K12-001: the method article behind the Argonne study (Hanna et al. 2024) read in text; what the test needs is quoted, and what could not be read is stated. K16-011: the committee's spreadsheet reproduces 132.2 øre/kWh but gives 222.1, not 219, for the high scenario. K11-004: NVE's investment figure for hydro already includes interest during construction. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
721 lines
118 KiB
Markdown
721 lines
118 KiB
Markdown
# 12 — Tidligere arbeid: modeller, utredninger og avtaler av samme type
|
||
|
||
Området dekker hva som allerede er gjort: publiserte modeller og utredninger av kjernekraft for datasentre (dedikert, samlokalisert, SMR), kritiske arbeider, avtaler mellom teknologiselskaper og kjernekraftaktører med status per november 2026, regulatoriske saker om samlokalisering (FERC/PJM), statlig eller statlig støttet AI-infrastruktur («sovereign AI»), norsk politikk og norske analyser av datasentre som næring, analyser av regnekraft som eksportvare, åpne modellverktøy og usikkerhetsmetoder, og hvilke andre kraftalternativer litteraturen sammenligner.
|
||
|
||
Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), direkte nedlasting av PDF-er (curl + pdftotext) og GitHubs offentlige API for lisensoppslag. Nedlastede filer ligger i arbeidsmappa for økta (kilder-raw/12-forskning/). Selskaper er gjengitt som datakilder; ingenting her er en anbefaling av et selskap eller en leverandør. Valutaangivelser følger kilden; der kilden ikke oppgir prisnivå, står det.
|
||
|
||
## Påstander
|
||
|
||
### A. Modeller og utredninger av kjernekraft for datasentre
|
||
|
||
### K12-001 Reaktorstørrelse og kraftkostnad for kjernekraftdrevne datasentre avhenger av om datasenteret har nettforbindelse (ANL/INL/ORNL 2025)
|
||
- **Påstand:** Et amerikansk nasjonallaboratorium-studie optimerer reaktorstørrelse for et datasenter under ulike koblingsalternativer. Med nettforbindelse som reserve gir én 1000 MWe-reaktor for et 1000 MWe-datasenter en LCOE på 87 $/MWh; uten nettforbindelse (øy-drift, Tier IV-krav om 99,995 % tilgjengelighet) krever samme datasenter 21 enheter à 50 MWe og gir 103 $/MWh. Forfatterne sier ingen størrelse passer alle tilfeller.
|
||
- **Tall:** LCOE ved 1000 MWe datasenterlast: 87 $/MWh (gjennom nett/nettreserve), 95 $/MWh (direkte tilknytning med salg av overskudd til nett ved 60 $/MWh), 103 $/MWh (direkte tilknytning uten nett). Ved 50 MWe last: 147 / 166 / 174 $/MWh. Ved 6000 MWe: 72 / 73 / 77 $/MWh. Kostnadskurver i 2022-USD, «Between-of-a-Kind» (BOAK, ikke FOAK), rente 6 %, 40 års levelisering. BOAK overnattkostnad: 6145 USD/kWe ved 1 GW, 7451 ved 300 MW, 14 347 ved 5 MW.
|
||
- **Spenn:** 72–174 $/MWh over størrelser (50–6000 MWe) og koblingsalternativer. Ytterpunktene skilles av skalafordeler og av behovet for ekstra reaktorenheter som reserve når nettet mangler.
|
||
- **Kilde:** Stauff, N.E. m.fl. (Argonne National Laboratory, med INL og ORNL), «Preliminary Analysis of Nuclear-Powered Data Center Scenarios», ANL, 31. aug. 2025, doi:10.2172/3001074, https://www.osti.gov/servlets/purl/3001074. Tabell 6-1 (s. 47), forutsetninger (s. 48), oppsummering (s. 55), tabell 6-3 (s. 56).
|
||
- **Sitat:** «In the absence of grid backup, additional reactor units are needed to meet reliability requirements, leading to smaller ideal reactor sizes.» (s. 55) og «The capital investment cost includes the cost of interest, assuming an interest rate of 6%. The levelization period is assumed to be 40 years.» (s. 48)
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (teknisk rapport fra nasjonallaboratorium, ikke fagfellevurdert)
|
||
- **Usikkert:** BOAK-kostnader er lavere enn FOAK; læring på tvers av anlegg er ikke med. Forfatterne skriver selv at sammenligning med ikke-nukleære alternativer, overføring og batterier gjenstår (s. 55). Amerikanske forhold.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (ANL/NSE-25/47 lastet ned fra OSTI og lest med pdftotext: tabell 6-1 s. 47 med BOAK-OCC 6145/7451/14 347 USD/kWe; forutsetninger s. 48 med 99,995 % (Tier IV), 6 % rente og 40 år; sitatet om grid backup s. 55; tabell 6-3 s. 56 med 87/95/103, 147/166/174 og 72/73/77 $/MWh og 21 enheter à 50 MWe; «2022 USD» i figur 6-2)
|
||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (rapporten lastet ned fra OSTI: tabell 6-1 s. 47 og tabell 6-3 s. 56 stemmer). Merk: antall enheter følger regelen 1 + last delt på enhetsstørrelse (s. 51), ikke en sannsynlighetsberegning; metoden står i Hanna m.fl. 2024 (Energies 17, 5073), som ikke er lest i sin helhet. Kostnadskurven 18 562 · P^−0,16 tilsvarer skalaeksponent 0,84. Tabell 6-1 (s. 47), lest av økta: investering 18 562 · P^−0,16 USD/kW (6 145 / 7 451 / 14 347 ved 1 000 / 300 / 5 MW); drift og vedlikehold med brensel for én enhet 181 · P^−0,28 USD/MWh (25 / 36 / 115); reduksjon i drift med flere enheter 0,53 + 0,47/antall enheter; byggetid 16 · P^0,25 måneder (90 / 65 / 24); læringsrate 0,145 · P^−0,083 (8 / 9 / 12,7 %); tid mellom brenselsbytter 5 · P^−0,17 år (2 år når P er 200 MW eller mer). P er effekten i MW. Studien ser bort fra overføring og fra batterier for lastutjevning (s. 45).
|
||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5):** Metodeartikkelen er lest: Hanna, Abou-Jaoude, Guaita, Talbot og Lohse, «Navigating Economies of Scale and Multiples for Nuclear-Powered Data Centers and Other Applications with High Service Availability Needs», Energies 17(20), 5073, 2024, https://www.mdpi.com/1996-1073/17/20/5073. Lest i tekstuttrekk: hele teksten og tabell 1–7. Ikke lest: ligning 1–3, som er bilder, og koden artikkelen viser til under «Supplementary Materials» (lenken kom ikke med i uttrekket; forlagets PDF ga 403). Det testen mot tabell 6-3 trenger: (i) kapasitetsfaktoren følger bare av brenselsbytte: «it is assumed that downtime during a given outage is 4 weeks, irrespective of reactor size», og «The time between outages was assumed to be 2 years for a large reactor of 200–1000 MWe in capacity», ellers 5 · P^−0,17 år; (ii) læring: «Because the reference values are for a BOAK deployment, the LR is renormalized to start from the 2nd unit»; (iii) renter i byggetiden: «The total capital investment (TCI) is then computed using the OCC values shown above and by accounting for interest accrual during construction» (formelen er ikke lest); (iv) artikkelens tabell 2 er lik Argonnes tabell 6-1; (v) artikkelens tabell 3 gir 102,65 USD/MWh for 1 000 MWe med enheter på 50 MWe, 6 % rente, daglig tilgjengelighet 0,99 og 1 og ingen salg av overskudd, som er Argonnes 103. Ikke lest noe sted: hvordan drift og vedlikehold regnes for enhetene som bygges ut over det lasten krever. Testen og de to lesningene prosjektet har gjort, står i `tests/test_fasit.py` og i `modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 4.
|
||
|
||
### K12-002 Hvor mye kjernekraft som kan settes av til datasentre i USA, og sysselsetting (ANL 2025)
|
||
- **Påstand:** Samme rapport anslår at datasentre i USA kan øke etterspørselen med 24–74 GW-år innen 2028, at dette ville kreve 27–85 GWe kjernekraft, og at om lag 20–28 GWe kjernekraft kan dedikeres til datasentre tidlig på 2030-tallet (via effektøkninger, gjenåpninger, PPA-er med eksisterende flåte og nybygg). Et hyperskala-datasenter på ca. 1 GW samlokalisert med kjernekraftverk kan gi nesten 1700 driftsarbeidsplasser.
|
||
- **Tall:** 24–74 GWy(e) økt etterspørsel innen 2028; 27–85 GWe nødvendig kjernekraft; 20–28 GWe mulig dedikert tidlig 2030-tall; ca. 1700 driftsjobber og over 7300 ringvirkningsjobber per ca. 1 GW (urban lokalisering); HALEU-behov ca. 6 t/år innen 2040 for Google/Kairos- og Amazon/X-energy-målene.
|
||
- **Spenn:** 20–28 GWe; etterspørselsspennet 24–74 GWy følger av ulike framskrivninger.
|
||
- **Kilde:** Stauff m.fl., ANL 2025 (som K12-001), sammendrag (OSTI-oppføring), https://www.osti.gov/biblio/3001074.
|
||
- **Sitat:** «Approximately 20‒28 GWe of nuclear capacity could be dedicated to DCs by the early 2030s.» og «Hyperscale DCs colocated with nuclear power plants (sized around 1 GW of power) can create nearly 1,700 jobs for annual operations and more than 7,300 jobs among the supply chain and local businesses as a result of increased household spending.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||
- **Usikkert:** Sysselsettingstallet gjelder samlet datasenter + kjernekraftverk i urbane omgivelser i USA; rurale prosjekter gir lavere tall (samme kilde). Overføringsverdi til Norge er ikke vurdert.
|
||
- **Lest:** ja (sammendraget og kapittel 6; sysselsettingskapitlet er ikke lest i detalj)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (samme PDF, Summary (s. iii): 24–74 GWy(e), 27–85 GWe, 20‒28 GWe, ~6 t/år HALEU innen 2040, «nearly 1,700 jobs» og «more than 7,300 jobs»; kapittel 8 bekrefter lavere rurale tall, ca. 45–47 % lavere enn urbane)
|
||
|
||
### K12-003 Kritisk perspektiv: FOAK/NOAK-gapet og en «pålitelighetspremie» som vanlige LCOE-analyser utelater (Cell Reports Sustainability 2026)
|
||
- **Påstand:** En fagfellevurdert perspektivartikkel (UT Dallas og INL) hevder at tekno-økonomiske analyser av SMR-drevne datasentre systematisk undervurderer kostnaden ved å utelate redundans (N+1/N+2), forskjøvet brenselsskifte og reservekraft som trengs for Tier IV-tilgjengelighet, og ved å bruke NOAK-tall. Tidlige SMR-prosjekter har vist langt høyere kapitalkostnader, og datasentereiere som går inn som ankerkunder blir «de facto venture financiers».
|
||
- **Tall:** Tilhengeres NOAK-LCOE: 44–54 $/MWh. NuScale/UAMPS (kansellert): prosjektert LCOE nær 89 $/MWh og kapitalkostnad over 20 000 $/kW. BWRX-300 Darlington (FOAK): ca. 17 000 $/kW. Europeisk oversikt (sitert): snitt 7031 €/kW og 85 €/MWh; kapitalkostnad 41 % over store reaktorer. Bunn-opp-analyser (sitert): 3985–4844 $/kW og 80,6–89,6 $/MWh. Prisnivå ikke oppgitt for alle tall.
|
||
- **Spenn:** 44 $/MWh (NOAK, tilhengere) til ca. 89 $/MWh (NuScale-prosjektering); kapitalkostnad ca. 4000–20 000 $/kW. Forskjellen skyldes FOAK vs NOAK, inflasjon, forsyningskjede og lisensiering.
|
||
- **Kilde:** Jacob, R.A., Li, H., Rad, A.M., Poudel, B., Li, Y., Sun, M., McJunkin, T.R. og Zhang, J., «The role of small modular reactors in powering data centers for a sustainable digital economy», Cell Reports Sustainability 3, 100820, 25. sept. 2026, doi:10.1016/j.crsus.2026.100820, https://www.utdallas.edu/~jxz156730/Journals/Zhang_2026_Cell_Reports_SMR_datacenter.pdf, s. 6–7.
|
||
- **Sitat:** «While proponents of SMR deployment often highlight NOAK LCOE estimates in the range of 44–54 $/MWh, these figures are premised on long-term cost improvements enabled by factory fabrication, modular assembly, serial deployment, and standardized regulatory pathways.» og «Acting as anchor offtakers or early co-investors places data center developers in the role of de facto venture financiers, absorbing risks typically borne by governments or utilities in traditional nuclear programs.»
|
||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (perspektivartikkel; tallene er sekundærsitater fra andre kilder)
|
||
- **Usikkert:** Tallene er hentet fra andre studier og ikke beregnet av forfatterne; valuta/prisnivå varierer. Artikkelen foreslår «levelized cost of computing» som mål, men leverer ikke en slik modell.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (PDF fra utdallas.edu lest: Perspective, Cell Reports Sustainability 3, 100820, 25. sept. 2026; begge sitatene på s. 6; NuScale ~89 $/MWh og >20 000 $/kW, Darlington ~17 000 $/kW, 7031 €/kW, 85 €/MWh og 41 % s. 6; 3985–4844 $/kW og 80,6–89,6 $/MWh s. 7; «reliability premium» og N+1/N+2 i avsnittet om pålitelighetspremie tidligere i artikkelen)
|
||
|
||
### K12-004 Når lønner samlokalisert SMR med absorpsjonskjøling seg for et 200 MW datasenter? (preprint 2026)
|
||
- **Påstand:** En timesoppløst optimeringsmodell (109 kjøringer) for et 200 MWe datasenter i ERCOT (Texas) finner at kjernekraftkonfigurasjonene koster 49–62 % mer enn å kjøpe fra nettet ved mellomhøy kapitalkostnad (2023), selv med skattefradraget i Section 45Y. Grensen der løsningen blir lønnsom går ved om lag 5000 $/kWe. Med NOAK-kapitalkostnad blir de 77–89 % billigere i 2023-markedet, men mellom paritet og 34 % dyrere i lavprismarkedet 2024. En CO2-pris på 53–64 $/t lukker gapet ved mellomhøy kapitalkostnad.
|
||
- **Tall:** Kapitalkostnadsankre: FOAK 14 700 $/kWe (Darlington, kun SMR-enhet), ATB-Mid 7615 $/kWe (NREL/NLR ATB 2024), NOAK 2250 $/kWe (leverandørens langsiktige mål, brukt som nedre grense). Basis-WACC 6,7 % (følsomhet 5 %, 6,7 %, 10 %). Absorpsjonskjøling dekker 38 % av årlig kjølebehov.
|
||
- **Spenn:** Fra +62 % (dyrere enn nett) til −89 % (billigere), styrt av kapitalkostnad og prisnivået i strømmarkedet det enkelte år.
|
||
- **Kilde:** Li, H., She, B. og Zhang, J., «Techno-Economic Boundary Analysis of Small Modular Reactor Cogeneration for Hyperscale Data Center IT and Cooling Loads», arXiv:2608.10999 (11. aug. 2026), https://arxiv.org/abs/2608.10999. Sammendrag (s. 1), kapitalkostnadsankre (s. 10).
|
||
- **Sitat:** «At 2023 mid-range reactor capital, the nuclear configurations cost 49–62% more than grid supply even with the Section 45Y production tax credit. The viable region opens near $5,000 kW−1e, and nth-of-a-kind capital makes them 77–89% cheaper in 2023, though between parity and 34% more expensive in the low-price 2024 market.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (preprint, ikke fagfellevurdert)
|
||
- **Usikkert:** Ikke fagfellevurdert. Gjelder Texas-priser og amerikansk skattefradrag. Resultatet er svært følsomt for kapitalkostnad og markedspris.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (arXiv-PDF v1 11. aug. 2026 lest: sitatet ordrett i sammendraget; 200 MWe, ERCOT, 109 kjøringer; ankre 14 700/7615/2250 $/kWe (GE-Hitachi-mål som nedre grense); WACC 6,7 % og følsomhet {5, 6,7, 10 %}; 38 % av kjølebehovet; CO2-pris 53–64 $/t)
|
||
|
||
### K12-005 INL-studie av mikrogrid med 1 MW-SMR for et lite datasenter, med kunstig høy nettariff
|
||
- **Påstand:** En INL-konferanseartikkel sammenligner seks konfigurasjoner (sol, batteri, SMR, med og uten nett) for et datasenter med ca. 1,7 MW snittlast. Sol + batteri + nett gir lavest LCOE, men forfatterne foretrekker SMR-baserte løsninger på grunn av pålitelighetskrav. Nettariffens øverste trinn ble bevisst satt til 0,6 $/kWh for å fremme egenproduksjon.
|
||
- **Tall:** LCOE: kun nett 0,4030 $/kWh; sol + batteri + nett 0,1604 $/kWh; sol + batteri i øy-drift 0,7038 $/kWh; nettilknyttet SMR (1 MW) 0,1714 $/kWh; øy-drift SMR + batteri 0,2405 $/kWh. SMR-enhet: 17,8 mill. $ per 1 MW. Verktøy: Xendee (kommersiell plattform).
|
||
- **Spenn:** 0,16–0,70 $/kWh over konfigurasjonene.
|
||
- **Kilde:** Debnath, A., Poudel, B., Enriquez-Contreras, L.F., McJunkin, T.R. (og Whiting, E.T.), «Techno-Economic Assessment of Data Center Load Demand Powered by Small Modular Reactors and Distributed Energy Resources», INL/CON-25-84826 rev. 1, jan. 2026, https://www.osti.gov/servlets/purl/3012575. Metode (s. 2), tabell 1–2 (s. 3–4), konklusjon (s. 5).
|
||
- **Sitat:** «For the purpose of this study, the highest tier price for monthly consumption above 480,769 kWh was intentionally modified to 0.6 $/kWh. This adjustment was done to encourage hosting of new generation in microgrid.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (konferanseartikkel fra nasjonallaboratorium)
|
||
- **Usikkert:** Den kunstig høye nettprisen gjør at basistilfellet og NPV-tallene ikke kan brukes som markedsanslag. Svært liten skala (MW, ikke GW).
