Second round of the source bank, before the parameter freeze: eight tracks for the open points 10-17 in the specification (areas 13-20), the three unconfirmed entries in area 11 and the outdated entries (area 21). One researcher and one independent verifier per track. 286 new entries (157 confirmed, 93 corrected, 36 added by verifiers, 1 not confirmed). 57 verified corrections applied to existing entries, each with the previous wording kept in the control line. 53 entries checked by the project itself against the primary source (Egenkontroll). README and the cross-area review updated. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
100 KiB
14 Avkastningskrav i én konvensjon: kraft, kjernekraft, datasenter og statens kapital
Spor p11, skrevet 2026-11-11 av en forskningsagent og kontrollert samme dag av en uavhengig kontrollør som hentet
hver primærkilde på nytt. Området dekker avkastningskravene \rho_N (kraft som selges i markedet), \rho_D
(regnekraft) og \rho_A (kraftverk med én kunde), lånerente og egenkapitalkrav per eierform (r_d, r_q),
forventet prisvekst per valuta og hvordan satsene regnes om mellom konvensjoner. Det bygger på K03-021, K03-025,
K03-026, K09-002 til K09-010, K09-025, K09-026, K09-K02, K10-026 til K10-038, K10-K02 til K10-K04, K11-006 og
K05-K01, som ikke gjentas.
Kildene er hentet med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og direkte nedlasting med curl. PDF-er er lest med pdftotext, regneark med et lesescript. Der en kilde bare er lest som nettside via uttrekk, står det i posten.
Ingenting er regnet om til felles valuta eller prisår. Der en sats er regnet om mellom nominell og reell, står
«beregnet her» med regnestykket. Omregningen bruker Fisher-formelen (1+i)/(1+\iota)-1 som i spesifikasjonen.
Svar på spørsmål 1: konvensjonen for satsene banken alt har
| Sats (post) | Reell / nominell | Før / etter skatt | Totalkapital / egenkapital | Avgjørende kilde |
|---|---|---|---|---|
| 5 % NOU 2026: 4 kap. 26 (K03-021, K09-025) | reell | før skatt | totalkapital (WACC) | NOU 2026: 4 s. 381, ordrett i K09-025 |
| ca. 7 % norske kraftselskaper, opp mot ca. 9 % infrastrukturfond (K09-025, K10-032) | ikke oppgitt i kilden | ikke oppgitt i kilden | 7 %: «kapitalkostnad»; 9 %: «avkastningskrav», uspesifisert | NOU 2026: 4 s. 381 (PDF-s. 383): setningene står uten konvensjon |
| 4/3/2 % R-109 (K09-002) | reell | ikke oppgitt i R-109; NOU 2012: 16 s. 71 sier at avkastningskrav for offentlige prosjekter settes «før skatt» (K14-006) | totalkapital (prosjektrente) | K09-002, K14-006 |
| 6 % NVE (K03-022, K11-001, K11-006) | reell | skatter holdes utenfor («samfunnsmessig perspektiv»); «før skatt» står ikke ordrett | totalkapital, felles for alle teknologier | K14-001 |
| 7 % petroleum, PUD (K09-026) | reell | «reelt før skatt» i Prop. 80 S; PUD-veiledningen bruker 7 % reelt både før og etter skatt | prosjektets totalkapital | K14-003, K14-004 |
| 6,5 % vannkraft (K09-026) | reell | før skatt | totalkapital (WACC-basert kapitaliseringsrente) | K14-002 |
| Lazard 7,7 % (K03-026, K10-K02) | nominell (tolkning av modellen: kostnader eskaleres 2,25 %/år, inntekt per MWh flat; ikke kildens ord) | etter skatt (gjeld skattekorrigert med 40 %) | WACC; egenkapital 12 % er «levered IRR» etter skatt | K14-033 |
| Lazard 8 % gjeld / 12 % egenkapital (K10-K02) | nominell (samme tolkning) | gjeld før skatt; egenkapital etter skatt | hver for seg | K14-033 |
| Hinkley Point C 9,04 % (K10-033) | nominell | etter skatt | prosjekt-IRR (prosjektet er i hovedsak egenkapitalfinansiert) | K10-033; NAO 2026 kaller det «post‑tax project‑level return» (K14-016) |
| Sizewell C 6,73 % (K10-K03) | reell, deflatert med CPIH | ikke oppgitt i kilden | WACC i byggefasen | K14-016 |
| Sizewell C 10,8–13,0 % (K10-K03) | nominell | etter skatt | egenkapital | K10-K03, K14-016 |
| Statnett 4,97 %, Statkraft 4,40 % (K10-029) | nominell | før skatt (rentekostnad) | gjeld | K10-029 |
| RME-WACC 7,39 % (K10-028) | nominell | før skatt | totalkapital, normert gjeldsandel 60 % | K10-028, K14-005 |
| CoreWeave 9,25 % og 10–17 % (K10-034, K09-K02) | nominell | før skatt (kupong/lånerente) | gjeld | K10-034, K09-K02 |
| CREFC 7–10 % kapitaliseringsrente, 12–15 % mezzanin (K10-K04) | ikke oppgitt i kilden | ikke oppgitt i kilden | eiendom (direkteavkastning) / mellomlag | K10-K04 |
| AFRY ca. 7 % (K05-K01) | nominell | etter skatt (grunnberegningen, 7,2 %); bare følsomhetsfiguren (3–10 %) er «ennen veroja» (før skatt) | WACC | K14-K02 |
| NEA/EPRI 5 % (K03-025) | reell | ikke oppgitt i det leste | diskonteringsrente | K03-025 |
Nevner: 17 satser i banken gjennomgått. For to (NOU-ens 7 og 9 %) er konvensjonen ikke oppgitt i primærkilden, og for to til (Sizewell C 6,73 % før/etter skatt, CREFC-tallene) mangler en del av konvensjonen. Lazards reell/nominell er en tolkning av modellen, ikke kildens ord.
Kontroll av tabellen: raden for AFRY er rettet. Forskeren hadde «nominell, før skatt (ifølge K05-K01)». AFRYs rapport sier at grunnberegningens WACC på 7,2 % er «verojen jälkeen ja nimellinen» (etter skatt og nominell), mens det bare er følsomhetsfiguren som er «nimellinen ja ennen veroja» (K14-K02). De øvrige radene stemmer med postene nedenfor og i banken.
Påstander
K14-001 NVE: 6 prosent er en reell rente, og skatter inngår ikke
- Påstand: NVEs metodedokument for kostnader for kraftproduksjon (2026) sier at diskonteringsrenten på 6 prosent er en reell rente, felles for alle teknologier, og at den ikke er en fasit for en utbyggers avkastningskrav. Byggetidsrenten er også 6 prosent. NVEs nettside sier at beregningen har et samfunnsmessig perspektiv der skatter og avgifter ikke inngår, at 6 prosent kan være noe lav for nye teknologier, og at 6 prosent brukes etter anvisning fra Energidepartementet.
- Tall: 6 % per år, reell, uten skatt (skatter holdt utenfor kostnadene); kostnader i 2025-kroner.
- Spenn: NVE oppgir ikke spenn for renten. NVE skriver at 6 % kan være noe lav for nye teknologier.
- Kilde: NVE, «Metode og forutsetninger for beregning av kostnader for kraftproduksjon» (2026), https://www.nve.no/media/20468/metode_dokument_nettside-2026_2.pdf, kap. 5.2 «Definisjon av begreper», s. 19 (byggetidsrente og diskonteringsrente; skatter er blant kostnadene som ekskluderes, s. 19–20). NVE, «Kostnader for kraftproduksjon», https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon (lest via uttrekk).
- Sitat: «NVE bruker en diskonteringsrente på 6 prosent. Vi holder denne faktoren lik for alle produksjonsteknologier for å kunne sammenligne prosjekter, både over tid og på tvers av teknologier. Avkastningskravet som en utbygger benytter, vil blant annet variere ut fra hvor moden teknologien er og hvor mye risiko de ønsker å ta. […] Renten vi bruker er reell rente.» (s. 19) / «Denne kan være noe lav for nye teknologier siden disse har høyere risiko. Vi har et samfunnsmessig perspektiv som gjør at skatter og avgifter ikke inngår slik det gjør for bedrifter.» / «NVE bruker 6 prosent etter anvisning fra Energidepartementet.» (nettsiden)
- Kvalitet: myndighetsdokument
- Usikkert: «Før skatt» står ikke ordrett. At skatter holdes utenfor kostnadene, gjør satsen i praksis til en sats før skatt, men det er en lesning.
- Lest: ja (metodedokumentet lastet ned og lest; nettsiden lest via uttrekk)
- Kontroll: rettet (metodedokumentet lastet ned på nytt: sitatet står ordrett i kap. 5.2 på s. 19, ikke i «kap. 3 (begrepsforklaring)» som det sto; henvisningen «drift og vedlikehold PDF-s. 7» er fjernet fordi skatteunntaket står i definisjonen av drifts- og vedlikeholdskostnader på s. 19–20. Nettsiden hentet på nytt via uttrekk: alle tre sitatene, også «noe lav for nye teknologier», står der.)
K14-002 Finansdepartementet (2017): markedsbasert avkastningskrav for vannkraft om lag 6,5 prosent, reelt før skatt
- Påstand: Primærkilden til 6,5 prosent i K09-026 er Prop. 1 LS (2017–2018), kap. 34.3. Departementet skriver at kapitaliseringsrenten skal være en realrente før skatt som tilsvarer et markedsbasert avkastningskrav, satt sammen av risikofri realrente og et risikotillegg. To innhentede fagvurderinger ga 7,1 prosent (Johnsen) og 4,0 prosent (Norli); forskjellen er nesten bare den risikofrie realrenten (1,0 mot −0,9 prosent). Departementet la til grunn et risikotillegg på 5–6 prosent og konkluderte med at et markedsbasert avkastningskrav for vannkraftinvesteringer er om lag 6,5 prosent. Kapitaliseringsrenten ble likevel ikke endret fra 4,5 prosent.
- Tall: om lag 6,5 %, reell, før skatt, totalkapital (WACC-basert), vannkraft, 2017. Johnsen 7,1 % (nominell risikofri rente 3,5 %, inflasjon 2,5 %, risikofri realrente 1,0 %, risikotillegg 6,1 %, forretningsbeta 0,80, markedspremie 5 %, kredittpremie 1,75 %, egenkapitalandel 50 %); Norli 4,0 % (1,6 %, 2,5 %, −0,9 %, 4,9 %, 0,73, 5 %, 1,5 %, 60 %). Gjeldende kapitaliseringsrente da: 4,5 %.
- Spenn: kapitaliseringsrente 4,0–7,1 % (de to fagvurderingene). Risikotillegg (ikke samlet rente): 5–6 % (departementet), om lag 5 % (Thema for Energi Norge), 5,7 % (Gjølberg og Johnsen 2007), 2 % (Jensen for LVK), de tre siste gjengitt i proposisjonen.
- Kilde: Finansdepartementet, Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018, kap. 34.3.2–34.3.4 og boks 34.1 med tabell 34.1, s. 257–260 (PDF-sidetall er lik trykt sidetall), https://www.regjeringen.no/contentassets/60ae6d000b81421983b31bfc834fc9b7/no/pdfs/prp201720180001ls0dddpdfs.pdf.
- Sitat: «Med gjeldende verdsettelsesmetode der eiendomsskattegrunnlaget skal tilsvare markedsverdien av anlegget, skal kapitaliseringsrenten være en realrente før skatt og bør tilsvare et markedsbasert avkastningskrav.» (s. 257) / «Departementet mener at det faglig sett er rimelig å anta at et markedsbasert avkastningskrav for vannkraftinvesteringer er om lag 6,5 pst., og at kapitaliseringsrenten dermed også burde vært 6,5 pst.» (s. 260) / «Regjeringen foreslår ikke å endre kapitaliseringsrenten nå.» (s. 260)
- Kvalitet: myndighetsdokument (proposisjon til Stortinget)
- Usikkert: Satsen er fra 2017, med et annet rentenivå; departementet regnet med en risikofri realrente på nivå med Fondsmeldingen 2016 (0,5–1,0 %). Boks 34.1 definerer WACC med «skattejusterte marginale lånerente», mens teksten kaller kapitaliseringsrenten en realrente før skatt; dokumentet forklarer ikke hvordan de to henger sammen. Gjeldende kapitaliseringsrente (2025–2026) er ikke undersøkt.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (proposisjonen lastet ned på nytt; alle tre sitatene og tabell 34.1 stemmer, s. 257–260. Spennet sa ikke tydelig at Thema 5 %, Gjølberg og Johnsen 5,7 % og Jensen 2 % er risikotillegg, ikke samlede renter; det er presisert. Nominell risikofri rente i tabell 34.1 er lagt til.)
- Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (proposisjonen lest: «om lag 6,5 pst.»; tabellen har 7,1 og 4,0 pst.).
K14-003 Petroleum: Castberg-proposisjonen bruker 7 prosent reelt før skatt
- Påstand: Primærkilden til 7 prosent i K09-026 bekrefter konvensjonen: Olje- og energidepartementet oppgir balanseprisen for Johan Castberg som den oljeprisen som gir en realavkastning på syv prosent reelt før skatt, og nåverdien før skatt.
- Tall: 7 % per år, reell, før skatt, prosjektets totalkapital; forventet nåverdi før skatt 74,2 mrd. 2017-kroner; balansepris 31 USD per fat.
- Spenn: –
- Kilde: Olje- og energidepartementet, Prop. 80 S (2017–2018) Utbygging og drift av Johan Castberg-feltet, departementets vurdering, s. 61, https://www.regjeringen.no/contentassets/358428f8785c4057a9cc143ed221ec75/no/pdfs/prp201720180080000dddpdfs.pdf.
