Clarifications 5, 10 and 11 in chapter 16 are choices, not only readings. The project owner approved them on 2026-11-12, before any result, and decided that the yearly production loss NVE assumes for wind is not added: the deviation from NVE is to be stated in the report and the freeze stands. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
83 KiB
Modellspesifikasjon (utkast 3)
Status: utkast 3, skrevet 2026-11-11 og 2026-11-12, før noe er regnet og før noen kode finnes. Utkast 1 ble lest
av to uavhengige fagfeller (fagfellevurdering-utkast-1.md). Utkast 2 ble lest av én fagfelle som kontrollerte
ligningene og samsvaret med forhåndsregistreringen, og utkast 3 av to nye, uavhengige fagfeller. Funnene og hva
som er gjort med dem, står i fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md. Spesifikasjonen sier hvilke ligninger modellen
består av, hvilke størrelser som inngår, og hvor hver parameter kommer fra i kildebanken (kilder/, postnummer
K..-...). Den leses sammen med FORHANDSREGISTRERING.md, som sier hva som testes (mål M1–M7). Parameterne står i
parametere.json, som fryses i en egen commit med sjekksum i forhåndsregistreringen. Tabellen i kapittel 14 er
skrevet ut fra den fila.
«Åpen forutsetning» betyr at kildebanken ikke har en bekreftet post som dekker størrelsen. Slike størrelser har et spenn som er en forutsetning, og følsomheten for dem skal vises.
Åtte steder måtte forhåndsregistreringen presiseres før dommene kunne settes. Prosjekteier godkjente de åtte presiseringene 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe er regnet, og de står i forhåndsregistreringen under «Presiseringer». Der spesifikasjonen bygger på en av dem, står det «(presisering n)». Ligningene og parameterne er ikke endret ved godkjenningen. Parameterfila er frosset og sier derfor fortsatt «forslag 1» i én merknad; det er presisering 1.
Ligningsnumrene S1–S32 er de samme som i utkast 2. Nye ligninger har numrene S33–S47.
2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet, kodet en uavhengig leser nøkkelligningene fra denne teksten alene. Det som viste seg uklart, er avklart i kapittel 16. Der kapittel 16 avviker fra teksten i kapittel 0 til 13, gjelder kapittel 16. Ligningene, ligningsnumrene og parameterfila er ikke endret.
0. Rammer
Indekser. Hvert symbol har én betydning.
a \in \{A, B, B', C, R, 0\}: kraftløsning. A = ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, uten nett. B = kjernekraft koblet til nettet, dimensjonert for datasenterets energibruk. B′ = samme kraftverk som i A, koblet til nettet (regel 4 i forhåndsregistreringen). C = ny fornybar kraft. R = referansekjøring: kjøp fra nettet uten ny kraft. 0 = ingen statlig satsing.e: eierform.t: kalenderår.k: anlegg.z: prisområde (NO1–NO5).g: prisscenario for regnekraft.v: værår (normalår eller tørt år).\omega: trekning i Monte Carlo.i: kraftteknologi (kjernekraft, vind på land, vannkraft, havvind).m: enheter som må gå.r: reserveenheter.n: enhetens nummer i den norske serien.
Tid. Beslutningsåret er T_0 = 2027. Analysen slutter i T_s = 2100. Alle beløp betales ved slutten av
året. t_v er året en årgang IT-utstyr settes i drift.
Enheter og priser. Alle beløp er reelle 2025-kroner. Alle avkastningskrav er reelle og før skatt, unntatt i
kapittel 8, der eierformenes finansiering regnes nominelt og gjøres om til reelt med
(1 + r)/(1 + \iota) - 1. Beløp i kildene er regnet om slik: prisjustert i kildens valuta til 2025 med
kildelandets konsumprisindeks, og så regnet om med Norges Banks årssnitt for 2025 (10,3912 kr per dollar;
K18-002, K18-010). Norske beløp i andre prisår er prisjustert med SSBs konsumprisindeks (K18-001). Ingen norsk
regel fastsetter rekkefølgen; valget følger IEA og NEA (K18-010). I ligningene er alle beløp i kroner, effekt i
MW, energi i MWh, kraftpris i kr/MWh og regnekraft i MW IT-last. Parameterfila oppgir enheten for hver parameter
(kr/kW, mill. kr, øre og så videre), og koden regner om når fila leses inn.
To regnemåter som ikke blandes.
- Kontantstrøm (kapittel 6 til 9): investeringer føres i året de betales, og diskonteres. Renter i byggetiden legges ikke til. Alle dommer som bygger på netto nåverdi, bruker denne formen.
- Nivåisert kostnad (kapittel 1 til 3): investeringen gjøres om til en årlig kostnad. Den brukes til prisen på
regnekraft (S18), til M2, til sammenligning med kildenes tall og i rapporten. Kostnaden
c_afra (S9) og (S11) brukes aldri i kontantstrømmen i (S26).
\mathrm{CRF}(\rho, L) = \frac{\rho}{1 - (1 + \rho)^{-L}}, \qquad \mathrm{CRF}(0, L) = \frac{1}{L} \tag{S1}
Driftstid og fornyelse. Hvert anlegg drives i L_N år fra oppstart, eller til sluttåret hvis det kommer
først. Driftstiden er den samme i alle løsningene, også de uten kjernekraft, slik at løsningene sammenlignes med
samme driftstid fra hver løsnings første anlegg. C og R kan starte tidligere enn kjernekraften. IT-utstyr, bygg,
fornybare kraftverk, buffer, aggregater og nett fornyes når levetiden er ute, så lenge anlegget drives.
Kjernekraftverk fornyes ikke.
Restverdi og avvikling etter sluttåret. Et anlegg som har driftstid igjen ved sluttåret, får verdien av kontantstrømmen det ville gitt i resten av driftstiden, hvis den er positiv. Restverdien regnes for anlegget samlet, datasenter og kraftverk:
\mathit{RV}_k = \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}_k}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right] (1 + \rho_D)^{-(T_s - T_0)} \tag{S40}
\overline{\mathit{NK}}_k er snittet av anleggets netto kontantstrøm de siste L_H årene før sluttåret, med
fornyelsene i de årene. Et anlegg som taper penger, får ingen restverdi. Avviklingen av kjernekraftverket trekkes
alltid fra, også når den kommer etter sluttåret, diskontert med \rho_N (med \rho_D i A).
Hva modellen er. En års-oppløst tekno-økonomisk modell med usikkerhet. Kraftmarkedet er representert i redusert form: én kurve mellom kraftbalanse og pris per prisområde, to værår og én stresstime (kapittel 5).
1. Kraftverket
1.1 Kjernekraft: investering
Investering per MW for en enhet med effekt P_u, som nummer n av designet i Norge:
c_N(P_u, n) = c_{N,\text{ref}} \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu - 1} \left(\frac{n_0 + n}{n_0 + 1}\right)^{-b}, \qquad b = -\log_2(1 - \ell) \tag{S2}
c_{N,\text{ref}} gjelder en enhet på P_{\text{ref}} = 1\,000 MW som Norges første (n = 1). n_0 er antall
enheter av designet som er bygd i verden før den. \nu er skalaeksponenten (små enheter koster mer per MW når
\nu < 1) og \ell læringsraten per dobling, som kan være negativ. n løper over alle enhetene av samme
størrelse i programmet, på tvers av anlegg. Kildenes kr/kW ganges med 1 000.
Nivåisert investering for én enhet, med renter i byggetiden og jevn utbetaling over byggetiden \tau_N:
I_N = \xi_N\, c_N\, P_u \cdot \frac{(1 + \rho)^{\tau_N} - 1}{\tau_N \ln(1 + \rho)} \tag{S3}
I kontantstrømform fordeles \xi_N c_N P_u jevnt på byggeårene, etter andel av året når \tau_N ikke er et
heltall. \tau_N gjelder hver enhet. Renten i (S3) er \rho_N på nettet og \rho_A i A.
Overskridelser telles én gang. Kjernekraftutvalgets spenn (109 000–171 500 kr/kW for store reaktorer) er konsulentenes tabell 5.17 (K16-002). Kildene er uenige om hva det er.
- Budsjettall: konsulentrapporten har ingen reserve og intet sannsynlighetsnivå, og forutsetter at verstefallshendelser og ekstreme forsinkelser ikke inntreffer (K16-004). Kraftverksdelen bygger på anslag, ikke sluttkostnader (K16-006). Utvalget skriver at anslagene ikke tar høyde for norsk kontekst og for at Norge ville vært et nytt kjernekraftland (K16-010).
- På nivå med sluttkostnader: utvalget skriver at nylig fullførte og planlagte prosjekter i Vest-Europa og USA ligger i eller nær spennet (NOU 2026: 4 kap. 8.1.3, K16-010). NVEs 126 875 kr/kW ligger midt i spennet og skal ifølge NVE ha eventuelle overskridelser med; om NVEs grunnlag er budsjetter eller sluttkostnader, er ikke lest (K16-014). Offentlige anslag i nabolandene ligger under spennets nedre ende (K16-K05, K16-020, K16-K04).
Modellen trekker derfor lesningen. w_\xi er vekten på budsjettlesningen og trekkes jevnt mellom 0 og 1, og
u_\xi er et eget jevnt fordelt tall mellom 0 og 1. I hver trekning er
\xi_N = \begin{cases} 1 + o_\xi & \text{når } u_\xi < w_\xi\\ 1 & \text{ellers} \end{cases} \tag{S46}
der o_\xi er overskridelsen i referanseklassen for kjernekraft (lognormal med median 0,648, avkortet ved den
største observerte overskridelsen; snitt 1,12 mot 1,17 i dataene; K03-044, K03-045, K16-017). \xi_N trekkes én gang per trekning og gjelder hele programmet. Vekten er en åpen
forutsetning. Begge rene lesninger (w_\xi = 0 og w_\xi = 1) vises som likestilte følsomheter for alle tall
som gjelder A, B og B′. Referanseklassen er etter alt å dømme regnet med renter (K16-015), og o_\xi er
korrelert med byggetiden; noe av forsinkelsen kan dermed være telt to ganger i budsjettlesningen.
Byggetiden \tau_N er et utfallstall (observerte byggetider), så det legges ikke noen forsinkelsesfaktor oppå.
Kostnadene for fornybar kraft er NVEs tall fra anlegg i drift, og NVEs havvindtall har 10 % reserve; de får
ingen overskridelsesfaktor. Kostnad etter serieproduksjon (kildenes tall for 2050) brukes ikke.
1.2 Kjernekraft: drift
E_N = 8760\, \mathit{KF}\, N_u P_u \tag{S4}
Kapasitetsfaktoren \mathit{KF} trekkes direkte fra observerte tall for store reaktorer. Er den trukne verdien
høyere enn (1 - o_p)(1 - o_f), settes den lik det. Planlagt stans o_p og tvungen utetid o_f brukes ellers bare til å dimensjonere reserve
(S8) og effekt (S24). Enheter under 300 MW bruker o_f^{A} og brensel u_N^{A}, større enheter o_f og u_N.
I B′, som har små enheter på nettet, er kapasitetsfaktoren \mathit{KF}\,(1 - o_f^{A})/(1 - o_f). Variabel drift
er den samme for små og store enheter; konsulentene skriver at den trolig er høyere for små, uten tall
(K16-012).
Kostnad per MWh for et verk med N_u like enheter:
\mathit{LCOE}_N = \frac{\sum_{n}\big[I_N(P_u, n)\, \mathrm{CRF}(\rho, L_N) + f_N(P_u)\, P_u + D_{\text{avv}} P_u\, \mathrm{SFF}(\rho, L_N)\big]}{E_N} + v_N + u_N + d_N + q_N, \qquad f_N(P_u) = f_N \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu_f} \tag{S5}
f_N er fast drift (med reinvesteringer), v_N variabel drift, u_N brensel og d_N avgift til brukt brensel
og sluttlagring. Avviklingen D_{\text{avv}} betales per MW installert når levetiden er ute;
\mathrm{SFF}(\rho, L) = \rho / ((1 + \rho)^{L} - 1) gjør den om til en årlig avsetning. q_N er forventet
ulykkeskostnad som ikke dekkes av forsikringen:
q_N = \frac{N_u\, \phi_U\, \big[K_U(P_u) - \min\big(K_U(P_u),\, D_{\text{fors}}\big)\big]}{E}, \qquad K_U(P_u) = K_U \cdot \min\!\left(1, \frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right) \tag{S6}
N_u er alle reaktorene i verket, også reserveenhetene. E er E_N på nettet og E_D i A. \phi_U er per
hendelse (Fukushima er én hendelse), og K_U er kostnaden for hele den hendelsen. Forventet forsikret utbetaling
trekkes fra, fordi forsikringen ligger i eierkostnadene (K16-003). Skaleringen av K_U med enhetsstørrelse er
en forutsetning; K_U uten skalering vises som følsomhet.
