Second round of the source bank, before the parameter freeze: eight tracks for the open points 10-17 in the specification (areas 13-20), the three unconfirmed entries in area 11 and the outdated entries (area 21). One researcher and one independent verifier per track. 286 new entries (157 confirmed, 93 corrected, 36 added by verifiers, 1 not confirmed). 57 verified corrections applied to existing entries, each with the previous wording kept in the control line. 53 entries checked by the project itself against the primary source (Egenkontroll). README and the cross-area review updated. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
111 KiB
04 — Kjernekraft: drift, brensel, avfall, ulykkesrisiko og livsløpsutslipp
Området dekker det som skjer med et kjernekraftverk etter at det er bygd: drifts- og vedlikeholdskostnader, brensel og brenselmarkedet, kapasitetsfaktor og stans (planlagte og uplanlagte), hva det betyr å forsyne én forbruker fra ett verk uten nett (øydrift), levetid og levetidsforlengelse, avvikling, brukt brensel og sluttlagring (Sverige, Finland, Norge, USA), ulykkesrisiko (beregnet og observert), kostnader ved store ulykker og hvordan ansvar og forsikring er regulert, livsløpsutslipp og andre miljøvirkninger (areal, vann) samt sikring og ikke-spredning. Byggekostnad (investering) for nye reaktorer er bare tatt med der den står i samme tabell som driftstallene.
Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og nedlasting av PDF-er (lest med pdftotext). Der et tall er regnet om eller satt sammen av oss, står det «egen beregning». Kilder fra bransjen og fra kritiske miljøer er gjengitt side om side og merket.
Påstander
A. Drifts- og vedlikeholdskostnader
K04-001 Gjennomsnittlig produksjonskostnad for den amerikanske flåten 2025
- Påstand: Den amerikanske kjernekraftflåten hadde i 2025 en gjennomsnittlig «total generating cost» på 36,46 USD/MWh, fordelt på brensel 5,95, kapital 9,69 og drift 20,82 USD/MWh. Verk med én reaktor hadde 45,77 USD/MWh, verk med flere reaktorer 34,36 USD/MWh.
- Tall: 36,46 USD/MWh (brensel 5,95, kapital 9,69, drift 20,82); én reaktor 45,77; flere reaktorer 34,36. År 2025, 2025-dollar.
- Spenn: 2002–2025 i 2025-dollar (kildens tabell viser bare utvalgte år): 33,47 (2023) til 55,72 (2012). Toppen i 2012 skyldes både driftskostnad (30,52 mot 20,43 USD/MWh i 2023) og kapitalutgifter (15,24 mot 7,44); NEI knytter kapitaltoppen til lisensfornyelse, effektøkninger og investeringer etter 11. september og Fukushima. Etter verkstype: én reaktor 45,77 mot flere 34,36; markedsbaserte verk 31,47 mot kostnadsregulerte 40,31.
- Kilde: Nuclear Energy Institute (NEI), «Nuclear Costs in Context — 2025 Cost Data», august 2026, data fra EUCG. https://www.nei.org/getContentAsset/47fa8caa-9b0d-4029-932c-07f902e82f4f/8d8ff8d6-b2ae-401b-a63c-f6b108e809d2/2024-Costs-in-Context-final.pdf?language=en-US — s. 2 (tabell «U.S. Nuclear Plant Costs»), s. 3–4 («2025 Cost Summary»).
- Sitat: «In 2025, the average total generating cost for nuclear energy was $36.46 per megawatt-hour (MWh).» / «In 2025, the average total generating cost at multiple-unit plants was $34.36 per MWh compared to $45.77 per MWh for single-unit plants.»
- Kvalitet: bransjetall (NEI er bransjens interesseorganisasjon; data fra benchmarkinggruppen EUCG)
- Usikkert: Tallet er ikke fulle eierkostnader, se K04-002. Gjelder et gammelt, nedbetalt amerikansk flåte med høy kapasitetsfaktor; kostnad per MWh stiger når produksjonen faller. Filnavnet sier «2024», men innholdet er 2025-data publisert august 2026.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (lastet ned NEI-PDF-en selv; tittel «2025 Cost Data, August 2026», tabell s. 2, «2025 Cost Summary» s. 4; alle tall og begge sitater stemmer. Feil: spennet sa at ytterpunktene «i hovedsak» skyldtes kapitalutgifter, men driftskostnaden falt mer enn kapitalkostnaden fra 2012 til 2023 (30,52→20,43 mot 15,24→7,44 USD/MWh); opprinnelig tekst: «Ytterpunktene skyldes i hovedsak kapitalutgifter knyttet til lisensfornyelse, effektøkninger og pålegg etter 11. september og Fukushima (topp 2012).» Lagt til at tabellen bare viser utvalgte år.)
K04-002 Hva NEI-tallet ikke dekker
- Påstand: NEIs produksjonskostnad utelater blant annet eiendomsskatt, avskrivning og renter, kostnader til lagring av brukt brensel og avkastning på kapital, og risikoen for at uplanlagte utfall øker kostnad per MWh og påfører eieren kjøp av erstatningskraft.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: NEI, «Nuclear Costs in Context — 2025 Cost Data», august 2026 (URL som K04-001), s. 3, avsnittet «The Full Cost of Owning & Operating a Nuclear Plant».
- Sitat: «The total generating costs presented in this paper do not represent the full costs of operations, as they do not include market and operational risk management, property taxes, depreciation and interest costs, spent fuel storage costs or returns on investment»
- Kvalitet: bransjetall
- Usikkert: Kilden kvantifiserer ikke de utelatte postene.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (NEI-PDF s. 3, avsnittet «The Full Cost of Owning & Operating a Nuclear Plant»; sitatet ordrett, og risikopunktene om uplanlagte utfall og erstatningskraft står i samme avsnitt.)
K04-003 EIAs forutsetninger for drift av nye reaktorer (AEO2026)
- Påstand: EIA legger til grunn fast drift og vedlikehold på 163,40 USD/kW-år og variabel drift på 2,62 USD/MWh for en ny stor lettvannsreaktor, og 127,62 USD/kW-år og 3,32 USD/MWh for en liten modulær reaktor (SMR), i 2025-dollar.
- Tall: Stor LWR (2 156 MW): fast O&M 163,40 USD/kW-år, variabel 2,62 USD/MWh, total kostnad før finans («total overnight») 8 255 USD/kW. SMR (480 MW): fast 127,62 USD/kW-år, variabel 3,32 USD/MWh, 9 831 USD/kW. 2025-dollar.
- Spenn: Kilden gir regionale kostnadsfaktorer for investeringen, ikke spenn for O&M.
- Kilde: U.S. Energy Information Administration, «Assumptions to the Annual Energy Outlook 2026: Electricity Market Module», april 2026. https://www.eia.gov/outlooks/aeo/assumptions/pdf/EMM_Assumptions.pdf — Tabell 3, s. 6.
- Sitat: «Nuclear—light water reactor 2031 2,156 6 $7,862 1.05 $8,255 $2.62 $163.40 10,445» (tabellrad; kolonner: første år, MW, byggetid, grunnkostnad, optimismefaktor, total, variabel O&M (2025$/MWh), fast O&M (2025$/kWy), varmerate)
- Kvalitet: myndighetsdokument (modellforutsetning, bygger på konsulentstudie for EIA)
- Usikkert: Forutsetninger, ikke målte kostnader. Om fast O&M skal sammenlignes med NEIs «drift» per MWh, må den deles på produksjon: ved 90 % kapasitetsfaktor tilsvarer 163,40 USD/kW-år ca. 20,7 USD/MWh (egen beregning).
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (EIA AEO2026 EMM Assumptions, april 2026, Tabell 3 s. 6; tabellhodet bekrefter kolonnene (variabel O&M 2025$/MWh, fast O&M 2025$/kWy); begge radene stemmer; datakilde Sargent & Lundy, januar 2024. Egen omregning 163,40/(0,9·8,76)=20,7 USD/MWh stemmer.)
K04-004 Løpende investeringer i eksisterende verk og aldringstillegg
- Påstand: EIA regner med årlige kapitaltillegg på 58 USD/kW for eksisterende kjernekraftverk, og et ekstra tillegg på 23 USD/kW per år når verket er over 50 år, for å dekke reparasjoner, lisensfornyelse og økt vedlikehold.
- Tall: 58 USD/kW-år; +23 USD/kW-år etter 50 års alder. 2025-dollar.
- Spenn: —
- Kilde: EIA, «Assumptions to the Annual Energy Outlook 2026: Electricity Market Module», april 2026 (URL som K04-003), avsnittet «Endogenous plant retirement modeling», s. 17–18 (sitatet står på s. 18).
- Sitat: «The average annual capital additions for existing plants are $14/kW for oil and natural gas steam plants and $58/kW for nuclear plants (in 2025 dollars). […] Beyond 50 years old, the retirement decision includes an additional $23/kW capital charge for nuclear plants to reflect additional costs associated with the impacts of aging.»
- Kvalitet: myndighetsdokument
- Usikkert: Modellforutsetning basert på historiske data; enkeltverk avviker mye.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (sitatet står ordrett i samme PDF, men på s. 18; avsnittet begynner på s. 17. Opprinnelig sidehenvisning: «s. 17». Tallene 58 og 23 USD/kW i 2025-dollar stemmer.)
K04-005 Kostnad ved levetidsforlengelse (LTO) i sju land
- Påstand: NEA/EPRI-rapporten for 2025 oppgir at levetidsforlengelse av eksisterende reaktorer gir strøm til 39–64 USD/MWh (median 44), med investering 171–2 028 USD/kW, ved 85 % kapasitetsfaktor og 5 % reell rente. Brensel ligger på 9,06–10,32 USD/MWh, fast O&M på 11,42–32,68 og variabel O&M på 6,53–13,70 USD/MWh.
- Tall: LCOE 39,41 (USA) – 63,83 (Sveits, 40 år) USD/MWh; brensel 9,06–10,32 USD/MWh; fast O&M 11,42–32,68 USD/MWh; variabel 6,53–13,70 USD/MWh; investering 171–2 028 USD/kW. Sverige (20 år): 946 USD/kW, LCOE 39,76.
- Spenn: Laveste investering Korea (10 år, 171 USD/kW), høyeste Sveits (40 år, 2 028 USD/kW). Sveits har særlig høy fast O&M (32,68 USD/MWh).
- Kilde: OECD Nuclear Energy Agency og EPRI, «The Costs of Generating Electricity 2025», publisert september 2026. https://www.oecd-nea.org/upload/docs/application/pdf/2026-09/the_costs_of_generating_electricity_2025_2026-09-14_15-04-32_119.pdf — Tabell ES.2 (s. 11) og Tabell 3.4 «Nuclear LTO – Capacity factor: 85%» (s. 44).
- Sitat: «Nuclear LTO 6 171 974 946 2 028 39 48 44 64» (Tabell ES.2: antall land, investering min/snitt/median/maks USD/kWe, LCOE min/snitt/median/maks USD/MWh) / «United States LTO - 20 years 1 117 33% 391 4.32 0.00 9.33 17.19 8.57 39.41» (Tabell 3.4)
- Kvalitet: offentlig utredning (mellomstatlig organisasjon, data fra landene selv)
- Usikkert: Prisnivå (dollarår) er ikke oppgitt eksplisitt i det vi leste. Avvikling antas betalt i første levetid (fotnote 1 i tabell 3.4). Bare seks land (sju tilfeller; Sveits med to).
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (NEA/EPRI-PDF lastet ned; Tabell ES.2 s. 11 og Tabell 3.4 s. 44 stemmer i alle tall; 5 % reell rente bekreftet i metodekapitlet; fotnote 1 om avvikling stemmer. Prisnivå er ikke oppgitt; kilden sier bare at landene meldte inn tall i USD. Andre kolonne i Tabell 3.4 er elektrisk virkningsgrad.)
B. Brensel
K04-006 Brenselkostnad inkludert bakre del av brenselsyklusen (NEA 2025)
- Påstand: NEA/EPRI oppgir brenselkostnad for store Gen III+-reaktorer på 5,69–9,06 USD/MWh og for SMR på 7,25–12,43 USD/MWh, der tallene skal dekke hele brenselsyklusen inkludert avfallshåndtering og sluttlagring.
- Tall: Gen III+: 5,69–9,06 USD/MWh; SMR: 7,25–12,43 USD/MWh. Til sammenligning gir samme rapports Tabell 3.5 (SMR, near-term, 85 % kapasitetsfaktor, s. 44) fast O&M på 17,16–70,29 USD/MWh og variabel O&M på 0–9,70 USD/MWh.
- Spenn: Som over. Kilden sier at SMR-brensel har ekstra usikkerhet fordi mange brenseltyper fortsatt er under utvikling.
- Kilde: NEA/EPRI, «The Costs of Generating Electricity 2025» (URL som K04-005), avsnittet «Nuclear fuel costs», s. 35–36.
- Sitat: «In all cases, however, the indicated values comprise the full costs of the nuclear fuel cycle. At the front end of the cycle, this includes the costs for uranium mining, enrichment and conditioning, and at the back end of the cycle, this includes the complete costs of nuclear waste management» / «Small modular reactors (SMRs): USD 7.25 to USD 12.43 per MWh»
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Tallene er landenes egne innmeldinger. Kilden sier at brenselkostnader «can vary strongly in response to changing market conditions»; at prisoppgangen i 2025–2026 ikke er fullt slått gjennom, er vår egen vurdering, ikke kildens. Avviket fra NEIs 5,95 USD/MWh (K04-001) skyldes delvis at NEI ikke tar med lagring av brukt brensel.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (avsnittet «Nuclear fuel costs» s. 35–36 og Tabell 3.5 s. 44 stemmer ordrett. Feil: posten la kilden i munnen at tallene er fra «før prisoppgangen i 2025–2026 er fullt slått gjennom»; det står ikke i kilden. Opprinnelig: «Tallene er landenes egne innmeldinger, før prisoppgangen i 2025–2026 er fullt slått gjennom.»)
K04-007 Uranpris 2026 (spot og langsiktig)
- Påstand: Bransjegjennomsnittet av UxC og TradeTech viser uranpris (U3O8) ved utgangen av september 2026 på 89,63 USD/lb spot og 96,50 USD/lb langsiktig. Langsiktig pris har steget fra 42,88–52,00 USD/lb i 2022 (51–52 i andre halvår).
- Tall: Spot 89,63 USD/lb U3O8; langsiktig 96,50 USD/lb (30.09.2026, nominelle USD). Spot 2025: 64,23 (mars) – 82,63 (sept.). Langsiktig desember 2022: 52,00.
- Spenn: Spot jan.–sept. 2026: 84,18–94,28 USD/lb. Historisk topp spot 136,00 (juni 2007).
- Kilde: Cameco Corporation, «Uranium Price» (månedlige bransjegjennomsnitt beregnet fra UxC og TradeTech). https://www.cameco.com/invest/markets/uranium-price — tabellene «Spot Price» og «Long-term Price».
- Sitat: «Cameco calculates industry average prices from the month-end prices published by UxC and TradeTech.» / «2026/09/30 | 89.63 | 96.50»
- Kvalitet: bransjetall (gruveselskap som publiserer gjennomsnitt av to prisbyråer)
- Usikkert: Uran omsettes i private kontrakter («Uranium does not trade on an open market like other commodities»); faktisk betalt pris ligger lavere, se K04-008. En sosiale-medier-gjengivelse av UxC oppgir langsiktig 97 USD/lb, spot anrikning 215 USD/SWU og langsiktig 181 USD/SWU for oktober 2026; dette kunne ikke etterprøves (UxC krever abonnement) og er ikke brukt.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (Camecos side lest 11.11.2026; 89,63/96,50 per 30.09.2026, spennet for 2025 og 2026 og toppen 136,00 (juni 2007) stemmer. Feil: langsiktig pris i 2022 var 42,88–52,00, ikke «51–52». Opprinnelig: «Langsiktig pris har steget fra 51–52 USD/lb i 2022.» Oktober 2026 er ennå ikke publisert på siden.)
K04-008 Faktisk betalt pris for uran og anrikning (USA, 2025)
- Påstand: Eiere av amerikanske reaktorer betalte i 2025 i gjennomsnitt 58,46 USD/lb U3O8e for uran og 108,70 USD/SWU for anrikningstjenester. 26 % av anrikningen de kjøpte kom fra Russland.
- Tall: 58,46 USD/lb U3O8e (2024: 52,71); 108,70 USD/SWU (2024: 97,66); 13 mill. SWU kjøpt; russisk andel 26 %. Nominelle USD, 2025.
- Spenn: —
- Kilde: EIA, «Uranium Marketing Annual Report» (2025-data, publisert 2026). https://www.eia.gov/uranium/marketing — avsnittene «Uranium purchases and prices» og om anrikning (henviser til Table 1 og Table 16).
