tokenfabrikker/kilder/00-gjennomgang.md
Kjell Tore Guttormsen 94c65da1c7
docs(kilder): add targeted source work for the open parameters
Second round of the source bank, before the parameter freeze: eight
tracks for the open points 10-17 in the specification (areas 13-20),
the three unconfirmed entries in area 11 and the outdated entries
(area 21). One researcher and one independent verifier per track.

286 new entries (157 confirmed, 93 corrected, 36 added by verifiers,
1 not confirmed). 57 verified corrections applied to existing entries,
each with the previous wording kept in the control line. 53 entries
checked by the project itself against the primary source (Egenkontroll).
README and the cross-area review updated.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-11 23:53:52 +01:00

167 lines
17 KiB
Markdown
Raw Blame History

This file contains ambiguous Unicode characters

This file contains Unicode characters that might be confused with other characters. If you think that this is intentional, you can safely ignore this warning. Use the Escape button to reveal them.

# Gjennomgang av kildebanken på tvers av områdene
Skrevet 2026-11-11 av en uavhengig leser (agent) som leste alle tolv filene og bare rapporterte. Funnene er
påstander til de er kontrollert. De styrer hva som må avklares før parameterne fryses, og hva modellen må vise
følsomheten for. Der økta har kontrollert et funn selv, står det i den aktuelle posten («Egenkontroll»).
Rettet etter gjennomgangen: K03-021 (se posten). Punkt 4 under er dermed forklart: utvalgets «Høy» i kapittel 26
er 177 000 kr/kW, det høyeste anslaget på tvers av storskala og SMR.
**Oppfølging 2026-11-11 (andre runde, områdene 13–21).** Gjennomgangen under står som den ble skrevet. Dette er
gjort med punktene siden:
- A1 (inntekten): `13-inntekt-per-mw.md`. Kontrakten i Narvik gjelder om lag 52 000 brikker, ikke hele campusen
på 230 MW, så tallet 5,4 mill. USD per MW i punkt B bruker feil nevner (K13-006).
- A2 (kapitalkostnaden): `14-avkastningskrav.md`. Satsen for et kraftverk med én kunde har fortsatt ingen kilde.
- A3 (drift uten nett): `15-drift-uten-nett.md`. Ingen kilde regner tilgjengeligheten for et anlegg helt uten
nett.
- A4 (norske kjernekraftkostnader): `16-kostnadsgrunnlaget-i-nou-2026-4.md`. Konsulentrapporten er digitalt
vedlegg 2 til utredningen og er lest. Punktet under E («konsulentrapporten er ikke lest») gjelder ikke lenger.
- A9 og C (nett, effekt, prisår, utslipp fra brikker og bygg): `17`, `18` og `19`.
- B (ulykkesfrekvens, driftskostnader i utredningen): rettet i område 04, og forklart i K16-012 (de variable
kostnadene er uten brensel).
- E: K11-022 og K11-046 er nå bekreftet (`21a`). Tallet 10–15 TWh er et grovt anslag uten metode og bærer ingen
parameter.
- F (foreldet): gjennomgått i `21b` og `21c`, og rettelsene er ført inn i postene. Det finnes ingen nyere
langsiktig kraftmarkedsanalyse fra NVE enn den fra 2025 (K21-086).
```
GJENNOMLESING AV KILDEBANKEN (kilder/01–12)
Grunnlag: alle 12 filene er lest i sin helhet, 9 002 linjer, 618 opprinnelige poster og 44 poster lagt til ved kontrollen. Ingen filer er endret. Postnumrene viser filen (K08-xxx står i 08-regnekraftens-okonomi.md osv.).
══ A. RANGERT ETTER HVOR MYE FUNNET KAN FLYTTE EN MODELLKONKLUSJON ══
1. [HULL + SVAK] Inntektsleddet MW → tokens → kroner er nesten udekket, og det avgjør bedriftsøkonomien for alle alternativene.
