tokenfabrikker/modell/spesifikasjon.md
Kjell Tore Guttormsen 7f7cacb4eb
docs: enter the project owner's decisions on clarifications 87 and 93
Clarification 17 of the pre-registration, approved 2026-11-13 before
anything is computed: the conditions of a solution can be named when every
target it holds under conditions in has one that can be named, and the
condition behind M5 counts as named and is written out with the source.
Dated entry with the reason under «Endringer». The grid connection of a
nuclear plant stays out of the business economics, and the report says so.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-13 14:53:27 +01:00

194 KiB
Raw Blame History

Modellspesifikasjon (utkast 3)

Status: utkast 3, skrevet 2026-11-11 og 2026-11-12, før noe er regnet og før noen kode finnes. Utkast 1 ble lest av to uavhengige fagfeller (fagfellevurdering-utkast-1.md). Utkast 2 ble lest av én fagfelle som kontrollerte ligningene og samsvaret med forhåndsregistreringen, og utkast 3 av to nye, uavhengige fagfeller. Funnene og hva som er gjort med dem, står i fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md. Spesifikasjonen sier hvilke ligninger modellen består av, hvilke størrelser som inngår, og hvor hver parameter kommer fra i kildebanken (kilder/, postnummer K..-...). Den leses sammen med FORHANDSREGISTRERING.md, som sier hva som testes (mål M1–M7). Parameterne står i parametere.json, som fryses i en egen commit med sjekksum i forhåndsregistreringen. Tabellen i kapittel 14 er skrevet ut fra den fila.

«Åpen forutsetning» betyr at kildebanken ikke har en bekreftet post som dekker størrelsen. Slike størrelser har et spenn som er en forutsetning, og følsomheten for dem skal vises.

Åtte steder måtte forhåndsregistreringen presiseres før dommene kunne settes. Prosjekteier godkjente de åtte presiseringene 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe er regnet, og de står i forhåndsregistreringen under «Presiseringer». Der spesifikasjonen bygger på en av dem, står det «(presisering n)». Ligningene og parameterne er ikke endret ved godkjenningen. Parameterfila er frosset og sier derfor fortsatt «forslag 1» i én merknad; det er presisering 1.

Ligningsnumrene S1–S32 er de samme som i utkast 2. Nye ligninger har numrene S33–S47.

2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet, kodet en uavhengig leser nøkkelligningene fra denne teksten alene. Det som viste seg uklart, er avklart i kapittel 16. Der kapittel 16 avviker fra teksten i kapittel 0 til 13, gjelder kapittel 16. Ligningene, ligningsnumrene og parameterfila er ikke endret.

Kapittel 17 ble lagt til 2026-11-12, etter at prosjekteier godkjente et tillegg til retningen: en ny løsning T, «trinnvis», i to utgaver, AI-bruk på brukernes egne maskiner som terskel og scenarioer, utslipp «med fradrag» og kjølevann. Det har ligningene S48–S54 og en liste over nye størrelser som tas inn i ett avvik fra parameterfrysen før noe regnes.

0. Rammer

Indekser. Hvert symbol har én betydning.

  • a \in \{A, B, B', C, R, 0\}: kraftløsning. A = ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, uten nett. B = kjernekraft koblet til nettet, dimensjonert for datasenterets energibruk. B′ = samme kraftverk som i A, koblet til nettet (regel 4 i forhåndsregistreringen). C = ny fornybar kraft. R = referansekjøring: kjøp fra nettet uten ny kraft. 0 = ingen statlig satsing.
  • e: eierform. t: kalenderår. k: anlegg. z: prisområde (NO1–NO5). g: prisscenario for regnekraft. v: værår (normalår eller tørt år). \omega: trekning i Monte Carlo. i: kraftteknologi (kjernekraft, vind på land, vannkraft, havvind). m: enheter som må gå. r: reserveenheter. n: enhetens nummer i den norske serien.

Tid. Beslutningsåret er T_0 = 2027. Analysen slutter i T_s = 2100. Alle beløp betales ved slutten av året. t_v er året en årgang IT-utstyr settes i drift.

Enheter og priser. Alle beløp er reelle 2025-kroner. Alle avkastningskrav er reelle og før skatt, unntatt i kapittel 8, der eierformenes finansiering regnes nominelt og gjøres om til reelt med (1 + r)/(1 + \iota) - 1. Beløp i kildene er regnet om slik: prisjustert i kildens valuta til 2025 med kildelandets konsumprisindeks, og så regnet om med Norges Banks årssnitt for 2025 (10,3912 kr per dollar; K18-002, K18-010). Norske beløp i andre prisår er prisjustert med SSBs konsumprisindeks (K18-001). Ingen norsk regel fastsetter rekkefølgen; valget følger IEA og NEA (K18-010). I ligningene er alle beløp i kroner, effekt i MW, energi i MWh, kraftpris i kr/MWh og regnekraft i MW IT-last. Parameterfila oppgir enheten for hver parameter (kr/kW, mill. kr, øre og så videre), og koden regner om når fila leses inn.

To regnemåter som ikke blandes.

  • Kontantstrøm (kapittel 6 til 9): investeringer føres i året de betales, og diskonteres. Renter i byggetiden legges ikke til. Alle dommer som bygger på netto nåverdi, bruker denne formen.
  • Nivåisert kostnad (kapittel 1 til 3): investeringen gjøres om til en årlig kostnad. Den brukes til prisen på regnekraft (S18), til M2, til sammenligning med kildenes tall og i rapporten. Kostnaden c_a fra (S9) og (S11) brukes aldri i kontantstrømmen i (S26).
\mathrm{CRF}(\rho, L) = \frac{\rho}{1 - (1 + \rho)^{-L}}, \qquad \mathrm{CRF}(0, L) = \frac{1}{L} \tag{S1}

Driftstid og fornyelse. Hvert anlegg drives i L_N år fra oppstart, eller til sluttåret hvis det kommer først. Driftstiden er den samme i alle løsningene, også de uten kjernekraft, slik at løsningene sammenlignes med samme driftstid fra hver løsnings første anlegg. C og R kan starte tidligere enn kjernekraften. IT-utstyr, bygg, fornybare kraftverk, buffer, aggregater og nett fornyes når levetiden er ute, så lenge anlegget drives. Kjernekraftverk fornyes ikke.

Restverdi og avvikling etter sluttåret. Et anlegg som har driftstid igjen ved sluttåret, får verdien av kontantstrømmen det ville gitt i resten av driftstiden, hvis den er positiv. Restverdien regnes for anlegget samlet, datasenter og kraftverk:

\mathit{RV}_k = \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}_k}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right] (1 + \rho_D)^{-(T_s - T_0)} \tag{S40}

\overline{\mathit{NK}}_k er snittet av anleggets netto kontantstrøm de siste L_H årene før sluttåret, med fornyelsene i de årene. Et anlegg som taper penger, får ingen restverdi. Avviklingen av kjernekraftverket trekkes alltid fra, også når den kommer etter sluttåret, diskontert med \rho_N (med \rho_D i A).

Hva modellen er. En års-oppløst tekno-økonomisk modell med usikkerhet. Kraftmarkedet er representert i redusert form: én kurve mellom kraftbalanse og pris per prisområde, to værår og én stresstime (kapittel 5).

1. Kraftverket

1.1 Kjernekraft: investering

Investering per MW for en enhet med effekt P_u, som nummer n av designet i Norge:

c_N(P_u, n) = c_{N,\text{ref}} \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu - 1} \left(\frac{n_0 + n}{n_0 + 1}\right)^{-b}, \qquad b = -\log_2(1 - \ell) \tag{S2}

c_{N,\text{ref}} gjelder en enhet på P_{\text{ref}} = 1\,000 MW som Norges første (n = 1). n_0 er antall enheter av designet som er bygd i verden før den. \nu er skalaeksponenten (små enheter koster mer per MW når \nu < 1) og \ell læringsraten per dobling, som kan være negativ. n løper over alle enhetene av samme størrelse i programmet, på tvers av anlegg. Kildenes kr/kW ganges med 1 000.

Nivåisert investering for én enhet, med renter i byggetiden og jevn utbetaling over byggetiden \tau_N:

I_N = \xi_N\, c_N\, P_u \cdot \frac{(1 + \rho)^{\tau_N} - 1}{\tau_N \ln(1 + \rho)} \tag{S3}

I kontantstrømform fordeles \xi_N c_N P_u jevnt på byggeårene, etter andel av året når \tau_N ikke er et heltall. \tau_N gjelder hver enhet. Renten i (S3) er \rho_N på nettet og \rho_A i A.

Overskridelser telles én gang. Kjernekraftutvalgets spenn (109 000–171 500 kr/kW for store reaktorer) er konsulentenes tabell 5.17 (K16-002). Kildene er uenige om hva det er.

  • Budsjettall: konsulentrapporten har ingen reserve og intet sannsynlighetsnivå, og forutsetter at verstefallshendelser og ekstreme forsinkelser ikke inntreffer (K16-004). Kraftverksdelen bygger på anslag, ikke sluttkostnader (K16-006). Utvalget skriver at anslagene ikke tar høyde for norsk kontekst og for at Norge ville vært et nytt kjernekraftland (K16-010).
  • På nivå med sluttkostnader: utvalget skriver at nylig fullførte og planlagte prosjekter i Vest-Europa og USA ligger i eller nær spennet (NOU 2026: 4 kap. 8.1.3, K16-010). NVEs 126 875 kr/kW ligger midt i spennet og skal ifølge NVE ha eventuelle overskridelser med; om NVEs grunnlag er budsjetter eller sluttkostnader, er ikke lest (K16-014). Offentlige anslag i nabolandene ligger under spennets nedre ende (K16-K05, K16-020, K16-K04).

Modellen trekker derfor lesningen. w_\xi er vekten på budsjettlesningen og trekkes jevnt mellom 0 og 1, og u_\xi er et eget jevnt fordelt tall mellom 0 og 1. I hver trekning er

\xi_N = \begin{cases} 1 + o_\xi & \text{når } u_\xi < w_\xi\\ 1 & \text{ellers} \end{cases} \tag{S46}

der o_\xi er overskridelsen i referanseklassen for kjernekraft (lognormal med median 0,648, avkortet ved den største observerte overskridelsen; snitt 1,12 mot 1,17 i dataene; K03-044, K03-045, K16-017). \xi_N trekkes én gang per trekning og gjelder hele programmet. Vekten er en åpen forutsetning. Begge rene lesninger (w_\xi = 0 og w_\xi = 1) vises som likestilte følsomheter for alle tall som gjelder A, B og B′. Referanseklassen er etter alt å dømme regnet med renter (K16-015), og o_\xi er korrelert med byggetiden; noe av forsinkelsen kan dermed være telt to ganger i budsjettlesningen.

Byggetiden \tau_N er et utfallstall (observerte byggetider), så det legges ikke noen forsinkelsesfaktor oppå. Kostnadene for fornybar kraft er NVEs tall fra anlegg i drift, og NVEs havvindtall har 10 % reserve; de får ingen overskridelsesfaktor. Kostnad etter serieproduksjon (kildenes tall for 2050) brukes ikke.

1.2 Kjernekraft: drift

E_N = 8760\, \mathit{KF}\, N_u P_u \tag{S4}

Kapasitetsfaktoren \mathit{KF} trekkes direkte fra observerte tall for store reaktorer. Er den trukne verdien høyere enn (1 - o_p)(1 - o_f), settes den lik det. Planlagt stans o_p og tvungen utetid o_f brukes ellers bare til å dimensjonere reserve (S8) og effekt (S24). Enheter under 300 MW bruker o_f^{A} og brensel u_N^{A}, større enheter o_f og u_N. I B′, som har små enheter på nettet, er kapasitetsfaktoren \mathit{KF}\,(1 - o_f^{A})/(1 - o_f). Variabel drift er den samme for små og store enheter; konsulentene skriver at den trolig er høyere for små, uten tall (K16-012).

Kostnad per MWh for et verk med N_u like enheter:

\mathit{LCOE}_N = \frac{\sum_{n}\big[I_N(P_u, n)\, \mathrm{CRF}(\rho, L_N) + f_N(P_u)\, P_u + D_{\text{avv}} P_u\, \mathrm{SFF}(\rho, L_N)\big]}{E_N} + v_N + u_N + d_N + q_N, \qquad f_N(P_u) = f_N \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu_f} \tag{S5}

f_N er fast drift (med reinvesteringer), v_N variabel drift, u_N brensel og d_N avgift til brukt brensel og sluttlagring. Avviklingen D_{\text{avv}} betales per MW installert når levetiden er ute; \mathrm{SFF}(\rho, L) = \rho / ((1 + \rho)^{L} - 1) gjør den om til en årlig avsetning. q_N er forventet ulykkeskostnad som ikke dekkes av forsikringen:

q_N = \frac{N_u\, \phi_U\, \big[K_U(P_u) - \min\big(K_U(P_u),\, D_{\text{fors}}\big)\big]}{E}, \qquad K_U(P_u) = K_U \cdot \min\!\left(1, \frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right) \tag{S6}

N_u er alle reaktorene i verket, også reserveenhetene. E er E_N på nettet og E_D i A. \phi_U er per hendelse (Fukushima er én hendelse), og K_U er kostnaden for hele den hendelsen. Forventet forsikret utbetaling trekkes fra, fordi forsikringen ligger i eierkostnadene (K16-003). Skaleringen av K_U med enhetsstørrelse er en forutsetning; K_U uten skalering vises som følsomhet.

1.3 Det dedikerte kraftverket (A): det nettet ellers gjør

A er uten nett, både i drift og i opptrappingen. Enhetene i ett verk bygges parallelt, og datasenteret starter når alle enhetene er i drift. Fire ting følger av at verket er et eget lite kraftsystem.

(i) Mange små enheter. IAEA oppgir om lag 10 % av minstelasten som praktisk grense for største enhet; tap av 5 % tåles normalt, og tap av 20 % gir nesten sikkert kollaps (K04-022). Modellen bruker snittlasten:

P_u = \max\{P \in \mathcal{P} : P \le \chi\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}\}, \qquad m = \left\lceil \frac{\mathit{PUE}\, P_{IT}}{P_u} \right\rceil \tag{S7}

\mathcal{P} er et fast sett enhetsstørrelser, og er ingen størrelse liten nok, brukes den minste. Hovedkjøringen følger kilden slik den står. To følsomheter vises: minstelast lik 20 % av merkeeffekten (tomgang, K07-018), som gir mindre enheter, og fritt valg av den enhetsstørrelsen i \mathcal{P} som gir lavest c_A når bufferen i (iii) er \max(\delta_L\, \mathit{PUE}\, P_{IT},\ P_u) og dermed dekker tapet av største enhet. IAEA-regelen tar forbehold om at last kan kobles ut straks; den andre følsomheten bygger på det.

(ii) Reserveenheter. n_p enheter står i planlagt stans samtidig, og r enheter er reserve mot tvungne utfall som rammer enhetene hver for seg:

$$n_p = \min{x \in \mathbb{N} : x \ge (m + r + x), o_p}, \qquad \mathcal{A}{\text{uavh}}(m, r) = \sum{x=m}^{m+r} \binom{m+r}{x} (1 - o')^{x}, o'^{,m+r-x}, \qquad o' = (1 - \beta_F), o_f^{A} \tag{S8}

r er det minste tallet som gir \mathcal{A}_{\text{uavh}} \ge \mathcal{A}^{*}, regnet med modusverdiene for o_f^{A}, o_p og \beta_F (designverdier). \mathcal{A}^{*} brukes bare til dette. Verket har N_u = m + r + n_p enheter. Andelen \beta_F av den tvungne utetiden rammer alle enhetene samtidig. Den realiserte leveransen bruker trukne verdier. Med X som antall enheter i drift, binomisk fordelt med m + r forsøk og sannsynlighet 1 - o':

\Gamma = (1 - \beta_F\, o_f^{A})\; \frac{\mathrm{E}[\min(X, m)]}{m} \tag{S44}

\Gamma er inntektsfaktoren: regnekraft som ikke kan leveres, gir ingen inntekt, og mangler én enhet, leveres resten. Konkurrenten og løsningene på nettet har \Gamma = 1. Reserveaggregatene alle datasentre har (K15-010), og som antas å ligge i c_{\text{bygg}}, kan dekke korte utfall, men ikke en felles stans på flere døgn (K15-008); modellen regner ikke med dem. Kontraktsstraff ut over tapt leveranse er ikke med i hovedkjøringen, fordi ingen kilde viser vilkårene for slik kapasitet. En følsomhet bruker trinnene i standardvilkårene til en skyleverandør (10, 30 og 100 % avslag, K15-023), med sannsynligheten for at minst m enheter går, som tilgjengelighet. \beta_F, \mathcal{A}^{*} og \Gamma er åpne forutsetninger: ingen kilde regner tilgjengeligheten for et anlegg uten nett.

(iii) Buffer. AI-trening gir lastsprang på opptil 90 % av lasten i løpet av sekunder (K15-014), mens en reaktor endrer effekten med 2–5 % per minutt (K15-013). Bufferen dekker det største lastspranget.

(iv) Ekstern strøm til kraftverket selv. Også et anlegg uten nett trenger uavhengig ekstern forsyning til sikkerhetssystemene (K05-029, K15-021, K15-022). Modellen regner to uavhengige linjer og reserveaggregater.

$$P_{\text{buf}} = \delta_L, \mathit{PUE}, P_{IT}, \qquad I_g^{\text{år}} = 2, D_{\text{linje}}, c_{\text{linje}}, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{nett}}) + s_g, N_u P_u, c_{\text{gen}}, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) \tag{S36}

Kostnad per MWh levert til datasenteret. Kraft som ikke brukes, kan ikke selges:

$$c_A = \frac{\sum_{n=1}^{N_u}\big[ I_N(P_u, n), \mathrm{CRF}(\rho_A, L_N) + f_N(P_u), P_u + D_{\text{avv}} P_u, \mathrm{SFF}(\rho_A, L_N) \big] + P_{\text{buf}}\big[c_{\text{buf}}, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) + f_{\text{buf}}\big] + I_g^{\text{år}}}{E_D}

  • v_N + u_N^{A} + d_N + q_N \tag{S9}
E_D = 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT} \tag{S10}

\rho_A er avkastningskravet for et kraftverk med én kunde og ingen annen bruk. Ingen kilde tallfester det (K14-K03): kontrakten senker kravet, mens risikoen for at verket står uten bruk øker det. Hovedkjøringen bruker \rho_A = \rho_D; \rho_A = \rho_N vises som følsomhet. Rapporten skal vise hvor mye av forskjellen mellom A og B′ som kommer fra renten, og hvor mye fra at krafta ikke kan selges.

Test. Argonne (K12-001) gir 103 mot 87 USD/MWh uten og med nett for 1 000 MW last, med 21 enheter på 50 MW. Studien bruker regelen «én enhet mer enn lasten krever» og ikke en sannsynlighetsberegning. Koden skal gjenskape tabell 6-3 i studien innenfor 5 % med studiens egne forutsetninger: kurvene i tabell 6-1 (gjengitt i K12-001), 6 % rente, 40 år, ingen overskridelse, og uten leddene studien ikke har (buffer, ekstern forsyning, avvikling, avfallsavgift og ulykkeskostnad). Metoden står i en artikkel som ikke er lest i sin helhet; det testen trenger derfra, føres i K12-001 før testen skrives. Feiler testen, står det i rapporten, og ingen parameter endres for å få den til å bestå. (S8) er strengere enn studiens regel; det er et valg her, ikke noe testen prøver.

1.4 Løsningene på nettet (B, B′, C og R)

Kraftverket selger til markedet, og datasenteret kjøper fra nettet. Kostnad per MWh til datasenteret, for kraftporteføljen (ett kjernekraftverk i B og B′, teknologiene i med energiandeler x_i i C, ingen i R):

c_a = (1 + n_{\text{tap}})\, p_z + \sum_{i} x_i\, \big(\mathit{LCOE}_i - \varsigma_i\, \psi_i\, p_z\big)\frac{E_G}{E_D} + \frac{H_a + F_a}{E_D} \tag{S11}
  • p_z: kraftprisen etter prisvirkningen (kapittel 5). \psi_i: verdifaktoren (oppnådd pris delt på snittpris).
  • n_{\text{tap}}\, p_z: marginale nettap, som er den samfunnsøkonomiske nettkostnaden. Nettariff og elavgift er overføringer og inngår bare i bedriftsøkonomien (kapittel 7).
  • \varsigma_i \le 1: faktoren fra tilleggsregelen (S45).
  • H_a = I_{\text{nett}}\, \big[(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_{IT} + P_G^{N}\big]\, \mathrm{CRF}(\rho_N, L_{\text{nett}}): årskostnad for ny nettkapasitet til datasenteret og, i B og B′, til kjernekraftverket (P_G^{N}). NVEs tall for fornybar kraft har nettkostnader med. Andelen \delta_V av datasenterets uttak tar i stedet plass fra private i køen (kapittel 6).
  • F_a: årskostnad for effekt som må til for at effektbalansen ikke svekkes (S47), fordelt på anleggene etter energibruk.

\mathit{LCOE}_i for fornybar kraft regnes fra NVEs inndata med samme rente \rho_N som kjernekraften.

Tilleggsregelen. Potensialene for fornybar kraft i (S12) er det staten kan bygge ut over nullalternativet, altså det markedet ikke bygger. Regner modellen likevel overskudd for et kraftverk på nettet, er det ikke en gevinst av satsingen. Et kraftverk på nettet krediteres derfor aldri overskudd. For hver teknologi i i løsningen, summert over alle anleggene, er \mathit{NV}_i nåverdien med \rho_N av kraftverkenes egen kontantstrøm: salg til \psi_i p_z minus investering, drift, avvikling og andelen av restverdien, uten ulykkeskostnad og nettilknytning. Er \mathit{NV}_i positiv, ganges salgsinntekten med samme faktor \varsigma_i < 1 hvert år, slik at nåverdien blir null:

\varsigma_i = \min\!\left(1,\ \frac{\text{nåverdien av kostnadene}_i}{\text{nåverdien av salgsinntektene}_i}\right) \tag{S45}

Den samme faktoren brukes i (S11), i kontantstrømmen (S35) og i (S30) og (S31), så årlige tall finnes overalt. Regelen gjelder B, B′ og C, og ikke M2. Det er samme tanke som regel 4 i forhåndsregistreringen: satsingen måles på det datasenteret tilfører. Regelen er et forsiktig valg: kraftverkene teller fortsatt med i kraftbalansen og effektbalansen. Ingen kilde viser hvilken hindring staten fjerner som markedet ikke kan fjerne; finnes ingen, er tilleggspotensialet null, og det er nedre grense i fordelingene. Tallene uten regelen vises ved siden av (presisering 8).

Dimensjonering. Løsningene på nettet dimensjoneres slik at kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes:

$$\text{B:}\ \ N_u(t) = \left\lceil \frac{\sum_k E_{D,k}(t)}{8760 \cdot \mathit{KF} \cdot P_{\text{ref}}} \right\rceil \text{ enheter på } P_{\text{ref}}; \qquad \text{C:}\ \ \sum_i w_{i,\text{tørt}}, E_{G,i}(t) = \sum_k E_{D,k}(t) \tag{S39}

B dimensjoneres for hele programmet, på energi i et normalår med den trukne kapasitetsfaktoren. C dimensjoneres på energi i et tørt år (w_{i,\text{tørt}} er produksjonen i tørt år mot normalår; 1 for vind), så overskuddet i normalår selges. B′ har de samme enhetene som A og selger alt de produserer. I C fylles porteføljen i fast rekkefølge: vannkraft til det som er igjen av potensialet, så vind på land, så bunnfast havvind. Produksjonen for et anlegg bygges før anlegget starter. Skrankene er

E_{\text{vann}} \le \bar E_{\text{vann}}, \qquad E_{\text{vind}} \le \bar E_{\text{vind}}, \qquad \sum_i \Delta E_{G,i}(t) \le \bar g, \qquad t_1 \ge T_0 + \tau_{\text{nett}} \tag{S12}

der potensialene er det staten kan bygge ut over nullalternativets utbygging, \bar g er takten ut over nullalternativet, og t_1 er året løsningens første anlegg settes i drift. Statnett tar ikke imot nye reservasjoner for datasentre før tidligst august 2027 (K06-016, K17-001), så tilgangen på nett er modellert som en ledetid og ikke som ledig kapasitet.

Forhåndsregistreringen beskriver C som fornybar kraft «med lagring og fleksibilitet». I modellen er det den faste effekten og utkoblingen i (S47), og magasinene som allerede finnes (presisering 4). Pumpekraft og lager over uker er ikke modellert for seg (kapittel 13).

2. Datasenteret

Investering per MW IT er delt etter levetid: c_{\text{bygg}} (bygg, kraftanlegg, kjøling, tomt; levetid L_B) og c_H(t_v) (servere og nettverk for årgang t_v; levetid L_H). IT-utstyret byttes hvert $L_H$-te år. Investeringen betales jevnt over byggetiden \tau_D før oppstart.

c_H(t_v) = c_{H,0}\,(1 + \gamma_H)^{\min(t_v,\, 2035) - 2025} \tag{S13}

Snittlasten \lambda trekkes direkte fra observerte tall. Sammenhengen med utnyttelsen brukes bare i kontrollen i 3.3:

\lambda = \lambda_0 + (1 - \lambda_0)\, \mu_u \tag{S14}

Årskostnad for regnekraft per MW IT, med kraft fra løsning a:

\mathit{LCOC}_a(t_v) = c_{\text{bygg}}\,(1 + \delta_{\text{bygg}})\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B) + c_H(t_v)\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) + o_D + \Delta o_D + 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\; c_a \tag{S15}

o_D er drift utenom kraft (vedlikehold, arbeidskraft, vann; uten skatter), \Delta o_D tillegget for høyere bemanning i Norge og \delta_{\text{bygg}} tillegget i byggekostnad i Norge. c_a er nåverdivektet over årgangens levetid når kraftprisen endrer seg. Renter i datasenterets byggetid er ikke med i den nivåiserte formen; byggetiden er ett til fire år, og forenklingen gjelder Norge og konkurrenten likt.

3. Inntekten: fra megawatt til kroner

3.1 Regnekraft selges som kapasitet

Kildene viser flerårige kontrakter med fast pris og betalingsplikt (K08-033, K13-005, K13-K01). Inntekten for en årgang er en fast årspris gjennom utstyrets levetid:

Y_k(t) = \mu\; \Gamma\; \bar y(t_v)\; P_{IT}, \qquad t_v \le t < t_v + L_H \tag{S16}

\bar y er prisen per MW IT som er solgt og levert, \mu Norges andel solgt kapasitet i forhold til konkurrentens, og \Gamma inntektsfaktoren fra (S44). Prisen gjelder den som eier både bygg og maskinvare. Den som bare eier bygg og kraft, får 11–18 % av dette (K13-K01, K13-K02); det er ikke modellens tilfelle.

