The 30 entries chapter 17 of the specification cites that the project had not looked up itself are now checked against the primary source: 23 in the files the researchers and controllers downloaded, 2 in pages fetched now, 1 through a search tool, and 4 in Statnett's register of grid connection cases, read in the browser filter by filter. Each entry says what was looked up and what was not. K26-006 also records which scenario its rows belong to. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
122 KiB
22 — Rask start på nettet: hva som kan være i drift innen få år i Norge, på eksisterende nett og kraftoverskudd
Området skal gi kildegrunnlag for spørsmålet: hvor mye datasenterkapasitet (MW) kan settes i drift i Norge innen 2028, 2030 og 2035 på kraft og nett som finnes eller er vedtatt, i hvilke prisområder, og hva begrenser det? Det dekker Statnetts stans i nye reservasjoner for datasentre 9.11.2026 og det som følger av den, hvor mye av den reserverte kapasiteten som ventes i drift og når, kraftbalansen per prisområde fram til 2030 og 2035, tilknytning på vilkår, tid fra beslutning til drift for norske anlegg, regelverket som styrer tiden, gjenbruk av nettkapasitet, offentlige aktører og nordiske sammenligninger.
Området bygger videre på det banken alt har, og gjentar det ikke: tallene i Statnetts og regjeringens pressemeldinger 9.11.2026 (K06-016, K06-017, K07-043, K07-K01, K12-035, K21-037), NVEs anslag for datasenterforbruket (K06-011 til K06-015, K21-089, K21-090), modenhetsvurdering og prioritering av hensyn til nasjonal sikkerhet (K06-018), tilknytning på vilkår i NEM § 3-2 og Tydal (K06-019, K17-014), ledetid for nett (K06-039, K17-012, K17-027), områdeplanene fra 2024–2025 (K17-001 til K17-007), Stargate Norway (K06-020), spillvarmekravet (K07-028), registreringsplikten (K07-040), byggetid i USA (K07-037) og Stortingets innstilling om konsesjon (K12-036).
Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. PDF-er ble lastet ned og lest med pdftotext -layout; figurer som bare finnes som bilde (Statnetts langsiktige markedsanalyse), ble gjort om til bilder med pdftoppm og lest av. Nettsider ble lest med curl og tekstuttrekk eller tavily_extract. Statnetts tilknytningsstatistikk er et Power BI-dashbord uten nedlastbar fil; det ble åpnet i nettleser, filtrert på næringstype «Datasenter» og prisområde, og tallene ble lest av skjermen og av tabellcellene i sidens tilgjengelighetstre. Sidetall er PDF-side (sidetallet i PDF-leseren). Ingen valuta eller prisår er regnet om. Der noe er regnet ut her, står det «beregnet her» med regnestykket.
Påstander
Stansen 9.11.2026 og det som følger (spørsmål 1)
K22-001 Statnetts stans omfatter også godkjenning etter fos § 14 for 420 kV-anlegg; anlegg med godkjente funksjonskrav kan fortsatt tilknyttes
- Påstand: Stansen gjelder nye tilknytningsreservasjoner og behandling av nye søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet etter forskrift om systemansvaret § 14. I tillegg stanses behandlingen av alt mottatte søknader for anlegg som skal tilknyttes direkte i 420 kV-nettet. Mottatte søknader for anlegg i regionalnettet med planlagt idriftsettelse «i nær fremtid» stanses ikke, og Statnett vil vurdere enkelte søknader for mindre anlegg med planlagt tilknytning før 1.8.2027. Anlegg som har fått funksjonskravene godkjent, kan tilknyttes, og eksisterende tilknytninger berøres ikke. Ledig kapasitet gis ikke til andre kunder hvis det går ut over datasentre som står foran i køen. Stansen varer til Statnett har fastsatt funksjonskrav for datasentre og RME har godkjent dem, og kravene skal på høring. Statnett venter at stansen oppheves senest 1.8.2027; det er en forventning, ikke en sluttdato. Tiltakene omfatter etter ordlyden «store uttakskunder med særegen uttaksprofil, typisk datasentre», ikke bare anlegg som kalles datasentre.
- Tall: stansen «forventes opphevet senest 1. august 2027»; 420 kV-grensen for stans i alt mottatte fos § 14-søknader.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Statnett, «Midlertidige tiltak for fortsatt forsvarlig systemdrift», pressemelding 9.11.2026, https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2026/midlertidige-tiltak-for-fortsatt-forsvarlig-systemdrift/ (lest som HTML; lokal fil
statnett-stans.html). - Sitat: «I tillegg stanses behandling av mottatte søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet som skal tilknyttes direkte i 420 kV-nettet.»; «Anlegg som har fått nødvendige funksjonskrav godkjent, vil kunne tilknyttes. Tiltaket berører heller ikke eksisterende tilknytninger.»; «vil ikke tilgjengelig kapasitet tildeles andre kunder om dette går utover datasentre som står foran i køen»; «vil allerede mottatte søknader om fos § 14-godkjenning av anlegg med planlagt idriftsettelse i nær fremtid som er til behandling for tilknytning i regionalnettet, ikke bli stanset»; «Den midlertidige stansen gjelder inntil Statnett har utviklet og fastsatt nødvendige funksjonskrav for datasenteranlegg og disse er godkjent av RME.»
- Kvalitet: pressemelding (Statnett SF, systemansvarlig)
- Usikkert: Banken har tallene fra samme pressemelding (K06-016). Det nye her er avgrensningen. Hvor mange MW av de 4 200 MW reserverte som har eller venter på fos § 14-godkjenning, og dermed kan tilknyttes under stansen, står ikke i noen kilde som er lest (se K22-002 og «Søkt uten funn»). At et reservert 420 kV-anlegg uten godkjenning ikke kan settes i drift før kravene er godkjent, er en tolkning av at behandlingen av søknaden er stanset.
- Lest: ja (hele pressemeldingen)
- Kontroll: rettet 2026-11-12. Pressemeldingen hentet på nytt fra lenken (publisert 09.11.2026 kl. 08:45); alle fem sitatene står ordrett. Før sto «stans til senest 1.8.2027» i Tall; kilden sier «Den midlertidige stansen forventes opphevet senest 1. august 2027» og at den gjelder til kravene er godkjent av RME, så datoen er Statnetts forventning. Lagt til avgrensningen «Tiltakene omfatter store uttakskunder med særegen uttaksprofil, typisk datasentre, som ønsker nettilknytning.» Departementenes pressemelding 9.11.2026 (regjeringen.no, id3192054, hentet på nytt) beskriver stansen bare som «en midlertidig stans for nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre som forventes opphevet senest 1. august 2027» og sier at «Energidepartementet vil raskt sørge for å få på plass nødvendige forskriftsendringer, slik at Statnett kan stille nødvendige vilkår for forsvarlig tilknytning av datasentre»; den sier ingenting om fos § 14 eller 420 kV. En advokatfirmaomtale (søkeutdrag) skriver at stansen gjelder tilknytninger over 100 MW; det står ikke i Statnetts tekst og er ikke lagt til grunn. Ingen spørsmål-og-svar-side fra Statnett om stansen ble funnet (Tavily-søk fra 8.11.2026, 10 treff, 0 primærkilder utover pressemeldingen).
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T): bekreftet. Slått opp i Statnetts pressemelding 9.11.2026 (kontrollørens nedlastede HTML, tegnkoder løst opp): «store uttakskunder med særegen uttaksprofil, typisk datasentre», «direkte i 420 kV-nettet», «Anlegg som har fått nødvendige funksjonskrav godkjent, vil kunne tilknyttes», «vil ikke tilgjengelig kapasitet tildeles andre kunder om dette går utover datasentre som står foran i køen», «Den midlertidige stansen forventes opphevet senest 1. august 2027» og setningen om at stansen gjelder til funksjonskravene er godkjent av RME, står slik.
K22-002 Stortinget har spurt hvor mye som fortsatt kan tilknyttes under stansen; svaret var ikke kommet 12.11.2026
- Påstand: En stortingsrepresentant spurte 9.11.2026 energiministeren hvor mange MW datasenterkapasitet som fortsatt kan tilknyttes under stansen, hvor stort forbruk det kan gi, og hvor mange datasentre som har fått eller venter på fos § 14-godkjenning. Begrunnelsen sier at verken regjeringen eller Statnett har opplyst hvor stor andel av de om lag 4 200 MW reserverte som er unntatt fra stansen. Svaret var ikke publisert.
- Tall: om lag 4 200 MW reservert (gjengitt fra Statnett).
- Spenn: ingen.
- Kilde: Stortinget, Dokument nr. 15:568 (2026–2027), skriftlig spørsmål til energiministeren, innlevert 9.11.2026, https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal?qnid=130177
- Sitat: «Verken regjeringen eller Statnett opplyser hvor stor andel av disse prosjektene som allerede har fått, eller har søkt om, godkjenning av anleggsfunksjonalitet, og som dermed ikke omfattes av den midlertidige stansen.»; «Svaret er ennå ikke tilgjengelig»
- Kvalitet: myndighetsdokument (stortingsdokument; spørsmål, ikke svar)
- Usikkert: Spørsmålet er en påstand fra en representant, ikke en opplysning fra myndighetene. Posten brukes bare til å dokumentere at tallet ikke er offentlig per 12.11.2026. Svaret bør hentes når det kommer.
- Lest: ja (siden på stortinget.no)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Siden hentet på nytt fra lenken samme dag: «Dokument nr. 15:568 (2026-2027)», «Innlevert: 09.11.2026», status «Til behandling», og under Svar fortsatt «Svaret er ennå ikke tilgjengelig». Begge sitatene står ordrett. Merk at begrunnelsen beskriver stansen som noe som «skal gjelde frem til 1. august 2027», mens Statnett skriver «forventes opphevet senest» (K22-001); posten bruker ikke den formuleringen.
K22-003 Lovforslag i Stortinget om midlertidig unntak fra tilknytningsplikten for alt nytt forbruk over 1 MW (3.11.2026)
- Påstand: Fem representanter (Sp, SV, R, MDG, KrF) foreslo 3.11.2026 en ny § 3-4 b i energiloven som fjerner tilknytnings- og investeringsplikten for nye uttakskunder over 1 MW, med virkning straks, og et anmodningsvedtak om at det midlertidig ikke gis tilknytning, inngås tilknytningsavtaler eller reserveres nettkapasitet for datasentre. Hensikten er å vente på regjeringens stortingsmelding om datasentre i 2027. Forslaget var til behandling i energi- og miljøkomiteen.
- Tall: terskel 1 MW; stortingsmelding varslet i 2027.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Stortinget, Dokument 8:34 LS (2026–2027), «Representantforslag om midlertidig stans av økt strømforbruk til datasentre», datert 3.11.2026, https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2026-2027/dok8-202627-034ls/?all=true; saksside https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak?p=200494
- Sitat: «Tilknytnings- og investeringsplikten etter § 3-3 første ledd og § 3-4 første ledd gjelder ikke for nye uttakskunder med et effektbehov over 1 MW.»; «Loven trer i kraft straks.»; «Stortinget ber regjeringen sikre at det midlertidig ikke gis tilknytning til strømnettet, inngås tilknytningsavtaler, reserveres nettkapasitet eller gis adgang til forbruksøkninger som medfører behov for nettinvesteringer, i saker der uttakskunden er et datasenter.»; saksside: «Representantforslaget er til behandling i komiteen.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (representantforslag; ikke vedtatt)
- Usikkert: Forslag fra et mindretall; utfallet er ukjent. Avisomtale (E24, november 2026) sier at forslaget trolig ikke får flertall; det er ikke lagt til grunn her. Et eget forslag (Dokument 8:6 S) ber om stans i tildeling til nye datasenterprosjekter og ble bare sett i søkeutdrag.
- Lest: ja (forslaget i fulltekst og sakssiden)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Forslaget (?all=true) og sakssiden hentet på nytt. Lovteksten, «Loven trer i kraft straks.», anmodningsvedtaket og datoen «3. november 2026» står ordrett; forslagsstillerne er fra Sp, SV, R, MDG og KrF; sakssiden sier «Status: Representantforslaget er til behandling i komiteen.» og «Saken er til behandling i energi- og miljøkomiteen». Forslaget opplyser også at NVE «la 29. oktober 2026 fram» scenariorapporten (K22-012).
Hvor mye av det reserverte som ventes i drift, og når (spørsmål 2)
K22-004 Statnetts register: 4 205 MW reservert og 10 774 MW i kø til datasentre; per prisområde NO1 1 413 / NO2 1 950 / NO3 96 / NO4 477 / NO5 270 MW reservert
- Påstand: Statnetts tilknytningsstatistikk, filtrert på næringstypen datasenter, viser 4 205 MW reservert forbruk og 10 774 MW i kapasitetskø. Fordelt på prisområde er reservert / kø: NO1 1 413 / 2 220 MW, NO2 1 950 / 3 668 MW, NO3 96 / 1 745 MW, NO4 477 / 2 248 MW og NO5 270 / 894 MW. For alle næringer er 8 167 MW forbruk reservert og 17 369 MW i kø, mot et historisk høyeste forbruk på 25 000 MW i hele landet.
- Tall: datasentre: 4 205 MW reservert, 10 774 MW i kø (lest 12.11.2026). Per prisområde (reservert / kø, MW): NO1 1 413 / 2 220; NO2 1 950 / 3 668; NO3 96 / 1 745; NO4 477 / 2 248; NO5 270 / 894. Summen per område er 4 206 og 10 775 MW (beregnet her; avrunding). Alle næringer: 8 167 / 17 369 MW. MW uttak; om det er brutto eller IT-last, oppgis ikke.
- Spenn: kø ca. 8 800 MW (Statnetts LMA26, oktober 2026, K22-K03; Teknologirådet 8 801 MW per september 2026, K22-K01), 9 100 MW (Statnetts pressemelding 9.11.2026, K06-016) og 10 774 MW (registeret 12.11.2026).
- Kilde: Statnett, «Statistikk om tilknytningssaker», side «Historisk høyeste forbruk og produksjon – med reservert kapasitet og kapasitetskø» (Power BI), lenket fra https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nettkapasitet-til-produksjon-og-forbruk/foresporsler-og-reservasjon-i-nettet, filter Næringstype = Datasenter og Prisområde = NO1 … NO5, lest 12.11.2026.
- Sitat: verdier som vist i diagrammet «Forbruk (MW)», søylene «Historisk maks hele landet», «Reservert kapasitet», «Kapasitet i kø»: «25 000», «4 205», «10 774» (Datasenter, alle prisområder); NO1 «1 413», «2 220»; NO2 «1 950», «3 668»; NO3 «96», «1 745»; NO4 «477», «2 248»; NO5 «270», «894». Informasjonssiden: «Tredje stolpe viser hvor mye kapasitet som er bestilt, men som Statnett ikke ennå kan reservere.»
- Kvalitet: statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
- Usikkert: Registeret har ingen dato for siste oppdatering på siden; datofiltrene på andre sider går til 25.10.2026 (reservasjoner) og 1.11.2026 (kø). Køtallet er høyere enn de 9 100 MW i pressemeldingen og de om lag 8 800 MW i LMA26. Statnett skriver at prosjekter med reservasjon på særlige vilkår også står i kø på ordinære vilkår, men saksnivået viser at dette bare kan forklare en liten del: bare tre saker står både i reservasjonslista og i kølista (22/00602, 24/01506 og 25/01925), med til sammen 882 MW i kø mot 172 MW reservert. Det som ser ut til å forklare mest, er datoen: køen er en beholdning som vokser raskt, og 1 178 MW av køen har «Dato – moden bestilling fra sluttkunde» 1.9.2026 eller senere (1 020 MW i september, 59 i oktober, 99 i november; beregnet her fra sakslista). Hvilket uttrekk pressemeldingens 9 100 MW bygger på, oppgir Statnett ikke (tolkning). Statnett tar forbehold om feil og mangler i dataene. At NO2 og NO1 har flest reservasjoner, stemmer med Statnetts LMA (K06-011: over 70 % av reservert kapasitet i NO1 og NO2 er datasentre).
- Lest: ja (dashbordet med filtre; informasjonssiden)
- Kontroll: rettet 2026-11-12 (Spenn og Usikkert; tallene er bekreftet). Slik ble registeret lest: Power BI-rapportene er bygd inn på statnett.no-siden i lenken (fem innebygde rapporter: Oversikt, Reservasjoner, Kapasitetskø, Tilbaketrukket, Tilknyttet). Datakallene bak dashbordet (wabi-north-europe-redirect.analysis.windows.net) svarte ikke fra kommandolinja (tom svar / tilkobling avbrutt), så rapportene ble åpnet i nettleser 12.11.2026 kl. ca. 21. Siden «Historisk høyeste forbruk og produksjon – med reservert kapasitet og kapasitetskø» (datofilter 01.01.2015–31.12.2026) med Næringstype = Datasenter viste søylene «25 000», «4 205», «10 774»; med Prisområde = NO1 … NO5 hver for seg: 1 413 / 2 220; 1 950 / 3 668; 96 / 1 745; 477 / 2 248; 270 / 894, lest av skjermbilde. Alle næringer: 25 000 / 8 167 / 17 369. «Historisk maks hele landet» endrer seg ikke med prisområdefilteret; informasjonssiden sier at første søyle er «det historisk høyeste forbruket … i løpet av en time noensinne i Norge», og at «Tredje stolpe viser hvor mye kapasitet som er bestilt, men som Statnett ikke ennå kan reservere.» (ordrett). Kontroll mot sakslista på siden «Kapasitetskø» (datofiltre Forespurt 01.01.2018–27.08.2026, Bestilt 17.08.2015–01.11.2026, Ønsket tilknytning 31.12.2018–01.04.2036): alle 96 datasentersaker ble lest ut av tabellcellene; summen er 10 775 MW og per prisområde nøyaktig 2 220 / 3 668 / 1 745 / 2 248 / 894. Kø etter bestillingsår (søylene): 500 (2022), 46 (2023), 1 909 (2024), 4 058 (2025), 4 261 (2026). Summene per prisområde stemmer med totalen (reservert 4 206 mot 4 205 er avrunding). Kapasitetskø-siden viser 17 359 MW for alle næringer, mot 17 369 på oversiktssiden; forskjellen på 10 MW er ikke forklart (trolig datofiltrene, tolkning). Før sto det at særlige vilkår kunne gi dobbelttelling som forklaring på avviket mot 9 100 MW; det er erstattet med saksnivåtallene og datoforklaringen over.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3): delvis. Økta åpnet selv registeret i nettleser 12.11.2026 (sent kveld). «Reservasjoner» med Næringstype = Datasenter viser «4 205», «Kapasitetskø» med samme filter «10 774», og oversiktssiden uten filter «25 000», «8 167» og «17 369». Rapporten «Kapasitetskø» viser uten filter «17 359» med sine egne datofiltre, ti MW under oversiktssiden. Av tallene per prisområde er bare reservert kapasitet i NO3, NO4 og NO5 lest (96 / 477 / 270, se K22-006); køen per prisområde er ikke lest av økta. «ca. 8800 MW» i kø står i Statnetts langsiktige markedsanalyse 2026 (kontrollørens tekstuttrekk).
