tokenfabrikker/kilder/11-fornybart-alternativ.md
Kjell Tore Guttormsen 0e7deb267d
docs(kilder): record primary-source readings behind the known-answer tests
K12-001: the method article behind the Argonne study (Hanna et al. 2024) read
in text; what the test needs is quoted, and what could not be read is stated.
K16-011: the committee's spreadsheet reproduces 132.2 øre/kWh but gives 222.1,
not 219, for the high scenario. K11-004: NVE's investment figure for hydro
already includes interest during construction.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-12 10:08:46 +01:00

107 KiB
Raw Blame History

11 — Ny fornybar kraft med fleksibilitet i Norge

Området dekker kostnader (LCOE, investering, drift) for ny kraft i Norge per teknologi (vindkraft på land, bunnfast og flytende havvind, vannkraft, sol, og kjernekraft fra de samme kildene for sammenlignbarhet), teknisk og realistisk potensial, faktisk utbyggingstakt og konsesjoner, hva som skal til for å levere jevn kraft til en konstant last fra variabel produksjon (lagring, magasinkraft, systemkostnader, kapasitetsbidrag), arealbruk og naturinngrep (inkludert Fosen-dommen og Naturrisikoutvalget), status for havvind, folkeopinion, livsløpsutslipp, bygge- og ledetider og kraftavtaler (PPA) i Norden.

Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch, og nedlasting med curl + pdftotext. Nedlastede filer ligger i kilder-raw/11-forskning/ i øktas scratchpad. Alle beløp er gjengitt i kildens egen valuta og prisnivå; der jeg har regnet noe selv, står det «avledet». Kildene er gjengitt nøytralt; ingen selskap eller teknologi anbefales.

Viktig om uavhengighet: NVEs kostnadstall er den eneste kilden som er laget spesifikt for Norge. Norges rader i NEA-rapporten (K11-010) er levert av nasjonale myndigheter og ligner NVEs forutsetninger (for eksempel havvind 1 500 MW og 51 % kapasitetsfaktor), så de er trolig ikke uavhengige av NVE. Uavhengige tall kommer fra markedet (auksjonen for Sørlige Nordsjø II, PPA-priser) og fra internasjonale gjennomganger (IRENA, IPCC, fagfellevurdert forskning).

Påstander

K11-001 NVEs energikostnader (LCOE) 2026 for alle teknologier

  • Påstand: NVEs oppdatering fra oktober 2026 gir disse levetidskostnadene for ny kraft i Norge: vannkraft <10 MW 47, vannkraft >10 MW 49, vindkraft på land 47, bunnfast havvind 121, flytende havvind 155, solkraft på hustak 113, store flate tak 80, bakkemontert sol >1 MW 53, kullkraft 185, gasskraft (kombikraftverk) 133 og kjernekraft 194 øre/kWh. Tallene for 2024 var 43, 43, 42, 116, 154, 129, 66, 66, 151, 125 og 160.
  • Tall: se påstanden; øre/kWh; reelle 2025-kroner; 6 % reell diskonteringsrente; nedleggelseskostnader er ikke med.
  • Spenn: Pressemeldingen gir bare sentralverdier. Lav–høy (25- og 75-persentil) vises bare i NVEs interaktive Power BI-figur, som ikke kunne leses som tekst. For havvind: −20 %/+30 % på kostnadene (K11-003).
  • Kilde: NVE, pressemelding «NVE publiserer oppdaterte energikostnader for ulike typer kraftproduksjon», 19.10.2026, https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/19108958/nve-publiserer-oppdaterte-energikostnader-for-ulike-typer-kraftproduksjon?publisherId=89280&lang=no (tabell «LCOE-tall fra 2024 og 2026» og «Bakgrunn»); nettsiden https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon
  • Sitat: «Energikostnadene for vannkraft, vindkraft på land og bakkemontert solkraft ligger alle på rundt 50 øre per kilowattime (kWh). For havvind er energikostnadene mellom 121 og 155 øre/kWh, og for kjernekraft er den 194 øre/kWh.» / «LCOE-beregningene er gjort i reelle 2025-kroner, og inkluderer investeringer, drift, vedlikehold og brensel over anleggets levetid. Nedleggelseskostnader (DECEX) er ikke inkludert»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: NVE skriver selv at tallene ikke inkluderer systemkostnader, natur- og miljøvirkninger eller ulike avkastningskrav, og at de ikke er egnet til prosjektering. Felles 6 % rente kan være lav for umodne teknologier (NVEs egen merknad om havvind).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (pressemeldingen 19.10.2026 åpnet via NTB: sitatet står ordrett i ingressen og under «Bakgrunn», tabellen «LCOE-tall fra 2024 og 2026» gir alle 22 tall slik de står i påstanden; merknaden om at 6 % kan være «noe lav for nye teknologier» står i FAQ-en om havvind på NVE-siden «Kostnader for kraftproduksjon». NVE-siden opplyser også at 6 % brukes «etter anvisning fra Energidepartementet».)

K11-002 NVE: inndata for vindkraft på land

  • Påstand: NVE regner med en investeringskostnad på 13 915 kr/kW (15 192 kr/kW med byggetidsrenter), drift og vedlikehold på 12 øre/kWh, 3 357 brukstimer, 30 års økonomisk levetid, 2 års byggetid og 0,42 % årlig produksjonstap. Det gir LCOE 46,9 øre/kWh.
  • Tall: investering 13 915 kr/kW; drift og vedlikehold 12 øre/kWh; 3 357 h/år; levetid 30 år; LCOE 46,91 øre/kWh; 2025-kroner.
  • Spenn: Kostnadsspennet er 25- og 75-persentil i datagrunnlaget, men tallverdiene står ikke i metodedokumentet. Brukstid: median 3 357 h, og de beste anleggene ligger over 4 000 h.
  • Kilde: NVE, «Metode og forutsetninger for beregning av kostnader for kraftproduksjon», september 2026, https://www.nve.no/media/20468/metode_dokument_nettside-2026_2.pdf, kap. 2.2, s. 7–8; NVE, «LCOE – regneark» 2026, https://www.nve.no/media/20466/lcoe_2026_regneark.xlsx, arket «Landbasert vindkraft», cellene C7, C8, G5, G14–G17.
  • Sitat: «Brukstiden som er lagt til grunn for energikostnadene er 3357 timer, som er medianverdien for eksisterende vindkraftverk i Norge i dag. De beste vindkraftverkene i Norge har brukstider over 4000 timer.» / Regneark: «Investeringkostnad | kr/kW | 13915», «Driftskostnad | kr/kWh | 0,12», «LCOE | øre/kWh | 46,91»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Investeringstallene bygger på anlegg i drift. NVE skriver i pressemeldingen at datagrunnlaget er «uendret siden det ikke er bygget ny vindkraft siden 2023», og kostnadene er bare indeksjustert. Tidligfase, kaier og veiutbedring er ikke med.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (metodedokumentet september 2026 lastet ned selv, kap. 2.2 s. 7: sitat ordrett, 0,42 % produksjonstap og 2 års byggetid står der; regnearket lastet ned og lest: «Landbasert vindkraft» C7 = 13915, C8 = 0,12, G5 = 3357, G14 = 1277,4, G15 = 15192,4, G16 = 12, G17 = 46,913. Sitatet om uendret datagrunnlag står i pressemeldingen.)
  • Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (NVEs regneark 2026 lastet ned og lest celle for celle: 13 915 kr/kW, 0,12 kr/kWh, 3 357 timer, 30 år, 2 år).

K11-003 NVE: inndata for bunnfast og flytende havvind

  • Påstand: Bunnfast havvind: 32 000 kr/kW for kraftverket, 16 000 kr/kW for nettilknytning (likestrøm) og 10 % uforutsett, til sammen 59 393 kr/kW med byggetidsrenter. Drift og vedlikehold 900 kr/kW/år, 4 467 h, LCOE 120,6 øre/kWh. Flytende havvind: 48 000 + 8 000 kr/kW pluss uforutsett, til sammen 69 292 kr/kW. Drift og vedlikehold 1 300 kr/kW/år, 4 242 h, LCOE 154,5 øre/kWh. Byggetid 3 år og levetid 30 år for begge.
  • Tall: som over; 2025-kroner; representative anlegg på 1 500 MW (bunnfast) og 495 MW (flytende).
  • Spenn: lavt/høyt anslag settes til −20 % og +30 % på investering og drift.
  • Kilde: NVE, metodedokument 2026 (som K11-002), kap. 2.3, s. 8–9; LCOE-regnearket 2026, arket «Havvind», cellene H6–I14.
  • Sitat: «De høye og lave estimatene for energikostnad er satt til –20 prosent og +30 prosent på investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader for å gjenspeile spredningen observert i kildegrunnlaget.» / «Vi legger brukstider på 4467 og 4242 timer til grunn for henholdsvis bunnfast og flytende havvind.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument (bygger delvis på BNEF, S&P, DNV, BVG og AFRY, altså bransje- og konsulentdata)
  • Usikkert: NVE: «Kostnadene er spesielt usikre for flytende havvind», fordi det ikke er bygget flytende havvind på 500 MW-skala. Nettløsningene er tilpasset Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (metodedokumentet kap. 2.3 s. 8–9: begge sitatene ordrett; regnearket «Havvind» H6–I14: 32000/48000, 16000/8000, 4800/5600 (10 %), byggetidsrenter 6593/7692, sum 59393/69292, D&V 900/1300, LCOE 120,61/154,51; ytelse 1500/495 MW og levetid 30 år i C3–D8.)

K11-004 NVE: inndata for ny vannkraft og grensene for den

  • Påstand: For vannkraft >10 MW regner NVE med 18 749 kr/kW, 2 971 brukstimer, drift og vedlikehold 7 øre/kWh, 40 års levetid og 3 års byggetid, som gir LCOE 48,9 øre/kWh. For <10 MW: 18 844 kr/kW, 3 153 h og 46,7 øre/kWh. Datagrunnlaget for >10 MW er anlegg satt i drift 2011–2025. Opprusting og utvidelse (inkludert effekt- og pumpekraftprosjekter) er ikke med, og NVE har ikke anslått LCOE for dem.
  • Tall: som over; 2025-kroner.
  • Spenn: drift og vedlikehold 5–10 øre/kWh (25.–75. persentil). Investeringsspennet vises bare i figur.
  • Kilde: NVE, metodedokument 2026, kap. 2.1, s. 4–6; LCOE-regnearket 2026, arket «Vannkraft»; NVE-nettsiden «Kostnader for kraftproduksjon» (FAQ).
  • Sitat: «Drifts- og vedlikeholdskostnader er satt til 7 øre/kWh for alle vannkraftverk … Utfallsrommet gitt av 25 og 75 persentilene for drifts- og vedlikeholdskostnad er på henholdsvis 5 og 10 øre/kWh.» / «De beste og billigste vannkraftressursene er allerede utnyttet eller vernet … Vi har ikke anslått LCOE for opprusting og utvidelse av vannkraft på denne siden.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Den lave brukstiden speiler at regulerbare verk produserer når prisen er høy. NVE skriver at framtidige store prosjekter blir dyrere enn de som allerede er bygget.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (metodedokumentet kap. 2.1 s. 4–6: perioden 2011–2025, unntaket for opprusting/utvidelse og sitatet om 7 øre og 5–10 øre står der; regnearket «Vannkraft»: 18749/18844 kr/kW, 2971/3153 h, 40 år, 3 år, LCOE 48,94/46,72; andre sitat står ordrett i FAQ-en på NVE-siden.)
  • Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (NVEs regneark 2026: over 10 MW 18 749 kr/kW, 7 øre/kWh, 2 971 timer, 40 år, 3 år).
  • Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5): NVEs regneark 2026, arket «Vannkraft»: raden «Byggetidsrenter» har ikke tall, men merknaden «Inkludert i modulkostnader» (celle I11), og «Sum investeringskostnader» er lik investeringskostnaden (18 749 kr/kW over 10 MW). Investeringstallet har altså byggetidsrentene med. Kontrollregnet: 18 749 kr/kW × annuitetsfaktoren for 6 % og 40 år / 2 971 timer + 7 øre/kWh = 48,94 øre/kWh, som er NVEs tall. Legges renter for tre års byggetid oppå, blir det 52,8 øre/kWh. For vind på land står byggetidsrentene i en egen rad (1 277 kr/kW), regnet fra starten av hvert byggeår, og NVE regner med et årlig produksjonstap på 0,42 % (0,1 % for kjernekraft).

K11-005 NVE: inndata for solkraft

  • Påstand: Bakkemontert sol: 6 125 kr/kWp (6 493 med byggetidsrenter), drift 9,4 øre/kWh, 40 års levetid, 1 års byggetid, 0,3 % årlig slitasje og LCOE 52,7 øre/kWh. Store flate tak: 7 150 kr/kWp og 760 h. Hustak: 12 672 kr/kWp og 900 h.
  • Tall: som over; 2025-kroner.
  • Spenn: 25.–75. persentil av investeringskostnadene (tallene finnes bare i Power BI).
  • Kilde: NVE, metodedokument 2026, kap. 2.4, s. 9–10; LCOE-regnearket 2026, arket «Solkraft».
  • Sitat: «Vi legger til grunn en gjennomsnittlig ytelse på anleggene på 13 MW og brukstid på 1057 fullasttimer per år basert på datagrunnlaget med gyldige konsesjoner. Økonomisk levetid for bakkemonterte anlegg har vi økt fra 30 til 40 år.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument (store flate tak bygger på Multiconsult, oppdrag fra NVE og Enova)
  • Usikkert: Teksten oppgir 1 057 brukstimer, mens regnearket bruker 1 042,35 h (celle J5). Avviket er ikke forklart. Enheten for driftskostnaden til bakkemontert sol er merket «kr/kW, Øre/kWh» i regnearket. Jeg har tolket 9,4 som øre/kWh fordi det reproduserer LCOE 52,7 (avledet av meg). Solkraft gir svært lite om vinteren (se K11-024).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (metodedokumentet kap. 2.4 s. 9–10: sitat ordrett; regnearket «Solkraft»: D7 = 6125, J11 = 6492,5, D8 = 9,4, J5 = 1042,35, J13 = 52,73, store flate tak 7150 kr/kWp og 760 h, hustak 12671,6 kr/kWp og 900 h. Jeg har regnet etter at 9,4 er øre/kWh: nåverdien av driftskostnaden (J17) svarer til 9,4 øre/kWh av førsteårsproduksjonen, så tolkningen holder.)

K11-006 NVE: kjernekraft beregnet med samme metode

  • Påstand: Referanseanlegget er 1 600 MW lettvannsreaktor med investering 126 875 kr/kW (177 265 med byggetidsrenter), 10 års byggetid, 90 % kapasitetsfaktor (7 884 h), brensel 7,5 øre/kWh, brukt brensel 6 øre/kWh og 40 års levetid. Det gir LCOE 193,9 øre/kWh. Investeringskostnaden er økt med om lag 17 % siden 2024.
  • Tall: som over; 2025-kroner; investeringsdata fra BloombergNEF (Frankrike, Finland, Storbritannia), andre halvår 2025.
  • Spenn: brensel 5,7 / 7,5 / 10,0 øre/kWh; brukt brensel 3 / 6 / 9 øre/kWh. Kapasitetsfaktorene som faktisk ble oppnådd i 2024 var 65,5 % (Frankrike) til 92,1 % (USA).
  • Kilde: NVE, metodedokument 2026, kap. 2.5, s. 10–12; regnearket, arket «Kjernekraft»; pressemelding 19.10.2026 (K11-001).
  • Sitat: «Vi har antatt en byggetid på 10 år. Det er høyere enn median byggetid globalt som var på 7,6 og 8,4 år for de to periodene 2016–2020 og 2021–2024.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument (inndata fra BNEF, som er bransjedata)
  • Usikkert: SMR er ikke med. NVE ser ingen klar trend i kostnadene mot 2030.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (metodedokumentet kap. 2.5 s. 10–12: 1 600 MW, 90 %, 10 år, sitatet om byggetid, brensel 5,7/7,5/10,0 og brukt brensel 3/6/9 øre/kWh, kapasitetsfaktorer 65,5 % (Frankrike) og 92,1 % (USA); regnearket «Kjernekraft»: G7 = 126874,7, G13 = 177264,8, G5 = 7884, LCOE 193,94; økningen på om lag 17 % står i pressemeldingen og i FAQ-en.)
  • Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (NVEs regneark 2026, arket «Kjernekraft»: 126 874,7 kr/kW, fast drift 1 846,23 kr/kW per år, brensel 7,5, avfall 6 og variabelt 5,18 øre/kWh, LCOE 193,94 ved 6 %).

