tokenfabrikker/rapport/kap7-fagmiljoene.tex
Kjell Tore Guttormsen 20d784942b
docs(rapport): chapters 7 and 9 and the summary, and chapters 3 to 5 corrected after independent readers
Chapter 7 holds what the sources of area 27 say against the frozen distributions, theme by theme.
Chapter 9 renders the two lists of what the model does not do, with the wording after the change of
the hypothesis. The summary gives only the main run's verdicts, the comparison M7 without a verdict
and the main known limitations, every measured number read from the result files.

Four independent readers read chapters 3, 4 and 5 against the pre-registration, the specification,
the parameter file, the code and the source bank: 3 stoppers, 30 "should be corrected" and 52 "can
wait", all entered. The 54 equations are unchanged. The four remaining placeholders in chapters 4
and 5 are gone.

Chapter 8 now lists four things the specification says shall be reported that are not computed, and
two observations from area 27 that lie outside the frozen ranges in favour of nuclear power. The
sentence about n_0 is corrected after (S2). The explanation of row 21 in chapter 6 is corrected from
the figures in the file.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-14 20:55:52 +01:00

317 lines
23 KiB
TeX

% =================================================================
\section{Hva fagmiljøene sier}\label{sec:fagmiljoene}
% =================================================================
Etter parameterfrysen og før noe var regnet ble det laget en egen runde i kildebanken om hva forskere og
fagmiljøer sier om seriebygging, reaktorstørrelse, tidslinjer, kraftavtaler og statens rolle (område 27,
\fil{kilder/27a-seriebygging-og-reaktorstorrelse.md} og \fil{kilder/27b-tidslinje-kraftavtaler-og-statens-rolle.md}).
Området har 90 poster. Funnene ble holdt mot de frosne fordelingene (fagfelleloggen del~19), og dette
kapitlet går gjennom den sammenligningen tema for tema: hva kildene sier, også der de er uenige, hva som er
frosset i parameterfila, og om spennet dekker kildene. Kapitlet gjengir ingen resultater fra modellen. Ingen
parameter bygger på område 27. To funn dekkes ikke av spennene i parameterfila; de står som kjente
begrensninger i \cref{sec:begrensning-fagmiljo}.
Tallene gjengis slik postene har dem etter kontrollen. Valuta og prisår er ikke regnet om. Det et selskap
skriver, står som selskapets syn. \Cref{tab:fagmiljo} sammenfatter sammenligningen.
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption{Hva kildene i område 27 sier, holdt mot de frosne fordelingene (fagfelleloggen del~19). PERT er
oppgitt som lav\,/\,modus\,/\,høy.}
\label{tab:fagmiljo}
\begin{tabularx}{\textwidth}{@{}>{\raggedright\arraybackslash}p{2.3cm}
>{\raggedright\arraybackslash}X
>{\raggedright\arraybackslash}p{3.2cm}
>{\raggedright\arraybackslash}p{3.3cm}@{}}
\toprule
Tema & Hva kildene sier & Frosset & Vurdering \\
\midrule
Læring per dobling & Fra ingen læring etter de første enhetene til om lag 15~\% per dobling; IEAs
implisitte rate for SMR etter 2040, om lag 20~\%, kalles høy \kilde{K27-001, K27-007 til K27-011,
K27-016, K27-047}
& $\ell$ jevn fra $-7$ til 15~\%; $n_0$ jevn fra 1 til 20 (åpen forutsetning)
& Dekker kildene; bare IEAs implisitte rate etter 2040 ligger over \\
\addlinespace
Byggetid per enhet & Snitt 7~år (IEA) og 9,4--9,5~år (WNISR); enkeltenheter over 10~år; de raskeste i