3.2 Prisen på regnekraft

I hovedkjøringen bestemmes prisen for alle årganger av kostnaden hos den som bygger neste anlegg et annet sted, pluss et knapphetspåslag som følger prisscenarioet:

\bar y(t_v) = \mathit{LCOC}^{v}(t_v)\,\big(1 + \pi_g(t_v)\big) \tag{S18}

\mathit{LCOC}^{v} regnes med (S15) og konkurrentens kraftpris p^{v}, \mathit{PUE}^{v} og driftskostnad o_D^{v} (som har konkurrentens skatter med, fordi de er en kostnad den må ta igjen i prisen), uten norske tillegg, og med samme c_{\text{bygg}}, c_H, levetider, \lambda og \rho_D som i Norge. Konkurrenten er låst til USA; kraftprisen i EU vises som følsomhet. Konkurrenten har samme risiko for usolgt kapasitet som Norge, så prisen er per MW som er solgt, og \mu = 1 i hovedkjøringen. Ingen kilde viser at Norge selger en mindre andel enn konkurrenten; følsomheten viser hva det betyr. Norges margin per MW IT og år er en regnskapsidentitet:

$$M_a(t_v) = \mu,\Gamma,\bar y(t_v) - \mathit{LCOC}a(t_v) = \underbrace{8760, \lambda,\big(\mathit{PUE}^{v}, p^{v} - \mathit{PUE}; c_a\big)}{\text{kraftfortrinnet}}

  • \underbrace{\pi_g, \mathit{LCOC}^{v}}_{\text{knapphet}}
  • \underbrace{o_D^{v} - o_D - \Delta o_D - \delta_{\text{bygg}}, c_{\text{bygg}}, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B)}_{\text{drift, bygg og konkurrentens skatter}}
  • \underbrace{(1 - \mu,\Gamma),\bar y}_{\text{usolgt og ikke levert}} \tag{S19}

Ligningen sier hva hypotesen hviler på. Brikkene koster det samme i Norge som andre steder. Kraft er om lag 7 % av årskostnaden for et slikt anlegg (K08-K03), og det er taket for kraftfortrinnet. Det Norge kan tjene utover vanlig avkastning, er forskjellen i kraftkostnad og i lokale kostnader, pluss knapphetspåslaget så lenge det varer.

De tre scenarioene:

$$\pi_g(t_v) = \begin{cases} \pi_0 \text{ for } t_v < t_1 + T_g, \text{ ellers } 0 & \text{knapphet varer}\ 0 & \text{normalisering}\ \pi_{-} \text{ for } t_v < t_1 + T_g, \text{ ellers } 0 & \text{overkapasitet} \end{cases} \qquad \pi_0 = \frac{y_{\text{obs}}}{\mathit{LCOC}^{v}(2025)} - 1 \tag{S43}

t_1 er året løsningens første anlegg settes i drift, og T_g = 10 år. y_{\text{obs}} er prisen i femårskontrakter fra 2025 og 2026 (9,7–22 mill. USD per MW IT og år; K08-033, K13-005). Blir \pi_0 negativ i en trekning, settes den til null. Et varig påslag har ingen kilde: den eneste tallfestede analogien, fra skipsfart, gir at et påslag er halvert på om lag halvannet år (K13-016). «Knapphet varer» betyr her at dagens påslag står ved lag til ti år etter at løsningens første anlegg er i drift (presisering 8). Det og «overkapasitet» er konstruerte scenarioer og merkes slik overalt der de vises. Følsomheten «avtakende knapphet» bruker \pi(t_v) = \pi_0\, e^{-(t_v - 2026)/\tau_\pi}. Scenarioene får ingen sannsynligheter. Korte kontrakter i 2026 ligger på om lag 40 mill. USD per MW (K13-003); de brukes ikke.

En kontraktspris og en fallende spotpris legges aldri oppå hverandre. Verktøyet kan regne en spotbane om til samme størrelse; rapporten bruker ikke dette:

\bar y(t_v) = \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) \sum_{x=0}^{L_H - 1} \frac{y_{\text{spot}}(t_v + x;\, t_v)}{(1 + \rho_D)^{x + 1}} \tag{S17}

Terskelen er faktoren k_g som prisen \bar y(t_v) må ganges med for alle årganger for at medianen av netto nåverdi skal bli null i scenario g. Den oppgis for hver løsning sammen med dommen. Den holdes mot spennet kontraktsprisene i kildene viser: k_g \le y_{\text{obs}}^{\max} / \mathit{LCOC}^{v}(2025).

3.3 Salg av tokens (kontroll, inngår ikke i dommene)

Y_k(t) = \sigma\; p_{\text{tok}}(t)\; \theta(t_v)\; \mu_u\; P_{IT} \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6} \tag{S20}
\mathit{LCOT}_a = \frac{\mathit{LCOC}_a}{\theta\, \mu_u \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6}} \tag{S21}

\theta er millioner tokens per sekund per MW, p_{\text{tok}} kr per million tokens og \sigma andelen av tokenprisen som går til den som eier regnekrafta. Kildenes \theta er per MW brikkeeffekt med alt inkludert, ikke per MW IT, så kontrollen gjelder per MW brikkeeffekt: 9 mill. USD per MW og år, \theta = 4{,}03 og \mu_u = 0{,}8 gir 0,089 USD per million tokens, innenfor kildens 0,075–0,19 (K08-016). \lambda_0, \mu_u og p_{\text{tok}} brukes bare her og står ikke i parameterfila. Listeprisen på tokens er modelleierens pris og brukes aldri som tokenfabrikkens pris.

4. Utbyggingen

Første kjernekraft kommer \tau_F år etter beslutningen. Byggetiden inngår, så en lengre byggetid forsinker første kraft. Tidligste år for en løsnings første anlegg er

t_1^{\min} = T_0 + \max\big(\tau_F,\ \tau_{\text{reg}}^{\min} + \tau_N\big) \quad \text{(A, B, B′)}, \qquad t_1^{\min} = T_0 + \tau_{\text{nett}} \quad \text{(C, R)} \tag{S33}

\tau_F er utvalgets og konsulentenes anslag for hele løpet (15–25 år), og \tau_{\text{reg}}^{\min} er minste tid til byggestart. Fordelingene tillater første kjernekraft fra 2042; forhåndsregistreringen sier tidligst rundt 2045. Kapasiteten som kan bygges per år, i MW IT, regnet fra T_0, er

\Delta P_{IT}(t) \le \min\!\left(\bar n_{\text{reaktor}} \frac{P_{IT}}{P_G^{N}}\ \text{(A, B, B′)},\quad \frac{10^{6}\, \bar g\; \bar w_{\text{tørt}}}{8760\, \lambda\, \mathit{PUE}}\ \text{(C)},\quad 1\,000\, s_{\text{brikker}}\, G_{\text{server}} - \text{utskifting}(t)\right) \tag{S22}

der P_G^{N} er reaktoreffekten ett anlegg trenger (i B \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}/\mathit{KF}, i A og B′ N_u P_u med reserveenhetene), \bar w_{\text{tørt}} er porteføljens produksjon i tørt år mot normalår, \bar n_{\text{reaktor}} er i MW per år, \bar g i TWh per år og G_{\text{server}} i GW per år, regnet som IT-effekt. Utskifting(t) er MW IT i årganger som når levetiden i år t. Anlegg nummer k settes i drift det første året den oppsamlede grensen i (S22) rommer k hele anlegg, og ikke før t_1^{\min}; t_1 er året for det første. Nye anlegg og utskifting konkurrerer om de samme leveransene av brikker. Med sannsynlighet \phi_X per år innføres en eksportregel som stanser leveranser til store klynger i D_X år. I den perioden kan verken nye anlegg eller nye årganger få brikker, og utstyr som er utlevd, står uten inntekt til det kan byttes. Dommen som teller, er den med \phi_X trukket; dommen gitt at det ikke skjer, vises ved siden av. Skranker for arbeidskraft og kapital har ingen norsk kilde og er ikke med; behovet rapporteres.

Utbyggingsbaner. Hvert anlegg er P_{IT} = 1\,000 MW. En bane er et antall anlegg N^{*}, bygd så fort (S22) tillater. Modellen regner en fast stige av baner: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg. Forhåndsregistreringen krever «banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6». Den kan ikke bestemmes før noe er regnet, fordi bidraget i M6 er et modellresultat. Hvilke trinn som gir dommen, står i presisering 1. Et enkelt anlegg kan ikke alene gi «holder».

Trinnvis utbygging regnes for seg og inngår aldri i dommen: anlegg k + 1 bygges bare hvis marginen (S19) for siste årgang som er i drift, er positiv. Verdien av å kunne stoppe rapporteres separat.

Faste kostnader for et nytt kjernekraftland belastes A, B og B′ én gang per program:

K_{\text{prog}}(t) = \frac{s_{\text{mynd}}\, N_{\text{årsverk}}\, c_{\text{årsverk}}}{t_1 - T_0}, \qquad T_0 < t \le t_1 \tag{S41}

Utvalgets anslag er N_{\text{årsverk}} = 7\,700 årsverk for å bygge infrastrukturen. Om lag 75 % ligger hos eier og operatør og er med i eierkostnadene i c_{N,\text{ref}}; modellen regner myndighetenes andel s_{\text{mynd}} (K05-023, K16-003). Løpende tilsyn i driftsfasen er ikke med: banken har bemanning for tilsyn i andre land (K05-024), men ingen kostnad for Norge.

5. Kraftsystemet (M3 og M4)

5.1 Prisvirkning

NVE har regnet tolv scenarioer for 2035, med kraftbalanse for Norge og pris per prisområde (K21-086, K21-087). For hvert område tilpasses en rett linje P_z(S) = \alpha_z + b_z S med minste kvadraters metode til de tolv punktene, der S er Norges kraftbalanse i et normalår. Utenfor området NVE har regnet på, brukes

P_z(S) = \begin{cases} \alpha_z + b_z S & S \ge -3{,}6\ \text{TWh}\\ \alpha_z + b_z(-3{,}6) + b_{\text{ut}}\, b_z\,(S + 3{,}6) & S < -3{,}6\ \text{TWh} \end{cases} \tag{S38}

Prisvirkningen av løsning a i år t og værår v er

$$\Delta p_z(t, v) = m_v, s_v \Big[ P_z\big(S^{0} - \Delta Q(t, v)\big) - P_z\big(S^{0}\big) \Big], \qquad \Delta Q = (1 - \delta_V) \sum_k Q_{D,k}^{\text{nett}} - \sum_k Q_{G,k}^{\text{nett}} \tag{S23}

S^{0} er kraftbalansen i nullalternativet (samme verdi alle år), \Delta Q nytt forbruk fra nettet minus ny produksjon til nettet, og \delta_V andelen av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre som ellers ville brukt samme nettkapasitet. m_v er prisnivået i væråret mot normalåret, og s_v en faktor på virkningen i tørt år (m_v = s_v = 1 i normalår). Tørt år er det tørreste av NVEs 30 værår (K06-010).

Løsning Q_D^{\text{nett}} Q_G^{\text{nett}} i normalår I tørt år
A 0 0 –
B E_D E_N som normalår
B′ E_D E_N for A-verket som normalår
C E_D E_G (større enn E_D) \sum_i w_{i,\text{tørt}} E_{G,i} = E_D
R E_D 0 som normalår

M3 er \max_z \Delta p_z / p_z^{0} med p_z^{0} = m_v P_z(S^{0}), for normalår og tørt år. Det dårligste av de to avgjør. Kurven er kalibrert på nasjonal balanse i 2035 og er en førsteordens virkning. Hvor i landet anleggene ligger, flaskehalser mellom områdene og programmer som er mye større enn NVEs scenarioer, fanges derfor dårlig (kapittel 13). Kontantstrømmen i M1 bruker normalår.

5.2 Kraftbalanse og effektbalanse

Kraftbalansen for resten av landet er ikke svakere enn i nullalternativet når \Delta Q(t, v) \le 0, i normalår og i tørt år. Effektbalansen i den knappeste timen, mot nullalternativet, for løsningene på nettet:

$$\Delta R(t) = \sum_i \kappa_i, P_{G,i}(t) - (1 - \delta_V), \mathit{PUE} \sum_k P_{IT,k}(t), \qquad \Delta R^{-1}(t) = \Delta R(t) - \max_i \kappa_i P_{u,i} \tag{S24}

\kappa_i er andelen av installert effekt som kan regnes med i den knappeste timen (for kjernekraft 1 - o_f, for alle enhetene). \Delta R^{-1} er det samme med største nye enhet ute: når et kraftverk faller ut, trekker datasenteret fortsatt samme effekt. A har ingen forbindelse til nettet: \Delta R = \Delta R^{-1} = 0 og F_A = 0.

Effekten som mangler, dekkes med det billigste av to navngitte tiltak. Det ene er ny fast effekt for det som mangler uten utfall, og reserve for det som mangler i tillegg når største enhet er ute. Det andre er tilknytning på vilkår (K17-014): datasenteret kobler ut eller går på egne aggregater i de knappe timene og taper inntekten for dem.

F_a = \min\Big( c_{\text{fast}}\, R^{-} + c_{\text{res}}\, \big(R^{-1,-} - R^{-}\big),\ \ h_{\text{knapp}}\, \frac{\mu\, \bar y}{8760\, \mathit{PUE}}\, R^{-1,-} \Big), \qquad R^{-} = \max(0, -\Delta R), \quad R^{-1,-} = \max(0, -\Delta R^{-1}) \tag{S47}

F_a regnes én gang for hele programmet og fordeles på anleggene etter energibruk. Største nye enhet gjelder kjernekraft; i C og R er leddet \max_i \kappa_i P_{u,i} null. En følsomhet regner bare det den nye enheten er større enn dagens dimensjonerende feil i Norden (1 450 MW, K17-016).

M4 vurderes først uten tiltak: «holder» krever \Delta Q \le 0 og \Delta R^{-1} \ge 0 i alle driftsår (presisering 4). Tiltakene over er kostnadsført i M1 og har ingen øvre grense; M4 kan derfor bli «holder under betingelser», men ikke «holder ikke», på effekt alene. Stresstimen er én time. En kald uke uten vind fanges ikke (kapittel 13).

5.3 Velferd i kraftmarkedet

Datasenterets kjøp og kraftverkets salg står i kontantstrømmen. For resten av Norge er en prisendring en overføring mellom produsenter og forbrukere, bortsett fra handelen med utlandet. Regnet for Norge samlet, med Q^{S} som eksisterende produksjon og D som øvrig forbruk, begge upåvirket av prisen (slik NVE regner førsteordens virkninger), er Q^{S} - D = S^{0} før og etter, og

\Delta W(t) = \Delta \bar p(t)\; S^{0} \tag{S25}

med \Delta \bar p som prisendringen for Norge samlet i kr/MWh og S^{0} i MWh. Sammen med kontantstrømmen gir det endringen i Norges eksportinntekt. En prisoppgang i et land som eksporterer, er en gevinst for landet samlet og et tap for forbrukerne. Fordelingen rapporteres derfor for seg: hva husholdninger og næringsliv betaler mer eller mindre per år. \Delta W regnes for normalår. Flaskehalsinntekter mellom norske områder og på utenlandskablene, og statens utgifter til strømstøtte, er ikke med (kapittel 13).

6. Samfunnsøkonomi (M1)

Netto nåverdi for Norge av løsning a, mot nullalternativet, på kontantstrømform:

$$\mathit{NNV}{a} = \sum{t} D_D(t),\mathit{KS}D(t) + \sum_t D_N(t)\Big[ \mathit{KS}N(t) + \Delta W(t) - p{CO_2}(t), U^{\text{NO}}(t) - K{\text{prog}}(t) - V(t) \Big]

  • \varphi, \mathit{SE} + \mathit{RV} \tag{S26}

med D_D(t) = (1 + \rho_D)^{-(t - T_0)} og D_N(t) = (1 + \rho_N)^{-(t - T_0)}. I A diskonteres også kraftverket med \rho_D. Kontantstrømmene, ledd for ledd, til kalkulasjonspriser (uten skatter og avgifter, lønn med påslag for sosiale kostnader, importerte brikker og reaktorer som kostnader):

\mathit{KS}_D(t) = \sum_k \Big[ \mu\, \Gamma\, \bar y(t_v)\, P_{IT} - (o_D + \Delta o_D)\, P_{IT} - (1 + n_{\text{tap}})\, p_z(t)\, E_{D} \cdot \mathbb{1}[a \ne A] - I_{\text{bygg}}(t) - I_H(t) \Big] \tag{S34}
\mathit{KS}_N(t) = \sum_k \sum_i \Big[ \varsigma_i\, \psi_i\, p_z(t)\, E_{G,i} \cdot \mathbb{1}[a \ne A] - I_{G,i}(t) - \text{drift}_i(t) - D_{\text{avv},i}(t) \Big] - \sum_k \Big[ q_N E + I^{\text{nett}}_k(t) + I_{\text{buf}}(t) + f_{\text{buf}} P_{\text{buf}} + I_g(t) \Big] - F_a(t) \tag{S35}

Drift$_i$ er fast og variabel drift, brensel og avfallsavgift for kjernekraft, og drift etter parameterfila for vind, vannkraft og havvind. D_{\text{avv}} betales når kjernekraftverket går ut; kommer det etter sluttåret, står det i (S40). I^{\text{nett}}_k = I_{\text{nett}}\,[(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_{IT} + P_G^{N}] er nettinvesteringen for anlegget. Leddene for buffer og ekstern forsyning gjelder bare A, og nett og effekt bare løsningene på nettet. I R er \mathit{KS}_N = -\sum_k I^{\text{nett}}_k - F_R. \varsigma_i er faktoren fra (S45). Tillegget \delta_{\text{bygg}} ligger i I_{\text{bygg}}. Prisen p_z(t) er prisen etter prisvirkningen.

  • U^{\text{NO}}: utslipp i Norge. Skatter og avgifter er tatt ut av kontantstrømmen, så ingen norske utslipp er priset der. Modellen regner utslippene fra bygging som skjer i Norge (andelen s_{B}^{\text{NO}} av u^B), med karbonprisen for utslipp utenfor kvotesystemet; utslipp i utlandet står i M5.
  • V(t) = \delta_V\, Q_D^{\text{nett}}\, t_{\text{el}}: verdien av det satsingen fortrenger når den tar nettkapasitet private datasentre ellers ville brukt. Verdien for Norge av et privat, utenlandskeid datasenter er satt til avgiften det betaler. Det er en forutsetning; \delta_V har ingen kilde og starter ikke i null. Den delen av uttaket som fortrenger, trenger ikke nytt nett; resten gjør det.
  • \mathit{SE}: subsidieelementet: \max(0, -\text{nåverdien av prosjektets netto kontantstrøm}) med samme renter som resten av (S26). Skattekostnaden \varphi = 0{,}20 belastes dette (K09-009). Ingen kilde avgjør om skattekostnaden gjelder kapital staten skyter inn som egenkapital eller lån (K14-013). Tre andre lesninger vises som følsomhet: subsidieelementet regnet med statens lånerente, \varphi på all innskutt kapital, og \varphi = 0.
  • \mathit{RV}: restverdi etter (S40).

Eierform i dommen. Dommene for del I og del II regnes med ett heleid statlig selskap (presisering 3). Da går ingenting til eiere utenfor Norge. Eierformene sammenlignes for seg i kapittel 8.

Diskontering. R-109 krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse (K09-004). \rho_N gjelder kraft som selges i markedet, og er den samme for kjernekraft og fornybar kraft. Finansdepartementets anslag for vannkraft er om lag 6,5 % reelt før skatt, med fagvurderinger på 4,0 og 7,1 % (K14-002); utvalget nevner opp mot 9 % (K03-021). Investorer i kjernekraft krever et påslag (K14-016); det vises som følsomhet. \rho_D gjelder regnekraft; kildene er få og nominelle, og satsen er en åpen forutsetning (K14-019, K14-020, K14-022). Virkningene for resten av Norge (\Delta W, utslipp, K_{\text{prog}}, V) diskonteres med \rho_N. Rundskrivets rente for andre statlige tiltak (4/3/2 %) vises bare som følsomhet, merket som avvik fra rundskrivet, og regnes da med trinnvis diskontering.

Nullalternativet har \mathit{NNV} = 0 per definisjon. Kraftbalansen S^{0} bygger på NVEs scenarioer for 2035. NVE har ikke laget en ny langsiktig analyse etter den fra 2025 (K21-086).

7. Bedriftsøkonomi (M2)

M2 spør om tokenfabrikken er konkurransedyktig, ikke om staten kan låne billig. Kostnaden regnes med markedets avkastningskrav og med det en bedrift faktisk betaler: nettariff t_{\text{nett}} og elavgift t_{\text{el}} i stedet for marginale nettap (elavgiften gjelder også kraft bak måleren, K15-028). Nettariffen regnes per kW av anleggets største uttak, \mathit{PUE}\, P_{IT}. \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}} er (S15) med disse byttene, uten (S45), uten nettinvesteringen H_a (som tariffen dekker) og med bare utkoblingsarmen i (S47): en bedrift som er tilknyttet på vilkår, betaler ikke for ny fast effekt (K17-014). Prisen i (S18) bygger på konkurrentens kraftpris og skatter slik de betales.

\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v) \le \mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) \tag{S27}

Forhåndsregistreringen sier «kostnaden under prisen». Modellen leser det slik: M2 er oppfylt i en trekning når ulikheten holder nåverdivektet over alle årgangene i banen (presisering 2):

\sum_{t_v} D_D(t_v)\, \big[\mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v)\big] \ge 0 \tag{S42}

Prosjektets nåverdi etter skatt med eierformens kapitalkostnad r_e regnes som tillegg. Skatten regnes som om prosjektet ikke har gjeld, fordi rentefradraget ligger i r_e, med lineære avskrivninger over eiendelens levetid og underskudd som føres fram uten rente:

\mathit{NV}_e = \sum_t \frac{Y(t) - K^{\text{drift}}(t) - I(t) - \mathit{Skatt}_e(t)}{(1 + r_e)^{t - T_0}} \tag{S28}

8. Eierskapet

Fire eierformer sammenlignes: direkte statlig eierskap, ett heleid statlig selskap, statlig majoritet med børsnotert privat minoritet, og et statlig selskap i kombinasjon med statens direkte andeler, særskatt og fond. Parameterne per eierform står i parameterfila: statens andel i selskapet s_e, statens direkte andel i anleggene utenom selskapet \vartheta_e, særskatt \tau_{g,e}, gjeldsandel h_e, lånerente r_{d,e} og egenkapitalkrav r_{q,e} (nominelt etter skatt), og statens andel av overskridelser \zeta_e.

r_e^{\text{nom}} = h_e\, r_{d,e}\,(1 - \tau_s) + (1 - h_e)\, r_{q,e}, \qquad r_e = \frac{1 + r_e^{\text{nom}}}{1 + \iota} - 1 \tag{S29}

Ved direkte eierskap er hele kapitalen statens lån og staten betaler ikke selskapsskatt: r_e = r_{\text{stat}}, den trukne lånerenten. Statens netto kontantstrøm:

\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) = \mathit{Skatt}_e(t) + s_e\,(1 - \vartheta_e)\, \mathit{FKE}_e(t) + \vartheta_e\, \mathit{NK}(t) - (\zeta_e - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \max\big(0,\, I(t) - I^{\text{bud}}(t)\big) \tag{S30}
  • \mathit{NK}(t): prosjektets netto kontantstrøm før skatt og finansiering.
  • \mathit{FKE}_e(t): selskapets frie kontantstrøm til eierne etter skatt og gjeldsbetjening. Den er negativ når eierne skyter inn kapital. Ved direkte eierskap er \mathit{FKE} = \mathit{NK}.
  • \mathit{Skatt}_e(t) = \tau_s \max(0, \text{skattbart overskudd}) + \tau_{g,e} \max(0, \text{overskudd utover } r_e \text{ på bokført kapital}), pluss elavgift og nettariff, som er statens inntekt i denne oppstillingen.
  • I^{\text{bud}} er investeringen med \xi_N = 1. Siste ledd er den delen av overskridelsene staten dekker utover sin eierandel.

Kriteriene i forhåndsregistreringen: verdi for fellesskapet er forventet nåverdi av (S30) og fellesskapets andel av samlet overskudd (nåverdien av (S30) delt på nåverdien av \mathit{NK}, når den er positiv); kapitalkostnad er r_e og dens virkning på \mathit{LCOC}; risiko for staten er sannsynligheten for negativ nåverdi av (S30), snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største innskutte kapital (størst kumulativ udiskontert netto utbetaling over tid). Nåverdien av (S30) regnes med statens lånerente r_{\text{stat}}; \rho_D vises som følsomhet. Grensen for statens risiko er satt i forhåndsregistreringen: under 25 % sannsynlighet for negativ nåverdi.

Styring og effektivitet er en følsomhet, slik forhåndsregistreringen sier: hovedkjøringen har ingen forskjell i kostnadseffektivitet mellom eierformene. I følsomheten ganges alle investeringer og driftskostnader med 1 + \epsilon_e for direkte eierskap og heleid selskap, mot de to formene med privat minoritet; \epsilon_e trekkes fra et spenn som inneholder null.

Regelen. Slik forhåndsregistreringen sier: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre første kriteriene, går ut. Resten rangeres etter verdi for fellesskapet, gitt grensen for statens risiko. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen og med grensen.

Det eierformen ikke endrer. Statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt; risikoen flyttes til skattebetalerne (K10-036 til K10-038). Netto nåverdi i (S26) diskonteres likt for alle eierformer. Rapporten skal ikke la lav r_e se ut som en gevinst for samfunnet. EØS-vurderingen er kvalitativ og regnes ikke.

9. Skala (M6)

Det årlige netto bidraget til Norges inntekt, utover vanlig avkastning på kapitalen:

\mathcal{B}_6(t) = (1 - u_e) \sum_k \Big[ Y_k - K^{\text{drift}}_k - \mathrm{ann}_k \Big] + \Delta W(t) - K_{\text{prog}}(t) - V(t) - p_{CO_2}(t)\, U^{\text{NO}}(t) \tag{S31}

\mathrm{ann}_k er årskostnaden for all kapital i anlegget og kraftverket (også utskifting av brikker) ved avkastningskravene \rho_D og \rho_N, og u_e er andelen eid utenfor Norge (null i dommen). Kraftverk på nettet inngår etter (S45). Lønn utover alternativ bruk er null (full sysselsetting). Slik kan ikke M6 nås bare ved at satsingen er stor.