K11-007 NVEs forrige utgave (2024): spenn lav–høy

  • Påstand: NOU 2026:4 gjengir NVEs forrige anslag (2024-utgaven) med min–maks: vindkraft på land 34–50, vannkraft >10 MW 29–57, bakkemontert sol 59–72, bunnfast havvind 92–139, flytende havvind 123–185 og storskala kjernekraft 142–179 øre/kWh. Kapitalkostnaden utgjør 71–86 % av totalkostnaden.
  • Tall: som over; øre/kWh; 6 % rente; prisnivå ikke oppgitt i tabellen (trolig 2023- eller 2024-kroner, Ikke verifisert).
  • Spenn: se påstanden. Spennet skyldes variasjon i bygge- og driftskostnad mellom prosjekter.
  • Kilde: NOU 2026:4 «Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger», Energidepartementet, 2026, https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/pdfs/nou202620260004000dddpdfs.pdf, kap. 23.3.1, s. 343, og tabell 23.2, s. 344.
  • Sitat: «Vindkraft på land 34 50 30 71» (radene Min LCOE, Maks LCOE, Kapitalkostnad, Kapitalkostnad som andel av totalkostnad, %) / «Deres anslag for bunnfast havvind ligger på linje med NVEs middelanslag på 116 øre/kWh.»
  • Kvalitet: offentlig utredning (gjengir NVE)
  • Usikkert: Spennet gjelder 2024-utgaven. Spennet for 2026-utgaven fant jeg bare i Power BI.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NOU 2026:4 lastet ned selv: kap. 23.3.1 s. 343 og tabell 23.2 s. 344; alle seks radene, kapitalandelene 71–86 % og setningen om 116 øre/kWh står der. Tabellens kilde er «NVE (u.å.d)», prisnivå ikke oppgitt.)

K11-008 NVE: verdifaktorer (markedsverdi per teknologi)

  • Påstand: Verdifaktoren er oppnådd kraftpris delt på gjennomsnittspris. NVE bruker 1,26 for regulerbar vannkraft >10 MW, 0,84 for småkraft, 0,88 for vindkraft på land, 0,96 for bunnfast og flytende havvind, 0,61 for bakkemontert sol, 1,02 for kjernekraft og 1,16 for gass. Verdijustert LCOE er LCOE delt på verdifaktoren.
  • Tall: dimensjonsløs; historisk (2023–2025) kombinert med modellert utvikling fra NVEs markedsanalyse 2025.
  • Spenn: historisk 0,91 (vind) og 1,16 (vann >10 MW); vektet over levetiden 0,88 og 1,26.
  • Kilde: NVE, metodedokument 2026, kap. 3, tabell 1, s. 14–16.
  • Sitat: «Vindkraft på land 0,88 0,91» / «Vannkraft (>10MW) 1,26 1,16» / «Verdifaktorjustert energikostnad er LCOE delt på verdifaktor.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: NVE forutsetter salg i spotmarkedet uten batteri. Faktoren avhenger av hvordan systemet utvikler seg. Den fanger ikke opp alle systemkostnader (K11-031).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (metodedokumentet kap. 3, tabell 1 s. 16 og definisjonen s. 14: alle verdifaktorene står der; at salg i spotmarkedet uten batteri er forutsatt, står i FAQ-en på NVE-siden.)

K11-009 NVE: kostnadsutvikling for vind og sol til 2030

  • Påstand: Fra 2025 til 2030 framskriver NVE investeringskostnaden slik (lav/mid/høy): vind på land −8/−6/−2 %, bakkemontert sol −24/−18/−9 %, bunnfast havvind −15/+3/+6 % og flytende havvind −15/0/+4 %. Vannkraft og termisk kraft, inkludert kjernekraft, holdes flatt.
  • Tall: prosent endring; kilder: IEA WEO 2025, DNV ETO 2025, S&P og BNEF.
  • Spenn: se påstanden.
  • Kilde: NVE, metodedokument 2026, kap. 4, tabell 2, s. 16–17.
  • Sitat: «Vindkraft på land Capex -8% -6% -2%» / «Bunnfast havvind Capex -15% 3% 6%»
  • Kvalitet: myndighetsdokument (bygger på bransje- og byråprognoser)
  • Usikkert: prognoser.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (metodedokumentet kap. 4, tabell 2 s. 17: alle prosentene står der; flat framskriving for vannkraft og termisk kraft s. 16.)

K11-010 NEA/EPRI 2025: Norges rader (5 % rente)

  • Påstand: I «The Costs of Generating Electricity 2025» har Norge disse radene. Vindkraft på land: 90 MW, 40 % kapasitetsfaktor, 1 323 USD/kW, LCOE 35,78 USD/MWh. Havvind: 1 500 MW, 51 %, 4 964 USD/kW, 93,03 USD/MWh. Sol: 6 MW, 11 %, 644 USD/kW, 58,23 USD/MWh. Magasinvannkraft: 30 MW, 38 %, 1 586 USD/kW, 33,20 USD/MWh. Norge leverte ikke tall for kjernekraft.
  • Tall: USD/kW og USD/MWh; 5 % reell diskonteringsrente; uten nett- og tilknytningskostnader.
  • Spenn: For land-vind har de 20 landene 1 323–3 089 USD/kW, og Norge har den laveste investeringskostnaden i utvalget.
  • Kilde: OECD NEA og EPRI, «The Costs of Generating Electricity 2025», NEA 2026, https://www.oecd-nea.org/upload/docs/application/pdf/2026-09/the_costs_of_generating_electricity_2025_2026-09-14_15-04-32_119.pdf, tabell 3.9 (s. 45), 3.10–3.11 (s. 46), 3.15 (s. 48), kap. 2.2 (s. 28).
  • Sitat: «Norway 90 40% 1 323 24.64 0.25 10.88 35.78» / «This report assumes an identical discount rate of 5% for all technologies and all countries.» / «Transmission and grid connection costs were not included in any calculations herein»
  • Kvalitet: offentlig utredning (internasjonal organisasjon; dataene er levert av landene)
  • Usikkert: Rapporten kaller Norges bidrag «Selective submissions». Hvem i Norge som leverte, er Ikke verifisert, men havvindraden (1 500 MW, 51 %) samsvarer med NVEs forutsetninger. Prisåret for USD fant jeg ikke i teksten. Lavere rente (5 % mot NVEs 6 %) og ingen nettkostnad trekker ned.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NEA-rapporten lastet ned selv: tabell 3.9 s. 45, 3.10–3.11 s. 46, 3.15 s. 48 med Norges rader ordrett; 5 %-sitatet og sitatet om nettkostnader på s. 28; «Selective submissions» s. 19. Norge mangler i tabell 3.2–3.3 (kjernekraft). Prisår for USD fant heller ikke jeg.)

K11-011 NEA/EPRI 2025: medianer og kjernekraft i nabolandene

  • Påstand: Over alle land er median-LCOE 59 USD/MWh for vind på land og 68 USD/MWh for sol. Storskala kjernekraft (nær tid, 85 % kapasitetsfaktor) koster 155,35 USD/MWh i Sverige og 136,62 i Finland. Median investeringskostnad er 11 188 USD/kW for nær tid og 5 502 USD/kW for «NOAK» (n-te anlegg).
  • Tall: USD/MWh, USD/kW; 5 % rente.
  • Spenn: kjernekraft nær tid 94,77 (Canada) til 168,16 (Slovakia) USD/MWh; investering 8 760–14 940 USD/kW.
  • Kilde: NEA (2026), som K11-010, kap. 3, s. 40 (medianer, tabell 3.1) og tabell 3.2, s. 43.
  • Sitat: «Onshore wind and solar PV are also among the lower-cost options, with median LCOEs of USD 59 per MWh and USD 68 per MWh, respectively» / «Sweden ALWR 1 117 32% 12 380 100.46 0.52 9.06 33.44 11.86 155.35»
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: NOAK-tallene forutsetter læringseffekter som ennå ikke er dokumentert i Europa.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NEA s. 40: median 59 og 68 USD/MWh og tabell 3.1 med 11 188 og 5 502 USD/kW; tabell 3.2 s. 43: Sverige 155,35, Finland 136,62, Canada 94,77, Slovakia 168,16, investering 8 760–14 940. Merknaden om NOAK under «Usikkert» er forfatterens vurdering, ikke kildens.)

K11-012 IRENA: globale gjennomsnittskostnader 2025

  • Påstand: IRENA anslår globalt vektet LCOE for prosjekter satt i drift i 2025 til 33 USD/MWh for vind på land, 78 for havvind, 44 for sol og 62 for vannkraft.
  • Tall: USD/MWh; 2025.
  • Spenn: ikke gitt på nettsiden (globale gjennomsnitt).
  • Kilde: IRENA, «Renewable power generation costs in 2025», juli 2026, https://www.irena.org/Publications/2026/Jul/Renewable-Power-Generation-Costs-in-2025 (sammendraget på publikasjonssiden).
  • Sitat: «In 2025, Solar PV remained at its 2024 level of USD 44/MWh, while wind continued to improve, with onshore wind falling to USD 33/MWh and offshore wind to USD 78/MWh. In contrast, most dispatchable renewable technologies recorded higher costs, with hydropower … rising to USD 62/MWh»
  • Kvalitet: offentlig utredning (internasjonal organisasjon)
  • Usikkert: Snittet domineres av Kina og andre lavkostmarkeder og er ikke direkte overførbart til Norge. Hele PDF-en er ikke lest.
  • Lest: ja (publikasjonssidens sammendrag)
  • Kontroll: bekreftet (IRENAs publikasjonsside åpnet: sitatet står ordrett i sammendraget. Jeg lastet også ned hele rapporten, se K11-K02 og K11-K03.)

K11-013 IRENA: vind på land i Europa 2024

  • Påstand: Gjennomsnittlig LCOE for vind på land var 0,052 USD/kWh i Europa i 2024. IRENA forutsatte en kapitalkostnad (WACC) på 3,8 % i Europa.
  • Tall: 0,052 USD/kWh; WACC 3,8 %; 2024.
  • Spenn: Afrika 0,051 USD/kWh med WACC 12 %.
  • Kilde: IRENA, «Renewable power generation costs in 2024», 2025, https://www.irena.org/-/media/Files/IRENA/Agency/Publication/2025/Jul/IRENA_TEC_RPGC_in_2024_2025.pdf, Executive summary, s. 23.
  • Sitat: «the average LCOE for onshore wind was similar in Africa and Europe – USD 0.051/kWh and USD 0.052/kWh, respectively … IRENA’s weighted average costs of capital (WACC) assumptions ranged from 3.8% in Europe to 12% in Africa»
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: WACC på 3,8 % er lavere enn NVEs 6 %, noe som alene trekker kostnaden ned. Utgaven er ikke den nyeste: IRENAs rapport for 2025 (juli 2026) gir 54 USD/MWh for Europa i 2025 (se K11-K02).
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet (sitat og tall står ordrett i rapporten, men på s. 23 i Executive summary, ikke s. 9 som opprinnelig oppgitt. Utgaven er ikke den nyeste per 2026-11-11; nyere tall er lagt til som K11-K02.)

K11-014 Sørlige Nordsjø II: kontraktspris og støtteramme

  • Påstand: Ventyr SN II AS vant auksjonen for første fase av Sørlige Nordsjø II 20. mars 2024 med et bud på 115 øre/kWh i en tosidig differansekontrakt. Stortinget har satt en øvre ramme for statlig støtte på 23 mrd. kr. Kontrakten ble signert i april 2024.
  • Tall: 115 øre/kWh (budpris); støtteramme 23 mrd. kr; 1 400–1 500 MW (fase 1).
  • Spenn: Det endelige støttebeløpet avhenger av framtidige kraftpriser.
  • Kilde: Energidepartementet, «Sørlige Nordsjø II», regjeringen.no, sist oppdatert 12.11.2025, https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/fornybar-energi/havvind/sorlige-nordsjo-ii/id2967231/ (avsnittet om auksjonen).
  • Sitat: «Stortinget har bestemt at den øvre rammen for støtte fra staten er på 23 milliarder kroner. 20. mars 2024 vant belgiske Ventyr SN II AS auksjonen med et bud på 115 øre/kWh.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Budprisen er et markedsbud, ikke en kostnad. Prop. 1 S (2026–2027) oppgir kontraktsprisen og støtterammen i 2023-kroner (K11-K05). Hva budet dekker av nett, er ikke lest i kontrakten. Status per 2026: se K11-039 og K11-K05.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet (regjeringen.no-siden, sist oppdatert 12.11.2025, åpnet: sitatet står ordrett, og at kontrakten ble signert i april 2024 og at fase 1 er 1 400–1 500 MW står der. Opprinnelig kryssreferanse «Status per 2026: se K11-040» pekte på feil post og er rettet til K11-039. Prop. 1 S (2026–2027) oppgir 115 øre/kWh og 23 mrd. kr i 2023-kroner, se K11-K05.)

K11-015 NVE: gjenværende vannkraftpotensial (2026)

  • Påstand: Det teknisk-økonomiske potensialet for ny vannkraft er om lag 20 TWh ved inngangen til 2026, ned fra 27,5 TWh i 2020. Opprusting og utvidelse kan gi 5–6 TWh og om lag 7 GW. Med pumpekraft øker effektpotensialet til rundt 14 GW, mens nettoproduksjonen blir litt lavere. Småkraftpotensialet er tatt med opp til en kostnadsgrense på 8 kr/kWh.
  • Tall: ~20 TWh; 5–6 TWh / ~7 GW (opprusting og utvidelse); ~14 GW med pumpekraft; avslåtte prosjekter 3,9 TWh; løpehjulsbytte 1,2 TWh; 2026.
  • Spenn: 2020-anslaget var 27,5 TWh. Nedgangen kommer fra ~3,5 TWh utbygd, −3,4 TWh (løpehjul), +2,2 TWh (høyere kostnadsgrense) og −2,8 TWh (oppdatert grunnlag).
  • Kilde: NVE, «Oversikt over vannkraft», publisert 09.04.2026, https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/oversikt-over-vannkraft (FAQ).
  • Sitat: «Potensialet for opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk er estimert til 5-6 TWh produksjon som kan gi om lag 7 GW økt effekt ved starten av 2026. Dersom pumpekraftverk regnes med vil nettoproduksjon bli litt lavere, mens effektpotensialet øker til rundt 14 GW.» / «I 2020 ble det teknisk-økonomisk vannkraftpotensial anslått til 27,5 TWh … Ved inngangen til 2026 er dette anslaget redusert til om lag 20 TWh.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Potensialet tar ikke hensyn til om prosjektene får konsesjon. Vernede vassdrag er holdt utenfor.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NVE-siden «Oversikt over vannkraft», publisert 09.04.2026 og sist oppdatert 10.04.2026, åpnet: begge sitatene står ordrett i FAQ-en; 3,5 / 3,4 / 2,2 / 2,8 TWh, 3,9 TWh avslått, 1,2 TWh løpehjul og grensen på 8 kr/kWh står der. Grensen er utbyggingskostnad per kWh årsproduksjon, ikke LCOE. Siden skriver også at realistisk potensial er «betydelig lavere».)

