tokenfabrikker/modell/spesifikasjon.md
Kjell Tore Guttormsen 709ca45898
docs(modell): settle the readings made when solution T was taken through the cash flow
Clarifications 76 to 81 in chapter 16: T per module through the power system
and the cash flow, the loss of demand in the revenue, S53 and S54 over a
programme, two sensitivities, and two corrections in chapter 17.8. Part 11 of
the review log: the new independent reader's findings and the reconciliation.
The parameter file is unchanged and nothing has been computed.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-13 00:37:49 +01:00

2069 lines
178 KiB
Markdown
Raw Blame History

This file contains ambiguous Unicode characters

This file contains Unicode characters that might be confused with other characters. If you think that this is intentional, you can safely ignore this warning. Use the Escape button to reveal them.

# Modellspesifikasjon (utkast 3)
Status: utkast 3, skrevet 2026-11-11 og 2026-11-12, før noe er regnet og før noen kode finnes. Utkast 1 ble lest
av to uavhengige fagfeller (`fagfellevurdering-utkast-1.md`). Utkast 2 ble lest av én fagfelle som kontrollerte
ligningene og samsvaret med forhåndsregistreringen, og utkast 3 av to nye, uavhengige fagfeller. Funnene og hva
som er gjort med dem, står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`. Spesifikasjonen sier hvilke ligninger modellen
består av, hvilke størrelser som inngår, og hvor hver parameter kommer fra i kildebanken (`kilder/`, postnummer
`K..-...`). Den leses sammen med `FORHANDSREGISTRERING.md`, som sier hva som testes (mål M1–M7). Parameterne står i
`parametere.json`, som fryses i en egen commit med sjekksum i forhåndsregistreringen. Tabellen i kapittel 14 er
skrevet ut fra den fila.
«Åpen forutsetning» betyr at kildebanken ikke har en bekreftet post som dekker størrelsen. Slike størrelser har
et spenn som er en forutsetning, og følsomheten for dem skal vises.
Åtte steder måtte forhåndsregistreringen presiseres før dommene kunne settes. Prosjekteier godkjente de åtte
presiseringene 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe er regnet, og de står i forhåndsregistreringen under
«Presiseringer». Der spesifikasjonen bygger på en av dem, står det «(presisering n)». Ligningene og parameterne
er ikke endret ved godkjenningen. Parameterfila er frosset og sier derfor fortsatt «forslag 1» i én merknad; det
er presisering 1.
Ligningsnumrene S1–S32 er de samme som i utkast 2. Nye ligninger har numrene S33–S47.
2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet, kodet en uavhengig leser nøkkelligningene fra
denne teksten alene. Det som viste seg uklart, er avklart i kapittel 16. Der kapittel 16 avviker fra teksten i
kapittel 0 til 13, gjelder kapittel 16. Ligningene, ligningsnumrene og parameterfila er ikke endret.
Kapittel 17 ble lagt til 2026-11-12, etter at prosjekteier godkjente et tillegg til retningen: en ny løsning T,
«trinnvis», i to utgaver, AI-bruk på brukernes egne maskiner som terskel og scenarioer, utslipp «med fradrag» og
kjølevann. Det har ligningene S48–S54 og en liste over nye størrelser som tas inn i ett avvik fra parameterfrysen
før noe regnes.
## 0. Rammer
**Indekser.** Hvert symbol har én betydning.
- $a \in \{A, B, B', C, R, 0\}$: kraftløsning. A = ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, uten nett.
B = kjernekraft koblet til nettet, dimensjonert for datasenterets energibruk. B′ = samme kraftverk som i A,
koblet til nettet (regel 4 i forhåndsregistreringen). C = ny fornybar kraft. R = referansekjøring: kjøp fra
nettet uten ny kraft. 0 = ingen statlig satsing.
- $e$: eierform. $t$: kalenderår. $k$: anlegg. $z$: prisområde (NO1–NO5). $g$: prisscenario for regnekraft.
$v$: værår (normalår eller tørt år). $\omega$: trekning i Monte Carlo. $i$: kraftteknologi (kjernekraft, vind
på land, vannkraft, havvind). $m$: enheter som må gå. $r$: reserveenheter. $n$: enhetens nummer i den norske
serien.
**Tid.** Beslutningsåret er $T_0 = 2027$. Analysen slutter i $T_s = 2100$. Alle beløp betales ved slutten av
året. $t_v$ er året en årgang IT-utstyr settes i drift.
**Enheter og priser.** Alle beløp er reelle 2025-kroner. Alle avkastningskrav er reelle og før skatt, unntatt i
kapittel 8, der eierformenes finansiering regnes nominelt og gjøres om til reelt med
$(1 + r)/(1 + \iota) - 1$. Beløp i kildene er regnet om slik: prisjustert i kildens valuta til 2025 med
kildelandets konsumprisindeks, og så regnet om med Norges Banks årssnitt for 2025 (10,3912 kr per dollar;
K18-002, K18-010). Norske beløp i andre prisår er prisjustert med SSBs konsumprisindeks (K18-001). Ingen norsk
regel fastsetter rekkefølgen; valget følger IEA og NEA (K18-010). I ligningene er alle beløp i kroner, effekt i
MW, energi i MWh, kraftpris i kr/MWh og regnekraft i MW IT-last. Parameterfila oppgir enheten for hver parameter
(kr/kW, mill. kr, øre og så videre), og koden regner om når fila leses inn.
**To regnemåter som ikke blandes.**
- *Kontantstrøm* (kapittel 6 til 9): investeringer føres i året de betales, og diskonteres. Renter i
byggetiden legges ikke til. Alle dommer som bygger på netto nåverdi, bruker denne formen.
- *Nivåisert kostnad* (kapittel 1 til 3): investeringen gjøres om til en årlig kostnad. Den brukes til prisen på
regnekraft (S18), til M2, til sammenligning med kildenes tall og i rapporten. Kostnaden $c_a$ fra (S9) og
(S11) brukes aldri i kontantstrømmen i (S26).
$$\mathrm{CRF}(\rho, L) = \frac{\rho}{1 - (1 + \rho)^{-L}}, \qquad \mathrm{CRF}(0, L) = \frac{1}{L} \tag{S1}$$
**Driftstid og fornyelse.** Hvert anlegg drives i $L_N$ år fra oppstart, eller til sluttåret hvis det kommer
først. Driftstiden er den samme i alle løsningene, også de uten kjernekraft, slik at løsningene sammenlignes med
samme driftstid fra hver løsnings første anlegg. C og R kan starte tidligere enn kjernekraften. IT-utstyr, bygg,
fornybare kraftverk, buffer, aggregater og nett fornyes når levetiden er ute, så lenge anlegget drives.
Kjernekraftverk fornyes ikke.
**Restverdi og avvikling etter sluttåret.** Et anlegg som har driftstid igjen ved sluttåret, får verdien av
kontantstrømmen det ville gitt i resten av driftstiden, hvis den er positiv. Restverdien regnes for anlegget
samlet, datasenter og kraftverk:
$$\mathit{RV}_k = \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}_k}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right] (1 + \rho_D)^{-(T_s - T_0)} \tag{S40}$$
$\overline{\mathit{NK}}_k$ er snittet av anleggets netto kontantstrøm de siste $L_H$ årene før sluttåret, med
fornyelsene i de årene. Et anlegg som taper penger, får ingen restverdi. Avviklingen av kjernekraftverket trekkes
alltid fra, også når den kommer etter sluttåret, diskontert med $\rho_N$ (med $\rho_D$ i A).
**Hva modellen er.** En års-oppløst tekno-økonomisk modell med usikkerhet. Kraftmarkedet er representert i
redusert form: én kurve mellom kraftbalanse og pris per prisområde, to værår og én stresstime (kapittel 5).
## 1. Kraftverket
### 1.1 Kjernekraft: investering
Investering per MW for en enhet med effekt $P_u$, som nummer $n$ av designet i Norge:
$$c_N(P_u, n) = c_{N,\text{ref}} \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu - 1} \left(\frac{n_0 + n}{n_0 + 1}\right)^{-b}, \qquad b = -\log_2(1 - \ell) \tag{S2}$$
$c_{N,\text{ref}}$ gjelder en enhet på $P_{\text{ref}} = 1\,000$ MW som Norges første ($n = 1$). $n_0$ er antall
enheter av designet som er bygd i verden før den. $\nu$ er skalaeksponenten (små enheter koster mer per MW når
$\nu < 1$) og $\ell$ læringsraten per dobling, som kan være negativ. $n$ løper over alle enhetene av samme
størrelse i programmet, på tvers av anlegg. Kildenes kr/kW ganges med 1 000.
Nivåisert investering for én enhet, med renter i byggetiden og jevn utbetaling over byggetiden $\tau_N$:
$$I_N = \xi_N\, c_N\, P_u \cdot \frac{(1 + \rho)^{\tau_N} - 1}{\tau_N \ln(1 + \rho)} \tag{S3}$$
I kontantstrømform fordeles $\xi_N c_N P_u$ jevnt på byggeårene, etter andel av året når $\tau_N$ ikke er et
heltall. $\tau_N$ gjelder hver enhet. Renten i (S3) er $\rho_N$ på nettet og $\rho_A$ i A.
**Overskridelser telles én gang.** Kjernekraftutvalgets spenn (109 000–171 500 kr/kW for store reaktorer) er
konsulentenes tabell 5.17 (K16-002). Kildene er uenige om hva det er.
- *Budsjettall:* konsulentrapporten har ingen reserve og intet sannsynlighetsnivå, og forutsetter at
verstefallshendelser og ekstreme forsinkelser ikke inntreffer (K16-004). Kraftverksdelen bygger på anslag, ikke
sluttkostnader (K16-006). Utvalget skriver at anslagene ikke tar høyde for norsk kontekst og for at Norge ville
vært et nytt kjernekraftland (K16-010).
- *På nivå med sluttkostnader:* utvalget skriver at nylig fullførte og planlagte prosjekter i Vest-Europa og USA
ligger i eller nær spennet (NOU 2026: 4 kap. 8.1.3, K16-010). NVEs 126 875 kr/kW ligger midt i spennet og skal
ifølge NVE ha eventuelle overskridelser med; om NVEs grunnlag er budsjetter eller sluttkostnader, er ikke lest
(K16-014). Offentlige anslag i nabolandene ligger under spennets nedre ende (K16-K05, K16-020, K16-K04).
Modellen trekker derfor lesningen. $w_\xi$ er vekten på budsjettlesningen og trekkes jevnt mellom 0 og 1, og
$u_\xi$ er et eget jevnt fordelt tall mellom 0 og 1. I hver trekning er
$$\xi_N = \begin{cases} 1 + o_\xi & \text{når } u_\xi < w_\xi\\ 1 & \text{ellers} \end{cases} \tag{S46}$$
der $o_\xi$ er overskridelsen i referanseklassen for kjernekraft (lognormal med median 0,648, avkortet ved den
største observerte overskridelsen; snitt 1,12 mot 1,17 i dataene; K03-044, K03-045, K16-017). $\xi_N$ trekkes én gang per trekning og gjelder hele programmet. Vekten er en åpen
forutsetning. Begge rene lesninger ($w_\xi = 0$ og $w_\xi = 1$) vises som likestilte følsomheter for alle tall
som gjelder A, B og B′. Referanseklassen er etter alt å dømme regnet med renter (K16-015), og $o_\xi$ er
korrelert med byggetiden; noe av forsinkelsen kan dermed være telt to ganger i budsjettlesningen.
Byggetiden $\tau_N$ er et utfallstall (observerte byggetider), så det legges ikke noen forsinkelsesfaktor oppå.
Kostnadene for fornybar kraft er NVEs tall fra anlegg i drift, og NVEs havvindtall har 10 % reserve; de får
ingen overskridelsesfaktor. Kostnad etter serieproduksjon (kildenes tall for 2050) brukes ikke.
### 1.2 Kjernekraft: drift
$$E_N = 8760\, \mathit{KF}\, N_u P_u \tag{S4}$$
Kapasitetsfaktoren $\mathit{KF}$ trekkes direkte fra observerte tall for store reaktorer. Er den trukne verdien
høyere enn $(1 - o_p)(1 - o_f)$, settes den lik det. Planlagt stans $o_p$ og tvungen utetid $o_f$ brukes ellers bare til å dimensjonere reserve
(S8) og effekt (S24). Enheter under 300 MW bruker $o_f^{A}$ og brensel $u_N^{A}$, større enheter $o_f$ og $u_N$.
I B′, som har små enheter på nettet, er kapasitetsfaktoren $\mathit{KF}\,(1 - o_f^{A})/(1 - o_f)$. Variabel drift
er den samme for små og store enheter; konsulentene skriver at den trolig er høyere for små, uten tall
(K16-012).
Kostnad per MWh for et verk med $N_u$ like enheter:
$$\mathit{LCOE}_N = \frac{\sum_{n}\big[I_N(P_u, n)\, \mathrm{CRF}(\rho, L_N) + f_N(P_u)\, P_u + D_{\text{avv}} P_u\, \mathrm{SFF}(\rho, L_N)\big]}{E_N} + v_N + u_N + d_N + q_N, \qquad f_N(P_u) = f_N \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu_f} \tag{S5}$$
$f_N$ er fast drift (med reinvesteringer), $v_N$ variabel drift, $u_N$ brensel og $d_N$ avgift til brukt brensel
og sluttlagring. Avviklingen $D_{\text{avv}}$ betales per MW installert når levetiden er ute;
$\mathrm{SFF}(\rho, L) = \rho / ((1 + \rho)^{L} - 1)$ gjør den om til en årlig avsetning. $q_N$ er forventet
ulykkeskostnad som ikke dekkes av forsikringen:
$$q_N = \frac{N_u\, \phi_U\, \big[K_U(P_u) - \min\big(K_U(P_u),\, D_{\text{fors}}\big)\big]}{E}, \qquad K_U(P_u) = K_U \cdot \min\!\left(1, \frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right) \tag{S6}$$
$N_u$ er alle reaktorene i verket, også reserveenhetene. $E$ er $E_N$ på nettet og $E_D$ i A. $\phi_U$ er per
hendelse (Fukushima er én hendelse), og $K_U$ er kostnaden for hele den hendelsen. Forventet forsikret utbetaling
trekkes fra, fordi forsikringen ligger i eierkostnadene (K16-003). Skaleringen av $K_U$ med enhetsstørrelse er
en forutsetning; $K_U$ uten skalering vises som følsomhet.
### 1.3 Det dedikerte kraftverket (A): det nettet ellers gjør
A er uten nett, både i drift og i opptrappingen. Enhetene i ett verk bygges parallelt, og datasenteret starter
når alle enhetene er i drift. Fire ting følger av at verket er et eget lite kraftsystem.
**(i) Mange små enheter.** IAEA oppgir om lag 10 % av minstelasten som praktisk grense for største enhet; tap av
5 % tåles normalt, og tap av 20 % gir nesten sikkert kollaps (K04-022). Modellen bruker snittlasten:
$$P_u = \max\{P \in \mathcal{P} : P \le \chi\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}\}, \qquad m = \left\lceil \frac{\mathit{PUE}\, P_{IT}}{P_u} \right\rceil \tag{S7}$$
$\mathcal{P}$ er et fast sett enhetsstørrelser, og er ingen størrelse liten nok, brukes den minste.
Hovedkjøringen følger kilden slik den står. To følsomheter vises: minstelast lik 20 % av merkeeffekten (tomgang, K07-018), som gir mindre enheter, og fritt valg
av den enhetsstørrelsen i $\mathcal{P}$ som gir lavest $c_A$ når bufferen i (iii) er
$\max(\delta_L\, \mathit{PUE}\, P_{IT},\ P_u)$ og dermed dekker tapet av største enhet. IAEA-regelen tar forbehold om at last kan kobles ut straks; den andre følsomheten bygger på det.
**(ii) Reserveenheter.** $n_p$ enheter står i planlagt stans samtidig, og $r$ enheter er reserve mot tvungne
utfall som rammer enhetene hver for seg:
$$n_p = \min\{x \in \mathbb{N} : x \ge (m + r + x)\, o_p\}, \qquad
\mathcal{A}_{\text{uavh}}(m, r) = \sum_{x=m}^{m+r} \binom{m+r}{x} (1 - o')^{x}\, o'^{\,m+r-x}, \qquad o' = (1 - \beta_F)\, o_f^{A} \tag{S8}$$
$r$ er det minste tallet som gir $\mathcal{A}_{\text{uavh}} \ge \mathcal{A}^{*}$, regnet med modusverdiene for
$o_f^{A}$, $o_p$ og $\beta_F$ (designverdier). $\mathcal{A}^{*}$ brukes bare til dette. Verket har
$N_u = m + r + n_p$ enheter. Andelen $\beta_F$ av den tvungne utetiden rammer alle enhetene samtidig. Den
realiserte leveransen bruker trukne verdier. Med $X$ som antall enheter i drift, binomisk fordelt med $m + r$
forsøk og sannsynlighet $1 - o'$:
$$\Gamma = (1 - \beta_F\, o_f^{A})\; \frac{\mathrm{E}[\min(X, m)]}{m} \tag{S44}$$
$\Gamma$ er inntektsfaktoren: regnekraft som ikke kan leveres, gir ingen inntekt, og mangler én enhet, leveres
resten. Konkurrenten og løsningene på nettet har $\Gamma = 1$. Reserveaggregatene alle datasentre har (K15-010),
og som antas å ligge i $c_{\text{bygg}}$, kan dekke korte utfall, men ikke en felles stans på flere døgn
(K15-008); modellen regner ikke med dem. Kontraktsstraff ut over tapt leveranse er ikke med i hovedkjøringen,
fordi ingen kilde viser vilkårene for slik kapasitet. En følsomhet bruker trinnene i standardvilkårene til en
skyleverandør (10, 30 og 100 % avslag, K15-023), med sannsynligheten for at minst $m$ enheter går, som
tilgjengelighet. $\beta_F$, $\mathcal{A}^{*}$ og $\Gamma$ er åpne forutsetninger: ingen kilde regner
tilgjengeligheten for et anlegg uten nett.
**(iii) Buffer.** AI-trening gir lastsprang på opptil 90 % av lasten i løpet av sekunder (K15-014), mens en
reaktor endrer effekten med 2–5 % per minutt (K15-013). Bufferen dekker det største lastspranget.
**(iv) Ekstern strøm til kraftverket selv.** Også et anlegg uten nett trenger uavhengig ekstern forsyning til
sikkerhetssystemene (K05-029, K15-021, K15-022). Modellen regner to uavhengige linjer og reserveaggregater.
$$P_{\text{buf}} = \delta_L\, \mathit{PUE}\, P_{IT}, \qquad
I_g^{\text{år}} = 2\, D_{\text{linje}}\, c_{\text{linje}}\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{nett}}) + s_g\, N_u P_u\, c_{\text{gen}}\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) \tag{S36}$$
Kostnad per MWh levert til datasenteret. Kraft som ikke brukes, kan ikke selges:
$$c_A = \frac{\sum_{n=1}^{N_u}\big[ I_N(P_u, n)\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_N) + f_N(P_u)\, P_u + D_{\text{avv}} P_u\, \mathrm{SFF}(\rho_A, L_N) \big] + P_{\text{buf}}\big[c_{\text{buf}}\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) + f_{\text{buf}}\big] + I_g^{\text{år}}}{E_D}
+ v_N + u_N^{A} + d_N + q_N \tag{S9}$$
$$E_D = 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT} \tag{S10}$$
$\rho_A$ er avkastningskravet for et kraftverk med én kunde og ingen annen bruk. Ingen kilde tallfester det
(K14-K03): kontrakten senker kravet, mens risikoen for at verket står uten bruk øker det. Hovedkjøringen bruker
$\rho_A = \rho_D$; $\rho_A = \rho_N$ vises som følsomhet. Rapporten skal vise hvor mye av forskjellen mellom A
og B′ som kommer fra renten, og hvor mye fra at krafta ikke kan selges.
**Test.** Argonne (K12-001) gir 103 mot 87 USD/MWh uten og med nett for 1 000 MW last, med 21 enheter på 50 MW.
Studien bruker regelen «én enhet mer enn lasten krever» og ikke en sannsynlighetsberegning. Koden skal gjenskape
tabell 6-3 i studien innenfor 5 % med studiens egne forutsetninger: kurvene i tabell 6-1 (gjengitt i K12-001),
6 % rente, 40 år, ingen overskridelse, og uten leddene studien ikke har (buffer, ekstern forsyning, avvikling,
avfallsavgift og ulykkeskostnad). Metoden står i en artikkel som ikke er lest i sin helhet; det testen trenger
derfra, føres i K12-001 før testen skrives. Feiler testen, står det i rapporten, og ingen parameter endres for å
få den til å bestå. (S8) er strengere enn studiens regel; det er et valg her, ikke noe testen prøver.
### 1.4 Løsningene på nettet (B, B′, C og R)
Kraftverket selger til markedet, og datasenteret kjøper fra nettet. Kostnad per MWh til datasenteret, for
kraftporteføljen (ett kjernekraftverk i B og B′, teknologiene $i$ med energiandeler $x_i$ i C, ingen i R):
$$c_a = (1 + n_{\text{tap}})\, p_z + \sum_{i} x_i\, \big(\mathit{LCOE}_i - \varsigma_i\, \psi_i\, p_z\big)\frac{E_G}{E_D} + \frac{H_a + F_a}{E_D} \tag{S11}$$
- $p_z$: kraftprisen etter prisvirkningen (kapittel 5). $\psi_i$: verdifaktoren (oppnådd pris delt på
snittpris).
- $n_{\text{tap}}\, p_z$: marginale nettap, som er den samfunnsøkonomiske nettkostnaden. Nettariff og elavgift
er overføringer og inngår bare i bedriftsøkonomien (kapittel 7).
- $\varsigma_i \le 1$: faktoren fra tilleggsregelen (S45).
- $H_a = I_{\text{nett}}\, \big[(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_{IT} + P_G^{N}\big]\, \mathrm{CRF}(\rho_N, L_{\text{nett}})$:
årskostnad for ny nettkapasitet til datasenteret og, i B og B′, til kjernekraftverket ($P_G^{N}$). NVEs tall for
fornybar kraft har nettkostnader med. Andelen $\delta_V$ av datasenterets uttak tar i stedet plass fra private
i køen (kapittel 6).
- $F_a$: årskostnad for effekt som må til for at effektbalansen ikke svekkes (S47), fordelt på anleggene etter
energibruk.
$\mathit{LCOE}_i$ for fornybar kraft regnes fra NVEs inndata med samme rente $\rho_N$ som kjernekraften.
**Tilleggsregelen.** Potensialene for fornybar kraft i (S12) er det staten kan bygge ut over nullalternativet,
altså det markedet ikke bygger. Regner modellen likevel overskudd for et kraftverk på nettet, er det ikke en
gevinst av satsingen. Et kraftverk på nettet krediteres derfor aldri overskudd. For hver teknologi $i$ i
løsningen, summert over alle anleggene, er $\mathit{NV}_i$ nåverdien med $\rho_N$ av kraftverkenes egen
kontantstrøm: salg til $\psi_i p_z$ minus investering, drift, avvikling og andelen av restverdien, uten
ulykkeskostnad og nettilknytning. Er $\mathit{NV}_i$ positiv, ganges salgsinntekten med samme faktor
$\varsigma_i < 1$ hvert år, slik at nåverdien blir null:
$$\varsigma_i = \min\!\left(1,\ \frac{\text{nåverdien av kostnadene}_i}{\text{nåverdien av salgsinntektene}_i}\right) \tag{S45}$$
Den samme faktoren brukes i (S11), i kontantstrømmen (S35) og i (S30) og (S31), så årlige tall finnes overalt.
Regelen gjelder B, B′ og C, og ikke M2. Det er samme tanke som regel 4 i forhåndsregistreringen: satsingen måles
på det datasenteret tilfører. Regelen er et forsiktig valg: kraftverkene teller fortsatt med i kraftbalansen og
effektbalansen. Ingen kilde viser hvilken hindring staten fjerner som markedet ikke kan fjerne; finnes ingen, er
tilleggspotensialet null, og det er nedre grense i fordelingene. Tallene uten regelen vises ved siden av
(presisering 8).
**Dimensjonering.** Løsningene på nettet dimensjoneres slik at kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes:
$$\text{B:}\ \ N_u(t) = \left\lceil \frac{\sum_k E_{D,k}(t)}{8760 \cdot \mathit{KF} \cdot P_{\text{ref}}} \right\rceil \text{ enheter på } P_{\text{ref}}; \qquad
\text{C:}\ \ \sum_i w_{i,\text{tørt}}\, E_{G,i}(t) = \sum_k E_{D,k}(t) \tag{S39}$$
B dimensjoneres for hele programmet, på energi i et normalår med den trukne kapasitetsfaktoren. C dimensjoneres
på energi i et tørt år ($w_{i,\text{tørt}}$ er produksjonen i tørt år mot normalår; 1 for vind), så overskuddet i normalår
selges. B′ har de samme enhetene som A og selger alt de produserer. I C fylles porteføljen i fast rekkefølge:
vannkraft til det som er igjen av potensialet, så vind på land, så bunnfast havvind. Produksjonen for et anlegg
bygges før anlegget starter. Skrankene er
$$E_{\text{vann}} \le \bar E_{\text{vann}}, \qquad E_{\text{vind}} \le \bar E_{\text{vind}}, \qquad \sum_i \Delta E_{G,i}(t) \le \bar g, \qquad t_1 \ge T_0 + \tau_{\text{nett}} \tag{S12}$$
der potensialene er det staten kan bygge ut over nullalternativets utbygging, $\bar g$ er takten ut over
nullalternativet, og $t_1$ er året løsningens første anlegg settes i drift. Statnett tar ikke imot nye
reservasjoner for datasentre før tidligst august 2027 (K06-016, K17-001), så tilgangen på nett er modellert som
en ledetid og ikke som ledig kapasitet.
Forhåndsregistreringen beskriver C som fornybar kraft «med lagring og fleksibilitet». I modellen er det den faste
effekten og utkoblingen i (S47), og magasinene som allerede finnes (presisering 4). Pumpekraft og lager over uker er
ikke modellert for seg (kapittel 13).
## 2. Datasenteret
Investering per MW IT er delt etter levetid: $c_{\text{bygg}}$ (bygg, kraftanlegg, kjøling, tomt; levetid $L_B$)
og $c_H(t_v)$ (servere og nettverk for årgang $t_v$; levetid $L_H$). IT-utstyret byttes hvert $L_H$-te år.