- Sitat: «Balanseprisen, den fremtidige oljepris som gir en realavkastning på forventede investeringer på syv pst. reelt før skatt for prosjektet, er beregnet til 31 US dollar per fat.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (proposisjon til Stortinget)
- Usikkert: Satsen er et fast beregningskrav, ikke et estimert markedsbasert avkastningskrav. Proposisjonen begrunner ikke nivået.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (proposisjonen lastet ned på nytt; sitatet og 74,2 mrd. 2017-kroner står på s. 61.)
K14-004 PUD-veiledningen: nåverdi med 7 prosent reelt, både før og etter skatt
- Påstand: Den gjeldende veiledningen for plan for utbygging og drift (2022) krever at forventet lønnsomhet vises som nåverdi med 7 prosent reell rente, både før og etter skatt. Veiledningen bruker altså samme sats på begge sider av skatten.
- Tall: 7 % per år, reell; brukt både før og etter skatt.
- Spenn: –
- Kilde: Olje- og energidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, «Veiledning for plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for utnyttelse av petroleum (PAD)», utgitt 12.09.2022, kap. 5.20 «Lønnsomhetsvurderinger», s. 41, https://www.sodir.no/globalassets/1-sodir/regelverk/veiledninger/pud-og-pad-n.pdf.
- Sitat: «Forventet lønnsomhet skal vises som nåverdi (7 pst. reelt) før og etter skatt.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (veileder)
- Usikkert: Samme sats før og etter skatt betyr at 7 prosent ikke kan leses som en sats som er konsistent omregnet mellom de to. Som beregningskonvensjon er den entydig.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (veiledningen lastet ned på nytt; utgiver, dato og sitat stemmer, kap. 5.20 s. 41.)
K14-005 RMEs referanserente for nettselskaper: formel og 7,48 prosent estimert for 2026
- Påstand: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) regner referanserenten (tillatt avkastning) for nettselskaper med en WACC-formel der egenkapitalkostnaden etter skatt deles på (1 − skattesats) for å komme til før skatt, og gjeldskostnaden er 5-årig swaprente pluss en kredittpremie. Faste parametre: gjeldsandel 60 %, nøytral realrente 1,5 %, egenkapitalbeta 0,875, markedspremie 5 %. For 2026 er renten estimert til 7,48 prosent per juni 2026, med inflasjon 2,80 %, swaprente 4,30 % og kredittpremie 0,76 %.
- Tall: 7,48 % (2026, estimat juni 2026), nominell, før skatt, totalkapital. Historikk: 2016 6,32; 2017 6,12; 2018 6,10; 2019 5,69; 2020 5,15; 2021 5,37; 2022 7,47; 2023 8,36; 2024 7,67; 2025 7,39 %. Inflasjonen 2,80 % er snittet av KPI 3,1 (2025), 3,2 (2026), 2,5 (2027) og 2,4 % (2028). Beregnet her: egenkapitalkostnad nominelt etter skatt = 1,5 + 2,80 + 0,875 × 5 = 8,675 %; før skatt med 22 % skatt = 8,675 / 0,78 = 11,12 %; 0,4 × 11,12 + 0,6 × (4,30 + 0,76) = 7,48 %, som stemmer med RMEs tall når skattesatsen er 22 %. Beregnet her: reell før skatt = 1,0748 / 1,028 − 1 = 4,55 %.
- Spenn: 5,15 % (2020) – 8,36 % (2023), nominelt før skatt.
- Kilde: NVE/RME, «RMEs referanserente», sist oppdatert 23.06.2026, https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/rmes-referanserente (avsnittene «Estimert referanserente for 2026», «Rentemodellen», «Historisk referanserente»); hjemmel forskrift om strømnettselskapenes inntekter § 3-3.
- Sitat: «Referanserente for 2026 er estimert til 7,48 % per juni 2026.» / «r = (1 - G) x (Rf + Infl + βe x MP)/(1 - s) + G x (Swap + KP)» / «Rf: Fast nøytral realrente fastsatt til 1,5 prosent» / «Infl: Årlig justering for inflasjon beregnet som gjennomsnittet av de to siste årenes faktiske inflasjon basert på KPI og anslag for inflasjon de to neste årene.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (regulator)
- Usikkert: Gjelder regulerte nettselskaper med inntektsramme, som har lavere risiko enn kraftproduksjon i markedet. Skattesatsen 22 % er en antakelse; siden sier «gjeldende skattesats for nettselskaper». Inflasjonen i formelen er et fireårssnitt, ikke en langsiktig forventning. Bekrefter K10-028 (7,39 % for 2025) fra regulatorens egen side; K10-028 oppgir 7,36 % for 2026 (Moody's prognose), mot RMEs estimat 7,48 % per juni 2026.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (siden lastet ned på nytt 2026-11-11; 7,48 %, formel, faste parametre, KPI-prognosene og historikken står der. Regnestykket er regnet om og gir 7,48 % og 4,55 %.)
- Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (RMEs side lest: 7,48 % for 2026 per juni 2026).
K14-006 NOU 2012: 16: om lag 6 prosent reelt før skatt for et gjennomsnittsprosjekt i aksjemarkedet
- Påstand: Utvalget bak NOU 2012: 16 skriver at avkastningskrav for offentlige prosjekter bør settes som aritmetiske gjennomsnitt før skatt, og at et reelt avkastningskrav på 6 prosent for prosjekter med samme systematiske risiko som et gjennomsnittsprosjekt i det globale aksjemarkedet er konsistent med forventet avkastning i SPU. Et normalt offentlig tiltak med risiko nærmere en statsobligasjon gir om lag 4 prosent. For offentlig forretningsdrift i konkurranse med private bør en rente som den private bedrifter står overfor brukes.
- Tall: 6 % reelt før skatt (beta om lag 1, gjennomsnittsprosjekt finansiert i aksjemarkedet); 4 % reelt før skatt (normalt offentlig tiltak); risikofri 2,5 % og risikotillegg 3,5 %, eller risikofri 2 % og tillegg 4 %.
- Spenn: 4–6 % reelt før skatt.
- Kilde: NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser, kap. 5.5, trykt s. 71 (PDF-s. 73), og sammendraget, https://www.regjeringen.no/contentassets/5fce956d51364811b8547eebdbcde52c/no/pdfs/nou201220120016000dddpdfs.pdf.
- Sitat: «Avkastningskrav for offentlige prosjekter bør fastsettes som aritmetiske gjennomsnitt før skatt.» / «Begge disse tilnærmingene tilsier at et reelt avkastningskrav på 6 prosent til prosjekter med om lag samme systematiske risiko som et gjennomsnittsprosjekt finansiert på det globale aksjemarkedet er konsistent med forventningene til den langsiktige avkastningen av aksjeporteføljen i Statens pensjonsfond – utland.» / «… tilsier beregningene ovenfor at et risikojustert reelt avkastningskrav (før skatt) på om lag 4 prosent er rimelig.» / «For offentlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private aktører vil det være naturlig å benytte en kalkulasjonsrente som tilsvarende den som private bedrifter står overfor.»
- Kvalitet: offentlig utredning
- Usikkert: Fra 2012. Gir et anker for beta lik 1, men ingen beta for kraft eller datasentre.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (NOU-en lastet ned på nytt; de tre første sitatene står i kap. 5.5, trykt s. 71 (PDF-s. 73). Kontrolløren la til sitatet om forretningsdrift fra utvalgets anbefalinger, som R-109 bygger på.)
- Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (utredningen lest: «et reelt avkastningskrav på 6 prosent»).
K14-007 Eierskapsmeldingen: staten formidler avkastningskrav til selskapene, men publiserer dem ikke
- Påstand: Staten beregner og formidler langsiktige avkastningskrav til selskaper i kategori 1 (blant dem Statkraft og Equinor), normalt for opptil fem år, med «anerkjente metoder». Meldingen oppgir ingen tall. EØS-avtalen setter rammer for kravene.
- Tall: ingen tall i kilden.
- Spenn: –
- Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet, Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap, kap. 12.3, trykt s. 114 (PDF-s. 116), med fotnote 4; kategoriene i selskapsoversikten, https://www.regjeringen.no/contentassets/b45b4a63e301435293bd1b10d1ede45b/no/pdfs/stm202220230006000dddpdfs.pdf.
- Sitat: «Staten formidler langsiktige avkastningskrav til selskapene i kategori 1, samt til selskaper i kategori 2 der det er relevant. Langsiktige avkastningskrav gjelder i utgangspunktet for en periode på opptil fem år, og skal bidra til forutsigbarhet for selskapet.» / «Ved beregning av selskapets avkastningskrav brukes anerkjente metoder.» / fotnote 4: «For øvrig setter EØS-avtalen rammer for fastsettelsen av avkastningskrav, slik at det ikke skal gi konkurransevridning, se kapittel 9.4.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (stortingsmelding)
- Usikkert: Ingen nyere eierskapsmelding er funnet (se «Søkt uten funn»). Tallene er ikke offentlige; se K14-008.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (meldingen lastet ned på nytt; sitatene står på trykt s. 114, og selskapsoversikten plasserer Statkraft SF og Equinor ASA i kategori 1.)
K14-008 Statens eierrapport 2025: ingen publisert avkastningsforventning; Statkraft har eget mål om ROACE på minst 12 prosent
- Påstand: Statens eierrapport 2025 viser for Statkraft statens mål (høyest mulig avkastning over tid) og selskapets egne mål, men ingen tallfestet avkastningsforventning fra staten. Statkrafts mål for «solid langsiktig avkastning» er ROACE på minst 12 prosent; resultatet for 2025 var 10,9 prosent (15 i 2024). Egenkapitalrentabiliteten var −0,7 prosent i 2025 og 12,9 prosent i snitt de siste fem årene.
- Tall: ROACE-mål ≥ 12 % (regnskapsmål; nominell/reell og før/etter skatt: ikke oppgitt i kilden); ROACE 2025 10,9 %; EK-rentabilitet 2025 −0,7 % (4,8 % i 2024), femårssnitt 12,9 %; rentabilitet sysselsatt kapital 8,0 % (2025), 16,9 % (2024).
- Spenn: –
- Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet, Statens eierrapport 2025 (juni 2026), omtalen av Statkraft SF, PDF-s. 42 (trykt s. 82 ifølge innholdslisten), https://www.regjeringen.no/contentassets/144ee91c5ccd44c590517c891d44d513/no/statens-eierrapport-2025-oppslag.pdf.
- Sitat: «Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.» / tabellrad «Solid langsiktig avkastning ROACE ≥ 12 % 10,9 % (15)»
- Kvalitet: myndighetsdokument (selskapets måltall gjengitt)
- Usikkert: ROACE er et regnskapsmål for driftsresultat mot sysselsatt kapital, ikke et avkastningskrav i markedsverdi. Søk i hele rapporten (84 PDF-sider) etter «avkastningskrav», «avkastningsforventning» og «forventet avkastning» ga ingen tallfestet forventning fra staten.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (rapporten lastet ned på nytt; tabellraden, EK-rentabiliteten, femårssnittet og rentabiliteten på sysselsatt kapital står på PDF-s. 42. Det sto at ROACE-målet var «nominelt, før skatt i Statkrafts definisjon, ikke kontrollert her»; konvensjonen står ikke i kilden og er endret til «ikke oppgitt i kilden». Kontrollørens eget søk etter de tre ordene ga 0 treff med tall.)
K14-009 Gul bok 2026: statlig kapital er bare en lånetransaksjon hvis den forventes å gi det en finansiell investor ville krevd
- Påstand: For at et kapitalinnskudd eller lån fra staten skal budsjetteres som lånetransaksjon (utenfor handlingsregelen), må staten forvente like god betaling for risiko som en finansiell investor ville krevd i samme situasjon. Statens alternative avkastning i SPU eller statens innlånsrente er ikke relevant. Avkastningen må være finansiell og komme fra inntekter i et marked. Der forventet avkastning er lavere enn markedsmessig, budsjetteres en andel som ordinær utgift; for såkornfond, Investinor og Nysnø er sjablongen 65 prosent lånetransaksjon og 35 prosent ordinær utgift.
- Tall: sjablong 65/35 (lånetransaksjon/ordinær utgift) for virkemidler med forventet mindreavkastning.
- Spenn: –
- Kilde: Finansdepartementet, Prop. 1 S (2025–2026) Statsbudsjettet 2026 (Gul bok), kap. 8.1 «Prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner», trykt s. 84–85 (PDF-s. 86–87), https://www.regjeringen.no/contentassets/556126ccb14c4c8b85d15b952bab0f4a/no/pdfs/prp202520260001guldddpdfs.pdf.
- Sitat: «For at en plassering skal gi tilstrekkelig finansiell avkastning må staten kunne forvente å få like godt betalt for risikotaking som det en finansiell investor vil kreve i samme situasjon. Det er altså ikke av betydning hva staten alternativt kunne fått i avkastning i for eksempel Statens pensjonsfond eller statens innlånsrente gjennom statsobligasjoner, fordi risikoen her vil være en annen.» / «… har man de senere årene i all hovedsak lagt til grunn en fordeling av nye bevilgninger med 65 pst. som lånetransaksjon og 35 pst. som ordinær utgift for denne typen virkemidler.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (budsjettproposisjon)
- Usikkert: Dette er budsjetteringsregler, ikke regler for samfunnsøkonomisk analyse. Kilden sier ikke noe om skattefinansieringskostnad (se K14-013).
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (Gul bok lastet ned på nytt; begge sitatene står i kap. 8.1 og 8.1.2, trykt s. 84–85.)
K14-010 Statens garantiordninger: selvfinansierende premie etter tapsrisiko, staten bærer normalt høyst 50 prosent av tapet
- Påstand: Normalvilkårene for statlige garantiordninger er at ordningen skal være selvfinansierende gjennom garantiprovisjon som dekker forventet tap og administrasjon, at staten er simpel kausjonist, og at statens ansvar normalt er høyst 50 prosent av tapene, pro rata med andre långivere. Premien beregnes som en neddiskontert løpende premie basert på tapsrisiko. Avvik fra normalvilkårene må begrunnes når saken legges fram for Stortinget; unntak fra kravet om selvfinansiering krever uttrykkelig stortingsvedtak, og støtte utover premien skal bevilges på tilskuddsposter.