K11-016 NVE: forventet produksjonsvekst til 2050 (basis)

  • Påstand: NVE venter at produksjonen i Norge øker med 49 TWh til 205 TWh i 2050. Vindkraft på land øker med om lag 17 TWh (7 TWh i 2030–35, 7 TWh i 2035–40, 3 TWh i 2040–50). Havvind når 17 TWh (3 600 MW) i 2050, sol totalt 10 TWh, og vannkraft øker med 10 TWh til 147 TWh. Bare vindkraft som allerede har konsesjon antas å være i drift innen 2030.
  • Tall: som over; TWh/år.
  • Spenn: ikke gitt som intervall. NVE skriver at usikkerheten øker etter 2040.
  • Kilde: NVE, «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025», rapport 15/2025, https://publikasjoner.nve.no/rapport/2025/rapport2025_15.pdf, kap. 3.2, s. 51–53.
  • Sitat: «Historisk har konsesjonsbehandlingstid med klagebehandling og påfølgende bygging tatt mer enn fem år. Derfor har vi lagt til grunn at kun vindkraftverk som allerede nå har fått konsesjon, er på nett til 2030. Mellom 2030 og 2035 forventer vi 7 TWh ny vindkraft på land, og mellom 2035 og 2040 ytterligere 7 TWh.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Framskrivning, ikke potensial. Menon (for Offshore Norge) anslår i et dagens-politikk-scenario en vekst på om lag 20 TWh mot 2040, mot NVE/Statnetts 35–38 TWh (bare lest i søkeutdrag; Ikke verifisert).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NVE-rapport 15/2025 lastet ned selv: sitatet står ordrett på s. 51; 49 TWh til 205 TWh, 17 TWh vind på land, havvind 3 600 MW/17 TWh, sol 10 TWh og vannkraft 137→147 TWh står på s. 51–53.)
  • Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (NVE rapport 15/2025, sammendraget: 17 TWh havvind, landvind +17 TWh, sol og vann +10 TWh hver).

K11-017 Teknisk potensial for sol og havvind (Energikommisjonen)

  • Påstand: Energikommisjonen gjengir et teknisk potensial for bakkemontert sol på lite konfliktfylte arealer på 144,1 GWp og 133,3 TWh/år, og 65 TWh på tak og fasader (Multiconsult 2022, på oppdrag fra Solenergiklyngen). Potensialet for havvind beskrives som «tilnærmet ubegrenset». Målet om 30 GW havvind innen 2040 tilsvarer 120 TWh ved 4 000 h.
  • Tall: 133,3 TWh (bakke), 65 TWh (tak); 30 GW ≈ 120 TWh.
  • Spenn: ingen.
  • Kilde: NOU 2023:3 «Mer av alt – raskere» (Energikommisjonen), https://www.regjeringen.no/contentassets/5f15fcecae3143d1bf9cade7da6afe6e/no/pdfs/nou202320230003000dddpdfs.pdf, kap. 10.6.3–10.6.4, s. 123–124.
  • Sitat: «fant Multiconsult et potensial for 144,1 GWp (gigawatt peak) og en årlig kraftproduksjon på 133,3 TWh» / «Det tekniske potensialet for vindkraft til havs er tilnærmet ubegrenset, men det er usikkert når det kan bygges ut i Norge uten offentlig støtte.»
  • Kvalitet: offentlig utredning (solpotensialet fra en konsulentrapport for en bransjeklynge)
  • Usikkert: Teknisk potensial er ikke realistisk potensial. Energikommisjonen er fra 2023; ingen nyere offentlig tall for teknisk potensial er funnet.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NOU 2023:3 lastet ned selv: kap. 10.6.3–10.6.4 s. 123–124; 144,1 GWp, 133,3 TWh, 65 TWh på tak og fasader og sitatet om havvind står ordrett; 30 GW ≈ 120 TWh ved 4 000 h står der.)

K11-018 NVE har ikke beregnet potensial for vind og sol

  • Påstand: NVE har ikke beregnet teknisk-økonomisk potensial for andre teknologier enn vannkraft.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: NVE, «Oversikt over vannkraft», 2026 (som K11-015), FAQ «Er det potensial for utbygging av andre fornybare produksjonsteknologier enn vannkraft?»
  • Sitat: «NVE har ikke beregnet teknisk-økonomisk potensial for andre teknologier enn vannkraft. Hvor mye ny produksjon som faktisk bygges ut er avhengig av en rekke faktorer som virkning på natur og miljø, samfunnshensyn og lønnsomhet.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: «Nasjonal ramme for vindkraft» (NVE 2019) er ikke lest i denne økta.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NVE-siden «Oversikt over vannkraft» åpnet: sitatet står ordrett i FAQ-en.)

K11-019 Installert kapasitet og magasin (status ved inngangen av 2026)

  • Påstand: Ved inngangen av 2026 hadde Norge 64 vindkraftverk med 1 390 turbiner, 5 082 MW og en normalårsproduksjon på 15,9 TWh. Det var 34 082 MW vannkraft (1 818 kraftverk) og 871 MW sol. Magasinkapasiteten er i overkant av 87 TWh. Den største vindutbyggingen kom i 2020, med 5,3 TWh satt i drift.
  • Tall: som over.
  • Spenn: —
  • Kilde: Energidepartementet, Energifakta Norge, «Kraftproduksjon», sist oppdatert 16.04.2026, https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen
  • Sitat: «Ved inngangen av 2026 var det 64 vindkraftverk med til sammen 1 390 turbiner i Norge. Disse vindkraftverkene hadde en samlet installert kapasitet på 5 082 MW og en normalårsproduksjon på 15,9 TWh.» / «Lagringskapasitet på i overkant av 87 TWh.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument (offisiell statistikk fra NVE, SSB og Elhub)
  • Usikkert: Siden oppgir både 64 og 65 vindkraftverk i ulike avsnitt.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (Energifakta Norge åpnet: begge sitatene, 34 082 MW, 1 818 kraftverk, 871 MW sol og 5,3 TWh i 2020 står der; siden har både «64» og «65» vindkraftverk.)

K11-020 NVE: faktisk utbyggingstakt og utsikter til 2030

  • Påstand: Etter 2022 er det satt i drift rundt 0,6 TWh ny produksjon per år, mest vannkraft og sol. Utbyggingen av vindkraft har vært tilnærmet null, og NVE venter lite ny vindkraft mot 2030. Bare 5 av 16 bakkemonterte solkraftverk med gyldig konsesjon var bygget per mai 2026. Kraftbalansen ventes å falle til 4 TWh og effektbalansen til 1,2 GW i 2030, blant annet på grunn av datasentre.
  • Tall: ~0,6 TWh/år; 5/16 solkraftverk; 4 TWh og 1,2 GW (2030).
  • Spenn: —
  • Kilde: NVE, «Status og utvikling i kraftsystemet 2025–2030», rapport 17/2026, https://publikasjoner.nve.no/rapport/2026/rapport2026_17.pdf, «Innledning og sammendrag» og avsnittet «Lite ny vindkraft mot 2030».
  • Sitat: «Etter 2022 har det blitt satt i drift rundt 0,6 TWh ny kraftproduksjon årlig, i hovedsak vannkraft og solkraft. Utbyggingen av vindkraft har vært tilnærmet null.» / «Av 16 anlegg med gyldig anleggskonsesjon er kun 5 bygget per mai 2026. Marginal lønnsomhet og manglende nettkapasitet er sentrale forklaringer»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Forbruksveksten fra datasentre er svært usikker (NVE).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NVE-rapport 17/2026 lastet ned selv: begge sitatene står ordrett, i «Innledning og sammendrag» og avsnittet «Veksten i solkraft avtar, og det kommer lite ny vindkraft mot 2030»; 4 TWh og 1,2 GW i 2030 står der.)
  • Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (NVE rapport 17/2026: «rundt 0,6 TWh ny kraftproduksjon årlig»).

K11-021 Første nye vindkonsesjon på ni år (oktober 2026)

  • Påstand: 21.10.2026 ga NVE konsesjon til Moldalsknuten vindkraftverk i Sokndal: 8 turbiner på opptil 200 m, inntil 40 MW og opptil 92,8 GWh/år, med 30 års konsesjon. Det er den første konsesjonen til et nytt vindkraftverk på ni år, og den første etter den kommunale vetoretten fra 2023. NVE mottok søknaden i august 2025, og kommunen vedtok områdereguleringen 19.10.2026.
  • Tall: 40 MW; 92,8 GWh/år; søknad til konsesjon ca. 14 måneder (avledet av meg fra datoene).
  • Spenn: —
  • Kilde: NVE, «NVE gir konsesjon til det første nye vindkraftverket på 9 år», 21.10.2026, https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-konsesjon/nve-gir-konsesjon-til-det-foerste-nye-vindkraftverket-paa-9-aar
  • Sitat: «Det er 9 år siden NVE sist ga konsesjon til et nytt vindkraftverk, og dette er det første vindkraftverket som får konsesjon etter at den kommunale vetoretten ble vedtatt i 2023»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Et lite anlegg i et område som allerede er påvirket (gruve og eksisterende vindkraft), og derfor neppe representativt for ledetid i større prosjekter. At fornyelser som Nye Sandøy (4,25 MW) ikke er regnet som «nye», står ikke i kilden (Ikke verifisert).
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet (NVE-nyheten 21.10.2026 åpnet: sitat, 8 turbiner på opptil 200 m, 40 MW, 92,8 GWh, 30 år, søknad i august året før og områderegulering 19.10.2026 står der. Opprinnelig sto det under «Usikkert» at «Fornyelser som Nye Sandøy (4,25 MW) er ikke regnet som «nye»»; det står ikke i kilden og er nå merket Ikke verifisert.)

K11-022 Kommunale nei: grovt anslag på 10–15 TWh vindkraft (NVE-direktøren)

  • Påstand: NVE-direktøren har oppgitt et grovt anslag på at kommunene det siste drøye året (fram til mars 2026) har stoppet vindkraftprosjekter for rundt 10–15 TWh før konsesjonsbehandling, og at neppe alle ville fått konsesjon. Tallet og metoden er ikke publisert i noe NVE-dokument.
  • Tall: 10–15 TWh; mars 2026.
  • Spenn: 10–15 TWh.
  • Kilde: NTB via Finansavisen, «Bekymret over kommuners nei til vindkraft», 29.03.2026, https://www.finansavisen.no/energi/2026/03/29/8340385/statkraft-og-nve-bekymret-over-kommuners-nei-til-vindkraft ; K. Lund, kronikk i Aftenposten 08.03.2026 (K21-012); E24 15.03.2026 (K21-013).
  • Sitat: «Han deler bekymringen til vassdrags- og energidirektoratet (NVE), som har anslått at kommuner har sagt nei til 10–15 terawattimer (TWh) vindkraft.»
  • Kvalitet: nyhetssak (signert kronikk og intervju med etatslederen; ingen dokumentert metode)
  • Usikkert: NVEs eget anslag og metode er ikke funnet (Ikke verifisert mot primærkilde). En sak i Energiwatch beskriver et motsatt tilfelle (Davvi, 800 MW), der kommunen ønsket prosjektet og NVE avslo; det er bare lest i søkeutdrag. Fem NVE-dokumenter fra 2025–2026 er gjennomsøkt uten funn av tallet (K21-014, K21-015, K21-Ka01). Posten kan brukes som størrelsesorden for prosjekter som er stoppet tidlig, ikke som et tak for vindkraft eller som et mål på realiserbart volum.
  • Lest: ja (kronikken og E24-intervjuet, K21-012 og K21-013)
  • Kontroll: bekreftet med ny ordlyd ved ny kontroll 11.11.2026 (direktørens egne ord i kronikken og intervjuet; NVEs metode er ikke funnet). Oppdatert 2026-11-11 (del 4): «Ikke verifisert:» er fjernet fra tittelen (før: «Kommunale nei: anslått 10–15 TWh vindkraft»), og Påstand, Kvalitet, Lest og Kontroll er endret; Kilde og Usikkert har fått tillegg. Før sto det: Påstand «NVE har anslått at kommuner har sagt nei til 10–15 TWh vindkraft.»; Kvalitet «nyhetssak»; Lest «nei (Ikke verifisert: bare nyhetssaken er lest; NVEs anslag er ikke funnet)»; Kontroll «ikke bekreftet (grunn: sitatet står ordrett i NTB-saken hos Finansavisen 29.03.2026, og E24 15.03.2026 omtaler det samme i søkeutdrag, men NVEs eget anslag og metode er ikke funnet. Påstanden hviler bare på nyhetsgjengivelse.)». Kilde for endringen: K. Lund, «De siste årene er det ikke blitt bygget ut vindkraft i Norge. Ingenting.», kronikk, Aftenposten 08.03.2026; K. M. Hovland, «Vindkraft stanses: – Synes jeg har en plikt til å si fra», E24 15.03.2026; NVEs tertialrapporter 1 og 2/2026 og NVE-rapport 37/2026 (del 4, spor a11, K21-012 til K21-015, K21-Ka01).

K11-023 Krav om områderegulering (kommunal «vetorett») siden 1.7.2023

  • Påstand: Fra 1. juli 2023 må det foreligge vedtatt områderegulering etter plan- og bygningsloven før det kan gis konsesjon til vindkraft. Kommunen kan dermed stoppe et prosjekt ved oppstart eller senere i planprosessen.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: NOU 2024:2 «I samspill med naturen» (Naturrisikoutvalget), https://www.regjeringen.no/contentassets/a653320aa3f949038bb0e7ad92de1234/no/pdfs/nou202420240002000dddpdfs.pdf, kap. 8, s. 224. Det samme beskrives i NVEs markedsanalyse 2025 (K11-016), s. 51.
  • Sitat: «Fra 1. juli 2023 er det krav om vedtatt områderegulering før det kan gis konsesjon til vindkraft etter energiloven. Lovendringen innebærer at kommunen kan stoppe et forslag om å sette i gang områderegulering, enten ved oppstart, eller senere i planprosessen.»
  • Kvalitet: offentlig utredning (som gjengir lov)
  • Usikkert: Lovteksten på Lovdata er ikke lest.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NOU 2024:2 lastet ned selv: sitatet står ordrett i kap. 8 på s. 224.)

K11-024 Hvor mye vind og sol kan regnes med i topplast (kapasitetsbidrag)

  • Påstand: Anslagene for hvor mye vind på land bidrar i timene med høyest forbruk spriker mye. NVE har funnet at vind på land i verste fall bidrar med 3 % av kapasiteten, og sol og havvind med 0 %. Regulerbar vannkraft er tilgjengelig med minst 88 %. Svenska kraftnät bruker 9 % for vind på land (10-persentil). Statnetts tariff regner tilgjengelig vintereffekt for vindkraft som 25 % av installert ytelse.
  • Tall: vind på land 3 % (NVE, verste fall), 9 % (Svk), 25 % (Statnett-tariff); havvind 0 %; sol 0 %; regulerbar vannkraft ≥88 %; uregulert vannkraft 39 %.
  • Spenn: 3–25 % for vind på land.
  • Kilde: NOU 2026:4 (som K11-007), boks 21.8 og tabell 21.5, s. 326; Statnett, «Tariffer for transmisjonsnettet 2026», https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/tariff/tariffhefte-2026.pdf, s. 14.
  • Sitat: «Videre har NVE funnet at vindkraft på land i verste fall bidrar med 3 prosent av kapasiteten, mens solkraft og havvind i verste fall ikke bidrar i det hele tatt.» / «Med denne metoden får Svenska kraftnät en tilgjengelighetsfaktor i topplasttimer på 9 prosent for vindkraft på land i Sverige.» / Statnett: «Vindkraftverk: 25 % av installert ytelse»
  • Kvalitet: offentlig utredning og myndighetsdokument (tariff)
  • Usikkert: Tallene måler ulike ting (verste fall, 10-persentil, tariffkonvensjon). For en datasenterlast som skal dekkes hver time, er verste fall-tallet det som binder.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NOU 2026:4 boks 21.8 og tabell 21.5 s. 326: 3 %, 0 %, 88 %, 39 % og Svenska kraftnäts 9 % står der; Statnetts tariffhefte 2026 s. 14: «Vindkraftverk: 25 % av installert ytelse». Kilden forklarer at 0 % for havvind skyldes at SN II og Utsira Nord ligger i samme vindregime, og Statnetts 25 % er en tariffparameter (k-faktor for tapsledd), ikke en analyse av effektbidrag.)

