The two-page summary and the summary in the report now open with the answer, the numbers that carry it, what could change it and what was learned, after the approved wording of the submission. New chapter 10 gives the conclusion, chapter 1 opens with what is asked and why, and the README states the result. Every measured number is still read from the result files. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
100 lines
8.1 KiB
TeX
100 lines
8.1 KiB
TeX
% -----------------------------------------------------------------
|
|
% The conclusion. Plain words; the answer, what carries it, what could change it, the lessons the approved
|
|
% submission (innspill/) draws, and what the result is not. Every measured number and every verdict word is
|
|
% a key of tall.json; literals are fixed facts of the method (chapters 1 to 3 and the pre-registration).
|
|
\section{Konklusjon}\label{sec:konklusjon}
|
|
|
|
\paragraph{Svaret}
|
|
\textbf{Hypotesen holder ikke.} Statlig eide AI-datasentre som eksporterer regnekraft, lønner seg ikke for
|
|
Norge i scenarioet som teller, og de kan ikke bli en inntektskilde slik oljen har vært. Svaret gjelder alle
|
|
de fem kraftløsningene, og det er det samme i alle de seks scenarioene som er regnet. Regnekraft som
|
|
statlig eksportnæring i stor skala, «den nye oljen», bør derfor ikke stå som mål for staten. Dette kapitlet
|
|
sier hva som bærer svaret, hva som kunne endre det, og hva vi lærte. Tallene og reglene bak står i
|
|
\cref{sec:resultater}.
|
|
|
|
\paragraph{Hva som bærer svaret}
|
|
Scenarioet som teller, er normalscenarioet («\tall{dommer.teller}»): dagens knapphetspåslag i prisen på
|
|
regnekraft er borte før det første anlegget er i drift. Der er netto nåverdi for samfunnet, alle gevinster
|
|
minus alle kostnader for Norge regnet om til verdien i dag, negativ i medianen for alle fem løsningene. For
|
|
ett anlegg på 1\,000~MW er medianen \tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr med ny fornybar
|
|
kraft og \tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr med eget kjernekraftverk, og nåverdien er
|
|
positiv i høyst \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av de \tall{dommer.antall} trekningene. Med
|
|
kjernekraft, eget kraftverk eller på nettet, dekker prisen heller ikke kostnaden for virksomheten:
|
|
kostnaden per enhet regnekraft er under prisen i \tall{dommer.normalisering.t1.A.m2.andel}~\% av
|
|
trekningene (\cref{sec:res-dommer}).
|
|
|
|
Skalaen er langt unna. Grensen for at satsingen skal kunne kalles en ny olje, er 5~\% av statens netto
|
|
kontantstrøm fra petroleum, 26,8~mrd.~kr per år (\cref{sec:maalene}). Ett anlegg ligger under den i
|
|
\tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene, med alle løsningene. Flere anlegg løfter
|
|
ikke bidraget over grensen, og de lar seg ofte ikke bygge: et program på fem anlegg lar seg ikke bygge
|
|
innen 2100 i
|
|
\tall{dommer.normalisering.t5.TK.m1.ikke-byggbar} til \tall{dommer.normalisering.t5.TF.m1.ikke-byggbar}~\%
|
|
av trekningene, avhengig av løsningen.
|
|
|
|
\paragraph{Hva som kunne endre svaret}
|
|
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Tre ting trekker den andre veien.
|
|
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em,itemsep=1pt,topsep=2pt]
|
|
\item \emph{Renten.} Hovedberegningen bruker et markedsbasert avkastningskrav, fordi statens regler sier
|
|
det for statlig forretningsdrift i konkurranse med private (\cref{sec:kalkulasjonsrenten}). Regnet med
|
|
statens vanlige kalkulasjonsrente (4~\%, lavere etter 40 år) blir nåverdien positiv med ny fornybar kraft:
|
|
median \tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.median}~mrd.~kr, positiv i
|
|
\tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.m1-andel}~\% av trekningene. Skalaen nås fortsatt ikke
|
|
(\cref{sec:res-folsomheter}).
|
|
\item \emph{Knappheten.} Varer dagens knapphetspåslag, er medianen positiv med ny fornybar kraft
|
|
(\tall{dommer.knapphet.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr, positiv i \tall{dommer.knapphet.t1.C.m1.andel}~\% av
|
|
trekningene), men fortsatt negativ med eget kjernekraftverk (\tall{dommer.knapphet.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr).
|
|
Hypotesen holder ikke der heller: et ja krever vilkår som kan tallfestes med tall fra kildene, og det
|
|
kan de ikke her (\cref{sec:res-dommer,sec:res-terskler}).
|
|
\item \emph{Prisen.} Utfallet avgjøres først av prisen på regnekraft, og den kan ingen kilde forutsi. I
|
|
normalscenarioet må den være \tall{terskler.pris.C.normalisering.k} ganger så høy som i modellen for at
|
|
et anlegg med ny fornybar kraft skal gå i null i medianen, og \tall{terskler.pris.A.normalisering.k}
|
|
ganger så høy med eget kjernekraftverk (\cref{sec:res-terskler}). Etter prisen betyr dette mest: med eget
|
|
kjernekraftverk skalafordeler, kostnadsoverskridelser og byggetid; med ny fornybar kraft hvor mye ny kraft
|
|
som kan settes i drift per år, et tall uten kilde.
