tokenfabrikker/rapport/kap3-losninger.tex
Kjell Tore Guttormsen 339161df18
docs(rapport): LaTeX skeleton of the report, the summary and the carousel, with placeholders for every result
Foreword, chapters 1, 2 and 8 and the appendix from equation to code are
written from the pre-registration, the review log and the map; the rest are
stubs. bygg.sh builds with a time limit per LaTeX run. Not yet read against
the sources by the session.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-14 09:29:57 +01:00

127 lines
7.1 KiB
TeX

% =================================================================
\section{Kraftløsningene og eierformene}\label{sec:losninger}
% =================================================================
\subsection{Kraftløsningene}\label{sec:kraftlosningene}
Modellen sammenligner fem kraftløsninger på like vilkår, et nullalternativ og en referansekjøring
(\cref{tab:alternativer}). Tabellen er ordrett fra forhåndsregistreringen.
{\small
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{9mm}L@{}}
\caption{Alternativene, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:alternativer}\\
\toprule
Kode & Kraftløsning \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
Kode & Kraftløsning \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
A & Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter \\
B & Kjernekraft koblet til strømnettet \\
C & Ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og fleksibilitet \\
T-F & Trinnvis, med fornybar kraft: datasentre i moduler på nettet, der de første tilknyttes innenfor
nettet som finnes, og ny fornybar kraft bygges for hver modul etter hvert som den kan komme (lagt til
2026-11-12) \\
T-K & Trinnvis, med kjernekraft når den kan komme: som T-F, og modulene som settes i drift fra
kjernekraften tidligst kan komme, får kjernekraft koblet til nettet (lagt til 2026-11-12) \\
0 & Ingen statlig satsing (nullalternativet): private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i
myndighetenes egne framskrivinger \\
R & Referansekjøring: statlige datasentre som kjøper kraft fra nettet uten ny kraftproduksjon, slik
datasentre i Norge forsynes i dag. Den viser om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller
feller resultatet. Den er ikke en løsning som kan gi «holder» \\
\end{xltabular}
}
A måles også mot samme kraftverk koblet til nettet (regel~4 i \cref{sec:regler}). I spesifikasjonen heter
den sammenligningen $B'$. Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da
med begrunnelse under «Endringer» i forhåndsregistreringen. T-F og T-K ble lagt til slik 12.~november 2026.
\paragraph{Hvorfor gasskraft ikke er med}
Gasskraft ble vurdert og ikke lagt til som løsning (avgjort av prosjekteier 12.~november 2026). Grunnene er
tre. IEA skriver at leveringstiden for gassturbiner er 5--7 år, og at etterspørselen fra USA og Midtøsten
begrenser tilgangen på turbiner for rask utbygging i resten av verden \kilde{K23-017}. Stortinget forkastet
5.~februar 2026 med 61 mot 41 stemmer et forslag om å åpne for at gasskraftverk uten karbonfangst skulle
kunne dekke hele kraftbehovet for Melkøya-prosjektet, og samme dag med 76 mot 26 stemmer et forslag om å be
regjeringen vurdere på nytt om gasskraft med fangst og lagring kan være et alternativ til elektrifisering
fra nettet \kilde{K23-K04}. Og IPCC oppgir utslipp over livsløpet for kombikraft på 410--650~g
CO\textsubscript{2}-ekvivalenter per kWh uten fangst og 94--340~g med fangst (laveste til høyeste verdi)
\kilde{K23-020}.
\paragraph{Slik regnes hver løsning}
\begin{kommerblokk}
Én kort omtale per løsning: hva som bygges, når det tidligst kan være i drift, hvordan løsningen
dimensjoneres til M3--M5, og hvor i \cref{sec:modellen} den regnes (spesifikasjonen kapittel 1.3, 1.4, 4
og 17.1). Valgene i kapittel 17.7 for T (godkjent av prosjekteier 12.11.2026) skal stå her.
