tokenfabrikker/kilder/10-eierskap-og-styring.md
Kjell Tore Guttormsen 5f60c681ed
feat: initial commit with pre-registration and source bank
Pre-registered criteria (M1-M7), approved before anything is computed,
and a source bank of 662 entries in twelve areas, each checked against
its primary source by an independent verifier.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-11 21:55:45 +01:00

126 KiB
Raw Blame History

10 — Eierskap og styring: eierformer, kapitalkostnad, risikodeling, EØS

Området dekker hvordan staten kan eie og styre et stort anlegg (datasenter og/eller kraftverk): statlige eierformer i Norge og hva som skiller dem, statens mål og avkastningsforventninger som eier, erfaringene med Equinor, SDØE/Petoro, Statkraft og Statnett, kapitalkostnad for staten, statlige selskaper og private investorer, hva forskningen sier om statens lave lånerente (Arrow–Lind og kritikken), risikodeling ved overskridelser og prisfall (EDF, TVO/Mankala, Vattenfall, Fortum, KEPCO, Rosatom, EU-ordningen for AI-gigafabrikker), forskning på statlig mot privat eierskap, OECDs retningslinjer og EØS-reglene for statsstøtte (markedsaktørprinsippet, Hinkley Point C, Paks II, Dukovany, ESA-praksis for datasentre).

Søkene er gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og direkte nedlasting (curl + pdftotext). Alle sitater er hentet fra kildedokumentet selv med mindre posten sier noe annet. Sidetall er trykte sidetall der de kunne fastslås; ellers er PDF-sidenummer oppgitt og merket «PDF-s.». Nedlastede kilder ligger i kilder-raw/10-forskning/ (midlertidig arbeidsmappe, ikke i repoet).

Viktig for bruk i modell: rentetall i denne fila er oppgitt med ulike konvensjoner (reelt/nominelt, før/etter skatt, egenkapital/totalkapital). Konvensjonen står i hver post og må harmoniseres før tallene sammenlignes.

Påstander

A. Statens eierskap i dag

K10-001 Gjeldende eierskapsmelding er Meld. St. 6 (2022–2023)

  • Påstand: Gjeldende melding om statens direkte eierskap er Meld. St. 6 (2022–2023) «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap». Det er ikke lenger et mål i seg selv å redusere statens eierskap; eierskap vurderes mot andre virkemidler. Det legges normalt fram én eierskapsmelding per stortingsperiode.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet, Meld. St. 6 (2022–2023), 2022, https://www.regjeringen.no/contentassets/b45b4a63e301435293bd1b10d1ede45b/no/pdfs/stm202220230006000dddpdfs.pdf, kap. 1.1, s. 6; kap. 5.4, s. 32.
  • Sitat: «Regjeringen har en pragmatisk tilnærming til hva staten skal eie. Til forskjell fra forrige eierskapsmelding er det ikke lenger et mål i seg selv å redusere statens eierskap. Statlig eierskap skal vurderes i lys av om det er det beste tiltaket for å nå samfunnsmessige mål, eller om andre tiltak treffer bedre.» (s. 6) / «Regjeringen legger normalt frem en eierskapsmelding for Stortinget i hver stortingsperiode.» (s. 32)
  • Kvalitet: offentlig utredning (stortingsmelding)
  • Usikkert: En ny stortingsperiode startet høsten 2025, og en ny melding kan være under arbeid. Jeg fant ingen nyere eierskapsmelding (se «Søkt uten funn»).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Åpnet Meld. St. 6 (2022–2023) fra regjeringen.no (PDF); begge sitatene står ordrett på trykt s. 6 (kap. 1.1) og s. 32 (kap. 5.4). Nytt søk (Tavily, fra 1.10.2025) fant ingen nyere eierskapsmelding; meldingen er fortsatt gjeldende per 11.11.2026.

K10-002 To kategorier og statens mål som eier

  • Påstand: Selskapene deles i to kategorier. Kategori 1: selskaper som primært opererer i konkurranse med andre, der målet er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Kategori 2: selskaper som primært ikke opererer i konkurranse med andre, der målet er bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: Meld. St. 6 (2022–2023), kap. 5.3, s. 32.
  • Sitat: «I denne kategorien inngår selskapene der staten har mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Selskapene i denne kategorien opererer primært i konkurranse med andre.» / «I denne kategorien inngår selskapene der statens mål er bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Selskapene i denne kategorien opererer primært ikke i konkurranse med andre.»
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: Et statlig datasenter eller kraftverk kan havne i begge kategorier, avhengig av om det selger i et marked eller løser en sektoroppgave. Fotnote 3 på samme side sier at staten som markedsaktør må følge markedsaktørprinsippet i EØS-retten (se K10-051 og K10-052).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Begge kategoritekstene står ordrett i Meld. St. 6, kap. 5.3, s. 32; fotnote 3 om markedsaktørprinsippet står på samme side.

K10-003 Omfang og verdi av statens direkte eierskap

  • Påstand: Staten eier direkte i 68–69 selskaper. Verdien av eierandelene i kategori 1 var 1 073 mrd. kroner ved utgangen av 2025 (861 mrd. av dette i børsnoterte aksjer). Kategori 2 (bokført egenkapital) var 222 mrd., til sammen 1 296 mrd.
  • Tall: 1 073 mrd. NOK (kategori 1, 31.12.2025; børsnoterte til markedsverdi, unoterte til bokført egenkapital); 222 mrd. NOK (kategori 2, bokført EK); 1 296 mrd. NOK samlet; nominelle kroner.
  • Spenn: 68 selskaper (eierrapporten, per 31.3.2026) mot 69 (regjeringen.no, «sist oppdatert 01.07.2026»). Eierrapporten oppgir selv 69 som tallet for 2024 («Antall selskaper (69)»), så regjeringen.no-tallet er trolig ikke oppdatert etter porteføljeendringene; 68 er det nyeste tallet.
  • Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet, «Hva staten eier», regjeringen.no, https://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/statlig-eierskap/selskaper---ny/id2604524/ (lest 11.11.2026); Statens eierrapport 2025, https://kudos.dfo.no/dokument/a20b0b75-c00b-471a-b7a2-c56b448f4dc4/filer/a20b0b77-85a1-491a-8c6f-4828cf2715a5.pdf, s. 16 (hovedtall).
  • Sitat: «Staten har direkte eierskap, forvaltet gjennom departementene, i 69 selskaper.» / «Verdien av statens eierandeler i selskapene hvor statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer (kategori 1) var ved utgangen av 2025 beregnet til 1 073 milliarder kroner.» / «Av dette utgjorde 861 milliarder kroner statens aksjer på Oslo Børs.» / «Statens andel av bokført egenkapital ikke fratrukket minoritetsinteresser i selskapene hvor staten har sektorpolitiske mål (kategori 2) var ved utgangen av 2025 på 222 milliarder kroner.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: For unoterte selskaper er verdien bokført egenkapital, ikke markedspris (eierrapporten s. 16: «beregnet basert på hhv. markedsverdi av egenkapitalen for de børsnoterte selskapene, og på bokførtverdi av egenkapitalen for de unoterte selskapene»). Eierrapporten kaller tallene «anslag som senere kan bli revidert».
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. Sitatene står ordrett på regjeringen.no «Hva staten eier» (sist oppdatert 01.07.2026); 1 296/1 073/222 mrd. og 68 selskaper (per 31.3.2026) står i eierrapporten 2025, s. 16. Opprinnelig sto det «markedsverdi/verdiberegning» og at 68/69 trolig skyldtes ulike telledatoer; eierrapporten viser at unoterte er verdsatt til bokført egenkapital, og at 69 er 2024-tallet.

K10-004 Avkastning og utbytte fra statens portefølje 2025

  • Påstand: I 2025 ga de børsnoterte selskapene i statens direkte portefølje 10,3 prosent avkastning, egenkapitalrentabiliteten i de unoterte selskapene var 2,3 prosent, og utbyttet til staten var 75,6 mrd. kroner (102,4 mrd. i 2024).
  • Tall: 10,3 % (2024: 4,9 %) avkastning børsnoterte; 2,3 % (2024: 5,2 %) EK-rentabilitet unoterte; 75,6 mrd. NOK (2024: 102,4 mrd.) utbytte til staten; 2025, nominelt.
  • Spenn: Eierrapporten for 2024 oppgir i tillegg 48,8 mrd. kroner fra tilbakekjøp av aksjer i 2024 (pressemelding NFD 10.6.2025, ikke lest i rapporten). For 2025 ble tilbakekjøpstallet ikke lest.
  • Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet, Statens eierrapport 2025, 2026, s. 16 («Hovedtall 2025»).
  • Sitat: Tabellceller: «Avkastning børsnoterte selskaper 10,3 % (4,9 %)» / «Egenkapitalrentabilitet unoterte selskaper 2,3 % (5,2 %)» / «Utbytte til staten 75,6 mrd. (102,4 mrd.)» / «Tallene er å anse som anslag som senere kan bli revidert.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument (bygger på selskapenes reviderte regnskaper)
  • Usikkert: Tallene er lest ut av en grafisk tabell. Jeg har kontrollert koblingen mellom tall og etikett i layout-uttrekket, men tabellen kan ha andre definisjoner (se rapportens siste side).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Eierrapporten 2025 (kudos.dfo.no), s. 16 «Hovedtall 2025»: 10,3 % (4,9 %), 2,3 % (5,2 %), 75,6 mrd. (102,4 mrd.) og forbeholdet om anslag står der. Tilbakekjøpstallet 48,8 mrd. for 2024 er fortsatt ikke kontrollert.

K10-005 Hvordan utbytteforventningen fastsettes; staten er ikke bundet av styrets forslag

  • Påstand: Staten formidler langsiktige (opptil fem år) og årlige utbytteforventninger. De fastsettes ut fra kapitalstruktur, konkurranseevne, inntjening, kontantstrøm og kapitalbehov. I statsaksjeselskaper og statsforetak kan generalforsamlingen vedta høyere utbytte enn styret foreslår.
  • Tall: opptil 5 år (horisont for langsiktige forventninger).
  • Spenn: —
  • Kilde: Meld. St. 6 (2022–2023), kap. 12, s. 117; kap. 9.3.1 fotnote 18, s. 74.
  • Sitat: «Utbytteforventningen fastsettes på bakgrunn av blant annet statens vurderinger av selskapets kapitalstruktur, konkurranseevne og bransjedynamikk, inntjeningsutsikter, kontantstrøm og kapitalbehov inkludert antatt lønnsomme investeringsmuligheter, samt hvordan utbyttet bidrar til måloppnåelsen.» / «I statsaksjeselskaper og statsforetak er generalforsamlingen ikke bundet av styrets eller bedriftsforsamlingens utbytteforslag og kan vedta et høyere utbytte enn hva styret eller bedriftsforsamlingen foreslår, jf. aksjeloven § 20-4 nr. 4 og statsforetaksloven § 17.»
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: —
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Meld. St. 6: utbyttesitatet står på s. 117 (kap. 12), generalforsamlingssitatet på s. 74 (og igjen s. 75); «opptil fem år» står på s. 114 og 117.

K10-006 Eksempler på tallfestede avkastningsmål for heleide selskaper

  • Påstand: Staten setter tallfestede, langsiktige avkastningsmål for enkelte heleide unoterte selskaper, for eksempel Vy (kategori 1, avkastning på bokført egenkapital ≥ 8 %). Også i Avinor, som er et kategori 2-selskap med sektorpolitiske mål, er målet om effektiv drift operasjonalisert som et avkastningsmål på investert kapital (6,2 pst.).
  • Tall: ≥ 8 % (Vy, avkastning på bokført EK, langsiktig mål); 6,2 % (Avinor, avkastning på investert kapital); faktisk 2025 for Vy: 10,6 % (2024: −3,5 %).
  • Spenn: 6,2–8 % i de to eksemplene; mål for andre selskaper ble ikke gjennomgått.
  • Kilde: Statens eierrapport 2025, Vy-siden (PDF-s. 84) og Avinor-siden (PDF-s. 89).
  • Sitat: «Langsiktig avkastningsmål på ≥ 8 %» (Vy, tabellcelle, avkastning på bokført EK i %) / «Mål om effektiv drift er operasjonalisert som høyest mulig avkastning på investert kapital, med et avkastningsmål på 6,2 pst.» (Avinor) / «Statens mål som eier er kostnadseffektiv og sikker drift og utvikling av statlige lufthavner og flysikringsvirksomhet.» (Avinor)
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Avinor er et sektorpolitisk selskap (kategori 2); 6,2 pst. er et effektivitetsmål, ikke et rent avkastningskrav som i kategori 1. Målene er ikke direkte overførbare til et nytt anlegg.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. Eierrapporten 2025: Vy-tabellen (PDF-s. 84, kategori 1) og Avinor-siden (PDF-s. 89). Opprinnelig sto det at Avinor er et kategori 1-selskap med et avkastningsmål; Avinor er kategori 2 med mål om «kostnadseffektiv og sikker drift», og 6,2 pst. er avkastning på investert kapital. Sitatet er nå gjengitt helt.

B. Statlige eierformer

K10-007 Forvaltningsorgan og selvstendig selskap: styring, ansvar og kapital

  • Påstand: I et forvaltningsorgan treffes beslutninger på statsrådens fullmakt, og statsråden er konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig. Et selskap er eget rettssubjekt, må ha egen kapital (egenkapital og eventuelt lån) og kan gå konkurs. Det kan ikke et forvaltningsorgan. Statens ansvar i selskap er i utgangspunktet begrenset til innskutt kapital.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: Meld. St. 6 (2022–2023), kap. 4.3, s. 27–28.
  • Sitat: «I et forvaltningsorgan treffes beslutninger på statens vegne og på statsrådens fullmakt. Statsråden er i utgangspunktet konstitusjonelt og parlamentarisk direkte ansvarlig for alle beslutninger. Et selvstendig rettssubjekt har derimot kompetanse til å treffe beslutninger i eget navn og på eget ansvar.» / «En annen forskjell er at et selskap må ha sitt eget kapitalgrunnlag, egenkapital og eventuelt fremmedkapital (lån), som finansierer selskapets eiendeler. Ordinære forvaltningsorganer har ikke egenkapital. Videre kan et selskap gå konkurs, noe forvaltningsorganer, som en del av staten, ikke kan.» / «Ved å legge en virksomhet i et selskap, er staten i utgangspunktet kun ansvarlig for innskutt kapital i selskapet.»
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: —
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Alle tre sitatene står ordrett i Meld. St. 6, kap. 4.3, s. 27–28.

K10-008 Selskapsformene: statsaksjeselskap, statsforetak, særlovselskap, deleid AS/ASA

  • Påstand: Staten bruker statsaksjeselskap (aksjeloven kap. 20 II, flest heleide selskaper), statsforetak (statsforetaksloven, bare staten kan eie, f.eks. Statkraft SF og Statnett SF), særlovselskap (egen lov per virksomhet) og deleide aksje- og allmennaksjeselskap. Ansvaret er begrenset til innskutt kapital, med unntak for helseforetakene og Petoro.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: Meld. St. 6 (2022–2023), kap. 9.2, s. 72–73.
  • Sitat: «Et annet fellestrekk ved selskapsformene som benyttes for det statlige eierskapet er at statens ansvar som eier er begrenset til innskutt egenkapital i selskapene, og ved det at selskapene kan gå konkurs.» / «Statsforetak kan ikke ha andre eiere enn staten.» / Fotnote 8: «Unntak her er helseforetakene, hvor eier hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, … og Petoro, hvor staten er direkte ansvarlig for forpliktelsene selskapet pådrar seg og hvor konkurs og gjeldsforhandling ikke kan åpnes i selskapet».
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: Statsallmennaksjeselskap finnes i loven, men «benyttes ikke per i dag» (fotnote 11).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Meld. St. 6, kap. 9.2, s. 72–73: sitatene, fotnoten om helseforetak/Petoro og «benyttes ikke per i dag» står der.

K10-009 Forvaltningsbedrift: nettobudsjettert del av staten

  • Påstand: Forvaltningsbedrifter (f.eks. Statsbygg) er en del av staten som budsjetteres med netto driftsresultat (post 24), der avskrivninger og renter på statens kapital inngår. De reguleres av bevilgningsreglementet § 7, og investeringer budsjetteres brutto.
  • Tall: ingen tall (rentesatsen på statens kapital fastsettes i årlige rundskriv; ikke slått opp).
  • Spenn: —
  • Kilde: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), «Veiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter», januar 2021, https://www.dfo.no/sites/default/files/veiledning-til-bruk-av-standard-kontoplan-for-forvaltningsbedrifter_210115_072645.pdf, s. 2.
  • Sitat: «For forvaltningsbedrifter føres netto driftsresultat opp til bevilgning. Driftsresultatet skal inneholde avskrivninger av bokførte kapitalgjenstander og renter på statens kapital og renter av mellomværende med statskassen.» / «Det er bare driftsutgiftene og driftsinntektene som skal budsjetteres netto. For alle andre utgifter og inntekter gjelder bruttoprinsippet, eksempelvis for investeringer.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument (veileder)
  • Usikkert: Bevilgningsreglementet § 7 er ikke lest direkte. DFØ-veilederen sier at § 7 også gjelder SDØE.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. Åpnet DFØ-veilederen; begge sitatene står på s. 2, og bevilgningsreglementet § 7 og Statsbygg er nevnt (s. 1 og 6). Opprinnelig: «udatert (filnavn tyder på 2021)» og ufullstendig tittel; dokumentet er datert januar 2021. Om DFØ har en nyere utgave, er ikke undersøkt.

