Second round of the source bank, before the parameter freeze: eight tracks for the open points 10-17 in the specification (areas 13-20), the three unconfirmed entries in area 11 and the outdated entries (area 21). One researcher and one independent verifier per track. 286 new entries (157 confirmed, 93 corrected, 36 added by verifiers, 1 not confirmed). 57 verified corrections applied to existing entries, each with the previous wording kept in the control line. 53 entries checked by the project itself against the primary source (Egenkontroll). README and the cross-area review updated. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
408 lines
86 KiB
Markdown
408 lines
86 KiB
Markdown
# Spor f1: foreldede poster og interne motsigelser i kildebanken
|
||
|
||
Området dekker de tolv punktene i seksjon F («Foreldet») i `kilder/00-gjennomgang.md` og punkt B om ulykkesfrekvens. Målet er at banken er innbyrdes konsistent og bygger på siste utgave av hver kilde før parameterne fryses. Søkt og lest 11.11.2026, først av en forskeragent og deretter av en uavhengig kontrollør som hentet hver primærkilde på nytt. Alle postene som gjennomgangen nevner, er lest i banken først. Deretter er siste utgave av hver primærkilde lastet ned og lest med pdftotext eller som HTML. Søk er gjort med Tavily, OpenAlex, Crossref og EDGARs fulltekstsøk. Kontrollørens nedlastede filer ligger i `scratchpad/del4/nedlastet/f1-kontroll/`, og filnavnet står i hver post.
|
||
|
||
Kort svar per punkt (detaljer i postene og i RETTELSER):
|
||
|
||
1. THEMA juli 2026 erstatter september 2025. Ingen nyere utgave er funnet (K21-030; overlapper K06-K01, som alt har juli-utgaven).
|
||
2. IEAs to rapporter fra 2026 viderefører og presiserer det kvalitative poenget i K08-049. Talloppgaven (titalls millisekunder, ca. 500–5 000 km for samtalebasert inferens) står allerede bekreftet i K02-005 og er lest på nytt. Tallet 30–50 % forsinkelsestolerante laster (BNEF 2021) gjentas ikke i 2026-rapportene.
|
||
3. Intern motsigelse. K07-006 til K07-013 har bekreftet levetidene i 10-K. Siste 10-Q for Amazon, Microsoft, Meta, Alphabet (3. kv. 2026) og CoreWeave (2. kv. 2026; 10-Q for 3. kv. var ikke levert 11.11.2026) viser ingen nye endringer.
|
||
4. NVEs investeringskostnad er 126 874,7 kr/kWel uten byggetidsrenter og 177 264,8 kr/kWel med, i reelle 2025-kroner. Regnearket gir også fast drift på 1 846,23 kr/kWel per år (K21-031).
|
||
5. Lazard 2026 er lest. Merknaden i område 11 er foreldet (bare rettelse).
|
||
6. Prop. 1 S (2026–2027) oppgir 34–58 mrd. 2026-kroner for 2018–2060. NND-nettstedet viste fortsatt 32,9–56,6 mrd. kr uten prisnivå per 11.11.2026. Om det nye tallet har et videre omfang enn det gamle, sier ingen primærkilde; det er derfor ikke ført som fakta. Ny datakilde: NND har inngått kontrakt med Studsvik (K21-035, som er en dublett av K04-036; Studsviks egen melding gir et annet omfang, K21-Kf1-03).
|
||
7. WNISR 2026 er lest. Tallene er 30 reaktorer i langvarig stans, HTR-PM 52 %, OL3 75,2 % og Taishan-1 69 % (bekrefter K04-013 og K04-016). Avsnittet bør skrives om.
|
||
8. Den engelske utgaven av regjeringens pressemelding (datert 10.11.2026) sier «in the autumn 2027» (K21-037). Årstallet er dermed ikke en tolkning.
|
||
9. Nyere fagfellevurdert litteratur: Heptonstall og Gross (2021), en systematisk gjennomgang i Nature Energy (K21-033). Den gir lavere tall for de best dokumenterte komponentene enn Hirth m.fl. (2015). For en flat last som skal dekkes time for time, finnes en modellstudie (Riepin og Brown 2024, K21-Kf1-02) som trekker i motsatt retning: de siste prosentene av timedekningen er svært dyre.
|
||
10. IEA/NEA 2020 er erstattet av NEA/EPRI 2025 (K21-032). For NEI 2021 er ingen nyere utgave funnet. NSM viser fortsatt til rapporten fra 2022, og i tillegg finnes en temarapport fra NSM og Nkom fra 2024 om anskaffelser (K21-039). NDI-siden er uendret siden 2021. Kantar-presentasjonen er funnet i Wayback Machine (K21-036).
|
||
11. R-109/2021 er fortsatt gjeldende. Finansdepartementets oversikt over rundskriv viser R-109 med dato 25.06.2021, og budsjettrundskrivet for 2028 (R-6/2026, 23.6.2026) viser til det (K21-Kf1-01). Ingen nyere utgave eller varslet revisjon er funnet. Finansdepartementet skrev i 2021 at oppdateringen av rundskrivet ikke gikk inn på andre problemstillinger enn karbonpris; en uttalelse om at renten bygger på rentenivået fra 2012, er ikke funnet (K21-038, K21-Kf1-01).
|
||
12. Forslag til ny ordlyd står i RETTELSER, punkt R12. Grunnlaget er K21-034 og INSAG-12 (K04-037), som er lest på nytt.
|
||
|
||
## Påstander
|
||
|
||
### K21-030 THEMA juli 2026 erstatter utgaven fra september 2025: 21 TWh i 2040 (mot 18) og 25 TWh i 2050 (mot 23)
|
||
- **Påstand:** THEMAs rapport for Norsk Datasenterindustri fra juli 2026 er nyeste utgave og oppjusterer banen fra september 2025. I 2025-utgaven var forbruket 1,6 TWh i 2024, 18 TWh i 2040 og 23 TWh i 2050. I 2026-utgaven er forbruket rundt 3 TWh i 2025, ca. 11 TWh i 2030, 21 TWh i 2040 og 25 TWh i 2050. THEMA skriver at forbruket nesten doblet seg fra 2024 til 2025. Begge utgavene bruker 70 % kapasitetsfaktor.
|
||
- **Tall:** 2025-utgaven: 1,6 TWh (2024), 18 TWh (2040), 23 TWh (2050), over 45 TWh i etterspurt nettilknytning. 2026-utgaven: ca. 3 TWh (2025), ca. 11 TWh (2030, avlest fra figuretikett s. 8), 21 TWh (2040, figuretikett s. 8), 25 TWh (2050). Reservert 3,8 GW og i kø 7,5 GW (Statnett, hentet juni 2026, s. 7). TWh per år, forventet bane, alle datasentre i Norge. Endring mellom utgavene (beregnet her): 2040: 21 − 18 = +3 TWh (+17 %); 2050: 25 − 23 = +2 TWh (+9 %). Prisår og valuta er ikke relevant.
|
||
- **Spenn:** én forventet bane i begge utgaver, ingen scenarioer.
|
||
- **Kilde:** THEMA Consulting Group, *Long-term power consumption development for data centers in Norway. Expected trajectory, July 2026*, rapport for Norsk Datasenterindustri, https://www.datasenterindustrien.no/s/Langsiktig-utvikling-i-kraftforbruk-fra-datasentre-i-Norge-juli-2026.pdf, s. 2, 6, 7, 8 (PDF opprettet 6.7.2026, 13 s.). Forrige utgave: THEMA, *Long-term power consumption development for data centers in Norway*, 22.09.2025, https://static1.squarespace.com/static/6129463e215bea534c574c7f/t/68d15c8fa322771d27a02abf/1758551183178/Power+consumption+development+for+data+centers+in+Norway+-+report_updated+22.09.pdf, sammendraget s. 2 (PDF-s. 4). Lokale filer: `thema-2026-07.pdf`, `thema-2025-09.pdf`.
|
||
- **Sitat:** 2026: «Data center power consumption is expected to grow from around 3 TWh today to around 25 TWh by 2050 – an eightfold increase, with roughly 80% already scheduled before 2040.» (s. 2); «Consumption from data centers had an almost 100% increase between 2024 and 2025.» (s. 6); «Norway is following the same trajectory, with both our and other outlooks revising expected consumption upward since previous reports.» (s. 2). 2025: «THEMA expects electricity demand from data centers to grow from 1.6 TWh in 2024 to 18 TWh by 2040 – more than a tenfold increase. By 2050, demand is projected to reach 23 TWh» (s. 2, PDF-s. 4).
|
||
- **Kvalitet:** bransjetall (konsulentrapport bestilt av bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri)
|
||
- **Usikkert:** Tallene for 2030 og 2040 er etiketter i en figur, ikke tekst. Oppdragsgiveren er en bransjeforening. NVE og andre oppgir 3,2–3,3 TWh for 2025 (K02-K01 og K02-K02); THEMA 2026 sier «around 3 TWh». Posten overlapper K06-K01, som alt har juli-utgaven; det nye her er sammenligningen med 2025-utgaven. Figuren på s. 7 har også en etikett «(7 GW)» under «Total demand», som ikke stemmer med 3,8 + 7,5 GW; etiketten er trolig avkuttet og er ikke brukt. NDIs side over rapporter er bare sett i et søkeutdrag.
|
||
- **Lest:** ja (begge PDF-ene, i sin helhet for 2026-utgaven)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (begge PDF-ene hentet på nytt 11.11.2026. Alle sitater står ordrett på oppgitt side; 2025-utgavens sammendrag er trykt s. 2 = PDF-s. 4. Etikettene 3, 11, 21 og 25 på s. 8 står med x-koordinater rett over 2025, 2030, 2040 og 2050 (pdftotext -bbox); 3,8 GW og 7,5 GW står under «Reserved» og «In queue» på s. 7. Prosentregningen stemmer: 3/18 = 16,7 %, 2/23 = 8,7 %. Lagt til i Usikkert: overlapp med K06-K01 og den avkuttede etiketten.)
|
||
|
||
### K21-031 NVE 2026, regnearket for kjernekraft: investering, drift, brensel, avfall og valutakurs
|
||
- **Påstand:** NVEs LCOE-regneark for 2026 (arket «Kjernekraft») oppgir disse forutsetningene for et lettvannsverk på 1 600 MWel: investeringskostnad 126 874,7 kr/kWel og byggetidsrenter 50 390,1 kr/kWel, til sammen 177 264,8 kr/kWel. Videre oppgir arket faste driftskostnader på 1 846,23 kr/kWel per år, variable kostnader uten brensel og avfall på 5,18 øre/kWh, brensel 7,5 øre/kWh, avfallshåndtering 6 øre/kWh, 7 884 fullasttimer, 40 års levetid, 10 års byggetid, 6 % rente og 0,1 % årlig degradering. Arket inneholder også feltet «Rivetidspunkt» med verdien 60 år og valutakursene 10,39 NOK/USD og 11,72 NOK/EUR. Resultatet er LCOE 193,94 øre/kWh. Investerings- og driftstallene kommer fra BloombergNEF (gjennomsnitt for Frankrike, Finland og Storbritannia, andre halvår 2025) og omfatter overskridelser.
|
||
- **Tall:** Investering 126 874,7 kr/kWel (G7); byggetidsrenter 50 390,1 kr/kWel (G12); sum 177 264,8 kr/kWel (G13); fast drift 1 846,23 kr/kWel per år (G14); variabel drift 5,1753 øre/kWh (G17); brensel 7,5 øre/kWh (G15); avfall 6 øre/kWh (G16); LCOE 193,94 øre/kWh (G18). Prisnivå: reelle 2025-kroner (metodedokumentet s. 20; også NVEs pressemelding, K11-001). Per kW elektrisk effekt. Skattebehandling: ikke oppgitt i kilden. Beregnet her: fast drift per kWh = 1 846,23 / 7 884 = 0,234 kr/kWh ≈ 23,4 øre/kWh; samlet drift, brensel og avfall ≈ 23,4 + 5,2 + 7,5 + 6 = 42,1 øre/kWh; byggetidsrentene utgjør 50 390 / 126 875 ≈ 40 % av investeringen.
|
||
- **Spenn:** Brensel 5,7 / 7,5 / 10,0 og brukt brensel 3 / 6 / 9 øre/kWh (K11-006; metodedokumentet s. 12). Regnearket har bare sentralverdier for investering og drift. Metodedokumentet sier at NVE har regnet et utfallsrom fra BloombergNEFs lave, middels og høye investeringskostnader, men lav og høy verdi ligger i en Power BI-figur som ikke kunne leses (K11 Søkt uten funn).
|
||
- **Kilde:** NVE, «LCOE – regneark» 2026, https://www.nve.no/media/20466/lcoe_2026_regneark.xlsx, arket «Kjernekraft», cellene C3–C14, G4–G18 (celle C14 = 46309, Excel-dato 14.10.2026, «LCOE-tallene i dette arket ble regnet ut»). NVE, «Metode og forutsetninger for beregning av kostnader for kraftproduksjon», september 2026, https://www.nve.no/media/20468/metode_dokument_nettside-2026_2.pdf, kap. 2.5, s. 10–12, og kap. 5.3, s. 20. Lokale filer: `nve-lcoe-2026.xlsx` (lest med zipfile og regex, ikke Excel), `nve-metode-2026.pdf`.