1.3 Det dedikerte kraftverket (A): det nettet ellers gjør
A er uten nett, både i drift og i opptrappingen. Enhetene i ett verk bygges parallelt, og datasenteret starter når alle enhetene er i drift. Fire ting følger av at verket er et eget lite kraftsystem.
(i) Mange små enheter. IAEA oppgir om lag 10 % av minstelasten som praktisk grense for største enhet; tap av 5 % tåles normalt, og tap av 20 % gir nesten sikkert kollaps (K04-022). Modellen bruker snittlasten:
P_u = \max\{P \in \mathcal{P} : P \le \chi\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}\}, \qquad m = \left\lceil \frac{\mathit{PUE}\, P_{IT}}{P_u} \right\rceil \tag{S7}
\mathcal{P} er et fast sett enhetsstørrelser, og er ingen størrelse liten nok, brukes den minste.
Hovedkjøringen følger kilden slik den står. To følsomheter vises: minstelast lik 20 % av merkeeffekten (tomgang, K07-018), som gir mindre enheter, og fritt valg
av den enhetsstørrelsen i \mathcal{P} som gir lavest c_A når bufferen i (iii) er
\max(\delta_L\, \mathit{PUE}\, P_{IT},\ P_u) og dermed dekker tapet av største enhet. IAEA-regelen tar forbehold om at last kan kobles ut straks; den andre følsomheten bygger på det.
(ii) Reserveenheter. n_p enheter står i planlagt stans samtidig, og r enheter er reserve mot tvungne
utfall som rammer enhetene hver for seg:
$$n_p = \min{x \in \mathbb{N} : x \ge (m + r + x), o_p}, \qquad
\mathcal{A}{\text{uavh}}(m, r) = \sum{x=m}^{m+r} \binom{m+r}{x} (1 - o')^{x}, o'^{,m+r-x}, \qquad o' = (1 - \beta_F), o_f^{A} \tag{S8}
r er det minste tallet som gir \mathcal{A}_{\text{uavh}} \ge \mathcal{A}^{*}, regnet med modusverdiene for
o_f^{A}, o_p og \beta_F (designverdier). \mathcal{A}^{*} brukes bare til dette. Verket har
N_u = m + r + n_p enheter. Andelen \beta_F av den tvungne utetiden rammer alle enhetene samtidig. Den
realiserte leveransen bruker trukne verdier. Med X som antall enheter i drift, binomisk fordelt med m + r
forsøk og sannsynlighet 1 - o':
\Gamma = (1 - \beta_F\, o_f^{A})\; \frac{\mathrm{E}[\min(X, m)]}{m} \tag{S44}
\Gamma er inntektsfaktoren: regnekraft som ikke kan leveres, gir ingen inntekt, og mangler én enhet, leveres
resten. Konkurrenten og løsningene på nettet har \Gamma = 1. Reserveaggregatene alle datasentre har (K15-010),
og som antas å ligge i c_{\text{bygg}}, kan dekke korte utfall, men ikke en felles stans på flere døgn
(K15-008); modellen regner ikke med dem. Kontraktsstraff ut over tapt leveranse er ikke med i hovedkjøringen,
fordi ingen kilde viser vilkårene for slik kapasitet. En følsomhet bruker trinnene i standardvilkårene til en
skyleverandør (10, 30 og 100 % avslag, K15-023), med sannsynligheten for at minst m enheter går, som
tilgjengelighet. \beta_F, \mathcal{A}^{*} og \Gamma er åpne forutsetninger: ingen kilde regner
tilgjengeligheten for et anlegg uten nett.
(iii) Buffer. AI-trening gir lastsprang på opptil 90 % av lasten i løpet av sekunder (K15-014), mens en reaktor endrer effekten med 2–5 % per minutt (K15-013). Bufferen dekker det største lastspranget.
(iv) Ekstern strøm til kraftverket selv. Også et anlegg uten nett trenger uavhengig ekstern forsyning til sikkerhetssystemene (K05-029, K15-021, K15-022). Modellen regner to uavhengige linjer og reserveaggregater.
$$P_{\text{buf}} = \delta_L, \mathit{PUE}, P_{IT}, \qquad
I_g^{\text{år}} = 2, D_{\text{linje}}, c_{\text{linje}}, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{nett}}) + s_g, N_u P_u, c_{\text{gen}}, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) \tag{S36}
Kostnad per MWh levert til datasenteret. Kraft som ikke brukes, kan ikke selges:
$$c_A = \frac{\sum_{n=1}^{N_u}\big[ I_N(P_u, n), \mathrm{CRF}(\rho_A, L_N) + f_N(P_u), P_u + D_{\text{avv}} P_u, \mathrm{SFF}(\rho_A, L_N) \big] + P_{\text{buf}}\big[c_{\text{buf}}, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) + f_{\text{buf}}\big] + I_g^{\text{år}}}{E_D}
- v_N + u_N^{A} + d_N + q_N \tag{S9}
E_D = 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT} \tag{S10}
\rho_A er avkastningskravet for et kraftverk med én kunde og ingen annen bruk. Ingen kilde tallfester det
(K14-K03): kontrakten senker kravet, mens risikoen for at verket står uten bruk øker det. Hovedkjøringen bruker
\rho_A = \rho_D; \rho_A = \rho_N vises som følsomhet. Rapporten skal vise hvor mye av forskjellen mellom A
og B′ som kommer fra renten, og hvor mye fra at krafta ikke kan selges.
Test. Argonne (K12-001) gir 103 mot 87 USD/MWh uten og med nett for 1 000 MW last, med 21 enheter på 50 MW. Studien bruker regelen «én enhet mer enn lasten krever» og ikke en sannsynlighetsberegning. Koden skal gjenskape tabell 6-3 i studien innenfor 5 % med studiens egne forutsetninger: kurvene i tabell 6-1 (gjengitt i K12-001), 6 % rente, 40 år, ingen overskridelse, og uten leddene studien ikke har (buffer, ekstern forsyning, avvikling, avfallsavgift og ulykkeskostnad). Metoden står i en artikkel som ikke er lest i sin helhet; det testen trenger derfra, føres i K12-001 før testen skrives. Feiler testen, står det i rapporten, og ingen parameter endres for å få den til å bestå. (S8) er strengere enn studiens regel; det er et valg her, ikke noe testen prøver.
1.4 Løsningene på nettet (B, B′, C og R)
Kraftverket selger til markedet, og datasenteret kjøper fra nettet. Kostnad per MWh til datasenteret, for
kraftporteføljen (ett kjernekraftverk i B og B′, teknologiene i med energiandeler x_i i C, ingen i R):
c_a = (1 + n_{\text{tap}})\, p_z + \sum_{i} x_i\, \big(\mathit{LCOE}_i - \varsigma_i\, \psi_i\, p_z\big)\frac{E_G}{E_D} + \frac{H_a + F_a}{E_D} \tag{S11}
p_z: kraftprisen etter prisvirkningen (kapittel 5).\psi_i: verdifaktoren (oppnådd pris delt på snittpris).n_{\text{tap}}\, p_z: marginale nettap, som er den samfunnsøkonomiske nettkostnaden. Nettariff og elavgift er overføringer og inngår bare i bedriftsøkonomien (kapittel 7).\varsigma_i \le 1: faktoren fra tilleggsregelen (S45).H_a = I_{\text{nett}}\, \big[(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_{IT} + P_G^{N}\big]\, \mathrm{CRF}(\rho_N, L_{\text{nett}}): årskostnad for ny nettkapasitet til datasenteret og, i B og B′, til kjernekraftverket (P_G^{N}). NVEs tall for fornybar kraft har nettkostnader med. Andelen\delta_Vav datasenterets uttak tar i stedet plass fra private i køen (kapittel 6).F_a: årskostnad for effekt som må til for at effektbalansen ikke svekkes (S47), fordelt på anleggene etter energibruk.
\mathit{LCOE}_i for fornybar kraft regnes fra NVEs inndata med samme rente \rho_N som kjernekraften.
Tilleggsregelen. Potensialene for fornybar kraft i (S12) er det staten kan bygge ut over nullalternativet,
altså det markedet ikke bygger. Regner modellen likevel overskudd for et kraftverk på nettet, er det ikke en
gevinst av satsingen. Et kraftverk på nettet krediteres derfor aldri overskudd. For hver teknologi i i
løsningen, summert over alle anleggene, er \mathit{NV}_i nåverdien med \rho_N av kraftverkenes egen
kontantstrøm: salg til \psi_i p_z minus investering, drift, avvikling og andelen av restverdien, uten
ulykkeskostnad og nettilknytning. Er \mathit{NV}_i positiv, ganges salgsinntekten med samme faktor
\varsigma_i < 1 hvert år, slik at nåverdien blir null:
\varsigma_i = \min\!\left(1,\ \frac{\text{nåverdien av kostnadene}_i}{\text{nåverdien av salgsinntektene}_i}\right) \tag{S45}
Den samme faktoren brukes i (S11), i kontantstrømmen (S35) og i (S30) og (S31), så årlige tall finnes overalt. Regelen gjelder B, B′ og C, og ikke M2. Det er samme tanke som regel 4 i forhåndsregistreringen: satsingen måles på det datasenteret tilfører. Regelen er et forsiktig valg: kraftverkene teller fortsatt med i kraftbalansen og effektbalansen. Ingen kilde viser hvilken hindring staten fjerner som markedet ikke kan fjerne; finnes ingen, er tilleggspotensialet null, og det er nedre grense i fordelingene. Tallene uten regelen vises ved siden av (presisering 8).
Dimensjonering. Løsningene på nettet dimensjoneres slik at kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes:
$$\text{B:}\ \ N_u(t) = \left\lceil \frac{\sum_k E_{D,k}(t)}{8760 \cdot \mathit{KF} \cdot P_{\text{ref}}} \right\rceil \text{ enheter på } P_{\text{ref}}; \qquad
\text{C:}\ \ \sum_i w_{i,\text{tørt}}, E_{G,i}(t) = \sum_k E_{D,k}(t) \tag{S39}
B dimensjoneres for hele programmet, på energi i et normalår med den trukne kapasitetsfaktoren. C dimensjoneres
på energi i et tørt år (w_{i,\text{tørt}} er produksjonen i tørt år mot normalår; 1 for vind), så overskuddet i normalår
selges. B′ har de samme enhetene som A og selger alt de produserer. I C fylles porteføljen i fast rekkefølge:
vannkraft til det som er igjen av potensialet, så vind på land, så bunnfast havvind. Produksjonen for et anlegg
bygges før anlegget starter. Skrankene er
E_{\text{vann}} \le \bar E_{\text{vann}}, \qquad E_{\text{vind}} \le \bar E_{\text{vind}}, \qquad \sum_i \Delta E_{G,i}(t) \le \bar g, \qquad t_1 \ge T_0 + \tau_{\text{nett}} \tag{S12}
der potensialene er det staten kan bygge ut over nullalternativets utbygging, \bar g er takten ut over
nullalternativet, og t_1 er året løsningens første anlegg settes i drift. Statnett tar ikke imot nye
reservasjoner for datasentre før tidligst august 2027 (K06-016, K17-001), så tilgangen på nett er modellert som
en ledetid og ikke som ledig kapasitet.
Forhåndsregistreringen beskriver C som fornybar kraft «med lagring og fleksibilitet». I modellen er det den faste effekten og utkoblingen i (S47), og magasinene som allerede finnes (presisering 4). Pumpekraft og lager over uker er ikke modellert for seg (kapittel 13).
2. Datasenteret
Investering per MW IT er delt etter levetid: c_{\text{bygg}} (bygg, kraftanlegg, kjøling, tomt; levetid L_B)
og c_H(t_v) (servere og nettverk for årgang t_v; levetid L_H). IT-utstyret byttes hvert $L_H$-te år.
