140 KiB
Fagfellevurdering av spesifikasjonen, utkast 2 og utkast 3
Del 1–3 er gjort 2026-11-11, og del 4 til 7 (uavhengig koding og tester mot fasit) 2026-11-12, alt før noe er regnet. Leserne er språkmodeller (Claude). De leste og rapporterte uten å endre noe. Hvert funn er kontrollert av prosjektet før det er rettet. Funn som gjelder ordlyden i forhåndsregistreringen, ble ikke ført inn der av prosjektet; de ble lagt fram for prosjekteier som åtte forslag (kapittel 15 i spesifikasjonen). Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, og de står nå i forhåndsregistreringen under «Presiseringer». Tabellene under er loggen slik den ble skrevet, og sier derfor «forslag».
Del 1. Forhåndslesing av utkast 2
Én fagfelle (energiøkonomi, samfunnsøkonomisk analyse) kontrollerte dimensjonen i alle 32 ligninger, utledet de 11 utledede på nytt, og holdt spesifikasjonen mot alle mål, samlet dom, eierformkriteriene og de sju reglene i forhåndsregistreringen. Resultat: 9 stoppere, 29 «bør rettes», 6 «kan vente». Dimensjonene gikk opp der symbolene var definert. Feilene lå i definisjoner som manglet eller kolliderte, i koblingen mellom nivåisert form og kontantstrømform, og i beslutningsregler som ikke var låst.
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot ligningen eller avsnittet det gjelder. Funn 9 og 32 er i tillegg kontrollert i primærkilden (Argonne-rapporten, lastet ned og lest): studien bruker regelen «én enhet mer enn lasten krever», og kostnadskurven tilsvarer skalaeksponent 0,84. Ingen funn ble avvist som feil.
| Nr | Funn | Gjort i utkast 3 |
|---|---|---|
| 1 | Utbyggingsbanene var bestemt av resultatet de skulle teste | Fast stige av baner (kapittel 4). Hvilke trinn som gir dommen: forslag 1 til prosjekteier |
| 2 | Statistikken for M3–M6 var ikke valgt | (S37). Forslag 2 til prosjekteier |
| 3 | Ikke låst hvilken eierform, hvilke løsninger og hvilken regnemåte som gir dommen | Heleid statlig selskap i dommen (kapittel 6); regelen «beste løsning» er strøket. Forslag 3 |
| 4 | Forsinkelse i byggingen forsinket ikke første kraft | (S33): tid til første kraft er tid til byggestart pluss byggetid |
| 5 | Ikke sagt hvilke ledd som står i kontantstrømmen; ulykkeskostnaden falt ut av M1 | (S34) og (S35) ledd for ledd; nivåisert kostnad brukes aldri i (S26) |
| 6 | Løsningene ble ikke dimensjonert til M3–M5, og M4 kunne ikke falle | (S39), 5.2 og kapittel 11. M4 vurderes uten tiltak. Forslag 4. At M4 ikke kan bli «holder ikke» på effekt alene, står nå uttrykkelig |
| 7 | Effektivitet etter eierform ble trukket i hovedkjøringen, mot forhåndsregistreringen | Bare følsomhet, slik forhåndsregistreringen sier (kapittel 8) |
| 8 | Diskonteringen var ikke sagt for statens kontantstrøm, subsidieelementet, restverdien og ytre virkninger | Låst i kapittel 6 og 8 og i (S40) |
| 9 | Reserveenhetene hang ikke sammen, og Argonne-testen kunne ikke bestås | (S8) med egen regel for planlagt stans, (S44) for utfall som rammer alle enheter, og testen skrevet om etter studiens egen regel |
| 10 | Eiere utenfor Norge ble trukket fra to ganger i M6; ytre virkninger manglet | (S31) |
| 11 | «Første år med stabil drift» var ikke definert | Kapittel 9 |
| 12 | Prisen på regnekraft hadde tre definisjoner | (S18) i hovedkjøringen; (S17) bare i en navngitt variant; terskelen definert i 3.2 |
| 13 | Ulykkesleddet: feil antall reaktorer, uklart fradrag, ingen skala | (S6) |
| 14 | Investeringen gjaldt én enhet ett sted og hele verket et annet; B var ikke dimensjonert | (S5), (S39) |
| 15 | Hvor prisvirkningen leses av, var ikke sagt | (S38) og (S23): forskjell mellom to punkter på samme kurve |
| 16 | Velferdsleddet tok ikke med flyt mellom norske områder | (S25) regnes for Norge samlet; det som ikke fanges, står i kapittel 13 |
| 17 | Statens kontantstrøm bygget på udefinerte størrelser | (S30) med definisjoner |
| 18 | Dekomponeringen av marginen holdt bare under vilkår; konkurrenten var ikke valgt | (S19) som identitet; konkurrenten låst til USA |
| 19 | M2 så bort fra solgt andel og rabatt | (S27), (S42) |
| 20 | Avkastningskravet blandet nominelt og reelt; skatteskjoldet kunne telles to ganger | (S29), (S28) |
| 21 | Beslutningsår, prisår, betalingstidspunkt og utbetalingsprofil manglet | Kapittel 0, (S3) |
| 22 | Monte Carlo var ikke spesifisert | Kapittel 11 og parameterfila |
| 23 | Anleggsstørrelse, plassering og portefølje var ikke låst | 1 000 MW per anlegg; fast rekkefølge i C; plassering fanges ikke (kapittel 13) |
| 24 | Ikke låst om A bruker nettet | A er uten nett, også i opptrappingen (1.3) |
| 25 | Kostnaden for effekt hadde feil enhet; tall for kjernekraft manglet | Kr per MW og år, med ny kilde (område 17) |
| 26 | Skrankene: udefinert størrelse og uklar grense | (S12) |
| 27 | Miljøligningen la sammen årlige og engangs utslipp | (S32) |
| 28 | Utslipp «priset gjennom avgifter» var ikke priset når avgiftene er tatt ut | Kapittel 6 |
| 29 | Fortrengt verdi kunne telles to ganger | Kapittel 6 og (S23): bare nettkapasitet, og fortrengt forbruk trekkes fra |
| 30, 31 | Udefinerte symboler; symboler med to betydninger | Hvert symbol har én betydning (kapittel 0); alle parametere står i parameterfila |
| 32 | Investeringen manglet referansepunkt | (S2) med referansestørrelse og antall enheter bygd før Norges første |
| 33 | Analyseperioden varierte med trekningen; restverdi var ikke spesifisert | Fast sluttår 2100, (S40). Nedleggelse er ikke en egen hendelse (kapittel 13) |
| 34 | Værår og «tørt år» var ikke definert | 5.1 |
| 35 | Forhåndsregistreringen bruker to sett navn på prisscenarioene | Forslag 5 til prosjekteier |
| 36 | Hvilket spenn «innenfor spennet kildene viser» gjelder | Kapittel 11 |
| 37 | «Normalisering» var ikke operasjonell | (S43): påslaget er null for alle årganger |
| 38 | Eksportregelen: hvilken dom teller | Kapittel 4 |
| 39 | Ingen renter i byggetiden for datasenteret | Skrevet som en forenkling (kapittel 2) |
| 40 | Kontrollen av kostnad per token brukte en annen enhet enn ligningen | 3.3 |
| 41 | Annuitetsfaktoren ved rente null og ved trinnvis rente | (S1), kapittel 6 |
| 42 | «Nett» i driftskostnaden kunne bety nettleie | Kapittel 2 |
| 43 | Høyere utfall de første driftsårene hadde ingen form | Tatt ut: kapasitetsfaktoren trekkes direkte fra observerte tall, også for nye reaktorer |
| 44 | Rekkefølgen for valutaomregning | Kapittel 0 |
Del 2. To uavhengige fagfellevurderinger av utkast 3
To nye, uavhengige lesere leste utkast 3, parameterfila, forhåndsregistreringen og kildebanken, og rapporterte uten å endre noe:
- F, faglig fagfelle (energiøkonomi, kjernekraft, kraftmarked, samfunnsøkonomisk analyse): kontrollerte dimensjonen i 44 av 44 ligninger, utledet 17 på nytt, holdt alle 44 funn fra forhåndslesingen mot utkast 3 (28 rettet, 15 delvis, 1 ikke), og kontrollerte 73 parametere mot postene og omregningene. 55 funn: 7 stoppere, 39 «bør rettes», 9 «kan vente».
- D, djevelens advokat: kontrollerte 91 av 114 parametere mot postene, leste om lag 185 poster, og gikk gjennom alle 27 åpne forutsetninger. 22 funn: 2 stoppere, 12 «bør rettes», 8 «kan vente». 12 funn var skjevheter i favør av hypotesen, 6 skjevheter mot den.
Hovedbildet fra begge: utkastet hadde en skjevhet mot hypotesen som alene ville avgjort dommen (andelen solgt kapasitet ble trukket bare for Norge), det regnet løsning A dyrere enn kildene gir grunnlag for, og det ga fornybarløsningen æren for kraftverk som lønner seg uten datasenteret. Flere av valgene var merket som kildeverdier.
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot ligningen, parameteren eller posten det gjelder. Disse postene ble slått opp i kildebanken for å kontrollere funn: K17-009 (tariffplanen), K05-023 (fordelingen av årsverkene), K04-042 (året for anslaget står ikke i posten), K05-032 (15–25 år), K15-023 (kreditt per måned), K16-006, K16-010, K16-014 og K17-014. Fire funn gjaldt tall prosjektet selv hadde lest i primærkildene, men som ikke sto i noen post; de er ført inn som egenkontroll i K16-002, K16-012, K21-087, K09-014 og K12-001. Ingen funn ble avvist som feil. To er ikke fulgt, med grunn (merket under).
Stoppere
| Nr | Funn | Gjort |
|---|---|---|
| F1, D1 | Andelen solgt kapasitet og inntektsfaktoren sto i Norges inntekt, men ikke i prisen konkurrenten må ha. Tapet var i snitt større enn hele strømregningen, som er taket for kraftfortrinnet | Prisen er per MW som er solgt. Norges andel i forhold til konkurrentens er 1 i hovedkjøringen, og lavere andel er en følsomhet. (S19) har fått leddet for usolgt og ikke levert |
| D2 | Fornybarløsningen fikk regnet inn overskuddet fra vannkraft og vindkraft som ville lønnet seg uten datasenteret; potensialene var satt for høyt | Tilleggsregelen (S45): kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd. Potensial for vannkraft 0–5 TWh og vind 0–7 TWh, begge åpne forutsetninger. Forslag 8 |
| F2, D14 | A fikk 10–30 % lavere inntekt i de fleste trekninger, fordi felles utfall ga et tak ingen reserve kunne løfte, med trinn fra månedsvilkår brukt på årssnitt | Inntekten tapes i forhold til utetiden (S44). Trinnene er en følsomhet. Den uavhengige delen av utfallene i (S8) er rettet. Kravene er nivåer for ett anlegg. Andelen felles utfall har lavere øvre grense |
| F3 | Utbyggingen av A var ikke spesifisert | 1.3 og (S22): enhetene bygges parallelt, datasenteret starter når alle er i drift |
| F4 | M7: dimensjoneringen til M3–M5 var ikke gjennomført | (S39): fornybarløsningen dimensjoneres på tørt år. Forslag 4 |
| F5, D3 | «Innenfor spennet kildene viser» var gjort om til «innenfor den frosne fordelingen», også for åpne forutsetninger | Kapittel 11: bare parametere med kilde kan gi en betingelse. Forslag 5 (10–90-persentilen) |
| F6, D10 | Fordelingen for overskridelsen var ikke entydig og stemte ikke med tallene; vekten ½ sto som kildeverdi | (S46): vekten er en egen åpen forutsetning, trukket jevnt 0–1. Overskridelsen er lognormal med median 0,648 og snitt 1,17, slik dataene har. Begge rene lesninger er likestilte følsomheter |
| F7 | Kapitalkostnaden for direkte statlig eierskap var udefinert | Kapittel 8 og parameterfila |
| D22, F34 | Tabellen i kapittel 14 avvek fra fila (avrunding) | Tabellen skrives ut med full presisjon; symboler og id-er ryddet |
Bør rettes
| Nr | Funn | Gjort |
|---|---|---|
| D4, F54 | «Knapphet varer» gjaldt alle årganger til 2100 og var mer ekstremt enn motstykket; påslaget ble målt mot en fast kostnad | Begge konstruerte scenarioer varer ti år fra første anlegg; varig knapphet er en følsomhet. Påslaget regnes mot konkurrentens kostnad i hver trekning (S43) |
| D5 | Subsidieelementet ble regnet med statens lånerente og falt nesten alltid bort | Samme renter som resten av M1; statens lånerente er en følsomhet |
| D6 | Norsk byggekostnad var lik konkurrentens | Eget tillegg i (S15), åpen forutsetning |
| D7, F14 | Konkurrentens PUE hadde øvre hale fra gamle anlegg | Samme øvre grense for begge (1,21), korrelert |
| D8, F25 | Nettkostnad og nettap var satt lavt | Bredere spenn, begge åpne forutsetninger |
| D9, F19 | Første kjernekraft kunne komme før forhåndsregistreringen sier er tidligst | (S33): fordelingen ligger på hele løpet (15–25 år) |
| D11 | Utslippstallet for vind lå over IPCCs | Rettet; M5 (i) avgjøres med kildenes egne tall. Forslag 7 er presisert |
| D13 | Skalaeksponenten gjorde små enheter langt dyrere enn to av tre poster viser | Modus 0,84 (Argonne), spenn 0,2–1,0; 0,6 er en følsomhet |
| D14, F23 | Enhetsstørrelsen: A fikk både IAEA-regelen og en buffer som dekket største enhet (D); øvre grense 0,2 er nivået der kilden sier systemet faller (F) | Hovedkjøringen følger kilden (5–10 % av snittlasten), og bufferen dekker bare lastsprang. Fritt valg av enhetsstørrelse med buffer som dekker største enhet er en følsomhet |
| D15, F44 | Konkurrentens skatter manglet i prisen | Med i konkurrentens driftskostnad |
| D16, F8, F31 | Alle løsningene på nettet betalte for fast effekt de kanskje ikke trenger; kostnaden blandet reservepriser og ny effekt; A var ikke unntatt | (S47): to kostnader, og tilknytning på vilkår som alternativt tiltak. A er unntatt |
| D19, F46 | Trinn og terskler var ikke entydige | Tabell i kapittel 11; forslag 1 og 2 skrevet om |
| D20 | Følsomheter som kan bli hovedresultat | Lista er låst i parameterfila; rapporten bruker ikke spotbanen; testen mot Argonne endrer ingen parameter |
| D21 | Valg som sto som kildeverdier | Status endret til åpen forutsetning der valget avgjør |
| F9 | Avgiften per MWh ga for lite avvikling i A | Avvikling per MW installert, betalt når levetiden er ute |
| F10 | Brensel for små enheter brukte tall for store | Egen parameter |
| F11, F12 | Ulykkesleddet telte Fukushima ulikt; prisåret sto ikke i posten | Per hendelse; laveste verdi er ikke prisjustert |
| F13 | Øvre grense for konkurrentens kraftpris var EU | USA; EU er en følsomhet |
| F15 | Tillegget i drift i Norge bygget på små anlegg | Lavere øvre grense, med regnestykket i fila |
| F16 | Nettariffen var satsen for 2027 | Modus er reglene fra 2030 |
| F17, F18 | Avkastningskravet for regnekraft og statens lånerente | Åpen forutsetning med bredere spenn; øvre grense fra posten |
| F20, F21, F22 | Poster som ikke bar tallene | Ført inn som egenkontroll, eller parameteren er strøket |
| F24 | Hvilken utfallsrate og kapasitetsfaktor som gjelder hvilke enheter | 1.2 |
| F26 | Karbonprisen ble trukket i hovedkjøringen | Sentral bane, og banen for utslipp utenfor kvotesystemet |
| F27, D17b | Læringsraten: modus uten kilde, og nedre grense målt over skiftende reaktorstørrelse | Jevn fordeling. Nedre grense er regnet fra franske data per reaktor (−0,07); hele den franske kostnadsøkningen (−0,23) er en følsomhet, fordi den også inneholder virkningen av større reaktorer |
| F28, F37 | Kontantstrømmen manglet effekt i R og nett for kjernekraftverket; fortrengning og nytt nett ble belastet samme kapasitet | (S11), (S35) og kapittel 6 |
| F29, D17a | Myndighetsapparatet overlappet med eierkostnadene | Bare myndighetenes andel (S41) |
| F30 | (S22) hadde feil enheter og skalering | Rettet |
| F32, F33 | Kraftverk som går ut før sluttåret; fornyelse | Kapittel 0: lik driftstid i alle løsninger |
| F35 | M6 måles i ett enkeltår | Ikke endret: forhåndsregistreringen setter dommen i det året. Snittet rapporteres ved siden av |
| F36 | Prisendringen på IT-utstyr virket i 75 år | Til 2035 |
| F38 | Forslag som var tatt i bruk uten merking | Merket «(forslag n)» |
| F39 | Fornybarløsningen har ingen lagring | Skrevet hva som er lagringen i modellen; resten i kapittel 13 |
| F40 | Arealet kan ikke regnes for hele fornybarløsningen | Skrevet i kapittel 10 |
| F41 | Testen mot Argonne kunne ikke bygges fra banken | Tabellen er ført inn i K12-001; testoppsettet står i 1.3 |
| F42, F43, F45 | Monte Carlo, værår og symboler i kontantstrømmen | Kapittel 11, 5.1 og (S35) |
| D12 | Nedleggelse, restverdi, tilgang på brikker, tilsyn, lik rente for kjernekraft og fornybar | Restverdi (S40) og andelen brikker er rettet. Ikke fulgt: nedleggelse er fortsatt ikke en hendelse (kapittel 13 sier at det trekker mot hypotesen i A); renten er lik, med en følsomhet |
Kan vente
D17c–d, D18, F47–F53 og F55 gjaldt avgrensninger og merknader (buffer, byggetid for små enheter, nevneren i M6 mot medianen, avledningen av IT-kostnaden, tiden til 1/e, øvre grense for utslipp fra IT-utstyr, små ting i ligningene, forsikring, fornybarkostnader, konsistens mellom kapasitetsfaktor og utfall, og dekomponeringen av A mot B′). Alle er rettet i ligningene eller i merknadene i parameterfila, eller lagt til som følsomhet.
Det sterkeste argumentet mot hypotesen, slik kildebanken står nå
Djevelens advokat ble bedt om å bygge det. Overslagene er fagfellens egne og ikke modellresultater.
- Kraft er en liten del av kostnaden. Strøm er om lag 7 % av årskostnaden for et AI-datasenter; serverne er 60 % (K01-043, K08-K03). Maskinvaren prises globalt. Det største mulige kraftfortrinnet, med gratis strøm, er da om lag 7 % av prisen.
- Påslaget i dag er stort, men ingen kilde sier at det varer. Kontraktsprisene ligger langt over kostnaden (K13-005, K13-003), men leieprisen for en brikkegenerasjon ble halvert på halvannet til to år (K13-012), og den eneste tallfestede analogien gir at et påslag er borte på få år (K13-016). Påslaget tilfaller enhver investor hvor som helst og er ikke et norsk fortrinn.
- Norge kommer sent. Statnett tar ikke imot nye reservasjoner for datasentre (K06-016), en ny ledning tar 8–12 år (K17-027), og kjernekraft kommer tidligst midt på 2040-tallet (K05-031).
- Skalaen. Med en margin på 1–2 mill. kr per MW IT og år krever 25 % av petroleumsinntektene 67–134 GW IT (fagfellens overslag). Norges høyeste effektforbruk er litt over 25 GW (K06-016).
- Dedikert kjernekraft er den dyreste måten. Utvalget finner at kraftprisen må være 132–219 øre/kWh for lønnsomhet (K03-021). Uten nett blir det dyrere (K12-001), største enhet må være liten (K04-022), anlegget trenger likevel eksterne linjer (K05-029), og lasten kan falle 91 % på 36 sekunder (K15-014).
