Clarifications 41-61 in chapter 16 and part 6 of the review log. The independent readers found 60 + 17 + 5 + 1 + 0 points. Weaknesses in the comparison of ownership forms that are not corrected are listed in clarification 61. The parameter file and the pre-registration are unchanged; no result for the hypothesis has been computed. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
62 KiB
Fagfellevurdering av spesifikasjonen, utkast 2 og utkast 3
Del 1–3 er gjort 2026-11-11, og del 4 og 5 (uavhengig koding og tester mot fasit) 2026-11-12, alt før noe er regnet. Leserne er språkmodeller (Claude). De leste og rapporterte uten å endre noe. Hvert funn er kontrollert av prosjektet før det er rettet. Funn som gjelder ordlyden i forhåndsregistreringen, ble ikke ført inn der av prosjektet; de ble lagt fram for prosjekteier som åtte forslag (kapittel 15 i spesifikasjonen). Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, og de står nå i forhåndsregistreringen under «Presiseringer». Tabellene under er loggen slik den ble skrevet, og sier derfor «forslag».
Del 1. Forhåndslesing av utkast 2
Én fagfelle (energiøkonomi, samfunnsøkonomisk analyse) kontrollerte dimensjonen i alle 32 ligninger, utledet de 11 utledede på nytt, og holdt spesifikasjonen mot alle mål, samlet dom, eierformkriteriene og de sju reglene i forhåndsregistreringen. Resultat: 9 stoppere, 29 «bør rettes», 6 «kan vente». Dimensjonene gikk opp der symbolene var definert. Feilene lå i definisjoner som manglet eller kolliderte, i koblingen mellom nivåisert form og kontantstrømform, og i beslutningsregler som ikke var låst.
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot ligningen eller avsnittet det gjelder. Funn 9 og 32 er i tillegg kontrollert i primærkilden (Argonne-rapporten, lastet ned og lest): studien bruker regelen «én enhet mer enn lasten krever», og kostnadskurven tilsvarer skalaeksponent 0,84. Ingen funn ble avvist som feil.
| Nr | Funn | Gjort i utkast 3 |
|---|---|---|
| 1 | Utbyggingsbanene var bestemt av resultatet de skulle teste | Fast stige av baner (kapittel 4). Hvilke trinn som gir dommen: forslag 1 til prosjekteier |
| 2 | Statistikken for M3–M6 var ikke valgt | (S37). Forslag 2 til prosjekteier |
| 3 | Ikke låst hvilken eierform, hvilke løsninger og hvilken regnemåte som gir dommen | Heleid statlig selskap i dommen (kapittel 6); regelen «beste løsning» er strøket. Forslag 3 |
| 4 | Forsinkelse i byggingen forsinket ikke første kraft | (S33): tid til første kraft er tid til byggestart pluss byggetid |
| 5 | Ikke sagt hvilke ledd som står i kontantstrømmen; ulykkeskostnaden falt ut av M1 | (S34) og (S35) ledd for ledd; nivåisert kostnad brukes aldri i (S26) |
| 6 | Løsningene ble ikke dimensjonert til M3–M5, og M4 kunne ikke falle | (S39), 5.2 og kapittel 11. M4 vurderes uten tiltak. Forslag 4. At M4 ikke kan bli «holder ikke» på effekt alene, står nå uttrykkelig |
| 7 | Effektivitet etter eierform ble trukket i hovedkjøringen, mot forhåndsregistreringen | Bare følsomhet, slik forhåndsregistreringen sier (kapittel 8) |
| 8 | Diskonteringen var ikke sagt for statens kontantstrøm, subsidieelementet, restverdien og ytre virkninger | Låst i kapittel 6 og 8 og i (S40) |
| 9 | Reserveenhetene hang ikke sammen, og Argonne-testen kunne ikke bestås | (S8) med egen regel for planlagt stans, (S44) for utfall som rammer alle enheter, og testen skrevet om etter studiens egen regel |
| 10 | Eiere utenfor Norge ble trukket fra to ganger i M6; ytre virkninger manglet | (S31) |
| 11 | «Første år med stabil drift» var ikke definert | Kapittel 9 |
| 12 | Prisen på regnekraft hadde tre definisjoner | (S18) i hovedkjøringen; (S17) bare i en navngitt variant; terskelen definert i 3.2 |
| 13 | Ulykkesleddet: feil antall reaktorer, uklart fradrag, ingen skala | (S6) |
| 14 | Investeringen gjaldt én enhet ett sted og hele verket et annet; B var ikke dimensjonert | (S5), (S39) |
| 15 | Hvor prisvirkningen leses av, var ikke sagt | (S38) og (S23): forskjell mellom to punkter på samme kurve |
| 16 | Velferdsleddet tok ikke med flyt mellom norske områder | (S25) regnes for Norge samlet; det som ikke fanges, står i kapittel 13 |
| 17 | Statens kontantstrøm bygget på udefinerte størrelser | (S30) med definisjoner |
| 18 | Dekomponeringen av marginen holdt bare under vilkår; konkurrenten var ikke valgt | (S19) som identitet; konkurrenten låst til USA |
| 19 | M2 så bort fra solgt andel og rabatt | (S27), (S42) |
| 20 | Avkastningskravet blandet nominelt og reelt; skatteskjoldet kunne telles to ganger | (S29), (S28) |
| 21 | Beslutningsår, prisår, betalingstidspunkt og utbetalingsprofil manglet | Kapittel 0, (S3) |
| 22 | Monte Carlo var ikke spesifisert | Kapittel 11 og parameterfila |
| 23 | Anleggsstørrelse, plassering og portefølje var ikke låst | 1 000 MW per anlegg; fast rekkefølge i C; plassering fanges ikke (kapittel 13) |
| 24 | Ikke låst om A bruker nettet | A er uten nett, også i opptrappingen (1.3) |
| 25 | Kostnaden for effekt hadde feil enhet; tall for kjernekraft manglet | Kr per MW og år, med ny kilde (område 17) |
| 26 | Skrankene: udefinert størrelse og uklar grense | (S12) |
| 27 | Miljøligningen la sammen årlige og engangs utslipp | (S32) |
| 28 | Utslipp «priset gjennom avgifter» var ikke priset når avgiftene er tatt ut | Kapittel 6 |
| 29 | Fortrengt verdi kunne telles to ganger | Kapittel 6 og (S23): bare nettkapasitet, og fortrengt forbruk trekkes fra |
| 30, 31 | Udefinerte symboler; symboler med to betydninger | Hvert symbol har én betydning (kapittel 0); alle parametere står i parameterfila |
| 32 | Investeringen manglet referansepunkt | (S2) med referansestørrelse og antall enheter bygd før Norges første |
| 33 | Analyseperioden varierte med trekningen; restverdi var ikke spesifisert | Fast sluttår 2100, (S40). Nedleggelse er ikke en egen hendelse (kapittel 13) |
| 34 | Værår og «tørt år» var ikke definert | 5.1 |
| 35 | Forhåndsregistreringen bruker to sett navn på prisscenarioene | Forslag 5 til prosjekteier |
| 36 | Hvilket spenn «innenfor spennet kildene viser» gjelder | Kapittel 11 |
| 37 | «Normalisering» var ikke operasjonell | (S43): påslaget er null for alle årganger |
| 38 | Eksportregelen: hvilken dom teller | Kapittel 4 |
| 39 | Ingen renter i byggetiden for datasenteret | Skrevet som en forenkling (kapittel 2) |
| 40 | Kontrollen av kostnad per token brukte en annen enhet enn ligningen | 3.3 |
| 41 | Annuitetsfaktoren ved rente null og ved trinnvis rente | (S1), kapittel 6 |
| 42 | «Nett» i driftskostnaden kunne bety nettleie | Kapittel 2 |
| 43 | Høyere utfall de første driftsårene hadde ingen form | Tatt ut: kapasitetsfaktoren trekkes direkte fra observerte tall, også for nye reaktorer |
| 44 | Rekkefølgen for valutaomregning | Kapittel 0 |
Del 2. To uavhengige fagfellevurderinger av utkast 3
To nye, uavhengige lesere leste utkast 3, parameterfila, forhåndsregistreringen og kildebanken, og rapporterte uten å endre noe:
- F, faglig fagfelle (energiøkonomi, kjernekraft, kraftmarked, samfunnsøkonomisk analyse): kontrollerte dimensjonen i 44 av 44 ligninger, utledet 17 på nytt, holdt alle 44 funn fra forhåndslesingen mot utkast 3 (28 rettet, 15 delvis, 1 ikke), og kontrollerte 73 parametere mot postene og omregningene. 55 funn: 7 stoppere, 39 «bør rettes», 9 «kan vente».
- D, djevelens advokat: kontrollerte 91 av 114 parametere mot postene, leste om lag 185 poster, og gikk gjennom alle 27 åpne forutsetninger. 22 funn: 2 stoppere, 12 «bør rettes», 8 «kan vente». 12 funn var skjevheter i favør av hypotesen, 6 skjevheter mot den.