Første år med stabil drift er første år der alle anleggene i banen er i drift. Tillater ikke (S22) alle anleggene innen sluttåret, lar banen seg ikke bygge, og det er et resultat (presisering 1). M6 er \mathcal{B}_6 i det året, delt på statens netto kontantstrøm fra petroleum; forhåndsregistreringen setter dommen i det året. Snittet over L_H år fra samme år rapporteres ved siden av, fordi bidraget hopper når en årgang byttes. Nevneren er snittet for 2016–2025: 482,4 mrd. kr i løpende kroner og 536,3 mrd. kr i 2025-kroner (K18-018). Forhåndsregistreringen sier ikke prisgrunnlag (presisering 6). Måltallet for 2050 og for toppåret (per trekning) rapporteres ved siden av, sammen med statens netto kontantstrøm etter investeringer og M6 mot medianen av de ti årene.

10. Miljø (M5)

Utslipp over livsløpet, i tonn CO2-ekvivalenter i år t:

U^{\text{liv}}(t) = \sum_k u_a^{\text{kraft}}\, E_{D,k}(t) + \sum_{\text{årganger satt i drift i } t} u^{H}\, P_{IT} + \sum_{\text{bygg ferdig i } t} u^{B}\, P_{IT} \tag{S32}

Utslippene fra IT-utstyr og bygg føres i året utstyret settes i drift. u_a^{\text{kraft}} omfatter bygging og avvikling av kraftverket (K19-018), så u^{B} gjelder bare datasenteret. I C er u_a^{\text{kraft}} snittet for porteføljen, og i R brukes samme tall som i C. Med kraft med lave utslipp er utslippene fra produksjon av IT-utstyr og bygg større enn utslippene fra krafta (K19-011), og de er like for alle kraftløsningene. Samlede utslipp rapporteres i tonn per år, ikke bare per kWh, og uten fradrag for regnekraft som ellers ville blitt laget med skitnere kraft; regnestykket med fradrag vises ved siden av.

  • M5 (i) avgjøres kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med kildens egne sentralverdier: kjernekraftens tall mot tallene for vind på land og vannkraft i samme kilde (presisering 7). Fordelingene i parameterfila brukes bare til tonn per år.
  • M5 (ii): areal \alpha_a E_D pluss tomt. Forhåndsregistreringen sier «ikke høyere enn alternativ C»; modellen sammenligner kjernekraft med vind på land, fordi vannkraft og havvind ikke har noen post for areal (presisering 7). Brukt brensel \eta_N E_N og kjølevann rapporteres.
  • M5 (iii): brukt brensel og sluttlagring ligger i d_N, avvikling i D_{\text{avv}}, ulykkesrisiko i q_N og myndighetsapparat i K_{\text{prog}}; alle står i (S26).
  • M5 (iv): utslippene fra brikker og bygg står i (S32).
  • M5 er egenskaper ved teknologien og kan ikke dimensjoneres bort. Bryter en løsning M5, rapporteres det.

11. Usikkerhet og dommer

  • Monte Carlo: 10 000 trekninger med fast frø og fast generator. De samme trekningene brukes for alle løsninger, eierformer, scenarioer og baner. Parameterne trekkes i rekkefølgen de står i parameterfila. Fordelingstype etter fast regel: PERT (formparameter 4) når kildene gir lav, sentral og høy; jevn fordeling når de bare gir et spenn (jevn i logaritmen når spennet går over flere tierpotenser); lognormal for overskridelser. Rangkorrelasjoner med gaussisk kopula mellom o_\xi og \tau_N, mellom \rho_N og \rho_D, mellom \mathit{KF} og o_f, og mellom \mathit{PUE} og \mathit{PUE}^{v}; koeffisientene er åpne forutsetninger. Avkortede fordelinger trekkes med den inverse fordelingsfunksjonen, ikke ved å trekke på nytt. Hendelser som trekkes per år (eksportregelen), har en egen strøm av tilfeldige tall. Trekningene lagres som datafil sammen med koden.
  • Dom per mål. Forhåndsregistreringen gir andelen trekninger for M1, M2 og M7. For M3, M4 og M6 gjelder tilsvarende regel (presisering 2):
\text{andel}_M^{\,x} = \frac{1}{N_\omega} \sum_\omega \mathbb{1}\big[\text{vilkåret for kategori } x \text{ i mål } M \text{ er oppfylt i trekning } \omega\big] \tag{S37}
Mål «Holder» når «Holder ikke» når
M1 netto nåverdi positiv i minst 80 % av trekningene, og medianen positiv positiv i under 20 %
M2 (S42) oppfylt i minst 80 % under 20 %
M3 høyst 5 % økning i alle områder i minst 80 % over 15 % i minst ett område i minst 80 %
M4 ikke svakere, uten tiltak, i minst 80 % svakere også med tiltak i minst 80 %
M6 minst 25 % i minst 80 % under 5 % i minst 80 %
M7 A har høyest netto nåverdi i minst 50 % i under 20 %

Alt annet er «holder under betingelser». For M3 og M4 gjelder det dårligste driftsåret i hver trekning. M5 avgjøres uten trekninger (kapittel 10). M7 er andelen trekninger der \mathit{NNV}_A > \max(\mathit{NNV}_B, \mathit{NNV}_C).

  • Dom per prisscenario, uten vekter. Dommen som teller, er dommen i «normalisering».
  • Dimensjonering til M3–M5 (M7): løsningene på nettet er dimensjonert slik at kraftbalansen ikke svekkes i normalår og tørt år (S39), og dekker effekten som mangler (S47), med kostnadene i netto nåverdi. Det er det «dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr (presisering 4). Ingen løsning utelukkes fra M7.
  • Betingelser (presisering 5). «Holder under betingelser» krever ifølge forhåndsregistreringen tall innenfor spennet kildene viser. Det betyr: en terskel i en parameter med status «kilde» teller når den ligger mellom 10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen, og sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt, skrives alltid ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som betingelse; den rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten kilde».
  • Global følsomhet: Sobol-indekser for netto nåverdi og for dommen i hvert mål, også for w_\xi.
  • Terskelflater: pris på regnekraft mot reaktorkostnad; kraftpris hos konkurrenten mot kostnaden for norsk kraft; avkastningskrav mot reaktorkostnad.
  • Tall fra produsenter (ytelse per MW, kostnad per GW) brukes bare i merkede scenarioer.
  • Følsomheter. Lista er låst i parameterfila og vises i én fast tabell med samme format for alle. Sammendraget og konklusjonen i rapporten inneholder bare hovedkjøringens dommer.

12. Verktøyene som følger med

Samme kode som rapporten bruker, med inngang i JSON der ukjente felt er feil: scenario, sammenlign, folsomhet, terskel, kontroll (gjenskaper rapportens datafiler byte for byte), og en arbeidskopi brukeren eier, med et kart fra ligning (S-nummer) til funksjon.

13. Det modellen ikke gjør

  1. Ingen timesoppløst kraftmarkedsmodell. Prisvirkningen bygger på tolv NVE-scenarioer for 2035 og nasjonal kraftbalanse, og er en førsteordens virkning. Programmer på titalls TWh ligger utenfor området kurven er laget for. Plassering av anlegg, flaskehalser og flaskehalsinntekter mellom prisområder, kannibalisering (fast \psi), systemdrift og kostnaden for Statnetts funksjonskrav fanges ikke. Kraftbalansen i nullalternativet er den samme alle år.
  2. Stresstimen er én time. En kald uke uten vind, pumpekraft og energilager over uker fanges ikke. At magasinene brukes til å jevne ut en flat last, har ingen kostnad i modellen.
  3. Ingen generell likevekt: kronekurs, lønnsnivå og andre næringer regnes ikke. Inntekt og maskinvare er i dollar, kraft og lønn i kroner; kursen er holdt fast. Strømstøtte og Norgespris regnes ikke.
  4. Tilgjengeligheten for et kjernekraftverk uten nett bygger på modellens egen beregning (S8, S44), ikke på en kilde. Ingen kraftreaktor drives i dag slik, og norsk regelverk for det finnes ikke. Reserveaggregater i datasenteret og utslipp fra dem er ikke modellert. Hvordan store lastfall tas (dampomføring, dumplast eller batteri), og om reaktoren tåler dem ofte, er dekket bare av bufferen.
  5. Teknologiskifter som gjør dagens brikker eller språkmodeller foreldet, ligger i prisscenarioene. At datasenteret legges ned, er ikke en egen hendelse. Det trekker mot hypotesen i A, der kraftverket da ville stått uten kunde.
  6. Sabotasje og sikkerhetspolitikk inngår ikke. Eksportregler gjelder brikker, ikke tilgang til modeller. Forsyningen av brensel til små reaktorer har ingen risiko i modellen.
  7. Verdien av norsk kontroll over regnekraft (beredskap, suverenitet) er ikke prissatt. Det trekker mot hypotesen. Leseren kan legge inn egen verdi.
  8. Skranker for arbeidskraft og kapital er ikke med, og heller ikke hva kapitalbehovet betyr for statsbudsjettet. Løpende tilsynskostnader, beredskapssoner og avfallshåndtering er ikke skalert med antall små reaktorer.
  9. Modellen skiller ikke mellom et norsk fortrinn og et globalt knapphetspåslag som enhver investor får. (S19) viser de to leddene hver for seg, og rapporten skal gjøre det samme.

14. Parameterne

Tabellen er skrevet ut fra parametere.json, som er fasiten. Alle beløp er 2025-kroner. «Tabell» betyr at verdien er en tabell i fila. Kildeverdien i kildens egen enhet og merknader står i fila.

Id Symbol Størrelse Fordeling Enhet Status Poster
T0 T_0 Beslutningsår (t = 0) fast 2027 kalenderår modellvalg –
T_slutt T_s Sluttår for analysen fast 2100 kalenderår modellvalg K09-002
P_IT P_{IT} IT-last per anlegg fast 1000 MW IT modellvalg K08-K03, K12-001
stige N^{*} Baner som regnes: antall anlegg tabell (se parameterfila) anlegg modellvalg –
N_trekk N_\omega Antall trekninger fast 10 000 antall modellvalg –
c_N_ref c_{N,\text{ref}} Investering for en stor reaktor i Norge, uten renter i byggetiden, med eierkostnader og første brensel jevn 109 000 – 171 500 kr/kW kilde K03-020, K16-002, K16-003, K16-004
P_ref P_{\text{ref}} Enhetsstørrelsen c_N,ref gjelder for fast 1000 MW kilde K16-002
w_xi w_\xi Vekten på lesningen «kostnadsspennet er et budsjettall» jevn 0 – 1 – åpen forutsetning K16-004, K16-010, K16-014
u_xi u_\xi Trekningstall som avgjør lesningen i hver trekning jevn 0 – 1 – modellvalg –
o_xi o_\xi Overskridelse i referanseklassen for kjernekraft (andel over budsjett) lognormal, median 0,648, sigma 1,09, høyst 12,8 – kilde K03-044, K03-045, K16-017
nu \nu Skalaeksponent for investering PERT 0,2 / 0,84 / 1 – kilde K03-043, K12-001, K16-002
ell \ell Læringsrate per dobling av antall enheter jevn -0,07 – 0,15 – kilde K03-037, K03-038, K03-039, K03-028, K03-030, K12-001
n_0 n_0 Enheter av designet bygd i verden før Norges første jevn 1 – 20 antall åpen forutsetning –
tau_F \tau_F Fra beslutning til første kjernekraft i drift PERT 15 / 20 / 25 år kilde K05-031, K05-032, K05-030
tau_reg_min \tau_{\text{reg}}^{\min} Minste tid fra beslutning til byggestart fast 5 år kilde K05-032
tau_N \tau_N Byggetid per enhet, observert PERT 6 / 9,5 / 17,1 år kilde K03-K03, K03-046, K03-002
KF \mathit{KF} Kapasitetsfaktor for kjernekraft på nettet PERT 0,69 / 0,84 / 0,93 – kilde K04-011, K04-014, K04-016
o_p o_p Planlagt stans, andel av tiden PERT 0,044 / 0,05 / 0,08 – kilde K04-019
o_f_stor o_f Tvungen utfallsrate, enheter på 300 MW og mer PERT 0,02 / 0,025 / 0,027 – kilde K15-001, K15-002, K15-004
o_f_liten o_f^{A} Tvungen utfallsrate, enheter under 300 MW PERT 0,0244 / 0,0465 / 0,0622 – kilde K15-001
beta_F \beta_F Andel av tvungen utetid som rammer alle enheter på stedet samtidig PERT 0 / 0,1 / 0,28 – åpen forutsetning K15-K01, K15-007, K15-008
chi \chi Største enhet som andel av snittlasten jevn 0,05 – 0,1 – kilde K04-022
P_u_sett \mathcal{P} Enhetsstørrelser som kan velges tabell (se parameterfila) MW kilde K12-001
A_krav \mathcal{A}^{*} Tilgjengelighet reserveenhetene dimensjoneres for diskret 0,99, 0,995, 0,99995 – åpen forutsetning K15-K04, K15-023, K12-001, K15-010
Gamma_trinn \Gamma_{\text{trinn}} Inntektsfaktor etter standardvilkår (bare følsomhet) tabell (se parameterfila) – åpen forutsetning K15-023
L_N L_N Levetid for kjernekraftverk PERT 40 / 60 / 80 år kilde K04-017, K04-018, K11-006, K03-021
f_N f_N Fast drift og vedlikehold, med reinvesteringer PERT 1610 / 1846 / 2515 kr/kW per år kilde K16-012, K16-014, K11-006, K05-050
nu_f \nu_f Eksponent for fast drift etter enhetsstørrelse jevn -0,28 – 0 – kilde K12-001, K16-002
v_N v_N Variabel drift uten brensel og avfall PERT 27 / 52 / 187 kr/MWh kilde K04-003, K11-006, K16-012
u_N u_N Brensel, enheter på 300 MW og mer PERT 57 / 75 / 135 kr/MWh kilde K11-006, K16-012, K16-013
u_N_liten u_N^{A} Brensel, enheter under 300 MW jevn 94 – 239 kr/MWh kilde K16-012
d_N d_N Avgift til brukt brensel og sluttlagring PERT 30 / 60 / 194 kr/MWh kilde K11-006, K16-013, K05-050, K04-028
D_avv D_{\text{avv}} Avvikling av kraftverket, betalt når levetiden er ute jevn 6,25 – 10,4 mill. kr/MW kilde K16-013, K05-050
phi_U \phi_U Frekvens for ulykke med stort utslipp, per hendelse jevn i logaritmen 5,6·10^-8 – 1,0·10^-4 per reaktorår kilde K04-038, K04-039, K21-034
K_U K_U Kostnad ved ulykke med stort utslipp, per hendelse jevn 1625 – 6217 mrd. kr kilde K04-042, K04-043
D_fors D_{\text{fors}} Innehaverens forsikrede ansvar per anlegg fast 8202 mill. kr kilde K04-044, K05-021
aarsverk_prog N_{\text{årsverk}} Årsverk for å bygge infrastrukturen for et nasjonalt program fast 7700 årsverk kilde K05-023
andel_myndighet s_{\text{mynd}} Andelen av disse årsverkene som ligger hos myndighetene jevn 0,2 – 0,25 – kilde K05-023, K16-003
c_aarsverk c_{\text{årsverk}} Kostnad per årsverk i myndighetsapparatet, med sosiale kostnader jevn 1 – 2 mill. kr åpen forutsetning K09-015
n_reaktor \bar n_{\text{reaktor}} Kjernekraft som kan settes i drift per år jevn 500 – 2000 MW per år åpen forutsetning K16-002, K03-047, K21-077
delta_L \delta_L Største lastsprang som andel av anleggets fulle last jevn 0,1 – 0,91 – kilde K15-014, K15-016
c_buf c_{\text{buf}} Buffer (batteri), investering jevn 5611 – 17 644 kr/kW kilde K15-018, K15-019
f_buf f_{\text{buf}} Buffer, fast drift fast 435 kr/kW per år kilde K15-018
L_buf L_{\text{buf}} Levetid for buffer og reserveaggregater fast 20 år kilde K15-019, K15-020
s_g s_g Ekstern forsyning til kraftverket selv, andel av verkets effekt jevn 0,01 – 0,05 – åpen forutsetning K05-029, K15-021, K15-022
c_gen c_{\text{gen}} Reserveaggregat, investering PERT 6463 / 10 341 / 14 219 kr/kW kilde K15-020
D_linje D_{\text{linje}} Lengde på hver av to uavhengige eksterne linjer til kraftverket jevn 10 – 100 km åpen forutsetning K05-029
c_linje c_{\text{linje}} Ny 420 kV-ledning fast 13,4 mill. kr/km kilde K06-040
c_H0 c_{H,0} Servere og nettverk PERT 239 / 271 / 384 mill. kr/MW IT kilde K08-K03, K08-020, K08-033, K08-039, K08-001
gamma_H \gamma_H Real endring per år i pris per MW IT-utstyr, fram til 2035 jevn -0,05 – 0,05 per år åpen forutsetning K13-014, K08-037
c_bygg c_{\text{bygg}} Bygg, kraftanlegg, kjøling og tomt, uten nettilknytning PERT 117 / 121 / 183 mill. kr/MW IT kilde K08-K03, K07-001, K07-K02
d_bygg \delta_{\text{bygg}} Tillegg i byggekostnad i Norge mot konkurrenten jevn 0 – 0,142 – åpen forutsetning K18-014
L_H L_H Levetid for IT-utstyr diskret 3, 4, 5, 6, 7 år kilde K07-003, K07-006, K07-015, K08-042
L_B L_B Levetid for bygg og anlegg PERT 7 / 14 / 40 år kilde K07-003, K07-006, K07-010
tau_D \tau_D Byggetid for datasenteret PERT 1 / 2,5 / 3,6 år kilde K07-037
PUE \mathit{PUE} Kraft inn per kraft til IT, Norge PERT 1,05 / 1,14 / 1,21 – kilde K07-022, K07-023, K07-024, K12-042, K08-K03
PUE_v \mathit{PUE}^{v} Kraft inn per kraft til IT, konkurrenten PERT 1,09 / 1,14 / 1,21 – kilde K07-022, K07-023, K07-024, K08-K03
lambda \lambda Snittlast som andel av IT-kapasiteten PERT 0,5 / 0,7 / 0,9 – kilde K06-012, K06-014, K07-019, K08-K03
o_D_v o_D^{v} Drift utenom kraft hos konkurrenten (vedlikehold, arbeidskraft, vann og skatter) fast 3,21 mill. kr/MW IT per år kilde K08-K03
o_D o_D Drift utenom kraft i Norge før tillegget (vedlikehold, arbeidskraft, vann; uten skatter) fast 1,72 mill. kr/MW IT per år kilde K08-K03
d_o_D \Delta o_D Tillegg i drift utenom kraft i Norge (høyere bemanning) jevn 0 – 1,4 mill. kr/MW IT per år åpen forutsetning K07-032, K07-033, K09-K03, K08-K03
mu_rel \mu Norges andel solgt kapasitet i forhold til konkurrentens fast 1 – åpen forutsetning K13-K01
h_knapp h_{\text{knapp}} Timer per år datasenteret må koble ut eller gå på egne aggregater når det er tilknyttet på vilkår jevn 0 – 200 timer per år åpen forutsetning K17-014, K15-010
p_v p^{v} Kraftpris hos konkurrenten (USA, industri), slik den betales PERT 867 / 884 / 945 kr/MWh kilde K02-045, K08-K03
y_obs y_{\text{obs}} Pris i femårskontrakter for GPU-kapasitet i 2025–2026 jevn 101 – 229 mill. kr/MW IT per år kilde K08-033, K13-005, K13-006
T_knapp T_g Varighet av «knapphet varer» og «overkapasitet», fra løsningens første anlegg fast 10 år modellvalg –
pi_neg \pi_{-} Prisfall under kostnad i scenarioet «overkapasitet» jevn -0,45 – -0,25 – åpen forutsetning K08-030, K13-012
tau_pi \tau_\pi Tid til et påslag er redusert til 1/e (analogi fra skipsfart) jevn 2 – 2,8 år kilde K13-016
sigma \sigma Andel av tokenprisen som går til regnekrafta (kontroll) jevn 0,145 – 0,6 – kilde K13-017, K01-040
theta \theta Tokens per sekund per MW (kontroll) jevn 0,38 – 4,03 mill. tokens/s per MW kilde K08-016
pris_balanse P_z(S) NVEs tolv scenarioer for 2035: kraftbalanse og pris per prisområde tabell (se parameterfila) TWh; øre/kWh (2023-kroner) kilde K21-086, K21-087, K06-021, K06-005
S0 S^{0} Kraftbalansen i nullalternativet, normalår PERT -15 / 14,4 / 19,6 TWh kilde K06-005, K21-087, K06-006
b_ut b_{\text{ut}} Faktor på prisvirkningen når balansen er svakere enn −3,6 TWh jevn 1 – 3 – åpen forutsetning K06-023, K06-K02, K06-006
m_tort m_{\text{tørt}} Prisnivå i det tørreste væråret mot normalåret fast 1,49 – kilde K06-010
s_tort s_{\text{tørt}} Faktor på prisvirkningen i tørt år jevn 1 – 1,5 – åpen forutsetning K06-021
w_tort_vann w_{\text{vann,tørt}} Produksjon fra ny vannkraft i tørt år mot normalår jevn 0,7 – 0,9 – åpen forutsetning –
psi \psi_i Verdifaktor: vind på land / vannkraft / havvind tabell (se parameterfila) – kilde K11-008
psi_N \psi_N Verdifaktor, kjernekraft jevn 1,02 – 1,05 – kilde K11-008, K16-012
kappa_vind \kappa_{\text{vind}} Effektbidrag i knappeste time, vind på land jevn 0,03 – 0,09 – kilde K11-024
kappa \kappa_i Effektbidrag i knappeste time: vannkraft / havvind tabell (se parameterfila) – kilde K11-024
P_dim0 P_{\text{dim},0} Dimensjonerende feil i det nordiske systemet i dag fast 1450 MW kilde K17-016, K17-015
c_fast c_{\text{fast}} Kostnad for ny fast effekt (gassturbin, per MW som kan regnes med) PERT 1 296 000 / 1 421 000 / 1 461 000 kr/MW per år kilde K17-021, K17-K02
c_res c_{\text{res}} Kostnad for reserve mot utfall av største enhet jevn 800 000 – 1 696 000 kr/MW per år kilde K17-017, K17-020
I_nett I_{\text{nett}} Nettinvestering per MW ny tilknytning jevn 1,1 – 10,8 mill. kr/MW åpen forutsetning K17-010
L_nett L_{\text{nett}} Levetid for nett fast 40 år modellvalg –
tau_nett \tau_{\text{nett}} Ledetid for ny nettkapasitet PERT 5 / 10 / 14 år kilde K17-012, K17-027, K06-039
n_tap n_{\text{tap}} Marginale nettap som andel av kraftprisen (samfunnsøkonomisk nettkostnad) jevn 0 – 0,15 – åpen forutsetning K17-008
t_nett t_{\text{nett}} Nettariff for stort forbruk (bare bedriftsøkonomien) PERT 204 / 342 / 407 kr/kW per år kilde K17-008, K17-009
t_el t_{\text{el}} Elavgift (bare bedriftsøkonomien; gjelder også kraft bak måleren) fast 69 kr/MWh kilde K06-044, K15-028, K21-071
delta_V \delta_V Andel av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre i køen jevn 0,1 – 1 – åpen forutsetning K06-016, K17-001
vind – Vind på land: investering / drift / fullasttimer / levetid / byggetid investering: PERT 10 100 / 13 915 / 21 933; drift: fast 120; fullasttimer: fast 3357; levetid: fast 30; byggetid: fast 2 kr/kW; kr/MWh; t/år; år; år kilde K11-002, K11-007, K11-K04
vann – Vannkraft over 10 MW: investering / drift / fullasttimer / levetid / byggetid investering: PERT 18 749 / 18 749 / 21 800; drift: PERT 50 / 70 / 100; fullasttimer: fast 2971; levetid: fast 40; byggetid: fast 3 kr/kW; kr/MWh; t/år; år; år kilde K11-004, K11-007, K11-015
havvind – Bunnfast havvind: investering med nett og reserve / drift / fullasttimer / levetid / byggetid investering: PERT 42 240 / 52 800 / 68 640; drift: fast 900; fullasttimer: fast 4467; levetid: fast 30; byggetid: fast 3 kr/kW; kr/kW per år; t/år; år; år kilde K11-003, K11-K01
E_vann_rest \bar E_{\text{vann}} Vannkraft staten kan bygge ut over nullalternativet jevn 0 – 5 TWh åpen forutsetning K11-015, K11-016
E_vind_rest \bar E_{\text{vind}} Vind på land staten kan bygge ut over nullalternativet jevn 0 – 7 TWh åpen forutsetning K21-Ka01, K11-023
g_fornybar \bar g Ny fornybar kraft staten kan sette i drift per år ut over nullalternativet jevn 0,2 – 0,6 TWh per år åpen forutsetning K11-020, K11-016
rho_N \rho_N Avkastningskrav, kraft som selges i markedet PERT 0,04 / 0,065 / 0,09 andel per år, reelt før skatt kilde K14-002, K14-003, K14-001, K14-006, K14-027, K03-021
rho_D \rho_D Avkastningskrav, regnekraft (og kraftverk med én kunde, rho_A) PERT 0,057 / 0,075 / 0,11 andel per år, reelt før skatt åpen forutsetning K14-019, K14-020, K14-022, K14-K01
korr_rho – Rangkorrelasjon mellom rho_N og rho_D fast 0,5 – åpen forutsetning –
korr_xi_tau – Rangkorrelasjon mellom o_xi og tau_N fast 0,5 – åpen forutsetning K03-006
korr_KF_of – Rangkorrelasjon mellom KF og o_f fast -0,5 – åpen forutsetning –
korr_PUE – Rangkorrelasjon mellom PUE og PUE hos konkurrenten fast 0,5 – åpen forutsetning –
r_stat r_{\text{stat}} Statens lånerente PERT 0,0196 / 0,0225 / 0,026 andel per år, reelt kilde K10-030, K14-028
iota \iota Forventet prisvekst fast 0,02 andel per år kilde K14-028, K14-029, K14-030
varphi \varphi Skattefinansieringskostnad fast 0,2 kr per kr kilde K09-009, K09-010
p_CO2 p_{CO_2}(t) Karbonpris for utslipp utenfor kvotesystemet: lav / sentral / høy tabell (se parameterfila) kr per tonn kilde K09-013, K09-014
s_B_NO s_B^{\text{NO}} Andel av utslippene fra bygging som skjer i Norge jevn 0,2 – 0,6 – åpen forutsetning –
SNKS – Statens netto kontantstrøm fra petroleum 2016–2025, løpende kroner tabell (se parameterfila) mill. kr kilde K18-018, K09-029
SNKS_snitt – Tiårssnitt 2016–2025 i 2025-kroner (nevneren i M6) fast 536,3 mrd. kr avledet K18-018, K18-001
u_kjerne u^{\text{kraft}}_N Utslipp over livsløpet, kjernekraft PERT 3,7 / 12 / 110 g CO2e/kWh kilde K04-046, K04-047, K21-001, K21-004
u_vind u^{\text{kraft}}_{\text{vind}} Utslipp over livsløpet, vind på land PERT 7 / 11 / 56 g CO2e/kWh kilde K11-045, K21-002, K04-047
u_havvind u^{\text{kraft}}_{\text{hav}} Utslipp over livsløpet, havvind PERT 8 / 12 / 35 g CO2e/kWh kilde K11-045, K21-002
u_vann u^{\text{kraft}}_{\text{vann}} Utslipp over livsløpet, norsk vannkraft PERT 1 / 3,33 / 24 g CO2e/kWh kilde K21-008, K21-003, K11-045
u_H u^{H} Utslipp fra produksjon av IT-utstyr, per årgang PERT 340 / 1300 / 1500 tonn CO2e per MW IT kilde K19-004, K19-012, K19-001
u_B u^{B} Utslipp fra bygg og teknisk anlegg jevn 1320 – 2400 tonn CO2e per MW IT kilde K19-K02, K19-010
alpha \alpha Areal: kjernekraft / vind (direkte) / vind (planområde) / datasentertomt tabell (se parameterfila) km² per TWh per år; tomt i km² per MW IT kilde K04-048, K11-032, K11-034, K07-045
eta_N \eta_N Brukt brensel PERT 2,7 / 3 / 3,1 tonn uran per TWh kilde K04-029, K04-030
phi_X \phi_X Årlig sannsynlighet for en eksportregel som stanser nye leveranser til store klynger jevn 0 – 0,24 per år åpen forutsetning K20-017, K20-004, K20-K01
D_X D_X Varighet av en slik regel jevn 1 – 4 år åpen forutsetning –
s_brikker s_{\text{brikker}} Største andel av verdens produksjon av AI-servere ett program kan få jevn 0,01 – 0,056 – åpen forutsetning K20-021
G_server G_{\text{server}} Verdens produksjon av AI-servere, servereffekt fast 25 GW per år kilde K01-015, K20-018
eierformer e Eierformer: statens andel s_e, statens direkte andel i anleggene utenom selskapet, særskatt, gjeldsandel, lånerente og egenkapitalkrav (nominelt), statens andel av overskridelser tabell (se parameterfila) –; –; –; –; andel per år; andel per år; – åpen forutsetning K10-012, K10-019, K10-026, K10-028, K10-030, K09-036, K14-014, K14-016
tau_s \tau_s Selskapsskatt fast 0,22 – kilde K09-036
eps_e \epsilon_e Forskjell i kostnadseffektivitet mellom eierformer (bare følsomhet) jevn -0,05 – 0,1 – åpen forutsetning K10-049, K10-050
P_m P_m Modulstørrelse i løsning T fast 100 MW IT modellvalg K22-K04, K22-005, K22-K02, K17-027
tau_1 \tau_1 Fra beslutning til første modul kan være tilknyttet innenfor nettet som finnes jevn 3 – 7 år åpen forutsetning K22-001, K22-K02, K21-089, K22-K04, K22-004
n_1 \bar n_1 Uttak staten kan få tilknyttet per år innenfor nettet som finnes (første trinn) jevn 18 – 268 MW per år åpen forutsetning K22-005, K22-006
eps_d \varepsilon_d Fall i inntekt per MW per fall i etterspørsel etter regnekraft i datasentre fast 1 – åpen forutsetning –
d_kilde d_{30}, d_{35} Bortfall av etterspørsel i scenarioet «kildenes lave forløp»: 2030 / 2035 tabell (se parameterfila) – kilde K25-033, K25-034
s_flytt – Andel av AI-bruken utenom trening som er flyttet til brukernes egne maskiner i scenarioet «80 % på egne maskiner»: 2030 / 2035 tabell (se parameterfila) – åpen forutsetning –
s_trening – Treningens andel av AI-lasten: høy / lav tabell (se parameterfila) – kilde K25-K01, K25-005, K25-006
u_alt u^{\text{alt}}(t) Utslipp i krafta regnekrafta ellers ville brukt (regnestykket «med fradrag»): hovedanslag / lavt / høyt / null tabell (se parameterfila) g CO2/kWh kilde K26-001, K26-K01, K26-006, K26-005, K26-011, K26-007, K26-013
w_D_uttak w_D^{\text{uttak}} Vannuttak, datasenter i nordisk klima jevn 0,07 – 0,1 m³/MWh IT kilde K26-026
w_N_uttak w_N^{\text{uttak}} Sjøvann gjennom kjernekraftverk med gjennomstrømningskjøling jevn 119 – 168 m³/MWh kilde K26-033, K04-049
w_N_forbruk w_N^{\text{forbruk}} Ferskvann forbrukt i kjernekraftverk med sjøvannskjøling fast 0 m³/MWh åpen forutsetning K26-033, K04-049
w_N_taarn – Kjernekraft med kjøletårn (vises ved siden av): forbruk og uttak, lav / median / høy tabell (se parameterfila) m³/MWh kilde K04-049, K26-033
w_D_sjo – Datasenter kjølt med sjøvann i gjennomstrømning (vises ved siden av) fast 98 m³/MWh IT kilde K26-030