K22-005 Statnetts register: 868 MW datasentre tilknyttet, 681 MW av det på ordinære vilkår; NO1 193 / NO2 277 / NO3 269 / NO4 129 / NO5 0 MW
- Påstand: Statnetts register over tilknyttet kapasitet (saker Statnett behandler, fra 29.11.2018 til 9.10.2026) viser 868,4 MW datasenterforbruk tilknyttet, 681,4 MW av det på ordinære vilkår. Fordelt på prisområde: NO1 193 MW, NO2 277 MW, NO3 269,4 MW, NO4 129 MW, NO5 0 MW. Per år ble det tilknyttet 106 (2019), 76 (2020), 18 (2021), 111 (2022), 39 (2023), 123 (2024), 268 (2025) og 128 MW (2026 til 9.10). For alle næringer er 2 297 MW forbruk tilknyttet i samme periode.
- Tall: 868,4 MW tilknyttet, 681,4 MW på ordinære vilkår (datasentre, 29.11.2018–9.10.2026); per prisområde som over; per år som over; alle næringer 2 297 MW. Beregnet her: 868,4 − 681,4 = 187 MW på vilkår; snitt 2022–2025 (111 + 39 + 123 + 268) / 4 = 135 MW per år.
- Spenn: 18 (2021) til 268 MW (2025) per år.
- Kilde: Statnett, «Statistikk om tilknytningssaker», side «Tilknyttet kapasitet» og «Liste over saker med tilknyttet kapasitet – Forbruk (MW)» (Power BI), lenket fra https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nettkapasitet-til-produksjon-og-forbruk/foresporsler-og-reservasjon-i-nettet, filter Næringstype = Datasenter, lest 12.11.2026.
- Sitat: kolonnene «Tilknyttet kapasitet totalt (MW)» og «Tilknyttet kapasitet med ordinære vilkår (MW)», raden «Totalt»: «868,40» og «681,40»; søylene «2019 … 2026»: «106», «76», «18», «111», «39», «123», «268», «128»; med prisområdefilter: «193,00» (NO1), «277,00» (NO2), «269,40» (NO3), «129,00» (NO4), ingen rader (NO5).
- Kvalitet: statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
- Usikkert: Registeret gjelder saker Statnett behandler (fra 5 MW og noen mindre), ikke datasentre tilknyttet lavere i nettet uten Statnetts behandling, og ikke anlegg tilknyttet før 29.11.2018. Statnetts pressemelding sier 800 MW (K06-016), Menon 761 MW aktivt (K06-015), og Teknologirådet 955 MW per september 2026 (K22-K01). Avvikene skyldes avgrensning: Teknologirådet legger NVEs 135 MW tilknyttet i 2019 til de 799,4 MW Statnett har registrert etter 2019 og 30 MW fra andre kilder, og teller 67 kommersielle datasentre også under 5 MW og før registeret; Menon teller aktive anlegg medio 2026; pressemeldingen er avrundet. Fem saker står både som tilknyttet og som reservert (22/00602 WS Computing 120 MW i begge, 21/00298 Lefdal, 21/00172, 22/00665 og 21/00347), slik K22-024 beskriver. «Tilknyttet» betyr at nettavtale er inngått og anlegget er knyttet til nettet, ikke at hele kapasiteten brukes (K22-026). Hvilket prisområde Lefdal (Sogn og Sunnmøre) og Exanorth (Tunnsjødal) tilhører, er lest av registerets eget filter (NO3 og NO4).
- Lest: ja (dashbord og saksliste, alle 28 rader lest)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12; Usikkert supplert med forklaringen på 761 / 800 / 868 / 955 MW. Rapporten «Tilknyttet kapasitet» åpnet i nettleser (datofilter «Dato kapasiteten ble tilknyttet» 29.11.2018–09.10.2026): alle næringer «2 297» MW forbruk. Sakslista ble lest ut av tabellcellene (113 rader for alle næringer); de 28 datasentersakene gir 868,40 MW totalt og 681,40 MW på ordinære vilkår, og per år 106 (2019), 75,6 (2020), 18 (2021), 111 (2022), 38,6 (2023), 123 (2024), 268,2 (2025), 128 (2026) (beregnet her fra radene; søylene viser avrundede tall). Sakslista har ingen prisområdekolonne; summen per prisområde ble kontrollert ved å gruppere radene etter områdeplan og stasjon, med Tunnsjødal i NO4 slik reservasjonslista oppgir: NO1 193, NO2 277, NO3 269,4 (Troll Housing 63,6, Tydal 180, Pega 8, Lefdal 16,2, Svelgen Property 1,6), NO4 129, NO5 0. Stemmer med posten.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3): bekreftet. Økta åpnet selv «Tilknyttet kapasitet» i nettleser 12.11.2026 (29.11.2018–09.10.2026): alle næringer «2 297»; med Næringstype = Datasenter «868» og søylene «106», «76», «18», «111», «39», «123», «268», «128»; per prisområde «193», «277», «269», «129» og «(Tom)» for NO5. Sakslista viser «868,40» totalt, «681,40» på ordinære og «187,00» på særlige vilkår. Største sak er Tydal Data Center med «180,00» MW (30.09.2025; 100,00 på ordinære og 80,00 på særlige vilkår), deretter WS Computing «120,00» (12.04.2026, alt på ordinære vilkår) og Green Mountain Innlandet «110,00» (40,00 + 70,00).
K22-006 Statnetts register: av 4 205 MW reservert til datasentre har 750 MW planlagt tilknytning innen 2026, 1 400 MW innen 2027, 3 095 MW innen 2030 og 4 056 MW innen 2032
- Påstand: Registerets felt «Dato – Planlagt tilknytning» for reservert datasenterkapasitet gir denne summen etter planlagt tilknytningsdato (fra 29.11.2023): innen 31.12.2026 750 MW, innen 2027 1 400 MW, innen 2028 2 138 MW, innen 2029 2 615 MW, innen 2030 3 095 MW, innen 2032 4 056 MW og innen 31.12.2035 4 205 MW.
- Tall (kumulativ reservert MW etter planlagt tilknytning): 2026: 750; 2027: 1 400; 2028: 2 138; 2029: 2 615; 2030: 3 095; 2031: 3 703; 2032: 4 056; 2033: 4 195; 2034: 4 195; 2035: 4 205. Beregnet her, per år: 650 (2027), 738 (2028), 477 (2029), 480 (2030), 608 (2031), 353 (2032), 139 (2033), 0 (2034), 10 (2035). Per prisområde (NO1 / NO2 / NO3 / NO4 / NO5, MW): innen 2027 368 / 538 / 17 / 427 / 50 (sum 1 400); innen 2030 923 / 1 329 / 96 / 477 / 270 (sum 3 095). Beregnet her: alt reservert i NO3, NO4 og NO5 har planlagt tilknytning innen 2030; det som er planlagt 2031–2035 (1 110 MW), ligger i NO1 (490) og NO2 (621).
- Spenn: ingen.
- Kilde: Statnett, «Statistikk om tilknytningssaker», side «Reservasjoner» (Power BI), filter Næringstype = Datasenter, «Dato – Reservert kapasitet» 19.02.2018–25.10.2026, «Dato – Planlagt tilknytning» fra 29.11.2023 til den oppgitte sluttdatoen, lest 12.11.2026.
- Sitat: feltet «Forbruk (MW)» med sluttdato 31.12.2026: «750»; 31.12.2027: «1 400»; 31.12.2028: «2 138»; 31.12.2029: «2 615»; 31.12.2030: «3 095»; 31.12.2032: «4 056»; 31.12.2035: «4 205».
- Kvalitet: statistikk (Statnetts tilknytningsregister; datoene er planlagte, ikke prognoser)
- Usikkert: Planlagt dato er det kunden og nettselskapet har ført opp, ikke Statnetts forventning. De 750 MW med planlagt tilknytning innen 2026 omfatter også datoer som alt er passert (fra 29.11.2023) uten at anlegget er tilknyttet, så de er forsinket eller ikke oppdatert (tolkning). Til sammenligning ble 128 MW datasenter tilknyttet i 2026 til 9.10 (K22-005). Minst 120 MW av de 750 er allerede tilknyttet: WS Computing i Skien (22/00602) står med 120 MW både i reservasjonslista og som tilknyttet 12.4.2026 (K22-024 forklarer hvorfor). Teknologirådet leste i september 2026 919 MW med planlagt tilknytning 2025–2026 og 823 MW i 2027 i samme register (K22-K01); registeret endrer seg fra uttrekk til uttrekk. Hvor mange av disse som står i 420 kV-nettet og rammes av stansen (K22-001), står ikke; reservasjonslista har ingen kolonne for spenningsnivå.
- Lest: ja (dashbordet med datofilter)
- Kontroll: rettet 2026-11-12 (supplert; alle tallene i posten er bekreftet). Rapporten «Reservasjoner» åpnet i nettleser, Næringstype = Datasenter, «Dato – Reservert kapasitet» 19.02.2018–25.10.2026 (standard). Sluttdatoen i «Dato – Planlagt tilknytning» (tilgjengelig område 29.11.2023–31.12.2035) ble satt til 31.12. for hvert år 2026–2035, og kortet «Forbruk (MW)» lest av skjermbilde: 750, 1 400, 2 138, 2 615, 3 095, 3 703, 4 056, 4 195, 4 195, 4 205. For 2027 og 2030 ble det samme gjort med Prisområde = NO1 … NO5 hver for seg; summene per område stemmer med totalen. Før manglet 2031, 2033 og 2034 og fordelingen per prisområde («arbeid som gjenstår» under Søkt uten funn); de er lagt til. Lagt til at 120 MW av det som er planlagt innen 2026, alt er tilknyttet.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3): bekreftet for 2026, 2027, 2030 og 2035. Økta åpnet selv «Reservasjoner» i nettleser 12.11.2026 med Næringstype = Datasenter og satte sluttdatoen for planlagt tilknytning: 31.12.2026 «750», 31.12.2027 «1 400», 31.12.2030 «3 095», 31.12.2035 «4 205». Per prisområde (NO1–NO5) innen 2027: «368», «538», «17», «427», «50»; innen 2030: «923», «1 329», «96», «477», «270». Årene 2028, 2029 og 2031–2034 er ikke lest av økta.
K22-007 Statnetts register: reservasjonene til datasentre er gitt 2018–2026, 563 MW av dem for fire år siden eller mer
- Påstand: Av de 4 205 MW som er reservert til datasentre, ble 64 MW reservert i 2018, 105 i 2020, 274 i 2021, 120 i 2022, 496 i 2023, 799 i 2024, 1 303 i 2025 og 994 i 2026 (til 25.10).
- Tall: 64 / 105 / 274 / 120 / 496 / 799 / 1 303 / 994 MW (reservasjonsår 2018, 2020–2026). Søylene summerer til 4 155 MW; de siste 50 MW er én sak uten reservasjonsdato (25/01925, Rana, NO4, sluttkunde «Freyr / T1 Energy», 50 MW). Beregnet her: reservert 2018–2022 og fortsatt oppført som reservert: 64 + 105 + 274 + 120 = 563 MW.
- Spenn: ingen.
- Kilde: som K22-006, uten filter på planlagt tilknytning (29.11.2023–31.12.2035).
- Sitat: søylene «2018 … 2026» i diagrammet «Forbruk (MW)»: «64», «105», «274», «120», «496», «799», «1 303», «994»; totalt «4 205».
- Kvalitet: statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
- Usikkert: En reservasjon kan ha flere trinn; datoen er den Statnett har registrert. At 563 MW fortsatt står som reservert fire år eller mer etter reservasjonen, kan skyldes trinnvis opptrapping eller at tilknyttede prosjekter ikke er flyttet til «tilknyttet» (K22-026). NVE regner fem år i snitt fra reservasjon til første byggetrinn (K21-089). Av de 563 MW er minst 64 MW (Lefdal, reservert 30.10.2018) et anlegg som alt har 16,2 MW tilknyttet (6.10.2025), og 16 MW (21/00172, reservert 25.1.2021) en sak med 7 MW tilknyttet 1.12.2024; «ennå ikke tilknyttet» er derfor for sterkt, og er endret til «fortsatt oppført som reservert».
- Lest: ja
- Kontroll: rettet 2026-11-12. Søylene og totalen lest på nytt i rapporten «Reservasjoner» (Datasenter, standard datofiltre) av skjerm og av tilgjengelighetstreet («År 2018. Reservert kapasitet (MW) 64.» osv.); de stemmer. Søylene summerer likevel til 4 155, ikke 4 205: sakslista (60 datasentersaker, lest ut av tabellcellene, sum 4 205) har én sak uten dato, 25/01925 Rana (NO4) på 50 MW. Per prisområde: NO4 har søyler for 2021–2025 på 230 / 120 / 14 / 5 / 58 = 427, mot 477 på kortet. Før sto «ennå ikke tilknyttet» om de 563 MW; to av sakene har alt delvis tilknyttet kapasitet (se Usikkert).
K22-008 Statnetts register: 315 MW datasenterkapasitet trukket tilbake siden november 2022, mot 5 200 MW for alt forbruk
- Påstand: Registeret over tilbaketrukket kapasitet (30.11.2022–5.11.2026) viser 5 200 MW forbruk trukket tilbake for alle næringer (80 MW i 2022, 344 i 2023, 833 i 2024, 2 338 i 2025, 1 606 i 2026) og 315 MW for datasentre (144 MW i 2023, 30 i 2024, 15 i 2025, 126 i 2026). I samme register er 1 835 MW produksjon trukket tilbake.
- Tall: datasentre 315 MW; alle næringer 5 200 MW forbruk; produksjon 1 835 MW (30.11.2022–5.11.2026). Beregnet her: datasentre tilknyttet 2023–2026 = 39 + 123 + 268 + 128 = 558 MW (K22-005); tilknyttet / (tilknyttet + trukket tilbake) = 558 / (558 + 315) = 64 %.
- Spenn: 64 % (beregnet her, se Usikkert) til NVEs skjønn 25–75 % etter modenhet (K21-089).
- Kilde: Statnett, «Statistikk om tilknytningssaker», side «Tilbaketrukket kapasitet» (Power BI), filter Næringstype = Alle og = Datasenter, lest 12.11.2026.
- Sitat: «Forbruk (MW) 5 200», «Produksjon (MW) 1 835» (alle næringer); «Forbruk (MW) 315», søylene «2023 144», «2024 30», «2025 15», «2026 126» (Datasenter).
- Kvalitet: statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
- Usikkert: Andelen på 64 % er bare en grov indikator: tilbaketrukket kapasitet kan gjelde både reservasjoner og køplass, deler av en reservasjon kan være trukket tilbake, og tilknyttet kapasitet er ikke det samme som brukt kapasitet. Tallet sammenligner hendelser i samme periode, ikke skjebnen til en årgang reservasjoner. Datasentre er trukket tilbake langt sjeldnere enn andre næringer (315 av 5 200 MW, 6 %, beregnet her), i tråd med NVE: «få datasenterprosjekter blir kansellert» (K21-089).
- Lest: ja (dashbordet med og uten filter)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Rapporten «Tilbaketrukket kapasitet» åpnet i nettleser, «Dato kapasiteten ble tilbaketrukket» 30.11.2022–05.11.2026: alle næringer «5 200» forbruk og «1 835» produksjon, søylene 80 / 344 / 833 / 2338 / 1606; med Datasenter «315» og søylene 144 / 30 / 15 / 126. Sakslista (55 saker, lest ut av tabellcellene) har sju datasentersaker som summerer til 315: North Sea Energy Park, Bjerkreim, 144 MW (10.09.2023); KryptoVault, Ringerike, 30 (16.06.2024); Nordic DC, Sortland, 5 (07.09.2025); Ravn&co, Hinnøy, 10 (07.10.2025); AtNorth, Hasle og Minne, 30 + 50 + 46 (11. og 18.08.2026). Regnestykket 558 / 873 = 64 % stemmer (557,8 med desimalene i K22-005).
K22-009 Statnett LMA 2026: lastprognose for reservert datasenterforbruk fra om lag 800 MW (2026) til om lag 2 900 MW (2030) og om lag 4 200 MW (2034–2035)
- Påstand: Statnetts figur «Lastprognose for reservert forbruk til datasenter» viser effekt i MW per år for reservert datasenterforbruk i tre utgaver av markedsanalysen. I LMA26 stiger kurven fra om lag 800 MW i 2026 til om lag 2 900 MW i 2030 og flater ut på om lag 4 200 MW i 2034–2035. Forrige utgave (KMA25) nådde om lag 1 550 MW i 2032, og utgaven før (KMA24) om lag 550 MW i 2030.
- Tall (avlest fra figur, MW, LMA26): 2026 ca. 800; 2027 ca. 1 550; 2028 ca. 1 950; 2029 ca. 2 400; 2030 ca. 2 900; 2031 ca. 3 500; 2032 ca. 3 850; 2033 ca. 4 000; 2034–2035 ca. 4 200. KMA25: 2027 ca. 1 100, 2030 ca. 1 250, 2032 ca. 1 550. KMA24: 2030 ca. 550.
- Spenn: avlesningsusikkerhet om lag ±100 MW.
