2572 lines
228 KiB
Markdown
2572 lines
228 KiB
Markdown
# Modellspesifikasjon (utkast 3)
|
||
|
||
Status: utkast 3, skrevet 2026-11-11 og 2026-11-12, før noe er regnet og før noen kode finnes. Utkast 1 ble lest
|
||
av to uavhengige fagfeller (`fagfellevurdering-utkast-1.md`). Utkast 2 ble lest av én fagfelle som kontrollerte
|
||
ligningene og samsvaret med forhåndsregistreringen, og utkast 3 av to nye, uavhengige fagfeller. Funnene og hva
|
||
som er gjort med dem, står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`. Spesifikasjonen sier hvilke ligninger modellen
|
||
består av, hvilke størrelser som inngår, og hvor hver parameter kommer fra i kildebanken (`kilder/`, postnummer
|
||
`K..-...`). Den leses sammen med `FORHANDSREGISTRERING.md`, som sier hva som testes (mål M1–M7). Parameterne står i
|
||
`parametere.json`, som fryses i en egen commit med sjekksum i forhåndsregistreringen. Tabellen i kapittel 14 er
|
||
skrevet ut fra den fila.
|
||
|
||
«Åpen forutsetning» betyr at kildebanken ikke har en bekreftet post som dekker størrelsen. Slike størrelser har
|
||
et spenn som er en forutsetning, og følsomheten for dem skal vises.
|
||
|
||
Åtte steder måtte forhåndsregistreringen presiseres før dommene kunne settes. Prosjekteier godkjente de åtte
|
||
presiseringene 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe er regnet, og de står i forhåndsregistreringen under
|
||
«Presiseringer». Der spesifikasjonen bygger på en av dem, står det «(presisering n)». Ligningene og parameterne
|
||
er ikke endret ved godkjenningen. Parameterfila er frosset og sier derfor fortsatt «forslag 1» i én merknad; det
|
||
er presisering 1.
|
||
|
||
Ligningsnumrene S1–S32 er de samme som i utkast 2. Nye ligninger har numrene S33–S47.
|
||
|
||
2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet, kodet en uavhengig leser nøkkelligningene fra
|
||
denne teksten alene. Det som viste seg uklart, er avklart i kapittel 16. Der kapittel 16 avviker fra teksten i
|
||
kapittel 0 til 13, gjelder kapittel 16. Ligningene, ligningsnumrene og parameterfila er ikke endret.
|
||
|
||
Kapittel 17 ble lagt til 2026-11-12, etter at prosjekteier godkjente et tillegg til retningen: en ny løsning T,
|
||
«trinnvis», i to utgaver, AI-bruk på brukernes egne maskiner som terskel og scenarioer, utslipp «med fradrag» og
|
||
kjølevann. Det har ligningene S48–S54 og en liste over nye størrelser som tas inn i ett avvik fra parameterfrysen
|
||
før noe regnes.
|
||
|
||
## 0. Rammer
|
||
|
||
**Indekser.** Hvert symbol har én betydning.
|
||
- $a \in \{A, B, B', C, R, 0\}$: kraftløsning. A = ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, uten nett.
|
||
B = kjernekraft koblet til nettet, dimensjonert for datasenterets energibruk. B′ = samme kraftverk som i A,
|
||
koblet til nettet (regel 4 i forhåndsregistreringen). C = ny fornybar kraft. R = referansekjøring: kjøp fra
|
||
nettet uten ny kraft. 0 = ingen statlig satsing.
|
||
- $e$: eierform. $t$: kalenderår. $k$: anlegg. $z$: prisområde (NO1–NO5). $g$: prisscenario for regnekraft.
|
||
$v$: værår (normalår eller tørt år). $\omega$: trekning i Monte Carlo. $i$: kraftteknologi (kjernekraft, vind
|
||
på land, vannkraft, havvind). $m$: enheter som må gå. $r$: reserveenheter. $n$: enhetens nummer i den norske
|
||
serien.
|
||
|
||
**Tid.** Beslutningsåret er $T_0 = 2027$. Analysen slutter i $T_s = 2100$. Alle beløp betales ved slutten av
|
||
året. $t_v$ er året en årgang IT-utstyr settes i drift.
|
||
|
||
**Enheter og priser.** Alle beløp er reelle 2025-kroner. Alle avkastningskrav er reelle og før skatt, unntatt i
|
||
kapittel 8, der eierformenes finansiering regnes nominelt og gjøres om til reelt med
|
||
$(1 + r)/(1 + \iota) - 1$. Beløp i kildene er regnet om slik: prisjustert i kildens valuta til 2025 med
|
||
kildelandets konsumprisindeks, og så regnet om med Norges Banks årssnitt for 2025 (10,3912 kr per dollar;
|
||
K18-002, K18-010). Norske beløp i andre prisår er prisjustert med SSBs konsumprisindeks (K18-001). Ingen norsk
|
||
regel fastsetter rekkefølgen; valget følger IEA og NEA (K18-010). I ligningene er alle beløp i kroner, effekt i
|
||
MW, energi i MWh, kraftpris i kr/MWh og regnekraft i MW IT-last. Parameterfila oppgir enheten for hver parameter
|
||
(kr/kW, mill. kr, øre og så videre), og koden regner om når fila leses inn.
|
||
|
||
**To regnemåter som ikke blandes.**
|
||
- *Kontantstrøm* (kapittel 6 til 9): investeringer føres i året de betales, og diskonteres. Renter i
|
||
byggetiden legges ikke til. Alle dommer som bygger på netto nåverdi, bruker denne formen.
|
||
- *Nivåisert kostnad* (kapittel 1 til 3): investeringen gjøres om til en årlig kostnad. Den brukes til prisen på
|
||
regnekraft (S18), til M2, til sammenligning med kildenes tall og i rapporten. Kostnaden $c_a$ fra (S9) og
|
||
(S11) brukes aldri i kontantstrømmen i (S26).
|
||
|
||
$$\mathrm{CRF}(\rho, L) = \frac{\rho}{1 - (1 + \rho)^{-L}}, \qquad \mathrm{CRF}(0, L) = \frac{1}{L} \tag{S1}$$
|
||
|
||
**Driftstid og fornyelse.** Hvert anlegg drives i $L_N$ år fra oppstart, eller til sluttåret hvis det kommer
|
||
først. Driftstiden er den samme i alle løsningene, også de uten kjernekraft, slik at løsningene sammenlignes med
|
||
samme driftstid fra hver løsnings første anlegg. C og R kan starte tidligere enn kjernekraften. IT-utstyr, bygg,
|
||
fornybare kraftverk, buffer, aggregater og nett fornyes når levetiden er ute, så lenge anlegget drives.
|
||
Kjernekraftverk fornyes ikke.
|
||
|
||
**Restverdi og avvikling etter sluttåret.** Et anlegg som har driftstid igjen ved sluttåret, får verdien av
|
||
kontantstrømmen det ville gitt i resten av driftstiden, hvis den er positiv. Restverdien regnes for anlegget
|
||
samlet, datasenter og kraftverk:
|
||
|
||
$$\mathit{RV}_k = \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}_k}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right] (1 + \rho_D)^{-(T_s - T_0)} \tag{S40}$$
|
||
|
||
$\overline{\mathit{NK}}_k$ er snittet av anleggets netto kontantstrøm de siste $L_H$ årene før sluttåret, med
|
||
fornyelsene i de årene. Et anlegg som taper penger, får ingen restverdi. Avviklingen av kjernekraftverket trekkes
|
||
alltid fra, også når den kommer etter sluttåret, diskontert med $\rho_N$ (med $\rho_D$ i A).
|
||
|
||
**Hva modellen er.** En års-oppløst tekno-økonomisk modell med usikkerhet. Kraftmarkedet er representert i
|
||
redusert form: én kurve mellom kraftbalanse og pris per prisområde, to værår og én stresstime (kapittel 5).
|
||
|
||
## 1. Kraftverket
|
||
|
||
### 1.1 Kjernekraft: investering
|
||
|
||
Investering per MW for en enhet med effekt $P_u$, som nummer $n$ av designet i Norge:
|
||
|
||
$$c_N(P_u, n) = c_{N,\text{ref}} \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu - 1} \left(\frac{n_0 + n}{n_0 + 1}\right)^{-b}, \qquad b = -\log_2(1 - \ell) \tag{S2}$$
|
||
|
||
$c_{N,\text{ref}}$ gjelder en enhet på $P_{\text{ref}} = 1\,000$ MW som Norges første ($n = 1$). $n_0$ er antall
|
||
enheter av designet som er bygd i verden før den. $\nu$ er skalaeksponenten (små enheter koster mer per MW når
|
||
$\nu < 1$) og $\ell$ læringsraten per dobling, som kan være negativ. $n$ løper over alle enhetene av samme
|
||
størrelse i programmet, på tvers av anlegg. Kildenes kr/kW ganges med 1 000.
|
||
|
||
Nivåisert investering for én enhet, med renter i byggetiden og jevn utbetaling over byggetiden $\tau_N$:
|
||
|
||
$$I_N = \xi_N\, c_N\, P_u \cdot \frac{(1 + \rho)^{\tau_N} - 1}{\tau_N \ln(1 + \rho)} \tag{S3}$$
|
||
|
||
I kontantstrømform fordeles $\xi_N c_N P_u$ jevnt på byggeårene, etter andel av året når $\tau_N$ ikke er et
|
||
heltall. $\tau_N$ gjelder hver enhet. Renten i (S3) er $\rho_N$ på nettet og $\rho_A$ i A.
|
||
|
||
**Overskridelser telles én gang.** Kjernekraftutvalgets spenn (109 000–171 500 kr/kW for store reaktorer) er
|
||
konsulentenes tabell 5.17 (K16-002). Kildene er uenige om hva det er.
|
||
- *Budsjettall:* konsulentrapporten har ingen reserve og intet sannsynlighetsnivå, og forutsetter at
|
||
verstefallshendelser og ekstreme forsinkelser ikke inntreffer (K16-004). Kraftverksdelen bygger på anslag, ikke
|
||
sluttkostnader (K16-006). Utvalget skriver at anslagene ikke tar høyde for norsk kontekst og for at Norge ville
|
||
vært et nytt kjernekraftland (K16-010).
|
||
- *På nivå med sluttkostnader:* utvalget skriver at nylig fullførte og planlagte prosjekter i Vest-Europa og USA
|
||
ligger i eller nær spennet (NOU 2026: 4 kap. 8.1.3, K16-010). NVEs 126 875 kr/kW ligger midt i spennet og skal
|
||
ifølge NVE ha eventuelle overskridelser med; om NVEs grunnlag er budsjetter eller sluttkostnader, er ikke lest
|
||
(K16-014). Offentlige anslag i nabolandene ligger under spennets nedre ende (K16-K05, K16-020, K16-K04).
|
||
|
||
Modellen trekker derfor lesningen. $w_\xi$ er vekten på budsjettlesningen og trekkes jevnt mellom 0 og 1, og
|
||
$u_\xi$ er et eget jevnt fordelt tall mellom 0 og 1. I hver trekning er
|
||
|
||
$$\xi_N = \begin{cases} 1 + o_\xi & \text{når } u_\xi < w_\xi\\ 1 & \text{ellers} \end{cases} \tag{S46}$$
|
||
|
||
der $o_\xi$ er overskridelsen i referanseklassen for kjernekraft (lognormal med median 0,648, avkortet ved den
|
||
største observerte overskridelsen; snitt 1,12 mot 1,17 i dataene; K03-044, K03-045, K16-017). $\xi_N$ trekkes én gang per trekning og gjelder hele programmet. Vekten er en åpen
|
||
forutsetning. Begge rene lesninger ($w_\xi = 0$ og $w_\xi = 1$) vises som likestilte følsomheter for alle tall
|
||
som gjelder A, B og B′. Referanseklassen er etter alt å dømme regnet med renter (K16-015), og $o_\xi$ er
|
||
korrelert med byggetiden; noe av forsinkelsen kan dermed være telt to ganger i budsjettlesningen.
|
||
|
||
Byggetiden $\tau_N$ er et utfallstall (observerte byggetider), så det legges ikke noen forsinkelsesfaktor oppå.
|
||
Kostnadene for fornybar kraft er NVEs tall fra anlegg i drift, og NVEs havvindtall har 10 % reserve; de får
|
||
ingen overskridelsesfaktor. Kostnad etter serieproduksjon (kildenes tall for 2050) brukes ikke.
|
||
|
||
### 1.2 Kjernekraft: drift
|
||
|
||
$$E_N = 8760\, \mathit{KF}\, N_u P_u \tag{S4}$$
|
||
|
||
Kapasitetsfaktoren $\mathit{KF}$ trekkes direkte fra observerte tall for store reaktorer. Er den trukne verdien
|
||
høyere enn $(1 - o_p)(1 - o_f)$, settes den lik det. Planlagt stans $o_p$ og tvungen utetid $o_f$ brukes ellers bare til å dimensjonere reserve
|
||
(S8) og effekt (S24). Enheter under 300 MW bruker $o_f^{A}$ og brensel $u_N^{A}$, større enheter $o_f$ og $u_N$.
|
||
I B′, som har små enheter på nettet, er kapasitetsfaktoren $\mathit{KF}\,(1 - o_f^{A})/(1 - o_f)$. Variabel drift
|
||
er den samme for små og store enheter; konsulentene skriver at den trolig er høyere for små, uten tall
|
||
(K16-012).
|
||
|
||
Kostnad per MWh for et verk med $N_u$ like enheter:
|
||
|
||
$$\mathit{LCOE}_N = \frac{\sum_{n}\big[I_N(P_u, n)\, \mathrm{CRF}(\rho, L_N) + f_N(P_u)\, P_u + D_{\text{avv}} P_u\, \mathrm{SFF}(\rho, L_N)\big]}{E_N} + v_N + u_N + d_N + q_N, \qquad f_N(P_u) = f_N \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu_f} \tag{S5}$$
|
||
|
||
$f_N$ er fast drift (med reinvesteringer), $v_N$ variabel drift, $u_N$ brensel og $d_N$ avgift til brukt brensel
|
||
og sluttlagring. Avviklingen $D_{\text{avv}}$ betales per MW installert når levetiden er ute;
|
||
$\mathrm{SFF}(\rho, L) = \rho / ((1 + \rho)^{L} - 1)$ gjør den om til en årlig avsetning. $q_N$ er forventet
|
||
ulykkeskostnad som ikke dekkes av forsikringen:
|
||
|
||
$$q_N = \frac{N_u\, \phi_U\, \big[K_U(P_u) - \min\big(K_U(P_u),\, D_{\text{fors}}\big)\big]}{E}, \qquad K_U(P_u) = K_U \cdot \min\!\left(1, \frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right) \tag{S6}$$
|
||
|
||
$N_u$ er alle reaktorene i verket, også reserveenhetene. $E$ er $E_N$ på nettet og $E_D$ i A. $\phi_U$ er per
|
||
hendelse (Fukushima er én hendelse), og $K_U$ er kostnaden for hele den hendelsen. Forventet forsikret utbetaling
|
||
trekkes fra, fordi forsikringen ligger i eierkostnadene (K16-003). Skaleringen av $K_U$ med enhetsstørrelse er
|
||
en forutsetning; $K_U$ uten skalering vises som følsomhet.
|
||
|
||
### 1.3 Det dedikerte kraftverket (A): det nettet ellers gjør
|
||
|
||
A er uten nett, både i drift og i opptrappingen. Enhetene i ett verk bygges parallelt, og datasenteret starter
|
||
når alle enhetene er i drift. Fire ting følger av at verket er et eget lite kraftsystem.
|
||
|
||
**(i) Mange små enheter.** IAEA oppgir om lag 10 % av minstelasten som praktisk grense for største enhet; tap av
|
||
5 % tåles normalt, og tap av 20 % gir nesten sikkert kollaps (K04-022). Modellen bruker snittlasten:
|
||
|
||
$$P_u = \max\{P \in \mathcal{P} : P \le \chi\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}\}, \qquad m = \left\lceil \frac{\mathit{PUE}\, P_{IT}}{P_u} \right\rceil \tag{S7}$$
|
||
|
||
$\mathcal{P}$ er et fast sett enhetsstørrelser, og er ingen størrelse liten nok, brukes den minste.
|
||
Hovedkjøringen følger kilden slik den står. To følsomheter vises: minstelast lik 20 % av merkeeffekten (tomgang, K07-018), som gir mindre enheter, og fritt valg
|
||
av den enhetsstørrelsen i $\mathcal{P}$ som gir lavest $c_A$ når bufferen i (iii) er
|
||
$\max(\delta_L\, \mathit{PUE}\, P_{IT},\ P_u)$ og dermed dekker tapet av største enhet. IAEA-regelen tar forbehold om at last kan kobles ut straks; den andre følsomheten bygger på det.
|
||
|
||
**(ii) Reserveenheter.** $n_p$ enheter står i planlagt stans samtidig, og $r$ enheter er reserve mot tvungne
|
||
utfall som rammer enhetene hver for seg:
|
||
|
||
$$n_p = \min\{x \in \mathbb{N} : x \ge (m + r + x)\, o_p\}, \qquad
|
||
\mathcal{A}_{\text{uavh}}(m, r) = \sum_{x=m}^{m+r} \binom{m+r}{x} (1 - o')^{x}\, o'^{\,m+r-x}, \qquad o' = (1 - \beta_F)\, o_f^{A} \tag{S8}$$
|
||
|
||
$r$ er det minste tallet som gir $\mathcal{A}_{\text{uavh}} \ge \mathcal{A}^{*}$, regnet med modusverdiene for
|
||
$o_f^{A}$, $o_p$ og $\beta_F$ (designverdier). $\mathcal{A}^{*}$ brukes bare til dette. Verket har
|
||
$N_u = m + r + n_p$ enheter. Andelen $\beta_F$ av den tvungne utetiden rammer alle enhetene samtidig. Den
|
||
realiserte leveransen bruker trukne verdier. Med $X$ som antall enheter i drift, binomisk fordelt med $m + r$
|
||
forsøk og sannsynlighet $1 - o'$:
|
||
|
||
$$\Gamma = (1 - \beta_F\, o_f^{A})\; \frac{\mathrm{E}[\min(X, m)]}{m} \tag{S44}$$
|
||
|
||
$\Gamma$ er inntektsfaktoren: regnekraft som ikke kan leveres, gir ingen inntekt, og mangler én enhet, leveres
|
||
resten. Konkurrenten og løsningene på nettet har $\Gamma = 1$. Reserveaggregatene alle datasentre har (K15-010),
|
||
og som antas å ligge i $c_{\text{bygg}}$, kan dekke korte utfall, men ikke en felles stans på flere døgn
|
||
(K15-008); modellen regner ikke med dem. Kontraktsstraff ut over tapt leveranse er ikke med i hovedkjøringen,
|
||
fordi ingen kilde viser vilkårene for slik kapasitet. En følsomhet bruker trinnene i standardvilkårene til en
|
||
skyleverandør (10, 30 og 100 % avslag, K15-023), med sannsynligheten for at minst $m$ enheter går, som
|
||
tilgjengelighet. $\beta_F$, $\mathcal{A}^{*}$ og $\Gamma$ er åpne forutsetninger: ingen kilde regner
|
||
tilgjengeligheten for et anlegg uten nett.
|
||
|
||
**(iii) Buffer.** AI-trening gir lastsprang på opptil 90 % av lasten i løpet av sekunder (K15-014), mens en
|
||
reaktor endrer effekten med 2–5 % per minutt (K15-013). Bufferen dekker det største lastspranget.
|
||
|
||
**(iv) Ekstern strøm til kraftverket selv.** Også et anlegg uten nett trenger uavhengig ekstern forsyning til
|
||
sikkerhetssystemene (K05-029, K15-021, K15-022). Modellen regner to uavhengige linjer og reserveaggregater.
|
||
|
||
$$P_{\text{buf}} = \delta_L\, \mathit{PUE}\, P_{IT}, \qquad
|
||
I_g^{\text{år}} = 2\, D_{\text{linje}}\, c_{\text{linje}}\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{nett}}) + s_g\, N_u P_u\, c_{\text{gen}}\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) \tag{S36}$$
|
||
|
||
Kostnad per MWh levert til datasenteret. Kraft som ikke brukes, kan ikke selges:
|
||
|
||
$$c_A = \frac{\sum_{n=1}^{N_u}\big[ I_N(P_u, n)\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_N) + f_N(P_u)\, P_u + D_{\text{avv}} P_u\, \mathrm{SFF}(\rho_A, L_N) \big] + P_{\text{buf}}\big[c_{\text{buf}}\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) + f_{\text{buf}}\big] + I_g^{\text{år}}}{E_D}
|
||
+ v_N + u_N^{A} + d_N + q_N \tag{S9}$$
|
||
|
||
$$E_D = 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT} \tag{S10}$$
|
||
|
||
$\rho_A$ er avkastningskravet for et kraftverk med én kunde og ingen annen bruk. Ingen kilde tallfester det
|
||
(K14-K03): kontrakten senker kravet, mens risikoen for at verket står uten bruk øker det. Hovedkjøringen bruker
|
||
$\rho_A = \rho_D$; $\rho_A = \rho_N$ vises som følsomhet. Rapporten skal vise hvor mye av forskjellen mellom A
|
||
og B′ som kommer fra renten, og hvor mye fra at krafta ikke kan selges.
|
||
|
||
**Test.** Argonne (K12-001) gir 103 mot 87 USD/MWh uten og med nett for 1 000 MW last, med 21 enheter på 50 MW.
|
||
Studien bruker regelen «én enhet mer enn lasten krever» og ikke en sannsynlighetsberegning. Koden skal gjenskape
|
||
tabell 6-3 i studien innenfor 5 % med studiens egne forutsetninger: kurvene i tabell 6-1 (gjengitt i K12-001),
|
||
6 % rente, 40 år, ingen overskridelse, og uten leddene studien ikke har (buffer, ekstern forsyning, avvikling,
|
||
avfallsavgift og ulykkeskostnad). Metoden står i en artikkel som ikke er lest i sin helhet; det testen trenger
|
||
derfra, føres i K12-001 før testen skrives. Feiler testen, står det i rapporten, og ingen parameter endres for å
|
||
få den til å bestå. (S8) er strengere enn studiens regel; det er et valg her, ikke noe testen prøver.
|
||
|
||
### 1.4 Løsningene på nettet (B, B′, C og R)
|
||
|
||
Kraftverket selger til markedet, og datasenteret kjøper fra nettet. Kostnad per MWh til datasenteret, for
|
||
kraftporteføljen (ett kjernekraftverk i B og B′, teknologiene $i$ med energiandeler $x_i$ i C, ingen i R):
|
||
|
||
$$c_a = (1 + n_{\text{tap}})\, p_z + \sum_{i} x_i\, \big(\mathit{LCOE}_i - \varsigma_i\, \psi_i\, p_z\big)\frac{E_G}{E_D} + \frac{H_a + F_a}{E_D} \tag{S11}$$
|
||
|
||
- $p_z$: kraftprisen etter prisvirkningen (kapittel 5). $\psi_i$: verdifaktoren (oppnådd pris delt på
|
||
snittpris).
|
||
- $n_{\text{tap}}\, p_z$: marginale nettap, som er den samfunnsøkonomiske nettkostnaden. Nettariff og elavgift
|
||
er overføringer og inngår bare i bedriftsøkonomien (kapittel 7).
|
||
- $\varsigma_i \le 1$: faktoren fra tilleggsregelen (S45).
|
||
- $H_a = I_{\text{nett}}\, \big[(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_{IT} + P_G^{N}\big]\, \mathrm{CRF}(\rho_N, L_{\text{nett}})$:
|
||
årskostnad for ny nettkapasitet til datasenteret og, i B og B′, til kjernekraftverket ($P_G^{N}$). NVEs tall for
|
||
fornybar kraft har nettkostnader med. Andelen $\delta_V$ av datasenterets uttak tar i stedet plass fra private
|
||
i køen (kapittel 6).
|
||
- $F_a$: årskostnad for effekt som må til for at effektbalansen ikke svekkes (S47), fordelt på anleggene etter
|
||
energibruk.
|
||
|
||
$\mathit{LCOE}_i$ for fornybar kraft regnes fra NVEs inndata med samme rente $\rho_N$ som kjernekraften.
|
||
|
||
**Tilleggsregelen.** Potensialene for fornybar kraft i (S12) er det staten kan bygge ut over nullalternativet,
|
||
altså det markedet ikke bygger. Regner modellen likevel overskudd for et kraftverk på nettet, er det ikke en
|
||
gevinst av satsingen. Et kraftverk på nettet krediteres derfor aldri overskudd. For hver teknologi $i$ i
|
||
løsningen, summert over alle anleggene, er $\mathit{NV}_i$ nåverdien med $\rho_N$ av kraftverkenes egen
|
||
kontantstrøm: salg til $\psi_i p_z$ minus investering, drift, avvikling og andelen av restverdien, uten
|
||
ulykkeskostnad og nettilknytning. Er $\mathit{NV}_i$ positiv, ganges salgsinntekten med samme faktor
|
||
$\varsigma_i < 1$ hvert år, slik at nåverdien blir null:
|
||
|
||
$$\varsigma_i = \min\!\left(1,\ \frac{\text{nåverdien av kostnadene}_i}{\text{nåverdien av salgsinntektene}_i}\right) \tag{S45}$$
|
||
|
||
Den samme faktoren brukes i (S11), i kontantstrømmen (S35) og i (S30) og (S31), så årlige tall finnes overalt.
|
||
Regelen gjelder B, B′ og C, og ikke M2. Det er samme tanke som regel 4 i forhåndsregistreringen: satsingen måles
|
||
på det datasenteret tilfører. Regelen er et forsiktig valg: kraftverkene teller fortsatt med i kraftbalansen og
|
||
effektbalansen. Ingen kilde viser hvilken hindring staten fjerner som markedet ikke kan fjerne; finnes ingen, er
|
||
tilleggspotensialet null, og det er nedre grense i fordelingene. Tallene uten regelen vises ved siden av
|
||
(presisering 8).
|
||
|
||
**Dimensjonering.** Løsningene på nettet dimensjoneres slik at kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes:
|
||
|
||
$$\text{B:}\ \ N_u(t) = \left\lceil \frac{\sum_k E_{D,k}(t)}{8760 \cdot \mathit{KF} \cdot P_{\text{ref}}} \right\rceil \text{ enheter på } P_{\text{ref}}; \qquad
|
||
\text{C:}\ \ \sum_i w_{i,\text{tørt}}\, E_{G,i}(t) = \sum_k E_{D,k}(t) \tag{S39}$$
|
||
|
||
B dimensjoneres for hele programmet, på energi i et normalår med den trukne kapasitetsfaktoren. C dimensjoneres
|
||
på energi i et tørt år ($w_{i,\text{tørt}}$ er produksjonen i tørt år mot normalår; 1 for vind), så overskuddet i normalår
|
||
selges. B′ har de samme enhetene som A og selger alt de produserer. I C fylles porteføljen i fast rekkefølge:
|
||
vannkraft til det som er igjen av potensialet, så vind på land, så bunnfast havvind. Produksjonen for et anlegg
|
||
bygges før anlegget starter. Skrankene er
|
||
|
||
$$E_{\text{vann}} \le \bar E_{\text{vann}}, \qquad E_{\text{vind}} \le \bar E_{\text{vind}}, \qquad \sum_i \Delta E_{G,i}(t) \le \bar g, \qquad t_1 \ge T_0 + \tau_{\text{nett}} \tag{S12}$$
|
||
|
||
der potensialene er det staten kan bygge ut over nullalternativets utbygging, $\bar g$ er takten ut over
|
||
nullalternativet, og $t_1$ er året løsningens første anlegg settes i drift. Statnett tar ikke imot nye
|
||
reservasjoner for datasentre før tidligst august 2027 (K06-016, K17-001), så tilgangen på nett er modellert som
|
||
en ledetid og ikke som ledig kapasitet.
|
||
|
||
Forhåndsregistreringen beskriver C som fornybar kraft «med lagring og fleksibilitet». I modellen er det den faste
|
||
effekten og utkoblingen i (S47), og magasinene som allerede finnes (presisering 4). Pumpekraft og lager over uker er
|
||
ikke modellert for seg (kapittel 13).
|
||
|
||
## 2. Datasenteret
|
||
|
||
Investering per MW IT er delt etter levetid: $c_{\text{bygg}}$ (bygg, kraftanlegg, kjøling, tomt; levetid $L_B$)
|
||
og $c_H(t_v)$ (servere og nettverk for årgang $t_v$; levetid $L_H$). IT-utstyret byttes hvert $L_H$-te år.
|
||
Investeringen betales jevnt over byggetiden $\tau_D$ før oppstart.
|
||
|
||
$$c_H(t_v) = c_{H,0}\,(1 + \gamma_H)^{\min(t_v,\, 2035) - 2025} \tag{S13}$$
|
||
|
||
Snittlasten $\lambda$ trekkes direkte fra observerte tall. Sammenhengen med utnyttelsen brukes bare i kontrollen
|
||
i 3.3:
|
||
|
||
$$\lambda = \lambda_0 + (1 - \lambda_0)\, \mu_u \tag{S14}$$
|
||
|
||
Årskostnad for regnekraft per MW IT, med kraft fra løsning $a$:
|
||
|
||
$$\mathit{LCOC}_a(t_v) = c_{\text{bygg}}\,(1 + \delta_{\text{bygg}})\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B) + c_H(t_v)\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) + o_D + \Delta o_D + 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\; c_a \tag{S15}$$
|
||
|
||
$o_D$ er drift utenom kraft (vedlikehold, arbeidskraft, vann; uten skatter), $\Delta o_D$ tillegget for høyere
|
||
bemanning i Norge og $\delta_{\text{bygg}}$ tillegget i byggekostnad i Norge. $c_a$ er nåverdivektet over
|
||
årgangens levetid når kraftprisen endrer seg. Renter i datasenterets byggetid er ikke med i den nivåiserte
|
||
formen; byggetiden er ett til fire år, og forenklingen gjelder Norge og konkurrenten likt.
|
||
|
||
## 3. Inntekten: fra megawatt til kroner
|
||
|
||
### 3.1 Regnekraft selges som kapasitet
|
||
|
||
Kildene viser flerårige kontrakter med fast pris og betalingsplikt (K08-033, K13-005, K13-K01). Inntekten for
|
||
en årgang er en fast årspris gjennom utstyrets levetid:
|
||
|
||
$$Y_k(t) = \mu\; \Gamma\; \bar y(t_v)\; P_{IT}, \qquad t_v \le t < t_v + L_H \tag{S16}$$
|
||
|
||
$\bar y$ er prisen per MW IT som er solgt og levert, $\mu$ Norges andel solgt kapasitet i forhold til
|
||
konkurrentens, og $\Gamma$ inntektsfaktoren fra (S44). Prisen gjelder den som eier både bygg og maskinvare. Den
|
||
som bare eier bygg og kraft, får 11–18 % av dette (K13-K01, K13-K02); det er ikke modellens tilfelle.
|
||
|
||
### 3.2 Prisen på regnekraft
|
||
|
||
I hovedkjøringen bestemmes prisen for alle årganger av kostnaden hos den som bygger neste anlegg et annet sted,
|
||
pluss et knapphetspåslag som følger prisscenarioet:
|
||
|
||
$$\bar y(t_v) = \mathit{LCOC}^{v}(t_v)\,\big(1 + \pi_g(t_v)\big) \tag{S18}$$
|
||
|
||
$\mathit{LCOC}^{v}$ regnes med (S15) og konkurrentens kraftpris $p^{v}$, $\mathit{PUE}^{v}$ og driftskostnad
|
||
$o_D^{v}$ (som har konkurrentens skatter med, fordi de er en kostnad den må ta igjen i prisen), uten norske
|
||
tillegg, og med samme $c_{\text{bygg}}$, $c_H$, levetider, $\lambda$ og $\rho_D$ som i Norge. Konkurrenten er
|
||
låst til USA; kraftprisen i EU vises som følsomhet. Konkurrenten har samme risiko for usolgt kapasitet som Norge, så prisen er
|
||
per MW som er solgt, og $\mu = 1$ i hovedkjøringen. Ingen kilde viser at Norge selger en mindre andel enn
|
||
konkurrenten; følsomheten viser hva det betyr. Norges margin per MW IT og år er en regnskapsidentitet:
|
||
|
||
$$M_a(t_v) = \mu\,\Gamma\,\bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a(t_v)
|
||
= \underbrace{8760\, \lambda\,\big(\mathit{PUE}^{v}\, p^{v} - \mathit{PUE}\; c_a\big)}_{\text{kraftfortrinnet}}
|
||
+ \underbrace{\pi_g\, \mathit{LCOC}^{v}}_{\text{knapphet}}
|
||
+ \underbrace{o_D^{v} - o_D - \Delta o_D - \delta_{\text{bygg}}\, c_{\text{bygg}}\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B)}_{\text{drift, bygg og konkurrentens skatter}}
|
||
- \underbrace{(1 - \mu\,\Gamma)\,\bar y}_{\text{usolgt og ikke levert}} \tag{S19}$$
|
||
|
||
Ligningen sier hva hypotesen hviler på. Brikkene koster det samme i Norge som andre steder. Kraft er om lag 7 %
|
||
av årskostnaden for et slikt anlegg (K08-K03), og det er taket for kraftfortrinnet. Det Norge kan tjene utover
|
||
vanlig avkastning, er forskjellen i kraftkostnad og i lokale kostnader, pluss knapphetspåslaget så lenge det
|
||
varer.
|
||
|
||
De tre scenarioene:
|
||
|
||
$$\pi_g(t_v) = \begin{cases}
|
||
\pi_0 \text{ for } t_v < t_1 + T_g, \text{ ellers } 0 & \text{knapphet varer}\\
|
||
0 & \text{normalisering}\\
|
||
\pi_{-} \text{ for } t_v < t_1 + T_g, \text{ ellers } 0 & \text{overkapasitet}
|
||
\end{cases} \qquad \pi_0 = \frac{y_{\text{obs}}}{\mathit{LCOC}^{v}(2025)} - 1 \tag{S43}$$
|
||
|
||
$t_1$ er året løsningens første anlegg settes i drift, og $T_g = 10$ år. $y_{\text{obs}}$ er prisen i
|
||
femårskontrakter fra 2025 og 2026 (9,7–22 mill. USD per MW IT og år; K08-033, K13-005). Blir $\pi_0$ negativ i en
|
||
trekning, settes den til null. Et varig påslag har
|
||
ingen kilde: den eneste tallfestede analogien, fra skipsfart, gir at et påslag er halvert på om lag halvannet år
|
||
(K13-016). «Knapphet varer» betyr her at dagens påslag står ved lag til ti år etter at løsningens første anlegg er
|
||
i drift (presisering 8). Det og «overkapasitet» er konstruerte scenarioer og merkes slik overalt der de vises.
|
||
Følsomheten «avtakende knapphet» bruker $\pi(t_v) = \pi_0\, e^{-(t_v - 2026)/\tau_\pi}$. Scenarioene får
|
||
ingen sannsynligheter. Korte kontrakter i 2026 ligger på om lag 40 mill. USD per MW (K13-003); de brukes ikke.
|
||
|
||
En kontraktspris og en fallende spotpris legges aldri oppå hverandre. Verktøyet kan regne en spotbane om til
|
||
samme størrelse; rapporten bruker ikke dette:
|
||
|
||
$$\bar y(t_v) = \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) \sum_{x=0}^{L_H - 1} \frac{y_{\text{spot}}(t_v + x;\, t_v)}{(1 + \rho_D)^{x + 1}} \tag{S17}$$
|
||
|
||
**Terskelen** er faktoren $k_g$ som prisen $\bar y(t_v)$ må ganges med for alle årganger for at medianen av netto
|
||
nåverdi skal bli null i scenario $g$. Den oppgis for hver løsning sammen med dommen. Den holdes mot spennet
|
||
kontraktsprisene i kildene viser: $k_g \le y_{\text{obs}}^{\max} / \mathit{LCOC}^{v}(2025)$.
