tokenfabrikker/rapport/kap9-ikke-med.tex
Kjell Tore Guttormsen 20d784942b
docs(rapport): chapters 7 and 9 and the summary, and chapters 3 to 5 corrected after independent readers
Chapter 7 holds what the sources of area 27 say against the frozen distributions, theme by theme.
Chapter 9 renders the two lists of what the model does not do, with the wording after the change of
the hypothesis. The summary gives only the main run's verdicts, the comparison M7 without a verdict
and the main known limitations, every measured number read from the result files.

Four independent readers read chapters 3, 4 and 5 against the pre-registration, the specification,
the parameter file, the code and the source bank: 3 stoppers, 30 "should be corrected" and 52 "can
wait", all entered. The 54 equations are unchanged. The four remaining placeholders in chapters 4
and 5 are gone.

Chapter 8 now lists four things the specification says shall be reported that are not computed, and
two observations from area 27 that lie outside the frozen ranges in favour of nuclear power. The
sentence about n_0 is corrected after (S2). The explanation of row 21 in chapter 6 is corrected from
the figures in the file.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-14 20:55:52 +01:00

132 lines
12 KiB
TeX

% =================================================================
\section{Hva modellen ikke gjør}\label{sec:ikke-med}
% =================================================================
Modellspesifikasjonen lister det modellen ikke regner, i kapittel 13 (ni punkter) og, for tillegget til
retningen, i kapittel 17.9 (tretten punkter). Begge listene ble skrevet før hypotesen ble endret, og noen
punkter sier hva et forhold betyr for «hypotesen» i den gamle betydningen (løsning A) eller at A må slå
de andre løsningene i M7; de gjengis her med ordlyden etter endringen (\cref{sec:endringen}). Det gjelder
punkt 5 og 7 i den første lista og punkt 10 i den andre. De sier nå hva forholdet betyr for løsning A, for
hypotesen slik den nå er stilt, eller for sammenligningen i M7, og ikke mer enn spesifikasjonen sier. Der
en senere avklaring i spesifikasjonen (kapittel 16) har endret eller presisert det et punkt sier, følger
gjengivelsen avklaringen og viser til den. Punktene står i spesifikasjonens rekkefølge. Kapitlet gjelder
det modellen ikke regner i det hele tatt; begrensninger i det den regner, står i \cref{sec:begrensninger}.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Modellen som helhet (spesifikasjonen kapittel 13)}
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
\item \emph{Ingen kraftmarkedsmodell time for time.} Virkningen på strømprisen bygger på tolv scenarioer
NVE har regnet for 2035, og på kraftbalansen for Norge samlet (\cref{eq:S23}). Den er en førsteordens
virkning, og programmer på titalls TWh ligger utenfor området kurven er laget for. Modellen fanger ikke
hvor anleggene plasseres, flaskehalser og flaskehalsinntekter mellom prisområdene, kannibalisering (at
prisen en kraftteknologi oppnår, faller når det bygges mer av den; verdifaktoren $\psi_i$ i
\cref{eq:S11} er fast), driften av kraftsystemet, eller kostnaden for Statnetts funksjonskrav.
Kraftbalansen i nullalternativet er den samme alle år.
\item \emph{Stresstimen er én time.} Effektbalansen i M4 regnes for den knappeste timen
(\cref{eq:S24}). En kald uke uten vind, og pumpekraft og energilager som virker over uker, fanges ikke.
At vannmagasinene brukes til å jevne ut en flat last, har ingen kostnad i modellen.
\item \emph{Ingen generell likevekt.} Modellen regner ikke hva satsingen gjør med kronekursen,
lønnsnivået og andre næringer. Inntekten og maskinvaren er i dollar, krafta og lønningene i kroner, og
kursen er holdt fast. Strømstøtte og Norgespris regnes ikke.
\item \emph{Tilgjengeligheten for et kjernekraftverk uten nett} (løsning A) bygger på modellens egen
beregning av reserveenheter og leveranse (\cref{eq:S8,eq:S44}), ikke på en kilde. Ingen kraftreaktor
drives i dag slik. Spesifikasjonen sier også at norsk regelverk for slik drift ikke finnes; det er ikke
verifisert, og kildebanken har bare at energiloven krever konsesjon for produksjonsanlegg også uten
tilknytning til nettet \kilde{K15-031}. Reserveaggregatene i datasenteret og utslippene fra dem er
ikke modellert; aggregatene for kraftverkets egne sikkerhetssystemer er med (\cref{eq:S36}). Hvordan
store lastfall tas, med dampomføring forbi turbinen, en dumplast som tar imot overskuddet, eller
batteri, og om reaktoren tåler dem ofte, er dekket bare av bufferen, batteriet i \cref{eq:S36}.