- Kilde: Statnett, Langsiktig markedsanalyse 2026–2060, oktober 2026, PDF-s. 56, venstre figur; https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/lma/langsiktig-markedsanalyse_2026-2060.pdf (identisk fil med kopien på https://kudos.dfo.no/dokument/a304a4c6-31a2-4e63-8129-b2caeda68fc0/filer/a304a4c6-37f9-4bdc-b89b-512c10a73b86.pdf; side gjengitt som bilde).
- Sitat: figurtittel «Lastprognose for reservert forbruk til datasenter», akse «MW», forklaring «LMA26», «KMA25», «KMA24».
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: Verdiene er lest av en kurve uten dataetiketter. Figuren viser reservert forbruk med aktørenes opptrapping, ikke Statnetts forventning om hva som blir realisert (se K22-010). Økningen fra KMA24 til LMA26 viser hvor raskt reservasjonene har vokst, ikke hvor mye som er realisert.
- Lest: ja (side 56 gjengitt som bilde og tekstuttrekk)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12 (kilde supplert). Begge kopiene lastet ned på nytt; Statnetts egen fil og kudos-kopien har samme SHA-1 (98 sider, opprettet 19.10.2026), så Statnetts adresse er satt inn. Side 56 gjengitt med
pdftoppm(150 og 300 dpi) og lest av: figurtittel, akse og forklaring stemmer. Egen avlesning av LMA26: ca. 800 (2026), ca. 1 600 (2027), ca. 2 000 (2028), ca. 2 400 (2029), ca. 2 900 (2030), ca. 3 500 (2031), ca. 3 850 (2032), ca. 4 000 (2033), ca. 4 200 (2034–2035); KMA24 ca. 550–580 i 2030. Alle forskerens verdier ligger innenfor ±100 MW av dette.
K22-010 Statnett LMA 2026: reservert datasenterforbruk med opptrapping gir 14 TWh i 2030 og 24 TWh i 2035; Statnetts eget Medium-scenario har 9 TWh i 2030
- Påstand: Med aktørenes opptrappingsplaner og brukstid gir reservert datasenterforbruk 2 TWh (2026), 5 (2027), 8 (2028), 11 (2029), 14 (2030), 17 (2031), 20 (2032), 22 (2033), 23 (2034) og 24 TWh (2035). Reservert datasenterforbruk tilsvarer 26 TWh og køen 54 TWh med brukstid. I Statnetts Medium-scenario er datasenterforbruket 4 TWh (2026), 4 (2027), 6 (2028), 7 (2029), 9 (2030) og 10 TWh (2031). I figuren som sammenligner prognoser, ligger LMA26 på om lag 9 TWh i 2030 og om lag 16 TWh i 2035.
- Tall: reservert med opptrapping (TWh): 2 / 5 / 8 / 11 / 14 / 17 / 20 / 22 / 23 / 24 (2026–2035); reservert 26 TWh og kø 54 TWh (med brukstid). Medium (TWh): 4 / 4 / 6 / 7 / 9 / 10 (2026–2031). Sammenligningsfiguren (avlest): LMA26 ca. 9 (2030), ca. 16 (2035), ca. 20 (2040); NVE LA25 ca. 6 (2030) og ca. 8 (2035). Beregnet her: brukstiden som ligger i figuren på s. 58 er 26 TWh / (4,2 GW × 8,76) = 71 % for reservert og 54 TWh / (8,8 GW × 8,76) = 70 % for kø (med de ca. 4 200 og 8 800 MW LMA26 oppgir på s. 56, K22-K03).
- Spenn: 9 (Medium) til 14 TWh (alt reservert) i 2030.
- Kilde: Statnett, Langsiktig markedsanalyse 2026–2060, oktober 2026 (URL som K22-009), PDF-s. 58 (figurene «Reservert forbruk (TWh), hensyntatt opptrapping og brukstid» og «Reservert forbruk og forbruk i kapasitetskø (TWh), hensyntatt brukstid»), PDF-s. 64 (figur «Forbruk i Medium frem til 2031» med fotnote) og PDF-s. 56 (høyre figur «Ulike prognoser for kraftforbruket til datasenter»); figurene gjengitt som bilde.
- Sitat: dataetiketter for «Datasenter» i figuren på s. 58: «2», «5», «8», «11», «14», «17», «20», «22», «23», «24»; «Inkludert andelen av forbruk tilknyttet i 2024-2026 som ikke har trappet fullt opp.»; søylene «Datasenter» «26» og «54» (s. 58); dataetiketter for «Datasenter» i «Forbruk i Medium frem til 2031» (s. 64): «4», «4», «6», «7», «9», «10»; fotnote s. 64 til linja «Reservert forbruk*» i figuren «Forbruk i ulike scenarioer frem til 2031»: «*Hensyntatt brukstid og opptrappingsplaner fra aktørene.»; tekst s. 58: «Elektrifiseringen av veitransporten og datasentre gir en rimelig sikker vekst på minimum 20-30 TWh i løpet av analyseperioden.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: Etikettene i figurene på s. 58 og s. 64 er lest av gjengitte sider; sammenligningsfiguren på s. 56 har ingen etiketter. Tallene i de to seriene måler ulike ting og kan ikke deles på hverandre: Medium er datasentrenes samlede forbruk (4 TWh i 2026, når LMA26 oppgir 3,2 TWh i 2025, s. 56), mens «reservert forbruk» er forbruket fra reservasjonene og fra anlegg tilknyttet 2024–2026 som ikke har trappet fullt opp, altså vekst (2 TWh i 2026). Stjernefotnoten på s. 64 hører til linja «Reservert forbruk*» i den midterste figuren, ikke til Medium.
- Lest: ja (s. 56, 58 og 64 som bilde og tekst)
- Kontroll: rettet 2026-11-12. Sidene 56, 58 og 64 gjengitt med
pdftoppm(300 dpi) og lest av: alle etiketter og avlesninger i posten stemmer (LMA26 i sammenligningsfiguren ca. 9 / 16 / 20 / 20 / 21 TWh for 2030–2050; NVE LA25 ca. 6 / 8 / 10 / 11 / 13; Rystad-linja, ca. 8 i 2030 og 11 i 2035, er en annen kurve). Teksten på s. 58 står ordrett. Før sto «Beregnet her: Medium 2030 / reservert med opptrapping 2030 = 9 / 14 = 64 %», og Usikkert sa at fotnoten ikke var entydig. Medium er samlet datasenterforbruk, mens «reservert forbruk» er vekst fra reservasjonene, så forholdet sammenligner ulike størrelser; det er fjernet og erstattet med brukstiden som ligger i figuren. Fotnoten hører til «Reservert forbruk*» (stjernen står i forklaringen til den midterste figuren på s. 64). Datasenteretikettene i Medium er lagt inn i Sitat.
K22-011 NVE 17/2026: datasenterforbruk 4,1 TWh (2026), 4,6 (2027), 5,8 (2028), 7,4 (2029), 8,0 TWh (2030)
- Påstand: NVEs vedleggstabell over historisk og estimert forbruk gir datasentrenes årlige forbruk fram til 2030. Etter 3,3 TWh i 2025 venter NVE 4,1 TWh i 2026, 4,6 i 2027, 5,8 i 2028, 7,4 i 2029 og 8,0 TWh i 2030. Samlet forbruk i Norge går fra 142,0 til 157,4 TWh.
- Tall: datasentre (TWh): 2020 0,6; 2021 1,0; 2022 1,3; 2023 1,5; 2024 2,1; 2025 3,3; 2026 4,1; 2027 4,6; 2028 5,8; 2029 7,4; 2030 8,0. Totalt forbruk 142,0 (2025) → 157,4 TWh (2030). Beregnet her: økningen 2025–2030 er 4,7 TWh, som ved jevn last er 4,7 / 8,76 = 0,54 GW i snitt.
- Spenn: ingen i tabellen; NVE skriver at veksten kan bli høyere.
- Kilde: NVE, rapport 17/2026 Status og utvikling i kraftsystemet 2025–2030, mai 2026, https://publikasjoner.nve.no/rapport/2026/rapport2026_17.pdf, PDF-s. 47 (vedlegg, «Historisk og estimert forbruk i Norge mot 2030»).
- Sitat: «Datasentre 0,6 1,0 1,3 1,5 2,1 3,3 4,1 4,6 5,8 7,4 8,0»; «Total 137,8 139,6 134,5 134,8 140,2 142,0 145,6 148,4 152,3 154,8 157,4»
- Kvalitet: myndighetsdokument (NVE)
- Usikkert: Banken har 8 TWh i 2030 (K06-012) og metoden (K21-089), men ikke årsserien. Tabellen viser 2,1 TWh for 2024, mens Energibruksrapporten 2026 har 2,2 TWh (K21-090), og Statnetts LMA26 1,6 TWh i 2024 og 3,2 TWh i 2025 (s. 56). 2025-tallene i tabellen er «Foreløpige tall», 2026–2030 er merket «_E» (estimat), og tallene er temperaturkorrigert. Anslaget er fra før stansen 9.11.2026. Tabellen er ikke fordelt på prisområde.
- Lest: ja (rapporten, PDF)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Rapporten lastet ned på nytt (51 sider, opprettet 19.5.2026). Vedlegg 4 «Historisk og estimert forbruk i Norge mot 2030» står på PDF-s. 47; radene «Datasentre» og «Total» stemmer tall for tall. Regnestykket 4,7 / 8,76 = 0,54 GW stemmer. Usikkert supplert med LMA26s avvikende historikk og merkingen av foreløpige og estimerte tall.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T): bekreftet. Slått opp i NVE-rapport 17/2026 (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): raden «0,6 1,0 1,3 1,5 2,1 3,3 4,1 4,6 5,8 7,4 8,0» står slik. Regnet på nytt: 8,0 − 3,3 = 4,7 TWh; 4,7/8,76 = 0,54 GW. At raden gjelder datasentre, er lest av forsker og kontrollør, ikke av økta.
K22-012 NVE 37/2026: datasenterveksten i 2035 havner mest i NO2, NO4 og NO1 (beregnet fra forbruk per budområde)
- Påstand: NVEs tabell over forbruk per budområde i 2035 gir forskjellen mellom scenarioene med høyere datasenterforbruk og Basis. I scenarioet Datasenter (+6 TWh) er forbruket i 2035 høyere enn i Basis med 0,6 TWh i NO1, 2,7 i NO2, 0,9 i NO3 og 2,1 i NO4, og 0,8 TWh lavere i NO5. I Høy datasenter (+17 TWh) er forskjellen 3,5 / 9,2 / 1,4 / 3,5 / −0,7 TWh. NVE skriver at NO2 påvirkes mest fordi en stor del av den reserverte datasenterkapasiteten ligger der.
- Tall (forbruk 2035, TWh, NO1 / NO2 / NO3 / NO4 / NO5 / Norge): Basis 40,1 / 44,6 / 32,5 / 24,5 / 19,8 / 161,5; Datasenter 40,7 / 47,3 / 33,4 / 26,6 / 19 / 167; Høy datasenter 43,6 / 53,8 / 33,9 / 28 / 19,1 / 178,4; 2025: 36,9 / 37,1 / 29,6 / 20,8 / 17,7 / 142,1. Beregnet her (scenario minus Basis): Datasenter +0,6 / +2,7 / +0,9 / +2,1 / −0,8 / +5,5; Høy datasenter +3,5 / +9,2 / +1,4 / +3,5 / −0,7 / +16,9.
- Spenn: +5,5 til +16,9 TWh i 2035 (beregnet her).
- Kilde: NVE, rapport 37/2026 Scenarioer for kraftmarkedet 2026, 29.10.2026, https://publikasjoner.nve.no/rapport/2026/rapport2026_37.pdf, PDF-s. 30 (vedlegg B, tabell 2) og PDF-s. 16 (tekst og fotnote 26).
- Sitat: «Datasenter (S3) 40,7 47,3 33,4 26,6 19 167»; «Høy Datasenter (S4) 43,6 53,8 33,9 28 19,1 178,4»; «Basis (S0) 40,1 44,6 32,5 24,5 19,8 161,5» (s. 30); «Sørvest-Norge (NO2) påvirkes mest av scenarioforutsetningene. Dette skyldes både at en stor del av den reserverte datasenterkapasiteten er lokalisert i dette området, og at mye av den forventede havvindutbyggingen er knyttet til Sørvest-Norge.» (s. 16)
- Kvalitet: offentlig utredning (NVE)
- Usikkert: Forskjellene er beregnet her og kan inneholde mer enn datasentre (modellkjøringene gir små avvik, s. 30). Lavere forbruk i NO5 i datasenterscenarioene forklarer NVE med at datasenterforbruket der bygger på en ny framskrivingsmetode med en annen regional fordeling (fotnote 26, s. 16). Totalnivåene for datasentre i 2035 (14 og 25 TWh) står i K06-013. Fordelingen bygger på Statnetts register «uttrekk gjort mars 2026» (fotnote 39), før mye av dagens reservasjoner i NO1 kom til (K22-007: 1 214 MW av 1 413 MW i NO1 er reservert 2025–2026).
- Lest: ja (rapporten, PDF)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Rapporten lastet ned på nytt (32 sider; utgivelse «Oktober 2026»; datoen 29.10.2026 står i Stortingets Dokument 8:34 LS, K22-003). Tabell 2 på PDF-s. 30, teksten og fotnote 26 på PDF-s. 16 stemmer ordrett; differansene er regnet om og stemmer. Tabell 3 viser at produksjonen også er litt ulik mellom scenarioene (181,1 / 181,4 / 181,9 TWh), men forskjellene i posten er regnet fra forbrukstabellen alene, så det påvirker dem ikke.
Kraftoverskuddet per område (spørsmål 3)
K22-013 NVE 37/2026: kraftbalanse per budområde 2025 og 2035 — NO1 −17,4, NO2 +14,8, NO3 −3,2, NO4 +8,6, NO5 +12,6 TWh i 2025
- Påstand: NVEs tabell over kraftbalanse per budområde gir 15,4 TWh for Norge i 2025 (normalår), fordelt på NO1 −17,4, NO2 +14,8, NO3 −3,2, NO4 +8,6 og NO5 +12,6 TWh. I Basis for 2035 er balansen 19,6 TWh; i Datasenter 14,4; i Høy datasenter 3,5; i Nullvekst vind 5,4; og i Høyere forbruk uten vindvekst −3,6 TWh. NO1 og NO3 har underskudd i alle scenarioene.
- Tall (kraftbalanse, TWh, NO1 / NO2 / NO3 / NO4 / NO5 / Norge): 2025: −17,4 / 14,8 / −3,2 / 8,6 / 12,6 / 15,4. 2035 Basis: −18,5 / 20,9 / −4,1 / 7,9 / 13,4 / 19,6. Datasenter: −19,1 / 18,3 / −5 / 5,9 / 14,3 / 14,4. Høy datasenter: −22 / 12 / −5,4 / 4,6 / 14,3 / 3,5. Nullvekst vind: −18,8 / 10,8 / −5,4 / 5,3 / 13,5 / 5,4. Høyere forbruk, nullvekst vind: −20,8 / 7,4 / −7 / 2,7 / 14,1 / −3,6. Beregnet her: sørlige Norge (NO1 + NO2 + NO5) 2025 = 10,0; 2035 Basis = 15,8; Høy datasenter = 4,3.
- Spenn: Norge 2035: −3,6 til 19,6 TWh.
- Kilde: NVE, rapport 37/2026, 29.10.2026 (URL som K22-012), PDF-s. 30–31 (vedlegg B, tabell 4 «Kraftbalanse per budområde») og PDF-s. 16 (figur 4).
- Sitat: «2025 -17,4 14,8 -3,2 8,6 12,6 15,4»; «Basis (S0) -18,5 20,9 -4,1 7,9 13,4 19,6»; «Høy Datasenter (S4) -22 12 -5,4 4,6 14,3 3,5»; «Høyere forbruk, nullvekst vind (S11) -20,8 7,4 -7 2,7 14,1 -3,6» (s. 31); «Sørøst-Norge (NO1) og Midt-Norge (NO3) har kraftunderskudd i alle scenarioene» (s. 16)
- Kvalitet: offentlig utredning (NVE)
- Usikkert: Normalår (gjennomsnitt av værår). Scenarioene holder resten av markedet fast; NVE skriver at markedet på lang sikt kan tilpasse seg (s. 5 og 16). Basis forutsetter om lag 16 TWh ny vindkraft mot 2035 (s. 6). 2030 er ikke med i tabellen (se K22-014).
- Lest: ja (rapporten, PDF)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Tabell 4 «Kraftbalanse per budområde» på PDF-s. 31 lest på nytt: alle seks radene i posten stemmer, også Nullvekst vind (S8). Sitatet om NO1 og NO3 står på PDF-s. 16. Summene for NO1 + NO2 + NO5 (10,0 / 15,8 / 4,3) er regnet om og stemmer.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T): bekreftet. Slått opp i NVE-rapport 37/2026 (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): radene «2025 -17,4 14,8 -3,2 8,6 12,6 15,4», «Basis (S0) -18,5 20,9 -4,1 7,9 13,4 19,6» og «Høy Datasenter (S4) -22 12 -5,4 4,6 14,3 3,5» står slik. Raden for S11 er ikke slått opp av økta.
K22-014 NVE 17/2026: kraftbalansen faller til om lag 4 TWh i 2030; overskuddet halveres både i nord (fra 9 TWh) og i sør (fra om lag 10 TWh), og Midt-Norge går fra −3 til litt over −5 TWh
- Påstand: NVE venter at den norske kraftbalansen i normalår faller fra om lag 15 TWh i dag til om lag 4 TWh i 2030, hovedsakelig på grunn av høyere datasenterforbruk, og at ny produksjon i hovedsak først kommer etter 2030. Overskuddet i Nord-Norge på 9 TWh ventes halvert mot 2030 (Melkøya øker forbruket med 3 TWh fra 2029 til 2030). Underskuddet i Midt-Norge ventes å øke fra rundt 3 til litt over 5 TWh. Overskuddet i sørlige Norge på om lag 10 TWh ventes halvert.
- Tall: Norge ca. 15 TWh (i dag) → ca. 4 TWh (2030); NO4 9 → ca. 4,5 TWh («halveres»); NO3 ca. −3 → litt over −5 TWh; sørlige Norge ca. 10 → ca. 5 TWh («halveres»); Melkøya +3 TWh (2029–2030). Beregnet her: 4 TWh tilsvarer 4 / 8,76 = 0,46 GW jevn last, eller 0,65 GW ved 70 % brukstid.
