Foreword, chapters 1, 2 and 8 and the appendix from equation to code are written from the pre-registration, the review log and the map; the rest are stubs. bygg.sh builds with a time limit per LaTeX run. Not yet read against the sources by the session. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
344 lines
22 KiB
TeX
344 lines
22 KiB
TeX
% =================================================================
|
|
\section{Slik prøves hypotesen}\label{sec:proving}
|
|
% =================================================================
|
|
|
|
Forhåndsregistreringen ble godkjent 11.~november 2026, før noe var regnet, og presisert samme dag etter to
|
|
uavhengige fagfellevurderinger og på nytt 12.~november 2026 etter tre til. Den sier hva modellen skal
|
|
teste, og hva som skal til for at hypotesen regnes som «holder», «holder under betingelser» eller «holder
|
|
ikke». Kriteriene endres ikke etter at resultater finnes uten at endringen og grunnen føres under
|
|
«Endringer» i forhåndsregistreringen, med dato (\cref{app:endringer}). Bare prosjekteier endrer dem.
|
|
|
|
Dette kapitlet gjengir målene, sammenligningen av kraftløsningene, reglene for dommene og reglene for
|
|
ærlig regning. Der forhåndsregistreringen siteres, er det ordrett. Der ordlyden kan leses på flere måter,
|
|
gjelder presiseringene, som prosjekteier har godkjent etter hvert, alle før noe var regnet
|
|
(\cref{sec:presiseringer}). Ligningsnumrene (S1--S54) viser til modellspesifikasjonen og til
|
|
\cref{sec:modellen}.
|
|
|
|
% -----------------------------------------------------------------
|
|
\subsection{Målene som avgjør}\label{sec:maalene}
|
|
|
|
Seks mål avgjør dommen (\cref{tab:maal}). Hvert mål får én av de tre dommene per prisscenario, og dommen
|
|
som teller, er dommen i scenarioet «normalisering» (\cref{sec:scenarioer}).
|
|
|
|
{\footnotesize
|
|
\setlength{\tabcolsep}{3pt}
|
|
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
|
|
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{7mm}>{\hsize=1.45\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=0.85\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=0.9\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=0.8\hsize\raggedright\arraybackslash}X@{}}
|
|
\caption{Målene som avgjør, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:maal}\\
|
|
\toprule
|
|
\# & Mål & «Holder» & «Holder under betingelser» & «Holder ikke» \\
|
|
\midrule
|
|
\endfirsthead
|
|
\toprule
|
|
\# & Mål & «Holder» & «Holder under betingelser» & «Holder ikke» \\
|
|
\midrule
|
|
\endhead
|
|
\bottomrule
|
|
\endfoot
|
|
M1 & Samfunnsøkonomisk netto nåverdi for Norge mot nullalternativet, regnet etter norsk rammeverk
|
|
& Positiv i minst 80~\% av trekningene, og medianen positiv
|
|
& Positiv i 20--80~\% av trekningene: betingelsene skrives ut som terskler (f.eks.\ tokenpris mot reaktorkostnad)
|
|
& Positiv i under 20~\% av trekningene \\
|
|
\addlinespace
|
|
M2 & Bedriftsøkonomi: kostnad per levert enhet regnekraft over levetiden mot prisen på regnekraft (per
|
|
megawatt og år, eller per GPU-time), regnet med markedets avkastningskrav. Listeprisen på tokens brukes
|
|
ikke: den tilhører den som eier modellen
|
|
& Kostnaden under prisen i minst 80~\% av trekningene
|
|
& 20--80~\%
|
|
& Under 20~\% \\
|
|
\addlinespace
|
|
M3 & Strømpris for husholdninger og virksomheter: endring i årlig snittpris i hvert prisområde mot