|
|
\end{itemize}
|
|
|
|
\paragraph{Hva vi lærte}
|
|
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em,itemsep=1pt,topsep=2pt]
|
|
\item \emph{Ikke bind staten til stor skala.} Ingen av løsningene bærer et program på fem anlegg eller mer.
|
|
Vurderes et statlig engasjement likevel, bør det være lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen
|
|
bindes: utfallet står og faller på en pris staten ikke rår over.
|
|
\item \emph{Kraften først, og ikke eget kjernekraftverk.} På like vilkår kommer ny fornybar kraft best ut i
|
|
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene for ett anlegg, og eget kjernekraftverk i
|
|
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene}~\% (\cref{sec:res-m7}). At en løsning er best, betyr ikke at den
|
|
lønner seg. Strømprisen øker høyst 5~\% med ett anlegg i \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.andel}~\% av
|
|
trekningene, med alle fem løsningene. Kjøpes kraften fra nettet uten at ny kraft bygges, gjelder det bare
|
|
i \tall{dommer.normalisering.t1.R.m3.andel}~\%, og forsyningssikkerheten svekkes i
|
|
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m4.andel-ikke}~\%. Med eget kjernekraftverk svekkes den ikke; med ny
|
|
fornybar kraft er den ikke svakere i \tall{dommer.normalisering.t1.C.m4.andel}~\% av trekningene. Hvor mye
|
|
ny kraft som kan bygges per år, bør utredes før noe annet.
|
|
\item \emph{Det tar lang tid.} Trinnvis utbygging i moduler på 100~MW har de første modulene i drift i
|
|
\tall{tidslinje.dom.TF.median-aar} i medianen. Et helt anlegg på 1\,000~MW er i drift i
|
|
\tall{tidslinje.dom.C.halv-1000-aar} med ny fornybar kraft og i \tall{tidslinje.dom.A.halv-1000-aar} med
|
|
kjernekraft (\cref{sec:res-tidslinje}).
|
|
\item \emph{Etterspørselen kan flytte.} Flytter 80~\% av AI-bruken utenom trening til brukernes egne
|
|
maskiner, faller medianen for den beste løsningen til mellom \tall{dommer.egne-lav.t1.C.nnv-median} og
|
|
\tall{dommer.egne-hoy.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr, og ingen trekning gir positiv nåverdi
|
|
(\cref{sec:res-dommer}).
|
|
\item \emph{Eierformen redder ikke regnestykket.} Ingen av de fire statlige eierformene kan anbefales framfor
|
|
de andre: nåverdien for staten er negativ med alle fire i \tall{eierformer.C.direkte.tap} til
|
|
\tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% av trekningene. Om de er forenlige med statsstøttereglene i
|
|
EØS-avtalen, står åpent: vi fant ingen kilde som vurderer dem (\cref{sec:eierformene,sec:res-eierformer}).
|
|
\item \emph{Tett kunnskapshullene før store beslutninger.} De åpne tallene for inntekt per megawatt
|
|
regnekraft er selskapenes egne og spriker mye, og ingen kilde måler hvor mye av kapasiteten som blir
|
|
solgt. Staten publiserer ikke avkastningskravene til egne selskaper, og ingen kilde tallfester
|
|
kapitalkostnaden for et kraftverk med ett datasenter som eneste kunde. Et kraftverk som forsyner ett
|
|
datasenter uten nettet som støtte, har nesten ikke erfaringsgrunnlag. Disse hullene, og en vurdering av
|
|
eierformene mot statsstøttereglene, kan utredes nå og koster lite mot investeringene det gjelder.
|
|
\item \emph{Regn åpent.} Analyser av store investeringer i regnekraft og kraft bør være åpne:
|
|
forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes. Denne rapporten er laget slik
|
|
(\cref{sec:proving}).
|
|
\end{itemize}
|
|
|
|
\paragraph{Hva dette ikke er}
|
|
Modellen er et regnestykke, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å bygge. 40 av de 137
|
|
parameterne er åpne forutsetninger, der ingen kilde gir tallet direkte. Kildene er for det meste kontrollert
|
|
av språkmodeller, og resultatene er ikke vurdert av eksterne fagfolk. To kjente begrensninger kan gjøre
|
|
kjernekraft dyrere enn i modellen: kostnadsoverskridelsene kan ha en tyngre hale enn modellen regner med, og
|
|
tilpasning av et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk er ikke regnet inn. To observasjoner i de
|
|
samme kildene trekker motsatt vei, mot raskere bygging og mer læring (\cref{sec:fagmiljoene,sec:begrensninger}).
|
|
Det modellen ikke regner på, står i \cref{sec:ikke-med}.
|