- Eksportregler kan komme tilbake: et utkast i 2026 ville krevd lisens for brikker til alle land, og det er trukket, ikke forkastet (K20-004, K20-K01).
Fagfellens sterkeste motargument mot egen sak: knappheten kan vare lenger enn analogien tilsier, fordi etterspørselen ikke er stasjonær (K13-016, K01-015). Hvis strøm og nett er det som binder i USA, betaler den marginale konkurrenten mer enn snittprisen for industri, og da er Norges fortrinn større. Kjernekraft kan bli billigere enn utvalget anslår (K03-009, K16-K05). Og verdien av norsk kontroll over regnekraft er ikke priset.
Spørsmål modellen ikke svarer på
Fagfellene listet det en kritisk leser vil spørre om, og som modellen ikke fanger. Det står i kapittel 13 i spesifikasjonen: hvorfor staten skal gjøre det private kan gjøre hvis det lønner seg; valutarisiko; hva kapitalbehovet betyr for statsbudsjettet; plassering og flaskehalser i nettet; en kald uke uten vind; drift av en reaktor uten nett, som ingen gjør i dag; og brenselsforsyning og beredskap for mange små reaktorer.
Del 3. Kontroll av rettelsene
Rettelsene etter de 77 funnene var store nok til at de selv måtte kontrolleres. En tredje, uavhengig leser holdt det rettede utkastet og parameterfila mot begge rapportene, mot forhåndsregistreringen og mot kildebanken: alle 77 funn, de 26 ligningene som var nye eller endret, og de 49 parameterne som var nye eller endret. Tabellen i kapittel 14 var lik fila i alle rader, og alle postnumre fantes i banken. 45 funn var fullt rettet eller bevisst ikke fulgt med grunn. Resten ga 39 nye funn: 4 stoppere, 21 «bør rettes» og 14 «kan vente».
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot teksten det gjelder. Ingen ble avvist.
| Nr | Funn | Gjort |
|---|---|---|
| K1, K18 | Tilleggsregelen kunne ikke kodes entydig (rente, årlige tall, ulik form i nivåisert kostnad og kontantstrøm), og begrunnelsen hang ikke sammen med at kraftverkene fortsatt teller i kraftbalansen | (S45) er nå en faktor på salgsinntekten per teknologi, med fast rente, brukt likt overalt. Teksten sier at regelen er et forsiktig valg, og at ingen kilde viser hvilken hindring staten fjerner |
| K2 | Året for første anlegg stred mot byggetakten for fornybar kraft, og udelelige anlegg under et årlig tak var ikke definert | (S33) gir tidligste år; anlegg nummer k starter når den oppsamlede grensen i (S22) rommer k hele anlegg |
| K3 | Avvikling etter 2100 kom aldri med i kontantstrømmen; restverdien var ikke definert per eiendel | (S40): restverdi for anlegget samlet, og avviklingen trekkes alltid fra |
| K4, K4b | Kostnaden for effekt gjaldt hele programmet, men ble summert per anlegg; reserven sto med uten vilkår; A strøk i M4 etter ordlyden | (S47) regnes én gang for programmet; A er unntatt i begge ledd |
| K5 | Inntektsfaktoren regnet enhver mangel på én enhet som full stans | (S44): forventet andel av enhetene som går |
| K6 | Kjernekraft på nettet ble dimensjonert med én verdi og regnet med en annen | (S39) bruker den trukne kapasitetsfaktoren |
| K7, K8 | Fortrengningen ble trukket fra kraftverkets nettilknytning; M2 telte nettkostnaden to ganger | (S11), (S35) og kapittel 7 |
| K9, K10 | Avkorting, blanding og kopula i Monte Carlo; knapphetspåslaget kunne bli negativt | Invers fordelingsfunksjon, eget trekningstall for lesningen, og gulv på null |
| K11 | Følsomheter som manglet eller ikke var definert | Lista i parameterfila har 29 punkter, hvert med form. Følsomheten for verdifaktoren for vind er tatt ut, fordi den ikke har noen kilde; det står i kapittel 13 |
| K12–K16 | Fem parametere der grensen ikke fulgte merknaden eller posten ikke sto på lista (avkastningskrav, PUE, bemanning, reserve, byggetakt) | Rettet i fila |
| K17 | Valget om læringsraten var ikke begrunnet | Se F27 over |
| K19–K21 | Tolkninger brukt uten merking; forslag 1 og 7 var ikke entydige | Merket, og forslagene er skrevet om. Trinnene i forslag 1 velges nå med samme regel som dommen (80 % av trekningene) |
| K22, K23 | «Samme periode» var feil; linjer ble nedskrevet over batteriets levetid | Rettet |
| K25–K38 | Felt i fila, symboler, enheter, merknader, regelen for eierformer | Rettet i fila og i kapittel 0, 4, 7 og 8 |
Det rettede utkastet er ikke lest på nytt etter denne siste runden. Første oppgave i implementeringen er at en uavhengig leser koder nøkkelligningene fra spesifikasjonen alene; det som da viser seg tvetydig, rettes i spesifikasjonen med dato, uten å røre parameterfila.
Del 4. Uavhengig koding av nøkkelligningene (2026-11-12)
Gjort 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Dette er kontrollen av utkast 3 etter den siste runden med rettelser.
Slik ble det gjort. En uavhengig leser (språkmodell, Claude Opus) fikk bare spesifikasjonen og parameterfila, og kodet (S1)–(S11), (S15), (S18), (S19), (S44), (S45) og (S47) med hjelpestørrelsene. Leseren så ikke prosjektets kode, kildebanken eller forhåndsregistreringen, og regnet bare med oppdiktede, runde tall. Prosjektet kodet de samme ligningene for seg. De to kodene ble så kjørt på 3 000 tilfeldige, oppdiktede tallsett: 23 funksjoner ga samme svar (største relative avvik under 10⁻¹¹), og antall enheter i (S7) og (S8) var like i alle tilfellene. (S19) er en eksakt identitet i begge. Ligningene lar seg altså kode entydig når inndataene er gitt. Uklarhetene lå i hva ligningene skal mates med.
Funnene. 19 funn: 4 stoppere, 10 «bør rettes», 5 «kan vente». Prosjektet har lest hvert funn mot linjene det viser til. Ingen ble avvist. «Avklaring n» viser til kapittel 16 i spesifikasjonen.
| Nr | Grad | Funn | Gjort |
|---|---|---|---|
| 2 | stopper | (S9) summerer fra n = 1 for hvert anlegg, mens (S2) sier at n løper på tvers av anlegg. Forskjellen var 11–27 % i kraftkostnad for senere anlegg i leserens eksempel | Avklaring 1: (S2) gjelder |
| 4 | stopper | Ikke sagt om kjernekraften i B dimensjoneres per anlegg eller for programmet i (S5), (S6) og (S11) | Avklaring 2: for programmet, slik (S39) sier |
| 12 | stopper | Ingen formel for kostnaden per MWh for fornybar kraft | Avklaring 10: formel, og ingen byggetidsrenter oppå NVEs tall for vannkraft |
| 17 | stopper | Faktoren i (S45) kommer fra kontantstrømmen, men settes inn i den nivåiserte kostnaden i (S11). Da blir ikke nettoleddet null for et kraftverk som lønner seg | Avklaring 11: nettoleddet er null når regelen binder |
| 1 | bør rettes | (S3) regner jevn utbetaling, mens kapittel 0 sier at alt betales ved slutten av året | Avklaring 7: (S3) står; forskjellen er oppgitt |
| 5 | bør rettes | (S5): hva summen går over, og hvilken rente | Avklaring 2 |
| 6 | bør rettes | (S8): om antall enheter i planlagt stans regnes med modusverdien eller den trukne verdien | Avklaring 4: modusverdien |
| 8 | bør rettes | (S44): den trukne andelen planlagt stans påvirker ikke leveransen | Avklaring 5: slik ligningen står; forenklingen er i favør av A |
| 10 | bør rettes | Regelen for små og store enheter er ikke fulgt i alle ligningene | Avklaring 3 |
| 11 | bør rettes | (S11): E_G og energiandelene er ikke definert | Avklaring 9 |
| 13 | bør rettes | Reaktoreffekten i nettkostnaden for B: behov eller hele enheter | Avklaring 14: definisjonen under (S22) gjelder |
| 14 | bør rettes | (S45): «andelen av restverdien» er ikke definert, og beregningen biter seg selv i halen | Avklaring 12; delingen fastsettes når kontantstrømmen kodes |
| 15 | bør rettes | (S47): hvilket år, hvilken pris og hvordan kostnaden deles | Avklaring 13 |
| 18 | bør rettes | (S15): hvordan kraftkostnaden nåverdivektes | Avklaring 15 |
| 3 | kan vente | n_0 er et heltall, men fordelingen er jevn | Avklaring 18 |
| 7 | kan vente | Om null er med i tallene i (S8) | Avklaring 4 |
| 9 | kan vente | Avrunding i siste siffer kan gi én enhet for mye i (S7) og (S8) | Avklaring 6; rettet i koden, med test |
| 16 | kan vente | Rente null i (S3) og avsetningsfaktoren | Avklaring 6 |
| 19 | kan vente | Effektbidraget for små enheter på nettet | Avklaring 3 |
Leseren listet også symboler med to betydninger, kanttilfeller teksten ikke dekker (deling på null, tomme sett), og at feltet «ligninger» i parameterfila ikke nevner alle ligningene som bruker en parameter. Symbolene og parameterfila er ikke endret. Kanttilfellene gir feilmelding i koden.
Det prosjektet selv fant da trekningene ble kodet. Fire ting sto ikke i kapittel 11: at faste verdier ikke bruker tilfeldige tall, hvordan en rangkorrelasjon gjøres om til korrelasjon mellom normalfordelte tall, hvordan heltallet n_0 trekkes, og hvor avkortingen av kapasitetsfaktoren gjøres. Avklaring 16–19.
Valg prosjektet har tatt, som flytter tall. Tre av avklaringene er valg og ikke bare lesemåte: avklaring 10 (vannkraften får ikke byggetidsrenter to ganger; det gjør fornybarløsningen litt billigere), avklaring 11 (kraftverk som lønner seg uten datasenteret, teller null i de årlige tallene; i leserens eksempel utgjorde forskjellen 45 kr/MWh) og avklaring 5 (planlagt stans antas alltid dekket). Prosjekteier godkjente de tre valgene 2026-11-12, før noe er regnet.
Testene mot kjente fasitsvar
Koden er holdt mot fire publiserte beregninger, med kildenes egne forutsetninger og ikke de frosne parameterne. Toleransen er 5 %, som spesifikasjonen setter for Argonne-testen. Ingen parameter og ingen ligning er endret for å få en test til å bestå.
| Kilde | Fasit | Modellens funksjoner | Innenfor 5 %? |
|---|---|---|---|
| Argonne, med nett (K12-001, tabell 6-3), seks rader | 147 / 129 / 97 / 87 / 79 / 72 USD/MWh | 146,8 / 128,0 / 97,2 / 87,0 / 78,6 / 70,3 | ja, alle (største avvik −2,4 %) |
| Argonne, uten nett, drift etter installert effekt | 174 / 153 / 116 / 103 / 92 / 77 | 166,9 / 146,8 / 110,7 / 98,8 / 88,3 / 74,8 | ja, alle (−2,9 til −4,6 %) |
| Argonne, uten nett, drift per levert MWh | de samme | 162,3 / 143,2 / 108,6 / 98,2 / 87,9 / 74,4 | tre av seks; radene for 50, 100 og 500 MW ligger 6,4–6,7 % under |
| Kjernekraftutvalget (K03-021, vedlegg 4) | 132 og 219 øre/kWh | 134,5 og 225,8 | ja (+1,9 og +3,1 %) |
| Epoch (K08-K03) | 8,5 mrd. USD per GW og år | 8,76 | ja (+2,8 %) |
| NVE, kjernekraft (K11-006) | 193,9 øre/kWh | 187,3 | ja (−3,4 %) |
| NVE, vannkraft (K11-004) | 48,9 | 48,9 uten renter oppå; 52,8 med | ja uten; nei med (+7,9 %) |
| NVE, vind på land (K11-002) | 46,9 | 43,9 | nei (−6,3 %) |
| NVE, bunnfast havvind (K11-003) | 120,6 | 114,0 | nei (−5,5 %) |
- Argonne. Studiens tall for 1 000 MW (87 med nett, 103 uten) gjenskapes innenfor 5 % i begge lesninger. Metodeartikkelen (Hanna m.fl. 2024) er lest i tekstuttrekk; ligningene der er bilder og kunne ikke leses, og lenken til artikkelens kode lot seg ikke hente. To ting er derfor prosjektets lesning: at læringen regnes fra enhet nummer to (artikkelen: «renormalized to start from the 2nd unit»), og om studiens drift og vedlikehold per MWh følger installert effekt eller levert energi. Med læring fra første enhet ligger alle radene uten nett 8–12 % under studien. Hvilken lesning som er studiens egen, er ikke verifisert.
- Kjernekraftutvalget. Regnearkets egen nåverdi er gjenskapt på tolv siffer (−84 626,139 mill. kr ved 60 øre/kWh). Regnearket gir 132,2 øre/kWh for «Lav», som utredningen sier, men 222,1 for «Høy», ikke 219. Forskjellen på 1,4 % er ikke forklart (ført i K16-011). Modellen ligger 1,7 % over regnearket fordi (S3) regner renter fra midt i hvert byggeår og regnearket fra slutten av det.
- Epoch. Siden oppgir ikke renten. Den er utledet av at tomten er annualisert med samme rente: 13 av 172, altså 7,56 %.
- NVE. NVE regner byggetidsrenter fra starten av hvert år, (S3) fra midten; det alene gir om lag 3 % lavere kapitalkostnad i modellen, likt for alle teknologier. NVE lar dessuten produksjonen falle hvert år (0,42 % for vind, 0,1 % for kjernekraft); det har modellen ikke, og parameterfila har ingen slik størrelse. Med NVEs to konvensjoner gir de samme tallene NVEs resultat innenfor 0,2 % for vind og kjernekraft. For havvind forklarer rentekonvensjonen 2,3 av de 5,5 prosentpoengene; resten er ikke funnet. For vannkraft har NVEs investeringstall byggetidsrentene med (avklaring 10).
Følgen for modellen: kostnaden per MWh for vind på land og havvind i den nivåiserte formen ligger 5–6 % under NVEs, og kjernekraften 3 % under. Halvparten er en konvensjon som slår likt ut for alle. Resten (årlig produksjonstap) gjelder mest vind og trekker i favør av fornybarløsningen. Det er ikke rettet, fordi det ville krevd en ny parameter og dermed et avvik fra frysen. Prosjekteier bestemte 2026-11-12 at produksjonstapet ikke tas inn, og at avviket skal stå i rapporten.
Del 5. Uavhengig koding av utbygging, kraftsystem og kontantstrøm (2026-11-12)
Gjort 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Dette er samme kontroll som i del 4, for kapittel 4 til 6 i spesifikasjonen.
Slik ble det gjort. En ny uavhengig leser (språkmodell, Claude) fikk bare spesifikasjonen, med avklaring 1–22, og parameterfila. Leseren kodet utbyggingen (S12, S22, S33, S39, S41), kraftsystemet (S23, S24, S25, S38 og fordelingen av S47) og kontantstrømmen (S26, S34, S35, S40, S45) for alle fem løsningene, uten å se prosjektets kode, kildebanken eller forhåndsregistreringen, og regnet bare med oppdiktede, runde tall. Størrelsene fra kapittel 1–3 som ble kontrollert i del 4, fikk leseren som gitte tall. Der teksten kunne leses på flere måter, la leseren valget i en navngitt bryter, femten i alt. Prosjektet kodet de samme ligningene for seg, før det leste leserens kode og funnliste.
Funnene. 28 funn: 7 stoppere, 8 «bør rettes», 13 «kan vente». Prosjektet har lest hvert funn mot linjene det viser til. Ingen ble avvist. «Avklaring n» viser til kapittel 16 i spesifikasjonen. Tallene i kolonnen «Funn» er fra leserens oppdiktede eksempler og sier bare hvor mye et valg kan flytte en størrelse.
| Nr | Grad | Funn | Gjort |
|---|---|---|---|
| 1 | stopper | (S22) samler opp grensene fra beslutningsåret. Da kan mange anlegg starte det første året noe kan settes i drift, og for brikker betyr det at 15–25 års leveranser er spart opp. I leserens eksempel startet ti anlegg samme år | Avklaring 23 og 25: teksten står. Om brikker skal telles fra første mulige driftsår, er lagt fram for prosjekteier. Koden kan regne begge |
| 2 | stopper | «Den oppsamlede grensen»: summen av årlige minimum, eller det minste av summene | Avklaring 23: hvert ledd samles for seg. Leseren og prosjektet valgte likt |
| 3 | stopper | Hva skjer når det ikke er brikker nok til utskifting, utenom eksportregelen | Avklaring 25 og 26: utskiftingen venter, og anlegget står uten inntekt. Leseren kodet at utskiftingen alltid skjer, men foreslo det prosjektet hadde kodet |
| 4 | stopper | Når den fornybare krafta til et anlegg i C settes i drift: samme år som anlegget, eller litt hvert år før, slik (S12) lest år for år krever. 55 mot 81 mrd. kr i netto nåverdi i leserens eksempel | Avklaring 24 (valg): samme år som anlegget. Leseren kodet år for år. Lagt fram for prosjekteier |
| 5 | stopper | Hvilket prisområde kontantstrømmen bruker | Avklaring 31: Norge samlet. Leseren og prosjektet valgte likt |
| 6 | stopper | Hva «prosjektets netto kontantstrøm» i subsidieelementet er: med eller uten restverdi, med faktisk salg eller salg etter tilleggsregelen, per anlegg eller for programmet | Avklaring 39 (valg). Leseren og prosjektet valgte likt |
| 7 | stopper | Restverdien: hvilke år vinduet dekker, og at snittet svinger med om en utskifting faller i vinduet | Avklaring 38: vinduet og snittet er fastsatt slik ligningen står. Svingningen er en egenskap ved (S40) og er ikke rettet; se «Kjente egenskaper» under |
| 8 | bør rettes | Eksportregelen: første år, overlapp, og hva et anlegg uten brikker betaler | Avklaring 26 og 27 |
| 9 | bør rettes | Kjernekraften i B er felles for programmet, mens restverdien regnes per anlegg | Avklaring 29: enhetene hører til programmet. Kontantstrømmen deres deles likt på anleggene som drives det året, slik leseren gjorde; avviklingen etter sluttåret regnes per enhet |
| 10 | bør rettes | Betalingsår for investeringer uten byggetid | Avklaring 33: året før. Likt valg |
| 11 | bør rettes | Fornyelser av eiendeler med byggetid | Avklaring 34: som nybygg. Likt valg |
| 12 | bør rettes | Kraftverkets del av restverdien bruker rentene i (S40), mens resten av nåverdien i (S45) bruker avkastningskravet for kraft | Avklaring 22 sier det nå uttrykkelig. Ikke endret; i leserens eksempel flyttet det faktoren fra 0,673 til 0,656 |
| 13 | bør rettes | Hvilken portefølje tørrårsforholdet i (S22) gjelder | Avklaring 24: leddet regnes i energi, så forholdet trengs ikke |
| 14 | bør rettes | Om potensialene for vann og vind er produksjon i normalår eller tørt år | Avklaring 24: normalår. Likt valg |
| 15 | bør rettes | Investeringene når en eksportregel forsinker et anlegg: flyttes de, eller står anlegget ferdig og venter | Avklaring 28 (valg): de flyttes. Det er en forenkling i favør av satsingen |
| 16 | kan vente | Antall enheter i B over tid, og nye enheter når eldre går ut | Avklaring 29: (S39) gjelder hvert år, og en ny enhet settes i drift når den krever flere enn det som er i drift. Det var leserens første lesning; prosjektet kom dit i tredje forsøk (se runde 2 og 3) |
| 17 | kan vente | Hvilken rente virkningene for resten av Norge får i A | Avklaring 36 |
| 18 | kan vente | Variable kostnader i A: på energien som brukes, eller på den som gir inntekt | Avklaring 35 |
| 19 | kan vente | Hva anleggets netto kontantstrøm i (S40) inneholder | Avklaring 38 |
| 20 | kan vente | Restverdien kan bli negativ | Avklaring 38 |
| 21 | kan vente | Prisen i (S47) når ingen årgang er i drift | Avklaring 32 |
| 22 | kan vente | Tørrårsforholdet for havvind | Avklaring 24 |
| 23 | kan vente | «Bygg ferdig i år t» | Avklaring 37 |
| 24 | kan vente | (S41) deler på null hvis første anlegg starter i beslutningsåret | Kan ikke skje med fordelingene i parameterfila; koden gir feilmelding |
| 25 | kan vente | Netto nåverdi for en bane som ikke lar seg bygge | Avklaring 30 |
| 26 | kan vente | Hvilke år eksportregelen kan innføres | Avklaring 27 |
| 27 | kan vente | Symboler med to betydninger (blant andre antall enheter per verk og for programmet, avvikling per MW og som beløp) | Ikke endret; symbolene står som i utkast 3 |
| 28 | kan vente | Steder der kapittel 16 og kapittel 0–13 ikke hang sammen | Dekket av avklaring 22, 24 og 38 |
Der de to leste likt uten å vite om hverandre. Tolv av leserens femten brytere sto fra starten på det prosjektet hadde kodet: det minste av de oppsamlede leddene, oppsamling fra året etter beslutningen, brikker fra samme år, eksportstopp fra og med året regelen innføres, drift utenom kraft betales mens anlegget står, investeringer uten byggetid betales året før, fornyelser føres som nybygg, prisen for Norge samlet, restverdivinduet med sluttåret, snitt over alle årene i vinduet, og subsidieelementet for programmet samlet med restverdien.