15. Status, presiseringer og åpne forutsetninger

Lukket siden utkast 2. De åtte punktene som krevde kildearbeid (10–17), er behandlet i kilder/13 til kilder/21. Konsulentrapporten bak Kjernekraftutvalgets kostnadstall er funnet og lest (digitalt vedlegg 2 til NOU 2026: 4), og utvalgets regneark (vedlegg 4) er fasiten for testen av 132 og 219 øre/kWh. Felles prisår og valuta er gjennomført. Det som fortsatt mangler kilde, står som åpen forutsetning i parameterfila.

Presiseringer av forhåndsregistreringen. Disse åtte ble lagt fram som forslag, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 og ført inn i forhåndsregistreringen under «Presiseringer». Ved avvik gjelder ordlyden der.

  1. Utbyggingsbanene. Modellen regner en fast stige: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg på 1 000 MW IT. 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av trekningene når 25 % i M6 i «normalisering», for den av løsningene A, B og C som når dit på lavest trinn; 5 %-trinnet tilsvarende. Dommene for M1–M5 og M7 leses av på 25 %-trinnet for alle løsningene, og «holder» for del I krever det. Finnes ikke 25 %-trinnet, leses dommene av på 5 %-trinnet, og del I kan da høyst bli «holder under betingelser». Finnes heller ikke det, leses de av på høyeste trinn, og det står at skalaen ikke nås. Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100, finnes ikke.
  2. Andel trekninger for M3, M4 og M6, og M2 over årgangene. Tabellen i kapittel 11: «holder» når vilkåret for «holder» er oppfylt i minst 80 % av trekningene, og «holder ikke» når vilkåret for «holder ikke» er oppfylt i minst 80 %. M3 og M4 måles i det dårligste driftsåret i hver trekning. M2 regnes nåverdivektet over alle årgangene (S42).
  3. Hva dommen for del I gjelder. Løsningene A, B og C, regnet med ett heleid statlig selskap. B′ og R er sammenligninger og kan ikke gi «holder».
  4. M4, dimensjoneringen i M7, og «lagring og fleksibilitet». «Holder» i M4 vurderes uten tiltak og omfatter både kraftbalansen (normalår og tørt år) og effektbalansen. Største nye enhet regnes som hele enheten, slik ordlyden er. «Dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr at løsningene på nettet bygger nok kraft til at kraftbalansen ikke svekkes i tørt år, og dekker manglende effekt med et navngitt tiltak som er kostnadsført. M5 kan ikke dimensjoneres. «Lagring og fleksibilitet» i alternativ C er i modellen fast effekt, utkobling og magasinene som finnes; pumpekraft er ikke regnet for seg.
  5. Betingelser. En terskel teller som betingelse bare når den gjelder en parameter med kilde, og ligger mellom 10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen.
  6. Nevneren i M6. Snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum for 2016–2025, i 2025-kroner: 536,3 mrd. kr. Da er 5 % 26,8 og 25 % 134,1 mrd. kr per år.
  7. M5 (i) og (ii). Kjernekraften sammenlignes kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med den laveste av vind på land og vannkraft, med kildens sentralverdier; for vannkraft i UNECE brukes det representative anlegget (6,1–11 g, K21-003). «Holder» krever at kjernekraften ikke ligger høyere i noen av de tre kildene. «Klart brutt» er når kjernekraftens sentralverdi i minst én kilde ligger over den høyeste verdien kilden oppgir for vind på land. Alt imellom er «holder under betingelser». C og R oppfyller (i) per definisjon. Arealet i (ii) sammenlignes med vind på land.
  8. Tilleggsregelen, varigheten av «knapphet varer», og ordlyd. Kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd (S45), slik at satsingen måles på det datasenteret tilfører. «Knapphet varer» betyr at dagens påslag står ved lag til ti år etter løsningens første anlegg; «overkapasitet» varer like lenge. Regel 3 nevner «raskt fall, moderat fall, utflating», mens avsnittet om prisscenarioer har «knapphet varer, normalisering, overkapasitet»; regel 3 skrives om til de tre siste. I «Samlet dom» presiseres at «negativ median i M1» gjelder hver kraftløsning.

Åpne forutsetninger som veier tyngst. Vekten mellom de to lesningene av kostnadsspennet (w_\xi); avkastningskravet for regnekraft og for et kraftverk med én kunde (\rho_D, \rho_A); tillegget i drift og bygg i Norge (\Delta o_D, \delta_{\text{bygg}}); Norges andel solgt kapasitet mot konkurrentens (\mu); tilgjengeligheten uten nett (\beta_F, \mathcal{A}^{*}, \Gamma); de konstruerte prisscenarioene; potensial og takt for ny fornybar kraft; nettinvestering og nettap; fortrengning i nettkøen (\delta_V); timer med utkobling (h_{\text{knapp}}); eksportregler og tilgang på brikker (\phi_X, D_X, andelen av verdens produksjon); og parameterne for eierformene.

Det som kan endre seg etter frysen. Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas i desember 2026. Parameterne er frosset med gjeldende tall; en senere endring er et avvik fra frysen og føres med dato og grunn.

16. Avklaringer etter uavhengig koding (2026-11-12)

Lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. En uavhengig leser kodet (S1)–(S11), (S15), (S18), (S19), (S44), (S45) og (S47) fra spesifikasjonen alene, uten å se prosjektets kode. De to kodene gir samme tall for alle ligningene når de får samme inndata (største relative avvik under 10^{-11} på 3 000 oppdiktede tallsett). Uklarhetene lå i hva ligningene skal mates med. Lista under sier hvordan teksten skal leses. Der den avviker fra teksten over, gjelder lista. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Funnene og begrunnelsene står i fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md, del 4. Tre av avklaringene er valg og ikke bare lesemåte (5, 10 og 11); prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, før noe er regnet. Avklaring 21–40 kom til samme dag, da utbyggingen, kraftsystemet og kontantstrømmen ble kodet. Prosjekteier godkjente valgene i dem 2026-11-12, før noe er regnet, og avgjorde samtidig at brikker telles fra første mulige driftsår (avklaring 25).

Kraftverket

  1. Nummeret n (S2, S5, S9). n teller enhetene av den størrelsen løsningen bruker, på tvers av anlegg, i den rekkefølgen anleggene settes i drift. Anlegg k i A og B′ har enhetene (k-1)N_u + 1, \dots, kN_u, og summen i (S9) går over dem, ikke fra 1 for hvert anlegg. n_0 gjelder samme enhetsstørrelse. I B nummereres enhetene på P_{\text{ref}} i den rekkefølgen de bygges.
  2. B er dimensjonert for programmet (S5, S6, S11, S39). Kjernekraften i B er felles for programmet. N_u(t), E_N(t), \mathit{LCOE}_N(t) og q_N regnes for alle enhetene som er i drift i år t, med \rho = \rho_N, og i (S11) er E_G/E_D forholdet for programmet, \sum E_G / \sum_k E_{D,k}. «Ett kjernekraftverk» i 1.4 betyr én teknologi i porteføljen.
  3. Små og store enheter (S4, S5, S8, S9, S24). Regelen i 1.2 gjelder overalt: enheter under 300 MW bruker o_f^{A} og u_N^{A}, enheter på 300 MW og mer o_f og u_N. B′ bruker derfor u_N^{A} i (S5) og 1 - o_f^{A} i (S24). Følsomheter som gir enheter på 300 MW eller mer i A, bruker o_f og u_N.
  4. Reserveenheter (S8). x \in \{0, 1, 2, \dots\}. Både r og n_p regnes med modusverdiene (designverdier), i rekkefølgen m fra (S7), så r, så n_p, så N_u.
  5. Planlagt stans og leveranse (S44). Den trukne verdien av o_p inngår ikke i (S44): planlagt stans antas lagt slik at n_p enheter alltid dekker den. Det er en forenkling i favør av A i trekninger der o_p er høyere enn modusverdien.
  6. Rente null og avrunding. Ved \rho = 0 er faktoren i (S3) lik 1 og \mathrm{SFF} lik 1/L. Sammenligninger mot hele tall og grenser i (S7) og (S8) gjøres med relativ toleranse 10^{-12}, slik at avrunding i siste siffer ikke gir en enhet for mye.
  7. To regnemåter (S3). (S3) står som den er: jevn utbetaling gjennom byggetiden. Kontantstrømmen betaler ved slutten av hvert år. Kapitalkostnaden i den nivåiserte formen ligger derfor om lag \rho/2 (som andel) over det kontantstrømmen gir. Det er kjent og endres ikke. Dommene som bygger på netto nåverdi, bruker kontantstrømmen.
  8. Renten for kraftverket i A. Der teksten sier \rho_D for kraftverket i A (kapittel 0 og 6), menes \rho_A, som er lik \rho_D i hovedkjøringen.

Løsningene på nettet

  1. E_G og x_i (S11). E_G = \sum_i E_{G,i} er porteføljens produksjon i et normalår, og x_i = E_{G,i}/E_G.
  2. \mathit{LCOE}_i for fornybar kraft (1.4). Teksten ga ingen formel. Den er
    \mathit{LCOE}_i = \frac{I_i\, \phi_i\, \mathrm{CRF}(\rho_N, L_i) + f_i}{h_i} + v_i
    med investering I_i per MW, levetid L_i, fullasttimer h_i i et normalår, drift per MW og år f_i (havvind) eller per MWh v_i (vind på land, vannkraft), og \phi_i faktoren fra (S3) over teknologiens byggetid. For vannkraft er \phi = 1: NVEs investeringstall for vannkraft har byggetidsrenter med (NVEs regneark 2026, arket «Vannkraft»: «Inkludert i modulkostnader»; K11-004). Uten dette ville rentene blitt telt to ganger. I kontantstrømmen føres vannkraftens investering av samme grunn samlet i året før oppstart. Installert effekt i (S24) er P_{G,i} = E_{G,i}/h_i.
  3. Tilleggsregelen i årlige størrelser (S11, S19, S31, S45). \varsigma_i regnes i kontantstrømmen. I de nivåiserte og årlige størrelsene brukes ikke tallverdien: når \varsigma_i < 1, er teknologiens nettoledd null. \mathit{LCOE}_i - \varsigma_i \psi_i p_z settes da til 0 i (S11), og kraftverkets bidrag i (S31) er null. Når \varsigma_i = 1, står leddet som i (S11). Grunn: en faktor fra kontantstrømmen satt inn i en nivåisert kostnad med renter i byggetiden gir ikke null, og formålet med regelen er at et kraftverk som lønner seg uten datasenteret, verken gir eller tar.
  4. Restverdien i (S45). \mathit{NV}_i inneholder kraftverkets del av restverdien, og salgsinntekten i restverdien ganges med samme \varsigma_i. \varsigma_i er det største tallet \le 1 som gir \mathit{NV}_i \le 0, og finnes ved iterasjon. Hvordan restverdien i (S40) deles mellom datasenter og kraftverk, fastsettes når kontantstrømmen kodes, før noe resultat regnes.
  5. Effektkostnaden (S47). F_a(t) regnes hvert år for programmet samlet, ut fra \Delta R(t) og \Delta R^{-1}(t). \bar y er snittet av prisen for årgangene som er i drift det året, i samme prisscenario. Anlegg k bærer F_a(t)\, E_{D,k}/\sum_k E_{D,k}, og det er den andelen som står i (S11).
  6. P_G^{N}. Definisjonen under (S22) gjelder også i (S11) og (S35).
  7. Nåverdivektet kraftkostnad (S15). c_a(t_v) = \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)}\, c_a(t) \big/ \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)}, med t fra t_v til t_v + L_H - 1.

Trekningene (kapittel 11)

  1. Faste verdier bruker ikke tilfeldige tall. De 87 størrelsene som trekkes, får ett standardnormalt tall hver i hver trekning, i parameterfilas rekkefølge (sammensatte parametere felt for felt).
  2. Koeffisientene i parameterfila er rangkorrelasjoner. Korrelasjonen mellom de normalfordelte tallene settes til 2 \sin(\pi r / 6), som gir rangkorrelasjon r. «$o_f$» i paret med \mathit{KF} er utfallsraten for enheter på 300 MW og mer.
  3. n_0 trekkes som et helt tall fra 1 til 20, med lik sannsynlighet (parameterfilas merknad: «Heltall»).
  4. Avkortingen av \mathit{KF} gjøres i trekningene. Strømmen for hendelser som trekkes per år (eksportregelen), lages sammen med utbyggingen (S22).

Testen mot Argonne (1.3)

  1. Det testen trenger fra metodeartikkelen (Hanna m.fl. 2024), står i K12-001. Artikkelens ligninger lot seg ikke lese, så to punkter er prosjektets lesning: læringen regnes fra enhet nummer to i serien (n_0 = 1), og studiens drift og vedlikehold per MWh følger installert effekt. Resultatet står i fagfelleloggen, del 4.

Tid og restverdi i kontantstrømmen (lagt til 2026-11-12, før kontantstrømmen ble kodet og før noe resultat er regnet; dette er de to punktene som sto igjen etter avklaring 12)

  1. Hele kalenderår (S12, S33, S34, S35, S40). Kontantstrømmen regner i hele kalenderår.

    • Oppstart. Et anlegg eller en enhet som tidligst kan være i drift x år etter beslutningen, har første driftsår \lceil T_0 + x \rceil (med toleransen i avklaring 6). Det gjelder t_1^{\min} i (S33) og (S12). Første driftsår er et helt driftsår: inntekter og kostnader for år t betales ved slutten av året og diskonteres t - T_0 år.
    • Byggeår. Byggingen ligger i de \tau årene rett før første driftsår t_s. Årene t_s - 1, \dots, t_s - \lfloor \tau \rfloor får 1/\tau av investeringen hver, og året t_s - \lfloor \tau \rfloor - 1 får resten, (\tau - \lfloor \tau \rfloor)/\tau. Det gjelder kjernekraftenheter (\tau_N), datasenteret (\tau_D) og fornybare kraftverk (byggetiden i parameterfila; vannkraft føres samlet i året før oppstart, avklaring 10).
    • Levetider og varigheter. En levetid eller varighet som ikke er et helt antall år, rundes i kontantstrømmen til nærmeste hele år (halve år rundes opp, minst ett år). Det gjelder L_N, L_B og D_X; de andre er hele tall. Den nivåiserte formen bruker levetiden slik den er trukket. En eiendel med avrundet levetid L og første driftsår t_s er i drift i årene t_s, \dots, t_s + L - 1, og den som erstatter den, har første driftsår t_s + L, eller for IT-utstyr det året årgangen faktisk byttes (avklaring 25). Anlegg k med første driftsår t_k drives i årene t_k, \dots, \min(t_k + L_N - 1,\ T_s).
    • Avvikling. Avviklingen av et kjernekraftverk betales ved slutten av siste driftsår, t_s + L_N - 1. Er det året etter T_s, står avviklingen i (S40), med L^{\text{rest}}_k = t_k + L_N - 1 - T_s. Et anlegg med L^{\text{rest}}_k \le 0 har ingen restverdi og intet ledd i (S40).

    Grunn: oppstart kan ikke rundes ned uten at noe er i drift før det er ferdig. Avrunding av levetider til nærmeste år trekker ikke i noen retning.

  2. Delingen av restverdien (S40, S45). Kraftverkets del av restverdien, for teknologi i i anlegg k, er verdien kraftverket ville hatt alene:

    \mathit{RV}^{N}_{i,k} = \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}^{N}_{i,k}}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right] (1 + \rho_D)^{-(T_s - T_0)}

    \overline{\mathit{NK}}^{N}_{i,k} er snittet, over de samme årene som i (S40), av de leddene som inngår i \mathit{NV}_i: salg til \varsigma_i \psi_i p_z minus investering og drift, uten ulykkeskostnad og nettilknytning. Avviklingsleddet gjelder bare kjernekraft. Datasenterets del er resten, \mathit{RV}_k - \sum_i \mathit{RV}^{N}_{i,k}. (S45) løses slik: er \mathit{NV}_i \le 0 med \varsigma_i = 1, er \varsigma_i = 1. Ellers er \varsigma_i det tallet som gir \mathit{NV}_i = 0, funnet ved halvering til 10^{-12}. (S40) for anlegget samlet regnes deretter med den \varsigma_i som kom ut. Grunn: med denne delingen er \mathit{NV}_i kontinuerlig og ikke avtakende i \varsigma_i og uavhengig av de andre teknologiene, så løsningen er entydig. En deling etter andel av anleggets samlede restverdi ville gjort \mathit{NV}_i sprangvis der anleggets samlede kontantstrøm skifter fortegn. Kraftverkets del regnes med rentene i (S40). \mathit{NV}_i er derfor regnet med \rho_N fram til T_s og med rentene i (S40) etter.

Utbygging, kraftsystem og kontantstrøm (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet)

En ny uavhengig leser kodet utbyggingen (S12, S22, S33, S39, S41), kraftsystemet (S23, S24, S25, S38 og fordelingen av S47) og kontantstrømmen (S26, S34, S35, S40, S45) for alle fem løsningene fra spesifikasjonen alene, med avklaring 1–22, uten å se prosjektets kode. Leseren fant 28 uklarheter. Lista under sier hvordan teksten skal leses. Leseren kodet deretter på nytt fra avklaringene alene, i tre runder, og fant ti ting til; avklaring 29 er skrevet om to ganger etter det. Med den siste teksten gir de to kodene samme tall på 10 000 oppdiktede baner. Funnene, sammenligningen av de to kodene og begrunnelsene står i fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md, del 5. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Avklaringene som er valg og ikke bare lesemåte, er merket «valg». Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12 («Ja til dine anbefalinger»), før noe resultat er regnet. Ett av dem ble endret ved det: brikker telles fra første mulige driftsår og ikke fra beslutningsåret (avklaring 25).

Utbyggingen (kapittel 4)

  1. Den oppsamlede grensen (S22). Hvert av de tre leddene samles opp for seg fra og med året T_0 + 1, og grensen er det minste av dem: anlegg k settes i drift det første året, ikke før \lceil t_1^{\min} \rceil, der hvert oppsamlet ledd rommer k hele anlegg. I år t er reaktorleddet \bar n_{\text{reaktor}}\,(t - T_0) MW, som må romme k\, P_G^{N}. Utskiftingen trekkes bare fra brikkeleddet. Grunn: en reaktor som er ferdig i et år uten leveranser av brikker, finnes fortsatt; summen av årlige minimum ville tatt den bort.

  2. Fornybarleddet og porteføljen i C (S12, S22, S39). Valg. Leddet regnes i energi. I år t kan \bar g\,(t - T_0) i normalårsproduksjon være bygd, fylt i rekkefølgen i (S39), og anlegg k kan starte når det rommer porteføljene til anlegg 1, \dots, k. \bar w_{\text{tørt}} trengs da ikke som eget tall. Potensialene \bar E_{\text{vann}} og \bar E_{\text{vind}} er produksjon i normalår, og w_{i,\text{tørt}} = 1 også for havvind. Porteføljen til anlegg k er det (S39) legger til når antall anlegg går fra k - 1 til k. Kraftverkene til anlegg k settes i drift samme år som anlegget og går ut med det. (S12) leses altså som en grense for hva som kan være bygd til da, slik reaktorleddet leses, og ikke som en grense for hvert enkelt år. Lest år for år ville krafta til ett anlegg blitt satt i drift over mange år før anlegget starter, og solgt i markedet imens; den lesningen strider mot likheten i (S39) og tabellen i 5.1, og den krever investeringer før beslutningsåret når takten regnes fra T_0. Valget er i favør av C: i leserens oppdiktede eksempel ga lesningen år for år lavere netto nåverdi for C (55 mot 81 mrd. kr). Godkjent av prosjekteier 2026-11-12.

  3. Brikker og utskifting (S22). Valg, avgjort av prosjekteier 2026-11-12. Brikkene er et lager: det som er levert fra og med løsningens første mulige driftsår \lceil t_1^{\min} \rceil (S33, avklaring 21), minus det nye anlegg og nye årganger har brukt. Leveranser i årene før det teller ikke: brikker kan ikke spares opp før et anlegg kan starte. Leveransen i år t kan brukes i år t. Et nytt anlegg og en ny årgang bruker P_{IT} hver, og bare hele årganger byttes. En årgang som byttes sent, varer L_H år fra året den byttes. Utskifting går foran nye anlegg. Den årgangen som ble utlevd først, byttes først, og blant dem som ble utlevd samme år, den med lavest anleggsnummer. «Utskifting(t)» er det som faktisk byttes i år t. Rekker ikke lageret til et helt anlegg, venter utskiftingen (avklaring 26). Reaktorleddet og fornybarleddet samles fortsatt opp fra T_0 + 1 (avklaring 23 og 24).

    Dette avviker fra teksten i kapittel 4, som sier at grensene regnes fra T_0 også for brikkene. Lest slik ville 15 til 25 års leveranser vært spart opp før første kjernekraft, mange anlegg ville startet samme år, og de årlige leveransene etterpå ville ikke rukket til å bytte utstyret i dem (funn 1 og R1 i fagfelleloggen, del 5). Grunn for valget: IT-utstyr har en levetid på tre til sju år og kjøpes til prisen c_H(t_v) for året det settes i drift; et lager av brikker som er opptil 25 år gamle, er ikke noe et program kan bygge på. Valget er i disfavør av store, raske programmer. Koden kan fortsatt regne lesningen fra T_0 (en bryter), men den inngår ikke i dommene.

