Chapter 7 holds what the sources of area 27 say against the frozen distributions, theme by theme. Chapter 9 renders the two lists of what the model does not do, with the wording after the change of the hypothesis. The summary gives only the main run's verdicts, the comparison M7 without a verdict and the main known limitations, every measured number read from the result files. Four independent readers read chapters 3, 4 and 5 against the pre-registration, the specification, the parameter file, the code and the source bank: 3 stoppers, 30 "should be corrected" and 52 "can wait", all entered. The 54 equations are unchanged. The four remaining placeholders in chapters 4 and 5 are gone. Chapter 8 now lists four things the specification says shall be reported that are not computed, and two observations from area 27 that lie outside the frozen ranges in favour of nuclear power. The sentence about n_0 is corrected after (S2). The explanation of row 21 in chapter 6 is corrected from the figures in the file. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
162 lines
13 KiB
TeX
162 lines
13 KiB
TeX
% =================================================================
|
|
\section{Kjente begrensninger}\label{sec:begrensninger}
|
|
% =================================================================
|
|
|
|
Dette kapitlet samler de kjente begrensningene: to funn fra fagmiljøene som
|
|
prosjekteier har avgjort skal stå som kjente begrensninger, begrensninger i kildene, i modellen og koden,
|
|
og i gjennomgangene. Det modellen ikke regner i det hele tatt, står i \cref{sec:ikke-med}.
|
|
|
|
% -----------------------------------------------------------------
|
|
\subsection{To funn fra fagmiljøene som spennene ikke dekker}\label{sec:begrensning-fagmiljo}
|
|
|
|
Prosjekteier avgjorde 14.~november 2026, før noe var regnet, at ingen av de to funnene under gir et avvik
|
|
fra parameterfrysen, og at begge står som kjente begrensninger i rapporten (avklaring 140~(a) i
|
|
spesifikasjonen). Parameterfila, trekningene og strømmen for årlige hendelser er de samme som før. Begge
|
|
funnene gjelder løsningene med kjernekraft, A, B og T-K, og ikke C og T-F. Begge trekker i samme retning:
|
|
kjernekraft kan bli dyrere enn modellen regner med i de dårligste utfallene.
|
|
|
|
\paragraph{(i) Halen i kostnadsoverskridelsen for kjernekraft er tyngre i én kilde enn i den frosne fordelingen}
|
|
Det svenske Riksgälden (statens gjeldskontor) skrev i et høringssvar 3.~desember 2024 til promemorien om
|
|
finansiering og risikodeling ved investeringer i ny kjernekraft at en studie de har bestilt fra Oxford
|
|
Global Projects, med underlag fra om lag 200 kjernekraftbygg de siste 60 årene, gir en
|
|
kostnadsoverskridelse på 60~\% ved medianen og 300~\% ved 80-persentilen \kilde{K27-138}. I parameterfila er
|
|
overskridelsen $o_\xi$ lognormalfordelt med median 64,8~\%, avkortet ved 1\,280~\%, den største
|
|
observasjonen i datagrunnlaget, som er 180 reaktorer fra 1969 til 2005 \kilde{K03-044, K03-045, K16-017}.
|
|
Fordelingens 80-persentil er om lag 160~\%. Medianen stemmer altså med kilden, mens halen i kilden er
|
|
tyngre enn i den frosne fordelingen. Studien Riksgälden viser til, er ikke lest av prosjektet; tallene er
|
|
to punkter gjengitt i et høringssvar.
|
|
|
|
Overskridelsen trekkes én gang per trekning for hele programmet. Den gjelder bare i trekninger der
|
|
kostnadsspennet for kjernekraft leses som et budsjettall og ikke som sluttkostnader (S46); vekten på den
|
|
lesningen, $w_\xi$, er en åpen forutsetning, trukket jevnt mellom 0 og 1, fordi kildene er uenige
|
|
\kilde{K16-004, K16-010, K16-014}.