Investeringen betales jevnt over byggetiden $\tau_D$ før oppstart.
$$c_H(t_v) = c_{H,0}\,(1 + \gamma_H)^{\min(t_v,\, 2035) - 2025} \tag{S13}$$
Snittlasten $\lambda$ trekkes direkte fra observerte tall. Sammenhengen med utnyttelsen brukes bare i kontrollen
i 3.3:
$$\lambda = \lambda_0 + (1 - \lambda_0)\, \mu_u \tag{S14}$$
Årskostnad for regnekraft per MW IT, med kraft fra løsning $a$:
$$\mathit{LCOC}_a(t_v) = c_{\text{bygg}}\,(1 + \delta_{\text{bygg}})\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B) + c_H(t_v)\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) + o_D + \Delta o_D + 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\; c_a \tag{S15}$$
$o_D$ er drift utenom kraft (vedlikehold, arbeidskraft, vann; uten skatter), $\Delta o_D$ tillegget for høyere
bemanning i Norge og $\delta_{\text{bygg}}$ tillegget i byggekostnad i Norge. $c_a$ er nåverdivektet over
årgangens levetid når kraftprisen endrer seg. Renter i datasenterets byggetid er ikke med i den nivåiserte
formen; byggetiden er ett til fire år, og forenklingen gjelder Norge og konkurrenten likt.
## 3. Inntekten: fra megawatt til kroner
### 3.1 Regnekraft selges som kapasitet
Kildene viser flerårige kontrakter med fast pris og betalingsplikt (K08-033, K13-005, K13-K01). Inntekten for
en årgang er en fast årspris gjennom utstyrets levetid:
$$Y_k(t) = \mu\; \Gamma\; \bar y(t_v)\; P_{IT}, \qquad t_v \le t < t_v + L_H \tag{S16}$$
$\bar y$ er prisen per MW IT som er solgt og levert, $\mu$ Norges andel solgt kapasitet i forhold til
konkurrentens, og $\Gamma$ inntektsfaktoren fra (S44). Prisen gjelder den som eier både bygg og maskinvare. Den
som bare eier bygg og kraft, får 11–18 % av dette (K13-K01, K13-K02); det er ikke modellens tilfelle.
### 3.2 Prisen på regnekraft
I hovedkjøringen bestemmes prisen for alle årganger av kostnaden hos den som bygger neste anlegg et annet sted,
pluss et knapphetspåslag som følger prisscenarioet:
$$\bar y(t_v) = \mathit{LCOC}^{v}(t_v)\,\big(1 + \pi_g(t_v)\big) \tag{S18}$$
$\mathit{LCOC}^{v}$ regnes med (S15) og konkurrentens kraftpris $p^{v}$, $\mathit{PUE}^{v}$ og driftskostnad
$o_D^{v}$ (som har konkurrentens skatter med, fordi de er en kostnad den må ta igjen i prisen), uten norske
tillegg, og med samme $c_{\text{bygg}}$, $c_H$, levetider, $\lambda$ og $\rho_D$ som i Norge. Konkurrenten er
låst til USA; kraftprisen i EU vises som følsomhet. Konkurrenten har samme risiko for usolgt kapasitet som Norge, så prisen er
per MW som er solgt, og $\mu = 1$ i hovedkjøringen. Ingen kilde viser at Norge selger en mindre andel enn
konkurrenten; følsomheten viser hva det betyr. Norges margin per MW IT og år er en regnskapsidentitet:
$$M_a(t_v) = \mu\,\Gamma\,\bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a(t_v)
= \underbrace{8760\, \lambda\,\big(\mathit{PUE}^{v}\, p^{v} - \mathit{PUE}\; c_a\big)}_{\text{kraftfortrinnet}}
+ \underbrace{\pi_g\, \mathit{LCOC}^{v}}_{\text{knapphet}}
+ \underbrace{o_D^{v} - o_D - \Delta o_D - \delta_{\text{bygg}}\, c_{\text{bygg}}\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B)}_{\text{drift, bygg og konkurrentens skatter}}
- \underbrace{(1 - \mu\,\Gamma)\,\bar y}_{\text{usolgt og ikke levert}} \tag{S19}$$
Ligningen sier hva hypotesen hviler på. Brikkene koster det samme i Norge som andre steder. Kraft er om lag 7 %
av årskostnaden for et slikt anlegg (K08-K03), og det er taket for kraftfortrinnet. Det Norge kan tjene utover
vanlig avkastning, er forskjellen i kraftkostnad og i lokale kostnader, pluss knapphetspåslaget så lenge det
varer.
De tre scenarioene:
$$\pi_g(t_v) = \begin{cases}
\pi_0 \text{ for } t_v < t_1 + T_g, \text{ ellers } 0 & \text{knapphet varer}\\
0 & \text{normalisering}\\
\pi_{-} \text{ for } t_v < t_1 + T_g, \text{ ellers } 0 & \text{overkapasitet}
\end{cases} \qquad \pi_0 = \frac{y_{\text{obs}}}{\mathit{LCOC}^{v}(2025)} - 1 \tag{S43}$$
$t_1$ er året løsningens første anlegg settes i drift, og $T_g = 10$ år. $y_{\text{obs}}$ er prisen i
femårskontrakter fra 2025 og 2026 (9,7–22 mill. USD per MW IT og år; K08-033, K13-005). Blir $\pi_0$ negativ i en
trekning, settes den til null. Et varig påslag har
ingen kilde: den eneste tallfestede analogien, fra skipsfart, gir at et påslag er halvert på om lag halvannet år
(K13-016). «Knapphet varer» betyr her at dagens påslag står ved lag til ti år etter at løsningens første anlegg er
i drift (presisering 8). Det og «overkapasitet» er konstruerte scenarioer og merkes slik overalt der de vises.
Følsomheten «avtakende knapphet» bruker $\pi(t_v) = \pi_0\, e^{-(t_v - 2026)/\tau_\pi}$. Scenarioene får
ingen sannsynligheter. Korte kontrakter i 2026 ligger på om lag 40 mill. USD per MW (K13-003); de brukes ikke.
En kontraktspris og en fallende spotpris legges aldri oppå hverandre. Verktøyet kan regne en spotbane om til
samme størrelse; rapporten bruker ikke dette:
$$\bar y(t_v) = \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) \sum_{x=0}^{L_H - 1} \frac{y_{\text{spot}}(t_v + x;\, t_v)}{(1 + \rho_D)^{x + 1}} \tag{S17}$$
**Terskelen** er faktoren $k_g$ som prisen $\bar y(t_v)$ må ganges med for alle årganger for at medianen av netto
nåverdi skal bli null i scenario $g$. Den oppgis for hver løsning sammen med dommen. Den holdes mot spennet
kontraktsprisene i kildene viser: $k_g \le y_{\text{obs}}^{\max} / \mathit{LCOC}^{v}(2025)$.
### 3.3 Salg av tokens (kontroll, inngår ikke i dommene)
$$Y_k(t) = \sigma\; p_{\text{tok}}(t)\; \theta(t_v)\; \mu_u\; P_{IT} \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6} \tag{S20}$$
$$\mathit{LCOT}_a = \frac{\mathit{LCOC}_a}{\theta\, \mu_u \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6}} \tag{S21}$$
$\theta$ er millioner tokens per sekund per MW, $p_{\text{tok}}$ kr per million tokens og $\sigma$ andelen av
tokenprisen som går til den som eier regnekrafta. Kildenes $\theta$ er per MW brikkeeffekt med alt inkludert,
ikke per MW IT, så kontrollen gjelder per MW brikkeeffekt: 9 mill. USD per MW og år, $\theta = 4{,}03$ og
$\mu_u = 0{,}8$ gir 0,089 USD per million tokens, innenfor kildens 0,075–0,19 (K08-016). $\lambda_0$, $\mu_u$ og
$p_{\text{tok}}$ brukes bare her og står ikke i parameterfila. Listeprisen på tokens
er modelleierens pris og brukes aldri som tokenfabrikkens pris.
## 4. Utbyggingen
Første kjernekraft kommer $\tau_F$ år etter beslutningen. Byggetiden inngår, så en lengre byggetid forsinker
første kraft. Tidligste år for en løsnings første anlegg er
$$t_1^{\min} = T_0 + \max\big(\tau_F,\ \tau_{\text{reg}}^{\min} + \tau_N\big) \quad \text{(A, B, B′)}, \qquad t_1^{\min} = T_0 + \tau_{\text{nett}} \quad \text{(C, R)} \tag{S33}$$
$\tau_F$ er utvalgets og konsulentenes anslag for hele løpet (15–25 år), og $\tau_{\text{reg}}^{\min}$ er minste
tid til byggestart. Fordelingene tillater første kjernekraft fra 2042; forhåndsregistreringen sier tidligst rundt
2045. Kapasiteten som kan bygges per år, i MW IT, regnet fra $T_0$, er
$$\Delta P_{IT}(t) \le \min\!\left(\bar n_{\text{reaktor}} \frac{P_{IT}}{P_G^{N}}\ \text{(A, B, B′)},\quad \frac{10^{6}\, \bar g\; \bar w_{\text{tørt}}}{8760\, \lambda\, \mathit{PUE}}\ \text{(C)},\quad 1\,000\, s_{\text{brikker}}\, G_{\text{server}} - \text{utskifting}(t)\right) \tag{S22}$$
der $P_G^{N}$ er reaktoreffekten ett anlegg trenger (i B $\lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}/\mathit{KF}$, i A og
B′ $N_u P_u$ med reserveenhetene), $\bar w_{\text{tørt}}$ er porteføljens produksjon i tørt år mot normalår,
$\bar n_{\text{reaktor}}$ er i MW per år, $\bar g$ i TWh per år og $G_{\text{server}}$ i GW per år, regnet som
IT-effekt. Utskifting($t$) er MW IT i årganger som når levetiden i år $t$. Anlegg nummer $k$ settes i drift det
første året den oppsamlede grensen i (S22) rommer $k$ hele anlegg, og ikke før $t_1^{\min}$; $t_1$ er året for
det første. Nye anlegg og utskifting konkurrerer om de samme leveransene av brikker. Med sannsynlighet $\phi_X$
per år innføres en eksportregel som stanser leveranser til store klynger i $D_X$ år. I den perioden kan verken nye
anlegg eller nye årganger få brikker, og utstyr som er utlevd, står uten inntekt til det kan byttes. Dommen som
teller, er den med $\phi_X$ trukket; dommen gitt at det ikke skjer, vises ved siden av. Skranker for arbeidskraft
og kapital har ingen norsk kilde og er ikke med; behovet rapporteres.
**Utbyggingsbaner.** Hvert anlegg er $P_{IT} = 1\,000$ MW. En bane er et antall anlegg $N^{*}$, bygd så fort
(S22) tillater. Modellen regner en fast stige av baner: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg. Forhåndsregistreringen krever
«banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6». Den kan ikke bestemmes før noe er regnet, fordi bidraget i M6 er
et modellresultat. Hvilke trinn som gir dommen, står i presisering 1. Et enkelt anlegg kan ikke alene gi «holder».
**Trinnvis utbygging** regnes for seg og inngår aldri i dommen: anlegg $k + 1$ bygges bare hvis marginen (S19)
for siste årgang som er i drift, er positiv. Verdien av å kunne stoppe rapporteres separat.
**Faste kostnader for et nytt kjernekraftland** belastes A, B og B′ én gang per program:
$$K_{\text{prog}}(t) = \frac{s_{\text{mynd}}\, N_{\text{årsverk}}\, c_{\text{årsverk}}}{t_1 - T_0}, \qquad T_0 < t \le t_1 \tag{S41}$$
Utvalgets anslag er $N_{\text{årsverk}} = 7\,700$ årsverk for å bygge infrastrukturen. Om lag 75 % ligger hos
eier og operatør og er med i eierkostnadene i $c_{N,\text{ref}}$; modellen regner myndighetenes andel
$s_{\text{mynd}}$ (K05-023, K16-003). Løpende tilsyn i driftsfasen er ikke med: banken har bemanning for tilsyn i
andre land (K05-024), men ingen kostnad for Norge.
## 5. Kraftsystemet (M3 og M4)
### 5.1 Prisvirkning
NVE har regnet tolv scenarioer for 2035, med kraftbalanse for Norge og pris per prisområde (K21-086, K21-087).
For hvert område tilpasses en rett linje $P_z(S) = \alpha_z + b_z S$ med minste kvadraters metode til de tolv
punktene, der $S$ er Norges kraftbalanse i et normalår. Utenfor området NVE har regnet på, brukes
$$P_z(S) = \begin{cases} \alpha_z + b_z S & S \ge -3{,}6\ \text{TWh}\\ \alpha_z + b_z(-3{,}6) + b_{\text{ut}}\, b_z\,(S + 3{,}6) & S < -3{,}6\ \text{TWh} \end{cases} \tag{S38}$$
Prisvirkningen av løsning $a$ i år $t$ og værår $v$ er
$$\Delta p_z(t, v) = m_v\, s_v \Big[ P_z\big(S^{0} - \Delta Q(t, v)\big) - P_z\big(S^{0}\big) \Big], \qquad
\Delta Q = (1 - \delta_V) \sum_k Q_{D,k}^{\text{nett}} - \sum_k Q_{G,k}^{\text{nett}} \tag{S23}$$
$S^{0}$ er kraftbalansen i nullalternativet (samme verdi alle år), $\Delta Q$ nytt forbruk fra nettet minus ny
produksjon til nettet, og $\delta_V$ andelen av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre som ellers
ville brukt samme nettkapasitet. $m_v$ er prisnivået i væråret mot normalåret, og $s_v$ en faktor på virkningen i
tørt år ($m_v = s_v = 1$ i normalår). Tørt år er det tørreste av NVEs 30 værår (K06-010).
| Løsning | $Q_D^{\text{nett}}$ | $Q_G^{\text{nett}}$ i normalår | I tørt år |
|---|---|---|---|
| A | 0 | 0 | – |
| B | $E_D$ | $E_N$ | som normalår |
| B′ | $E_D$ | $E_N$ for A-verket | som normalår |
| C | $E_D$ | $E_G$ (større enn $E_D$) | $\sum_i w_{i,\text{tørt}} E_{G,i} = E_D$ |
| R | $E_D$ | 0 | som normalår |
M3 er $\max_z \Delta p_z / p_z^{0}$ med $p_z^{0} = m_v P_z(S^{0})$, for normalår og tørt år. Det dårligste av de to
avgjør. Kurven er kalibrert på nasjonal balanse i 2035 og er en førsteordens virkning. Hvor i landet anleggene
ligger, flaskehalser mellom områdene og programmer som er mye større enn NVEs scenarioer, fanges derfor dårlig
(kapittel 13). Kontantstrømmen i M1 bruker normalår.
### 5.2 Kraftbalanse og effektbalanse
Kraftbalansen for resten av landet er ikke svakere enn i nullalternativet når $\Delta Q(t, v) \le 0$, i normalår
og i tørt år. Effektbalansen i den knappeste timen, mot nullalternativet, for løsningene på nettet:
$$\Delta R(t) = \sum_i \kappa_i\, P_{G,i}(t) - (1 - \delta_V)\, \mathit{PUE} \sum_k P_{IT,k}(t), \qquad
\Delta R^{-1}(t) = \Delta R(t) - \max_i \kappa_i P_{u,i} \tag{S24}$$
$\kappa_i$ er andelen av installert effekt som kan regnes med i den knappeste timen (for kjernekraft
$1 - o_f$, for alle enhetene). $\Delta R^{-1}$ er det samme med største nye enhet ute: når et kraftverk faller ut,
trekker datasenteret fortsatt samme effekt. A har ingen forbindelse til nettet:
$\Delta R = \Delta R^{-1} = 0$ og $F_A = 0$.
Effekten som mangler, dekkes med det billigste av to navngitte tiltak. Det ene er ny fast effekt for det som
mangler uten utfall, og reserve for det som mangler i tillegg når største enhet er ute. Det andre er tilknytning
på vilkår (K17-014): datasenteret kobler ut eller går på egne aggregater i de knappe timene og taper inntekten for
dem.
$$F_a = \min\Big( c_{\text{fast}}\, R^{-} + c_{\text{res}}\, \big(R^{-1,-} - R^{-}\big),\ \ h_{\text{knapp}}\, \frac{\mu\, \bar y}{8760\, \mathit{PUE}}\, R^{-1,-} \Big), \qquad R^{-} = \max(0, -\Delta R), \quad R^{-1,-} = \max(0, -\Delta R^{-1}) \tag{S47}$$
$F_a$ regnes én gang for hele programmet og fordeles på anleggene etter energibruk. Største nye enhet gjelder
kjernekraft; i C og R er leddet $\max_i \kappa_i P_{u,i}$ null. En følsomhet regner bare det den nye enheten er
større enn dagens dimensjonerende feil i Norden (1 450 MW, K17-016).
M4 vurderes først uten tiltak: «holder» krever $\Delta Q \le 0$ og $\Delta R^{-1} \ge 0$ i alle driftsår
(presisering 4). Tiltakene over er kostnadsført i M1 og har ingen øvre grense; M4 kan derfor bli «holder under
betingelser», men ikke «holder ikke», på effekt alene. Stresstimen er én time. En kald uke uten vind fanges ikke
(kapittel 13).
### 5.3 Velferd i kraftmarkedet
Datasenterets kjøp og kraftverkets salg står i kontantstrømmen. For resten av Norge er en prisendring en
overføring mellom produsenter og forbrukere, bortsett fra handelen med utlandet. Regnet for Norge samlet, med
$Q^{S}$ som eksisterende produksjon og $D$ som øvrig forbruk, begge upåvirket av prisen (slik NVE regner
førsteordens virkninger), er $Q^{S} - D = S^{0}$ før og etter, og
$$\Delta W(t) = \Delta \bar p(t)\; S^{0} \tag{S25}$$
med $\Delta \bar p$ som prisendringen for Norge samlet i kr/MWh og $S^{0}$ i MWh. Sammen med kontantstrømmen gir
det endringen i Norges eksportinntekt. En prisoppgang i et land som eksporterer, er en gevinst for landet samlet
og et tap for forbrukerne. Fordelingen rapporteres derfor for seg: hva husholdninger og næringsliv betaler mer
eller mindre per år. $\Delta W$ regnes for normalår. Flaskehalsinntekter mellom norske områder og på
utenlandskablene, og statens utgifter til strømstøtte, er ikke med (kapittel 13).
## 6. Samfunnsøkonomi (M1)
Netto nåverdi for Norge av løsning $a$, mot nullalternativet, på kontantstrømform:
$$\mathit{NNV}_{a} = \sum_{t} D_D(t)\,\mathit{KS}_D(t) + \sum_t D_N(t)\Big[ \mathit{KS}_N(t) + \Delta W(t) - p_{CO_2}(t)\, U^{\text{NO}}(t) - K_{\text{prog}}(t) - V(t) \Big]
- \varphi\, \mathit{SE} + \mathit{RV} \tag{S26}$$
med $D_D(t) = (1 + \rho_D)^{-(t - T_0)}$ og $D_N(t) = (1 + \rho_N)^{-(t - T_0)}$. I A diskonteres også kraftverket
med $\rho_D$. Kontantstrømmene, ledd for ledd, til kalkulasjonspriser (uten skatter og avgifter, lønn med
påslag for sosiale kostnader, importerte brikker og reaktorer som kostnader):
$$\mathit{KS}_D(t) = \sum_k \Big[ \mu\, \Gamma\, \bar y(t_v)\, P_{IT} - (o_D + \Delta o_D)\, P_{IT} - (1 + n_{\text{tap}})\, p_z(t)\, E_{D} \cdot \mathbb{1}[a \ne A] - I_{\text{bygg}}(t) - I_H(t) \Big] \tag{S34}$$
$$\mathit{KS}_N(t) = \sum_k \sum_i \Big[ \varsigma_i\, \psi_i\, p_z(t)\, E_{G,i} \cdot \mathbb{1}[a \ne A] - I_{G,i}(t) - \text{drift}_i(t) - D_{\text{avv},i}(t) \Big] - \sum_k \Big[ q_N E + I^{\text{nett}}_k(t) + I_{\text{buf}}(t) + f_{\text{buf}} P_{\text{buf}} + I_g(t) \Big] - F_a(t) \tag{S35}$$
Drift$_i$ er fast og variabel drift, brensel og avfallsavgift for kjernekraft, og drift etter parameterfila for
vind, vannkraft og havvind. $D_{\text{avv}}$ betales når kjernekraftverket går ut; kommer det etter sluttåret,
står det i (S40). $I^{\text{nett}}_k = I_{\text{nett}}\,[(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_{IT} + P_G^{N}]$ er
nettinvesteringen for anlegget. Leddene for buffer og ekstern forsyning gjelder bare A, og nett og effekt bare
løsningene på nettet. I R er $\mathit{KS}_N = -\sum_k I^{\text{nett}}_k - F_R$. $\varsigma_i$ er faktoren fra (S45).
Tillegget $\delta_{\text{bygg}}$ ligger i $I_{\text{bygg}}$. Prisen $p_z(t)$ er prisen etter prisvirkningen.
- $U^{\text{NO}}$: utslipp i Norge. Skatter og avgifter er tatt ut av kontantstrømmen, så ingen norske utslipp
er priset der. Modellen regner utslippene fra bygging som skjer i Norge (andelen $s_{B}^{\text{NO}}$ av $u^B$),
med karbonprisen for utslipp utenfor kvotesystemet; utslipp i utlandet står i M5.
- $V(t) = \delta_V\, Q_D^{\text{nett}}\, t_{\text{el}}$: verdien av det satsingen fortrenger når den tar
nettkapasitet private datasentre ellers ville brukt. Verdien for Norge av et privat, utenlandskeid datasenter
er satt til avgiften det betaler. Det er en forutsetning; $\delta_V$ har ingen kilde og starter ikke i null.
Den delen av uttaket som fortrenger, trenger ikke nytt nett; resten gjør det.
- $\mathit{SE}$: subsidieelementet: $\max(0, -\text{nåverdien av prosjektets netto kontantstrøm})$ med samme
renter som resten av (S26). Skattekostnaden $\varphi = 0{,}20$ belastes dette (K09-009). Ingen kilde avgjør om
skattekostnaden gjelder kapital staten skyter inn som egenkapital eller lån (K14-013). Tre andre lesninger
vises som følsomhet: subsidieelementet regnet med statens lånerente, $\varphi$ på all innskutt kapital, og
$\varphi = 0$.
- $\mathit{RV}$: restverdi etter (S40).
**Eierform i dommen.** Dommene for del I og del II regnes med ett heleid statlig selskap (presisering 3). Da går
ingenting til eiere utenfor Norge. Eierformene sammenlignes for seg i kapittel 8.
**Diskontering.** R-109 krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse (K09-004).
$\rho_N$ gjelder kraft som selges i markedet, og er den samme for kjernekraft og fornybar kraft.
Finansdepartementets anslag for vannkraft er om lag 6,5 % reelt før skatt, med fagvurderinger på 4,0 og 7,1 %
(K14-002); utvalget nevner opp mot 9 % (K03-021). Investorer i kjernekraft krever et påslag (K14-016); det vises
som følsomhet. $\rho_D$ gjelder regnekraft; kildene er få og nominelle, og satsen er en åpen forutsetning
(K14-019, K14-020, K14-022). Virkningene for resten av Norge ($\Delta W$, utslipp, $K_{\text{prog}}$, $V$)
diskonteres med $\rho_N$. Rundskrivets rente for andre statlige tiltak (4/3/2 %) vises bare som følsomhet,
merket som avvik fra rundskrivet, og regnes da med trinnvis diskontering.
**Nullalternativet** har $\mathit{NNV} = 0$ per definisjon. Kraftbalansen $S^{0}$ bygger på NVEs scenarioer for
2035. NVE har ikke laget en ny langsiktig analyse etter den fra 2025 (K21-086).
## 7. Bedriftsøkonomi (M2)
M2 spør om tokenfabrikken er konkurransedyktig, ikke om staten kan låne billig. Kostnaden regnes med markedets
avkastningskrav og med det en bedrift faktisk betaler: nettariff $t_{\text{nett}}$ og elavgift $t_{\text{el}}$
i stedet for marginale nettap (elavgiften gjelder også kraft bak måleren, K15-028). Nettariffen regnes per kW
av anleggets største uttak, $\mathit{PUE}\, P_{IT}$. $\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}$ er (S15) med disse byttene,
uten (S45), uten nettinvesteringen $H_a$ (som tariffen dekker) og med bare utkoblingsarmen i (S47): en bedrift
som er tilknyttet på vilkår, betaler ikke for ny fast effekt (K17-014). Prisen i (S18) bygger på konkurrentens
kraftpris og skatter slik de betales.
$$\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v) \le \mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) \tag{S27}$$
Forhåndsregistreringen sier «kostnaden under prisen». Modellen leser det slik: M2 er oppfylt i en trekning når
ulikheten holder nåverdivektet over alle årgangene i banen (presisering 2):
$$\sum_{t_v} D_D(t_v)\, \big[\mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v)\big] \ge 0 \tag{S42}$$
Prosjektets nåverdi etter skatt med eierformens kapitalkostnad $r_e$ regnes som tillegg. Skatten regnes som om
prosjektet ikke har gjeld, fordi rentefradraget ligger i $r_e$, med lineære avskrivninger over eiendelens levetid
og underskudd som føres fram uten rente:
$$\mathit{NV}_e = \sum_t \frac{Y(t) - K^{\text{drift}}(t) - I(t) - \mathit{Skatt}_e(t)}{(1 + r_e)^{t - T_0}} \tag{S28}$$
## 8. Eierskapet
Fire eierformer sammenlignes: direkte statlig eierskap, ett heleid statlig selskap, statlig majoritet med
børsnotert privat minoritet, og et statlig selskap i kombinasjon med statens direkte andeler, særskatt og fond.
Parameterne per eierform står i parameterfila: statens andel i selskapet $s_e$, statens direkte andel i
anleggene utenom selskapet $\vartheta_e$, særskatt $\tau_{g,e}$, gjeldsandel $h_e$, lånerente $r_{d,e}$ og
egenkapitalkrav $r_{q,e}$ (nominelt etter skatt), og statens andel av overskridelser $\zeta_e$.
$$r_e^{\text{nom}} = h_e\, r_{d,e}\,(1 - \tau_s) + (1 - h_e)\, r_{q,e}, \qquad r_e = \frac{1 + r_e^{\text{nom}}}{1 + \iota} - 1 \tag{S29}$$
Ved direkte eierskap er hele kapitalen statens lån og staten betaler ikke selskapsskatt:
$r_e = r_{\text{stat}}$, den trukne lånerenten. Statens netto kontantstrøm:
$$\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) = \mathit{Skatt}_e(t) + s_e\,(1 - \vartheta_e)\, \mathit{FKE}_e(t) + \vartheta_e\, \mathit{NK}(t) - (\zeta_e - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \max\big(0,\, I(t) - I^{\text{bud}}(t)\big) \tag{S30}$$
- $\mathit{NK}(t)$: prosjektets netto kontantstrøm før skatt og finansiering.