modne serier om lag fire til fem år \kilde{K27-101, K27-138, K03-K03, K27-013, K27-046}
& $\tau_N$ PERT 6\,/\,9,5\,/\,17,1~år, samme for hver enhet
& Dekker snittene og de lange; de raskeste i modne serier ligger under nedre grense \\
\addlinespace
Fra beslutning til første kjernekraft i Norge & Statnett: ingen bidrag fram mot 2045; om lag 12~år i
Finland, som har kjernekraft; minst 10--15~år for nye land (IAEA) \kilde{K27-142, K27-134, K05-030}
& $\tau_F$ PERT 15\,/\,20\,/\,25~år
& Dekker kildene for Norge \\
\addlinespace
Store mot små reaktorer & Om lag 15~\% lavere kostnad per kW ved dobbel størrelse, en eksponent på om
lag 0,76; første SMR antatt dobbelt så dyr per kW som en stor reaktor bygget i tide \kilde{K27-009,
K27-027}
& $\nu$ PERT 0,2\,/\,0,84\,/\,1,0
& Dekker kildene \\
\addlinespace
Kostnads\-overskridelse & Om lag 200 kjernekraftbygg: median 60~\%, 80-persentil 300~\% \kilde{K27-138}
& $o_\xi$ lognormal, median 64,8~\%, 80-persentil om lag 160~\%
& Medianen stemmer; halen i kilden er tyngre (funn~i) \\
\addlinespace
Serie over landegrenser & Serieeffekten går trolig tapt over land med ulike tilsyn; tilpasning om lag
30~\% av EPC i et tenkt tilfelle \kilde{K27-017, K27-044}
& Intet påslag for tilpasning; $n_0$ og $\ell$ som over
& Dekker tilfellet uten overført læring, men ikke et påslag (funn~ii) \\
\addlinespace
Kraftavtaler & Avtalene holder mest eksisterende kraftverk i drift eller binder lite kapital; én studie
finner ny kapasitet samlet sett \kilde{K27-113 til K27-115, K27-143}
& Ingen parameter
& Gjelder ingen parameter \\
\addlinespace
Statens rolle & Statlig finansiering senker prisen på krafta kraftig og flytter risikoen til staten
\kilde{K27-137, K27-139}
& Ingen egen parameter; eierformene (avklaring 62 til 66)
& Gjelder eierformene, ikke en parameter \\
\bottomrule
\end{tabularx}
\end{table}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Læring per dobling}\label{sec:fagmiljo-laering}
Her spriker kildene mest. Mellomstatlige og offentlige utredninger oppgir store gevinster. OECD-NEA anslår
at den andre reaktoren i et par koster om lag 15~\% mindre, at en serie standardiserte reaktorer gir 15--20~\%
lavere overnattkostnad og 25--40~\% lavere samlet kostnad, og at mer enn seks enheter må bygges for full
serieeffekt \kilde{K27-001, K27-002}. Tallene på 15 og 15--20~\% er hentet fra en NEA-rapport fra 2000; det
første gjelder 1990-tallets erfaring. MIT-studien skriver at et første anlegg i et land typisk er 30~\% dyrere enn senere
anlegg av samme design \kilde{K27-005}. Det amerikanske energidepartementet (DOE) mener at en ordrebok på
5--10 reaktorer av samme design trengs, at læringen stort sett er designspesifikk, og at det ikke finnes store
datasett for designspesifikke læringsrater. I DOEs uttrykkelig illustrative regnestykke koster den tjuende
enheten 50~\% av den første ved 15~\% læringsrate \kilde{K27-007}.
For små modulære reaktorer (SMR) venter to kilder 5--10~\% per dobling \kilde{K27-028, K27-029}. En rapport for det danske Energistyrelsen leser ut av
IEAs framskriving en læringsrate på 10~\% fram mot 2040 og om lag 20~\% etter 2040, kaller 20~\% høyt fordi
mye av kostnaden er sivile arbeider, og bruker selv 8, 10 og 12,5~\% på maskindelen \kilde{K27-016}.
Motstemmene kommer fra økonometriske studier. Med data fra Frankrike og USA er læringen bare signifikant
mellom reaktorer bygget av samme arkitekt-ingeniør, og innovasjon øker byggekostnaden \kilde{K27-008}.