- Spenn: ingen tallfestet.
- Kilde: NVE, rapport 17/2026, mai 2026 (URL som K22-011), PDF-s. 14–15.
- Sitat: «Denne trenden venter vi at vil fortsette mot 2030, og at kraftbalansen vil falle ytterligere, til om lag 4 TWh i 2030. Dette er en større reduksjon i kraftbalansen enn vi la til grunn i fjorårets analyse. Dette skyldes i hovedsak høyere forbruk til datasentre» (s. 14); «Søknader om ny kraftproduksjon som er til behandling hos NVE eller kommune per i dag, anses i hovedsak først å kunne bli realisert etter 2030.» (s. 14); «I Nord-Norge venter vi at dagens kraftoverskudd på 9 TWh vil halveres mot 2030.»; «underskuddet vil øke, fra rundt 3 TWh i dag til litt over 5 TWh i 2030»; «Også i sørlige Norge venter vi at kraftoverskuddet vil halveres fram mot 2030, fra om lag 10 TWh i dag.» (s. 15)
- Kvalitet: myndighetsdokument (NVE)
- Usikkert: Tallene for budområdene er gitt i tekst og figurer, ikke i tabell; «halveres» er ikke tallfestet. NO1, NO2 og NO5 er ikke skilt ut for 2030. Omregningen til GW er bare en illustrasjon av hvor lite rom 4 TWh gir; kildene sier ikke at så mye nytt forbruk «får plass». 70 % brukstid er planleggingsforutsetningen i NVEs metode (K21-089), ligger implisitt i Statnetts LMA26 (K22-010) og brukes av Teknologirådet etter THEMA (K22-K01); den gjelder et anlegg i full drift. Anlegg i opptrapping bruker mindre (3,3 TWh i 2025 mot om lag 740 MW tilknyttet i registeret gir om lag halvparten, se «Hull»). Med 50 % blir 4 TWh 0,91 GW, med 90 % 0,51 GW (beregnet her).
- Lest: ja (rapporten, PDF)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Alle fem sitatene står ordrett: de to første på PDF-s. 14, de tre om budområdene på PDF-s. 15. Regnestykket 4 / 8,76 = 0,457 GW og 0,457 / 0,7 = 0,65 GW stemmer. Forutsetningen om 70 % er vurdert og satt i sammenheng i Usikkert: den er rimelig for et datasenter i full drift og er den alle tre analysene bruker, men den er en forutsetning, ikke en målt verdi for norske anlegg.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T): bekreftet. Slått opp i NVE-rapport 17/2026 (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): «til om lag 4 TWh i 2030», «dagens kraftoverskudd på 9 TWh vil halveres mot 2030» og «anses i hovedsak først å kunne bli realisert etter 2030» står slik. Regnet på nytt: 4/8,76 = 0,46 GW; 0,46/0,7 = 0,65 GW.
K22-015 Statnett LMA 2026 (Medium): energibalansen i Sør-Norge faller fra 7 TWh (2026) til 1 TWh (2031); NO4 fra 7 til 2–3 TWh; NO3 −1 til −2 TWh
- Påstand: I Statnetts Medium-scenario faller den regionale energibalansen i Sør-Norge fra 7 TWh i 2026 til 1 TWh i 2031 og ligger på 3–4 TWh fra 2035, «godt hjulpet av 9 TWh havvind». Nord-Norge har om lag 7 TWh overskudd i dag, som industri, Melkøya og datasentre reduserer til 2 TWh i løpet av de første fem årene; lokal landvind antas å holde overskuddet etter 2035. Midt-Norge ligger på −1 til −2 TWh. Det samlede forbruket i Medium går fra 143 (2026) til 156 TWh (2031); i et scenario der alt reservert forbruk realiseres, blir det 175 TWh i 2031.
- Tall (energibalanse, TWh, NO4 / NO3 / Sør-Norge): 2026: 7 / −2 / 7; 2031: 3 / −2 / 1; 2035: 2 / −1 / 4; 2040: 2 / −1 / 4; 2050: 3 / −1 / 3; 2060: 2 / −2 / 3. Forbruk Medium 143 / 145 / 147 / 150 / 154 / 156 TWh (2026–2031); «Reservert forbruk» 175 TWh og HVU/HVO 162 TWh (2031).
- Spenn: Sør-Norge 1–7 TWh (2026–2060).
- Kilde: Statnett, Langsiktig markedsanalyse 2026–2060, oktober 2026 (URL som K22-009), PDF-s. 64 (tekst og figurene «Regional energibalanse i Medium», «Forbruk i Medium frem til 2031», «Forbruk i ulike scenarioer frem til 2031», gjengitt som bilde).
- Sitat: «Nord-Norge (NO4) har i dag om lag 7 TWh i energioverskudd i et normalår. Vekst i industri, elektrifisering av Melkøya og datasenterforbruk reduserer overskuddet til 2 TWh i løpet av de første fem årene i Medium.»; «Energibalansen i Sør-Norge blir svakere men holder seg positiv i scenarioet, godt hjulpet av 9 TWh havvind.»; dataetiketter i «Regional energibalanse i Medium»: «7», «-2», «7» (2026); «3», «-2», «1» (2031); «2», «-1», «4» (2035).
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: Etikettene er lest av gjengitt side; teksten sier 2 TWh etter fem år, figuren viser 3 TWh i 2031 og 2 TWh i 2035. «Sør-Norge» er ikke delt på NO1, NO2 og NO5. Statnetts balanse i sør i 2031 (1 TWh) er mye lavere enn NVEs for 2030 (om lag 5 TWh, K22-014); se «Uenighet i kildene».
- Lest: ja (s. 64 som bilde og tekst)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Side 64 gjengitt med
pdftoppmog lest av: energibalansen NO4 / NO3 / Sør-Norge er 7 / −2 / 7 (2026), 3 / −2 / 1 (2031), 2 / −1 / 4 (2035), 2 / −1 / 4 (2040), 3 / −1 / 3 (2050), 2 / −2 / 3 (2060); forbruket i Medium 143–156 TWh og linjeetikettene 175 og 162 i 2031 stemmer. Sitatene står ordrett.
K22-016 Statnett LMA 2026: på lang sikt en energibalanse rundt null; ytterligere forbruksvekst krever like mye ny produksjon, ellers presser datasenter med høy betalingsvilje ut annet forbruk
- Påstand: Statnett skriver at sterke økonomiske drivkrefter tilsier en energibalanse rundt null i Norge, og at et større varig overskudd krever endret politikk med mer støtte til ny produksjon og begrensning av nytt forbruk. Videre vekst i forbruket utover de første årene vil være avhengig av like mye ny produksjon; ellers blir prisene så høye at forbruket ikke stiger, og datasentre med høy betalingsvilje vil skyve ut andre forbrukere.
- Tall: ingen tall i sitatene.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Statnett, Langsiktig markedsanalyse 2026–2060, oktober 2026 (URL som K22-009), PDF-s. 57–58.
- Sitat: «Sterke økonomiske drivkrefter tilsier at vi får en energibalanse rundt null i Norge. Et litt større og varig overskudd krever endret politikk med mer økonomisk støtte til ny produksjon og at myndighetene begrenser etableringen av nytt forbruk.» (s. 58); «Oppsummert innebærer dette at en videre vekst i forbruket utover det som kommer de første årene, vil være avhengig av at det også bygges ut tilsvarende volumer ny produksjon målt i energi.»; «Datasentre med høy betalingsvilje kan fortsatt komme inn, men vil da i økende grad skyve ut andre forbrukere med lavere betalingsevne slik at nettoveksten i forbruket holdes nede.» (s. 57)
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: Kvalitativ vurdering; ingen årstall for når balansen når null. NVE (K22-013) har et overskudd på 19,6 TWh i 2035 i Basis, som forutsetter mye ny vindkraft.
- Lest: ja (s. 57–58)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. De tre sitatene står ordrett på PDF-s. 57 (to) og 58 (ett) i Statnetts egen fil.
K22-017 NVE 37/2026: uten ny vindkraft faller balansen i 2035 til 5 TWh; med høyere forbruk i tillegg blir den negativ
- Påstand: NVEs basisbane forutsatte om lag 16 TWh ny vindkraft mot 2035 (7 TWh på land, 9 TWh til havs). Uten ny vindkraft det neste tiåret faller kraftbalansen til 5 TWh i 2035, ned fra 20 TWh i LA25, og med høyere forbruk i tillegg blir den negativ. Utfallsrommet for samlet forbruk i 2035 er 161–178 TWh. Om lag 270 kraftprosjekter med om lag 3,6 TWh har alle tillatelser, men er ikke satt i drift.
- Tall: 16 TWh vind i LA25 (7 land + 9 hav); balanse 5 TWh (Nullvekst vind, 2035) mot 20 TWh (LA25); forbruk 161–178 TWh (2035); 270 prosjekter, 3,6 TWh med alle tillatelser.
- Spenn: −3,6 til 19,6 TWh (K22-013).
- Kilde: NVE, rapport 37/2026, 29.10.2026 (URL som K22-012), PDF-s. 6–7 og PDF-s. 15 (temaboks 3).
- Sitat: «I scenarioet Nullvekst vind legger vi til grunn at det i praksis ikke bygges ut vindkraft i Norge det neste tiåret, verken til lands eller til havs. Kraftbalansen blir da redusert til 5 TWh i 2035, ned fra 20 TWh i LA25. Dersom vi også legger til grunn en høyere forbruksvekst enn i LA25, blir kraftbalansen negativ.»; «Den store usikkerheten knyttet til utviklingen innen datasentre gir et bredt utfallsrom for kraftforbruket i Norge i 2035, på mellom 161 og 178 TWh.»; «Omtrent 270 kraftprosjekter, tilsvarende en årsproduksjon på om lag 3,6 TWh, har i dag alle tillatelser på plass, men er ikke satt i drift.»
- Kvalitet: offentlig utredning (NVE)
- Usikkert: Scenarioer, ikke prognoser. Kildene sier ikke uttrykkelig hvor mange TWh nytt forbruk overskuddet «rommer»; det må leses av balansene (K22-013, K22-014).
- Lest: ja (rapporten, PDF)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Sitatet om 161–178 TWh står på PDF-s. 6, sitatet om Nullvekst vind og om lag 16 TWh vind «fordelt på 7 TWh landvind og 9 TWh» på PDF-s. 7 (vindtallene gjentas på s. 11, 12 og 28), og sitatet om 270 prosjekter og 3,6 TWh i temaboks 3 på PDF-s. 15, ordrett.
Tilknytning på vilkår (spørsmål 4)
K22-018 Statnett har seks standardiserte vilkårstyper og rammeavtaler med de fleste større nettselskap; vilkårstype G brukes foreløpig bare i NO3
- Påstand: Statnett har standardisert tilknytning med vilkår i seks typer: A (avgrenset periode), B (gjentakende periodevis utkobling), C (utkobling eller utsatt gjeninnkobling ved feil), D (utkobling ved planlagt driftsstans), E (automatisk utkobling ved driftsforstyrrelse, mest aktuelt for de største kundene) og G (preventiv utkobling ved anstrengt kraftsituasjon, foreløpig bare i NO3). Statnett inngikk i 2024 og 2025 rammeavtaler om tilknytning med vilkår med de fleste større nettselskap; hver tilknytning under avtalen er et avrop.
- Tall: seks vilkårstyper; rammeavtaler 2024–2025.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Statnett, «Standardisering av rammeverk for tilknytning med vilkår», nyhet for aktører, publisert 10.12.2025, https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nyhetsarkiv/standardisering-av-rammeverk-for-tilknytning-med-vilkar
- Sitat: «Statnett har i løpet av 2024 og 2025 inngått rammeavtaler om tilknytning med vilkår med de fleste større nettselskap.»; «E – Automatisk utkobling ved driftsforstyrrelse | Begrenset kapasitet til å ha alle kunder tilkoblet ved en driftsforstyrrelse | Flere kundegrupper – mest aktuelt for de største kundene»; «G – Preventiv utkobling ved anstrengt kraftsituasjon | Begrenset kapasitet i område pga anstrengt kraftsituasjon | Kunder i berørt område. Brukes foreløpig kun i NO3.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF, nettside)
- Usikkert: Siden oppgir ikke timer per år, varslingstid eller hvor mange MW som er tilknyttet på hver vilkårstype (se «Søkt uten funn»). Sitatene for E og G er tabellceller satt sammen med «|».
- Lest: ja (nettsiden)
- Kontroll: rettet 2026-11-12. Siden hentet på nytt med curl; den viser «Publisert 10.12.2025 kl. 12:59». Før sto «Publiseringsdatoen vises ikke i uttrekket»; datoen er satt inn i Kilde. Sitatene og de seks vilkårstypene står ordrett (tabellcellene «Begrenset kapasitet …» og «Flere kundegrupper – mest aktuelt for de største kundene» står i hver sin celle).
K22-019 Datasentre på vilkår i Statnetts register: 187 MW av 868 MW, i tre anlegg (Tydal 80 MW, Green Mountain Innlandet 70 MW, Troll Housing 37 MW)
- Påstand: I registeret over tilknyttet datasenterkapasitet er tre saker oppført med mindre kapasitet på ordinære vilkår enn totalt: Green Mountain Innlandet (Vang, 110 MW totalt, 40 MW ordinært, tilknyttet 12.12.2024), Tydal Data Center (Nea, 180 MW totalt, 100 MW ordinært, 30.9.2025) og Troll Housing (Fræna, 37 MW, ingen ordinær kapasitet oppført, 31.12.2023).
- Tall: 110 / 40 MW; 180 / 100 MW; 37 / – MW. Beregnet her: 70 + 80 + 37 = 187 MW på vilkår, lik 868,4 − 681,4 MW (K22-005).
- Spenn: ingen.
- Kilde: Statnett, «Liste over saker med tilknyttet kapasitet – Forbruk (MW)» (Power BI, som K22-005), saksnr. 21/00082, 21/00015 og 21/00035, lest 12.11.2026.
- Sitat: radene «21/00082 | Vang TRA | Innlandet | Elvia As | Green Mountain Innlandet AS | Datasenter | 12.12.2024 | 110,00 | 40,00»; «21/00015 | Nea KRA/TRA | Midt | Tensio AS | Tydal Data Center | Datasenter | 30.09.2025 | 180,00 | 100,00»; «21/00035 | Fræna TRA | Midt | Elinett AS | Troll Housing AS | Datasenter | 31.12.2023 | 37,00 |» (tom celle).
- Kvalitet: statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
- Usikkert: Tydal-tallene bekrefter Menons gjengivelse (80 av 180 MW på vilkår, K06-019) fra Statnetts egne data. Den tomme cellen for Troll Housing er tolket som 0 MW ordinært; summen stemmer bare med den tolkningen. Hvilke vilkårstyper (K22-018) som gjelder, står ikke i registeret. Områdeplanen for Innlandet oppgir 70 MW på særlige vilkår (K17-006), som stemmer med Green Mountain.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Sakslista «Tilknyttet kapasitet» lest ut av tabellcellene i nettleser: 21/00082 Vang, Green Mountain Innlandet, 12.12.2024, «110,00» / «40,00»; 21/00015 Nea KRA/TRA, Tydal Data Center, 30.09.2025, «180,00» / «100,00»; 21/00035 Fræna, Troll Housing AS, 31.12.2023, «37,00» / tom celle. Ingen andre datasentersaker har lavere ordinær enn total kapasitet; 868,40 − 681,40 = 187,00 stemmer bare når den tomme cellen er 0, som posten sier.
K22-020 RME: tilknytning med vilkår krever enighet; verken nettselskap eller kunde kan kreve det ensidig
- Påstand: RME beskriver tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning som et alternativ til nettinvesteringer. Nettselskapet skal informere om muligheten, men verken nettselskapet eller kunden kan ensidig kreve en slik løsning, og tilknytningen må være driftsmessig forsvarlig for alle berørte nettselskap. Fra 1.1.2026 skal nettselskapene offentliggjøre kriterier for driftsmessig forsvarlighet og gi kunder innsyn i vurderingene.
- Tall: ikrafttredelse 1.1.2026.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Reguleringsmyndigheten for energi, Status på RMEs arbeid med raskere tilknytning av nettkunder, RME-rapport 2/2026, april 2026 (omtalt 14.4.2026), https://publikasjoner.nve.no/rme_rapport/2026/rme_rapport2026_02.pdf, PDF-s. 19.
- Sitat: «Nettselskapet skal informere kunden om muligheten for tilknytning med vilkår, men verken nettselskapet eller kunden kan ensidig kreve en slik løsning. Avtalene forutsetter enighet mellom partene og at tilknytningen vurderes som driftsmessig forsvarlig for alle berørte nettselskaper.»; «Forslaget trådte i kraft 1. januar 2026.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (regulator)
- Usikkert: Rapporten gir ingen MW-tall for tilknytning på vilkår og ingen nye forslag om vilkårene i 2026. Kriteriekravet står i NEM § 3-7 (K22-025).
- Lest: ja (rapporten, PDF; søkt etter «vilkår», «datasent», «måneder»)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Rapporten lastet ned på nytt (26 sider, opprettet 13.4.2026). Begge sitatene står ordrett på PDF-s. 19. Forskriftsteksten i NEM § 3-7 bruker «tilgjengeliggjøre prinsipper», ikke «offentliggjøre kriterier» (K22-025); RMEs ordbruk er gjengitt riktig.
Tid fra beslutning til drift (spørsmål 5)
K22-021 Tydal Data Center: 40 MW (konsesjon 2022), 180 MW (konsesjon 28.3.2025, tilknyttet 30.9.2025); ombygging fra krypto til KI søkt 20.2.2026 og innvilget 28.5.2026
- Påstand: Tydal Data Center ble bygd i to trinn: 40 MW med konsesjon i 2022, og utvidet til 180 MW med konsesjon 28.3.2025. Statnetts register oppfører 180 MW tilknyttet 30.9.2025, om lag seks måneder etter konsesjonen. Søknaden om fase 3 (redundans for 180 MW, uten økt effektuttak) er datert 20.2.2026, og NVE ga konsesjon 28.5.2026. Søknaden oppgir byggestart i 2026 og ferdigstillelse i 2026/2027.