|
||
|
||
### 3.3 Salg av tokens (kontroll, inngår ikke i dommene)
|
||
|
||
$$Y_k(t) = \sigma\; p_{\text{tok}}(t)\; \theta(t_v)\; \mu_u\; P_{IT} \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6} \tag{S20}$$
|
||
|
||
$$\mathit{LCOT}_a = \frac{\mathit{LCOC}_a}{\theta\, \mu_u \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6}} \tag{S21}$$
|
||
|
||
$\theta$ er millioner tokens per sekund per MW, $p_{\text{tok}}$ kr per million tokens og $\sigma$ andelen av
|
||
tokenprisen som går til den som eier regnekrafta. Kildenes $\theta$ er per MW brikkeeffekt med alt inkludert,
|
||
ikke per MW IT, så kontrollen gjelder per MW brikkeeffekt: 9 mill. USD per MW og år, $\theta = 4{,}03$ og
|
||
$\mu_u = 0{,}8$ gir 0,089 USD per million tokens, innenfor kildens 0,075–0,19 (K08-016). $\lambda_0$, $\mu_u$ og
|
||
$p_{\text{tok}}$ brukes bare her og står ikke i parameterfila. Listeprisen på tokens
|
||
er modelleierens pris og brukes aldri som tokenfabrikkens pris.
|
||
|
||
## 4. Utbyggingen
|
||
|
||
Første kjernekraft kommer $\tau_F$ år etter beslutningen. Byggetiden inngår, så en lengre byggetid forsinker
|
||
første kraft. Tidligste år for en løsnings første anlegg er
|
||
|
||
$$t_1^{\min} = T_0 + \max\big(\tau_F,\ \tau_{\text{reg}}^{\min} + \tau_N\big) \quad \text{(A, B, B′)}, \qquad t_1^{\min} = T_0 + \tau_{\text{nett}} \quad \text{(C, R)} \tag{S33}$$
|
||
|
||
$\tau_F$ er utvalgets og konsulentenes anslag for hele løpet (15–25 år), og $\tau_{\text{reg}}^{\min}$ er minste
|
||
tid til byggestart. Fordelingene tillater første kjernekraft fra 2042; forhåndsregistreringen sier tidligst rundt
|
||
2045. Kapasiteten som kan bygges per år, i MW IT, regnet fra $T_0$, er
|
||
|
||
$$\Delta P_{IT}(t) \le \min\!\left(\bar n_{\text{reaktor}} \frac{P_{IT}}{P_G^{N}}\ \text{(A, B, B′)},\quad \frac{10^{6}\, \bar g\; \bar w_{\text{tørt}}}{8760\, \lambda\, \mathit{PUE}}\ \text{(C)},\quad 1\,000\, s_{\text{brikker}}\, G_{\text{server}} - \text{utskifting}(t)\right) \tag{S22}$$
|
||
|
||
der $P_G^{N}$ er reaktoreffekten ett anlegg trenger (i B $\lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}/\mathit{KF}$, i A og
|
||
B′ $N_u P_u$ med reserveenhetene), $\bar w_{\text{tørt}}$ er porteføljens produksjon i tørt år mot normalår,
|
||
$\bar n_{\text{reaktor}}$ er i MW per år, $\bar g$ i TWh per år og $G_{\text{server}}$ i GW per år, regnet som
|
||
IT-effekt. Utskifting($t$) er MW IT i årganger som når levetiden i år $t$. Anlegg nummer $k$ settes i drift det
|
||
første året den oppsamlede grensen i (S22) rommer $k$ hele anlegg, og ikke før $t_1^{\min}$; $t_1$ er året for
|
||
det første. Nye anlegg og utskifting konkurrerer om de samme leveransene av brikker. Med sannsynlighet $\phi_X$
|
||
per år innføres en eksportregel som stanser leveranser til store klynger i $D_X$ år. I den perioden kan verken nye
|
||
anlegg eller nye årganger få brikker, og utstyr som er utlevd, står uten inntekt til det kan byttes. Dommen som
|
||
teller, er den med $\phi_X$ trukket; dommen gitt at det ikke skjer, vises ved siden av. Skranker for arbeidskraft
|
||
og kapital har ingen norsk kilde og er ikke med; behovet rapporteres.
|
||
|
||
**Utbyggingsbaner.** Hvert anlegg er $P_{IT} = 1\,000$ MW. En bane er et antall anlegg $N^{*}$, bygd så fort
|
||
(S22) tillater. Modellen regner en fast stige av baner: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg. Forhåndsregistreringen krever
|
||
«banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6». Den kan ikke bestemmes før noe er regnet, fordi bidraget i M6 er
|
||
et modellresultat. Hvilke trinn som gir dommen, står i presisering 1. Et enkelt anlegg kan ikke alene gi «holder».
|
||
|
||
**Trinnvis utbygging** regnes for seg og inngår aldri i dommen: anlegg $k + 1$ bygges bare hvis marginen (S19)
|
||
for siste årgang som er i drift, er positiv. Verdien av å kunne stoppe rapporteres separat.
|
||
|
||
**Faste kostnader for et nytt kjernekraftland** belastes A, B og B′ én gang per program:
|
||
|
||
$$K_{\text{prog}}(t) = \frac{s_{\text{mynd}}\, N_{\text{årsverk}}\, c_{\text{årsverk}}}{t_1 - T_0}, \qquad T_0 < t \le t_1 \tag{S41}$$
|
||
|
||
Utvalgets anslag er $N_{\text{årsverk}} = 7\,700$ årsverk for å bygge infrastrukturen. Om lag 75 % ligger hos
|
||
eier og operatør og er med i eierkostnadene i $c_{N,\text{ref}}$; modellen regner myndighetenes andel
|
||
$s_{\text{mynd}}$ (K05-023, K16-003). Løpende tilsyn i driftsfasen er ikke med: banken har bemanning for tilsyn i
|
||
andre land (K05-024), men ingen kostnad for Norge.
|
||
|
||
## 5. Kraftsystemet (M3 og M4)
|
||
|
||
### 5.1 Prisvirkning
|
||
|
||
NVE har regnet tolv scenarioer for 2035, med kraftbalanse for Norge og pris per prisområde (K21-086, K21-087).
|
||
For hvert område tilpasses en rett linje $P_z(S) = \alpha_z + b_z S$ med minste kvadraters metode til de tolv
|
||
punktene, der $S$ er Norges kraftbalanse i et normalår. Utenfor området NVE har regnet på, brukes
|
||
|
||
$$P_z(S) = \begin{cases} \alpha_z + b_z S & S \ge -3{,}6\ \text{TWh}\\ \alpha_z + b_z(-3{,}6) + b_{\text{ut}}\, b_z\,(S + 3{,}6) & S < -3{,}6\ \text{TWh} \end{cases} \tag{S38}$$
|
||
|
||
Prisvirkningen av løsning $a$ i år $t$ og værår $v$ er
|
||
|
||
$$\Delta p_z(t, v) = m_v\, s_v \Big[ P_z\big(S^{0} - \Delta Q(t, v)\big) - P_z\big(S^{0}\big) \Big], \qquad
|
||
\Delta Q = (1 - \delta_V) \sum_k Q_{D,k}^{\text{nett}} - \sum_k Q_{G,k}^{\text{nett}} \tag{S23}$$
|
||
|
||
$S^{0}$ er kraftbalansen i nullalternativet (samme verdi alle år), $\Delta Q$ nytt forbruk fra nettet minus ny
|
||
produksjon til nettet, og $\delta_V$ andelen av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre som ellers
|
||
ville brukt samme nettkapasitet. $m_v$ er prisnivået i væråret mot normalåret, og $s_v$ en faktor på virkningen i
|
||
tørt år ($m_v = s_v = 1$ i normalår). Tørt år er det tørreste av NVEs 30 værår (K06-010).
|
||
|
||
| Løsning | $Q_D^{\text{nett}}$ | $Q_G^{\text{nett}}$ i normalår | I tørt år |
|
||
|---|---|---|---|
|
||
| A | 0 | 0 | – |
|
||
| B | $E_D$ | $E_N$ | som normalår |
|
||
| B′ | $E_D$ | $E_N$ for A-verket | som normalår |
|
||
| C | $E_D$ | $E_G$ (større enn $E_D$) | $\sum_i w_{i,\text{tørt}} E_{G,i} = E_D$ |
|
||
| R | $E_D$ | 0 | som normalår |
|
||
|
||
M3 er $\max_z \Delta p_z / p_z^{0}$ med $p_z^{0} = m_v P_z(S^{0})$, for normalår og tørt år. Det dårligste av de to
|
||
avgjør. Kurven er kalibrert på nasjonal balanse i 2035 og er en førsteordens virkning. Hvor i landet anleggene
|
||
ligger, flaskehalser mellom områdene og programmer som er mye større enn NVEs scenarioer, fanges derfor dårlig
|
||
(kapittel 13). Kontantstrømmen i M1 bruker normalår.
|
||
|
||
### 5.2 Kraftbalanse og effektbalanse
|
||
|
||
Kraftbalansen for resten av landet er ikke svakere enn i nullalternativet når $\Delta Q(t, v) \le 0$, i normalår
|
||
og i tørt år. Effektbalansen i den knappeste timen, mot nullalternativet, for løsningene på nettet:
|
||
|
||
$$\Delta R(t) = \sum_i \kappa_i\, P_{G,i}(t) - (1 - \delta_V)\, \mathit{PUE} \sum_k P_{IT,k}(t), \qquad
|
||
\Delta R^{-1}(t) = \Delta R(t) - \max_i \kappa_i P_{u,i} \tag{S24}$$
|
||
|
||
$\kappa_i$ er andelen av installert effekt som kan regnes med i den knappeste timen (for kjernekraft
|
||
$1 - o_f$, for alle enhetene). $\Delta R^{-1}$ er det samme med største nye enhet ute: når et kraftverk faller ut,
|
||
trekker datasenteret fortsatt samme effekt. A har ingen forbindelse til nettet:
|
||
$\Delta R = \Delta R^{-1} = 0$ og $F_A = 0$.
|
||
|
||
Effekten som mangler, dekkes med det billigste av to navngitte tiltak. Det ene er ny fast effekt for det som
|
||
mangler uten utfall, og reserve for det som mangler i tillegg når største enhet er ute. Det andre er tilknytning
|
||
på vilkår (K17-014): datasenteret kobler ut eller går på egne aggregater i de knappe timene og taper inntekten for
|
||
dem.
|
||
|
||
$$F_a = \min\Big( c_{\text{fast}}\, R^{-} + c_{\text{res}}\, \big(R^{-1,-} - R^{-}\big),\ \ h_{\text{knapp}}\, \frac{\mu\, \bar y}{8760\, \mathit{PUE}}\, R^{-1,-} \Big), \qquad R^{-} = \max(0, -\Delta R), \quad R^{-1,-} = \max(0, -\Delta R^{-1}) \tag{S47}$$
|
||
|
||
$F_a$ regnes én gang for hele programmet og fordeles på anleggene etter energibruk. Største nye enhet gjelder
|
||
kjernekraft; i C og R er leddet $\max_i \kappa_i P_{u,i}$ null. En følsomhet regner bare det den nye enheten er
|
||
større enn dagens dimensjonerende feil i Norden (1 450 MW, K17-016).
|
||
|
||
M4 vurderes først uten tiltak: «holder» krever $\Delta Q \le 0$ og $\Delta R^{-1} \ge 0$ i alle driftsår
|
||
(presisering 4). Tiltakene over er kostnadsført i M1 og har ingen øvre grense; M4 kan derfor bli «holder under
|
||
betingelser», men ikke «holder ikke», på effekt alene. Stresstimen er én time. En kald uke uten vind fanges ikke
|
||
(kapittel 13).
|
||
|
||
### 5.3 Velferd i kraftmarkedet
|
||
|
||
Datasenterets kjøp og kraftverkets salg står i kontantstrømmen. For resten av Norge er en prisendring en
|
||
overføring mellom produsenter og forbrukere, bortsett fra handelen med utlandet. Regnet for Norge samlet, med
|
||
$Q^{S}$ som eksisterende produksjon og $D$ som øvrig forbruk, begge upåvirket av prisen (slik NVE regner
|
||
førsteordens virkninger), er $Q^{S} - D = S^{0}$ før og etter, og
|
||
|
||
$$\Delta W(t) = \Delta \bar p(t)\; S^{0} \tag{S25}$$
|
||
|
||
med $\Delta \bar p$ som prisendringen for Norge samlet i kr/MWh og $S^{0}$ i MWh. Sammen med kontantstrømmen gir
|
||
det endringen i Norges eksportinntekt. En prisoppgang i et land som eksporterer, er en gevinst for landet samlet
|
||
og et tap for forbrukerne. Fordelingen rapporteres derfor for seg: hva husholdninger og næringsliv betaler mer
|
||
eller mindre per år. $\Delta W$ regnes for normalår. Flaskehalsinntekter mellom norske områder og på
|
||
utenlandskablene, og statens utgifter til strømstøtte, er ikke med (kapittel 13).
|
||
|
||
## 6. Samfunnsøkonomi (M1)
|
||
|
||
Netto nåverdi for Norge av løsning $a$, mot nullalternativet, på kontantstrømform:
|
||
|
||
$$\mathit{NNV}_{a} = \sum_{t} D_D(t)\,\mathit{KS}_D(t) + \sum_t D_N(t)\Big[ \mathit{KS}_N(t) + \Delta W(t) - p_{CO_2}(t)\, U^{\text{NO}}(t) - K_{\text{prog}}(t) - V(t) \Big]
|
||
- \varphi\, \mathit{SE} + \mathit{RV} \tag{S26}$$
|
||
|
||
med $D_D(t) = (1 + \rho_D)^{-(t - T_0)}$ og $D_N(t) = (1 + \rho_N)^{-(t - T_0)}$. I A diskonteres også kraftverket
|
||
med $\rho_D$. Kontantstrømmene, ledd for ledd, til kalkulasjonspriser (uten skatter og avgifter, lønn med
|
||
påslag for sosiale kostnader, importerte brikker og reaktorer som kostnader):
|
||
|
||
$$\mathit{KS}_D(t) = \sum_k \Big[ \mu\, \Gamma\, \bar y(t_v)\, P_{IT} - (o_D + \Delta o_D)\, P_{IT} - (1 + n_{\text{tap}})\, p_z(t)\, E_{D} \cdot \mathbb{1}[a \ne A] - I_{\text{bygg}}(t) - I_H(t) \Big] \tag{S34}$$
|
||
|
||
$$\mathit{KS}_N(t) = \sum_k \sum_i \Big[ \varsigma_i\, \psi_i\, p_z(t)\, E_{G,i} \cdot \mathbb{1}[a \ne A] - I_{G,i}(t) - \text{drift}_i(t) - D_{\text{avv},i}(t) \Big] - \sum_k \Big[ q_N E + I^{\text{nett}}_k(t) + I_{\text{buf}}(t) + f_{\text{buf}} P_{\text{buf}} + I_g(t) \Big] - F_a(t) \tag{S35}$$
|
||
|
||
Drift$_i$ er fast og variabel drift, brensel og avfallsavgift for kjernekraft, og drift etter parameterfila for
|
||
vind, vannkraft og havvind. $D_{\text{avv}}$ betales når kjernekraftverket går ut; kommer det etter sluttåret,
|
||
står det i (S40). $I^{\text{nett}}_k = I_{\text{nett}}\,[(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_{IT} + P_G^{N}]$ er
|
||
nettinvesteringen for anlegget. Leddene for buffer og ekstern forsyning gjelder bare A, og nett og effekt bare
|
||
løsningene på nettet. I R er $\mathit{KS}_N = -\sum_k I^{\text{nett}}_k - F_R$. $\varsigma_i$ er faktoren fra (S45).
|
||
Tillegget $\delta_{\text{bygg}}$ ligger i $I_{\text{bygg}}$. Prisen $p_z(t)$ er prisen etter prisvirkningen.
|
||
|
||
- $U^{\text{NO}}$: utslipp i Norge. Skatter og avgifter er tatt ut av kontantstrømmen, så ingen norske utslipp
|
||
er priset der. Modellen regner utslippene fra bygging som skjer i Norge (andelen $s_{B}^{\text{NO}}$ av $u^B$),
|
||
med karbonprisen for utslipp utenfor kvotesystemet; utslipp i utlandet står i M5.
|
||
- $V(t) = \delta_V\, Q_D^{\text{nett}}\, t_{\text{el}}$: verdien av det satsingen fortrenger når den tar
|
||
nettkapasitet private datasentre ellers ville brukt. Verdien for Norge av et privat, utenlandskeid datasenter
|
||
er satt til avgiften det betaler. Det er en forutsetning; $\delta_V$ har ingen kilde og starter ikke i null.
|
||
Den delen av uttaket som fortrenger, trenger ikke nytt nett; resten gjør det.
|
||
- $\mathit{SE}$: subsidieelementet: $\max(0, -\text{nåverdien av prosjektets netto kontantstrøm})$ med samme
|
||
renter som resten av (S26). Skattekostnaden $\varphi = 0{,}20$ belastes dette (K09-009). Ingen kilde avgjør om
|
||
skattekostnaden gjelder kapital staten skyter inn som egenkapital eller lån (K14-013). Tre andre lesninger
|
||
vises som følsomhet: subsidieelementet regnet med statens lånerente, $\varphi$ på all innskutt kapital, og
|
||
$\varphi = 0$.
|
||
- $\mathit{RV}$: restverdi etter (S40).
|
||
|
||
**Eierform i dommen.** Dommene for del I og del II regnes med ett heleid statlig selskap (presisering 3). Da går
|
||
ingenting til eiere utenfor Norge. Eierformene sammenlignes for seg i kapittel 8.
|
||
|
||
**Diskontering.** R-109 krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse (K09-004).
|
||
$\rho_N$ gjelder kraft som selges i markedet, og er den samme for kjernekraft og fornybar kraft.
|
||
Finansdepartementets anslag for vannkraft er om lag 6,5 % reelt før skatt, med fagvurderinger på 4,0 og 7,1 %
|
||
(K14-002); utvalget nevner opp mot 9 % (K03-021). Investorer i kjernekraft krever et påslag (K14-016); det vises
|
||
som følsomhet. $\rho_D$ gjelder regnekraft; kildene er få og nominelle, og satsen er en åpen forutsetning
|
||
(K14-019, K14-020, K14-022). Virkningene for resten av Norge ($\Delta W$, utslipp, $K_{\text{prog}}$, $V$)
|
||
diskonteres med $\rho_N$. Rundskrivets rente for andre statlige tiltak (4/3/2 %) vises bare som følsomhet,
|
||
merket som avvik fra rundskrivet, og regnes da med trinnvis diskontering.
|
||
|
||
**Nullalternativet** har $\mathit{NNV} = 0$ per definisjon. Kraftbalansen $S^{0}$ bygger på NVEs scenarioer for
|
||
2035. NVE har ikke laget en ny langsiktig analyse etter den fra 2025 (K21-086).
|
||
|
||
## 7. Bedriftsøkonomi (M2)
|
||
|
||
M2 spør om tokenfabrikken er konkurransedyktig, ikke om staten kan låne billig. Kostnaden regnes med markedets
|
||
avkastningskrav og med det en bedrift faktisk betaler: nettariff $t_{\text{nett}}$ og elavgift $t_{\text{el}}$
|
||
i stedet for marginale nettap (elavgiften gjelder også kraft bak måleren, K15-028). Nettariffen regnes per kW
|
||
av anleggets største uttak, $\mathit{PUE}\, P_{IT}$. $\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}$ er (S15) med disse byttene,
|
||
uten (S45), uten nettinvesteringen $H_a$ (som tariffen dekker) og med bare utkoblingsarmen i (S47): en bedrift
|
||
som er tilknyttet på vilkår, betaler ikke for ny fast effekt (K17-014). Prisen i (S18) bygger på konkurrentens
|
||
kraftpris og skatter slik de betales.
|
||
|
||
$$\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v) \le \mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) \tag{S27}$$
|
||
|
||
Forhåndsregistreringen sier «kostnaden under prisen». Modellen leser det slik: M2 er oppfylt i en trekning når
|
||
ulikheten holder nåverdivektet over alle årgangene i banen (presisering 2):
|
||
|
||
$$\sum_{t_v} D_D(t_v)\, \big[\mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v)\big] \ge 0 \tag{S42}$$
|
||
|
||
Prosjektets nåverdi etter skatt med eierformens kapitalkostnad $r_e$ regnes som tillegg. Skatten regnes som om
|
||
prosjektet ikke har gjeld, fordi rentefradraget ligger i $r_e$, med lineære avskrivninger over eiendelens levetid
|
||
og underskudd som føres fram uten rente:
|
||
|
||
$$\mathit{NV}_e = \sum_t \frac{Y(t) - K^{\text{drift}}(t) - I(t) - \mathit{Skatt}_e(t)}{(1 + r_e)^{t - T_0}} \tag{S28}$$
|
||
|
||
## 8. Eierskapet
|
||
|
||
Fire eierformer sammenlignes: direkte statlig eierskap, ett heleid statlig selskap, statlig majoritet med
|
||
børsnotert privat minoritet, og et statlig selskap i kombinasjon med statens direkte andeler, særskatt og fond.
|
||
Parameterne per eierform står i parameterfila: statens andel i selskapet $s_e$, statens direkte andel i
|
||
anleggene utenom selskapet $\vartheta_e$, særskatt $\tau_{g,e}$, gjeldsandel $h_e$, lånerente $r_{d,e}$ og
|
||
egenkapitalkrav $r_{q,e}$ (nominelt etter skatt), og statens andel av overskridelser $\zeta_e$.
|
||
|
||
$$r_e^{\text{nom}} = h_e\, r_{d,e}\,(1 - \tau_s) + (1 - h_e)\, r_{q,e}, \qquad r_e = \frac{1 + r_e^{\text{nom}}}{1 + \iota} - 1 \tag{S29}$$
|
||
|
||
Ved direkte eierskap er hele kapitalen statens lån og staten betaler ikke selskapsskatt:
|
||
$r_e = r_{\text{stat}}$, den trukne lånerenten. Statens netto kontantstrøm:
|
||
|
||
$$\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) = \mathit{Skatt}_e(t) + s_e\,(1 - \vartheta_e)\, \mathit{FKE}_e(t) + \vartheta_e\, \mathit{NK}(t) - (\zeta_e - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \max\big(0,\, I(t) - I^{\text{bud}}(t)\big) \tag{S30}$$
|
||
|
||
- $\mathit{NK}(t)$: prosjektets netto kontantstrøm før skatt og finansiering.
|
||
- $\mathit{FKE}_e(t)$: selskapets frie kontantstrøm til eierne etter skatt og gjeldsbetjening. Den er negativ
|
||
når eierne skyter inn kapital. Ved direkte eierskap er $\mathit{FKE} = \mathit{NK}$.
|
||
- $\mathit{Skatt}_e(t) = \tau_s \max(0, \text{skattbart overskudd}) + \tau_{g,e} \max(0, \text{overskudd utover } r_e \text{ på bokført kapital})$,
|
||
pluss elavgift og nettariff, som er statens inntekt i denne oppstillingen.
|
||
- $I^{\text{bud}}$ er investeringen med $\xi_N = 1$. Siste ledd er den delen av overskridelsene staten dekker
|
||
utover sin eierandel.
|
||
|
||
Kriteriene i forhåndsregistreringen: verdi for fellesskapet er forventet nåverdi av (S30) og fellesskapets
|
||
andel av samlet overskudd (nåverdien av (S30) delt på nåverdien av $\mathit{NK}$, når den er positiv);
|
||
kapitalkostnad er $r_e$ og dens virkning på $\mathit{LCOC}$; risiko for staten er sannsynligheten for negativ
|
||
nåverdi av (S30), snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største innskutte kapital (størst kumulativ
|
||
udiskontert netto utbetaling over tid). Nåverdien av (S30) regnes med statens lånerente $r_{\text{stat}}$;
|
||
$\rho_D$ vises som følsomhet. Grensen for statens risiko er satt i forhåndsregistreringen: under 25 %
|
||
sannsynlighet for negativ nåverdi.
|
||
|
||
**Styring og effektivitet** er en følsomhet, slik forhåndsregistreringen sier: hovedkjøringen har ingen forskjell
|
||
i kostnadseffektivitet mellom eierformene. I følsomheten ganges alle investeringer og driftskostnader med
|
||
$1 + \epsilon_e$ for direkte eierskap og heleid selskap, mot de to formene med privat minoritet;
|
||
$\epsilon_e$ trekkes fra et spenn som inneholder null.
|
||
|
||
**Regelen.** Slik forhåndsregistreringen sier: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere
|
||
enn en annen på alle de tre første kriteriene, går ut. Resten rangeres etter verdi for fellesskapet, gitt
|
||
grensen for statens risiko. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen og med
|
||
grensen.
|
||
|
||
**Det eierformen ikke endrer.** Statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt; risikoen flyttes
|
||
til skattebetalerne (K10-036 til K10-038). Netto nåverdi i (S26) diskonteres likt for alle eierformer. Rapporten
|
||
skal ikke la lav $r_e$ se ut som en gevinst for samfunnet. EØS-vurderingen er kvalitativ og regnes ikke.
|
||
|
||
## 9. Skala (M6)
|
||
|
||
Det årlige netto bidraget til Norges inntekt, utover vanlig avkastning på kapitalen:
|
||
|
||
$$\mathcal{B}_6(t) = (1 - u_e) \sum_k \Big[ Y_k - K^{\text{drift}}_k - \mathrm{ann}_k \Big] + \Delta W(t) - K_{\text{prog}}(t) - V(t) - p_{CO_2}(t)\, U^{\text{NO}}(t) \tag{S31}$$
|
||
|
||
$\mathrm{ann}_k$ er årskostnaden for all kapital i anlegget og kraftverket (også utskifting av brikker) ved
|
||
avkastningskravene $\rho_D$ og $\rho_N$, og $u_e$ er andelen eid utenfor Norge (null i dommen). Kraftverk på
|
||
nettet inngår etter (S45). Lønn utover alternativ bruk er null (full sysselsetting). Slik kan ikke M6 nås bare
|
||
ved at satsingen er stor.
|
||
|
||
Første år med stabil drift er første år der alle anleggene i banen er i drift. Tillater ikke (S22) alle
|
||
anleggene innen sluttåret, lar banen seg ikke bygge, og det er et resultat (presisering 1). M6 er $\mathcal{B}_6$ i det året, delt på statens netto kontantstrøm
|
||
fra petroleum; forhåndsregistreringen setter dommen i det året. Snittet over $L_H$ år fra samme år rapporteres
|
||
ved siden av, fordi bidraget hopper når en årgang byttes. Nevneren er snittet for 2016–2025: 482,4 mrd. kr i
|
||
løpende kroner og 536,3 mrd. kr i 2025-kroner (K18-018). Forhåndsregistreringen sier ikke prisgrunnlag
|
||
(presisering 6). Måltallet for 2050 og for toppåret (per trekning) rapporteres ved siden av, sammen med statens netto
|
||
kontantstrøm etter investeringer og M6 mot medianen av de ti årene.
|
||
|
||
## 10. Miljø (M5)
|
||
|
||
Utslipp over livsløpet, i tonn CO2-ekvivalenter i år $t$:
|
||
|
||
$$U^{\text{liv}}(t) = \sum_k u_a^{\text{kraft}}\, E_{D,k}(t) + \sum_{\text{årganger satt i drift i } t} u^{H}\, P_{IT} + \sum_{\text{bygg ferdig i } t} u^{B}\, P_{IT} \tag{S32}$$
|
||
|
||
Utslippene fra IT-utstyr og bygg føres i året utstyret settes i drift. $u_a^{\text{kraft}}$ omfatter bygging og
|
||
avvikling av kraftverket (K19-018), så $u^{B}$ gjelder bare datasenteret. I C er $u_a^{\text{kraft}}$ snittet for
|
||
porteføljen, og i R brukes samme tall som i C. Med kraft med lave utslipp er utslippene fra produksjon av
|
||
IT-utstyr og bygg større enn utslippene fra krafta (K19-011), og de er like for alle kraftløsningene. Samlede
|
||
utslipp rapporteres i tonn per år, ikke bare per kWh, og uten fradrag for regnekraft som ellers ville blitt laget
|
||
med skitnere kraft; regnestykket med fradrag vises ved siden av.
|
||
|
||
- M5 (i) avgjøres kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med kildens egne sentralverdier: kjernekraftens tall mot
|
||
tallene for vind på land og vannkraft i samme kilde (presisering 7). Fordelingene i parameterfila brukes bare til
|
||
tonn per år.
|
||
- M5 (ii): areal $\alpha_a E_D$ pluss tomt. Forhåndsregistreringen sier «ikke høyere enn alternativ C»; modellen
|
||
sammenligner kjernekraft med vind på land, fordi vannkraft og havvind ikke har noen post for areal (presisering 7).
|
||
Brukt brensel $\eta_N E_N$ og kjølevann rapporteres.
|
||
- M5 (iii): brukt brensel og sluttlagring ligger i $d_N$, avvikling i $D_{\text{avv}}$, ulykkesrisiko i $q_N$ og
|
||
myndighetsapparat i $K_{\text{prog}}$; alle står i (S26).
|
||
- M5 (iv): utslippene fra brikker og bygg står i (S32).
|
||
- M5 er egenskaper ved teknologien og kan ikke dimensjoneres bort. Bryter en løsning M5, rapporteres det.
|
||
|
||
## 11. Usikkerhet og dommer
|
||
|
||
- **Monte Carlo:** 10 000 trekninger med fast frø og fast generator. De samme trekningene brukes for alle
|
||
løsninger, eierformer, scenarioer og baner. Parameterne trekkes i rekkefølgen de står i parameterfila.
|
||
Fordelingstype etter fast regel: PERT (formparameter 4) når kildene gir lav, sentral og høy; jevn fordeling når
|
||
de bare gir et spenn (jevn i logaritmen når spennet går over flere tierpotenser); lognormal for overskridelser.
|
||
Rangkorrelasjoner med gaussisk kopula mellom $o_\xi$ og $\tau_N$, mellom $\rho_N$ og $\rho_D$, mellom
|
||
$\mathit{KF}$ og $o_f$, og mellom $\mathit{PUE}$ og $\mathit{PUE}^{v}$; koeffisientene er åpne forutsetninger.
|
||
Avkortede fordelinger trekkes med den inverse fordelingsfunksjonen, ikke ved å trekke på nytt.
|
||
Hendelser som trekkes per år (eksportregelen), har en egen strøm av tilfeldige tall. Trekningene lagres som
|
||
datafil sammen med koden.
|
||
- **Dom per mål.** Forhåndsregistreringen gir andelen trekninger for M1, M2 og M7. For M3, M4 og M6 gjelder
|
||
tilsvarende regel (presisering 2):
|
||
|
||
$$\text{andel}_M^{\,x} = \frac{1}{N_\omega} \sum_\omega \mathbb{1}\big[\text{vilkåret for kategori } x \text{ i mål } M \text{ er oppfylt i trekning } \omega\big] \tag{S37}$$
|
||
|
||
| Mål | «Holder» når | «Holder ikke» når |
|
||
|---|---|---|
|
||
| M1 | netto nåverdi positiv i minst 80 % av trekningene, og medianen positiv | positiv i under 20 % |
|
||
| M2 | (S42) oppfylt i minst 80 % | under 20 % |
|
||
| M3 | høyst 5 % økning i alle områder i minst 80 % | over 15 % i minst ett område i minst 80 % |
|
||
| M4 | ikke svakere, uten tiltak, i minst 80 % | svakere også med tiltak i minst 80 % |
|
||
| M6 | minst 25 % i minst 80 % | under 5 % i minst 80 % |
|
||
| M7 | A har høyest netto nåverdi i minst 50 % | i under 20 % |
|
||
|
||
Alt annet er «holder under betingelser». For M3 og M4 gjelder det dårligste driftsåret i hver trekning. M5
|
||
avgjøres uten trekninger (kapittel 10). M7 er andelen trekninger der
|
||
$\mathit{NNV}_A > \max(\mathit{NNV}_B, \mathit{NNV}_C)$.
|
||
- **Dom per prisscenario**, uten vekter. Dommen som teller, er dommen i «normalisering».
|
||
- **Dimensjonering til M3–M5** (M7): løsningene på nettet er dimensjonert slik at kraftbalansen ikke svekkes i
|
||
normalår og tørt år (S39), og dekker effekten som mangler (S47), med kostnadene i netto nåverdi. Det er
|
||
det «dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr (presisering 4). Ingen løsning utelukkes fra M7.
|
||
- **Betingelser** (presisering 5). «Holder under betingelser» krever ifølge forhåndsregistreringen tall innenfor
|
||
spennet kildene viser. Det betyr: en terskel i en parameter med status «kilde» teller når den ligger mellom
|
||
10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen, og sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt, skrives
|
||
alltid ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som betingelse; den
|
||
rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten kilde».
|
||
- **Global følsomhet:** Sobol-indekser for netto nåverdi og for dommen i hvert mål, også for $w_\xi$.
|
||
- **Terskelflater:** pris på regnekraft mot reaktorkostnad; kraftpris hos konkurrenten mot kostnaden for norsk
|
||
kraft; avkastningskrav mot reaktorkostnad.
|
||
- **Tall fra produsenter** (ytelse per MW, kostnad per GW) brukes bare i merkede scenarioer.
|
||
- **Følsomheter.** Lista er låst i parameterfila og vises i én fast tabell med samme format for alle.
|
||
Sammendraget og konklusjonen i rapporten inneholder bare hovedkjøringens dommer.
|
||
|
||
## 12. Verktøyene som følger med
|
||
|
||
Samme kode som rapporten bruker, med inngang i JSON der ukjente felt er feil: `scenario`, `sammenlign`,
|
||
`folsomhet`, `terskel`, `kontroll` (gjenskaper rapportens datafiler byte for byte), og en arbeidskopi brukeren
|
||
eier, med et kart fra ligning (S-nummer) til funksjon.
|
||
|
||
## 13. Det modellen ikke gjør
|
||
|
||
1. Ingen timesoppløst kraftmarkedsmodell. Prisvirkningen bygger på tolv NVE-scenarioer for 2035 og nasjonal
|
||
kraftbalanse, og er en førsteordens virkning. Programmer på titalls TWh ligger utenfor området kurven er laget
|
||
for. Plassering av anlegg, flaskehalser og flaskehalsinntekter mellom prisområder, kannibalisering (fast
|
||
$\psi$), systemdrift og kostnaden for Statnetts funksjonskrav fanges ikke. Kraftbalansen i nullalternativet er
|
||
den samme alle år.
|
||
2. Stresstimen er én time. En kald uke uten vind, pumpekraft og energilager over uker fanges ikke. At
|
||
magasinene brukes til å jevne ut en flat last, har ingen kostnad i modellen.
|
||
3. Ingen generell likevekt: kronekurs, lønnsnivå og andre næringer regnes ikke. Inntekt og maskinvare er i
|
||
dollar, kraft og lønn i kroner; kursen er holdt fast. Strømstøtte og Norgespris regnes ikke.
|
||
4. Tilgjengeligheten for et kjernekraftverk uten nett bygger på modellens egen beregning (S8, S44), ikke på en
|
||
kilde. Ingen kraftreaktor drives i dag slik, og norsk regelverk for det finnes ikke. Reserveaggregater i
|
||
datasenteret og utslipp fra dem er ikke modellert. Hvordan store lastfall tas (dampomføring, dumplast eller
|
||
batteri), og om reaktoren tåler dem ofte, er dekket bare av bufferen.
|
||
5. Teknologiskifter som gjør dagens brikker eller språkmodeller foreldet, ligger i prisscenarioene. At
|
||
datasenteret legges ned, er ikke en egen hendelse. Det trekker mot hypotesen i A, der kraftverket da ville
|
||
stått uten kunde.
|
||
6. Sabotasje og sikkerhetspolitikk inngår ikke. Eksportregler gjelder brikker, ikke tilgang til modeller.
|
||
Forsyningen av brensel til små reaktorer har ingen risiko i modellen.
|
||
7. Verdien av norsk kontroll over regnekraft (beredskap, suverenitet) er ikke prissatt. Det trekker mot
|
||
hypotesen. Leseren kan legge inn egen verdi.
|
||
8. Skranker for arbeidskraft og kapital er ikke med, og heller ikke hva kapitalbehovet betyr for statsbudsjettet.
|
||
Løpende tilsynskostnader, beredskapssoner og avfallshåndtering er ikke skalert med antall små reaktorer.
|
||
9. Modellen skiller ikke mellom et norsk fortrinn og et globalt knapphetspåslag som enhver investor får. (S19)
|
||
viser de to leddene hver for seg, og rapporten skal gjøre det samme.
|
||
|
||
## 14. Parameterne
|
||
|
||
Tabellen er skrevet ut fra `parametere.json`, som er fasiten. Alle beløp er 2025-kroner. «Tabell» betyr at
|
||
verdien er en tabell i fila. Kildeverdien i kildens egen enhet og merknader står i fila.