Japanske data viser læring bare for de aller første anleggene, og deretter verken fall eller stigning
\kilde{K27-009}. Sør-Korea er det eneste landet der kostnaden ser ut til å falle i moderne tid, men de
koreanske tallene kommer fra kraftselskapet selv, er ikke uavhengig revidert og er ikke offentliggjort
\kilde{K27-010}; flere av de positive kildene lener seg på koreanske tall. En studie av kostnadsprognoser
plasserer kjernekraft blant teknologiene med flate eller stigende kostnader \kilde{K27-011}. I motsatt
retning finner Escobar Rangel og Lévêque en læringskurve innen samme størrelse og type i Frankrike, og at
tidligere studier overvurderte den franske kostnadsøkningen \kilde{K27-047}.
\paragraph{Frosset}
Læringsraten per dobling av antall enheter, $\ell$, er trukket jevnt fra $-7$ til 15~\%. Nedre grense er
beregnet fra det franske programmet med data per reaktor, øvre grense er bransjens antakelse, og
følsomhetslista har $-23$~\%, hele den franske kostnadsøkningen (\cref{sec:kraftverket}). Antall enheter av
designet som er bygd i verden før Norges første, $n_0$, er en åpen forutsetning, trukket fra 1 til 20. I (S2)
koster Norges første enhet det samme uansett $n_0$; $n_0$ avgjør hvor langt ut på læringskurven designet er
når Norge begynner, og dermed hvor mye hver ny norsk enhet faller i pris.
\paragraph{Vurdering}
Spennet dekker kildene, fra ingen læring etter de første enhetene til om lag 15~\% per dobling, og den
negative enden tar med at kostnaden kan stige. Bare IEAs implisitte rate for SMR etter 2040, om lag 20~\%,
ligger over øvre grense, og den danske rapporten kaller den høy. Kildene oppgir læring på ulike måter: for
andre enhet i et par, for en hel serie eller per dobling. Tallene kan derfor ikke uten videre legges på samme
skala.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Byggetid per enhet}\label{sec:fagmiljo-byggetid}
IEA skriver at det siden 2000 i snitt har tatt sju år å bygge en reaktor, men over ti år i noen tilfeller,
særlig i avanserte økonomier. I Korea tok de fleste reaktorene fire til seks år, men de tre siste ti år hver;
Kina brukte i snitt sju år per prosjekt fra 2017 til 2023, flere på fem år \kilde{K27-101}. World Nuclear
Industry Status Report (WNISR) gir 9,5~år i snitt for reaktorer koblet til nettet 2016--2025 \kilde{K03-K03}.
Det svenske Riksgälden mener at et bedre anslag enn de sju årene i den svenske promemorien om
finansiering er snittet for nylig ferdige reaktorer, 9,4~år for 66 reaktorer satt i drift 2013--2022
\kilde{K27-138}.
Seriene enhet for enhet peker i begge retninger. De standardiserte koreanske OPR1000-enhetene tok 50--62
måneder fra byggestart til nettilknytning (én tok 77), mens de første enhetene av det nye og større APR1400
tok 87--126 måneder \kilde{K27-013}. For den kinesiske Hualong One falt tiden fra om lag 67 og 72 måneder for
de to første enhetene til om lag 61 og 63 for to senere \kilde{K27-045}. Ved Vogtle i USA ble andre
AP1000-enhet ikke raskere enn den første \kilde{K27-046}. Ved Barakah ble tiden til nettilknytning ikke kortere fra enhet 1 til 4 (om lag 97 til
104 måneder), men enhet 1 var ferdig bygget etter om lag 68 måneder og ventet så på driftsberedskap og lisens
\kilde{K27-012}. Kjernekraftutvalget skriver at et anlegg av flere SMR-er trolig tar lengre tid å bygge enn et
anlegg med store reaktorer og samme kapasitet \kilde{K27-035}.