K11-025 Lagringskostnad: batteri (4 t) og pumpekraft (NEA)

  • Påstand: NEA oppgir levetidskostnad for lagring (LCOS) for frittstående litium-ion-batterier (4 t, 17 % kapasitetsfaktor) på 75,99–165,32 USD/MWh. Sverige ligger på 144,86 og Finland på 126,71. Pumpekraft koster 52,62–97,14 USD/MWh, og Sverige ligger på 76,62. Ladekostnaden er ikke inkludert.
  • Tall: USD/MWh; 5 % rente; investering batteri 750–1 593 USD/kW og pumpekraft 1 067–2 620 USD/kW.
  • Spenn: se påstanden.
  • Kilde: NEA (2026), som K11-010, tabell 3.13 (s. 47) og 3.14 (s. 48).
  • Sitat: «For the LCOS, the indicated values correspond to the spread between charging costs and discharging revenues that is required to cover all costs, and to achieve a net present value of zero. Charging costs are not included.»
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: Norge leverte ikke tall for lagring. Kostnaden per levert MWh avhenger sterkt av hvor mange sykluser lageret får.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NEA tabell 3.13 s. 47 og 3.14 s. 48: alle tallene og sitatet står der.)

K11-026 Investeringskostnad for batterilager (IRENA/BNEF)

  • Påstand: Den globale investeringskostnaden for batterilager i stor skala falt 93 % fra 2010 til 2024, fra 2 571 til 192 USD/kWh. Den årlige utbyggingen økte fra 0,1 til 169 GWh.
  • Tall: 192 USD/kWh (2024).
  • Spenn: 2 571 (2010) → 192 (2024) USD/kWh.
  • Kilde: IRENA, «Renewable power generation costs in 2024» (som K11-013), s. 57 (oppgir BNEF 2024a som kilde).
  • Sitat: «Between 2010 and 2024, utility-scale BESS experienced a cost decline of approximately 93%, with global installed project costs falling from USD 2 571/kWh to USD 192/kWh (BNEF, 2024a).»
  • Kvalitet: offentlig utredning (som gjengir bransjetall)
  • Usikkert: Globalt snitt preget av Kina. IEA (2024) anslår at totalkostnaden for batteriprosjekter faller ytterligere 40 % til 2030 (STEPS); lest i IEAs sammendrag.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (IRENA 2024-rapporten s. 57: sitatet står ordrett, 0,1→169 GWh står der. Utgaven er ikke den nyeste: IRENAs rapport for 2025 gir 140 USD/kWh i 2025, se K11-K03. IEAs 40 % til 2030 gjelder fra 2022-nivået 290 USD/kWh til 175 USD/kWh (IEA, «Batteries and Secure Energy Transitions», bare lest i søkeutdrag).)

K11-027 Kostnad for «fast» vind og sol med batteri (IRENA 2026)

  • Påstand: IRENA anslår «firm LCOE» for vind på land med batteri i 2025 til rundt 88–94 USD/MWh i Brasil, Tyskland og Australia, og 59 USD/MWh i Kina. Det ventes å falle til 49–75 USD/MWh i 2030. «Firm» betyr her en flat profil der 95 % av den årlige energien dekkes innenfor anlegget, ikke 100 %. Kombinasjon av sol og vind senker kostnaden.
  • Tall: 88–94 USD/MWh (2025); 49–75 (2030); 46–67 (2035); pålitelighetsmål 95 %.
  • Spenn: se påstanden.
  • Kilde: IRENA, «24/7 renewables: The economics of firm solar and wind», mai 2026, https://www.irena.org/-/media/Files/IRENA/Agency/Publication/2026/May/IRENA_TEC_24-7_renewables_2026.pdf, Executive summary s. 8 (definisjon) og s. 12.
  • Sitat: «Wind output, by contrast, can be affected by multi-day low-generation events even in high-resource regions, requiring larger storage or back-up capacity, which drives up the firm LCOE. IRENA estimates for 2025 show that firm wind-plus-storage LCOEs ranged from around USD 59/MWh in China to around USD 88 to USD 94/MWh across Brazil, Germany, and Australia» / «reliability is defined at the asset level in simplified, energy-based terms as the share of annual electricity demand that can be met by renewable generation and storage»
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: Ingen nordisk lokasjon er med. Definisjonen på 95 % (energiandel) er svakere enn kravet til en last som skal dekkes hver time. Resten må dekkes av nettet.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (IRENA 24/7-rapporten lastet ned selv: definisjonen s. 8 og sitatet s. 12 står ordrett. I hoveddelen (s. 28) er spennet for vind + lager i 2025 bredere: 59 USD/MWh (Indre Mongolia) til 110 USD/MWh (Oliver County, USA), og 49–85 i 2030; parametertabellen er oppdatert.)

K11-028 Timesmatching 24/7: de siste prosentene koster mest

  • Påstand: Studien modellerer fire europeiske budområder (Irland, Danmark, Tyskland og Nederland) med PyPSA og flat forbruksprofil. I eksempelet for Irland i 2025 gir 90–95 % timesmatching med ren kraft bare en liten merkostnad, mens de siste 2 % opp til 100 % mer enn dobler kostnaden med bare vind, sol og batteri. Med langtidslager blir merkostnaden for 100 % begrenset til 50 % over årlig matching. Den fagfellevurderte artikkelen sier det samme kvalitativt, og oppgir som eksempel at 98 % timesmatching har en merkostnad på 54 % over årlig matching.
  • Tall: kostnaden mer enn dobles (98→100 %); +50 % med langtidslager (hydrogen i saltkaverner til 2,5 €/kWh); Irland, 2025-scenario (lysbilde 12–13); artikkelen: 98 % gir +54 %.
  • Spenn: avhenger av budområde, år og teknologipalett.
  • Kilde: T. Brown og I. Riepin (TU Berlin), «System-level impacts of 24/7 carbon-free electricity procurement in Europe», webinar 25.10.2022, https://nworbmot.org/energy/google-webinar.pdf, lysbilde 12–13; fagfellevurdert versjon: Riepin og Brown, «On the means, costs, and system-level impacts of 24/7 carbon-free energy procurement», Energy Strategy Reviews 2024, doi:10.1016/j.esr.2024.101488; åpen versjon på arXiv: https://arxiv.org/abs/2403.07876 (avsnitt 3.1, «Result 2»).
  • Sitat: «There is only a small cost premium going to 90-95% CFE matching» / «But the last 2% of hourly CFE matching more than doubles the cost» / «Funding: This study was supported by a grant from Google, Inc.»
  • Kvalitet: fagfellevurdert (artikkelen); tallene over er fra forfatternes presentasjon, der studien er finansiert av Google.
  • Usikkert: Ingen norsk sone er modellert. I et vannkraftdominert system kan magasinet ha samme rolle som langtidslageret (Ikke verifisert for Norge).
  • Lest: ja (presentasjonen); artikkelen bare i utdrag av arXiv-versjonen
  • Kontroll: rettet (presentasjonen lastet ned selv: sitatene står på lysbilde 12–13 og finansieringen på lysbilde 2. Tallene gjelder eksempelet Irland 2025, ikke alle fire budområdene; «merkostnaden mer enn dobles» er rettet til «kostnaden mer enn dobles», slik lysbildet sier. Artikkelen er ikke bak betalingsmur: arXiv-versjonen er åpen, og utdraget bekrefter funnet og gir 98 % → +54 %.)

K11-029 Datasentre og PPA-markedet i Europa (Pexapark)

  • Påstand: Datasenterkjøpere har inngått 18,8 GW PPA-er i Europa fra 2018 til mai 2026, hvorav 1,5 GW i Finland. Pexapark anslår at 50–70 % dekning av en grunnlast kan oppnås til konkurransedyktig kostnad i mange regioner, mens svært høy dekning blir dyrere på grunn av overdimensjonering, areal og avkorting. Hyperskalerere ventes å bygge +3,2 GW i Norden.
  • Tall: 18,8 GW; 50–70 %; +3,2 GW.
  • Spenn: —
  • Kilde: Pexapark, «The New Geography of European Data Centers», 2026, https://pexapark.com/blog/the-new-geography-of-european-data-centers
  • Sitat: «Pexapark’s analysis suggests that 50–70% coverage can be achievable in many regions at competitive cost, while very high coverage levels become more expensive because of oversizing, land requirements and curtailment.»
  • Kvalitet: bransjetall (dataleverandør)
  • Usikkert: Metoden er ikke publisert. Publiseringsdato ikke lest (etter mai 2026).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (Pexapark-artikkelen åpnet: sitatet, 18,8 GW, 1,5 GW i Finland og +3,2 GW i Norden står der; +3,2 GW gjelder hyperskalerere og bygger på EUDCA-data.)

K11-030 Integrasjonskostnader for vind (fagfellevurdert gjennomgang)

  • Påstand: En gjennomgang av over 100 studier finner integrasjonskostnader på 25–35 €/MWh for vind ved 30–40 % markedsandel i termiske systemer. Den største komponenten er profilkostnader. Balansekostnadene er små (<6 €/MWh), og i vannkraftsystemer er alle anslag under 2 €/MWh. For Norge er balansekostnaden oppgitt til 0,3–0,4 €/MWh ved 10–20 % vind.
  • Tall: 25–35 €/MWh (termisk, 30–40 %); balanse <6 €/MWh, <2 €/MWh (vannkraft), Norge 0,4–0,3 €/MWh; profilkostnad +0,5 €/MWh per prosentpoeng markedsandel.
  • Spenn: integrasjonskostnadene kan være negative under 10 % andel.
  • Kilde: L. Hirth, F. Ueckerdt og O. Edenhofer, «Integration costs revisited – An economic framework for wind and solar variability», Renewable Energy 74 (2015) 925–939, doi:10.1016/j.renene.2014.08.065; PDF: https://neon.energy/Hirth-Ueckerdt-Edenhofer-2015-Integration-Costs-Revisited-Framework-Wind-Solar-Variability.pdf, s. 925 (sammendrag), 933 (balanse), 934–935 (syntese) og 936 (tabell 2).
  • Sitat: «At high penetration rates, say a wind market share of 30–40%, integration costs are found to be 25–35 €/MWh, i.e. up to 50% of generation costs.» / «All estimates for hydro systems are below 2 €/MWh.» / «integration costs … are typically smaller in hydro than in thermal systems.»
  • Kvalitet: fagfellevurdert
  • Usikkert: I tekstuttrekket fra PDF-en vises € som «V» og tankestrek som «e» (fontkoding). Sitatet er gjengitt med tegnene slik de står i den trykte artikkelen. Studien er fra 2015 og har et prisgrunnlag rundt 70 €/MWh. Profilkostnaden for en flat datasenterlast i Norge er ikke beregnet. Nyere fagfellevurdert gjennomgang (Heptonstall og Gross 2021, Nature Energy, K21-033, 2017-euro) gir median samlet integrasjonskostnad på ca. 14 €/MWh opp til 35 % andel og ca. 30 €/MWh ved 75–85 %. Profilkostnaden er 15–25 €/MWh ved 25–35 %. Heller ikke den har tall for vannkraftsystemer; for Norge er denne posten fortsatt eneste kilde. For en flat last dekket time for time, se K21-Kf1-02 (Irland, modell).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (artikkelen lastet ned selv: sammendraget s. 925, «All estimates for hydro systems are below 2» s. 933, syntesen s. 935, Norge 0,4–0,3 €/MWh i tabell 2 s. 936, profilkostnad +0,5 €/MWh per prosentpoeng og grunnpris 70 €/MWh står der.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om nyere litteratur; ingenting er fjernet. Kilde: P. Heptonstall og R. Gross, Nature Energy 2021 (lest i akseptert manus), og I. Riepin og T. Brown, Energy Strategy Reviews 54 (2024) 101488 (lest i preprint) (del 4, spor f1, K21-033, K21-Kf1-02).

K11-031 LCOE dekker ikke systemkostnader (NEA og NVE)

  • Påstand: NEA skriver at LCOE for vind og sol ser gunstig ut på anleggsnivå, men at bildet endres når systemkostnadene tas med, og at det ikke finnes ett mål som entydig fordeler systemkostnader på teknologier. NVEs LCOE inkluderer bare den nettkostnaden som dekkes av anleggsbidrag, og verken reserver, avkorting eller ubalanse.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: NEA (2026), som K11-010, innledende sammendrag (s. 3) og kap. 5.1–5.3, s. 65–68; NVE, nettsiden «Kostnader for kraftproduksjon» (FAQ om verdifaktorjustert energikostnad).
  • Sitat: NEA: «the plant-level costs for onshore wind and solar PV remain attractive at the level of the individual plant … The story changes if their system costs are included.» / «there is no universally applicable metric equivalent to LCOE that can allocate system costs unambiguously to individual technologies across all systems.» NVE: «Vi inkluderer kun kostnader for nett som dekkes av anleggsbidraget til kraftverkene.»
  • Kvalitet: offentlig utredning og myndighetsdokument
  • Usikkert: NVEs metodedokument (s. 3) skriver at «Alle estimater inkluderer nettkostnader». Det står i spenning til FAQ-en; FAQ-en presiserer at bare anleggsbidrag er med.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NEA s. 3 og s. 68: begge sitatene står ordrett; NVE-sitatet står i FAQ-en, og metodedokumentet s. 3 sier «Alle estimater inkluderer nettkostnader».)

K11-032 Arealbruk i Norge: vind, sol og vannkraft (Naturrisikoutvalget)

  • Påstand: Vindkraft gir direkte fysiske inngrep på om lag 1,5 km² per TWh og et direkte påvirket areal på typisk 35 km² per TWh. Planområdene til norske vindkraftverk utgjør til sammen 587 km². Bakkemontert sol beslaglegger 10–13 dekar per MWp, eller 13–15 km² per TWh. Neddemt areal i vannkraftmagasiner er 2 169 km².
  • Tall: som over.
  • Spenn: sol 13–15 km²/TWh.
  • Kilde: NOU 2024:2 «I samspill med naturen» (som K11-023), kap. 6.2.7, s. 162; viser til NVEs «Arealbruk for vindkraftverk» og Harby og Carolli (2022).
  • Sitat: «For vindkraft er det beregnet direkte fysiske inngrep på ca. 1,5 km2 per TWh produsert kraft. Samtidig er et større areal direkte påvirket, og beregnet til å være på typisk 35 km2 per TWh.» / «Omregnet til produksjon under norske forhold vil bakkemontert solkraft ha et arealbeslag på 13–15 km2 per TWh.»
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: Magasintallet er ikke fordelt per TWh i kilden.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NOU 2024:2 s. 162: begge sitatene, 587 km², 10–13 dekar per MWp og 2 169 km² står der. Kilden kaller planområdene «direkte påvirket areal», altså er 35 km²/TWh et planområdetall.)

K11-033 Tap av inngrepsfri natur fra vindkraft (NVE)

  • Påstand: De bygde vindkraftverkene har ført til at 385 km² har mistet status som inngrepsfri natur. 71 km² er gått fra villmarkspreget natur til en lavere kategori, og over 80 % av det tapet skyldes Raggovidda. Halvparten av vindkraftverkene har ikke ført til tap av inngrepsfri natur.
  • Tall: 385 km²; 71 km²; grunnlaget er 62 vindkraftverk og 1 379 turbiner.
  • Spenn: —
  • Kilde: NVE, «Arealbruk for vindkraftverk», sist oppdatert 17.11.2025, https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft-paa-land/arealbruk-for-vindkraftverk/
  • Sitat: «Et areal på 385 km 2 har mistet status som inngrepsfri natur. Et areal på 71 km 2 har gått fra villmarkspreget natur (kategori 3) til kategori 1 og 2 … Mer enn 80 prosent av tapt villmarkspreget natur er knyttet til de to byggetrinnene av Raggovidda vindkraftverk.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Tabellene med areal per MW og TWh er bilder og er ikke lest som tekst.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NVE-siden, sist oppdatert 17.11.2025, åpnet: sitatet og «Halvparten av de bygde vindkraftverkene…» står der. Grunnlaget er 62 vindkraftverk og 1 379 turbiner per 31.12.2021 (en tabell sier 31.12.2020), så tallene er eldre enn oppdateringsdatoen.)