- $\mathit{FKE}_e(t)$: selskapets frie kontantstrøm til eierne etter skatt og gjeldsbetjening. Den er negativ
når eierne skyter inn kapital. Ved direkte eierskap er $\mathit{FKE} = \mathit{NK}$.
- $\mathit{Skatt}_e(t) = \tau_s \max(0, \text{skattbart overskudd}) + \tau_{g,e} \max(0, \text{overskudd utover } r_e \text{ på bokført kapital})$,
pluss elavgift og nettariff, som er statens inntekt i denne oppstillingen.
- $I^{\text{bud}}$ er investeringen med $\xi_N = 1$. Siste ledd er den delen av overskridelsene staten dekker
utover sin eierandel.
Kriteriene i forhåndsregistreringen: verdi for fellesskapet er forventet nåverdi av (S30) og fellesskapets
andel av samlet overskudd (nåverdien av (S30) delt på nåverdien av $\mathit{NK}$, når den er positiv);
kapitalkostnad er $r_e$ og dens virkning på $\mathit{LCOC}$; risiko for staten er sannsynligheten for negativ
nåverdi av (S30), snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største innskutte kapital (størst kumulativ
udiskontert netto utbetaling over tid). Nåverdien av (S30) regnes med statens lånerente $r_{\text{stat}}$;
$\rho_D$ vises som følsomhet. Grensen for statens risiko er satt i forhåndsregistreringen: under 25 %
sannsynlighet for negativ nåverdi.
**Styring og effektivitet** er en følsomhet, slik forhåndsregistreringen sier: hovedkjøringen har ingen forskjell
i kostnadseffektivitet mellom eierformene. I følsomheten ganges alle investeringer og driftskostnader med
$1 + \epsilon_e$ for direkte eierskap og heleid selskap, mot de to formene med privat minoritet;
$\epsilon_e$ trekkes fra et spenn som inneholder null.
**Regelen.** Slik forhåndsregistreringen sier: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere
enn en annen på alle de tre første kriteriene, går ut. Resten rangeres etter verdi for fellesskapet, gitt
grensen for statens risiko. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen og med
grensen.
**Det eierformen ikke endrer.** Statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt; risikoen flyttes
til skattebetalerne (K10-036 til K10-038). Netto nåverdi i (S26) diskonteres likt for alle eierformer. Rapporten
skal ikke la lav $r_e$ se ut som en gevinst for samfunnet. EØS-vurderingen er kvalitativ og regnes ikke.
## 9. Skala (M6)
Det årlige netto bidraget til Norges inntekt, utover vanlig avkastning på kapitalen:
$$\mathcal{B}_6(t) = (1 - u_e) \sum_k \Big[ Y_k - K^{\text{drift}}_k - \mathrm{ann}_k \Big] + \Delta W(t) - K_{\text{prog}}(t) - V(t) - p_{CO_2}(t)\, U^{\text{NO}}(t) \tag{S31}$$
$\mathrm{ann}_k$ er årskostnaden for all kapital i anlegget og kraftverket (også utskifting av brikker) ved
avkastningskravene $\rho_D$ og $\rho_N$, og $u_e$ er andelen eid utenfor Norge (null i dommen). Kraftverk på
nettet inngår etter (S45). Lønn utover alternativ bruk er null (full sysselsetting). Slik kan ikke M6 nås bare
ved at satsingen er stor.
Første år med stabil drift er første år der alle anleggene i banen er i drift. Tillater ikke (S22) alle
anleggene innen sluttåret, lar banen seg ikke bygge, og det er et resultat (presisering 1). M6 er $\mathcal{B}_6$ i det året, delt på statens netto kontantstrøm
fra petroleum; forhåndsregistreringen setter dommen i det året. Snittet over $L_H$ år fra samme år rapporteres
ved siden av, fordi bidraget hopper når en årgang byttes. Nevneren er snittet for 2016–2025: 482,4 mrd. kr i
løpende kroner og 536,3 mrd. kr i 2025-kroner (K18-018). Forhåndsregistreringen sier ikke prisgrunnlag
(presisering 6). Måltallet for 2050 og for toppåret (per trekning) rapporteres ved siden av, sammen med statens netto
kontantstrøm etter investeringer og M6 mot medianen av de ti årene.
## 10. Miljø (M5)
Utslipp over livsløpet, i tonn CO2-ekvivalenter i år $t$:
$$U^{\text{liv}}(t) = \sum_k u_a^{\text{kraft}}\, E_{D,k}(t) + \sum_{\text{årganger satt i drift i } t} u^{H}\, P_{IT} + \sum_{\text{bygg ferdig i } t} u^{B}\, P_{IT} \tag{S32}$$
Utslippene fra IT-utstyr og bygg føres i året utstyret settes i drift. $u_a^{\text{kraft}}$ omfatter bygging og
avvikling av kraftverket (K19-018), så $u^{B}$ gjelder bare datasenteret. I C er $u_a^{\text{kraft}}$ snittet for
porteføljen, og i R brukes samme tall som i C. Med kraft med lave utslipp er utslippene fra produksjon av
IT-utstyr og bygg større enn utslippene fra krafta (K19-011), og de er like for alle kraftløsningene. Samlede
utslipp rapporteres i tonn per år, ikke bare per kWh, og uten fradrag for regnekraft som ellers ville blitt laget
med skitnere kraft; regnestykket med fradrag vises ved siden av.
- M5 (i) avgjøres kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med kildens egne sentralverdier: kjernekraftens tall mot
tallene for vind på land og vannkraft i samme kilde (presisering 7). Fordelingene i parameterfila brukes bare til
tonn per år.
- M5 (ii): areal $\alpha_a E_D$ pluss tomt. Forhåndsregistreringen sier «ikke høyere enn alternativ C»; modellen
sammenligner kjernekraft med vind på land, fordi vannkraft og havvind ikke har noen post for areal (presisering 7).
Brukt brensel $\eta_N E_N$ og kjølevann rapporteres.
- M5 (iii): brukt brensel og sluttlagring ligger i $d_N$, avvikling i $D_{\text{avv}}$, ulykkesrisiko i $q_N$ og
myndighetsapparat i $K_{\text{prog}}$; alle står i (S26).
- M5 (iv): utslippene fra brikker og bygg står i (S32).
- M5 er egenskaper ved teknologien og kan ikke dimensjoneres bort. Bryter en løsning M5, rapporteres det.
## 11. Usikkerhet og dommer
- **Monte Carlo:** 10 000 trekninger med fast frø og fast generator. De samme trekningene brukes for alle
løsninger, eierformer, scenarioer og baner. Parameterne trekkes i rekkefølgen de står i parameterfila.
Fordelingstype etter fast regel: PERT (formparameter 4) når kildene gir lav, sentral og høy; jevn fordeling når
de bare gir et spenn (jevn i logaritmen når spennet går over flere tierpotenser); lognormal for overskridelser.
Rangkorrelasjoner med gaussisk kopula mellom $o_\xi$ og $\tau_N$, mellom $\rho_N$ og $\rho_D$, mellom
$\mathit{KF}$ og $o_f$, og mellom $\mathit{PUE}$ og $\mathit{PUE}^{v}$; koeffisientene er åpne forutsetninger.
Avkortede fordelinger trekkes med den inverse fordelingsfunksjonen, ikke ved å trekke på nytt.
Hendelser som trekkes per år (eksportregelen), har en egen strøm av tilfeldige tall. Trekningene lagres som
datafil sammen med koden.
- **Dom per mål.** Forhåndsregistreringen gir andelen trekninger for M1, M2 og M7. For M3, M4 og M6 gjelder
tilsvarende regel (presisering 2):
$$\text{andel}_M^{\,x} = \frac{1}{N_\omega} \sum_\omega \mathbb{1}\big[\text{vilkåret for kategori } x \text{ i mål } M \text{ er oppfylt i trekning } \omega\big] \tag{S37}$$
| Mål | «Holder» når | «Holder ikke» når |
|---|---|---|
| M1 | netto nåverdi positiv i minst 80 % av trekningene, og medianen positiv | positiv i under 20 % |
| M2 | (S42) oppfylt i minst 80 % | under 20 % |
| M3 | høyst 5 % økning i alle områder i minst 80 % | over 15 % i minst ett område i minst 80 % |
| M4 | ikke svakere, uten tiltak, i minst 80 % | svakere også med tiltak i minst 80 % |
| M6 | minst 25 % i minst 80 % | under 5 % i minst 80 % |
| M7 | A har høyest netto nåverdi i minst 50 % | i under 20 % |
Alt annet er «holder under betingelser». For M3 og M4 gjelder det dårligste driftsåret i hver trekning. M5
avgjøres uten trekninger (kapittel 10). M7 er andelen trekninger der
$\mathit{NNV}_A > \max(\mathit{NNV}_B, \mathit{NNV}_C)$.
- **Dom per prisscenario**, uten vekter. Dommen som teller, er dommen i «normalisering».
- **Dimensjonering til M3–M5** (M7): løsningene på nettet er dimensjonert slik at kraftbalansen ikke svekkes i
normalår og tørt år (S39), og dekker effekten som mangler (S47), med kostnadene i netto nåverdi. Det er
det «dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr (presisering 4). Ingen løsning utelukkes fra M7.
- **Betingelser** (presisering 5). «Holder under betingelser» krever ifølge forhåndsregistreringen tall innenfor
spennet kildene viser. Det betyr: en terskel i en parameter med status «kilde» teller når den ligger mellom
10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen, og sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt, skrives
alltid ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som betingelse; den
rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten kilde».
- **Global følsomhet:** Sobol-indekser for netto nåverdi og for dommen i hvert mål, også for $w_\xi$.
- **Terskelflater:** pris på regnekraft mot reaktorkostnad; kraftpris hos konkurrenten mot kostnaden for norsk
kraft; avkastningskrav mot reaktorkostnad.
- **Tall fra produsenter** (ytelse per MW, kostnad per GW) brukes bare i merkede scenarioer.
- **Følsomheter.** Lista er låst i parameterfila og vises i én fast tabell med samme format for alle.
Sammendraget og konklusjonen i rapporten inneholder bare hovedkjøringens dommer.
## 12. Verktøyene som følger med
Samme kode som rapporten bruker, med inngang i JSON der ukjente felt er feil: `scenario`, `sammenlign`,
`folsomhet`, `terskel`, `kontroll` (gjenskaper rapportens datafiler byte for byte), og en arbeidskopi brukeren
eier, med et kart fra ligning (S-nummer) til funksjon.
## 13. Det modellen ikke gjør
1. Ingen timesoppløst kraftmarkedsmodell. Prisvirkningen bygger på tolv NVE-scenarioer for 2035 og nasjonal
kraftbalanse, og er en førsteordens virkning. Programmer på titalls TWh ligger utenfor området kurven er laget
for. Plassering av anlegg, flaskehalser og flaskehalsinntekter mellom prisområder, kannibalisering (fast
$\psi$), systemdrift og kostnaden for Statnetts funksjonskrav fanges ikke. Kraftbalansen i nullalternativet er
den samme alle år.
2. Stresstimen er én time. En kald uke uten vind, pumpekraft og energilager over uker fanges ikke. At
magasinene brukes til å jevne ut en flat last, har ingen kostnad i modellen.
3. Ingen generell likevekt: kronekurs, lønnsnivå og andre næringer regnes ikke. Inntekt og maskinvare er i
dollar, kraft og lønn i kroner; kursen er holdt fast. Strømstøtte og Norgespris regnes ikke.
4. Tilgjengeligheten for et kjernekraftverk uten nett bygger på modellens egen beregning (S8, S44), ikke på en
kilde. Ingen kraftreaktor drives i dag slik, og norsk regelverk for det finnes ikke. Reserveaggregater i
datasenteret og utslipp fra dem er ikke modellert. Hvordan store lastfall tas (dampomføring, dumplast eller
batteri), og om reaktoren tåler dem ofte, er dekket bare av bufferen.
5. Teknologiskifter som gjør dagens brikker eller språkmodeller foreldet, ligger i prisscenarioene. At
datasenteret legges ned, er ikke en egen hendelse. Det trekker mot hypotesen i A, der kraftverket da ville
stått uten kunde.
6. Sabotasje og sikkerhetspolitikk inngår ikke. Eksportregler gjelder brikker, ikke tilgang til modeller.
Forsyningen av brensel til små reaktorer har ingen risiko i modellen.
7. Verdien av norsk kontroll over regnekraft (beredskap, suverenitet) er ikke prissatt. Det trekker mot
hypotesen. Leseren kan legge inn egen verdi.
8. Skranker for arbeidskraft og kapital er ikke med, og heller ikke hva kapitalbehovet betyr for statsbudsjettet.
Løpende tilsynskostnader, beredskapssoner og avfallshåndtering er ikke skalert med antall små reaktorer.
9. Modellen skiller ikke mellom et norsk fortrinn og et globalt knapphetspåslag som enhver investor får. (S19)
viser de to leddene hver for seg, og rapporten skal gjøre det samme.
## 14. Parameterne
Tabellen er skrevet ut fra `parametere.json`, som er fasiten. Alle beløp er 2025-kroner. «Tabell» betyr at
verdien er en tabell i fila. Kildeverdien i kildens egen enhet og merknader står i fila.
<!-- PARAMETERTABELL START -->
| Id | Symbol | Størrelse | Fordeling | Enhet | Status | Poster |
|---|---|---|---|---|---|---|
| `T0` | $T_0$ | Beslutningsår (t = 0) | fast 2027 | kalenderår | modellvalg | – |
| `T_slutt` | $T_s$ | Sluttår for analysen | fast 2100 | kalenderår | modellvalg | K09-002 |
| `P_IT` | $P_{IT}$ | IT-last per anlegg | fast 1000 | MW IT | modellvalg | K08-K03, K12-001 |
| `stige` | $N^{*}$ | Baner som regnes: antall anlegg | tabell (se parameterfila) | anlegg | modellvalg | – |
| `N_trekk` | $N_\omega$ | Antall trekninger | fast 10 000 | antall | modellvalg | – |
| `c_N_ref` | $c_{N,\text{ref}}$ | Investering for en stor reaktor i Norge, uten renter i byggetiden, med eierkostnader og første brensel | jevn 109 000 – 171 500 | kr/kW | kilde | K03-020, K16-002, K16-003, K16-004 |
| `P_ref` | $P_{\text{ref}}$ | Enhetsstørrelsen c_N,ref gjelder for | fast 1000 | MW | kilde | K16-002 |
| `w_xi` | $w_\xi$ | Vekten på lesningen «kostnadsspennet er et budsjettall» | jevn 0 – 1 | – | åpen forutsetning | K16-004, K16-010, K16-014 |
| `u_xi` | $u_\xi$ | Trekningstall som avgjør lesningen i hver trekning | jevn 0 – 1 | – | modellvalg | – |
| `o_xi` | $o_\xi$ | Overskridelse i referanseklassen for kjernekraft (andel over budsjett) | lognormal, median 0,648, sigma 1,09, høyst 12,8 | – | kilde | K03-044, K03-045, K16-017 |
| `nu` | $\nu$ | Skalaeksponent for investering | PERT 0,2 / 0,84 / 1 | – | kilde | K03-043, K12-001, K16-002 |
| `ell` | $\ell$ | Læringsrate per dobling av antall enheter | jevn -0,07 – 0,15 | – | kilde | K03-037, K03-038, K03-039, K03-028, K03-030, K12-001 |
| `n_0` | $n_0$ | Enheter av designet bygd i verden før Norges første | jevn 1 – 20 | antall | åpen forutsetning | – |
| `tau_F` | $\tau_F$ | Fra beslutning til første kjernekraft i drift | PERT 15 / 20 / 25 | år | kilde | K05-031, K05-032, K05-030 |
| `tau_reg_min` | $\tau_{\text{reg}}^{\min}$ | Minste tid fra beslutning til byggestart | fast 5 | år | kilde | K05-032 |
| `tau_N` | $\tau_N$ | Byggetid per enhet, observert | PERT 6 / 9,5 / 17,1 | år | kilde | K03-K03, K03-046, K03-002 |
| `KF` | $\mathit{KF}$ | Kapasitetsfaktor for kjernekraft på nettet | PERT 0,69 / 0,84 / 0,93 | – | kilde | K04-011, K04-014, K04-016 |
| `o_p` | $o_p$ | Planlagt stans, andel av tiden | PERT 0,044 / 0,05 / 0,08 | – | kilde | K04-019 |
| `o_f_stor` | $o_f$ | Tvungen utfallsrate, enheter på 300 MW og mer | PERT 0,02 / 0,025 / 0,027 | – | kilde | K15-001, K15-002, K15-004 |
| `o_f_liten` | $o_f^{A}$ | Tvungen utfallsrate, enheter under 300 MW | PERT 0,0244 / 0,0465 / 0,0622 | – | kilde | K15-001 |
| `beta_F` | $\beta_F$ | Andel av tvungen utetid som rammer alle enheter på stedet samtidig | PERT 0 / 0,1 / 0,28 | – | åpen forutsetning | K15-K01, K15-007, K15-008 |
| `chi` | $\chi$ | Største enhet som andel av snittlasten | jevn 0,05 – 0,1 | – | kilde | K04-022 |
| `P_u_sett` | $\mathcal{P}$ | Enhetsstørrelser som kan velges | tabell (se parameterfila) | MW | kilde | K12-001 |
| `A_krav` | $\mathcal{A}^{*}$ | Tilgjengelighet reserveenhetene dimensjoneres for | diskret 0,99, 0,995, 0,99995 | – | åpen forutsetning | K15-K04, K15-023, K12-001, K15-010 |
| `Gamma_trinn` | $\Gamma_{\text{trinn}}$ | Inntektsfaktor etter standardvilkår (bare følsomhet) | tabell (se parameterfila) | – | åpen forutsetning | K15-023 |
| `L_N` | $L_N$ | Levetid for kjernekraftverk | PERT 40 / 60 / 80 | år | kilde | K04-017, K04-018, K11-006, K03-021 |
| `f_N` | $f_N$ | Fast drift og vedlikehold, med reinvesteringer | PERT 1610 / 1846 / 2515 | kr/kW per år | kilde | K16-012, K16-014, K11-006, K05-050 |
| `nu_f` | $\nu_f$ | Eksponent for fast drift etter enhetsstørrelse | jevn -0,28 – 0 | – | kilde | K12-001, K16-002 |
| `v_N` | $v_N$ | Variabel drift uten brensel og avfall | PERT 27 / 52 / 187 | kr/MWh | kilde | K04-003, K11-006, K16-012 |
| `u_N` | $u_N$ | Brensel, enheter på 300 MW og mer | PERT 57 / 75 / 135 | kr/MWh | kilde | K11-006, K16-012, K16-013 |
| `u_N_liten` | $u_N^{A}$ | Brensel, enheter under 300 MW | jevn 94 – 239 | kr/MWh | kilde | K16-012 |
| `d_N` | $d_N$ | Avgift til brukt brensel og sluttlagring | PERT 30 / 60 / 194 | kr/MWh | kilde | K11-006, K16-013, K05-050, K04-028 |
| `D_avv` | $D_{\text{avv}}$ | Avvikling av kraftverket, betalt når levetiden er ute | jevn 6,25 – 10,4 | mill. kr/MW | kilde | K16-013, K05-050 |
| `phi_U` | $\phi_U$ | Frekvens for ulykke med stort utslipp, per hendelse | jevn i logaritmen 5,6·10^-8 – 1,0·10^-4 | per reaktorår | kilde | K04-038, K04-039, K21-034 |
| `K_U` | $K_U$ | Kostnad ved ulykke med stort utslipp, per hendelse | jevn 1625 – 6217 | mrd. kr | kilde | K04-042, K04-043 |
| `D_fors` | $D_{\text{fors}}$ | Innehaverens forsikrede ansvar per anlegg | fast 8202 | mill. kr | kilde | K04-044, K05-021 |
| `aarsverk_prog` | $N_{\text{årsverk}}$ | Årsverk for å bygge infrastrukturen for et nasjonalt program | fast 7700 | årsverk | kilde | K05-023 |
| `andel_myndighet` | $s_{\text{mynd}}$ | Andelen av disse årsverkene som ligger hos myndighetene | jevn 0,2 – 0,25 | – | kilde | K05-023, K16-003 |
| `c_aarsverk` | $c_{\text{årsverk}}$ | Kostnad per årsverk i myndighetsapparatet, med sosiale kostnader | jevn 1 – 2 | mill. kr | åpen forutsetning | K09-015 |
| `n_reaktor` | $\bar n_{\text{reaktor}}$ | Kjernekraft som kan settes i drift per år | jevn 500 – 2000 | MW per år | åpen forutsetning | K16-002, K03-047, K21-077 |
| `delta_L` | $\delta_L$ | Største lastsprang som andel av anleggets fulle last | jevn 0,1 – 0,91 | – | kilde | K15-014, K15-016 |
| `c_buf` | $c_{\text{buf}}$ | Buffer (batteri), investering | jevn 5611 – 17 644 | kr/kW | kilde | K15-018, K15-019 |
| `f_buf` | $f_{\text{buf}}$ | Buffer, fast drift | fast 435 | kr/kW per år | kilde | K15-018 |
| `L_buf` | $L_{\text{buf}}$ | Levetid for buffer og reserveaggregater | fast 20 | år | kilde | K15-019, K15-020 |
| `s_g` | $s_g$ | Ekstern forsyning til kraftverket selv, andel av verkets effekt | jevn 0,01 – 0,05 | – | åpen forutsetning | K05-029, K15-021, K15-022 |
| `c_gen` | $c_{\text{gen}}$ | Reserveaggregat, investering | PERT 6463 / 10 341 / 14 219 | kr/kW | kilde | K15-020 |
| `D_linje` | $D_{\text{linje}}$ | Lengde på hver av to uavhengige eksterne linjer til kraftverket | jevn 10 – 100 | km | åpen forutsetning | K05-029 |
| `c_linje` | $c_{\text{linje}}$ | Ny 420 kV-ledning | fast 13,4 | mill. kr/km | kilde | K06-040 |
| `c_H0` | $c_{H,0}$ | Servere og nettverk | PERT 239 / 271 / 384 | mill. kr/MW IT | kilde | K08-K03, K08-020, K08-033, K08-039, K08-001 |
| `gamma_H` | $\gamma_H$ | Real endring per år i pris per MW IT-utstyr, fram til 2035 | jevn -0,05 – 0,05 | per år | åpen forutsetning | K13-014, K08-037 |
| `c_bygg` | $c_{\text{bygg}}$ | Bygg, kraftanlegg, kjøling og tomt, uten nettilknytning | PERT 117 / 121 / 183 | mill. kr/MW IT | kilde | K08-K03, K07-001, K07-K02 |
| `d_bygg` | $\delta_{\text{bygg}}$ | Tillegg i byggekostnad i Norge mot konkurrenten | jevn 0 – 0,142 | – | åpen forutsetning | K18-014 |
| `L_H` | $L_H$ | Levetid for IT-utstyr | diskret 3, 4, 5, 6, 7 | år | kilde | K07-003, K07-006, K07-015, K08-042 |
| `L_B` | $L_B$ | Levetid for bygg og anlegg | PERT 7 / 14 / 40 | år | kilde | K07-003, K07-006, K07-010 |
| `tau_D` | $\tau_D$ | Byggetid for datasenteret | PERT 1 / 2,5 / 3,6 | år | kilde | K07-037 |
| `PUE` | $\mathit{PUE}$ | Kraft inn per kraft til IT, Norge | PERT 1,05 / 1,14 / 1,21 | – | kilde | K07-022, K07-023, K07-024, K12-042, K08-K03 |
| `PUE_v` | $\mathit{PUE}^{v}$ | Kraft inn per kraft til IT, konkurrenten | PERT 1,09 / 1,14 / 1,21 | – | kilde | K07-022, K07-023, K07-024, K08-K03 |
| `lambda` | $\lambda$ | Snittlast som andel av IT-kapasiteten | PERT 0,5 / 0,7 / 0,9 | – | kilde | K06-012, K06-014, K07-019, K08-K03 |
| `o_D_v` | $o_D^{v}$ | Drift utenom kraft hos konkurrenten (vedlikehold, arbeidskraft, vann og skatter) | fast 3,21 | mill. kr/MW IT per år | kilde | K08-K03 |
| `o_D` | $o_D$ | Drift utenom kraft i Norge før tillegget (vedlikehold, arbeidskraft, vann; uten skatter) | fast 1,72 | mill. kr/MW IT per år | kilde | K08-K03 |
| `d_o_D` | $\Delta o_D$ | Tillegg i drift utenom kraft i Norge (høyere bemanning) | jevn 0 – 1,4 | mill. kr/MW IT per år | åpen forutsetning | K07-032, K07-033, K09-K03, K08-K03 |
| `mu_rel` | $\mu$ | Norges andel solgt kapasitet i forhold til konkurrentens | fast 1 | – | åpen forutsetning | K13-K01 |
| `h_knapp` | $h_{\text{knapp}}$ | Timer per år datasenteret må koble ut eller gå på egne aggregater når det er tilknyttet på vilkår | jevn 0 – 200 | timer per år | åpen forutsetning | K17-014, K15-010 |
| `p_v` | $p^{v}$ | Kraftpris hos konkurrenten (USA, industri), slik den betales | PERT 867 / 884 / 945 | kr/MWh | kilde | K02-045, K08-K03 |
| `y_obs` | $y_{\text{obs}}$ | Pris i femårskontrakter for GPU-kapasitet i 2025–2026 | jevn 101 – 229 | mill. kr/MW IT per år | kilde | K08-033, K13-005, K13-006 |
| `T_knapp` | $T_g$ | Varighet av «knapphet varer» og «overkapasitet», fra løsningens første anlegg | fast 10 | år | modellvalg | – |
| `pi_neg` | $\pi_{-}$ | Prisfall under kostnad i scenarioet «overkapasitet» | jevn -0,45 – -0,25 | – | åpen forutsetning | K08-030, K13-012 |
| `tau_pi` | $\tau_\pi$ | Tid til et påslag er redusert til 1/e (analogi fra skipsfart) | jevn 2 – 2,8 | år | kilde | K13-016 |
