Second round of the source bank, before the parameter freeze: eight tracks for the open points 10-17 in the specification (areas 13-20), the three unconfirmed entries in area 11 and the outdated entries (area 21). One researcher and one independent verifier per track. 286 new entries (157 confirmed, 93 corrected, 36 added by verifiers, 1 not confirmed). 57 verified corrections applied to existing entries, each with the previous wording kept in the control line. 53 entries checked by the project itself against the primary source (Egenkontroll). README and the cross-area review updated. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
111 KiB
05 — Kjernekraft i Norge: regelverk, utredninger, tidslinje
Området dekker hvor Norge står i spørsmålet om kjernekraft per november 2026: offentlige utredninger (først og fremst Kjernekraftutvalget, NOU 2026: 4), hva direktoratene, regjeringen og Stortinget har sagt og vedtatt, gjeldende regelverk og konsesjonsløp, meldte prosjekter, realistisk tidslinje fra beslutning til første kraft (IAEA og nykommerland), lokalisering, kompetanse, folkeopinion, avfall og deponi (NND), samt Sverige og Finland som sammenligning. Kostnadstall er tatt med der de er norske myndighetsanslag. Den fulle kostnadsdiskusjonen hører hjemme i andre områder.
Søkene ble gjort 2026-11-11 med Tavily (søk og uttrekk), WebSearch og WebFetch. Primærdokumenter ble lastet ned og lest med pdftotext: NOU 2026: 4 (PDF, 30 MB), IAEA NG-G-3.1 Rev. 2, Meld. St. 4 (2025–2026), Prop. 1 S (2026–2027) for Nærings- og fiskeridepartementet, AFRYs rapport til det finske nærings- og arbeidsdepartementet (2026), Norsk medborgerpanel-notat (2024), meldingen fra Halden Kjernekraft (2025) og Norsk Kjernekrafts mulighetsstudie (2023).
Sidetall i NOU 2026: 4 er trykte sidetall. Trykt side = PDF-side − 2 (rettet i kontrollen 2026-11-11: den opprinnelige regelen «PDF-side − 1» var feil og ga systematisk ett sidetall for høyt; kontrollert mot sidetallet i topptekst på 15 sider, bl.a. PDF-side 17 = s. 15, 37 = s. 35, 111 = s. 109, 241 = s. 239, 384 = s. 382, 439 = s. 437). Alle NOU-sidetall i postene er rettet etter dette.
Påstander
K05-001 Kjernekraftutvalget: oppnevning, mandat og leveranse
- Påstand: Energidepartementet oppnevnte Kjernekraftutvalget 21. juni 2024 for å utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge. Kristin Halvorsen ledet utvalget. Utredningen ble lagt fram 8. april 2026 som NOU 2026: 4. Fristen var 1. april 2026.
- Tall: ingen tall (datoer: 21.06.2024 oppnevnt, 08.04.2026 levert).
- Spenn: —
- Kilde: Energidepartementet / Kjernekraftutvalget, NOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger, 2026, https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/pdfs/nou202620260004000dddpdfs.pdf, kap. 1.1, s. 15. Leveringsdato: utvalgets nettsted, https://nettsteder.regjeringen.no/kjernekraftutvalget. Fristen 1. april 2026: Meld. St. 4 (2025–2026), s. 64 (PDF-side 66).
- Sitat: «Energidepartementet oppnevnte 21. juni 2024 et utvalg som skal utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge.» (NOU s. 15) / «Kjernekraftutvalget la frem sin utredning til Energidepartementet den 8. april 2026.» (nettstedet)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: —
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Åpnet NOU 2026: 4 (ny nedlasting), utvalgets nettsted og Meld. St. 4. Begge sitatene funnet ordrett (NOU PDF-side 17 = s. 15; nettstedet). Fristen 1. april 2026 står i Meld. St. 4 s. 64 (PDF-side 66). Rettet: sidetall NOU s. 16 → s. 15 og Meld. St. 4 s. 64–65 → s. 64. Opprinnelig: «kap. 1.1, s. 16», «Meld. St. 4 (2025–2026), s. 64–65».
K05-002 Hovedanbefaling: ikke start en omfattende prosess nå
- Påstand: Utvalget anbefaler at det nå ikke settes i gang en omfattende prosess for å innføre kjernekraft i Norge. Det begrunner dette med utsikter til manglende lønnsomhet og det store myndighetsapparatet som må bygges opp. Utvalget mener kjernekraft kan bli et alternativ senere.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 2.7 «Anbefalinger», s. 35.
- Sitat: «Utvalget anbefaler derfor at det ikke allerede nå settes i gang en omfattende prosess for introduksjon av kjernekraft i Norge. Utsikter til manglende lønnsomhet og det omfattende myndighetsapparatet som må bygges opp, er viktige grunner til det.»
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Anbefalingen er rådgivende. Regjeringen har ikke fattet noe vedtak om oppfølging per 11.11.2026 (se K05-012).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Sitatet funnet ordrett i NOU, PDF-side 37 = s. 35. Opprinnelig sidetall: s. 36.
K05-003 Anbefaling: nasjonalt kompetanseprosjekt
- Påstand: Utvalget anbefaler et nasjonalt kompetanseprosjekt, slik at kjernekraft kan innføres raskere hvis det blir aktuelt senere. Prosjektet skal blant annet tilpasse IAEAs milepælstilnærming til norske forhold, forberede et nasjonalt rammeverk for å lokalisere kjernekraftverk og deponi, og vurdere samarbeid med Sverige og Finland.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 2.7, s. 35–36.
- Sitat: «Utvalget anbefaler at det etableres et nasjonalt kompetanseprosjekt for å muliggjøre en raskere introduksjon av kjernekraft dersom det blir aktuelt senere.» (s. 35) / «En annen aktuell oppgave kan være å forberede et nasjonalt rammeverk for lokalisering av kjernekraftverk og deponi» (s. 36)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Ingen bevilgning til et slikt prosjekt ble funnet (se «Søkt uten funn»).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Begge sitatene funnet ordrett, PDF-side 37 (s. 35) og 38 (s. 36). Opprinnelig: «s. 36–37», «(s. 36)», «(s. 37)». Bevilgningsspørsmålet er ikke kontrollert.
K05-004 Sikkerhetsvurdering: lav risiko under forutsetninger
- Påstand: Utvalget vurderer at kjernekraft kan etableres, drives og avvikles med lav risiko for helse og miljø i Norge, forutsatt systematisk planlegging etter internasjonale standarder og høy kompetanse hos myndighetene.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 2.7, s. 35.
- Sitat: «Utvalget vurderer at kjernekraft kan etableres, driftes og avvikles med lav risiko for helse og miljø i Norge. Forutsetningen er at utbyggingen planlegges systematisk basert på internasjonale standarder for sikkerhet, sikring og sikkerhetskontroll av nukleært materiale og teknologi.»
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Utvalget understreker selv at risikovurderinger av hendelser med lav sannsynlighet og store konsekvenser er usikre (s. 33–34).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Sitatet funnet ordrett, PDF-side 37 = s. 35; forbeholdet om usikre risikovurderinger står på s. 33–34. Opprinnelig: «s. 36» og «s. 34–35».
K05-005 Lønnsomhet og minste programstørrelse
- Påstand: Utvalget konkluderer med at kjernekraft ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt i Norge med dagens utsikter. Fordi deponi og myndighetsapparat er store faste kostnader, blir det uforholdsmessig dyrt å bygge «litt» kjernekraft. Aktørene i Sverige og Finland regner 4–5 GW (30–35 TWh) som et realistisk omfang.
- Tall: 4–5 GW, tilsvarende 30–35 TWh per år (realistisk programomfang ifølge aktører i Sverige og Finland, gjengitt 2026).
- Spenn: I Sverige oppga Vattenfall at det trengs minst 4 GW for å bære kostnaden ved en ny løsning for brukt brensel. Riksgälden foreslår statlig risikoavlastning for avfall når programmet er på minst 1,25 GW (NOU s. 239).
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 2.7, s. 35. Vattenfall og Riksgälden: kap. 16.5, s. 239.
- Sitat: «Kjernekraft i Norge er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt med dagens utsikter til kostnader og markedspriser. På grunn av at de store faste kostnadene knyttet til etablering av deponi og det omfattende myndighetsapparatet som må bygges opp, blir det uforholdsmessig dyrt å bygge ut «litt» kjernekraft i et land. I Sverige og Finland snakker aktørene om 4–5 GW, tilsvarende 30–35 TWh, som et realistisk omfang.»
- Kvalitet: offentlig utredning (tallet 4–5 GW er aktørenes egne utsagn, gjengitt av utvalget)
- Usikkert: Programstørrelsen er et anslag fra aktører, ikke en beregnet terskel.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Sitatet funnet ordrett, PDF-side 37 = s. 35. Vattenfall («4 GW eller mer er nødvendig») og Riksgälden («minst 1,25 GW») funnet på PDF-side 241 = s. 239. Opprinnelig: «s. 36» og «s. 240».
K05-006 Kraftpris som trengs for lønnsomhet (break-even)
- Påstand: Med dagens utfallsrom for kostnadene trenger storskala kjernekraft en kraftpris på mellom vel 130 og knapt 220 øre/kWh for å være lønnsom. SMR trenger i overkant av 110 øre/kWh med det laveste kostnadsanslaget. Utvalget har regnet med 5 % diskonteringsrate.
- Tall: Storskala: ca. 130–220 øre/kWh. SMR: > 110 øre/kWh. I figur 26.1 (2025-kroner, 1 400 MW storskalaverk) er break-even 132 øre/kWh med «Lav» og 219 øre/kWh med «Høy» investeringskostnad. 113 øre/kWh for SMR-alternativet står i figur 26.2, ikke 26.1. Diskonteringsrate 5 %.
- Spenn: 110–220 øre/kWh. Det er investeringskostnaden som skiller ytterpunktene («Lav» og «Høy»).
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 2.5, s. 32–33. Kap. 26, figur 26.1 og 26.2, s. 382.
- Sitat: «Med dagens utfallsrom for kostnadene for kjernekraft, trenger storskala kjernekraftverk kraftpriser på mellom vel 130 og knapt 220 øre/kWh for å være lønnsomme.» / «Med det laveste kostnadsanslaget må SMR-er likevel oppnå en kraftpris på i overkant av 110 øre/kWh for å være lønnsomt.» (s. 32) / «Med kostnader som i «Lav», kan prosjektet klare seg med en forventet kraftpris på 113 øre/kWh.» (s. 382) / «har i regneeksempler lagt til grunn en diskonteringsrate på 5 prosent» (s. 33)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Resultatet er svært følsomt for diskonteringsraten og investeringskostnaden. Utvalgets eget nettsted (https://nettsteder.regjeringen.no/kjernekraftutvalget, lest i kontrollen) skriver: «Våre beregninger viser at kjernekraft, med de mest optimistiske forutsetningene, trenger kraftpriser på minst 113 øre/kWh, og i verste fall kan komme til å trenge over 2 kroner/kWh, for å dekke kostnadene.» Samme side oppgir en forventet langsiktig kraftpris på 50–80 øre/kWh og at investeringskostnadene må bli 70–80 prosent lavere for at private skal finne det lønnsomt.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Alle fire sitatene funnet ordrett (PDF-side 34, 35 og 384 = s. 32, 33 og 382). Feil: 113 øre/kWh står i figur 26.2 (SMR), ikke i figur 26.1; figur 26.1 viser 132 og 219 øre/kWh for 1 400 MW. Sidetall var ett for høye. «Over 2 kroner/kWh» finnes på utvalgets nettsted (lagt inn under Usikkert). Opprinnelig: «I figur 26.1 (2025-kroner) er laveste break-even 132 øre/kWh for et storskalaverk på 1 400 MW og 113 øre/kWh for SMR-alternativet», «kap. 2.5, s. 33–34. Kap. 26, figur 26.1, s. 383».
K05-007 Investeringskostnad (OCC) for norsk kjernekraftverk
- Påstand: Utvalgets konsulenter anslår investeringskostnaden for et storskala kjernekraftverk på 2 000 MW (to reaktorer) til 218–346 mrd. kroner, og for seks SMR-er på til sammen 2 100 MW til 234–371 mrd. kroner. Kostnaden per kW er altså omtrent like stor for de to.
- Tall: Storskala: 109 000–171 500 kr/kW. SMR: 111 000–177 000 kr/kW. Total prosjektkostnad for SMR: 119 000–210 500 kr/kW. Prisnivå 2025-USD, omregnet med kurs 10,3912 NOK/USD. Til sammenligning er planlagt kostnad i Polen 154 000 kr/kW og i Tsjekkia 99 000 kr/kW.
- Spenn: 109 000–177 000 kr/kW (OCC). Ytterpunktene skyldes usikkerhet om byggekostnad og eierkostnad.
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 8.1.2–8.1.3, s. 108–109, med fotnote 2 og 3. Primærkilden er Multiconsult & Amentum (2026), som er bestilt av utvalget.
- Sitat: «Investeringskostnaden (OCC), som inkluderer eierkostnader, utviklingskostnader og byggekostnader, for et storskala kjernekraftverk med to reaktorer og samlet kapasitet på 2 000 MW er anslått til mellom 218 og 346 milliarder kroner, tilsvarende 109 000 og 171 500 kr/kW.»
- Kvalitet: konsulentrapport (oppdragsgiver: Kjernekraftutvalget), gjengitt i offentlig utredning
- Usikkert: Multiconsult & Amentum-rapporten er ikke funnet som eget dokument. Tallene er lest i NOU-en. Finansieringskostnad kommer i tillegg. Fotnote 3 (s. 109): Multiconsult & Amentum antar at tallet for Tsjekkia ikke inkluderer eierkostnader og dermed trolig er høyere.
- Lest: ja (NOU-en). Primærrapporten: nei (Ikke verifisert: fant den ikke)
- Kontroll: rettet. Sitatet funnet ordrett, PDF-side 110 = s. 108; SMR-tallene, valutakurs 10,3912 (fotnote 2) og Polen/Tsjekkia (154 000 og 99 000 kr/kW) på PDF-side 110–111 = s. 108–109. Opprinnelig: «s. 109–110». Multiconsult & Amentum-rapporten er ikke lest.
- Egenkontroll (økta, 2026-11-11): bekreftet (samme sted i NOU-PDF-en som K03-020).
K05-008 NVEs energikostnad (LCOE) for kjernekraft 2026
- Påstand: NVE beregner i 2026 energikostnaden for kjernekraft til 194 øre/kWh, opp fra 160 øre/kWh i 2024. Beregningen bygger på et referanseprosjekt på 1 600 MW med 90 % kapasitetsfaktor og 10 års byggetid. Investeringskostnaden er justert opp om lag 17 %.
- Tall: 194 øre/kWh (2026-anslag, reelle 2025-kroner, 6 % diskonteringsrente, uten nedleggelseskostnader). Til sammenligning: vindkraft på land 47, bunnfast havvind 121 og flytende havvind 155 øre/kWh.
- Spenn: 160 (2024-anslaget) til 194 (2026-anslaget) øre/kWh.
- Kilde: NVE, pressemelding «NVE publiserer oppdaterte energikostnader for ulike typer kraftproduksjon», 19.10.2026, https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/19108958/nve-publiserer-oppdaterte-energikostnader-for-ulike-typer-kraftproduksjon?publisherId=89280&lang=no, avsnittet «Dette koster de ulike teknologiene» og tabellen «LCOE-tall fra 2024 og 2026».
- Sitat: «Energikostnaden for kjernekraft er estimert til 194 øre/kWh. Som grunnlag for beregningen har vi antatt ett referanseprosjekt på 1600 MW med 90 prosent kapasitetsfaktor og 10 års byggetid.» / «Beregningene bygger på en felles metode, med 6 prosent diskonteringsrente»
- Kvalitet: myndighetsdokument (pressemelding fra direktorat; den underliggende databasen er ikke lest)
- Usikkert: LCOE tar ikke med systemverdi. NVE bruker 6 %, mens NOU-en bruker 5 %. Nedleggelseskostnader er ikke med.