Investeringen betales jevnt over byggetiden \tau_D før oppstart.
c_H(t_v) = c_{H,0}\,(1 + \gamma_H)^{\min(t_v,\, 2035) - 2025} \tag{S13}
Snittlasten \lambda trekkes direkte fra observerte tall. Sammenhengen med utnyttelsen brukes bare i kontrollen
i 3.3:
\lambda = \lambda_0 + (1 - \lambda_0)\, \mu_u \tag{S14}
Årskostnad for regnekraft per MW IT, med kraft fra løsning a:
\mathit{LCOC}_a(t_v) = c_{\text{bygg}}\,(1 + \delta_{\text{bygg}})\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B) + c_H(t_v)\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) + o_D + \Delta o_D + 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\; c_a \tag{S15}
o_D er drift utenom kraft (vedlikehold, arbeidskraft, vann; uten skatter), \Delta o_D tillegget for høyere
bemanning i Norge og \delta_{\text{bygg}} tillegget i byggekostnad i Norge. c_a er nåverdivektet over
årgangens levetid når kraftprisen endrer seg. Renter i datasenterets byggetid er ikke med i den nivåiserte
formen; byggetiden er ett til fire år, og forenklingen gjelder Norge og konkurrenten likt.
3. Inntekten: fra megawatt til kroner
3.1 Regnekraft selges som kapasitet
Kildene viser flerårige kontrakter med fast pris og betalingsplikt (K08-033, K13-005, K13-K01). Inntekten for en årgang er en fast årspris gjennom utstyrets levetid:
Y_k(t) = \mu\; \Gamma\; \bar y(t_v)\; P_{IT}, \qquad t_v \le t < t_v + L_H \tag{S16}
\bar y er prisen per MW IT som er solgt og levert, \mu Norges andel solgt kapasitet i forhold til
konkurrentens, og \Gamma inntektsfaktoren fra (S44). Prisen gjelder den som eier både bygg og maskinvare. Den
som bare eier bygg og kraft, får 11–18 % av dette (K13-K01, K13-K02); det er ikke modellens tilfelle.
3.2 Prisen på regnekraft
I hovedkjøringen bestemmes prisen for alle årganger av kostnaden hos den som bygger neste anlegg et annet sted, pluss et knapphetspåslag som følger prisscenarioet:
\bar y(t_v) = \mathit{LCOC}^{v}(t_v)\,\big(1 + \pi_g(t_v)\big) \tag{S18}
\mathit{LCOC}^{v} regnes med (S15) og konkurrentens kraftpris p^{v}, \mathit{PUE}^{v} og driftskostnad
o_D^{v} (som har konkurrentens skatter med, fordi de er en kostnad den må ta igjen i prisen), uten norske
tillegg, og med samme c_{\text{bygg}}, c_H, levetider, \lambda og \rho_D som i Norge. Konkurrenten er
låst til USA; kraftprisen i EU vises som følsomhet. Konkurrenten har samme risiko for usolgt kapasitet som Norge, så prisen er
per MW som er solgt, og \mu = 1 i hovedkjøringen. Ingen kilde viser at Norge selger en mindre andel enn
konkurrenten; følsomheten viser hva det betyr. Norges margin per MW IT og år er en regnskapsidentitet:
$$M_a(t_v) = \mu,\Gamma,\bar y(t_v) - \mathit{LCOC}a(t_v) = \underbrace{8760, \lambda,\big(\mathit{PUE}^{v}, p^{v} - \mathit{PUE}; c_a\big)}{\text{kraftfortrinnet}}
- \underbrace{\pi_g, \mathit{LCOC}^{v}}_{\text{knapphet}}
- \underbrace{o_D^{v} - o_D - \Delta o_D - \delta_{\text{bygg}}, c_{\text{bygg}}, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B)}_{\text{drift, bygg og konkurrentens skatter}}
- \underbrace{(1 - \mu,\Gamma),\bar y}_{\text{usolgt og ikke levert}} \tag{S19}
Ligningen sier hva hypotesen hviler på. Brikkene koster det samme i Norge som andre steder. Kraft er om lag 7 % av årskostnaden for et slikt anlegg (K08-K03), og det er taket for kraftfortrinnet. Det Norge kan tjene utover vanlig avkastning, er forskjellen i kraftkostnad og i lokale kostnader, pluss knapphetspåslaget så lenge det varer.
De tre scenarioene:
$$\pi_g(t_v) = \begin{cases}
\pi_0 \text{ for } t_v < t_1 + T_g, \text{ ellers } 0 & \text{knapphet varer}\
0 & \text{normalisering}\
\pi_{-} \text{ for } t_v < t_1 + T_g, \text{ ellers } 0 & \text{overkapasitet}
\end{cases} \qquad \pi_0 = \frac{y_{\text{obs}}}{\mathit{LCOC}^{v}(2025)} - 1 \tag{S43}
t_1 er året løsningens første anlegg settes i drift, og T_g = 10 år. y_{\text{obs}} er prisen i
femårskontrakter fra 2025 og 2026 (9,7–22 mill. USD per MW IT og år; K08-033, K13-005). Blir \pi_0 negativ i en
trekning, settes den til null. Et varig påslag har
ingen kilde: den eneste tallfestede analogien, fra skipsfart, gir at et påslag er halvert på om lag halvannet år
(K13-016). «Knapphet varer» betyr her at dagens påslag står ved lag til ti år etter at løsningens første anlegg er
i drift (presisering 8). Det og «overkapasitet» er konstruerte scenarioer og merkes slik overalt der de vises.
Følsomheten «avtakende knapphet» bruker \pi(t_v) = \pi_0\, e^{-(t_v - 2026)/\tau_\pi}. Scenarioene får
ingen sannsynligheter. Korte kontrakter i 2026 ligger på om lag 40 mill. USD per MW (K13-003); de brukes ikke.
En kontraktspris og en fallende spotpris legges aldri oppå hverandre. Verktøyet kan regne en spotbane om til samme størrelse; rapporten bruker ikke dette:
\bar y(t_v) = \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) \sum_{x=0}^{L_H - 1} \frac{y_{\text{spot}}(t_v + x;\, t_v)}{(1 + \rho_D)^{x + 1}} \tag{S17}
Terskelen er faktoren k_g som prisen \bar y(t_v) må ganges med for alle årganger for at medianen av netto
nåverdi skal bli null i scenario g. Den oppgis for hver løsning sammen med dommen. Den holdes mot spennet
kontraktsprisene i kildene viser: k_g \le y_{\text{obs}}^{\max} / \mathit{LCOC}^{v}(2025).
3.3 Salg av tokens (kontroll, inngår ikke i dommene)
Y_k(t) = \sigma\; p_{\text{tok}}(t)\; \theta(t_v)\; \mu_u\; P_{IT} \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6} \tag{S20}
\mathit{LCOT}_a = \frac{\mathit{LCOC}_a}{\theta\, \mu_u \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6}} \tag{S21}
\theta er millioner tokens per sekund per MW, p_{\text{tok}} kr per million tokens og \sigma andelen av
tokenprisen som går til den som eier regnekrafta. Kildenes \theta er per MW brikkeeffekt med alt inkludert,
ikke per MW IT, så kontrollen gjelder per MW brikkeeffekt: 9 mill. USD per MW og år, \theta = 4{,}03 og
\mu_u = 0{,}8 gir 0,089 USD per million tokens, innenfor kildens 0,075–0,19 (K08-016). \lambda_0, \mu_u og
p_{\text{tok}} brukes bare her og står ikke i parameterfila. Listeprisen på tokens
er modelleierens pris og brukes aldri som tokenfabrikkens pris.
4. Utbyggingen
Første kjernekraft kommer \tau_F år etter beslutningen. Byggetiden inngår, så en lengre byggetid forsinker
første kraft. Tidligste år for en løsnings første anlegg er
t_1^{\min} = T_0 + \max\big(\tau_F,\ \tau_{\text{reg}}^{\min} + \tau_N\big) \quad \text{(A, B, B′)}, \qquad t_1^{\min} = T_0 + \tau_{\text{nett}} \quad \text{(C, R)} \tag{S33}
\tau_F er utvalgets og konsulentenes anslag for hele løpet (15–25 år), og \tau_{\text{reg}}^{\min} er minste
tid til byggestart. Fordelingene tillater første kjernekraft fra 2042; forhåndsregistreringen sier tidligst rundt
2045. Kapasiteten som kan bygges per år, i MW IT, regnet fra T_0, er
\Delta P_{IT}(t) \le \min\!\left(\bar n_{\text{reaktor}} \frac{P_{IT}}{P_G^{N}}\ \text{(A, B, B′)},\quad \frac{10^{6}\, \bar g\; \bar w_{\text{tørt}}}{8760\, \lambda\, \mathit{PUE}}\ \text{(C)},\quad 1\,000\, s_{\text{brikker}}\, G_{\text{server}} - \text{utskifting}(t)\right) \tag{S22}
der P_G^{N} er reaktoreffekten ett anlegg trenger (i B \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}/\mathit{KF}, i A og
B′ N_u P_u med reserveenhetene), \bar w_{\text{tørt}} er porteføljens produksjon i tørt år mot normalår,
\bar n_{\text{reaktor}} er i MW per år, \bar g i TWh per år og G_{\text{server}} i GW per år, regnet som
IT-effekt. Utskifting(t) er MW IT i årganger som når levetiden i år t. Anlegg nummer k settes i drift det
første året den oppsamlede grensen i (S22) rommer k hele anlegg, og ikke før t_1^{\min}; t_1 er året for
det første. Nye anlegg og utskifting konkurrerer om de samme leveransene av brikker. Med sannsynlighet \phi_X
per år innføres en eksportregel som stanser leveranser til store klynger i D_X år. I den perioden kan verken nye
anlegg eller nye årganger få brikker, og utstyr som er utlevd, står uten inntekt til det kan byttes. Dommen som
teller, er den med \phi_X trukket; dommen gitt at det ikke skjer, vises ved siden av. Skranker for arbeidskraft
og kapital har ingen norsk kilde og er ikke med; behovet rapporteres.
Utbyggingsbaner. Hvert anlegg er P_{IT} = 1\,000 MW. En bane er et antall anlegg N^{*}, bygd så fort
(S22) tillater. Modellen regner en fast stige av baner: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg. Forhåndsregistreringen krever
«banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6». Den kan ikke bestemmes før noe er regnet, fordi bidraget i M6 er
et modellresultat. Hvilke trinn som gir dommen, står i presisering 1. Et enkelt anlegg kan ikke alene gi «holder».
Trinnvis utbygging regnes for seg og inngår aldri i dommen: anlegg k + 1 bygges bare hvis marginen (S19)
for siste årgang som er i drift, er positiv. Verdien av å kunne stoppe rapporteres separat.
Faste kostnader for et nytt kjernekraftland belastes A, B og B′ én gang per program:
K_{\text{prog}}(t) = \frac{s_{\text{mynd}}\, N_{\text{årsverk}}\, c_{\text{årsverk}}}{t_1 - T_0}, \qquad T_0 < t \le t_1 \tag{S41}
Utvalgets anslag er N_{\text{årsverk}} = 7\,700 årsverk for å bygge infrastrukturen. Om lag 75 % ligger hos
eier og operatør og er med i eierkostnadene i c_{N,\text{ref}}; modellen regner myndighetenes andel
s_{\text{mynd}} (K05-023, K16-003). Løpende tilsyn i driftsfasen er ikke med: banken har bemanning for tilsyn i
andre land (K05-024), men ingen kostnad for Norge.
5. Kraftsystemet (M3 og M4)
5.1 Prisvirkning
NVE har regnet tolv scenarioer for 2035, med kraftbalanse for Norge og pris per prisområde (K21-086, K21-087).