Hovedbildet fra begge: utkastet hadde en skjevhet mot hypotesen som alene ville avgjort dommen (andelen solgt kapasitet ble trukket bare for Norge), det regnet løsning A dyrere enn kildene gir grunnlag for, og det ga fornybarløsningen æren for kraftverk som lønner seg uten datasenteret. Flere av valgene var merket som kildeverdier.
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot ligningen, parameteren eller posten det gjelder. Disse postene ble slått opp i kildebanken for å kontrollere funn: K17-009 (tariffplanen), K05-023 (fordelingen av årsverkene), K04-042 (året for anslaget står ikke i posten), K05-032 (15–25 år), K15-023 (kreditt per måned), K16-006, K16-010, K16-014 og K17-014. Fire funn gjaldt tall prosjektet selv hadde lest i primærkildene, men som ikke sto i noen post; de er ført inn som egenkontroll i K16-002, K16-012, K21-087, K09-014 og K12-001. Ingen funn ble avvist som feil. To er ikke fulgt, med grunn (merket under).
Stoppere
| Nr | Funn | Gjort |
|---|---|---|
| F1, D1 | Andelen solgt kapasitet og inntektsfaktoren sto i Norges inntekt, men ikke i prisen konkurrenten må ha. Tapet var i snitt større enn hele strømregningen, som er taket for kraftfortrinnet | Prisen er per MW som er solgt. Norges andel i forhold til konkurrentens er 1 i hovedkjøringen, og lavere andel er en følsomhet. (S19) har fått leddet for usolgt og ikke levert |
| D2 | Fornybarløsningen fikk regnet inn overskuddet fra vannkraft og vindkraft som ville lønnet seg uten datasenteret; potensialene var satt for høyt | Tilleggsregelen (S45): kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd. Potensial for vannkraft 0–5 TWh og vind 0–7 TWh, begge åpne forutsetninger. Forslag 8 |
| F2, D14 | A fikk 10–30 % lavere inntekt i de fleste trekninger, fordi felles utfall ga et tak ingen reserve kunne løfte, med trinn fra månedsvilkår brukt på årssnitt | Inntekten tapes i forhold til utetiden (S44). Trinnene er en følsomhet. Den uavhengige delen av utfallene i (S8) er rettet. Kravene er nivåer for ett anlegg. Andelen felles utfall har lavere øvre grense |
| F3 | Utbyggingen av A var ikke spesifisert | 1.3 og (S22): enhetene bygges parallelt, datasenteret starter når alle er i drift |
| F4 | M7: dimensjoneringen til M3–M5 var ikke gjennomført | (S39): fornybarløsningen dimensjoneres på tørt år. Forslag 4 |
| F5, D3 | «Innenfor spennet kildene viser» var gjort om til «innenfor den frosne fordelingen», også for åpne forutsetninger | Kapittel 11: bare parametere med kilde kan gi en betingelse. Forslag 5 (10–90-persentilen) |
| F6, D10 | Fordelingen for overskridelsen var ikke entydig og stemte ikke med tallene; vekten ½ sto som kildeverdi | (S46): vekten er en egen åpen forutsetning, trukket jevnt 0–1. Overskridelsen er lognormal med median 0,648 og snitt 1,17, slik dataene har. Begge rene lesninger er likestilte følsomheter |
| F7 | Kapitalkostnaden for direkte statlig eierskap var udefinert | Kapittel 8 og parameterfila |
| D22, F34 | Tabellen i kapittel 14 avvek fra fila (avrunding) | Tabellen skrives ut med full presisjon; symboler og id-er ryddet |
Bør rettes
| Nr | Funn | Gjort |
|---|---|---|
| D4, F54 | «Knapphet varer» gjaldt alle årganger til 2100 og var mer ekstremt enn motstykket; påslaget ble målt mot en fast kostnad | Begge konstruerte scenarioer varer ti år fra første anlegg; varig knapphet er en følsomhet. Påslaget regnes mot konkurrentens kostnad i hver trekning (S43) |
| D5 | Subsidieelementet ble regnet med statens lånerente og falt nesten alltid bort | Samme renter som resten av M1; statens lånerente er en følsomhet |
| D6 | Norsk byggekostnad var lik konkurrentens | Eget tillegg i (S15), åpen forutsetning |
| D7, F14 | Konkurrentens PUE hadde øvre hale fra gamle anlegg | Samme øvre grense for begge (1,21), korrelert |
| D8, F25 | Nettkostnad og nettap var satt lavt | Bredere spenn, begge åpne forutsetninger |
| D9, F19 | Første kjernekraft kunne komme før forhåndsregistreringen sier er tidligst | (S33): fordelingen ligger på hele løpet (15–25 år) |
| D11 | Utslippstallet for vind lå over IPCCs | Rettet; M5 (i) avgjøres med kildenes egne tall. Forslag 7 er presisert |
| D13 | Skalaeksponenten gjorde små enheter langt dyrere enn to av tre poster viser | Modus 0,84 (Argonne), spenn 0,2–1,0; 0,6 er en følsomhet |
| D14, F23 | Enhetsstørrelsen: A fikk både IAEA-regelen og en buffer som dekket største enhet (D); øvre grense 0,2 er nivået der kilden sier systemet faller (F) | Hovedkjøringen følger kilden (5–10 % av snittlasten), og bufferen dekker bare lastsprang. Fritt valg av enhetsstørrelse med buffer som dekker største enhet er en følsomhet |
| D15, F44 | Konkurrentens skatter manglet i prisen | Med i konkurrentens driftskostnad |
| D16, F8, F31 | Alle løsningene på nettet betalte for fast effekt de kanskje ikke trenger; kostnaden blandet reservepriser og ny effekt; A var ikke unntatt | (S47): to kostnader, og tilknytning på vilkår som alternativt tiltak. A er unntatt |
| D19, F46 | Trinn og terskler var ikke entydige | Tabell i kapittel 11; forslag 1 og 2 skrevet om |
| D20 | Følsomheter som kan bli hovedresultat | Lista er låst i parameterfila; rapporten bruker ikke spotbanen; testen mot Argonne endrer ingen parameter |
| D21 | Valg som sto som kildeverdier | Status endret til åpen forutsetning der valget avgjør |
| F9 | Avgiften per MWh ga for lite avvikling i A | Avvikling per MW installert, betalt når levetiden er ute |
| F10 | Brensel for små enheter brukte tall for store | Egen parameter |
| F11, F12 | Ulykkesleddet telte Fukushima ulikt; prisåret sto ikke i posten | Per hendelse; laveste verdi er ikke prisjustert |
| F13 | Øvre grense for konkurrentens kraftpris var EU | USA; EU er en følsomhet |
| F15 | Tillegget i drift i Norge bygget på små anlegg | Lavere øvre grense, med regnestykket i fila |
| F16 | Nettariffen var satsen for 2027 | Modus er reglene fra 2030 |
| F17, F18 | Avkastningskravet for regnekraft og statens lånerente | Åpen forutsetning med bredere spenn; øvre grense fra posten |
| F20, F21, F22 | Poster som ikke bar tallene | Ført inn som egenkontroll, eller parameteren er strøket |
| F24 | Hvilken utfallsrate og kapasitetsfaktor som gjelder hvilke enheter | 1.2 |
| F26 | Karbonprisen ble trukket i hovedkjøringen | Sentral bane, og banen for utslipp utenfor kvotesystemet |
| F27, D17b | Læringsraten: modus uten kilde, og nedre grense målt over skiftende reaktorstørrelse | Jevn fordeling. Nedre grense er regnet fra franske data per reaktor (−0,07); hele den franske kostnadsøkningen (−0,23) er en følsomhet, fordi den også inneholder virkningen av større reaktorer |
| F28, F37 | Kontantstrømmen manglet effekt i R og nett for kjernekraftverket; fortrengning og nytt nett ble belastet samme kapasitet | (S11), (S35) og kapittel 6 |
| F29, D17a | Myndighetsapparatet overlappet med eierkostnadene | Bare myndighetenes andel (S41) |
| F30 | (S22) hadde feil enheter og skalering | Rettet |
| F32, F33 | Kraftverk som går ut før sluttåret; fornyelse | Kapittel 0: lik driftstid i alle løsninger |
| F35 | M6 måles i ett enkeltår | Ikke endret: forhåndsregistreringen setter dommen i det året. Snittet rapporteres ved siden av |
| F36 | Prisendringen på IT-utstyr virket i 75 år | Til 2035 |
| F38 | Forslag som var tatt i bruk uten merking | Merket «(forslag n)» |
| F39 | Fornybarløsningen har ingen lagring | Skrevet hva som er lagringen i modellen; resten i kapittel 13 |
| F40 | Arealet kan ikke regnes for hele fornybarløsningen | Skrevet i kapittel 10 |
| F41 | Testen mot Argonne kunne ikke bygges fra banken | Tabellen er ført inn i K12-001; testoppsettet står i 1.3 |
| F42, F43, F45 | Monte Carlo, værår og symboler i kontantstrømmen | Kapittel 11, 5.1 og (S35) |
| D12 | Nedleggelse, restverdi, tilgang på brikker, tilsyn, lik rente for kjernekraft og fornybar | Restverdi (S40) og andelen brikker er rettet. Ikke fulgt: nedleggelse er fortsatt ikke en hendelse (kapittel 13 sier at det trekker mot hypotesen i A); renten er lik, med en følsomhet |
Kan vente
D17c–d, D18, F47–F53 og F55 gjaldt avgrensninger og merknader (buffer, byggetid for små enheter, nevneren i M6 mot medianen, avledningen av IT-kostnaden, tiden til 1/e, øvre grense for utslipp fra IT-utstyr, små ting i ligningene, forsikring, fornybarkostnader, konsistens mellom kapasitetsfaktor og utfall, og dekomponeringen av A mot B′). Alle er rettet i ligningene eller i merknadene i parameterfila, eller lagt til som følsomhet.
