} avhenger også av hvor mange år og årganger hvert anlegg er i drift. M5~(iv) er
oppfylt ved at utslippene fra brikker og bygg står i (\cref{eq:S32}). Dommen i M5 står i
\cref{tab:res-miljo-liv} for å vise det: den følger reglene, ikke tallene i tabellen. Dommen er beskrevet i
\cref{sec:res-dommer}.
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption[Utslipp over livsløpet]{Utslipp over livsløpet (\cref{eq:S32}), summert over
\tall{miljo.forste-aar}--\tall{miljo.siste-aar}, i millioner tonn CO\textsubscript{2}-ekvivalenter, ikke
diskontert. «Normalisering» (likt i alle scenarioene), trinnet dommene leses av på
(\tall{miljo.domstrinn} anlegg). Median og 10- og 90-persentil over trekningene der banen lar seg bygge;
antallet står ved siden av. Dommen i M5 er fra \fil{dommer.json} og avgjøres ikke av disse tallene. Siste
kolonne er antallet trekninger tallene i fila bygger på, på trinnet med \tall{miljo.nestetrinn} anlegg.}
\label{tab:res-miljo-liv}
\begin{tabular}{@{}lrrrrlr@{}}
\toprule
& & \multicolumn{3}{c}{Mill.\ tonn CO\textsubscript{2}e} & & Antall, \\
\cmidrule(lr){3-5}
Løsning & Antall & median & p10 & p90 & Dom i M5 & trinn \tall{miljo.nestetrinn} \\
\midrule
\input{generert/miljo-liv}
\end{tabular}
\end{table}
\paragraph{Regnestykket «med fradrag» (S53), for seg og merket}
Regel~5 i forhåndsregistreringen sier:
\begin{ordrett}
Utslipp regnes uten fradrag for at regnekrafta ellers ville blitt laget med skitnere kraft et annet sted.
Regnestykket med slikt fradrag vises ved siden av, merket som det.
\end{ordrett}
Presisering~15 sier hvordan:
\begin{ordrett}
Regnestykket står alltid for seg og inngår ikke i M5. Der det vises, står det at standardene sier at unngåtte
utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra, og at fradraget kan være null når alternativet ligger
under et kvotetak (K26-013).
\end{ordrett}
Det som følger, er derfor ikke utslippene fra satsingen. Standardene sier at unngåtte utslipp skal
rapporteres atskilt og ikke trekkes fra, og fradraget kan være null når alternativet ligger under et
kvotetak \kilde{K26-013}. Fradraget $U^{\text{unngått}}$ er utslippene fra krafta den samme regnekrafta
ellers ville brukt et annet sted, og $U^{\text{med}} = U^{\text{liv}} - U^{\text{unngått}}$ (\cref{eq:S53}).
Fila gir det for fire anslag for utslippene i den krafta, i g CO\textsubscript{2} per kWh (kapittel~17.4 i
spesifikasjonen og parameterfila):
\begin{itemize}[leftmargin=*,itemsep=1pt]
\item \emph{Hovedanslaget}: krafta verdens datasentre bruker, \tall{miljo.ualt.hoved.2024} i 2024,
\tall{miljo.ualt.hoved.2030} i 2030 og \tall{miljo.ualt.hoved.2035} i 2035, og deretter i takt med
verdens kraftmiks med vedtatt politikk, \tall{miljo.ualt.hoved.2040} i 2040 og
\tall{miljo.ualt.hoved.2050} i 2050 \kilde{K26-001, K26-K01, K26-006}.
\item \emph{Lavt}: EUs kraftmiks, \tall{miljo.ualt.lav.2025} i 2025 og \tall{miljo.ualt.lav.2030} i 2030
\kilde{K26-005}.
\item \emph{Høyt}: USA på marginen, \tall{miljo.ualt.hoy.lav} og \tall{miljo.ualt.hoy.hoy}, faste over
tid og regnet hver for seg \kilde{K26-011, K26-007}.
\item \emph{Null} (\tall{miljo.ualt.null}): alternativet ligger under et kvotetak \kilde{K26-013}. Da er
$U^{\text{med}} = U^{\text{liv}}$, som står i \cref{tab:res-miljo-liv}; fila gir det ikke for seg
(avklaring~141).