K10-010 Stortingets samtykke og eierandelens betydning

  • Påstand: Endring i statens eierandel og kapitaltilførsler krever Stortingets samtykke (Grunnloven § 75 d). Over en tredjedel gir negativ kontroll (forankring av hovedkontor), og over halvparten brukes normalt når eierskapet begrunnes med samfunnssikkerhet og beredskap.
  • Tall: > 1/3 (hovedkontor); > 1/2 (samfunnssikkerhet); 2/3 (kvalifisert flertall); 9/10 (tvangsinnløsning).
  • Spenn: —
  • Kilde: Meld. St. 6 (2022–2023), kap. 4.2, s. 27; kap. 9.1, s. 72; kap. 9.3.4, s. 76.
  • Sitat: «Stortingets bevilgningsmyndighet etter Grunnloven § 75 (d) innebærer også at det må innhentes samtykke fra Stortinget ved endringer i statens eierandel i et selskap og vedtak om kapitaltilførsler som innebærer utbetalinger for staten.» (s. 72) / «For å bidra til norsk forankring av hovedkontor er det i utgangspunktet nødvendig med en statlig eierandel på over en tredjedel.» / «Statlig eierskap begrunnet med samfunnssikkerhet og beredskap tilsier normalt en statlig eierandel på mer enn halvparten.» (s. 27)
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: —
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. Meld. St. 6, s. 72 og s. 27; 2/3 og 9/10 står i kap. 9.3.4, s. 76. Opprinnelig manglet sitatet fra s. 72 innledningen «Stortingets bevilgningsmyndighet etter» uten markering; nå ordrett.

K10-011 Vannkraft: krav om minst to tredjedeler offentlig eierskap og hjemfall

  • Påstand: Konsesjon til å erverve vannfall gis bare til statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, eller til selskaper der disse eier minst to tredjedeler av kapital og stemmer. Ved utløp av en tidsbegrenset konsesjon faller vannfall og anlegg til staten uten vederlag (hjemfall).
  • Tall: ≥ 2/3 offentlig eierskap.
  • Spenn: —
  • Kilde: Lov om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven), lovdata.no, https://lovdata.no/lov/1917-12-14-16, § 1, § 5, § 11.
  • Sitat: «… direkte eller indirekte innehar minst to tredeler av kapitalen og stemmene, og organiseringen er slik at det åpenbart foreligger reelt offentlig eierskap.» (§ 5) / «Ved konsesjonstidens utløp tilfaller vannfallet med alle de innretninger … staten med full eiendomsrett og uten vederlag.» (§ 11)
  • Kvalitet: lov/forskrift
  • Usikkert: Når hjemfall slår inn (hvilke konsesjoner som er tidsbegrensede) er ikke kartlagt. S&P bruker kravet som argument for at privatisering av Statkraft er usannsynlig (K10-026). Kravet gjelder vannkraft, ikke kjernekraft eller datasentre.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Lest lovteksten på lovdata.no (sist endret ved LOV-2025-04-10-9 fra 1.1.2026): § 5 «Krav til offentlig eierskap» og § 11 «Statens hjemfallsrett» har sitatene ordrett.

C. Equinor

K10-012 Statens eierandel i Equinor er 67 prosent

  • Påstand: Per 31.12.2025 eier staten 67 prosent av Equinor direkte, forvaltet av NFD, pluss 3 prosent indirekte gjennom Folketrygdfondet. Etter avtale deltar staten forholdsmessig i tilbakekjøp, slik at andelen holdes på 67 prosent.
  • Tall: 67 % direkte (67,0 %), 3,1 % via Folketrygdfondet, til sammen 70 %; 31.12.2025.
  • Spenn: —
  • Kilde: Equinor ASA, Annual Report 2025, 2026, https://live.euronext.com/sites/default/files/company_press_releases/attachments_oslo/2026/03/19/668784_Annual%20Report%202025.pdf, s. 282 (5.1 Shareholder information) og s. 227 (note 20); også norskpetroleum.no «Statens inntekter» (K10-015, K10-022).
  • Sitat: «It has a direct ownership interest of 67%, which is managed by the Norwegian Ministry of Trade, Industry and Fisheries, and a 3% indirect interest through the National Insurance Fund (Folketrygdfondet), totalling 70%.» / «According to an agreement between Equinor and the Norwegian state, the state will participate in share buy-backs on a proportionate basis, ensuring that its ownership interest in Equinor remains unchanged at 67%.»
  • Kvalitet: revidert regnskap (årsrapport)
  • Usikkert: —
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Equinor Annual Report 2025: «67%… 3%… totalling 70%» s. 282; tilbakekjøpsavtalen s. 227; 67,0 % og 3,1 % s. 244 og 283.

K10-013 Historikk: Statoil 1972, børsnotering 2001, deretter ned mot 2/3

  • Påstand: Statoil ble grunnlagt i september 1972 som statens kommersielle redskap. Selskapet ble børsnotert i Oslo og New York 18. juni 2001. Staten solgte først 18,3 prosent og reduserte deretter eierandelen til rundt 70 prosent gjennom emisjoner i 2004 og 2005. Navnet ble endret til Equinor i 2018.
  • Tall: 18,3 % solgt i 2001; ca. 70 % etter 2004–2005; 67 % i dag.
  • Spenn: Wolf og Pollitt (K10-016) oppgir 19,2 prosent privatisert. Equinors årsrapport skriver at selskapet i 2001 ble notert «with a 67% majority stake», noe som ser ut som en forenkling av dagens andel (se «Uenighet i kildene»).
  • Kilde: Equinor Annual Report 2025, s. 13; Thurber, M. C. og Tangen Istad, B., «Norway's Evolving Champion: Statoil and the Politics of State Enterprise», PESD Working Paper #92, Stanford, 21.5.2010, https://fsi9-prod.s3.us-west-1.amazonaws.com/s3fs-public/WP_92%2C_Thurber_and_Istad%2C_Statoil%2C_21May2010.pdf, PDF-s. 17.
  • Sitat: «We were founded as Statoil, the Norwegian State Oil company in September 1972. Statoil was to be the government's commercial instrument in the development of the oil and gas industry in Norway.» (Equinor s. 13) / «Statoil was listed on the Oslo and New York stock exchanges on June 18, 2001. The state initially sold a 18.3% share of the company and then further reduced its shareholding to around 70% through subsequent share issues in 2004 and 2005.» (Thurber og Istad)
  • Kvalitet: revidert regnskap (Equinor); annet (arbeidsnotat fra forskningsprogram, senere bokkapittel i Victor m.fl. (red.), Oil and Governance, Cambridge UP 2012)
  • Usikkert: Fusjonen med Hydros olje- og gassdivisjon i 2007 påvirket også eierandelen. Det er ikke kartlagt her.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Equinor AR 2025 s. 13 (stiftelse 1972; navnebytte 2018) og Thurber og Istad (2010) PDF-s. 17 (18,3 %, 2001, 2004–2005) har sitatene ordrett. Equinors «67% majority stake» i 2001 står også s. 13.

K10-014 Equinors utbyttepolitikk

  • Påstand: Equinor vil øke det årlige kontantutbyttet per aksje i takt med langsiktig underliggende inntjening og bruker tilbakekjøp som fleksibel del. For 2025 var kvartalsutbyttet 0,37 USD per aksje pluss 5 mrd. USD i tilbakekjøp, til sammen 9 mrd. USD. For 2026 er tilbakekjøpsprogrammet 1,5 mrd. USD.
  • Tall: 0,37 USD/aksje/kvartal (2025), økt til 0,39 for 4. kv. 2025; 5 mrd. USD tilbakekjøp 2025; 9 mrd. USD samlet kapitalutdeling 2025; 1,5 mrd. USD tilbakekjøp 2026.
  • Spenn: —
  • Kilde: Equinor Annual Report 2025, s. 65 (2.2 Financial performance, «Capital distribution»).
  • Sitat: «Equinor's ambition is to grow its annual cash dividend, measured in USD per share, in alignment with long-term underlying earnings. In addition to cash dividends, Equinor may also engage in share buy-backs as part of its overall capital distribution strategy.» / «… a quarterly cash dividend of USD 37 cents per share and a share buyback programme of USD 5 billion, totalling USD 9 billion for 2025.»
  • Kvalitet: revidert regnskap (årsrapport)
  • Usikkert: —
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Equinor AR 2025 s. 65: utbyttepolitikk, 37 cent, 5 mrd. USD, 9 mrd. USD, økning til 39 cent og 1,5 mrd. USD for 2026 står der.

K10-015 Utbytte fra Equinor til staten

  • Påstand: Utbyttet fra Equinor til staten var 34,7 mrd. kroner for 2025 (62,6 mrd. for 2024). Finansdepartementet anslår 25,4 mrd. i 2026 og 24,7 mrd. i 2027. Staten er eier for å opprettholde et ledende energiselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge.
  • Tall: 34 656 mill. NOK (2025), 62 578 mill. NOK (2024) (eierrapporten); 25,4 mrd. NOK (anslag 2026) og 24,7 mrd. NOK (anslag 2027) (Nasjonalbudsjettet 2027); nominelt.
  • Spenn: 24,7–62,6 mrd. NOK per år i perioden 2024–2027. Eierrapporten måler utbytte for regnskapsåret, mens nasjonalbudsjettet måler kontantutbetalinger i budsjettåret. Tilbakekjøp kommer i tillegg.
  • Kilde: Statens eierrapport 2025, Equinor-siden (PDF-s. 71); Energidepartementet/Sokkeldirektoratet, norskpetroleum.no «Statens inntekter», oppdatert 8.10.2026, https://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/ (tabell fra Finansdepartementet, Nasjonalbudsjettet 2027).
  • Sitat: «Utbytte til staten 34 656 62 578» (tabellrad, 2025 og 2024, mill. kroner) / «Staten er eier i Equinor for å opprettholde et ledende energiselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge.» / «Utbytte fra Equinor | 25,4 | 24,7» (norskpetroleum, 2026 og 2027, mrd. kroner)
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Definisjonsforskjellene over gjør at tallene ikke kan legges sammen direkte.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Eierrapporten 2025, Equinor-siden (PDF-s. 71): «Utbytte til staten 34 656 / 62 578»; tabellen på norskpetroleum.no (Kilde: NB 2027) viser 25,4/24,7. Tillegg: samme side oppgir «Utdeling i forbindelse med innløsing og sletting av aksjer» på 42 726 mill. kroner (2025) og 42 801 (2024), som kommer i tillegg til utbyttet.

K10-016 Kost–nytte-analyse av delprivatiseringen av Statoil

  • Påstand: Wolf og Pollitt anslår at delprivatiseringen av Statoil (19,2 prosent) ga en netto nåverdi av velferdsgevinster på minst 166 mrd. kroner i 2001-kroner, om lag 11 prosent av BNP i 2001. Lavere investeringskostnader er den viktigste kilden. Sammenligningsgrunnlaget er Norsk Hydros petroleumsvirksomhet (primært) og «Global OilCo», et syntetisk aggregat av OECD-baserte oljeselskaper.
  • Tall: ≥ 166 mrd. NOK (18,4 mrd. USD), 2001-kroner, netto nåverdi; 11 % av BNP 2001 (BNP 1 511 mrd. NOK).
  • Spenn: Forfatterne kaller forutsetningene konservative (gevinster bare i oppstrømsdrift og investeringer på sokkelen, kostnadsforskjeller eliminert innen fire år). Andre forutsetninger ville gitt andre tall. Spennet er ikke rapportert i utdraget jeg leste.
  • Kilde: Wolf, C. og Pollitt, M. G., «The Welfare Implications of Oil Privatisation: A Cost-Benefit Analysis of Norway's Statoil», EPRG Working Paper 0905 / Cambridge Working Paper in Economics 0912, 2009, https://www.jbs.cam.ac.uk/wp-content/uploads/2023/12/eprg-wp0905.pdf, PDF-s. 42–43 (konklusjon) og 28–29 (sammenligningsgrunnlag).
  • Sitat: «Based on a conservative set of assumptions … the privatisation of 19.2% of Statoil is estimated to have generated net present welfare benefits of NOK 166 billion (US$18.4 billion) in 2001 money. This amounts to 11% of Norway's 2001 gross domestic product of NOK 1,511 billion.» / «… in terms of privatisation-induced performance improvements Statoil actually trails the average privatised NOC (Wolf 2008b).»
  • Kvalitet: annet (arbeidsnotat, ikke fagfellevurdert i denne versjonen)
  • Usikkert: Kontrafaktisk analyse med to sammenligningsgrunnlag, der Norsk Hydro selv var 44 % statseid. Arbeidsnotat, ikke fagfellevurdert.
  • Lest: ja (fulltekst fra utgiver, JBS Cambridge)
  • Kontroll: rettet. Lest utgiverens PDF (jbs.cam.ac.uk); sitatene står på PDF-s. 42 og 43. Opprinnelig: Cambridge Working Paper «0907», «Sammenligningsgrunnlaget er Norsk Hydro» og lest via speilkopi uten sidetall. Riktig nummer er 0912, og analysen bruker to sammenligningsgrunnlag (Norsk Hydro og Global OilCo, PDF-s. 28–29).

K10-017 Privatisering av nasjonale oljeselskaper: tverrsnittsstudie

  • Påstand: I 60 aksjeemisjoner fra 28 nasjonale oljeselskaper henger privatisering sammen med varige forbedringer i lønnsomhet og effektivitet, og mye av gevinsten kommer før selve emisjonen. Delprivatisering kan ifølge forfatterne gi en stor del av gevinsten uten at staten gir fra seg kontrollen.
  • Tall: over sju år rundt første emisjon: avkastning på omsetning +3,6 prosentpoeng; produksjon +40 %; investeringer +47 %; sysselsettingsintensitet −35 %.
  • Spenn: —
  • Kilde: Wolf, C. og Pollitt, M. G., «Privatising national oil companies: Assessing the impact on firm performance», Cambridge Working Papers in Economics 0811 / EPRG 0805, 2008, sammendrag på https://ideas.repec.org/p/cam/camdae/0811.html.
  • Sitat: «Over the seven-year period around the initial privatisation offering, return on sales increases by 3.6 percentage points, total output by 40%, capital expenditure by 47%, and employment intensity drops by 35%.» / «… partial privatisations in the oil sector might be seen to capture a significant part of the performance improvement associated with private capital markets without the selling government having to cede majority control.»
  • Kvalitet: annet (arbeidsnotat; bare sammendraget lest)
  • Usikkert: Seleksjon: stater privatiserer gjerne selskaper som allerede er i bedring. Fulltekst ikke åpnet.
  • Lest: delvis (forfatternes sammendrag på RePEc; fulltekst ikke åpnet: nedlastingen ga HTML i stedet for PDF)
  • Kontroll: bekreftet. Sammendraget på RePEc (cam/camdae/0811) har begge sitatene ordrett; «already realised in anticipation of the initial privatisation date» dekker påstanden om gevinst før emisjonen.

K10-018 Statoils styring: armlengdes avstand, men tette bånd

  • Påstand: Thurber og Istad beskriver forholdet mellom Statoil og staten som stadig mer på armlengdes avstand. Som fullt statlig selskap hadde Statoil få konsekvenser av å feile, og selskapet sto av og til for store overskridelser. Båndene til staten kunne likevel ikke kuttes helt.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: Thurber og Istad (2010), Executive summary, https://pesd.fsi.stanford.edu/publications/norways_evolving_champion_statoil_and_the_politics_of_state_enterprise.
  • Sitat: «With a strong engineering orientation and few consequences for failure as a fully state-backed company, Statoil developed a culture valuing innovation over development of a lean, commercially-oriented organization.» / «… Statoil was on occasion responsible for significant overruns.» / «… it has remained impossible to sever the close ties between the Norwegian state and a company with the domestic significance of Statoil.»
  • Kvalitet: annet (forskningsprogram, kvalitativ case-studie)
  • Usikkert: Kvalitativ studie, ingen tallfesting av effekter.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Alle tre sitatene står ordrett i sammendraget på pesd.fsi.stanford.edu (hentet med Tavily). Arbeidsnotatet selv bruker «severe cost overruns» (PDF-s. 7, 49).

D. SDØE, Petoro, petroleumsskatt og SPU

K10-019 Slik virker SDØE og hvorfor det skilles fra Equinor

  • Påstand: Gjennom SDØE eier staten andeler i felt, rørledninger og landanlegg, dekker sin andel av kostnadene og får tilsvarende andel av inntektene. SDØE ble opprettet i 1985 ved at Statoils andeler ble delt. Ved børsnoteringen i 2001 ble forvaltningen flyttet til Petoro, som er heleid av staten. Thurber og Istad forklarer flyttingen med at det ikke lenger passet å la et delprivat selskap forvalte statens andeler. Equinor markedsfører fortsatt statens petroleum etter en avsetningsinstruks.
  • Tall: 187 utvinningstillatelser, 48 produserende felt, 16 interessentskap i rørledninger/landanlegg (årsskiftet 2025/2026); om lag 30 % av norske olje- og gassreserver (Petoro).
  • Spenn: —
  • Kilde: norskpetroleum.no «Statens inntekter» (avsnitt SDØE); petroleumsloven § 11-1 og § 11-2, https://lovdata.no/lov/1996-11-29-72; Thurber og Istad (2010), s. 29 og 33; Petoro, «Management comment regarding the SDFI annual accounts», årsrapport 2025, https://aarsrapport2025.petoro.no/en/accounts-sdfi/management-comment.
  • Sitat: «Som en av flere eiere dekker staten sin del av investeringene og kostnadene og får en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsen.» (norskpetroleum) / «De forretningsmessige forhold vedrørende deltakerandeler som staten eier eller forbeholder seg, skal ivaretas av et aksjeselskap som eies av staten alene.» (petroleumsloven § 11-2) / «… the government felt that continuing this arrangement would be incompatible with its new formal relationship with Statoil following privatization.» (Thurber og Istad s. 33) / «Equinor handles marketing and sale of SDFI's products through the Marketing and Sale Instructions issued by the Ministry of Trade, Industry and Fisheries.» (Petoro)
  • Kvalitet: myndighetsdokument; lov/forskrift; annet (forskning)
  • Usikkert: Den opprinnelige begrunnelsen i St.prp. nr. 36 (2000–2001) er ikke lest. Thurber og Istad skriver også at SDØE i 1985 var et politisk kompromiss for å begrense Statoils makt («wing clipping», s. 29).
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. norskpetroleum.no (sitat og 187/48/16), petroleumsloven § 11-2 (lovdata.no), Petoro 2025 (avsetningsinstruks; «about 30 per cent of Norway's overall oil and gas reserves», årsrapport PDF-s. 8 og 20) og Thurber og Istad stemmer. Opprinnelig sto Thurber og Istad-sitatet oppgitt til s. 32; det står på s. 33.