- Tall: statens andel av tap normalt maks. 50 %; ingen premiesatser oppgitt.
- Spenn: –
- Kilde: Finansdepartementet, «Bestemmelser om økonomistyring i staten», kap. 8 «Forvaltning av garantiordninger», pkt. 8.2.2 «Hovedvilkår for statsgaranti» og 8.2.3, regjeringen.no, «Økonomistyring i staten» (siden oppgir «Finansdepartementet. (2025)»), https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/okonomistyring-i-staten/id3143157/?ch=11.
- Sitat: «En garantiordning skal være selvfinansierende ved innkreving av garantiprovisjon/-gebyr. Det innbetales på et fond som skal dekke både forventede utgifter pga. tap og administrative utgifter.» / «Statens garantiansvar begrenses normalt til maksimalt 50 pst. av tapene.» / «Garantiprovisjon betales normalt som en engangspremie, som et resultat av en neddiskontering av en løpende premie, basert på en vurdering av tapsrisiko.» / «Eventuelt unntak fra normalvilkåret om selvfinansiering må godkjennes ved uttrykkelig stortingsvedtak.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet)
- Usikkert: Gjelder garantiordninger, ikke enkeltgarantier til et statlig selskap.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (siden lastet ned på nytt; sitatene står i pkt. 8.2.2 og 8.2.3. Det sto at «avvik må vedtas uttrykkelig av Stortinget»; kravet om uttrykkelig vedtak gjelder bare unntak fra selvfinansiering (8.2.3), mens andre avvik skal «innarbeides og begrunnes når saken forelegges Stortinget» (8.2.2). Utgaveåret 2025 er lagt til.)
K14-011 ESA: referanserente = basisrente pluss 60–1 000 punkter etter kredittvurdering og sikkerhet; minst 400 for spesialselskap uten historikk
- Påstand: EFTAs overvåkningsorgan (ESA) bruker referanserenten som anslag på markedsrenten når et statlig lån vurderes for støtteelement. Den er basisrenten (ettårig pengemarkedsrente) pluss en margin etter låntakers kredittvurdering og sikkerhet. Normalt legges 100 punkter til. For låntakere uten kreditthistorikk, som visse spesialselskaper, skal basisrenten økes med minst 400 punkter, og marginen kan aldri være lavere enn morselskapets. Basisrenten for Norge var 5,05 prosent fra 1. august 2026. NOK-swaprenter gyldige 1.7.–31.12.2026: 5 år 4,59 %, 10 år 4,44 %.
- Tall: marginer i basispunkter (høy / normal / lav sikkerhet): AAA–A 60/75/100; BBB 75/100/220; BB 100/220/400; B 220/400/650; CCC og lavere 400/650/1000. Basisrente Norge 5,05 % (fra 1.8.2026), 4,36 % (1.4.–31.7.2026), nominell. Spesialselskap uten rating: basis + minst 400 punkter. NOK-swap 1 år 4,92 %, 5 år 4,59 %, 10 år 4,44 %.
- Spenn: basis + 0,6 til + 10 prosentpoeng.
- Kilde: ESA, «Reference and Discount Rates», State Aid Guidelines Part VII, 17.12.2008, s. 1–2, https://www.eftasurv.int/cms/sites/default/files/documents/Reference-and-Discount-Rates_1.pdf; ESA, «Rates applicable to EFTA States», https://www.eftasurv.int/state-aid/rates (lest via uttrekk 2026-11-11).
- Sitat: «Normally, 100 basis points are added to the base rate. This assumes (i) loans to undertakings with satisfactory rating and high collateral; or (ii) loans to undertakings with good rating and normal collateral.» / «For borrowers that do not have a credit history or a rating based on a balance sheet approach, such as certain special-purpose companies or start-up companies, the base rate should be increased by at least 400 basis points (depending on the available collaterals) and the margin can never be lower than the one which would be applicable to the parent company.» / «Applicable base rates as of 1 August 2026: […] Norway 5.05»
- Kvalitet: lov og forskrift (EØS-retningslinjer for statsstøtte)
- Usikkert: Basisrenten er ettårig og flytende; for et lån med 30 års løpetid er den ikke en markedsrente. Retningslinjene er fra 2008 og sier at marginene kan revideres.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (retningslinjen lastet ned på nytt: margintabell og begge sitater på s. 2; satssiden hentet på nytt via uttrekk: 5,05 % fra 1.8.2026, 4,36 % 1.4.–31.7.2026, NOK-swap 4,59 og 4,44 % gyldig 1.7.–31.12.2026.)
K14-012 ESA: minstepremie for statsgaranti 0,4–6,3 prosent per år etter kredittvurdering
- Påstand: ESAs retningslinjer for statsgarantier gir «safe harbour»-premier som gjør en garanti fri for støtte når låntaker er en SMB: 0,4 % (AAA–AA), 0,55 % (A), 0,8 % (BBB), 2,0 % (BB), 3,8 % (B+) og 6,3 % (B/B−) per år av garantert beløp. For CCC og lavere finnes ingen trygg premie. For SMB-spesialselskaper uten kreditthistorikk er premien 3,8 %, men aldri lavere enn morselskapets. For store selskaper kreves sammenligning med markedspriser. Garantien skal som hovedregel ikke dekke mer enn 80 prosent av lånet. Premiene er satt i tråd med lånemarginene i K14-011, minus 20 punkter.
- Tall: 0,4 / 0,4 / 0,55 / 0,8 / 2,0 / 3,8 / 6,3 % per år; garantiandel maks. 80 % (hovedregel).
- Spenn: 0,4–6,3 % per år.
- Kilde: ESA, «State Guarantees», State Aid Guidelines Part V, 17.12.2008, pkt. 3.2 (c) s. 6, pkt. 3.3 s. 8–10 og fotnote 12, https://www.eftasurv.int/cms/sites/default/files/documents/State-guarantees.pdf.
- Sitat: «… a state guarantee would be deemed as not constituting aid if the minimum annual premium (“safe harbour premium”) set out in the following table is charged on the amount effectively guaranteed by the State, based on the rating of the borrower» (s. 8) / «a general reduction of 20 basis points has been taken into account. This reduction corresponds to the difference in margin for a similar risk between a loan and a guarantee» (fotnote 12) / «The guarantee does not cover more than 80% of the outstanding loan or other financial obligation» (s. 6)
- Kvalitet: lov og forskrift (EØS-retningslinjer)
- Usikkert: Tabellen gjelder SMB. Et statlig datasenter eller kraftverk er ikke SMB, og da må premien sammenlignes med markedet (pkt. 3.2 d).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (retningslinjen lastet ned på nytt; premiene og fotnote 12 stemmer, s. 8–9. 80 %-sitatet står i pkt. 3.2 (c) på s. 6, ikke s. 8–9 som det sto. Premien for SMB-spesialselskaper (3,8 %, s. 9–10) er lagt til.)
K14-013 Skattefinansieringskostnaden regnes av netto offentlig finansieringsbehov; veilederen omtaler ikke egenkapital eller lån
- Påstand: DFØ-veilederen beskriver grunnlaget for skattefinansieringskostnaden steg for steg: direkte utbetalinger over offentlige budsjetter minus besparelser, pluss 45 prosent av endringen i skattegrunnlaget, ganget med 0,2. Veilederen nevner ikke kapitalinnskudd, aksjekjøp eller lån fra staten. R-109 sier at grunnlaget er tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter. Gul bok (K14-009) sier at lånetransaksjoner finansieres ved at staten tar opp lån, men sier heller ikke noe om skattekostnad.
- Tall: 0,2 kr per krone netto finansieringsbehov; 45 % av endret skattegrunnlag regnes som indirekte budsjettvirkning.
- Spenn: –
- Kilde: DFØ, «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser», utskrift 28.09.2023, kap. 3.4, s. 218–220 av 366, https://www.dfo.no/sites/default/files/2023-09/veileder%20for%20samfunns%C3%B8konomisk%20analyse_09.pdf; Finansdepartementet, R-109/2021 pkt. 7.1, s. 6, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2021.pdf.
- Sitat: «Grunnlaget for å beregne skattefinansieringskostnaden er tiltakets samlede offentlige finansieringsbehov, det vil si nettovirkningen for offentlige budsjetter.» / «4. Beregn skattefinansieringskostnaden av tiltaket ved å multiplisere netto finansieringsbehov fra steg 3 med faktoren 0,2.» (DFØ) / «Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.» (R-109)
- Kvalitet: myndighetsdokument (veileder; rundskriv)
- Usikkert: Ingen av de leste kildene sier om kostnaden gjelder hele det innskutte beløpet, bare subsidieelementet, eller ingenting når innskuddet regnes som lånetransaksjon. Søk i DFØ-veilederen (366 sider): «lånetransaksjon» 0 treff, «egenkapital» 0, «utlån» 0, «statlig lån» 0; «forretningsdrift» 2 treff, begge gjengivelse av R-109. Spørsmålet fra K09-009 står derfor åpent.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (veilederen og R-109 lastet ned på nytt; sitatene står på s. 218–220 og R-109 s. 6. Kontrollørens søk ga samme nevner. R-109-sitatet er lagt til.)
K14-014 Dukovany II (EU-kommisjonen 2024): egenkapitalavkastning 9–11 prosent nominelt etter skatt, statslån til 0 prosent i byggetiden
- Påstand: Kommisjonens vedtak om statsstøtte til et nytt kjernekraftverk i Dukovany viser finansieringen: strike price settes slik at investor får 9–11 prosent nominell egenkapitalavkastning etter skatt over levetiden. Et statslån dekker i prinsippet 100 prosent av byggekostnaden, med 0 prosent rente i byggetiden og deretter statens lånekostnad pluss 1 prosentpoeng, minst 2 prosent, over 30 år. Tsjekkia anslo gjeldskostnaden til 3,5 prosent i drift og 2–4 prosent samlet, og en WACC på 4,5–7 prosent uten skatteskjold. Kommisjonen skriver at lånet gir en fordel fordi det fritar selskapet for finansieringskostnader det ellers ville hatt.
- Tall: egenkapital-IRR 9–11 %, nominell, etter skatt (spenn sladdet i kilden); gjeldskostnad 2–4 % (drift 3,5 %, EUR); WACC 4,5–7 % uten skatteskjold, 4–7 % med skatteskjold ved 21 % effektiv skatt; statslån 0 % i byggetiden, deretter statens kostnad + 1 pp, minst 2 % p.a., 30 år; kontrakt 40 år. I en følsomhetsberegning antar Tsjekkia fast strike price 65–80 EUR/MWh (reelt 2020). Tsjekkia oppgir Hinkley Point Cs opprinnelige IRR som 9,02 % (ugiret).
- Spenn: egenkapital 9–11 %; WACC 4,5–7 %.
- Kilde: Europakommisjonen, Commission Decision (EU) 2025/429 of 30 April 2024 on the measure State aid SA.58207 (2021/N) … Dukovany site, EUR-Lex, https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/HTML/?uri=CELEX:32025D0429, betraktning (94), (139), (141)–(143), (148), (172), (242), (357) og fotnote 122.
- Sitat: «… such as to allow the Investor to earn a target return on equity (‘Allowed Equity internal rate of return’ (‘IRR’ or ‘RoE’)) of [9 to 11] % nominal, post-tax, pre-commercial financing over the expected operational lifetime of the Project» (94) / «The beneficiary will pay an interest rate of 0 % during the construction phase of the Project (94). The annual interest rate thereafter will correspond to the costs of State debt as determined by the Ministry of Finance as a percentage rate for the given year and increased by 1 percentage point, but no less than 2 % p.a. (95).» (172; tallene i parentes er fotnotehenvisninger) / «This formula results in a WACC of [4.5 to 7] %. Czechia explains that no tax shielding effect is accounted for in their WACC formula» (143) / «The measure therefore confers an advantage upon its beneficiary as it relieves EDU II from financing costs which it would have to bear under normal market conditions.» (357)
- Kvalitet: myndighetsdokument (EU-vedtak om statsstøtte; tallene er sladdet til spenn)
- Usikkert: Om WACC 4,5–7 % er nominell, står ikke; komponentene (egenkapital nominelt, gjeld fra nominelle renter) tilsier det, men det er en lesning. Prosjektet har statlig lån, kontrakt for 40 år og vern mot politikkendring; tallene gjelder ikke et prosjekt uten slik risikodeling. NAO oppgir 9,04 % for Hinkley Point C (K10-033); Tsjekkia oppgir 9,02 %.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (vedtaket lastet ned på nytt; sitatene står i betraktning (94), (143), (172) og (357), gjeldskostnaden i (141)–(142). Det sto at strike price er 65–80 EUR/MWh; tallet er en antakelse i Tsjekkias følsomhetsberegning (148). Det sto «Hinkley Point Cs basis-WACC (prosjekt-IRR) er 9,02 %»; kilden kaller det «initial IRR return» og «unleveraged» (242, fotnote 122).)
K14-015 Risikopåslaget for kjernekraft: Tsjekkia anslo 3,0–3,5 prosentpoeng; Kommisjonen godtok det ikke med full risikodeling
- Påstand: Tsjekkia anslo et eget påslag for store enkeltstående kjernekraftprosjekter («standalone major risk premium») på 3,0–3,5 prosentpoeng på egenkapitalkostnaden, for risiko som ikke fanges av betaen til diversifiserte kraftselskaper. Påslaget ble tatt ut av målavkastningen fordi kontrakten og statslånet fjerner mye av risikoen; Kommisjonen hadde vurdert at påslaget ikke var berettiget gitt risikofordelingen, og Tsjekkia godtok å ta det ut. Tsjekkias sammenligningstall for giret egenkapitalavkastning: Hinkley Point C 11,0–11,5 %, Paks II 10,9–12,5 %, tysk kullkraft 11,0 %, tysk gasskraft 10,0 %, havvind 7,0–9,0 %, tsjekkiske regulerte nett 7,8–7,9 %, britiske yieldcos 7,2–11,0 %.
