Approved by the project owner after two independent reviews of the model specification, before anything is computed and before any code exists: overall verdict, M2 against the price of compute, verdict per price scenario with fixed build-out paths, the M4 requirement, M3 in normal and dry years, the M6 numerator and year, a symmetric M7 threshold, a grid-purchase reference run, and the limit for state risk. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
551 lines
38 KiB
Markdown
551 lines
38 KiB
Markdown
# Modellspesifikasjon (utkast 2)
|
||
|
||
Status: utkast 2, skrevet 2026-11-11 før noe er regnet og før noen kode finnes. Utkast 1 er lest av to
|
||
uavhengige fagfeller (én faglig, én djevelens advokat). Funnene og hva som er gjort med hvert av dem, står i
|
||
`fagfellevurdering-utkast-1.md`. Spesifikasjonen sier hvilke ligninger modellen består av, hvilke størrelser som
|
||
inngår, og hvor hver parameter kommer fra i kildebanken (`kilder/`, postnummer `K..-...`). Den leses sammen med
|
||
`FORHANDSREGISTRERING.md`, som sier hva som testes (mål M1–M7). Parameterverdiene her er kandidater med spenn.
|
||
De fryses i en egen commit før første resultatkjøring (kapittel 15).
|
||
|
||
«Åpen» betyr at kildebanken ikke har en bekreftet post som dekker størrelsen. Slike størrelser får et bredt
|
||
spenn, og følsomheten for dem skal vises.
|
||
|
||
## 0. Rammer
|
||
|
||
**Indekser.**
|
||
- $a \in \{A, B, B', C, R, 0\}$: kraftløsning. A = ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, uten nett.
|
||
B = kjernekraft koblet til nettet, dimensjonert for datasenterets energibruk. B′ = samme kraftverk som i A,
|
||
koblet til nettet (kreves av regel 4 i forhåndsregistreringen: A skal måles mot hva samme kraftverk er verdt på
|
||
nettet). C = ny fornybar kraft med fleksibilitet. R = referansekjøring: kjøp fra nettet uten ny kraft. 0 = ingen
|
||
statlig satsing.
|
||
- $e$: eierform (kapittel 8). $t$: år, $t = 0$ i beslutningsåret. $k$: anlegg. $z$: prisområde (NO1–NO5).
|
||
$s$: prisscenario for regnekraft. $w$: værår. $\omega$: trekning i Monte Carlo.
|
||
|
||
**Enheter og priser.** Alle beløp er reelle, i 2025-kroner. Alle renter og avkastningskrav er reelle og før
|
||
skatt. Nominelle satser i kildene regnes om med $(1 + i)/(1 + \iota) - 1$, der $\iota$ er forventet prisvekst i
|
||
kildens valuta. Dollar regnes om med 10,3912 kr/USD (snitt 2025, K03-020). Effekt i MW, energi i MWh,
|
||
investering per MW (kildenes kr/kW ganges med 1 000), regnekraft i MW IT-last.
|
||
|
||
**To regnemåter som ikke blandes.**
|
||
- *Kontantstrøm* (kapittel 6 og 7): investeringer føres i året de betales, og diskonteres. Renter i byggetiden
|
||
legges ikke til; tiden ligger i diskonteringen.
|
||
- *Nivåisert kostnad* (kapittel 1–3): investeringen gjøres om til en årlig kostnad med renter i byggetiden og
|
||
annuitetsfaktor. Den brukes til M2, til likevektsbetingelsen og til å sammenligne med kildenes tall. Samme
|
||
rente brukes i begge regnemåter for samme eiendel.
|
||
|
||
$$\mathrm{CRF}(\rho, L) = \frac{\rho}{1 - (1 + \rho)^{-L}} \tag{S1}$$
|
||
|
||
**Analyseperiode.** Fra beslutningsåret til siste kraftverk er avviklet, og minst til 2100, med restverdi for det
|
||
som lever lenger (K09-002; R-109 pkt. 6.3 og 6.4).
|
||
|
||
**Hva modellen er.** En års-oppløst tekno-økonomisk modell med usikkerhet. Kraftmarkedet er representert i
|
||
redusert form med værår og én stresstime (kapittel 5), ikke som en timesoppløst markedsmodell.
|
||
|
||
## 1. Kraftverket
|
||
|
||
### 1.1 Kjernekraft: investering
|
||
|
||
Investering per MW for en enhet med effekt $P_u$, som nummer $n$ av designet:
|
||
|
||
$$c_N(P_u, n) = c_{N,\text{ref}} \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu - 1} n^{-b}, \qquad b = -\log_2(1 - \ell) \tag{S2}$$
|
||
|
||
$\nu$ er skalaeksponenten (små enheter koster mer per MW når $\nu < 1$) og $\ell$ læringsraten per dobling. $n$
|
||
teller enheter av samme design i verden, ikke bare i Norge, og $\ell$ kan være null eller negativ. Nivåisert
|
||
investering med renter i byggetiden:
|
||
|
||
$$I_N = \xi_N\, c_N\, P_u \int_0^{\tau_N} w(x)\,(1 + \rho)^{\tau_N - x}\, dx, \qquad \int_0^{\tau_N} w(x)\, dx = 1 \tag{S3}$$
|
||
|
||
med byggetid $\tau_N = \tau_{N,0}(1 + \delta_N)$ og utbetalingsprofil $w$. $(\xi_N, \delta_N)$ trekkes med positiv
|
||
korrelasjon.
|
||
|
||
**Overskridelser telles én gang.** Kildene har to typer kostnadstall. *Budsjettall* (leverandørers anslag,
|
||
planlagte prosjekter) ganges med $\xi_N$ fra referanseklassen for kjernekraft (K03-044, K03-045).
|
||
*Utfallstall* (avsluttede prosjekter) har $\xi_N = 1$. Kjernekraftutvalgets spenn (K03-020) er en
|
||
konsulentvurdering der høy ende ligger over realiserte vestlige prosjekter; om det inneholder reserver for
|
||
overskridelse, er ikke avklart, fordi konsulentrapporten ikke er lest. Regel for frysen: fordelingen for
|
||
realisert kostnad skal dekke de avsluttede vestlige prosjektene og de faktiske SMR-kostnadene i kildebanken
|
||
(K03-001, K03-009, K03-031 til K03-033), og $\xi_N$ fra referanseklassen brukes bare på tall som er budsjett.
|
||
Kostnad etter serieproduksjon (kildenes tall for 2050) brukes ikke sammen med $\ell > 0$, fordi læringen da
|
||
telles to ganger. Referanseklasser brukes også på C (vannkraft og vind, samme kilder).