\paragraph{Frosset}
Byggetiden per enhet, $\tau_N$, er PERT 6\,/\,9,5\,/\,17,1~år: utfallstall for store reaktorer (verdenssnitt
2016--2025, Kina, Flamanville~3) \kilde{K03-K03, K03-046, K03-002}. Den brukes også for små enheter, fordi
kortere byggetid for små enheter ikke er dokumentert; følsomhetslista halverer den for enheter under 300~MW i A
og $B'$. Den trukne byggetiden gjelder hver enhet i programmet. Modellen har ingen læring i byggetiden.
\paragraph{Vurdering}
Spennet dekker snittene, 7 og 9,4--9,5~år, og de lange enkeltenhetene; Flamanville~3 er øvre grense. De
raskeste enhetene i modne serier, om lag fire til fem år i Korea og Kina, ligger under nedre grense på seks
år \kilde{K27-013, K27-101}.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Fra beslutning til første kjernekraft i Norge}\label{sec:fagmiljo-tidslinje}
Kjernekraftutvalget regner med minst 20 år og første kraft tidligst midt på 2040-tallet \kilde{K05-031}.
Konsulentene for utvalget anslår 15--25~år fra organisasjonen for kjernekraftprogrammet (NEPIO) er etablert
\kilde{K05-032}, og IAEA minst 10--15~år fra starten av første fase \kilde{K05-030}. I høringen skriver
Statnett at kjernekraft ikke kan bidra til kraftbalansen fram mot 2045, og at søknader om nettilknytning for
kjernekraft ikke regnes som modne før myndighetene har avklart rammene; Statnett gir ikke et tidligste år
\kilde{K27-142}. NVE omtaler kjernekraft som en langsiktig opsjon som ikke kan bidra på kort og mellomlang sikt
\kilde{K27-141}. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) gir ikke et eget tidspunkt, men mener at
flytende kjernekraftverk og reaktordrevne fartøy kan endre når kjernekraft kan komme, uten å si i hvilken
retning \kilde{K27-140}.
I land som har kjernekraft, er tidslinjene kortere, men betinget. Konsulentrapporten for det finske
nærings- og arbeidsdepartementet antar om lag fem år til utvikling og konsesjon og om lag sju års bygging, til
sammen om lag 12~år, og at et nytt anlegg kan stå ferdig om lag 2035--2040 hvis arbeidet starter i 2026. Sju
år er målsatt, ikke oppnådd byggetid \kilde{K27-134}. Et nordisk kraftselskap skriver at ny kjernekraft
tidligst kan gi kraft i Norden i andre halvdel av 2030-tallet (selskapets syn) \kilde{K27-105}. Egypt, et nytt kjernekraftland, inngikk
mellomstatlig avtale med Russland i november 2015 og kontraktene i desember 2017, startet byggingen i juli
2022 og planlegger første enhet i drift innen utgangen av 2028, om lag 13 år etter avtalen. Det er planlagt, ikke oppnådd, og et russisk
statslån dekker 85~\% av den utenlandske delen av byggekontrakten \kilde{K27-135, K27-108}.
\paragraph{Frosset}
Tiden fra beslutning til første kjernekraft i drift, $\tau_F$, er PERT 15\,/\,20\,/\,25~år, fra utvalget og
konsulentene \kilde{K05-031, K05-032, K05-030}. Byggetiden inngår, og med de frosne fordelingene kan første
kjernekraft tidligst komme i 2042 (\cref{sec:utbyggingen}).