Der de leste ulikt. Fem steder:
- Utskifting uten brikker. Leseren lot utskiftingen alltid skje og underskuddet stoppe nye anlegg; prosjektet lot den vente. Leserens eget forslag var å la den vente. Avklaring 25.
- Kraftbruk når anlegget står uten brikker. Prosjektet lot kraftkjøpet løpe; leseren lot anlegget stå uten kraftbruk. Leserens lesning er fulgt (avklaring 26), og prosjektets kode er rettet.
- Rekkefølgen når flere venter på brikker. Prosjektet tok laveste anleggsnummer først, leseren den som hadde ventet lengst. Leserens lesning er fulgt (avklaring 25).
- Fornybar kraft i C. Se funn 4 i tabellen. Prosjektets lesning er beholdt, med grunn i avklaring 24, og lagt fram for prosjekteier.
- Kjernekraften i B. Se funn 9 og 16. Prosjektet lot en enhet høre til anlegget som utløste den, og gå ut med det. Runde 2 og 3 viste at det var feil, og leserens lesning er fulgt (avklaring 29).
Sammenligningen, runde 1. Med leserens brytere satt til lesningene i avklaring 23–40, slik de først ble skrevet, ble de to kodene kjørt på 2 000 tilfeldige, oppdiktede tallsett, fem løsninger hver, med ett, to, tre eller seks anlegg: 10 000 baner. Begge kodene ga samme oppstartsår og samme årganger for alle banene. 181 baner lot seg ikke bygge, likt i begge. 15 baner i B der det første anlegget går ut før sluttåret, ble holdt utenfor, fordi leseren der bygde nye enheter (funn 16). For de øvrige 9 804 banene var største relative avvik 7 · 10⁻¹² i alle årlige størrelser (kraftpris, kraftbalanse, effektbalanse, effektkostnad, velferd, utslipp, programkostnad, fortrengt verdi og de to kontantstrømmene) og i nåverdiene, og faktorene fra tilleggsregelen var like. Av banene hadde 8 413 eksportstopp, 5 662 anlegg som sto uten brikker, 1 903 bindende tilleggsregel, 5 619 restverdi og 8 349 subsidieelement. I 9 baner i B med seks anlegg skilte restverdien seg med opptil 3,6 % og netto nåverdi med opptil 0,4 %: de to kodene fordelte enhetene ulikt på anlegg som startet samme år. Regelen for enhetene i B er endret etter det (runde 2 til 4 under).
Runde 2. Leseren fikk deretter spesifikasjonen med avklaring 23–40 og kodet på nytt fra teksten alene. Av de 28 funnene var 24 dekket, 2 delvis (1 og 7) og 2 ikke (24 og 27). Med leserens egne standardvalg, og prosjektets kode slik den da var, ga de to kodene samme tall i alle 9 819 banene som lot seg bygge, også de 15 i B der anlegg går ut før sluttåret (største relative avvik 7 · 10⁻¹²). Leseren ble bedt om å si fra om noe i avklaringene var faglig urimelig, ikke bare uklart, og fant ti nye ting: 2 stoppere, 2 «bør rettes» og 6 «kan vente».
| Nr | Grad | Funn i avklaringene | Gjort |
|---|---|---|---|
| R1 | stopper | Brikker regnet fra beslutningsåret gir varig tomgang i store programmer. I leserens eksempel med ti anlegg sto fem uten brikker hvert år i 25 år | Lagt fram for prosjekteier (avklaring 25). Avklaringen sier nå hvor mange anlegg leveransene rekker til over tid |
| R2 | stopper | Enhetene i B gikk ut sammen med anlegget som utløste dem. Da manglet en enhet mens de siste anleggene ennå var i drift, og kraftbalansen ble svekket av bokføringen alene | Rettet i to steg. Første forsøk (enhetene går ut først når (S39) ikke krever dem) falt i runde 3. Avklaring 29 slik den står nå, kom etter det |
| R3 | bør rettes | Et anlegg som står uten brikker ved sluttåret, får restverdi som om det tjente penger | Ikke rettet: følger av (S40) slik den står. Kjent egenskap |
| R4 | bør rettes | Et anlegg som starter sent, får nesten aldri restverdi | Ikke rettet: følger av (S40). Kjent egenskap |
| R5 | kan vente | Rommet i (S22) regnes med behovet, mens enhetene i B er hele | Avklaring 29: tilsiktet |
| R6 | kan vente | Avklaring 21 sa at en ny årgang starter når den forrige er ute, mens 25 lar den vente | Tillegg i 21 og 25 |
| R7 | kan vente | Fra hvilket år brikkene regnes, og om årets leveranse kan brukes samme år | Tillegg i 25 |
| R8 | kan vente | «Ingen betaling før beslutningsåret»: regel eller påstand | Tillegg i 33: skjer det, er det en feil |
| R9 | kan vente | Ulykkeskostnaden når A står uten brikker | Tillegg i 26: den løper |
| R10 | kan vente | Subsidieelementet regnes med salg etter tilleggsregelen | Valget står (avklaring 39) og er lagt fram for prosjekteier |
Runde 3 og 4: kjernekraften i B. Funn R2 ble først rettet ved å la enhetene gå ut i den rekkefølgen de kom, og bare når (S39) ikke lenger krever dem. Leseren kodet den regelen fra teksten (runde 3) og fant to feil i den: den var ikke entydig når det første anlegget går ut før det siste har startet, og den lot en enhet gå i opptil dobbel levetid uten kostnad når sene anlegg starter etter at de første er gått ut. Avklaring 29 ble skrevet om en gang til: enhetene hører til programmet, lever sin levetid, og en ny settes i drift når (S39) krever flere enn det som er i drift. Det var leserens lesning fra første runde. Leseren kodet også den fra teksten alene (runde 4), og vurderte den som entydig og faglig rimelig, med fire merknader om ordlyd som er ført inn (hva «året etter» betyr, at datasenterets del av restverdien ikke regnes per anlegg i B, at en enhet som erstatter en annen, ikke er bundet av (S22), og at en ny enhet som bare trengs noen år, er dyr; det siste står i avklaringen som en følge av valget).
Den endelige sammenligningen er kjørt med leserens kode fra runde 4 og dens egne standardvalg, på de samme 2 000 oppdiktede tallsettene: de to kodene ga samme tall i alle 9 819 banene som lot seg bygge, i alle fem løsningene (største relative avvik 7 · 10⁻¹²). I B gjaldt det også enhetene (2 039 grupper, 13 enheter som erstattet en som var gått ut), avviklingen etter sluttåret og restverdien per anlegg.
Valg prosjektet har tatt, som flytter tall. Disse er merket «valg» i kapittel 16 og lagt fram for prosjekteier før noe er regnet:
- Levetider og varigheter rundes til nærmeste hele år i kontantstrømmen (avklaring 21).
- Kraftverkets del av restverdien er verdien kraftverket ville hatt alene (avklaring 22).
- Fornybar kraft i C settes i drift samme år som anlegget (avklaring 24). Det er i favør av C.
- Brikker er et lager regnet fra beslutningsåret, slik teksten sier, og utskifting venter når lageret er tomt (avklaring 25). Spørsmålet om brikker heller skal telles fra første mulige driftsår, er åpent. (Avgjort 2026-11-12: fra første mulige driftsår. Se «Prosjekteiers svar» under.)
- Et anlegg uten brikker bruker ikke kraft, men betaler drift utenom kraft (avklaring 26).
- Byggingen følger det faktiske oppstartsåret (avklaring 28). Det er i favør av satsingen.
- Enhetene i B hører til programmet og lever sin levetid; en ny settes i drift når (S39) krever flere enn det som er i drift (avklaring 29). Det er i disfavør av B når en enhet må bygges sent i programmet.
- Subsidieelementet regnes med salg etter tilleggsregelen og med restverdien (avklaring 39). Det første gir et høyere subsidieelement når regelen binder.
Linjene i (S38) mot NVEs tolv scenarioer. Den rette linja per prisområde er holdt mot punktene den er tilpasset. For Norge samlet treffer linja alle tolv innenfor 1,3 %, for NO1 innenfor 1,7 %, NO5 2,3 % og NO2 3,6 %. For NO3 (6,0 %) og NO4 (7,7 %) ligger ett punkt utenfor 5 %: scenarioet uten vekst i havvind. De to står i testene som dokumenterte avvik. Følgen er at prisvirkningen i NO3 og NO4 (M3) hviler på en linje som bommer med 6–8 % i ett av NVEs tolv scenarioer. Årsaken er ikke undersøkt. Kontantstrømmen bruker linja for Norge samlet.
Kjente egenskaper som ikke er rettet. De følger av ligningene slik de står, og hører hjemme i rapporten:
- Restverdien svinger med om en utskifting av IT-utstyr faller i de siste årene før sluttåret. Et anlegg som starter mindre enn én IT-levetid før sluttåret, får sjelden restverdi, og et anlegg som står uten brikker ved sluttåret, kan få restverdi som om det var i drift (funn 7, R3 og R4). Det første trekker mot store baner, der flere anlegg starter sent. Vekten er begrenset: restverdien diskonteres fra sluttåret til beslutningsåret, og med spennet for avkastningskravet for regnekraft i parameterfila (5,7–11 %) er den faktoren mellom 0,0005 og 0,017.
- I B kan en enhet som settes i drift sent i programmet, bli stående og selge etter at anleggene er gått ut (avklaring 29).
- Grensene i (S22) samles opp fra beslutningsåret. Mange anlegg kan derfor starte det første året (funn 1 og R1). (Etter prosjekteiers svar gjelder dette bare reaktorleddet og fornybarleddet, ikke brikkene.)
- Byggingen følger det faktiske oppstartsåret, som om forsinkelser var kjent på forhånd (avklaring 28).
Prosjekteiers svar (2026-11-12). Tre spørsmål ble lagt fram etter denne runden. Prosjekteier svarte 2026-11-12 «Ja til dine anbefalinger», før noe resultat er regnet. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret.
- Brikker telles fra første mulige driftsår, ikke fra beslutningsåret (funn 1 og R1). Avklaring 25 er skrevet om. Det avviker fra teksten i kapittel 4 («regnet fra $T_0$») for brikkeleddet; reaktorleddet og fornybarleddet samles fortsatt opp fra beslutningsåret. Koden bruker nå den regelen, og lesningen fra beslutningsåret står igjen som en bryter som ikke inngår i dommene. Sju tester forutsatte lager fra 2027: to ble håndregnet på nytt, fire fikk flere brikker per år slik at det de prøver, er det samme som før, og én ble snudd (den prøver bryteren). Én ny test holder fast på den gamle lesningen bak bryteren.
- Fornybar kraft i C settes i drift samme år som anlegget (funn 4). Avklaring 24 står.
- De øvrige valgene i avklaring 21–40 er godkjent.
Sammenligningen med leserens kode ble kjørt på nytt med den nye regelen, med leserens egen bryter for dette satt tilsvarende (koden fra runde 4, ellers leserens standardvalg), på de samme 2 000 oppdiktede tallsettene: 529 av 10 000 baner lot seg ikke bygge (mot 181 med lager fra beslutningsåret), likt i begge kodene, og de øvrige 9 471 ga samme tall i alle fem løsningene (største relative avvik 3 · 10⁻¹²). I B ble det flere grupper av enheter (3 500 mot 2 039) og flere enheter som erstatter en som er gått ut (197 mot 13), fordi anleggene nå starter i hvert sitt år. Kjørt med den gamle lesningen i begge kodene ga sammenligningen de samme antallene som i runde 4; ett av de største avvikene skilte seg i tredje siffer (7,34 · 10⁻¹² mot 7,30 · 10⁻¹²).
Følger av svaret, lest ut av parameterfila og ikke regnet med modellen: leveransene er 250 til 1 400 MW IT per år, og over én IT-levetid (tre til sju år) rekker de til mellom 0,75 og 9,8 anlegg med brikker samtidig. De høyeste trinnene i stigen kan derfor ikke ha alle anleggene i drift samtidig uten et lager som har bygd seg opp mens kraftsiden holdt utbyggingen tilbake. Med lager fra beslutningsåret ville de samme trinnene startet, men stått uten brikker det meste av tiden (funn R1). I B fører anlegg som starter i hvert sitt år, oftere til at en ny enhet må settes i drift sent i programmet (avklaring 29).
Del 6. Uavhengig koding av bedriftsøkonomi, eierskap, skala, miljø og dommer (2026-11-12)
Gjort etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. Begge kodene er bare kjørt på oppdiktede tall.
Opplegg. Økta kodet kapittel 7 til 11 selv (fem moduler, 131 tester) før den så leserens kode. En uavhengig leser (en språkmodell, samme modell som økta) fikk en egen mappe med spesifikasjonen (avklaring 1–40), parameterfila og forrige lesers kode for kapittel 4–6, og kodet det samme fra teksten alene: 1 800 linjer, med én bryter for hver uklarhet (50 brytere). Leseren ble fra første runde bedt om å si fra om det som er faglig urimelig, ikke bare uklart. Funnlista har 60 punkter: 8 stoppere, 22 «bør rettes» og 30 «kan vente». 14 av dem er faglige innvendinger.
Første sammenligning (60 oppdiktede tallsett, 300 baner, leserens standardvalg). 13 baner lot seg ikke bygge,
likt i begge. Likt på maskinpresisjon (største relative avvik under 10⁻¹¹): utbyggingen, netto nåverdi,
kraftkostnaden per år og per årgang for samfunn og bedrift, (S15), de fire leddene i (S19), (S42), investeringene,
netto kontantstrøm i (S28) og (S30), avgiftene, r_e, statens nåverdi ved direkte eierskap og heleid selskap,
utslippene, brukt brensel, M3, M4 og første år med stabil drift. Ulikt var sju størrelser. Årsaken til hver er
funnet:
| Forskjell | Årsak | Avgjort |
|---|---|---|
| Avskrivning og bokført kapital i sluttåret (163 tilfeller) | Leserens kode skrev ned resten av bokført verdi i sluttåret for alt unntatt kjernekraftenheter, fordi eiendelens siste år var satt til det minste av levetiden og sluttåret. Øktas kode skriver bare ned eiendeler som faktisk går ut | Øktas lesning (avklaring 46). Leserens var en følge av kodingen, ikke et valg i funnlista |
| Selskapsskatt i sluttåret | Følger av nedskrivningen over | Avklaring 46 |
| Særskatt | Økta fører negativt grunnlag fram; leseren gjorde ikke det | Øktas lesning, som valg (avklaring 48) |
| Gjeld, fri kontantstrøm til eierne, statens nåverdi med private eiere, største innskutte kapital | Følger av de to over. Gjeldsplanen var den samme i begge kodene | Avklaring 49 |
| Toppåret i M6 (242 tilfeller) | Økta søkte i alle år fra 2027, så toppen ble null i et år uten drift når bidraget var negativt; leseren søkte i driftsårene | Leserens lesning (avklaring 53); koden rettet |
| (S31) i B og B′ når tilleggsregelen binder | Økta lot ulykkeskostnaden falle bort med kraftverket; leseren lot den løpe | Leserens lesning, også i (S11) (avklaring 41); koden rettet |
| «Y» | Leseren førte kraftsalget som inntekt, økta som fradrag i driftskostnaden. Netto kontantstrøm var lik | Avklaring 45 |
Kontroll av årsakene. Økta lot sin egen kode midlertidig lese som leseren på de to punktene der øktas lesning er beholdt (nedskrivning i sluttåret for alt unntatt kjernekraftenheter; særskatt uten fremføring), og satte leserens brytere til de to lesningene økta tok fra leseren og fra funn 14 (ulykkeskostnaden beholdes; avskrivninger i faste kroner). Da ga de to kodene samme nåverdi av (S28) og (S30) for alle fire eierformene, samme selskapsskatt, samme avskrivning og samme M6 i alle 287 banene som lot seg bygge (største relative avvik 3 · 10⁻¹¹). Det som sto igjen, var forskjeller i enkeltår som ikke gir utslag i nåverdiene; eksemplene som ble skrevet ut, er avrundingsrester på under en hundredels krone i år der bokført kapital er null.