|
||
|
||
### 1.2 Kjernekraft: drift
|
||
|
||
Tilgjengelighet og kapasitetsfaktor er samme størrelse og trekkes sammen:
|
||
|
||
$$\mathit{KF} = 1 - o_p - o_f - o_\ell, \qquad E_N = 8760\, \mathit{KF}\, P_N \tag{S4}$$
|
||
|
||
med planlagt stans $o_p$, uplanlagt stans $o_f$ og tapt produksjon ved lastfølging $o_\ell$. De første driftsårene
|
||
har høyere $o_f$ (K04-016). Kostnad per MWh:
|
||
|
||
$$\mathit{LCOE}_N = \frac{I_N\, \mathrm{CRF}(\rho, L_N) + f_N P_N}{E_N} + v_N + u_N + d_N + q_N \tag{S5}$$
|
||
|
||
$f_N$ er fast drift (inkludert forsikring), $v_N$ variabel drift, $u_N$ brensel uten sluttlagring, $d_N$ avgift
|
||
til avfall, sluttlagring og avvikling, og $q_N$ forventet ulykkeskostnad utover det forsikringen dekker.
|
||
Samfunnsøkonomisk er hele den forventede ulykkeskostnaden en kostnad for Norge, uansett hvem som betaler:
|
||
|
||
$$q_N = \frac{m\, \phi_U\, K_U - \text{(forsikret del, som ligger i } f_N)}{E_N} \tag{S6}$$
|
||
|
||
med $m$ reaktorer, $\phi_U$ frekvens for stort utslipp per reaktorår og $K_U$ kostnaden ved en slik ulykke.
|
||
Ansvarsgrensen avgjør fordelingen mellom innehaver og stat, ikke størrelsen.
|
||
|
||
### 1.3 Det dedikerte kraftverket (A): det nettet ellers gjør
|
||
|
||
Et kraftverk som bare forsyner ett anlegg, er et eget lite kraftsystem. Fire ting følger av det.
|
||
|
||
**(i) Mange små enheter.** Faller en stor del av produksjonen ut på én gang, kollapser systemet. IAEA oppgir
|
||
om lag 10 % av minstelasten som praktisk grense for største enhet (K04-022):
|
||
|
||
$$P_u \le \chi\, \lambda_{\min}\, \mathit{PUE}\, P_{IT}, \qquad m = \left\lceil \frac{\mathit{PUE}\, P_{IT}}{P_u} \right\rceil \tag{S7}$$
|
||
|
||
Med $\chi = 0{,}10$ gir det minst ti enheter per anlegg, og små enheter er dyrere per MW (S2).
|
||
|
||
**(ii) Reserveenheter til kundens krav.** Med $m$ enheter i drift og $j$ i reserve, hver tilgjengelig med
|
||
sannsynlighet $1 - o_f$ når planlagt stans tas én enhet om gangen:
|
||
|
||
$$A_{\text{sys}}(m, j) = \sum_{i=m}^{m+j} \binom{m+j}{i} (1 - o_f)^{i}\, o_f^{\,m+j-i} \ \ge\ A^{*} \tag{S8}$$
|
||
|
||
$A^{*}$ er tilgjengeligheten kunden krever. Minste $j$ som oppfyller (S8), velges, pluss én enhet for planlagt
|
||
stans. Leveres det under kravet, får regnekrafta en prisrabatt $\varrho(A)$ i stedet for full pris; den er åpen
|
||
og settes slik at dårligere tilgjengelighet aldri er gratis.
|
||
|
||
**(iii) Buffer for raske lastendringer.** AI-trening gir sprang i lasten på titalls MW (K07-016), og
|
||
systemdrift er grunnen til at Statnett har stanset nye reservasjoner (K06-016). Buffer (batteri, svinghjul eller
|
||
lastbank) med effekt $P_{\text{buf}}$ koster $c_{\text{buf}}$ per MW.
|
||
|
||
**(iv) Ekstern strøm til kraftverket selv.** Også et anlegg uten nett trenger flere uavhengige eksterne linjer
|
||
til sikkerhetssystemene (K05-029). Kostnaden $g_A$ er åpen.
|
||
|
||
Kostnad per MWh levert til datasenteret. De faste kostnadene bæres av det datasenteret faktisk bruker; kraft
|
||
som ikke brukes, kan ikke selges:
|
||
|
||
$$c_A = \frac{(m + j + 1)\big[ I_N(P_u)\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_N) + f_N P_u \big] + c_{\text{buf}} P_{\text{buf}}\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) + g_A}{E_D}
|
||
+ v_N + u_N + d_N + q_N \tag{S9}$$
|
||
|
||
$$E_D = 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT} \tag{S10}$$
|
||
|
||
$\rho_A$ er avkastningskravet for et kraftverk med én kunde og ingen annen bruk. Risikoen er datasenterets, så
|
||
$\rho_A = \rho_D$ i hovedkjøringen (kapittel 6). Stenger datasenteret, er restverdien av kraftverket null, med
|
||
mindre kostnaden for nettilknytning og virkningen på M3 og M4 regnes.
|
||
|
||
**Test.** Eneste publiserte regnestykke av denne typen i kildebanken (Argonne, K12-001) gir 103 mot 87 USD/MWh
|
||
uten og med nett som reserve for 1 000 MW last, med 21 enheter på 50 MW og krav om 99,995 % tilgjengelighet.
|
||
Modellen skal gjenskape de tallene med studiens forutsetninger før den brukes på norske tall.
|
||
|
||
### 1.4 Løsningene på nettet (B, B′ og C): samme formulering
|
||
|
||
Kraftverket selger til markedet, og datasenteret kjøper fra nettet. Staten eier begge. Kostnad per MWh til
|
||
datasenteret, for kraftporteføljen $G$ (ett kjernekraftverk i B og B′, flere teknologier $j$ med andeler $x_j$ i C):
|
||
|
||
$$c_a = p_z + n_z + \sum_{j \in G} x_j \big(\mathit{LCOE}_j - \psi_j\, p_z\big)\frac{E_G}{E_D} + \frac{H_a + F_a}{E_D} \tag{S11}$$
|
||
|
||
- $p_z$: kraftprisen i området etter prisvirkningen (kapittel 5). $\psi_j$: verdifaktoren (oppnådd pris delt på
|
||
snittpris). Den priser produksjonsprofilen, så det legges ikke til noen egen kostnad for «fast leveranse» oppå.
|
||
- $n_z$: faktisk nettkostnad per MWh. Elavgift og andre avgifter er overføringer og inngår bare i
|
||
bedriftsøkonomien (kapittel 7), ikke her.
|
||
- $H_a$: årlig kostnad for nettilknytning og nettforsterkning (anleggsbidrag, nye ledninger).
|
||
- $F_a$: årlig kostnad for effekt som må til for at effektbalansen ikke svekkes (kapittel 5.2). Den gjelder alle
|
||
løsningene på nettet: i C fordi vind bidrar lite i knappe timer, i B og B′ fordi én stor enhet kan falle ut.
