A derived number per solution and scenario, (k - 1) * 100, replaces '1,068 times as high' with '7 % above' where a reader meets it first. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
185 lines
13 KiB
TeX
185 lines
13 KiB
TeX
\documentclass[11pt,a4paper]{article}
|
|
\input{preamble}
|
|
\usepackage{xstring}
|
|
\geometry{top=12mm,bottom=12mm,left=18mm,right=18mm}
|
|
\hypersetup{pdftitle={Tokenfabrikker: sammendrag for beslutningstakere},pdfauthor={Kjell Tore Guttormsen},pdflang={nb-NO}}
|
|
\pagestyle{fancy}
|
|
\fancyhf{}
|
|
\fancyhead[L]{\small\itshape Tokenfabrikker -- sammendrag for beslutningstakere}
|
|
\fancyhead[R]{\small\itshape November 2026}
|
|
\fancyfoot[C]{\small\thepage}
|
|
\renewcommand{\headrulewidth}{0.4pt}
|
|
\fancypagestyle{plain}{\fancyhf{}\fancyfoot[C]{\small\thepage}\renewcommand{\headrulewidth}{0pt}}
|
|
\setlist{itemsep=0.6pt,topsep=1.5pt}
|
|
\titlespacing*{\section}{0pt}{1.1ex plus .2ex}{0.5ex}
|
|
\titlespacing*{\paragraph}{0pt}{0.5ex plus .2ex}{0.5em}
|
|
|
|
% Tall fra resultatfilene, skrevet av lag_resultater.py (bygg.sh)
|
|
\input{generert/tall}
|
|
|
|
% The note states only what the approved submission (innspill/) and chapter 6 state, in plain words.
|
|
% Every measured number and verdict word is a key of tall.json; literals are fixed facts of the method.
|
|
|
|
% A \tall value ("\textminus{}208,2") as a number pgfplots can read ("-208.2"); only for placing marks.
|
|
\newcommand{\talltilpgf}[2]{%
|
|
\ifcsname tall@#1\endcsname\else\errmessage{ukjent tall: #1}\fi
|
|
\begingroup\def\textminus##1{-}\def\,{}%
|
|
\edef\tallraa{\csname tall@#1\endcsname}%
|
|
\StrSubstitute{\tallraa}{,}{.}[\tallpunktum]%
|
|
\xdef#2{\tallpunktum}\endgroup}
|
|
|
|
\begin{document}
|
|
\thispagestyle{plain}
|
|
\begin{center}
|
|
{\small\scshape Sammendrag for beslutningstakere}\\[0.35em]
|
|
{\LARGE\bfseries Tokenfabrikker}\\[0.25em]
|
|
{\large Kan statlig eide AI-datasentre bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært?}\\[0.45em]
|
|
{\normalsize Kjell Tore Guttormsen \textperiodcentered{} November 2026}
|
|
\end{center}
|
|
|
|
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=4pt,bottom=4pt]
|
|
\textbf{Svaret er nei: hypotesen holder ikke.} Et statlig eid AI-datasenter som selger regnekraft til
|
|
utlandet, gir tap for Norge når dagens knapphet på regnekraft går over i et normalt marked. Det gjelder alle
|
|
de fem måtene å skaffe strøm på som er prøvd, og eget kjernekraftverk er den dyreste. Satsingen blir heller
|
|
ikke stor nok til å bli en ny olje, og bør derfor ikke stå som mål i den nasjonale KI-strategien.
|
|
\end{tcolorbox}
|
|
|
|
\section{Spørsmålet}
|
|
Vi har prøvd én høy ambisjon: at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, og som eksporterer ferdig
|
|
prosessert regnekraft, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Slike datasentre kaller vi
|
|
tokenfabrikker. Hypotesen var at «statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og
|
|
oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene». Prøven er ærlig ment: svaret
|
|
kunne blitt ja, nei eller «bare på visse vilkår».
