Kjell Tore Guttormsen 02210ab779 docs(s7b): raden baerer M16, de nye tallene og det maalte funnet utenfor scope

Etter reviewens to funn: den tredje doera har naa sitt eget vitne (M16), og
project_id narrowes i stedet for aa defaultes. 16 mutasjoner, 15 roede, kontroll
1275/5.

Baerer ogsaa den TREDJE vakuoese armen denne oekten produserte - M16s foerste
form erklaerte id-ene paa rot-index og ett konsept, og sto groenn fordi S7a-3
holdt rot-indeksen utenfor enighets-settet med vilje.

Og et funn som er MAALT, RAPPORTERT og IKKE FIKSET fordi det ligger utenfor
ordren: --mandate selv staar ikke i report_forbidden, saa --report --ledger X
--mandate Y dropper kommisjonen i stillhet. F4-gapets klasse, paa et flagg som
er eldre enn denne ordren.

Co-Authored-By: Claude Opus 5 <noreply@anthropic.com>

2026-09-03 22:40:39 +02:00

160 KiB

Raw Blame History

portfolio-optimiser

Note for visitors — what this file is. This is the working agreement between the repository and the AI coding agent that builds it (the Claude Code convention), and it is written in Norwegian because that is the maintainer's working language. It doubles as the repository's invariant ledger: each block below records a design decision, the measurement that forced it, and the test that turns red when the decision is undone.

You need none of it to use the framework — start with the README. It is published anyway, because the reasoning behind a decision is worth more than the decision, and because a rule kept out of sight is a rule that drifts without anyone noticing.

Kontekst

Generisk, åpent Python-rammeverk på Microsoft Agent Framework (MAF) som finner kostnadsbesparelser INNI hvert prosjekt i en portefølje av uavhengige prosjekter. Multi-agent samarbeid genererer kandidat-tiltak; en obligatorisk deterministisk validator avgjør verdiene; fageksperter vurderer via HITL, og systemet lærer av dommene. Publiseres på Forgejo for alle som har MAF.

Bakgrunn og beslutninger: research (§15 implementeringsregister), plan. Løpende state: STATE.md (local-only).

Stack

Python ≥3.10. MAF (agent-framework-core 1.16.0, -orchestrations 1.1.1 — F15, 02.09). Pakkehåndtering: uv. To backend-profiler: Azure/Foundry (full) + lokal (fallback).

Konvensjoner

Type hints overalt (mypy der mulig). Pydantic for validering/IR.
ruff for lint+format. pytest for test.
Modell-valg som konfig (modell-map rolle→Foundry-deployment), ikke spredt i kode.
Metode kodifiseres som Agent Skill (agentskills.io: SKILL.md + scripts/ + references/).
Datatilgang: in-process FunctionTool er default-sømmen i kjørestien. MCP er wiret som opt-in i kjørestien (mcp_tools.py + --mcp-config, Trekk B 2026-08-05): konkrete eksterne servere blir verktøy agentene kan kalle UNDER debatten. Uten konfig gjøres null nettverkskall og verktøylista er uendret. Tre regler er load-bearing: allowlist er påkrevd (tom liste ville latt motparten bestemme hva agentene får kalle), hver server og hvert tillatte verktøy navngis i kunngjøringen før første kall (også uten --mandate — ingen udeklarert egress), og --live-dry-run åpner ingenting. Egen søm fra ingest_mcp.py (kildedokumenter FØR kjøring, null-argument-tools) — samme protokoll, ulik jobb. build_mcp_server (datasource.py) er fortsatt kun demo. Data-source-konfig JSON-Schema-validert, fail-fast.
shared/ er en git subtree av portfolio-optimiser-commons (source of truth, R1 realisert 2026-07-03; publisert i open/ 2026-08-04 — commons-remoten peker fortsatt på den private namespacen og virker uendret). Synk er pull-only: endringer committes i commons og hentes med git subtree pull --prefix=shared commons main --squash. ALDRI git subtree push fra konsument — re-split lekker hele konsument-historikken inn i commons (observert + opprydd 2026-07-03). Se shared/README.md. Wheelen bærer treet som pakkede data siden Fase 4a — se invarianten under.

Kommandoer

Sync: uv sync — installerer to konsoll-kommandoer: portfolio-optimiser (CLI, run:main) og portfolio-optimiser-demo (offline-beviset, simulation:main). python -m-formene virker uendret og er byte-identiske på stdout (målt). Bevisst KUN to av fem main() — costsim/hitl/preflight er operatørverktøy, ikke produktets inngang, og hvert navn her er et navn frysen må bære. Pinnet av tests/test_console_entry_points.py mot den INSTALLERTE distribusjonens metadata, ikke mot TOML-en: en [project.scripts]-linje som aldri er uv sync-et er en påstand, ikke en kommando.
Test: uv run pytest
Lint: uv run ruff check . + uv run ruff format .
Type: uv run mypy src

Arbeidsflyt (invarianter)