- Tall: 40 MW (2022); 180 MW (konsesjon 28.3.2025; tilknyttet 30.9.2025); fase 3: søknad 20.2.2026, konsesjon 28.5.2026, ferdig 2026/2027; effektbatterier 192 MW. Beregnet her: konsesjon til tilknytning fase 2 om lag 6 måneder; søknad til konsesjon fase 3 om lag 3 måneder.
- Spenn: ingen.
- Kilde: (a) Tydal Data Center AS, Søknad om anleggskonsesjon, Utvidelser på Tydal Data Center, 20.2.2026, NVE sak 202607345, https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/460af498-0e52-4bfb-a816-16b2b9f21c84/202607345/3452545, PDF-s. 5 og 10. (b) NVE, konsesjonssak «132 kV utvidelser på Tydal Data Center Fase 3», konsesjon gitt 28.5.2026, https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=26042&type=A-1, og anleggskonsesjonen datert 28.05.2026. (c) Statnetts register (K22-019).
- Sitat: (a) «Under etablering ble anlegget bygd med 40 MW kapasitet (konsesjon ble gitt i 2022). Under fase 2 ble den totale kapasiteten utvidet til 180 MW (konsesjon ble gitt mars 2025).» (s. 5); «eksisterende konsesjon for TDC Fase 2, saksnummer 202406238, konsesjon gitt 28.03.2025. Prosjektering ble påstartet desember 2025. Byggestart er planlagt i 2026 med estimert ferdigstillelse i 2026/2027.» (s. 10) (b) «Effektuttaket holdes uendret på 180 MW.»
- Kvalitet: selskapets egne tall (søknad) og myndighetsdokument (NVE)
- Usikkert: Anlegget var et kryptodatasenter som bygges om til KI; søknaden sier selv på PDF-s. 9: «Tydal Data Center, heretter forkortet til TDC, skal endre virksomhetsområde fra bitcoin og mining til kunstig intelligens (KI).» (Eier Bitdeer ifølge selskapets børsmelding, som bare er sett i omtale og ikke lagt til grunn.) Ombyggingen skjer på et anlegg som alt har nett og konsesjon, så tidene gjelder ikke et nytt anlegg på ny tomt. Datoen for Statnetts reservasjon er ikke funnet.
- Lest: ja (søknaden og konsesjonen, PDF; NVEs saksside)
- Kontroll: rettet 2026-11-12 (supplert). Søknaden lastet ned på nytt fra NVEs lenke: datert 20.02.2026, sitatene står ordrett på PDF-s. 5 og 10, og «Effektbatterisystemer for 192 MW» står i anleggslista. NVEs saksside viser «Konsesjon gitt 28.05.2026» og «Effektuttaket holdes uendret på 180 MW.» Før bygde posten påstanden om ombygging fra krypto til KI (tittelen) bare på en børsmelding sett i omtale; søknadens egen setning er lagt inn i Usikkert. Statnetts reservasjonsliste har ingen sak for Tydal (anlegget er tilknyttet), så datoen for reservasjonen er fortsatt ikke funnet. Regnestykkene (om lag 6 og 3 måneder) stemmer.
K22-022 Googles tomt i Skien: kjøpt fra Statkraft i august 2019; første 6 MW tilknyttet mai 2024 og 120 MW april 2026
- Påstand: Statkraft opplyste 9.8.2019 at Google hadde kjøpt Statkrafts tomt på 195 hektar i Skien, utviklet gjennom Statkrafts datasenterprosjekt, og at Google da ikke hadde konkrete planer om å bygge. Statnetts register oppfører WS Computing (Rød transformatorstasjon, Telemark og Vestfold) med 6 MW tilknyttet 15.5.2024 og 120 MW tilknyttet 12.4.2026.
- Tall: tomt 195 ha (august 2019); 6 MW (15.5.2024); 120 MW (12.4.2026). Beregnet her: om lag 4,8 år fra tomtekjøp til første MW og 6,7 år til 126 MW.
- Spenn: ingen.
- Kilde: (a) Statkraft, «Statkraft facilitates for Google», 9.8.2019, https://www.statkraft.com/newsroom/news-and-stories/2019/statkraft-facilitates-for-google (b) Statnetts register (som K22-005), saksnr. 22/00506 og 22/00602.
- Sitat: (a) «Statkraft has partnered with Google in a facilitator role locally in Skien Norway, where Google has acquired a 195 hectare property. At present Google have bought the site with no current plans to build a data centre.» (b) «22/00506 | Rød TRA | Telemark og Vestfold | Lede AS | WSC | Datasenter | 15.05.2024 | 6,00»; «22/00602 | ELB1426 | Rød TRA | Telemark og Vestfold | WS Computing AS | WS Computing AS | Datasenter | 12.04.2026 | 120,00 | 120,00»
- Kvalitet: selskapets egne tall (Statkraft) og statistikk (Statnett)
- Usikkert: At WS Computing AS er Googles selskap på tomten, står ikke i de to kildene; Menon skriver at WS Computing i Skien er eid av Alphabet (K06-015). Tomtekjøpet er ikke en investeringsbeslutning; datoen for beslutning og nettreservasjon er ikke funnet. Banken har tillatelse til 46 nødaggregater (K07-044).
- Lest: ja (Statkrafts nyhet; registeret)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Statkrafts nyhet hentet på nytt («09 Aug, 2019»); sitatet står ordrett. Sakslista i registeret lest i nettleser: 22/00506 Rød, WSC, 15.05.2024, 6,00 MW; 22/00602 Rød, WS Computing AS, 12.04.2026, 120,00 / 120,00. Samme sak 22/00602 står også med 120 MW reservert (reservert 05.11.2023) og 480 MW i kø (moden bestilling mars 2022), se K22-K02. Regnestykkene (4,8 og 6,7 år) stemmer.
K22-023 Anlegg over 50 MW i Statnetts register: fem datasentre med til sammen 580 MW tilknyttet (Tydal 180, WS Computing 126, Green Mountain Innlandet 110, Bulk Kristiansand 100, Troll Housing 64)
- Påstand: Av 28 tilknyttede datasentersaker i Statnetts register (21 sluttkunder) har fem sluttkunder over 50 MW tilknyttet på ett sted: Tydal Data Center (180 MW, 2025), WS Computing i Skien (126 MW i to trinn, 2024 og 2026), Green Mountain Innlandet (110 MW, 2024), Bulk i Kristiansand (100 MW, 31.12.2019) og Troll Housing i Fræna (63,6 MW i tre trinn, 2019–2023). De øvrige 16 sluttkundene har 3–40 MW hver.
- Tall: fem anlegg over 50 MW; beregnet her: 180 + 126 + 110 + 100 + 63,6 = 579,6 MW, eller 67 % av 868,4 MW. Nevner: 28 saker, 21 sluttkunder.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Statnetts register (som K22-005), alle 28 rader lest 12.11.2026.
- Sitat: radene for Bulk: «23/00861 | Kristiansand TRA | Sør Rogaland og Agder | Glitre Nett AS | Bulk | Datasenter | 31.12.2019 | 100,00 | 100,00»; Troll Housing: «23/01178 … 14.11.2019 | 6,00», «23/01157 … 31.12.2020 | 20,60», «21/00035 … 31.12.2023 | 37,00»; øvrige som K22-019 og K22-022.
- Kvalitet: statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
- Usikkert: Sluttkunder er gruppert etter navnet i registeret (Green Mountain har også tre mindre saker i Follo og Rjukan som ikke er slått sammen med Innlandet). Registeret viser tilknyttet kapasitet, ikke faktisk last eller IT-last. Stargate Norway i Kvandal (K06-020) står ikke med over 50 MW; en sak på 5 MW for «AN SITE 4 AS» ved Kvandal transformatorstasjon ble tilknyttet 12.5.2026, men koblingen til Stargate er ikke bekreftet. Reservasjonslista har 230 MW ved Kvandal for «Nscale Norway AS» (21/00233, reservert 28.04.2021). Saksnumrene sier ikke når en sak startet: Bulk har saksnr. 23/00861, men ble tilknyttet 31.12.2019.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Alle 28 datasenterrader lest ut av tabellcellene i nettleser. De fem anleggene og tallene stemmer (Troll Housing 6,00 + 20,60 + 37,00 = 63,6; WS Computing 6 + 120). Lista har 23 ulike navn i kolonnen Sluttkunde; 21 sluttkunder fås når «WSC» og «WS Computing AS» og «Green Mountain» og «Green Mountain AS» slås sammen og Green Mountain Innlandet holdes for seg, slik posten beskriver. 579,6 / 868,4 = 67 % stemmer.
K22-024 Statnett: «tilknyttet» betyr at nettavtalen er inngått og anlegget er koblet til; tilknyttede prosjekter kan stå som reservert til årlig gjennomgang
- Påstand: Statnett endrer status fra reservert til tilknyttet når kundeprosjektet er ferdig, nettavtalen er inngått eller oppdatert og anlegget er knyttet til nettet. Oversikten viser bare saker Statnett behandler (fra 5 MW og noen mindre). Statnett og de regionale nettselskapene gjennomgår sakene minst én gang i året, så prosjekter med faktisk effektuttak kan stå som reservert i en periode.
- Tall: terskel 5 MW; minst årlig gjennomgang.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Statnett, «Statistikk om tilknytningssaker», informasjonssiden «Tilknyttet kapasitet» (Power BI, som K22-005), lest 12.11.2026.
- Sitat: «Når et kundeprosjekt er ferdigstilt, og nettavtale med tilknyttende nettselskap er inngått eller oppdatert med det nye behovet og de er knyttet til strømnettet, endres status fra reservert til tilknyttet i våre systemer.»; «Avhengig av når på året gjennomgangen gjøres, så vil dette kunne bety at enkelte kundeprosjekter som er tilknyttet med faktisk effektutveksling står oppført som reservert i våre systemer.»
- Kvalitet: statistikk (definisjon fra registerets eier)
- Usikkert: Definisjonen betyr at registeret undervurderer tilknyttet og overvurderer reservert kapasitet en tid etter tilknytning. Det sier ingenting om hvor mye av tilknyttet kapasitet som brukes. NVE (K21-090) og SSB (K07-020) måler forbruk og bruk på andre måter.
- Lest: ja (informasjonssiden lest av skjerm)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Informasjonssiden «Tilknyttet kapasitet» åpnet i nettleser og teksten lest ut fra siden: begge sitatene står ordrett, og siden sier at oversikten viser «alle saker med effektbehov fra og med 5 MW, samt enkelte mindre saker som følge av lokale begrensninger eller tidligere praksis». Registeret viser effekten av definisjonen: WS Computing (22/00602) står med 120 MW både som tilknyttet 12.4.2026 og som reservert.
Regelverket som styrer tiden (spørsmål 6)
K22-025 NEM § 3-4: reservasjon krever «tilstrekkelig fremdrift», uten fast frist; § 3-8 gir nettselskap rett til å nedjustere en kundes maksimale uttak (fra 1.1.2026)
- Påstand: For å beholde reservasjon eller køplass må aktøren holde «tilstrekkelig fremdrift». Nettselskapet skal be om rapportering jevnlig og trekke tilbake hele eller deler av kapasiteten ved vesentlige avvik fra modenhetskriteriene som aktøren er ansvarlig for. Forskriften setter ingen fast frist i år for når kapasiteten må tas i bruk. Fra 1.1.2026 kan nettselskap i særlige tilfeller nedjustere en kundes maksimalt tillatte effektuttak etter skriftlige kriterier og varsel, og nettselskap skal fastsette og tilgjengeliggjøre prinsipper for driftsmessig forsvarlighet (§ 3-7).
- Tall: ikrafttredelse § 3-4 1.1.2025; §§ 3-7 og 3-8 1.1.2026; dokumentasjon oppbevares i minst ti år.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM), FOR-2019-10-24-1413, §§ 3-4, 3-7 og 3-8, sist endret FOR-2025-12-11-2496 (fra 1.1.2026), https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-10-24-1413
- Sitat: «Opprettholdelse av reservasjon eller tildelt plass i køen krever at aktøren som har fått reservere kapasitet eller tildelt plass holder tilstrekkelig fremdrift i prosjektet.»; «Ved vesentlige endringer eller avvik i oppfyllelse av modenhetskriteriene på grunn av forhold som aktøren direkte eller indirekte er ansvarlig for eller må bære risikoen for, skal reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen trekkes tilbake.» (§ 3-4); «Nettselskap kan i særlige tilfeller nedjustere en kundes maksimalt tillatte effektuttak etter en konkret vurdering.» (§ 3-8, «Tilføyd ved forskrift 12 sep 2025 nr. 1827 (i kraft 1 jan 2026)»)
- Kvalitet: lov og forskrift
- Usikkert: At forskriften ikke har en fast frist, er lest av §§ 3-4 og 3-5. Statnetts egne modenhetskrav for forbruk på 100 MW eller mer har en tidshorisont på seks år (K22-K04), så for de store sakene finnes det en frist i praksis. Banken har terskler og overgangsregel (K06-018); det nye her er fremdriftskravet og § 3-8. Om § 3-8 brukes på datasentre, er ikke funnet.
- Lest: ja (Lovdata, kapittel 3)
- Kontroll: rettet 2026-11-12. Lovdata hentet på nytt («Sist endret FOR-2025-12-11-2496 fra 01.01.2026»). Sitatene fra § 3-4 og § 3-8 står ordrett, med «Tilføyd ved forskrift 18 des 2024 nr. 3274 (i kraft 1 jan 2025)» under § 3-4 og «Tilføyd ved forskrift 12 sep 2025 nr. 1827 (i kraft 1 jan 2026)» under §§ 3-7 og 3-8. Før sto «ti år» og «offentliggjøre»; forskriften sier «minst ti år» og «fastsette og tilgjengeliggjøre prinsipper». Usikkert supplert med Statnetts seksårsregel (K22-K04), som gjør «nettselskapenes egne modenhetskriterier kan inneholde frister (ikke lest)» til en lest opplysning.
K22-026 RME påla 13.2.2026 Statnett å rette brudd på tilknytningsplikten i Midt-Norge innen 1.12.2026; Statnett har klaget
- Påstand: RME fant at Statnett ikke la planer for kapasitetsøkning som imøtekommer etterspørselen i område Midt uten ugrunnet opphold, ikke la fram veiledende tidsplaner for kunder i kø og ikke dokumenterte avtaler om nettutredninger. Statnett ble pålagt å dokumentere at utredning av tiltak for alle modne forespørsler i kø er startet, med anslag på kapasitet, og å gi kundene tidsplaner, med frist 1.12.2026 og varsel om tvangsmulkt. Ifølge RME 29.6.2026 har Statnett klaget, særlig om betaling for nettutredninger.
- Tall: vedtak 13.2.2026; frist 1.12.2026.
- Spenn: ingen.
- Kilde: (a) RME, «Vedtak i tilsyn med tilknytningsplikt», brev til Statnett 13.2.2026, ref. 202408802-10, https://www.nve.no/media/19769/_-vedtak-i-tilsyn-med-tilknytningsplikt-5899738_1_1.pdf, PDF-s. 1–2. (b) NVE/RME, «RME med nye avklaringer om nett, tilknytning og strømproduksjon», publisert 29.6.2026, https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/nytt-fra-rme/nyheter-reguleringsmyndigheten-for-energi/rme-med-nye-avklaringer-om-nett-tilknytning-og-stroemproduksjon
- Sitat: (a) «Statnett legger ikke planer for kapasitetsøkning som imøtekommer dagens etterspørsel etter kapasitet i område Midt uten ugrunnet opphold, i strid med NEM § 3-2 fjerde ledd.»; «Aktuelle tiltak kan være både nettinvesteringer, og driftstiltak som revurdering av DF-kriterier, økt bruk av forbruksfleksibilitet m.m. Statnett skal gi anslag på hvor mye kapasitet tiltakene kan bidra med. Fristen for retting er 1. desember 2026.» (b) «Statnett er pålagt å rette forholdene innen 1. desember 2026. Statnett har klaget på dette vedtaket.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (regulatorens vedtak)
- Usikkert: Gjelder Midt-Norge (NO3), der datasentre har få reservasjoner (96 MW, K22-004), men 1 745 MW i kø. RME har opprettholdt vedtaket og sendt Statnetts klage til Energiklagenemnda (nyheten 29.6.2026); nemndas avgjørelse er ikke funnet.
- Lest: ja (vedtaket s. 1–2; nyhetssiden)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12; Usikkert supplert. Vedtaket lastet ned på nytt (9 sider, ref. 202408802): sitatene står på PDF-s. 1 (fristen gjentas på s. 2, tvangsmulkt på s. 1, 2 og 6). Nyheten (publisert 29.06.2026) sier også: «RME har opprettholdt sitt vedtak etter tilsyn med Statnett og sendt klagen videre til Energiklagenemnda.» og at klagen særlig gjelder betaling for nettutredninger og anleggsbidrag.
K22-027 RME støttet Statnetts oppheving av en reservasjon for manglende fremdrift (Freyr); saken er sendt Energiklagenemnda
- Påstand: Statnett opphevet en reservasjon i transmisjonsnettet for Freyr Battery Norway. Freyr klaget og mente nye krav til fremdrift og modenhet ikke kan gis virkning for eksisterende reservasjoner. RME mente nettselskapene kan stille krav til fremdrift og oppheve reservasjoner som ikke følges opp, og at prosjektet ikke hadde tilstrekkelig fremdrift. Saken er sendt Energiklagenemnda.
- Tall: ingen MW oppgitt.
- Spenn: ingen.
- Kilde: NVE/RME, «RME med nye avklaringer om nett, tilknytning og strømproduksjon», publisert 29.6.2026 (URL som K22-026).
- Sitat: «RME vurderer det annerledes og viser til at nettselskapene kan stille krav til fremdrift og oppheve reservasjoner som ikke følges opp.»; «RME legger til grunn at prosjektet ikke hadde tilstrekkelig fremdrift på tidspunktet for kanselleringen, og kan ikke se at det foreligger feil ved Statnetts beslutning eller RMEs vedtak.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (regulator, nyhet)
- Usikkert: Ikke en datasentersak, men viser hvordan en reservasjon kan falle bort og kapasitet frigjøres. Energiklagenemndas avgjørelse er ikke funnet. Statnetts register oppfører 12.11.2026 en datasentersak i Rana (25/01925) med sluttkunde «Freyr / T1 Energy», 50 MW reservert uten reservasjonsdato og 396 MW i kø; om den har sammenheng med den opphevede reservasjonen, står ikke i noen kilde som er lest.