\end{itemize}
Banene er lineære mellom årene og faste etter siste år. Kildenes tall er direkte CO\textsubscript{2}, mens
$U^{\text{liv}}$ er CO\textsubscript{2}-ekvivalenter over livsløpet; det gjør fradraget for lite, ikke for
stort (kapittel~17.4). Utslippene fra brikker og bygg ville også kommet et annet sted, men trekkes ikke fra.
\Cref{tab:res-miljo-unngaatt} viser fradraget og \cref{tab:res-miljo-med} hva som står igjen etter det.
Negativt fortegn betyr at fradraget er større enn utslippene over livsløpet; positivt at det er mindre. Med
hovedanslaget er $U^{\text{med}}$ negativt i hele spennet fra 10- til 90-persentilen for alle løsningene. Med
det lave anslaget går spennet over null for alle løsningene, for A fra \tall{miljo.t1.A.med.lav.p10} til
\tall{miljo.t1.A.med.lav.p90} millioner tonn. Med anslaget null er det ikke noe fradrag. Hvilket anslag som
gjelder, avgjør altså fortegnet, og regnestykket sier ingenting om utslippene fra satsingen selv; de står i
\cref{tab:res-miljo-liv}.
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption[Fradraget «med fradrag»]{\emph{Regnestykket «med fradrag», merket: står for seg og inngår ikke i
M5 eller noen annen dom.} Fradraget $U^{\text{unngått}}$ (\cref{eq:S53}) per anslag for utslippene i
krafta regnekrafta ellers ville brukt, summert over \tall{miljo.forste-aar}--\tall{miljo.siste-aar}, i
millioner tonn CO\textsubscript{2}, ikke diskontert. Median over trekningene. «Normalisering», trinnet
dommene leses av på (\tall{miljo.domstrinn} anlegg), alle \tall{miljo.antall} trekningene.}
\label{tab:res-miljo-unngaatt}
\begin{tabular}{@{}lrrrr@{}}
\toprule
Løsning & Hovedanslag & Lavt & Høyt, \tall{miljo.ualt.hoy.lav} & Høyt, \tall{miljo.ualt.hoy.hoy} \\
\midrule
\input{generert/miljo-unngaatt}
\end{tabular}
\end{table}
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption[Utslipp «med fradrag»]{\emph{Regnestykket «med fradrag», merket: står for seg og inngår ikke i M5
eller noen annen dom. Standardene sier at unngåtte utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra,
og fradraget kan være null når alternativet ligger under et kvotetak \kilde{K26-013}.}
$U^{\text{med}} = U^{\text{liv}} - U^{\text{unngått}}$ (\cref{eq:S53}), regnet i hver trekning: tonn
CO\textsubscript{2}-ekvivalenter over livsløpet minus fradraget i tonn direkte CO\textsubscript{2}.
Summert over hele perioden \tall{miljo.forste-aar}--\tall{miljo.siste-aar}, i millioner tonn, ikke
diskontert. Median, og 10- til
90-persentil i parentes; medianen av differansen er ikke differansen av medianene. «Normalisering»,
trinnet dommene leses av på (\tall{miljo.domstrinn} anlegg), alle \tall{miljo.antall} trekningene. Med
anslaget null er $U^{\text{med}}$ lik $U^{\text{liv}}$ i \cref{tab:res-miljo-liv}.}
\label{tab:res-miljo-med}
\begin{tabular}{@{}lrrrr@{}}
\toprule
Løsning & Hovedanslag & Lavt & Høyt, \tall{miljo.ualt.hoy.lav} & Høyt, \tall{miljo.ualt.hoy.hoy} \\
\midrule
\input{generert/miljo-med}
\end{tabular}
\end{table}
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption[Fradraget når etterspørselen faller]{\emph{Regnestykket «med fradrag», merket: står for seg og
inngår ikke i noen dom.} Fradraget $U^{\text{unngått}}$ med hovedanslaget, summert over
\tall{miljo.forste-aar}--\tall{miljo.siste-aar}, i millioner tonn direkte CO\textsubscript{2}, median, i «normalisering» og i de tre
merkede scenarioene for AI-bruk på egne maskiner (kapittel~17.3; «80~\%» er prosjekteiers scenario uten
kilde). Trinnet dommene leses av på, alle \tall{miljo.antall} trekningene. I «knapphet varer» og
«overkapasitet» er tallene de samme som i «normalisering».}
\label{tab:res-miljo-bortfall}
\begin{tabular}{@{}lrrrr@{}}
\toprule
& & Kildenes & «80~\% på egne & «80~\% på egne \\
Løsning & «Normalisering» & lave forløp & maskiner», lav & maskiner», høy \\
\midrule
\input{generert/miljo-bortfall}
\end{tabular}
\end{table}
\paragraph{Kjølevann (S54)}
\Cref{tab:res-miljo-vann} viser kjølevannet som uttak og forbruk hver for seg (\cref{eq:S54}), og
\cref{fig:res-miljo-vann} viser det år for år. Kolonnene er:
\begin{itemize}[leftmargin=*,itemsep=1pt]
\item \emph{Uttak}: datasentrenes vann og sjøvannet gjennom kjernekraftverkene. Sjøvannet er regnet for hele
produksjonen fra kjernekraftenhetene som er i drift, også krafta som selges til andre (avklaring~79). Det
føres tilbake varmere.