| `sigma` | $\sigma$ | Andel av tokenprisen som går til regnekrafta (kontroll) | jevn 0,145 – 0,6 | – | kilde | K13-017, K01-040 |
| `theta` | $\theta$ | Tokens per sekund per MW (kontroll) | jevn 0,38 – 4,03 | mill. tokens/s per MW | kilde | K08-016 |
| `pris_balanse` | $P_z(S)$ | NVEs tolv scenarioer for 2035: kraftbalanse og pris per prisområde | tabell (se parameterfila) | TWh; øre/kWh (2023-kroner) | kilde | K21-086, K21-087, K06-021, K06-005 |
| `S0` | $S^{0}$ | Kraftbalansen i nullalternativet, normalår | PERT -15 / 14,4 / 19,6 | TWh | kilde | K06-005, K21-087, K06-006 |
| `b_ut` | $b_{\text{ut}}$ | Faktor på prisvirkningen når balansen er svakere enn −3,6 TWh | jevn 1 – 3 | – | åpen forutsetning | K06-023, K06-K02, K06-006 |
| `m_tort` | $m_{\text{tørt}}$ | Prisnivå i det tørreste væråret mot normalåret | fast 1,49 | – | kilde | K06-010 |
| `s_tort` | $s_{\text{tørt}}$ | Faktor på prisvirkningen i tørt år | jevn 1 – 1,5 | – | åpen forutsetning | K06-021 |
| `w_tort_vann` | $w_{\text{vann,tørt}}$ | Produksjon fra ny vannkraft i tørt år mot normalår | jevn 0,7 – 0,9 | – | åpen forutsetning | – |
| `psi` | $\psi_i$ | Verdifaktor: vind på land / vannkraft / havvind | tabell (se parameterfila) | – | kilde | K11-008 |
| `psi_N` | $\psi_N$ | Verdifaktor, kjernekraft | jevn 1,02 – 1,05 | – | kilde | K11-008, K16-012 |
| `kappa_vind` | $\kappa_{\text{vind}}$ | Effektbidrag i knappeste time, vind på land | jevn 0,03 – 0,09 | – | kilde | K11-024 |
| `kappa` | $\kappa_i$ | Effektbidrag i knappeste time: vannkraft / havvind | tabell (se parameterfila) | – | kilde | K11-024 |
| `P_dim0` | $P_{\text{dim},0}$ | Dimensjonerende feil i det nordiske systemet i dag | fast 1450 | MW | kilde | K17-016, K17-015 |
| `c_fast` | $c_{\text{fast}}$ | Kostnad for ny fast effekt (gassturbin, per MW som kan regnes med) | PERT 1 296 000 / 1 421 000 / 1 461 000 | kr/MW per år | kilde | K17-021, K17-K02 |
| `c_res` | $c_{\text{res}}$ | Kostnad for reserve mot utfall av største enhet | jevn 800 000 – 1 696 000 | kr/MW per år | kilde | K17-017, K17-020 |
| `I_nett` | $I_{\text{nett}}$ | Nettinvestering per MW ny tilknytning | jevn 1,1 – 10,8 | mill. kr/MW | åpen forutsetning | K17-010 |
| `L_nett` | $L_{\text{nett}}$ | Levetid for nett | fast 40 | år | modellvalg | – |
| `tau_nett` | $\tau_{\text{nett}}$ | Ledetid for ny nettkapasitet | PERT 5 / 10 / 14 | år | kilde | K17-012, K17-027, K06-039 |
| `n_tap` | $n_{\text{tap}}$ | Marginale nettap som andel av kraftprisen (samfunnsøkonomisk nettkostnad) | jevn 0 – 0,15 | – | åpen forutsetning | K17-008 |
| `t_nett` | $t_{\text{nett}}$ | Nettariff for stort forbruk (bare bedriftsøkonomien) | PERT 204 / 342 / 407 | kr/kW per år | kilde | K17-008, K17-009 |
| `t_el` | $t_{\text{el}}$ | Elavgift (bare bedriftsøkonomien; gjelder også kraft bak måleren) | fast 69 | kr/MWh | kilde | K06-044, K15-028, K21-071 |
| `delta_V` | $\delta_V$ | Andel av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre i køen | jevn 0,1 – 1 | – | åpen forutsetning | K06-016, K17-001 |
| `vind` | – | Vind på land: investering / drift / fullasttimer / levetid / byggetid | investering: PERT 10 100 / 13 915 / 21 933; drift: fast 120; fullasttimer: fast 3357; levetid: fast 30; byggetid: fast 2 | kr/kW; kr/MWh; t/år; år; år | kilde | K11-002, K11-007, K11-K04 |
| `vann` | – | Vannkraft over 10 MW: investering / drift / fullasttimer / levetid / byggetid | investering: PERT 18 749 / 18 749 / 21 800; drift: PERT 50 / 70 / 100; fullasttimer: fast 2971; levetid: fast 40; byggetid: fast 3 | kr/kW; kr/MWh; t/år; år; år | kilde | K11-004, K11-007, K11-015 |
| `havvind` | – | Bunnfast havvind: investering med nett og reserve / drift / fullasttimer / levetid / byggetid | investering: PERT 42 240 / 52 800 / 68 640; drift: fast 900; fullasttimer: fast 4467; levetid: fast 30; byggetid: fast 3 | kr/kW; kr/kW per år; t/år; år; år | kilde | K11-003, K11-K01 |
| `E_vann_rest` | $\bar E_{\text{vann}}$ | Vannkraft staten kan bygge ut over nullalternativet | jevn 0 – 5 | TWh | åpen forutsetning | K11-015, K11-016 |
| `E_vind_rest` | $\bar E_{\text{vind}}$ | Vind på land staten kan bygge ut over nullalternativet | jevn 0 – 7 | TWh | åpen forutsetning | K21-Ka01, K11-023 |
| `g_fornybar` | $\bar g$ | Ny fornybar kraft staten kan sette i drift per år ut over nullalternativet | jevn 0,2 – 0,6 | TWh per år | åpen forutsetning | K11-020, K11-016 |
| `rho_N` | $\rho_N$ | Avkastningskrav, kraft som selges i markedet | PERT 0,04 / 0,065 / 0,09 | andel per år, reelt før skatt | kilde | K14-002, K14-003, K14-001, K14-006, K14-027, K03-021 |
| `rho_D` | $\rho_D$ | Avkastningskrav, regnekraft (og kraftverk med én kunde, rho_A) | PERT 0,057 / 0,075 / 0,11 | andel per år, reelt før skatt | åpen forutsetning | K14-019, K14-020, K14-022, K14-K01 |
| `korr_rho` | – | Rangkorrelasjon mellom rho_N og rho_D | fast 0,5 | – | åpen forutsetning | – |
| `korr_xi_tau` | – | Rangkorrelasjon mellom o_xi og tau_N | fast 0,5 | – | åpen forutsetning | K03-006 |
| `korr_KF_of` | – | Rangkorrelasjon mellom KF og o_f | fast -0,5 | – | åpen forutsetning | – |
| `korr_PUE` | – | Rangkorrelasjon mellom PUE og PUE hos konkurrenten | fast 0,5 | – | åpen forutsetning | – |
| `r_stat` | $r_{\text{stat}}$ | Statens lånerente | PERT 0,0196 / 0,0225 / 0,026 | andel per år, reelt | kilde | K10-030, K14-028 |
| `iota` | $\iota$ | Forventet prisvekst | fast 0,02 | andel per år | kilde | K14-028, K14-029, K14-030 |
| `varphi` | $\varphi$ | Skattefinansieringskostnad | fast 0,2 | kr per kr | kilde | K09-009, K09-010 |
| `p_CO2` | $p_{CO_2}(t)$ | Karbonpris for utslipp utenfor kvotesystemet: lav / sentral / høy | tabell (se parameterfila) | kr per tonn | kilde | K09-013, K09-014 |
| `s_B_NO` | $s_B^{\text{NO}}$ | Andel av utslippene fra bygging som skjer i Norge | jevn 0,2 – 0,6 | – | åpen forutsetning | – |
| `SNKS` | – | Statens netto kontantstrøm fra petroleum 2016–2025, løpende kroner | tabell (se parameterfila) | mill. kr | kilde | K18-018, K09-029 |
| `SNKS_snitt` | – | Tiårssnitt 2016–2025 i 2025-kroner (nevneren i M6) | fast 536,3 | mrd. kr | avledet | K18-018, K18-001 |
| `u_kjerne` | $u^{\text{kraft}}_N$ | Utslipp over livsløpet, kjernekraft | PERT 3,7 / 12 / 110 | g CO2e/kWh | kilde | K04-046, K04-047, K21-001, K21-004 |
| `u_vind` | $u^{\text{kraft}}_{\text{vind}}$ | Utslipp over livsløpet, vind på land | PERT 7 / 11 / 56 | g CO2e/kWh | kilde | K11-045, K21-002, K04-047 |
| `u_havvind` | $u^{\text{kraft}}_{\text{hav}}$ | Utslipp over livsløpet, havvind | PERT 8 / 12 / 35 | g CO2e/kWh | kilde | K11-045, K21-002 |
| `u_vann` | $u^{\text{kraft}}_{\text{vann}}$ | Utslipp over livsløpet, norsk vannkraft | PERT 1 / 3,33 / 24 | g CO2e/kWh | kilde | K21-008, K21-003, K11-045 |
| `u_H` | $u^{H}$ | Utslipp fra produksjon av IT-utstyr, per årgang | PERT 340 / 1300 / 1500 | tonn CO2e per MW IT | kilde | K19-004, K19-012, K19-001 |
| `u_B` | $u^{B}$ | Utslipp fra bygg og teknisk anlegg | jevn 1320 – 2400 | tonn CO2e per MW IT | kilde | K19-K02, K19-010 |
| `alpha` | $\alpha$ | Areal: kjernekraft / vind (direkte) / vind (planområde) / datasentertomt | tabell (se parameterfila) | km² per TWh per år; tomt i km² per MW IT | kilde | K04-048, K11-032, K11-034, K07-045 |
| `eta_N` | $\eta_N$ | Brukt brensel | PERT 2,7 / 3 / 3,1 | tonn uran per TWh | kilde | K04-029, K04-030 |
| `phi_X` | $\phi_X$ | Årlig sannsynlighet for en eksportregel som stanser nye leveranser til store klynger | jevn 0 – 0,24 | per år | åpen forutsetning | K20-017, K20-004, K20-K01 |
| `D_X` | $D_X$ | Varighet av en slik regel | jevn 1 – 4 | år | åpen forutsetning | – |
| `s_brikker` | $s_{\text{brikker}}$ | Største andel av verdens produksjon av AI-servere ett program kan få | jevn 0,01 – 0,056 | – | åpen forutsetning | K20-021 |
| `G_server` | $G_{\text{server}}$ | Verdens produksjon av AI-servere, servereffekt | fast 25 | GW per år | kilde | K01-015, K20-018 |
| `eierformer` | $e$ | Eierformer: statens andel s_e, statens direkte andel i anleggene utenom selskapet, særskatt, gjeldsandel, lånerente og egenkapitalkrav (nominelt), statens andel av overskridelser | tabell (se parameterfila) | –; –; –; –; andel per år; andel per år; – | åpen forutsetning | K10-012, K10-019, K10-026, K10-028, K10-030, K09-036, K14-014, K14-016 |
| `tau_s` | $\tau_s$ | Selskapsskatt | fast 0,22 | – | kilde | K09-036 |
| `eps_e` | $\epsilon_e$ | Forskjell i kostnadseffektivitet mellom eierformer (bare følsomhet) | jevn -0,05 – 0,1 | – | åpen forutsetning | K10-049, K10-050 |
| `P_m` | $P_m$ | Modulstørrelse i løsning T | fast 100 | MW IT | modellvalg | K22-K04, K22-005, K22-K02, K17-027 |
| `tau_1` | $\tau_1$ | Fra beslutning til første modul kan være tilknyttet innenfor nettet som finnes | jevn 3 – 7 | år | åpen forutsetning | K22-001, K22-K02, K21-089, K22-K04, K22-004 |
| `n_1` | $\bar n_1$ | Uttak staten kan få tilknyttet per år innenfor nettet som finnes (første trinn) | jevn 18 – 268 | MW per år | åpen forutsetning | K22-005, K22-006 |
| `eps_d` | $\varepsilon_d$ | Fall i inntekt per MW per fall i etterspørsel etter regnekraft i datasentre | fast 1 | – | åpen forutsetning | – |
| `d_kilde` | $d_{30}, d_{35}$ | Bortfall av etterspørsel i scenarioet «kildenes lave forløp»: 2030 / 2035 | tabell (se parameterfila) | – | kilde | K25-033, K25-034 |
| `s_flytt` | – | Andel av AI-bruken utenom trening som er flyttet til brukernes egne maskiner i scenarioet «80 % på egne maskiner»: 2030 / 2035 | tabell (se parameterfila) | – | åpen forutsetning | – |
| `s_trening` | – | Treningens andel av AI-lasten: høy / lav | tabell (se parameterfila) | – | kilde | K25-K01, K25-005, K25-006 |
| `u_alt` | $u^{\text{alt}}(t)$ | Utslipp i krafta regnekrafta ellers ville brukt (regnestykket «med fradrag»): hovedanslag / lavt / høyt / null | tabell (se parameterfila) | g CO2/kWh | kilde | K26-001, K26-K01, K26-006, K26-005, K26-011, K26-007, K26-013 |
| `w_D_uttak` | $w_D^{\text{uttak}}$ | Vannuttak, datasenter i nordisk klima | jevn 0,07 – 0,1 | m³/MWh IT | kilde | K26-026 |
| `w_N_uttak` | $w_N^{\text{uttak}}$ | Sjøvann gjennom kjernekraftverk med gjennomstrømningskjøling | jevn 119 – 168 | m³/MWh | kilde | K26-033, K04-049 |
| `w_N_forbruk` | $w_N^{\text{forbruk}}$ | Ferskvann forbrukt i kjernekraftverk med sjøvannskjøling | fast 0 | m³/MWh | åpen forutsetning | K26-033, K04-049 |
| `w_N_taarn` | – | Kjernekraft med kjøletårn (vises ved siden av): forbruk og uttak, lav / median / høy | tabell (se parameterfila) | m³/MWh | kilde | K04-049, K26-033 |
| `w_D_sjo` | – | Datasenter kjølt med sjøvann i gjennomstrømning (vises ved siden av) | fast 98 | m³/MWh IT | kilde | K26-030 |
<!-- PARAMETERTABELL SLUTT -->
## 15. Status, presiseringer og åpne forutsetninger
**Lukket siden utkast 2.** De åtte punktene som krevde kildearbeid (10–17), er behandlet i `kilder/13` til
`kilder/21`. Konsulentrapporten bak Kjernekraftutvalgets kostnadstall er funnet og lest (digitalt vedlegg 2 til
NOU 2026: 4), og utvalgets regneark (vedlegg 4) er fasiten for testen av 132 og 219 øre/kWh. Felles prisår og
valuta er gjennomført. Det som fortsatt mangler kilde, står som åpen forutsetning i parameterfila.
**Presiseringer av forhåndsregistreringen.** Disse åtte ble lagt fram som forslag, godkjent av prosjekteier
2026-11-12 og ført inn i forhåndsregistreringen under «Presiseringer». Ved avvik gjelder ordlyden der.
1. *Utbyggingsbanene.* Modellen regner en fast stige: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg på 1 000 MW IT. 25 %-trinnet er
det laveste trinnet der minst 80 % av trekningene når 25 % i M6 i «normalisering», for den av løsningene A, B
og C som når dit på lavest trinn; 5 %-trinnet tilsvarende. Dommene for M1–M5 og M7 leses av på 25 %-trinnet
for alle løsningene, og «holder» for del I krever det. Finnes ikke 25 %-trinnet, leses dommene av på
5 %-trinnet, og del I kan da høyst bli «holder under betingelser». Finnes heller ikke det, leses de av på
høyeste trinn, og det står at skalaen ikke nås. Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100, finnes ikke.
2. *Andel trekninger for M3, M4 og M6, og M2 over årgangene.* Tabellen i kapittel 11: «holder» når vilkåret for
«holder» er oppfylt i minst 80 % av trekningene, og «holder ikke» når vilkåret for «holder ikke» er oppfylt i
minst 80 %. M3 og M4 måles i det dårligste driftsåret i hver trekning. M2 regnes nåverdivektet over alle
årgangene (S42).
3. *Hva dommen for del I gjelder.* Løsningene A, B og C, regnet med ett heleid statlig selskap. B′ og R er
sammenligninger og kan ikke gi «holder».
4. *M4, dimensjoneringen i M7, og «lagring og fleksibilitet».* «Holder» i M4 vurderes uten tiltak og omfatter
både kraftbalansen (normalår og tørt år) og effektbalansen. Største nye enhet regnes som hele enheten, slik
ordlyden er. «Dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr at løsningene på nettet bygger nok kraft til at
kraftbalansen ikke svekkes i tørt år, og dekker manglende effekt med et navngitt tiltak som er kostnadsført.
M5 kan ikke dimensjoneres. «Lagring og fleksibilitet» i alternativ C er i modellen fast effekt, utkobling og
magasinene som finnes; pumpekraft er ikke regnet for seg.
5. *Betingelser.* En terskel teller som betingelse bare når den gjelder en parameter med kilde, og ligger mellom
10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen.
6. *Nevneren i M6.* Snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum for 2016–2025, i 2025-kroner:
536,3 mrd. kr. Da er 5 % 26,8 og 25 % 134,1 mrd. kr per år.
7. *M5 (i) og (ii).* Kjernekraften sammenlignes kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med den laveste av vind på
land og vannkraft, med kildens sentralverdier; for vannkraft i UNECE brukes det representative anlegget
(6,1–11 g, K21-003). «Holder» krever at kjernekraften ikke ligger høyere i noen av de tre kildene. «Klart
brutt» er når kjernekraftens sentralverdi i minst én kilde ligger over den høyeste verdien kilden oppgir for
vind på land. Alt imellom er «holder under betingelser». C og R oppfyller (i) per definisjon. Arealet i (ii)
sammenlignes med vind på land.
8. *Tilleggsregelen, varigheten av «knapphet varer», og ordlyd.* Kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd
(S45), slik at satsingen måles på det datasenteret tilfører. «Knapphet varer» betyr at dagens påslag står ved
lag til ti år etter løsningens første anlegg; «overkapasitet» varer like lenge. Regel 3 nevner «raskt fall,
moderat fall, utflating», mens avsnittet om prisscenarioer har «knapphet varer, normalisering,
overkapasitet»; regel 3 skrives om til de tre siste. I «Samlet dom» presiseres at «negativ median i M1»
gjelder hver kraftløsning.
**Åpne forutsetninger som veier tyngst.** Vekten mellom de to lesningene av kostnadsspennet ($w_\xi$);
avkastningskravet for regnekraft og for et kraftverk med én kunde ($\rho_D$, $\rho_A$); tillegget i drift og
bygg i Norge ($\Delta o_D$, $\delta_{\text{bygg}}$); Norges andel solgt kapasitet mot konkurrentens ($\mu$);
tilgjengeligheten uten nett ($\beta_F$, $\mathcal{A}^{*}$, $\Gamma$); de konstruerte prisscenarioene; potensial
og takt for ny fornybar kraft; nettinvestering og nettap; fortrengning i nettkøen ($\delta_V$); timer med
utkobling ($h_{\text{knapp}}$); eksportregler og tilgang på brikker ($\phi_X$, $D_X$, andelen av verdens
produksjon); og parameterne for eierformene.
**Det som kan endre seg etter frysen.** Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas i desember 2026.
Parameterne er frosset med gjeldende tall; en senere endring er et avvik fra frysen og føres med dato og grunn.
## 16. Avklaringer etter uavhengig koding (2026-11-12)
Lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. En uavhengig leser kodet
(S1)–(S11), (S15), (S18), (S19), (S44), (S45) og (S47) fra spesifikasjonen alene, uten å se prosjektets kode. De to
kodene gir samme tall for alle ligningene når de får samme inndata (største relative avvik under $10^{-11}$ på
3 000 oppdiktede tallsett). Uklarhetene lå i hva ligningene skal mates med. Lista under sier hvordan teksten skal
leses. Der den avviker fra teksten over, gjelder lista. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret.
Funnene og begrunnelsene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 4. Tre av avklaringene er valg og ikke
bare lesemåte (5, 10 og 11); prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, før noe er regnet. Avklaring 21–40 kom til
samme dag, da utbyggingen, kraftsystemet og kontantstrømmen ble kodet. Prosjekteier godkjente valgene i dem
2026-11-12, før noe er regnet, og avgjorde samtidig at brikker telles fra første mulige driftsår (avklaring 25).
**Kraftverket**
1. *Nummeret $n$ (S2, S5, S9).* $n$ teller enhetene av den størrelsen løsningen bruker, på tvers av anlegg, i den
rekkefølgen anleggene settes i drift. Anlegg $k$ i A og B′ har enhetene $(k-1)N_u + 1, \dots, kN_u$, og summen i
(S9) går over dem, ikke fra 1 for hvert anlegg. $n_0$ gjelder samme enhetsstørrelse. I B nummereres enhetene på
$P_{\text{ref}}$ i den rekkefølgen de bygges.
2. *B er dimensjonert for programmet (S5, S6, S11, S39).* Kjernekraften i B er felles for programmet. $N_u(t)$,
$E_N(t)$, $\mathit{LCOE}_N(t)$ og $q_N$ regnes for alle enhetene som er i drift i år $t$, med $\rho = \rho_N$, og
i (S11) er $E_G/E_D$ forholdet for programmet, $\sum E_G / \sum_k E_{D,k}$. «Ett kjernekraftverk» i 1.4 betyr én
teknologi i porteføljen.
3. *Små og store enheter (S4, S5, S8, S9, S24).* Regelen i 1.2 gjelder overalt: enheter under 300 MW bruker
$o_f^{A}$ og $u_N^{A}$, enheter på 300 MW og mer $o_f$ og $u_N$. B′ bruker derfor $u_N^{A}$ i (S5) og
$1 - o_f^{A}$ i (S24). Følsomheter som gir enheter på 300 MW eller mer i A, bruker $o_f$ og $u_N$.
4. *Reserveenheter (S8).* $x \in \{0, 1, 2, \dots\}$. Både $r$ og $n_p$ regnes med modusverdiene (designverdier),
i rekkefølgen $m$ fra (S7), så $r$, så $n_p$, så $N_u$.
5. *Planlagt stans og leveranse (S44).* Den trukne verdien av $o_p$ inngår ikke i (S44): planlagt stans antas lagt
slik at $n_p$ enheter alltid dekker den. Det er en forenkling i favør av A i trekninger der $o_p$ er høyere enn
modusverdien.
6. *Rente null og avrunding.* Ved $\rho = 0$ er faktoren i (S3) lik 1 og $\mathrm{SFF}$ lik $1/L$. Sammenligninger
mot hele tall og grenser i (S7) og (S8) gjøres med relativ toleranse $10^{-12}$, slik at avrunding i siste siffer
ikke gir en enhet for mye.
7. *To regnemåter (S3).* (S3) står som den er: jevn utbetaling gjennom byggetiden. Kontantstrømmen betaler ved
slutten av hvert år. Kapitalkostnaden i den nivåiserte formen ligger derfor om lag $\rho/2$ (som andel) over det
kontantstrømmen gir. Det er kjent og endres ikke. Dommene som bygger på netto nåverdi, bruker kontantstrømmen.
8. *Renten for kraftverket i A.* Der teksten sier $\rho_D$ for kraftverket i A (kapittel 0 og 6), menes $\rho_A$,
som er lik $\rho_D$ i hovedkjøringen.
**Løsningene på nettet**
9. *$E_G$ og $x_i$ (S11).* $E_G = \sum_i E_{G,i}$ er porteføljens produksjon i et normalår, og $x_i = E_{G,i}/E_G$.
10. *$\mathit{LCOE}_i$ for fornybar kraft (1.4).* Teksten ga ingen formel. Den er
$$\mathit{LCOE}_i = \frac{I_i\, \phi_i\, \mathrm{CRF}(\rho_N, L_i) + f_i}{h_i} + v_i$$
med investering $I_i$ per MW, levetid $L_i$, fullasttimer $h_i$ i et normalår, drift per MW og år $f_i$
(havvind) eller per MWh $v_i$ (vind på land, vannkraft), og $\phi_i$ faktoren fra (S3) over teknologiens
byggetid. For vannkraft er $\phi = 1$: NVEs investeringstall for vannkraft har byggetidsrenter med (NVEs
regneark 2026, arket «Vannkraft»: «Inkludert i modulkostnader»; K11-004). Uten dette ville rentene blitt telt
to ganger. I kontantstrømmen føres vannkraftens investering av samme grunn samlet i året før oppstart.
Installert effekt i (S24) er $P_{G,i} = E_{G,i}/h_i$.
11. *Tilleggsregelen i årlige størrelser (S11, S19, S31, S45).* $\varsigma_i$ regnes i kontantstrømmen. I de
nivåiserte og årlige størrelsene brukes ikke tallverdien: når $\varsigma_i < 1$, er teknologiens nettoledd
null. $\mathit{LCOE}_i - \varsigma_i \psi_i p_z$ settes da til 0 i (S11), og kraftverkets bidrag i (S31) er null.
Når $\varsigma_i = 1$, står leddet som i (S11). Grunn: en faktor fra kontantstrømmen satt inn i en nivåisert
kostnad med renter i byggetiden gir ikke null, og formålet med regelen er at et kraftverk som lønner seg uten
datasenteret, verken gir eller tar.
12. *Restverdien i (S45).* $\mathit{NV}_i$ inneholder kraftverkets del av restverdien, og salgsinntekten i
restverdien ganges med samme $\varsigma_i$. $\varsigma_i$ er det største tallet $\le 1$ som gir
$\mathit{NV}_i \le 0$, og finnes ved iterasjon. Hvordan restverdien i (S40) deles mellom datasenter og kraftverk,
fastsettes når kontantstrømmen kodes, før noe resultat regnes.
13. *Effektkostnaden (S47).* $F_a(t)$ regnes hvert år for programmet samlet, ut fra $\Delta R(t)$ og
$\Delta R^{-1}(t)$. $\bar y$ er snittet av prisen for årgangene som er i drift det året, i samme prisscenario.