    Følgen er at anleggene kommer i den takten leveransene tillater, og at programmet ikke kan ha flere anlegg med brikker samtidig enn leveransene over én IT-levetid rekker til, s_{\text{brikker}}\, G_{\text{server}}\, L_H / P_{IT} (med G_{\text{server}} i MW), pluss det lageret rekker til når kraftsiden har holdt utbyggingen tilbake etter første mulige driftsår. Med spennene i parameterfila er leveransene 250 til 1 400 MW IT per år, og over én IT-levetid rekker de til mellom 0,75 og 9,8 anlegg. Det er lest rett ut av parameterfila og er ikke et modellresultat. Det avgjør hvilke trinn i stigen som lar seg bygge (avklaring 30).

  4. Anlegg uten brikker. Valg. En årgang som er utlevd og ikke kan byttes, fordi lageret ikke rommer et helt anlegg eller en eksportregel gjelder, står uten inntekt til den byttes. Anlegget bruker da ikke kraft: det har ikke kraftkjøp, i A betales ikke variabel drift, brensel og avfallsavgift, og anlegget teller ikke i Q_D^{\text{nett}}, i V eller i \sum P_{IT} i (S24). Drift utenom kraft (o_D + \Delta o_D), kraftverkets faste kostnader og ulykkeskostnaden q_N E løper, og kraftverk på nettet produserer og selger som før. Anlegget teller fortsatt i (S39).

  5. Eksportregelen. Hvert år fra T_0 + 1 til T_s har ett jevnt fordelt tall per trekning, fra en egen strøm (frø 20261112, lagret i data/aarshendelser.npy). En regel innføres i år t når tallet er lavere enn \phi_X, og gjelder årene t, \dots, t + D_X - 1, med D_X avrundet etter avklaring 21. En regel som innføres mens en annen gjelder, forlenger stoppen. I år med stopp leveres ingenting, og verken nye anlegg eller nye årganger starter, heller ikke med brikker som er levert før.

  6. Bygging når oppstarten forskyves. Valg. Byggingen følger det året anlegget faktisk starter (avklaring 21), også når en eksportregel eller mangel på brikker forskyver det. Modellen regner altså som om forsinkelsen er kjent når byggingen starter. Det er en forenkling i favør av satsingen, lik for alle løsningene: i virkeligheten ville anlegg og kraftverk stått ferdige og ventet.

  7. Kjernekraften i B (S39, S40, S45). Valg. Enhetene i B hører til programmet, ikke til et anlegg. Antall enheter som kreves i år t, er (S39) regnet med anleggene som drives det året, også anlegg som står uten brikker. Er det færre enheter i drift enn (S39) krever, settes nye enheter i drift det året, med de neste numrene i serien, og byggingen føres etter avklaring 21. En enhet drives i L_N år (avrundet) fra sitt første driftsår, og avviklingen betales ved slutten av siste driftsår. En enhet som ikke lenger kreves fordi anlegg er gått ut, drives og selger til levetiden er ute. Går en enhet ut mens (S39) fortsatt krever den, settes en ny i drift året etter enhetens siste driftsår, så det ikke blir noe år med for få enheter; det er dimensjonering av programmet, ikke fornyelse av et anlegg. (S22) teller anlegg, så en slik enhet er ikke bundet av reaktorleddet der. Enheter som ville fått første driftsår etter T_s, bygges ikke.

    I (S45) regnes kraftverkets del av restverdien (avklaring 22) for hver gruppe enheter med samme første driftsår, med enhetenes egne gjenværende driftsår. I (S40) inngår kjernekraftens kontantstrøm for året (salg med \varsigma_i minus investering, drift, avvikling og q_N E) i anleggenes netto kontantstrøm, delt likt på anleggene som drives det året; i år der ingen anlegg drives, fordeles den ikke. Avviklingsleddet i (S40) regnes i B for hver gruppe enheter som går ut etter T_s, med enhetenes egne gjenværende driftsår, og uten noe ledd for verdi; det inngår i \mathit{RV} i (S26) og i subsidieelementet. Datasenterets del av restverdien (avklaring 22) regnes ikke per anlegg i B. Nettinvesteringen bruker P_G^{N} fra (S22), ikke hele enheter (avklaring 14); at rommet i (S22) regnes med behovet mens enhetene er hele, er tilsiktet.

    Grunn: (S39) gjelder hvert år, og avrundingen oppover gjør at programmet ellers ville manglet en enhet mens de siste anleggene ennå er i drift. Kraftbalansen for resten av landet ville da blitt svekket av bokføringen alene. Å la eldre enheter gå ut over levetiden i stedet ville gitt opptil dobbel levetid uten kostnad når sene anlegg starter etter at de første er gått ut. Valget er i disfavør av B i de tilfellene en ny enhet må bygges sent i programmet.

  8. En bane som ikke lar seg bygge. Er ikke alle anleggene i banen satt i drift innen T_s, regnes ingen netto nåverdi for banen (presisering 1).

Kraftsystemet (kapittel 5)

  1. Prisen i kontantstrømmen (S34, S35, S45, S25). Kontantstrømmen bruker linja for Norge samlet (kolonnen «Norge») i normalår: p(t) = P_{\text{Norge}}\big(S^{0} - \Delta Q(t)\big). Linjene for NO1–NO5 brukes bare i M3. Grunn: modellen plasserer ikke anleggene i et prisområde, og (S25) bruker Norge samlet.
  2. Effektbalansen (S24, S47). P_{G,i} er installert effekt i drift i år t: i B hele enheter på P_{\text{ref}}, i B′ N_u P_u per anlegg, i C E_{G,i}/h_i. \sum P_{IT} gjelder anleggene som har en årgang i drift. Er ingen årgang i drift, er \bar y = 0 og F_a = 0. F_a fordeles etter energibruk det året (avklaring 13); et anlegg uten brikker bærer ingenting.

Kontantstrømmen (kapittel 0 og 6)

  1. Når investeringer betales. Bygg og første årgang IT-utstyr betales over \tau_D før anleggets første driftsår. Eiendeler uten egen byggetid (senere årganger IT-utstyr, nettilknytning, buffer, aggregater og linjer) betales ved slutten av året før de settes i drift. Prisen på en årgang er c_H(t_v) for årgangens første driftsår. Ingen betaling kan falle før T_0; med spennene i parameterfila skjer det ikke, og skjer det likevel, er det en feil.
  2. Fornyelser. En eiendel fornyes når levetiden er ute, hvis den nye har første driftsår innen anleggets siste driftsår og innen T_s, også når bare ett driftsår står igjen. Fornyelsen føres som et nybygg, over byggetiden. Buffer og aggregater fornyes etter L_{\text{buf}}, linjer og nettilknytning etter L_{\text{nett}}.
  3. Kostnader i A. Variabel drift, brensel og avfallsavgift regnes på energien datasenteret bruker, E_D, ikke på \Gamma E_D. q_N E i (S35) er N_u\, \phi_U\, [K_U(P_u) - \min(K_U(P_u), D_{\text{fors}})] per år.
  4. Renter (S26). \mathit{KS}_D diskonteres med \rho_D og \mathit{KS}_N med \rho_N, i A med \rho_A. \Delta W, utslipp, K_{\text{prog}} og V diskonteres med \rho_N i alle løsningene, også i A.
  5. Utslipp i Norge. U^{\text{NO}}(t) = s_B^{\text{NO}}\, u^{B}\, P_{IT} for hvert bygg, første og fornyet, som settes i drift i år t. Karbonprisen er den sentrale banen, lineær mellom årene i tabellen.
  6. Restverdien (S40). «De siste L_H årene før sluttåret» er årene T_s - L_H + 1, \dots, T_s, og snittet går over alle årene i vinduet, også år anlegget ikke var i drift. Anleggets netto kontantstrøm er alle anleggets ledd i (S34) og (S35), også q_N E, nettinvesteringen og andelen av F_a. Restverdien kan bli negativ: et anlegg som taper penger, får ingen verdi, men avviklingen trekkes fra. Følgen av ligningen slik den står, er at et anlegg som starter mindre enn L_H år før sluttåret, sjelden får restverdi, og at snittet avhenger av om en utskifting faller i vinduet.
  7. Subsidieelementet (S26). Valg. Prosjektet er programmet for løsningen, samlet. Netto kontantstrøm er \mathit{KS}_D + \mathit{KS}_N slik de står i (S34) og (S35), med \varsigma_i, F_a og nettinvesteringen, diskontert som i (S26), pluss restverdien: \mathit{SE} = \max\big(0,\ -[\sum_t D_D\, \mathit{KS}_D + \sum_t D_N\, \mathit{KS}_N + \mathit{RV}]\big). At salget regnes med \varsigma_i også her, gir et høyere subsidieelement enn det faktiske salget ville gitt når tilleggsregelen binder; det er valgt fordi et kraftverk på nettet ikke krediteres overskudd noe sted i (S26).
  8. Avklaring 21 og 22 er valg. Avrundingen av levetider til nærmeste hele år (21) og delingen av restverdien (22) er valg. Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12 sammen med valgene over.

Bedriftsøkonomi, eierskap, skala, miljø og dommer (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet)

En tredje uavhengig leser kodet kapittel 7 til 11 fra spesifikasjonen alene, med avklaring 1–40, uten å se prosjektets kode: den nivåiserte kraftkostnaden per anlegg, år og årgang, (S15), (S19), (S27), (S42), (S28) til (S32), målene M3, M4 og M6 per trekning og dommene. Leseren ble bedt om å si fra om det som er faglig urimelig, ikke bare uklart, og fant 60 punkter (8 stoppere, 22 «bør rettes», 30 «kan vente»); 14 av dem er faglige innvendinger. Lista under sier hvordan teksten skal leses. Funnene, sammenligningen av de to kodene og begrunnelsene står i fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md, del 6. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Avklaringene som er valg og ikke bare lesemåte, er merket «valg». Avklaring 55 til 59 fyller ut forhåndsregistreringen (presisering 1, 2 og 7 og «Samlet dom»); avviker de fra forhåndsregistreringen, gjelder den. En ny leser kodet deretter på nytt fra avklaring 41–61 alene og fant 17 punkter til (4 stoppere); avklaring 46–48, 50–53, 55 og 58–60 er skrevet om etter det. Prosjekteier godkjente valgene i avklaring 41–60 2026-11-12 («Ja til dine anbefalinger»), før noe resultat er regnet. Avklaring 55 til 59 er ført inn i forhåndsregistreringen som presisering 9 til 12. Han avgjorde samtidig at svakhetene i avklaring 61 skulle rettes før noe regnes; rettelsene står i avklaring 62 til 67 og går foran avklaring 45 til 51 der de avviker.

Nivåisert kraftkostnad (kapittel 1.4 og 2)

  1. Ulykkeskostnaden når tilleggsregelen binder (S11, S31). Valg; endrer avklaring 11. Når \varsigma_i < 1 for kjernekraft, er teknologiens nettoledd i (S11) lik q_N fra (S6), ikke null, og kraftverkets bidrag i (S31) er -q_N E per år. For fornybar kraft er leddet null som før. Grunn: \mathit{NV}_i i (S45) er regnet uten ulykkeskostnad, og q_N E står i kontantstrømmen (S35) uansett faktor. Med avklaring 11 slik den sto, falt ulykkeskostnaden bort fra de nivåiserte og årlige størrelsene i B og B′ når regelen bandt, mens A alltid bar den. Valget er i disfavør av B og B′ i (S15), (S19) og M6. Det gjelder ikke \mathit{LCOC}^{\text{bed}}, som regnes uten (S45).
  2. Årgang, portefølje og nevner (avklaring 2, 15 og 24). Summen i avklaring 15 går over årgangens faktiske driftsår; år etter T_s eller etter anleggets siste driftsår er ikke med, i teller eller nevner. I C regnes x_i og E_G/E_D i (S11) og u_a^{\text{kraft}} i (S32) for hvert anlegg med anleggets egen portefølje (avklaring 24). I R brukes i (S32) porteføljen anlegget med samme nummer ville hatt i C. I B er nevneren \sum_k E_{D,k} det anleggene faktisk bruker det året; et anlegg uten brikker bruker ingenting (avklaring 26).

Bedriftsøkonomi (kapittel 7)

  1. \mathit{LCOC}^{\text{bed}}. «Markedets avkastningskrav» er \rho_D, \rho_N og \rho_A uendret; de er allerede private krav. A betaler elavgift på E_D, men ikke nettariff. Tariffen betales hvert år anlegget drives, også år det står uten brikker; elavgiften bare på kraft som brukes. q_N står i \mathit{LCOC}^{\text{bed}}: byttene i kapittel 7 er hele lista, og eieren er staten, som bærer det forsikringen ikke dekker. Det er i disfavør av A, B og B′ i M2. Norske skatter utover elavgift og nettariff (for eksempel eiendomsskatt) har ingen parameter og er ikke med; det er i favør av satsingen i M2 og kan ikke tallfestes uten kilde.

  2. (S42). Hver årgang har ett ledd med vekten D_D(t_v), uansett hvor mange år den går. Grunn: \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v) er en nivåisert kostnad over full levetid, så hver årgang prøves som en investeringsbeslutning; at sluttåret kutter en årgang, er en egenskap ved analysen og ikke ved anlegget. M2 er oppfylt når summen er null eller høyere.

  3. Kontantstrømmen i (S28) og (S30). \mathit{NK} = Y - K^{\text{drift}} - I er bedriftens kontantstrøm for programmet, med byttene i kapittel 7. Y er inntekten fra regnekraft. K^{\text{drift}} er drift utenom kraft, kraftkjøp til p_z (uten marginale nettap), elavgift, nettariff, kraftverkenes drift, avvikling når den betales, q_N E, utkoblingsarmen i (S47) og faste kostnader for buffer, minus kraftverkenes salg. I er alle investeringer unntatt nettilknytningen, betalt som i avklaring 21, 33 og 34; I^{\text{bud}} er det samme med \xi_N = 1. I (S28) regnes salget uten (S45); i (S30) ganges det med \varsigma_i, slik 1.4 sier. Det som kommer etter T_s, står som restverdi i \mathit{NK}(T_s) (avklaring 62; før sto det at ingenting regnes etter T_s).

  4. Avskrivning og bokført kapital. Hver betaling avskrives lineært fra eiendelens første driftsår, over levetiden avrundet etter avklaring 21. En eiendel som går ut av drift før levetiden er ute (for eksempel en årgang i anleggets siste driftsår), får resten avskrevet i sitt siste driftsår. En eiendel som fortsatt er i drift ved T_s, avskrives fullt ut der, fordi prosjektet verdsettes som solgt det året (avklaring 62; før sto det at den ikke skrives ned). Bokført kapital ved slutten av et år er det som er betalt, minus den lineære avskrivningen B/L per år i faste kroner (og det som er avskrevet ved utgang). Den er null når levetiden er ute. Den brukes i særskatten (48) og gjelden (49).

  5. Selskapsskatten i faste kroner. Valg. Skattemessige avskrivninger og fremførte underskudd står i kronene fra året de oppsto. Modellen regner i faste kroner, så de taper realverdi med prisveksten \iota: fradraget i selskapsskatten i år t for en betaling B i år t_b er (B/L)\,(1 + \iota)^{-(t - t_b)}, restverdien som avskrives ved utgang, regnes likt, og et fremført underskudd deles på 1 + \iota for hvert år det føres fram («uten rente»). Dette gjelder bare fradragene i selskapsskatten; bokført kapital er den i avklaring 46. Grunn: regnet uten prisvekst blir fradraget for stort og skatten for lav, mest for eiendeler med lang levetid. Med 2 % prisvekst er fradraget for et kraftverk som avskrives over 60 år, verdt under 60 % av kostnaden.

  6. \mathit{Skatt}_e. Valg. Selskapsskattens grunnlag er Y - K^{\text{drift}} minus fradragene i avklaring 47, etter fremførte underskudd. Skatten regnes som om prosjektet ikke har gjeld, i (S28) og i (S30): rentene trekkes ikke fra.

    Særskatten regnes for seg, i faste kroner, slik at den bare treffer avkastning utover r_e. Grunnlaget i år t er Y - K^{\text{drift}} minus avskrivningen i faste kroner (avklaring 46: lineær, med det som avskrives ved utgang), minus årets selskapsskatt for prosjektet, minus r_e ganger bokført kapital ved årets start. Det er årets eget grunnlag, uavhengig av underskudd som er ført fram i selskapsskatten. Negativt grunnlag føres fram med renten r_e: det ganges med 1 + r_e for hvert år det føres fram, og trekkes fra senere positive grunnlag. Særskatten er \tau_{g,e}/(1 - \tau_s) ganger det som da står igjen, og aldri negativ.

    Grunn: (S30) sier «overskudd utover r_e på bokført kapital», og forhåndsregistreringen kaller det grunnrenteskatt. r_e er et krav etter selskapsskatt, så selskapsskatten trekkes fra før avkastningsfradraget, slik petroleumsskatten gjør (K10-023). Satsen i parameterfila (0,56) er den effektive satsen på overskudd før selskapsskatt; på grunnlaget etter selskapsskatt er satsen \tau_{g,e}/(1 - \tau_s), som med 22 % selskapsskatt er den formelle satsen 71,8 % (K09-036). Én krone mer i overskudd betaler da \tau_s + \tau_{g,e}, 78 % med kildenes satser. Med avskrivning og avkastningsfradrag i samme kroneverdi, og fremføring med rente, betaler et prosjekt som tjener nøyaktig r_e etter selskapsskatt, ingen særskatt, uansett hvordan selskapsskatten er regnet. Uten fradraget for selskapsskatt, med de nominelle fradragene i avklaring 47 eller med fremføring uten rente ville særskatten tatt en del av normalavkastningen, mest for eiendeler med lang levetid og byggetid, og eierformen med særskatt ville sett bedre ut for staten enn den er. Det som står igjen av negativt grunnlag ved T_s, faller bort. Med salget i avklaring 62 skjer det bare når verdien ved T_s er lavere enn bokført kapital; da er skatten ikke helt nøytral (avklaring 67).

    Ved direkte eierskap betales ikke inntektsskatt. I (S28) skattlegges hele prosjektet. I (S30) får staten inntektsskatt bare av selskapets del, (1 - \vartheta_e) av prosjektets skatt, og elavgiften for hele prosjektet (ikke nettariffen, avklaring 63). Grunn: ellers ville staten skattlagt sin egen direkte andel og samtidig fått den før skatt; med dette valget summerer statens, de private eiernes (avklaring 64) og långivernes strømmer seg til \mathit{NK} pluss elavgiften. At rentene ikke trekkes fra i (S30), gir en litt for høy skatt i eierformene med gjeld; for former med private eiere er det i statens favør.

  7. Gjeld og \mathit{FKE}_e. Valg. Selskapets gjeld er h_e ganger bokført kapital ved slutten av hvert år, så gjeldsandelen er den (S29) forutsetter. Renten er (1 + r_{d,e})/(1 + \iota) - 1 på gjelden ved årets start. Gjelden betales ned i T_s. For hele prosjektet: \mathit{FKE}_e(t) = \mathit{NK}(t) - \text{selskapsskatt}(t) - \text{særskatt}(t) - \text{rente}(t) + G(t) - G(t-1), med G gjelden ved slutten av året og hele prosjektets skatt. Ved direkte eierskap er \mathit{FKE} = \mathit{NK} og r_e = r_{\text{stat}}; lånerenten i raden «direkte» i parameterfila brukes ikke.

  8. Kriteriene over trekningene. Kriteriene gjelder gitt at banen lar seg bygge: bare slike trekninger inngår, og antallet oppgis (til forskjell fra (S37), avklaring 56). Verdi: snittet av nåverdien av (S30). Fellesskapets andel: summen av nåverdiene av (S30) delt på summen av nåverdiene av \mathit{NK}, når den er positiv (endret av avklaring 63 til 65: samlet overskudd er \mathit{NK} pluss avgiftene, og renten er \rho_D). Kapitalkostnad: r_e, og \mathit{LCOC}^{\text{bed}} regnet med kravet før skatt (avklaring 66) i stedet for \rho_D, \rho_N og \rho_A, som snitt over årgangene med vektene D_D(t_v) regnet med \rho_D, og deretter over trekningene (se avklaring 61 om skatt). Risiko: andelen trekninger med negativ nåverdi av (S30); snittet av de \lceil 0{,}05\,N \rceil dårligste; og snittet over trekningene av største innskutte kapital, \max(0, -\min_t \sum_{s \le t} \mathit{KS}^{\text{stat}}_e(s)).

  9. Regelen for eierformene. En eierform er «dårligere på alle de tre første kriteriene» når den er strengt dårligere enn en annen på hvert mål i avklaring 50: lavere verdi og lavere andel (der begge har en andel), høyere r_e og høyere \mathit{LCOC}, og høyere tapssannsynlighet, lavere snitt av de dårligste og større innskutt kapital. Den sammenlignes bare med former som består eller er «usikker» i EØS-vurderingen. Regelen tar altså bare ut former som er dårligere på alt, og det vil sjelden skje; hele tabellen vises uansett. Resten rangeres etter verdi blant formene med tapssannsynlighet strengt under 25 %; formene over grensen vises for seg.

  10. Følsomheten for effektivitet. Faktoren 1 + \epsilon_e ganges med investeringene, også I^{\text{bud}}, og med drift utenom kraftkjøp, elavgift, nettariff, q_N E og effektkostnaden, som er priser og ikke effektivitet. Den kodes sammen med de andre følsomhetene.

Skala (kapittel 9)

  1. (S31) og M6. Y_k - K^{\text{drift}}_k er regnet til kalkulasjonspriser (med marginale nettap, uten avgifter) og omfatter alt i (S34) og (S35) som ikke er investering: inntekten, drift utenom kraft og kraftkjøpet fra (S34), og fra (S35) kraftverkenes faste og variable drift, brensel og avfallsavgift, q_N E, faste kostnader for buffer, og salget fra kraftverk på nettet. F_a trekkes fra for programmet. Når tilleggsregelen binder for en teknologi, er alle kraftverkets ledd null unntatt q_N E (avklaring 41). \mathrm{ann}_k er kapitalen på nivåisert form, slik den står i (S15), (S5), (S9) og (S11): bygg og årgangen som er i drift, med \rho_D; kraftverkets investering med renter i byggetiden etter (S3) og avsetningen til avvikling, med \rho_N på nettet og \rho_A i A; nettilknytning, eller buffer og ekstern forsyning. Første år med stabil drift er første år der alle anleggene er startet og ingen er gått ut, også om et anlegg står uten brikker. Finnes ikke et slikt år, har banen ingen verdi for M6 og teller som under 5 %. Snittet over L_H år kuttes ved T_s. Toppåret søkes blant årene der minst ett anlegg drives. «Statens netto kontantstrøm etter investeringer» er (S30) for heleid selskap i det stabile året, delt på samme nevner. Medianen av de ti årene regnes i 2025-kroner, slik snittet er regnet: hvert års beløp (K18-018) prisjusteres med konsumprisindeksen i parameterfila (K18-001), og medianen tas etterpå. Det gir 330,1 mrd. kr (snittet av 2019 og 2021 i 2025-kroner), mot 272,2 mrd. i løpende kroner. Tallet er lest ut av parameterfila og er ikke et modellresultat. Følsomhetslista i parameterfila nevner 272 mrd. i løpende kroner; den rettes i avviket fra frysen som er varslet i avklaring 54.

Miljø (kapittel 10)

  1. (S32) og det som rapporteres. Brukt brensel regnes på energien kraftverkene produserer; i A er det E_D (avklaring 35). Regnestykket «med fradrag» og kjølevann kan ikke regnes fra parameterfila: den har ingen størrelse for utslippene regnekrafta ellers ville hatt, og ingen for kjølevann. Det krever nye parametere, altså et avvik fra frysen. Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 at de tas inn sammen med parameterne tillegget til retningen krever, som ett avvik fra frysen, før noe regnes.
  2. M5. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 (presisering 9 i forhåndsregistreringen). (i): kildenes sentralverdier tas inn som faste tall med post i kildebanken; tabellen settes opp og kontrolleres før M5 avgjøres. (ii): «holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er høyere enn det direkte arealet for vind på land; «klart brutt» når det er høyere enn hele planområdet for vind, den høyeste verdien kildebanken har; ellers «holder under betingelser». Tomten er lik og faller bort. C og R oppfyller (ii) per definisjon, som (i). Samlet: «holder» når (i) og (ii) holder; «holder ikke» når (i) eller (ii) er klart brutt; «holder under betingelser» når ett av dem er brutt uten å være klart brutt. Er begge brutt uten å være klart brutt, sier forhåndsregistreringen ingenting («ett av (i)–(ii) brutt»); modellen setter da «holder ikke», som er det strengeste. (iii) og (iv) er oppfylt ved at leddene står i (S26) og (S32).

Dommer (kapittel 11 og presisering 1)

  1. Trekninger der banen ikke lar seg bygge. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 (presisering 10). En slik trekning står i nevneren N_\omega i (S37) og oppfyller aldri vilkåret for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som en trekning som ikke når målet, og i M6 som under 5 %. I M3 og M4, der «holder ikke» er en skade som inntreffer, oppfyller den ingen av vilkårene. I medianen i M1 rangeres den under alle verdier. I M7 er A best når A lar seg bygge og har høyere netto nåverdi enn hver av B og C som lar seg bygge; lar A seg ikke bygge, er A ikke best. Grunn: (S37) deler på alle trekningene, og at banen ikke lar seg bygge, er et resultat (presisering 1). Alternativet, å utelate trekningene, ville gitt en dom som bare gjelder de trekningene der begrensningene ikke binder.
  2. Trinnet dommene leses av på. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 (presisering 11). 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av alle trekningene når 25 % i M6 for minst én av A, B og C; 5 %-trinnet likeså. Finnes ingen av dem, leses dommene av på det høyeste trinnet som lar seg bygge: det høyeste der minst én av A, B og C har et år med stabil drift i minst 80 % av trekningene. Lar ingen trinn seg bygge slik, er del I «holder ikke». Et enkelt anlegg kan ikke gi «holder» for del I.
  3. M3, M4, M1 og M7 (presisering 12 i forhåndsregistreringen). Driftsår er år der minst ett anlegg drives. m_{\text{tørt}} står i teller og nevner i M3 og påvirker ingen dom. Er prisen uten satsingen null eller negativ i et område, er det en feil, ikke et tall. Likheter i M4 prøves med toleransen 10^{-12} ganger programmets årlige energibruk (kraftbalansen) og ganger programmets største uttak (effektbalansen); «holder ikke» i M4 kan bare komme fra kraftbalansen, fordi effekttiltakene i (S47) ikke har tak. I M1 følger positiv median av 80 %-vilkåret når ingen trekning mangler verdi. I M7 kreves strengt høyere netto nåverdi.
  4. Samlet dom (presisering 12 i forhåndsregistreringen). Regelen står i forhåndsregistreringen og gjengis her så spesifikasjonen kan kodes alene; avviker gjengivelsen, gjelder forhåndsregistreringen. Del I gjelder A, B og C med heleid selskap, på trinnet fra avklaring 57. «Holder»: minst én av løsningene har «holder» i alle M1–M6, på 25 %-trinnet. «Holder ikke»: hver av løsningene er felt, og en løsning er felt når den har minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller negativ median i M1. Ellers «holder under betingelser», men bare når betingelsene kan navngis etter presisering 5 for minst én løsning som ikke er felt. Kan de ikke det, er dommen «holder ikke», og det står hvilken forutsetning uten kilde den avhenger av; rapporten skiller mellom «holder ikke» fordi målene ikke nås, og «holder ikke» fordi betingelsene ikke kan navngis. Finnes ikke 5 %-trinnet, står det at skalaen ikke nås og at hypotesen ikke holder i den formen den er stilt. Del II følger M7.
  5. Det som fastsettes når kjøringen over trekningene kodes, før noe regnes: estimatoren for Sobol-indeksene (indeksen for en dom gjelder vilkåret per trekning), terskelflatene, og hvilken verdi av \mathit{LCOC}^{v}(2025) kontrollen av en terskel i prisen på regnekraft bruker. Terskelen k_g finnes ikke når over halvparten av trekningene ikke lar seg bygge (medianen er da uten verdi); det rapporteres slik. Rapporten skal vise hvor mye av hver dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge.

