tokenfabrikker/modell/spesifikasjon.md
Kjell Tore Guttormsen fb13b8fd75
feat(modell): count chips from the first possible operating year
The project owner answered the three questions from part 5b on 2026-11-12
("Ja til dine anbefalinger"), before any result is computed:

- chips are a stock from the solution's first possible operating year, not
  from the decision year (clarification 25 rewritten; the old reading stays
  as a switch that is not part of the verdicts)
- renewable power in C enters operation the same year as the facility
  (clarification 24 stands)
- the other choices in clarifications 21-40 are approved

The default in the code is flipped, seven tests that assumed a stock from
2027 are redone, and the comparison with the independent reader's code is
rerun with its switch set the same way: same numbers in all 9 471 paths
that can be built. The parameter file is unchanged.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-12 12:14:28 +01:00

99 KiB
Raw Blame History

Modellspesifikasjon (utkast 3)

Status: utkast 3, skrevet 2026-11-11 og 2026-11-12, før noe er regnet og før noen kode finnes. Utkast 1 ble lest av to uavhengige fagfeller (fagfellevurdering-utkast-1.md). Utkast 2 ble lest av én fagfelle som kontrollerte ligningene og samsvaret med forhåndsregistreringen, og utkast 3 av to nye, uavhengige fagfeller. Funnene og hva som er gjort med dem, står i fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md. Spesifikasjonen sier hvilke ligninger modellen består av, hvilke størrelser som inngår, og hvor hver parameter kommer fra i kildebanken (kilder/, postnummer K..-...). Den leses sammen med FORHANDSREGISTRERING.md, som sier hva som testes (mål M1–M7). Parameterne står i parametere.json, som fryses i en egen commit med sjekksum i forhåndsregistreringen. Tabellen i kapittel 14 er skrevet ut fra den fila.

«Åpen forutsetning» betyr at kildebanken ikke har en bekreftet post som dekker størrelsen. Slike størrelser har et spenn som er en forutsetning, og følsomheten for dem skal vises.

Åtte steder måtte forhåndsregistreringen presiseres før dommene kunne settes. Prosjekteier godkjente de åtte presiseringene 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe er regnet, og de står i forhåndsregistreringen under «Presiseringer». Der spesifikasjonen bygger på en av dem, står det «(presisering n)». Ligningene og parameterne er ikke endret ved godkjenningen. Parameterfila er frosset og sier derfor fortsatt «forslag 1» i én merknad; det er presisering 1.

Ligningsnumrene S1–S32 er de samme som i utkast 2. Nye ligninger har numrene S33–S47.

2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet, kodet en uavhengig leser nøkkelligningene fra denne teksten alene. Det som viste seg uklart, er avklart i kapittel 16. Der kapittel 16 avviker fra teksten i kapittel 0 til 13, gjelder kapittel 16. Ligningene, ligningsnumrene og parameterfila er ikke endret.

0. Rammer

Indekser. Hvert symbol har én betydning.

  • a \in \{A, B, B', C, R, 0\}: kraftløsning. A = ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, uten nett. B = kjernekraft koblet til nettet, dimensjonert for datasenterets energibruk. B′ = samme kraftverk som i A, koblet til nettet (regel 4 i forhåndsregistreringen). C = ny fornybar kraft. R = referansekjøring: kjøp fra nettet uten ny kraft. 0 = ingen statlig satsing.
  • e: eierform. t: kalenderår. k: anlegg. z: prisområde (NO1–NO5). g: prisscenario for regnekraft. v: værår (normalår eller tørt år). \omega: trekning i Monte Carlo. i: kraftteknologi (kjernekraft, vind på land, vannkraft, havvind). m: enheter som må gå. r: reserveenheter. n: enhetens nummer i den norske serien.

Tid. Beslutningsåret er T_0 = 2027. Analysen slutter i T_s = 2100. Alle beløp betales ved slutten av året. t_v er året en årgang IT-utstyr settes i drift.

Enheter og priser. Alle beløp er reelle 2025-kroner. Alle avkastningskrav er reelle og før skatt, unntatt i kapittel 8, der eierformenes finansiering regnes nominelt og gjøres om til reelt med (1 + r)/(1 + \iota) - 1. Beløp i kildene er regnet om slik: prisjustert i kildens valuta til 2025 med kildelandets konsumprisindeks, og så regnet om med Norges Banks årssnitt for 2025 (10,3912 kr per dollar; K18-002, K18-010). Norske beløp i andre prisår er prisjustert med SSBs konsumprisindeks (K18-001). Ingen norsk regel fastsetter rekkefølgen; valget følger IEA og NEA (K18-010). I ligningene er alle beløp i kroner, effekt i MW, energi i MWh, kraftpris i kr/MWh og regnekraft i MW IT-last. Parameterfila oppgir enheten for hver parameter (kr/kW, mill. kr, øre og så videre), og koden regner om når fila leses inn.

To regnemåter som ikke blandes.

  • Kontantstrøm (kapittel 6 til 9): investeringer føres i året de betales, og diskonteres. Renter i byggetiden legges ikke til. Alle dommer som bygger på netto nåverdi, bruker denne formen.
  • Nivåisert kostnad (kapittel 1 til 3): investeringen gjøres om til en årlig kostnad. Den brukes til prisen på regnekraft (S18), til M2, til sammenligning med kildenes tall og i rapporten. Kostnaden c_a fra (S9) og (S11) brukes aldri i kontantstrømmen i (S26).
\mathrm{CRF}(\rho, L) = \frac{\rho}{1 - (1 + \rho)^{-L}}, \qquad \mathrm{CRF}(0, L) = \frac{1}{L} \tag{S1}

Driftstid og fornyelse. Hvert anlegg drives i L_N år fra oppstart, eller til sluttåret hvis det kommer først. Driftstiden er den samme i alle løsningene, også de uten kjernekraft, slik at løsningene sammenlignes med samme driftstid fra hver løsnings første anlegg. C og R kan starte tidligere enn kjernekraften. IT-utstyr, bygg, fornybare kraftverk, buffer, aggregater og nett fornyes når levetiden er ute, så lenge anlegget drives. Kjernekraftverk fornyes ikke.

Restverdi og avvikling etter sluttåret. Et anlegg som har driftstid igjen ved sluttåret, får verdien av kontantstrømmen det ville gitt i resten av driftstiden, hvis den er positiv. Restverdien regnes for anlegget samlet, datasenter og kraftverk:

\mathit{RV}_k = \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}_k}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right] (1 + \rho_D)^{-(T_s - T_0)} \tag{S40}

\overline{\mathit{NK}}_k er snittet av anleggets netto kontantstrøm de siste L_H årene før sluttåret, med fornyelsene i de årene. Et anlegg som taper penger, får ingen restverdi. Avviklingen av kjernekraftverket trekkes alltid fra, også når den kommer etter sluttåret, diskontert med \rho_N (med \rho_D i A).

Hva modellen er. En års-oppløst tekno-økonomisk modell med usikkerhet. Kraftmarkedet er representert i redusert form: én kurve mellom kraftbalanse og pris per prisområde, to værår og én stresstime (kapittel 5).

1. Kraftverket

1.1 Kjernekraft: investering

Investering per MW for en enhet med effekt P_u, som nummer n av designet i Norge:

c_N(P_u, n) = c_{N,\text{ref}} \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu - 1} \left(\frac{n_0 + n}{n_0 + 1}\right)^{-b}, \qquad b = -\log_2(1 - \ell) \tag{S2}

c_{N,\text{ref}} gjelder en enhet på P_{\text{ref}} = 1\,000 MW som Norges første (n = 1). n_0 er antall enheter av designet som er bygd i verden før den. \nu er skalaeksponenten (små enheter koster mer per MW når \nu < 1) og \ell læringsraten per dobling, som kan være negativ. n løper over alle enhetene av samme størrelse i programmet, på tvers av anlegg. Kildenes kr/kW ganges med 1 000.

Nivåisert investering for én enhet, med renter i byggetiden og jevn utbetaling over byggetiden \tau_N:

I_N = \xi_N\, c_N\, P_u \cdot \frac{(1 + \rho)^{\tau_N} - 1}{\tau_N \ln(1 + \rho)} \tag{S3}

I kontantstrømform fordeles \xi_N c_N P_u jevnt på byggeårene, etter andel av året når \tau_N ikke er et heltall. \tau_N gjelder hver enhet. Renten i (S3) er \rho_N på nettet og \rho_A i A.

Overskridelser telles én gang. Kjernekraftutvalgets spenn (109 000–171 500 kr/kW for store reaktorer) er konsulentenes tabell 5.17 (K16-002). Kildene er uenige om hva det er.

  • Budsjettall: konsulentrapporten har ingen reserve og intet sannsynlighetsnivå, og forutsetter at verstefallshendelser og ekstreme forsinkelser ikke inntreffer (K16-004). Kraftverksdelen bygger på anslag, ikke sluttkostnader (K16-006). Utvalget skriver at anslagene ikke tar høyde for norsk kontekst og for at Norge ville vært et nytt kjernekraftland (K16-010).
  • På nivå med sluttkostnader: utvalget skriver at nylig fullførte og planlagte prosjekter i Vest-Europa og USA ligger i eller nær spennet (NOU 2026: 4 kap. 8.1.3, K16-010). NVEs 126 875 kr/kW ligger midt i spennet og skal ifølge NVE ha eventuelle overskridelser med; om NVEs grunnlag er budsjetter eller sluttkostnader, er ikke lest (K16-014). Offentlige anslag i nabolandene ligger under spennets nedre ende (K16-K05, K16-020, K16-K04).

Modellen trekker derfor lesningen. w_\xi er vekten på budsjettlesningen og trekkes jevnt mellom 0 og 1, og u_\xi er et eget jevnt fordelt tall mellom 0 og 1. I hver trekning er

\xi_N = \begin{cases} 1 + o_\xi & \text{når } u_\xi < w_\xi\\ 1 & \text{ellers} \end{cases} \tag{S46}

der o_\xi er overskridelsen i referanseklassen for kjernekraft (lognormal med median 0,648, avkortet ved den største observerte overskridelsen; snitt 1,12 mot 1,17 i dataene; K03-044, K03-045, K16-017). \xi_N trekkes én gang per trekning og gjelder hele programmet. Vekten er en åpen forutsetning. Begge rene lesninger (w_\xi = 0 og w_\xi = 1) vises som likestilte følsomheter for alle tall som gjelder A, B og B′. Referanseklassen er etter alt å dømme regnet med renter (K16-015), og o_\xi er korrelert med byggetiden; noe av forsinkelsen kan dermed være telt to ganger i budsjettlesningen.

Byggetiden \tau_N er et utfallstall (observerte byggetider), så det legges ikke noen forsinkelsesfaktor oppå. Kostnadene for fornybar kraft er NVEs tall fra anlegg i drift, og NVEs havvindtall har 10 % reserve; de får ingen overskridelsesfaktor. Kostnad etter serieproduksjon (kildenes tall for 2050) brukes ikke.

1.2 Kjernekraft: drift

E_N = 8760\, \mathit{KF}\, N_u P_u \tag{S4}

Kapasitetsfaktoren \mathit{KF} trekkes direkte fra observerte tall for store reaktorer. Er den trukne verdien høyere enn (1 - o_p)(1 - o_f), settes den lik det. Planlagt stans o_p og tvungen utetid o_f brukes ellers bare til å dimensjonere reserve (S8) og effekt (S24). Enheter under 300 MW bruker o_f^{A} og brensel u_N^{A}, større enheter o_f og u_N. I B′, som har små enheter på nettet, er kapasitetsfaktoren \mathit{KF}\,(1 - o_f^{A})/(1 - o_f). Variabel drift er den samme for små og store enheter; konsulentene skriver at den trolig er høyere for små, uten tall (K16-012).

Kostnad per MWh for et verk med N_u like enheter:

\mathit{LCOE}_N = \frac{\sum_{n}\big[I_N(P_u, n)\, \mathrm{CRF}(\rho, L_N) + f_N(P_u)\, P_u + D_{\text{avv}} P_u\, \mathrm{SFF}(\rho, L_N)\big]}{E_N} + v_N + u_N + d_N + q_N, \qquad f_N(P_u) = f_N \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu_f} \tag{S5}

f_N er fast drift (med reinvesteringer), v_N variabel drift, u_N brensel og d_N avgift til brukt brensel og sluttlagring. Avviklingen D_{\text{avv}} betales per MW installert når levetiden er ute; \mathrm{SFF}(\rho, L) = \rho / ((1 + \rho)^{L} - 1) gjør den om til en årlig avsetning. q_N er forventet ulykkeskostnad som ikke dekkes av forsikringen:

q_N = \frac{N_u\, \phi_U\, \big[K_U(P_u) - \min\big(K_U(P_u),\, D_{\text{fors}}\big)\big]}{E}, \qquad K_U(P_u) = K_U \cdot \min\!\left(1, \frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right) \tag{S6}

N_u er alle reaktorene i verket, også reserveenhetene. E er E_N på nettet og E_D i A. \phi_U er per hendelse (Fukushima er én hendelse), og K_U er kostnaden for hele den hendelsen. Forventet forsikret utbetaling trekkes fra, fordi forsikringen ligger i eierkostnadene (K16-003). Skaleringen av K_U med enhetsstørrelse er en forutsetning; K_U uten skalering vises som følsomhet.

1.3 Det dedikerte kraftverket (A): det nettet ellers gjør

A er uten nett, både i drift og i opptrappingen. Enhetene i ett verk bygges parallelt, og datasenteret starter når alle enhetene er i drift. Fire ting følger av at verket er et eget lite kraftsystem.

(i) Mange små enheter. IAEA oppgir om lag 10 % av minstelasten som praktisk grense for største enhet; tap av 5 % tåles normalt, og tap av 20 % gir nesten sikkert kollaps (K04-022). Modellen bruker snittlasten:

P_u = \max\{P \in \mathcal{P} : P \le \chi\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}\}, \qquad m = \left\lceil \frac{\mathit{PUE}\, P_{IT}}{P_u} \right\rceil \tag{S7}

\mathcal{P} er et fast sett enhetsstørrelser, og er ingen størrelse liten nok, brukes den minste. Hovedkjøringen følger kilden slik den står. To følsomheter vises: minstelast lik 20 % av merkeeffekten (tomgang, K07-018), som gir mindre enheter, og fritt valg av den enhetsstørrelsen i \mathcal{P} som gir lavest c_A når bufferen i (iii) er \max(\delta_L\, \mathit{PUE}\, P_{IT},\ P_u) og dermed dekker tapet av største enhet. IAEA-regelen tar forbehold om at last kan kobles ut straks; den andre følsomheten bygger på det.