Rent teknisk rammeverk: deployer eier DPIA/ROS/behandlingsformål. Bygg IKKE compliance-funksjoner — kun tekniske forutsetninger (lokal-only, provenance, ingen stille egress) + disclaimer.
90%-prinsipp: bygg den generiske kjernen + tydelige extension points; jakt IKKE de siste 10 %.
Deterministisk validator er obligatorisk og blokkerende — aldri valgfri plugin.
Framework-nøytral kontekst-søm: OKF-bundle-navigasjon (okf.py) og den delte shared/-kjernen er ren stdlib — null agent_framework/mcp-import, så samme bundles konsumeres uendret av begge stacker (D7-portabel). Håndhevet av tests/test_okf.py::test_okf_is_maf_free; importér aldri MAF inn i kontekst-laget.
OKF-navigert bundle-kontekst (ikke stuffing): på bundle-stien bygges agent-lese-konteksten ved å NAVIGERE bundelen (okf.bundle_context: index + frontmatter + cross-links, progressiv disclosure) — aldri keyword-chunk-stuffing (målbilde §2/§4). type: verdict-laget ekskluderes fra denne konteksten: tidligere dommer når hypotese-prompten KUN via den gatede ExpeL-folden. Load-bearing: test_bundle_context_excludes_verdict_layer + empty-store-kontrollen i test_step1_expel_loadbearing.py (realiseringssignalet lekker aldri inn via kontekst).
Navigasjons-kontrakten er hierarkisk, og escape — ikke dybde — er forbudt (method-spec §3 Steg 1): navigate_bundle følger cross-links REKURSIVT, dybde-først i først-sett-rekkefølge; ledende / betyr bundle-rot (aldri filsystem-absolutt), alt annet er relativt til den LENKENDE filas katalog; dedup skjer på resolvert sti (så ./a.md == a.md, og sykler termineres). safe_resolve er den ENESTE inn-/ut-av-bundle-testen (fail-closed) — den erstattet den pensjonerte «separator = utenfor bundelen»-heuristikken, som forvekslet dybde med escape. Manglende index.md er feil KUN i bundle-rota (navigasjon følger lenker, aldri katalog-enumerering). Rendering er FLAT uansett dybde; nestede index.md er navigasjon, ikke innhold. Gaten er commons-eide nav-goldens (shared/examples/nav-golden-*/expected-read-context.md, byte-nivå fasit): test_nav_golden_hierarchy_* (positiv) + test_nav_golden_escape_* (negativ — en gate som bare kan bli grønn beviser ingenting). Et hopp er TOLERERT, men ikke lenger TAUST (21.08): _walk registrerer hver lenke den ikke fulgte på Bundle.skipped — hvilken fil lenken sto i, lenketeksten ORDRETT (operatøren redigerer den teksten, ikke den resolverte stien), og hvilken av de TO grunnene som gjaldt: outside-bundle (escape — ofte bevisst, en lenke til nabobasen) eller missing (inne i basen, ingen lesbar fil — nesten alltid en skrivefeil). Den tredje grenen, canonical in seen, er DEDUP og registreres ALDRI — den er korrekt navigasjon og dét som terminerer sykler; en implementasjon som logget hvert continue ville rapportert en frisk base som halvlest. Toleransen er URØRT (§4 krever at det ikke kastes) — dette er synlighet, ikke en ny nekt. Feltet DEFAULTER til tom tuppel, og det er MOTSATT av cost_baseline_anchoreds «påkrevd uten default»: en tom trace er et ærlig POSITIVT utsagn («hver lenke ble fulgt», external_calls-presedensen), mens en manglende bool måtte påstå noe om en hendelse og begge påstandene ville iblant vært usanne. Sporet forlater kjøringen på RunResult.skipped_links (RUN-nivå — navigasjonen skjer ÉN gang per kjøring, før noe forslag finnes) og DryRunReport.skipped_links, aldri på ProvenanceStamp, som beskriver gaten som dømte ÉN kandidat. run.skipped_links_notice er ENESTE renderer, tar den alt oppløste tuppelen og returnerer None når ingenting ble hoppet over (omisjon, aldri tom rad — announce-regelen); reason-TOKENET printes rått, så det finnes ingen andre display-vokabular å drifte fra feltet. Ingenting av dette når bundle_context (som bygges av index_summary + context_files alene) — dét er hva som holder nav-goldenene byte-uendret, og Bundle( har fortsatt ÉN konstruksjons-sted (okf.py, i navigate_bundle). Load-bearing MÅLT (tests/test_navigation_visibility_loadbearing.py), åtte mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 897/5: detach missing-registreringen (6 røde) · detach outside-bundle (2 røde) · kollaps de to grunnene til én (2 røde) · registrer dedup-grenen (1 rød) · renderer returnerer alltid linja (3 røde — inkl. kontrollene, altså er omisjonen selv gatet) · detach dry-run-printen (1 rød) · detach full-run-printen (1 rød) · konstant tom trace ut av run_project (4 røde).
Kuraterte skrivere kan ikke forfalske ingest-stempelet (ingest-spec §3): write_concept_file er repoets ene authoring-primitiv som materialiserer en konseptfil fra CALLER-oppgitt frontmatter, og avviser derfor det KOMPLETTE eierskaps-stempelet (generated: true + ingest_manifest) med IngestStampError — mens hver halvdel alene er lovlig (kuratert innhold kan bære ett provenance-felt). Validering, ALDRI reparasjon: ingenting skrives. Uten dette kunne en kuratert fil bli stille slettet av en senere re-materialisering, som fjerner nøyaktig det som bærer stempelet. generated-verdien er FAIL-CLOSED på YAML-1.1-sannhetsformer, ikke bare literalen "true" (funn 21.08, økt 52): _YAML_TRUE_LITERALS ({"true", "yes", "on"}, case-insensitivt) er ENESTE vokabular, målt mot PyYAML sin safe_load-resolver — bare 1/bare y/n er BEVISST UTELATT (resolves til int/streng, aldri bool, så en YAML-leser ville uansett ikke lest dem som stempelet). Uten dette var sjekken inert kun i kraft av at pinnet llm-ingestion-okf v0.3.2 skriver strengen "true" — en fremtidig uv sync mot en skrivemåte som yes/on ville latt vakten slutte å vokte uten én lokal diff. Load-bearing MÅLT (tests/test_ingest_stamp_fail_closed_loadbearing.py), fire mutasjoner alle røde mot HELE suiten: revert til literalen "true" (2 røde — de nye sannhetsformene alene) · over-widen til å inkludere 1/y (1 rød) · and→or (4 røde, halv-stempel-lovligheten brutt) · detach gaten helt (4 røde).
IngestError må overleve anyio-task-gruppene (kø-(x), 2026-08-03): stdio_client og ClientSession er hver sin task group, og anyio pakker ALT som forlater en av dem i en BaseExceptionGroup. Derfor nådde stdio_call_tools egne feil (mcp_tool_error, mcp_non_text_content) kalleren som en exception group — aldri som IngestError, som er typen hele Door A fanger og switcher på via code. _unwrap_ingest_error pakker ut og re-raiser den eide feilen; alt annet re-raises URØRT (innsnevring, aldri blanket re-raise). Duck-typet på .exceptions, fordi except*/ExceptionGroup er 3.11+ og repoet er >=3.10. Ingen canned-tool-test kunne fanget dette — de går aldri inn i en task group; defekten dukket opp første gang koden faktisk ble kjørt. En MCP-server på ingest-stien må eksponere en null-argument-tool (URL-en bærer begge koordinatene, tool kalles med {}), så datasource.build_mcp_server kan IKKE serve den — retrieve_cost_docs(query) har et påkrevd argument og returnerer et error-result. De to er separate sømmer med vilje. Load-bearing MÅLT (tests/test_ingest_golden_mcp.py), fem mutasjoner alle røde: detach unwrappingen · detach initialize() · gjør feilkoden generisk · detach isError-grenen · endre ett byte av bodyen.
MCP-timeouten må komponeres MED anyios eget cancel scope, ikke asyncio.wait_for utenfra (kø-(z), 2026-08-03): STATE-premisset ("en utypet TimeoutError re-raises urørt") var FEIL — målt mot en EKTE hengende server ga asyncio.wait_for(run(), timeout=...) aldri en TimeoutError i det hele tatt; den kansellerer run() UTENFRA strukturen anyio selv eier (stdio_client/ClientSession), og de to kansellerings-mekanismene komponerer ikke — målt utfall var en anyio.BrokenResourceError inni en BaseExceptionGroup (en bakgrunns-reader-task mistet skrive-enden midt i nedrigging). Fiksen er anyio.fail_after(timeout_seconds) NESTET INNI begge task-gruppene, der anyio rigger ned sin egen struktur rent og raiser en ren TimeoutError. Innsnevringen dekker IKKE bare typen: builtin TimeoutError er også socket.timeout (≥3.10) og asyncio.TimeoutError (≥3.11), så et ubetinget except TimeoutError ville mislabelt en HVILKEN SOM HELST TimeoutError som mcp_timeout — reviewet FØR commit (advisor) fant nøyaktig dette. Retteslen er anyio.CancelScope.cancelled_caught: kun scopet som faktisk traff SIN EGEN deadline tjener mcp_timeout-koden, ellers re-raises urørt (speiler _unwrap_ingest_errors eierskaps-regel). Ingen levende utløser finnes i dag for en "fremmed" TimeoutError på denne stien — MÅLT: MCPs eget per-request read-timeout (ClientSession.send_request) konverterer sin anyio.fail_after til McpError FØR den når oss, og en tool som raiser TimeoutError server-side blir et ordinært isError-resultat (samme som enhver annen tool-exception) — begge verifisert empirisk, ikke antatt. Diskriminatoren er likevel pinned med en syntetisk test (raiser fra StdioServerParameters-konstruksjon, inni fail_after-scopet men FØR noen task group), fordi defektklassen ellers ikke har en nåbar sti å bevise den mot. Load-bearing MÅLT (tests/test_ingest_golden_mcp.py) mot HELE 625-suiten, fire mutasjoner alle røde: detach hele oversettelsen · revert til asyncio.wait_for · relabel koden · detach cancelled_caught-gaten (behold kun scope-presence). anyio promotert fra transitiv (via mcp) til deklarert direkte dep (pyproject.toml) — modulen importerer den nå direkte.
Door A-innholdsgaten kan IKKE bo i materialize — den bor rundt den (P2/S1.b, 2026-08-09): materialize er en REN delegasjon til det pinnede llm_ingestion_okf v0.3.2s materialize_bundle, som stager i minnet og utfører sin EGEN disk-fase; det finnes ingen callback mellom de to, så en gate plassert «i skrivepunktet» kunne bare kjørt ETTER at bytene hadde landet — en opprydding, ikke en gate (planens premiss, felt ved måling FØR bygging). materialize_gated er derfor: kopier bundelen → materialiser inn i kopien → skann det som ble generert → publiser eller forkast. Kopien er BÆRENDE: bibliotekets §3 eierskaps-skann, kollisjons-gaten mot kuratert innhold og §6 index-merge leser alle den EKSISTERENDE bundelen — staging i en tom katalog mister alle tre og publiserer en bundle uten kuraterte naboer og deres index-lenker (datatap forkledd som sikkerhetsfiks; MÅLT av kun ÉN test, 809 andre merket ingenting). materialize forblir UGATET med vilje — fire golden-suiter pinner bytene, og en kaller som vil ha gaten ber om den ved navn. Utfall per BUNDLE, diagnostikk per DOKUMENT: delvis publisering ville etterlatt bundle + index som svarer til INTET manifest, men import_bundle itererer forbi første avvisning så hvert funn rapporteres. Trust følger ORIGIN, aldri channel (Origin.EXTERNAL/Channel.AUTOMATIC = UNTRUSTED) — ikke et av guardens to Policy-preset: PRESET_USER_UPLOAD bærer quarantine_default=True som Door A ikke har. Den laveste dispositionen er warn, ikke allow (warn < quarantine_review < fail_secure; allow finnes ikke) — en gate skrevet mot == allow ville avvist hvert dokument noensinne. Funnene til log.md (OKF §7), ALDRI konsept-frontmatter — der ville de brutt fire goldener. Guarden shipper ingen py.typed: mypy-override ALENE gjør sømmen type-BLIND, så _stamp_line + koersering stopper Any ved grensen. Load-bearing MÅLT (tests/test_ingest_content_gate_loadbearing.py), fem mutasjoner alle røde + grønn kontroll: detach gaten · la den fyre ETTER publisering · Origin.INTERNAL · tom staging-katalog · rapporter kun første avvisning. Målingen felte en VAKUØS test først: en hard injeksjon scorer fail_secure under BEGGE tierene, så Origin.INTERNAL-mutasjonen lot alle tre avvisningstestene stå grønne — beslutningen så dekket ut uten å være testet. Båndet der tieren faktisk avgjør er høy-entropi-innhold (quarantine_review vs warn), og testen ble skrevet mot nøyaktig det.
shared/ leses som PAKKEDE DATA, med arbeidstreet som overstyring (Fase 4a): wheelen bærer en byte-identisk speiling av hele shared/-treet under portfolio_optimiser/_shared/ (hatchling force-include i pyproject.toml), og shared_root() løser ved KALL-tid i fast rekkefølge: PORTFOLIO_SHARED_ROOT → arbeidstreets shared/ når det finnes → pakket kopi. Arbeidstreet er autoritativt i en checkout — det er dét som holder pull-only-subtree- kontrakten og de byte-eksakte goldenene urørt (målt: goldens shasum-identiske før/etter, og shared/ selv urørt). Den pakkede kopien er dét som gjør wheel og container mulig uten klone (målt før: 1.0.0-wheelen bar 58 filer, null under shared/; etter: 122, hvorav 64 under _shared/, og sdist→wheel-kjeden bærer treet). Speilingen er ALDRI en redigert derivat — byte-identitet er egenskapen som lar commons-goldenene fortsatt gate den pakkede kopien. Load-bearing MÅLT (tests/test_shared_packaged_data_loadbearing.py, ekte uv build i fixturen — pakkekonfigen er selv en søm), tre mutasjoner alle røde mot hele suiten: detach fallbacken (1 rød) · detach force-include (3 røde) · snu rekkefølgen (1 rød — ordnings-testen var grønn før fiksen; dens kontroll på at pakket kopi FINNES er det som gjør flippen målbar).
AZURE-profilen leser MILJØET sitt ved kall-tid, ikke operatørens laptop (Fase 4b): endepunktet løses som første IKKE-TOMME av _ENDPOINT_ENVS — vårt eget PORTFOLIO_FOUNDRY_PROJECT_ENDPOINT FØRST, deretter Foundrys injiserte FOUNDRY_PROJECT_ENDPOINT. Vårt vinner (det er dét enhver doc, recipe og test setter, så en eksport av det er en bevisst handling; en plattformverdi som stille overstyrte den ville vært uforklarlig utenfra), og fallbacken er dét som lar samme image kjøre hostet uten ekstra wiring. Presedensen gjelder VERDIER, ikke deklarasjoner — et eksportert-men-tomt eget navn faller igjennom i stedet for å skygge et ekte injisert inn i en fail-fast. Feilmeldingen navngir BEGGE: operatøren i en container og operatøren på en laptop leter etter hver sin variabel. Credential velges av samme miljø: AzureCliCredential lokalt (konstruksjon henter INGEN token — az login er operatørens manuelle steg), ManagedIdentityCredential når FOUNDRY_HOSTING_ENVIRONMENT er satt, fordi containeren ikke har noen Azure CLI og plattformen mynter den en egen Entra-identitet ved deploy. Ikke DefaultAzureCredential: Learns egen MAF-veiledning sier «prefer a specific credential such as ManagedIdentityCredential to avoid unintended credential probing» — probing ville vandret en kjede som ikke KAN lykkes der, og gjort en konfigfeil om til en treg en. Markøren leses på truthiness, ikke presence: en eksportert tom verdi er et shell-uhell, ikke et hosting-signal. Klienten eksponerer INGEN credential-attributt (målt), så testene observerer via en FoundryChatClient-recorder — med én UPATCHET arm, ellers ville de kun bevist at vi sender noe som heter credential. Load-bearing MÅLT (tests/test_hosted_backend_loadbearing.py), fire mutasjoner alle røde mot hele suiten + grønn kontroll: detach credential-valget · presence i stedet for truthiness · detach fallbacken · snu presedensen. Fail-fast-testen ble skrevet VAKUØS først (repoets 08-09-klasse): PORTFOLIO_FOUNDRY_PROJECT_ENDPOINT INNEHOLDER FOUNDRY_PROJECT_ENDPOINT, så asserten på det injiserte navnet var oppfylt av vårt eget; den fjerner nå vårt navn før den sjekker.
Hostet inngang er en WRAPPER rundt run_project på ÉN asyncio-løkke (Fase 4d): main.py → hosting.py serverer hosting-kontrakten (port 8088/PORT på truthiness, GET /readiness, POST /invocations, SIGTERM → exit 0) med stdlib asyncio — ALDRI as_agent() (validator, baseline-forankring, checker-gate og ledger ligger UTENFOR grafen, spike §5) og ALDRI tråder (NG1-guarden: http.servers trådvariant ville lagt samtidige kjøringer på OS-tråder der S3.3-resonnementet ikke holder; samtidige invocations interleaver som koroutiner — samme modell som run_portfolios bølger, og /readiness svarer mens en kjøring venter på modell-I/O, målt). Formen er MÅLT, ikke valgt: hosting-pakkas InvocationsHostServer finnes kun i bygg som krever core>=1.13.0 (treet låser 1.9.0; eneste 1.9-kompatible bygg er en forlatt alfa med defekt metadata — importerer mcp udeklarert), og et gjenbrukt bygget workflow er SINGLE-USE på 1.9.0 (målt kall-serie [2, 0, 0] — rundetaket persisterer i objektet, så gjenbruk gir TOMME kjøringer; ferskt objekt per kall er ren kontroll). Payloaden whitelistes på run_projects signatur — ukjente felt NEKTES ved navn (400), aldri stille droppet (valg-doc §0-fella anvendt på vår egen flate); profile defaulter til azure KUN her (containeren har ingen lokal endpoint; run_projects egen default forblir LOCAL). Feilmapping ærlig: ValueError (pydantic-kontrakter subklasser den) → 400, BudgetExceeded → 429 (EGEN rad under, 14.08), alt annet → 500 {error_type, error} (speiler RunFailure), og en Rejection er en VELLYKKET kjøring → 200 — det negative utfallet tilhører payloaden, aldri transporten. outbox.outcome_payload er den ENE kopien av validated/rejected-forgreningen (delt av fil-skriveren og HTTP-responsen — to kopier drifter, kø-(p)-regelen). Container-innpakningen (Dockerfile/azure.yaml) ER FJERNET 14.08 — se python-only-invarianten under; resten av denne raden står, for main.py startes nå direkte (python main.py). Load-bearing MÅLT (tests/test_hosting_loadbearing.py), seks mutasjoner alle røde mot hele suiten på riktig test: detach felt-mappingen · dropp ukjente felt stille · flipp 400/500 · detach azure-defaulten · detach SIGTERM-handleren · detach main.py-shimen (de to siste fanges KUN av subprosess-testen — P4-presedensen). Chunked request-bodies støttes ikke, og under CPU-bundne strekk (CBC-solven) står readiness — uttalt, ikke skjult.
Whitelisten må komponere med den EKTE run_project, og artefaktene gates som RÅ TEKST (Fase 4e): alle 4d-testene ga invoke en stand-in som sluker **kwargs, så whitelisten kunne navngi et felt run_project ikke tar — eller sende samme argument to ganger — uten at én test merket det, mens en levende container svarte 500. Sømmen er run._default_factory, ikke payloaden: client_factory NEKTES av whitelisten med vilje (en kaller av en hostet agent skal aldri velge serverens modellklient), så å patche factory-defaulten er eneste injeksjonspunkt flaten etterlater (samme argument test_run_cli_loadbearing gjør for main()). Testen sender HVERT whitelistet felt og asserterer dekningen mot _ALLOWED_FIELDS, så et felt lagt til senere ikke kan gli forbi uøvet. Profilen er LOCAL, ikke den hostede defaulten: AZURE-armen slår opp et Foundry-deployment-navn i modell-mappet FØR noen klient bygges (run.py stempler provenance med det), så den kan ikke fullføre offline — containeren trenger altså PORTFOLIO_MODEL_MAP eller et utfylt data/model_map.json, ikke bare et endepunkt (målt her, ikke antatt). Artefakt-halvdelen av denne raden er PENSJONERT 14.08 sammen med Dockerfile/azure.yaml (rå-tekst-gaten pinnet --platform linux/amd64 + ÉN kopi av startkommandoen; to av radens fem mutasjoner traff nettopp den). Whitelist-halvdelen står URØRT. Load-bearing MÅLT (tests/test_hosting_loadbearing.py), de tre gjenværende mutasjonene alle røde på riktig test og på INGEN annen: send project_id to ganger · whitelist et felt run_project ikke tar · fjern bundle_dir fra whitelisten.
Et tak som fyrer er IKKE en krasj — BudgetExceeded får sin EGEN kanal (429), og trippelen bæres som STRUKTUR (1b-køen, 14.08): prosjektets første levende kjøring døde på rounds limit=12 observed=13, og den hostede flaten svarte 500 {error_type, error} — altså nøyaktig det samme den sier når modell-endepunktet faller. Beslutningen er S3.4-invarianten anvendt på transporten: budget_stop ble holdt UTENFOR stop_reason fordi de to stoppene betyr motsatte ting, og å svare ressurs-utmattelse på krasj-kanalen gjør «det gikk ikke» uleselig på nøyaktig samme måte. IKKE 200, og det er dét som skiller den fra Rejection: en Rejection er en kjøring som KONKLUDERTE (og hører derfor i payloaden), mens et uttømt budsjett produserte ingen proposal i det hele tatt — en 2xx ville latt en automatisk kaller bokføre «analysert» for en kjøring som analyserte ingenting. 429 fordi betingelsen oppstår av en TILDELING (max_rounds/max_tokens er whitelistede request-felt, og å heve dem er kallerens egen botemiddel), aldri av en serverfeil — derfor 4xx, ikke 5xx. kind/limit/observed legges ut som felt, ALDRI str(exc) (kø-(y): de beskriver ÉN ledger, og «hvilket tak bandt, og hvor langt forbi» er hele det operative spørsmålet); error_type holdes UTE — den nøkkelen tilhører feilkanalen, og en kaller som switcher på dens tilstedeværelse skal ikke finne den her. budget_exhausted er IKKE foldet inn i outcome_type, og kunne ikke vært det: outbox.outcome_payload er den ENE kopien av den forgreningen og tar ValidatedProposal | Rejection, som en uttømt kjøring ikke har noen av. Ærlighets-grense, uttalt: ingen Retry-After — å vente endrer ingenting, botemiddelet er et større tak eller å akseptere stoppet, og en header som lover tid ville vært en løgn. Load-bearing MÅLT (tests/test_hosting_loadbearing.py), fem mutasjoner alle røde mot HELE suiten, hver med sin egen signatur + grønn kontroll 867/4: detach armen (2 røde) · flat streng i stedet for struktur (1 rød — struktur-testen ALENE, altså rir den ikke på status-asserten) · ekko limit som observed (1 rød) · utvid armen til Exception (6 røde, inkl. 400-armen) · stemple error_type på budsjett-kroppen (1 rød). 500-armens vitne ble byttet, ikke slettet: den eksisterende testen brukte BudgetExceeded som sin 500-prøve, så å bare legge til en ny arm ville etterlatt krasj-kanalen uten vitne — den bærer nå en ekte ikke-budsjett-RuntimeError, og er dét som holder den nye armen SMAL.