- Lest: ja (pressemeldingen). Den fullstendige NVE-tabellen på nve.no er ikke åpnet.
- Kontroll: bekreftet. Åpnet NTB-pressemeldingen (19.10.2026). Begge sitatene funnet ordrett; 194, 160, 47, 121, 155 øre/kWh, 17 %, 6 %, reelle 2025-kroner og utelatte nedleggelseskostnader står i teksten og tabellen.
K05-009 Høring av NOU 2026: 4
- Påstand: NOU 2026: 4 ble sendt på offentlig høring med frist 8. oktober 2026.
- Tall: høringsfrist 08.10.2026
- Spenn: —
- Kilde: Norsk nukleær dekommisjonering (NND), nyhet «Kjernkraftutvalget har overlevert sin rapport», 2026, https://www.norskdekommisjonering.no/nyheter/kjernkraftutvalget-har-overlevert-sin-rapport
- Sitat: «Nå sendes utredningen på høring. Høringsfristen er 8. oktober 2026.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (statlig etat)
- Usikkert: Antall høringssvar og en oppsummering av dem ble ikke funnet. Regjeringens høringsside ble ikke åpnet direkte.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Åpnet NND-saken (datert 8. april 2026); sitatet funnet ordrett.
K05-010 Stortinget om IAEA-gjennomgang (INIR), vedtak 543
- Påstand: Stortinget ba 1. april 2025 regjeringen vurdere å be IAEA om en INIR-gjennomgang som del av oppfølgingen av utvalgets rapport. Regjeringen svarte at departementet vil vurdere en slik forespørsel etter at rapporten er levert.
- Tall: ingen tall (vedtak 543, 01.04.2025)
- Spenn: —
- Kilde: Meld. St. 4 (2025–2026), Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025 (tilråding fra Statsministerens kontor 7. oktober 2025), Energidepartementets kapittel, s. 64 (PDF-side 66), https://www.regjeringen.no/contentassets/d467858eeea5484e9206a0633953ee03/no/pdfs/stm202520260004000dddpdfs.pdf. Innst. 185 S (2024–2025), https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-185s
- Sitat: «Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av Kjernekraftutvalgets rapport vurdere å sende en forespørsel til IAEA om å foreta en gjennomgang av Norges forutsetninger for å etablere kjernekraft (en INIR-revisjon).» / «Deretter vil departementet vurdere å sende ein førespurnad til IAEA om å gå gjennom Noregs føresetnader for å etablere kjernekraft.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (stortingsmelding)
- Usikkert: Fant ingen kilde som sier at forespørselen er sendt per 11.11.2026.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Åpnet Meld. St. 4 (2025–2026); begge sitatene funnet ordrett på PDF-side 66 (trykt s. 64). Meldingen er en tilråding fra Statsministerens kontor (7.10.2025); Energidepartementet er bare kapittelet. Opprinnelig: «Energidepartementet, s. 64–65 (PDF-side 66)».
K05-011 Stortinget ber om stortingsmelding om kjernekraft (mai 2026)
- Påstand: På et representantforslag fra Frp (Dokument 8:191 S) tilrådde et flertall i energi- og miljøkomiteen (Ap, H, SV, Sp, R, MDG, V) bare at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om kjernekraft. Ifølge NRK vedtok Stortinget dette 26. mai 2026 med 67 mot 33 stemmer.
- Tall: 67 mot 33 stemmer (NRK)
- Spenn: —
- Kilde: Innst. 278 S (2025–2026), energi- og miljøkomiteen, 12.05.2026, «Komiteens tilråding», https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true. NRK Innlandet, «Stortinget ønsker stortingsmelding om kjernekraft», 26.05.2026, https://www.nrk.no/innlandet/stortinget-onsker-stortingsmelding-om-kjernekraft-1.17897443
- Sitat: «Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft.» (Innst. 278 S) / «Stortinget vedtok tirsdag, med 67 mot 33 stemmer, om å be regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft.» (NRK)
- Kvalitet: myndighetsdokument (innstilling) og nyhetssak (selve vedtaket og stemmetallet)
- Usikkert: Vedtaksteksten er i kontrollen funnet i Stortingets vedtaksregister som vedtak 783 (https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak?p=200121). Stemmetallet 67–33 står bare i NRK-saken. Dokument 8:191 S inneholdt blant annet et forslag om å oppheve konsesjonsplikt og tilknytningsplikt slik at kjernekraftverk kan forsyne «datasentre» direkte. Komitéflertallet tilrådde ikke det forslaget. Innstillingen lister 32 mindretallsforslag (lest i kontrollen): forslaget om å avvikle konsesjons- og tilknytningsplikt (forslag 10) og om Euratom-medlemskap (forslag 12) ble bare fremmet av Frp; H og V fremmet bl.a. utredning av off-grid-løsninger (forslag 19), utvidet mandat for NND (forslag 22) og IAEA-selvevaluering/INIR (forslag 25). Utfallet av voteringen over hvert mindretallsforslag er ikke verifisert, men bare tilrådingen ble vedtatt (vedtak 783).
- Lest: ja (innstillingen og NRK-saken)
- Kontroll: bekreftet. Åpnet Innst. 278 S (tilrådingen, flertallet Ap, H, SV, Sp, R, MDG, V, datert 12. mai 2026), Stortingets vedtaksside (vedtak 783 med ordrett vedtakstekst) og NRK-saken (sitatet med 67 mot 33 funnet ordrett). Stortingets saksside oppgir at forslaget kom fra Fremskrittspartiet. Usikkert-feltet er oppdatert.
K05-012 Regjeringen: stortingsmelding om kjernekraft i 2028
- Påstand: Energiministeren sa på Statnetts høstkonferanse i begynnelsen av november 2026 (konferansen var tirsdag 3. november ifølge Statnett) at regjeringen legger fram stortingsmeldingen om kjernekraft i 2028, og at kjernekraft ikke løser dagens kraftutfordringer.
- Tall: år 2028
- Spenn: Norsk Kjernekraft har i en Facebook-post skrevet «våren 2028». Det er ikke verifisert.
- Kilde: Teknisk Ukeblad (NTB), «Aasland: Mer vindkraft på land og strømkabler i lufta», november 2026 (publiseringsdato ikke synlig i uttrekket; samme NTB-sak hos smp.no er datert 3.11.2026), https://www.tu.no/energi/aasland-mer-vindkraft-pa-land-og-stromkabler-i-lufta/7181426
- Sitat: «Vi legger i 2028 fram en stortingsmelding om kjernekraft, men kjernekraft er ikke løsningen på de utfordringene som vi står opp i akkurat nå.»
- Kvalitet: nyhetssak (sitat av statsråd)
- Usikkert: Fant ikke tidspunktet i noe regjeringsdokument (Prop. 1 S for Energidepartementet er ikke lest).
- Lest: ja (nyhetssaken)
- Kontroll: rettet. Åpnet TU-saken; sitatet funnet ordrett. Datoen 4.11.2026 kunne ikke bekreftes: Statnetts høstkonferanse var tirsdag 3. november 2026 (statnett.no), og samme NTB-sak hos smp.no er datert 3.11.2026, mens TU-teksten sier «onsdag». Opprinnelig: «Energiministeren sa 4. november 2026», «04.11.2026».
K05-013 Utgangspunktet: Stortinget 1986 og NOU 1978: 35
- Påstand: Forrige offentlige utredning av kjernekraft var NOU 1978: 35 A. I 1986 slo Stortinget fast at kjernekraft ikke er aktuelt i norsk energiforsyning.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 2.1, s. 25.
- Sitat: «Forrige gang kjernekraft ble utredet som et alternativ for Norge, var i NOU 1978: 35 A Kjernekraft og sikkerhet. I 1986 slo Stortinget fast at «kjernekraft er ikkje aktuelt i norsk energiforsyning» (Innst. S. nr. 2018 – 1985-86).»
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Innstillingen fra 1986 er ikke åpnet selv. Innstillingsnummeret er gjengitt slik det står i NOU-en.
- Lest: ja (NOU-en)
- Kontroll: rettet. Sitatet funnet ordrett, PDF-side 27 = s. 25. Opprinnelig: «s. 26».
K05-014 Atomenergiloven § 4: konsesjon av Kongen og samtykke fra Stortinget
- Påstand: Ingen kan oppføre, eie eller drive et atomanlegg uten konsesjon fra Kongen. Konsesjonen gjelder ett bestemt driftssted. Konsesjon til å bygge et atomkraftverk bør ikke gis før Stortinget har samtykket, og saken bør legges fram for Stortinget når byggested og eierforhold er avklart.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: Lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet (atomenergiloven) § 4, Lovdata, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1972-05-12-28
- Sitat: «Uten konsesjon av Kongen kan ingen oppføre, eie eller drive atomanlegg. Konsesjonen skal gjelde for et bestemt driftssted.» / «Konsesjon til bygging av atomkraftverk bør ikke gis før Stortinget har gitt sitt samtykke. Saken bør forelegges Stortinget når forslag om byggested for atomkraftverk foreligger og innehaver/eierforhold er klarlagt.»
- Kvalitet: lov/forskrift
- Usikkert: Lovteksten sier «bør», ikke «skal». Utvalget leser den som at Stortinget bør behandle hvert prosjekt (NOU s. 31).
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Åpnet Lovdata (atomenergiloven § 4); begge sitatene funnet ordrett. Henvisningen til NOU er rettet fra s. 32 til s. 31 (PDF-side 33).
K05-015 Konsesjonsløpet: trinn og myndigheter
- Påstand: Tillatelsesprosessen starter med at tiltakshaveren sender en melding med forslag til utredningsprogram. Deretter følger høring, fastsatt utredningsprogram, søknad med konsekvensutredning og sikkerhetsrapport, ny høring, innstilling fra DSA, innstilling fra Energidepartementet til kongelig resolusjon, framlegg for Stortinget og vedtak i statsråd. Energidepartementet har ansvaret for å fremme saken, og DSA gir innstillingen om strålesikkerhet.
- Tall: 9 trinn (tabell 17.1)
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 17.1.3, s. 262–264, tabell 17.1 «Statlige myndigheters behandling av kjernekraftverk» (s. 264).
- Sitat: «er det Energidepartementet (ED) som er ansvarlig for å fremme en innstilling til kongelig resolusjon i saker som gjelder konsesjon til et kjernekraftverk, og som skal sørge for at de strålingssikkerhetsmessige vurderingene fra DSA skal være en del av innstillingen.» (s. 262) / tabell 17.1, trinnene: «Melding med forslag til utredningsprogram», «Høring», «Fastsettelse av utredningsprogram», «Søknad med beskrivelse av tiltak og gjennomført konsekvensutredning og sikkerhetsrapport», «Høring», «Innstilling til søknad om konsesjon», «Fremme innstilling til kongelig resolusjon», «Foreleggelse for Stortinget», «Vedtak i statsråd» (s. 264)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Tabellen er ikke uttømmende ifølge utvalget. Konsesjon etter energiloven (NVE) og tillatelse etter forurensningsloven (DSA) kommer i tillegg (s. 262–263). DSA skal også godkjenne at anlegget settes i drift (atomenergiloven § 11).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Sitatet funnet ordrett, PDF-side 264 = s. 262; tabell 17.1 med de ni trinnene på PDF-side 266 = s. 264. Opprinnelig: «s. 263–265», «(s. 265)», «(s. 263)».
K05-016 Konsekvensutredning alltid påkrevd, og utbygger betaler
- Påstand: Planer om kjernekraft skal alltid konsekvensutredes før konsesjon kan gis. Kravene følger av plan- og bygningsloven og sektorlovene, med utfyllende krav i KU-forskriften. Forslagsstilleren bærer kostnaden.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 17.1.3, s. 263. Regjeringen.no, «Konsekvensutgreiingsprogram for kjernekraftverk i Aure og Heim kommunar», 11.02.2026, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/konsekvensutgreiingsprogram-for-kjernekraftverk-i-aure-og-heim-kommunar/id3148890
- Sitat: «Planer om etablering av kjernekraft skal alltid konsekvensutredes før det kan gis konsesjon.» / «Det er forslagsstiller som skal bære kostnadene ved å utarbeide en konsekvensutredning» (NOU s. 263) / «Tiltakshavar må sjølv betale for gjennomføringa av utgreiinga.» (regjeringen.no)
- Kvalitet: offentlig utredning og myndighetsdokument
- Usikkert: —
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. NOU-sitatene funnet ordrett på PDF-side 265 = s. 263. Regjeringen.no-saken (11.02.2026) åpnet; sitatet om at tiltakshaver betaler funnet ordrett. Opprinnelig: «s. 264».
K05-017 Lovverket er fragmentert, og energiloven og atomenergiloven virker parallelt
- Påstand: Utvalget skriver at dagens regelverk ligger i flere lover og ikke er tilpasset kommersiell kjernekraft. Energiloven og atomenergiloven virker parallelt, og det kan gi dobbeltbehandling og uklar ansvarsfordeling. Mandatet nevner krav om konsekvensutredning knyttet til kommunal plan etter plan- og bygningsloven, konsesjon etter energiloven og atomenergiloven og tillatelse etter forurensningsloven.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 2.4, s. 30. Mandatet, kap. 1.1, s. 15.
- Sitat: «Dagens norske regelverk for kjernekraft finnes i ulike lover og er ikke tilpasset kommersiell kjernekraftproduksjon.» / «Energiloven og atomenergiloven virker parallelt, noe som kan føre til dobbeltbehandling og uklar ansvarsfordeling.» (s. 30)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Utvalget anbefaler å vurdere om lovgivningen bør samles i én lov (s. 30). Strålevernloven er nevnt i sammenheng med konsekvensutredning (s. 264), men ble ikke lest selvstendig.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Begge sitatene funnet ordrett, PDF-side 32 = s. 30. Opprinnelig: «s. 31», mandatet «s. 16», strålevernloven «s. 265».
K05-018 Mangler i regelverket ifølge utvalget
- Påstand: Utvalget peker på fem mangler i dagens regulering: ingen mekanismer for overordnet statlig styring, ingen prekvalifisering av rettighetshavere eller operatører, ingen regler om finansiell sikkerhetsstillelse, ingen regler om ansvar ved konkurs og ingen kontroll av eierskap. Reguleringen bør gjennomgås før konsesjonssøknader behandles.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 17.4 «Mangler og svakheter i dagens regulering», s. 276.
- Sitat: «Reguleringen har ingen mekanismer for overordnet statlig styring» / «Reguleringen har ingen ordning for prekvalifisering av rettighetshavere eller operatørselskaper.» / «Reguleringen har ingen regler om finansiell sikkerhetsstillelse.» / «Reguleringen omfatter ikke ansvar ved konkurs.» / «Reguleringen omfatter ikke kontroll av eierskap til kjernekraftverk.» / «bør reguleringen av kjernekraft i Norge gjennomgås og eventuelt oppdateres i sin helhet før myndighetene starter behandlingen av eventuelle konsesjonssøknader»
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Egen merknad: Utvalget tallfester ikke hva manglende regler om konkurs og sikkerhetsstillelse betyr for statens restansvar.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Alle seks sitatene funnet ordrett, PDF-side 278 = s. 276. Opprinnelig: «s. 277».
K05-019 DSAs uavhengighet er ikke lovfestet
- Påstand: Internasjonale krav sier at strålesikkerhetsmyndigheten skal være uavhengig. DSA er i dag et direktorat under Helse- og omsorgsdepartementet, og uavhengigheten er ikke lovfestet i atomenergiloven.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 17.1.3, s. 264. Kap. 2.4, s. 31.
- Sitat: «Det er i dag ikke lovfestet i atomenergiloven at DSA skal være uavhengig.» (s. 264) / «Et kjernekraftprogram krever en uavhengig strålingssikkerhetsmyndighet.» (s. 31)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: —
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Sitatene funnet ordrett, PDF-side 266 (s. 264) og 33 (s. 31). Opprinnelig: «s. 265» og «s. 32».
K05-020 Norge står utenfor Euratom
- Påstand: Norge er med i de relevante internasjonale organisasjonene og avtalene for regulering av kjernekraft, med unntak av Euratom. Uten tilknytning til Euratom må Norge i større grad bygge kompetanse og regelverk selv.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 2.4, s. 30.