(ii) Reserveenheter. n_p enheter står i planlagt stans samtidig, og r enheter er reserve mot tvungne utfall som rammer enhetene hver for seg:

$$n_p = \min{x \in \mathbb{N} : x \ge (m + r + x), o_p}, \qquad \mathcal{A}{\text{uavh}}(m, r) = \sum{x=m}^{m+r} \binom{m+r}{x} (1 - o')^{x}, o'^{,m+r-x}, \qquad o' = (1 - \beta_F), o_f^{A} \tag{S8}

r er det minste tallet som gir \mathcal{A}_{\text{uavh}} \ge \mathcal{A}^{*}, regnet med modusverdiene for o_f^{A}, o_p og \beta_F (designverdier). \mathcal{A}^{*} brukes bare til dette. Verket har N_u = m + r + n_p enheter. Andelen \beta_F av den tvungne utetiden rammer alle enhetene samtidig. Den realiserte leveransen bruker trukne verdier. Med X som antall enheter i drift, binomisk fordelt med m + r forsøk og sannsynlighet 1 - o':

\Gamma = (1 - \beta_F\, o_f^{A})\; \frac{\mathrm{E}[\min(X, m)]}{m} \tag{S44}

\Gamma er inntektsfaktoren: regnekraft som ikke kan leveres, gir ingen inntekt, og mangler én enhet, leveres resten. Konkurrenten og løsningene på nettet har \Gamma = 1. Reserveaggregatene alle datasentre har (K15-010), og som antas å ligge i c_{\text{bygg}}, kan dekke korte utfall, men ikke en felles stans på flere døgn (K15-008); modellen regner ikke med dem. Kontraktsstraff ut over tapt leveranse er ikke med i hovedkjøringen, fordi ingen kilde viser vilkårene for slik kapasitet. En følsomhet bruker trinnene i standardvilkårene til en skyleverandør (10, 30 og 100 % avslag, K15-023), med sannsynligheten for at minst m enheter går, som tilgjengelighet. \beta_F, \mathcal{A}^{*} og \Gamma er åpne forutsetninger: ingen kilde regner tilgjengeligheten for et anlegg uten nett.

(iii) Buffer. AI-trening gir lastsprang på opptil 90 % av lasten i løpet av sekunder (K15-014), mens en reaktor endrer effekten med 2–5 % per minutt (K15-013). Bufferen dekker det største lastspranget.

(iv) Ekstern strøm til kraftverket selv. Også et anlegg uten nett trenger uavhengig ekstern forsyning til sikkerhetssystemene (K05-029, K15-021, K15-022). Modellen regner to uavhengige linjer og reserveaggregater.

$$P_{\text{buf}} = \delta_L, \mathit{PUE}, P_{IT}, \qquad I_g^{\text{år}} = 2, D_{\text{linje}}, c_{\text{linje}}, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{nett}}) + s_g, N_u P_u, c_{\text{gen}}, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) \tag{S36}

Kostnad per MWh levert til datasenteret. Kraft som ikke brukes, kan ikke selges:

$$c_A = \frac{\sum_{n=1}^{N_u}\big[ I_N(P_u, n), \mathrm{CRF}(\rho_A, L_N) + f_N(P_u), P_u + D_{\text{avv}} P_u, \mathrm{SFF}(\rho_A, L_N) \big] + P_{\text{buf}}\big[c_{\text{buf}}, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) + f_{\text{buf}}\big] + I_g^{\text{år}}}{E_D}

  • v_N + u_N^{A} + d_N + q_N \tag{S9}
E_D = 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT} \tag{S10}

\rho_A er avkastningskravet for et kraftverk med én kunde og ingen annen bruk. Ingen kilde tallfester det (K14-K03): kontrakten senker kravet, mens risikoen for at verket står uten bruk øker det. Hovedkjøringen bruker \rho_A = \rho_D; \rho_A = \rho_N vises som følsomhet. Rapporten skal vise hvor mye av forskjellen mellom A og B′ som kommer fra renten, og hvor mye fra at krafta ikke kan selges.

Test. Argonne (K12-001) gir 103 mot 87 USD/MWh uten og med nett for 1 000 MW last, med 21 enheter på 50 MW. Studien bruker regelen «én enhet mer enn lasten krever» og ikke en sannsynlighetsberegning. Koden skal gjenskape tabell 6-3 i studien innenfor 5 % med studiens egne forutsetninger: kurvene i tabell 6-1 (gjengitt i K12-001), 6 % rente, 40 år, ingen overskridelse, og uten leddene studien ikke har (buffer, ekstern forsyning, avvikling, avfallsavgift og ulykkeskostnad). Metoden står i en artikkel som ikke er lest i sin helhet; det testen trenger derfra, føres i K12-001 før testen skrives. Feiler testen, står det i rapporten, og ingen parameter endres for å få den til å bestå. (S8) er strengere enn studiens regel; det er et valg her, ikke noe testen prøver.

1.4 Løsningene på nettet (B, B′, C og R)

Kraftverket selger til markedet, og datasenteret kjøper fra nettet. Kostnad per MWh til datasenteret, for kraftporteføljen (ett kjernekraftverk i B og B′, teknologiene i med energiandeler x_i i C, ingen i R):

c_a = (1 + n_{\text{tap}})\, p_z + \sum_{i} x_i\, \big(\mathit{LCOE}_i - \varsigma_i\, \psi_i\, p_z\big)\frac{E_G}{E_D} + \frac{H_a + F_a}{E_D} \tag{S11}
  • p_z: kraftprisen etter prisvirkningen (kapittel 5). \psi_i: verdifaktoren (oppnådd pris delt på snittpris).
  • n_{\text{tap}}\, p_z: marginale nettap, som er den samfunnsøkonomiske nettkostnaden. Nettariff og elavgift er overføringer og inngår bare i bedriftsøkonomien (kapittel 7).
  • \varsigma_i \le 1: faktoren fra tilleggsregelen (S45).
  • H_a = I_{\text{nett}}\, \big[(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_{IT} + P_G^{N}\big]\, \mathrm{CRF}(\rho_N, L_{\text{nett}}): årskostnad for ny nettkapasitet til datasenteret og, i B og B′, til kjernekraftverket (P_G^{N}). NVEs tall for fornybar kraft har nettkostnader med. Andelen \delta_V av datasenterets uttak tar i stedet plass fra private i køen (kapittel 6).
  • F_a: årskostnad for effekt som må til for at effektbalansen ikke svekkes (S47), fordelt på anleggene etter energibruk.

\mathit{LCOE}_i for fornybar kraft regnes fra NVEs inndata med samme rente \rho_N som kjernekraften.

Tilleggsregelen. Potensialene for fornybar kraft i (S12) er det staten kan bygge ut over nullalternativet, altså det markedet ikke bygger. Regner modellen likevel overskudd for et kraftverk på nettet, er det ikke en gevinst av satsingen. Et kraftverk på nettet krediteres derfor aldri overskudd. For hver teknologi i i løsningen, summert over alle anleggene, er \mathit{NV}_i nåverdien med \rho_N av kraftverkenes egen kontantstrøm: salg til \psi_i p_z minus investering, drift, avvikling og andelen av restverdien, uten ulykkeskostnad og nettilknytning. Er \mathit{NV}_i positiv, ganges salgsinntekten med samme faktor \varsigma_i < 1 hvert år, slik at nåverdien blir null:

\varsigma_i = \min\!\left(1,\ \frac{\text{nåverdien av kostnadene}_i}{\text{nåverdien av salgsinntektene}_i}\right) \tag{S45}

Den samme faktoren brukes i (S11), i kontantstrømmen (S35) og i (S30) og (S31), så årlige tall finnes overalt. Regelen gjelder B, B′ og C, og ikke M2. Det er samme tanke som regel 4 i forhåndsregistreringen: satsingen måles på det datasenteret tilfører. Regelen er et forsiktig valg: kraftverkene teller fortsatt med i kraftbalansen og effektbalansen. Ingen kilde viser hvilken hindring staten fjerner som markedet ikke kan fjerne; finnes ingen, er tilleggspotensialet null, og det er nedre grense i fordelingene. Tallene uten regelen vises ved siden av (presisering 8).

Dimensjonering. Løsningene på nettet dimensjoneres slik at kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes:

$$\text{B:}\ \ N_u(t) = \left\lceil \frac{\sum_k E_{D,k}(t)}{8760 \cdot \mathit{KF} \cdot P_{\text{ref}}} \right\rceil \text{ enheter på } P_{\text{ref}}; \qquad \text{C:}\ \ \sum_i w_{i,\text{tørt}}, E_{G,i}(t) = \sum_k E_{D,k}(t) \tag{S39}

B dimensjoneres for hele programmet, på energi i et normalår med den trukne kapasitetsfaktoren. C dimensjoneres på energi i et tørt år (w_{i,\text{tørt}} er produksjonen i tørt år mot normalår; 1 for vind), så overskuddet i normalår selges. B′ har de samme enhetene som A og selger alt de produserer. I C fylles porteføljen i fast rekkefølge: vannkraft til det som er igjen av potensialet, så vind på land, så bunnfast havvind. Produksjonen for et anlegg bygges før anlegget starter. Skrankene er

E_{\text{vann}} \le \bar E_{\text{vann}}, \qquad E_{\text{vind}} \le \bar E_{\text{vind}}, \qquad \sum_i \Delta E_{G,i}(t) \le \bar g, \qquad t_1 \ge T_0 + \tau_{\text{nett}} \tag{S12}

der potensialene er det staten kan bygge ut over nullalternativets utbygging, \bar g er takten ut over nullalternativet, og t_1 er året løsningens første anlegg settes i drift. Statnett tar ikke imot nye reservasjoner for datasentre før tidligst august 2027 (K06-016, K17-001), så tilgangen på nett er modellert som en ledetid og ikke som ledig kapasitet.

Forhåndsregistreringen beskriver C som fornybar kraft «med lagring og fleksibilitet». I modellen er det den faste effekten og utkoblingen i (S47), og magasinene som allerede finnes (presisering 4). Pumpekraft og lager over uker er ikke modellert for seg (kapittel 13).

2. Datasenteret

Investering per MW IT er delt etter levetid: c_{\text{bygg}} (bygg, kraftanlegg, kjøling, tomt; levetid L_B) og c_H(t_v) (servere og nettverk for årgang t_v; levetid L_H). IT-utstyret byttes hvert $L_H$-te år. Investeringen betales jevnt over byggetiden \tau_D før oppstart.

c_H(t_v) = c_{H,0}\,(1 + \gamma_H)^{\min(t_v,\, 2035) - 2025} \tag{S13}

Snittlasten \lambda trekkes direkte fra observerte tall. Sammenhengen med utnyttelsen brukes bare i kontrollen i 3.3:

\lambda = \lambda_0 + (1 - \lambda_0)\, \mu_u \tag{S14}

Årskostnad for regnekraft per MW IT, med kraft fra løsning a:

\mathit{LCOC}_a(t_v) = c_{\text{bygg}}\,(1 + \delta_{\text{bygg}})\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B) + c_H(t_v)\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) + o_D + \Delta o_D + 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\; c_a \tag{S15}

o_D er drift utenom kraft (vedlikehold, arbeidskraft, vann; uten skatter), \Delta o_D tillegget for høyere bemanning i Norge og \delta_{\text{bygg}} tillegget i byggekostnad i Norge. c_a er nåverdivektet over årgangens levetid når kraftprisen endrer seg. Renter i datasenterets byggetid er ikke med i den nivåiserte formen; byggetiden er ett til fire år, og forenklingen gjelder Norge og konkurrenten likt.

3. Inntekten: fra megawatt til kroner

3.1 Regnekraft selges som kapasitet

Kildene viser flerårige kontrakter med fast pris og betalingsplikt (K08-033, K13-005, K13-K01). Inntekten for en årgang er en fast årspris gjennom utstyrets levetid:

Y_k(t) = \mu\; \Gamma\; \bar y(t_v)\; P_{IT}, \qquad t_v \le t < t_v + L_H \tag{S16}

\bar y er prisen per MW IT som er solgt og levert, \mu Norges andel solgt kapasitet i forhold til konkurrentens, og \Gamma inntektsfaktoren fra (S44). Prisen gjelder den som eier både bygg og maskinvare. Den som bare eier bygg og kraft, får 11–18 % av dette (K13-K01, K13-K02); det er ikke modellens tilfelle.

3.2 Prisen på regnekraft

I hovedkjøringen bestemmes prisen for alle årganger av kostnaden hos den som bygger neste anlegg et annet sted, pluss et knapphetspåslag som følger prisscenarioet:

\bar y(t_v) = \mathit{LCOC}^{v}(t_v)\,\big(1 + \pi_g(t_v)\big) \tag{S18}

\mathit{LCOC}^{v} regnes med (S15) og konkurrentens kraftpris p^{v}, \mathit{PUE}^{v} og driftskostnad o_D^{v} (som har konkurrentens skatter med, fordi de er en kostnad den må ta igjen i prisen), uten norske tillegg, og med samme c_{\text{bygg}}, c_H, levetider, \lambda og \rho_D som i Norge. Konkurrenten er låst til USA; kraftprisen i EU vises som følsomhet. Konkurrenten har samme risiko for usolgt kapasitet som Norge, så prisen er per MW som er solgt, og \mu = 1 i hovedkjøringen. Ingen kilde viser at Norge selger en mindre andel enn konkurrenten; følsomheten viser hva det betyr. Norges margin per MW IT og år er en regnskapsidentitet:

$$M_a(t_v) = \mu,\Gamma,\bar y(t_v) - \mathit{LCOC}a(t_v) = \underbrace{8760, \lambda,\big(\mathit{PUE}^{v}, p^{v} - \mathit{PUE}; c_a\big)}{\text{kraftfortrinnet}}

  • \underbrace{\pi_g, \mathit{LCOC}^{v}}_{\text{knapphet}}
  • \underbrace{o_D^{v} - o_D - \Delta o_D - \delta_{\text{bygg}}, c_{\text{bygg}}, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B)}_{\text{drift, bygg og konkurrentens skatter}}
  • \underbrace{(1 - \mu,\Gamma),\bar y}_{\text{usolgt og ikke levert}} \tag{S19}

Ligningen sier hva hypotesen hviler på. Brikkene koster det samme i Norge som andre steder. Kraft er om lag 7 % av årskostnaden for et slikt anlegg (K08-K03), og det er taket for kraftfortrinnet. Det Norge kan tjene utover vanlig avkastning, er forskjellen i kraftkostnad og i lokale kostnader, pluss knapphetspåslaget så lenge det varer.