K10-020 Staten hefter direkte for Petoro, og selskapet kan ikke gå konkurs

  • Påstand: For Petoro gjelder ikke det vanlige skillet med begrenset ansvar: staten er direkte ansvarlig for selskapets forpliktelser, og konkurs kan ikke åpnes.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: Petroleumsloven § 11-3, https://lovdata.no/lov/1996-11-29-72 (tekst lest i søkeresultat fra lovdata.no og bekreftet i Meld. St. 6, fotnote 8, s. 72).
  • Sitat: «Staten er direkte ansvarlig for de forpliktelser selskapet pådrar seg ved kontrakt eller på annen måte. Krav mot staten skal rettes til selskapet. Konkurs og gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) kan ikke åpnes i selskapet.»
  • Kvalitet: lov/forskrift
  • Usikkert: Selve §-teksten er lest i lovdata-utdraget i søkeresultatet, ikke i et fullt uttrekk av lovsiden. Meld. St. 6 sier det samme med egne ord.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Lest petroleumsloven på lovdata.no: § 11-3 «Statens ansvar for selskapet» har sitatet ordrett.

K10-021 Netto kontantstrøm fra SDØE

  • Påstand: Netto kontantstrøm til staten fra SDØE var 243 mrd. kroner i 2025, 23 mrd. mer enn i 2024 (220 mrd.). Finansdepartementet anslår 256,1 mrd. i 2026 og 184,8 mrd. i 2027.
  • Tall: 243 mrd. NOK (2025), 220 mrd. NOK (2024), 277 mrd. NOK (2023) (Petoro); 256,1 mrd. NOK (anslag 2026), 184,8 mrd. NOK (anslag 2027) (NB 2027); nominelt.
  • Spenn: 184,8–277 mrd. NOK per år 2023–2027. Svingningene skyldes i hovedsak gass- og oljepriser.
  • Kilde: Petoro, årsrapport 2025, «Management comment regarding the SDFI annual accounts», https://aarsrapport2025.petoro.no/en/accounts-sdfi/management-comment; Petoro årsrapport 2024 og 2023 (tall for 2024 og 2023 lest i søkeutdrag fra aarsrapport.petoro.no); norskpetroleum.no «Statens inntekter» (tabell).
  • Sitat: «Net cash flow to the state from the SDFI at year-end amounted to NOK 243 billion, 23 billion higher than the previous year. The increase in cash flow was primarily caused by higher gas prices and higher tariff revenues …» / «Netto kontantstrøm fra SDØE | 256,1 | 184,8»
  • Kvalitet: revidert regnskap (Petoro/SDØE-regnskap); myndighetsdokument (anslag)
  • Usikkert: 2023- og 2024-tallene er lest i utdrag fra Petoros egne årsrapport-PDF-er via søk, ikke i fullt uttrekk.
  • Lest: ja (2025); delvis (2023–2024)
  • Kontroll: bekreftet. Petoros «management comment» 2025 har sitatet ordrett; nøkkeltallstabellen i Petoros årsrapport 2025 (PDF-s. 20) viser 243 238 / 220 048 / 276 905 mill. kroner for 2025/2024/2023; tabellen på norskpetroleum.no viser 256,1 og 184,8.

K10-022 Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

  • Påstand: Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 670,6 mrd. kroner i 2026 og 568,4 mrd. i 2027, fordelt på skatter, miljø- og arealavgift, SDØE og Equinor-utbytte.
  • Tall: 2026: skatter 378,0; avgifter 11,1; SDØE 256,1; Equinor-utbytte 25,4; sum 670,6 mrd. NOK. 2027: 346,6; 12,3; 184,8; 24,7; sum 568,4 mrd. NOK (nominelt).
  • Spenn: 568–671 mrd. NOK (2026–2027).
  • Kilde: norskpetroleum.no «Statens inntekter», oppdatert 8.10.2026 (kilde: Finansdepartementet, Nasjonalbudsjettet 2027).
  • Sitat: «Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 671 milliarder kroner i 2026 og 568 milliarder kroner i 2027.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Anslag. Selve Nasjonalbudsjettet 2027 ble ikke åpnet.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. norskpetroleum.no «Statens inntekter» (tabell fra NB 2027 og innledningssetningen) stemmer tall for tall.

K10-023 Petroleumsskatten: 78 prosent marginalskatt, kontantstrømskatt fra 2022

  • Påstand: Den samlede marginalskatten er 78 prosent: 22 prosent selskapsskatt og 71,8 prosent særskatt, der selskapsskatten er fradragsberettiget i særskattegrunnlaget. Fra og med 2022 er særskatten en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer, og skatteverdien av underskudd i særskatten utbetales året etter. Friinntekten gjelder nå bare i de midlertidige reglene (12,4 prosent fra budsjettet for 2023).
  • Tall: 22 % + 71,8 % (teknisk oppjustert fra 56 %) = 78 % samlet; avskrivning i selskapsskatten lineært over 6 år; friinntekt 12,4 % (midlertidige regler).
  • Spenn: —
  • Kilde: norskpetroleum.no «Petroleumsskatt», oppdatert 8.10.2026, https://www.norskpetroleum.no/okonomi/petroleumsskatt/.
  • Sitat: «Den ordinære skattesatsen er 22 prosent. For å sørge for at systemet fungerer mest mulig nøytralt gis det fradrag for ordinær skatt i særskattegrunnlaget, og særskattesatsen er på 71,8 prosent. Dette gir en samlet skattesats på 78 prosent.» / «Fra og med inntektsåret 2022 ble det innført en kontantstrømskatt i særskatten. Det vil si at det gis umiddelbare fradrag for investeringer i særskatten.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Petroleumsskatteloven og Stortingets skattevedtak er ikke lest direkte. Egen slutning, ikke kildens ord: med kontantstrømskatt og utbetaling av underskudd bærer staten om lag 78 prosent av investeringsrisikoen på sokkelen gjennom skattesystemet. Det er en annen form for risikodeling enn eierskap.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. norskpetroleum.no «Petroleumsskatt» (oppdatert 08.10.2026): 22/71,8/78 %, oppjustering fra 56 %, kontantstrømskatt fra 2022, seks års avskrivning, utbetaling av underskudd og friinntekt 12,4 % står der.

K10-024 Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen

  • Påstand: Hele statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til SPU. Etter handlingsregelen skal bruken av fondsmidler over tid følge forventet realavkastning, anslått til 3 prosent. I forslaget til budsjett for 2027 er fondsbruken 608,4 mrd. kroner, anslått til 2,7 prosent av fondsverdien (2026: 583,4 mrd. kroner og 2,7 prosent etter oppdaterte anslag; 579 mrd. og 2,8 prosent i det opprinnelige 2026-budsjettet). Fondet var om lag 21 300 mrd. kroner ved utgangen av 2025.
  • Tall: 3 % (forventet realavkastning); 2,7 % / 608,4 mrd. NOK (forslag 2027); 2,7 % / 583,4 mrd. NOK (2026, anslag i NB 2027); 2,8 % / 579 mrd. NOK (opprinnelig 2026-budsjett); 21 300 mrd. NOK (markedsverdi, utgangen av 2025).
  • Spenn: —
  • Kilde: norskpetroleum.no «Forvaltning av inntektene», https://www.norskpetroleum.no/okonomi/forvaltning-av-inntektene/; Finansdepartementet, pressemelding «Nøkkeltall i nasjonalbudsjettet 2027», https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nokkeltall-i-nasjonalbudsjettet-2027/id3174610/ (lest 11.11.2026); Finansdepartementet, pressemelding «Nøkkeltall i Nasjonalbudsjettet 2026», 15.10.2025, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nokkeltall-i-nasjonalbudsjettet-2026/id3124365/.
  • Sitat: «Siden da har statens samlede netto kontantstrøm fra virksomheten årlig blitt overført til Statens pensjonsfond utland.» / «Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 3 prosent av fondskapitalen.» / «Bruken av fondsmidler tilsvarer 2,8 prosent av verdien av Statens pensjonsfond utland, som er lavere enn den forventede realavkastningen for fondet.» (NB 2026) / «Det foreslås en bruk av fondsmidler på 608,4 milliarder kroner. … og anslås å utgjøre 2,7 prosent av verdien av Statens pensjonsfond utland.» (NB 2027)
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: 2027-tallene er forslag til budsjett og kan endres i Stortingets behandling.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. norskpetroleum.no «Forvaltning av inntektene» (sitatene, 21 300 mrd.) og pressemeldingene for NB 2026 og NB 2027 er lest. Opprinnelig: «For 2026 tilsvarer fondsbruken 2,8 prosent av fondsverdien (579 mrd. kroner)» og «Tallene for 2027-budsjettet ble ikke funnet». NB 2027 (lest 11.11.2026) er nyeste utgave: 608,4 mrd. og 2,7 % for 2027, 583,4 mrd. og 2,7 % for 2026.

E. Statkraft og Statnett

K10-025 Statkraft: statsforetak, utbytteforventning og utbytte

  • Påstand: Statkraft AS eies fullt av Statkraft SF, som eies av staten ved NFD. Statkraft er ikke børsnotert og finansieres av kontantstrøm og eksterne lån. Eierens utbytteforventning er 85 prosent av realisert resultat fra norsk vannkraft og 35 prosent fra annen virksomhet. For 2025 er utbyttet 8 368 mill. kroner (8 752 for 2024).
  • Tall: 85 % / 35 % (utbytteforventning); 8 368 mill. NOK (2025), 8 752 mill. NOK (2024); gjennomsnittlig utbytteandel siste fem år 75,7 %; EK-rentabilitet −0,7 % (2025), 4,8 % (2024).
  • Spenn: —
  • Kilde: Statkraft AS, Annual Report 2025, https://www.statkraft.com/globalassets/0/.com/6-investor-relations/reports-and-presentations/2025/q4/annual-report-2025-statkraft-as.pdf, PDF-s. 23 og 42; Statkraft, «Funding and credit rating», https://www.statkraft.com/IR/funding-and-credit-rating (søkeutdrag); Statens eierrapport 2025, PDF-s. 82.
  • Sitat: «The owner's dividend expectation is that Statkraft pays a dividend of 85 per cent of realised profit from Norwegian hydropower and 35 per cent of realised profit from other business activities.» / «The Board of Statkraft SF proposes a dividend of NOK 8368 million to the owner.» / «Statkraft is not a publicly listed company and is thus primarily financed through cash flow from activities, supplemented by external loans.»
  • Kvalitet: revidert regnskap; myndighetsdokument
  • Usikkert: Setningen om finansiering er lest i søkeutdrag fra Statkrafts egen IR-side.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Statkraft AR 2025 PDF-s. 23 (85/35 %) og 42 (8 368 mill.); eierrapporten PDF-s. 82 (8 368/8 752, 75,7 %, EK-rentabilitet −0,7 %/4,8 %); finansieringssetningen står ordrett på Statkrafts IR-side (hentet med Tavily).

K10-026 Statkraft: kredittvurdering med to hakk statlig støtteløft

  • Påstand: S&P nedgraderte Statkraft fra A til A− 12.11.2025. Selvstendig kredittprofil er «bbb», og S&P legger inn et løft på to hakk for ekstraordinær statlig støtte. Fitch gir BBB+. Statkraft har lenge hatt A−/BBB+ som mål.
  • Tall: A− (S&P), BBB+ (Fitch); selvstendig «bbb»; +2 hakk statlig støtte; FFO/gjeld 25–30 % forventet 2025–2027.
  • Spenn: —
  • Kilde: S&P Global Ratings, «Research Update: Statkraft AS Downgraded To 'A-' …», 12.11.2025, https://www.statkraft.com/globalassets/0/.com/6-investor-relations/funding/credit-rating-and-analysis/2025/statkraftru.pdf, s. 1 og 3; Statkraft AS Annual Report 2025, PDF-s. 36 og 189 («long-standing rating targets of A- from Standard & Poor's and BBB+ from Fitch Ratings»).
  • Sitat: «We continue to factor a two-notch uplift into our rating on Statkraft for extraordinary government support. The group is 100% owned by Norway (unsolicited; AAA/Stable/A-1+). We see the risk of privatization as remote, given the law stipulates that hydro assets should remain at least two-thirds publicly owned.» / «Statkraft AS … currently holds a credit rating of A- (stable outlook) from Standard & Poor's and BBB+ (stable outlook) from Fitch.»
  • Kvalitet: annet (kredittvurdering, betalt av utsteder); revidert regnskap
  • Usikkert: Ratingbyråets vurdering, ikke en garanti. Statlig eierskap er her verdt om lag to hakk i kredittvurdering.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. S&P-rapporten (12.11.2025): «two-notch uplift» og privatiseringssitatet står på s. 3, «bbb» og FFO/gjeld 25–30 % på s. 1; Statkraft AR 2025 PDF-s. 36 og 189. Opprinnelig sto S&P-sitatet oppgitt til s. 1–2, og målet om A−/BBB+ var udokumentert; det står i AR PDF-s. 189.

K10-027 Statnett: A+/A2, tre hakk løft og historisk egenkapitalstøtte

  • Påstand: Statnett SF har A+ fra S&P og A2 fra Moody's. Moody's A2 inneholder et løft på tre hakk fra selvstendig kredittkvalitet baa2, fordi staten trolig vil støtte selskapet. Moody's viser til at staten i 2013 vedtok 3,25 mrd. kroner i ny egenkapital, ikke tok utbytte for 2013 og satte ned utbytteandelen fra 50 til 25 prosent for 2014–2018.
  • Tall: A+ (S&P), A2 (Moody's); selvstendig baa2; +3 hakk; 3,25 mrd. NOK egenkapitalinnskudd (betalt 2014); utbytteandel 25 % (2014–2018) mot 50 % ellers.
  • Spenn: S&P og Moody's måler ulikt. S&Ps selvstendige profil for Statnett er «bbb» (søkeutdrag, ikke lest i rapporten).
  • Kilde: Moody's Ratings, «Statnett SF: Update to credit analysis», 12.6.2026, https://www.statnett.no/globalassets/om-statnett/investorrelasjoner/rating/credit-opinion-statnett-sf-update-to-credit-12-jun-2026-pbc.pdf, PDF-s. 9; Statnett, Årsrapport 2025, https://www.statnett.no/globalassets/om-statnett/investorrelasjoner/arsrapporter/arsrapport-2025.pdf, styrets årsberetning (PDF-s. 20; samme setning i note, PDF-s. 236).
  • Sitat: «Statnett's A2 rating incorporates a three-notch uplift from its standalone credit quality (or BCA) of baa2 for potential state support.» / «In December 2013, when planned investment levels first rose significantly, the government approved a NOK3.25 billion equity injection, which was paid in 2014; no dividend for the 2013 accounting year; and a reduction in the dividend payout ratio to 25% of net income (from 50%) for the 2014-17 accounting years.» / «Statnett SF har høy kredittverdighet. Standard & Poor's og Moody's Investors Services har gitt Statnett SF kredittratinger for langsiktig låneopptak på henholdsvis A+ og A2.»
  • Kvalitet: annet (kredittvurdering); revidert regnskap
  • Usikkert: —
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. Moody's (12.6.2026) PDF-s. 9 har begge sitatene ordrett (25 % for 2014–17, forlenget til 2018); Statnetts årsrapport har rating-setningen. Opprinnelig sto årsrapportsitatet oppgitt til PDF-s. 19; det står på PDF-s. 20 og 236.

K10-028 Statnett: utbytte 50 prosent og regulert avkastning (NVE-RMEs WACC)

  • Påstand: Utbyttet for 2025 er foreslått til 50 prosent av utbyttegrunnlaget. Statnetts tillatte avkastning i inntektsrammen (NVE-RMEs WACC, nominelt før skatt) var 7,39 prosent i 2025. Modellen bruker gjeld 60 prosent, egenkapitalbeta 0,875, markedsrisikopremie 5 prosent og en kredittmargin på 0,86 prosent over risikofri rente.
  • Tall: utbytte 50 % av utbyttegrunnlag (2 843 mill. NOK grunnlag 2025). WACC nominelt før skatt: 7,39 % (2025), 7,67 % (2024), 8,36 % (2023), 7,36 % (2026F). Egenkapitalkostnad nominelt etter skatt: 8,76 % (2025). Gjeldskostnad nominelt før skatt: 4,84 % (2025) = risikofri 3,98 % + kredittmargin 0,86 %. Reell risikofri rente (EK) 1,5 %.
  • Spenn: WACC 5,15 % (2020) til 8,36 % (2023).
  • Kilde: Statnett, Årsrapport 2025, styrets årsberetning, «Resultatdisponering» (PDF-s. 22); Moody's (12.6.2026), Exhibit 5 (PDF-s. 5) og s. 4; S&P Global Ratings, «Tear Sheet: Statnett SF», 15.6.2026 (søkeutdrag: «The nominal WACC for 2025 was set at 7.39%»).
  • Sitat: «I tråd med statsbudsjettet for 2025 er utbyttet for 2025 foreslått til 50 prosent av utbyttegrunnlaget.» / «Mainly because of decreasing inflation, Statnett's allowed return on capital decreased in nominal terms to 7.39% in 2025 from 7.67% in 2024.» / Tabellrader: «Credit spread … 0.86%» og «WACC (nominal, pre-tax) … 7.39%» (2025-kolonnen).
  • Kvalitet: revidert regnskap; annet (kredittvurdering som gjengir NVE-RMEs regulering)
  • Usikkert: NVE-RMEs egen beregning er ikke lest. Tabellen er Moody's gjengivelse. Kredittmarginen er regulatorens normerte margin for nettselskaper, ikke Statnetts faktiske lånemargin.
  • Lest: ja (S&P-utsagnet bare i søkeutdrag)
  • Kontroll: bekreftet. Statnett årsrapport 2025 PDF-s. 22 (50 %, 2 843 mill.); Moody's PDF-s. 4 (7,39/7,67/8,36 %) og Exhibit 5, PDF-s. 5 (60 %, beta 0,875, MRP 5 %, 1,5 % reell, 8,76 %, 3,98 + 0,86 = 4,84 %, 7,36 % 2026F, spenn 5,15–8,36 %). S&P-tear sheet er fortsatt bare sett i søkeutdrag.