|
||
|
||
<!-- PARAMETERTABELL START -->
|
||
| Id | Symbol | Størrelse | Fordeling | Enhet | Status | Poster |
|
||
|---|---|---|---|---|---|---|
|
||
| `T0` | $T_0$ | Beslutningsår (t = 0) | fast 2027 | kalenderår | modellvalg | – |
|
||
| `T_slutt` | $T_s$ | Sluttår for analysen | fast 2100 | kalenderår | modellvalg | K09-002 |
|
||
| `P_IT` | $P_{IT}$ | IT-last per anlegg | fast 1000 | MW IT | modellvalg | K08-K03, K12-001 |
|
||
| `stige` | $N^{*}$ | Baner som regnes: antall anlegg | tabell (se parameterfila) | anlegg | modellvalg | – |
|
||
| `N_trekk` | $N_\omega$ | Antall trekninger | fast 10 000 | antall | modellvalg | – |
|
||
| `c_N_ref` | $c_{N,\text{ref}}$ | Investering for en stor reaktor i Norge, uten renter i byggetiden, med eierkostnader og første brensel | jevn 109 000 – 171 500 | kr/kW | kilde | K03-020, K16-002, K16-003, K16-004 |
|
||
| `P_ref` | $P_{\text{ref}}$ | Enhetsstørrelsen c_N,ref gjelder for | fast 1000 | MW | kilde | K16-002 |
|
||
| `w_xi` | $w_\xi$ | Vekten på lesningen «kostnadsspennet er et budsjettall» | jevn 0 – 1 | – | åpen forutsetning | K16-004, K16-010, K16-014 |
|
||
| `u_xi` | $u_\xi$ | Trekningstall som avgjør lesningen i hver trekning | jevn 0 – 1 | – | modellvalg | – |
|
||
| `o_xi` | $o_\xi$ | Overskridelse i referanseklassen for kjernekraft (andel over budsjett) | lognormal, median 0,648, sigma 1,09, høyst 12,8 | – | kilde | K03-044, K03-045, K16-017 |
|
||
| `nu` | $\nu$ | Skalaeksponent for investering | PERT 0,2 / 0,84 / 1 | – | kilde | K03-043, K12-001, K16-002 |
|
||
| `ell` | $\ell$ | Læringsrate per dobling av antall enheter | jevn -0,07 – 0,15 | – | kilde | K03-037, K03-038, K03-039, K03-028, K03-030, K12-001 |
|
||
| `n_0` | $n_0$ | Enheter av designet bygd i verden før Norges første | jevn 1 – 20 | antall | åpen forutsetning | – |
|
||
| `tau_F` | $\tau_F$ | Fra beslutning til første kjernekraft i drift | PERT 15 / 20 / 25 | år | kilde | K05-031, K05-032, K05-030 |
|
||
| `tau_reg_min` | $\tau_{\text{reg}}^{\min}$ | Minste tid fra beslutning til byggestart | fast 5 | år | kilde | K05-032 |
|
||
| `tau_N` | $\tau_N$ | Byggetid per enhet, observert | PERT 6 / 9,5 / 17,1 | år | kilde | K03-K03, K03-046, K03-002 |
|
||
| `KF` | $\mathit{KF}$ | Kapasitetsfaktor for kjernekraft på nettet | PERT 0,69 / 0,84 / 0,93 | – | kilde | K04-011, K04-014, K04-016 |
|
||
| `o_p` | $o_p$ | Planlagt stans, andel av tiden | PERT 0,044 / 0,05 / 0,08 | – | kilde | K04-019 |
|
||
| `o_f_stor` | $o_f$ | Tvungen utfallsrate, enheter på 300 MW og mer | PERT 0,02 / 0,025 / 0,027 | – | kilde | K15-001, K15-002, K15-004 |
|
||
| `o_f_liten` | $o_f^{A}$ | Tvungen utfallsrate, enheter under 300 MW | PERT 0,0244 / 0,0465 / 0,0622 | – | kilde | K15-001 |
|
||
| `beta_F` | $\beta_F$ | Andel av tvungen utetid som rammer alle enheter på stedet samtidig | PERT 0 / 0,1 / 0,28 | – | åpen forutsetning | K15-K01, K15-007, K15-008 |
|
||
| `chi` | $\chi$ | Største enhet som andel av snittlasten | jevn 0,05 – 0,1 | – | kilde | K04-022 |
|
||
| `P_u_sett` | $\mathcal{P}$ | Enhetsstørrelser som kan velges | tabell (se parameterfila) | MW | kilde | K12-001 |
|
||
| `A_krav` | $\mathcal{A}^{*}$ | Tilgjengelighet reserveenhetene dimensjoneres for | diskret 0,99, 0,995, 0,99995 | – | åpen forutsetning | K15-K04, K15-023, K12-001, K15-010 |
|
||
| `Gamma_trinn` | $\Gamma_{\text{trinn}}$ | Inntektsfaktor etter standardvilkår (bare følsomhet) | tabell (se parameterfila) | – | åpen forutsetning | K15-023 |
|
||
| `L_N` | $L_N$ | Levetid for kjernekraftverk | PERT 40 / 60 / 80 | år | kilde | K04-017, K04-018, K11-006, K03-021 |
|
||
| `f_N` | $f_N$ | Fast drift og vedlikehold, med reinvesteringer | PERT 1610 / 1846 / 2515 | kr/kW per år | kilde | K16-012, K16-014, K11-006, K05-050 |
|
||
| `nu_f` | $\nu_f$ | Eksponent for fast drift etter enhetsstørrelse | jevn -0,28 – 0 | – | kilde | K12-001, K16-002 |
|
||
| `v_N` | $v_N$ | Variabel drift uten brensel og avfall | PERT 27 / 52 / 187 | kr/MWh | kilde | K04-003, K11-006, K16-012 |
|
||
| `u_N` | $u_N$ | Brensel, enheter på 300 MW og mer | PERT 57 / 75 / 135 | kr/MWh | kilde | K11-006, K16-012, K16-013 |
|
||
| `u_N_liten` | $u_N^{A}$ | Brensel, enheter under 300 MW | jevn 94 – 239 | kr/MWh | kilde | K16-012 |
|
||
| `d_N` | $d_N$ | Avgift til brukt brensel og sluttlagring | PERT 30 / 60 / 194 | kr/MWh | kilde | K11-006, K16-013, K05-050, K04-028 |
|
||
| `D_avv` | $D_{\text{avv}}$ | Avvikling av kraftverket, betalt når levetiden er ute | jevn 6,25 – 10,4 | mill. kr/MW | kilde | K16-013, K05-050 |
|
||
| `phi_U` | $\phi_U$ | Frekvens for ulykke med stort utslipp, per hendelse | jevn i logaritmen 5,6·10^-8 – 1,0·10^-4 | per reaktorår | kilde | K04-038, K04-039, K21-034 |
|
||
| `K_U` | $K_U$ | Kostnad ved ulykke med stort utslipp, per hendelse | jevn 1625 – 6217 | mrd. kr | kilde | K04-042, K04-043 |
|
||
| `D_fors` | $D_{\text{fors}}$ | Innehaverens forsikrede ansvar per anlegg | fast 8202 | mill. kr | kilde | K04-044, K05-021 |
|
||
| `aarsverk_prog` | $N_{\text{årsverk}}$ | Årsverk for å bygge infrastrukturen for et nasjonalt program | fast 7700 | årsverk | kilde | K05-023 |
|
||
| `andel_myndighet` | $s_{\text{mynd}}$ | Andelen av disse årsverkene som ligger hos myndighetene | jevn 0,2 – 0,25 | – | kilde | K05-023, K16-003 |
|
||
| `c_aarsverk` | $c_{\text{årsverk}}$ | Kostnad per årsverk i myndighetsapparatet, med sosiale kostnader | jevn 1 – 2 | mill. kr | åpen forutsetning | K09-015 |
|
||
| `n_reaktor` | $\bar n_{\text{reaktor}}$ | Kjernekraft som kan settes i drift per år | jevn 500 – 2000 | MW per år | åpen forutsetning | K16-002, K03-047, K21-077 |
|
||
| `delta_L` | $\delta_L$ | Største lastsprang som andel av anleggets fulle last | jevn 0,1 – 0,91 | – | kilde | K15-014, K15-016 |
|
||
| `c_buf` | $c_{\text{buf}}$ | Buffer (batteri), investering | jevn 5611 – 17 644 | kr/kW | kilde | K15-018, K15-019 |
|
||
| `f_buf` | $f_{\text{buf}}$ | Buffer, fast drift | fast 435 | kr/kW per år | kilde | K15-018 |
|
||
| `L_buf` | $L_{\text{buf}}$ | Levetid for buffer og reserveaggregater | fast 20 | år | kilde | K15-019, K15-020 |
|
||
| `s_g` | $s_g$ | Ekstern forsyning til kraftverket selv, andel av verkets effekt | jevn 0,01 – 0,05 | – | åpen forutsetning | K05-029, K15-021, K15-022 |
|
||
| `c_gen` | $c_{\text{gen}}$ | Reserveaggregat, investering | PERT 6463 / 10 341 / 14 219 | kr/kW | kilde | K15-020 |
|
||
| `D_linje` | $D_{\text{linje}}$ | Lengde på hver av to uavhengige eksterne linjer til kraftverket | jevn 10 – 100 | km | åpen forutsetning | K05-029 |
|
||
| `c_linje` | $c_{\text{linje}}$ | Ny 420 kV-ledning | fast 13,4 | mill. kr/km | kilde | K06-040 |
|
||
| `c_H0` | $c_{H,0}$ | Servere og nettverk | PERT 239 / 271 / 384 | mill. kr/MW IT | kilde | K08-K03, K08-020, K08-033, K08-039, K08-001 |
|
||
| `gamma_H` | $\gamma_H$ | Real endring per år i pris per MW IT-utstyr, fram til 2035 | jevn -0,05 – 0,05 | per år | åpen forutsetning | K13-014, K08-037 |
|
||
| `c_bygg` | $c_{\text{bygg}}$ | Bygg, kraftanlegg, kjøling og tomt, uten nettilknytning | PERT 117 / 121 / 183 | mill. kr/MW IT | kilde | K08-K03, K07-001, K07-K02 |
|
||
| `d_bygg` | $\delta_{\text{bygg}}$ | Tillegg i byggekostnad i Norge mot konkurrenten | jevn 0 – 0,142 | – | åpen forutsetning | K18-014 |
|
||
| `L_H` | $L_H$ | Levetid for IT-utstyr | diskret 3, 4, 5, 6, 7 | år | kilde | K07-003, K07-006, K07-015, K08-042 |
|
||
| `L_B` | $L_B$ | Levetid for bygg og anlegg | PERT 7 / 14 / 40 | år | kilde | K07-003, K07-006, K07-010 |
|
||
| `tau_D` | $\tau_D$ | Byggetid for datasenteret | PERT 1 / 2,5 / 3,6 | år | kilde | K07-037 |
|
||
| `PUE` | $\mathit{PUE}$ | Kraft inn per kraft til IT, Norge | PERT 1,05 / 1,14 / 1,21 | – | kilde | K07-022, K07-023, K07-024, K12-042, K08-K03 |
|
||
| `PUE_v` | $\mathit{PUE}^{v}$ | Kraft inn per kraft til IT, konkurrenten | PERT 1,09 / 1,14 / 1,21 | – | kilde | K07-022, K07-023, K07-024, K08-K03 |
|
||
| `lambda` | $\lambda$ | Snittlast som andel av IT-kapasiteten | PERT 0,5 / 0,7 / 0,9 | – | kilde | K06-012, K06-014, K07-019, K08-K03 |
|
||
| `o_D_v` | $o_D^{v}$ | Drift utenom kraft hos konkurrenten (vedlikehold, arbeidskraft, vann og skatter) | fast 3,21 | mill. kr/MW IT per år | kilde | K08-K03 |
|
||
| `o_D` | $o_D$ | Drift utenom kraft i Norge før tillegget (vedlikehold, arbeidskraft, vann; uten skatter) | fast 1,72 | mill. kr/MW IT per år | kilde | K08-K03 |
|
||
| `d_o_D` | $\Delta o_D$ | Tillegg i drift utenom kraft i Norge (høyere bemanning) | jevn 0 – 1,4 | mill. kr/MW IT per år | åpen forutsetning | K07-032, K07-033, K09-K03, K08-K03 |
|
||
| `mu_rel` | $\mu$ | Norges andel solgt kapasitet i forhold til konkurrentens | fast 1 | – | åpen forutsetning | K13-K01 |
|
||
| `h_knapp` | $h_{\text{knapp}}$ | Timer per år datasenteret må koble ut eller gå på egne aggregater når det er tilknyttet på vilkår | jevn 0 – 200 | timer per år | åpen forutsetning | K17-014, K15-010 |
|
||
| `p_v` | $p^{v}$ | Kraftpris hos konkurrenten (USA, industri), slik den betales | PERT 867 / 884 / 945 | kr/MWh | kilde | K02-045, K08-K03 |
|
||
| `y_obs` | $y_{\text{obs}}$ | Pris i femårskontrakter for GPU-kapasitet i 2025–2026 | jevn 101 – 229 | mill. kr/MW IT per år | kilde | K08-033, K13-005, K13-006 |
|
||
| `T_knapp` | $T_g$ | Varighet av «knapphet varer» og «overkapasitet», fra løsningens første anlegg | fast 10 | år | modellvalg | – |
|
||
| `pi_neg` | $\pi_{-}$ | Prisfall under kostnad i scenarioet «overkapasitet» | jevn -0,45 – -0,25 | – | åpen forutsetning | K08-030, K13-012 |
|
||
| `tau_pi` | $\tau_\pi$ | Tid til et påslag er redusert til 1/e (analogi fra skipsfart) | jevn 2 – 2,8 | år | kilde | K13-016 |
|
||
| `sigma` | $\sigma$ | Andel av tokenprisen som går til regnekrafta (kontroll) | jevn 0,145 – 0,6 | – | kilde | K13-017, K01-040 |
|
||
| `theta` | $\theta$ | Tokens per sekund per MW (kontroll) | jevn 0,38 – 4,03 | mill. tokens/s per MW | kilde | K08-016 |
|
||
| `pris_balanse` | $P_z(S)$ | NVEs tolv scenarioer for 2035: kraftbalanse og pris per prisområde | tabell (se parameterfila) | TWh; øre/kWh (2023-kroner) | kilde | K21-086, K21-087, K06-021, K06-005 |
|
||
| `S0` | $S^{0}$ | Kraftbalansen i nullalternativet, normalår | PERT -15 / 14,4 / 19,6 | TWh | kilde | K06-005, K21-087, K06-006 |
|
||
| `b_ut` | $b_{\text{ut}}$ | Faktor på prisvirkningen når balansen er svakere enn −3,6 TWh | jevn 1 – 3 | – | åpen forutsetning | K06-023, K06-K02, K06-006 |
|
||
| `m_tort` | $m_{\text{tørt}}$ | Prisnivå i det tørreste væråret mot normalåret | fast 1,49 | – | kilde | K06-010 |
|
||
| `s_tort` | $s_{\text{tørt}}$ | Faktor på prisvirkningen i tørt år | jevn 1 – 1,5 | – | åpen forutsetning | K06-021 |
|
||
| `w_tort_vann` | $w_{\text{vann,tørt}}$ | Produksjon fra ny vannkraft i tørt år mot normalår | jevn 0,7 – 0,9 | – | åpen forutsetning | – |
|
||
| `psi` | $\psi_i$ | Verdifaktor: vind på land / vannkraft / havvind | tabell (se parameterfila) | – | kilde | K11-008 |
|
||
| `psi_N` | $\psi_N$ | Verdifaktor, kjernekraft | jevn 1,02 – 1,05 | – | kilde | K11-008, K16-012 |
|
||
| `kappa_vind` | $\kappa_{\text{vind}}$ | Effektbidrag i knappeste time, vind på land | jevn 0,03 – 0,09 | – | kilde | K11-024 |
|
||
| `kappa` | $\kappa_i$ | Effektbidrag i knappeste time: vannkraft / havvind | tabell (se parameterfila) | – | kilde | K11-024 |
|
||
| `P_dim0` | $P_{\text{dim},0}$ | Dimensjonerende feil i det nordiske systemet i dag | fast 1450 | MW | kilde | K17-016, K17-015 |
|
||
| `c_fast` | $c_{\text{fast}}$ | Kostnad for ny fast effekt (gassturbin, per MW som kan regnes med) | PERT 1 296 000 / 1 421 000 / 1 461 000 | kr/MW per år | kilde | K17-021, K17-K02 |
|
||
| `c_res` | $c_{\text{res}}$ | Kostnad for reserve mot utfall av største enhet | jevn 800 000 – 1 696 000 | kr/MW per år | kilde | K17-017, K17-020 |
|
||
| `I_nett` | $I_{\text{nett}}$ | Nettinvestering per MW ny tilknytning | jevn 1,1 – 10,8 | mill. kr/MW | åpen forutsetning | K17-010 |
|
||
| `L_nett` | $L_{\text{nett}}$ | Levetid for nett | fast 40 | år | modellvalg | – |
|
||
| `tau_nett` | $\tau_{\text{nett}}$ | Ledetid for ny nettkapasitet | PERT 5 / 10 / 14 | år | kilde | K17-012, K17-027, K06-039 |
|
||
| `n_tap` | $n_{\text{tap}}$ | Marginale nettap som andel av kraftprisen (samfunnsøkonomisk nettkostnad) | jevn 0 – 0,15 | – | åpen forutsetning | K17-008 |
|
||
| `t_nett` | $t_{\text{nett}}$ | Nettariff for stort forbruk (bare bedriftsøkonomien) | PERT 204 / 342 / 407 | kr/kW per år | kilde | K17-008, K17-009 |
|
||
| `t_el` | $t_{\text{el}}$ | Elavgift (bare bedriftsøkonomien; gjelder også kraft bak måleren) | fast 69 | kr/MWh | kilde | K06-044, K15-028, K21-071 |
|
||
| `delta_V` | $\delta_V$ | Andel av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre i køen | jevn 0,1 – 1 | – | åpen forutsetning | K06-016, K17-001 |
|
||
| `vind` | – | Vind på land: investering / drift / fullasttimer / levetid / byggetid | investering: PERT 10 100 / 13 915 / 21 933; drift: fast 120; fullasttimer: fast 3357; levetid: fast 30; byggetid: fast 2 | kr/kW; kr/MWh; t/år; år; år | kilde | K11-002, K11-007, K11-K04 |
|
||
| `vann` | – | Vannkraft over 10 MW: investering / drift / fullasttimer / levetid / byggetid | investering: PERT 18 749 / 18 749 / 21 800; drift: PERT 50 / 70 / 100; fullasttimer: fast 2971; levetid: fast 40; byggetid: fast 3 | kr/kW; kr/MWh; t/år; år; år | kilde | K11-004, K11-007, K11-015 |
|
||
| `havvind` | – | Bunnfast havvind: investering med nett og reserve / drift / fullasttimer / levetid / byggetid | investering: PERT 42 240 / 52 800 / 68 640; drift: fast 900; fullasttimer: fast 4467; levetid: fast 30; byggetid: fast 3 | kr/kW; kr/kW per år; t/år; år; år | kilde | K11-003, K11-K01 |
|
||
| `E_vann_rest` | $\bar E_{\text{vann}}$ | Vannkraft staten kan bygge ut over nullalternativet | jevn 0 – 5 | TWh | åpen forutsetning | K11-015, K11-016 |
|
||
| `E_vind_rest` | $\bar E_{\text{vind}}$ | Vind på land staten kan bygge ut over nullalternativet | jevn 0 – 7 | TWh | åpen forutsetning | K21-Ka01, K11-023 |
|
||
| `g_fornybar` | $\bar g$ | Ny fornybar kraft staten kan sette i drift per år ut over nullalternativet | jevn 0,2 – 0,6 | TWh per år | åpen forutsetning | K11-020, K11-016 |
|
||
| `rho_N` | $\rho_N$ | Avkastningskrav, kraft som selges i markedet | PERT 0,04 / 0,065 / 0,09 | andel per år, reelt før skatt | kilde | K14-002, K14-003, K14-001, K14-006, K14-027, K03-021 |
|
||
| `rho_D` | $\rho_D$ | Avkastningskrav, regnekraft (og kraftverk med én kunde, rho_A) | PERT 0,057 / 0,075 / 0,11 | andel per år, reelt før skatt | åpen forutsetning | K14-019, K14-020, K14-022, K14-K01 |
|
||
| `korr_rho` | – | Rangkorrelasjon mellom rho_N og rho_D | fast 0,5 | – | åpen forutsetning | – |
|
||
| `korr_xi_tau` | – | Rangkorrelasjon mellom o_xi og tau_N | fast 0,5 | – | åpen forutsetning | K03-006 |
|
||
| `korr_KF_of` | – | Rangkorrelasjon mellom KF og o_f | fast -0,5 | – | åpen forutsetning | – |
|
||
| `korr_PUE` | – | Rangkorrelasjon mellom PUE og PUE hos konkurrenten | fast 0,5 | – | åpen forutsetning | – |
|
||
| `r_stat` | $r_{\text{stat}}$ | Statens lånerente | PERT 0,0196 / 0,0225 / 0,026 | andel per år, reelt | kilde | K10-030, K14-028 |
|
||
| `iota` | $\iota$ | Forventet prisvekst | fast 0,02 | andel per år | kilde | K14-028, K14-029, K14-030 |
|
||
| `varphi` | $\varphi$ | Skattefinansieringskostnad | fast 0,2 | kr per kr | kilde | K09-009, K09-010 |
|
||
| `p_CO2` | $p_{CO_2}(t)$ | Karbonpris for utslipp utenfor kvotesystemet: lav / sentral / høy | tabell (se parameterfila) | kr per tonn | kilde | K09-013, K09-014 |
|
||
| `s_B_NO` | $s_B^{\text{NO}}$ | Andel av utslippene fra bygging som skjer i Norge | jevn 0,2 – 0,6 | – | åpen forutsetning | – |
|
||
| `SNKS` | – | Statens netto kontantstrøm fra petroleum 2016–2025, løpende kroner | tabell (se parameterfila) | mill. kr | kilde | K18-018, K09-029 |
|
||
| `SNKS_snitt` | – | Tiårssnitt 2016–2025 i 2025-kroner (nevneren i M6) | fast 536,3 | mrd. kr | avledet | K18-018, K18-001 |
|
||
| `u_kjerne` | $u^{\text{kraft}}_N$ | Utslipp over livsløpet, kjernekraft | PERT 3,7 / 12 / 110 | g CO2e/kWh | kilde | K04-046, K04-047, K21-001, K21-004 |
|
||
| `u_vind` | $u^{\text{kraft}}_{\text{vind}}$ | Utslipp over livsløpet, vind på land | PERT 7 / 11 / 56 | g CO2e/kWh | kilde | K11-045, K21-002, K04-047 |
|
||
| `u_havvind` | $u^{\text{kraft}}_{\text{hav}}$ | Utslipp over livsløpet, havvind | PERT 8 / 12 / 35 | g CO2e/kWh | kilde | K11-045, K21-002 |
|
||
| `u_vann` | $u^{\text{kraft}}_{\text{vann}}$ | Utslipp over livsløpet, norsk vannkraft | PERT 1 / 3,33 / 24 | g CO2e/kWh | kilde | K21-008, K21-003, K11-045 |
|
||
| `u_H` | $u^{H}$ | Utslipp fra produksjon av IT-utstyr, per årgang | PERT 340 / 1300 / 1500 | tonn CO2e per MW IT | kilde | K19-004, K19-012, K19-001 |
|
||
| `u_B` | $u^{B}$ | Utslipp fra bygg og teknisk anlegg | jevn 1320 – 2400 | tonn CO2e per MW IT | kilde | K19-K02, K19-010 |
|
||
| `alpha` | $\alpha$ | Areal: kjernekraft / vind (direkte) / vind (planområde) / datasentertomt | tabell (se parameterfila) | km² per TWh per år; tomt i km² per MW IT | kilde | K04-048, K11-032, K11-034, K07-045 |
|
||
| `eta_N` | $\eta_N$ | Brukt brensel | PERT 2,7 / 3 / 3,1 | tonn uran per TWh | kilde | K04-029, K04-030 |
|
||
| `phi_X` | $\phi_X$ | Årlig sannsynlighet for en eksportregel som stanser nye leveranser til store klynger | jevn 0 – 0,24 | per år | åpen forutsetning | K20-017, K20-004, K20-K01 |
|
||
| `D_X` | $D_X$ | Varighet av en slik regel | jevn 1 – 4 | år | åpen forutsetning | – |
|
||
| `s_brikker` | $s_{\text{brikker}}$ | Største andel av verdens produksjon av AI-servere ett program kan få | jevn 0,01 – 0,056 | – | åpen forutsetning | K20-021 |
|
||
| `G_server` | $G_{\text{server}}$ | Verdens produksjon av AI-servere, servereffekt | fast 25 | GW per år | kilde | K01-015, K20-018 |
|
||
| `eierformer` | $e$ | Eierformer: statens andel s_e, statens direkte andel i anleggene utenom selskapet, særskatt, gjeldsandel, lånerente og egenkapitalkrav (nominelt), statens andel av overskridelser | tabell (se parameterfila) | –; –; –; –; andel per år; andel per år; – | åpen forutsetning | K10-012, K10-019, K10-026, K10-028, K10-030, K09-036, K14-014, K14-016 |
|
||
| `tau_s` | $\tau_s$ | Selskapsskatt | fast 0,22 | – | kilde | K09-036 |
|
||
| `eps_e` | $\epsilon_e$ | Forskjell i kostnadseffektivitet mellom eierformer (bare følsomhet) | jevn -0,05 – 0,1 | – | åpen forutsetning | K10-049, K10-050 |
|
||
| `P_m` | $P_m$ | Modulstørrelse i løsning T | fast 100 | MW IT | modellvalg | K22-K04, K22-005, K22-K02, K17-027 |
|
||
| `tau_1` | $\tau_1$ | Fra beslutning til første modul kan være tilknyttet innenfor nettet som finnes | jevn 3 – 7 | år | åpen forutsetning | K22-001, K22-K02, K21-089, K22-K04, K22-004 |
|
||
| `n_1` | $\bar n_1$ | Uttak staten kan få tilknyttet per år innenfor nettet som finnes (første trinn) | jevn 18 – 268 | MW per år | åpen forutsetning | K22-005, K22-006 |
|
||
| `eps_d` | $\varepsilon_d$ | Fall i inntekt per MW per fall i etterspørsel etter regnekraft i datasentre | fast 1 | – | åpen forutsetning | – |
|
||
| `d_kilde` | $d_{30}, d_{35}$ | Bortfall av etterspørsel i scenarioet «kildenes lave forløp»: 2030 / 2035 | tabell (se parameterfila) | – | kilde | K25-033, K25-034 |
|
||
| `s_flytt` | – | Andel av AI-bruken utenom trening som er flyttet til brukernes egne maskiner i scenarioet «80 % på egne maskiner»: 2030 / 2035 | tabell (se parameterfila) | – | åpen forutsetning | – |
|
||
| `s_trening` | – | Treningens andel av AI-lasten: høy / lav | tabell (se parameterfila) | – | kilde | K25-K01, K25-005, K25-006 |
|
||
| `u_alt` | $u^{\text{alt}}(t)$ | Utslipp i krafta regnekrafta ellers ville brukt (regnestykket «med fradrag»): hovedanslag / lavt / høyt / null | tabell (se parameterfila) | g CO2/kWh | kilde | K26-001, K26-K01, K26-006, K26-005, K26-011, K26-007, K26-013 |
|
||
| `w_D_uttak` | $w_D^{\text{uttak}}$ | Vannuttak, datasenter i nordisk klima | jevn 0,07 – 0,1 | m³/MWh IT | kilde | K26-026 |
|
||
| `w_N_uttak` | $w_N^{\text{uttak}}$ | Sjøvann gjennom kjernekraftverk med gjennomstrømningskjøling | jevn 119 – 168 | m³/MWh | kilde | K26-033, K04-049 |
|
||
| `w_N_forbruk` | $w_N^{\text{forbruk}}$ | Ferskvann forbrukt i kjernekraftverk med sjøvannskjøling | fast 0 | m³/MWh | åpen forutsetning | K26-033, K04-049 |
|
||
| `w_N_taarn` | – | Kjernekraft med kjøletårn (vises ved siden av): forbruk og uttak, lav / median / høy | tabell (se parameterfila) | m³/MWh | kilde | K04-049, K26-033 |
|
||
| `w_D_sjo` | – | Datasenter kjølt med sjøvann i gjennomstrømning (vises ved siden av) | fast 98 | m³/MWh IT | kilde | K26-030 |
|
||
<!-- PARAMETERTABELL SLUTT -->
|
||
|
||
## 15. Status, presiseringer og åpne forutsetninger
|
||
|
||
**Lukket siden utkast 2.** De åtte punktene som krevde kildearbeid (10–17), er behandlet i `kilder/13` til
|
||
`kilder/21`. Konsulentrapporten bak Kjernekraftutvalgets kostnadstall er funnet og lest (digitalt vedlegg 2 til
|
||
NOU 2026: 4), og utvalgets regneark (vedlegg 4) er fasiten for testen av 132 og 219 øre/kWh. Felles prisår og
|
||
valuta er gjennomført. Det som fortsatt mangler kilde, står som åpen forutsetning i parameterfila.
|
||
|
||
**Presiseringer av forhåndsregistreringen.** Disse åtte ble lagt fram som forslag, godkjent av prosjekteier
|
||
2026-11-12 og ført inn i forhåndsregistreringen under «Presiseringer». Ved avvik gjelder ordlyden der.
|
||
1. *Utbyggingsbanene.* Modellen regner en fast stige: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg på 1 000 MW IT. 25 %-trinnet er
|
||
det laveste trinnet der minst 80 % av trekningene når 25 % i M6 i «normalisering», for den av løsningene A, B
|
||
og C som når dit på lavest trinn; 5 %-trinnet tilsvarende. Dommene for M1–M5 og M7 leses av på 25 %-trinnet
|
||
for alle løsningene, og «holder» for del I krever det. Finnes ikke 25 %-trinnet, leses dommene av på
|
||
5 %-trinnet, og del I kan da høyst bli «holder under betingelser». Finnes heller ikke det, leses de av på
|
||
høyeste trinn, og det står at skalaen ikke nås. Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100, finnes ikke.
|
||
2. *Andel trekninger for M3, M4 og M6, og M2 over årgangene.* Tabellen i kapittel 11: «holder» når vilkåret for
|
||
«holder» er oppfylt i minst 80 % av trekningene, og «holder ikke» når vilkåret for «holder ikke» er oppfylt i
|
||
minst 80 %. M3 og M4 måles i det dårligste driftsåret i hver trekning. M2 regnes nåverdivektet over alle
|
||
årgangene (S42).
|
||
3. *Hva dommen for del I gjelder.* Løsningene A, B og C, regnet med ett heleid statlig selskap. B′ og R er
|
||
sammenligninger og kan ikke gi «holder».
|
||
4. *M4, dimensjoneringen i M7, og «lagring og fleksibilitet».* «Holder» i M4 vurderes uten tiltak og omfatter
|
||
både kraftbalansen (normalår og tørt år) og effektbalansen. Største nye enhet regnes som hele enheten, slik
|
||
ordlyden er. «Dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr at løsningene på nettet bygger nok kraft til at
|
||
kraftbalansen ikke svekkes i tørt år, og dekker manglende effekt med et navngitt tiltak som er kostnadsført.
|
||
M5 kan ikke dimensjoneres. «Lagring og fleksibilitet» i alternativ C er i modellen fast effekt, utkobling og
|
||
magasinene som finnes; pumpekraft er ikke regnet for seg.
|
||
5. *Betingelser.* En terskel teller som betingelse bare når den gjelder en parameter med kilde, og ligger mellom
|
||
10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen.
|
||
6. *Nevneren i M6.* Snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum for 2016–2025, i 2025-kroner:
|
||
536,3 mrd. kr. Da er 5 % 26,8 og 25 % 134,1 mrd. kr per år.
|
||
7. *M5 (i) og (ii).* Kjernekraften sammenlignes kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med den laveste av vind på
|
||
land og vannkraft, med kildens sentralverdier; for vannkraft i UNECE brukes det representative anlegget
|
||
(6,1–11 g, K21-003). «Holder» krever at kjernekraften ikke ligger høyere i noen av de tre kildene. «Klart
|
||
brutt» er når kjernekraftens sentralverdi i minst én kilde ligger over den høyeste verdien kilden oppgir for
|
||
vind på land. Alt imellom er «holder under betingelser». C og R oppfyller (i) per definisjon. Arealet i (ii)
|
||
sammenlignes med vind på land.
|
||
8. *Tilleggsregelen, varigheten av «knapphet varer», og ordlyd.* Kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd
|
||
(S45), slik at satsingen måles på det datasenteret tilfører. «Knapphet varer» betyr at dagens påslag står ved
|
||
lag til ti år etter løsningens første anlegg; «overkapasitet» varer like lenge. Regel 3 nevner «raskt fall,
|
||
moderat fall, utflating», mens avsnittet om prisscenarioer har «knapphet varer, normalisering,
|
||
overkapasitet»; regel 3 skrives om til de tre siste. I «Samlet dom» presiseres at «negativ median i M1»
|
||
gjelder hver kraftløsning.
|
||
|
||
**Åpne forutsetninger som veier tyngst.** Vekten mellom de to lesningene av kostnadsspennet ($w_\xi$);
|
||
avkastningskravet for regnekraft og for et kraftverk med én kunde ($\rho_D$, $\rho_A$); tillegget i drift og
|
||
bygg i Norge ($\Delta o_D$, $\delta_{\text{bygg}}$); Norges andel solgt kapasitet mot konkurrentens ($\mu$);
|
||
tilgjengeligheten uten nett ($\beta_F$, $\mathcal{A}^{*}$, $\Gamma$); de konstruerte prisscenarioene; potensial
|
||
og takt for ny fornybar kraft; nettinvestering og nettap; fortrengning i nettkøen ($\delta_V$); timer med
|
||
utkobling ($h_{\text{knapp}}$); eksportregler og tilgang på brikker ($\phi_X$, $D_X$, andelen av verdens
|
||
produksjon); og parameterne for eierformene.
|
||
|
||
**Det som kan endre seg etter frysen.** Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas i desember 2026.
|
||
Parameterne er frosset med gjeldende tall; en senere endring er et avvik fra frysen og føres med dato og grunn.
|
||
|
||
## 16. Avklaringer etter uavhengig koding (2026-11-12)
|
||
|
||
Lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. En uavhengig leser kodet
|
||
(S1)–(S11), (S15), (S18), (S19), (S44), (S45) og (S47) fra spesifikasjonen alene, uten å se prosjektets kode. De to
|
||
kodene gir samme tall for alle ligningene når de får samme inndata (største relative avvik under $10^{-11}$ på
|
||
3 000 oppdiktede tallsett). Uklarhetene lå i hva ligningene skal mates med. Lista under sier hvordan teksten skal
|
||
leses. Der den avviker fra teksten over, gjelder lista. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret.
|
||
Funnene og begrunnelsene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 4. Tre av avklaringene er valg og ikke
|
||
bare lesemåte (5, 10 og 11); prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, før noe er regnet. Avklaring 21–40 kom til
|
||
samme dag, da utbyggingen, kraftsystemet og kontantstrømmen ble kodet. Prosjekteier godkjente valgene i dem
|
||
2026-11-12, før noe er regnet, og avgjorde samtidig at brikker telles fra første mulige driftsår (avklaring 25).
|
||
|
||
**Kraftverket**
|
||
|
||
1. *Nummeret $n$ (S2, S5, S9).* $n$ teller enhetene av den størrelsen løsningen bruker, på tvers av anlegg, i den
|
||
rekkefølgen anleggene settes i drift. Anlegg $k$ i A og B′ har enhetene $(k-1)N_u + 1, \dots, kN_u$, og summen i
|
||
(S9) går over dem, ikke fra 1 for hvert anlegg. $n_0$ gjelder samme enhetsstørrelse. I B nummereres enhetene på
|
||
$P_{\text{ref}}$ i den rekkefølgen de bygges.