- Sitat: «purchased a total of 46.9 million pounds U3O8e […] during 2025 at a weighted-average price of $58.46 per pound U3O8e» / «The average price paid by the COOs for the 13 million SWU was $108.70 per SWU in 2025, up 11% from the $97.66 per SWU paid in 2024.» / «Foreign-origin SWU included 26% from Russia»
- Kvalitet: offisiell statistikk
- Usikkert: Kontraktpriser henger etter markedet fordi de ble forhandlet år tilbake. En ny kjøper i 2026 vil møte markedspris (K04-007), ikke dette snittet.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (EIA UMAR-siden og 2025 UMAR-PDF (august 2026) lest; 58,46/52,71 USD/lb og 108,70/97,66 USD/SWU stemmer. Tabell 16 viser Russland 3 284 av 12 710 tusen SWU = 25,8 % av alt kjøpt, så «26 % av anrikningen» stemmer (av utenlandsk SWU alene er det 33,6 %).)
K04-009 Konsentrasjon i anrikningsmarkedet
- Påstand: Verdens anrikningskapasitet var anslått til 68 076 tusen SWU/år i 2025, hvorav Rosatom 29 133, Urenco 17 300, CNNC 13 789 og Orano 7 500.
- Tall: Rosatom 29 133 av 68 076 tusen SWU/år = ca. 43 % (egen beregning). 2025.
- Spenn: Anslag 2030: totalt 77 784, Rosatom 29 810.
- Kilde: World Nuclear Association, «Uranium Enrichment» (informasjonsside, tabell «World enrichment capacity», kilde: WNA Nuclear Fuel Report 2025). https://world-nuclear.org/information-library/nuclear-fuel-cycle/conversion-enrichment-and-fabrication/uranium-enrichment
- Sitat: «Rosatom | 27,100 | 29,133 | 29,810» / «Total | 62,641 | 68,076 | 77,784»
- Kvalitet: bransjetall
- Usikkert: Kinesisk kapasitet er et anslag («Estimated capacity according to the assumption that China will develop its enrichment capacity sufficient to supply the needs of the domestic reactor fleet»). Sanksjoner og importforbud mot russisk uran er ikke kartlagt her.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (WNA-siden «Uranium Enrichment» lest; tabellen stemmer, kilde WNA Nuclear Fuel Report 2025. 2025-kolonnen er et anslag i fuel-rapporten, ikke målt kapasitet.)
K04-010 Uranressurser og behov (Red Book 2026)
- Påstand: Identifiserte uranressurser utvinnbare under 260 USD/kgU er over 8,1 millioner tonn, nok til å dekke selv det høyeste anslåtte behovet fram til 2050. Verdens 418 reaktorer trengte ca. 64 500 tU per år per 1.1.2025; behovet i 2050 anslås til 84 800–143 900 tU/år.
- Tall: >8,1 mill. tU (<260 USD/kgU); 64 500 tU/år (2025); 84 800–143 900 tU/år (2050); produksjon 2024: 61 924 tU.
- Spenn: 2050-behov lav–høy scenario som over.
- Kilde: IAEA, pressemelding om «Uranium 2026: Resources, Production and Demand» (Red Book, NEA/IAEA), 2026. http://www.iaea.org/newscenter/pressreleases/adequate-uranium-resources-available-but-sustained-investment-essential-to-support-global-nuclear-capacity-growth
- Sitat: «currently identified uranium resources recoverable at costs below USD 260/kgU (USD 100/lb U3O8) exceed 8.1 million tonnes uranium (tU) globally» / «418 commercial nuclear reactors were operating worldwide, with a combined net generating capacity of 378 GW(e) requiring about 64 500 tU annually»
- Kvalitet: myndighetsdokument (pressemelding om offisiell mellomstatlig publikasjon)
- Usikkert: Selve Red Book-rapporten er ikke åpnet; bare IAEAs pressemelding er lest. Kilden understreker at ressurser må omsettes i investeringer før de blir tilbud.
- Lest: ja (pressemeldingen; hovedrapporten ikke åpnet)
- Kontroll: bekreftet (IAEAs pressemelding lest; begge sitater ordrett, også 84 800–143 900 tU og 61 924 tU. Pressemeldingen nevner i tillegg 23 reaktorer i «suspended operation». Red Book-rapporten er fortsatt ikke åpnet.)
C. Kapasitetsfaktor og levetid
K04-011 Global kapasitetsfaktor 2024 (bransjens tall)
- Påstand: Verdens reaktorer hadde i 2024 en gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på 83 % (82 % i 2023). Over 60 % av reaktorene hadde over 80 %. Nord-Amerika hadde 90 %. Ifølge WNA er det ingen aldersrelatert nedgang i ytelse. Nyere utgave (WNA, «World Nuclear Outlook Report 2026»): 83,7 % i 2025, opp fra 82,9 % i 2024 (2024-tallet er der revidert fra 83 %).
- Tall: 83 % (2024), 82 % (2023); Nord-Amerika 90 % (2024). Nyere: 83,7 % (2025), 82,9 % (2024, revidert).
- Spenn: Fordeling per reaktor fra under 30 % til over 95 % (histogram over kapasitetsfaktor per reaktor i kilden).
- Kilde: World Nuclear Association, «World Nuclear Performance Report 2025». https://world-nuclear.org/images/articles/World_Nuclear_Performance_Report_2025_ec7e189b.pdf — s. 10–11 (avsnitt «Operating performance», figur 8–12). Nyere utgave: WNA, «World Nuclear Outlook Report 2026», avsnitt 2.6 «Nuclear reactor capacity factors in 2025». https://world-nuclear.org/our-association/publications/world-nuclear-outlook-report/world-nuclear-outlook-report-2026-full-document — sitat: «In 2025, the global average capacity factor was 83.7%, up from 82.9% in 2024».
- Sitat: «In 2024 the global average capacity factor was 83%, up from 82% in 2023» / «Capacity factors in this section are based on the performance of those reactors that report electricity generation in any one calendar year.» / «there is no overall age-related decline in nuclear reactor performance»
- Kvalitet: bransjetall
- Usikkert: Reaktorer som ikke produserte i det hele tatt i året (f.eks. japanske reaktorer i langvarig stans) er utelatt, se K04-013. Det trekker snittet opp.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (Performance Report 2025-PDF lest; sitatene står på s. 11–13, og 60 %-sitatet hører til figur 12. Kilden var ikke nyeste utgave: WNA «World Nuclear Outlook Report 2026» gir 83,7 % for 2025 og reviderer 2024 til 82,9 %. Lagt til i posten; opprinnelig omfattet posten bare 2023–2024.)
K04-012 Global median lastfaktor (IAEA)
- Påstand: IAEA oppgir global median lastfaktor på 87,74 % for 2023. BWR- og PWR-reaktorer har hatt medianer på 89,3 % og 82,7 % siden 2013.
- Tall: 87,74 % (median, 2023); BWR 89,3 %, PWR 82,7 %.
- Spenn: —
- Kilde: IAEA, «Nuclear Technology Review 2025», GC(69)/INF/9. https://www.iaea.org/sites/default/files/gc/gc69-inf9.pdf — kapittel «Nuclear Power», s. 17–18.
- Sitat: «In 2023, the global median load factor was 87.74%. Boiling water reactors (BWR) and PWRs have been the best performing reactors since 2013, with median load factors of 89.3% and 82.7% respectively.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (IAEA)
- Usikkert: Median, ikke gjennomsnitt; median er høyere fordi noen få svært lave verdier ikke trekker ned. Ikke oppgitt om reaktorer i «suspended operation» er med. Nyere utgave finnes: IAEA «Nuclear Technology Review 2026», GC(70)/INF/4, oppgir «global load factor» 93 % for 2025 uten å si om det er median eller snitt (se K04-K01).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (NTR 2025 GC(69)/INF/9 s. 17 lest; sitatet ordrett. Kilden var ikke nyeste utgave: NTR 2026, GC(70)/INF/4, oppgir «global load factor» 93 % for 2025 uten definisjon; lagt til i «Usikkert» og som ny post K04-K01. Tallene i posten er uendret.)
K04-013 Reaktorer i langvarig stans (kritisk uavhengig rapport)
- Påstand: World Nuclear Industry Status Report (WNISR) regner reaktorer som ikke har produsert strøm forrige kalenderår og første halvår av inneværende år som «Long-Term Outage» (LTO) og tar dem ut av driftstallene. Per 1. juli 2025 var 33 reaktorer i LTO (19 i Japan, 6 i Ukraina). Nyeste utgave (WNISR 2026, september 2026): 30 reaktorer i LTO per 1. juli 2026 (18 i Japan, 6 i Ukraina, 3 i Sør-Korea, 1 hver i Argentina, Kina og India).
- Tall: 30 reaktorer i LTO per 1.7.2026 (33 per 1.7.2025); global produksjon 2 703 TWh netto i 2025 (2 677 TWh i 2024).
- Spenn: —
- Kilde: M. Schneider m.fl., «The World Nuclear Industry Status Report 2025» (versjon 2, 18.01.2026), Mycle Schneider Consulting. https://www.worldnuclearreport.org/IMG/pdf/wnisr2025-v2.pdf — s. 22 (antall i LTO) og s. 52 (LTO-definisjonen). Nyeste utgave: M. Schneider m.fl., «The World Nuclear Industry Status Report 2026» (v1, september 2026). https://www.worldnuclearreport.org/IMG/pdf/wnisr2026-v1.pdf — s. 22 (antall i LTO og produksjon 2025), s. 51 (definisjonen, uendret). Sitat 2026: «There were 30 units in LTO, including 18 in Japan, six in Ukraine, three in South Korea, and one each in Argentina, China, and India.»
- Sitat: «A nuclear reactor is considered in Long-Term Outage or LTO if it has not generated any electricity in the previous calendar year and in the first half of the current calendar year.» / «As of 1 July 2025, WNISR classified 33 units as in LTO, of which 19 were in Japan, six in Ukraine»
- Kvalitet: annet (uavhengig rapport fra konsulentprosjekt med kritisk profil; forfattere fra forskning og journalistikk)
- Usikkert: WNISR og WNA bruker ulike definisjoner av «i drift»; begge er riktige innenfor sin definisjon.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (WNISR 2025 v2 s. 22 og s. 52 lest; begge sitater ordrett. Kilden var ikke nyeste utgave: WNISR 2026 (sept. 2026) gir 30 reaktorer i LTO per 1.7.2026 og 2 703 TWh i 2025. Posten er oppdatert; opprinnelig: «33 reaktorer i LTO per 1.7.2025; global produksjon 2024: 2 677 TWh netto».)
K04-014 Kapasitetsfaktor for den amerikanske flåten 2023–2025
- Påstand: Amerikanske kjernekraftverk hadde kapasitetsfaktor på 93,0 % (2023), 90,8 % (2024) og 91,1 % (2025).
- Tall: 93,0 / 90,8 / 91,1 %; installert ca. 98 400 MW (2025).
- Spenn: Månedsverdier 2025: 81,0 % (oktober) – 99,2 % (desember); vårens revisjonssesong ga 85,4 % (mars) og 81,8 % (april). Jan.–aug. 2026: 81,0 % (april) – 100,2 % (januar).
- Kilde: EIA, «Electric Power Monthly», Table 6.07.B «Capacity Factors for Utility Scale Generators Primarily Using Non-Fossil Fuels». https://www.eia.gov/electricity/monthly/epm_table_grapher.php?t=epmt_6_07_b
- Sitat: «| 2025 | 2,681.2 | 65.9% | 79,984.0 | 34.4% | 98,408.2 | 91.1% |» (radutdrag; kolonnen 98 408,2 MW / 91,1 % er kjernekraft)
- Kvalitet: offisiell statistikk
- Usikkert: Kolonnen er kontrollert mot tabellhodet (rekkefølge Geothermal, Hydroelectric, Nuclear, …) ved kontrollen 11.11.2026.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (EIA Table 6.07.B hentet og tolket selv; kolonnehodet viser at kolonnen er kjernekraft; 93,0/90,8/91,1 % og 98 408,2 MW stemmer. Feil: månedsspennet for 2025 er 81,0 % (oktober) – 99,2 % (desember), ikke «85,4 % (mars, revisjonssesong) – 98,3 % (januar)», som var det opprinnelige.)
K04-015 Beste praksis hos én operatør (selskapsoppgitt)
- Påstand: Constellation oppgir kapasitetsfaktor 94,7 % og gjennomsnittlig brenselsbyttestans på 21,5 dager i 2025, «om lag 16 dager bedre enn bransjesnittet».
- Tall: 94,7 % (2025); 21,5 dager per brenselsbytte (2025); bransjesnitt implisitt ca. 37,5 dager (egen beregning: 21,5 + 16).
- Spenn: —
- Kilde: Constellation Energy, «Nuclear Reliability» (nettside). https://www.constellationenergy.com/work/generation/nuclear/reliability.html
- Sitat: «Our 2025 average refueling outage duration was 21.5 days, about 16 days better than the industry average.» / «In 2025, Constellation’s nuclear capacity factor was 94.7%, the highest in the industry.»
- Kvalitet: pressemelding (selskapets egen markedsføring)
- Usikkert: Ikke uavhengig kontrollert. Gjengitt som datapunkt for øvre ende, ikke som anbefaling.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (Constellations side lest 11.11.2026; begge sitater ordrett. Selskapets egne tall, ikke uavhengig kontrollert.)
K04-016 Dokumentert drift for nyere reaktortyper
- Påstand: WNISR rapporterer at Olkiluoto-3 (EPR) hadde lastfaktor 70 % i 2024, Taishan-2 (EPR) 69,1 %, at de to HTR-PM-modulene (høytemperatur gasskjølt, Kina) var i drift bare om lag en femtedel av tiden, og at de to flytende 30 MW-reaktorene Akademik Lomonosov har underprestert siden oppstart i 2019. Nyeste utgave (WNISR 2026) gir for 2025: OL3 75,2 % lastfaktor («remains disappointing», delvis fordi det finske nettet ikke tar imot full effekt over 1,3 GW), HTR-PM 52 % (opp fra under 21 % i 2024) og Taishan-1 69 %.
- Tall: 2024: OL3 70 %; Taishan-2 69,1 %; HTR-PM ca. 20 % driftstid; Taishan-1 ute av drift aug. 2021–aug. 2022 og nesten hele 2023. 2025: OL3 75,2 %; HTR-PM 52 %; Taishan-1 69 %.
- Spenn: —
- Kilde: WNISR 2025 (URL som K04-013), s. 46 (Olkiluoto-3), s. 75 (HTR-PM, Taishan), s. 34–35 (HTR-PM, Lomonosov). Nyeste utgave: WNISR 2026 (URL i K04-013), s. 72 (HTR-PM, Taishan-1) og s. 499 (OL3). Sitat 2026: «their load factor improved from under 21 percent in 2024 to 52 percent in 2025» / «With a load factor of 75.2 percent in 2025, OL3’s performance remains disappointing.»
- Sitat: «The country’s flagship reactor had a disappointing annual load factor of 70 percent.» / «The twin HTR-PM reactors were operational for only about one fifth of the time, partially due to ongoing testing.» / «Two 30-MW “floating reactors”, the Akademik Lomonosov, were started up in December 2019 and have been underperforming since.»
- Kvalitet: annet (kritisk uavhengig rapport)
- Usikkert: For HTR-PM sier kilden selv at «No reliable information is available on its performance». WNA-rapporten (K04-011) viser HTGR-kategorien bare i figur, uten tall i teksten. Det finnes ingen kommersiell driftserfaring for vestlige SMR-design per november 2026 (ikke funnet).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (WNISR 2025 s. 34–35, 46 og 75: alle sitater ordrett. Kilden var ikke nyeste utgave: WNISR 2026 gir for 2025 OL3 75,2 %, HTR-PM 52 % og Taishan-1 69 %; lagt til. Opprinnelig sto bare 2024-tallene. Merk at HTR-PM-tallet endret seg mye (ca. 20 % → 52 %).)
- Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (WNISR 2026: OL3 75,2 % i 2025; HTR-PM fra under 21 til 52 %).
K04-017 Teknisk levetid: amerikanske lisenser til 80 år
- Påstand: NRC definerer «subsequent license renewal» som drift fra 60 til 80 år og har innvilget slike fornyelser for en rekke verk, blant annet Turkey Point, Peach Bottom, Surry, North Anna, Oconee, Browns Ferry, St. Lucie og Hatch.
- Tall: 80 år total lisensperiode.