De tre scenarioene:

$$\pi_g(t_v) = \begin{cases} \pi_0 \text{ for } t_v < t_1 + T_g, \text{ ellers } 0 & \text{knapphet varer}\ 0 & \text{normalisering}\ \pi_{-} \text{ for } t_v < t_1 + T_g, \text{ ellers } 0 & \text{overkapasitet} \end{cases} \qquad \pi_0 = \frac{y_{\text{obs}}}{\mathit{LCOC}^{v}(2025)} - 1 \tag{S43}

t_1 er året løsningens første anlegg settes i drift, og T_g = 10 år. y_{\text{obs}} er prisen i femårskontrakter fra 2025 og 2026 (9,7–22 mill. USD per MW IT og år; K08-033, K13-005). Blir \pi_0 negativ i en trekning, settes den til null. Et varig påslag har ingen kilde: den eneste tallfestede analogien, fra skipsfart, gir at et påslag er halvert på om lag halvannet år (K13-016). «Knapphet varer» betyr her at dagens påslag står ved lag til ti år etter at løsningens første anlegg er i drift (presisering 8). Det og «overkapasitet» er konstruerte scenarioer og merkes slik overalt der de vises. Følsomheten «avtakende knapphet» bruker \pi(t_v) = \pi_0\, e^{-(t_v - 2026)/\tau_\pi}. Scenarioene får ingen sannsynligheter. Korte kontrakter i 2026 ligger på om lag 40 mill. USD per MW (K13-003); de brukes ikke.

En kontraktspris og en fallende spotpris legges aldri oppå hverandre. Verktøyet kan regne en spotbane om til samme størrelse; rapporten bruker ikke dette:

\bar y(t_v) = \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) \sum_{x=0}^{L_H - 1} \frac{y_{\text{spot}}(t_v + x;\, t_v)}{(1 + \rho_D)^{x + 1}} \tag{S17}

Terskelen er faktoren k_g som prisen \bar y(t_v) må ganges med for alle årganger for at medianen av netto nåverdi skal bli null i scenario g. Den oppgis for hver løsning sammen med dommen. Den holdes mot spennet kontraktsprisene i kildene viser: k_g \le y_{\text{obs}}^{\max} / \mathit{LCOC}^{v}(2025).

3.3 Salg av tokens (kontroll, inngår ikke i dommene)

Y_k(t) = \sigma\; p_{\text{tok}}(t)\; \theta(t_v)\; \mu_u\; P_{IT} \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6} \tag{S20}
\mathit{LCOT}_a = \frac{\mathit{LCOC}_a}{\theta\, \mu_u \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6}} \tag{S21}

\theta er millioner tokens per sekund per MW, p_{\text{tok}} kr per million tokens og \sigma andelen av tokenprisen som går til den som eier regnekrafta. Kildenes \theta er per MW brikkeeffekt med alt inkludert, ikke per MW IT, så kontrollen gjelder per MW brikkeeffekt: 9 mill. USD per MW og år, \theta = 4{,}03 og \mu_u = 0{,}8 gir 0,089 USD per million tokens, innenfor kildens 0,075–0,19 (K08-016). \lambda_0, \mu_u og p_{\text{tok}} brukes bare her og står ikke i parameterfila. Listeprisen på tokens er modelleierens pris og brukes aldri som tokenfabrikkens pris.

4. Utbyggingen

Første kjernekraft kommer \tau_F år etter beslutningen. Byggetiden inngår, så en lengre byggetid forsinker første kraft. Tidligste år for en løsnings første anlegg er

t_1^{\min} = T_0 + \max\big(\tau_F,\ \tau_{\text{reg}}^{\min} + \tau_N\big) \quad \text{(A, B, B′)}, \qquad t_1^{\min} = T_0 + \tau_{\text{nett}} \quad \text{(C, R)} \tag{S33}

\tau_F er utvalgets og konsulentenes anslag for hele løpet (15–25 år), og \tau_{\text{reg}}^{\min} er minste tid til byggestart. Fordelingene tillater første kjernekraft fra 2042; forhåndsregistreringen sier tidligst rundt 2045. Kapasiteten som kan bygges per år, i MW IT, regnet fra T_0, er

\Delta P_{IT}(t) \le \min\!\left(\bar n_{\text{reaktor}} \frac{P_{IT}}{P_G^{N}}\ \text{(A, B, B′)},\quad \frac{10^{6}\, \bar g\; \bar w_{\text{tørt}}}{8760\, \lambda\, \mathit{PUE}}\ \text{(C)},\quad 1\,000\, s_{\text{brikker}}\, G_{\text{server}} - \text{utskifting}(t)\right) \tag{S22}

der P_G^{N} er reaktoreffekten ett anlegg trenger (i B \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}/\mathit{KF}, i A og B′ N_u P_u med reserveenhetene), \bar w_{\text{tørt}} er porteføljens produksjon i tørt år mot normalår, \bar n_{\text{reaktor}} er i MW per år, \bar g i TWh per år og G_{\text{server}} i GW per år, regnet som IT-effekt. Utskifting(t) er MW IT i årganger som når levetiden i år t. Anlegg nummer k settes i drift det første året den oppsamlede grensen i (S22) rommer k hele anlegg, og ikke før t_1^{\min}; t_1 er året for det første. Nye anlegg og utskifting konkurrerer om de samme leveransene av brikker. Med sannsynlighet \phi_X per år innføres en eksportregel som stanser leveranser til store klynger i D_X år. I den perioden kan verken nye anlegg eller nye årganger få brikker, og utstyr som er utlevd, står uten inntekt til det kan byttes. Dommen som teller, er den med \phi_X trukket; dommen gitt at det ikke skjer, vises ved siden av. Skranker for arbeidskraft og kapital har ingen norsk kilde og er ikke med; behovet rapporteres.

Utbyggingsbaner. Hvert anlegg er P_{IT} = 1\,000 MW. En bane er et antall anlegg N^{*}, bygd så fort (S22) tillater. Modellen regner en fast stige av baner: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg. Forhåndsregistreringen krever «banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6». Den kan ikke bestemmes før noe er regnet, fordi bidraget i M6 er et modellresultat. Hvilke trinn som gir dommen, står i presisering 1. Et enkelt anlegg kan ikke alene gi «holder».

Trinnvis utbygging regnes for seg og inngår aldri i dommen: anlegg k + 1 bygges bare hvis marginen (S19) for siste årgang som er i drift, er positiv. Verdien av å kunne stoppe rapporteres separat.

Faste kostnader for et nytt kjernekraftland belastes A, B og B′ én gang per program:

K_{\text{prog}}(t) = \frac{s_{\text{mynd}}\, N_{\text{årsverk}}\, c_{\text{årsverk}}}{t_1 - T_0}, \qquad T_0 < t \le t_1 \tag{S41}

Utvalgets anslag er N_{\text{årsverk}} = 7\,700 årsverk for å bygge infrastrukturen. Om lag 75 % ligger hos eier og operatør og er med i eierkostnadene i c_{N,\text{ref}}; modellen regner myndighetenes andel s_{\text{mynd}} (K05-023, K16-003). Løpende tilsyn i driftsfasen er ikke med: banken har bemanning for tilsyn i andre land (K05-024), men ingen kostnad for Norge.

5. Kraftsystemet (M3 og M4)

5.1 Prisvirkning

NVE har regnet tolv scenarioer for 2035, med kraftbalanse for Norge og pris per prisområde (K21-086, K21-087). For hvert område tilpasses en rett linje P_z(S) = \alpha_z + b_z S med minste kvadraters metode til de tolv punktene, der S er Norges kraftbalanse i et normalår. Utenfor området NVE har regnet på, brukes

P_z(S) = \begin{cases} \alpha_z + b_z S & S \ge -3{,}6\ \text{TWh}\\ \alpha_z + b_z(-3{,}6) + b_{\text{ut}}\, b_z\,(S + 3{,}6) & S < -3{,}6\ \text{TWh} \end{cases} \tag{S38}

Prisvirkningen av løsning a i år t og værår v er

$$\Delta p_z(t, v) = m_v, s_v \Big[ P_z\big(S^{0} - \Delta Q(t, v)\big) - P_z\big(S^{0}\big) \Big], \qquad \Delta Q = (1 - \delta_V) \sum_k Q_{D,k}^{\text{nett}} - \sum_k Q_{G,k}^{\text{nett}} \tag{S23}

S^{0} er kraftbalansen i nullalternativet (samme verdi alle år), \Delta Q nytt forbruk fra nettet minus ny produksjon til nettet, og \delta_V andelen av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre som ellers ville brukt samme nettkapasitet. m_v er prisnivået i væråret mot normalåret, og s_v en faktor på virkningen i tørt år (m_v = s_v = 1 i normalår). Tørt år er det tørreste av NVEs 30 værår (K06-010).

Løsning Q_D^{\text{nett}} Q_G^{\text{nett}} i normalår I tørt år
A 0 0 –
B E_D E_N som normalår
B′ E_D E_N for A-verket som normalår
C E_D E_G (større enn E_D) \sum_i w_{i,\text{tørt}} E_{G,i} = E_D
R E_D 0 som normalår

M3 er \max_z \Delta p_z / p_z^{0} med p_z^{0} = m_v P_z(S^{0}), for normalår og tørt år. Det dårligste av de to avgjør. Kurven er kalibrert på nasjonal balanse i 2035 og er en førsteordens virkning. Hvor i landet anleggene ligger, flaskehalser mellom områdene og programmer som er mye større enn NVEs scenarioer, fanges derfor dårlig (kapittel 13). Kontantstrømmen i M1 bruker normalår.

5.2 Kraftbalanse og effektbalanse

Kraftbalansen for resten av landet er ikke svakere enn i nullalternativet når \Delta Q(t, v) \le 0, i normalår og i tørt år. Effektbalansen i den knappeste timen, mot nullalternativet, for løsningene på nettet:

$$\Delta R(t) = \sum_i \kappa_i, P_{G,i}(t) - (1 - \delta_V), \mathit{PUE} \sum_k P_{IT,k}(t), \qquad \Delta R^{-1}(t) = \Delta R(t) - \max_i \kappa_i P_{u,i} \tag{S24}

\kappa_i er andelen av installert effekt som kan regnes med i den knappeste timen (for kjernekraft 1 - o_f, for alle enhetene). \Delta R^{-1} er det samme med største nye enhet ute: når et kraftverk faller ut, trekker datasenteret fortsatt samme effekt. A har ingen forbindelse til nettet: \Delta R = \Delta R^{-1} = 0 og F_A = 0.

Effekten som mangler, dekkes med det billigste av to navngitte tiltak. Det ene er ny fast effekt for det som mangler uten utfall, og reserve for det som mangler i tillegg når største enhet er ute. Det andre er tilknytning på vilkår (K17-014): datasenteret kobler ut eller går på egne aggregater i de knappe timene og taper inntekten for dem.

F_a = \min\Big( c_{\text{fast}}\, R^{-} + c_{\text{res}}\, \big(R^{-1,-} - R^{-}\big),\ \ h_{\text{knapp}}\, \frac{\mu\, \bar y}{8760\, \mathit{PUE}}\, R^{-1,-} \Big), \qquad R^{-} = \max(0, -\Delta R), \quad R^{-1,-} = \max(0, -\Delta R^{-1}) \tag{S47}

F_a regnes én gang for hele programmet og fordeles på anleggene etter energibruk. Største nye enhet gjelder kjernekraft; i C og R er leddet \max_i \kappa_i P_{u,i} null. En følsomhet regner bare det den nye enheten er større enn dagens dimensjonerende feil i Norden (1 450 MW, K17-016).

M4 vurderes først uten tiltak: «holder» krever \Delta Q \le 0 og \Delta R^{-1} \ge 0 i alle driftsår (presisering 4). Tiltakene over er kostnadsført i M1 og har ingen øvre grense; M4 kan derfor bli «holder under betingelser», men ikke «holder ikke», på effekt alene. Stresstimen er én time. En kald uke uten vind fanges ikke (kapittel 13).

5.3 Velferd i kraftmarkedet

Datasenterets kjøp og kraftverkets salg står i kontantstrømmen. For resten av Norge er en prisendring en overføring mellom produsenter og forbrukere, bortsett fra handelen med utlandet. Regnet for Norge samlet, med Q^{S} som eksisterende produksjon og D som øvrig forbruk, begge upåvirket av prisen (slik NVE regner førsteordens virkninger), er Q^{S} - D = S^{0} før og etter, og

\Delta W(t) = \Delta \bar p(t)\; S^{0} \tag{S25}

med \Delta \bar p som prisendringen for Norge samlet i kr/MWh og S^{0} i MWh. Sammen med kontantstrømmen gir det endringen i Norges eksportinntekt. En prisoppgang i et land som eksporterer, er en gevinst for landet samlet og et tap for forbrukerne. Fordelingen rapporteres derfor for seg: hva husholdninger og næringsliv betaler mer eller mindre per år. \Delta W regnes for normalår. Flaskehalsinntekter mellom norske områder og på utenlandskablene, og statens utgifter til strømstøtte, er ikke med (kapittel 13).

