The 30 entries chapter 17 of the specification cites that the project had not looked up itself are now checked against the primary source: 23 in the files the researchers and controllers downloaded, 2 in pages fetched now, 1 through a search tool, and 4 in Statnett's register of grid connection cases, read in the browser filter by filter. Each entry says what was looked up and what was not. K26-006 also records which scenario its rows belong to. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
120 KiB
24 — Trinnvis oppbygging, bytte av kraftløsning over tid, opsjonsverdi og innlåsing
Området gir kildegrunnlag for spørsmålet om en stor satsing på datasentre kan bygges opp trinnvis, og om et anlegg kan starte på én kraftløsning (nett, gass eller annen kraft med kort ledetid) og gå over til en annen senere (for eksempel kjernekraft). Det dekker forskning på trinnvis og modulær investering og realopsjoner, faktiske forløp der datasentre har varslet eller gjennomført et bytte, innlåsing og hva som skjer med en nettilknytning, norske regler for trinnvise beslutninger i store statlige investeringer, kjernekraft i Norge som en rekke beslutningstrinn, teknisk og kontraktsmessig hybrid forsyning, sammensatte porteføljer i andre land og motforestillinger.
Området bygger videre på kildebanken og gjentar ikke det som alt er bekreftet der: DFØs metode for realopsjoner (K09-012), statens prosjektmodell med terskler og P85 (K09-049), kostnadskontroll i KS2-prosjekter (K09-050), Monte Carlo og realopsjoner i SMR-økonomi (K12-045), avtalene mellom teknologiselskaper og kjernekraftprodusenter (K12-015, K12-019 til K12-024), Talen–Amazon-saken (K12-016 og K12-017), FERCs regler for samlokalisering (K12-018, K06-033, K15-026), IEAs tall for overdimensjonering ved drift uten nett (K12-014), gass bak måleren (K12-047, K12-048), «stranded asset»-risiko sett fra långivere (K14-K03), konsesjonsløpet og tidslinjene for kjernekraft i Norge (K05-014, K05-015, K05-030, K05-032, K05-033), myndighetskapasitet (K05-023, K05-042), negativ og positiv læring i kjernekraft (K03-037 til K03-041) og levetidene for bygg og IT-utstyr (K07-003, K07-005, K07-006).
Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. Primærkildene ble lastet ned og lest med pdftotext -layout; nettsider og SEC-dokumenter ble hentet med curl og gjort om til tekst eller lest med tavily_extract. NOU 2026: 4 er lest fra prosjektets egen kopi. Sidetall er PDF-side der ikke annet står; for NOU 2026: 4 er trykt side lik PDF-side minus 2, og begge oppgis. Ingen valuta eller prisår er regnet om. Selskapenes egne dokumenter er brukt som datakilder om hva de selv har varslet, ikke som bevis for at noe vil skje.
Påstander
Trinnvis og modulær investering, realopsjoner (spørsmål 1)
K24-001 Fire SMR-er bygd forskjøvet mot én stor reaktor: lønnsomhetsindeks 1,23 mot 1,31 med faste forutsetninger, men 1,12 mot 1,06 i Monte Carlo
- Påstand: En fagfellevurdert studie sammenligner fire SMR-er bygd forskjøvet på samme tomt med én stor reaktor med samme samlede effekt. Med faste forutsetninger og 7 % lånerente og 10 % egenkapitalkrav har den store reaktoren lavest kraftkostnad og høyest lønnsomhetsindeks, fordi stordriftsfordelene ikke tas fullt igjen av læring og felles tomtekostnader. I Monte Carlo-simuleringen med tilfeldige ytre forsinkelser snur rangeringen: de forskjøvne SMR-ene kan utsette senere enheter til forsinkelsen er over, og byggerentene for SMR-ene er halvparten av den store reaktorens. Forfatterne konkluderer likevel med at de to prosjektene gir samme lønnsomhetsnivå, fordi forskjellen er liten mot usikkerheten. Ved 15 % egenkapitalkrav er kraftkostnaden omtrent lik.
- Tall: lønnsomhetsindeks (PI) med faste forutsetninger: stor reaktor 1,31, SMR 1,23; i Monte Carlo: stor reaktor 1,06 (min 0,23, maks 2,36, standardavvik 0,29), SMR 1,12 (min 0,17, maks 2,90, standardavvik 0,37). Forutsetninger: overnattkostnad 4 000 €/kWe for stor reaktor, byggetid 5 år (stor) og 3 år (SMR), levetid 60 år, kraftpris 80 €/MWh, tilgjengelighet 93 % (stor) og 95 % (SMR), drift og vedlikehold 9 og 10,8 €/MWh, ytre forsinkelse inntil 3 år. Prisåret for euro er ikke oppgitt i kilden.
- Spenn: PI 0,17–2,90 over Monte Carlo-trekkene (tabell 3).
- Kilde: Sara Boarin og Marco E. Ricotti, «An Evaluation of SMR Economic Attractiveness», Science and Technology of Nuclear Installations, vol. 2014, artikkel 803698, publisert 5.8.2014, doi:10.1155/2014/803698, https://pdfs.semanticscholar.org/c7d0/27b48b28942bd882f55f0f60874713ef7022.pdf, s. 4 (tabell 1), s. 4–6 (resultater, tabell 3 på s. 6), s. 6–7 (konklusjon).
- Sitat: «In the reference case, with 7% cost of debt and 10% cost of equity, cost effectiveness of LR is sensibly higher than SMR in terms of LCOE (i.e., lower LCOE).»; «if the target remuneration for the equity capital (i.e., cost of capital) is increased to 15%, the cost effectiveness of the two alternative investment options is brought in line with each other.» (s. 4); «PI [%] 1.31 1.23 1.06 1.12» (tabell 3, s. 6); «it may be concluded that the two projects grant the same level of investment profitability»; «staggered deployment grants the possibility to defer the construction of later units after the end of the “external” delay event, without incurring in cost overruns.»; «Financial interest (Interest during Construction, IDC) of SMR are half than LR’s IDC.» (s. 6)
- Kvalitet: fagfellevurdert (åpen tilgang, Hindawi)
- Usikkert: Kostnadsforutsetningene er fra 2014 og antar 10 % designbesparelse per SMR; SMR-kostnader er ikke bekreftet av bygde anlegg. Studien gjelder kraftverk som selger til et marked, ikke et datasenter. Kilden skriver «PI [%]», men verdiene er forholdstall. Forfatterne (Politecnico di Milano) har laget beregningsmodellen INCAS som brukes i studien. Tabell 3 viser til forfatternes eget tidligere arbeid ([19]). En fagfellevurdert motstemme om læring og stordrift for SMR står i K24-K03.
- Lest: ja (hele artikkelen)
- Kontroll: rettet. Åpnet PDF-en fra lenken på nytt (egen kopi, pdftotext): alle sitatene står ordrett; tabell 1 (s. 4) bekrefter 4 000 €/kWe, 5 og 3 års byggetid, 60 år, 80 €/MWh, 93 og 95 %, 9 og 10,8 €/MWh; s. 5 sier «The maximum duration considered for the “external” delay event is three years.» Rettet: tabell 3 og de to siste sitatene står på s. 6, ikke s. 5 (PDF-side = trykt side); påstanden manglet forfatternes egen konklusjon om at lønnsomheten er på samme nivå (lagt til med sitat), og «utviklingsmiljøet for SMR-modellen INCAS» var upresist (INCAS er en økonomisk beregningsmodell, ikke en reaktormodell). Metadata kontrollert mot Crossref (publisert 5.8.2014).
K24-002 Realopsjoner med beslutningsporter (studie om SMR): i et eksempel med en stor reaktor kan en positiv forventet nåverdi (1 758 mill. USD) skjule over 50 % sannsynlighet for tap
- Påstand: En fagfellevurdert studie bruker realopsjoner med terskler for når en kjernekraftinvestering skal utløses, og tar med tiden fram til drift og porteføljeeffekten. Lang tid fram til drift trekker verdien av kjernekraft ned, men gir samtidig mulighet til å avbryte underveis hvis markedet blir dårlig. Anvendt på britiske forhold finner forfatterne at SMR-er kommer bedre ut enn andre kraftverk for grunnlast. I et illustrerende eksempel i metodevedlegget, som gjelder en investering i en stor reaktor (ikke en SMR), med kraftpris 90 $/MWh og 20 % volatilitet, har investeringen positiv forventet nåverdi, men 51 % sannsynlighet for negativ nåverdi. Å vente på en høyere pris enn dagens gir over 50 % sannsynlighet for ikke å investere neste gang og over 17,75 % sannsynlighet for aldri å investere i perioden.
- Tall: forventet nåverdi 1 758 mill. USD, standardavvik 7 901 mill. USD, median −88 mill. USD, P(NPV < 0) = 51 %, lønnsomhetsindeks 1,33 (figur 6); startpris 90 $/MWh, volatilitet 20 %; > 17,75 % sannsynlighet for aldri å investere når terskelen settes over startprisen.
- Spenn: 25-persentil −3 322 og 75-persentil 4 478 mill. USD (figur 6).
- Kilde: Giorgio Locatelli, Marco Pecoraro, Giovanni Meroni og Mauro Mancini, «Appraisal of small modular nuclear reactors with ‘real options’ valuation», Proceedings of the Institution of Civil Engineers – Energy 170 (EN2), mai 2017, s. 51–66, doi:10.1680/jener.16.00004, https://eprints.whiterose.ac.uk/id/eprint/110236/7/jener.16.00004.pdf, s. 51 (sammendrag), s. 58 (konklusjon), s. 59–61 (metodevedlegget med figur 6 og 7).
- Sitat: «once applied to the UK scenario, it shows the superior performance of small modular reactors.» (s. 51); «For instance, it is possible to evaluate the profitability of an investment in an LR, considering only one state variable, the electricity price» (s. 60); «Considering the TTM has two opposite effects: on the one hand, it reduces the value of investments in nuclear plants because their TTM is much longer than for coal-fired plants and combined cycle plants. On the other hand, it is possible to have a better assessment of the project risk since the model evaluates the opinions to abandon the plan if, during the TTM, the market conditions are not favourable to the investment.» (s. 59); «The mean of the distribution is positive ($1758 million); therefore, the classical DCF approach would suggest to invest.» (s. 60); «Prob. (NPV < 0) 51%» (figur 6); «waiting for a value greater than P0 means not investing at time zero and leads to a probability greater than 50% of not investing the next time and to a probability greater than 17·75% of never investing in the interval considered.» (s. 61)
- Kvalitet: fagfellevurdert (tidsskrift fra Institution of Civil Engineers; arkivkopi fra University of Leeds)
- Usikkert: Tallene er et illustrerende eksempel, ikke et anslag for et bestemt prosjekt, og anvendelsen i artikkelen gjelder Storbritannia. Eksemplet i figur 6 gjelder en stor reaktor («an investment in a nuclear PP», «an investment in an LR»), ikke en SMR. Opsjonsverdien som andel av investeringen er ikke oppgitt. Samme forfattermiljø som K12-045 og K24-001 (Politecnico di Milano).
- Lest: ja (hele artikkelen)
- Kontroll: rettet. Åpnet arkivkopien fra lenken på nytt (pdftotext; PDF-s. 1 = trykt s. 51): sitatene og tallene i figur 6 (1 758, 7 901, −3 322, −88, 4 478, 51 %, 1,33) står ordrett. Rettet: tittelen og påstanden sa at eksemplet gjaldt SMR; kilden sier at eksemplet er en investering i en stor reaktor (sitat lagt til). TTM-sitatet står i metodevedlegget (s. 59), ikke i konklusjonen (som begynner s. 58). Hovedfunnet fra sammendraget, at SMR-er kommer best ut i det britiske scenariet, er lagt til fordi det trekker i motsatt retning av eksemplets tapsrisiko. Metadata kontrollert mot Crossref.
K24-003 «Granulære» teknologier sprer seg raskere og har lavere investeringsrisiko; kjernekraft har den laveste (negative) læringsraten i datasettet
- Påstand: En studie i Science finner, over et bredt utvalg energiteknologier, at mindre og mer delbare teknologier sprer seg raskere, har lavere investeringsrisiko, lærer raskere og har kortere levetid, som gjør det lettere å komme ut av innlåsing. Forfatterne skriver at fordelene ikke er gitt i alle sammenhenger, og at større enheter kan gi stordriftsfordeler per enhet, påvist blant annet for kjernekraft og gasskraft. Kjernekraft er ett av to punkter med svært lav, negativ læringsrate i datasettet.
- Tall: ingen sammenfattende tall i teksten; sammenhengene vises som bivariate regresjoner i figur 1 (for eksempel R² = 0,33 for konvensjonell og for «descaled» læringsrate mot enhetsstørrelse).
- Spenn: ingen.
- Kilde: C. Wilson, A. Grubler, N. Bento, S. Healey, S. De Stercke og C. Zimm, «Granular technologies to accelerate decarbonization», Science 368 (6486), 2020, s. 36–39, doi:10.1126/science.aaz8060; forfatternes manus (preprint) hos IIASA, https://pure.iiasa.ac.at/id/eprint/16400/1/Granularity_Manuscript_preprint.pdf, s. 1 (sammendrag), figur 1 og avsnittene «Substitutability and risks of granularity» og «Unit and manufacturing economies of scale».
- Sitat: «we show that granularity is associated with faster diffusion, lower investment risk, faster learning, shorter lifetimes, lower complexity, larger efficiency potentials, more equitable access, more job creation, and higher returns on innovation investment. Although broadly robust to variations in context, these advantages are contingent on access to infrastructure, substitutability, and standardisation.» (sammendrag); «In Figure 1f & 1g, the data points with very low negative learning rates are nuclear power and flue gas desulphurisation, which nevertheless upscaled and diffused under conditions of strong policy and institutional support.»; «Controlling for learning effects, unit scale economies have been demonstrated for energy technologies including coal, gas, nuclear, wind power and bioethanol distillation (SM-3).»
- Kvalitet: fagfellevurdert (lest i forfatternes manus, ikke den trykte utgaven)
- Usikkert: Studien sammenligner teknologier på tvers (solcellepanel mot kjernekraftverk), ikke trinnvis bygging av samme teknologi. Den sier ikke noe om datasentre. Manuset kan avvike i ordlyd fra den publiserte artikkelen. At kjernekraft har negativ læring, er omstridt: Lovering m.fl. (2016) finner ingen iboende kostnadsøkning på tvers av sju land (K03-040, K24-K05).
- Lest: ja (manuset, 13 PDF-sider; tilleggsmaterialet er ikke lest)
- Kontroll: rettet. Åpnet manuset fra IIASA-lenken på nytt (pdftotext): sitatene står ordrett (sammendraget s. 1, læringssitatet s. 8, stordriftssitatet s. 10); R² = 0,33 står to ganger i figur 1. Rettet: manuset har 13 PDF-sider, ikke åtte; henvisning til motstemmen om læring i kjernekraft lagt til. Publiseringsdata (Science 368(6486), 3.4.2020, s. 36–39) kontrollert mot Crossref; den trykte utgaven er ikke lest.
K24-004 Kjernekraftutvalget: læring krever flere standardiserte reaktorer, og flere reaktorer på samme anlegg er ofte billigere per reaktor
- Påstand: For å få ned kostnadene må det bygges flere standardiserte reaktorer, og læringen fra hver utbygging høstes bare når flere bygges. Et kjernekraftverk med flere reaktorer er ofte billigere per reaktor fordi konsesjon, grunnarbeid og prosjektering deles. Utvalget viser til at det amerikanske energidepartementet anslår at over 50 % av byggingen må skje i fabrikk for at SMR-er skal gi besparelser; ellers risikerer de å bli tradisjonelle anleggsprosjekter.
- Tall: over 50 % fabrikkandel (det amerikanske energidepartementet, gjengitt); for øvrig ingen tall.
- Spenn: ingen.