- Spenn: —
- Kilde: U.S. Nuclear Regulatory Commission, «Status of Subsequent License Renewal Applications». https://www.nrc.gov/reactors/operating/licensing/renewal/subsequent-license-renewal.html
- Sitat: «The U.S. Nuclear Regulatory Commission (NRC) staff has defined subsequent license renewal (SLR) to be the period of extended operation from 60 years to 80 years.»
- Kvalitet: myndighetsdokument
- Usikkert: En lisens er en tillatelse, ikke en garanti for økonomisk drift; NEI (K04-001-kilden, s. 5) skriver at ti reaktorer med fornyet lisens «have since ceased operations prematurely», uten å oppgi årsak i avsnittet; tre av dem (Palisades, Three Mile Island 1, Duane Arnold) arbeider for gjenstart.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (NRC-siden «Status of Subsequent License Renewal Applications», oppdatert 29.10.2026, lest; definisjonen og alle åtte verk står under «Completed Applications» (i tillegg Monticello, V.C. Summer, Point Beach, Dresden og Robinson). Feil i «Usikkert»: NEI sier at ti reaktorer med fornyet lisens stengte før tiden, ikke at de stengte «av økonomiske grunner». Opprinnelig: «flere amerikanske reaktorer med fornyet lisens er stengt av økonomiske grunner (NEI, K04-001-kilden s. 5, nevner ti slike)».)
K04-018 Teknisk og økonomisk levetid i Sverige
- Påstand: SKBs referansescenario forutsetter 60 års drift for Forsmark 1–3, Oskarshamn 3 og Ringhals 3–4, mens Oskarshamn 1–2 og Ringhals 1–2 ble stengt etter 40–45 år og Barsebäck 1–2 etter 24–28 år.
- Tall: 60,0 år planlagt for seks reaktorer; O1 stengt 2017 (start 1972), O2 2015 (start 1974), R1 2020 (start 1976), R2 2019 (start 1975), B1 1999, B2 2005.
- Spenn: 24–60 år.
- Kilde: Svensk Kärnbränslehantering AB (SKB), «Plan 2025» (kostnadsberegning etter finansieringsloven). https://skb.se/publikation/2520444/Plan+2025.pdf — Tabell 4-1, s. 32.
- Sitat: «F1 (BWR) 1980-12-10 3 200 / 1 098 320 1 068 60,0 2040-12-08 442 1 388» (tabellrad: start, termisk/netto effekt MW, produksjon og brukt brensel til og med 2025, planlagt driftstid år, drift til, total produksjon TWh, totalt brukt brensel tU)
- Kvalitet: bransjetall (lovpålagt kostnadsberegning, overprøvd av Riksgälden)
- Usikkert: Kilden opplyser at selskapene utreder drift utover 60 år.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (SKB Plan 2025-PDF lastet ned; Tabell 4-1 s. 32 stemmer for alle tolv reaktorer; driftstidene 41–45 år (O1, O2, R1, R2) og 24–28 år (B1, B2) er regnet fra kommersiell drift. Utsagnet om drift utover 60 år står på s. 32.)
D. Planlagte og uplanlagte stans, øydrift og ekstern strømforsyning
K04-019 Brenselsbytte: hyppighet og varighet (USA)
- Påstand: Amerikanske reaktorer bytter brensel hver 18.–24. måned. Gjennomsnittlig brenselsbyttestans var 32 dager i 2021, mot 44 dager i 2000.
- Tall: 18–24 måneders syklus; 32 dager (2021); 44 dager (2000).
- Spenn: 32 (2021) – 44 (2000) dager i snitt; Constellation oppgir 21,5 dager for sin flåte i 2025 (K04-015).
- Kilde: EIA, «Capacity outages at U.S. nuclear power plants averaged 3.1 gigawatts this summer», Today in Energy, 2021. https://www.eia.gov/todayinenergy/detail.php?id=49796
- Sitat: «U.S. nuclear power plants typically refuel every 18 to 24 months» / «So far in 2021, the average refueling outage lasted 32 days. […] the average duration in 2021 was 27% shorter than the 44-day average in 2000.»
- Kvalitet: offisiell statistikk (analyse basert på NRC-data)
- Usikkert: Nyeste offentlig tilgjengelige EIA-tall vi fant er fra 2021; nyere bransjetall bak betalingsmur (Statista) er ikke brukt.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (EIA Today in Energy 1.10.2021 lest; begge sitater ordrett. Merk at 32 dager gjelder «so far in 2021», altså året fram til oktober.)
K04-020 Fransk erfaring: stansdager per reaktor 2019–2024
- Påstand: De franske reaktorene hadde i 2024 til sammen 5 539 reaktordager med null produksjon, i snitt 99 dager per reaktor. Alle 56 reaktorer hadde stans på mellom 9 og 258 dager. I krisåret 2022 var snittet 152 dager. Nyeste utgave (WNISR 2026): i 2025 var det 5 155 reaktordager med null produksjon, i snitt 90 dager per reaktor, og alle unntatt én av 57 reaktorer hadde stans på 7–261 dager.
- Tall: Snitt per reaktor: 96 (2019), 115 (2020), 104 (2021), 152 (2022), 127 (2023), 99 (2024), 90 (2025) dager. Tvungne («forced») stansdager: 342 av 5 539 reaktordager (2024); 559 av 5 155 (2025).
- Spenn: 9–258 dager per reaktor (2024); 7–261 (2025). Største samtidige utfall 2024: 24 reaktorer (26,6 GW).
- Kilde: WNISR 2025 (URL som K04-013), s. 98–99, Tabell 4 «Total Unavailability at French Nuclear Reactors, 2019–2024 (in Reactor-Days)» (kilde: RTE og EDF REMIT-data). Nyeste utgave: WNISR 2026 (URL i K04-013), s. 91, Tabell 3 (2019–2025). Sitat 2026: «In 2025, the number of reactor-days with zero-production per reactor dropped to 5,155, the lowest in the past seven years, though still an average of three months or 90 days per reactor»
- Sitat: «In 2024, there were 5,539 reactor-days with zero-production per reactor—a significant drop of 22 percent compared to 2023 and close to 35 percent less than in 2022, but still an average of 99 days or over three months.» / «All fifty-six reactors (not including FL3) were subject to outages lasting from nine to 258 days»
- Kvalitet: annet (kritisk uavhengig rapport; bygger på operatørens og nettoperatørens offentlige data)
- Usikkert: Fransk kjernekraft kjøres delvis lastfølgende og har ti-årige hovedrevisjoner; tallene kan ikke overføres direkte til et verk som kjøres på full last. «Planned» omfatter også forlengede revisjoner etter funn (spenningskorrosjon 2022).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (WNISR 2025 s. 98–99 og Tabell 4 stemmer ordrett. Kilden var ikke nyeste utgave: WNISR 2026, Tabell 3, legger til 2025 (5 155 reaktordager, snitt 90, tvungne 559, 7–261 dager); lagt til. Opprinnelig sto tallene bare til og med 2024.)
K04-021 Krav om ekstern strømforsyning til sikkerhetssystemer (USA)
- Påstand: Amerikansk regelverk krever både et internt og et eksternt elektrisk forsyningssystem for sikkerhetsviktige systemer, og at strøm fra overføringsnettet leveres via to fysisk uavhengige kretser.
- Tall: to uavhengige eksterne kretser
- Spenn: —
- Kilde: 10 CFR Part 50, Appendix A, «General Design Criteria for Nuclear Power Plants», Criterion 17 «Electric power systems». https://www.nrc.gov/reading-rm/doc-collections/cfr/part050/part050-appa.html
- Sitat: «An onsite electric power system and an offsite electric power system shall be provided to permit functioning of structures, systems, and components important to safety.» / «Electric power from the transmission network to the onsite electric distribution system shall be supplied by two physically independent circuits»
- Kvalitet: lov/forskrift
- Usikkert: Kravet gjelder konvensjonelle reaktorer; se K04-023 for unntak gitt et passivt SMR-design. Tilsvarende internasjonale krav (IAEA SSR-2/1) er ikke slått opp.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (10 CFR 50 App. A, GDC 17 på nrc.gov lest; begge sitater ordrett.)
K04-022 Største enhet i forhold til nettet, øydrift og overgang til husholdslast
- Påstand: IAEA angir at en praktisk grense for én produksjonsenhet er om lag 10 % av systemets minstelast, fordi plutselig tap av 20 % av produksjonen nesten sikkert gir systemkollaps. Når et kjernekraftverk blir skilt fra nettet («islanded») med liten eller stor lokal last, stiger eller faller frekvensen raskt, og sikkerhetssystemene må tåle det. Forsmark-hendelsen i 2006 viser at overgang til husholdslast («house load operation») kan svikte.
- Tall: ca. 10 % av minstelast; tap av 5 % tåles normalt, tap av 20 % gir nesten sikkert kollaps; frekvensøkning ved øydrift med liten last typisk under +5 %, ved regulatorfeil opptil ca. +10 %.
- Spenn: 5–20 % (tåles–kollaps).
- Kilde: IAEA, «Electric Grid Reliability and Interface with Nuclear Power Plants», IAEA Nuclear Energy Series No. NG-T-3.8, Wien 2012. https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/Pub1542_web.pdf — s. 14 (øydrift), s. 50 (Forsmark 2006), Appendix II s. 59 (største enhet).
- Sitat: «Operational experience shows that in most systems the sudden loss of 5% of the generation capacity will not cause unacceptably low system frequency while the loss of 20% of the generating capacity will almost certainly cause a system collapse. A practical limit to the sudden loss, and hence of the maximum capacity of a single generating unit, is around 10% of the minimum system demand.» / «The transfer to house load operation did not succeed and power to the 500 V AC safety buses was lost.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (IAEA teknisk rapport)
- Usikkert: Rapporten er fra 2012 og handler om reaktorer koblet til et nett; den drøfter ikke eksplisitt et datasenter som eneste forbruker. Overføringen til øydrift for et datasenter er vår tolkning (se «Uenighet i kildene» og «Hull»).
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (IAEA NG-T-3.8-PDF lastet ned; sitatene står på s. 14 (øydrift: under +5 %, regulatorfeil typisk +10 %), s. 50 (Forsmark) og s. 59 (5/10/20 %). Overføringen til et datasenter er postens egen tolkning, som posten selv sier. Om det finnes en nyere IAEA-utgave, er ikke undersøkt.)
- Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (IAEA NG-T-3.8 lastet ned: s. 59 og avsnitt 5). Merk: avsnitt 5 sier «around 10% of the system load, unless it is acceptable to disconnect a large amount of demand immediately after a reactor trip».
K04-023 Unntak fra krav om ekstern strøm for et passivt SMR-design
- Påstand: NRC ga NuScale unntak fra GDC 17 fordi designet ikke trenger elektrisk kraft for sikkerhetsfunksjoner; interne og eksterne strømsystemer er klassifisert som ikke sikkerhetsklassifiserte.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: Federal Register, «NuScale Small Modular Reactor Design Certification» (foreslått forskrift, «ACTION: Proposed rule»), 1. juli 2021, dokument 2021-13940, 86 FR 34999. Den endelige forskriften kom 19. januar 2023 (88 FR 3287, dokument 2023-00729; ikke lest for dette avsnittet). https://www.federalregister.gov/documents/2021/07/01/2021-13940/nuscale-small-modular-reactor-design-certification — avsnitt «E. Safety-Related Class 1E AC or DC Electrical Power».
- Sitat: «NuScale does not contain safety-related Class 1E AC or DC electrical power systems.» / «the onsite and offsite power systems are not needed to permit functioning of structures, systems, and components important to safety. Therefore, NuScale Power was granted an exemption from GDC 17.»
- Kvalitet: lov/forskrift
- Usikkert: Unntaket gjelder sikkerhet, ikke leveringssikkerhet: et verk uten nett vil fortsatt stå stille under brenselsbytte og feil. Godkjenningen gjelder dette designet; det finnes ingen bygd NuScale-reaktor per november 2026 (ikke funnet).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (Federal Register-dokumentet 2021-13940 lest i fulltekst; begge sitater ordrett. Feil: dokumentet er en foreslått forskrift («ACTION: Proposed rule»), ikke «endelig forskrift»; den endelige forskriften er 88 FR 3287, 19.01.2023. Opprinnelig: «(endelig forskrift), 1. juli 2021».)
E. Avvikling
K04-024 Avviklingskostnad per reaktor (USA, myndighetens anslag)
- Påstand: NRC oppgir at avvikling av en reaktor generelt koster 300–400 millioner USD, at avviklingen må være fullført innen 60 år etter stans, og at om lag 70 % av lisenshaverne får bygge opp avviklingsfond gjennom driftstiden.
- Tall: 300–400 mill. USD per reaktor; maks 60 år; 70 % av lisenshaverne sparer underveis.
- Spenn: 300–400 mill. USD (årstall/prisnivå ikke oppgitt).
- Kilde: NRC, «Backgrounder on Decommissioning Nuclear Power Plants». https://www.nrc.gov/regulations-legislation/fact-sheets-brochures/backgrounder-on-decommissioning-nuclear-power-plants
- Sitat: «Although there are many factors that affect reactor decommissioning costs, generally costs range from $300 million to $400 million.» / «Decommissioning must be completed within 60 years of the plant ceasing operations.»
- Kvalitet: myndighetsdokument
- Usikkert: Prisnivå ikke oppgitt. Minimumsformelen i 10 CFR 50.75(c) er et nedre krav, ikke et kostnadsanslag. Brukt brensel-håndtering kan komme i tillegg.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (NRC-faktaarket, oppdatert 14.09.2026, lest; alle sitater og 70 % stemmer. Prisnivå er ikke oppgitt.)
K04-025 Fullførte avviklinger globalt og et nyere koreansk anslag
- Påstand: Per midten av 2025 var 218 reaktorer stengt, men bare 23 fullt avviklet (17 i USA); bare ni er frigitt som «greenfield». Avviklingen har i snitt tatt rundt 20 år (6–45 år). Den koreanske reaktoren Kori-1 (576 MW) har et avviklingsanslag på 1,7 billioner KRW (1,2 mrd. USD) over tolv år. Nyeste utgave (WNISR 2026): per midten av 2026 var 224 reaktorer stengt og 25 fullt avviklet (17 i USA); 10 frigitt som «greenfield»; snittvarighet 22 år (6–51); for Kori-1 ser fullføringsmålet nå ut til å være 2037.
- Tall: 25 av 224 (2026; 23 av 218 i 2025); snitt 22 år (6–51) i 2026-utgaven, ca. 20 år (6–45) i 2025-utgaven; fullt avviklede reaktorer i snitt 350 MW (2025-utgaven); Kori-1: KRW 1,7 billioner ≈ 1,2 mrd. USD (2025-anslag).
- Spenn: 6–51 år varighet (2026-utgaven).
- Kilde: WNISR 2025 (URL som K04-013), s. 29, s. 266 (Kori-1), s. 281 (oppsummering avvikling), figur 53 s. 255. Nyeste utgave: WNISR 2026 (URL i K04-013), s. 30. Sitat 2026: «Only 25 units—about 11 percent of the closed reactors—have been fully decommissioned» / «The average duration of the decommissioning process is 22 years, with a large range of 6–51 years»
- Sitat: «Only 23 units—about 10.5 percent of the closed reactors—have been fully decommissioned» / «The average duration of the decommissioning process is about 20 years, with a large range of 6–45 years» / «Cost of decommissioning was estimated at KRW1.7 trillion (US$1.2 billion), for a 12-year implementation duration.»
- Kvalitet: annet (kritisk uavhengig rapport)
- Usikkert: De fullførte prosjektene gjelder mest små, eldre reaktorer; erfaringstallet er derfor tynt for store moderne reaktorer.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (WNISR 2025 s. 29, 266 og 281 lest; sitatene og 350 MW-snittet stemmer. Kilden var ikke nyeste utgave: WNISR 2026 gir 25 av 224 fullt avviklet, snitt 22 år (6–51) og Kori-1-mål 2037; lagt til. Opprinnelig: «23 av 218; snitt ca. 20 år (6–45)». Kostnadsanslaget for Kori-1 er ikke gjentatt i 2026-utgaven.)
K04-026 Svenske framtidige kostnader for avfall og avvikling
- Påstand: SKB beregner gjenstående grunnkostnad for det svenske avfalls- og avviklingsprogrammet fra 2027 til 151,0 mrd. SEK (prisnivå januar 2025). Referansekostnaden uten risikotillegg er 126,1 mrd. SEK, hvorav avvikling av kjernekraftverkene 27,51 mrd. SEK og sluttlageret for brukt brensel (SFK) 40,03 mrd. SEK.
- Tall: 151,0 mrd. SEK (gjenstående grunnkostnad); 126,1 mrd. SEK (referanse); avvikling av kraftverkene 27,51 mrd.; SFK 40,03 mrd.; innkapsling 21,22 mrd.; Clab 12,38 mrd. Prisnivå januar 2025.