- Sitat: «Norge er medlem av eller avtalepart til de organisasjonene og internasjonale instrumentene som er relevante for regulering av kjernekraft, med unntak av Euratom (Det europeiske atomenergifellesskap).»
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Frp-forslaget om å søke medlemskap i Euratom (Dok. 8:191 S, forslag 7) ble ikke tilrådd av komitéflertallet (K05-011).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Sitatet funnet ordrett, PDF-side 32 = s. 30. Opprinnelig: «s. 31».
K05-021 Atomansvar: ansvarsgrense 700 millioner euro
- Påstand: Innehaveren av et atomanlegg har som hovedregel et samlet ansvar på 700 millioner euro per atomulykke. Kongen kan fastsette et annet beløp, men ikke under 80 millioner euro.
- Tall: 700 millioner euro (normalgrense), minst 80 millioner euro. Nominelle euro i lovteksten.
- Spenn: 80–700 millioner euro
- Kilde: Atomenergiloven § 30 (ansvarsbegrensning), Lovdata, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1972-05-12-28
- Sitat: «Innehaverens samlede ansvar for atomskader som følge av en og samme atomulykke er i alminnelighet begrenset til 700 millioner euro. Kongen kan i særlige tilfelle under hensyn til anleggets størrelse og art, omfanget av transport og forholdene ellers fastsette et annet begrensningsbeløp, likevel ikke under 80 millioner euro.»
- Kvalitet: lov/forskrift
- Usikkert: Hvordan forsikring og statlig dekning over grensen er organisert (Paris- og Brussel-konvensjonene) er ikke undersøkt her.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Åpnet Lovdata (atomenergiloven § 30 nr. 1); sitatet funnet ordrett (700 og 80 millioner euro).
K05-022 Direktoratene (DSA, DSB, NVE): start med en overordnet statlig tilnærming
- Påstand: I sin innstilling til utredningsprogram for Aure/Heim (september 2025) skrev DSA, DSB og NVE at Norge ikke har noen nasjonal strategi for kjernekraft. De anbefalte å starte med en overordnet statlig tilnærming og ikke med et lokalt initiativ, og å vente med videre behandling til utvalget var ferdig og en nasjonal beslutning foreligger.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: DSB, «Foreslår krav til utredning av kjernekraft» (2025), https://www.dsb.no/aktuelt/foreslar-krav-til-utredning-av-kjernekraft
- Sitat: «Norge har per i dag ingen nasjonal strategi for hvordan kjernekraft eventuelt skal inngå i vår kraftproduksjon.» / «Direktoratene mener utviklingen av kjernekraftproduksjon i Norge bør starte med en overordnet, statlig tilnærming, heller enn et lokalt initiativ om et konkret anlegg med en gitt plassering.» / «Direktoratene anbefaler at regjeringen avventer videre behandling av denne saken til kjernekraftutvalget har kommet med sine vurderinger, og til det foreligger en nasjonal beslutning om at vi skal ha kommersiell kjernekraft i Norge.»
- Kvalitet: myndighetsdokument
- Usikkert: Departementene fastsatte likevel utredningsprogrammet i februar 2026 (K05-026), uten å ta stilling til kjernekraft som kraftkilde.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Åpnet DSB-saken (publisert 1. september 2025); alle tre sitatene funnet ordrett.
K05-023 Myndighetskapasitet: om lag 7 700 årsverk for å bygge infrastrukturen
- Påstand: Basert på IAEAs erfaringsdata trengs om lag 7 700 årsverk for å bygge opp infrastrukturen til et nasjonalt kjernekraftprogram, uten bemanningen til selve reaktorbyggingen. Om lag 75 % ligger hos eier og operatør og om lag 20 % hos reguleringsmyndighetene. Utvalget skriver at det norske myndighetsapparatet ikke er dimensjonert for kjernekraft.
- Tall: ca. 7 700 årsverk totalt. Delposter: rettslig og regulatorisk rammeverk 510, behandling av søknader 610, opplæring av driftspersonell 2 450 årsverk.
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 13.2, s. 188 (med figur 13.2). Kap. 13.3.1, s. 191.
- Sitat: «Totalt anslås det at det trengs om lag 7 700 årsverk for å bygge opp nødvendig infrastruktur for å etablere et nasjonalt kjernekraftprogram. Bemanningsbehovet for bygging av en eller flere reaktorer er ikke inkludert i dette anslaget.» (s. 188) / «Det norske myndighetsapparatet er ikke dimensjonert for etablering av kjernekraft i Norge.» (s. 191)
- Kvalitet: offentlig utredning (basert på IAEA-data)
- Usikkert: Anslaget bygger på erfaring fra storskala reaktorer. Utvalget sier at det ikke finnes erfaring med kommersielle SMR-er (s. 189).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Sitatene funnet ordrett, PDF-side 190 (s. 188) og 193 (s. 191). 75 % og 20 % samt 510, 610 og 2 450 årsverk står på s. 188 (figur 13.2). Opprinnelig: «s. 189», «s. 192», «s. 190».
- Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (NOU-teksten: «om lag 7 700 årsverk»).
K05-024 Tilsynskapasitet i andre land (Finland, Sverige, Storbritannia)
- Påstand: Under byggingen av Olkiluoto 3 brukte STUK om lag 43 000 timer på byggesøknaden og 761 000 timer i byggefasen, med 60–70 ansatte over 17 år. Det svenske tilsynet SSM øker fra om lag 290 til 370 ansatte. Ifølge Energi21 (2024) har DSA færre ansatte og mindre erfaring med kraftreaktorer enn tilsynene i kjernekraftland.
- Tall: STUK: 43 000 timer (byggesøknad) og 761 000 timer (byggefase). 60–70 ansatte i 17 år. SSM: 290 → 370 ansatte. ONR (Hinkley Point C): 37 600–58 400 timer per år.
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 13.2, s. 189 (med henvisning til SOU 2025:7) og boks 13.2, s. 190. DSA og Energi21: s. 191.
- Sitat: «i forbindelse med byggingen av Olkiluoto 3 i Finland brukte Strålsäkerhetscentralen (STUK) omtrent 43 000 arbeidstimer på vurdering av byggesøknaden (tillatelse til bygging), og totalt 761 000 timer i byggefasen, med 60–70 ansatte involvert i en periode på 17 år.» / «Strålsäkerhetsmyndigheten (SSM) har startet en planlagt kapasitetsøkning fra rundt 290 til 370 ansatte» / «har DSA færre ansatte, mindre faglig bredde og begrenset erfaring med tillatelser, tilsyn og sikkerhetsvurderinger knyttet til kraftreaktorer (Energi21, 2024)»
- Kvalitet: offentlig utredning (gjengir SOU 2025:7 og Energi21)
- Usikkert: SOU 2025:7 og Energi21 (2024) er ikke åpnet selv.
- Lest: ja (NOU-en)
- Kontroll: rettet. Sitatene funnet: STUK på PDF-side 191 (s. 189), SSM i boks 13.2 på PDF-side 192 (s. 190), DSA/Energi21 på PDF-side 193 (s. 191). ONR 37 600–58 400 timer per år stemmer. Opprinnelig: «s. 190», «s. 191», «s. 192».
K05-025 Motstemme om rettslig utgangspunkt og tempo (Norsk Kjernekraft 2023)
- Påstand: Norsk Kjernekraft AS skrev i 2023 at det ikke kreves noen prinsipiell avgjørelse før en privat aktør sender melding og konsesjonssøknad, og at Statnetts nettplaner passer med en mulig kjernekraftutbygging på 2030-tallet.
- Tall: tidshorisont «2030-tallet»
- Spenn: Står i kontrast til NOU-ens «tidligst midten av 2040-tallet» (K05-031).
- Kilde: Norsk Kjernekraft AS, Fra ord til handling – en innledende mulighetsstudie om kjernekraft i Norge, 25.09.2023 (publisert på regjeringen.no som innspill), https://www.regjeringen.no/contentassets/5ab0870c1b254b8b8b36326d1936d609/norsk-kjernekraf_en-innledende-mulighetsstudie-om-kjernekraft-i-norge.pdf, PDF-side 9 og s. 45 (PDF-side 49).
- Sitat: «Det er ikke forbudt å bygge kjernekraftverk i Norge. Det er heller ikke krav om noen form for prinsipiell avgjørelse før søkeren sender inn melding med forslag til utredningsprogram» (PDF-side 9) / «Denne ambisjonen og tidsplanen passer godt sammen med en eventuell utbygging av kjernekraft i løpet av 2030-tallet.» (s. 45)
- Kvalitet: annet (selskapsrapport fra en interessent, egenfinansiert)
- Usikkert: Den rettslige påstanden er forenlig med lovteksten for selve meldingen (K05-014 og K05-026), men direktoratene anbefalte en annen rekkefølge (K05-022). Tidsplanen er utdatert av senere utredninger.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Lastet ned mulighetsstudien på nytt; begge sitatene funnet ordrett (PDF-side 9 og PDF-side 49 = s. 45). Forordet sier at selskapet gjennomførte utredningen «på egenhånd», datert 25. september 2023.
K05-026 Aure/Heim (Taftøy næringspark): første fastsatte utredningsprogram
- Påstand: Norsk Kjernekraft meldte i november 2023 et SMR-kraftverk på inntil 1 500 MW i Taftøy næringspark i Aure og Heim. Energi-, helse- og klimadepartementet fastsatte utredningsprogrammet 11. februar 2026. Fastsettelsen tar ikke stilling til kjernekraft som kraftkilde. Tiltakshaver er nå Trondheimsleia Kjernekraft AS, eid av vertskommunene, NEAS og Norsk Kjernekraft.
- Tall: inntil 1 500 MW installert effekt, ca. 12,5 TWh/år (selskapets eget anslag, gjengitt av DSB)
- Spenn: —
- Kilde: Regjeringen.no, pressemelding 11.02.2026 (se K05-016). DSB (se K05-022), avsnittet «Bakgrunn». NOU 2026: 4, s. 15. Aure kommune, pressemelding om Trondheimsleia Kjernekraft AS (2025), https://www.aure.kommune.no/aktuelt/pressemelding-trondheimsleia-kjernekraft-as-etablert-for-kjernekraftverk-i-heim-og-aure-kommuner.21184.aspx
- Sitat: «Det at me no fastset dette utgreiingsprogrammet inneber ikkje at det blir teke stilling til kjernekraftproduksjon som kraftkjelde i det norske kraftsystemet» (regjeringen.no) / «Det er lagt opp til en samlet maksimal installert effekt på inntil 1500 MW. Dette kan ifølge selskapet gi en årlig kraftproduksjon på 12,5 TWh» (DSB) / «Den 23. april 2025 ble Trondheimsleia Kjernekraft AS stiftet med mål om å bygge ut opptil 1 500 MW kjernekraft i Aure og Heim kommuner.» / «Selskapet er stiftet i partnerskap mellom de kommende vertskommunene, det lokale energiselskapet NEAS og Norsk Kjernekraft AS» (Aure kommune)
- Kvalitet: myndighetsdokument (fastsettelse). Kapasitetstallet er selskapets eget.
- Usikkert: Om konsekvensutredningen faktisk gjennomføres, og når, er ikke dokumentert.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Regjeringen.no (11.02.2026), DSB (avsnittet «Bakgrunn»: «inntil 1500 MW» og «12,5 TWh») og Aure kommune åpnet; sitatene funnet. NOU-omtalen av Aure/Heim står på PDF-side 17 = s. 15. Opprinnelig: «NOU 2026: 4, s. 16».
K05-027 Halden: melding om opptil 1 200 MW, tidligst 2040
- Påstand: Halden Kjernekraft AS (eid av Norsk Kjernekraft, Østfold Energi og Halden kommune) leverte i juni 2025 en melding med forslag til utredningsprogram for et SMR-kraftverk på opptil 1 200 MW og 10 TWh per år i Halden (NO1). Produksjonsstart er tidligst 2040 ifølge selskapet.
- Tall: opptil 1 200 MW, 10 TWh/år, ca. 500 årsverk i drift, produksjonsstart tidligst 2040 (selskapets anslag, juni 2025)
- Spenn: —
- Kilde: Halden Kjernekraft AS, Kjernekraft i Halden. Melding med forslag om utredningsprogram, juni 2025, https://www.haldenkjernekraft.no/wp-content/uploads/2025/06/Melding-med-utredningsprogram-kjernekraftverk-Halden-Kjernekraft-2.pdf, sammendraget.
- Sitat: «Halden Kjernekraft AS eies av Norsk Kjernekraft, Østfold Energi og Halden kommune.» / «kjernekraftverk med kapasitet på opptil 1200 MW regulerbar energiproduksjon med en årsproduksjon på 10 TWh» / «med eventuell produksjonsstart tidligst i 2040.»
- Kvalitet: annet (melding fra tiltakshaver)
- Usikkert: Fant ingen fastsettelse av utredningsprogram for Halden.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Lastet ned meldingen på nytt; alle tre sitatene, 500 årsverk og NO1 funnet i sammendraget (PDF-side 2).
K05-028 Norsk Kjernekrafts portefølje: ti meldte prosjekter
- Påstand: Norsk Kjernekraft opplyser at selskapet har levert meldinger med forslag til utredningsprogram for ti prosjekter. Kjente lokasjoner er blant annet Aure/Heim, Halden, Vardø, Øygarden og Grenland (Bamble, opptil 1 500 MW). Selskapets pressemeldinger nevner også Narvik, Austrheim, Lister, Dalane (Lund) og Svalbard. Bare Aure/Heim hadde fastsatt utredningsprogram per 11.11.2026.
- Tall: 10 meldinger (selskapets tall, 12.02.2026). Grenland: opptil 1 500 MW og 12,5 TWh/år.
- Spenn: —
- Kilde: Norsk Kjernekraft AS, «Grønt lys for konsekvensutredning av kjernekraft», 12.02.2026, https://norskkjernekraft.com/pressemeldinger/sustainable-business-practices-2023. World Nuclear News, «Further proposal submitted for SMR plant in Norway» (dato ikke verifisert), https://www.world-nuclear-news.org/articles/further-proposal-submitted-for-smr-plant-in-norway. Oversikt over pressemeldinger: https://norskkjernekraft.com/pressemeldinger-samleside
- Sitat: «Selskapet har så langt levert meldinger med forslag om utredningsprogram for ti forskjellige prosjekter med konkrete lokasjoner over hele landet.» / «The proposed plant will comprise several SMRs, with a total capacity of up to 1500 MW and an annual production of 12.5 TWh of electrical power.» (WNN om Grenland)
- Kvalitet: pressemelding (selskap) og nyhetssak (bransjenyheter)
- Usikkert: Fant ingen offisiell oversikt fra Energidepartementet over mottatte meldinger. Antallet og statusen er derfor bare selskapets opplysninger. Lokasjonene utenom Aure/Heim, Halden og Grenland er bare sett som titler på selskapets pressemeldinger.
- Lest: ja (pressemeldingen og WNN-saken). Pressemeldingene for de enkelte lokasjonene er ikke åpnet.
- Kontroll: bekreftet. Åpnet Norsk Kjernekrafts pressemelding (datert 12. februar 2026) og WNN-saken; begge sitatene funnet ordrett. WNN-dato fortsatt ikke verifisert.
K05-029 SMR utenfor nettet for datasentre: utvalgets vurdering
- Påstand: NOU-en gjengir OECD-NEA om at SMR-er kan plasseres nær datasentre og levere strøm lokalt. Utvalget skriver at samfunnet likevel må bygge betydelig infrastruktur for transport, beredskap, digital kommunikasjon og regulatorisk oppfølging. Statnett anbefaler at staten styrer plasseringen.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 12.2.4, s. 181.