- Kilde: NOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger, kap. 7.3 (trykt s. 101, PDF-s. 103) og kap. 8, fotnote 1 (trykt s. 107, PDF-s. 109), lokal kopi
private/kilder-nedlastet/nou-2026-4.pdf(https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-4/id3155361). - Sitat: «For å realisere kostnadsreduksjoner må det bygges flere standardiserte reaktorer.»; «I tillegg må det bygges flere reaktorer for høste læring fra hver utbygging» (s. 101); «Uten dette risikerer SMR-er å bli tradisjonelle anleggsprosjekt.» (s. 101); «Et kjernekraftverk som består av en eller flere reaktorer, vil ofte være billigere per reaktor enn å bygge et kjernekraftverk med en enkelt reaktor fordi arbeid knyttet til konsesjon, grunnarbeid og prosjektering kan fordeles på flere reaktorer.» (s. 107, fotnote 1)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Utvalget tallfester ikke hvor mye billigere flere reaktorer blir. Det betyr at trinnvis bygging med én reaktor av gangen og opphold mellom trinnene kan miste noe av fordelen (tolkning). Hva læringen faktisk har vært, står i K03-037 til K03-041.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Lest i prosjektets kopi (pdftotext): de tre første sitatene står i kap. 7.3 på PDF-s. 103 (trykt 101), fotnotesitatet på PDF-s. 109 (trykt 107, kap. 8). Tallet «mer enn 50 prosent» av byggingen under fabrikkforhold står på PDF-s. 103 med henvisning til Kozeracki m.fl. 2024.
K24-005 Kjernekraftutvalget: når usikkerheten er stor, kan det ha verdi å vente, men verdien må veies mot kostnaden ved å vente
- Påstand: Utvalget skriver at det kan være hensiktsmessig å vente med utbygging til man får bedre informasjon, fordi tidlige investeringer kan binde teknologivalget lenge og senere investeringer kan bruke mer modne løsninger. Opsjonsverdien av å utsette investeringer med lang levetid må veies mot kostnaden ved å vente: utsatt produksjon og måloppnåelse, eller utbygging av andre alternativer. Både å bygge for mye og å vente og risikere knapphet er risikoer som må veies mot hverandre.
- Tall: kraftverk som bygges nå, produserer i minst 20 år, vannkraft og kjernekraft vesentlig lenger.
- Spenn: ingen.
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 20 (trykt s. 299, PDF-s. 301), lokal kopi som K24-004.
- Sitat: «Når usikkerheten er stor, kan det være hensiktsmessig å vente med utbygging til man får bedre informasjon. Tidlige investeringer kan binde valg av teknologi i lang tid. Når teknologier er under utvikling, kan det derfor ha en verdi å vente fordi senere investeringer kan ta i bruk mer modne, kostnadseffektive og mindre risikofylte løsninger. En slik opsjonsverdi ved å utsette investeringer med lang levetid, må veies opp mot kostnaden ved å vente, i form av utsatt produksjon og måloppnåelse, eller utbygging av andre alternativer.» (s. 299)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Utvalget tallfester ikke opsjonsverdien. Metoden står i DFØ-veilederen (K09-012).
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Lest i prosjektets kopi: sitatet står ordrett i kap. 20 på PDF-s. 301 (trykt 299), sammen med «Kraftverk som bygges nå, kommer til å produsere i minst 20 år framover, vannkraft og kjernekraft vesentlig lenger enn det.»
Faktiske forløp: datasentre som har byttet eller varslet bytte av kraftløsning (spørsmål 2)
K24-006 xAI Colossus 1 (Memphis): startet på gassturbiner på stedet og fikk 150 MW fra nettet; 150 MW til planlagt innen desember 2025
- Påstand: Datasenteret i den tidligere Electrolux-fabrikken i Memphis fikk ifølge det kommunale energiverket 150 MW fra nettet, 8 MW fra en eksisterende og 142 MW fra en nybygd transformatorstasjon, etter systemstudier og nettforsterkninger betalt av kunden. Ytterligere 150 MW, til sammen 300 MW, var planlagt fra nettet senest i desember 2025, avhengig av godkjenning fra TVA. Kunden har avtale om å redusere uttaket fra nettet når etterspørselen er høy. Energiverket skriver at det ikke har noen rolle i kundens bruk av turbiner bak måleren.
- Tall: 150 MW fra nettet (8 + 142 MW) per 5.5.2025; +150 MW til 300 MW planlagt «no later than December 2025»; systemstudie kreves fra 5 MW.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Memphis Light, Gas and Water (MLGW), «MLGW is providing this update to the public regarding utility support for xAI», 5.5.2025, https://www.mlgw.com/images/content/files/pdf/new/5-5-25%20xAI%20Update.pdf, s. 1–2.
- Sitat: «The facility is receiving 150MW of power, connected to 2 electric substations (1 existing, 1 newly constructed) providing a total of 150MW of power to the facility from the TVA/MLGW Grid.»; «MLGW projects providing an additional 150MW of electricity to the facility (for 300MW total) from the MLGW/TVA grid by no later than December 2025.»; «TVA/xAI/MLGW have a signed agreement requiring xAI to curtail their consumption of electricity from the grid when demand is high.»; «MLGW has no role in xAI’s use of turbines.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (kommunalt energiverk)
- Usikkert: At anlegget startet på mobile gassturbiner, at opptil 35 turbiner ble brukt, og at 15 turbiner i juli 2025 fikk tillatelse, står bare i sekundærkilder (fagpresse og en miljøorganisasjon) og i varselet om søksmål; helsemyndighetens tillatelse er ikke lest. Sekundærkilder oppgir at tillatelsen for de 15 turbinene løper til 2.1.2027 (ikke kontrollert). Samme oppdatering fra MLGW sier også at de neste 150 MW ventes «in Fall of 2025». De siste 150 MW ble ifølge lokalpressen godkjent av TVAs styre først 11.2.2026, altså etter målet om desember 2025: «TVA will supply an additional 150 MW of power to xAI’s southwest Memphis data center, following an approval vote by TVA’s board Wednesday.» (WREG, 12.2.2026, sekundærkilde; TVAs vedtak er ikke lest). Overgangen gikk fra gass til nett med gass og batterier igjen på stedet, ikke fra nett eller gass til kjernekraft.
- Lest: ja (MLGWs oppdatering, PDF)
- Kontroll: rettet. Åpnet MLGWs PDF fra lenken på nytt (pdftotext): alle fire sitatene står ordrett på s. 1–2, sammen med 8 + 142 MW og terskelen på 5 MW for systemstudie. Rettet: «Usikkert» sa at det ikke var kontrollert hva som skjedde med de siste 150 MW; søk ga TVAs godkjenning 11.2.2026 (sekundærkilde, lagt til), og dokumentet selv har to tidspunkter (høsten 2025 og senest desember 2025). «Permanent tillatelse som reservekraft» er endret til «tillatelse», fordi ingen kilde som er lest bruker den formuleringen.
K24-007 Fermi America (Texas): 200 MW fra nettet og gass først, kjernekraft (AP1000) i fase 3 med fem års byggetid etter lisens; gassen beholdes som reserve
- Påstand: Selskapet bak et planlagt kraft- og datasenterområde i Texas beskriver i årsrapporten for 2025 fem faser over mer enn et tiår. Fase 1 er inntil 200 MW fra nettet og mobile gassturbiner, fase 2 er utbygging av gass i kombikraft, og fase 3 er bygging av den første reaktoren på om lag 1 GW, som ventes å ta fem år etter at lisensen er gitt og hovedkomponentene bestilt. Fase 4 omfatter tre reaktorer til. Selskapet vil beholde muligheten til å erstatte kjernekraften med gass ved revisjon, brenselsbytte og utfall, og har søkt om gasstillatelser som skal gjøre det mulig å bygge ut hele området med gass alene, uavhengig av når kjernekraften kommer. Per 12.11.2026 har selskapet ingen inntekter og ingen endelig leieavtale, og det opplyste i august 2026 at det er betydelig tvil om videre drift.
- Tall: 86 MW fra nettet i andre halvår 2026 og 114 MW til innen utgangen av 2026 (kontraktsfestet senest 1.10.2027); sju mobile gassturbiner på om lag 132 MW; tillatelse til om lag 6 GW gasskraft, søknad om om lag 5 GW til (27.3.2026); første reaktor om lag 1 GW, fem års bygging; reaktor 2–4 om lag 4,0 GW.
- Spenn: ingen.
- Kilde: (a) Fermi Inc., Form 10-K for regnskapsåret 2025, SEC, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/2071778/000207177826000010/frmi-20251231.htm, avsnittene om utviklingsfaser (Phase 0–4) og gasskraft. (b) Fermi Inc., Form 10-Q for andre kvartal 2026, 14.8.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/2071778/000207177826000051/frmi-20260630.htm, risikoavsnittet. (c) Fermi Inc., Form 8-K 12.11.2026, vedlegg 99.1 (resultat for tredje kvartal 2026), https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/2071778/000121390026118351/ea031197701ex99-1.htm
- Sitat: (a) «providing the flexibility to achieve the full buildout entirely through natural gas-fired generation independent of the nuclear development timeline»; «our current development plan is organized into five major phases intended to stage capital deployment and capacity additions over more than a decade.»; «Initial energization of up to 200 MW of grid-supplied capacity under our ESA with SPS, including 86 MW expected to be energized in the second half of 2026 and an incremental 114 MW targeted for accelerated energization by year-end 2026.»; «Fermi estimates a five-year construction cycle once those milestones have been achieved»; «To promote uninterrupted power delivery, we plan to retain the flexibility to supplement or temporarily replace planned nuclear output with gas-fired peaking generation, which can serve as an initial or backup power source during planned, refueling, and forced outage conditions.»; «Project Matador is permitted for up to approximately 6 GW of natural gas-fired generation capacity.» (b) «Substantial doubt about our ability to continue as a going concern was raised as a result of our pre-revenue status, recurring losses, and unrestricted cash that is insufficient to fund our known and reasonably knowable contractual obligations over the next twelve months» (c) «Fermi and TensorWave have terminated the Data Center Lease and Services Agreement signed in August 2026.»; «Fermi remains pre-revenue and in its development phase»
- Kvalitet: selskapets egne tall (lovpålagt rapportering til SEC; beskrivende del, ikke revidert regnskap)
- Usikkert: Alt utover fase 1 er planer som avhenger av leietakere, finansiering og lisens fra NRC. Lisensbehandlingen var ikke avsluttet: NRC publiserte utkast til miljøkonsekvensutredning 9.10.2026 (Federal Register 2026-20742, kontrollert i Federal Registers API: «Draft Environmental Impact Statement» for fire AP1000-enheter). Den første leietakeren sa opp forskuddsavtalen 11.12.2025 (10-K), og leieavtalen fra august 2026 ble sagt opp (c). 12.11.2026 meldte selskapet avtaler med en ikke navngitt kunde om å utvikle 600 MW fra 2027 med 200 mill. USD i forskudd, men ingen endelig leieavtale (c). Om 86 MW fra nettet faktisk ble satt i drift i andre halvår 2026, står ikke i (c). Planen gjør gassen til en varig del av forsyningen, og selskapet holder åpent at kjernekraften ikke kommer (tolkning av «independent of the nuclear development timeline»).
- Lest: ja (10-K, avsnittene om faser, gass, kjernekraft og leietakere; 10-Q for andre kvartal, søk i risikoavsnittet; 8-K 12.11.2026, vedlegg 99.1)
- Kontroll: rettet. Hentet 10-K fra SEC på nytt: alle fem sitatene står ordrett, og tallene (86 + 114 MW, 114 MW kontraktsfestet senest 1.10.2027, sju TM2500 på om lag 132 MW, om lag 6 GW tillatt, søknad om 5 GW til 27.3.2026, reaktor 2–4 om lag 4,0 GW) stemmer. Rettet: påstanden manglet at selskapet sier det kan bygge ut hele området med gass uavhengig av kjernekraften, og at det per 12.11.2026 ikke har inntekter, ikke har bindende leietaker og har fått forbehold om fortsatt drift (nyere SEC-dokumenter, lagt til som (b) og (c)). NRC-utkastet er nå kontrollert mot primærkilden.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3): delvis. Slått opp i Form 10-K (kontrollørens nedlastede fil i
del5T/24): «providing the flexibility to achieve the full buildout entirely through natural gas-fired generation independent of the nuclear development timeline» og «Fermi estimates a five-year construction cycle once those milestones have been achieved» står ordrett; «substantial doubt» står i 10-Q for andre kvartal 2026. De andre sitatene og tallene er ikke slått opp av økta.
K24-008 Blue Energy og Crusoe (Texas): varslet «gass-til-kjernekraft-konvertering», strøm fra 2028 og kjernekraft ventet fra 2031, inntil 1,5 GW
- Påstand: To selskaper varslet i oktober 2025 et datasenterområde i Port of Victoria, Texas, der et kjernekraftverk på inntil 1,5 GW skal forsyne datasentre på en nabotomt. Dampturbinene skal først drives med naturgass som bro, slik at strøm kan leveres fra 2028, og overgangen til kjernekraft ventes innen 2031. Selskapene kaller dette verdens første gass-til-kjernekraft-konvertering.
- Tall: inntil 1,5 GW; strøm «as early as 2028»; kjernekraft ventet «by 2031»; «36 months or less» til strøm med gassbro; tomt på 1 600 acres.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Crusoe, pressemelding «Blue Energy and Crusoe partner to develop advanced nuclear-powered AI data center project in Port of Victoria Texas», 30.10.2025, https://www.crusoe.ai/resources/newsroom/blue-energy-and-crusoe-partner-to-develop-nuclear-powered-ai-data-center
- Sitat: «Blue Energy secured a site to design, develop, and operate an advanced nuclear power plant of up to 1.5 gigawatts (GW)»; «Blue Energy will deliver the world's first gas-to-nuclear conversion – supplying power to a Crusoe-developed AI factory campus as early as 2028, transitioning to expected nuclear generation by 2031.»; «Blue Energy’s ability to energize the steam turbines early with a bridge fuel will demonstrate the world’s first gas-to-nuclear conversion»
- Kvalitet: pressemelding (selskapene selv)
- Usikkert: Ingen reaktorleverandør, lisenssøknad eller kostnad er oppgitt i meldingen. Hva som skjer med gassanlegget etter overgangen, står ikke. Varslet, ikke gjennomført. Planen er senere endret: i mai og august 2026 oppgir Blue Energy for prosjektet i Victoria, Texas, gass fra 2030 og kjernekraft fra 2032, med investeringsbeslutning i 2027, og gassen skal bli stående ved siden av kjernekraften (K24-K01). Det er to års utsettelse på begge trinn; Crusoe er ikke nevnt i de nye meldingene.
- Lest: ja (pressemeldingen)
- Kontroll: rettet. Hentet pressemeldingen fra lenken på nytt (curl, datert «October 30, 2025»): de tre sitatene og «36 months or less», «1,600-acre» og «a clear, rapid transition» (sitert i «Uenighet i kildene») står ordrett. Rettet: «Usikkert» manglet at selskapets senere meldinger (5.5.2026 og 13.8.2026) flytter strøm fra 2028 til 2030 og kjernekraft fra 2031 til 2032, og gjør bytte til tillegg (lagt inn som K24-K01).
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3): bekreftet for hovedsitatet. Slått opp i pressemeldingen (kontrollørens nedlastede side): «supplying power to a Crusoe-developed AI factory campus as early as 2028, transitioning to expected nuclear generation by 2031» står ordrett. De andre sitatene er ikke slått opp av økta.
K24-009 Oklo og Liberty Energy: tilbud om gass først og kjernekraft senere, der gassen fortsatt skal «utfylle» kjernekraften
- Påstand: En reaktorutvikler og et energiserviceselskap lanserte i juli 2025 et samarbeid om å levere gasskraft til store forbrukere, blant annet datasentre, med en plan om å integrere reaktorene etter hvert som de blir klare. Gasskraften skal gi den første forsyningen og senere nettjenester, og kjernekraften skal komme i tillegg, ikke erstatte gassen helt.
- Tall: ingen tall i meldingen.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Oklo Inc. og Liberty Energy Inc., pressemelding «Oklo and Liberty Energy Launch Next-Generation Integrated Power Solution», 23.7.2025, https://oklo.com/newsroom/oklo-and-liberty-energy-launch-next-generation-integrated-power-solution
- Sitat: «Liberty’s Forte℠ natural gas power generation and load management solution will provide initial reliable primary power and flexible energy services, along with future grid management services focused on optimization and resiliency. As Oklo’s Aurora powerhouses come online, they will be integrated to provide clean, continuous baseload energy, complementing Liberty’s natural gas power.»
- Kvalitet: pressemelding (selskapene selv)
- Usikkert: Et produkttilbud uten navngitt anlegg, kunde eller tidsplan; telles derfor ikke som et forløp. Oklos reaktor hadde ikke driftstillatelse per kildene som er lest.