Anlegg $k$ bærer $F_a(t)\, E_{D,k}/\sum_k E_{D,k}$, og det er den andelen som står i (S11).
14. *$P_G^{N}$.* Definisjonen under (S22) gjelder også i (S11) og (S35).
15. *Nåverdivektet kraftkostnad (S15).*
$c_a(t_v) = \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)}\, c_a(t) \big/ \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)}$, med $t$ fra $t_v$
til $t_v + L_H - 1$.
**Trekningene (kapittel 11)**
16. Faste verdier bruker ikke tilfeldige tall. De 87 størrelsene som trekkes, får ett standardnormalt tall hver i
hver trekning, i parameterfilas rekkefølge (sammensatte parametere felt for felt).
17. Koeffisientene i parameterfila er rangkorrelasjoner. Korrelasjonen mellom de normalfordelte tallene settes til
$2 \sin(\pi r / 6)$, som gir rangkorrelasjon $r$. «$o_f$» i paret med $\mathit{KF}$ er utfallsraten for enheter
på 300 MW og mer.
18. $n_0$ trekkes som et helt tall fra 1 til 20, med lik sannsynlighet (parameterfilas merknad: «Heltall»).
19. Avkortingen av $\mathit{KF}$ gjøres i trekningene. Strømmen for hendelser som trekkes per år (eksportregelen),
lages sammen med utbyggingen (S22).
**Testen mot Argonne (1.3)**
20. Det testen trenger fra metodeartikkelen (Hanna m.fl. 2024), står i K12-001. Artikkelens ligninger lot seg ikke
lese, så to punkter er prosjektets lesning: læringen regnes fra enhet nummer to i serien ($n_0 = 1$), og
studiens drift og vedlikehold per MWh følger installert effekt. Resultatet står i fagfelleloggen, del 4.
**Tid og restverdi i kontantstrømmen** (lagt til 2026-11-12, før kontantstrømmen ble kodet og før noe resultat er
regnet; dette er de to punktene som sto igjen etter avklaring 12)
21. *Hele kalenderår (S12, S33, S34, S35, S40).* Kontantstrømmen regner i hele kalenderår.
- *Oppstart.* Et anlegg eller en enhet som tidligst kan være i drift $x$ år etter beslutningen, har første
driftsår $\lceil T_0 + x \rceil$ (med toleransen i avklaring 6). Det gjelder $t_1^{\min}$ i (S33) og (S12).
Første driftsår er et helt driftsår: inntekter og kostnader for år $t$ betales ved slutten av året og
diskonteres $t - T_0$ år.
- *Byggeår.* Byggingen ligger i de $\tau$ årene rett før første driftsår $t_s$. Årene
$t_s - 1, \dots, t_s - \lfloor \tau \rfloor$ får $1/\tau$ av investeringen hver, og året
$t_s - \lfloor \tau \rfloor - 1$ får resten, $(\tau - \lfloor \tau \rfloor)/\tau$. Det gjelder
kjernekraftenheter ($\tau_N$), datasenteret ($\tau_D$) og fornybare kraftverk (byggetiden i parameterfila;
vannkraft føres samlet i året før oppstart, avklaring 10).
- *Levetider og varigheter.* En levetid eller varighet som ikke er et helt antall år, rundes i kontantstrømmen
til nærmeste hele år (halve år rundes opp, minst ett år). Det gjelder $L_N$, $L_B$ og $D_X$; de andre er hele
tall. Den nivåiserte formen bruker levetiden slik den er trukket. En eiendel med avrundet levetid $L$ og
første driftsår $t_s$ er i drift i årene $t_s, \dots, t_s + L - 1$, og den som erstatter den, har første
driftsår $t_s + L$, eller for IT-utstyr det året årgangen faktisk byttes (avklaring 25). Anlegg $k$ med
første driftsår $t_k$ drives i årene
$t_k, \dots, \min(t_k + L_N - 1,\ T_s)$.
- *Avvikling.* Avviklingen av et kjernekraftverk betales ved slutten av siste driftsår, $t_s + L_N - 1$. Er det
året etter $T_s$, står avviklingen i (S40), med $L^{\text{rest}}_k = t_k + L_N - 1 - T_s$. Et anlegg med
$L^{\text{rest}}_k \le 0$ har ingen restverdi og intet ledd i (S40).
Grunn: oppstart kan ikke rundes ned uten at noe er i drift før det er ferdig. Avrunding av levetider til
nærmeste år trekker ikke i noen retning.
22. *Delingen av restverdien (S40, S45).* Kraftverkets del av restverdien, for teknologi $i$ i anlegg $k$, er
verdien kraftverket ville hatt alene:
$$\mathit{RV}^{N}_{i,k} = \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}^{N}_{i,k}}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right] (1 + \rho_D)^{-(T_s - T_0)}$$
$\overline{\mathit{NK}}^{N}_{i,k}$ er snittet, over de samme årene som i (S40), av de leddene som inngår i
$\mathit{NV}_i$: salg til $\varsigma_i \psi_i p_z$ minus investering og drift, uten ulykkeskostnad og
nettilknytning. Avviklingsleddet gjelder bare kjernekraft. Datasenterets del er resten,
$\mathit{RV}_k - \sum_i \mathit{RV}^{N}_{i,k}$. (S45) løses slik: er $\mathit{NV}_i \le 0$ med
$\varsigma_i = 1$, er $\varsigma_i = 1$. Ellers er $\varsigma_i$ det tallet som gir $\mathit{NV}_i = 0$, funnet
ved halvering til $10^{-12}$. (S40) for anlegget samlet regnes deretter med den $\varsigma_i$ som kom ut.
Grunn: med denne delingen er $\mathit{NV}_i$ kontinuerlig og ikke avtakende i $\varsigma_i$ og uavhengig av de
andre teknologiene, så løsningen er entydig. En deling etter andel av anleggets samlede restverdi ville gjort
$\mathit{NV}_i$ sprangvis der anleggets samlede kontantstrøm skifter fortegn. Kraftverkets del regnes med
rentene i (S40). $\mathit{NV}_i$ er derfor regnet med $\rho_N$ fram til $T_s$ og med rentene i (S40) etter.
**Utbygging, kraftsystem og kontantstrøm** (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er
regnet)
En ny uavhengig leser kodet utbyggingen (S12, S22, S33, S39, S41), kraftsystemet (S23, S24, S25, S38 og fordelingen
av S47) og kontantstrømmen (S26, S34, S35, S40, S45) for alle fem løsningene fra spesifikasjonen alene, med
avklaring 1–22, uten å se prosjektets kode. Leseren fant 28 uklarheter. Lista under sier hvordan teksten skal
leses. Leseren kodet deretter på nytt fra avklaringene alene, i tre runder, og fant ti ting til; avklaring 29 er
skrevet om to ganger etter det. Med den siste teksten gir de to kodene samme tall på 10 000 oppdiktede baner.
Funnene, sammenligningen av de to kodene og begrunnelsene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 5.
Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Avklaringene som er valg og ikke bare lesemåte, er merket
«valg». Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12 («Ja til dine anbefalinger»), før noe resultat er regnet. Ett av
dem ble endret ved det: brikker telles fra første mulige driftsår og ikke fra beslutningsåret (avklaring 25).
*Utbyggingen (kapittel 4)*
23. *Den oppsamlede grensen (S22).* Hvert av de tre leddene samles opp for seg fra og med året $T_0 + 1$, og
grensen er det minste av dem: anlegg $k$ settes i drift det første året, ikke før $\lceil t_1^{\min} \rceil$,
der hvert oppsamlet ledd rommer $k$ hele anlegg. I år $t$ er reaktorleddet $\bar n_{\text{reaktor}}\,(t - T_0)$
MW, som må romme $k\, P_G^{N}$. Utskiftingen trekkes bare fra brikkeleddet. Grunn: en reaktor som er ferdig i
et år uten leveranser av brikker, finnes fortsatt; summen av årlige minimum ville tatt den bort.
24. *Fornybarleddet og porteføljen i C (S12, S22, S39). Valg.* Leddet regnes i energi. I år $t$ kan
$\bar g\,(t - T_0)$ i normalårsproduksjon være bygd, fylt i rekkefølgen i (S39), og anlegg $k$ kan starte når
det rommer porteføljene til anlegg $1, \dots, k$. $\bar w_{\text{tørt}}$ trengs da ikke som eget tall.
Potensialene $\bar E_{\text{vann}}$ og $\bar E_{\text{vind}}$ er produksjon i normalår, og
$w_{i,\text{tørt}} = 1$ også for havvind. Porteføljen til anlegg $k$ er det (S39) legger til når antall anlegg
går fra $k - 1$ til $k$. Kraftverkene til anlegg $k$ settes i drift samme år som anlegget og går ut med det.
(S12) leses altså som en grense for hva som kan være bygd til da, slik reaktorleddet leses, og ikke som en
grense for hvert enkelt år. Lest år for år ville krafta til ett anlegg blitt satt i drift over mange år før
anlegget starter, og solgt i markedet imens; den lesningen strider mot likheten i (S39) og tabellen i 5.1, og
den krever investeringer før beslutningsåret når takten regnes fra $T_0$. Valget er i favør av C: i leserens
oppdiktede eksempel ga lesningen år for år lavere netto nåverdi for C (55 mot 81 mrd. kr). Godkjent av
prosjekteier 2026-11-12.
25. *Brikker og utskifting (S22). Valg, avgjort av prosjekteier 2026-11-12.* Brikkene er et lager: det som er
levert fra og med løsningens første mulige driftsår $\lceil t_1^{\min} \rceil$ (S33, avklaring 21), minus det
nye anlegg og nye årganger har brukt. Leveranser i årene før det teller ikke: brikker kan ikke spares opp før
et anlegg kan starte. Leveransen i år $t$ kan brukes i år $t$. Et nytt anlegg og en ny årgang bruker $P_{IT}$
hver, og bare hele årganger byttes. En årgang som byttes sent, varer $L_H$ år fra året den byttes.
Utskifting går foran nye anlegg. Den årgangen som ble utlevd først, byttes først, og blant dem som ble utlevd
samme år, den med lavest anleggsnummer. «Utskifting($t$)» er det som faktisk byttes i år $t$. Rekker ikke
lageret til et helt anlegg, venter utskiftingen (avklaring 26). Reaktorleddet og fornybarleddet samles
fortsatt opp fra $T_0 + 1$ (avklaring 23 og 24).
Dette avviker fra teksten i kapittel 4, som sier at grensene regnes fra $T_0$ også for brikkene. Lest slik
ville 15 til 25 års leveranser vært spart opp før første kjernekraft, mange anlegg ville startet samme år, og
de årlige leveransene etterpå ville ikke rukket til å bytte utstyret i dem (funn 1 og R1 i fagfelleloggen,
del 5). Grunn for valget: IT-utstyr har en levetid på tre til sju år og kjøpes til prisen $c_H(t_v)$ for året
det settes i drift; et lager av brikker som er opptil 25 år gamle, er ikke noe et program kan bygge på. Valget
er i disfavør av store, raske programmer. Koden kan fortsatt regne lesningen fra $T_0$ (en bryter), men den
inngår ikke i dommene.
Følgen er at anleggene kommer i den takten leveransene tillater, og at programmet ikke kan ha flere anlegg
med brikker samtidig enn leveransene over én IT-levetid rekker til,
$s_{\text{brikker}}\, G_{\text{server}}\, L_H / P_{IT}$ (med $G_{\text{server}}$ i MW), pluss det lageret
rekker til når kraftsiden har holdt utbyggingen tilbake etter første mulige driftsår. Med spennene i
parameterfila er leveransene 250 til 1 400 MW IT per år, og over én IT-levetid rekker de til mellom 0,75 og
9,8 anlegg. Det er lest rett ut av parameterfila og er ikke et modellresultat. Det avgjør hvilke trinn i
stigen som lar seg bygge (avklaring 30).
26. *Anlegg uten brikker. Valg.* En årgang som er utlevd og ikke kan byttes, fordi lageret ikke rommer et helt
anlegg eller en eksportregel gjelder, står uten inntekt til den byttes. Anlegget bruker da ikke kraft: det
har ikke kraftkjøp, i A betales ikke variabel drift, brensel og avfallsavgift, og anlegget teller ikke i
$Q_D^{\text{nett}}$, i $V$ eller i $\sum P_{IT}$ i (S24). Drift utenom kraft ($o_D + \Delta o_D$),
kraftverkets faste kostnader og ulykkeskostnaden $q_N E$ løper, og kraftverk på nettet produserer og selger
som før. Anlegget teller fortsatt i (S39).
27. *Eksportregelen.* Hvert år fra $T_0 + 1$ til $T_s$ har ett jevnt fordelt tall per trekning, fra en egen strøm
(frø 20261112, lagret i `data/aarshendelser.npy`). En regel innføres i år $t$ når tallet er lavere enn
$\phi_X$, og gjelder årene $t, \dots, t + D_X - 1$, med $D_X$ avrundet etter avklaring 21. En regel som
innføres mens en annen gjelder, forlenger stoppen. I år med stopp leveres ingenting, og verken nye anlegg
eller nye årganger starter, heller ikke med brikker som er levert før.
28. *Bygging når oppstarten forskyves. Valg.* Byggingen følger det året anlegget faktisk starter (avklaring 21),
også når en eksportregel eller mangel på brikker forskyver det. Modellen regner altså som om forsinkelsen er
kjent når byggingen starter. Det er en forenkling i favør av satsingen, lik for alle løsningene: i
virkeligheten ville anlegg og kraftverk stått ferdige og ventet.
29. *Kjernekraften i B (S39, S40, S45). Valg.* Enhetene i B hører til programmet, ikke til et anlegg. Antall
enheter som kreves i år $t$, er (S39) regnet med anleggene som drives det året, også anlegg som står uten
brikker. Er det færre enheter i drift enn (S39) krever, settes nye enheter i drift det året, med de neste
numrene i serien, og byggingen føres etter avklaring 21. En enhet drives i $L_N$ år (avrundet) fra sitt
første driftsår, og avviklingen betales ved slutten av siste driftsår. En enhet som ikke lenger kreves fordi
anlegg er gått ut, drives og selger til levetiden er ute. Går en enhet ut mens (S39) fortsatt krever den,
settes en ny i drift året etter enhetens siste driftsår, så det ikke blir noe år med for få enheter; det er
dimensjonering av programmet, ikke fornyelse av et anlegg. (S22) teller anlegg, så en slik enhet er ikke
bundet av reaktorleddet der. Enheter som ville fått første driftsår etter $T_s$, bygges ikke.
I (S45) regnes kraftverkets del av restverdien (avklaring 22) for hver gruppe enheter med samme første
driftsår, med enhetenes egne gjenværende driftsår. I (S40) inngår kjernekraftens kontantstrøm for året
(salg med $\varsigma_i$ minus investering, drift, avvikling og $q_N E$) i anleggenes netto kontantstrøm, delt
likt på anleggene som drives det året; i år der ingen anlegg drives, fordeles den ikke. Avviklingsleddet i
(S40) regnes i B for hver gruppe enheter som går ut etter $T_s$, med enhetenes egne gjenværende driftsår, og
uten noe ledd for verdi; det inngår i $\mathit{RV}$ i (S26) og i subsidieelementet. Datasenterets del av
restverdien (avklaring 22) regnes ikke per anlegg i B. Nettinvesteringen bruker $P_G^{N}$ fra (S22), ikke
hele enheter (avklaring 14); at rommet i (S22) regnes med behovet mens enhetene er hele, er tilsiktet.
Grunn: (S39) gjelder hvert år, og avrundingen oppover gjør at programmet ellers ville manglet en enhet mens
de siste anleggene ennå er i drift. Kraftbalansen for resten av landet ville da blitt svekket av bokføringen
alene. Å la eldre enheter gå ut over levetiden i stedet ville gitt opptil dobbel levetid uten kostnad når
sene anlegg starter etter at de første er gått ut. Valget er i disfavør av B i de tilfellene en ny enhet må
bygges sent i programmet.
30. *En bane som ikke lar seg bygge.* Er ikke alle anleggene i banen satt i drift innen $T_s$, regnes ingen
netto nåverdi for banen (presisering 1).
*Kraftsystemet (kapittel 5)*
31. *Prisen i kontantstrømmen (S34, S35, S45, S25).* Kontantstrømmen bruker linja for Norge samlet (kolonnen
«Norge») i normalår: $p(t) = P_{\text{Norge}}\big(S^{0} - \Delta Q(t)\big)$. Linjene for NO1–NO5 brukes bare i
M3. Grunn: modellen plasserer ikke anleggene i et prisområde, og (S25) bruker Norge samlet.
32. *Effektbalansen (S24, S47).* $P_{G,i}$ er installert effekt i drift i år $t$: i B hele enheter på
$P_{\text{ref}}$, i B′ $N_u P_u$ per anlegg, i C $E_{G,i}/h_i$. $\sum P_{IT}$ gjelder anleggene som har en
årgang i drift. Er ingen årgang i drift, er $\bar y = 0$ og $F_a = 0$. $F_a$ fordeles etter energibruk det året
(avklaring 13); et anlegg uten brikker bærer ingenting.
*Kontantstrømmen (kapittel 0 og 6)*
33. *Når investeringer betales.* Bygg og første årgang IT-utstyr betales over $\tau_D$ før anleggets første
driftsår. Eiendeler uten egen byggetid (senere årganger IT-utstyr, nettilknytning, buffer, aggregater og
linjer) betales ved slutten av året før de settes i drift. Prisen på en årgang er $c_H(t_v)$ for årgangens
første driftsår. Ingen betaling kan falle før $T_0$; med spennene i parameterfila skjer det ikke, og
skjer det likevel, er det en feil.
34. *Fornyelser.* En eiendel fornyes når levetiden er ute, hvis den nye har første driftsår innen anleggets siste
driftsår og innen $T_s$, også når bare ett driftsår står igjen. Fornyelsen føres som et nybygg, over
byggetiden. Buffer og aggregater fornyes etter $L_{\text{buf}}$, linjer og nettilknytning etter
$L_{\text{nett}}$.
35. *Kostnader i A.* Variabel drift, brensel og avfallsavgift regnes på energien datasenteret bruker, $E_D$, ikke
på $\Gamma E_D$. $q_N E$ i (S35) er $N_u\, \phi_U\, [K_U(P_u) - \min(K_U(P_u), D_{\text{fors}})]$ per år.
36. *Renter (S26).* $\mathit{KS}_D$ diskonteres med $\rho_D$ og $\mathit{KS}_N$ med $\rho_N$, i A med $\rho_A$.
$\Delta W$, utslipp, $K_{\text{prog}}$ og $V$ diskonteres med $\rho_N$ i alle løsningene, også i A.
37. *Utslipp i Norge.* $U^{\text{NO}}(t) = s_B^{\text{NO}}\, u^{B}\, P_{IT}$ for hvert bygg, første og fornyet, som
settes i drift i år $t$. Karbonprisen er den sentrale banen, lineær mellom årene i tabellen.
38. *Restverdien (S40).* «De siste $L_H$ årene før sluttåret» er årene $T_s - L_H + 1, \dots, T_s$, og snittet
går over alle årene i vinduet, også år anlegget ikke var i drift. Anleggets netto kontantstrøm er alle
anleggets ledd i (S34) og (S35), også $q_N E$, nettinvesteringen og andelen av $F_a$. Restverdien kan bli
negativ: et anlegg som taper penger, får ingen verdi, men avviklingen trekkes fra. Følgen av ligningen slik
den står, er at et anlegg som starter mindre enn $L_H$ år før sluttåret, sjelden får restverdi, og at snittet
avhenger av om en utskifting faller i vinduet.
39. *Subsidieelementet (S26). Valg.* Prosjektet er programmet for løsningen, samlet. Netto kontantstrøm er
$\mathit{KS}_D + \mathit{KS}_N$ slik de står i (S34) og (S35), med $\varsigma_i$, $F_a$ og nettinvesteringen,
diskontert som i (S26), pluss restverdien:
$\mathit{SE} = \max\big(0,\ -[\sum_t D_D\, \mathit{KS}_D + \sum_t D_N\, \mathit{KS}_N + \mathit{RV}]\big)$.
At salget regnes med $\varsigma_i$ også her, gir et høyere subsidieelement enn det faktiske salget ville
gitt når tilleggsregelen binder; det er valgt fordi et kraftverk på nettet ikke krediteres overskudd noe
sted i (S26).
40. *Avklaring 21 og 22 er valg.* Avrundingen av levetider til nærmeste hele år (21) og delingen av restverdien
(22) er valg. Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12 sammen med valgene over.
**Bedriftsøkonomi, eierskap, skala, miljø og dommer** (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat
er regnet)
En tredje uavhengig leser kodet kapittel 7 til 11 fra spesifikasjonen alene, med avklaring 1–40, uten å se
prosjektets kode: den nivåiserte kraftkostnaden per anlegg, år og årgang, (S15), (S19), (S27), (S42), (S28) til
(S32), målene M3, M4 og M6 per trekning og dommene. Leseren ble bedt om å si fra om det som er faglig urimelig, ikke
bare uklart, og fant 60 punkter (8 stoppere, 22 «bør rettes», 30 «kan vente»); 14 av dem er faglige innvendinger.
Lista under sier hvordan teksten skal leses. Funnene, sammenligningen av de to kodene og begrunnelsene står i
`fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 6. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Avklaringene
som er valg og ikke bare lesemåte, er merket «valg». Avklaring 55 til 59 fyller ut forhåndsregistreringen
(presisering 1, 2 og 7 og «Samlet dom»); avviker de fra forhåndsregistreringen, gjelder den. En ny leser kodet
deretter på nytt fra avklaring 41–61 alene og fant 17 punkter til (4 stoppere); avklaring 46–48, 50–53, 55 og
58–60 er skrevet om etter det. Prosjekteier godkjente valgene i avklaring 41–60 2026-11-12 («Ja til dine
anbefalinger»), før noe resultat er regnet. Avklaring 55 til 59 er ført inn i forhåndsregistreringen som
presisering 9 til 12. Han avgjorde samtidig at svakhetene i avklaring 61 skulle rettes før noe regnes; rettelsene
står i avklaring 62 til 67 og går foran avklaring 45 til 51 der de avviker.
*Nivåisert kraftkostnad (kapittel 1.4 og 2)*
41. *Ulykkeskostnaden når tilleggsregelen binder (S11, S31). Valg; endrer avklaring 11.* Når $\varsigma_i < 1$ for
kjernekraft, er teknologiens nettoledd i (S11) lik $q_N$ fra (S6), ikke null, og kraftverkets bidrag i (S31)
er $-q_N E$ per år. For fornybar kraft er leddet null som før. Grunn: $\mathit{NV}_i$ i (S45) er regnet uten
ulykkeskostnad, og $q_N E$ står i kontantstrømmen (S35) uansett faktor. Med avklaring 11 slik den sto, falt
ulykkeskostnaden bort fra de nivåiserte og årlige størrelsene i B og B′ når regelen bandt, mens A alltid bar
den. Valget er i disfavør av B og B′ i (S15), (S19) og M6. Det gjelder ikke $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$, som
regnes uten (S45).
42. *Årgang, portefølje og nevner (avklaring 2, 15 og 24).* Summen i avklaring 15 går over årgangens faktiske
driftsår; år etter $T_s$ eller etter anleggets siste driftsår er ikke med, i teller eller nevner. I C regnes
$x_i$ og $E_G/E_D$ i (S11) og $u_a^{\text{kraft}}$ i (S32) for hvert anlegg med anleggets egen portefølje
(avklaring 24). I R brukes i (S32) porteføljen anlegget med samme nummer ville hatt i C. I B er nevneren
$\sum_k E_{D,k}$ det anleggene faktisk bruker det året; et anlegg uten brikker bruker ingenting (avklaring 26).
*Bedriftsøkonomi (kapittel 7)*
43. *$\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$.* «Markedets avkastningskrav» er $\rho_D$, $\rho_N$ og $\rho_A$ uendret; de er
allerede private krav. A betaler elavgift på $E_D$, men ikke nettariff. Tariffen betales hvert år anlegget
drives, også år det står uten brikker; elavgiften bare på kraft som brukes. $q_N$ står i
$\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$: byttene i kapittel 7 er hele lista, og eieren er staten, som bærer det
forsikringen ikke dekker. Det er i disfavør av A, B og B′ i M2. Norske skatter utover elavgift og nettariff
(for eksempel eiendomsskatt) har ingen parameter og er ikke med; det er i favør av satsingen i M2 og kan ikke
tallfestes uten kilde.
44. *(S42).* Hver årgang har ett ledd med vekten $D_D(t_v)$, uansett hvor mange år den går. Grunn:
$\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v)$ er en nivåisert kostnad over full levetid, så hver årgang prøves som en
investeringsbeslutning; at sluttåret kutter en årgang, er en egenskap ved analysen og ikke ved anlegget.
M2 er oppfylt når summen er null eller høyere.
45. *Kontantstrømmen i (S28) og (S30).* $\mathit{NK} = Y - K^{\text{drift}} - I$ er bedriftens kontantstrøm for
programmet, med byttene i kapittel 7. $Y$ er inntekten fra regnekraft. $K^{\text{drift}}$ er drift utenom
kraft, kraftkjøp til $p_z$ (uten marginale nettap), elavgift, nettariff, kraftverkenes drift, avvikling når den
betales, $q_N E$, utkoblingsarmen i (S47) og faste kostnader for buffer, minus kraftverkenes salg. $I$ er alle
investeringer unntatt nettilknytningen, betalt som i avklaring 21, 33 og 34; $I^{\text{bud}}$ er det samme med
$\xi_N = 1$. I (S28) regnes salget uten (S45); i (S30) ganges det med $\varsigma_i$, slik 1.4 sier. Det som
kommer etter $T_s$, står som restverdi i $\mathit{NK}(T_s)$ (avklaring 62; før sto det at ingenting regnes
etter $T_s$).
46. *Avskrivning og bokført kapital.* Hver betaling avskrives lineært fra eiendelens første driftsår, over
levetiden avrundet etter avklaring 21. En eiendel som går ut av drift før levetiden er ute (for eksempel en
årgang i anleggets siste driftsår), får resten avskrevet i sitt siste driftsår. En eiendel som fortsatt er i
drift ved $T_s$, avskrives fullt ut der, fordi prosjektet verdsettes som solgt det året (avklaring 62; før
sto det at den ikke skrives ned). Bokført kapital ved slutten
av et år er det som er betalt, minus den lineære avskrivningen $B/L$ per år i faste kroner (og det som er
avskrevet ved utgang). Den er null når levetiden er ute. Den brukes i særskatten (48) og gjelden (49).