- Tall: påslag 3,0–3,5 pp (egenkapital); sammenligningstall som over, «Levered RoE (%)», nominell/reell og før/etter skatt ikke oppgitt i tabellen.
- Spenn: 0 (Kommisjonen, med risikodeling) – 3,5 pp (Tsjekkia).
- Kilde: som K14-014, betraktning (129) tabell 2, (135), (137) tabell 3, (438) og (486).
- Sitat: «The Czech authorities’ estimate of 3-3,5 % would account for these risks not captured by the beta estimates of diversified energy utilities (77). However, given the significant risk mitigation measures introduced in the proposed financial and contractual structure, including the long-term strike price protection, the SMRP has not been included in the target RoE.» (135) / «In light of the allocation of risks between the beneficiary and the State, the Commission considered that the inclusion of the nuclear construction and operations premium in the CAPM estimation, was not justified.» (438) / «In the course of the investigation, the Czech authorities have agreed that no SMRP will be taken into account in the calculation of the CoE.» (486)
- Kvalitet: myndighetsdokument (påslaget er Tsjekkias anslag, gjengitt i vedtaket)
- Usikkert: Påslaget er medlemsstatens argument, ikke et uavhengig estimat. Grunnlaget (fotnote 77) er sladdet. Sammenligningstallene i tabell 3 er Tsjekkias.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (vedtaket lastet ned på nytt; sitatene står i (135) og (438), tabell 2 i (129) og tabell 3 i (137) stemmer. Kontrolløren la til at tabell 3 gjelder giret egenkapitalavkastning, og sitatet fra (486).)
K14-016 Sizewell C (NAO 2026): 6,73 prosent er CPIH-reell; investorene får fortsatt et «kjernekraftpåslag»
- Påstand: NAO presiserer at den regulerte kapitalkostnaden 6,73 prosent i K10-K03 er reell målt mot CPIH, og at reguleringsbasen indekseres med CPIH. Investorene får 12,0–13,0 prosent nominelt etter skatt ved nedre kostnadsterskel og 10,8–11,4 prosent ved øvre. NAO sammenligner med det DESNZ brukte: andre kjernekraftprosjekter 7,9–19,1 %, Ofgems tillatte egenkapitalavkastning 9,3–11,4 %, børsnoterte britiske forsyningsselskaper 9,9–11,1 %, børsnoterte infrastrukturfond 11,1–11,4 % og fornybarfond 9,7–14,0 % (egenkapital, etter skatt). Hinkley Point Cs 9,04 % prosjektavkastning justert opp for høyere risikofri rente tilsvarer om lag 13 %, mot Sizewell Cs ugirede prosjekt-IRR på 8,05 % (6,29 % etter tilbakeføring); NAO anslår at Sizewell Cs finansieringskostnad er om lag 5 prosentpoeng lavere.
- Tall: 6,73 % (CPIH-reell, byggefasen; før/etter skatt ikke oppgitt i kilden); investoravkastning 12,0–13,0 % / 10,8–11,4 % (nominell, etter skatt, egenkapital); referanser som over; Sizewell C prosjekt-IRR 8,05 % (ugiret, etter skatt) og 6,29 %; HPC justert ca. 13 %.
- Spenn: egenkapital 7,9–19,1 % (andre kjernekraftprosjekter, nominell etter skatt, justert til risikofri rente 31.3.2025).
- Kilde: National Audit Office, «Sizewell C», HC 33, 20.5.2026, https://www.nao.org.uk/wp-content/uploads/2026/05/sizewell-c.pdf: sammendrag pkt. 18 (PDF-s. 13), pkt. 2.29–2.30 (PDF-s. 48), figur 12 (PDF-s. 49), Appendix One pkt. 15–17 (PDF-s. 60).
- Sitat: «… we made a qualitative judgement that, SZC’s regulated cost of capital of 6.73% (CPIH‑real) remains higher than that achieved for TTT.» (PDF-s. 60) / «… investors receive £9.73 billion net cash (2024-25 prices) at an annualised post-tax rate of 12.0% to 13.0% nominal» (PDF-s. 13) / «The sharing of risk with taxpayers and consumers appears to have significantly reduced SZC’s cost of finance, but investor returns still appear to include a ‘nuclear premium’. They remain above levels typically seen in other utility sectors and energy projects, while sitting within the wide range of returns reported for nuclear projects» (PDF-s. 48) / figurnote: «‘Other nuclear assets’ includes examples from the USA, Canada, Hungary and Czechia. This range sets out nominal, post-tax cost of equity» (PDF-s. 49)
- Kvalitet: offentlig utredning (riksrevisjon)
- Usikkert: NAO skriver at sammenligningene er illustrerende, ikke like for like. Om 6,73 % er før eller etter skatt («vanilla»), står ikke. Figurnote 1 kaller alle sammenligningstallene «post-tax investor internal rates of return»; «nominal» står bare for andre kjernekraftprosjekter. Utdyper K10-K03.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (rapporten lastet ned på nytt; alle sitatene og tallene står på de oppgitte PDF-sidene. Søk etter «vanilla» og «pre-tax» ga 0 treff.)
K14-017 Sizewell C: staten låner ut 85,5–88 prosent av byggegjelden på kommersielle vilkår
- Påstand: Den britiske statens National Wealth Fund låner ut 85,5–88,0 prosent av gjelden i byggetiden, opptil 36,6 mrd. pund, og staten investerer opptil 3,8 mrd. pund i egenkapital. Begge skal gi kommersiell avkastning; fortjeneste over statens låne- og administrasjonskostnad tilbakeføres til forbrukerne. Gjelden er begrenset til 65 prosent av reguleringsbasen. NAO beregner at offentlig finansiering i stedet for 100 prosent privat finansiering økte nettogevinsten av prosjektet med om lag 21 mrd. pund.
- Tall: lån opptil 36,6 mrd. GBP (30,3 mrd. i 2024-25-priser); 85,5–88,0 % av byggegjelden; egenkapital opptil 3,8 mrd. GBP (ca. 3,6 mrd. i 2024-25-priser); gjeldstak 65 % av RAB; gevinst av offentlig finansiering ca. 21 mrd. GBP. Lånerenten er ikke oppgitt i kilden.
- Spenn: –
- Kilde: som K14-016, pkt. 2.8–2.9 (PDF-s. 39) og 2.17 (PDF-s. 43).
- Sitat: «In addition to its share of equity, the government’s National Wealth Fund will provide 85.5% to 88.0% of the debt during construction (up to £36.6 billion depending on construction cost). The Company’s level of debt is capped at 65% of the value of the regulated asset base.» / «They will receive a commercial return on these investments.» / «We calculated that using public finance, instead of financing the project 100% privately, increased the net benefits of the project by around £21 billion.»
- Kvalitet: offentlig utredning (riksrevisjon)
- Usikkert: Renten på statslånet er ikke oppgitt (se «Søkt uten funn»).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (sitatene står ordrett, men pkt. 2.8–2.9 står på PDF-s. 39, ikke 41–42 som det sto; pkt. 2.17 står på PDF-s. 43.)
K14-018 IEA 2025: statseide kjernekraftselskaper har lavere kapitalkostnad, men prosjekter kan trenge risikopåslag i byggetiden
- Påstand: IEA skriver at statseide selskaper som eier kjernekraft, låner nær statens vilkår, og at WACC for energiselskaper med mye kjernekraft derfor ligger lavere enn for sol- og vindselskaper. IEA presiserer at et selskaps WACC ikke er prosjektets finansieringskostnad, og at risikopåslag kan trengs, særlig i byggetiden. Nye store reaktorer finansieres typisk med om lag 50 prosent egenkapital.
- Tall: WACC i figur 3.2 er nominell etter skatt (98 selskaper, 2017–2024); nivåene er bare vist grafisk og ikke tatt ut her. Egenkapitalandel ca. 50 % (nye store reaktorer); levetidsforlengelse ca. 70 % gjeld.
- Spenn: –
- Kilde: IEA, «The Path to a New Era for Nuclear Energy», januar 2025, kap. 3, s. 74–75 (PDF-s. 76–77) og figur 3.2, https://iea.blob.core.windows.net/assets/b6a6fc8c-c62e-411d-a15c-bf211ccc06f3/ThePathtoaNewEraforNuclearEnergy.pdf.
- Sitat: «While the WACC of a company does not necessarily reflect the cost of financing a specific project, and risk premiums may need to be added in some cases, especially during the construction phase, it does provide a useful indication of the cost of financing in the nuclear industry.» / «Notes: Nominal post-tax WACCs, based on a sample of 98 energy companies.»
- Kvalitet: offentlig utredning (internasjonal organisasjon)
- Usikkert: Ingen tallfestet påslag. LCOE-delen med WACC 4–8 % er allerede i banken (K03-027).
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (rapporten lastet ned på nytt; begge sitatene står på trykt s. 74–75, og 50 %-egenkapitalen i samme kapittel.)
K14-019 Damodaran (januar 2026): kapitalkostnad per bransje i USA
- Påstand: Damodarans bransjetall for USA (data per januar 2026) gir en kapitalkostnad (WACC) på 5,01 % for kraftproduksjon («Power»), 4,36 % for forsyning («Utility (General)»), 7,83 % for datatjenester («Computer Services»), 7,00 % for informasjonstjenester, 5,32 % for eiendomsfond (REIT), 9,34 % for programvare, 10,55 % for halvledere og 6,96 % for hele markedet. Det finnes ingen egen bransje for datasentre.
- Tall: (WACC / egenkapitalkostnad / beta / gjeldsandel) Power 5,01 / 6,10 / 0,48 / 42,58 %; Utility (General) 4,36 / 5,02 / 0,24 / 44,90 %; Computer Services 7,83 / 8,80 / 1,09 / 20,06 %; Information Services 7,00 / 8,06 / 0,92 / 24,91 %; R.E.I.T. 5,32 / 6,81 / 0,64 / 45,79 %; Software (System & Application) 9,34 / 9,64 / 1,28 / 5,28 %; Semiconductor 10,55 / 10,72 / 1,52 / 2,53 %; Total Market 6,96 / 8,02 / 0,91 / 26,02 %. USD, nominell, etter skatt (gjeld etter skatt). Beregnet her: gjeldskostnaden etter skatt bruker en marginal skattesats på om lag 25 % (1 − 3,97 / 5,29 = 0,25), ikke de effektive skattesatsene i tabellen.
- Spenn: 4,36–10,55 % over de valgte bransjene.
- Kilde: Aswath Damodaran, NYU Stern, «Cost of Equity and Capital (US)», data per januar 2026, https://pages.stern.nyu.edu/~adamodar/New_Home_Page/datafile/wacc.html.
- Sitat: «Date of Analysis: Data used is as of January 2026» / tabellrader «Computer Services | 64 | 1.09 | 8.80% | 79.94% | 53.43% | 5.29% | 10.53% | 3.97% | 20.06% | 7.83%» og «Power | 46 | 0.48 | 6.10% | 57.42% | 25.38% | 4.73% | 12.75% | 3.55% | 42.58% | 5.01%»
- Kvalitet: annet (akademisk datasett, ikke fagfellevurdert)
- Usikkert: Bransjene er børsnoterte selskaper i USA, ikke enkeltprosjekter. «Computer Services» og «Information Services» er nærmeste tilnærming for regnekraft; ingen av dem er GPU-utleie. Den europeiske tabellen finnes som regneark (K14-K01).
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (siden lastet ned på nytt; alle åtte radene stemmer. Det sto at «WACC er etter skatt med lave effektive skattesatser (1,6–18 %)»; tabellens gjeld etter skatt er regnet med marginal skattesats på om lag 25 % (beregnet her fra kolonnene; den europeiske tabellen oppgir marginal sats 25,56 % og definerer WACC med «Cost of Debt (1- Marginal tax rate)»). Det sto at Europa-tabellen ikke var lest; den er lest som regneark i K14-K01.)
K14-020 Nedskrivningstest for GPU-sky i Sverige: WACC 9,7 prosent
- Påstand: Northern Data (børsnotert i Tyskland, IFRS) brukte en WACC på 9,7 prosent i nedskrivningstesten for kontantgenererende enhet «Sweden-HPC» per 31.12.2024, med risikofri rente 2,5 prosent, markedspremie 6,5 prosent, beta fra en sammenligningsgruppe og en normert kapitalstruktur. Bare GPU-er som var kjøpt eller forpliktet, er med, og planen antar økende utnyttelse fra 50 til 85 prosent. Terminalvekst 2 prosent.
- Tall: 9,7 % (WACC, EUR; nominell etter en lesning siden risikofri rente 2,5 % er nominell; før/etter skatt ikke oppgitt i avsnittet), risikofri 2,5 %, markedspremie 6,5 %; gjenvinnbart beløp 560,8 mill. EUR.
- Spenn: –
- Kilde: Northern Data AG, Annual Report 2024, note 4.1.2.1 «Sweden-HPC», trykt s. 94 (PDF-s. 95), og prinsippnoten om bruksverdi, https://lp.northerndata.de/hubfs/Annual%20Report%202024/Annual%20Report%20-%202024%20-%20English.pdf.
- Sitat: «A WACC of 9.7 percent was calculated for the “Sweden-HPC” CGU. The discount rate is based on a risk-free rate of 2.5 percent and a market risk premium of 6.5 percent. Furthermore, a beta factor derived from a peer group, a credit spread, and a typified capital structure are taken into account.» / prinsippnote: «To determine the value in use, the expected future cash flows are discounted to their present value using a pre-tax discount rate that reflects current market assessments of the time value of money and the risks specific to the asset.»
- Kvalitet: revidert regnskap (børsnotert selskap)
- Usikkert: Prinsippnoten sier at bruksverdi diskonteres med en rente før skatt, men avsnittet om 9,7 % sier ikke om dette er tallet før eller etter skatt. Ett selskap, ett år. Selskapets enhet driver både GPU-sky og datasenter.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (årsrapporten lastet ned på nytt; sitatet, 50–85 %, 2 % terminalvekst og 560 798 tusen EUR står i note 4.1.2.1 på PDF-s. 95.)
- Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (årsrapporten lest: «A WACC of 9.7 percent»).
K14-021 Datasenter-REIT: diskonteringsrenter 2,80–8,25 prosent i Asia og 6,00–15,00 prosent i Europa
- Påstand: Keppel DC REIT, et børsnotert eiendomsfond som bare eier datasentre, oppgir i årsrapporten for 2025 at uavhengige takstmenn brukte diskonteringsrenter på 2,80–8,25 prosent for eiendommene i Asia–Stillehavsområdet og 6,00–15,00 prosent i Europa, terminale avkastninger på 3,20–6,75 og 5,00–7,50 prosent, og kapitaliseringsrenter på 3,10–8,50 prosent i Asia.
- Tall: Europa: diskonteringsrente 6,00–15,00 % (2024: 6,00–12,50 %), terminal 5,00–7,50 %. Asia–Stillehav: diskonteringsrente 2,80–8,25 % (2024: 2,80–9,50 %), terminal 3,20–6,75 %, kapitaliseringsrente 3,10–8,50 %. Valuta og om satsene er nominelle eller før skatt: ikke oppgitt i kilden.
- Spenn: 2,80–15,00 %.
- Kilde: Keppel DC REIT, Annual Report 2025, note om nivå 3-virkelig verdi for investeringseiendom, trykt s. 158 (PDF-s. 154), https://www.keppeldcreit.com/en/file/investor-relations/publications/annual-report/kdcr-ar2025.pdf.
- Sitat: «Europe […] Discounted cash flow approach Discount rate: 6.00% to 15.00% (2024: 6.00% to 12.50%) […] Terminal yield rate: 5.00% to 7.50%»
- Kvalitet: revidert regnskap (børsnotert fond)
- Usikkert: Gjelder eiendommen (bygg, kjøling, strøm), ikke IT-utstyret. Spennet dekker ulike leietyper; fordelingen per eiendom er ikke oppgitt.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (årsrapporten lastet ned på nytt; tabellen står på PDF-s. 154, trykt s. 158, og nevner at forvalteren har engasjert uavhengige takstmenn.)
K14-022 Knight Frank 2026: diskonteringsrente 12–13 prosent under utvikling, 6–7 prosent når datasenteret er utleid
- Påstand: Eiendomsrådgiveren Knight Frank skriver at prime-avkastningen (yield) for datasentre har stabilisert seg på 4,5–5,5 prosent, og at diskonteringsrenten for utviklingsprosjekter med strøm og regulering ligger på 12–13 prosent og faller til 6–7 prosent når anlegget er stabilisert og fullt utleid, vanligvis over 4–5 år.
- Tall: prime yield 4,5–5,5 %; diskonteringsrente utvikling 12–13 %, stabilisert 6–7 %; valuta, reell/nominell og før/etter skatt: ikke oppgitt i kilden (rapporten bruker GBP i andre tall).
- Spenn: 4,5–13 %.
- Kilde: Knight Frank, «Data Centres: The Leading Questions 2026», avsnittet «Are hyperscale assets still a safe bet?», PDF-s. 18, https://www.knightfrank.co.uk/content-assets/211eb9c4e9e44027a77942ade93d66b0/datacentrescq2026.pdf.
- Sitat: «… prime markets have now stabilised at 4.5%-5.5%. For development projects, with power and planning, discount rates hover between 12-13%, eventually decreasing to 6%-7% once stabilised and fully let, usually over a 4-5 year period.»
- Kvalitet: bransjetall (eiendomsrådgiver)
- Usikkert: Ikke dokumentert med datagrunnlag. Gjelder bygget, ikke GPU-ene. Rådgiveren tjener på transaksjoner i markedet.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (rapporten lastet ned på nytt; sitatet står på PDF-s. 18.)
K14-023 Hyperion (Meta og Blue Owl): A+-ratede obligasjoner til 2049 fordi leietaker garanterer
- Påstand: S&P ga obligasjonene til spesialselskapet Beignet Investor LLC (27,30 mrd. USD, nedbetales til mai 2049) foreløpig rating A+, ett hakk under leietakeren Meta (AA−). Grunnen er at Meta garanterer leien og en restverdigaranti (RVG) som nedbetaler gjelden hvis Meta går ut av leien etter en fireårsperiode. Kupongen på 6,581 prosent står ikke i S&Ps rapport; den er bare funnet i sekundærkilder.
- Tall: 27,30 mrd. USD; forfall mai 2049; rating A+ (S&P); Meta AA−; leie i fireårsperioder; datasenter 2,064 GW. Ikke verifisert i primærkilde: kupong 6,581 % (nominell, USD), kurset til statsobligasjoner + 225 punkter.
- Spenn: –
- Kilde: S&P Global Ratings, «Beignet Investor LLC’s $27.3 Billion Senior Secured Notes …» (presale), oktober 2025, https://www.spglobal.com/ratings/en/regulatory/article/-/view/sourceId/101651795 (lest via uttrekk). Kupongen, sekundært: IFR, «Financing Package: Blue Owl Capital/Beignet Investor’s US$27.3bn 23.6-year bond», https://www.ifre.com/ifr-awards/2327933/ (bare søkeutdrag), og Financial Times (bare søkeutdrag).
- Sitat: «HoldCo is issuing $27.30 billion amortizing notes with a maturity of May 2049. We assigned an ‘A+’ preliminary issue-level rating to the notes.» / «The key risk in the transaction is that the facility is no longer critical to Meta’s AI strategy, and it exits the leases after any four-year term but before the debt is repaid in 2049. The RVG mechanism mitigates this risk.» (S&P) / sekundært: «priced US$27.3bn of 6.581% senior secured bonds due May 2049 in 144A/Reg S format. The A+ rated amortising bonds printed at Treasuries plus 225bp.» (IFR, søkeutdrag)
- Kvalitet: annet (kredittvurdering, betalt av utsteder); kupongen: nyhetssak
- Usikkert: Kupongen er ikke verifisert i primærkilde (obligasjonen er unntatt registrering). Viser at gjeld bak et datasenter prises etter leietakers kreditt, ikke etter anlegget.
- Lest: ja (S&P via uttrekk); IFR og FT: nei (bare søkeutdrag)
- Kontroll: bekreftet (S&P-rapporten hentet på nytt via to uttrekk; begge sitatene, 80 %-andelen i fellesforetaket og 2,064 GW står der. Kontrollørens søk etter kupongen ga bare sekundærkilder (IFR, FT, cbonds, en kursside); kupongen er fortsatt ikke bekreftet i primærkilde.)
K14-024 Datasenter i New York med sikkerhet fra Google: 7,75 prosent
- Påstand: TeraWulfs datterselskap WULF Compute priset 3,2 mrd. USD i sikrede obligasjoner med 7,750 prosent rente til forfall i 2030, til pari, for å finansiere en del av datasenterutbyggingen ved Lake Mariner (New York). Sikkerheten omfatter i hovedsak alle eiendeler, aksjene i utstederen, en låst konto («lockbox») tilhørende Fluidstack USA I Inc. og, fram til bygget er ferdig, Googles pantsatte tegningsretter i TeraWulf. Morselskapet gir fullføringsgaranti.
- Tall: 7,750 % (nominell, USD, kupong), 3,2 mrd. USD, forfall 2030, kurs 100; rating ikke oppgitt i pressemeldingen.
- Spenn: –
- Kilde: TeraWulf Inc., pressemelding «TeraWulf Inc. Announces Pricing of $3.2 Billion of Senior Secured Notes», 16.10.2025, https://investors.terawulf.com/news-events/press-releases/detail/119/terawulf-inc-announces-pricing-of-3-2-billion-of-senior-secured-notes (lest via uttrekk).
- Sitat: «… has priced a $3.2 billion offering (the “Offering”) of 7.750% senior secured notes due 2030 (the “Notes”) at par.» / «… (iii) a designated lockbox account of Fluidstack USA I Inc. and (iv) prior to the completion of the Data Center Expansion, a pledge by Google LLC of warrants to purchase common stock of TeraWulf.»
- Kvalitet: pressemelding (børsnotert selskap)
- Usikkert: Ett lån. Pressemeldingen sier ikke hvem leietakeren er eller hvor lang leiekontrakten er; at Fluidstack er leietaker og GPU-leverandør, står ikke i kilden.
- Lest: ja (via uttrekk)
- Kontroll: rettet (pressemeldingen hentet på nytt; sitatene og tallene stemmer. Tittelen sa «utleid til en GPU-leverandør» og påstanden «leietakeren Fluidstack»; pressemeldingen nevner bare en lockbox-konto tilhørende Fluidstack USA I Inc. Tittel og påstand er rettet.)
K14-025 Datasenter i North Dakota: 9,25 prosent til kurs 97
- Påstand: Applied Digitals datterselskap APLD ComputeCo priset 2,35 mrd. USD i sikrede obligasjoner med 9,250 prosent rente til forfall i 2030, til kurs 97, for blant annet å finansiere bygging av to datasentre på 100 og 150 MW ved Ellendale i North Dakota, innfri et banklån og fylle reservekontoer.
- Tall: kupong 9,250 % (nominell, USD), emisjonskurs 97 % (effektiv rente dermed over kupongen; ikke beregnet her fordi nedbetalingsplanen ikke er lest), 2,35 mrd. USD, forfall 2030.
- Spenn: –
- Kilde: Applied Digital Corp., pressemelding «Applied Digital Announces Pricing of $2.35 Billion of Senior Secured Notes», 13.11.2025, https://ir.applieddigital.com/news-events/press-releases/detail/136/applied-digital-announces-pricing-of-2-35-billion-of (lest via uttrekk).
- Sitat: «… has priced a $2.35 billion offering (the “Offering”) of 9.250% senior secured notes due 2030 (the “Notes”) at an issue price of 97%.» / «… to fund a portion of the construction and associated expenses of its 100 megawatt (“MW”) and 150 MW data centers, ELN-02 and ELN-03 …»
- Kvalitet: pressemelding (børsnotert selskap)
- Usikkert: Leietakeren er ikke navngitt i pressemeldingen. Ikke verifisert: eksakt forfallsdato og nedbetalingsplan (bare sett i søkeutdrag fra et 8-K-skjema). Sammen med K14-023 og K14-024 tyder tallene på at renten stiger med kredittrisikoen bak kontantstrømmen (A+ 6,58 % (sekundærkilde) – 7,75 % – 9,25 % – CoreWeave 9,25 % og 10–17 % i K10-034 og K09-K02).
- Lest: ja (pressemeldingen via uttrekk); 8-K: nei
- Kontroll: rettet (pressemeldingen hentet på nytt; kupong, kurs, beløp og 100/150 MW stemmer. Tittelen sa «utleid til en GPU-skyleverandør», som ikke står i kilden. Forfallsdato 15.12.2030 og halvårlig nedbetaling fra desember 2027 var tatt fra et søkeutdrag av 8-K og er tatt ut av Tall.)
K14-026 Kontrakt mot marked: egenkapitalavkastning om lag 8 prosent med full kontrakt og 12,25 prosent uten
- Påstand: Et arbeidsnotat fra Cambridge (EPRG) oppgir, med henvisning til markedsdata fra Australia, at et vindkraftprosjekt med 100 prosent kraftkjøpsavtale (PPA) har om lag 72 prosent gjeld, kredittpåslag om lag 180 punkter og krav til egenkapitalavkastning om lag 8 prosent. Et prosjekt som selger alt i markedet har om lag 50 prosent gjeld, påslag om lag 200 punkter og krav om om lag 12,25 prosent.
- Tall: egenkapital-IRR 8,00 % (kontrakt) mot 12,25 % (marked); 8 % er oppgitt som nominell, etter skatt, etter finansiering, og 12,25 % hentet fra samme kilde (Gohdes mfl. 2022); gjeldsandel ca. 72 % mot ca. 50 %; DSCR 1,25 mot 1,85; kredittpåslag ca. 180 mot ca. 200 bp; Australia (NEM), modellår 2020.
- Spenn: forskjell ca. 4,25 pp på egenkapitalen.
- Kilde: Gohdes, N., Simshauser, P. og Wilson, C., «Renewable investments in hybridised energy markets: optimising the CfD-merchant revenue mix», EPRG Working Paper 2306, University of Cambridge, mars 2023, avsnitt 3 og tabell 3, PDF-s. 11 og 13, https://www.jbs.cam.ac.uk/wp-content/uploads/2023/12/eprg-wp2306.pdf.
- Sitat: «… when projects have 100% PPA coverage, gearing levels are higher (~72%) due to low DSCRs (1.25x), target IRRs are lower (~8%), and credit spreads are lowest (~180 bps). Conversely, a fully merchant renewable project with no PPA coverage will have significantly lower gearing (~50%) due to higher DSCRs (1.85x) higher IRRs (~12.25%) and elevated credit spreads (~200bps).» / «… with the constraint of an 8% equity IRR (expressed on a nominal, post-tax, post-financing basis …»
- Kvalitet: annet (arbeidsnotat; ikke kontrollert om det er fagfellevurdert senere; tallene er hentet fra Gohdes mfl. 2022, som ikke er lest)
- Usikkert: Australia, vindkraft, 2020. Gjelder kontrakt mot marked, ikke ett kraftverk med én kunde uten annen bruk. At 12,25 % har samme konvensjon som 8 %, står ikke uttrykkelig.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (arbeidsnotatet lastet ned på nytt; første sitat på PDF-s. 11, tabell 3 på PDF-s. 13, konvensjonen for 8 % i boks/avsnitt før. Kontrolløren presiserte at konvensjonen bare er oppgitt for 8 %.)