6. Samfunnsøkonomi (M1)

Netto nåverdi for Norge av løsning a, mot nullalternativet, på kontantstrømform:

$$\mathit{NNV}{a} = \sum{t} D_D(t),\mathit{KS}D(t) + \sum_t D_N(t)\Big[ \mathit{KS}N(t) + \Delta W(t) - p{CO_2}(t), U^{\text{NO}}(t) - K{\text{prog}}(t) - V(t) \Big]

  • \varphi, \mathit{SE} + \mathit{RV} \tag{S26}

med D_D(t) = (1 + \rho_D)^{-(t - T_0)} og D_N(t) = (1 + \rho_N)^{-(t - T_0)}. I A diskonteres også kraftverket med \rho_D. Kontantstrømmene, ledd for ledd, til kalkulasjonspriser (uten skatter og avgifter, lønn med påslag for sosiale kostnader, importerte brikker og reaktorer som kostnader):

\mathit{KS}_D(t) = \sum_k \Big[ \mu\, \Gamma\, \bar y(t_v)\, P_{IT} - (o_D + \Delta o_D)\, P_{IT} - (1 + n_{\text{tap}})\, p_z(t)\, E_{D} \cdot \mathbb{1}[a \ne A] - I_{\text{bygg}}(t) - I_H(t) \Big] \tag{S34}
\mathit{KS}_N(t) = \sum_k \sum_i \Big[ \varsigma_i\, \psi_i\, p_z(t)\, E_{G,i} \cdot \mathbb{1}[a \ne A] - I_{G,i}(t) - \text{drift}_i(t) - D_{\text{avv},i}(t) \Big] - \sum_k \Big[ q_N E + I^{\text{nett}}_k(t) + I_{\text{buf}}(t) + f_{\text{buf}} P_{\text{buf}} + I_g(t) \Big] - F_a(t) \tag{S35}

Drift$_i$ er fast og variabel drift, brensel og avfallsavgift for kjernekraft, og drift etter parameterfila for vind, vannkraft og havvind. D_{\text{avv}} betales når kjernekraftverket går ut; kommer det etter sluttåret, står det i (S40). I^{\text{nett}}_k = I_{\text{nett}}\,[(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_{IT} + P_G^{N}] er nettinvesteringen for anlegget. Leddene for buffer og ekstern forsyning gjelder bare A, og nett og effekt bare løsningene på nettet. I R er \mathit{KS}_N = -\sum_k I^{\text{nett}}_k - F_R. \varsigma_i er faktoren fra (S45). Tillegget \delta_{\text{bygg}} ligger i I_{\text{bygg}}. Prisen p_z(t) er prisen etter prisvirkningen.

  • U^{\text{NO}}: utslipp i Norge. Skatter og avgifter er tatt ut av kontantstrømmen, så ingen norske utslipp er priset der. Modellen regner utslippene fra bygging som skjer i Norge (andelen s_{B}^{\text{NO}} av u^B), med karbonprisen for utslipp utenfor kvotesystemet; utslipp i utlandet står i M5.
  • V(t) = \delta_V\, Q_D^{\text{nett}}\, t_{\text{el}}: verdien av det satsingen fortrenger når den tar nettkapasitet private datasentre ellers ville brukt. Verdien for Norge av et privat, utenlandskeid datasenter er satt til avgiften det betaler. Det er en forutsetning; \delta_V har ingen kilde og starter ikke i null. Den delen av uttaket som fortrenger, trenger ikke nytt nett; resten gjør det.
  • \mathit{SE}: subsidieelementet: \max(0, -\text{nåverdien av prosjektets netto kontantstrøm}) med samme renter som resten av (S26). Skattekostnaden \varphi = 0{,}20 belastes dette (K09-009). Ingen kilde avgjør om skattekostnaden gjelder kapital staten skyter inn som egenkapital eller lån (K14-013). Tre andre lesninger vises som følsomhet: subsidieelementet regnet med statens lånerente, \varphi på all innskutt kapital, og \varphi = 0.
  • \mathit{RV}: restverdi etter (S40).

Eierform i dommen. Dommene for del I og del II regnes med ett heleid statlig selskap (presisering 3). Da går ingenting til eiere utenfor Norge. Eierformene sammenlignes for seg i kapittel 8.

Diskontering. R-109 krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse (K09-004). \rho_N gjelder kraft som selges i markedet, og er den samme for kjernekraft og fornybar kraft. Finansdepartementets anslag for vannkraft er om lag 6,5 % reelt før skatt, med fagvurderinger på 4,0 og 7,1 % (K14-002); utvalget nevner opp mot 9 % (K03-021). Investorer i kjernekraft krever et påslag (K14-016); det vises som følsomhet. \rho_D gjelder regnekraft; kildene er få og nominelle, og satsen er en åpen forutsetning (K14-019, K14-020, K14-022). Virkningene for resten av Norge (\Delta W, utslipp, K_{\text{prog}}, V) diskonteres med \rho_N. Rundskrivets rente for andre statlige tiltak (4/3/2 %) vises bare som følsomhet, merket som avvik fra rundskrivet, og regnes da med trinnvis diskontering.

Nullalternativet har \mathit{NNV} = 0 per definisjon. Kraftbalansen S^{0} bygger på NVEs scenarioer for 2035. NVE har ikke laget en ny langsiktig analyse etter den fra 2025 (K21-086).

7. Bedriftsøkonomi (M2)

M2 spør om tokenfabrikken er konkurransedyktig, ikke om staten kan låne billig. Kostnaden regnes med markedets avkastningskrav og med det en bedrift faktisk betaler: nettariff t_{\text{nett}} og elavgift t_{\text{el}} i stedet for marginale nettap (elavgiften gjelder også kraft bak måleren, K15-028). Nettariffen regnes per kW av anleggets største uttak, \mathit{PUE}\, P_{IT}. \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}} er (S15) med disse byttene, uten (S45), uten nettinvesteringen H_a (som tariffen dekker) og med bare utkoblingsarmen i (S47): en bedrift som er tilknyttet på vilkår, betaler ikke for ny fast effekt (K17-014). Prisen i (S18) bygger på konkurrentens kraftpris og skatter slik de betales.

\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v) \le \mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) \tag{S27}

Forhåndsregistreringen sier «kostnaden under prisen». Modellen leser det slik: M2 er oppfylt i en trekning når ulikheten holder nåverdivektet over alle årgangene i banen (presisering 2):

\sum_{t_v} D_D(t_v)\, \big[\mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v)\big] \ge 0 \tag{S42}

Prosjektets nåverdi etter skatt med eierformens kapitalkostnad r_e regnes som tillegg. Skatten regnes som om prosjektet ikke har gjeld, fordi rentefradraget ligger i r_e, med lineære avskrivninger over eiendelens levetid og underskudd som føres fram uten rente:

\mathit{NV}_e = \sum_t \frac{Y(t) - K^{\text{drift}}(t) - I(t) - \mathit{Skatt}_e(t)}{(1 + r_e)^{t - T_0}} \tag{S28}

8. Eierskapet

Fire eierformer sammenlignes: direkte statlig eierskap, ett heleid statlig selskap, statlig majoritet med børsnotert privat minoritet, og et statlig selskap i kombinasjon med statens direkte andeler, særskatt og fond. Parameterne per eierform står i parameterfila: statens andel i selskapet s_e, statens direkte andel i anleggene utenom selskapet \vartheta_e, særskatt \tau_{g,e}, gjeldsandel h_e, lånerente r_{d,e} og egenkapitalkrav r_{q,e} (nominelt etter skatt), og statens andel av overskridelser \zeta_e.

r_e^{\text{nom}} = h_e\, r_{d,e}\,(1 - \tau_s) + (1 - h_e)\, r_{q,e}, \qquad r_e = \frac{1 + r_e^{\text{nom}}}{1 + \iota} - 1 \tag{S29}

Ved direkte eierskap er hele kapitalen statens lån og staten betaler ikke selskapsskatt: r_e = r_{\text{stat}}, den trukne lånerenten. Statens netto kontantstrøm:

\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) = \mathit{Skatt}_e(t) + s_e\,(1 - \vartheta_e)\, \mathit{FKE}_e(t) + \vartheta_e\, \mathit{NK}(t) - (\zeta_e - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \max\big(0,\, I(t) - I^{\text{bud}}(t)\big) \tag{S30}
  • \mathit{NK}(t): prosjektets netto kontantstrøm før skatt og finansiering.
  • \mathit{FKE}_e(t): selskapets frie kontantstrøm til eierne etter skatt og gjeldsbetjening. Den er negativ når eierne skyter inn kapital. Ved direkte eierskap er \mathit{FKE} = \mathit{NK}.
  • \mathit{Skatt}_e(t) = \tau_s \max(0, \text{skattbart overskudd}) + \tau_{g,e} \max(0, \text{overskudd utover } r_e \text{ på bokført kapital}), pluss elavgift og nettariff, som er statens inntekt i denne oppstillingen.
  • I^{\text{bud}} er investeringen med \xi_N = 1. Siste ledd er den delen av overskridelsene staten dekker utover sin eierandel.

Kriteriene i forhåndsregistreringen: verdi for fellesskapet er forventet nåverdi av (S30) og fellesskapets andel av samlet overskudd (nåverdien av (S30) delt på nåverdien av \mathit{NK}, når den er positiv); kapitalkostnad er r_e og dens virkning på \mathit{LCOC}; risiko for staten er sannsynligheten for negativ nåverdi av (S30), snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største innskutte kapital (størst kumulativ udiskontert netto utbetaling over tid). Nåverdien av (S30) regnes med statens lånerente r_{\text{stat}}; \rho_D vises som følsomhet. Grensen for statens risiko er satt i forhåndsregistreringen: under 25 % sannsynlighet for negativ nåverdi.

Styring og effektivitet er en følsomhet, slik forhåndsregistreringen sier: hovedkjøringen har ingen forskjell i kostnadseffektivitet mellom eierformene. I følsomheten ganges alle investeringer og driftskostnader med 1 + \epsilon_e for direkte eierskap og heleid selskap, mot de to formene med privat minoritet; \epsilon_e trekkes fra et spenn som inneholder null.

Regelen. Slik forhåndsregistreringen sier: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre første kriteriene, går ut. Resten rangeres etter verdi for fellesskapet, gitt grensen for statens risiko. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen og med grensen.

Det eierformen ikke endrer. Statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt; risikoen flyttes til skattebetalerne (K10-036 til K10-038). Netto nåverdi i (S26) diskonteres likt for alle eierformer. Rapporten skal ikke la lav r_e se ut som en gevinst for samfunnet. EØS-vurderingen er kvalitativ og regnes ikke.

9. Skala (M6)

Det årlige netto bidraget til Norges inntekt, utover vanlig avkastning på kapitalen:

\mathcal{B}_6(t) = (1 - u_e) \sum_k \Big[ Y_k - K^{\text{drift}}_k - \mathrm{ann}_k \Big] + \Delta W(t) - K_{\text{prog}}(t) - V(t) - p_{CO_2}(t)\, U^{\text{NO}}(t) \tag{S31}

\mathrm{ann}_k er årskostnaden for all kapital i anlegget og kraftverket (også utskifting av brikker) ved avkastningskravene \rho_D og \rho_N, og u_e er andelen eid utenfor Norge (null i dommen). Kraftverk på nettet inngår etter (S45). Lønn utover alternativ bruk er null (full sysselsetting). Slik kan ikke M6 nås bare ved at satsingen er stor.

Første år med stabil drift er første år der alle anleggene i banen er i drift. Tillater ikke (S22) alle anleggene innen sluttåret, lar banen seg ikke bygge, og det er et resultat (presisering 1). M6 er \mathcal{B}_6 i det året, delt på statens netto kontantstrøm fra petroleum; forhåndsregistreringen setter dommen i det året. Snittet over L_H år fra samme år rapporteres ved siden av, fordi bidraget hopper når en årgang byttes. Nevneren er snittet for 2016–2025: 482,4 mrd. kr i løpende kroner og 536,3 mrd. kr i 2025-kroner (K18-018). Forhåndsregistreringen sier ikke prisgrunnlag (presisering 6). Måltallet for 2050 og for toppåret (per trekning) rapporteres ved siden av, sammen med statens netto kontantstrøm etter investeringer og M6 mot medianen av de ti årene.

10. Miljø (M5)

Utslipp over livsløpet, i tonn CO2-ekvivalenter i år t:

U^{\text{liv}}(t) = \sum_k u_a^{\text{kraft}}\, E_{D,k}(t) + \sum_{\text{årganger satt i drift i } t} u^{H}\, P_{IT} + \sum_{\text{bygg ferdig i } t} u^{B}\, P_{IT} \tag{S32}

Utslippene fra IT-utstyr og bygg føres i året utstyret settes i drift. u_a^{\text{kraft}} omfatter bygging og avvikling av kraftverket (K19-018), så u^{B} gjelder bare datasenteret. I C er u_a^{\text{kraft}} snittet for porteføljen, og i R brukes samme tall som i C. Med kraft med lave utslipp er utslippene fra produksjon av IT-utstyr og bygg større enn utslippene fra krafta (K19-011), og de er like for alle kraftløsningene. Samlede utslipp rapporteres i tonn per år, ikke bare per kWh, og uten fradrag for regnekraft som ellers ville blitt laget med skitnere kraft; regnestykket med fradrag vises ved siden av.

  • M5 (i) avgjøres kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med kildens egne sentralverdier: kjernekraftens tall mot tallene for vind på land og vannkraft i samme kilde (presisering 7). Fordelingene i parameterfila brukes bare til tonn per år.
  • M5 (ii): areal \alpha_a E_D pluss tomt. Forhåndsregistreringen sier «ikke høyere enn alternativ C»; modellen sammenligner kjernekraft med vind på land, fordi vannkraft og havvind ikke har noen post for areal (presisering 7). Brukt brensel \eta_N E_N og kjølevann rapporteres.
  • M5 (iii): brukt brensel og sluttlagring ligger i d_N, avvikling i D_{\text{avv}}, ulykkesrisiko i q_N og myndighetsapparat i K_{\text{prog}}; alle står i (S26).
  • M5 (iv): utslippene fra brikker og bygg står i (S32).
  • M5 er egenskaper ved teknologien og kan ikke dimensjoneres bort. Bryter en løsning M5, rapporteres det.