Det sterkeste argumentet mot hypotesen, slik kildebanken står nå
Djevelens advokat ble bedt om å bygge det. Overslagene er fagfellens egne og ikke modellresultater.
- Kraft er en liten del av kostnaden. Strøm er om lag 7 % av årskostnaden for et AI-datasenter; serverne er 60 % (K01-043, K08-K03). Maskinvaren prises globalt. Det største mulige kraftfortrinnet, med gratis strøm, er da om lag 7 % av prisen.
- Påslaget i dag er stort, men ingen kilde sier at det varer. Kontraktsprisene ligger langt over kostnaden (K13-005, K13-003), men leieprisen for en brikkegenerasjon ble halvert på halvannet til to år (K13-012), og den eneste tallfestede analogien gir at et påslag er borte på få år (K13-016). Påslaget tilfaller enhver investor hvor som helst og er ikke et norsk fortrinn.
- Norge kommer sent. Statnett tar ikke imot nye reservasjoner for datasentre (K06-016), en ny ledning tar 8–12 år (K17-027), og kjernekraft kommer tidligst midt på 2040-tallet (K05-031).
- Skalaen. Med en margin på 1–2 mill. kr per MW IT og år krever 25 % av petroleumsinntektene 67–134 GW IT (fagfellens overslag). Norges høyeste effektforbruk er litt over 25 GW (K06-016).
- Dedikert kjernekraft er den dyreste måten. Utvalget finner at kraftprisen må være 132–219 øre/kWh for lønnsomhet (K03-021). Uten nett blir det dyrere (K12-001), største enhet må være liten (K04-022), anlegget trenger likevel eksterne linjer (K05-029), og lasten kan falle 91 % på 36 sekunder (K15-014).
- Eksportregler kan komme tilbake: et utkast i 2026 ville krevd lisens for brikker til alle land, og det er trukket, ikke forkastet (K20-004, K20-K01).
Fagfellens sterkeste motargument mot egen sak: knappheten kan vare lenger enn analogien tilsier, fordi etterspørselen ikke er stasjonær (K13-016, K01-015). Hvis strøm og nett er det som binder i USA, betaler den marginale konkurrenten mer enn snittprisen for industri, og da er Norges fortrinn større. Kjernekraft kan bli billigere enn utvalget anslår (K03-009, K16-K05). Og verdien av norsk kontroll over regnekraft er ikke priset.
Spørsmål modellen ikke svarer på
Fagfellene listet det en kritisk leser vil spørre om, og som modellen ikke fanger. Det står i kapittel 13 i spesifikasjonen: hvorfor staten skal gjøre det private kan gjøre hvis det lønner seg; valutarisiko; hva kapitalbehovet betyr for statsbudsjettet; plassering og flaskehalser i nettet; en kald uke uten vind; drift av en reaktor uten nett, som ingen gjør i dag; og brenselsforsyning og beredskap for mange små reaktorer.
Del 3. Kontroll av rettelsene
Rettelsene etter de 77 funnene var store nok til at de selv måtte kontrolleres. En tredje, uavhengig leser holdt det rettede utkastet og parameterfila mot begge rapportene, mot forhåndsregistreringen og mot kildebanken: alle 77 funn, de 26 ligningene som var nye eller endret, og de 49 parameterne som var nye eller endret. Tabellen i kapittel 14 var lik fila i alle rader, og alle postnumre fantes i banken. 45 funn var fullt rettet eller bevisst ikke fulgt med grunn. Resten ga 39 nye funn: 4 stoppere, 21 «bør rettes» og 14 «kan vente».
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot teksten det gjelder. Ingen ble avvist.
| Nr | Funn | Gjort |
|---|---|---|
| K1, K18 | Tilleggsregelen kunne ikke kodes entydig (rente, årlige tall, ulik form i nivåisert kostnad og kontantstrøm), og begrunnelsen hang ikke sammen med at kraftverkene fortsatt teller i kraftbalansen | (S45) er nå en faktor på salgsinntekten per teknologi, med fast rente, brukt likt overalt. Teksten sier at regelen er et forsiktig valg, og at ingen kilde viser hvilken hindring staten fjerner |
| K2 | Året for første anlegg stred mot byggetakten for fornybar kraft, og udelelige anlegg under et årlig tak var ikke definert | (S33) gir tidligste år; anlegg nummer k starter når den oppsamlede grensen i (S22) rommer k hele anlegg |
| K3 | Avvikling etter 2100 kom aldri med i kontantstrømmen; restverdien var ikke definert per eiendel | (S40): restverdi for anlegget samlet, og avviklingen trekkes alltid fra |
| K4, K4b | Kostnaden for effekt gjaldt hele programmet, men ble summert per anlegg; reserven sto med uten vilkår; A strøk i M4 etter ordlyden | (S47) regnes én gang for programmet; A er unntatt i begge ledd |
| K5 | Inntektsfaktoren regnet enhver mangel på én enhet som full stans | (S44): forventet andel av enhetene som går |
| K6 | Kjernekraft på nettet ble dimensjonert med én verdi og regnet med en annen | (S39) bruker den trukne kapasitetsfaktoren |
| K7, K8 | Fortrengningen ble trukket fra kraftverkets nettilknytning; M2 telte nettkostnaden to ganger | (S11), (S35) og kapittel 7 |
| K9, K10 | Avkorting, blanding og kopula i Monte Carlo; knapphetspåslaget kunne bli negativt | Invers fordelingsfunksjon, eget trekningstall for lesningen, og gulv på null |
| K11 | Følsomheter som manglet eller ikke var definert | Lista i parameterfila har 29 punkter, hvert med form. Følsomheten for verdifaktoren for vind er tatt ut, fordi den ikke har noen kilde; det står i kapittel 13 |
| K12–K16 | Fem parametere der grensen ikke fulgte merknaden eller posten ikke sto på lista (avkastningskrav, PUE, bemanning, reserve, byggetakt) | Rettet i fila |
| K17 | Valget om læringsraten var ikke begrunnet | Se F27 over |
| K19–K21 | Tolkninger brukt uten merking; forslag 1 og 7 var ikke entydige | Merket, og forslagene er skrevet om. Trinnene i forslag 1 velges nå med samme regel som dommen (80 % av trekningene) |
| K22, K23 | «Samme periode» var feil; linjer ble nedskrevet over batteriets levetid | Rettet |
| K25–K38 | Felt i fila, symboler, enheter, merknader, regelen for eierformer | Rettet i fila og i kapittel 0, 4, 7 og 8 |
Det rettede utkastet er ikke lest på nytt etter denne siste runden. Første oppgave i implementeringen er at en uavhengig leser koder nøkkelligningene fra spesifikasjonen alene; det som da viser seg tvetydig, rettes i spesifikasjonen med dato, uten å røre parameterfila.
Del 4. Uavhengig koding av nøkkelligningene (2026-11-12)
Gjort 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Dette er kontrollen av utkast 3 etter den siste runden med rettelser.
Slik ble det gjort. En uavhengig leser (språkmodell, Claude Opus) fikk bare spesifikasjonen og parameterfila, og kodet (S1)–(S11), (S15), (S18), (S19), (S44), (S45) og (S47) med hjelpestørrelsene. Leseren så ikke prosjektets kode, kildebanken eller forhåndsregistreringen, og regnet bare med oppdiktede, runde tall. Prosjektet kodet de samme ligningene for seg. De to kodene ble så kjørt på 3 000 tilfeldige, oppdiktede tallsett: 23 funksjoner ga samme svar (største relative avvik under 10⁻¹¹), og antall enheter i (S7) og (S8) var like i alle tilfellene. (S19) er en eksakt identitet i begge. Ligningene lar seg altså kode entydig når inndataene er gitt. Uklarhetene lå i hva ligningene skal mates med.