|
|
nullalternativet samme år, i normalår og i tørt år. Det dårligste av de to avgjør
|
|
& Høyst 5~\% økning i alle prisområder
|
|
& 5--15~\%, eller under 5~\% bare med navngitte tiltak
|
|
& Over 15~\% i minst ett prisområde \\
|
|
\addlinespace
|
|
M4 & Forsyningssikkerhet: kraftbalansen, og effektbalansen i den knappeste timen med største nye enhet
|
|
ute, for resten av landet mot nullalternativet
|
|
& Ikke svakere enn i nullalternativet i noe år
|
|
& Svakere bare i byggefasen, eller ikke svakere bare med navngitte tiltak som er kostnadsført i M1
|
|
& Svakere enn i nullalternativet i drift, også med tiltak \\
|
|
\addlinespace
|
|
M5 & Miljø: (i) utslipp over livsløpet fra krafta, per kWh; (ii) areal og naturinngrep per TWh;
|
|
(iii) avfall, avvikling og ulykkesrisiko er fullt kostnadsført i M1; (iv) utslipp fra produksjon av
|
|
brikker og bygg er regnet med
|
|
& (i) ikke høyere enn ny norsk vind- og vannkraft i de samme kildene, (ii) ikke høyere enn alternativ C,
|
|
(iii) og (iv) oppfylt
|
|
& Ett av (i)--(ii) brutt, men innenfor spennet i kildene
|
|
& (i) eller (ii) klart brutt, eller (iii) kan ikke kostnadsføres med kilde \\
|
|
\addlinespace
|
|
M6 & Skala («den nye oljen»): netto bidrag til Norges inntekt per år utover vanlig avkastning på kapitalen
|
|
(overskudd, skatt og lønn utover alternativ bruk, etter fradrag for importerte brikker og reaktorer og
|
|
for det som går til eiere utenfor Norge), mot statens netto kontantstrøm fra petroleum (snitt siste ti
|
|
år), med de begrensningene kildene viser (reaktorleveranser, brikker, konsesjonstid, arbeidskraft).
|
|
Måles i 2050, i toppåret og i første år med stabil drift (alle anlegg i utbyggingsbanen i drift);
|
|
dommen settes i året med stabil drift. Statens netto kontantstrøm etter investeringer vises ved siden av
|
|
& Minst 25~\%
|
|
& 5--25~\%
|
|
& Under 5~\% \\
|
|
\end{xltabular}
|
|
}
|
|
|
|
«Tersklene i M3 (5 og 15~\%) og M6 (25 og 5~\%) er verdivalg. Ingen kilde gir dem.»
|
|
|
|
\paragraph{Nevneren i M6}
|
|
Nevneren er snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum for 2016--2025, regnet om til
|
|
2025-kroner: 536,3~mrd.\ kr per år (482,4~mrd.\ i løpende kroner) \kilde{K18-018}. Da er 5~\%
|
|
26,8~mrd.\ og 25~\% 134,1~mrd.\ kr per år. M6 mot medianen av de ti årene vises ved siden av
|
|
(presisering~6).
|
|
|
|
\paragraph{M5 avgjøres uten trekninger}
|
|
Kjernekraften sammenlignes kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med den laveste av vind på land og
|
|
vannkraft, med kildens sentralverdier. «Holder» i (i) krever at kjernekraften ikke ligger høyere i noen av
|
|
de tre kildene. «Klart brutt» er når kjernekraftens sentralverdi i minst én kilde ligger over den høyeste
|
|
verdien kilden oppgir for vind på land; alt imellom er «holder under betingelser» (presisering~7). (ii)
|
|
«holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er høyere enn det direkte arealet for vind på land, og
|
|
er «klart brutt» når det er høyere enn hele planområdet for vind (presisering~9). C og R oppfyller (i)
|
|
og (ii) per definisjon, og T-F likeså; T-K vurderes som kjernekraft (presisering~13). M5 samlet «holder»
|
|
når (i) og (ii) holder, og «holder ikke» når (i) eller (ii) er klart brutt. Er ett av dem brutt uten å
|
|
være klart brutt, er M5 «holder under betingelser»; er begge det, er M5 «holder ikke» (presisering~9).