Funnene, ett for ett. «Likt» betyr at de to hadde valgt samme lesning hver for seg.
| Funn | Grad | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| 1, 2, 3, 40 | kan vente, bør rettes | Likt. Avklaring 42 |
| 4, 34 | bør rettes (faglig), kan vente | Tatt til følge: ulykkeskostnaden står i (S11) og (S31) også når tilleggsregelen binder. Valg, endrer avklaring 11, i disfavør av B og B′. Koden rettet. Avklaring 41 |
| 5, 6, 7 | kan vente | Likt. Avklaring 43 |
| 8 | bør rettes (faglig) | Ikke tatt til følge. Ulykkeskostnaden står i bedriftens kostnad: byttene i kapittel 7 er hele lista, og eieren er staten. Det er det strengeste valget for A, B og B′ i M2. Avklaring 43 |
| 9 | bør rettes (faglig) | Ikke tatt til følge. (S42) følger presisering 2 («nåverdivektet over alle årgangene»), og hver årgang prøves som en investering over full levetid. Avklaring 44 |
| 10 | bør rettes (faglig) | Kan ikke rettes uten kilde og ny parameter. Står som svakhet i favør av satsingen i M2. Avklaring 43 |
| 11, 16 | bør rettes, stopper | Likt. Avklaring 45 |
| 12 | bør rettes (faglig) | Ikke rettet. Lagt fram for prosjekteier. Avklaring 61 |
| 13, 20 | kan vente, bør rettes (faglig) | Likt. Avklaring 48 |
| 14 | bør rettes (faglig) | Tatt til følge: avskrivninger og fremførte underskudd taper realverdi med prisveksten. Valg. Koden rettet. Avklaring 47 |
| 15 | kan vente | Likt for eiendeler som går ut. Nedskrivning i sluttåret er ikke fulgt. Avklaring 46 |
| 17, 19 | stopper, bør rettes | Likt (gjeld som andel av bokført kapital, reell rente, nedbetalt i sluttåret). Valg. Avklaring 49 |
| 18 | stopper | Likt (uten rentefradrag). Følgen står i avklaring 48 |
| 21 | bør rettes | Øktas lesning (fremføring), ellers likt. Avklaring 48 |
| 22, 23, 24, 25, 26 | bør rettes og stopper (faglig) | Ikke rettet. Lagt fram for prosjekteier. Avklaring 61 |
| 27, 29, 30, 32 | kan vente | Likt. Avklaring 49, 50 og 51 |
| 28 | bør rettes | Øktas lesning: dårligere på hvert mål i alle tre kriteriene. Færre eierformer går da ut; hele tabellen vises uansett. Avklaring 51 |
| 31 | kan vente | Leserens lesning. Kodes med følsomhetene. Avklaring 52 |
| 33, 35, 38 | bør rettes, kan vente | Likt. Avklaring 53 |
| 36 | kan vente | Leserens lesning. Koden rettet. Avklaring 53 |
| 37 | kan vente | Definert som (S30) for heleid selskap i det stabile året. Avklaring 53 |
| 39 | kan vente (faglig) | Medianen merkes som løpende kroner. Avklaring 53 |
| 41, 45 | kan vente | Kan ikke regnes fra parameterfila. Lagt fram for prosjekteier. Avklaring 54 |
| 42 | bør rettes | Tabellen med kildenes sentralverdier settes opp og kontrolleres før M5 avgjøres. Avklaring 55 |
| 43, 44 | bør rettes | Avklaring 55. Koden strammet: er både (i) og (ii) brutt, er M5 «holder ikke» |
| 46, 47 | stopper | Likt. Valg som er prosjekteiers. Avklaring 56 |
| 48, 49, 50 | stopper, bør rettes, kan vente | Likt. Valg som er prosjekteiers. Avklaring 57 |
| 51, 52, 53 | kan vente | Avklaring 58. Koden har fått en sperre: pris uten satsingen på null eller under er en feil |
| 54 | stopper | Regelen fra forhåndsregistreringen er gjentatt i avklaring 59 |
| 55 | kan vente (faglig) | Følger av presisering 8. Står i avklaring 61 |
| 56, 57 | bør rettes, kan vente | Fastsettes når kjøringen over trekningene kodes, før noe regnes. Avklaring 60 |
| 58, 59 | bør rettes, kan vente | Gjelder forrige lesers kode, ikke prosjektets. Prosjektets kode regner karbonprisen lineært mellom årene i tabellen, med egen test |
| 60 | kan vente | Notert: m_{\text{tørt}} påvirker ingen dom, og lånerenten i raden «direkte» brukes ikke |
Rettet i prosjektets kode etter første runde: ulykkeskostnaden når tilleggsregelen binder ((S11) og (S31)); toppåret i M6; avskrivninger og fremførte underskudd i faste kroner; M5 når både (i) og (ii) er brutt; sperren i M3. Etter runde 2 til 5: særskatten (eget grunnlag i faste kroner, fradrag for selskapsskatt, fremføring med rente); eierformer sammenlignes bare med former som ikke har falt på EØS-vurderingen; samlet dom krever negativ median for å felle en løsning og tar inn om betingelsene kan navngis. Sju tester hadde de gamle lesningene som fasit og er håndregnet på nytt, og fem nye testfunksjoner er lagt til (411 tester mot 404 før).
Runde 2. En ny leser (samme modell, uten kjennskap til økta eller prosjektets kode) fikk spesifikasjonen med avklaring 41–61 og forrige lesers kode, kodet om fra avklaringene alene og leste dem kritisk. Den fant at nedskrivningen i sluttåret i forrige lesers kode var en feil mot avklaring 46, ikke en annen lesning. Sammenlignet på 60 oppdiktede tallsett ga leserens nye kode og prosjektets kode samme tall i alle størrelser (nåverdier av (S28) og (S30) likt til 2 · 10⁻¹² for alle eierformene). Leseren fant 17 nye punkter: 4 stoppere, 4 «bør rettes» og 9 «kan vente». Alle 17 ble vurdert mot teksten; ingen ble avvist som feil.
| Funn | Grad | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| R2-1 | stopper | Avklaring 53 sa at Y - K i (S31) er leddene i (S34); lest bokstavelig falt kraftverkenes drift, brensel, ulykkeskostnad og salg ut av M6. Teksten er skrevet om. Begge kodene hadde hele tiden regnet dem med |
| R2-2 | stopper | «Bokført kapital i faste kroner» kunne leses på tre måter. Avklaring 46 definerer den nå én gang (lineær i faste kroner), og avklaring 47 gjelder bare fradragene i selskapsskatten |
| R2-3 | stopper | Samlet dom manglet regel for når betingelsene ikke kan navngis. Avklaring 59: da er dommen «holder ikke», slik forhåndsregistreringen sier («bare når betingelsene kan navngis»). Koden har fått det som inndata. Lagt fram for prosjekteier |
| R2-6 | stopper | Setningen om «holder ikke» er skrevet om: en løsning er felt når den har et mål som «holder ikke», eller negativ median. Koden krevde «ikke positiv»; den følger nå forhåndsregistreringens «negativ» |
| R2-4 | bør rettes | «M6 under 5 %» betyr at 5 %-trinnet ikke finnes. Avklaring 59 |
| R2-5 | bør rettes | Særskatten har sitt eget grunnlag, uavhengig av fremførte underskudd i selskapsskatten. Avklaring 48 |
| R2-7 | bør rettes (faglig) | Tatt til følge: særskatten traff normalavkastningen. Se runde 3 til 5 |
| R2-8 | bør rettes (faglig) | Ikke rettet: kapitalkostnaden etter skatt i en kostnad før skatt. Står i avklaring 61 |
| R2-9 | kan vente | Notert i avklaring 61 |
| R2-10 | kan vente | C og R oppfyller M5 (ii) per definisjon. Regelen når både (i) og (ii) er brutt, er beholdt som det strengeste og merket som valg. Avklaring 55 |
| R2-11 | kan vente | Avklaring 50 sier nå at kriteriene gjelder gitt at banen lar seg bygge |
| R2-12 | kan vente | En eierform sammenlignes bare med former som ikke har falt på EØS-vurderingen. Koden rettet. Avklaring 51 sier at regelen sjelden tar ut noen |
| R2-13, R2-16, R2-17 | kan vente | Presisert i avklaring 50, 58 og 52 |
| R2-14 | kan vente (faglig) | Forholdet til medianen vises bare hvis den kan regnes om til 2025-kroner. Avklaring 53 |
| R2-15 | kan vente | Rapporten skal vise hvor mye av hver dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge. Avklaring 60 |
Av de seks motsetningene leseren listet, er fem løst i teksten (forrangen til forhåndsregistreringen står nå i innledningen til avklaringene). Én står åpen: kapittel 10 krever regnestykket «med fradrag» og kjølevann, som parameterfila ikke kan gi (avklaring 54).
Runde 3 til 5: særskatten. Leseren kodet de omskrevne avklaringene og fant i runde 3 at 13 av de 17 punktene
var løst, og at særskatten fortsatt traff normalavkastningen: grunnlaget var før selskapsskatt, mens r_e er et
krav etter selskapsskatt (5 punkter i runde 3: ingen stoppere, 2 «bør rettes», 3 «kan vente»). Økta kontrollerte
kildepostene K09-036 og K10-023: den formelle satsen er 71,8 % på et grunnlag etter fradrag for selskapsskatt, og
parameterfilas 0,56 er den effektive satsen (0{,}718 \cdot 0{,}78). Øktas første rettelse (avkastningsfradraget
regnet om til før skatt) falt i runde 4: fordi selskapsskattens fradrag taper realverdi, betalte et prosjekt med
nøyaktig normalavkastning fortsatt litt særskatt, 0,8 til 1,5 kr per 100 kr investert i leserens oppdiktede
eksempel. Den endelige regelen (avklaring 48) trekker årets selskapsskatt fra i grunnlaget og bruker satsen
\tau_g/(1 - \tau_s), slik petroleumsskatten er bygd opp. I runde 5 fant leseren ingen nye punkter: særskatten
ved nøyaktig normalavkastning er null (under 10⁻¹³ per 100 kr investert, for levetider på 5, 20 og 60 år), og én
krone mer i overskudd betaler 78 %, som i kilden. Regelen er i disfavør av eierformen med særskatt, sett fra
statens side, sammenlignet med de tidligere lesningene.
Sluttsammenligning. Etter runde 5 ble prosjektets kode og leserens kode kjørt på 200 nye oppdiktede tallsett (1 000 baner, fem løsninger, fire eierformer), med leserens standardvalg. 48 baner lot seg ikke bygge, likt i begge. I de 952 andre ga de to kodene samme tall for alle størrelsene som ble sammenlignet: kraftkostnaden per år og årgang, (S15), (S19), (S42), kontantstrømmene, avskrivning og bokført kapital, selskapsskatt og særskatt, fri kontantstrøm til eierne, statens kontantstrøm og nåverdiene av (S28) og (S30) for hver eierform, (S31) og M6, utslippene, M3 og M4 (største relative avvik 7 · 10⁻¹²; forskjeller under én krone i enkeltår er ikke telt). I 192 av banene bandt tilleggsregelen. Ett sted svarer kodene ulikt uten å regne ulikt: leseren gir ikke M6 mot medianen før medianen finnes i 2025-kroner (avklaring 53), mens prosjektets kode regner forholdet med tallet den får.
Den samme sammenligningen på 2 000 oppdiktede tallsett (10 000 baner) ble ferdig etter at økta var avsluttet, og er lest ved neste øktstart: 536 baner lot seg ikke bygge, likt i begge. I de 9 464 andre ga de to kodene samme tall i alle størrelsene (ingen avvik over 10⁻⁸; største relative avvik 1,4 · 10⁻¹⁰, i nåverdien av (S28) med børsnotert minoritet). I 1 863 av banene bandt tilleggsregelen.
Dommereglene. De to kodene ble også sammenlignet på oppdiktede utfall per trekning, uten modellen: 2 000 tilfeller hver for M1, M2, M3, M4, M6 og M7, for trinnet dommene leses av på, for samlet dom i del I og for regelen for eierformene, og alle ni kombinasjonene i M5. Samme dom i alle. (Gis M1 «holder» sammen med negativ median, som ikke kan forekomme, prøver de to kodene vilkårene i ulik rekkefølge og svarer ulikt.)
Det sterkeste leserne fant. Sammenligningen av eierformer i kapittel 8 har svakheter som ikke lar seg rette ved å lese teksten annerledes (avklaring 61): ingen restverdi i (S28) og (S30); nettariffen telles som statens inntekt uten nettkostnaden; private eiere bærer tap uten vilkår; risikable strømmer diskonteres med statens lånerente, og lav kapitalkostnad teller som et gode; og kostnaden for regnekraft regnes med et avkastningskrav etter skatt. Hver av dem kan flytte rangeringen av eierformene. Ingen av dem berører dommene for del I og del II. De er lagt fram for prosjekteier med en anbefaling om å rette dem i en egen del før noe regnes.
Prosjekteiers svar (2026-11-12, «Ja til dine anbefalinger»), før noe er regnet. (1) Svakhetene i sammenligningen av eierformer rettes før noe regnes; det er gjort i del 7. (2) Valgene i avklaring 41–60 er godkjent. Avklaring 55–59, som fyller ut forhåndsregistreringen, er ført inn der som presisering 9–12 med datert linje under «Endringer». (3) Tillegget til retningen er godkjent og ført inn i forhåndsregistreringen. (4) Regnestykket for utslipp «med fradrag» og kjølevann (avklaring 54) tas inn sammen med parameterne tillegget krever, som ett avvik fra frysen.
Del 7. Sammenligningen av eierformer rettet, med uavhengig koding (2026-11-12)
Gjort etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. Begge kodene er bare kjørt på oppdiktede tall. Parameterfila er ikke endret.
Opplegg. Prosjekteier avgjorde at svakhetene i avklaring 61 skulle rettes før noe regnes. Økta skrev rettelsene som avklaring 62 til 67 og kodet dem. En uavhengig leser (en språkmodell, samme modell som økta) fikk en egen mappe med spesifikasjonen, parameterfila og forrige lesers kode, og kodet rettelsene fra teksten alene, uten å se prosjektets kode. Leseren ble bedt om faglige innvendinger fra første runde.
Rettelsene.
| Svakhet (avklaring 61) | Rettelse | Avklaring |
|---|---|---|
| Ingen restverdi i (S28) og (S30) | Verdien av driftstiden etter sluttåret føres i sluttåret, etter regelen i (S40) på bedriftens kontantstrøm, som et skattepliktig salg der alt som er bokført, avskrives | 62 |
| Nettariffen som statens inntekt, uten nettkostnaden; fortrengt elavgift ikke trukket fra | Statens avgiftsinntekt er elavgiften. Nettariffen er ikke statens. Elavgiften private datasentre ville betalt, trekkes fra i nåverdien | 63 |
| Private eiere bar tap uten vilkår | De private betaler det andelen er verdt i forventning; oppgjøret føres i beslutningsåret | 64 |
| Statens kontantstrøm verdsatt med statens lånerente | Verdsettes med avkastningskravet for regnekraft; gjelden verdsettes med lånerenten og er da verdt null; statens lånerente vises som følsomhet | 65 |
| Krav etter skatt i en kostnad før skatt | Kostnaden for regnekraft regnes med kravet delt på én minus skattesatsen for formene som betaler selskapsskatt | 66 |
Runde 1. Leseren fant 20 punkter: 1 stopper, 5 «bør rettes» og 14 «kan vente»; 9 var faglige innvendinger. Alle ble vurdert mot teksten, og ingen ble avvist som feil.
| Funn | Grad | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| 5d-1 | stopper (faglig) | Tatt til følge. Øktas første utkast priset de private eierne med egenkapitalkravet på kontantstrømmen med gjeld, mens statens del ble verdsatt med avkastningskravet for regnekraft uten gjeld. Leseren viste at hele forskjellen i verdi mellom eierformene da kom fra forskjellen mellom de to rentene, og at billig gjeld kom inn igjen som en gevinst gjennom oppgjøret. De private prises nå slik statens del verdsettes. Følgen er at alle eierformene får samme forventede verdi i hovedkjøringen. Avklaring 64 |
| 5d-2, 5d-3, 5d-13 | bør rettes, kan vente | Salget og avskrivningen regnes sammen med årets drift, også en negativ verdi; blir årets grunnlag negativt, faller underskuddet bort. Slik hadde økta kodet det; teksten sa det ikke. Avklaring 62 og 67 |
| 5d-4 | bør rettes (faglig) | Tatt til følge: elavgiften private ville betalt, er ikke en betaling. Den står i nåverdien, ikke i største innskutte kapital. Koden rettet. Avklaring 63 |
| 5d-5 | bør rettes (faglig) | Ikke fulgt slik leseren foreslo. Oppgjøret regnes med markedets krav også i følsomheten med statens lånerente; at former med private eiere da kommer dårligere ut, er det følsomheten viser, og rapporten skal si det. Avklaring 65 |
| 5d-6, 5d-18 | bør rettes, kan vente | Avklaring 69 sier nå hva som gjelder for M1, M6 og M7 |
| 5d-7 | kan vente (faglig) | Begrunnelsen for kravet før skatt var feil formulert og er rettet. Leseren regnet kravet med lang byggetid (6,0 og 6,9 %); økta regnet det samme og tok tallene inn. Avklaring 66 |
| 5d-8, 5d-12, 5d-14, 5d-20 | kan vente (faglig) | Står nå i avklaring 64 og 67 som forhold rapporten skal si fra om |
| 5d-9, 5d-10, 5d-11, 5d-16 | kan vente | Presisert i avklaring 62, 65 og 66 |
| 5d-15 | kan vente | Likt i begge kodene: oppgjøret regnes over trekningene etter at hver trekning er regnet |
| 5d-17 | kan vente | Beløp i kroner regnes som like når de skiller seg med under én krone. Koden rettet. Avklaring 67 |
| 5d-19 | kan vente | Avklaring 45, 46, 48 og 50 sier nå hva som er endret |
Runde 2. Leseren kodet den reviderte teksten: 17 av de 20 var løst og 3 delvis løst, og 5 nye punkter kom til (1 «bør rettes», 4 «kan vente»).
| Funn | Grad | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| R2-1 | bør rettes (faglig) | Tatt til følge slik leseren foreslo. Målt med de privates eget egenkapitalkrav er andelen verdt mindre enn prisen i avklaring 64, så modellen har to krav til den samme private kapitalen. Teksten sier nå at prisen er modellens egen verdsetting, og kriteriene vises også med oppgjøret priset med egenkapitalkravet, som følsomhet. Koden har fått den |
| R2-2 | kan vente (faglig) | Avklaring 64 og 67: lik verdi er en følge av forutsetningene og ikke et funn, og forskjellene i risiko og kapital følger av eierandelene. Rekkefølgen blant former med lik verdi er nå fast i koden |
| R2-3, R2-4, R2-5 | kan vente | Presisert i avklaring 64, 65 og 67 |
Runde 3. Leseren kontrollerte den reviderte teksten mot koden sin: de fem punktene fra runde 2 var løst, og to nye «kan vente» kom til. R3-1 (faglig): i følsomheten der oppgjøret prises med egenkapitalkravet, er forskjellen i verdi mellom eierformene en overføring til de private eierne og ikke tapt verdi; avklaring 64 sier nå at rangeringen etter verdi ikke leses der. R3-2: «den første i gruppen» er presisert til den høyeste verdien i gruppen (avklaring 67). Disse to setningene er ikke lest av leseren etterpå.
Sluttsammenligning. Etter runde 3 ble prosjektets kode og leserens kode kjørt på 300 nye oppdiktede tallsett (1 500 baner, fem løsninger, fire eierformer), med leserens standardvalg. 86 baner lot seg ikke bygge. I de 1 414 andre ga de to kodene samme tall for alle størrelsene som ble sammenlignet: restverdien i (S28) og (S30), netto kontantstrøm, bokført kapital, selskapsskatt og særskatt, fri kontantstrøm til eierne, statens og de private eiernes kontantstrøm per år, nåverdiene (statens, de privates med begge prisene, og samlet overskudd), nåverdien av (S28), laveste oppsamlede sum, kravet før skatt og kostnaden for regnekraft med det. Ingen forskjell var over én krone (største 0,24 kr, i bokført kapital i ett år; kostnaden for regnekraft likt til 7 · 10⁻¹⁵). I 845 av banene var det restverdi, i 62 var den negativ, og i 271 bandt tilleggsregelen. Kriteriene over «trekningene» (alle banene til én løsning, per eierform, 20 grupper) ga samme oppgjør, verdi, tapssannsynlighet, snitt av de dårligste og innskutt kapital. Samlet overskudd var ikke positivt i noen av de 20 gruppene, så fellesskapets andel ble sammenlignet for seg på banene med positivt overskudd i en kjøring på 60 tallsett: andelen var lik i de to kodene og lik 1 for alle fire eierformene (avvik under 10⁻¹⁵). Leserens egne 6 520 kontroller bestod.
Det som er endret i prosjektets kode. eierskap.py: restverdien og salget i sluttåret, avgiftene, de private
eiernes kontantstrøm og oppgjøret over trekningene, nåverdien med avkastningskravet for regnekraft uten
gjeldsstrømmene, kravet før skatt, og like verdier i rangeringen. Åtte tester hadde de gamle reglene som fasit og
er håndregnet på nytt; ni nye testfunksjoner er lagt til (13 tester). I samme økt: medianen av
petroleumsinntektene i 2025-kroner (avklaring 53), statens kontantstrøm ved siden av M6 (53), tallene ved siden av
hver dom (69) og kildenes tall for M5 (i) (68). 424 tester består, mot 411 før.
Det leserne fant som står igjen er listet i avklaring 67. Det viktigste: med rettelsene har modellen ingen mekanisme som gjør én eierform mer verdt enn en annen i hovedkjøringen. Eierformene skiller seg i hvem som bærer risikoen, i hvor mye kapital staten må ha ute, og i kapitalkostnaden, og bare følsomheten for effektivitet kan gi ulik verdi. Rettelsene er valg som er lagt fram for prosjekteier.