- Spenn: Kilden gir risikotillegg separat; spenn ikke hentet ut.
- Kilde: SKB, «Plan 2025» (URL som K04-018), s. 3 (sammendrag) og Tabell 4-3, s. 35.
- Sitat: «Beloppen avser framtida kostnader från och med 2027 och är angivna i prisnivån från januari 2025. Den återstående grundkostnaden 151,0 miljarder kronor» / «Avveckling av kärnkraftverken 27 510 27 510»
- Kvalitet: bransjetall (lovpålagt kostnadsberegning, overprøvd av Riksgälden)
- Usikkert: Avvikling av tolv reaktorer på fire steder, hvorav seks allerede i avvikling; 27,51 mrd. SEK er bare framtidige kostnader, ikke hele avviklingen. Per reaktor gir det ca. 2,3 mrd. SEK (egen grov beregning, 27,51/12), men fordelingen er ujevn. Riksgälden opplyser at kostnadsberegningene har økt kraftig over tid (se K04-028).
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (SKB Plan 2025 s. 3 og Tabell 4-3 s. 35 lest; 151,0, 126,1 (s. 34), 27 510, 40 030, 21 220 og 12 380 mill. SEK stemmer; prisnivå januar 2025.)
K04-027 Det svenske kjernavfallsfondet ved utgangen av 2025
- Påstand: Kärnavfallsfonden forvaltet 84,1 mrd. SEK ved utgangen av 2025. Innbetalte avgifter i 2025 var 4,0 mrd. SEK og utbetalinger 4,5 mrd. SEK. Reell avkastning siste fem år var i snitt −1,94 % per år.
- Tall: 84,1 mrd. SEK (2024: 81,9); inn 4,0 mrd.; ut 4,5 mrd.; nominell avkastning 2025 3,69 %; femårssnitt reelt −1,94 %/år.
- Spenn: —
- Kilde: Kärnavfallsfonden, «Årsredovisning 2025». https://www.karnavfallsfonden.se/download/18.7a361b5619c9889ecc913baf/1772455028319/%C3%85rsredovisning%202025.pdf — avsnittet «Året i korthet», s. 5–6.
- Sitat: «Kärnavfallsfondens kapital under förvaltning (AUM) uppgick vid slutet av 2025 till 84,1 (81,9) miljarder kronor.» / «I reala termer uppgick femårsgenomsnittet till -1,94 (-1,93) procent.»
- Kvalitet: revidert regnskap (statlig myndighet, revidert av Riksrevisionen; revisjonsberetning for 2025 avgitt med reservasjon)
- Usikkert: Riksrevisionen har i en revisjonsrapport 30.03.2026 påpekt mangelfulle rutiner for kvalitetssikring av årsregnskapet 2025 og at fondet mangler underlag for deler av balanseposten «fonder» (sammendraget på riksrevisionen.se er lest). Ifølge «Årsredovisning för staten 2025» (regeringen.se, søkeutdrag lest) fikk Kärnavfallsfonden revisjonsberetning med reservasjon for 2025. Fondets bokførte verdi ved årsslutt var 84 965 mill. SEK (s. 18), mot 84,1 mrd. SEK i forvaltet kapital (AUM). Sammenholdt med 151 mrd. SEK i gjenstående kostnad (K04-026) er fondet mindre enn kostnaden; differansen skal dekkes av framtidige avgifter og avkastning — dette er ikke en underdekning i seg selv.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (Årsredovisning 2025-PDF lest; «Året i korthet» s. 6 stemmer i alle tall. Tillegg: revisjonsberetningen for 2025 er avgitt med reservasjon (Årsredovisning för staten 2025, søkeutdrag), og fondets bokførte verdi var 84 965 mill. SEK. Kvalitetsmerket og «Usikkert» er utvidet; tallene i posten er uendret.)
K04-028 Svenske kjernavfallsavgifter per kWh
- Påstand: Riksgälden foreslo for 2025–2026 (med 60 års driftstid) kjernavfallsavgifter på 3,1 öre/kWh for Forsmark, 5,3 öre/kWh for Oskarshamn og 5,3 öre/kWh for Ringhals. Med 50 års driftstid ville avgiftene vært 5,6 / 8,4 / 10,0 öre/kWh. I forslaget for 2024–2026 pekte Riksgälden på kraftig oppjustering av selskapenes anslåtte framtidige kostnader.
- Tall: 3,1–5,3 öre/kWh (60 år); 5,6–10,0 öre/kWh (50 år); Barsebäck 349 mill. SEK/år. Gjelder 2025–2026.
- Spenn: 3,1–10,0 öre/kWh avhengig av verk og driftstidsantakelse.
- Kilde: Riksgälden, nyhetsliste «Kärnavfallsfinansiering» (forslag om avgifter 2024–2026 og 2025–2026, tabell 1–2). https://www.riksgalden.se/press-och-publicerat/pressmeddelanden-och-nyheter/nyhetslistor/nyhetslista-karnavfallsfinansiering/rss
- Sitat: «Förslag på kärnavfallsavgifter, finansierings- och kompletteringsbelopp för 2025 och 2026 baserat på 60 års drifttidsantagande Reaktorinnehavare Kärnavfallsavgift […] Forsmark 3,1 öre/kWh […] Oskarshamn 5,3 öre/kWh […] Ringhals 5,3 öre/kWh» / «Den viktigaste förklaringen till behovet av höjda kärnavfallsavgifter och säkerhetsbelopp är en kraftig upprevidering i reaktorinnehavarnas bedömning av de framtida återstående kostnaderna.»
- Kvalitet: myndighetsdokument
- Usikkert: Regjeringen vedtok for 2026 avgiftene etter 60 års driftstid, dvs. 3,1 / 5,3 / 5,3 öre/kWh og 349 mill. SEK/år for Barsebäck (Riksgäldens hovedrapport 28.09.2026, Tabell 2, s. 12, med Klimat- och näringslivsdepartementet som kilde). Riksgäldens endelige forslag for 2027–2029 (28.09.2026) er 2,9 öre/kWh (Forsmark), 6,2 (Oskarshamn), 5,1 (Ringhals) og 213 mill. SEK/år (Barsebäck): «Forsmark 2,9 öre/kWh […] Oskarshamn 6,2 öre/kWh […] Ringhals 5,1 öre/kWh […] Barsebäck 213 mnkr/år» (Riksgälden, «Förslag på kärnavfallsavgifter, finansierings- och kompletteringsbelopp för reaktorinnehavare 2027–2029», Tabell 1, s. 4. https://www.riksgalden.se/contentassets/f015aab007bf4605b731210b5f75f57f/0-huvudrapport-forslag-pa-karnavfallsavgifter-och-sakerhetsbelopp-2027-2029.pdf). Regjeringens vedtak for 2027–2029 er ikke slått opp.
- Lest: ja (2025–2026 og 2027–2029; hovedrapporten for 2027–2029 lest ved kontrollen)
- Kontroll: rettet (Riksgäldens nyhetsliste lest: tabell 1 og 2 for 2025–2026 stemmer, også Barsebäck 349 (60 år) og 370 mill. SEK/år (50 år). Sitatet om «kraftig upprevidering» står i remissteksten fra juni 2023 for 2024–2026. Rettet: 2027–2029-tallene (2,9 / 6,2 / 5,1 öre/kWh, Barsebäck 213 mill. SEK/år) er nå kontrollert i Riksgäldens hovedrapport, og vedtaket for 2026 (3,1 / 5,3 / 5,3) står der. Opprinnelig «Usikkert»: «regjeringens endelige vedtak er ikke slått opp […] ikke verifisert i primærkilden».)
F. Brukt brensel og avfall
K04-029 Mengde brukt brensel per produsert energi (Sverige)
- Påstand: SKBs referansescenario gir 11 263 tonn uran i brukt brensel for 3 760 TWh total produksjon fra de tolv svenske reaktorene, lagt i ca. 5 600 kapsler.
- Tall: 11 263 tU / 3 760 TWh ≈ 3,0 tU per TWh (egen beregning). BWR: 8 295 tU / 2 676 TWh ≈ 3,1; PWR: 2 968 tU / 1 084 TWh ≈ 2,7 tU/TWh (egen beregning). 5 600 kapsler; kortlivet drift- og rivningsavfall 153 300 m³; langlivet 16 400 m³.
- Spenn: 2,7–3,1 tU/TWh (PWR–BWR).
- Kilde: SKB, «Plan 2025» (URL som K04-018), Tabell 4-1 (s. 32) og Tabell 4-2 (s. 33).
- Sitat: «Samtliga totalt 31 903 / 10 965 2 828 9 087 3 760 11 263» / «Använt PWR-bränsle 5 600 kapslar SFK»
- Kvalitet: bransjetall (lovpålagt kostnadsberegning)
- Usikkert: Tonn uran i opprinnelig brensel; brenselelementene veier mer (kilden: BWR-element ca. 300 kg hvorav ca. 180 kg uran). Avhenger av utbrenningsgrad.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (SKB Plan 2025 Tabell 4-1 s. 32 og Tabell 4-2 s. 33; 11 263 tU, 3 760 TWh, 8 295/2 676 og 2 968/1 084, 5 600 kapsler, 153 300 og 16 400 m³ stemmer; fotnote 3 om elementvekt stemmer. Egne beregninger: 3,00, 3,10 og 2,74 tU/TWh.)
K04-030 Mengde brukt brensel i USA
- Påstand: Om lag 99 000 tonn kommersielt brukt brensel var lagret ved amerikanske kraftverk i mai 2026, med en økning på ca. 2 200 tonn per år; det finnes ikke noe permanent depot.
- Tall: 99 000 t (mai 2026); +2 200 t/år. Med ca. 785 TWh årlig produksjon (98,4 GW × 91,1 % × 8 760 t, K04-014) gir det ca. 2,8 t per TWh (egen beregning).
- Spenn: —
- Kilde: Congressional Research Service, «Nuclear Energy: Overview of Congressional Issues», R42853 (oppdatert 2026). https://www.congress.gov/crs_external_products/R/HTML/R42853.html — avsnittet om brukt brensel.
- Sitat: «the vast majority of U.S. commercial spent fuel remains at the nuclear plants where it was generated—estimated at about 99,000 metric tons in May 2026 and increasing at an average rate of about 2,200 metric tons per year.»
- Kvalitet: offentlig utredning (Kongressens utredningstjeneste)
- Usikkert: Kilden sier ikke eksplisitt om det er tonn tungmetall. Egen beregning per TWh blander kilder.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (CRS R42853 lest; sitatet ordrett. Egen beregning 98,4 GW·0,911·8 760 h = 785 TWh og 2 200/785 = 2,8 t/TWh stemmer.)
K04-031 SMR og avfall: fagfellevurdert studie om større volum
- Påstand: Krall, Macfarlane og Ewing finner at vann-, saltsmelte- og natriumkjølte SMR-design vil øke volumet av avfall som må håndteres og deponeres med en faktor 2–30, og at et NuScale-anlegg vil gi 1,7 ganger så mye brukt brensel (masse) per energienhet som en stor PWR.
- Tall: faktor 2–30 (volum, ulike avfallsstrømmer og design); 1,7 (masse brukt brensel per energi, NuScale mot stor PWR).
- Spenn: 2–30.
- Kilde: L. M. Krall, A. M. Macfarlane, R. C. Ewing, «Nuclear waste from small modular reactors», PNAS 119(23): e2111833119, 2022. https://doi.org/10.1073/pnas.2111833119 (lest via Europe PMC, PMC9191363) — sammendraget og avsnittet om brukt brensel (henviser til SI Appendix, Table S2).
- Sitat: «Results reveal that water-, molten salt–, and sodium-cooled SMR designs will increase the volume of nuclear waste in need of management and disposal by factors of 2 to 30.» / «Per energy equivalent, the mass of SNF that will be discharged by an iPWR is 1.7-fold greater than that discharged by a gigawatt-scale PWR»
- Kvalitet: fagfellevurdert
- Usikkert: Bare tre design analysert; forfatterne skriver selv at volum ikke er den viktigste målestokken for et depot. Studien er omstridt av leverandøren (K04-032).
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (fulltekst fra Europe PMC lest; begge sitater ordrett. Samme avsnitt sier at et NuScale-anlegg på 12 moduler slipper ut ca. 21 t brukt brensel per år, og sammendraget sier at volum «is not the most important evaluation metric».)
K04-032 SMR og avfall: leverandørens motpåstand
- Påstand: NuScale hevder at mengden avfall fra et SMR-anlegg er sammenlignbar med store reaktorer per produsert energi, og at alt brukt brensel fra et 12-modulers anlegg over 60 år får plass i 89 tørrlagringsbeholdere.
- Tall: 89 beholdere for 12 moduler over 60 år.
- Spenn: —
- Kilde: NuScale Power, «Demystifying Nuclear Waste» (nettside). https://www.nuscalepower.com/exploring-smrs/smr-101/demystifying-nuclear-waste
- Sitat: «The amount of waste generated by an SMR plant is comparable to that of traditional large-scale reactors per unit of energy produced.»
- Kvalitet: pressemelding (leverandørens egen informasjon)
- Usikkert: Ikke fagfellevurdert; ingen beregningsgrunnlag oppgitt på siden. En kritikk av PNAS-artikkelen finnes på ourenergypolicy.org, men forfatter og status er ikke etterprøvd.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (NuScales side lest 11.11.2026; sitatet og 89 tørrlagringsbeholdere over 60 år for 12 moduler står ordrett.)
K04-033 Finland: verdens første driftstillatelse for sluttlager (Onkalo)
- Påstand: Finlands regjering ga 22. oktober 2026 Posiva driftstillatelse til 2070 for innkapslingsanlegg og sluttlager i Olkiluoto. Tillatelsen gjelder maks 6 500 tU (ca. 3 300 kapsler), inntil 60 kapsler per år, med deponering til 2120-årene. Etter stengning overtar staten ansvaret.
- Tall: 6 500 tU; ca. 3 300 kapsler; maks 60 kapsler/år; drift til 2120-årene; dybde over 400 m.
- Spenn: —
- Kilde: Finlands regjering (Arbeids- og næringsdepartementet), pressemelding «Government grants operating licence for Posiva’s spent nuclear fuel encapsulation and final disposal facility», 22.10.2026. https://valtioneuvosto.fi/en/-/1410877/government-grants-operating-licence-for-posiva-s-spent-nuclear-fuel-encapsulation-and-final-disposal-facility
- Sitat: «Posiva may possess, process, store and dispose of a maximum of 6,500 uranium tonnes (tU) of spent nuclear fuel» / «After the closure of the facility, responsibility for the spent nuclear fuel will be transferred to the State in accordance with the Nuclear Energy Act.»
- Kvalitet: myndighetsdokument
- Usikkert: Samlet kostnad for det finske programmet og størrelsen på det finske statlige avfallsfondet er ikke funnet i primærkilde (se «Søkt uten funn»). Deponering kan ikke starte før STUKs inspeksjon.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (den finske regjeringens pressemelding 22.10.2026 lest; 6 500 tU, ca. 3 300 kapsler, maks 60 per år, 2120-årene, over 400 m, statens overtagelse og STUK-inspeksjonen stemmer.)
K04-034 Sverige: staten tar risiko for avfallsprogram for ny kjernekraft
- Påstand: Den svenske regjeringen anslår faste kostnader for et nytt avfallsprogram for ny kjernekraft til ca. 122 mrd. SEK (2026-prisnivå) og foreslår en fullmakt til å påta staten ansvar for en andel, inntil 122 mrd. SEK pluss 61 mrd. SEK for fordyrelser, med utgifter 2035–2159.
- Tall: 122 mrd. SEK + 61 mrd. SEK (2026-prisnivå); periode 2035–2159.
- Spenn: 122–183 mrd. SEK.
- Kilde: Regeringskansliet, pressemelding «Ny kärnkraft är en samhällsinvestering som förutsätter en ny roll för staten», april 2026 (vårändringsbudgeten 2026). https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2026/04/ny-karnkraft-ar-en-samhallsinvestering-som-forutsatter-en-ny-roll-for-staten
- Sitat: «De förväntade fasta kostnaderna för ett nytt kärnavfallsprogram baserat på etablerad teknik beräknas uppgå till totalt cirka 122 miljarder kronor i 2026 års prisnivå.» / «Bemyndigandet föreslås uppgå till 122 miljarder kronor samt 61 miljarder kronor för eventuella fördyringar i 2026 års prisnivå mellan åren 2035–2159»
- Kvalitet: myndighetsdokument (regjeringens pressemelding om budgetforslag)
- Usikkert: Forslag, ikke endelig vedtak (Riksdagens behandling ikke slått opp). Forutsetter godkjenning etter EUs statsstøtteregler. Faste kostnader er i stor grad uavhengige av antall reaktorer, noe som gir stordriftsulemper for den første aktøren.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (Regeringskansliets pressemelding (vårändringsbudget 2026) lest; begge sitater og perioden 2035–2159 ordrett. Riksdagens behandling er ikke slått opp.)