K14-027 IEA: kontraktsfestede inntekter gir lavere kapitalkostnad; reell WACC før skatt 2,4–4,0 prosent mot 5,9–8,8 prosent med markedsrisiko
- Påstand: IEA viser for solkraft i 2019 at prosjekter i Europa med støttede inntekter (innmatingstariff, CfD, lang PPA) hadde egenkapitalkostnad 5,3–10,9 prosent og 75–85 prosent gjeld, mens prosjekter med markedsrisiko hadde 10,9–14,5 prosent og 40–50 prosent gjeld. Tabellen gir også WACC reelt før skatt: 2,4–4,0 prosent med støttede inntekter og 5,9–8,8 prosent med markedsrisiko i Europa. Nominelt etter skatt er tallene 2,6–4,3 og 6,5–9,6 prosent.
- Tall: Europa, støttet: egenkapital 5,3–10,9 %, gjeldsandel 75–85 %, WACC nominell etter skatt 2,6–4,3 %, WACC reell før skatt 2,4–4,0 %. Europa, marked: egenkapital 10,9–14,5 %, gjeldsandel 40–50 %, WACC nominell etter skatt 6,5–9,6 %, reell før skatt 5,9–8,8 %. Gjeldens basisrente etter skatt 0,3 %, risikopåslag etter skatt 1,9 %. 2019. Beregnet her: forskjellen marked mot støttet, reell før skatt, er 5,9 − 2,4 = 3,5 til 8,8 − 4,0 = 4,8 prosentpoeng.
- Spenn: se over.
- Kilde: IEA, «The Cost of Capital in Clean Energy Transitions», artikkel publisert 17.12.2021, tabellen «Business models and indicative WACCs of utility-scale solar PV projects, 2019» (kilde oppgitt: IEA, World Energy Outlook 2020), https://www.iea.org/articles/the-cost-of-capital-in-clean-energy-transitions (lest via uttrekk og WebFetch).
- Sitat: «The WACCs for new projects stood at 2.6-5.0% in Europe and the United States in 2019 (in nominal terms after tax)» / tabellrader «Cost of equity (%) | 5.3% - 10.9% | 4.5% - 7.3% | 7.0% - 9.0% | 14.0% - 18.0% | 10.9% - 14.5% | 9.0% - 15.1%» og «WACC real, pre tax (%) | 2.4% - 4.0% | 2.9% - 4.5% | 3.4% - 3.6% | 5.0% - 6.6% | 5.9% - 8.8% | 4.9% - 8.9%»
- Kvalitet: offentlig utredning (internasjonal organisasjon)
- Usikkert: Solkraft og et rentenivå (2019) langt under dagens. Tabellen forklarer ikke hvilken inflasjon og skatt som er brukt for å gå fra nominell etter skatt til reell før skatt. Om egenkapitalkostnaden er nominell, står bare for WACC.
- Lest: ja (via uttrekk og WebFetch)
- Kontroll: rettet (artikkelen hentet på nytt; sitatene og publiseringsdatoen står der. Posten manglet tabellraden «WACC real, pre tax», som er den eneste kilden i sporet som gir forskjellen mellom kontrakt og marked i prosjektets konvensjon; raden og «WACC nominal, after tax» er lagt til, og tittelen er utvidet.)
K14-028 Norge: inflasjonsmålet er nær 2 prosent; økonomene venter 2,4 prosent om fem år
- Påstand: Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent (bestemmelse fra mars 2018). I Norges Banks forventningsundersøkelse for 3. kvartal 2026 venter økonomene 2,4 prosent årlig prisstigning om fem år; partene i arbeidslivet venter også 2,4 prosent.
- Tall: mål 2 % (KPI); forventning om 5 år 2,4 % (økonomer og partene i arbeidslivet, undersøkelse 20.7.–7.8.2026); økonomene om 2 år 2,7 %, om 12 måneder 3,0 %. RME bruker 2,80 % (snitt 2025–2028) i referanserenten for 2026 (K14-005).
- Spenn: 2,0 (mål) – 2,8 % (RMEs fireårssnitt).
- Kilde: Norges Bank, NB Memo 3/2024 «Pengepolitisk håndbok», nettrapport, https://www.norges-bank.no/aktuelt/publikasjoner/Norges-Bank-Memo-/2024/nb-memo-3-2024-pengepolitisk-handbok/nettrapport-nb-memo-3-2024-pengepolitisk-handbok (lest via uttrekk). Ipsos for Norges Bank, «Forventningsundersøkelsen for Norges Bank 3. kvartal 2026», 20.8.2026, PDF-s. 4, https://www.ipsos.com/sites/default/files/2026-08/Forventningsunders%C3%B8kelsen%20for%20Norges%20Bank%20%283.%20kvartal%202026%29_0.pdf.
- Sitat: «§ 3 Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst.» / «Økonomenes forventning til årlig prisstigning om 5 år er 2,4 prosent, uendret fra forrige kvartal.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (målet); offisiell statistikk (spørreundersøkelse for sentralbanken)
- Usikkert: Det finnes ikke et likvid marked for norske realrenteobligasjoner; ingen markedsbasert langsiktig forventning er funnet. Bestemmelsens tekst er lest som gjengitt av Norges Bank, ikke i Lovdata.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (Ipsos-rapporten lastet ned på nytt: sitatet står på PDF-s. 4, og partene i arbeidslivet 2,4 % om 5 år; Norges Banks nettrapport hentet på nytt via uttrekk: § 3-sitatet står der.)
K14-029 Euro: langsiktig forventning 2,0 prosent
- Påstand: I ECBs spørreundersøkelse blant profesjonelle prognosemakere for 4. kvartal 2026 er den langsiktige forventningen (for 2031) til inflasjon (HICP) 2,0 prosent, uendret.
- Tall: 2,0 % (2031, HICP); 3,0 % (2026), 2,6 % (2027), 2,0 % (2028).
- Spenn: –
- Kilde: ECB, pressemelding «Results of the ECB Survey of Professional Forecasters for the fourth quarter of 2026», 30.10.2026, https://www.ecb.europa.eu/press/pr/date/2026/html/ecb.pr261030~e92c3c838c.en.html (lest via uttrekk).
- Sitat: «Longer-term expectations (for 2031) remained at 2.0% for both headline and core inflation.»
- Kvalitet: offisiell statistikk (sentralbankens spørreundersøkelse)
- Usikkert: En spørreundersøkelse, ikke markedspriser. Markedsbasert EUR-forventning (inflasjonsswap) er ikke hentet. Damodaran bruker 1,5 % for EUR i sin omregning (K14-K01).
- Lest: ja (via uttrekk)
- Kontroll: bekreftet (pressemeldingen hentet på nytt via uttrekk; sitatet og 3,0/2,6/2,0 % står der.)
K14-030 USA: mål 2 prosent (PCE); markedets 5-årige forventning om fem år 2,19 prosent
- Påstand: Federal Reserve bekreftet med virkning fra 27. januar 2026 målet om 2 prosent inflasjon målt ved PCE-prisindeksen. Markedets forventning til gjennomsnittlig inflasjon i femårsperioden som starter om fem år (fra nominelle og inflasjonsjusterte statsobligasjoner) var 2,19 prosent 9.11.2026.
- Tall: mål 2 % (PCE); 5y5y 2,19 % (9.11.2026), 2,17–2,22 % 3.–9.11.2026 (målt mot KPI-indekserte obligasjoner).
- Spenn: 2,0–2,2 %.
- Kilde: FOMC, «Statement on Longer-Run Goals and Monetary Policy Strategy», «as reaffirmed effective January 27, 2026», https://www.federalreserve.gov/monetarypolicy/files/FOMC_LongerRunGoals.pdf; Federal Reserve Bank of St. Louis, FRED-serien T5YIFR, https://fred.stlouisfed.org/series/T5YIFR (lest via uttrekk).
- Sitat: «The Committee reaffirms its judgment that inflation at the rate of 2 percent, as measured by the annual change in the price index for personal consumption expenditures, is most consistent over the longer run with the Federal Reserve’s statutory maximum employment and price stability mandates.» / «2026-11-09: 2.19»
- Kvalitet: myndighetsdokument (mål); offisiell statistikk (FRED)
- Usikkert: Breakeven-inflasjonen inneholder risiko- og likviditetspremier. Den gjelder KPI, mens målet gjelder PCE. Damodaran bruker 2,5 % for USD i sin omregning (K14-K01).
- Lest: ja (FOMC-dokumentet lastet ned; FRED via uttrekk)
- Kontroll: bekreftet (FOMC-PDF lastet ned på nytt: sitatet og «reaffirmed effective January 27, 2026» står der; FRED-siden hentet på nytt: 2,19 (9.11.), 2,17, 2,22, 2,22, 2,21.)
K14-031 Storbritannia: mål 2 prosent (KPI)
- Påstand: Regjeringen har gitt Bank of England et inflasjonsmål på 2 prosent målt ved KPI (CPI). Sizewell Cs reguleringsbase og Ofgems satser indekseres derimot med CPIH (K14-016, K14-K04).
- Tall: 2 % (CPI); KPI-inflasjon 3,1 % ifølge siden (sist oppdatert 16.9.2026).
- Spenn: –
- Kilde: Bank of England, «Inflation and the 2% target», https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation (lest via uttrekk).
- Sitat: «To keep inflation low and stable, the Government sets us an inflation target of 2%.» / «CPI is the measure of inflation we target.»
- Kvalitet: myndighetsdokument
- Usikkert: Markedets langsiktige GBP-forventning er ikke hentet (se «Søkt uten funn»).
- Lest: ja (via uttrekk)
- Kontroll: bekreftet (siden hentet på nytt via uttrekk; sitatene, 3,1 % og datoen 16.9.2026 står der.)
K14-032 Statlig forretningsdrift skal ha avkastningskrav etter samme prinsipper som private investorer
- Påstand: Difis veileder om utskilling av virksomhet fra staten (2014) sier at staten bør stille avkastningskrav i sine selskaper etter samme prinsipper som private investorer, slik at kravet øker med risikoen, og at statsstøttereglene innebærer at staten ikke kan tilføre virksomheter i konkurranse midler uten krav om avkastning på linje med det en privat investor ville akseptere. Veilederen gir ingen tall.
- Tall: ingen tall i kilden.
- Spenn: –
- Kilde: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), «Fra stat til marked. Veileder om utskilling av virksomhet fra staten», Veileder 2014:1, kap. 3.2.6 «Avkastningskrav», PDF-s. 24, https://arbeidsgiver.dfo.no/sites/default/files/fra-stat-til-marked-veileder-om-utskilling-av-virksomhet-fra-staten_1.pdf.
- Sitat: «Som hovedregel bør staten benytte samme prinsipper for fastsettelse av mål for avkastning som private investorer gjør. Dermed vil avkastningskravet øke med økende risiko.» / «… staten ikke kan tilføre virksomhetene midler uten at det stilles krav om en viss avkastning eller utbytte på lik linje med det en privat investor ville akseptere for å stille tilsvarende midler til rådighet.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (veileder)
- Usikkert: Fra 2014; ikke kontrollert om den er erstattet. Ingen egen DFØ-veileder med tallfestet markedsbasert avkastningskrav er funnet.
- Lest: ja
- Kontroll: bekreftet (veilederen lastet ned på nytt; begge sitatene står på PDF-s. 24, og veilederen omtaler markedsinvestorprinsippet like etter.)
K14-033 Lazard: egenkapitalkravet er en giret IRR etter skatt, kostnadene eskaleres, og skattesatsen er 40 prosent
- Påstand: Lazards metode (versjon 19.0) løser for den prisen per MWh som gir en giret egenkapital-IRR lik egenkapitalkravet, med en kombinert skattesats på 40 prosent. Drifts- og vedlikeholdskostnadene eskaleres med 2,25 prosent per år i eksempelet, mens prisen per MWh er lik alle år. Det tilsier at satsene (8 % gjeld, 12 % egenkapital, 7,7 % WACC) er nominelle; det er en tolkning, ikke kildens ord.
- Tall: egenkapital 12 % (giret IRR, etter skatt), gjeld 8 % (rentekostnad før skatt), 60/40; kombinert skattesats 40 %; eskalering drift 2,25 %/år (vind-eksempelet). Beregnet her: 0,6 × 8 × (1 − 0,4) + 0,4 × 12 = 7,68 % ≈ 7,7 % (etter skatt). «Vanilla» (gjeld før skatt, egenkapital etter skatt): 0,6 × 8 + 0,4 × 12 = 9,6 %. Reelt med 2,25 % prisvekst: 7,7 % → 1,077 / 1,0225 − 1 = 5,33 %; 9,6 % → 7,19 %.
- Spenn: WACC 4,2–10,0 % i følsomheten (K10-K02).
- Kilde: Lazard, «Levelized Cost of Energy+», versjon 19.0, juli 2026, «Levelized Cost of Energy Comparison—Methodology», PDF-s. 25, https://www.lazard.com/media/kcfconhf/lazards-lcoeplus_vf.pdf.
- Sitat: «Lazard’s LCOE analysis consists of creating a power plant model representing an illustrative project for each relevant technology and solving for the $/MWh value that results in a levered IRR equal to the assumed cost of equity» / «O&M Escalation Rate 2.25%» / «Combined Tax Rate 40%»
- Kvalitet: bransjetall (investeringsbank)
- Usikkert: At satsene er nominelle, er utledet fra modellens oppbygging. Eksempelet er vindkraft; for kjernekraft er forutsetningene på s. 28 (K03-026). Bygger videre på K10-K02.
- Lest: ja
- Kontroll: rettet (rapporten lastet ned på nytt; sitatene og tallene står på PDF-s. 25, og regnestykkene stemmer. «Batteri 2,5 %» sto i Tall, men søk etter «Escalation» i hele rapporten ga bare ett treff (2,25 %); tallet er tatt ut.)