Påstander flaten gjør om SEG SELV gates som rå tekst, linjeforankret (Fase 3, A5): to påstander bodde i prosa der ingen test kunne se dem, og begge drev. (1) env.template sa at credential resolves via DefaultAzureCredential — den har ALDRI gjort det; gaten leser de klassene backends.py faktisk konstruerer fra selve tilordningslinja, ikke fra modulen, fordi kommentarene NAVNGIR DefaultAzureCredential fire ganger for å begrunne hvorfor den ikke brukes — en fil-bred substring-gate ville vært rød på nøyaktig den prosaen den beskytter (repoets 08-09-klasse, fjerde gang). (2) README-ens wheel-filnavn bærer versjonen bygget stempler på fila, så en versjonsbump ville stille etterlatt en publisert install-kommando som peker på en fil som ikke finnes. Hver positiv assert er paret med en KONTROLL på at det søkes etter noe som finnes — en ekstraktor som stille finner null lager en gate som bare kan bli grønn. Load-bearing MÅLT (tests/test_public_surface_claims_loadbearing.py) mot HELE suiten, begge røde på riktig test og på INGEN annen: gjeninnfør credential-påstanden (2 røde, 844 grønne) · la wheel-filnavnet drifte (1 rød, 845 grønne). Bumpen selv var den tredje målingen — pyproject 1.0.0 → 1.1.0 gjorde README-gaten rød alene, FØR README ble rettet. repo-standard-gaten kan IKKE verifisere denne fasen: den var OK/20 sjekker før arbeidet startet, og RELEASE-STALE er strukturelt blind for repo med null utgivelser (org-ops hovedbok #18). Bevisene er Forgejo-APIet, filinnholdet og ren-klon-kjøringen.
GOVERNANCE er en LENKE, aldri en kopi (org-ops D11): én kanonisk GOVERNANCE.md bor i repo-standard og hvert repo lenker den fra README. Å skrive vår egen ville gjort oss til kopi nr. 12 av en fil D11-bølgen holder på å rydde vekk. Bus-faktor 1 står uttalt i den kanoniske teksten, ikke i vår.
Stoppkriterier + budsjett-tak påkrevd ved oppstart (fail-fast, aldri ubegrenset loop).
Group Chat maker-checker som debatt-default (IKKE Magentic, som er eksperimentell).
To falsifiserere, samme kandidat (Steg 3/4, målbilde §2/§6): den deterministiske validatoren gater tallene (blokkerende), checkeren gater resonnementet. Checkeren avslutter turen med en VERDICT: APPROVE / VERDICT: REJECT — <grunn>-linje; et eksplisitt avslag blokkerer et ellers validert forslag (run_project overflater begge debatt-deltakere via output_from=agents og overstyrer utfallet til en checker-kilde-Rejection). Gaten er opt-in-reject (fail-open ved manglende markør), og provenance.validator_decision forblir ærlig — den speiler KUN validatoren, aldri checkeren (de to falsifisererne blandes aldri). Load-bearing: tests/test_checker_gate_loadbearing.py blir rød ved BEGGE detach-punkt (revert output_from, eller fjern override). Checkeren «må faktisk gate, ELLER vi slutter å kalle det maker-checker».
Informert forbedring, bundet (Steg 5, målbilde §5/§7): generate_via_llms ytre max_attempts-løkke er ikke lenger blind — validatorens forrige Rejection.reason mates inn i neste forsøks prompt (_build_messages(prior_rejection=...)), så proposeren korrigerer i stedet for å gjenta. Kun den mest-nylige falsifiseringen (last, ikke akkumulert), kun grunnen (aldri forrige proposal-JSON), under EKSISTERENDE tak (meter.tick_round + max_attempts — ingen ny løkke; «forbedre til god nok» uten tak er forbudt). Eneste per-forsøk-falsifiserer her er validatoren; å seede generering med checker-kritikken er run-nivå og separat scoped (IKKE bygget her) — så koden påstår ikke mer enn den gjør. Load-bearing: tests/test_step5_refine_loadbearing.py blir rød når reason-injeksjonen detaches (utfallet flipper aldri + reason-verbatim-asserten faller); kontrollen beviser at løkka forblir bundet.
Falsifiserings-historikken FORLATER generate-løkka som typet returverdi (Steg 5, del 2): generate_via_llm returnerer GenerationResult(outcome, refinements) — ikke lenger bare ValidatedProposal | Rejection. Før dette forbrukte løkka hver Rejection internt (last) og DROPPET den, så Steg 5 var det ene av åtte steg uten observerbart utfall. Returverdi, ikke out-parameter/callback: en returnert verdi kan ikke bli stille tapt av en kaller som glemmer å sende en samler, og mypy tvinger hvert kallsted til å ta stilling. refinements bærer KUN avvisninger som faktisk ble matet tilbake i et senere forsøks prompt — ved uttømt budsjett ER den siste avvisningen outcome, den informerte ingenting, og å telle den med ville vært dobbeltføring (en «samle alt»-implementasjon består den positive testen og faller på kontrollen). Taket er URØRT: max_attempts + meter.tick_round står, og last driver fortsatt prompten alene (prompt-veksten er uendret). run.py akkumulerer på tvers av _evaluate-kallene, så _evaluate_mandate er urørt; RunResult.refinements er defaultet (coverage-presedensen), og med mandat er den KONKATENERT på tvers av tiltak, ikke nøklet per tiltak (uttalt ærlighets-grense). scripted_factory tar nå str | reply_selector per rolle, så simuleringens proposer korrigerer seg innholds-nøklet uten en andre scriptet kropp. Load-bearing MÅLT (tests/test_step5_history_loadbearing.py), fire mutasjoner: detach returneringen · samle-alt · detach run-wiringen · reverter simuleringens proposer til konstant svar.
Lang/async fil-løkke (Steg 7, målbilde §3/§7): run_project(verdict_dir=...) er den lange tilbakemeldings-tidsskalaen — en ekspert/persona dropper en verdict-fil (vanlig JSON, RAW-laget per §10 R2) i en inbox-mappe ETTER en kjøring, og en separat, senere kjøring load_verdicts_from_dir → store.add merger den inn FØR Steg-1-folden (ingen endring i folden), så dommen når neste hypotese. Rolledeling (§3, ufravikelig): systemet LESER mappa; eksperten/personaen SKRIVER den — run_project persisterer ALDRI sin egen fangede dom tilbake (det er outbox/Steg 8). Merge, aldri erstatt (run_portfolio-tråding intakt); tolerant last (manglende mappe / fremmede / halvskrevne filer hoppes over, ikke raises — RAW-lag, kontrast okf.load_ir_projections fail-fast); id leses verbatim, re-mintes aldri. write_verdict er den offentlige authoring-primitiven (persona/test + framtidig Steg 8), men wires IKKE inn i run_project. Load-bearing: tests/test_step7_async_loop_loadbearing.py — en dom droppet etter Run A MÅ nå Run B's prompt (Run B bruker FERSK store → overføringen er fil-løkka, ikke in-memory-carryover); tom-inbox-kontroll beviser kausalitet. Markør = realiseringsverdi som finnes ingen steder i bundelen (ikke frøets 0.82).
Gated wiki-promotering (Steg 8, målbilde §3/§6/§7): når en ekspert/persona GODKJENNER et utfall, løfter verdicts.promote_verdict det fra RAW output-laget inn i kontekst-laget (OKF-bundelen) som en type: verdict-konseptfil, navigerbar av neste kjørings seed_store_from_bundle. Gaten er fail-closed: en ikke-godkjent dom (decision ∉ {approved, approved_with_adjustment}) raiser PromotionRefused og skriver/linker INGENTING — kun menneske/persona-godkjent kunnskap når wikien, aldri rå agent-output (selv-forurensning). Provenance-stemplet (hvem/eksperiment/når; timestamp er påkrevd keyword, ingen wall-clock-default → deterministisk). OKF-skriveren bor i okf.py og er ren stdlib (D7-portabel, MAF-fri — håndhevet av test_okf_is_maf_free); navigasjon følger KUN index-cross-links, så promote_verdict linker filen i index.md via en NØYTRAL label (ellers lekker signalet inn i index_summary→bundle_context utenom gaten). R4 = valgfri+gated: promote_verdict er en offentlig opt-in-primitiv, wires IKKE inn i run_project (speiler write_verdict — systemet leser; gaten/personaen promoterer). Ærlighets-grenser: promotert fil er MINIMAL (læringssignal kun som description/body-prosa, reproduserer ikke seedens strukturerte realization_rate o.l.); id = læringsnøkkel, så to godkjenninger om samme kandidat deler filnavn (last-write-wins, som write_verdict) — wikien vokser én kuratert fil per distinkt kandidat, ikke per dom-hendelse. Load-bearing-trio (tests/test_step8_promotion_loadbearing.py): gaten avviser ikke-godkjent dom (RØD uten gate); godkjent dom er navigerbar (RØD når link_in_index detaches); promotert signal holdes ute av bundle_context (RØD når en beskrivende index-label lekker det inn). Index-RMW er ikke-atomisk (enprosess-MVP).
En dom nøkles på SIN kandidat, ikke bundelens ene IR-projeksjon (S3.2): seed_store_from_bundle leser hver type: verdict-fils EGNE strukturelle felt fra frontmatter (affected_codes / measure_type / claimed_saving_nok); mangler de, faller nøklingen tilbake til bundle_candidate_features — så hver pre-S3.2-seed står uendret (fallbacken er BÆRENDE: fjernes den, brekker step1-suiten ved collection). Uten dette kollapset en bundle med dommer om flere kandidater dem på ÉN nøkkel, og en dom om kandidat B scoret perfekt strukturell match mot kandidat As query. ALLE TRE felt eller ingen: en delvis erklæring raiser VerdictFrontmatterError i stedet for å slås sammen med bundle-kandidaten — sammenslåingen ville myntet en nøkkel som tilhører INGEN av kandidatene. Validering, ALDRI reparasjon (speiler write_concept_file); den tolerante hopp-over-regelen hører til RAW-innboks-laget. claimed_saving_nok parses med json.loads — SAMME literal-regel IR-projeksjonen gikk gjennom — og skrives tilbake som str() av råverdien, fordi _mint_id hasher den (30000 ≠ 30000.0; en normaliserende skriver ville splittet én kandidats signal på to id-er). promote_verdict skriver de tre feltene, så en promotert dom ikke utgir seg for målbundelens kandidat; nøkkelen er signal-fri, så Steg-8s no-leak-egenskap står. Semantikken er bestemt HER — commons' seeding-regel (method-spec §3 Steg 1) hadde ikke kommet; D7-speiling forblir ÅPEN. Load-bearing MÅLT (tests/test_step32_multicandidate_loadbearing.py + test_step8_promotion_loadbearing.py), fem mutasjoner alle røde: detach per-dom-nøklingen · detach feltene promote_verdict skriver · gjør en delvis/uparsebar nøkkel tolerant · normaliser magnituden ved skriving · fjern fallbacken (kontroll).
Den deterministiske gaten er FORANKRET i prosjektets faktiske kostbaseline (S4.0, F3/F8): før S4.0 resonnerte HVER stage kun om tall forslaget selv oppga, så en internt konsistent hallusinasjon klarerte hele gaten. validate_proposal(..., baseline=...) avstemmer nå hvert affected_item mot CostBaseline (ir.py) i en stage 0 — FØR løseren (billigst, og den eneste som skiller en oppdiktet linje fra en ekte; å bruke en CBC-solve på tall som ikke tilhører prosjektet er arbeid på et krav som uansett ikke kan valideres). To uavhengige avvisninger: ukjent kostkode, og ekte kode med quantity/unit_cost utenfor tolerance (default 5 %, konfig) relativt til BASELINE-verdien. Validering, ALDRI reparasjon — forslaget avvises, aldri stilltiende korrigert til baselinen. Argumentet er VALGFRITT (None = pre-S4.0-oppførsel), men begge run-stier SETTER det: road-stien fra project.cost_items (alltid — estimatet ER prosjektet), bundle-stien KUN når bundelen shipper cost-baseline.json (load_optional_cost_baseline) — en pre-amendment-bundle er legitimt uforankret, og det er dét som holder commons-goldenene byte-identiske. Toleransen stopper ved fravær: en baseline som FINNES men er malformed raiser på BEGGE loaderne (å lese korrupt som «ingen baseline» ville gitt en uforankret gate i forkledning — samme resonnement som read_spend). F8: metode-cap-en slås opp i METHOD_CAPS-registeret (måletype→brøk, injiserbart), ikke mot energy_efficiency-literalen — en andre metode er nå data, ikke en redigering av validatoren. Format- og toleranse-semantikken er bestemt LOKALT (commons-amendmentet D-A pkt. 2 kom aldri, som i S3.2); D7-speiling ÅPEN. Load-bearing MÅLT (tests/test_s40_cost_baseline_loadbearing.py), seks mutasjoner alle røde: detach avstemmings-stagen · detach magnitude-toleransen · detach road-wiringen · detach bundle-wiringen · ignorer det injiserte cap-registeret · gjør den valgfrie loaderen tolerant. En UFORANKRET kjøring sier det nå — og BEGGE utsagn stammer fra kjøringens ENE oppslag, aldri en andre lesing av bundelen (21.08): ProvenanceStamp.cost_baseline_anchored er PÅKREVD uten default (begge defaults lyver: True lar en glemsom konstruktør påstå en ankring som ikke skjedde, False underrapporterer en ekte — en binær kjensgjerning om en falsifiserer har ingen ærlig default), og DryRunReport bærer det samme fordi en dry-run stopper før noe stempel finnes. run.cost_baseline_notice(anchored) er ENESTE renderer, tar den alt oppløste BOOLEANEN, og returnerer None når kjøringen ER forankret — omisjon, aldri en tom rad (announce-regelen). IKKE foldet inn i mandate.announce, og det er en MÅLING: den fyrer kun med --mandate, så nettopp de bare bundle-dry-runsene defekten ble målt på ville fortsatt sagt ingenting — og den renderes FØR run_project, altså før noen har oppløst baselinen. Utboksen trengte ingen endring (write_proposal dumper hele stempelet). Ankeringen forblir VALGFRI: dette er synlighet, ikke en ny nekt, og golden-transkriptet er byte-uendret fordi demoen kjører en base som HAR fila. Portefølje-armen er DEFENSIV og uttalt (ingen referanse-prosjekt setter bundle_dir, så den er unåbar i dag — budget_stop-presedensen; testen driver en crafted PortfolioResult). Load-bearing MÅLT (tests/test_baseline_visibility_loadbearing.py), seks mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 885/5: konstant stamp-wiring (3 røde) · konstant dry-run-wiring (1 rød) · detach dry-run-printen (1 rød) · renderer returnerer alltid linja (2 røde — inkl. den forankrede kontrollen, altså er omisjonen selv gatet) · detach full-run-printen (1 rød) · detach portefølje-printen (1 rød). Det PÅKREVDE feltet tvang fem eksisterende test-konstruktører til å ta stilling — det er egenskapen, ikke friksjonen.
Globalt token-tak håndheves FØR kall, aldri bare etterpå (S3.4, F10): PortfolioBudget + PortfolioMeter er ÉN ledger over hele porteføljepasset (og — seedet av read_spend — på tvers av pass), mens per-run Budget/TokenMeter er uendret. Taket har tre tenner, med hver sin jobb: (1) oppstartsnekt — en rest som ikke kan finansiere én kjøring raiser BudgetRefused FØR noe lastes (et pass som har råd til null prosjekter er en caller-feil, ikke et resultat); (2) wave-assembly — et prosjekt som ikke kan finansieres blir ALDRI STARTET, og passet stopper strukturert (budget_stop + stopped_early, fullførte runs bevart). Aldri-startet er poenget: et ufinansiert prosjekt som bare avbrytes har allerede kostet kall. Fordi hele bølgen sjekkes mot SAMME før-bølge-rest, reserverer admission hver members krav — ellers overforplikter en bølge av k taket med inntil k kjøringer; (3) pre-call-guard i BudgetMiddleware — et kall resten ikke kan betale for NEKTES i stedet for å gjøres (post-charge-sjekken består: ekte usage kjennes først etterpå, så guarden stopper NESTE kall, aldri det som er i lufta). budget_stop er et EGET felt, aldri stop_reason: et mål-stopp er suksess, dette er ressurs-utmattelse — å slå dem sammen ville gjort «vi stoppet» uleselig. record/check er SPLITTET i PortfolioMeter fordi tokens leverandøren allerede har fakturert må nå ledgeren selv når samme charge bryter run-taket. Spend-fila er vår EGEN regnskapstilstand: read_spend raiser på korrupt innhold (kontrast det tolerante RAW-inbox-laget — å lese korrupt som null ville gitt tilbake et allerede brukt budsjett), og write_spend tar et PÅKREVD stamp uten wall-clock-default (byte-determinisme, speiler promote_verdict). portfolio_meter og meter_factory er gjensidig utelukkende — en factory-meter er ubundet, så begge sammen ville gitt et pass som SER capped ut uten å være det. Load-bearing MÅLT (tests/test_portfolio_budget_loadbearing.py + tests/test_budget.py), seks mutasjoner alle røde: detach wave-sjekken · detach pre-call-guarden · detach bølge-reservasjonen · sjekk run-taket før global kreditering · detach oppstartsnekten · gjør read_spend tolerant.
BudgetExceededs tre felt beskriver ÉN og samme ledger (kø-(y)): kind/limit/observed er ett strukturert stopp-event, og observed var det udefenderte tredje feltet — MÅLT: fire av fem raise-steder (TokenMeter.charge, tick_round, og BEGGE armene i exhausted()) kunne rapportere hvilken som helst verdi uten at 621 tester merket det; bare PortfolioMeter.check var dekket. Fellen som skjulte det: spikes/_harness.py:41 har sin EGEN kopi av BudgetExceeded/TokenMeter, så spikes/test_harness.pys observed-assert dekker IKKE den shippede modulen — produksjonens tick_round hadde null direkte test. exhausted() er det ENESTE stedet som VELGER ledger (S3.4-guarden), så en refusal som sier portfolio_tokens mens den rapporterer runets eget forbruk ville villedet enhver leser. Testene bygges med observed != limit: ved nøyaktig-uttømt sammenfaller de to, og en test skrevet der kan ikke skille dem — den ville passert på en implementasjon som ekkoet taket tilbake som forbruket. Ingen defekt funnet i verdiene selv (kontrast (x)/(p)): trippelen var koherent alle fem steder, gapet var rent dekning. Load-bearing MÅLT (tests/test_budget.py), ni mutasjoner alle røde: fem observed-mutasjoner (inkl. kontrollen) + fire ekko-mutasjoner.
Pengetall kvantiseres i ÉN orden, fra ÉN kilde (kø-(p)): ledger.to_ore er rammeverkets ENE NOK→øre-konvertering (Decimal, ROUND_HALF_UP), og den brukes per pengebeløp — deretter summeres HELTALL. run.py importerer den; aldri en egen kopi (to kopier av en penge-konvertering drifter, og en driftet kopi setter de to sidene av en mål-sammenligning på hver sin skala — S4.0s REPLIES-presedens). Før dette summerte run.pys mål-baseline Project.total_cost-FLOATS og kvantiserte totalen ÉN gang, mens SavingsLedger summerte per-kandidat-heltall — og de to ordenene møttes i nøyaktig ETT punkt: _goal_limit_if_reached, der et prosent-mål avgjør om et porteføljepass stopper tidlig. Målt divergens: tre linjer à 60000.005 NOK er 18000003 øre kvantisert først, men 18000001 summert først (float-drift til 180000.01499999998) — nok til å vippe et mål. Kvantiser-først valgt fordi hver CostItem ER et beløp (S4.0 gjorde per-linje quantity/unit_cost til validatorens grunnsannhet), og fordi heltallsaddisjon er assosiativ → rekkefølge-uavhengig under D-D-bølgemodellen, som float-folden ikke er. To kallsteder, ikke ett: portefølje- og per-prosjekt-baselinen er separate, og en fiks på bare den ene OVERLEVDE hele suiten (målt). Load-bearing MÅLT (tests/test_money_quantization_loadbearing.py), fem mutasjoner alle røde: detach portefølje-baselinen · detach per-prosjekt-baselinen · gjeninnfør en privat kopi i run.py · endre avrundingsmodus · la realize gå utenom to_ore. Ærlighets-grense: sum_claimed_saving_nok (run.py:_aggregate) er BEVISST urørt — et float-NOK-rapportfelt som aldri kvantiseres og aldri sammenlignes mot ledgeren, altså utenfor ordens-defekten.
En BETALT test får sin EGEN opt-in, og instrumentet bevises GRATIS (Fase 1b, siste trinn): tests/test_full_run_live.py kjører hele run_project-stien mot et ekte Foundry-deployment, og gates på fire ting — de to Foundry-variablene, PORTFOLIO_MODEL_MAP, og et TREDJE, distinkt PORTFOLIO_LIVE_FULL_RUN lest på truthiness (4b-invarianten). Den tredje variabelen er load-bearing, ikke pynt: test_foundry_profile_live.py (klient-probe) og test_portfolio_live.py (fan-out) gatet på nøyaktig SAMME to variabler, så å gjenbruke det paret ville betydd at en operatør som eksporterer dem for den BILLIGE ett-ords-proben også fyrer den dyre fullkjøringen — altså at måleprotokollens stige («bevis så mye som mulig før det dyre trinnet, så en feil er attribuerbar») kollapser til ett trinn. MÅLT: med begge Foundry-variablene satt SKIPPET den dyre, og den billige var grønn. Regelen gjelder HVER betalt arm, ellers er den ingen regel: test_portfolio_live.py passerer ingen client_factory og er derfor selv en betalt kjøring — den fyrte på to-variabel-paret fra et bart uv run pytest, og ble gatet på den TREDJE variabelen i samme slengen. Å la den stå ville gjort denne raden halvt usann den dagen den ble skrevet; en invariant som beskriver én av to armer er en påstand flaten gjør om seg selv uten dekning, som er nøyaktig Fase 3-klassen. Den billige klient-proben beholder to-variabel-gaten med vilje — den ER det billige trinnet. PORTFOLIO_MODEL_MAP er med av en annen grunn — attribusjon: uten den feiler kjøringen av en KONFIGURASJONS-årsak som ser ut som en modell-feil. Asserten bor i ÉN kopi (conftest.assert_full_run_contract, kø-(p)) og er smal med vilje: fraværet av {run_id}-parse-failures.json (økt 35-invarianten «filens tilstedeværelse er signalet») + at validator_decision avgjorde. En rejected BESTÅR — påstanden som felles er at det strukturerte skjemaet ER akseptert av det levende endepunktet, ikke at modellen resonnerer godt; å kreve validated ville vært en modell-dømmekraft-påstand ingen enkelt kjøring kan bære. Iron Law uten å betale to ganger: et betalt kall kan ikke kjøres rødt-så-grønt, så diskrimineringen bevises OFFLINE av tests/test_live_full_run_contract.py — to armer over samme helper (én parse-feil → kontrakten MÅ feile; alle parser → MÅ passere). Load-bearing MÅLT, to mutasjoner med hver sin distinkte signatur: detach artefakt-sjekken (T1 rød ALENE — kontrakten degraderer da til test_portfolio_live.pys len(runs)==1-klasse) · raise ubetinget (T2 rød ALENE — den motsatte vakuiteten, en live-test som bare kan bli rød). Det betalte kallet er MÅLINGEN, aldri beviset på at måleinstrumentet virker.