K10-029 Faktisk lånerente for Statnett og Statkraft

  • Påstand: Statnetts gjennomsnittlige effektive rente på rentebærende gjeld var 4,97 prosent i 2025 (5,05 i 2024). Statkrafts nominelle gjennomsnittsrente på gjeld i NOK var 4,40 prosent i 2025 før derivater, og 3,20 prosent på gjeld i EUR.
  • Tall: Statnett 4,97 % (2025), 5,05 % (2024), konsern. Statkraft NOK 4,40 % (2025, før derivater) og 3,60 % (etter derivater); EUR 3,20 % / 3,00 %.
  • Spenn: 3,0–5,05 % avhengig av valuta, sikring og år. Til sammenligning var gjennomsnittlig 10-årig statsrente 3,985 % i 2025 (K10-030).
  • Kilde: Statnett, Årsrapport 2025, note om finansiell risiko, tabell «Gjennomsnittlig effektiv rente» (s. 240); Statkraft AS Annual Report 2025, note «Specification of interest by currency» (PDF-s. 193).
  • Sitat: «Rentebærende gjeld 4,97 % 5,05 %» (Statnett, konsern 2025 og 2024) / «Nominal average interest rate NOK 4.40% 3.60% 4.50% n/a» (Statkraft; 2025 før/etter derivater, 2024 før/etter)
  • Kvalitet: revidert regnskap
  • Usikkert: Gjennomsnittsrenter på en gjeldsportefølje med ulike løpetider og flytende rente kan ikke direkte sammenlignes med en 10-års statsrente. Differansen er derfor ikke en ren statsgarantipremie.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Statnett årsrapport 2025 PDF-s. 240 (rentebærende gjeld 4,97 %/5,05 %, konsern) og Statkraft AR 2025 PDF-s. 193 (NOK 4,40/3,60 %, EUR 3,20/3,00 %) stemmer.

F. Kapitalkostnad

K10-030 Norske statsobligasjonsrenter

  • Påstand: 10-årig statsobligasjonsrente var 4,318 prosent 10.11.2026. 5-årig var 4,456 og 3-årig 4,65 prosent. Årsgjennomsnittet for 10 år steg fra 0,82 prosent (2020) til 3,985 prosent (2025).
  • Tall: 10 år: 4,318 % (10.11.2026), 4,279 % (9.11.2026), 4,295 % (6.11.2026). 5 år: 4,456 %. 3 år: 4,65 %. Årsgjennomsnitt 10 år: 2019 1,484; 2020 0,82; 2021 1,397; 2022 2,835; 2023 3,48; 2024 3,588; 2025 3,985 (%, nominell effektiv rente).
  • Spenn: 0,82–4,32 % (2020–nov. 2026).
  • Kilde: Norges Bank, datasett GOVT_GENERIC_RATES (generiske statsrenter), API: https://data.norges-bank.no/api/data/GOVT_GENERIC_RATES/B.10Y+3Y+5Y.GBON?format=csv&lastNObservations=3 og …/A.10Y.GBON?format=csv&startPeriod=2015 (hentet 11.11.2026).
  • Sitat: «B;Virkedag;10Y;10 år;GBON;Statsobligasjoner;3;Tre;2026-11-10;4,318» / «2025;3,985»
  • Kvalitet: offisiell statistikk
  • Usikkert: Moody's tabell i K10-028 bruker 3,98 % som risikofri nominell rente for 2025, i samsvar med Norges Banks årsgjennomsnitt. Rentenivået i november 2026 kan endre seg raskt.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Spurt Norges Banks API selv 11.11.2026: 10Y 4,318 (10.11.2026), 4,279, 4,295; 5Y 4,456; 3Y 4,65; årssnitt 2019–2025 som oppgitt.

K10-031 Kalkulasjonsrente for statlige tiltak (R-109/2021)

  • Påstand: I samfunnsøkonomiske analyser av statlige tiltak brukes en risikojustert realrente på 4 prosent de første 40 årene, 3 prosent fra 40 til 75 år og 2 prosent deretter. For statlig forretningsdrift i konkurranse med private skal en rente tilsvarende privat sektor brukes. Skattefinansieringskostnaden er 20 øre per krone av offentlig finansieringsbehov.
  • Tall: 4,0 % (0–40 år), 3,0 % (40–75 år), 2,0 % (> 75 år), reelt, risikojustert; skattefinansieringskostnad 0,20 NOK/NOK.
  • Spenn: Privat rente for forretningsdrift er ikke tallfestet i rundskrivet.
  • Kilde: Finansdepartementet, Rundskriv R-109/2021 «Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser», 25.6.2021, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2021.pdf, pkt. 6.2 (s. 5–6) og 7.1 (s. 6–7).
  • Sitat: «For statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private aktører skal en kalkulasjonsrente tilsvarende den som private bedrifter står ovenfor benyttes.» / «Risikojustert rente 4,0 3,0 2,0» (tabell, 0–40, 40–75, etter 75 år) / «Skattekostnaden settes til 20 øre per krone.»
  • Kvalitet: lov/forskrift (bindende rundskriv for statlige analyser)
  • Usikkert: Et statlig datasenter eller kraftverk i et marked er trolig «forretningsdrift i direkte konkurranse», og da skal markedsrenten brukes, ikke 4 prosent. Hva som gjelder for et konkret prosjekt er en tolkning som ikke er avklart her.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. R-109/2021 (datert 25.06.2021): sitatene står på s. 5 og 7. «Reelt» står ikke ved rentetabellen, men følger av at «alle priser reelt uendret» (pkt. 6.1.2). Fant ingen nyere utgave av rundskrivet.

K10-032 Kjernekraftutvalget (NOU 2026: 4): 5 prosent WACC; kraftselskaper ca. 7 prosent; infrastrukturfond opp mot ca. 9 prosent

  • Påstand: Kjernekraftutvalget bruker i de fleste beregninger 5 prosent veid kapitalkostnad (WACC, reelt før skatt) og tar investors avkastningskrav som utgangspunkt også i samfunnsøkonomisk vurdering. Norske kraftselskaper legger vanligvis til grunn om lag 7 prosent, og private infrastrukturfond i utlandet opp mot nærmere 9 prosent for energiprosjekter. Med investeringskostnad på 109 000–177 000 kr/kW må kraftprisen over 132–219 øre/kWh for positiv nåverdi.
  • Tall: 5 % (WACC, reelt før skatt, utvalgets hovedantakelse); ca. 7 % (norske kraftselskap); opp mot ca. 9 % (utenlandske infrastrukturfond, energi). Investeringskostnad 109 000 («Lav») og 177 000 («Høy») kr/kW, 2025-kroner. Kraftpris for positiv nåverdi > 132 og > 219 øre/kWh.
  • Spenn: 5–9 %. Utvalget oppgir ikke om 7 og 9 prosent er reelle eller nominelle, eller før eller etter skatt.
  • Kilde: NOU 2026: 4 «Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger», Energidepartementet, 8.4.2026, https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/pdfs/nou202620260004000dddpdfs.pdf, kap. 26, s. 381 (forutsetning i).
  • Sitat: «Utvalget har ikke vurdert hvilken diskonteringsrate som er samfunnsøkonomisk korrekt, men legger til grunn at investors avkastningskrav er utgangspunktet også i en samfunnsøkonomisk vurdering, og at eksterne virkninger hensyntas i kontantstrømmen, ikke i diskonteringsraten. I de fleste beregningene har vi brukt fem prosent, som skal forstås som et veiet avkastningskrav eller kapitalkostnad (WACC), reelt før skatt.» / «Til sammenligning er det vanlig blant norske kraftselskap å legge til grunn en kapitalkostnad omkring syv prosent. Private infrastrukturfond i utlandet bruker ofte avkastningskrav i overkant av dette (opp mot nærmere ni prosent for energiprosjekter).» / «… det er lønnsomheten som er for lav til at prosjektet kan finansieres kommersielt.»
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: Kilden for 7 og 9 prosent er ikke oppgitt i utdraget. Break-even-prisene 132 og 219 øre/kWh gjelder et kjernekraftverk på 1 400 MW (figur 26.1). Fotnote 7 («Kostnadstallene er fra slutten av 2024») gjelder sammenligningstallene fra EDF og GEN, ikke utvalgets egne kostnadsanslag, som er oppgitt i 2025-kroner.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. NOU 2026: 4 s. 381 (PDF-s. 383): alle tre sitatene og 109 000/177 000 kr/kW og 132/219 øre/kWh står der. Opprinnelig sto det at «Kostnadstallene er fra slutten av 2024 (fotnote 7)» om utvalgets tall; fotnoten gjelder EDF- og GEN-sammenligningen. Merk at kap. 8 (s. 108) oppgir 109 000–171 500 kr/kW for et 2 000 MW-verk; 177 000 i kap. 26 er ikke avstemt mot dette.

K10-033 Hinkley Point C: investors avkastning og statens alternative kapitalkostnad

  • Påstand: Investorene i Hinkley Point C forventet 9,04 prosent avkastning (nominell IRR etter skatt) over 60 års drift. Sammenlignbare prosjekter lå mellom 8,5 og 13,8 prosent. I scenarioer for statlig medeierskap brukte NAO 9 prosent som privat avkastningskrav og 2 eller 6 prosent som statens kapitalkostnad: 2 prosent var statens langsiktige lånerente, 6 prosent den nominelle samfunnsøkonomiske diskonteringsraten. Høyere statlig andel gir lavere strike price, men mer risiko for skattebetalerne.
  • Tall: 9,04 % (nominell IRR etter skatt, investor); 8,5–13,8 % (sammenlignbare prosjekter); 9 % (privat krav i scenario); 2 % (statens lånerente, nominell, 2016–17) og 6 % (nominell; 3,5 % reell + 2,5 % inflasjon).
  • Spenn: 2–13,8 %.
  • Kilde: National Audit Office (UK), «Hinkley Point C», juni 2017 (måned ut fra URL), https://www.nao.org.uk/wp-content/uploads/2017/06/Hinkley-Point-C.pdf, s. 27 (pkt. 2.3) og s. 69 (Appendix Four, Figure 21).
  • Sitat: «The investors expect their return on the project to be 9.04% over the 60-year operating life of HPC.» / «… returns on comparable projects in energy and transport infrastructure, regulated utilities and alternative energy range between 8.5% and 13.8%.» / «The strike price would decrease when the government's share increases, but risks for the taxpayer would increase with the government's investment.» / «private investors would require a 9% return; and government's cost of capital is 2% and 6%.»
  • Kvalitet: offentlig utredning (riksrevisjon)
  • Usikkert: Tallene er fra 2016–2017, med et annet rentenivå enn i dag.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. NAO «Hinkley Point C» (HC 40, 23.6.2017) s. 27 (9,04 %, fotnote 14 «Post-tax nominal Internal Rate of Return»; 8,5–13,8 %) og s. 69 (scenarioene, 2 %/6 %, 3,5 % + 2,5 %).

K10-034 Finansiering av datasentre: høyrentelån for AI-skyleverandør

  • Påstand: Morgan Stanley Research anslår om lag 2,9 billioner USD i globale datasenterinvesteringer fram til 2028, hvorav om lag 1,4 billioner kan dekkes av hyperskalerernes kontantstrøm, slik at et finansieringsgap på om lag 1,5 billioner USD må dekkes av ekstern kapital. Rapporten viser at en ny AI-skyleverandør (CoreWeave) lånte 2 mrd. USD i obligasjoner til 9,25 prosent rente i mai 2025. Rapporten beskriver teknologisektoren i investment grade-markedet som en av de sektorene som handles med lavest kredittpåslag.
  • Tall: 9,25 % (nominell rente, høyrenteobligasjon, mai 2025, USD); IG-teknologisektoren: «~15bp YTD average premium to broader IG» (2025; rapporten bruker «premium» om tettere prising).
  • Spenn: Fra IG-nivå (hyperskalerere) til 9,25 % (ny AI-skyleverandør). Egenkapitalkravet for datasentre er ikke funnet i noen uavhengig kilde.
  • Kilde: Morgan Stanley Research, «Bridging a $1.5tr Data Center Financing Gap», 16.7.2025, https://www.morganstanley.com/content/dam/msdotcom/en/assets/pdfs/Research_Bridging-Data-Center-Gap.pdf, PDF-s. 25.
  • Sitat: «CoreWeave (CRWV) priced a $2bn 5NC2 at par to yield 9.25% in late May 2025, following its private credit deals and IPO.» (PDF-s. 25) / «Estimate $1.4tr hyperscaler capex may be funded with cash flows, leaving a $1.5tr financing gap» (PDF-s. 8)
  • Kvalitet: bransjetall (bankanalyse)
  • Usikkert: Én obligasjon fra ett selskap er ikke et avkastningskrav for datasentre generelt. En utviklers markedsføringsartikkel om «30%+ IRR» for hyperskala-utvikling (Accordant, 2025) er funnet, men ikke tatt med som tall fordi den er reklame.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. Morgan Stanley (16.7.2025) PDF-s. 25 (CoreWeave 9,25 %) og PDF-s. 20 (~15 bp). Opprinnelig sto det «finansieringsbehov for datasentre på om lag 1,5 billioner USD»; rapporten anslår 2,9 billioner i investeringer, og 1,5 billioner er gapet som må dekkes eksternt (PDF-s. 6–8).

K10-035 Arrow og Lind (1970): når staten sprer risikoen, er risikokostnaden ubetydelig

  • Påstand: Arrow og Lind viser at når risikoen ved en offentlig investering bæres av staten og spres på mange skattebetalere, går den samlede risikokostnaden mot null. Staten kan da se bort fra usikkerhet og diskontere med en risikofri rente. Resultatet kommer av risikospredningen, ikke av at staten slår sammen investeringer.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: Arrow, K. J. og Lind, R. C., «Uncertainty and the Evaluation of Public Investment Decisions», American Economic Review 60(3), 1970, s. 364–378, s. 366 (lest i kopi: https://user.iiasa.ac.at/~hochrain/KIT%202017%20Material/Thema%201%20Arrow%20Lind%20Theorem%20(Section%202).pdf).
  • Sitat: «It is demonstrated in the second section of this paper that when the risks associated with a public investment are publicly borne, the total cost of risk-bearing is insignificant and, therefore, the government should ignore uncertainty in evaluating public investments.» / «This result is obtained not because the government is able to pool investments but because the government distributes the risk associated with any investment among a large number of people.»
  • Kvalitet: fagfellevurdert
  • Usikkert: Forutsetningen om at prosjektets avkastning er uavhengig av resten av økonomien (null systematisk risiko) er kjernen i kritikken (K10-036, K10-037).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. JSTOR-kopi av AER 60(3), 1970: begge sitatene står ordrett på s. 366.

K10-036 Baumstark og Gollier: Arrow–Lind gjelder bare prosjekter uten systematisk risiko

  • Påstand: Arrow–Lind-teoremet gjelder bare risiko som er uavhengig av økonomiens systematiske risiko. Bredere bruk har ifølge forfatterne vært en feiltolkning som har gitt for lave diskonteringsrenter for risikable offentlige prosjekter. Riktig løsning er risikojusterte renter etter prosjektets beta.
  • Tall: systematisk risikopremie i markedene 3–6 % (historisk, ifølge forfatterne).
  • Spenn: 3–6 % risikopremie.
  • Kilde: Baumstark, L. og Gollier, C., «The relevance and the limits of the Arrow-Lind Theorem», Toulouse School of Economics, juli 2013, https://www.tse-fr.eu/sites/default/files/medias/doc/by/gollier/Arrow-Gollier.pdf, s. 1 (innledning), s. 4 (risikopremie) og s. 6 (anbefalt kalibrering).
  • Sitat: «By reducing the discount rate to evaluate risky projects in the public sphere, it has certainly contributed to the expansion of the public sector in several western countries over the last four decades. We hereafter explain why this has been a mistake due to a fallacious interpretation of the Theorem.» / «Because the systematic risk premium on markets has been somewhere π≈3% and π≈6% over the last century …» (s. 4; symbolene er gjengitt fra en PDF med ødelagte tegn) / «For long maturities, we believe that rf = 2% and π = 3%, so that socially efficient discount rates r should be set around (2 + 3β)%» (s. 6; likhetstegnene er trolig ≈ i originalen)
  • Kvalitet: annet (arbeidsnotat; en Annual Review-artikkel, sett i søkeutdrag, viser til en publisert versjon fra 2014 som ikke er kontrollert)
  • Usikkert: Gollier og medforfattere gjentar poenget i nyere artikler (Annual Review of Financial Economics; Gollier 2025), som bare er sett i søkeutdrag.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. TSE-PDF (juli 2013): første sitat s. 1; risikopremie-sitatet står på s. 4, ikke s. 2–3 som opprinnelig oppgitt. La til forfatternes egen anbefaling (s. 6). Publisert versjon (2014) er ikke kontrollert.