|
|
|
|
\section{Hva vi fant}
|
|
Mye er usikkert, fra byggekostnader til prisen på regnekraft. Modellen er derfor regnet
|
|
\tall{dommer.antall} ganger, hver gang med nye verdier for alt som er usikkert, innenfor spennene i
|
|
kildene. Hver slik beregning kalles en trekning. Tallene under er \emph{medianen}, verdien halvparten av
|
|
trekningene ligger under, eller andelen av trekningene. Scenarioet som teller, er
|
|
\emph{normalscenarioet}: prisen på regnekraft har mistet dagens knapphetspåslag før det første anlegget er
|
|
i drift.
|
|
|
|
\paragraph{Ett anlegg gir tap for samfunnet}
|
|
Lønnsomheten for samfunnet måles som \emph{netto nåverdi}: alle gevinster minus alle kostnader for Norge
|
|
over hele levetiden, regnet om til verdien i dag. For ett anlegg på 1\,000~MW er medianen
|
|
\tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr med ny fornybar kraft og
|
|
\tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr med eget kjernekraftverk. Nåverdien er positiv i høyst
|
|
\tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene. Figuren viser alle fem kraftløsningene.
|
|
|
|
\paragraph{Satsingen blir ikke en ny olje}
|
|
Før noe ble regnet, satte vi en grense: gir satsingen mindre enn 5~\% av statens netto kontantstrøm fra
|
|
petroleum, det vil si 26,8~mrd.~kr per år, er den ikke «den nye oljen». Ett anlegg ligger under grensen i
|
|
\tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene, med alle fem løsningene. Et program på
|
|
fem anlegg lar seg ikke bygge innen 2100 i \tall{dommer.normalisering.t5.TK.m1.ikke-byggbar} til
|
|
\tall{dommer.normalisering.t5.TF.m1.ikke-byggbar}~\% av trekningene, avhengig av løsningen. Svaret er det
|
|
samme i alle de seks scenarioene som er regnet: tre for prisen på regnekraft og tre der etterspørselen
|
|
faller.
|
|
|
|
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p10}{\aLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p50}{\aMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p90}{\aHi}%
|
|
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p10}{\bLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p50}{\bMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p90}{\bHi}%
|
|
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p10}{\cLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p50}{\cMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p90}{\cHi}%
|
|
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p10}{\fLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p50}{\fMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p90}{\fHi}%
|
|
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p10}{\kLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p50}{\kMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p90}{\kHi}%
|
|
\newcommand{\nnvrad}[5]{% y, p10, median, p90, key of the solution
|
|
\draw[black!55, line width=1.2pt] (axis cs:#2,#1) -- (axis cs:#4,#1);
|
|
\fill[accent] (axis cs:#3,#1) circle[radius=2.6pt];
|
|
\node[anchor=west,font=\small] at (axis cs:12,#1) {median \tall{dommer.normalisering.t1.#5.nnv-median}};}
|
|
\begin{center}
|
|
\captionsetup{hypcap=false}
|
|
\begin{tikzpicture}
|
|
\begin{axis}[width=112mm, height=38mm, scale only axis,
|
|
xmin=-575, xmax=150, ymin=0.4, ymax=5.6, ytick={1,...,5},
|
|
yticklabels={Trinnvis med kjernekraft (T-K), Trinnvis med fornybar (T-F), Ny fornybar kraft (C),
|
|
Kjernekraft på nettet (B), Eget kjernekraftverk (A)},
|
|
xtick={-500,-400,-300,-200,-100,0}, xlabel={Netto nåverdi for Norge, mrd.~kr},
|
|
xmajorgrids, grid style={black!12}, axis y line*=left, axis x line*=bottom, ytick style={draw=none},
|
|
tick label style={font=\small}, label style={font=\small}, clip=false,
|
|
/pgf/number format/.cd, use comma, 1000 sep={\,}]
|
|
\draw[black, dashed] (axis cs:0,0.4) -- (axis cs:0,5.6);
|
|
\nnvrad{5}{\aLo}{\aMe}{\aHi}{A}\nnvrad{4}{\bLo}{\bMe}{\bHi}{B}\nnvrad{3}{\cLo}{\cMe}{\cHi}{C}%
|
|
\nnvrad{2}{\fLo}{\fMe}{\fHi}{TF}\nnvrad{1}{\kLo}{\kMe}{\kHi}{TK}%
|
|
\end{axis}
|
|
\end{tikzpicture}
|
|
\captionof{figure}{Netto nåverdi for Norge av ett anlegg på 1\,000~MW i normalscenarioet. Prikken er
|
|
medianen, og streken dekker de midterste 80~\% av trekningene (fra 10- til 90-persentilen). Alle strekene
|
|
ligger til venstre for null: selv de gode utfallene gir tap. Med ny fornybar kraft er tapet minst, med
|
|
eget kjernekraftverk størst.}
|
|
\end{center}
|
|
|
|
\section{Hva som kunne endre svaret}
|
|
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Tre ting kan snu regnestykket for ett anlegg, men
|
|
ingen av dem gjør satsingen til en ny olje.