K11-034 Areal per MWh: sammenligning i Kjernekraftutvalget (NOU 2026:4)

  • Påstand: NOU 2026:4 gjengir UNECE: kjernekraft 0,25–0,75 m²/MWh, bakkemontert sol 12,0–37,0 m²/MWh og vind på land 0,3–0,7 m²/MWh (direkte berørt). Fra NVE: vind 1,5 m²/MWh (direkte) eller 150 m²/MWh (planområde), og sol 21 m²/MWh. Planområdene for vind dekker i snitt 116 000 m² per MW, mens direkte berørt areal er 5 400 m² per MW.
  • Tall: som over.
  • Spenn: se påstanden.
  • Kilde: NOU 2026:4 (som K11-007), kap. 12.1.2, s. 176, og kap. 23.3.2, s. 345–346.
  • Sitat: «For vindkraftverk er arealbruken beregnet til 1,5 eller 150 (m2/MWh) for henholdsvis bare direkte berørt areal og areal som inkluderer nødvendige avstand mellom vindturbinene (planområdet)» / «Mens planområder for vindkraft i Norge i gjennomsnitt dekker 116 000 m2 per MW, er direkte berørt areal oppgitt til 5 400 m2 per MW»
  • Kvalitet: offentlig utredning
  • Usikkert: 150 m²/MWh for planområdet stemmer ikke med NOU 2024:2 (35 km²/TWh = 35 m²/MWh) eller med 116 000 m²/MW ved ~3 400 h (≈34 m²/MWh, avledet av meg). Se «Uenighet».
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NOU 2026:4 kap. 12.1.2 s. 176 og kap. 23.3.2 s. 345: begge sitatene og UNECE-tallene står der. Jeg har regnet etter: 116 000 m²/MW × 5 082 MW ≈ 590 km², som stemmer med NOU 2024:2s 587 km²; 150 m²/MWh står ordrett i NOU 2026:4, men stemmer ikke med NOU-ens egne tall.)

K11-035 Arealintensitet internasjonalt (fagfellevurdert)

  • Påstand: En studie av faktiske anlegg finner at median arealintensitet varierer med fire størrelsesordener: kjernekraft lavest med 7,1 ha/TWh/år og dedikert biomasse høyest med 58 000. Vannkraft har median 650 og gjennomsnitt 15 000 ha/TWh/år (952 anlegg).
  • Tall: ha/TWh/år; kjernekraft 7,1; vannkraft median 650 og snitt 15 000.
  • Spenn: vannkraft fra under 1 til over 1 000 000 ha/TWh/år.
  • Kilde: J. Lovering, M. Swain, L. Blomqvist og R. R. Hernandez, «Land-use intensity of electricity production and tomorrow’s energy landscape», PLOS ONE, 6.7.2022, doi:10.1371/journal.pone.0270155, Results og Discussion.
  • Sitat: «Nuclear had the lowest median LUIE at 7.1 ha/TWh/y, and dedicated biomass the highest at 58,000 ha/TWh/y.» / «our sample of 952 hydroelectric installations, which has a median of 650 and a mean of 15000.»
  • Kvalitet: fagfellevurdert
  • Usikkert: Tallene for vind og sol står i tabell 1, som bare finnes som bilde og ikke er lest. Utvalget er i hovedsak amerikansk.
  • Lest: ja (teksten); tabell 1 ikke lest
  • Kontroll: bekreftet (PLOS ONE-artikkelen åpnet: begge sitatene og spennet fra under 1 til over 1 million ha/TWh/år for vannkraft står der.)

K11-036 Fosen-dommen (HR-2021-1975-S)

  • Påstand: Høyesterett i storkammer kom 11.10.2021 enstemmig til at utbyggingen av Storheia og Roan krenket reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter SP artikkel 27, og at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtakene derfor er ugyldige. Det er i utgangspunktet ikke rom for å veie minoritetens interesser mot andre samfunnshensyn. Fordi det fantes mindre inngripende alternativer, var det ingen kollisjon med «grønt skifte».
  • Tall: 11 dommere; vindkraftverkene ble ferdige i 2019 og 2020.
  • Spenn: —
  • Kilde: Norges Høyesterett, HR-2021-1975-S, 11.10.2021, domstolens sammendrag: https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2021/hoyesterett-sivil/hr-2021-1975-s
  • Sitat: «Høyesterett i storkammer kom enstemmig til at rettighetene er krenket, og at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse derfor er ugyldige.» / «I utgangspunktet er det ikke rom for en forholdsmessighetsvurdering hvor minoritetens interesser veies mot andre samfunnshensyn.»
  • Kvalitet: lov/forskrift (rettsavgjørelse; domstolens eget sammendrag)
  • Usikkert: Selve dommen (PDF) er ikke lest i sin helhet; sammendraget er lest.
  • Lest: ja (domstolens sammendrag)
  • Kontroll: bekreftet (domstolens sammendrag åpnet: begge sitatene, 11 dommere, SP art. 27, ferdigstilling 2019 og 2020 og avsnittet om «grønt skifte» står der.)

K11-037 Fosen-avtalene 2023–2024: vetorett og kompensasjon

  • Påstand: Etter mekling ble det inngått avtaler med Sør-Fosen sijte (desember 2023) og Nord-Fosen siida (6.3.2024). Reineierne samtykker til drift ut konsesjonsperioden, men får vetorett mot videre drift etterpå, og staten skal skaffe tilleggsareal for vinterbeite. Regjeringen har varslet at 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen skal avsettes til lokale formål, blant annet reindrift.
  • Tall: 0,2 øre/kWh; tilleggsareal mål vinteren 2026/27; engangsbevilgning 5 mill. kr til et sørsamisk kulturfond.
  • Spenn: —
  • Kilde: Energidepartementet, pressemelding «Avtale mellom Nord-Fosen siida og Roan Vind», 06.03.2024, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/avtale-mellom-nord-fosen-siida-og-roan-vind/id3028614/
  • Sitat: «Etter utløpet av konsesjonsperioden er det avtalt at Nord-Fosen siida får vetorett over vindkraftanleggets videre drift. Det betyr at rettighetshaverne ikke kan søke om forlengelse eller fornyelse av konsesjonen uten samtykke fra Nord-Fosen siida.» / «Regjeringen har tidligere varslet at det tas sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Kompensasjonsbeløpene i selve avtalene (for eksempel 7 mill. kr per år, oppgitt av FME NorthWind) er ikke lest i primærkilden. Om tilleggsarealet er på plass vinteren 2026/27 er ikke verifisert.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (pressemeldingen 06.03.2024 åpnet: begge sitatene, tilleggsareal vinteren 2026/2027 og 5 mill. kr står der. Kilden sier i tillegg at 0,1 øre/kWh av de 0,2 øre/kWh skal gå direkte til reindriften der et prosjekt får negative konsekvenser av betydning.)

K11-038 Utsira Nord: tildeling og statsstøtte

  • Påstand: 11.12.2025 kunngjorde Energidepartementet at to prosjektområder for flytende havvind blir tildelt, til Equinor/Vårgrønn og Harald Hårfagre (Deep Wind Offshore/EDF). Ifølge Prop. 1 S (2026–2027) ble områdene tildelt i februar 2026. Området har en kapasitet på 1 500 MW. Bare ett prosjekt, så nært 500 MW som mulig, får statsstøtte i form av investeringsstøtte. Ramme: 35 mrd. kr (2025-kroner) for Vestavind F og B. Konsesjonssøknad må sendes innen to år etter at utredningsprogrammet er fastsatt.
  • Tall: 35 mrd. kr (2025-kr); 500 MW støttet; 1 500 MW i området.
  • Spenn: —
  • Kilde: Energidepartementet, «Utsira Nord», regjeringen.no, sist oppdatert 12.02.2026, https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/fornybar-energi/havvind/utsira-nord-/id3052997/
  • Sitat: «de samlede statlige forpliktelsene ikke overstiger en kostnadsramme på 35 milliarder kroner (2025-kroner), jf. vedtak 385 av 19. desember 2024.» / «Vinneren skal etablere, drive og eie et energianlegg med en installert effekt så nært 500 MW som mulig gitt valgt turbinstørrelse, oppad begrenset til maksimalt 500 MW.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Datoen for støttekonkurransen er ikke fastsatt i kilden. E24 (15.9.2025, bare søkeutdrag) nevner en mulig auksjon i 2028–2029.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet (regjeringen.no-siden, sist oppdatert 12.02.2026, åpnet: begge sitatene, 1 500 MW og fristen for konsesjonssøknad står der. Siden sier at departementet 11.12.2025 «kunngjorde … at to grupperinger blir tildelt», og Prop. 1 S (2026–2027) sier at områdene ble tildelt i februar 2026. Opprinnelig sto det at områdene «ble tildelt» 11.12.2025.)

K11-039 Sørlige Nordsjø II: utbygger bremser (juni 2026)

  • Påstand: Ventyr skriver at prosjektet har møtt uventede utfordringer og krevende makroøkonomiske forhold, at noen aktiviteter er tatt ned i tempo, og at selskapet i juni 2026 søkte Energidepartementet om å forlenge fristen for konsesjonssøknaden for å vurdere en ny ilandføring ved Lista.
  • Tall: ingen tall.
  • Spenn: —
  • Kilde: Ventyr, «Status for Sørlige Nordsjø II – juni 2026», 30.06.2026, https://ventyrenergy.com/nyheter/status-for-sorlige-nordsjo-ii-juni-2026
  • Sitat: «Ventyr har møtt en rekke uventede utfordringer i utviklingen og planleggingen av Sørlige Nordsjø II (SN II). I tillegg står vi overfor krevende makroøkonomiske forhold i havvindnæringen. Derfor har vi tatt ned tempoet i enkelte aktiviteter i prosjektet.» / «I juni 2026 sendte Ventyr søknad til Energidepartementet om forlengelse av fristen for innlevering av konsesjonssøknaden.»
  • Kvalitet: pressemelding (selskap)
  • Usikkert: Departementets svar på søknaden er ikke funnet. Ifølge Altinget (bare søkeutdrag; Ikke verifisert) svarte statsråden at det ikke pågår reforhandling av vilkårene.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (Ventyrs side 30.06.2026 åpnet: begge sitatene står ordrett. Departementet har siden innvilget forlengelse til 15.10.2027 (regjeringen.no 21.08.2026), se K11-K05.)

K11-040 NVE: havvind avhenger av betydelig støtte

  • Påstand: NVE antar at Sørlige Nordsjø II fase 1 og Utsira Nord, til sammen 1 900 MW, settes i drift mellom 2030 og 2035, og at havvind i Norge er avhengig av betydelig økonomisk støtte. Norske prosjekter er kostbare i europeisk og nordisk sammenheng fordi de fleste områdene krever flytende fundamenter.
  • Tall: 1 900 MW; 9 TWh havvind til 2035 i NVEs bane.
  • Spenn: —
  • Kilde: NVE, Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025 (som K11-016), s. 52–53.
  • Sitat: «Havvind i Norge er avhengig av betydelig økonomisk støtte.» / «Naturgitte forutsetninger og teknologikostnader gjør med andre ord at de norske havvindprosjektene er kostbare i europeisk og nordisk sammenheng.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Analysen er skrevet før Ventyrs utsettelse (K11-039). NVE skriver i 2026 at det kommer lite havvind mot 2030 (K11-020).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (NVE-rapport 15/2025 s. 52–53: begge sitatene, 1 900 MW og 9 TWh havvind til 2035 står der.)

K11-041 Enova: 3,94 mrd. kr til fire flytende demonstrasjonsturbiner

  • Påstand: Enova tildelte 30.10.2026 til sammen 3,94 mrd. kr (2 mrd. til Fortius Offshore Wind og 1,94 mrd. til Fram Wind Solutions) til fire flytende turbiner på 18,5 MW ved METCentre utenfor Karmøy, med forventet produksjon på 300 GWh/år. Enova gjengir at markedsaktørene anslår at flytende havvind kan komme ned mot en krone per kWh ved vellykket global oppbygging.
  • Tall: 3,94 mrd. kr; 4 × 18,5 MW; 300 GWh/år; ned mot 100 øre/kWh (markedsaktørers anslag).
  • Spenn: —
  • Kilde: Enova, pressemelding «3,9 milliarder til to flytende havvindanlegg», 30.10.2026, https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/19123290/39-milliarder-til-to-flytende-havvindanlegg?publisherId=17848299&lang=no
  • Sitat: «Støtten utbetales dersom prosjektene gjennomføres, med 2 milliarder kroner til Fortius Offshore Wind AS og 1,94 milliarder til Fram Wind Solutions AS.» / «estimerer markedsaktørene at man med en vellykket global oppbygging av flytende havvind vil kunne produsere energi til ned mot en krone per kilowattime.»
  • Kvalitet: pressemelding (statsforetak)
  • Usikkert: Demonstrasjonsanlegg, ikke kommersiell skala. Enova-rapporten det vises til er ikke lest.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (Enovas pressemelding 30.10.2026 åpnet: begge sitatene, 3,94 mrd. kr, 18,5 MW per turbin, fire turbiner, METCentre og 300 millioner kWh per år står der.)

K11-042 Opinion 2025 (CICERO): vind delt, kjernekraft og ny vannkraft mer støtte

  • Påstand: I CICEROs klimaundersøkelse 2025 er støtten til økt vindkraftproduksjon på land 38 % og motstanden 35 %. Over 50 % er positive til kjernekraft og under 20 % negative. 45 % er positive og 23 % negative til å bygge ut nye vassdrag. Velgere for FrP (63 %), Sp (51 %) og Rødt (48 %) er mest negative til vind.
  • Tall: som over; 2025.
  • Spenn: —
  • Kilde: CICERO, «Nordmenn er mer positive til kjernekraft enn vindkraft», 7.8.2025, https://cicero.oslo.no/no/artikler/nordmenn-mer-positive-til-kjernekraft-enn-vindkraft
  • Sitat: «I spørsmålet om utbygging av vindkraft på land oppgir cirka lik andel støtte (38 prosent) og motstand (35 prosent), mens flere er veldig negative enn veldig positive.»
  • Kvalitet: annet (forskningsinstitutt; årlig befolkningsundersøkelse; finansieringen står ikke i artikkelen)
  • Usikkert: Spørsmålet om kjernekraft er nytt og har ingen tidsserie. Utvalgsstørrelsen er ikke lest i artikkelen; CICERO oppgir N ≈ 2 000 hvert år i artikkelen fra 11.11.2026 (K21-020). Spørsmålet om vind er påstanden «Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land».
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet (CICERO-artikkelen 7.8.2025 åpnet: sitatet og 38/35 %, over 50/under 20 %, 45/23 % og 63/51/48 % står der. Opprinnelig kvalitetsmerke sa «finansiert av Forskningsrådet»; det står ikke i artikkelen og er tatt ut.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om utvalgsstørrelse og spørsmålsform; før sto det «Spørsmålet om kjernekraft er nytt og har ingen tidsserie. Utvalgsstørrelsen er ikke lest i artikkelen.». Kilde: M. Aasen og M. Kirkedam, «Støtte til vindkraft på land 2018–2026: Ned over tid og polariserte velgere», CICERO, 11.11.2026, figur 1 (del 4, spor a11, K21-020).

K11-043 Opinion over tid og etter bosted (CICERO)

  • Påstand: Andelen som er positive til utbygging av vindkraft på land har falt fra 65 % i 2018 til 37 % (CICEROs klimaundersøkelse, gjengitt 2024). I 2026 skriver CICERO at motstanden har vært ganske stabil siden 2021, og at den er langt større i de minst sentrale kommunene, der over halvparten av turbinene står.
  • Tall: 65 % (2018) → 37 % (2024).
  • Spenn: —
  • Kilde: CICERO, «Nordmenn liker tanken på kjernekraft», 1.10.2024, https://cicero.oslo.no/no/artikler/nordmenn-liker-tanken-pa-kjernekraft; CICERO, «Slik påvirkes bygda av det grønne skiftet», 9.6.2026, https://cicero.oslo.no/no/artikler/slik-pavirkes-bygda-av-det-gronne-skiftet
  • Sitat: «I 2018 var for eksempel hele 65 prosent av befolkningen positiv til utbyggingen av vindkraft på land, i dag er tallet 37 prosent, ifølge CICEROs Klimaundersøkelse.» / «I de minst sentrale kommunene er motstanden langt større.»
  • Kvalitet: annet (forskningsinstitutt)
  • Usikkert: —
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (begge CICERO-artiklene åpnet: sitatene står ordrett. 37 % er «i dag» i en artikkel fra 1.10.2024, så hvilket undersøkelsesår tallet gjelder, er ikke oppgitt.)

