Pre-registered criteria (M1-M7), approved before anything is computed, and a source bank of 662 entries in twelve areas, each checked against its primary source by an independent verifier. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
8.6 KiB
Forhåndsregistrering
Godkjent 2026-11-11, før noe er regnet. Dette dokumentet sier hva modellen skal teste, og hva som skal til for at hypotesen regnes som «holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». Kriteriene endres ikke etter at resultater finnes, uten at endringen og grunnen føres under «Endringer» nederst, med dato.
Retningen
Vi skal lage en åpen matematisk modell som ærlig tester om Norge kan bygge statlig eide tokenfabrikker (AI-datasentre som eksporterer ferdig prosessert regnekraft) i så stor skala at de blir «den nye oljen», med svært høy samfunnsøkonomisk gevinst, uten skade på miljøet, og uten at husholdninger og virksomheter får astronomiske strømpriser eller mangel på strøm. Hypotesen som prøves, er at ett dedikert kjernekraftverk per datasenter gjør dette mulig. Modellen sammenligner den løsningen med kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, og ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer. Den skal si under hvilke betingelser satsingen lønner seg, og når den ikke gjør det. Modellen, kildene og verktøyene skal bygge på all kredibel tilgjengelig forskning, og forskere, politiske rådgivere, beslutningstakere og andre skal kunne bruke dem og bygge videre på dem.
Hypotesen, delt i to
Hver del får sin egen dom.
- Del I, satsingen: statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene.
- Del II, kraftløsningen: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter er den beste måten å gjøre det på.
Alternativene
| Kode | Kraftløsning |
|---|---|
| A | Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter (hypotesen) |
| B | Kjernekraft koblet til strømnettet |
| C | Ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og fleksibilitet |
| 0 | Ingen statlig satsing (nullalternativet): private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i myndighetenes egne framskrivinger |
Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da med begrunnelse under «Endringer».
Målene som avgjør
| # | Mål | «Holder» | «Holder under betingelser» | «Holder ikke» |
|---|---|---|---|---|
| M1 | Samfunnsøkonomisk netto nåverdi for Norge mot nullalternativet, regnet etter norsk rammeverk | Positiv i minst 80 % av trekningene, og medianen positiv | Positiv i 20–80 % av trekningene: betingelsene skrives ut som terskler (f.eks. tokenpris mot reaktorkostnad) | Positiv i under 20 % av trekningene |
| M2 | Bedriftsøkonomi: kostnad per levert enhet regnekraft (og per token) over levetiden mot eksportprisen | Kostnaden under prisen i minst 80 % av trekningene | 20–80 % | Under 20 % |
| M3 | Strømpris for husholdninger og virksomheter: endring i årlig snittpris i hvert prisområde mot nullalternativet samme år | Høyst 5 % økning i alle prisområder | 5–15 %, eller under 5 % bare med navngitte tiltak | Over 15 % i minst ett prisområde |
| M4 | Forsyningssikkerhet: kraft- og effektbalansen for resten av landet mot nullalternativet | Ikke svekket i noe år (satsingen trekker ikke netto kraft eller effekt fra nettet i knappe timer) | Svekket i byggefasen eller ved utfall, men innenfor Statnetts egne krav | Svekket utover kravene |
| M5 | Miljø: (i) utslipp over livsløpet fra krafta, per kWh; (ii) areal og naturinngrep per TWh; (iii) avfall, avvikling og ulykkesrisiko er fullt kostnadsført i M1; (iv) utslipp fra produksjon av brikker og bygg er regnet med | (i) ikke høyere enn ny norsk vind- og vannkraft i de samme kildene, (ii) ikke høyere enn alternativ C, (iii) og (iv) oppfylt | Ett av (i)–(ii) brutt, men innenfor spennet i kildene | (i) eller (ii) klart brutt, eller (iii) kan ikke kostnadsføres med kilde |
| M6 | Skala («den nye oljen»): netto bidrag til Norges inntekt per år i 2050 (overskudd, skatt og lønn utover alternativ bruk, etter fradrag for importerte brikker og reaktorer), mot statens netto kontantstrøm fra petroleum (snitt siste ti år), med de begrensningene kildene viser (reaktorleveranser, brikker, konsesjonstid, arbeidskraft) | Minst 25 % | 5–25 % | Under 5 % |
| M7 | Kraftløsningen (bare del II): A mot B og C på M1, gitt at M3–M5 er oppfylt | A har høyest netto nåverdi i minst halvparten av trekningene | A er best bare i en navngitt del av utfallsrommet | Et annet alternativ er bedre enn A i minst 80 % av trekningene |
Tersklene i M3 (5 og 15 %) og M6 (25 og 5 %) er verdivalg. Ingen kilde gir dem.