- Sitat: «Ifølge OECD-NEA kan slike reaktorer plasseres nær digitale infrastrukturer, som datasentre, og levere strøm lokalt (NEA, 2025a). Denne tilnærmingen gir inntrykk av selvstendige anlegg, men i praksis må samfunnet likevel bygge opp betydelig infrastruktur knyttet til transport (se boks 12.3), beredskap, digital kommunikasjon og regulatorisk oppfølging.» / «Statnett anbefaler at staten styrer plasseringen av kjernekraftverk»
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Selv uten nettilknytning krever et kjernekraftverk flere uavhengige eksterne strømlinjer for sikkerhetssystemene (s. 181). Dette påvirker et datasenter-scenario uten nett.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Begge sitatene og forbeholdet om uavhengige strømlinjer funnet på PDF-side 183 = s. 181. Opprinnelig: «s. 182».
K05-030 IAEA: minst 10–15 år fra fase 1 til første kraftverk
- Påstand: IAEAs milepælsdokument (Rev. 2, 2024) sier at tiden fra et land først vurderer kjernekraft til det første kraftverket er i drift, erfaringsmessig er om lag 10–15 år. Figur 1 angir «at least 10-15 years» basert på storskala prosjekter. Tiden ventes å bli kortere for SMR, men det finnes ingen data som bekrefter det.
- Tall: minst 10–15 år (fra starten av fase 1 til milepæl 3). Forpliktelse på om lag 100 år per kraftverk.
- Spenn: 10–15 år som minimum. Kortere for SMR er ikke dokumentert.
- Kilde: IAEA, Milestones in the Development of a National Infrastructure for Nuclear Power, IAEA Nuclear Energy Series No. NG-G-3.1 (Rev. 2), 2024, https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/PUB2073_web.pdf, s. 2, s. 6 (fig. 1) og s. 94.
- Sitat: «Experience suggests that the time from the initial consideration of the nuclear power option by a country to the operation of its first NPP is about 10–15 years.» (s. 2) / «The time frame (as Fig. 1 shows) of at least 10 to 15 years from the beginning of Phase 1 to Milestone 3, reflects the experience of Member States based on large NPP projects.» (s. 6) / «This timeframe is expected to be shorter for an SMR [...] However, there are still no data available to confirm these assumptions.» (s. 94)
- Kvalitet: offentlig utredning (internasjonal veileder)
- Usikkert: Tiden måles fra starten av fase 1. Den forberedende politiske prosessen er ikke med.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Lastet ned IAEA NG-G-3.1 (Rev. 2, Wien 2024) på nytt; sitatene funnet ordrett på trykt s. 2 (PDF 14), s. 6 (PDF 18) og s. 94 (PDF 106). «100 years» på s. 2. Ingen nyere revisjon funnet.
K05-031 Norske anslag: minst 20 år, tidligst midten av 2040-tallet
- Påstand: Utvalget mener at et nytt kjernekraftland trenger minst 20 år fra forberedelsene starter til det første kraftverket er i drift, fordi IAEAs 10–15 år ikke tar med forstudier og demokratiske prosesser. Kjernekraft kan tidligst være i drift i Norge på midten av 2040-tallet.
- Tall: minst 20 år. Første kraft tidligst ca. 2045.
- Spenn: 20 år eller mer (utvalget) mot IAEAs minimum på 10–15 år (K05-030) og 15–25 år (K05-032).
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 2.3, s. 28. Kap. 2.5, s. 31. Kap. 2.7, s. 35. Kap. 31, s. 430–431.
- Sitat: «For et nytt kjernekraftland mener utvalget det vil ta minst 20 år fra landet starter forberedelsene til det første kraftverket er i drift. IAEA anslår at det tar minst 10–15 år fra et land fatter en politisk beslutning om å starte en milepælsprosess, til det første kjernekraftverket settes i drift. Anslaget inkluderer ikke forstudier og de demokratiske prosessene som må lede opp til Stortingets beslutning om å starte fase 1.» (s. 28) / «Fordi kjernekraft tidligst kan etableres i Norge på midten av 2040-tallet» (s. 31)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Startpunktet for «20 år» er uklart: «starter forberedelsene» (s. 28) eller «beslutning om å etablere en NEPIO» (s. 28 og 436).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Sitatene funnet ordrett, PDF-side 30 (s. 28) og 33 (s. 31); «minst 20 år» også på s. 35, og «tidligst ... midten av 2040-tallet» på s. 430–431. Opprinnelig: «s. 29», «s. 32», «s. 36», «s. 431», «s. 29 og 437».
- Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (NOU-teksten: «minst 20 år fra landet starter forberedelsene»).
K05-032 Multiconsult & Amentum: 15–25 år fra NEPIO, IAEA 2012: 5–6 + 5–6 år
- Påstand: Utvalgets konsulenter anslår 15–25 år fra starten av fase 1 (opprettelse av NEPIO) til det første kraftverket er i drift. Tidslinjen kan kortes ned med tidligere innkjøp og forberedende arbeid på tomten. IAEA (2012) anslår 5–6 år med forstudier og planlegging fram til «første betong» og deretter 5–6 år til nettilknytning.
- Tall: 15–25 år (fra NEPIO til drift). 5–6 år + 5–6 år (IAEA 2012).
- Spenn: 15–25 år
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 9.3, s. 128–129 (figur 9.2 på s. 128) og kap. 32, s. 436–437 (tabell 32.1 og figur 32.1).
- Sitat: «Etter deres vurdering må man regne med at det går 15–25 år fra starten av fase 1 til det første kjernekraftverket settes i drift.» (s. 129) / «IAEA anslår forstudie- og planleggingsfasen til 5–6 år frem til «første betong», etterfulgt av 5–6 år fra byggestart til tilkobling til nettet (IAEA, 2012).» (s. 128)
- Kvalitet: konsulentrapport (oppdragsgiver: Kjernekraftutvalget), gjengitt i offentlig utredning
- Usikkert: Ifølge Telemarksavisa (ikke lest i fulltekst) mener konsulentene at de første reaktorene kan kobles til nettet i 2040. Det er ikke verifisert i primærrapporten.
- Lest: ja (NOU-en)
- Kontroll: rettet. Sitatene funnet: 15–25 år på PDF-side 131 (s. 129), IAEA 2012 på PDF-side 130 (s. 128); figur 32.1-teksten på s. 436 og tabell 32.1 fra s. 437. Opprinnelig: «s. 129–130», «s. 437», «(s. 130)», «(s. 129)».
K05-033 Byggetid: 5–10 år for storskala, 5–7 år i Kina
- Påstand: Byggetiden fra første betong til kommersiell drift anslås til 5–10 år for storskala reaktorer, i tråd med snittet for 1991–2024. Flere nylige vestlige reaktorer har brukt over ti år, mens Kina har oppnådd 5–7 år. SMR-er ventes å ha kortere byggetid per enhet, men samlet byggetid for samme kapasitet kan bli lengre.
- Tall: 5–10 år (storskala). Kina: 5–7 år. NVE antar 10 år (K05-008).
- Spenn: 5 til over 10 år
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 8.1, s. 110.
- Sitat: «Byggetiden estimeres til mellom fem og ti år for storskala reaktorer. Dette er i tråd med den gjennomsnittlige byggetiden for kjernekraftverk som er bygget mellom 1991 og 2024 (IAEA, 2025b).» / «har flere av de siste reaktorene bygget i vestlige land hatt en byggetid på over ti år, mens Kina de siste årene har oppnådd byggetider på mellom fem og sju år»
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Det finnes få erfaringsdata for SMR.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Begge sitatene funnet ordrett, PDF-side 112 = s. 110. Opprinnelig: «s. 111».
K05-034 Nykommerland: De forente arabiske emirater (Barakah)
- Påstand: UAE vedtok kjernekraftprogrammet i 2008. Byggingen av Barakah 1 startet i 2012, og enheten ble koblet til nettet i august 2020 og satt i kommersiell drift i april 2021. Alle fire enheter (5,6 GW) var i drift i 2024. Om lag 16,2 av 19,6 mrd. USD ble finansiert med direkte lån fra myndighetene.
- Tall: vedtak 2008 → nett 2020, om lag 12 år. Byggestart juli 2012 → nett august 2020, om lag 8 år. Budsjett 19,6 mrd. USD, inntil 16,2 mrd. USD i statlige lån (nominelle USD).
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, boks 9.2, s. 129. World Nuclear Association, «Nuclear Power in the United Arab Emirates» (oppdatert 16.07.2026), https://world-nuclear.org/information-library/country-profiles/countries-t-z/united-arab-emirates
- Sitat: «Kjernekraftprogrammet til De forente arabiske emirater (UAE), som ble besluttet og publisert i 2008» / «Av det opprinnelige budsjettet på 19,6 mrd. amerikanske dollar (USD) ble inntil 16,2 mrd. sikret gjennom direkte lån fra myndighetene.» (NOU) / «Fuel loading commenced shortly afterwards and the unit was connected to the grid in August 2020. It reached 100% power in December 2020, and entered commercial operation in April 2021.» (WNA)
- Kvalitet: offentlig utredning og bransjetall (WNA)
- Usikkert: NOU-en skriver at enheten ble «satt i prøvedrift i 2018», mens WNA oppgir nettilknytning i august 2020 (se «Uenighet»). IAEA PRIS var ikke tilgjengelig.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. NOU-sitatene funnet i boks 9.2, PDF-side 131 = s. 129 (også «satt i prøvedrift i 2018 og kom i normal drift i 2020»). WNA-siden (oppdatert 16.07.2026) åpnet; sitatet funnet ordrett, byggestart 19.07.2012 og nett 19.08.2020 i tabellen. Opprinnelig: «boks 9.2, s. 130».
K05-035 Nykommerland: Tyrkia (Akkuyu)
- Påstand: Tyrkia og Russland signerte avtalen om Akkuyu i mai 2010 (eierskapsmodellen er «build, own, operate»). Byggingen av enhet 1 startet 3. april 2018. I juni 2026 ble dummy-brensel lastet inn som generalprøve. Enheten var altså ikke i drift da siden ble sist oppdatert.
- Tall: avtale 2010 → byggestart 2018, om lag 8 år. Over 16 år fra avtale uten kommersiell drift per 2026. 4 × 1 200 MWe, 20 mrd. USD.
- Spenn: —
- Kilde: World Nuclear Association, «Nuclear Power in Turkey» (2026), https://world-nuclear.org/information-library/country-profiles/countries-t-z/turkey
- Sitat: «In May 2010 Russian and Turkish heads of state signed an intergovernmental agreement for Rosatom to build, own and operate (BOO) the Akkuyu nuclear power plant of four 1200 MWe AES-2006 units as a $20 billion project.» / «the start of construction was announced on 3 April 2018» / «In June 2026, 163 dummy fuel assemblies were loaded into unit 1 as a full rehearsal for fuel loading»
- Kvalitet: bransjetall (WNA)
- Usikkert: Kontrollen (WNA-siden, oppdatert 22.09.2026 med senere tillegg) fant at Tyrkia fortsatt har 0 reaktorer i drift; enhet 1 er i «final stage of pre-start-up testing», og kalde hydrauliske tester ble fullført i oktober 2026. Ingen nettilknytning er nevnt.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Åpnet WNA «Nuclear Power in Turkey»; alle tre sitatene funnet ordrett (byggestart 03.04.2018 også i tabellen). Usikkert-feltet er oppdatert med status.
K05-036 Nykommerland: Bangladesh (Rooppur)
- Påstand: Byggingen av Rooppur 1 startet i november 2017, med idriftsettelse først ventet i 2023. Enheten nådde første kritikalitet i oktober 2026, og kommersiell drift er planlagt i desember 2026.
- Tall: byggestart november 2017 → første kritikalitet oktober 2026, om lag 9 år.
- Spenn: planlagt 2023, faktisk 2026, om lag 3 års forsinkelse
- Kilde: World Nuclear Association, «Nuclear Power in Bangladesh» (2026), https://world-nuclear.org/information-library/country-profiles/countries-a-f/bangladesh
- Sitat: «Construction of the first Rooppur unit commenced in November 2017, with commissioning initially expected in 2023.» / «Unit 1 achieved first criticality in October 2026.» / «The revised schedule, agreed in June 2025, set unit 1 commercial operation for December 2026»
- Kvalitet: bransjetall (WNA)
- Usikkert: Bangladesh fattet sin politiske beslutning lenge før byggingen. Det tidligste beslutningstidspunktet er ikke undersøkt.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Åpnet WNA «Nuclear Power in Bangladesh» (oppdatert 13.10.2026); alle tre sitatene funnet ordrett.
K05-037 Nykommerland: Hviterussland (Ostrovets)
- Påstand: Første betong ved Ostrovets 1 ble støpt i november 2013. Enheten ble koblet til nettet i november 2020 og satt i kommersiell drift 10. juni 2021. Prosjektet er finansiert av Russland.
- Tall: første betong november 2013 → nett november 2020, om lag 7 år
- Spenn: —
- Kilde: World Nuclear Association, «Nuclear Power in Belarus» (oppdatert 24.08.2026), https://world-nuclear.org/information-library/country-profiles/countries-a-f/belarus
- Sitat: «First concrete was in November 2013» / «in November the unit was connected to the grid. An operating licence was issued for the unit in June 2021 and the unit was put into commercial operation on 10 June 2021.»
- Kvalitet: bransjetall (WNA)
- Usikkert: Året for den politiske beslutningen er ikke verifisert.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Åpnet WNA «Nuclear Power in Belarus» (oppdatert 24.08.2026); sitatene funnet ordrett; tabellen viser byggestart 08.11.2013 og nettilknytning 03.11.2020.
K05-038 Nykommerland: Polen
- Påstand: Regjeringen vedtok en kjernekraftplan i 2009 med byggestart for første reaktor i 2016–2020. Planene er revidert flere ganger, og bygging hadde ikke startet da NOU-en ble skrevet. PEJ anslår nå oppstart av første enhet (AP1000, Lubiatowo-Kopalino) i 2036. Ministerrådet vedtok et oppdatert program i september 2026.
- Tall: 2009 → 2036 (anslag), om lag 27 år. Planlagt investeringskostnad 154 000 kr/kW (NOU s. 109).
- Spenn: opprinnelig plan 2016–2020 byggestart / 2024 første enhet. Nå 2036.
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 9.3, s. 128. World Nuclear Association, «Nuclear Power in Poland» (2026), https://world-nuclear.org/information-library/country-profiles/countries-o-s/poland
- Sitat: «I Polen har planene om kjernekraft blitt revidert flere ganger etter at regjeringen i 2009 besluttet å bygge flere verk, opprinnelig med planlagt byggestart for den første reaktoren i 2016–2020.» (NOU) / «PEJ projects that the first unit could start up in 2036 with the other two following in 2037 and 2038.» (WNA)
- Kvalitet: offentlig utredning og bransjetall (WNA)
- Usikkert: 2036 er et prosjektanslag. EPC-kontrakten var ikke ferdigforhandlet per oktober 2026 (WNA, oppdatert 27.10.2026: hovedvilkårene ble enige om i september 2026). Første betong ventes i 4. kvartal 2028 ifølge WNA.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. NOU-sitatet funnet ordrett, PDF-side 130 = s. 128. WNA «Nuclear Power in Poland» (oppdatert 27.10.2026) åpnet; sitatet om 2036 funnet ordrett, ministerrådets vedtak i september 2026 bekreftet. Opprinnelig: «s. 129», «(NOU s. 110)».
K05-039 Lokalisering: kjølevann, geologi, befolkning og beredskapssoner
- Påstand: Et kjernekraftverk krever stabil tilgang til store mengder kjølevann, eller kjøletårn der det mangler, i tillegg til stabil geologi, avstand til tett befolkning og beredskapssoner. For store anlegg kan beredskapssonene strekke seg fra 3–5 km (PAZ) til 300 km (ICPD). Vattenfalls kriterier i Sverige var plassering ved kysten, nett innen rimelig tid, 70–100 hektar areal og god transportinfrastruktur.
- Tall: PAZ 3–5 km, ICPD opptil 300 km (kategori I). UPZ 5–15 km og ICPD 100–300 km (kategori II, under 300 MW). Areal 70–100 ha (Vattenfall/Ringhals). Franske verk har stengt når kjølevannet nådde grensen på 26–28 °C.
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 12.1 (beredskapssoner), s. 178. Kap. 12.2, s. 180 (kjølevann og boks 12.2).