|
||
- **Sitat:** Regnearket: «Investeringskostnader | 126874.7», «Byggetidsrenter | kr/kWel | 50390.09683206609», «Sum investeringskostnader | kr/kWel | 177264.79683206609», «Faste driftskostnader | kr/kWel /år | 1846.23», «Valutakurs | NOK/USD | 10.39», «NOK/EURO | 11.72», «Rivetidspunkt | år | 60». Metodedokumentet (s. 11): «Investeringskostnadene til BloombergNEF er basert på nylig finansierte prosjekter og inkluderer eventuelle overskridelser. Investeringskostnaden dekker både eierkostnader og byggekostnader.» / «Økonomisk levetid er satt 40 år for kjernekraft» / «Dette er en høyere kapasitetsfaktor enn det som ble oppnådd i 2024 i Sverige (80,4 prosent), Finland (81,3 prosent), Storbritannia (72,5 prosent) og Frankrike (65,5 prosent), men lavere enn det som ble oppnådd i USA (92,1 prosent).» Metodedokumentet (s. 20): «Alle verdier i kildegrunnlaget vårt som er gitt i annen valuta, regnes om og oppgis i reelle 2025 norske kroner, med mindre annet er spesifisert i teknologikapittelet.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (inndata fra BloombergNEF, som er kommersielle bransjedata)
|
||
- **Usikkert:** Raden for 126 874,7 har ikke enhet i kolonne F, men radene under har «kr/kWel». Hva «Rivetidspunkt 60 år» betyr når levetiden er 40 år, er ikke forklart; cellen (C5) inngår ikke i noen av formlene i arket (byggetidsrenter, nåverdier og produsert energi bruker C3, C4, C6 og C7). Nedleggelseskostnad er ikke med i LCOE (K11-001). Fast drift på om lag 23 øre/kWh ligger over NEIs målte amerikanske tall (K04-001) og NOUs variable kostnader (K05-050). Fordi NVEs fordeling mellom fast og variabel kostnad avviker fra de andre kildene, er tallene ikke direkte sammenlignbare.
|
||
- **Lest:** ja (regnearket og metodedokumentet kap. 2.5 og 5.3)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (regnearket og metodedokumentet hentet på nytt 11.11.2026; regnearket lest med et eget zipfile-skript. Alle celleverdier og formler stemmer; C14 = 46309 er 14.10.2026. Metodedokumentets sitater står ordrett på s. 11. Regnestykkene stemmer. Lagt til av kontrolløren: prisnivået står direkte i metodedokumentet s. 20, valutakursene 10,39 og 11,72 er Norges Banks snitt for 2025 ifølge tabell 3 samme sted, og «Rivetidspunkt» brukes ikke i noen formel.)
|
||
|
||
### K21-032 NEA/EPRI 2025 erstatter IEA/NEA 2020: én rente på 5 % reelt, nåværende kostnader, og kjernekraft er fortsatt mest rentefølsom
|
||
- **Påstand:** NEA/EPRI-utgaven fra 2025 (publisert september 2026) erstatter IEA/NEA 2020 (K03-023 og K03-024). Den bruker én reell rente på 5 % for alle teknologier, ikke 3/7/10 % som i 2020. Den gir kostnadsanslag for i dag, ikke for idriftsettelse fem år fram i tid som de tidligere utgavene. I følsomhetsanalysen med 0–20 % rente er kjernekraft mest påvirket. Medianen for NOAK er mer enn fem ganger høyere ved 20 % enn nedre grense, og for kortsiktige prosjekter mer enn sju ganger høyere. 2020-utgaven hadde «mer enn fem ganger» (K03-024).
|
||
- **Tall:** Reell rente 5 % (basis, «net of inflation»). Følsomhet 0–20 %. Forholdstall ved 20 % mot nedre grense: >5× (NOAK, median) og >7× (kort sikt). Gass (CCGT) øker om lag 40 % fra 0 til 20 %. Prisår: ikke oppgitt i kilden. Landene rapporterte i USD; bare Australia er omregnet (1,52 AUD/USD).
|
||
- **Spenn:** som over.
|
||
- **Kilde:** OECD Nuclear Energy Agency og EPRI, *The Costs of Generating Electricity 2025*, OECD 2026, https://www.oecd-nea.org/upload/docs/application/pdf/2026-09/the_costs_of_generating_electricity_2025_2026-09-14_15-04-32_119.pdf, s. 18 (PDF-s. 20, boksen «Approach of this edition»), s. 28 (PDF-s. 30, fotnote 3), s. 32 (PDF-s. 34, «Discount rate»), «Exchange rates» (PDF-s. 39) og s. 57 (PDF-s. 59, avsnitt 4.1). Lokal fil: `nea-epri-2025.pdf`.
|
||
- **Sitat:** «Whereas previous editions considered estimates for the generation costs at a date of commissioning 5 years into the future, this 2025 edition focusses instead on current cost estimates.» (s. 18); «A real discount rate of 5% is used for all technologies in all countries.» (s. 32); «The rate of 5% assumed for the calculations in this report is a real discount rate, net of inflation.» (PDF-s. 30); «Participating countries other than Australia already indicated their national cost figures in USD. For Australia, an exchange rate of AUD 1.52 per USD was used.» (PDF-s. 39); «Nuclear plants, due to their relatively high investment costs, are impacted the most: whereas they appear to have a cost advantage over coal- and gas-fired plants when assuming low (single digit) discount rates, they become relatively more costly when financing becomes more expensive, with NOAK median costs being more than five times higher at a 20% discount rate compared to the lower bound and with near-term construction even more than seven times higher.» (s. 57)
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (internasjonal organisasjon sammen med EPRI, som er bransjens forskningsinstitutt; kostnadene er landenes egne innrapporterte anslag)
|
||
- **Usikkert:** Prisår er ikke oppgitt. Søkt i PDF-en etter «USD 20», «price year», «real terms», «constant 20», «dollars», «currency», «inflat» og «base year»; bare valutanoten og fotnoten om reell rente ble funnet. «Current cost estimates» tilsier anslag fra rapportåret, men det er en tolkning. Hva «lower bound» betyr (0 % rente eller laveste kostnad), står ikke ordrett i avsnittet.
|
||
- **Lest:** ja (sammendraget, metodekapitlet og kap. 4.1)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (PDF-en hentet på nytt 11.11.2026; alle sitater står ordrett på oppgitt side, og 40 %-tallet for CCGT står i samme avsnitt s. 57: «The average costs of the median case increase by around 40% when comparing the 0% and 20% discount rate cases». Lagt til: fotnoten om at 5 % er reell rente «net of inflation», PDF-s. 30.)
|
||
|
||
### K21-033 Integrasjonskostnad for vind og sol: systematisk gjennomgang (Heptonstall og Gross 2021)
|
||
- **Påstand:** En systematisk gjennomgang av den internasjonale litteraturen (over 90 % av dataene er fra Europa) finner at kostnaden for ekstra driftsreserver (balanse) har median under 5 €/MWh opp til 25–35 % andel og under 10 €/MWh opp til 45 %. Kapasitetskostnaden har median om lag 10 €/MWh eller lavere ved alle andeler, med et tak. Profilkostnaden er 15–25 €/MWh ved 25–35 % andel. Nettkostnadene spriker mellom 7 og 28 €/MWh. Samlet (aggregert) integrasjonskostnad har median om lag 14 €/MWh opp til 35 % andel og om lag 30 €/MWh ved 75–85 %. Lite fleksible systemer kan få inntil fire ganger så høye kostnader som svært fleksible. Forfatterne konkluderer med at de best dokumenterte integrasjonskostnadene kan ligge under 15 €/MWh opp til om lag 35 % andel.
|
||
- **Tall:** Alle tall i €/MWh vind- og solkraft, 2017-euro (normalisert med historiske valutakurser og euroområdets HKPI), andel = prosent av årlig etterspørsel dekket av vind og sol. Balanse: median <5 (25–75-persentil 1,13–4,29) opp til 35 %; <10 opp til 45 % (35–45 %-bin: 4,34–13,53, s. 7). Kapasitet: median ca. 10 eller lavere (7,84–13,02). Profil: 15–25 (13,97–27,47) ved 25–35 %. Nett: 7–28. Aggregert: ca. 14 (s. 8: 12,87–15,68 ved 15–25 %; s. 12: 9,91–14,83 opp til 35 %) til ca. 30 (s. 8: 28,73–37,38 ved 75–85 %; s. 12: 28,73–37,28). Til sammenligning: engrospris i EU 2. kvartal 2019 litt over 43 €/MWh.
|
||
- **Spenn:** se over. Få studier ved høye andeler, og spriket ved 45–65 % skyldes én studie.
|
||
- **Kilde:** Philip J. Heptonstall og Robert J. K. Gross, «A systematic review of the costs and impacts of integrating variable renewables into power grids», *Nature Energy* 6 (2021) 72–83 (publisert på nett 2.11.2020), doi:10.1038/s41560-020-00695-4. Lest i forfatternes aksepterte manus (39 s.) fra Imperial College-arkivet Spiral, http://hdl.handle.net/10044/1/82676 (fil https://spiral.imperial.ac.uk/server/api/core/bitstreams/4036fb27-d17e-40e4-9627-50ff191b7c21/content), manus-s. 6–8 og 12–13, metodeavsnittet s. 15. Lokal fil: `hept.pdf`.
|
||
- **Sitat:** «Over 90% of the data relate to Europe, with 16 individual European countries covered.» (s. 6); «This analysis suggests that profile costs lie in a range of €15-25/MWh (25th-75th percentile: €13.97-€27.47) at a 25-35% market share» (s. 8); «The median aggregated integration costs in the data set range from approximately €14/MWh (25th-75th percentile: €12.87-€15.68) at the 15-25% VRE penetration level, rising to approximately €30/MWh (25th-75th percentile: €28.73-€37.38) at the 75-85% penetration level.» (s. 8); «They may be very sensitive to assumptions over the level of system flexibility, with inflexible systems incurring up to four times the integration costs of very flexible systems.» (s. 12); «Our review suggests that the combined impacts of the most thoroughly characterised VRE integration costs could be below €15/MWh if the share of renewables were up to 35% or so of annual electricity generation» (s. 13); «any cost data were normalised to 2017 Euros (€) using historical exchange rates [72] and the Eurozone harmonized index of consumer prices [73].» (s. 15)
|
||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (systematisk gjennomgang; lest i akseptert manus, ikke i den typesatte versjonen)
|
||
- **Usikkert:** Den typesatte artikkelen hos Nature er bak betalingsmur; tittel, forfattere, volum og sider er kontrollert i Crossref. Manuset er internt inkonsistent på to punkter: aggregert kostnad har ulik 25–75-persentil på s. 8 og s. 12 (12,87–15,68 mot 9,91–14,83, og 37,38 mot 37,28), og i oppsummeringen s. 12 har balansekostnaden opp til 45 % samme persentil (7,84–13,02) som kapasitetskostnaden, mens s. 7 gir 4,34–13,53. Tallet på s. 12 for balanse ved 45 % er derfor trolig en skrivefeil. Artikkelen skiller ikke ut vannkraftsystemer og gir ingen tall for Norge; for Norge er Hirth m.fl. (K11-030) fortsatt eneste kilde i banken. Profil- og kapasitetskostnad kan delvis dobbelttelle hverandre (forfatterne sier det selv). Ingen av tallene gjelder kostnaden for å gjøre en flat last fast time for time (se K21-Kf1-02).
|
||
- **Lest:** ja (hele manuset)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (manuset hentet på nytt fra Spiral 11.11.2026; alle sitater og tall står ordrett. Profilsitatet står på s. 8, ikke s. 7–8. Lagt til i Usikkert: den andre inkonsistensen i manuset (balanse ved 45 % på s. 12) og 37,28 mot 37,38. Bibliografiske data kontrollert i Crossref.)
|
||
|
||
### K21-034 Empirisk frekvens for kjernesmelte med stort utslipp: Lelievelds definisjon og oppdatert nevner fra IAEA
|
||
- **Påstand:** Lelieveld m.fl. teller bare kjernesmelter på INES-nivå 7, det vil si Tsjernobyl og tre enheter i Fukushima, over om lag 14 500 reaktorår fram til 2011. Delvise kjernesmelter som Three Mile Island er holdt utenfor, og forfatterne forutsetter at en stor ulykke nesten alltid gir et betydelig utslipp. Frekvensen 1/3 625 (avrundet 1/5 000) er derfor en frekvens for kjernesmelte med stort utslipp, ikke en ren kjerneskadefrekvens. IAEA oppgir 20 163 reaktorår med drift fram til utgangen av 2024. Med de samme fire hendelsene og IAEAs nevner blir frekvensen om lag 2,0·10⁻⁴ per reaktorår (beregnet her).
|
||
- **Tall:** Lelieveld: 4 hendelser / ca. 14 500 reaktorår (1954–2011) = 1/3 625 ≈ 2,8·10⁻⁴ per reaktorår, brukt avrundet 1/5 000 = 2·10⁻⁴. IAEA: over 20 163 reaktorår per 31.12.2024 (653 reaktorer, 35 land, regnet fra nettilknytning og uten perioder med stans). Beregnet her: 4 / 20 163 ≈ 1,98·10⁻⁴; med Fukushima som én hendelse 2 / 20 163 ≈ 0,99·10⁻⁴. Sammenlignet med frekvensen for store utslipp i AP1000-analysen (5,61·10⁻⁸, K04-038), beregnet her: 1,98·10⁻⁴ / 5,61·10⁻⁸ ≈ 3 500; 2,76·10⁻⁴ / 5,61·10⁻⁸ ≈ 4 900; 0,99·10⁻⁴ / 5,61·10⁻⁸ ≈ 1 800.
|
||
- **Spenn:** 1,0·10⁻⁴ – 2,8·10⁻⁴ per reaktorår, avhengig av nevner og av om Fukushima telles som én eller tre hendelser.