- Lest: ja (pressemeldingen, uttrekk)
- Kontroll: bekreftet. Hentet siden fra lenken på nytt (curl): sitatet står ordrett; publiseringsdato i sidens metadata er 2025-07-23.
K24-010 IEA 2026: tre ordninger for egen kraft på stedet, blant dem en «bromodell»; 210 GW gasskraft planlagt for datasentre, 17 GW under bygging, men få ferdige anlegg
- Påstand: IEA beskriver tre ordninger for kraft på stedet: helt uten nett («øydrift», svært sjelden), en blandet modell der nettet supplerer egen produksjon, og en bromodell der datasenteret starter uten nett og senere får nettilknytning. Gass er i økende grad teknologien som velges. IEA anslår at om lag 210 GW gasskraft er planlagt for bruk på stedet ved datasentre, om lag 190 GW av det på forslagsstadiet og 17 GW under bygging, over 95 % i USA. Det finnes likevel relativt få ferdige datasentre med betydelig egen produksjon.
- Tall: om lag 210 GW i portefølje, om lag 190 GW foreslått, 17 GW under bygging; > 95 % i USA (data fra Global Energy Monitor, august 2026); eksempel: 20-årig kraftkjøpsavtale for et gassprosjekt på 2,67 GW (juni 2026).
- Spenn: ingen.
- Kilde: IEA, Powering Artificial Intelligence: Strategies for integrating data centres into electricity systems, oktober 2026, https://iea.blob.core.windows.net/assets/cd360a30-aaef-43cd-84e6-a125c3a0bc67/PoweringArtificialIntelligence.pdf, kap. 5, s. 59–60.
- Sitat: «One arrangement is purely off-grid or “islanded”, with on-site generation and storage meeting all of a data centre’s demand and no connection to the wider electrical grid. Such projects tend to be exceptionally rare.» (s. 59); «A third arrangement is a “bridge” model, in which the data centre begins operating off-grid and later secures a grid connection.»; «The global pipeline of natural gas generation intended for on-site use by data centres is around 210 GW. Of this, around 190 GW is at the proposal stage, while 17 GW is under construction. Projects in the United States represent over 95% of this capacity.»; «However, there are still relatively few examples of completed data centres with significant on-site generation.» (s. 60)
- Kvalitet: myndighetsdokument (internasjonal energiorganisasjon; CC BY 4.0)
- Usikkert: IEA definerer bromodellen som overgang fra egen kraft til nett, ikke fra gass til kjernekraft. Tallene er porteføljer, ikke bygde anlegg.
- Lest: ja (kap. 5, s. 59–61, kap. 4, s. 51–52, og deler av vedlegget med politikk per land)
- Kontroll: bekreftet. Hentet IEA-rapporten fra lenken på nytt (PDF opprettet 14.10.2026; PDF-side = trykt side): sitatene står ordrett på s. 59 og 60; 2,67 GW (Chevron og Microsoft, juni 2026) og «IEA analysis of Global Energy Monitor data, August 2026» står på s. 60.
Innlåsing og hva som skjer med nettilknytningen (spørsmål 3)
K24-011 Eksisterende fossil infrastruktur «binder» om lag 658 Gt CO₂ hvis den drives som før; 54 % fra kraftsektoren, foreslåtte kraftverk +188 Gt
- Påstand: En studie i Nature anslår at eksisterende fossil energiinfrastruktur vil slippe ut om lag 658 Gt CO₂ over gjenværende levetid hvis den drives som historisk, med et spenn på 226–1 479 Gt etter antatt levetid og utnyttelse. Over halvparten kommer fra kraftsektoren. Foreslåtte kraftverk (planlagt, tillatt eller under bygging) vil gi om lag 188 Gt til.
- Tall: 658 Gt CO₂ (226–1 479); kraftsektoren 358 Gt (54 %); foreslåtte kraftverk +188 Gt (37–427); antatt levetid 40 år for alle kraftverk i sentralalternativet (historisk snitt for nedlagte gasskraftverk 37,1 år); infrastruktur per 2018.
- Spenn: 226–1 479 Gt CO₂; 37–427 Gt for foreslåtte kraftverk.
- Kilde: Dan Tong m.fl., «Committed emissions from existing energy infrastructure jeopardize 1.5 °C climate target», Nature 572, 2019, s. 373–377, doi:10.1038/s41586-019-1364-3, forfattermanus i Europe PMC (PMC6697221), https://europepmc.org/article/PMC/PMC6697221, sammendrag og resultatdelen.
- Sitat: «We estimate that, if operated as historically, existing infrastructure will emit ~658 Gt CO 2 (ranging from 226 to 1479 Gt CO 2 depending on assumed lifetimes and utilization rates). More than half of these emissions are projected to come from the electricity sector»; «If built, proposed power plants (planned, permitted, or under construction) would emit an additional ~188 (37–427) Gt CO 2 .»; «Of this total commitment, 54% or 358 Gt CO 2 is anticipated to come from existing electricity infrastructure (mainly power plants)»
- Kvalitet: fagfellevurdert (lest i forfattermanus)
- Usikkert: Globale tall; gjelder all fossil infrastruktur, ikke gass som bro for datasentre. Studien sier at levetid og utnyttelse avgjør utslippet, altså at innlåsingen kan brytes ved tidlig nedleggelse, men da med tapt kapital (tolkning av spennet). Norge har nesten ikke fossil kraftproduksjon (NOU 2026: 4, K24-030).
- Lest: ja (sammendrag, resultater og metode)
- Kontroll: rettet. Hentet forfattermanuset på nytt som fulltekst-XML fra Europe PMC (PMC6697221): alle tre sitatene står ordrett. Rettet: «antatt levetid for kullkraft 40 år» var for snevert; metoden sier «a single reference lifetime of 40 years for all electricity-generating units for our “as historically” case» (gasskraft historisk 37,1 år). Publiseringsdata (Nature 572, 373–377, august 2019) kontrollert mot Crossref.
K24-012 IEA 2026: bro-ordninger kan falle utenfor ordinær planlegging og gi dårlige løsninger når de senere kobles til nettet; verktøy mot strandede nettinvesteringer
- Påstand: IEA skriver at ordninger uten nett eller med bro kan falle utenfor den planleggingen og reguleringen andre ressurser i nettet gjennomgår, noe som kan gi dårlige løsninger hvis anleggene på stedet senere kobles til nettet. For nettinvesteringer til store laster lister IEA virkemidler mot strandede eiendeler: kontraktslengde tilpasset avskrivningstiden, utgangsgebyr eller gebyr for strandede kostnader, minstebetaling for avtalt kapasitet og «bruk den eller mist den»-regler. Virginia kombinerer fra 2027 minstebetaling for 85 % av avtalt nettkapasitet og 60 % av avtalt produksjonskapasitet med 14 års kontrakt, utgangsgebyr og sikkerhet på om lag 1,5 mill. USD per MW. Irland kombinerer betinget tilgang med mulig tap av fast tilknytning når tilhørende produksjon svikter.
- Tall: Virginia: 85 % (nett) og 60 % (produksjon) minstebetaling, 14 år, om lag 1,5 mill. USD/MW i sikkerhet, vedtatt november 2025, virkning fra 2027.
- Spenn: ingen.
- Kilde: IEA, Powering Artificial Intelligence (som K24-010), kap. 4, s. 51–52 (tabellen «Risks associated with connecting large loads and instruments to mitigate them»), og kap. 5, s. 61.
- Sitat: «Stranded-asset risk arises when a project shrinks or leaves before the assets built for it have been paid off.» (s. 51); «Contract terms matched to the depreciation life of the relevant assets; exit or stranded-cost charges; depreciation policy» og «queue management and use-it-or-lose-it provisions» (tabell, s. 52); «the Virginia rate class for large loads, approved in November 2025 and taking effect in 2027, combines minimum charges based on 85% of contracted transmission and distribution capacity and 60% of contracted generation capacity with a 14-year contract term, exit fees and collateral of around USD 1.5 million per MW»; «Ireland combines conditional access with the possible loss of firm status where associated generation underperforms» (s. 52); «Additionally, off-grid or bridge arrangements may not be covered by comprehensive planning or regulation that other grid resources often go through. This could lead to suboptimal outcomes if on-site resources later connect to the wider electrical grid.» (s. 61)
- Kvalitet: myndighetsdokument (internasjonal energiorganisasjon)
- Usikkert: IEA tallfester ikke hvor dårlige løsningene blir. Virkemidlene sier hva det koster å beholde en nettilknytning en ikke bruker fullt; for et norsk anlegg avhenger det av Statnetts kapasitetsledd og anleggsbidrag (K17-009, K06-041). Virginia-tallene er IEAs gjengivelse; vedtaket er ikke lest.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Hentet IEA-rapporten på nytt: sitatene står ordrett på s. 51 (definisjonen av «stranded-asset risk»), s. 52 (tabellen, Virginia og Irland) og s. 61 (bro-ordninger). IEAs vedlegg for Norge (s. 74) gjengir også at Statnetts reservasjon «can be cancelled or reduced if the project is delayed, not realised or needs less capacity than reserved», i tråd med K24-013.
K24-013 Norge (NEM § 3-4 og § 3-5): reservert nettkapasitet beholdes bare med tilstrekkelig fremdrift; ellers skal den trekkes tilbake
- Påstand: Fra 1. januar 2025 skal nettselskapet gjøre en modenhetsvurdering av forespørsler om tilknytning eller økt kapasitet på 1 MW eller mer (Statnett for 100 MW eller mer). Kriteriene omfatter blant annet reelt kapasitetsbehov, tidspunkt for bruk, forpliktende fremdriftsplan og finansieringsplan. Reservasjon eller køplass krever at aktøren holder tilstrekkelig fremdrift, og ved vesentlige avvik som aktøren er ansvarlig for, skal kapasiteten trekkes helt eller delvis tilbake. Eldre reservasjoner fikk seks måneder på å dokumentere modenhet.
- Tall: terskler 1 MW, 10 MW i distribusjonsnettet (overliggende regionalnettselskap vurderer) og 100 MW (Statnett vurderer); seks måneders frist i overgangsregelen; dokumentasjon oppbevares i minst ti år.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM), FOR-2019-10-24-1413, §§ 3-4 og 3-5 (tilføyd ved forskrift 18.12.2024 nr. 3274, i kraft 1.1.2025), Lovdata, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-10-24-1413 (sist endret FOR-2025-12-11-2496 fra 1.1.2026).
- Sitat: «Opprettholdelse av reservasjon eller tildelt plass i køen krever at aktøren som har fått reservere kapasitet eller tildelt plass holder tilstrekkelig fremdrift i prosjektet.»; «Ved vesentlige endringer eller avvik i oppfyllelse av modenhetskriteriene på grunn av forhold som aktøren direkte eller indirekte er ansvarlig for eller må bære risikoen for, skal reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen trekkes tilbake. Beslutningen kan gjelde hele eller deler av kapasiteten» (§ 3-4); «Dersom aktøren ikke sender inn denne informasjonen innen seks måneder etter at nettselskapet ba om det, eller dersom nettselskapet på bakgrunn av innsendt informasjon vurderer at aktøren ikke er moden, skal reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen trekkes tilbake.» (§ 3-5)
- Kvalitet: lov og forskrift
- Usikkert: Forskriften sier ikke hvor lenge en reservasjon kan stå ubrukt hvis fremdriften holdes; det bestemmes av den enkelte fremdriftsplanen. For en statlig satsing betyr det at reservert kapasitet for et senere trinn ikke kan holdes av uten et prosjekt med fremdrift (tolkning). Statnett har stanset nye reservasjoner for datasentre til senest 1.8.2027 (K06-016).
- Lest: ja (Lovdata, §§ 3-2a til 3-8)
- Kontroll: rettet. Hentet forskriften fra Lovdata på nytt (curl; «Sist endret FOR-2025-12-11-2496 fra 01.01.2026»): sitatene i § 3-4 og § 3-5 står ordrett, begge paragrafer «Tilføyd ved forskrift 18 des 2024 nr. 3274 (i kraft 1 jan 2025)». Rettet: forskriften sier at dokumentasjonen skal oppbevares «i minst ti år», ikke «i ti år», og 10 MW-terskelen gjelder forespørsler i distribusjonsnettet. Modenhetskriteriene a–g stemmer.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T): bekreftet. Lovdata-siden for forskriften (kontrollørens nedlastede fil): setningen «skal reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen trekkes tilbake» står to steder (§ 3-4 og § 3-5).
K24-014 Norge (NEM § 3-8): nettselskapet kan fra 2026 nedjustere en kundes maksimalt tillatte effektuttak etter en konkret vurdering
- Påstand: Fra 1. januar 2026 kan nettselskapet i særlige tilfeller nedjustere en kundes maksimalt tillatte effektuttak etter en konkret vurdering. Kriteriene skal være skriftlige, kunden skal varsles i rimelig tid og kan uttale seg, og uenighet kan bringes inn for Reguleringsmyndigheten for energi.
- Tall: ingen tall.
- Spenn: ingen.
- Kilde: NEM (som K24-013), § 3-8 «Rett til å nedjustere maksimalt tillatt effektuttak», tilføyd ved forskrift 12.9.2025 nr. 1827, i kraft 1.1.2026.
- Sitat: «Nettselskap kan i særlige tilfeller nedjustere en kundes maksimalt tillatte effektuttak etter en konkret vurdering. Nettselskapets kriterier for nedjustering skal være skriftlige og tilgjengelige for kundene.» (§ 3-8)
- Kvalitet: lov og forskrift
- Usikkert: Forskriften sier ikke hva «særlige tilfeller» er; det er ikke funnet praksis. Om en nettilknytning som bare brukes som reserve etter at et eget kraftverk er kommet, kan nedjusteres etter denne regelen, er ikke avklart i kildene (tolkning). Ingen norsk regel om at en tilknytning faller bort når den ikke brukes, ble funnet utover §§ 3-4, 3-5 og 3-8. Forskriften åpner derimot for avtaler om tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning, uten kompensasjon (§ 3-1 og § 3-2, K24-K04), som kan være en måte å holde en reservetilknytning på.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Hentet § 3-8 fra Lovdata på nytt: sitatet står ordrett, og hjemmelen («Tilføyd ved forskrift 12 sep 2025 nr. 1827 (i kraft 1 jan 2026)») stemmer, likeså varsel, begrunnelse, uttalerett og at uenighet kan bringes inn for Reguleringsmyndigheten for energi. Rettet: «Usikkert» sa at ingen annen relevant regel var funnet; §§ 3-1 og 3-2 om tilknytning med vilkår er relevante for et anlegg som vil ha nettet som reserve (lagt til som K24-K04).
Norsk rammeverk for trinnvise beslutninger (spørsmål 4)
K24-015 Statens prosjektmodell (R-108/2025): konseptvalgutredningen skal vurdere trinnvis gjennomføring og om realopsjoner tilsier utsettelse; KS1 kan deles i to trinn
- Påstand: Rundskrivet krever at anbefalingen i konseptvalgutredningen bør vurdere om man skal gå videre med ett eller flere alternativer, om det er grunnlag for trinnvis gjennomføring eller delprosjekter, og om avhengighet til andre prosjekter eller realopsjoner knyttet til teknologisk utvikling og mer informasjon tilsier utsettelse. Konseptvalgutredningen og KS1 kan deles i to trinn med flere beslutningspunkter når konseptvalget er overordnet. Gjennomføringsstrategien som konseptvalgutredningen skal lage for forprosjektfasen, skal så langt som mulig også omfatte en anbefaling om styringsmessig fleksibilitet. Kravene gjelder også selskaper utenfor staten når staten finansierer eller garanterer prosjektet, men ikke finansiering fra staten som besluttes på forretningsmessig grunnlag.
- Tall: terskel 1 mrd. kr (300 mill. kr for digitalisering), se K09-049.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Finansdepartementet, rundskriv R-108/2025 «Statens prosjektmodell – Krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten», 21.11.2025, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r-108_2025.pdf, PDF-s. 2 (punkt 2 Virkeområde), PDF-s. 5 (punkt 4) og PDF-s. 8–9 (punkt 5.6 og 5.7).