11. Usikkerhet og dommer

  • Monte Carlo: 10 000 trekninger med fast frø og fast generator. De samme trekningene brukes for alle løsninger, eierformer, scenarioer og baner. Parameterne trekkes i rekkefølgen de står i parameterfila. Fordelingstype etter fast regel: PERT (formparameter 4) når kildene gir lav, sentral og høy; jevn fordeling når de bare gir et spenn (jevn i logaritmen når spennet går over flere tierpotenser); lognormal for overskridelser. Rangkorrelasjoner med gaussisk kopula mellom o_\xi og \tau_N, mellom \rho_N og \rho_D, mellom \mathit{KF} og o_f, og mellom \mathit{PUE} og \mathit{PUE}^{v}; koeffisientene er åpne forutsetninger. Avkortede fordelinger trekkes med den inverse fordelingsfunksjonen, ikke ved å trekke på nytt. Hendelser som trekkes per år (eksportregelen), har en egen strøm av tilfeldige tall. Trekningene lagres som datafil sammen med koden.
  • Dom per mål. Forhåndsregistreringen gir andelen trekninger for M1, M2 og M7. For M3, M4 og M6 gjelder tilsvarende regel (presisering 2):
\text{andel}_M^{\,x} = \frac{1}{N_\omega} \sum_\omega \mathbb{1}\big[\text{vilkåret for kategori } x \text{ i mål } M \text{ er oppfylt i trekning } \omega\big] \tag{S37}
Mål «Holder» når «Holder ikke» når
M1 netto nåverdi positiv i minst 80 % av trekningene, og medianen positiv positiv i under 20 %
M2 (S42) oppfylt i minst 80 % under 20 %
M3 høyst 5 % økning i alle områder i minst 80 % over 15 % i minst ett område i minst 80 %
M4 ikke svakere, uten tiltak, i minst 80 % svakere også med tiltak i minst 80 %
M6 minst 25 % i minst 80 % under 5 % i minst 80 %
M7 A har høyest netto nåverdi i minst 50 % i under 20 %

Alt annet er «holder under betingelser». For M3 og M4 gjelder det dårligste driftsåret i hver trekning. M5 avgjøres uten trekninger (kapittel 10). M7 er andelen trekninger der \mathit{NNV}_A > \max(\mathit{NNV}_B, \mathit{NNV}_C).

  • Dom per prisscenario, uten vekter. Dommen som teller, er dommen i «normalisering».
  • Dimensjonering til M3–M5 (M7): løsningene på nettet er dimensjonert slik at kraftbalansen ikke svekkes i normalår og tørt år (S39), og dekker effekten som mangler (S47), med kostnadene i netto nåverdi. Det er det «dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr (presisering 4). Ingen løsning utelukkes fra M7.
  • Betingelser (presisering 5). «Holder under betingelser» krever ifølge forhåndsregistreringen tall innenfor spennet kildene viser. Det betyr: en terskel i en parameter med status «kilde» teller når den ligger mellom 10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen, og sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt, skrives alltid ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som betingelse; den rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten kilde».
  • Global følsomhet: Sobol-indekser for netto nåverdi og for dommen i hvert mål, også for w_\xi.
  • Terskelflater: pris på regnekraft mot reaktorkostnad; kraftpris hos konkurrenten mot kostnaden for norsk kraft; avkastningskrav mot reaktorkostnad.
  • Tall fra produsenter (ytelse per MW, kostnad per GW) brukes bare i merkede scenarioer.
  • Følsomheter. Lista er låst i parameterfila og vises i én fast tabell med samme format for alle. Sammendraget og konklusjonen i rapporten inneholder bare hovedkjøringens dommer.

12. Verktøyene som følger med

Samme kode som rapporten bruker, med inngang i JSON der ukjente felt er feil: scenario, sammenlign, folsomhet, terskel, kontroll (gjenskaper rapportens datafiler byte for byte), og en arbeidskopi brukeren eier, med et kart fra ligning (S-nummer) til funksjon.

13. Det modellen ikke gjør

  1. Ingen timesoppløst kraftmarkedsmodell. Prisvirkningen bygger på tolv NVE-scenarioer for 2035 og nasjonal kraftbalanse, og er en førsteordens virkning. Programmer på titalls TWh ligger utenfor området kurven er laget for. Plassering av anlegg, flaskehalser og flaskehalsinntekter mellom prisområder, kannibalisering (fast \psi), systemdrift og kostnaden for Statnetts funksjonskrav fanges ikke. Kraftbalansen i nullalternativet er den samme alle år.
  2. Stresstimen er én time. En kald uke uten vind, pumpekraft og energilager over uker fanges ikke. At magasinene brukes til å jevne ut en flat last, har ingen kostnad i modellen.
  3. Ingen generell likevekt: kronekurs, lønnsnivå og andre næringer regnes ikke. Inntekt og maskinvare er i dollar, kraft og lønn i kroner; kursen er holdt fast. Strømstøtte og Norgespris regnes ikke.
  4. Tilgjengeligheten for et kjernekraftverk uten nett bygger på modellens egen beregning (S8, S44), ikke på en kilde. Ingen kraftreaktor drives i dag slik, og norsk regelverk for det finnes ikke. Reserveaggregater i datasenteret og utslipp fra dem er ikke modellert. Hvordan store lastfall tas (dampomføring, dumplast eller batteri), og om reaktoren tåler dem ofte, er dekket bare av bufferen.
  5. Teknologiskifter som gjør dagens brikker eller språkmodeller foreldet, ligger i prisscenarioene. At datasenteret legges ned, er ikke en egen hendelse. Det trekker mot hypotesen i A, der kraftverket da ville stått uten kunde.
  6. Sabotasje og sikkerhetspolitikk inngår ikke. Eksportregler gjelder brikker, ikke tilgang til modeller. Forsyningen av brensel til små reaktorer har ingen risiko i modellen.
  7. Verdien av norsk kontroll over regnekraft (beredskap, suverenitet) er ikke prissatt. Det trekker mot hypotesen. Leseren kan legge inn egen verdi.
  8. Skranker for arbeidskraft og kapital er ikke med, og heller ikke hva kapitalbehovet betyr for statsbudsjettet. Løpende tilsynskostnader, beredskapssoner og avfallshåndtering er ikke skalert med antall små reaktorer.
  9. Modellen skiller ikke mellom et norsk fortrinn og et globalt knapphetspåslag som enhver investor får. (S19) viser de to leddene hver for seg, og rapporten skal gjøre det samme.

14. Parameterne

Tabellen er skrevet ut fra parametere.json, som er fasiten. Alle beløp er 2025-kroner. «Tabell» betyr at verdien er en tabell i fila. Kildeverdien i kildens egen enhet og merknader står i fila.