\end{kommerblokk}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Eierformene}\label{sec:eierformene}
Staten eier både datasentrene og kraftverkene. Eierformen er en egen dimensjon på tvers av
kraftløsningene. Forhåndsregistreringen nevner som kandidater som minst skal sammenlignes: direkte statlig
eierskap; ett heleid statlig selskap; statlig majoritet med børsnotert privat minoritet; et statlig
selskap i kombinasjon med statens direkte eierandeler, grunnrenteskatt og et fond for gevinsten; og andre
former kildene viser er relevante. Modellen sammenligner de fire første (spesifikasjonen kapittel~8).
Dommen over hypotesen regnes med ett heleid statlig selskap (\cref{sec:dompermaal}). Eierformene
sammenlignes for hver av løsningene A, B, C, T-F og T-K for seg, på trinnet dommene leses av på, i
«normalisering», over trekningene der løsningens bane lar seg bygge (presisering~20).
{\small
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{34mm}L@{}}
\caption{Kriteriene for eierform, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:eierkriterier}\\
\toprule
Kriterium & Mål \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
Kriterium & Mål \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
Verdi for fellesskapet & Forventet nåverdi av statens netto kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte
andeler, minus innskutt kapital), og fellesskapets andel av samlet overskudd \\
Kapitalkostnad & Avkastningskravet eierformen gir (fra kildene), og hva det gjør med kostnaden per enhet
regnekraft \\
Risiko for staten & Sannsynlighet for tap, snittet av de 5~\% dårligste utfallene, og største kapital
staten har ute \\
Styring og effektivitet & Forskjell i kostnadseffektivitet fra forskningen, lagt inn som et spenn som også
inneholder null. Regnes som følsomhet, ikke som fasit \\
EØS-regler & Består / usikker / består ikke, begrunnet med kilder. Vurderes kvalitativt, regnes ikke \\
\end{xltabular}
}
\begin{ordrett}
Regel: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre
første kriteriene, går ut. Blant resten rangeres det etter verdi for fellesskapet, gitt en øvre grense for
statens risiko: sannsynligheten for at staten taper penger (negativ nåverdi av statens netto kontantstrøm)
skal være under 25~\%. Grensen er et verdivalg. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer
seg med vektingen og med grensen. Der kriteriene trekker hver sin vei, står avveiingen åpent i stedet for
ett tall.
\end{ordrett}
\paragraph{EØS-vurderingen står åpen for alle fire}
Prosjekteier godkjente 14.~november 2026, før noe var regnet, at alle fire eierformene får «usikker» i
EØS-vurderingen. Grunnen som er ført: kildene sier hva prøven er (staten må stille vilkår som en
sammenlignbar privat investor; Meld.~St.~6 (2022--2023) kap.~9.4 og Kommisjonens kunngjøring 2016/C~262/01
pkt.~74--75) \kilde{K10-051, K10-052}, men ingen kilde i kildebanken vurderer noen av de fire formene. Ingen
form kan da få «består ikke» fordi den er den formen den er, og ingen kan få «består» uten en vurdering som
ikke er gjort. Følgen er at EØS-vurderingen ikke tar ut noen eierform og ikke skiller mellom dem;
rangeringen følger de andre kriteriene, og EØS-spørsmålet står åpent for alle fire. Det som ikke ble
valgt, var en egen kildeøkt om EØS-retten først, som ville gitt et sterkere svar. Hele vurderingen står i
avklaring 136 i spesifikasjonen.
\paragraph{Slik regnes eierformene}
\begin{kommerblokk}
Parameterne per eierform (statens andel, direkte andeler, særskatt, gjeldsandel, lånerente,
egenkapitalkrav og statens andel av overskridelser), kapitalkostnaden (S29) og statens netto kontantstrøm
(S30), med rettelsene i avklaring 62 til 66 (godkjent av prosjekteier 12.11.2026).
\end{kommerblokk}