Kostnadsdisiplin: utvikle primært på lokal profil (gratis); Foundry/Azure (privat tenant finnes) kun til målrettet, minimal verifisering; billigste modeller + små syntetiske data + harde token-tak. Ingen tunge test-kjøringer.
Offline simulering = primært metode-bevis (kostnadsdrevet, erstatter §11.8): operatøren kjører IKKE MAF mot ekte modell (verken Azure/Foundry eller Ollama — API for begge repoene er for kostbart privat). portfolio_optimiser.simulation driver run_project med en SKRIPTET syntetisk chat-klient (ScriptedChatClient på OpenAIChatCompletionClient — IKKE bare BaseChatClient, ellers no-op-er BudgetMiddleware) over to kjøringer adskilt av en promotering, og viser at læringssløyfa lukkes: Run A's godkjente persona-dom (markør fraværende fra bundelen) → promote_verdict → re-seed → Run B's hypotese-prompt bærer markøren (tom-wiki-kontroll på Run A beviser kausalitet). Ærlighet (§1, ufravikelig): beviser plumbing + deterministisk ryggrad + at dataflyten lukkes — IKKE at en levende LLM ville produsert forslaget/dommen (skriptede stand-ins). Den genuine modell-atferd-sammenligningen lever på Claude-SDK-siden (minimal API-kjøring). Skriptet klient = MAF-side stillas, IKKE delt (shared/ forblir framework-nøytralt). Kjøres uv run python -m portfolio_optimiser.simulation. Load-bearing: tests/test_simulation_loadbearing.py blir RØD når promoteringen detaches.
Demoen KJØRER begge tidsskalaer, og de bæres av HVER SIN markør (P1/S1.a): Steg 7-linja sa «lang fil-løkke», men simulate_learning_loop kalte run_project UTEN verdict_dir — dommen kom som funksjonsargument (verdict_input, den KORTE i-kjøring-fangsten). Nå skriver en ekspert en faktisk fil (write_verdict) i en innboks MELLOM kjøringene, og Run B får verdict_dir=. Hvorfor en ANDRE markør og ikke persona-dommen gjennom innboksen: Steg 7 (innboks) og Steg 8 (promotering) er to ULIKE mekanismer som begge ender i Run B's hypotese-prompt — med én delt markør kunne hver av dem båret den alene, og test_simulation_loadbearing.pys promoterings-assert ville stått GRØNN med promoteringen detached, altså blitt vakuøs. simulate_learning_loop raiser derfor ValueError når inbox_marker == marker. Innboksen ligger VED SIDEN AV bundle-kopien, aldri inni: en dom-fil inne i bundelen når neste kjøring som navigerbar kontekst, som er en annen mekanisme i denne sin forkledning. Sentinel-id (aldri myntet) — _mint_id hasher kandidat- featurene, så en myntet id kolliderer med den promoterte dommens, og VerdictStore.add er first-write-wins per id. Load-bearing MÅLT (tests/test_step7_demo_inbox_loadbearing.py), tre mutasjoner røde + grønn kontroll: detach verdict_dir= · la Run B lese en TOM mappe · sett innboks-markøren til en verdi som FINNES i bundelen.
Det skriptede manuset nøkles på PROSJEKT-ID-en, og det er MÅLT: scripted_proposer(candidates) bygger simuleringens proposer fra et ScriptedCandidate-register, så et nytt prosjekt er en data-oppføring (demo-uke-plan §4 risiko 2) — ikke et andre håndskrevet manus. Hvorfor ikke kostkode/tiltaksnavn: to prompt-former når selectoren — debatt-prompten bærer hele bundle-konteksten, mens genererings-prompten (generate._build_messages) bærer Project: {id} - {name} pluss debatt-outputen som kontekst, altså selectorens EGET tidligere svar. Kostkode og tiltaksnavn står derfor i genererings-prompten kun fordi manuset selv la dem der; å nøkle på dem ville nøklet manuset på sin egen output. Prosjekt-ID-en er den ene identifikatoren BEGGE former bærer og som RAMMEVERKET stempler. Validering, ALDRI reparasjon: null treff — eller mer enn ett — raiser ScriptedCandidateError; et default-svar ville besvart et uregistrert prosjekt med et ANNET prosjekts tall, som på skjermen er umulig å skille fra en riktig kjøring, og en tvetydig blob er et DATA-problem som skal falle på generalprøven, ikke avgjøres av register-rekkefølgen. flip_key MÅ være fraværende fra bundelen (ellers bærer forsøk 1s prompt den allerede). simulate_learning_loop tar project_id ved siden av bundle_dir. Load-bearing MÅLT (tests/test_content_keyed_script_loadbearing.py), fem mutasjoner alle røde + grønn kontroll: detach nøklingen · én global flip-key · fallback ved ukjent prosjekt · første-treff ved tvetydighet · detach project_id-argumentet. Flip-key-testen ble skrevet om under målingen — første form asserterte på FØRSTE register-oppføring, der «den matchede kandidatens nøkkel» og «candidates[0]s nøkkel» sammenfaller; den kunne ikke skille de to implementasjonene.
Demoen kjører FORANKRET, og baselinen DERIVERES fra manuset (P4 pkt. 0): før dette regnet validatoren i demoen kun på tall forslaget selv oppga — S4.0-forankringen aktiveres bare når kunnskapsbasen shipper cost-baseline.json, og ingen bundle under shared/ har den. Reserven kan aldri få fila DER (pull-only subtree + kriterium 8 krever goldenene byte-uendret), men det er en plasserings-begrensning: materialize_anchored_bundle KOPIERER bundelen og legger fila til utenfor shared/, og kjørestien (run.py → load_optional_cost_baseline) er da NØYAKTIG samme søm en levert bundle ville brukt. Retningen på avledningen er bærende: reservens tall er syntetiske, så manus-registeret er eneste grunnsannhet — baseline_from_scripted_candidate avleder i KODE, aldri en andre håndskrevet kopi av de samme tallene (to kilder drifter, og drift er nøyaktig det 10 %-prøven modellerer). På GO-dagen snus retningen (plan P3 b: registeret skrives FRA levert fil). Begge skriptede svar må oppgi SAMME kostlinjer (ValueError ellers): var de ulike, ville hypotese #1 blitt avvist av stage 0 istedenfor av P90 — samme REJECTED-linje på skjermen, annen mekanisme. Forankringen er usynlig i alt annet stdout (målt: eneste diff mot uforankret er KUNNSKAPSBASE-blokka), derfor printes den erklærte baselinen, og derfor er provenance et PÅKREVD argument til _baseline_lines — kallstedet som velger bundelen er det eneste som vet hvor tallene kom fra. Load-bearing MÅLT (tests/test_anchored_reserve_loadbearing.py), fem mutasjoner røde + grønn kontroll: detach main-wiringen · detach fil-skrivingen · la filnavnet drifte · detach to-svars-enigheten · returner et literal i stedet for det avledede. Målingen felte TESTEN først (samme klasse som 08-06): «ingen kostbaseline erklært» INNEHOLDER «kostbaseline erklært», og ENERGI-TOTAL-EL står allerede i Steg 2-linja — begge assertene overlevde detach-mutasjonen. De to grenene deler nå ingen ordlyd.
Demoens stderr: rund-taket dempes, ExperimentalWarning-paret PINNES (P4 pkt. 2): målt 08-09 var stderr seks linjer. quiet_expected_round_cap_notice() dropper KUN «reached max_rounds=…; forcing completion» — en hendelse demoen selv provoserer (maker/checker kjører til taket) — via et filter på den EMITTERENDE loggeren (ROUND_CAP_LOGGER, lest ut av MAFs kilde). Logger-filtre gjelder kun loggeren posten ble logget GJENNOM; en forfars filtre konsulteres aldri. Filteret installeres i main(), ALDRI ved import — en bibliotek-modul skal ikke omkonfigurere loggingen til en konsument. De to ExperimentalWarning-linjene dempes IKKE: de fyrer mens portfolio_optimiser/__init__.py importerer run → agent_framework, altså alltid FØR simulation sin egen importblokk, under BEGGE kjøreformer — så å dempe dem ville krevd et warnings-filter inne i bibliotekpakken, dvs. at rammeverket bestemmer hva MAF får si til enhver konsument. En wrapper bak konsoll-kommandoen ble avvist av en andre grunn: da ville de to kjøreformene skrevet ULIK stderr, og en byte-fasit ville pinnet kommandoen i stedet for programmet. Dempingen er smal ved konstruksjon — nøklet på meldingen, ikke loggeren — nettopp så pkt. 3-pinnen fortsatt kan felles av en NY advarsel. Load-bearing MÅLT (tests/test_demo_stderr_quiet_loadbearing.py), fem mutasjoner røde + grønn kontroll: detach main()-kallet (subprosess-testen er ENESTE som fanger det — de tre filter-testene installerer filteret selv) · la filteret droppe alt · installer ved import · pluss de to entry-point-mutasjonene.
Demo-transkriptet er sjekket inn som fasit, og masken er SPANN-avgrenset (P4 pkt. 3): kriterium 6 er selv-identitet — to kjøringer av en REGREDERT demo er like enige som to kjøringer av en riktig, så fasiten må forlate prosessen. tests/golden/demo-transcript.stdout er stdout ORDRETT (målt byte-identisk over kjøringer OG i fersk klon), og er derfor også demoens abortsti: feiler live-kjøringen, ER fila transkriptet. ….stderr er normalisert på nøyaktig to MÅLTE miljø-spann — site-packages-prefikset og temp-katalogen bak (arbeidskopi: …), der po-sim--prefikset holdes SYNLIG fordi det er en egenskap ved programmet (mkdtemp(prefix=…)), ikke ved miljøet; pinnet stderr er TO linjer (var fire til og med core 1.9.0 — se F15-raden). Masken må ikke kunne vokse: P4 pkt. 2 betalte for at en NY advarsel fortsatt når stderr, og en normalisering som maskerte hele linjer ville opphevet det i ett trekk — derfor er test_normalisation_does_not_mask_a_new_warning kontrollen som forbyr det (MÅLT: en droppende normaliserer med fasiten regenerert under seg holder BEGGE likhets-testene grønne og felles kun av kontrollen). PYTHONIOENCODING pinnes, ellers måler sammenligningen operatørens locale i stedet for programmet. Regenerering er en beslutning, aldri rydding — fasiten kan ikke bevise sin egen kjøring, den pinner outputen P3-kriteriene ble målt mot. Hashen radene under fører er shasum -a 1 av INNHOLDET, aldri git-blob-id-en (S7a-3 pkt. 4). De to er ulike av konstruksjon — git hasher over blob <len>\0 + innhold — så ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f er sha1 av fila, mens git hash-object på samme fil gir 55bdea3ad20616480d81b9e7544604b248a541c9 (stderr-goldenen: ede3e2f… innhold / 12893ec… blob). MÅLT etter at en økt søkte uttømmende etter ea8c534… som git-objekt, ikke fant det, og leste fraværet som at ni invariant-rader siterte en fantomverdi — Verifiseringsloven ansikt 4 mot ens eget instrument: et negativt resultat fra feil spørring er ikke et faktum. Radene var RIKTIGE hele veien; det som manglet var etiketten, og den står nå i hver av dem.
Frø-setningen AVLEDES fra kjøringen (P4 pkt. 4): demoen sier høyt hvor Kjøring B's tidligere dommer kommer fra, og splitten (_verdict_origin_line) regnes ut — linja rett over printer allerede antallet, så en håndskrevet «én av tre» ville vært den andre kopien som drifter (samme regel som pkt. 0-baselinen), og ville blitt sagt uendret etter at en framtidig bundle shipper en ANDRE frøsatt dom. Klassifisereren er de to markørene demoen alt sporer; den hviler på at den frøsatte dommen bærer INGEN av dem, som MÅLES på levert bundle. Planens forhåndsskrevne ordlyd var FEIL mot levert innhold («én av de TO») — målt henter Kjøring B TRE: én fulgte med kunnskapsbasen, to er demoens egne (én per tidsskala). Load-bearing MÅLT (tests/test_p4_honesty_sentences_loadbearing.py + golden-transkriptet), fem mutasjoner alle røde
- grønn kontroll: ett byte i en stdout-linje · detach dempingen · over-normaliser stderr · literal splitt (fanget av INGENTING i 800 tester bortsett fra skille-testen) · detach frø-setningens print.
Delt ekspert-persona som Agent Skill (§8, framework-nøytral): ekspert-reviewer-personaen bor i shared/skills/expert-reviewer/ (SKILL.md + references/example-verdict.json) og er den ENE delte artefakten begge stacker instansierer reviewer-en fra. shared/ forblir REN DATA — MAF-siden leser den via portfolio_optimiser.persona.load_persona_example (call-time, fail-fast), Claude-SDK- søskenet med sin egen loader mot samme JSON. Dette AV-STUBBER simuleringen: persona-dommen (decision
- rationale + sporet markør) hentes nå fra artefaktet ved call-time, ikke en inline-literal — så personaen er genuint konsumert og kan ikke råtne stille. Decision er binær (approved/rejected — FeedbackContract run-stien tar; approved_with_adjustment avvises der, bor kun i bundle-seedens frontmatter + promoterings-gaten); realiseringskorreksjonen lever i rationale-prosaen, ikke et tredje enum. SKILL.md-prosaen nevner ALDRI en konkret framework (maf-guarden er import-formet). Load-bearing- trio (tests/test_persona_skill_loadbearing.py): struktur+framework-nøytralitet (RØD på framework- import), eksempelet er gyldig pipeline-input inkl. FeedbackContract (RØD på skjema-/kontrakt-drift, på en throwaway-kopi — aldri den git-tracked fixturen), og sim-ens markør følger artefakt-fila (RØD i det øyeblikk personaen re-inlines).
Den råe svarteksten fanges i en KALLER-EID SINK, ikke i en returverdi (Fase 1b, funn 1): generate._fetch_parsed kastet hvert uparsebart modellsvar i except: continue, så prosjektets første levende kjøring brant tolv runder på formatfeil og etterlot null tegn av det modellen faktisk sa — enhver videre betalt kjøring ville vært gjetning. HVOR teksten overflates er avgjort av en MÅLING, ikke av symmetri med Steg 5: meter.tick_round() raiser BudgetExceeded INNE i _fetch_parsed, og uten mandat fanger ingen den (run.pys ene except BudgetExceeded er mandat-armen) — så på nøyaktig den stien fangsten finnes for, RETURNERER generate_via_llm ingenting. Et felt på GenerationResult (Steg 5-formen) er derfor blindt for den, og et outbox-artefakt skrevet ETTER kjøringen likeså. Sinken speiler i stedet meter: en kaller-eid akkumulator løkka muterer, hvis innhold kalleren holder uansett hvordan løkka endte. Steg 5s «returverdi, ikke out-parameter» gjelder en verdi som NÅR kalleren; her gjør den ikke det, og å kopiere regelen blindt ville gjenoppbygd defekten ett lag opp. Artefaktet {run_id}-parse-failures.json skrives fra en finally, ikke except BudgetExceeded — enhver exception ut av genereringen ødelegger samme bevis, og en liste over exception-typer er en liste som blir foreldet. Teksten er VERBATIM (en forkortelse gjør beviset om til en parafrase), og fila skrives KUN når noe faktisk feilet, så dens tilstedeværelse ER signalet. Byte-determinisme påstås IKKE for dette ene artefaktet — innholdet er en levende modells prosa. Load-bearing MÅLT (tests/test_parse_failure_capture_loadbearing.py), seks mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 859/4: detach fangsten (3 røde) · flytt skrivingen ut av finally (1 rød, KUN budsjett-testen) · detach run-wiringen (2 røde, generate-testen grønn) · skriv artefaktet alltid (kontrollen + den eksisterende a5-inerthetstesten) · trunker teksten til 40 tegn (3 røde) · trunker til 100 tegn slik at sentinelen OVERLEVER (1 rød — verbatim-asserten alene, den skarpe diskriminatoren). Ærlighets-grense: _charge_usage kan raise FØR parse, og et svar tapt der er ikke en parse-feil og fanges ikke.
Proposeren får en GRAMMATIKK, og skjemaet er DERIVERT + fail-closed (Fase 1b, funn 1b): generate_via_llm sender options={"response_format": proposal_response_format()} på hvert genererings-kall. Formen er MÅLT, ikke valgt: ChatOptions.response_format tar type[BaseModel] | Mapping, og BEGGE profiler ærer den — LOCAL (OpenAIChatCompletionClient) sender en Mapping ordrett til Chat Completions, AZURE (FoundryChatClient → RawFoundryChatClient → RawOpenAIChatClient) konverterer SAMME envelope til Responses-APIets text.format. Klassen er AVVIST på bevis: gitt en klasse konverterer klienten med type_to_response_format_param, som (målt) emitterer minimum / exclusiveMinimum / minItems / prefixItems og et assumptions-node hvis additionalProperties er et SKJEMA — fire ting Azures publiserte subset utelukker (Learn: «Unsupported type-specific keywords» + additionalProperties: false i hvert objekt). Vår egen mapping er eneste måte å styre hva som når tråden. Å stripe beskrankningene koster ingenting: skjemaets jobb er FORM, validatorens jobb er VERDIER — minItems/gt=0 gjenreises av pydantic i _parse_ir og av validate_proposal. Skjemaet DERIVERES fra SavingsProposal (strict_json_schema), aldri håndskrevet: en andre kopi av en form som alt bor i ir.py drifter stille, og modellen ville fortsatt blitt bestilt for den gamle. assumptions KAN IKKE bare droppes, og det er en MÅLING: feltet er det ene uttrykksløse (fri-form map av 2-tupler), men validator._monte_carlo faller tilbake på item.unit_cost for hver kode uten bånd — uten bånd i det hele tatt er alle 512 samples IDENTISKE og P10 == P50 == P90. Den stokastiske falsifisereren ville gått inert mens den fortsatt rapporterte persentiler: repoets kardinalklasse (en gate som bare kan bli grønn). Derfor bærer WIRE-en et array av navngitte entries og _parse_ir folder det tilbake til IR-ens map — additivt, aldri erstatning (map-formen parser uendret; alle scriptede svar i suiten og golden-transkriptet bruker den). Sanitiseren er fail-closed (StructuredOutputUnsupported) på prefixItems/oneOf/allOf/fri-form map uten deklarert override — validering, ALDRI reparasjon (speiler write_concept_file). Prompt-linja «Respond with ONLY a JSON object» + parse-retry + funn-1-fangsten står URØRT: en leverandør som ignorerer response_format må fortsatt få beskjed, og backstoppen er poenget. Load-bearing MÅLT (tests/test_structured_output_loadbearing.py), seks mutasjoner alle røde + grønn kontroll 864/4: detach wiringen (1 rød) · detach sanitiseren (3 røde) · dropp assumptions fra skjemaet (1 rød) · fail-closed → stille reparasjon (1 rød) · detach normaliseringen (3 røde) · erstatning i stedet for tillegg (2 røde — T5 PLUSS golden-transkriptet, et uavhengig vitne). T3 ble skrevet VAKUØS først (repoets 08-09-klasse, sjette gang): den påsto å bli rød når assumptions forsvant fra skjemaet, men den scriptede klienten ignorerer skjemaet — påstanden ble bevist usann av M3 og testen fikk en DIREKTE assert på skjemaet. ÆRLIGHETS-GRENSE, UTTALT: ingen betalt kjøring er gjort, så at det emitterte skjemaet ER akseptert av det levende endepunktet er IKKE verifisert — testen beviser konformitet med det DOKUMENTERTE subsettet, ikke aksept. Ollamas oppførsel på response_format er likeledes uverifisert.
Overleverings-pakka ER git archive HEAD, aldri en kuratert kopi (Fase 5): scripts/make-handover-package.sh bygger én zip en ekstern organisasjon deployer uten å klone repoet. Tracked files only er hele eksponerings-kontrollen — STATE.md, *.local.md og .env er gitignorert, så de KAN ikke komme inn; et filter vedlikeholdt i skriptet ville vært den andre kopien av den regelen, og den andre kopien er den som drifter (kø-(p)). Mottakeren får altså HEAD selv. Versjonen LESES fra pyproject.toml — et hardkodet tall her ville råtnet ved neste bump nøyaktig som README-ens wheel-filnavn gjorde (Fase 3). DEPLOY.md ligger i treet og blir dermed med i arkivet av seg selv; den bærer mottakerens tre første spørsmål — hvem gjør hva (plattform-operatør / bestiller / fagperson), prosessen ende-til-ende, og hvorfor det ikke finnes et chat-grensesnitt (flaten er POST /invocations, og as_agent() er bevisst vraket fordi validator, baseline-forankring, checker-gate og ledger ligger UTENFOR grafen — et chat-lag ville rutet forespørsler rundt nøyaktig det som gjør svaret etterprøvbart). Den navngir også det 4e målte deploy-kravet som ingen rad hadde skrevet ned: pakket model_map.json bærer REPLACE-WITH-*, så uten PORTFOLIO_MODEL_MAP starter tjenesten, svarer på /readiness og feiler HVER invocation. Gaten er tests/test_handover_package_loadbearing.py, og DEPLOY.md-asserten er LINJEFORANKRET: PORTFOLIO_FOUNDRY_PROJECT_ENDPOINT INNEHOLDER FOUNDRY_PROJECT_ENDPOINT, så en delstreng-assert på det injiserte navnet ville vært oppfylt av vårt eget (repoets 08-09-klasse, femte gang).
Overleveringen er KUN kjørbar Python, og fraværet er FJERNING — ikke filtrering (14.08, operatørdirektiv etter ekstern test): Dockerfile og azure.yaml er slettet fra TREET. Sømmen er valgt av den eksisterende invarianten, ikke av smak: pakka ER git archive HEAD, så å ekskludere filene fra arkivet ville krevd en kurerings-mekanisme (skript-filter eller export-ignore) — den andre kopien av «hva mottakeren får», fri til å drifte fra HEAD, altså nøyaktig kø-(p)-regelen raden over finnes for. Å beholde dem som «opt-in» ville ikke oppfylt direktivet i det hele tatt. Fjerning holder arkivet ukurert OG gjør fraværet til en egenskap ved HEAD, som er det eneste en gate kan måle. De to gatene som pinnet flaten er håndtert BEVISST, aldri stille svekket: 4e-rå-tekst-gaten (--platform linux/amd64 + ÉN kopi av startkommandoen) er SLETTET med et notat der den sto — en gate som pinner en fjernet flate kan bare bli grønn — og handover-gatens _REQUIRED_MEMBERS er ikke bare fratatt de to navnene, men erstattet av en POSITIV fraværs-assert; å kun slutte å KREVE dem ville gitt en gate som ikke kan skille «fjernet» fra «shippes fortsatt». Matchingen skjer på arkiv-MEDLEMSNAVN, ikke på prosa (dokumentene må kunne forklare at ingen image shippes — repoets 08-09-klasse, sjette gang), og dokument-gaten forbyr kommando-FRAGMENTER (docker build, azd deploy), ikke ordet. Startkommandoen har nå ÉN kopi igjen — DEPLOY.md-ens python main.py — og den navngir inngangen subprosess-testen faktisk kjører. Ærlighets-grense, uttalt: azd/hosted-agent-stien finnes ikke lenger i pakka; hvordan prosessen driftes er mottakerens valg. git archive HEAD leser HEAD, ikke arbeidstreet, så gaten er ekte men forsinket med én commit (funn 35). Load-bearing MÅLT (tests/test_handover_package_loadbearing.py).