47. *Selskapsskatten i faste kroner. Valg.* Skattemessige avskrivninger og fremførte underskudd står i kronene
fra året de oppsto. Modellen regner i faste kroner, så de taper realverdi med prisveksten $\iota$: fradraget
i selskapsskatten i år $t$ for en betaling $B$ i år $t_b$ er $(B/L)\,(1 + \iota)^{-(t - t_b)}$, restverdien
som avskrives ved utgang, regnes likt, og et fremført underskudd deles på $1 + \iota$ for hvert år det føres
fram («uten rente»). Dette gjelder bare fradragene i selskapsskatten; bokført kapital er den i avklaring 46.
Grunn: regnet uten prisvekst blir fradraget for stort og skatten for lav, mest for eiendeler med lang levetid.
Med 2 % prisvekst er fradraget for et kraftverk som avskrives over 60 år, verdt under 60 % av kostnaden.
48. *$\mathit{Skatt}_e$. Valg.* Selskapsskattens grunnlag er $Y - K^{\text{drift}}$ minus fradragene i avklaring
47, etter fremførte underskudd. Skatten regnes som om prosjektet ikke har gjeld, i (S28) og i (S30): rentene
trekkes ikke fra.
Særskatten regnes for seg, i faste kroner, slik at den bare treffer avkastning utover $r_e$. Grunnlaget i år
$t$ er $Y - K^{\text{drift}}$ minus avskrivningen i faste kroner (avklaring 46: lineær, med det som avskrives
ved utgang), minus årets selskapsskatt for prosjektet, minus $r_e$ ganger bokført kapital ved årets start.
Det er årets eget grunnlag, uavhengig av underskudd som er ført fram i selskapsskatten. Negativt grunnlag
føres fram med renten $r_e$: det ganges med $1 + r_e$ for hvert år det føres fram, og trekkes fra senere
positive grunnlag. Særskatten er $\tau_{g,e}/(1 - \tau_s)$ ganger det som da står igjen, og aldri negativ.
Grunn: (S30) sier «overskudd utover $r_e$ på bokført kapital», og forhåndsregistreringen kaller det
grunnrenteskatt. $r_e$ er et krav etter selskapsskatt, så selskapsskatten trekkes fra før avkastningsfradraget,
slik petroleumsskatten gjør (K10-023). Satsen i parameterfila (0,56) er den effektive satsen på overskudd før
selskapsskatt; på grunnlaget etter selskapsskatt er satsen $\tau_{g,e}/(1 - \tau_s)$, som med 22 %
selskapsskatt er den formelle satsen 71,8 % (K09-036). Én krone mer i overskudd betaler da
$\tau_s + \tau_{g,e}$, 78 % med kildenes satser. Med avskrivning og avkastningsfradrag i samme kroneverdi, og
fremføring med rente, betaler et prosjekt som tjener nøyaktig $r_e$ etter selskapsskatt, ingen særskatt,
uansett hvordan selskapsskatten er regnet. Uten fradraget for selskapsskatt, med de nominelle fradragene i
avklaring 47 eller med fremføring uten rente ville særskatten tatt en del av normalavkastningen, mest for
eiendeler med lang levetid og byggetid, og eierformen med særskatt ville sett bedre ut for staten enn den er.
Det som står igjen av negativt grunnlag ved $T_s$, faller bort. Med salget i avklaring 62 skjer det bare når
verdien ved $T_s$ er lavere enn bokført kapital; da er skatten ikke helt nøytral (avklaring 67).
Ved direkte eierskap betales ikke inntektsskatt. I (S28) skattlegges hele prosjektet. I (S30) får staten
inntektsskatt bare av selskapets del, $(1 - \vartheta_e)$ av prosjektets skatt, og elavgiften for
hele prosjektet (ikke nettariffen, avklaring 63). Grunn: ellers ville staten skattlagt sin egen direkte andel
og samtidig fått den før skatt; med dette valget summerer statens, de private eiernes (avklaring 64) og
långivernes strømmer seg til $\mathit{NK}$ pluss elavgiften. At rentene ikke trekkes fra i (S30), gir en litt for høy skatt i eierformene
med gjeld; for former med private eiere er det i statens favør.
49. *Gjeld og $\mathit{FKE}_e$. Valg.* Selskapets gjeld er $h_e$ ganger bokført kapital ved slutten av hvert år, så
gjeldsandelen er den (S29) forutsetter. Renten er $(1 + r_{d,e})/(1 + \iota) - 1$ på gjelden ved årets start.
Gjelden betales ned i $T_s$. For hele prosjektet:
$\mathit{FKE}_e(t) = \mathit{NK}(t) - \text{selskapsskatt}(t) - \text{særskatt}(t) - \text{rente}(t) + G(t) - G(t-1)$,
med $G$ gjelden ved slutten av året og hele prosjektets skatt. Ved direkte eierskap er
$\mathit{FKE} = \mathit{NK}$ og $r_e = r_{\text{stat}}$; lånerenten i raden «direkte» i parameterfila brukes
ikke.
50. *Kriteriene over trekningene.* Kriteriene gjelder gitt at banen lar seg bygge: bare slike trekninger
inngår, og antallet oppgis (til forskjell fra (S37), avklaring 56). Verdi: snittet av nåverdien av (S30).
Fellesskapets andel: summen av nåverdiene av (S30) delt på summen av nåverdiene av $\mathit{NK}$, når den er
positiv (endret av avklaring 63 til 65: samlet overskudd er $\mathit{NK}$ pluss avgiftene, og renten er
$\rho_D$). Kapitalkostnad: $r_e$, og $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ regnet med kravet før skatt (avklaring 66)
i stedet for $\rho_D$, $\rho_N$ og $\rho_A$, som snitt over årgangene med vektene $D_D(t_v)$ regnet
med $\rho_D$, og deretter over trekningene (se avklaring 61 om skatt). Risiko: andelen trekninger med negativ
nåverdi av (S30); snittet av de $\lceil 0{,}05\,N \rceil$ dårligste; og snittet over trekningene av største
innskutte kapital, $\max(0, -\min_t \sum_{s \le t} \mathit{KS}^{\text{stat}}_e(s))$.
51. *Regelen for eierformene.* En eierform er «dårligere på alle de tre første kriteriene» når den er strengt
dårligere enn en annen på hvert mål i avklaring 50: lavere verdi og lavere andel (der begge har en andel),
høyere $r_e$ og høyere $\mathit{LCOC}$, og høyere tapssannsynlighet, lavere snitt av de dårligste og større
innskutt kapital. Den sammenlignes bare med former som består eller er «usikker» i EØS-vurderingen. Regelen
tar altså bare ut former som er dårligere på alt, og det vil sjelden skje; hele tabellen vises uansett.
Resten rangeres etter verdi blant formene med tapssannsynlighet strengt under 25 %; formene over grensen
vises for seg.
52. *Følsomheten for effektivitet.* Faktoren $1 + \epsilon_e$ ganges med investeringene, også $I^{\text{bud}}$,
og med drift utenom kraftkjøp, elavgift, nettariff, $q_N E$ og effektkostnaden, som er priser og ikke
effektivitet. Den kodes sammen med de andre følsomhetene.
*Skala (kapittel 9)*
53. *(S31) og M6.* $Y_k - K^{\text{drift}}_k$ er regnet til kalkulasjonspriser (med marginale nettap, uten
avgifter) og omfatter alt i (S34) og (S35) som ikke er investering: inntekten, drift utenom kraft og
kraftkjøpet fra (S34), og fra (S35) kraftverkenes faste og variable drift, brensel og avfallsavgift, $q_N E$,
faste kostnader for buffer, og salget fra kraftverk på nettet. $F_a$ trekkes fra for programmet. Når
tilleggsregelen binder for en teknologi, er alle kraftverkets ledd null unntatt $q_N E$ (avklaring 41).
$\mathrm{ann}_k$ er kapitalen på nivåisert form, slik den står i (S15), (S5), (S9) og (S11): bygg og årgangen
som er i drift, med $\rho_D$; kraftverkets investering med renter i byggetiden etter (S3) og avsetningen til
avvikling, med $\rho_N$ på nettet og $\rho_A$ i A; nettilknytning, eller buffer og ekstern forsyning. Første
år med stabil drift er første år der alle anleggene er startet og ingen er gått ut, også om et anlegg står
uten brikker. Finnes ikke et slikt år, har banen ingen verdi for M6 og teller som under 5 %. Snittet over
$L_H$ år kuttes ved $T_s$. Toppåret søkes blant årene der minst ett anlegg drives. «Statens netto
kontantstrøm etter investeringer» er (S30) for heleid selskap i det stabile året, delt på samme nevner.
Medianen av de ti årene regnes i 2025-kroner, slik snittet er regnet: hvert års beløp (K18-018) prisjusteres
med konsumprisindeksen i parameterfila (K18-001), og medianen tas etterpå. Det gir 330,1 mrd. kr (snittet av
2019 og 2021 i 2025-kroner), mot 272,2 mrd. i løpende kroner. Tallet er lest ut av parameterfila og er ikke et
modellresultat. Følsomhetslista i parameterfila nevner 272 mrd. i løpende kroner; den rettes i avviket fra
frysen som er varslet i avklaring 54.
*Miljø (kapittel 10)*
54. *(S32) og det som rapporteres.* Brukt brensel regnes på energien kraftverkene produserer; i A er det $E_D$
(avklaring 35). Regnestykket «med fradrag» og kjølevann kan ikke regnes fra parameterfila: den har ingen
størrelse for utslippene regnekrafta ellers ville hatt, og ingen for kjølevann. Det krever nye parametere,
altså et avvik fra frysen. Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 at de tas inn sammen med parameterne tillegget
til retningen krever, som ett avvik fra frysen, før noe regnes.
55. *M5. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 (presisering 9 i forhåndsregistreringen).* (i): kildenes sentralverdier tas inn som faste tall med post i kildebanken; tabellen settes opp og
kontrolleres før M5 avgjøres. (ii): «holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er høyere enn det
direkte arealet for vind på land; «klart brutt» når det er høyere enn hele planområdet for vind, den høyeste
verdien kildebanken har; ellers «holder under betingelser». Tomten er lik og faller bort. C og R oppfyller
(ii) per definisjon, som (i). Samlet: «holder» når (i) og (ii) holder; «holder ikke» når (i) eller (ii) er
klart brutt; «holder under betingelser» når ett av dem er brutt uten å være klart brutt. Er begge brutt uten
å være klart brutt, sier forhåndsregistreringen ingenting («ett av (i)–(ii) brutt»); modellen setter da
«holder ikke», som er det strengeste. (iii) og (iv) er oppfylt ved at leddene står i (S26) og (S32).
*Dommer (kapittel 11 og presisering 1)*
56. *Trekninger der banen ikke lar seg bygge. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 (presisering 10).* En slik trekning står i nevneren $N_\omega$ i
(S37) og oppfyller aldri vilkåret for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som en trekning som ikke når målet,
og i M6 som under 5 %. I M3 og M4, der «holder ikke» er en skade som inntreffer, oppfyller den ingen av
vilkårene. I medianen i M1 rangeres den under alle verdier. I M7 er A best når A lar seg bygge og har høyere
netto nåverdi enn hver av B og C som lar seg bygge; lar A seg ikke bygge, er A ikke best. Grunn: (S37) deler
på alle trekningene, og at banen ikke lar seg bygge, er et resultat (presisering 1). Alternativet, å utelate
trekningene, ville gitt en dom som bare gjelder de trekningene der begrensningene ikke binder.
57. *Trinnet dommene leses av på. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 (presisering 11).* 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av
alle trekningene når 25 % i M6 for minst én av A, B og C; 5 %-trinnet likeså. Finnes ingen av dem, leses
dommene av på det høyeste trinnet som lar seg bygge: det høyeste der minst én av A, B og C har et år med
stabil drift i minst 80 % av trekningene. Lar ingen trinn seg bygge slik, er del I «holder ikke». Et enkelt
anlegg kan ikke gi «holder» for del I.
58. *M3, M4, M1 og M7 (presisering 12 i forhåndsregistreringen).* Driftsår er år der minst ett anlegg drives. $m_{\text{tørt}}$ står i teller og nevner i M3
og påvirker ingen dom. Er prisen uten satsingen null eller negativ i et område, er det en feil, ikke et tall.
Likheter i M4 prøves med toleransen $10^{-12}$ ganger programmets årlige energibruk (kraftbalansen) og ganger
programmets største uttak (effektbalansen); «holder ikke» i M4 kan bare komme fra kraftbalansen, fordi
effekttiltakene i (S47) ikke har tak. I M1 følger positiv median av 80 %-vilkåret når ingen trekning mangler
verdi. I M7 kreves strengt høyere netto nåverdi.
59. *Samlet dom (presisering 12 i forhåndsregistreringen).* Regelen står i forhåndsregistreringen og gjengis her så spesifikasjonen kan kodes alene; avviker
gjengivelsen, gjelder forhåndsregistreringen. Del I gjelder A, B og C med heleid selskap, på trinnet fra
avklaring 57. «Holder»: minst én av løsningene har «holder» i alle M1–M6, på 25 %-trinnet. «Holder ikke»:
hver av løsningene er felt, og en løsning er felt når den har minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller
negativ median i M1. Ellers «holder under betingelser», men bare når betingelsene kan navngis etter
presisering 5 for minst én løsning som ikke er felt. Kan de ikke det, er dommen «holder ikke», og det står
hvilken forutsetning uten kilde den avhenger av; rapporten skiller mellom «holder ikke» fordi målene ikke nås,
og «holder ikke» fordi betingelsene ikke kan navngis. Finnes ikke 5 %-trinnet, står det at skalaen ikke nås og at hypotesen ikke holder i den formen
den er stilt. Del II følger M7.
60. *Det som fastsettes når kjøringen over trekningene kodes, før noe regnes:* estimatoren for Sobol-indeksene
(indeksen for en dom gjelder vilkåret per trekning), terskelflatene, og hvilken verdi av
$\mathit{LCOC}^{v}(2025)$ kontrollen av en terskel i prisen på regnekraft bruker. Terskelen $k_g$ finnes ikke
når over halvparten av trekningene ikke lar seg bygge (medianen er da uten verdi); det rapporteres slik.
Rapporten skal vise hvor mye av hver dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge.
*Svakhetene leserne fant i sammenligningen av eierformer*
61. Leseren fant faglige svakheter som ikke kan rettes ved å lese teksten annerledes. De berører ikke dommene for
del I og del II, som regnes med (S26) og heleid selskap, men sammenligningen av eierformer i kapittel 8.
Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 at de skulle rettes før noe regnes. Fem er rettet i avklaring 62 til 66:
- (S28) og (S30) hadde ingen restverdi ved $T_s$, mens (S26) har (S40); av samme grunn var særskatten ikke
nøytral for eiendeler i drift ved $T_s$. Rettet i avklaring 62.
- Nettariffen telte som statens inntekt i (S30) uten nettkostnaden, og elavgiften private datasentre ville
betalt, ble ikke trukket fra. Rettet i avklaring 63.
- Private eiere bar sin del av tapet uten noe vilkår om avkastning. Rettet i avklaring 64.
- Nåverdien av (S30) ble regnet med statens lånerente. Rettet i avklaring 65.
- $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ med $r_e$ satte et krav etter skatt inn i en kostnad før skatt. Rettet i
avklaring 66.
Det som står igjen, er listet i avklaring 67.
**Eierformkapitlet rettet, tabellen for M5 og det som sto igjen** (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før
noe resultat er regnet)
Avklaring 62 til 66 retter svakhetene i avklaring 61. Hver av dem er et valg. Prosjekteier godkjente dem, med
avklaring 67, 2026-11-12 («Ja til dine anbefalinger»), før noe resultat er regnet. De gjelder bare sammenligningen av eierformer i kapittel 8 og tillegget (S28);
dommene for del I og del II, som regnes med (S26), (S42) og (S31), er ikke berørt. En ny uavhengig leser kodet
dem fra teksten alene; funnene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 7.
62. *Restverdi i (S28) og (S30). Valg; endrer avklaring 45 og 46.* Verdien av driftstiden som står igjen ved
$T_s$, føres som en innbetaling i $\mathit{NK}(T_s)$, etter regelen i (S40), regnet på bedriftens kontantstrøm
og i kroner ved $T_s$:
$$\mathit{RV}^{\text{bed}} = \sum_k \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}^{\text{bed}}_k}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right]$$
Faktoren som fører (S40) tilbake til $T_0$, er ikke med; den ligger i diskonteringen av $\mathit{NK}(T_s)$, med
$r_e$ i (S28) og med renten i avklaring 65 i (S30). $\overline{\mathit{NK}}^{\text{bed}}_k$ er snittet, over
årene i avklaring 38, av anlegg $k$ sin del av $\mathit{NK}$ i avklaring 45 før skatt og uten
$\mathit{RV}^{\text{bed}}$ selv: inntekten, drift utenom kraft, kraftkjøp, elavgift og nettariff for anlegget,
kraftverkenes drift, salg, avvikling og $q_N E$, faste kostnader for buffer, og anleggets investeringer uten
nettilknytningen. Utkoblingsarmen i (S47) fordeles på anleggene slik $F_a$ fordeles (avklaring 13 og 32). I B
inngår kjernekraftens kontantstrøm for året, delt likt på anleggene som drives det året, og avviklingen
etter $T_s$ trekkes fra for hver gruppe enheter med enhetenes egne gjenværende driftsår, uten noe ledd for
verdi (som i avklaring 29). Avviklingen diskonteres med $\rho_N$, i A med $\rho_A$. Kraftverkenes salg regnes
uten (S45) i (S28) og med $\varsigma_i$ i (S30), som resten av kontantstrømmen.
Verdien behandles som ett salg av hele programmet ved $T_s$. $\mathit{RV}^{\text{bed}}$, også når den er
negativ fordi avviklingen er større enn verdien, går inn i årets skattegrunnlag i $T_s$, i selskapsskatten og
i særskatten, og alt som står bokført, avskrives fullt ut i $T_s$ (det som står igjen av fradragene i
avklaring 47, og av bokført kapital i avklaring 46). Ingen eiendel er betalt uten å være satt i drift innen
$T_s$, så bokført kapital er null ved utgangen av $T_s$. Salget og avskrivningen regnes sammen med årets
drift: er verdien lavere enn det som avskrives, trekkes tapet fra årets overskudd, og fremførte underskudd
og fremført negativt grunnlag i særskatten trekkes fra som ellers. Blir årets grunnlag negativt, faller
underskuddet bort; det gir ingen skatt tilbake. I følsomheten for effektivitet (avklaring 52) regnes
$\mathit{RV}^{\text{bed}}$ på kontantstrømmen slik den er der.
Grunn: (S26) har restverdi, og uten den mistet eiendeler med lang levetid igjen verdien i (S28) og (S30),
mest for kjernekraft. Verdien regnes med markedets avkastningskrav og avhenger ikke av eierformen. Med salget
brukes fradragene som ellers falt bort ved $T_s$, så særskatten treffer ikke lenger normalavkastningen når
verdien er minst like stor som bokført kapital. Avgiftene staten ville fått etter $T_s$, er ikke med
(avklaring 67).
63. *Avgiftene i (S30) og samlet overskudd. Valg; endrer kapittel 8 og avklaring 48 og 50.* Statens inntekt
fra avgifter i (S30) er elavgiften på krafta anleggene bruker. Nettariffen er ikke statens inntekt i (S30).
Bedriften betaler den som før (avklaring 45), men den er betaling til netteieren for nett og nettap, som er
kostnader i (S26) og ikke i (S30). I nåverdien av (S30) trekkes $V(t)$ fra (S26) fra: elavgiften private
datasentre ville betalt for den nettkapasiteten satsingen tar. I A er $V = 0$. $V$ er en inntekt staten går
glipp av, ikke en betaling, så den står i nåverdien, i sannsynligheten for tap og i samlet overskudd, men
ikke i største innskutte kapital. «Samlet overskudd» i fellesskapets andel er prosjektets netto kontantstrøm
før avgiftene: andelen er summen av nåverdiene av (S30) delt på summen av nåverdiene av
$\mathit{NK} + t_{\text{el}} E_D - V$, når den er positiv, med renten i avklaring 65.
Grunn: forhåndsregistreringen definerer statens netto kontantstrøm som skatt, utbytte, direkte andeler og
innskutt kapital. Tariffen er ingen av delene, og nettet den betaler for, sto ikke som kostnad. Elavgiften for
den delen av uttaket som fortrenger private, ville staten fått uansett. Er tariffen lavere enn nettkostnaden,
betaler andre nettkunder forskjellen; det fanges i (S26), der nettinvesteringen er en kostnad for satsingen,
og ikke her.
64. *Private eiere betaler det andelen er verdt. Valg; utfyller (S30).* De private eiernes kontantstrøm er
$$P_e(t) = (1 - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \mathit{FKE}_e(t) + (\zeta_e - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \max\big(0,\, I(t) - I^{\text{bud}}(t)\big)$$
Siste ledd er det staten dekker av overskridelsene på deres vegne i (S30). Statens, de privates og
långivernes strømmer summerer seg da til $\mathit{NK}$ pluss elavgiften hvert år, uansett $\zeta_e$. De private
kjøper seg inn til det andelen er verdt i forventning, verdsatt slik statens del verdsettes (avklaring 65):
med $\rho_D$, og med gjeldsstrømmene til lånerenten, der de er verdt null. Oppgjøret er
$$O_e = \frac{1}{N} \sum_{\omega} \sum_t \frac{P_e(t) - (1 - s_e)(1 - \vartheta_e) \big[ G(t) - G(t-1) - \text{rente}(t) \big]}{(1 + \rho_D)^{\,t - T_0}}$$
der summen går over de $N$ trekningene der banen lar seg bygge (som i avklaring 50). $O_e$ er ett beløp per
eierform, kraftløsning, bane og prisscenario, likt i alle trekningene, og føres i statens kontantstrøm i
$T_0$: $\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(T_0)$ økes med $O_e$. Er $O_e$ positiv, betaler de private staten for
andelen; er den negativ, må staten betale dem for å være med. Med $s_e = 1$ og $\zeta_e = s_e$ er $O_e = 0$.
$O_e$ regnes alltid med $\rho_D$, også i følsomheten der statens del verdsettes med $r_{\text{stat}}$
(avklaring 65): prisen settes av markedet, ikke av statens rente.
Følgen er at alle eierformene får samme forventede verdi for fellesskapet i hovedkjøringen, og at
fellesskapets andel er 1 når overskuddet er positivt: de private betaler for det de får, og eierformene er
like effektive. Eierformene skiller seg i risiko (i hver enkelt trekning bærer de private sin del av
utfallet), i hvor mye kapital staten har ute, og i kapitalkostnad. Lik verdi er en følge av forutsetningene
og ikke et funn, og rapporten skal si det slik. Andelen før oppgjøret vises ved siden av: samme teller og
nevner som fellesskapets andel, bare uten $O_e$.
Prisen er modellens egen verdsetting. Den er ikke en pris private eiere med egenkapitalkravet $r_{q,e}$ fra
(S29) nødvendigvis ville godtatt: målt med $r_{q,e}$ på kontantstrømmen med gjeld kan andelen være verdt
mindre enn $O_e$. Derfor vises kriteriene også med oppgjøret priset slik, som følsomhet:
$O_e^{q} = \frac{1}{N} \sum_\omega \sum_t P_e(t)\,(1 + r^{\text{reell}}_{q,e})^{-(t - T_0)}$, med
$r^{\text{reell}}_{q,e} = (1 + r_{q,e})/(1 + \iota) - 1$. Følsomheten legges til lista i parameterfila i
avviket fra frysen som er varslet i avklaring 54. Den viser hvor mye av forskjellen i risiko og kapital
mellom eierformene som hviler på at private godtar modellens pris. I den følsomheten er forskjellen i verdi
mellom eierformene en overføring til de private eierne og ikke tapt verdi, så rangeringen etter verdi leses
ikke der.
Grunn: slik (S30) sto, tok de private en del av tapet når prosjektet var dårlig, uten å kreve noe for det, og
eierformer med private eiere så bedre ut for staten jo dårligere prosjektet var. Transaksjoner mellom staten
og private eiere skal skje på markedsvilkår (K10-048, K10-052), og private investorer krever avkastning for å
gå inn (K10-033). Prisen regnes med samme rente som statens del, fordi modellen ellers ville hatt to priser
på samme risiko. Modellen har likevel to krav til den private kapitalen, $r_{q,e}$ i (S29) og $\rho_D$ i
oppgjøret; følsomheten over viser hva det betyr. Et første utkast priset de private med
egenkapitalkravet $r_{q,e}$ på kontantstrømmen med gjeld. Den uavhengige leseren viste at hele forskjellen i
verdi mellom eierformene da kom fra forskjellen mellom de to rentene, og at billig gjeld kom inn igjen som en
gevinst gjennom oppgjøret (fagfelleloggen del 7, funn 5d-1). $r_{q,e}$ brukes fortsatt i (S29). Forventningen
er snittet over modellens trekninger, gitt at banen lar seg bygge og gitt prisscenarioet; modellen har ingen
annen forventning å bruke. Oppgjøret er ikke en av postene forhåndsregistreringen nevner i statens netto
kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte andeler, innskutt kapital); det er prisen på andelen de private får.
65. *Renten statens kontantstrøm verdsettes med. Valg; endrer kapittel 8 og avklaring 50.* Nåverdien av (S30) og
av samlet overskudd regnes med $\rho_D$, likt for alle eierformer. Selskapets gjeldsstrømmer (opptak, renter
og avdrag i $\mathit{FKE}_e$) verdsettes med selskapets reelle lånerente; fordi gjelden betales ned i $T_s$, er
nåverdien av dem da null. Nåverdien av (S30) er altså
$$\mathit{NV}^{\text{stat}}_e = \sum_t \frac{\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) - V(t) - s_e (1 - \vartheta_e) \big[ G(t) - G(t-1) - \text{rente}(t) \big]}{(1 + \rho_D)^{t - T_0}}$$
med $G$ og rente som i avklaring 49, $O_e$ fra avklaring 64 i $\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(T_0)$ og $V$ fra
avklaring 63. Det er dette tallet kapittel 8 og forhåndsregistreringen kaller nåverdien av statens netto
kontantstrøm; det skiller seg fra nåverdien av (S30) slik den betales, med $V$ og gjeldsstrømmene.