\item \emph{Uttak, egen bruk}: det samme, men med sjøvannet bare for den delen av kjernekrafta datasentrene
selv bruker (avklaring~92). Forskjellen mot uttaket er vannet for krafta som selges til andre. I A er de
to like, fordi kraftverket bare forsyner datasenteret; i B og $B'$ er uttaket større, og i T-K i de få
trekningene der modulene får kjernekraft. Uttaket i første kolonne er altså ikke datasentrenes behov
alene.
\item \emph{Forbruk, kjernekraft}: ferskvann forbrukt i kjernekraftverkene. Det er null fordi parameterfila
setter det til \tall{miljo.wN-forbruk}~m\textsuperscript{3} per MWh: kjølevannet er sjøvann. Det er en
åpen forutsetning, ikke et tall fra en kilde (kapittel~17.5). Nullen er altså forutsetningen, ikke et
resultat.
\item \emph{Forbruk, høyst}: en øvre grense der datasentrene forbruker alt de tar ut. Ingen nordisk kilde
oppgir hvor mye et datasenter forbruker (avklaring~79). Med null forbruk i kjernekraftverkene er dette
det samme som datasentrenes eget uttak.
\end{itemize}
For vannkraft oppgis ikke noe tall, fordi kildene er uenige om metoden (presisering~16); vindkraft bruker
ikke kjølevann (kapittel~17.5). For C, R og T-F er uttaket derfor bare datasentrenes vann, som er en svært liten mengde ved
siden av sjøvannet gjennom kjernekraftverkene i A, B og $B'$ (\cref{tab:res-miljo-vann}). Kjernekraft med kjøletårn og
et datasenter kjølt med sjøvann skal etter kapittel~17.5 vises ved siden av, men de står ikke i
\fil{miljo.json} og vises derfor ikke her.
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption[Kjølevann]{Kjølevann (\cref{eq:S54}), summert over \tall{miljo.forste-aar}--\tall{miljo.siste-aar},
i millioner m\textsuperscript{3}. Median, og 10- til 90-persentil i parentes. «Normalisering» (likt i alle
scenarioene), trinnet dommene leses av på (\tall{miljo.domstrinn} anlegg), alle \tall{miljo.antall}
trekningene. Forbruket i kjernekraftverkene er null etter en åpen forutsetning. Ingen tall for
vannkraft (presisering~16). Inngår ikke i noen dom.}
\label{tab:res-miljo-vann}
\begin{tabular}{@{}lrrrr@{}}
\toprule
Løsning & Uttak & Uttak, egen bruk & Forbruk, kjernekraft & Forbruk, høyst \\
\midrule
\input{generert/miljo-vann}
\end{tabular}
\end{table}
\begin{figure}[htbp]
\centering
\begin{tikzpicture}
\begin{axis}[
width=0.49\linewidth, height=5.4cm,
xmin=2028, xmax=2100, ymin=0,
title={Uttak med sjøvann}, title style={font=\small},
xlabel={År}, ylabel={Millioner m\textsuperscript{3} per år},
xtick={2030,2050,2070,2090}, x tick label style={/pgf/number format/1000 sep={}},
y tick label style={/pgf/number format/.cd, use comma, 1000 sep={\,}},
tick label style={font=\scriptsize}, label style={font=\footnotesize},
legend pos=south east, legend style={font=\scriptsize}, legend cell align=left,
]
\addplot[cA, thick] table[x=aar, y expr=\thisrow{Amed}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
\addlegendentry{A}
\addplot[cB, thick, dashed] table[x=aar, y expr=\thisrow{Bmed}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
\addlegendentry{B}
\addplot[cC, thick, dotted] table[x=aar, y expr=\thisrow{Bmmed}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
\addlegendentry{$B'$}