|
||
|
||
$\mathit{LCOE}_j$ for fornybar kraft regnes på nytt fra NVEs inndata (K11-002 til K11-005) med samme rente som
|
||
kjernekraften, ikke hentet ferdig med NVEs 6 %. Porteføljen i C er bundet av det som er igjen når
|
||
nullalternativets utbygging er trukket fra:
|
||
|
||
$$\sum_k E_{j,k}(t) \le \bar E_j - E_j^{0}(t), \qquad \sum_j \Delta E_j(t) \le \bar g(t), \qquad G_a^{\text{nett}}(t) \le \bar H_z(t) \tag{S12}$$
|
||
|
||
Siste ledd er nettkapasiteten staten kan få i området. Den binder B, B′ og C, ikke A.
|
||
|
||
## 2. Datasenteret
|
||
|
||
Investering per MW IT, delt etter levetid: $c_{\text{bygg}}$ (bygg, kraft, kjøling; levetid $L_B$) og $c_H(t_v)$
|
||
(IT-utstyr for årgang $t_v$; levetid $L_H$). IT-utstyret byttes hvert $L_H$-te år. Kraftverket lever 60–80 år og
|
||
brikkene 3–7, så brikkene kjøpes mange ganger, og de er den største kostnaden (K08-K03: servere 60 % av
|
||
årskostnaden).
|
||
|
||
$$c_H(t_v) = c_{H,0}\,(1 + \gamma_H)^{t_v - t_0} \tag{S13}$$
|
||
|
||
$\gamma_H$ er real endring i pris per MW IT (åpen). Snittlasten følger utnyttelsen, fordi servere trekker strøm
|
||
også på tomgang:
|
||
|
||
$$\lambda = \lambda_0 + (1 - \lambda_0)\, \mu_u \tag{S14}$$
|
||
|
||
med tomgangsandel $\lambda_0$ og utnyttelse $\mu_u$. Årskostnad for regnekraft per MW IT, med kraft fra løsning $a$:
|
||
|
||
$$\mathit{LCOC}_a = c_{\text{bygg}}\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B) + c_H\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) + o_D + 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\; c_a \tag{S15}$$
|
||
|
||
$o_D$ er drift utenom kraft (personell, vedlikehold, nett; uten skatter og avgifter).
|
||
|
||
## 3. Inntekten: fra megawatt til kroner
|
||
|
||
Gjennomgangen av kildebanken peker på dette leddet som det svakeste. Formuleringen under avgjør dommene;
|
||
tokenformuleringen i 3.3 er en kontroll.
|
||
|
||
### 3.1 Regnekraft selges som kapasitet
|
||
|
||
Kildene viser flerårige kontrakter med fast pris og betalingsplikt (K01-036, K01-037, K08-033). Inntekten per
|
||
MW IT for årgang $t_v$ er derfor en fast årspris gjennom utstyrets levetid:
|
||
|
||
$$Y_k(t) = \mu\, \varrho(A)\; \bar y(t_v)\; P_{IT}, \qquad t_v \le t < t_v + L_H \tag{S16}$$
|
||
|
||
$\bar y$ er kontraktsprisen per MW IT og år, $\mu$ andelen av kapasiteten som er solgt, og $\varrho(A)$ rabatten
|
||
når tilgjengeligheten er under kundens krav. Brukes en spotbane i stedet, regnes den om til samme størrelse:
|
||
|
||
$$\bar y(t_v) = \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) \sum_{i=0}^{L_H - 1} \frac{y_{\text{spot}}(t_v + i;\, t_v)}{(1 + \rho_D)^{i + 1}} \tag{S17}$$
|
||
|
||
Kontraktspris og fallende spotpris legges aldri oppå hverandre.
|
||
|
||
### 3.2 Hva et land kan tjene: likevektsbetingelsen
|
||
|
||
På sikt kan ikke prisen på regnekraft ligge over kostnaden hos den som bygger neste anlegg et annet sted:
|
||
|
||
$$\bar y(t_v) = \mathit{LCOC}^{\text{verden}}(t_v)\,\big(1 + \pi(t_v)\big), \qquad \pi(t) = \pi_0\, e^{-(t - t_0)/\tau_\pi} + \pi_\infty \tag{S18}$$
|
||
|
||
$\mathit{LCOC}^{\text{verden}}$ regnes med (S15) og konkurrentens kraftpris, PUE og kapitalkostnad. $\pi$ er
|
||
knapphetspåslaget. Norges margin per MW IT og år:
|
||
|
||
$$M_a(t_v) = \bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a(t_v)
|
||
= \underbrace{8760\, \lambda\,\big(\mathit{PUE}^{\text{v}}\, p^{\text{v}} - \mathit{PUE}\; c_a\big)}_{\text{kraftfortrinnet}}
|
||
+ \underbrace{\pi(t_v)\, \mathit{LCOC}^{\text{verden}}}_{\text{knapphet}}
|
||
- \underbrace{\Delta_\rho}_{\text{ulik kapitalkostnad}} - \underbrace{\Delta_x}_{\text{avstand, risiko}} \tag{S19}$$
|
||
|
||
alle ledd i kr per MW IT og år. Ligningen sier hva hypotesen hviler på. Brikkene koster det samme i Norge som
|
||
andre steder. Det Norge kan tjene utover vanlig avkastning, er forskjellen i kraftkostnad, pluss
|
||
knapphetspåslaget så lenge det varer. Er $c_a$ høyere enn konkurrentens kraftpris, er kraftfortrinnet negativt.
|
||
|
||
**Låst for hovedkjøringen:** $\pi_\infty = 0$. Et varig påslag har ingen kilde, og å anta det er å anta
|
||
hypotesen. $\pi_\infty > 0$ kjøres bare som et navngitt scenario. Dagens kontraktspriser (2025–2026) brukes til å
|
||
kalibrere $\pi_0$, ikke som pris for årganger tjue år fram.
|
||
|
||
### 3.3 Salg av tokens (kontroll)
|
||
|
||
$$Y_k(t) = \sigma\; p_{\text{tok}}(t)\; \theta(t_v)\; \mu_u\; P_{IT} \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6} \tag{S20}$$
|
||
|
||
med $\theta$ i millioner tokens per sekund per MW IT (kildenes tall per MW brikkeeffekt regnes om), $p_{\text{tok}}$
|
||
i kr per million tokens, og $\sigma$ andelen av tokenprisen som tilfaller den som eier regnekrafta. Resten
|
||
tilfaller den som eier modellen. $\sigma$ er åpen. Kostnad per million tokens:
|
||
|
||
$$\mathit{LCOT}_a = \frac{\mathit{LCOC}_a}{\theta\, \mu_u \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6}} \tag{S21}$$
|
||
|
||
Kontroll av enheten: 9 mill. USD per MW og år, $\theta = 4{,}03$ og $\mu_u = 0{,}8$ gir 0,089 USD per million
|
||
tokens, innenfor kildens 0,075–0,19 (K08-016). Listeprisen på tokens (0,50–50 USD per million, K01-029) er
|
||
modelleierens pris. Den brukes aldri som tokenfabrikkens pris uten $\sigma$.