- Sitat: «Kravene i dette rundskrivet gjelder også investeringsprosjekter i selskaper, stiftelser og andre selvstendige rettssubjekter som ikke er en del av staten, samt i ikke-statlige virksomheter (eksempelvis kommunale) dersom staten bidrar med hel eller delvis finansiering eller garanti av prosjektet. Finansiering fra staten som besluttes på forretningsmessig grunnlag, omfattes ikke av kravene i rundskrivet.» (s. 2); «Anbefalingen bør inneholde en vurdering av om man bør gå videre med ett eller flere alternativer, om det er grunnlag for trinnvis gjennomføring eller inndeling i delprosjekter, og om avhengighet mot andre prosjekter eller realopsjoner knyttet til teknologisk utvikling og mer informasjon tilsier utsettelse.» (s. 8); «En inndeling i to trinn kan være hensiktsmessig dersom konseptvalget er på et mer overordnet nivå eller av hensyn til fremdrift og modenhet i prosjektet. En slik inndeling innebærer at også beslutningspunktene blir flere» (s. 5); «anbefaling om styringsmessig fleksibilitet, herunder potensielle forenklinger og reduksjoner det kan jobbes videre med for å redusere kostnadsnivået» (s. 9)
- Kvalitet: myndighetsdokument (rundskriv)
- Usikkert: Om et statlig eid selskap som bygger datasentre omfattes, avhenger av om statens kapital besluttes på forretningsmessig grunnlag (sitatet fra s. 2). Statnett SF er ikke omfattet (K09-049). Rundskrivet gir ingen metode for å tallfeste realopsjoner.
- Lest: ja (hele rundskrivet)
- Kontroll: rettet. Hentet rundskrivet fra lenken på nytt (pdftotext; datert 21. november 2025, «trer i kraft umiddelbart»; PDF-side = «Side»-tallet): de tre sitatene står ordrett på s. 8, 5 og 9; terskelen «300 mill. kroner for digitaliseringsprosjekter og 1 mrd. kroner for øvrige» står på s. 2. Rettet: anbefalingen om styringsmessig fleksibilitet er en del av KVU-ens gjennomføringsstrategi for forprosjektfasen (punkt 5.7), ikke noe forprosjektet selv skal levere; og virkeområdet for selskaper utenfor staten er lagt til med sitat, fordi det avgjør om en statlig datasentersatsing omfattes.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3): bekreftet for sitatet om trinnvis gjennomføring og realopsjoner (kontrollørens tekstuttrekk av R-108/2025): det står ordrett. De andre sitatene er ikke slått opp av økta.
K24-016 R-109/2021: irreversible virkninger skal vurderes særskilt i alle samfunnsøkonomiske analyser
- Påstand: Finansdepartementets rundskriv om samfunnsøkonomiske analyser krever at det gis en særskilt vurdering av hvilke virkninger som er irreversible, og om de påvirker vurderingen av lønnsomhet. Når tiltak har irreversible virkninger, kan usikkerheten gjelde både virkningene og framtidige vurderinger av dem. Analysen skal bygge på forventningsrette anslag.
- Tall: ingen tall.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Finansdepartementet, rundskriv R-109/2021 «Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser», 25.6.2021, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2021.pdf, punkt 8, PDF-s. 7.
- Sitat: «Tiltak kan ha virkninger som er forbigående, reversible og irreversible. Når tiltak har irreversible virkninger, vil usikkerheten kunne gjelde virkningene i seg selv og framtidige vurderinger av disse. Det skal gis en særskilt vurdering av hvilke virkninger som er irreversible, og om eventuelle irreversible virkninger påvirker vurderingene av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.» (s. 7)
- Kvalitet: myndighetsdokument (rundskriv)
- Usikkert: Rundskrivet nevner ikke realopsjoner med det ordet; metoden står i DFØ-veilederen (K09-012). Ordet «irreversible» brukes her om virkninger (for eksempel natur), ikke bare om investeringer.
- Lest: ja (hele rundskrivet)
- Kontroll: bekreftet. Hentet rundskrivet fra lenken på nytt (pdftotext; «R-109 … 25.06.2021»): sitatet står ordrett i punkt 8 «Usikkerhet, særlig alvorlige utfall og irreversible virkninger» på s. 7, og samme punkt sier at analysen bygger på «forventningsrette estimater».
K24-017 Concept-programmet (2005): store realopsjonsverdier i offentlige prosjekter, men liten grunn til å tro at de realiseres
- Påstand: En rapport fra Finansdepartementets følgeforskningsprogram drøfter hvordan realopsjoner kan tallfeste verdien av fleksibilitet i valg av oppstartstidspunkt, dimensjonering, koblede prosjekter og fleksibel drift. Rapporten konkluderer med at det er potensielt store realopsjonsverdier i offentlige investeringsprosjekter, men at det i de aller fleste tilfeller er liten grunn til å tro at de kan realiseres, fordi studier tyder på at ny informasjon om nytte og kostnader har liten innvirkning på prioriteringene. Et talleksempel viser at det kan lønne seg å vente selv når et prosjekt er lønnsomt i dag.
- Tall: talleksempel: prosjekt med nåverdi 100 mill. kr ved start nå, mot 123 mill. kr ved å vente fem år (150 mill. kr forventet, diskontert med 4 % årlig); kraftverk som kan bruke både olje og gass som eksempel på fleksibel drift.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Kjell Arne Brekke, Realopsjoner og fleksibilitet i store offentlige investeringsprosjekter, Concept rapport nr. 8, Concept-programmet, NTNU, datert 1.9.2005, https://www.ntnu.no/documents/1261860271/1262010703/Realopsjoner+og+fleksibilitet+i+store+offentlige+investeringsprosjekter.pdf/377e9dad-c616-4823-8d07-b6c1c7c12a47, PDF-s. 2 (sammendrag), PDF-s. 20 (talleksempel) og PDF-s. 23 (fleksibel drift).
- Sitat: «Det konkluderes med at det er potensielt store realopsjonsverdier i offentlige investeringsprosjekter, men at det i de aller fleste tilfeller er liten grunn til å tro at disse verdiene kan realiseres. Verdien av realopsjoner er i alle tilfeller avhengig av at ny informasjon benyttes i beslutningene.»; «Flere studier indikerer at informasjon om nytte og kostnader har liten påvirkning på prioriteringene av ulike prosjekter.» (s. 2); «Med en rente på 4 % i året over 5 år, vil nåverdien være 150 millioner/1,276 = 123 millioner. Da dette er større enn verdien på 100 millioner vi realiserer ved å starte prosjektet umiddelbart, konkluderer vi med at det er lønnsomt å vente.» (s. 20)
- Kvalitet: offentlig utredning (forskningsrapport fra Finansdepartementets følgeforskningsprogram; ikke fagfellevurdert)
- Usikkert: Fra 2005; eksemplene er konstruerte og gjelder hovedsakelig samferdsel. Rapporten er den DFØ-veilederen viser til (K09-012). Nyere Concept-evalueringer av trinnvis utbygging i norske storprosjekter ble ikke funnet (se «Søkt uten funn»). Regnestykket i kilden har en indre feil: 1,04⁵ = 1,217, ikke 1,276 (1,276 er 1,05⁵). Med 4 % er nåverdien 150/1,217 = 123 mill. kr, slik kilden sier; med divisoren 1,276 ville den vært 118 mill. kr (beregnet her). Konklusjonen om å vente holder i begge tilfeller. Kapittel 4 (PDF-s. 23) har et eksempel på fleksibel drift som ligner et bytte av kraftløsning: et varmekraftverk bygd for både olje og gass (Brekke og Schieldrop 2000, gjengitt).
- Lest: ja (sammendrag, kap. 3 og konklusjon)
- Kontroll: rettet. Hentet rapporten fra lenken på nytt (pdftotext): sammendragssitatene står ordrett både på PDF-s. 2 og PDF-s. 9 (trykt s. 7), talleksemplet på PDF-s. 20 (trykt s. 18), dato «1.9.2005». Rettet: «Usikkert» manglet at divisoren 1,276 i kildens eksempel ikke svarer til 4 % over fem år (regnet her); tallet 123 mill. kr er likevel riktig for 4 %.
Kjernekraft i Norge som rekke av beslutningstrinn (spørsmål 5)
K24-018 Kjernekraftutvalget anbefaler en «opsjon for kjernekraft» gjennom et nasjonalt kompetanseprosjekt i minst ti år; kjernekraft tidligst i drift midt på 2040-tallet
- Påstand: Utvalget skisserer tre strategier: konkludere med at kjernekraft ikke er aktuelt, starte et omfattende arbeid nå med sikte på en positiv beslutning, eller gjøre forberedelser som kan gjøre veien kortere hvis kjernekraft blir aktuelt senere. Utvalget anbefaler det siste og vil at Norge utvikler en opsjon for kjernekraft gjennom et nasjonalt kompetanseprosjekt med eget mandat i minst ti år. Utvalget konstaterer at kjernekraft tidligst kan være i drift i Norge midt på 2040-tallet, og at kostnadene ventes å være høye de neste 10–15 årene.
- Tall: kompetanseprosjekt i minst ti år; tidligst drift midt på 2040-tallet; høye kostnader de neste 10–15 årene; tre strategier.
- Spenn: ingen.
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 33 innledning og 33.1 (trykt s. 443, PDF-s. 445), lokal kopi som K24-004.
- Sitat: «Utvalget anbefaler det siste alternativet.»; «Utvalget konstaterer at kjernekraft i Norge tidligst kan være i drift på midten av 2040-tallet.»; «I de neste 10–15 årene er det utsikter til at kostnadene ved kjernekraftproduksjon vil være høye.»; «Utvalget anbefaler at Norge bør utvikle en opsjon for kjernekraft i framtida gjennom etablering av et nasjonalt kompetanseprosjekt for kjernekraft. Utvalget mener at et nasjonalt kompetanseprosjekt, med eget mandat, bør etableres for minst en tiårsperiode.» (s. 443)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Utvalget oppgir ingen kostnad for kompetanseprosjektet. Regjeringens oppfølging kommer i en stortingsmelding tidlig i 2028 (K24-024); ingen beslutning om å opprette prosjektet er funnet per 12.11.2026.
- Lest: ja (kap. 32.2–33)
- Kontroll: bekreftet. Lest i prosjektets kopi: alle fire sitatene står ordrett i kap. 33 og 33.1 på PDF-s. 445 (trykt 443), der også de tre strategiene er listet. Høringsfristen 8.10.2026 er nå kontrollert på regjeringen.no (se K24-024).
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T): bekreftet. Lest i prosjektets kopi av NOU 2026: 4 (PDF-s. 443–448, orddeling fjernet): «Utvalget anbefaler det siste alternativet», «tidligst kan være i drift på midten av 2040-tallet», «I de neste 10–15 årene» og «bør etableres for minst en tiårsperiode» står slik.
K24-019 Hva kan forberedes nå uten å binde seg: regelverk, ansvar, vertskommuner, lokaliseringsrammeverk og kompetanse som er nyttig uansett
- Påstand: Utvalget foreslår at kompetanseprosjektet vurderer hvordan IAEAs milepælstilnærming kan tilpasses norske forhold, og sorterer ut spørsmål som kan avklares eller forberedes de neste årene: hvilke deler av regelverket som må endres for å behandle søknader, ansvarsfordelingen mellom myndigheter, vertskommuners og nabokommuners rolle, og et nasjonalt rammeverk for lokalisering av kjernekraftverk og deponi. Dette kan ifølge utvalget forkorte en senere milepælsprosess betydelig. Kompetanseløftet vil ifølge utvalget komme Norge til gode uavhengig av om kjernekraft realiseres, fordi det overlapper med behov innen avfall, strålevern, materialteknologi, beredskap og radiofarmasi.
- Tall: ingen tall.
- Spenn: ingen.
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 33.1 (trykt s. 444, PDF-s. 446), lokal kopi som K24-004.
- Sitat: «Formålet med en slik gjennomgang skal være å sortere ut aktuelle problemstillinger som allerede de neste årene kan avklares eller forberedes.»; «Et slikt arbeid kan forkorte gjennomføringen av en framtidig formell milepælstilnærming betydelig, dersom Stortinget på et senere tidspunkt ønsker å vurdere om Norge skal bli et kjernekraftland.»; «Kompetansen vil komme Norge til gode uavhengig av om kjernekraft realiseres eller ikke, siden teknologiene overlapper med behovene vi uansett har innen avfallshåndtering, strålevern, materialteknologi, beredskap, industriell sikkerhet og radiofarmasøytisk utvikling.» (s. 444)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Utvalget bruker ikke ordet «ingen-anger-tiltak»; at disse tiltakene har lav kostnad ved et senere nei, er utvalgets vurdering, ikke tallfestet. Hvor mye tid de sparer, er ikke anslått («betydelig»).
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Lest i prosjektets kopi: de tre sitatene står ordrett i kap. 33.1 på PDF-s. 446 (trykt 444).
K24-020 Kjernekraftutvalget: fullskala forberedelser nå kan bare forsvares hvis kjernekraft skal komme før 2050; Norge tjener på at erfarne land går først
- Påstand: Utvalget anbefaler at regjeringen og Stortinget ikke starter en prosess mot at Norge skal bli et kjernekraftland nå. En milepælsprosess er tid- og kostnadskrevende, vil beslaglegge store ressurser og kan bare forsvares hvis det er aktuelt å bli kjernekraftland før 2050. Utvalget mener Norge er tjent med å la erfarne land bygge og prøve ut nye konsepter først, og advarer om at omfattende offentlige forberedelser ikke nødvendigvis fører til realiserte prosjekter, fordi det til sist er investorene som avgjør.
- Tall: 2050 som grense.
- Spenn: ingen.
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 33.2 (trykt s. 445, PDF-s. 447), lokal kopi som K24-004.
- Sitat: «Å sette i gang en slik prosess nå, vil beslaglegge store ressurser.»; «En så betydelig innsats vil gå på bekostning av andre oppgaver og kan bare forsvares dersom det er aktuelt for Norge å bli et kjernekraftland før 2050.»; «Resultatet kan bli at omfattende offentlige forberedelser ikke fører til realiserte kjernekraftprosjekter.»; «Kort oppsummert mener utvalget at det er dyrt og unødvendig at Norge starter fullskala forberedelser til å bli et kjernekraftland nå.» (s. 445)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Utvalget vurderer kjernekraft for kraftmarkedet, ikke for datasentre med egen forsyning; det mener norske kjernekraftverk bør være koblet til nettet (NOU s. 441). Utvalget tallfester ikke kostnaden ved fullskala forberedelser i kroner; årsverkene står i K24-022 og K05-023.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Lest i prosjektets kopi: de fire sitatene står ordrett i kap. 33.2 på PDF-s. 447 (trykt 445). Henvisningen til at kjernekraftverk bør levere til nettet står på PDF-s. 443 (trykt 441): «Kjernekraftverk i Norge bør levere kraft inn på strømnettet.»
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T): bekreftet. Lest i prosjektets kopi av NOU 2026: 4 (PDF-s. 443–448): «kan bare forsvares dersom det er aktuelt for Norge å bli et kjernekraftland før 2050», «dyrt og unødvendig at Norge starter fullskala forberedelser» og «Kjernekraftverk i Norge bør levere kraft inn på strømnettet» står slik.
K24-021 Rekkefølgen av politiske beslutninger: fase 0 til 3 med tre milepæler, der Stortinget vedtar ved hver milepæl
- Påstand: Utvalget skisserer en norsk milepælsprosess i fire faser. Fase 0 er høring av NOU-en, stortingsmelding og Stortingets vedtak om å starte en milepælsprosess. I fase 1 oppretter regjeringen en NEPIO som utreder alle forhold, og Stortinget vedtar ved milepæl 1 om et kjernekraftprogram skal startes. I fase 2 utvikles regelverk, myndigheter, lokalisering og avfallsplan, IAEA gjennomfører en INIR-gjennomgang, og Stortinget vedtar ved milepæl 2 grunnlaget for konsesjonsbehandling. Fase 3 er konsesjonsbehandling, investeringsbeslutninger, bygging og godkjenning av det første kraftverket (milepæl 3).
- Tall: fire faser (0–3), tre milepæler; 15–25 år fra NEPIO til første reaktor (K05-032).
- Spenn: 15–25 år (K05-032).
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 32.2 og tabell 32.1 «Myndighetsprosess for realisering av kjernekraft i Norge hvis Stortinget vedtar en milepælstilnærming jf. anbefaling fra IAEA» (trykt s. 436–438, PDF-s. 438–440), lokal kopi som K24-004.
