The project owner answered the three questions from part 5b on 2026-11-12
("Ja til dine anbefalinger"), before any result is computed:
- chips are a stock from the solution's first possible operating year, not
from the decision year (clarification 25 rewritten; the old reading stays
as a switch that is not part of the verdicts)
- renewable power in C enters operation the same year as the facility
(clarification 24 stands)
- the other choices in clarifications 21-40 are approved
The default in the code is flipped, seven tests that assumed a stock from
2027 are redone, and the comparison with the independent reader's code is
rerun with its switch set the same way: same numbers in all 9 471 paths
that can be built. The parameter file is unchanged.
Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
497 lines
48 KiB
Markdown
497 lines
48 KiB
Markdown
# Fagfellevurdering av spesifikasjonen, utkast 2 og utkast 3
|
||
|
||
Del 1–3 er gjort 2026-11-11, og del 4 og 5 (uavhengig koding og tester mot fasit) 2026-11-12, alt før noe er regnet. Leserne er språkmodeller (Claude). De leste og rapporterte uten å endre
|
||
noe. Hvert funn er kontrollert av prosjektet før det er rettet. Funn som gjelder ordlyden i
|
||
forhåndsregistreringen, ble ikke ført inn der av prosjektet; de ble lagt fram for prosjekteier som åtte forslag
|
||
(kapittel 15 i spesifikasjonen). Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, og de står nå i forhåndsregistreringen
|
||
under «Presiseringer». Tabellene under er loggen slik den ble skrevet, og sier derfor «forslag».
|
||
|
||
## Del 1. Forhåndslesing av utkast 2
|
||
|
||
Én fagfelle (energiøkonomi, samfunnsøkonomisk analyse) kontrollerte dimensjonen i alle 32 ligninger, utledet de
|
||
11 utledede på nytt, og holdt spesifikasjonen mot alle mål, samlet dom, eierformkriteriene og de sju reglene i
|
||
forhåndsregistreringen. Resultat: 9 stoppere, 29 «bør rettes», 6 «kan vente». Dimensjonene gikk opp der
|
||
symbolene var definert. Feilene lå i definisjoner som manglet eller kolliderte, i koblingen mellom nivåisert
|
||
form og kontantstrømform, og i beslutningsregler som ikke var låst.
|
||
|
||
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot ligningen eller avsnittet det gjelder. Funn 9 og 32 er i tillegg
|
||
kontrollert i primærkilden (Argonne-rapporten, lastet ned og lest): studien bruker regelen «én enhet mer enn
|
||
lasten krever», og kostnadskurven tilsvarer skalaeksponent 0,84. Ingen funn ble avvist som feil.
|
||
|
||
| Nr | Funn | Gjort i utkast 3 |
|
||
|---|---|---|
|
||
| 1 | Utbyggingsbanene var bestemt av resultatet de skulle teste | Fast stige av baner (kapittel 4). Hvilke trinn som gir dommen: forslag 1 til prosjekteier |
|
||
| 2 | Statistikken for M3–M6 var ikke valgt | (S37). Forslag 2 til prosjekteier |
|
||
| 3 | Ikke låst hvilken eierform, hvilke løsninger og hvilken regnemåte som gir dommen | Heleid statlig selskap i dommen (kapittel 6); regelen «beste løsning» er strøket. Forslag 3 |
|
||
| 4 | Forsinkelse i byggingen forsinket ikke første kraft | (S33): tid til første kraft er tid til byggestart pluss byggetid |
|
||
| 5 | Ikke sagt hvilke ledd som står i kontantstrømmen; ulykkeskostnaden falt ut av M1 | (S34) og (S35) ledd for ledd; nivåisert kostnad brukes aldri i (S26) |
|
||
| 6 | Løsningene ble ikke dimensjonert til M3–M5, og M4 kunne ikke falle | (S39), 5.2 og kapittel 11. M4 vurderes uten tiltak. Forslag 4. At M4 ikke kan bli «holder ikke» på effekt alene, står nå uttrykkelig |
|
||
| 7 | Effektivitet etter eierform ble trukket i hovedkjøringen, mot forhåndsregistreringen | Bare følsomhet, slik forhåndsregistreringen sier (kapittel 8) |
|
||
| 8 | Diskonteringen var ikke sagt for statens kontantstrøm, subsidieelementet, restverdien og ytre virkninger | Låst i kapittel 6 og 8 og i (S40) |
|
||
| 9 | Reserveenhetene hang ikke sammen, og Argonne-testen kunne ikke bestås | (S8) med egen regel for planlagt stans, (S44) for utfall som rammer alle enheter, og testen skrevet om etter studiens egen regel |
|
||
| 10 | Eiere utenfor Norge ble trukket fra to ganger i M6; ytre virkninger manglet | (S31) |
|
||
| 11 | «Første år med stabil drift» var ikke definert | Kapittel 9 |
|
||
| 12 | Prisen på regnekraft hadde tre definisjoner | (S18) i hovedkjøringen; (S17) bare i en navngitt variant; terskelen definert i 3.2 |
|
||
| 13 | Ulykkesleddet: feil antall reaktorer, uklart fradrag, ingen skala | (S6) |
|
||
| 14 | Investeringen gjaldt én enhet ett sted og hele verket et annet; B var ikke dimensjonert | (S5), (S39) |
|
||
| 15 | Hvor prisvirkningen leses av, var ikke sagt | (S38) og (S23): forskjell mellom to punkter på samme kurve |
|
||
| 16 | Velferdsleddet tok ikke med flyt mellom norske områder | (S25) regnes for Norge samlet; det som ikke fanges, står i kapittel 13 |
|
||
| 17 | Statens kontantstrøm bygget på udefinerte størrelser | (S30) med definisjoner |
|
||
| 18 | Dekomponeringen av marginen holdt bare under vilkår; konkurrenten var ikke valgt | (S19) som identitet; konkurrenten låst til USA |
|
||
| 19 | M2 så bort fra solgt andel og rabatt | (S27), (S42) |
|
||
| 20 | Avkastningskravet blandet nominelt og reelt; skatteskjoldet kunne telles to ganger | (S29), (S28) |
|
||
| 21 | Beslutningsår, prisår, betalingstidspunkt og utbetalingsprofil manglet | Kapittel 0, (S3) |
|
||
| 22 | Monte Carlo var ikke spesifisert | Kapittel 11 og parameterfila |
|
||
| 23 | Anleggsstørrelse, plassering og portefølje var ikke låst | 1 000 MW per anlegg; fast rekkefølge i C; plassering fanges ikke (kapittel 13) |
|
||
| 24 | Ikke låst om A bruker nettet | A er uten nett, også i opptrappingen (1.3) |
|
||
| 25 | Kostnaden for effekt hadde feil enhet; tall for kjernekraft manglet | Kr per MW og år, med ny kilde (område 17) |
|
||
| 26 | Skrankene: udefinert størrelse og uklar grense | (S12) |
|
||
| 27 | Miljøligningen la sammen årlige og engangs utslipp | (S32) |
|
||
| 28 | Utslipp «priset gjennom avgifter» var ikke priset når avgiftene er tatt ut | Kapittel 6 |
|
||
| 29 | Fortrengt verdi kunne telles to ganger | Kapittel 6 og (S23): bare nettkapasitet, og fortrengt forbruk trekkes fra |
|
||
| 30, 31 | Udefinerte symboler; symboler med to betydninger | Hvert symbol har én betydning (kapittel 0); alle parametere står i parameterfila |
|
||
| 32 | Investeringen manglet referansepunkt | (S2) med referansestørrelse og antall enheter bygd før Norges første |
|
||
| 33 | Analyseperioden varierte med trekningen; restverdi var ikke spesifisert | Fast sluttår 2100, (S40). Nedleggelse er ikke en egen hendelse (kapittel 13) |
|
||
| 34 | Værår og «tørt år» var ikke definert | 5.1 |
|
||
| 35 | Forhåndsregistreringen bruker to sett navn på prisscenarioene | Forslag 5 til prosjekteier |
|
||
| 36 | Hvilket spenn «innenfor spennet kildene viser» gjelder | Kapittel 11 |
|
||
| 37 | «Normalisering» var ikke operasjonell | (S43): påslaget er null for alle årganger |
|
||
| 38 | Eksportregelen: hvilken dom teller | Kapittel 4 |
|
||
| 39 | Ingen renter i byggetiden for datasenteret | Skrevet som en forenkling (kapittel 2) |
|
||
| 40 | Kontrollen av kostnad per token brukte en annen enhet enn ligningen | 3.3 |
|
||
| 41 | Annuitetsfaktoren ved rente null og ved trinnvis rente | (S1), kapittel 6 |
|
||
| 42 | «Nett» i driftskostnaden kunne bety nettleie | Kapittel 2 |
|
||
| 43 | Høyere utfall de første driftsårene hadde ingen form | Tatt ut: kapasitetsfaktoren trekkes direkte fra observerte tall, også for nye reaktorer |
|
||
| 44 | Rekkefølgen for valutaomregning | Kapittel 0 |
|
||
|
||
## Del 2. To uavhengige fagfellevurderinger av utkast 3
|
||
|
||
To nye, uavhengige lesere leste utkast 3, parameterfila, forhåndsregistreringen og kildebanken, og rapporterte
|
||
uten å endre noe:
|
||
|
||
- **F, faglig fagfelle** (energiøkonomi, kjernekraft, kraftmarked, samfunnsøkonomisk analyse): kontrollerte
|
||
dimensjonen i 44 av 44 ligninger, utledet 17 på nytt, holdt alle 44 funn fra forhåndslesingen mot utkast 3
|
||
(28 rettet, 15 delvis, 1 ikke), og kontrollerte 73 parametere mot postene og omregningene. 55 funn: 7 stoppere,
|
||
39 «bør rettes», 9 «kan vente».