|
||
2. *B er dimensjonert for programmet (S5, S6, S11, S39).* Kjernekraften i B er felles for programmet. $N_u(t)$,
|
||
$E_N(t)$, $\mathit{LCOE}_N(t)$ og $q_N$ regnes for alle enhetene som er i drift i år $t$, med $\rho = \rho_N$, og
|
||
i (S11) er $E_G/E_D$ forholdet for programmet, $\sum E_G / \sum_k E_{D,k}$. «Ett kjernekraftverk» i 1.4 betyr én
|
||
teknologi i porteføljen.
|
||
3. *Små og store enheter (S4, S5, S8, S9, S24).* Regelen i 1.2 gjelder overalt: enheter under 300 MW bruker
|
||
$o_f^{A}$ og $u_N^{A}$, enheter på 300 MW og mer $o_f$ og $u_N$. B′ bruker derfor $u_N^{A}$ i (S5) og
|
||
$1 - o_f^{A}$ i (S24). Følsomheter som gir enheter på 300 MW eller mer i A, bruker $o_f$ og $u_N$.
|
||
4. *Reserveenheter (S8).* $x \in \{0, 1, 2, \dots\}$. Både $r$ og $n_p$ regnes med modusverdiene (designverdier),
|
||
i rekkefølgen $m$ fra (S7), så $r$, så $n_p$, så $N_u$.
|
||
5. *Planlagt stans og leveranse (S44).* Den trukne verdien av $o_p$ inngår ikke i (S44): planlagt stans antas lagt
|
||
slik at $n_p$ enheter alltid dekker den. Det er en forenkling i favør av A i trekninger der $o_p$ er høyere enn
|
||
modusverdien.
|
||
6. *Rente null og avrunding.* Ved $\rho = 0$ er faktoren i (S3) lik 1 og $\mathrm{SFF}$ lik $1/L$. Sammenligninger
|
||
mot hele tall og grenser i (S7) og (S8) gjøres med relativ toleranse $10^{-12}$, slik at avrunding i siste siffer
|
||
ikke gir en enhet for mye.
|
||
7. *To regnemåter (S3).* (S3) står som den er: jevn utbetaling gjennom byggetiden. Kontantstrømmen betaler ved
|
||
slutten av hvert år. Kapitalkostnaden i den nivåiserte formen ligger derfor om lag $\rho/2$ (som andel) over det
|
||
kontantstrømmen gir. Det er kjent og endres ikke. Dommene som bygger på netto nåverdi, bruker kontantstrømmen.
|
||
8. *Renten for kraftverket i A.* Der teksten sier $\rho_D$ for kraftverket i A (kapittel 0 og 6), menes $\rho_A$,
|
||
som er lik $\rho_D$ i hovedkjøringen.
|
||
|
||
**Løsningene på nettet**
|
||
|
||
9. *$E_G$ og $x_i$ (S11).* $E_G = \sum_i E_{G,i}$ er porteføljens produksjon i et normalår, og $x_i = E_{G,i}/E_G$.
|
||
10. *$\mathit{LCOE}_i$ for fornybar kraft (1.4).* Teksten ga ingen formel. Den er
|
||
$$\mathit{LCOE}_i = \frac{I_i\, \phi_i\, \mathrm{CRF}(\rho_N, L_i) + f_i}{h_i} + v_i$$
|
||
med investering $I_i$ per MW, levetid $L_i$, fullasttimer $h_i$ i et normalår, drift per MW og år $f_i$
|
||
(havvind) eller per MWh $v_i$ (vind på land, vannkraft), og $\phi_i$ faktoren fra (S3) over teknologiens
|
||
byggetid. For vannkraft er $\phi = 1$: NVEs investeringstall for vannkraft har byggetidsrenter med (NVEs
|
||
regneark 2026, arket «Vannkraft»: «Inkludert i modulkostnader»; K11-004). Uten dette ville rentene blitt telt
|
||
to ganger. I kontantstrømmen føres vannkraftens investering av samme grunn samlet i året før oppstart.
|
||
Installert effekt i (S24) er $P_{G,i} = E_{G,i}/h_i$.
|
||
11. *Tilleggsregelen i årlige størrelser (S11, S19, S31, S45).* $\varsigma_i$ regnes i kontantstrømmen. I de
|
||
nivåiserte og årlige størrelsene brukes ikke tallverdien: når $\varsigma_i < 1$, er teknologiens nettoledd
|
||
null. $\mathit{LCOE}_i - \varsigma_i \psi_i p_z$ settes da til 0 i (S11), og kraftverkets bidrag i (S31) er null.
|
||
Når $\varsigma_i = 1$, står leddet som i (S11). Grunn: en faktor fra kontantstrømmen satt inn i en nivåisert
|
||
kostnad med renter i byggetiden gir ikke null, og formålet med regelen er at et kraftverk som lønner seg uten
|
||
datasenteret, verken gir eller tar.
|
||
12. *Restverdien i (S45).* $\mathit{NV}_i$ inneholder kraftverkets del av restverdien, og salgsinntekten i
|
||
restverdien ganges med samme $\varsigma_i$. $\varsigma_i$ er det største tallet $\le 1$ som gir
|
||
$\mathit{NV}_i \le 0$, og finnes ved iterasjon. Hvordan restverdien i (S40) deles mellom datasenter og kraftverk,
|
||
fastsettes når kontantstrømmen kodes, før noe resultat regnes.
|
||
13. *Effektkostnaden (S47).* $F_a(t)$ regnes hvert år for programmet samlet, ut fra $\Delta R(t)$ og
|
||
$\Delta R^{-1}(t)$. $\bar y$ er snittet av prisen for årgangene som er i drift det året, i samme prisscenario.
|
||
Anlegg $k$ bærer $F_a(t)\, E_{D,k}/\sum_k E_{D,k}$, og det er den andelen som står i (S11).
|
||
14. *$P_G^{N}$.* Definisjonen under (S22) gjelder også i (S11) og (S35).
|
||
15. *Nåverdivektet kraftkostnad (S15).*
|
||
$c_a(t_v) = \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)}\, c_a(t) \big/ \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)}$, med $t$ fra $t_v$
|
||
til $t_v + L_H - 1$.
|
||
|
||
**Trekningene (kapittel 11)**
|
||
|
||
16. Faste verdier bruker ikke tilfeldige tall. De 87 størrelsene som trekkes, får ett standardnormalt tall hver i
|
||
hver trekning, i parameterfilas rekkefølge (sammensatte parametere felt for felt).
|
||
17. Koeffisientene i parameterfila er rangkorrelasjoner. Korrelasjonen mellom de normalfordelte tallene settes til
|
||
$2 \sin(\pi r / 6)$, som gir rangkorrelasjon $r$. «$o_f$» i paret med $\mathit{KF}$ er utfallsraten for enheter
|
||
på 300 MW og mer.
|
||
18. $n_0$ trekkes som et helt tall fra 1 til 20, med lik sannsynlighet (parameterfilas merknad: «Heltall»).
|
||
19. Avkortingen av $\mathit{KF}$ gjøres i trekningene. Strømmen for hendelser som trekkes per år (eksportregelen),
|
||
lages sammen med utbyggingen (S22).
|
||
|
||
**Testen mot Argonne (1.3)**
|
||
|
||
20. Det testen trenger fra metodeartikkelen (Hanna m.fl. 2024), står i K12-001. Artikkelens ligninger lot seg ikke
|
||
lese, så to punkter er prosjektets lesning: læringen regnes fra enhet nummer to i serien ($n_0 = 1$), og
|
||
studiens drift og vedlikehold per MWh følger installert effekt. Resultatet står i fagfelleloggen, del 4.
|
||
|
||
**Tid og restverdi i kontantstrømmen** (lagt til 2026-11-12, før kontantstrømmen ble kodet og før noe resultat er
|
||
regnet; dette er de to punktene som sto igjen etter avklaring 12)
|
||
|
||
21. *Hele kalenderår (S12, S33, S34, S35, S40).* Kontantstrømmen regner i hele kalenderår.
|
||
- *Oppstart.* Et anlegg eller en enhet som tidligst kan være i drift $x$ år etter beslutningen, har første
|
||
driftsår $\lceil T_0 + x \rceil$ (med toleransen i avklaring 6). Det gjelder $t_1^{\min}$ i (S33) og (S12).
|
||
Første driftsår er et helt driftsår: inntekter og kostnader for år $t$ betales ved slutten av året og
|
||
diskonteres $t - T_0$ år.
|
||
- *Byggeår.* Byggingen ligger i de $\tau$ årene rett før første driftsår $t_s$. Årene
|
||
$t_s - 1, \dots, t_s - \lfloor \tau \rfloor$ får $1/\tau$ av investeringen hver, og året
|
||
$t_s - \lfloor \tau \rfloor - 1$ får resten, $(\tau - \lfloor \tau \rfloor)/\tau$. Det gjelder
|
||
kjernekraftenheter ($\tau_N$), datasenteret ($\tau_D$) og fornybare kraftverk (byggetiden i parameterfila;
|
||
vannkraft føres samlet i året før oppstart, avklaring 10).
|
||
- *Levetider og varigheter.* En levetid eller varighet som ikke er et helt antall år, rundes i kontantstrømmen
|
||
til nærmeste hele år (halve år rundes opp, minst ett år). Det gjelder $L_N$, $L_B$ og $D_X$; de andre er hele
|
||
tall. Den nivåiserte formen bruker levetiden slik den er trukket. En eiendel med avrundet levetid $L$ og
|
||
første driftsår $t_s$ er i drift i årene $t_s, \dots, t_s + L - 1$, og den som erstatter den, har første
|
||
driftsår $t_s + L$, eller for IT-utstyr det året årgangen faktisk byttes (avklaring 25). Anlegg $k$ med
|
||
første driftsår $t_k$ drives i årene
|
||
$t_k, \dots, \min(t_k + L_N - 1,\ T_s)$.
|
||
- *Avvikling.* Avviklingen av et kjernekraftverk betales ved slutten av siste driftsår, $t_s + L_N - 1$. Er det
|
||
året etter $T_s$, står avviklingen i (S40), med $L^{\text{rest}}_k = t_k + L_N - 1 - T_s$. Et anlegg med
|
||
$L^{\text{rest}}_k \le 0$ har ingen restverdi og intet ledd i (S40).
|
||
|
||
Grunn: oppstart kan ikke rundes ned uten at noe er i drift før det er ferdig. Avrunding av levetider til
|
||
nærmeste år trekker ikke i noen retning.
|
||
22. *Delingen av restverdien (S40, S45).* Kraftverkets del av restverdien, for teknologi $i$ i anlegg $k$, er
|
||
verdien kraftverket ville hatt alene:
|
||
$$\mathit{RV}^{N}_{i,k} = \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}^{N}_{i,k}}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right] (1 + \rho_D)^{-(T_s - T_0)}$$
|
||
$\overline{\mathit{NK}}^{N}_{i,k}$ er snittet, over de samme årene som i (S40), av de leddene som inngår i
|
||
$\mathit{NV}_i$: salg til $\varsigma_i \psi_i p_z$ minus investering og drift, uten ulykkeskostnad og
|
||
nettilknytning. Avviklingsleddet gjelder bare kjernekraft. Datasenterets del er resten,
|
||
$\mathit{RV}_k - \sum_i \mathit{RV}^{N}_{i,k}$. (S45) løses slik: er $\mathit{NV}_i \le 0$ med
|
||
$\varsigma_i = 1$, er $\varsigma_i = 1$. Ellers er $\varsigma_i$ det tallet som gir $\mathit{NV}_i = 0$, funnet
|
||
ved halvering til $10^{-12}$. (S40) for anlegget samlet regnes deretter med den $\varsigma_i$ som kom ut.
|
||
Grunn: med denne delingen er $\mathit{NV}_i$ kontinuerlig og ikke avtakende i $\varsigma_i$ og uavhengig av de
|
||
andre teknologiene, så løsningen er entydig. En deling etter andel av anleggets samlede restverdi ville gjort
|
||
$\mathit{NV}_i$ sprangvis der anleggets samlede kontantstrøm skifter fortegn. Kraftverkets del regnes med
|
||
rentene i (S40). $\mathit{NV}_i$ er derfor regnet med $\rho_N$ fram til $T_s$ og med rentene i (S40) etter.
|
||
|
||
**Utbygging, kraftsystem og kontantstrøm** (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er
|
||
regnet)
|
||
|
||
En ny uavhengig leser kodet utbyggingen (S12, S22, S33, S39, S41), kraftsystemet (S23, S24, S25, S38 og fordelingen
|
||
av S47) og kontantstrømmen (S26, S34, S35, S40, S45) for alle fem løsningene fra spesifikasjonen alene, med
|
||
avklaring 1–22, uten å se prosjektets kode. Leseren fant 28 uklarheter. Lista under sier hvordan teksten skal
|
||
leses. Leseren kodet deretter på nytt fra avklaringene alene, i tre runder, og fant ti ting til; avklaring 29 er
|
||
skrevet om to ganger etter det. Med den siste teksten gir de to kodene samme tall på 10 000 oppdiktede baner.
|
||
Funnene, sammenligningen av de to kodene og begrunnelsene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 5.
|
||
Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Avklaringene som er valg og ikke bare lesemåte, er merket
|
||
«valg». Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12 («Ja til dine anbefalinger»), før noe resultat er regnet. Ett av
|
||
dem ble endret ved det: brikker telles fra første mulige driftsår og ikke fra beslutningsåret (avklaring 25).
|
||
|
||
*Utbyggingen (kapittel 4)*
|
||
|
||
23. *Den oppsamlede grensen (S22).* Hvert av de tre leddene samles opp for seg fra og med året $T_0 + 1$, og
|
||
grensen er det minste av dem: anlegg $k$ settes i drift det første året, ikke før $\lceil t_1^{\min} \rceil$,
|
||
der hvert oppsamlet ledd rommer $k$ hele anlegg. I år $t$ er reaktorleddet $\bar n_{\text{reaktor}}\,(t - T_0)$
|
||
MW, som må romme $k\, P_G^{N}$. Utskiftingen trekkes bare fra brikkeleddet. Grunn: en reaktor som er ferdig i
|
||
et år uten leveranser av brikker, finnes fortsatt; summen av årlige minimum ville tatt den bort.
|
||
24. *Fornybarleddet og porteføljen i C (S12, S22, S39). Valg.* Leddet regnes i energi. I år $t$ kan
|
||
$\bar g\,(t - T_0)$ i normalårsproduksjon være bygd, fylt i rekkefølgen i (S39), og anlegg $k$ kan starte når
|
||
det rommer porteføljene til anlegg $1, \dots, k$. $\bar w_{\text{tørt}}$ trengs da ikke som eget tall.
|
||
Potensialene $\bar E_{\text{vann}}$ og $\bar E_{\text{vind}}$ er produksjon i normalår, og
|
||
$w_{i,\text{tørt}} = 1$ også for havvind. Porteføljen til anlegg $k$ er det (S39) legger til når antall anlegg
|
||
går fra $k - 1$ til $k$. Kraftverkene til anlegg $k$ settes i drift samme år som anlegget og går ut med det.
|
||
(S12) leses altså som en grense for hva som kan være bygd til da, slik reaktorleddet leses, og ikke som en
|
||
grense for hvert enkelt år. Lest år for år ville krafta til ett anlegg blitt satt i drift over mange år før
|
||
anlegget starter, og solgt i markedet imens; den lesningen strider mot likheten i (S39) og tabellen i 5.1, og
|
||
den krever investeringer før beslutningsåret når takten regnes fra $T_0$. Valget er i favør av C: i leserens
|
||
oppdiktede eksempel ga lesningen år for år lavere netto nåverdi for C (55 mot 81 mrd. kr). Godkjent av
|
||
prosjekteier 2026-11-12.
|
||
25. *Brikker og utskifting (S22). Valg, avgjort av prosjekteier 2026-11-12.* Brikkene er et lager: det som er
|
||
levert fra og med løsningens første mulige driftsår $\lceil t_1^{\min} \rceil$ (S33, avklaring 21), minus det
|
||
nye anlegg og nye årganger har brukt. Leveranser i årene før det teller ikke: brikker kan ikke spares opp før
|
||
et anlegg kan starte. Leveransen i år $t$ kan brukes i år $t$. Et nytt anlegg og en ny årgang bruker $P_{IT}$
|
||
hver, og bare hele årganger byttes. En årgang som byttes sent, varer $L_H$ år fra året den byttes.
|
||
Utskifting går foran nye anlegg. Den årgangen som ble utlevd først, byttes først, og blant dem som ble utlevd
|
||
samme år, den med lavest anleggsnummer. «Utskifting($t$)» er det som faktisk byttes i år $t$. Rekker ikke
|
||
lageret til et helt anlegg, venter utskiftingen (avklaring 26). Reaktorleddet og fornybarleddet samles
|
||
fortsatt opp fra $T_0 + 1$ (avklaring 23 og 24).
|
||
|
||
Dette avviker fra teksten i kapittel 4, som sier at grensene regnes fra $T_0$ også for brikkene. Lest slik
|
||
ville 15 til 25 års leveranser vært spart opp før første kjernekraft, mange anlegg ville startet samme år, og
|
||
de årlige leveransene etterpå ville ikke rukket til å bytte utstyret i dem (funn 1 og R1 i fagfelleloggen,
|
||
del 5). Grunn for valget: IT-utstyr har en levetid på tre til sju år og kjøpes til prisen $c_H(t_v)$ for året
|
||
det settes i drift; et lager av brikker som er opptil 25 år gamle, er ikke noe et program kan bygge på. Valget
|
||
er i disfavør av store, raske programmer. Koden kan fortsatt regne lesningen fra $T_0$ (en bryter), men den
|
||
inngår ikke i dommene.
|
||
|
||
Følgen er at anleggene kommer i den takten leveransene tillater, og at programmet ikke kan ha flere anlegg
|
||
med brikker samtidig enn leveransene over én IT-levetid rekker til,
|
||
$s_{\text{brikker}}\, G_{\text{server}}\, L_H / P_{IT}$ (med $G_{\text{server}}$ i MW), pluss det lageret
|
||
rekker til når kraftsiden har holdt utbyggingen tilbake etter første mulige driftsår. Med spennene i
|
||
parameterfila er leveransene 250 til 1 400 MW IT per år, og over én IT-levetid rekker de til mellom 0,75 og
|
||
9,8 anlegg. Det er lest rett ut av parameterfila og er ikke et modellresultat. Det avgjør hvilke trinn i
|
||
stigen som lar seg bygge (avklaring 30).
|
||
26. *Anlegg uten brikker. Valg.* En årgang som er utlevd og ikke kan byttes, fordi lageret ikke rommer et helt
|
||
anlegg eller en eksportregel gjelder, står uten inntekt til den byttes. Anlegget bruker da ikke kraft: det
|
||
har ikke kraftkjøp, i A betales ikke variabel drift, brensel og avfallsavgift, og anlegget teller ikke i
|
||
$Q_D^{\text{nett}}$, i $V$ eller i $\sum P_{IT}$ i (S24). Drift utenom kraft ($o_D + \Delta o_D$),
|
||
kraftverkets faste kostnader og ulykkeskostnaden $q_N E$ løper, og kraftverk på nettet produserer og selger
|
||
som før. Anlegget teller fortsatt i (S39).
|
||
27. *Eksportregelen.* Hvert år fra $T_0 + 1$ til $T_s$ har ett jevnt fordelt tall per trekning, fra en egen strøm
|
||
(frø 20261112, lagret i `data/aarshendelser.npy`). En regel innføres i år $t$ når tallet er lavere enn
|
||
$\phi_X$, og gjelder årene $t, \dots, t + D_X - 1$, med $D_X$ avrundet etter avklaring 21. En regel som
|
||
innføres mens en annen gjelder, forlenger stoppen. I år med stopp leveres ingenting, og verken nye anlegg
|
||
eller nye årganger starter, heller ikke med brikker som er levert før.
|
||
28. *Bygging når oppstarten forskyves. Valg.* Byggingen følger det året anlegget faktisk starter (avklaring 21),
|
||
også når en eksportregel eller mangel på brikker forskyver det. Modellen regner altså som om forsinkelsen er
|
||
kjent når byggingen starter. Det er en forenkling i favør av satsingen, lik for alle løsningene: i
|
||
virkeligheten ville anlegg og kraftverk stått ferdige og ventet.
|
||
29. *Kjernekraften i B (S39, S40, S45). Valg.* Enhetene i B hører til programmet, ikke til et anlegg. Antall
|
||
enheter som kreves i år $t$, er (S39) regnet med anleggene som drives det året, også anlegg som står uten
|
||
brikker. Er det færre enheter i drift enn (S39) krever, settes nye enheter i drift det året, med de neste
|
||
numrene i serien, og byggingen føres etter avklaring 21. En enhet drives i $L_N$ år (avrundet) fra sitt
|
||
første driftsår, og avviklingen betales ved slutten av siste driftsår. En enhet som ikke lenger kreves fordi
|
||
anlegg er gått ut, drives og selger til levetiden er ute. Går en enhet ut mens (S39) fortsatt krever den,
|
||
settes en ny i drift året etter enhetens siste driftsår, så det ikke blir noe år med for få enheter; det er
|
||
dimensjonering av programmet, ikke fornyelse av et anlegg. (S22) teller anlegg, så en slik enhet er ikke
|
||
bundet av reaktorleddet der. Enheter som ville fått første driftsår etter $T_s$, bygges ikke.
|
||
|
||
I (S45) regnes kraftverkets del av restverdien (avklaring 22) for hver gruppe enheter med samme første
|
||
driftsår, med enhetenes egne gjenværende driftsår. I (S40) inngår kjernekraftens kontantstrøm for året
|
||
(salg med $\varsigma_i$ minus investering, drift, avvikling og $q_N E$) i anleggenes netto kontantstrøm, delt
|
||
likt på anleggene som drives det året; i år der ingen anlegg drives, fordeles den ikke. Avviklingsleddet i
|
||
(S40) regnes i B for hver gruppe enheter som går ut etter $T_s$, med enhetenes egne gjenværende driftsår, og
|
||
uten noe ledd for verdi; det inngår i $\mathit{RV}$ i (S26) og i subsidieelementet. Datasenterets del av
|
||
restverdien (avklaring 22) regnes ikke per anlegg i B. Nettinvesteringen bruker $P_G^{N}$ fra (S22), ikke
|
||
hele enheter (avklaring 14); at rommet i (S22) regnes med behovet mens enhetene er hele, er tilsiktet.
|
||
|
||
Grunn: (S39) gjelder hvert år, og avrundingen oppover gjør at programmet ellers ville manglet en enhet mens
|
||
de siste anleggene ennå er i drift. Kraftbalansen for resten av landet ville da blitt svekket av bokføringen
|
||
alene. Å la eldre enheter gå ut over levetiden i stedet ville gitt opptil dobbel levetid uten kostnad når
|
||
sene anlegg starter etter at de første er gått ut. Valget er i disfavør av B i de tilfellene en ny enhet må
|
||
bygges sent i programmet.
|
||
30. *En bane som ikke lar seg bygge.* Er ikke alle anleggene i banen satt i drift innen $T_s$, regnes ingen
|
||
netto nåverdi for banen (presisering 1).
|
||
|
||
*Kraftsystemet (kapittel 5)*
|
||
|
||
31. *Prisen i kontantstrømmen (S34, S35, S45, S25).* Kontantstrømmen bruker linja for Norge samlet (kolonnen
|
||
«Norge») i normalår: $p(t) = P_{\text{Norge}}\big(S^{0} - \Delta Q(t)\big)$. Linjene for NO1–NO5 brukes bare i
|
||
M3. Grunn: modellen plasserer ikke anleggene i et prisområde, og (S25) bruker Norge samlet.
|
||
32. *Effektbalansen (S24, S47).* $P_{G,i}$ er installert effekt i drift i år $t$: i B hele enheter på
|
||
$P_{\text{ref}}$, i B′ $N_u P_u$ per anlegg, i C $E_{G,i}/h_i$. $\sum P_{IT}$ gjelder anleggene som har en
|
||
årgang i drift. Er ingen årgang i drift, er $\bar y = 0$ og $F_a = 0$. $F_a$ fordeles etter energibruk det året
|
||
(avklaring 13); et anlegg uten brikker bærer ingenting.
|
||
|
||
*Kontantstrømmen (kapittel 0 og 6)*
|
||
|
||
33. *Når investeringer betales.* Bygg og første årgang IT-utstyr betales over $\tau_D$ før anleggets første
|
||
driftsår. Eiendeler uten egen byggetid (senere årganger IT-utstyr, nettilknytning, buffer, aggregater og
|
||
linjer) betales ved slutten av året før de settes i drift. Prisen på en årgang er $c_H(t_v)$ for årgangens
|
||
første driftsår. Ingen betaling kan falle før $T_0$; med spennene i parameterfila skjer det ikke, og
|
||
skjer det likevel, er det en feil.
|
||
34. *Fornyelser.* En eiendel fornyes når levetiden er ute, hvis den nye har første driftsår innen anleggets siste
|
||
driftsår og innen $T_s$, også når bare ett driftsår står igjen. Fornyelsen føres som et nybygg, over
|
||
byggetiden. Buffer og aggregater fornyes etter $L_{\text{buf}}$, linjer og nettilknytning etter
|
||
$L_{\text{nett}}$.
|
||
35. *Kostnader i A.* Variabel drift, brensel og avfallsavgift regnes på energien datasenteret bruker, $E_D$, ikke
|
||
på $\Gamma E_D$. $q_N E$ i (S35) er $N_u\, \phi_U\, [K_U(P_u) - \min(K_U(P_u), D_{\text{fors}})]$ per år.
|
||
36. *Renter (S26).* $\mathit{KS}_D$ diskonteres med $\rho_D$ og $\mathit{KS}_N$ med $\rho_N$, i A med $\rho_A$.
|
||
$\Delta W$, utslipp, $K_{\text{prog}}$ og $V$ diskonteres med $\rho_N$ i alle løsningene, også i A.
|
||
37. *Utslipp i Norge.* $U^{\text{NO}}(t) = s_B^{\text{NO}}\, u^{B}\, P_{IT}$ for hvert bygg, første og fornyet, som
|
||
settes i drift i år $t$. Karbonprisen er den sentrale banen, lineær mellom årene i tabellen.
|
||
38. *Restverdien (S40).* «De siste $L_H$ årene før sluttåret» er årene $T_s - L_H + 1, \dots, T_s$, og snittet
|
||
går over alle årene i vinduet, også år anlegget ikke var i drift. Anleggets netto kontantstrøm er alle
|
||
anleggets ledd i (S34) og (S35), også $q_N E$, nettinvesteringen og andelen av $F_a$. Restverdien kan bli
|
||
negativ: et anlegg som taper penger, får ingen verdi, men avviklingen trekkes fra. Følgen av ligningen slik
|
||
den står, er at et anlegg som starter mindre enn $L_H$ år før sluttåret, sjelden får restverdi, og at snittet
|
||
avhenger av om en utskifting faller i vinduet.
|
||
39. *Subsidieelementet (S26). Valg.* Prosjektet er programmet for løsningen, samlet. Netto kontantstrøm er
|
||
$\mathit{KS}_D + \mathit{KS}_N$ slik de står i (S34) og (S35), med $\varsigma_i$, $F_a$ og nettinvesteringen,
|
||
diskontert som i (S26), pluss restverdien:
|
||
$\mathit{SE} = \max\big(0,\ -[\sum_t D_D\, \mathit{KS}_D + \sum_t D_N\, \mathit{KS}_N + \mathit{RV}]\big)$.
|
||
At salget regnes med $\varsigma_i$ også her, gir et høyere subsidieelement enn det faktiske salget ville
|
||
gitt når tilleggsregelen binder; det er valgt fordi et kraftverk på nettet ikke krediteres overskudd noe
|
||
sted i (S26).
|
||
40. *Avklaring 21 og 22 er valg.* Avrundingen av levetider til nærmeste hele år (21) og delingen av restverdien
|
||
(22) er valg. Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12 sammen med valgene over.
|
||
|
||
**Bedriftsøkonomi, eierskap, skala, miljø og dommer** (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat
|
||
er regnet)
|
||
|
||
En tredje uavhengig leser kodet kapittel 7 til 11 fra spesifikasjonen alene, med avklaring 1–40, uten å se
|
||
prosjektets kode: den nivåiserte kraftkostnaden per anlegg, år og årgang, (S15), (S19), (S27), (S42), (S28) til
|
||
(S32), målene M3, M4 og M6 per trekning og dommene. Leseren ble bedt om å si fra om det som er faglig urimelig, ikke
|
||
bare uklart, og fant 60 punkter (8 stoppere, 22 «bør rettes», 30 «kan vente»); 14 av dem er faglige innvendinger.
|
||
Lista under sier hvordan teksten skal leses. Funnene, sammenligningen av de to kodene og begrunnelsene står i
|
||
`fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 6. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Avklaringene
|
||
som er valg og ikke bare lesemåte, er merket «valg». Avklaring 55 til 59 fyller ut forhåndsregistreringen
|
||
(presisering 1, 2 og 7 og «Samlet dom»); avviker de fra forhåndsregistreringen, gjelder den. En ny leser kodet
|
||
deretter på nytt fra avklaring 41–61 alene og fant 17 punkter til (4 stoppere); avklaring 46–48, 50–53, 55 og
|
||
58–60 er skrevet om etter det. Prosjekteier godkjente valgene i avklaring 41–60 2026-11-12 («Ja til dine
|
||
anbefalinger»), før noe resultat er regnet. Avklaring 55 til 59 er ført inn i forhåndsregistreringen som
|
||
presisering 9 til 12. Han avgjorde samtidig at svakhetene i avklaring 61 skulle rettes før noe regnes; rettelsene
|
||
står i avklaring 62 til 67 og går foran avklaring 45 til 51 der de avviker.
|
||
|
||
*Nivåisert kraftkostnad (kapittel 1.4 og 2)*
|
||
|
||
41. *Ulykkeskostnaden når tilleggsregelen binder (S11, S31). Valg; endrer avklaring 11.* Når $\varsigma_i < 1$ for
|
||
kjernekraft, er teknologiens nettoledd i (S11) lik $q_N$ fra (S6), ikke null, og kraftverkets bidrag i (S31)
|
||
er $-q_N E$ per år. For fornybar kraft er leddet null som før. Grunn: $\mathit{NV}_i$ i (S45) er regnet uten
|
||
ulykkeskostnad, og $q_N E$ står i kontantstrømmen (S35) uansett faktor. Med avklaring 11 slik den sto, falt
|
||
ulykkeskostnaden bort fra de nivåiserte og årlige størrelsene i B og B′ når regelen bandt, mens A alltid bar
|
||
den. Valget er i disfavør av B og B′ i (S15), (S19) og M6. Det gjelder ikke $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$, som
|
||
regnes uten (S45).
|
||
42. *Årgang, portefølje og nevner (avklaring 2, 15 og 24).* Summen i avklaring 15 går over årgangens faktiske
|
||
driftsår; år etter $T_s$ eller etter anleggets siste driftsår er ikke med, i teller eller nevner. I C regnes
|
||
$x_i$ og $E_G/E_D$ i (S11) og $u_a^{\text{kraft}}$ i (S32) for hvert anlegg med anleggets egen portefølje
|
||
(avklaring 24). I R brukes i (S32) porteføljen anlegget med samme nummer ville hatt i C. I B er nevneren
|
||
$\sum_k E_{D,k}$ det anleggene faktisk bruker det året; et anlegg uten brikker bruker ingenting (avklaring 26).
|
||
|
||
*Bedriftsøkonomi (kapittel 7)*
|
||
|
||
43. *$\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$.* «Markedets avkastningskrav» er $\rho_D$, $\rho_N$ og $\rho_A$ uendret; de er
|
||
allerede private krav. A betaler elavgift på $E_D$, men ikke nettariff. Tariffen betales hvert år anlegget
|
||
drives, også år det står uten brikker; elavgiften bare på kraft som brukes. $q_N$ står i
|
||
$\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$: byttene i kapittel 7 er hele lista, og eieren er staten, som bærer det
|
||
forsikringen ikke dekker. Det er i disfavør av A, B og B′ i M2. Norske skatter utover elavgift og nettariff
|
||
(for eksempel eiendomsskatt) har ingen parameter og er ikke med; det er i favør av satsingen i M2 og kan ikke
|
||
tallfestes uten kilde.
|
||
44. *(S42).* Hver årgang har ett ledd med vekten $D_D(t_v)$, uansett hvor mange år den går. Grunn:
|
||
$\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v)$ er en nivåisert kostnad over full levetid, så hver årgang prøves som en
|
||
investeringsbeslutning; at sluttåret kutter en årgang, er en egenskap ved analysen og ikke ved anlegget.
|
||
M2 er oppfylt når summen er null eller høyere.
|
||
45. *Kontantstrømmen i (S28) og (S30).* $\mathit{NK} = Y - K^{\text{drift}} - I$ er bedriftens kontantstrøm for
|
||
programmet, med byttene i kapittel 7. $Y$ er inntekten fra regnekraft. $K^{\text{drift}}$ er drift utenom
|
||
kraft, kraftkjøp til $p_z$ (uten marginale nettap), elavgift, nettariff, kraftverkenes drift, avvikling når den
|
||
betales, $q_N E$, utkoblingsarmen i (S47) og faste kostnader for buffer, minus kraftverkenes salg. $I$ er alle
|
||
investeringer unntatt nettilknytningen, betalt som i avklaring 21, 33 og 34; $I^{\text{bud}}$ er det samme med
|
||
$\xi_N = 1$. I (S28) regnes salget uten (S45); i (S30) ganges det med $\varsigma_i$, slik 1.4 sier. Det som
|
||
kommer etter $T_s$, står som restverdi i $\mathit{NK}(T_s)$ (avklaring 62; før sto det at ingenting regnes
|
||
etter $T_s$).
|
||
46. *Avskrivning og bokført kapital.* Hver betaling avskrives lineært fra eiendelens første driftsår, over
|
||
levetiden avrundet etter avklaring 21. En eiendel som går ut av drift før levetiden er ute (for eksempel en
|
||
årgang i anleggets siste driftsår), får resten avskrevet i sitt siste driftsår. En eiendel som fortsatt er i
|
||
drift ved $T_s$, avskrives fullt ut der, fordi prosjektet verdsettes som solgt det året (avklaring 62; før
|
||
sto det at den ikke skrives ned). Bokført kapital ved slutten
|
||
av et år er det som er betalt, minus den lineære avskrivningen $B/L$ per år i faste kroner (og det som er
|
||
avskrevet ved utgang). Den er null når levetiden er ute. Den brukes i særskatten (48) og gjelden (49).
|
||
47. *Selskapsskatten i faste kroner. Valg.* Skattemessige avskrivninger og fremførte underskudd står i kronene
|
||
fra året de oppsto. Modellen regner i faste kroner, så de taper realverdi med prisveksten $\iota$: fradraget
|
||
i selskapsskatten i år $t$ for en betaling $B$ i år $t_b$ er $(B/L)\,(1 + \iota)^{-(t - t_b)}$, restverdien
|
||
som avskrives ved utgang, regnes likt, og et fremført underskudd deles på $1 + \iota$ for hvert år det føres
|
||
fram («uten rente»). Dette gjelder bare fradragene i selskapsskatten; bokført kapital er den i avklaring 46.
|
||
Grunn: regnet uten prisvekst blir fradraget for stort og skatten for lav, mest for eiendeler med lang levetid.
|
||
Med 2 % prisvekst er fradraget for et kraftverk som avskrives over 60 år, verdt under 60 % av kostnaden.
|
||
48. *$\mathit{Skatt}_e$. Valg.* Selskapsskattens grunnlag er $Y - K^{\text{drift}}$ minus fradragene i avklaring
|
||
47, etter fremførte underskudd. Skatten regnes som om prosjektet ikke har gjeld, i (S28) og i (S30): rentene
|
||
trekkes ikke fra.
|
||
|
||
Særskatten regnes for seg, i faste kroner, slik at den bare treffer avkastning utover $r_e$. Grunnlaget i år
|
||
$t$ er $Y - K^{\text{drift}}$ minus avskrivningen i faste kroner (avklaring 46: lineær, med det som avskrives
|
||
ved utgang), minus årets selskapsskatt for prosjektet, minus $r_e$ ganger bokført kapital ved årets start.
|
||
Det er årets eget grunnlag, uavhengig av underskudd som er ført fram i selskapsskatten. Negativt grunnlag
|
||
føres fram med renten $r_e$: det ganges med $1 + r_e$ for hvert år det føres fram, og trekkes fra senere
|
||
positive grunnlag. Særskatten er $\tau_{g,e}/(1 - \tau_s)$ ganger det som da står igjen, og aldri negativ.