|
||
- **Kilde:** J. Lelieveld, D. Kunkel og M. G. Lawrence, «Global risk of radioactive fallout after major nuclear reactor accidents», *Atmospheric Chemistry and Physics* 12 (2012) 4245–4258, https://acp.copernicus.org/articles/12/4245/2012/acp-12-4245-2012.pdf, s. 4246 og 4249. IAEA, *Nuclear Power Reactors in the World*, Reference Data Series No. 2, 2025 Edition, https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/RDS-2-45_web.pdf, PDF-s. 11 og fotnoten til tabelloversikten (PDF-s. 21). Lokale filer: `lelieveld2012.pdf`, `iaea-rds-2-45.pdf`.
|
||
- **Sitat:** Lelieveld: «In the past decades, four INES level 7 catastrophic nuclear meltdowns have occurred, one in Chernobyl and three in Fukushima. Note again that we are not considering INES 6 and lower level accidents with partial core melts such as Three Mile Island (USA)» (s. 4249); «Simply taking the four reactor meltdowns over the 14 500 reactor years would indicate a probability of 1 in 3625 per reactor per year» (s. 4249); «Based on the past evidence, this principally assumes that if a major accident occurs, the probability of containment before substantial radioactivity release is very small.» (s. 4249). IAEA: «At the end of 2024, the 70 years of worldwide cumulative operating experience amounted to over 20,163 reactor-years, provided by 653 reactors with a total capacity of 504.7 GW(e) across 35 countries.» (PDF-s. 11); «Operating experience is counted from the grid connection excluding any suspended operations period.» (PDF-s. 21)
|
||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (Lelieveld); offisiell statistikk (IAEA PRIS)
|
||
- **Usikkert:** Den oppdaterte frekvensen forutsetter at ingen nye INES 7-ulykker har skjedd etter 2011. Det er ikke kontrollert i en egen kilde her. Lelieveld og IAEA teller reaktorår ikke nødvendigvis likt (IAEA: fra nettilknytning, uten perioder med stans). Lelieveld sier selv at 1/5 000 er bare om lag to ganger høyere enn de kjerneskadeanslagene de viser til, fordi en stor ulykke nesten alltid gir utslipp. Historikken er dominert av eldre design, mens AP1000-tallet er leverandørens analyse av ett nytt design. Forholdstallet måler derfor ikke feilen i analysen, bare avstanden mellom to ulike populasjoner. En sammenligning med kjerneskadefrekvens krever en empirisk telling som tar med delvise kjernesmelter. Den finnes ikke i banken.
|
||
- **Lest:** ja (Lelieveld s. 4245–4250; IAEA-rapportens innledning og tabelloversikt)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (begge PDF-ene hentet på nytt 11.11.2026; sitatene står ordrett, Lelievelds på s. 4249 (PDF-s. 5) og IAEAs på PDF-s. 11. Regnestykkene stemmer: 1/3 625 = 2,76·10⁻⁴, 4/20 163 = 1,98·10⁻⁴, 2/20 163 = 0,99·10⁻⁴, og forholdstallene 3 530, 4 920 og 1 770 avrundes til 3 500, 4 900 og 1 800. Lagt til: IAEAs fotnote om tellemåten, og at Lelieveld selv sammenligner 1/5 000 med kjerneskadeanslag («only a factor of two higher than the estimated core melt probability»).)
|
||
|
||
### K21-035 NND–Studsvik: kontrakt om brukt brensel fra Halden, minst 875,5 mill. SEK
|
||
- **Påstand:** NND inngikk 16.10.2026 kontrakt med Studsvik AB om håndtering av det brukte brenselet som er lagret i Halden. Brenselet eksporteres til Sverige for inspeksjon, behandling og mellomlagring fram til senest 2055. Hvis alt brensel er fraktet ut innen 2035, er NNDs kontraktsfestede minimumsforpliktelse om lag 875,5 mill. SEK. Studsvik anslår selv den samlede kontraktsverdien til 3–4 mrd. SEK. NND kan selv velge hvilke deler av tjenestene som brukes.
|
||
- **Tall:** Ca. 875,5 mill. SEK (minimumsforpliktelse, forutsatt uttransport innen 2035); 3–4 mrd. SEK (Studsviks anslag over hele kontrakten, inkludert forventede arbeidsordrer). Prisår og om beløpene er nominelle: ikke oppgitt i kilden. Varighet til 2055. Brensel totalt fra de norske forskningsanleggene: ca. 16,5 tonn (ifølge NND ikke bare det kontrakten gjelder).
|
||
- **Spenn:** 0,88–4 mrd. SEK.
|
||
- **Kilde:** Norsk nukleær dekommisjonering, «NND signerer avtale med svenske Studsvik AB om håndtering av det brukte brenselet», 16.10.2026, https://www.norskdekommisjonering.no/nyheter/nnd-signerer-avtale-med-svenske-studsvik-ab-om-handtering-av-det-brukte-brenselet. Lokal fil: `nnd-studsvik.html`.
|
||
- **Sitat:** «Kontrakten innebærer betydelige økonomiske forpliktelser for NND. Forutsatt at alt brensel er transportert ut innen år 2035, utgjør NNDs estimerte kontraktsfestede minimumsforpliktelse om lag 875,5 millioner svenske kroner. Studsvik AB selv har anslått den samlede kontraktsverdien, inkludert forventede arbeidsordre for transport, behandling og lagring, til mellom 3 og 4 milliarder svenske kroner.» / «Det betyr at NND ikke er bundet til å kjøpe alle tjenester som avtalen åpner for, men kan beslutte hvilke deler av verdikjeden som skal benyttes, når de skal benyttes og i hvilket omfang.» / «Kontrakten løper frem til 2055 og er uoppsigelig fra Studsviks side.»
|
||
- **Kvalitet:** pressemelding (statlig virksomhet); 3–4 mrd. SEK er selskapets eget anslag gjengitt av NND
|
||
- **Usikkert:** Posten er en dublett av K04-036, som alt har de samme tallene; den nye opplysningen her er bare valgfriheten for NND og at kontrakten er uoppsigelig for Studsvik. NND skriver at kontrakten gjelder brenselet som er lagret i Halden, og at det fra før finnes en avtale for deler av brenselet på Kjeller. Studsviks egen pressemelding sier derimot at avtalen gjelder brensel fra både Halden og Kjeller, om lag 16,5 tonn (K21-Kf1-03). Hvor mye brensel kontrakten omfatter, er derfor uavklart, og kostnad per tonn er ikke regnet. Dette er forskningsbrensel av ulike typer, ikke kommersielt brukt brensel, og tallet er ikke et parametergrunnlag for en kraftreaktor. Kostnaden for endelig deponi er ikke med.
|
||
- **Lest:** ja (hele meldingen)
|
||
- **Kontroll:** rettet (meldingen hentet på nytt 11.11.2026 med curl; sitatene og tallene stemmer. Feil: posten var ikke merket som dublett av K04-036, og Usikkert førte omfanget («Kontrakten gjelder Halden-brenselet») som avklart, selv om Studsviks egen melding sier Halden og Kjeller og 16,5 tonn. Opprinnelig sto «Brensel totalt fra de norske forskningsanleggene: ca. 16,5 tonn (ikke bare Halden)» og «Kontrakten gjelder Halden-brenselet. Ifølge meldingen finnes det fra før en egen avtale for deler av brenselet på Kjeller. Kostnad per tonn kan derfor ikke regnes ut sikkert, og er ikke regnet.» Sitatet om valgfriheten er lagt til, fordi Påstand bygger på det.)
|
||
|
||
### K21-036 Kantar Klimabarometer 2025, arkivkopi: 56 % positive til kjernekraft, 50 % ved bygging i egen kommune
|
||
- **Påstand:** Kantars presentasjon av Klimabarometeret 2025 finnes i Wayback Machine (lagret 20.11.2025). Andelen positive til kjernekraft («Ganske» og «Svært positiv», jf. NOU 2026:4) var 9 % i 2009, 10 % (2009/2), 11 % (2010), 10 % (2014), 41 % (2022), 51 % (2023), 53 % (2024) og 56 % (2025). Ved bygging i egen kommune var andelen 50 %, mot 56 % generelt. Undersøkelsen hadde mer enn 2 000 respondenter, ble besvart digitalt og samlet inn 6.–19. juni 2025.
|
||
- **Tall:** Prosent positive: 2009 9; 2009/2 10; 2010 11; 2014 10; 2022 41; 2023 51; 2024 53; 2025 56. 2025, egen kommune: 50 (vind på land 39/35, vannkraft 85/70, sol 79/75, generelt/egen kommune). N > 2 000; datainnsamling 6.–19.6.2025.
|
||
- **Spenn:** 9–56 %.
|
||
- **Kilde:** Kantar, *Klimabarometer 2025* (presentasjon med sperrefrist 18.11.2025), lysbilde 2, 21 og 23. Original-URL (død): https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/energi-klima-helsepolitikk/klima/374401448-klimabarometeret-2025_presentasjon_for-publisering-med-sperrefrist-til-18.-november-kl-1200.pdf. Arkivkopi: https://web.archive.org/web/20251120194606/https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/energi-klima-helsepolitikk/klima/374401448-klimabarometeret-2025_presentasjon_for-publisering-med-sperrefrist-til-18.-november-kl-1200.pdf. Lokal fil: `kantar-arkiv.pdf` (46 s.).
|
||
- **Sitat:** Lysbilde 2: «Barometeret har vært gjennomført siden 2009, dette er den 16. målingen. Mer enn 2000 respondenter. Alle besvarer undersøkelsen digitalt. Datainnsamling ble gjennomført 6. – 19. juni 2025.» Lysbilde 21: «Økende oppslutning om kjernekraft». Lysbilde 23: «NIMBY: Den positive holdningen til energikildene reduseres hvis det er spørsmål om utbygging i egen kommune» med legenden «Generell holdning | Utbygging i egen kommune».
|
||
- **Kvalitet:** annet (kommersiell meningsmåling; samarbeidspartnere står bare som logoer på lysbilde 3)
|
||
- **Usikkert:** Tallene er figuretiketter. Årstallet til hvert tall er bestemt ut fra x-koordinatene i PDF-en (pdftotext -bbox): etikettene 9, 10, 11, 10, 41, 51, 53 og 56 står rett over årene 2009, 2009/2, 2010, 2014, 2022, 2023, 2024 og 2025. Tallet 50 for egen kommune er den høyre søylen for kjernekraft, og den rekkefølgen stemmer med legenden. Fargene er ikke kontrollert visuelt. Ordlyden i spørsmålet står ikke på lysbildene. Klimabarometeret for 2026 var ventet rundt midten av november 2026 og er ikke søkt etter.
|
||
- **Lest:** ja (arkivkopien av PDF-en)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (arkivkopien hentet på nytt 11.11.2026 via Wayback-adressen; filen er byte for byte lik den forskeren brukte. Sitatene på lysbilde 2, 21 og 23 står ordrett. Koordinatene er kontrollert selv: på lysbilde 21 står 9, 10, 11, 10, 41, 51, 53 og 56 innenfor x-intervallet til 2009, 2009/2, 2010, 2014, 2022, 2023, 2024 og 2025; på lysbilde 23 står 56 og 50 over etiketten «Kjernekraft», med 56 til venstre.)
|
||
|
||
### K21-037 Regjeringen: hovedprinsippene for en konsesjonsordning for datasentre kommer «in the autumn 2027»
|
||
- **Påstand:** I den engelske utgaven av regjeringens pressemelding om datasentre står årstallet: regjeringen vil legge fram hovedprinsippene for en konsesjonsordning høsten 2027. Den norske utgaven fra 9.11.2026 sier bare «til høsten». Den engelske utgaven er datert 10.11.2026. Begge utgavene har samme id (3192054) og er utgitt av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Energidepartementet.
|
||
- **Tall:** høsten 2027 (hovedprinsipper for konsesjonsordning); Statnetts stans i nye reservasjoner oppheves senest 1.8.2027 (står i begge utgavene).
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Regjeringen, «Government seeks controlled growth of data centres in Norway» («Press release | Date: 10/11/2026»), https://www.regjeringen.no/en/whats-new/government-seeks-controlled-growth-of-data-centres-in-norway/id3192054/; norsk utgave «Regjeringen vil ha en kontrollert vekst av samfunnsnyttige datasentre i Norge» («Pressemelding | Dato: 09.11.2026»), https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-ha-en-kontrollert-vekst-av-samfunnsnyttige-datasentre-i-norge/id3192054. Lokale filer: `regj-en.html`, `regj-no.html`.
|
||
- **Sitat:** Engelsk: «The Government intends to present the main principles of a licensing regime in the autumn 2027.» Norsk: «Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med hovedprinsippene for en konsesjonsordning til høsten.»
|
||
- **Kvalitet:** pressemelding (regjeringen)
|
||
- **Usikkert:** Den norske teksten er normalt originalen, og den engelske kom en dag senere. Den er likevel publisert av departementene selv og fjerner tvetydigheten. Det er et politisk varsel, ikke et vedtak.
|
||
- **Lest:** ja (begge utgavene som HTML)
|
||
- **Kontroll:** rettet (begge utgavene hentet på nytt 11.11.2026; sitatene står ordrett, og 1. august 2027 står i begge. Feil: den engelske utgaven er datert 10.11.2026, ikke 9.11.2026. Opprinnelig sto i Påstand «I den engelske utgaven av pressemeldingen fra 9.11.2026» og i Kilde «Government seeks controlled growth of data centres in Norway», 9.11.2026.)
|
||
|
||
### K21-038 Rundskriv R-109/2021 er fortsatt gjeldende og «i hovedsak uendret fra 2014»
|
||
- **Påstand:** R-109/2021 (25.06.2021) er fortsatt Finansdepartementets gjeldende rundskriv for samfunnsøkonomiske analyser. Budsjettrundskrivene for 2027 (R-9/2025, 17.11.2025) og 2028 (R-6/2026, 23.6.2026) viser til det (K21-Kf1-01). R-109/2021 sier selv at det i hovedsak er uendret fra 2014. Nytt i 2021 var verdsetting av klimagassutslipp. Kalkulasjonsrenten 4,0 / 3,0 / 2,0 % er dermed videreført fra 2014-rundskrivet, som bygde på NOU 2012: 16 (K09-003). Ingen nyere utgave og ingen varslet revisjon er funnet. Finansdepartementet skrev i 2021 at det ved oppdateringen ikke gikk inn på andre problemstillinger enn karbonprisen (K21-Kf1-01). En uttalelse om at renten bygger på rentenivået fra 2012, er ikke funnet.
|
||
- **Tall:** Risikojustert kalkulasjonsrente 4,0 % (0–40 år), 3,0 % (40–75 år), 2,0 % (etter 75 år). At renten er reell, står ikke i rundskrivets punkt 6.2; banken fører den som reell med henvisning til K09-008. VSL 30 mill. 2012-kroner (samme rundskriv, til sammenligning: også et 2012-tall).