Funnene. 19 funn: 4 stoppere, 10 «bør rettes», 5 «kan vente». Prosjektet har lest hvert funn mot linjene det viser til. Ingen ble avvist. «Avklaring n» viser til kapittel 16 i spesifikasjonen.
| Nr | Grad | Funn | Gjort |
|---|---|---|---|
| 2 | stopper | (S9) summerer fra n = 1 for hvert anlegg, mens (S2) sier at n løper på tvers av anlegg. Forskjellen var 11–27 % i kraftkostnad for senere anlegg i leserens eksempel | Avklaring 1: (S2) gjelder |
| 4 | stopper | Ikke sagt om kjernekraften i B dimensjoneres per anlegg eller for programmet i (S5), (S6) og (S11) | Avklaring 2: for programmet, slik (S39) sier |
| 12 | stopper | Ingen formel for kostnaden per MWh for fornybar kraft | Avklaring 10: formel, og ingen byggetidsrenter oppå NVEs tall for vannkraft |
| 17 | stopper | Faktoren i (S45) kommer fra kontantstrømmen, men settes inn i den nivåiserte kostnaden i (S11). Da blir ikke nettoleddet null for et kraftverk som lønner seg | Avklaring 11: nettoleddet er null når regelen binder |
| 1 | bør rettes | (S3) regner jevn utbetaling, mens kapittel 0 sier at alt betales ved slutten av året | Avklaring 7: (S3) står; forskjellen er oppgitt |
| 5 | bør rettes | (S5): hva summen går over, og hvilken rente | Avklaring 2 |
| 6 | bør rettes | (S8): om antall enheter i planlagt stans regnes med modusverdien eller den trukne verdien | Avklaring 4: modusverdien |
| 8 | bør rettes | (S44): den trukne andelen planlagt stans påvirker ikke leveransen | Avklaring 5: slik ligningen står; forenklingen er i favør av A |
| 10 | bør rettes | Regelen for små og store enheter er ikke fulgt i alle ligningene | Avklaring 3 |
| 11 | bør rettes | (S11): E_G og energiandelene er ikke definert | Avklaring 9 |
| 13 | bør rettes | Reaktoreffekten i nettkostnaden for B: behov eller hele enheter | Avklaring 14: definisjonen under (S22) gjelder |
| 14 | bør rettes | (S45): «andelen av restverdien» er ikke definert, og beregningen biter seg selv i halen | Avklaring 12; delingen fastsettes når kontantstrømmen kodes |
| 15 | bør rettes | (S47): hvilket år, hvilken pris og hvordan kostnaden deles | Avklaring 13 |
| 18 | bør rettes | (S15): hvordan kraftkostnaden nåverdivektes | Avklaring 15 |
| 3 | kan vente | n_0 er et heltall, men fordelingen er jevn | Avklaring 18 |
| 7 | kan vente | Om null er med i tallene i (S8) | Avklaring 4 |
| 9 | kan vente | Avrunding i siste siffer kan gi én enhet for mye i (S7) og (S8) | Avklaring 6; rettet i koden, med test |
| 16 | kan vente | Rente null i (S3) og avsetningsfaktoren | Avklaring 6 |
| 19 | kan vente | Effektbidraget for små enheter på nettet | Avklaring 3 |
Leseren listet også symboler med to betydninger, kanttilfeller teksten ikke dekker (deling på null, tomme sett), og at feltet «ligninger» i parameterfila ikke nevner alle ligningene som bruker en parameter. Symbolene og parameterfila er ikke endret. Kanttilfellene gir feilmelding i koden.
Det prosjektet selv fant da trekningene ble kodet. Fire ting sto ikke i kapittel 11: at faste verdier ikke bruker tilfeldige tall, hvordan en rangkorrelasjon gjøres om til korrelasjon mellom normalfordelte tall, hvordan heltallet n_0 trekkes, og hvor avkortingen av kapasitetsfaktoren gjøres. Avklaring 16–19.
Valg prosjektet har tatt, som flytter tall. Tre av avklaringene er valg og ikke bare lesemåte: avklaring 10 (vannkraften får ikke byggetidsrenter to ganger; det gjør fornybarløsningen litt billigere), avklaring 11 (kraftverk som lønner seg uten datasenteret, teller null i de årlige tallene; i leserens eksempel utgjorde forskjellen 45 kr/MWh) og avklaring 5 (planlagt stans antas alltid dekket). Prosjekteier godkjente de tre valgene 2026-11-12, før noe er regnet.
Testene mot kjente fasitsvar
Koden er holdt mot fire publiserte beregninger, med kildenes egne forutsetninger og ikke de frosne parameterne. Toleransen er 5 %, som spesifikasjonen setter for Argonne-testen. Ingen parameter og ingen ligning er endret for å få en test til å bestå.
| Kilde | Fasit | Modellens funksjoner | Innenfor 5 %? |
|---|---|---|---|
| Argonne, med nett (K12-001, tabell 6-3), seks rader | 147 / 129 / 97 / 87 / 79 / 72 USD/MWh | 146,8 / 128,0 / 97,2 / 87,0 / 78,6 / 70,3 | ja, alle (største avvik −2,4 %) |
| Argonne, uten nett, drift etter installert effekt | 174 / 153 / 116 / 103 / 92 / 77 | 166,9 / 146,8 / 110,7 / 98,8 / 88,3 / 74,8 | ja, alle (−2,9 til −4,6 %) |
| Argonne, uten nett, drift per levert MWh | de samme | 162,3 / 143,2 / 108,6 / 98,2 / 87,9 / 74,4 | tre av seks; radene for 50, 100 og 500 MW ligger 6,4–6,7 % under |
| Kjernekraftutvalget (K03-021, vedlegg 4) | 132 og 219 øre/kWh | 134,5 og 225,8 | ja (+1,9 og +3,1 %) |
| Epoch (K08-K03) | 8,5 mrd. USD per GW og år | 8,76 | ja (+2,8 %) |
| NVE, kjernekraft (K11-006) | 193,9 øre/kWh | 187,3 | ja (−3,4 %) |
| NVE, vannkraft (K11-004) | 48,9 | 48,9 uten renter oppå; 52,8 med | ja uten; nei med (+7,9 %) |
| NVE, vind på land (K11-002) | 46,9 | 43,9 | nei (−6,3 %) |
| NVE, bunnfast havvind (K11-003) | 120,6 | 114,0 | nei (−5,5 %) |
- Argonne. Studiens tall for 1 000 MW (87 med nett, 103 uten) gjenskapes innenfor 5 % i begge lesninger. Metodeartikkelen (Hanna m.fl. 2024) er lest i tekstuttrekk; ligningene der er bilder og kunne ikke leses, og lenken til artikkelens kode lot seg ikke hente. To ting er derfor prosjektets lesning: at læringen regnes fra enhet nummer to (artikkelen: «renormalized to start from the 2nd unit»), og om studiens drift og vedlikehold per MWh følger installert effekt eller levert energi. Med læring fra første enhet ligger alle radene uten nett 8–12 % under studien. Hvilken lesning som er studiens egen, er ikke verifisert.
- Kjernekraftutvalget. Regnearkets egen nåverdi er gjenskapt på tolv siffer (−84 626,139 mill. kr ved 60 øre/kWh). Regnearket gir 132,2 øre/kWh for «Lav», som utredningen sier, men 222,1 for «Høy», ikke 219. Forskjellen på 1,4 % er ikke forklart (ført i K16-011). Modellen ligger 1,7 % over regnearket fordi (S3) regner renter fra midt i hvert byggeår og regnearket fra slutten av det.
- Epoch. Siden oppgir ikke renten. Den er utledet av at tomten er annualisert med samme rente: 13 av 172, altså 7,56 %.
- NVE. NVE regner byggetidsrenter fra starten av hvert år, (S3) fra midten; det alene gir om lag 3 % lavere kapitalkostnad i modellen, likt for alle teknologier. NVE lar dessuten produksjonen falle hvert år (0,42 % for vind, 0,1 % for kjernekraft); det har modellen ikke, og parameterfila har ingen slik størrelse. Med NVEs to konvensjoner gir de samme tallene NVEs resultat innenfor 0,2 % for vind og kjernekraft. For havvind forklarer rentekonvensjonen 2,3 av de 5,5 prosentpoengene; resten er ikke funnet. For vannkraft har NVEs investeringstall byggetidsrentene med (avklaring 10).
Følgen for modellen: kostnaden per MWh for vind på land og havvind i den nivåiserte formen ligger 5–6 % under NVEs, og kjernekraften 3 % under. Halvparten er en konvensjon som slår likt ut for alle. Resten (årlig produksjonstap) gjelder mest vind og trekker i favør av fornybarløsningen. Det er ikke rettet, fordi det ville krevd en ny parameter og dermed et avvik fra frysen. Prosjekteier bestemte 2026-11-12 at produksjonstapet ikke tas inn, og at avviket skal stå i rapporten.
Del 5. Uavhengig koding av utbygging, kraftsystem og kontantstrøm (2026-11-12)
Gjort 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Dette er samme kontroll som i del 4, for kapittel 4 til 6 i spesifikasjonen.
Slik ble det gjort. En ny uavhengig leser (språkmodell, Claude) fikk bare spesifikasjonen, med avklaring 1–22, og parameterfila. Leseren kodet utbyggingen (S12, S22, S33, S39, S41), kraftsystemet (S23, S24, S25, S38 og fordelingen av S47) og kontantstrømmen (S26, S34, S35, S40, S45) for alle fem løsningene, uten å se prosjektets kode, kildebanken eller forhåndsregistreringen, og regnet bare med oppdiktede, runde tall. Størrelsene fra kapittel 1–3 som ble kontrollert i del 4, fikk leseren som gitte tall. Der teksten kunne leses på flere måter, la leseren valget i en navngitt bryter, femten i alt. Prosjektet kodet de samme ligningene for seg, før det leste leserens kode og funnliste.