- Sitat: «Stortinget vedtar å sette i gang en norsk milepælsprosess»; «Milepæl 1 Stortinget vedtar at det skal startes et kjernekraftprogram»; «Milepæl 2 Stortinget vedtar grunnlaget for konkret konsesjonsbehandling av søknader om kjernekraftverk»; «Milepæl 3 Godkjenning og oppstart av det første kjernekraftverket» (tabell 32.1, s. 437–438); «Tabellen skisserer både de ulike fasene og de politiske beslutningene som må tas underveis, med en ikke uttømmende oversikt over temainnhold i de ulike fasene.» (s. 436)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Tabellen er utvalgets skisse, ikke vedtatt politikk. Den gir ikke tid eller kostnad per fase. Konsesjonstrinnene i fase 3 står i K05-015.
- Lest: ja (tabell 32.1 og tekst)
- Kontroll: bekreftet. Lest i prosjektets kopi: innledningssitatet står på PDF-s. 438 (trykt 436), fase 0 og milepæl 1 på PDF-s. 439, milepæl 2 og 3 på PDF-s. 440 (trykt 437–438), alle ordrett.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T): delvis. Lest i prosjektets kopi av NOU 2026: 4 (PDF-s. 438–440): «Stortinget vedtar at det skal startes et kjernekraftprogram» står i tabell 32.1. De øvrige sitatene fra tabellen er ikke slått opp av økta.
K24-022 Ressurser per fase: IAEAs erfaringstall gir fasene 1–3 år, 3–7 år og 7–10 år, og 7 700 årsverk fordelt på ni aktiviteter
- Påstand: Utvalget gjengir IAEAs erfaringsbaserte figur over bemanningsbehovet hos NEPIO, reguleringsmyndigheten og operatørselskapet gjennom fase 1–3, med tidsangivelsene 1–3 år, 3–7 år og 7–10 år under milepæl 1, 2 og 3. Infrastrukturen for et program med to reaktorer krever om lag 7 700 årsverk (K05-023), fordelt på forstudier og strategi (250), rettslig rammeverk (510), forberedende arbeid på tomten (310), organisasjoner (1 250), valg av leverandør og kontrakt (300), søknader (690), behandling av søknader (610), prosjektstyring av bygg (1 350) og opplæring av driftspersonell (2 450). Bemanningen for selve byggingen av reaktorene er ikke med i anslaget; om lag 75 % av årsverkene ligger hos eier og operatør og om lag 20 % hos reguleringsmyndighetene.
- Tall: fasevarighet 1–3, 3–7 og 7–10 år (figur 13.3); årsverk per aktivitet som over (figur 13.2; sum 7 720, beregnet her: 250 + 510 + 310 + 1 250 + 300 + 690 + 610 + 1 350 + 2 450); y-aksene i figur 13.3 går til 50 årsverk (NEPIO), 150 (reguleringsmyndighet) og 1 000 (operatør).
- Spenn: 1–10 år per fase etter figuren; sum 11–20 år hvis fasene leses som etterfølgende perioder (beregnet her, tolkning).
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 13.2, figur 13.2 (trykt s. 188, PDF-s. 190, «Oversatt fra IAEA (2022b)») og figur 13.3 (trykt s. 189, PDF-s. 191, «Tilpasset fra IAEA (2011)»), lokal kopi som K24-004.
- Sitat: «Utarbeide forstudier, politikk og strategier: 250 årsverk […] Gjennomføre forberedende arbeider på tomten: 310 årsverk / Utvikle og opprettholde organisasjoner: 1 250 årsverk / Velge leverandør og forhandle kontrakt: 300 årsverk […] Utarbeide søknader om tillatelse: 690 årsverk […] Prosjektstyring bygg- og anleggsarbeid: 1 350 årsverk» (figur 13.2, s. 188); «Bemanningsbehovet for bygging av en eller flere reaktorer er ikke inkludert i dette anslaget.»; «Rundt 75 prosent av ressursbehovet ligger hos eier og operatørselskap, mens om lag 20 prosent ligger hos reguleringsmyndighetene.» (s. 188); «Milepæl 1 Milepæl 2 Milepæl 3 / 1–3 år 3–7 år 7–10 år» (figur 13.3, s. 189); «Figur 13.3 viser hvordan bemanningsbehovet utvikler seg for henholdsvis NEPIO, reguleringsmyndigheten og for operatørselskap gjennom fase 1-3 i henhold til IAEAs milepælstilnærming.» (s. 189)
- Kvalitet: offentlig utredning (gjengir IAEA)
- Usikkert: Figur 13.3 er lest som tekst fra PDF-en; om 1–3, 3–7 og 7–10 år er varigheten av hver fase eller tidspunkter på en felles tidsakse, går ikke klart fram (tolkning). Leses tallene som tidspunkter, er milepæl 3 nådd etter 7–10 år, kortere enn IAEAs «at least 10 to 15 years from the beginning of Phase 1 to Milestone 3» (K24-023, K05-030); leses de som varighet per fase, blir summen 11–20 år, som passer med IAEA. K05-032 gjengir en tredje deling fra IAEA 2012 (5–6 + 5–6 år). IAEAs grunnlag er fra 2011 og store reaktorer; utvalget skriver at det ikke finnes erfaring med kommersielle SMR-er. Ressursbehovet gjelder et land med noe erfaring med store infrastrukturprosjekter. Ingen kroner per fase er oppgitt.
- Lest: ja (kap. 13.1–13.3)
- Kontroll: rettet. Lest i prosjektets kopi (pdftotext med og uten layout): årsverkene i figur 13.2 står ordrett på PDF-s. 190 (trykt 188), inkludert de tre som er utelatt i sitatet (rettslig og regulatorisk rammeverk 510, behandle søknader 610, opplæring av driftspersonell 2 450); summen 7 720 er regnet riktig. Tidsangivelsene og aksene (50, 150 og 1 000) står på PDF-s. 191. Rettet: påstanden manglet at anslaget ikke tar med bemanningen for bygging av reaktorene, og fordelingen 75/20 % (begge sitater lagt til); «Usikkert» har fått en vurdering av hvilken lesing av figuren som passer med IAEAs samlede tid.
K24-023 IAEAs milepælstilnærming: tre faser og 19 infrastrukturområder; varigheten av hver fase avhenger av innsatsen
- Påstand: IAEA deler oppbyggingen av infrastruktur for kjernekraft i tre faser: vurderinger før beslutning om et program, forberedelser til kontrakt og bygging etter beslutning, og gjennomføring av det første kraftverket. Varigheten av hver fase avhenger av hvor sterk forpliktelsen er og hvor mye ressurser landet setter inn, og milepælene sier ingenting om hvor fort de nås. 19 infrastrukturområder skal vurderes ved hver milepæl. I fase 1 skal landet planlegge og anslå kostnaden for å oppfylle forpliktelsene før det tar en beslutning.
- Tall: 3 faser, 3 milepæler, 19 infrastrukturområder (nasjonal posisjon, kjernesikkerhet, ledelse, finansiering, rettslig rammeverk, sikkerhetskontroll, regulatorisk rammeverk, strålevern, kraftnett, kompetanse, interessenter, tomt, miljøvern, beredskap, sikring, brenselssyklus, radioaktivt avfall, industriell deltakelse, anskaffelser); minst 10–15 år samlet (K05-030).
- Spenn: ingen spenn per fase.
- Kilde: IAEA, Milestones in the Development of a National Infrastructure for Nuclear Power, IAEA Nuclear Energy Series No. NG-G-3.1 (Rev. 2), 2024, https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/PUB2073_web.pdf, avsnitt 2.1 (trykt s. 5, PDF-s. 17), tabell 1 (trykt s. 8, PDF-s. 20) og avsnitt 2.2.
- Sitat: «The activities needed to prepare the infrastructure for nuclear power can be split into three phases, with the duration of each phase dependent on the degree of commitment and the resources applied in the country.»; «Each infrastructure milestone therefore corresponds to the completion of a set of activities with no implications about the speed with which it is reached.» (s. 5); «In Phase 1, it is essential that the country acquire a comprehensive understanding of the obligations and commitments involved and requirements to fulfil them, and plan and estimate the cost for their implementation before taking any decision.» (s. 8)
- Kvalitet: myndighetsdokument (internasjonal veileder)
- Usikkert: IAEA oppgir ikke tid per fase i denne utgaven; den samlede tiden står i K05-030 og på s. 6: «at least 10 to 15 years from the beginning of Phase 1 to Milestone 3», med tillegget «It is expected that this time will be shorter if an embarking or expanding country decides to build an SMR.» (s. 7). Hvor mye kortere, står ikke. Kraftnett er ett av de 19 områdene, noe som peker mot at IAEA forutsetter nettilknytning (tolkning).
- Lest: ja (avsnitt 1–2.2 og tabell 1; SMR-vedlegget bare søkt i)
- Kontroll: rettet. Hentet PDF-en fra lenken på nytt (NG-G-3.1 (Rev. 2), 136 PDF-sider; trykt side = PDF-side − 12): de tre sitatene står ordrett på s. 5 og 8, og listen over de 19 områdene stemmer. Rettet: «Usikkert» manglet IAEAs egen merknad om at tiden ventes å bli kortere med SMR (lagt til med sitat), som trekker mot kortere faser enn figuren i K24-022.
K24-024 Neste norske trinn: Stortinget ba 26. mai 2026 om en stortingsmelding om kjernekraft; regjeringen planlegger den tidlig i 2028
- Påstand: Stortinget vedtok 26. mai 2026 å be regjeringen legge fram en stortingsmelding om kjernekraft. Regjeringen skriver at den arbeider med en melding som følger opp NOU 2026: 4, og at den etter planen legges fram tidlig i 2028. Komitéflertallet ville at prosessen skal være forutsigbar, kunnskapsbasert og demokratisk forankret. Mindretallsforslag om blant annet å etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt nå (Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre), å avvikle konsesjons- og tilknytningsplikten for kjernekraft slik at kjernekraftverk kan forsyne datasentre direkte (Fremskrittspartiet), og å utrede løsninger for kjernekraft uten nett ved industri- og næringsområder (Høyre og Venstre), falt ved voteringen. Forslaget om kompetanseprosjekt falt med 49 mot 51 stemmer.
- Tall: vedtak 783, 26.5.2026, vedtatt med 67 mot 33 stemmer; forslag 1–2 falt 49–51, forslag 6–15 (blant dem nr. 10) 33–67, forslag 17–26 (blant dem nr. 19) 20–80; melding planlagt tidlig i 2028; NOU-en var på høring med frist 8.10.2026.
- Spenn: ingen.
- Kilde: (a) Stortinget, vedtak 783, sak «Representantforslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge», Dokument 8:191 S og Innst. 278 S (2025–2026), https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak?p=200121 (b) Innst. 278 S (2025–2026), energi- og miljøkomiteen, 12.5.2026, https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s?all=true, mindretallsforslag 2, 10 og 19 og komiteens tilråding. (c) Meld. St. 4 (2026–2027) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2025–2026, kap. 5 Energidepartementet, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-4-20262027/id3176102/?ch=5 (d) Stortingets åpne data, voteringer i sak 200121, https://data.stortinget.no/eksport/voteringer?sakid=200121&format=json (e) Energidepartementet, «Offentlig høring av NOU 2026:4 Kjernekraft i Norge?», https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/offentlig-horing-av-nou-20264-kjernekraft-i-norge/id3155294
- Sitat: (a) «Vedtak 783 Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft.» (b) «Stortinget ber regjeringen i lys av Kjernekraftutvalgets anbefaling etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt for kjernekraft som blant annet vurderer hvordan IAEAs anbefalinger for et nytt kjernekraftland kan tilpasses norske forhold.» (forslag 2); «Stortinget ber regjeringen avvikle konsesjonsplikt og tilknytningsplikt for kjernekraft til kraftnettet, slik at kjernekraftverk kan forsyne kraftkrevende industri, som for eksempel datasentre og industriklynger, direkte med langsiktige kontrakter.» (forslag 10); «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan legge til rette for off-grid-løsninger for kjernekraft, for eksempel tilknyttet industri- og næringsområder, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag 19, Høyre og Venstre) (c) «Vedtak 783, 26. mai 2026»; «Regjeringa arbeider med ei stortingsmelding som følger opp NOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger. Meldinga skal etter planen leggast fram for Stortinget tidleg i 2028.» (d) «Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP, H og V.» 49 for, 51 mot; «Forslag nr. 6 - 15 på vegne av FrP.» 33 for, 67 mot; «Forslag nr. 17 - 26 på vegne av H og V.» 20 for, 80 mot; «Innstillingens tilråding» 67 for, 33 mot, vedtatt. (e) «Frist for å kunne sende inn høringsuttalelse er torsdag 8. oktober 2026.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (stortingsvedtak, innstilling, voteringsdata og stortingsmelding)
- Usikkert: Hva meldingen vil foreslå, er ukjent. At regjeringen planlegger meldingen tidlig i 2028, er en plan, ikke en frist.
- Lest: ja (vedtakssiden, innstillingen, voteringsdataene, høringssiden og kapitlet i Meld. St. 4)
- Kontroll: rettet. Hentet vedtakssiden, innstillingen og Meld. St. 4 kap. 5 på nytt (curl): sitatene står ordrett; forslag 2 er fra FrP, H og V og forslag 10 fra FrP, slik posten sier; innstillingen er datert 12. mai 2026, og flertallets merknad om en «forutsigbar, kunnskapsbasert og demokratisk forankret prosess» står der. Rettet: «Usikkert» sa at voteringen og høringsfristen ikke var kontrollert; begge er nå lest i primærkilden (lagt til som (d) og (e), med stemmetallene). Forslag 19 om kjernekraft uten nett (H og V) var ikke med og er lagt til fordi det gjelder samme spørsmål som forslag 10.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T): bekreftet. Stortingets åpne data (kontrollørens nedlastede JSON for sak 200121) lest med eget skript: forslag 1 og 2 49 mot 51, forslag 6–15 33 mot 67, forslag 17–26 20 mot 80, innstillingens tilråding 67 mot 33 (vedtatt), tidsstempel 26.5.2026. Vedtakssiden: «Vedtak 783 Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft.» Meld. St. 4 (2026–2027): «Meldinga skal etter planen leggast fram for Stortinget tidleg i 2028.» Innstillingens forslagstekster er ikke slått opp av økta.
Teknisk og kontraktsmessig: hybrid forsyning og bytte (spørsmål 6)
K24-025 Argonne m.fl. 2025: fem måter å koble reaktor og datasenter på; nettet kan beholdes som reserve, og overgangen til kjernekraft må gå via nett og gass
- Påstand: Rapporten fra tre amerikanske nasjonallaboratorier beskriver fem koblingsalternativer, fra ingen samlokalisering (begge koblet til nettet) til øydrift uten nett og en mikronettløsning med reservetilknytning. Ved direkte tilknytning bak måleren beholdes en nettilknytning for at verket kan selge overskudd og datasenteret kan få reservekraft; uten nett må systemet selv ha reservekapasitet. Rapporten skriver at en overgang til kjernekraft er nødvendig på grunn av byggetiden, og at den vil bygge på dagens nettkapasitet, dagens kjernekraftverk og gasskraft. Den anbefaler å analysere overgangen fra gass til kjernekraft, blant annet om infrastruktur og arbeidskraft fra gassverkene kan brukes videre.
- Tall: fem koblingsalternativer (tabell 5-1); samlokalisering typisk innen 5 miles fra reaktoren (EPRI, gjengitt).
- Spenn: ingen.