|
||
|
||
### 3.4 Prisscenarioene
|
||
|
||
Scenarioene settes på $\pi_0$ og $\tau_\pi$: **knapphet varer**, **normalisering** (påslaget borte før første
|
||
anlegg er i drift) og **overkapasitet** ($\pi < 0$ i en periode). Overkapasitet har ingen kilde under IEAs
|
||
lavscenario og bygges eksplisitt; det merkes som konstruert. Scenarioene får ingen sannsynligheter.
|
||
Dommene gis per scenario, sammen med terskelen: den $\bar y$ som gir netto nåverdi null.
|
||
|
||
Første kjernekraft i Norge kan tidligst komme rundt 2045 (K05-030 til K05-032). Prisene i kildebanken er fra
|
||
2025–2026. Scenarioene spenner derfor over tjue år uten data, og terskelen, ikke punktanslaget, er
|
||
hovedresultatet.
|
||
|
||
## 4. Utbyggingen
|
||
|
||
Første kraft kommer $\tau_F$ år etter beslutningen ($\tau_F$ dekker regelverk, konsesjon og bygging; byggestart er
|
||
$\tau_F - \tau_N$). Antall anlegg i drift er bundet av
|
||
|
||
$$N(t) - N(t-1) \le \min\big(\bar n_{\text{reaktor}}(t),\ \bar n_{\text{brikker}}(t),\ \bar n_{\text{arbeid}}(t),\ \bar n_{\text{kapital}}(t),\ \bar n_{\text{nett}}(t)\big) \tag{S22}$$
|
||
|
||
Tilgangen på brikker har en egen risiko: med sannsynlighet $\phi_X$ per år innføres en eksportregel som
|
||
begrenser store klynger. $\phi_X$ er åpen, trekkes i Monte Carlo, og dommen vises også gitt at det ikke skjer.
|
||
|
||
**Låst utbyggingsbane.** Hypotesen gjelder stor skala. Hovedkjøringen bruker derfor faste baner for kapasitet
|
||
over tid, bestemt før noe regnes: banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6, hvis de lar seg bygge innenfor
|
||
(S22). Lar de seg ikke bygge, er det et resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder».
|
||
|
||
**Trinnvis utbygging** regnes for seg: beslutningen om anlegg $k + 1$ tas med det som er observert fram til år
|
||
$t$, ikke med kjennskap til prisbanen videre. Verdien av å kunne stoppe rapporteres separat.
|
||
|
||
**Faste kostnader for et nytt kjernekraftland** $K_{\text{prog}}(t)$: tilsyn og myndighetsapparat (K05-023),
|
||
beredskap, og deponi Norge ikke har (K05-050). De er per program, ikke per kWh, og belastes A, B og B′.
|
||
|
||
## 5. Kraftsystemet (M3 og M4)
|
||
|
||
### 5.1 Prisvirkning
|
||
|
||
$$\Delta p_{z}(t, w) = \sum_{z'} \beta_{z z'}\big(S_{z'}(t, w)\big)\; \Delta Q_{z'}(t, w), \qquad \Delta Q_z = Q_{D,z}^{\text{nett}} - Q_{G,z}^{\text{nett}} \tag{S23}$$
|
||
|
||
$\Delta Q_z$ er nytt forbruk fra nettet minus ny produksjon til nettet, mot nullalternativet, i værår $w$.
|
||
$\beta$ er stykkevis lineær i kraftbalansen $S$: prisen reagerer mye sterkere når balansen er nær null eller
|
||
negativ (NVE: 21–29 øre/kWh ved −4 TWh, K06-021; Statnett: om lag 20 euro/MWh over kontinentet ved −30 TWh,
|
||
K06-006). Den kalibreres i tre til fem punkter mot NVEs og Statnetts kjøringer og brukes ikke utenfor dem.
|
||
Værår trekkes, og i året en stor enhet står, er $Q_G$ lavere.
|
||
|
||
| Løsning | $Q_D^{\text{nett}}$ | $Q_G^{\text{nett}}$ |
|
||
|---|---|---|
|
||
| A | bare kraftverkets egen forsyning og eventuell reserve fra nettet | 0 |
|
||
| B | $E_D$ | $E_N$ (lik $E_D$ i snitt; lavere i år med stans) |
|
||
| B′ | $E_D$ | $E_N$ for kraftverket fra A (større enn $E_D$) |
|
||
| C | $E_D$ | $E_G$ (varierer med værår) |
|
||
|
||
M3 er $\max_z \Delta p_z / p_z^{0}$, rapportert for normalår og for tørt år. Opptrappingen regnes med: datasenter
|
||
som står ferdig før kraftverket, trekker fra nettet uten ny produksjon.
|
||
|
||
### 5.2 Effektbalanse
|
||
|
||
$$\Delta R_z(t) = \sum_j \kappa_j\, P_{G,j,z} - P_{D,z}^{\text{topp}}, \qquad
|
||
\Delta R_z^{\,-1}(t) = \Delta R_z(t) - \max_j P_{u,j,z} \tag{S24}$$
|
||
|
||
$\kappa_j$ er andelen av installert effekt som kan regnes med i den knappeste timen. $\Delta R^{-1}$ er det samme
|
||
med største nye enhet ute: når et kraftverk i B faller ut, trekker datasenteret fortsatt samme effekt.
|
||
Effekten som mangler, må kjøpes eller bygges, og koster $F_a = c_{\text{eff}} \max(0, -\Delta R^{-1})$ per år.
|
||
Datasenterets egen fleksibilitet (redusert last i knappe timer, K06-046) kan dekke noe av den, til prisen av
|
||
tapt inntekt. Kildebanken har ikke Statnetts krav i tall. M4 avgjøres derfor på $\Delta R^{-1}$ mot nullalternativet, slik forhåndsregistreringen sier.
|
||
|
||
### 5.3 Velferd i kraftmarkedet
|
||
|
||
Datasenterets kjøp og kraftverkets salg er priset i (S11). For resten av Norge er en prisendring en overføring
|
||
mellom produsenter og forbrukere, bortsett fra handelen med utlandet og endringen i forbruk. Med $X$ som
|
||
områdets nettoeksport og $\bar X$ snittet før og etter:
|
||
|
||
$$\Delta W_z = \Delta p_z \left( \bar X_z + \tfrac12\, \Delta Q_z \right) \tag{S25}$$
|
||
|
||
(Utledning: eksisterende produsenter får $\Delta p \cdot S$, forbrukerne taper $\Delta p \cdot \bar D$, og
|
||
$S - \bar D = \bar X + \tfrac12 \Delta Q$.) En prisoppgang i et område som eksporterer, er en gevinst for Norge
|
||
samlet og et tap for forbrukerne. Fordelingen rapporteres derfor for seg: hva husholdninger og næringsliv
|
||
betaler mer eller mindre per år. Betaler staten deler av en prisoppgang gjennom Norgespris eller strømstøtte
|
||
(K06-045), belastes skattekostnaden $\varphi$ på det beløpet.