- Realisert inntekt per MW bygger på ett pressemeldingstall (IREN 9,7 mill. USD per MW IT per år, K08-033) og på CoreWeaves urevisjonerte kvartalstall der «active power» ikke er definert (K08-041, 6,9–10,3).
- En ren benchmarkberegning gir om lag 90 mill. USD per MW per år (K08 «Uenighet» pkt. 6). Spennet er altså en faktor 10, og ingen kilde sier hvilket ledd i verdikjeden et norsk anlegg får inntekt fra (K01 Hull, K08 Hull).
- Fire ting mangler: målt utnyttelsesgrad i produksjon (K08 Hull), kontraktspris per GPU-time for B200/GB300 (K01 Hull), en framskrevet prisbane for leie av regnekraft over 5–6 år (K08 Hull) og eksportandelen av norsk kapasitet (K02 Hull, der fila selv kaller det «det viktigste hullet»).
- Pristrendene peker i motsatte retninger: pris per token for fast kvalitet faller 5–900× per år (K01-025–027, K08-022–024), betalt gjennomsnittspris per token er om lag konstant (K08-044), og GPU-timeprisene steg 30–40 % i 2026 (K01-018, K08-031, K08-K04).
2. [MOTSIGELSE + HULL] Kapitalkostnaden per eierform er ikke harmonisert, og den er den enkeltparameteren som flytter mest. AFRY viser 54 → 166 EUR/MWh når WACC går fra 3 til 10 % (K05-K01).
- R-109 krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift (K09-004, K10-031). NOU 2026:4 s. 383 kaller 4/3/2 % for kjernekraft «i strid med» retningslinjene. Likevel skriver K09-040 (Usikkert) at «med 4 % i statlig regi blir nåverdien høyere», uten forbehold.
- Parametertabellen i 03 slår sammen reelle satser før skatt med Lazards 7,7 % etter skatt i samme rad («WACC brukt for kjernekraft 5–7,7 %»).
- Kontrollen fant ingen uavhengig kilde for egenkapitalkrav eller beta for datasentre (K10 Søkt uten funn og Hull). Det som finnes er en høyrenteobligasjon (K10-034), CoreWeave-lån til 10–17 % (K09-K02) og bransjetall fra CREFC (K10-K04).
- Hvordan statsgaranti påvirker lånekostnaden er ikke tallfestet. Gul bok avsnitt 8.1 om lånetransaksjoner er ikke lest (K09 Hull). Det er heller ikke avklart om skattefinansieringskostnaden gjelder når staten bare eier aksjer (K09-009).
3. [HULL] Dedikert kjernekraft i øydrift har nesten ikke empirisk grunnlag.
- Ingen kilde gir tvungen utfallsrate (EFOR), sannsynlighet for vellykket overgang til husholdslast eller kostnad for N+1 for ett verk med et datasenter som eneste last (K04 Hull, K04 Søkt uten funn, K06 Hull).
- Det som finnes, er ANLs BOAK-studie (K12-001: 21 enheter à 50 MW, 103 mot 87 $/MWh) og en kvalitativ artikkel (K12-003).
- NOU s. 181 (K05-029) sier at også et anlegg uten nett trenger flere uavhengige eksterne linjer. IAEA setter en grense på om lag 10 % av minstelast for største enhet (K04-022).
- Alle store avtaler som er lest, leverer via nettet (K12 «Uenighet» pkt. 2). Norsk regelverk for et slikt oppsett mangler (K06 Hull). Frp-forslaget om å fjerne konsesjons- og tilknytningsplikten ble ikke tilrådd (K05-011).
4. [MOTSIGELSE] Investeringskostnaden for norsk kjernekraft.