Sporing er OPT-IN, og «av» betyr at MAF ALDRI kalles (U14, økt 55): PORTFOLIO_OTEL leses på truthiness (4b-regelen) og er ENESTE bryter; uten den kalles configure_otel_providers ikke i det hele tatt — spans LAGES fortsatt (ENABLE_INSTRUMENTATION defaulter True, observability.py:697) og kastes, så ingenting KAN forlate prosessen. Et kall med tom exporter-liste ville derimot installert providere og lest hver OTEL_EXPORTER_OTLP_* i det omkringliggende miljøet — «av» må være fravær av kall, ikke kall uten innhold. To regler er MÅLT, ikke valgt (observability.py:849 bygger exporter-lista i fast rekkefølge: (1) env-avledede OTLP-exportere UBETINGET, (2) de innsendte, (3) ConsoleSpanExporter() — default-sink stdout — når enable_console_exporters er sann fra argument ELLER ENABLE_CONSOLE_EXPORTERS): (a) enable_console_exporters=False sendes EKSPLISITT i BEGGE moduser, ellers gir en operatør med den variabelen eksportert et span-dump på stdout — nøyaktig det S6 målte som ødeleggende for golden-transkriptet; (b) console NEKTER når en OTLP-endepunkt-variabel finnes, fordi steg (1) ville lagt til en nettverks-exporter ordet «console» lover ikke er der. Validering, ALDRI reparasjon — vi fjerner ikke operatørens miljøvariabel bak ryggen på dem (write_concept_file-regelen); nekten NAVNGIR variabelen. otlp uten deklarert endepunkt nektes også: providere med ingenting å eksportere til er en kjøring som SER sporet ut og ikke er det. En ukjent verdi nektes ved navn, aldri stille fallback til av. tracing_notice er ENESTE renderer, tar den alt oppløste TracingSetup og returnerer None når sporing er av — omisjon, aldri tom rad (announce-regelen), og her bærende utover stil: demoens pinnede stderr er TO linjer (FIRE før F15). Tre kallsteder, ikke ett (run.main, simulation.main, hosting.main): demoen er et skriptet bevis, ikke produktet, og en søm bare demoen når ville latt de to inngangene en virksomhet faktisk kjører være usporbare. OTLP-exporter-PAKKENE er BEVISST ikke deklarert (egress + grpc/protobuf-vekt i et publisert wheel; MAF raiser selv en ImportError som navngir pakka) — uttalt ærlighets-grense. PLAN_CREATED/REPLANNED/PROGRESS_LEDGER_UPDATED-eventene planen navngir er IKKE bygget: de hører til utforskningssløyfa (U4) som ikke finnes ennå, og en emitter skrevet før kallstedet er en form gjettet i stedet for målt. Load-bearing MÅLT (tests/test_tracing_loadbearing.py), ni mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 943/5: exporteren tar sin stdout-default (4 røde) · enable_console_exporters overlatt til miljøet (3 røde — inkludert den ATFERDSMESSIGE, som kjører demoen med variabelen eksportert; uten den ville raden bare vært en keyword-assert) · detach console-nekten (4 røde) · detach otlp-endepunkt-nekten (1 rød) · ukjent modus faller stille til av (2 røde) · «av» kaller MAF likevel + renderer returnerer alltid en linje (9 røde, hvorav TRE i tester som fantes fra før — test_golden_transcript sin da fire-linjers (nå to-linjers) stderr og test_portfolio_cli_offlines stille-pass — altså er omisjonen gatet av uavhengige vitner) · detach demo-wiringen + detach CLI-wiringen (5 røde) · detach hosting-wiringen (1 rød, KUN subprosess-testen — P4-presedensen).
Utforskningssløyfa er en MANDAT-FORMER, og de tre garantinivåene er strukturelle (U4+U13 synkron, økt 56): explore.py legger en Magentic-manager OVER den normative sløyfa — prompt + kunnskapsbaser → Mandate → run_project(mandate=…) UENDRET, Steg 3s maker-checker urørt (commons-eid og normativ). Manageren velger VEI; det som forlater friheten er mandate.Mandate, aldri et forslag. Nivå 1 = quick_validate-verktøyet (SAMME validate_proposal, SAMME baseline, men rådgivende — når ALDRI provenance); nivå 2 = pipelinen som stempler; nivå 3 = skriverettigheter, som kun pipelinen har. explore() skriver INGENTING. Mandatet bygges fra hypotesiserens MERKEDE turer (HYPOTHESIS: {"label","rationale"}), aldri fra sluttsvaret — sluttsvaret er RÅTT per design, og en parser på det ville gjort det til et forslag. Markøren er dét som gjør fail-closed mulig: en umerket tur er ikke en påstand (ingen stillhet å lukke), mens en MERKET-men-uleselig linje raiser (write_concept_file-regelen). Frø-approaches bevares ALLTID og FØRST — også når sløyfa fant ingenting og også ved stopp (§ C.6 dør 1 er en bevaringsregel, ikke en belønning for å bli ferdig). Tre kanaler, aldri én: tokens OG runder raiser BudgetExceeded (rundene som kind="exploration_rounds", oversatt av VÅRT lag fordi orkestreringen MÅLT ikke raiser ved sitt eget rundetak — den returnerer en kanonisk assistent-melding som ved transporten er uskillbar fra suksess), mens alt semantisk er en VERDI i stop (S3.4-splitten: utmattelse og utfall er ikke samme sak). Diskriminatoren mellom «nådde taket» og «ble kappet av taket» er SISTE ledgers is_request_satisfied — samme felt orkestratoren selv forgrener på (:1106) — aldri termineringsmeldingen, som er en inline f-string (:1253) uten konstant å pinne mot og som en modells eget sluttsvar kan inneholde. speaker_known sjekkes FØRST og slår alt annet: en next_speaker uten treff gir stille sluttsvar med NULL deltakerarbeid (:1128-1131), altså et plausibelt svar ingen jobbet for (E2-klassen) — sløyfas egne funn holdes da tilbake, frøene ikke. Kontrakten nekter tre ting ved konstruksjon: hvert av seks felt er PÅKREVD uten default (MAF defaulter max_round_count/max_reset_count til ubegrenset, så et utelatt felt faller ikke tilbake til noe forsiktig, men til dét method-spec §8 forbyr); max_reset_count=0 nektes — MÅLT, ikke resonnert: reset_count >= max_reset_count mot en teller som starter på 0 gjør at kjøringen terminerer FØR første runde med kun facts+plan, null ledger-events og «maximum reset count», altså en utforskning som utforsket ingenting, forkledd som en stall som aldri skjedde (max_stall_count=0 er derimot LOVLIG — strengt > gjør 0 til «reset ved første stallede runde»); og max_plan_revisions>0 med enable_plan_review=False nektes (en cap på en hendelse som ikke kan skje). max_plan_revisions finnes fordi A3 MÅLTE at en revise koster 2 manager-kall, null ledger-kall og null runder og så spør PÅ NYTT — under rundetaket alene er en alltid-reviderende ekspert ubundet forbruk under vakter som alle ser tilfredse ut. Ved cap: typet stopp, ALDRI en påtvunget approve (repair av et menneskes beslutning er den verste sorten). U14s tre utsatte events er landet (plan_created/replanned/progress_ledger_updated som span-events på ÉN exploration-span) — emisjon er UBETINGET og «av» betyr at OTel kaster dem, samme form MAFs egen instrumentering alt har; en flagget emitter ville vært en andre oppløsning av regelen tracing.py eier. Uttalt ærlighets-grense: eventene registreres når event-strømmen foldes, så REKKEFØLGEN er tro og tidsstemplene er ikke øyeblikkene manageren handlet. Load-bearing MÅLT (tests/test_explore_loadbearing.py, 32 tester), tolv mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 975/5: detach rundetak-oversettelsen (1 rød) · test rundetaket FØR tilfredsstillelse (1 rød — den motsatte feilen, som gjør en fullført utforskning til en budsjettfeil) · detach ukjent-taler-sjekken (1) · BudgetMiddleware av manageren, deltakerne beholder den (1) · detach revisjons-capen (1) · dropp frø-bevaringen (3) · la en ukjent-taler-kjøring levere funnene videre (1) · detach alle tre span-events (1) · tillat max_reset_count=0 (1) · gjør en merket-men- uleselig hypotese tolerant (1) · la read_bundle skrive i basen den leser (1) · send spans til OTels default-sink (2). TO av dem FALSIFISERTE testen først, og begge er repoets vakuøs-gate-klasse: (i) skrivefrihets-testen drev kun explore(), men en ScriptedChatClient returnerer TEKST og emitterer aldri et verktøykall — så ingen scriptet kjøring når en verktøykropp, og hele lesesømmen (eneste sted en skriving realistisk kan komme fra) lå utenfor gaten; testen kaller nå hvert verktøy DIREKTE. (ii) stdout-testen brukte capsys, men ConsoleSpanExporters out-default bindes når opentelemetry.sdk.trace.export FØRST importeres — under pytest er det stdout ved COLLECTION, som capsys aldri ser; spans lå faktisk på stdout mens asserten var grønn. Dét er ikke en test-quirk å omgå, det er nøyaktig faktumet U14 finnes for, og arven er P4-presedensen: subprosessen er målingen. Begge armene kjøres nå i et barn (av: null trace-data noe sted; PORTFOLIO_OTEL=console: spanet + progress_ledger_updated på stderr og stdout tomt), med EXPLORATION-OK på stderr som kontroll — uten den ville «stdout var tomt» vært like sant om et barn som krasjet ved import. Ærlighets-grenser, uttalt: multi-base-dispatch (Approach.bundle_id, § C.7) venter til run_project tar mer enn én bundle_dir — å shippe feltet før konsumenten er en form gjettet i stedet for målt; quick_validate-dommene hypotesiseren så bor ikke i ExplorationResult, de er nivå 1 og hører hjemme i {run_id}-exploration.json som CLI-wiringen skriver; utforskningsrollene løses via resolve_models default-fallback til en operatør mapper dem eksplisitt; at en LEVENDE modell kaller verktøyene er ikke bevist offline (samme klasse som structured-output-grensen).
Utforskningens KALLSTEDER: sporet er kaller-eid, og whitelisten ble en TREDELING (økt 57): --explore "<prompt>" --explore-config FILE i run.py, explore_prompt + explore_contract på den hostede flaten, og simulate_exploration som et TREDJE sim-scenario — alle opt-in, alle over den uendrede sløyfa. ExplorationTrace er en KALLER-EID akkumulator (funn-1-sinken, ett lag opp), og formen er tvunget av en måling, ikke valgt: explore() raiser BudgetExceeded på rundetaket og tokentaket fyrer fra middleware midt i løpet — på BEGGE stier konstrueres aldri et ExplorationResult, mens § C.2 krever at artefaktet er lesbart «uansett hvilken vakt som fyrte». Steg-5-regelen («returverdi, ALDRI en out-parameter») styrer en verdi som NÅR kalleren; her gjør den ikke det, og å kopiere regelen blindt ville gjenoppbygd defekten den ble skrevet mot. ExplorationResult.ledger_log/.plan_reviews BYGGES FRA akkumulatoren (tuple(trace.ledger)), aldri ved siden av — to beholdere om ett faktum er kø-(p). {run_id}-exploration.json skrives fra en finally (write_parse_failures-presedensen) via explore.trace_payload → outboxs plain-mapping-skriver (RAW-laget forblir MAF-fritt); completed er et EGET påkrevd felt, fordi en stop: null som betyr BÅDE «avsluttet normalt» og «vi fikk aldri vite» er stillheten cost_baseline_anchored ble påkrevd for å lukke. Åtte CLI-nekter, alle ved navn, hvorav to bærer en beslutning: (i) --explore + --mandate er TO KILDER TIL ETT MANDAT og NEKTES, aldri slås sammen — explore() tar objective fra prompten og hardkoder allow_own_proposals=True, så komposisjon ville stille overskrevet tre felt operatøren skrev selv; nekten NAVNGIR biblioteksdøra (seed_approaches), fordi § C.6 dør 1 er et ekte behov flaten ikke betjener. (ii) enable_plan_review=true nektes på BEGGE flater FØR explore() kalles, og det er en TYPE-måling: ExplorationError er en RuntimeError og ligger utenfor main()s (ValueError, FileNotFoundError, ValidationError)-tuppel og utenfor hostings 400-arm, så å overlate den til sløyfa ville gitt traceback på CLI-en og 500 — krasj-kanalen — på HTTP. (TracingConfigError er derimot en ValueError; 400-armen dekket den alt.) Etter nektene er hver konfig-formet ExplorationError UNÅBAR fra begge inngangene ved konstruksjon; det som fortsatt kan slippe ut (uleselig merket hypotese, uttømt budsjett) er RUN-en som feiler, ikke kalleren som tar feil. Hostings whitelist er nå _REQUIRED / _OPTIONAL / _CONSUMED: utforskningsfeltene er IKKE run_project-parametre, så Fase 4e-beviset fikk en NEGATIV halvdel — hvert videresendt felt MÅ finnes i inspect.signature(run_project), hvert konsumert felt MÅ ikke; uten den ville et felt som glir fra konsumert til videresendt vært nøyaktig driften 4e finnes for. Demo-scenarioet er nåbart ved NAVN og bare der (main() kaller det ikke, og at golden-transkriptet er byte-uendret etter at det ble lagt til ER målingen av det), med en vakuitets-vakt: en label kunnskapsbasen ALLEREDE oppgir refuseres, fordi den ville nådd hypotese-prompten som ordinær kontekst enten utforskningen kjørte eller ei — simulate_learning_loops to-markør-vakt i demo-form. Manager- manuset nøkles på PROMPT-STADIET, ikke prosjekt-ID-en, og det er ikke et unntak fra scripted_proposer-regelen: manageren får FEM ulike spørsmål og prosjekt-ID-en er konstant over alle fem. --outbox-dir uten --run-id NEKTES i utforskningsblokka, og det er en HOIST — ikke en andre kopi av regelen: run_project eier outbox-kontrakten og nekter på sin FØRSTE setning, tidlig nok for enhver sti som fantes før U4, men utforskningen kjører FORAN det kallet — uten hoisten brukes hele utforskningsbudsjettet på modellkall før nekten, og artefakt-skrivingen hoppes over, så ikke engang regnskapet over hva som ble brukt overlever. Funnet i review FØR commit; testen asserterer at INGEN modellkall skjedde, ikke bare at rc er 1 — ved exit-koden ser en nekt etter forbruket identisk ut. Scenarioet har BEVISST intet label_in_bundle-felt: vakten raiser før et resultat finnes, så feltet kunne kun vært False, og en assert på det ville vært grønn mot enhver implementasjon — vakten ER kontrollen, og en alltid-sann gjentakelse av den ville bare gjort den ekte lettere å avfeie. Load-bearing MÅLT (tests/test_explore_callsites_loadbearing.py, 24 tester), sytten mutasjoner alle røde mot HELE suiten, hver mot kontrollen som gjaldt da (990/5 for CLI-en + sporet, 996/5 for hosting, 998/5 for sim-scenarioet, 999/5 for de to siste): detach sink-appenden (1) · andre liste for rundene (4) · detach --mandate-nekten (1) · detach --explore-config-nekten (1) · skriv artefaktet kun ved fullført kjøring (1) · detach CLI-ens mandate= (1) · slipp enable_plan_review gjennom, CLI (1) · detach --bundle-dir-kravet, CLI (1) · detach --live-dry-run-nekten (1) · fjern --explore fra portefølje-partisjonen (1) · videresend de konsumerte feltene (2) · detach hostings mandate= (1) · detach enable_plan_review-nekten, hosting (1) · detach bundle_dir-kravet, hosting (1) · detach sim-scenarioets mandate= (1) · detach vakuitets-vakten (1) · detach outbox/run-id-hoisten (1). ÉN MUTASJON FALSIFISERTE TESTEN FØRST (repoets vakuøs-gate-klasse, syvende gang): portefølje-testen asserterte kun at meldingen nevnte --explore, og sto GRØNN uten partisjonen — kjøringen falt da gjennom til «--explore requires --bundle-dir», som nevner --explore også. To nekter som deler en delstreng er «assert aldri på ordlyd to grener deler», fanget av sin egen mutasjon; testen navngir nå --portfolio. Ærlighets-grenser, uttalt: multi-base (Approach.bundle_id, § C.7) er FORTSATT ikke bygget — run_project tar én bundle_dir; utforskningens egne modellkall er UANNONSERTE (annonseringens kontrakt er at en KOMMISJON erklæres før arbeidet den bestiller, og før explore() returnerer finnes ingen — exploration_notice dekker gapet i det sløyfa er ferdig); BudgetExceeded ut av --explore tracebacker som den gjør for debatten i dag; og den HOSTEDE flaten gir ingen innsyn i hva som formet mandatet — det er ingen outbox der og intet utforskningsfelt i _response_payload, så ledgeren og de rådgivende dommene når kun CLI-ens artefakt. En bevisst scope-grense, men uttalt, fordi flatens hele argument er at svaret er etterprøvbart.
Multi-base er en PARTISJON, aldri en videre run_project-signatur (U4+U13 del 3, § C.7, økt 58): planens § C.7 og økt 56s egen ærlighets-grense leste som om leveransen var «run_project tar mer enn én bundle_dir». Den kan ikke det, og nekten er STRUKTURELL: på bundle-stien avleder run_project FIRE enkeltverdier fra DEN basen — prosjektet (_project_from_bundle, som fail-faster når basens egen validator-input.json ikke navngir det forespurte prosjektet), validatorens stage-0-baseline (S4.0s hele poeng er at gaten er forankret i DETTE prosjektets kostlinjer), agentenes lesekontekst og ExpeL-nøkkelen — og returnerer ETT stemplet RunResult. En andre katalog på den signaturen ville tvunget et stille velg-en for alle fire, som er den gjettede-form-klassen repoet nekter. Planens egen setning sier det samme lest nært: «pipelinen kjøres per bundle som i dag (run_portfolio-formen)» = N kall, ikke ETT kall med N. Premisset ble felt FØR bygging; ordren ba selv om nettopp den sjekken. Konsekvensen er at INGEN eksisterende kaller endrer signatur — CLI, hosting og simulation sender fortsatt én base hver, og kan fortsatt gjøre det. Tre sømmer: (1) mandate.Approach.bundle_id, default "", så hvert mandat skrevet før i dag er fortsatt gyldig OG dispatchbart uendret; (2) mandate.route_by_bundle — ren partisjon i bundle_ids-rekkefølge (aldri i approach-rekkefølge: spend-ordenen er en egenskap ved hvordan kjøringen ble konfigurert, ikke ved hvordan en modell tilfeldigvis sekvenserte hypotesene), fail-fast på et mandat som ikke kan utføres som skrevet (load_mandate-regelen — en kjøring skal aldri gå videre på en stille degradert bestilling); (3) run.run_mandate_across_bundles — dispatchen. Den tar INGEN project_id-parameter, og det er designet: hver bases prosjekt leses fra DEN basens egen IR-projeksjon, altså nøyaktig verdien _project_from_bundle allerede fail-faster mot, så en kaller-oppgitt konstant kunne uansett bare vært riktig for én base av N — den eksisterende fail-fasten blir rutingsnøkkelen, og gjetningen forsvinner. Ett VerdictStore trådes på tvers (kryss-base-læring, run_portfolio-formen), og delt INSTANS er påstanden — ikke lik verdi (se vakuitets-funnet under). En base ingen approach navngir kjøres IKKE (en kjøring koster penger, og bestillingen ba om ingenting der); med NØYAKTIG én base absorberer den alt uten navn, som ikke er en gjetning men det eneste mulige svaret — og det er dét som holder hvert pre-multi-base-mandat dispatchbart. explore() stempler bundle_id på hver MYNTET approach, men skriver ALDRI om et frø (§ C.6 dør 1 er en bevaringsregel — å fylle inn feltet på ekspertens vegne ville satt deres navn på en rutingsbeslutning de ikke tok); frøene VALIDERES i stedet, FØR første modellkall (økt-57-hoisten: ved unntaket alene ser en nekt etter forbruket identisk ut med en før). En umerket markør med flere baser NEKTES (HypothesisParseError), med én base resolveres den. Budsjett: de to S3.4-tennene som HAR mening her — oppstartsnekt (BudgetRefused) og aldri-startet + budget_stop + not_evaluated-rader i MultiBaseResult.unreached; bølge-reservasjonen har ingen motpart, for dispatchen er SEKVENSIELL. Ærlighets-grenser, uttalt: en base som RAISER propagerer (collect-and-continue tilhører run_portfolio, der kalleren sendte inn en batch uavhengige prosjekter); uten portfolio_meter er taket antall rutede baser × max_tokens, hver kjøring bundet for seg; outboxen er IKKE wiret (N kjøringer trenger N run_id-er, og å mynte dem her ville defaultet en nøkkel repoet krever at en kaller oppgir); og CLI-en er BEVISST urørt — § C.8 ber om ETT nytt kallsted i run.py (--explore, levert i 57), og et repeterbart --bundle-dir er en NY operatørflate, altså en egen beslutning. Load-bearing MÅLT (tests/test_multibase_loadbearing.py, 22 tester), tolv mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 1020/5 og golden demo-transcript.stdout BYTE-UENDRET (shasum -a 1 = ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f): detach myntet bundle_id (2 røde) · stille gjennomfall ved >1 base (1) · ukjent id resolvert etter rekkefølge (1) · frø-sjekk etter forbruket (2 — asserten er på at NULL modellkall skjedde, ikke på unntaket) · ruteren gjetter første base (1) · uroutbar approach droppet (1) · dispatchen kollapser til én base (5) · project_id fra første base (2) · detach aldri-startet-tannen (1) · unreached urapportert (1) · fersk store per base (1) · detach oppstartsnekten (2). ÉN MUTASJON FALSIFISERTE TESTEN FØRST (repoets vakuøs-gate-klasse, åttende gang): store-testen sammenlignet med ==, og VerdictStore er en pydantic-modell med VERDI-likhet — tre ulike TOMME stores er alle like, så «fersk store per base» lot HELE suiten stå grønn. Delt instans er påstanden, så testen asserterer nå på is.
