Foreword, chapters 1, 2 and 8 and the appendix from equation to code are written from the pre-registration, the review log and the map; the rest are stubs. bygg.sh builds with a time limit per LaTeX run. Not yet read against the sources by the session. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
118 lines
7.7 KiB
TeX
118 lines
7.7 KiB
TeX
% =================================================================
|
|
\section{Spørsmålet og hypotesen}\label{sec:sporsmalet}
|
|
% =================================================================
|
|
|
|
Rapporten prøver én hypotese mot kriterier som ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet. Kriteriene
|
|
står i forhåndsregistreringen (\fil{FORHANDSREGISTRERING.md} i repoet). Dette kapitlet gjengir retningen
|
|
for arbeidet og hypotesen ordrett derfra, og sier hvordan hypotesen ble endret før noe var regnet.
|
|
\Cref{sec:proving} gjengir målene og reglene som avgjør dommen.
|
|
|
|
Forhåndsregistreringen bruker ordet \emph{prosjekteier} om den som har godkjent retningen, kriteriene og
|
|
hver endring av dem. Rapporten gjør det samme.
|
|
|
|
\subsection{Retningen}\label{sec:retningen}
|
|
|
|
Retningen for arbeidet lyder slik i forhåndsregistreringen:
|
|
|
|
\begin{ordrett}
|
|
Vi skal lage en åpen matematisk modell som ærlig tester om Norge kan bygge statlig eide tokenfabrikker
|
|
(AI-datasentre som eksporterer ferdig prosessert regnekraft) i så stor skala at de blir «den nye oljen»,
|
|
med svært høy samfunnsøkonomisk gevinst, uten skade på miljøet, og uten at husholdninger og virksomheter
|
|
får astronomiske strømpriser eller mangel på strøm. Hypotesen som prøves, er at AI-datasentre som i
|
|
prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Ett dedikert
|
|
kjernekraftverk per datasenter er én av kraftløsningene modellen sammenligner, ikke hypotesen. Modellen
|
|
sammenligner den med kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, og
|
|
ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer.
|
|
Den skal si under hvilke betingelser satsingen lønner seg, og når den ikke gjør det. Modellen, kildene og
|
|
verktøyene skal bygge på all kredibel tilgjengelig forskning, og forskere, politiske rådgivere,
|
|
beslutningstakere og andre skal kunne bruke dem og bygge videre på dem.
|
|
\end{ordrett}
|
|
|
|
Setningene om hypotesen i retningen ble endret av prosjekteier 13.~november 2026 og ført inn
|
|
14.~november 2026, før noe var regnet (\cref{sec:endringen}).
|
|
|
|
\subsection{Tillegget til retningen}\label{sec:tillegget}
|
|
|
|
Prosjekteier godkjente 12.~november 2026, før noe var regnet, et tillegg til retningen:
|
|
|
|
\begin{ordrett}
|
|
Modellen skal også vise hva som kan settes i gang raskt, og hvordan satsingen kan bygges opp trinnvis over
|
|
tid: fra løsninger som kan være i drift innen få år, til kjernekraft når den tidligst kan komme, og
|
|
kombinasjoner av dem. Den skal prøve hva det betyr for satsingen om en stor del av AI-bruken flytter til
|
|
brukernes egne maskiner. De nye løsningene sammenlignes med de andre kraftløsningene på like vilkår.
|
|
\end{ordrett}
|
|
|
|
Grunnen som er ført, er at første kjernekraft i Norge tidligst kommer rundt 2045, og at prosjekteier ville
|
|
at modellen også skulle vise hva som kan gjøres raskt, hvordan satsingen kan bygges opp over tid, og hva det
|
|
betyr om mye av AI-bruken flytter til brukernes egne maskiner. Tillegget endret ikke hva målene M1--M7
|
|
måler, tersklene, den samlede dommen eller hypotesen. Det ga en ny kraftløsning, T, «trinnvis», i to
|
|
utgaver (T-F og T-K, \cref{sec:losninger}), som måles som de andre løsningene. Det ga også en terskel og to
|
|
merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne maskiner, et regnestykke for utslipp «med fradrag», og
|
|
kjølevann og en tidslinje som rapporteres. De nye størrelsene tillegget krever, ble tatt inn i det ene
|
|
avviket fra parameterfrysen, før noe var regnet (\cref{sec:frys}).
|
|
|
|
Siste setning i tillegget ble endret sammen med hypotesen (\cref{sec:endringen}).
|
|
|
|
\subsection{Hypotesen}\label{sec:hypotesen}
|
|
|
|
\begin{ordrett}
|
|
Hypotesen har én del og én dom: statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller
|
|
vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene.
|
|
|
|
Ved siden av dommen står en sammenligning av kraftløsningene. Den har ingen egen dom, og ingen løsning har
|
|
særstilling.