Svakhetene leserne fant i sammenligningen av eierformer

  1. Leseren fant faglige svakheter som ikke kan rettes ved å lese teksten annerledes. De berører ikke dommene for del I og del II, som regnes med (S26) og heleid selskap, men sammenligningen av eierformer i kapittel 8. Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 at de skulle rettes før noe regnes. Fem er rettet i avklaring 62 til 66:

    • (S28) og (S30) hadde ingen restverdi ved T_s, mens (S26) har (S40); av samme grunn var særskatten ikke nøytral for eiendeler i drift ved T_s. Rettet i avklaring 62.
    • Nettariffen telte som statens inntekt i (S30) uten nettkostnaden, og elavgiften private datasentre ville betalt, ble ikke trukket fra. Rettet i avklaring 63.
    • Private eiere bar sin del av tapet uten noe vilkår om avkastning. Rettet i avklaring 64.
    • Nåverdien av (S30) ble regnet med statens lånerente. Rettet i avklaring 65.
    • \mathit{LCOC}^{\text{bed}} med r_e satte et krav etter skatt inn i en kostnad før skatt. Rettet i avklaring 66.

    Det som står igjen, er listet i avklaring 67.

Eierformkapitlet rettet, tabellen for M5 og det som sto igjen (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet)

Avklaring 62 til 66 retter svakhetene i avklaring 61. Hver av dem er et valg. Prosjekteier godkjente dem, med avklaring 67, 2026-11-12 («Ja til dine anbefalinger»), før noe resultat er regnet. De gjelder bare sammenligningen av eierformer i kapittel 8 og tillegget (S28); dommene for del I og del II, som regnes med (S26), (S42) og (S31), er ikke berørt. En ny uavhengig leser kodet dem fra teksten alene; funnene står i fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md, del 7.

  1. Restverdi i (S28) og (S30). Valg; endrer avklaring 45 og 46. Verdien av driftstiden som står igjen ved T_s, føres som en innbetaling i \mathit{NK}(T_s), etter regelen i (S40), regnet på bedriftens kontantstrøm og i kroner ved T_s:

    \mathit{RV}^{\text{bed}} = \sum_k \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}^{\text{bed}}_k}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right]

    Faktoren som fører (S40) tilbake til T_0, er ikke med; den ligger i diskonteringen av \mathit{NK}(T_s), med r_e i (S28) og med renten i avklaring 65 i (S30). \overline{\mathit{NK}}^{\text{bed}}_k er snittet, over årene i avklaring 38, av anlegg k sin del av \mathit{NK} i avklaring 45 før skatt og uten \mathit{RV}^{\text{bed}} selv: inntekten, drift utenom kraft, kraftkjøp, elavgift og nettariff for anlegget, kraftverkenes drift, salg, avvikling og q_N E, faste kostnader for buffer, og anleggets investeringer uten nettilknytningen. Utkoblingsarmen i (S47) fordeles på anleggene slik F_a fordeles (avklaring 13 og 32). I B inngår kjernekraftens kontantstrøm for året, delt likt på anleggene som drives det året, og avviklingen etter T_s trekkes fra for hver gruppe enheter med enhetenes egne gjenværende driftsår, uten noe ledd for verdi (som i avklaring 29). Avviklingen diskonteres med \rho_N, i A med \rho_A. Kraftverkenes salg regnes uten (S45) i (S28) og med \varsigma_i i (S30), som resten av kontantstrømmen.

    Verdien behandles som ett salg av hele programmet ved T_s. \mathit{RV}^{\text{bed}}, også når den er negativ fordi avviklingen er større enn verdien, går inn i årets skattegrunnlag i T_s, i selskapsskatten og i særskatten, og alt som står bokført, avskrives fullt ut i T_s (det som står igjen av fradragene i avklaring 47, og av bokført kapital i avklaring 46). Ingen eiendel er betalt uten å være satt i drift innen T_s, så bokført kapital er null ved utgangen av T_s. Salget og avskrivningen regnes sammen med årets drift: er verdien lavere enn det som avskrives, trekkes tapet fra årets overskudd, og fremførte underskudd og fremført negativt grunnlag i særskatten trekkes fra som ellers. Blir årets grunnlag negativt, faller underskuddet bort; det gir ingen skatt tilbake. I følsomheten for effektivitet (avklaring 52) regnes \mathit{RV}^{\text{bed}} på kontantstrømmen slik den er der.

    Grunn: (S26) har restverdi, og uten den mistet eiendeler med lang levetid igjen verdien i (S28) og (S30), mest for kjernekraft. Verdien regnes med markedets avkastningskrav og avhenger ikke av eierformen. Med salget brukes fradragene som ellers falt bort ved T_s, så særskatten treffer ikke lenger normalavkastningen når verdien er minst like stor som bokført kapital. Avgiftene staten ville fått etter T_s, er ikke med (avklaring 67).

  2. Avgiftene i (S30) og samlet overskudd. Valg; endrer kapittel 8 og avklaring 48 og 50. Statens inntekt fra avgifter i (S30) er elavgiften på krafta anleggene bruker. Nettariffen er ikke statens inntekt i (S30). Bedriften betaler den som før (avklaring 45), men den er betaling til netteieren for nett og nettap, som er kostnader i (S26) og ikke i (S30). I nåverdien av (S30) trekkes V(t) fra (S26) fra: elavgiften private datasentre ville betalt for den nettkapasiteten satsingen tar. I A er V = 0. V er en inntekt staten går glipp av, ikke en betaling, så den står i nåverdien, i sannsynligheten for tap og i samlet overskudd, men ikke i største innskutte kapital. «Samlet overskudd» i fellesskapets andel er prosjektets netto kontantstrøm før avgiftene: andelen er summen av nåverdiene av (S30) delt på summen av nåverdiene av \mathit{NK} + t_{\text{el}} E_D - V, når den er positiv, med renten i avklaring 65.

    Grunn: forhåndsregistreringen definerer statens netto kontantstrøm som skatt, utbytte, direkte andeler og innskutt kapital. Tariffen er ingen av delene, og nettet den betaler for, sto ikke som kostnad. Elavgiften for den delen av uttaket som fortrenger private, ville staten fått uansett. Er tariffen lavere enn nettkostnaden, betaler andre nettkunder forskjellen; det fanges i (S26), der nettinvesteringen er en kostnad for satsingen, og ikke her.

  3. Private eiere betaler det andelen er verdt. Valg; utfyller (S30). De private eiernes kontantstrøm er

    P_e(t) = (1 - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \mathit{FKE}_e(t) + (\zeta_e - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \max\big(0,\, I(t) - I^{\text{bud}}(t)\big)

    Siste ledd er det staten dekker av overskridelsene på deres vegne i (S30). Statens, de privates og långivernes strømmer summerer seg da til \mathit{NK} pluss elavgiften hvert år, uansett \zeta_e. De private kjøper seg inn til det andelen er verdt i forventning, verdsatt slik statens del verdsettes (avklaring 65): med \rho_D, og med gjeldsstrømmene til lånerenten, der de er verdt null. Oppgjøret er

    O_e = \frac{1}{N} \sum_{\omega} \sum_t \frac{P_e(t) - (1 - s_e)(1 - \vartheta_e) \big[ G(t) - G(t-1) - \text{rente}(t) \big]}{(1 + \rho_D)^{\,t - T_0}}

    der summen går over de N trekningene der banen lar seg bygge (som i avklaring 50). O_e er ett beløp per eierform, kraftløsning, bane og prisscenario, likt i alle trekningene, og føres i statens kontantstrøm i T_0: \mathit{KS}^{\text{stat}}_e(T_0) økes med O_e. Er O_e positiv, betaler de private staten for andelen; er den negativ, må staten betale dem for å være med. Med s_e = 1 og \zeta_e = s_e er O_e = 0. O_e regnes alltid med \rho_D, også i følsomheten der statens del verdsettes med r_{\text{stat}} (avklaring 65): prisen settes av markedet, ikke av statens rente.

    Følgen er at alle eierformene får samme forventede verdi for fellesskapet i hovedkjøringen, og at fellesskapets andel er 1 når overskuddet er positivt: de private betaler for det de får, og eierformene er like effektive. Eierformene skiller seg i risiko (i hver enkelt trekning bærer de private sin del av utfallet), i hvor mye kapital staten har ute, og i kapitalkostnad. Lik verdi er en følge av forutsetningene og ikke et funn, og rapporten skal si det slik. Andelen før oppgjøret vises ved siden av: samme teller og nevner som fellesskapets andel, bare uten O_e.

    Prisen er modellens egen verdsetting. Den er ikke en pris private eiere med egenkapitalkravet r_{q,e} fra (S29) nødvendigvis ville godtatt: målt med r_{q,e} på kontantstrømmen med gjeld kan andelen være verdt mindre enn O_e. Derfor vises kriteriene også med oppgjøret priset slik, som følsomhet: O_e^{q} = \frac{1}{N} \sum_\omega \sum_t P_e(t)\,(1 + r^{\text{reell}}_{q,e})^{-(t - T_0)}, med r^{\text{reell}}_{q,e} = (1 + r_{q,e})/(1 + \iota) - 1. Følsomheten legges til lista i parameterfila i avviket fra frysen som er varslet i avklaring 54. Den viser hvor mye av forskjellen i risiko og kapital mellom eierformene som hviler på at private godtar modellens pris. I den følsomheten er forskjellen i verdi mellom eierformene en overføring til de private eierne og ikke tapt verdi, så rangeringen etter verdi leses ikke der.

    Grunn: slik (S30) sto, tok de private en del av tapet når prosjektet var dårlig, uten å kreve noe for det, og eierformer med private eiere så bedre ut for staten jo dårligere prosjektet var. Transaksjoner mellom staten og private eiere skal skje på markedsvilkår (K10-048, K10-052), og private investorer krever avkastning for å gå inn (K10-033). Prisen regnes med samme rente som statens del, fordi modellen ellers ville hatt to priser på samme risiko. Modellen har likevel to krav til den private kapitalen, r_{q,e} i (S29) og \rho_D i oppgjøret; følsomheten over viser hva det betyr. Et første utkast priset de private med egenkapitalkravet r_{q,e} på kontantstrømmen med gjeld. Den uavhengige leseren viste at hele forskjellen i verdi mellom eierformene da kom fra forskjellen mellom de to rentene, og at billig gjeld kom inn igjen som en gevinst gjennom oppgjøret (fagfelleloggen del 7, funn 5d-1). r_{q,e} brukes fortsatt i (S29). Forventningen er snittet over modellens trekninger, gitt at banen lar seg bygge og gitt prisscenarioet; modellen har ingen annen forventning å bruke. Oppgjøret er ikke en av postene forhåndsregistreringen nevner i statens netto kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte andeler, innskutt kapital); det er prisen på andelen de private får.

  4. Renten statens kontantstrøm verdsettes med. Valg; endrer kapittel 8 og avklaring 50. Nåverdien av (S30) og av samlet overskudd regnes med \rho_D, likt for alle eierformer. Selskapets gjeldsstrømmer (opptak, renter og avdrag i \mathit{FKE}_e) verdsettes med selskapets reelle lånerente; fordi gjelden betales ned i T_s, er nåverdien av dem da null. Nåverdien av (S30) er altså

    \mathit{NV}^{\text{stat}}_e = \sum_t \frac{\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) - V(t) - s_e (1 - \vartheta_e) \big[ G(t) - G(t-1) - \text{rente}(t) \big]}{(1 + \rho_D)^{t - T_0}}

    med G og rente som i avklaring 49, O_e fra avklaring 64 i \mathit{KS}^{\text{stat}}_e(T_0) og V fra avklaring 63. Det er dette tallet kapittel 8 og forhåndsregistreringen kaller nåverdien av statens netto kontantstrøm; det skiller seg fra nåverdien av (S30) slik den betales, med V og gjeldsstrømmene. Sannsynligheten for tap og snittet av de dårligste utfallene regnes på denne nåverdien. Største innskutte kapital regnes som før på \mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) slik den betales, med gjeldsstrømmene og O_e, uten V. Statens lånerente r_{\text{stat}} vises som følsomhet; der regnes statens del og samlet overskudd med r_{\text{stat}} og O_e fortsatt med \rho_D. I den følsomheten kommer eierformer med private eiere dårligere ut av seg selv, fordi staten da antas å verdsette en usikker kontantstrøm høyere enn markedet gjør; rapporten skal si det. Følsomhetslista i parameterfila har de to rentene i motsatt rekkefølge; den rettes i avviket fra frysen som er varslet i avklaring 54, og til da gjelder denne avklaringen.

    Grunn: statens kontantstrøm fra en tokenfabrikk er like usikker som prosjektet. Regnet med statens lånerente så risikoen ut som verdi, mest for de formene der staten bærer mest (K10-036, K10-037, K10-038). \rho_D er kravet modellen bruker for regnekraft, og inntekten avgjør hele kontantstrømmen. Gjelden flytter ikke risiko i modellen (den betjenes alltid), så den kan verken skape eller fjerne verdi; uten dette valget ville billig gjeld diskontert med \rho_D sett ut som en gevinst. \rho_D er et krav før skatt og brukes her også på strømmer etter skatt; summen av skatten og eiernes del er kontantstrømmen før skatt, så feilen gjelder bare fordelingen mellom dem. Med prosjekter som betaler ut først og tjener inn senere, blir sannsynligheten for tap som regel høyere med \rho_D enn med r_{\text{stat}}.

  5. Kapitalkostnaden før skatt i kostnaden for regnekraft. Valg; endrer avklaring 50. \mathit{LCOC}^{\text{bed}} i kriteriet «kapitalkostnad» regnes med r_e^{\text{før}} = r_e / (1 - \tau_s) for eierformene som betaler selskapsskatt, for hele prosjektet (også statens direkte andel i den fjerde eierformen), og med r_e = r_{\text{stat}} for direkte eierskap. r_e selv vises som før, etter skatt.

    Grunn: r_e fra (S29) er et krav etter skatt, og \mathit{LCOC} er en kostnad før skatt. Delt på 1 - \tau_s er kravet riktig når skattefradraget følger det eiendelen faktisk taper i verdi, regnet i faste kroner. Med modellens egne skatteregler (avklaring 46 og 47) avhenger det nøyaktige kravet av levetiden og byggetiden. Med satsene i parameterfila er r_e 4,9 % for heleid selskap og 5,8 % for de to formene med private eiere, og r_e^{\text{før}} 6,3 og 7,4 %; det nøyaktige kravet er 6,2 til 6,7 % og 7,2 til 7,8 % for levetider fra 60 ned til 5 år når eiendelen betales året før den settes i drift, og 6,0 og 6,9 % for 60 års levetid betalt over ni byggeår. Avviket er lite og går samme vei for de skattepliktige formene, så det endrer ikke rekkefølgen mellom dem. Tallene er lest ut av parameterfila og er ikke modellresultater. Særskatten endrer ikke kravet, fordi den bare treffer avkastning utover r_e (avklaring 48).

  6. Regelen, og det som står igjen. Kriteriet «kapitalkostnad» står i regelen slik forhåndsregistreringen sier, og lavere teller som bedre (avklaring 51). Etter avklaring 64 til 66 gir lav kapitalkostnad ikke lenger høyere verdi for fellesskapet; kriteriet står for seg. Direkte eierskap er alltid best på det, fordi statens lånerente brukes; det er ikke en gevinst for samfunnet (kapittel 8), og rapporten skal si det. To tall regnes som like når de skiller seg med mindre enn 10^{-9} ganger det største av dem i tallverdi, eller, for beløp i kroner (verdi, snittet av de dårligste, innskutt kapital og \mathit{LCOC}), med mindre enn én krone. To eierformer med lik verdi står likt i rangeringen (en form hører til gruppen når verdien er lik den høyeste verdien i gruppen; innen gruppen står formene i den rekkefølgen de står i parameterfila, og den rekkefølgen betyr ingenting), og «strengt dårligere» i avklaring 51 krever en forskjell større enn dette på hvert mål. Etter avklaring 64 har formene lik verdi i hovedkjøringen, så regelen tar der bare ut former som ikke består EØS-vurderingen, og rangeringen etter verdi skiller dem ikke; tabellen viser hvordan de skiller seg i risiko og kapital. De forskjellene følger direkte av statens eierandel s_e, den direkte andelen \vartheta_e og \zeta_e, sammen med prisen i avklaring 64, og rapporten skal ikke legge dem fram som et funn om hvilken eierform som er best. Dette står igjen og skal i rapporten:

    • Avgiftene staten ville fått etter T_s, er ikke med i (S30). Det er lite (diskontert fra 2100), likt for alle eierformer, og i disfavør av statens verdi.
    • Blir skattegrunnlaget i T_s negativt, faller underskuddet bort. Er verdien ved T_s lavere enn bokført kapital, er særskatten derfor ikke helt nøytral. I (S30) regnes verdien med \varsigma_i på kraftsalget, så den er ikke det en kjøper ville betalt når tilleggsregelen binder.
    • Oppgjøret O_e er lagt til T_0, før kapitalen faktisk skytes inn, og de private prises som om de visste at banen lar seg bygge og hvilket prisscenario som gjelder.
    • Långiverne bærer ingen risiko i modellen. Gjeldsandelen virker bare gjennom r_e og gjennom hvor mye kapital staten har ute.
    • Skatten regnes uten rentefradrag (avklaring 48), og nettariffen betales også i år et anlegg står uten brikker, uten at det er med i \mathit{LCOC}^{\text{bed}} (lite, i favør av løsningene på nettet i M2).
    • Prisscenarioene følger hver løsnings første anlegg (presisering 8), så løsningene møter ulike markeder i «knapphet varer» og «overkapasitet». Dommen som teller («normalisering»), berøres ikke.
  7. Tabellen for M5 (i) (avklaring 55, presisering 7 og 9). Kildenes tall, i g CO2-ekvivalenter per kWh:

    Kilde Kjernekraft Vind på land Vannkraft Høyeste for vind på land Poster
    IPCC (AR5, 2014), median 12 11 24 56 K04-046, K11-045
    UNECE (2022), Europa 2020 5,1 12 11 16 K21-001, K21-002, K21-003
    NREL (2021), median 13 13 21 13 K04-047

    UNECE oppgir ikke én sentralverdi på tvers av regioner for vind og vann, så tabellen bruker kildens egen tabell for Europa (EU28), med det representative vannkraftverket på 360 MW (presisering 7); høyeste verdi for vind på land er toppen av spennet over de tolv regionene. Valget av region avgjør ikke utfallet i denne kilden: også det globale snittet for kjernekraft (5,5; K21-004) ligger under de laveste tallene kilden oppgir for vind på land (7,8) og for det representative vannkraftverket (6,1). NREL oppgir ett tall for vind, uten å skille mellom land og hav og uten spenn; det er da også den høyeste verdien kilden oppgir. Tallene er kontrollert mot primærkildene 2026-11-12 (IPCC tabell A.III.2, UNECE tabell 13 og sammendraget, NREL tabell 1). M5 avgjøres ikke her; det gjøres sammen med de andre dommene.

  8. Hvor mye av en dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge (avklaring 60). Ved siden av hver dom for M1, M2, M3, M4, M6 og M7 vises to tall: andelen av alle trekningene der banen ikke lar seg bygge, og andelen som oppfyller vilkåret for «holder» blant trekningene der den lar seg bygge. Er det ingen slike trekninger, har det andre tallet ingen verdi. Vilkåret er det som prøves i hver trekning: i M1 positiv netto nåverdi (medianen er ikke et vilkår per trekning). I M6 er en bane som lar seg bygge, men ikke har noe år med stabil drift, en trekning som lar seg bygge og ikke oppfyller vilkåret. I M7 gjelder begge tallene banen i A: andelen der A ikke lar seg bygge, og andelen der A er best (avklaring 56) blant trekningene der A lar seg bygge. Tallene endrer ingen dom (avklaring 56).

Utbyggingen i løsning T og (S50)–(S54) i kode (lagt til 2026-11-12, etter avviket fra parameterfrysen og før noe resultat er regnet)

Prosjektets kode for utbyggingen i T-F og T-K (17.1) og for (S48)–(S54) ble skrevet fra kapittel 17 før leserens kode ble åpnet. Deretter ble de to kjørt mot hverandre på oppdiktede tallsett; resultatet står i fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md, del 10. Avklaringene under sier hvordan kapittel 17 er lest der teksten ikke sa det selv. Ingen av dem endrer et tall for verdier innenfor spennene i parameterfila, og parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. T er ennå ikke ført gjennom kraftsystemet, kontantstrømmen, eierformene og dommene i koden.

  1. Kjernekraft før nytt nett (17.1). Reglene for T-K forutsetter at t_N ikke ligger før \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil og ikke før \lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil. Med spennene i parameterfila er t_N tidligst 2042, nytt nett kan senest være på plass i 2041, og første modul kan senest starte i 2034. Koden avviser et tallsett der forutsetningen ikke holder, i stedet for å regne med en regel teksten ikke har. Følsomheten «beslutningsår 2030» flytter alle tre årene like mye.
  2. Saldoen i første trinn (17.1, punkt 1). Saldoen regnes ved inngangen til hvert år fra og med \lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil til og med året før \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil, også i år der en eksportregel gjelder. I et slikt år starter ingen modul, så brukt er null; saldoen vokser, men ikke over taket. Sammenligningene i utbyggingen (saldo, lager, kraft, reaktorledd og (S49)) gjøres med toleransen i avklaring 6.
  3. Betalingsvilkåret (17.1, punkt 4). Modul j kan starte i år t når t - b_i \ge T_0 + 1 for hver teknologi i som (S39) legger til når antall moduler går fra j - 1 til j. b_i er antall byggeår etter avklaring 21: byggetiden i parameterfila rundet opp til hele år, og ett år for vannkraft (avklaring 10). Med byggetidene i parameterfila kan en modul med bare vannkraft tidligst starte i 2029, en med vindkraft i 2030 og en med havvind i 2031.
  4. To følsomheter i 17.8. «C bygd i moduler» er T-F der første modul tidligst starter i det seneste av \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil og \lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil, og brikkene telles fra samme år. Med spennene i parameterfila er det alltid \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil, slik 17.8 sier. «T-K uten vilkåret (S49)» bygger kjernekraft når minst én modul gjenstår ved t_N; lageret deles da som ellers. Gjenstår ingen, er T-K lik T-F.
  5. Bortfallet og banene (17.3, 17.4). d(t_v) = 0 for t_v \le 2025, og u^{\text{alt}} er fast før første år i tabellen, slik den er etter siste. Ingen årgang kan starte før 2028, så det har ingen virkning. Hovedanslaget bruker tallene i parameterfila for 2040 og 2050, 201,2 og 131,2 g per kWh. De er 270 \cdot 187/251 og 270 \cdot 122/251 avrundet til én desimal, og avviker under 0,03 % fra de uavrundede tallene. De to faste tallene i det høye anslaget (410 og 626) regnes som to baner og vises som spenn.
  6. Tidslinjen (S50). P_k er P_m for en modul og P_{IT} for et anlegg. «Har en årgang i drift» leses som i avklaring 26: en modul eller et anlegg som står med utlevd årgang og venter på brikker, teller ikke. Median, persentiler og andeler over trekningene kodes sammen med kjøringen over trekningene (avklaring 60).

Løsning T gjennom kraftsystemet og kontantstrømmen, bortfallet, (S53) og (S54) (2026-11-13)

Avklaring 76 til 81 kom til da løsning T ble ført gjennom kraftsystemet og kontantstrømmen, faktoren i (S51) ble satt inn i inntekten, og (S53) og (S54) ble satt sammen over et program. En ny uavhengig leser kodet det samme fra teksten alene. Ingen av avklaringene endrer et tall i parameterfila, og ingenting er regnet.