|
||
- **D, djevelens advokat:** kontrollerte 91 av 114 parametere mot postene, leste om lag 185 poster, og gikk
|
||
gjennom alle 27 åpne forutsetninger. 22 funn: 2 stoppere, 12 «bør rettes», 8 «kan vente». 12 funn var
|
||
skjevheter i favør av hypotesen, 6 skjevheter mot den.
|
||
|
||
Hovedbildet fra begge: utkastet hadde en skjevhet *mot* hypotesen som alene ville avgjort dommen (andelen solgt
|
||
kapasitet ble trukket bare for Norge), det regnet løsning A dyrere enn kildene gir grunnlag for, og det ga
|
||
fornybarløsningen æren for kraftverk som lønner seg uten datasenteret. Flere av valgene var merket som
|
||
kildeverdier.
|
||
|
||
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot ligningen, parameteren eller posten det gjelder. Disse postene ble
|
||
slått opp i kildebanken for å kontrollere funn: K17-009 (tariffplanen), K05-023 (fordelingen av årsverkene),
|
||
K04-042 (året for anslaget står ikke i posten), K05-032 (15–25 år), K15-023 (kreditt per måned), K16-006,
|
||
K16-010, K16-014 og K17-014. Fire funn gjaldt tall prosjektet selv hadde lest i primærkildene, men som ikke sto
|
||
i noen post; de er ført inn som egenkontroll i K16-002, K16-012, K21-087, K09-014 og K12-001. Ingen funn ble
|
||
avvist som feil. To er ikke fulgt, med grunn (merket under).
|
||
|
||
### Stoppere
|
||
|
||
| Nr | Funn | Gjort |
|
||
|---|---|---|
|
||
| F1, D1 | Andelen solgt kapasitet og inntektsfaktoren sto i Norges inntekt, men ikke i prisen konkurrenten må ha. Tapet var i snitt større enn hele strømregningen, som er taket for kraftfortrinnet | Prisen er per MW som er solgt. Norges andel i forhold til konkurrentens er 1 i hovedkjøringen, og lavere andel er en følsomhet. (S19) har fått leddet for usolgt og ikke levert |
|
||
| D2 | Fornybarløsningen fikk regnet inn overskuddet fra vannkraft og vindkraft som ville lønnet seg uten datasenteret; potensialene var satt for høyt | Tilleggsregelen (S45): kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd. Potensial for vannkraft 0–5 TWh og vind 0–7 TWh, begge åpne forutsetninger. Forslag 8 |
|
||
| F2, D14 | A fikk 10–30 % lavere inntekt i de fleste trekninger, fordi felles utfall ga et tak ingen reserve kunne løfte, med trinn fra månedsvilkår brukt på årssnitt | Inntekten tapes i forhold til utetiden (S44). Trinnene er en følsomhet. Den uavhengige delen av utfallene i (S8) er rettet. Kravene er nivåer for ett anlegg. Andelen felles utfall har lavere øvre grense |
|
||
| F3 | Utbyggingen av A var ikke spesifisert | 1.3 og (S22): enhetene bygges parallelt, datasenteret starter når alle er i drift |
|
||
| F4 | M7: dimensjoneringen til M3–M5 var ikke gjennomført | (S39): fornybarløsningen dimensjoneres på tørt år. Forslag 4 |
|
||
| F5, D3 | «Innenfor spennet kildene viser» var gjort om til «innenfor den frosne fordelingen», også for åpne forutsetninger | Kapittel 11: bare parametere med kilde kan gi en betingelse. Forslag 5 (10–90-persentilen) |
|
||
| F6, D10 | Fordelingen for overskridelsen var ikke entydig og stemte ikke med tallene; vekten ½ sto som kildeverdi | (S46): vekten er en egen åpen forutsetning, trukket jevnt 0–1. Overskridelsen er lognormal med median 0,648 og snitt 1,17, slik dataene har. Begge rene lesninger er likestilte følsomheter |
|
||
| F7 | Kapitalkostnaden for direkte statlig eierskap var udefinert | Kapittel 8 og parameterfila |
|
||
| D22, F34 | Tabellen i kapittel 14 avvek fra fila (avrunding) | Tabellen skrives ut med full presisjon; symboler og id-er ryddet |
|
||
|
||
### Bør rettes
|
||
|
||
| Nr | Funn | Gjort |
|
||
|---|---|---|
|
||
| D4, F54 | «Knapphet varer» gjaldt alle årganger til 2100 og var mer ekstremt enn motstykket; påslaget ble målt mot en fast kostnad | Begge konstruerte scenarioer varer ti år fra første anlegg; varig knapphet er en følsomhet. Påslaget regnes mot konkurrentens kostnad i hver trekning (S43) |
|
||
| D5 | Subsidieelementet ble regnet med statens lånerente og falt nesten alltid bort | Samme renter som resten av M1; statens lånerente er en følsomhet |
|
||
| D6 | Norsk byggekostnad var lik konkurrentens | Eget tillegg i (S15), åpen forutsetning |
|
||
| D7, F14 | Konkurrentens PUE hadde øvre hale fra gamle anlegg | Samme øvre grense for begge (1,21), korrelert |
|
||
| D8, F25 | Nettkostnad og nettap var satt lavt | Bredere spenn, begge åpne forutsetninger |
|
||
| D9, F19 | Første kjernekraft kunne komme før forhåndsregistreringen sier er tidligst | (S33): fordelingen ligger på hele løpet (15–25 år) |
|
||
| D11 | Utslippstallet for vind lå over IPCCs | Rettet; M5 (i) avgjøres med kildenes egne tall. Forslag 7 er presisert |
|
||
| D13 | Skalaeksponenten gjorde små enheter langt dyrere enn to av tre poster viser | Modus 0,84 (Argonne), spenn 0,2–1,0; 0,6 er en følsomhet |
|
||
| D14, F23 | Enhetsstørrelsen: A fikk både IAEA-regelen og en buffer som dekket største enhet (D); øvre grense 0,2 er nivået der kilden sier systemet faller (F) | Hovedkjøringen følger kilden (5–10 % av snittlasten), og bufferen dekker bare lastsprang. Fritt valg av enhetsstørrelse med buffer som dekker største enhet er en følsomhet |
|
||
| D15, F44 | Konkurrentens skatter manglet i prisen | Med i konkurrentens driftskostnad |
|
||
| D16, F8, F31 | Alle løsningene på nettet betalte for fast effekt de kanskje ikke trenger; kostnaden blandet reservepriser og ny effekt; A var ikke unntatt | (S47): to kostnader, og tilknytning på vilkår som alternativt tiltak. A er unntatt |