|
|
\end{ordrett}
|
|
|
|
Dommen kan bli «holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». Hva som avgjør den, står i
|
|
\cref{sec:samletdom}. Sammenligningen av kraftløsningene (M7) står i \cref{sec:m7}. Der presiseringene i
|
|
forhåndsregistreringen og lista over endringer sier «del I», menes hypotesen. «Del II», om dedikert
|
|
kjernekraft er den beste kraftløsningen, fantes til 13.~november 2026 og finnes ikke lenger.
|
|
|
|
\subsection{Hypotesen ble endret før noe var regnet}\label{sec:endringen}
|
|
|
|
Prosjekteier endret hypotesen 13.~november 2026, før noe var regnet. Prosjekteier skrev at hypotesen ikke
|
|
er kjernekraft, men «hvordan AI datasentre som i prinsipp eies av staten kan bli en pengemaskin som oljen
|
|
har vært», og godkjente samme dag denne ordlyden:
|
|
|
|
\begin{ordrett}
|
|
Hypotesen som prøves, er at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for
|
|
Norge slik oljen har vært. Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter er én av kraftløsningene modellen
|
|
sammenligner, ikke hypotesen.
|
|
\end{ordrett}
|
|
|
|
To ord ble endret fra prosjekteiers formulering, og grunnen er ført. «Hvordan \dots{} kan bli» ble «at
|
|
\dots{} kan bli», fordi en hypotese må kunne holde eller falle, og «hvordan» besvares av betingelsene
|
|
modellen skriver ut. «Pengemaskin» ble «inntektskilde \dots{} slik oljen har vært», fordi et bilde ikke kan
|
|
testes; det måles som før i M6. Prosjekteier godkjente også at kraftløsningene skal behandles likt:
|
|
rapporten skal si hvor ofte hver av de fem løsningene (A, B, C, T-F og T-K) kommer best ut, uten egen dom
|
|
over dedikert kjernekraft. Den nye ordlyden i forhåndsregistreringen ble lagt fram punkt for punkt og
|
|
godkjent av prosjekteier 14.~november 2026, før noe var regnet.
|
|
|
|
\paragraph{Ordlyden før endringen}
|
|
Retningen sa: «Hypotesen som prøves, er at ett dedikert kjernekraftverk per datasenter gjør dette mulig.
|
|
Modellen sammenligner den løsningen med kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med lagring og
|
|
fleksibilitet, og ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer.» Siste setning i tillegget sa:
|
|
«Hypotesen om dedikert kjernekraft står og testes som før; de nye løsningene er alternativer den måles
|
|
mot.» Hypotesen var delt i to: «Del I, satsingen», med samme innhold som hypotesen har nå, og «Del II,
|
|
kraftløsningen: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter er den beste måten å gjøre det på.» Løsning A
|
|
var merket «(hypotesen)» i tabellen over alternativene. M7 var et mål med egen dom, bare for del II:
|
|
«A mot B, C, T-F og T-K på M1», med «holder» når A har høyest netto nåverdi i minst halvparten av
|
|
trekningene, «holder under betingelser» når A er best i 20--50~\% av trekningene, og «holder ikke» når A
|
|
er best i under 20~\%. Samlet dom sa også: «Del II følger M7. Holder del I, men ikke del II, står det
|
|
slik: satsingen kan lønne seg, men ikke med dedikert kjernekraft.»
|
|
|
|
\paragraph{Hva som ikke er endret}
|
|
Målene M1 til M6, tersklene, dommen for hypotesen (før: del I), stigen av programstørrelser og trinnet
|
|
dommene leses av på, eierformene, reglene for ærlig regning, parameterfila og trekningene er de samme som
|
|
før endringen.
|
|
|
|
\paragraph{Hva endringen gjør med testen}
|
|
Forhåndsregistreringen sier: «Den flytter ingen terskel og gjør ingen dom lettere å oppnå. Den tar bort én
|
|
dom (om dedikert kjernekraft er best) og setter en sammenligning uten dom i stedet.» Om hvorfor endringen
|
|
er ren, sier den: «ingen resultater finnes, så endringen kan ikke være tilpasset et utfall. Den tar bort
|
|
særstillingen til én løsning og flytter ingen terskel.»
|
|
|
|
\paragraph{Ordbruken i modellspesifikasjonen}
|
|
Kapittel 0 til 17 i modellspesifikasjonen (\fil{modell/spesifikasjon.md}) ble skrevet før endringen og
|
|
kaller noen steder løsning A «hypotesen». Det gjelder ikke lenger; avklaring 135 og 137 i kapittel 16 i
|
|
spesifikasjonen sier hvordan modellen og koden følger den nye ordlyden.
|