K10-037 Lucas og Phaup: statens lave lånerente flytter risikoen til skattebetalerne

  • Påstand: At staten låner risikofritt, betyr ikke at risikable investeringer er billige for staten. Investeringsrisikoen flyttes til nåværende og framtidige skattebetalere, som i praksis blir egenkapitaleiere i en giret investering. Dette er Modigliani–Miller anvendt på offentlige finanser.
  • Tall: talleksempel: statslån 5 %, aksjeavkastning −2 % eller +20 %, forventet 9 %, premie 4 prosentpoeng (illustrasjon).
  • Spenn: —
  • Kilde: Lucas, D. og Phaup, M., «The Cost of Risk to the Government and Its Implications for Federal Budgeting», i Lucas, D. (red.), Measuring and Managing Federal Financial Risk, NBER/University of Chicago Press, 2010, s. 29–54, s. 34, https://www.nber.org/system/files/chapters/c3039/c3039.pdf.
  • Sitat: «The problem with this reasoning is that the cost of debt financing is only one component of the government's cost of capital. When the government finances risky investments by selling safe Treasury securities, investment risk is shifted onto current and future taxpayers and other federal stake holders, who effectively become equity holders in a leveraged investment.»
  • Kvalitet: annet (kapittel i NBER-konferansebok, University of Chicago Press 2010; redaksjonelt vurdert og med diskutanter, ikke ordinær tidsskriftfagfellevurdering)
  • Usikkert: Kapittelet sier at det finnes markedssvikt der staten kan ha reelle fordeler. Det argumenterer ikke for at statlig risikotaking alltid er feil.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. NBER-kapittelet (s. 29–54): sitatet og talleksempelet står på s. 34. Opprinnelig kvalitetsmerke: «fagfellevurdert (NBER-konferansebok, redaksjonelt vurdert)»; en redigert konferansebok er ikke ordinær fagfellevurdering.

K10-038 Kjernekraftutvalget: risikoen overføres til staten, den forsvinner ikke

  • Påstand: Kjernekraftutvalget skriver at risikoen ikke forsvinner når staten tar en rolle i et prosjekt; den overføres til staten. Dyr eller manglende finansiering kan være et tegn på at den grunnleggende risikoen er for høy. Utvalget fant ikke grunnlag for at staten skal subsidiere kjernekraft nå, men skriver at staten må ta en tydeligere og koordinerende rolle dersom Norge skal introdusere kjernekraft.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: NOU 2026: 4, kap. 27.3, s. 392 (samme poeng i sammendraget, s. 33).
  • Sitat: «Risikoen forsvinner ikke selv om staten tar en rolle i et prosjekt – den overføres bare til staten. Hvis argumentet for statlig involvering er høy risiko, må staten veie risikoen ved å investere mot eventuell risiko ved å ikke investere i kjernekraft. Manglende eller dyr finansiering kan være et tegn på at den grunnleggende økonomiske risikoen ved investering i kjernekraft er for høy, og at aktørene derfor foretrekker å investere i andre prosjekter.» / «Selv om vi ikke finner grunnlag for at staten skal subsidiere kjernekraft nå, vil vi understreke at staten vil måtte ta en tydeligere og koordinerende rolle dersom Norge skal introdusere kjernekraft.»
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: Utvalgets vurdering gjelder kjernekraft. Et statlig datasenter er ikke vurdert av utvalget.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. NOU 2026: 4 s. 392 (PDF-s. 394) har sitatet ordrett. Opprinnelig: «Statens rolle vil likevel uansett bli stor (konsesjonsbehandling, nett, sikkerhet)»; kilden sier at staten må ta en tydeligere rolle «dersom Norge skal introdusere kjernekraft», og oppregningen i parentes står ikke der.

G. Risikodeling: erfaringer fra statlige og delprivate selskaper

K10-039 EDF ble renasjonalisert i 2023

  • Påstand: Den franske staten kjøpte ut minoritetsaksjonærene i EDF gjennom et forenklet offentlig tilbud til 12,00 euro per aksje. Tvangsinnløsningen ble gjennomført 8. juni 2023, og staten eier nå hele aksjekapitalen.
  • Tall: 100 % statlig eierskap fra 8.6.2023; 12,00 EUR per aksje; 15,52 EUR per OCEANE (konvertibel obligasjon). Tilbudet var på om lag 9,7 mrd. EUR (EDFs pressemelding 2022, lest i søkeutdrag).
  • Spenn: —
  • Kilde: EDF, «Public tender offer documents – Investors», https://www.edf.fr/en/the-edf-group/dedicated-sections/investors/2022-tender-offer/documents.
  • Sitat: «This squeeze-out led to the delisting of EDF shares from Euronext Paris and the delisting of EDF OCEANEs from Euronext Access. The French State now holds all of EDF's share capital and voting rights.»
  • Kvalitet: pressemelding (selskapets investorside)
  • Usikkert: Begrunnelsen for renasjonaliseringen er ikke lest i primærkilde.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. EDFs investorside (hentet med Tavily): tvangsinnløsning 8.6.2023, 12,00 EUR/aksje, 15,52 EUR/OCEANE og sitatet står der. Beløpet 9,7 mrd. EUR er fortsatt bare sett i søkeutdrag.

K10-040 Flamanville 3: 23,7 mrd. euro og lavere avkastning enn EDFs kapitalkostnad; risikoen ligger hos staten som eier

  • Påstand: Cour des comptes anslår totalkostnaden for Flamanville 3 til 23,7 mrd. euro (2023-euro, med byggelånsrenter). Avkastningen blir «middelmådig», lavere enn EDFs veide kapitalkostnad. Overskridelsene og usikkerheten om lønnsomheten legger risiko på eieren, altså staten. Revisjonen anbefaler å vente med investeringsbeslutning for EPR2 til finansieringen er sikret.
  • Tall: 20,4 Md€2015 = 23,7 Md€2023 (totalkostnad med byggelånsrenter).
  • Spenn: EDFs eget anslag er 19,3 Md€2015 (= 22,6 Md€2023, med finansieringskostnader), gjengitt i rapporten s. 26–27. Revisjonen kom fram til 20,4 Md€2015 (s. 28). Det opprinnelige målet (mai 2006) var 3,2–3,3 Md€2015 for byggekostnaden (tabell s. 27).
  • Kilde: Cour des comptes, «La filière EPR : une dynamique nouvelle, des risques persistants», januar 2025, https://www.ccomptes.fr/sites/default/files/2025-01/20250114-La-filiere-EPR%20-une-dynamique-nouvelle-des-risques-persistants.pdf, s. 9–10 (synthèse) og s. 28.
  • Sitat: «Les calculs effectués par la Cour aboutissent à une rentabilité médiocre pour Flamanville 3, inférieure au coût moyen pondéré du capital de l'entreprise, sur la base d'un coût total de construction estimé à environ 23,7 Md€2023 (intérêts intercalaires compris).» / «Les surcoûts de construction et les incertitudes sur la rentabilité des EPR font peser un risque sur l'actionnaire, c'est à dire l'Etat.»
  • Kvalitet: offentlig utredning (riksrevisjon)
  • Usikkert: EDF ga ikke Cour des comptes tall for lønnsomhet og produksjonskostnad. Revisjonens lønnsomhetsberegning bygger derfor på egne forutsetninger. Det opprinnelige anslaget på 3,2–3,3 Md€2015 gjelder byggekostnaden alene og er ikke direkte sammenlignbart med totalkostnaden med byggelånsrenter.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. Cour des comptes (januar 2025) s. 9 og 10 har begge sitatene ordrett; 20,4 Md€2015 = 23,7 Md€2023 s. 28. Opprinnelig sto det at EDF-anslaget bare var lest i nyhetssak og at det opprinnelige anslaget ikke fantes i rapporten; begge står i rapporten (s. 26–27).

K10-041 Mankala-modellen: eierne kjøper kraft til selvkost og bærer kostnadene

  • Påstand: I Mankala-selskaper (f.eks. TVO, eier av Olkiluoto) betaler eierne de faste kostnadene i forhold til eierandel, uansett om de bruker sin andel, og variable kostnader etter levert volum. Til gjengjeld får de kraften til selvkost. Selskapet går i prinsippet i null, så prisrisikoen ligger hos eierne: er selvkost høyere enn markedsprisen, taper eierne penger (NOU 2026: 4, s. 233). Kjernekraftutvalget beskriver modellen som et samvirkelignende opplegg og ikke som statsstøtte.
  • Tall: ingen tall for modellen. TVO leverte 18 086 GWh til eierne i 1.1–30.9.2026. Kredittvurdering BBB− (Fitch, 23.10.2026, søkeutdrag).
  • Spenn: —
  • Kilde: Teollisuuden Voima Oyj, «Interim Report 1 January–30 September 2026», https://www.tvo.fi/material/sites/tvo/sijoittajasivut/f62eo6l8s/TVO_Q3_2026_ENG.pdf («Financial performance»); NOU 2026: 4, s. 233 og s. 392; Fortum, «Financials 2025», https://www.fortum.com/sites/default/files/investor-documents/Fortum-Financials2025.pdf.
  • Sitat: «TVO operates on a cost-price principle (Mankala principle). The shareholders are charged incurred costs in the price of electricity and thus, in principle, the profit/loss for the period in review is zero … The shareholders pay variable costs based on the volumes of energy supplied and fixed costs in proportion to their ownership, regardless of whether they have used their share of the output or not.» (TVO) / «Dette er ikke statsstøtte eller subsidier, men kan forstås som et samvirkelag der hver deltager skyter inn kapital og forplikter seg til å kjøpe sin andel av produksjonen til selvkost.» (NOU s. 392) / «In the Mankala model, the co-owned power company sells the produced electricity to its shareholders at cost in proportion to their ownership.» (Fortum)
  • Kvalitet: revidert regnskap (delårsrapport, urevidert); offentlig utredning
  • Usikkert: NOU 2026: 4 (s. 233) skriver at «Forskjellen til markedsprisen beskattes ikke» og at eiernes kjøpsplikt gjør at «dersom strømmen er dyrere enn markedsprisen, taper eierne penger». At eierne skattlegges i sin egen virksomhet, bygger på et søkeutdrag (Pohjolan Voima) og er ikke kontrollert. Fitch-ratingen BBB− er bekreftet i TVOs egen delårsrapport (PDF-s. 5).
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. TVOs delårsrapport Q3 2026 (PDF-s. 2, 5, 6), NOU 2026: 4 s. 233 og 392 og Fortum Financials 2025 (PDF-s. 85) har sitatene ordrett. Opprinnelig: «TVO har ingen direkte eksponering mot engrospris» som påstand; det står ikke i kildene og er erstattet med NOU-formuleringen om at prisrisikoen ligger hos eierne.

K10-042 Olkiluoto 3: overskridelsene endte i stor grad hos leverandøren og den franske staten

  • Påstand: OL3 ble bygget som en nøkkelferdig kontrakt. Leverandørene (Areva og Siemens) måtte dekke en stor del av overskridelsene, og ifølge Kjernekraftutvalget måtte den franske staten (eier av Areva) bære det meste. Kjernekraftutvalget oppgir samlet kostnad til «drøyt 11 milliarder euro», der TVOs investering var 5,8 mrd. euro, mot et opprinnelig anslag på 3,2 mrd. euro. I 2018 betalte leverandørkonsortiet 450 mill. euro til TVO i et forlik som avsluttet voldgiften.
  • Tall: 450 mill. EUR (engangsbeløp til TVO, forlik 11.3.2018); drøyt 11 mrd. EUR samlet kostnad, 5,8 mrd. EUR TVOs investering, 3,2 mrd. EUR opprinnelig anslag (NOU 2026: 4, s. 233; nominelle euro, prisnivå ikke oppgitt).
  • Spenn: —
  • Kilde: AREVA SA, pressemelding «Global Settlement Agreement between TVO and AREVA-Siemens», Paris 11.3.2018, https://cdn.orano.group/arevasa/News/docs/CP_groupe/2018/PR_Global%20Settlement%20Agreement%20between%20TVO%20and%20AREVA%20Siemens.pdf; NOU 2026: 4, s. 233 og 392.
  • Sitat: «The consortium will pay a lump sum of 450 million euros to compensate TVO for the delays under its responsibility.» (Areva) / «Ulike kilder tilsier samlet at kostnaden beløper seg til drøyt 11 milliarder euro, der TVOs investering i Olkiluoto utgjorde 5,8 milliarder euro. Beløpet representerer en betydelig kostnadsøkning sammenlignet med den opprinnelige anslåtte kostnaden på 3,2 milliarder euro.» (NOU s. 233) / «Da det viste seg at utbyggingen ble langt dyrere og tok vesentlig lenger tid enn først antatt, var det til syvende og sist den franske stat som måtte bære det meste av overskridelsen.» (NOU s. 392)
  • Kvalitet: pressemelding; offentlig utredning
  • Usikkert: NOU-tallene bygger på «ulike kilder» og er ikke en revidert oppstilling. Differansen mellom drøyt 11 og 5,8 mrd. euro (om lag 5 mrd.) er en grov indikasjon på leverandørsidens tap, ikke en tallfesting fra kilden.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. Areva-pressemeldingen (11.3.2018) og NOU s. 392 har sitatene ordrett. Opprinnelig sto det at fordelingen ikke var tallfestet i kildene; NOU 2026: 4 s. 233 oppgir drøyt 11 mrd. euro samlet, 5,8 mrd. for TVO og 3,2 mrd. opprinnelig anslag.

K10-043 Fortum og Vattenfall: statlig majoritet og heleid statsselskap med markedskrav

  • Påstand: Den finske staten eier 51,26 prosent av børsnoterte Fortum, og Riksdagen har gitt fullmakt til å gå ned til 50,1 prosent. Vattenfall eies 100 prosent av den svenske staten. Vedtektene fastsetter et mål om markedsmessig avkastning, og generalforsamlingen 28.4.2025 vedtok finansielle mål: avkastning på sysselsatt kapital på minst 8 prosent og utbytte på 40–70 prosent av årsresultatet.
  • Tall: Fortum 51,26 % statlig (31.12.2025), nedre grense 50,1 %. Vattenfall 100 %; ROCE ≥ 8 % (målt med underliggende EBIT); FFO/justert netto gjeld ≥ 25 %; utbytte 40–70 % (justert årsresultat).
  • Spenn: —
  • Kilde: Fortum, «Financials 2025» (Shareholders; note 38); Vattenfall AB, «Corporate Governance Report 2025», https://group.vattenfall.com/globalassets/com/about-us/corporate-governance/agm/2026/vattenfall-corporate-governance-report-2025-doc3.pdf, s. 3.
  • Sitat: «At the end of 2025 the Finnish State owned 51.26% of the company's shares. The Finnish Parliament has authorised the Government to reduce the Finnish State's holding in Fortum Corporation to no less than 50.1% of the share capital and voting rights.» / «Based on a decision by Swedish Parliament in 2010, Vattenfall AB's Articles of Association stipulate that the objective for the company's activities is to generate a market rate of return …» / «The financial targets have been decided at the Annual General Meeting on 28 April 2025: • Return on capital employed (ROCE) ≥8 percent, as measured by underlying EBIT» / «Dividend policy 40-70 percent of profit for the year …»
  • Kvalitet: revidert regnskap
  • Usikkert: —
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. Fortum Financials 2025 (PDF-s. 29 og 194) og Vattenfalls Corporate Governance Report 2025 s. 3. Opprinnelig: «vedtektsfestet mål om … avkastning på sysselsatt kapital på minst 8 prosent og utbytte på 40–70 prosent» og «ROCE ≥ 8 % over en konjunktursyklus»; bare markedsavkastningsmålet er vedtektsfestet, de tallfestede målene er vedtatt av generalforsamlingen, og «konjunktursyklus» står ikke i kilden.

K10-044 Sverige: statslån og toveis differansekontrakter for ny kjernekraft; Vattenfall-prosjektet søkte støtte

  • Påstand: Sverige har valgt statslån (fra Riksgälden, under markedsrente i byggefasen) og toveis differansekontrakter for driften. Loven trådte i kraft 1.8.2025 og omfatter inntil 5 GW. Staten kan også gå inn som deleier. Vattenfalls prosjektselskap Videberg Kraft (20 prosent eid av industrikonsortiet Industrikraft) søkte om statsstøtte i desember 2025.
  • Tall: inntil 5 GW; normalt ≥ 300 MW per sted; Industrikraft 20 % i Videberg Kraft; ca. 1,5 GW (trinn 1) ved Ringhals.
  • Spenn: —
  • Kilde: NOU 2026: 4, kap. 16.5, s. 236 og 238.
  • Sitat: «Statlige lån og toveis differansekontrakter er valgt som modell for å gi finansiell sikkerhet for investeringer i ny kjernekraft i Sverige.» / «Statlige lån skal utstedes av det svenske organet for håndtering av statsgjeld (Riksgälden) og tilbyr en høyere andel lånekapital til lavere rente enn det som kan oppnås på markedsvilkår i byggefasen (Riksgälden, u.å). Renten skal gradvis justeres til gjeldende markedsvilkår i driftsfasen.» / «Modellen åpner også for at staten kan gå inn som deleier.»
  • Kvalitet: offentlig utredning (gjengir svensk lov og Riksgälden)
  • Usikkert: Den svenske loven og Riksgäldens vilkår er ikke lest direkte.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. NOU 2026: 4 s. 236 og 238 (PDF-s. 238 og 240): sitatene, 1.8.2025, inntil 5 GW, normalt samlet 300 MW per sted, Videberg Kraft/Industrikraft 20 % og ca. 1,5 GW står der.