  1. T i kraftsystemet og kontantstrømmen (17.1). Alt som regnes per anlegg, regnes per modul med P_m: bygg, IT-utstyr, drift, kraftkjøp, nettilknytning, utslippene i Norge (avklaring 37), og modulens bidrag til \Delta Q, \Delta R og V. En fornybarmodul betaler nettinvesteringen I_{\text{nett}}\,(1 - \delta_V)\,\mathit{PUE}\,P_m. En kjernekraftmodul betaler i tillegg I_{\text{nett}}\,P_G^{N} med P_G^{N} = \lambda\,\mathit{PUE}\,P_m/\mathit{KF}, som et anlegg i B (avklaring 14 og 29): behovet, ikke hele enheter. Antall enheter følger (S39) med kjernekraftmodulene som drives det året, og reglene i avklaring 29 gjelder uendret; en enhet kan altså bli bygd sent for moduler som drives etter at de første enhetene er gått ut. I (S40) deles kjernekraftens kontantstrøm likt på kjernekraftmodulene som drives det året. I år uten en slik modul fordeles den ikke, heller ikke på fornybarmodulene. (S47) regnes for programmet: snittet går over modulene med en årgang i drift, og F_a deles likt på dem. (S45) regnes per teknologi for programmet, med fornybarmodulenes kraftverk som i C og enhetene i grupper som i B. Regelen for nettet er i favør av T-K på samme måte som den er i favør av B.
  2. Bortfallet i inntekten (17.3). Faktoren \mu_d(t_v) følger årgangen i (S16) og (S34) og i snittet i utkoblingsarmen i (S47). Utbyggingen og alle kostnader er de samme med og uten bortfall, unntatt effektkostnaden F_a der utkoblingsarmen er den billigste (presisert i avklaring 83). Uten bortfall er faktoren nøyaktig 1, og alle tall er uendret. Er \varepsilon_d\, d \ge 1, er \mu_d = 0: årgangen har ingen inntekt, utkobling koster da ingenting, og F_a = 0 i år der alle årgangene i drift har \mu_d = 0. Det følger av (S47) slik den står, og er i favør av løsningene på nettet mot A i scenarioene med stort bortfall og \varepsilon_d = 2. Inntil faktoren også står i (S19), (S27), (S31) og (S42), avviser koden for de kapitlene en bane som er regnet med bortfall (opphevet av avklaring 83: faktoren står der nå).
  3. (S53) over et program. Summen går over anlegg og moduler med en årgang i drift det året (avklaring 26), med \mu_d for årgangen som er i drift, \Gamma fra (S44) (under 1 bare i A) og konkurrentens \mathit{PUE}^{v}. U^{\text{liv}} er (S32): per modul med P_m, med u_a^{\text{kraft}} for kjernekraft i kjernekraftmodulene og modulens egen portefølje i fornybarmodulene (avklaring 42).
  4. (S54) over et program. E_N er produksjonen fra enhetene som er i drift det året, også enheter som går videre etter at modulene eller anleggene de ble bygd for, er gått ut (avklaring 29). I A er den energien datasenteret bruker, og null i år anlegget står uten brikker (avklaring 26 og 35). w_D^{\text{forbruk}} har ingen verdi. Forbruket rapporteres derfor som to tall: ferskvann forbrukt i kjernekraftverkene, w_N^{\text{forbruk}} E_N, og en øvre grense der datasentrene forbruker alt de tar ut, w_D^{\text{uttak}} E_{IT} + w_N^{\text{forbruk}} E_N. Uttaket vises også delt i datasentrenes vann og sjøvann gjennom kjernekraftverkene, fordi summen ellers nesten bare er sjøvann, og det sies at E_N også omfatter kraft som selges til andre.
  5. To følsomheter i 17.8. I «T-K uten vilkåret (S49)» belastes (S41) når det bygges kjernekraft, slik 17.7 punkt 4 sier, også når (S49) ikke er oppfylt; ordlyden i 17.1 («når (S49) er oppfylt») gjelder hovedkjøringen, der de to er det samme. I «full fortrengning i første trinn» gjelder \delta_V = 1 modulen i hele driftstiden, også for fornyet nettilknytning og for V etter \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil; følsomheten er ikke kodet ennå (kodet 2026-11-13, se avklaring 89).
  6. Rettelser i 17.8. Grensene for w_N^{\text{uttak}} er kildenes tall regnet om og avrundet til hele tall: 53 \cdot 3\,600 / 1\,600 = 119{,}25 og 44\,350 \cdot 3{,}785 / 1\,000 = 167{,}9 m³ per MWh. Setningen sa «uten avrunding». Merknaden for P_m i parameterfila sier «120 MW (180 MW med særlige vilkår)»; det riktige står i 17.1: saken er på 180 MW, der 80 MW er på særlige vilkår. Fila er frosset og endres ikke for en merknad.

Løsning T og bortfallet gjennom kraftkostnaden, bedriftsøkonomien, eierformene og skala (2026-11-13)

Avklaring 82 til 87 kom til da løsning T og faktoren i (S51) ble ført gjennom kapittel 7 til 9: kraftkostnaden per årgang på nivåisert form, bedriftsøkonomien, eierformene og skala. En ny uavhengig leser kodet det samme fra teksten alene. Ingen av avklaringene endrer et tall i parameterfila, og ingenting er regnet. For A, B, B′, C og R uten bortfall er alle tall de samme som før, til siste siffer.

  1. T i kraftkostnaden (17.1, (S11), (S15)). Alt i (S11) regnes per modul med P_m: E_D, H_a og, i \mathit{LCOC}^{\text{bed}}, nettariffen t_{\text{nett}}\,\mathit{PUE}\,P_m. H_a er årskostnaden for I_{\text{nett}}\,(1 - \delta_V)\,\mathit{PUE}\,P_m for en fornybarmodul, og for I_{\text{nett}}\,\big((1 - \delta_V)\,\mathit{PUE}\,P_m + P_G^{N}\big) for en kjernekraftmodul (avklaring 76). En fornybarmodul har sin egen portefølje i x_i og E_G/E_D, som et anlegg i C (avklaring 42). For kjernekraftmodulene er porteføljen programmets enheter som er i drift det året, som i B (avklaring 2), og nevneren i E_G/E_D er det kjernekraftmodulene bruker det året; fornybarmodulene står ikke i nevneren. F_a, og utkoblingsarmen i \mathit{LCOC}^{\text{bed}}, deles likt på alle modulene med en årgang i drift, både fornybarmoduler og kjernekraftmoduler (avklaring 76). Kostnadene per MW IT i (S15) er de samme som for et anlegg, slik 17.1 sier. En modul på størrelse med et anlegg, startet når nytt nett kan være på plass, gir samme tall som et anlegg i C.
  2. Faktoren i (S51) i (S19), (S27), (S31) og (S42) (17.3; opphever siste setning i avklaring 77). \mu byttes med \mu\,\mu_d(t_v) for årgangen: i inntekten per MW IT i (S27) og (S42), i leddet for usolgt kapasitet i (S19), (1 - \mu\,\mu_d\,\Gamma)\,\bar y, og i snittet i utkoblingsarmen i (S47), også der bare den armen betales (kapittel 7). (S19) er fortsatt en regnskapsidentitet; bortfallet står i leddet for usolgt kapasitet og ikke i de tre andre. I (S31) er Y_k inntekten fra kontantstrømmen, som har faktoren (avklaring 77), og F_a har den i utkoblingsarmen. \mathit{LCOC}_a og \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}} endres bare gjennom utkoblingsarmen: med bortfall koster utkobling mindre, så effektkostnaden faller der den armen er den billigste, og i bedriftsøkonomien, der den er den eneste. Det er den ene kostnaden som ikke er uendret, og 17.3 sier derfor «ellers uendret». Det er i favør av løsningene på nettet mot A og B′ i scenarioene med bortfall, mest for R. I (S28) og (S30) følger faktoren av inntekten og utkoblingsarmen; avgifter, investeringer og avskrivninger er uendret. 17.3 sier at et likt bortfall d for alle årganger er det samme som å gange prisen med 1 - \varepsilon_d\, d. Det gjelder summene, ikke delene i (S19), og bare når \varepsilon_d\, d \le 1 (ellers er \mu_d = 0). Det er kontrollert i koden på oppdiktede tall for alle sju løsningene: netto nåverdi, (S42), (S31), \mathit{NK} og nåverdien av (S30) blir de samme.
  3. (S42) med moduler. Hver årgang i hver modul har ett ledd i (S42), per MW IT, med vekten D_D(t_v) (avklaring 44). Et trinn i T har derfor om lag ti ganger så mange ledd som samme trinn i de andre løsningene. Fortegnet, som avgjør M2, berøres ikke, og modulene er like store, så ingen modul veier mer enn en annen. Størrelsen på summen kan ikke sammenlignes mellom T og de andre løsningene uten å dele på summen av vektene. \mathit{LCOC}^{\text{bed}} med eierformens kapitalkostnad (avklaring 50 og 66) er et snitt med de samme vektene og kan sammenlignes som det står.
  4. Skala for T (17.1, (S31), avklaring 53). \mathrm{ann}_k regnes per modul med P_m: bygg, årgangen som er i drift, modulens egne kraftverk og nettilknytningen, med P_G^{N} for en kjernekraftmodul. Programmets enheter i T-K teller i hvert år de er i drift, som i B, også i år der ingen kjernekraftmodul drives. Første år med stabil drift er som 17.1 sier; en bane der de første modulene går ut før de siste er startet, har ikke noe slikt år (17.9, punkt 2). Toppåret søkes blant årene der minst én modul drives.
  5. Bedriftsøkonomi og eierformer for T (17.1, avklaring 43, 45 og 62). Nettariffen betales per modul som drives, på \mathit{PUE}\,P_m, også i år modulen står uten brikker. \mathit{RV}^{\text{bed}} regnes per modul. Kjernekraftens kontantstrøm for året deles likt på kjernekraftmodulene som drives det året, og aldri på fornybarmodulene. I år uten en kjernekraftmodul i drift fordeles den ikke (avklaring 76). Byggingen av enhetene før første kjernekraftmodul er dermed ikke med i noen moduls snitt, som i B. Avviklingen etter T_s trekkes fra per gruppe enheter. Skatt, gjeld og eierformene regnes for programmet samlet, som for de andre løsningene.
  6. Kjernekraftverkets nettilknytning i bedriftsøkonomien (kapittel 7, avklaring 45). Kjent egenskap, ikke endret. \mathit{LCOC}^{\text{bed}} regnes uten H_a, og I i (S28) og (S30) er uten nettilknytningen, fordi tariffen dekker den. I B, B′ og for kjernekraftmodulene i T-K inneholder H_a også kjernekraftverkets tilknytning, I_{\text{nett}}\, P_G^{N} (1.4, avklaring 14 og 76), mens tariffen regnes på datasenterets uttak. Kjernekraftverkets tilknytning står dermed ikke i M2, (S28) eller (S30). For fornybar kraft ligger nettkostnaden i investeringstallet (1.4) og er med. Regelen er i favør av B, B′ og T-K mot C og T-F i M2 og i sammenligningen av eierformer. Netto nåverdi (S26) berøres ikke; der betales nettet. Leseren målte leddet til median 0,4 % av \mathit{LCOC}^{\text{bed}} for årganger på kjernekraft i B og T-K, på oppdiktede tall (fagfelleloggen del 12); B′ er ikke målt. Teksten er entydig og gjelder alle løsningene fra før tillegget, så den er ikke endret her. Hva et kraftverk selv betaler for tilknytningen, er ikke slått opp i kildebanken. Egenskapen ble lagt fram for prosjekteier, som avgjorde 2026-11-13 at regelen står som den er, og at egenskapen sies i rapporten (med tillegget i avklaring 94 (e)).

M5 og dommene med fem løsninger, og følsomhetene i 17.8 som er brytere (2026-11-13)

Avklaring 88 til 94 kom til da M5, stigen, del I og M7 ble kodet for A, B, C, T-F og T-K, og da tre av følsomhetene i 17.8 ble kodet som brytere: full fortrengning i første trinn, moduler på 50 og 200 MW, og ny fornybar kraft først fra 2031. En ny uavhengig leser kodet det samme fra teksten alene. Ingen av avklaringene endrer et tall i parameterfila, og ingenting er regnet. Med bryterne av er alle tall for de sju løsningene de samme som før, til siste siffer.

  1. M5 og dommene med fem løsninger (17.1, avklaring 55 til 59 og 69, presisering 13). M5 tar løsningen og kildenes tall, og ingenting fra en bane eller en trekning: T-F har «holder» i (i) og (ii) som C og R, og T-K får dommen B får, på alle trinn. Likhet leses som ordene står (presisering 7): kjernekraft som er lik det laveste av vind og vann i en kilde, ligger «ikke høyere», og kjernekraft som er lik den høyeste verdien for vind, ligger ikke «over» den. Tabellen i avklaring 68 har slike likheter, så ordene avgjør. Stigen, del I og M7 gjelder de fem. Et trinn er et antall anlegg N^{*}; i T er det N^{*} P_{IT}/P_m moduler, og M6 for T på trinnet er M6 for den banen. I M7 er A best i en trekning når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av B, C, T-F og T-K som lar seg bygge i den trekningen. Lar ingen av de fire seg bygge, er A best når A lar seg bygge. R og B′ er ikke med i M7, stigen eller del I. Del I er «holder ikke» først når hver av de fem er felt. Trinn 1 kan ikke gi «holder» for del I for noen løsning, heller ikke når modulene er 50 eller 200 MW. Ingen av reglene avhenger av rekkefølgen løsningene står i. I trekninger der T-K er lik T-F, teller de som to løsninger med samme utfall; det endrer ingen andel, fordi hvert vilkår prøves per løsning, og i M7 må A slå begge. Tre steder i kapittel 0 til 15 har fortsatt ordlyden fra før tillegget og leses som de fem: tabellen og setningen om M7 i kapittel 11 (\mathit{NNV}_A > \max(\mathit{NNV}_B, \mathit{NNV}_C)), og presisering 1 og 3 slik de er gjengitt i kapittel 15. Forhåndsregistreringen er rettet og gjelder. Der 1.1 sier at de to lesningene av w_\xi vises for A, B og B′, vises de også for T-K. Der 17.1 sier «ti moduler» og «10\,N^{*} moduler», menes N^{*} P_{IT}/P_m moduler med modulstørrelsen i hovedkjøringen; «trinn 1» er trinnet med ett anleggs MW IT.
  2. Følsomheten «full fortrengning i første trinn» (17.1, 17.8, avklaring 80). For modulene som startet før \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil, settes \delta_V = 1 alle steder \delta_V står, i hele modulens driftstid: i H_a i (S11), i (S23) og (S24), i nettinvesteringen i (S26) og (S35), også når tilknytningen fornyes, og i V. Modulene betaler da ikke for nett, tar ingenting nytt fra kraftsystemet, og hele uttaket deres står i V. De andre modulene, også kjernekraftmodulene i T-K, har den trukne \delta_V. Porteføljen (S39), brikkene og utbyggingen er uendret. Effektkostnaden (S47) følger \Delta R og blir lavere eller lik. I bedriftsøkonomien betaler modulene tariff og elavgift som før, og investeringene i (S28) er de samme; følsomheten virker i M2 og (S28) bare gjennom kraftprisen og utkoblingsarmen i (S47). I (S30) trekkes den høyere V fra (avklaring 63). De andre løsningene har ikke noe første trinn, og «C bygd i moduler» har ingen moduler der. Hvilken vei følsomheten trekker for T, avhenger av tallene, slik 17.1 sier.
  3. Følsomheten «moduler på 50 og 200 MW» (17.8). P_m byttes ut alle steder: et trinn er N^{*} P_{IT}/P_m moduler (20 eller 5 per anlegg), en modul bruker \mathit{PUE}\,P_m av saldoen i første trinn, saldoen stopper på \bar n_1 + \mathit{PUE}\,P_m, og (S49), brikkene, porteføljene og kostnadene følger modulen. Kostnadene per MW er de samme. Med 200 MW og lav \bar n_1 går det flere år mellom hver modul i første trinn; med 50 MW kan flere starte samme år. Antall ledd i (S42) følger antall moduler (avklaring 84). Et trinn som ikke er et helt antall moduler, avvises av koden. Det kan bare skje om modulstørrelsen kombineres med følsomheten «anlegg på 300 MW»; lista kombinerer dem ikke, og om den følsomheten gjelder T, avgjøres når den kodes.
  4. Følsomheten «ny fornybar kraft først fra 2031» (17.8, 17.9 punkt 3, avklaring 24). Valg. Takten regnes fra 2031 i stedet for fra T_0 + 1: i år t kan \bar g \cdot \max(0,\ t - 2030) være bygd, mot \bar g\,(t - T_0) i hovedkjøringen. Ingenting kan altså være bygd til 2030, og ett års takt kan være i drift i 2031. Det gjelder C og fornybarmodulene i T-F og T-K. Alt annet er uendret: tidligste driftsår, brikkene (som telles fra samme år som før), saldoen i første trinn, betalingsvilkåret, t_N og (S49). Den andre lesningen var at takten samles opp fra T_0 + 1, men ikke kan settes i drift før 2031. Den er ikke valgt, fordi 17.9 sier at følsomheten gjelder året takten regnes fra, og fordi kilden sier at ny vindkraft ikke ventes før etter 2030 (K23-006), ikke at den bygges og venter. Den andre lesningen ville dessuten ikke vist noe: med spennene i parameterfila kan C tidligst starte i 2032 og T i 2031 (i 2030 bare når \tau_1 er nøyaktig 3), så ingen ny fornybar kraft er i drift før 2031 uansett; leseren målte 0 av 360 oppdiktede baner endret (fagfelleloggen del 13). Valget er det strengeste av de to mot C og T. Det er driftsåret som tidligst er 2031; kraftverkene kan bygges før. Med følsomheten «beslutningsår 2030» er T_0 + 1 = 2031, og følsomheten har da ingen virkning. Et år som ikke er senere enn T_0 + 1, endrer ingenting. Fordi utbyggingen forskyves, kan en bane komme annerledes ut på måter som ikke er opplagte: i T-K kan flere moduler stå igjen til kjernekraften, så (S49) blir oppfylt der den ellers ikke var det, og enkelte moduler starter da tidligere enn i hovedkjøringen; og senere start gir senere utskifting, så brikkene kan rekke til en bane som ellers ikke lot seg bygge.
  5. Vannet for datasentrenes egen bruk, ved siden av (S54) (avklaring 79). Valg. (S54) regner E_N som hele produksjonen fra kjernekraftenhetene, også det som selges til andre. Ved siden av vises uttaket der sjøvannet bare regnes for den delen datasentrene selv bruker: W^{\text{uttak, egen}}(t) = w_D^{\text{uttak}} E_{IT}(t) + w_N^{\text{uttak}} \min\big(E_N(t),\ E_D^{N}(t)\big), der E_D^{N}(t) er summen av E_D over anlegg og moduler på kjernekraft med en årgang i drift det året (anleggene i A, B og B′, kjernekraftmodulene i T-K). I A er det hele E_N. Et anlegg som står uten brikker, bruker ingen kraft og teller ikke det året. Nettap er ikke lagt til, og fornybarmodulene i T-K regnes som brukere av sin egen fornybare kraft, slik porteføljene er ført i (S11); en fordeling etter nettets blanding ville krevd en forutsetning teksten ikke har. Tallet inngår ikke i noen dom. Det er lavere enn eller likt (S54), og forskjellen er vannet for krafta som selges til andre. Løsningene med fornybar kraft får ikke noe tilsvarende tall for sitt overskudd, fordi vindkraft har null og vannkraft ikke oppgis (17.5).
  6. Betingelsene bak «holder under betingelser» når M5 er ett av målene (presisering 5 og 12, avklaring 59). Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-13 (presisering 17 i forhåndsregistreringen). Del I er «holder under betingelser» bare når betingelsene kan navngis for minst én løsning som ikke er felt. To ting sto ikke: om det gjelder hvert mål løsningen har «holder under betingelser» i, og hva betingelsen er når målet er M5, som avgjøres uten trekninger og ikke har noen terskel i en parameter. Regelen er: (a) betingelsene kan navngis for en løsning når hvert mål som er «holder under betingelser» for den, har en betingelse som kan navngis; (b) når M5 er «holder under betingelser», er betingelsen at kildene der kjernekraften ikke ligger høyere, legges til grunn. Den er innenfor spennet i kildene per definisjon (forhåndsregistreringen, M5: «ett av (i)–(ii) brutt, men innenfor spennet i kildene»), regnes som navngitt, og skrives ut med hvilken kilde og hvilket av (i) og (ii) det gjelder. Den andre lesningen av (b) var at M5 ikke gir noen betingelse som kan navngis; da kunne en løsning med kjernekraft og M5 «holder under betingelser» aldri båret del I, og M5 «holder under betingelser» ville virket som «holder ikke». Med (a) holder setningen i 17.1 om at T-F bærer utfallet der T-K er lik T-F: T-K har da de samme betingelsene som T-F og i tillegg den for M5, så betingelsene for T-K kan ikke navngis når de ikke kan for T-F. Uten (a) holder den ikke alltid (leserens måling, fagfelleloggen del 13). Koden avgjør ikke dette ennå: del_I tar svaret inn. Det kodes sammen med tersklene (avklaring 60).
  7. Ordlyden i avklaring 82 til 87, etter leserens gjennomgang. Ingen tall endres. (a) Avklaring 76 og 82 sier at F_a deles «likt» på modulene med en årgang i drift, avklaring 13 «etter energibruk»; det er det samme, fordi modulene i et program er like store, også med 50 og 200 MW og med full fortrengning. (b) I avklaring 83 er regelen «i favør av løsningene på nettet mot A», og mot B′ bare når B′ ikke har effektkostnad: B′ er på nettet og har (S47) som de andre. (c) «Om lag ti ganger så mange ledd» i avklaring 84 gjelder moduler på 100 MW (avklaring 90). (d) Avklaring 85 gjelder programmets sum i (S31), avklaring 86 fordelingen per modul; de er ikke i strid. (e) Egenskapen i avklaring 87 er i favør av B, B′ og T-K også mot A, som bærer sin egen eksterne forsyning i kraftkostnaden (S9, S36); leseren har lest dette, ikke målt det.

17. Tillegget til retningen (2026-11-12)

Lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Prosjekteier godkjente tillegget til retningen 2026-11-12 og avgjorde samme dag, etter kildearbeidet i område 22 til 26 i kildebanken, hva det skal gi: en ny løsning T, «trinnvis», i to utgaver; ingen gasskraft; AI-bruk på brukernes egne maskiner som en terskel og to merkede scenarioer; regnestykket «med fradrag»; og kjølevann. Dette kapitlet sier hvordan det regnes. Kapittel 0 til 16 står som de er. Der kapittel 17 ikke sier noe annet, følger T reglene for C (moduler med fornybar kraft) og for B (kjernekraft på nettet), med avklaringene i kapittel 16. Nye ligninger har numrene S48–S54. De nye størrelsene står i 17.8. De ble tatt inn i parameterfila 2026-11-12 i ett avvik fra frysen, med ny sjekksum og nye trekninger, før noe er regnet (se «Endringer» i forhåndsregistreringen). Valgene i kapitlet er samlet i 17.7. Avklaring 70 til 94 i kapittel 16 sier hvordan kapitlet er lest i koden.

17.1 Løsning T, «trinnvis»

Indeksen for kraftløsning er nå a \in \{A, B, B', C, R, 0, \text{T-F}, \text{T-K}\}.

  • T-F: statlige datasentre bygges i moduler på nettet. De første modulene tilknyttes innenfor nettet som finnes, og krafta kommer fra ny fornybar kraft etter hvert som den kan bygges.
  • T-K: som T-F fram til kjernekraften tidligst kan komme. Modulene som settes i drift fra da, får kjernekraft på nettet, slik som i B.

Begge er tilknyttet nettet hele tiden. Ingen av dem har et kraftverk uten nett; det er A. Forskjellen mellom T-F og T-K viser hva kjernekraften tilfører en satsing som alt er i gang.

Moduler. En modul er P_m = 100 MW IT. Et trinn i stigen med N^{*} anlegg er i T 10\,N^{*} moduler, altså samme antall MW IT som i de andre løsningene. Alt som i kapittel 0 til 16 gjelder «per anlegg», gjelder i T per modul, med P_m i stedet for P_{IT}: årganger og utskifting, bygging over \tau_D, driftstid L_N fra modulens eget første driftsår, restverdi, porteføljen av kraftverk (avklaring 24 og 42), og brikker (en ny modul og en ny årgang bruker P_m hver). Kostnadene per MW er de samme som for et anlegg på 1 000 MW. Størrelsen er et valg: Statnett regner prosjekter fra 100 MW som modne bare hvis de kan realiseres innen seks år (K22-K04), det meste en datasentersak i registeret har fått tilknyttet på ordinære vilkår, er 120 MW (K22-K02; den største saken er på 180 MW, der 80 MW er på særlige vilkår, K22-005), og ny ledning til et anlegg på 1 000 MW tar 8–12 år (K17-027).

Samme vilkår som C. T dimensjoneres som C: (S39) gjelder hvert år, og krafta til en modul settes i drift samme år som modulen (avklaring 24). T bruker altså ikke kraftoverskuddet som finnes, uten å bygge ny kraft. Grunn: M4 måler forsyningen for resten av landet mot nullalternativet. NVE venter at overskuddet faller til om lag 4 TWh i 2030 (K22-014); statlige datasentre som bruker det uten ny kraft, svekker kraftbalansen mot nullalternativet i hvert driftsår og ville vært felt i M4 per definisjon. Kjøp fra nettet uten ny kraft er referansekjøringen R.

Første trinn: start innenfor nettet som finnes. Første trinn er årene før \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil, da nytt nett tidligst kan være på plass (S33). I de årene kan modulene bare tilknyttes innenfor et tak. Tidligste driftsår for første modul:

t_1^{\min}(\mathrm{T}) = T_0 + \max\big(\min(\tau_1,\ \tau_{\text{nett}}),\ 1 + \tau_D\big) \tag{S48}

Modul nummer j settes i drift det første året t \ge \lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil der alt dette er oppfylt:

  1. Nett. For t < \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil har programmet en saldo N(t) i MW uttak. Den er null før \lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil, og ved inngangen til hvert år fra da er N(t) = \min\big(N(t-1) - \text{brukt}(t-1) + \bar n_1,\ \bar n_1 + \mathit{PUE}\, P_m\big), der brukt$(t-1)$ er det modulene som startet året før, tok. En modul som starter, bruker \mathit{PUE}\, P_m av saldoen, og kan bare starte når saldoen rommer det (med toleransen i avklaring 6). Det som er til overs et år, tas altså med videre, men aldri mer enn det én modul trenger: en reservasjon holdes bare med fremdrift (K24-013). Fra og med \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil er det ikke noe tak, slik som i C og R.
  2. Kraft. \bar g\,(t - T_0) rommer porteføljene til modul 1, \dots, j, innenfor potensialene i (S12), fylt i rekkefølgen i (S39) (avklaring 24).
  3. Brikker. Lageret, regnet fra og med \lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil (avklaring 25), rommer P_m etter utskiftingene, og ingen eksportregel gjelder (avklaring 27).
  4. Betalinger. Ingen betaling for kraftverkene i modulens portefølje faller før året T_0 + 1 (byggetidene i parameterfila, avklaring 21). For modulen selv følger det av (S48).

Flere moduler kan starte samme år når vilkårene rommer dem. \tau_1 er tiden fra beslutningen til første modul kan være tilknyttet, og \bar n_1 er hvor mange MW uttak staten kan få tilknyttet per år innenfor nettet som finnes. Begge er åpne forutsetninger: ingen kilde sier når et nytt statlig anlegg besluttet i 2027 tidligst kan være i drift, eller hvor mye det kan få. Kildene gir rammene. Statnett tar ikke imot nye reservasjoner før stansen oppheves, ventet senest 1.8.2027 (K22-001), altså om lag 0,6 år etter inngangen til beslutningsåret. Én datert sak i registeret gikk fra reservasjon til tilknytning på 2,4 år for 120 MW (K22-K02), NVE regner fem år fra reservasjon til første byggetrinn (K21-089), og Statnett krever at prosjekter fra 100 MW kan realiseres innen seks år (K22-K04). Det gir \tau_1 mellom 3 og 7 år, og første modul tidligst i 2030. Foran står en kø på 8 800–10 774 MW (K22-004), så også øvre ende kan være for lav. Det er tilknyttet 18–268 MW datasentre per år, i snitt 135 MW i 2022–2025 (K22-005); det er alle datasentre, og er brukt som ramme for hva staten alene kan få.