|
|
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em]
|
|
\item \textbf{Statens vanlige rente.} Hovedberegningen krever samme avkastning som private ville krevd,
|
|
fordi statens egne regler sier det for virksomhet i konkurranse med private (rundskriv R-109/2021). Regnet
|
|
med statens vanlige kalkulasjonsrente (4~\%, lavere etter 40 år) blir nåverdien positiv med ny fornybar
|
|
kraft: median \tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.median}~mrd.~kr, positiv i
|
|
\tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.m1-andel}~\% av trekningene. Skalaen nås fortsatt ikke.
|
|
\item \textbf{Knappheten varer.} Holder dagens knapphetspris seg, er medianen positiv med ny fornybar
|
|
kraft (\tall{dommer.knapphet.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr, positiv i
|
|
\tall{dommer.knapphet.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene), men fortsatt negativ med eget kjernekraftverk
|
|
(\tall{dommer.knapphet.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr). Hypotesen holder ikke der heller: vilkårene for et ja
|
|
lar seg ikke tallfeste med tall fra kildene.
|
|
\item \textbf{Prisen på regnekraft.} Den avgjør mest, og ingen kilde kan forutsi den. I normalscenarioet må
|
|
prisen ligge \tall{terskler.pris.C.normalisering.pst-over}~\% over modellens forløp for at et anlegg med
|
|
ny fornybar kraft skal gå i null i medianen, og \tall{terskler.pris.A.normalisering.pst-over}~\% over med
|
|
eget kjernekraftverk.
|
|
\end{itemize}
|
|
|
|
\section{Hva vi lærte}
|
|
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em]
|
|
\item \textbf{Prisen avgjør, og staten rår ikke over den.} Ikke bind staten til stor skala: ingen av
|
|
løsningene bærer et program på fem anlegg eller mer. Vurderes et statlig engasjement likevel, bør det være
|
|
lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen bindes.
|
|
\item \textbf{Kraften først, og ikke eget kjernekraftverk.} På like vilkår kommer ny fornybar kraft best ut i
|
|
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene for ett anlegg, eget kjernekraftverk i
|
|
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene}~\%. Med ny fornybar kraft betyr det mest hvor mye ny kraft som kan
|
|
settes i drift per år, et tall ingen kilde gir; det bør utredes før noe annet. Strømmen tåler ett anlegg:
|
|
prisen øker høyst 5~\% i \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.andel}~\% av trekningene, med alle fem
|
|
løsningene. Kjøpes kraften fra nettet uten at ny kraft bygges, gjelder det bare i
|
|
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m3.andel}~\%, og forsyningssikkerheten svekkes i
|
|
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m4.andel-ikke}~\%.