K04-035 Norge: kostnadsanslag for opprydding etter forskningsreaktorene
- Påstand: Norsk nukleær dekommisjonering (NND) anslår den totale kostnaden for oppryddingen etter det norske atomprogrammet (Halden og Kjeller) til mellom 32,9 og 56,6 mrd. kroner. Staten dekker kostnaden over statsbudsjettet. Regjeringen omtalte i mai 2026 anslaget som 33–57 mrd. kroner, avhengig av hvilke løsninger som velges.
- Tall: 32,9–56,6 mrd. NOK (NND-nettstedet, prisnivå ikke oppgitt; uendret per 11.11.2026). Nyeste offisielle tall: 34–58 mrd. 2026-kroner for 2018–2060 (Prop. 1 S (2026–2027), K05-047). Den nye prognosen omfatter også drift av anleggene fram til dekommisjonering og av nye anlegg fram til deponiet er i drift; om det gamle tallet utelot dette, står ikke i kildene.
- Spenn: 32,9–56,6 mrd. NOK, avhengig av valg av løsninger (bl.a. nasjonale mot internasjonale løsninger for avfall).
- Kilde: Norsk nukleær dekommisjonering, «Spørsmål og svar» / forside. https://www.norskdekommisjonering.no (og https://www.norskdekommisjonering.no/publikasjoner/sporsmal-og-svar); Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, pressemelding «Staten planlegger for overtagelse av de nukleære anleggene på Kjeller», 11.05.2026. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/staten-planlegger-for-overtagelse-av-de-nukleare-anleggene-pa-kjeller/id3159217
- Sitat: «Den totale kostnaden for oppryddingen er anslått til å bli mellom 32,9 mrd. og 56,6 mrd kroner.» / «kostnadene er foreløpig anslått til mellom 33 og 57 milliarder kroner» (regjeringen)
- Kvalitet: myndighetsdokument
- Usikkert: Anslaget har økt over tid: ifølge nyhetssaker (Altinget, Energiwatch/NTB, NRK 2025) var anslaget 15 mrd. kroner i 2016 og 21 mrd. kroner i stortingsmeldingen fra 2020; disse historiske tallene er ikke kontrollert i primærkilden. Kostnaden omfatter avvikling av anlegg, lager og deponi, ikke bare brukt brensel. Gjelder forskningsreaktorer, ikke kraftreaktorer.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (NNDs «Spørsmål og svar» og regjeringens pressemelding 11.05.2026 lest; begge sitater ordrett.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Tall er endret; før sto det «32,9–56,6 mrd. NOK (prisnivå ikke oppgitt i det vi leste).». Kilde: Prop. 1 S (2026–2027) Nærings- og fiskeridepartementet, trykt s. 96 (PDF-s. 98) og PDF-s. 23; NND-nettstedet sett i søk 11.11.2026 (del 4, spor f1).
K04-036 Norge: avtale med Studsvik om det brukte brenselet
- Påstand: NND har signert avtale med svenske Studsvik om inspeksjon, forberedelse og mellomlagring i Sverige av det brukte brenselet som er lagret ved atomanleggene i Halden, med en minsteforpliktelse på ca. 875,5 mill. SEK og en samlet anslått verdi på 3–4 mrd. SEK. Mellomlagring kan vare til 2055. De historiske norske anleggene har til sammen etterlatt ca. 16,5 tonn brukt brensel; for deler av brenselet på Kjeller finnes en tidligere avtale.
- Tall: 16,5 tonn (hele den norske beholdningen, ikke bare det avtalen dekker); minst 875,5 mill. SEK (forutsatt utskiping innen 2035); 3–4 mrd. SEK totalt (Studsviks anslag); til 2055.
- Spenn: 0,88–4 mrd. SEK.
- Kilde: NND, «NND signerer avtale med svenske Studsvik AB om håndtering av det brukte brenselet», 16.10.2026. https://www.norskdekommisjonering.no/nyheter/nnd-signerer-avtale-med-svenske-studsvik-ab-om-handtering-av-det-brukte-brenselet
- Sitat: «ca. 16,5 tonn med brukt atombrensel av ulike typer» / «om lag 875,5 millioner svenske kroner» / «mellom 3 og 4 milliarder svenske kroner»
- Kvalitet: myndighetsdokument (pressemelding fra statlig etat)
- Usikkert: Sitatene er hentet via WebFetch med korte utdrag. Hva som skjer med brenselet etter 2055 og hvor det sluttlagres, står ikke i artikkelen. Mengden brensel avtalen dekker, er ikke oppgitt i artikkelen; en beregning per tonn med 16,5 t i nevneren (tidligere her: 50–250 mill. SEK/t) er derfor ikke gyldig og er tatt ut. Forskningsreaktorbrensel er uvanlig og kan ikke sammenlignes direkte med kraftreaktorbrensel. Studsviks egen melding sier at rammeavtalen gjelder brensel fra både Halden og Kjeller, om lag 16,5 tonn (K21-Kf1-03), mens NND skriver at kontrakten gjelder brenselet lagret i Halden. Hvor mye brensel avtalen omfatter, er derfor uavklart. Se også K21-035, som er en dublett av denne posten.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (NNDs nyhet 16.10.2026 lest i sin helhet; 875,5 mill. SEK, 3–4 mrd. SEK og 2055 stemmer. Feil: avtalen gjelder brenselet lagret i Halden, mens 16,5 t er alt de historiske anleggene etterlot seg; for deler av Kjeller-brenselet finnes en tidligere avtale. Opprinnelig: «mellomlagring i Sverige av om lag 16,5 tonn norsk brukt brensel»; beregningen 50–250 mill. SEK/t er tatt ut.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om at Studsvik og NND oppgir ulikt omfang; ingenting er fjernet. Kilde: Studsviks melding om rammeavtalen (lest via Tavily-uttrekk 11.11.2026) og NNDs melding 16.10.2026 (del 4, spor f1, K21-Kf1-03, K21-035).
G. Ulykkesrisiko, kostnader og ansvar
K04-037 Mål for kjerneskadefrekvens (IAEA/INSAG)
- Påstand: INSAG setter som mål en frekvens for alvorlig kjerneskade under ca. 10⁻⁴ per reaktorår for eksisterende verk og høyst 10⁻⁵ for framtidige verk, og at tiltak skal redusere sannsynligheten for store utslipp med minst en faktor ti.
- Tall: 10⁻⁴ per reaktorår (eksisterende); 10⁻⁵ (nye); store utslipp minst 10 ganger lavere.
- Spenn: —
- Kilde: IAEA/INSAG, «Basic Safety Principles for Nuclear Power Plants», 75-INSAG-3 Rev. 1 (INSAG-12), 1999. https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/P082_scr.pdf — avsnitt 27, s. 11.
- Sitat: «The target for existing nuclear power plants consistent with the technical safety objective is a frequency of occurrence of severe core damage that is below about 10–4 events per plant operating year.» / «could lead to the achievement of an improved goal of not more than 10–5 severe core damage events per plant operating year»
- Kvalitet: myndighetsdokument (IAEA rådgivende gruppe)
- Usikkert: Mål, ikke målte verdier. Dokumentet er fra 1999, men fortsatt referanse.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (INSAG-12-PDF lastet ned; avsnitt 27 s. 11 ordrett, inkludert «factor of at least ten».)
K04-038 Beregnet risiko for en moderne stor reaktor (AP1000, leverandørens PSA)
- Påstand: Leverandørens sannsynlighetsbaserte sikkerhetsanalyse for AP1000 gir kjerneskadefrekvens 2,97·10⁻⁷ per år ved drift og 1,91·10⁻⁷ ved nedstengning, og frekvens for store utslipp 2,41·10⁻⁸ og 3,20·10⁻⁸ per år (interne hendelser, flom og brann).
- Tall: CDF ca. 4,9·10⁻⁷ per reaktorår totalt; LRF ca. 5,6·10⁻⁸ (egen summering av drift og nedstengning).
- Spenn: Interne hendelser alene: CDF 2,41·10⁻⁷, LRF 1,95·10⁻⁸ (drift).
- Kilde: Westinghouse, «AP1000 Design Control Document», Rev. 19, Tier 2, kap. 19 «Probabilistic Risk Assessment», NRC ADAMS ML11171A411. https://www.nrc.gov/docs/ML1117/ML11171A411.pdf — avsnitt 19.59.8 «Overall Plant Risk Results» og tabellen over CDF/LRF for interne hendelser, flom og brann ved drift og nedstengning, s. 19.59-73 (rett før Tabell 19.59-17).
- Sitat: «Internal Events 2.41E-07 1.03E-07 1.95E-08 1.72E-08 Internal Flood 8.82E-10 3.22E-09 7.14E-11 5.37E-10 Internal Fire 5.61E-08 8.5E-08(1) 4.54E-09 1.43E-08 Sum = 2.97E-07 1.91E-07 2.41E-08 3.20E-08»
- Kvalitet: bransjetall (leverandørens PSA i dokument godkjent av NRC ved designsertifisering)
- Usikkert: Jordskjelv er bare vurdert med marginanalyse, ikke tallfestet. Beregnede frekvenser fanger ikke opp alle typer feil (organisasjon, ukjente sekvenser); se K04-039 for empirisk motvekt.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (NRC ga «Access Denied» for curl; PDF-teksten ble hentet med Tavily-uttrekk. Tabellen s. 19.59-73 stemmer ordrett, også at intern brann ved nedstengning ble tallfestet som svar på et spørsmål fra NRC. Egen summering 4,88·10⁻⁷ og 5,61·10⁻⁸ stemmer.)
K04-039 Observert frekvens for kjernesmelte (fagfellevurdert)
- Påstand: Lelieveld m.fl. regner fire kjernesmelter over ca. 14 500 reaktorår som en sannsynlighet på 1 per 3 625 reaktorår, 275 ganger høyere enn NRCs anslag fra 1990, og bruker avrundet 1 per 5 000 reaktorår i sine modeller.
- Tall: 1/3 625 per reaktorår (≈2,8·10⁻⁴); brukt 1/5 000 (2·10⁻⁴).
- Spenn: 2·10⁻⁴ – 2,8·10⁻⁴ per reaktorår (mot 10⁻⁵–10⁻⁷ i beregnede mål/PSA, K04-037–038).
- Kilde: J. Lelieveld, D. Kunkel, M. G. Lawrence, «Global risk of radioactive fallout after major nuclear reactor accidents», Atmospheric Chemistry and Physics 12: 4245–4258, 2012. https://acp.copernicus.org/articles/12/4245/2012/acp-12-4245-2012.pdf — s. 4249.
- Sitat: «Simply taking the four reactor meltdowns over the 14 500 reactor years would indicate a probability of 1 in 3625 per reactor per year, 275 times larger than the 1990 estimate (NRC, 1990).»
- Kvalitet: fagfellevurdert
- Usikkert: Forfatterne sier selv at estimatet er høyt skjevt («high-biased») fordi det ble gjort rett etter Fukushima, og at det avhenger av om Fukushima telles som én eller tre hendelser. Historikken domineres av eldre design.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (ACP-PDF lastet ned; s. 4249 ordrett. Merk: forfatterne bruker 1/5 000 som sannsynlighet for en stor ulykke med betydelig utslipp («the probability of containment before substantial radioactivity release is very small»). Tallet bør derfor sammenlignes med frekvens for store utslipp (LRF), ikke bare med kjerneskadefrekvens (CDF).)
- Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (artikkelen lastet ned, s. 4249: 1 av 3 625, avrundet til 1 av 5 000).
K04-040 Dødsfall per produsert energi
- Påstand: Our World in Data (Ritchie) oppgir dødsfall per TWh inkludert luftforurensning og ulykker i forsyningskjeden: kull 24,62, olje 18,43, gass 2,82, vannkraft 1,3 (0,04 uten Banqiao-dammen), vind 0,04; for kjernekraft og sol er implisitte verdier ca. 0,03 og 0,02.
- Tall: kjernekraft ≈0,03 (beregnet av OWID fra 433 dødsfall Tsjernobyl + 2 314 Fukushima over 96 876 TWh 1965–2021); vind 0,04; sol ≈0,02; vannkraft 1,3; gass 2,82; kull 24,62 dødsfall/TWh.
- Spenn: Se K04-041: bruker man IAEA-forumets «inntil fire tusen» kreftdødsfall for Tsjernobyl i stedet for 433, blir kjernekraft ca. 0,065 dødsfall/TWh (egen beregning: (2 314 + 4 000)/96 876).
- Kilde: H. Ritchie, «What are the safest and cleanest sources of energy?», Our World in Data, datert 10.02.2020 (siden oppgir «first published in 2017»), sist oppdatert juli 2022 (karbontall mars 2024). https://ourworldindata.org/safest-sources-of-energy — hovedtekst og sluttnoter. Fossile tall fra Markandya & Wilkinson (2007), The Lancet 370: 979–990; vind, sol og vann fra Sovacool m.fl. (2016).
- Sitat: «Coal: 24.62 deaths per TWh» / «Its death rate since 1965 is 1.3 deaths per TWh» / «I assume a death toll of 433 from Chernobyl, and 2,314 from Fukushima.»
- Kvalitet: annet (sammenstilling av fagfellevurderte kilder)
- Usikkert: Kjernekraftverdien avhenger sterkt av antagelser om langsiktige strålingsdødsfall; Fukushima-tallet er i hovedsak dødsfall knyttet til evakuering. Primærkildene Markandya & Wilkinson og Sovacool m.fl. er ikke åpnet (betalingsmur). Sitatene er hentet via WebFetch.
- Lest: ja (OWID); nei for de underliggende artiklene (Ikke verifisert: ikke åpnet)
- Kontroll: rettet (OWID-siden lest; 24,62 / 18,43 / 2,82 (sluttnote 8), 1,3 og 0,04 for vannkraft, 433 og 2 314 dødsfall og 96 876 TWh stemmer; implisitte 0,03 og 0,02 følger av «every 33 years» og «every 50 years». Feil i kildeomtalen: siden er datert 10.02.2020, men oppgir selv «first published in 2017». Opprinnelig: «først publisert 2020».)
K04-041 Tsjernobyl: helseanslag og økonomisk kostnad
- Påstand: Tsjernobyl-forumet (IAEA, WHO, UNDP m.fl.) anslår at blant 600 000 med høyest eksponering kan strålingen gi «inntil fire tusen» ekstra kreftdødsfall. Kostnadene over to tiår anslås av myndighetene til «hundrevis av milliarder dollar»; Hviterussland anslår sine tap over 30 år til 235 mrd. USD.
- Tall: inntil 4 000 kreftdødsfall (av ca. 100 000 forventet av andre årsaker); hundrevis av mrd. USD; Hviterussland 235 mrd. USD over 30 år; Hviterusslands utgifter 1991–2003 over 13 mrd. USD.
- Spenn: —
- Kilde: IAEA / The Chernobyl Forum, «Chernobyl’s Legacy: Health, Environmental and Socio-Economic Impacts», 2003–2005, andre reviderte versjon. https://www.iaea.org/sites/default/files/chernobyl.pdf — s. 15–16 (helse) og s. 32–33 med fotnote 6 (økonomi).
- Sitat: «This might eventually represent up to four thousand fatal cancers in addition to the approximately 100 000 fatal cancers to be expected due to all other causes in this population.» / «Belarus, for instance, has estimated the losses over 30 years at US $235 billion.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (FN-organisasjoner og regjeringene i de berørte landene)
- Usikkert: Andre anslag (ikke slått opp her) ligger høyere for befolkningen utenfor de mest eksponerte. Prisnivå for 235 mrd. USD er ikke oppgitt.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (Chernobyl’s Legacy-PDF lastet ned; sitatene står på s. 15 og s. 32–33 med fotnote 6, og «over 13 mrd. USD» for 1991–2003 stemmer.)
K04-042 Fukushima: offisielt kostnadsanslag
- Påstand: Japanske myndigheters anslag for nødvendige midler etter Fukushima-ulykken er 23,4 billioner yen: avvikling 8,0, erstatning 9,2, dekontaminering 4,0 og mellomlager 2,2 billioner yen. Anslaget ble ikke endret i den femte forretningsplanen godkjent januar 2026.
- Tall: 23,4 billioner JPY (avvikling 8,0; erstatning 9,2; dekontaminering 4,0; mellomlager 2,2). Nominelle yen.