|
||
|
||
## 6. Samfunnsøkonomi (M1)
|
||
|
||
Netto nåverdi for Norge av løsning $a$ under eierform $e$, mot nullalternativet, på kontantstrømform:
|
||
|
||
$$\mathit{NNV}_{a,e} = \sum_{t} \Big[ D_D(t)\,\mathit{KS}_D(t) + D_N(t)\,\mathit{KS}_N(t) \Big]
|
||
+ \sum_t D_N(t)\Big[ \Delta W(t) - p_{CO_2}(t)\, U^{\text{NO}}(t) - K_{\text{prog}}(t) - V(t) \Big]
|
||
- \mathit{UE}_e - \varphi\, \mathit{SE}_e + \mathit{RV} \tag{S26}$$
|
||
|
||
- $\mathit{KS}_D$, $\mathit{KS}_N$: kontantstrøm for datasenter og kraftverk: inntekter minus investeringer og
|
||
drift i året de faller, til kalkulasjonspriser. Importerte brikker og reaktorer er kostnader. Lønn regnes med
|
||
påslag for sosiale kostnader og er en kostnad, ikke en nytte (K09-015). Skatter og avgifter er overføringer
|
||
og er ikke med.
|
||
- $D_D$, $D_N$: diskonteringsfaktorer med $\rho_D$ og $\rho_N$. I A diskonteres også kraftverket med $\rho_D$.
|
||
- $U^{\text{NO}}$: utslipp i Norge som ikke allerede er priset gjennom kvoter eller avgifter i kostnadene.
|
||
Utslipp i utlandet (produksjon av brikker) er ikke med her; de står i M5.
|
||
- $V$: verdien av det satsingen fortrenger: nettkapasitet, areal og arbeidskraft som private ellers ville brukt.
|
||
Den gjelder særlig B, B′ og C, som bruker samme nettkø som private (K06-016). Åpen. Den trekkes med et spenn
|
||
som ikke starter i null.
|
||
- $\mathit{UE}_e$: nåverdien av netto kontantstrøm til eiere utenfor Norge (utbytte og salg minus innskudd), når
|
||
eierformen har privat minoritet. Dette er et avvik fra DFØs hovedregel, som regner etter territorium
|
||
(K09-018). Begge regnemåter vises.
|
||
- $\mathit{SE}_e$: subsidieelementet: $\max(0, -\text{nåverdien av statens netto kontantstrøm})$, pluss statens
|
||
utgifter til strømstøtte fra 5.3. Skattekostnaden $\varphi = 0{,}20$ belastes dette (K09-009). To andre
|
||
lesninger vises som følsomhet: $\varphi$ på all innskutt kapital, og $\varphi = 0$.
|
||
- $\mathit{RV}$: restverdi ved periodens slutt.
|
||
|
||
**Diskontering.** R-109 krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse (K09-004).
|
||
$\rho_N$ gjelder kraft som selges i markedet, $\rho_D$ regnekraft. Kildene oppgir 5 % (Kjernekraftutvalgets
|
||
regneeksempel), om lag 7 % (norske kraftselskaper) og opp mot 9 % (utenlandske infrastrukturfond) (K03-021);
|
||
for de to siste er det ikke oppgitt om satsene er reelle og før skatt (K10-032). Spennet for $\rho_N$ er 5–9 %,
|
||
og sentralverdien settes ved frysen når konvensjonen er avklart. 4/3/2 % vises bare som følsomhet, merket som
|
||
avvik fra rundskrivet.
|
||
|
||
**Nullalternativet** har $\mathit{NNV} = 0$ per definisjon og bygger på NVEs basisbane; Statnetts scenarioer
|
||
brukes som følsomhet, fordi de to spriker (K06-005, K06-006).
|
||
|
||
## 7. Bedriftsøkonomi (M2)
|
||
|
||
M2 spør om tokenfabrikken er konkurransedyktig, ikke om staten kan låne billig. Den regnes derfor med
|
||
markedets avkastningskrav ($\rho_D$, og $\rho_N$ for kraftverk på nettet), og er oppfylt i en trekning når
|
||
|
||
$$\mathit{LCOC}_a \le \bar y \tag{S27}$$
|
||
|
||
altså når kostnaden per MW IT og år er under prisen på regnekraft per MW IT og år. Sammenligningen gjøres mot
|
||
prisen på regnekraft, aldri mot listeprisen på tokens. Prosjektets nåverdi og internrente etter skatt, med
|
||
eierformens kapitalkostnad $r_e$ og med elavgift og andre avgifter, regnes som tillegg:
|
||
|
||
$$\mathit{NV}_e = \sum_t \frac{Y(t) - K^{\text{drift}}(t) - I(t) - \mathit{Skatt}_e(t)}{(1 + r_e)^t} \tag{S28}$$
|
||
|
||
## 8. Eierskapet
|
||
|
||
| Symbol | Betydning |
|
||
|---|---|
|
||
| $s_e$ | statens andel av egenkapitalen (1 for direkte eierskap og heleid selskap; 0,67 i Equinor i dag, K10-012) |
|
||
| $\vartheta_e$ | statens direkte andel i anleggene utenom selskapet (som SDØE, K10-019 til K10-021) |
|
||
| $h_e$, $r_{d,e}$ | gjeldsandel og lånerente (statlig eierskap løfter kredittvurderingen 2–3 hakk, K10-026, K10-027) |
|
||
| $r_{q,e}(h_e)$ | egenkapitalens avkastningskrav, stigende i gjeldsandelen |
|
||
| $\tau_s$, $\tau_{g,e}$ | selskapsskatt og eventuell særskatt på meravkastning (K09-036) |
|
||
| $\epsilon_e$ | faktor på kostnadene for forskjell i effektivitet; trekkes i Monte Carlo fra forskningen (K10) |
|
||
| $\zeta_e$ | andelen av overskridelser som faller på staten utover eierandelen (garantier, kapitalpåfyll) |
|
||
|
||
$$r_e = h_e\, r_{d,e}\,(1 - \tau_s) + (1 - h_e)\, r_{q,e} \tag{S29}$$
|
||
|
||
$$\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) = \mathit{Skatt}_e(t) + s_e\, \mathit{Utb}_e(t) + \vartheta_e\, \mathit{NK}(t) - \mathit{Kap}_e(t) - \zeta_e\, \mathit{Tap}(t) \tag{S30}$$
|
||
|
||
Kriteriene i forhåndsregistreringen: verdi for fellesskapet er forventet nåverdi av (S30) og fellesskapets andel
|
||
av samlet overskudd; kapitalkostnad er $r_e$ og dens virkning på kostnaden per MW IT; risiko for staten er
|
||
sannsynligheten for negativ nåverdi av (S30), snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største innskutte
|
||
kapital. Den øvre grensen for statens risiko er satt i forhåndsregistreringen: under 25 % sannsynlighet for negativ nåverdi.
|
||
|
||
**Det eierformen ikke endrer.** Statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt; risikoen flyttes
|
||
til skattebetalerne (K10-036 til K10-038). Netto nåverdi i (S26) diskonteres likt for alle eierformer.