«Be om svar, BRUKE svarene» er nåbar fra CLI-en, og gaten er den ANDRE halvdelen (F4, økt 63): før dette nektet BEGGE operatørflatene enable_plan_review (run.py, hosting.py) og eneste dør var explore(..., plan_reviewer=...) — MÅLT mot kilden, ikke lest ut av reviewens prosa. --plan-review bygger en terminal_plan_reviewer() og gir den til den UENDREDE sløyfa: operatøren vises planen og svarer approve eller revise <hva>; en revisjon går tilbake til manageren, som replanlegger og spør IGJEN om den NYE planen. Diskriminatoren er dét siste — en dør som printer planen, leser linja og kaster den består «operatøren ble spurt» og feiler målbildet (repoets vakuøs-gate-klasse); T1 er derfor bygget som test_explore_loadbearings T15 løftet til CLI-nivå og er RØD mot en alltid-godkjenn-reviewer. Vitnet er {run_id}-exploration.json, ikke skrapet stdout: trace_payload bærer alt tre (rekkefølge, beslutning, feedback verbatim) og skrives fra en finally, så den ene kjøringen som mest trenger beviset — den et tak eller en ubesvart review kappet — etterlater det. Fail-closed på operatørens EGEN input: alt utenfor det lukkede vokabularet spørres på nytt (aldri lest som en beslutning), og EOF raiser PlanReviewInputError — å lese stillhet som ja ville latt en autonom sløyfe kjøre på en plan ingen signerte, usynlig. Strømmene resolveres ved KALL-tid (shared_root()-idiomet), ellers svarer reviewer-en fra strømmen som fantes da den ble BYGGET. Fire nekter, alle ved navn, hvorav to lukker et stille dropp ingen test dekket: report_forbidden (report-modus returnerer FØR hver utforsknings-nekt) og portefølje-partisjonen. De to konfig-avhengige nektene DELER tokenet enable_plan_review og har derfor bevisst ULIK særtekst («no reviewer was offered» / «no review is ever requested») — den eksisterende testen asserterte på det delte tokenet og er rettet (økt-57-mutasjonen, niende gang). Hosting NEKTER fortsatt, og det er en beslutning: reviewen er synkron, så den ville blokkert HTTP-requesten på et menneske OG event-løkka som svarer /readiness — meldingen navngir nå CLI-døra i stedet for å påstå at biblioteket er den eneste (Fase 3-klassen). Mid-løp-spørsmål er IKKE bygget, og fraværet er MÅLT: _magentic.py har nøyaktig ETT ctx.request_info (:1044, plan review) i hele modulen, så stacken kan ikke levere et spørsmål midt i løpet uten en ny emitter. Reviewens «kun plan-review FØR løpet» er derimot upresist: samme forespørsel fyrer også ved re-plan etter en stall (is_stalled=True), så døra ER nåbar midt i en kjøring på den ene måten stacken støtter. Load-bearing MÅLT (tests/test_plan_review_cli_door_loadbearing.py, 12 tester), elleve mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 1040/5 og golden demo-transcript.stdout BYTE-UENDRET (shasum -a 1 = ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f): detach plan_reviewer-wiringen (5 røde) · EOF blir en godkjenning (1) · alltid-godkjenn (3) · alt som ikke er en revisjon blir en signatur (1) · dropp --plan-review fra portefølje-partisjonen (1) · dropp den fra report_forbidden (1) · detach --plan-review requires --explore (1) · detach review-uten-reviewer-nekten (2, hvorav én i en test som fantes fra før) · detach reviewer-ingen-spør-nekten (1) · hostet nekt beholder påstanden fra før F4 (1) · strømmene fanget ved bygge-tid (1).
Plan-reviewen kan besvares over DAGER, og det eneste som krysser prosessgrensen er DISK (U12 + asynkron U13, planens § D.2 rad 3, økt 64): F4 gjorde «be om svar, BRUKE svarene» nåbar, men bare SYNKRONT — terminal_plan_reviewer blokkerer løkka på et menneske ved en terminal, så svaret må komme mens prosessen lever. --checkpoint-dir PARKERER i stedet reviewen (FileCheckpointStorage + {run_id}-plan-review.json), og --resume <run_id> leser svaret fra --review-inbox i en prosess som ALDRI så kjøringen. MÅLT FELLE (ansikt 4): list_checkpoints (_checkpoint.py:386-388) svelger en blokkert deserialisering til en logger.warning og returnerer TOM liste — uten BEGGE MagenticPlanReviewRequest/…Response i allowed_checkpoint_types feiler en resume som et FRAVÆR, ikke som en feil, og en test som asserterte «listingen er tom, altså er det ingenting å gjenoppta» ville vært GRØNN mot nøyaktig den defekten. _ALLOWED_CHECKPOINT_TYPES har derfor ÉN kopi og checkpoint_storage er ENESTE konstruksjonssted (BEGGE prosesser må deklarere dem; en andre kopi er kø-(p)-driften). Vi er LOUDERE enn rammeverket der det tier: en tom listing ved park raiser CheckpointUnreadable i stedet for å skrive et spørsmål ingen kan besvare. Diskriminatoren er den ANDRE halvdelen: en dør som skriver en spørsmålsfil og en resume som leser en svarfil består begge «eksperten ble spurt» — så måltesten krever at et revise skrevet dag 1 får manageren til å REPLANLEGGE og stille et NYTT spørsmål (indeks 1, nytt request_id) i en fersk interpreter, med en approve-kontroll som beviser at døra også kan AVSLUTTE (en gate som bare kunne parke igjen er en hengning i løkkeklær). Budsjettet og revisjons-capen spenner over suspensjonen: meter.charge(parked.tokens_spent) (gjennom charge, ikke ved å sette tokens — ladingen re-tester taket) og trace.ledger.extend(parked.ledger), ellers får hver park et helt budsjett på nytt: S3.4-klassen, ubundet forbruk under vakter som alle ser tilfredse ut. En revise koster to manager-kall, emitterer null ledger og bruker null runde (§ F, A3), så max_plan_revisions er det ENESTE båndet på den. Fail-closed på ekspertens EGEN fil: request_id-mismatch, ord utenfor vokabularet og revise uten innhold refuseres alle ved navn. hitl.pending_plan_reviews er registeret over hvem som fortsatt venter — tolerant på LESE-siden, fail-closed på BESLUTTE-siden, og joinen er på request_id i BEGGE ender (to distinkte sømmer, MÅLT: hver har sin egen mutasjon og sin egen røde test). Load-bearing MÅLT (tests/test_async_plan_review_loadbearing.py, 17 tester), tretten mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 1059/5 og golden demo-transcript.stdout BYTE-UENDRET (shasum -a 1 = ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f): tom _ALLOWED_CHECKPOINT_TYPES (11 røde) · park uten checkpoint (1) · resume alltid-approve (2) · tolerant request_id (1) · tolerant vokabular (1) · revise uten feedback (1) · detach meter.charge (1) · detach trace.plan_reviews.extend (1) · detach ledger/hypotese-carry-overen (1) · pending_plan_reviews ignorerer request_id (1) · detach to-dører-nekten (1) · detach outbox/run-id-hoisten (1) · detach --resume-armen i required_scripted_roles (4 — MAJOR-2s KeyError: 'navigator' på den andre flaten som bygger en utforskning). ÉN MUTASJON FALSIFISERTE SUITEN (repoets vakuøs-gate-klasse, TIENDE gang): trace.plan_reviews .extend(parked.plan_reviews) kunne detaches med HELE suiten grønn (1058/5) — capen leser parked.plan_reviews DIREKTE, så den binder uansett, og de to første legene er identiske under begge implementasjoner. Gaten måtte derfor bli det TREDJE leget, der artefaktet ellers taper dag 1s revisjon og to ULIKE planer deler indeks 1; den nye testen er rød mot mutasjonen og alene. Ærlighets-grenser, uttalt: den hostede flaten NEKTER fortsatt (en synkron review ville blokkert både requesten og event-løkka som svarer /readiness); en park MIDT i løpet (etter en stall) har ingen nåbar sti under det skriptede manuset, så carry-overen som betjener den drives gjennom en CRAFTED parkert tilstand (budget_stop-presedensen); og resume-legets PlanReviewParked er et NORMALT utfall, ikke en feil.
Katalogkallet koster O(BASER), aldri O(KORPUS) — og det er stigens billigste trinn, ikke dens dyreste (ordre 20260825T213645Z, økt 65): list_bundles returnerte hele rot-indeksens body for HVER konfigurert base samtidig, pluss ett JSON-objekt per ufulgt kryss-lenke. Begge vokser med korpuset, så prisen på å finne ut hvilke baser som finnes ble satt av hvor mye de inneholder — progressiv disclosure snudd på hodet (målbilde §2/§4). MÅLT med o200k_base, instrumentet først validert mot commons' egne fasittall: 112 116 tokens over tre flate Vegnormal-baser, og 124 942 over de 171 grenbasene som erstattet dem — grenformen (vegnormal-okf 8145c23) lukket bundle-siden (−82…92 % på read_bundle) og gjorde katalogsiden VERRE, nøyaktig som det repoet forutså. Etter: 362 og 21 448 (per base 37 372 → 121 og 731 → 125). Et premiss ble felt FØR noe ble bygget på det: «indeksbodyen forteller hva basen handler om» er USANT for maskin-importerte baser — grenbasenes index.md har verken frontmatter eller prosa, den er en ren lenkeliste (målt: 959 bytes, første tegn -), så feltet var dyrt OG innholdsløst der. Fast vindu, aldri en andel av basen (_CATALOGUE_EXCERPT_CHARS = 200): en andel skalerer med korpuset igjen, bare med mindre konstant. Avkorting ANNONSERES som FELT (index_truncated ved siden av utdraget, aldri en markør limt inn i det — BudgetExceededs kø-(y)-regel), og en base som PASSER blir ikke merket avkortet og får hele bodyen: omisjon, aldri en løgn i noen av retningene. En ufulgt lenke overlever som ANTALL — økt 51s «et hopp er tolerert, men ikke lenger taust» står, mens per-lenke-detaljen blir liggende der den er handlingsbar (RunResult.skipped_links / DryRunReport.skipped_links) og ikke rir med i et kall hvis hele jobb er å være billig. Hele indeksen er fortsatt ETT read_file(id, "index.md") unna — et disclosure-nivå, ikke datatap. Taket (500 tegn/base) bor i TESTEN, ikke i explore.py: en test som importerte implementasjonens budsjett ville flyttet seg med det, og å heve budsjettet er nøyaktig regresjonen gaten finnes for. Load-bearing MÅLT (tests/test_catalogue_cost_loadbearing.py, 7 armer), ni mutasjoner alle røde mot HELE suiten
- grønn kontroll 1066/5 og golden demo-transcript.stdout BYTE-UENDRET (shasum -a 1 = ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f): ingen binding (4 røde) · bundet men vakuøst (2) · stille kutt (1) · over-annonsert (1) · per-lenke-lista rir med igjen (1) · det ufulgte faktumet slettet (1) · suffiks i stedet for ordrett prefiks (2) · en andel i stedet for fast vindu (2) · documents gjort konstant (1). M9 ble kjørt fordi documents var et felt uten gate — et felt ingen test kan se, råtner. MAJOR-1 var IKKE nødvendig: bindingen sitter i verktøykroppen bak en uendret CLI-flate. Ærlighets-grenser, uttalt: navigate_bundle kalles fortsatt per base per katalogkall (I/O og veggklokke, ikke tokens — ikke målt her); ingen LEVENDE modell har kalt det nye verktøyet, så at en manager velger BEDRE med et utdrag enn med hele indeksen er ikke bevist (structured-output-grensens klasse); og ordrens nevner for N100:2023 var 34 mens disken viser 40 — tallene bruker den målte nevneren. Måling: docs/2026-08-26-katalogkostnaden.md.
Et fravær ved en signeringsport sies i ORD; i dataene sies det ved å være borte (PM-tillegg 4, økt 77): PlanReviewRequest.current_progress og ParkedExploration.current_progress ble begge bygget med str(review.current_progress). Verdien er en MagenticProgressLedger | None og er None i hver kjøring målt så langt, så str() ga de fire tegnene None, rendererens truthiness-vakt fant dem ikke-tomme, og eksperten som skulle SIGNERE en plan ble vist en «progress so far»-seksjon hvis eneste innhold var ordet None — og de samme fire tegnene ble skrevet inn i {run_id}-plan-review.json, det ENESTE som krysser prosessgrensen i U12s asynkrone dør. _progress_text er den ENE konverteringen (ved siden av _plan_text): fravær blir tom streng, aldri "None". Datalaget sier fravær ved å være tomt (Bundle.skippeds tom-tuppel-regel), mens TERMINALEN sier det i ord — det er den ene flaten der omisjon er feil, fordi stillhet ved en port noen signerer er nøyaktig dét PlanReviewInputError alt nekter for EOF. Målingen endret testen: å reversere BEGGE kallsteder lot KUN en kildeinspeksjons-arm bli rød — en lint, ikke en gate, fordi de første armene konstruerer en PlanReviewRequest selv og aldri går inn i noen av stedene. Hvert sted har nå et ATFERDSMESSIG vitne som driver den EKTE døra: terminalen for den synkrone, den parkerte spørsmålsFILA for den asynkrone. Load-bearing MÅLT (tests/test_plan_review_progress_line_loadbearing.py, 7 armer), fem mutasjoner alle røde mot HELE suiten, hver med sin egen signatur + grønn kontroll 1202/5 og golden BYTE-UENDRET: begge steder reversert (3 røde) · det synkrone alene (2) · det parkerte alene (2) · terminalen går stille igjen (2) · plassholderen fyrer alltid og sluker en ekte ledger (1, kontrollen alene). Recorder-wiringen i resume_exploration er URØRT (uvitnet, defensiv — S2b).
evidence_for avleder en tier KUN for nøkkelen SPEC §5.3 tierer (PM-tillegg 5, økt 77): evidence_for(path, key="sources") REISTE ValueError. Tieren ble avledet UBETINGET gjennom trust_tier, som nekter en oppføring uten by-aktør — riktig, fordi en tillitsgrad avledet av en oppføring som identifiserer ingen mynter den proveniensen den påstår å lese. Men by er påkrevd av en VERIFIKASJONS-oppføring (SPEC §5.2), ikke av enhver provenienss-nøkkel: den avtalte segmenterte formen bærer segment_id/source_offset, en sources-liste bærer id/resource. Vakten tilhørende ÉN nøkkel ble anvendt på ALLE. trust_tier er URØRT — _TIERED_KEY navngir den ene nøkkelen §5.3 tierer, og enhver annen nøkkel kommer tilbake med state/reason/items_seen/entries og tier=None. admits_falsification flyttet MED, og det er samme faktum, ikke scope-krype: den leste tier != "unverified", og None != "unverified" er SANT, så en sources-liste som FINNES ville klarert en terskel om verifisering; den navngir nå tierene som klarerer. For hver verdi som var nåbar før endringen er de to skrivemåtene identiske — derfor står de eksisterende K5-armene grønne, og derfor er dette en innstramming og ikke en ny regel. Målingen korrigerte testen: en verified-verdi UTEN aktør når aldri trust_tier gjennom evidence_for i det hele tatt — dekoderen nekter formen først, som unreadable/unsupported-flow; begge vakter asserteres nå der hver av dem FAKTISK bor. Defekten fantes fordi parameteren aldri var ØVET: alle 11 kallsteder brukte defaulten (målt ved B4s slutt). Load-bearing MÅLT (tests/test_evidence_key_parameter_loadbearing.py, 6 armer), fire mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 1208/5 og golden BYTE-UENDRET: avled tieren ubetinget (3 røde) · reverter K5-terskelen (1, konsekvens-armen alene) · «fiks» det ved aldri å tiere (3, inkludert to eksisterende falsifiserings-armer) · løsne trust_tier i stedet (2, inkludert dens egen eksisterende gate).
read_bundle koster O(DOKUMENTER i én base), aldri O(bytes av den — S2c/MAJOR-3, økt 77): verktøyet returnerte okf.bundle_context, altså HELE den navigerte basen, og fordi utforskningens deltakere deler ÉN samtalehistorikk red det ene function_result-et med i hver senere prompt til full pris uten at noen ba om det igjen. MÅLT FØRST, med nevner, og committet som docs før én linje kode ble rørt (docs/2026-09-02-read-bundle-kontekstkostnad.md): 3 861 / 10 406 / 12 595 o200k-tokens for de tre eksempelbasene, 5 kopier per CLI---explore-kjøring (navigatør ×1, manager ×3, hypotesiser ×1) = 54 % / 59 % / 59 % av ALLE prompt-tokens. Instrumentet ble validert mot en KJENT POSITIV før bruk (det reproduserte commons' egne publiserte bundle_context-fasittall eksakt), og prompten måles som tekst + function_call + function_result — .text alene måler en kontekstbærende prompt til noen få tegn. Formen er katalogens, ett trinn ned på stigen (list_bundles = hvilke baser finnes, read_bundle = hva er i DENNE, read_file = hva sier dokumentet): én oppføring per konseptfil med name, type, title, chars. Etter: 259 tokens på tunnelbasen, utforskningens prompt-tokens −77 / −90 / −91 %. Listen bygges av Bundle.context_files, ALDRI files — det er dén property som dropper type: verdict-laget (og nestede index.md) på hvert nivå, og en liste bygget av files ville rutet tidligere dommer foran navigatøren UTENOM den gatede ExpeL-folden mens hver kostnads-arm forble grønn. Et premiss ble felt før noe ble bygget på det: «indeksbodyen er basens egen navigasjonsprosa, så den hører hjemme her» — tunnelbasens rot-indeks er alene 4 763 tegn ≈ 1 400 tokens, altså nesten hele taket, for et felt katalogen alt gir et bundet utdrag av og read_file(id, "index.md") fortsatt gir helt. Taket bor i TESTEN (_CEILING_CHARS = 1 500), katalogtakets regel av katalogtakets grunn. AVVIK fra ordren, uttalt: ordren ordlegger gaten i o200k-TOKENS; gaten bounder TEGN, fordi tiktoken ikke er en prosjektavhengighet og en gate som skipper når en valgfri pakke mangler er en gate som kan være stille fraværende — konverteringen er MÅLT (748 tegn / 259 tokens = 2,89 tegn/token), og ordrens eget kriterium er verifisert direkte én gang av instrumentet. «Ikke utløs» er bevist som en MÅLING, ikke som en forsikring: debattens tre okf.bundle_context-kopier er byte-identiske før og etter i alle tre baser (12 047 / 32 567 / 39 104 prompt-tokens, hver prompt uendret) — sterkere enn å påstå at run.py ikke ble rørt. Verktøybeskrivelsen og navigatørens instruksjon er oppdatert i samme trekk: begge påsto «read its navigated context», og en beskrivelse som lyver om kroppen er modellens instruks (Fase 3-klassen, påstander flaten gjør om SEG SELV). To eksisterende asserts ville blitt VAKUØSE i stillhet (read_bundle(...) != "" er sant for enhver liste, test_explore_loadbearing.py + test_bundle_id_reconciliation_loadbearing.py) og er styrket, ikke latt stå. Load-bearing MÅLT (tests/test_read_bundle_cost_loadbearing.py, 6 armer), sju mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 1 195/5 (fra 1 189/5, supersett, 0 fjernet) og golden demo-transcript.stdout BYTE-UENDRET (shasum -a 1 = ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f): reverter sømmen (7 røde) · bygg fra files (3) · bundet men VAKUØS tom liste (6) · dropp chars (2) · bær indeksbodyen likevel (4) · read_file trunkerer (2 — inkludert katalog-gaten, et uavhengig vitne) · detach reconcile_bundle_id (1). Ærlighets-grenser, uttalt: dette er IKKE «−59 % kostnad» — en navigatør som åpner k dokumenter betaler k read_file-resultater, og gevinsten er at den betaler for det den VALGTE og at hvert resultat rir fra SITT kall og framover; at en LEVENDE modell velger BEDRE med en liste enn med hele konteksten er IKKE bevist (structured-output-grensens klasse); multiplikatoren 5 gjelder dette manuset (misjonsreview-v2 § 4 målte 7× med et annet); debattens 3× er PM-ens egen beslutning og er urørt; prefiks-caching (≈ 60 % debatt / ≈ 40 % utforskning cachebart som koden står) er NOTERT, ikke bygget. Et fravær som var instrumentfeil, ikke faktum: første ETTER-kjøring rapporterte 0 kopier på to baser — sonden var en midtskive som traff norske tegn prompten serialiserer escaped; byttet til et ASCII-konseptfilnavn ga 5, som før.
Ekspertdommen kan ikke oppstå av STILLHET, og fraværet er en FØRSTEKLASSES tilstand (F2, non-goal 3, økt 66): run_project KREVDE verdict_input og kjørte capture_verdict ubetinget, CLI-en defaultet det til {"approved", "reviewed by expert"}, og hosting listet det som PÅKREVD. Netto: hver flaggløs kjøring myntet en ekspertgodkjenning ingen ga, den gikk inn i den delte storen, og run_portfolio bar den inn i neste prosjekts hypotese-prompt som en prior expert verdict — på flaten som ble overlevert 14.08. RunResult.verdict er nå Verdict | None, og None er hva stillhet produserer: ingenting myntes, ingenting lagres, ingenting varsles. Prinsippet sto allerede skrevet i repoet — RunFailures docstring: å fylle et felt med en dummy legger FABRIKKERT proveniens inn i aggregatet. Traceability koster ingenting, fordi nøkkelen DERIVERES fra kandidaten: RunResult.verdict_key (property, ikke lagret felt — en andre kopi av en nøklingsregel er kø-(p)) er verdicts.verdict_keys alt dokumenterte formål, identisk med verdict.id når en dom BLE gitt, og fortsatt meningsfull når ingen ble det; det er den outboxen og den hostede responsen stempler, så et artefakt fra en ukommentert kjøring er fortsatt dømbart og joiner tilbake via Steg-7-innboksen. Halv dom NEKTES på begge dører (FeedbackContract er ENESTE sted formen valideres, og CLI-en nekter ved navn FØR enhver mode-dispatch): den manglende halvdelen er ekspertens å skrive, aldri vår å defaulte — validering, ALDRI reparasjon (write_concept_file-presedensen). Hosting er WIDENING, ikke bryting: verdict_input flyttet _REQUIRED_FIELDS → _OPTIONAL_FIELDS, så hvert kall som finnes ute virker uendret; en kaller som utelot det fikk før 400 på et felt som ikke KUNNE fylles ærlig. De to mode-partisjonene fikk --decision/--rationale inn — og det er en KONSEKVENS, ikke scope-krype: kommentarene på begge stedene sa ordrett at en ærlig nekt var uimplementerbar fordi de non-None argparse-defaultene gjorde en eksplisitt verdi uskillbar fra defaulten. Med defaultene borte er den implementerbar, og «refused, never ignored» er partisjonens egen regel. run.verdict_notice er ENESTE renderer og leser dommen av kjøringens EGET stempel, ikke av argv. Ærlighets-grense, uttalt: referanse-fixturens SYNTETISKE verdict_input-rader står URØRT — de er merket SYNTETISK på fire steder og er reviewens F5 (måling av misjonspåstanden), ikke F2; Project.verdict_input er nå valgfri, så en rad UTEN dom er lovlig. Load-bearing MÅLT (tests/test_ungiven_verdict_loadbearing.py, 15 armer), åtte mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 1080/5 og golden demo-transcript.stdout BYTE-UENDRET (shasum -a 1 = ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f): detach fangst-gaten (5 røde) · gjeninnfør argparse-defaultene (22) · hosting krever fortsatt feltet (1) · CLI-en REPARERER en halv dom (2) · kontrakten reparerer en halv dom (1) · verdict_key lest av dommen i stedet for derivert (2) · begge partisjons-radene fjernet (2) · rendereren påstår en dom som aldri ble gitt (2). ÉN MUTASJON FALSIFISERTE TESTEN FØRST (repoets vakuøs-gate-klasse, ELLEVTE gang): --report-armen brukte et bart --report, som nekter med rc 1 uansett fordi --ledger mangler — testen sto GRØNN med partisjons-raden fjernet. Den kjører nå mot en argv report-modus ellers ville AKSEPTERT (gyldig --ledger + en kontroll som beviser rc 0 uten flaggene), så rc 1 er mutantens motsatte utfall. Migreringsnote: ingen ekstern kaller brekker — hosting utvider, CLI-ens gamle flaggform er uendret, og det som ENDRER seg er at en flaggløs kjøring nå SIER at ingen dømte i stedet for å påstå decision=approved.