|
||
| D19, F46 | Trinn og terskler var ikke entydige | Tabell i kapittel 11; forslag 1 og 2 skrevet om |
|
||
| D20 | Følsomheter som kan bli hovedresultat | Lista er låst i parameterfila; rapporten bruker ikke spotbanen; testen mot Argonne endrer ingen parameter |
|
||
| D21 | Valg som sto som kildeverdier | Status endret til åpen forutsetning der valget avgjør |
|
||
| F9 | Avgiften per MWh ga for lite avvikling i A | Avvikling per MW installert, betalt når levetiden er ute |
|
||
| F10 | Brensel for små enheter brukte tall for store | Egen parameter |
|
||
| F11, F12 | Ulykkesleddet telte Fukushima ulikt; prisåret sto ikke i posten | Per hendelse; laveste verdi er ikke prisjustert |
|
||
| F13 | Øvre grense for konkurrentens kraftpris var EU | USA; EU er en følsomhet |
|
||
| F15 | Tillegget i drift i Norge bygget på små anlegg | Lavere øvre grense, med regnestykket i fila |
|
||
| F16 | Nettariffen var satsen for 2027 | Modus er reglene fra 2030 |
|
||
| F17, F18 | Avkastningskravet for regnekraft og statens lånerente | Åpen forutsetning med bredere spenn; øvre grense fra posten |
|
||
| F20, F21, F22 | Poster som ikke bar tallene | Ført inn som egenkontroll, eller parameteren er strøket |
|
||
| F24 | Hvilken utfallsrate og kapasitetsfaktor som gjelder hvilke enheter | 1.2 |
|
||
| F26 | Karbonprisen ble trukket i hovedkjøringen | Sentral bane, og banen for utslipp utenfor kvotesystemet |
|
||
| F27, D17b | Læringsraten: modus uten kilde, og nedre grense målt over skiftende reaktorstørrelse | Jevn fordeling. Nedre grense er regnet fra franske data per reaktor (−0,07); hele den franske kostnadsøkningen (−0,23) er en følsomhet, fordi den også inneholder virkningen av større reaktorer |
|
||
| F28, F37 | Kontantstrømmen manglet effekt i R og nett for kjernekraftverket; fortrengning og nytt nett ble belastet samme kapasitet | (S11), (S35) og kapittel 6 |
|
||
| F29, D17a | Myndighetsapparatet overlappet med eierkostnadene | Bare myndighetenes andel (S41) |
|
||
| F30 | (S22) hadde feil enheter og skalering | Rettet |
|
||
| F32, F33 | Kraftverk som går ut før sluttåret; fornyelse | Kapittel 0: lik driftstid i alle løsninger |
|
||
| F35 | M6 måles i ett enkeltår | *Ikke endret:* forhåndsregistreringen setter dommen i det året. Snittet rapporteres ved siden av |
|
||
| F36 | Prisendringen på IT-utstyr virket i 75 år | Til 2035 |
|
||
| F38 | Forslag som var tatt i bruk uten merking | Merket «(forslag n)» |
|
||
| F39 | Fornybarløsningen har ingen lagring | Skrevet hva som er lagringen i modellen; resten i kapittel 13 |
|
||
| F40 | Arealet kan ikke regnes for hele fornybarløsningen | Skrevet i kapittel 10 |
|
||
| F41 | Testen mot Argonne kunne ikke bygges fra banken | Tabellen er ført inn i K12-001; testoppsettet står i 1.3 |
|
||
| F42, F43, F45 | Monte Carlo, værår og symboler i kontantstrømmen | Kapittel 11, 5.1 og (S35) |
|
||
| D12 | Nedleggelse, restverdi, tilgang på brikker, tilsyn, lik rente for kjernekraft og fornybar | Restverdi (S40) og andelen brikker er rettet. *Ikke fulgt:* nedleggelse er fortsatt ikke en hendelse (kapittel 13 sier at det trekker mot hypotesen i A); renten er lik, med en følsomhet |
|
||
|
||
### Kan vente
|
||
|
||
D17c–d, D18, F47–F53 og F55 gjaldt avgrensninger og merknader (buffer, byggetid for små enheter, nevneren i M6
|
||
mot medianen, avledningen av IT-kostnaden, tiden til 1/e, øvre grense for utslipp fra IT-utstyr, små ting i
|
||
ligningene, forsikring, fornybarkostnader, konsistens mellom kapasitetsfaktor og utfall, og dekomponeringen av A
|
||
mot B′). Alle er rettet i ligningene eller i merknadene i parameterfila, eller lagt til som følsomhet.
|
||
|
||
### Det sterkeste argumentet mot hypotesen, slik kildebanken står nå
|
||
|
||
Djevelens advokat ble bedt om å bygge det. Overslagene er fagfellens egne og ikke modellresultater.
|
||
|
||
1. **Kraft er en liten del av kostnaden.** Strøm er om lag 7 % av årskostnaden for et AI-datasenter; serverne er
|
||
60 % (K01-043, K08-K03). Maskinvaren prises globalt. Det største mulige kraftfortrinnet, med gratis strøm, er
|
||
da om lag 7 % av prisen.
|
||
2. **Påslaget i dag er stort, men ingen kilde sier at det varer.** Kontraktsprisene ligger langt over kostnaden
|
||
(K13-005, K13-003), men leieprisen for en brikkegenerasjon ble halvert på halvannet til to år (K13-012), og
|
||
den eneste tallfestede analogien gir at et påslag er borte på få år (K13-016). Påslaget tilfaller enhver
|
||
investor hvor som helst og er ikke et norsk fortrinn.
|
||
3. **Norge kommer sent.** Statnett tar ikke imot nye reservasjoner for datasentre (K06-016), en ny ledning tar
|
||
8–12 år (K17-027), og kjernekraft kommer tidligst midt på 2040-tallet (K05-031).
|
||
4. **Skalaen.** Med en margin på 1–2 mill. kr per MW IT og år krever 25 % av petroleumsinntektene 67–134 GW IT
|
||
(fagfellens overslag). Norges høyeste effektforbruk er litt over 25 GW (K06-016).
|
||
5. **Dedikert kjernekraft er den dyreste måten.** Utvalget finner at kraftprisen må være 132–219 øre/kWh for
|
||
lønnsomhet (K03-021). Uten nett blir det dyrere (K12-001), største enhet må være liten (K04-022), anlegget
|
||
trenger likevel eksterne linjer (K05-029), og lasten kan falle 91 % på 36 sekunder (K15-014).
|
||
6. **Eksportregler** kan komme tilbake: et utkast i 2026 ville krevd lisens for brikker til alle land, og det
|
||
er trukket, ikke forkastet (K20-004, K20-K01).