Sannsynligheten for tap og snittet av de dårligste utfallene regnes på denne nåverdien. Største
innskutte kapital regnes som før på $\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t)$ slik den betales, med gjeldsstrømmene og
$O_e$, uten $V$. Statens lånerente $r_{\text{stat}}$ vises som følsomhet; der regnes statens del og samlet
overskudd med $r_{\text{stat}}$ og $O_e$ fortsatt med $\rho_D$. I den følsomheten kommer eierformer med
private eiere dårligere ut av seg selv, fordi staten da antas å verdsette en usikker kontantstrøm høyere enn
markedet gjør; rapporten skal si det. Følsomhetslista i parameterfila har de to rentene i motsatt rekkefølge;
den rettes i avviket fra frysen som er varslet i avklaring 54, og til da gjelder denne avklaringen.
Grunn: statens kontantstrøm fra en tokenfabrikk er like usikker som prosjektet. Regnet med statens lånerente
så risikoen ut som verdi, mest for de formene der staten bærer mest (K10-036, K10-037, K10-038).
$\rho_D$ er kravet modellen bruker for regnekraft, og inntekten avgjør hele kontantstrømmen. Gjelden flytter
ikke risiko i modellen (den betjenes alltid), så den kan verken skape eller fjerne verdi; uten dette valget
ville billig gjeld diskontert med $\rho_D$ sett ut som en gevinst. $\rho_D$ er et krav før skatt og brukes
her også på strømmer etter skatt; summen av skatten og eiernes del er kontantstrømmen før skatt, så feilen
gjelder bare fordelingen mellom dem. Med prosjekter som betaler ut først og tjener inn senere, blir
sannsynligheten for tap som regel høyere med $\rho_D$ enn med $r_{\text{stat}}$.
66. *Kapitalkostnaden før skatt i kostnaden for regnekraft. Valg; endrer avklaring 50.* $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$
i kriteriet «kapitalkostnad» regnes med $r_e^{\text{før}} = r_e / (1 - \tau_s)$ for eierformene som betaler
selskapsskatt, for hele prosjektet (også statens direkte andel i den fjerde eierformen), og med
$r_e = r_{\text{stat}}$ for direkte eierskap. $r_e$ selv vises som før, etter skatt.
Grunn: $r_e$ fra (S29) er et krav etter skatt, og $\mathit{LCOC}$ er en kostnad før skatt. Delt på
$1 - \tau_s$ er kravet riktig når skattefradraget følger det eiendelen faktisk taper i verdi, regnet i faste
kroner. Med modellens egne skatteregler (avklaring 46 og 47) avhenger det nøyaktige kravet av levetiden og
byggetiden. Med satsene i parameterfila er $r_e$ 4,9 % for heleid selskap og 5,8 % for de to formene med
private eiere, og $r_e^{\text{før}}$ 6,3 og 7,4 %; det nøyaktige kravet er 6,2 til 6,7 % og 7,2 til 7,8 % for
levetider fra 60 ned til 5 år når eiendelen betales året før den settes i drift, og 6,0 og 6,9 % for 60 års
levetid betalt over ni byggeår. Avviket er lite og går samme vei for de skattepliktige formene, så det endrer
ikke rekkefølgen mellom dem.
Tallene er lest ut av parameterfila og er ikke modellresultater. Særskatten endrer ikke kravet, fordi den
bare treffer avkastning utover $r_e$ (avklaring 48).
67. *Regelen, og det som står igjen.* Kriteriet «kapitalkostnad» står i regelen slik forhåndsregistreringen sier,
og lavere teller som bedre (avklaring 51). Etter avklaring 64 til 66 gir lav kapitalkostnad ikke lenger
høyere verdi for fellesskapet; kriteriet står for seg. Direkte eierskap er alltid best på det, fordi statens
lånerente brukes; det er ikke en gevinst for samfunnet (kapittel 8), og rapporten skal si det. To tall
regnes som like når de skiller seg med mindre enn $10^{-9}$ ganger det største av dem i tallverdi, eller, for
beløp i kroner (verdi, snittet av de dårligste, innskutt kapital og $\mathit{LCOC}$), med mindre enn én
krone. To eierformer med lik verdi står likt i rangeringen (en form hører til gruppen når verdien er lik
den høyeste verdien i gruppen; innen gruppen står formene i den rekkefølgen de står i parameterfila, og
den rekkefølgen betyr ingenting), og «strengt dårligere» i avklaring 51 krever en forskjell større enn dette
på hvert mål. Etter avklaring 64 har formene lik verdi i hovedkjøringen, så regelen tar der bare ut former
som ikke består EØS-vurderingen, og rangeringen etter verdi skiller dem ikke; tabellen viser hvordan de
skiller seg i risiko og kapital. De forskjellene følger direkte av statens eierandel $s_e$, den direkte
andelen $\vartheta_e$ og $\zeta_e$, sammen med prisen i avklaring 64, og rapporten skal ikke legge dem fram
som et funn om hvilken eierform som er best. Dette står igjen og skal i rapporten:
- Avgiftene staten ville fått etter $T_s$, er ikke med i (S30). Det er lite (diskontert fra 2100), likt for
alle eierformer, og i disfavør av statens verdi.
- Blir skattegrunnlaget i $T_s$ negativt, faller underskuddet bort. Er verdien ved $T_s$ lavere enn bokført
kapital, er særskatten derfor ikke helt nøytral. I (S30) regnes verdien med $\varsigma_i$ på kraftsalget,
så den er ikke det en kjøper ville betalt når tilleggsregelen binder.
- Oppgjøret $O_e$ er lagt til $T_0$, før kapitalen faktisk skytes inn, og de private prises som om de visste
at banen lar seg bygge og hvilket prisscenario som gjelder.
- Långiverne bærer ingen risiko i modellen. Gjeldsandelen virker bare gjennom $r_e$ og gjennom hvor mye
kapital staten har ute.
- Skatten regnes uten rentefradrag (avklaring 48), og nettariffen betales også i år et anlegg står uten
brikker, uten at det er med i $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ (lite, i favør av løsningene på nettet i M2).
- Prisscenarioene følger hver løsnings første anlegg (presisering 8), så løsningene møter ulike markeder i
«knapphet varer» og «overkapasitet». Dommen som teller («normalisering»), berøres ikke.
68. *Tabellen for M5 (i) (avklaring 55, presisering 7 og 9).* Kildenes tall, i g CO2-ekvivalenter per kWh:
| Kilde | Kjernekraft | Vind på land | Vannkraft | Høyeste for vind på land | Poster |
|---|---|---|---|---|---|
| IPCC (AR5, 2014), median | 12 | 11 | 24 | 56 | K04-046, K11-045 |
| UNECE (2022), Europa 2020 | 5,1 | 12 | 11 | 16 | K21-001, K21-002, K21-003 |
| NREL (2021), median | 13 | 13 | 21 | 13 | K04-047 |
UNECE oppgir ikke én sentralverdi på tvers av regioner for vind og vann, så tabellen bruker kildens egen
tabell for Europa (EU28), med det representative vannkraftverket på 360 MW (presisering 7); høyeste verdi for
vind på land er toppen av spennet over de tolv regionene. Valget av region avgjør ikke utfallet i denne
kilden: også det globale snittet for kjernekraft (5,5; K21-004) ligger under de laveste tallene kilden oppgir
for vind på land (7,8) og for det representative vannkraftverket (6,1). NREL oppgir ett tall for vind, uten
å skille mellom land og hav og uten spenn; det er da også den høyeste verdien kilden oppgir. Tallene er
kontrollert mot primærkildene 2026-11-12 (IPCC tabell A.III.2, UNECE tabell 13 og sammendraget, NREL tabell
1). M5 avgjøres ikke her; det gjøres sammen med de andre dommene.
69. *Hvor mye av en dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge (avklaring 60).* Ved siden av hver dom for M1,
M2, M3, M4, M6 og M7 vises to tall: andelen av alle trekningene der banen ikke lar seg bygge, og andelen som
oppfyller vilkåret for «holder» blant trekningene der den lar seg bygge. Er det ingen slike trekninger, har
det andre tallet ingen verdi. Vilkåret er det som prøves i hver trekning: i M1 positiv netto nåverdi
(medianen er ikke et vilkår per trekning). I M6 er en bane som lar seg bygge, men ikke har noe år med stabil
drift, en trekning som lar seg bygge og ikke oppfyller vilkåret. I M7 gjelder begge tallene banen i A: andelen
der A ikke lar seg bygge, og andelen der A er best (avklaring 56) blant trekningene der A lar seg bygge.
Tallene endrer ingen dom (avklaring 56).
**Utbyggingen i løsning T og (S50)–(S54) i kode** (lagt til 2026-11-12, etter avviket fra parameterfrysen og før
noe resultat er regnet)
Prosjektets kode for utbyggingen i T-F og T-K (17.1) og for (S48)–(S54) ble skrevet fra kapittel 17 før leserens
kode ble åpnet. Deretter ble de to kjørt mot hverandre på oppdiktede tallsett; resultatet står i
`fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 10. Avklaringene under sier hvordan kapittel 17 er lest der teksten
ikke sa det selv. Ingen av dem endrer et tall for verdier innenfor spennene i parameterfila, og parameterfila og
forhåndsregistreringen er ikke endret. T er ennå ikke ført gjennom kraftsystemet, kontantstrømmen, eierformene
og dommene i koden.
70. *Kjernekraft før nytt nett (17.1).* Reglene for T-K forutsetter at $t_N$ ikke ligger før
$\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ og ikke før $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$. Med spennene i
parameterfila er $t_N$ tidligst 2042, nytt nett kan senest være på plass i 2041, og første modul kan senest
starte i 2034. Koden avviser et tallsett der forutsetningen ikke holder, i stedet for å regne med en regel
teksten ikke har. Følsomheten «beslutningsår 2030» flytter alle tre årene like mye.
71. *Saldoen i første trinn (17.1, punkt 1).* Saldoen regnes ved inngangen til hvert år fra og med
$\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$ til og med året før $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$, også i år
der en eksportregel gjelder. I et slikt år starter ingen modul, så brukt er null; saldoen vokser, men ikke
over taket. Sammenligningene i utbyggingen (saldo, lager, kraft, reaktorledd og (S49)) gjøres med toleransen
i avklaring 6.
72. *Betalingsvilkåret (17.1, punkt 4).* Modul $j$ kan starte i år $t$ når $t - b_i \ge T_0 + 1$ for hver
teknologi $i$ som (S39) legger til når antall moduler går fra $j - 1$ til $j$. $b_i$ er antall byggeår etter
avklaring 21: byggetiden i parameterfila rundet opp til hele år, og ett år for vannkraft (avklaring 10). Med
byggetidene i parameterfila kan en modul med bare vannkraft tidligst starte i 2029, en med vindkraft i 2030
og en med havvind i 2031.
73. *To følsomheter i 17.8.* «C bygd i moduler» er T-F der første modul tidligst starter i det seneste av
$\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ og $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$, og brikkene telles fra
samme år. Med spennene i parameterfila er det alltid $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$, slik 17.8 sier.
«T-K uten vilkåret (S49)» bygger kjernekraft når minst én modul gjenstår ved $t_N$; lageret deles da som
ellers. Gjenstår ingen, er T-K lik T-F.
74. *Bortfallet og banene (17.3, 17.4).* $d(t_v) = 0$ for $t_v \le 2025$, og $u^{\text{alt}}$ er fast før første
år i tabellen, slik den er etter siste. Ingen årgang kan starte før 2028, så det har ingen virkning.
Hovedanslaget bruker tallene i parameterfila for 2040 og 2050, 201,2 og 131,2 g per kWh. De er
$270 \cdot 187/251$ og $270 \cdot 122/251$ avrundet til én desimal, og avviker under 0,03 % fra de uavrundede
tallene. De to faste tallene i det høye anslaget (410 og 626) regnes som to baner og vises som spenn.
75. *Tidslinjen (S50).* $P_k$ er $P_m$ for en modul og $P_{IT}$ for et anlegg. «Har en årgang i drift» leses som i
avklaring 26: en modul eller et anlegg som står med utlevd årgang og venter på brikker, teller ikke. Median,
persentiler og andeler over trekningene kodes sammen med kjøringen over trekningene (avklaring 60).
*Løsning T gjennom kraftsystemet og kontantstrømmen, bortfallet, (S53) og (S54) (2026-11-13)*
Avklaring 76 til 81 kom til da løsning T ble ført gjennom kraftsystemet og kontantstrømmen, faktoren i (S51)
ble satt inn i inntekten, og (S53) og (S54) ble satt sammen over et program. En ny uavhengig leser kodet det
samme fra teksten alene. Ingen av avklaringene endrer et tall i parameterfila, og ingenting er regnet.
76. *T i kraftsystemet og kontantstrømmen (17.1).* Alt som regnes per anlegg, regnes per modul med $P_m$: bygg,
IT-utstyr, drift, kraftkjøp, nettilknytning, utslippene i Norge (avklaring 37), og modulens bidrag til
$\Delta Q$, $\Delta R$ og $V$. En fornybarmodul betaler nettinvesteringen
$I_{\text{nett}}\,(1 - \delta_V)\,\mathit{PUE}\,P_m$. En kjernekraftmodul betaler i tillegg
$I_{\text{nett}}\,P_G^{N}$ med $P_G^{N} = \lambda\,\mathit{PUE}\,P_m/\mathit{KF}$, som et anlegg i B
(avklaring 14 og 29): behovet, ikke hele enheter. Antall enheter følger (S39) med kjernekraftmodulene som
drives det året, og reglene i avklaring 29 gjelder uendret; en enhet kan altså bli bygd sent for moduler
som drives etter at de første enhetene er gått ut. I (S40) deles kjernekraftens kontantstrøm likt på
kjernekraftmodulene som drives det året. I år uten en slik modul fordeles den ikke, heller ikke på
fornybarmodulene. (S47) regnes for programmet: snittet går over modulene med en årgang i drift, og $F_a$
deles likt på dem. (S45) regnes per teknologi for programmet, med fornybarmodulenes kraftverk som i C og
enhetene i grupper som i B. Regelen for nettet er i favør av T-K på samme måte som den er i favør av B.
77. *Bortfallet i inntekten (17.3).* Faktoren $\mu_d(t_v)$ følger årgangen i (S16) og (S34) og i snittet i
utkoblingsarmen i (S47). Utbyggingen og alle kostnader er de samme med og uten bortfall. Uten bortfall er
faktoren nøyaktig 1, og alle tall er uendret. Er $\varepsilon_d\, d \ge 1$, er $\mu_d = 0$: årgangen har
ingen inntekt, utkobling koster da ingenting, og $F_a = 0$ i år der alle årgangene i drift har $\mu_d = 0$.
Det følger av (S47) slik den står, og er i favør av løsningene på nettet mot A i scenarioene med stort
bortfall og $\varepsilon_d = 2$. Inntil faktoren også står i (S19), (S27), (S31) og (S42), avviser koden
for de kapitlene en bane som er regnet med bortfall.
78. *(S53) over et program.* Summen går over anlegg og moduler med en årgang i drift det året (avklaring 26),
med $\mu_d$ for årgangen som er i drift, $\Gamma$ fra (S44) (under 1 bare i A) og konkurrentens
$\mathit{PUE}^{v}$. $U^{\text{liv}}$ er (S32): per modul med $P_m$, med $u_a^{\text{kraft}}$ for kjernekraft
i kjernekraftmodulene og modulens egen portefølje i fornybarmodulene (avklaring 42).
79. *(S54) over et program.* $E_N$ er produksjonen fra enhetene som er i drift det året, også enheter som går
videre etter at modulene eller anleggene de ble bygd for, er gått ut (avklaring 29). I A er den energien
datasenteret bruker, og null i år anlegget står uten brikker (avklaring 26 og 35). $w_D^{\text{forbruk}}$
har ingen verdi. Forbruket rapporteres derfor som to tall: ferskvann forbrukt i kjernekraftverkene,
$w_N^{\text{forbruk}} E_N$, og en øvre grense der datasentrene forbruker alt de tar ut,
$w_D^{\text{uttak}} E_{IT} + w_N^{\text{forbruk}} E_N$. Uttaket vises også delt i datasentrenes vann og
sjøvann gjennom kjernekraftverkene, fordi summen ellers nesten bare er sjøvann, og det sies at $E_N$ også
omfatter kraft som selges til andre.
80. *To følsomheter i 17.8.* I «T-K uten vilkåret (S49)» belastes (S41) når det bygges kjernekraft, slik 17.7
punkt 4 sier, også når (S49) ikke er oppfylt; ordlyden i 17.1 («når (S49) er oppfylt») gjelder
hovedkjøringen, der de to er det samme. I «full fortrengning i første trinn» gjelder $\delta_V = 1$ modulen
i hele driftstiden, også for fornyet nettilknytning og for $V$ etter $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$;
følsomheten er ikke kodet ennå.
81. *Rettelser i 17.8.* Grensene for $w_N^{\text{uttak}}$ er kildenes tall regnet om og avrundet til hele tall:
$53 \cdot 3\,600 / 1\,600 = 119{,}25$ og $44\,350 \cdot 3{,}785 / 1\,000 = 167{,}9$ m³ per MWh. Setningen sa
«uten avrunding». Merknaden for `P_m` i parameterfila sier «120 MW (180 MW med særlige vilkår)»; det
riktige står i 17.1: saken er på 180 MW, der 80 MW er på særlige vilkår. Fila er frosset og endres ikke for
en merknad.
## 17. Tillegget til retningen (2026-11-12)
Lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Prosjekteier godkjente tillegget til
retningen 2026-11-12 og avgjorde samme dag, etter kildearbeidet i område 22 til 26 i kildebanken, hva det skal
gi: en ny løsning T, «trinnvis», i to utgaver; ingen gasskraft; AI-bruk på brukernes egne maskiner som en terskel
og to merkede scenarioer; regnestykket «med fradrag»; og kjølevann. Dette kapitlet sier hvordan det regnes.
Kapittel 0 til 16 står som de er. Der kapittel 17 ikke sier noe annet, følger T reglene for C (moduler med
fornybar kraft) og for B (kjernekraft på nettet), med avklaringene i kapittel 16. Nye ligninger har numrene
S48–S54. De nye størrelsene står i 17.8. De ble tatt inn i parameterfila 2026-11-12 i ett avvik fra frysen, med
ny sjekksum og nye trekninger, før noe er regnet (se «Endringer» i forhåndsregistreringen). Valgene i kapitlet er
samlet i 17.7. Avklaring 70 til 81 i kapittel 16 sier hvordan kapitlet er lest i koden.
### 17.1 Løsning T, «trinnvis»
Indeksen for kraftløsning er nå $a \in \{A, B, B', C, R, 0, \text{T-F}, \text{T-K}\}$.
- **T-F:** statlige datasentre bygges i moduler på nettet. De første modulene tilknyttes innenfor nettet som
finnes, og krafta kommer fra ny fornybar kraft etter hvert som den kan bygges.
- **T-K:** som T-F fram til kjernekraften tidligst kan komme. Modulene som settes i drift fra da, får kjernekraft
på nettet, slik som i B.
Begge er tilknyttet nettet hele tiden. Ingen av dem har et kraftverk uten nett; det er A. Forskjellen mellom T-F og
T-K viser hva kjernekraften tilfører en satsing som alt er i gang.
**Moduler.** En modul er $P_m = 100$ MW IT. Et trinn i stigen med $N^{*}$ anlegg er i T $10\,N^{*}$ moduler, altså
samme antall MW IT som i de andre løsningene. Alt som i kapittel 0 til 16 gjelder «per anlegg», gjelder i T per
modul, med $P_m$ i stedet for $P_{IT}$: årganger og utskifting, bygging over $\tau_D$, driftstid $L_N$ fra modulens
eget første driftsår, restverdi, porteføljen av kraftverk (avklaring 24 og 42), og brikker (en ny modul og en ny
årgang bruker $P_m$ hver). Kostnadene per MW er de samme som for et anlegg på 1 000 MW. Størrelsen er et valg:
Statnett regner prosjekter fra 100 MW som modne bare hvis de kan realiseres innen seks år (K22-K04), det meste
en datasentersak i registeret har fått tilknyttet på ordinære vilkår, er 120 MW (K22-K02; den største saken er
på 180 MW, der 80 MW er på særlige vilkår, K22-005), og ny ledning til et anlegg på 1 000 MW tar 8–12 år
(K17-027).
**Samme vilkår som C.** T dimensjoneres som C: (S39) gjelder hvert år, og krafta til en modul settes i drift samme
år som modulen (avklaring 24). T bruker altså ikke kraftoverskuddet som finnes, uten å bygge ny kraft. Grunn: M4
måler forsyningen for resten av landet mot nullalternativet. NVE venter at overskuddet faller til om lag 4 TWh i
2030 (K22-014); statlige datasentre som bruker det uten ny kraft, svekker kraftbalansen mot nullalternativet i
hvert driftsår og ville vært felt i M4 per definisjon. Kjøp fra nettet uten ny kraft er referansekjøringen R.
**Første trinn: start innenfor nettet som finnes.** Første trinn er årene før $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$,
da nytt nett tidligst kan være på plass (S33). I de årene kan modulene bare tilknyttes innenfor et tak. Tidligste
driftsår for første modul:
$$t_1^{\min}(\mathrm{T}) = T_0 + \max\big(\min(\tau_1,\ \tau_{\text{nett}}),\ 1 + \tau_D\big) \tag{S48}$$
Modul nummer $j$ settes i drift det første året $t \ge \lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$ der alt dette er oppfylt:
1. *Nett.* For $t < \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ har programmet en saldo $N(t)$ i MW uttak. Den er null
før $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$, og ved inngangen til hvert år fra da er
$N(t) = \min\big(N(t-1) - \text{brukt}(t-1) + \bar n_1,\ \bar n_1 + \mathit{PUE}\, P_m\big)$, der brukt$(t-1)$ er
det modulene som startet året før, tok. En modul som starter, bruker $\mathit{PUE}\, P_m$ av saldoen, og kan
bare starte når saldoen rommer det (med toleransen i avklaring 6). Det som er til overs et år, tas altså med
videre, men aldri mer enn det én modul trenger: en reservasjon holdes bare med fremdrift (K24-013). Fra og med
$\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ er det ikke noe tak, slik som i C og R.
2. *Kraft.* $\bar g\,(t - T_0)$ rommer porteføljene til modul $1, \dots, j$, innenfor potensialene i (S12), fylt i
rekkefølgen i (S39) (avklaring 24).
3. *Brikker.* Lageret, regnet fra og med $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$ (avklaring 25), rommer $P_m$ etter
utskiftingene, og ingen eksportregel gjelder (avklaring 27).
4. *Betalinger.* Ingen betaling for kraftverkene i modulens portefølje faller før året $T_0 + 1$ (byggetidene i
parameterfila, avklaring 21). For modulen selv følger det av (S48).
Flere moduler kan starte samme år når vilkårene rommer dem. $\tau_1$ er tiden fra beslutningen til første modul
kan være tilknyttet, og $\bar n_1$ er hvor mange MW uttak staten kan få tilknyttet per år innenfor nettet som
finnes. Begge er åpne forutsetninger: ingen kilde sier når et nytt statlig anlegg besluttet i 2027 tidligst kan
være i drift, eller hvor mye det kan få. Kildene gir rammene. Statnett tar ikke imot nye reservasjoner før stansen
oppheves, ventet senest 1.8.2027 (K22-001), altså om lag 0,6 år etter inngangen til beslutningsåret. Én datert
sak i registeret gikk fra reservasjon til tilknytning på 2,4 år for 120 MW (K22-K02), NVE regner fem år fra
reservasjon til første byggetrinn (K21-089), og Statnett krever at prosjekter fra 100 MW kan realiseres innen
seks år (K22-K04). Det gir $\tau_1$ mellom 3 og 7 år, og første modul tidligst i 2030. Foran står en kø på
8 800–10 774 MW (K22-004), så også øvre ende kan være for lav. Det er tilknyttet
18–268 MW datasentre per år, i snitt 135 MW i 2022–2025 (K22-005); det er alle datasentre, og er brukt som
ramme for hva staten alene kan få.
Modulene i første trinn regnes ellers som alle andre: andelen $\delta_V$ av uttaket tar plass fra private, og
nettinvesteringen $I_{\text{nett}}\,(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_m$ betales for hver modul. En modul innenfor
nettet som finnes, trenger strengt tatt ikke nytt nett og tar plassen til noen andre. Ingen kilde sier hva
tilknytningen da koster, så regelen for C er beholdt. Hvilken vei det trekker, avhenger av hvor dyrt nettet er
mot avgiften de fortrengte ville betalt: med dyrt nett er regelen i disfavør av T, med billig nett i favør.
Følsomheten «full fortrengning i første trinn» setter $\delta_V = 1$ for disse modulene.
Taket er nasjonalt. Modellen plasserer ikke anleggene i et prisområde (avklaring 31), så et tak per prisområde kan
ikke brukes i regningen. Det kildene viser per område, står i rapporten ved siden av tidslinjen:
| MW datasentre | NO1 | NO2 | NO3 | NO4 | NO5 | Norge | Post |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tilknyttet (okt. 2026) | 193 | 277 | 269 | 129 | 0 | 868 | K22-005 |
| Reservert til andre, planlagt tilknyttet innen 2027 | 368 | 538 | 17 | 427 | 50 | 1 400 | K22-006 |
| Reservert til andre, planlagt tilknyttet innen 2030 | 923 | 1 329 | 96 | 477 | 270 | 3 095 | K22-006 |
**Kjernekraften i T-K.** Kjernekraften kan tidligst komme i året
$t_N = \lceil T_0 + \max(\tau_F,\ \tau_{\text{reg}}^{\min} + \tau_N) \rceil$ (S33, avklaring 21). Fram til $t_N$ er
T-K lik T-F. Modulene som etter reglene over starter før $t_N$, er fornybarmoduler; $J_F$ er antallet, og
$J = N^{*} P_{IT} / P_m$ er antall moduler i banen. Kjernekraft bygges bare når det som gjenstår av banen, trenger
minst én hel enhet:
$$(J - J_F)\; \lambda\, \mathit{PUE}\, P_m \ \ge\ \mathit{KF}\, P_{\text{ref}} \tag{S49}$$
Er (S49) ikke oppfylt i en trekning, bygges ingen kjernekraft, og T-K følger reglene for T-F i alle år og er lik
T-F i den trekningen. Grunn: enhetene er på $P_{\text{ref}} = 1\,000$ MW, som i B. Uten vilkåret ville T-K bygd
en hel enhet og båret hele kostnaden for et nytt kjernekraftland (S41) for noen få moduler.