|
|
|
|
% -----------------------------------------------------------------
|
|
\subsection{Sammenligningen av kraftløsningene (M7)}\label{sec:m7}
|
|
|
|
\begin{ordrett}
|
|
For hver av A, B, C, T-F og T-K oppgis andelen av trekningene der løsningen alene har høyest netto
|
|
nåverdi (M1), og andelen der den deler plassen med en annen (de to trinnvise løsningene er like i
|
|
trekninger der ingen modul får kjernekraft). Det oppgis også i hvor stor andel ingen løsning lar seg
|
|
bygge. Alle løsningene dimensjoneres slik at M3--M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen utelukkes.
|
|
Sammenligningen har ingen terskler og gir ingen dom.
|
|
\end{ordrett}
|
|
|
|
En løsning er best i en trekning når den lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av de
|
|
andre som lar seg bygge (presisering~10). Da regelen ble kodet, viste det seg at de to trinnvise løsningene
|
|
har nøyaktig samme netto nåverdi i trekninger der ingen modul får kjernekraft. Med «strengt høyere» alene
|
|
ville slike trekninger blitt ført som at ingen er best. Derfor oppgis det for hver løsning både hvor ofte
|
|
den er best alene, og hvor ofte den deler plassen (avklaring 137 i spesifikasjonen). Funnet ble gjort på
|
|
oppdiktede tall, før noe var regnet. En netto nåverdi som ikke er et tall, avvises i sammenligningen:
|
|
kjøringen stanser og sier hvilken trekning det gjelder (avklaring 139).
|
|
|
|
At løsningene «dimensjoneres slik at M3--M5 er oppfylt», betyr at løsningene på nettet bygger nok kraft til
|
|
at kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes, verken i normalår eller i tørt år (S39), og dekker
|
|
manglende effekt med et navngitt tiltak som er kostnadsført (S47). M5 kan ikke dimensjoneres; brytes det,
|
|
står det (presisering~4).
|
|
|
|
Presisering~1 sier fortsatt «dommene for M1--M5 og M7». For M7 betyr det at sammenligningen leses av på
|
|
samme trinn som dommene; M7 har ingen dom.
|
|
|
|
% -----------------------------------------------------------------
|
|
\subsection{Prisscenarioer og utbyggingsbaner}\label{sec:scenarioer}
|
|
|
|
\begin{ordrett}
|
|
Prisen på regnekraft legges inn som tre scenarioer: «knapphet varer», «normalisering»
|
|
(knapphetspåslaget er borte før første anlegg er i drift) og «overkapasitet». Scenarioene får ingen
|
|
sannsynligheter og vektes ikke. Hvert mål får en dom per scenario. Dommen som teller, er dommen i
|
|
«normalisering»; de to andre vises ved siden av.
|
|
\end{ordrett}
|
|
|
|
«Knapphet varer» betyr at dagens påslag står ved lag til ti år etter løsningens første anlegg;
|
|
«overkapasitet» varer like lenge (presisering~8). To merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne
|
|
maskiner regnes i «normalisering» og vises ved siden av prisscenarioene, uten å endre dommen som teller
|
|
(presisering~14).
|
|
|
|
\paragraph{Stigen}
|
|
Hovedkjøringen bruker faste utbyggingsbaner, bestemt før noe ble regnet: en fast stige av
|
|
programstørrelser med 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg, hvert med 1\,000~MW IT-last (presisering~1). Den trinnvise
|
|
løsningen bygges i moduler på 100~MW IT, og et trinn i stigen har like mange MW IT som i de andre
|
|
løsningene (presisering~13). Lar banene seg ikke bygge innenfor begrensningene kildene viser, er det et
|
|
resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder».
|
|
|
|
\paragraph{Trinnet dommene leses av på}
|
|
\begin{enumerate}[leftmargin=*,label=(\alph*)]
|
|
\item \emph{25~\%-trinnet} er det laveste trinnet med mer enn ett anlegg der minst 80~\% av alle
|
|
trekningene når 25~\% i M6 i «normalisering» for minst én av A, B, C, T-F og T-K (presisering~11 og~19).