|
||
Eierformen virker på M1 bare gjennom $\epsilon_e$, $\mathit{UE}_e$ og $\mathit{SE}_e$. Den virker sterkt på statens
|
||
kontantstrøm og risiko. Rapporten skal vise begge deler og ikke la lav $r_e$ se ut som en gevinst for samfunnet.
|
||
|
||
EØS-vurderingen er kvalitativ og regnes ikke.
|
||
|
||
## 9. Skala (M6)
|
||
|
||
Telleren er det årlige netto bidraget til Norges inntekt i år $t$, utover vanlig avkastning på kapitalen:
|
||
|
||
$$B_6(t) = \sum_k \Big[ Y_k - K^{\text{drift}}_k - \mathrm{ann}_k(\rho) \Big] - \text{netto til eiere utenfor Norge} + \text{lønn utover alternativ bruk} \tag{S31}$$
|
||
|
||
der $\mathrm{ann}_k(\rho)$ er årskostnaden for all kapital i anlegget (også brikkebytte) ved markedets
|
||
avkastningskrav, og lønn utover alternativ bruk er null ved full sysselsetting. Slik kan ikke M6 nås bare ved at
|
||
satsingen er stor. Ved siden av rapporteres statens netto kontantstrøm etter investeringer, som er størrelsen
|
||
petroleumstallet måler (K09-029). Begge regnes for 2050, for toppåret og for første år med stabil drift (alle anlegg i utbyggingsbanen i drift). Dommen settes i året med stabil drift.
|
||
|
||
## 10. Miljø (M5)
|
||
|
||
$$U^{\text{liv}}(t) = \sum_k \Big[ u_a^{\text{kraft}}\, E_{D,k} + u^{\text{res}}\, E_{k}^{\text{fossil}} \Big]
|
||
+ \sum_{\text{årganger}} u^{H}\, P_{IT} + \sum_{\text{bygg}} u^{B}\, P_{IT} \tag{S32}$$
|
||
|
||
med utslipp over livsløpet per kWh for kraftløsningen, fra fossil reservekraft, og fra produksjon av brikker
|
||
($u^H$) og bygg ($u^B$). $u^H$ og $u^B$ er åpne. Samlede utslipp rapporteres i tonn per år, ikke bare per kWh.
|
||
Areal: $\alpha_a E_D$ pluss tomt. Brukt brensel: $\eta_N E_N$. Kjølevann rapporteres. Utslippene regnes uten
|
||
fradrag for regnekraft som ellers ville blitt laget med skitnere kraft; regnestykket med fradrag vises ved siden av.
|
||
|
||
## 11. Usikkerhet
|
||
|
||
- **Monte Carlo** med fast frø. Fordelingstype etter fast regel: PERT når kildene gir lav, sentral og høy;
|
||
jevn fordeling når de bare gir et spenn; lognormal for overskridelser. Avhengigheter: overskridelse og
|
||
forsinkelse; knapphetspåslag og brikkepris; kraftpris i Norge og hos konkurrentene; utnyttelse og snittlast
|
||
(S14); stans og kapasitetsfaktor (S4).
|
||
- **Dom per prisscenario** (3.4). Ingen vekting av scenarioene.
|
||
- **Beste løsning** velges én gang, på forventet netto nåverdi i scenarioet «normalisering», ikke per trekning.
|
||
- **Global følsomhet:** Sobol-indekser for netto nåverdi og for dommen i hvert mål.
|
||
- **Terskelflater:** pris på regnekraft mot reaktorkostnad; knapphetens varighet mot kapitalkostnad; kraftpris
|
||
hos konkurrentene mot kostnaden for norsk kraft. En betingelse teller bare som «betingelse» hvis terskelen
|
||
ligger innenfor spennet kildene viser.
|
||
- **Tall fra produsenter** (ytelse per MW, kostnad per GW) brukes bare i et merket scenario når uavhengige
|
||
målinger finnes.
|
||
|
||
## 12. Verktøyene som følger med
|
||
|
||
Samme kode som rapporten bruker, med inngang i JSON der ukjente felt er feil: `scenario`, `sammenlign`,
|
||
`folsomhet`, `terskel`, `kontroll` (gjenskaper rapportens datafiler byte for byte), og en arbeidskopi brukeren
|
||
eier, med et kart fra ligning (S-nummer) til funksjon.
|
||
|
||
## 13. Det modellen ikke gjør
|
||
|
||
1. Ingen timesoppløst kraftmarkedsmodell. Profil og kannibalisering (fast $\psi$), flaskehalser inne i et
|
||
prisområde og systemdrift (ramping, feilgjennomkjøring) fanges ikke utover 5.1 og 5.2.
|
||
2. Ingen generell likevekt: kronekurs, lønnsnivå og andre næringer drøftes med kilder (K09), men regnes ikke.
|
||
3. Teknologiskifter som gjør dagens brikker eller språkmodeller foreldet, ligger i prisscenarioene.
|
||
4. Sabotasje og sikkerhetspolitikk inngår som scenarioer, ikke som sannsynligheter.
|
||
5. Verdien av norsk kontroll over regnekraft (beredskap, suverenitet) er ikke prissatt. Det trekker mot
|
||
hypotesen. Leseren kan legge inn egen verdi.
|
||
|
||
## 14. Parameterkandidater
|
||
|
||
Verdiene står som i kildebanken, i kildens egen enhet og prisår. Omregning skjer ved frysen.