- Sitat: «For kategori I-anlegg kan disse sonene strekke seg fra 3–5 km (PAZ) til opptil 300 km (ICPD). For kategori II-anlegg er sonene mindre, og PAZ er ikke nødvendigvis påkrevet. UPZ kan være 5–15 km, mens ICPD fortsatt kan nå 100–300 km» (s. 178) / «Kjernekraftverk krever stabil tilgang til store mengder kjølevann. Hvis tilgang til tilstrekkelig kjølevann fra hav eller innsjøer er begrenset, må kjøletårn benyttes.» (s. 180) / «Den planlagte utbyggingen trenger mellom 70 og 100 hektar.» (boks 12.2)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Norske utredninger har ikke pekt ut konkrete egnede områder (se «Søkt uten funn»). I USA åpner NRC for at sonene for SMR kan begrenses til anleggsgrensen (s. 178).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Sitatene funnet: beredskapssoner og kategori II under 300 MW på PDF-side 180 (s. 178); kjølevann, 70–100 hektar og 26–28 °C på PDF-side 182 (s. 180). Opprinnelig: «s. 179», «s. 180–181», «(s. 181)».
K05-040 Lokalisering som nasjonal beslutning i underskuddsområder
- Påstand: Utvalget mener at plasseringen bør være en nasjonal beslutning av hensyn til kraftsystemet. Ifølge Statnetts analyser påvirker kjernekraft ikke nettplanleggingen vesentlig hvis den plasseres i underskuddsområder der nettet allerede er sterkt.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 31.1, s. 429–430. Kap. 2.5, s. 32.
- Sitat: «Hensynet til kraftsystemet er en viktig grunn til at plassering av kjernekraft bør være en nasjonal beslutning.» / «Statnetts analyser viser at kjernekraft ikke påvirker nettplanleggingen vesentlig dersom kjernekraften plasseres i underskuddsområder og der nettet allerede er sterkt.» (s. 430)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Statnetts analyse (2025) er ikke åpnet selv. Flere av de meldte prosjektene ligger utenfor underskuddsområdene i Sør-Norge, for eksempel Vardø og Aure/Heim (K05-028).
- Lest: ja (NOU-en)
- Kontroll: rettet. Sitatene funnet: «Hensynet til kraftsystemet ...» begynner på PDF-side 431 (s. 429), Statnett-sitatet på PDF-side 432 (s. 430); kap. 2.5 på s. 32. Opprinnelig: «s. 430–431», «s. 33», «(s. 431)».
K05-041 Kompetanse: ingen dedikert kjernekraftutdanning i dag
- Påstand: Norge har ingen dedikerte utdanningsløp i kjernekraftteknologi på bachelor-, master- eller doktorgradsnivå. UiO uteksaminerer seks mastere i kjernefysikk og én til to i kjernekjemi per år, og har startet nye program med 20 plasser. Et ingeniørprogram kan gi de første kandidatene om lag fem år etter at 5–7 professorer er rekruttert fra utlandet. Alle norske forskningsreaktorer er stengt.
- Tall: UiO: 6 mastere i kjernefysikk og 1–2 i kjernekjemi per år. Nye program: 20 plasser. NMBU: 20 bachelor- og masterstudenter (2024). 5–7 professorer og om lag 5 år til første kandidater (Adams 2026).
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 13.3, s. 193–195 (med boks). Kap. 2.3, s. 29.
- Sitat: «Norge har i dag ingen dedikerte utdanningsløp i kjernekraftteknologi (nukleær ingeniørvitenskap) på bachelor-, master- eller doktorgradsnivå.» / «det rekrutteres 5–7 professorer med spisskompetanse fra utlandet» / «UiO uteksaminerer årlig seks masterstudenter i kjernefysikk og én til to i kjernekjemi» / «Alle de norske forskningsreaktorene er nå stengt» (s. 29)
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Adams (2026) og notatene fra UiT og NNRC er ikke åpnet selv.
- Lest: ja (NOU-en)
- Kontroll: rettet. Sitatene funnet: s. 193 (5–7 professorer, omtrent fem år), boks på s. 195 (UiO, 20 plasser, NMBU), s. 29 (forskningsreaktorer stengt). Opprinnelig: «s. 194–196», «s. 30».
K05-042 Bemanning per reaktor og arbeidsinnsats i byggefasen
- Påstand: Storskala reaktorer har typisk over 500 ansatte per reaktor (snitt i USA 598, spenn 400–700). Ifølge NEA krever forberedelse og bygging av en storskala reaktor på 1 000 MW om lag 12 000 årsverk. For SMR anslås 1 000–2 000 årsverk per år i byggefasen.
- Tall: 400–700 ansatte per reaktor (snitt 598, USA). 12 000 årsverk per 1 000 MW (1 200 per år i 10 år). SMR: 1 000–2 000 årsverk per år. Operatørorganisasjon 400–500 per reaktor og prosjektorganisasjon 600–1 000 (Multiconsult & Amentum, gjengitt i NOU s. 108).
- Spenn: 400–700 ansatte per reaktor
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 13.2, s. 190–191. Kap. 8.1.1, s. 108.
- Sitat: «Kjernekraftverk med storskala reaktorer har typisk over 500 ansatte per reaktor. En oversikt viser at det i gjennomsnitt jobber 598 personer per reaktor ved amerikanske kjernekraftverk, og at antallet varierer mellom 400 og 700.» / «I gjennomsnitt anslår NEA at forberedelser og bygging av en storskala reaktor på 1 000 MW krever 12 000 årsverk eller 1 200 årsverk per år i 10 år.» (s. 190) / «Studier peker på at det per anlegg typisk vil være behov for 1 000–2 000 årsverk per år i byggefasen» (s. 191)
- Kvalitet: offentlig utredning (gjengir NEA og andre)
- Usikkert: —
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Sitatene funnet på PDF-side 192–193 (s. 190–191); operatørorganisasjon 400–500 og prosjektorganisasjon 600–1 000 personer på PDF-side 110 = s. 108. Opprinnelig: «s. 191–192», «s. 109».
K05-043 Folkeopinion: Kantar Klimabarometer (tidsserie 2009–2025)
- Påstand: Ifølge Kantars Klimabarometer var om lag 10 % positive til kjernekraft i 2009 og 56 % i 2025 (svarene «Ganske positiv» og «Svært positiv»). Kantar rapporterer at støtten faller når spørsmålet gjelder bygging i egen kommune.
- Tall: 2025: 56 % positive. 2009: om lag 10 %. Verdiene i tekstuttrekket fra Kantars lysbilde 21 er 9, 10, 11, 10, 41, 51, 53, 56. Hvilket år hver verdi gjelder, er ikke verifisert, men den siste (56) stemmer med NOU-ens tall for 2025. Egen kommune 2025: 50 % (lysbilde 23, arkivkopi, K21-036). Årstallene er bekreftet med koordinatene i PDF-en: 2009 9, 2009/2 10, 2010 11, 2014 10, 2022 41, 2023 51, 2024 53, 2025 56. E24 (08.04.2026, sett i søkeresultat) oppgir 41 % i 2022, som passer med at 41, 51, 53, 56 gjelder 2022–2025.
- Spenn: ca. 10 % (2009) – 56 % (2025)
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 30.1, s. 417 og figur 30.1 (s. 418). Kantar, Klimabarometer 2025 (presentasjon, sperrefrist 18. november 2025), lysbilde 21 og 23, https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/energi-klima-helsepolitikk/klima/374401448-klimabarometeret-2025_presentasjon_for-publisering-med-sperrefrist-til-18.-november-kl-1200.pdf Arkivkopi (Wayback Machine, 20.11.2025): https://web.archive.org/web/20251120194606/https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/energi-klima-helsepolitikk/klima/374401448-klimabarometeret-2025_presentasjon_for-publisering-med-sperrefrist-til-18.-november-kl-1200.pdf
- Sitat: «Ifølge Kantars Klimabarometer (2025) var om lag 10 prosent av befolkningen positive til kjernekraft som kraftkilde i 2009, mens andelen i 2025 hadde økt til 56 prosent» (NOU s. 417) / «Figuren viser respondentene i undersøkelsen som har svart «Ganske positiv» eller «Svært positiv»» (NOU figur 30.1) / «NIMBY: Den positive holdningen til energikildene reduseres hvis det er spørsmål om utbygging i egen kommune» (Kantar, lysbilde 23)
- Kvalitet: annet (kommersiell meningsmåling, gjengitt i offentlig utredning)
- Usikkert: Mer enn 2 000 respondenter, digital besvarelse, innsamlet 6.–19.6.2025 (lysbilde 2). Samarbeidspartnerne står bare som logoer (lysbilde 3). Logoene på lysbilde 2 kunne ikke leses. Tallet 50 % for egen kommune bygger på at verdiene «39 85 79 56 35 70 75 50» er to serier (generelt og egen kommune) for vind på land, vann, sol og kjernekraft. Det er ikke bekreftet visuelt. PDF-en kunne ikke lastes ned direkte.
- Lest: ja (NOU-en og Kantars tekstuttrekk). Delvis for egen kommune-tallet.
- Kontroll: rettet. NOU-sitatene funnet ordrett, PDF-side 419 (s. 417) og 420 (s. 418). Kantar-lenken er død per 2026-11-11 (serveren svarer «The resource you are looking for has been removed»), så lysbilde 21 og 23 kunne ikke åpnes i kontrollen; verdiene 9, 10, 11, 10, 41, 51, 53, 56 og 39 85 79 56 35 70 75 50 er bare sett i et søkemotorutdrag av PDF-en. Tallet 50 % for egen kommune er derfor ikke bekreftet. Opprinnelig: «s. 418», «(s. 419)», «Egen kommune 2025: 50 % (min tolkning av figurdata, se Usikkert)». Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Tall og første setning i Usikkert er endret, og Kilde har fått arkivkopien. Før sto det: Tall «Egen kommune 2025: 50 % (Ikke verifisert: tolkning av figurdata, se Usikkert).»; Usikkert «Utvalgsstørrelse, metode og samarbeidspartnere står ikke i tekstuttrekket.». Kilde: Kantar, Klimabarometer 2025 (presentasjon), arkivkopi i Wayback Machine 20.11.2025, lysbilde 2, 3, 21 og 23, lest med koordinater (del 4, spor f1, K21-036).
K05-044 Folkeopinion: Norsk medborgerpanel 2024, med test av ordvalg
- Påstand: I Norsk medborgerpanel (runde 30, 3. juni–4. juli 2024) var 57 % positive til «kjernekraft» og 52 % til «atomkraft». Halve utvalget fikk tilfeldig det ene ordet og halve det andre. Ordvalget hadde en svak, men statistisk signifikant effekt.
- Tall: 57 % (kjernekraft, n = 1 178) og 52 % (atomkraft, n = 1 141). Gjennomsnitt 4,7 mot 4,4 på en skala fra 1 til 7.
- Spenn: 52–57 % avhengig av ordvalg
- Kilde: Tvinnereim, E. og Liu, S., Hva mener folk i Norge om kjernekraft?, Medborgernotat, Universitetet i Bergen / DIGSSCORE, september 2024 (dag ikke verifisert), https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/medborgernotat_-_hva_mener_folk_i_norge_om_kjernekraft.pdf, kap. 2–5 og tabell 1.
- Sitat: «Spørsmålet har følgende ordlyd: “I hvilken grad er du for eller mot følgende måter å produsere elektrisitet på i Norge?”» / «Et flertall er positive til kjernekraft (57%) og atomkraft (52%).» / «Resultatet er at ordvalg har en svak, men statistisk signifikant effekt.»
- Kvalitet: annet (forskningsnotat fra universitet basert på et vektet panel, ikke fagfellevurdert)
- Usikkert: Svarene er gitt på en sjupunktsskala, så andelen «positive» avhenger av hvordan kategoriene slås sammen.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Lastet ned notatet på nytt; sitatene, n = 1178/1141, runde 30 (03.06–04.07.2024) og gjennomsnitt 4,7/4,4 på skala 1–7 funnet. Feil: spørsmålet slutter med «?» i kilden, ikke «:». Notatet er datert «September 2024» uten dag. Opprinnelig: «produsere elektrisitet på i Norge:”», «24.09.2024».
K05-045 Folkeopinion: CICEROs klimaundersøkelse 2025
- Påstand: CICEROs klimaundersøkelse 2025 fant at noe over 50 % var positive og noe under 20 % negative til påstanden om at Norge bør utvikle kjernekraft. Andelen usikre var høy. Frp-velgerne var mest positive (74 %).
- Tall: over 50 % positive, under 20 % negative (2025). Frp 74 %, Venstre 65 %.
- Spenn: NOU-en (s. 417) oppgir for CICERO (2026) og Tvinnereim og Liu (2024) «i underkant av 30 prosent» negative. Se «Uenighet».
- Kilde: CICERO, Marianne Aasen, «Nordmenn er mer positive til kjernekraft enn vindkraft», publisert 7.8.2025, https://cicero.oslo.no/no/artikler/nordmenn-mer-positive-til-kjernekraft-enn-vindkraft
- Sitat: «Ser vi tallene overordnet er noe over 50 prosent positive til utbygging av kjernekraft, mot noe under 20 prosent negative.»
- Kvalitet: annet (årlig undersøkelse fra forskningsinstitutt, presentert som artikkel)
- Usikkert: Utvalgsstørrelse, institutt og nøyaktig ordlyd sto i en kollapset seksjon som ikke kunne leses. Overskriften i figuren er «Norge bør utvikle kjernekraft».
- Lest: ja (artikkelteksten). Metodeseksjonen: nei.
- Kontroll: rettet. Åpnet CICERO-artikkelen (publisert 7.8.2025); sitatet, Frp 74 % og Venstre 65 % funnet ordrett. NOU-henvisningen er rettet fra s. 418 til s. 417.
K05-046 Folkeopinion: eldre mediemålinger 2023 (Opinion og InFact/Nettavisen)
- Påstand: En Opinion-måling fra januar 2023 viste at 51 % mente Norge bør bygge ut kjernekraft, 37 % var uenige og 12 % visste ikke. En InFact-måling for Nettavisen (publisert 12. juni 2023) spurte «Bør Norge prioritere havvind eller kjernekraft?». 49 % svarte kjernekraft og 36 % havvind. Begge målingene er gjengitt av Norsk Kjernekraft, som er en interessent.
- Tall: Opinion januar 2023: 51 % for, 37 % mot, 12 % vet ikke. InFact juni 2023: 49 % kjernekraft mot 36 % havvind.
- Spenn: —
- Kilde: Norsk Kjernekraft AS, mulighetsstudie 2023 (se K05-025), PDF-side 11 (og PDF-side 57).
- Sitat: «En undersøkelse som ble gjennomført av Opinion i januar 2023 viste at 51 % av befolkningen mener at Norge bør bygge ut kjernekraft, mens 37 % er uenige og 12 % ikke vet. Nettavisen publiserte 12. juni 2023 resultatene av en undersøkelse som InFact hadde gjennomført på deres vegne. Den stilte spørsmålet «Bør Norge prioritere havvind eller kjernekraft?». 49 % svarte kjernekraft, mens 36 prosent svarte havvind.»
- Kvalitet: annet (mediemålinger gjengitt i en rapport fra en interessent. Oppdragsgiver for InFact er Nettavisen. Oppdragsgiver for Opinion-målingen er ikke oppgitt)
- Usikkert: Ordlyden i Opinion-målingen er ikke gjengitt. InFact-spørsmålet tvinger fram et valg mellom to alternativer og kan ikke sammenlignes direkte med K05-043 til K05-045. Primærrapportene fra Opinion og InFact er ikke åpnet.
- Lest: ja (sekundærkilden og sitatet funnet i nedlastet PDF). Primærmålingene: nei.
- Kontroll: bekreftet. Sitatet funnet ordrett i mulighetsstudien (PDF-side 11 og 57). Primærmålingene er ikke åpnet.