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Finansdepartementet, rundskriv R-109/2021 «Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser», 25.06.2021, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2021.pdf, s. 1 (pkt. 1), s. 4 (pkt. 6.1.5) og s. 4–5 (pkt. 6.2). Finansdepartementet, rundskriv R-9/2025 «Retningslinjer for materialet til regjeringens konferanse i mars om statsbudsjettet for 2027», 17.11.2025, https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fin/rundskriv/arlige/2025/r-9-2025.pdf, pkt. 4 (PDF-s. 8). Lokale filer: `r-109-2021.pdf`, `r-9-2025.pdf`.
|
||
- **Sitat:** R-109/2021: «Det erstatter rundskriv R-109/2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Rundskrivet er i hovedsak uendret fra 2014, men er nå supplert med regler for verdsetting av klimagassutslipp i samfunnsøkonomiske analyser, se nytt punkt 6.1.7.» / «Tabell: Valg av kalkulasjonsrente for statlige tiltak. Tall i prosent. 0-40 år Risikojustert rente 4,0 40-75 år 3,0 […] etter 75 år 2,0». R-9/2025: «Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal gjennomføres og dokumenteres i tråd med rundskriv R-109/2021 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunns-økonomiske analyser.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||
- **Usikkert:** At det ikke finnes en uttalelse om rentenivået, er et søkeresultat (se Søkt uten funn), ikke et bevis.
|
||
- **Lest:** ja (R-109/2021 i sin helhet; R-9/2025 pkt. 1–4)
|
||
- **Kontroll:** rettet (R-109/2021 og R-9/2025 hentet på nytt 11.11.2026; sitatene står ordrett, R-9-sitatet på PDF-s. 8 under pkt. 4. Feil: posten sa at budsjettrundskrivet for 2028 «ikke er funnet» og at det ikke fantes noen uttalelse fra Finansdepartementet. Rundskrivet finnes som R-6/2026 (23.6.2026) og viser til R-109/2021, og departementet uttalte i 2021 at oppdateringen ikke gikk inn på andre spørsmål (K21-Kf1-01). Rundskrivets punkt 6.2 bruker ikke ordet «reell». Opprinnelig sto «Budsjettrundskrivet R-9/2025 (17.11.2025) for statsbudsjettet 2027 viser til det», «Jeg fant ingen nyere utgave, ingen varslet revisjon og ingen uttalelse fra Finansdepartementet om at renten bygger på rentenivået fra 2012», «Risikojustert reell kalkulasjonsrente» og i Usikkert «R-9 for 2026 (budsjettet for 2028) er ikke funnet eller lest.»)
|
||
|
||
### K21-039 NSM og Nkom 2024: temarapport om anskaffelse av datasentertjenester; Nkom følger opp sikkerheten i datasentre fra 2025
|
||
- **Påstand:** NSMs datasenterrapport fra 2022 (K07-041) er ikke erstattet. NSM og Nkom ga 8.11.2024 ut en felles temarapport om anskaffelse av datasentertjenester, med vurderingskriterier for kjøpere. Temarapporten viser selv til 2022-rapporten og er en veileder for anskaffelser, ikke en ny vurdering av sårbarhet og autonomi. NSMs side om rapporten viser fortsatt til 2022-rapporten. Med ny ekomlov fra 1.1.2025 har Nkom fått ansvar for å følge opp sikkerheten i datasentre.
|
||
- **Tall:** Nkom-ansvar fra 1.1.2025. Temarapport publisert 8.11.2024 (31 s.). Ingen tall ellers.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** NSM, «Anskaffelser av datasentertjenester» (nettside, «Publisert: 08.11.2024»), https://nsm.no/regelverk-og-hjelp/rapporter/anskaffelser-av-datasentertjenester, og *Anskaffelse av datasentertjenester. Temarapport 2024 fra NSM og Nkom*, https://nsm.no/getfile.php/1314057-1731045357/NSM/Filer/Dokumenter/Rapporter/Anskaffelse%20av%20datasentertjenester.%20Temarapport%202024%20fra%20NSM%20og%20Nkom.pdf, PDF-s. 4. Lokale filer: `nsm-anskaff.html`, `nsm-nkom-2024.pdf`.
|
||
- **Sitat:** Nettsiden: «Nkom er tilsynsorgan for elektronisk kommunikasjon i Norge, og får med ny ekomlov fra 1. januar 2025 også ansvar for oppfølging av sikkerheten i datasentre.» / «Interessert i datasentre? Se også rapport om datasentre og autonomi fra 2022». Temarapporten (PDF-s. 4): «NSM ga i 2022 ut en rapport om norske datasentre og digital autonomi. I rapporten anbefalte NSM blant annet at det offentlige bør spesifisere krav til sikring av datasentre og at det bør etableres sektoransvar og regulering av næringen.» / «Myndighetene har derfor utarbeidet denne rapporten med vurderingskriterier som er anvendelige for virksomheter i de fleste sektorer, og som kan benyttes som underlag i anbuds- og anskaffelsesprosesser.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||
- **Usikkert:** Temarapporten er bare lest i innledningen og søkt etter «2022», «autonomi» og «sårbar»; resten er sjekklister for anskaffelser.
|
||
- **Lest:** ja (nettsiden og temarapportens innledning)
|
||
- **Kontroll:** rettet (nettsiden hentet på nytt 11.11.2026; begge sitatene står ordrett. Temarapporten var ikke åpnet av forskeren; kontrolløren lastet den ned og leste innledningen. Den gjentar ikke sårbarhetsvurderingen, men viser til 2022-rapporten. Opprinnelig sto i Usikkert «Selve temarapporten fra 2024 (PDF, 5 MB) er ikke åpnet, så det er ikke kontrollert om den gjentar sårbarhetsvurderingen fra 2022», og Lest var «nei (temarapporten)». Publiseringsdatoen er lagt til.)
|
||
|
||
### K21-Kf1-01 Finansdepartementet: R-109/2021 er gjeldende, budsjettrundskrivet for 2028 viser til det, og 2021-oppdateringen gikk ikke inn på andre spørsmål enn karbonpris
|
||
- **Påstand:** Finansdepartementets oversikt over rundskriv viser per 11.11.2026 R-109 med dato 25.06.2021 som gjeldende utgave. Rundskrivet R-6/2026 (23.6.2026), som gir retningslinjene for budsjettkonferansen om statsbudsjettet for 2028, sier at samfunnsøkonomiske analyser skal gjennomføres i tråd med R-109/2021. Da rundskrivet ble oppdatert i 2021, skrev Finansdepartementet at det hadde søkt å begrense andre endringer til et minimum og ikke gått inn på andre problemstillinger rundt kravene i rundskrivet. Kalkulasjonsrenten ble altså ikke vurdert på nytt i 2021.
|
||
- **Tall:** R-109 datert 25.06.2021; R-6/2026 datert 23.6.2026. Ingen satser.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Finansdepartementet, «Finansdepartementets rundskriv» (oversikt), https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/fin/rundskriv/id446186/ (hentet 11.11.2026). Finansdepartementet, rundskriv R-6/2026 «Retningslinjer for materialet til regjeringens konferanse i mars om statsbudsjettet for 2028», 23.6.2026, https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fin/rundskriv/arlige/2026/r-6-2026.pdf, PDF-s. 9. Finansdepartementet, «Hvordan ta hensyn til klimagassutslipp i samfunnsøkonomiske analyser», https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/statlig-okonomistyring/samfunnsokonomiske-analyser/hvordan-ta-hensyn-til-klimagassutslipp-i-samfunnsokonomiske-analyser/id2863676/, avsnittet «Andre endringer i rundskrivet om samfunnsøkonomiske analyser». Lokale filer: `fin-rundskriv.html`, `r-6-2026.pdf`, `fin-klima.html`.
|
||
- **Sitat:** Oversikten: «R-109 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 25.06.2021». R-6/2026: «Samfunnsøkonomiske analyser skal gjennomføres i tråd med rundskriv R-109/2021 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser.» Temasiden: «Finansdepartementet har søkt å begrense andre endringer til et minimum, og har i arbeidet med denne oppdateringen av rundskrivet ikke gått inn på andre problemstillinger rundt kravene i rundskrivet.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||
- **Usikkert:** Temasiden har ingen synlig dato i det som ble hentet ut; at den gjelder 2021-oppdateringen, følger av at den beskriver de nye reglene for karbonpris i R-109/2021. Uttalelsen sier at renten ikke ble vurdert på nytt i 2021, men ikke hvorfor, og den sier ingenting om rentenivået fra 2012. Ingen nyere uttalelse er funnet.
|
||
- **Lest:** ja (oversiktssiden, R-6/2026 pkt. 1 og det relevante avsnittet på PDF-s. 9, temasidens avsnitt om andre endringer)
|
||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (leste Finansdepartementets oversikt over rundskriv, R-6/2026 og temasiden om klimagassutslipp, alle hentet med curl 11.11.2026)
|
||
|
||
### K21-Kf1-02 Flat last dekket time for time med karbonfri kraft: de siste prosentene er dyre (Riepin og Brown 2024)
|
||
- **Påstand:** En modellstudie av kjøpere med flat forbruksprofil (grunnlast) i Irland i 2025 finner at 80–95 % timedekning med karbonfri kraft kan nås med et lite påslag i forhold til årlig volumdekning med fornybar kraft, når kjøperen har sol, vind og batterier. Ved 98 % timedekning er kostnaden 54 % høyere enn ved 100 % årlig dekning, og de siste 2 prosentene dobler kostnaden mer enn. Med langtidslagring (hydrogen i saltkaverner) faller påslaget for 100 % timedekning til 42 %.
|
||
- **Tall:** Påslag i forhold til 100 % årlig fornybar dekning: lite ved 80–95 % timedekning; 54 % ved 98 %; mer enn dobling for de siste 2 prosentene (til 100 %); 42 % ved 100 % med langtidslagring. Basisregion Irland, år 2025; prosent av anskaffelseskostnad, prisår og valuta ikke relevant for forholdstallene. Flat forbruksprofil forutsatt.
|
||
- **Spenn:** 42 % (med langtidslagring) til over 100 % (uten) ved 100 % timedekning.
|
||
- **Kilde:** Iegor Riepin og Tom Brown, «On the means, costs, and system-level impacts of 24/7 carbon-free energy procurement», *Energy Strategy Reviews* 54 (2024) 101488, doi:10.1016/j.esr.2024.101488. Lest i forfatternes preprint arXiv:2403.07876v1 (datert 6.12.2023, 19 s.), https://arxiv.org/pdf/2403.07876, PDF-s. 7 (Result 4 og avsnitt 3.2), PDF-s. 14 (forutsetning om flat profil) og PDF-s. 16 (finansiering). Lokal fil: `riepin-arxiv.pdf`.
|
||
- **Sitat:** «The results show that a CFE targets of 80%–95% can be achieved at a small cost premium to 100% RES policy with solar, wind and batteries. However, what stands out in the plot is the rapid increase of procurement costs for high 24/7 CFE targets. For example, 98% CFE target has cost premium of 54% over 100% the annual matching policy; while the last 2% of hourly matching more than doubles the costs.» (PDF-s. 7); «Thus, 100% 24/7 CFE policy has a cost premium of 42% above 100% RES, which is significantly lower than without LDES.» (PDF-s. 7); «Third, we assume that the participating consumers have a flat demand profile (i.e. baseload).» (PDF-s. 14); «Iegor Riepin was supported by the research grant from Google LLC.» (PDF-s. 16)
|
||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (publisert i *Energy Strategy Reviews*; lest i preprint, som kan avvike fra den publiserte versjonen)
|
||
- **Usikkert:** Studien gjelder Irland (og Tyskland og Polen som følsomhet), ikke et vannkraftsystem; i Norge kan magasinkraft gjøre fasthet billigere. Tallene er forholdstall mot årlig volumdekning, ikke €/MWh, og kan ikke legges direkte til en LCOE. Én av forfatterne er finansiert av et selskap som driver datasentre og har en offentlig 24/7-målsetting; det er oppgitt i artikkelen. Den publiserte versjonen er ikke lest. Studien er en modellberegning, ikke en gjennomgang av litteraturen.