- K03-021 knytter 219 øre/kWh til storskala «Høy, 177 000 kr/kW». K03-020 og K05-007 oppgir 171 500 kr/kW for storskala høy og 177 000 kr/kW for SMR høy. K10-032 sier at tallene ikke er avstemt. Primærrapporten fra Multiconsult & Amentum er ikke funnet (K05-007), så hele det norske kostnadsgrunnlaget hviler på én konsulent gjengitt i NOU-en.
- Norske offisielle forutsetninger er heller ikke samkjørt:
· levetid: NVE 40 år (K11-006), NOU 80 år (K03-021), Cour des comptes og Dillén 60 år;
· kapasitetsfaktor: NVE 90 %, NOU 86,76 %, NEA 85 %. Observert for nye EPR er 69–75 % (K04-016). IAEAs 93 % har ingen definisjon (K04-K01);
· byggetid: NVE 10 år, NEA 6–8 år, observert 9,5–10,9 år (K03-K03).
5. [MOTSIGELSE + SVAK] Prisvirkning i kraftmarkedet.
- Per TWh nytt forbruk spriker kildene med en faktor 3–7: NVE 0,8–1,3, Menon 0,4–0,45 og THEMA for en interesseorganisasjon 1–3 øre/kWh (K06 «Uenighet»). Ingen kilde forklarer avviket.
- Prisnivået er ikke oppgitt i Statnett LMA26, NVE 37/2026 eller Menon. For K06-021 er det bare avledet (K06 «Bør sjekkes» pkt. 1).
- Fortrengningsvirkningen av et frittstående kraftverk mangler. Utsira-tallet som alternativkostnad er filens egen tolkning (K06-025, K06 Hull).
- NVE er inkonsistent med seg selv: reservert og køsatt kapasitet ved 70 % brukstid gir «rundt 60 TWh» i mai og «rundt 80 TWh» i oktober (K06-012).
6. [MOTSIGELSE + SVAK] Brukstid for datasentre styrer både antall TWh per MW, inntekt og prisvirkning.
- Kildene oppgir 50 % (LBNL, av tilknytningskapasitet), 70 % (NVE og THEMA) og 90 % (Menon, en vurdering). 80–90 % i Svenskt Näringsliv bygger på en udatert Umbrex-nettside (K06-014, K06-K03, K06-K04).
- I tillegg oppgir IEA 48 % for alle datasentre og Epoch 60–80 % (K01-005, K07-019).
7. [MOTSIGELSE + SVAK] Hvor stor del av kostnaden strømmen utgjør. Dette er grunnlaget for at billig norsk kraft skal gi et konkurransefortrinn.
- Epoch oppgir 7 % (K01-043, K08-K03), og ved kontrollen var det den eneste dekomponeringen av totalkostnaden for et helt anlegg. Lenovo oppgir 10,5 % (K08-038).
- DNV oppgir 20–40 % (opptil 60 %) av driftskostnadene (K12-040), med en operatørnettside og IDC som kilde.
- Verdensbanken finner bare 12–20 % kostnadsforskjell mellom land (K12-042).
- Nevnerne er ulike, og ingen kilde dekomponerer en inferenstjeneste (K08 Søkt uten funn).
8. [HULL] Nytte for Norge.
- Det er ikke avklart om nytten skal regnes etter DFØs territoriale prinsipp (K09-018) eller etter eierskap. 90–94 % er utenlandskeid (K09-021). Internprising etter «kost pluss» gir lavt norsk overskudd: WS Computing hadde 12 mill. kr i driftsresultat av 566 mill. kr i inntekter (K07-052).
- Ingen kilde drøfter grunnrente for datasentre eller kjernekraft. Søkene ga 0 treff i NOU 2026:4, Teknologirådet og Menon (K09 Søkt uten funn).
9. [HULL] Forsyningssikkerhet kan ikke verdsettes med det som finnes. Banken har ingen verdi for ikke-levert energi (VOLL) eller KILE-satser, og ingen kostnad for reservekraft per MW (K06 Hull). Effektbalansen er dekket (K06-003, K06-038).