\paragraph{Vurdering}
Spennet dekker kildene for Norge. Tidslinjene fra Finland og Egypt, om lag 12 og 13 år, ligger under nedre
grense, men gjelder et land som har kjernekraft, og et land der leverandørens hjemland er partner og
långiver.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Store mot små reaktorer}\label{sec:fagmiljo-storrelse}
Japanske data gir om lag 15~\% lavere kostnad per kW når anleggsstørrelsen dobles (8--22~\%), det
forfatterne kaller en moderat stordriftsfordel; det svarer til en skalaeksponent på om lag 0,76
\kilde{K27-009}. IEA antar at de første SMR-prosjektene koster dobbelt så mye per kW som store reaktorer
bygget innenfor tid og budsjett, om lag 10\,000~USD/kW i avanserte økonomier, og at SMR når paritet med store
reaktorer under 5\,000~USD/kW på 2040-tallet i IEAs scenario med varslede mål \kilde{K27-027}. En
systematisk litteraturgjennomgang gjengir en sammenligning av fire SMR-er på 335~MWe med én reaktor på
1\,340~MWe: størrelsen alene gir 70~\% høyere kapitalkostnad, men med flere enheter på samme tomt, læring,
byggetid og designforenkling blir forskjellen 5~\%. Sammenligningen er fra 2010 og gjelder et design som ikke
ble bygget \kilde{K27-028}. Kjernekraftutvalget skriver at det gjenstår å se om modulær utbygging av mindre
enheter kan oppveie stordriftsfordelene for store reaktorer \kilde{K27-035}.
\paragraph{Frosset}
Skalaeksponenten $\nu$ er PERT 0,2\,/\,0,84\,/\,1,0, med modus fra Argonnes kurve og nedre grense fra
litteraturspennet 0,2--0,75 (\cref{sec:kraftverket}). Følsomhetslista har 0,6. Eksponenten virker bare der enhetene har en annen
størrelse enn 1\,000~MW, i A og $B'$; i B og T-K er enhetene på 1\,000~MW.
\paragraph{Vurdering}
Spennet dekker kildene. Den japanske eksponenten ligger nær modus. Leses hele IEAs dobling som en
størrelseseffekt mellom 300 og 1\,000~MW, svarer den til en eksponent på om lag 0,4 (fagfelleloggen del~19),
også innenfor spennet. Men IEA sammenligner en førsteenhet med en stor reaktor bygget i tide, så doblingen
rommer mer enn størrelsen.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Kostnadsoverskridelse}\label{sec:fagmiljo-overskridelse}
Alle nyere førsteanlegg av generasjon III og III+ i NEAs tabell gikk over opprinnelig budsjett, også i Kina og
Korea, men mye mindre der: fra om lag 32~\% for Shin Kori 3--4 til om lag 357~\% for Flamanville~3
\kilde{K27-003}. Den britiske riksrevisjonen skriver at Olkiluoto~3 og Flamanville~3 kostet om lag fire ganger
opprinnelig anslag, og at Hinkley Point C ligger an til om lag 100~\% overskridelse \kilde{K27-014}. Riksgälden
gjengir en studie av om lag 200 kjernekraftbygg med median 60~\% og 300~\% ved 80-persentilen
\kilde{K27-138}.
\paragraph{Frosset}
Overskridelsen $o_\xi$ er lognormal med median 64,8~\%, avkortet ved 1\,280~\% \kilde{K03-044, K03-045,
K16-017}; fordelingens 80-persentil er om lag 160~\%. Den gjelder bare i trekninger der kostnadsspennet for
kjernekraft leses som et budsjettall (vekten $w_\xi$ er trukket jevnt mellom 0 og 1), og den har
rangkorrelasjon 0,5 med byggetiden (\cref{sec:kraftverket}).