For hvert område tilpasses en rett linje P_z(S) = \alpha_z + b_z S med minste kvadraters metode til de tolv
punktene, der S er Norges kraftbalanse i et normalår. Utenfor området NVE har regnet på, brukes
P_z(S) = \begin{cases} \alpha_z + b_z S & S \ge -3{,}6\ \text{TWh}\\ \alpha_z + b_z(-3{,}6) + b_{\text{ut}}\, b_z\,(S + 3{,}6) & S < -3{,}6\ \text{TWh} \end{cases} \tag{S38}
Prisvirkningen av løsning a i år t og værår v er
$$\Delta p_z(t, v) = m_v, s_v \Big[ P_z\big(S^{0} - \Delta Q(t, v)\big) - P_z\big(S^{0}\big) \Big], \qquad
\Delta Q = (1 - \delta_V) \sum_k Q_{D,k}^{\text{nett}} - \sum_k Q_{G,k}^{\text{nett}} \tag{S23}
S^{0} er kraftbalansen i nullalternativet (samme verdi alle år), \Delta Q nytt forbruk fra nettet minus ny
produksjon til nettet, og \delta_V andelen av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre som ellers
ville brukt samme nettkapasitet. m_v er prisnivået i væråret mot normalåret, og s_v en faktor på virkningen i
tørt år (m_v = s_v = 1 i normalår). Tørt år er det tørreste av NVEs 30 værår (K06-010).
| Løsning | Q_D^{\text{nett}} |
Q_G^{\text{nett}} i normalår |
I tørt år |
|---|---|---|---|
| A | 0 | 0 | – |
| B | E_D |
E_N |
som normalår |
| B′ | E_D |
E_N for A-verket |
som normalår |
| C | E_D |
E_G (større enn E_D) |
\sum_i w_{i,\text{tørt}} E_{G,i} = E_D |
| R | E_D |
0 | som normalår |
M3 er \max_z \Delta p_z / p_z^{0} med p_z^{0} = m_v P_z(S^{0}), for normalår og tørt år. Det dårligste av de to
avgjør. Kurven er kalibrert på nasjonal balanse i 2035 og er en førsteordens virkning. Hvor i landet anleggene
ligger, flaskehalser mellom områdene og programmer som er mye større enn NVEs scenarioer, fanges derfor dårlig
(kapittel 13). Kontantstrømmen i M1 bruker normalår.
5.2 Kraftbalanse og effektbalanse
Kraftbalansen for resten av landet er ikke svakere enn i nullalternativet når \Delta Q(t, v) \le 0, i normalår
og i tørt år. Effektbalansen i den knappeste timen, mot nullalternativet, for løsningene på nettet:
$$\Delta R(t) = \sum_i \kappa_i, P_{G,i}(t) - (1 - \delta_V), \mathit{PUE} \sum_k P_{IT,k}(t), \qquad
\Delta R^{-1}(t) = \Delta R(t) - \max_i \kappa_i P_{u,i} \tag{S24}
\kappa_i er andelen av installert effekt som kan regnes med i den knappeste timen (for kjernekraft
1 - o_f, for alle enhetene). \Delta R^{-1} er det samme med største nye enhet ute: når et kraftverk faller ut,
trekker datasenteret fortsatt samme effekt. A har ingen forbindelse til nettet:
\Delta R = \Delta R^{-1} = 0 og F_A = 0.
Effekten som mangler, dekkes med det billigste av to navngitte tiltak. Det ene er ny fast effekt for det som mangler uten utfall, og reserve for det som mangler i tillegg når største enhet er ute. Det andre er tilknytning på vilkår (K17-014): datasenteret kobler ut eller går på egne aggregater i de knappe timene og taper inntekten for dem.
F_a = \min\Big( c_{\text{fast}}\, R^{-} + c_{\text{res}}\, \big(R^{-1,-} - R^{-}\big),\ \ h_{\text{knapp}}\, \frac{\mu\, \bar y}{8760\, \mathit{PUE}}\, R^{-1,-} \Big), \qquad R^{-} = \max(0, -\Delta R), \quad R^{-1,-} = \max(0, -\Delta R^{-1}) \tag{S47}
F_a regnes én gang for hele programmet og fordeles på anleggene etter energibruk. Største nye enhet gjelder
kjernekraft; i C og R er leddet \max_i \kappa_i P_{u,i} null. En følsomhet regner bare det den nye enheten er
større enn dagens dimensjonerende feil i Norden (1 450 MW, K17-016).
M4 vurderes først uten tiltak: «holder» krever \Delta Q \le 0 og \Delta R^{-1} \ge 0 i alle driftsår
(presisering 4). Tiltakene over er kostnadsført i M1 og har ingen øvre grense; M4 kan derfor bli «holder under
betingelser», men ikke «holder ikke», på effekt alene. Stresstimen er én time. En kald uke uten vind fanges ikke
(kapittel 13).
5.3 Velferd i kraftmarkedet
Datasenterets kjøp og kraftverkets salg står i kontantstrømmen. For resten av Norge er en prisendring en
overføring mellom produsenter og forbrukere, bortsett fra handelen med utlandet. Regnet for Norge samlet, med
Q^{S} som eksisterende produksjon og D som øvrig forbruk, begge upåvirket av prisen (slik NVE regner
førsteordens virkninger), er Q^{S} - D = S^{0} før og etter, og
\Delta W(t) = \Delta \bar p(t)\; S^{0} \tag{S25}
med \Delta \bar p som prisendringen for Norge samlet i kr/MWh og S^{0} i MWh. Sammen med kontantstrømmen gir
det endringen i Norges eksportinntekt. En prisoppgang i et land som eksporterer, er en gevinst for landet samlet
og et tap for forbrukerne. Fordelingen rapporteres derfor for seg: hva husholdninger og næringsliv betaler mer
eller mindre per år. \Delta W regnes for normalår. Flaskehalsinntekter mellom norske områder og på
utenlandskablene, og statens utgifter til strømstøtte, er ikke med (kapittel 13).
6. Samfunnsøkonomi (M1)
Netto nåverdi for Norge av løsning a, mot nullalternativet, på kontantstrømform:
$$\mathit{NNV}{a} = \sum{t} D_D(t),\mathit{KS}D(t) + \sum_t D_N(t)\Big[ \mathit{KS}N(t) + \Delta W(t) - p{CO_2}(t), U^{\text{NO}}(t) - K{\text{prog}}(t) - V(t) \Big]
- \varphi, \mathit{SE} + \mathit{RV} \tag{S26}
med D_D(t) = (1 + \rho_D)^{-(t - T_0)} og D_N(t) = (1 + \rho_N)^{-(t - T_0)}. I A diskonteres også kraftverket
med \rho_D. Kontantstrømmene, ledd for ledd, til kalkulasjonspriser (uten skatter og avgifter, lønn med
påslag for sosiale kostnader, importerte brikker og reaktorer som kostnader):
\mathit{KS}_D(t) = \sum_k \Big[ \mu\, \Gamma\, \bar y(t_v)\, P_{IT} - (o_D + \Delta o_D)\, P_{IT} - (1 + n_{\text{tap}})\, p_z(t)\, E_{D} \cdot \mathbb{1}[a \ne A] - I_{\text{bygg}}(t) - I_H(t) \Big] \tag{S34}
\mathit{KS}_N(t) = \sum_k \sum_i \Big[ \varsigma_i\, \psi_i\, p_z(t)\, E_{G,i} \cdot \mathbb{1}[a \ne A] - I_{G,i}(t) - \text{drift}_i(t) - D_{\text{avv},i}(t) \Big] - \sum_k \Big[ q_N E + I^{\text{nett}}_k(t) + I_{\text{buf}}(t) + f_{\text{buf}} P_{\text{buf}} + I_g(t) \Big] - F_a(t) \tag{S35}
Drift$_i$ er fast og variabel drift, brensel og avfallsavgift for kjernekraft, og drift etter parameterfila for
vind, vannkraft og havvind. D_{\text{avv}} betales når kjernekraftverket går ut; kommer det etter sluttåret,
står det i (S40). I^{\text{nett}}_k = I_{\text{nett}}\,[(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_{IT} + P_G^{N}] er
nettinvesteringen for anlegget. Leddene for buffer og ekstern forsyning gjelder bare A, og nett og effekt bare
løsningene på nettet. I R er \mathit{KS}_N = -\sum_k I^{\text{nett}}_k - F_R. \varsigma_i er faktoren fra (S45).
Tillegget \delta_{\text{bygg}} ligger i I_{\text{bygg}}. Prisen p_z(t) er prisen etter prisvirkningen.
U^{\text{NO}}: utslipp i Norge. Skatter og avgifter er tatt ut av kontantstrømmen, så ingen norske utslipp er priset der. Modellen regner utslippene fra bygging som skjer i Norge (andelens_{B}^{\text{NO}}avu^B), med karbonprisen for utslipp utenfor kvotesystemet; utslipp i utlandet står i M5.V(t) = \delta_V\, Q_D^{\text{nett}}\, t_{\text{el}}: verdien av det satsingen fortrenger når den tar nettkapasitet private datasentre ellers ville brukt. Verdien for Norge av et privat, utenlandskeid datasenter er satt til avgiften det betaler. Det er en forutsetning;\delta_Vhar ingen kilde og starter ikke i null. Den delen av uttaket som fortrenger, trenger ikke nytt nett; resten gjør det.\mathit{SE}: subsidieelementet:\max(0, -\text{nåverdien av prosjektets netto kontantstrøm})med samme renter som resten av (S26). Skattekostnaden\varphi = 0{,}20belastes dette (K09-009). Ingen kilde avgjør om skattekostnaden gjelder kapital staten skyter inn som egenkapital eller lån (K14-013). Tre andre lesninger vises som følsomhet: subsidieelementet regnet med statens lånerente,\varphipå all innskutt kapital, og\varphi = 0.\mathit{RV}: restverdi etter (S40).
Eierform i dommen. Dommene for del I og del II regnes med ett heleid statlig selskap (presisering 3). Da går ingenting til eiere utenfor Norge. Eierformene sammenlignes for seg i kapittel 8.
Diskontering. R-109 krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse (K09-004).
\rho_N gjelder kraft som selges i markedet, og er den samme for kjernekraft og fornybar kraft.
Finansdepartementets anslag for vannkraft er om lag 6,5 % reelt før skatt, med fagvurderinger på 4,0 og 7,1 %
(K14-002); utvalget nevner opp mot 9 % (K03-021). Investorer i kjernekraft krever et påslag (K14-016); det vises
som følsomhet. \rho_D gjelder regnekraft; kildene er få og nominelle, og satsen er en åpen forutsetning
(K14-019, K14-020, K14-022). Virkningene for resten av Norge (\Delta W, utslipp, K_{\text{prog}}, V)
diskonteres med \rho_N. Rundskrivets rente for andre statlige tiltak (4/3/2 %) vises bare som følsomhet,
merket som avvik fra rundskrivet, og regnes da med trinnvis diskontering.
Nullalternativet har \mathit{NNV} = 0 per definisjon. Kraftbalansen S^{0} bygger på NVEs scenarioer for
2035. NVE har ikke laget en ny langsiktig analyse etter den fra 2025 (K21-086).
7. Bedriftsøkonomi (M2)
M2 spør om tokenfabrikken er konkurransedyktig, ikke om staten kan låne billig. Kostnaden regnes med markedets
avkastningskrav og med det en bedrift faktisk betaler: nettariff t_{\text{nett}} og elavgift t_{\text{el}}
i stedet for marginale nettap (elavgiften gjelder også kraft bak måleren, K15-028). Nettariffen regnes per kW
av anleggets største uttak, \mathit{PUE}\, P_{IT}. \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}} er (S15) med disse byttene,
uten (S45), uten nettinvesteringen H_a (som tariffen dekker) og med bare utkoblingsarmen i (S47): en bedrift
som er tilknyttet på vilkår, betaler ikke for ny fast effekt (K17-014). Prisen i (S18) bygger på konkurrentens
kraftpris og skatter slik de betales.
\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v) \le \mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) \tag{S27}
Forhåndsregistreringen sier «kostnaden under prisen». Modellen leser det slik: M2 er oppfylt i en trekning når ulikheten holder nåverdivektet over alle årgangene i banen (presisering 2):
\sum_{t_v} D_D(t_v)\, \big[\mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v)\big] \ge 0 \tag{S42}
Prosjektets nåverdi etter skatt med eierformens kapitalkostnad r_e regnes som tillegg. Skatten regnes som om
prosjektet ikke har gjeld, fordi rentefradraget ligger i r_e, med lineære avskrivninger over eiendelens levetid
og underskudd som føres fram uten rente:
\mathit{NV}_e = \sum_t \frac{Y(t) - K^{\text{drift}}(t) - I(t) - \mathit{Skatt}_e(t)}{(1 + r_e)^{t - T_0}} \tag{S28}
8. Eierskapet
Fire eierformer sammenlignes: direkte statlig eierskap, ett heleid statlig selskap, statlig majoritet med
børsnotert privat minoritet, og et statlig selskap i kombinasjon med statens direkte andeler, særskatt og fond.