|
||
|
||
Fagfellens sterkeste motargument mot egen sak: knappheten kan vare lenger enn analogien tilsier, fordi
|
||
etterspørselen ikke er stasjonær (K13-016, K01-015). Hvis strøm og nett er det som binder i USA, betaler den
|
||
marginale konkurrenten mer enn snittprisen for industri, og da er Norges fortrinn større. Kjernekraft kan bli
|
||
billigere enn utvalget anslår (K03-009, K16-K05). Og verdien av norsk kontroll over regnekraft er ikke priset.
|
||
|
||
### Spørsmål modellen ikke svarer på
|
||
|
||
Fagfellene listet det en kritisk leser vil spørre om, og som modellen ikke fanger. Det står i kapittel 13 i
|
||
spesifikasjonen: hvorfor staten skal gjøre det private kan gjøre hvis det lønner seg; valutarisiko; hva
|
||
kapitalbehovet betyr for statsbudsjettet; plassering og flaskehalser i nettet; en kald uke uten vind; drift av
|
||
en reaktor uten nett, som ingen gjør i dag; og brenselsforsyning og beredskap for mange små reaktorer.
|
||
|
||
## Del 3. Kontroll av rettelsene
|
||
|
||
Rettelsene etter de 77 funnene var store nok til at de selv måtte kontrolleres. En tredje, uavhengig leser
|
||
holdt det rettede utkastet og parameterfila mot begge rapportene, mot forhåndsregistreringen og mot kildebanken:
|
||
alle 77 funn, de 26 ligningene som var nye eller endret, og de 49 parameterne som var nye eller endret. Tabellen i
|
||
kapittel 14 var lik fila i alle rader, og alle postnumre fantes i banken. 45 funn var fullt rettet eller bevisst
|
||
ikke fulgt med grunn. Resten ga 39 nye funn: 4 stoppere, 21 «bør rettes» og 14 «kan vente».
|
||
|
||
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot teksten det gjelder. Ingen ble avvist.
|
||
|
||
| Nr | Funn | Gjort |
|
||
|---|---|---|
|
||
| K1, K18 | Tilleggsregelen kunne ikke kodes entydig (rente, årlige tall, ulik form i nivåisert kostnad og kontantstrøm), og begrunnelsen hang ikke sammen med at kraftverkene fortsatt teller i kraftbalansen | (S45) er nå en faktor på salgsinntekten per teknologi, med fast rente, brukt likt overalt. Teksten sier at regelen er et forsiktig valg, og at ingen kilde viser hvilken hindring staten fjerner |
|
||
| K2 | Året for første anlegg stred mot byggetakten for fornybar kraft, og udelelige anlegg under et årlig tak var ikke definert | (S33) gir tidligste år; anlegg nummer k starter når den oppsamlede grensen i (S22) rommer k hele anlegg |
|
||
| K3 | Avvikling etter 2100 kom aldri med i kontantstrømmen; restverdien var ikke definert per eiendel | (S40): restverdi for anlegget samlet, og avviklingen trekkes alltid fra |
|
||
| K4, K4b | Kostnaden for effekt gjaldt hele programmet, men ble summert per anlegg; reserven sto med uten vilkår; A strøk i M4 etter ordlyden | (S47) regnes én gang for programmet; A er unntatt i begge ledd |
|
||
| K5 | Inntektsfaktoren regnet enhver mangel på én enhet som full stans | (S44): forventet andel av enhetene som går |
|
||
| K6 | Kjernekraft på nettet ble dimensjonert med én verdi og regnet med en annen | (S39) bruker den trukne kapasitetsfaktoren |
|
||
| K7, K8 | Fortrengningen ble trukket fra kraftverkets nettilknytning; M2 telte nettkostnaden to ganger | (S11), (S35) og kapittel 7 |
|
||
| K9, K10 | Avkorting, blanding og kopula i Monte Carlo; knapphetspåslaget kunne bli negativt | Invers fordelingsfunksjon, eget trekningstall for lesningen, og gulv på null |
|
||
| K11 | Følsomheter som manglet eller ikke var definert | Lista i parameterfila har 29 punkter, hvert med form. Følsomheten for verdifaktoren for vind er tatt ut, fordi den ikke har noen kilde; det står i kapittel 13 |
|
||
| K12–K16 | Fem parametere der grensen ikke fulgte merknaden eller posten ikke sto på lista (avkastningskrav, PUE, bemanning, reserve, byggetakt) | Rettet i fila |
|
||
| K17 | Valget om læringsraten var ikke begrunnet | Se F27 over |
|
||
| K19–K21 | Tolkninger brukt uten merking; forslag 1 og 7 var ikke entydige | Merket, og forslagene er skrevet om. Trinnene i forslag 1 velges nå med samme regel som dommen (80 % av trekningene) |
|
||
| K22, K23 | «Samme periode» var feil; linjer ble nedskrevet over batteriets levetid | Rettet |
|
||
| K25–K38 | Felt i fila, symboler, enheter, merknader, regelen for eierformer | Rettet i fila og i kapittel 0, 4, 7 og 8 |
|
||
|
||
Det rettede utkastet er ikke lest på nytt etter denne siste runden. Første oppgave i implementeringen er at en
|
||
uavhengig leser koder nøkkelligningene fra spesifikasjonen alene; det som da viser seg tvetydig, rettes i
|
||
spesifikasjonen med dato, uten å røre parameterfila.
|
||
|
||
## Del 4. Uavhengig koding av nøkkelligningene (2026-11-12)
|
||
|
||
Gjort 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Dette er kontrollen av utkast 3 etter den
|
||
siste runden med rettelser.
|
||
|
||
**Slik ble det gjort.** En uavhengig leser (språkmodell, Claude Opus) fikk bare spesifikasjonen og parameterfila,
|
||
og kodet (S1)–(S11), (S15), (S18), (S19), (S44), (S45) og (S47) med hjelpestørrelsene. Leseren så ikke prosjektets
|
||
kode, kildebanken eller forhåndsregistreringen, og regnet bare med oppdiktede, runde tall. Prosjektet kodet de
|
||
samme ligningene for seg. De to kodene ble så kjørt på 3 000 tilfeldige, oppdiktede tallsett: 23 funksjoner ga
|
||
samme svar (største relative avvik under 10⁻¹¹), og antall enheter i (S7) og (S8) var like i alle tilfellene.
|
||
(S19) er en eksakt identitet i begge. Ligningene lar seg altså kode entydig når inndataene er gitt. Uklarhetene
|
||
lå i hva ligningene skal mates med.
|
||
|
||
**Funnene.** 19 funn: 4 stoppere, 10 «bør rettes», 5 «kan vente». Prosjektet har lest hvert funn mot linjene det
|
||
viser til. Ingen ble avvist. «Avklaring n» viser til kapittel 16 i spesifikasjonen.