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (INL/CON-25-84826 rev. 1 lest: sitatet om 0,6 $/kWh s. 3; tabell 2 med 0,4030/0,1604/0,7038/0,1714/0,2405 $/kWh; 17,8 mill. $ per 1 MW-enhet i tabell 1; snittlast 1,7 MW og konklusjon s. 5; Whiting står som medforfatter i artikkelteksten)
|
||
|
||
### K12-006 Fagfellevurdert SMR-konkurranseanalyse for USA utelater datasentre og tester store kostnadsøkninger (Nature Communications 2026)
|
||
- **Påstand:** En fagfellevurdert analyse av SMR-konkurranseevne på tvers av amerikanske kraft- og industrisektorer holder datasentre utenfor fordi PPA-er og løsninger bak måleren gjør dem vanskelige å modellere. Forfatterne peker på datasentre som en mulig vei til NOAK-kostnader. I en følsomhetsanalyse øker de FOAK-kapitalkostnadene med 117 % (156 % for iPWR) basert på erfaringer fra store trykkvannsreaktorer.
|
||
- **Tall:** Kapitalkostnadsøkning i følsomhetsanalysen: +117 % / +156 %; redusert læringsrate 7,5 %; basis NOAK-reduksjon 20 %.
|
||
- **Spenn:** Ikke oppgitt for datasentre (utelatt).
|
||
- **Kilde:** Garrouste, M., Kochunas, B., Vanatta, M. og Craig, M.T., «Technoeconomic competitiveness of small modular reactors across U.S. power and industrial sectors», Nature Communications (2026), publisert 4. aug. 2026, https://www.nature.com/articles/s41467-026-76077-3 (avsnitt om begrensninger og følsomhetsanalyse).
|
||
- **Sitat:** «Our analysis does not include large electrical load customers, such as data centers. Their quantitative modeling is difficult given the ubiquitousness of power purchase agreements and behind-the-meter agreements to supply their large electricity and reliability needs.»
|
||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
|
||
- **Usikkert:** Bare utdrag lest; hovedresultatene for andre sektorer er ikke gjengitt her, men artikkelen sier at SMR-LCOE overstiger maksimale gjennomsnittlige kraftpriser med minst 36 %, slik at SMR ikke er konkurransedyktig i dagens amerikanske kraftmarkeder («SMR LCOE values exceed the maximum average electricity prices by at least 36% and thus SMRs are not competitive in current U.S. electricity markets»).
|
||
- **Lest:** ja (utdrag via uttrekk; full tekst ikke gjennomgått)
|
||
- **Kontroll:** rettet (artikkelen åpnet på nature.com: sitatet om datasentre, +117 %/+156 %, 7,5 % læringsrate og 20 % NOAK-reduksjon funnet. Feil: forfatterlista var gjengitt som «Garrouste, M., Vanatta, M., Craig, M.T. m.fl.»; riktig er fire forfattere: Garrouste, Kochunas, Vanatta, Craig. Publiseringsdato 4. aug. 2026 og hovedfunnet om at SMR ikke er konkurransedyktig i kraftmarkedet er lagt til)
|
||
|
||
### K12-007 Monte Carlo på 19 SMR-design: ingen lønnsomme, median LCOE 116–218 USD/MWh (Energy 2023)
|
||
- **Påstand:** En fagfellevurdert studie samler kostnadsdata for 19 SMR-design og kjører Monte Carlo for de 15 der datagrunnlaget er tilstrekkelig, på investeringskostnad, WACC, kapasitetsfaktor og kraftpris. Ingen konsepter er lønnsomme eller konkurransedyktige med fornybar kraft, selv når systemintegrasjonskostnader tas med. Produsentenes kostnadsanslag er stort sett for optimistiske.
|
||
- **Tall:** Median-LCOE fra 116 USD/MWh (HTR) og fra 218 USD/MWh (PWR). Median-NPV negativ, fra −3 (HTR) til −293 (SFR) mill. USD/MWel. Prisnivå: ikke verifisert i den delen av artikkelen som er lest.
|
||
- **Spenn:** Median-LCOE 116 USD/MWh (HTR) til over 218 USD/MWh (PWR).
|
||
- **Kilde:** Steigerwald, B. m.fl. (sisteforfatter von Hirschhausen, C.), «Uncertainties in estimating production costs of future nuclear technologies: A model-based analysis of small modular reactors», Energy 281 (2023) 128204, https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0360544223015980 (Highlights og sammendrag).
|
||
- **Sitat:** «A Monte Carlo simulation shows that no concept is profitable or competitive.» og «Median LCOEs start at 116 USD/MWh for HTRs and at 218 USD/MWh for PWRs.»
|
||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
|
||
- **Usikkert:** Artikkelen har fått en publisert kommentar og et svar fra forfatterne (Energy 313, 2024), altså omstridt. Eldre enn 2025, men den mest siterte Monte Carlo-studien av SMR-kostnader som ble funnet.
|
||
- **Lest:** ja (Highlights og sammendrag; full tekst ikke lest)
|
||
- **Kontroll:** rettet (sciencedirect-siden åpnet: Highlights med begge sitatene ordrett, 116/218 USD/MWh og NPV −3 til −293 mill. USD/MWel. Opprinnelig sto det at Monte Carlo ble kjørt på 19 design; sammendraget sier at kostnadsspenn og Monte Carlo gjelder de 15 prosjektene med tilstrekkelige data. Forfatterrekkefølgen «Steigerwald, von Hirschhausen m.fl.» antydet feil rekkefølge; von Hirschhausen er sisteforfatter. Prisnivå fortsatt ikke verifisert)
|
||
|
||
### K12-008 Kostnadsterskler for at SMR skal være konkurransedyktig i Europa (NHH, Applied Energy 2025)
|
||
- **Påstand:** En stokastisk optimeringsmodell for det europeiske energisystemet (forfatterne har tidligere publisert diskusjonsnotat ved NHH; tilknytningen er ikke vist på artikkelsiden) finner at SMR kan bli konkurransedyktig hvis byggekostnaden holder seg under ca. 7400 €/kW og driftskostnaden under 230 €/kW. Under disse nivåene kan SMR redusere systemkostnadene, overførings- og lagringsbehov og avkorting av fornybar kraft.
|
||
- **Tall:** Terskel byggekostnad ca. 7400 €/kW; driftskostnad 230 €/kW (sammendraget oppgir ikke tidsenhet og prisnivå).
|
||
- **Spenn:** Ikke oppgitt i sammendraget.
|
||
- **Kilde:** Qu, C., Bang, R.N. og Sandal, L.K., «Construction and operational cost requirements for competitive small modular reactors in Europe», Applied Energy 401 (2025) 126621, doi:10.1016/j.apenergy.2025.126621, https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0306261925013510 (sammendrag).
|
||
- **Sitat:** «Results indicate that SMR could become competitive if construction costs stay below approximately 7400 euros/kW and operational costs below 230 euros/kW.»
|
||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
|
||
- **Usikkert:** Systemnivå, ikke datasenterspesifikt. Prisnivå og om driftskostnaden er per år er ikke verifisert (bare sammendraget er lest).
|
||
- **Lest:** ja (sammendrag)
|
||
- **Kontroll:** rettet (sciencedirect og RePEc åpnet: sitatet ordrett i sammendraget; forfattere Qu, Bang, Sandal; Applied Energy 401, del A, 2025. Opprinnelig «forfattere ved NHH»: tilknytningen står ikke på sidene som er åpnet, bare indirekte via et NHH-diskusjonsnotat fra 2024 av Qu og Bang; formuleringen er dempet)
|
||
|
||
### K12-009 Kritisk tenketank: SMR er for dyre, for trege og for risikable (IEEFA 2024)
|
||
- **Påstand:** IEEFA (pro-fornybar tenketank) gjennomgår SMR-er i drift eller under bygging og konkluderer at de vil spille liten rolle de neste 10–15 årene. Kostnadene for de russiske flytende SMR-ene steg over 300 % fra første anslag, Shidao Bay 1 (Kina) ble tredoblet, og CAREM 25 (Argentina) har steget 600 % siden 2013.
|
||
- **Tall:** Kostnadsøkning: >300 % (russiske SMR-er), ca. 3x (Shidao Bay 1), 600 % (CAREM 25). Vogtle (stor reaktor): over 20 000 $/kW i 2023-dollar.
|
||
- **Spenn:** 200–600 % kostnadsøkning over prosjektene.
|
||
- **Kilde:** Schlissel, D. og Wamsted, D., «Small Modular Reactors: Still too expensive, too slow and too risky», IEEFA, mai 2024, https://ieefa.org/sites/default/files/2024-05/SMRs%20Still%20Too%20Expensive%20Too%20Slow%20Too%20Risky_May%202024.pdf. Key Findings (s. 3), s. 5–6.
|
||
- **Sitat:** «Small modular reactors still look to be too expensive, too slow to build, and too risky to play a significant role in transitioning from fossil fuels in the coming 10-15 years.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (tenketank med uttalt standpunkt for fornybar kraft)
|
||
- **Usikkert:** Fra før 2025; IEEFA har en tydelig posisjon. Kostnadstallene for russiske og kinesiske anlegg bygger på sekundærkilder (Bellona, WNISR).
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (IEEFA-PDF lest: sitatet ordrett i Key Findings s. 3; >300 % (russiske), tredoblet (Shidao Bay 1), 600 % (CAREM 25) s. 5; Vogtle >20 000 $/kW i 2023-dollar. Merk: en annen kilde (Böll EU Brief 01/2026) oppgir at CAREM ble oppgitt i 2024)
|
||
|
||
### K12-010 Kritisk: fortgang i kjernekraftlisensiering for AI kan svekke sikkerheten (AI Now Institute 2025)
|
||
- **Påstand:** AI Now Institute går gjennom amerikanske tiltak for å korte ned lisensiering og bygging av kjernekraft for AI-formål (inkludert bruk av generativ KI i lisensieringen). Rapporten hevder at slike tiltak kan svekke sikkerhet, sikring og ikke-spredning, og peker på mulige interessekonflikter når AI-selskaper investerer i kraftleverandørene de skal kjøpe fra.
|
||
- **Tall:** ingen tall
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Guerra, S. og Khlaaf, H., «Fission for Algorithms: The Undermining of Nuclear Regulation in Service of AI», AI Now Institute, 11. nov. 2025, https://ainowinstitute.org/publications/fission-for-algorithms (avslutning).
|
||
- **Sitat:** «Overall, these “fast-tracking” initiatives raise serious concerns over whether risks associated with the hastened design, construction, and licensing of nuclear facilities can be justified if they exacerbate risks that would lead to an increase in civilian exposure to ionizing radiation, or nuclear destabilization and proliferation for nation-states.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (tenketank med kritisk standpunkt)
|
||
- **Usikkert:** Kvalitative vurderinger; gjelder amerikansk regulering. Relevant for en norsk modell som risikofaktor (tid og kostnad ved lisensiering), ikke som tall.
|
||
- **Lest:** ja (utdrag)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (ainowinstitute.org åpnet: sitatet ordrett i avslutningen; forfattere Guerra og Khlaaf; PDF datert 11. nov. 2025; interessekonflikt-poenget står i innledningen)
|
||
|
||
### K12-011 Kjernekraftutvalget: kjernekraft er ikke lønnsomt i Norge med dagens utsikter (NOU 2026: 4)
|
||
- **Påstand:** Det norske Kjernekraftutvalget konkluderer med at kjernekraft ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt i Norge med dagens kostnader og markedspriser. Storskala kjernekraft trenger kraftpriser på vel 130 til knapt 220 øre/kWh; SMR-er trenger med det laveste kostnadsanslaget i overkant av 110 øre/kWh. Det vil ta minst 20 år å etablere kjernekraftproduksjon i Norge, og utvalget anbefaler ikke å starte en omfattende prosess nå, men et nasjonalt kompetanseprosjekt.
|
||
- **Tall:** Lønnsomhetskrav storskala: ca. 130–220 øre/kWh; SMR: >110 øre/kWh (laveste kostnadsanslag). Regneeksempler med 5 % diskonteringsrate. Etableringstid: minst 20 år. Realistisk omfang i Sverige/Finland (sitert): 4–5 GW, 30–35 TWh. Lite trolig samfunnsøkonomisk lønnsomt før 2050.
|
||
- **Spenn:** 110–220 øre/kWh i nødvendig kraftpris, avhengig av reaktortype og kostnadsanslag.
|
||
- **Kilde:** NOU 2026: 4 «Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger», Energidepartementet, avgitt 8. april 2026, https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/pdfs/nou202620260004000dddpdfs.pdf. Kap. 2 (s. 32–33), punkt 2.7 Anbefalinger (s. 35–36), kap. 31 (s. 431) og kap. 32 (s. 441).
|
||
- **Sitat:** «Med dagens utfallsrom for kostnadene for kjernekraft, trenger storskala kjernekraftverk kraftpriser på mellom vel 130 og knapt 220 øre/kWh for å være lønnsomme.» og «Med det laveste kostnadsanslaget må SMR-er likevel oppnå en kraftpris på i overkant av 110 øre/kWh for å være lønnsomt.» (s. 32) og «Utvalget anbefaler derfor at det ikke allerede nå settes i gang en omfattende prosess for introduksjon av kjernekraft i Norge.» (s. 35)
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||
- **Usikkert:** Høringsfrist var 8. okt. 2026; regjeringens oppfølging er ikke kjent. Prisnivå (kroneår) for øre/kWh-tallene er ikke verifisert i de lese avsnittene. Utvalget vurderer kjernekraft på nettet, ikke dedikert til datasentre.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (NOU-PDF lest: avgitt 8. april 2026; begge kraftpris-sitatene s. 32, 5 % diskonteringsrate s. 33, «minst 20 år» og anbefalingssitatet s. 35, 4–5 GW/30–35 TWh s. 35. Opprinnelig sidehenvisning «kap. 31 (s. 432)»: «lite trolig … lønnsomt … før 2050» står s. 431, og «ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt» står i kap. 32 s. 441. Kroneår for øre/kWh-tallene fortsatt ikke verifisert)
|
||
|
||
### K12-012 Kjernekraftutvalget om datasentres betalingsvilje og «offgrid»-løsninger (NOU 2026: 4, boks 26.1)
|
||
- **Påstand:** Utvalget avviser at datasentre systematisk vil betale mer enn gjengs markedspris for kjernekraft, fordi kraft er en homogen vare. Det påpeker at «offgrid»-løsninger der datasenter og kjernekraftverk står side om side med begrenset nettilknytning senker kjøperens betalingsvilje og krever reservekapasitet ved vedlikehold. Som eksempel nevnes at Googles avtale om Duane Arnold mater kraften inn på nettet. Utvalget spurte også Statnett hva samlokalisering av kjernekraft og stort forbruk som et datasenter betyr for nettplanleggingen (boks 25.1).
|
||
- **Tall:** ingen tall
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, boks 26.1 «Betalingsvilje og råvaremarkeder» (s. 376) og boks 25.1 (kap. 25), lenke som K12-011.
|
||
- **Sitat:** «I praksis er det imidlertid ikke tegn til at noen systematisk er villige til å inngå langsiktige avtaler om kraftkjøp på andre prisnivåer enn det som oppfattes som gjengs prisnivå» og «Såkalte offgrid-løsninger reduserer kjøperens verdsetting av kraften.» (s. 376; orddeling ved linjeskift fjernet)
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||
- **Usikkert:** Kvalitativt resonnement uten egen modell av datasentermarkedet. Avtalene i K12-015–K12-022 viser at noen kjøpere har inngått langsiktige kjernekraftavtaler, men prisene er i hovedsak ikke offentlige, så påstanden kan verken bekreftes eller avkreftes med kildene her.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (NOU-PDF: boks 26.1 s. 376 med begge sitatene og Duane Arnold-eksempelet; boks 25.1 med spørsmål 4 om datasenter og kjernekraft på samme sted)
|
||
|
||
### K12-013 NVEs LCOE-anslag for kraftverk i Norge (gjengitt i NOU 2026: 4)
|
||
- **Påstand:** NVEs anslag på utjevnet produksjonskostnad (LCOE) ved 6 % diskonteringsrate gjør storskala kjernekraft til en av de dyreste kildene i Norge, på nivå med flytende havvind. Vindkraft på land og vannkraft er billigst.
|
||
- **Tall:** Øre/kWh (min–maks): storskala kjernekraft 142–179; bakkemontert sol 59–72; bunnfast havvind 92–139; flytende havvind 123–185; vannkraft >10 MW 29–57; vindkraft på land 34–50. Kapitalkostnadens andel av totalkostnaden: 71–86 % (kjernekraft 81 %).
|
||
- **Spenn:** 29 øre/kWh (vannkraft, min) til 185 øre/kWh (flytende havvind, maks).
|
||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, tabell 23.2 «NVEs anslag på LCOE for ulike typer kraftverk i Norge, øre/kWh» (s. 344), kilde NVE (u.å.d), lenke som K12-011.
|
||
- **Sitat:** «NVE legger til grunn 6 prosent diskonteringsrate (se punkt 26.2) for alle kraftverkskategoriene.» (fotnote til tabell 23.2)
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (som gjengir myndighetstall fra NVE)
|
||
- **Usikkert:** Kroneår ikke verifisert; LCOE fanger ikke systemverdi (NOU-en drøfter verdijustert LCOE). SMR er ikke med i tabellen.