|
||
|
||
### Kjernekraft
|
||
| Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster |
|
||
|---|---|---|---|---|---|
|
||
| $c_{N,\text{ref}}$ | Investering uten renter i byggetiden, Norge (konsulentvurdering) | – | 109 000–177 000 | kr/kW (2025) | K03-020, K05-007 |
|
||
| | Avsluttede vestlige prosjekter (utfall) | – | 11 150 euro/kW (2023) – om lag 15 000 USD/kW (2024) | per kW | K03-001, K03-009 |
|
||
| | Neste enheter i Vesten (anslag) | 8 300 | 5 250–10 375 | USD/kW (2022–2024, ikke omregnet) | K03-009, K03-010, K03-028 |
|
||
| | SMR, faktisk eller kontraktert (inkluderer finansiering; ikke samme størrelse som over) | – | 17 400 CAD/kW – 20 139 USD/kW | per kW, nominelt | K03-031 til K03-033 |
|
||
| | Etter enhetsstørrelse (Argonne) | 6 145 / 7 451 / 14 347 | ved 1 000 / 300 / 5 MW | USD/kW (2022) | K12-001 |
|
||
| $\nu$ | Skalaeksponent | 0,6 | 0,2–0,75 | – | K03-043 |
|
||
| $\ell$ | Læringsrate per dobling | 0 | negativ – øvre grense fra empiri | – | K03-037 til K03-039 |
|
||
| $\tau_{N,0}$ | Byggetid | 9,5 | 6 (Kina) – 17 | år | K03-K03, K03-046 |
|
||
| $\tau_F$ | Fra beslutning til første kraft i Norge | 20 | 15–25 | år | K05-030 til K05-032 |
|
||
| $\xi_N$ | Overskridelse på budsjettall (1 + andel) | median 1,65 | snitt 2,0–2,2; lang hale | – | K03-044, K03-045 |
|
||
| $1 - o_p - o_f$ | Tilgjengelighet / kapasitetsfaktor | 0,84 | 0,69–0,75 (nye EPR) – 0,91 (beste flåte) | – | K04-011, K04-012, K04-014, K04-016 |
|
||
| $o_p$ | Planlagt stans (brenselsbytte alene) | 0,05 | 0,044–0,080 (32–44 dager per 18–24 måneder) | andel | K04-019 |
|
||
| $o_p + o_f$ | All stans, observert (Frankrike) | – | 90–152 dager per år | dager | K04-020 |
|
||
| $\chi$ | Største enhet som andel av minstelast | 0,10 | 0,05–0,20 | – | K04-022 |
|
||
| $A^{*}$ | Tilgjengelighet kunden krever (Argonnes forutsetning) | 0,99995 | åpen nedover | – | K12-001 |
|
||
| $L_N$ | Levetid | 60 | 40 (NVE) – 80 (NOU) | år | K04-017, K04-018, K11-006, K03-021 |
|
||
| $f_N$ | Fast drift og vedlikehold | 163 | 1 610–2 515 kr/kW per år (NOU) | USD/kW per år | K04-003, K05-050 |
|
||
| $v_N$ | Variabel drift | 2,62 | 2,62–5,15 USD/MWh; 11,5–18,7 øre/kWh (NOU, uklart om brensel er med) | USD/MWh | K04-003, K04-K03, K05-050 |
|
||
| $u_N$ | Brensel uten sluttlagring | 5,95 | – | USD/MWh | K04-001 |
|
||
| $d_N$ | Avfall, sluttlagring og avvikling | – | 3,1–5,3 öre/kWh (Sverige) – 7,1–21,7 øre/kWh (NOU) | per kWh | K04-028, K05-050 |
|
||
| $\phi_U$ | Frekvens for stort utslipp | – | $5{,}6 \cdot 10^{-8}$ (beregnet) – $2{,}8 \cdot 10^{-4}$ (empirisk; forfatterne kaller det skjevt høyt) | per reaktorår | K04-038, K04-039 |
|
||
| $K_U$ | Kostnad ved stor ulykke | – | 23,4–80 billioner yen | – | K04-042, K04-043 |
|
||
| | Innehaverens ansvar (fordeling, ikke størrelse) | 700 | – | mill. euro | K04-044 |
|
||
| $K_{\text{prog}}$ | Myndighetsapparat for et program | 7 700 | – | årsverk | K05-023 |
|
||
| $g_A$, $c_{\text{buf}}$, $P_{\text{buf}}$, $o_f$ for ett verk, $\varrho(A)$ | Ekstern forsyning, buffer, uplanlagt stans, rabatt ved lav tilgjengelighet | åpen | – | – | `00-gjennomgang.md` pkt. 3 |
|
||
|
||
### Fornybar kraft og kraftsystemet
|
||
| Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster |
|
||
|---|---|---|---|---|---|
|
||
| $\mathit{LCOE}_j$ | NVEs tall ved 6 % (regnes på nytt med felles rente): vind på land / vann over 10 MW / bunnfast / flytende havvind | 47 / 49 / 121 / 155 | se postene | øre/kWh (2025) | K11-001 til K11-007 |
|
||
| | Kjernekraft med NVEs metode | 194 | 142–194 | øre/kWh | K11-006 |
|
||
| $\psi_j$ | Verdifaktor: vind / vann / sol / havvind / kjernekraft | 0,88 / 1,26 / 0,61 / 0,96 / 1,02 | – | – | K11-008 |
|
||
| $\kappa_j$ | Effektbidrag i knappeste time: vind på land | 0,03 | 0,03–0,09 | andel | K11-024 |
|
||
| | Regulerbar vannkraft | 0,88 | minst 0,88 | andel | K11-024 |
|
||
| $\bar E_j$ | Vannkraft: teknisk-økonomisk potensial / opprusting og utvidelse | 20 / 5–6 | realistisk potensial «betydelig lavere» | TWh | K11-015 |
|
||
| $E_j^0$ | Vekst som alt ligger i NVEs basisbane til 2050: vind på land / havvind / vann | 17 / 17 / 10 | – | TWh | K11-016 |
|
||
| $\bar g$ | Faktisk ny produksjon per år etter 2022, alle teknologier samlet | 0,6 | – | TWh per år | K11-020 |
|
||
| $p_z$ | Framskrevet kraftpris, Norge | 54–67 | 34–102; 50–80 (NOU, 2040 og senere) | øre/kWh | K06-010, K03-021 |
|
||
| $\beta$ | Prisvirkning av nytt forbruk (kalibreringspunkter) | 0,9 | 0,4–1,3 (opp til 3 i en bransjebestilt analyse) | øre/kWh per TWh | K06-021 til K06-023 |
|
||
| | Kraftbalanse 2035, normalår | 20 | fra 20 ned mot −30 | TWh | K06-005, K06-006 |
|
||
| | Datasentre i Statnetts kø / reservert | 9 100 / 4 200 | – | MW | K06-016 |
|
||
| $H_a$ | Ny 420 kV-ledning | 13 | – | mill. kr per km | K06-040 |
|
||
| | Elavgift, datasentre (bare i bedriftsøkonomien) | 7,13 | sats for 2027 ikke vedtatt | øre/kWh | K06-044 |
|
||
| $c_{\text{eff}}$, $n_z$, $\bar H_z$ | Kostnad for effekt, faktisk nettkostnad, tilgjengelig nettkapasitet | åpen | batteri 76–165, pumpekraft 53–97 USD/MWh lagret | – | K11-025 |
|
||
| $\alpha_a$ | Areal: vind (direkte / planområde), kjernekraft | 1,5 / 35; 0,07 | – | km² per TWh per år | K11-032, K11-034, K04-048 |
|
||
| $u_a^{\text{kraft}}$ | Utslipp over livsløpet: kjernekraft / vind / vann | 12 / 11 / 24 | 3,7–110 / 7–56 / 1–2 200 | g CO2e/kWh | K04-046, K04-047, K11-045 |