|
||
|
||
| Nr | Grad | Funn | Gjort |
|
||
|---|---|---|---|
|
||
| 2 | stopper | (S9) summerer fra n = 1 for hvert anlegg, mens (S2) sier at n løper på tvers av anlegg. Forskjellen var 11–27 % i kraftkostnad for senere anlegg i leserens eksempel | Avklaring 1: (S2) gjelder |
|
||
| 4 | stopper | Ikke sagt om kjernekraften i B dimensjoneres per anlegg eller for programmet i (S5), (S6) og (S11) | Avklaring 2: for programmet, slik (S39) sier |
|
||
| 12 | stopper | Ingen formel for kostnaden per MWh for fornybar kraft | Avklaring 10: formel, og ingen byggetidsrenter oppå NVEs tall for vannkraft |
|
||
| 17 | stopper | Faktoren i (S45) kommer fra kontantstrømmen, men settes inn i den nivåiserte kostnaden i (S11). Da blir ikke nettoleddet null for et kraftverk som lønner seg | Avklaring 11: nettoleddet er null når regelen binder |
|
||
| 1 | bør rettes | (S3) regner jevn utbetaling, mens kapittel 0 sier at alt betales ved slutten av året | Avklaring 7: (S3) står; forskjellen er oppgitt |
|
||
| 5 | bør rettes | (S5): hva summen går over, og hvilken rente | Avklaring 2 |
|
||
| 6 | bør rettes | (S8): om antall enheter i planlagt stans regnes med modusverdien eller den trukne verdien | Avklaring 4: modusverdien |
|
||
| 8 | bør rettes | (S44): den trukne andelen planlagt stans påvirker ikke leveransen | Avklaring 5: slik ligningen står; forenklingen er i favør av A |
|
||
| 10 | bør rettes | Regelen for små og store enheter er ikke fulgt i alle ligningene | Avklaring 3 |
|
||
| 11 | bør rettes | (S11): E_G og energiandelene er ikke definert | Avklaring 9 |
|
||
| 13 | bør rettes | Reaktoreffekten i nettkostnaden for B: behov eller hele enheter | Avklaring 14: definisjonen under (S22) gjelder |
|
||
| 14 | bør rettes | (S45): «andelen av restverdien» er ikke definert, og beregningen biter seg selv i halen | Avklaring 12; delingen fastsettes når kontantstrømmen kodes |
|
||
| 15 | bør rettes | (S47): hvilket år, hvilken pris og hvordan kostnaden deles | Avklaring 13 |
|
||
| 18 | bør rettes | (S15): hvordan kraftkostnaden nåverdivektes | Avklaring 15 |
|
||
| 3 | kan vente | n_0 er et heltall, men fordelingen er jevn | Avklaring 18 |
|
||
| 7 | kan vente | Om null er med i tallene i (S8) | Avklaring 4 |
|
||
| 9 | kan vente | Avrunding i siste siffer kan gi én enhet for mye i (S7) og (S8) | Avklaring 6; rettet i koden, med test |
|
||
| 16 | kan vente | Rente null i (S3) og avsetningsfaktoren | Avklaring 6 |
|
||
| 19 | kan vente | Effektbidraget for små enheter på nettet | Avklaring 3 |
|
||
|
||
Leseren listet også symboler med to betydninger, kanttilfeller teksten ikke dekker (deling på null, tomme sett),
|
||
og at feltet «ligninger» i parameterfila ikke nevner alle ligningene som bruker en parameter. Symbolene og
|
||
parameterfila er ikke endret. Kanttilfellene gir feilmelding i koden.
|
||
|
||
**Det prosjektet selv fant da trekningene ble kodet.** Fire ting sto ikke i kapittel 11: at faste verdier ikke
|
||
bruker tilfeldige tall, hvordan en rangkorrelasjon gjøres om til korrelasjon mellom normalfordelte tall, hvordan
|
||
heltallet n_0 trekkes, og hvor avkortingen av kapasitetsfaktoren gjøres. Avklaring 16–19.
|
||
|
||
**Valg prosjektet har tatt, som flytter tall.** Tre av avklaringene er valg og ikke bare lesemåte:
|
||
avklaring 10 (vannkraften får ikke byggetidsrenter to ganger; det gjør fornybarløsningen litt billigere),
|
||
avklaring 11 (kraftverk som lønner seg uten datasenteret, teller null i de årlige tallene; i leserens eksempel
|
||
utgjorde forskjellen 45 kr/MWh) og avklaring 5 (planlagt stans antas alltid dekket). Prosjekteier godkjente de
|
||
tre valgene 2026-11-12, før noe er regnet.
|
||
|
||
### Testene mot kjente fasitsvar
|
||
|
||
Koden er holdt mot fire publiserte beregninger, med kildenes egne forutsetninger og ikke de frosne parameterne.
|
||
Toleransen er 5 %, som spesifikasjonen setter for Argonne-testen. Ingen parameter og ingen ligning er endret for å
|
||
få en test til å bestå.
|
||
|
||
| Kilde | Fasit | Modellens funksjoner | Innenfor 5 %? |
|
||
|---|---|---|---|
|
||
| Argonne, med nett (K12-001, tabell 6-3), seks rader | 147 / 129 / 97 / 87 / 79 / 72 USD/MWh | 146,8 / 128,0 / 97,2 / 87,0 / 78,6 / 70,3 | ja, alle (største avvik −2,4 %) |
|
||
| Argonne, uten nett, drift etter installert effekt | 174 / 153 / 116 / 103 / 92 / 77 | 166,9 / 146,8 / 110,7 / 98,8 / 88,3 / 74,8 | ja, alle (−2,9 til −4,6 %) |
|
||
| Argonne, uten nett, drift per levert MWh | de samme | 162,3 / 143,2 / 108,6 / 98,2 / 87,9 / 74,4 | tre av seks; radene for 50, 100 og 500 MW ligger 6,4–6,7 % under |
|
||
| Kjernekraftutvalget (K03-021, vedlegg 4) | 132 og 219 øre/kWh | 134,5 og 225,8 | ja (+1,9 og +3,1 %) |
|
||
| Epoch (K08-K03) | 8,5 mrd. USD per GW og år | 8,76 | ja (+2,8 %) |
|
||
| NVE, kjernekraft (K11-006) | 193,9 øre/kWh | 187,3 | ja (−3,4 %) |
|
||
| NVE, vannkraft (K11-004) | 48,9 | 48,9 uten renter oppå; 52,8 med | ja uten; nei med (+7,9 %) |
|
||
| NVE, vind på land (K11-002) | 46,9 | 43,9 | nei (−6,3 %) |
|
||
| NVE, bunnfast havvind (K11-003) | 120,6 | 114,0 | nei (−5,5 %) |
|
||
|
||
- **Argonne.** Studiens tall for 1 000 MW (87 med nett, 103 uten) gjenskapes innenfor 5 % i begge lesninger.
|
||
Metodeartikkelen (Hanna m.fl. 2024) er lest i tekstuttrekk; ligningene der er bilder og kunne ikke leses, og
|
||
lenken til artikkelens kode lot seg ikke hente. To ting er derfor prosjektets lesning: at læringen regnes fra
|
||
enhet nummer to (artikkelen: «renormalized to start from the 2nd unit»), og om studiens drift og vedlikehold per
|
||
MWh følger installert effekt eller levert energi. Med læring fra første enhet ligger alle radene uten nett 8–12 %
|
||
under studien. Hvilken lesning som er studiens egen, er ikke verifisert.
|
||
- **Kjernekraftutvalget.** Regnearkets egen nåverdi er gjenskapt på tolv siffer (−84 626,139 mill. kr ved
|
||
60 øre/kWh). Regnearket gir 132,2 øre/kWh for «Lav», som utredningen sier, men 222,1 for «Høy», ikke 219.
|
||
Forskjellen på 1,4 % er ikke forklart (ført i K16-011). Modellen ligger 1,7 % over regnearket fordi (S3) regner
|
||
renter fra midt i hvert byggeår og regnearket fra slutten av det.
|
||
- **Epoch.** Siden oppgir ikke renten. Den er utledet av at tomten er annualisert med samme rente: 13 av 172, altså
|
||
7,56 %.
|
||
- **NVE.** NVE regner byggetidsrenter fra starten av hvert år, (S3) fra midten; det alene gir om lag 3 % lavere
|
||
kapitalkostnad i modellen, likt for alle teknologier. NVE lar dessuten produksjonen falle hvert år (0,42 % for
|
||
vind, 0,1 % for kjernekraft); det har modellen ikke, og parameterfila har ingen slik størrelse. Med NVEs to
|
||
konvensjoner gir de samme tallene NVEs resultat innenfor 0,2 % for vind og kjernekraft. For havvind forklarer
|
||
rentekonvensjonen 2,3 av de 5,5 prosentpoengene; resten er ikke funnet. For vannkraft har NVEs investeringstall
|
||
byggetidsrentene med (avklaring 10).