|
|
|
|
\paragraph{(ii) Modellen har ikke noe påslag for å tilpasse et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk}
|
|
OECD-NEA skriver at en serieeffekt krever at standarder, koder og normer for design, lisensiering og
|
|
bygging er stabile for alle enhetene i serien, og at gevinsten trolig går tapt når serien går over flere
|
|
land med ulike sikkerhetsmyndigheter og regelverk \kilde{K27-017}. NEA anslår, i et tenkt tilfelle der
|
|
importlandets sikkerhetskrav er strengere enn opphavslandets, at tilpasningen av et design til et annet
|
|
lands regelverk øker EPC-kostnaden med om lag 30~\%. Anslaget er en ekspertvurdering, ikke målt på
|
|
prosjekter, og NEA skriver at kostnaden kan variere med designet og med hvor ulike regelverkene er. To
|
|
andre kilder nyanserer bildet. En felles tidlig gjennomgang av én liten lettvannsreaktor hos seks
|
|
europeiske tilsyn, blant dem det finske og det svenske, fant ingen motstridende krav, og de fleste
|
|
avvikene lå i veiledning og tolkning. Men Finland og Nederland har strengere krav til enkeltfeilkriteriet,
|
|
tilsynene kan ikke selv si om avvikene gir designendringer, og gjennomgangen gir ingen bindende
|
|
beslutning \kilde{K27-018}. I en annen felles
|
|
tidlig gjennomgang, av en liten finsk reaktor i 2025--2026, var konklusjonene i landene stort sett
|
|
samstemte, men gjennomgangen gir ingen bindende beslutning, det finske tilsynet kaller det krevende og
|
|
tidkrevende å bygge på et annet lands vurdering, og det norske tilsynet var ikke med \kilde{K27-044}; kilden
|
|
er to pressemeldinger fra det finske tilsynet, ikke rapporten fra gjennomgangen.
|
|
|
|
Modellen regner ingen kostnad for å tilpasse et design til norsk regelverk. Antall enheter av designet
|
|
som er bygd i verden før Norges første, $n_0$, er en åpen forutsetning, trukket jevnt fra 1 til 20. I (S2)
|
|
koster Norges første enhet det samme uansett $n_0$; $n_0$ avgjør hvor mye kostnaden faller fra enhet til
|
|
enhet i den norske serien, og jo høyere $n_0$, jo mindre. Læringsraten per dobling, $\ell$, er trukket
|
|
jevnt fra $-7$ til 15~\%. Fagfelleloggen (del~19) vurderer at spennet i $\ell$ og $n_0$ dekker tilfellet uten
|
|
overført læring, men ikke et påslag.
|
|
|
|
\paragraph{To observasjoner som trekker motsatt vei}
|
|
Da \cref{sec:fagmiljoene} ble skrevet, etter at resultatene forelå, ble det funnet to steder der kildene i
|
|
område 27 ligger utenfor de frosne spennene i kjernekraftens favør. De sto ikke i sammenholdningen
|
|
prosjekteier fikk lagt fram før kjøringen (fagfelleloggen del~19), og ingen verdi er endret. En rapport for
|
|
det danske Energistyrelsen leser ut av IEAs framskriving en læringsrate for små reaktorer på om lag 20~\%
|
|
etter 2040 og kaller den høy \kilde{K27-016}; øvre grense for $\ell$ er 15~\%. De raskeste enhetene i modne
|
|
serier, i Korea og Kina, er bygd på om lag fire til fem år \kilde{K27-013, K27-101}; nedre grense for
|
|
byggetiden $\tau_N$ er seks år. Kjernekraft kan altså bli billigere og raskere enn modellen regner med i
|
|
de beste utfallene, slik de to funnene over sier at den kan bli dyrere i de dårligste.
|
|
|
|
% -----------------------------------------------------------------
|
|
\subsection{Kildene}\label{sec:begrensning-kilder}
|
|
|
|
\begin{itemize}[leftmargin=*]
|
|
\item \emph{Mange parametere mangler kilde.} 40 av de 137 parameterne er åpne forutsetninger: ingen
|
|
bekreftet post i kildebanken gir verdien, spennet er en forutsetning, og følsomheten for dem skal vises
|
|
(regel~7). En terskel i en åpen forutsetning teller aldri som betingelse (\cref{sec:samletdom}). Blant
|
|
dem som veier tyngst, nevner spesifikasjonen (kapittel~15) vekten mellom de to lesningene av
|
|
kostnadsspennet for kjernekraft; avkastningskravet for regnekraft og for et kraftverk med én kunde;
|
|
tillegget i drift og bygg i Norge; Norges andel solgt kapasitet mot konkurrentens; tilgjengeligheten
|
|
uten nett; de konstruerte prisscenarioene; potensial og takt for ny fornybar kraft; nettinvestering og
|
|
nettap; fortrengning i nettkøen; timer med utkobling; eksportregler og tilgang på brikker; og
|
|
parameterne for eierformene.