|
||
|
||
Grunn: (S30) sier «overskudd utover $r_e$ på bokført kapital», og forhåndsregistreringen kaller det
|
||
grunnrenteskatt. $r_e$ er et krav etter selskapsskatt, så selskapsskatten trekkes fra før avkastningsfradraget,
|
||
slik petroleumsskatten gjør (K10-023). Satsen i parameterfila (0,56) er den effektive satsen på overskudd før
|
||
selskapsskatt; på grunnlaget etter selskapsskatt er satsen $\tau_{g,e}/(1 - \tau_s)$, som med 22 %
|
||
selskapsskatt er den formelle satsen 71,8 % (K09-036). Én krone mer i overskudd betaler da
|
||
$\tau_s + \tau_{g,e}$, 78 % med kildenes satser. Med avskrivning og avkastningsfradrag i samme kroneverdi, og
|
||
fremføring med rente, betaler et prosjekt som tjener nøyaktig $r_e$ etter selskapsskatt, ingen særskatt,
|
||
uansett hvordan selskapsskatten er regnet. Uten fradraget for selskapsskatt, med de nominelle fradragene i
|
||
avklaring 47 eller med fremføring uten rente ville særskatten tatt en del av normalavkastningen, mest for
|
||
eiendeler med lang levetid og byggetid, og eierformen med særskatt ville sett bedre ut for staten enn den er.
|
||
Det som står igjen av negativt grunnlag ved $T_s$, faller bort. Med salget i avklaring 62 skjer det bare når
|
||
verdien ved $T_s$ er lavere enn bokført kapital; da er skatten ikke helt nøytral (avklaring 67).
|
||
|
||
Ved direkte eierskap betales ikke inntektsskatt. I (S28) skattlegges hele prosjektet. I (S30) får staten
|
||
inntektsskatt bare av selskapets del, $(1 - \vartheta_e)$ av prosjektets skatt, og elavgiften for
|
||
hele prosjektet (ikke nettariffen, avklaring 63). Grunn: ellers ville staten skattlagt sin egen direkte andel
|
||
og samtidig fått den før skatt; med dette valget summerer statens, de private eiernes (avklaring 64) og
|
||
långivernes strømmer seg til $\mathit{NK}$ pluss elavgiften. At rentene ikke trekkes fra i (S30), gir en litt for høy skatt i eierformene
|
||
med gjeld; for former med private eiere er det i statens favør.
|
||
49. *Gjeld og $\mathit{FKE}_e$. Valg.* Selskapets gjeld er $h_e$ ganger bokført kapital ved slutten av hvert år, så
|
||
gjeldsandelen er den (S29) forutsetter. Renten er $(1 + r_{d,e})/(1 + \iota) - 1$ på gjelden ved årets start.
|
||
Gjelden betales ned i $T_s$. For hele prosjektet:
|
||
$\mathit{FKE}_e(t) = \mathit{NK}(t) - \text{selskapsskatt}(t) - \text{særskatt}(t) - \text{rente}(t) + G(t) - G(t-1)$,
|
||
med $G$ gjelden ved slutten av året og hele prosjektets skatt. Ved direkte eierskap er
|
||
$\mathit{FKE} = \mathit{NK}$ og $r_e = r_{\text{stat}}$; lånerenten i raden «direkte» i parameterfila brukes
|
||
ikke.
|
||
50. *Kriteriene over trekningene.* Kriteriene gjelder gitt at banen lar seg bygge: bare slike trekninger
|
||
inngår, og antallet oppgis (til forskjell fra (S37), avklaring 56). Verdi: snittet av nåverdien av (S30).
|
||
Fellesskapets andel: summen av nåverdiene av (S30) delt på summen av nåverdiene av $\mathit{NK}$, når den er
|
||
positiv (endret av avklaring 63 til 65: samlet overskudd er $\mathit{NK}$ pluss avgiftene, og renten er
|
||
$\rho_D$). Kapitalkostnad: $r_e$, og $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ regnet med kravet før skatt (avklaring 66)
|
||
i stedet for $\rho_D$, $\rho_N$ og $\rho_A$, som snitt over årgangene med vektene $D_D(t_v)$ regnet
|
||
med $\rho_D$, og deretter over trekningene (se avklaring 61 om skatt). Risiko: andelen trekninger med negativ
|
||
nåverdi av (S30); snittet av de $\lceil 0{,}05\,N \rceil$ dårligste; og snittet over trekningene av største
|
||
innskutte kapital, $\max(0, -\min_t \sum_{s \le t} \mathit{KS}^{\text{stat}}_e(s))$.
|
||
51. *Regelen for eierformene.* En eierform er «dårligere på alle de tre første kriteriene» når den er strengt
|
||
dårligere enn en annen på hvert mål i avklaring 50: lavere verdi og lavere andel (der begge har en andel),
|
||
høyere $r_e$ og høyere $\mathit{LCOC}$, og høyere tapssannsynlighet, lavere snitt av de dårligste og større
|
||
innskutt kapital. Den sammenlignes bare med former som består eller er «usikker» i EØS-vurderingen. Regelen
|
||
tar altså bare ut former som er dårligere på alt, og det vil sjelden skje; hele tabellen vises uansett.
|
||
Resten rangeres etter verdi blant formene med tapssannsynlighet strengt under 25 %; formene over grensen
|
||
vises for seg.
|
||
52. *Følsomheten for effektivitet.* Faktoren $1 + \epsilon_e$ ganges med investeringene, også $I^{\text{bud}}$,
|
||
og med drift utenom kraftkjøp, elavgift, nettariff, $q_N E$ og effektkostnaden, som er priser og ikke
|
||
effektivitet. Den kodes sammen med de andre følsomhetene.
|
||
|
||
*Skala (kapittel 9)*
|
||
|
||
53. *(S31) og M6.* $Y_k - K^{\text{drift}}_k$ er regnet til kalkulasjonspriser (med marginale nettap, uten
|
||
avgifter) og omfatter alt i (S34) og (S35) som ikke er investering: inntekten, drift utenom kraft og
|
||
kraftkjøpet fra (S34), og fra (S35) kraftverkenes faste og variable drift, brensel og avfallsavgift, $q_N E$,
|
||
faste kostnader for buffer, og salget fra kraftverk på nettet. $F_a$ trekkes fra for programmet. Når
|
||
tilleggsregelen binder for en teknologi, er alle kraftverkets ledd null unntatt $q_N E$ (avklaring 41).
|
||
$\mathrm{ann}_k$ er kapitalen på nivåisert form, slik den står i (S15), (S5), (S9) og (S11): bygg og årgangen
|
||
som er i drift, med $\rho_D$; kraftverkets investering med renter i byggetiden etter (S3) og avsetningen til
|
||
avvikling, med $\rho_N$ på nettet og $\rho_A$ i A; nettilknytning, eller buffer og ekstern forsyning. Første
|
||
år med stabil drift er første år der alle anleggene er startet og ingen er gått ut, også om et anlegg står
|
||
uten brikker. Finnes ikke et slikt år, har banen ingen verdi for M6 og teller som under 5 %. Snittet over
|
||
$L_H$ år kuttes ved $T_s$. Toppåret søkes blant årene der minst ett anlegg drives. «Statens netto
|
||
kontantstrøm etter investeringer» er (S30) for heleid selskap i det stabile året, delt på samme nevner.
|
||
Medianen av de ti årene regnes i 2025-kroner, slik snittet er regnet: hvert års beløp (K18-018) prisjusteres
|
||
med konsumprisindeksen i parameterfila (K18-001), og medianen tas etterpå. Det gir 330,1 mrd. kr (snittet av
|
||
2019 og 2021 i 2025-kroner), mot 272,2 mrd. i løpende kroner. Tallet er lest ut av parameterfila og er ikke et
|
||
modellresultat. Følsomhetslista i parameterfila nevner 272 mrd. i løpende kroner; den rettes i avviket fra
|
||
frysen som er varslet i avklaring 54.
|
||
|
||
*Miljø (kapittel 10)*
|
||
|
||
54. *(S32) og det som rapporteres.* Brukt brensel regnes på energien kraftverkene produserer; i A er det $E_D$
|
||
(avklaring 35). Regnestykket «med fradrag» og kjølevann kan ikke regnes fra parameterfila: den har ingen
|
||
størrelse for utslippene regnekrafta ellers ville hatt, og ingen for kjølevann. Det krever nye parametere,
|
||
altså et avvik fra frysen. Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 at de tas inn sammen med parameterne tillegget
|
||
til retningen krever, som ett avvik fra frysen, før noe regnes.
|
||
55. *M5. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 (presisering 9 i forhåndsregistreringen).* (i): kildenes sentralverdier tas inn som faste tall med post i kildebanken; tabellen settes opp og
|
||
kontrolleres før M5 avgjøres. (ii): «holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er høyere enn det
|
||
direkte arealet for vind på land; «klart brutt» når det er høyere enn hele planområdet for vind, den høyeste
|
||
verdien kildebanken har; ellers «holder under betingelser». Tomten er lik og faller bort. C og R oppfyller
|
||
(ii) per definisjon, som (i). Samlet: «holder» når (i) og (ii) holder; «holder ikke» når (i) eller (ii) er
|
||
klart brutt; «holder under betingelser» når ett av dem er brutt uten å være klart brutt. Er begge brutt uten
|
||
å være klart brutt, sier forhåndsregistreringen ingenting («ett av (i)–(ii) brutt»); modellen setter da
|
||
«holder ikke», som er det strengeste. (iii) og (iv) er oppfylt ved at leddene står i (S26) og (S32).
|
||
|
||
*Dommer (kapittel 11 og presisering 1)*
|
||
|
||
56. *Trekninger der banen ikke lar seg bygge. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 (presisering 10).* En slik trekning står i nevneren $N_\omega$ i
|
||
(S37) og oppfyller aldri vilkåret for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som en trekning som ikke når målet,
|
||
og i M6 som under 5 %. I M3 og M4, der «holder ikke» er en skade som inntreffer, oppfyller den ingen av
|
||
vilkårene. I medianen i M1 rangeres den under alle verdier. I M7 er A best når A lar seg bygge og har høyere
|
||
netto nåverdi enn hver av B og C som lar seg bygge; lar A seg ikke bygge, er A ikke best. Grunn: (S37) deler
|
||
på alle trekningene, og at banen ikke lar seg bygge, er et resultat (presisering 1). Alternativet, å utelate
|
||
trekningene, ville gitt en dom som bare gjelder de trekningene der begrensningene ikke binder.
|
||
57. *Trinnet dommene leses av på. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 (presisering 11).* 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av
|
||
alle trekningene når 25 % i M6 for minst én av A, B og C; 5 %-trinnet likeså. Finnes ingen av dem, leses
|
||
dommene av på det høyeste trinnet som lar seg bygge: det høyeste der minst én av A, B og C har et år med
|
||
stabil drift i minst 80 % av trekningene. Lar ingen trinn seg bygge slik, er del I «holder ikke». Et enkelt
|
||
anlegg kan ikke gi «holder» for del I.
|
||
58. *M3, M4, M1 og M7 (presisering 12 i forhåndsregistreringen).* Driftsår er år der minst ett anlegg drives. $m_{\text{tørt}}$ står i teller og nevner i M3
|
||
og påvirker ingen dom. Er prisen uten satsingen null eller negativ i et område, er det en feil, ikke et tall.
|
||
Likheter i M4 prøves med toleransen $10^{-12}$ ganger programmets årlige energibruk (kraftbalansen) og ganger
|
||
programmets største uttak (effektbalansen); «holder ikke» i M4 kan bare komme fra kraftbalansen, fordi
|
||
effekttiltakene i (S47) ikke har tak. I M1 følger positiv median av 80 %-vilkåret når ingen trekning mangler
|
||
verdi. I M7 kreves strengt høyere netto nåverdi.
|
||
59. *Samlet dom (presisering 12 i forhåndsregistreringen).* Regelen står i forhåndsregistreringen og gjengis her så spesifikasjonen kan kodes alene; avviker
|
||
gjengivelsen, gjelder forhåndsregistreringen. Del I gjelder A, B og C med heleid selskap, på trinnet fra
|
||
avklaring 57. «Holder»: minst én av løsningene har «holder» i alle M1–M6, på 25 %-trinnet. «Holder ikke»:
|
||
hver av løsningene er felt, og en løsning er felt når den har minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller
|
||
negativ median i M1. Ellers «holder under betingelser», men bare når betingelsene kan navngis etter
|
||
presisering 5 for minst én løsning som ikke er felt. Kan de ikke det, er dommen «holder ikke», og det står
|
||
hvilken forutsetning uten kilde den avhenger av; rapporten skiller mellom «holder ikke» fordi målene ikke nås,
|
||
og «holder ikke» fordi betingelsene ikke kan navngis. Finnes ikke 5 %-trinnet, står det at skalaen ikke nås og at hypotesen ikke holder i den formen
|
||
den er stilt. Del II følger M7.
|
||
60. *Det som fastsettes når kjøringen over trekningene kodes, før noe regnes:* estimatoren for Sobol-indeksene
|
||
(indeksen for en dom gjelder vilkåret per trekning), terskelflatene, og hvilken verdi av
|
||
$\mathit{LCOC}^{v}(2025)$ kontrollen av en terskel i prisen på regnekraft bruker. Terskelen $k_g$ finnes ikke
|
||
når over halvparten av trekningene ikke lar seg bygge (medianen er da uten verdi); det rapporteres slik.
|
||
Rapporten skal vise hvor mye av hver dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge.
|
||
|
||
*Svakhetene leserne fant i sammenligningen av eierformer*
|
||
|
||
61. Leseren fant faglige svakheter som ikke kan rettes ved å lese teksten annerledes. De berører ikke dommene for
|
||
del I og del II, som regnes med (S26) og heleid selskap, men sammenligningen av eierformer i kapittel 8.
|
||
Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 at de skulle rettes før noe regnes. Fem er rettet i avklaring 62 til 66:
|
||
- (S28) og (S30) hadde ingen restverdi ved $T_s$, mens (S26) har (S40); av samme grunn var særskatten ikke
|
||
nøytral for eiendeler i drift ved $T_s$. Rettet i avklaring 62.
|
||
- Nettariffen telte som statens inntekt i (S30) uten nettkostnaden, og elavgiften private datasentre ville
|
||
betalt, ble ikke trukket fra. Rettet i avklaring 63.
|
||
- Private eiere bar sin del av tapet uten noe vilkår om avkastning. Rettet i avklaring 64.
|
||
- Nåverdien av (S30) ble regnet med statens lånerente. Rettet i avklaring 65.
|
||
- $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ med $r_e$ satte et krav etter skatt inn i en kostnad før skatt. Rettet i
|
||
avklaring 66.
|
||
|
||
Det som står igjen, er listet i avklaring 67.
|
||
|
||
**Eierformkapitlet rettet, tabellen for M5 og det som sto igjen** (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før
|
||
noe resultat er regnet)
|
||
|
||
Avklaring 62 til 66 retter svakhetene i avklaring 61. Hver av dem er et valg. Prosjekteier godkjente dem, med
|
||
avklaring 67, 2026-11-12 («Ja til dine anbefalinger»), før noe resultat er regnet. De gjelder bare sammenligningen av eierformer i kapittel 8 og tillegget (S28);
|
||
dommene for del I og del II, som regnes med (S26), (S42) og (S31), er ikke berørt. En ny uavhengig leser kodet
|
||
dem fra teksten alene; funnene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 7.
|
||
|
||
62. *Restverdi i (S28) og (S30). Valg; endrer avklaring 45 og 46.* Verdien av driftstiden som står igjen ved
|
||
$T_s$, føres som en innbetaling i $\mathit{NK}(T_s)$, etter regelen i (S40), regnet på bedriftens kontantstrøm
|
||
og i kroner ved $T_s$:
|
||
$$\mathit{RV}^{\text{bed}} = \sum_k \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}^{\text{bed}}_k}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right]$$
|
||
Faktoren som fører (S40) tilbake til $T_0$, er ikke med; den ligger i diskonteringen av $\mathit{NK}(T_s)$, med
|
||
$r_e$ i (S28) og med renten i avklaring 65 i (S30). $\overline{\mathit{NK}}^{\text{bed}}_k$ er snittet, over
|
||
årene i avklaring 38, av anlegg $k$ sin del av $\mathit{NK}$ i avklaring 45 før skatt og uten
|
||
$\mathit{RV}^{\text{bed}}$ selv: inntekten, drift utenom kraft, kraftkjøp, elavgift og nettariff for anlegget,
|
||
kraftverkenes drift, salg, avvikling og $q_N E$, faste kostnader for buffer, og anleggets investeringer uten
|
||
nettilknytningen. Utkoblingsarmen i (S47) fordeles på anleggene slik $F_a$ fordeles (avklaring 13 og 32). I B
|
||
inngår kjernekraftens kontantstrøm for året, delt likt på anleggene som drives det året, og avviklingen
|
||
etter $T_s$ trekkes fra for hver gruppe enheter med enhetenes egne gjenværende driftsår, uten noe ledd for
|
||
verdi (som i avklaring 29). Avviklingen diskonteres med $\rho_N$, i A med $\rho_A$. Kraftverkenes salg regnes
|
||
uten (S45) i (S28) og med $\varsigma_i$ i (S30), som resten av kontantstrømmen.
|
||
|
||
Verdien behandles som ett salg av hele programmet ved $T_s$. $\mathit{RV}^{\text{bed}}$, også når den er
|
||
negativ fordi avviklingen er større enn verdien, går inn i årets skattegrunnlag i $T_s$, i selskapsskatten og
|
||
i særskatten, og alt som står bokført, avskrives fullt ut i $T_s$ (det som står igjen av fradragene i
|
||
avklaring 47, og av bokført kapital i avklaring 46). Ingen eiendel er betalt uten å være satt i drift innen
|
||
$T_s$, så bokført kapital er null ved utgangen av $T_s$. Salget og avskrivningen regnes sammen med årets
|
||
drift: er verdien lavere enn det som avskrives, trekkes tapet fra årets overskudd, og fremførte underskudd
|
||
og fremført negativt grunnlag i særskatten trekkes fra som ellers. Blir årets grunnlag negativt, faller
|
||
underskuddet bort; det gir ingen skatt tilbake. I følsomheten for effektivitet (avklaring 52) regnes
|
||
$\mathit{RV}^{\text{bed}}$ på kontantstrømmen slik den er der.
|
||
|
||
Grunn: (S26) har restverdi, og uten den mistet eiendeler med lang levetid igjen verdien i (S28) og (S30),
|
||
mest for kjernekraft. Verdien regnes med markedets avkastningskrav og avhenger ikke av eierformen. Med salget
|
||
brukes fradragene som ellers falt bort ved $T_s$, så særskatten treffer ikke lenger normalavkastningen når
|
||
verdien er minst like stor som bokført kapital. Avgiftene staten ville fått etter $T_s$, er ikke med
|
||
(avklaring 67).
|
||
63. *Avgiftene i (S30) og samlet overskudd. Valg; endrer kapittel 8 og avklaring 48 og 50.* Statens inntekt
|
||
fra avgifter i (S30) er elavgiften på krafta anleggene bruker. Nettariffen er ikke statens inntekt i (S30).
|
||
Bedriften betaler den som før (avklaring 45), men den er betaling til netteieren for nett og nettap, som er
|
||
kostnader i (S26) og ikke i (S30). I nåverdien av (S30) trekkes $V(t)$ fra (S26) fra: elavgiften private
|
||
datasentre ville betalt for den nettkapasiteten satsingen tar. I A er $V = 0$. $V$ er en inntekt staten går
|
||
glipp av, ikke en betaling, så den står i nåverdien, i sannsynligheten for tap og i samlet overskudd, men
|
||
ikke i største innskutte kapital. «Samlet overskudd» i fellesskapets andel er prosjektets netto kontantstrøm
|
||
før avgiftene: andelen er summen av nåverdiene av (S30) delt på summen av nåverdiene av
|
||
$\mathit{NK} + t_{\text{el}} E_D - V$, når den er positiv, med renten i avklaring 65.
|
||
|
||
Grunn: forhåndsregistreringen definerer statens netto kontantstrøm som skatt, utbytte, direkte andeler og
|
||
innskutt kapital. Tariffen er ingen av delene, og nettet den betaler for, sto ikke som kostnad. Elavgiften for
|
||
den delen av uttaket som fortrenger private, ville staten fått uansett. Er tariffen lavere enn nettkostnaden,
|
||
betaler andre nettkunder forskjellen; det fanges i (S26), der nettinvesteringen er en kostnad for satsingen,
|
||
og ikke her.
|
||
64. *Private eiere betaler det andelen er verdt. Valg; utfyller (S30).* De private eiernes kontantstrøm er
|
||
$$P_e(t) = (1 - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \mathit{FKE}_e(t) + (\zeta_e - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \max\big(0,\, I(t) - I^{\text{bud}}(t)\big)$$
|
||
Siste ledd er det staten dekker av overskridelsene på deres vegne i (S30). Statens, de privates og
|
||
långivernes strømmer summerer seg da til $\mathit{NK}$ pluss elavgiften hvert år, uansett $\zeta_e$. De private
|
||
kjøper seg inn til det andelen er verdt i forventning, verdsatt slik statens del verdsettes (avklaring 65):
|
||
med $\rho_D$, og med gjeldsstrømmene til lånerenten, der de er verdt null. Oppgjøret er
|
||
$$O_e = \frac{1}{N} \sum_{\omega} \sum_t \frac{P_e(t) - (1 - s_e)(1 - \vartheta_e) \big[ G(t) - G(t-1) - \text{rente}(t) \big]}{(1 + \rho_D)^{\,t - T_0}}$$
|
||
der summen går over de $N$ trekningene der banen lar seg bygge (som i avklaring 50). $O_e$ er ett beløp per
|
||
eierform, kraftløsning, bane og prisscenario, likt i alle trekningene, og føres i statens kontantstrøm i
|
||
$T_0$: $\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(T_0)$ økes med $O_e$. Er $O_e$ positiv, betaler de private staten for
|
||
andelen; er den negativ, må staten betale dem for å være med. Med $s_e = 1$ og $\zeta_e = s_e$ er $O_e = 0$.
|
||
$O_e$ regnes alltid med $\rho_D$, også i følsomheten der statens del verdsettes med $r_{\text{stat}}$
|
||
(avklaring 65): prisen settes av markedet, ikke av statens rente.
|
||
|
||
Følgen er at alle eierformene får samme forventede verdi for fellesskapet i hovedkjøringen, og at
|
||
fellesskapets andel er 1 når overskuddet er positivt: de private betaler for det de får, og eierformene er
|
||
like effektive. Eierformene skiller seg i risiko (i hver enkelt trekning bærer de private sin del av
|
||
utfallet), i hvor mye kapital staten har ute, og i kapitalkostnad. Lik verdi er en følge av forutsetningene
|
||
og ikke et funn, og rapporten skal si det slik. Andelen før oppgjøret vises ved siden av: samme teller og
|
||
nevner som fellesskapets andel, bare uten $O_e$.
|
||
|
||
Prisen er modellens egen verdsetting. Den er ikke en pris private eiere med egenkapitalkravet $r_{q,e}$ fra
|
||
(S29) nødvendigvis ville godtatt: målt med $r_{q,e}$ på kontantstrømmen med gjeld kan andelen være verdt
|
||
mindre enn $O_e$. Derfor vises kriteriene også med oppgjøret priset slik, som følsomhet:
|
||
$O_e^{q} = \frac{1}{N} \sum_\omega \sum_t P_e(t)\,(1 + r^{\text{reell}}_{q,e})^{-(t - T_0)}$, med
|
||
$r^{\text{reell}}_{q,e} = (1 + r_{q,e})/(1 + \iota) - 1$. Følsomheten legges til lista i parameterfila i
|
||
avviket fra frysen som er varslet i avklaring 54. Den viser hvor mye av forskjellen i risiko og kapital
|
||
mellom eierformene som hviler på at private godtar modellens pris. I den følsomheten er forskjellen i verdi
|
||
mellom eierformene en overføring til de private eierne og ikke tapt verdi, så rangeringen etter verdi leses
|
||
ikke der.
|
||
|
||
Grunn: slik (S30) sto, tok de private en del av tapet når prosjektet var dårlig, uten å kreve noe for det, og
|
||
eierformer med private eiere så bedre ut for staten jo dårligere prosjektet var. Transaksjoner mellom staten
|
||
og private eiere skal skje på markedsvilkår (K10-048, K10-052), og private investorer krever avkastning for å
|
||
gå inn (K10-033). Prisen regnes med samme rente som statens del, fordi modellen ellers ville hatt to priser
|
||
på samme risiko. Modellen har likevel to krav til den private kapitalen, $r_{q,e}$ i (S29) og $\rho_D$ i
|
||
oppgjøret; følsomheten over viser hva det betyr. Et første utkast priset de private med
|
||
egenkapitalkravet $r_{q,e}$ på kontantstrømmen med gjeld. Den uavhengige leseren viste at hele forskjellen i
|
||
verdi mellom eierformene da kom fra forskjellen mellom de to rentene, og at billig gjeld kom inn igjen som en
|
||
gevinst gjennom oppgjøret (fagfelleloggen del 7, funn 5d-1). $r_{q,e}$ brukes fortsatt i (S29). Forventningen
|
||
er snittet over modellens trekninger, gitt at banen lar seg bygge og gitt prisscenarioet; modellen har ingen
|
||
annen forventning å bruke. Oppgjøret er ikke en av postene forhåndsregistreringen nevner i statens netto
|
||
kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte andeler, innskutt kapital); det er prisen på andelen de private får.
|
||
65. *Renten statens kontantstrøm verdsettes med. Valg; endrer kapittel 8 og avklaring 50.* Nåverdien av (S30) og
|
||
av samlet overskudd regnes med $\rho_D$, likt for alle eierformer. Selskapets gjeldsstrømmer (opptak, renter
|
||
og avdrag i $\mathit{FKE}_e$) verdsettes med selskapets reelle lånerente; fordi gjelden betales ned i $T_s$, er
|
||
nåverdien av dem da null. Nåverdien av (S30) er altså
|
||
$$\mathit{NV}^{\text{stat}}_e = \sum_t \frac{\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) - V(t) - s_e (1 - \vartheta_e) \big[ G(t) - G(t-1) - \text{rente}(t) \big]}{(1 + \rho_D)^{t - T_0}}$$
|
||
med $G$ og rente som i avklaring 49, $O_e$ fra avklaring 64 i $\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(T_0)$ og $V$ fra
|
||
avklaring 63. Det er dette tallet kapittel 8 og forhåndsregistreringen kaller nåverdien av statens netto
|
||
kontantstrøm; det skiller seg fra nåverdien av (S30) slik den betales, med $V$ og gjeldsstrømmene.
|
||
Sannsynligheten for tap og snittet av de dårligste utfallene regnes på denne nåverdien. Største
|
||
innskutte kapital regnes som før på $\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t)$ slik den betales, med gjeldsstrømmene og
|
||
$O_e$, uten $V$. Statens lånerente $r_{\text{stat}}$ vises som følsomhet; der regnes statens del og samlet
|
||
overskudd med $r_{\text{stat}}$ og $O_e$ fortsatt med $\rho_D$. I den følsomheten kommer eierformer med
|
||
private eiere dårligere ut av seg selv, fordi staten da antas å verdsette en usikker kontantstrøm høyere enn
|
||
markedet gjør; rapporten skal si det. Følsomhetslista i parameterfila har de to rentene i motsatt rekkefølge;
|
||
den rettes i avviket fra frysen som er varslet i avklaring 54, og til da gjelder denne avklaringen.
|
||
|
||
Grunn: statens kontantstrøm fra en tokenfabrikk er like usikker som prosjektet. Regnet med statens lånerente
|
||
så risikoen ut som verdi, mest for de formene der staten bærer mest (K10-036, K10-037, K10-038).
|
||
$\rho_D$ er kravet modellen bruker for regnekraft, og inntekten avgjør hele kontantstrømmen. Gjelden flytter
|
||
ikke risiko i modellen (den betjenes alltid), så den kan verken skape eller fjerne verdi; uten dette valget
|
||
ville billig gjeld diskontert med $\rho_D$ sett ut som en gevinst. $\rho_D$ er et krav før skatt og brukes
|
||
her også på strømmer etter skatt; summen av skatten og eiernes del er kontantstrømmen før skatt, så feilen
|
||
gjelder bare fordelingen mellom dem. Med prosjekter som betaler ut først og tjener inn senere, blir
|
||
sannsynligheten for tap som regel høyere med $\rho_D$ enn med $r_{\text{stat}}$.
|
||
66. *Kapitalkostnaden før skatt i kostnaden for regnekraft. Valg; endrer avklaring 50.* $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$
|
||
i kriteriet «kapitalkostnad» regnes med $r_e^{\text{før}} = r_e / (1 - \tau_s)$ for eierformene som betaler
|
||
selskapsskatt, for hele prosjektet (også statens direkte andel i den fjerde eierformen), og med
|
||
$r_e = r_{\text{stat}}$ for direkte eierskap. $r_e$ selv vises som før, etter skatt.
|
||
|
||
Grunn: $r_e$ fra (S29) er et krav etter skatt, og $\mathit{LCOC}$ er en kostnad før skatt. Delt på
|
||
$1 - \tau_s$ er kravet riktig når skattefradraget følger det eiendelen faktisk taper i verdi, regnet i faste
|
||
kroner. Med modellens egne skatteregler (avklaring 46 og 47) avhenger det nøyaktige kravet av levetiden og
|
||
byggetiden. Med satsene i parameterfila er $r_e$ 4,9 % for heleid selskap og 5,8 % for de to formene med
|
||
private eiere, og $r_e^{\text{før}}$ 6,3 og 7,4 %; det nøyaktige kravet er 6,2 til 6,7 % og 7,2 til 7,8 % for
|
||
levetider fra 60 ned til 5 år når eiendelen betales året før den settes i drift, og 6,0 og 6,9 % for 60 års
|
||
levetid betalt over ni byggeår. Avviket er lite og går samme vei for de skattepliktige formene, så det endrer
|
||
ikke rekkefølgen mellom dem.
|
||
Tallene er lest ut av parameterfila og er ikke modellresultater. Særskatten endrer ikke kravet, fordi den
|
||
bare treffer avkastning utover $r_e$ (avklaring 48).
|
||
67. *Regelen, og det som står igjen.* Kriteriet «kapitalkostnad» står i regelen slik forhåndsregistreringen sier,
|
||
og lavere teller som bedre (avklaring 51). Etter avklaring 64 til 66 gir lav kapitalkostnad ikke lenger
|
||
høyere verdi for fellesskapet; kriteriet står for seg. Direkte eierskap er alltid best på det, fordi statens
|
||
lånerente brukes; det er ikke en gevinst for samfunnet (kapittel 8), og rapporten skal si det. To tall
|
||
regnes som like når de skiller seg med mindre enn $10^{-9}$ ganger det største av dem i tallverdi, eller, for
|
||
beløp i kroner (verdi, snittet av de dårligste, innskutt kapital og $\mathit{LCOC}$), med mindre enn én
|
||
krone. To eierformer med lik verdi står likt i rangeringen (en form hører til gruppen når verdien er lik
|
||
den høyeste verdien i gruppen; innen gruppen står formene i den rekkefølgen de står i parameterfila, og
|
||
den rekkefølgen betyr ingenting), og «strengt dårligere» i avklaring 51 krever en forskjell større enn dette
|
||
på hvert mål. Etter avklaring 64 har formene lik verdi i hovedkjøringen, så regelen tar der bare ut former
|
||
som ikke består EØS-vurderingen, og rangeringen etter verdi skiller dem ikke; tabellen viser hvordan de
|
||
skiller seg i risiko og kapital. De forskjellene følger direkte av statens eierandel $s_e$, den direkte
|
||
andelen $\vartheta_e$ og $\zeta_e$, sammen med prisen i avklaring 64, og rapporten skal ikke legge dem fram
|
||
som et funn om hvilken eierform som er best. Dette står igjen og skal i rapporten:
|
||
- Avgiftene staten ville fått etter $T_s$, er ikke med i (S30). Det er lite (diskontert fra 2100), likt for
|
||
alle eierformer, og i disfavør av statens verdi.
|
||
- Blir skattegrunnlaget i $T_s$ negativt, faller underskuddet bort. Er verdien ved $T_s$ lavere enn bokført
|
||
kapital, er særskatten derfor ikke helt nøytral. I (S30) regnes verdien med $\varsigma_i$ på kraftsalget,
|
||
så den er ikke det en kjøper ville betalt når tilleggsregelen binder.
|
||
- Oppgjøret $O_e$ er lagt til $T_0$, før kapitalen faktisk skytes inn, og de private prises som om de visste
|
||
at banen lar seg bygge og hvilket prisscenario som gjelder.
|
||
- Långiverne bærer ingen risiko i modellen. Gjeldsandelen virker bare gjennom $r_e$ og gjennom hvor mye
|
||
kapital staten har ute.
|
||
- Skatten regnes uten rentefradrag (avklaring 48), og nettariffen betales også i år et anlegg står uten
|
||
brikker, uten at det er med i $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ (lite, i favør av løsningene på nettet i M2).
|
||
- Prisscenarioene følger hver løsnings første anlegg (presisering 8), så løsningene møter ulike markeder i
|
||
«knapphet varer» og «overkapasitet». Dommen som teller («normalisering»), berøres ikke.
|
||
68. *Tabellen for M5 (i) (avklaring 55, presisering 7 og 9).* Kildenes tall, i g CO2-ekvivalenter per kWh:
|
||
|
||
| Kilde | Kjernekraft | Vind på land | Vannkraft | Høyeste for vind på land | Poster |
|
||
|---|---|---|---|---|---|
|
||
| IPCC (AR5, 2014), median | 12 | 11 | 24 | 56 | K04-046, K11-045 |
|
||
| UNECE (2022), Europa 2020 | 5,1 | 12 | 11 | 16 | K21-001, K21-002, K21-003 |
|
||
| NREL (2021), median | 13 | 13 | 21 | 13 | K04-047 |
|
||
|
||
UNECE oppgir ikke én sentralverdi på tvers av regioner for vind og vann, så tabellen bruker kildens egen
|
||
tabell for Europa (EU28), med det representative vannkraftverket på 360 MW (presisering 7); høyeste verdi for
|
||
vind på land er toppen av spennet over de tolv regionene. Valget av region avgjør ikke utfallet i denne
|
||
kilden: også det globale snittet for kjernekraft (5,5; K21-004) ligger under de laveste tallene kilden oppgir
|
||
for vind på land (7,8) og for det representative vannkraftverket (6,1). NREL oppgir ett tall for vind, uten
|
||
å skille mellom land og hav og uten spenn; det er da også den høyeste verdien kilden oppgir. Tallene er
|
||
kontrollert mot primærkildene 2026-11-12 (IPCC tabell A.III.2, UNECE tabell 13 og sammendraget, NREL tabell
|
||
1). M5 avgjøres ikke her; det gjøres sammen med de andre dommene.
|
||
69. *Hvor mye av en dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge (avklaring 60).* Ved siden av hver dom for M1,
|
||
M2, M3, M4, M6 og M7 vises to tall: andelen av alle trekningene der banen ikke lar seg bygge, og andelen som
|
||
oppfyller vilkåret for «holder» blant trekningene der den lar seg bygge. Er det ingen slike trekninger, har
|
||
det andre tallet ingen verdi. Vilkåret er det som prøves i hver trekning: i M1 positiv netto nåverdi
|
||
(medianen er ikke et vilkår per trekning). I M6 er en bane som lar seg bygge, men ikke har noe år med stabil
|
||
drift, en trekning som lar seg bygge og ikke oppfyller vilkåret. I M7 gjelder begge tallene banen i A: andelen
|
||
der A ikke lar seg bygge, og andelen der A er best (avklaring 56) blant trekningene der A lar seg bygge.
|
||
Tallene endrer ingen dom (avklaring 56).
|
||
|
||
**Utbyggingen i løsning T og (S50)–(S54) i kode** (lagt til 2026-11-12, etter avviket fra parameterfrysen og før
|
||
noe resultat er regnet)
|
||
|
||
Prosjektets kode for utbyggingen i T-F og T-K (17.1) og for (S48)–(S54) ble skrevet fra kapittel 17 før leserens
|
||
kode ble åpnet. Deretter ble de to kjørt mot hverandre på oppdiktede tallsett; resultatet står i
|
||
`fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 10. Avklaringene under sier hvordan kapittel 17 er lest der teksten
|
||
ikke sa det selv. Ingen av dem endrer et tall for verdier innenfor spennene i parameterfila, og parameterfila og
|
||
forhåndsregistreringen er ikke endret. T er ennå ikke ført gjennom kraftsystemet, kontantstrømmen, eierformene
|
||
og dommene i koden.