Planen et menneske signerer er TEKST, aldri en objekt-repr — og fraværet av repr er en EGEN, bredere assert (BLOCKER-1, økt 67): fire steder gjorde str(review.plan) på en MAF Message som ikke har noen __str__ (MÅLT: type(Message).__str__ is object.__str__), så BEGGE HITL-dørene viste og lagret <agent_framework._types.Message object at 0x…>: terminalen F4 spør ved (explore.py:1395), de to opptakene i plan_reviews (:1404 approve, :1418 revise) og den PARKERTE spørsmålsfila U12 (:1478) — det ENESTE som krysser prosessgrensen. En ekspert som svarte approve signerte blindt. Fiksen er den eksisterende _plan_text (:966) på alle fire; ingen ny hjelper. Fire asserts var grønne mot defekten fordi de var TRUTHINESS eller SELV-SAMMENLIGNING: reviews[1]["plan"] != "", waiting[0].plan, og reviews[0]["plan"][:40] in out — den siste sammenlignet den samme repr-en med seg selv, så de to flatene var enige mens begge var uleselige. Diskriminatoren er innhold som KUN kan komme av Message.text: MAF komponerer plan-meldingen rundt managerens svar ORDRETT (målt), så en sentinel i det skriptede svaret er til stede når teksten ble tatt og fraværende når repr-en ble det. Sentinelen bor i et reason-felt fordi ingenting leser dem — å nøkle den til en ANSWER ville endret kjøringen den måler. str(review.current_progress) (:1396/:1479) er BEVISST urørt: den er en MagenticProgressLedger | None, ikke en Message, og pydantic renderer den lesbart (målt) — men i disse kjøringene er den None, så terminalen skriver «progress so far: None». Annen defekt, annen ordre. Load-bearing MÅLT (tests/test_plan_review_cli_door_loadbearing.py + tests/test_async_plan_review_loadbearing.py), fire mutasjoner — ÉN PER LINJE, fordi ordrens ene samlede revert undertestet og :1418 er revise-grenens egen kopi som ellers ikke hadde noe rødt vitne: :1395 → 1 rød (stdout) · :1404 → 2 · :1418 → 1 (T1 alene) · :1478 → 1 (async T9). Golden byte-uendret.
Generalprøven kan ÅPNE en base, og artefaktet sier hvilken (MAJOR-1, økt 67): --scripted-replies tok ÉN konstant streng per rolle, så ingen skriptet rolle kunne emittere et function_call — MÅLT 0 verktøykall / 0 approaches / 1 runde på 4/4 baser, mens hvert annet felt i {run_id}-exploration.json så ut som en kjøring som hadde virket. Måleprotokollens gratis trinn («bevis så mye som mulig før det dyre») kunne altså ikke bevise at navigatøren åpner noe, og etter en BETALT kjøring kunne ingen lese om den gjorde det. To halvdeler, hver gatet så den ANDRE ikke kan bære den. (a) ExplorationToolRecorder — en FunctionMiddleware på utforskningsagentene som registrerer NAVN + bundle_id-argumentet i KALL-REKKEFØLGE på den kaller-eide ExplorationTrace; trace_payload skriver det ved siden av quick_validations. SØSKEN av mcp_tools.ToolCallRecorder, aldri en gjenbruk: den filtrerer til KONFIGURERTE eksterne verktøy, dedupliserer per (server, tool) og returnerer SORTERT, fordi dens rad er en egress-påstand; denne beholder rekkefølge uten dedup, fordi et sortert dedupet sett ikke kan skille en generalprøve som LESTE en base fra en som bare listet dem. Å generalisere den ene til å tjene begge ville brutt den andre. RESULTATET registreres ALDRI — det er basens innhold, altså nettopp det MAJOR-3 målte til 73–93 % av alle prompt-tokens. Wiret i BEGGE workflow-byggene (explore() OG resume_exploration()) — men resume-armen er DEFENSIV og UVITNET, og det er målt, ikke antatt (budget_stop-presedensen): å detache KUN den andre forekomsten lot hele suiten stå grønn (1087/5), fordi ingen park/resume-scenario under det skriptede manuset når en verktøykropp. Den står fordi et gjenopptatt leg ellers ville registrert null verktøykall — samme stille gap som plan_reviews.extend i økt 64 — ikke fordi en test holder den. (b) et trinn-MANUS — en utforskningsrolle kan få en LISTE der et trinn er tekst eller ETT {"call": "<tool>", "args": {…}}. Formen utvider den ENE kanoniske _inner_get_response-kroppen (S2.5), aldri en andre klient: manuset ligger VED SIDEN AV selektoren (en selektor returnerer str ved kontrakt, og et verktøykall er ikke tekst), og et utløpt manus faller tilbake på selektoren — degradering til konstantformen, ikke til stillhet. Listeformen NEKTES for debattens roller ved navn, og hvert malformet trinn nektes ved navn (validering, ALDRI reparasjon). Å skripte navigatøren er IKKE nok, og det er MÅLT: med en KONSTANT manager konkluderer kjøringen etter én runde uten å ha gitt noen deltaker en tur, så tool_calls forblir tomt uansett hva navigatøren fikk. Manageren må selv få et trinn-manus — én tekst per stadium (fakta, plan, ledger, ledger, sluttsvar), samme grunn simulation._exploration_manager_reply nøkler på PROMPTEN og ikke prosjekt-ID-en: manageren får fem ULIKE spørsmål og én konstant svarer alle fem med første rundes ledger. Kontroll-testen med konstant navigatør (og manager i stadier) er dét som holder de to formene fra hverandre. Load-bearing MÅLT (tests/test_scripted_explore_door_loadbearing.py, 12 armer), ni mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 1087/5 og golden BYTE-UENDRET: detach recorderen fra begge byggene (1) · dropp tool_calls fra trace_payload (3) · sorter+dedupliser sinken (2) · registrer navnet uten basen (3) · nekt listeformen igjen (2) · aksepter lista men emitter tekst (1) · toler et malformet trinn (1) · la en debattrolle ta listeformen (1) · dropp ukjent-nøkkel-whitelisten (1). ÉN MUTASJON FALSIFISERTE TESTEN FØRST (repoets vakuøs-gate-klasse, TOLVTE gang): nekt-testen brukte {"invoke": …} og sto GRØNN med forms-sjekken detached — UKJENT-NØKKEL-grenen fanget den i stedet, så nekten under test hadde intet vitne. To grener, to armer, to mutasjoner. Ærlighets-grense, uttalt: at en LEVENDE modell kaller verktøyene er fortsatt ikke bevist (structured-output-grensens klasse) — dette gjør den GRATIS halvdelen av stigen ekte, ikke den betalte.
MAF-pinnen er en TRIPWIRE, ikke en frys — og det som gjorde løftet farlig var IKKE en form som forsvant (F15, 02.09, core 1.9.0 → 1.16.0, orchestrations 1.0.1 → 1.1.1): de to kan ikke løftes hver for seg (orchestrations 1.1.1 krever selv core>=1.15.0). Gulvet bor i ÉN konstant (_MIN_VERSION i tests/test_maf_version_guard.py) og pyproject-asserten DERIVERER sin forventede streng fra den — to literaler for ett faktum drifter (kø-(p)), og et driftet gulv er en vakt som slutter å vokte uten én lokal diff. 17 private/ugaranterte former, derivert fra repoets EGNE siteringer (hver _modul.py:linje-referanse i src/ + hver form en søm overstyrer eller konstruerer); 16 sjekket MEKANISK av en probe mot begge versjoner (1 endret), den 17. funnet av TESTSUITEN (endret) — 2 endret totalt. Splitten er ikke pedanteri: «2 av 16» ville tilskrevet proben et funn den ikke gjorde, og skjult at proben sjekker statiske egenskaper ved KILDEN mens den farlige endringen var en egenskap ved KJØRINGEN — nevner-disiplin anvendt på mitt eget instrument. Kjent-positiv: MiddlewareFailure (ny i 1.15.0) flippet NO → YES, altså KAN proben oppdage endring; _compaction.pys @experimental-markører ble FORKASTET som kjent-positiv fordi de teller 0 i BEGGE versjoner og derfor ikke diskriminerer noe. Den farlige endringen var den ordren navnga — formen som fortsatt importerer, men har flyttet semantikk i stillhet: en park skriver nå TO checkpoints og bare ÉN bærer plan-review-typen, så en feildeklarert _ALLOWED_CHECKPOINT_TYPES tømmer ikke lenger listingen — den taper nøyaktig den checkpointen som betyr noe, get_latest returnerer den ANDRE, og _parks latest is None-vakt passerte mens kjøringen svarte rc=0 og skrev et spørsmål som aldri kan bære svaret. Vakten sjekker nå EGENSKAPEN den alltid mente (str(request.request_id) in latest.pending_request_info_events — et DEKLARERT felt) i stedet for symptomet som pleide å innebære den, og fjerner dermed en privat avhengighet i stedet for å legge til en. ExperimentalWarning-paret P4 pkt. 2 betalte for å BEHOLDE er borte fordi MAF sluttet å sende det — _feature_stage.pys _add_runtime_warning emitterer ved FØRSTE BRUK, ikke ved import, og demoen instansierer ingen av de to typene; goldenens stderr er derfor TO linjer, regenerert som en BESLUTNING, mens site-packages-maskeringen er BEHOLDT (spannet er ubebodd, ikke pensjonert) og test_normalisation_does_not_mask_a_new_warning fortsatt er grønn. Load-bearing MÅLT mot HELE suiten, grønn kontroll 1089/5 og demo-transcript.stdout BYTE-UENDRET (shasum -a 1 = ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f): M1 revert av vakten → 1 rød. ÉN MUTASJON BLE IKKE RØD, og det står som en ÆRLIGHETS-GRENSE, ikke som en gate: spikens gjenopptak fra checkpoint_ids[-1] (siste element i en glob-ordnet listing — nøyaktig anti-mønsteret _parks docstring advarer mot) feilet i den første fullkjøringen etter bumpen og var GRØNN ved mutasjonen, altså rekkefølge-avhengig og flaky. Fiksen står på den observerte feilen, ikke på et rødt vitne. Rapport: docs/2026-09-02-f15-maf-pinnen.md.
Falsifisering MOT PROVENIENS: en dom hviler på det basen faktisk BÆRER, og det den ikke kunne fortelle deg er en del av dommen (B4, Steg 1–13, økt 75+76): parse_frontmatter er linjeorientert og leser en flow-verdi som ÉN streng, så verified: { by: …, at: … } — SPEC §5.2s kanoniske form — nådde konsumenten som ulesbar tekst, og en blokkform nådde den som tom streng. Begge så ut som «ingen proveniens». Den defekten er den samme fra begge sider, og produsenten MÅLTE den selv: llm-ingestion-okfs egen guard-parser avviser sin EGEN golden (docs/okf-nokkelinventar.md:219, OKFFrontmatterError … '[') — bekreftet på nytt ved Steg 13 mot 62b6192. Ett skann, to LESERE, aldri to parsere: _split_frontmatter er modulens ENESTE sted --- sammenlignes (gatet av en skanner-tellende arm, M14 → 1 rød), og decode_flow_value er den ene navngitte sømmen over de rå linjene. Dekoderen er nøkkel-agnostisk (aldri hardkodet {id, resource} — den avtalte segmenterte formen legger til segment_id/source_offset, så en to-nøkkels dekoder ville nektet nøyaktig de basene sømmen finnes for; M3 → 12 røde) og gjør ingen YAML-1.1-koersering (yes/on/1 forblir strenger — en bevisst divergens fra PyYAMLs resolver, skrevet ned i stedet for arvet i stillhet; M4 → 1 rød, en ratchet grønn ved konstruksjon). Tre tilstander, og den tredje ER poenget: evidence_for svarer present / absent / unreadable, og den ulesbare bærer trippelen (state, reason, items_seen) — «hvilken FORM» og «hvor MANGE» er to ulike operative spørsmål, BudgetExceeded-kø-(y)-regelen anvendt på en dokumentleser. Å kollapse unreadable inn i absent gjør en dom om MANGLENDE bevis til bevis for FRAVÆR (M7 → 4 røde); å rapportere én fast form for alle (M8 → 9 røde). K5-terskelen bor ÉTT sted (admits_falsification: present OG en tier over unverified) og har TO konjunkter som måles hver for seg (M19a → 2 røde, M19b → 1 rød). Nevneren er skrevet ned: SPEC §5.1 navngir SEKS oppføringsnøkler og produsenten skriver TO (62b6192), så terskelen krever kun det som faktisk emitteres — å kreve author/usage_count/last_modified ville gjort den unåbar i praksis mens den så streng ut på papiret. adjudication har en TREDJE token som er VÅR: vokabularet på tråden er lukket (proposed | adjudicated), og unknown er hva FRAVÆR betyr — aldri noe et dokument får erklære (M20a → 2 røde), og en bærer som gir fra seg en payload uten tilstanden er vokabularet uten sømmen (M20b → 1 rød). evidence_for KUNNE IKKE drive den (D-e → 5 røde): MÅLT er adjudication en SKALAR, og begge gyldige verdier kommer tilbake som ETT identisk unreadable/unsupported-flow-record, så den ruten kan ikke skille dem i det hele tatt; parse_frontmatter er skalarleseren over SAMME skann. Skriveren nekter nøyaktig det leseren ikke kan lese, og det er strukturelt, ikke en konvensjon: verified_field og write_concept_file reiser den SAMME navngitte FlowDecodeError (M5 → 5 røde, M16 → 3 røde, M17 → 1 rød). Det usikre tegnsettet er TRANSKRIBERT fra produsentens eget _FLOW_UNSAFE_RE (materialize.py:176, [,\[\]{}]|:\s) — ikke oppfunnet — og er BEVISST smalere: vår parseparator er kolon-MELLOMROM, så ":\t" kan ikke restrukturere en av våre par. Ko-drift er stengt av skrivesidens gate, ikke bare oppdagbar via en ekstern referent: planen spådde at M9 (skriver OG dekoder flyttes til blokkform sammen) ville la rundturen stå GRØNN. MÅLT er den spådommen ikke konstruerbar — skriveren kan ikke flytte alene (M9a → 26 røde + 8 feil), fordi render_frontmatter enlinjer hver verdi OG write_concept_file nekter formen; M9 krevde derfor at BEGGE vaktene ble slått av samtidig, og ga 17 røde inkludert rundturen. Det er et sterkere utfall enn planen ba om, og det er skrevet ned som målt, ikke som spådd. Navigasjonen forblir TOLERANT mens dekoderen nekter (OKF SPEC §4), bevist med BYTES: M10 → 1 rød, ett navngitt vitne, mens begge nav-goldenene og demo-transkriptet står. Identitet er PARET (bundle_id, concept_id) (D6/B1), og origin har TRE verdier: okf.reconcile_bundle_id er den ENE avledningsregelen — konseptets egen frontmatter først, rot- index.md som fallback, mountets basename til sist — og ResolvedBundleId.origin sier hvilken (declared-concept / declared-index / mount-derived). Påkrevd uten default, av cost_baseline_anchoreds grunn: begge defaults ville løyet om en hendelse. Ikke en boolean — en kaller som ikke kan skille «konseptet sa det» fra «vi falt tilbake to ganger» har fått et stempel den ikke kan revidere (D-i → 3 røde). MÅLT: null ^bundle_id-treff noe sted under shared/, src/, tests/ mot en kjent-positiv kontroll på 31 filer med ^type:, så begge erklærte grener er DEFENSIVE (budget_stop-presedensen) og drives fra CRAFTED baser; alle 27 bundle_dirs=-kallsteder står grønne. ⚠️ TO SETNINGER I DENNE RADEN ER ENDRET 03.09 — se slakke-raden nederst (S7a-3 pkt. 1): mount-avviket NEKTER ikke lenger (erklært vinner), og «begge erklærte grener er DEFENSIVE» gjelder kun dette repoet — K2 erklærer nøkkelen i 619 filer. explore._bundle_index forblir REN — to av dens egne armer konfigurerer kataloger som ikke finnes og forventer en id-feil, ikke en I/O-feil — så avstemmingen skjer der en base faktisk ÅPNES: explore.read_bundle (M11a → 1 rød), run_projects bundle-arm (M11b → 2 røde) og dispatcheren (M11c → 1 rød, som erstattet en privat Path(raw).name-kopi). En base uten lesbar index.md er ukjent, ikke uerklært — navigate_bundles fail-fast propagerer. BundleIdMismatch subklasser ValueError så den lander på CLI-ens nekt-tuppel og hostings 400-arm, aldri krasj-kanalen; nekten måles på null modellkall, ikke på exit-koden (M12 → 2 røde. Ærlighets-grense, MÅLT: planens påstand «exit-koden forblir 1 uansett» HOLDER IKKE for denne argv — mutanten reiser BudgetExceeded: rounds limit=12 observed=13 før noen nekt, så sink-asserten nås aldri. Asserten på KALL er likevel riktig design; den er det som ville fanget en nekt-etter-forbruk som DID returnerte rent). En kryss-base-kollisjon rapporteres, aldri droppet i stillhet (D2): VerdictStore.add er first-write-wins og _mint_id ekskluderer korpuset ved konstruksjon, så to baser som beskriver SAMME kandidat kollapser på én dom. _mint_id er URØRT (normativ i shared/method-spec.md, commons-eid) og add likeså — en drop DER kan like gjerne være mot en Steg-7-innboksdom eller et bundle-frø. Regnskapet bor i dispatcheren, som er det ENE stedet som holder id→base-kartet (M13 → 2 røde). Id-en hentes fra run_projects EKSISTERENDE notify-søm, aldri fra RunResult.verdict (D-l): notify fyrer INNE i fangst-blokka, altså nøyaktig når en dom finnes (F2), og båsen bygges FERSK hver iterasjon — hoistes den ut, leser en senere base forrige bases dom og fabrikkerer en kollisjon som aldri skjedde (D-l → 1 rød). MultiBaseResult.collisions DEFAULTER til tom tuppel (skipped_links-halvdelen: en tom trace er et ærlig POSITIVT utsagn), og collision_notice returnerer None på den — omisjon, aldri tom rad. Metoden er en DELT Agent Skill, forfattet i commons (D4): shared/skills/falsification- reviewer/ kommer KUN via git subtree pull — lokal forfatting ville gitt et wheel søskenet aldri arver, og INGEN test i suiten oppdager det avviket. Terminologi-gaten er den som biter (OKF bundle i kundevendt prosa → M18a, 1 rød), og den er paret med en KJENT-POSITIV kontroll på at regexen KAN finne strengen. Rammeverks-nøytraliteten har ÉN kopi (test_method_spec_is_framework_neutral), utvidet av Amendment 2 fra expert-reviewer alene til GUARDED_SKILL_DIRS — den nye skillen hadde ingen vakt i det hele tatt (M18b → 1 rød, egen signatur) — pluss en fail-closed arm som blir rød når et fremtidig subtree-pull bringer en TREDJE skill som ikke er listet. Det verkede eksempelet materialiseres fra frontmatter_verbatim ORDRETT (Amendment 3): den linjeorienterte frontmatter-projeksjonen kan ved konstruksjon ikke bære blokkform, så å bygge fra den ville gjort det ulesbare tilfellet absent og armen ville stått GRØNN mens den beviste det motsatte av sin egen docstring. Eksempelets egen dom er undecided, ikke survived — en påstand hvis ene mulige gjendriver var ulesbar ble aldri angrepet. Load-bearing MÅLT: 30 mutasjoner, ALLE røde mot HELE suiten, grønn kontroll 1189 passed / 5 skipped, alle tre byte-fasitene OK og demo-transcript.stdout BYTE-UENDRET (shasum -a 1 = ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f); node-ID-supersettet holder strengt (1094 → 1194, 0 fjernet). Per mutasjon: M1 27 · M2 2 · M3 12 · M4 1 · M5 5 · M6 1 · M7 4 · M8 9 · M9a 26+8E · M9 17 · M10 1 · M11a 1 · M11b 2 · M11c 1 · M12 2 · M13 2 · M14 1 · M15 1 · M16 3 · M17 1 · M18a 1 · M18b 1 · M19a 2 · M19b 1 · M20a 2 · M20b 1 · D-b 1 · D-e 5 · D-i 3 · D-l 1. TRE av planens spådde signaturer ble FALSIFISERT av målingen, og de står som målt: M9s «rundturen forblir grønn» (ikke konstruerbar), M12s «exit-koden forblir 1» (mutanten reiser i stedet), og M17s spådde PAR (kun 1 rød — verified_field("a: b", …) runder faktisk trippen, fordi _find_pair_separator tar FØRSTE kolon-mellomrom og verdien beholder sitt eget kolon). Operatørbeslutninger: D1 én dekoder-søm · D2 dispatcher-side kollisjonsregnskap · D3 én linjekilde bak begge lesere · D4 skillen forfattes i commons · D5 ingen ny avhengighet (ingen PyYAML) · D6/B1 identitet = (bundle_id, concept_id), konseptet først. D7-speiling er ÅPEN for dekoder-semantikken, som S3.2 og S4.0. Ærlighets-grenser, uttalt: evidence_for(path, key=…) med en ANNEN nøkkel enn verified REISER for enhver verdi som dekoder til oppføringer uten by, fordi tier avledes ubetinget — MÅLT: alle 11 eksisterende kallsteder bruker defaulten, så parameteren har aldri vært øvet, og det er RAPPORTERT, ikke fikset (utenfor denne ordren); verified_field validerer ikke at; og at en LEVENDE modell kaller falsifiseringsskillen godt er ikke bevist (structured-output-grensens klasse).