K05-047 NND: kostnadsprognose for den nukleære oppryddingen, 34–58 mrd. kroner
- Påstand: NND har laget en prognose for de samlede kostnadene ved oppryddingen etter de norske forskningsreaktorene i perioden 2018–2060. Prognosen er 34–58 mrd. 2026-kroner og omfatter dekommisjonering, behandling og lagring av avfall og et deponi. Arbeidet tar lenger tid og er mer komplisert enn tidligere antatt. Staten betaler over statsbudsjettet.
- Tall: 34–58 mrd. kr (2026-kroner, perioden 2018–2060). Tidligere anslag: 32,9–56,6 mrd. kr (NND-nettsted) og 33–57 mrd. kr (NND 2025b, gjengitt i NOU s. 116).
- Spenn: 34–58 mrd. kr. Ytterpunktene avhenger av valgt løsning for brukt brensel, tidspunkt for dekommisjonering og nye anlegg.
- Kilde: Prop. 1 S (2026–2027) Nærings- og fiskeridepartementet, del I (PDF-side 23) og omtalen av kap. 907 (PDF-side 98), https://www.regjeringen.no/contentassets/df5403667c86452588eeeb952857bdad/no/pdfs/prp202620270001nfddddpdfs.pdf. NND, forsiden, https://www.norskdekommisjonering.no
- Sitat: «NND har utarbeidet en prognose for de samlede kostnadene i perioden 2018–2060. På grunn av stor usikkerhet er prognosen oppgitt i kostnadsspenn og er anslått å ligge mellom 34 og 58 mrd. kroner (2026-kroner). Kostnadsbildet viser at oppryddingsarbeidet vil ta lengre tid og er mer komplisert enn tidligere antatt.» (Prop. 1 S) / «Den totale kostnaden for oppryddingen er anslått til å bli mellom 32,9 mrd. og 56,6 mrd kroner.» (NND)
- Kvalitet: myndighetsdokument (budsjettproposisjon)
- Usikkert: Dette gjelder om lag 16,5 tonn brukt forskningsbrensel (K05-048) og er ikke et kostnadstall for kommersiell kjernekraft. Ifølge NTB/Adresseavisen anslo staten i 2016 opprydningen til 15 mrd. kroner. Den saken er ikke åpnet i fulltekst. Prop. 1 S skriver at den nye prognosen også omfatter drift av anleggene fram til dekommisjonering og drift av nye anlegg fram til deponiet er i drift (PDF-s. 98). Om NND-nettstedets 32,9–56,6 mrd. kr hadde et smalere omfang, sier ingen primærkilde; forskjellen kan være prisjustering og nytt anslag. Se også K04-036, K21-035 og K21-Kf1-03 (Studsvik-kontrakten).
- Lest: ja (Prop. 1 S og NND-forsiden)
- Kontroll: rettet. Prop. 1 S (2026–2027) NFD lastet ned på nytt; sitatet funnet ordrett på PDF-side 98 (og tilsvarende på PDF-side 23). NND-forsiden sier «mellom 32,9 mrd. og 56,6 mrd kroner» og at staten betaler over statsbudsjettet. NOU-henvisningen til NND 2025b er rettet fra s. 117 til s. 116. Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om hva den nye prognosen omfatter; ingenting er fjernet. Kilde: Prop. 1 S (2026–2027) Nærings- og fiskeridepartementet, PDF-s. 98 (del 4, spor f1).
K05-048 NND: brukt brensel sendes til Studsvik i Sverige, og nye lagersiloer
- Påstand: NND inngikk 16. oktober 2026 en kontrakt med Studsvik AB om å eksportere, inspisere, behandle og mellomlagre det brukte brenselet fra Halden i Nyköping fram til senest 2055. Den kontraktsfestede minsteforpliktelsen er om lag 875,5 mill. SEK. 4. november 2026 signerte NND og IFE en kontrakt med NAC International om lagersiloer for tørrlagring med en levetid på over 70 år. NND har tidligere oppgitt at et nytt «nasjonalanlegg» for atomavfall skal kunne være i drift mellom om lag 2035 og 2060.
- Tall: ca. 16,5 tonn brukt brensel. Minsteforpliktelse ca. 875,5 mill. SEK. Studsviks anslag for samlet kontraktsverdi 3–4 mrd. SEK. Lagring til senest 2055. Utviklingsperiode for siloene 22 måneder.
- Spenn: 0,88–4 mrd. SEK for Studsvik-kontrakten
- Kilde: NND, «NND signerer avtale med svenske Studsvik AB om håndtering av det brukte brenselet», 16.10.2026, https://www.norskdekommisjonering.no/nyheter/nnd-signerer-avtale-med-svenske-studsvik-ab-om-handtering-av-det-brukte-brenselet. NND, «NAC-avtale legger grunnlaget for ny lagring av brukt brensel», 04.11.2026, https://www.norskdekommisjonering.no/nyheter/nac-avtale-legger-grunnlaget-for-ny-lagring-av-brukt-brensel. NND, «NND konsentrerer seg om dagens samfunnsoppdrag og er nøytrale om ny kjernekraft», 27.06.2025, https://www.norskdekommisjonering.no/nyheter/nnd-jobber-fokusert-pa-dagens-samfunnsoppdrag-og-er-noytrale-i-forhold-til-sporsmalet-om-ny-kjernekraft
- Sitat: «Håndteringen medfører en eksportering av brenselet til Sverige hvor det skal inspiseres, forberedes og mellomlagres frem til som lengst 2055.» / «Forutsatt at alt brensel er transportert ut innen år 2035, utgjør NNDs estimerte kontraktsfestede minimumsforpliktelse om lag 875,5 millioner svenske kroner.» / «Det nye «nasjonalanlegget» for atomavfall skal kunne være operativt mellom ca 2035 og 2060»
- Kvalitet: myndighetsdokument (statlig etat)
- Usikkert: Hva det koster å ta brenselet tilbake etter 2055 og deponere det i Norge, er ikke avklart. NND har ifølge Studsvik-saken «rett og plikt» til å kreve brenselet returnert om det ikke blir behandlet forsvarlig, og NAC-saken sier at «Siloene vil også brukes når det brukte brenselet kommer tilbake fra Sverige».
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Åpnet NND-sakene 16.10.2026, 04.11.2026 og 27.06.2025; alle tre sitatene, 16,5 tonn, 875,5 mill. SEK, 3–4 mrd. SEK, over 70 år og 22 måneder funnet. Usikkert-feltet er presisert.
K05-049 NNDs mandat omfatter ikke avfall fra ny kjernekraft
- Påstand: NND har ikke i oppdrag å planlegge for brukt brensel fra kommersiell kjernekraft. Etaten ser få eller ingen synergier på kort sikt og mener at en utvidelse av oppdraget krever mer kapasitet og ikke må forsinke dagens opprydding.
- Tall: ingen tall
- Spenn: —
- Kilde: NND, 27.06.2025 (se K05-048).
- Sitat: «NND har ikke i sitt oppdrag, definert gjennom Stortingsmelding, hovedinstruks, tildeling og oppdragsbrev fra Nærings- og Fiskeridepartementet, bestilling på å vurdere planer eller tiltak for å kunne ivareta en betydelig økning i mengden brukt brensel»
- Kvalitet: myndighetsdokument
- Usikkert: Stortinget kan endre mandatet. Høyre og Venstre fremmet et mindretallsforslag om å utvide NNDs mandat (forslag 22 i Innst. 278 S (2025–2026), lest i kontrollen). Forslaget ble ikke vedtatt (bare tilrådingen ble vedtatt, vedtak 783).
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet. Åpnet NND-saken 27.06.2025; sitatet funnet ordrett, og «få til ingen synergier» står i teksten. Usikkert-feltet er oppdatert med Innst. 278 S.
K05-050 Avfalls- og dekommisjoneringskostnad for ny kjernekraft
- Påstand: Med svenske tall som referanse anslår utvalget at en avgift som dekker alle deler av dekommisjoneringen i Norge kan ligge på 7,1–21,7 øre/kWh. Å dekommisjonere et verk med to storskala reaktorer anslås til 12,5–20,8 mrd. kroner. Faste driftskostnader er 1 610–2 515 kr/kW per år, og variable kostnader 11,5–18,7 øre/kWh.
- Tall: avgift 7,1–21,7 øre/kWh. Dekommisjonering 12,5–20,8 mrd. kr (to storskala reaktorer). Fast drift og vedlikehold 1 610–2 515 kr/kW per år. Variabel kostnad 11,5–18,7 øre/kWh. Kurs 1,0588 NOK/SEK. Prisnivået for driftskostnadene er ikke oppgitt i sitatet.
- Spenn: se tall. Programstørrelsen styrer hvor mange som deler de faste avfallskostnadene.
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 8.2.2–8.2.3, s. 115–116 (Multiconsult & Amentum 2026, svenske kjernekraftavgifter, tabell 8.1).
- Sitat: «kan et mulig avgiftsnivå for å dekke alle deler av dekommisjonering i Norge, antas å ligge mellom 7,1 og 21,7 øre/kWh.» / «Kostnaden for å dekommisjonere et kjernekraftverk med to storskala reaktor er estimert til mellom 12,5 og 20,8 milliarder kroner.» (s. 116) / «Multiconsult & Amentum anslår faste driftskostnader for kjernekraft i Norge fra 1 610 til 2 515 kr/kW per år og variable kostnader mellom 11,5 og 18,7 øre/kWh.» (s. 115)
- Kvalitet: konsulentrapport (oppdragsgiver: Kjernekraftutvalget), gjengitt i offentlig utredning
- Usikkert: Prisnivået for driftskostnadene er ikke verifisert. Svenske avgifter forutsetter et eksisterende avfallssystem som Norge ikke har.
- Lest: ja (NOU-en)
- Kontroll: rettet. Sitatene funnet ordrett, PDF-side 117 (s. 115) og 118 (s. 116); kurs 1,0588 i fotnote 9 på s. 116. Opprinnelig: «s. 116–117», «(s. 117)», «(s. 116)».
- Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (NOU s. 115–116 og vedlegg 2, tabell 5.17). De variable kostnadene (11–18 USD/MWh) er uten brensel; brensel står for seg (8–13 USD/MWh). Se K16-012.
K05-051 Sverige: lov om statsstøtte med lån og toveis CfD
- Påstand: Sverige har valgt statlige lån og toveis differansekontrakter (CfD) for ny kjernekraft. Loven trådte i kraft 1. august 2025 og omfatter inntil 5 GW. Reaktorer på samme sted må normalt ha minst 300 MW samlet effekt for å få støtte. Staten kan også gå inn som deleier.
- Tall: inntil 5 GW. Minst 300 MW per sted (normalt). I kraft fra 01.08.2025.
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 16.5, s. 238.
- Sitat: «Statlige lån og toveis differansekontrakter er valgt som modell for å gi finansiell sikkerhet for investeringer i ny kjernekraft i Sverige. Lovforslaget om statsstøtte til kjernekraft ble vedtatt av nasjonalforsamlingen i mai 2025 og trådte i kraft fra 1. august 2025» / «Støtten kan omfatte investeringer i ny kjernekraft på inntil 5 GW.»
- Kvalitet: offentlig utredning (gjengir svensk lov)
- Usikkert: Den svenske lovteksten er ikke åpnet selv.
- Lest: ja (NOU-en)
- Kontroll: rettet. Sitatene og 300 MW-kravet funnet på PDF-side 240 = s. 238. Opprinnelig: «s. 239».
K05-052 Sverige: Videberg Kraft (Ringhals), Rolls-Royce SMR og statlig majoritet
- Påstand: Videberg Kraft valgte 15. juni 2026 Rolls-Royce SMR som leverandør av tre reaktorer på 470 MW hver ved Ringhals, med om lag 12 TWh per år. 25. juni 2026 ble det kjent at staten kjøper 60 % av selskapet, mens Vattenfall og Industrikraft beholder 20 % hver. Partene er enige om hovedvilkår for risikodeling og finansiering. Prosjektet skal meldes til EU-kommisjonen som statsstøtte, og målet er første reaktor i drift midt på 2030-tallet.
- Tall: 3 × 470 MW (1,41 GW), om lag 12 TWh/år. Staten 60 %, Vattenfall 20 %, Industrikraft 20 %. Første reaktor midt på 2030-tallet (mål). Søknad om statsstøtte desember 2025.
- Spenn: —
- Kilde: Vattenfall, pressemelding «Videberg Kraft selects Rolls-Royce SMR as supplier for new nuclear power in Sweden», 15.06.2026, https://group.vattenfall.com/press-and-media/pressreleases/2026/videberg-kraft-selects-rolls-royce-smr-as-supplier-for-new-nuclear-power-in-sweden. Vattenfall, «Vattenfall sells majority stake in Videberg Kraft to the Swedish state», 25.06.2026, https://group.vattenfall.com/press-and-media/pressreleases/2026/vattenfall-sells-majority-stake-in-videberg-kraft-to-the-swedish-state. NOU 2026: 4, s. 236.
- Sitat: «Three new reactors with an output of 470 MW per reactor can produce around 12 TWh of fossil-free electricity per year» / «The Swedish state is acquiring 60 per cent of the shares in Videberg Kraft AB from Vattenfall, which will retain a 20 per cent ownership stake, while Industrikraft will also hold 20 per cent.» / «The next step is for the government to notify the project to the European Commission for state aid assessment.» / «Målet er å sette den første reaktoren i drift i midten av 2030-tallet.» (NOU s. 236)
- Kvalitet: pressemelding (statseid selskap, børspliktig informasjon)
- Usikkert: Ingen pris eller investeringskostnad er oppgitt. Vattenfalls administrerende direktør sier ifølge Dagens industri at det trengs «flera års arbete» før prislappen er klar (ikke lest i fulltekst). Godkjenning fra EU er ikke gitt. Den nye eierstrukturen trer i kraft i 2027 (Vattenfall 25.06.2026).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Åpnet begge Vattenfall-pressemeldingene (15.06.2026 og 25.06.2026, merket «Regulatory»); sitatene funnet ordrett. Søknaden om statsstøtte 23.12.2025 er bekreftet i lenkelisten. NOU-sitatet funnet på PDF-side 238 = s. 236. Opprinnelig: «NOU 2026: 4, s. 237»
K05-053 Sverige: politiske mål for 2035 og 2045
- Påstand: Den svenske regjeringen vil doble kraftproduksjonen til om lag 300 TWh. Målet er minst 2,5 GW ny kjernekraft innen 2035 og deretter utbygging tilsvarende om lag ti storskala reaktorer innen 2045.
- Tall: minst 2,5 GW innen 2035. Om lag ti storskala reaktorer innen 2045. Om lag 300 TWh total kraftproduksjon.
- Spenn: —
- Kilde: NOU 2026: 4, kap. 16.5, s. 237.
- Sitat: «Slik dobling vil bl.a. bli mulig med utbygging av kjernekraft med minst 2,5 GW innen 2035, og deretter utbygging til 2045 tilsvarende om lag 10 storskala reaktorer.»
- Kvalitet: offentlig utredning (gjengir svensk regjering og Kärnkraftssamordnaren)
- Usikkert: Ifølge NOU-en var Videberg det eneste konkrete prosjektet per februar 2026 (s. 236).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Sitatet og «om lag 300 TWh» funnet på PDF-side 239 = s. 237. Opprinnelig: «s. 238».
K05-054 Finland: AFRY-studie for departementet (2026) om støttebehov
- Påstand: AFRY konkluderer i en studie for det finske nærings- og arbeidsdepartementet at store nye kjernekraftprosjekter ikke er lønnsomme på markedsvilkår. Å støtte et storskalaprosjekt på 2,4 GW med CfD og statsgaranterte lån vil koste 330–820 mill. euro per år i CfD og om lag 11 mrd. euro i lånegarantier. Investeringen er antatt til 17 mrd. euro for storskala og 25 mrd. euro for SMR, begge 2,4 GW. Fortum har sagt at ny kjernekraft ikke er gjennomførbar bare på markedsvilkår.
- Tall: CfD 330–820 mill. euro per år i 40 år. Lånegaranti ca. 11 mrd. euro (60 % gjeld). Investering 17 mrd. euro (storskala, 2,4 GW) og 25 mrd. euro (SMR, 2,4 GW). Prisnivå ikke verifisert.