- Lest: ja (nettsiden)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Nyheten hentet på nytt (publisert 29.06.2026); begge sitatene står ordrett under «Klage på Statnetts oppheving av reservasjon sendes Energiklagenemnda». Usikkert supplert med registerfunnet.
Gjenbruk av nettkapasitet og industritomter (spørsmål 7)
K22-028 Industrinett: eieren av en industripark med områdekonsesjon må behandle forespørsler nøytralt (Glomfjord 2023: 15 MW datasenter på vilkår fikk beholde tilknytningen)
- Påstand: I en uenighetssak i Glomfjord industripark fant RME at Yara som områdekonsesjonær har ansvar for å håndtere nye tilknytninger og forbruksøkninger i sitt område etter NEM § 3-1, og at Yara ikke hadde overholdt plikten. RME påla ikke retting av tilknytningen av Intrahouse DC på 15 MW på vilkår om utkobling, fordi kunden hadde innrettet seg, men vurderte nytt pålegg for 30 MW som bare var reservert til et annet prosjekt.
- Tall: 15 MW (datasenter, tilknyttet på vilkår om utkobling); 30 MW (reservert).
- Spenn: ingen.
- Kilde: RME, «Vedtak i uenighetssak om tilknytning og nøytralitet, pålegg om retting, varsel om nytt pålegg og varsel om overtredelsesgebyr», 30.6.2023, ref. 202119855-55, https://www.nve.no/media/16021/vedtak-i-uenighetssak-om-tilknytning-og-noeytralitet-og-varsel-om-overtredelsesgebyr.pdf, PDF-s. 1 og 28.
- Sitat: «Yara Norge AS er som områdekonsesjonær ansvarlig for å håndtere forbruksøkninger hos eksisterende kunder og nye tilknytninger innenfor sin områdekonsesjon, jf. NEM-forskriften § 3-1.» (s. 1); «RME pålegger derfor ikke retting av tilknytningen til Intrahouse DC på 15 MW på vilkår om utkobling. RME finner imidlertid etter en helhetsvurdering at saken stiller seg annerledes for de 30 MW som kun er reservert til ACDC GLOM.» (s. 28)
- Kvalitet: myndighetsdokument (regulatorens vedtak)
- Usikkert: Fra 2023, før modenhetsreglene. Viser at ledig kapasitet på en industritomt ikke fritt kan gis til en ny kunde, men må fordeles etter nøytrale regler. Ingen kilde som er lest, beskriver regler for å overta en annen kundes reservasjon eller nettkapasitet (se «Søkt uten funn»). Tilbaketrukket kapasitet (5 200 MW forbruk siden 2022, K22-008) og Yara/Vianode-kanselleringen (over 800 MW, K17-006) er det nærmeste på frigjort kapasitet.
- Lest: ja (vedtaket, PDF, s. 1 og 28)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Vedtaket lastet ned på nytt (37 sider, ref. 202119855, datert 30.06.2023); sitatene står ordrett på PDF-s. 1 og 28.
Offentlige aktører (spørsmål 8)
K22-029 Statkraft (statseid) har utviklet datasentertomter gjennom et eget datasenterprosjekt og solgt tomten i Skien til Google (2019)
- Påstand: Statkraft skrev i 2019 at selskapet arbeider for å trekke store datasentre til Norge gjennom sitt datasenterprosjekt, ved å utvikle tomter som er klargjort for datasenterbygging, og at Statkraft skulle bygge grunninfrastrukturen på tomten Google kjøpte i Skien. Statkraft forvalter om lag 2 500 eiendommer i Norge.
- Tall: 195 ha (Skien); om lag 2 500 eiendommer.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Statkraft, «Statkraft facilitates for Google», 9.8.2019 (URL som K22-022).
- Sitat: «Statkraft is working to attract large data centres to Norway through our Data Centre Project, and we are very pleased that Google has decided to acquire our project.»; «Statkraft acts as a facilitator for the data centre industry by developing sites prepared for data centre construction.»
- Kvalitet: selskapets egne tall (statseid selskap)
- Usikkert: Fra 2019. Om Statkraft fortsatt eier eller utvikler datasentertomter i 2026, er ikke funnet; Statkrafts oversikt over eierinteresser (lest i søkeutdrag) nevner ikke datasentre. Statkraft er ikke eier av datasenteret.
- Lest: ja (nyheten)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Nyheten hentet på nytt; begge sitatene står ordrett, og «managing approximately 2500 properties in Norway» og «develop the basic infrastructure of the purchased site» står i samme tekst.
K22-030 Sigma2 (statseid, eid av Sikt) driver nasjonal tungregning og en «KI-fabrikk» i leid hall i Lefdal; Olivia gikk fra hallovertakelse (desember 2024) til ordinær drift (høsten 2025)
- Påstand: Sigma2 AS er et statlig aksjeselskap eid av Sikt og finansiert av Kunnskapsdepartementet gjennom Forskningsrådet. Selskapet leverer tungregning og datalagring, og gir gjennom KI-fabrikken offentlig forvaltning og næringsliv tilgang til regnekraft. Superdatamaskinen Olivia står i Sigma2s datahall i Lefdal Mine Datacenter; hallen ble overlevert tidlig i desember 2024, maskinvaren levert i slutten av mars 2025, og ordinær drift var planlagt høsten 2025.
- Tall: hall 400 m²; tidslinje desember 2024 → mars 2025 → høsten 2025.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Sigma2, «About us», https://www.sigma2.no/about-us; Sigma2, «Meet Olivia: Norway's next supercomputer», https://www.sigma2.no/meet-olivia-norways-next-supercomputer
- Sitat: «Sigma2 AS is a state-owned limited company established in 2015, owned by Sikt — Norwegian Agency for Shared Services in Education and Research.»; «Through our AI Factory (KI-fabrikken) and the National Competence Centre for HPC (NCC), we also give public administration and industry access to computing power»; «Data hall handover Early December 2024»; «Delivery of hardware End of March 2025»; «Ordinary operation Autumn 2025»
- Kvalitet: selskapets egne tall (statseid selskap)
- Usikkert: Sigma2 eier ikke datasenteret; hallen ligger i et privat datasenter (Lefdal er i Statnetts register med 16,2 MW tilknyttet i 2025, K22-005). Olivias effekt er ikke lest i primærkilde (en fagavis oppgir 219 kW; ikke verifisert), så anlegget er lite sammenlignet med området ellers. Kommunale eiere av datasentre er ikke undersøkt (se «Hull»). Tidslinjen er Sigma2s plan («Roadmap to launch»); om ordinær drift faktisk startet høsten 2025, står ikke på siden.
- Lest: ja (begge sidene)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Begge sidene hentet på nytt; sitatene står ordrett, og «a 400 m² hall» står på Olivia-siden. Tidslinjen har også «Inauguration 17 June 2025 in our data hall at Lefdal Mine Data Centers».
Norden (spørsmål 9)
K22-031 Danmark: Energinet stanset nye tilslutningsavtaler 2.3.2026; 60 GW nytt forbruk i kø mot 7 GW maksimalt forbruk
- Påstand: Energinet innførte 2.3.2026 en midlertidig pause i inngåelsen av nye nettilslutningsavtaler, først for tre måneder, fordi om lag 60 GW nytt forbruk sto i kø på tvers av transmisjons- og distribusjonsnettet, mot et maksimalt dansk forbruk på om lag 7 GW. Prosjekter med inngått avtale ble ikke berørt. NVE skriver at datasentre utgjør om lag 40 % av de nye store tilknytningssakene i Danmark.
- Tall: 60 GW i kø; 7 GW maksimalt forbruk; pause tre måneder fra 2.3.2026; datasentre ca. 40 % (NVE).
- Spenn: ingen.
- Kilde: (a) Energinet, «Energinet indfører midlertidig pause i nye nettilslutninger og sætter turbo på akutpakke», pressemelding 2.3.2026, https://via.ritzau.dk/pressemeddelelse/14813920/energinet-indforer-midlertidig-pause-i-nye-nettilslutninger-og-saetter-turbo-pa-akutpakke?publisherId=10304728&lang=da (b) NVE, rapport 17/2026 (URL som K22-011), PDF-s. 4 og 23.
- Sitat: (a) «I dag ligger der samlet omkring 60 gigawatt nyt forbrug i kø på tværs af transmissions- og distributionsnettet. Til sammenligning er Danmarks maksimale elforbrug cirka 7 gigawatt.»; «Den midlertidige pause varer i tre måneder»; «Projekter med allerede indgået nettilslutningsaftale påvirkes ikke.» (b) «I mars 2026 innførte Danmark en midlertidig stans for å håndtere den kraftige veksten i nye, store tilknytningssaker – der datasentre alene utgjør om lag 40 prosent.»
- Kvalitet: pressemelding (Energinet, statlig systemoperatør) og myndighetsdokument (NVE)
- Usikkert: Pressemeldingen er lest i Ritzau-distribusjonen, ikke på energinet.dk. Andelen 40 % er NVEs gjengivelse og ikke funnet i Energinets tekst som er lest. Pausen varer etter pressemeldingen «i tre måneder eller indtil der er skabt et samlet overblik».
- Lest: ja (pressemeldingen; NVE-rapporten)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Pressemeldingen hentet på nytt (Ritzau, «2.3.2026 13:17:52 CET | Energinet | Pressemeddelelse»); de tre sitatene står ordrett, men det andre fortsetter «… eller indtil der er skabt et samlet overblik …», som er lagt til i Usikkert. NVEs setning står ordrett på PDF-s. 4 og 23 i rapport 17/2026. Den danske avtalen 1.10.2026 bekrefter datoen: «Energinet 2. marts 2026 indførte en tre måneders pause» (K22-032).
K22-032 Danmark: politisk avtale om akutplan (1.10.2026, etter en politisk forståelse 29.6.2026) setter datasentre i laveste prioritetskategori og lar Energinet avvise dem; ny tilslutningsmodell med puljer fra 3.6.2026
- Påstand: Etter pausen innførte Energinet 3.6.2026 en ny tilslutningsmodell der store kunder behandles i puljer etter skjerpede krav til modenhet, fremdrift og nettvennlighet. En bred politisk avtale datert 1.10.2026 (stemmeaftale mellom regjeringen og V, DF, K, EL og ALT), som bygger på en politisk forståelse fra 29.6.2026, deler forespørsler i fire prioritetskategorier; kategori 4 «Visse store energiforbrugere» omfatter som utgangspunkt datasentre, mens datasentre knyttet til samfunnskritiske funksjoner kan prioriteres i kategori 1. Energinet og nettselskapene skal kunne avvise forespørsler i kategori 3 og 4 der det ikke ventes kapasitet i overskuelig fremtid.
- Tall: fire kategorier; ny modell fra 3.6.2026; politisk forståelse 29.6.2026; avtale 1.10.2026.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet, Aftale om akutplan for elnettet, 1. oktober 2026, 7 s., https://www.kefm.dk/Media/639264510806153850/Aftale%20om%20akutplanen.pdf, PDF-s. 2, 3 og 5; omtale av den politiske forståelsen i juni, «Bred politisk opbakning til akutplan for elnettet», https://www.kefm.dk/aktuelt/nyheder/2026/jun/bred-politisk-opbakning-til-akutplan-for-elnettet
- Sitat: «Ved udløb af pausen 3. juni indførte Energinet en ny tilslutningsmodel, hvor store netkunder behandles i puljer og efter skærpede krav til modenhed, fremdrift og netvenlighed, i stedet for løbende som hidtil.»; «Kategori 4: Visse store energiforbrugere Kategorien vil som udgangspunkt omfatte datacentre»; «Energinet og netvirksomhederne skal have mulighed for at afvise anmodninger om nettilslutning i kategori 3 og 4, hvor der ikke forventes tilstrækkelig kapacitet i elnettet over en overskuelig fremtid»
- Kvalitet: myndighetsdokument (departementets politiske avtale)
- Usikkert: Avtalen sier at gjeldende lov ikke gir adgang til å prioritere prosjekttyper, og at et lovforslag skal muliggjøre tiltakene; om loven er vedtatt, er ikke funnet.
- Lest: ja (hele PDF-en ved kontrollen; nyhetssiden ikke åpnet på nytt)
- Kontroll: rettet 2026-11-12. PDF-en lastet ned med curl ved kontrollen (7 sider) og lest med
pdftotext. Forsiden sier «Aftale om akutplan for elnettet 1. oktober 2026 Stemmeaftale mellem Regeringen (Socialdemokratiet, Socialistisk Folkeparti, Moderaterne og Radikale Venstre), Venstre, Dansk Folkeparti, Det Konservative Folkeparti, Enhedslisten og Alternativet», og s. 2 at partiene «29. juni 2026 en Politisk forståelse om en akutplan for elnettet 2026» inngikk for å sende et lovutkast på høring. Før sto «juni 2026» som avtaledato i tittel og kilde, og at PDF-en ikke kunne lastes ned; avtalen er fra 1.10.2026, juni-datoen gjelder den politiske forståelsen. Sitatene står ordrett: «Ved udløb af pausen …» på PDF-s. 2, kategori 4 på s. 3, avvisning på s. 5.
K22-033 Sverige: Svenska kraftnät har 23 650 MW uttak i drift, 7 150 MW tildelt ikke i drift, 5 950 MW reservert og 26 650 MW søkt (9.11.2026)
- Påstand: Svenska kraftnäts oversikt over uttak fra transmisjonsnettet viser 23 650 MW tildelt og i drift, 7 150 MW tildelt i avtale, men ikke i drift (start etter 2026), 5 950 MW reservert ved forhåndsbesked og 26 650 MW søkt i kø, mot en topplasttime på om lag 25 000 MW. Reservert uttak per år for forhåndsbesked: 1 050 (2020), 250 (2021), 3 550 (2022), 700 (2023), 1 900 (2024), 3 700 (2025) og 350 MW (2026 til oktober). Svenska kraftnät har innført et prinsipp om å reservere kapasitet til «allmän samhällstillväxt».
- Tall: som over (MW, avrundet til nærmeste 50); oppdatert 9.11.2026.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Svenska kraftnät, «Tilldelad, reserverad och ansökt effekt», oppdatert 2026-11-09, https://www.svk.se/aktorsportalen/anslut-till-transmissionsnatet/information-om-pagaende-anslutningsarenden/Tilldelad-reserverad-och-ansokt-effekt; «Ny version av Principer och vägledning för anslutning till Stamnätet har publicerats» (2026), https://www.svk.se/press-och-nyheter/nyheter/elmarknad-allmant/2026/ny-version-av-principer-och-vagledning-for-anslutning-till-stamnatet-har-publicerats (søkeutdrag).
- Sitat: «Tilldelad effekt i drift: 23 650 MW Tilldelad effekt inte i drift:7 150 MW Reserverad kapacitet: 5 950 MW Ansökt effekt: 26 650 MW Summa: 63 400 MW»; «Som en jämförelse visas topplasttimmen i Sverige cirka 25 000 MW.»; tabellen «2026 | 4 000 | 350 / 2025 | 1 150 | 3 700 / 2024 | 1 150 | 1 900 / 2023 | 3 050 | 700 / 2022 | 1 100 | 3 550 / 2021 | 1 200 | 250 / 2020 | 500 | 1 050» (kolonnene elproduksjon, elanvändning)
- Kvalitet: statistikk (Svenska kraftnät, statlig systemoperatør)
- Usikkert: Ikke fordelt på næring; hvor mye som er datasentre, står ikke. Nyheten om prinsippet er bare sett i søkeutdrag. Tallene gjelder transmisjonsnettet; mange anlegg tilknyttes lavere. Siden sier selv at tallene viser maksimal effekt «men säger ingenting om hur effekten används».
- Lest: ja (oversiktssiden)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Siden hentet på nytt; begge figurene er merket «Uppdaterad: 2026-11-09». Tallene for elanvändning står i figurens alternative tekst («Tilldelad effekt i drift: 23 650 MW … Summa: 63 400 MW»; figuren for elproduksjon har 35 050 / 6 700 / 8 150 / 18 950 MW). Tabellen over reservert kapasitet per år og sitatet om topplasttimen står ordrett; tabellen gjelder «från år 2020 fram till och med oktober 2026» og er avrundet til nærmeste 50.
K22-034 Finland: Fingrid har mottatt om lag 70 GW forespørsler om nytt forbruk, litt under halvparten datasentre (november 2025)
- Påstand: Fingrid oppga i sin presentasjon av nettutviklingsplanen 2026–2035 (17.11.2025) at selskapet har mottatt forespørsler om tilknytning av forbruk på om lag 70 GW, hvorav litt under halvparten er datasentre, og i tillegg om lag 35 GW for energilagring. Fingrids eldre informasjon om tilknytning (2016) sier at en tilknytning søkes ferdig om lag 24 måneder etter signert prosjekt- eller tilknytningsavtale, med egen tidsplan hvis det kreves større endringer i nettet.
- Tall: ca. 70 GW forbruk (litt under halvparten datasentre); ca. 35 GW lagring (17.11.2025); ca. 24 måneder fra signert avtale (2016).
- Spenn: ingen.
- Kilde: (a) Fingrid, Kantaverkon kehittämissuunnitelma 2026–2035, presentasjon Pohjois-Suomen aluetilaisuus 17.11.2025, https://www.fingrid.fi/globalassets/dokumentit/fi/kantaverkko/kantaverkon-kehittaminen/kantaverkon-kehittaminen_pohjois-suomen-aluetilaisuus-2025.pdf, PDF-s. 17. (b) Fingrid, Kantaverkkoon liittyminen, 16.9.2016, https://www.fingrid.fi/globalassets/dokumentit/fi/palvelut/sahkomarkkinainformaatio/kantaverkkoon-liittyminen.pdf, PDF-s. 8.