10. [SKJEVHET, optimistisk retning] Gjennomstrømning og kostnad per token kommer i hovedsak fra produsenter.
- NVIDIA oppgir 10–35× per MW for neste generasjon (K08-018). Uavhengig målt var forrige generasjonssprang 4–5× (K08-016).
- Lenovo oppgir 8 750 tokens/s per GPU, over MLPerf-rekordene. Kostnaden på 0,13 USD per million tokens kan derfor være for lav (K08-017).
- NVIDIA oppgir 50–60 mrd. USD per GW, mot Epochs 38 (K08-037, K08-K03).
- Den uavhengige motvekten er nesten bare én institusjon, Epoch (K08 «Bør sjekkes»).
11. [SKJEVHET, optimistisk retning] Læringsrater og NOAK-kostnader for kjernekraft.
- Positive læringsrater (INL 8–9,5 %, NEI 10–15 %) er antakelser. Empirien fra Vesten viser ingen eller negativ læring (K03 «Uenighet» pkt. 3, K03-037–039).
- NEA/EPRI-tallene er landenes egne anslag (K03-K01). NEIs SMR-tall fra 2021 ligger under alle faktiske prosjekter (K03-030).
12. [SKJEVHET, optimistisk retning] Kostnader for fornybar kraft.
- NVE dominerer, og NEA-radene for Norge er trolig levert av norske myndigheter (K11 innledning).
- Datagrunnlaget for vind på land er uendret siden 2023 (K11-002).
- Flytende havvind: NVE 155 øre/kWh mot britisk CfD på om lag 296 øre/kWh (K11-K01).
- Fasthetskostnaden for en flat last i et norsk prisområde og prisen på magasinkraft som fast leveranse mangler (K11 Hull). IRENAs «firm» betyr 95 % av energien, ikke hver time (K11-027).
- Utbyggingstakten er en reell skranke: om lag 0,6 TWh/år etter 2022, nesten ingen ny vindkraft (K11-020) og kommunal vetorett (K11-023). Ledetid er ikke systematisk dokumentert (K11 Hull).
══ B. ØVRIGE MOTSIGELSER ══
- Narvik, investering per MW: 1 mrd. USD for 20 MW ≈ 50 mill. USD/MW (K02-042, ført som parameter) mot 7,5 mrd. kr for 230 MW ≈ 32,6 mill. kr/MW (K07-007). Det er en faktor på om lag 15, og hva som er med (GPU-er), er uforklart i K02.
- Narvik, MW i kontrakten: K02-043 fører 230 MW i Tall for kontrakten med Microsoft (6,2 mrd. USD over 5 år). K08-034 sier at MW ikke er oppgitt, og regner derfor ikke ut inntekt per MW. Med 230 MW blir det om lag 5,4 mill. USD per MW per år mot IRENs 9,7 (egen regning).
- Menon om verdiskaping per GWh: K07-054 sier datasentrene ligger «på nivå med metall- og papirindustrien». DNV gjengir Menon som «omtrent dobbelt så høy» (K12-040).
- SSB, hva tallet per MWh måler: K09-024 (Kontroll) sier at tabell 1 bruker bearbeidingsverdi. K07-053 og K12-037 sier EBITDA pluss lønn for datasentrene og bearbeidingsverdi for industrien.
- Ulykkesfrekvens: K04 «Uenighet» sammenligner Lelievelds empiriske frekvens for store utslipp med kjerneskadefrekvens og får 400–600×. Kontrollen sier at sammenligningen med frekvens for store utslipp gir om lag 3 600×, men avsnittet er ikke skrevet om (K04 «Bør sjekkes» pkt. 2).
- Kjernekraft, drift og vedlikehold: NOU oppgir variable kostnader på 11,5–18,7 øre/kWh (K05-050), mot EIA 2,62 og Lazard 4,4–5,15 USD/MWh (K04-003, K04-K03). Det er en faktor på om lag 3–4, og det står ikke om brensel er med.
