Foreword, chapters 1, 2 and 8 and the appendix from equation to code are written from the pre-registration, the review log and the map; the rest are stubs. bygg.sh builds with a time limit per LaTeX run. Not yet read against the sources by the session. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
127 lines
7.1 KiB
TeX
127 lines
7.1 KiB
TeX
% =================================================================
|
|
\section{Kraftløsningene og eierformene}\label{sec:losninger}
|
|
% =================================================================
|
|
|
|
\subsection{Kraftløsningene}\label{sec:kraftlosningene}
|
|
|
|
Modellen sammenligner fem kraftløsninger på like vilkår, et nullalternativ og en referansekjøring
|
|
(\cref{tab:alternativer}). Tabellen er ordrett fra forhåndsregistreringen.
|
|
|
|
{\small
|
|
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
|
|
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
|
|
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{9mm}L@{}}
|
|
\caption{Alternativene, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:alternativer}\\
|
|
\toprule
|
|
Kode & Kraftløsning \\
|
|
\midrule
|
|
\endfirsthead
|
|
\toprule
|
|
Kode & Kraftløsning \\
|
|
\midrule
|
|
\endhead
|
|
\bottomrule
|
|
\endfoot
|
|
A & Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter \\
|
|
B & Kjernekraft koblet til strømnettet \\
|
|
C & Ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og fleksibilitet \\
|
|
T-F & Trinnvis, med fornybar kraft: datasentre i moduler på nettet, der de første tilknyttes innenfor
|
|
nettet som finnes, og ny fornybar kraft bygges for hver modul etter hvert som den kan komme (lagt til
|
|
2026-11-12) \\
|
|
T-K & Trinnvis, med kjernekraft når den kan komme: som T-F, og modulene som settes i drift fra
|
|
kjernekraften tidligst kan komme, får kjernekraft koblet til nettet (lagt til 2026-11-12) \\
|
|
0 & Ingen statlig satsing (nullalternativet): private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i
|
|
myndighetenes egne framskrivinger \\
|
|
R & Referansekjøring: statlige datasentre som kjøper kraft fra nettet uten ny kraftproduksjon, slik
|
|
datasentre i Norge forsynes i dag. Den viser om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller
|
|
feller resultatet. Den er ikke en løsning som kan gi «holder» \\
|
|
\end{xltabular}
|
|
}
|
|
|
|
A måles også mot samme kraftverk koblet til nettet (regel~4 i \cref{sec:regler}). I spesifikasjonen heter
|
|
den sammenligningen $B'$. Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da
|
|
med begrunnelse under «Endringer» i forhåndsregistreringen. T-F og T-K ble lagt til slik 12.~november 2026.
|
|
|
|
\paragraph{Hvorfor gasskraft ikke er med}
|
|
Gasskraft ble vurdert og ikke lagt til som løsning (avgjort av prosjekteier 12.~november 2026). Grunnene er
|
|
tre. IEA skriver at leveringstiden for gassturbiner er 5--7 år, og at etterspørselen fra USA og Midtøsten
|
|
begrenser tilgangen på turbiner for rask utbygging i resten av verden \kilde{K23-017}. Stortinget forkastet
|
|
5.~februar 2026 med 61 mot 41 stemmer et forslag om å åpne for at gasskraftverk uten karbonfangst skulle
|
|
kunne dekke hele kraftbehovet for Melkøya-prosjektet, og samme dag med 76 mot 26 stemmer et forslag om å be
|
|
regjeringen vurdere på nytt om gasskraft med fangst og lagring kan være et alternativ til elektrifisering
|
|
fra nettet \kilde{K23-K04}. Og IPCC oppgir utslipp over livsløpet for kombikraft på 410--650~g
|
|
CO\textsubscript{2}-ekvivalenter per kWh uten fangst og 94--340~g med fangst (laveste til høyeste verdi)
|
|
\kilde{K23-020}.
|
|
|
|
\paragraph{Slik regnes hver løsning}
|
|
\begin{kommerblokk}
|
|
Én kort omtale per løsning: hva som bygges, når det tidligst kan være i drift, hvordan løsningen
|
|
dimensjoneres til M3--M5, og hvor i \cref{sec:modellen} den regnes (spesifikasjonen kapittel 1.3, 1.4, 4
|
|
og 17.1). Valgene i kapittel 17.7 for T (godkjent av prosjekteier 12.11.2026) skal stå her.