Ikke verifisert: K11-044 Opinion 2026 (Norstat for Fornybar Norge)

  • Påstand: En Norstat-måling for bransjeorganisasjonen Fornybar Norge, offentliggjort i april 2026 og trolig gjennomført i mars 2026, viser at 41 % er helt eller delvis enige i at Norge bør produsere mer vindkraft på land, mens 40 % er imot.
  • Tall: 41 % / 40 %; 2026.
  • Spenn: —
  • Kilde: NTB via ABC Nyheter, «Folket delt om vindkraft», 16.04.2026, https://www.abcnyheter.no/nyheter/folket-delt-om-vindkraft/1507525 (NTB viser til et intervju i Dagens Næringsliv; DN-saken og datoen for den er ikke lest).
  • Sitat: «41 prosent sier de er helt eller delvis enig i at Norge bør produsere mer vindkraft på land, mens 40 prosent er imot, sier Solhjell som viser til en meningsmåling Norstat har gjennomført for Fornybar Norge, fornybarnæringens lobbyorganisasjon.»
  • Kvalitet: nyhetssak (måling bestilt av bransjeorganisasjon)
  • Usikkert: Fornybar Norge oppgir at undersøkelsen i mars 2026 hadde mer enn 4000 respondenter i et landsrepresentativt utvalg over 18 år (K21-016, K21-Ka02); at 41/40-tallet kommer fra den samme undersøkelsen, er ikke oppgitt. Spørsmålsformulering og rådata er ikke publisert. Forrige runde (23.1.–14.2.2024, N = 4 025) ga 42/43 % (K21-017). Oppdragsgiveren har en interesse i resultatet.
  • Lest: nei (Ikke verifisert: bare nyhetssaken er lest, ikke målingen)
  • Kontroll: ikke bekreftet (grunn: sitatet står ordrett i NTB-saken hos ABC Nyheter, publisert 16.04.2026 (ikke «april 2026, DN 15.4.»), men selve målingen, spørsmålene og utvalget er ikke tilgjengelig, og oppdragsgiveren er part i saken.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Påstand og Usikkert er endret; tittelen beholder «Ikke verifisert». Før sto det: Påstand «En Norstat-måling for bransjeorganisasjonen Fornybar Norge (april 2026) viser»; Usikkert «Selve målingen, spørsmålsformulering og utvalg er ikke funnet. Oppdragsgiveren har en interesse i resultatet.». Fortsatt ikke bekreftet. Forsøkt nå: Tavily-søk på fornybarnorge.no og generelt etter ordlyd, utvalg og rådata for målingen; DN-saken 15.04.2026 er bak betalingsmur. Funnet er bare feltperiode (mars 2026) og utvalg (over 4000, 18 år og eldre) oppgitt av Fornybar Norge; ordlyd og rådata er ikke publisert. Kilde: Fornybar Norge, «Foreslår to grep for mer naturvennlig kraftutbygging» og «Stor støtte i befolkningen for mer havvind»; Fornybar Norge, «Samfunnsaksept for mer fornybar energi i kommunene» (2024), s. 5 og 9 (del 4, spor a11, K21-016, K21-017, K21-Ka02).

K11-045 Livsløpsutslipp: IPCC AR5 (min / median / maks)

  • Påstand: IPCC oppgir livsløpsutslipp i gCO2-ekv/kWh: vind på land 7,0/11/56, havvind 8,0/12/35, vannkraft 1,0/24/2 200, kjernekraft 3,7/12/110, sol på tak 26/41/60, sol i stor skala 18/48/180 og gass (kombikraftverk) 410/490/650.
  • Tall: som over.
  • Spenn: se påstanden. Vannkraft spriker mest, blant annet på grunn av metan fra magasiner.
  • Kilde: IPCC AR5 WGIII, Annex III «Technology-specific Cost and Performance Parameters», 2014, https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/ipcc_wg3_ar5_annex-iii.pdf, tabell A.III.2, s. 1335.
  • Sitat: «Wind onshore 0 15 0 0 7.0 / 11 / 56» / «Hydropower 0 19 0 88 1.0 / 24 / 2200» / «Nuclear 0 18 0 0 3.7 / 12 / 110»
  • Kvalitet: offentlig utredning (IPCC, basert på fagfellevurdert litteratur)
  • Usikkert: Fra 2014; sol er trolig lavere i dag. IPCC AR6 (2022) har ingen tilsvarende tabell i kap. 6, Annex II, Annex III eller det tekniske sammendraget (K21-006). For norsk vannkraft er livsløpsutslippet anslått til 3,33 g CO2-ekv/kWh, medregnet 2,11 g fra magasiner (Østfoldforskning/NORSUS 2019, K21-008).
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet (IPCC-vedlegget lastet ned selv: alle tallene i påstanden står i tabell A.III.2, men på s. 1335, ikke s. 1334 som opprinnelig oppgitt. Nyere IPCC-rapport (AR6, 2022) er ikke sjekket for en tilsvarende tabell.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert er endret; før sto det «Fra 2014; sol er trolig lavere i dag. Norsk vannkraft ligger trolig lavt i spennet (Ikke verifisert i denne økta).». Kilde: IPCC AR6 WGIII kap. 6, Annex II, Annex III og teknisk sammendrag, gjennomsøkt; M. Silva og I. S. Modahl, «The inventory and life cycle data for Norwegian hydroelectricity», Østfoldforskning AR 01.19 (2019, oppdatert 2020), tabell 4 s. 5 (del 4, spor a11, K21-006, K21-008).

K11-046 Livsløpsutslipp: UNECE (gjengitt i NOU 2026:4)

  • Påstand: NOU 2026:4 gjengir UNECE (2022) slik: kjernekraft typisk 5–6 g CO2-ekv/kWh over livsløpet, vind 7–16 g, vannkraft 6–147 g (avhengig av lokasjon) og sol 8–83 g. Primærkilden oppgir 5,1–6,4 (kjernekraft), 7,8–16 (vind på land), 12–23 (havvind), 6–147 (vannkraft) og 8,0–83 (solceller) som spenn mellom tolv regioner i 2020.
  • Tall: som over.
  • Spenn: se påstanden.
  • Kilde: NOU 2026:4 (som K11-007), s. 347, som gjengir UNECE (2022), «Carbon Neutrality in the UNECE Region: Integrated Life-cycle Assessment of Electricity Sources» (NOU-ens referanseliste, s. 462; FN-symbol ECE/ENERGY/141). Primærkilden er lest i K21-001.
  • Sitat: «Målt gjennom hele livsløpet og på globalt nivå har kjernekraft typiske utslipp på 5–6 g CO2-ekvivalenter per kWh, sammenlignet med 7–16 g for vindkraft, 6–147 g for vannkraft (avhengig av lokasjon), og 8–83 g for solkraft (UNECE, 2022).»
  • Kvalitet: offentlig utredning (som gjengir en rapport fra internasjonal organisasjon)
  • Usikkert: Primærkilden er lest som arkivkopi (K21-001 til K21-005). NOU-en har forenklet: 5,1–6,4 er avrundet til 5–6; «7–16 for vindkraft» er bare vind på land (7,8–16), og havvind (12–23) er utelatt; 147 for vannkraft er ett chilensk anlegg som UNECE kaller en uteligger, og biogene utslipp er holdt utenfor; «solkraft» er bare solceller. Bruk K21-001 til K21-003, ikke NOU-ens gjengivelse.
  • Lest: ja (NOU 2026:4 s. 347 og UNECE-rapporten som arkivkopi, K21-001)
  • Kontroll: bekreftet ved ny kontroll 11.11.2026 (UNECE-PDF-en hentet som arkivkopi: spennene står s. xv og s. 53; NOU-ens gjengivelse står ordrett s. 347 og er forenklet som beskrevet i Usikkert; se K21-001 og K21-005). Oppdatert 2026-11-11 (del 4): «Ikke verifisert:» er fjernet fra tittelen, og Påstand, Kilde, Usikkert, Lest og Kontroll er endret. Før sto det: Påstand «Ifølge UNECE (2022) har kjernekraft typisk 5–6 g CO2-ekv/kWh over livsløpet, vind 7–16 g, vannkraft 6–147 g (avhengig av lokasjon) og sol 8–83 g.»; Kilde «NOU 2026:4 (som K11-007), kap. 23.3.3, s. 346–347, som gjengir UNECE (2022), «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options».»; Usikkert «UNECE-rapporten ble forsøkt åpnet, men serveren svarte 403. Tallene er derfor bare lest slik NOU-en gjengir dem.»; Lest «nei (Ikke verifisert mot primærkilden: UNECE-PDF ga 403; gjengivelsen i NOU 2026:4 er lest)»; Kontroll «ikke bekreftet (grunn: sitatet står ordrett i NOU 2026:4 s. 347, men UNECE-rapporten kunne heller ikke jeg åpne (WebFetch og Tavily feilet). Sekundærkilder oppgir UNECE-tallene som 5,1–6,4 (kjernekraft), 7,8–16 (vind på land), 12–23 (havvind), 6–147 (vannkraft) og 8,0–83 (sol); NOU-ens «7–16 for vindkraft» utelater altså havvind. Ikke verifisert mot primærkilden.)». Kilde for endringen: UNECE 2022, «Carbon Neutrality in the UNECE Region: Integrated Life-cycle Assessment of Electricity Sources», korrigert PDF lest som arkivkopi (Internet Archive), s. xv, 34, 41 og 53; NOU 2026:4 s. 347 og referanselisten s. 462 (del 4, spor a11, K21-001, K21-003, K21-005).

K11-047 Byggetid og ledetid per teknologi

  • Påstand: NVE bruker byggetid på 2 år for vindkraft på land, 3 år for havvind, 1 år for bakkemontert sol, 3 år for vannkraft (regneark) og 10 år for kjernekraft. Byggetiden regnes fra finansiering og byggestart; tiden til prosjektering, søknad og utredning kommer i tillegg. Energikommisjonen skriver at NVEs aktive behandling av melding, søknad og detaljplan for vindkraft normalt tar 1–2 år, og at den totale ledetiden er betydelig lengre. NVEs markedsanalyse sier at konsesjonsbehandling med klage og bygging historisk har tatt over fem år.
  • Tall: byggetid 1–3 år (fornybar) og 10 år (kjernekraft); NVEs saksbehandling 1–2 år; samlet over 5 år (vind).
  • Spenn: se påstanden.
  • Kilde: NVE, metodedokument 2026, s. 7, 8, 10, 11 og 18; LCOE-regnearket (Vannkraft C5); NOU 2023:3, kap. 10.8.2, s. 128; NVE, Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025, s. 51.
  • Sitat: NVE: «Vi har antatt en byggetid på 2 år for vindkraftverk.» / «Byggetiden er hvor lang tid det tar fra man får finansiering og starter med å bygge til kraftverket starter å produsere energi. … Dette inkluderer ikke tid til prosjektering, søknad, utredninger etc.» Energikommisjonen: «Typisk tidsbruk i NVE for aktiv behandling av melding, søknad og detaljplan er således 1-2 år. Den totale ledetiden vil være betydelig lengre»
  • Kvalitet: myndighetsdokument / offentlig utredning
  • Usikkert: Ingen systematisk statistikk over ledetid fra søknad til drift er funnet. Eksempel: Moldalsknuten (K11-021).
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (metodedokumentet s. 7, 8, 10, 11 og 18, regnearket «Vannkraft» C5 = 3, NOU 2023:3 kap. 10.8.2 s. 128 og NVE 15/2025 s. 51: alle sitatene står ordrett. NOU 2026:4 s. 344 gjengir NVEs eldre forutsetning om 1 års byggetid for vind på land.)

K11-048 PPA-prisnivå i Norden (Pexapark-data)

  • Påstand: I Pexapark-data per 4.2.2026 ligger snittprisen på PPA-er i Norges nordligste prisområde og Sveriges to nordligste i midten til høye 20-tallet EUR/MWh. Resten av Norden ligger under 40, mens medianen for hele Europa er 60,5 EUR/MWh. Kontraktene i Norden er nesten bare vind på land.
  • Tall: ~25–29 EUR/MWh (NO4, SE1–SE2); <40 EUR/MWh (Norden); Europa median 60,5 og snitt 71,0 EUR/MWh.
  • Spenn: Europa 95-persentil 94,1; maks 434,7 (Polen).
  • Kilde: F. Decarolis, «Reforming EU electricity market design: PPAs, CfDs, and long-term signals for a renewable-dominated system», BAFFI Centre Working Paper 264, Bocconi, februar 2026, https://repec.unibocconi.it/baffic/baf/papers/cbafwp26264.pdf, avsnittet «Cross-section analysis of the current European PPA Market».
  • Sitat: «the Nordics stand out for low price levels: Norway’s most northern zone and Sweden’s most two northern zones are in the mid-20s to high-20s in mean prices, and the broader Nordic system is below 40.» / «the Nordic markets are essentially all onshore wind in this sample.»
  • Kvalitet: annet (arbeidsnotat fra universitet, ikke fagfellevurdert; data fra Pexapark; forfatteren takker Enel Foundation for analysebidrag og støtte gjennom et professorat finansiert av stiftelsen)
  • Usikkert: Dette er referansepriser for standardiserte PPA-er (Pexapark-anslag), ikke inngåtte kontrakter. De gjelder i hovedsak «pay-as-produced» vind, ikke grunnlast.
  • Lest: ja
  • Kontroll: rettet (arbeidsnotatet lastet ned selv: begge sitatene, median 60,5, snitt 71,0, 95-persentil 94,1, maks 434,7 og datadatoen 4.2.2026 står der. Kvalitetsmerket manglet at arbeidet er støttet av Enel Foundation; det er lagt til.)

K11-049 Datasenter-PPA i Norge: Tellenes (Google)

  • Påstand: Google inngikk i 2016 en PPA som muliggjorde Tellenes vindkraftverk i Norge (50 turbiner, 160 MW). Google kjøper all kraften til fast pris, noe selskapet oppgir var avgjørende for finansieringen. Google oppgir at kjøpene i Nord Pool-området totalt har utløst nesten 600 MW ny vind.
  • Tall: 160 MW; ~600 MW (Norden totalt); prisen er ikke offentlig.
  • Spenn: —
  • Kilde: Google, «Northern exposure: How our Nordic renewable deals are reaping rewards», oktober 2017, https://sustainability.google/stories/northern-exposure
  • Sitat: «Another agreement, signed last June, enabled the construction of a 50-turbine project with 160 MW capacity in Tellenes, Norway … Google agreed to purchase all the power at a fixed price, a key factor in securing the financing.»
  • Kvalitet: annet (selskapets egen omtale)
  • Usikkert: Gammel kilde (2017). Ingen nyere norsk datasenter-PPA med offentlig pris er funnet.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (Googles artikkel, oktober 2017, åpnet: sitatet og «almost 600 MW» står der. Artikkelen sier «signed last June» uten årstall; at avtalen er fra juni 2016 og har 12 års løpetid, står i Recharge 30.06.2016 (bare lest i søkeutdrag).)