|
||
- **Lest:** ja (tabellen i NOU-en; NVEs egen kilde er ikke åpnet)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (NOU-PDF: tabell 23.2 s. 344 med alle min/maks-tallene og kapitalandeler 71–86 %, kjernekraft 81 %; fotnoten om 6 % ordrett)
|
||
|
||
### K12-014 IEA 2026: 45 GW SMR-intensjonsavtaler fra datasenteroperatører, og overdimensjonering ved off-grid
|
||
- **Påstand:** IEA rapporterer at datasenteroperatører per januar 2026 hadde intensjonsavtaler (MoU og LOI) om ca. 45 GW SMR-kapasitet, med kommersiell drift først på 2030-tallet. Datasentre signerte i 2025 avtaler om nesten 45 TWh fornybar kraft. Off-grid-løsninger må overdimensjoneres: en kontinuerlig last på 1 GW krever ca. 1,3–1,7 GW gassturbiner eller mer.
|
||
- **Tall:** ca. 45 GW SMR-intensjoner (jan. 2026); nesten 45 TWh fornybare PPA-er (2025); ca. 65 % av amerikanske fornybare PPA-er siste fem år knyttet til datasentre; overdimensjonering 1,3–1,7 GW per 1 GW last (gass).
|
||
- **Spenn:** 1,3–1,7+ GW per GW.
|
||
- **Kilde:** IEA, «Powering Artificial Intelligence: Strategies for integrating data centres into electricity systems», okt. 2026 (trykket okt. 2026; data til og med sept. 2026), https://iea.blob.core.windows.net/assets/cd360a30-aaef-43cd-84e6-a125c3a0bc67/PoweringArtificialIntelligence.pdf, kap. 5, s. 58–60.
|
||
- **Sitat:** «As of January 2026, data centre operators had agreed expressions of interest (memoranda of understanding and letters of intent) covering about 45 GW of small modular reactor capacity, signalling the demand momentum behind these technologies. Commercial operation of these types of reactors is not expected to begin until the 2030s.» (s. 59) og «For example, powering a continuous 1 GW data centre load at the necessary reliability level through natural gas turbines would require about 1.3 GW to 1.7 GW or more of capacity.» (s. 60–61)
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (internasjonal energiorganisasjon)
|
||
- **Usikkert:** Intensjonsavtaler er ikke bindende; 45 GW sier lite om hva som bygges. Overdimensjoneringstallet gjelder gass, ikke kjernekraft.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (IEA-PDF lest: SMR-sitatet s. 59, 45 TWh og 65 % s. 59, gass-sitatet s. 60–61. Opprinnelig oppgitt som «2026 (bruker data fra aug. 2026)»; rapporten er trykket okt. 2026 og har data til og med sept. 2026)
|
||
|
||
### B. Avtaler mellom teknologiselskaper og kjernekraftaktører, og regulatoriske saker
|
||
|
||
### K12-015 Microsoft–Constellation: gjenåpning av Three Mile Island 1 (Crane Clean Energy Center)
|
||
- **Påstand:** Constellation gjenåpner den nedlagte reaktoren TMI-1 (835 MW, stengt 2019) under en 20-årig kraftkjøpsavtale med Microsoft fra september 2024. DOE lukket et lån på 1 mrd. dollar i november 2025. Constellation sier anlegget ventes i drift i 2027. Prisen i avtalen er ikke offentlig.
|
||
- **Tall:** 835 MW; 20 års PPA; DOE-lån 1,0 mrd. USD (nov. 2025); 627 permanente arbeidsplasser (DOE); forventet drift 2027. Restartkostnad ca. 1,6 mrd. USD (bare i nyhetssaker, ikke verifisert i primærkilde).
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** U.S. Department of Energy, Office of Energy Dominance Financing, «Crane Restart», https://www.energy.gov/edf/crane-restart (prosjektsammendrag og tabell); Constellation, «Crane Clean Energy Center», https://www.constellationenergy.com/about/locations/crane-clean-energy-center.html; Pennsylvania Department of Environmental Protection, «Crane Clean Energy Center (CCEC)», https://www.pa.gov/agencies/dep/dep-regions/southcentral-regional-office/crane-clean-energy-center-ccec («What is Currently Planned»).
|
||
- **Sitat:** «In November 2025, EDF closed a $1 billion loan to Constellation Energy Generation, LLC (Constellation) to help finance the Crane Clean Energy Center (Crane) Restart project, a nuclear power plant in Londonderry Township, Pennsylvania. The loan will partially finance the restart of the 835-megawatt (MW) reactor that was shut down for decommissioning in 2019, subject to U.S. Nuclear Regulatory Commission licensing approvals.» (DOE) og «This new center, expected to go online in 2027» (Constellation) og «In September 2024, Constellation Energy announced it had signed a 20-year power purchase agreement with Microsoft.» (Pennsylvania DEP)
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (DOE) og pressemelding (Constellation)
|
||
- **Usikkert:** NRC-godkjenning av lisensendringene var ikke ferdig per kildene. PPA-prisen er ikke offentlig (se «Søkt uten funn»). Kraften føres inn i nettet («Restore 835 megawatts ... to the grid», Constellation), ikke til et samlokalisert datasenter.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (DOE-siden: lånesitatet ordrett, 1,0 mrd. USD, nov. 2025, 627 permanente jobber; Constellation-siden: «expected to go online in 2027» og «to the grid»; Pennsylvania DEP (oppdatert 13. juli 2026): PPA-sitatet ordrett)
|
||
|
||
### K12-016 FERC avviste utvidet samlokalisering ved Susquehanna (Talen–Amazon), nov. 2024
|
||
- **Påstand:** FERC avviste 1. nov. 2024 en endret tilknytningsavtale som skulle øke samlokalisert last ved kjernekraftverket Susquehanna fra 300 til 480 MW (Amazons datasentercampus). Under saken hevdet nettselskapene Exelon og AEP at ordningen kunne flytte opptil 140 mill. dollar per år i kostnader over på andre kunder. Constellation, Vistra og andre bestred dette.
|
||
- **Tall:** 300 → 480 MW samlokalisert last (avvist); påstått kostnadsflytting opptil 140 mill. USD/år (partsanslag ved 480 MW og 98 % lastfaktor, PPLs LP-5-tariff).
|
||
- **Spenn:** 0 (Constellation/Vistra: ingen kostnadsflytting når lasten ikke bruker nettet) til 140 mill. USD/år (Exelon/AEP).
|
||
- **Kilde:** FERC, 189 FERC ¶ 61,078, Docket ER24-2172-000, 1. nov. 2024, https://www.ferc.gov/sites/default/files/2024-11/20241101-3061_ER24-2172-000.pdf, P 1 og gjengivelsen av partsinnleggene fra Exelon/AEP og Constellation/Vistra.
|
||
- **Sitat:** «The Amended ISA modifies Service Agreement No. 1442 (Existing ISA) to increase the amount of Co-Located Load from 300 megawatts (MW) to 480 MW and to make revisions related to the treatment of this Co-Located Load. In this order, we reject the Amended ISA.» og «Exelon and AEP contend that the cost shift arising from this arrangement could be as much as $140 million per year.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (reguleringsvedtak)
|
||
- **Usikkert:** 140 mill. USD/år er et partsanslag, ikke et FERC-funn.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (FERC-vedtaket lest: P 1-sitatet ordrett; 140 mill. USD/år s. 12 med 480 MW, 98 % lastfaktor og LP-5; Constellation/Vistras motargument. Vedtaket nevner Amazon Energy LLC som part, men omtaler ikke lasten eksplisitt som Amazons campus)
|
||
|
||
### K12-017 Talen–Amazon omstrukturert til 1920 MW «front-of-the-meter» til 2042; overgangen skjedde i april 2026
|
||
- **Påstand:** Etter FERC-avslaget inngikk Talen og Amazon i juni 2025 en ny avtale: opptil 1920 MW kjernekraft fra Susquehanna til 2042, levert via PJM-nettet («front-of-the-meter»), med PPL som ansvarlig for overføring. Talens kvartalsrapport for Q1 2026 bekrefter at overgangen til den reviderte avtalen skjedde i april 2026. Årsrapporten for 2025 sier full overgang ventes våren 2027.
|
||
- **Tall:** opptil 1920 MW til 2042; full mengde senest 2032; leveranse 840–1200 MW i 2029 og 1680–1920 MW i 2032 (nyhetssak); ca. 18 mrd. USD i inntekt over avtalens levetid (Talens investorpresentasjon gjengitt i Utility Dive, ikke verifisert i primærkilde).
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Talen Energy, pressemelding 11. juni 2025 (SEC Exhibit 99.1), https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1622536/000162828025030559/a20250611pressreleasebusin.htm; Talen Energy, Form 10-Q for perioden til 31. mars 2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1622536/000162253626000036/tln-20260331.htm (definisjonsliste, «AWS PPA»); Talen årsrapport 2025, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1622536/000162253626000025/tln-2025annualreporttoshar.htm.
|
||
- **Sitat:** «Under the expanded PPA, at the full contract quantity, Talen will provide Amazon with 1,920 megawatts of carbon-free nuclear power through 2042, with options to further extend its duration.» (pressemelding) og «The transition to the revised AWS PPA occurred in April 2026.» (10-Q) og «The AWS PPA requires Talen to deliver carbon-free power to AWS over a significant contract term at anticipated premium prices.» (årsrapport 2025)
|
||
- **Kvalitet:** lovpålagt selskapsrapportering til SEC (10-Q er urevidert; sitatet fra årsrapporten står i den beskrivende delen, ikke i det reviderte regnskapet) og pressemelding
|
||
- **Usikkert:** Prisen er ikke offentlig; Talen omtaler den bare som forventet «premium». 18 mrd.-tallet er ikke lest i primærkilden. Hvor mye av campusen som er i drift, er ikke kjent.
|
||
- **Lest:** ja (pressemelding, 10-Q og årsrapport, utdrag; investorpresentasjonen er ikke lest)
|
||
- **Kontroll:** rettet (SEC-dokumentene lastet ned og lest: pressemeldingen 11. juni 2025 med 1920 MW til 2042, full mengde senest 2032 og PPL ansvarlig for overføring; 10-Q: «The transition to the revised AWS PPA occurred in April 2026.»; årsrapporten: «anticipated premium prices» og full overgang våren 2027. Opprinnelig kvalitetsmerke «revidert regnskap» var feil; sitatene står i urevidert eller beskrivende tekst)
|
||
|
||
### K12-018 FERC krever egne regler for samlokalisering i PJM (des. 2025), og utvider til andre nettområder (2026)
|
||
- **Påstand:** FERC fant 18. des. 2025 at PJMs tariff var urimelig fordi den manglet klare vilkår for samlokalisert last, og påla PJM å lage nye overføringstjenester for last som kan begrense uttaket fra nettet (interimistisk ikke-fast, fast og ikke-fast «contract demand»). FERC godtok 16. april 2026 en del av PJMs etterlevelse (avklaringer om tilknytningsprosessen for produksjon), og 18. juni 2026 kom et nytt vedtak som delvis godtok og delvis avviste PJMs etterlevelse og fastsatte vilkår for de nye overføringstjenestene. Samme dag påla FERC alle seks RTO/ISO-er under sin jurisdiksjon (PJM, SPP, NYISO, MISO, CAISO, ISO-NE) å vise at tariffene deres er rimelige uten egne regler for store og samlokaliserte laster, eller endre dem.
|
||
- **Tall:** ingen tall
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** FERC, «Order Instituting Proceeding under Section 206 of the Federal Power Act», New York Independent System Operator, Docket EL26-69-000, 195 FERC ¶ 61,216, 18. juni 2026, https://www.ferc.gov/sites/default/files/2026-06/EL26-69-000.pdf, P 13–14 (som oppsummerer PJM Co-Location Order, 193 FERC ¶ 61,217 (2025)); FERC, «Summaries | April 2026 Commission Meeting», https://www.ferc.gov/news-events/news/summaries-april-2026-commission-meeting (E-1, ER26-1088-000); FERC, tilsvarende vedtak for CAISO, Docket EL26-71-000, 195 FERC ¶ 61,214, 18. juni 2026, https://www.caiso.com/documents/jun-18-2026-order-instituting-proceeding-large-loads-and-co-located-loads-el26-71.pdf (fotnote som lister alle seks vedtakene).
|
||
- **Sitat:** «On December 18, 2025, the Commission found that PJM’s tariff was indeed unjust and unreasonable because it does not contain provisions addressing with sufficient clarity or consistency the rates, terms, and conditions of service that apply to interconnection customers serving co-located load and Eligible Customers taking transmission service on behalf of colocated load.» (P 13)
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (reguleringsvedtak)
|
||
- **Usikkert:** Hovedvedtaket fra des. 2025 er ikke lest direkte, bare FERCs egen oppsummering i 2026-vedtaket. Endelige tariffregler var ikke ferdige per kildene. Amerikansk regulering; norsk parallell er Statnetts tilknytningsvilkår (K12-035).
|
||
- **Lest:** ja (2026-vedtaket og møtesammendraget)
|
||
- **Kontroll:** rettet (FERC EL26-69-000 lest: P 13–14-sitatet ordrett. Opprinnelig sto det at FERC godtok PJMs etterlevelse delvis 16. april 2026 og at FERC i juni startet saker for «andre systemoperatører (bl.a. NYISO)». Vedtaket viser at 16. april gjaldt én del av etterlevelsen, og at hovedbehandlingen kom 18. juni 2026; CAISO-vedtaket (EL26-71) lister vedtak samme dag for alle seks RTO/ISO-er)
|
||
|
||
### K12-019 Google–Kairos Power: 500 MW avansert kjernekraft innen 2035; første enhet 50 MW til TVA-nettet fra 2030
|
||
- **Påstand:** Google og Kairos Power har en avtale om å muliggjøre 500 MW ny avansert kjernekraft innen 2035. Første leveranse er Hermes 2 i Oak Ridge (Tennessee), oppskalert fra 28 til 50 MW, med planlagt drift i 2030. Kraften selges til nettselskapet TVA, og Google får klimaattributtene via TVA-systemet.
|
||
- **Tall:** 500 MW innen 2035; Hermes 2: 50 MW (fra 28 MW), drift 2030.
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Kairos Power, «Google, Kairos Power, TVA Collaborate to Meet America’s Growing Energy Needs», 18. aug. 2025, https://www.kairospower.com/updates/google-kairos-power-tva-collaborate-to-meet-americas-growing-energy-needs.
|
||
- **Sitat:** «Hermes 2 is the first deployment under Kairos Power’s landmark deal with Google to enable 500 MW of new, advanced nuclear capacity to come online by 2035 in support of Google’s load growth. To accelerate the delivery of clean energy to Google, Kairos Power will increase Hermes 2’s output from 28 MW to 50 MW generated by a single reactor, scheduled to begin operations in 2030.»
|
||
- **Kvalitet:** pressemelding
|
||
- **Usikkert:** Pris ikke oppgitt. Status for Hermes 2-lisensen per nov. 2026 er ikke verifisert.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (Kairos-siden åpnet: sitatet ordrett; 18. aug.; TVA-PPA og at Google får klimaattributtene via TVA-systemet)
|
||
|
||
### K12-020 Google–NextEra: gjenåpning av Duane Arnold (615 MW), DOE-lån på opptil 1,9 mrd. dollar
|
||
- **Påstand:** NextEra skal gjenåpne Duane Arnold (615 MW, stengt 2020) senest første kvartal 2029, med Google som kjøper. DOE lukket i september 2026 et lån på opptil 1,9 mrd. dollar. Nyhetssaker oppgir avtalen som en 25-årig PPA.
|
||
- **Tall:** 615 MW; DOE-lån opptil 1,9 mrd. USD (sept. 2026); drift senest Q1 2029; 462 permanente arbeidsplasser og ca. 1500 i byggefasen (DOE); 25 års PPA (nyhetssaker, ikke verifisert i primærkilde).