Funnene. 28 funn: 7 stoppere, 8 «bør rettes», 13 «kan vente». Prosjektet har lest hvert funn mot linjene det viser til. Ingen ble avvist. «Avklaring n» viser til kapittel 16 i spesifikasjonen. Tallene i kolonnen «Funn» er fra leserens oppdiktede eksempler og sier bare hvor mye et valg kan flytte en størrelse.
| Nr | Grad | Funn | Gjort |
|---|---|---|---|
| 1 | stopper | (S22) samler opp grensene fra beslutningsåret. Da kan mange anlegg starte det første året noe kan settes i drift, og for brikker betyr det at 15–25 års leveranser er spart opp. I leserens eksempel startet ti anlegg samme år | Avklaring 23 og 25: teksten står. Om brikker skal telles fra første mulige driftsår, er lagt fram for prosjekteier. Koden kan regne begge |
| 2 | stopper | «Den oppsamlede grensen»: summen av årlige minimum, eller det minste av summene | Avklaring 23: hvert ledd samles for seg. Leseren og prosjektet valgte likt |
| 3 | stopper | Hva skjer når det ikke er brikker nok til utskifting, utenom eksportregelen | Avklaring 25 og 26: utskiftingen venter, og anlegget står uten inntekt. Leseren kodet at utskiftingen alltid skjer, men foreslo det prosjektet hadde kodet |
| 4 | stopper | Når den fornybare krafta til et anlegg i C settes i drift: samme år som anlegget, eller litt hvert år før, slik (S12) lest år for år krever. 55 mot 81 mrd. kr i netto nåverdi i leserens eksempel | Avklaring 24 (valg): samme år som anlegget. Leseren kodet år for år. Lagt fram for prosjekteier |
| 5 | stopper | Hvilket prisområde kontantstrømmen bruker | Avklaring 31: Norge samlet. Leseren og prosjektet valgte likt |
| 6 | stopper | Hva «prosjektets netto kontantstrøm» i subsidieelementet er: med eller uten restverdi, med faktisk salg eller salg etter tilleggsregelen, per anlegg eller for programmet | Avklaring 39 (valg). Leseren og prosjektet valgte likt |
| 7 | stopper | Restverdien: hvilke år vinduet dekker, og at snittet svinger med om en utskifting faller i vinduet | Avklaring 38: vinduet og snittet er fastsatt slik ligningen står. Svingningen er en egenskap ved (S40) og er ikke rettet; se «Kjente egenskaper» under |
| 8 | bør rettes | Eksportregelen: første år, overlapp, og hva et anlegg uten brikker betaler | Avklaring 26 og 27 |
| 9 | bør rettes | Kjernekraften i B er felles for programmet, mens restverdien regnes per anlegg | Avklaring 29: enhetene hører til programmet. Kontantstrømmen deres deles likt på anleggene som drives det året, slik leseren gjorde; avviklingen etter sluttåret regnes per enhet |
| 10 | bør rettes | Betalingsår for investeringer uten byggetid | Avklaring 33: året før. Likt valg |
| 11 | bør rettes | Fornyelser av eiendeler med byggetid | Avklaring 34: som nybygg. Likt valg |
| 12 | bør rettes | Kraftverkets del av restverdien bruker rentene i (S40), mens resten av nåverdien i (S45) bruker avkastningskravet for kraft | Avklaring 22 sier det nå uttrykkelig. Ikke endret; i leserens eksempel flyttet det faktoren fra 0,673 til 0,656 |
| 13 | bør rettes | Hvilken portefølje tørrårsforholdet i (S22) gjelder | Avklaring 24: leddet regnes i energi, så forholdet trengs ikke |
| 14 | bør rettes | Om potensialene for vann og vind er produksjon i normalår eller tørt år | Avklaring 24: normalår. Likt valg |
| 15 | bør rettes | Investeringene når en eksportregel forsinker et anlegg: flyttes de, eller står anlegget ferdig og venter | Avklaring 28 (valg): de flyttes. Det er en forenkling i favør av satsingen |
| 16 | kan vente | Antall enheter i B over tid, og nye enheter når eldre går ut | Avklaring 29: (S39) gjelder hvert år, og en ny enhet settes i drift når den krever flere enn det som er i drift. Det var leserens første lesning; prosjektet kom dit i tredje forsøk (se runde 2 og 3) |
| 17 | kan vente | Hvilken rente virkningene for resten av Norge får i A | Avklaring 36 |
| 18 | kan vente | Variable kostnader i A: på energien som brukes, eller på den som gir inntekt | Avklaring 35 |
| 19 | kan vente | Hva anleggets netto kontantstrøm i (S40) inneholder | Avklaring 38 |
| 20 | kan vente | Restverdien kan bli negativ | Avklaring 38 |
| 21 | kan vente | Prisen i (S47) når ingen årgang er i drift | Avklaring 32 |
| 22 | kan vente | Tørrårsforholdet for havvind | Avklaring 24 |
| 23 | kan vente | «Bygg ferdig i år t» | Avklaring 37 |
| 24 | kan vente | (S41) deler på null hvis første anlegg starter i beslutningsåret | Kan ikke skje med fordelingene i parameterfila; koden gir feilmelding |
| 25 | kan vente | Netto nåverdi for en bane som ikke lar seg bygge | Avklaring 30 |
| 26 | kan vente | Hvilke år eksportregelen kan innføres | Avklaring 27 |
| 27 | kan vente | Symboler med to betydninger (blant andre antall enheter per verk og for programmet, avvikling per MW og som beløp) | Ikke endret; symbolene står som i utkast 3 |
| 28 | kan vente | Steder der kapittel 16 og kapittel 0–13 ikke hang sammen | Dekket av avklaring 22, 24 og 38 |
Der de to leste likt uten å vite om hverandre. Tolv av leserens femten brytere sto fra starten på det prosjektet hadde kodet: det minste av de oppsamlede leddene, oppsamling fra året etter beslutningen, brikker fra samme år, eksportstopp fra og med året regelen innføres, drift utenom kraft betales mens anlegget står, investeringer uten byggetid betales året før, fornyelser føres som nybygg, prisen for Norge samlet, restverdivinduet med sluttåret, snitt over alle årene i vinduet, og subsidieelementet for programmet samlet med restverdien.
Der de leste ulikt. Fem steder:
- Utskifting uten brikker. Leseren lot utskiftingen alltid skje og underskuddet stoppe nye anlegg; prosjektet lot den vente. Leserens eget forslag var å la den vente. Avklaring 25.
- Kraftbruk når anlegget står uten brikker. Prosjektet lot kraftkjøpet løpe; leseren lot anlegget stå uten kraftbruk. Leserens lesning er fulgt (avklaring 26), og prosjektets kode er rettet.
- Rekkefølgen når flere venter på brikker. Prosjektet tok laveste anleggsnummer først, leseren den som hadde ventet lengst. Leserens lesning er fulgt (avklaring 25).
- Fornybar kraft i C. Se funn 4 i tabellen. Prosjektets lesning er beholdt, med grunn i avklaring 24, og lagt fram for prosjekteier.
- Kjernekraften i B. Se funn 9 og 16. Prosjektet lot en enhet høre til anlegget som utløste den, og gå ut med det. Runde 2 og 3 viste at det var feil, og leserens lesning er fulgt (avklaring 29).
Sammenligningen, runde 1. Med leserens brytere satt til lesningene i avklaring 23–40, slik de først ble skrevet, ble de to kodene kjørt på 2 000 tilfeldige, oppdiktede tallsett, fem løsninger hver, med ett, to, tre eller seks anlegg: 10 000 baner. Begge kodene ga samme oppstartsår og samme årganger for alle banene. 181 baner lot seg ikke bygge, likt i begge. 15 baner i B der det første anlegget går ut før sluttåret, ble holdt utenfor, fordi leseren der bygde nye enheter (funn 16). For de øvrige 9 804 banene var største relative avvik 7 · 10⁻¹² i alle årlige størrelser (kraftpris, kraftbalanse, effektbalanse, effektkostnad, velferd, utslipp, programkostnad, fortrengt verdi og de to kontantstrømmene) og i nåverdiene, og faktorene fra tilleggsregelen var like. Av banene hadde 8 413 eksportstopp, 5 662 anlegg som sto uten brikker, 1 903 bindende tilleggsregel, 5 619 restverdi og 8 349 subsidieelement. I 9 baner i B med seks anlegg skilte restverdien seg med opptil 3,6 % og netto nåverdi med opptil 0,4 %: de to kodene fordelte enhetene ulikt på anlegg som startet samme år. Regelen for enhetene i B er endret etter det (runde 2 til 4 under).