Den TREDJE projeksjonen inn i CostBaseline DERIVERES fra en tabell som alt er i basen — og den nekter heller enn å oppfinne (MAJOR-4, økt 78): cost-baseline.json er håndskrevet per prosjekt og baseline_from_project tilhører veg-domenet, så et INGESTERT anbudskorpus kunne navigeres og aldri forankres. okf.derive_cost_baseline(bundle, *, project_id) leser prisskjemaet. project_id er PÅKREVD keyword, ikke lest av basen: run._project_from_bundle fail-faster alt kjøringens id mot basens validator-input.json, så en andre lesing her ville vært kø-(p) — og ville dratt en IR-projeksjon inn i en funksjon hvis hele input er en tabell. PREMISSET BLE MÅLT FØR NOE BLE BYGGET PÅ DET, og ordrens to pekere navnga TO ULIKE FORMER: examples/*/expected-bundle/ bærer PIPE-tabeller, men hver eneste av dem er csv-/sql-kilt og rendret av render.render_table — xlsx-stien når ALDRI render_table. Målt (pandoc 3.10.2, produsentens egen _PANDOC_WRITER = "markdown" + _PANDOC_ARGS = ("--eol=lf", "--wrap=none"), mot produsentens egen tests/fixtures/two-line-krav.xlsx og et håndlagt Prisskjema): extract._extract_office konverterer, og inbox.py gir teksten videre til render_inbox_concept(sanitized_text, …) URØRT — resultatet er en pandoc SIMPLE table, der dash-linja definerer kolonne-spennene. En pipe-only leser ville altså vært INERT på nøyaktig det korpuset MAJOR-4 finnes for, og en simple-only leser inert på eksemplene ordren pekte på. Begge leses, av TO skannere over ÉN rollemapping og ÉN tallgrammatikk (_split_frontmatter-formen: ett skann, to lesere), aldri to kopier av semantikken. Span-slicing, ALDRI splitt på whitespace: K2s hele form er tomme priseceller, og en whitespace-splitt kollapser dem og skyver hver senere verdi én kolonne til venstre — en feilmapping som leses som DATA (M16 → 3 røde). Ingen skjønn noe sted: header-vokabularet er lukket og matches EKSAKT (en delstrengregel ville latt Enhetspris eks. mva og … inkl. mva kreve samme rolle, og leseren ville valgt mellom to priser), tallgrammatikken er lukket og dot-desimal (målt output er 1250.0/42.5, så et komma ville kjøpt ingenting og importert 1,250s tusenskille-vs-desimal-tvetydighet gratis — et håndskrevet norsk 1 250,50 er en NEKTET celle, uttalt), og hver tvetydighet er en nekt: ingen kandidat-tabell, mer enn én, to kolonner om samme rolle, to rader med samme kostkode. Delvis priset skjema nekter i SIN HELHET — ikke forsiktighet: en halvderivert base forankrer noen koder mens ProvenanceStamp.cost_baseline_anchored rapporterer True, og den biten er påkrevd-uten-default nettopp fordi begge defaults ville løyet. Skannet over context_files, aldri files (MAJOR-3-regelen). CostBaselineDerivationError subklasser ValueError (BundleIdMismatch-presedensen) — CLI-ens nekt-tuppel og hostings 400-arm, aldri krasj-kanalen. Wiret bak --derive-cost-baseline, ALDRI stille: ÉN oppløsning i run.pys bundle-arm tjener både full kjøring og live_dry_run, og nekten PROPAGERER i stedet for å degradere til fil-lasteren (load_mandate-regelen — en kaller som ba om derivasjon og fikk en uforankret kjøring er besvart av en stille nedgradert ordre). Tre CLI-nekter, alle ved NAVN: krever --bundle-dir, refusert i --portfolio (ved navn, ikke ved gjennomfall til --bundle-dir-kravet — --explore-presedensen) og i report_forbidden (report-modus returnerer FØR nekten, så en utelatelse er et stille DROPP, ikke en nekt — F4-gapet). FIXTUREN er MÅLT, ikke håndskrevet: begge basene under tests/fixtures/ er pandocs output ORDRETT, og den uprisede er K2s faktiske pre-award-form — kolonnene OVERLEVER som blanke (målt), så tabellen ER en kandidat og nekten blir den skarpe: leseren identifiserer kolonnene, leser tomme celler og nekter ved navn. validator-input.json skrives KUN i testen, aldri inn i den innsjekkede fixturen (measure/claimed_saving_nok er menneskets/mandatets). pytest.raises(ValueError) ville IKKE gatet arm (b), og det er MÅLT, ikke resonnert: M17 (drop positivitetsvakten) får mutanten til å reise pydantic_core.ValidationError — isinstance(e, ValueError) is True, isinstance(e, CostBaselineDerivationError) is False — så en løsere arm ville stått grønn mot nøyaktig den mutasjonen den finnes for. Load-bearing MÅLT (tests/test_cost_baseline_derivation_loadbearing.py, 22 armer), 18 mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 1230 passed / 5 skipped (fra 1208/5, supersett, 0 fjernet) og golden demo-transcript.stdout BYTE-UENDRET (shasum -a 1 = ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f): M1 detach run-wiringen (2 røde) · M2 fallback ved nekt (1) · M3 hopp over uprisede rader (2) · M4 fabrikkér null (1) · M4b fabrikkér null uten tom-celle-nekten (1) · M17 drop positivitetsvakten (1) · M5 transponer mengde/enhetspris (3) · M6 skann files (1) · M7 ta første tabell ved tvetydighet (1) · M8 ta første kolonne ved duplisert rolle (1) · M9 last-write-wins på duplisert kode (1) · M10 utvid tallgrammatikken (1) · M11 drop simple-skanneren (3) · M12 drop pipe-skanneren (7) · M13 detach --bundle-dir-nekten (1) · M14 drop fra report_forbidden (1) · M15 drop fra portefølje-partisjonen (1) · M16 whitespace-splitt (3). Ærlighets-grenser, uttalt: NS 3451 seksjonsrader (kode + overskrift, ingen mengde, inne i et ellers priset ark) er IKKE klassifisert — K2 selv var ikke tilgjengelig å måle her, så et slikt ark NEKTER, og regelen skrives når noen kan måle den ekte formen (en rad som er tom over alle tre kolonner er derimot en blank spacer og hoppes over); stempelet sier AT en kjøring var forankret, aldri HVILKEN av de tre projeksjonene forankret den; den hostede flaten er BEVISST urørt (feltet er ikke i whitelisten, så 4e-halvdelene står uendret); og ingen LEVENDE K2-fil er lest — fixturen er syntetisk, og at produsenten faktisk emitterer denne formen for K2s Prisskjema er MÅLT på pandoc-stien, ikke på K2.
Den ERKLÆRTE bundle_id-en er identiteten; monteringsnavnet er en filsystem-tilfeldighet (S7a-3 pkt. 1, økt 81): til 03.09 NEKTET reconcile_bundle_id en base som erklærte en id katalogen ikke bar. Målt mot den første leverte basen som erklærer sin egen id (K2: 618 av 630 konseptfiler + rot-index.md, alle k2-trinn1-20260903, levert som K2-bundle-20260903) var følgen at basen ikke kunne åpnes slik den var levert — botemiddelet var å montere den på nytt for hånd, én gang per leveranse, for alltid. Det er en konsument som avviser en produsents legitime output over et katalognavn. PM-beslutning: konsumenten slakker. Erklært vinner (konsept → rot-index → mount, B1s rekkefølge URØRT), avviket REGISTRERES — ResolvedBundleId.mount bærer den overkjørte katalogen, ProvenanceStamp.bundle_id_source og DryRunReport.bundle_id_source bærer hele oppløsningen inn i artefaktene, og bundle_id_notice er ENESTE renderer, med TO kallsteder (returnerer None ved enighet — omisjon, aldri tom rad; omisjonen er selv gatet, M5 → 2 røde inkludert et UAVHENGIG eksisterende vitne i test_navigation_visibility_loadbearing). Stempel-feltet er PÅKREVD uten default av cost_baseline_anchoreds grunn, og her skjerpet: None er en VERDI (veg-stien har ingen base), så et utelatt felt måtte bety det samme som «ingen base» — nøyaktig stillheten kravet lukker. Det som FORTSATT nekter er den ekte kollisjonen: to KONSEPTER i ÉN base som erklærer ULIKE id-er (assert_declared_ids_agree, kalt ved hver dør som ÅPNER en base). Rot-index.md er IKKE med i enighets-settet — B1 anvendt en gang til: konsept-slår-index er en PRESEDENS-regel, så en index i utakt med sine konsepter er fallbacken som taper, ikke to konsepter som kolliderer; å folde indeksen inn ville nektet nøyaktig de K2-formede basene slakken finnes for (M3 → 1 rød). Sjekken er en EGEN funksjon, ikke en gren i reconcile_bundle_id: den trenger en navigert bundle, resolveren må forbli REN (_bundle_index løser id-er for kataloger som kanskje ikke finnes), og separat gir den sin egen mutasjon per dør (M1/M2 → 1 rød hver). explore._bundle_index løser nå den erklærte id-en, og det er en KONSEKVENS — ikke scope-krype: den brukte Path(raw).name mens dispatcheren brukte reconcile_bundle_id(raw).id; så lenge avviket ble nektet KUNNE de ikke divergere, men med erklært-vinner mynter explore() approaches som navngir MOUNTET mens dispatcheren ruter på ERKLÆRINGEN — en utforskning hvis eget mandat er uruterbart (M9 → 2 røde, M11 → 1 rød). Uleselig base faller tilbake til basenavnet i stedet for å reise, fordi to av _bundle_indexs egne armer konfigurerer kataloger som ikke finnes og forventer en ID-feil, ikke en I/O-feil — ingenting utvides: den indeksen svarer på hvilke id-er som kan NAVNGIS, og en base ingen kan lese nektes et øyeblikk senere av den døra som faktisk åpner den. Load-bearing MÅLT (tests/test_bundle_id_slack_loadbearing.py, 13 armer), ti mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 1243/5 og golden demo-transcript.stdout BYTE-UENDRET (shasum -a 1 = ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f): M1 detach gaten i run_project (1) · M2 detach den i read_bundle (1) · M3 fold indeksen inn i enighets-settet (1) · M4 gjeninnfør mount-nekten (9) · M5 rendereren skriver alltid linja (2) · M6 detach CLI-utskriften (1) · M7 konstant stempel-wiring (1) · M8 konstant dry-run-wiring (2) · M9 _bundle_index tilbake til mountet (2) · M11 dispatcheren tilbake til mountet (1). TRE ARMER I test_bundle_id_reconciliation_loadbearing ble SKREVET OM, ikke slettet — (e)/(f)/(j) pinnet nekten beslutningen fjernet; (j) ble SKARPERE enn den den erstattet (erklært id ruter, mountet nektes — to implementasjoner som skiller seg i BEGGE halvdeler, ikke i en exit-kode). Ærlighets-grenser, uttalt: uten concept_name svarer rot-index.md, så en base hvis index erklærer X mens konseptene erklærer Y løser til X (B1s rekkefølge, urørt); portefølje-armen er BEVISST IKKE wiret — der er bundle_id_source None ved konstruksjon (intet referanse-prosjekt setter bundle_dir), så en tredje utskrift ville vært død kode; det er en ANNEN avgjørelse enn cost_baseline_anchoreds, som wiret nettopp den armen DEFENSIVT og drev den fra en crafted PortfolioResult, og den står her fordi stillhet om asymmetrien er det eneste gale svaret. Og dispatcherens «to baser deler id»-nekt er NYLIG NÅBAR — den krevde før to monteringer med samme basenavn, nå kolliderer to ULIKT navngitte kataloger som erklærer samme id. Kontrakt: docs/okf-konsum-kontrakter.md § 3.1.
Stigen har tre trinn: list_bundles → read_bundle → read_dir → read_file (S7a-3 pkt. 2, økt 81): MAJOR-3 bygde read_bundle om fra HELE basen til én oppføring per konseptfil, og på de tre eksempelbasene var det −77…91 %. Så kom det første EKTE korpuset: K2 navigerer til 629 konsepter bak 478 nestede indekser, og en listing av 629 koster 42 761 o200k-tokens som rir i 7 av 12 prompter = 89 % av alle prompt-tokens. Bindingen holdt asymptotisk og priset likevel hele korpuset, fordi prisen på å finne ut HVA en base inneholder var satt av hvor mye den inneholder. De 478 indeksene ble dessuten BYGGET av navigasjonen, KONSUMERT av den og så flatet ut — agenten så 629 søsken og fikk aldri vite at korpuset hadde en form. MÅLT ETTER: rotnivået er 3 954 tegn / 1 495 tok, listing-tokens 307 573 → 12 595, og utforskningens prompt-tokens 343 826 → 49 225 (−86 %). BEFORE og AFTER er kjørt i SAMME økt med samme kode (BEFORE er en mutasjon), og BEFORE reproduserer S7a-2s publiserte tall til 0,03 % — den kjent-positive kontrollen på instrumentet. okf.directory_listing er ENESTE renderer og begge verktøy ER den på hvert sitt nivå; to kopier av en listing-regel ville drevet til to svar om én base (kø-(p)). ET PREMISS I ORDREN BLE FELT FØR NOE BLE BYGGET PÅ DET: context_files har ALDRI holdt hierarkiet tilbake — hver BundleFile.name er allerede den fulle bundle-relative stien, så treet var utledbart fra navnene; det var RENDERINGEN som flatet det ut. Dét er grunnen til at bundle_context og begge nav-goldenene er BYTE-IDENTISKE etter endringen (ordrens eget krav), gratis og ikke av forsiktighet. Kataloger utledes av STIER, aldri av index.md (en nestet indeks er navigasjon, ikke innhold), og listingen bygges av context_files, ALDRI files — en katalog-TELLING fra files ville reklamert for dokumenter navigatøren ikke får se (N2 → 7 røde). Hver sti er BUNDLE-RELATIV, altså brukbar ordrett som neste kalls argument — en nivå-relativ form måtte komponeres av en modell, og en sti som aldri fantes er verre enn ingen sti (_index_excerpt-regelen, ett trinn opp; N7 → 1 rød). documents på en katalog-oppføring er antallet i hele SUBTREET — hva subtreet holder, ikke hva ett read_dir returnerer — og beskrivelsen sier hvilken av de to det er. Ukjent sti NEKTES ved navn (BundlePathNotFound, ValueError-subklasse som BundleIdMismatch): en tom listing er umulig å skille fra en katalog som finnes og er tom (N5 → 1 rød). Verktøybeskrivelsene og navigatørens instruksjon flyttet i SAMME commit — en beskrivelse som lyver om kroppen ER modellens instruks (Fase 3-klassen; N9 → 1 rød). TO EKSISTERENDE ASSERTS VILLE BLITT VAKUØSE I STILLHET og er styrket: len(payload) er nå antallet NØKLER (tre, alltid), så test_read_bundle_cost_loadbearings størrelses-arm talte nøkler, og write-frihets-armen i test_explore_loadbearing kalte ikke det nye verktøyet i det hele tatt. AVVIK fra ordren, uttalt og målt: ordren binder «K2 < 1 500 tegn» — K2 kan ikke være en testavhengighet (utenfor repoet; MAJOR-3-gaten har samme begrensning), og tallet er ikke oppnåelig: rota bærer 39 identifiserbare oppføringer og måler 3 954 tegn. Gaten binder derfor 1 500 tegn per listing over basene den KAN se, pluss egenskapen som ga fallet (kostnaden følger oppføringer på ETT nivå, ikke dokumenter i basen), med en FLAT kontroll over 5× taket — uten den ville en grønn binding like gjerne betydd at fixturen var liten. Ordrens ANDRE binding («read_dir over største katalog bundet») er MÅLT med den SHIPPEDE funksjonen over alle 478 nivåer i K2: verste nivå noe sted er 6 073 tegn / 2 094 tok (65 underkataloger) = 4,9 % av den flate formens 42 761 — dyrere enn rota fordi hver sti er bundle-relativ, altså den målte prisen på at en sti er brukbar ORDRETT i neste kall. Load-bearing MÅLT (tests/test_hierarchical_navigation_loadbearing.py, 9 armer), ni mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 1252/5 og golden BYTE-UENDRET (shasum -a 1 = ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f): N1 reverter sømmen (4) · N2 bygg fra files (7) · N3 bundet men VAKUØST tom (12) · N4 dropp chars (5) · N5 ukjent sti blir en tom listing (1) · N6 read_dir ikke registrert (6) · N7 nivå-relative navn (1) · N8 katalog-tellingen konstant (2) · N9 instruksjonen beskriver den gamle stigen (1). Ærlighets-grenser, uttalt: dette er ikke «−86 % for enhver kjøring» (en navigatør som stiger ned k nivåer betaler k listinger); at en LEVENDE modell navigerer bedre med en struktur enn med 629 flate dokumenter er IKKE bevist (structured-output-grensens klasse); multiplikatoren gjelder dette manuset; og navigate_bundle kalles fortsatt per verktøykall (I/O, ikke tokens — ikke målt). Måling: docs/2026-09-03-hierarkisk-navigasjon-k2.md.
Sporet sier HVILKE dokumenter navigatøren åpnet, ikke bare hvilken base (S7a-3 pkt. 3, økt 81): ExplorationToolRecorder registrerte NAVN + bundle_id i kall-rekkefølge (MAJOR-1). Over de tre eksempelbasene holdt det — 39 konsepter, og en kjøring som åpnet to av dem etterlot et spor en operatør kunne resonnere om. Over K2 gjør det ikke: 629 konsepter, og tool_calls leser read_file, k2 to ganger, så hvilke to av 629 kan ikke leses ut av leveransen i det hele tatt — økt 77 og 81 måtte begge instrumentere kjøringen for hånd for å svare. ToolCall.path registreres for read_file OG read_dir; et spor som navnga dokumentene men ikke katalogene ville sagt hvor en kjøring ENDTE uten å si hvordan den kom dit. RESULTATET registreres fortsatt ALDRI, og det er MAJOR-1s beslutning gjentatt nettopp fordi pkt. 3 er øyeblikket den var lettest å oppheve: resultatet ER basens innhold, målt til 89 % av hver prompt-token i en K2-kjøring. "" for et verktøy som ikke tar argumentet — bundle_ids egen regel anvendt på det andre feltet; en verdi oppfunnet for et argument ingen sendte er falsk attribusjon. ÉN argumentleser for begge felt (_string_argument, kø-(p)): to kopier av «les denne nøkkelen ut av begge formene FunctionInvocationContext tillater» ville stått fritt til å være uenige om hva et fraværende argument betyr. Load-bearing MÅLT (tests/test_tool_call_path_loadbearing.py, 5 armer), fire mutasjoner alle røde mot HELE suiten + grønn kontroll 1257/5 og golden BYTE-UENDRET (shasum -a 1 = ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f): P1 detach registreringen (3) · P2 dropp path fra trace_payload (3, inkludert et EKSISTERENDE vitne) · P3 koerser en ikke-streng til en etikett (2) · P4 les kun Mapping-formen (2).
Forslaget kan OPPSTÅ fra kommisjonen og basens eget prisskjema — og ordrens diagnose var feil (S7b-forberedelse, økt 82): ordren sa at forslaget *leses fra en håndskrevet validator-input.json. Symptomet er ekte — en base uten fila nekter med FileNotFoundError før første modellkall — men diagnosen ble felt FØR noe ble bygget på den: SavingsProposal har ALLTID blitt konstruert av generate._parse_ir fra MODELLENS svar; fila er en fasit VED SIDEN AV kjørestien, påkrevd kun som prosjektets IDENTITET. Det skillet avgjorde at S7b er to sømmer, ikke én, og at bare den ANDRE er bygget her. Nevneren: tre lesere, ikke én — run.py:453 (hver bundle-kjøring), verdicts.py:507 (kun med ikke-tom store) og run.py:1662, dispatcherens rutingsnøkkel, som bevisst ikke tar project_id fordi den leser den derfra. Å gjøre IR-projeksjonen valgfri er den ANDRE sømmen: MÅLT, dokumentert, IKKE bygget. Arbeidsdelingen er hele designet: eksperten sier HVA (Approach.label → measure, VERBATIM), HVILKE linjer (affected_codes) og HVOR MYE (claimed_saving_nok); dokumentet sier MENGDE og PRIS (derive_cost_baseline, MAJOR-4). candidate_from_approach oppfinner ingenting og nekter ved NAVN på alle tre gap. Anslaget bor på Approach, aldri på Mandate — settles egen regel: tilnærminger er ALTERNATIVER og summeres aldri, så ett tall på mandatnivå ville vært tvetydig over N; og det er IKKE kjøringens MÅL (contracts.GoalContract eier nettopp ett sådant), hvilket står skrevet der feltet innføres, ellers leses det som den (p)-driften modulen forbyr. Null modellkall er STRUKTURELT: run.evaluate_mandate_candidates er SYNC, så den kan ikke awaite et chat-kall — ingen mutasjon av kroppen kan stille innføre ett; CLI-armen asserterer det likevel ATFERDSMESSIG (_default_factory patchet til å raise), fordi rc 0 alene også er utfallet til en dør som gjorde ingenting. allow_own_proposals får en not_evaluated-RAD, ikke en nekt: raden kan ikke fylles uten en modell, men å utelate den gjør den uskillbar fra en tilnærming ingen bestilte (ApproachOutcomes egen regel), og å nekte hele kjøringen ville vært feil andre veien — feltet defaulter til True. Fixturen brukes URØRT, og dét er armens poeng: test_cost_baseline_derivation_loadbearing må kalle _runnable() og skrive en validator-input.json inn i en kopi før run_project ser på den. Load-bearing MÅLT (tests/test_proposal_from_mandate_loadbearing.py, 18 armer), seksten mutasjoner, FEMTEN røde mot HELE suiten + grønn kontroll 1275/5 (fra 1257, supersett, 0 fjernet) og golden demo-transcript.stdout BYTE-UENDRET (shasum -a 1 = ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f, INNHOLD — ikke git-blob): M1 detach CLI-dispatchen (1) · M2 fabrikkér et anslag (2) · M3 default kodene til hele skjemaet (1) · M4 toler en ukjent kode (1) · M5 bygg lazily (1) · M6 utelat own-proposal-raden (1) · M8 detach --mandate-nekten (1) · M9 detach --derive-cost-baseline-nekten (1) · M10 dropp fra portefølje-partisjonen (1) · M11 dropp fra report_forbidden (1) · M12 measure er ikke ekspertens ord (1) · M13 baseline-rekkefølge i stedet for ekspertens (1) · M14 rut på mount-navnet (1) · M15 fabrikkér usikkerhetsbånd (1) · M16 detach enighets-gaten ved DENNE døra (1). evaluate_mandate_candidates er den TREDJE døra som ÅPNER en base, og den fikk sitt EGET vitne (M16): S7a-3s rad enumererer dørene med vilje («separat gir den sin egen mutasjon per dør»), fordi en uvitnet kopi kan regrere ALENE mens de to andre står grønne. project_id NARROWES, aldri defaultes: args.project_id or "" ville nådd derive_cost_baseline og myntet en CostBaseline(project_id="") — en fabrikkert identitet, nøyaktig formen cost_baseline_anchored er påkrevd-uten-default for å forby; unåbar i dag, så det er en assert og ikke en default som stille er uenig med guarden over. TRE MUTASJONER FALSIFISERTE TESTEN FØRST (repoets vakuøs-gate-klasse, TRETTENDE til FEMTENDE gang): (i) M5 sto GRØNN — armen asserterte kun pytest.raises, og BEGGE implementasjoner reiser mens ingen rad når kalleren uansett, så de er uskillbare utenfra; det er økt 57s regel («en nekt etter forbruket ser identisk ut ved exit-koden») anvendt på CBC-solves, og testen TELLER nå solves med en kontroll som beviser at telleren beveger seg. (ii) M14 sto GRØNN — armen brukte f"not-{declared}", som matcher verken mount eller erklæring, og fixturene erklærer ingen bundle_id (S7a-3 målte null ^bundle_id-treff under tests/), så de to SAMMENFALLER der; den nye armen bygger en base som erklærer en id ulik katalognavnet og asserterer BEGGE halvdeler. (iii) M16s FØRSTE arm erklærte de to id-ene på rot-index.md og den ene konseptfila, og sto GRØNN — S7a-3 holdt rot-indeksen UTENFOR enighets-settet med vilje, fordi konsept-slår-index er en PRESEDENS-regel: en index i utakt med sine konsepter er fallbacken som taper, ikke to konsepter som kolliderer. Armen bruker nå TO konseptfiler. ÉN MUTASJON FORBLIR GRØNN, OG DET ER EN ÆRLIGHETS-GRENSE — IKKE EN GATE: M7 (døm UTEN baselinen) er strukturelt uobserverbar, fordi kandidaten er BYGGET fra baselinen og stage 0 derfor avstemmer med 0 % avvik ved konstruksjon; baseline= står som en DEFENSIV, uvitnet søm (budget_stop-presedensen), ikke som noe en test holder. Flere ærlighets-grenser, uttalt: assumptions er TOM (et bånd kan ikke avledes fra én pris), så Monte Carlo er degenerert (P10 == P50 == P90) mens stage 3 fortsatt rapporterer persentiler — det som binder er stage 0, stage 2/4b og pydantics claimed <= total; measure er ikke bare prosa, men stage 5s METHOD_CAPS-oppslagsnøkkel, så en ekspert-label treffer metode-cap-en kun om den ER et registrert metodenavn; den hostede flaten er BEVISST urørt (feltet er ikke i whitelisten, så 4e-halvdelene står uendret); og ingen LEVENDE K2-fil er lest — fixturen er syntetisk, som i MAJOR-4. MÅLT, RAPPORTERT, IKKE FIKSET (utenfor ordren): --mandate selv står IKKE i report_forbidden, så --report --ledger X --mandate Y DROPPER kommisjonen i stillhet — F4-gapets klasse, på et flagg som er eldre enn denne ordren. Måling: docs/2026-09-03-forslag-fra-mandat.md.
STATE.md er local-only (gitignored). Voyage session-state er efemert; STATE.md er kanonisk kontinuitet.
Prosess: Voyage-plugin (/trekbrief → /trekplan → /trekexecute → /trekreview) per større fase.

Communication patterns

When linking to local files in responses, use named markdown links — [Human-friendly name](file:///absolute/path), never bare file:// URLs or autolinks <file://...>, always absolute paths (never ~/ or relative), one bullet per file when there are several. (Bare file:// URLs render only the first as clickable across multiple lines; named links stay independently clickable.)

160 KiB Raw Blame History Unescape Escape