\item \emph{Teknologiskifter} som gjør dagens brikker eller språkmodeller foreldet, ligger i
prisscenarioene (\cref{eq:S43}). At datasenteret legges ned, er ikke en egen hendelse. En nedleggelse
ville trekke ned for løsning A, der kraftverket da ville stått uten kunde. At den ikke er regnet, gjør
altså modellen gunstigere for A enn den ville vært med hendelsen regnet inn. (Ny ordlyd: spesifikasjonen
sier at forholdet «trekker mot hypotesen i A».)
\item \emph{Sabotasje og sikkerhetspolitikk} inngår ikke. Eksportreglene i modellen gjelder brikker
(\cref{sec:utbyggingen}), ikke tilgang til AI-modeller. Forsyningen av brensel til små reaktorer har
ingen risiko i modellen.
\item \emph{Verdien av norsk kontroll over regnekraft} (beredskap, suverenitet) er ikke prissatt. Det er
en mulig verdi av satsingen som ikke er regnet med, så utelatelsen går i hypotesens disfavør.
Spesifikasjonen sier ikke om verdien er ulik for de fem kraftløsningene. Leseren kan legge inn egen
verdi. (Ny ordlyd: spesifikasjonen sier «Det trekker mot hypotesen», skrevet da hypotesen var dedikert
kjernekraft.)
\item \emph{Skranker for arbeidskraft og kapital} er ikke med, og heller ikke hva kapitalbehovet betyr
for statsbudsjettet. Løpende tilsyn i driftsfasen er ikke med (\cref{sec:utbyggingen}), og
beredskapssoner og avfallshåndtering er ikke skalert med antall små reaktorer.
\item \emph{Norsk fortrinn eller globalt knapphetspåslag.} Modellen skiller ikke mellom et norsk
fortrinn og et globalt knapphetspåslag som enhver investor får. Marginen i \cref{eq:S19} viser de to
leddene hver for seg, kraftfortrinnet og knapphetspåslaget. Dommen som teller, leses av i
«normalisering», der knapphetspåslaget er borte før første anlegg er i drift (\cref{sec:scenarioer}).
Spesifikasjonen sier at rapporten skal vise de to leddene hver for seg. Resultatkapitlet gjør ikke det:
datafilene holder ikke leddene (\cref{sec:begrensning-modell}).
\end{enumerate}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Løsning T og AI-bruk på egne maskiner (spesifikasjonen kapittel 17.9)}
Den andre lista gjelder tillegget til retningen: løsning T i utgavene T-F og T-K, og scenarioene der
AI-bruk flytter til brukernes egne maskiner (\cref{sec:tillegg-modell}). Spesifikasjonen kaller den
«kjente egenskaper og det tillegget ikke gjør»; flere av punktene er egenskaper ved måten T er regnet på.
T bygges i moduler på 100~MW IT, og $t_N$ er året kjernekraften tidligst kan komme.
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
\item \emph{T-F kan ikke bygge mer enn C.} Begge er bundet av takten $\bar g$ for ny fornybar kraft og
av potensialene for vannkraft og vind på land i \cref{eq:S12}. T-F får de første modulene i drift
tidligere, og hele banen står som regel ferdig samme år som i C. Den kan bli ferdig senere, fordi
utskiftingen av brikker i de tidlige modulene går foran nye moduler når brikkene er knappe. Den kan bli
ferdig tidligere, fordi brikkene telles fra et tidligere år og siste modul trenger mindre enn et helt
anlegg.
\item \emph{Moduler som starter tidlig, går ut tidlig.} På høye trinn kan de første modulene gå ut før de
siste er startet. Banen har da ikke noe år med stabil drift, året dommen i M6 settes i, og teller som
under 5~\% (avklaring 53 og 85). M6 i toppåret og i 2050 rapporteres ved siden av (avklaring 103~(c)).
\item \emph{Takten for ny fornybar kraft regnes fra året etter beslutningen}, $T_0 + 1$ (avklaring 24),
også for T. NVE venter at vindkraft på land som er til behandling, trolig ikke kommer i drift før etter
2030, og at mange av søknadene om effektutvidelse i vannkraften først kan settes i drift etter 2030
\kilde{K23-006}. Det er i favør av T i de første årene. Følsomheten «ny fornybar kraft først fra 2031»
viser hva det betyr; den regner takten fra 2031 for C og for fornybarmodulene i T-F og T-K
(avklaring 91).