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** U.S. DOE EDF, «Duane Arnold», https://www.energy.gov/edf/duane-arnold; NextEra Energy, pressemelding 8. sept. 2026, https://www.investor.nexteraenergy.com/news-and-events/news-releases/2026/09-08-2026-123110497; NOU 2026: 4, boks 26.1 (s. 376), som bekrefter at Google er avtalepart og at kraften mates inn på nettet.
|
||
- **Sitat:** «In September 2026, EDF closed on an up to $1.9 billion loan to NextEra Energy that will help finance the restart of the Duane Arnold Energy Center, Iowa’s only nuclear plant, in Linn County, Iowa.» (DOE)
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument og pressemelding
|
||
- **Usikkert:** PPA-lengde og pris er ikke verifisert i primærkilde. NRC-godkjenning gjenstår.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (DOE-siden: lånesitatet, 1,9 mrd. USD sept. 2026, 462 permanente og ca. 1500 byggejobber, MISO-nettet; NextEra-meldingen: 615 MW og drift senest Q1 2029; Google som kjøper og innmating på nettet bekreftet i NOU boks 26.1. 25 års PPA fortsatt ikke verifisert)
|
||
|
||
### K12-021 Amazon–X-energy: investering, 5 GW-mål innen 2039, og Cascade-prosjektet (320–960 MW)
|
||
- **Påstand:** Amazon ledet i oktober 2024 en emisjon på ca. 500 mill. dollar i X-energy, med mål om over 5 GW nye kjernekraftprosjekter i USA innen 2039. Første prosjekt er Cascade Advanced Energy Facility med Energy Northwest (Washington): fire Xe-100-enheter à 80 MW (320 MW) med opsjon på 12 enheter (960 MW), byggestart ventet innen slutten av tiåret og drift på 2030-tallet. X-energy omtaler i november 2026 Cascade som del av en kommersiell portefølje på over 11 GW (sammen med et annet Amazon-prosjekt med AEP), mens X-energys første prosjekt (Long Mott, for Dow) fikk byggetillatelse fra NRC 9. november 2026.
|
||
- **Tall:** ca. 500 mill. USD emisjon (flere investorer); >5 GW innen 2039; 320 MW (opsjon 960 MW); 80 MWe per enhet.
|
||
- **Spenn:** 320–960 MW for Cascade.
|
||
- **Kilde:** X-energy, «Amazon Invests in X-energy to Support Advanced Small Modular Nuclear Reactors and Expand Carbon-Free Power», 16. okt. 2024, https://x-energy.com/news/amazon-invests-in-x-energy-to-support-advanced-small-modular-nuclear-reactors-and-expand-carbon-free-power; Amazon, «What are SMRs?», https://www.aboutamazon.com/news/sustainability/amazon-smr-nuclear-energy; X-energy, «Dow, X-energy Proposed SMR Project Receives Historic Construction Permit…», 9. nov. 2026, https://x-energy.com/news/dow-x-energy-proposed-smr-project-receives-historic-construction-permit-for-nuclear-powered-industrial-site.
|
||
- **Sitat:** «Amazon, X-energy aim to bring more than 5 gigawatts online in the United States by 2039, the largest commercial deployment target of SMRs to date.» (X-energy 2024) og «Construction is currently expected to start by the end of this decade, with operations targeted to start in the 2030s.» (Amazon)
|
||
- **Kvalitet:** pressemelding
|
||
- **Usikkert:** Byggetillatelsen gjelder Long Mott, ikke Cascade, og tillater ikke drift. Endelig investeringsbeslutning for Long Mott ventes først 2027 (nyhetssak, ANS). Ingen priser.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (X-energy 2024: ca. 500 mill. USD og >5 GW innen 2039 ordrett; Amazon-siden: 320/960 MW og byggestart-sitatet ordrett; X-energy 9. nov. 2026: NRC-godkjent byggesøknad for Long Mott. Opprinnelig sto det at Cascade per nov. 2026 er «omtalt som proposed»; det fant jeg ikke i meldingen fra 9. nov. 2026, som i stedet omtaler Cascade som del av en portefølje på over 11 GW)
|
||
|
||
### K12-022 Meta: avtaler om opptil 6,6 GW kjernekraft innen 2035 (Vistra, TerraPower, Oklo)
|
||
- **Påstand:** Meta kunngjorde i januar 2026 avtaler som skal støtte opptil 6,6 GW ny og eksisterende kjernekraft innen 2035: 20-årige avtaler om over 2,1 GW fra to Vistra-verk i Ohio pluss 433 MW effektøkninger (også Beaver Valley); finansiering av to Natrium-enheter (TerraPower, opptil 690 MW, tidligst 2032) og rettigheter til seks til (2,1 GW innen 2035); og Oklos kampus i Pike County, Ohio (opptil 1,2 GW, tidligst 2030). Vistra-verkene og Oklo-kampusen leverer i PJM-nettet.
|
||
- **Tall:** opptil 6,6 GW innen 2035; Vistra >2,1 GW (20 år) + 433 MW effektøkninger; TerraPower 690 MW + 2,1 GW (totalt 2,8 GW + 1,2 GW lagring); Oklo opptil 1,2 GW.
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Meta, «Meta Announces Nuclear Energy Projects, Unlocking Up to 6.6 GW to Power American Leadership in AI Innovation», jan. 2026, https://about.fb.com/news/2026/01/meta-nuclear-energy-projects-power-american-ai-leadership.
|
||
- **Sitat:** «Through additional 20-year nuclear energy agreements,we will purchase more than 2.1 GW of energy from two operating Vistra nuclear power plants in Ohio(Perry and Davis-Besse),in addition to the energy from expansions(uprates)at these two Ohio plants and a third Vistra nuclear plant in Pennsylvania(Beaver Valley).» (manglende mellomrom som i kilden)
|
||
- **Kvalitet:** pressemelding
|
||
- **Usikkert:** «Opptil» og «rettigheter til» er ikke faste leveranser. Priser er ikke oppgitt. Status for Oklo- og TerraPower-enhetene per nov. 2026 er ikke verifisert.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (Meta-siden åpnet: sitatet ordrett; datert 9. jan. 2026; 6,6 GW innen 2035; TerraPower 690 MW fra 2032, 2,1 GW til, 2,8 GW + 1,2 GW lagring; 433 MW effektøkninger; Oklo opptil 1,2 GW i Pike County fra 2030, levert i PJM)
|
||
|
||
### K12-023 Microsoft–Helion: verdens første kraftkjøpsavtale for fusjon (50 MW, oppstart 2028)
|
||
- **Påstand:** Helion inngikk i 2023 en kraftkjøpsavtale med Microsoft om 50 MW fra fusjonsanlegget Orion i Chelan County, Washington, med oppstart av drift i 2028. Tas med som eksempel på at teknologiselskaper også kontraherer umoden teknologi.
|
||
- **Tall:** 50 MW; oppstart 2028.
|
||
- **Spenn:** — (en nyhetsside oppgir full effekt først 2029–2030; ikke verifisert)
|
||
- **Kilde:** Helion, «Orion», https://www.helionenergy.com/orion.
|
||
- **Sitat:** «Helion signed the world’s first fusion energy purchase agreement with Microsoft to build a facility designed to deliver at least 50 MW of power and begin initial operations in 2028.»
|
||
- **Kvalitet:** pressemelding (selskapets nettside)
|
||
- **Usikkert:** Fusjonskraft er ikke demonstrert med netto elektrisitet på nett. Tidsplanen er selskapets egen.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (helionenergy.com/orion åpnet: sitatet ordrett; 2023, 50 MW, Chelan County)
|
||
|
||
### K12-024 Google–NV Energy–Fervo: «Clean Transition Tariff» for 115 MW forbedret geotermisk kraft
|
||
- **Påstand:** Google og NV Energy søkte i juni 2024 Nevadas regulator om en tariff der Google betaler mellomlegget mellom kostnaden for 115 MW geotermisk kraft fra Fervos Corsac Station og den billigere ressursen nettselskapet ellers ville bygd. Modellen er ment å kunne brukes også for kjernekraft. Tariffen ble godkjent senere (ifølge andre kilder i 2025; ikke verifisert i primærkilde).
|
||
- **Tall:** 115 MW geotermisk; ingen pris oppgitt.
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Utility Dive, «NV Energy seeks new tariff to supply Google with 24/7 power from Fervo geothermal plant», juni 2024, https://www.utilitydive.com/news/google-fervo-nv-energy-nevada-puc-clean-energy-tariff/719472.
|
||
- **Sitat:** «Under the tariff, Google will pay the difference between the cost of geothermal energy from Fervo’s project in Nevada and the lower-cost resource— solar or natural gas, in most cases — that NV Energy would have deployed under regulatory least-cost constraints.»
|
||
- **Kvalitet:** nyhetssak
|
||
- **Usikkert:** Primærkilden (tariffsøknaden og PUCN-vedtaket) er ikke lest. Fra før 2025.
|
||
- **Lest:** ja (nyhetssaken); nei for regulatorvedtaket (Ikke verifisert: ikke funnet/åpnet)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (Utility Dive-saken åpnet: sitatet ordrett; 7. juni 2024; 115 MW Corsac Station; tariffen er ment også for kjernekraft. PUCN-vedtaket fortsatt ikke lest)
|
||
|
||
### C. «Sovereign AI» og statlig eller statlig støttet regnekraft
|
||
|
||
### K12-025 EU: InvestAI på 200 mrd. euro, med 20 mrd. euro til AI-gigafabrikker; 10 mrd. euro til AI-fabrikker
|
||
- **Påstand:** Kommisjonen lanserte i februar 2025 InvestAI for å mobilisere 200 mrd. euro til AI, med et nytt europeisk fond på 20 mrd. euro til fire AI-gigafabrikker med rundt 100 000 avanserte AI-brikker hver. EU-budsjettet skal ta risiko for andre investorer («layered fund»). Eksisterende støtte til AI-fabrikker er 10 mrd. euro, delt mellom EU og medlemsland. Begrunnelsen er å gjøre store regneressurser tilgjengelige for forskere og bedrifter, ikke bare de største.
|
||
- **Tall:** 200 mrd. euro mobilisering; 20 mrd. euro fond; 4 gigafabrikker; ca. 100 000 brikker per gigafabrikk (ca. 4x dagens AI-fabrikker); 10 mrd. euro til AI-fabrikker.
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Europakommisjonen, pressemelding IP/25/467, «EU launches InvestAI initiative to mobilise €200 billion of investment in artificial intelligence», Paris, 11. feb. 2025, https://ec.europa.eu/commission/presscorner/api/files/document/print/en/ip_25_467/IP_25_467_EN.pdf.
|
||
- **Sitat:** «The EU's InvestAI fund will finance four future AI gigafactories across the EU. [...] The gigafactories will have around 100 000 latest-generation AI chips, around four times more than the AI factories being set up right now.» og «The EU budget would derisk the investment of other partners.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (pressemelding fra Kommisjonen)
|
||
- **Usikkert:** «Mobilisere» er ikke det samme som bevilget; mesteparten er forventet privat kapital.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (pressemeldingen IP/25/467 lest: begge sitatene ordrett, 200/20/10 mrd. euro, fire gigafabrikker, ca. 100 000 brikker. Merk: utlysningen i 2026 gjelder opptil sju gigafabrikker, se K12-026)
|
||
|
||
### K12-026 EuroHPC-utlysning juli 2026: opptil sju AI-gigafabrikker, offentlig finansiering som ankerkunde
|
||
- **Påstand:** EuroHPC JU lyste 30. juli 2026 ut anskaffelse av opptil sju AI-gigafabrikker i minst sju medlemsland, med søknadsfrist 12. nov. 2026, valg tidlig 2027 og drift innen 18 måneder. Felles offentlig finansiering fra EU og medlemsland skal fungere som ankerkunde og utløse over 20 mrd. euro privat kapital. Mesteparten av de offentlige midlene skal komme fra neste langtidsbudsjett (2028–2035).
|
||
- **Tall:** opptil 7 gigafabrikker; >20 mrd. euro forventet privat investering; drift innen 18 mnd. etter valg. (Nyhetskilder oppgir opptil 5 mrd. euro fra EU og minst 5 mrd. fra medlemsland; ikke verifisert i primærkilde.)
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** EuroHPC JU, «The EuroHPC Joint Undertaking launches the AI Gigafactories Call», 30. juli 2026, https://www.eurohpc-ju.europa.eu/eurohpc-joint-undertaking-launches-ai-gigafactories-call-2026-07-30_en.
|
||
- **Sitat:** «The joint public funding provided by the Union and Member States will act as an anchor customer, significantly de-risking the significant capital required and helping to unlock expected total private investment of more than €20 billion across the EU.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||
- **Usikkert:** Offentlig beløp per gigafabrikk er ikke verifisert. Norge deltar i EuroHPC (K12-033), men om Norge kan være vertsland for en gigafabrikk er ikke undersøkt her.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (EuroHPC-siden åpnet: sitatet ordrett; 30. juli 2026; opptil sju i minst sju land; frist 12. nov. 2026; valg tidlig 2027; drift innen 18 mnd.; hovedtyngden fra MFF «2028–2035» slik kilden skriver)
|
||
|
||
### K12-027 Evaluering: EUs AI-fabrikker passer for forskning, men er ikke nok for kommersiell innovasjon (interface 2025)
|
||
- **Påstand:** Tenketanken interface (tidligere Stiftung Neue Verantwortung) analyserte de 13 AI-fabrikkene valgt før oktober 2025. De egner seg for forskning og trening av mellomstore modeller, men er ikke nok til å løfte kommersiell AI-innovasjon i EU, og gigafabrikkene ligger i den andre ytterligheten, slik at det blir et gap i midten.
|
||
- **Tall:** 13 AI-fabrikker analysert.
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** interface, «The European Union’s AI Factories», policy brief, 30. okt. 2025, https://www.interface-eu.org/publications/ai-factories (Executive Summary og konklusjon).
|
||
- **Sitat:** «In our analysis, we found an inherent tension in this compute infrastructure, noting that although AI factories are suited to supporting research in training medium-sized AI models, the factories are not sufficient to boost commercial AI innovation across the EU at scale.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (tenketank)
|
||
- **Usikkert:** Tidlig evaluering før fabrikkene er i full drift; kvalitativ.
|
||
- **Lest:** ja (sammendrag og konklusjon)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (interface-siden åpnet: 30. okt. 2025; sitatet ordrett i Executive Summary; 13 AI-fabrikker; gapet mellom fabrikker og gigafabrikker)
|
||
|
||
### K12-028 Storbritannia: opptil 2 mrd. pund til offentlig regnekraft, AI Research Resource 20x innen 2030
|
||
- **Påstand:** Den britiske Compute Roadmap (2025) forplikter opptil 2 mrd. pund fram til 2030, herunder over 1 mrd. pund for å øke AI Research Resource (AIRR) tjuefold, fra 21 AI-exaFLOPS i 2025 til 420 i 2030, og opptil 750 mill. pund til en ny nasjonal superdatamaskin i Edinburgh. AI Growth Zones skal plasseres ut fra tilgang på kraft, og regjeringen vil støtte lavkarbon kraftløsninger bak måleren for slike anlegg.
|
||
- **Tall:** opptil 2 mrd. GBP; >1 mrd. GBP til AIRR; 21 → 420 AI-exaFLOPS (2025–2030); opptil 750 mill. GBP Edinburgh.
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** UK Government (DSIT), «UK Compute Roadmap», CP 1352, juli 2025 (nettversjon oppdatert 23. april 2026), https://www.gov.uk/government/publications/uk-compute-roadmap/uk-compute-roadmap (Action 1).
|
||
- **Sitat:** «We will invest over £1 billion to expand the AI Research Resource (AIRR) twenty-fold – increasing the AIRR’s computing capacity increase from 21 AI ExaFLOPS in 2025 to 420 AI ExaFLOPS by 2030.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||
- **Usikkert:** Ingen ekstern evaluering funnet. Veikartet sier selv at offentlig regnekraft bare vil utgjøre en liten del av landets samlede regnekraft («it will make up only a small share of the UK's total compute capacity»; «The vast majority will come from private infrastructure»).
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (gov.uk-siden åpnet: sitatet ordrett; opptil 2 mrd. GBP, >1 mrd. til AIRR, opptil 750 mill. til Edinburgh. Opprinnelig sto det at AI Growth Zones skal «korte ned planlegging og gi raskere tilgang til ren kraft»; kilden sier at de plasseres ut fra kraft og at regjeringen vil støtte lavkarbon kraft bak måleren. Opprinnelig «Usikkert» sa at utsagnet om offentlig regnekraft ikke var verifisert i primærkilden; det står der («only a small share»))
|
||
|
||
### K12-029 Canada: 2 mrd. kanadiske dollar over fem år til Sovereign AI Compute Strategy
|
||
- **Påstand:** Canada bevilget i budsjettet for 2024 2 mrd. CAD over fem år (fra 2024–25) til en strategi med tre deler: mobilisere private investeringer, bygge offentlig superdatamaskininfrastruktur (opptil 1 mrd. CAD) og et tilgangsfond for regnekraft.
|
||
- **Tall:** 2 mrd. CAD over 5 år; opptil 1 mrd. CAD offentlig infrastruktur. (OECD 2026 oppgir 700 mill. CAD til AI Compute Challenge og 300 mill. CAD til tilgangsfondet.)
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Innovation, Science and Economic Development Canada, «Canadian Sovereign AI Compute Strategy», https://ised-isde.canada.ca/site/ised/en/canadian-sovereign-ai-compute-strategy; OECD (2026), K12-033.
|
||
- **Sitat:** «Budget 2024 announced $2 billion over five years, starting in 2024–25, to launch new initiatives that will give Canadian researchers and AI companies the tools they need to be competitive globally.» og «The second element of the strategy includes a transformational investment of up to $1 billion to build public supercomputing infrastructure that will meet the needs of researchers, government and industry.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||
- **Usikkert:** Ingen evaluering funnet. Canada og Norge kom i 2026 med en felles erklæring om AI-samarbeid (OECD); erklæringen er ikke lest.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (ISED-siden åpnet: begge sitatene ordrett; 700 mill. CAD til AI Compute Challenge står også i primærkilden; 300 mill. CAD Access Fund bekreftet i OECD-rapporten)
|
||
|
||
### K12-030 India: IndiaAI Mission med 10 372 crore rupi og over 38 000 GPU-er til felles bruk
|
||
- **Påstand:** India lanserte i mars 2024 IndiaAI Mission med en ramme på 10 372 crore rupi. Per februar 2026 var over 38 000 GPU-er tatt inn i en felles regnekraftordning som tilbys oppstartsselskaper og akademia til rimelig pris («at an affordable rate»).
|
||
- **Tall:** 10 372 crore INR (ca. 103,7 mrd. INR); >38 000 GPU-er. (Periode for rammen står ikke i kilden.)
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Press Information Bureau (Government of India), pressemelding 13. feb. 2026, https://www.pib.gov.in/PressReleasePage.aspx?PRID=2227612.
|
||
- **Sitat:** «In March 2024, Government of India launched IndiaAI mission with outlay of Rs 10,372 Cr for development of the overall AI ecosystem in the country.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (pressemelding)
|
||
- **Usikkert:** GPU-ene er i stor grad private leverandørers kapasitet som staten subsidierer tilgang til, ikke statlig eide anlegg (tolkning; ikke verifisert i detalj).
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (PIB-meldingen 13. feb. 2026 åpnet: lanseringssitatet ordrett og «More than 38 thousand GPUs … at an affordable rate». Opprinnelig «over fem år» og «subsidiert pris»: perioden står ikke i kilden, og kilden sier «affordable rate»)
|
||
|
||
### K12-031 Frankrike: 109 mrd. euro i annonserte private investeringer, begrunnet med karbonfri kraft
|
||
- **Påstand:** Under AI-toppmøtet i Paris i februar 2025 ble det annonsert over 109 mrd. euro i investeringer i AI-infrastruktur i Frankrike (kilden sier ikke hvem investorene er; at det i hovedsak er private midler, er ikke verifisert). Det franske presidentembetet begrunner Frankrikes fortrinn med blant annet karbonfri, rikelig og stabil strøm (kilden nevner ikke kjernekraft eksplisitt; at dette i hovedsak er kjernekraft er en tolkning), et voksende høyspentnett og ferdige tomter.
|
||
- **Tall:** >109 mrd. euro annonserte investeringer.