Prosjekteiers svar (2026-11-12, «Ja til dine anbefalinger»), før noe er regnet. (1) Rettelsene i avklaring 62–67 er godkjent. (2) Tillegget til retningen arbeides inn før kjøringen over trekningene kodes, slik at kjøringen kodes én gang mot det endelige settet av løsninger og parametere.
Del 8. Tillegget til retningen: kapittel 17 med uavhengig lesning (2026-11-12)
Gjort etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. Leserens kode er bare kjørt på oppdiktede tall. Parameterfila er ikke endret, og prosjektets egen kode for kapittel 17 er ikke skrevet ennå.
Opplegg. Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 hva tillegget til retningen skal gi (forhåndsregistreringen, «Endringer»). Økta skrev kapittel 17 i spesifikasjonen: løsning T i to utgaver (S48, S49), tidslinjen (S50), AI-bruk på egne maskiner (S51, S52), utslipp «med fradrag» (S53) og kjølevann (S54). En uavhengig leser (en språkmodell, samme modell som økta) fikk en egen mappe med spesifikasjonen og parameterfila, kodet utbyggingen for T-F og T-K og ligningene S50–S54 fra teksten alene, uten å se prosjektets kode, forhåndsregistreringen eller kildene, og ble bedt om faglige innvendinger fra første runde. Kontantstrømmen, kraftkostnaden, effektkostnaden, M3, M4, M6, restverdien og eierformene for T er ikke kodet av leseren; det som står om dem, bygger på lesning.
Runde 1. Leseren kjørte 2 000 tallsett trukket jevnt innenfor spennene og 500 i ytterkantene, for fem trinn og fire løsninger (50 000 utbygginger), 15 konstruerte grensetilfeller og 2 001 leketøystrekninger for (S52). Ingen krasj, ingen betaling før beslutningsåret (0 av 50 000) og ingen kjernekraftmodul før kjernekraften kan komme (0 av 12 500). Leseren fant 3 stoppere, 6 «bør rettes», 8 «kan vente» og 6 faglige innvendinger.
| Funn | Hva | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| S1 | Første utkast nullstilte brikkelageret i T-K når kjernekraften kunne komme. Da var T-K ulik T-F også når ingen kjernekraft ble bygd (228 av 1 021 slike tallsett på trinn 1), og regelen avgjorde hvor mange baner som lot seg bygge (trinn 5: 829 av 2 000 med nullstilling, 1 636 uten, mot 958 i B) | Nullstillingen er tatt ut. Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra kjernekraften kan komme, som i B; det gamle lageret brukes bare til utskifting (17.1) |
| S2 | T-K bygde hele enheter på 1 000 MW for noen få moduler: på trinn 1 var reaktoreffekten i median 3,2 ganger behovet, og T-K bar hele kostnaden for et nytt kjernekraftland | Nytt vilkår (S49): kjernekraft bygges bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet; ellers er T-K lik T-F. Uten vilkåret vises som følsomhet |
| S3 | Teksten sa ikke om reglene for stigen og «et enkelt anlegg» gjelder de fem løsningene | Skrevet ut i 17.1: avklaring 56–59 og 69 gjelder de fem, og trinn 1 i T kan ikke gi «holder» |
| B1, B2 | Terskelen (S52) var ikke lik pristerskelen, fordi prisen også står i utkoblingsarmen i (S47) (0,180 mot 0,167 i leserens eksempel), og det var uklart om bortfallet virker i M2 | Faktoren for bortfall står nå alle steder andelen solgt står sammen med prisen, også i (S47) og M2 |
| B3 | Påstanden om at T-F alltid står ferdig samme år som C, var feil (1 836 av 1 999 tallsett; C lot seg bygge og T-F ikke i 21 på trinn 5) | 17.9 punkt 1 skrevet om: utskifting i tidlige moduler kan forsinke de siste |
| B4 | Enheten for utslipp i (S53) fulgte ikke kapittel 0 | Rettet: tonn per MWh i ligningen, g per kWh i tabellen |
| B5 | Taket i første trinn ble samlet opp år for år, i strid med begrunnelsen om at ingen holder av nett. I favør av T | Taket er nå en saldo som ikke samles opp ut over det én modul trenger |
| B6 | Uklart hvilke moduler kjernekraftens kontantstrøm deles på i T-K | Kjernekraftmodulene (17.1) |
| K1, K2, K6 | «Innen hvert år» i (S50); ingen verdi for ferskvannsforbruk; hvilket trinn terskelen regnes på | Rettet i teksten |
| K3, K4, K5, K7, K8 | Nett-taket og kjernekraftmodulene; gulv for betalinger; følsomhetene for bortfall; kostnaden for et nytt kjernekraftland ved sen første enhet; enheter som drives etter modulene | Uten virkning innenfor spennene, eller kjente egenskaper som også gjelder B (17.9) |
| F1 | Modulene i første trinn tar nett private ellers ville fått, men regnes med vanlig andel fortrengt og betaler for nytt nett | Regelen for C er beholdt, fordi ingen kilde sier hva tilknytningen koster; det er i disfavør av T. Full fortrengning vises som følsomhet |
| F2 | Ledetiden for første modul (2–6 år) lå under rammene teksten selv ga | Endret til 3–7 år: stansen til august 2027, pluss 2,4 til 6 år |
| F3 | T-F mot C blander tidlig start og modulstørrelse | «C i moduler på 100 MW» er lagt til som følsomhet |
| F4 | Fem løsninger gir flere sjanser til «holder» i del I | Står i forhåndsregistreringen og i 17.9; løsningene er fastsatt før noe er regnet |
| F5 | Usolgt kapasitet bruker kraft, som rammer løsningene på nettet mer enn A | Beholdt, fordi andelen solgt er behandlet slik i resten av modellen; står i 17.9 |
| F6 | Utskifting i fornybarmodulene gikk foran nye kjernekraftmoduler | Utskiftingen tar nå av det gamle lageret først |
Leserens tall for hvor mange baner som lot seg bygge i runde 1 (av 2 000 tallsett; trinn 1 / 5 / 10 / 20 / 40): T-F 1 999 / 329 / 0 / 0 / 0, C 2 000 / 350 / 0 / 0 / 0, T-K 1 995 / 829 / 75 / 0 / 0, B 2 000 / 958 / 100 / 0 / 0. Tallsettene er oppdiktede og trukket jevnt, uten fordelingene og korrelasjonene i parameterfila. Tallene er ikke modellresultater. De viser hva reglene gjør, ikke hva satsingen gir.
Runde 2. Leseren kodet den rettede teksten på nytt og kjørte 2 000 + 500 tallsett for fem trinn og sju varianter (87 500 utbygginger), ni grensetilfeller, 14 verdier av taket i første trinn og de 2 001 leketøystrekningene. Ingen krasj og ingen betaling før beslutningsåret. Leseren regnet 12 av funnene fra runde 1 som lukket. T-K var nøyaktig lik T-F i alle tallsett der (S49) ikke var oppfylt (0 avvik i 1 990 + 475). Reaktoreffekten mot behovet var i median 1,18 for T-K mot 1,15 for B på trinn 5 (2,99 på trinn 1 uten vilkåret). (S52) var eksakt lik pristerskelen (avvik 0,0000 for alle tre verdiene av følsomheten). Nye funn: 1 stopper, 3 «bør rettes» og 6 «kan vente».
| Funn | Hva | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| S1 | Den nye brikkeregelen sa ikke om utskifting i kjernekraftmodulene kan ta av det gamle lageret. Lest slik at den kan, lot 1 528 av 2 000 baner seg bygge i T-K på trinn 5, mot 1 087 med den andre lesningen og 1 016 i B (trinn 10: 754, 124 og 93). Den første lesningen er en fordel av bokføringen alene | Teksten sier nå at det gamle lageret bare kan brukes til utskifting i fornybarmodulene, og at kjernekraftmodulene bare bruker brikker levert fra kjernekraften kan komme, også til utskifting |
| B1 | T-K vurderes som kjernekraft i M5 også på trinn der den nesten alltid er lik T-F (på trinn 1 var (S49) ikke oppfylt i 1 990 av 2 000 tallsett) | Beholdt og begrunnet: M5 avgjøres uten trekninger, og der T-K er lik T-F, bærer T-F utfallet for del I |
| B2 | Saldoen for nett-taket mistet resten under én modul hvert år; i snitt ble 75 % av taket brukt. I disfavør av T | Saldoen kan nå være taket pluss det én modul trenger, så resten tas med |
| B3 | At regelen for C er i disfavør av T i første trinn, holdt bare når nettet er dyrt (over om lag 6 mill. kr per MW i leserens eksempel) | Setningen sier nå at retningen avhenger av nettkostnaden mot avgiften |
| K1 | (S49) skrev 10 N*, som ikke passer følsomhetene med andre modulstørrelser | Skrevet med antall moduler i banen |
| K2, K4, K5 | T-F kan også bli ferdig før C (122 av 2 000 på trinn 1); med fem løsninger må flere være felt før del I er «holder ikke»; T-K kan komme dårligere ut enn T-F når brikkene ikke rekker etter at (S49) er oppfylt (6 av 2 000 på trinn 5 og høyere) | Skrevet inn i 17.9 punkt 1, 10 og 13 |
| K3, K6 | Ordlyd i 17.9 punkt 10; reaktoreffekt mot behov i ytterkantene (90-persentil 2,46 for T-K mot 1,76 for B) | Punkt 10 stemmer med den rettede brikkeregelen; K6 står som egenskap ved avrundingen til hele enheter |
Runde 3. Leseren kodet brikkeregelen og saldoen slik de sto etter runde 2, og kjørte de samme 2 000 + 500 tallsettene for fem trinn (50 000 utbygginger) og ni verdier av taket. Stopperen fra runde 2 regnet leseren som lukket. Baner som lot seg bygge i T-K mot B, av 2 000 tallsett: 1 089 mot 1 016 på trinn 5 og 123 mot 93 på trinn 10; i ytterkantene, av 500: 224 mot 233 og 105 mot 108. Leseren tilskriver forskjellen at fornybarmodulene alt er bygd når kjernekraften kommer, ikke bokføringen. Saldoen for nett-taket brukte 0,91–1,00 av taket og kan ikke låse seg. T-K var lik T-F i alle tallsett der (S49) ikke var oppfylt (0 avvik i 1 991 + 475). Ingen krasj, og ingen betaling før året etter beslutningsåret (0 av 25 000 utbygginger i T-K).
Ett nytt funn: teksten sa ikke om de neste i køen for utskifting skal vente når den første ikke får brikker fra lagrene den kan bruke. Valget endret forløpet i 705 av 2 000 tallsett på trinn 5 og 1 221 på trinn 10 (megawattår i drift: median 0,2–0,4 % høyere når køen ikke venter, spenn fra 3,3 % lavere til 10,9 % høyere), men nesten ikke om banen lar seg bygge (1 087 mot 1 089). Leseren rettet samtidig sitt eget tall fra runde 2, der det sto at valget bare endret 2 av 2 000 tallsett; det gjaldt bare om banen lot seg bygge. Teksten sier nå at en utskifting som ikke kan gjøres, venter, og at de neste byttes hvis deres lager rekker. Setningen er leserens forslag. Leseren har ikke lest den ferdige teksten etter denne siste rettelsen.
Det som står igjen.
- Prosjektets egen kode for kapittel 17 er ikke skrevet. Avstemmingen mot leserens kode gjøres når den er det, sammen med avviket fra parameterfrysen.
- Leseren kodet utbyggingen og S50–S54. Hvordan T går gjennom kontantstrømmen, kraftkostnaden, effektkostnaden, M3, M4, M6, restverdien og eierformene, er bare lest.
- De åtte valgene i 17.7 ble lagt fram for prosjekteier sammen med leserens funn, og han godkjente dem 2026-11-12, før noe er regnet. Tre av dem ble endret av leserens funn: brikkeregelen i T-K, vilkåret for når T-K bygger kjernekraft, og taket i første trinn.
- Av de 40 postene kapittel 17 viser til, har økta selv kontrollert 10 mot primærkilden; de andre er bekreftet av en uavhengig kontrollør. Tallene fra Statnetts register (K22-004 til K22-006, K22-K02) er lest av et dashbord. De nye størrelsene er kandidater til de er kontrollert og frosset.
- Leseren fant ingen feil i reglene for C og B, men to egenskaper som også gjelder dem, står nå i 17.9: brikker blir liggende på lager mens krafta holder utbyggingen tilbake, og usolgt kapasitet bruker kraft.
Del 9. Kontroll av postene bak kapittel 17 og avviket fra parameterfrysen (2026-11-12)
Gjort før noe resultat for hypotesen er regnet. Ingen kode for kapittel 17 er skrevet.
Kontrollen. Kapittel 17 viser til 40 poster i kildebanken. Ti hadde prosjektet kontrollert selv fra før. De 30 andre slo økta opp i primærkilden, post for post, før størrelsene ble frosset: 23 i filene forskerne og kontrollørene hadde lastet ned, 2 i sider økta hentet selv (to pressemeldinger og en kunngjøring), 1 i en artikkel hentet med søkeverktøy, og 4 i Statnetts register over tilknytningssaker, som økta åpnet i nettleser og leste av filter for filter. Det som er slått opp, er tallene og sitatene kapittel 17 bruker, ikke alt hver post inneholder; linja «Egenkontroll» i hver post sier hva som er lest og hva som ikke er det. Fire poster er merket «delvis», og én har et forbehold.
Resultat. Alle tallene kapittel 17 bruker, stemte med kildene. Fire ting i teksten stemte ikke, og er rettet:
| Funn | Hva som sto | Hva kilden viser | Hva som er gjort |
|---|---|---|---|
| 5T3-1 | Kjernekraft med sjøvannskjøling forbruker 0 ferskvann, med status «kilde» (K26-033) | Kilden sier at kjølevannet er sjøvann, men oppgir ikke noe tall for ferskvann. Amerikansk litteratur oppgir 1,0 m³/MWh (0,4–1,5) som fordamper nedstrøms (K04-049) | Verdien 0 står, som åpen forutsetning. Teksten i 17.5 sier det |
| 5T3-2 | Sjøvann gjennom kjernekraftverk 120–170 m³/MWh | 53 m³/s for 1 600 MW er 119; 44 350 gal/MWh er 168 | Spennet er 119–168, kildenes tall uten avrunding |
| 5T3-3 | «Den største enkelttilknytningen av et datasenter i registeret er 120 MW» | Den største saken er på 180 MW (100 MW på ordinære og 80 MW på særlige vilkår). 120 MW er det meste én sak har fått på ordinære vilkår | Setningen er rettet. Modulstørrelsen 100 MW er et valg og er ikke endret |
| 5T3-4 | «Den korteste tiden fra reservasjon til tilknytning i registeret er 2,4 år» | Én datert sak gikk på 2,4 år. At den er den korteste, er ikke vist | Setningen er rettet. Spennet 3–7 år for ledetiden er en åpen forutsetning og er ikke endret |
Ingen av funnene endrer en verdi som inngår i en dom: kjølevann rapporteres ved siden av, og de to siste gjelder begrunnelsen for et valg og en åpen forutsetning.
Avviket. Parameterfila har fått tretten nye størrelser (17.8), sju nye følsomheter og tre rettede linjer i følsomhetslista (avklaring 53, 64 og 65). De 124 parameterne fra frysen er sammenlignet med skript mot den forrige fila: ingen har ny verdi, nytt spenn eller ny fordeling; bare merknaden til tiårssnittet av petroleumsinntektene er endret. Ny sjekksum og hva som er endret, står under «Endringer» i forhåndsregistreringen. Fire av de nye størrelsene trekkes. Trekningene er laget på nytt med samme frø (91 kolonner); tallene for alle størrelsene er nye, fordi de tilfeldige tallene fordeles på kolonnene. Strømmen for årlige hendelser er byte for byte den samme.
Svakheter.
- For Statnetts register finnes det ingen fil å ta vare på. Tallene er lest av skjermen 12.11.2026, og registeret endrer seg. Rapporten «Kapasitetskø» viste 17 359 MW for alle næringer, ti MW under oversiktssiden.
- En artikkel fra et konsulentselskap (K25-006) lot seg bare hente med søkeverktøy; uttrekket er ikke lagret.
- Spennet for sjøvann gjennom et kjernekraftverk har én reaktor ved full last som nedre grense og en amerikansk median som øvre. Det er to punkter, ikke en fordeling fra kildene.
- Den uavhengige leseren har ikke sett rettelsene i dette punktet.
Del 10. Utbyggingen i løsning T og (S48)–(S54) i kode, avstemt mot leserens kode (2026-11-12)
Gjort før noe resultat for hypotesen er regnet. Koden er bare kjørt på oppdiktede tall.
Hva som er gjort. Prosjektets kode for utbyggingen i T-F og T-K (17.1) og for (S48)–(S54) ble skrevet fra kapittel 17 alene, før leserens kode fra del 8 ble åpnet. Deretter ble de to kjørt mot hverandre. Leserens kode er brukt slik den sto etter runde 3, med køregelen teksten endte på (de neste i køen byttes hvis deres lager rekker). Leseren hadde den som bryter, ikke som standard, fordi teksten ble rettet etter leserens siste runde.
Utbyggingen. Tallsettene er leserens egne oppdiktede: de første 1 600 av de 2 000 som er trukket jevnt
innenfor spennene, og alle 500 i ytterkantene. Hvert tallsett er bygd ut på fem trinn (1, 5, 10, 20 og 40
anlegg) i fire varianter. Sammenlignet for hver utbygging: startåret til hver modul, årgangene i hver modul,
hvilke moduler som er kjernekraftmoduler, J_F, om (S49) er oppfylt, og tidslinjen (S50) år for år.
| Variant | Utbygginger | Avvik |
|---|---|---|
| T-F | 10 500 | 0 |
| T-K | 10 500 | 0 |
| T-K uten vilkåret (S49) | 10 500 | 0 |
| T-F uten første trinn («C bygd i moduler») | 10 500 | 0 |
(S49) var oppfylt i 8 433 av de 10 500 utbyggingene i T-K. Tallene sier ingenting om hypotesen: tallsettene er trukket jevnt, uten fordelingene og korrelasjonene i parameterfila.
(S51)–(S54). 20 000 oppdiktede tallsett mot leserens funksjoner fra runde 1: bortfallet over tid, faktoren
\mu_d, terskelen d^{*}, banene for u^{\text{alt}}, unngåtte utslipp og kjølevann. Største avvik er
10^{-15} relativt, altså avrunding i siste siffer. De tre bortfallsscenarioene i 17.3 er like i de to kodene.
Funn. Ingen av dem endrer et tall for verdier innenfor spennene i parameterfila.
| Funn | Hva teksten ikke sa | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| 5T4-1 | Hva som gjelder hvis kjernekraften kan komme før nytt nett eller før første modul. 17.1 sier bare at det ikke skjer med spennene i parameterfila | Koden avviser et slikt tallsett. Avklaring 70 |
| 5T4-2 | Om saldoen i første trinn vokser i et år med eksportstopp | Begge kodene lot den vokse. Avklaring 71 sier det |
| 5T4-3 | Hvordan «ingen betaling før $T_0 + 1$» regnes for kraftverkene til en modul | Begge kodene brukte byggeårene i avklaring 21, med ett år for vannkraft. Avklaring 72 sier det |
| 5T4-4 | «C bygd i moduler»: prosjektets kode lot første modul starte i året nytt nett kan komme, leserens i det seneste av det året og året fra (S48) | Leserens lesning er tatt inn: en modul kan ikke bygges raskere enn (S48) sier. Likt med spennene i parameterfila. Avklaring 73 |
| 5T4-5 | «T-K uten vilkåret (S49)»: hva som skjer når ingen modul gjenstår ved t_N |
Da er det ingenting å bygge, og T-K er lik T-F. De to kodene ga samme forløp. Avklaring 73 |
| 5T4-6 | Hovedanslaget for u^{\text{alt}} i 2040 og 2050: leseren regnet 270 \cdot 187/251 og 270 \cdot 122/251 uavrundet, parameterfila har 201,2 og 131,2 |
Koden bruker parameterfila. Avviket er under 0,03 %. Avklaring 74 |
| 5T4-7 | Bortfallet før 2025 og u^{\text{alt}} før første år i tabellen |
Null og fast, i begge kodene. Ingen årgang starter før 2028. Avklaring 74 |
| 5T4-8 | Toleransen i sammenligningene: leseren brukte 10^{-9} for brikker og saldo, prosjektet 10^{-12} (avklaring 6) |
Ingen utbygging ble ulik. Avklaring 71 |
Egne tester. 59 nye tester (tests/test_trinnvis.py og én i tests/test_hendelser.py): håndregnede forløp
for nettsaldoen, de to brikkelagrene, køen for utskifting og kjernekraftmodulene, grensetilfellene (T-K lik T-F
når (S49) ikke er oppfylt; uten bortfall er faktoren 1) og de nye størrelsene lest fra parameterfila. Alle de
håndregnede forløpene stemte med koden første gang de ble kjørt.