- Spenn: Se K04-043 for høyere uavhengig anslag.
- Kilde: Tokyo Electric Power Company Holdings, «FY2026 1st Quarter Financial Results», 29.07.2026, lysbilde 36 «(Ref.) Overview of Necessary Funds to Fulfill Our Responsibilities to Fukushima» (bygger på METIs anslag). https://www.tepco.co.jp/en/hd/about/ir/library/presentations/pdf/260729_01-e.pdf
- Sitat: «Decommissioning Compensation Decontamination Interim Storage Facility Amount (¥23.4 trillion) ¥8.0 trillion ¥9.2 trillion ¥4.0 trillion ¥2.2 trillion» / «There are no changes to the outlook for the necessary funds»
- Kvalitet: annet (selskapets investorpresentasjon som gjengir departementets anslag)
- Usikkert: Ifølge Asahi Shimbun (nyhetssak, november 2026; bare søkeutdrag lest, Ikke verifisert) har den japanske riksrevisjonen advart om at kostnadene sannsynligvis øker, og at utstyr for fjerning av smeltet brensel ikke er med. Kostnadene fordeles på TEPCO, andre kraftselskaper (avgifter) og staten.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (TEPCO-PDF-en ga «Access Denied» for curl; teksten ble hentet med Tavily-uttrekk. Lysbilde 36: 23,4 / 8,0 / 9,2 / 4,0 / 2,2 billioner yen og «no changes to the outlook for the necessary funds» ordrett; femte forretningsplan godkjent 26.01.2026. Om TEPCOs resultater for 2. kvartal (okt. 2026) endrer noe, er ikke sjekket.)
K04-043 Fukushima: høyere uavhengig anslag
- Påstand: Japan Center for Economic Research (JCER) beregnet i 2019 at de samlede oppryddingskostnadene etter Fukushima kunne bli 35–80 billioner yen over 40 år, der øvre ende inkluderer økte kostnader for forurenset vann.
- Tall: 35–80 billioner JPY (2019-anslag); 2017-anslag ca. 50–70 billioner.
- Spenn: 35 (utsatt avvikling, «confinement-managing») – over 80 billioner JPY.
- Kilde: Japan Center for Economic Research, «Accident Cleanup Costs Rising to 35-80 Trillion Yen in 40 Years», 03.07.2019. https://www.jcer.or.jp/english/accident-cleanup-costs-rising-to-35-80-trillion-yen-in-40-years
- Sitat: «we found that there was a risk that the cost would exceed 80 trillion yen due to the increase in contaminated water» / «the scenario would limit total costs to around 35 trillion yen by 2050 (subsequent disposal costs are undecided)»
- Kvalitet: annet (privat forskningsinstitutt)
- Usikkert: Bygger på begrenset informasjon (intervjuer); selve PDF-rapporten er ikke lest, bare sammendraget på JCERs side. Kan være utdatert etter at vannet er sluppet ut siden 2023.
- Lest: ja (sammendraget på utgiverens side)
- Kontroll: bekreftet (JCERs side 03.07.2019 lest; begge sitater ordrett; 2017-anslaget heter «50-70 Trillion Yen».)
K04-044 Ansvarsgrenser i Norge (Paris/Brussel-regimet)
- Påstand: Etter atomenergiloven er innehaverens samlede ansvar for én atomulykke i alminnelighet begrenset til 700 mill. euro (Kongen kan sette annen grense, men ikke under 80 mill. euro). Staten innestår for at ansvaret oppfylles innenfor denne grensen, og samlet erstatning fra innehaver og statsmidler etter tilleggskonvensjonen skal ikke overstige 1,5 mrd. euro. Innehaveren har plikt til å tegne forsikring.
- Tall: 700 mill. EUR (innehaver); minst 80 mill. EUR; 1,5 mrd. EUR samlet med statsmidler.
- Spenn: 80–700 mill. EUR for innehaver.
- Kilde: Lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet (atomenergiloven), §§ 30 nr. 1, 35 nr. 1, 39 nr. 1, 41 nr. 1 (endret ved lov 15. juni 2007 nr. 37, i kraft 1.1.2022). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1972-05-12-28
- Sitat: «Innehaverens samlede ansvar for atomskader som følge av en og samme atomulykke er i alminnelighet begrenset til 700 millioner euro.» / «innestår staten for at det ansvar for atomulykker blir oppfylt som innehavere av atomanlegg her i riket har etter dette kapittel»
- Kvalitet: lov/forskrift
- Usikkert: Ordlyden i § 41 (1,5 mrd. euro) er gjengitt via WebFetch-sammendrag, ikke ordrett lest. Tre-trinnsstrukturen i Brussel-konvensjonen (700 mill. operatør, statsmidler opp til 1,2 mrd., felles statsmidler opp til 1,5 mrd.) står på NEAs nettside, som ikke kunne åpnes (bare søkeutdrag lest). Kostnadene ved Fukushima (K04-042) er om lag to størrelsesordener høyere enn grensene; skader utover grensene faller i praksis på staten eller skadelidte.
- Lest: ja (§ 30 og § 39); delvis (§ 41 via sammendrag)
- Kontroll: bekreftet (atomenergiloven på Lovdata lest; § 30 nr. 1, § 35 nr. 1, § 39 nr. 1 og § 41 nr. 1 ordrett, nå også § 41 («skal ikke overstige 1,5 milliarder euro, eller det høyere beløp som måtte følge av tilleggskonvensjonen artikkel 12 bis»). Endringslov 2007 nr. 37 i kraft 1.1.2022 stemmer.)
K04-045 Ansvar og forsikring i USA (Price-Anderson)
- Påstand: Amerikanske kjernekraftverk har 500 mill. USD privat ansvarsforsikring per anlegg. Ved skader utover dette kan hver lisenshaver avkreves inntil ca. 158 mill. USD per reaktor, som med 95 reaktorer i ordningen gir ca. 15 mrd. USD. Gjennomsnittlig årlig premie for et anlegg med én reaktor var ca. 1,1 mill. USD i 2025.
- Tall: 500 mill. USD per anlegg; ca. 158 mill. USD per reaktor; ca. 15 mrd. USD samlet andre trinn; premie ca. 1,1 mill. USD/år (én reaktor), ca. 1,5 mill. USD/år snitt per anlegg (2025).
- Spenn: —
- Kilde: NRC, «Backgrounder on Nuclear Insurance and Disaster Relief». https://www.nrc.gov/reading-rm/doc-collections/fact-sheets/nuclear-insurance.html
- Sitat: «owners of nuclear power plants pay an annual premium for $500 million in private insurance for offsite liability coverage for each reactor site (not per reactor).» / «each licensee would be assessed a prorated share of the excess, up to approximately $158 million per reactor. With 95 reactors currently in the insurance pool, this secondary tier of funds contains about $15 billion.» / «The average annual premium for a single-unit reactor site in 2025 is approximately $1.1 million.»
- Kvalitet: myndighetsdokument
- Usikkert: Premien priser bare det forsikrede første trinnet, ikke halerisikoen over 15 mrd. USD.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (NRC-faktaarket lest; alle tre sitater ordrett og snittpremien 1,5 mill. USD per anlegg (2025) stemmer.)
H. Livsløpsutslipp og andre miljøvirkninger
K04-046 Livsløpsutslipp av klimagasser (IPCC AR5)
- Påstand: IPCC AR5 oppgir livsløpsutslipp (min/median/maks) i g CO2-ekv/kWh: kjernekraft 3,7/12/110, vannkraft 1,0/24/2200, vind på land 7,0/11/56, vind til havs 8,0/12/35, sol-PV (bakkemontert) 18/48/180, gass kombikraft 410/490/650, kull 740/820/910.
- Tall: som over, g CO2-ekv/kWh.
- Spenn: Kjernekraft 3,7–110; vannkraft 1–2200 (høye verdier fra metan i magasiner).
- Kilde: IPCC, Fifth Assessment Report, Working Group III, Annex III «Technology-specific Cost and Performance Parameters», 2014. https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/ipcc_wg3_ar5_annex-iii.pdf — Tabell A.III.2, s. 1335.
- Sitat: «Nuclear 0 18 0 0 3.7 / 12 / 110» / «Hydropower 0 19 0 88 1.0 / 24 / 2200» / «Wind onshore 0 15 0 0 7.0 / 11 / 56»
- Kvalitet: offentlig utredning (IPCC, bygger på fagfellevurdert litteratur)
- Usikkert: Data fra før 2014. Sol-PV har siden blitt mer effektiv. IPCC AR6 WGIII (2022) har ingen tilsvarende tabell i kap. 6, Annex II, Annex III eller det tekniske sammendraget (K21-006); AR5-tabellen er fortsatt den siste fra IPCC som er funnet.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (IPCC AR5 Annex III-PDF lastet ned; Tabell A.III.2 s. 1335 stemmer for alle sju teknologier.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Siste setning i Usikkert er endret; før sto det «IPCC AR6 (2022) er ikke slått opp for tilsvarende tabell.». Kilde: IPCC AR6 WGIII kap. 6, Annex II, Annex III og teknisk sammendrag, lastet ned og søkt i tekst (del 4, spor a11, K21-006).
K04-047 Livsløpsutslipp, harmonisert oppdatering (NREL)
- Påstand: NRELs oppdaterte systematiske gjennomgang (ca. 3 000 studier) gir median livsløpsutslipp på 13 g CO2-ekv/kWh for kjernekraft, 13 for vind (land og hav samlet), 21 for vannkraft og 43 for sol-PV.
- Tall: kjernekraft 13; vind 13; vannkraft 21; PV 43; gass 486; kull 1 001 g CO2-ekv/kWh (medianer).
- Spenn: Kilden gir medianer per fase, ikke spenn i tabellen.
- Kilde: National Renewable Energy Laboratory, «Life Cycle Greenhouse Gas Emissions from Electricity Generation: Update», faktaark NREL/FS-6A50-80580, september 2021. https://docs.nlr.gov/docs/fy21osti/80580.pdf (arkivkopi under det gamle domenet: https://web.archive.org/web/20250428180823/https://www.nrel.gov/docs/fy21osti/80580.pdf) — Tabell 1.
- Sitat: «Nucleard 2.0 — 12 0.7 13» (tabellrad: engangs oppstrøms, forbrenning, løpende ikke-forbrenning, engangs nedstrøms, totalt) / «Hydropower 6.2 — 1.9 0.004 21»
- Kvalitet: myndighetsdokument (statlig forskningslaboratorium, systematisk gjennomgang)
- Usikkert: PV-verdien 43 er lest fra en tabell der tekstuttrekket forskjøv kolonnene; den bør kontrolleres mot PDF-en. For kjernekraft dominerer brenselkjeden («ongoing non-combustion» 12 av 13); utslippet avhenger av anrikningsmetode og strømmiks i anrikningslandet. Medianene er hentet fra eldre gjennomganger: vind DOE 2015, vannkraft DOE 2016, kjernekraft Warner og Heath 2012. UNECE (2022) oppgir 5,1–6,4 for kjernekraft og forklarer det lave tallet med revidert energibruk i gruvedrift, ren sentrifuganrikning og 60 års levetid. Primærkilden er nå lest (K21-001, K21-004). Kvartiler per teknologi ligger i NRELs datasett (data.nlr.gov/submissions/171), som ikke kunne hentes 11.11.2026.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (NREL-faktaarket lastet ned, og side 3 er gjengitt som bilde; Tabell 1 viser PV 43, så tvilen i «Usikkert» er avklart. Kjernekraft 2,0/—/12/0,7/13 (Warner og Heath 2012), vannkraft 21, gass 486, kull 1 001; «approximately 3,000» studier stemmer.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Kilde, Påstand og siste setning i Usikkert er endret. Før sto det: Kilde «faktaark NREL/FS-6A20-80580, 2021. https://docs.nlr.gov/docs/fy21osti/80580.pdf»; Påstand «13 for vind, 21 for vannkraft og 43 for sol-PV.»; Usikkert «UNECE (2021) oppgir lavere tall (5,1–6,4), men primærkilden kunne ikke åpnes (se «Søkt uten funn»).». Kilde for endringen: NREL-faktaarket, bunnteksten s. 4 («NREL/FS-6A50-80580 • September 2021»), tabell 1 med note c og kildekolonnen; datasettsiden data.nlr.gov/submissions/171; UNECE 2022 s. 41 (del 4, spor a11, K21-001, K21-004, K21-007).
K04-048 Arealbruk per produsert energi
- Påstand: Lovering m.fl. finner at kjernekraft har lavest median arealintensitet av elektrisitetskildene, 7,1 ha/TWh/år, mot 650 for vannkraft og 410 (fotavtrykk) / 1 900 (inkl. avstand) for gass; dedikert biomasse har høyest, 58 000.
- Tall: kjernekraft 7,1 ha/TWh/år (median; snitt 15, 59 amerikanske verk); vannkraft 650 (median), 15 000 (snitt); biomasse 58 000.
- Spenn: Fire størrelsesordener mellom kildene. Eldre studier ga 13 og 240 ha/TWh/år for kjernekraft.
- Kilde: J. Lovering, M. Swain, L. Blomqvist, R. R. Hernandez, «Land-use intensity of electricity production and tomorrow’s energy landscape», PLOS ONE 17(7): e0270155, 2022. https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0270155 — Resultater (Fig 1, Table 1) og Diskusjon.
- Sitat: «Nuclear had the lowest median LUIE at 7.1 ha/TWh/y, and dedicated biomass the highest at 58,000 ha/TWh/y.»
- Kvalitet: fagfellevurdert
- Usikkert: Verdier for sol og vind sto bare i tabellbilde og ble ikke lest. Om gruvedrift er inkludert for kjernekraft, er ikke kontrollert. Vindtall avhenger sterkt av om arealet mellom turbinene regnes med.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (PLOS ONE-artikkelen lest; sitatet og 650/15 000 (vannkraft), 410/1 900 (gass), 13 og 240 (eldre studier) og snitt 15 (59 verk) stemmer.)
K04-049 Vannforbruk og vannuttak til kjøling
- Påstand: Medianforbruket av vann (fordampet) for kjernekraft med kjøletårn er 672 gal/MWh (581–845); med gjennomstrømningskjøling 269 gal/MWh, men da er uttaket 44 350 gal/MWh (25 000–60 000) mot 1 101 gal/MWh med kjøletårn.
- Tall: Forbruk: tårn 672 (581–845), gjennomstrømning 269 (100–400), dam 610 gal/MWh. Uttak: tårn 1 101 (800–2 600), gjennomstrømning 44 350 (25 000–60 000) gal/MWh. Omregnet: 672 gal/MWh ≈ 2,5 m³/MWh; 44 350 gal/MWh ≈ 168 m³/MWh (egen beregning, 1 gal = 3,785 l).
- Spenn: som over.
- Kilde: J. Macknick, R. Newmark, G. Heath, K. C. Hallett, «Operational water consumption and withdrawal factors for electricity generating technologies: a review of existing literature», Environmental Research Letters 7: 045802, 2012. https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/7/4/045802 — tabellene for forbruk og uttak (fornybare og ikke-fornybare).
- Sitat: «| Nuclear | Tower | Generic | 672 | 581 | 845 | 6 |» / «| Once-through | Generic | 44 350 | 25 000 | 60 000 | 4 |»
- Kvalitet: fagfellevurdert
- Usikkert: Amerikanske data; ved sjøvannskjøling (vanlig i Norden) er ferskvannsforbruket lite, men varmeutslippet til sjø stort. Varmeutslipp er ikke tallfestet her.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (ERL-artikkelen lest; tabellene for forbruk og uttak stemmer (672/581/845, 269/100/400, 610; 1 101/800/2 600, 44 350/25 000/60 000). Omregningene stemmer.)
I. Sikring og ikke-spredning
K04-050 Kostnad for fysisk sikring ved et kjernekraftverk
- Påstand: Idaho National Laboratory anslår at et kjernekraftverk kan ha nær 600 mill. USD i årlige drifts- og vedlikeholdsutgifter, hvorav sikringsrelaterte kostnader kan være over 34 mill. USD (ca. 6 %). Lønn og overtid er de største postene.
- Tall: >34 mill. USD/år per verk (ca. 6 % av O&M); arbeidskraft 7–11 mill. USD/år i et eksempel. Kilde fra 2020, prisnivå ikke oppgitt.
- Spenn: —
- Kilde: Idaho National Laboratory, «Economic Analysis of Physical Security at Nuclear Power Plants», INL/EXT-20-59737, Light Water Reactor Sustainability Program, september 2020. https://lwrs.inl.gov/content/uploads/11/2024/03/Economic_Analysis_Physical_Security_NPP.pdf — kap. 4 «Model Variables and Cost Data», s. 7.