|
|
\end{kommerblokk}
|
|
|
|
% -----------------------------------------------------------------
|
|
\subsection{Eierformene}\label{sec:eierformene}
|
|
|
|
Staten eier både datasentrene og kraftverkene. Eierformen er en egen dimensjon på tvers av
|
|
kraftløsningene. Forhåndsregistreringen nevner som kandidater som minst skal sammenlignes: direkte statlig
|
|
eierskap; ett heleid statlig selskap; statlig majoritet med børsnotert privat minoritet; et statlig
|
|
selskap i kombinasjon med statens direkte eierandeler, grunnrenteskatt og et fond for gevinsten; og andre
|
|
former kildene viser er relevante. Modellen sammenligner de fire første (spesifikasjonen kapittel~8).
|
|
Dommen over hypotesen regnes med ett heleid statlig selskap (\cref{sec:dompermaal}). Eierformene
|
|
sammenlignes for hver av løsningene A, B, C, T-F og T-K for seg, på trinnet dommene leses av på, i
|
|
«normalisering», over trekningene der løsningens bane lar seg bygge (presisering~20).
|
|
|
|
{\small
|
|
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
|
|
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
|
|
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{34mm}L@{}}
|
|
\caption{Kriteriene for eierform, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:eierkriterier}\\
|
|
\toprule
|
|
Kriterium & Mål \\
|
|
\midrule
|
|
\endfirsthead
|
|
\toprule
|
|
Kriterium & Mål \\
|
|
\midrule
|
|
\endhead
|
|
\bottomrule
|
|
\endfoot
|
|
Verdi for fellesskapet & Forventet nåverdi av statens netto kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte
|
|
andeler, minus innskutt kapital), og fellesskapets andel av samlet overskudd \\
|
|
Kapitalkostnad & Avkastningskravet eierformen gir (fra kildene), og hva det gjør med kostnaden per enhet
|
|
regnekraft \\
|
|
Risiko for staten & Sannsynlighet for tap, snittet av de 5~\% dårligste utfallene, og største kapital
|
|
staten har ute \\
|
|
Styring og effektivitet & Forskjell i kostnadseffektivitet fra forskningen, lagt inn som et spenn som også
|
|
inneholder null. Regnes som følsomhet, ikke som fasit \\
|
|
EØS-regler & Består / usikker / består ikke, begrunnet med kilder. Vurderes kvalitativt, regnes ikke \\
|
|
\end{xltabular}
|
|
}
|
|
|
|
\begin{ordrett}
|
|
Regel: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre
|
|
første kriteriene, går ut. Blant resten rangeres det etter verdi for fellesskapet, gitt en øvre grense for
|
|
statens risiko: sannsynligheten for at staten taper penger (negativ nåverdi av statens netto kontantstrøm)
|
|
skal være under 25~\%. Grensen er et verdivalg. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer
|
|
seg med vektingen og med grensen. Der kriteriene trekker hver sin vei, står avveiingen åpent i stedet for
|
|
ett tall.
|
|
\end{ordrett}
|
|
|
|
\paragraph{EØS-vurderingen står åpen for alle fire}
|
|
Prosjekteier godkjente 14.~november 2026, før noe var regnet, at alle fire eierformene får «usikker» i
|
|
EØS-vurderingen. Grunnen som er ført: kildene sier hva prøven er (staten må stille vilkår som en
|
|
sammenlignbar privat investor; Meld.~St.~6 (2022--2023) kap.~9.4 og Kommisjonens kunngjøring 2016/C~262/01
|
|
pkt.~74--75) \kilde{K10-051, K10-052}, men ingen kilde i kildebanken vurderer noen av de fire formene. Ingen
|
|
form kan da få «består ikke» fordi den er den formen den er, og ingen kan få «består» uten en vurdering som
|
|
ikke er gjort. Følgen er at EØS-vurderingen ikke tar ut noen eierform og ikke skiller mellom dem;
|
|
rangeringen følger de andre kriteriene, og EØS-spørsmålet står åpent for alle fire. Det som ikke ble
|
|
valgt, var en egen kildeøkt om EØS-retten først, som ville gitt et sterkere svar. Hele vurderingen står i
|
|
avklaring 136 i spesifikasjonen.
|
|
|
|
\paragraph{Slik regnes eierformene}
|
|
\begin{kommerblokk}
|
|
Parameterne per eierform (statens andel, direkte andeler, særskatt, gjeldsandel, lånerente,
|
|
egenkapitalkrav og statens andel av overskridelser), kapitalkostnaden (S29) og statens netto kontantstrøm
|
|
(S30), med rettelsene i avklaring 62 til 66 (godkjent av prosjekteier 12.11.2026).
|
|
\end{kommerblokk}
|