Svakheter.
- De to kodene er skrevet fra samme tekst. En feil i teksten som begge leser likt, oppdages ikke slik.
- Leserens kode er kjørt av prosjektet, med prosjektets valg av bryter. Leseren har ikke selv sett den siste teksten for køen, rettelsene fra del 9 eller avklaring 70–75.
- 1 600 av leserens 2 000 tallsett innenfor spennene er kjørt, ikke alle; maskinen var tungt belastet.
- De håndregnede testene er regnet av den samme økta som skrev koden.
- Bare utbyggingen og ligningene er kodet. T er ikke ført gjennom kraftsystemet, kontantstrømmen, eierformene
og dommene, og koden avviser det. Faktoren
\mu_der ikke satt inn i inntekten, og (S53) og (S54) er ikke satt sammen over et program. Det leseren bare leste i del 8 (kontantstrøm, kraftkostnad, M3, M4, M6, restverdi og eierformer for T), er fortsatt bare lest. - Fordelingen av tidslinjen over trekningene (median, persentiler og andeler) er ikke kodet; den kommer med kjøringen over trekningene.
Del 11. Løsning T gjennom kraftsystem og kontantstrøm, bortfallet, (S53) og (S54), med ny uavhengig leser (2026-11-13)
Gjort før noe resultat for hypotesen er regnet. Koden er bare kjørt på oppdiktede tall.
Hva som er gjort. En ny uavhengig leser fikk spesifikasjonen (med avklaring 1–75), parameterfila og tidligere leseres kode, ikke prosjektets. Den kodet T-F og T-K gjennom kraftsystemet og kontantstrømmen, faktoren i (S51) i inntekten og (S53) og (S54) per år for alle sju løsningene, og leste på nytt rettelsene i 17.5 og 17.8, teksten om køen for utskifting og avklaring 70–75. Prosjektets kode for det samme ble skrevet mens leseren arbeidet, og var ferdig og testet før leserens kode og funn ble åpnet. Deretter ble de to kjørt mot hverandre.
Avstemmingen. 300 oppdiktede tallsett, hvert med alle sju løsningene, ett tilfeldig trinn (1, 2, 5 eller 10 anlegg for T; 1, 2 eller 3 ellers), ett tilfeldig prisscenario og enten ikke noe bortfall, et fast bortfall eller et forløp med tre punkter. En tredel av tallsettene har størrelsene som styrer utbyggingen i T, trukket innenfor spennene i parameterfila, en tredel i ytterkantene av dem, og en tredel i videre, oppdiktede spenn.
| Baner | |
|---|---|
| Utbygginger sammenlignet (startår og årganger per anlegg eller modul, hvilke moduler som har kjernekraft) | 2 094 |
| Lot seg ikke bygge, likt i begge koder | 316 |
| Regnet gjennom kontantstrømmen i begge koder | 1 778 (T-F 189, T-K 224) |
| Av dem med bortfall | 1 186 |
| T-K med kjernekraft | 95, hvorav 75 med en enhet bygd etter den første gruppen |
| Avvik | 0 |
Seks tallsett ble avvist for T-K fordi kjernekraften kunne komme før nytt nett (avklaring 70). Sammenlignet år
for år: kraftprisen, \Delta Q i normalår og tørrår, \Delta R og \Delta R^{-1}, F_a, \Delta W,
utslippskostnaden, K_{\text{prog}}, V, \mathit{KS}_D, \mathit{KS}_N, U^{\text{liv}},
U^{\text{unngått}}, U^{\text{med}}, E_{IT}, E_N og vannuttak og -forbruk. Sammenlignet per bane:
\varsigma_i per teknologi, de tre nåverdiene, restverdien per anlegg og modul, avviklingen av enhetene etter
sluttåret, subsidieelementet og netto nåverdi. Største relative avvik var 1{,}2 \cdot 10^{-13}. De to
følsomhetene som er brytere i begge koder, er kjørt for seg på 100 andre tallsett hver: «T-K uten (S49)» (70
baner i T-K regnet, 45 med kjernekraft) og «C bygd i moduler» (59 i T-F og 68 i T-K), uten avvik.
At sammenligningen ser forskjeller, er prøvd ved å snu fire av leserens brytere, én om gangen, på tolv
tallsett: kjernekraftens kontantstrøm delt på alle moduler (97 avvik), (S41) regnet til første modul (55),
utkoblingsarmen uten \mu_d (1 260) og (S53) med Norges \mathit{PUE} (5 196).
Prosjektets egen kontroll (150 oppdiktede tallsett, før leserens kode ble åpnet): T-K er lik T-F i alle tall når (S49) ikke er oppfylt (92 av 92 par); T-F med moduler på størrelse med et anlegg og uten første trinn er lik C (129 av 129 baner som lot seg bygge); et bortfall på null endrer ingen tall; et likt bortfall for alle årganger gir samme tall som en tilsvarende lavere solgt andel. Leseren gjorde de samme kontrollene på egen kode og egne tallsett, uten avvik.
Leserens funn og hva som er gjort.
| Funn | Hva som er gjort |
|---|---|
| Stopper (liten): 17.1 sier at (S41) belastes T-K «når (S49) er oppfylt», 17.7 «når det bygges kjernekraft». Ulikt bare i følsomheten uten (S49), der kjernekraft ble bygd uten at (S49) holdt i 40 av leserens 80 tallsett på trinn 1 | Avklaring 80: (S41) belastes når det bygges kjernekraft. Begge koder gjør det. Den andre lesningen ville vært i favør av T-K i følsomheten |
| (S54) legger datasenterets vann og sjøvann gjennom kjernekraftverkene sammen; kjernekraftens andel var median 0,9997 i B og 0,9996 i T-K (80 og 79 av leserens tallsett) | Avklaring 79: uttaket vises også delt i de to. Koden gir delene |
E_N i (S54) omfatter kraft som selges til andre, mens C ikke får vann for sitt overskudd. E_N delt på behovet var median 1,73 i B og 1,77 til 2,13 i T-K |
Avklaring 79 sier at det skal stå der tallet vises. Vannet for datasenterets egen energibruk alene er ikke kodet (se «Ikke gjort») |
w_D^{\text{forbruk}} står i (S54) uten verdi |
Avklaring 79: forbruket er to tall, kjernekraftens ferskvann og en øvre grense |
| Nettet for kjernekraftmodulene betales for behovet, ikke for hele enheter | Avklaring 76: samme regel som i B (avklaring 29), i favør av T-K som av B. Ikke endret |
| 17.8 sier «uten avrunding», men 119,25 og 167,9 er avrundet til 119 og 168 | Avklaring 81 og setningen i 17.8 rettet. Regnestykket er kontrollert av prosjektet mot K26-033 og K04-049 |
Merknaden for P_m i parameterfila kan misforstås |
Avklaring 81. Kontrollert mot fila. Fila endres ikke |
Når \mu_d = 0, er F_a = 0 |
Avklaring 77: følger av (S47) slik den står, og sies der |
«Full fortrengning i første trinn»: gjelder \delta_V = 1 hele modulens driftstid? Ulik NNV i 50 av 56 av leserens tallsett |
Avklaring 80: hele driftstiden. Følsomheten er ikke kodet ennå |
| Køregelen «de neste i køen byttes» mot «køen stopper»: ulik NNV i 12 av leserens 80 tallsett på trinn 5 | Teksten er entydig etter rettelsen i del 8; ingen endring |
| Avklaring 70–75 stemmer med spennene i parameterfila | Ingen endring |
Målingene i tabellen er leserens, på leserens oppdiktede tallsett. Prosjektet har ikke gjentatt dem.
Funn i prosjektets egen kode.
- Nåverdiene ble regnet som prikkprodukt i numpy. Det gir ikke samme siste siffer hver gang: samme regning kjørt seks ganger ga to ulike tall for løsning A og for T-F, i de siste sifrene. Nåverdiene regnes nå som eksakt avrundede summer, og en test kjører samme regning seks ganger og krever like tall til siste siffer. Feilen gjaldt alle løsningene og ville stoppet den byte-identiske gjenskapingen. Ingen tall var regnet.
- Enhetene for programmet ble regnet også for en bane uten kjernekraftmoduler, og det ga deling på null i T-F. Rettet; testene fant den.
- Tre håndregnede tall i de nye testene var feil regnet av økta ((S41) er fordelt over årene, et anlegg går ut etter driftstiden, første modul går ut før sluttåret). Testene er rettet etter teksten, ikke koden etter testene.
- Kapitlene etter kontantstrømmen (kraftkostnad per årgang, eierformer, skala) avviser nå en bane i T og en bane regnet med bortfall, til kapittel 17 er ført gjennom dem.
Kjent egenskap som følger av avklaring 29 i T-K. Kjernekraftmodulene starter over flere år, mens enhetene settes i drift med de første. Når de første enhetene går ut, drives de siste modulene fortsatt, og (S39) krever en ny hel enhet for dem. I avstemmingen skjedde det i 75 av 95 baner med kjernekraft. Regelen er den samme som i B og er i disfavør av T-K, sterkere enn av B fordi modulene er flere og starter over flere år.
Svakheter i det som er gjort nå.
- De to kodene er skrevet fra samme tekst; en feil begge leser likt, oppdages ikke ved avstemming.
- Leserens kode bygger på tidligere leseres kode for A, B, B′, C og R. Den er uavhengig av prosjektets kode, ikke av de tidligere leserne.
- Leseren trakk sine tallsett jevnt, uten fordelingene og korrelasjonene i parameterfila. Avstemmingen bruker prosjektets egne oppdiktede tallsett.
- De håndregnede testene er regnet av samme økt som skrev koden, og tre av dem var først feil.
- Leseren har ikke lest avklaring 76–81.
Ikke gjort. T gjennom den nivåiserte kraftkostnaden, eierformene, skala, miljø (M5) og dommene. Faktoren
\mu_d i (S19), (S27), (S31) og (S42). Følsomhetene «full fortrengning i første trinn», moduler på 50 og
200 MW og ny kraft først fra 2031. Vannet for datasenterets egen energibruk alene. Fordelingen av tidslinjen
over trekningene.
Del 12. Løsning T og bortfallet gjennom kraftkostnad, eierformer og skala, med ny uavhengig leser (2026-11-13)
Gjort før noe resultat for hypotesen er regnet. Koden er bare kjørt på oppdiktede tall.
Hva som er gjort. En ny uavhengig leser fikk spesifikasjonen (med avklaring 1–81), parameterfila og tidligere leseres kode, ikke prosjektets. Den kodet T-F og T-K gjennom kraftkostnaden per årgang ((S11), (S15), (S19), (S27), (S42)), bedriftsøkonomien og eierformene ((S28)–(S30)) og skala ((S31), M6), og faktoren i (S51) i de samme ligningene for alle sju løsningene. Leseren leste også avklaring 76–81, som ingen leser hadde sett. Prosjektets kode for det samme ble skrevet mens leseren arbeidet, og var ferdig og testet før leserens kode ble åpnet. Deretter ble de to kjørt mot hverandre.
Uendret for de gamle løsningene. Før endringen ble alle tall i kapittel 7 til 9 skrevet ut for A, B, B′, C og R uten bortfall, på 60 oppdiktede tallsett: 282 baner og 151 525 linjer med tall og tabeller. Etter endringen er utskriften den samme byte for byte.
Avstemmingen. 300 oppdiktede tallsett, satt sammen som i del 11: alle sju løsningene, ett tilfeldig trinn, ett tilfeldig prisscenario og enten ikke noe bortfall, et fast bortfall eller et forløp med tre punkter.
| Baner | |
|---|---|
| Utbygginger sammenlignet | 2 096 |
| Lot seg ikke bygge, likt i begge koder | 336 |
| Regnet gjennom kapittel 7 til 9 i begge koder | 1 760 (T-F 188, T-K 213) |
| Av dem med bortfall | 1 168 |
| T-K med kjernekraft | 88, hvorav 76 med en enhet bygd etter den første gruppen |
| Uten år med stabil drift | 72 (T-F 17, T-K 15) |
| Tall sammenlignet | 6 618 730 |
| Avvik | 0 |
Fire tallsett ble avvist for T-K fordi kjernekraften kunne komme før nytt nett (avklaring 70). Sammenlignet
per anlegg eller modul og år: kraftkostnaden i (S11) og slik en bedrift betaler den. Per årgang: den
nåverdivektede kraftkostnaden, \mathit{LCOC}_a og \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}, \mu_d, inntekten per MW
IT og de fire leddene i (S19). Per bane: (S42), netto nåverdi, \mathit{RV}^{\text{bed}}, og for hver av de
fire eierformene r_e, (S28), nåverdien av (S30), samlet overskudd, de private eiernes nåverdi med begge
renter, laveste kumulative sum og \mathit{LCOC}^{\text{bed}} med kravet før skatt. Per år: inntekten,
investeringene, \mathit{NK} i (S28) og (S30), bokført kapital, selskapsskatt, særskatt, \mathit{FKE},
statens og de private eiernes kontantstrøm, og \mathcal{B}_6. For skala også første år med stabil drift, M6,
snittet over L_H år, M6 mot medianen, i 2050 og i toppåret, og statens kontantstrøm mot petroleum. Største
relative avvik var 2{,}1 \cdot 10^{-10}, og beløp som avvek under én krone, avvek høyst 0,35 kr. Kriteriene
for eierformene over trekningene (avklaring 50) er ikke endret og ikke sammenlignet på nytt.
At sammenligningen ser forskjeller, er prøvd ved å snu tre av leserens brytere, én om gangen, på tolv tallsett: bortfallet lagt i prisen i stedet for i leddet for usolgt kapasitet i (S19) (6 580 avvik, alle i to av leddene; summen er den samme), nevneren for kjernekraftmodulene satt til alle moduler (10 348), og (S42) vektet med MW (17).
Prosjektets egen kontroll (før leserens kode ble åpnet). På 150 oppdiktede tallsett, 878 baner, hver også
regnet med et fast bortfall og med et forløp: et bortfall på null gir samme tall til siste siffer (878 av
878); T-K er lik T-F i alle tall når det ikke bygges kjernekraft (58 av 58 par); (S19) er en identitet også
med bortfall; (S31) før de øvrige virkningene er lik P\,(\mu\,\mu_d\,\Gamma\,\bar y - \mathit{LCOC}_a)
summert over anlegg eller moduler i år der alle som drives, bruker kraft (70 946 år, største avvik
10^{-13}); og modulenes deler av bedriftens kontantstrøm summerer seg til programmets (216 256 år). På 150
andre tallsett: T-F med moduler på størrelse med et anlegg og uten første trinn er lik C i alle tall i
kapittel 7 til 9, med og uten bortfall (321 av 321 baner; 43 av 150 planer lot seg ikke bygge). På det
oppdiktede tallsettet i testene: et likt bortfall for alle årganger gir samme netto nåverdi, (S42), (S31),
\mathit{NK} og nåverdi av (S30) som prisen ganget med 1 - \varepsilon_d\, d, for alle sju løsningene, slik
17.3 sier.
Etter at leserens funn var lest, gjorde prosjektet én kontroll til, etter leserens idé: T-K med bare kjernekraftmoduler på størrelse med et anlegg er lik B i alle tall i kapittel 7 til 9 og i netto nåverdi (238 av 238 baner på 150 tallsett; 30 planer lot seg ikke bygge, én ble avvist etter avklaring 70).
Leserens funn og hva som er gjort. Ingen stoppere, fire «bør rettes» og sju lesninger.
| Funn | Hva som er gjort |
|---|---|
Avklaring 77 sier at «alle kostnader er de samme med og uten bortfall», men F_a faller når utkobling koster mindre. På trinn 2 endret F_a seg i 17 til 35 av 36–38 baner per løsning på nettet, aldri i A og B′; kostnadssiden dempet fallet i (S42) med median 0,07 til 4,8 ‰ av inntektssiden |
Avklaring 77 og 83 rettet: effektkostnaden er unntaket, og retningen står der. Koden gjorde det alt slik; en test i prosjektet viser det for R og T-K |
Likheten i 17.3 (likt bortfall er lavere pris) gjelder summene, ikke delene i (S19), og bare når \varepsilon_d\, d \le 1. 126 par, 7,2 millioner verdier: bare leddene «knapphet» og «usolgt» skilte seg |
Avklaring 83 sier det. Prosjektets test av likheten dekker summene |
| Nivået på (S42) kan ikke sammenlignes mellom T og de andre: T-F hadde om lag ti ganger så mange ledd som C, og summen var 11 til 15 ganger så stor (median). M2 var ulik i 0 av 155 kjøringer når leddene ble vektet med MW | Avklaring 84. Leseren foreslår å vekte med MW IT der tallet vises; avklaringen sier å dele på summen av vektene, som også gjør trinnene sammenlignbare. Fortegnet og M2 er uendret |
Kjernekraftverkets nettilknytning, I_{\text{nett}}\,P_G^{N}, står ikke i \mathit{LCOC}^{\text{bed}} eller i I i (S28) og (S30) for B, B′ og T-K, mens fornybar kraft bærer sin i investeringstallet. Median 0,4 % av \mathit{LCOC}^{\text{bed}} (90-persentil 0,9 %; 937 årganger i B, 2 851 i T-K); M2 skiftet i 0 av 90 baner. B′, (S28) og (S30) er ikke målt |
Avklaring 87: kjent egenskap, i favør av B, B′ og T-K i M2 og eierformene. Teksten er entydig og gjelder fra før tillegget; ikke endret. Prosjektet har lest at koden følger teksten. Lagt fram for prosjekteier, som avgjorde 2026-11-13 at regelen står, og at egenskapen sies i rapporten |
| Lesning: bortfallet står i leddet for usolgt kapasitet i (S19) | Avklaring 83. Samme i begge koder |
Lesning: nevneren for kjernekraftmodulene i (S11) er det kjernekraftmodulene bruker. Med alle moduler i nevneren ble \mathit{LCOC} for dem annerledes i 18 av 19 baner, median 4,6 % |
Avklaring 82. Samme i begge koder |
Lesning: F_a fordeles etter energibruk (avklaring 13) eller likt (avklaring 76). Like tall når modulene er like store |
Ingen endring; alle moduler er på P_m |
Lesninger uten annen mulig lesning: tariff, H_a, restverdi og stabil drift per modul; enhetene i T-K i (S31) som i B |
Avklaring 82, 85 og 86 |
| Avklaring 76–81 henger sammen med resten, bortsett fra setningen i 77 over | Rettet som over |
Målingene i tabellen er leserens, på leserens oppdiktede tallsett. Prosjektet har ikke gjentatt dem. Leseren kontrollerte også på egen kode at A, B, B′, C og R uten bortfall er uendret til siste siffer (990 kjøringer), at T-K er lik T-F når (S49) ikke holder (222 par), at T-F på ett anlegg er lik C (80 par) og at T-K med bare kjernekraftmoduler er lik B (80 par).
Funn i prosjektets egen kode.