- Sitat: «A nuclear power plant can incur nearly $600 million in O&M related expenditures on an annual basis, of which security related O&M can account for over $34 million (approximately 6%).»
- Kvalitet: myndighetsdokument (statlig forskningslaboratorium)
- Usikkert: Gjelder amerikanske krav (designbasert trussel). NEI (K04-001-kilden, s. 4–5) oppgir at investeringer for å møte regulatoriske krav, blant annet sikring etter 11. september, toppet med 2,66 mrd. USD i 2014 og var 270 mill. USD i 2025 (hele flåten, 2025-dollar).
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (INL-PDF lastet ned; sitatet står ordrett i kap. 4 og arbeidskraft 7–11 mill. USD/år står like etter. Sidetall i rapporten er ikke kontrollert mot trykt paginering.)
K04-051 Kostnad for internasjonal kontroll (IAEA safeguards)
- Påstand: IAEAs ordinære budsjett for 2026 har en safeguards-del på 145 959 881 euro pluss 26 459 988 USD, til sammen ca. 172,4 mill. euro.
- Tall: ca. 172,4 mill. EUR (2026).
- Spenn: —
- Kilde: IAEA, «Scale of Assessment of Member States’ Contributions towards the Regular Budget for 2026», GC(69)/15, 28.07.2025. https://www.iaea.org/sites/default/files/gc/gc69-15_0.pdf — avsnitt 1(a).
- Sitat: «The safeguards component amounts to €145 959 881 plus US $26 459 988 (€172 419 869 at an exchange rate of $1.00 to €1.00).»
- Kvalitet: myndighetsdokument
- Usikkert: Dette er IAEAs egen kostnad for alle land; kostnaden for et enkelt verk (rapportering, inspeksjoner, materialregnskap) er ikke funnet.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (GC(69)/15-PDF lastet ned; avsnitt 1(a) ordrett.)
J. Nye poster fra kontrollen (motkilder til de viktigste tallene)
K04-K01 IAEA: global lastfaktor 93 % i 2025 (høyere enn WNA)
- Påstand: IAEAs «Nuclear Technology Review 2026» oppgir at den globale lastfaktoren var 93 % i 2025, selv om 41 % av kapasiteten har vært i drift i over 40 år.
- Tall: 93 % (2025). Til sammenligning: WNA 83,7 % globalt snitt (2025, K04-011), IAEA 87,74 % median (2023, K04-012).
- Spenn: 83,7–93 % for 2025 avhengig av kilde og definisjon.
- Kilde: IAEA, «Nuclear Technology Review 2026», GC(70)/INF/4, 2026. https://www.iaea.org/sites/default/files/gc/gc70-inf4.pdf — sammendraget (PDF-s. 8) og kapitlet om kjernekraft (PDF-s. 18).
- Sitat: «Despite the ageing fleet, nuclear power performance remains strong: in 2025, the global load factor was 93%.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (IAEA-sekretariatets rapport til generalkonferansen)
- Usikkert: Kilden sier ikke om 93 % er median, snitt eller kapasitetsvektet, og heller ikke hvilke reaktorer som er med. Tallet ligger ca. 9 prosentpoeng over WNAs snitt for samme år og bør ikke brukes uten avklaring. Samme dokument oppgir 135,5 GW(e) på ett sted og 163,8 GW(e) på et annet for reaktorer eldre enn 40 år, noe som tyder på redigeringsfeil.
- Lest: ja (PDF lastet ned og lest med pdftotext)
- Kontroll: ny post fra kontrollen; sitatet er lest i primærkilden (PDF-s. 18), men definisjonen er uklar.
K04-K02 Tsjernobyl: IARC-anslag på kreftdødsfall i hele Europa (høyere enn 433 og 4 000)
- Påstand: En IARC-studie (Cardis m.fl. 2006) anslår at nedfallet fra Tsjernobyl kan gi om lag 16 000 kreftdødsfall i Europa fram til 2065 (95 % usikkerhetsintervall 6 700–38 000), basert på den lineære dose-respons-modellen uten terskel (BEIR VII).
- Tall: ca. 16 000 dødsfall (6 700–38 000) i Europa til 2065; 16 000 tilfeller av skjoldbruskkjertelkreft og 25 000 andre krefttilfeller. Med 16 000 i stedet for 433 blir kjernekraftens dødsrate ca. (16 000 + 2 314)/96 876 ≈ 0,19 dødsfall/TWh, med øvre ende 38 000 ca. 0,42 (egen beregning med OWIDs nevner fra K04-040).
- Spenn: 6 700–38 000 dødsfall.
- Kilde: International Agency for Research on Cancer (IARC/WHO), briefingdokument «The Cancer Burden from Chernobyl in Europe», 2006, om E. Cardis m.fl., «Estimates of the Cancer Burden in Europe from Radioactive Fallout from the Chernobyl Accident», International Journal of Cancer, 2006. https://www.iarc.who.int/wp-content/uploads/2018/07/IARCBriefingChernobyl.pdf
- Sitat: «By 2065, models predict that about 16,000 (95% UI 3,400 – 72,000) cases of thyroid cancer and 25,000 (95% UI 11,000 – 59,000) cases of other cancers may be expected due to radiation from the accident and that about 16,000 deaths (95% UI 6,700 – 38,000) from these cancers may occur»
- Kvalitet: fagfellevurdert (artikkelen i Int. J. Cancer); selve briefingdokumentet er IARCs sammendrag
- Usikkert: Kilden tar selv forbehold: «There is controversy concerning the effects of low and very low doses of radiation». Anslaget bygger på lineær modell uten terskel og kan ikke etterprøves direkte i kreftstatistikken. Selve tidsskriftartikkelen er ikke lest (betalingsmur), bare IARCs briefing.
- Lest: ja (IARC-briefingen); nei for tidsskriftartikkelen
- Kontroll: ny post fra kontrollen; sitatet er lest i IARC-PDF-en.
K04-K03 Lazard 2026: drift og vedlikehold for eksisterende og nye amerikanske reaktorer (lavere enn NEI og EIA)
- Påstand: Lazards LCOE+ 2026 bruker fast drift og vedlikehold på 71,00–109,50 USD/kW-år og variabel drift på 3,50–6,00 USD/MWh for eksisterende amerikanske kjernekraftverk (kapasitetsfaktor 89–94 %), og 136,00–158,00 USD/kW-år og 4,40–5,15 USD/MWh for nye. Grensekostnaden for eksisterende verk er 26–36 USD/MWh (snitt 31).
- Tall: Eksisterende: fast 71,00–109,50 USD/kW-år, variabel 3,50–6,00 USD/MWh, brensel 0,65 USD/MMBtu ved 10 400 Btu/kWh (≈ 6,8 USD/MWh, egen beregning), grensekostnad 26–36 USD/MWh. Fast O&M omregnet: 71,00/(0,94·8,76) ≈ 8,6 til 109,50/(0,89·8,76) ≈ 14,0 USD/MWh (egen beregning), altså samlet drift ca. 12–20 USD/MWh mot NEIs 20,82 + 9,69 kapital (K04-001). Nye: fast 136,00–158,00 USD/kW-år (EIA: 163,40, K04-003).
- Spenn: som over.
- Kilde: Lazard, «Lazard’s LCOE+» (2026, versjon 19.0), juli 2026. https://www.lazard.com/media/kcfconhf/lazards-lcoeplus_vf.pdf — s. 28 («Levelized Cost of Energy—Assumptions») og s. 29 («Marginal Cost of Selected Existing Conventional Generation»).
- Sitat: «Fixed O&M $/kW-yr $4.50 – $6.50 $71.00 – $109.50 $23.75 – $38.00 $17.75 – $33.25» (tabellrad s. 29; kolonnene gass peaking, U.S. nuclear, kull, gass kombikraft) / «Fixed O&M $/kW-yr $10.00 – $17.00 $136.00 – $158.00 $40.85 – $94.35 $10.00 – $25.50» (s. 28, nybygg)
- Kvalitet: annet (investeringsbankens egen analyse, «Lazard estimates and publicly available information»; ikke fagfellevurdert, metode ikke dokumentert i detalj)
- Usikkert: Lazard skiller ikke tydelig mellom drift og løpende kapitalutgifter; NEIs «capital» (9,69 USD/MWh) er trolig ikke med i Lazards faste O&M. Grunnlagstallene er ikke offentlige. Prisnivå er ikke oppgitt (antatt 2026-dollar).
- Lest: ja (PDF lastet ned og lest med pdftotext)
- Kontroll: ny post fra kontrollen; begge tabellradene er lest i primærkilden.
Uenighet i kildene
- Kapasitetsfaktor (K04-011, K04-012, K04-013, K04-014, K04-016). WNA oppgir 83,7 % globalt snitt for 2025 (82,9 % for 2024 etter revisjon, tidligere 83 %; K04-011). IAEA oppgir 87,74 % global median for 2023 og 93 % for 2025 uten definisjon (K04-012, K04-K01), EIA 91,1 % for USA 2025 og én amerikansk operatør 94,7 %. NVE viser til oppnådde tall for 2024: Sverige 80,4 %, Finland 81,3 %, Storbritannia 72,5 %, Frankrike 65,5 % og USA 92,1 % (K11-006, K21-031). Forskjellen skyldes (a) snitt mot median, (b) at WNA bare tar med reaktorer som produserte i året, mens WNISR tar reaktorer i langvarig stans ut av «drift» (30 per 1.7.2026, 33 per 1.7.2025; K04-013), og (c) region og driftsmodell (amerikanske verk kjøres på full last, franske delvis lastfølgende). For nye reaktortyper er dokumentert drift fortsatt under forutsetningene: Olkiluoto-3 (EPR) hadde lastfaktor 75,2 % i 2025 (70 % i 2024), delvis fordi det finske nettet ikke tar imot mer enn 1,3 GW. Taishan-1 (EPR) hadde 69 % i 2025 og Taishan-2 69,1 % i 2024. HTR-PM steg fra under 21 % i 2024 til 52 % i 2025, samtidig som den nominelle kapasiteten ble nedjustert fra 211 til 150 MW (K04-016). Det finnes ikke driftserfaring for vestlige SMR-er.
- Brenselkostnad (K04-001, K04-005, K04-006, K04-007, K04-008). NEI: 5,95 USD/MWh (2025, USA, uten lagring av brukt brensel). NEA/EPRI: 5,69–9,06 USD/MWh for Gen III+ og 9,06–10,32 for LTO, inkludert hele bakre del av syklusen. Kontraktprisen amerikanske eiere betalte for uran i 2025 (58,46 USD/lb) er ca. 40 % lavere enn langsiktig markedspris i september 2026 (96,50 USD/lb) (egen beregning); for anrikning er gapet trolig større, men markedsprisen er ikke verifisert. En ny kjøper i 2026 vil derfor ha høyere brenselkostnad enn historiske snitt.
- Drift og vedlikehold (K04-001, K04-003, K04-005). NEI: drift 20,82 USD/MWh + kapital 9,69 (målt, 2025). EIA: 163,40 USD/kW-år ≈ 20,7 USD/MWh ved 90 % + 2,62 variabel (forutsetning, ny stor LWR). NEA LTO: fast 11,42–32,68 + variabel 6,53–13,70 USD/MWh. Sveits ligger høyest. Verk med én reaktor koster ca. 33 % mer per MWh enn flerreaktorverk (NEI, egen beregning 45,77/34,36).
- Ulykkesfrekvens (K04-037, K04-038, K04-039, K21-034). Kildene må sammenlignes størrelse for størrelse.
- Kjerneskade (CDF): INSAG setter målet under ca. 10⁻⁴ per reaktorår for eksisterende verk og et forbedret mål på høyst 10⁻⁵ for framtidige verk (K04-037). Leverandørens PSA for AP1000 gir ca. 4,9·10⁻⁷ (K04-038). Banken har ingen empirisk kjerneskadefrekvens som tar med delvise kjernesmelter som Three Mile Island.
- Stort utslipp: For eksisterende verk skriver INSAG at tiltak mot alvorlige ulykker kan redusere sannsynligheten for store utslipp med minst en faktor ti, noe som tilsvarer ca. 10⁻⁵ per reaktorår (avledet her fra K04-037; det er et mål, ikke et krav). For framtidige verk setter INSAG ikke noe tall, men et mål om at sekvenser som kan gi store tidlige utslipp, praktisk talt skal elimineres. AP1000-PSA-en gir ca. 5,6·10⁻⁸ (K04-038). Det empiriske tallet fra historikken gjelder kjernesmelte med stort utslipp (INES 7: Tsjernobyl og tre enheter i Fukushima; Three Mile Island er holdt utenfor). Lelieveld m.fl. fant 1/3 625 ≈ 2,8·10⁻⁴ over ca. 14 500 reaktorår fram til 2011 og brukte avrundet 2·10⁻⁴ (K04-039). Med IAEAs nevner på 20 163 reaktorår fram til 2024 og de samme fire hendelsene blir tallet ca. 2,0·10⁻⁴, eller ca. 1,0·10⁻⁴ hvis Fukushima telles som én hendelse (beregnet her, K21-034).
- Sammenligning (beregnet her): det empiriske tallet for stort utslipp er ca. 1 800–4 900 ganger AP1000-PSA-ens frekvens for store utslipp, og ca. 10–28 ganger det avledede INSAG-nivået for eksisterende verk. Den tidligere sammenligningen (400–600 ganger) satte historikk for store utslipp opp mot frekvens for kjerneskade og var derfor ikke like størrelser.
- Forskjellen skyldes blant annet at PSA-en modellerer ett bestemt nytt design og kjente sekvenser, mens historikken domineres av eldre design og hendelser utenfor designgrunnlaget (Fukushima: tsunami). Forholdstallet måler derfor avstanden mellom to ulike populasjoner, ikke feilen i PSA-en. Det empiriske tallet bygger på svært få hendelser og avhenger sterkt av om Fukushima telles som én eller tre. Ingen av kildene er nøytrale i den forstand at de dekker begge sider.
- Dødelighet per TWh (K04-040, K04-041). Kjernekraftens tall avhenger av antagelsen om langsiktige kreftdødsfall etter Tsjernobyl: 433 (OWID, basert på UNSCEAR) mot «inntil fire tusen» blant de mest eksponerte (Tsjernobyl-forumet). Med det siste blir kjernekraft ca. 0,065 i stedet for 0,03 dødsfall/TWh (egen beregning), fortsatt i samme størrelsesorden som vind og sol og langt under fossile kilder.
- Kostnad ved storulykke (K04-042, K04-043). Fukushima: 23,4 billioner yen (offisielt) mot 35–80 billioner yen (JCER). Forskjellen skyldes særlig behandling av forurenset vann og fjerning av smeltet brensel. Begge ligger langt over ansvarsgrensene i Paris/Brussel-regimet (1,5 mrd. euro, K04-044) og Price-Anderson (ca. 15 mrd. USD, K04-045).
- SMR og avfall (K04-031, K04-032). Fagfellevurdert studie: 2–30 ganger større volum og 1,7 ganger mer brukt brensel per energi. Leverandøren: «sammenlignbart». Uenigheten gjelder både metode (hvilke avfallsstrømmer som telles) og hvilke design som er representative.
- Livsløpsutslipp (K04-046, K04-047). IPCC-median 12 og NREL-median 13 g CO2-ekv/kWh for kjernekraft er like; spennet i IPCC (3,7–110) er stort og skyldes særlig antagelser om urankonsentrasjon i malm og energikilde for anrikning. UNECE (5,1–6,4; 5,5 som globalt snitt) er lavere. Primærkilden er nå lest (K21-001, K21-004), og UNECE forklarer det med revidert energibruk i gruvedrift, ren sentrifuganrikning og 60 års levetid; kjernekraftinventaret er laget i samråd med World Nuclear Association.
- Avviklingskostnad (K04-024, K04-025, K04-026). NRC: 300–400 mill. USD per reaktor (generelt, uten prisnivå). Kori-1: 1,2 mrd. USD for 576 MW. Sverige: 27,51 mrd. SEK i framtidige kostnader for tolv reaktorer. Få fullførte prosjekter for store reaktorer gir svakt erfaringsgrunnlag.