|
||
- **Lest:** ja (preprintens sammendrag, resultatkapitlet og diskusjonen)
|
||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (fant studien via OpenAlex, kontrollerte publiseringsdata i Crossref og leste arXiv-preprinten selv 11.11.2026; posten fyller delvis hullet «fasthetskostnad for en flat last», men ikke for Norge)
|
||
|
||
### K21-Kf1-03 Studsvik: avtalen med NND gjelder brensel fra Halden og Kjeller, om lag 16,5 tonn
|
||
- **Påstand:** Studsviks egen melding om rammeavtalen med NND sier at den gjelder brukt brensel fra både Halden og Kjeller, om lag 16,5 tonn, som skal fraktes til Studsviks anlegg ved Nyköping, inspiseres, behandles og lagres til det returneres til Norge for endelig deponering. Avtalen løper til 2055 og har en anslått kontraktsfestet minsteverdi på om lag 875 mill. SEK og en anslått samlet verdi for Studsvik på 3–4 mrd. SEK.
|
||
- **Tall:** ca. 16,5 tonn; ca. 875 mill. SEK (minsteverdi); 3–4 mrd. SEK (samlet anslått verdi for Studsvik); til 2055. Prisår og nominell/reell: ikke oppgitt i kilden.
|
||
- **Spenn:** 0,875–4 mrd. SEK.
|
||
- **Kilde:** Studsvik AB, «Studsvik signs landmark agreement to manage Norway's legacy spent nuclear fuel», oktober 2026, https://www.studsvik.com/news/studsvik-signs-landmark-agreement-to-manage-norways-legacy-spent-nuclear-fuel (lest via Tavily-uttrekk).
|
||
- **Sitat:** «Studsvik has signed a long-term frame agreement with Norsk nukleær dekommisjonering (NND) to manage spent nuclear fuel from Norway's former research reactors at Halden and Kjeller.» / «Under the agreement, which runs until 2055, Studsvik will transport about 16.5 tonnes of spent fuel to its facilities outside Nyköping, inspect and treat it, and store it until it is returned to Norway for final disposal.» / «The agreement has an estimated contractual minimum value of about SEK 875 million and an estimated total value for Studsvik of SEK 3–4 billion.»
|
||
- **Kvalitet:** pressemelding (selskapet som er motpart i kontrakten)
|
||
- **Usikkert:** Meldingen motsier NNDs melding på omfanget: NND skriver at kontrakten gjelder brenselet lagret i Halden og at det fra før finnes en avtale for deler av Kjeller-brenselet (K21-035, K04-036). Begge kan være riktige hvis rammeavtalen åpner for Kjeller-brensel som ikke er dekket av den gamle avtalen, men det står ikke i noen av meldingene. Datoen står ikke i uttrekket; nyhetslisten på samme side plasserer den før 23.10.2026.
|
||
- **Lest:** ja (meldingens tekst via Tavily-uttrekk; den fullstendige børsmeldingen som siden lenker til, er ikke lest)
|
||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (fant meldingen ved søk etter NNDs kostnadsanslag og leste den selv 11.11.2026; den trekker i en annen retning enn K21-035 om hvor mye brensel avtalen gjelder)
|
||
|
||
## Uenighet i kildene
|
||
|
||
- **Kraftbruk i norske datasentre (K02-049, K06-K01, K21-030):** THEMA har oppjustert sin egen bane med 3 TWh i 2040 og 2 TWh i 2050 på ti måneder og skriver at også andre framskrivinger er justert opp. Bransjebanen (21 TWh i 2040) ligger fortsatt langt under Statnetts teknisk øvre grense på rundt 80 TWh (K06-012), men over NVEs 8 TWh i 2030 (THEMA ca. 11). Det er altså ikke bare uenighet mellom kildene. Den samme kilden har flyttet seg mye på kort tid.
|
||
- **Integrasjonskostnad (K11-030 mot K21-033 og K21-Kf1-02):** Hirth m.fl. (2015) oppgir 25–35 €/MWh ved 30–40 % vindandel i termiske systemer. Heptonstall og Gross (2021) finner median samlet kostnad på om lag 14 €/MWh opp til 35 % og under 15 €/MWh for de best dokumenterte komponentene. Profilkostnaden er likevel 15–25 €/MWh ved 25–35 %, og det er den komponenten Hirth m.fl. mener er størst. Hvorfor tallene spriker, sier ingen av kildene direkte. To mulige forklaringer (tolkning her): om profilkostnaden regnes med, og hvor fleksibelt systemet er; Heptonstall og Gross skriver at et lite fleksibelt system kan koste inntil fire ganger så mye. Riepin og Brown (2024) måler noe annet: hva det koster å dekke en flat last time for time. Der er påslaget lite opp til 95 % timedekning, men 54 % ved 98 % og over 100 % ved full dekning uten langtidslagring. Ingen av kildene har tall for et vannkraftdominert system ved høye andeler.
|
||
- **Ulykkesfrekvens (K04-037–K04-039, K21-034):** Avstanden mellom historikk og leverandørens analyse er om lag 1 800–4 900 ganger når like størrelser sammenlignes (stort utslipp mot stort utslipp). Den er ikke 400–600 ganger, som avsnittet i K04 sier. Se forslaget i RETTELSER R12.
|
||
- **Opprydding etter norske forskningsreaktorer (K04-035, K05-047):** NND-nettstedet oppgir fortsatt 32,9–56,6 mrd. kr uten prisnivå per 11.11.2026. Prop. 1 S (2026–2027) oppgir 34–58 mrd. 2026-kroner for 2018–2060 og skriver at prognosen også omfatter drift av anleggene fram til dekommisjonering og drift av nye anlegg fram til deponiet er i drift. Om det gamle tallet utelot drift, står ikke i noen primærkilde; NRK beskrev i 2025 det gamle anslaget som kostnaden for «opprydding og sikring» (nyhetssak, sekundær). Forskjellen kan derfor like gjerne være prisjustering og et oppdatert anslag.
|
||
- **Studsvik-kontrakten (K04-036, K21-035, K21-Kf1-03):** NND sier Halden-brenselet, Studsvik sier Halden og Kjeller, om lag 16,5 tonn.
|
||
- **Levetid for servere i regnskapet (K08-042, K07-006–K07-013):** Amazon (5–6 år), Meta (5–5,5), Alphabet (6), CoreWeave (6) og Microsoft (2–6) bruker ulike levetider. Amazon kortet ned og Meta forlenget samme år (2025). Ingen nye endringer i siste kvartalsrapport.
|
||
|
||
## Parameterkandidater
|
||
|
||
| Størrelse | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År og prisår | Konvensjon | Poster | Hva taler for sentralverdien |
|
||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
||
| Kraftbruk i norske datasentre, bransjebane | 21 (2040) | ca. 3 (2025) – 25 (2050); 11 (2030) | TWh/år | juli 2026 | forventet bane, 70 % kapasitetsfaktor | K21-030, K06-K01 | nyeste utgave; erstatter K02-049 |
|
||
| Investeringskostnad kjernekraft, NVE | 126 875 | ingen spenn i regnearket | kr/kWel | 2025-kroner, reelt | uten byggetidsrenter (177 265 med, ved 6 % og 10 år) | K21-031, K11-006 | norsk myndighetstall; BNEF-grunnlag med overskridelser |
|
||
| Fast drift og vedlikehold kjernekraft, NVE | 1 846 | ingen spenn i kilden | kr/kWel per år | 2025-kroner, reelt | ca. 23,4 øre/kWh ved 7 884 h (beregnet her) | K21-031 | eneste norske myndighetstall |
|
||
| Variabel drift kjernekraft, NVE (uten brensel og avfall) | 5,2 | ingen spenn i kilden | øre/kWh | 2025-kroner, reelt | | K21-031 | som over |
|
||
| Rentefølsomhet for kjernekraftens LCOE | ingen sentralverdi | >5× (NOAK) og >7× (kort sikt) ved 20 % mot nedre grense | forholdstall | NEA/EPRI 2025, prisår ikke oppgitt | reell rente | K21-032 | brukes som kontroll av modellens følsomhet, ikke som parameter |
|
||
| Samlet integrasjonskostnad, vind og sol | ca. 14 | 25–75-persentil 9,91–14,83 (opp til 35 %, s. 12) eller 12,87–15,68 (15–25 %, s. 8); ca. 30 ved 75–85 % | €/MWh vind og sol | 2017-euro | andel av årlig etterspørsel; >90 % europeiske data; ingen vannkraftsystemer | K21-033 | systematisk gjennomgang, nyere enn K11-030 |
|
||
| Profilkostnad, vind og sol | 15–25 | 14,0–27,5 (25–75-persentil) | €/MWh | 2017-euro | 25–35 % andel | K21-033 | samme |
|
||
| Balansekostnad i vannkraftsystem | <2 | Norge 0,3–0,4 | €/MWh | ca. 2013 | | K11-030 | ingen nyere norsk kilde funnet |
|
||
| Påslag for å dekke en flat last time for time med karbonfri kraft | ingen sentralverdi foreslått | lite (80–95 %); 54 % (98 %); 42 % (100 %, med langtidslagring); over 100 % (100 %, uten) | % av kostnaden ved årlig volumdekning | Irland 2025 (modell) | flat last; sol, vind og batterier | K21-Kf1-02 | bare som følsomhet; ikke et norsk system |
|
||
| Empirisk frekvens for kjernesmelte med stort utslipp | ingen sentralverdi foreslått | 1,0·10⁻⁴ – 2,8·10⁻⁴ | per reaktorår | historikk til 2011 (Lelieveld) og nevner til 2024 (IAEA) | INES 7 | K21-034, K04-039 | se K21-034 Usikkert; mot leverandørens analyse 5,6·10⁻⁸ (K04-038) |
|
||
| Kalkulasjonsrente, statlige tiltak | 4,0 | 3,0 (40–75 år), 2,0 (>75 år) | % per år (reell ifølge K09-008; ordet står ikke i R-109 pkt. 6.2) | R-109/2021, gjeldende per 11.11.2026 | risikojustert; gjelder ikke forretningsdrift i konkurranse | K09-002, K21-038, K21-Kf1-01 | gjeldende rundskriv; ingen revisjon varslet |
|
||
| Regnskapsmessig levetid for servere | 5–6 | 2–6 (Microsoft) | år | 2025–2026 | regnskap, ikke økonomisk levetid | K07-006, K07-010–K07-013 | fem selskapers 10-K og siste 10-Q |
|
||
| Andel positive til kjernekraft | 56 | 50 (egen kommune) | % | juni 2025 | «Ganske» og «Svært positiv» | K21-036, K05-043 | primærkilden er nå lest (arkivkopi) |
|
||
| Tidspunkt for hovedprinsipper til konsesjonsordning | høsten 2027 | ingen | tidspunkt | varslet 9. og 10.11.2026 | politisk varsel | K21-037 | departementenes egen engelske tekst |
|
||
|
||
## Søkt uten funn
|
||
|
||
- **Nyere THEMA-utgave enn juli 2026:** Tavily «THEMA datasentre kraftforbruk Norge rapport Norsk Datasenterindustri 2026», fra 1.7.2026, 10 treff. Treffene viste juli 2026-utgaven (NDI, NTB 12.8.2026, Energi og Klima) og NVEs metodenotat fra 11.8.2026. Ingen nyere THEMA-utgave.
|
||
- **IEAs tall 30–50 % forsinkelsestolerante laster i 2026-rapportene:** søkt i *Key Questions on Energy and AI* (april 2026, 138 s.) og *Powering Artificial Intelligence* (oktober 2026, 80 s.) etter «delay toler», «shiftable», «30–50 %» (begge bindestreker), «BNEF» og «flexible workload». 0 treff på tallet i begge; *Key Questions* nevner BNEF i andre sammenhenger. Nyere «Energy and AI»-utgave: Tavily «IEA Energy and AI 2026 report data centre electricity latency», fra 1.1.2026, 10 treff. De to rapportene over er de nyeste.
|
||
- **Amazon: ny forkorting av serverlevetid fra 5 til 4 år i 2026 (K07-010 Usikkert):** EDGARs fulltekstsøk etter «"useful lives"» i 10-Q fra Amazon (CIK 1018724), 1.7–11.11.2026, ga 2 treff (2. og 3. kvartal 2026). 10-Q for 3. kvartal 2026 (levert 30.10.2026) er lest og søkt etter «useful li» (2 treff), «four years» (0), «five years» (5, alle om verdipapirer og lån), «six years» (2, om kraftkontrakter), «change in estimate» (0) og «accelerated depreciation» (2, om skatt). Ingen endring av levetid; teksten sier bare «We review the useful lives of equipment on an ongoing basis». Fil: `amzn-10q-2026q3.htm`.
|
||
- **Nye levetidsendringer hos de andre:** EDGARs fulltekstsøk 1.4–11.11.2026 fant 10-Q for 3. kvartal 2026 fra Meta (levert 22.10.2026), Microsoft (28.10.2026) og Alphabet (29.10.2026), og for 2. kvartal 2026 fra CoreWeave (12.8.2026). CoreWeaves 10-Q for 3. kvartal var ikke levert per 11.11.2026 (EDGARs innsendingsliste; siste innsending er en 8-K 10.11.2026). Meta og Alphabet er lest av kontrolløren: «useful li» gir bare generelle formuleringer om anslag (1 og 3 treff), ingen endring. Microsoft og CoreWeave er søkt av forskeren og ikke lest på nytt i kontrollen.
|
||
- **Prisår i NEA/EPRI 2025:** PDF-en er søkt etter «USD 20», «20xx USD», «price year», «real terms», «constant 20», «dollars», «currency», «inflat», «base year» og «exchange rate». Bare valutanoten (Australia), fotnoten om reell rente og «current cost estimates» ble funnet. Prisåret er ikke oppgitt.