K14-K01 Damodaran (januar 2026): kapitalkostnad per bransje i Europa, i USD og EUR
- Påstand: Damodarans europeiske bransjetall (regneark oppdatert 5.1.2026) gir WACC i USD og omregnet til EUR: kraftproduksjon («Power») 5,94 % i USD og 4,91 % i EUR, forsyning 5,65 / 4,62 %, datatjenester («Computer Services») 8,25 / 7,20 %, informasjonstjenester 5,83 / 4,80 %, eiendomsfond 5,70 / 4,67 %, programvare 8,70 / 7,64 %, halvledere 9,83 / 8,76 % og hele markedet utenom finans 7,64 / 6,59 %. Forutsetningene er risikofri rente 3,95 % (langsiktig amerikansk statsobligasjon), aksjepremie 5,27 %, marginal skattesats 25,56 % og forventet inflasjon 1,5 % i EUR og 2,5 % i USD.
- Tall: WACC nominell, etter skatt (gjeld etter marginal skatt). Power: egenkapitalkostnad 7,20 %, beta 0,62, gjeldsandel 37,6 %; Computer Services: egenkapitalkostnad 8,90 %, beta 0,94, gjeldsandel 13,4 %. Beregnet her: EUR-tallet er (1 + WACC i USD) × 1,015 / 1,025 − 1, for Power 1,0594 × 1,015 / 1,025 − 1 = 4,91 %, som stemmer med regnearket.
- Spenn: 4,62–8,76 % i EUR over de valgte bransjene.
- Kilde: Aswath Damodaran, NYU Stern, «Cost of equity and capital (updateable)», Europe, regneark waccEurope.xls, ark «Industry Averages», rad 0–18 (forutsetninger) og bransjeradene, https://pages.stern.nyu.edu/~adamodar/pc/datasets/waccEurope.xls (dato-cellen 46027 = 5.1.2026; regnearket lest med xlrd).
- Sitat: «Long Term Treasury bond rate = | 0.0395» / «Risk Premium to Use for Equity = | 0.0527» / «If yes, enter the marginal tax rate to use | 0.2556» / «Expected inflation rate in Euros = | 0.015» / «Expected inflation rate in US
= | 0.025» / ark «Variables & FAQ»: «Cost of Capital (local currency) | You can convert thecost of capital for a sector into any other currency, if you can estimate an expected inflation rate for the local currency.» - Kvalitet: annet (akademisk datasett, ikke fagfellevurdert)
- Usikkert: Børsnoterte europeiske selskaper, ikke prosjekter. Ingen bransje for datasentre eller GPU-utleie. Inflasjonsforutsetningen for EUR (1,5 %) er lavere enn ECB-undersøkelsens 2,0 % (K14-029).
- Lest: ja (regnearket lastet ned og lest)
- Kontroll: lagt til av kontrolløren (regnearket lastet ned fra Damodarans datasider 2026-11-11 etter at HTML-utgaven ga 404; forutsetningscellene og bransjeradene lest, og EUR-omregningen regnet etter.)
K14-K02 AFRY (Finland 2026): grunnberegningens WACC 7,2 prosent er nominell etter skatt; risikodeling senker egenkapitalkravet med om lag 2 prosentpoeng
- Påstand: AFRYs utredning for det finske nærings- og arbeidsdepartementet bruker for store kjernekraftprosjekter uten risikodelingsmodell en WACC på 7,2 prosent, nominell og etter skatt, med 50:50 gjeld og egenkapital, egenkapitalkostnad 10,0 prosent og gjeldskostnad 4,4 prosent etter skatt. Med risikodelingsmodell (garanti, rentestøtte, CfD) er WACC 5,1 prosent (egenkapital 8,0 %, gjeld 3,2 % etter skatt, 60:40). AFRY antar at risikodelingen senker gjeldskostnaden med om lag 1 og egenkapitalkostnaden med om lag 2 prosentpoeng, basert på det polske prosjektet. Følsomhetsfiguren for WACC 3–10 prosent er derimot oppgitt som nominell før skatt.
- Tall: WACC 7,2 % (uten risikodeling) og 5,1 % (med), nominell, etter skatt, EUR; egenkapital 10,0 / 8,0 %, nominell; gjeld 4,4 / 3,2 %, nominell etter skatt; risikofri rente 3,0 % (finske 10-årige statslån høsten 2025), risikopremie gjeld 2,5 / 1,5 %. Små anlegg (SMR-varme, levetidsforlengelse): WACC 6,2 / 4,3 %. Sammenligningstall (korrigert for landrisiko): egenkapital Dukovany 7,7–9,7 %, Hinkley Point C 9,7–10,2 %, Paks II 7,2–8,8 %, Choczewo 10–12 % uten og 8–10 % med risikodeling; WACC Dukovany 2,7–5,7 %.
- Spenn: WACC 4,3–7,2 % (nominell etter skatt) i AFRYs forutsetninger.
- Kilde: AFRY Management Consulting Oy, «Ydinenergian edistämiskeinot – loppuraportti» (for Työ- ja elinkeinoministeriö), 6.3.2026, https://afry.com/sites/default/files/2026-03/tem_-_ydinenergian_edistamiskeinot_loppuraportti_afry_1.pdf, kap. 6.2.2, taulukko 27 og noter (s. 112–113 av 142), s. 114 og kuva 27 (s. 116).
- Sitat: «WACC, verojen jälkeen, nimellinen 7,2 % 6,2 % 5,1 % 4,3 %» (taulukko 27) / «Mallin oletetaan parantavan hankkeen lainanottokykyä, sekä laskevan vieraan pääoman kustannusta noin yhdellä prosenttiyksiköllä ja oman pääoman kustannusta noin kahdella prosenttiyksiköllä. Tämä perustuu Puolan hankkeessa arvioituihin riskienjakomallin vaikutuksiin.» (note 1) / «… markkinaehtoiset IRR:n vaihteluvälit jäävät alle pääoman painotetun kustannuksen (WACC 7,2 %; verojen jälkeen ja nimellinen).» (s. 114) / «Huomiot: Esitetty WACC on nimellinen ja ennen veroja.» (kuva 27, s. 116)
- Kvalitet: annet (konsulentrapport for et departement)
- Usikkert: Finske forhold. Sammenligningstallene er AFRYs bearbeiding av EU-vedtak og andre kilder, korrigert med landrisikopremier (Polen ca. 2,0, Tsjekkia ca. 1,3, Storbritannia ca. 1,3, Ungarn ca. 3,7 %). Rapporten forklarer ikke hvorfor følsomhetsfiguren er før skatt når grunnberegningen er etter skatt.
- Lest: ja (PDF lastet ned og lest med pdftotext)
- Kontroll: lagt til av kontrolløren (rapporten lastet ned 2026-11-11; tabell 27 med noter, teksten på s. 113–114 og noten under kuva 27 lest. Posten retter konvensjonen for AFRYs 7 % i tabellen over og supplerer K05-K01.)
K14-K03 Kraftverk som bare forsyner ett datasenter: långivere ser «stranded asset»-risiko
- Påstand: Et internasjonalt advokatfirma skriver at finansiering av kraftverk bak måleren («behind-the-meter») for datasentre er kompleks, at långivere er opptatt av risikoen for at kraftverket blir stående uten bruk, avbrudd, forsinkelser og avhengigheten mellom kraftverket og datasenteret, og at partene må vurdere hva som skjer med kraftverket hvis datasenteret stopper og kraftverket ikke har nettilknytning eller annen kjøper.
- Tall: ingen tall i kilden.
- Spenn: –
- Kilde: A&O Shearman, «Data centers and the rise of behind-the-meter power» (dato ikke oppgitt i uttrekket), https://www.aoshearman.com/en/insights/data-center-insights/powering-data-centers-the-rise-and-challenges-of-the-behind-the-meter-model (lest via uttrekk).
- Sitat: «Financing structures are complex, with lenders focused on stranded asset risk, power interruption, construction delays, tariff arrangements and the interdependence of generation and data center assets.» / «The parties will also need to consider what happens to the generation facility if the data center fails or ceases to operate and the generator has no grid connection or alternative power purchaser – the “stranded asset” risk for the generator.»
- Kvalitet: annet (fagartikkel fra advokatfirma)
- Usikkert: Kvalitativt. Ingen kilde i sporet tallfester påslaget for
\rho_A. Firmaet gir råd i slike transaksjoner. - Lest: ja (via uttrekk)
- Kontroll: lagt til av kontrolløren (siden hentet via uttrekk 2026-11-11 etter søk etter kilder om kraftverk med én avtaker; begge sitatene står der.)
K14-K04 Ofgem RIIO-3 (desember 2025): britisk regulator setter egenkapitalkrav 5,70–6,12 prosent reelt (CPIH) og håndterer skatt i kontantstrømmen
- Påstand: Ofgems endelige vedtak for britiske overførings- og gassnett 2026–2031 setter tillatt egenkapitalkostnad til 5,70 prosent (elektrisitetsoverføring) og 6,12 prosent (gass), reelt målt mot CPIH, og en reell WACC på 4,28–4,67 prosent. Nominelt er WACC 6,46–6,86 prosent. Skatt dekkes gjennom en egen skattegodtgjørelse (kap. 7), ikke ved å dele avkastningskravet på (1 − skattesats) som RME gjør (K14-005).
- Tall: egenkapital 6,12 % (GD & GT) og 5,70 % (NGET, SPT, SHET), CPIH-reell; gjeld 4,56–5,78 % (semi-nominell); WACC reell 4,28 / 4,46 / 4,58 / 4,67 %; WACC nominell 6,46 / 6,65 / 6,77 / 6,86 %; normert gjeldsandel 60 % (gass) og 55 % (el). Snitt for fem år til 31.3.2031, GBP.
- Spenn: egenkapital 5,70–6,12 % reelt; WACC 4,28–4,67 % reelt.
- Kilde: Ofgem, «RIIO-3 Final Determinations – Finance Annex», 4.12.2025, kap. 4 tabell 16 og pkt. 4.3–4.6 (PDF-s. 77–78), pkt. 1.18, https://www.ofgem.gov.uk/sites/default/files/2025-12/RIIO-3-Final-Determinations-Finance-Annex.pdf.
- Sitat: «Table 16: Final Determinations on the RIIO-3 baseline allowed return on capital (average for five years end 31 March 2031, CPIH real)» / «Cost of equity allowance (real) 6.12% 5.70% 5.70% 5.70%» / «WACC allowance (real) 4.28% 4.46% 4.58% 4.67%» / «The nominal WACC allowance is calculated using a nominal cost of equity and a nominal cost of debt.» / «Chapter 7 sets out our approach to setting Corporation Tax allowances.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (regulator)
- Usikkert: At egenkapitalkravet er etter skatt, står ikke ordrett i tabell 16; det følger av at skatt dekkes med en egen godtgjørelse. Regulerte nett har lavere risiko enn kraftproduksjon. Ofgem avviser i samme dokument Sizewell Cs avkastning som sammenligningsgrunnlag for nett (pkt. 3.75–3.76).
- Lest: ja (PDF lastet ned og lest med pdftotext)
- Kontroll: lagt til av kontrolløren (dokumentet lastet ned 2026-11-11; tabell 16 og pkt. 4.3–4.6 på PDF-s. 77–78 og pkt. 1.18 lest. Gir et regulatoreksempel på reell sats der skatten ligger i kontantstrømmen, til sammenligning med RMEs formel.)
Uenighet i kildene
- Samme sats, ulik konvensjon. «Om lag 7 prosent» brukes av OED for petroleum (reelt før skatt, K14-003), av norske kraftselskaper ifølge NOU 2026: 4 (konvensjon ikke oppgitt, K10-032) og av AFRY (nominelt etter skatt, K14-K02). Med 2,5 prosent prisvekst er 7 prosent nominelt bare om lag 4,4 prosent reelt (beregnet her: 1,07 / 1,025 − 1). Uten konvensjon kan tallene ikke settes i samme rad.
- Omregningen fra etter skatt til før skatt er et valg. Lazards 7,7 prosent etter skatt blir 9,6 prosent nominelt som «vanilla» WACC, eller 12,8 prosent hvis egenkapitalkravet deles på (1 − 0,4) som i RMEs formel (beregnet her: 0,6 × 8 + 0,4 × 12 / 0,6). Reelt med 2,25 prosent prisvekst gir det 5,3, 7,2 eller 10,3 prosent. RME deler egenkapitalkravet på (1 − s) (K14-005); Ofgem, Tsjekkia og Kommisjonen bruker «vanilla» og lar skatten ligge i kontantstrømmen (K14-K04, K14-014). PUD-veiledningen bruker samme 7 prosent før og etter skatt (K14-004). IEA oppgir begge konvensjoner side om side, men forklarer ikke omregningen (K14-027).
- Vannkraft: 4 eller 7 prosent. De to fagvurderingene Finansdepartementet innhentet, ga 4,0 og 7,1 prosent reelt før skatt for samme anlegg (K14-002). Nesten hele forskjellen er synet på risikofri realrente (−0,9 mot 1,0 prosent). Departementet landet på 6,5 prosent.
- Finnes det et kjernekraftpåslag? Tsjekkia anslo 3,0–3,5 prosentpoeng på egenkapitalen (K14-015). Kommisjonen godtok ikke påslaget når staten tar risikoen. NAO finner at investorene i Sizewell C likevel får et påslag over andre forsyningssektorer (K14-016). IEA viser at kjernekraftselskaper i snitt har lavere WACC enn sol- og vindselskaper, fordi mange er statseide (K14-018). AFRY antar at risikodeling senker egenkapitalkravet med om lag 2 prosentpoeng (K14-K02). Kildene måler ulike ting: prosjekt, egenkapital og selskap.
- Kontrakt mot marked. IEA (sol, Europa 2019) gir 2,4–4,0 prosent reelt før skatt med kontrakt og 5,9–8,8 prosent med markedsrisiko, en forskjell på 3,5–4,8 prosentpoeng (K14-027). EPRG (vind, Australia) gir 8 mot 12,25 prosent på egenkapitalen (K14-026). For et kraftverk med én kunde trekker dette to veier: kontrakten senker kravet, men risikoen for at anlegget står uten bruk hvis kunden faller bort, øker det (K14-K03). Ingen kilde tallfester nettoeffekten.