- Spenn: 330–820 mill. euro per år, avhengig av kraftprisutviklingen
- Kilde: AFRY Management Consulting Oy, Ydinenergian edistämiskeinot – loppuraportti (til Työ- ja elinkeinoministeriö), 2026, https://afry.com/sites/default/files/2026-03/tem_-_ydinenergian_edistamiskeinot_loppuraportti_afry_1.pdf, PDF-side 10 og 127. Fortum: NOU 2026: 4, s. 234.
- Sitat: «Suuren kokoluokan perinteisen ydinvoimahankkeen (2,4 GW) tukeminen riskienjakomallilla, jossa on yhdistelmänä CfD-hintatakuu ja valtion takaama laina edellyttäisi sähkön hintakehityksestä riippuen 330–820 miljoonan euron vuotuisia CfD‑menoja, sekä noin 11 miljardin euron lainantakauksia» (s. 10) / «Suuren kokoluokan (2,4 GW) sähköä tuottavan ydinvoimahankkeen investoinniksi on oletettu 17 miljardia euroa, kun taas SMR-teknologiaan (2,4 GW) perustuvan hankkeen vastaavan kustannuksen oletetaan olevan 25 miljardia euroa.» (s. 127) / «med dagens design av strømmarkedet er en investering i ny kjernekraft ikke økonomisk gjennomførbar kun på markedsmessige grunnlag.» (Fortum, gjengitt i NOU s. 234)
- Kvalitet: konsulentrapport (oppdragsgiver: det finske nærings- og arbeidsdepartementet, TEM)
- Usikkert: Prisnivået for investeringstallene er ikke oppgitt i de leste avsnittene. Kontrollen fant at AFRY regner med om lag 7 % nominell WACC for storskala kjernekraft, og om lag 5 % med risikodelingsmodell (PDF-side 113). Rapporten er datert 6.3.2026.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet. Lastet ned AFRY-rapporten på nytt (loppuraportti 6.3.2026); begge finske sitatene funnet ordrett (PDF-side 10 og 127), CfD i 40 år og 60 % gjeld bekreftet. Fortum-sitatet funnet på NOU PDF-side 236 = s. 234. Opprinnelig: «s. 235»; Usikkert-feltet er utvidet med WACC.
K05-055 Finland: ny kjernenergilov og verdens første driftstillatelse for et deponi
- Påstand: Det finske parlamentet vedtok i juni 2026 en ny kjernenergilov som skal forenkle konsesjonsløpet og legge til rette for SMR. Loven skal tre i kraft ved inngangen til 2027. Den finske regjeringen ga Posiva driftstillatelse for innkapslings- og deponianlegget (Onkalo) 22. oktober 2026.
- Tall: lov i kraft fra 2027. Driftstillatelse 22.10.2026. Prinsippvedtak for anlegg på opptil 50 MWt skal tas av departementet, ikke regjeringen.
- Spenn: —
- Kilde: World Nuclear Association, «Nuclear Power in Finland» (oppdatert 23.10.2026), https://world-nuclear.org/information-library/country-profiles/countries-a-f/finland. TVO, «Yet Another Good Reason to Be Proud of Olkiluoto» (oktober 2026), https://www.tvo.fi/en/index/news/pressreleasesstockexchangereleases/2026/yetanothergoodreasontobeproudofolkiluoto.html
- Sitat: «Parliament approved the new Act in June 2026, and it should enter into force at the beginning of 2027.» (WNA) / «On 22 October, we reached one of the most significant milestones in this decades-long journey when the Finnish Government granted Posiva an operating licence for its spent nuclear fuel encapsulation and final disposal facility.» (TVO)
- Kvalitet: bransjetall (WNA) og pressemelding (TVO, deleier i Posiva)
- Usikkert: Den finske lovteksten og regjeringsvedtaket er ikke lest selv. NOU-en (s. 27) skrev at deponiet var «planlagt satt i drift i Finland i 2026». Driftstillatelse betyr ifølge TVO ikke at deponeringen starter straks.
- Lest: ja (WNA og TVO)
- Kontroll: rettet. Åpnet WNA «Nuclear Power in Finland» (oppdatert 23.10.2026, ikke 15.09.2026) og TVO-teksten; begge sitatene funnet ordrett. WNA skriver «plants of up to 50 MWt», ikke «under 50 MWt». NOU-sitatet om deponiet står på s. 27. Opprinnelig: «oppdatert 15.09.2026», «Prinsippvedtak for anlegg under 50 MWt skal tas av departementet», «NOU-en (s. 28)».
K05-056 Finland: langsiktig kraftavtale (PPA) mellom kjernekraft og et datasenterselskap
- Påstand: Fortum inngikk i september 2026 en langsiktig kraftavtale (PPA) med Google som dekker 50 % av kapasiteten ved Loviisa i 2030–2049. Fortum sier avtalen gjør det mulig å fullføre investeringene i levetidsforlengelse og en effektøkning på om lag 10 MWe.
- Tall: 50 % av Loviisas kapasitet, 2030–2049. Om lag +10 MWe effektøkning.
- Spenn: —
- Kilde: World Nuclear Association, «Nuclear Power in Finland» (oppdatert 23.10.2026), https://world-nuclear.org/information-library/country-profiles/countries-a-f/finland
- Sitat: «In September 2026 Fortum signed a long-term power purchase agreement (PPA) with Google, starting in 2028 and covering 50% of Loviisa’s capacity over 2030-2049, which Fortum said would enable it to complete the operating lifetime extension investments and a further uprate of about 10 MWe.»
- Kvalitet: bransjetall (WNA)
- Usikkert: Prisen er ikke kjent. Avtalen gjelder eksisterende kapasitet, ikke ny kjernekraft. Fortums egen pressemelding er ikke åpnet.
- Lest: ja (WNA)
- Kontroll: rettet. WNA-siden åpnet (oppdatert 23.10.2026); innholdet bekreftet (PPA fra 2028, 50 % av Loviisa 2030–2049, om lag 10 MWe), men verktøyet gjenga setningen bare i parafrase, så ordlyden i sitatet er ikke sett tegn for tegn. Opprinnelig: «oppdatert 15.09.2026».
K05-K01 AFRY (Finland 2026): LCOE for ny kjernekraft og følsomhet for kapitalkostnad
- Påstand: AFRY beregner i studien for det finske nærings- og arbeidsdepartementet en reell LCOE over 60 år på 118 EUR/MWh for storskala kjernekraft og 162 EUR/MWh for SMR, mot en forventet gjennomsnittlig kraftpris på 58 EUR/MWh i 2040–2060. Grunnberegningen bruker om lag 7 % nominell WACC (om lag 5 % med statlig risikodeling). Hvis kapitalkostnaden faller fra 10 % til 3 %, faller LCOE for storskala kjernekraft fra 166 til 54 EUR/MWh.
- Tall: LCOE 118 EUR/MWh (storskala) og 162 EUR/MWh (SMR), reelle tall, 60 års levetid. WACC om lag 7 % nominelt (om lag 5 % med risikodeling). Følsomhet: 166 EUR/MWh ved 10 % og 54 EUR/MWh ved 3 % WACC (nominell, før skatt). Prisnivået (basisår) er ikke oppgitt i de leste avsnittene.
- Spenn: 54–166 EUR/MWh avhengig av WACC (storskala). Det nedre ytterpunktet er vesentlig lavere enn NOU-ens break-even (K05-006) og NVEs 194 øre/kWh (K05-008); grunnberegningen ligger i samme område.
- Kilde: AFRY Management Consulting Oy, Ydinenergian edistämiskeinot – loppuraportti (for Työ- ja elinkeinoministeriö), 6.3.2026, https://afry.com/sites/default/files/2026-03/tem_-_ydinenergian_edistamiskeinot_loppuraportti_afry_1.pdf, PDF-side 109, 113, 115 og 127.
- Sitat: «Hankkeiden saavuttama reaalinen sähkön kokonaiskustannus (LCOE) 60-vuoden elinkaarelle on 118 EUR/MWh perinteisille konsepteille ja 162 EUR/MWh SMR-konsepteille, kun sähkön keskimääräinen hinta on 58 EUR/MWh vuosina 2040-2060 Perusskenaariossa.» (PDF-side 127) / «Laskennassa on käytetty nimellistä n. 7 % painotettua keskimääräistä pääoman kustannusta (WACC) suuren kokoluokan ydinvoimahankkeille. Riskienjakomallin (takaus, korkotuki, CfD) kanssa WACC on vastaavasti n. 5 %.» (PDF-side 113) / «Esimerkiksi mikäli perinteisen ydinvoimalan rahoituskustannus (WACC) laskisi 10 %:sta 3 %:iin, laskisi LCOE 166 EUR/MWh:sta 54 EUR/MWh:iin.» (PDF-side 115)
- Kvalitet: konsulentrapport (oppdragsgiver: det finske nærings- og arbeidsdepartementet, TEM)
- Usikkert: Investeringen er antatt til 17 mrd. euro for 2,4 GW (K05-054). Omregning til øre/kWh krever valutakurs og prisnivå, som ikke er gjort her. Finske forhold (eksisterende avfallssystem, erfaren operatør) gjør tallene til et nedre anslag for Norge.
- Lest: ja (PDF lastet ned og lest med pdftotext i kontrollen)
- Kontroll: ny post fra kontrollen 2026-11-11. Alle tre sitatene lest i kilden.
K05-K02 NEA og EPRI (2025-utgaven): internasjonalt spenn i LCOE for ny kjernekraft
- Påstand: Ifølge NEA og EPRIs rapport The Costs of Generating Electricity 2025, slik den er gjengitt av American Nuclear Society, ligger LCOE for storskala kjernekraft som bygges nå på 95–168 USD/MWh, og for NOAK-anlegg (n-te av sitt slag) på 56–87 USD/MWh. For SMR er tallene 94–191 USD/MWh nå og 64–121 USD/MWh for NOAK. Rapporten sier at kostnadene nå er om lag dobbelt så høye som NOAK for store lettvannsreaktorer.
- Tall: Storskala, nå: 95–168 USD/MWh. Storskala NOAK: 56–87 USD/MWh. SMR, nå: 94–191 USD/MWh. SMR NOAK: 64–121 USD/MWh. Levetidsforlengelse: 39–64 USD/MWh. Diskonteringsrate og prisnivå er ikke oppgitt i artikkelen.
- Spenn: 56–191 USD/MWh. Med NOU-ens kurs (10,3912 NOK/USD, K05-007) tilsvarer 95–168 USD/MWh om lag 99–175 øre/kWh (egen omregning, ikke prisjustert), altså under NVEs 194 øre/kWh (K05-008).
- Kilde: American Nuclear Society, Nuclear Newswire, «NEA/EPRI report sheds light on levelized cost of electricity», 21.09.2026, https://www.ans.org/news/2026-09-21/article-8415/neaepri-report-sheds-light-on-levelized-cost-of-electricity. Rapportside: https://oecd-nea.org/jcms/pl_121713/the-costs-of-generating-electricity-2025
- Sitat: «Large-scale nuclear projects involving nth-of-a-kind (NOAK) technology also fell under $100/MWh, with a range between $56/MWh and $87/MWh.» / «Large-scale, near-term nuclear projects, $95/MWh–$168/MWh.» / «Small modular reactor near-term nuclear projects, $94/MWh–$191/MWh.» / «“Near-term costs are roughly double those for NOAK large light water reactors, and they are roughly 50 percent higher for [SMRs], both of which remain more expensive overall,” the report said.»
- Kvalitet: nyhetssak (fagforening/bransjenyheter, ANS) som gjengir en rapport fra en mellomstatlig organisasjon (OECD-NEA) og et bransjefinansiert forskningsinstitutt (EPRI)
- Usikkert: Selve rapporten (PDF) ble ikke funnet; tallene er bare lest i ANS-gjengivelsen. Diskonteringsrate, prisnivå og landutvalg (21 OECD-land) er ikke kontrollert. Det må sjekkes i primærrapporten før tallene brukes som parameter.
- Lest: ja (ANS-artikkelen). Primærrapporten: nei.
- Kontroll: ny post fra kontrollen 2026-11-11. Sitatene lest i ANS-artikkelen; primærkilden ikke åpnet.
K05-K03 Statnett i høringen: kjernekraft først etter 2045
- Påstand: Statnett skrev i høringsinnspillet til NOU 2026: 4 (september 2026) at kjernekraft kan passe godt inn i det norske kraftsystemet, men at Statnett ikke ser for seg realisering før etter 2045. Statnett advarer mot plassering ut fra lokale interesser.
- Tall: realisering etter 2045 (Statnetts vurdering, gjengitt av Europower)
- Spenn: Senere enn «2030-tallet» (K05-025) og «tidligst 2040» (K05-027), og på linje med eller senere enn NOU-ens «tidligst midten av 2040-tallet» (K05-031).
- Kilde: Europower, «Statnett om kjernekraft: Tommel opp i fremtiden», publisert 25.09.2026, https://www.europower.no/politikk/statnett-om-kjernekraft-tommel-opp-i-fremtiden/2-1-2049681
- Sitat: «Statnett mener at kjernekraft kan passe godt inn i det norske kraftsystemet, men ser ikke for seg realisering før etter 2045. De advarer mot plassering basert på lokale interesser.» / «– Eventuell kjernekraft bør lokaliseres der den gir størst samlet nytte for kraftsystemet, skriver Statnett i kjernekraftinnspillet som er signert av konsernsjef Elisabeth Vardheim.»
- Kvalitet: nyhetssak (bransjemedium bak betalingsmur; bare ingressen er lest) som gjengir et høringssvar fra et statsforetak
- Usikkert: Statnetts høringssvar er ikke funnet som eget dokument. Ordlyden «etter 2045» er Europowers sammenfatning.
- Lest: delvis (ingress og bildetekst)
- Kontroll: ny post fra kontrollen 2026-11-11. Sitatene lest i søkeresultatets gjengivelse av artikkelen; primærkilden (høringssvaret) ikke åpnet.
Uenighet i kildene
-
Tid til første kjernekraft i Norge (K05-025, K05-027, K05-030 til K05-032). Kildene spenner fra «2030-tallet» (Norsk Kjernekraft 2023), via «tidligst 2040» (Halden Kjernekraft 2025 og, ifølge en nyhetssak, Multiconsult & Amentum) til «tidligst midten av 2040-tallet» og «minst 20 år» (NOU 2026: 4). Mye av forskjellen skyldes startpunktet. IAEAs 10–15 år regnes fra fase 1, og M&As 15–25 år fra opprettelsen av en NEPIO. NOU-en legger til forstudier og demokratisk prosess før fase 1. Selskapene regner fra egen melding og forutsetter at det ikke kreves noen nasjonal beslutning først, mens direktoratene anbefaler en nasjonal beslutning først (K05-022). Statnett skal i høringen ha anslått realisering først etter 2045 (K05-K03, nyhetssak). Ingen av kildene har empirisk grunnlag for SMR-tidslinjer (IAEA s. 94).
-
Lønnsomhet og kostnadsnivå (K05-006 til K05-008). NOU-en finner break-even på 110–220 øre/kWh med 5 % rente. NVE beregner LCOE til 194 øre/kWh med 6 % rente og 10 års byggetid. Forskjellen skyldes blant annet rente, referanseprosjekt og inntektsforutsetninger (verdifaktor 105 % for storskala og 106 % for SMR i NOU-en, s. 382). Internasjonale kilder spenner bredere: AFRY (Finland) finner 118 EUR/MWh ved om lag 7 % WACC, men 54 EUR/MWh ved 3 % (K05-K01), og NEA/EPRI oppgir 95–168 USD/MWh for storskala nå og 56–87 USD/MWh for NOAK (K05-K02, sekundærkilde). Kapitalkostnaden er altså den enkeltparameteren som flytter tallet mest. Professor Nøland (NTNU, 2026) kommer ifølge DN (29.09.2026) til at kjernekraft er billigst for forbrukeren når profil- og nettkostnader tas med. Lennart Söder (KTH, 12.10.2026) har skrevet et motsvar. Ikke verifisert: ingen av disse dokumentene er lest i fulltekst. De er bare sett i søkeresultater.