K11-050 Langsiktige industrikraftavtaler i Norge 2026 (volum, ikke pris)

  • Påstand: Statkraft og Hydro Energi inngikk i august 2026 en PPA på 876 GWh/år for 2031–2040 (om lag 8,8 TWh) i NO5. Det var den tredje avtalen mellom dem i 2026; i april kom 0,9 TWh/år (2029–30) og 1,3 TWh/år (2031–38). Prisen er ikke oppgitt.
  • Tall: 876 GWh/år; 8,8 TWh; ingen pris.
  • Spenn: —
  • Kilde: Statkraft AS, pressemelding «Statkraft og Hydro inngår langsiktig kraftavtale», 24.08.2026, https://www.globenewswire.com/news-release/2026/08/24/3349457/0/no/statkraft-og-hydro-inngår-langsiktig-kraftavtale.html
  • Sitat: «Statkraft og Hydro Energi har inngått en langsiktig kraftkjøpsavtale (PPA) som sikrer en årlig leveranse på 876 GWh i perioden fra 2031 til 2040.»
  • Kvalitet: pressemelding (selskap)
  • Usikkert: Pressemeldingen sier ikke hvilke anlegg som leverer kraften, eller hvilken profil og pris avtalen har. Avtalen gjelder industri, ikke datasenter. Den er tatt med som eksempel på hvor lange og store norske PPA-er er.
  • Lest: ja
  • Kontroll: bekreftet (pressemeldingen på GlobeNewswire åpnet via Tavily: sitatet, 8,8 TWh, NO5 og avtalene fra april 2026 står der.)

Nye poster fra kontrollen (balansesøk)

Postene under er lagt til av kontrolløren etter et eget søk etter troverdige kilder med vesentlig høyere eller lavere verdier for de viktigste tallene. Sitatene er lest av kontrolløren i primærkilden.

K11-K01 Storbritannia, CfD-runde 7 (januar 2026): kontraktspriser for bunnfast og flytende havvind

  • Påstand: I britenes sjuende runde med differansekontrakter (resultat 14.1.2026) ble prisen for bunnfast havvind 91,20 £/MWh (89,49 i Skottland) og for flytende havvind 216,49 £/MWh, i 2024-priser. 8 245 MW bunnfast og 192,5 MW flytende fikk kontrakt. Omregnet med NVEs 2025-kurs (13,68 kr/£) tilsvarer det om lag 125 øre/kWh for bunnfast og om lag 296 øre/kWh for flytende (avledet).
  • Tall: 91,20 og 89,49 £/MWh (bunnfast); 216,49 £/MWh (flytende); 2024-priser; administrativ maks 113 og 271 £/MWh.
  • Spenn: bunnfast 89,49–91,20 £/MWh; flytende bare ett pristrinn (to prosjekter, 100 og 92,5 MW).
  • Kilde: Department for Energy Security and Net Zero, «Contracts for Difference Allocation Round 7 results» (accessible webpage), 14.1.2026, https://www.gov.uk/government/publications/contracts-for-difference-cfd-allocation-round-7-results/contracts-for-difference-allocation-round-7-results-accessible-webpage, tabell (A), (E) og (F).
  • Sitat: «Offshore Wind | 81 | 113 | 65.45 | 91.2 | 19.29%» / «Floating Offshore Wind | 194 | 271 | 155.37 | 216.49 | 20.11%» (tabell E: administrativ pris 2012 og 2024, clearingpris 2012 og 2024, maks besparelse)
  • Kvalitet: myndighetsdokument (auksjonsresultat)
  • Usikkert: Kontraktspriser er bud, ikke kostnader, og avhenger av kontraktslengde, indeksering og hvordan nettilknytning betales i Storbritannia; det er ikke undersøkt her. Valutaomregningen bruker 2025-kurs på 2024-priser og er grov. Flytende-prosjektene er små (under 100 MW), mens NVEs 155 øre/kWh gjelder et anlegg på 495 MW. Prisen for flytende havvind ligger likevel nær dobbelt så høyt som NVEs anslag.
  • Lest: ja (nettsiden via Tavily-uttrekk)
  • Kontroll: ny post lagt til av kontrolløren; tabell (A) og (E) lest.

K11-K02 IRENA 2025: vind på land og havvind i Europa

  • Påstand: IRENAs kostnadsrapport for 2025 gir et vektet gjennomsnitt for vind på land i Europa på 54 USD/MWh i 2025 (5.–95. persentil 40–83). For havvind i Europa økte vektet LCOE fra 80 til 99 USD/MWh fra 2024 til 2025 på grunn av høyere prosjekt- og finansieringskostnader, mens det globale snittet falt til 78. Omregnet med NVEs 2025-kurs (10,39 kr/USD) er det om lag 56 og 103 øre/kWh (avledet).
  • Tall: vind på land Europa 54 USD/MWh (40–83); havvind Europa 99 USD/MWh; 2025-USD.
  • Spenn: se påstanden.
  • Kilde: IRENA, «Renewable power generation costs in 2025», juli 2026, https://www.irena.org/-/media/Files/IRENA/Agency/Publication/2026/Jul/IRENA_TEC_RPGC_in_2025_2026.pdf, tabell 2.3 s. 56 og avsnittet før figur 4.10 s. 88.
  • Sitat: «Europe 65 94 125 40 54 83» (tabell 2.3, 5.-persentil / vektet snitt / 95.-persentil, 2025 USD/MWh; de tre siste tallene gjelder 2025) / «In contrast, Europe’s weighted-average LCOE increased by 24%, from USD 80/MWh to USD 99/MWh, reflecting higher project and financing costs.»
  • Kvalitet: offentlig utredning (internasjonal organisasjon)
  • Usikkert: Tabell 2.3 har overskriften «2010 and 2025», men kolonnene er merket 2015 og 2025. Europa-snittet er ikke Norge. Hvilken WACC IRENA brukte for Europa i 2025, er ikke lest.
  • Lest: ja (PDF lastet ned og lest i de oppgitte delene)
  • Kontroll: ny post lagt til av kontrolløren.

K11-K03 IRENA 2025: investeringskostnad for batterilager 140 USD/kWh

  • Påstand: Den globale installerte kostnaden for batterilager i stor skala falt til 140 USD/kWh i 2025, om lag 30 % lavere enn året før og 95 % lavere enn i 2010 (2 634 USD/kWh). Dette erstatter 192 USD/kWh (2024) fra forrige utgave (K11-026) som nyeste tall.
  • Tall: 140 USD/kWh (2025); 2 634 USD/kWh (2010).
  • Spenn: —
  • Kilde: IRENA, «Renewable power generation costs in 2025» (som K11-K02), kap. 9.3, s. 140 (oppgir BNEF 2025b som kilde).
  • Sitat: «Globally, TICs of BESS declined by 95% between 2010 and 2025, from USD 2 634/kWh to USD 140/kWh (BNEF, 2025b). This was almost a 30% year-on-year decrease.»
  • Kvalitet: offentlig utredning (som gjengir bransjetall fra BNEF)
  • Usikkert: Globalt snitt preget av Kina. Prisgrunnlaget er 2025-USD, mens 192 USD/kWh i forrige utgave var i 2024-USD.
  • Lest: ja
  • Kontroll: ny post lagt til av kontrolløren.

K11-K04 «Fullkostnad» for vind på land: Nøland (NTNU) mot Söder (KTH), 2026

  • Påstand: En rapport fra 2026 av Jonas Kristiansen Nøland (NTNU) beregner en «fullkostnad» med nett og reservekapasitet på 183 øre/kWh for vind på land og 158 øre/kWh for kjernekraft. Lennart Söder (KTH) kritiserer metoden i en kommentar 12.10.2026 og kommer selv til under 67 öre/kWh for vind på land (47,3 LCOE + 6,6 profilkostnad + under 5 effektkostnad + 8,3 nett). Nøland forutsetter blant annet 2 989 brukstimer og 21 933 kr/kW, mot NVEs 3 357 h og 13 915 kr/kW (K11-002).
  • Tall: Nøland: 183 (vind på land), 158 (kjernekraft) øre/kWh. Söder: under 67 öre/kWh for vind på land.
  • Spenn: under 67 til 183 øre/kWh for vind på land med systemkostnader.
  • Kilde: L. Söder, «Kommentarer till rapporten: Fullkostnad ved utbygging av kjernekraft, vindkraft på land og flytende havvind», KTH, 12.10.2026, https://kth.diva-portal.org/smash/get/diva2:2109881/FULLTEXT02.pdf, s. 2, 3 og 6. Nølands rapport (NTNU 2026) er ikke lest.
  • Sitat: «Nøland kommer i sin rapport fram till att kärnkraft kostar 158 öre/kWh och land-baserad vindkraft 183 öre/kWh.» / «Beräkningarna nedan ger för vindkraft 47.3 (LCOE) + 6.6 (profilkostnad) + (<5) (effektkostnad) + 8.3 (elnät) = < 67 öre/kWh.»
  • Kvalitet: annet (to enkeltforskeres rapport og kommentar, ingen av dem fagfellevurdert)
  • Usikkert: Nølands tall er bare lest slik Söder gjengir dem (samme tall står i Nettavisens omtale, lest i søkeutdrag). Söder regner Nølands tall i norske øre og sine egne i svenske öre, og skriver at forskjellen er liten (1 NOK = 1,04 SEK). Begge er partsinnlegg i en offentlig debatt. Posten er tatt med fordi den viser hvor mye systemkostnaden kan flytte tallet for vind på land, i begge retninger.
  • Lest: ja (Söders kommentar); nei (Nølands rapport)
  • Kontroll: ny post lagt til av kontrolløren.

K11-K05 Sørlige Nordsjø II: utsatt frist og ikke i drift i 2031 (Prop. 1 S 2026–2027)

  • Påstand: Energidepartementet har gitt Ventyr utsatt frist for konsesjonssøknaden til 15.10.2027. Ventyr legger ikke lenger opp til at Sørlige Nordsjø II skal være i drift i 2031, og departementet regner ikke lenger investeringsbeslutning i 2028 som realistisk. Kontraktsprisen på 115 øre/kWh og den øvre rammen på 23 mrd. kr er i 2023-kroner.
  • Tall: ny frist 15.10.2027; 115 øre/kWh og 23 mrd. kr (2023-kroner); om lag 20 % av statens utgifter utsettes til driftsfasen.
  • Spenn: —
  • Kilde: Energidepartementet, Prop. 1 S (2026–2027) For budsjettåret 2027, programkategori 18.30, avsnittet «Sørlege Nordsjø II», https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20262027/id3175070/?ch=2; regjeringen.no, «Utsatt frist for konsesjonssøknad til Sørlige Nordsjø II», 21.08.2026, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utsatt-frist-for-konsesjonssoknad-til-sorlige-nordsjo-ii/id3171048
  • Sitat: «Ventyr har informert om at dei ikkje lenger legg opp til at prosjektet skal vere i drift i 2031, og kjem med eit oppdatert tidspunkt for forventa ferdigstilling seinare.» / «Staten har inngått ein differansekontrakt med Ventyr, med ei øvre kostnadsramme på 23 milliardar 2023-kroner» / «kontraktsprisen (115 øre per kWh, 2023-kroner)» / «legg departementet til grunn at det ikkje lenger er realistisk med investeringsavgjerd i 2028»
  • Kvalitet: myndighetsdokument (budsjettproposisjon)
  • Usikkert: Ny tidsplan fra Ventyr er ikke funnet. NVEs bane (K11-040) forutsetter SN II i drift mellom 2030 og 2035.
  • Lest: ja (begge sidene lastet ned og lest)
  • Kontroll: ny post lagt til av kontrolløren.

Uenighet i kildene

  1. LCOE for vind på land (K11-001, 002, 007, 010, 012, 013). NVE 2026 gir 47 øre/kWh (2024: 42, spenn 34–50). NEAs rad for Norge gir 35,78 USD/MWh, IRENA Europa 0,052 USD/kWh og IRENA globalt 33 USD/MWh. Forskjellene forklares mest av diskonteringsrente (NVE 6 %, NEA 5 %, IRENA Europa WACC 3,8 %), brukstid (NVE 3 357 h ≈ 38 %, NEA Norge 40 %) og at NEA holder nettkostnader utenfor. Jeg har ikke regnet om til felles valuta og prisnivå. Tillegg fra kontrollen: IRENAs nyeste utgave gir 54 USD/MWh for Europa i 2025 (K11-K02). Tar man med system- og nettkostnader, spriker anslagene fra under 67 til 183 øre/kWh (K11-K04, ikke fagfellevurdert).
  2. Havvind (K11-003, 010, 014, 041). NVE: bunnfast 121 øre/kWh (−20/+30 %). NEAs rad for Norge: 93 USD/MWh (5 %, uten nett). Markedsbudet for Sørlige Nordsjø II: 115 øre/kWh i 2024, med en støtteramme på 23 mrd. kr, men utbyggeren bremset i 2026. Flytende: NVE 155 øre/kWh, mens markedsaktører (via Enova) mener det kan gå ned mot 100 øre/kWh på lang sikt. Spriket gjenspeiler at ingen storskalaprosjekter er bygget i Norge. Tillegg fra kontrollen: Budet for SN II er i 2023-kroner, og prosjektet er ikke lenger ventet i drift i 2031 (K11-K05). IRENA gir 99 USD/MWh for havvind i Europa i 2025 (K11-K02). Britenes CfD-runde 7 ga 91,20 £/MWh for bunnfast og 216,49 £/MWh for flytende havvind (2024-priser, K11-K01); det siste er om lag dobbelt så høyt som NVEs anslag for flytende havvind.
  3. Kapasitetsbidrag fra vind i topplast (K11-024). 3 % (NVE, verste fall), 9 % (Svenska kraftnät, 10-persentil) og 25 % (Statnetts tariffkonvensjon). Metodene måler ulike ting. For en last som skal dekkes hver time, er det verste fall som binder.
  4. Hva det koster å gjøre variabel kraft fast (K11-027, 028, 029, 030). IRENA: vind + batteri ~88–94 USD/MWh ved 95 % energidekning (59–110 USD/MWh på tvers av alle lokasjonene i hoveddelen). Riepin og Brown: de siste 2 % opp til 100 % timesdekning mer enn dobler kostnaden (finansiert av Google). Pexapark: 50–70 % dekning er rimelig, høyere blir dyrt. Hirth et al.: integrasjonskostnad 25–35 €/MWh i termiske systemer, men balansekostnaden er under 2 €/MWh i vannkraftsystemer. Mye av spriket skyldes definisjonen av pålitelighet (energiandel eller hver time) og om magasinkraft eller nettet kan brukes som buffer.
  5. Areal for vind per MWh (K11-032, 034). NOU 2024:2 oppgir 35 km²/TWh (= 35 m²/MWh) som direkte påvirket areal, i tråd med 587 km² fordelt på ~16 TWh. NOU 2026:4 oppgir 150 m²/MWh for planområdet, mens dens egne tall (116 000 m²/MW) gir rundt 34 m²/MWh ved ~3 400 h (avledet av meg). Avviket er på faktor ~4 og er ikke forklart i kilden; det kan være en enhets- eller definisjonsfeil (Ikke verifisert).
  6. Opinion (K11-042, 043, 044). CICERO 2025: 38 % for, 35 % mot. Norstat for Fornybar Norge 2026: 41 % for, 40 % mot. CICEROs tidsserie viser et fall fra 65 % (2018) til 37 %. Målingene spør ulikt, og én av dem er bestilt av en part med interesse i resultatet.
  7. Livsløpsutslipp (K11-045, 046). IPCC (2014) gir medianer på vind 11–12, kjernekraft 12 og vannkraft 24 g/kWh. UNECE (2022, lest i original) gir lavere tall for kjernekraft (5,1–6,4) og tilsvarende for vind (7,8–16 på land, 12–23 til havs). Vannkraft spenner 1–2 200 (IPCC) og 6–147 (UNECE). Hos UNECE er 147 ett chilensk anlegg som rapporten selv kaller en uteligger. Det representative anlegget gir 6,1–11, og biogene utslipp er holdt utenfor. Det norske tallet er 3,33 (Østfoldforskning/NORSUS 2019, K21-008).
  8. Nettkostnad i NVEs LCOE (K11-031). Metodedokumentet sier at alle estimater inkluderer nettkostnader, mens FAQ-en sier at bare anleggsbidrag er med. Spenningen bør avklares før tallene brukes som totalkostnad.