- Kilde: N.E. Stauff m.fl. (Argonne National Laboratory, Idaho National Laboratory og Oak Ridge National Laboratory), Preliminary Analysis of Nuclear-Powered Data Center Scenarios, 31.8.2025, https://www.osti.gov/servlets/purl/3001074 (prosjektets kopi
private/kilder-nedlastet/anl-2025-nuclear-powered-data-centers.pdf), PDF-s. 19, 43 (tabell 5-1, trykt s. 28) og 104 (anbefalinger). - Sitat: «The BTM connection still maintains a grid connection (for the NPP to sell excess power or for the DC to access backup power).»; «If disconnected from the grid, the energy system will need to accommodate variations in load demand and provide sufficient backup capacity.» (s. 28); «There would need to be a transition toward nuclear because of the timeline associated with new nuclear construction. This transition would imply leveraging the current grid capacity, nuclear fleet, and technology for transition (natural gas generation)» (PDF-s. 19); «Analyze natural gas to nuclear transition: rapid deployment of DCs is requiring deployment of natural gas powered units. Transition to nuclear energy may be strategized to leverage potential infrastructures and workforce from the natural gas plants.» (PDF-s. 104)
- Kvalitet: myndighetsdokument (teknisk rapport fra nasjonallaboratorier; ikke fagfellevurdert)
- Usikkert: Rapporten tallfester ikke kostnaden ved å bytte kraftløsning for et anlegg i drift. Kostnadene per koblingsalternativ står i K12-001. Hvilken tilknytning en samlokalisert last må betale for i USA, står i K06-033, K12-018 og K15-026; Talen–Amazon-avtalen gikk motsatt vei, fra bak måleren til levering over nettet (K12-017). Byggets levetid (7–40 år) mot IT-utstyrets (om lag 5–6 år) står i K07-003 og K07-006.
- Lest: ja (kap. 2, 5 og 9)
- Kontroll: bekreftet. Hentet rapporten fra OSTI-lenken på nytt (identisk med prosjektets kopi, sjekket med cmp; datert «August 31, 2025»): sitatene står ordrett på PDF-s. 19, 43 og 104, og «5 miles» står på PDF-s. 43.
Sammensatte porteføljer over tid i andre land (spørsmål 7)
K24-026 Irland (CRU, desember 2025): nye datasentre må ha regulerbar produksjon eller lagring som dekker avtalt effekt, og 80 % fornybart innen seks år etter oppstart
- Påstand: Den irske regulatoren vedtok at datasentre med avtalt effekt (MIC) på 10 MVA eller mer må ha regulerbar produksjon eller lagring på eller nær stedet som etter nedjustering minst dekker avtalt effekt, og at tilknytningen ikke kan settes i drift eller økes til full effekt før produksjonen er levert. Datasentre fra 1 MVA må dekke minst 80 % av årlig forbruk med ny fornybar kraft produsert i Irland, med en overgangsperiode på seks år fra oppstart. Svikter produksjonen, kan systemoperatørene redusere datasenterets avtalte effekt.
- Tall: 1 MVA (nedre grense), 10 MVA (krav om regulerbar produksjon eller lagring); 80 % ny fornybar kraft; seks års overgangsperiode; for 1–10 MVA kreves en «autoproducer» som dekker 100 % av avtalt effekt.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Commission for Regulation of Utilities (CRU), Large Energy Users Connection Policy – Decision Paper, CRU/2025236, publisert 12.12.2025, https://cruie-live-96ca64acab2247eca8a850a7e54b-5b34f62.divio-media.com/documents/CRU2025236_Large_Energy_User_connection_policy_decision_paper.pdf, PDF-s. 3–5 (sammendragstabell) og PDF-s. 59.
- Sitat: «The connection cannot be operational or ramp up to its full MIC without achieving delivery of associated onsite or proximate generation. The de-rated capacity of the onsite or proximate generation and/or storage must at a minimum meet the ramped or enduring MIC of the site for the duration of the connection and be operational.» (PDF-s. 4); «Data centre should have a 6-year glide path from the date of demand site’s energisation in order to meet the requirement of at least an 80% renewable electricity generated in the Republic of Ireland on annual basis.» (PDF-s. 5); «If the delivery, performance and availability of the onsite or proximate generation falls below this minimum expected reliability, the SOs will have the ability to reduce the MIC of the related» (PDF-s. 59)
- Kvalitet: myndighetsdokument (regulatorvedtak)
- Usikkert: Den regulerbare produksjonen vil i praksis ofte være gass (tolkning; kilden sier ikke hvilken teknologi). Ordningen er et krav om blanding fra start med opptrapping av fornybarandelen, ikke en plan for å bytte kilde. Irland har ikke kjernekraft.
- Lest: ja (sammendraget og kap. 3.3–3.5)
- Kontroll: bekreftet. Hentet vedtaket fra lenken på nytt (pdftotext; «CRU/2025236», «Date Published: 12/12/2025»): sitatene står ordrett på PDF-s. 4, 5 og 59; nedre grense 1 MVA, kravet om «autoproducer unit that meets 100% of the demand site’s MIC» for 1–10 MVA og 80 % fornybart med seks års overgang står i sammendragstabellen s. 4–5.
K24-027 Tyskland (EnEfG § 11): datasentre skal dekke 50 % av strømmen med fornybart fra 2024 og 100 % fra 1. januar 2027, regnet over året; regjeringen har foreslått å utsette 100 % til 2030
- Påstand: Den tyske energieffektivitetsloven pålegger driftere av datasentre å dekke strømforbruket regnskapsmessig med 50 % fornybar kraft fra 1. januar 2024 og 100 % fra 1. januar 2027. Loven setter også krav til energieffektivitet (PUE) og gjenbruk av varme som strammes inn trinnvis etter når datasenteret ble satt i drift. Forbundsregjeringen vedtok 24. juni 2026 et lovforslag som utsetter kravet om 100 % til 2030; forslaget var ikke vedtatt av Forbundsdagen da gjeldende lovtekst ble lest 12.11.2026.
- Tall: 50 % fra 1.1.2024; 100 % fra 1.1.2027 («bilanziell»); PUE ≤ 1,5 fra 1.7.2027 og ≤ 1,3 fra 1.7.2030 for anlegg i drift før 1.7.2026; PUE ≤ 1,2 og minst 10 % gjenbrukt energi for anlegg fra 1.7.2026, 15 % fra 1.7.2027 og 20 % fra 1.7.2028.
- Spenn: ingen.
- Kilde: (a) Gesetz zur Steigerung der Energieeffizienz in Deutschland (Energieeffizienzgesetz – EnEfG) § 11 «Klimaneutrale Rechenzentren», gesetze-im-internet.de, https://www.gesetze-im-internet.de/enefg/__11.html, nr. 1, 2 og 5 (lest 12.11.2026). (b) Bundesregierung, «Weniger Bürokratie, mehr Energieeffizienz», 24.6.2026, https://www.bundesregierung.de/breg-de/aktuelles/energieeffizienz-weniger-buerokratie-2444838 (c) IEA, Powering Artificial Intelligence (som K24-010), vedlegget, s. 72.
- Sitat: (a) «(5) Betreiber von Rechenzentren decken den Stromverbrauch in ihren Rechenzentren bilanziell 1. ab dem 1. Januar 2024 zu 50 Prozent durch Strom aus erneuerbaren Energien und 2. ab dem 1. Januar 2027 zu 100 Prozent durch Strom aus erneuerbaren Energien.» (b) «Nunmehr müssen Rechenzentren ab 2030 bilanziell vollständig auf Erneuerbare Energien setzen statt wie bisher ab 2027.» (c) «EnEfG amendment (cabinet-approved draft): Postpones the 100% renewable electricity requirement from 2027 to 2030.»
- Kvalitet: lov og forskrift (a); myndighetsdokument (b, c)
- Usikkert: IEA (oktober 2026) skriver «100% renewable electricity from 2030» i tabellen på s. 61, men forklarer i vedlegget (s. 72) at dette er et lovforslag godkjent av regjeringen. Ifølge sekundærkilder var førstebehandlingen i Forbundsdagen 24.9.2026 og høringen i komiteen 5.10.2026, uten vedtak per 11.10.2026 (ikke kontrollert i Forbundsdagens dokumenter). Lovteksten på nettstedet er ikke den offisielle kunngjøringen. Ifølge sekundærkilder letter forslaget også PUE-kravene for eksisterende anlegg til 1,6 og 1,4 (ikke kontrollert). Kravet gjelder fornybart, ikke kjernekraft, og kan oppfylles med sertifikater (tolkning av «bilanziell»).
- Lest: ja (§ 11; regjeringens nyhetssak; IEAs vedlegg for Tyskland)
- Kontroll: rettet. Hentet § 11 på nytt fra gesetze-im-internet.de (curl): sitatet står ordrett, og PUE-kravene (1,5 fra 1.7.2027 og 1,3 fra 1.7.2030 for anlegg før 1.7.2026; 1,2 og 10, 15 og 20 % gjenbruk for nyere) stemmer med lovteksten. Rettet: posten og «Uenighet i kildene» behandlet IEAs «2030» som en uenighet med loven; IEA gjengir et lovforslag regjeringen vedtok 24.6.2026 (bekreftet på bundesregierung.de og i IEAs vedlegg s. 72). Gjeldende rett er fortsatt 2027, men kravet kan bli utsatt.
K24-028 Storbritannia (november 2025): AI-vekstsone i Nord-Wales ved det første SMR-prosjektet på Wylfa, med SMR-kraft til nettet fra midten av 2030-tallet
- Påstand: Den britiske regjeringen kunngjorde en AI-vekstsone i Nord-Wales samme dag som det første SMR-prosjektet ble lagt til Wylfa. Det første prosjektet er tre SMR-er, med mulighet for opptil åtte, og ambisjonen er at de leverer til nettet fra midten av 2030-tallet. Regjeringen skriver at vekstsonen har potensial til å dra nytte av SMR-ene; datasentrene vil altså komme før kjernekraften.
- Tall: tre SMR-er først (forbehold om kontrakt), opptil åtte; kraft til nettet fra midten av 2030-tallet; 3 000 arbeidsplasser på det meste i byggingen av SMR-ene; reformene anslås å kunne gi opptil 4 GW ekstra datasenterkapasitet.
- Spenn: tre til åtte SMR-er.
- Kilde: GOV.UK (Department for Science, Innovation and Technology m.fl.), «AI Growth Zones to create thousands of jobs and unlock up to £100 billion in investment, as new site confirmed for North Wales», 13.11.2025, https://www.gov.uk/government/news/ai-growth-zones-to-create-thousands-of-jobs-and-unlock-up-to-100-billion-in-investment-as-new-site-confirmed-for-north-wales
- Sitat: «AI Growth Zone uniquely positioned with the potential to leverage the UK’s first small modular reactor in Wylfa»; «Subject to contract, the initial project will be for 3 small modular reactors, but Great British Energy-Nuclear assesses the site could potentially host up to 8 mini reactors. The ambition is for Wylfa’s small modular reactors to be supplying power to the grid from the mid-2030s.»; «We estimate this could enable the delivery of up to an additional 4GW of capacity»
- Kvalitet: pressemelding (regjering)
- Usikkert: Kunngjøringen sier ikke hvordan datasentrene forsynes før SMR-ene er i drift. At sonen har et batterilager på 349 MW, står bare i en sekundærkilde og er ikke kontrollert. SMR-ene skal levere til nettet, ikke direkte til datasentrene.
- Lest: ja (pressemeldingen, uttrekk)
- Kontroll: bekreftet. Hentet siden fra GOV.UK på nytt (curl, datert «13 November 2025»): de tre sitatene står ordrett; «The SMR project will deliver 3,000 jobs at peak construction» står også der.
K24-029 IEAs oversikt over politikk: Alberta prioriterer datasentre med egen kraft og gir begrenset «bro»-tilgang til nettet; Portugal tillater midlertidig tilknytning før den endelige
- Påstand: IEAs oversikt over politikk per land viser at Alberta prioriterer datasentre som tar med egen produksjon, med begrenset brotilgang til nettet, og gir lavere avgift for kraft som ikke tas fra nettet. Portugal lar datasentre søke om en midlertidig tilknytning på mellomspenning, med den endelige nettløsningen integrert senere. Japan støtter investeringer i datasentre som bruker 100 % karbonfri kraft og bidrar i vertsregionen.
- Tall: Alberta: rammeverk for datasentre ≥ 75 MW tilknyttet transmisjonsnettet; avgiftssats 0 % for forsyning utenom nettet; Portugal: Decree-Law 21/2026, omgjort ved Law 49/2026, art. 8.
- Spenn: ingen.
- Kilde: IEA, Powering Artificial Intelligence (som K24-010), vedlegget med politikk per land, s. 71 (Alberta) og s. 73 (Japan og Portugal).
- Sitat: «Alberta Electric System Operator (AESO) Large Load Integration: framework for transmission-connected DCs ≥75 MW; tethered/bring your own generation projects prioritised, with limited bridged grid access.»; «DC levy linked to electricity drawn from the public grid; non-grid/tethered supply can receive 0% levy rate.» (s. 71); «DC applications may indicate a temporary medium-voltage connection solution, with the definitive grid-connection solution integrated later under the competent authority’s procedure.»; «Supports DC capital expenditure where projects use 100% decarbonised electricity and contribute to the power source host region» (s. 73)
- Kvalitet: myndighetsdokument (IEAs sammenstilling; de nasjonale primærkildene er ikke lest)
- Usikkert: Bare IEAs korte gjengivelse er lest. Ingen av ordningene planlegger et bytte til kjernekraft. Ingen offisiell plan der datasentre forsynes av fornybart nå og kjernekraft senere med tall og tidsplan for samme anlegg ble funnet, utover den britiske (K24-028).
- Lest: delvis (oppføringene for Alberta, Japan og Portugal i vedlegget, s. 71 og 73)
- Kontroll: bekreftet. Hentet IEA-rapporten på nytt: de fire sitatene står ordrett i vedleggstabellen på s. 71 (Alberta, der PDF-teksten brytes av kolonneoverskriften «Cost allocation and tariffs») og s. 73 (Japan og Portugal); «Decree-Law 21/2026, converted by Law 49/2026, Art. 8» står på s. 73.
Motforestillinger (spørsmål 8)
K24-030 Kjernekraftutvalget: en varslet satsing på kjernekraft kan utsette andre kraftinvesteringer og stramme kraftbalansen i ventetiden; havvind kan lettere skaleres opp eller ned
- Påstand: Utvalget skriver at en politisk varslet satsing på kjernekraft kan øke usikkerheten om det framtidige kraftmarkedet og redusere eller utsette investeringer i andre kraftkilder, slik at kraftbalansen blir strammere både før beslutningen og fram til kjernekraften er i drift. Byggefasen tar ofte lengre tid enn planlagt. Vindkraft kan i større grad tilpasses etterspørselen, og havvind kan lettere skaleres opp eller ned enn kjernekraft. På lang sikt er det hensiktsmessig å holde flere opsjoner åpne.
- Tall: ingen tall.
- Spenn: ingen.
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 31.2 (trykt s. 431, PDF-s. 433), lokal kopi som K24-004.
- Sitat: «På lang sikt er det hensiktsmessig å holde flere opsjoner åpne.»; «En politisk varslet satsing på kjernekraft kan bidra til økt usikkerhet om det framtidige kraftmarkedet og dermed redusere eller utsette investeringer i andre kraftkilder. Vi må derfor regne med at kraftbalansen blir strammere både i perioden før en beslutning tas og, dersom beslutningen er positiv, før kjernekraften kommer i produksjon.»; «utbygging av vindkraft kan i større grad tilpasses etterspørselsutviklingen»; «Havvindutbygging kan lettere skaleres opp eller ned enn kjernekraftutbygging.» (s. 431)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Effekten er ikke tallfestet. Den gjelder kjernekraft for kraftmarkedet; for kjernekraft som bare forsyner datasentre er virkningen på andre investeringer ikke vurdert av utvalget.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Lest i prosjektets kopi: alle fire sitatene står ordrett på PDF-s. 433 (trykt 431), foran overskriften 31.3, altså i kap. 31.2.
K24-031 Kjernekraftutvalget: kjernekraft gir irreversible bindinger i minst 100 år og begrenser rommet for andre teknologier som kan bli aktuelle
- Påstand: Utvalget skriver at en beslutning om kjernekraft er spesielt kompleks fordi den er langsiktig og gir irreversible bindinger for framtidige generasjoner. Med levetidsforlengelser, bygging og dekommisjonering er perspektivet minst 100 år, og deponi av brukt brensel i 100 000 år. En utbygging kan redusere behovet for annen kraftutbygging og presset på natur, men begrenser samtidig rommet for andre teknologier og løsninger som kan bli aktuelle på lang sikt.
- Tall: minst 100 år; 100 000 år for deponi.
- Spenn: ingen.
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 32.3 og 32.4 (trykt s. 441, PDF-s. 443), lokal kopi som K24-004.