Parameterne per eierform står i parameterfila: statens andel i selskapet s_e, statens direkte andel i
anleggene utenom selskapet \vartheta_e, særskatt \tau_{g,e}, gjeldsandel h_e, lånerente r_{d,e} og
egenkapitalkrav r_{q,e} (nominelt etter skatt), og statens andel av overskridelser \zeta_e.
r_e^{\text{nom}} = h_e\, r_{d,e}\,(1 - \tau_s) + (1 - h_e)\, r_{q,e}, \qquad r_e = \frac{1 + r_e^{\text{nom}}}{1 + \iota} - 1 \tag{S29}
Ved direkte eierskap er hele kapitalen statens lån og staten betaler ikke selskapsskatt:
r_e = r_{\text{stat}}, den trukne lånerenten. Statens netto kontantstrøm:
\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) = \mathit{Skatt}_e(t) + s_e\,(1 - \vartheta_e)\, \mathit{FKE}_e(t) + \vartheta_e\, \mathit{NK}(t) - (\zeta_e - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \max\big(0,\, I(t) - I^{\text{bud}}(t)\big) \tag{S30}
\mathit{NK}(t): prosjektets netto kontantstrøm før skatt og finansiering.\mathit{FKE}_e(t): selskapets frie kontantstrøm til eierne etter skatt og gjeldsbetjening. Den er negativ når eierne skyter inn kapital. Ved direkte eierskap er\mathit{FKE} = \mathit{NK}.\mathit{Skatt}_e(t) = \tau_s \max(0, \text{skattbart overskudd}) + \tau_{g,e} \max(0, \text{overskudd utover } r_e \text{ på bokført kapital}), pluss elavgift og nettariff, som er statens inntekt i denne oppstillingen.I^{\text{bud}}er investeringen med\xi_N = 1. Siste ledd er den delen av overskridelsene staten dekker utover sin eierandel.
Kriteriene i forhåndsregistreringen: verdi for fellesskapet er forventet nåverdi av (S30) og fellesskapets
andel av samlet overskudd (nåverdien av (S30) delt på nåverdien av \mathit{NK}, når den er positiv);
kapitalkostnad er r_e og dens virkning på \mathit{LCOC}; risiko for staten er sannsynligheten for negativ
nåverdi av (S30), snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største innskutte kapital (størst kumulativ
udiskontert netto utbetaling over tid). Nåverdien av (S30) regnes med statens lånerente r_{\text{stat}};
\rho_D vises som følsomhet. Grensen for statens risiko er satt i forhåndsregistreringen: under 25 %
sannsynlighet for negativ nåverdi.
Styring og effektivitet er en følsomhet, slik forhåndsregistreringen sier: hovedkjøringen har ingen forskjell
i kostnadseffektivitet mellom eierformene. I følsomheten ganges alle investeringer og driftskostnader med
1 + \epsilon_e for direkte eierskap og heleid selskap, mot de to formene med privat minoritet;
\epsilon_e trekkes fra et spenn som inneholder null.
Regelen. Slik forhåndsregistreringen sier: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre første kriteriene, går ut. Resten rangeres etter verdi for fellesskapet, gitt grensen for statens risiko. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen og med grensen.
Det eierformen ikke endrer. Statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt; risikoen flyttes
til skattebetalerne (K10-036 til K10-038). Netto nåverdi i (S26) diskonteres likt for alle eierformer. Rapporten
skal ikke la lav r_e se ut som en gevinst for samfunnet. EØS-vurderingen er kvalitativ og regnes ikke.
9. Skala (M6)
Det årlige netto bidraget til Norges inntekt, utover vanlig avkastning på kapitalen:
\mathcal{B}_6(t) = (1 - u_e) \sum_k \Big[ Y_k - K^{\text{drift}}_k - \mathrm{ann}_k \Big] + \Delta W(t) - K_{\text{prog}}(t) - V(t) - p_{CO_2}(t)\, U^{\text{NO}}(t) \tag{S31}
\mathrm{ann}_k er årskostnaden for all kapital i anlegget og kraftverket (også utskifting av brikker) ved
avkastningskravene \rho_D og \rho_N, og u_e er andelen eid utenfor Norge (null i dommen). Kraftverk på
nettet inngår etter (S45). Lønn utover alternativ bruk er null (full sysselsetting). Slik kan ikke M6 nås bare
ved at satsingen er stor.
Første år med stabil drift er første år der alle anleggene i banen er i drift. Tillater ikke (S22) alle
anleggene innen sluttåret, lar banen seg ikke bygge, og det er et resultat (presisering 1). M6 er \mathcal{B}_6 i det året, delt på statens netto kontantstrøm
fra petroleum; forhåndsregistreringen setter dommen i det året. Snittet over L_H år fra samme år rapporteres
ved siden av, fordi bidraget hopper når en årgang byttes. Nevneren er snittet for 2016–2025: 482,4 mrd. kr i
løpende kroner og 536,3 mrd. kr i 2025-kroner (K18-018). Forhåndsregistreringen sier ikke prisgrunnlag
(presisering 6). Måltallet for 2050 og for toppåret (per trekning) rapporteres ved siden av, sammen med statens netto
kontantstrøm etter investeringer og M6 mot medianen av de ti årene.
10. Miljø (M5)
Utslipp over livsløpet, i tonn CO2-ekvivalenter i år t:
U^{\text{liv}}(t) = \sum_k u_a^{\text{kraft}}\, E_{D,k}(t) + \sum_{\text{årganger satt i drift i } t} u^{H}\, P_{IT} + \sum_{\text{bygg ferdig i } t} u^{B}\, P_{IT} \tag{S32}
Utslippene fra IT-utstyr og bygg føres i året utstyret settes i drift. u_a^{\text{kraft}} omfatter bygging og
avvikling av kraftverket (K19-018), så u^{B} gjelder bare datasenteret. I C er u_a^{\text{kraft}} snittet for
porteføljen, og i R brukes samme tall som i C. Med kraft med lave utslipp er utslippene fra produksjon av
IT-utstyr og bygg større enn utslippene fra krafta (K19-011), og de er like for alle kraftløsningene. Samlede
utslipp rapporteres i tonn per år, ikke bare per kWh, og uten fradrag for regnekraft som ellers ville blitt laget
med skitnere kraft; regnestykket med fradrag vises ved siden av.
- M5 (i) avgjøres kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med kildens egne sentralverdier: kjernekraftens tall mot tallene for vind på land og vannkraft i samme kilde (presisering 7). Fordelingene i parameterfila brukes bare til tonn per år.
- M5 (ii): areal
\alpha_a E_Dpluss tomt. Forhåndsregistreringen sier «ikke høyere enn alternativ C»; modellen sammenligner kjernekraft med vind på land, fordi vannkraft og havvind ikke har noen post for areal (presisering 7). Brukt brensel\eta_N E_Nog kjølevann rapporteres. - M5 (iii): brukt brensel og sluttlagring ligger i
d_N, avvikling iD_{\text{avv}}, ulykkesrisiko iq_Nog myndighetsapparat iK_{\text{prog}}; alle står i (S26). - M5 (iv): utslippene fra brikker og bygg står i (S32).
- M5 er egenskaper ved teknologien og kan ikke dimensjoneres bort. Bryter en løsning M5, rapporteres det.
11. Usikkerhet og dommer
- Monte Carlo: 10 000 trekninger med fast frø og fast generator. De samme trekningene brukes for alle
løsninger, eierformer, scenarioer og baner. Parameterne trekkes i rekkefølgen de står i parameterfila.
Fordelingstype etter fast regel: PERT (formparameter 4) når kildene gir lav, sentral og høy; jevn fordeling når
de bare gir et spenn (jevn i logaritmen når spennet går over flere tierpotenser); lognormal for overskridelser.
Rangkorrelasjoner med gaussisk kopula mellom
o_\xiog\tau_N, mellom\rho_Nog\rho_D, mellom\mathit{KF}ogo_f, og mellom\mathit{PUE}og\mathit{PUE}^{v}; koeffisientene er åpne forutsetninger. Avkortede fordelinger trekkes med den inverse fordelingsfunksjonen, ikke ved å trekke på nytt. Hendelser som trekkes per år (eksportregelen), har en egen strøm av tilfeldige tall. Trekningene lagres som datafil sammen med koden. - Dom per mål. Forhåndsregistreringen gir andelen trekninger for M1, M2 og M7. For M3, M4 og M6 gjelder tilsvarende regel (presisering 2):
\text{andel}_M^{\,x} = \frac{1}{N_\omega} \sum_\omega \mathbb{1}\big[\text{vilkåret for kategori } x \text{ i mål } M \text{ er oppfylt i trekning } \omega\big] \tag{S37}
| Mål | «Holder» når | «Holder ikke» når |
|---|---|---|
| M1 | netto nåverdi positiv i minst 80 % av trekningene, og medianen positiv | positiv i under 20 % |
| M2 | (S42) oppfylt i minst 80 % | under 20 % |
| M3 | høyst 5 % økning i alle områder i minst 80 % | over 15 % i minst ett område i minst 80 % |
| M4 | ikke svakere, uten tiltak, i minst 80 % | svakere også med tiltak i minst 80 % |
| M6 | minst 25 % i minst 80 % | under 5 % i minst 80 % |
| M7 | A har høyest netto nåverdi i minst 50 % | i under 20 % |
Alt annet er «holder under betingelser». For M3 og M4 gjelder det dårligste driftsåret i hver trekning. M5
avgjøres uten trekninger (kapittel 10). M7 er andelen trekninger der
\mathit{NNV}_A > \max(\mathit{NNV}_B, \mathit{NNV}_C).
- Dom per prisscenario, uten vekter. Dommen som teller, er dommen i «normalisering».
- Dimensjonering til M3–M5 (M7): løsningene på nettet er dimensjonert slik at kraftbalansen ikke svekkes i normalår og tørt år (S39), og dekker effekten som mangler (S47), med kostnadene i netto nåverdi. Det er det «dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr (presisering 4). Ingen løsning utelukkes fra M7.
- Betingelser (presisering 5). «Holder under betingelser» krever ifølge forhåndsregistreringen tall innenfor spennet kildene viser. Det betyr: en terskel i en parameter med status «kilde» teller når den ligger mellom 10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen, og sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt, skrives alltid ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som betingelse; den rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten kilde».
- Global følsomhet: Sobol-indekser for netto nåverdi og for dommen i hvert mål, også for
w_\xi. - Terskelflater: pris på regnekraft mot reaktorkostnad; kraftpris hos konkurrenten mot kostnaden for norsk kraft; avkastningskrav mot reaktorkostnad.
- Tall fra produsenter (ytelse per MW, kostnad per GW) brukes bare i merkede scenarioer.
- Følsomheter. Lista er låst i parameterfila og vises i én fast tabell med samme format for alle. Sammendraget og konklusjonen i rapporten inneholder bare hovedkjøringens dommer.
12. Verktøyene som følger med
Samme kode som rapporten bruker, med inngang i JSON der ukjente felt er feil: scenario, sammenlign,
folsomhet, terskel, kontroll (gjenskaper rapportens datafiler byte for byte), og en arbeidskopi brukeren
eier, med et kart fra ligning (S-nummer) til funksjon.
13. Det modellen ikke gjør
- Ingen timesoppløst kraftmarkedsmodell. Prisvirkningen bygger på tolv NVE-scenarioer for 2035 og nasjonal
kraftbalanse, og er en førsteordens virkning. Programmer på titalls TWh ligger utenfor området kurven er laget
for. Plassering av anlegg, flaskehalser og flaskehalsinntekter mellom prisområder, kannibalisering (fast
\psi), systemdrift og kostnaden for Statnetts funksjonskrav fanges ikke. Kraftbalansen i nullalternativet er den samme alle år. - Stresstimen er én time. En kald uke uten vind, pumpekraft og energilager over uker fanges ikke. At magasinene brukes til å jevne ut en flat last, har ingen kostnad i modellen.
- Ingen generell likevekt: kronekurs, lønnsnivå og andre næringer regnes ikke. Inntekt og maskinvare er i dollar, kraft og lønn i kroner; kursen er holdt fast. Strømstøtte og Norgespris regnes ikke.
- Tilgjengeligheten for et kjernekraftverk uten nett bygger på modellens egen beregning (S8, S44), ikke på en kilde. Ingen kraftreaktor drives i dag slik, og norsk regelverk for det finnes ikke. Reserveaggregater i datasenteret og utslipp fra dem er ikke modellert. Hvordan store lastfall tas (dampomføring, dumplast eller batteri), og om reaktoren tåler dem ofte, er dekket bare av bufferen.
- Teknologiskifter som gjør dagens brikker eller språkmodeller foreldet, ligger i prisscenarioene. At datasenteret legges ned, er ikke en egen hendelse. Det trekker mot hypotesen i A, der kraftverket da ville stått uten kunde.