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Élysée, «Make France an AI powerhouse.», 11. feb. 2025, https://www.elysee.fr/en/emmanuel-macron/2025/02/11/make-france-an-ai-powerhouse.
|
||
- **Sitat:** «More than €109 billion in investments for infrastructure projects in France have been announced during the Summit.» og «A decarbonized, abundant, and stable electricity supply ;»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (presidentembetets nettside)
|
||
- **Usikkert:** Annonserte beløp, ikke gjennomførte investeringer; ingen oppfølgingsstatus funnet. Frankrike er det nærmeste eksempelet på et land som bruker eksisterende kjernekraft på nett som argument for datasentre.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (Élysée-siden åpnet: begge sitatene ordrett, 11. feb. 2025. Opprinnelig «i hovedsak private»: kilden sier ikke hvem investorene er)
|
||
|
||
### K12-032 De forente arabiske emirater: Stargate UAE, 1 GW-klynge i en 5 GW AI-kampus
|
||
- **Påstand:** OpenAI kunngjorde i mai 2025 Stargate UAE, en 1 GW-klynge i Abu Dhabi der 200 MW skulle komme i drift i 2026, som første avtale under «OpenAI for Countries». G42 (statlig tilknyttet ifølge nyhetssaker; ikke i lest primærkilde) bygger anlegget, som OpenAI og Oracle skal drive, innenfor en 5 GW UAE–US AI-kampus. Avtalen omfatter også emiratenes investering i amerikansk Stargate-infrastruktur.
|
||
- **Tall:** 1 GW klynge; 200 MW i 2026; 5 GW kampus.
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** OpenAI, «Introducing Stargate UAE», 22. mai 2025, https://openai.com/index/introducing-stargate-uae; G42, «Global Tech Alliance Launches Stargate UAE», 22. mai 2025, https://www.g42.ai/resources/news/global-tech-alliance-launches-stargate-uae.
|
||
- **Sitat:** «A 1GW Stargate UAE cluster in Abu Dhabi with 200MW expected to go live in 2026» (OpenAI) og «Stargate UAE, a 1-gigawatt compute cluster, will be built by G42 and operated by OpenAI and Oracle.» (G42)
|
||
- **Kvalitet:** pressemelding
|
||
- **Usikkert:** Om 200 MW faktisk er i drift per nov. 2026 er ikke verifisert. Kraftmiks for 5 GW-kampusen (kjernekraft, sol, gass) er oppgitt i nyhetssaker, ikke i lest primærkilde.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (OpenAI-siden via uttrekk: 22. mai 2025, sitatet ordrett, første OpenAI for Countries-partnerskap. Påstanden om at G42 bygger anlegget i en 5 GW-kampus fant jeg ikke i OpenAI-teksten jeg fikk lest, men ordrett i G42s egen melding samme dag; den er lagt til som kilde. «Statlig tilknyttet» står bare i nyhetssaker)
|
||
|
||
### K12-033 OECD 2026: lite systematisk kunnskap om hva som virker; norsk konseptutredning anbefaler minst 3,4 mrd. kr
|
||
- **Påstand:** OECDs gjennomgang av statlige tiltak for AI-regnekraft finner at det finnes lite systematisk kunnskap om effektive virkemidler og mangel på sammenlignbare data. Canada og Storbritannia er de første med egne regnekraftstrategier. OECD gjengir at Forskningsrådets konseptutredning (2025) anbefaler minst 3,4 mrd. kroner i 2026–2030 til nasjonal tungregneinfrastruktur i Norge, og at Digdir og Sigma2 utreder regnekraft for offentlig sektor.
|
||
- **Tall:** 44 av 46 GPAI-land + EU har AI-strategi; 21 jurisdiksjoner har regnekraft som egen pilar. Norge: minst 3,4 mrd. NOK i 2026–2030 (anbefaling).
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** OECD, «Securing AI compute: Government policy approaches», okt. 2026, https://www.oecd.org/content/dam/oecd/en/publications/reports/2026/10/securing-ai-compute_6cf0af21/7f96dc99-en.pdf. Key messages og avsnittet om nasjonale behovsvurderinger av regnekraft.
|
||
- **Sitat:** «There is limited systematic understanding of effective policy levers to advance domestic AI compute and an overall lack of comparable data to help guide government actions.» og «The resulting report recommends an investment of at least NOK 3.4 billion over 2026–2030 for national HPC infrastructure (Forskningsrådet, 2025[38]).»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (internasjonal organisasjon)
|
||
- **Usikkert:** Forskningsrådets rapport er ikke åpnet selv; tallet er OECDs gjengivelse.
|
||
- **Lest:** ja (OECD); nei for Forskningsrådets rapport (Ikke verifisert: ikke åpnet)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (OECD-PDF lest: okt. 2026; Key messages-sitatet ordrett; 44 av 46 GPAI-land + EU; 21 jurisdiksjoner; Canada og UK først; Norge-sitatet om minst 3,4 mrd. NOK ordrett; Digdir/Sigma2-studien)
|
||
|
||
### D. Norsk politikk og norske analyser
|
||
|
||
### K12-034 Regjeringens datasenterstrategi 2025: mål og kraftbilde
|
||
- **Påstand:** Datasenterstrategien fra juni 2025 slår fast at Norge skal være attraktivt for datasenteretableringer som bidrar til samlet verdiskaping, sikkerhet og norske interesser, og at lagring og prosessering skal baseres på fornybar energi. Strategien viser til at NVE venter at kraftforbruket øker med ca. 10 TWh fram mot 2029 og at kraftoverskuddet i 2029 blir 11 TWh. Digital infrastruktur brukte ca. 3,7 TWh i 2024 (2,6 % av 140 TWh), der datasentre sto for ca. 41 %. Datasentre over 500 kW måtte registrere seg innen 1. juli 2025.
|
||
- **Tall:** NVE: +10 TWh forbruk til 2029; 11 TWh kraftoverskudd i 2029; digital infrastruktur 3,7 TWh (2024), datasentre ca. 41 % av dette; registreringsplikt over 500 kW; kost-nytte-analyse av overskuddsvarme for datasentre over 2 MW (fra 1. april 2025).
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, «Datasenternæringa – ei berekraftig framtidsnæring for det digitale Noreg» (nasjonal datasenterstrategi), 2025, https://www.regjeringen.no/contentassets/dff2f4dc656043be9ad5837ebbca6fae/nn-no/pdfs/datasenternaeringa-strategi.pdf. Innleiing (s. 7 og 9) og s. 44.
|
||
- **Sitat:** «Noreg skal vere attraktivt for dei datasenteretableringane som bidreg til samla verdiskaping, auka tryggleik og varetaking av norske interesser.» og «Dei anslår at kraftoverskotet i 2029 vil vere 11 TWh.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||
- **Usikkert:** Kraftbildet er endret etter strategien (se K12-035). Strategien omtaler ikke kjernekraft eller statlig eierskap til datasentre.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (strategi-PDF lest: «attraktivt»-sitatet s. 7, 11 TWh-sitatet s. 9, 3,7 TWh / 2,6 % / 140 TWh / 41 % s. 44, 500 kW og 2 MW / 1. april 2025. Opprinnelig sidehenvisning «Innleiing (s. 6–7)»; 11 TWh-sitatet står s. 9)
|
||
|
||
### K12-035 Regjeringen 9. nov. 2026: konsesjonsordning, nettkø på titalls GW, og utredning av statlig eierskap
|
||
- **Påstand:** Regjeringen vil innføre en konsesjonsordning for eksisterende og nye datasentre, prioritere samfunnskritisk forbruk i nettet og la stort nytt forbruk dekke mer av nettkostnadene. Regjeringen vil gå i dialog med næringen om at den selv på kommersielt grunnlag bygger kraftproduksjon, herunder gasskraft med CO2-fangst og havvind, og vil utrede modeller for statlig eierskap i særskilt samfunnsnyttige datasenterprosjekter. Statnett har midlertidig stanset nye reservasjoner av nettkapasitet for datasentre.
|
||
- **Tall:** Ifølge Statnett: 800 MW datasenterlast tilknyttet; 4200 MW reservert; 9100 MW i kapasitetskø; forespørsler om ytterligere 18 000 MW. Norges maksimale effektforbruk er litt over 25 000 MW. Reservasjonsstansen ventes opphevet senest 1. aug. 2027.
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Energidepartementet, pressemelding «Regjeringen vil ha en kontrollert vekst av samfunnsnyttige datasentre i Norge», 9. nov. 2026, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-ha-en-kontrollert-vekst-av-samfunnsnyttige-datasentre-i-norge/id3192054.
|
||
- **Sitat:** «Ifølge Statnett har datasenter med et samlet effektforbruk på 800 megawatt (MW) tilknyttet seg nettet, 4 200 MW har fått reservert nettkapasitet og 9 100 MW står i kapasitetskø. I tillegg ligger det inne forespørsler om tilknytning av ytterligere 18 000 MW.» og «Regjeringen vil utrede ulike modeller for statlig eierskap i særskilt samfunnsnyttige datasenterprosjekter.» og «herunder gasskraftverk med karbonfangst- og lagring, og havvind.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (pressemelding)
|
||
- **Usikkert:** Bare intensjoner; hovedprinsippene for konsesjon skal komme senere. Statnetts egen pressemelding om stansen er ikke lest. Direkte relevant for prosjektets eierskapsdimensjon og nullalternativ.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (regjeringen.no-siden lastet ned: datert 09.11.2026; Statnett-sitatet ordrett med 800/4200/9100/18 000 MW og «litt over 25 000 MW»; stans oppheves senest 1. aug. 2027; eierskaps- og gasskraftsitatene ordrett; «tar sikte på» konsesjonsordning for eksisterende og nye datasentre)
|
||
|
||
### K12-036 Stortinget: forslag om konsesjonssystem for datasentre; 88 registrerte datasentre per jan. 2026
|
||
- **Påstand:** Energi- og miljøkomiteen behandlet et representantforslag om nasjonal konsesjonsordning for datasentre (krav om samfunnsnytte, åpent eierskap, spillvarme) og forbud mot kryptoutvinning. Komiteens tilråding (24. feb. 2026) ber regjeringen vurdere samfunnsnytten av ulike datasenteretableringer og komme tilbake med et forbud mot datasentre for kryptovaluta. Per 5. jan. 2026 hadde 88 datasentre registrert seg hos Nkom.
|
||
- **Tall:** 88 registrerte (54 kommersielle, 34 virksomhetsinterne); ved 8 av dem går 30–100 % av strømmen til kryptoutvinning.
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Innst. 140 S (2025–2026), Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag om en konsesjonsordning for etablering av datasentre (Dokument 8:60 S (2025–2026)), https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-140s?all=true. Komiteens merknader og tilråding.
|
||
- **Sitat:** «Per 5. januar 2026 har 88 datasentre registrert seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).» og «Stortinget ber regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer og hvilke virkninger disse har på sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og andre samfunnsområder som for eksempel kraftsystemet, og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (innstilling)
|
||
- **Usikkert:** Plenumsvedtaket er ikke verifisert; teksten er komiteens tilråding.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (stortinget.no-siden lastet ned: 88 datasentre per 5. jan. 2026, 54/34, 8 med 30–100 % krypto; tilrådingen I og II ordrett; datert 24. feb. 2026)
|
||
|
||
### K12-037 SSB: verdiskaping per MWh i datasentre har falt under nivået i kraftintensiv industri
|
||
- **Påstand:** SSB finner at verdiskapingen per MWh i datasenternæringen falt fra ca. 1200 kr i 2020 til knapt 600 kr i 2023, og steg igjen til 829 kr i 2024 (tall lagt inn av SSB 20. okt. 2026), mens kraftintensiv industri økte fra ca. 600 til 900–1200 kr per MWh i 2022–2024. Datasentre skaper flest arbeidsplasser i byggefasen; i driftsfasen er effektene mer beskjedne.
|
||
- **Tall:** Kr per MWh (tabell 1): datasentre 1207 (2020), 917 (2021), 569 (2022), 587 (2023), 829 (2024); kraftintensiv industri 602, 677, 1156, 913, 912 (2020–2024). Løpende kroner (ikke verifisert).
|
||
- **Spenn:** Datasentre 569–1207 kr/MWh; industri 602–1156 kr/MWh (2020–2024). Rangeringen snur avhengig av år; i 2024 ligger datasentre (829) under industrien (912).
|
||
- **Kilde:** SSB (Rybalka, M. og Lied-Endresen, L.), «Datasentrene vokser raskt – men hvilke verdier skaper de for Norge?», SSB innsikt 2026/2, 28. april 2026 (endret 20. okt. 2026), https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt/artikler/datasentrene-vokser-raskt-men-hvilke-verdier-skaper-de-for-norge. Tabell 1.
|
||
- **Sitat:** «For denne perioden finner vi at verdiskapingen i datasenternæringen har falt kraftig, fra om lag 1200 kroner per MWh i 2020 til rett under 600 kroner per MWh i 2023 (se tabell 1).»
|
||
- **Kvalitet:** offisiell statistikk (analyse fra SSB)
|
||
- **Usikkert:** For datasentre måles verdiskaping som driftsresultat før avskrivninger pluss lønn; for industrien som bearbeidingsverdi, altså ikke helt samme mål (Teknologirådet 2026, K12-038). Mange nyetablerte datasentre i perioden trekker ned.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (SSB-siden lastet ned: sitatet ordrett; tabell 1. Opprinnelig manglet 2024-tallet for datasentre: SSB la inn 829 kr/MWh 20. okt. 2026, og ingressen sier nå at verdiskapingen de siste årene har ligget «noe lavere» enn i kraftintensiv industri. Teknologirådet (K12-038, s. 38) bekrefter at målene for datasentre og industri er ulike. Prisnivå (løpende eller faste kroner) er ikke funnet i det som er lest)
|
||
|
||
### K12-038 Teknologirådet 2026: ca. 90 % av kapasiteten er utenlandsk eid; brutto- vs nettoverdiskaping
|
||
- **Påstand:** Teknologirådets ekspertgruppe skriver at om lag 90 % av datasenterkapasiteten i Norge er eid fra utlandet, og at hyperskala- og «neocloud»-anlegg står for 70 % av kapasiteten som har reservert nettkapasitet eller står i kø mot 2035. Inntektene fra digitale tjenester produsert i slike anlegg tilfaller i hovedsak de utenlandske eierne. Bruttoanalyser regner ikke på alternativ bruk av kraft, nett og arbeidskraft og kan derfor overvurdere samfunnsnytten.
|
||
- **Tall:** ca. 90 % utenlandsk eid kapasitet; 70 % hyperskala/neocloud av reservert og køet kapasitet mot 2035; tilknyttet kapasitet syvdoblet siden 2019.
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Teknologirådet, «Datasentre i Norge – vurderinger av samfunnsnytte», Oslo, okt. 2026, https://media.wpd.digital/teknologiradet/uploads/2026/10/Datasentre-i-Norge.pdf, s. 36–38.
|
||
- **Sitat:** «Om lag 90 prosent av datasenterkapasiteten i Norge er eid fra utlandet.» og «I bruttoanalyser kan derfor nye datasentre se ut som en nasjonal gevinst for Norge, mens de i realiteten fortrenger annen virksomhet som ville skapt større verdier andre steder.»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (Teknologirådet, uavhengig rådgivende organ)
|
||
- **Usikkert:** Eierandelen bygger på Teknologirådets egen datasenteroversikt. Regulering skal behandles i en ny rapport senere i 2026.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (Teknologirådet-PDF lest: utgitt okt. 2026; begge sitatene ordrett, s. 36–37; 70 % hyperskala/neocloud; syvdoblet siden 2019; ny rapport «senere i høst»)
|
||
|
||
### K12-039 Bransjebestilt analyse: 4400 årsverk i 2024, opptil 13 400 og 28 mrd. kr verdiskaping i 2031 (Samfunnsøkonomisk Analyse 2024)
|
||
- **Påstand:** En analyse for bransjeorganisasjonen Norsk datasenterindustri anslår at næringen sysselsatte ca. 4400 årsverk i 2024 (mest bygging), med topp på 13 400 årsverk og over 28 mrd. 2023-kroner i samlet verdiskaping rundt 2031, og ca. 17 mrd. kr årlig på lang sikt fra drift og vedlikehold.
|
||
- **Tall:** 4400 årsverk (2024); topp 13 400 årsverk (ca. 2031); >28 mrd. 2023-kr verdiskaping (2031); ca. 17 mrd. 2023-kr på lang sikt; ca. 10 000 årsverk i drift og 2900 i vedlikehold.