|
||
| $\eta_N$ | Brukt brensel | 3,0 | 2,7–3,1 | tonn uran per TWh | K04-029, K04-030 |
|
||
|
||
### Datasenteret og regnekrafta
|
||
| Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster |
|
||
|---|---|---|---|---|---|
|
||
| $c_{\text{bygg}}$ | Bygg, kraft og kjøling | 11,4 | 11,3–17,6 | mill. USD/MW IT | K08-K03, K07-001, K07-K02 |
|
||
| $c_{H,0}$ | Servere og nettverk | 26 | 23–37 | mill. USD/MW IT | K08-K03, K08-020, K08-033, K08-039 |
|
||
| | Samlet investering | 38 | 38–60 | mill. USD/MW IT | K08-K03, K08-037 |
|
||
| $L_H$ / $L_B$ | Levetid IT-utstyr / bygg | 5 / 14 | 3–7 / 7–40 | år | K07-003, K07-006, K07-015 |
|
||
| $\mathit{PUE}$ | Kraft inn per kraft til IT | 1,2 | 1,05–1,45 (Norge: 1,08 i én kilde) | – | K07-021 til K07-024, K12-042 |
|
||
| $\lambda_0$ | Tomgangsandel | 0,20 | 0,20–0,50 | – | K07-018 |
|
||
| $\mu_u$ | Utnyttelse: trening / inferens | 0,80 / 0,20 | 0,75–0,85 / 0,10–0,30 | – | K07-018 |
|
||
| | Snittlast oppgitt direkte (kontroll av S14) | 0,70 | 0,50–0,90 | – | K06-012, K06-014, K07-019 |
|
||
| $\bar y$ | Kontraktspris per MW IT og år (femårskontrakt, selskapets egen melding) | 9,7 | – | mill. USD | K08-033 |
|
||
| | Realisert inntekt per MW «aktiv effekt» (ikke definert i kilden) | 8,6 | 6,9–10,3 | mill. USD | K08-041 |
|
||
| | Engangskutt i listepris ved ny generasjon (til spotbanen i S17) | – | 25–45 % | – | K08-030 |
|
||
| $\theta$ | Tokens per sekund per MW (per MW brikkeeffekt, full last) | – | 0,38–4,03 | millioner | K08-016 |
|
||
| | Eid kostnad per million tokens | 0,13 | 0,075–0,19 | USD | K08-016, K08-017 |
|
||
| | Ytelse per dollar, vekst | 1,49 | 1,36–1,66 | faktor per år | K08-K01 |
|
||
| | Kraftens andel av totalkostnaden | 7 | 2–6 (trening) – 10,5 (én server) | % | K08-K03, K08-040, K08-038 |
|
||
| | Kostnadsforskjell mellom land | – | 12–20 | % | K12-042 |
|
||
| $p^{\text{v}}$ | Kraftpris hos konkurrentene: USA (industri) / EU | 8,3–8,5 cent/kWh | 0,07–0,16 euro/kWh | – | K08-K03, K02-045, K02-044 |
|
||
| | Kraftpris, norsk industri uten avgifter | 0,050 | 0,039–0,050 | euro/kWh | K02-044 |
|
||
| $\pi_0$, $\tau_\pi$, $\sigma$, $\gamma_H$, $\phi_X$, $u^H$, $u^B$ | Knapphetspåslag, andel til regnekrafta, brikkepris over tid, eksportregel, utslipp fra brikker og bygg | åpen | – | – | `00-gjennomgang.md` pkt. 1 |
|
||
| | Direkte sysselsatte i drift (inngår i $o_D$) | 2,36 | 0,76–2,9 | per MW | K07-032, K07-033 |
|
||
|
||
### Samfunnsøkonomi og eierskap
|
||
| Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster |
|
||
|---|---|---|---|---|---|
|
||
| $\rho_N$ | Avkastningskrav, kraft på nettet | settes ved frysen | 5–9 | % reelt før skatt | K03-021, K09-025, K10-032 |
|
||
| $\rho_D$, $\rho_A$ | Avkastningskrav, regnekraft og kraftverk med én kunde | åpen | lån 9,25–17 % nominelt i USD (trolig for høyt for lange kontrakter) | % | K10-034, K09-K02, K10-K04 |
|
||
| | Rente for andre statlige tiltak (bare følsomhet) | 4 / 3 / 2 | – | % (år 0–40 / 40–75 / etter 75) | K09-002 |
|
||
| $\varphi$ | Skattefinansieringskostnad | 0,20 | 0,06–0,20 | kr per kr | K09-009, K09-010 |
|
||
| $p_{CO_2}$ | Karbonpris 2030 / 2050 | 1 049 / 2 210 | 787–3 057 / 1 724–8 830 | kr per tonn (2026) | K09-013, K09-014 |
|
||
| | Statens netto kontantstrøm fra petroleum | 664 (2025) | 568–671 (2025–2027) | mrd. kr, løpende | K09-029 |
|
||
| $r_{d,e}$ | Statens lånerente, 10 år | 4,3 | – | % nominelt | K10-030 |
|
||
| | Lånerente, statlige kraftselskaper | 4,4–5,0 | – | % nominelt | K10-029 |
|
||
| $r_{q,e}$ | Egenkapitalkrav, kjernekraft med privat kapital | – | 9,0–13,0 | % nominelt etter skatt | K10-033, K10-K03 |
|
||
| $s_e$ | Statens andel, Equinor | 0,67 | – | – | K10-012 |
|
||
| $\tau_s$, $\tau_g$ | Selskapsskatt; grunnrenteskatt vann / vind / særskatt petroleum (effektiv) | 22; 45 / 25 / 56 | – | % | K09-036 |
|
||
| $\epsilon_e$ | Effektivitetsforskjell mellom eierformer | hentes fra K10 før frysen | – | – | K10-049 og metastudiene |
|
||
| | Utenlandsk eierandel i dagens datasenternæring, etter målemetode | – | 25 (direkte eierskap) – 90 (kapasitet) – 94 (ultimat, verdiskaping) | % | K09-021 |
|
||
|
||
## 15. Det som må avklares før parameterne fryses
|
||
|
||
**Avgjort av prosjekteier 2026-11-11** (ført inn i `FORHANDSREGISTRERING.md` under «Endringer», punkt 1–9):
|
||
samlet dom; M2 mot prisen på regnekraft; dom per prisscenario og faste utbyggingsbaner; kravet i M4; M3 i
|
||
normalår og tørt år; telleren og måleåret i M6; terskelen i M7; referansekjøringen R (kjøp fra nettet uten ny
|
||
kraft, regnet med (S11) uten kraftportefølje); og grensen for statens risiko (25 %). Punktene 1–9 i utkast 2
|
||
av denne lista er dermed lukket.
|
||
|
||
**Krever mer kildearbeid:**
|
||
10. Inntekten per MW og hvem som får den ($\bar y$, $\pi_0$, $\tau_\pi$, $\sigma$).
|
||
11. Avkastningskravene $\rho_N$, $\rho_D$ og $\rho_A$ i én konvensjon.
|
||
12. Drift uten nett: $o_f$ for ett verk, buffer, ekstern forsyning, og om kraft bak måleren slipper elavgift.
|
||
13. Om Kjernekraftutvalgets kostnadsspenn inneholder reserver for overskridelse (konsulentrapporten er ikke lest).
|
||
14. Nett: kostnad og tilgjengelig kapasitet per område; kostnad for effekt.
|
||
15. Felles prisår og valuta; tiårssnittet for petroleum.
|
||
16. Utslipp fra produksjon av brikker og bygg.
|
||
17. Sannsynlighet for eksportbegrensning på store klynger.
|