|
|
\item \emph{5~\%-trinnet} bestemmes på samme måte, også med ett anlegg.
|
|
\item Dommene for M1--M5 leses av på 25~\%-trinnet for alle løsningene, og «holder» for hypotesen krever
|
|
det. Finnes ikke 25~\%-trinnet, leses dommene av på 5~\%-trinnet, og hypotesen kan da høyst bli «holder
|
|
under betingelser». Når bare trinnet med ett anlegg når 25~\%, finnes ikke 25~\%-trinnet
|
|
(presisering~1 og~19).
|
|
\item Finnes ingen av dem, leses dommene av på det høyeste trinnet der minst én av de fem har et år med
|
|
stabil drift i minst 80~\% av trekningene. Lar ingen trinn seg bygge slik, er hypotesen «holder ikke»
|
|
(presisering~11). Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100, finnes ikke (presisering~1).
|
|
\end{enumerate}
|
|
«M6 under 5~\%» betyr at 5~\%-trinnet ikke finnes (presisering~12).
|
|
|
|
% -----------------------------------------------------------------
|
|
\subsection{Fra trekninger til en dom per mål}\label{sec:dompermaal}
|
|
|
|
Modellen regnes over 10\,000 trekninger av de usikre størrelsene (\cref{sec:usikkerhet}). For M1 og M2 gir
|
|
\cref{tab:maal} andelen trekninger. For M3, M4 og M6 gjelder: «holder» når vilkåret for «holder» er
|
|
oppfylt i minst 80~\% av trekningene, og «holder ikke» når vilkåret for «holder ikke» er oppfylt i minst
|
|
80~\%. Alt annet er «holder under betingelser». M3 og M4 måles i det dårligste driftsåret i hver
|
|
trekning. M2 er oppfylt i en trekning når kostnaden ligger under prisen, nåverdivektet over alle årgangene
|
|
i banen (S42) (presisering~2). Driftsår er år der minst ett anlegg drives. «Holder» i M4 vurderes uten
|
|
tiltak, og «holder ikke» i M4 kan bare komme fra kraftbalansen, fordi effekttiltakene ikke har noe tak
|
|
(presisering~4 og~12).
|
|
|
|
\paragraph{Trekninger der banen ikke lar seg bygge}
|
|
En slik trekning står i nevneren og oppfyller aldri vilkåret for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som
|
|
en trekning som ikke når målet, og i M6 som under 5~\%. I M3 og M4, der «holder ikke» er en skade som
|
|
inntreffer, oppfyller den ingen av vilkårene. I medianen i M1 rangeres den under alle verdier. Ved siden
|
|
av hver dom vises hvor stor andel av trekningene som ikke lar seg bygge, og andelen som oppfyller
|
|
vilkåret blant dem som gjør det (presisering~10).
|
|
|
|
\paragraph{Hva dommen gjelder}
|
|
Dommen gjelder løsningene A, B, C, T-F og T-K, regnet med ett heleid statlig selskap. Sammenligningen med
|
|
samme kraftverk koblet til nettet (regel~4 i \cref{sec:regler}) og referansekjøringen R kan ikke gi
|
|
«holder». Eierformene sammenlignes for seg (presisering~3 og \cref{sec:eierformene}).
|
|
|
|
% -----------------------------------------------------------------
|
|
\subsection{Samlet dom}\label{sec:samletdom}
|
|
|
|
\begin{ordrett}
|
|
\begin{itemize}[leftmargin=*]
|
|
\item \textbf{Hypotesen «holder»:} det finnes en kraftløsning der M1--M6 alle holder.
|
|
\item \textbf{Hypotesen «holder ikke»:} hver kraftløsning har enten minst ett av M1--M5 som «holder
|
|
ikke», eller negativ median i M1.
|
|
\item \textbf{Hypotesen «holder under betingelser»:} ellers, og bare når betingelsene kan navngis med
|
|
tall som ligger innenfor spennet kildene viser. En terskel utenfor det spennet er «holder ikke».