|
|
\item \emph{Tall som kan endre seg etter frysen.} Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas
|
|
i desember 2026. Parameterne er frosset med tallene som gjaldt ved frysen; en senere endring er et
|
|
avvik fra frysen og føres med dato og grunn (spesifikasjonen kapittel~15).
|
|
\item \emph{Område 27 hviler mest på språkmodeller.} Av de 90 postene om hva fagmiljøene sier, hviler
|
|
85 på forsker og kontrollør, som begge er språkmodeller; prosjektet har selv funnet sitatene i fem
|
|
bærende poster (K27-001, K27-007, K27-017, K27-138 og K27-142). Fire studier av læring i kjernekraft
|
|
er lest i arbeidsnotat, instituttutgave eller manus, ikke i den publiserte tidsskriftsversjonen, og én
|
|
av dem bare i sammendrag (K27-008 til K27-011). Ett tall står som «Ikke verifisert» (K27-038). Runden
|
|
var én dag (fagfelleloggen del~19). Ingen parameter bygger på område 27.
|
|
\end{itemize}
|
|
|
|
% -----------------------------------------------------------------
|
|
\subsection{Modellen og koden}\label{sec:begrensning-modell}
|
|
|
|
\begin{itemize}[leftmargin=*]
|
|
\item \emph{Den nåverdivektede marginen (S42) er ikke sammenlignbar i størrelse mellom T og de andre
|
|
løsningene.} Hver årgang i hver modul har ett ledd i summen, så et trinn i T har om lag ti ganger så
|
|
mange ledd som samme trinn i de andre løsningene. Fortegnet, som avgjør M2, berøres ikke. Størrelsen
|
|
kan bare sammenlignes etter å ha delt på summen av vektene (avklaring 84).
|
|
\item \emph{Utfallet i hver trekning lagres ikke.} Datafilene holder andeler, medianer og, i
|
|
\fil{fordelinger.json} og \fil{miljo.json}, persentiler over trekningene. Utfallene hver for seg er rundt to millioner
|
|
(trekning, løsning, trinn og scenario), og hvert kan regnes på nytt fra trekningene
|
|
(avklaring 140~(e)).
|
|
\item \emph{Vakten mot en netto nåverdi som ikke er et tall}, står bare i sammenligningen av
|
|
kraftløsningene (M7), ikke i M1--M6. Modellen gir ikke slike verdier; regelen er en vakt
|
|
(avklaring 139).
|
|
\item \emph{Gjenskapingen byte for byte er prøvd på én maskin.} De seks filene fra hovedkjøringen er
|
|
laget på nytt med \fil{kontroll} og var like de lagrede byte for byte, på maskinen filene ble laget på
|
|
(\cref{sec:resultater}). De to ekstra filene, \fil{fordelinger.json} og \fil{miljo.json}, er laget én
|
|
gang og ikke på nytt. Toleransen for «innenfor toleranse» (relativt $10^{-9}$) er satt før noe er målt
|
|
på en annen maskin. Gjenskaping på en annen maskin er prosjekteiers og er ikke gjort (avklaring
|
|
140~(f); fagfelleloggen del~17, 20 og 23).
|
|
\item \emph{Rangeringen av eierformene er ikke vist for andre vektinger og andre grenser.}
|
|
Forhåndsregistreringen sier at det skal vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen og med
|
|
grensen på 25~\% for statens risiko. Det er ikke regnet som egne kjøringer. For grensen kan svaret leses
|
|
av tabellen over sannsynligheten for tap; for vektingen finnes ingen regning
|
|
(\cref{sec:res-eierformer}). Prosjekteier avgjorde 14.~november 2026, etter at resultatene forelå, at
|
|
dette står som en kjent begrensning i første versjon. Avviket er ført under «Endringer» i
|
|
forhåndsregistreringen (\cref{app:endringer}).