\paragraph{Vurdering}
Medianen stemmer med Riksgäldens kilde, og de enkelte prosjektene over ligger innenfor den frosne
fordelingen. Halen i kilden er tyngre enn i den frosne fordelingen. Det er det første av de to funnene i
\cref{sec:begrensning-fagmiljo}.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Serie over landegrenser}\label{sec:fagmiljo-landegrenser}
OECD-NEA skriver at serieeffekten trolig går tapt når serien går over flere land med ulike tilsyn og
regelverk, og anslår i et tenkt tilfelle tilpasningen til om lag 30~\% av EPC-kostnaden \kilde{K27-017}. Den
britiske riksrevisjonen skriver at hvert av de nyere EPR-prosjektene var landets første EPR og tilpasset
designet til lokale regler \kilde{K27-014}. Konsulentene for Kjernekraftutvalget skriver at kjent teknologi
under et annet regelverk eller med ny leverandørkjede trolig blir et prosjekt av typen «first-of-a-class» og
kan nærme seg et førsteanlegg, og at gevinsten av internasjonal harmonisering trolig er et tiår unna
\kilde{K27-023}. Utvalget skriver at et norsk prosjekt kan bli «first-of-its-class», med kostnader som nærmer
seg et førsteanleggs \kilde{K27-033}. De nordiske tilsynene skriver at det
ikke finnes noen mekanisme for å dele kompetanse mellom dem på kjernekraftområdet og intet nordisk forum for
regulering; de foreslår ikke felles lisensiering \kilde{K27-019}.
Kjernekraftutvalget mener tettere samarbeid med Sverige og Finland om regelverk, forskning og kompetanse kan
være en fordel, og at videre harmonisering av regelverket bør vurderes nærmere, men drøfter ikke en felles
nordisk reaktorserie \kilde{K27-037}. Det eneste runden fant som foreslår felles nordisk utbygging av en
kjernekraftflåte, er høringssvaret fra et selskap (selskapets syn) \kilde{K27-038}, og runden fant ingen kvantitativ vurdering
av hva en felles nordisk serie ville gi. Et norsk kraftselskap legger til grunn at læring i andre land
kommer Norge til nytte (selskapets syn) \kilde{K27-043}; NEA, DOE og Berthélemy og Escobar Rangel trekker mot at læringen i
stor grad følger design, byggherre og regelverk \kilde{K27-017, K27-007, K27-008}.
\paragraph{Frosset}
Modellen regner ingen kostnad for å tilpasse et design til norsk regelverk. Spennet for investeringen i Norges
første enhet er konsulentenes. De forutsetter en kjent reaktortype tilpasset norsk regelverk og tomt, men
tallfester ikke påslaget for et nytt kjernekraftland, og kraftverkskostnaden de bruker, er amerikanske tall for
førsteanlegg \kilde{K16-008}. $n_0$ og $\ell$ er som over.
\paragraph{Vurdering}
Fagfelleloggen (del~19) vurderer at spennet i $\ell$ og $n_0$ dekker tilfellet uten overført læring, men ikke
et påslag for tilpasning. Det er det andre funnet i \cref{sec:begrensning-fagmiljo}.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Kraftavtaler}\label{sec:fagmiljo-kraftavtaler}
De fleste bedriftsavtaler om fornybar kraft (PPA) er finansielle avtaler om årsvolum, ikke
knyttet til forbruket time for time, og det fysiske forbruket dekkes ofte av gass eller kull \kilde{K27-110}.
De store avtalene om kjernekraft holder mest
eksisterende verk i drift: én avtale i USA gjelder 1\,121~MW fra et verk i drift, med 30~MW ny effekt, og
én i Finland sikrer levetidsforlengelsen ved Loviisa, med 10~MW ny effekt og ny kjernekraft bare som
intensjonsavtale \kilde{K27-113, K27-114}. Partene i en tredje avtale sier at den gir 890~MW ny effekt
gjennom opprustning av eksisterende reaktorer (selskapenes syn) \kilde{K27-136}. Carnegie finner at avtalene med SMR-utviklere i hovedsak binder lite kapital, forutsetter
teknologi som ikke er kommersialisert, og ikke har gitt finansiering til en ordrebok for nye reaktorer
\kilde{K27-115}. Én empirisk studie av amerikanske fylker finner at bedriftsavtaler samlet sett har gitt mer
fornybar kapasitet, men advarer mot å lese det som at hver avtale utløser ny kapasitet; den er finansiert av
en bedriftskjøper \kilde{K27-143}.