- Sitat: (a) «Sähkön kysyntää lisäävien hankkeiden liityntäkyselyitä vastaanotettu ~70 GW • Hieman alle puolet kyselyistä datakeskuksia» (b) «Liityntä pyritään saamaan valmiiksi noin 24 kuukauden kuluessa allekirjoitetusta hanke- ja/tai liittymissopimuksesta.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (Fingrid, statlig systemoperatør; presentasjon og informasjonsark)
- Usikkert: Forespørsler er ikke reservasjoner. 24-månedersmålet er fra 2016 og gjelder selve tilknytningen, ikke tid til et datasenter er i drift. Hvor mange datasentre over 50 MW som er satt i drift i Finland, og hvor fort, er ikke funnet.
- Lest: ja (begge PDF-ene, aktuelle sider)
- Kontroll: bekreftet 2026-11-12. Begge PDF-ene lastet ned på nytt. Presentasjonen (37 sider) har forsidedato 6.11.2025 og regionmøtet «Pohjois-Suomen ja Kainuun aluetilaisuus» 17.11.2025; sitatet står på PDF-s. 17, der punktene står i en liste med «Lisäksi ~35 GW sähkövarasto liityntäkyselyitä» og «Liityntäkyselystä vielä hyvin pitkä matka investointipäätökseen» (fra forespørsel er det langt til investeringsbeslutning). Informasjonsarket er datert 16.9.2016; sitatet står ordrett på PDF-s. 8.
Lagt til ved kontrollen
K22-K01 Teknologirådet (oktober 2026): 955 MW datasentre tilknyttet i september 2026, 930 MW planlagt resten av 2026 og 823 MW i 2027; 4 220 MW reservert og 8 801 MW i kø
- Påstand: Teknologirådets kartlegging av 67 kommersielle datasentre gir 955 MW tilknyttet i september 2026, mot 135 MW i 2019. Hittil i 2026 var 145 MW tilknyttet, og ytterligere 930 MW var planlagt tilkoblet innen utgangen av året, og 823 MW i 2027. Per september 2026 var 4 220 MW reservert til datasentre fram til 2035 og 8 801 MW i kø. Rapporten bruker 70 % kapasitetsfaktor (THEMAs snitt for nordiske datasentre) og regner med at alle prosjekter realiseres.
- Tall: 955 MW tilknyttet (september 2026; 829,4 MW av dem etter 2019); 145 MW tilknyttet 2026 til september; 930 MW planlagt resten av 2026; 823 MW planlagt 2027; 4 220 MW reservert; 8 801 MW i kø; kapasitetsfaktor 70 %. Beregnet her: planlagt 2026 mot faktisk til september = 930 / 145 ≈ 6,4.
- Spenn: 955–964 MW (rapporten bruker begge tallene, fotnote 29 og 31).
- Kilde: Teknologirådet, Datasentre i Norge – vurderinger av samfunnsnytte, oktober 2026, 85 s., ISBN 978-82-8400-045-9, https://media.wpd.digital/teknologiradet/uploads/2026/10/Datasentre-i-Norge.pdf, PDF-s. 11–13; publikasjonssiden https://teknologiradet.no/publication/datasentre-i-norge-vurderinger-av-samfunnsnytte.
- Sitat: «I september 2026 hadde de 67 kommersielle datasentrene i Teknologirådets kartlegging[27] en samlet tilknyttet kapasitet på 955 MW.» (s. 11; fotnotenummeret står i teksten); «Rapporten legger til grunn en kapasitetsfaktor på 70 prosent, som er THEMAs gjennomsnittlige antakelse for datasentre i Norden.» (s. 11); «Hittil i 2026 har 145 MW fra datasentre blitt tilknyttet nettet.»; «Ytterligere 930 MW er planlagt tilkoblet innen utgangen av året.»; «I 2027 skal ytterligere 823 MW etter planen tilknyttes» (s. 12); «Per september 2026 er det reservert 4 220 MW i Statnett sine systemer frem til 2035.»; «I våre anslag tar vi utgangspunkt i at alle prosjekter realiseres, det for å vise et mulig bilde av utviklingen.»; «Per september 2026 står datasentre med 8801 MW i kapasitetskø hos Statnett, med siste ønsket tilknytning i 2034.» (s. 13)
- Kvalitet: offentlig utredning (Teknologirådet)
- Usikkert: Tallene bygger på Statnetts register lest i september 2026 pluss egne kilder (NVEs 135 MW for 2019, 30 MW fra andre kilder, 20 MW ASP Dalekvam, 10 MW Terakraft Sauda), og skiller seg derfor fra K22-005 og K22-006 i avgrensning og dato. 930 MW «planlagt» er registerets planlagte datoer, ikke en prognose; mot 128–145 MW faktisk tilknyttet i 2026 viser det hvor langt planlagte datoer ligger foran det som skjer.
- Lest: ja (PDF, s. 11–13 og fotnotene)
- Kontroll: lagt til ved kontrollen 2026-11-12 som motstemme på tilknyttet kapasitet og kø. PDF lastet ned og lest med
pdftotext -layout; sitatene står ordrett på sidene som er oppgitt.
K22-K02 Statnetts register sammenholdt: WS Computing i Skien gikk fra reservasjon (5.11.2023) til 120 MW tilknyttet (12.4.2026) på 2,4 år; fem saker står både som reservert og tilknyttet
- Påstand: Når reservasjonslista og lista over tilknyttet kapasitet i Statnetts register legges ved siden av hverandre, står fem datasentersaker i begge. For WS Computing i Skien (22/00602) er 120 MW reservert 5.11.2023 og 120 MW tilknyttet 12.4.2026; samme sak har 480 MW i kø med moden bestilling i mars 2022. For tre andre er bare deler tilknyttet: Lefdal (21/00298) har 64 MW reservert 30.10.2018 og 16,2 MW tilknyttet 6.10.2025; SI OSL 04 (21/00172) 16 MW reservert 25.1.2021 og 7 MW tilknyttet 1.12.2024; Nscale ved Svartisen (22/00665) 30 MW reservert 2.10.2025 og 10 MW tilknyttet 29.1.2025. Bluebite (21/00347) har 1 MW reservert 30.6.2023 og 4 MW tilknyttet 30.12.2022.
- Tall: WS Computing: reservert 5.11.2023, tilknyttet 12.4.2026, 120 MW. Beregnet her: 2,4 år fra reservasjon til tilknytning. Lefdal 6,9 år fra reservasjonsdatoen til første tilknyttede del; SI OSL 04 3,9 år.
- Spenn: 2,4–6,9 år (beregnet her; bare WS Computing gjelder samme MW i begge lister).
- Kilde: Statnett, «Statistikk om tilknytningssaker» (Power BI, som K22-005), sakslistene «Liste over saker med reservert kapasitet – Forbruk (MW)», «Liste over saker med tilknyttet kapasitet – Forbruk (MW)» og «Liste over saker i kapasitetskø – Forbruk (MW)», lest 12.11.2026.
- Sitat: cellene i reservasjonslista: «22/00602 | Rød TRA | NO2 | WS Computing AS | Datasenter | 120 | 05.11.2023»; i lista over tilknyttet kapasitet: «22/00602 | Rød TRA | WS Computing AS | Datasenter | 12.04.2026 | 120,00 | 120,00»; i kølista: «22/00602 | ELB1426 | Rød TRA | Telemark og Vestfold | NO2 | WS Computing AS | WS Computing AS | Datasenter | 480» (datoen for moden bestilling er lest som mars 2022; dagen er ikke lest). Utvalg av celler i hver rad.
- Kvalitet: statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
- Usikkert: Reservasjonsdatoen i lista er datoen for den kapasiteten som fortsatt står som reservert; når bare deler er tilknyttet, kan den gjelde et senere trinn enn det tilknyttede (for Svartisen og Bluebite er reservasjonen nyere enn tilknytningen). For WS Computing er MW like i begge lister, så det er trolig samme kapasitet, som ennå ikke er flyttet fra reservert til tilknyttet (K22-024, tolkning). Saksnumrene sier ikke når en sak startet (Bulk har 23/00861 og ble tilknyttet 2019).
- Lest: ja (alle tre sakslistene lest ut av tabellcellene i nettleser)
- Kontroll: lagt til ved kontrollen 2026-11-12. Gir en tredje datert observasjon av tid til drift (forskeren hadde to, K22-021 og K22-022) og et motstykke til NVEs antakelse om fem år fra reservasjon til første byggetrinn (K21-089).
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3): delvis. Økta åpnet selv sakslistene i nettleser 12.11.2026. Reservasjonslista filtrert på WS Computing AS: «NO2 | WS Computing AS | Datasenter | 120 | 05.11.2023», planlagt tilknytning «30.12.2026». Lista over tilknyttet kapasitet: «22/00602 | ELB1426 | Rød TRA | Telemark og Vestfold | WS Computing AS | Datasenter | 12.04.2026 | 120,00», alt på ordinære vilkår. Regnet på nytt: 2,4 år. Reservasjonslista viser også 480 MW reservert til samme kunde i NO1 (24/01801, Tegneby, reservert 06.09.2026). Merk: 120 MW er ikke den største enkelttilknytningen av et datasenter i registeret; Tydal Data Center står med 180,00 MW, hvorav 100,00 på ordinære vilkår (K22-005). 120 MW er det største en sak har fått på ordinære vilkår. De fire andre sakene og kølista er ikke lest av økta.
K22-K03 Statnett LMA26: om lag 4 200 MW reservert og 8 800 MW i kø til datasentre; datasenterforbruket doblet seg fra 1,6 TWh (2024) til 3,2 TWh (2025)
- Påstand: Statnett oppgir i LMA26 at om lag 4 200 MW forbruk er reservert til datasentre og om lag 8 800 MW står i kø, som til sammen ville gi om lag 80 TWh om alt ble realisert. Datasenterforbruket doblet seg fra 1,6 TWh i 2024 til 3,2 TWh i 2025. I NO1 og NO2 utgjør datasentre over 70 % av reservert kapasitet.
- Tall: ca. 4 200 MW reservert; ca. 8 800 MW i kø; ca. 80 TWh; 1,6 TWh (2024) og 3,2 TWh (2025). Beregnet her: 80 TWh / ((4,2 + 8,8) GW × 8,76) = 70 % brukstid.
- Spenn: kø 8 800 (LMA26) til 10 774 MW (registeret 12.11.2026, K22-004).
- Kilde: Statnett, Langsiktig markedsanalyse 2026–2060, oktober 2026 (URL som K22-009), PDF-s. 56.
- Sitat: «Kraftforbruket til datasentre doblet seg fra 1,6 TWh i 2024 til 3,2 TWh i 2025.»; «Det er reservert ca. 4200 MW forbruk til datasenter, og ca. 8800 MW er i kapasitetskø. Hvis alt dette skulle bli realisert vil det i sum gi om lag 80 TWh forbruk til datasentre i Norge.»; «Her utgjør datasenter over 70 % av reservert kapasitet.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: Statnetts historikk (1,6 og 3,2 TWh) er lavere enn NVEs (2,1 og 3,3 TWh, K22-011); kildene oppgir ikke hvorfor. Køtallet er fra før pressemeldingen 9.11.2026 (9 100 MW) og registeret 12.11.2026 (10 774 MW).
- Lest: ja (s. 56 som tekst og bilde)
- Kontroll: lagt til ved kontrollen 2026-11-12. Sitatene står ordrett på PDF-s. 56 i Statnetts egen fil.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T): bekreftet. Slått opp i Statnetts langsiktige markedsanalyse 2026–2060 (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): «reservert ca. 4200 MW forbruk til datasenter, og ca. 8800 MW er i» står slik (tospaltet side; resten av setningen er ikke slått opp av økta).
K22-K04 Statnett (juni 2026): prosjekter med forbruk på 100 MW eller mer må i utgangspunktet kunne realiseres innen seks år for å regnes som modne
- Påstand: I oppsummeringen av høringen om strengere modenhetskrav for forbrukstilknytninger på 100 MW eller mer svarer Statnett at seksårsregelen gjelder hele det omsøkte volumet, og at et prosjekt i utgangspunktet må kunne realiseres i løpet av seks år; behov ut over dette må søkes om i egen søknad. Forslaget ble sendt ut 24.4.2026 og drøftet i dialogmøte 7.5.2026.
- Tall: 6 år; terskel 100 MW; forslag 24.4.2026; høringsfrist 29.5.2026.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Statnett, Oppsummering av høringsinnspill – innskjerping av modenhetskrav for forbrukstilknytninger ≥ 100 MW, juni 2026, 17 s., https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/horinger-og-konsultasjoner/endring-av-modenhetskrav/oppsummering-av-horingsinnspill-om-strengere-modenhetskrav-for-forbrukstilknytninger---100-mw.pdf, PDF-s. 3 og 10.
- Sitat: «6-års regelen gjelder for hele det omsøkte volumet. Behov utover dette må omsøkes i egen søknad.»; «Relevans er knyttet til modenhetsvurderingen og at et prosjekt i utgangspunktet må kunne realiseres i løpet av 6 år.» (s. 10, tospaltet side; setningene er satt sammen fra venstre spalte); «Forslaget ble sendt ut for innspill 24.04.2026 og gjennomgått i dialogmøte 7. mai 2026.» (s. 3)
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF, høringsoppsummering)
- Usikkert: Oppsummeringen er Statnetts svar på innspill, ikke selve kriteriesettet; når kravene trådte i kraft, er ikke lest i primærkilde (en sekundærkilde sier 1.7.2026; ikke verifisert). Om datasentre i kø får seksårsfristen forskjøvet med køtiden, beskriver dokumentet i en figur som ikke er lest. Regelen gjelder Statnetts saker, ikke regionale nettselskaps egne kriterier.
- Lest: ja (PDF, s. 1–3 og 10; høringssiden og høringssvarene bare sett i søkeutdrag)
- Kontroll: lagt til ved kontrollen 2026-11-12 fordi K22-025 sa at forskriften ikke har en fast frist og at nettselskapenes kriterier ikke var lest. Funnet ved Tavily-søk på statnett.no (6 treff, 4 relevante: høringssiden, oppsummeringen, Norsk Datasenterindustris og Distriktsenergis høringssvar). Sitatene står i PDF-en på de oppgitte sidene.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3): bekreftet. Slått opp i oppsummeringen (kontrollørens nedlastede PDF i
del5T/22, tekstuttrekk): «6-års regelen gjelder for hele det omsøkte volumet. Behov utover dette må omsøkes i egen søknad.», «Relevans er knyttet til modenhetsvurderingen og at et prosjekt i utgangspunktet må kunne realiseres i løpet av 6 år.» og «Forslaget ble sendt ut for innspill 24.04.2026 og gjennomgått i dialogmøte 7. mai 2026.» står slik.
Uenighet i kildene
- Hvor mye datasenterkapasitet som er tilknyttet: Statnetts pressemelding sier 800 MW (K06-016), Statnetts register 868,4 MW (K22-005), Menon 761 MW aktivt (K06-015), Teknologirådet 955 MW per september 2026 (K22-K01), SSB 794 MW «i bruk» per april 2026 (K07-020). Avviket er avgrensning (kontrollen): registeret dekker saker fra 5 MW tilknyttet fra november 2018; Teknologirådet legger til NVEs 135 MW fra før 2019 og 30 MW fra andre kilder; Menon teller aktive anlegg; SSB måler bruk. Teknologirådet oppgir selv både 955 og 964 MW for samme tall (fotnote 29 og 31).
- Hvor mye som står i kø: LMA26 ca. 8 800 MW (oktober 2026, K22-K03), Teknologirådet 8 801 MW (september 2026, K22-K01), pressemeldingen 9 100 MW (9.11.2026, K06-016), registeret 10 774 MW (12.11.2026, K22-004), NVE «9 GW» per mai 2026 (K06-013). Kontrollen fant at datoen forklarer mest: 1 178 MW av køen i registeret har moden bestilling datert 1.9.2026 eller senere. Dobbelttelling av reservasjoner på særlige vilkår kan forklare høyst 882 MW (tre saker står både reservert og i kø, K22-004). Hvilket uttrekk pressemeldingen bygger på, står ikke.
- Datasenterforbruk i 2030: NVE 8,0 TWh (K22-011), Statnett Medium 9 TWh (K22-010), alt reservert med aktørenes opptrapping 14 TWh (K22-010), Menon 13–24 TWh (K06-015). I 2035: NVE Basis 8, Datasenter 14 og Høy datasenter 25 TWh (K06-013), Statnett om lag 16 TWh (avlest, K22-010) og 24 TWh for alt reservert.
- Kraftbalansen i sør: NVE venter at overskuddet i sørlige Norge halveres fra om lag 10 til om lag 5 TWh mot 2030 (K22-014) og når 15,8 TWh i 2035 i Basis (beregnet her, K22-013). Statnetts Medium har 7 TWh i Sør-Norge i 2026, 1 TWh i 2031 og 4 TWh i 2035 (K22-015). Begge forutsetter 9 TWh havvind (NVE Basis 7 TWh landvind og 9 TWh havvind for hele landet, K22-017; Statnett Medium «godt hjulpet av 9 TWh havvind» i sør, K22-015), så havvind alene forklarer ikke avviket. Det som skiller, er trolig landvind og forbruksveksten i sør: Statnett legger den største veksten til Sør-Norge og har høyere datasenterforbruk (10 TWh i 2031) enn NVE (8 TWh i 2030) (tolkning). Utgangsåret er også ulikt (NVE 2025, Statnett 2026). Ingen av kildene forklarer avviket mot den andre.
- Kraftbalansen i Nord-Norge: NVE: 9 TWh i dag, halvert mot 2030 (K22-014) og 7,9 TWh i 2035 i Basis (K22-013). Statnett: om lag 7 TWh i dag, 2 TWh etter fem år (K22-015). NVEs 2025-tall (8,6 TWh, normalår) og Statnetts 2026-tall (7 TWh) avviker også for i dag; utgangsåret er ulikt, og ingen av kildene oppgir avstemming.
- Langsiktig balanse for Norge: NVE Basis 19,6 TWh i 2035 (K22-013); Statnett «en energibalanse rundt null» (K22-016). NVEs egne scenarioer spenner fra −3,6 til 19,6 TWh.