- Sitat: «På den annen side vil det også begrense rommet for å ta i bruk andre teknologier og løsninger som kan bli aktuelle på lang sikt. Tar vi høyde for levetidsforlengelser og lange prosesser for bygging og dekommisjonering, snakker vi om minst et 100-årsperspektiv, på linje med vannkraftverk med store magasiner.»; «En beslutning om kjernekraft er spesielt kompleks fordi den er langsiktig og innebærer irreversible bindinger for framtidige generasjoner.» (s. 441)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Bindingen gjelder staten uansett eierform, fordi avfall og sikkerhetsansvar ligger hos staten (samme side). Utvalget anbefaler også at kjernekraftverk i Norge kobles til nettet, ikke bare forsyner én kunde (s. 441).
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Lest i prosjektets kopi: begge sitatene og «100 000 år» står på PDF-s. 443 (trykt 441), det første i kap. 32.3 og det andre som første setning i kap. 32.4.
Lagt til ved kontrollen
K24-K01 Blue Energy i Victoria, Texas (2026): gass fra 2030 og kjernekraft fra 2032 med investeringsbeslutning i 2027, to år senere enn i K24-008, og gassen blir stående
- Påstand: Utvikleren i K24-008 kunngjorde i mai 2026 et samarbeid med en turbin- og reaktorleverandør om et anlegg på 2,5 GW med gass og kjernekraft på sitt første planlagte sted i Texas. Gassturbiner skal gi om lag 1 GW tidligst i 2030, og deretter skal kjernekraft på om lag 1,5 GW fra SMR-er komme tidligst i 2032. Investeringsbeslutning er planlagt i 2027 og søknad om byggetillatelse til NRC i 2027. I august 2026 ble stedet oppgitt som Victoria, Texas, og planen beskrevet som at datasenteret først får 1 GW fra gass og deretter «another 1.5 gigawatts» fra inntil fem SMR-er, altså at gassen blir stående. I K24-008 (oktober 2025) var strøm lovet fra 2028 og kjernekraft innen 2031.
- Tall: 2,5 GW samlet; om lag 1 GW gass «as early as 2030» (to gassturbiner, levering 2029); om lag 1,5 GW kjernekraft «as early as 2032» (inntil fem SMR-er); investeringsbeslutning 2027; «48 months or less» til strøm (mot «36 months or less» i K24-008).
- Spenn: ingen.
- Kilde: (a) Blue Energy, «Blue Energy and GE Vernova Accelerate Gas-Plus-Nuclear Approach for Powering American Communities and Fueling Global AI Leadership», PR Newswire, 5.5.2026, https://www.prnewswire.com/news-releases/blue-energy-and-ge-vernova-accelerate-gas-plus-nuclear-approach-for-powering-american-communities-and-fueling-global-ai-leadership-302761986.html (b) GE Vernova, «Blue Energy, GE Vernova Hitachi Sign Agreement to Launch Next Phase of Texas Gas-Plus-Nuclear Project», 13.8.2026, https://www.gevernova.com/news/press-releases/blue-energy-ge-vernova-hitachi-launch-next-phase-gas-plus-nuclear-project
- Sitat: (a) «GE Vernova gas turbines are expected to provide approximately 1 gigawatt (GW) of power to the site as early as 2030 before the steam supply is switched and ramped up to approximately 1.5 GW of nuclear power as GE Vernova's BWRX-300s come online as early as 2032.»; «subject to a final investment decision in 2027»; «slashing time to power to 48 months or less by energizing turbines with a natural gas bridge that converts to nuclear power» (b) «This agreement advances engineering design, licensing, and safety analysis of the Victoria, Texas, project that will deploy both GE Vernova 7HA.02 gas turbines and GVH BWRX-300 SMRs, subject to a final investment decision in 2027.»; «Blue Energy will initially power a nearby data center with approximately 1 gigawatt of power using two GE Vernova gas turbines in 2030 and then add another 1.5 gigawatts of power from up to five GE Vernova Hitachi SMRs beginning in 2032.»
- Kvalitet: pressemelding (selskapene selv)
- Usikkert: Meldingene nevner ikke Crusoe; at det er samme forløp som K24-008, bygger på at begge gjelder Blue Energys datasenterprosjekt ved Victoria/Calhoun County i Texas (tolkning). Meldingene er ikke helt samstemte: (a) beskriver et bytte av dampkilde fra gass til kjernekraft, (b) beskriver kjernekraften som et tillegg til gassen. Ingen kunde, kostnad eller lisens er på plass; «as early as» er tidligste dato. Et senere søketreff sier at første del av søknaden om byggetillatelse er sendt NRC (melding ikke lest, dato ikke kontrollert).
- Lest: ja (begge meldingene, (a) i sin helhet og (b) i uttrekk med tavily_extract)
- Kontroll: lagt til av kontrolløren (funnet ved søk etter nyere status for K24-008; begge meldingene lest med tavily_extract, sitatene ordrett der).
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3): bekreftet. Økta hentet selv begge meldingene 12.11.2026 (curl;
private/kilder-nedlastet/del5T/24/egenkontroll/): «are expected to provide approximately 1 gigawatt (GW) of power to the site as early as 2030» (PR Newswire), «subject to a final investment decision in 2027» (begge) og «and then add another 1.5 gigawatts of power from up to five GE Vernova Hitachi SMRs beginning in 2032» (GE Vernova) står ordrett.
K24-K02 USA (DOE/NNSA, juli 2026): datasenter på 1 GW på Savannah River Site med om lag 2 GW egen produksjon, «natural gas bridging to nuclear energy»; bare valgt til forhandlinger
- Påstand: Det amerikanske energidepartementets kjernevåpenetat valgte i juli 2026 en entreprenør til å forhandle om en trinnvis leieavtale for et AI-datasenter på 1 GW med om lag 2 GW egen kraftproduksjon på et statlig atomanlegg i South Carolina. Produksjonen skal først være naturgass og senere kjernekraft. Prosjektet skal ikke velte kostnader over på eksisterende nettkunder. Utvelgelsen er ikke en tildeling, og alt er underlagt forhandlinger, tillatelser og føderale godkjenninger. Det er et statlig initiativ der staten stiller tomten.
- Tall: 1 GW datasenter; om lag 2 GW produksjon på stedet; 16 føderale tomter identifisert i april 2025, fire gått videre.
- Spenn: ingen.
- Kilde: U.S. Department of Energy / NNSA, «NNSA Selects Amentum for AI Data Center and Energy Project at Savannah River Site», https://www.energy.gov/nnsa/articles/nnsa-selects-amentum-ai-data-center-and-energy-project-savannah-river-site (datert 20.7.2026 ifølge entreprenørens pressemelding, https://www.amentum.com/news/amentum-selected-for-the-department-of-energy-ai-data-center-and-energy-generation-project)
- Sitat: «The project includes a 1-gigawatt data center and approximately 2-gigawatts of on-site energy generation consisting of natural gas bridging to nuclear energy.»; «Selection for negotiations does not constitute a final lease award. Any agreement will be subject to successful negotiations and all applicable permitting requirements, safety and security evaluations, and other federal approvals.»; «In April 2025, DOE identified 16 federal sites that could support the construction of AI data centers and associated energy infrastructure.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (departementets kunngjøring)
- Usikkert: Ingen reaktortype, tidsplan eller kostnad er oppgitt. Datoen er ikke synlig i uttrekket fra energy.gov og er hentet fra entreprenørens melding. Dette er det nærmeste eksemplet funnet på en statlig eier som planlegger gass først og kjernekraft senere for samme datasenter.
- Lest: ja (DOEs kunngjøring med tavily_extract; entreprenørens melding som søketreff)
- Kontroll: lagt til av kontrolløren (funnet ved søk etter gass som bro til kjernekraft for datasentre i 2026; sitatene ordrett i DOEs kunngjøring).
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3): bekreftet. Økta hentet selv DOEs kunngjøring 12.11.2026 (curl; samme mappe som K24-K01): «consisting of natural gas bridging to nuclear energy» og «Selection for negotiations does not constitute a final lease award» står ordrett. Datoen er ikke kontrollert av økta.
K24-K03 Ramana (IEEE Access 2021): læring og modulbygging veier ikke opp tapet av stordrift for SMR-er; samme design må bygges i tusenvis
- Påstand: En artikkel i et fagfellevurdert tidsskrift (invitert perspektivartikkel) argumenterer for at høyere bygge- og driftskostnader per kapasitetsenhet gjør strøm fra SMR-er dyrere enn fra store reaktorer, og at historiske læringsrater for kjernekraft (3–10 % ifølge en studie fra University of Chicago) er for lave til å veie opp tapet av stordrift. Med slike læringsrater måtte samme SMR-design bygges i tusenvis for å nå kostnaden til store reaktorer. Dette trekker mot K24-001s funn om at forskjøvne SMR-er kan konkurrere med én stor reaktor.
- Tall: læringsrate 3–10 % for kjernekraft i USA (gjengitt fra University of Chicago); «by the thousands».
- Spenn: 3–10 % (gjengitt).
- Kilde: M. V. Ramana, «Small Modular and Advanced Nuclear Reactors: A Reality Check», IEEE Access 9, 2021, s. 42090–42099, doi:10.1109/ACCESS.2021.3064948, https://ieeexplore.ieee.org/document/9374057/, s. 42090 (sammendrag) og s. 42092–42093 (avsnitt V).
- Sitat: «The article explains why the higher construction and operational costs per unit of electricity generation capacity will make electricity from small modular reactors more expensive than electricity from large nuclear power plants»; «explains why the historical record suggests that these savings will be inadequate to compensate for the economic challenges resulting from the lower generation capacity» (s. 42090); «a reasonable range for future learning rates in the United States nuclear industry is 3 to 10 percent»; «the same SMR design will have to be manufactured by the thousands, for the cost of electricity from SMRs to break even with the corresponding cost of […] electricity from large reactors» (s. 42092–42093)
- Kvalitet: fagfellevurdert (åpen tilgang, CC BY 4.0; merket «Invited paper» og «perspective article», altså en argumenterende oversikt, ikke en ny modellstudie)
- Usikkert: Forfatteren er en kjent kritiker av kjernekraft; artikkelen er en vurdering, ikke en ny beregning. Fra 2021, før de første vestlige SMR-ene ble påbegynt. Gjelder kraftmarkedet, ikke datasentre. Kostnadene ved kansellerte SMR-prosjekter står i K03-031.
- Lest: ja (sammendrag og avsnitt V, PDF fra IEEE)
- Kontroll: lagt til av kontrolløren (søkt etter fagfellevurderte motstemmer til K24-001; PDF lastet ned fra IEEE og lest med pdftotext; metadata fra Crossref).
K24-K04 Norge (NEM §§ 3-1 og 3-2): nettselskap og uttakskunde kan avtale tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning, uten kompensasjon
- Påstand: Forskriften om nettregulering og energimarkedet lar nettselskapet og en uttakskunde avtale tilknytning med vilkår om at forbruket kan kobles ut eller begrenses, og kunden får ikke kompensasjon for avtalen eller for utkoblingen. For et datasenter med egen produksjon kan dette være en måte å beholde nettet som reserve på uten fast kapasitet (tolkning). IEA gjengir den samme norske ordningen som tilknytning med vilkår der ordinær kapasitet mangler.
- Tall: ingen tall.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM), FOR-2019-10-24-1413, § 3-1 «Områdekonsesjonærens leveringsplikt» og § 3-2 «Anleggskonsesjonærens plikt til å tilknytte uttakskunder», Lovdata, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-10-24-1413 (sist endret FOR-2025-12-11-2496 fra 1.1.2026); IEA, Powering Artificial Intelligence (som K24-010), vedlegget, s. 74.
- Sitat: «Et nettselskap og en uttakskunde kan inngå avtale om tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruket. Det skal ikke gis kompensasjon til uttakskunden ved inngåelse av slik avtale eller ved utkobling eller begrensning i forbruket i henhold til avtalen.» (§ 3-2, samme ordlyd i § 3-1); «Statnett connections with terms framework: Where ordinary capacity is unavailable, grid connection can include conditions such as disconnection or load limitation to enable faster or cheaper access.» (IEA, s. 74)
- Kvalitet: lov og forskrift (IEA: myndighetsdokument)
- Usikkert: Forskriften sier ikke hvordan tariff og anleggsbidrag beregnes for en slik tilknytning, eller om et datasenter som har eget kraftverk, får en slik avtale. Praksis er ikke lest.
- Lest: ja (§§ 3-1 og 3-2 på Lovdata; IEAs oppføring for Norge)
- Kontroll: lagt til av kontrolløren (funnet ved gjennomlesing av kapittel 3 i forskriften for K24-014; sitatet ordrett på Lovdata).
K24-K05 Lovering, Yip og Nordhaus (Energy Policy 2016): ingen iboende kostnadsøkning i kjernekraft; kostnadene falt i noen land og perioder
- Påstand: En fagfellevurdert studie av byggekostnadene for 349 reaktorer i sju land (58 % av alle bygde reaktorer) finner at kostnadsutviklingen varierer mye mellom land og perioder, med mye mildere kostnadsøkning enn i USA i mange land og fallende kostnader i noen. Forfatterne mener at det ikke finnes en iboende kostnadsøkning i kjernekraft. Dette trekker mot lesingen av negativ læring i K24-003.
- Tall: 349 reaktorer i USA, Frankrike, Canada, Vest-Tyskland, Japan, India og Sør-Korea; 58 % av reaktorene bygd globalt.
- Spenn: ingen.
- Kilde: J. R. Lovering, A. Yip og T. Nordhaus, «Historical construction costs of global nuclear power reactors», Energy Policy 91, 2016, s. 371–382, doi:10.1016/j.enpol.2016.01.011, https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0301421516300106, sammendraget.
- Sitat: «covering the full cost history for 349 reactors in the US, France, Canada, West Germany, Japan, India, and South Korea, encompassing 58% of all reactors built globally»; «In contrast to the rapid cost escalation that characterized nuclear construction in the United States, we find evidence of much milder cost escalation in many countries, including absolute cost declines in some countries and specific eras. Our new findings suggest that there is no inherent cost escalation trend associated with nuclear technology.»
- Kvalitet: fagfellevurdert (åpen tilgang, CC BY-NC-ND 4.0)
- Usikkert: Bare sammendraget er lest (ScienceDirect gir ikke fulltekst til curl). Tolkningen av de koreanske tallene er bestridt (K03-040). Gjelder store reaktorer, ikke SMR-er.
- Lest: delvis (sammendraget med tavily_extract)
- Kontroll: lagt til av kontrolløren (søkt etter motstemmer til K24-003; sitatene ordrett i sammendraget; metadata og lisens fra Crossref).
Uenighet i kildene
- Stordrift mot trinn. Wilson m.fl. (K24-003) finner at små, delbare teknologier gir raskere spredning, lavere risiko og raskere læring, men at kjernekraft har stordriftsfordeler per enhet og den laveste læringsraten i datasettet. Boarin og Ricotti (K24-001) finner at én stor reaktor gir lavest kraftkostnad med faste forutsetninger, mens forskjøvne SMR-er kommer best ut når forsinkelser og usikkerhet tas med. Kjernekraftutvalget (K24-004) skriver at læring krever mange like reaktorer og at flere reaktorer på samme anlegg er billigere per reaktor. Det trekker i motsatt retning av en trinnvis plan med én reaktor av gangen og pauser mellom trinnene. Ramana (K24-K03) mener at læring og modulbygging ikke kan veie opp tapet av stordrift for SMR-er, mens Lovering m.fl. (K24-K05, K03-040) finner at kostnadsøkning ikke er iboende i kjernekraft, i strid med Wilson m.fl.s lesing av negativ læring.
- Verdien av fleksibilitet i teori og praksis. Locatelli m.fl. (K24-002), Boarin og Ricotti (K24-001), DFØ (K09-012) og R-108/2025 (K24-015) behandler fleksibilitet og muligheten til å avbryte som verdifull. Concept rapport nr. 8 (K24-017) mener verdiene er potensielt store, men sjelden realiseres, fordi ny informasjon i liten grad endrer offentlige prioriteringer.