Parameterkandidater
Tabellen er oppdatert ved kontrollen 11.11.2026. Alle rader bygger på poster som er bekreftet eller rettet; ingen rad hviler på en ubekreftet post. Kolonnen «Kontroll» viser postenes status. Rader merket «ny» bygger på poster lagt til ved kontrollen.
| Parameter | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År/prisnivå | Poster | Kontroll |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Produksjonskostnad eksisterende flåte (brensel+kapital+drift) | 36,46 | 31,47–45,77 (verkstype); Lazards grensekostnad 26–36 | USD/MWh | 2025, 2025-USD (Lazard 2026, prisnivå ikke oppgitt) | K04-001, K04-K03 | K04-001 rettet (bare spennteksten); K04-K03 ny |
| Driftskostnad (operating) eksisterende verk | 20,82 | 19,42–26,30 (NEI); ca. 12–20 med Lazards O&M (egen omregning) | USD/MWh | 2025, 2025-USD | K04-001, K04-K03 | rettet / ny |
| Fast O&M ny stor LWR | 163,40 | 136,00–158,00 (Lazard) | USD/kW-år | 2025-USD (EIA); 2026 (Lazard) | K04-003, K04-K03 | bekreftet / ny |
| Fast O&M ny SMR | 127,62 | NEA SMR: 17,16–70,29 USD/MWh (ikke direkte sammenlignbart) | USD/kW-år | 2025-USD | K04-003, K04-006 | bekreftet / rettet |
| Variabel O&M ny LWR / SMR | 2,62 / 3,32 | Lazard ny LWR 4,40–5,15 | USD/MWh | 2025-USD | K04-003, K04-K03 | bekreftet / ny |
| Løpende kapitalutgift eksisterende verk | 58 (+23 etter 50 år) | — | USD/kW-år | 2025-USD | K04-004 | rettet (bare sidetall) |
| Brenselkostnad stor LWR | 5,95 (NEI, uten bakre del) | 5,69–10,32 (NEA, med bakre del) | USD/MWh | 2025 / NEA 2025-rapport (prisnivå ikke oppgitt) | K04-001, K04-005, K04-006 | rettet / bekreftet / rettet |
| Brenselkostnad SMR | — | 7,25–12,43 | USD/MWh | NEA 2025-rapport | K04-006 | rettet (bare «Usikkert») |
| Uranpris langsiktig (markedsindikator) | 96,50 | spot 84,18–94,28 i jan.–sept. 2026 | USD/lb U3O8 | sept. 2026, nominell | K04-007 | rettet (bare 2022-tallet) |
| Uranpris betalt (kontraktsnitt) | 58,46 | — | USD/lb U3O8e | 2025, nominell | K04-008 | bekreftet |
| Anrikning betalt (kontraktsnitt) | 108,70 | — | USD/SWU | 2025, nominell | K04-008 | bekreftet |
| Kapasitetsfaktor, verdenssnitt | 83,7 (2025) | 82,9–83,7 (WNA 2024–2025); median 87,74 (IAEA 2023); 93 (IAEA 2025, definisjon uklar) | % | 2023–2025 | K04-011, K04-012, K04-K01 | rettet / rettet / ny |
| Kapasitetsfaktor, beste flåte/operatør | 91,1 | 90,8–94,7 | % | 2023–2025 | K04-014, K04-015 | rettet (bare månedsspenn) / bekreftet |
| Kapasitetsfaktor nye store reaktorer, tidlige år | 75,2 (OL3 2025) | 69–75,2 (EPR 2024–2025) | % | 2024–2025 | K04-016 | rettet (2025-tall lagt til) |
| Brenselssyklus | 18–24 | — | måneder | — | K04-019 | bekreftet |
| Varighet brenselsbytte | 32 | 21,5–44 | dager | 2021 (EIA, til okt.), 2025 (operatør) | K04-015, K04-019 | bekreftet |
| Andel av tid utilgjengelig pga. brenselsbytte alene | ca. 4–6 | 4,4–5,8 | % | egen beregning: 32 dager / 18–24 mnd | K04-019 | bekreftet |
| Null-produksjonsdager per reaktor og år (Frankrike) | 90 (2025) | 90–152 (snitt 2019–2025); 7–261 (enkeltreaktor 2025) | dager | 2025 | K04-020 | rettet (2025-tall lagt til) |
| Teknisk lisensiert levetid | 60–80 | 24–80 (observert stenging–lisens) | år | 2026 | K04-017, K04-018 | rettet (bare «Usikkert») / bekreftet |
| Maks enhetsstørrelse relativt til minstelast i nett | 10 | 5–20 | % | 2012 | K04-022 | bekreftet |
| Avviklingskostnad per reaktor | 300–400 | 300–1 200 (Kori-1) | mill. USD | NRC (prisnivå ikke oppgitt); Kori-1 2025 | K04-024, K04-025 | bekreftet / rettet |
| Varighet avvikling | 22 | 6–51 | år | 2026 | K04-025 | rettet (oppdatert til WNISR 2026) |
| Avfallsavgift (Sverige) | 3,1–5,3 (vedtatt 2026) | 2,9–6,2 (forslag 2027–2029); 3,1–10,0 (2025–2026 med 50/60 år) | öre/kWh | 2026–2029 | K04-028 | rettet (2027–2029 kontrollert) |
| Brukt brensel per energi (LWR) | 3,0 | 2,7–3,1 (Sverige); ca. 2,8 (USA) | tU/TWh | egen beregning | K04-029, K04-030 | bekreftet |
| Brukt brensel per energi, SMR relativt til stor PWR | 1,7 | «sammenlignbart» (leverandør) – 1,7 | faktor | 2022 | K04-031, K04-032 | bekreftet |
| Kjerneskadefrekvens, beregnet (nytt design) | 4,9·10⁻⁷ | 10⁻⁷–10⁻⁵ (PSA–mål) | per reaktorår | — | K04-037, K04-038 | bekreftet |
| Frekvens for store ulykker, empirisk | 2·10⁻⁴ | 2–2,8·10⁻⁴ | per reaktorår | 2012 | K04-039 | bekreftet; merk at tallet gjelder kjernesmelte med stort utslipp og bør sammenlignes med LRF (AP1000: ca. 5,6·10⁻⁸), ikke bare CDF |
| Kostnad ved storulykke (Fukushima) | 23,4 | 23,4–80 | billioner JPY | nominell | K04-042, K04-043 | bekreftet |
| Operatøransvar (Paris/Brussel, Norge) | 700 | 80–700 (operatør); 1 500 samlet | mill. EUR | gjeldende lov | K04-044 | bekreftet |
| Dødsfall per TWh, kjernekraft | 0,03 | 0,03–0,19 (0,42 ved øvre IARC-grense) | dødsfall/TWh | OWID 2022; egen beregning | K04-040, K04-041, K04-K02 | rettet (bare kildedato) / bekreftet / ny |
| Livsløpsutslipp kjernekraft | 12–13 (median) | 3,7–110 | g CO2-ekv/kWh | 2014/2021 | K04-046, K04-047 | bekreftet |
| Arealintensitet kjernekraft | 7,1 (median) | snitt 15 | ha/TWh/år | 2022 | K04-048 | bekreftet |
| Vannforbruk (kjøletårn) | 672 | 581–845 | gal/MWh | 2012 | K04-049 | bekreftet |
| Sikringskostnad per verk | >34 | — | mill. USD/år | 2020 | K04-050 | bekreftet |
Søkt uten funn
- UNECE 2022 (livsløpsvurdering av kraftteknologier): hentet som arkivkopi fra Internet Archive og lest (K21-001 til K21-004).
- Samlet kostnad for det finske sluttlagerprogrammet og størrelsen på Statens kjernavfallsfond (VYR) i Finland. Søkt med Tavily («Posiva Onkalo total cost billion euros State Nuclear Waste Management Fund», «Valtion ydinjätehuoltorahasto 2025 annual report»), og på posiva.fi, tvo.fi og tem.fi. Fant bare generelle beskrivelser, en Fortum-halvårsrapport fra 2024 og Wikipedia (ikke brukt). Ingen primærkilde med totalkostnad for 2025–2026.
- Riksgäldens endelige tall for kjernavfallsavgifter 2027–2029. Nyhetsteksten fra 28.09.2026 ble lest, men inneholdt ikke tallene; hovedrapporten ble ikke åpnet. Bare Kärnavfallsrådets gjengivelse (søkeutdrag). (Kontroll 11.11.2026: funnet i Riksgäldens hovedrapport, se K04-028.)
- Markedspris for anrikning (SWU) og konvertering i 2026. UxC og TradeTech krever abonnement. Fant bare gjengivelser i sosiale medier og pressemeldinger fra rapportselgere.
- Primærkilde for NEAs tre-trinnstabell i Brussel-konvensjonen. NEA-siden ga «Failed to fetch»; bare søkeutdrag lest. Erstattet med atomenergiloven.
- Markandya & Wilkinson (2007) og Sovacool m.fl. (2016). Ikke åpnet (betalingsmur); brukt via Our World in Data.
- PMC/PNAS fulltekst av Krall m.fl. PNAS og PMC ga 403/feil; fulltekst hentet fra Europe PMC (REST-tjeneste).
- Nyere offentlig statistikk for gjennomsnittlig varighet av brenselsbytte (2023–2025). Søkt på eia.gov og nei.org; nyeste EIA-tall funnet er fra 2021. Statista (betalingsmur) ikke brukt.
- Dokumentert driftserfaring med kjernekraft i ren øydrift mot én industriell forbruker. Søkt etter «nuclear plant islanded operation data center off-grid house load», «co-location». Fant juridiske og markedsmessige artikler om samlokalisering bak måleren (FERC/PJM), men ingen kilde som dokumenterer drift av et kraftverk med datasenter som eneste last uten nett.
Hull
- Øydrift for et datasenter. Ingen kilde beskriver tilgjengelighet for én reaktor som eneste forsyning til en stor, jevn last uten nett. Kildene gir byggesteiner: brenselsbytte hver 18.–24. måned med ca. 3–5 uker stans (K04-019), franske reaktorer med snitt 99 dagers null-produksjon i 2024 (K04-020), IAEAs 10 %-regel for enhetsstørrelse og risikoen for mislykket overgang til husholdslast (K04-022), og kravet om ekstern strøm til sikkerhetssystemer for konvensjonelle reaktorer (K04-021, unntak K04-023). En modell trenger: (a) tvungen utfallsrate (forced outage rate) per reaktor med fordeling, (b) sannsynlighet for vellykket overgang til husholdslast, (c) kapasitet og kostnad for reservekraft/lagring eller flere reaktorer (N+1). Dette er ikke funnet med god kilde.
- Tvungen utfallsrate (EFOR/unplanned capability loss factor) for kjernekraft. WANO/IAEA PRIS-indikatorer er ikke slått opp; nyttig neste søk.
- Brenselkostnad brutt ned (uran, konvertering, anrikning, fabrikasjon) med 2026-priser. Ikke funnet i én kilde; må eventuelt beregnes fra K04-007/K04-008 med kjente tekniske faktorer, som ikke er slått opp her.
- HALEU-brensel for avanserte reaktorer (pris og tilgjengelighet). Ikke undersøkt.
- Forsikringspremie og kapasitet i Europa (f.eks. Nordic Nuclear Insurers) og prising av halerisiko. Ikke funnet.
- Gruvedrift: miljøvirkninger og arealbruk ved uranutvinning. Ikke dekket med primærkilde (UNECE ikke tilgjengelig).
- Varmeutslipp til sjø og konsekvenser for norske fjorder. Ikke undersøkt.
- Kostnader for sikring og beredskap i Norge (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, regelverk for nye anlegg). Ikke undersøkt.
- Konvertering til felles prisnivå og valuta. Postene står i oppgitt valuta og prisnivå; omregning til NOK og felles år er ikke gjort.
- IPCC AR6 WGIII: kap. 6, Annex II, Annex III og det tekniske sammendraget er gjennomsøkt. Ingen tabell som tilsvarer AR5 Annex III er funnet (K21-006).
Kontrollrapport
Oppdatert 2026-11-11 (del 4): UNECE-rapporten er senere lest (K21-001 til K21-004), og avsnittene om kapasitetsfaktor og ulykkesfrekvens under «Uenighet» er skrevet om (se 21b-foreldet-internt.md). Rapporten under står som den ble skrevet.
Uavhengig kontroll 11. november 2026. Hver primærkilde er hentet på nytt fra oppgitt URL (PDF-er lastet ned og lest med pdftotext, nettsider lest med Tavily-uttrekk eller curl). Den første agentens nedlastede filer er ikke brukt. To PDF-er (NRC ADAMS for AP1000 og TEPCO) avviste curl og ble lest via Tavily-uttrekk av samme URL.
Tall: 51 poster kontrollert (K04-001–K04-051). 34 bekreftet, 17 rettet, 0 ikke bekreftet. 3 nye poster lagt til fra balansesøket (K04-K01–K04-K03). Alle sitater i de opprinnelige postene ble funnet ordrett i primærkilden.
De viktigste rettelsene:
- Kilden var ikke nyeste utgave (sju poster). WNISR 2026 (september 2026) har erstattet 2025-utgaven: 30 reaktorer i langvarig stans (ikke 33), HTR-PM 52 % lastfaktor i 2025 (ikke ca. 20 %), OL3 75,2 %, fransk snitt 90 stansdager i 2025, 25 av 224 reaktorer fullt avviklet med snitt 22 år (6–51) (K04-013, -016, -020, -025). WNA har en nyere utgave med 83,7 % i 2025 (K04-011), og IAEA NTR 2026 oppgir 93 % (K04-012, K04-K01).
- Feil tall. EIAs månedsspenn for 2025 var 81,0–99,2 %, ikke 85,4–98,3 % (K04-014). Langsiktig uranpris i 2022 var 42,88–52,00, ikke 51–52 USD/lb (K04-007).
- Påstand som sa mer enn kilden. Studsvik-avtalen gjelder brenselet i Halden, ikke alle 16,5 tonn; beregningen per tonn er tatt ut (K04-036). NEI sier ikke at de ti reaktorene stengte «av økonomiske grunner» (K04-017). Toppen i NEIs kostnadsserie i 2012 skyldes ikke «i hovedsak» kapital; driftskostnaden falt mer (K04-001). En vurdering om prisoppgang ble lagt i NEA-kildens munn (K04-006).
- Feil dokumenttype. NuScale-dokumentet fra 2021 er en foreslått forskrift, ikke den endelige (den kom 19.01.2023) (K04-023).
- Ubekreftet tall som nå er bekreftet. Riksgäldens forslag for 2027–2029 (2,9 / 6,2 / 5,1 öre/kWh) og vedtaket for 2026 står i hovedrapporten (K04-028). PV-verdien 43 hos NREL (K04-047) og ordlyden i atomenergiloven § 41 (K04-044) er kontrollert.
- Kvalitetsmerke. Kärnavfallsfonden fikk revisjonsberetning med reservasjon for 2025 (K04-027).
Balanse (nye poster): For dødsfall per TWh gir IARC/Cardis (16 000 kreftdødsfall i Europa, 6 700–38 000) ca. 0,19 dødsfall/TWh, mot 0,03 hos OWID (K04-K02). For drift og vedlikehold ligger Lazard 2026 lavere enn både NEI (eksisterende verk, ca. 12–20 mot 20,82 USD/MWh) og EIA (nye, 136–158 mot 163,40 USD/kW-år) (K04-K03). For kapasitetsfaktor ligger IAEA 2026 (93 %) høyere enn WNA (83,7 %) (K04-K01). For livsløpsutslipp er UNECE (lavere verdier) fortsatt ikke tilgjengelig (unece.org ga HTML/«failed to fetch» også ved kontrollen). For avviklingskostnad fant kontrollen bare markedsrapporter (500–1 500 mill. USD per reaktor) og NEA 2016 (snitt 470 mill. USD), ingen av dem lest i fulltekst; de er ikke tatt inn.
Bør sjekkes av et menneske:
- Hva IAEAs 93 % (K04-K01) faktisk måler. Tallet bør ikke brukes før definisjonen er kjent; samme dokument har også et internt avvik (135,5 mot 163,8 GW(e)).
- Sammenligningen mellom empirisk ulykkesfrekvens og PSA (K04-039 mot K04-038, «Uenighet i kildene»). Lelievelds 1/5 000 gjelder store ulykker med utslipp og bør sammenlignes med LRF (ca. 5,6·10⁻⁸), ikke CDF. Da blir avviket ca. 3 600 ganger, ikke 400–600 (egen beregning). Avsnittet «Uenighet i kildene» er ikke skrevet om.
- Om Lazards faste O&M (K04-K03) og NEIs «operating» (K04-001) dekker de samme kostnadene. De kan ikke sammenlignes uten at det er avklart.
- Om sidetall i store rapporter (WNISR, INL) er PDF-sider eller trykte sider. Kontrollen fant at WNISR-henvisningene er PDF-sider.
- Om TEPCOs resultatpresentasjon for 2. kvartal FY2026 (oktober 2026) endrer Fukushima-anslaget (K04-042), og om Riksdagen vedtok fullmakten i K04-034.
- Avsnittet «Uenighet i kildene» bygger delvis på 2024-tall. Bare en merknad er lagt til, ikke en omskriving.