Runde 2. Leseren fikk deretter spesifikasjonen med avklaring 23–40 og kodet på nytt fra teksten alene. Av de 28 funnene var 24 dekket, 2 delvis (1 og 7) og 2 ikke (24 og 27). Med leserens egne standardvalg, og prosjektets kode slik den da var, ga de to kodene samme tall i alle 9 819 banene som lot seg bygge, også de 15 i B der anlegg går ut før sluttåret (største relative avvik 7 · 10⁻¹²). Leseren ble bedt om å si fra om noe i avklaringene var faglig urimelig, ikke bare uklart, og fant ti nye ting: 2 stoppere, 2 «bør rettes» og 6 «kan vente».
| Nr | Grad | Funn i avklaringene | Gjort |
|---|---|---|---|
| R1 | stopper | Brikker regnet fra beslutningsåret gir varig tomgang i store programmer. I leserens eksempel med ti anlegg sto fem uten brikker hvert år i 25 år | Lagt fram for prosjekteier (avklaring 25). Avklaringen sier nå hvor mange anlegg leveransene rekker til over tid |
| R2 | stopper | Enhetene i B gikk ut sammen med anlegget som utløste dem. Da manglet en enhet mens de siste anleggene ennå var i drift, og kraftbalansen ble svekket av bokføringen alene | Rettet i to steg. Første forsøk (enhetene går ut først når (S39) ikke krever dem) falt i runde 3. Avklaring 29 slik den står nå, kom etter det |
| R3 | bør rettes | Et anlegg som står uten brikker ved sluttåret, får restverdi som om det tjente penger | Ikke rettet: følger av (S40) slik den står. Kjent egenskap |
| R4 | bør rettes | Et anlegg som starter sent, får nesten aldri restverdi | Ikke rettet: følger av (S40). Kjent egenskap |
| R5 | kan vente | Rommet i (S22) regnes med behovet, mens enhetene i B er hele | Avklaring 29: tilsiktet |
| R6 | kan vente | Avklaring 21 sa at en ny årgang starter når den forrige er ute, mens 25 lar den vente | Tillegg i 21 og 25 |
| R7 | kan vente | Fra hvilket år brikkene regnes, og om årets leveranse kan brukes samme år | Tillegg i 25 |
| R8 | kan vente | «Ingen betaling før beslutningsåret»: regel eller påstand | Tillegg i 33: skjer det, er det en feil |
| R9 | kan vente | Ulykkeskostnaden når A står uten brikker | Tillegg i 26: den løper |
| R10 | kan vente | Subsidieelementet regnes med salg etter tilleggsregelen | Valget står (avklaring 39) og er lagt fram for prosjekteier |
Runde 3 og 4: kjernekraften i B. Funn R2 ble først rettet ved å la enhetene gå ut i den rekkefølgen de kom, og bare når (S39) ikke lenger krever dem. Leseren kodet den regelen fra teksten (runde 3) og fant to feil i den: den var ikke entydig når det første anlegget går ut før det siste har startet, og den lot en enhet gå i opptil dobbel levetid uten kostnad når sene anlegg starter etter at de første er gått ut. Avklaring 29 ble skrevet om en gang til: enhetene hører til programmet, lever sin levetid, og en ny settes i drift når (S39) krever flere enn det som er i drift. Det var leserens lesning fra første runde. Leseren kodet også den fra teksten alene (runde 4), og vurderte den som entydig og faglig rimelig, med fire merknader om ordlyd som er ført inn (hva «året etter» betyr, at datasenterets del av restverdien ikke regnes per anlegg i B, at en enhet som erstatter en annen, ikke er bundet av (S22), og at en ny enhet som bare trengs noen år, er dyr; det siste står i avklaringen som en følge av valget).
Den endelige sammenligningen er kjørt med leserens kode fra runde 4 og dens egne standardvalg, på de samme 2 000 oppdiktede tallsettene: de to kodene ga samme tall i alle 9 819 banene som lot seg bygge, i alle fem løsningene (største relative avvik 7 · 10⁻¹²). I B gjaldt det også enhetene (2 039 grupper, 13 enheter som erstattet en som var gått ut), avviklingen etter sluttåret og restverdien per anlegg.
Valg prosjektet har tatt, som flytter tall. Disse er merket «valg» i kapittel 16 og lagt fram for prosjekteier før noe er regnet:
- Levetider og varigheter rundes til nærmeste hele år i kontantstrømmen (avklaring 21).
- Kraftverkets del av restverdien er verdien kraftverket ville hatt alene (avklaring 22).
- Fornybar kraft i C settes i drift samme år som anlegget (avklaring 24). Det er i favør av C.
- Brikker er et lager regnet fra beslutningsåret, slik teksten sier, og utskifting venter når lageret er tomt (avklaring 25). Spørsmålet om brikker heller skal telles fra første mulige driftsår, er åpent. (Avgjort 2026-11-12: fra første mulige driftsår. Se «Prosjekteiers svar» under.)
- Et anlegg uten brikker bruker ikke kraft, men betaler drift utenom kraft (avklaring 26).
- Byggingen følger det faktiske oppstartsåret (avklaring 28). Det er i favør av satsingen.
- Enhetene i B hører til programmet og lever sin levetid; en ny settes i drift når (S39) krever flere enn det som er i drift (avklaring 29). Det er i disfavør av B når en enhet må bygges sent i programmet.
- Subsidieelementet regnes med salg etter tilleggsregelen og med restverdien (avklaring 39). Det første gir et høyere subsidieelement når regelen binder.
Linjene i (S38) mot NVEs tolv scenarioer. Den rette linja per prisområde er holdt mot punktene den er tilpasset. For Norge samlet treffer linja alle tolv innenfor 1,3 %, for NO1 innenfor 1,7 %, NO5 2,3 % og NO2 3,6 %. For NO3 (6,0 %) og NO4 (7,7 %) ligger ett punkt utenfor 5 %: scenarioet uten vekst i havvind. De to står i testene som dokumenterte avvik. Følgen er at prisvirkningen i NO3 og NO4 (M3) hviler på en linje som bommer med 6–8 % i ett av NVEs tolv scenarioer. Årsaken er ikke undersøkt. Kontantstrømmen bruker linja for Norge samlet.
Kjente egenskaper som ikke er rettet. De følger av ligningene slik de står, og hører hjemme i rapporten:
- Restverdien svinger med om en utskifting av IT-utstyr faller i de siste årene før sluttåret. Et anlegg som starter mindre enn én IT-levetid før sluttåret, får sjelden restverdi, og et anlegg som står uten brikker ved sluttåret, kan få restverdi som om det var i drift (funn 7, R3 og R4). Det første trekker mot store baner, der flere anlegg starter sent. Vekten er begrenset: restverdien diskonteres fra sluttåret til beslutningsåret, og med spennet for avkastningskravet for regnekraft i parameterfila (5,7–11 %) er den faktoren mellom 0,0005 og 0,017.
- I B kan en enhet som settes i drift sent i programmet, bli stående og selge etter at anleggene er gått ut (avklaring 29).
- Grensene i (S22) samles opp fra beslutningsåret. Mange anlegg kan derfor starte det første året (funn 1 og R1). (Etter prosjekteiers svar gjelder dette bare reaktorleddet og fornybarleddet, ikke brikkene.)
- Byggingen følger det faktiske oppstartsåret, som om forsinkelser var kjent på forhånd (avklaring 28).
Prosjekteiers svar (2026-11-12). Tre spørsmål ble lagt fram etter denne runden. Prosjekteier svarte 2026-11-12 «Ja til dine anbefalinger», før noe resultat er regnet. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret.
- Brikker telles fra første mulige driftsår, ikke fra beslutningsåret (funn 1 og R1). Avklaring 25 er skrevet om. Det avviker fra teksten i kapittel 4 («regnet fra $T_0$») for brikkeleddet; reaktorleddet og fornybarleddet samles fortsatt opp fra beslutningsåret. Koden bruker nå den regelen, og lesningen fra beslutningsåret står igjen som en bryter som ikke inngår i dommene. Sju tester forutsatte lager fra 2027: to ble håndregnet på nytt, fire fikk flere brikker per år slik at det de prøver, er det samme som før, og én ble snudd (den prøver bryteren). Én ny test holder fast på den gamle lesningen bak bryteren.
- Fornybar kraft i C settes i drift samme år som anlegget (funn 4). Avklaring 24 står.
- De øvrige valgene i avklaring 21–40 er godkjent.
Sammenligningen med leserens kode ble kjørt på nytt med den nye regelen, med leserens egen bryter for dette satt tilsvarende (koden fra runde 4, ellers leserens standardvalg), på de samme 2 000 oppdiktede tallsettene: 529 av 10 000 baner lot seg ikke bygge (mot 181 med lager fra beslutningsåret), likt i begge kodene, og de øvrige 9 471 ga samme tall i alle fem løsningene (største relative avvik 3 · 10⁻¹²). I B ble det flere grupper av enheter (3 500 mot 2 039) og flere enheter som erstatter en som er gått ut (197 mot 13), fordi anleggene nå starter i hvert sitt år. Kjørt med den gamle lesningen i begge kodene ga sammenligningen de samme antallene som i runde 4; ett av de største avvikene skilte seg i tredje siffer (7,34 · 10⁻¹² mot 7,30 · 10⁻¹²).