- Sabotasje og sikkerhetspolitikk inngår ikke. Eksportregler gjelder brikker, ikke tilgang til modeller. Forsyningen av brensel til små reaktorer har ingen risiko i modellen.
- Verdien av norsk kontroll over regnekraft (beredskap, suverenitet) er ikke prissatt. Det trekker mot hypotesen. Leseren kan legge inn egen verdi.
- Skranker for arbeidskraft og kapital er ikke med, og heller ikke hva kapitalbehovet betyr for statsbudsjettet. Løpende tilsynskostnader, beredskapssoner og avfallshåndtering er ikke skalert med antall små reaktorer.
- Modellen skiller ikke mellom et norsk fortrinn og et globalt knapphetspåslag som enhver investor får. (S19) viser de to leddene hver for seg, og rapporten skal gjøre det samme.
14. Parameterne
Tabellen er skrevet ut fra parametere.json, som er fasiten. Alle beløp er 2025-kroner. «Tabell» betyr at
verdien er en tabell i fila. Kildeverdien i kildens egen enhet og merknader står i fila.
| Id | Symbol | Størrelse | Fordeling | Enhet | Status | Poster |
|---|---|---|---|---|---|---|
T0 |
T_0 |
Beslutningsår (t = 0) | fast 2027 | kalenderår | modellvalg | – |
T_slutt |
T_s |
Sluttår for analysen | fast 2100 | kalenderår | modellvalg | K09-002 |
P_IT |
P_{IT} |
IT-last per anlegg | fast 1000 | MW IT | modellvalg | K08-K03, K12-001 |
stige |
N^{*} |
Baner som regnes: antall anlegg | tabell (se parameterfila) | anlegg | modellvalg | – |
N_trekk |
N_\omega |
Antall trekninger | fast 10 000 | antall | modellvalg | – |
c_N_ref |
c_{N,\text{ref}} |
Investering for en stor reaktor i Norge, uten renter i byggetiden, med eierkostnader og første brensel | jevn 109 000 – 171 500 | kr/kW | kilde | K03-020, K16-002, K16-003, K16-004 |
P_ref |
P_{\text{ref}} |
Enhetsstørrelsen c_N,ref gjelder for | fast 1000 | MW | kilde | K16-002 |
w_xi |
w_\xi |
Vekten på lesningen «kostnadsspennet er et budsjettall» | jevn 0 – 1 | – | åpen forutsetning | K16-004, K16-010, K16-014 |
u_xi |
u_\xi |
Trekningstall som avgjør lesningen i hver trekning | jevn 0 – 1 | – | modellvalg | – |
o_xi |
o_\xi |
Overskridelse i referanseklassen for kjernekraft (andel over budsjett) | lognormal, median 0,648, sigma 1,09, høyst 12,8 | – | kilde | K03-044, K03-045, K16-017 |
nu |
\nu |
Skalaeksponent for investering | PERT 0,2 / 0,84 / 1 | – | kilde | K03-043, K12-001, K16-002 |
ell |
\ell |
Læringsrate per dobling av antall enheter | jevn -0,07 – 0,15 | – | kilde | K03-037, K03-038, K03-039, K03-028, K03-030, K12-001 |
n_0 |
n_0 |
Enheter av designet bygd i verden før Norges første | jevn 1 – 20 | antall | åpen forutsetning | – |
tau_F |
\tau_F |
Fra beslutning til første kjernekraft i drift | PERT 15 / 20 / 25 | år | kilde | K05-031, K05-032, K05-030 |
tau_reg_min |
\tau_{\text{reg}}^{\min} |
Minste tid fra beslutning til byggestart | fast 5 | år | kilde | K05-032 |
tau_N |
\tau_N |
Byggetid per enhet, observert | PERT 6 / 9,5 / 17,1 | år | kilde | K03-K03, K03-046, K03-002 |
KF |
\mathit{KF} |
Kapasitetsfaktor for kjernekraft på nettet | PERT 0,69 / 0,84 / 0,93 | – | kilde | K04-011, K04-014, K04-016 |
o_p |
o_p |
Planlagt stans, andel av tiden | PERT 0,044 / 0,05 / 0,08 | – | kilde | K04-019 |
o_f_stor |
o_f |
Tvungen utfallsrate, enheter på 300 MW og mer | PERT 0,02 / 0,025 / 0,027 | – | kilde | K15-001, K15-002, K15-004 |
o_f_liten |
o_f^{A} |
Tvungen utfallsrate, enheter under 300 MW | PERT 0,0244 / 0,0465 / 0,0622 | – | kilde | K15-001 |
beta_F |
\beta_F |
Andel av tvungen utetid som rammer alle enheter på stedet samtidig | PERT 0 / 0,1 / 0,28 | – | åpen forutsetning | K15-K01, K15-007, K15-008 |
chi |
\chi |
Største enhet som andel av snittlasten | jevn 0,05 – 0,1 | – | kilde | K04-022 |
P_u_sett |
\mathcal{P} |
Enhetsstørrelser som kan velges | tabell (se parameterfila) | MW | kilde | K12-001 |
A_krav |
\mathcal{A}^{*} |
Tilgjengelighet reserveenhetene dimensjoneres for | diskret 0,99, 0,995, 0,99995 | – | åpen forutsetning | K15-K04, K15-023, K12-001, K15-010 |
Gamma_trinn |
\Gamma_{\text{trinn}} |
Inntektsfaktor etter standardvilkår (bare følsomhet) | tabell (se parameterfila) | – | åpen forutsetning | K15-023 |
L_N |
L_N |
Levetid for kjernekraftverk | PERT 40 / 60 / 80 | år | kilde | K04-017, K04-018, K11-006, K03-021 |
f_N |
f_N |
Fast drift og vedlikehold, med reinvesteringer | PERT 1610 / 1846 / 2515 | kr/kW per år | kilde | K16-012, K16-014, K11-006, K05-050 |
nu_f |
\nu_f |
Eksponent for fast drift etter enhetsstørrelse | jevn -0,28 – 0 | – | kilde | K12-001, K16-002 |
v_N |
v_N |
Variabel drift uten brensel og avfall | PERT 27 / 52 / 187 | kr/MWh | kilde | K04-003, K11-006, K16-012 |
u_N |
u_N |
Brensel, enheter på 300 MW og mer | PERT 57 / 75 / 135 | kr/MWh | kilde | K11-006, K16-012, K16-013 |
u_N_liten |
u_N^{A} |
Brensel, enheter under 300 MW | jevn 94 – 239 | kr/MWh | kilde | K16-012 |
d_N |
d_N |
Avgift til brukt brensel og sluttlagring | PERT 30 / 60 / 194 | kr/MWh | kilde | K11-006, K16-013, K05-050, K04-028 |
D_avv |
D_{\text{avv}} |
Avvikling av kraftverket, betalt når levetiden er ute | jevn 6,25 – 10,4 | mill. kr/MW | kilde | K16-013, K05-050 |
phi_U |
\phi_U |
Frekvens for ulykke med stort utslipp, per hendelse | jevn i logaritmen 5,6·10^-8 – 1,0·10^-4 | per reaktorår | kilde | K04-038, K04-039, K21-034 |
K_U |
K_U |
Kostnad ved ulykke med stort utslipp, per hendelse | jevn 1625 – 6217 | mrd. kr | kilde | K04-042, K04-043 |
D_fors |
D_{\text{fors}} |
Innehaverens forsikrede ansvar per anlegg | fast 8202 | mill. kr | kilde | K04-044, K05-021 |
aarsverk_prog |
N_{\text{årsverk}} |
Årsverk for å bygge infrastrukturen for et nasjonalt program | fast 7700 | årsverk | kilde | K05-023 |
andel_myndighet |
s_{\text{mynd}} |
Andelen av disse årsverkene som ligger hos myndighetene | jevn 0,2 – 0,25 | – | kilde | K05-023, K16-003 |
c_aarsverk |
c_{\text{årsverk}} |
Kostnad per årsverk i myndighetsapparatet, med sosiale kostnader | jevn 1 – 2 | mill. kr | åpen forutsetning | K09-015 |
n_reaktor |
\bar n_{\text{reaktor}} |
Kjernekraft som kan settes i drift per år | jevn 500 – 2000 | MW per år | åpen forutsetning | K16-002, K03-047, K21-077 |
delta_L |
\delta_L |
Største lastsprang som andel av anleggets fulle last | jevn 0,1 – 0,91 | – | kilde | K15-014, K15-016 |
c_buf |
c_{\text{buf}} |
Buffer (batteri), investering | jevn 5611 – 17 644 | kr/kW | kilde | K15-018, K15-019 |
f_buf |
f_{\text{buf}} |
Buffer, fast drift | fast 435 | kr/kW per år | kilde | K15-018 |
L_buf |
L_{\text{buf}} |
Levetid for buffer og reserveaggregater | fast 20 | år | kilde | K15-019, K15-020 |
s_g |
s_g |
Ekstern forsyning til kraftverket selv, andel av verkets effekt | jevn 0,01 – 0,05 | – | åpen forutsetning | K05-029, K15-021, K15-022 |
c_gen |
c_{\text{gen}} |
Reserveaggregat, investering | PERT 6463 / 10 341 / 14 219 | kr/kW | kilde | K15-020 |
D_linje |
D_{\text{linje}} |
Lengde på hver av to uavhengige eksterne linjer til kraftverket | jevn 10 – 100 | km | åpen forutsetning | K05-029 |
c_linje |
c_{\text{linje}} |
Ny 420 kV-ledning | fast 13,4 | mill. kr/km | kilde | K06-040 |
c_H0 |
c_{H,0} |
Servere og nettverk | PERT 239 / 271 / 384 | mill. kr/MW IT | kilde | K08-K03, K08-020, K08-033, K08-039, K08-001 |
gamma_H |
\gamma_H |
Real endring per år i pris per MW IT-utstyr, fram til 2035 | jevn -0,05 – 0,05 | per år | åpen forutsetning | K13-014, K08-037 |
c_bygg |
c_{\text{bygg}} |
Bygg, kraftanlegg, kjøling og tomt, uten nettilknytning | PERT 117 / 121 / 183 | mill. kr/MW IT | kilde | K08-K03, K07-001, K07-K02 |
d_bygg |
\delta_{\text{bygg}} |
Tillegg i byggekostnad i Norge mot konkurrenten | jevn 0 – 0,142 | – | åpen forutsetning | K18-014 |
L_H |
L_H |
Levetid for IT-utstyr | diskret 3, 4, 5, 6, 7 | år | kilde | K07-003, K07-006, K07-015, K08-042 |
L_B |
L_B |
Levetid for bygg og anlegg | PERT 7 / 14 / 40 | år | kilde | K07-003, K07-006, K07-010 |
tau_D |
\tau_D |
Byggetid for datasenteret | PERT 1 / 2,5 / 3,6 | år | kilde | K07-037 |
PUE |
\mathit{PUE} |
Kraft inn per kraft til IT, Norge | PERT 1,05 / 1,14 / 1,21 | – | kilde | K07-022, K07-023, K07-024, K12-042, K08-K03 |
PUE_v |
\mathit{PUE}^{v} |
Kraft inn per kraft til IT, konkurrenten | PERT 1,09 / 1,14 / 1,21 | – | kilde | K07-022, K07-023, K07-024, K08-K03 |
lambda |
\lambda |
Snittlast som andel av IT-kapasiteten | PERT 0,5 / 0,7 / 0,9 | – | kilde | K06-012, K06-014, K07-019, K08-K03 |
o_D_v |
o_D^{v} |
Drift utenom kraft hos konkurrenten (vedlikehold, arbeidskraft, vann og skatter) | fast 3,21 | mill. kr/MW IT per år | kilde | K08-K03 |
o_D |
o_D |
Drift utenom kraft i Norge før tillegget (vedlikehold, arbeidskraft, vann; uten skatter) | fast 1,72 | mill. kr/MW IT per år | kilde | K08-K03 |
d_o_D |
\Delta o_D |
Tillegg i drift utenom kraft i Norge (høyere bemanning) | jevn 0 – 1,4 | mill. kr/MW IT per år | åpen forutsetning | K07-032, K07-033, K09-K03, K08-K03 |
mu_rel |
\mu |
Norges andel solgt kapasitet i forhold til konkurrentens | fast 1 | – | åpen forutsetning | K13-K01 |
h_knapp |
h_{\text{knapp}} |
Timer per år datasenteret må koble ut eller gå på egne aggregater når det er tilknyttet på vilkår | jevn 0 – 200 | timer per år | åpen forutsetning | K17-014, K15-010 |
p_v |
p^{v} |
Kraftpris hos konkurrenten (USA, industri), slik den betales | PERT 867 / 884 / 945 | kr/MWh | kilde | K02-045, K08-K03 |