|
||
|
||
70. *Kjernekraft før nytt nett (17.1).* Reglene for T-K forutsetter at $t_N$ ikke ligger før
|
||
$\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ og ikke før $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$. Med spennene i
|
||
parameterfila er $t_N$ tidligst 2042, nytt nett kan senest være på plass i 2041, og første modul kan senest
|
||
starte i 2034. Koden avviser et tallsett der forutsetningen ikke holder, i stedet for å regne med en regel
|
||
teksten ikke har. Følsomheten «beslutningsår 2030» flytter alle tre årene like mye.
|
||
71. *Saldoen i første trinn (17.1, punkt 1).* Saldoen regnes ved inngangen til hvert år fra og med
|
||
$\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$ til og med året før $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$, også i år
|
||
der en eksportregel gjelder. I et slikt år starter ingen modul, så brukt er null; saldoen vokser, men ikke
|
||
over taket. Sammenligningene i utbyggingen (saldo, lager, kraft, reaktorledd og (S49)) gjøres med toleransen
|
||
i avklaring 6.
|
||
72. *Betalingsvilkåret (17.1, punkt 4).* Modul $j$ kan starte i år $t$ når $t - b_i \ge T_0 + 1$ for hver
|
||
teknologi $i$ som (S39) legger til når antall moduler går fra $j - 1$ til $j$. $b_i$ er antall byggeår etter
|
||
avklaring 21: byggetiden i parameterfila rundet opp til hele år, og ett år for vannkraft (avklaring 10). Med
|
||
byggetidene i parameterfila kan en modul med bare vannkraft tidligst starte i 2029, en med vindkraft i 2030
|
||
og en med havvind i 2031.
|
||
73. *To følsomheter i 17.8.* «C bygd i moduler» er T-F der første modul tidligst starter i det seneste av
|
||
$\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ og $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$, og brikkene telles fra
|
||
samme år. Med spennene i parameterfila er det alltid $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$, slik 17.8 sier.
|
||
«T-K uten vilkåret (S49)» bygger kjernekraft når minst én modul gjenstår ved $t_N$; lageret deles da som
|
||
ellers. Gjenstår ingen, er T-K lik T-F.
|
||
74. *Bortfallet og banene (17.3, 17.4).* $d(t_v) = 0$ for $t_v \le 2025$, og $u^{\text{alt}}$ er fast før første
|
||
år i tabellen, slik den er etter siste. Ingen årgang kan starte før 2028, så det har ingen virkning.
|
||
Hovedanslaget bruker tallene i parameterfila for 2040 og 2050, 201,2 og 131,2 g per kWh. De er
|
||
$270 \cdot 187/251$ og $270 \cdot 122/251$ avrundet til én desimal, og avviker under 0,03 % fra de uavrundede
|
||
tallene. De to faste tallene i det høye anslaget (410 og 626) regnes som to baner og vises som spenn.
|
||
75. *Tidslinjen (S50).* $P_k$ er $P_m$ for en modul og $P_{IT}$ for et anlegg. «Har en årgang i drift» leses som i
|
||
avklaring 26: en modul eller et anlegg som står med utlevd årgang og venter på brikker, teller ikke. Median,
|
||
persentiler og andeler over trekningene kodes sammen med kjøringen over trekningene (avklaring 60).
|
||
|
||
*Løsning T gjennom kraftsystemet og kontantstrømmen, bortfallet, (S53) og (S54) (2026-11-13)*
|
||
|
||
Avklaring 76 til 81 kom til da løsning T ble ført gjennom kraftsystemet og kontantstrømmen, faktoren i (S51)
|
||
ble satt inn i inntekten, og (S53) og (S54) ble satt sammen over et program. En ny uavhengig leser kodet det
|
||
samme fra teksten alene. Ingen av avklaringene endrer et tall i parameterfila, og ingenting er regnet.
|
||
|
||
76. *T i kraftsystemet og kontantstrømmen (17.1).* Alt som regnes per anlegg, regnes per modul med $P_m$: bygg,
|
||
IT-utstyr, drift, kraftkjøp, nettilknytning, utslippene i Norge (avklaring 37), og modulens bidrag til
|
||
$\Delta Q$, $\Delta R$ og $V$. En fornybarmodul betaler nettinvesteringen
|
||
$I_{\text{nett}}\,(1 - \delta_V)\,\mathit{PUE}\,P_m$. En kjernekraftmodul betaler i tillegg
|
||
$I_{\text{nett}}\,P_G^{N}$ med $P_G^{N} = \lambda\,\mathit{PUE}\,P_m/\mathit{KF}$, som et anlegg i B
|
||
(avklaring 14 og 29): behovet, ikke hele enheter. Antall enheter følger (S39) med kjernekraftmodulene som
|
||
drives det året, og reglene i avklaring 29 gjelder uendret; en enhet kan altså bli bygd sent for moduler
|
||
som drives etter at de første enhetene er gått ut. I (S40) deles kjernekraftens kontantstrøm likt på
|
||
kjernekraftmodulene som drives det året. I år uten en slik modul fordeles den ikke, heller ikke på
|
||
fornybarmodulene. (S47) regnes for programmet: snittet går over modulene med en årgang i drift, og $F_a$
|
||
deles likt på dem. (S45) regnes per teknologi for programmet, med fornybarmodulenes kraftverk som i C og
|
||
enhetene i grupper som i B. Regelen for nettet er i favør av T-K på samme måte som den er i favør av B.
|
||
77. *Bortfallet i inntekten (17.3).* Faktoren $\mu_d(t_v)$ følger årgangen i (S16) og (S34) og i snittet i
|
||
utkoblingsarmen i (S47). Utbyggingen og alle kostnader er de samme med og uten bortfall, unntatt
|
||
effektkostnaden $F_a$ der utkoblingsarmen er den billigste (presisert i avklaring 83). Uten bortfall er
|
||
faktoren nøyaktig 1, og alle tall er uendret. Er $\varepsilon_d\, d \ge 1$, er $\mu_d = 0$: årgangen har
|
||
ingen inntekt, utkobling koster da ingenting, og $F_a = 0$ i år der alle årgangene i drift har $\mu_d = 0$.
|
||
Det følger av (S47) slik den står, og er i favør av løsningene på nettet mot A i scenarioene med stort
|
||
bortfall og $\varepsilon_d = 2$. Inntil faktoren også står i (S19), (S27), (S31) og (S42), avviser koden
|
||
for de kapitlene en bane som er regnet med bortfall (opphevet av avklaring 83: faktoren står der nå).
|
||
78. *(S53) over et program.* Summen går over anlegg og moduler med en årgang i drift det året (avklaring 26),
|
||
med $\mu_d$ for årgangen som er i drift, $\Gamma$ fra (S44) (under 1 bare i A) og konkurrentens
|
||
$\mathit{PUE}^{v}$. $U^{\text{liv}}$ er (S32): per modul med $P_m$, med $u_a^{\text{kraft}}$ for kjernekraft
|
||
i kjernekraftmodulene og modulens egen portefølje i fornybarmodulene (avklaring 42).
|
||
79. *(S54) over et program.* $E_N$ er produksjonen fra enhetene som er i drift det året, også enheter som går
|
||
videre etter at modulene eller anleggene de ble bygd for, er gått ut (avklaring 29). I A er den energien
|
||
datasenteret bruker, og null i år anlegget står uten brikker (avklaring 26 og 35). $w_D^{\text{forbruk}}$
|
||
har ingen verdi. Forbruket rapporteres derfor som to tall: ferskvann forbrukt i kjernekraftverkene,
|
||
$w_N^{\text{forbruk}} E_N$, og en øvre grense der datasentrene forbruker alt de tar ut,
|
||
$w_D^{\text{uttak}} E_{IT} + w_N^{\text{forbruk}} E_N$. Uttaket vises også delt i datasentrenes vann og
|
||
sjøvann gjennom kjernekraftverkene, fordi summen ellers nesten bare er sjøvann, og det sies at $E_N$ også
|
||
omfatter kraft som selges til andre.
|
||
80. *To følsomheter i 17.8.* I «T-K uten vilkåret (S49)» belastes (S41) når det bygges kjernekraft, slik 17.7
|
||
punkt 4 sier, også når (S49) ikke er oppfylt; ordlyden i 17.1 («når (S49) er oppfylt») gjelder
|
||
hovedkjøringen, der de to er det samme. I «full fortrengning i første trinn» gjelder $\delta_V = 1$ modulen
|
||
i hele driftstiden, også for fornyet nettilknytning og for $V$ etter $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$;
|
||
følsomheten er ikke kodet ennå (kodet 2026-11-13, se avklaring 89).
|
||
81. *Rettelser i 17.8.* Grensene for $w_N^{\text{uttak}}$ er kildenes tall regnet om og avrundet til hele tall:
|
||
$53 \cdot 3\,600 / 1\,600 = 119{,}25$ og $44\,350 \cdot 3{,}785 / 1\,000 = 167{,}9$ m³ per MWh. Setningen sa
|
||
«uten avrunding». Merknaden for `P_m` i parameterfila sier «120 MW (180 MW med særlige vilkår)»; det
|
||
riktige står i 17.1: saken er på 180 MW, der 80 MW er på særlige vilkår. Fila er frosset og endres ikke for
|
||
en merknad.
|
||
|
||
*Løsning T og bortfallet gjennom kraftkostnaden, bedriftsøkonomien, eierformene og skala (2026-11-13)*
|
||
|
||
Avklaring 82 til 87 kom til da løsning T og faktoren i (S51) ble ført gjennom kapittel 7 til 9: kraftkostnaden
|
||
per årgang på nivåisert form, bedriftsøkonomien, eierformene og skala. En ny uavhengig leser kodet det samme
|
||
fra teksten alene. Ingen av avklaringene endrer et tall i parameterfila, og ingenting er regnet. For A, B, B′,
|
||
C og R uten bortfall er alle tall de samme som før, til siste siffer.
|
||
|
||
82. *T i kraftkostnaden (17.1, (S11), (S15)).* Alt i (S11) regnes per modul med $P_m$: $E_D$, $H_a$ og, i
|
||
$\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$, nettariffen $t_{\text{nett}}\,\mathit{PUE}\,P_m$. $H_a$ er årskostnaden for
|
||
$I_{\text{nett}}\,(1 - \delta_V)\,\mathit{PUE}\,P_m$ for en fornybarmodul, og for
|
||
$I_{\text{nett}}\,\big((1 - \delta_V)\,\mathit{PUE}\,P_m + P_G^{N}\big)$ for en kjernekraftmodul (avklaring 76).
|
||
En fornybarmodul har sin egen portefølje i $x_i$ og $E_G/E_D$, som et anlegg i C (avklaring 42). For
|
||
kjernekraftmodulene er porteføljen programmets enheter som er i drift det året, som i B (avklaring 2), og
|
||
nevneren i $E_G/E_D$ er det kjernekraftmodulene bruker det året; fornybarmodulene står ikke i nevneren.
|
||
$F_a$, og utkoblingsarmen i $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$, deles likt på alle modulene med en årgang i drift,
|
||
både fornybarmoduler og kjernekraftmoduler (avklaring 76). Kostnadene per MW IT i (S15) er de samme som for
|
||
et anlegg, slik 17.1 sier. En modul på størrelse med et anlegg, startet når nytt nett kan være på plass,
|
||
gir samme tall som et anlegg i C.
|
||
83. *Faktoren i (S51) i (S19), (S27), (S31) og (S42) (17.3; opphever siste setning i avklaring 77).* $\mu$ byttes
|
||
med $\mu\,\mu_d(t_v)$ for årgangen: i inntekten per MW IT i (S27) og (S42), i leddet for usolgt kapasitet i
|
||
(S19), $(1 - \mu\,\mu_d\,\Gamma)\,\bar y$, og i snittet i utkoblingsarmen i (S47), også der bare den armen
|
||
betales (kapittel 7). (S19) er fortsatt en regnskapsidentitet; bortfallet står i leddet for usolgt
|
||
kapasitet og ikke i de tre andre. I (S31) er $Y_k$ inntekten fra kontantstrømmen, som har faktoren
|
||
(avklaring 77), og $F_a$ har den i utkoblingsarmen. $\mathit{LCOC}_a$ og $\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}$
|
||
endres bare gjennom utkoblingsarmen: med bortfall koster utkobling mindre, så effektkostnaden faller der
|
||
den armen er den billigste, og i bedriftsøkonomien, der den er den eneste. Det er den ene kostnaden som
|
||
ikke er uendret, og 17.3 sier derfor «ellers uendret». Det er i favør av løsningene på nettet mot A og B′
|
||
i scenarioene med bortfall, mest for R. I (S28) og (S30) følger faktoren av inntekten og utkoblingsarmen;
|
||
avgifter, investeringer og avskrivninger er uendret. 17.3 sier at et likt bortfall $d$ for alle årganger er
|
||
det samme som å gange prisen med $1 - \varepsilon_d\, d$. Det gjelder summene, ikke delene i (S19), og bare
|
||
når $\varepsilon_d\, d \le 1$ (ellers er $\mu_d = 0$). Det er kontrollert i koden på oppdiktede tall for alle
|
||
sju løsningene: netto nåverdi, (S42), (S31), $\mathit{NK}$ og nåverdien av (S30) blir de samme.
|
||
84. *(S42) med moduler.* Hver årgang i hver modul har ett ledd i (S42), per MW IT, med vekten $D_D(t_v)$
|
||
(avklaring 44). Et trinn i T har derfor om lag ti ganger så mange ledd som samme trinn i de andre
|
||
løsningene. Fortegnet, som avgjør M2, berøres ikke, og modulene er like store, så ingen modul veier mer enn
|
||
en annen. Størrelsen på summen kan ikke sammenlignes mellom T og de andre løsningene uten å dele på summen
|
||
av vektene. $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ med eierformens kapitalkostnad (avklaring 50 og 66) er et snitt
|
||
med de samme vektene og kan sammenlignes som det står.
|
||
85. *Skala for T (17.1, (S31), avklaring 53).* $\mathrm{ann}_k$ regnes per modul med $P_m$: bygg, årgangen
|
||
som er i drift, modulens egne kraftverk og nettilknytningen, med $P_G^{N}$ for en kjernekraftmodul.
|
||
Programmets enheter i T-K teller i hvert år de er i drift, som i B, også i år der ingen kjernekraftmodul
|
||
drives. Første år med stabil drift er som 17.1 sier; en bane der de første modulene går ut før de siste
|
||
er startet, har ikke noe slikt år (17.9, punkt 2). Toppåret søkes blant årene der minst én modul drives.
|
||
86. *Bedriftsøkonomi og eierformer for T (17.1, avklaring 43, 45 og 62).* Nettariffen betales per modul som
|
||
drives, på $\mathit{PUE}\,P_m$, også i år modulen står uten brikker. $\mathit{RV}^{\text{bed}}$ regnes per
|
||
modul. Kjernekraftens kontantstrøm for året deles likt på kjernekraftmodulene som drives det året, og
|
||
aldri på fornybarmodulene. I år uten en kjernekraftmodul i drift fordeles den ikke (avklaring 76).
|
||
Byggingen av enhetene før første kjernekraftmodul er dermed ikke med i noen moduls snitt, som i B.
|
||
Avviklingen etter $T_s$ trekkes fra per gruppe enheter. Skatt, gjeld og eierformene regnes for programmet
|
||
samlet, som for de andre løsningene.
|
||
87. *Kjernekraftverkets nettilknytning i bedriftsøkonomien (kapittel 7, avklaring 45). Kjent egenskap, ikke
|
||
endret.* $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ regnes uten $H_a$, og $I$ i (S28) og (S30) er uten nettilknytningen,
|
||
fordi tariffen dekker den. I B, B′ og for kjernekraftmodulene i T-K inneholder $H_a$ også kjernekraftverkets
|
||
tilknytning, $I_{\text{nett}}\, P_G^{N}$ (1.4, avklaring 14 og 76), mens tariffen regnes på datasenterets
|
||
uttak. Kjernekraftverkets tilknytning står dermed ikke i M2, (S28) eller (S30). For fornybar kraft ligger
|
||
nettkostnaden i investeringstallet (1.4) og er med. Regelen er i favør av B, B′ og T-K mot C og T-F i M2
|
||
og i sammenligningen av eierformer. Netto nåverdi (S26) berøres ikke; der betales nettet. Leseren målte
|
||
leddet til median 0,4 % av $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ for årganger på kjernekraft i B og T-K, på
|
||
oppdiktede tall (fagfelleloggen del 12); B′ er ikke målt. Teksten er entydig og gjelder alle løsningene fra før tillegget, så den er ikke
|
||
endret her. Hva et kraftverk selv betaler for tilknytningen, er ikke slått opp i kildebanken. Egenskapen ble
|
||
lagt fram for prosjekteier, som avgjorde 2026-11-13 at regelen står som den er, og at egenskapen sies i
|
||
rapporten (med tillegget i avklaring 94 (e)).
|
||
|
||
*M5 og dommene med fem løsninger, og følsomhetene i 17.8 som er brytere (2026-11-13)*
|
||
|
||
Avklaring 88 til 94 kom til da M5, stigen, del I og M7 ble kodet for A, B, C, T-F og T-K, og da tre av
|
||
følsomhetene i 17.8 ble kodet som brytere: full fortrengning i første trinn, moduler på 50 og 200 MW, og ny
|
||
fornybar kraft først fra 2031. En ny uavhengig leser kodet det samme fra teksten alene. Ingen av avklaringene
|
||
endrer et tall i parameterfila, og ingenting er regnet. Med bryterne av er alle tall for de sju løsningene de
|
||
samme som før, til siste siffer.
|
||
|
||
88. *M5 og dommene med fem løsninger (17.1, avklaring 55 til 59 og 69, presisering 13).* M5 tar løsningen og
|
||
kildenes tall, og ingenting fra en bane eller en trekning: T-F har «holder» i (i) og (ii) som C og R, og T-K
|
||
får dommen B får, på alle trinn. Likhet leses som ordene står (presisering 7): kjernekraft som er lik det
|
||
laveste av vind og vann i en kilde, ligger «ikke høyere», og kjernekraft som er lik den høyeste verdien for
|
||
vind, ligger ikke «over» den. Tabellen i avklaring 68 har slike likheter, så ordene avgjør.
|
||
Stigen, del I og M7 gjelder de fem. Et trinn er et antall anlegg $N^{*}$; i
|
||
T er det $N^{*} P_{IT}/P_m$ moduler, og M6 for T på trinnet er M6 for den banen. I M7 er A best i en
|
||
trekning når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av B, C, T-F og T-K som lar seg
|
||
bygge i den trekningen. Lar ingen av de fire seg bygge, er A best når A lar seg bygge. R og B′ er ikke med
|
||
i M7, stigen eller del I. Del I er «holder ikke» først når hver av de fem er felt. Trinn 1 kan ikke gi
|
||
«holder» for del I for noen løsning, heller ikke når modulene er 50 eller 200 MW. Ingen av reglene avhenger
|
||
av rekkefølgen løsningene står i. I trekninger der T-K er lik T-F, teller de som to løsninger med samme
|
||
utfall; det endrer ingen andel, fordi hvert vilkår prøves per løsning, og i M7 må A slå begge.
|
||
Tre steder i kapittel 0 til 15 har fortsatt ordlyden fra før tillegget og leses som de fem: tabellen og
|
||
setningen om M7 i kapittel 11 ($\mathit{NNV}_A > \max(\mathit{NNV}_B, \mathit{NNV}_C)$), og presisering 1
|
||
og 3 slik de er gjengitt i kapittel 15. Forhåndsregistreringen er rettet og gjelder. Der 1.1 sier at de to
|
||
lesningene av $w_\xi$ vises for A, B og B′, vises de også for T-K. Der 17.1 sier «ti moduler» og
|
||
«$10\,N^{*}$ moduler», menes $N^{*} P_{IT}/P_m$ moduler med modulstørrelsen i hovedkjøringen; «trinn 1» er
|
||
trinnet med ett anleggs MW IT.
|
||
89. *Følsomheten «full fortrengning i første trinn» (17.1, 17.8, avklaring 80).* For modulene som startet før
|
||
$\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$, settes $\delta_V = 1$ alle steder $\delta_V$ står, i hele modulens
|
||
driftstid: i $H_a$ i (S11), i (S23) og (S24), i nettinvesteringen i (S26) og (S35), også når tilknytningen
|
||
fornyes, og i $V$. Modulene betaler da ikke for nett, tar ingenting nytt fra kraftsystemet, og hele uttaket
|
||
deres står i $V$. De andre modulene, også kjernekraftmodulene i T-K, har den trukne $\delta_V$. Porteføljen
|
||
(S39), brikkene og utbyggingen er uendret. Effektkostnaden (S47) følger $\Delta R$ og blir lavere eller lik.
|
||
I bedriftsøkonomien betaler modulene tariff og elavgift som før, og investeringene i (S28) er de samme;
|
||
følsomheten virker i M2 og (S28) bare gjennom kraftprisen og utkoblingsarmen i (S47). I (S30) trekkes den
|
||
høyere $V$ fra (avklaring 63). De andre løsningene har ikke noe første trinn, og «C bygd i moduler» har
|
||
ingen moduler der. Hvilken vei følsomheten trekker for T, avhenger av tallene, slik 17.1 sier.
|
||
90. *Følsomheten «moduler på 50 og 200 MW» (17.8).* $P_m$ byttes ut alle steder: et trinn er
|
||
$N^{*} P_{IT}/P_m$ moduler (20 eller 5 per anlegg), en modul bruker $\mathit{PUE}\,P_m$ av saldoen i første
|
||
trinn, saldoen stopper på $\bar n_1 + \mathit{PUE}\,P_m$, og (S49), brikkene, porteføljene og kostnadene
|
||
følger modulen. Kostnadene per MW er de samme. Med 200 MW og lav $\bar n_1$ går det flere år mellom hver
|
||
modul i første trinn; med 50 MW kan flere starte samme år. Antall ledd i (S42) følger antall moduler
|
||
(avklaring 84). Et trinn som ikke er et helt antall moduler, avvises av koden. Det kan bare skje om
|
||
modulstørrelsen kombineres med følsomheten «anlegg på 300 MW»; lista kombinerer dem ikke, og om den
|
||
følsomheten gjelder T, avgjøres når den kodes.
|
||
91. *Følsomheten «ny fornybar kraft først fra 2031» (17.8, 17.9 punkt 3, avklaring 24). Valg.* Takten regnes
|
||
fra 2031 i stedet for fra $T_0 + 1$: i år $t$ kan $\bar g \cdot \max(0,\ t - 2030)$ være bygd, mot
|
||
$\bar g\,(t - T_0)$ i hovedkjøringen. Ingenting kan altså være bygd til 2030, og ett års takt kan være i
|
||
drift i 2031. Det gjelder C og fornybarmodulene i T-F og T-K. Alt annet er uendret: tidligste driftsår,
|
||
brikkene (som telles fra samme år som før), saldoen i første trinn, betalingsvilkåret, $t_N$ og (S49). Den
|
||
andre lesningen var at takten samles opp fra $T_0 + 1$, men ikke kan settes i drift før 2031. Den er ikke
|
||
valgt, fordi 17.9 sier at følsomheten gjelder året takten regnes fra, og fordi kilden sier at ny vindkraft
|
||
ikke ventes før etter 2030 (K23-006), ikke at den bygges og venter. Den andre lesningen ville dessuten
|
||
ikke vist noe: med spennene i parameterfila kan C tidligst starte i 2032 og T i 2031 (i 2030 bare når
|
||
$\tau_1$ er nøyaktig 3), så ingen ny fornybar kraft er i drift før 2031 uansett; leseren målte 0 av 360
|
||
oppdiktede baner endret (fagfelleloggen del 13). Valget er det strengeste av de to mot C og T. Det er
|
||
driftsåret som tidligst er 2031; kraftverkene kan bygges før. Med følsomheten «beslutningsår 2030» er
|
||
$T_0 + 1 = 2031$, og følsomheten har da ingen virkning. Et år som ikke er senere enn $T_0 + 1$, endrer ingenting. Fordi utbyggingen forskyves, kan en bane
|
||
komme annerledes ut på måter som ikke er opplagte: i T-K kan flere moduler stå igjen til kjernekraften, så
|
||
(S49) blir oppfylt der den ellers ikke var det, og enkelte moduler starter da tidligere enn i hovedkjøringen;
|
||
og senere start gir senere utskifting, så brikkene kan rekke til en bane som ellers ikke lot seg bygge.
|
||
92. *Vannet for datasentrenes egen bruk, ved siden av (S54) (avklaring 79). Valg.* (S54) regner $E_N$ som
|
||
hele produksjonen fra kjernekraftenhetene, også det som selges til andre. Ved siden av vises uttaket der
|
||
sjøvannet bare regnes for den delen datasentrene selv bruker:
|
||
$W^{\text{uttak, egen}}(t) = w_D^{\text{uttak}} E_{IT}(t) + w_N^{\text{uttak}} \min\big(E_N(t),\ E_D^{N}(t)\big)$,
|
||
der $E_D^{N}(t)$ er summen av $E_D$ over anlegg og moduler på kjernekraft med en årgang i drift det året
|
||
(anleggene i A, B og B′, kjernekraftmodulene i T-K). I A er det hele $E_N$. Et anlegg som står uten
|
||
brikker, bruker ingen kraft og teller ikke det året. Nettap er ikke lagt til, og fornybarmodulene i T-K
|
||
regnes som brukere av sin egen fornybare kraft, slik porteføljene er ført i (S11); en fordeling etter
|
||
nettets blanding ville krevd en forutsetning teksten ikke har. Tallet inngår ikke i noen dom.
|
||
Det er lavere enn eller likt (S54), og forskjellen er vannet for krafta som selges til andre. Løsningene
|
||
med fornybar kraft får ikke noe tilsvarende tall for sitt overskudd, fordi vindkraft har null og vannkraft
|
||
ikke oppgis (17.5).
|
||
93. *Betingelsene bak «holder under betingelser» når M5 er ett av målene (presisering 5 og 12, avklaring 59).
|
||
Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-13 (presisering 17 i forhåndsregistreringen).* Del I er «holder under betingelser» bare når betingelsene
|
||
kan navngis for minst én løsning som ikke er felt. To ting sto ikke: om det gjelder hvert mål løsningen har
|
||
«holder under betingelser» i, og hva betingelsen er når målet er M5, som avgjøres uten trekninger og ikke
|
||
har noen terskel i en parameter. Regelen er: (a) betingelsene kan navngis for en løsning når *hvert* mål
|
||
som er «holder under betingelser» for den, har en betingelse som kan navngis; (b) når M5 er «holder under
|
||
betingelser», er betingelsen at kildene der kjernekraften ikke ligger høyere, legges til grunn. Den er
|
||
innenfor spennet i kildene per definisjon (forhåndsregistreringen, M5: «ett av (i)–(ii) brutt, men innenfor
|
||
spennet i kildene»), regnes som navngitt, og skrives ut med hvilken kilde og hvilket av (i) og (ii) det
|
||
gjelder. Den andre lesningen av (b) var at M5 ikke gir noen betingelse som kan navngis; da kunne en løsning med
|
||
kjernekraft og M5 «holder under betingelser» aldri båret del I, og M5 «holder under betingelser» ville virket
|
||
som «holder ikke». Med (a) holder setningen i 17.1 om at T-F bærer utfallet der T-K er lik T-F: T-K har da
|
||
de samme betingelsene som T-F og i tillegg den for M5, så betingelsene for T-K kan ikke navngis når de ikke
|
||
kan for T-F. Uten (a) holder den ikke alltid (leserens måling, fagfelleloggen del 13). Koden avgjør ikke
|
||
dette ennå: `del_I` tar svaret inn. Det kodes sammen med tersklene (avklaring 60).
|
||
94. *Ordlyden i avklaring 82 til 87, etter leserens gjennomgang.* Ingen tall endres. (a) Avklaring 76 og 82
|
||
sier at $F_a$ deles «likt» på modulene med en årgang i drift, avklaring 13 «etter energibruk»; det er det
|
||
samme, fordi modulene i et program er like store, også med 50 og 200 MW og med full fortrengning. (b) I
|
||
avklaring 83 er regelen «i favør av løsningene på nettet mot A», og mot B′ bare når B′ ikke har
|
||
effektkostnad: B′ er på nettet og har (S47) som de andre. (c) «Om lag ti ganger så mange ledd» i avklaring
|
||
84 gjelder moduler på 100 MW (avklaring 90). (d) Avklaring 85 gjelder programmets sum i (S31), avklaring
|
||
86 fordelingen per modul; de er ikke i strid. (e) Egenskapen i avklaring 87 er i favør av B, B′ og T-K
|
||
også mot A, som bærer sin egen eksterne forsyning i kraftkostnaden (S9, S36); leseren har lest dette, ikke
|
||
målt det.
|
||
|
||
*Kjøringen over trekningene (2026-11-13)*
|
||
|
||
Avklaring 95 til 104 fastsetter den delen av avklaring 60 som gjelder kjøringen over trekningene: hva som regnes
|
||
per trekning, på hvilke trinn og i hvilke scenarioer, hvordan en bane som ikke lar seg bygge føres, hvilke baner
|
||
eierformene sammenlignes på, og tidslinjen over trekningene. Avklaring 95 til 101 er skrevet før kjøringen ble
|
||
kodet, 102 da den ble kodet, 103 etter at en uavhengig leser hadde kodet det samme, og 104 etter prosjekteiers
|
||
svar; alle før noe er regnet. Estimatoren for Sobol-indeksene, terskelflatene og tersklene bak betingelsene
|
||
(resten av avklaring 60, og avklaring 93) står i avklaring 105 til 111. Ingen av avklaringene endrer et tall i
|
||
parameterfila.
|
||
|
||
95. *Hva som regnes per trekning.* En trekning er ett sett verdier for de trukne størrelsene og én rad i
|
||
strømmen for årlige hendelser; de samme trekningene brukes overalt (kapittel 11). For hver trekning regnes
|
||
de sju løsningene A, B, B′, C, R, T-F og T-K på hvert av de fem trinnene i stigen (1, 5, 10, 20 og 40
|
||
anlegg; i T like mange MW IT i moduler, avklaring 88), i seks scenarioer: de tre prisscenarioene på
|
||
hovedforløpet (uten bortfall av etterspørsel), og de tre merkede scenarioene i 17.3 («kildenes lave forløp»
|
||
og «80 % på egne maskiner» i lav og høy utgave), som regnes i «normalisering». Utbyggingen er den samme i
|
||
alle seks scenarioene, fordi verken prisen eller bortfallet inngår i den (avklaring 74). For hver løsning,
|
||
hvert trinn og hvert scenario gir trekningen: om banen lar seg bygge; netto nåverdi (S26); summen i (S42);
|
||
den største relative prisvirkningen over prisområder, værår og driftsår (M3, avklaring 58); de to
|
||
vilkårene i M4 (ikke svakere uten tiltak, og svakere også med tiltak); og M6 i første år med stabil drift.
|
||
Ved siden av M6 føres tallene kapittel 9 nevner: snittet over $L_H$ år, 2050, toppåret og M6 mot medianen
|
||
av de ti årene. Alt regnes med heleid selskap (presisering 3): ingenting i (S26), (S42), M3 og M4 avhenger av
|
||
eierformen, og M6 regnes med $u_e = 0$. Følsomhetene og det som ellers vises ved siden av dommene (uten
|
||
eksportregel, uten (S45), statens kontantstrøm ved siden av M6), kodes med følsomhetslista.
|
||
96. *En bane som ikke lar seg bygge.* Banen lar seg bygge når alle anleggene eller modulene er satt i drift
|
||
innen $T_s$ (avklaring 30). Gjør den ikke det, har trekningen ingen verdi for noen av utfallene i avklaring
|
||
95, i alle seks scenarioene, og føres slik inn i dommene (avklaring 56). En bane som lar seg bygge, men
|
||
ikke har noe år med stabil drift, har alle utfallene unntatt M6 (avklaring 53 og 69). Et tallsett koden
|
||
avviser (avklaring 70 og 90: kjernekraft før nytt nett, eller et trinn som ikke er et helt antall
|
||
moduler), er en feil som stanser kjøringen. Det er ikke en bane som ikke lar seg bygge, og det føres aldri
|
||
som en trekning uten verdi.
|
||
97. *Trinnet, scenarioene og løsningene i dommene.* Trinnet dommene leses av på (avklaring 57), og grunnlaget
|
||
for det (25 %-trinnet, 5 %-trinnet eller høyeste trinn som lar seg bygge), bestemmes én gang: fra M6 i
|
||
«normalisering» på hovedforløpet, for A, B, C, T-F og T-K. Dommene i de fem andre scenarioene leses av på
|
||
samme trinn og med samme grunnlag, også M6, del I og del II; de vises ved siden av og teller ikke. Grunn:
|
||
presisering 1 definerer trinnet «i normalisering». Den andre lesningen, et eget trinn per scenario, ville
|
||
sammenlignet scenarioer på programmer av ulik størrelse. Dom per mål settes også på hvert av de andre
|
||
trinnene og vises som stige. B′ og R får dom per mål på samme måte som de fem, men er ikke med i stigen,
|
||
del I eller M7 (avklaring 88). M5 er den samme på alle trinn og i alle scenarioer (avklaring 88). Del I
|
||
settes i kjøringen så langt den følger av målene: der den er «holder under betingelser», gjenstår det å
|
||
avgjøre om betingelsene kan navngis (avklaring 93), og det gjøres med tersklene.
|
||
98. *Banene eierformene sammenlignes på. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-13 (presisering 20 i
|
||
forhåndsregistreringen).* Kriteriene i avklaring 50 og regelen i avklaring 51 regnes for
|
||
de fire eierformene for hver av løsningene A, B, C, T-F og T-K for seg, på trinnet dommene leses av på, i
|
||
«normalisering» på hovedforløpet, over trekningene der løsningens bane lar seg bygge. Antallet slike
|
||
trekninger oppgis (avklaring 50). Lar banen seg ikke bygge i noen trekning, eller finnes det ikke noe
|
||
trinn (avklaring 57), har løsningen ingen tabell. Grunn: forhåndsregistreringen sier at eierformen er en
|
||
egen dimensjon på tvers av kraftløsningene, og dommene leses av på dette trinnet og i dette scenarioet.
|
||
Teksten sa ikke hvilke baner sammenligningen gjelder. Det som ikke er valgt: én tabell for løsningen med
|
||
best dom alene (da avhenger tabellen av et resultat), og tabeller for alle trinn og scenarioer (da kan
|
||
den som leser, lete etter kombinasjonen der en form kommer best ut).
|
||
99. *Tidslinjen over trekningene ((S50), 17.2, avklaring 75).* Tidslinjen regnes for hver av de sju
|
||
løsningene og hvert trinn, én gang per trekning: den er lik i alle seks scenarioene (avklaring 95).
|
||
Trekninger der banen ikke lar seg bygge, er med, med det som ble bygd (17.2). For hvert år fra
|
||
$T_0 + 1$ til $T_s$ gis median, 10- og 90-persentil over alle trekningene og andelen trekninger med minst
|
||
100 MW og med minst 1 000 MW IT i drift, for hver type kraft $x$ for seg og for summen over typene.
|
||
Summen er det som svarer på hva som kan settes i gang raskt; typene viser hva det går på. Bare i T-K er
|
||
de ulike. Persentilen $p$ av $N$ verdier sortert stigende, $x_1 \le \dots \le x_N$, er
|
||
$x_{j} + (h - j)(x_{j+1} - x_{j})$ med $h = 1 + (N - 1)\,p$ og $j = \lfloor h \rfloor$ (lineært mellom
|
||
naboverdiene; $x_N$ når $j = N$). Med $p = 0{,}5$ er det medianen slik den regnes i M1. «Minst» prøves
|
||
med toleransen i avklaring 6.
|
||
100. *Tallene ved siden av dommene (avklaring 69) i kjøringen.* De to tallene gis for hver løsning, hvert trinn
|
||
og hvert scenario, for M1, M2, M3, M4 og M6, og for M7 på hvert trinn og i hvert scenario. Ved siden av
|
||
står også andelene dommen er satt fra (S37) og medianen i M1.