|
|
\item \emph{Fire ting spesifikasjonen sier skal rapporteres, er ikke regnet.} (1) Spesifikasjonen
|
|
(kapittel~4) sier at utbygging med stopp, der neste anlegg bare bygges når marginen (S19) for siste
|
|
årgang i drift er positiv, regnes for seg utenfor dommene, og at verdien av å kunne stoppe rapporteres
|
|
separat. Regelen er ikke kodet, og verdien er ikke regnet. (2) Kapittel~13 sier at rapporten skal vise
|
|
de to leddene i marginen (S19), kraftfortrinnet og knapphetspåslaget, hver for seg. Koden har en
|
|
funksjon som gir leddene, men datafilene holder dem ikke, og resultatkapitlet viser dem ikke.
|
|
(3) Kapittel~5 sier at det rapporteres for seg hva husholdninger og næringsliv betaler mer eller mindre
|
|
for strømmen per år. Det er ikke kodet; M3 viser prisendringen per prisområde. (4) Kapittel~1 sier at
|
|
rapporten skal vise hvor mye av forskjellen mellom A og $B'$ som kommer fra renten, og hvor mye fra at
|
|
krafta ikke kan selges. Oppdelingen er ikke regnet; det nærmeste er rad~3 i følsomhetslista
|
|
(\cref{sec:res-folsomheter}). Ingen av de fire står i forhåndsregistreringen, og ingen av dem inngår i
|
|
en dom.
|
|
\item \emph{Avstemmingen mot uavhengig kode har grenser.} Ligningene, dommene og følsomhetene er kodet
|
|
på nytt av uavhengige lesere fra teksten, uten prosjektets kode, og de to kodene er avstemt mot
|
|
hverandre. De to kodene er skrevet fra samme tekst, så en feil begge leser likt, oppdages ikke. Radene i
|
|
følsomhetslista er avstemt på programmer med 1, 2, 3 og 5 anlegg og på få oppdiktede
|
|
trekninger; trinnene med 10, 20 og 40 anlegg er ikke kjørt gjennom begge kodene. Kriteriet for kapitalkostnadens virkning i linje 28 av følsomhetslista er ikke avstemt,
|
|
fordi leserens kode mangler en faktor (fagfelleloggen del~16).
|
|
\end{itemize}
|
|
|
|
% -----------------------------------------------------------------
|
|
\subsection{Gjennomgangene}\label{sec:begrensning-gjennomgang}
|
|
|
|
Fagfellene som har lest modellspesifikasjonen, er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke
|
|
primærkildene. Prosjektet har kontrollert funnene ved å lese ligningene og postene, og har for 123 poster
|
|
selv kontrollert de bærende tallene mot primærkilden, for noen i kontrollørens tekstuttrekk av den
|
|
(«Egenkontroll» i posten; \fil{kilder/README.md}). Fagfellene gjorde egne overslag med tall fra
|
|
kildebanken og parameterfila for å vise hvilke ledd som veier tyngst. Overslagene er ikke
|
|
modellresultater, men de viser retningen i noen av dem, og de ble gjort før frysen. Rettelsene er
|
|
begrunnet i kildene og i logikken i ligningene. To av dem ble likevel utløst av slike overslag: at
|
|
andelen solgt kapasitet gjelder likt for Norge og konkurrenten, og at de to konstruerte prisscenarioene
|
|
har samme varighet. Fagfelleloggen sier at den første gjør testen mildere mot hypotesen og den andre
|
|
strengere; det ble skrevet før hypotesen ble endret 13.~november 2026 (\cref{sec:endringen}).
|
|
|
|
Forhåndsregistreringen fører et tilsvarende forbehold om overslagene (under «Endringer»,
|
|
12.~november 2026). Det gjengis ordrett, fordi det sier hva prosjektet visste om retningen før noe var
|
|
regnet:
|
|
\begin{quote}
|
|
Forbehold: fagfellene gjorde grove overslag før frysen for å vise hvilke ledd som veier tyngst, og
|
|
forslagene ble skrevet etter det. Overslagene er ikke modellresultater. De pekte mot at dedikert
|
|
kjernekraft taper, og at satsingen som helhet avhenger av noen få prosent av kostnaden.
|
|
\end{quote}
|
|
Resultatene i \cref{sec:resultater} kommer fra modellen alene.
|