y_obs |
y_{\text{obs}} |
Pris i femårskontrakter for GPU-kapasitet i 2025–2026 | jevn 101 – 229 | mill. kr/MW IT per år | kilde | K08-033, K13-005, K13-006 |
T_knapp |
T_g |
Varighet av «knapphet varer» og «overkapasitet», fra løsningens første anlegg | fast 10 | år | modellvalg | – |
pi_neg |
\pi_{-} |
Prisfall under kostnad i scenarioet «overkapasitet» | jevn -0,45 – -0,25 | – | åpen forutsetning | K08-030, K13-012 |
tau_pi |
\tau_\pi |
Tid til et påslag er redusert til 1/e (analogi fra skipsfart) | jevn 2 – 2,8 | år | kilde | K13-016 |
sigma |
\sigma |
Andel av tokenprisen som går til regnekrafta (kontroll) | jevn 0,145 – 0,6 | – | kilde | K13-017, K01-040 |
theta |
\theta |
Tokens per sekund per MW (kontroll) | jevn 0,38 – 4,03 | mill. tokens/s per MW | kilde | K08-016 |
pris_balanse |
P_z(S) |
NVEs tolv scenarioer for 2035: kraftbalanse og pris per prisområde | tabell (se parameterfila) | TWh; øre/kWh (2023-kroner) | kilde | K21-086, K21-087, K06-021, K06-005 |
S0 |
S^{0} |
Kraftbalansen i nullalternativet, normalår | PERT -15 / 14,4 / 19,6 | TWh | kilde | K06-005, K21-087, K06-006 |
b_ut |
b_{\text{ut}} |
Faktor på prisvirkningen når balansen er svakere enn −3,6 TWh | jevn 1 – 3 | – | åpen forutsetning | K06-023, K06-K02, K06-006 |
m_tort |
m_{\text{tørt}} |
Prisnivå i det tørreste væråret mot normalåret | fast 1,49 | – | kilde | K06-010 |
s_tort |
s_{\text{tørt}} |
Faktor på prisvirkningen i tørt år | jevn 1 – 1,5 | – | åpen forutsetning | K06-021 |
w_tort_vann |
w_{\text{vann,tørt}} |
Produksjon fra ny vannkraft i tørt år mot normalår | jevn 0,7 – 0,9 | – | åpen forutsetning | – |
psi |
\psi_i |
Verdifaktor: vind på land / vannkraft / havvind | tabell (se parameterfila) | – | kilde | K11-008 |
psi_N |
\psi_N |
Verdifaktor, kjernekraft | jevn 1,02 – 1,05 | – | kilde | K11-008, K16-012 |
kappa_vind |
\kappa_{\text{vind}} |
Effektbidrag i knappeste time, vind på land | jevn 0,03 – 0,09 | – | kilde | K11-024 |
kappa |
\kappa_i |
Effektbidrag i knappeste time: vannkraft / havvind | tabell (se parameterfila) | – | kilde | K11-024 |
P_dim0 |
P_{\text{dim},0} |
Dimensjonerende feil i det nordiske systemet i dag | fast 1450 | MW | kilde | K17-016, K17-015 |
c_fast |
c_{\text{fast}} |
Kostnad for ny fast effekt (gassturbin, per MW som kan regnes med) | PERT 1 296 000 / 1 421 000 / 1 461 000 | kr/MW per år | kilde | K17-021, K17-K02 |
c_res |
c_{\text{res}} |
Kostnad for reserve mot utfall av største enhet | jevn 800 000 – 1 696 000 | kr/MW per år | kilde | K17-017, K17-020 |
I_nett |
I_{\text{nett}} |
Nettinvestering per MW ny tilknytning | jevn 1,1 – 10,8 | mill. kr/MW | åpen forutsetning | K17-010 |
L_nett |
L_{\text{nett}} |
Levetid for nett | fast 40 | år | modellvalg | – |
tau_nett |
\tau_{\text{nett}} |
Ledetid for ny nettkapasitet | PERT 5 / 10 / 14 | år | kilde | K17-012, K17-027, K06-039 |
n_tap |
n_{\text{tap}} |
Marginale nettap som andel av kraftprisen (samfunnsøkonomisk nettkostnad) | jevn 0 – 0,15 | – | åpen forutsetning | K17-008 |
t_nett |
t_{\text{nett}} |
Nettariff for stort forbruk (bare bedriftsøkonomien) | PERT 204 / 342 / 407 | kr/kW per år | kilde | K17-008, K17-009 |
t_el |
t_{\text{el}} |
Elavgift (bare bedriftsøkonomien; gjelder også kraft bak måleren) | fast 69 | kr/MWh | kilde | K06-044, K15-028, K21-071 |
delta_V |
\delta_V |
Andel av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre i køen | jevn 0,1 – 1 | – | åpen forutsetning | K06-016, K17-001 |
vind |
– | Vind på land: investering / drift / fullasttimer / levetid / byggetid | investering: PERT 10 100 / 13 915 / 21 933; drift: fast 120; fullasttimer: fast 3357; levetid: fast 30; byggetid: fast 2 | kr/kW; kr/MWh; t/år; år; år | kilde | K11-002, K11-007, K11-K04 |
vann |
– | Vannkraft over 10 MW: investering / drift / fullasttimer / levetid / byggetid | investering: PERT 18 749 / 18 749 / 21 800; drift: PERT 50 / 70 / 100; fullasttimer: fast 2971; levetid: fast 40; byggetid: fast 3 | kr/kW; kr/MWh; t/år; år; år | kilde | K11-004, K11-007, K11-015 |
havvind |
– | Bunnfast havvind: investering med nett og reserve / drift / fullasttimer / levetid / byggetid | investering: PERT 42 240 / 52 800 / 68 640; drift: fast 900; fullasttimer: fast 4467; levetid: fast 30; byggetid: fast 3 | kr/kW; kr/kW per år; t/år; år; år | kilde | K11-003, K11-K01 |
E_vann_rest |
\bar E_{\text{vann}} |
Vannkraft staten kan bygge ut over nullalternativet | jevn 0 – 5 | TWh | åpen forutsetning | K11-015, K11-016 |
E_vind_rest |
\bar E_{\text{vind}} |
Vind på land staten kan bygge ut over nullalternativet | jevn 0 – 7 | TWh | åpen forutsetning | K21-Ka01, K11-023 |
g_fornybar |
\bar g |
Ny fornybar kraft staten kan sette i drift per år ut over nullalternativet | jevn 0,2 – 0,6 | TWh per år | åpen forutsetning | K11-020, K11-016 |
rho_N |
\rho_N |
Avkastningskrav, kraft som selges i markedet | PERT 0,04 / 0,065 / 0,09 | andel per år, reelt før skatt | kilde | K14-002, K14-003, K14-001, K14-006, K14-027, K03-021 |
rho_D |
\rho_D |
Avkastningskrav, regnekraft (og kraftverk med én kunde, rho_A) | PERT 0,057 / 0,075 / 0,11 | andel per år, reelt før skatt | åpen forutsetning | K14-019, K14-020, K14-022, K14-K01 |
korr_rho |
– | Rangkorrelasjon mellom rho_N og rho_D | fast 0,5 | – | åpen forutsetning | – |
korr_xi_tau |
– | Rangkorrelasjon mellom o_xi og tau_N | fast 0,5 | – | åpen forutsetning | K03-006 |
korr_KF_of |
– | Rangkorrelasjon mellom KF og o_f | fast -0,5 | – | åpen forutsetning | – |
korr_PUE |
– | Rangkorrelasjon mellom PUE og PUE hos konkurrenten | fast 0,5 | – | åpen forutsetning | – |
r_stat |
r_{\text{stat}} |
Statens lånerente | PERT 0,0196 / 0,0225 / 0,026 | andel per år, reelt | kilde | K10-030, K14-028 |
iota |
\iota |
Forventet prisvekst | fast 0,02 | andel per år | kilde | K14-028, K14-029, K14-030 |
varphi |
\varphi |
Skattefinansieringskostnad | fast 0,2 | kr per kr | kilde | K09-009, K09-010 |
p_CO2 |
p_{CO_2}(t) |
Karbonpris for utslipp utenfor kvotesystemet: lav / sentral / høy | tabell (se parameterfila) | kr per tonn | kilde | K09-013, K09-014 |
s_B_NO |
s_B^{\text{NO}} |
Andel av utslippene fra bygging som skjer i Norge | jevn 0,2 – 0,6 | – | åpen forutsetning | – |
SNKS |
– | Statens netto kontantstrøm fra petroleum 2016–2025, løpende kroner | tabell (se parameterfila) | mill. kr | kilde | K18-018, K09-029 |
SNKS_snitt |
– | Tiårssnitt 2016–2025 i 2025-kroner (nevneren i M6) | fast 536,3 | mrd. kr | avledet | K18-018, K18-001 |
u_kjerne |
u^{\text{kraft}}_N |
Utslipp over livsløpet, kjernekraft | PERT 3,7 / 12 / 110 | g CO2e/kWh | kilde | K04-046, K04-047, K21-001, K21-004 |
u_vind |
u^{\text{kraft}}_{\text{vind}} |
Utslipp over livsløpet, vind på land | PERT 7 / 11 / 56 | g CO2e/kWh | kilde | K11-045, K21-002, K04-047 |
u_havvind |
u^{\text{kraft}}_{\text{hav}} |
Utslipp over livsløpet, havvind | PERT 8 / 12 / 35 | g CO2e/kWh | kilde | K11-045, K21-002 |
u_vann |
u^{\text{kraft}}_{\text{vann}} |
Utslipp over livsløpet, norsk vannkraft | PERT 1 / 3,33 / 24 | g CO2e/kWh | kilde | K21-008, K21-003, K11-045 |
u_H |
u^{H} |
Utslipp fra produksjon av IT-utstyr, per årgang | PERT 340 / 1300 / 1500 | tonn CO2e per MW IT | kilde | K19-004, K19-012, K19-001 |
u_B |
u^{B} |
Utslipp fra bygg og teknisk anlegg | jevn 1320 – 2400 | tonn CO2e per MW IT | kilde | K19-K02, K19-010 |
alpha |
\alpha |
Areal: kjernekraft / vind (direkte) / vind (planområde) / datasentertomt | tabell (se parameterfila) | km² per TWh per år; tomt i km² per MW IT | kilde | K04-048, K11-032, K11-034, K07-045 |
eta_N |
\eta_N |
Brukt brensel | PERT 2,7 / 3 / 3,1 | tonn uran per TWh | kilde | K04-029, K04-030 |
phi_X |
\phi_X |
Årlig sannsynlighet for en eksportregel som stanser nye leveranser til store klynger | jevn 0 – 0,24 | per år | åpen forutsetning | K20-017, K20-004, K20-K01 |
D_X |
D_X |
Varighet av en slik regel | jevn 1 – 4 | år | åpen forutsetning | – |
s_brikker |
s_{\text{brikker}} |
Største andel av verdens produksjon av AI-servere ett program kan få | jevn 0,01 – 0,056 | – | åpen forutsetning | K20-021 |
G_server |
G_{\text{server}} |
Verdens produksjon av AI-servere, servereffekt | fast 25 | GW per år | kilde | K01-015, K20-018 |
eierformer |
e |
Eierformer: statens andel s_e, statens direkte andel i anleggene utenom selskapet, særskatt, gjeldsandel, lånerente og egenkapitalkrav (nominelt), statens andel av overskridelser | tabell (se parameterfila) | –; –; –; –; andel per år; andel per år; – | åpen forutsetning | K10-012, K10-019, K10-026, K10-028, K10-030, K09-036, K14-014, K14-016 |
tau_s |
\tau_s |
Selskapsskatt | fast 0,22 | – | kilde | K09-036 |
eps_e |
\epsilon_e |
Forskjell i kostnadseffektivitet mellom eierformer (bare følsomhet) | jevn -0,05 – 0,1 | – | åpen forutsetning | K10-049, K10-050 |
15. Status, presiseringer og åpne forutsetninger
Lukket siden utkast 2. De åtte punktene som krevde kildearbeid (10–17), er behandlet i kilder/13 til
kilder/21. Konsulentrapporten bak Kjernekraftutvalgets kostnadstall er funnet og lest (digitalt vedlegg 2 til
NOU 2026: 4), og utvalgets regneark (vedlegg 4) er fasiten for testen av 132 og 219 øre/kWh. Felles prisår og
valuta er gjennomført. Det som fortsatt mangler kilde, står som åpen forutsetning i parameterfila.