|
||
- **Nyere NEI-studie av SMR-kostnader enn mars 2021:** Tavily, avgrenset til nei.org, to søk (8 treff hver), blant annet «Nuclear Energy Institute cost competitiveness of micro-reactors small modular reactors updated cost estimates report». Treffene var mikroreaktorrapporten fra 2019, et IRP-notat fra 2020, *The Economics of Small Modular Reactors* (mars 2021), politikknotater fra 2022 og faktaark. Ingen nyere utgave.
|
||
- **Nyere fagfellevurdert litteratur om integrasjonskostnad (punkt 9):** Tavily-søk (4), OpenAlex-oppslag (3) og Crossref.
|
||
- Heptonstall og Gross (2021) er lest i akseptert manus (K21-033).
|
||
- Riepin og Brown (2024), *Energy Strategy Reviews* 54, 101488, er lest i arXiv-preprinten (19 s.) av kontrolløren (K21-Kf1-02).
|
||
- Idel (2022), «Levelized Full System Costs of Electricity», *Energy* 259, 124905: Crossref har ikke sammendrag, ScienceDirect kunne ikke hentes, og SSRN-kopien ga 403. Ikke lest. Studien trekker etter alt å dømme i retning av mye høyere systemkostnad, men tallene er bare sett gjengitt i en blogg og er ikke brukt.
|
||
- Reichenberg m.fl. (2018), *Energy*: lukket. Ikke lest.
|
||
- Ingen fagfellevurdert studie etter 2015 med tall for et vannkraftdominert system ble funnet.
|
||
- **Lazards «Cost of Firming Intermittency» (2026):** lest i PDF-en (s. 15–18), men tallene i figuren kunne ikke knyttes sikkert til marked og teknologi i tekstuttrekket. Ikke brukt. Kilden er amerikansk og ikke fagfellevurdert.
|
||
- **Ny utgave eller revisjon av R-109, og Finansdepartementets syn på rentenivået fra 2012:** forskerens fire Tavily-søk (36 treff) og kontrollørens tre søk (to med Tavily, ett avgrenset til regjeringen.no; 26 treff), pluss Finansdepartementets oversikt over rundskriv hentet direkte. Funnet: R-109 er fortsatt oppført med dato 25.06.2021; R-6/2026 for budsjettet 2028 viser til R-109/2021; uttalelsen fra 2021 om at oppdateringen ikke gikk inn på andre spørsmål (K21-Kf1-01). Ingen revisjon og ingen uttalelse om rentenivået er funnet.
|
||
- **Taishan-2 (EPR) i 2025:** WNISR 2026 nevner Taishan-2 bare i tabeller, ikke med lastfaktor for 2025.
|
||
- **Nyere NSM-rapport om datasentre enn 2022:** to Tavily-søk (ett avgrenset til nsm.no), 14 treff. Fant temarapporten fra NSM og Nkom fra 2024 om anskaffelser (K21-039), men ingen ny sårbarhetsvurdering; temarapporten viser selv til 2022-rapporten.
|
||
- **Ny utgave av NDIs side om nett og fiber (K02-003, K02-011):** siden er hentet på nytt 11.11.2026. Tabellene er uendret (NO-UK og Havsil «Q4 2021», Celtic-Norse «2022», Leif Erikson «Q4 2023»), og bildefilen med forsinkelsestabellen har fortsatt tidsstempelet 1632669279144 (26.9.2021) i adressen. NDI har ingen nyere utgave.
|
||
- **Wayback-kopi av Kantar-presentasjonen:** funnet og brukt (K21-036).
|
||
|
||
## Hull
|
||
|
||
- Fasthetskostnad for en flat datasenterlast i et norsk prisområde, og integrasjonskostnad i et vannkraftdominert system ved høye andeler vind (ingen fagfellevurdert kilde etter 2015; K21-Kf1-02 gjelder Irland).
|
||
- Prisår for NEA/EPRI 2025 (ikke oppgitt i kilden).
|
||
- Empirisk kjerneskadefrekvens som også tar med delvise kjernesmelter, med oppdatert nevner. Bekreftelse i en egen kilde på at ingen INES 7-hendelser har skjedd etter 2011.
|
||
- Finansdepartementets syn på om kalkulasjonsrenten fra 2012 fortsatt er riktig. NOU 2026:4 (s. 383) er eneste offentlige drøfting i banken.
|
||
- Hvor mye brensel Studsvik-avtalen omfatter (NND og Studsvik sier ulikt).
|
||
- Livsløpsutslipp (IPCC AR6 mot AR5, K04-046 og K11-045) står i seksjon F, men er ikke blant de tolv spørsmålene i dette sporet og er ikke undersøkt her.
|
||
- Postene under «Kan endre seg snart» i seksjon F er ikke undersøkt (utenfor oppdraget).
|
||
|
||
## RETTELSER
|
||
|
||
Hver rettelse oppgir fil, post, felt, gammel ordlyd (ordrett), ny ordlyd og grunn med kilde. Alle filer ligger i `kilder/`. Gammel ordlyd er kontrollert mot filene i banken 11.11.2026; alle står ordrett der.
|
||
|
||
R1a. Fil 02-eksport-av-tokens.md, K02-049, Kontroll.
|
||
- Gammel: «bekreftet (THEMA-PDF åpnet; sitatet og 45 TWh står i sammendraget på s. 2. Ingen nyere THEMA-utgave er funnet ved et kort søk.)»
|
||
- Ny: «bekreftet for utgaven fra september 2025 (THEMA-PDF åpnet; sitatet og 45 TWh står i sammendraget på s. 2, PDF-s. 4). Utgaven er erstattet av THEMA juli 2026 med 21 TWh i 2040 og 25 TWh i 2050 (K06-K01, K21-030). Posten beholdes som historikk og skal ikke brukes som parameter.»
|
||
- Grunn: K21-030 (THEMA juli 2026, s. 2 og 8).
|
||
|
||
R1b. Fil 02-eksport-av-tokens.md, K02-049, Usikkert. Legg til: «Forrige utgave. Nyeste utgave (juli 2026) oppjusterer til ca. 3 TWh i 2025, 21 TWh i 2040 og 25 TWh i 2050 (K21-030).»
|
||
|
||
R1c. Fil 02-eksport-av-tokens.md, Parameterkandidater, raden for bransjeprognosen.
|
||
- Gammel: «| Kraftbruk i norske datasentre (bransjeprognose) | 18 (2040) | 1,6 (2024) – 23 (2050) | TWh | 2025-rapport | K02-049 |»
|
||
- Ny: «| Kraftbruk i norske datasentre (bransjeprognose) | 21 (2040) | ca. 3 (2025) – 25 (2050) | TWh | juli 2026-rapport | K06-K01, K21-030 (K02-049 er forrige utgave) |»
|
||
- Grunn: som R1a.
|
||
|
||
R1d. Fil 02-eksport-av-tokens.md, «Uenighet i kildene», punktet om K02-048 mot K02-049.
|
||
- Gammel: «THEMA venter 18 TWh i datasentre i 2040.»
|
||
- Ny: «THEMA venter 21 TWh i datasentre i 2040 (juli 2026, K21-030; 18 TWh i utgaven fra september 2025).»
|
||
- Grunn: som R1a.
|
||
|
||
R2a. Fil 08-regnekraftens-okonomi.md, K08-049, Kontroll, siste setning.
|
||
- Gammel: «Ikke kontrollert om IEA har gitt ut en nyere utgave av Energy and AI.»
|
||
- Ny: «Nyere IEA-rapporter er lest 11.11.2026. *Powering Artificial Intelligence* (oktober 2026, s. 21–22) viderefører poenget og tallfester det: samtalebasert inferens tåler «tens of milliseconds» (ca. 500–5 000 km), mens stor trening og satsvis inferens trenger «no immediate response» (K02-005). *Key Questions on Energy and AI* (april 2026, s. 32) peker på at innebygde sanntidssystemer krever «low-latency inference». Tallet 30–50 % forsinkelsestolerante laster (BNEF 2021) gjentas ikke i 2026-rapportene.»
|
||
- Grunn: lest i `iea-powering.pdf` s. 21–22 og `iea-keyq.pdf` s. 32. Søket etter 30–50 % ga 0 treff i begge.
|
||
|
||
R2b. Fil 08-regnekraftens-okonomi.md, K08-049, Kilde. Legg til: «Nyere: IEA, *Powering Artificial Intelligence*, oktober 2026, https://iea.blob.core.windows.net/assets/cd360a30-aaef-43cd-84e6-a125c3a0bc67/PoweringArtificialIntelligence.pdf, s. 21–22 (se K02-005).»
|
||
|
||
R3a. Fil 08-regnekraftens-okonomi.md, K08-042, Spenn.
|
||
- Gammel: «Andre aktører bruker angivelig 5–6 år (Meta 5–5,5; Alphabet og CoreWeave 6; Microsoft 2–6) ifølge sekundærkilder; Ikke verifisert i deres årsrapporter.»
|
||
- Ny: «Andre aktører bruker 5–6 år, bekreftet i 10-K: Meta 5–5,5 (K07-011), Alphabet 6 (K07-006), CoreWeave 6 (K07-013) og Microsoft 2–6 (K07-012). Ingen nye endringer i siste 10-Q (3. kv. 2026 for Amazon, Microsoft, Meta og Alphabet; 2. kv. 2026 for CoreWeave, fordi 10-Q for 3. kv. ikke var levert 11.11.2026).»
|
||
- Grunn: K07-006–K07-013 og Søkt uten funn i dette sporet.
|
||
|
||
R3b. Fil 08-regnekraftens-okonomi.md, Parameterkandidater.
|
||
- Gammel: «| Regnskapsmessig levetid servere | 5 | 5–6 | år | 2025 | K08-042 |»
|
||
- Ny: «| Regnskapsmessig levetid servere | 5 | 5–6 (Amazon, Meta, Alphabet, CoreWeave); 2–6 (Microsoft) | år | 2025–2026 | K08-042, K07-006, K07-010–K07-013 |»
|
||
- Grunn: som R3a.
|
||
|
||
R3c. Fil 07-datasenteret.md, K07-010, Usikkert.
|
||
- Gammel: «Dette fant jeg ikke i det uttrekket jeg fikk fra 10-Q for 1. kvartal 2026, så det er ikke verifisert (se «Søkt uten funn»).»
|
||
- Ny: «Det står heller ikke i 10-Q for 3. kvartal 2026 (levert 30.10.2026), som bare sier «We review the useful lives of equipment on an ongoing basis». Påstanden er derfor ikke bekreftet.»
|
||
- Grunn: `amzn-10q-2026q3.htm`, hentet fra EDGAR og lest 11.11.2026.
|
||
|
||
R4a. Fil 03-kjernekraft-kostnader.md, K03-022, Usikkert.
|
||
- Gammel: «Selve investeringskostnaden per kW er ikke lest (ligger i NVEs PDF-vedlegg, som ikke ble åpnet). Prisnivå oppgis som 2025.»
|
||
- Ny: «Investeringskostnaden står i NVEs LCOE-regneark for 2026, arket «Kjernekraft»: 126 874,7 kr/kWel uten byggetidsrenter og 177 264,8 kr/kWel med, i reelle 2025-kroner (metodedokumentet s. 20; K11-006, K21-031). Fast drift er 1 846,23 kr/kWel per år (K21-031). Metodedokumentet oppgir ikke kr/kW.»
|
||
- Grunn: K21-031 (regnearket, cellene G7–G14; metodedokumentet kap. 5.3, s. 20), K11-001.
|
||
|
||
R4b. Fil 03-kjernekraft-kostnader.md, «Bør sjekkes».
|
||
- Gammel: «Prisår for NEA/EPRI 2025 (K03-025, K03-K01) og NVEs prisnivå (K03-022) er ikke funnet i det som er lest.»
|
||
- Ny: «NVEs prisnivå er reelle 2025-kroner (metodedokumentet s. 20; K11-001, K21-031). NEA/EPRI 2025 oppgir ikke prisår. Utgaven bygger på «current cost estimates», renten er reell, og landene rapporterte i USD (K21-032). Prisåret er fortsatt ukjent.»
|
||
- Grunn: K21-031, K21-032.
|
||
|
||
R5. Fil 11-fornybart-alternativ.md, «Søkt uten funn».
|
||
- Gammel: «- **Lazard LCOE+ 2026:** PDF-en ble levert som HTML (curl), og Tavily-uttrekket var fragmentert. Ikke brukt; amerikansk og lite relevant for Norge.»
|
||
- Ny: «- **Lazard LCOE+ 2026:** lest i andre filer (K03-026, K04-K03, K10-K02); PDF-en ble lastet ned på nytt og bekreftet 11.11.2026 (s. 7, 8, 11 og 28). Ikke brukt for fornybar i Norge fordi tallene er amerikanske.»
|
||
- Grunn: `lazard-2026.pdf` (44 s., opprettet 13.7.2026), hentet på nytt av kontrolløren. Fotnoten om Vogtle står på s. 7, forutsetningen om 7,7 % WACC etter skatt på s. 8 og 11, og kapitalkostnaden 12 300–17 570 $/kW for amerikansk kjernekraft på s. 28.
|
||
|
||
R6a. Fil 04-kjernekraft-drift-og-risiko.md, K04-035, Tall.
|
||
- Gammel: «32,9–56,6 mrd. NOK (prisnivå ikke oppgitt i det vi leste).»
|
||
- Ny: «32,9–56,6 mrd. NOK (NND-nettstedet, prisnivå ikke oppgitt; uendret per 11.11.2026). Nyeste offisielle tall: 34–58 mrd. 2026-kroner for 2018–2060 (Prop. 1 S (2026–2027), K05-047). Den nye prognosen omfatter også drift av anleggene fram til dekommisjonering og av nye anlegg fram til deponiet er i drift; om det gamle tallet utelot dette, står ikke i kildene.»