- Hvor mye reservasjoner som blir realisert: NVE vekter med 25/50/75 % etter modenhet (K21-089); registeret viser at datasentre har fått trukket tilbake 315 MW siden 2022 mot 558 MW tilknyttet (64 % tilknyttet, beregnet her, K22-008). Forholdet mellom Statnetts Medium og alt reservert (9 / 14 TWh) er fjernet ved kontrollen: Medium er samlet forbruk, reservert er vekst (K22-010). Teknologirådet regner med at alt som er reservert, realiseres, for å vise et mulig bilde (K22-K01). Tallene måler ulike ting og kan ikke settes likt.
Parameterkandidater
| størrelse | sentral verdi | spenn | enhet | år og prisår | konvensjon | poster | hva som taler for sentralverdien |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Datasenterkapasitet tilknyttet (utgangsnivå) | 868 | 761–955 | MW tilknyttet (ikke last) | sept.–nov. 2026 | MW uttak, saker ≥ 5 MW i Statnetts register; 955 inkluderer anlegg fra før 2019 og under 5 MW | K22-005, K06-016, K06-015, K22-K01 | Statnetts eget register, per sak |
| Tilknyttet per prisområde | NO1 193; NO2 277; NO3 269; NO4 129; NO5 0 | – | MW | 2018–okt. 2026 | som over | K22-005 | Registerets prisområdefilter |
| Reservert til datasentre per prisområde | NO1 1 413; NO2 1 950; NO3 96; NO4 477; NO5 270 (sum 4 205) | – | MW | nov. 2026 | MW uttak, «reservert» | K22-004 | Registeret, samme sum som Statnetts 4 200 MW |
| Kø til datasentre per prisområde | NO1 2 220; NO2 3 668; NO3 1 745; NO4 2 248; NO5 894 (sum 10 774) | 8 800–10 774 | MW | sept.–nov. 2026 | beholdning som vokser raskt; 1 178 MW har moden bestilling fra 1.9.2026 | K22-004, K06-016, K22-K01, K22-K03 | Registeret 12.11.2026; summene per område stemmer med totalen |
| MW nytt datasenterforbruk som kan tilknyttes per år, nasjonalt (planlagt) | 650 (2027), 738 (2028), 477 (2029), 480 (2030), 608 (2031), 353 (2032), 139 (2033), 0 (2034), 10 (2035) | 750 MW har planlagt dato innen 2026 (120 av dem alt tilknyttet), men bare 128 MW ble tilknyttet i 2026 til 9.10 | MW per år | 2027–2035 | planlagt tilknytningsdato for reservasjoner, ikke prognose | K22-006, K22-005 | Eneste kilde med planlagt år per reservasjon; forsinkelser gjør tallene til et øvre anslag (tolkning) |
| Planlagt tilknytning per prisområde, kumulativt | innen 2027: NO1 368, NO2 538, NO3 17, NO4 427, NO5 50; innen 2030: NO1 923, NO2 1 329, NO3 96, NO4 477, NO5 270 | – | MW | 2027 og 2030 | som raden over | K22-006 | Registeret, lest ved kontrollen |
| MW per år, faktisk tilknyttet (historikk) | 135 | 18–268 | MW per år | 2022–2025 | snitt beregnet her | K22-005 | Registeret |
| Lastprognose for reservert datasenterforbruk (Statnett) | ca. 2 900 i 2030 | ca. 800 (2026) – ca. 4 200 (2034–2035) | MW | 2026–2035 | avlest kurve, aktørenes opptrapping | K22-009 | Statnetts nyeste analyse |
| Datasenterforbruk Norge per år | NVE: 4,1 / 4,6 / 5,8 / 7,4 / 8,0 | Statnett Medium 4 / 4 / 6 / 7 / 9 (samlet forbruk); forbruk fra reservasjonene 2 / 5 / 8 / 11 / 14 (vekst, ikke samlet forbruk) | TWh | 2026–2030 | normalår | K22-011, K22-010 | To uavhengige myndighetsanslag ligger nær hverandre (8–9 TWh i 2030) |
| Datasenterforbruk 2035 per budområde (tillegg over Basis) | Datasenter: NO1 +0,6, NO2 +2,7, NO3 +0,9, NO4 +2,1, NO5 −0,8 | Høy datasenter: +3,5 / +9,2 / +1,4 / +3,5 / −0,7 | TWh | 2035 | beregnet her fra NVEs tabell 2 | K22-012 | NVEs eneste fordeling per område |
| TWh overskudd per område, 2025 | NO1 −17,4; NO2 14,8; NO3 −3,2; NO4 8,6; NO5 12,6; Norge 15,4 | Statnett: NO4 7, NO3 −2, Sør 7 (2026) | TWh, normalår | 2025 | NVE kraftbalanse | K22-013, K22-015 | NVEs tabell |
| TWh overskudd per område, 2030 | Norge ca. 4; NO4 ca. 4,5; NO3 ca. −5; sør ca. 5 | Statnett 2031: NO4 3, NO3 −2, Sør 1 | TWh, normalår | 2030–2031 | NVE i tekst («halveres») | K22-014, K22-015 | NVEs nyeste analyse til 2030 |
| TWh overskudd per område, 2035 | Basis: NO1 −18,5; NO2 20,9; NO3 −4,1; NO4 7,9; NO5 13,4; Norge 19,6 | Norge −3,6 (høyere forbruk, ingen vind) til 19,6; Statnett Sør 4, NO4 2, NO3 −1 | TWh, normalår | 2035 | NVE scenario | K22-013, K22-017, K22-015 | NVEs tabell; Basis forutsetter 16 TWh ny vind, så sentralverdien er optimistisk (tolkning) |
| Andel av reservert kapasitet som blir forbruk | ingen kilde for en målt andel | NVE-skjønn 25 / 50 / 75 % etter modenhet; 64 % (tilknyttet mot tilbaketrukket, beregnet her) | andel | 2022–2026 | se K22-008 | K21-089, K22-008, K22-010 | NVEs vekting er eneste offentlige metode; registeret viser få kanselleringer for datasentre |
| År fra beslutning til første MW | ingen kilde for et snitt | 0,5 (Tydal, konsesjon til tilknytning på eksisterende anlegg) – 2,4 (Skien, reservasjon 5.11.2023 til 120 MW tilknyttet 12.4.2026) – 4,8 (Skien, tomtekjøp til første MW); NVE: 5 år fra reservasjon til første byggetrinn; Statnett: prosjekter ≥ 100 MW må kunne realiseres innen 6 år | år | 2019–2026 | ulike startpunkter | K22-021, K22-022, K22-K02, K21-089, K22-K04 | Tre eksempler og NVEs antakelse; ikke sammenlignbare startpunkter |
| Tidligste driftsår for nytt anlegg på 100 MW besluttet 2027 | ingen kilde | nye reservasjoner tidligst etter at stansen oppheves (Statnett venter senest 1.8.2027), deretter kø på 8 800–10 774 MW foran | år | – | – | K22-001, K22-004 | – |
| Tidligste driftsår for nytt anlegg på 1 000 MW besluttet 2027 | ingen kilde | ny ledning 8–12 år (K17-027) hvis nettet må forsterkes | år | – | – | K17-027, K22-004 | – |
| Andel av tilknyttet datasenterkapasitet på vilkår | 22 % (187 av 868 MW, beregnet her) | – | andel | 2018–2026 | tre anlegg | K22-019 | Registeret |
| Rom i nasjonal kraftbalanse 2030 | ca. 4 TWh (ca. 0,65 GW ved 70 % brukstid, beregnet her) | 0,51–0,91 GW ved 90–50 % brukstid (beregnet her) | TWh | 2030 | normalår | K22-014 | NVE; 70 % er forutsetningen hos NVE, Statnett og Teknologirådet |
Søkt uten funn
- Hvor mange MW som kan tilknyttes under stansen (har eller venter på fos § 14-godkjenning): søkt i Statnetts pressemelding 9.11.2026, Statnetts tilknytningsstatistikk (fire dashbordsider; ingen felt for fos § 14-status) og Stortingets spørsmål 15:568 (ikke besvart). Nevner: 3 kilder, 0 tall. Tavily-søk «Statnett midlertidig stans datasentre fos § 14 vedtak spørsmål og svar» (fra 1.11.2026): 8 treff, 1 relevant primærkilde (stortingsspørsmålet).
- Dato for nettreservasjon for de tilknyttede anleggene: registeret over tilknyttet kapasitet har bare tilknytningsdato. Nevner: 28 saker, 0 med reservasjonsdato. Ved kontrollen ble lista sammenholdt med reservasjonslista: fem saker står i begge, og for én (WS Computing, 120 MW) kan tid fra reservasjon til tilknytning måles (K22-K02).
- Planlagt tilknytning per prisområde og år: tatt ut ved kontrollen for 2027 og 2030 (K22-006); andre år per prisområde er ikke tatt ut.
- MW tilknyttet på vilkår for alle næringer, timer per år og varsling: søkt i RME-rapport 2/2026 (grep «vilkår», 4 treff, 0 tall), Statnetts side om vilkårstyper (0 tall) og Statnetts side om tilknytning (søkeutdrag). Nevner: 3 kilder, 0 tall. Banken har samme hull for utkoblingstimer (K17, «Søkt uten funn»).
- RMEs eller Statnetts forslag om endrede vilkårsordninger i 2025–2026: Tavily-søk «tilknytning med vilkår om utkobling RME høring endring forskrift 2026 fleksibel tilknytning» (8 treff, 1 relevant: Statnetts vilkårstyper) ga ingen høring om nye vilkår. Energinet har sendt «permanent begrænset netadgang» for produsenter på høring (bare sett i søkeutdrag).
- Høringsnotat eller tidsplan for konsesjonsordningen ut over «høsten 2027»: Tavily-søk på regjeringen.no etter høringer om energiloven og tilknytningsplikt fra 1.3.2026: 6 treff, 0 om datasenterkonsesjon (1 om prioritering av hensyn til nasjonal sikkerhet, som banken har i K06-018).
- Regler for å overta eller gjenbruke en annen kundes nettkapasitet eller reservasjon: Tavily-søk «overdragelse av reservert nettkapasitet til ny eier RME tilknytning gjenbruk kapasitet nedlagt industri» (nve.no, statnett.no, regjeringen.no): 8 treff, 2 relevante (Freyr-saken og Statnetts omfordeling av 90 MW og 250 MW i nord), 0 om overdragelse. NEM kapittel 3 (lest) har ingen bestemmelse om overdragelse.
- Liste over nedlagte industritomter med eksisterende nettilknytning: ikke funnet. Listen over tilbaketrukne saker i Statnetts register finnes; ved kontrollen er bare datasentersakene gjennomgått (sju saker, K22-008).
- Hvor fort store datasentre er satt i drift i Sverige, Finland og Danmark: Svenska kraftnäts oversikt har ingen næringsfordeling; Fingrids to dokumenter har bare andel datasentre i forespørsler; Energinets og departementets tekster har ingen tider. Nevner: 5 kilder, 0 med tid fra beslutning til drift for et navngitt datasenter.
- Bitdeers børsmelding om ombygging av Tydal (ferdig desember 2026): bare sett i omtaler (søkeutdrag); SEC-dokumentet 6-K er ikke åpnet og ikke brukt.
Hull
- Tidligste driftsår for et nytt anlegg på 100 MW og på 1 000 MW besluttet i 2027: ingen kilde. Det kildene gir, er rammene: ingen nye reservasjoner før stansen oppheves (Statnett venter senest 1.8.2027, K22-001), 8 800–10 774 MW datasenterkapasitet i kø foran (K22-004), seks års tidshorisont i Statnetts modenhetskrav for prosjekter på 100 MW eller mer (K22-K04), flere områder der alt er reservert (K17-001 til K17-005), ledetid 6–12 år for ny stasjon eller ledning (K17-027) og fem år i snitt fra reservasjon til første byggetrinn (K21-089). Et årstall må modelleres som et scenario.
- Hvor mange av de 4 205 reserverte MW som står i 420 kV-nettet og ikke har fos § 14-godkjenning: avgjør hvor mye av K22-006 som faktisk kan komme før kravene er godkjent. Svaret på Stortingets spørsmål (K22-002) bør hentes.
- Utnyttelse av tilknyttet kapasitet: registeret viser tilknyttet MW, NVE forbruk i TWh. Om lag 3,3 TWh i 2025 mot om lag 740 MW tilknyttet ved utgangen av 2025 i registeret ville gitt en snittlast på om lag halvparten (3,3 / 8,76 = 0,38 GW, beregnet her), men registeret dekker ikke alle datasentre, så tallet er ikke brukt.
- Kraftbalanse per prisområde for 2027–2029 og 2031–2034: NVE gir 2025, 2030 (tekst) og 2035; Statnett 2026, 2031 og 2035. Årene mellom er ikke funnet.
- Kommunale eiere av datasentre eller datasentertomter: ikke undersøkt i denne økta.
- Funksjonskravene Statnett vil stille: ikke publisert (K17, «Søkt uten funn»); de avgjør hvor fort stansen oppheves.
Kontrollrapport
Kontrollert 2026-11-12 av uavhengig kontrollør. Primærkildene ble hentet på nytt til kontrollørens egen mappe (curl, pdftotext -layout, pdftoppm for figurer); Statnetts register ble åpnet i nettleser, og sakslistene ble lest ut av tabellcellene. Forskerens nedlastinger ble ikke brukt som bevis.
| Antall | |
|---|---|
| Poster kontrollert | 34 |
| Bekreftet (noen med supplert Usikkert eller kilde) | 25 |
| Rettet | 9 (K22-001, 004, 006, 007, 010, 018, 021, 025, 032) |
| Ikke bekreftet | 0 |
| Lagt til | 4 (K22-K01 til K22-K04) |
Viktigste rettelser.
- K22-010: forholdet «Medium / alt reservert = 64 %» er fjernet. Medium er datasentrenes samlede forbruk, «reservert forbruk» er vekst fra reservasjonene; stjernefotnoten på s. 64 hører til «Reservert forbruk*». Samme feil er fjernet fra «Uenighet i kildene».
- K22-032: den danske avtalen er datert 1.10.2026 (stemmeaftale), ikke juni 2026; juni-datoen (29.6.2026) gjelder en politisk forståelse. PDF-en lot seg laste ned og er lest med sidetall.
- K22-004: forklaringen på at køen er 10 774 MW og ikke 9 100 MW er endret. Dobbelttelling av særlige vilkår kan forklare høyst 882 MW (tre saker); datoen forklarer mest (1 178 MW har moden bestilling fra 1.9.2026, og LMA26 og Teknologirådet oppgir ca. 8 800 MW for september–oktober).
- K22-007: søylene summerer til 4 155 MW, ikke 4 205; 50 MW (Rana, «Freyr / T1 Energy») har ingen reservasjonsdato. «Ennå ikke tilknyttet» om de 563 MW var for sterkt.
- K22-006: utvidet med alle år og med fordeling per prisområde for 2027 og 2030; 120 MW av det som er planlagt innen 2026, er alt tilknyttet.
- K22-001: datoen 1.8.2027 er Statnetts forventning, ikke en sluttdato; tiltaket gjelder «store uttakskunder med særegen uttaksprofil, typisk datasentre».
- K22-025: «minst ti år» og «tilgjengeliggjøre»; Statnetts seksårsregel for prosjekter på 100 MW eller mer (K22-K04) er lagt til.
- Mindre: K22-018 fikk publiseringsdato (10.12.2025), K22-021 fikk søknadens egen setning om bitcoin til KI.
Uenighetene forskeren listet. Tilknyttet 761 / 800 / 868 / 955 MW forklares av avgrensning (Teknologirådet legger til anlegg fra før 2019 og under registerets terskel). Kø 8 800 / 9 100 / 10 774 MW forklares mest av dato. For overskuddet i sør forutsetter både NVE og Statnett 9 TWh havvind, så forskerens forklaring (vind hos NVE mot lav produksjonsvekst hos Statnett) er svekket. Forskjellen ligger trolig i landvind og forbruksvekst (tolkning).
Det som ikke lot seg kontrollere.
- Datakallene bak Power BI svarte ikke fra kommandolinja, så registeret er lest i nettleser (skjerm og tabellceller), ikke som rådata.
- Hvor mange reserverte MW som står i 420 kV-nettet eller har fos § 14-godkjenning: registeret har ikke de feltene, og Stortingets spørsmål 15:568 var fortsatt ubesvart 12.11.2026.
- Lista over tilknyttet kapasitet har ingen prisområdekolonne. Fordelingen per område er kontrollert ved å gruppere radene.
- Datoen for moden bestilling i kø for 22/00602 er bare lest til måned.
- Når Statnetts seksårsregel trådte i kraft.
- Avtaledatoen for NVE 37/2026 (29.10.2026) står bare i Stortingets dokument; PDF-en sier «Oktober 2026».
- Svenska kraftnäts nyhet om «allmän samhällstillväxt», Energinets egen nettside og Bitdeers børsmelding er ikke åpnet.
Motstemmer. Etter kilder som mener ledig kapasitet er større eller mindre enn Statnett sier, ble det gjort tre Tavily-søk (26 treff). Bare Teknologirådet (K22-K01) har egne tall. Ingen myndighets- eller forskningskilde med et tallfestet anslag på mer ledig kapasitet ble funnet. Dok. 8:156 S (2025–2026) foreslår bedre utnyttelse av nettet uten tall. En blogg som sier at datasentrene bruker under 40 % av avtalt kapasitet, er sekundær og ikke brukt. Teknologirådets 930 MW planlagt mot 145 MW faktisk tilknyttet i 2026 støtter at planlagte datoer er et øvre anslag.
Hvor fila er svakest.
- Tid fra beslutning til drift. Det finnes tre observasjoner med ulike startpunkter (Tydal 0,5 år, WS Computing 2,4 år fra reservasjon, Skien 4,8 år fra tomtekjøp) og ingen for et nytt anlegg på ny tomt etter 2023.
- Hvor mye som faktisk kan tilknyttes under stansen. Det er ukjent, og det avgjør 2027–2028.
- Registeret er et øyeblikksbilde som endrer seg fra uke til uke (kø +1 000 MW i september 2026). Planlagte datoer ligger langt foran det som blir realisert, og tilknyttede anlegg kan fortsatt stå som reservert.
- 70 % brukstid er en felles forutsetning (NVE, Statnett, Teknologirådet), ikke en målt verdi.