Id Symbol Størrelse Fordeling Enhet Status Poster
T0 T_0 Beslutningsår (t = 0) fast 2027 kalenderår modellvalg –
T_slutt T_s Sluttår for analysen fast 2100 kalenderår modellvalg K09-002
P_IT P_{IT} IT-last per anlegg fast 1000 MW IT modellvalg K08-K03, K12-001
stige N^{*} Baner som regnes: antall anlegg tabell (se parameterfila) anlegg modellvalg –
N_trekk N_\omega Antall trekninger fast 10 000 antall modellvalg –
c_N_ref c_{N,\text{ref}} Investering for en stor reaktor i Norge, uten renter i byggetiden, med eierkostnader og første brensel jevn 109 000 – 171 500 kr/kW kilde K03-020, K16-002, K16-003, K16-004
P_ref P_{\text{ref}} Enhetsstørrelsen c_N,ref gjelder for fast 1000 MW kilde K16-002
w_xi w_\xi Vekten på lesningen «kostnadsspennet er et budsjettall» jevn 0 – 1 – åpen forutsetning K16-004, K16-010, K16-014
u_xi u_\xi Trekningstall som avgjør lesningen i hver trekning jevn 0 – 1 – modellvalg –
o_xi o_\xi Overskridelse i referanseklassen for kjernekraft (andel over budsjett) lognormal, median 0,648, sigma 1,09, høyst 12,8 – kilde K03-044, K03-045, K16-017
nu \nu Skalaeksponent for investering PERT 0,2 / 0,84 / 1 – kilde K03-043, K12-001, K16-002
ell \ell Læringsrate per dobling av antall enheter jevn -0,07 – 0,15 – kilde K03-037, K03-038, K03-039, K03-028, K03-030, K12-001
n_0 n_0 Enheter av designet bygd i verden før Norges første jevn 1 – 20 antall åpen forutsetning –
tau_F \tau_F Fra beslutning til første kjernekraft i drift PERT 15 / 20 / 25 år kilde K05-031, K05-032, K05-030
tau_reg_min \tau_{\text{reg}}^{\min} Minste tid fra beslutning til byggestart fast 5 år kilde K05-032
tau_N \tau_N Byggetid per enhet, observert PERT 6 / 9,5 / 17,1 år kilde K03-K03, K03-046, K03-002
KF \mathit{KF} Kapasitetsfaktor for kjernekraft på nettet PERT 0,69 / 0,84 / 0,93 – kilde K04-011, K04-014, K04-016
o_p o_p Planlagt stans, andel av tiden PERT 0,044 / 0,05 / 0,08 – kilde K04-019
o_f_stor o_f Tvungen utfallsrate, enheter på 300 MW og mer PERT 0,02 / 0,025 / 0,027 – kilde K15-001, K15-002, K15-004
o_f_liten o_f^{A} Tvungen utfallsrate, enheter under 300 MW PERT 0,0244 / 0,0465 / 0,0622 – kilde K15-001
beta_F \beta_F Andel av tvungen utetid som rammer alle enheter på stedet samtidig PERT 0 / 0,1 / 0,28 – åpen forutsetning K15-K01, K15-007, K15-008
chi \chi Største enhet som andel av snittlasten jevn 0,05 – 0,1 – kilde K04-022
P_u_sett \mathcal{P} Enhetsstørrelser som kan velges tabell (se parameterfila) MW kilde K12-001
A_krav \mathcal{A}^{*} Tilgjengelighet reserveenhetene dimensjoneres for diskret 0,99, 0,995, 0,99995 – åpen forutsetning K15-K04, K15-023, K12-001, K15-010
Gamma_trinn \Gamma_{\text{trinn}} Inntektsfaktor etter standardvilkår (bare følsomhet) tabell (se parameterfila) – åpen forutsetning K15-023
L_N L_N Levetid for kjernekraftverk PERT 40 / 60 / 80 år kilde K04-017, K04-018, K11-006, K03-021
f_N f_N Fast drift og vedlikehold, med reinvesteringer PERT 1610 / 1846 / 2515 kr/kW per år kilde K16-012, K16-014, K11-006, K05-050
nu_f \nu_f Eksponent for fast drift etter enhetsstørrelse jevn -0,28 – 0 – kilde K12-001, K16-002
v_N v_N Variabel drift uten brensel og avfall PERT 27 / 52 / 187 kr/MWh kilde K04-003, K11-006, K16-012
u_N u_N Brensel, enheter på 300 MW og mer PERT 57 / 75 / 135 kr/MWh kilde K11-006, K16-012, K16-013
u_N_liten u_N^{A} Brensel, enheter under 300 MW jevn 94 – 239 kr/MWh kilde K16-012
d_N d_N Avgift til brukt brensel og sluttlagring PERT 30 / 60 / 194 kr/MWh kilde K11-006, K16-013, K05-050, K04-028
D_avv D_{\text{avv}} Avvikling av kraftverket, betalt når levetiden er ute jevn 6,25 – 10,4 mill. kr/MW kilde K16-013, K05-050
phi_U \phi_U Frekvens for ulykke med stort utslipp, per hendelse jevn i logaritmen 5,6·10^-8 – 1,0·10^-4 per reaktorår kilde K04-038, K04-039, K21-034
K_U K_U Kostnad ved ulykke med stort utslipp, per hendelse jevn 1625 – 6217 mrd. kr kilde K04-042, K04-043
D_fors D_{\text{fors}} Innehaverens forsikrede ansvar per anlegg fast 8202 mill. kr kilde K04-044, K05-021
aarsverk_prog N_{\text{årsverk}} Årsverk for å bygge infrastrukturen for et nasjonalt program fast 7700 årsverk kilde K05-023
andel_myndighet s_{\text{mynd}} Andelen av disse årsverkene som ligger hos myndighetene jevn 0,2 – 0,25 – kilde K05-023, K16-003
c_aarsverk c_{\text{årsverk}} Kostnad per årsverk i myndighetsapparatet, med sosiale kostnader jevn 1 – 2 mill. kr åpen forutsetning K09-015
n_reaktor \bar n_{\text{reaktor}} Kjernekraft som kan settes i drift per år jevn 500 – 2000 MW per år åpen forutsetning K16-002, K03-047, K21-077
delta_L \delta_L Største lastsprang som andel av anleggets fulle last jevn 0,1 – 0,91 – kilde K15-014, K15-016
c_buf c_{\text{buf}} Buffer (batteri), investering jevn 5611 – 17 644 kr/kW kilde K15-018, K15-019
f_buf f_{\text{buf}} Buffer, fast drift fast 435 kr/kW per år kilde K15-018
L_buf L_{\text{buf}} Levetid for buffer og reserveaggregater fast 20 år kilde K15-019, K15-020
s_g s_g Ekstern forsyning til kraftverket selv, andel av verkets effekt jevn 0,01 – 0,05 – åpen forutsetning K05-029, K15-021, K15-022
c_gen c_{\text{gen}} Reserveaggregat, investering PERT 6463 / 10 341 / 14 219 kr/kW kilde K15-020
D_linje D_{\text{linje}} Lengde på hver av to uavhengige eksterne linjer til kraftverket jevn 10 – 100 km åpen forutsetning K05-029
c_linje c_{\text{linje}} Ny 420 kV-ledning fast 13,4 mill. kr/km kilde K06-040
c_H0 c_{H,0} Servere og nettverk PERT 239 / 271 / 384 mill. kr/MW IT kilde K08-K03, K08-020, K08-033, K08-039, K08-001
gamma_H \gamma_H Real endring per år i pris per MW IT-utstyr, fram til 2035 jevn -0,05 – 0,05 per år åpen forutsetning K13-014, K08-037
c_bygg c_{\text{bygg}} Bygg, kraftanlegg, kjøling og tomt, uten nettilknytning PERT 117 / 121 / 183 mill. kr/MW IT kilde K08-K03, K07-001, K07-K02
d_bygg \delta_{\text{bygg}} Tillegg i byggekostnad i Norge mot konkurrenten jevn 0 – 0,142 – åpen forutsetning K18-014
L_H L_H Levetid for IT-utstyr diskret 3, 4, 5, 6, 7 år kilde K07-003, K07-006, K07-015, K08-042
L_B L_B Levetid for bygg og anlegg PERT 7 / 14 / 40 år kilde K07-003, K07-006, K07-010
tau_D \tau_D Byggetid for datasenteret PERT 1 / 2,5 / 3,6 år kilde K07-037
PUE \mathit{PUE} Kraft inn per kraft til IT, Norge PERT 1,05 / 1,14 / 1,21 – kilde K07-022, K07-023, K07-024, K12-042, K08-K03
PUE_v \mathit{PUE}^{v} Kraft inn per kraft til IT, konkurrenten PERT 1,09 / 1,14 / 1,21 – kilde K07-022, K07-023, K07-024, K08-K03
lambda \lambda Snittlast som andel av IT-kapasiteten PERT 0,5 / 0,7 / 0,9 – kilde K06-012, K06-014, K07-019, K08-K03
o_D_v o_D^{v} Drift utenom kraft hos konkurrenten (vedlikehold, arbeidskraft, vann og skatter) fast 3,21 mill. kr/MW IT per år kilde K08-K03
o_D o_D Drift utenom kraft i Norge før tillegget (vedlikehold, arbeidskraft, vann; uten skatter) fast 1,72 mill. kr/MW IT per år kilde K08-K03
d_o_D \Delta o_D Tillegg i drift utenom kraft i Norge (høyere bemanning) jevn 0 – 1,4 mill. kr/MW IT per år åpen forutsetning K07-032, K07-033, K09-K03, K08-K03
mu_rel \mu Norges andel solgt kapasitet i forhold til konkurrentens fast 1 – åpen forutsetning K13-K01
h_knapp h_{\text{knapp}} Timer per år datasenteret må koble ut eller gå på egne aggregater når det er tilknyttet på vilkår jevn 0 – 200 timer per år åpen forutsetning K17-014, K15-010
p_v p^{v} Kraftpris hos konkurrenten (USA, industri), slik den betales PERT 867 / 884 / 945 kr/MWh kilde K02-045, K08-K03
y_obs y_{\text{obs}} Pris i femårskontrakter for GPU-kapasitet i 2025–2026 jevn 101 – 229 mill. kr/MW IT per år kilde K08-033, K13-005, K13-006
T_knapp T_g Varighet av «knapphet varer» og «overkapasitet», fra løsningens første anlegg fast 10 år modellvalg –
pi_neg \pi_{-} Prisfall under kostnad i scenarioet «overkapasitet» jevn -0,45 – -0,25 – åpen forutsetning K08-030, K13-012
tau_pi \tau_\pi Tid til et påslag er redusert til 1/e (analogi fra skipsfart) jevn 2 – 2,8 år kilde K13-016
sigma \sigma Andel av tokenprisen som går til regnekrafta (kontroll) jevn 0,145 – 0,6 – kilde K13-017, K01-040
theta \theta Tokens per sekund per MW (kontroll) jevn 0,38 – 4,03 mill. tokens/s per MW kilde K08-016
pris_balanse P_z(S) NVEs tolv scenarioer for 2035: kraftbalanse og pris per prisområde tabell (se parameterfila) TWh; øre/kWh (2023-kroner) kilde K21-086, K21-087, K06-021, K06-005
S0 S^{0} Kraftbalansen i nullalternativet, normalår PERT -15 / 14,4 / 19,6 TWh kilde K06-005, K21-087, K06-006
b_ut b_{\text{ut}} Faktor på prisvirkningen når balansen er svakere enn −3,6 TWh jevn 1 – 3 – åpen forutsetning K06-023, K06-K02, K06-006
m_tort m_{\text{tørt}} Prisnivå i det tørreste væråret mot normalåret fast 1,49 – kilde K06-010
s_tort s_{\text{tørt}} Faktor på prisvirkningen i tørt år jevn 1 – 1,5 – åpen forutsetning K06-021
w_tort_vann w_{\text{vann,tørt}} Produksjon fra ny vannkraft i tørt år mot normalår jevn 0,7 – 0,9 – åpen forutsetning –
psi \psi_i Verdifaktor: vind på land / vannkraft / havvind tabell (se parameterfila) – kilde K11-008
psi_N \psi_N Verdifaktor, kjernekraft jevn 1,02 – 1,05 – kilde K11-008, K16-012
kappa_vind \kappa_{\text{vind}} Effektbidrag i knappeste time, vind på land jevn 0,03 – 0,09 – kilde K11-024
kappa \kappa_i Effektbidrag i knappeste time: vannkraft / havvind tabell (se parameterfila) – kilde K11-024
P_dim0 P_{\text{dim},0} Dimensjonerende feil i det nordiske systemet i dag fast 1450 MW kilde K17-016, K17-015
c_fast c_{\text{fast}} Kostnad for ny fast effekt (gassturbin, per MW som kan regnes med) PERT 1 296 000 / 1 421 000 / 1 461 000 kr/MW per år kilde K17-021, K17-K02
c_res c_{\text{res}} Kostnad for reserve mot utfall av største enhet jevn 800 000 – 1 696 000 kr/MW per år kilde K17-017, K17-020
I_nett I_{\text{nett}} Nettinvestering per MW ny tilknytning jevn 1,1 – 10,8 mill. kr/MW åpen forutsetning K17-010
L_nett L_{\text{nett}} Levetid for nett fast 40 år modellvalg –
tau_nett \tau_{\text{nett}} Ledetid for ny nettkapasitet PERT 5 / 10 / 14 år kilde K17-012, K17-027, K06-039
n_tap n_{\text{tap}} Marginale nettap som andel av kraftprisen (samfunnsøkonomisk nettkostnad) jevn 0 – 0,15 – åpen forutsetning K17-008
t_nett t_{\text{nett}} Nettariff for stort forbruk (bare bedriftsøkonomien) PERT 204 / 342 / 407 kr/kW per år kilde K17-008, K17-009
t_el t_{\text{el}} Elavgift (bare bedriftsøkonomien; gjelder også kraft bak måleren) fast 69 kr/MWh kilde K06-044, K15-028, K21-071
delta_V \delta_V Andel av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre i køen jevn 0,1 – 1 – åpen forutsetning K06-016, K17-001
vind – Vind på land: investering / drift / fullasttimer / levetid / byggetid investering: PERT 10 100 / 13 915 / 21 933; drift: fast 120; fullasttimer: fast 3357; levetid: fast 30; byggetid: fast 2 kr/kW; kr/MWh; t/år; år; år kilde K11-002, K11-007, K11-K04
vann – Vannkraft over 10 MW: investering / drift / fullasttimer / levetid / byggetid investering: PERT 18 749 / 18 749 / 21 800; drift: PERT 50 / 70 / 100; fullasttimer: fast 2971; levetid: fast 40; byggetid: fast 3 kr/kW; kr/MWh; t/år; år; år kilde K11-004, K11-007, K11-015
havvind – Bunnfast havvind: investering med nett og reserve / drift / fullasttimer / levetid / byggetid investering: PERT 42 240 / 52 800 / 68 640; drift: fast 900; fullasttimer: fast 4467; levetid: fast 30; byggetid: fast 3 kr/kW; kr/kW per år; t/år; år; år kilde K11-003, K11-K01
E_vann_rest \bar E_{\text{vann}} Vannkraft staten kan bygge ut over nullalternativet jevn 0 – 5 TWh åpen forutsetning K11-015, K11-016
E_vind_rest \bar E_{\text{vind}} Vind på land staten kan bygge ut over nullalternativet jevn 0 – 7 TWh åpen forutsetning K21-Ka01, K11-023
g_fornybar \bar g Ny fornybar kraft staten kan sette i drift per år ut over nullalternativet jevn 0,2 – 0,6 TWh per år åpen forutsetning K11-020, K11-016
rho_N \rho_N Avkastningskrav, kraft som selges i markedet PERT 0,04 / 0,065 / 0,09 andel per år, reelt før skatt kilde K14-002, K14-003, K14-001, K14-006, K14-027, K03-021
rho_D \rho_D Avkastningskrav, regnekraft (og kraftverk med én kunde, rho_A) PERT 0,057 / 0,075 / 0,11 andel per år, reelt før skatt åpen forutsetning K14-019, K14-020, K14-022, K14-K01
korr_rho – Rangkorrelasjon mellom rho_N og rho_D fast 0,5 – åpen forutsetning –
korr_xi_tau – Rangkorrelasjon mellom o_xi og tau_N fast 0,5 – åpen forutsetning K03-006
korr_KF_of – Rangkorrelasjon mellom KF og o_f fast -0,5 – åpen forutsetning –
korr_PUE – Rangkorrelasjon mellom PUE og PUE hos konkurrenten fast 0,5 – åpen forutsetning –
r_stat r_{\text{stat}} Statens lånerente PERT 0,0196 / 0,0225 / 0,026 andel per år, reelt kilde K10-030, K14-028
iota \iota Forventet prisvekst fast 0,02 andel per år kilde K14-028, K14-029, K14-030
varphi \varphi Skattefinansieringskostnad fast 0,2 kr per kr kilde K09-009, K09-010
p_CO2 p_{CO_2}(t) Karbonpris for utslipp utenfor kvotesystemet: lav / sentral / høy tabell (se parameterfila) kr per tonn kilde K09-013, K09-014
s_B_NO s_B^{\text{NO}} Andel av utslippene fra bygging som skjer i Norge jevn 0,2 – 0,6 – åpen forutsetning –
SNKS – Statens netto kontantstrøm fra petroleum 2016–2025, løpende kroner tabell (se parameterfila) mill. kr kilde K18-018, K09-029
SNKS_snitt – Tiårssnitt 2016–2025 i 2025-kroner (nevneren i M6) fast 536,3 mrd. kr avledet K18-018, K18-001
u_kjerne u^{\text{kraft}}_N Utslipp over livsløpet, kjernekraft PERT 3,7 / 12 / 110 g CO2e/kWh kilde K04-046, K04-047, K21-001, K21-004
u_vind u^{\text{kraft}}_{\text{vind}} Utslipp over livsløpet, vind på land PERT 7 / 11 / 56 g CO2e/kWh kilde K11-045, K21-002, K04-047
u_havvind u^{\text{kraft}}_{\text{hav}} Utslipp over livsløpet, havvind PERT 8 / 12 / 35 g CO2e/kWh kilde K11-045, K21-002
u_vann u^{\text{kraft}}_{\text{vann}} Utslipp over livsløpet, norsk vannkraft PERT 1 / 3,33 / 24 g CO2e/kWh kilde K21-008, K21-003, K11-045
u_H u^{H} Utslipp fra produksjon av IT-utstyr, per årgang PERT 340 / 1300 / 1500 tonn CO2e per MW IT kilde K19-004, K19-012, K19-001
u_B u^{B} Utslipp fra bygg og teknisk anlegg jevn 1320 – 2400 tonn CO2e per MW IT kilde K19-K02, K19-010
alpha \alpha Areal: kjernekraft / vind (direkte) / vind (planområde) / datasentertomt tabell (se parameterfila) km² per TWh per år; tomt i km² per MW IT kilde K04-048, K11-032, K11-034, K07-045
eta_N \eta_N Brukt brensel PERT 2,7 / 3 / 3,1 tonn uran per TWh kilde K04-029, K04-030
phi_X \phi_X Årlig sannsynlighet for en eksportregel som stanser nye leveranser til store klynger jevn 0 – 0,24 per år åpen forutsetning K20-017, K20-004, K20-K01
D_X D_X Varighet av en slik regel jevn 1 – 4 år åpen forutsetning –
s_brikker s_{\text{brikker}} Største andel av verdens produksjon av AI-servere ett program kan få jevn 0,01 – 0,056 – åpen forutsetning K20-021
G_server G_{\text{server}} Verdens produksjon av AI-servere, servereffekt fast 25 GW per år kilde K01-015, K20-018
eierformer e Eierformer: statens andel s_e, statens direkte andel i anleggene utenom selskapet, særskatt, gjeldsandel, lånerente og egenkapitalkrav (nominelt), statens andel av overskridelser tabell (se parameterfila) –; –; –; –; andel per år; andel per år; – åpen forutsetning K10-012, K10-019, K10-026, K10-028, K10-030, K09-036, K14-014, K14-016
tau_s \tau_s Selskapsskatt fast 0,22 – kilde K09-036
eps_e \epsilon_e Forskjell i kostnadseffektivitet mellom eierformer (bare følsomhet) jevn -0,05 – 0,1 – åpen forutsetning K10-049, K10-050

15. Status, presiseringer og åpne forutsetninger

Lukket siden utkast 2. De åtte punktene som krevde kildearbeid (10–17), er behandlet i kilder/13 til kilder/21. Konsulentrapporten bak Kjernekraftutvalgets kostnadstall er funnet og lest (digitalt vedlegg 2 til NOU 2026: 4), og utvalgets regneark (vedlegg 4) er fasiten for testen av 132 og 219 øre/kWh. Felles prisår og valuta er gjennomført. Det som fortsatt mangler kilde, står som åpen forutsetning i parameterfila.

Presiseringer av forhåndsregistreringen. Disse åtte ble lagt fram som forslag, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 og ført inn i forhåndsregistreringen under «Presiseringer». Ved avvik gjelder ordlyden der.