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Samfunnsøkonomisk Analyse (Ingerød, J., Storo, M.L., Røtnes, R.), «Verdiskaping i norsk datasenterindustri», rapport R.33-2024, for Norsk datasenterindustri, https://samfunnsokonomisk-analyse.no/publikasjoner/verdiskaping-i-norsk-datasenterindustri (sammendrag).
|
||
- **Sitat:** «Vi har beregnet at samlet verdiskaping knyttet til etablering og drift av datasentre kan øke til en topp på over 28 milliarder 2023-kroner i 2031.»
|
||
- **Kvalitet:** konsulentrapport (oppdragsgiver: Norsk datasenterindustri)
|
||
- **Usikkert:** Bruttotall som også teller indirekte aktivitet; regner ikke på alternativ bruk av ressursene (jf. K12-038). Framskrivingen bygger på at 2 200 MW reservert kapasitet (2024-tall) bygges ut; Statnetts tall i nov. 2026 er langt høyere (K12-035).
|
||
- **Lest:** ja (sammendrag på utgiverens nettside; full rapport ikke lest)
|
||
- **Kontroll:** rettet (utgiverens side åpnet: 4400 årsverk, topp 13 400 årsverk mot 2031, >28 mrd. 2023-kr i 2031, ca. 17 mrd. på lang sikt, ca. 10 000 drift og 2900 vedlikehold; sitatet ordrett. Opprinnelig «Forutsetter at prosjekter i Statnetts kø blir realisert»; sammendraget sier at framskrivingen forutsetter at 2 200 MW reservert kapasitet bygges ut)
|
||
|
||
### K12-040 DNV for Fornybar Norge 2025: KI-datasentre 2–6 TWh i 2030 og 6–21 TWh i 2040; strøm 20–40 % av driftskostnadene
|
||
- **Påstand:** DNV har på oppdrag fra Fornybar Norge laget scenarioer for kraftbehov fra KI-datasentre i Norge: 2 TWh (lavt) til 6 TWh (høyt) i 2030 og 6 til 21 TWh i 2040. DNV skriver at strømkostnader typisk utgjør 20–40 % av datasentrenes driftskostnader og opptil 60 %, og viser til Menon Economics for at verdiskaping per GWh er omtrent dobbelt så høy som i tradisjonell kraftkrevende industri.
|
||
- **Tall:** Høyt scenario: 1 GW / 6 TWh (2030), 3,4 GW / 21 TWh (2040). Lavt: 0,3 GW / 2 TWh (2030), 1 GW / 6 TWh (2040); alle datasentre (KI og generelle): 6–12 TWh (2030) og 12–29 TWh (2040); lavt scenario forutsetter at bare 30 % av reservert kapasitet realiseres. Strømkostnad 20–40 % (opptil 60 %) av driftskostnad. Thema anslår 18 TWh fra alle datasentre i 2040 (sitert; sammenlignes med DNVs 12–29 TWh for alle datasentre).
|
||
- **Spenn:** 2–6 TWh (2030); 6–21 TWh (2040).
|
||
- **Kilde:** DNV, «Ekte kraft til kunstig intelligens», 24. okt. 2025, på oppdrag fra Fornybar Norge, https://www.fornybarnorge.no/contentassets/bcd9c95d4d954de0ac31568bb0fda2b6/ekte-kraft-til-kunstig-intelligens_dnv-ferdig-rapport.pdf. innledning, s. 9–10 (scenarioer) og s. 27 (kraftpriser og verdiskaping).
|
||
- **Sitat:** «Strømkostnader utgjør en betydelig andel av driftskostnadene for datasentre, typisk 20-40% og i enkelte tilfeller opp mot 60%.» og «I følge Menon Economics er verdiskaping per GWh omtrent dobbelt så høy som i tradisjonell kraftkrevende industri, og forventes å forbli høy fremover.»
|
||
- **Kvalitet:** konsulentrapport (oppdragsgiver: Fornybar Norge, bransjeorganisasjon for fornybar energi)
|
||
- **Usikkert:** Kostnadsandelen er hentet fra en datasenteroperatørs nettside og en IDC-rapport (fotnote s. 27), ikke egen beregning. Menon-tallet er i motstrid med SSB (K12-037); Menons rapport er ikke lest, og DNV skriver selv: «Merk at vi ikke har kvalitetssikret beregningene i analysene.» (s. 27)
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (DNV-PDF lest: datert 24. okt. 2025, kunde Fornybar Norge; begge sitatene ordrett s. 27; scenarioene s. 9–10. Lagt til: lavt scenario 1 GW i 2040; tallene for alle datasentre (6–12 TWh i 2030, 12–29 TWh i 2040), som Thema-tallet på 18 TWh skal sammenlignes med; og DNVs eget forbehold om at Menon-beregningene ikke er kvalitetssikret)
|
||
|
||
### K12-041 Stargate Norway (Narvik): 230 MW + 290 MW, 100 000 GPU-er innen utgangen av 2026
|
||
- **Påstand:** Nscale, Aker og OpenAI kunngjorde i juli 2025 Stargate Norway i Narvik, med 230 MW kapasitet og ambisjon om 290 MW til, mål om 100 000 GPU-er innen utgangen av 2026, og drift på fornybar vannkraft. Prosjektet er det første europeiske under «OpenAI for Countries».
|
||
- **Tall:** 230 MW + 290 MW; 100 000 GPU-er innen utgangen av 2026.
|
||
- **Spenn:** 230–520 MW.
|
||
- **Kilde:** Nscale, pressemelding «Nscale, Aker and OpenAI to establish Stargate Norway…», Oslo, 31. juli 2025, https://www.nscale.com/press-releases/stargate-norway-nscale-aker-openai.
|
||
- **Sitat:** «Stargate Norway is planned to deliver 230MW of capacity, with ambitions to expand by an additional 290MW – positioning it among the most significant AI infrastructure investments in Europe.»
|
||
- **Kvalitet:** pressemelding
|
||
- **Usikkert:** Status per nov. 2026 er ikke verifisert. Pressemeldingen begrunner lokaliseringen med rikelig vannkraft, lavt lokalt forbruk og begrenset overføringskapasitet, som gir kraftpriser godt under europeisk snitt.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (Nscale-meldingen åpnet: Oslo 31. juli 2025; sitatet ordrett; 100 000 GPU-er innen utgangen av 2026; Kvandal ved Narvik; første europeiske OpenAI for Countries-anlegg)
|
||
|
||
### E. Regnekraft som eksportvare
|
||
|
||
### K12-042 Verdensbanken 2026: billig kraft er ikke nok; maskinvare dominerer enhetskostnaden
|
||
- **Påstand:** En arbeidsrapport fra Verdensbanken modellerer handel med AI-regnekraft for 85 land. Fordi maskinvare (GPU-er) prises globalt og dominerer enhetskostnaden, skiller produksjonskostnadene mellom land bare 12–20 %. Små friksjoner i regulering, finansiering og tillit kan derfor viske ut fordelen av billig kraft. Den bindende begrensningen er institusjonell troverdighet, ikke strømprisen.
|
||
- **Tall:** Kostnadsforskjell mellom land: 12–20 %. Norge i kalibreringen: strømpris 0,054 $/kWh, PUE 1,08, byggekostnad 12,41 $/W, enhetskostnad 1,47 $ per GPU-time. H100-maskinvare alene ≈ 1,36 $/time (25 000 $ / (3 år × 8766 t × 70 %)). Finansieringsforskjell mellom hyperskalere og lokalt finansierte operatører i utviklingsland ca. 0,29 $ per GPU-time.
|
||
- **Spenn:** 12–20 % kostnadsforskjell; enhetskostnad ca. 1,42–1,90 $/GPU-time på tvers av land (tabell 3 og A1, utdrag lest).
|
||
- **Kilde:** Lokshin, M., «Cheap Energy Might Not Be Enough: A Trade Model of AI Compute Services», World Bank Policy Research Working Paper 11426 (forsiden; sammendragssiden i samme PDF oppgir 11429), juli 2026, https://documents1.worldbank.org/curated/en/099327207202690992/pdf/IDU-95682cf6-fd22-4021-80fc-2bb7948a8f65.pdf. Sammendrag, innledningskapitlet, tabell 3 (s. 31) og tabell A1 (s. 33).
|
||
- **Sitat:** «Because hardware dominates unit costs and is globally priced, cross-country production costs differ by only 12–20 percent. Modest regulatory, financing, and trust frictions can therefore erase the gains from cheap power. The binding constraint is institutional credibility rather than electricity prices» (sammendrag, sammenstilt fra to spalter)
|
||
- **Kvalitet:** annet (arbeidsrapport fra Verdensbanken, ikke fagfellevurdert; verifisert reproduksjonspakke)
|
||
- **Usikkert:** Rettet mot utviklingsland; Norge har høy institusjonell troverdighet, så hovedbegrensningen i modellen treffer Norge mindre. Kalibrert på H100; nyere maskinvare endrer tallene.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (Verdensbank-PDF lest: sammendragssitatet ordrett; Norge i tabell A1 s. 33: 0,054 $/kWh, PUE 1,08, 12,41 $/W, 1,47 $/t; H100 1,36 $/t; 0,29 $ finansieringsgap; reproduksjonspakke. Merk: PDF-en oppgir både 11426 (forsiden) og 11429 (sammendragssiden) som nummer)
|
||
|
||
### K12-043 Irland: datasentre brukte 23 % av målt strømforbruk i 2025 (22 % i 2024)
|
||
- **Påstand:** Irlands statistikkbyrå rapporterer at datasentrenes målte strømforbruk økte med 10 % fra 2024 til 2025, til 7663 GWh, og utgjorde 23 % av målt strømforbruk, mot 5 % i 2015. Utgaven for 2024 oppga 6969 GWh og 22 % for 2024 (revidert til 6973 GWh i 2025-utgaven). Tas med som det mest brukte eksempelet på et lite land der datasentre har blitt en stor del av kraftforbruket.
|
||
- **Tall:** 7663 GWh (2025), 6973 GWh (2024, revidert), 6339 GWh (2023, revidert); andel 23 % (2025), 22 % (2024), 21 % (2023), 5 % (2015).
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Central Statistics Office (Irland), «Data Centres Metered Electricity Consumption 2025 – Key Findings» (juli 2026), https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-dcmec/datacentresmeteredelectricityconsumption2025/keyfindings; forrige utgave «… 2024 – Key Findings», https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-dcmec/datacentresmeteredelectricityconsumption2024/keyfindings.
|
||
- **Sitat:** «The percentage share of total metered electricity consumption used by data centres rose to 23% in 2025 from 5% in 2015» og «Metered electricity consumption by data centres increased by 10% in a single year, rising from 6,973 Gigawatt hours (GWh) in 2024 to 7,663 GWh in 2025.» (2025-utgaven)
|
||
- **Kvalitet:** offisiell statistikk
|
||
- **Usikkert:** Gjelder målt forbruk; egenproduksjon er ikke med.
|
||
- **Lest:** ja (Key Findings og tabell 1)
|
||
- **Kontroll:** rettet (CSO 2024-utgaven åpnet: sitatene og tabell 1 stemmer. Men en nyere utgave finnes: «Data Centres Metered Electricity Consumption 2025» (juli 2026) med 7663 GWh og 23 % i 2025, og 2024 revidert til 6973 GWh. Posten er oppdatert til nyeste utgave; opprinnelig tittel var «Irland: datasentre brukte 22 % av målt strømforbruk i 2024»)
|
||
|
||
### F. Åpne modeller, verktøy og metoder for usikkerhet
|
||
|
||
### K12-044 Åpne verktøy for tekno-økonomisk analyse og kraftsystemmodellering, med lisens
|
||
- **Påstand:** Flere åpne verktøy kan modellere datasentre med egen kraftforsyning eller kraftsystemet rundt dem. Lisensene er slått opp i kodelagrene 11. nov. 2026: PyPSA (MIT), REopt.jl (Apache-2.0; nå under organisasjonen NatLabRockies, tidligere NREL), SAM – System Advisor Model (BSD-3-Clause), GenX (GPL-2.0), HERON (Apache-2.0) og RAVEN (Apache-2.0) fra Idaho National Laboratory for stokastisk tekno-økonomisk analyse og usikkerhetskvantifisering, Calliope (Apache-2.0) og Temoa (MIT). Kommersielle alternativer brukt i litteraturen: Xendee (K12-005), HOMER (ikke slått opp). Off-grid-studien i K12-047 publiserte et åpent LCOE-regneark og en «open-source site cost calculator» (lisens ikke slått opp).
|
||
- **Tall:** ingen tall
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** GitHub-API-oppslag 11. nov. 2026 for PyPSA/PyPSA, NREL/REopt.jl (→ NatLabRockies/REopt.jl), NREL/SAM (→ NatLabRockies/SAM), GenXProject/GenX.jl, idaholab/HERON, idaholab/raven, calliope-project/calliope, TemoaProject/temoa (feltet «license.spdx_id» og repo-beskrivelse).
|
||
- **Sitat:** «Holistic Energy Resource Optimization Network (HERON) is a modeling toolset and plugin for RAVEN to accelerate stochastic technoeconomic assessment of the economic viability of various grid-energy system configurations, especially with application to electrical grids and integrated energy systems (IES).» (repo-beskrivelse, idaholab/HERON)
|
||
- **Kvalitet:** annet (kodelager-metadata)
|
||
- **Usikkert:** Lisens er hentet fra GitHubs automatiske gjenkjenning, ikke fra lisensfilen. oemof-solph ga ingen gjenkjent lisens og er utelatt. Ingen av verktøyene er laget spesielt for datasentre.
|
||
- **Lest:** ja (metadata)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (GitHub-API slått opp på nytt 11. nov. 2026: PyPSA MIT, REopt.jl Apache-2.0 (NatLabRockies), SAM BSD-3-Clause (NatLabRockies), GenX GPL-2.0, HERON Apache-2.0, raven Apache-2.0, calliope Apache-2.0, temoa MIT, oemof-solph uten gjenkjent lisens; HERON-beskrivelsen ordrett)
|
||
|
||
### K12-045 Metoder for usikkerhet: Monte Carlo og realopsjoner er etablert i SMR-økonomi
|
||
- **Påstand:** Litteraturen bruker to hovedmetoder for usikkerhet i investeringer i kjernekraft: Monte Carlo-simulering av investeringskostnad, WACC, kapasitetsfaktor og kraftpris (K12-007), og realopsjonsanalyse som verdsetter fleksibilitet (utsette, trinnvis utbygging, avbryte). En realopsjonsstudie finner at verdien av fleksibilitet i før-driftsfasen reduserer risikoen for SMR og store reaktorer fordi investeringen kan avbrytes.
|
||
- **Tall:** ingen tall
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Locatelli, G., Pecoraro, M., Meroni, G. og Mancini, M., «Using Real Options to Value Two Key Merits of Small Modular Reactors», i Favari, E. og Cantoni, F. (red.), Megaproject Management, SpringerBriefs in Applied Sciences and Technology, Springer 2020, s. 55–70; akseptert manus («Accepted Version»): https://eprints.whiterose.ac.uk/id/eprint/160700/1/Formatted%20Chapter%20GL%20et%20al%20V01.pdf (sammendrag og konklusjon); Steigerwald m.fl. 2023 (K12-007).
|
||
- **Sitat:** «In the energy sector, the Discounted Cash Flow (DCF) is usually used to evaluate an investment. However, “Real Options” method is a better choice respect to DCF approach underestimates the importance of flexibility during the investment decision.» og «The risk related to SMR and LR is reduced by the possibility to abandon the investment if it is not profitable anymore.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (bokkapittel i SpringerBriefs; om kapitlet er fagfellevurdert, er ikke verifisert)
|
||
- **Usikkert:** Fra 2020. Kapitlet er ikke datasenterspesifikt og bruker britiske forhold. Ingen realopsjonsanalyse av kjernekraft for datasentre ble funnet.
|
||
- **Lest:** ja (utdrag)
|
||
- **Kontroll:** rettet (Leeds-arkivets PDF lest: begge sitatene ordrett (sammendrag og s. 656 i teksten), Springer 2020, s. 55–70, britisk anvendelse. Opprinnelig kvalitetsmerke «fagfellevurdert (bokkapittel)» og «manus etter fagfellevurdering»: arkivet sier bare «Accepted Version», så fagfellevurdering er ikke verifisert)
|
||
|
||
### G. Andre kraftalternativer i litteraturen
|
||
|
||
### K12-046 Fleksibelt forbruk som alternativ: 76–215 GW ny last i USA hvis den kan kobles ut 0,25–5 % av tiden (Duke 2025)
|
||
- **Påstand:** Nicholas Institute ved Duke University anslår at de 22 største balanseområdene i USA (95 % av lasten; tallet står ikke på lysbildene, men er sagt av Norris i opptak av presentasjonen og gjengitt av Utility Dive) kan ta inn 76 GW ny last hvis den kan avkortes i snitt 0,25 % av tiden, 98 GW ved 0,5 %, 126 GW ved 1 % og 215 GW ved 5 %, uten større utbygging av produksjon og nett. I 88 % av avkortingstimene beholdes minst halvparten av lasten.
|
||
- **Tall:** 76 / 98 / 126 / 215 GW ved 0,25 / 0,5 / 1 / 5 % avkorting; amerikansk sommertopp ca. 760 GW (sagt muntlig av Norris, ikke på lysbildene).
|
||
- **Spenn:** 76–215 GW.
|
||
- **Kilde:** Norris, T.H. (Nicholas Institute, Duke University), «Rethinking Load Growth: Integrating Large Flexible Loads in US Power Systems», presentasjon 27. mars 2025 (bygger på rapporten fra feb. 2025), https://www.iso-ne.com/static-assets/documents/100021/march_clg_meeting_speaker_norris_03_27_25.pdf, lysbilde 16–17.
|
||
- **Sitat:** «76 GW of headroom is available at an expected load curtailment rate of 0.25% • This headroom increases to 98 GW at 0.5% curtailment, 126 GW at 1.0%, and 215 GW at 5.0% curtailment»
|
||
- **Kvalitet:** annet (universitetsrapport, presentert av forfatteren; ikke fagfellevurdert)
|
||
- **Usikkert:** Forenklet metode uten nettbegrensninger (forfatterne lister dette som neste steg). Treningslaster er mer fleksible enn inferens. Norsk overføringsverdi er ikke vurdert.