Er (S49) oppfylt, bygges ingen nye fornybare porteføljer fra og med $t_N$. Modul $j > J_F$ er en kjernekraftmodul
og settes i drift det første året $t \ge t_N$ der reaktorleddet rommer den,
$\bar n_{\text{reaktor}}\,(t - T_0) \ge (j - J_F)\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_m / \mathit{KF}$ (avklaring 23), og
brikkene rekker (under). Nett-taket gjelder ikke: $t_N$ ligger alltid etter $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$
med spennene i parameterfila. Kjernekraften er felles for kjernekraftmodulene og regnes som i B: antall enheter på
$P_{\text{ref}}$ følger (S39) med summen over kjernekraftmodulene som drives det året, og avklaring 2, 29 og 41
gjelder med summer over kjernekraftmodulene. Der avklaring 29 deler kjernekraftens kontantstrøm på anleggene som
drives, deles den i T-K på kjernekraftmodulene som drives. Fornybarmodulene regnes som før.
- *Brikker.* Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker som er levert fra og med $t_N$, slik som i B, både til
første årgang og til utskifting. Lageret deles i to ved inngangen til $t_N$. Det gamle lageret (levert før
$t_N$ og ikke brukt) kan bare brukes til utskifting i fornybarmodulene. Det nye (levert fra og med $t_N$)
brukes til nye kjernekraftmoduler, til utskifting i kjernekraftmodulene, og til utskifting i fornybarmodulene
når det gamle ikke rekker; en utskifting i en fornybarmodul kan ta fra begge, det gamle først. Rekkefølgen er
ellers som i avklaring 25: utskifting går foran nye moduler, og den årgangen som ble utlevd først, byttes
først. En utskifting som ikke kan gjøres fra lagrene den kan bruke, venter, og de neste i køen byttes hvis
deres lager rekker; ellers ville gamle brikker blitt liggende mens en fornybarmodul står uten utstyr. Grunn
for delingen: brikker kan ikke spares opp før et anlegg kan starte (avklaring 25). Uten delingen ville T-K gått
inn i kjernekraftfasen med et lager fra alle årene krafta holdt utbyggingen tilbake, mens B bare har
leveransene fra $t_N$.
- *Faste kostnader for et nytt kjernekraftland.* (S41) belastes T-K når (S49) er oppfylt, med første driftsår for
første kjernekraftenhet i stedet for $t_1$. Blir ingen enhet satt i drift innen $T_s$, lar banen seg ikke
bygge (avklaring 30).
- *M5.* T-K vurderes som kjernekraft i (i) og (ii), slik som A og B, på alle trinn, også der (S49) sjelden er
oppfylt. T-F oppfyller (i) og (ii) per definisjon, slik som C og R. M5 avgjøres uten trekninger og kan ikke
følge den enkelte trekningen. Det endrer ikke dommen for del I: der T-K er lik T-F, er det T-F som bærer
utfallet.
**Ingen modul bytter kraft.** En modul beholder nettilknytningen og kraftverkene den fikk; fornybare kraftverk
fornyes når levetiden er ute, slik kapittel 0 sier. Blandingen endrer seg fordi nye moduler får kjernekraft. Grunn:
på nettet er et bytte ikke en ombygging, bare et spørsmål om hvilken ny kraft programmet bygger. Ingen kilde
oppgir hva et bytte koster, og ingen i verden har gjennomført et bytte til kjernekraft for et datasenter; av tre
varslede forløp er to utsatt eller i vansker (K24-007, K24-008, K24-K01, K24-K02). Reservert nettkapasitet holdes
bare av med fremdrift (K24-013), så modellen lar ingen modul holde av nett for et senere trinn.
**Resten av modellen.**
- $t_1$ i (S43) er første driftsår for første modul.
- Kraftkostnaden (S11) regnes per fornybarmodul med modulens egen portefølje, som i C, og for kjernekraftmodulene
samlet, som i B. $\Delta Q$, $\Delta R$, $F_a$ og tilleggsregelen (S45) regnes for programmet samlet, per
teknologi.
- M3 og M4: driftsår er år der minst én modul drives.
- M6: første år med stabil drift er første år der alle modulene i banen er startet og ingen er gått ut
(avklaring 53).
- Stigen, del I og M7 omfatter A, B, C, T-F og T-K (presisering 13 i forhåndsregistreringen). Overalt der
avklaring 56 til 59 og 69 sier «A, B og C», gjelder de fem. 25 %- og 5 %-trinnet er det laveste trinnet der
minst 80 % av trekningene når målet for minst én av de fem, og regelen for høyeste trinn som lar seg bygge
(avklaring 57), gjelder de fem. I M7 er A best når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver
av B, C, T-F og T-K som lar seg bygge. Trinn 1 er ti moduler i T; som et enkelt anlegg kan det ikke gi «holder»
for del I.
- Eierformene sammenlignes for T som for de andre løsningene.
### 17.2 Tidslinjen
For hver løsning, hvert trinn i stigen og hvert år rapporteres hvor mye regnekraft som er i drift, og hvilken
kraft den går på:
$$P^{\text{drift}}_{a,x}(t) = \sum_{k} P_k \cdot \mathbb{1}\big[\text{anlegg eller modul } k \text{ har en årgang i drift i } t \text{ og kraft av type } x\big] \tag{S50}$$
med $x$ blant: eget kjernekraftverk uten nett (A), kjernekraft på nettet (B, B′ og kjernekraftmodulene i T-K), ny
fornybar kraft (C, T-F og fornybarmodulene i T-K) og kjøp fra nettet uten ny kraft (R). Det rapporteres som median
og 10- og 90-persentil over trekningene, sammen med andelen av trekningene som har minst 100 MW og minst 1 000 MW i
drift i året $t$, for hvert år. Trekninger der banen ikke lar seg bygge, er med, med det som faktisk ble bygd. Tidslinjen
inngår ikke i noen dom. Den svarer på hva som kan settes i gang raskt.
### 17.3 AI-bruk på brukernes egne maskiner
Ingen kilde måler eller framskriver hvor stor del av AI-bruken som skjer på brukernes egne maskiner (K25-001,
K25-002, kontrollrapporten i område 25). Modellen har ingen etterspørselskurve. Lavere etterspørsel etter
regnekraft i datasentre virker derfor bare gjennom inntekten per MW. $d(t_v) \in [0, 1]$ er andelen av
etterspørselen som faller bort for årgang $t_v$, mot hovedforløpet. Andelen solgt kapasitet $\mu$ ganges med
$$\mu_d(t_v) = \max\big(0,\ 1 - \varepsilon_d\, d(t_v)\big) \tag{S51}$$
$\varepsilon_d$ sier hvor mye Norges inntekt per MW faller når etterspørselen faller med én prosent. Den har ingen
kilde og er en åpen forutsetning: $\varepsilon_d = 1$ i scenarioene, med 0,5 og 2 som følsomheter. Lavere enn 1
betyr at bortfallet rammer dyrere leverandører først; høyere enn 1 at prisen faller i tillegg til mengden.
Faktoren står overalt der $\mu$ står sammen med prisen $\bar y$: i (S16), (S19), (S27), (S31), (S34), (S42) og i
utkoblingsarmen i (S47), der snittet tas av $\mu_d\, \bar y$ over årgangene i drift. Den virker altså også i M2.
Kostnadene er ellers uendret: programmet bygges og drives som i banen, og usolgt kapasitet bruker kraft, slik
$\mu$ er behandlet i resten av modellen. Et program som i stedet bygges mindre, er et lavere trinn i stigen.
Kontrakter har fast pris gjennom årgangens levetid (S16), så faktoren følger årgangen.
**Terskelen.** For hver løsning er $d^{*}_a$ det bortfallet, likt for alle årganger, som gir median netto nåverdi
lik null i «normalisering»:
$$d^{*}_a = \min\!\left(1,\ \max\!\left(0,\ \frac{1 - k_{a}}{\varepsilon_d}\right)\right) \tag{S52}$$
der $k_a$ er pristerskelen fra kapittel 3.2 for løsning $a$ i «normalisering», på trinnet dommene leses av på
(avklaring 57) og med heleid selskap. Fordi $\mu_d$ står alle steder prisen står, er et bortfall $d$ for alle
årganger det samme som å gange prisen med $1 - \varepsilon_d\, d$. Terskelen er altså samme størrelse som
pristerskelen, uttrykt som bortfall. Er $k_a \ge 1$, er $d^{*}_a = 0$: satsingen tåler ikke noe bortfall.
Finnes ikke $k_a$ (avklaring 60), finnes ikke $d^{*}_a$. Terskelen hviler på en forutsetning uten kilde og teller
aldri som betingelse (presisering 5). Den vises sammen med bortfallet i de to scenarioene under.
**To merkede scenarioer.** Begge regnes i «normalisering», med alle mål og dommer, og vises ved siden av de tre
prisscenarioene. De endrer ikke dommen som teller. Bortfallet er lineært mellom tre punkter og fast etterpå:
$d(2025) = 0$, $d(2030) = d_{30}$, $d(t_v) = d_{35}$ for $t_v \ge 2035$.
| Scenario | $d_{30}$ | $d_{35}$ | Grunnlag |
|---|---|---|---|
| «Kildenes lave forløp» | 0,119 | 0,210 | IEAs laveste forløp for datasentrenes kraftbruk mot hovedforløpet: 833 mot 945 TWh i 2030, 942 mot 1 193 TWh i 2035 (K25-033). LBNLs laveste forløp for USA ligger 19,6 % under i 2030 (K25-034) |
| «80 % på egne maskiner», lav | 0,188 | 0,376 | Prosjekteiers scenario, uten kilde: 80 % av alt som ikke er trening, flytter. Trening 53 % av AI-lasten (K25-K01): $0{,}8 \cdot (1 - 0{,}53)$ |
| «80 % på egne maskiner», høy | 0,320 | 0,640 | Som over, med trening 20 % av AI-lasten (K25-005): $0{,}8 \cdot (1 - 0{,}20)$ |
Kildene er uenige om hvor stor del av AI-lasten som er trening (20–53 %; K25-005, K25-006, K25-K01), så scenarioet
«80 %» regnes i begge ender. At flyttingen er fullført i 2035 og halvveis i 2030, er konstruert; ingen kilde har et
forløp. IEAs lave forløp gjelder alle datasentre og skyldes ikke flytting til egne maskiner (K25-033); det er det
nærmeste kildene har. Begge scenarioene merkes slik overalt der de vises.
### 17.4 Utslipp «med fradrag»
Regel 5 i forhåndsregistreringen: utslipp regnes uten fradrag, og regnestykket med fradrag vises ved siden av,
merket. Fradraget er utslippene fra krafta den samme regnekrafta ellers ville brukt et annet sted, i tonn:
$$U^{\text{unngått}}(t) = u^{\text{alt}}(t) \sum_k \mu\, \mu_d\, \Gamma \cdot 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}^{v}\, P_k(t), \qquad U^{\text{med}}(t) = U^{\text{liv}}(t) - U^{\text{unngått}}(t) \tag{S53}$$
Summen går over anlegg og moduler med en årgang i drift, og $P_k$ er i MW IT. I ligningen er $u^{\text{alt}}$ i
tonn per MWh, som $u_a^{\text{kraft}}$ i (S32); tabellen under er i g CO2 per kWh, og 1 g per kWh er 0,001 tonn
per MWh (koden regner om når tallene leses inn, kapittel 0).
Bare regnekraft som er solgt og levert, erstatter regnekraft et annet sted. $u^{\text{alt}}(t)$ er lineær mellom
årene i tabellen og fast etter siste år:
| Anslag | Bane, g CO2 per kWh | Poster |
|---|---|---|
| Hovedanslag: krafta verdens datasentre bruker | 430 (2024), 340 (2030), 270 (2035, kildenes 250–290); deretter i takt med verdens kraftmiks med vedtatt politikk, $270 \cdot 187/251$ (2040) og $270 \cdot 122/251$ (2050) | K26-001, K26-K01, K26-006 |
| Lavt: EUs kraftmiks | 170 (2025), 90 (2030) | K26-005 |
| Høyt: USA på marginen | 410 og 626, faste over tid, vist som spenn | K26-011, K26-007 |
| Null | 0 | K26-013 |
Utslippene fra brikker og bygg ville også kommet et annet sted. De trekkes ikke fra, men vises som egen linje.
$U^{\text{unngått}}$ og $U^{\text{med}}$ står alltid for seg, og inngår ikke i M5 eller noen annen dom. Der de
vises, står det at standardene sier at unngåtte utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra, og at
fradraget kan være null når alternativet ligger under et kvotetak (K26-013). Kildenes tall er direkte CO2, mens
$U^{\text{liv}}$ er CO2-ekvivalenter over livsløpet; det gjør fradraget for lite, ikke for stort.
### 17.5 Kjølevann
Kjølevann rapporteres per løsning og år, som uttak og forbruk hver for seg, i m³:
$$W^{\text{uttak}}_a(t) = w_D^{\text{uttak}}\, E_{IT}(t) + w_N^{\text{uttak}}\, E_N(t), \qquad W^{\text{forbruk}}_a(t) = w_D^{\text{forbruk}}\, E_{IT}(t) + w_N^{\text{forbruk}}\, E_N(t) \tag{S54}$$
$E_{IT}(t) = \sum_k 8760\, \lambda\, P_k(t)$ er IT-energien i MWh for anlegg og moduler med en årgang i drift, og
$E_N$ er hele produksjonen fra kjernekraftenhetene som er i drift, også det som selges til andre; i A er den
$E_D$ (avklaring 54).
| Størrelse | m³ per MWh | Poster |
|---|---|---|
| Datasenter i nordisk klima, uttak $w_D^{\text{uttak}}$ | 0,07–0,10 per MWh IT | K26-026 |
| Datasenter, forbruk $w_D^{\text{forbruk}}$ | ingen nordisk kilde; rapporteres som «høyst lik uttaket» | K26-026 |
| Kjernekraft med sjøvann i gjennomstrømning, uttak $w_N^{\text{uttak}}$ | 119–168, ført tilbake 10–13 °C varmere | K26-033, K04-049 |
| Kjernekraft med sjøvann, forbruk av ferskvann $w_N^{\text{forbruk}}$ | 0 (åpen forutsetning: kjølevannet er sjøvann; ingen kilde oppgir tallet) | K26-033, K04-049 |
| Kjernekraft med kjøletårn (vises ved siden av) | forbruk 2,5 (2,2–3,2), uttak 4,2 (3,0–9,8) | K04-049, K26-033 |
| Vindkraft | 0 | K26-031 |
| Vannkraft | oppgis ikke: kildene er uenige om metoden | K26-031, K26-032 |
| Datasenter kjølt med sjøvann (vises ved siden av) | om lag 98 per MWh IT i gjennomstrømning, ført tilbake 10 °C varmere | K26-030 |
Hovedtallet for kjernekraft er sjøvann i gjennomstrømning, slik som i Sverige og Finland (K26-033). Nedre grense
for uttaket er den største reaktoren i Olkiluoto ved full last (53 m³/s for 1 600 MW), øvre grense er medianen i
amerikansk litteratur (K04-049). Den samme litteraturen oppgir at 1,0 m³/MWh (0,4–1,5) fordamper nedstrøms ved
gjennomstrømning; med sjøvann er det ikke ferskvann. Kjølevann inngår ikke i noen dom.
### 17.6 Gasskraft
Gasskraft er ikke en løsning i modellen. Tunge gassturbiner har 5–7 års leveringstid (K23-017), Stortinget
forkastet 5.2.2026 gasskraft uten fangst for Melkøya (K23-K04), og utslippene over livsløpet er 410–650 g per kWh
uten fangst og 94–340 g med (K23-020), mot 5–13 g for vind og kjernekraft i tabellen i avklaring 68. Begrunnelsen
skrives i rapporten.
### 17.7 Valgene i dette kapitlet
Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 hva tillegget skal gi. Det som står under, er valg økta har tatt for å kunne
regne det. Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12 («Ja til dine anbefalinger»), etter at de var lagt fram med
leserens funn, og før noe er regnet.
1. *Moduler på 100 MW*, med samme kostnad per MW som et anlegg på 1 000 MW. Ingen kilde viser hva små anlegg
koster mer per MW; forutsetningen er i favør av T.
2. *T bygger ny kraft fra første modul* og bruker ikke kraftoverskuddet som finnes. Uten dette ville T vært felt
i M4 per definisjon. Det gjør T tregere enn en start på overskuddet ville vært.
3. *Første trinn* har et nasjonalt tak som ikke samles opp ut over det én modul trenger, og en egen ledetid på
3 til 7 år, begge åpne forutsetninger med rammer fra kildene. Tak per prisområde er ikke med, fordi modellen
ikke plasserer anleggene. Modulene i første trinn betaler for nett og fortrenger private som i C.
4. *T-K* får kjernekraft på nettet, som i B, for modulene som starter fra kjernekraften tidligst kan komme, men
bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet (S49). Ingen modul bytter kraft.
Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra kjernekraften kan komme. Faste kostnader for et nytt
kjernekraftland belastes bare når det bygges kjernekraft.
5. *Driftstiden* $L_N$ regnes fra hver moduls eget første driftsår, som for anleggene i de andre løsningene.
6. *Egne maskiner:* inntekten faller i takt med etterspørselen ($\varepsilon_d = 1$), kostnadene er uendret, og
scenarioet «80 %» er fullført i 2035.
7. *Fradraget* følger krafta verdens datasentre bruker til 2035 og verdens kraftmiks etterpå, og regnes bare for
regnekraft som er solgt og levert.
8. *Kjølevann* for kjernekraft regnes med sjøvann i gjennomstrømning som hovedtall.
### 17.8 Nye størrelser
Størrelsene ble frosset 2026-11-12 i avviket fra parameterfrysen (parameterfila versjon 1.1), før noe er regnet.
Først slo prosjektet selv opp postene kapitlet viser til, i primærkilden: tallene og sitatene som brukes her, ikke
alt hver post inneholder (linja «Egenkontroll» i hver post sier hva som er slått opp og hva som ikke er det).
Tabellen i kapittel 14 er fasiten; her står hva hver størrelse er i dette kapitlet. «Åpen forutsetning» som i
resten av spesifikasjonen.
| Id i parameterfila | Symbol | Størrelse | Verdi | Status | Poster |
|---|---|---|---|---|---|
| `P_m` | $P_m$ | Modulstørrelse i T, MW IT | 100 | modellvalg | K22-K04, K22-005, K22-K02, K17-027 |
| `tau_1` | $\tau_1$ | År fra beslutning til første modul kan være tilknyttet | jevn 3–7 | åpen forutsetning | K22-001, K22-K02, K21-089, K22-K04, K22-004 |
| `n_1` | $\bar n_1$ | MW uttak som kan tilknyttes per år innenfor nettet som finnes | jevn 18–268 | åpen forutsetning | K22-005, K22-006 |
| `eps_d` | $\varepsilon_d$ | Fall i inntekt per MW per fall i etterspørsel | 1; følsomhet 0,5 og 2 | åpen forutsetning | ingen |
| `d_kilde` | $d_{30}$, $d_{35}$ | Bortfall i «kildenes lave forløp» | 0,119 og 0,210 | kilde | K25-033, K25-034 |
| `s_flytt` | – | Andel av AI-bruken utenom trening som er flyttet i «80 % på egne maskiner» | 0,4 i 2030 og 0,8 fra 2035 | åpen forutsetning (prosjekteiers scenario, uten kilde) | ingen |
| `s_trening` | – | Treningens andel av AI-lasten | 0,53 og 0,20 | kilde | K25-K01, K25-005, K25-006 |
| `u_alt` | $u^{\text{alt}}(t)$ | Utslipp i krafta regnekrafta ellers ville brukt, g CO2 per kWh | tabellen i 17.4; 201,2 i 2040 og 131,2 i 2050 i hovedanslaget | kilde | K26-001, K26-K01, K26-006, K26-005, K26-011, K26-007, K26-013 |
| `w_D_uttak` | $w_D^{\text{uttak}}$ | Vannuttak, datasenter, m³ per MWh IT | jevn 0,07–0,10 | kilde | K26-026 |
| `w_N_uttak` | $w_N^{\text{uttak}}$ | Sjøvann gjennom kjernekraftverk, m³ per MWh | jevn 119–168 | kilde | K26-033, K04-049 |
| `w_N_forbruk` | $w_N^{\text{forbruk}}$ | Ferskvann forbrukt i kjernekraftverk med sjøvannskjøling, m³ per MWh | 0 | åpen forutsetning | K26-033, K04-049 |
| – | $w_D^{\text{forbruk}}$ | Vannforbruk, datasenter | ingen verdi; rapporteres som «høyst lik uttaket» | ingen nordisk kilde | K26-026 |
| `w_N_taarn` | – | Kjernekraft med kjøletårn (vises ved siden av), m³ per MWh | forbruk 2,5 (2,2–3,2), uttak 4,2 (3,0–9,8) | kilde | K04-049, K26-033 |
| `w_D_sjo` | – | Datasenter kjølt med sjøvann (vises ved siden av), m³ per MWh IT | 98 | kilde | K26-030 |
Bortfallet i scenarioet «80 %» (tabellen i 17.3) er `s_flytt` ganger $1 -$ `s_trening`. Fire av størrelsene
trekkes ($\tau_1$, $\bar n_1$, $w_D^{\text{uttak}}$, $w_N^{\text{uttak}}$); de står sist i parameterfila og er de
fire siste kolonnene i trekningene.
**Endret fra kandidatene** (2026-11-12, etter kontrollen mot primærkildene):
- $w_N^{\text{uttak}}$ er 119–168 og ikke 120–170. Grensene er kildenes tall regnet om og avrundet til hele tall (avklaring 81).
- $w_N^{\text{forbruk}} = 0$ er åpen forutsetning og ikke kilde. Kilden sier at kjølevannet er sjøvann; den oppgir
ikke noe tall for ferskvann.
- 120 MW er ikke den største enkelttilknytningen av et datasenter i registeret, slik utkastet sa. Den største
saken er på 180 MW, der 100 MW er på ordinære vilkår. Modulstørrelsen er ikke endret.
- At 2,4 år er den korteste tiden i registeret, er ikke vist; det er én datert sak. Spennet for $\tau_1$ er ikke
endret.
Nye følsomheter i lista: $\varepsilon_d$ lik 0,5 og 2; moduler på 50 og 200 MW; $\bar n_1 = 650$ MW per år, det
som er planlagt tilknyttet av andres reservasjoner i 2027 (K22-006); full fortrengning i første trinn
($\delta_V = 1$ for modulene der); C bygd i moduler på 100 MW (T-F uten første trinn, altså med første modul
tidligst i $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$), som skiller virkningen av modulene fra virkningen av tidlig
start; T-K uten vilkåret (S49); og ny fornybar kraft ut over nullalternativet først fra 2031, for C og T (NVE
venter ingen ny vindkraft før 2030, K23-006). I samme avvik er de tre linjene rettet som avklaring 53, 64 og 65
varslet: medianen av petroleumsinntektene står i 2025-kroner (330,1 mrd. kr), følsomheten for statens
kontantstrøm er statens lånerente i stedet for $\rho_D$, og følsomheten med oppgjøret priset med
egenkapitalkravet er lagt til.
### 17.9 Kjente egenskaper og det tillegget ikke gjør
1. T-F kan ikke bygge mer enn C: begge er bundet av takten $\bar g$ og potensialene i (S12). T-F får de første
modulene i drift tidligere, og hele banen står som regel ferdig samme år som i C. Den kan bli ferdig senere,
fordi utskiftingen i de tidlige modulene går foran nye moduler når brikkene er knappe, og tidligere, fordi
brikkene telles fra et tidligere år og siste modul trenger mindre enn et helt anlegg.
2. Moduler som starter tidlig, går ut tidlig. På høye trinn kan de første modulene gå ut før de siste er startet.
Banen har da ikke noe år med stabil drift, og M6 teller som under 5 % (avklaring 53). Måltallet for toppåret
rapporteres ved siden av.
3. Takten $\bar g$ regnes fra $T_0 + 1$ (avklaring 24), også for T. NVE venter at ny vindkraft og de store
effektutvidelsene kommer etter 2030 (K23-006). Det er i favør av T i de første årene; følsomheten i 17.8 viser
hva det betyr.
4. Prisscenarioene «knapphet varer» og «overkapasitet» varer ti år fra løsningens første anlegg (presisering 8).
I T er det første modul, så de ti årene kommer tidlig og gjelder få MW.
5. Taket i første trinn og ledetiden $\tau_1$ er åpne forutsetninger. En terskel i dem teller ikke som betingelse
(presisering 5).
6. Verdien av å kunne stoppe eller vente er ikke regnet inn i dommene. Statens prosjektmodell krever at trinnvis
gjennomføring og verdien av å vente vurderes (K24-015), og ingen kilde tallfester den for datasentre (område
24, «Hull»). Banene er faste, som for de andre løsningene; regelen i kapittel 4 om trinnvis utbygging regnes
for seg også for T.
7. Lavere etterspørsel gir i modellen ikke billigere brikker, og konkurrentens kostnad er uendret.
8. Hva Statnetts funksjonskrav og den varslede konsesjonsordningen (K12-035) betyr for statlige anlegg, er ikke
kjent, og er ikke med.
9. Brikker som leveres mens krafta holder utbyggingen tilbake, blir liggende på lager (avklaring 25). C og T-F
har derfor nesten alltid brikker til utskifting, også rett etter en eksportstopp. Regelen er den samme for
alle løsningene, men den betyr mest for dem som krafta holder lengst tilbake.
10. Med fem løsninger i stedet for tre er det flere som kan gi «holder» for del I, flere som må være felt før
del I er «holder ikke», og flere A må slå i M7. T-F og T-K er like i trekninger der (S49) ikke er oppfylt, og
ligger ellers nær C og B.
11. Usolgt kapasitet bruker kraft, i scenarioene for egne maskiner som ellers i modellen. Det koster løsningene
på nettet mer enn A, som ikke kan selge krafta uansett.
12. I T-K kan (S41) bli fordelt over mange år når første kjernekraftenhet kommer sent, som i A og B.
13. Er (S49) oppfylt, stanser T-K utbyggingen av fornybar kraft ved $t_N$ og venter på kjernekraften. Rekker ikke
brikkene til, kan T-K komme dårligere ut enn T-F i den trekningen, eller banen lar seg ikke bygge.