Følger av svaret, lest ut av parameterfila og ikke regnet med modellen: leveransene er 250 til 1 400 MW IT per år, og over én IT-levetid (tre til sju år) rekker de til mellom 0,75 og 9,8 anlegg med brikker samtidig. De høyeste trinnene i stigen kan derfor ikke ha alle anleggene i drift samtidig uten et lager som har bygd seg opp mens kraftsiden holdt utbyggingen tilbake. Med lager fra beslutningsåret ville de samme trinnene startet, men stått uten brikker det meste av tiden (funn R1). I B fører anlegg som starter i hvert sitt år, oftere til at en ny enhet må settes i drift sent i programmet (avklaring 29).
Del 6. Uavhengig koding av bedriftsøkonomi, eierskap, skala, miljø og dommer (2026-11-12)
Gjort etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. Begge kodene er bare kjørt på oppdiktede tall.
Opplegg. Økta kodet kapittel 7 til 11 selv (fem moduler, 131 tester) før den så leserens kode. En uavhengig leser (en språkmodell, samme modell som økta) fikk en egen mappe med spesifikasjonen (avklaring 1–40), parameterfila og forrige lesers kode for kapittel 4–6, og kodet det samme fra teksten alene: 1 800 linjer, med én bryter for hver uklarhet (50 brytere). Leseren ble fra første runde bedt om å si fra om det som er faglig urimelig, ikke bare uklart. Funnlista har 60 punkter: 8 stoppere, 22 «bør rettes» og 30 «kan vente». 14 av dem er faglige innvendinger.
Første sammenligning (60 oppdiktede tallsett, 300 baner, leserens standardvalg). 13 baner lot seg ikke bygge,
likt i begge. Likt på maskinpresisjon (største relative avvik under 10⁻¹¹): utbyggingen, netto nåverdi,
kraftkostnaden per år og per årgang for samfunn og bedrift, (S15), de fire leddene i (S19), (S42), investeringene,
netto kontantstrøm i (S28) og (S30), avgiftene, r_e, statens nåverdi ved direkte eierskap og heleid selskap,
utslippene, brukt brensel, M3, M4 og første år med stabil drift. Ulikt var sju størrelser. Årsaken til hver er
funnet:
| Forskjell | Årsak | Avgjort |
|---|---|---|
| Avskrivning og bokført kapital i sluttåret (163 tilfeller) | Leserens kode skrev ned resten av bokført verdi i sluttåret for alt unntatt kjernekraftenheter, fordi eiendelens siste år var satt til det minste av levetiden og sluttåret. Øktas kode skriver bare ned eiendeler som faktisk går ut | Øktas lesning (avklaring 46). Leserens var en følge av kodingen, ikke et valg i funnlista |
| Selskapsskatt i sluttåret | Følger av nedskrivningen over | Avklaring 46 |
| Særskatt | Økta fører negativt grunnlag fram; leseren gjorde ikke det | Øktas lesning, som valg (avklaring 48) |
| Gjeld, fri kontantstrøm til eierne, statens nåverdi med private eiere, største innskutte kapital | Følger av de to over. Gjeldsplanen var den samme i begge kodene | Avklaring 49 |
| Toppåret i M6 (242 tilfeller) | Økta søkte i alle år fra 2027, så toppen ble null i et år uten drift når bidraget var negativt; leseren søkte i driftsårene | Leserens lesning (avklaring 53); koden rettet |
| (S31) i B og B′ når tilleggsregelen binder | Økta lot ulykkeskostnaden falle bort med kraftverket; leseren lot den løpe | Leserens lesning, også i (S11) (avklaring 41); koden rettet |
| «Y» | Leseren førte kraftsalget som inntekt, økta som fradrag i driftskostnaden. Netto kontantstrøm var lik | Avklaring 45 |
Kontroll av årsakene. Økta lot sin egen kode midlertidig lese som leseren på de to punktene der øktas lesning er beholdt (nedskrivning i sluttåret for alt unntatt kjernekraftenheter; særskatt uten fremføring), og satte leserens brytere til de to lesningene økta tok fra leseren og fra funn 14 (ulykkeskostnaden beholdes; avskrivninger i faste kroner). Da ga de to kodene samme nåverdi av (S28) og (S30) for alle fire eierformene, samme selskapsskatt, samme avskrivning og samme M6 i alle 287 banene som lot seg bygge (største relative avvik 3 · 10⁻¹¹). Det som sto igjen, var forskjeller i enkeltår som ikke gir utslag i nåverdiene; eksemplene som ble skrevet ut, er avrundingsrester på under en hundredels krone i år der bokført kapital er null.
Funnene, ett for ett. «Likt» betyr at de to hadde valgt samme lesning hver for seg.
| Funn | Grad | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| 1, 2, 3, 40 | kan vente, bør rettes | Likt. Avklaring 42 |
| 4, 34 | bør rettes (faglig), kan vente | Tatt til følge: ulykkeskostnaden står i (S11) og (S31) også når tilleggsregelen binder. Valg, endrer avklaring 11, i disfavør av B og B′. Koden rettet. Avklaring 41 |
| 5, 6, 7 | kan vente | Likt. Avklaring 43 |
| 8 | bør rettes (faglig) | Ikke tatt til følge. Ulykkeskostnaden står i bedriftens kostnad: byttene i kapittel 7 er hele lista, og eieren er staten. Det er det strengeste valget for A, B og B′ i M2. Avklaring 43 |
| 9 | bør rettes (faglig) | Ikke tatt til følge. (S42) følger presisering 2 («nåverdivektet over alle årgangene»), og hver årgang prøves som en investering over full levetid. Avklaring 44 |
| 10 | bør rettes (faglig) | Kan ikke rettes uten kilde og ny parameter. Står som svakhet i favør av satsingen i M2. Avklaring 43 |
| 11, 16 | bør rettes, stopper | Likt. Avklaring 45 |
| 12 | bør rettes (faglig) | Ikke rettet. Lagt fram for prosjekteier. Avklaring 61 |
| 13, 20 | kan vente, bør rettes (faglig) | Likt. Avklaring 48 |
| 14 | bør rettes (faglig) | Tatt til følge: avskrivninger og fremførte underskudd taper realverdi med prisveksten. Valg. Koden rettet. Avklaring 47 |
| 15 | kan vente | Likt for eiendeler som går ut. Nedskrivning i sluttåret er ikke fulgt. Avklaring 46 |
| 17, 19 | stopper, bør rettes | Likt (gjeld som andel av bokført kapital, reell rente, nedbetalt i sluttåret). Valg. Avklaring 49 |
| 18 | stopper | Likt (uten rentefradrag). Følgen står i avklaring 48 |
| 21 | bør rettes | Øktas lesning (fremføring), ellers likt. Avklaring 48 |
| 22, 23, 24, 25, 26 | bør rettes og stopper (faglig) | Ikke rettet. Lagt fram for prosjekteier. Avklaring 61 |
| 27, 29, 30, 32 | kan vente | Likt. Avklaring 49, 50 og 51 |
| 28 | bør rettes | Øktas lesning: dårligere på hvert mål i alle tre kriteriene. Færre eierformer går da ut; hele tabellen vises uansett. Avklaring 51 |
| 31 | kan vente | Leserens lesning. Kodes med følsomhetene. Avklaring 52 |
| 33, 35, 38 | bør rettes, kan vente | Likt. Avklaring 53 |
| 36 | kan vente | Leserens lesning. Koden rettet. Avklaring 53 |
| 37 | kan vente | Definert som (S30) for heleid selskap i det stabile året. Avklaring 53 |
| 39 | kan vente (faglig) | Medianen merkes som løpende kroner. Avklaring 53 |
| 41, 45 | kan vente | Kan ikke regnes fra parameterfila. Lagt fram for prosjekteier. Avklaring 54 |
| 42 | bør rettes | Tabellen med kildenes sentralverdier settes opp og kontrolleres før M5 avgjøres. Avklaring 55 |
| 43, 44 | bør rettes | Avklaring 55. Koden strammet: er både (i) og (ii) brutt, er M5 «holder ikke» |
| 46, 47 | stopper | Likt. Valg som er prosjekteiers. Avklaring 56 |
| 48, 49, 50 | stopper, bør rettes, kan vente | Likt. Valg som er prosjekteiers. Avklaring 57 |
| 51, 52, 53 | kan vente | Avklaring 58. Koden har fått en sperre: pris uten satsingen på null eller under er en feil |
| 54 | stopper | Regelen fra forhåndsregistreringen er gjentatt i avklaring 59 |
| 55 | kan vente (faglig) | Følger av presisering 8. Står i avklaring 61 |
| 56, 57 | bør rettes, kan vente | Fastsettes når kjøringen over trekningene kodes, før noe regnes. Avklaring 60 |
| 58, 59 | bør rettes, kan vente | Gjelder forrige lesers kode, ikke prosjektets. Prosjektets kode regner karbonprisen lineært mellom årene i tabellen, med egen test |
| 60 | kan vente | Notert: m_{\text{tørt}} påvirker ingen dom, og lånerenten i raden «direkte» brukes ikke |
Rettet i prosjektets kode etter første runde: ulykkeskostnaden når tilleggsregelen binder ((S11) og (S31)); toppåret i M6; avskrivninger og fremførte underskudd i faste kroner; M5 når både (i) og (ii) er brutt; sperren i M3. Etter runde 2 til 5: særskatten (eget grunnlag i faste kroner, fradrag for selskapsskatt, fremføring med rente); eierformer sammenlignes bare med former som ikke har falt på EØS-vurderingen; samlet dom krever negativ median for å felle en løsning og tar inn om betingelsene kan navngis. Sju tester hadde de gamle lesningene som fasit og er håndregnet på nytt, og fem nye testfunksjoner er lagt til (411 tester mot 404 før).