|
||
- Grunn: Prop. 1 S (2026–2027) NFD, trykt s. 96 (PDF-s. 98), lest i `prop1s-nfd.pdf`: «NND har utarbeidet en prognose for de samlede kostnadene i perioden 2018–2060. På grunn av stor usikkerhet er prognosen oppgitt i kostnadsspenn og er anslått å ligge mellom 34 og 58 mrd. kroner (2026-kroner).» / «I tillegg omfatter den nye prognosen drift av atomanleggene fram til dekommisjoneringen kan starte, samt drift av nødvendige nye atomanlegg fram til driftsettelse av deponi for radioaktivt avfall.» Samme tall står på PDF-s. 23. NND-nettstedet («Den totale kostnaden for oppryddingen er anslått til å bli mellom 32,9 mrd. og 56,6 mrd kroner») er sett i Tavily-søk 11.11.2026. NRK beskrev det gamle anslaget som kostnaden for «opprydding og sikring av områdene» (nyhetssak, sekundær).
|
||
|
||
R6b. Fil 05-norge-kjernekraft.md, K05-047, Usikkert. Legg til: «Prop. 1 S skriver at den nye prognosen også omfatter drift av anleggene fram til dekommisjonering og drift av nye anlegg fram til deponiet er i drift (PDF-s. 98). Om NND-nettstedets 32,9–56,6 mrd. kr hadde et smalere omfang, sier ingen primærkilde; forskjellen kan være prisjustering og nytt anslag. Se også K04-036, K21-035 og K21-Kf1-03 (Studsvik-kontrakten).»
|
||
|
||
R7. Fil 04-kjernekraft-drift-og-risiko.md, «Uenighet i kildene», punktet «Kapasitetsfaktor».
|
||
- Gammel (hele punktet): «WNA oppgir 83 % globalt snitt for 2024, IAEA 87,74 % global median for 2023, EIA 91,1 % for USA 2025, én amerikansk operatør 94,7 %. Forskjellen skyldes (a) snitt mot median, (b) at WNA bare tar med reaktorer som produserte i året, mens WNISR tar 33 reaktorer i langvarig stans ut av «drift» (de ville ellers trukket snittet ned), og (c) region og driftsmodell (amerikanske verk kjøres på full last; franske delvis lastfølgende). For nye reaktortyper er dokumentert drift lav: EPR 69–70 % (2024), HTR-PM ca. 20 % av tiden. Det finnes ikke driftserfaring for vestlige SMR-er. (Kontroll 11.11.2026: nyere tall er WNA 83,7 % for 2025, IAEA 93 % for 2025 uten definisjon (K04-K01), WNISR 2026 30 reaktorer i LTO, OL3 75,2 % og HTR-PM 52 % i 2025 (K04-016).)»
|
||
- Ny: «WNA oppgir 83,7 % globalt snitt for 2025 (82,9 % for 2024 etter revisjon, tidligere 83 %; K04-011). IAEA oppgir 87,74 % global median for 2023 og 93 % for 2025 uten definisjon (K04-012, K04-K01), EIA 91,1 % for USA 2025 og én amerikansk operatør 94,7 %. NVE viser til oppnådde tall for 2024: Sverige 80,4 %, Finland 81,3 %, Storbritannia 72,5 %, Frankrike 65,5 % og USA 92,1 % (K11-006, K21-031). Forskjellen skyldes (a) snitt mot median, (b) at WNA bare tar med reaktorer som produserte i året, mens WNISR tar reaktorer i langvarig stans ut av «drift» (30 per 1.7.2026, 33 per 1.7.2025; K04-013), og (c) region og driftsmodell (amerikanske verk kjøres på full last, franske delvis lastfølgende). For nye reaktortyper er dokumentert drift fortsatt under forutsetningene: Olkiluoto-3 (EPR) hadde lastfaktor 75,2 % i 2025 (70 % i 2024), delvis fordi det finske nettet ikke tar imot mer enn 1,3 GW. Taishan-1 (EPR) hadde 69 % i 2025 og Taishan-2 69,1 % i 2024. HTR-PM steg fra under 21 % i 2024 til 52 % i 2025, samtidig som den nominelle kapasiteten ble nedjustert fra 211 til 150 MW (K04-016). Det finnes ikke driftserfaring for vestlige SMR-er.»
|
||
- Grunn: WNISR 2026 hentet på nytt og lest i `wnisr2026.pdf`: s. 22 «There were 30 units in LTO, including 18 in Japan, six in Ukraine, three in South Korea, and one each in Argentina, China, and India.»; s. 72 «their load factor improved from under 21 percent in 2024 to 52 percent in 2025» / «Their combined nominal gross capacity was downgraded for unknown reasons from 211 MW to 150 MW» / «Taishan-1 reported a load factor of 69 percent.»; s. 499 «With a load factor of 75.2 percent in 2025, OL3's performance remains disappointing.» og «If output exceeds 1.3 GW, transmission system operator Fingrid applies so-called "protection measures"». NVEs 2024-tall står i `nve-metode-2026.pdf` s. 11. WNA- og IAEA-tallene er hentet fra de bekreftede postene K04-011, K04-012 og K04-K01 og er ikke lest på nytt her.
|
||
|
||
R8a. Fil 06-kraftsystemet.md, K06-017, Påstand.
|
||
- Gammel: «(hovedprinsipper «til høsten», det vil si trolig høsten 2027; årstallet står ikke i pressemeldingen)»
|
||
- Ny: «(hovedprinsipper høsten 2027; den engelske utgaven av pressemeldingen, datert 10.11.2026, sier «in the autumn 2027», den norske «til høsten»; K21-037)»
|
||
- Grunn: K21-037.
|
||
|
||
R8b. Fil 06-kraftsystemet.md, K06-017, Kontroll. Legg til: «Tillegg 11.11.2026: årstallet står i den engelske utgaven av samme pressemelding (id3192054, datert 10.11.2026): «in the autumn 2027» (K21-037).»
|
||
|
||
R8c. Fil 06-kraftsystemet.md, «Bør sjekkes».
|
||
- Gammel: «Mindre: K06-017 (årstallet 2027 er en tolkning av «til høsten»), »
|
||
- Ny: «Mindre: K06-017 (årstallet 2027 er bekreftet i den engelske pressemeldingen, K21-037), »
|
||
- Grunn: K21-037.
|
||
|
||
R8d. Fil 07-datasenteret.md, K07-043, Usikkert.
|
||
- Gammel: ««Til høsten» i pressemeldingen fra november 2026 tolkes som høsten 2027, slik E24 skriver.»
|
||
- Ny: «Den engelske utgaven av pressemeldingen (datert 10.11.2026) sier «in the autumn 2027» (K21-037), så årstallet er ikke en tolkning.»
|
||
- Grunn: K21-037. (Rettet i kontrollen: gammel ordlyd står i fila med «» rundt «Til høsten», ikke med rette anførselstegn.)
|
||
|
||
R9a. Fil 11-fornybart-alternativ.md, K11-030, Usikkert. Legg til: «Nyere fagfellevurdert gjennomgang (Heptonstall og Gross 2021, *Nature Energy*, K21-033, 2017-euro) gir median samlet integrasjonskostnad på ca. 14 €/MWh opp til 35 % andel og ca. 30 €/MWh ved 75–85 %. Profilkostnaden er 15–25 €/MWh ved 25–35 %. Heller ikke den har tall for vannkraftsystemer; for Norge er denne posten fortsatt eneste kilde. For en flat last dekket time for time, se K21-Kf1-02 (Irland, modell).»
|
||
- Grunn: K21-033, K21-Kf1-02.
|
||
|
||
R9b. Fil 11-fornybart-alternativ.md, Parameterkandidater. Behold de to radene for K11-030, og legg til en ny rad etter dem:
|
||
- Ny rad: «| Samlet integrasjonskostnad vind og sol (europeiske systemer, opp til 35 %) | ca. 14 | 25–75-persentil 9,91–14,83 (opp til 35 %) eller 12,87–15,68 (15–25 %); ca. 30 ved 75–85 % | €/MWh | 2017-euro | K21-033 | ny |»
|
||
- Grunn: K21-033. (Rettet i kontrollen: forskerens rad hadde «9,9–15,7», som slo sammen to ulike persentilintervaller fra s. 8 og s. 12.)
|
||
|
||
R10a. Fil 03-kjernekraft-kostnader.md, K03-023, Usikkert.
|
||
- Gammel: «Nyere utgave: K03-025.»
|
||
- Ny: «Erstattet av NEA/EPRI 2025 (K03-025, K03-K01, K21-032), som bruker nåværende kostnadsanslag og 5 % reell rente i stedet for 3/7/10 %. Brukes bare som historikk.»
|
||
- Grunn: K21-032.
|
||
|
||
R10b. Fil 03-kjernekraft-kostnader.md, K03-024, Usikkert. Legg til: «Utsagnet står fortsatt i 2025-utgaven, nå med «more than five times» for NOAK og «more than seven times» for kortsiktige prosjekter (NEA/EPRI 2025, s. 57; K21-032).»
|
||
|
||
R10c. Fil 03-kjernekraft-kostnader.md, Parameterkandidater.
|
||
- Gammel: «| OCC stor reaktor, innrapportert per land | – | 2 157 (Korea) – 6 920 (Slovakia) | $/kWe | 2018 USD | K03-023 |»
|
||
- Ny: «| OCC stor reaktor, innrapportert per land (historikk, IEA/NEA 2020) | – | 2 157 (Korea) – 6 920 (Slovakia) | $/kWe | 2018 USD | K03-023; nyeste: K03-K01 |»
|
||
- Grunn: K21-032.
|
||
|
||
R10d. Fil 03-kjernekraft-kostnader.md, K03-030, Usikkert. Legg til: «Ingen nyere NEI-utgave er funnet (Tavily, avgrenset til nei.org, to søk 11.11.2026). NEA/EPRI 2025 har innrapportert OCC for SMR på kort sikt på 5 682–18 737 $/kWe (K03-K01).»
|
||
|
||
R10e. Fil 07-datasenteret.md, K07-041, Usikkert. Legg til: «Rapporten er ikke erstattet. NSM viser fortsatt til den, og NSM og Nkom ga 8.11.2024 ut en egen temarapport om anskaffelse av datasentertjenester, som viser til 2022-rapporten. Fra 1.1.2025 har Nkom ansvar for å følge opp sikkerheten i datasentre (K21-039).»
|
||
|
||
R10f. Fil 02-eksport-av-tokens.md, K02-003 og K02-011, Usikkert. Legg til i begge: «Siden er hentet på nytt 11.11.2026 og er uendret, med samme tabeller og bildefil fra 26.9.2021. NDI har ingen nyere utgave. Bruk målte tall (K02-001, K02-002) i stedet.»
|
||
|
||
R10g. Fil 05-norge-kjernekraft.md, K05-043, Tall.
|
||
- Gammel: «Egen kommune 2025: 50 % (Ikke verifisert: tolkning av figurdata, se Usikkert).»
|
||
- Ny: «Egen kommune 2025: 50 % (lysbilde 23, arkivkopi, K21-036). Årstallene er bekreftet med koordinatene i PDF-en: 2009 9, 2009/2 10, 2010 11, 2014 10, 2022 41, 2023 51, 2024 53, 2025 56.»
|
||
- Grunn: K21-036.
|
||
|
||
R10h. Fil 05-norge-kjernekraft.md, K05-043, Kilde. Legg til arkivkopien: «Arkivkopi (Wayback Machine, 20.11.2025): https://web.archive.org/web/20251120194606/https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/energi-klima-helsepolitikk/klima/374401448-klimabarometeret-2025_presentasjon_for-publisering-med-sperrefrist-til-18.-november-kl-1200.pdf». I Usikkert: stryk «Utvalgsstørrelse, metode og samarbeidspartnere står ikke i tekstuttrekket» og sett inn «Mer enn 2 000 respondenter, digital besvarelse, innsamlet 6.–19.6.2025 (lysbilde 2). Samarbeidspartnerne står bare som logoer (lysbilde 3).» (Rettet i kontrollen: forskerens nye ordlyd utelot at samarbeidspartnerne fortsatt bare står som logoer.)
|
||
|
||
R10i. Fil 05-norge-kjernekraft.md, Parameterkandidater.
|
||
- Gammel: «| Andel positive ved bygging i egen kommune | 50 **(ubekreftet)** | — | % | 2025; Kantar-kilden er død, tallet er tolket fra søkeutdrag | K05-043 |»
|
||
- Ny: «| Andel positive ved bygging i egen kommune | 50 | — | % | 2025; lest i arkivkopi av Kantar-presentasjonen | K05-043, K21-036 |»
|
||
- Grunn: K21-036.
|
||
|
||
R10j. Fil 05-norge-kjernekraft.md, Kontrollrapport og «Bør sjekkes».
|
||
- Gammel: «Én delpåstand er ikke bekreftet: 50 % positive til kjernekraft i egen kommune (K05-043), fordi Kantar-kilden er død.»
|
||
- Ny: «Delpåstanden om 50 % i egen kommune (K05-043) er bekreftet i en arkivkopi 11.11.2026 (K21-036).»
|
||
- Gammel: «- K05-043: finn Kantar-presentasjonen på nytt (lenken er død) og kontroller tallet for egen kommune og hvilket år hver verdi gjelder.»
|
||
- Ny: «- K05-043: løst 11.11.2026 med arkivkopi (K21-036).»