|
|
\item \textbf{Skalaen.} M6 kan ikke alene felle at en satsing lønner seg. Men er M6 under 5~\%, står det
|
|
at hypotesen ikke holder i den formen den er stilt (stor skala, «den nye oljen»), også når en mindre
|
|
satsing lønner seg.
|
|
\item \textbf{Kraftløsningen.} Ved siden av dommen står hvilke kraftløsninger hypotesen holder for, og
|
|
sammenligningen i M7. Holder hypotesen bare med noen av løsningene, står det hvilke.
|
|
\end{itemize}
|
|
\end{ordrett}
|
|
|
|
En kraftløsning er \emph{felt} når den har minst ett av M1--M5 som «holder ikke», eller negativ median i
|
|
M1. «Holder under betingelser» krever at betingelsene kan navngis for minst én løsning som ikke er felt;
|
|
kan de ikke det, er dommen «holder ikke», og det står hvilken forutsetning uten kilde den avhenger av.
|
|
Rapporten skiller mellom «holder ikke» fordi målene ikke nås, og «holder ikke» fordi betingelsene ikke
|
|
kan navngis (presisering~12).
|
|
|
|
Betingelsene kan navngis for en kraftløsning når hvert av M1 til M5 der løsningen har «holder under
|
|
betingelser», har en betingelse som kan navngis (presisering~17 og~21). Når M5 er «holder under
|
|
betingelser», er betingelsen at kildene der kjernekraften ikke ligger høyere, legges til grunn; den skrives
|
|
ut med hvilken kilde og hvilket av (i) og (ii) det gjelder (presisering~17). En løsning trenger ingen
|
|
navngitt betingelse for M6, fordi M6 ikke alene kan felle en løsning; tersklene for M6 vises likevel. Har
|
|
en løsning som ikke er felt, ingen av M1 til M5 som «holder under betingelser», kan betingelsene navngis
|
|
uten noen terskel, og det står at det som mangler, er skalaen (presisering~21).
|
|
|
|
\paragraph{Hva som teller som betingelse}
|
|
Tre krav må alle være oppfylt:
|
|
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
|
|
\item Terskelen gjelder en parameter med kilde (status «kilde» i parameterfila) og ligger mellom 10- og
|
|
90-persentilen i den frosne fordelingen. Sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt, skrives alltid
|
|
ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som betingelse; den rapporteres som
|
|
«avhenger av en forutsetning uten kilde» (presisering~5).
|
|
\item Størrelsen påvirker påviselig utfallet: størrelsen og vilkåret for «holder» i målet er ikke
|
|
uavhengige i trekningene, prøvd på 0,1~\%-nivå. Trekningene deles i 50 klasser etter størrelsens
|
|
verdi, og Pearsons kjikvadratobservator for uavhengighet mellom klasse og vilkår må være større enn
|
|
99,9-persentilen i kjikvadratfordelingen med én frihetsgrad færre enn antall klasser. En terskel som
|
|
ikke består prøven, vises med «virkning ikke påvist» og teller ikke (presisering~22).
|
|
\item En terskel i avkastningskravet for kraft teller bare når målet også holder under den samme
|
|
betingelsen i hver halvdel av trekningene etter avkastningskravet for regnekraft, som er en åpen
|
|
forutsetning og korrelert med det (presisering~23).
|
|
\end{enumerate}
|
|
|
|
% -----------------------------------------------------------------
|
|
\subsection{Kalkulasjonsrenten i M1}\label{sec:kalkulasjonsrenten}
|
|
|
|
\begin{ordrett}
|
|
Finansdepartementets rundskriv R-109/2021 sier at statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med
|
|
private skal bruke en kalkulasjonsrente tilsvarende den private bedrifter står overfor (pkt.~6.2). En
|
|
tokenfabrikk som selger regnekraft i et verdensmarked, er slik forretningsdrift. Hovedanalysen bruker
|
|
derfor et markedsbasert avkastningskrav, fastsatt med spenn fra kildebanken i parameterfrysen.