Presiseringer av forhåndsregistreringen. Disse åtte ble lagt fram som forslag, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 og ført inn i forhåndsregistreringen under «Presiseringer». Ved avvik gjelder ordlyden der.
- Utbyggingsbanene. Modellen regner en fast stige: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg på 1 000 MW IT. 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av trekningene når 25 % i M6 i «normalisering», for den av løsningene A, B og C som når dit på lavest trinn; 5 %-trinnet tilsvarende. Dommene for M1–M5 og M7 leses av på 25 %-trinnet for alle løsningene, og «holder» for del I krever det. Finnes ikke 25 %-trinnet, leses dommene av på 5 %-trinnet, og del I kan da høyst bli «holder under betingelser». Finnes heller ikke det, leses de av på høyeste trinn, og det står at skalaen ikke nås. Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100, finnes ikke.
- Andel trekninger for M3, M4 og M6, og M2 over årgangene. Tabellen i kapittel 11: «holder» når vilkåret for «holder» er oppfylt i minst 80 % av trekningene, og «holder ikke» når vilkåret for «holder ikke» er oppfylt i minst 80 %. M3 og M4 måles i det dårligste driftsåret i hver trekning. M2 regnes nåverdivektet over alle årgangene (S42).
- Hva dommen for del I gjelder. Løsningene A, B og C, regnet med ett heleid statlig selskap. B′ og R er sammenligninger og kan ikke gi «holder».
- M4, dimensjoneringen i M7, og «lagring og fleksibilitet». «Holder» i M4 vurderes uten tiltak og omfatter både kraftbalansen (normalår og tørt år) og effektbalansen. Største nye enhet regnes som hele enheten, slik ordlyden er. «Dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr at løsningene på nettet bygger nok kraft til at kraftbalansen ikke svekkes i tørt år, og dekker manglende effekt med et navngitt tiltak som er kostnadsført. M5 kan ikke dimensjoneres. «Lagring og fleksibilitet» i alternativ C er i modellen fast effekt, utkobling og magasinene som finnes; pumpekraft er ikke regnet for seg.
- Betingelser. En terskel teller som betingelse bare når den gjelder en parameter med kilde, og ligger mellom 10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen.
- Nevneren i M6. Snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum for 2016–2025, i 2025-kroner: 536,3 mrd. kr. Da er 5 % 26,8 og 25 % 134,1 mrd. kr per år.
- M5 (i) og (ii). Kjernekraften sammenlignes kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med den laveste av vind på land og vannkraft, med kildens sentralverdier; for vannkraft i UNECE brukes det representative anlegget (6,1–11 g, K21-003). «Holder» krever at kjernekraften ikke ligger høyere i noen av de tre kildene. «Klart brutt» er når kjernekraftens sentralverdi i minst én kilde ligger over den høyeste verdien kilden oppgir for vind på land. Alt imellom er «holder under betingelser». C og R oppfyller (i) per definisjon. Arealet i (ii) sammenlignes med vind på land.
- Tilleggsregelen, varigheten av «knapphet varer», og ordlyd. Kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd (S45), slik at satsingen måles på det datasenteret tilfører. «Knapphet varer» betyr at dagens påslag står ved lag til ti år etter løsningens første anlegg; «overkapasitet» varer like lenge. Regel 3 nevner «raskt fall, moderat fall, utflating», mens avsnittet om prisscenarioer har «knapphet varer, normalisering, overkapasitet»; regel 3 skrives om til de tre siste. I «Samlet dom» presiseres at «negativ median i M1» gjelder hver kraftløsning.
Åpne forutsetninger som veier tyngst. Vekten mellom de to lesningene av kostnadsspennet (w_\xi);
avkastningskravet for regnekraft og for et kraftverk med én kunde (\rho_D, \rho_A); tillegget i drift og
bygg i Norge (\Delta o_D, \delta_{\text{bygg}}); Norges andel solgt kapasitet mot konkurrentens (\mu);
tilgjengeligheten uten nett (\beta_F, \mathcal{A}^{*}, \Gamma); de konstruerte prisscenarioene; potensial
og takt for ny fornybar kraft; nettinvestering og nettap; fortrengning i nettkøen (\delta_V); timer med
utkobling (h_{\text{knapp}}); eksportregler og tilgang på brikker (\phi_X, D_X, andelen av verdens
produksjon); og parameterne for eierformene.
Det som kan endre seg etter frysen. Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas i desember 2026. Parameterne er frosset med gjeldende tall; en senere endring er et avvik fra frysen og føres med dato og grunn.
16. Avklaringer etter uavhengig koding (2026-11-12)
Lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. En uavhengig leser kodet
(S1)–(S11), (S15), (S18), (S19), (S44), (S45) og (S47) fra spesifikasjonen alene, uten å se prosjektets kode. De to
kodene gir samme tall for alle ligningene når de får samme inndata (største relative avvik under 10^{-11} på
3 000 oppdiktede tallsett). Uklarhetene lå i hva ligningene skal mates med. Lista under sier hvordan teksten skal
leses. Der den avviker fra teksten over, gjelder lista. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret.
Funnene og begrunnelsene står i fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md, del 4. Tre av avklaringene er valg og ikke
bare lesemåte (5, 10 og 11); prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, før noe er regnet.
Kraftverket
- Nummeret
n(S2, S5, S9).nteller enhetene av den størrelsen løsningen bruker, på tvers av anlegg, i den rekkefølgen anleggene settes i drift. Anleggki A og B′ har enhetene(k-1)N_u + 1, \dots, kN_u, og summen i (S9) går over dem, ikke fra 1 for hvert anlegg.n_0gjelder samme enhetsstørrelse. I B nummereres enhetene påP_{\text{ref}}i den rekkefølgen de bygges. - B er dimensjonert for programmet (S5, S6, S11, S39). Kjernekraften i B er felles for programmet.
N_u(t),E_N(t),\mathit{LCOE}_N(t)ogq_Nregnes for alle enhetene som er i drift i årt, med\rho = \rho_N, og i (S11) erE_G/E_Dforholdet for programmet,\sum E_G / \sum_k E_{D,k}. «Ett kjernekraftverk» i 1.4 betyr én teknologi i porteføljen. - Små og store enheter (S4, S5, S8, S9, S24). Regelen i 1.2 gjelder overalt: enheter under 300 MW bruker
o_f^{A}ogu_N^{A}, enheter på 300 MW og mero_fogu_N. B′ bruker derforu_N^{A}i (S5) og1 - o_f^{A}i (S24). Følsomheter som gir enheter på 300 MW eller mer i A, brukero_fogu_N. - Reserveenheter (S8).
x \in \{0, 1, 2, \dots\}. Båderogn_pregnes med modusverdiene (designverdier), i rekkefølgenmfra (S7), sår, sån_p, såN_u. - Planlagt stans og leveranse (S44). Den trukne verdien av
o_pinngår ikke i (S44): planlagt stans antas lagt slik atn_penheter alltid dekker den. Det er en forenkling i favør av A i trekninger dero_per høyere enn modusverdien. - Rente null og avrunding. Ved
\rho = 0er faktoren i (S3) lik 1 og\mathrm{SFF}lik1/L. Sammenligninger mot hele tall og grenser i (S7) og (S8) gjøres med relativ toleranse10^{-12}, slik at avrunding i siste siffer ikke gir en enhet for mye. - To regnemåter (S3). (S3) står som den er: jevn utbetaling gjennom byggetiden. Kontantstrømmen betaler ved
slutten av hvert år. Kapitalkostnaden i den nivåiserte formen ligger derfor om lag
\rho/2(som andel) over det kontantstrømmen gir. Det er kjent og endres ikke. Dommene som bygger på netto nåverdi, bruker kontantstrømmen. - Renten for kraftverket i A. Der teksten sier
\rho_Dfor kraftverket i A (kapittel 0 og 6), menes\rho_A, som er lik\rho_Di hovedkjøringen.
Løsningene på nettet
E_Gogx_i(S11).E_G = \sum_i E_{G,i}er porteføljens produksjon i et normalår, ogx_i = E_{G,i}/E_G.\mathit{LCOE}_ifor fornybar kraft (1.4). Teksten ga ingen formel. Den er
med investering\mathit{LCOE}_i = \frac{I_i\, \phi_i\, \mathrm{CRF}(\rho_N, L_i) + f_i}{h_i} + v_iI_iper MW, levetidL_i, fullasttimerh_ii et normalår, drift per MW og årf_i(havvind) eller per MWhv_i(vind på land, vannkraft), og\phi_ifaktoren fra (S3) over teknologiens byggetid. For vannkraft er\phi = 1: NVEs investeringstall for vannkraft har byggetidsrenter med (NVEs regneark 2026, arket «Vannkraft»: «Inkludert i modulkostnader»; K11-004). Uten dette ville rentene blitt telt to ganger. I kontantstrømmen føres vannkraftens investering av samme grunn samlet i året før oppstart. Installert effekt i (S24) erP_{G,i} = E_{G,i}/h_i.- Tilleggsregelen i årlige størrelser (S11, S19, S31, S45).
\varsigma_iregnes i kontantstrømmen. I de nivåiserte og årlige størrelsene brukes ikke tallverdien: når\varsigma_i < 1, er teknologiens nettoledd null.\mathit{LCOE}_i - \varsigma_i \psi_i p_zsettes da til 0 i (S11), og kraftverkets bidrag i (S31) er null. Når\varsigma_i = 1, står leddet som i (S11). Grunn: en faktor fra kontantstrømmen satt inn i en nivåisert kostnad med renter i byggetiden gir ikke null, og formålet med regelen er at et kraftverk som lønner seg uten datasenteret, verken gir eller tar. - Restverdien i (S45).
\mathit{NV}_iinneholder kraftverkets del av restverdien, og salgsinntekten i restverdien ganges med samme\varsigma_i.\varsigma_ier det største tallet\le 1som gir\mathit{NV}_i \le 0, og finnes ved iterasjon. Hvordan restverdien i (S40) deles mellom datasenter og kraftverk, fastsettes når kontantstrømmen kodes, før noe resultat regnes. - Effektkostnaden (S47).
F_a(t)regnes hvert år for programmet samlet, ut fra\Delta R(t)og\Delta R^{-1}(t).\bar yer snittet av prisen for årgangene som er i drift det året, i samme prisscenario. AnleggkbærerF_a(t)\, E_{D,k}/\sum_k E_{D,k}, og det er den andelen som står i (S11). P_G^{N}. Definisjonen under (S22) gjelder også i (S11) og (S35).- Nåverdivektet kraftkostnad (S15).
c_a(t_v) = \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)}\, c_a(t) \big/ \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)}, medtfrat_vtilt_v + L_H - 1.
Trekningene (kapittel 11)
- Faste verdier bruker ikke tilfeldige tall. De 87 størrelsene som trekkes, får ett standardnormalt tall hver i hver trekning, i parameterfilas rekkefølge (sammensatte parametere felt for felt).
- Koeffisientene i parameterfila er rangkorrelasjoner. Korrelasjonen mellom de normalfordelte tallene settes til
2 \sin(\pi r / 6), som gir rangkorrelasjonr. «$o_f$» i paret med\mathit{KF}er utfallsraten for enheter på 300 MW og mer. n_0trekkes som et helt tall fra 1 til 20, med lik sannsynlighet (parameterfilas merknad: «Heltall»).- Avkortingen av
\mathit{KF}gjøres i trekningene. Strømmen for hendelser som trekkes per år (eksportregelen), lages sammen med utbyggingen (S22).
Testen mot Argonne (1.3)
- Det testen trenger fra metodeartikkelen (Hanna m.fl. 2024), står i K12-001. Artikkelens ligninger lot seg ikke
lese, så to punkter er prosjektets lesning: læringen regnes fra enhet nummer to i serien (
n_0 = 1), og studiens drift og vedlikehold per MWh følger installert effekt. Resultatet står i fagfelleloggen, del 4.
Det som står igjen til kontantstrømmen kodes. Hvilket kalenderår en enhet settes i drift når byggetiden ikke er et helt antall år, og året for fornyelse og avvikling når levetiden ikke er et helt antall år (S33, S40); og delingen av restverdien (avklaring 12). Begge fastsettes før noe resultat regnes.