K10-045 KEPCO: statsstyrt pris ga ni kvartaler med driftsunderskudd

  • Påstand: Den koreanske staten skal etter loven eie minst 51 prosent av KEPCO. Selskapet hadde ni kvartaler på rad med driftsunderskudd (2. kv. 2021–2. kv. 2023), fordi tariffene ble økt for sent og for lite da produksjonskostnadene steg. S&P setter KEPCOs rating lik statens fordi ekstraordinær statlig støtte anses som nesten sikker. Selvstendig kredittprofil er «bbb−».
  • Tall: ≥ 51 % statlig eierskap (lovkrav); 9 kvartaler driftsunderskudd; FFO/gjeld 3 % (2023), 11 % (2024), ca. 13 % (2025–2026F); selvstendig kredittprofil «bbb−» (oppjustert fra «bb+»). Ikke bekreftet av kontrolløren: justert gjeld ca. 154 bill. KRW (2024) og 151–152 bill. KRW (2025–2026F).
  • Spenn: —
  • Kilde: S&P Global Ratings, «Research Update: Kepco And Five Power Generating …», 2025, https://www.spglobal.com/ratings/en/regulatory/article/-/view/sourceId/101652085; KEPCO Form 20-F for regnskapsåret 2020 (innlevert 2021), https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/887225/000119312521143287/d111421d20f.htm (51 %-kravet, lest i søkeutdrag).
  • Sitat: «The company reported nine consecutive quarters of operating losses from the second quarter of 2021 to the same period of 2023 due to higher generation costs and delayed and insufficient tariff hikes over this period.» / «The equalization reflects our expectation of an almost-certain likelihood of extraordinary government support if Kepco faces financial distress.»
  • Kvalitet: annet (kredittvurdering); revidert regnskap (20-F)
  • Usikkert: Den nøyaktige datoen for S&P-oppdateringen er ikke lest. Gjeldstallene (154 og 151–152 bill. KRW) er lest i søkeutdrag fra samme S&P-side, ikke i uttrekket. 51 %-kravet er lest i søkeutdrag fra SEC-dokumentet. Eksempelet viser at prispolitisk styring kan legge prisrisikoen på et statlig selskap.
  • Lest: ja (S&P); delvis (20-F)
  • Kontroll: rettet. S&P-oppdateringen (hentet med Tavily) har begge sitatene, FFO/gjeld 3/11/13 % og «bbb-» ordrett. 51 %-kravet står i flere 20-F-utdrag (SEC, søkeutdrag) og i S&P-teksten. Opprinnelig sto gjeldstallene 154 og 151–152 bill. KRW som tall uten forbehold; de er ikke funnet i uttrekket og er nå merket som ikke bekreftet.

K10-046 Rosatom: bygg–eie–drift med statlig eksportfinansiering (Akkuyu)

  • Påstand: I Akkuyu (Tyrkia) finansierer, bygger, eier og driver russiske Rosatom anlegget (bygg–eie–drift). Kjøperlandet sikrer rammene og en langsiktig kraftkjøpsavtale for en del av produksjonen. Paks II (Ungarn) ble derimot finansiert med et russisk statslån.
  • Tall: ca. 20 mrd. USD (anslått kostnad, fire VVER-1200); avtalt kjøpsgaranti for 70 % av produksjonen fra blokk 1–2 og 30 % fra blokk 3–4 de første 15 årene til en veid gjennomsnittspris på 12,35 US-cent/kWh (avtalen fra 2010; en artikkel sitert i rapporten oppgir om lag 123 USD/MWh).
  • Spenn: Andre kilder (søkeutdrag) oppgir 20–30 mrd. USD.
  • Kilde: Bowen, M. og Apostoaei, A., «Comparing Government Financing of Reactor Exports: Considerations for US Policy Makers», Center on Global Energy Policy, Columbia SIPA, august 2022, https://www.energypolicy.columbia.edu/wp-content/uploads/2022/08/NuclearFinance-CGEP_Report_111022-1.pdf, s. 35–37 (PDF-s. 36–38).
  • Sitat: «The vendor provides the project financing, while the customer country creates all the preconditions necessary for project implementation. Once construction is complete, the facility's ownership remains with the vendor, who is responsible for its operation and receives profit from it.» (Rosatom-representant sitert i rapporten) / «The total cost of the four VVER-1200 reactors at the Akkuyu site has been estimated at $20 billion.»
  • Kvalitet: annet (universitetstilknyttet tenketank)
  • Usikkert: Rosatoms egne regnskaper og statens tilskudd til selskapet er ikke funnet (se «Søkt uten funn»).
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. CGEP-rapporten (august 2022): sitatene står på s. 36–37 (PDF-s. 37–38), Paks-lånet s. 35 (PDF-s. 36). Opprinnelig: s. 35–36 og «123 USD/MWh ifølge rapporten» som avtalt tariff; avtalen oppgir veid gjennomsnitt 12,35 cent/kWh, mens 123 USD/MWh er en avisartikkel sitert i rapporten.

K10-047 EU: AI-gigafabrikker med inntil 17 prosent EU-andel av CAPEX

  • Påstand: Etter endringsforordning (EU) 2026/150 kan EU dekke inntil 17 prosent av investeringene i datainfrastrukturen i en AI-gigafabrikk, eller kjøpe brukstid for tilsvarende verdi på forhånd. Deltakerstatene skal minst matche EU-bidraget. Konsortiet dekker resten av investeringene og hele driften. EuroHPC beskriver den offentlige finansieringen som «anchor customer» og venter over 20 mrd. euro i privat investering.
  • Tall: ≤ 17 % EU av CAPEX; nasjonal andel ≥ EU-andelen (dvs. offentlig ≥ ca. 34 % hvis matchet likt); > 20 mrd. EUR forventet privat investering i EU; søknadsfrist 12.11.2026.
  • Spenn: En sekundærkilde (europeaneconomics.com) oppgir 30–35 % offentlig og 65–70 % privat finansiering. Det stemmer omtrent med 17 % EU + ≥ 17 % nasjonalt.
  • Kilde: Rådsforordning (EU) 2026/150 om endring av forordning (EU) 2021/1173 (EuroHPC), 16.1.2026, https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2026/150/oj/eng, ny artikkel 12b nr. 5 i forordning (EU) 2021/1173; EuroHPC JU, «The EuroHPC Joint Undertaking launches the AI Gigafactories Call», 30.7.2026, https://www.eurohpc-ju.europa.eu/eurohpc-joint-undertaking-launches-ai-gigafactories-call-2026-07-30_en.
  • Sitat: «The Union financial contribution referred to in Article 5 shall cover up to 17 % of the capital expenditure (CAPEX) investments in the overall computing infrastructure of the AI gigafactory. … One or more Participating States shall at least match the Union contribution. The remaining investment and the operational expenditure (OPEX) of the AI gigafactory shall be covered by the AI gigafactory Consortium.» / «The joint public funding provided by the Union and Member States will act as an anchor customer, significantly de-risking the significant capital required …»
  • Kvalitet: lov/forskrift (EU-forordning); myndighetsdokument
  • Usikkert: EuroHPC-utlysningen er en anskaffelse av regnetid («jointly procure compute access time»), altså alternativet med forhåndsavtalt kjøp av brukstid. Om Norge deltar i ordningen gjennom EuroHPC er ikke undersøkt. Andre lands statlige AI-datasentre er ikke kartlagt (se «Hull»).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Lest forordning (EU) 2026/150 på eur-lex: sitatet står ordrett i ny artikkel 12b nr. 5. EuroHPC-pressemeldingen (30.7.2026) har «anchor customer», «more than €20 billion» og fristen 12.11.2026.

H. Styring og effektivitet

K10-048 OECDs retningslinjer (2024): statlige selskaper skal ha markedsmessige finansieringsvilkår

  • Påstand: OECDs retningslinjer for eierstyring av statlige selskaper (2024) sier at den økonomiske virksomheten i statlige selskaper skal møte markedsmessige vilkår for gjeld og egenkapital. De skal ikke få fortrinn som gunstig lån eller egenkapital, garantier eller lempelig skatt. Meld. St. 6 (2022) viser til OECDs retningslinjer, men må ha bygget på den forrige utgaven (2015), siden 2024-utgaven kom senere.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: OECD, «OECD Guidelines on Corporate Governance of State-Owned Enterprises 2024», juni 2024, https://www.oecd.org/content/dam/oecd/en/publications/reports/2024/06/oecd-guidelines-on-corporate-governance-of-state-owned-enterprises-2024_68fa05cd/18a24f43-en.pdf, kap. III, pkt. III.F (PDF-s. 18; utdypet PDF-s. 45–46).
  • Sitat: «III.F. SOEs' economic activities should face market consistent conditions including with regard to debt and equity finance.» / «III.F.2. SOEs' economic activities should not benefit from or provide any direct or indirect financial support, that confers an advantage over private competitors, such as preferential debt or equity financing, guarantees, lenient tax treatment or preferential trade credits.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument (internasjonal organisasjon, ikke bindende)
  • Usikkert: OECD ga i oktober 2026 ut «Ownership and Governance of State-Owned Enterprises 2026» (sett i søk, ikke lest).
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet. OECD-retningslinjene 2024 har III.F og III.F.2 ordrett (PDF-s. 18). Opprinnelig sto det uten forbehold at Meld. St. 6 viser til «retningslinjene», som om det var 2024-utgaven; meldingen er fra 2022. OECDs «Ownership and Governance of State-Owned Enterprises 2026» er sett i søk, ikke lest.

K10-049 Statlige selskaper er mindre lønnsomme og mer giret

  • Påstand: I tverrsnittsdata for over 25 000 selskaper globalt er statlige selskaper mindre lønnsomme enn private, bruker mer gjeld og er mer arbeidsintensive. Bedre institusjonell kvalitet ser ut til å hjelpe begge typer.
  • Tall: n > 25 000 selskaper (effektstørrelser ikke hentet ut).
  • Spenn: —
  • Kilde: Phi, N. T. M., Taghizadeh-Hesary, F., Tu, C. A., Yoshino, N. og Kim, C. J., «Performance Differential between Private and State-owned Enterprises: An Analysis of Profitability and Solvency», Emerging Markets Finance and Trade 57(14), 2021, s. 3913–3928, s. 3913 (sammendrag), https://doi.org/10.1080/1540496X.2020.1809375 (lest i forfatterkopi).
  • Sitat: «… we find robust evidence that state-owned enterprises (SOEs) tend to be less profitable than private-owned enterprises. However, they appear to use debt for their financial need and are, thus, better leveraged. SOEs are also more labor-intensive and have higher labor costs.»
  • Kvalitet: fagfellevurdert
  • Usikkert: Tverrsnitt, ikke årsak–virkning. Utvalget domineres trolig av land med svakere institusjoner enn Norge. Forfatterne skriver selv at resultatene ikke er endelige.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Forfatterkopi (EMFT 57(14), 3913–3928, doi 10.1080/1540496X.2020.1809375) har sammendragssitatet ordrett og forbeholdet «A study over a more extended period is needed before these results can be considered conclusive».

K10-050 Metaregresjon: ingen systematisk kostnadsgevinst ved privat produksjon (vann og avfall)

  • Påstand: En metaregresjon av alle økonometriske studier av vann og avfall finner ikke at privat produksjon systematisk gir lavere kostnader. Konkurranse, tjenestens egenskaper og transaksjonskostnader forklarer mer enn eierformen.
  • Tall: ingen tall i sammendraget.
  • Spenn: —
  • Kilde: Bel, G., Fageda, X. og Warner, M. E., «Is Private Production of Public Services Cheaper than Public Production? A meta-regression analysis of solid waste and water services», Journal of Policy Analysis and Management 29(3), 2010, s. 553–577; sammendrag (IREA WP 2009/23) på https://ideas.repec.org/p/ira/wpaper/200923.html.
  • Sitat: «We conduct a meta-regression analysis of all econometric studies examining privatization for water distribution and solid waste collection services and find no systematic support for lower costs with private production.» / «The results suggest that to ensure cost savings, more attention be given to the cost characteristics of the service, the transaction costs involved, and the policy environment stimulating competition, rather than to the debate over public versus private delivery of these services.»
  • Kvalitet: fagfellevurdert
  • Usikkert: Gjelder lokale tjenester (vann, avfall), ikke kraftverk eller datasentre. Fulltekst ikke åpnet.
  • Lest: delvis (sammendrag på RePEc; fulltekst ikke åpnet: nedlastingene ga HTML)
  • Kontroll: bekreftet. Sammendraget på RePEc (ira/wpaper/200923) har begge sitatene ordrett; RePEc lenker til JPAM 29(3), 553–577 (2010).

I. EØS-regler

K10-051 EØS-avtalen art. 61(1) og markedsaktørprinsippet gjelder statlige selskaper

  • Påstand: EØS-avtalen er nøytral mellom offentlig og privat eierskap, men forbudet mot statsstøtte i art. 61(1) gjelder også selskaper med statlig eierandel. Tilfører staten kapital på andre vilkår enn en sammenlignbar privat investor ville stilt, kan det være statsstøtte. ESA håndhever reglene i Norge, og spørsmålet kan også prøves for norske domstoler.
  • Tall: seks kumulative vilkår for statsstøtte.
  • Spenn: —
  • Kilde: Meld. St. 6 (2022–2023), kap. 9.4, s. 76–77.
  • Sitat: «Forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalens artikkel 61 (1) gjelder også selskaper med statlig eierandel. Dette begrenser statens muligheter til å vektlegge ikke-kommersielle hensyn i eierutøvelsen av selskaper som driver økonomisk aktivitet …» / «Dersom det offentlige tilfører kapital på grunnlag av andre hensyn og andre vilkår enn hva en sammenlignbar privat investor antas å ville ha stilt, kan det bety at tilførselen innebærer en økonomisk fordel for det aktuelle selskapet som kan gjøre det til offentlig støtte …»
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: —
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Meld. St. 6 kap. 9.4, s. 76–77: begge sitatene, «Seks vilkår» og ESA/norske domstoler står der.

K10-052 Kommisjonens kunngjøring om støttebegrepet: markedsaktørtesten

  • Påstand: Økonomiske transaksjoner fra offentlige organer, også offentlige foretak, gir ingen fordel og er ikke statsstøtte når de skjer på normale markedsvilkår. For kapitalinnskudd er testen om en privat investor av sammenlignbar størrelse under normale markedsforhold kunne ha gjort samme investering.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: Europakommisjonen, «Commission Notice on the notion of State aid as referred to in Article 107(1) TFEU» (2016/C 262/01), EUT C 262, 19.7.2016, pkt. 74–75, https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:52016XC0719(05).
  • Sitat: «Economic transactions carried out by public bodies (including public undertakings) do not confer an advantage on its counterpart, and therefore do not constitute aid, if they are carried out in line with normal market conditions.» / «… it is necessary to assess whether, in similar circumstances, a private investor of a comparable size operating in normal conditions of a market economy could have been prompted to make the investment in question.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument (EU-kommisjonens tolkningskunngjøring)
  • Usikkert: ESA har tatt inn tilsvarende retningslinjer for EØS. ESAs versjon er ikke lest. Kommisjonens garantikunngjøring (2008/C 155/02) er ikke lest (se «Hull»).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Kommisjonens kunngjøring 2016/C 262/01 på eur-lex: pkt. 74 har begge sitatene ordrett.

K10-053 Hinkley Point C (C-594/18 P): støtte til kjernekraft kan godkjennes etter art. 107(3)(c)

  • Påstand: EU-domstolen (storkammer) fastslo 22.9.2020 i Hinkley Point C-saken at art. 107(3)(c) TEUV ikke krever at støtten tjener et felles europeisk mål. Euratom-traktaten er heller ikke til hinder for at støtte til bygging av nye kjernekraftverk godkjennes etter denne bestemmelsen. Disse ankegrunnene førte ikke fram.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: EU-domstolen, dom i sak C-594/18 P, Østerrike mot Kommisjonen, avsnitt 20 og 30–31, https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:62018CJ0594.
  • Sitat: «… Article 107(3)(c) TFEU therefore does not make the compatibility of aid dependent on its pursuing an objective of common interest, without prejudice to the fact that decisions adopted by the Commission on that basis must ensure compliance with EU law.» (avsn. 20) / «… neither can the second part of this ground of appeal succeed in so far as it is submitted that the Euratom Treaty does not permit the grant of State aid for the construction of nuclear power stations …» (avsn. 31)
  • Kvalitet: lov/forskrift (rettsavgjørelse)
  • Usikkert: Domsslutningen er kontrollert: «1. Dismisses the appeal». Dommen gjelder EU; for Norge virker den gjennom EØS-retten og ESAs praksis, som ikke er undersøkt.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Lest dommen på eur-lex: avsnitt 20 og 31 har sitatene ordrett; domsdato 22.9.2020 (storkammer) og domsslutningen «Dismisses the appeal» er nå kontrollert.