|
||
- **Lest:** ja (presentasjonen; selve rapporten er ikke lest)
|
||
- **Kontroll:** rettet (ISO-NE-PDF lest: sitatet ordrett på lysbilde 16, 88 % på lysbilde 17, 27. mars 2025. Opprinnelig sto «95 % av lasten» og «ca. 760 GW» som om de var i presentasjonen; de står ikke på lysbildene, men er sagt av Norris i opptak av presentasjonen og gjengitt av Utility Dive. Kildeangivelsen er presisert)
|
||
|
||
### K12-047 Off-grid sol + batteri + gass vs off-grid gassturbiner: ca. 86–97 $/MWh (bransjestudie 2024)
|
||
- **Påstand:** En studie fra Paces, Scale Microgrids og Stripe modellerte tusenvis av konfigurasjoner for 100–1000 MW døgnkontinuerlig last i det sørvestlige USA (20 år, Lazards LCOE-modell). Et mikronett med 44 % sol over levetiden og 125 % gassreserve koster ca. 93 $/MWh mot 86 $/MWh for off-grid gassturbiner; med designforbedringer 87 $/MWh (44 % fornybar), 92 $/MWh (82 %) og 97 $/MWh (90 %). Leide generatorer koster over 300 $/MWh.
|
||
- **Tall:** 86 $/MWh (off-grid gass); 87–97 $/MWh (44–90 % fornybar med forbedringer); >300 $/MWh (leide generatorer). Prisnivå ikke oppgitt (2024).
|
||
- **Spenn:** 86–97 $/MWh.
|
||
- **Kilde:** Baranko, K. og McWalter, J. (Paces), Campbell, D. (Scale Microgrids), Hausfather, Z. og Ransohoff, N. (Stripe), «Fast, scalable, clean, and cheap enough: How off-grid solar microgrids can power the AI race», des. 2024, https://www.offgridai.us (Summary og Key findings).
|
||
- **Sitat:** «A microgrid that supplies 44% of lifetime demand from solar and includes 125% natural gas backup is approximately the same cost as using large off-grid natural gas turbines ($93/MWh versus $86/MWh).»
|
||
- **Kvalitet:** bransjetall (selskaper med interesse i sol og mikronett; ikke fagfellevurdert)
|
||
- **Usikkert:** Ørkenforhold med høy solinnstråling; ikke overførbart til Norge. Fra før 2025.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (offgridai.us åpnet: hovedsitatet ordrett; 87/92/97 $/MWh for 44/82/90 % fornybar; >300 $/MWh for leide generatorer; 100–1000 MW, Lazards LCOE-modell; forfattere og tilknytning; des. 2024)
|
||
|
||
### K12-048 Gass bak måleren for datasentre: ca. 100–165 $/MWh mot 90–95 $/MWh fra nettet (Rabobank 2026)
|
||
- **Påstand:** RaboResearch anslår at gasskraft bak måleren for datasentre koster ca. 100–165 $/MWh, avhengig av overdimensjonering, varighet og gasspris, mot 90–95 $/MWh for nettilknyttede alternativer: markedet betaler en premie for fart. Brenselceller kan leveres på ca. 90 dager; gassmotorer, sol og batterier på 12–36 måneder; kombikraft og kjernekraft trenger over tre år.
|
||
- **Tall:** 100–165 $/MWh (gass bak måleren) vs 90–95 $/MWh (nett); overdimensjonering 40–65 %, 10 års avskrivning, 75–90 % kapasitetsfaktor og Henry Hub 4,00–4,50 USD/MMBtu (forutsetninger); leveringstid fra 90 dager til over 3 år.
|
||
- **Spenn:** 100–165 $/MWh.
|
||
- **Kilde:** Rabobank (RaboResearch), «The sprint: Data centers are building a parallel energy system in the US», 2026, https://www.rabobank.com/knowledge/d011524694-the-sprint-data-centers-are-building-a-parallel-energy-system-in-the-us.
|
||
- **Sitat:** «RaboResearch estimates that BTM gas generation for data centers costs approximately USD 100 to USD 165 per MWh depending on overbuild assumptions, bridge duration, and gas price, compared to USD 90 to USD 95 per MWh for grid-connected alternatives.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (bankanalyse)
|
||
- **Usikkert:** Amerikanske gasspriser; publiseringsdato ikke verifisert ut over 2026.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (Rabobank-siden via uttrekk: sitatet ordrett; 90 dager, 12–36 måneder, >3 år; forutsetningene om overdimensjonering m.m. er lagt til fra fotnoten. Publiseringsdato fortsatt ikke verifisert)
|
||
|
||
### K12-049 Lavt anslag: sol + batteri som billigste kraft for Metas datasentre (25 $/MWh, Energy Reports 2025)
|
||
- **Påstand:** En fagfellevurdert LCOE-sammenligning for Metas datasenterbehov fram til 2030 (vind, sol, sol + batteri, kjernekraft, gass) finner sol + batteri billigst, med 25,11 $/MWh, men følsomt for investeringskostnad og kapasitetsfaktor.
|
||
- **Tall:** 25,11 $/MWh (sol + batteri).
|
||
- **Spenn:** Ikke oppgitt i sammendraget.
|
||
- **Kilde:** Uranbold, T. og Lima, L.M., «Energy solutions for data center: Comparative analysis of levelized cost of electricity (LCOE) and recent developments», Energy Reports 14 (2025) 3529–3535, doi:10.1016/j.egyr.2025.10.012, https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2352484725005803 (sammendrag).
|
||
- **Sitat:** «Results indicate solar plus battery storage as the lowest-cost option ($25.11/MWh), albeit sensitive to CAPEX and capacity factors.»
|
||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
|
||
- **Usikkert:** Sammendraget sier ikke om LCOE-en gjelder døgnkontinuerlig, fast levering med datasenterets pålitelighetskrav; tallet ligger langt under off-grid-anslagene i K12-047 og K12-048. Bare sammendraget er lest.
|
||
- **Lest:** ja (sammendrag)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (sciencedirect-siden åpnet: sitatet ordrett; Uranbold og Lima; Energy Reports 14, des. 2025, s. 3529–3535; åpen tilgang)
|
||
|
||
### K12-050 Oversikt: kraftalternativer som litteraturen faktisk sammenligner
|
||
- **Påstand:** Ut over dedikert kjernekraft, kjernekraft på nett og fornybar kraft med lagring sammenligner kildene i denne fila disse alternativene: (1) gjenåpning, effektøkning og levetidsforlengelse av eksisterende kjernekraftverk (K12-002, K12-015, K12-020, K12-022); (2) gasskraft bak måleren eller off-grid, ofte som bro (K12-014, K12-047, K12-048); (3) gasskraft med CO2-fangst og lagring (K12-035); (4) havvind (K12-013, K12-035); (5) hybride mikronett med sol, batteri og gassreserve (K12-047); (6) forbedret geotermisk kraft gjennom egen tariffmodell (K12-024); (7) fusjon (K12-023); (8) fleksibelt forbruk og avkorting i stedet for ny produksjon (K12-014, K12-046); (9) varmeutnyttelse og samproduksjon av kjøling fra reaktoren (K12-004); (10) brenselceller som rask bro (K12-048); (11) plassering av datasentre der kraft og nett er ledig (K12-035, K12-042).
|
||
- **Tall:** se de enkelte postene
|
||
- **Spenn:** —
|
||
- **Kilde:** Sammenstilling av postene over.
|
||
- **Sitat:** (se de enkelte postene)
|
||
- **Kvalitet:** annet (sammenstilling)
|
||
- **Usikkert:** Listen gjelder bare kildene som er lest her. For Norge er gass med CO2-fangst og havvind nevnt av regjeringen (K12-035); vannkraft og vindkraft på land er billigst etter NVEs tall (K12-013).
|
||
- **Lest:** ja (postene)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (sammenstilling; henvisningene til K12-002, -014, -015, -020, -022, -023, -024, -035, -042, -046, -047 og -048 er kryssjekket mot de kontrollerte postene; ingen egen primærkilde)
|
||
|
||
### H. Nye poster fra kontrollen (balanse for de viktigste tallene)
|
||
|
||
### K12-K01 Høyt anslag: CSIRO/AEMO GenCost 2025-26 gir SMR høyest kostnad av alle teknologier (Australia)
|
||
- **Påstand:** Den australske årlige kostnadsrapporten fra CSIRO (med nettoperatøren AEMO) gir SMR den høyeste LCOE blant teknologiene i tabellen, med 433–718 AUD/MWh i 2025 og 336–546 AUD/MWh i 2030. Kapitalkostnaden er basert på Darlington-prosjektet i Canada (fire enheter à 300 MW, 20,9 mrd. CAD) og er satt til 28 009 AUD/kW i 2025. En FOAK-premie kommer i tillegg når SMR bygges første gang i Australia.
|
||
- **Tall:** SMR-LCOE (lav–høy): 433–718 (2025), 336–546 (2030), 207–446 (2040), 250–360 (2050) AUD/MWh. Til sammenligning storskala kjernekraft 200–328 (2025) og 187–312 (2030); vindkraft på land 78–129 (2025). SMR-kapitalkostnad 28 009 AUD/kW (2025). Reelle 2025-26 AUD, overnattkostnader, reell diskonteringsrate 7 %.
|
||
- **Spenn:** 207–718 AUD/MWh (2025–2050). Mye høyere enn tallene i K12-001, K12-003 og K12-K02 også etter valutaomregning; hovedårsaken er at kapitalkostnaden bygger på et faktisk FOAK-prosjektbudsjett (Darlington), ikke leverandøranslag.
|
||
- **Kilde:** CSIRO (i samarbeid med AEMO), «GenCost 2025-26: Final report», 15. juli 2026, https://www.csiro.au/-/media/Energy/GenCost-2025-26-Final/GenCost_2025-26_Final_Report_20260715.pdf. Avsnitt 4.3.6 (s. 36–37), Apx Table B.10 (s. 79) og forutsetningene i fotnoten til Apx Table B.9.
|
||
- **Sitat:** «Nuclear small modular reactors (SMRs) are the highest cost.» og «A first of a kind premium, in addition to the costs shown, will likely apply when nuclear SMR is deployed in Australia for the first time.» og «The real discount rate for all technologies is 7%.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (statlig forskningsorgan, med nettoperatøren AEMO; høringsutkast og innspill, ikke fagfellevurdert)
|
||
- **Usikkert:** Australske byggekostnader og valuta; for SMR er bare valutaomregning brukt fra kanadiske tall. Gjelder nettilknyttet kraft, ikke datasentre.
|
||
- **Lest:** ja (avsnitt 4.3.6, tabell B.9–B.10 og drøftingen av LCOE)
|
||
- **Kontroll:** ny post fra kontrollen; sitatene og tallene er lest i PDF-en lastet ned fra csiro.au 11. nov. 2026.
|
||
|
||
### K12-K02 Lavt anslag: NTNU-modell gir SMR-median 88 $/MWh i 2030 og 60 $/MWh i 2050 (2024-USD, 5 %)
|
||
- **Påstand:** Forskere ved NTNU anslår med en modell for læring og byggetid at en 300 MW SMR har median-LCOE på 88 $/MWh i 2030, 69 i 2040 og 60 i 2050 (2024-dollar, 5 % WACC), mot 80/73/65 $/MWh for en 1000 MW reaktor. SMR kan bli like billig som eller billigere enn store reaktorer hvis mange nok enheter bygges; læringseffekten flater ut etter 10–20 GW installert SMR-kapasitet.
|
||
- **Tall:** SMR 300 MW, 25/50/75-persentil: 66/88/116 (2030), 45/69/101 (2040), 42/60/89 (2050) $/MWh. Stor reaktor 1000 MW: 66/80/107 (2030), 50/73/104 (2040), 45/65/92 (2050). 2024-USD, 5 % WACC, kostnadsgrunnlag fra INL.
|
||
- **Spenn:** 42–116 $/MWh. Lavere enn K12-001 (BOAK 72–174) og langt lavere enn K12-007 og K12-K01; forskjellen skyldes særlig læringsrate, 5 % WACC og at kostnadsgrunnlaget er INL-litteraturgjennomgang.
|
||
- **Kilde:** Nøland, J.K., Hjelmeland, M. og Korpås, M. (NTNU), «Cost projections of small modular reactors: A model-based analysis», IAEA-konferansebidrag IAEA-CN-123/45, https://conferences.iaea.org/event/374/papers/31012/files/12710-IAEA_Paper-57_SMR_final_V3.pdf. Tabell 8 (s. 5) og konklusjon (s. 6).
|
||
- **Sitat:** «Table 8 assumes a uniform 5 % WACC.» og «Nevertheless, the initially steep learning effect tends to flatten out after the deployment of 10 GW to 20 GW of installed SMR capacity.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (konferansebidrag; fagfellevurdering ikke verifisert)
|
||
- **Usikkert:** År for konferansen står ikke i dokumentet. Tallene forutsetter læring over mange enheter og gjelder ikke første anlegg. Forfatterne har tidligere publisert om rask SMR-utbygging (egne referanser [3]–[4]).
|
||
- **Lest:** ja (hele bidraget, 7 sider)
|
||
- **Kontroll:** ny post fra kontrollen; tabell og sitater lest i PDF-en lastet ned fra conferences.iaea.org 11. nov. 2026.
|
||
|
||
### K12-K03 NVE 2026: datasentrenes kraftforbruk i Norge fra 3 TWh i 2025 til rundt 8 TWh i 2030
|
||
- **Påstand:** NVE anslår at kraftforbruket til datasentre i Norge vokser fra 3 TWh i 2025 til rundt 8 TWh i 2030, basert på kjente planer og prosjekter med reservert kapasitet hos Statnett. Datasentre står for den største forbruksveksten mot 2030. Til sammenligning gir DNVs scenarioer (K12-040) 6–12 TWh for alle datasentre i 2030, og bare 2–6 TWh for KI-datasentre.
|
||
- **Tall:** 3 TWh (2025; økning på over 1 TWh fra 2024); ca. 8 TWh (2030). Norges samlede forbruk 138 TWh (2025).
|
||
- **Spenn:** 3–8 TWh (2025–2030).
|
||
- **Kilde:** NVE, «Status og utvikling i kraftsystemet 2025-2030», NVE Rapport 17/2026 (pressemelding 19. mai 2026), https://publikasjoner.nve.no/rapport/2026/rapport2026_17.pdf. PDF-s. 21 og 23.
|
||
- **Sitat:** «Vi har i vår analyse anslått at kraftforbruket til datasentre vokser fra 3 TWh i 2025 til rundt 8 TWh i 2030. Anslaget vårt er basert på kjente planer og prosjekter som har fått reservert kapasitet i nettet hos Statnett.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||
- **Usikkert:** NVE sier selv at det kan bli mer (pressemeldingen 19. mai 2026, lest via NTB: «men det kan bli enda mer»). Statnetts tall fra nov. 2026 (K12-035: 4200 MW reservert, 9100 MW i kø) er høyere enn grunnlaget for anslaget kan ha fanget opp. Senere NVE-analyser fra 2026 (Rapport 37/2026, nevnt i en sekundærkilde) er ikke åpnet.
|
||
- **Lest:** ja (sammendrag og kapitlet om forbruk)
|
||
- **Kontroll:** ny post fra kontrollen; sitatet lest i PDF-en lastet ned fra publikasjoner.nve.no 11. nov. 2026.
|
||
|
||
## Uenighet i kildene
|
||
|
||
1. **SMR-kostnader (K12-001, K12-003, K12-004, K12-007, K12-008, K12-009, K12-011).** Anslagene spenner fra 44–54 $/MWh (NOAK, tilhengere, gjengitt i K12-003) via 72–174 $/MWh (BOAK, ANL, K12-001) til medianer på 116–218 USD/MWh (Monte Carlo, K12-007); kontrollen la til et lavere anslag (42–116 $/MWh i 2024-USD ved 5 % og læring, K12-K02) og et høyere (433–718 AUD/MWh i 2025, K12-K01). Kapitalkostnaden spenner fra 2250 $/kW (leverandørmål) via 7615 $/kW (ATB-Mid) til 14 700–17 000 $/kW (Darlington FOAK) og over 20 000 $/kW (NuScale-prosjektering). Forskjellen forklares i hovedsak av FOAK vs NOAK, om finansieringskostnad og læring er med, og om tallene kommer fra leverandører eller uavhengige beregninger. Kjernekraftutvalget legger seg i den høye enden for Norge (>110 øre/kWh for SMR, 130–220 øre/kWh for store anlegg).
|
||
2. **Off-grid eller nettilknyttet (K12-001, K12-003, K12-012, K12-014, K12-017).** ANL finner at øy-drift uten nett gir ca. 7–19 % høyere LCOE og mange flere, mindre reaktorer. Cell Reports-artikkelen sier at nett- eller dieselreserve undergraver poenget med samlokalisering. Kjernekraftutvalget og IEA peker på at off-grid krever overdimensjonering og senker betalingsviljen. I praksis er Talen–Amazon flyttet fra bak måleren til nettlevering (K12-017), og alle store avtaler som er lest her leverer via nettet.
|
||
3. **Kostnadsflytting ved samlokalisering (K12-016).** Exelon/AEP hevdet opptil 140 mill. USD/år; Constellation/Vistra hevdet ingen kostnadsflytting. FERC avviste utvidelsen uten å avgjøre beløpet.
|
||
4. **Verdiskaping per MWh i datasentre vs kraftintensiv industri (K12-037, K12-040).** SSB: datasentre 587 kr/MWh mot industriens 913 kr/MWh i 2023 og 829 mot 912 kr/MWh i 2024 (SSBs oppdatering 20. okt. 2026), men dobbelt så høyt i 2020. DNV (via Menon): «omtrent dobbelt så høy». Forskjellen forklares av valg av år (sterke svingninger), ulike mål på verdiskaping og at bransjebestilte analyser bruker bruttotall (jf. K12-038).
|
||
5. **Hvor viktig strømprisen er (K12-040, K12-042).** DNV: strøm er 20–40 % (opptil 60 %) av driftskostnadene. Verdensbanken: maskinvare dominerer enhetskostnaden, og forskjellene mellom land er bare 12–20 %. Tallene er forenlige fordi DNV ser på driftskostnader for selve datasenteret, mens Verdensbanken ser på totalkostnad per GPU-time inkludert GPU-avskrivning; men de trekker i motsatt retning for spørsmålet om billig kraft gir varig konkurransefortrinn.