- Teknologiene i et anleggs portefølje lå i en mengde av navn. Rekkefølgen i en slik mengde skifter fra kjøring til kjøring, og med den siste siffer i alle summer over teknologiene. Samme utskrift kjørt to ganger ga ulike tall i 37 av 151 525 linjer, alle i løsning C. Teknologiene står nå i kraftverkenes egen rekkefølge, og utskriften er lik i fire kjøringer med ulikt frø for rekkefølgen. Feilen lå i kontantstrømmen og gjaldt også netto nåverdi for C: i tre kjøringer av koden slik den var, på 59 oppdiktede baner i C, var netto nåverdi ulik i siste siffer i 6 og 3 baner mot den første; etter rettelsen i ingen. Den ville stoppet den byte-identiske gjenskapingen. Ingen tall var regnet. Kontrollen i del 11 kjørte samme regning flere ganger i én kjøring og kunne ikke se den.
- Fire håndregnede tall i de nye testene var feil regnet av økta: et scenarionavn som ikke finnes i tallsettet, et vilkår som hoppet over alle årene i T-F, kjernekraftmodulenes egne investeringer glemt i året før de starter, og en ny årgang delt på to år (den betales året før, avklaring 33). Testene er rettet etter teksten, ikke koden etter testene.
Svakheter i det som er gjort nå.
- De to kodene er skrevet fra samme tekst; en feil begge leser likt, oppdages ikke ved avstemming.
- Leserens kode bygger på tidligere leseres kode for kapittel 7 til 9 i de gamle løsningene. Den er uavhengig av prosjektets kode, ikke av de tidligere leserne.
- Avstemmingen bruker prosjektets egne oppdiktede tallsett, trukket jevnt uten fordelingene og korrelasjonene i parameterfila.
- De håndregnede testene er regnet av samme økt som skrev koden, og fire av dem var først feil.
- Gjentakbarhet til siste siffer er prøvd for kapittel 7 til 9 i de fem gamle løsningene med fire ulike frø for rekkefølgen i mengder, ikke for T og ikke på en annen maskin.
- Leseren har ikke lest avklaring 82–87.
- Leseren har ikke regnet
\mathit{LCOC}^{\text{bed}}for én modul for hånd, og har ikke kjørt kriteriene for eierformene over trekningene for T. Prosjektets tester har håndregnet kraftkostnaden for fornybarmodulene i ett år og for kjernekraftmodulene i to.
Ikke gjort. T gjennom miljø (M5) og dommene: stigen, del I og M7 med fem løsninger. Følsomhetene «full fortrengning i første trinn», moduler på 50 og 200 MW og ny kraft først fra 2031. Vannet for datasenterets egen energibruk alene. Fordelingen av tidslinjen over trekningene. Terskelen i (S52) regnes med kjøringen over trekningene.
Del 13. M5 og dommene med fem løsninger, og tre følsomheter som brytere, med ny uavhengig leser (2026-11-13)
Gjort før noe resultat for hypotesen er regnet. Koden er bare kjørt på oppdiktede tall og på oppdiktede utfall per trekning.
Hva som er gjort. En ny uavhengig leser fikk spesifikasjonen (med avklaring 1–87), forhåndsregistreringen, parameterfila og tidligere leseres kode, ikke prosjektets. Den kodet M5 for de sju løsningene, dommene med fem løsninger (dom per mål, trinnet dommene leses av på, del I, M7 og tallene i avklaring 69), tre av følsomhetene i 17.8 som brytere (full fortrengning i første trinn, moduler på 50 og 200 MW, ny fornybar kraft først fra 2031) og vannet for datasentrenes egen bruk ved siden av (S54). Leseren leste også avklaring 82–87, som ingen leser hadde sett. Prosjektets kode for det samme ble skrevet mens leseren arbeidet, og var ferdig, testet og lagt inn før leserens kode ble åpnet. Deretter ble de to kjørt mot hverandre.
Uendret med bryterne av. Før endringen ble alle tall i kapittel 4 til 11 skrevet ut for alle sju løsningene, med og uten bortfall, på 40 oppdiktede tallsett: 267 baner og 516 817 linjer med utbygginger, tall og tabeller. Etter endringen er utskriften den samme byte for byte, også med to andre frø for rekkefølgen i mengder.
Prosjektets egen kontroll (150 oppdiktede tallsett, før leserens kode ble åpnet; 0 feil). Full fortrengning
uten første trinn, og med \delta_V = 1 fra før, endrer ingen tall (264 og 267 baner). Når alle modulene
starter i første trinn, gir bryteren de samme tallene i kapittel 4 til 9 som \delta_V = 1 for hele
programmet (116 baner). V og \Delta Q skiller seg fra hovedkjøringen med nøyaktig uttaket til modulene i
første trinn, og de modulene har ingen nettinvestering (267 baner, 197 av dem med moduler i første trinn).
Effektkostnaden var lavere eller lik i alle år i 197 av 197 baner, og fortegnet på (S42) skiftet i 0 av 197.
Netto nåverdi var høyere med full fortrengning i 131 baner og lavere i 66; tallene er oppdiktede og sier bare
at retningen avhenger av tallene, slik 17.1 sier. Ny kraft fra T_0 + 1 gir samme utbygging som
hovedkjøringen (440 utbygginger), og med 2031 startet ingen enhet med fornybar kraft før 2031. Med 2031 var
utbyggingen en annen i 90 av 150 sett for C, 98 for T-F og 90 for T-K. I 1, 2 og 9 av dem startet minst én
enhet tidligere enn i hovedkjøringen, og én bane i C lot seg bygge bare med 2031; avklaring 91 sier hvorfor.
Avstemmingen av M5 og dommene. 2 × 2 000 oppdiktede kildetabeller og arealer for M5, og 2 × 2 000 sett med oppdiktede utfall per trekning for dommene: 10 til 50 trekninger, fire trinn, fra én til fem av løsningene (i om lag hvert tiende sett uten A), i noen sett også R, med verdier trukket fra små mengder slik at grensene (80 %, 20 %, 50 %, 25 %, 5 %, 15 % og like netto nåverdier) treffes nøyaktig. Sammenlignet: M5 (i), (ii) og samlet for de sju løsningene; trinnet og grunnlaget for det; dommen for M1, M2, M3, M4 og M6 for hver løsning på trinnet, med de to tallene i avklaring 69; om løsningen er felt; del I; M7 med andelen og de to tallene for A; del II; og at del I og M7 er de samme når løsningene står i motsatt rekkefølge. 396 615 sammenligninger, 0 avvik. Alle tre dommene forekom for M5 med kjernekraft, for del I og for M7, og alle fire grunnlagene for trinnet.
Avstemmingen av følsomhetene. 2 × 100 oppdiktede tallsett, satt sammen som i del 11 og 12: alle sju løsningene i hovedkjøringen, T-F og T-K i tillegg med hver av de fire bryterne, og C med ny kraft fra 2031.
| Hovedkjøring | Full fortrengning | 50 MW | 200 MW | Ny kraft fra 2031 | I alt | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utbygginger sammenlignet | 1 397 | 397 | 397 | 397 | 597 | 3 185 |
| Lot seg ikke bygge, likt i begge koder | 198 | 108 | 108 | 106 | 142 | 662 |
| Regnet gjennom kapittel 6 til 9 i begge koder | 1 199 | 289 | 289 | 291 | 455 | 2 523 |
| Av dem T med moduler i første trinn | 215 | 215 | 220 | 189 | 199 | |
| Av dem T-K med kjernekraft | 55 | 55 | 54 | 56 | 60 |
10 068 762 tall sammenlignet, 0 avvik. Tre tallsett ble avvist for T-K fordi kjernekraften kunne komme før
nytt nett (avklaring 70). Sammenlignet per bane: utbyggingen (startår og årganger for hver enhet), netto
nåverdi, (S42), M6 og første år med stabil drift, den verste prisvirkningen i M3 og de to vilkårene i M4. Per
enhet og år: kraftkostnaden i (S11) og slik en bedrift betaler den. Per årgang: \mathit{LCOC}_a,
\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}} og de fire leddene i (S19). Per år: investeringene og \mathit{NK} i (S28),
statens kontantstrøm for hver av de fire eierformene, \mathcal{B}_6, E_N, den delen av E_N datasentrene
selv bruker, og vannuttaket for egen bruk. Per eierform: (S28), nåverdien av (S30) og samlet overskudd.
Største relative avvik var 8{,}8 \cdot 10^{-12}, og beløp som avvek under én krone, avvek høyst 0,34 kr.
Delen datasentrene selv bruker, var lavere enn produksjonen i minst ett år i 648 av 2 523 baner.
Avstemmingen fanger en annen lesning. Fire av leserens brytere ble snudd på tolv tallsett hver: takten
samlet opp fra T_0 + 1 med sperre til 2031 ga en annen utbygging i 11 av 12 sett for hver av C, T-F og T-K;
full fortrengning bare i årene før nytt nett ga 17 720 avvik; egen bruk regnet også i år anlegget står uten
brikker ga 734. Uten taket på produksjonen i avklaring 92 ble det 0 avvik: taket bandt ikke i noe av de tolv
settene.
Leserens funn og hva som er gjort. Leseren fant ingen stoppere. Tallene i tabellen er leserens egne målinger på egne oppdiktede tallsett (40 til 60 sett per måling); prosjektet har ikke gjentatt dem, unntatt der det står.
| Funn | Hva som er gjort |
|---|---|
«Ny fornybar kraft først fra 2031» har to lesninger, og den ene gjør ingenting: regnes takten fra T_0 + 1 med sperre til 2031, endret 0 av 360 baner noe, fordi C tidligst starter i 2032 og T i 2031. Med takten regnet fra 2031 endret netto nåverdi seg i 38 av 90 (C), 50 av 88 (T-F) og 56 av 94 (T-K) bygde baner |
Avklaring 91: takten regnes fra 2031. Prosjektet hadde valgt samme lesning før leserens kode ble åpnet. Grunnen til at den andre er tom, er kontrollert mot spennene i parameterfila (\tau_{\text{nett}} \ge 5, \tau_1 \ge 3) |
| Driftsår eller byggeår fra 2031? Brikkene i T fra (S48)-året eller fra 2031? Det siste endret 0 av 240 baner | Avklaring 91: driftsår, og brikkene telles som før. Begge koder gjør det |
| «Ti moduler» og «$10,N^{*}$» står fast i 17.1, men modulstørrelsen er en følsomhet. Følsomheten «anlegg på 300 MW» sier ikke om T følger med | Avklaring 88 og 90. Om «anlegg på 300 MW» gjelder T, avgjøres når den kodes |
| Kapittel 11 og 15 har fortsatt «A, B og C» | Avklaring 88: leses som de fem; forhåndsregistreringen er rettet og gjelder |
| Hva er betingelsen når M5 er «holder under betingelser»? Setningen i 17.1 om at T-F bærer utfallet der T-K er lik T-F, holdt i 1 200 av 1 200 oppdiktede kjøringer når svaret på om betingelsene kan navngis, var det samme for T-K og T-F, og sviktet i 43 av 1 200 når svaret ble trukket for seg | Avklaring 93: hvert mål løsningen har «holder under betingelser» i, må ha en betingelse som kan navngis, og betingelsen for M5 regnes som navngitt og skrives ut. Godkjent av prosjekteier 2026-11-13 og ført inn som presisering 17 i forhåndsregistreringen. Ingen kode avhenger av det ennå |
| Tabellen i avklaring 68 har likheter (én rad har samme tall for kjernekraft, vind og høyeste vind), så utfallet i (i) står på om «over» er strengt større | Avklaring 88: ordene leses som de står. Begge koder gjør det, og testene har likhetene. Ingen dom er regnet med tabellen |
Vannet for egen bruk kan leses på fire måter: faktisk eller dimensjonert bruk, med eller uten tak på produksjonen, med eller uten nettap, og hvem som «bruker» kjernekraften i T-K. Taket bandt i B′ i 202 av 4 121 år med kjernekraft. Egen andel av E_N var median 0,63 i B, 0,60 i B′ og 0,59 i T-K |
Avklaring 92: faktisk bruk, med tak, uten nettap, bokført som i (S11). Begge koder leste det likt uten å ha sett hverandre |
| Full fortrengning endrer ikke utbyggingen (88 av 88). Netto nåverdi opp i 40 og 43, ned i 33 og 37 baner (T-F og T-K); fortegnet på (S42) skiftet i 1 og 1; vilkåret «holder» i M4 i 5 og 6 | Avklaring 89. Prosjektets egen kontroll ga samme bilde: retningen avhenger av tallene |
| Med 200 MW ble første trinn tomt i 18 av 120 baner og første modul kom senere i 69; med 50 MW kom den på et annet år i 36. (S49) ble oppfylt omtrent like ofte (37, 37 og 38 av 120) | Avklaring 90. Ingen endring |
| Avklaring 82–87: ingen motsigelser. Fem steder der ordlyden kan misforstås, blant dem at egenskapen i avklaring 87 også er i favør av kjernekraft på nettet mot A | Avklaring 94 |
Funnet utenom leseren. Avklaring 89 sa i første utkast at full fortrengning bare virker i bedriftsøkonomien
gjennom kraftprisen og effektkostnaden. Det var feil for (S30), der den høyere V trekkes fra. Rettet etter
en måling i koden (197 av 197 baner), før teksten ble lagt inn.
Svakheter i det som er gjort nå.
- De to kodene er skrevet fra samme tekst; en feil begge leser likt, oppdages ikke ved avstemming. Det gjelder særlig lesningene begge valgte likt uten at teksten avgjør dem (avklaring 91 og 92).
- Leserens kode bygger på tidligere leseres kode for utbygging, kontantstrøm og kapittel 7 til 9. Bare M5, dommene, følsomhetene og vannet er skrevet nytt.
- Dommene er prøvd på oppdiktede utfall per trekning, ikke på utfall fra modellen. Koden som lager utfallene fra trekningene, finnes ikke ennå.
- M5 er ikke avgjort: ingen av kodene er kjørt med tabellen i avklaring 68 for å lese av en dom.
- Følsomhetene er kjørt én om gangen. Ingen bane med 50 eller 200 MW er håndregnet fra bunnen av ut over utbyggingen i prosjektets tester.
- Leserens målinger bak funnene har 120 til 180 baner per løsning; en endring i én eller to baner sier bare at noe kan skje.
- Avklaring 88–94 er ikke lest av noen leser.
- Kriteriene for eierformene over trekningene er fortsatt ikke kjørt for T.
Ikke gjort. Følsomhetene «$\bar n_1 = 650$» og \varepsilon_d (de er verdier, ikke brytere), følsomheten
for effektivitet (avklaring 52) og resten av lista. Kjøringen over trekningene, Sobol-indekser, terskelflater
og tersklene bak betingelsene (avklaring 60 og 93). Fordelingen av tidslinjen over trekningene. Verktøyene i
kapittel 12.
Del 14. Kjøringen over trekningene, med ny uavhengig leser (2026-11-13)
Gjort før noe resultat for hypotesen er regnet. Koden er bare kjørt på oppdiktede trekninger (oppdiktede tallsett, ett per «trekning») og på oppdiktede utfall per trekning. Den er ikke kjørt på de lagrede trekningene.
Hva som er gjort. Avklaring 95–101 ble skrevet først: hva som regnes per trekning, på hvilke trinn og i
hvilke scenarioer, hvordan en bane som ikke lar seg bygge føres, hvilke baner eierformene sammenlignes på, og
tidslinjen over trekningene. En ny uavhengig leser fikk spesifikasjonen med avklaring 1–101,
forhåndsregistreringen, parameterfila og tidligere leseres kode, ikke prosjektets. Den kodet kjøringen over
trekningene, tidslinjen over trekningene og eierformene på trinnet dommene leses av på, og leste avklaring
88–94, som ingen leser hadde sett, og 95–101. Prosjektets kode (kjoring.py) ble skrevet mens leseren
arbeidet, og var ferdig, testet og lagt inn før leserens kode ble åpnet. Avklaring 102 kom til under kodingen,
103 etter leserens funn.
Gjentakbarhet. Prosjektets kjøring på 40 oppdiktede trekninger (sju løsninger, trinn 1, 2, 3 og 5, fire scenarioer, dommene, tidslinjen og eierformene) ga samme sjekksum av alle tall med én og fire prosesser, med løsninger, trinn og scenarioer i omvendt rekkefølge og med tre ulike frø for rekkefølgen i mengder; et annet sett på 40 trekninger ga det samme med tre prosesser og omvendt rekkefølge. I alt 2 240 baner, 1 797 som lot seg bygge. Første forsøk ga ulik sjekksum i omvendt rekkefølge; årsaken var rekkefølgen scenarioene ble skrevet ut i, ikke tallene, og utskriften ble sortert. Ikke prøvd på en annen maskin.
Avstemmingen. De to kodene ble kjørt mot hverandre på to måter.
- Gjennom modellen: 120 oppdiktede trekninger (to frø), sju løsninger, fire trinn og fire scenarioer i
begge kodene: 3 360 baner, 2 750 som lot seg bygge i begge, 11 000 utfall (396 uten år med stabil drift),
372 792 tall og 55 722 dommer, trinn, år og lister sammenlignet, og 20 tabeller for eierformene. Ingen avvik;
største relative forskjell
1{,}7 \cdot 10^{-12}(i (S42)). Ett tallsett ble avvist av utbyggingen (avklaring 70) og ikke brukt. Leseren tar ett tallsett per løsning, med prosjektets dimensjonering fra del 5a, så dens funksjon per trekning ble kalt én løsning om gangen. - Sammensettingen alene: 600 kjøringer med oppdiktede utfall per trekning (1 til 41 trekninger, verdier på og rundt tersklene), gitt til begge kodene: 1 879 200 tall og 544 800 dommer, trinn og år, ingen avvik. Alle tre dommene forekom for hvert mål; grunnlaget var 25 %-trinnet i 333 kjøringer, 5 %-trinnet i 134, høyeste trinn i 91 og ingen trinn i 42.
- Leserens brytere snudd: «medianen uten verdi når halvparten mangler» ga 590 avvik på 60 oppdiktede
kjøringer; «2050 og toppåret uten verdi uten stabilt år» ga 64 avvik på 12 oppdiktede trekninger. De to
andre regnemåtene for persentilen ga ingen avvik over
10^{-8}(forskjellen er i siste siffer). Bryteren for om del I regnes som avgjort, endrer ingen dom og fanges ikke.
Funn (leseren fant ingen stoppere):
| Funn | Hva som er gjort |
|---|---|
| Medianen i M1 er ikke entydig når nøyaktig halvparten av trekningene ikke lar seg bygge: rangeringen i avklaring 56 gir en verdi under alle, formelen i 99 gir ingen verdi. I et konstruert tilfelle snudde del I fra «holder ikke» til «holder under betingelser» | Avklaring 103 (a): under alle verdier, og løsningen er felt. Begge koder gjør det; prosjektet har en test |
| Når trinn 1 er 25 %-trinnet, kan del I høyst bli «holder under betingelser», også om høyere trinn når 25 %. Regelen er entydig, men ikke monoton: leseren fikk «holder under betingelser» med M6 på 30 % på trinn 1 og «holder» med 20 % | Avklaring 103 (g) og 104. Prosjekteier avgjorde at regelen rettes: trinn 1 kan ikke være 25 %-trinnet (presisering 19). Ikke kodet ennå |
| En løsning som ikke er felt, kan mangle mål med «holder under betingelser»; avklaring 93 (a) er da oppfylt uten en betingelse å skrive ut | Avklaring 103 (g): fastsettes når presisering 17 kodes sammen med tersklene |
| Tallene ved siden av M6 har ingen regel over trekningene, og det sto ikke om 2050 og toppåret har verdi uten år med stabil drift | Avklaring 103 (c). Begge koder gir dem verdi. Oppsummeringen over trekningene er ikke kodet |
Persentilen er entydig som formel, også for én trekning og helt h, men eksakt regning, flyttall og numpy skiller seg i siste siffer (1 135–1 273 av 13 140 tall på leserens tidslinjer, høyst 1{,}4 \cdot 10^{-14}) |
Avklaring 103 (b): regnes i flyttall slik formelen står |
| Eierformene har ingen nedre grense for antall trekninger som lar seg bygge, og det sto ikke hvor oppgjøret legges inn | Avklaring 103 (d): tabellen vises med antallet; oppgjøret legges til etter summen. Begge koder gjør det |
| «Samme trinn i alle scenarioer» lar seg forene med presisering 1 og 17.3. Med eget trinn per scenario ville «knapphet varer» fått et annet trinn enn hovedforløpet i begge leserens familier av tallsett | Avklaring 97 står. 103 (f): «skalaen nås ikke» i et scenario gjelder hovedforløpet |
| Avklaring 88–94: ingen motsigelser. Tre steder der ordlyden kan misforstås (modulstørrelsen i 88, «ingen løsning utelukkes fra M7», «bygd» i 91) | Avklaring 103 (f) |
| Raden for eksportregelen er uklar med «beslutningsår 2030» | Avklaring 103 (h): fastsettes med følsomheten |
Funnet utenom leseren. Teksten sa ikke hva del II er når ingen trinn lar seg bygge. Prosjektets kode setter da ingen dom (avklaring 102, lagt fram for prosjekteier). Leserens kode gjør det samme; den arvet det fra forrige lesers kode og er ikke et uavhengig valg i denne runden.