Parameterkandidater

Tabellen er oppdatert etter kontrollen. Alle rader bygger på bekreftede eller rettede poster (inkludert de nye K11-K-postene). Kolonnen «Kontroll» merker rader der en del av spennet hviler på en post som ikke er bekreftet.

Parameter Sentral verdi Spenn Enhet År/prisnivå Poster Kontroll
LCOE vind på land, Norge 47 34–50 (2024-utg.); NEA Norge 35,78 USD/MWh; IRENA Europa 2025 54 USD/MWh (40–83); med systemkostnader under 67 til 183 øre/kWh (omstridt) øre/kWh 2025-kr, 6 % K11-001, 007, 010, K02, K04 bekreftet
Investering vind på land 13 915 (15 192 m/ byggetidsrenter) NEA Norge 1 323 USD/kW; Nøland 21 933 kr/kW (via K04) kr/kW 2025-kr K11-002, 010, K04 bekreftet
Drift og vedlikehold vind på land 12 — øre/kWh 2025-kr K11-002 bekreftet
Brukstid vind på land 3 357 >4 000 (beste); 25–50 % kap.faktor h/år 2025 K11-002, 024 bekreftet
LCOE bunnfast havvind 121 −20 %/+30 % på kostnad; budpris SN II 115 øre/kWh (2023-kr); NEA Norge 93 USD/MWh; IRENA Europa 2025 99 USD/MWh; CfD UK 91,20 £/MWh (2024-priser, ≈125 øre/kWh avledet) øre/kWh 2025-kr K11-001, 003, 010, 014, K01, K02, K05 bekreftet/rettet
LCOE flytende havvind 155 123–185 (2024-utg.); CfD UK 216,49 £/MWh (2024-priser, ≈296 øre/kWh avledet) øre/kWh 2025-kr K11-001, 007, K01 bekreftet
Investering bunnfast / flytende havvind 59 393 / 69 292 −20 %/+30 % kr/kW 2025-kr, inkl. nett og byggetidsrenter K11-003 bekreftet
LCOE vannkraft >10 MW 49 29–57 (2024-utg.); NEA Norge 33,2 USD/MWh øre/kWh 2025-kr K11-001, 007, 010 bekreftet
Investering vannkraft >10 MW 18 749 NEA Norge 1 586 USD/kW kr/kW 2025-kr K11-004, 010 bekreftet
Drift og vedlikehold vannkraft 7 5–10 øre/kWh 2025-kr K11-004 bekreftet
LCOE bakkemontert sol 53 59–72 (2024-utg.) øre/kWh 2025-kr K11-001, 007 bekreftet
LCOE kjernekraft (samme metode) 194 142–179 (2024-utg.); NEA Sverige 155 USD/MWh øre/kWh 2025-kr K11-006, 007, 011 bekreftet
Verdifaktor: vind land / vann >10 MW / sol / havvind / kjernekraft 0,88 / 1,26 / 0,61 / 0,96 / 1,02 historisk 0,91 / 1,16 / 0,78 — 2023–2025 + modell K11-008 bekreftet
Kapasitetsbidrag vind på land i topplast 3 (verste fall) 3–25 (25 % er en tariffparameter) % av installert effekt 2024–2026 K11-024 bekreftet
Kapasitetsbidrag sol og havvind (verste fall) 0 — % 2026 K11-024 bekreftet
LCOS batteri 4 t 144,86 (Sverige) 75,99–165,32 USD/MWh (ekskl. lading) 5 % K11-025 bekreftet
LCOS pumpekraft 76,62 (Sverige) 52,62–97,14 USD/MWh (ekskl. lading) 5 % K11-025 bekreftet
Investering batterilager 140 192 (2024) USD/kWh 2025 K11-K03, 026 bekreftet
«Firm» LCOE vind + batteri (95 % energi) 88–94 (Tyskland m.fl.) 59–110 (2025, alle lokasjoner); 49–85 (2030) USD/MWh 2025 K11-027 bekreftet
Integrasjonskostnad vind (termisk system, 30–40 %) 25–35 — €/MWh ~2013 K11-030 bekreftet
Balansekostnad vind i vannkraftsystem <2 Norge 0,3–0,4 €/MWh ~2013 K11-030 bekreftet
Samlet integrasjonskostnad vind og sol (europeiske systemer, opp til 35 %) ca. 14 25–75-persentil 9,91–14,83 (opp til 35 %) eller 12,87–15,68 (15–25 %); ca. 30 ved 75–85 % €/MWh 2017-euro K21-033 ny
Teknisk-økonomisk vannkraftpotensial ~20 — TWh 2026 K11-015 bekreftet
Opprusting og utvidelse 5–6 TWh / ~7 GW ~14 GW med pumpekraft TWh, GW 2026 K11-015 bekreftet
Forventet vekst vind på land til 2050 +17 — TWh NVE LA25 K11-016 bekreftet
Havvind i 2050 (NVE) 17 TWh / 3 600 MW — TWh, MW NVE LA25 K11-016 bekreftet (SN II er forsinket, K11-K05)
Faktisk ny produksjon per år etter 2022 ~0,6 — TWh/år 2023–2025 K11-020 bekreftet
Magasinkapasitet >87 — TWh 2026 K11-019 bekreftet
Areal vind: direkte / planområde 1,5 / 35 35–150 m²/MWh (se Uenighet) km²/TWh 2024 K11-032, 034 bekreftet (150 er trolig feil i kilden)
Areal bakkemontert sol 13–15 12–37 m²/MWh (UNECE via NOU 2026:4) km²/TWh 2024 K11-032, 034 bekreftet
Livsløpsutslipp vind på land 11 (median) 7–56; UNECE 7,8–16 (Europa 12) gCO2e/kWh 2014/2022 K11-045, 046 bekreftet; UNECE lest i original (K21-001 til K21-003)
Livsløpsutslipp vannkraft 24 (median, global); Norge 3,33 1–2 200; UNECE 6,1–11 (representativt anlegg, uten biogene utslipp) gCO2e/kWh 2014/2019/2022 K11-045, 046, K21-003, K21-008 bekreftet; UNECE lest i original. For norsk vannkraft er 3,33 det eneste norske tallet (tolv verk)
Livsløpsutslipp kjernekraft 12 (median) 3,7–110; UNECE 5,1–6,4 gCO2e/kWh 2014/2022 K11-045, 046 bekreftet; UNECE lest i original (K21-001 til K21-003)
Byggetid vind / havvind / sol / vann / kjernekraft 2 / 3 / 1 / 3 / 10 — år NVE 2026 K11-047 bekreftet
Ledetid vind fra melding til drift >5 NVEs aktive behandling 1–2 år år historisk K11-016, 047 bekreftet
PPA-pris vind, Nord-Norge og -Sverige ~25–29 <40 i Norden EUR/MWh feb. 2026 K11-048 bekreftet
Statsstøtte havvind 23 (SN II) / 35 (Utsira Nord, Vestavind F+B) — mrd. kr 2023-kr / 2025-kr K11-014, 038, K05 rettet (SN II er 2023-kr, ikke 2024)

Søkt uten funn

  • NVEs kostnadsspenn (25.–75. persentil) for 2026-utgaven: metodedokumentet og LCOE-regnearket 2026 (alle 7 arkene er lest) har bare sentralverdier. Spennet ligger i en Power BI-rapport som ikke kunne leses som tekst. Brukte i stedet 2024-spennet via NOU 2026:4.
  • Kostnad for opprusting og utvidelse av vannkraft og pumpekraft i Norge (kr/kW, øre/kWh): søkt i NVE (kostnadssiden, vannkraftoversikten, Tavily «NVE faktaark 2025 løpehjulsbytte … kostnad»). NVE skriver at de ikke har anslått det. Fant bare NVEs rapport fra 2015 (utdatert, ikke brukt).
  • UNECE 2022, primærkilden: hentet som arkivkopi og lest (K21-001).
  • NREL 2021: lest og bekreftet i K04-047 og K21-007.
  • Lazard LCOE+ 2026: lest i andre filer (K03-026, K04-K03, K10-K02); PDF-en ble lastet ned på nytt og bekreftet 11.11.2026 (s. 7, 8, 11 og 28). Ikke brukt for fornybar i Norge fordi tallene er amerikanske.
  • Tabell 1 i Lovering et al. 2022 (areal for vind og sol): finnes bare som bilde i HTML-en.
  • Offentlige PPA-priser for datasentre i Norge: søkt med Tavily («data centre power purchase agreement Norway …», «datasenter kraftavtale PPA Norge …», «Nordic PPA price index 2025 2026»). Fant volum (Statkraft–Hydro, Google–Tellenes), men ingen kontraktspriser.
  • NVEs eget grunnlag for «10–15 TWh»: ikke publisert. Tallet er et grovt anslag fra NVE-direktøren (kronikk 08.03.2026, E24 15.03.2026; K21-012, K21-013). Fem NVE-dokumenter fra 2025–2026 er gjennomsøkt uten funn av tallet, blant dem NVE-rapport 37/2026 (K21-Ka01).
  • Fagfellevurdert studie av systemkostnad eller system-LCOE for vind spesifikt i Norge: søkt etter Graabak/Korpås m.fl. og «Norway as a battery». Fant bare omtale (JRC- og FN-case-tekst) og ingen tall som kunne brukes.
  • Ordlyd og rådata fra Norstat-målingen for Fornybar Norge (2026): ikke funnet. Feltperiode (mars 2026) og utvalg (over 4000, 18+) er oppgitt av Fornybar Norge (K21-016, K21-Ka02).

Hull

  • Profilkostnad og fasthetskostnad for en flat datasenterlast i et norsk prisområde: ingen norsk modellstudie er funnet. En modell trenger timesprofiler for vind og sol i NO1–NO5 og priser på magasinfleksibilitet. Delvis dekket for Irland av én modellstudie (K21-Kf1-02): lite påslag opp til 95 % timedekning, 54 % ved 98 %, 42 % ved 100 % med langtidslagring. Ingen kilde for et norsk prisområde.
  • Hva magasinkraft koster som fasthetsprodukt (for eksempel grunnlast- eller «shaped» PPA fra vannkraft): ingen offentlig pris er funnet.
  • Nett- og tilknytningskostnad for ny produksjon og stor last (anleggsbidrag, Statnetts køer og reservasjonsstans for datasentre) er bare berørt (K11-031). Det hører trolig til et annet område.
  • Kostnad og ledetid for pumpekraft og effektutvidelser i Norge: NVE gir potensialet (K11-015), men ikke kostnaden.
  • Systematisk ledetidsstatistikk (melding til drift) per teknologi: ikke funnet. Bare enkeltsaker og NVEs grove anslag.
  • Reindrift utover Fosen (for eksempel samlet belastning i Finnmark og Davvi-saken) og friluftsliv er ikke kvantifisert.
  • NVEs «Nasjonal ramme for vindkraft» (2019) og nyere arbeid med potensial for vind på land er ikke lest.
  • Kostnadsdata fra Utsira Nord-søkerne er ikke funnet. Ventyrs nye tidsplan for Sørlige Nordsjø II er heller ikke funnet. Tillegg fra kontrollen: fristen er utsatt til 15.10.2027 (K11-K05).
  • Valutakurs og prisnivå for å gjøre NOK- og USD-tallene direkte sammenlignbare er ikke harmonisert her. NVE oppgir 2025-snitt (USD 10,39 og EUR 11,72 NOK) i metodedokumentet, tabell 3.

Kontrollrapport

Oppdatert 2026-11-11 (del 4): K11-022 og K11-046 er senere bekreftet mot primærkilden (se postene og 21a-omraade-11-ubekreftede.md). Bare K11-044 er fortsatt ikke bekreftet. Rapporten under står som den ble skrevet.

Kontrollert 11. november 2026 av en uavhengig kontrollør. Alle primærkilder er hentet på nytt (curl + pdftotext, Tavily-uttrekk, WebFetch), uten å bruke den første agentens nedlastede filer. NVEs regneark er lest celle for celle.

Tall: 50 poster kontrollert. 39 bekreftet, 8 rettet, 3 ikke bekreftet. 5 nye poster er lagt til (K11-K01 til K11-K05).

Rettet (8):

  • K11-013: sidetallet var feil (s. 9 → s. 23), og utgaven er ikke den nyeste.
  • K11-014: kryssreferansen pekte på feil post, og prisnivået (2023-kroner) manglet.
  • K11-021: en påstand om Nye Sandøy står ikke i kilden.
  • K11-028: tallene gjelder bare eksempelet Irland 2025. «Merkostnaden» er rettet til «kostnaden», og artikkelen er åpent tilgjengelig på arXiv.
  • K11-038: Utsira Nord ble kunngjort 11.12.2025 og formelt tildelt i februar 2026.
  • K11-042: en udokumentert påstand om finansiering er tatt ut.
  • K11-045: sidetallet var feil (s. 1334 → s. 1335).
  • K11-048: kvalitetsmerket manglet at arbeidet er støttet av Enel Foundation.

Ikke bekreftet (3):

  • K11-022 (kommunale nei, 10–15 TWh): bare gjengitt i nyhetssaker; NVEs eget anslag er ikke funnet.
  • K11-044 (Norstat for Fornybar Norge): bare gjengitt av NTB; selve målingen er ikke tilgjengelig.
  • K11-046 (UNECE livsløpsutslipp): bare lest slik NOU 2026:4 gjengir det; primærkilden kunne ikke åpnes.

Viktigste funn for modellen:

  1. NVEs flytende havvind (155 øre/kWh) ligger langt under det siste markedsbeviset: britenes CfD-runde 7 ga 216,49 £/MWh i 2024-priser, om lag 296 øre/kWh (avledet, grov omregning; K11-K01). Bunnfast havvind i samme runde (91,20 £/MWh) ligger nær NVEs 121 øre/kWh.
  2. Sørlige Nordsjø II er ikke lenger ventet i drift i 2031, og investeringsbeslutning i 2028 regnes ikke lenger som realistisk (K11-K05). NVEs havvindbane i LA25 bygger på drift mellom 2030 og 2035.
  3. Budet på 115 øre/kWh for SN II er i 2023-kroner, mens NVEs LCOE er i 2025-kroner. De to må ikke sammenlignes direkte.
  4. Batterikostnaden er falt til 140 USD/kWh i 2025 (K11-K03), mot 192 i forrige utgave.
  5. Med system- og nettkostnader spriker anslagene for vind på land fra under 67 til 183 øre/kWh (K11-K04). Ingen av anslagene er fagfellevurdert.
  6. NOU 2026:4 oppgir 150 m²/MWh for planområdet til vindkraft. Det stemmer ikke med NOU-ens egne tall (116 000 m²/MW gir om lag 35 m²/MWh) eller med NOU 2024:2. Tallet bør ikke brukes.

Bør sjekkes av et menneske:

  • Om 150 m²/MWh i NOU 2026:4 (kap. 12.1.2) er en trykkfeil. Det kan avklares med Kjernekraftutvalgets sekretariat eller NVE.
  • Hva britiske CfD-priser dekker (kontraktslengde, indeksering, nettilknytning), før de brukes som sammenligningsgrunnlag for norsk havvind.
  • NVEs Power BI-spenn (25.–75. persentil) for 2026-utgaven. Første agent kunne ikke lese det som tekst, og kontrolløren har ikke forsøkt.
  • Nølands rapport (NTNU 2026) i original. Rapporten er bare kjent gjennom Söders kommentar og medieomtale. Nølands svar til Söder er oppført på NTNUs ansattside, men er ikke lest.
  • UNECE-rapporten (2021/2022) i original, siden NOU-ens gjengivelse ser ut til å utelate havvind.
  • Om IPCC AR6 (2022) har en nyere tabell for livsløpsutslipp som bør erstatte AR5.
  • Skjevhet i utvalget: kostnadsgrunnlaget domineres av NVE. NEA-radene for Norge er trolig levert av norske myndigheter, og flere kilder (Pexapark, Enel-støttet arbeidsnotat, Google, Fornybar Norge, Nøland/Söder) har en interesse i saken. Det finnes fortsatt ingen fagfellevurdert norsk studie av systemkostnad for vind.