Runde 2. En ny leser (samme modell, uten kjennskap til økta eller prosjektets kode) fikk spesifikasjonen med avklaring 41–61 og forrige lesers kode, kodet om fra avklaringene alene og leste dem kritisk. Den fant at nedskrivningen i sluttåret i forrige lesers kode var en feil mot avklaring 46, ikke en annen lesning. Sammenlignet på 60 oppdiktede tallsett ga leserens nye kode og prosjektets kode samme tall i alle størrelser (nåverdier av (S28) og (S30) likt til 2 · 10⁻¹² for alle eierformene). Leseren fant 17 nye punkter: 4 stoppere, 4 «bør rettes» og 9 «kan vente». Alle 17 ble vurdert mot teksten; ingen ble avvist som feil.
| Funn | Grad | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| R2-1 | stopper | Avklaring 53 sa at Y - K i (S31) er leddene i (S34); lest bokstavelig falt kraftverkenes drift, brensel, ulykkeskostnad og salg ut av M6. Teksten er skrevet om. Begge kodene hadde hele tiden regnet dem med |
| R2-2 | stopper | «Bokført kapital i faste kroner» kunne leses på tre måter. Avklaring 46 definerer den nå én gang (lineær i faste kroner), og avklaring 47 gjelder bare fradragene i selskapsskatten |
| R2-3 | stopper | Samlet dom manglet regel for når betingelsene ikke kan navngis. Avklaring 59: da er dommen «holder ikke», slik forhåndsregistreringen sier («bare når betingelsene kan navngis»). Koden har fått det som inndata. Lagt fram for prosjekteier |
| R2-6 | stopper | Setningen om «holder ikke» er skrevet om: en løsning er felt når den har et mål som «holder ikke», eller negativ median. Koden krevde «ikke positiv»; den følger nå forhåndsregistreringens «negativ» |
| R2-4 | bør rettes | «M6 under 5 %» betyr at 5 %-trinnet ikke finnes. Avklaring 59 |
| R2-5 | bør rettes | Særskatten har sitt eget grunnlag, uavhengig av fremførte underskudd i selskapsskatten. Avklaring 48 |
| R2-7 | bør rettes (faglig) | Tatt til følge: særskatten traff normalavkastningen. Se runde 3 til 5 |
| R2-8 | bør rettes (faglig) | Ikke rettet: kapitalkostnaden etter skatt i en kostnad før skatt. Står i avklaring 61 |
| R2-9 | kan vente | Notert i avklaring 61 |
| R2-10 | kan vente | C og R oppfyller M5 (ii) per definisjon. Regelen når både (i) og (ii) er brutt, er beholdt som det strengeste og merket som valg. Avklaring 55 |
| R2-11 | kan vente | Avklaring 50 sier nå at kriteriene gjelder gitt at banen lar seg bygge |
| R2-12 | kan vente | En eierform sammenlignes bare med former som ikke har falt på EØS-vurderingen. Koden rettet. Avklaring 51 sier at regelen sjelden tar ut noen |
| R2-13, R2-16, R2-17 | kan vente | Presisert i avklaring 50, 58 og 52 |
| R2-14 | kan vente (faglig) | Forholdet til medianen vises bare hvis den kan regnes om til 2025-kroner. Avklaring 53 |
| R2-15 | kan vente | Rapporten skal vise hvor mye av hver dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge. Avklaring 60 |
Av de seks motsetningene leseren listet, er fem løst i teksten (forrangen til forhåndsregistreringen står nå i innledningen til avklaringene). Én står åpen: kapittel 10 krever regnestykket «med fradrag» og kjølevann, som parameterfila ikke kan gi (avklaring 54).
Runde 3 til 5: særskatten. Leseren kodet de omskrevne avklaringene og fant i runde 3 at 13 av de 17 punktene
var løst, og at særskatten fortsatt traff normalavkastningen: grunnlaget var før selskapsskatt, mens r_e er et
krav etter selskapsskatt (5 punkter i runde 3: ingen stoppere, 2 «bør rettes», 3 «kan vente»). Økta kontrollerte
kildepostene K09-036 og K10-023: den formelle satsen er 71,8 % på et grunnlag etter fradrag for selskapsskatt, og
parameterfilas 0,56 er den effektive satsen (0{,}718 \cdot 0{,}78). Øktas første rettelse (avkastningsfradraget
regnet om til før skatt) falt i runde 4: fordi selskapsskattens fradrag taper realverdi, betalte et prosjekt med
nøyaktig normalavkastning fortsatt litt særskatt, 0,8 til 1,5 kr per 100 kr investert i leserens oppdiktede
eksempel. Den endelige regelen (avklaring 48) trekker årets selskapsskatt fra i grunnlaget og bruker satsen
\tau_g/(1 - \tau_s), slik petroleumsskatten er bygd opp. I runde 5 fant leseren ingen nye punkter: særskatten
ved nøyaktig normalavkastning er null (under 10⁻¹³ per 100 kr investert, for levetider på 5, 20 og 60 år), og én
krone mer i overskudd betaler 78 %, som i kilden. Regelen er i disfavør av eierformen med særskatt, sett fra
statens side, sammenlignet med de tidligere lesningene.
Sluttsammenligning. Etter runde 5 ble prosjektets kode og leserens kode kjørt på 200 nye oppdiktede tallsett (1 000 baner, fem løsninger, fire eierformer), med leserens standardvalg. 48 baner lot seg ikke bygge, likt i begge. I de 952 andre ga de to kodene samme tall for alle størrelsene som ble sammenlignet: kraftkostnaden per år og årgang, (S15), (S19), (S42), kontantstrømmene, avskrivning og bokført kapital, selskapsskatt og særskatt, fri kontantstrøm til eierne, statens kontantstrøm og nåverdiene av (S28) og (S30) for hver eierform, (S31) og M6, utslippene, M3 og M4 (største relative avvik 7 · 10⁻¹²; forskjeller under én krone i enkeltår er ikke telt). I 192 av banene bandt tilleggsregelen. Ett sted svarer kodene ulikt uten å regne ulikt: leseren gir ikke M6 mot medianen før medianen finnes i 2025-kroner (avklaring 53), mens prosjektets kode regner forholdet med tallet den får. En kjøring på 2 000 tallsett var ikke ferdig da økta sluttet; utdataene leses ved neste øktstart.
Dommereglene. De to kodene ble også sammenlignet på oppdiktede utfall per trekning, uten modellen: 2 000 tilfeller hver for M1, M2, M3, M4, M6 og M7, for trinnet dommene leses av på, for samlet dom i del I og for regelen for eierformene, og alle ni kombinasjonene i M5. Samme dom i alle. (Gis M1 «holder» sammen med negativ median, som ikke kan forekomme, prøver de to kodene vilkårene i ulik rekkefølge og svarer ulikt.)
Det sterkeste leserne fant. Sammenligningen av eierformer i kapittel 8 har svakheter som ikke lar seg rette ved å lese teksten annerledes (avklaring 61): ingen restverdi i (S28) og (S30); nettariffen telles som statens inntekt uten nettkostnaden; private eiere bærer tap uten vilkår; risikable strømmer diskonteres med statens lånerente, og lav kapitalkostnad teller som et gode; og kostnaden for regnekraft regnes med et avkastningskrav etter skatt. Hver av dem kan flytte rangeringen av eierformene. Ingen av dem berører dommene for del I og del II. De er lagt fram for prosjekteier med en anbefaling om å rette dem i en egen del før noe regnes.
Forbehold
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert
funnene ved å lese ligningene og postene, og har for 62 poster også lest primærkilden (se kilder/README.md).
Fagfellene gjorde egne overslag med tall fra kildebanken og parameterfila for å vise hvilke ledd som veier
tyngst. Overslagene er ikke modellresultater, men de viser retningen i noen av dem, og de ble gjort før frysen.
Rettelsene er begrunnet i kildene og i logikken i ligningene. To av dem ble likevel utløst av slike overslag og
nevnes derfor særskilt: at andelen solgt kapasitet nå gjelder likt for Norge og konkurrenten, og at de to
konstruerte prisscenarioene har fått samme varighet. Den første gjør testen mildere mot hypotesen, den andre
strengere.