|
|
\item \textbf{Det tar lang tid, og etterspørselen kan flytte.} Bygges anlegget i moduler på 100~MW, er de
|
|
første i drift i \tall{tidslinje.dom.TF.median-aar} i medianen. Et helt anlegg på 1\,000~MW er i drift i
|
|
\tall{tidslinje.dom.C.halv-1000-aar} med ny fornybar kraft og i \tall{tidslinje.dom.A.halv-1000-aar} med
|
|
kjernekraft. Flytter 80~\% av AI-bruken utenom trening til brukernes egne maskiner, faller medianen for
|
|
den beste løsningen til mellom \tall{dommer.egne-lav.t1.C.nnv-median} og
|
|
\tall{dommer.egne-hoy.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr.
|
|
\item \textbf{Eierformen redder ikke regnestykket.} Med alle fire statlige eierformer er nåverdien for
|
|
staten negativ i \tall{eierformer.C.direkte.tap} til \tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% av trekningene.
|
|
Om de er forenlige med statsstøttereglene i EØS-avtalen, står åpent: ingen kilde vurderer dem.
|
|
\item \textbf{Tett kunnskapshullene, og regn åpent.} De åpne tallene for inntekt per megawatt regnekraft er
|
|
selskapenes egne og spriker mye, og ingen kilde måler hvor mye av kapasiteten som blir solgt. Staten
|
|
publiserer ikke avkastningskravene til egne selskaper. Et kraftverk som forsyner ett datasenter uten
|
|
nettet som støtte, har nesten ikke erfaringsgrunnlag. Hullene kan utredes nå og koster lite mot
|
|
investeringene det gjelder. Analysene staten bygger store investeringer i regnekraft og kraft på, bør være
|
|
åpne: forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes.
|
|
\end{itemize}
|
|
|
|
\section{Slik er det prøvd}
|
|
Målene og grensene for svaret ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet: lønnsomhet for samfunnet og
|
|
for virksomheten, strømpris, forsyningssikkerhet, miljø og skala mot petroleumsinntektene. Fem
|
|
kraftløsninger sammenlignes på like vilkår: eget kjernekraftverk for hvert datasenter, kjernekraft på
|
|
nettet, ny fornybar kraft med lagring, og trinnvis utbygging i moduler med fornybar kraft eller med
|
|
kjernekraft når den kan komme. Fire statlige eierformer er regnet for hver. Modellen har 137 parametere; 91
|
|
av dem er usikre og trekkes på nytt i hver av de \tall{dommer.antall} trekningene. Hvert tall peker til en
|
|
kilde i en åpen kildebank med 1\,226 poster. Kilder, modell, kode og resultatfiler ligger åpent.
|
|
|
|
\section{Hva dette ikke er}
|
|
Modellen er et regnestykke, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å bygge. 40 av de 137
|
|
parameterne er åpne forutsetninger, der ingen kilde gir tallet direkte. Kildene er for det meste kontrollert
|
|
av språkmodeller; 123 av 1\,226 poster er kontrollert en tredje gang av prosjektet selv. Resultatene er ikke
|
|
vurdert av eksterne fagfolk. To kjente begrensninger kan gjøre kjernekraft dyrere enn i modellen:
|
|
kostnadsoverskridelsene kan ha en tyngre hale enn modellen regner med, og tilpasning av et utenlandsk
|
|
reaktordesign til norsk regelverk er ikke regnet inn. Alt står i kapittel 6 til 9 i rapporten.
|
|
|
|
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=2.5pt,bottom=2.5pt,before skip=5pt,after skip=5pt]
|
|
\small
|
|
\textbf{Rapport, modell, kilder og kode:} \url{https://git.fromaitochitta.com/open/tokenfabrikker}
|
|
\end{tcolorbox}
|
|
|
|
\noindent{\small\textbf{Kilder:} Kildene, med side og ordrett sitat for hver, står i referanselista i
|
|
rapporten og i kildebanken.
|
|
\textit{Utarbeidet med omfattende bruk av KI (Claude, Anthropic). Ansvar for innholdet: forfatteren.}}
|
|
|
|
\end{document}
|