Kalkulasjonsrenten i M1 (presisert 2026-11-11, før noe er regnet). Finansdepartementets rundskriv R-109/2021 sier at statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private skal bruke en kalkulasjonsrente tilsvarende den private bedrifter står overfor (pkt. 6.2). En tokenfabrikk som selger regnekraft i et verdensmarked, er slik forretningsdrift. Hovedanalysen bruker derfor et markedsbasert avkastningskrav, fastsatt med spenn fra kildebanken i parameterfrysen. Rundskrivets rente for andre statlige tiltak (4 % de første 40 årene, deretter 3 % og 2 %) vises som følsomhet og merkes som avvik fra rundskrivet. Kjernekraftutvalget (NOU 2026: 4, kap. 26) gjør samme vurdering.
Samlet dom
- Del I «holder»: M1–M6 holder alle for minst én kraftløsning. «Holder under betingelser»: ingen av M1, M3, M4, M5 er «holder ikke» for den løsningen, og betingelsene kan navngis med tall. «Holder ikke»: ellers.
- Del II følger M7. Holder del I, men ikke del II, står det slik: satsingen kan lønne seg, men ikke med dedikert kjernekraft.
- Skalaen (M6) kan ikke alene felle del I: en lønnsom satsing som er mindre enn «den nye oljen», gir «holder under betingelser», med størrelsen oppgitt.
Eierformen: kriterier for «best»
Staten eier både datasentrene og kraftverkene. Eierformen er en egen dimensjon på tvers av kraftløsningene. Kandidatene som minst sammenlignes: direkte statlig eierskap; ett heleid statlig selskap; statlig majoritet med børsnotert privat minoritet; et statlig selskap i kombinasjon med statens direkte eierandeler, grunnrenteskatt og et fond for gevinsten; og andre former kildene viser er relevante.
| Kriterium | Mål |
|---|---|
| Verdi for fellesskapet | Forventet nåverdi av statens netto kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte andeler, minus innskutt kapital), og fellesskapets andel av samlet overskudd |
| Kapitalkostnad | Avkastningskravet eierformen gir (fra kildene), og hva det gjør med kostnaden per enhet regnekraft |
| Risiko for staten | Sannsynlighet for tap, snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største kapital staten har ute |
| Styring og effektivitet | Forskjell i kostnadseffektivitet fra forskningen, lagt inn som et spenn som også inneholder null. Regnes som følsomhet, ikke som fasit |
| EØS-regler | Består / usikker / består ikke, begrunnet med kilder. Vurderes kvalitativt, regnes ikke |
Regel: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre første kriteriene, går ut. Blant resten rangeres det etter verdi for fellesskapet, gitt en øvre grense for statens risiko. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen. Der kriteriene trekker hver sin vei, står avveiingen åpent i stedet for ett tall.
Regler for ærlig regning
- Parameterne (verdi, spenn, fordeling, kilde) fryses i en commit før første resultatkjøring. Der troverdige kilder er uenige, dekker spennet begge.
- Bruttoomsetning og arbeidsplasser regnes ikke som nytte i seg selv; det følger norsk rammeverk. Import av brikker og reaktorer trekkes fra.
- Tokenprisen kan ingen kilde forutsi. Den legges inn som scenarioer (raskt fall, moderat fall, utflating), og dommen uttrykkes også som terskel: hvilken pris satsingen tåler.
- Det dedikerte kraftverket vurderes også mot hva samme kraftverk ville vært verdt på nettet. Å skjerme husholdningene ved å holde krafta utenfor nettet er ikke gratis.
- Utslipp regnes uten fradrag for at regnekrafta ellers ville blitt laget med skitnere kraft et annet sted. Regnestykket med slikt fradrag vises ved siden av, merket som det.
- Alle alternativer og alle resultater rapporteres, også de som går imot hypotesen.
- En parameter i modellen må kunne spores til en bekreftet post i kildebanken (
kilder/). Det som mangler kilde, står som åpen forutsetning med spenn, og følsomheten for den vises.
Endringer
- 2026-11-11: Kalkulasjonsrenten i M1 presisert (se over). Grunn: kontrollen av kildene viste at rundskrivet krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse. Presiseringen gjør testen strengere. Gjort før noe er regnet.