|
||
|
||
R11. Fil 09-samfunnsokonomi.md, K09-002 og K09-003, Usikkert. Legg til i begge: «R-109/2021 er fortsatt gjeldende per 11.11.2026. Finansdepartementets oversikt over rundskriv viser R-109 med dato 25.06.2021, og budsjettrundskrivene R-9/2025 (statsbudsjettet 2027) og R-6/2026 (statsbudsjettet 2028) viser til det. Rundskrivet sier selv at det er «i hovedsak uendret fra 2014», og Finansdepartementet skrev i 2021 at oppdateringen ikke gikk inn på andre problemstillinger enn karbonprisen (K21-038, K21-Kf1-01). Ingen nyere utgave, ingen varslet revisjon og ingen uttalelse fra Finansdepartementet om at renten bygger på rentenivået fra 2012, er funnet. Til sammenligning var 10-årig statsrente 4,318 % nominelt 10.11.2026 (K10-030).»
|
||
- Grunn: K21-038, K21-Kf1-01 og Søkt uten funn.
|
||
|
||
R12. Fil 04-kjernekraft-drift-og-risiko.md, «Uenighet i kildene», punktet «Ulykkesfrekvens». Gjennomgangen, punkt B.
|
||
- Gammel (hele punktet): «Beregnede verdier spenner fra mål på 10⁻⁴–10⁻⁵ per reaktorår til leverandørens PSA på ca. 5·10⁻⁷ for AP1000. Det empiriske tallet fra historikken (Lelieveld m.fl.) er 2–2,8·10⁻⁴, dvs. ca. 400–600 ganger høyere enn AP1000-PSA (egen beregning). Forskjellen skyldes at PSA modellerer ett bestemt design og kjente sekvenser, mens historikken domineres av eldre design og hendelser utenfor designgrunnlaget (Fukushima: tsunami). Ingen av kildene er nøytrale i den forstand at de dekker begge sider.»
|
||
- Ny: «**Ulykkesfrekvens (K04-037, K04-038, K04-039, K21-034).** Kildene må sammenlignes størrelse for størrelse.
|
||
- Kjerneskade (CDF): INSAG setter målet under ca. 10⁻⁴ per reaktorår for eksisterende verk og et forbedret mål på høyst 10⁻⁵ for framtidige verk (K04-037). Leverandørens PSA for AP1000 gir ca. 4,9·10⁻⁷ (K04-038). Banken har ingen empirisk kjerneskadefrekvens som tar med delvise kjernesmelter som Three Mile Island.
|
||
- Stort utslipp: For eksisterende verk skriver INSAG at tiltak mot alvorlige ulykker kan redusere sannsynligheten for store utslipp med minst en faktor ti, noe som tilsvarer ca. 10⁻⁵ per reaktorår (avledet her fra K04-037; det er et mål, ikke et krav). For framtidige verk setter INSAG ikke noe tall, men et mål om at sekvenser som kan gi store tidlige utslipp, praktisk talt skal elimineres. AP1000-PSA-en gir ca. 5,6·10⁻⁸ (K04-038). Det empiriske tallet fra historikken gjelder kjernesmelte med stort utslipp (INES 7: Tsjernobyl og tre enheter i Fukushima; Three Mile Island er holdt utenfor). Lelieveld m.fl. fant 1/3 625 ≈ 2,8·10⁻⁴ over ca. 14 500 reaktorår fram til 2011 og brukte avrundet 2·10⁻⁴ (K04-039). Med IAEAs nevner på 20 163 reaktorår fram til 2024 og de samme fire hendelsene blir tallet ca. 2,0·10⁻⁴, eller ca. 1,0·10⁻⁴ hvis Fukushima telles som én hendelse (beregnet her, K21-034).
|
||
- Sammenligning (beregnet her): det empiriske tallet for stort utslipp er ca. 1 800–4 900 ganger AP1000-PSA-ens frekvens for store utslipp, og ca. 10–28 ganger det avledede INSAG-nivået for eksisterende verk. Den tidligere sammenligningen (400–600 ganger) satte historikk for store utslipp opp mot frekvens for kjerneskade og var derfor ikke like størrelser.
|
||
- Forskjellen skyldes blant annet at PSA-en modellerer ett bestemt nytt design og kjente sekvenser, mens historikken domineres av eldre design og hendelser utenfor designgrunnlaget (Fukushima: tsunami). Forholdstallet måler derfor avstanden mellom to ulike populasjoner, ikke feilen i PSA-en. Det empiriske tallet bygger på svært få hendelser og avhenger sterkt av om Fukushima telles som én eller tre. Ingen av kildene er nøytrale i den forstand at de dekker begge sider.»
|
||
- Grunn:
|
||
- INSAG-12 (75-INSAG-3 Rev. 1), avsnitt 27, s. 11, hentet på nytt av kontrolløren (`insag12.pdf`): «The target for existing nuclear power plants consistent with the technical safety objective is a frequency of occurrence of severe core damage that is below about 10–4 events per plant operating year. Severe accident management and mitigation measures could reduce by a factor of at least ten the probability of large off-site releases requiring short term off-site response. Application of all safety principles and the objectives of para. 25 to future plants could lead to the achievement of an improved goal of not more than 10–5 severe core damage events per plant operating year. Another objective for these future plants is the practical elimination of accident sequences that could lead to large early radioactive releases».
|
||
- Lelieveld m.fl. 2012, s. 4249 (lest i `lelieveld2012.pdf`): «four INES level 7 catastrophic nuclear meltdowns have occurred, one in Chernobyl and three in Fukushima. Note again that we are not considering INES 6 and lower level accidents with partial core melts such as Three Mile Island» og «this principally assumes that if a major accident occurs, the probability of containment before substantial radioactivity release is very small».
|
||
- IAEA RDS-2 2025, PDF-s. 11 (20 163 reaktorår).
|
||
- Regnestykker (beregnet her):
|
||
· 2,76·10⁻⁴ / 5,61·10⁻⁸ ≈ 4 900; 1,98·10⁻⁴ / 5,61·10⁻⁸ ≈ 3 500; 0,99·10⁻⁴ / 5,61·10⁻⁸ ≈ 1 800;
|
||
· 0,99·10⁻⁴ / 10⁻⁵ ≈ 10 og 2,76·10⁻⁴ / 10⁻⁵ ≈ 28.
|
||
- Rettet i kontrollen: forskerens forslag skrev at INSAG «krever» at store utslipp skal være minst ti ganger sjeldnere enn kjerneskade, og avledet et mål på 10⁻⁶ for nye verk med forholdstall 100–280. INSAG sier «could reduce», og bare for eksisterende verk; for nye verk er målet praktisk eliminering, uten tall. Den delen er tatt ut.
|
||
- Etter omskrivingen kan punkt 2 i «Bør sjekkes» i område 04 merkes som løst.
|
||
|
||
R13. Fil 00-gjennomgang.md, seksjon F. Når R1–R12 og R15 er ført inn, kan punktene merkes slik: løst (THEMA, IEA, levetider, NVE-investering, Lazard, WNISR, 2027, eldre kilder unntatt NEI, Kantar, R-109 uten revisjon); delvis løst (NND: prisnivået er avklart, omfanget mellom gammelt og nytt tall er ikke; integrasjonskostnad: nyere europeisk gjennomgang og én modellstudie for flat last, men fortsatt ingen norsk kilde); ikke undersøkt i dette sporet (livsløpsutslipp AR6 og «Kan endre seg snart»).
|
||
|
||
R14. Fil 12-tidligere-arbeid.md, Kontrollrapport, punktet om K12-040. Merknad, ingen endring: «Thema-tallet på 18 TWh» (står to steder i fila) gjelder utgaven fra september 2025, som DNV brukte. Teksten er riktig for DNV-rapporten og trenger ikke endres, men en henvisning til K21-030 kan legges til.
|
||
|
||
R15. Fil 04-kjernekraft-drift-og-risiko.md, K04-036, Usikkert. Legg til: «Studsviks egen melding sier at rammeavtalen gjelder brensel fra både Halden og Kjeller, om lag 16,5 tonn (K21-Kf1-03), mens NND skriver at kontrakten gjelder brenselet lagret i Halden. Hvor mye brensel avtalen omfatter, er derfor uavklart. Se også K21-035, som er en dublett av denne posten.»
|
||
- Grunn: K21-Kf1-03 (Studsvik), K21-035 (NND). Lagt til i kontrollen.
|
||
|
||
R16. Fil 11-fornybart-alternativ.md, «Hull», punktet om fasthetskostnad for en flat last. Legg til: «Delvis dekket for Irland av én modellstudie (K21-Kf1-02): lite påslag opp til 95 % timedekning, 54 % ved 98 %, 42 % ved 100 % med langtidslagring. Ingen kilde for et norsk prisområde.»
|
||
- Grunn: K21-Kf1-02. Lagt til i kontrollen. Ordlyden i Hull-punktet er ikke sitert her; legg setningen til etter det eksisterende punktet om flat last.
|
||
|
||
## Kontrollrapport
|
||
|
||
- **Dato:** 11.11.2026.
|
||
- **Slik ble kildene hentet:** Hver primærkilde er lastet ned på nytt av kontrolløren med curl til en egen, tom mappe (`f1-kontroll`), uten å bruke forskerens filer. PDF-er er lest med pdftotext (med -layout og -bbox der figuretiketter skulle knyttes til årstall), HTML med et eget skript som fjerner tagger, og NVEs regneark med et eget zipfile-skript kjørt med python3 -I. 10-Q-rapportene er funnet med EDGARs fulltekstsøk og innsendingslister og hentet fra sec.gov. Søk er gjort med Tavily, OpenAlex og Crossref. Ingen nedlastet fil er kjørt.
|
||
- **Antall:** 10 poster kontrollert. 6 bekreftet (K21-030, K21-031, K21-032, K21-033, K21-034, K21-036), 4 rettet (K21-035, K21-037, K21-038, K21-039), 0 ikke bekreftet, 3 lagt til (K21-Kf1-01, K21-Kf1-02, K21-Kf1-03). I RETTELSER er 14 punkter kontrollert mot banken: gammel ordlyd står ordrett i fila for alle unntatt R8d, der anførselstegnene var feil gjengitt. 9 rettelser er endret (R1a, R3a, R6a/R6b, R7, R8d, R9b, R10h, R11 og R12; R12 vesentlig), og 2 er lagt til (R15, R16).
|
||
- **Hva som ble rettet:**
|
||
- R12 (ulykkesfrekvens): forskeren skrev at INSAG «krever» at store utslipp er ti ganger sjeldnere enn kjerneskade, og avledet et mål på 10⁻⁶ for nye verk. INSAG-12 sier «could reduce» og bare for eksisterende verk; for nye verk er målet praktisk eliminering av store tidlige utslipp, uten tall. Forholdstallet 100–280 er tatt ut. Kjernen i forslaget (1 800–4 900 ganger, like størrelser) står.
|
||
- NND (R6a, R6b, Uenighet): påstanden om at det nye tallet har «videre omfang» enn det gamle, er ikke dekket av noen kilde. Prop. 1 S beskriver bare hva den nye prognosen omfatter.
|
||
- K21-035 er en dublett av K04-036, og Studsviks egen melding sier noe annet om omfanget enn NND (Halden og Kjeller, 16,5 tonn).
|
||
- K21-037: den engelske pressemeldingen er datert 10.11.2026, ikke 9.11.
|
||
- K21-038: budsjettrundskrivet for 2028 finnes (R-6/2026) og viser til R-109/2021; Finansdepartementet uttalte i 2021 at oppdateringen ikke gikk inn på andre spørsmål. Ordet «reell» står ikke i R-109 pkt. 6.2.
|
||
- K21-039: temarapporten fra 2024 er nå lest; den er en anskaffelsesveileder og viser til 2022-rapporten.
|
||
- Parametertabellen: persentilintervallet for samlet integrasjonskostnad (9,9–15,7) slo sammen to ulike binninger og er delt opp.
|
||
- **Viktigste funn for modellen:**
|
||
- NVEs kostnadstall for kjernekraft er bekreftet i regnearket: 126 875 kr/kWel (177 265 med byggetidsrenter ved 6 % og 10 år), fast drift 1 846 kr/kWel per år, alt i reelle 2025-kroner. Feltet «Rivetidspunkt 60 år» brukes ikke i noen formel.
|
||
- Sammenligningen av ulykkesfrekvens må gjøres størrelse for størrelse. Historikken for store utslipp ligger om lag 1 800–4 900 ganger over AP1000-analysens frekvens for store utslipp.
|
||
- Kalkulasjonsrenten 4/3/2 % er fortsatt gjeldende og ble ikke vurdert på nytt i 2021.
|
||
- Integrasjonskostnad: den nyeste fagfellevurderte gjennomgangen gir lavere tall enn Hirth (ca. 14 €/MWh opp til 35 %), men en studie av en flat last dekket time for time viser at de siste prosentene av timedekningen er svært dyre. Begge mangler et vannkraftsystem.
|
||
- Bransjebanen for norsk datasenterforbruk er 21 TWh i 2040 (juli 2026), mot 18 i forrige utgave.
|
||
- **Hva et menneske bør sjekke:**
|
||
- At R12 gir en riktig gjengivelse av INSAG-12 avsnitt 27, særlig at «could reduce by a factor of at least ten» ikke er et krav.
|
||
- Om K21-035 skal føres inn i det hele tatt, eller bare som henvisning fra K04-036.
|
||
- Om Studsvik-avtalen gjelder Kjeller-brensel (NND og Studsvik sier ulikt).
|
||
- Riepin og Brown er lest i preprint, og én forfatter er finansiert av et datasenterselskap. Tallene bør kontrolleres i den publiserte versjonen før de brukes i en følsomhetsanalyse.
|
||
- Microsofts og CoreWeaves 10-Q er ikke lest på nytt i kontrollen (bare funnet i EDGAR); CoreWeaves 10-Q for 3. kvartal 2026 var ikke levert.
|