\item \emph{Prisscenarioene «knapphet varer» og «overkapasitet»} varer ti år fra løsningens første
anlegg (presisering 8). I T er det første modul, så de ti årene kommer tidlig og gjelder få MW.
\item \emph{Taket i første trinn og ledetiden $\tau_1$ er åpne forutsetninger.} Taket, $\bar n_1$, er
uttaket staten kan få tilknyttet per år innenfor nettet som finnes, og $\tau_1$ er tiden fra
beslutningen til første modul kan være tilknyttet. En terskel i dem teller ikke som betingelse
(presisering 5); den rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten kilde».
\item \emph{Verdien av å kunne stoppe eller vente} er ikke regnet inn i dommene. Statens prosjektmodell
sier at anbefalingen i en konseptvalgutredning bør vurdere dette: «Anbefalingen bør inneholde en
vurdering av om man bør gå videre med ett eller flere alternativer, om det er grunnlag for trinnvis
gjennomføring eller inndeling i delprosjekter, og om avhengighet mot andre prosjekter eller realopsjoner
knyttet til teknologisk utvikling og mer informasjon tilsier utsettelse» \kilde{K24-015}. Om en statlig
datasentersatsing omfattes av rundskrivet, avhenger av om statens kapital besluttes på forretningsmessig
grunnlag. Ingen kilde i kildebanken tallfester opsjonsverdien av å dele opp en datasentersatsing
(område 24, «Hull»). Banene er faste, som for de andre løsningene. Spesifikasjonens kapittel~4 har en
regel om trinnvis utbygging med stopp, der neste anlegg bare bygges når marginen \cref{eq:S19} for siste
årgang i drift er positiv. Den skulle regnes for seg, utenfor dommene, også for T, og verdien av å kunne
stoppe skulle rapporteres separat. Den er ikke kodet og ikke regnet i denne versjonen
(\cref{sec:begrensning-modell}).
\item \emph{Lavere etterspørsel gir i modellen ikke billigere brikker}, og kostnaden til konkurrenten,
som prisen på regnekraft er regnet fra (\cref{sec:inntekten}), er uendret.
\item \emph{Statnetts funksjonskrav og den varslede konsesjonsordningen.} Hva de betyr for statlige
anlegg, er ikke kjent, og det er ikke med. Regjeringen skrev 9.~november 2026 at den «tar sikte på å
innføre en konsesjonsordning for eksisterende og framtidige datasentre» \kilde{K12-035}.
\item \emph{Brikker som leveres mens krafta holder utbyggingen tilbake, blir liggende på lager}
(avklaring 25). C og T-F har derfor nesten alltid brikker til utskifting, også rett etter en
eksportstopp. Regelen er den samme for alle løsningene, men den betyr mest for dem som krafta holder
lengst tilbake.
\item \emph{Fem løsninger i stedet for tre.} Det er flere løsninger som kan gi «holder» for hypotesen, og
flere som må være felt før hypotesen er «holder ikke» (\cref{sec:samletdom}). I sammenligningen i M7
er det flere løsninger hver av dem må ha høyere netto nåverdi enn for å være best alene
(\cref{sec:m7}). T-F og T-K er like i trekninger der vilkåret \cref{eq:S49} ikke er oppfylt, fordi det
som gjenstår av banen ved $t_N$, ikke trenger en hel kjernekraftenhet og T-K da ikke får kjernekraft.
Har de to da høyest netto nåverdi, deler de plassen (avklaring 137). Ellers ligger de nær C og B. (Ny
ordlyd: spesifikasjonen sier at det er flere som kan gi «holder» for del I, flere som må være felt før
del I er «holder ikke», og flere A må slå i M7. Del I er hypotesen, og M7 er nå en sammenligning uten
dom der regelen gjelder alle fem; avklaring 135 og 137.)
\item \emph{Usolgt kapasitet bruker kraft}, i scenarioene for egne maskiner som ellers i modellen:
bortfallet virker bare gjennom inntekten (\cref{eq:S51}), og programmet bygges og drives som i banen.
Det koster løsningene på nettet mer enn A, som ikke kan selge krafta uansett.
\item \emph{Kostnaden for å bygge opp myndighetene} i et nytt kjernekraftland (\cref{eq:S41}) kan i T-K
bli fordelt over mange år når første kjernekraftenhet kommer sent, slik som i A og B.
\item \emph{T-K venter på kjernekraften.} Er vilkåret \cref{eq:S49} oppfylt, stanser T-K utbyggingen av
fornybar kraft ved $t_N$ og venter på kjernekraften. Rekker ikke brikkene til, kan T-K komme dårligere
ut enn T-F i den trekningen, eller banen lar seg ikke bygge.
\end{enumerate}