- Datasentrenes globale forbruk i 2025: IEA 485, Gartner 447 og S&P 788 TWh (K01-K02). Avviket er uforklart, og valget av grunnlinje er ikke tatt.
- Arealbruk for vind: NOU 2026:4 oppgir 150 m²/MWh, mot 35 m²/MWh ut fra NOU-ens egne tall (K11-034).
- Status for NEA/EPRI 2025: K05-K02 er merket ubekreftet (lest bare via ANS). K03-025, K03-K01 og K11-011 har lest primærkilden og bekreftet 5 % rente og 85 % kapasitetsfaktor.
══ C. ØVRIGE HULL ══
- Investering i norske AI-datasentre med IT-utstyr, fordelt på bygg, kraft og GPU (K07 Hull). Byggetid i Norge (K07 Hull).
- Kraftkostnad for et datasenter i Norge: prisen i datasenter-PPA-er (K11 Søkt uten funn), nettariff i kr/kW for store forbrukere (K06 Hull), sats for tilknytningsbidrag (K06-042) og elavgift for 2027 (K06-044, som venter på budsjettvedtaket).
- Økonomisk levetid for GPU-er og annenhåndspriser (K07 Hull). Epoch viser 7 mot 12–13 mrd. USD per år per GW ved 7 mot 3 års levetid. Hvordan restverdi skal håndteres etter R-109 når GPU-er lever om lag 5 år og reaktorer 60–80 år (K09-006).
- Utslipp: livsløpsutslipp for selve datasenteret (GPU-er og bygg), marginale utslipp ved import i tørre år (K06-005 gir 30–40 TWh import) og gasskraft med CO2-fangst, som regjeringen nevner (K06-017), uten kostnad eller utslipp i banken.
- Skala mot petroleum: banken har bare tall for 2025–2027 (K09-029–033). Produksjons- og kontantstrømbane etter 2027 mangler.
- Harmonisering: valutakurs, KPI-deflator og prisår mangler som parametere (K04 Hull, K11 Hull). Mange tall har «prisår ikke oppgitt».
- Risiko: reparasjonstid for norske utenlandskabler (K02 Hull) og sannsynlighetsfordelinger for etterspørselsfall og strandede investeringer. Her finnes bare den kvalitative vurderingen fra Bank of England (K09-046).
- Empiriske læringsrater for SMR (K03 Hull). Forsikringspremie og kapasitet i Europa (K04 Hull).
══ D. SKJEVHET (tillegg til punkt 10–12) ══
- Etterspørsel, overvurdert: IEA er laveste kilde. Ingen kilde ligger under IEAs lavscenario på 833 TWh i 2030 (K01 Kontroll, «Balanse»). BNEF og Gartner bygger på prosjektporteføljer eller har lukket metode.
- Norsk forbruk, ringvirkninger og arbeidsplasser, overvurdert: bransjen har bestilt mange av kildene (THEMA for NDI, Samfunnsøkonomisk Analyse for NDI, DNV for Fornybar Norge). Brookings advarer mot slike tall (K07-036). SSB og Menon gir 0,76–2,36 årsverk per MW (K07-032, K07-033), mot 2,5–5 i K07-K03.
- Nett og sjøkabler, optimistisk: kildene er NDI, Bulk, Green Mountain, N0r5ke og Iron Mountain, og flere av dem er fra 2021 (K02 «Bør sjekkes» pkt. 7).
- Kapitalkostnad for datasentre: bare amerikanske høyrentelån og bransjetall. Retningen er uklar, men sannsynligvis for høy for et norsk anlegg med lange leiekontrakter.
- Kjernekraftporteføljen i Norge: bare Norsk Kjernekrafts egne opplysninger (K05-028).