|
||
|
||
Følgen for modellen: kostnaden per MWh for vind på land og havvind i den nivåiserte formen ligger 5–6 % under
|
||
NVEs, og kjernekraften 3 % under. Halvparten er en konvensjon som slår likt ut for alle. Resten (årlig
|
||
produksjonstap) gjelder mest vind og trekker i favør av fornybarløsningen. Det er ikke rettet, fordi det ville
|
||
krevd en ny parameter og dermed et avvik fra frysen. Prosjekteier bestemte 2026-11-12 at produksjonstapet ikke
|
||
tas inn, og at avviket skal stå i rapporten.
|
||
|
||
## Del 5. Uavhengig koding av utbygging, kraftsystem og kontantstrøm (2026-11-12)
|
||
|
||
Gjort 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Dette er samme kontroll som i del 4, for
|
||
kapittel 4 til 6 i spesifikasjonen.
|
||
|
||
**Slik ble det gjort.** En ny uavhengig leser (språkmodell, Claude) fikk bare spesifikasjonen, med avklaring 1–22,
|
||
og parameterfila. Leseren kodet utbyggingen (S12, S22, S33, S39, S41), kraftsystemet (S23, S24, S25, S38 og
|
||
fordelingen av S47) og kontantstrømmen (S26, S34, S35, S40, S45) for alle fem løsningene, uten å se prosjektets
|
||
kode, kildebanken eller forhåndsregistreringen, og regnet bare med oppdiktede, runde tall. Størrelsene fra
|
||
kapittel 1–3 som ble kontrollert i del 4, fikk leseren som gitte tall. Der teksten kunne leses på flere måter, la
|
||
leseren valget i en navngitt bryter, femten i alt. Prosjektet kodet de samme ligningene for seg, før det leste
|
||
leserens kode og funnliste.
|
||
|
||
**Funnene.** 28 funn: 7 stoppere, 8 «bør rettes», 13 «kan vente». Prosjektet har lest hvert funn mot linjene det
|
||
viser til. Ingen ble avvist. «Avklaring n» viser til kapittel 16 i spesifikasjonen. Tallene i kolonnen «Funn» er
|
||
fra leserens oppdiktede eksempler og sier bare hvor mye et valg kan flytte en størrelse.
|
||
|
||
| Nr | Grad | Funn | Gjort |
|
||
|---|---|---|---|
|
||
| 1 | stopper | (S22) samler opp grensene fra beslutningsåret. Da kan mange anlegg starte det første året noe kan settes i drift, og for brikker betyr det at 15–25 års leveranser er spart opp. I leserens eksempel startet ti anlegg samme år | Avklaring 23 og 25: teksten står. Om brikker skal telles fra første mulige driftsår, er lagt fram for prosjekteier. Koden kan regne begge |
|
||
| 2 | stopper | «Den oppsamlede grensen»: summen av årlige minimum, eller det minste av summene | Avklaring 23: hvert ledd samles for seg. Leseren og prosjektet valgte likt |
|
||
| 3 | stopper | Hva skjer når det ikke er brikker nok til utskifting, utenom eksportregelen | Avklaring 25 og 26: utskiftingen venter, og anlegget står uten inntekt. Leseren kodet at utskiftingen alltid skjer, men foreslo det prosjektet hadde kodet |
|
||
| 4 | stopper | Når den fornybare krafta til et anlegg i C settes i drift: samme år som anlegget, eller litt hvert år før, slik (S12) lest år for år krever. 55 mot 81 mrd. kr i netto nåverdi i leserens eksempel | Avklaring 24 (valg): samme år som anlegget. Leseren kodet år for år. Lagt fram for prosjekteier |
|
||
| 5 | stopper | Hvilket prisområde kontantstrømmen bruker | Avklaring 31: Norge samlet. Leseren og prosjektet valgte likt |
|
||
| 6 | stopper | Hva «prosjektets netto kontantstrøm» i subsidieelementet er: med eller uten restverdi, med faktisk salg eller salg etter tilleggsregelen, per anlegg eller for programmet | Avklaring 39 (valg). Leseren og prosjektet valgte likt |
|
||
| 7 | stopper | Restverdien: hvilke år vinduet dekker, og at snittet svinger med om en utskifting faller i vinduet | Avklaring 38: vinduet og snittet er fastsatt slik ligningen står. Svingningen er en egenskap ved (S40) og er ikke rettet; se «Kjente egenskaper» under |
|
||
| 8 | bør rettes | Eksportregelen: første år, overlapp, og hva et anlegg uten brikker betaler | Avklaring 26 og 27 |
|
||
| 9 | bør rettes | Kjernekraften i B er felles for programmet, mens restverdien regnes per anlegg | Avklaring 29: enhetene hører til programmet. Kontantstrømmen deres deles likt på anleggene som drives det året, slik leseren gjorde; avviklingen etter sluttåret regnes per enhet |
|
||
| 10 | bør rettes | Betalingsår for investeringer uten byggetid | Avklaring 33: året før. Likt valg |
|
||
| 11 | bør rettes | Fornyelser av eiendeler med byggetid | Avklaring 34: som nybygg. Likt valg |
|
||
| 12 | bør rettes | Kraftverkets del av restverdien bruker rentene i (S40), mens resten av nåverdien i (S45) bruker avkastningskravet for kraft | Avklaring 22 sier det nå uttrykkelig. Ikke endret; i leserens eksempel flyttet det faktoren fra 0,673 til 0,656 |
|
||
| 13 | bør rettes | Hvilken portefølje tørrårsforholdet i (S22) gjelder | Avklaring 24: leddet regnes i energi, så forholdet trengs ikke |
|
||
| 14 | bør rettes | Om potensialene for vann og vind er produksjon i normalår eller tørt år | Avklaring 24: normalår. Likt valg |
|
||
| 15 | bør rettes | Investeringene når en eksportregel forsinker et anlegg: flyttes de, eller står anlegget ferdig og venter | Avklaring 28 (valg): de flyttes. Det er en forenkling i favør av satsingen |
|
||
| 16 | kan vente | Antall enheter i B over tid, og nye enheter når eldre går ut | Avklaring 29: (S39) gjelder hvert år, og en ny enhet settes i drift når den krever flere enn det som er i drift. Det var leserens første lesning; prosjektet kom dit i tredje forsøk (se runde 2 og 3) |
|
||
| 17 | kan vente | Hvilken rente virkningene for resten av Norge får i A | Avklaring 36 |
|
||
| 18 | kan vente | Variable kostnader i A: på energien som brukes, eller på den som gir inntekt | Avklaring 35 |
|
||
| 19 | kan vente | Hva anleggets netto kontantstrøm i (S40) inneholder | Avklaring 38 |
|
||
| 20 | kan vente | Restverdien kan bli negativ | Avklaring 38 |
|
||
| 21 | kan vente | Prisen i (S47) når ingen årgang er i drift | Avklaring 32 |
|
||
| 22 | kan vente | Tørrårsforholdet for havvind | Avklaring 24 |
|
||
| 23 | kan vente | «Bygg ferdig i år t» | Avklaring 37 |
|
||
| 24 | kan vente | (S41) deler på null hvis første anlegg starter i beslutningsåret | Kan ikke skje med fordelingene i parameterfila; koden gir feilmelding |
|
||
| 25 | kan vente | Netto nåverdi for en bane som ikke lar seg bygge | Avklaring 30 |
|
||
| 26 | kan vente | Hvilke år eksportregelen kan innføres | Avklaring 27 |
|
||
| 27 | kan vente | Symboler med to betydninger (blant andre antall enheter per verk og for programmet, avvikling per MW og som beløp) | Ikke endret; symbolene står som i utkast 3 |
|
||
| 28 | kan vente | Steder der kapittel 16 og kapittel 0–13 ikke hang sammen | Dekket av avklaring 22, 24 og 38 |
|
||
|
||
**Der de to leste likt uten å vite om hverandre.** Tolv av leserens femten brytere sto fra starten på det
|
||
prosjektet hadde kodet: det minste av de oppsamlede leddene, oppsamling fra året etter beslutningen, brikker fra
|
||
samme år, eksportstopp fra og med året regelen innføres, drift utenom kraft betales mens anlegget står,
|
||
investeringer uten byggetid betales året før, fornyelser føres som nybygg, prisen for Norge samlet, restverdivinduet
|
||
med sluttåret, snitt over alle årene i vinduet, og subsidieelementet for programmet samlet med restverdien.