Modulene i første trinn regnes ellers som alle andre: andelen \delta_V av uttaket tar plass fra private, og nettinvesteringen I_{\text{nett}}\,(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_m betales for hver modul. En modul innenfor nettet som finnes, trenger strengt tatt ikke nytt nett og tar plassen til noen andre. Ingen kilde sier hva tilknytningen da koster, så regelen for C er beholdt. Hvilken vei det trekker, avhenger av hvor dyrt nettet er mot avgiften de fortrengte ville betalt: med dyrt nett er regelen i disfavør av T, med billig nett i favør. Følsomheten «full fortrengning i første trinn» setter \delta_V = 1 for disse modulene.

Taket er nasjonalt. Modellen plasserer ikke anleggene i et prisområde (avklaring 31), så et tak per prisområde kan ikke brukes i regningen. Det kildene viser per område, står i rapporten ved siden av tidslinjen:

MW datasentre NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 Norge Post
Tilknyttet (okt. 2026) 193 277 269 129 0 868 K22-005
Reservert til andre, planlagt tilknyttet innen 2027 368 538 17 427 50 1 400 K22-006
Reservert til andre, planlagt tilknyttet innen 2030 923 1 329 96 477 270 3 095 K22-006

Kjernekraften i T-K. Kjernekraften kan tidligst komme i året t_N = \lceil T_0 + \max(\tau_F,\ \tau_{\text{reg}}^{\min} + \tau_N) \rceil (S33, avklaring 21). Fram til t_N er T-K lik T-F. Modulene som etter reglene over starter før t_N, er fornybarmoduler; J_F er antallet, og J = N^{*} P_{IT} / P_m er antall moduler i banen. Kjernekraft bygges bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet:

(J - J_F)\; \lambda\, \mathit{PUE}\, P_m \ \ge\ \mathit{KF}\, P_{\text{ref}} \tag{S49}

Er (S49) ikke oppfylt i en trekning, bygges ingen kjernekraft, og T-K følger reglene for T-F i alle år og er lik T-F i den trekningen. Grunn: enhetene er på P_{\text{ref}} = 1\,000 MW, som i B. Uten vilkåret ville T-K bygd en hel enhet og båret hele kostnaden for et nytt kjernekraftland (S41) for noen få moduler.

Er (S49) oppfylt, bygges ingen nye fornybare porteføljer fra og med t_N. Modul j > J_F er en kjernekraftmodul og settes i drift det første året t \ge t_N der reaktorleddet rommer den, \bar n_{\text{reaktor}}\,(t - T_0) \ge (j - J_F)\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_m / \mathit{KF} (avklaring 23), og brikkene rekker (under). Nett-taket gjelder ikke: t_N ligger alltid etter \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil med spennene i parameterfila. Kjernekraften er felles for kjernekraftmodulene og regnes som i B: antall enheter på P_{\text{ref}} følger (S39) med summen over kjernekraftmodulene som drives det året, og avklaring 2, 29 og 41 gjelder med summer over kjernekraftmodulene. Der avklaring 29 deler kjernekraftens kontantstrøm på anleggene som drives, deles den i T-K på kjernekraftmodulene som drives. Fornybarmodulene regnes som før.

  • Brikker. Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker som er levert fra og med t_N, slik som i B, både til første årgang og til utskifting. Lageret deles i to ved inngangen til t_N. Det gamle lageret (levert før t_N og ikke brukt) kan bare brukes til utskifting i fornybarmodulene. Det nye (levert fra og med t_N) brukes til nye kjernekraftmoduler, til utskifting i kjernekraftmodulene, og til utskifting i fornybarmodulene når det gamle ikke rekker; en utskifting i en fornybarmodul kan ta fra begge, det gamle først. Rekkefølgen er ellers som i avklaring 25: utskifting går foran nye moduler, og den årgangen som ble utlevd først, byttes først. En utskifting som ikke kan gjøres fra lagrene den kan bruke, venter, og de neste i køen byttes hvis deres lager rekker; ellers ville gamle brikker blitt liggende mens en fornybarmodul står uten utstyr. Grunn for delingen: brikker kan ikke spares opp før et anlegg kan starte (avklaring 25). Uten delingen ville T-K gått inn i kjernekraftfasen med et lager fra alle årene krafta holdt utbyggingen tilbake, mens B bare har leveransene fra t_N.
  • Faste kostnader for et nytt kjernekraftland. (S41) belastes T-K når (S49) er oppfylt, med første driftsår for første kjernekraftenhet i stedet for t_1. Blir ingen enhet satt i drift innen T_s, lar banen seg ikke bygge (avklaring 30).
  • M5. T-K vurderes som kjernekraft i (i) og (ii), slik som A og B, på alle trinn, også der (S49) sjelden er oppfylt. T-F oppfyller (i) og (ii) per definisjon, slik som C og R. M5 avgjøres uten trekninger og kan ikke følge den enkelte trekningen. Det endrer ikke dommen for del I: der T-K er lik T-F, er det T-F som bærer utfallet.

Ingen modul bytter kraft. En modul beholder nettilknytningen og kraftverkene den fikk; fornybare kraftverk fornyes når levetiden er ute, slik kapittel 0 sier. Blandingen endrer seg fordi nye moduler får kjernekraft. Grunn: på nettet er et bytte ikke en ombygging, bare et spørsmål om hvilken ny kraft programmet bygger. Ingen kilde oppgir hva et bytte koster, og ingen i verden har gjennomført et bytte til kjernekraft for et datasenter; av tre varslede forløp er to utsatt eller i vansker (K24-007, K24-008, K24-K01, K24-K02). Reservert nettkapasitet holdes bare av med fremdrift (K24-013), så modellen lar ingen modul holde av nett for et senere trinn.

Resten av modellen.

  • t_1 i (S43) er første driftsår for første modul.
  • Kraftkostnaden (S11) regnes per fornybarmodul med modulens egen portefølje, som i C, og for kjernekraftmodulene samlet, som i B. \Delta Q, \Delta R, F_a og tilleggsregelen (S45) regnes for programmet samlet, per teknologi.
  • M3 og M4: driftsår er år der minst én modul drives.
  • M6: første år med stabil drift er første år der alle modulene i banen er startet og ingen er gått ut (avklaring 53).
  • Stigen, del I og M7 omfatter A, B, C, T-F og T-K (presisering 13 i forhåndsregistreringen). Overalt der avklaring 56 til 59 og 69 sier «A, B og C», gjelder de fem. 25 %- og 5 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av trekningene når målet for minst én av de fem, og regelen for høyeste trinn som lar seg bygge (avklaring 57), gjelder de fem. I M7 er A best når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av B, C, T-F og T-K som lar seg bygge. Trinn 1 er ti moduler i T; som et enkelt anlegg kan det ikke gi «holder» for del I.
  • Eierformene sammenlignes for T som for de andre løsningene.

17.2 Tidslinjen

For hver løsning, hvert trinn i stigen og hvert år rapporteres hvor mye regnekraft som er i drift, og hvilken kraft den går på:

P^{\text{drift}}_{a,x}(t) = \sum_{k} P_k \cdot \mathbb{1}\big[\text{anlegg eller modul } k \text{ har en årgang i drift i } t \text{ og kraft av type } x\big] \tag{S50}

med x blant: eget kjernekraftverk uten nett (A), kjernekraft på nettet (B, B′ og kjernekraftmodulene i T-K), ny fornybar kraft (C, T-F og fornybarmodulene i T-K) og kjøp fra nettet uten ny kraft (R). Det rapporteres som median og 10- og 90-persentil over trekningene, sammen med andelen av trekningene som har minst 100 MW og minst 1 000 MW i drift i året t, for hvert år. Trekninger der banen ikke lar seg bygge, er med, med det som faktisk ble bygd. Tidslinjen inngår ikke i noen dom. Den svarer på hva som kan settes i gang raskt.

17.3 AI-bruk på brukernes egne maskiner

Ingen kilde måler eller framskriver hvor stor del av AI-bruken som skjer på brukernes egne maskiner (K25-001, K25-002, kontrollrapporten i område 25). Modellen har ingen etterspørselskurve. Lavere etterspørsel etter regnekraft i datasentre virker derfor bare gjennom inntekten per MW. d(t_v) \in [0, 1] er andelen av etterspørselen som faller bort for årgang t_v, mot hovedforløpet. Andelen solgt kapasitet \mu ganges med

\mu_d(t_v) = \max\big(0,\ 1 - \varepsilon_d\, d(t_v)\big) \tag{S51}

\varepsilon_d sier hvor mye Norges inntekt per MW faller når etterspørselen faller med én prosent. Den har ingen kilde og er en åpen forutsetning: \varepsilon_d = 1 i scenarioene, med 0,5 og 2 som følsomheter. Lavere enn 1 betyr at bortfallet rammer dyrere leverandører først; høyere enn 1 at prisen faller i tillegg til mengden. Faktoren står overalt der \mu står sammen med prisen \bar y: i (S16), (S19), (S27), (S31), (S34), (S42) og i utkoblingsarmen i (S47), der snittet tas av \mu_d\, \bar y over årgangene i drift. Den virker altså også i M2. Kostnadene er ellers uendret: programmet bygges og drives som i banen, og usolgt kapasitet bruker kraft, slik \mu er behandlet i resten av modellen. Et program som i stedet bygges mindre, er et lavere trinn i stigen. Kontrakter har fast pris gjennom årgangens levetid (S16), så faktoren følger årgangen.

Terskelen. For hver løsning er d^{*}_a det bortfallet, likt for alle årganger, som gir median netto nåverdi lik null i «normalisering»:

d^{*}_a = \min\!\left(1,\ \max\!\left(0,\ \frac{1 - k_{a}}{\varepsilon_d}\right)\right) \tag{S52}

der k_a er pristerskelen fra kapittel 3.2 for løsning a i «normalisering», på trinnet dommene leses av på (avklaring 57) og med heleid selskap. Fordi \mu_d står alle steder prisen står, er et bortfall d for alle årganger det samme som å gange prisen med 1 - \varepsilon_d\, d. Terskelen er altså samme størrelse som pristerskelen, uttrykt som bortfall. Er k_a \ge 1, er d^{*}_a = 0: satsingen tåler ikke noe bortfall. Finnes ikke k_a (avklaring 60), finnes ikke d^{*}_a. Terskelen hviler på en forutsetning uten kilde og teller aldri som betingelse (presisering 5). Den vises sammen med bortfallet i de to scenarioene under.

To merkede scenarioer. Begge regnes i «normalisering», med alle mål og dommer, og vises ved siden av de tre prisscenarioene. De endrer ikke dommen som teller. Bortfallet er lineært mellom tre punkter og fast etterpå: d(2025) = 0, d(2030) = d_{30}, d(t_v) = d_{35} for t_v \ge 2035.

Scenario d_{30} d_{35} Grunnlag
«Kildenes lave forløp» 0,119 0,210 IEAs laveste forløp for datasentrenes kraftbruk mot hovedforløpet: 833 mot 945 TWh i 2030, 942 mot 1 193 TWh i 2035 (K25-033). LBNLs laveste forløp for USA ligger 19,6 % under i 2030 (K25-034)
«80 % på egne maskiner», lav 0,188 0,376 Prosjekteiers scenario, uten kilde: 80 % av alt som ikke er trening, flytter. Trening 53 % av AI-lasten (K25-K01): 0{,}8 \cdot (1 - 0{,}53)
«80 % på egne maskiner», høy 0,320 0,640 Som over, med trening 20 % av AI-lasten (K25-005): 0{,}8 \cdot (1 - 0{,}20)

Kildene er uenige om hvor stor del av AI-lasten som er trening (20–53 %; K25-005, K25-006, K25-K01), så scenarioet «80 %» regnes i begge ender. At flyttingen er fullført i 2035 og halvveis i 2030, er konstruert; ingen kilde har et forløp. IEAs lave forløp gjelder alle datasentre og skyldes ikke flytting til egne maskiner (K25-033); det er det nærmeste kildene har. Begge scenarioene merkes slik overalt der de vises.

17.4 Utslipp «med fradrag»

Regel 5 i forhåndsregistreringen: utslipp regnes uten fradrag, og regnestykket med fradrag vises ved siden av, merket. Fradraget er utslippene fra krafta den samme regnekrafta ellers ville brukt et annet sted, i tonn:

U^{\text{unngått}}(t) = u^{\text{alt}}(t) \sum_k \mu\, \mu_d\, \Gamma \cdot 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}^{v}\, P_k(t), \qquad U^{\text{med}}(t) = U^{\text{liv}}(t) - U^{\text{unngått}}(t) \tag{S53}

Summen går over anlegg og moduler med en årgang i drift, og P_k er i MW IT. I ligningen er u^{\text{alt}} i tonn per MWh, som u_a^{\text{kraft}} i (S32); tabellen under er i g CO2 per kWh, og 1 g per kWh er 0,001 tonn per MWh (koden regner om når tallene leses inn, kapittel 0). Bare regnekraft som er solgt og levert, erstatter regnekraft et annet sted. u^{\text{alt}}(t) er lineær mellom årene i tabellen og fast etter siste år:

Anslag Bane, g CO2 per kWh Poster
Hovedanslag: krafta verdens datasentre bruker 430 (2024), 340 (2030), 270 (2035, kildenes 250–290); deretter i takt med verdens kraftmiks med vedtatt politikk, 270 \cdot 187/251 (2040) og 270 \cdot 122/251 (2050) K26-001, K26-K01, K26-006
Lavt: EUs kraftmiks 170 (2025), 90 (2030) K26-005
Høyt: USA på marginen 410 og 626, faste over tid, vist som spenn K26-011, K26-007
Null 0 K26-013

Utslippene fra brikker og bygg ville også kommet et annet sted. De trekkes ikke fra, men vises som egen linje. U^{\text{unngått}} og U^{\text{med}} står alltid for seg, og inngår ikke i M5 eller noen annen dom. Der de vises, står det at standardene sier at unngåtte utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra, og at fradraget kan være null når alternativet ligger under et kvotetak (K26-013). Kildenes tall er direkte CO2, mens U^{\text{liv}} er CO2-ekvivalenter over livsløpet; det gjør fradraget for lite, ikke for stort.

17.5 Kjølevann

Kjølevann rapporteres per løsning og år, som uttak og forbruk hver for seg, i m³:

W^{\text{uttak}}_a(t) = w_D^{\text{uttak}}\, E_{IT}(t) + w_N^{\text{uttak}}\, E_N(t), \qquad W^{\text{forbruk}}_a(t) = w_D^{\text{forbruk}}\, E_{IT}(t) + w_N^{\text{forbruk}}\, E_N(t) \tag{S54}

E_{IT}(t) = \sum_k 8760\, \lambda\, P_k(t) er IT-energien i MWh for anlegg og moduler med en årgang i drift, og E_N er hele produksjonen fra kjernekraftenhetene som er i drift, også det som selges til andre; i A er den E_D (avklaring 54).

Størrelse m³ per MWh Poster
Datasenter i nordisk klima, uttak w_D^{\text{uttak}} 0,07–0,10 per MWh IT K26-026
Datasenter, forbruk w_D^{\text{forbruk}} ingen nordisk kilde; rapporteres som «høyst lik uttaket» K26-026
Kjernekraft med sjøvann i gjennomstrømning, uttak w_N^{\text{uttak}} 119–168, ført tilbake 10–13 °C varmere K26-033, K04-049
Kjernekraft med sjøvann, forbruk av ferskvann w_N^{\text{forbruk}} 0 (åpen forutsetning: kjølevannet er sjøvann; ingen kilde oppgir tallet) K26-033, K04-049
Kjernekraft med kjøletårn (vises ved siden av) forbruk 2,5 (2,2–3,2), uttak 4,2 (3,0–9,8) K04-049, K26-033
Vindkraft 0 K26-031
Vannkraft oppgis ikke: kildene er uenige om metoden K26-031, K26-032
Datasenter kjølt med sjøvann (vises ved siden av) om lag 98 per MWh IT i gjennomstrømning, ført tilbake 10 °C varmere K26-030

Hovedtallet for kjernekraft er sjøvann i gjennomstrømning, slik som i Sverige og Finland (K26-033). Nedre grense for uttaket er den største reaktoren i Olkiluoto ved full last (53 m³/s for 1 600 MW), øvre grense er medianen i amerikansk litteratur (K04-049). Den samme litteraturen oppgir at 1,0 m³/MWh (0,4–1,5) fordamper nedstrøms ved gjennomstrømning; med sjøvann er det ikke ferskvann. Kjølevann inngår ikke i noen dom.

17.6 Gasskraft

Gasskraft er ikke en løsning i modellen. Tunge gassturbiner har 5–7 års leveringstid (K23-017), Stortinget forkastet 5.2.2026 gasskraft uten fangst for Melkøya (K23-K04), og utslippene over livsløpet er 410–650 g per kWh uten fangst og 94–340 g med (K23-020), mot 5–13 g for vind og kjernekraft i tabellen i avklaring 68. Begrunnelsen skrives i rapporten.

17.7 Valgene i dette kapitlet

Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 hva tillegget skal gi. Det som står under, er valg økta har tatt for å kunne regne det. Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12 («Ja til dine anbefalinger»), etter at de var lagt fram med leserens funn, og før noe er regnet.

  1. Moduler på 100 MW, med samme kostnad per MW som et anlegg på 1 000 MW. Ingen kilde viser hva små anlegg koster mer per MW; forutsetningen er i favør av T.
  2. T bygger ny kraft fra første modul og bruker ikke kraftoverskuddet som finnes. Uten dette ville T vært felt i M4 per definisjon. Det gjør T tregere enn en start på overskuddet ville vært.
  3. Første trinn har et nasjonalt tak som ikke samles opp ut over det én modul trenger, og en egen ledetid på 3 til 7 år, begge åpne forutsetninger med rammer fra kildene. Tak per prisområde er ikke med, fordi modellen ikke plasserer anleggene. Modulene i første trinn betaler for nett og fortrenger private som i C.
  4. T-K får kjernekraft på nettet, som i B, for modulene som starter fra kjernekraften tidligst kan komme, men bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet (S49). Ingen modul bytter kraft. Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra kjernekraften kan komme. Faste kostnader for et nytt kjernekraftland belastes bare når det bygges kjernekraft.
  5. Driftstiden L_N regnes fra hver moduls eget første driftsår, som for anleggene i de andre løsningene.
  6. Egne maskiner: inntekten faller i takt med etterspørselen (\varepsilon_d = 1), kostnadene er uendret, og scenarioet «80 %» er fullført i 2035.
  7. Fradraget følger krafta verdens datasentre bruker til 2035 og verdens kraftmiks etterpå, og regnes bare for regnekraft som er solgt og levert.
  8. Kjølevann for kjernekraft regnes med sjøvann i gjennomstrømning som hovedtall.

17.8 Nye størrelser

Størrelsene ble frosset 2026-11-12 i avviket fra parameterfrysen (parameterfila versjon 1.1), før noe er regnet. Først slo prosjektet selv opp postene kapitlet viser til, i primærkilden: tallene og sitatene som brukes her, ikke alt hver post inneholder (linja «Egenkontroll» i hver post sier hva som er slått opp og hva som ikke er det). Tabellen i kapittel 14 er fasiten; her står hva hver størrelse er i dette kapitlet. «Åpen forutsetning» som i resten av spesifikasjonen.

Id i parameterfila Symbol Størrelse Verdi Status Poster
P_m P_m Modulstørrelse i T, MW IT 100 modellvalg K22-K04, K22-005, K22-K02, K17-027
tau_1 \tau_1 År fra beslutning til første modul kan være tilknyttet jevn 3–7 åpen forutsetning K22-001, K22-K02, K21-089, K22-K04, K22-004
n_1 \bar n_1 MW uttak som kan tilknyttes per år innenfor nettet som finnes jevn 18–268 åpen forutsetning K22-005, K22-006
eps_d \varepsilon_d Fall i inntekt per MW per fall i etterspørsel 1; følsomhet 0,5 og 2 åpen forutsetning ingen
d_kilde d_{30}, d_{35} Bortfall i «kildenes lave forløp» 0,119 og 0,210 kilde K25-033, K25-034
s_flytt – Andel av AI-bruken utenom trening som er flyttet i «80 % på egne maskiner» 0,4 i 2030 og 0,8 fra 2035 åpen forutsetning (prosjekteiers scenario, uten kilde) ingen
s_trening – Treningens andel av AI-lasten 0,53 og 0,20 kilde K25-K01, K25-005, K25-006
u_alt u^{\text{alt}}(t) Utslipp i krafta regnekrafta ellers ville brukt, g CO2 per kWh tabellen i 17.4; 201,2 i 2040 og 131,2 i 2050 i hovedanslaget kilde K26-001, K26-K01, K26-006, K26-005, K26-011, K26-007, K26-013
w_D_uttak w_D^{\text{uttak}} Vannuttak, datasenter, m³ per MWh IT jevn 0,07–0,10 kilde K26-026
w_N_uttak w_N^{\text{uttak}} Sjøvann gjennom kjernekraftverk, m³ per MWh jevn 119–168 kilde K26-033, K04-049
w_N_forbruk w_N^{\text{forbruk}} Ferskvann forbrukt i kjernekraftverk med sjøvannskjøling, m³ per MWh 0 åpen forutsetning K26-033, K04-049
– w_D^{\text{forbruk}} Vannforbruk, datasenter ingen verdi; rapporteres som «høyst lik uttaket» ingen nordisk kilde K26-026
w_N_taarn – Kjernekraft med kjøletårn (vises ved siden av), m³ per MWh forbruk 2,5 (2,2–3,2), uttak 4,2 (3,0–9,8) kilde K04-049, K26-033
w_D_sjo – Datasenter kjølt med sjøvann (vises ved siden av), m³ per MWh IT 98 kilde K26-030

Bortfallet i scenarioet «80 %» (tabellen i 17.3) er s_flytt ganger 1 - s_trening. Fire av størrelsene trekkes (\tau_1, \bar n_1, w_D^{\text{uttak}}, w_N^{\text{uttak}}); de står sist i parameterfila og er de fire siste kolonnene i trekningene.

Endret fra kandidatene (2026-11-12, etter kontrollen mot primærkildene):

  • w_N^{\text{uttak}} er 119–168 og ikke 120–170. Grensene er kildenes tall regnet om og avrundet til hele tall (avklaring 81).
  • w_N^{\text{forbruk}} = 0 er åpen forutsetning og ikke kilde. Kilden sier at kjølevannet er sjøvann; den oppgir ikke noe tall for ferskvann.
  • 120 MW er ikke den største enkelttilknytningen av et datasenter i registeret, slik utkastet sa. Den største saken er på 180 MW, der 100 MW er på ordinære vilkår. Modulstørrelsen er ikke endret.
  • At 2,4 år er den korteste tiden i registeret, er ikke vist; det er én datert sak. Spennet for \tau_1 er ikke endret.

Nye følsomheter i lista: \varepsilon_d lik 0,5 og 2; moduler på 50 og 200 MW; \bar n_1 = 650 MW per år, det som er planlagt tilknyttet av andres reservasjoner i 2027 (K22-006); full fortrengning i første trinn (\delta_V = 1 for modulene der); C bygd i moduler på 100 MW (T-F uten første trinn, altså med første modul tidligst i \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil), som skiller virkningen av modulene fra virkningen av tidlig start; T-K uten vilkåret (S49); og ny fornybar kraft ut over nullalternativet først fra 2031, for C og T (NVE venter ingen ny vindkraft før 2030, K23-006). I samme avvik er de tre linjene rettet som avklaring 53, 64 og 65 varslet: medianen av petroleumsinntektene står i 2025-kroner (330,1 mrd. kr), følsomheten for statens kontantstrøm er statens lånerente i stedet for \rho_D, og følsomheten med oppgjøret priset med egenkapitalkravet er lagt til.

17.9 Kjente egenskaper og det tillegget ikke gjør

  1. T-F kan ikke bygge mer enn C: begge er bundet av takten \bar g og potensialene i (S12). T-F får de første modulene i drift tidligere, og hele banen står som regel ferdig samme år som i C. Den kan bli ferdig senere, fordi utskiftingen i de tidlige modulene går foran nye moduler når brikkene er knappe, og tidligere, fordi brikkene telles fra et tidligere år og siste modul trenger mindre enn et helt anlegg.
  2. Moduler som starter tidlig, går ut tidlig. På høye trinn kan de første modulene gå ut før de siste er startet. Banen har da ikke noe år med stabil drift, og M6 teller som under 5 % (avklaring 53). Måltallet for toppåret rapporteres ved siden av.
  3. Takten \bar g regnes fra T_0 + 1 (avklaring 24), også for T. NVE venter at ny vindkraft og de store effektutvidelsene kommer etter 2030 (K23-006). Det er i favør av T i de første årene; følsomheten i 17.8 viser hva det betyr.
  4. Prisscenarioene «knapphet varer» og «overkapasitet» varer ti år fra løsningens første anlegg (presisering 8). I T er det første modul, så de ti årene kommer tidlig og gjelder få MW.
  5. Taket i første trinn og ledetiden \tau_1 er åpne forutsetninger. En terskel i dem teller ikke som betingelse (presisering 5).
  6. Verdien av å kunne stoppe eller vente er ikke regnet inn i dommene. Statens prosjektmodell krever at trinnvis gjennomføring og verdien av å vente vurderes (K24-015), og ingen kilde tallfester den for datasentre (område 24, «Hull»). Banene er faste, som for de andre løsningene; regelen i kapittel 4 om trinnvis utbygging regnes for seg også for T.
  7. Lavere etterspørsel gir i modellen ikke billigere brikker, og konkurrentens kostnad er uendret.
  8. Hva Statnetts funksjonskrav og den varslede konsesjonsordningen (K12-035) betyr for statlige anlegg, er ikke kjent, og er ikke med.
  9. Brikker som leveres mens krafta holder utbyggingen tilbake, blir liggende på lager (avklaring 25). C og T-F har derfor nesten alltid brikker til utskifting, også rett etter en eksportstopp. Regelen er den samme for alle løsningene, men den betyr mest for dem som krafta holder lengst tilbake.
  10. Med fem løsninger i stedet for tre er det flere som kan gi «holder» for del I, flere som må være felt før del I er «holder ikke», og flere A må slå i M7. T-F og T-K er like i trekninger der (S49) ikke er oppfylt, og ligger ellers nær C og B.
  11. Usolgt kapasitet bruker kraft, i scenarioene for egne maskiner som ellers i modellen. Det koster løsningene på nettet mer enn A, som ikke kan selge krafta uansett.
  12. I T-K kan (S41) bli fordelt over mange år når første kjernekraftenhet kommer sent, som i A og B.
  13. Er (S49) oppfylt, stanser T-K utbyggingen av fornybar kraft ved t_N og venter på kjernekraften. Rekker ikke brikkene til, kan T-K komme dårligere ut enn T-F i den trekningen, eller banen lar seg ikke bygge.