══ E. BÆRENDE, MEN SVAKT (tillegg til punkt 1–7) ══
- IREN 9,7 mill. USD/MW per år (K08-033): én pressemelding.
- Energiandel 7 % (K01-043, K08-K03): én stilisert modell.
- Norske kjernekraftkostnader (K03-020, K05-007): konsulentrapporten er ikke lest.
- «Kjernekraft først etter 2045» (K05-K03): Statnett gjengitt i en ingress fra Europower.
- Brukstid 80–90 % (K06-014): bygger på en nettside.
- NVEs prisvirkninger (K06-021): prisnivået er bare avledet.
- Lasttallet for norsk vind i topplast, 3 % i verste fall (K11-024): ett NVE-funn gjengitt i NOU.
- Kommunale nei, 10–15 TWh (K11-022): ikke bekreftet.
- UNECE-tall for livsløpsutslipp (K11-046): ikke bekreftet.
- Satsene 7 % for oljefelt og 6,5 % for vannkraft (K09-026): bare gjengitt via SSB.
══ F. FORELDET ══
- K02-049 sier at THEMA september 2025 er nyeste utgave og at ingen nyere er funnet. K06-K01 har THEMA juli 2026 (21 TWh i 2040 mot 18).
- K08-049 viser til IEA «Energy and AI» (2025) og har ikke sjekket nyere utgaver. «Key Questions» (april 2026) og «Powering AI» (oktober 2026) står i K01-001 og K02-005.
- K08-042 merker levetidene til de andre selskapene som ikke verifisert. K07-006–013 har verifisert dem i 10-K.
- K03-022 sier at NVEs investeringskostnad ikke er lest. K11-006 har tallet (126 875 kr/kW).
- K11 sier at Lazard 2026 ikke kunne leses. K03-026, K04-K03 og K10-K02 har lest PDF-en.
- K04-035 har NNDs anslag 32,9–56,6 mrd. kr uten prisnivå. K05-047 har 34–58 mrd. 2026-kroner fra Prop. 1 S.
- K04 «Uenighet» bygger fortsatt på tall fra 2024: 33 reaktorer i langvarig stans og HTR-PM på om lag 20 %.
- K06-017 sier at årstallet 2027 for hovedprinsippene er en tolkning. K07-043 oppgir «høsten 2027» som fakta.
- Livsløpsutslipp: IPCC AR5 fra 2014 (K04-046, K11-045) og NREL fra 2021. AR6 er ikke sjekket.
- Integrasjonskostnad: Hirth 2015 med prisgrunnlag rundt 2013 (K11-030).
- Andre eldre kilder: IEA/NEA 2020 (K03-023/024), NEI 2021 (K03-030), NSM 2022 (K07-041), NDI-tabeller fra 2021 (K02-003, K02-011) og en død Kantar-lenke (K05-043).
- R-109/2021 bygger på rentenivået fra 2012 (K09-002/003). 10-årig statsrente er nå 4,3 % nominelt (K10-030).
- Kan endre seg snart:
· karbonprisbaner for 2027, desember 2026 (K09-013);
· elavgift og Norgespris for 2027, budsjettvedtaket i desember (K06-044/045);
· finansiell stabilitetsrapport fra Bank of England 26.11.2026 (K09-046);
· investeringsbeslutning for EPR2 innen utgangen av 2026 (K03-012);
· ny kostnad for Darlington medio 2027 (K03-033);
· anken i Latombe-saken om overføringsgrunnlaget til USA (K02-020);
· en ny amerikansk eksportregel for AI-brikker (K02-034);
· status for Stargate Norway etter Statnetts stans og tvangsmulktfristen 15.11.2026 (K06-020, K07-028);
· EØS-status for direktiv 2023/1791 (K02-024);
· GPU-leiepriser og listepriser for tokens, som er øyeblikksbilder (K01-029/030/039, K08-029);
· NVE LA25 (juni 2025), som kom før datasenterveksten (K06-010).
```