|
||
101. *Gjentakbarhet.* Hver trekning regnes uavhengig av de andre, og utfallene settes sammen i trekningenes
|
||
rekkefølge. Andeler er antall delt på antall, median og persentiler leses av sorterte verdier, og summer
|
||
over trekningene (eierformene) er eksakt avrundede summer. Kjøringen gir derfor de samme tallene til
|
||
siste siffer uansett hvor mange prosesser den deles på, og uansett hvilken rekkefølge løsninger, trinn og
|
||
scenarioer regnes i.
|
||
102. *Del II når ingen trinn lar seg bygge. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-13 (presisering 18 i
|
||
forhåndsregistreringen).* Del II følger M7, og M7 leses av
|
||
på trinnet fra avklaring 57. Finnes det ikke noe trinn (ingen av de fem har et år med stabil drift i minst
|
||
80 % av trekningene på noe trinn), er del I «holder ikke» (avklaring 57), men teksten sa ikke hva del II
|
||
er. Kjøringen setter da ingen dom for del II, og det står at ingen trinn lar seg bygge. M7 vises uansett på
|
||
hvert trinn, med andelen der A er best og de to tallene i avklaring 69. Grunn: uten et trinn finnes det
|
||
ikke noe sted å lese M7 av, og en dom satt på et vilkårlig trinn ville sagt noe tallene ikke viser. Den
|
||
andre lesningen er «holder ikke» også for del II, som er strengere mot hypotesen; den er ikke valgt, fordi
|
||
del II er en sammenligning mellom løsninger, og M7 kan vise at A er best i de fleste trekningene på et
|
||
trinn som ikke lar seg bygge i 80 % av dem. Valget fyller ut forhåndsregistreringen («del II følger M7»)
|
||
og er prosjekteiers å godkjenne. Kom til da kjøringen ble kodet, før leserens kode ble åpnet.
|
||
103. *Det leseren fant i avklaring 88 til 101, og hvordan det er lest (2026-11-13).* Ingen tall i parameterfila
|
||
endres. (a) *Medianen når nøyaktig halvparten av trekningene ikke lar seg bygge.* Med et like antall
|
||
trekninger er de to midterste da én uten verdi og én med. Medianen ligger da under alle verdier, slik
|
||
avklaring 56 rangerer, og løsningen er felt av negativ median (avklaring 59); formelen i avklaring 99 leses
|
||
med trekningen uten verdi som $-\infty$. Avklaring 60 («over halvparten») gjelder terskelen $k_g$, ikke
|
||
dette. Det er det strengeste av de to mot en løsning som ofte ikke lar seg bygge. Begge koder gjør det.
|
||
(b) *Persentilen regnes i flyttall slik formelen står:* $h - 1 = (N - 1)\,p$ med $p$ som flyttall, og
|
||
$x_j + (h - j)(x_{j+1} - x_j)$. Regnet eksakt med brøk, eller med `numpy.percentile`, blir enkelte tall
|
||
ulike i siste siffer (leseren målte opptil $2 \cdot 10^{-14}$ relativt). Gjentakbarheten i avklaring 101
|
||
gjelder prosjektets kode. Medianen i M1 regnes som snittet av de to midterste og er samme tall bortsett
|
||
fra avrunding i siste siffer. (c) *Tallene ved siden av M6.* 2050 og toppåret har verdi for enhver bane som
|
||
lar seg bygge, også uten år med stabil drift (17.9 punkt 2); snittet over $L_H$ år og M6 mot medianen
|
||
følger det stabile året og har ingen verdi uten det. Over trekningene vises hvert av de fire tallene som
|
||
median og 10- og 90-persentil blant trekningene som har verdi, med antallet. Oppsummeringen er ikke kodet
|
||
ennå; tallene per trekning er det. (d) *Eierformene når få trekninger lar seg bygge.* Tabellen vises
|
||
alltid sammen med antallet trekninger den bygger på, uten nedre grense. Med få trekninger er
|
||
tapssannsynligheten og snittet av de dårligste grove tall (med 20 eller færre er snittet av de dårligste én
|
||
trekning), og det sies der tabellen vises. Oppgjøret $O_e$ legges til nåverdien av statens kontantstrøm i
|
||
hver trekning etter at den er summert, og til den kumulative summen i største innskutte kapital.
|
||
(e) *Trinnet settes fra de fem.* Hovedkjøringen har alltid A, B, C, T-F og T-K. En kjøring med færre
|
||
løsninger er til prøving og verktøy og gir ingen dom som teller. (f) *Ordlyd.* I avklaring 88 menes
|
||
$N^{*} P_{IT}/P_m$ moduler; med modulstørrelsen i hovedkjøringen er det $10\,N^{*}$ (avklaring 90 gjelder
|
||
de andre størrelsene). «Ingen løsning utelukkes fra M7» i kapittel 11 gjelder dimensjoneringen av de fem;
|
||
R og B′ er ikke med i M7 (avklaring 88). I avklaring 91 betyr «bygd» i drift. Når et scenario leses av på
|
||
hovedforløpets trinn (avklaring 97), sier «skalaen nås ikke» noe om hovedforløpet, ikke om scenarioet;
|
||
rapporten skal si det. Andelen med minst 100 MW i drift er for A, B, B′, C og R det samme som at noe er i
|
||
drift. (g) *To egenskaper ved reglene for del I, lagt fram for prosjekteier.* Når trinn 1 er
|
||
25 %-trinnet, kan del I høyst bli «holder under betingelser», også om høyere trinn når 25 %: dommene leses
|
||
av på det laveste trinnet (presisering 1), og et enkelt anlegg kan ikke gi «holder». Regelen er entydig,
|
||
men ikke monoton: et svakere trinn 1 kan gi en bedre dom. Prosjekteier avgjorde 2026-11-13 at regelen
|
||
rettes (avklaring 104). Og en løsning som ikke er felt, kan mangle mål med «holder under betingelser» (alt
|
||
holder på trinn 1, eller alt unntatt M6 på et lavere grunnlag); avklaring 93 (a) er da oppfylt uten at
|
||
det finnes en betingelse å skrive ut. Hva som skrives, fastsettes når presisering 17 kodes sammen med
|
||
tersklene. (h) *Raden for eksportregelen med «beslutningsår 2030»* (kalenderår eller år etter $T_0$)
|
||
fastsettes når den følsomheten kodes.
|
||
104. *25 %-trinnet når ett anlegg alene når 25 %. Endrer avklaring 57 og 103 (g). Godkjent av prosjekteier
|
||
2026-11-13 (presisering 19 i forhåndsregistreringen), før noe er regnet.* 25 %-trinnet er det laveste
|
||
trinnet med mer enn ett anlegg ($N^{*} > 1$) der minst 80 % av alle trekningene når 25 % i M6 i
|
||
«normalisering» på hovedforløpet for minst én av A, B, C, T-F og T-K. Trinn 1 kan ikke være 25 %-trinnet.
|
||
5 %-trinnet og høyeste trinn som lar seg bygge, bestemmes som i avklaring 57, også på trinn 1. Når bare
|
||
trinn 1 når 25 %, finnes ikke 25 %-trinnet: dommene leses av på 5 %-trinnet (som da er trinn 1 eller et
|
||
høyere trinn som når 5 %), og del I kan høyst bli «holder under betingelser». I T er trinn 1 trinnet med
|
||
ett anleggs MW IT, uansett modulstørrelse (avklaring 88). Grunn: med regelen i avklaring 57 ga et svakere
|
||
trinn 1 en bedre dom (avklaring 103 g). Endringen gjør del I lettere å oppfylle i det ene tilfellet der
|
||
ett anlegg alene når 25 %; den er gjort før noe er regnet, fordi den ikke kan gjøres etterpå uten å være
|
||
en tilpasning. Kodet 2026-11-13, sammen med tersklene (avklaring 105 til 111), før noe er regnet.
|
||
|
||
*Terskler, betingelser, Sobol-indekser og terskelflater (2026-11-13)*
|
||
|
||
Avklaring 105 til 111 fastsetter resten av avklaring 60 og det avklaring 93 og 103 (c) og (g) lot stå igjen, og
|
||
112 og 113 hvordan følsomhetene leses av og det avklaring 90 og 103 (h) lot stå igjen. De
|
||
er skrevet før noe av det ble kodet og før noe er regnet. Avklaring 114 kom etter at en uavhengig leser hadde
|
||
kodet det samme. Ingen av dem endrer et tall i parameterfila. Alt
|
||
regnes fra de samme trekningene som dommene (kapittel 11): ingen nye trekninger lages. Avklaring 109 fyller ut
|
||
presisering 17 i forhåndsregistreringen på ett punkt (M6) og er prosjekteiers å godkjenne.
|
||
|
||
105. *Pristerskelen $k_g$ (3.2, avklaring 60).* Prisen $\bar y(t_v)$ ganges med $k$ for alle årganger, alle
|
||
steder $\mu$ står sammen med prisen: i (S16), (S19), (S27), (S31), (S34), (S42) og utkoblingsarmen i (S47),
|
||
de samme stedene som $\mu_d$ (17.3). $\pi_0$ i (S43) regnes som før, fra $y_{\text{obs}}$ og
|
||
$\mathit{LCOC}^{v}(2025)$ uten $k$. Utbyggingen og kostnadene er uendret. $f_a(k)$ er medianen over alle
|
||
trekningene av netto nåverdi for løsning $a$ med faktoren $k$, på trinnet dommene leses av på, med en
|
||
trekning der banen ikke lar seg bygge, rangert under alle verdier (avklaring 56 og 103 a). Netto nåverdi i
|
||
en trekning avtar ikke når $k$ øker, så $f_a$ gjør det heller ikke, og terskelen er
|
||
$k_a = \inf\{k \ge 0 : f_a(k) \ge 0\}$. Den oppgis som et tall $\hat k$ med $f_a(\hat k) \ge 0$ og
|
||
$f_a(\hat k - 10^{-6}) < 0$; er $f_a(0) \ge 0$, er $\hat k = 0$. To regnemåter kan altså avvike med inntil
|
||
$10^{-6}$. Det søkes opp til $k = 100$: er $f_a(100) < 0$, står det «over 100», og terskelen har ingen
|
||
verdi. Er medianen uten verdi (banen lar seg ikke bygge i minst halvparten av trekningene, avklaring 103 a),
|
||
finnes terskelen ikke, uansett pris. Terskelen gis for de sju løsningene i hvert av de tre prisscenarioene
|
||
på hovedforløpet. De merkede scenarioene i 17.3 har ingen egen pristerskel: de er selv et bortfall, og
|
||
(S52) svarer på det spørsmålet. Når det ikke finnes noe trinn (avklaring 57), gis ingen terskel.
|
||
106. *Kontrollen av pristerskelen (3.2).* $y_{\text{obs}}^{\max}$ er øvre grense for $y_{\text{obs}}$ i
|
||
parameterfila. $\mathit{LCOC}^{v}(2025)$ er ulik fra trekning til trekning, men er den samme for alle
|
||
løsninger og avhenger ikke av om en bane lar seg bygge. Kontrollen bruker medianen over alle trekningene:
|
||
terskelen er «innenfor spennet i kontraktsprisene» når
|
||
$k_g \le y_{\text{obs}}^{\max} / \operatorname{median}_\omega \mathit{LCOC}^{v}_\omega(2025)$. Ved siden av
|
||
står andelen av trekningene der $k_g\, \mathit{LCOC}^{v}_\omega(2025) \le y_{\text{obs}}^{\max}$. Grensen
|
||
er den samme i alle tre prisscenarioene, slik 3.2 står. Kontrollen endrer ingen dom.
|
||
107. *(S52) i kjøringen.* $d^{*}_a$ regnes fra $k_a$ i «normalisering» på hovedforløpet og den faste
|
||
$\varepsilon_d$. Har $k_a$ ingen verdi («over 100», eller medianen uten verdi), har $d^{*}_a$ det heller
|
||
ikke. Med følsomhetene $\varepsilon_d = 0{,}5$ og $2$ regnes $d^{*}_a$ om fra samme $k_a$: pristerskelen
|
||
avhenger ikke av $\varepsilon_d$ på hovedforløpet.
|
||
108. *En terskel i en parameter (presisering 5).* En terskel gjelder én løsning, ett mål med dommen «holder
|
||
under betingelser», én trukket størrelse $X$ og én retning. Vilkåret per trekning er vilkåret for «holder»
|
||
i målet (avklaring 69; en trekning der banen ikke lar seg bygge, oppfyller det ikke). $P_{10}$ og $P_{90}$
|
||
er persentilene av de trukne verdiene av $X$ over alle trekningene, regnet som i avklaring 99. Kandidatene
|
||
er de ulike trukne verdiene $c$ med $P_{10} \le c \le P_{90}$. Betingelsen «$X$ høyst $c$» gjelder
|
||
trekningene med $X \le c$, og «$X$ minst $c$» dem med $X \ge c$. Målet holder under betingelsen når
|
||
vilkåret er oppfylt i minst 80 % av trekningene betingelsen gjelder (antall delt på antall, som i (S37));
|
||
i M7 er grensen 50 %. I M1 følger positiv median av det: når minst 80 % har positiv netto nåverdi, er de
|
||
midterste verdiene positive. Terskelen i retningen «høyst» er den største kandidaten målet holder under,
|
||
og i retningen «minst» den minste: den minst strenge betingelsen innenfor spennet. Finnes ingen slik
|
||
kandidat, har størrelsen ingen terskel i den retningen. En størrelse kan ha terskel i begge retninger.
|
||
Ved siden av hver terskel står sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt (andelen av alle trekningene
|
||
den gjelder) og andelen som oppfyller vilkåret blant dem. Terskelen teller som betingelse når størrelsen
|
||
har status «kilde» i parameterfila. For en størrelse med en annen status («åpen forutsetning»,
|
||
«modellvalg») rapporteres den som «avhenger av en forutsetning uten kilde» og teller ikke. Det søkes blant
|
||
alle de trukne størrelsene, én om gangen; betingelser i to størrelser samtidig teller ikke, og vises som
|
||
terskelflater (avklaring 111). «Den frosne fordelingen» er her de lagrede trekningene, ikke den analytiske
|
||
fordelingen: avkortingen av $\mathit{KF}$ og korrelasjonene ligger da i persentilene. Terskler søkes for
|
||
M1, M2, M3, M4, M6 og M7 for hver løsning målet er «holder under betingelser» for, på trinnet dommene
|
||
leses av på og i hvert scenario. Kjent egenskap: søket går over mange størrelser og mange kandidater, så
|
||
når andelen ligger nær 80 % fra før, vil noen størrelser gi en terskel av tilfeldighet. Derfor står
|
||
sannsynligheten og andelen ved siden av, og Sobol-indeksen for samme vilkår (avklaring 110) viser om
|
||
størrelsen betyr noe.
|
||
109. *Betingelsene i del I (presisering 12 og 17, avklaring 59, 93 og 103 g). Valg; fyller ut presisering 17
|
||
og er prosjekteiers å godkjenne.* For en løsning som ikke er felt, kan betingelsene navngis når hvert av
|
||
M1 til M5 som er «holder under betingelser» for den, har en betingelse som kan navngis: for M1 til M4 minst
|
||
én terskel som teller (avklaring 108), for M5 betingelsen i avklaring 93 (b). M6 er unntatt: en løsning
|
||
trenger ingen terskel for M6. Grunn: forhåndsregistreringen sier at M6 ikke alene kan felle at en satsing
|
||
lønner seg, og en løsning med M6 «holder ikke» er ikke felt. Krevde regelen en terskel for M6 «holder
|
||
under betingelser», ville et bedre utfall i M6 gitt en strengere dom enn et dårligere. Presisering 17
|
||
sier «hvert mål løsningen har ‹holder under betingelser› i» og nevner ikke M6; den andre lesningen, at
|
||
også M6 trenger en terskel, er strengere mot hypotesen og er ikke valgt av grunnen over. Det som skrives
|
||
ut: for hvert mål betingelsene som teller (størrelse, retning, terskel, sannsynlighet og andel), og for
|
||
seg tersklene i størrelser uten kilde. En løsning som ikke er felt og ikke har noe av M1 til M5 som
|
||
«holder under betingelser» (avklaring 103 g), har betingelser som kan navngis uten at det finnes en
|
||
terskel; da står det at M1 til M5 holder, og at det som mangler, er skalaen: dommen i M6 og grunnlaget for
|
||
trinnet (5 %-trinnet, eller høyeste trinn som lar seg bygge). Del I er «holder under betingelser» når
|
||
minst én løsning som ikke er felt, har betingelser som kan navngis. Ellers er del I «holder ikke» fordi
|
||
betingelsene ikke kan navngis, og tersklene i størrelser uten kilde skrives ut som det dommen avhenger av
|
||
(avklaring 59). Tersklene for M6 og M7 vises uansett; M7 «holder under betingelser» endrer ikke del II.
|
||
Del I i de andre scenarioene avgjøres på samme måte, med scenarioets egne utfall.
|
||
110. *Sobol-indeksene (kapittel 11, avklaring 60).* Indeksen er førsteordensindeksen
|
||
$S_i = \operatorname{Var}\big(\mathrm{E}[Y \mid X_i]\big) / \operatorname{Var}(Y)$, anslått fra de
|
||
lagrede trekningene uten nye kjøringer. De $N$ trekningene som inngår, deles i $M$ klasser etter verdien
|
||
av $X_i$: klassen til en trekning er $\lfloor M\, r / N \rfloor$, der $r$ er antall trekninger med strengt
|
||
lavere verdi av $X_i$. Trekninger med lik verdi havner da i samme klasse, og en størrelse med få ulike
|
||
verdier får én klasse per verdi. $M = \max(2, \lfloor \sqrt{N}/2 \rfloor)$, altså 50 med 10 000
|
||
trekninger. Med $n_m$ trekninger og snittet $\bar y_m$ i klasse $m$, og snittet $\bar y$ over alle, er
|
||
$$\hat S_i = \frac{\sum_m n_m\, (\bar y_m - \bar y)^2}{\sum_\omega (y_\omega - \bar y)^2},$$
|
||
der summen i telleren går over klassene som har trekninger. Er nevneren null (alle trekningene har samme
|
||
utfall), har indeksen ingen verdi. Summene er eksakt avrundede. Estimatoren er alltid mellom 0 og 1 og er
|
||
forventningsskjev oppover: uten noen virkning er forventningen om lag $(M - 1)/(N - 1)$, som står ved
|
||
siden av tabellen (0,0049 med 10 000 trekninger og 50 klasser). Ingen indeks rettes for det, og ingen
|
||
størrelse tas ut av tabellen. $X_i$ er hver av de trukne størrelsene, også $w_\xi$; indeksen avhenger ikke
|
||
av enheten. $Y$ er, for hver av de sju løsningene på trinnet dommene leses av på, i «normalisering» på
|
||
hovedforløpet: (a) netto nåverdi, blant trekningene der banen lar seg bygge (antallet oppgis, og $M$
|
||
følger det); (b) om banen lar seg bygge (1 eller 0), over alle trekningene; (c) vilkåret for «holder» i
|
||
hvert av M1, M2, M3, M4 og M6 (1 eller 0; en trekning der banen ikke lar seg bygge, er 0, som i (S37)), og
|
||
for M3, M4 og M6 også vilkåret for «holder ikke»; (d) for A: om A er best (M7). M5 har ingen indeks.
|
||
Totalindekser kan ikke anslås fra gitte trekninger uten en erstatningsmodell og gis ikke; én minus summen
|
||
av førsteordensindeksene viser hvor mye som ikke kan føres til én størrelse alene. Fire par av størrelser
|
||
er korrelerte (kapittel 11): indeksen for en av dem inneholder det den deler med den andre. Strømmen for
|
||
årlige hendelser er ikke en trukket størrelse og har ingen indeks; følsomheten «ingen eksportregel» viser
|
||
hva den betyr. Finnes ikke noe trinn, gis ingen indekser. Metoden er kjent som anslag fra gitte data
|
||
(Plischke, Borgonovo og Smith 2013); artikkelen er ikke lest, og formelen over er det som gjelder.
|
||
111. *Terskelflatene (kapittel 11, avklaring 60).* De tre flatene gis på trinnet dommene leses av på, i
|
||
«normalisering» på hovedforløpet. Klasser lages som i avklaring 110 med $Q = 5$ per akse, over alle
|
||
trekningene. (a) *Pris på regnekraft mot reaktorkostnad:* for hver klasse av $c_{N,\text{ref}}$ regnes
|
||
pristerskelen som i avklaring 105, med medianen tatt over trekningene i klassen; flaten er de fem
|
||
tersklene mot medianen av $c_{N,\text{ref}}$ i klassen. Den gis for løsningene med kjernekraft: A, B, B′
|
||
og T-K. (b) *Kraftpris hos konkurrenten mot kostnaden for norsk kraft:* $p^{v}$ mot $\bar c_a$, snittet av
|
||
kraftkostnaden $c_a$ i (S42) over årgangsleddene med vektene $D_D(t_v)$ (kostnaden bedriften betaler, slik
|
||
$p^{v}$ er prisen konkurrenten betaler). $\bar c_a$ finnes bare der banen lar seg bygge; klassene for
|
||
begge aksene lages blant de trekningene, og antallet oppgis. Gis for de sju løsningene. (c)
|
||
*Avkastningskrav mot reaktorkostnad:* $\rho_D$ mot $c_{N,\text{ref}}$ og $\rho_N$ mot
|
||
$c_{N,\text{ref}}$, for A, B, B′ og T-K; kraftverket i A regnes med $\rho_A = \rho_D$, kjernekraft på
|
||
nettet med $\rho_N$. For (b) og (c) gis for hver av de 25 rutene: antall trekninger, andelen med positiv
|
||
netto nåverdi (en trekning der banen ikke lar seg bygge, har det ikke) og medianen av netto nåverdi
|
||
(rangert som i avklaring 56); flaten er grensen mellom rutene med positiv og ikke positiv median. En rute
|
||
uten trekninger har ingen verdi. (b) og (c) er betingede fordelinger i de lagrede trekningene, ikke
|
||
kjøringer med størrelsene satt til faste verdier; de holder seg derfor innenfor spennene i parameterfila.
|
||
Flatene endrer ingen dom.
|
||
112. *Følsomhetene i kjøringen (kapittel 11): trinn, scenario og tabell. Valg.* Hver linje i følsomhetslista
|
||
er hovedkjøringen med én endring, over de samme trekningene, for de sju løsningene. Den leses av på
|
||
trinnet hovedkjøringens dommer leses av på, med samme grunnlag, i «normalisering» på hovedforløpet.
|
||
Trinnet velges ikke på nytt. Grunn: den samme som i avklaring 97. Et eget trinn per følsomhet ville
|
||
sammenlignet programmer av ulik størrelse, og hver følsomhet på hele stigen i alle scenarioer er mange
|
||
ganger så mye regning uten at tabellen sier mer. M6 på trinnet står i tabellen, så det synes når
|
||
trinnet ville blitt et annet. Unntak: «varig knapphet» og «avtakende knapphet» gjelder påslaget, som er
|
||
null i «normalisering», og leses av i «knapphet varer»; «$\varepsilon_d$ = 0,5 og 2» gjelder bortfallet og
|
||
leses av i de tre merkede scenarioene i 17.3 (og i (S52), avklaring 107). Linjene som bare gjelder
|
||
eierformene (statens lånerente, oppgjøret med egenkapitalkravet, effektivitet etter eierform, $\zeta$ lik
|
||
eierandelen), leses av i tabellene i avklaring 98. «M6 mot medianen av de ti årene» er tallet ved siden
|
||
av M6 (avklaring 53 og 103 c) og er ikke en egen kjøring. Den faste tabellen har én rad per følsomhet og
|
||
løsning: andelen som oppfyller vilkåret for «holder» i M1, M2, M3, M4 og M6 og dommen i hvert, medianen
|
||
av netto nåverdi, andelen der banen ikke lar seg bygge, og for A andelen der A er best og dommen i M7;
|
||
ved siden av står hovedkjøringens tall. Del I og del II vises slik de ville blitt lest av på trinnet, uten
|
||
terskler (så langt de følger av målene). En følsomhet som ikke gjelder en løsning, gir hovedkjøringens
|
||
tall for den, og det står slik. Ingen dom i en følsomhet teller (kapittel 11). Noen følsomheter finnes som
|
||
brytere i modellkoden (avklaring 73, 80 og 89 til 91, uten (S45), uten eksportregel), men ingen er ført
|
||
gjennom kjøringen over trekningene ennå; lista kodes med uavhengig lesning før noe regnes.
|
||
113. *To linjer i følsomhetslista (avklaring 90 og 103 h). Valg.* «Beslutningsår 2030»: $T_0 = 2030$. Raden
|
||
for eksportregelen følger kalenderåret: tallet som er lagret for år $t$, brukes i år $t$, og tallene for
|
||
2028 til 2030 brukes ikke. Grunn: en eksportregel er en hendelse i verden og avhenger ikke av når Norge
|
||
beslutter; samme trekning er da samme verden i følsomheten og i hovedkjøringen. Den andre lesningen (år
|
||
etter $T_0$) ville gitt samme trekning en annen historie. Årstall som står som kalenderår i teksten (IT-
|
||
kostnaden i (S13), karbonprisbanen, bortfallet i 17.3, 2026 i «avtakende knapphet»), står fast.
|
||
Nåverdiene regnes til 2030 og kan ikke sammenlignes i størrelse med hovedkjøringens uten at det sies.
|
||
«Anlegg på 300 MW»: $P_{IT} = 300$ for alle sju løsningene, også T. Et trinn er $N^{*}$ anlegg på 300 MW,
|
||
og i T $N^{*} \cdot 300 / P_m$ moduler (tre per anlegg med moduler på 100 MW), så T sammenlignes med de
|
||
andre på samme MW IT. Stigen telles fortsatt i anlegg: programmet er da 30 % av hovedkjøringens på hvert
|
||
trinn, og M6 på trinnet faller tilsvarende; det står i tabellen. Følsomheten kombineres ikke med moduler
|
||
på 50 og 200 MW (avklaring 90).
|
||
114. *Det leseren fant i avklaring 102 til 113, og hvordan det er lest (2026-11-13).* Ingen tall i
|
||
parameterfila endres. Punkt (a) til (c) er lagt fram for prosjekteier; koden følger teksten slik den står
|
||
til han har svart, og ingenting regnes før det.
|
||
(a) *M6 i betingelsene (109).* Presisering 17 nevner ingen mål; «hvert mål» omfatter etter ordene også M6.
|
||
Avklaring 109 endrer altså ordlyden i presisering 17 og fyller den ikke bare ut. Til prosjekteier har
|
||
godkjent den, sier de to tekstene hver sin ting, og forhåndsregistreringen gjelder (avklaring 59). Koden
|
||
følger 109. Godkjennes den ikke, kodes kravet om terskel også for M6. Retning: 109 gjør del I lettere å
|
||
oppfylle for en løsning som ikke er felt og har M6 «holder under betingelser» uten terskel.
|
||
(b) *Terskler av tilfeldighet (108 og 109).* Egenskapen 108 nevner, er større enn teksten sa, og den
|
||
endrer dommen. Når andelen som oppfyller vilkåret ligger mellom om lag 77 og 80 %, gir størrelser uten
|
||
noen virkning en terskel: med 10 000 oppdiktede trekninger og 60 oppdiktede størrelser uavhengige av
|
||
vilkåret ga ingen en terskel ved 75 %, 0 til 11 ved 77 %, 5 til 17 ved 78 %, 20 til 54 ved 79 % og 51 til
|
||
60 ved 79,5 % (fem gjentak hver; leserens måling, gjentatt med prosjektets kode). Et mål med andel like
|
||
under 80 % har da i praksis alltid en betingelse som «kan navngis», og skillet mellom de to formene for
|
||
«holder ikke» (avklaring 59) blir tomt der. Leseren fant også 13 størrelser med kilde som etter teksten
|
||
ikke inngår i M1 til M4 i «normalisering»; en terskel i dem teller etter 108. Forslag lagt fram: en
|
||
terskel teller bare når vilkåret og størrelsen ikke er uavhengige i trekningene, prøvd slik: indeksen
|
||
$\hat S$ i avklaring 110 for vilkåret og størrelsen, regnet over alle trekningene, må være større enn
|
||
$\chi^2_{K-1;\,0{,}999}/N$, der $K$ er antall klasser med trekninger og $\chi^2_{K-1;\,0{,}999}$ er
|
||
99,9-persentilen i kjikvadratfordelingen med $K - 1$ frihetsgrader (0,0085 med 50 klasser og 10 000
|
||
trekninger). For et vilkår som er 1 eller 0, er $N \hat S$ Pearsons observator for uavhengighet mellom
|
||
klasse og vilkår. I målingen over kom ingen av de 1 800 størrelsene uten virkning over grensen, og en
|
||
oppdiktet størrelse med virkning (90 % under medianen, 62 % over) fikk indeksen 0,106. Forslaget gjør
|
||
testen strengere og endrer hva som teller etter presisering 5. Ikke kodet.
|
||
(c) *En terskel i en størrelse som er korrelert med en åpen forutsetning (108 og 110).* $\rho_N$ har
|
||
kilde, $\rho_D$ er en åpen forutsetning, og de er korrelerte (kapittel 11); de tre andre parene har kilde
|
||
på begge sider. En terskel i $\rho_N$ kan da bære virkningen av $\rho_D$: leseren målte, på oppdiktede
|
||
tall der bare $\rho_D$ virket, terskel i $\rho_N$ i 9 av 10 tilfeller med korrelasjon 0,3 og i 0 av 10 uten
|
||
korrelasjon. Forslag lagt fram: terskelen i $\rho_N$ teller bare når målet også holder under den samme
|
||
betingelsen i hver halvdel av trekningene etter $\rho_D$ (til og med medianen, og over). Ikke kodet.
|
||
(d) *Betingelser som utelukker hverandre (109).* Hvert mål prøves for seg (presisering 17), så en løsning
|
||
kan få navngitt betingelser som ikke kan være oppfylt samtidig (leserens eksempel: «$X$ høyst 0,43» for M1
|
||
og «$X$ minst 0,59» for M3). Regelen står. Rapporten skal vise, for hver løsning med betingelser, andelen
|
||
av trekningene som oppfyller betingelsene samtidig (for hvert mål terskelen som teller med høyest
|
||
sannsynlighet) og andelen av dem der vilkårene i M1 til M4 er oppfylt. Ikke kodet.
|
||
(e) *Pristerskelen når nøyaktig halvparten ikke lar seg bygge.* Avklaring 105 gjelder: terskelen finnes
|
||
ikke når banen ikke lar seg bygge i minst halvparten av trekningene. «Over halvparten» i avklaring 60 og
|
||
103 (a) leses slik. Begge koder gjør det; ingen dom avhenger av det.
|
||
(f) *«Holder ikke» i M6 i avklaring 110 (c).* En trekning der banen ikke lar seg bygge, er 1 i vilkåret
|
||
for «holder ikke» i M6, slik (S37) teller den (presisering 10), og 0 i M3 og M4. Parentesen i 110 (c)
|
||
gjelder vilkåret for «holder». Begge koder gjør det.
|
||
(g) *Forventningen uten virkning i avklaring 110* er om lag $(K - 1)/(N - 1)$, der $K$ er antall klasser
|
||
med trekninger. For en kontinuerlig størrelse er $K = M$; en størrelse med få verdier har færre klasser
|
||
og lavere forventning (leseren målte 0,0004 med fem verdier og 0,0049 for en kontinuerlig, begge med
|
||
10 000 oppdiktede trekninger). Tallet vises per størrelse. «Én klasse per verdi» holder når hver verdi
|
||
har minst $N/M$ trekninger.
|
||
(h) *Ordlyd.* I avklaring 109 kan grunnlaget for trinnet også være 25 %-trinnet (en annen løsning nådde
|
||
25 % og er felt): det som skrives, er dommen i M6 og grunnlaget slik det er. Har ingen størrelse en
|
||
terskel mellom 10- og 90-persentilen, står det slik, og det er da ingen forutsetning uten kilde å skrive
|
||
ut. I avklaring 104 er 5 %-trinnet alltid trinn 1 når bare trinn 1 når 25 %; «eller et høyere trinn» kan
|
||
ikke skje. Kontrollen i avklaring 106 er en øvre grense og gjelder prisen uten påslag: i «knapphet
|
||
varer» er prisen ved terskelen høyere enn $k\,\mathit{LCOC}^{v}$ for årgangene med påslag, og rapporten
|
||
skal si det.
|
||
(i) *Rekkefølgen i del I.* Prosjektets kode prøver «hver løsning er felt» før «holder», leserens omvendt.
|
||
De er like for ethvert utfall en kjøring kan gi, fordi M1 «holder» har positiv median (avklaring 58).
|
||
(j) *Mindre punkter.* Medianen av netto nåverdi (i M1, i $f(k)$ i avklaring 105 og i rutene i avklaring
|
||
111) er snittet av de to midterste, slik avklaring 103 (b) sier for M1; medianen av
|
||
$\mathit{LCOC}^{v}(2025)$, av reaktorkostnaden i en klasse og av tallene ved siden av M6 regnes med formelen
|
||
i avklaring 99. De to er like bortsett fra siste siffer. I avklaring 111 (c) gis begge flatene for hver av
|
||
de fire løsningene, altså åtte. «Trinnet fra avklaring 57» i avklaring 102 er trinnet etter 57 og 104.
|
||
$u_\xi$ er tallet som avgjør om overskridelsen inntreffer i (S46), og har status «modellvalg»: en terskel i
|
||
den teller ikke og vises som «trekninger med (eller uten) overskridelse»; forutsetningen er $w_\xi$. En
|
||
terskel etter avklaring 108 er den minst strenge betingelsen målet holder under samlet; den sier ikke at
|
||
målet holder under hver strengere verdi, og rapporten skal ikke skrive det slik. $d^{*} = 1$ i (S52) betyr
|
||
at medianen ikke er negativ selv om hele etterspørselen faller bort (det kan skje når
|
||
$\varepsilon_d < 1$), ikke at den er null der.
|
||
|
||
## 17. Tillegget til retningen (2026-11-12)
|
||
|
||
Lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Prosjekteier godkjente tillegget til
|
||
retningen 2026-11-12 og avgjorde samme dag, etter kildearbeidet i område 22 til 26 i kildebanken, hva det skal
|
||
gi: en ny løsning T, «trinnvis», i to utgaver; ingen gasskraft; AI-bruk på brukernes egne maskiner som en terskel
|
||
og to merkede scenarioer; regnestykket «med fradrag»; og kjølevann. Dette kapitlet sier hvordan det regnes.
|
||
Kapittel 0 til 16 står som de er. Der kapittel 17 ikke sier noe annet, følger T reglene for C (moduler med
|
||
fornybar kraft) og for B (kjernekraft på nettet), med avklaringene i kapittel 16. Nye ligninger har numrene
|
||
S48–S54. De nye størrelsene står i 17.8. De ble tatt inn i parameterfila 2026-11-12 i ett avvik fra frysen, med
|
||
ny sjekksum og nye trekninger, før noe er regnet (se «Endringer» i forhåndsregistreringen). Valgene i kapitlet er
|
||
samlet i 17.7. Avklaring 70 til 94 i kapittel 16 sier hvordan kapitlet er lest i koden, og avklaring 95 til 104 hvordan løsningene kjøres over trekningene.
|
||
|
||
### 17.1 Løsning T, «trinnvis»
|
||
|
||
Indeksen for kraftløsning er nå $a \in \{A, B, B', C, R, 0, \text{T-F}, \text{T-K}\}$.
|
||
|
||
- **T-F:** statlige datasentre bygges i moduler på nettet. De første modulene tilknyttes innenfor nettet som
|
||
finnes, og krafta kommer fra ny fornybar kraft etter hvert som den kan bygges.
|
||
- **T-K:** som T-F fram til kjernekraften tidligst kan komme. Modulene som settes i drift fra da, får kjernekraft
|
||
på nettet, slik som i B.
|
||
|
||
Begge er tilknyttet nettet hele tiden. Ingen av dem har et kraftverk uten nett; det er A. Forskjellen mellom T-F og
|
||
T-K viser hva kjernekraften tilfører en satsing som alt er i gang.