|
||
6. **Fornybar med lagring for datasentre (K12-005, K12-047, K12-049).** 25 $/MWh (Energy Reports, sol + batteri, trolig ikke døgnkontinuerlig) mot 93 $/MWh (sol + batteri + gass, off-grid døgnkontinuerlig) og 0,70 $/kWh for et lite øy-drevet sol + batteri-system (INL). Forskjellen skyldes særlig krav om døgnkontinuerlig levering og pålitelighet.
|
||
7. **Om datasentre vil betale mer for kjernekraft (K12-012 mot K12-015, K12-017, K12-020, K12-022).** Kjernekraftutvalget ser ikke tegn til systematisk høyere betalingsvilje. Talen skriver i årsrapporten for 2025 at Amazon-avtalen gir «anticipated premium prices», og avtalene viser vilje til langsiktige kontrakter, men prisene er ikke offentlige. Premien kan dessuten gjelde fast levering og klimaattributter heller enn kjernekraft som sådan, så uenigheten kan ikke avgjøres med disse kildene.
|
||
|
||
## Parameterkandidater
|
||
|
||
Alle radene bygger på poster som er bekreftet eller rettet i kontrollen 11. nov. 2026; ingen rad hviler på en ubekreftet post. Rader endret i kontrollen er merket (k).
|
||
|
||
| Parameter | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År/prisnivå | Poster |
|
||
|---|---|---|---|---|---|
|
||
| LCOE kjernekraft for 1000 MWe datasenter, med nettreserve | 87 | 72–147 (6000–50 MWe) | $/MWh | 2022-USD, BOAK, 6 %, 40 år | K12-001 |
|
||
| LCOE kjernekraft for 1000 MWe datasenter, uten nett | 103 | 77–174 (6000–50 MWe) | $/MWh | 2022-USD, BOAK, 6 %, 40 år | K12-001 |
|
||
| Kapitalkostnad SMR | 7615 (ATB-Mid) | 2250 (NOAK-mål) – 14 700 (FOAK Darlington) ; >20 000 (NuScale) | $/kWe | 2023–2026, prisnivå varierer | K12-003, K12-004 |
|
||
| Kapitalkostnad SMR, australsk anslag basert på Darlington (k) | 28 009 | — | AUD/kW | reelle 2025-26 AUD, uten egen australsk FOAK-premie | K12-K01 |
|
||
| Kapitalkostnad, grense for lønnsomhet SMR (Texas-tilfelle) | ca. 5000 | — | $/kWe | 2023/2024-markeder | K12-004 |
|
||
| Kapitalkostnad, grense for SMR-konkurranseevne i Europa | ca. 7400 | — | €/kW | 2025, prisnivå ikke verifisert | K12-008 |
|
||
| LCOE SMR, median Monte Carlo | 116 (HTR) / 218 (PWR) | — | USD/MWh | prisnivå ikke verifisert | K12-007 |
|
||
| LCOE SMR, NOAK (tilhengere) | — | 44–54 | $/MWh | ikke oppgitt | K12-003 |
|
||
| LCOE SMR 300 MW, median med læring (k) | 88 (2030) | 42–116 (25–75-persentil, 2030–2050) | $/MWh | 2024-USD, 5 % WACC | K12-K02 |
|
||
| LCOE SMR, australsk anslag (k) | — | 433–718 (2025) ; 336–546 (2030) ; 207–446 (2040) | AUD/MWh | reelle 2025-26 AUD, 7 % | K12-K01 |
|
||
| Nødvendig kraftpris for lønnsom kjernekraft i Norge | — | >110 (SMR) ; 130–220 (storskala) | øre/kWh | 2026, 5 % diskontering, kroneår ikke verifisert | K12-011 |
|
||
| NVE LCOE storskala kjernekraft | — | 142–179 | øre/kWh | 6 % diskontering, kroneår ikke verifisert | K12-013 |
|
||
| NVE LCOE vindkraft på land | — | 34–50 | øre/kWh | 6 % | K12-013 |
|
||
| NVE LCOE vannkraft >10 MW | — | 29–57 | øre/kWh | 6 % | K12-013 |
|
||
| NVE LCOE flytende havvind | — | 123–185 | øre/kWh | 6 % | K12-013 |
|
||
| Tid til første kjernekraft i Norge | minst 20 | — | år | 2026 | K12-011 |
|
||
| Overdimensjonering ved off-grid gass | — | 1,3–1,7+ | GW per GW last | 2026 | K12-014 |
|
||
| Kostnad gass bak måleren | — | 100–165 | $/MWh | 2026, USA, 10 års avskrivning | K12-048 |
|
||
| Kostnad nettkraft for datasentre (USA) | — | 90–95 | $/MWh | 2026 | K12-048 |
|
||
| Off-grid gass / sol+batteri+gass (44 % fornybar) | 86 / 93 | 86–97 | $/MWh | 2024, USA sørvest | K12-047 |
|
||
| Påstått kostnadsflytting ved samlokalisering (480 MW) | — | 0–140 | mill. USD/år | 2024 (partsanslag) | K12-016 |
|
||
| Fleksibilitetsrom ved avkorting (USA) | 98 (ved 0,5 %) | 76–215 (0,25–5 %) | GW | 2025 | K12-046 |
|
||
| Lån til gjenåpning av kjernekraftverk | 1,0 (Crane, 835 MW) | 1,0–1,9 (Duane Arnold, 615 MW) | mrd. USD | 2025–2026 | K12-015, K12-020 |
|
||
| Datasenterlast i Statnetts nett: tilknyttet / reservert / kø / forespurt | 800 / 4200 / 9100 / 18 000 | — | MW | nov. 2026 | K12-035 |
|
||
| Datasentrenes kraftforbruk i Norge, NVE (k) | ca. 8 (2030) | 3 (2025) – ca. 8 (2030) | TWh | NVE mai 2026 | K12-K03 |
|
||
| KI-datasentre i Norge, kraftforbruk | — | 2–6 (2030) ; 6–21 (2040) | TWh | DNV 2025-scenarioer | K12-040 |
|
||
| Alle datasentre i Norge, kraftforbruk, DNV (k) | — | 6–12 (2030) ; 12–29 (2040) | TWh | DNV 2025-scenarioer | K12-040 |
|
||
| Verdiskaping per MWh, datasentre (k) | 829 (2024) | 569–1207 | kr/MWh | 2020–2024, prisnivå ikke oppgitt | K12-037 |
|
||
| Verdiskaping per MWh, kraftintensiv industri (k) | 912 (2024) | 602–1156 | kr/MWh | 2020–2024, prisnivå ikke oppgitt | K12-037 |
|
||
| Utenlandsk eid andel av norsk datasenterkapasitet | ca. 90 | — | % | 2026 | K12-038 |
|
||
| Strømkostnad som andel av datasenterets driftskostnad | — | 20–40 (opptil 60) | % | 2025 (sekundærkilder) | K12-040 |
|
||
| Enhetskostnad regnekraft i Norge | 1,47 | ca. 1,42–1,90 (land) | $/GPU-time (H100) | 2026 | K12-042 |
|
||
| Kostnadsforskjell i regnekraft mellom land | — | 12–20 | % | 2026 | K12-042 |
|
||
| Industristrømpris Norge i Verdensbankens kalibrering | 0,054 | — | $/kWh | 2026 | K12-042 |
|
||
| Datasentrenes andel av målt strømforbruk, Irland (k) | 23 (2025) | 5 (2015) – 23 (2025) | % | 2025 | K12-043 |
|
||
| Sysselsetting per ca. 1 GW samlokalisert datasenter + kjernekraft (USA, urbant) | ca. 1700 drift ; >7300 ringvirkning | — | jobber | 2025 | K12-002 |
|
||
| Sysselsetting norsk datasenterindustri | 4400 (2024) | topp 13 400 (mot 2031, framskriving) | årsverk | 2024 | K12-039 |
|
||
| Offentlig regnekraftbudsjett, Norge (anbefalt) | ≥3,4 | — | mrd. NOK 2026–2030 | 2025 | K12-033 |
|
||
| Offentlig regnekraftbudsjett, UK / Canada | opptil 2 / 2 | — | mrd. GBP / mrd. CAD | 2025 / 2024 | K12-028, K12-029 |
|
||
| EU-fond til AI-gigafabrikker | 20 | — | mrd. EUR | 2025 | K12-025 |
|
||
|
||
## Søkt uten funn
|
||
|
||
- **Pris i kraftkjøpsavtalene mellom teknologiselskaper og kjernekraftprodusenter** (Microsoft–Constellation, Talen–Amazon, Meta–Vistra, Google–NextEra, Google–Kairos). Søkt i selskapenes pressemeldinger, DOE-sidene, Talens 10-Q og årsrapport (utdrag), FERC-vedtaket og nyhetssøk i Tavily («Crane Clean Energy Center restart status 2026 Microsoft», «Talen Energy investor presentation June 2025 Amazon PPA $18 billion revenue»). Ingen pris er oppgitt i primærkildene; bare Talens samlede inntektsanslag (18 mrd. USD) gjengitt i nyhetssak.
|
||
- **En publisert modell av statlig eide, kjernekraftdrevne AI-datasentre som eksporterer regnekraft eller tokens.** Søkt med Tavily: «techno-economic analysis small modular reactor data center co-location peer-reviewed», «sovereign AI compute public investment evaluation critique paper 2025 2026 national compute strategy cost-effectiveness», «exporting compute energy-rich countries comparative advantage AI data centers». Fant studier av SMR for datasentre (K12-001, K12-003–K12-005), av statlig regnekraft (K12-025–K12-033) og av regnekraft som handelsvare (K12-042), men ingen som kombinerer dem. Nevner: ca. 10 relevante treff gjennomgått i hvert av de tre søkene.
|
||
- **Evaluering av avkastning på statlige investeringer i AI-regnekraft.** Utover OECD (K12-033), som sier at systematisk kunnskap mangler, og interface (K12-027) ble ingen evaluering funnet. Søkt: «European Court of Auditors report AI infrastructure EuroHPC AI factories audit compute» (ingen revisjonsrapport blant treffene).
|
||
- **Ny norsk KI-strategi etter 2020.** Søkt på regjeringen.no («regjeringen ny nasjonal KI-strategi 2025 2026 kunstig intelligens strategi lansert regnekraft»). Fant bare strategien fra 2020, Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 og «Veikart for det teknologibaserte næringslivet» (som nevner utredning av nasjonal regnekraftinfrastruktur). Ingen ny KI-strategi funnet.
|
||
- **Norsk analyse av dedikert kjernekraft for datasentre.** NOU 2026: 4 omtaler temaet bare i boks 25.1 og 26.1 (søk etter «datasenter» i hele NOU-teksten ga 4 treff). Ingen egen norsk analyse funnet.
|
||
- **Plenumsvedtak i Stortinget om Innst. 140 S (2025–2026).** Ikke funnet i innstillingen; saksiden er ikke undersøkt.
|
||
- **Realopsjonsanalyse eller Monte Carlo-analyse spesifikt for kjernekraft til datasentre.** Søkt: «real options valuation small modular reactors modularity Monte Carlo peer-reviewed 2024 2025». Bare generelle SMR-studier funnet.
|
||
|
||
## Hull
|
||
|
||
- **Japan, Saudi-Arabia (Humain) og Korea** i sovereign AI-delen er ikke undersøkt. Det samme gjelder Island og Sverige/Finland som sammenligningsland for datasentre på billig kraft.
|
||
- **Menon Economics-rapporten** om verdiskaping per GWh (sitert av DNV) og **Forskningsrådets konseptutredning** (sitert av OECD) er ikke lest i primærkilden.
|
||
- **Statnetts egne tall og vilkår** (pressemelding om reservasjonsstans, modenhetskrav for ≥100 MW) og NVEs analyser av datasenterforbruk 2026 er ikke lest direkte; de er sannsynligvis dekket av andre områder i kildebanken.
|
||
- **HALEU-brensel og forsyningskjede** for avanserte reaktorer er bare nevnt (K12-002); ikke undersøkt.
|
||
- **«Levelized cost of compute» / kostnad per token** som modellmål: foreslått i K12-003, men ingen operasjonell modell funnet. En modell for tokeneksport trenger dette målet og må lage det selv.
|
||
- **Status per nov. 2026** for Stargate Norway, Stargate UAE (200 MW), Hermes 2-lisensen, Oklo- og TerraPower-prosjektene for Meta og NRC-godkjenningen av Crane er ikke verifisert.
|
||
- **Fullteksten** av Garrouste m.fl. (Nature Communications 2026), Steigerwald m.fl. (2023) og Qu m.fl. (2025) er ikke lest; bare sammendrag og utdrag. Prisnivå for flere tall mangler derfor.
|
||
- **EØS-statsstøtteregler** for statlig eide datasentre og kraftverk er ikke dekket her.
|
||
- **Kritiske norske stemmer** i den offentlige debatten (f.eks. debattinnlegget «Kraft til KI er neppe den nye oljen for Norge» i DN) er funnet, men ikke åpnet (betalingsmur); bare Teknologirådet og SSB er dekket som kritisk-analytiske kilder.
|
||
|
||
## Kontrollrapport
|
||
|
||
Kontrollert 11. nov. 2026 av en uavhengig kontrollør. Hver primærkilde er hentet på nytt (PDF-er med curl og pdftotext, nettsider med uttrekk eller direkte nedlasting); den første agentens nedlastede filer er ikke brukt.
|
||
|
||
**Tall:** 50 poster kontrollert (K12-001 til K12-050). 31 bekreftet, 19 rettet, 0 ikke bekreftet. 3 nye poster lagt til for balanse (K12-K01 til K12-K03).
|
||
|
||
**De viktigste rettelsene**
|
||
- **K12-043 (Irland):** posten brukte 2024-utgaven, men CSO publiserte 2025-utgaven i juli 2026: 7663 GWh og 23 % i 2025. Posten er oppdatert.
|
||
- **K12-037 (SSB):** SSB la 20. okt. 2026 inn 2024-tallet for datasentre (829 kr/MWh), som manglet. Datasentrene ligger fortsatt under kraftintensiv industri (912), men gapet er mindre enn 2023-tallene viste.
|
||
- **K12-018 (FERC):** gangen i PJM-saken var feil gjengitt. Hovedbehandlingen av PJMs etterlevelse kom 18. juni 2026, og samme dag fikk alle seks RTO/ISO-er, ikke bare «bl.a. NYISO», pålegg om å vise at tariffene er rimelige eller endre dem.
|
||
- **K12-006 (Nature Communications):** feil forfatterliste. Riktig: Garrouste, Kochunas, Vanatta og Craig.
|
||
- **K12-007 (Steigerwald m.fl.):** Monte Carlo ble kjørt på 15 av 19 design, ikke alle 19.
|
||
- **K12-040 (DNV):** viktige tall og forbehold manglet. Thema-tallet på 18 TWh gjelder alle datasentre og skal sammenlignes med DNVs 12–29 TWh, ikke 6–21. DNV skriver selv at Menon-beregningene ikke er kvalitetssikret.
|
||
- **K12-030, K12-031, K12-028, K12-021:** påstander som sa mer enn kilden er dempet: «over fem år» og «subsidiert pris» for India, «i hovedsak private» for Frankrike, AI Growth Zones for Storbritannia og «proposed» for Cascade.
|
||
- **K12-017 og K12-045:** feil kvalitetsmerke. Talen-sitatene står i urevidert eller beskrivende tekst, og Locatelli-kapitlet er ikke vist å være fagfellevurdert.
|
||
- Mindre rettelser av sider, datoer og kildehenvisninger: K12-008, K12-011, K12-014, K12-032, K12-034, K12-039 og K12-046.
|
||
|
||
**Balanse.** Søket gjaldt tre av de viktigste tallene:
|
||
- **SMR-kostnad:** det australske GenCost-anslaget (K12-K01, 433–718 AUD/MWh i 2025) ligger langt over alt i fila. NTNU-anslaget (K12-K02, median 88 $/MWh i 2030 i 2024-USD) ligger lavere enn ANL-tallene.
|
||
- **Norsk datasenterforbruk:** NVE (K12-K03) anslår ca. 8 TWh i 2030 for alle datasentre, mer enn DNVs KI-scenarioer (2–6 TWh).
|
||
- **Verdiskaping per MWh:** her ga SSB-oppdateringen et nytt tall (se over).
|
||
|
||
Fila manglet altså både et tydelig høyt og et tydelig lavt SMR-anslag. Den støtter seg fortsatt mest på amerikanske kilder.
|
||
|
||
**Bør sjekkes av et menneske**
|
||
1. **Kroneår for øre/kWh-tallene i NOU 2026: 4 (K12-011, K12-013):** de er ikke funnet og brukes som parametere.
|
||
2. **Prisnivå (USD-år) i K12-007 og K12-008:** bare sammendragene er lest, og fulltekst krever tilgang.
|
||
3. **Talens samlede inntektsanslag (18 mrd. USD) og PPA-lengden for Duane Arnold (K12-017, K12-020):** står fortsatt bare i nyhetssaker.
|
||
4. **Hvilket nummer Verdensbank-rapporten har (11426 eller 11429, K12-042):** PDF-en oppgir begge.
|
||
5. **Om NVE har nyere framskrivinger enn mai 2026 (K12-K03):** en sekundærkilde viser til NVE Rapport 37/2026, som ikke er åpnet.
|
||
6. **Om Stortinget har fattet vedtak etter Innst. 140 S (K12-036):** status for prosjektene Stargate Norway, Stargate UAE, Hermes 2 og Crane er heller ikke kontrollert.
|
||
7. **Rabobank-artikkelen (K12-048):** publiseringsdatoen er ikke funnet, og nettsiden avviste direkte henting.
|
||
8. **Kvalitetsmerkene «konsulentrapport» (K12-039, K12-040) og «annet» (K12-K02):** de bygger på det utgiveren oppgir, ikke på en egen vurdering av fagfellevurdering.
|