\end{axis}
\end{tikzpicture}\hfill
\begin{tikzpicture}
\begin{axis}[
width=0.49\linewidth, height=5.4cm,
xmin=2028, xmax=2100, ymin=0,
title={Datasentrenes eget uttak}, title style={font=\small},
xlabel={År}, ylabel={Millioner m\textsuperscript{3} per år},
xtick={2030,2050,2070,2090}, x tick label style={/pgf/number format/1000 sep={}},
y tick label style={/pgf/number format/.cd, use comma, 1000 sep={\,}},
tick label style={font=\scriptsize}, label style={font=\footnotesize},
legend pos=south east, legend style={font=\scriptsize}, legend cell align=left,
]
\addplot[cA, thick] table[x=aar, y expr=\thisrow{Adc}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
\addlegendentry{A, B, $B'$}
\addplot[cB, thick, dashed] table[x=aar, y expr=\thisrow{Cdc}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
\addlegendentry{C}
\addplot[cC, thick, dotted] table[x=aar, y expr=\thisrow{Rdc}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
\addlegendentry{R}
\addplot[cD, thick, dashdotted] table[x=aar, y expr=\thisrow{TFdc}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
\addlegendentry{T-F (T-K nesten lik)}
\end{axis}
\end{tikzpicture}
\caption[Kjølevann år for år]{Kjølevann år for år, median over trekningene, i millioner m\textsuperscript{3}
per år. «Normalisering» (likt i alle scenarioene), trinnet dommene leses av på (\tall{miljo.domstrinn}
anlegg), alle \tall{miljo.antall} trekningene. Venstre: uttaket med sjøvann gjennom kjernekraftverkene
(\cref{eq:S54}); i B og $B'$ også for kraft som selges til andre. Høyre: datasentrenes eget uttak, som også
er den øvre grensen for forbruket; A, B og $B'$ har nøyaktig like serier her. Merk at aksene har ulik skala. Medianene per år er ikke
sammenlignbare mellom T og de andre uten videre: et enkelt anlegg er enten i drift med hele lasten eller
ikke, så medianen hopper til full verdi det året mer enn halvparten av trekningene har anlegget i drift,
mens T har ti moduler og stiger trinnvis. Summen av medianene per år er ikke medianen av summen. Hvert annet år fra
\tall{miljo.forste-aar}. Ingen bånd: 10- og 90-persentilen står i \cref{tab:res-miljo-vann} for summen.}
\label{fig:res-miljo-vann}
\end{figure}
\paragraph{Kontrollene}
Før tallene er skrevet, er fila prøvd mot seg selv og mot \fil{dommer.json}, og skriptet stanser hvis en
prøve feiler. Alle holdt. Antallet i fila er lik alle trekningene ganget med én minus andelen «ikke byggbar» i
\fil{dommer.json}, for hvert scenario, trinn og løsning. Utslippene over livsløpet og vannet er like i alle
scenarioene, og fradraget er likt i de tre prisscenarioene. For C, R og T-F er uttaket, uttaket for egen bruk og
forbruket høyst de samme seriene; i A er uttaket og uttaket for egen bruk de samme. Uttaket for egen bruk er
aldri over uttaket, forbruket i kjernekraftverkene er null overalt, og 10-persentilen er aldri over medianen
og medianen aldri over 90-persentilen. T-F og T-K ligger nesten likt på dette trinnet, fordi T-K nesten
aldri får kjernekraft der (høyst \tall{tidslinje.dom.TK.kjerne-topp}~\% av trekningene,
\cref{sec:res-tidslinje}). Små forskjeller i persentilene for uttaket kommer av de få trekningene med
kjernekraft.