-
Rettslig utgangspunkt (K05-014, K05-022, K05-025). Norsk Kjernekraft sier at det ikke kreves noen prinsipiell avgjørelse før melding og søknad. DSA, DSB og NVE anbefaler en overordnet statlig tilnærming og at saken venter til det finnes en nasjonal beslutning. Lovteksten (§ 4) krever ikke politisk forhåndsbeslutning før melding, men sier at konsesjon til bygging «bør ikke gis før Stortinget har gitt sitt samtykke». Kildene uttaler seg altså om ulike trinn.
-
NNDs kostnadsanslag (K05-047). Anslagene er 32,9–56,6 mrd. (NND-nettstedet), 33–57 mrd. (NND 2025b i NOU-en) og 34–58 mrd. 2026-kroner (Prop. 1 S 2026–2027). Forskjellen ser ut til å komme av prisjustering og et oppdatert anslag. Begge prisnivåene er ikke verifisert. Utgangspunktet i 2016 var 15 mrd. kroner (nyhetssak, ikke lest i fulltekst).
-
Barakah 1 (K05-034). NOU-en skriver at enheten ble «satt i prøvedrift i 2018 og kom i normal drift i 2020». WNA skriver at driftstillatelse kom i februar 2020, nettilknytning i august 2020 og kommersiell drift i april 2021. WNA er mer detaljert. NOU-formuleringen kan vise til at byggingen var ferdig i 2018, men det er ikke verifisert.
-
Andelen negative til kjernekraft (K05-043 til K05-045). CICERO (artikkel 2025) oppgir «noe under 20 prosent negative». NOU-en (s. 417) oppgir «i underkant av 30 prosent» negative med henvisning til CICERO (2026) og Tvinnereim og Liu (2024). Forskjellen kan skyldes ulike år (2025 eller 2026), spørsmålsformulering og hvordan midtkategoriene telles. Andelen positive er mer samstemt: 50–57 % i alle tre seriene for 2024–2025.
Parameterkandidater
Kontrollert 2026-11-11. Alle rader bygger på bekreftede eller rettede poster. Rader eller verdier som hviler på en ubekreftet del av en post, eller bare på sekundærkilde, er merket (ubekreftet).
| parameter | sentral verdi | spenn | enhet | år/prisnivå | poster |
|---|---|---|---|---|---|
| Tid fra nasjonal beslutning/NEPIO til første kraft, Norge | 20 | 15–25 (M&A). Minimum 10–15 fra fase 1 (IAEA) | år | NOU 2026, IAEA 2024 | K05-030, K05-031, K05-032 |
| Tidligste første kraft i Norge | ca. 2045 | 2040 (Halden Kjernekraft, selskapets anslag) – midt på 2040-tallet (NOU); «etter 2045» (Statnett, (ubekreftet): bare nyhetssak) | årstall | 2025–2026 | K05-027, K05-031, K05-K03 |
| Byggetid storskala (første betong til drift) | — | 5–10 (vestlige prosjekter > 10, Kina 5–7) | år | NOU 2026 | K05-033, K05-008 |
| Investeringskostnad (OCC) storskala | — | 109 000–171 500 | kr/kW | 2025-USD → NOK (10,3912) | K05-007 |
| Investeringskostnad (OCC) SMR (6 enheter, 2 100 MW) | — | 111 000–177 000 | kr/kW | 2025-USD → NOK | K05-007 |
| Break-even kraftpris storskala (1 400 MW) | — | 132–219 (figur 26.1) | øre/kWh | 2025-kr, 5 % rente | K05-006 |
| Break-even kraftpris SMR (lavt kostnadsanslag) | 113 (figur 26.2) | > 110 | øre/kWh | 2025-kr, 5 % rente | K05-006 |
| LCOE kjernekraft (NVE) | 194 | 160 (2024) – 194 (2026) | øre/kWh | reelle 2025-kr, 6 % rente | K05-008 |
| LCOE storskala kjernekraft, Finland (AFRY) | 118 | 54 (3 % WACC) – 166 (10 % WACC) | EUR/MWh | reell, prisår ikke oppgitt; ca. 7 % nominell WACC | K05-K01 |
| LCOE storskala, internasjonalt (NEA/EPRI) | — | 95–168 (nå), 56–87 (NOAK) (ubekreftet): sekundærkilde | USD/MWh | 2025-utgaven, rente ikke kontrollert | K05-K02 |
| Diskonteringsrate i norske offentlige regneeksempler | 5 (NOU) | 5–6 (NOU, NVE) | % | 2026 | K05-006, K05-008 |
| Fast drift og vedlikehold | — | 1 610–2 515 | kr/kW per år | prisnivå ikke verifisert | K05-050 |
| Variabel driftskostnad | — | 11,5–18,7 | øre/kWh | prisnivå ikke verifisert | K05-050 |
| Avgift for avfall og dekommisjonering (svensk modell) | — | 7,1–21,7 | øre/kWh | 2026 (SEK→NOK 1,0588) | K05-050 |
| Dekommisjonering av to storskala reaktorer | — | 12,5–20,8 | mrd. kr | 2026 | K05-050 |
| Realistisk minste programstørrelse | 4–5 | 1,25 (Riksgälden) – 5 | GW | 2025–2026 | K05-005 |
| Myndighets- og infrastrukturbehov for et program | 7 700 | — | årsverk | IAEA-data, NOU 2026 | K05-023 |
| Ansatte per storskala reaktor i drift | 598 | 400–700 | personer | USA, NOU 2026 | K05-042 |
| Arbeidsinnsats i byggefasen, storskala | 12 000 | — | årsverk per 1 000 MW | NEA, gjengitt i NOU 2026 | K05-042 |
| Atomansvar, innehaverens ansvarsgrense | 700 | 80–700 | mill. euro | lov, nominelt | K05-021 |
| Beredskapssone ICPD | — | 100–300 | km | IAEA, NOU 2026 | K05-039 |
| Areal for planlagt utbygging ved Ringhals | — | 70–100 | ha | NOU 2026 (boks 12.2) | K05-039 |
| Andel positive til kjernekraft (Norge) | 56 | 52–57 | % | 2024–2025 | K05-043, K05-044, K05-045 |
| Andel positive ved bygging i egen kommune | 50 | — | % | 2025; lest i arkivkopi av Kantar-presentasjonen | K05-043, K21-036 |
| Opprydding etter norske forskningsreaktorer (NND) | — | 34–58 | mrd. kr | 2026-kr, 2018–2060 | K05-047 |
| Finland: årlig CfD-kostnad for 2,4 GW storskala | — | 330–820 | mill. euro per år | 2026 (prisnivå ikke oppgitt) | K05-054 |
| Finland: antatt investering 2,4 GW storskala / SMR | 17 / 25 | — | mrd. euro | 2026 | K05-054 |
| Sverige: Videberg-prosjektet | 3 × 470 | — | MW | 2026 | K05-052 |
Søkt uten funn
- Regjeringens formelle oppfølging etter høringsfristen (8.10.2026). Søkt med Tavily (nyheter, oktober–november 2026: «kjernekraft regjeringen november 2026», «høring NOU 2026:4 høringssvar oppfølging regjeringen», «Aasland stortingsmelding om kjernekraft når legges fram»). Fant bare ministerens muntlige utsagn om en stortingsmelding i 2028 (K05-012). Antall høringssvar og en sammenfatning av dem ble ikke funnet. Regjeringens høringsside for NOU-en ble ikke åpnet.
- Om INIR-forespørselen til IAEA er sendt. Søkt med Tavily («Norge INIR forespørsel IAEA kjernekraft 2026 regjeringen sender»). Ingen treff som bekrefter at forespørselen er sendt (0 av 6 treff relevante for status).
- Offisiell oversikt over meldinger om kjernekraftverk som Energidepartementet har mottatt. Søkt i regjeringen.no og stortinget.no (Tavily med domenefilter, to søk). Ingen oversikt funnet. Porteføljen i K05-028 bygger bare på selskapets opplysninger.
- Nasjonal kartlegging av egnede lokaliteter. NOU-en anbefaler et rammeverk (K05-003), men har ikke kartlagt konkrete områder. IFE-forskere har ifølge et Aftenposten-innlegg pekt på Østlandet og Sørlandet. Selve analysen ble ikke funnet. Søkt med «IFE analyse kjernekraft plassering Østlandet Sørlandet kraftsystem rapport 2026».
- Bevilgning til et kompetanseprosjekt for kjernekraft i statsbudsjettet 2027. Søkt med Tavily i sekundære budsjettsammendrag (Hjort, Legal 500, Aider). Ingen omtale av kjernekraft. Prop. 1 S for Energidepartementet er ikke lest. Prop. 1 S for Nærings- og fiskeridepartementet nevner kjernekraft bare som forskningstema innen maritim forskning.
- Multiconsult & Amentum (2026), primærrapporten. Søkt med Tavily («Multiconsult Amentum 2026 rapport kjernekraftutvalget kostnader tidslinje pdf»). Fant bare selskapenes kvartalsrapporter.
- IAEA PRIS (reaktordata for nykommerland). pris.iaea.org omdirigerte til pris-stats.iaea.org og ble ikke hentet. WNA-profiler er brukt i stedet.
- Kantar Klimabarometer 2025: metode, utvalgsstørrelse og oppdragsgivere. PDF-en kunne ikke lastes ned med curl (feil filformat), og tekstuttrekket viste ikke metodelysbildet. I kontrollen 2026-11-11 svarte lenken «The resource you are looking for has been removed» (1 av 1 forsøk).
- NEA/EPRI, The Costs of Generating Electricity 2025, primærrapporten (kontrollen). Søkt med Tavily (to søk) og åpnet NEAs produktside; PDF-lenken ble ikke funnet. Tallene i K05-K02 er derfor bare lest i ANS-gjengivelsen.
- Statnetts høringssvar til NOU 2026: 4 (kontrollen). Søkt med Tavily (ett søk); fant bare Europower-saken (K05-K03).
Hull
- Kapitalkostnad og eierform: Norske anslag for avkastningskrav eller WACC og fordelingen av risiko mellom stat, kommune og privat er ikke dekket. NOU-ens kapittel 26–27 om statens rolle og finansiering er bare lest i sammendraget (kap. 2.5). Dette er sentralt for en modell som sammenligner eierformer.
- Statens restansvar: Det mangler regler om konkurs, sikkerhetsstillelse og eierskapskontroll (K05-018), og det gir ingen tallfestet parameter. Et fondsmodell-anslag for Norge (etter svensk eller finsk modell) mangler.
- Kjølevann og fjordresipient for SMR i Norge: Det finnes ingen norsk kvantitativ vurdering av vannbehov og termiske utslipp per MW i fjordsystemer. Halden-meldingen oppgir vannføring i Tistedalsfoss, men det er ikke analysert her.
- Myndighetenes egne kapasitetsplaner: Fant ikke DSAs egne bemanningsplaner eller budsjettbehov. Det som finnes, er Energi21 (2024) gjengitt i NOU-en.
- Svenske og finske kostnadstall for konkrete nye prosjekter: Videberg har ingen offentlig pris. Riksgäldens endelige avgiftsmodell og EUs statsstøttevurdering er ikke avklart.
- Tyrkias nettilknytning (Akkuyu) per november 2026 er ikke verifisert. Den trengs for å oppdatere nykommerstatistikken.
- Opinion om lokale prosjekter: Det finnes ingen kommunevise målinger med kjent metode fra vertskommunene (Aure, Heim, Halden, Vardø).
- Lisensieringstid i Norge: Det finnes ingen kilde som tallfester hvor lang tid trinnene i tabell 17.1 vil ta under norsk forvaltning.
Kontrollrapport
Kontroll utført 2026-11-11 av en uavhengig kontrollør. Alle primærkilder ble hentet på nytt (NOU 2026: 4, Meld. St. 4, IAEA NG-G-3.1 Rev. 2, Prop. 1 S NFD, AFRY, Medborgernotat, Norsk Kjernekrafts mulighetsstudie og Halden-meldingen lastet ned og lest med pdftotext; nettsider åpnet med Tavily og WebFetch). Sitatene i PDF-ene ble søkt opp maskinelt med normalisert tegnsetting og deretter lest i sammenheng.
- Poster kontrollert: 56
- Bekreftet: 16 (K05-008, -009, -011, -014, -021, -022, -025, -027, -028, -030, -035, -036, -037, -046, -048, -049)
- Rettet: 40 (de fleste bare for sidetall i NOU-en, se punkt 1 under)
- Ikke bekreftet: 0 hele poster. Delpåstanden om 50 % i egen kommune (K05-043) er bekreftet i en arkivkopi 11.11.2026 (K21-036).
- Nye poster: 3 (K05-K01, K05-K02, K05-K03)
De viktigste rettelsene
- Sidetallsregelen for NOU 2026: 4 var feil. Fila sa «trykt side = PDF-side − 1». Riktig er PDF-side − 2 (kontrollert mot toppteksten på 15 sider). Nesten alle NOU-henvisninger var derfor ett sidetall for høye, og er rettet post for post. Sitatene i seg selv var ordrette.
- K05-006: 113 øre/kWh (SMR) står i figur 26.2, ikke figur 26.1. Figur 26.1 viser 132 og 219 øre/kWh for et 1 400 MW-verk. «Over 2 kroner/kWh i verste fall», som fila ikke fant, står på utvalgets nettsted.
- K05-012: Datoen 4. november 2026 for energiministerens utsagn kunne ikke bekreftes. Statnetts høstkonferanse var tirsdag 3. november.
- K05-010: Meld. St. 4 (2025–2026) er en tilråding fra Statsministerens kontor, ikke fra Energidepartementet (som bare har kapittelet).
- K05-055/056: WNA-siden om Finland er oppdatert 23.10.2026 (ikke 15.09.2026), og den finske loven gjelder anlegg på «opptil» 50 MWt.
- K05-044: Spørsmålsordlyden slutter med «?», og notatet har ingen dag i datoen.
- K05-011 og K05-049: Vedtak 783 er funnet i Stortingets vedtaksregister, og H/V-forslaget om utvidet NND-mandat er funnet i Innst. 278 S (forslag 22). Begge var tidligere oppført som ikke verifisert.
Balanse (eget søk for de viktigste tallene)
- Kostnad/LCOE: Fila hadde bare norske tall (NOU 113–219 øre/kWh break-even, NVE 194 øre/kWh). Lagt til AFRY (Finland), der LCOE faller fra 166 til 54 EUR/MWh når WACC går fra 10 % til 3 % (K05-K01), og NEA/EPRI 2025 med 56–87 USD/MWh for NOAK-anlegg (K05-K02). Det er troverdige kilder med vesentlig lavere verdier, men de forutsetter lav kapitalkostnad eller serieproduksjon.
- Tidslinje: Statnett (K05-K03) ligger på «etter 2045», på linje med eller senere enn NOU-en. Ingen troverdig kilde med kortere tid enn selskapenes egne anslag ble funnet.
- Programstørrelse og opinion: Fila hadde allerede spennet (Riksgälden 1,25 GW mot 4–5 GW; tre uavhengige målinger på 52–57 %). Det er ikke søkt videre.
Bør sjekkes av et menneske
- At sidetallsrettelsen stemmer i den PDF-versjonen prosjektet bruker. Sjekk for eksempel at NOU-sitatet i K05-002 står på trykt s. 35.
- K05-K02: åpne NEA/EPRI-rapporten og kontroller diskonteringsrate, prisår og hvilke land som ligger bak spennene, før tallene brukes.
- K05-043: løst 11.11.2026 med arkivkopi (K21-036).
- K05-012: den nøyaktige datoen for ministerens utsagn (3. eller 4. november 2026).
- K05-056: verktøyet gjenga WNA-setningen om Fortum og Google bare i parafrase. Innholdet er bekreftet, men ordlyden er ikke sett tegn for tegn.
- Skjevhet i fila: Norsk Kjernekraft og selskapene den eier er kilde til hele porteføljen (K05-025 til K05-028, K05-046). Det finnes ingen offisiell oversikt over meldinger. Kostnadssiden domineres av utvalgets egne konsulenter (Multiconsult & Amentum), og den rapporten er fortsatt ikke funnet.