Prosjekteiers avgjørelser 2026-11-13 («Ja til dine anbefalinger», før noe er regnet). (1) Del II får ingen dom når ingen trinn lar seg bygge, og det sies rett ut (avklaring 102, presisering 18). (2) Eierformene sammenlignes for hver av de fem løsningene på trinnet dommene leses av på, i «normalisering» (avklaring 98, presisering 20). (3) Regelen for trinnet rettes: trinnet med ett anlegg kan ikke være 25 %-trinnet (avklaring 104, presisering 19). Det gjør del I lettere å oppfylle i det ene tilfellet der ett anlegg alene når 25 %, og er gjort nå fordi det ikke kan gjøres etter at tallene finnes. Avklaring 104 ble kodet og lest av en ny leser i neste økt (del 15).
Svakheter i det som er gjort nå.
- De to kodene er skrevet fra samme tekst; en feil begge leser likt, oppdages ikke ved avstemming.
- Leserens kode bygger på tidligere leseres kode for hele modellen under kjøringen. Bare kjøringen over trekningene, sammensettingen, tidslinjen over trekningene og tabellen for eierformene er skrevet nytt.
- Trinn 10, 20 og 40 er ikke kjørt gjennom modellen i noen av kodene (trinn 1, 2, 3 og 5 er). De er med i avstemmingen av sammensettingen, på oppdiktede utfall.
- Dommene på oppdiktede tallsett ble nesten alltid lest av på høyeste trinn; de andre grunnlagene er bare prøvd på oppdiktede utfall.
- De seks scenarioene i
SCENARIOERer ikke kjørt som de står: det oppdiktede tallsettet har sitt eget merkede scenario. Navnene er prøvd mot parameterfilas tabeller bare i lasteren. - Leserens målinger bak funnene er ikke gjentatt av prosjektet. Avklaring 102 og 103 er ikke lest av noen leser.
- Kjøringen er treg: en bane i T med 50 moduler tar om lag 0,1 sekund per scenario på det oppdiktede tallsettet, og hovedkjøringen har baner med 400 moduler, seks scenarioer og 10 000 trekninger. Tiden for hovedkjøringen er ikke målt.
Ikke gjort. Følsomhetslista og det som vises ved siden av dommene (uten eksportregel, uten (S45), statens kontantstrøm ved siden av M6), oppsummeringen av tallene ved siden av M6 over trekningene, Sobol-indekser, terskelflater og tersklene bak betingelsene (resten av avklaring 60, og avklaring 93). Verktøyene i kapittel 12 og gjenskaping på en annen maskin.
Del 15. Trinnregelen, terskler, betingelser, Sobol-indekser og terskelflater, med ny uavhengig leser (2026-11-13)
Alt i denne delen er gjort før noe er regnet. Kodene har bare fått oppdiktede trekninger og oppdiktede utfall per trekning; ingen tall her sier noe om hypotesen. Parameterfila er ikke rørt (sjekksummen er uendret).
Rekkefølgen. Avklaring 104 ble kodet først (trinnet med ett anlegg kan ikke være 25 %-trinnet). Avklaring 105 til 111 ble skrevet og lagt inn før noe av det ble kodet: pristerskelen, kontrollen av den, (S52), terskler i en parameter, betingelsene i del I, Sobol-indeksene og terskelflatene. En ny uavhengig leser fikk spesifikasjonen, forhåndsregistreringen og parameterfila, og tidligere leseres kode, men ikke prosjektets. Prosjektets kode og tester ble skrevet og lagt inn før leserens kode ble åpnet. Avklaring 112 og 113 (hvordan følsomhetene leses av) kom mens leseren arbeidet, og 114 etter leserens funn.
Valget av regnemåte. Én oppdiktet trekning med stigen til 20 anlegg, seks scenarioer og sluttår 2100 tok 9,5 sekunder på én kjerne (trinnet med 40 anlegg lot seg ikke bygge på det oppdiktede tallsettet og er ikke målt). Sobol-indekser med nye trekninger per størrelse ville krevd om lag hundre ganger så mange kjøringer som dommene og nye trekninger ved siden av de lagrede. Indeksene, tersklene i en parameter og to av flatene leses derfor av de samme utfallene som dommene (avklaring 108, 110 og 111). Bare pristerskelen kjører modellen på nytt, med prisen ganget med en faktor.
Avstemmingen (private/del5-rapporter/5e/avstemming-2/).
- Oppdiktede utfall (to frø, 2 000 runder hver): trinnet, terskelen i en størrelse i begge retninger, tersklene for et mål, del I med hvilke løsninger som er felt og hvilke som har betingelser som kan navngis, Sobol-indeksen, utfallene indeksene gis for, vilkårene per trekning, rutene i flatene (også blant trekningene som lar seg bygge), søket etter pristerskelen for oppdiktede funksjoner og tallene ved siden av M6: 383 443 sammenligninger, 0 avvik.
- Leserens brytere snudd (400 runder): trinnregelen etter avklaring 57 ga 43 avvik, terskelen lest som «til første brudd» 155, kravet om terskel også for M6 61, og «holder ikke» i M6 lest som 0 for en bane som ikke lar seg bygge 556. Tre brytere ga ingen avvik fordi de bare flytter siste siffer (medianen etter formelen, persentilen regnet eksakt og med numpy). Bryteren for pristerskelen når nøyaktig halvparten ikke lar seg bygge, ble ikke truffet av noe tilfelle og er altså ikke prøvd.
- Gjennom begge modellkodene (14, 14 og 6 oppdiktede trekninger, tre frø, sju løsninger, trinn 1 og 3, tre prisscenarioer): 3 887 sammenligninger, 0 avvik. Netto nåverdi med prisen ganget med 0, 0,5, 1, 1,7 og 3: 1 865 tall, største relative avvik 7,9e-13. Pristerskelen: 126 terskler (105 med verdi, 21 der den ikke finnes), største avvik 6,4e-7, innenfor nøyaktigheten på 1e-6 teksten gir. Flaten pris mot reaktorkostnad: 120 klasser (100 med verdi). Kontrollen mot kontraktsprisene og (S52) uten avvik. Netto nåverdi avtok ikke med prisen i noen av 373 baner. Leseren målte det samme i sin egen modellkode på 72 verdier av faktoren fra 0 til 100 (trinn 1, 5 og 10, tre prisscenarioer): ingen fall i 2 055 baner og scenarioer som lot seg bygge. Det er forutsetningen avklaring 105 hviler på.
- Gjentakbarhet: samme sjekksum for terskler, indekser, flater og pristerskler med fire ulike hash-frø og med én og tre prosesser.
Det eneste avviket kom i et oppdiktet tilfelle ingen kjøring kan gi: en løsning med «holder» i M1 og negativ median, når alle fem er felt. Prosjektets kode prøver «hver løsning er felt» først, leserens «holder» først (avklaring 114 i). 1 av 190 927 sammenligninger når slike tilfeller slippes inn.
Leserens funn (funn-5e-runde2.md): én stopper og femten punkter under «bør rettes».
- Stopperen: avklaring 109 unntar M6 fra kravet om terskel, mens presisering 17 sier «hvert mål». Det er en endring av ordlyden i forhåndsregistreringen og ikke en utfylling. Leseren målte at begrunnelsen holder (med krav om terskel for M6 gir et bedre utfall i M6 en strengere dom), og at unntaket gjør del I lettere å oppfylle. Lagt fram for prosjekteier (avklaring 114 a).
- Terskler av tilfeldighet. Det viktigste funnet. Når andelen som oppfyller vilkåret ligger like under 80 %,
gir størrelser uten noen virkning en terskel, og betingelsene «kan navngis» nesten alltid. Prosjektet gjentok
målingen med egen kode (
tilfeldige_terskler.py): ingen av 60 oppdiktede størrelser ved 75 %, 20 til 54 ved 79 %. Et forslag som gjør testen strengere, er lagt fram for prosjekteier (avklaring 114 b). Det er ikke kodet. - En terskel i en størrelse med kilde kan bære virkningen av en korrelert størrelse uten kilde (ett par: avkastningskravet for kraft og for regnekraft). Forslag lagt fram (avklaring 114 c). Ikke kodet.
- Betingelser for ulike mål kan utelukke hverandre. Regelen står; rapporten skal vise hvor ofte de er oppfylt samtidig (avklaring 114 d). Ikke kodet.
- Resten er ordlyd og siste siffer, og er ført inn i avklaring 114 (e) til (j).
Følsomhetslista er ikke kodet. Den er lest mot teksten av leseren og kartlagt mot koden av prosjektet
(private/del5-rapporter/5e/kartlegging-folsomheter-2026-11-13.md): om lag 26 av de 37 linjene kan føres
gjennom kjøringen uten ny modellkode, og 11 krever ny kode. For åtte linjer sier teksten ikke nok til å kode uten
valg (påslaget på avkastningskravet for kjernekraft, fritt valg av enhetsstørrelse, inntektsfaktoren etter
standardvilkår, rundskrivets rente, skattekostnad på all innskutt kapital, effektivitet etter eierform, og
hvilket scenario de to følsomhetene for knapphet leses av i). Avklaring 112 og 113 fastsetter hvilket trinn og
scenario følsomhetene leses av på, og de to linjene avklaring 90 og 103 (h) lot stå igjen.
Svakheter i det som er gjort nå.
- Avklaring 109 er kodet, men ikke godkjent; forslagene i avklaring 114 (b) og (c) er ikke kodet. Del I kan ikke regnes før prosjekteier har svart.
- De to kodene er skrevet fra samme tekst; en feil begge leser likt, oppdages ikke ved avstemming. Leserens modellkode under pristerskelen er tidligere leseres kode.
- Tersklene i en parameter, Sobol-indeksene og to av flatene er avstemt på oppdiktede utfall, ikke gjennom modellkodene. Kostnaden for norsk kraft i flaten (b) regnes bare i prosjektets kode.
- Pristerskelen er avstemt på trinn 1 og 3. Trinn 10, 20 og 40 er ikke kjørt gjennom modellen i avstemmingen.
- Søket etter pristerskelen bruker opptil to kjøringer per halvering når medianen har en knekk nær terskelen (20 til 40 kjøringer av alle trekningene i de verste oppdiktede tilfellene, 5 for en rett linje). Tiden på de 10 000 trekningene er ikke målt.
- Avklaring 112 til 114 er ikke lest av noen leser.
- Hovedkjøringen er anslått til om lag 19 sekunder per trekning (9,5 målt, pluss trinnet med 40 anlegg anslått fra trinnet med 20), altså rundt 53 kjernetimer. Anslaget er fra det oppdiktede tallsettet.
- Kilden for regnemåten i avklaring 110 (Plischke, Borgonovo og Smith 2013) er ikke lest; formelen i teksten er det som gjelder, og forventningen uten virkning er målt av leseren og av prosjektets test.
Ikke gjort. Følsomhetslista gjennom kjøringen, også effektivitet etter eierform (avklaring 52) og statens kontantstrøm ved siden av M6. Det avklaring 114 (b) til (d) foreslår. Verktøyene i kapittel 12 og gjenskaping på en annen maskin.
Del 16. Hva som teller som betingelse, og følsomhetslista gjennom kjøringen, med ny uavhengig leser (2026-11-13)
Alt i denne delen er gjort før noe er regnet. Kodene har bare fått oppdiktede trekninger og oppdiktede utfall per trekning; ingen tall her sier noe om hypotesen. Parameterfila er ikke rørt (sjekksummen er uendret).
Prosjekteiers svar. De tre punktene som sto åpne etter del 15, ble besvart 2026-11-13 og er presisering 21 til 23 i forhåndsregistreringen og avklaring 115 i spesifikasjonen: M6 er unntatt fra kravet om en navngitt betingelse; en terskel teller bare når størrelsen påviselig påvirker utfallet (kjikvadratprøven på 0,1 %-nivå); og en terskel i avkastningskravet for kraft må holde i begge halvdeler av avkastningskravet for regnekraft. Den første gjør del I lettere å oppfylle i ett tilfelle, de to andre gjør testen strengere. Avklaring 115 (d) sier også hvordan betingelsene for en løsning vises samlet. Alt er kodet. En følge som bare gjelder prøvene: med ti trekninger kan ingen virkning påvises, så testene for betingelsene bruker førti.
Rekkefølgen. Avklaring 116 til 123 ble skrevet og lagt inn før noe av følsomhetslista ble kodet. De fastsetter alle 37 linjene, som gir 42 rader, og hvor hver rad leses av. Åtte linjer sa teksten for lite om (del 15); de er fastsatt som valg, med lesningen som endrer minst ut over det linja nevner. En ny uavhengig leser fikk spesifikasjonen, forhåndsregistreringen og parameterfila, og tidligere leseres kode, men ikke prosjektets. Prosjektets kode ble skrevet i to deler samtidig med leseren: radene gjennom kjøringen og tabellen, og elleve brytere i modellkoden (skrevet av en hjelper som ikke hadde tilgang til leserens mappe). Leserens kode ble åpnet først da prosjektets kode og tester var skrevet.
Det leseren fant (avklaring 124). Én stopper: avklaring 119 (b) sa både at reserveenhetene regnes etter (S8), altså med designverdier, og «med trekningens verdier». Leseren målte at de to lesningene ga ulik enhetsstørrelse i 144 av 400 oppdiktede tallsett. Designverdiene gjelder, som i hovedkjøringen, og ordlyden er rettet. Seks punkter under «bør rettes»:
- Linje 10 kan trekke i favør av A. Lista sier «i stedet for (S44)», og da er inntektsfaktoren 1 når tilgjengeligheten når kravet, høyere enn i hovedkjøringen. Kapittel 1.3 beskriver følsomheten som straff i tillegg til tapt leveranse. Leseren målte at trinnet lå over (S44) i 92 av 400 oppdiktede tallsett. Koden følger den låste lista; det er lagt fram for prosjekteier, og det skal stå ved raden.
- Linje 27: A og B′ får nye enheter med anlegg på 300 MW. Ført inn.
- Linje 17, andre rad: kjernekraftenhetene som er felles for programmet i B og T-K, er med i den innskutte kapitalen. Ført inn.
- Radene som leses av i et annet scenario: hovedkjøringens tall ved siden av er fra samme scenario. Ført inn.
- Linje 4: også tilleggsregelens faktor, M2 og M6 flytter seg. Ført inn.
- Linje 28: leserens eierformkode har ikke faktoren i kriteriet for kapitalkostnadens virkning. Det tallet er ikke avstemt.
Avstemmingen (private/del5-rapporter/5e/avstemming-3/, ikke i repoet).
- Reglene og tabellen på oppdiktede utfall: 2 000 runder med to frø, 473 573 sammenligninger, null avvik. Det dekker 13 447 terskler (372 som teller, 6 079 med kilde uten påvist virkning, 2 233 i avkastningskravet for kraft der halvdelene ikke holder), 54 løsninger med betingelser samtidig og 2 000 tabellrader.
- Radene gjennom begge modellkodene: alle 37 radene som er egne kjøringer, for løsningene hver rad gjelder, på trinn 1 og 3 og i scenarioene raden leses av i, med hovedkjøringen ved siden av: 12 oppdiktede trekninger, 4 304 utfall (netto nåverdi, (S42), M3, de to vilkårene i M4, M6, M6 mot medianen og året med stabil drift), null avvik. Største relative forskjell var 3 · 10⁻¹². Hver rad endret utfallet i minst seks baner i prosjektets kode, så sammenligningen gjelder radene og ikke bare hovedkjøringen.
- Radene som trenger større trinn (4, 21, 33 til 37) på trinn 5 med seks oppdiktede trekninger: 625 tall, null avvik. Linje 36 endret ingen bane der; på 25 trekninger og trinn 2 og 5 endret den 8 baner, uten avvik (2 760 tall med hovedkjøringen).
- Eierformradene og statens kontantstrøm ved siden av M6: fem løsninger på trinn 2 med de samme 12 trekningene. Hovedkjøringen og radene 24, 25 og 29 ga ingen avvik, og heller ikke statens kontantstrøm ved siden av M6. I rad 28 avvek åtte tall (verdien for fellesskapet og største innskutte kapital, for direkte eierskap og heleid selskap i løsningene med kjernekraft, høyst 6 · 10⁻⁵ relativt). Årsaken er funnet: leserens kode ganger avviklingen som faller etter sluttåret, uten faktoren, og den som faller før, med. Med den ene forskjellen tatt ut ga de to kodene samme tall (1 850 tall, null avvik). Avklaring 122 sier at avviklingen ganges med faktoren, og prosjektets kode følger den (avklaring 124 h).
- Brytere snudd: fire av leserens brytere (linje 8 med trukne verdier, linje 10 som (S44) ganget med trinnet, linje 17 uten de felles enhetene, linje 27 med hovedkjøringens enheter) ga 36, 32, 10 og 72 avvik på fire oppdiktede trekninger. Avstemmingen ser altså forskjellene.
- Bryterne av: med alle bryterne av ga modellkoden de samme tallene som før til siste siffer: 14 448 tall på 336 oppdiktede baner mot koden før endringen (hjelperens måling), og de 687 testene fra før består uendret.
Svakheter i det som er gjort nå.
- De to kodene er skrevet fra samme tekst; en feil begge leser likt, oppdages ikke. Leserens modellkode er tidligere leseres kode med radene lagt på.
- Radene er avstemt på trinn 1, 3 og 5 og på få oppdiktede trekninger per rad. Trinn 10, 20 og 40 er ikke kjørt gjennom begge kodene.
- Kriteriet for kapitalkostnadens virkning i linje 28 er ikke avstemt (leserens kode mangler faktoren). Terskelen for bortfall med de to verdiene i linje 31 regnes fra hovedkjøringens pristerskel og er ikke en kjøring; den er ikke prøvd her.
- Avklaring 124 er skrevet etter leserens funn og er ikke lest av noen leser.
- Elleve av radene hviler på valg i avklaring 118 til 122. Ingen dom i en rad teller, men radene vises, og valgene er prosjektets.
- Tiden for de 42 radene over 10 000 trekninger er ikke målt.
Ikke gjort. Verktøyene i kapittel 12 og gjenskaping på en annen maskin.
Forbehold
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert
funnene ved å lese ligningene og postene, og har for 118 poster også slått opp primærkilden (se kilder/README.md).
Fagfellene gjorde egne overslag med tall fra kildebanken og parameterfila for å vise hvilke ledd som veier
tyngst. Overslagene er ikke modellresultater, men de viser retningen i noen av dem, og de ble gjort før frysen.
Rettelsene er begrunnet i kildene og i logikken i ligningene. To av dem ble likevel utløst av slike overslag og
nevnes derfor særskilt: at andelen solgt kapasitet nå gjelder likt for Norge og konkurrenten, og at de to
konstruerte prisscenarioene har fått samme varighet. Den første gjør testen mildere mot hypotesen, den andre
strengere.