|
||
|
||
**Der de leste ulikt.** Fem steder:
|
||
- *Utskifting uten brikker.* Leseren lot utskiftingen alltid skje og underskuddet stoppe nye anlegg; prosjektet lot
|
||
den vente. Leserens eget forslag var å la den vente. Avklaring 25.
|
||
- *Kraftbruk når anlegget står uten brikker.* Prosjektet lot kraftkjøpet løpe; leseren lot anlegget stå uten
|
||
kraftbruk. Leserens lesning er fulgt (avklaring 26), og prosjektets kode er rettet.
|
||
- *Rekkefølgen når flere venter på brikker.* Prosjektet tok laveste anleggsnummer først, leseren den som hadde
|
||
ventet lengst. Leserens lesning er fulgt (avklaring 25).
|
||
- *Fornybar kraft i C.* Se funn 4 i tabellen. Prosjektets lesning er beholdt, med grunn i avklaring 24, og lagt
|
||
fram for prosjekteier.
|
||
- *Kjernekraften i B.* Se funn 9 og 16. Prosjektet lot en enhet høre til anlegget som utløste den, og gå ut med
|
||
det. Runde 2 og 3 viste at det var feil, og leserens lesning er fulgt (avklaring 29).
|
||
|
||
**Sammenligningen, runde 1.** Med leserens brytere satt til lesningene i avklaring 23–40, slik de først ble
|
||
skrevet, ble de to kodene kjørt på 2 000
|
||
tilfeldige, oppdiktede tallsett, fem løsninger hver, med ett, to, tre eller seks anlegg: 10 000 baner. Begge kodene
|
||
ga samme oppstartsår og samme årganger for alle banene. 181 baner lot seg ikke bygge, likt i begge. 15 baner i B
|
||
der det første anlegget går ut før sluttåret, ble holdt utenfor, fordi leseren der bygde nye enheter (funn 16). For
|
||
de øvrige 9 804 banene var største relative avvik 7 · 10⁻¹² i alle årlige størrelser (kraftpris, kraftbalanse,
|
||
effektbalanse, effektkostnad, velferd, utslipp, programkostnad, fortrengt verdi og de to kontantstrømmene) og i
|
||
nåverdiene, og faktorene fra tilleggsregelen var like. Av banene hadde 8 413 eksportstopp, 5 662 anlegg som sto
|
||
uten brikker, 1 903 bindende tilleggsregel, 5 619 restverdi og 8 349 subsidieelement. I 9 baner i B med seks anlegg
|
||
skilte restverdien seg med opptil 3,6 % og netto nåverdi med opptil 0,4 %: de to kodene fordelte enhetene ulikt
|
||
på anlegg som startet samme år. Regelen for enhetene i B er endret etter det (runde 2 til 4 under).
|
||
|
||
**Runde 2.** Leseren fikk deretter spesifikasjonen med avklaring 23–40 og kodet på nytt fra teksten alene. Av de
|
||
28 funnene var 24 dekket, 2 delvis (1 og 7) og 2 ikke (24 og 27). Med leserens egne standardvalg, og prosjektets
|
||
kode slik den da var, ga de to kodene samme tall i alle 9 819 banene som lot seg bygge, også de 15 i B der anlegg
|
||
går ut før sluttåret (største relative avvik 7 · 10⁻¹²). Leseren ble bedt om å si fra om noe i avklaringene var faglig urimelig, ikke bare
|
||
uklart, og fant ti nye ting: 2 stoppere, 2 «bør rettes» og 6 «kan vente».
|
||
|
||
| Nr | Grad | Funn i avklaringene | Gjort |
|
||
|---|---|---|---|
|
||
| R1 | stopper | Brikker regnet fra beslutningsåret gir varig tomgang i store programmer. I leserens eksempel med ti anlegg sto fem uten brikker hvert år i 25 år | Lagt fram for prosjekteier (avklaring 25). Avklaringen sier nå hvor mange anlegg leveransene rekker til over tid |
|
||
| R2 | stopper | Enhetene i B gikk ut sammen med anlegget som utløste dem. Da manglet en enhet mens de siste anleggene ennå var i drift, og kraftbalansen ble svekket av bokføringen alene | Rettet i to steg. Første forsøk (enhetene går ut først når (S39) ikke krever dem) falt i runde 3. Avklaring 29 slik den står nå, kom etter det |
|
||
| R3 | bør rettes | Et anlegg som står uten brikker ved sluttåret, får restverdi som om det tjente penger | Ikke rettet: følger av (S40) slik den står. Kjent egenskap |
|
||
| R4 | bør rettes | Et anlegg som starter sent, får nesten aldri restverdi | Ikke rettet: følger av (S40). Kjent egenskap |
|
||
| R5 | kan vente | Rommet i (S22) regnes med behovet, mens enhetene i B er hele | Avklaring 29: tilsiktet |
|
||
| R6 | kan vente | Avklaring 21 sa at en ny årgang starter når den forrige er ute, mens 25 lar den vente | Tillegg i 21 og 25 |
|
||
| R7 | kan vente | Fra hvilket år brikkene regnes, og om årets leveranse kan brukes samme år | Tillegg i 25 |
|
||
| R8 | kan vente | «Ingen betaling før beslutningsåret»: regel eller påstand | Tillegg i 33: skjer det, er det en feil |
|
||
| R9 | kan vente | Ulykkeskostnaden når A står uten brikker | Tillegg i 26: den løper |
|
||
| R10 | kan vente | Subsidieelementet regnes med salg etter tilleggsregelen | Valget står (avklaring 39) og er lagt fram for prosjekteier |
|
||
|
||
**Runde 3 og 4: kjernekraften i B.** Funn R2 ble først rettet ved å la enhetene gå ut i den rekkefølgen de kom,
|
||
og bare når (S39) ikke lenger krever dem. Leseren kodet den regelen fra teksten (runde 3) og fant to feil i den:
|
||
den var ikke entydig når det første anlegget går ut før det siste har startet, og den lot en enhet gå i opptil
|
||
dobbel levetid uten kostnad når sene anlegg starter etter at de første er gått ut. Avklaring 29 ble skrevet om en
|
||
gang til: enhetene hører til programmet, lever sin levetid, og en ny settes i drift når (S39) krever flere enn
|
||
det som er i drift. Det var leserens lesning fra første runde. Leseren kodet også den fra teksten alene (runde 4),
|
||
og vurderte den som entydig og faglig rimelig, med fire merknader om ordlyd som er ført inn (hva «året etter»
|
||
betyr, at datasenterets del av restverdien ikke regnes per anlegg i B, at en enhet som erstatter en annen, ikke
|
||
er bundet av (S22), og at en ny enhet som bare trengs noen år, er dyr; det siste står i avklaringen som en følge
|
||
av valget).