K10-054 Paks II (C-59/23 P): godkjenningen annullert fordi anskaffelsesreglene ikke var vurdert

  • Påstand: EU-domstolen annullerte 11.9.2025 Kommisjonens godkjenning fra 2017 av ungarsk støtte til Paks II. Direktetildelingen av byggekontrakten til et russisk selskap uten anbud var uløselig knyttet til støtten, og Kommisjonen burde derfor ha vurdert om den fulgte EUs anskaffelsesregler. Ungarn skulle finansiere byggingen fullt ut, og prosjektselskapet skulle få reaktorene vederlagsfritt.
  • Tall: ingen tall i pressemeldingen. Sekundærkilde (Queritius, 2025) oppgir 10 mrd. EUR russisk lån og 2,5 mrd. EUR ungarske midler (ikke kontrollert i primærkilde).
  • Spenn: —
  • Kilde: EU-domstolen, pressemelding nr. 116/25, «Judgment of the Court in Case C-59/23 P | Austria v Commission (Paks II nuclear power station)», 11.9.2025, https://curia.europa.eu/jcms/upload/docs/application/pdf/2025-09/cp250116en.pdf, s. 1–2.
  • Sitat: «Since the construction of the two reactors forms part of the object of the aid and the direct award of the construction contract to a Russian undertaking is inextricably linked to that object, the Commission should have ascertained whether that direct award, made without a public tender procedure, complies with EU public procurement rules.» / «The Court points out that the organisation of an open tender procedure for the award of a contract for the construction of infrastructure can have an impact, inter alia, on the cost of the investment required for that construction …»
  • Kvalitet: lov/forskrift (rettsavgjørelse, pressemelding fra domstolen)
  • Usikkert: Pressemeldingen er ikke bindende. Selve dommen er ikke lest. Kommisjonen vurderer saken på nytt (Kommisjonens konkurranserapport for 2025, SWD, 5.5.2026, sett i søkeutdrag); utfallet er ikke kjent.
  • Lest: ja (pressemelding)
  • Kontroll: bekreftet. Domstolens pressemelding nr. 116/25 (11.9.2025) har sitatene ordrett; vedtaket 6.3.2017, full statlig finansiering og vederlagsfri overføring til MVM Paks II står der.

K10-055 Dukovany: godkjent i 2024, ny grundig undersøkelse i 2025 for to blokker

  • Påstand: Kommisjonen godkjente i april 2024 støtte til én ny reaktor i Dukovany. I desember 2025 åpnet den en grundig undersøkelse av en ny ordning for to blokker: et rentebillig statslån på 23–30 mrd. euro som dekker hele byggekostnaden, en toveis differansekontrakt på 40 år og en mekanisme mot politiske endringer. Kommisjonen er særlig i tvil om pakken overfører for mye risiko til staten. Prosjektselskapet EDU II eies 80 prosent av staten og 20 prosent av ČEZ.
  • Tall: lån 23–30 mrd. EUR (anslag); CfD 40 år; to blokker à inntil 976 MWe; planlagt drift 2036 og 2037; eierskap 80 % stat / 20 % ČEZ.
  • Spenn: 23–30 mrd. EUR.
  • Kilde: Europakommisjonen, pressemelding IP/25/3139, «Commission opens in-depth State aid investigation into Czech support to two new nuclear units in Dukovany», 22.12.2025, https://ec.europa.eu/commission/presscorner/api/files/document/print/hr/ip_25_3139/IP_25_3139_EN.pdf (godkjenningen i 2024: IP/24/2366, SA.58207, bare sett i søkeutdrag).
  • Sitat: «Czechia plans to support the construction of the new nuclear units through three measures: a low-interest repayable State loan of an initial amount currently estimated between €23 billion and €30 billion, which will cover the full construction costs; a two-way contract for difference ('CfD') with a proposed duration of 40 years …» / «… the Commission has doubts on whether the proposed package achieves an appropriate balance between reducing risks to enable the investment and maintaining incentives for efficient behaviour, while avoiding excessive risk transfer to the State.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument (pressemelding fra Kommisjonen)
  • Usikkert: Undersøkelsen pågikk ved søketidspunktet. Utfallet er ikke kjent.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet. Kommisjonens pressemelding IP/25/3139 (22.12.2025) har sitatene og alle tallene ordrett. Søk fant ingen sluttavgjørelse per 11.11.2026; Kommisjonens konkurranserapport (5.5.2026) omtaler saken som pågående.

K10-056 Redusert elavgift for datasentre: meldt til ESA under gruppeunntaket, avviklet fra 2023

  • Påstand: Norge hadde redusert sats i elavgiften for datasentre med last over 0,5 MW. Ordningen var meldt til ESA under gruppeunntaksforordningen (GBER art. 44) og ble opphevet med virkning fra 1.1.2023.
  • Tall: terskel > 0,5 MW (tidligere > 5 MW, jf. ESA-registeret 2015); opphevet 1.1.2023.
  • Spenn: —
  • Kilde: Skatteetaten, «About government aid (state aid)», https://www.skatteetaten.no/en/business-and-organisation/tax-for-businesses/tax-return/deductions/government-aid/about-state-aid; ESA, GBER-register «Reduced rate of electricity tax for data centres with electricity load exceeding 5 MW» (2015), https://www.eftasurv.int/state-aid/gber/reduced-rate-electricity-tax-data-centres-electricity-load-exceeding-5-mw (bare tittel sett; siden kunne ikke hentes).
  • Sitat: «The provision was repealed with effect from 1 January 2023.» / «EEA approval: The scheme has been reported to ESA according to Article 44 of the General Block Exemption Regulation (GBER).» / «The scheme applies to deliveries of electric power to data centres with an electricity load exceeding 0.5 MW.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: ESAs egen side kunne ikke leses. Jeg fant ingen ESA-avgjørelse om statlig eierskap i et datasenter.
  • Lest: ja (Skatteetaten); nei for ESA-siden (Ikke verifisert: siden ga feil ved henting)
  • Kontroll: bekreftet. Skatteetatens side har alle tre sitatene ordrett. ESAs registerside er ikke lest av kontrolløren heller.

J. Motkilder lagt til ved kontroll (11.11.2026)

Postene under er lagt til av kontrolløren for å vurdere balansen i de viktigste tallene (kapitalkostnad for kraftprosjekter og datasentre). Sitatene er lest av kontrolløren i kildedokumentet.

K10-K01 NVE bruker 6 prosent reell diskonteringsrente for all ny kraftproduksjon

  • Påstand: NVE beregner energikostnaden (LCOE) for ny kraftproduksjon i Norge med en felles diskonteringsrente på 6 prosent reelt for alle teknologier. NVE skriver selv at renten er satt for å kunne sammenligne teknologier, at utbyggeres avkastningskrav vil variere med teknologiens modenhet og risiko, og at anslaget ikke er en fasit.
  • Tall: 6 % (reell diskonteringsrente, alle teknologier); verdier i reelle 2025-kroner.
  • Spenn: — (én fast rente). NVE skriver på temasiden at 6 prosent «kan være noe lav for nye teknologier siden disse har høyere risiko».
  • Kilde: NVE, «Metode og forutsetninger for beregning av kostnader for kraftproduksjon», september 2026, https://www.nve.no/media/20468/metode_dokument_nettside-2026_2.pdf, PDF-s. 19–20; NVE, «Kostnader for kraftproduksjon», https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon (søkeutdrag for sitatet om «noe lav»).
  • Sitat: «NVE bruker en diskonteringsrente på 6 prosent. Vi holder denne faktoren lik for alle produksjonsteknologier for å kunne sammenligne prosjekter, både over tid og på tvers av teknologier. Avkastningskravet som en utbygger benytter, vil blant annet variere ut fra hvor moden teknologien er og hvor mye risiko de ønsker å ta.» / «Renten vi bruker er reell rente.» (PDF-s. 19)
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Ligger 1 prosentpoeng over Kjernekraftutvalgets 5 prosent (K10-032) og under kraftselskapenes «omkring syv» prosent. Om 6 prosent er før eller etter skatt, står ikke i utdraget jeg leste (NVE har et «samfunnsmessig perspektiv» uten skatt, ifølge temasiden).
  • Lest: ja (metodedokumentet); delvis (temasiden, søkeutdrag)
  • Kontroll: ny post; sitatene lest av kontrolløren i metodedokumentet (PDF).

K10-K02 Lazard: 7,7 prosent etter skatt som referanse for kraftprosjekter i USA, følsomhet 4,2–10,0 prosent

  • Påstand: Lazards årlige LCOE-analyse (versjon 19.0, juli 2026) bruker 60 prosent gjeld til 8 prosent rente og 40 prosent egenkapital med 12 prosent krav, som tilsvarer 7,7 prosent IRR/WACC etter skatt. Følsomhetsanalysen spenner fra 4,2 prosent (gjeld 5 %, EK 6 %) til 10,0 prosent (gjeld 10 %, EK 16 %).
  • Tall: 7,7 % (WACC etter skatt, referanse); 8 % gjeld, 12 % egenkapital, 60/40; følsomhet 4,2–10,0 %; USD, USA.
  • Spenn: 4,2–10,0 %.
  • Kilde: Lazard, «Levelized Cost of Energy+», versjon 19.0, juli 2026, https://www.lazard.com/media/kcfconhf/lazards-lcoeplus_vf.pdf, PDF-s. 7–8 og 11.
  • Sitat: «Lazard's LCOE analysis assumes, for year-over-year reference purposes, 60% debt at an 8% interest rate and 40% equity at a 12% cost (together implying an after-tax IRR/WACC of 7.7%).» (PDF-s. 8) / «Cost of capital as used herein indicates the cost of capital applicable to the asset/plant and not the cost of capital of a particular investor/owner.» (PDF-s. 11)
  • Kvalitet: bransjetall (investeringsbank)
  • Usikkert: Lazard sier selv at satsene er en referanse for sammenligning år for år, ikke observerte krav. Om satsene er nominelle eller reelle, står ikke i det jeg leste; for amerikansk prosjektfinansiering er de trolig nominelle (egen vurdering, ikke kildens ord). Gjelder USA, ikke Norge.
  • Lest: ja
  • Kontroll: ny post; sitatene lest av kontrolløren i PDF-en.

K10-K03 Sizewell C (2025): 6,73 prosent reell WACC i byggefasen og 10,8–13,0 prosent nominell egenkapitalavkastning

  • Påstand: For Sizewell C, som er finansiert med en regulert kapitalbase (RAB) der forbrukere og skattebetalere deler risikoen, avtalte myndighetene en veid kapitalkostnad på 6,73 prosent reelt i byggefasen. Investorene forventes likevel å få 10,8–13,0 prosent nominell avkastning etter skatt på egenkapitalen, som NAO beskriver som høyere enn i andre forsyningssektorer («nuclear premium»).
  • Tall: 6,73 % (WACC, reell, byggefasen); 10,8–13,0 % (nominell egenkapitalavkastning etter skatt, avhengig av kostnadsutfall); investeringsbeslutning juli 2025.
  • Spenn: 10,8–13,0 % (egenkapital). Til sammenligning: Hinkley Point C 9,04 % (K10-033).
  • Kilde: National Audit Office (UK), «Sizewell C», HC 33, 20.5.2026, https://www.nao.org.uk/wp-content/uploads/2026/05/sizewell-c.pdf, «Key facts» (PDF-s. 6), sammendrag pkt. 18 (PDF-s. 13) og pkt. 2.14 (PDF-s. 42).
  • Sitat: «DESNZ agreed with investors a construction‑period weighted average cost of capital of 6.73% (real), with Ofgem to periodically set the rate once SZC is operational.» (pkt. 2.14) / «10.8% to 13.0% range of expected post tax equity investor rates of return between the lower and higher regulatory thresholds» (Key facts) / «The sharing of risk with taxpayers and consumers has reduced SZC's cost of finance, but investor returns still appear to reflect a 'nuclear premium'.» (pkt. 18)
  • Kvalitet: offentlig utredning (riksrevisjon)
  • Usikkert: Én prosjektmodell (RAB) med statlig hovedfinansiering via National Wealth Fund; tallene gjelder ikke et prosjekt uten slik risikodeling. Centricas investorpresentasjon (søkeutdrag, ikke lest) oppgir 10,8 % reell tillatt egenkapitalavkastning og 4,5 % reell gjeldskostnad; dette er ikke kontrollert.
  • Lest: ja
  • Kontroll: ny post; sitatene lest av kontrolløren i NAO-rapporten (PDF).

K10-K04 Datasentre i USA: mezzanin/preferanseegenkapital 12–15 prosent, ratingbyråenes kapitaliseringsrenter 7–10 prosent

  • Påstand: En bransjeorganisasjon for eiendomsfinans oppgir at seniorlån til bygging av datasentre i 2026 dekker 55–65 prosent av kostnaden til SOFR + 200–300 basispunkter, og at mezzaninlån og preferanseegenkapital (15–25 prosent av kapitalen) gir 12–15 prosent avkastning. Ratingbyråene bruker kapitaliseringsrenter på 7,0–10,0 prosent for hyperskala-datasentre i CMBS-vurderinger.
  • Tall: senior byggelån SOFR + 2,0–3,0 prosentpoeng, 55–65 % av kostnad; mezzanin/preferanseegenkapital 12–15 % (nominelt, USD); kapitaliseringsrente hyperskala 7,0–10,0 % (S&P 7,5–8,5; Moody's 8,0–10,0; Fitch 8,0–9,0; KBRA 7,0–9,0; Morningstar DBRS 7,0–8,75), colocation 7,25–11,5 %.
  • Spenn: 7,0–15 % avhengig av lag i kapitalstrukturen.
  • Kilde: CRE Finance Council, «Data Center E-Primer: Understanding the New Infrastructure of the Digital Economy», 2026, https://www.crefc.org/common/Uploaded%20files/Learn/DataCenters-Eprimer_Final.pdf, PDF-s. 11 og 17.
  • Sitat: «Senior construction loans now fund 55–65% of costs at spreads of SOFR + 200–300 basis points, typically requiring ~60% pre-lease commitments. Mezzanine and preferred equity fill another 15–25% of the capital stack, offering returns of 12–15% with payment-in-kind (PIK) toggle options increasingly common.» (PDF-s. 11) / Tabellrad «Hyperscale (Observed) 7.5–8.5% 8.0–10.0% 8.0–9.0% 7.0–9.0% 7.0–8.75%» (S&P, Moody's, Fitch, KBRA, Morningstar DBRS; PDF-s. 17)
  • Kvalitet: bransjetall (bransjeorganisasjon for kommersiell eiendomsfinans)
  • Usikkert: Kapitaliseringsrente er ikke det samme som avkastningskrav eller WACC; den er avkastningen på stabilisert netto driftsinntekt som ratingbyråene bruker i stresstester. Gjelder USA og eiendomsdelen av datasentre, ikke IT-utstyret. Dokumentet er opphavsrettsbeskyttet; bare korte utdrag er gjengitt. Ingen fagfellevurdert kilde for datasentres egenkapitalkrav er funnet (som i «Søkt uten funn»).
  • Lest: ja
  • Kontroll: ny post; sitatene lest av kontrolløren i PDF-en.

Uenighet i kildene

  • Andel solgt ved børsnoteringen av Statoil i 2001 (K10-013, K10-016): Thurber og Istad: 18,3 prosent. Wolf og Pollitt: 19,2 prosent. Equinors årsrapport skriver at selskapet i 2001 ble notert «with a 67% majority stake», men både Thurber og Istad og Equinors egen historikk tilsier at staten først kom ned mot 70 prosent etter emisjonene i 2004–2005. Forskjellen mellom 18,3 og 19,2 kan skyldes at Wolf og Pollitt regner med en overtildelingsopsjon eller ansattaksjer. Det er ikke kontrollert.
  • Effekten av statlig eierskap og delprivatisering (K10-016, K10-017, K10-049, K10-050, K10-018): Wolf og Pollitt finner store gevinster ved delprivatisering av oljeselskaper (for Statoil 166 mrd. 2001-kroner), og Phi m.fl. finner at statlige selskaper er mindre lønnsomme. Bel m.fl. finner ingen systematisk kostnadsforskjell for vann og avfall og peker på konkurranse som viktigere enn eierform. Wolf og Pollitt skriver selv at Statoil lå under snittet av privatiserte oljeselskaper i forbedring. Forklaringen er sektor (konkurranseutsatt eller naturlig monopol), utvalg (land, institusjonskvalitet) og metode (hendelsesstudie, tverrsnitt, metaregresjon).
  • Diskonteringsrente og kapitalkostnad (K10-028, K10-030 til K10-034): Tallene spenner fra 2 prosent til 13,8 prosent, men er målt ulikt. R-109: 4 prosent reelt, risikojustert, samfunnsøkonomisk. NOU 2026: 4: 5 prosent reelt før skatt (WACC), «omkring syv» for norske kraftselskaper og «nærmere ni» for utenlandske infrastrukturfond (konvensjon ikke oppgitt). Statnetts regulerte WACC: 7,39 prosent nominelt før skatt (2025), med egenkapitalkostnad 8,76 prosent nominelt etter skatt. HPC: 9,04 prosent nominell IRR etter skatt, sammenlignbare prosjekter 8,5–13,8 prosent. Datasenter-gjeld: 9,25 prosent nominelt for én høyrenteobligasjon. Statens lånerente: 3,985 prosent nominelt (snitt 2025) og 4,318 prosent (10.11.2026). Med inflasjon rundt 2,9 prosent i 2025 (Moody's tabell) tilsvarer 7,39 prosent nominelt om lag 4,4 prosent reelt før skatt. Det er en grov omregning, ikke fra kilden. Lagt til ved kontroll: NVE bruker 6 prosent reelt for all ny kraft (K10-K01), Sizewell C har 6,73 prosent reell WACC i byggefasen, men 10,8–13,0 prosent nominell egenkapitalavkastning (K10-K03), Lazard bruker 7,7 prosent etter skatt (K10-K02), og eiendomsfinans for datasentre ligger på 7–15 prosent avhengig av lag (K10-K04). Kjernekraftutvalgets 5 prosent ligger altså i nedre del av spennet for kraftinvesteringer.
  • Er statens lave lånerente en reell fordel? (K10-033, K10-035 til K10-038): Arrow og Lind (1970) sier ja, når risikoen er uavhengig av økonomien og spres på mange. Baumstark og Gollier (2013) og Lucas og Phaup (2010) sier at teoremet bare gjelder prosjekter uten systematisk risiko, og at billig statslån ellers bare flytter risikoen til skattebetalerne. NOU 2026: 4 (2026) og NAO (2017) legger seg nær kritikken. NAO viser likevel at statlig medeierskap gir lavere strike price, mot mer risiko for skattebetaleren. Uenigheten handler om hvor stor den systematiske risikoen er for et gitt prosjekt (beta). Den er ikke tallfestet i noen kilde for datasentre.
  • Statlig støtteløft i kredittvurdering (K10-026, K10-027, K10-045): S&P gir Statkraft to hakk, Moody's gir Statnett tre hakk, og S&P setter KEPCO lik staten. Forskjellen skyldes byråenes vurdering av hvor tett selskapet er knyttet til staten og hvor sannsynlig støtte er, ikke ulikt eierskap (alle er statsdominerte).
  • Utbytte fra Equinor til staten (K10-015): 34,7 mrd. (eierrapporten, regnskapsår 2025) mot 25,4 mrd. (nasjonalbudsjettet, kontantår 2026). Det er ulike år og definisjoner, ikke en motsigelse.
  • Antall selskaper (K10-003): 69 (regjeringen.no) mot 68 (eierrapporten, per 31.3.2026). Ulik telledato.
  • Hvem bar OL3-overskridelsene (K10-042): Areva-forliket viser 450 mill. euro til TVO. NOU 2026: 4 skriver at den franske staten «til syvende og sist» bar det meste, og oppgir (s. 233) drøyt 11 mrd. euro samlet mot 5,8 mrd. for TVO. (Rettet ved kontroll: opprinnelig sto det at ingen kilde tallfester fordelingen.)