  1. Utbyggingsbanene. Modellen regner en fast stige: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg på 1 000 MW IT. 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av trekningene når 25 % i M6 i «normalisering», for den av løsningene A, B og C som når dit på lavest trinn; 5 %-trinnet tilsvarende. Dommene for M1–M5 og M7 leses av på 25 %-trinnet for alle løsningene, og «holder» for del I krever det. Finnes ikke 25 %-trinnet, leses dommene av på 5 %-trinnet, og del I kan da høyst bli «holder under betingelser». Finnes heller ikke det, leses de av på høyeste trinn, og det står at skalaen ikke nås. Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100, finnes ikke.
  2. Andel trekninger for M3, M4 og M6, og M2 over årgangene. Tabellen i kapittel 11: «holder» når vilkåret for «holder» er oppfylt i minst 80 % av trekningene, og «holder ikke» når vilkåret for «holder ikke» er oppfylt i minst 80 %. M3 og M4 måles i det dårligste driftsåret i hver trekning. M2 regnes nåverdivektet over alle årgangene (S42).
  3. Hva dommen for del I gjelder. Løsningene A, B og C, regnet med ett heleid statlig selskap. B′ og R er sammenligninger og kan ikke gi «holder».
  4. M4, dimensjoneringen i M7, og «lagring og fleksibilitet». «Holder» i M4 vurderes uten tiltak og omfatter både kraftbalansen (normalår og tørt år) og effektbalansen. Største nye enhet regnes som hele enheten, slik ordlyden er. «Dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr at løsningene på nettet bygger nok kraft til at kraftbalansen ikke svekkes i tørt år, og dekker manglende effekt med et navngitt tiltak som er kostnadsført. M5 kan ikke dimensjoneres. «Lagring og fleksibilitet» i alternativ C er i modellen fast effekt, utkobling og magasinene som finnes; pumpekraft er ikke regnet for seg.
  5. Betingelser. En terskel teller som betingelse bare når den gjelder en parameter med kilde, og ligger mellom 10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen.
  6. Nevneren i M6. Snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum for 2016–2025, i 2025-kroner: 536,3 mrd. kr. Da er 5 % 26,8 og 25 % 134,1 mrd. kr per år.
  7. M5 (i) og (ii). Kjernekraften sammenlignes kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med den laveste av vind på land og vannkraft, med kildens sentralverdier; for vannkraft i UNECE brukes det representative anlegget (6,1–11 g, K21-003). «Holder» krever at kjernekraften ikke ligger høyere i noen av de tre kildene. «Klart brutt» er når kjernekraftens sentralverdi i minst én kilde ligger over den høyeste verdien kilden oppgir for vind på land. Alt imellom er «holder under betingelser». C og R oppfyller (i) per definisjon. Arealet i (ii) sammenlignes med vind på land.
  8. Tilleggsregelen, varigheten av «knapphet varer», og ordlyd. Kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd (S45), slik at satsingen måles på det datasenteret tilfører. «Knapphet varer» betyr at dagens påslag står ved lag til ti år etter løsningens første anlegg; «overkapasitet» varer like lenge. Regel 3 nevner «raskt fall, moderat fall, utflating», mens avsnittet om prisscenarioer har «knapphet varer, normalisering, overkapasitet»; regel 3 skrives om til de tre siste. I «Samlet dom» presiseres at «negativ median i M1» gjelder hver kraftløsning.

Åpne forutsetninger som veier tyngst. Vekten mellom de to lesningene av kostnadsspennet (w_\xi); avkastningskravet for regnekraft og for et kraftverk med én kunde (\rho_D, \rho_A); tillegget i drift og bygg i Norge (\Delta o_D, \delta_{\text{bygg}}); Norges andel solgt kapasitet mot konkurrentens (\mu); tilgjengeligheten uten nett (\beta_F, \mathcal{A}^{*}, \Gamma); de konstruerte prisscenarioene; potensial og takt for ny fornybar kraft; nettinvestering og nettap; fortrengning i nettkøen (\delta_V); timer med utkobling (h_{\text{knapp}}); eksportregler og tilgang på brikker (\phi_X, D_X, andelen av verdens produksjon); og parameterne for eierformene.

Det som kan endre seg etter frysen. Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas i desember 2026. Parameterne er frosset med gjeldende tall; en senere endring er et avvik fra frysen og føres med dato og grunn.

16. Avklaringer etter uavhengig koding (2026-11-12)

Lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. En uavhengig leser kodet (S1)–(S11), (S15), (S18), (S19), (S44), (S45) og (S47) fra spesifikasjonen alene, uten å se prosjektets kode. De to kodene gir samme tall for alle ligningene når de får samme inndata (største relative avvik under 10^{-11} på 3 000 oppdiktede tallsett). Uklarhetene lå i hva ligningene skal mates med. Lista under sier hvordan teksten skal leses. Der den avviker fra teksten over, gjelder lista. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Funnene og begrunnelsene står i fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md, del 4. Tre av avklaringene er valg og ikke bare lesemåte (5, 10 og 11); prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, før noe er regnet. Avklaring 21–40 kom til samme dag, da utbyggingen, kraftsystemet og kontantstrømmen ble kodet. Prosjekteier godkjente valgene i dem 2026-11-12, før noe er regnet, og avgjorde samtidig at brikker telles fra første mulige driftsår (avklaring 25).

Kraftverket

  1. Nummeret n (S2, S5, S9). n teller enhetene av den størrelsen løsningen bruker, på tvers av anlegg, i den rekkefølgen anleggene settes i drift. Anlegg k i A og B′ har enhetene (k-1)N_u + 1, \dots, kN_u, og summen i (S9) går over dem, ikke fra 1 for hvert anlegg. n_0 gjelder samme enhetsstørrelse. I B nummereres enhetene på P_{\text{ref}} i den rekkefølgen de bygges.
  2. B er dimensjonert for programmet (S5, S6, S11, S39). Kjernekraften i B er felles for programmet. N_u(t), E_N(t), \mathit{LCOE}_N(t) og q_N regnes for alle enhetene som er i drift i år t, med \rho = \rho_N, og i (S11) er E_G/E_D forholdet for programmet, \sum E_G / \sum_k E_{D,k}. «Ett kjernekraftverk» i 1.4 betyr én teknologi i porteføljen.
  3. Små og store enheter (S4, S5, S8, S9, S24). Regelen i 1.2 gjelder overalt: enheter under 300 MW bruker o_f^{A} og u_N^{A}, enheter på 300 MW og mer o_f og u_N. B′ bruker derfor u_N^{A} i (S5) og 1 - o_f^{A} i (S24). Følsomheter som gir enheter på 300 MW eller mer i A, bruker o_f og u_N.
  4. Reserveenheter (S8). x \in \{0, 1, 2, \dots\}. Både r og n_p regnes med modusverdiene (designverdier), i rekkefølgen m fra (S7), så r, så n_p, så N_u.
  5. Planlagt stans og leveranse (S44). Den trukne verdien av o_p inngår ikke i (S44): planlagt stans antas lagt slik at n_p enheter alltid dekker den. Det er en forenkling i favør av A i trekninger der o_p er høyere enn modusverdien.
  6. Rente null og avrunding. Ved \rho = 0 er faktoren i (S3) lik 1 og \mathrm{SFF} lik 1/L. Sammenligninger mot hele tall og grenser i (S7) og (S8) gjøres med relativ toleranse 10^{-12}, slik at avrunding i siste siffer ikke gir en enhet for mye.
  7. To regnemåter (S3). (S3) står som den er: jevn utbetaling gjennom byggetiden. Kontantstrømmen betaler ved slutten av hvert år. Kapitalkostnaden i den nivåiserte formen ligger derfor om lag \rho/2 (som andel) over det kontantstrømmen gir. Det er kjent og endres ikke. Dommene som bygger på netto nåverdi, bruker kontantstrømmen.
  8. Renten for kraftverket i A. Der teksten sier \rho_D for kraftverket i A (kapittel 0 og 6), menes \rho_A, som er lik \rho_D i hovedkjøringen.

Løsningene på nettet

  1. E_G og x_i (S11). E_G = \sum_i E_{G,i} er porteføljens produksjon i et normalår, og x_i = E_{G,i}/E_G.
  2. \mathit{LCOE}_i for fornybar kraft (1.4). Teksten ga ingen formel. Den er
    \mathit{LCOE}_i = \frac{I_i\, \phi_i\, \mathrm{CRF}(\rho_N, L_i) + f_i}{h_i} + v_i
    med investering I_i per MW, levetid L_i, fullasttimer h_i i et normalår, drift per MW og år f_i (havvind) eller per MWh v_i (vind på land, vannkraft), og \phi_i faktoren fra (S3) over teknologiens byggetid. For vannkraft er \phi = 1: NVEs investeringstall for vannkraft har byggetidsrenter med (NVEs regneark 2026, arket «Vannkraft»: «Inkludert i modulkostnader»; K11-004). Uten dette ville rentene blitt telt to ganger. I kontantstrømmen føres vannkraftens investering av samme grunn samlet i året før oppstart. Installert effekt i (S24) er P_{G,i} = E_{G,i}/h_i.
  3. Tilleggsregelen i årlige størrelser (S11, S19, S31, S45). \varsigma_i regnes i kontantstrømmen. I de nivåiserte og årlige størrelsene brukes ikke tallverdien: når \varsigma_i < 1, er teknologiens nettoledd null. \mathit{LCOE}_i - \varsigma_i \psi_i p_z settes da til 0 i (S11), og kraftverkets bidrag i (S31) er null. Når \varsigma_i = 1, står leddet som i (S11). Grunn: en faktor fra kontantstrømmen satt inn i en nivåisert kostnad med renter i byggetiden gir ikke null, og formålet med regelen er at et kraftverk som lønner seg uten datasenteret, verken gir eller tar.
  4. Restverdien i (S45). \mathit{NV}_i inneholder kraftverkets del av restverdien, og salgsinntekten i restverdien ganges med samme \varsigma_i. \varsigma_i er det største tallet \le 1 som gir \mathit{NV}_i \le 0, og finnes ved iterasjon. Hvordan restverdien i (S40) deles mellom datasenter og kraftverk, fastsettes når kontantstrømmen kodes, før noe resultat regnes.
  5. Effektkostnaden (S47). F_a(t) regnes hvert år for programmet samlet, ut fra \Delta R(t) og \Delta R^{-1}(t). \bar y er snittet av prisen for årgangene som er i drift det året, i samme prisscenario. Anlegg k bærer F_a(t)\, E_{D,k}/\sum_k E_{D,k}, og det er den andelen som står i (S11).
  6. P_G^{N}. Definisjonen under (S22) gjelder også i (S11) og (S35).
  7. Nåverdivektet kraftkostnad (S15). c_a(t_v) = \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)}\, c_a(t) \big/ \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)}, med t fra t_v til t_v + L_H - 1.

Trekningene (kapittel 11)

  1. Faste verdier bruker ikke tilfeldige tall. De 87 størrelsene som trekkes, får ett standardnormalt tall hver i hver trekning, i parameterfilas rekkefølge (sammensatte parametere felt for felt).
  2. Koeffisientene i parameterfila er rangkorrelasjoner. Korrelasjonen mellom de normalfordelte tallene settes til 2 \sin(\pi r / 6), som gir rangkorrelasjon r. «$o_f$» i paret med \mathit{KF} er utfallsraten for enheter på 300 MW og mer.
  3. n_0 trekkes som et helt tall fra 1 til 20, med lik sannsynlighet (parameterfilas merknad: «Heltall»).
  4. Avkortingen av \mathit{KF} gjøres i trekningene. Strømmen for hendelser som trekkes per år (eksportregelen), lages sammen med utbyggingen (S22).

Testen mot Argonne (1.3)

  1. Det testen trenger fra metodeartikkelen (Hanna m.fl. 2024), står i K12-001. Artikkelens ligninger lot seg ikke lese, så to punkter er prosjektets lesning: læringen regnes fra enhet nummer to i serien (n_0 = 1), og studiens drift og vedlikehold per MWh følger installert effekt. Resultatet står i fagfelleloggen, del 4.

Tid og restverdi i kontantstrømmen (lagt til 2026-11-12, før kontantstrømmen ble kodet og før noe resultat er regnet; dette er de to punktene som sto igjen etter avklaring 12)

  1. Hele kalenderår (S12, S33, S34, S35, S40). Kontantstrømmen regner i hele kalenderår.

    • Oppstart. Et anlegg eller en enhet som tidligst kan være i drift x år etter beslutningen, har første driftsår \lceil T_0 + x \rceil (med toleransen i avklaring 6). Det gjelder t_1^{\min} i (S33) og (S12). Første driftsår er et helt driftsår: inntekter og kostnader for år t betales ved slutten av året og diskonteres t - T_0 år.
    • Byggeår. Byggingen ligger i de \tau årene rett før første driftsår t_s. Årene t_s - 1, \dots, t_s - \lfloor \tau \rfloor får 1/\tau av investeringen hver, og året t_s - \lfloor \tau \rfloor - 1 får resten, (\tau - \lfloor \tau \rfloor)/\tau. Det gjelder kjernekraftenheter (\tau_N), datasenteret (\tau_D) og fornybare kraftverk (byggetiden i parameterfila; vannkraft føres samlet i året før oppstart, avklaring 10).
    • Levetider og varigheter. En levetid eller varighet som ikke er et helt antall år, rundes i kontantstrømmen til nærmeste hele år (halve år rundes opp, minst ett år). Det gjelder L_N, L_B og D_X; de andre er hele tall. Den nivåiserte formen bruker levetiden slik den er trukket. En eiendel med avrundet levetid L og første driftsår t_s er i drift i årene t_s, \dots, t_s + L - 1, og den som erstatter den, har første driftsår t_s + L, eller for IT-utstyr det året årgangen faktisk byttes (avklaring 25). Anlegg k med første driftsår t_k drives i årene t_k, \dots, \min(t_k + L_N - 1,\ T_s).
    • Avvikling. Avviklingen av et kjernekraftverk betales ved slutten av siste driftsår, t_s + L_N - 1. Er det året etter T_s, står avviklingen i (S40), med L^{\text{rest}}_k = t_k + L_N - 1 - T_s. Et anlegg med L^{\text{rest}}_k \le 0 har ingen restverdi og intet ledd i (S40).

    Grunn: oppstart kan ikke rundes ned uten at noe er i drift før det er ferdig. Avrunding av levetider til nærmeste år trekker ikke i noen retning.

  2. Delingen av restverdien (S40, S45). Kraftverkets del av restverdien, for teknologi i i anlegg k, er verdien kraftverket ville hatt alene:

    \mathit{RV}^{N}_{i,k} = \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}^{N}_{i,k}}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right] (1 + \rho_D)^{-(T_s - T_0)}

    \overline{\mathit{NK}}^{N}_{i,k} er snittet, over de samme årene som i (S40), av de leddene som inngår i \mathit{NV}_i: salg til \varsigma_i \psi_i p_z minus investering og drift, uten ulykkeskostnad og nettilknytning. Avviklingsleddet gjelder bare kjernekraft. Datasenterets del er resten, \mathit{RV}_k - \sum_i \mathit{RV}^{N}_{i,k}. (S45) løses slik: er \mathit{NV}_i \le 0 med \varsigma_i = 1, er \varsigma_i = 1. Ellers er \varsigma_i det tallet som gir \mathit{NV}_i = 0, funnet ved halvering til 10^{-12}. (S40) for anlegget samlet regnes deretter med den \varsigma_i som kom ut. Grunn: med denne delingen er \mathit{NV}_i kontinuerlig og ikke avtakende i \varsigma_i og uavhengig av de andre teknologiene, så løsningen er entydig. En deling etter andel av anleggets samlede restverdi ville gjort \mathit{NV}_i sprangvis der anleggets samlede kontantstrøm skifter fortegn. Kraftverkets del regnes med rentene i (S40). \mathit{NV}_i er derfor regnet med \rho_N fram til T_s og med rentene i (S40) etter.