|
|
Rundskrivets rente for andre statlige tiltak (4~\% de første 40 årene, deretter 3~\% og 2~\%) vises som
|
|
følsomhet og merkes som avvik fra rundskrivet. Kjernekraftutvalget (NOU 2026:~4, kap.~26) gjør samme
|
|
vurdering.
|
|
\end{ordrett}
|
|
|
|
Presiseringen ble gjort 11.~november 2026, før noe var regnet. Grunnen som er ført, er at kontrollen av
|
|
kildene viste at rundskrivet krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse.
|
|
Presiseringen gjør testen strengere.
|
|
|
|
% -----------------------------------------------------------------
|
|
\subsection{Regler for ærlig regning}\label{sec:regler}
|
|
|
|
\begin{ordrett}
|
|
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
|
|
\item Parameterne (verdi, spenn, fordeling, kilde) fryses i en commit før første resultatkjøring. Der
|
|
troverdige kilder er uenige, dekker spennet begge.
|
|
\item Bruttoomsetning og arbeidsplasser regnes ikke som nytte i seg selv; det følger norsk rammeverk.
|
|
Import av brikker og reaktorer trekkes fra.
|
|
\item Prisen på regnekraft kan ingen kilde forutsi. Den legges inn som scenarioer («knapphet varer»,
|
|
«normalisering», «overkapasitet»), og dommen uttrykkes også som terskel: hvilken pris satsingen tåler.
|
|
\item Det dedikerte kraftverket vurderes også mot hva samme kraftverk ville vært verdt på nettet. Å
|
|
skjerme husholdningene ved å holde krafta utenfor nettet er ikke gratis.
|
|
\item Utslipp regnes uten fradrag for at regnekrafta ellers ville blitt laget med skitnere kraft et annet
|
|
sted. Regnestykket med slikt fradrag vises ved siden av, merket som det.
|
|
\item Alle alternativer og alle resultater rapporteres, også de som går imot hypotesen.
|
|
\item En parameter i modellen må kunne spores til en bekreftet post i kildebanken (\fil{kilder/}). Det
|
|
som mangler kilde, står som åpen forutsetning med spenn, og følsomheten for den vises.
|
|
\end{enumerate}
|
|
\end{ordrett}
|
|
|
|
Et kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd (S45), slik at satsingen måles på det datasenteret
|
|
tilfører. Det er samme tanke som regel~4. Regelen gjelder kraftverkene i B, C og sammenligningen i regel~4,
|
|
og ikke M2; tallene uten regelen vises ved siden av (presisering~8).
|
|
|
|
\paragraph{Parameterfrysen}\label{sec:frys}
|
|
Parameterne ble frosset 12.~november 2026, før noe var regnet og før noen kode fantes (regel~1), i fila
|
|
\fil{modell/parametere.json}. Fila er endret én gang etter frysen: avviket 12.~november 2026
|
|
(versjon~1.1), også det før noe var regnet, tok inn størrelsene tillegget til retningen krever. Fila som
|
|
gjelder, er fra commit \texttt{5be06462} og har SHA-256-sjekksummen
|
|
\begin{center}\small\texttt{4b8809bc56abdd8b2872b89eecffd8453199eef627110276dd10aecea8307f16}\end{center}
|
|
Den har 137 parametere i reelle 2025-kroner, med én fordeling hver: 87 følger av
|
|
bekreftede poster i kildebanken, 1 er regnet ut fra slike poster, 40 er åpne forutsetninger med et oppgitt
|
|
spenn (regel~7), og 9 er valg av oppsett. 91 størrelser trekkes. De 124 parameterne fra den første frysen
|
|
har samme verdi, spenn og fordeling som før. Fila låser også omregningen til 2025-kroner, oppsettet for
|
|
trekningene og lista over følsomheter. Hva avviket endret, står i \cref{app:endringer}; tabellen over
|
|
parameterne står i \cref{app:parametere}.