|
||
|
||
Den endelige sammenligningen er kjørt med leserens kode fra runde 4 og dens egne standardvalg, på de samme 2 000
|
||
oppdiktede tallsettene: de to kodene ga samme tall i alle 9 819 banene som lot seg bygge, i alle fem løsningene
|
||
(største relative avvik 7 · 10⁻¹²). I B gjaldt det også enhetene (2 039 grupper, 13 enheter som erstattet en som
|
||
var gått ut), avviklingen etter sluttåret og restverdien per anlegg.
|
||
|
||
**Valg prosjektet har tatt, som flytter tall.** Disse er merket «valg» i kapittel 16 og lagt fram for
|
||
prosjekteier før noe er regnet:
|
||
- Levetider og varigheter rundes til nærmeste hele år i kontantstrømmen (avklaring 21).
|
||
- Kraftverkets del av restverdien er verdien kraftverket ville hatt alene (avklaring 22).
|
||
- Fornybar kraft i C settes i drift samme år som anlegget (avklaring 24). Det er i favør av C.
|
||
- Brikker er et lager regnet fra beslutningsåret, slik teksten sier, og utskifting venter når lageret er tomt
|
||
(avklaring 25). Spørsmålet om brikker heller skal telles fra første mulige driftsår, er åpent. (Avgjort
|
||
2026-11-12: fra første mulige driftsår. Se «Prosjekteiers svar» under.)
|
||
- Et anlegg uten brikker bruker ikke kraft, men betaler drift utenom kraft (avklaring 26).
|
||
- Byggingen følger det faktiske oppstartsåret (avklaring 28). Det er i favør av satsingen.
|
||
- Enhetene i B hører til programmet og lever sin levetid; en ny settes i drift når (S39) krever flere enn det
|
||
som er i drift (avklaring 29). Det er i disfavør av B når en enhet må bygges sent i programmet.
|
||
- Subsidieelementet regnes med salg etter tilleggsregelen og med restverdien (avklaring 39). Det første gir et
|
||
høyere subsidieelement når regelen binder.
|
||
|
||
**Linjene i (S38) mot NVEs tolv scenarioer.** Den rette linja per prisområde er holdt mot punktene den er tilpasset.
|
||
For Norge samlet treffer linja alle tolv innenfor 1,3 %, for NO1 innenfor 1,7 %, NO5 2,3 % og NO2 3,6 %. For NO3
|
||
(6,0 %) og NO4 (7,7 %) ligger ett punkt utenfor 5 %: scenarioet uten vekst i havvind. De to står i testene som
|
||
dokumenterte avvik. Følgen er at prisvirkningen i NO3 og NO4 (M3) hviler på en linje som bommer med 6–8 % i ett
|
||
av NVEs tolv scenarioer. Årsaken er ikke undersøkt. Kontantstrømmen bruker linja for Norge samlet.
|
||
|
||
**Kjente egenskaper som ikke er rettet.** De følger av ligningene slik de står, og hører hjemme i rapporten:
|
||
- Restverdien svinger med om en utskifting av IT-utstyr faller i de siste årene før sluttåret. Et anlegg som
|
||
starter mindre enn én IT-levetid før sluttåret, får sjelden restverdi, og et anlegg som står uten brikker ved
|
||
sluttåret, kan få restverdi som om det var i drift (funn 7, R3 og R4). Det første trekker mot store baner, der
|
||
flere anlegg starter sent. Vekten er begrenset: restverdien diskonteres fra sluttåret til beslutningsåret, og
|
||
med spennet for avkastningskravet for regnekraft i parameterfila (5,7–11 %) er den faktoren mellom 0,0005 og
|
||
0,017.
|
||
- I B kan en enhet som settes i drift sent i programmet, bli stående og selge etter at anleggene er gått ut
|
||
(avklaring 29).
|
||
- Grensene i (S22) samles opp fra beslutningsåret. Mange anlegg kan derfor starte det første året (funn 1 og R1).
|
||
(Etter prosjekteiers svar gjelder dette bare reaktorleddet og fornybarleddet, ikke brikkene.)
|
||
- Byggingen følger det faktiske oppstartsåret, som om forsinkelser var kjent på forhånd (avklaring 28).
|
||
|
||
**Prosjekteiers svar (2026-11-12).** Tre spørsmål ble lagt fram etter denne runden. Prosjekteier svarte
|
||
2026-11-12 «Ja til dine anbefalinger», før noe resultat er regnet. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke
|
||
endret.
|
||
1. *Brikker telles fra første mulige driftsår, ikke fra beslutningsåret* (funn 1 og R1). Avklaring 25 er skrevet
|
||
om. Det avviker fra teksten i kapittel 4 («regnet fra $T_0$») for brikkeleddet; reaktorleddet og
|
||
fornybarleddet samles fortsatt opp fra beslutningsåret. Koden bruker nå den regelen, og lesningen fra
|
||
beslutningsåret står igjen som en bryter som ikke inngår i dommene. Sju tester forutsatte lager fra 2027:
|
||
to ble håndregnet på nytt, fire fikk flere brikker per år slik at det de prøver, er det samme som før, og
|
||
én ble snudd (den prøver bryteren). Én ny test holder fast på den gamle lesningen bak bryteren.
|
||
2. *Fornybar kraft i C settes i drift samme år som anlegget* (funn 4). Avklaring 24 står.
|
||
3. *De øvrige valgene i avklaring 21–40 er godkjent.*
|
||
|
||
Sammenligningen med leserens kode ble kjørt på nytt med den nye regelen, med leserens egen bryter for dette
|
||
satt tilsvarende (koden fra runde 4, ellers leserens standardvalg), på de samme 2 000 oppdiktede tallsettene:
|
||
529 av 10 000 baner lot seg ikke bygge (mot 181 med lager fra beslutningsåret), likt i begge kodene, og de
|
||
øvrige 9 471 ga samme tall i alle fem løsningene (største relative avvik 3 · 10⁻¹²). I B ble det flere grupper
|
||
av enheter (3 500 mot 2 039) og flere enheter som erstatter en som er gått ut (197 mot 13), fordi anleggene nå
|
||
starter i hvert sitt år. Kjørt med den gamle lesningen i begge kodene ga sammenligningen de samme antallene som
|
||
i runde 4; ett av de største avvikene skilte seg i tredje siffer (7,34 · 10⁻¹² mot 7,30 · 10⁻¹²).
|
||
|
||
Følger av svaret, lest ut av parameterfila og ikke regnet med modellen: leveransene er 250 til 1 400 MW IT per
|
||
år, og over én IT-levetid (tre til sju år) rekker de til mellom 0,75 og 9,8 anlegg med brikker samtidig. De
|
||
høyeste trinnene i stigen kan derfor ikke ha alle anleggene i drift samtidig uten et lager som har bygd seg opp
|
||
mens kraftsiden holdt utbyggingen tilbake. Med lager fra beslutningsåret ville de samme trinnene startet, men
|
||
stått uten brikker det meste av tiden (funn R1). I B fører anlegg som starter i hvert sitt år, oftere til at en
|
||
ny enhet må settes i drift sent i programmet (avklaring 29).
|
||
|
||
## Forbehold
|
||
|
||
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert
|
||
funnene ved å lese ligningene og postene, og har for 62 poster også lest primærkilden (se `kilder/README.md`).
|
||
Fagfellene gjorde egne overslag med tall fra kildebanken og parameterfila for å vise hvilke ledd som veier
|
||
tyngst. Overslagene er ikke modellresultater, men de viser retningen i noen av dem, og de ble gjort før frysen.
|
||
Rettelsene er begrunnet i kildene og i logikken i ligningene. To av dem ble likevel utløst av slike overslag og
|
||
nevnes derfor særskilt: at andelen solgt kapasitet nå gjelder likt for Norge og konkurrenten, og at de to
|
||
konstruerte prisscenarioene har fått samme varighet. Den første gjør testen mildere mot hypotesen, den andre
|
||
strengere.
|