Ingen parameter i modellen bygger på slike avtaler. Ifølge fagfelleloggen (del~19) gjelder kraftavtalene og
statens rolle eierformene og hvem som bærer risikoen.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Statens rolle}\label{sec:fagmiljo-staten}
IEA skriver at prosjektfinansiering egner seg dårlig for nye kjernekraftverk, som trenger fast statlig støtte
og garantert avsetning \kilde{K27-118}. Den
britiske riksrevisjonen regnet ut at prisen for Hinkley Point C ville vært $-6$ til 28~pund/MWh om staten bar
all risiko og lånte til 2~\%, mot 91--95 i avtalen og 135--137 med all risiko hos private. Det er en teoretisk
pris; staten bærer da også all bygge- og driftsrisiko \kilde{K27-139}. I Sverige mener regjeringen at statlig
majoritet i prosjektselskapet er en forutsetning, fordi ingen av eierne kan bære lånegjelden uten å svekke
kredittverdigheten \kilde{K27-123}. Konjunkturinstitutet mener skattebetalerne bærer en svært stor del av byggerisikoen mens eierne får relativt
høy avkastning, og at alternativet der staten bygger selv i et statlig selskap burde vært utredet
\kilde{K27-137}.
Modellen har dette i eierformene, der det regnes hvem som bærer kostnaden og risikoen (avklaring 62 til 66;
\cref{sec:eierskap}). To vedtak fra EFTAs overvåkingsorgan viser hvordan statseide selskaper prøves mot
markedsaktørprinsippet \kilde{K27-127, K27-128}; de vurderer ingen av prosjektets fire eierformer, så
EØS-vurderingen «usikker» for alle fire står (avklaring 136; \cref{sec:eierformene}).
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Svakhetene ved kilderunden}\label{sec:fagmiljo-svakheter}
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item \emph{Én runde på én dag, mest av språkmodeller.} Runden ble gjort 14.~november 2026. To forskere
skrev 76 poster, og to uavhengige kontrollører hentet hver primærkilde på nytt: 45 bekreftet, 31 rettet,
ingen «ikke bekreftet», og 14 lagt til. Forskere og kontrollører er språkmodeller. Prosjektet har selv
funnet sitatene i fem bærende poster \kilde{K27-001, K27-007, K27-017, K27-138, K27-142}; de øvrige 85
hviler på forsker og kontrollør.
\item \emph{Ikke tidsskriftsversjonene.} Av de fire økonometriske studiene av læring er én bare lest i
sammendraget av arbeidsnotatet \kilde{K27-008}. De tre andre er lest i instituttets engelske utgave
\kilde{K27-009}, i innsendt manus \kilde{K27-010} og i arbeidsnotatet \kilde{K27-011}; ingen av
tidsskriftsversjonene er lest i fulltekst.
\item \emph{Gjengitte tall.} Studien av om lag 200 kjernekraftbygg og WNISR 2023 er bare lest slik
Riksgälden gjengir dem \kilde{K27-138}. Flere av de positive tallene for læring er planleggingsanslag
eller kommer fra en rapport skrevet for å fremme utbygging \kilde{K27-004, K27-007}.
\item \emph{Det som ikke er brukt.} Ett tall står som «Ikke verifisert» og er ikke brukt \kilde{K27-038}.
Tall lest av figurer \kilde{K27-129} er ikke brukt. Avisintervjuet som utløste runden, er ikke kilde for
noe.
\item \emph{Det som ikke ble funnet.} Ingen utredning av en felles nordisk reaktorserie og ingen avtale om
felles eller gjensidig lisensiering mellom de nordiske tilsynene. Ingen vurdering i etterkant av hva
statens rolle kostet i et gjennomført prosjekt.
\end{itemize}
Hva modellen gir med de frosne fordelingene, står i \cref{sec:resultater}, og de kjente begrensningene i
\cref{sec:begrensninger}.