|
|
|
|
% -----------------------------------------------------------------
|
|
\subsection{Presiseringene}\label{sec:presiseringer}
|
|
|
|
Prosjekteier har godkjent 23 presiseringer av ordlyden, alle etter parameterfrysen og før noe var regnet
|
|
(\cref{tab:presiseringer}). De gjelder der ordlyden over kan leses på flere måter. Presisering~1 til~8
|
|
svarer til stedene kapittel 15 i modellspesifikasjonen listet, presisering~13 til~16 til kapittel 17, og
|
|
de andre til avklaringer i kapittel 16. Grunnen til hver står under «Endringer» i forhåndsregistreringen
|
|
(\cref{app:endringer}). To av dem gjør hypotesen lettere å oppfylle i ett
|
|
tilfelle hver, og det står i forhåndsregistreringen: presisering~19 (trinnet med ett anlegg kan ikke være
|
|
25~\%-trinnet) og presisering~21 (ingen navngitt betingelse kreves for M6). Begge ble gjort før tallene
|
|
fantes, fordi de ikke kan gjøres etter uten å være en tilpasning.
|
|
|
|
{\footnotesize
|
|
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
|
|
\renewcommand{\arraystretch}{1.1}
|
|
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{7mm}LP{24mm}@{}}
|
|
\caption{Presiseringene i forhåndsregistreringen, med overskriften ordrett.}\label{tab:presiseringer}\\
|
|
\toprule
|
|
Nr. & Overskrift & Godkjent \\
|
|
\midrule
|
|
\endfirsthead
|
|
\toprule
|
|
Nr. & Overskrift & Godkjent \\
|
|
\midrule
|
|
\endhead
|
|
\bottomrule
|
|
\endfoot
|
|
1 & Utbyggingsbanene. & 12.11.2026 \\
|
|
2 & Andel trekninger for M3, M4 og M6, og M2 over årgangene. & 12.11.2026 \\
|
|
3 & Hva dommen for del I gjelder. & 12.11.2026 \\
|
|
4 & M4, dimensjoneringen i M7, og «lagring og fleksibilitet». & 12.11.2026 \\
|
|
5 & Betingelser. & 12.11.2026 \\
|
|
6 & Nevneren i M6. & 12.11.2026 \\
|
|
7 & M5 (i) og (ii). & 12.11.2026 \\
|
|
8 & Kraftverk som lønner seg uten datasenteret, og varigheten av prisscenarioene. & 12.11.2026 \\
|
|
9 & M5 (ii) og M5 samlet. & 12.11.2026 \\
|
|
10 & Trekninger der banen ikke lar seg bygge. & 12.11.2026 \\
|
|
11 & Trinnet dommene leses av på. & 12.11.2026 \\
|
|
12 & M3, M4 og samlet dom. & 12.11.2026 \\
|
|
13 & Løsning T, «trinnvis». & 12.11.2026 \\
|
|
14 & AI-bruk på brukernes egne maskiner. & 12.11.2026 \\
|
|
15 & Regnestykket «med fradrag» (regel 5). & 12.11.2026 \\
|
|
16 & Kjølevann og tidslinje. & 12.11.2026 \\
|
|
17 & Betingelsene når M5 er ett av målene. & 13.11.2026 \\
|
|
18 & Falt bort 2026-11-14. (Sa hva del~II var når ingen trinn lar seg bygge; del~II finnes ikke lenger.) & 13.11.2026, falt bort 14.11.2026 \\
|
|
19 & 25~\%-trinnet når ett anlegg alene når 25~\%. Endrer presisering 1 og 11. & 13.11.2026 \\
|
|
20 & Banene eierformene sammenlignes på. & 13.11.2026 \\
|
|
21 & Skalaen (M6) i betingelsene. Endrer presisering 17. & 13.11.2026 \\
|
|
22 & En betingelse teller bare når størrelsen påviselig påvirker utfallet. Skjerper presisering 5. & 13.11.2026 \\
|
|
23 & En betingelse i avkastningskravet for kraft. & 13.11.2026 \\
|
|
\end{xltabular}
|
|
}
|