Utbygging, kraftsystem og kontantstrøm (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet)

En ny uavhengig leser kodet utbyggingen (S12, S22, S33, S39, S41), kraftsystemet (S23, S24, S25, S38 og fordelingen av S47) og kontantstrømmen (S26, S34, S35, S40, S45) for alle fem løsningene fra spesifikasjonen alene, med avklaring 1–22, uten å se prosjektets kode. Leseren fant 28 uklarheter. Lista under sier hvordan teksten skal leses. Leseren kodet deretter på nytt fra avklaringene alene, i tre runder, og fant ti ting til; avklaring 29 er skrevet om to ganger etter det. Med den siste teksten gir de to kodene samme tall på 10 000 oppdiktede baner. Funnene, sammenligningen av de to kodene og begrunnelsene står i fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md, del 5. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Avklaringene som er valg og ikke bare lesemåte, er merket «valg». Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12 («Ja til dine anbefalinger»), før noe resultat er regnet. Ett av dem ble endret ved det: brikker telles fra første mulige driftsår og ikke fra beslutningsåret (avklaring 25).

Utbyggingen (kapittel 4)

  1. Den oppsamlede grensen (S22). Hvert av de tre leddene samles opp for seg fra og med året T_0 + 1, og grensen er det minste av dem: anlegg k settes i drift det første året, ikke før \lceil t_1^{\min} \rceil, der hvert oppsamlet ledd rommer k hele anlegg. I år t er reaktorleddet \bar n_{\text{reaktor}}\,(t - T_0) MW, som må romme k\, P_G^{N}. Utskiftingen trekkes bare fra brikkeleddet. Grunn: en reaktor som er ferdig i et år uten leveranser av brikker, finnes fortsatt; summen av årlige minimum ville tatt den bort.

  2. Fornybarleddet og porteføljen i C (S12, S22, S39). Valg. Leddet regnes i energi. I år t kan \bar g\,(t - T_0) i normalårsproduksjon være bygd, fylt i rekkefølgen i (S39), og anlegg k kan starte når det rommer porteføljene til anlegg 1, \dots, k. \bar w_{\text{tørt}} trengs da ikke som eget tall. Potensialene \bar E_{\text{vann}} og \bar E_{\text{vind}} er produksjon i normalår, og w_{i,\text{tørt}} = 1 også for havvind. Porteføljen til anlegg k er det (S39) legger til når antall anlegg går fra k - 1 til k. Kraftverkene til anlegg k settes i drift samme år som anlegget og går ut med det. (S12) leses altså som en grense for hva som kan være bygd til da, slik reaktorleddet leses, og ikke som en grense for hvert enkelt år. Lest år for år ville krafta til ett anlegg blitt satt i drift over mange år før anlegget starter, og solgt i markedet imens; den lesningen strider mot likheten i (S39) og tabellen i 5.1, og den krever investeringer før beslutningsåret når takten regnes fra T_0. Valget er i favør av C: i leserens oppdiktede eksempel ga lesningen år for år lavere netto nåverdi for C (55 mot 81 mrd. kr). Godkjent av prosjekteier 2026-11-12.

  3. Brikker og utskifting (S22). Valg, avgjort av prosjekteier 2026-11-12. Brikkene er et lager: det som er levert fra og med løsningens første mulige driftsår \lceil t_1^{\min} \rceil (S33, avklaring 21), minus det nye anlegg og nye årganger har brukt. Leveranser i årene før det teller ikke: brikker kan ikke spares opp før et anlegg kan starte. Leveransen i år t kan brukes i år t. Et nytt anlegg og en ny årgang bruker P_{IT} hver, og bare hele årganger byttes. En årgang som byttes sent, varer L_H år fra året den byttes. Utskifting går foran nye anlegg. Den årgangen som ble utlevd først, byttes først, og blant dem som ble utlevd samme år, den med lavest anleggsnummer. «Utskifting(t)» er det som faktisk byttes i år t. Rekker ikke lageret til et helt anlegg, venter utskiftingen (avklaring 26). Reaktorleddet og fornybarleddet samles fortsatt opp fra T_0 + 1 (avklaring 23 og 24).

    Dette avviker fra teksten i kapittel 4, som sier at grensene regnes fra T_0 også for brikkene. Lest slik ville 15 til 25 års leveranser vært spart opp før første kjernekraft, mange anlegg ville startet samme år, og de årlige leveransene etterpå ville ikke rukket til å bytte utstyret i dem (funn 1 og R1 i fagfelleloggen, del 5). Grunn for valget: IT-utstyr har en levetid på tre til sju år og kjøpes til prisen c_H(t_v) for året det settes i drift; et lager av brikker som er opptil 25 år gamle, er ikke noe et program kan bygge på. Valget er i disfavør av store, raske programmer. Koden kan fortsatt regne lesningen fra T_0 (en bryter), men den inngår ikke i dommene.

    Følgen er at anleggene kommer i den takten leveransene tillater, og at programmet ikke kan ha flere anlegg med brikker samtidig enn leveransene over én IT-levetid rekker til, s_{\text{brikker}}\, G_{\text{server}}\, L_H / P_{IT} (med G_{\text{server}} i MW), pluss det lageret rekker til når kraftsiden har holdt utbyggingen tilbake etter første mulige driftsår. Med spennene i parameterfila er leveransene 250 til 1 400 MW IT per år, og over én IT-levetid rekker de til mellom 0,75 og 9,8 anlegg. Det er lest rett ut av parameterfila og er ikke et modellresultat. Det avgjør hvilke trinn i stigen som lar seg bygge (avklaring 30).

  4. Anlegg uten brikker. Valg. En årgang som er utlevd og ikke kan byttes, fordi lageret ikke rommer et helt anlegg eller en eksportregel gjelder, står uten inntekt til den byttes. Anlegget bruker da ikke kraft: det har ikke kraftkjøp, i A betales ikke variabel drift, brensel og avfallsavgift, og anlegget teller ikke i Q_D^{\text{nett}}, i V eller i \sum P_{IT} i (S24). Drift utenom kraft (o_D + \Delta o_D), kraftverkets faste kostnader og ulykkeskostnaden q_N E løper, og kraftverk på nettet produserer og selger som før. Anlegget teller fortsatt i (S39).

  5. Eksportregelen. Hvert år fra T_0 + 1 til T_s har ett jevnt fordelt tall per trekning, fra en egen strøm (frø 20261112, lagret i data/aarshendelser.npy). En regel innføres i år t når tallet er lavere enn \phi_X, og gjelder årene t, \dots, t + D_X - 1, med D_X avrundet etter avklaring 21. En regel som innføres mens en annen gjelder, forlenger stoppen. I år med stopp leveres ingenting, og verken nye anlegg eller nye årganger starter, heller ikke med brikker som er levert før.

  6. Bygging når oppstarten forskyves. Valg. Byggingen følger det året anlegget faktisk starter (avklaring 21), også når en eksportregel eller mangel på brikker forskyver det. Modellen regner altså som om forsinkelsen er kjent når byggingen starter. Det er en forenkling i favør av satsingen, lik for alle løsningene: i virkeligheten ville anlegg og kraftverk stått ferdige og ventet.

  7. Kjernekraften i B (S39, S40, S45). Valg. Enhetene i B hører til programmet, ikke til et anlegg. Antall enheter som kreves i år t, er (S39) regnet med anleggene som drives det året, også anlegg som står uten brikker. Er det færre enheter i drift enn (S39) krever, settes nye enheter i drift det året, med de neste numrene i serien, og byggingen føres etter avklaring 21. En enhet drives i L_N år (avrundet) fra sitt første driftsår, og avviklingen betales ved slutten av siste driftsår. En enhet som ikke lenger kreves fordi anlegg er gått ut, drives og selger til levetiden er ute. Går en enhet ut mens (S39) fortsatt krever den, settes en ny i drift året etter enhetens siste driftsår, så det ikke blir noe år med for få enheter; det er dimensjonering av programmet, ikke fornyelse av et anlegg. (S22) teller anlegg, så en slik enhet er ikke bundet av reaktorleddet der. Enheter som ville fått første driftsår etter T_s, bygges ikke.

    I (S45) regnes kraftverkets del av restverdien (avklaring 22) for hver gruppe enheter med samme første driftsår, med enhetenes egne gjenværende driftsår. I (S40) inngår kjernekraftens kontantstrøm for året (salg med \varsigma_i minus investering, drift, avvikling og q_N E) i anleggenes netto kontantstrøm, delt likt på anleggene som drives det året; i år der ingen anlegg drives, fordeles den ikke. Avviklingsleddet i (S40) regnes i B for hver gruppe enheter som går ut etter T_s, med enhetenes egne gjenværende driftsår, og uten noe ledd for verdi; det inngår i \mathit{RV} i (S26) og i subsidieelementet. Datasenterets del av restverdien (avklaring 22) regnes ikke per anlegg i B. Nettinvesteringen bruker P_G^{N} fra (S22), ikke hele enheter (avklaring 14); at rommet i (S22) regnes med behovet mens enhetene er hele, er tilsiktet.

    Grunn: (S39) gjelder hvert år, og avrundingen oppover gjør at programmet ellers ville manglet en enhet mens de siste anleggene ennå er i drift. Kraftbalansen for resten av landet ville da blitt svekket av bokføringen alene. Å la eldre enheter gå ut over levetiden i stedet ville gitt opptil dobbel levetid uten kostnad når sene anlegg starter etter at de første er gått ut. Valget er i disfavør av B i de tilfellene en ny enhet må bygges sent i programmet.

  8. En bane som ikke lar seg bygge. Er ikke alle anleggene i banen satt i drift innen T_s, regnes ingen netto nåverdi for banen (presisering 1).

Kraftsystemet (kapittel 5)

  1. Prisen i kontantstrømmen (S34, S35, S45, S25). Kontantstrømmen bruker linja for Norge samlet (kolonnen «Norge») i normalår: p(t) = P_{\text{Norge}}\big(S^{0} - \Delta Q(t)\big). Linjene for NO1–NO5 brukes bare i M3. Grunn: modellen plasserer ikke anleggene i et prisområde, og (S25) bruker Norge samlet.
  2. Effektbalansen (S24, S47). P_{G,i} er installert effekt i drift i år t: i B hele enheter på P_{\text{ref}}, i B′ N_u P_u per anlegg, i C E_{G,i}/h_i. \sum P_{IT} gjelder anleggene som har en årgang i drift. Er ingen årgang i drift, er \bar y = 0 og F_a = 0. F_a fordeles etter energibruk det året (avklaring 13); et anlegg uten brikker bærer ingenting.

Kontantstrømmen (kapittel 0 og 6)

  1. Når investeringer betales. Bygg og første årgang IT-utstyr betales over \tau_D før anleggets første driftsår. Eiendeler uten egen byggetid (senere årganger IT-utstyr, nettilknytning, buffer, aggregater og linjer) betales ved slutten av året før de settes i drift. Prisen på en årgang er c_H(t_v) for årgangens første driftsår. Ingen betaling kan falle før T_0; med spennene i parameterfila skjer det ikke, og skjer det likevel, er det en feil.
  2. Fornyelser. En eiendel fornyes når levetiden er ute, hvis den nye har første driftsår innen anleggets siste driftsår og innen T_s, også når bare ett driftsår står igjen. Fornyelsen føres som et nybygg, over byggetiden. Buffer og aggregater fornyes etter L_{\text{buf}}, linjer og nettilknytning etter L_{\text{nett}}.
  3. Kostnader i A. Variabel drift, brensel og avfallsavgift regnes på energien datasenteret bruker, E_D, ikke på \Gamma E_D. q_N E i (S35) er N_u\, \phi_U\, [K_U(P_u) - \min(K_U(P_u), D_{\text{fors}})] per år.
  4. Renter (S26). \mathit{KS}_D diskonteres med \rho_D og \mathit{KS}_N med \rho_N, i A med \rho_A. \Delta W, utslipp, K_{\text{prog}} og V diskonteres med \rho_N i alle løsningene, også i A.
  5. Utslipp i Norge. U^{\text{NO}}(t) = s_B^{\text{NO}}\, u^{B}\, P_{IT} for hvert bygg, første og fornyet, som settes i drift i år t. Karbonprisen er den sentrale banen, lineær mellom årene i tabellen.
  6. Restverdien (S40). «De siste L_H årene før sluttåret» er årene T_s - L_H + 1, \dots, T_s, og snittet går over alle årene i vinduet, også år anlegget ikke var i drift. Anleggets netto kontantstrøm er alle anleggets ledd i (S34) og (S35), også q_N E, nettinvesteringen og andelen av F_a. Restverdien kan bli negativ: et anlegg som taper penger, får ingen verdi, men avviklingen trekkes fra. Følgen av ligningen slik den står, er at et anlegg som starter mindre enn L_H år før sluttåret, sjelden får restverdi, og at snittet avhenger av om en utskifting faller i vinduet.
  7. Subsidieelementet (S26). Valg. Prosjektet er programmet for løsningen, samlet. Netto kontantstrøm er \mathit{KS}_D + \mathit{KS}_N slik de står i (S34) og (S35), med \varsigma_i, F_a og nettinvesteringen, diskontert som i (S26), pluss restverdien: \mathit{SE} = \max\big(0,\ -[\sum_t D_D\, \mathit{KS}_D + \sum_t D_N\, \mathit{KS}_N + \mathit{RV}]\big). At salget regnes med \varsigma_i også her, gir et høyere subsidieelement enn det faktiske salget ville gitt når tilleggsregelen binder; det er valgt fordi et kraftverk på nettet ikke krediteres overskudd noe sted i (S26).
  8. Avklaring 21 og 22 er valg. Avrundingen av levetider til nærmeste hele år (21) og delingen av restverdien (22) er valg. Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12 sammen med valgene over.