- Bro eller varig løsning. Selskapene beskriver gass som en bro til kjernekraft med «a clear, rapid transition» (K24-008), men samme utvikler beskriver i 2026 prosjektet som «gas-plus-nuclear», der gassen blir stående og begge trinn er utsatt to år (K24-K01). Fermi (K24-007) og Oklo–Liberty (K24-009) planlegger at gassen skal bli værende som reserve eller utfylling også etter at kjernekraften er i drift, og Fermi holder åpent å bygge ut hele området med gass uavhengig av kjernekraften, og IEA (K24-012) advarer om at bro-ordninger kan gi dårlige løsninger fordi de faller utenfor ordinær planlegging. Tong m.fl. (K24-011) viser hvor mye utslipp som bindes når fossile anlegg drives ut levetiden.
- Egen kraft eller nettet. Kjernekraftutvalget mener kjernekraftverk i Norge bør levere til nettet (K24-020, K24-031), mens et mindretallsforslag i Stortinget ville avvikle tilknytningsplikten slik at kjernekraft kan forsyne datasentre direkte (K24-024). Den irske regulatoren krever egen regulerbar produksjon ved siden av nettilknytningen (K24-026).
- Vente eller forberede nå. Kjernekraftutvalget mener fullskala forberedelser nå er dyre og unødvendige og anbefaler bare et kompetanseprosjekt (K24-018, K24-020). Et mindretall i Stortinget ville etablere kompetanseprosjektet straks, og flertallet ba om en stortingsmelding først (K24-024).
- Tysk krav til fornybart. Lovteksten (K24-027) sier 100 % fra 1. januar 2027; IEAs tabell (oktober 2026) sier 2030. Det er ikke en uenighet i kildene: IEA gjengir et lovforslag regjeringen vedtok 24.6.2026, som ikke var vedtatt av Forbundsdagen per lovteksten 12.11.2026. Gjeldende lovtekst (2027) er lagt til grunn, med forbehold om at kravet kan bli utsatt til 2030.
- Egen kraft eller nettet i Stortinget. Forslaget om å etablere kompetanseprosjektet straks falt med to stemmers margin (49–51), mens forslagene om kjernekraft utenom nettet fikk 33 og 20 stemmer (K24-024).
Parameterkandidater
| Størrelse | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År og prisår | Konvensjon | Poster | Hva som taler for sentralverdien |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Opsjonsverdi av å vente eller dele opp (andel av investering eller nåverdi) | ingen kilde | — | — | — | — | K24-001, K24-002, K24-005, K24-017 | Ingen kilde tallfester en opsjonsverdi for datasentre eller for bytte av kraftløsning. K24-001 gir lønnsomhetsindeks 1,12 (SMR) mot 1,06 (stor reaktor) med usikkerhet, men det er ikke en opsjonsverdi. K24-017 har et konstruert eksempel (123 mot 100 mill. kr) som ikke kan overføres. K24-001s forfattere konkluderer selv med samme lønnsomhetsnivå. |
| Kostnad ved å bytte kraftløsning for et anlegg i drift | ingen kilde | — | — | — | — | K24-012, K24-025 | Ingen kilde oppgir en kostnad. Det nærmeste er hva det koster å holde en nettilknytning en ikke bruker fullt (minstebetaling og utgangsgebyr, K24-012) og norske tariffer (K17-009). |
| Varighet av fase 1, 2 og 3 i en norsk milepælsprosess | 1–3, 3–7 og 7–10 | 1–10 per fase; sum 11–20 | år | IAEA 2011, gjengitt 2026 | varighet per fase (tolkning av figur; figuren kan også leses som tidspunkter fra starten av fase 1, som gir 7–10 år til milepæl 3) | K24-022, K24-023 | Eneste kilde som deler tiden på faser. Bare lesingen som varighet per fase (sum 11–20 år) samsvarer med IAEAs «at least 10 to 15 years» (K24-023, K05-030) og 15–25 år (K05-032). IAEA venter kortere tid med SMR (K24-023). |
| Neste politiske trinn om kjernekraft i Norge | stortingsmelding tidlig 2028 | — | år | 2026 | melding etter vedtak 783; første vedtak om milepælsprosess tidligst ved Stortingets behandling av den | K24-024, K24-021 | Regjeringens egen plan, ikke en beslutning; Stortinget må deretter vedta en milepælsprosess (K24-021). |
| Tidligste drift av kjernekraft i Norge | midt på 2040-tallet | — | år | 2026 | første kraftverk | K24-018 | Kjernekraftutvalgets vurdering; i tråd med 15–25 år fra NEPIO (K05-032). |
| Antall gjennomførte overganger fra nett eller gass til kjernekraft for datasentre i verden | 0 | — | antall | per 12.11.2026 | av 3 varslede for navngitte steder (K24-007; K24-008 og K24-K01, samme sted; K24-K02, bare valgt til forhandlinger) og ett produkttilbud uten anlegg (K24-009) | K24-006 til K24-010, K24-K01, K24-K02, K12-017 | Ingen gjennomført overgang til kjernekraft er funnet. Av de varslede er ett utsatt to år (K24-008/K24-K01), og ett har ingen endelig leietaker og forbehold om fortsatt drift (K24-007). To overganger av annen type er gjennomført (gass til nett med gass og batterier igjen som reserve, K24-006, der andre trinn kom senere enn planlagt; bak måleren til nett, K12-017). IEA bekrefter at få anlegg med egen produksjon er ferdige (K24-010). |
| Reservert nettkapasitet som holdes av for et senere trinn | holdes bare med fremdrift | — | regel | fra 1.1.2025 | NEM §§ 3-4, 3-5 og 3-8; tilknytning med vilkår etter §§ 3-1 og 3-2 | K24-013, K24-014, K24-K04 | Forskriftstekst. |
Søkt uten funn
- Fagfellevurderte realopsjonsanalyser av datasentre (spørsmål 1a). OpenAlex med tre søk («real options data center», «real option datacenter capacity», «real options data centre investment»): de 15 øverste treffene i hvert søk ble gått gjennom, 45 i alt. Ett var relevant (konferansebidrag fra IEEE 2025 om datasenterprosjekter og realopsjoner), og det er ikke lest. Tavily med ett søk: 10 treff, ingen fagfellevurderte, bare bransjetekster om modulære datasentre.
- Realopsjoner for kraftforsyning til store forbrukere (spørsmål 1c). OpenAlex med ett søk (egen produksjon hos industriforbrukere mot nett): 15 treff gått gjennom, ingen relevante.
- Kostnad ved å bytte kraftløsning for et datasenter i drift (spørsmål 6). OpenAlex med ett søk (bak måleren, datasenter, nettilknytning, byttekostnad): 15 treff gått gjennom, ingen med tall. Heller ikke ANL-rapporten (K24-025) eller IEA (K24-010, K24-012) oppgir et tall.
- Gjennomført overgang fra gass til kjernekraft for et datasenter (spørsmål 2). Tavily med ett søk etter «bridge power» til kjernekraft: 10 treff, tre varslede forløp eller tilbud (K24-007, K24-008, K24-009), ingen gjennomførte. IEA (K24-010) bekrefter at det finnes få ferdige anlegg med betydelig egen produksjon.
- Kemfert m.fl. 2022 (Nature Energy) om gassinfrastruktur som bro. Europe PMC: 0 treff på tittelen; Tavily: 5 treff, ingen til primærkilden. Ikke lest og ikke brukt. Ved kontrollen: Crossref bekrefter artikkelen (Nature Energy 7, 582–587, 4.7.2022); ingen åpen kopi ble funnet. Ikke lest.
- Ved kontrollen: flere forløp med bytte av kraftløsning (spørsmål 2). Tavily med fem søk (gass som bro til kjernekraft for datasentre 2026; avlyste eller forsinkede kjernekraftavtaler for datasentre; Savannah River; Blue Energy og GE Vernova; datasentre med gass først og SMR senere i Utah, Wyoming, Pennsylvania og Ohio), 10, 10, 8, 8 og 10 treff gått gjennom. Nye varslede forløp: K24-K01 (samme sted som K24-008, utsatt) og K24-K02. Ingen gjennomført overgang til kjernekraft ble funnet. Kunngjøringer av datasentre med egen kjernekraft fra start (for eksempel avtaler om nye reaktorer for eksisterende datasentre) ble ikke tatt med, fordi de ikke er bytte av kraftløsning.
- Norske evalueringer av trinnvis utbygging i storprosjekter (Concept, Riksrevisjonen; spørsmål 4). Tavily med ett søk: 8 treff, ingen relevante. Concepts rapportliste ble søkt etter ord som realopsjon, fleksibilitet og trinn; bare nr. 8 (K24-017) handler direkte om fleksibilitet og trinn. Materiale fra norske veimyndigheter ble ikke brukt, og samferdselsevalueringer ble ikke lest.
- Regjeringens oppfølging av NOU 2026: 4 utover vedtaket. Søk etter oppfølging ga høringen (frist 8.10.2026) og Meld. St. 4 (K24-024). Ingen beslutning om kompetanseprosjektet er funnet.
- Offisielle planer der datasentre går fra fornybart til kjernekraft med tall og tidsplan for samme anlegg (spørsmål 7). Funnet én plan der datasentre og et SMR-prosjekt legges til samme region (K24-028). I IEAs vedlegg med politikk per land er ingen slik plan beskrevet.
Hull
- Ingen kilde tallfester opsjonsverdien av å dele opp en datasentersatsing eller av å kunne bytte kraftløsning. Modellen må enten regne den ut selv eller la den stå som åpen forutsetning.
- Ingen kilde oppgir kostnaden ved å bytte kraftløsning for et datasenter i drift, verken teknisk ombygging eller kontraktsbrudd.
- Det finnes ingen gjennomført overgang fra nett eller gass til kjernekraft for et datasenter å lære av; de varslede (K24-007, K24-008/K24-K01, K24-K02) er selskapenes egne planer eller forhandlinger, og K24-009 er et produkttilbud. Det ene forløpet som er fulgt over tid, er utsatt to år (K24-K01).
- Hva som skjer med en norsk nettilknytning når et eget kraftverk kommer, er ikke avklart i forskriften utover NEM §§ 3-4, 3-5 og 3-8 og muligheten for tilknytning med vilkår (§§ 3-1 og 3-2, K24-K04); det finnes ikke praksis for § 3-8 i kildene.
- Kostnaden i kroner for hvert trinn i en norsk milepælsprosess er ikke oppgitt av Kjernekraftutvalget; bare årsverk (K24-022, K05-023).
- Fasevarighetene i K24-022 bygger på én figur fra IAEA 2011, gjengitt av utvalget, og kan leses på to måter.
- Primærkildene for xAI-turbinene (helsemyndighetens tillatelse), TVAs vedtak om de siste 150 MW, Virginias tariff, Albertas og Portugals regler er ikke lest; postene bygger på energiverkets, lokalpressens og IEAs gjengivelse.
Kontrollrapport
- Dato: 12. november 2026.
- Slik ble kildene hentet: Kontrolløren hentet hver primærkilde på nytt til en egen, tom mappe, uavhengig av forskerens nedlastinger: 12 PDF-er med curl (Boarin og Ricotti, Locatelli m.fl., Wilsons manus, MLGW, IEA, R-108, R-109, Concept nr. 8, IAEA, CRU, ANL og Ramana), lest med
pdftotextmed og uten layout; nettsider og SEC-dokumenter med curl (Lovdata, Stortingets vedtak og innstilling, Meld. St. 4, høringssiden, GOV.UK, gesetze-im-internet.de, Crusoe, Oklo, Fermis 10-K, 10-Q og 8-K) og gjort om til tekst; Tong m.fl. som fulltekst-XML fra Europe PMC; voteringene fra Stortingets åpne data; Federal Register og Crossref via API. NOU 2026: 4 ble lest i prosjektets kopi. Pressemeldinger fra Blue Energy, GE Vernova og DOE, Lovering m.fl. og WREG ble lest med tavily_extract. Alle sitater ble søkt opp maskinelt med normalisert mellomrom og deretter lest i sammenheng. - Antall: 31 poster kontrollert; 16 bekreftet; 15 rettet; 0 ikke bekreftet; 5 lagt til (K24-K01 til K24-K05).
- Hva som ble rettet:
- K24-002 (vesentlig): tittelen og påstanden sa at eksemplet med 51 % sannsynlighet for tap gjaldt SMR; kilden sier at det gjelder en investering i en stor reaktor. Hovedfunnet om at SMR-er kommer best ut i det britiske scenariet er lagt til. Sidetall for konklusjon og vedlegg rettet.
- K24-007 (vesentlig): påstanden manglet at selskapet vil kunne bygge ut hele området med gass uavhengig av kjernekraften, og at det per 12.11.2026 ikke har inntekter eller endelig leietaker og har opplyst om betydelig tvil om videre drift (10-Q og 8-K lagt til). NRC-utkastet 9.10.2026 er kontrollert i Federal Register.
- K24-008 (vesentlig): samme utvikler har flyttet planen til gass 2030 og kjernekraft 2032, og gassen skal bli stående (ny post K24-K01).
- K24-027 (vesentlig): IEAs «2030» er ikke en uenighet med loven, men et lovforslag regjeringen vedtok 24.6.2026; kravet om 100 % fra 2027 kan bli utsatt.
- K24-024: voteringen og høringsfristen var ikke kontrollert; nå lest i primærkilden (kompetanseprosjektet falt 49–51; forslaget om kjernekraft utenom nettet 33–67). Forslag 19 om kjernekraft uten nett lagt til.
- K24-015: anbefalingen om styringsmessig fleksibilitet er en del av KVU-ens strategi for forprosjektet, ikke forprosjektets egen leveranse; virkeområdet for statlig finansierte selskaper lagt til med sitat.
- K24-022: anslaget på 7 700 årsverk tar ikke med bemanningen for selve byggingen; vurdering av hvilken lesing av fasetidene som passer med IAEA lagt til. Summen 7 720 er regnet riktig.
- K24-017: kildens divisor 1,276 svarer til 5 %, ikke 4 %; tallet 123 mill. kr er likevel riktig for 4 % (regnet her).
- K24-001: tabell 3 og to sitater står på s. 6, ikke s. 5; forfatternes konklusjon om samme lønnsomhetsnivå lagt til.
- K24-006: andre trinn (150 MW) ble godkjent av TVA 11.2.2026, etter målet om desember 2025 (sekundærkilde).
- K24-003, K24-011, K24-013, K24-014, K24-023: presiseringer av sidetall, levetidsforutsetning, «minst ti år», tilknytning med vilkår og IAEAs merknad om kortere tid med SMR (se kontrollinja i hver post).
- Parameterkandidatene: K24-009 var talt som et varslet forløp, selv om posten sier at det ikke skal telles; tellingen er rettet til tre varslede for navngitte steder og ett produkttilbud. Konvensjonen for fasetidene og raden «tidligste første beslutning» (en stortingsmelding er ikke en beslutning) er rettet.
- Tellingen av forløp: gjennomført overgang til kjernekraft: 0. Varslet for navngitte steder: 3 (Fermi, K24-007; Blue Energy i Victoria, K24-008 og K24-K01, utsatt to år; Savannah River, K24-K02, bare valgt til forhandlinger). Produkttilbud uten anlegg: 1 (K24-009). Gjennomførte overganger av annen type: 2 (gass til nett med gass igjen som reserve, K24-006, med forsinket andre trinn; bak måleren til nett, K12-017). Ingen avlyste overganger til kjernekraft ble funnet, men Fermis første leietaker og en senere leietaker trakk seg.
- Hva som ikke ble kontrollert: TVAs vedtak om de siste 150 MW til xAI og helsemyndighetens turbintillatelse (bare sekundærkilder); den trykte utgaven av Wilson m.fl. og tilleggsmaterialet; fulltekst av Lovering m.fl. 2016 og Kemfert m.fl. 2022 (ingen åpen fulltekst funnet); Forbundsdagens behandling av den tyske lovendringen etter 11.10.2026; Virginias tariff og Albertas og Portugals regler i original.
- Hvor fila er svakest: (1) Forløpene er selskapenes egne planer, og de endrer seg raskt: av tre varslede er ett utsatt og ett finansielt usikkert, og ingen har nådd kjernekraft. (2) Forskningen på trinnvis SMR-utbygging og realopsjoner kommer i stor grad fra ett forfattermiljø (Politecnico di Milano, K24-001, K24-002, K12-045) med optimistiske forutsetninger fra 2014–2017; motstemmen K24-K03 og Concept nr. 8 (K24-017) trekker andre veien. (3) Fasetidene i K24-022 bygger på én figur som kan leses på to måter. (4) Ingen kilde gir en kostnad for å bytte kraftløsning eller en opsjonsverdi.