|
||
|
||
**Moduler.** En modul er $P_m = 100$ MW IT. Et trinn i stigen med $N^{*}$ anlegg er i T $10\,N^{*}$ moduler, altså
|
||
samme antall MW IT som i de andre løsningene. Alt som i kapittel 0 til 16 gjelder «per anlegg», gjelder i T per
|
||
modul, med $P_m$ i stedet for $P_{IT}$: årganger og utskifting, bygging over $\tau_D$, driftstid $L_N$ fra modulens
|
||
eget første driftsår, restverdi, porteføljen av kraftverk (avklaring 24 og 42), og brikker (en ny modul og en ny
|
||
årgang bruker $P_m$ hver). Kostnadene per MW er de samme som for et anlegg på 1 000 MW. Størrelsen er et valg:
|
||
Statnett regner prosjekter fra 100 MW som modne bare hvis de kan realiseres innen seks år (K22-K04), det meste
|
||
en datasentersak i registeret har fått tilknyttet på ordinære vilkår, er 120 MW (K22-K02; den største saken er
|
||
på 180 MW, der 80 MW er på særlige vilkår, K22-005), og ny ledning til et anlegg på 1 000 MW tar 8–12 år
|
||
(K17-027).
|
||
|
||
**Samme vilkår som C.** T dimensjoneres som C: (S39) gjelder hvert år, og krafta til en modul settes i drift samme
|
||
år som modulen (avklaring 24). T bruker altså ikke kraftoverskuddet som finnes, uten å bygge ny kraft. Grunn: M4
|
||
måler forsyningen for resten av landet mot nullalternativet. NVE venter at overskuddet faller til om lag 4 TWh i
|
||
2030 (K22-014); statlige datasentre som bruker det uten ny kraft, svekker kraftbalansen mot nullalternativet i
|
||
hvert driftsår og ville vært felt i M4 per definisjon. Kjøp fra nettet uten ny kraft er referansekjøringen R.
|
||
|
||
**Første trinn: start innenfor nettet som finnes.** Første trinn er årene før $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$,
|
||
da nytt nett tidligst kan være på plass (S33). I de årene kan modulene bare tilknyttes innenfor et tak. Tidligste
|
||
driftsår for første modul:
|
||
|
||
$$t_1^{\min}(\mathrm{T}) = T_0 + \max\big(\min(\tau_1,\ \tau_{\text{nett}}),\ 1 + \tau_D\big) \tag{S48}$$
|
||
|
||
Modul nummer $j$ settes i drift det første året $t \ge \lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$ der alt dette er oppfylt:
|
||
|
||
1. *Nett.* For $t < \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ har programmet en saldo $N(t)$ i MW uttak. Den er null
|
||
før $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$, og ved inngangen til hvert år fra da er
|
||
$N(t) = \min\big(N(t-1) - \text{brukt}(t-1) + \bar n_1,\ \bar n_1 + \mathit{PUE}\, P_m\big)$, der brukt$(t-1)$ er
|
||
det modulene som startet året før, tok. En modul som starter, bruker $\mathit{PUE}\, P_m$ av saldoen, og kan
|
||
bare starte når saldoen rommer det (med toleransen i avklaring 6). Det som er til overs et år, tas altså med
|
||
videre, men aldri mer enn det én modul trenger: en reservasjon holdes bare med fremdrift (K24-013). Fra og med
|
||
$\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ er det ikke noe tak, slik som i C og R.
|
||
2. *Kraft.* $\bar g\,(t - T_0)$ rommer porteføljene til modul $1, \dots, j$, innenfor potensialene i (S12), fylt i
|
||
rekkefølgen i (S39) (avklaring 24).
|
||
3. *Brikker.* Lageret, regnet fra og med $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$ (avklaring 25), rommer $P_m$ etter
|
||
utskiftingene, og ingen eksportregel gjelder (avklaring 27).
|
||
4. *Betalinger.* Ingen betaling for kraftverkene i modulens portefølje faller før året $T_0 + 1$ (byggetidene i
|
||
parameterfila, avklaring 21). For modulen selv følger det av (S48).
|
||
|
||
Flere moduler kan starte samme år når vilkårene rommer dem. $\tau_1$ er tiden fra beslutningen til første modul
|
||
kan være tilknyttet, og $\bar n_1$ er hvor mange MW uttak staten kan få tilknyttet per år innenfor nettet som
|
||
finnes. Begge er åpne forutsetninger: ingen kilde sier når et nytt statlig anlegg besluttet i 2027 tidligst kan
|
||
være i drift, eller hvor mye det kan få. Kildene gir rammene. Statnett tar ikke imot nye reservasjoner før stansen
|
||
oppheves, ventet senest 1.8.2027 (K22-001), altså om lag 0,6 år etter inngangen til beslutningsåret. Én datert
|
||
sak i registeret gikk fra reservasjon til tilknytning på 2,4 år for 120 MW (K22-K02), NVE regner fem år fra
|
||
reservasjon til første byggetrinn (K21-089), og Statnett krever at prosjekter fra 100 MW kan realiseres innen
|
||
seks år (K22-K04). Det gir $\tau_1$ mellom 3 og 7 år, og første modul tidligst i 2030. Foran står en kø på
|
||
8 800–10 774 MW (K22-004), så også øvre ende kan være for lav. Det er tilknyttet
|
||
18–268 MW datasentre per år, i snitt 135 MW i 2022–2025 (K22-005); det er alle datasentre, og er brukt som
|
||
ramme for hva staten alene kan få.
|
||
|
||
Modulene i første trinn regnes ellers som alle andre: andelen $\delta_V$ av uttaket tar plass fra private, og
|
||
nettinvesteringen $I_{\text{nett}}\,(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_m$ betales for hver modul. En modul innenfor
|
||
nettet som finnes, trenger strengt tatt ikke nytt nett og tar plassen til noen andre. Ingen kilde sier hva
|
||
tilknytningen da koster, så regelen for C er beholdt. Hvilken vei det trekker, avhenger av hvor dyrt nettet er
|
||
mot avgiften de fortrengte ville betalt: med dyrt nett er regelen i disfavør av T, med billig nett i favør.
|
||
Følsomheten «full fortrengning i første trinn» setter $\delta_V = 1$ for disse modulene.
|
||
|
||
Taket er nasjonalt. Modellen plasserer ikke anleggene i et prisområde (avklaring 31), så et tak per prisområde kan
|
||
ikke brukes i regningen. Det kildene viser per område, står i rapporten ved siden av tidslinjen:
|
||
|
||
| MW datasentre | NO1 | NO2 | NO3 | NO4 | NO5 | Norge | Post |
|
||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
||
| Tilknyttet (okt. 2026) | 193 | 277 | 269 | 129 | 0 | 868 | K22-005 |
|
||
| Reservert til andre, planlagt tilknyttet innen 2027 | 368 | 538 | 17 | 427 | 50 | 1 400 | K22-006 |
|
||
| Reservert til andre, planlagt tilknyttet innen 2030 | 923 | 1 329 | 96 | 477 | 270 | 3 095 | K22-006 |
|
||
|
||
**Kjernekraften i T-K.** Kjernekraften kan tidligst komme i året
|
||
$t_N = \lceil T_0 + \max(\tau_F,\ \tau_{\text{reg}}^{\min} + \tau_N) \rceil$ (S33, avklaring 21). Fram til $t_N$ er
|
||
T-K lik T-F. Modulene som etter reglene over starter før $t_N$, er fornybarmoduler; $J_F$ er antallet, og
|
||
$J = N^{*} P_{IT} / P_m$ er antall moduler i banen. Kjernekraft bygges bare når det som gjenstår av banen, trenger
|
||
minst én hel enhet:
|
||
|
||
$$(J - J_F)\; \lambda\, \mathit{PUE}\, P_m \ \ge\ \mathit{KF}\, P_{\text{ref}} \tag{S49}$$
|
||
|
||
Er (S49) ikke oppfylt i en trekning, bygges ingen kjernekraft, og T-K følger reglene for T-F i alle år og er lik
|
||
T-F i den trekningen. Grunn: enhetene er på $P_{\text{ref}} = 1\,000$ MW, som i B. Uten vilkåret ville T-K bygd
|
||
en hel enhet og båret hele kostnaden for et nytt kjernekraftland (S41) for noen få moduler.
|
||
|
||
Er (S49) oppfylt, bygges ingen nye fornybare porteføljer fra og med $t_N$. Modul $j > J_F$ er en kjernekraftmodul
|
||
og settes i drift det første året $t \ge t_N$ der reaktorleddet rommer den,
|
||
$\bar n_{\text{reaktor}}\,(t - T_0) \ge (j - J_F)\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_m / \mathit{KF}$ (avklaring 23), og
|
||
brikkene rekker (under). Nett-taket gjelder ikke: $t_N$ ligger alltid etter $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$
|
||
med spennene i parameterfila. Kjernekraften er felles for kjernekraftmodulene og regnes som i B: antall enheter på
|
||
$P_{\text{ref}}$ følger (S39) med summen over kjernekraftmodulene som drives det året, og avklaring 2, 29 og 41
|
||
gjelder med summer over kjernekraftmodulene. Der avklaring 29 deler kjernekraftens kontantstrøm på anleggene som
|
||
drives, deles den i T-K på kjernekraftmodulene som drives. Fornybarmodulene regnes som før.
|
||
|
||
- *Brikker.* Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker som er levert fra og med $t_N$, slik som i B, både til
|
||
første årgang og til utskifting. Lageret deles i to ved inngangen til $t_N$. Det gamle lageret (levert før
|
||
$t_N$ og ikke brukt) kan bare brukes til utskifting i fornybarmodulene. Det nye (levert fra og med $t_N$)
|
||
brukes til nye kjernekraftmoduler, til utskifting i kjernekraftmodulene, og til utskifting i fornybarmodulene
|
||
når det gamle ikke rekker; en utskifting i en fornybarmodul kan ta fra begge, det gamle først. Rekkefølgen er
|
||
ellers som i avklaring 25: utskifting går foran nye moduler, og den årgangen som ble utlevd først, byttes
|
||
først. En utskifting som ikke kan gjøres fra lagrene den kan bruke, venter, og de neste i køen byttes hvis
|
||
deres lager rekker; ellers ville gamle brikker blitt liggende mens en fornybarmodul står uten utstyr. Grunn
|
||
for delingen: brikker kan ikke spares opp før et anlegg kan starte (avklaring 25). Uten delingen ville T-K gått
|
||
inn i kjernekraftfasen med et lager fra alle årene krafta holdt utbyggingen tilbake, mens B bare har
|
||
leveransene fra $t_N$.
|
||
- *Faste kostnader for et nytt kjernekraftland.* (S41) belastes T-K når (S49) er oppfylt, med første driftsår for
|
||
første kjernekraftenhet i stedet for $t_1$. Blir ingen enhet satt i drift innen $T_s$, lar banen seg ikke
|
||
bygge (avklaring 30).
|
||
- *M5.* T-K vurderes som kjernekraft i (i) og (ii), slik som A og B, på alle trinn, også der (S49) sjelden er
|
||
oppfylt. T-F oppfyller (i) og (ii) per definisjon, slik som C og R. M5 avgjøres uten trekninger og kan ikke
|
||
følge den enkelte trekningen. Det endrer ikke dommen for del I: der T-K er lik T-F, er det T-F som bærer
|
||
utfallet.
|
||
|
||
**Ingen modul bytter kraft.** En modul beholder nettilknytningen og kraftverkene den fikk; fornybare kraftverk
|
||
fornyes når levetiden er ute, slik kapittel 0 sier. Blandingen endrer seg fordi nye moduler får kjernekraft. Grunn:
|
||
på nettet er et bytte ikke en ombygging, bare et spørsmål om hvilken ny kraft programmet bygger. Ingen kilde
|
||
oppgir hva et bytte koster, og ingen i verden har gjennomført et bytte til kjernekraft for et datasenter; av tre
|
||
varslede forløp er to utsatt eller i vansker (K24-007, K24-008, K24-K01, K24-K02). Reservert nettkapasitet holdes
|
||
bare av med fremdrift (K24-013), så modellen lar ingen modul holde av nett for et senere trinn.
|
||
|
||
**Resten av modellen.**
|
||
- $t_1$ i (S43) er første driftsår for første modul.
|
||
- Kraftkostnaden (S11) regnes per fornybarmodul med modulens egen portefølje, som i C, og for kjernekraftmodulene
|
||
samlet, som i B. $\Delta Q$, $\Delta R$, $F_a$ og tilleggsregelen (S45) regnes for programmet samlet, per
|
||
teknologi.
|
||
- M3 og M4: driftsår er år der minst én modul drives.
|
||
- M6: første år med stabil drift er første år der alle modulene i banen er startet og ingen er gått ut
|
||
(avklaring 53).
|
||
- Stigen, del I og M7 omfatter A, B, C, T-F og T-K (presisering 13 i forhåndsregistreringen). Overalt der
|
||
avklaring 56 til 59 og 69 sier «A, B og C», gjelder de fem. 25 %- og 5 %-trinnet er det laveste trinnet der
|
||
minst 80 % av trekningene når målet for minst én av de fem, og regelen for høyeste trinn som lar seg bygge
|
||
(avklaring 57), gjelder de fem. I M7 er A best når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver
|
||
av B, C, T-F og T-K som lar seg bygge. Trinn 1 er ti moduler i T; som et enkelt anlegg kan det ikke gi «holder»
|
||
for del I.
|
||
- Eierformene sammenlignes for T som for de andre løsningene.
|
||
|
||
### 17.2 Tidslinjen
|
||
|
||
For hver løsning, hvert trinn i stigen og hvert år rapporteres hvor mye regnekraft som er i drift, og hvilken
|
||
kraft den går på:
|
||
|
||
$$P^{\text{drift}}_{a,x}(t) = \sum_{k} P_k \cdot \mathbb{1}\big[\text{anlegg eller modul } k \text{ har en årgang i drift i } t \text{ og kraft av type } x\big] \tag{S50}$$
|
||
|
||
med $x$ blant: eget kjernekraftverk uten nett (A), kjernekraft på nettet (B, B′ og kjernekraftmodulene i T-K), ny
|
||
fornybar kraft (C, T-F og fornybarmodulene i T-K) og kjøp fra nettet uten ny kraft (R). Det rapporteres som median
|
||
og 10- og 90-persentil over trekningene, sammen med andelen av trekningene som har minst 100 MW og minst 1 000 MW i
|
||
drift i året $t$, for hvert år. Trekninger der banen ikke lar seg bygge, er med, med det som faktisk ble bygd. Tidslinjen
|
||
inngår ikke i noen dom. Den svarer på hva som kan settes i gang raskt.
|
||
|
||
### 17.3 AI-bruk på brukernes egne maskiner
|
||
|
||
Ingen kilde måler eller framskriver hvor stor del av AI-bruken som skjer på brukernes egne maskiner (K25-001,
|
||
K25-002, kontrollrapporten i område 25). Modellen har ingen etterspørselskurve. Lavere etterspørsel etter
|
||
regnekraft i datasentre virker derfor bare gjennom inntekten per MW. $d(t_v) \in [0, 1]$ er andelen av
|
||
etterspørselen som faller bort for årgang $t_v$, mot hovedforløpet. Andelen solgt kapasitet $\mu$ ganges med
|
||
|
||
$$\mu_d(t_v) = \max\big(0,\ 1 - \varepsilon_d\, d(t_v)\big) \tag{S51}$$
|
||
|
||
$\varepsilon_d$ sier hvor mye Norges inntekt per MW faller når etterspørselen faller med én prosent. Den har ingen
|
||
kilde og er en åpen forutsetning: $\varepsilon_d = 1$ i scenarioene, med 0,5 og 2 som følsomheter. Lavere enn 1
|
||
betyr at bortfallet rammer dyrere leverandører først; høyere enn 1 at prisen faller i tillegg til mengden.
|
||
Faktoren står overalt der $\mu$ står sammen med prisen $\bar y$: i (S16), (S19), (S27), (S31), (S34), (S42) og i
|
||
utkoblingsarmen i (S47), der snittet tas av $\mu_d\, \bar y$ over årgangene i drift. Den virker altså også i M2.
|
||
Kostnadene er ellers uendret: programmet bygges og drives som i banen, og usolgt kapasitet bruker kraft, slik
|
||
$\mu$ er behandlet i resten av modellen. Et program som i stedet bygges mindre, er et lavere trinn i stigen.
|
||
Kontrakter har fast pris gjennom årgangens levetid (S16), så faktoren følger årgangen.
|
||
|
||
**Terskelen.** For hver løsning er $d^{*}_a$ det bortfallet, likt for alle årganger, som gir median netto nåverdi
|
||
lik null i «normalisering»:
|
||
|
||
$$d^{*}_a = \min\!\left(1,\ \max\!\left(0,\ \frac{1 - k_{a}}{\varepsilon_d}\right)\right) \tag{S52}$$
|
||
|
||
der $k_a$ er pristerskelen fra kapittel 3.2 for løsning $a$ i «normalisering», på trinnet dommene leses av på
|
||
(avklaring 57) og med heleid selskap. Fordi $\mu_d$ står alle steder prisen står, er et bortfall $d$ for alle
|
||
årganger det samme som å gange prisen med $1 - \varepsilon_d\, d$. Terskelen er altså samme størrelse som
|
||
pristerskelen, uttrykt som bortfall. Er $k_a \ge 1$, er $d^{*}_a = 0$: satsingen tåler ikke noe bortfall.
|
||
Finnes ikke $k_a$ (avklaring 60), finnes ikke $d^{*}_a$. Terskelen hviler på en forutsetning uten kilde og teller
|
||
aldri som betingelse (presisering 5). Den vises sammen med bortfallet i de to scenarioene under.
|
||
|
||
**To merkede scenarioer.** Begge regnes i «normalisering», med alle mål og dommer, og vises ved siden av de tre
|
||
prisscenarioene. De endrer ikke dommen som teller. Bortfallet er lineært mellom tre punkter og fast etterpå:
|
||
$d(2025) = 0$, $d(2030) = d_{30}$, $d(t_v) = d_{35}$ for $t_v \ge 2035$.
|
||
|
||
| Scenario | $d_{30}$ | $d_{35}$ | Grunnlag |
|
||
|---|---|---|---|
|
||
| «Kildenes lave forløp» | 0,119 | 0,210 | IEAs laveste forløp for datasentrenes kraftbruk mot hovedforløpet: 833 mot 945 TWh i 2030, 942 mot 1 193 TWh i 2035 (K25-033). LBNLs laveste forløp for USA ligger 19,6 % under i 2030 (K25-034) |
|
||
| «80 % på egne maskiner», lav | 0,188 | 0,376 | Prosjekteiers scenario, uten kilde: 80 % av alt som ikke er trening, flytter. Trening 53 % av AI-lasten (K25-K01): $0{,}8 \cdot (1 - 0{,}53)$ |
|
||
| «80 % på egne maskiner», høy | 0,320 | 0,640 | Som over, med trening 20 % av AI-lasten (K25-005): $0{,}8 \cdot (1 - 0{,}20)$ |
|
||
|
||
Kildene er uenige om hvor stor del av AI-lasten som er trening (20–53 %; K25-005, K25-006, K25-K01), så scenarioet
|
||
«80 %» regnes i begge ender. At flyttingen er fullført i 2035 og halvveis i 2030, er konstruert; ingen kilde har et
|
||
forløp. IEAs lave forløp gjelder alle datasentre og skyldes ikke flytting til egne maskiner (K25-033); det er det
|
||
nærmeste kildene har. Begge scenarioene merkes slik overalt der de vises.
|
||
|
||
### 17.4 Utslipp «med fradrag»
|
||
|
||
Regel 5 i forhåndsregistreringen: utslipp regnes uten fradrag, og regnestykket med fradrag vises ved siden av,
|
||
merket. Fradraget er utslippene fra krafta den samme regnekrafta ellers ville brukt et annet sted, i tonn:
|
||
|
||
$$U^{\text{unngått}}(t) = u^{\text{alt}}(t) \sum_k \mu\, \mu_d\, \Gamma \cdot 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}^{v}\, P_k(t), \qquad U^{\text{med}}(t) = U^{\text{liv}}(t) - U^{\text{unngått}}(t) \tag{S53}$$
|
||
|
||
Summen går over anlegg og moduler med en årgang i drift, og $P_k$ er i MW IT. I ligningen er $u^{\text{alt}}$ i
|
||
tonn per MWh, som $u_a^{\text{kraft}}$ i (S32); tabellen under er i g CO2 per kWh, og 1 g per kWh er 0,001 tonn
|
||
per MWh (koden regner om når tallene leses inn, kapittel 0).
|
||
Bare regnekraft som er solgt og levert, erstatter regnekraft et annet sted. $u^{\text{alt}}(t)$ er lineær mellom
|
||
årene i tabellen og fast etter siste år:
|
||
|
||
| Anslag | Bane, g CO2 per kWh | Poster |
|
||
|---|---|---|
|
||
| Hovedanslag: krafta verdens datasentre bruker | 430 (2024), 340 (2030), 270 (2035, kildenes 250–290); deretter i takt med verdens kraftmiks med vedtatt politikk, $270 \cdot 187/251$ (2040) og $270 \cdot 122/251$ (2050) | K26-001, K26-K01, K26-006 |
|
||
| Lavt: EUs kraftmiks | 170 (2025), 90 (2030) | K26-005 |
|
||
| Høyt: USA på marginen | 410 og 626, faste over tid, vist som spenn | K26-011, K26-007 |
|
||
| Null | 0 | K26-013 |
|
||
|
||
Utslippene fra brikker og bygg ville også kommet et annet sted. De trekkes ikke fra, men vises som egen linje.
|
||
$U^{\text{unngått}}$ og $U^{\text{med}}$ står alltid for seg, og inngår ikke i M5 eller noen annen dom. Der de
|
||
vises, står det at standardene sier at unngåtte utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra, og at
|
||
fradraget kan være null når alternativet ligger under et kvotetak (K26-013). Kildenes tall er direkte CO2, mens
|
||
$U^{\text{liv}}$ er CO2-ekvivalenter over livsløpet; det gjør fradraget for lite, ikke for stort.
|
||
|
||
### 17.5 Kjølevann
|
||
|
||
Kjølevann rapporteres per løsning og år, som uttak og forbruk hver for seg, i m³:
|
||
|
||
$$W^{\text{uttak}}_a(t) = w_D^{\text{uttak}}\, E_{IT}(t) + w_N^{\text{uttak}}\, E_N(t), \qquad W^{\text{forbruk}}_a(t) = w_D^{\text{forbruk}}\, E_{IT}(t) + w_N^{\text{forbruk}}\, E_N(t) \tag{S54}$$
|
||
|
||
$E_{IT}(t) = \sum_k 8760\, \lambda\, P_k(t)$ er IT-energien i MWh for anlegg og moduler med en årgang i drift, og
|
||
$E_N$ er hele produksjonen fra kjernekraftenhetene som er i drift, også det som selges til andre; i A er den
|
||
$E_D$ (avklaring 54).
|
||
|
||
| Størrelse | m³ per MWh | Poster |
|
||
|---|---|---|
|
||
| Datasenter i nordisk klima, uttak $w_D^{\text{uttak}}$ | 0,07–0,10 per MWh IT | K26-026 |
|
||
| Datasenter, forbruk $w_D^{\text{forbruk}}$ | ingen nordisk kilde; rapporteres som «høyst lik uttaket» | K26-026 |
|
||
| Kjernekraft med sjøvann i gjennomstrømning, uttak $w_N^{\text{uttak}}$ | 119–168, ført tilbake 10–13 °C varmere | K26-033, K04-049 |
|
||
| Kjernekraft med sjøvann, forbruk av ferskvann $w_N^{\text{forbruk}}$ | 0 (åpen forutsetning: kjølevannet er sjøvann; ingen kilde oppgir tallet) | K26-033, K04-049 |
|
||
| Kjernekraft med kjøletårn (vises ved siden av) | forbruk 2,5 (2,2–3,2), uttak 4,2 (3,0–9,8) | K04-049, K26-033 |
|
||
| Vindkraft | 0 | K26-031 |
|
||
| Vannkraft | oppgis ikke: kildene er uenige om metoden | K26-031, K26-032 |
|
||
| Datasenter kjølt med sjøvann (vises ved siden av) | om lag 98 per MWh IT i gjennomstrømning, ført tilbake 10 °C varmere | K26-030 |
|
||
|
||
Hovedtallet for kjernekraft er sjøvann i gjennomstrømning, slik som i Sverige og Finland (K26-033). Nedre grense
|
||
for uttaket er den største reaktoren i Olkiluoto ved full last (53 m³/s for 1 600 MW), øvre grense er medianen i
|
||
amerikansk litteratur (K04-049). Den samme litteraturen oppgir at 1,0 m³/MWh (0,4–1,5) fordamper nedstrøms ved
|
||
gjennomstrømning; med sjøvann er det ikke ferskvann. Kjølevann inngår ikke i noen dom.
|
||
|
||
### 17.6 Gasskraft
|
||
|
||
Gasskraft er ikke en løsning i modellen. Tunge gassturbiner har 5–7 års leveringstid (K23-017), Stortinget
|
||
forkastet 5.2.2026 gasskraft uten fangst for Melkøya (K23-K04), og utslippene over livsløpet er 410–650 g per kWh
|
||
uten fangst og 94–340 g med (K23-020), mot 5–13 g for vind og kjernekraft i tabellen i avklaring 68. Begrunnelsen
|
||
skrives i rapporten.
|
||
|
||
### 17.7 Valgene i dette kapitlet
|
||
|
||
Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 hva tillegget skal gi. Det som står under, er valg økta har tatt for å kunne
|
||
regne det. Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12 («Ja til dine anbefalinger»), etter at de var lagt fram med
|
||
leserens funn, og før noe er regnet.
|
||
|
||
1. *Moduler på 100 MW*, med samme kostnad per MW som et anlegg på 1 000 MW. Ingen kilde viser hva små anlegg
|
||
koster mer per MW; forutsetningen er i favør av T.
|
||
2. *T bygger ny kraft fra første modul* og bruker ikke kraftoverskuddet som finnes. Uten dette ville T vært felt
|
||
i M4 per definisjon. Det gjør T tregere enn en start på overskuddet ville vært.
|
||
3. *Første trinn* har et nasjonalt tak som ikke samles opp ut over det én modul trenger, og en egen ledetid på
|
||
3 til 7 år, begge åpne forutsetninger med rammer fra kildene. Tak per prisområde er ikke med, fordi modellen
|
||
ikke plasserer anleggene. Modulene i første trinn betaler for nett og fortrenger private som i C.
|
||
4. *T-K* får kjernekraft på nettet, som i B, for modulene som starter fra kjernekraften tidligst kan komme, men
|
||
bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet (S49). Ingen modul bytter kraft.
|
||
Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra kjernekraften kan komme. Faste kostnader for et nytt
|
||
kjernekraftland belastes bare når det bygges kjernekraft.
|
||
5. *Driftstiden* $L_N$ regnes fra hver moduls eget første driftsår, som for anleggene i de andre løsningene.
|
||
6. *Egne maskiner:* inntekten faller i takt med etterspørselen ($\varepsilon_d = 1$), kostnadene er uendret, og
|
||
scenarioet «80 %» er fullført i 2035.
|
||
7. *Fradraget* følger krafta verdens datasentre bruker til 2035 og verdens kraftmiks etterpå, og regnes bare for
|
||
regnekraft som er solgt og levert.
|
||
8. *Kjølevann* for kjernekraft regnes med sjøvann i gjennomstrømning som hovedtall.
|
||
|
||
### 17.8 Nye størrelser
|
||
|
||
Størrelsene ble frosset 2026-11-12 i avviket fra parameterfrysen (parameterfila versjon 1.1), før noe er regnet.
|
||
Først slo prosjektet selv opp postene kapitlet viser til, i primærkilden: tallene og sitatene som brukes her, ikke
|
||
alt hver post inneholder (linja «Egenkontroll» i hver post sier hva som er slått opp og hva som ikke er det).
|
||
Tabellen i kapittel 14 er fasiten; her står hva hver størrelse er i dette kapitlet. «Åpen forutsetning» som i
|
||
resten av spesifikasjonen.
|
||
|
||
| Id i parameterfila | Symbol | Størrelse | Verdi | Status | Poster |
|
||
|---|---|---|---|---|---|
|
||
| `P_m` | $P_m$ | Modulstørrelse i T, MW IT | 100 | modellvalg | K22-K04, K22-005, K22-K02, K17-027 |
|
||
| `tau_1` | $\tau_1$ | År fra beslutning til første modul kan være tilknyttet | jevn 3–7 | åpen forutsetning | K22-001, K22-K02, K21-089, K22-K04, K22-004 |
|
||
| `n_1` | $\bar n_1$ | MW uttak som kan tilknyttes per år innenfor nettet som finnes | jevn 18–268 | åpen forutsetning | K22-005, K22-006 |
|
||
| `eps_d` | $\varepsilon_d$ | Fall i inntekt per MW per fall i etterspørsel | 1; følsomhet 0,5 og 2 | åpen forutsetning | ingen |
|
||
| `d_kilde` | $d_{30}$, $d_{35}$ | Bortfall i «kildenes lave forløp» | 0,119 og 0,210 | kilde | K25-033, K25-034 |
|
||
| `s_flytt` | – | Andel av AI-bruken utenom trening som er flyttet i «80 % på egne maskiner» | 0,4 i 2030 og 0,8 fra 2035 | åpen forutsetning (prosjekteiers scenario, uten kilde) | ingen |
|
||
| `s_trening` | – | Treningens andel av AI-lasten | 0,53 og 0,20 | kilde | K25-K01, K25-005, K25-006 |
|
||
| `u_alt` | $u^{\text{alt}}(t)$ | Utslipp i krafta regnekrafta ellers ville brukt, g CO2 per kWh | tabellen i 17.4; 201,2 i 2040 og 131,2 i 2050 i hovedanslaget | kilde | K26-001, K26-K01, K26-006, K26-005, K26-011, K26-007, K26-013 |
|
||
| `w_D_uttak` | $w_D^{\text{uttak}}$ | Vannuttak, datasenter, m³ per MWh IT | jevn 0,07–0,10 | kilde | K26-026 |
|
||
| `w_N_uttak` | $w_N^{\text{uttak}}$ | Sjøvann gjennom kjernekraftverk, m³ per MWh | jevn 119–168 | kilde | K26-033, K04-049 |
|
||
| `w_N_forbruk` | $w_N^{\text{forbruk}}$ | Ferskvann forbrukt i kjernekraftverk med sjøvannskjøling, m³ per MWh | 0 | åpen forutsetning | K26-033, K04-049 |
|
||
| – | $w_D^{\text{forbruk}}$ | Vannforbruk, datasenter | ingen verdi; rapporteres som «høyst lik uttaket» | ingen nordisk kilde | K26-026 |
|
||
| `w_N_taarn` | – | Kjernekraft med kjøletårn (vises ved siden av), m³ per MWh | forbruk 2,5 (2,2–3,2), uttak 4,2 (3,0–9,8) | kilde | K04-049, K26-033 |
|
||
| `w_D_sjo` | – | Datasenter kjølt med sjøvann (vises ved siden av), m³ per MWh IT | 98 | kilde | K26-030 |
|
||
|
||
Bortfallet i scenarioet «80 %» (tabellen i 17.3) er `s_flytt` ganger $1 -$ `s_trening`. Fire av størrelsene
|
||
trekkes ($\tau_1$, $\bar n_1$, $w_D^{\text{uttak}}$, $w_N^{\text{uttak}}$); de står sist i parameterfila og er de
|
||
fire siste kolonnene i trekningene.
|
||
|
||
**Endret fra kandidatene** (2026-11-12, etter kontrollen mot primærkildene):
|
||
- $w_N^{\text{uttak}}$ er 119–168 og ikke 120–170. Grensene er kildenes tall regnet om og avrundet til hele tall (avklaring 81).
|
||
- $w_N^{\text{forbruk}} = 0$ er åpen forutsetning og ikke kilde. Kilden sier at kjølevannet er sjøvann; den oppgir
|
||
ikke noe tall for ferskvann.
|
||
- 120 MW er ikke den største enkelttilknytningen av et datasenter i registeret, slik utkastet sa. Den største
|
||
saken er på 180 MW, der 100 MW er på ordinære vilkår. Modulstørrelsen er ikke endret.
|
||
- At 2,4 år er den korteste tiden i registeret, er ikke vist; det er én datert sak. Spennet for $\tau_1$ er ikke
|
||
endret.
|
||
|
||
Nye følsomheter i lista: $\varepsilon_d$ lik 0,5 og 2; moduler på 50 og 200 MW; $\bar n_1 = 650$ MW per år, det
|
||
som er planlagt tilknyttet av andres reservasjoner i 2027 (K22-006); full fortrengning i første trinn
|
||
($\delta_V = 1$ for modulene der); C bygd i moduler på 100 MW (T-F uten første trinn, altså med første modul
|
||
tidligst i $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$), som skiller virkningen av modulene fra virkningen av tidlig
|
||
start; T-K uten vilkåret (S49); og ny fornybar kraft ut over nullalternativet først fra 2031, for C og T (NVE
|
||
venter ingen ny vindkraft før 2030, K23-006). I samme avvik er de tre linjene rettet som avklaring 53, 64 og 65
|
||
varslet: medianen av petroleumsinntektene står i 2025-kroner (330,1 mrd. kr), følsomheten for statens
|
||
kontantstrøm er statens lånerente i stedet for $\rho_D$, og følsomheten med oppgjøret priset med
|
||
egenkapitalkravet er lagt til.
|
||
|
||
### 17.9 Kjente egenskaper og det tillegget ikke gjør
|
||
|
||
1. T-F kan ikke bygge mer enn C: begge er bundet av takten $\bar g$ og potensialene i (S12). T-F får de første
|
||
modulene i drift tidligere, og hele banen står som regel ferdig samme år som i C. Den kan bli ferdig senere,
|
||
fordi utskiftingen i de tidlige modulene går foran nye moduler når brikkene er knappe, og tidligere, fordi
|
||
brikkene telles fra et tidligere år og siste modul trenger mindre enn et helt anlegg.
|
||
2. Moduler som starter tidlig, går ut tidlig. På høye trinn kan de første modulene gå ut før de siste er startet.
|
||
Banen har da ikke noe år med stabil drift, og M6 teller som under 5 % (avklaring 53). Måltallet for toppåret
|
||
rapporteres ved siden av.
|
||
3. Takten $\bar g$ regnes fra $T_0 + 1$ (avklaring 24), også for T. NVE venter at ny vindkraft og de store
|
||
effektutvidelsene kommer etter 2030 (K23-006). Det er i favør av T i de første årene; følsomheten i 17.8 viser
|
||
hva det betyr.
|
||
4. Prisscenarioene «knapphet varer» og «overkapasitet» varer ti år fra løsningens første anlegg (presisering 8).
|
||
I T er det første modul, så de ti årene kommer tidlig og gjelder få MW.
|
||
5. Taket i første trinn og ledetiden $\tau_1$ er åpne forutsetninger. En terskel i dem teller ikke som betingelse
|
||
(presisering 5).
|
||
6. Verdien av å kunne stoppe eller vente er ikke regnet inn i dommene. Statens prosjektmodell krever at trinnvis
|
||
gjennomføring og verdien av å vente vurderes (K24-015), og ingen kilde tallfester den for datasentre (område
|
||
24, «Hull»). Banene er faste, som for de andre løsningene; regelen i kapittel 4 om trinnvis utbygging regnes
|
||
for seg også for T.
|
||
7. Lavere etterspørsel gir i modellen ikke billigere brikker, og konkurrentens kostnad er uendret.
|
||
8. Hva Statnetts funksjonskrav og den varslede konsesjonsordningen (K12-035) betyr for statlige anlegg, er ikke
|
||
kjent, og er ikke med.
|
||
9. Brikker som leveres mens krafta holder utbyggingen tilbake, blir liggende på lager (avklaring 25). C og T-F
|
||
har derfor nesten alltid brikker til utskifting, også rett etter en eksportstopp. Regelen er den samme for
|
||
alle løsningene, men den betyr mest for dem som krafta holder lengst tilbake.
|
||
10. Med fem løsninger i stedet for tre er det flere som kan gi «holder» for del I, flere som må være felt før
|
||
del I er «holder ikke», og flere A må slå i M7. T-F og T-K er like i trekninger der (S49) ikke er oppfylt, og
|
||
ligger ellers nær C og B.
|
||
11. Usolgt kapasitet bruker kraft, i scenarioene for egne maskiner som ellers i modellen. Det koster løsningene
|
||
på nettet mer enn A, som ikke kan selge krafta uansett.
|
||
12. I T-K kan (S41) bli fordelt over mange år når første kjernekraftenhet kommer sent, som i A og B.
|
||
13. Er (S49) oppfylt, stanser T-K utbyggingen av fornybar kraft ved $t_N$ og venter på kjernekraften. Rekker ikke
|
||
brikkene til, kan T-K komme dårligere ut enn T-F i den trekningen, eller banen lar seg ikke bygge.
|