Parameterkandidater

Etter kontroll 11.11.2026 bygger alle rader på bekreftede eller rettede poster; ingen rad hviler på en ubekreftet post. Rader endret ved kontrollen er merket «(rettet)», nye rader «(ny)».

parameter sentral verdi spenn enhet år/prisnivå poster
Statens direkte eierandel i Equinor 67 67–70 (inkl. Folketrygdfondet) % 31.12.2025 K10-012
Utdeling til staten ved innløsning av Equinor-aksjer (ny) 42,7 42,7–42,8 mrd. NOK nominelt 2025 (2024) K10-015
10-årig statsobligasjonsrente 4,318 0,82 (snitt 2020)–4,318 % nominelt 10.11.2026 K10-030
10-årig statsrente, årssnitt 3,985 — % nominelt 2025 K10-030, K10-028
5-årig / 3-årig statsrente 4,456 / 4,65 — % nominelt 10.11.2026 K10-030
Kalkulasjonsrente statlige tiltak 4,0 4,0 / 3,0 / 2,0 (0–40 / 40–75 / > 75 år) % reelt, risikojustert R-109/2021 K10-031
Skattefinansieringskostnad 0,20 — NOK per NOK R-109/2021 K10-031
WACC kjernekraft (Kjernekraftutvalget) 5 5–ca. 9 % reelt før skatt (5 %); konvensjon uoppgitt for 7 og 9 2025-kroner K10-032
Kapitalkostnad norske kraftselskaper ca. 7 — % (konvensjon uoppgitt) 2026 K10-032
Investors IRR, Hinkley Point C 9,04 8,5–13,8 (sammenlignbare) % nominelt etter skatt 2016–2017 K10-033
Statnett regulert WACC (NVE-RME) 7,39 5,15–8,36 (2016–2026F) % nominelt før skatt 2025 K10-028
Regulert egenkapitalkostnad (nett) 8,76 7,98–10,46 % nominelt etter skatt 2025 K10-028
Normert kredittmargin (nett) 0,86 0,57–1,20 prosentpoeng 2025 K10-028
Effektiv rente på gjeld, Statnett 4,97 4,97–5,05 % nominelt 2025 K10-029
Gjennomsnittsrente NOK-gjeld, Statkraft 4,40 3,60–4,40 (før/etter derivater) % nominelt 2025 K10-029
Statlig støtteløft i kredittvurdering 2–3 2 (S&P Statkraft)–3 (Moody's Statnett) hakk 2025–2026 K10-026, K10-027
Utbytteforventning Statkraft 85 / 35 — % av realisert resultat (norsk vannkraft / annet) 2025 K10-025
Utbytteandel Statnett 50 25–50 (historisk) % av utbyttegrunnlag 2025 K10-027, K10-028
Utbyttepolicy Vattenfall 40–70 — % av årsresultat 2025 K10-043
Avkastningsmål heleide selskaper (eksempler) (rettet) ≥ 8 (Vy, kategori 1, bokført EK) 6,2 (Avinor, kategori 2, investert kapital) % 2025 K10-006
Utbytte til staten, direkte eierskap 75,6 75,6–102,4 mrd. NOK nominelt 2025 (2024) K10-004
Netto kontantstrøm SDØE 243 184,8–277 mrd. NOK nominelt 2025 (2023–2027F) K10-021
Statens netto kontantstrøm petroleum 670,6 568,4–670,6 mrd. NOK nominelt 2026F (2027F) K10-022
Marginal petroleumsskatt 78 22 + 71,8 % 2026 K10-023
Handlingsregelen, forventet realavkastning (rettet) 3 2,7 (fondsbruk, forslag 2027 og anslag 2026); 2,8 (opprinnelig 2026-budsjett) % av SPU 2027 K10-024
Velferdsgevinst av Statoil-privatiseringen 166 ≥ 166 mrd. NOK, 2001-kroner (NNV) 2001 K10-016
Flamanville 3 totalkostnad 23,7 22,6–23,7 mrd. EUR, 2023-euro 2025 K10-040
OL3-forlik 450 — mill. EUR nominelt 2018 K10-042
Offentlig eierskap i vannkraft (minimum) 2/3 — andel gjeldende lov K10-011
Statlig minsteandel Fortum 50,1 50,1–51,26 % 2025 K10-043
EU-andel av CAPEX, AI-gigafabrikk ≤ 17 17 EU + ≥ 17 nasjonalt % av CAPEX 2026 K10-047
Dukovany statslån 23–30 23–30 mrd. EUR 2025 K10-055
Varighet toveis CfD (Dukovany) 40 — år 2025 K10-055
Rente på høyrentelån for datasentre (ett eksempel) 9,25 — % nominelt, USD mai 2025 K10-034
Diskonteringsrente NVE, ny kraftproduksjon (ny) 6 — % reelt 2026 (2025-kroner) K10-K01
Referanse-WACC kraftprosjekter USA, Lazard (ny) 7,7 4,2–10,0 (følsomhet) % etter skatt, konvensjon uoppgitt 2026 K10-K02
WACC Sizewell C, byggefase (ny) 6,73 — % reelt 2025 K10-K03
Forventet egenkapitalavkastning Sizewell C (ny) 10,8–13,0 10,8–13,0 % nominelt etter skatt 2025–2026 K10-K03
Mezzanin/preferanseegenkapital datasentre, USA (ny) 12–15 12–15 % nominelt, USD 2026 K10-K04
Kapitaliseringsrente hyperskala-datasentre, ratingbyråer (ny) 7,0–10,0 7,0–10,0 % (ikke et avkastningskrav) 2026 K10-K04
OL3 samlet kostnad / TVOs andel (ny) drøyt 11 / 5,8 opprinnelig 3,2 mrd. EUR nominelt — K10-042

Søkt uten funn

  • Ny eierskapsmelding etter Meld. St. 6 (2022–2023): Søkt med Tavily etter «ny eierskapsmelding 2026», «eierskapsmelding Meld. St. 2025 2026», med og uten dato-filter fra 1.9.2025, og på regjeringen.no. Fant ingen ny melding eller kunngjøring (treffene var 2019-meldingen og Meld. St. 6). Nevner: 2 søk, om lag 13 treff vurdert.
  • Nasjonalbudsjettet 2027, nøkkeltall for fondsbruk: Søkt på regjeringen.no etter «Nasjonalbudsjettet 2027 strukturelt oljekorrigert underskudd prosent av fondet». Fant bare 2026- og eldre tall. Petroleumstallene for 2027 er hentet fra norskpetroleum.no, som viser til NB 2027. (Kontroll 11.11.2026: pressemeldingen «Nøkkeltall i nasjonalbudsjettet 2027» finnes og er nå brukt i K10-024.)
  • Avkastningskrav for private investorer i datasentre (egenkapital): Søkt «data centre investment required return WACC hyperscale development yield cost of capital 2025 report». Treffene var markedsrapporter bak betalingsmur (CBRE, MarketsandMarkets), en utviklers reklameartikkel (30%+ IRR) og Morgan Stanley (bare gjeldsrente). Fant ingen fagfellevurdert eller offentlig kilde for avkastningskrav på egenkapital i datasentre. Nevner: 1 søk, 8 treff.
  • Wolf og Pollitt (2008, 2009) som PDF fra utgiver: Prøvde fem URL-er (EPRG, Cambridge repository, econ.cam.ac.uk). Alle ga HTML. 2009-artikkelen ble lest via speilkopi på scispace.com. (Kontroll: 2009-notatet ligger hos utgiver på https://www.jbs.cam.ac.uk/wp-content/uploads/2023/12/eprg-wp0905.pdf og er lest der.)
  • Bel, Fageda og Warner (2010) i fulltekst: Prøvde tre URL-er (ub.edu/irea, diposit.ub.edu). Alle ga HTML. Bare sammendraget er lest.
  • Statens eierrapport 2024 og «Hva staten eier» via Tavily-uttrekk: Uttrekket feilet. Løst med direkte nedlasting (curl) og eierrapporten for 2025 fra kudos.dfo.no.
  • ESAs side om elavgift for datasentre: Uttrekket feilet. Ikke verifisert.
  • Rosatoms finansiering fra den russiske staten (regnskap, budsjettoverføringer): Ett søk («Rosatom state corporation financing model export reactors intergovernmental loans build-own-operate Akkuyu analysis»). Fant CGEP-rapporten og en OSW-kommentar, men ingen primærkilde fra Rosatom eller den russiske staten.
  • Opprinnelig kostnadsanslag for Flamanville 3 (3,3 mrd. euro): Søkt i Cour des comptes-rapporten etter «3,3 Md», «devis initial» og «2007». Fant ikke tallet i rapportteksten (bare i nyhetssaker). (Kontroll: tallet står i tabellen på s. 27 som «Entre 3,2 et 3,3» Md€2015, mai 2006; se K10-040.)

Hull

  • Offentlig–privat samarbeid (OPS) i Norge: Erfaringer fra OPS i vegsektoren (evalueringer, kapitalkostnad, risikodeling) er ikke undersøkt.
  • Statsgaranti og lånekostnad med og uten garanti: Kommisjonens garantikunngjøring (2008/C 155/02), ESAs tilsvarende retningslinjer og garantipremier (safe-harbour-premier) er ikke lest. Lånekostnaden for selskaper med eksplisitt statsgaranti (f.eks. Kommunalbanken, Eksfin) mot selskaper uten (Statkraft, Statnett) er ikke kvantifisert ut over K10-026 til K10-029.
  • Begrunnelsen for SDØE ved børsnoteringen: St.prp. nr. 36 (2000–2001) og Innst. S. er ikke lest. Begrunnelsen bygger nå på Thurber og Istad.
  • Bevilgningsreglementet § 7 og rentesatsen på statens kapital i forvaltningsbedrifter: ikke lest direkte.
  • ESA-praksis for norske statlige selskaper: Konkrete ESA-avgjørelser om kapitalinnskudd eller garantier for norske statlige selskaper (f.eks. helseforetak, Statkraft) er ikke funnet eller lest. K10-056 dekker bare elavgiften.
  • Konkurranse- og anskaffelsesregler: Når et statlig selskap er «offentligrettslig organ» etter anskaffelsesregelverket (forsyningsforskriften), og hva Paks II-dommen betyr for et statlig datasenter med direkte tildelte kontrakter, er ikke utredet.
  • Statlige datasenter- og AI-infrastrukturprosjekter i andre land: Bare EUs AI-gigafabrikker (K10-047) er dekket. Nasjonale programmer (f.eks. Storbritannia, Frankrike, USA, Singapore) og norsk deltakelse i EuroHPC er ikke kartlagt.
  • Kvantitativ forskning på norsk statlig eierskap: Ingen norsk studie av statlige mot private selskapers effektivitet er funnet eller lest.
  • Systematisk risiko (beta) for datasentre og kjernekraft: Ingen kilde tallfester beta eller risikopremie for disse anleggstypene. Det er den viktigste manglende parameteren for å avgjøre Arrow–Lind-spørsmålet i praksis.
  • Hinkley Point C og Sizewell C (RAB-modell): Nyere kostnadstall for Hinkley Point C er ikke lest i primærkilde. (Kontroll: den regulerte kapitalkostnaden og forventet investoravkastning i Sizewell C er nå lest i NAO-rapporten fra mai 2026, se K10-K03.)
  • EDF etter renasjonaliseringen: EDFs gjeld, statens kapitaltilførsler og finansieringsvilkårene for EPR2 (statslån, CfD) er ikke lest i primærkilde.

Kontrollrapport

Uavhengig kontroll utført 11.11.2026. Kontrolløren hentet hver primærkilde selv (curl, pdftotext, Tavily, Norges Banks API) og brukte ikke den første agentens nedlastinger.

Tall: 56 poster kontrollert (K10-001 til K10-056). 35 bekreftet, 21 rettet, 0 ikke bekreftet. 4 nye poster lagt til (K10-K01 til K10-K04).

De viktigste rettelsene:

  • K10-024 (handlingsregelen): Fila brukte 2026-budsjettet og skrev at 2027-tallene ikke fantes. Nasjonalbudsjettet 2027 er ute: fondsbruken er 608,4 mrd. kroner, 2,7 prosent av SPU (2026 oppjustert til 583,4 mrd. og 2,7 prosent).
  • K10-034 (Morgan Stanley): 1,5 billioner USD er finansieringsgapet etter hyperskalerernes egen kontantstrøm, ikke hele finansieringsbehovet. Samlede datasenterinvesteringer er anslått til 2,9 billioner USD fram til 2028.
  • K10-042 (OL3): NOU 2026: 4 tallfester faktisk kostnadene (drøyt 11 mrd. euro samlet, 5,8 mrd. for TVO, 3,2 mrd. opprinnelig). «Uenighet i kildene» er oppdatert.
  • K10-043 (Vattenfall): ROCE ≥ 8 prosent og utbytte 40–70 prosent er vedtatt av generalforsamlingen i 2025, ikke vedtektsfestet. «Over en konjunktursyklus» står ikke i kilden.
  • K10-006 (avkastningsmål): Avinor er et kategori 2-selskap med sektorpolitiske mål, ikke kategori 1.
  • K10-016 (Wolf og Pollitt): Arbeidsnotatnummeret er feil (0912, ikke 0907), og det er to sammenligningsgrunnlag. Notatet er nå lest hos utgiver.
  • K10-041 (Mankala): «TVO har ingen direkte eksponering mot engrospris» sto ikke i kildene. Teksten sier nå at prisrisikoen ligger hos eierne.
  • K10-038 og K10-032 (NOU 2026: 4): Statens rolle er betinget («dersom Norge skal introdusere kjernekraft»), ikke «uansett». Fotnote 7 gjelder EDF-sammenligningen, ikke utvalgets egne kostnadstall.
  • K10-040 (Flamanville 3): EDF-anslaget og det opprinnelige anslaget (3,2–3,3 Md€2015) står i Cour des comptes-rapporten selv. Fila sa at de bare fantes i nyhetssaker.
  • K10-037 (Lucas og Phaup): Kvalitetsmerket er endret fra «fagfellevurdert» til «annet», fordi en redigert konferansebok ikke er ordinær fagfellevurdering.
  • Flere sidehenvisninger er rettet: K10-019, K10-026, K10-027, K10-036, K10-046 og K10-048.

Balanse (nye motkilder): Kjernekraftutvalgets 5 prosent reelt (K10-032) er det laveste kapitalkostnadstallet for kraftinvesteringer i fila. NVE bruker 6 prosent reelt (K10-K01). Sizewell C har 6,73 prosent reelt i byggefasen, men investorene venter 10,8–13,0 prosent nominelt på egenkapitalen (K10-K03), altså mer enn Hinkley Point Cs 9,04 prosent. Lazard bruker 7,7 prosent etter skatt (K10-K02). For datasentre fant kontrolløren bare bransjetall: 12–15 prosent for mezzanin og preferanseegenkapital og 7–10 prosent kapitaliseringsrente hos ratingbyråene (K10-K04). Fila manglet altså høyere verdier for både kjernekraft og datasentre. Det motsatte ytterpunktet, statens lånerente (K10-030), er godt dekket.

Bør sjekkes av et menneske:

  • Om kontrollørens tolkning av Sizewell C-tallene (reell WACC mot nominell egenkapitalavkastning) og CREFC-tallene (kapitaliseringsrente er ikke avkastningskrav) er riktig brukt før de går inn i modellen.
  • Rentekonvensjonene i parametertabellen (reelt/nominelt, før/etter skatt) må harmoniseres før tallene sammenlignes. Lazard og CREFC oppgir ikke konvensjonen eksplisitt.
  • Avstemmingen i NOU 2026: 4 mellom 171 500 kr/kW (kap. 8) og 177 000 kr/kW (kap. 26) for høyt kostnadsanslag.
  • Tall som fortsatt bare er sett i søkeutdrag: KEPCOs gjeld (K10-045), EDF-tilbudets 9,7 mrd. euro (K10-039), S&Ps tear sheet for Statnett (K10-028), tilbakekjøp 48,8 mrd. i 2024 (K10-004), Centricas Sizewell C-tall (K10-K03) og ESAs registerside (K10-056).
  • Om DFØ-veilederen fra januar 2021 (K10-009) og CGEP-rapporten fra 2022 (K10-046) er erstattet av nyere utgaver. Det er ikke undersøkt.
  • CREFC-dokumentet (K10-K04) er opphavsrettsbeskyttet. Bare korte sitater er gjengitt, men vurder om det skal ligge i en åpen kildebank.