- Statens kapitalkostnad. Gul bok krever at statens kapital forventes å gi det en finansiell investor ville krevd, og avviser statens innlånsrente som målestokk (K14-009). NAO brukte 2 og 6 prosent som statens kapitalkostnad for Hinkley Point C (K10-033). Det tsjekkiske statslånet har 0 prosent i byggetiden, og Kommisjonen kaller det en fordel (K14-014). ESA bruker basisrente pluss minst 400 punkter for spesialselskap (K14-011).
- Datasentre: 4,5 eller 15 prosent. Knight Frank oppgir 4,5–5,5 prosent prime-avkastning og 6–7 prosent diskonteringsrente for utleide anlegg, men 12–13 prosent under utvikling (K14-022). Keppels takstmenn bruker 6–15 prosent i Europa (K14-021). Northern Data bruker 9,7 prosent for GPU-sky (K14-020). Damodaran gir 7,20 prosent i EUR for europeiske datatjenester (K14-K01). Gjeld bak datasentre spenner fra 6,58 prosent (A+, Meta som leietaker, sekundærkilde) til 9,25 prosent og 10–17 prosent (CoreWeave) (K14-023 til K14-025, K10-034, K09-K02). Kildene skiller i liten grad mellom bygget og GPU-ene.
Parameterkandidater
Konvensjonen er reell, før skatt, når ikke annet står. Omregninger er «beregnet her» med Fisher-formelen. Kontrollørens merknader står i siste kolonne.
| Størrelse | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År og prisår | Konvensjon | Poster | Hva som taler for sentralverdien | Kontroll |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
\rho_N, kraft solgt i markedet |
6,5 | 4,5–7,0 (følsomhet til 8,8) | % per år | 2017 (6,5); 2019 (8,8); 2026 (4,55) | reell, før skatt, totalkapital | K14-002, K14-001, K14-003, K14-005, K14-006, K14-027, K09-025 | Eneste norske offisielle tall som er eksplisitt markedsbasert, for kraftproduksjon og reelt før skatt (K14-002). Nedre ende: RMEs regulerte nett 7,48 % nominelt → 4,55 % reelt (beregnet her). Øvre ende: PUD 7 % (K14-003). NOU 2012: 16 gir 6 % for beta 1 (K14-006). NVEs 6 % og NOU 2026: 4s 5 % ligger inne. | Følger av bekreftede poster. Merk: 6,5 er fra 2017 med risikofri realrente 0,5–1,0 %; samme kilde gir 4,0 (Norli) og 7,1 (Johnsen). Nedre ende 4,55 gjelder regulert nett, ikke produksjon. IEAs 5,9–8,8 % for markedsrisiko (K14-027) er lagt til som øvre følsomhet; det gjelder sol 2019. |
| Tillegg for ny kjernekraft uten statlig risikodeling | ingen kilde for et samlet tillegg | 0–3,5 pp på egenkapitalkravet; AFRY: ca. 2 pp | prosentpoeng | 2024–2026 | egenkapital, nominell, etter skatt | K14-015, K14-016, K14-K02 | Bare Tsjekkias eget anslag (3,0–3,5) og AFRYs antakelse (ca. 2 pp, fra det polske prosjektet) finnes. | Følger av postene. Bør være følsomhet, ikke sentralverdi. |
\rho_D, bygg med lang leiekontrakt |
ingen kilde i konvensjonen | 6–7 nominelt (diskonteringsrente, stabilisert); reelt med 2 % prisvekst ca. 3,9–4,9 (beregnet her) | % per år | 2026 | nominell, før/etter skatt ikke oppgitt | K14-022, K14-021, K10-K04 | Knight Frank og Keppel gir eiendomsrenter, ikke WACC for et helt anlegg. | Regnestykket stemmer (1,06/1,02 − 1 = 3,92 %; 1,07/1,02 − 1 = 4,90 %). Ingen kilde gir reell sats før skatt. |
\rho_D, GPU-kapasitet med teknologirisiko |
ingen kilde i konvensjonen | 9,7 (Northern Data) – 12–13 (utvikling, Knight Frank) nominelt; reelt med 2 % prisvekst ca. 7,5–10,8 (beregnet her) | % per år | 2024–2026 | nominell; før/etter skatt uklart | K14-020, K14-022, K14-019, K14-K01 | Eneste faktiske diskonteringsrente for GPU-sky er Northern Data (ett selskap, revidert). Damodarans «Computer Services» 7,83 % (USA) og 7,20 % (Europa, EUR), nominelt etter skatt, er nedre referansepunkt. | Regnestykket stemmer (1,097/1,02 − 1 = 7,55 %; 1,13/1,02 − 1 = 10,78 %). Knight Franks 12–13 % gjelder utvikling av bygg, ikke GPU-er; det er en analogi, ikke en kilde for GPU-risiko. |
\rho_A, kraftverk med én kunde |
ingen kilde for påslaget | – | % per år | – | – | K14-026, K14-027, K14-011, K14-023, K14-K03 | Ingen kilde tallfester påslaget for ett kraftverk med én kunde og ingen annen bruk. Kontrakt mot marked gir 3,5–4,8 pp lavere WACC (K14-027) og ca. 4 pp lavere egenkapitalkrav (K14-026); gjeld prises etter kundens kreditt (K14-023); långivere ser «stranded asset»-risiko (K14-K03); ESA krever minst 400 bp for spesialselskap (K14-011). | Forskerens setning «Spesifikasjonens \rho_A = \rho_D har ingen kilde mot seg» er en vurdering, ikke en kildeopplysning; den er ikke en kilde for \rho_A = \rho_D heller. |
r_d, statens lånerente |
4,3 | 4,0–5,0 | % per år | nov. 2026 | nominell | K10-030, K10-029, K14-011 | Allerede i banken (10 år 4,318 %). | Følger av K10-030. NOK-swap 10 år 4,44 % (K14-011) ligger i spennet. |
r_d, markedspriset lån til statlig selskap / spesialselskap |
basisrente + margin | ESA-basis 5,05 + 0,6 til 10 pp; spesialselskap uten rating: + minst 4 pp | % per år | aug. 2026 | nominell, flytende (ettårig basis) | K14-011, K14-009 | ESA-regelen er den rettslige målestokken for om et statslån er støtte. | Følger av postene. Basisrenten er ettårig og egner seg ikke direkte for et 30-årig lån. |
r_d, statslån med støtte (eksempel) |
0 i byggetid; statens kostnad + 1 pp, min. 2 % i drift | – | % per år | 2024 | nominell | K14-014 | Eneste leste vilkår for statlig lån til nytt kjernekraftverk (Dukovany); Kommisjonen kaller det støtte. | Følger av K14-014. |
r_q, egenkapitalkrav kjernekraft med risikodeling |
9–11 | 8–13 | % per år | 2024–2026 | nominell, etter skatt | K14-014, K14-016, K10-K03, K14-K02 | Dukovany 9–11 % (godkjent av Kommisjonen); Sizewell C 10,8–13,0 %; AFRY 8 % med risikodeling. | Spennet er utvidet ned til 8 (AFRY, K14-K02). |
r_q, egenkapitalkrav kjernekraft uten risikodeling |
10 | 10–12,5 | % per år | 2024–2026 | nominell, etter skatt (AFRY); giret, konvensjon ikke oppgitt (Tsjekkias tabell) | K14-K02, K14-015 | AFRY 10 % uten risikodeling; Tsjekkias tabell: HPC 11,0–11,5, Paks II 10,9–12,5. | Lagt til av kontrolløren. |
r_q, regulert nett (referanse) |
8,68 (norsk, nominell etter skatt); 5,70–6,12 (britisk, CPIH-reell) | – | % per år | 2026 | se konvensjon | K14-005, K14-K04 | 1,5 + 2,80 + 0,875 × 5 = 8,675 (beregnet her); Ofgem RIIO-3. | Regnestykket stemmer. Ofgem lagt til av kontrolløren. |
\iota, prisvekst NOK |
2,0 | 2,0–2,8 | % per år | 2026 | KPI | K14-028, K14-005 | Inflasjonsmålet; økonomenes femårsforventning 2,4; RMEs fireårssnitt 2,8. | Følger av postene. |
\iota, prisvekst EUR |
2,0 | 1,5–2,0 | % per år | 2026 (for 2031) | HICP | K14-029, K14-K01 | ECB SPF langsiktig; Damodaran bruker 1,5. | Nedre ende lagt til av kontrolløren. |
\iota, prisvekst USD |
2,0 | 2,0–2,5 | % per år | 2026 | PCE-mål; 5y5y mot KPI | K14-030, K14-K01 | Fed-målet; markedets 5y5y 2,19; Damodaran bruker 2,5. | Øvre ende utvidet av kontrolløren. |
\iota, prisvekst GBP |
2,0 | – | % per år | 2026 | KPI-mål | K14-031 | Bare målet; markedsforventning ikke hentet. Britiske regulerte satser er CPIH-reelle. | Følger av K14-031. |
| Garantipremie, statsgaranti | etter rating | 0,4–6,3 | % per år av garantert beløp | 2008-retningslinjer | – | K14-012, K14-010 | ESA safe-harbour (SMB); for store selskaper markedssammenligning. | Følger av postene; gjelder bare SMB direkte. |
\varphi på statlig egenkapital/lån som er lånetransaksjon |
ingen kilde | 0 eller 0,20 | kr per kr | – | – | K14-013, K14-009, K09-009 | Ingen kilde avgjør. Begge lesninger bør vises. | Følger av postene. |
Søkt uten funn
- Konvensjon for NOU 2026: 4s «omkring syv» og «opp mot nærmere ni» prosent: kap. 26.3 lest på nytt av kontrolløren (s. 381, PDF-s. 383); setningene står uten konvensjon og uten kildehenvisning. Forskerens søk: 1 dokument, 4 søkeord, 1 relevant treff (5 % «reelt før skatt»).
- Statens tallfestede avkastningskrav for Statkraft og Equinor: Statens eierrapport 2025 (84 PDF-sider) søkt etter «avkastningskrav», «avkastningsforventning», «forventet avkastning»: 0 treff med tall (kontrollert på nytt). Meld. St. 6 (2022–2023): kravene formidles, men publiseres ikke (K14-007). Kontrollørens søk etter nyere eierskapsmelding: 1 Tavily-søk, 8 treff; ingen nyere melding enn Meld. St. 6 (2022–2023).
- DFØ-veileder med tallfestet markedsbasert avkastningskrav for statlig forretningsdrift: forskerens Tavily-søk, 8 treff; fant bare gjengivelse av R-109 og Difi 2014:1 (K14-032). Kontrollørens søk i DFØ-veilederen (366 sider): «forretningsdrift» 2 treff, begge gjengivelse av R-109; «markedsbasert» 5 treff.
- Skattefinansieringskostnad på kapitalinnskudd og lån: DFØ-veilederen søkt etter «lånetransaksjon», «egenkapital», «utlån», «statlig lån» (0 treff, kontrollert), NOU 2012: 16 søkt etter «lånefinansier», «låneopptak», «statlig lån» (0 treff), R-109 lest i sin helhet (9 sider), Gul bok kap. 8.1 lest. Ingen kilde avgjør spørsmålet.
- Garantipremie i norske regler: Gul bok 2026 søkt etter «garantipremie» og «premie» (ingen regel om premiesats); «Bestemmelser om økonomistyring» kap. 8 lest (K14-010). 1 Tavily-søk, 8 treff.
- Rente på Sizewell Cs statslån (National Wealth Fund): NAO-rapporten søkt etter «interest rate», «margin», «basis points», «gilts plus»: renten er ikke oppgitt. Kontrollørens Tavily-søk (8 treff, blant dem NWFs pressemelding og faktaark): renten er ikke oppgitt i noen av dem.
- Kupongen på Beignet-obligasjonen i primærkilde: S&Ps presale lest via uttrekk: kupongen står ikke der. Kontrollørens Tavily-søk (8 treff): bare sekundærkilder (IFR, FT, cbonds, en kursside).
- Kvantifisert påslag for kraftverk med én kunde og ingen annen bruk: forskerens Tavily-søk (8 treff) og kontrollørens Tavily-søk («cost of capital captive power plant single offtaker data center behind-the-meter …», 10 treff): ingen tallfestet påslag i en troverdig kilde; én LinkedIn-artikkel med tall er ikke brukt; A&O Shearman gir en kvalitativ beskrivelse (K14-K03).
- Damodaran Europa som nettside: https://pages.stern.nyu.edu/~adamodar/New_Home_Page/datafile/waccEurope.html ga 404. Regnearket på https://pages.stern.nyu.edu/~adamodar/pc/datasets/waccEurope.xls finnes og er lest (K14-K01).
- FRED som CSV: 2 forsøk med curl tidsavbrutt (forskeren); løst med seriesiden via uttrekk (K14-030).
- Forskrift om pengepolitikken på Lovdata: 1 URL ga 404; teksten er lest som gjengitt av Norges Bank (K14-028).
Hull
- Ingen kilde gir
\rho_Deller\rho_Areelt før skatt. Alle datasentertall er nominelle, de fleste uten oppgitt skattekonvensjon, og de fleste gjelder eiendom eller gjeld, ikke WACC for et helt anlegg med GPU-er. Damodaran har ingen bransje for datasentre eller GPU-utleie. - Beta for datasentre og kjernekraftprosjekter mangler fortsatt (som i K10 Hull). Damodarans bransjebetaer (Power 0,48 i USA og 0,62 i Europa, Computer Services 1,09 og 0,94, Semiconductor 1,52 og 1,32) er de nærmeste.
- Nedskrivningstester hos amerikanske datasenterselskaper (Equinix, Digital Realty, CoreWeave) er ikke lest; US GAAP krever sjelden at diskonteringsrenten oppgis. IREN og andre IFRS-rapporterende er ikke undersøkt.
- Avkastningsmål i infrastrukturfond er bare dekket indirekte (NAO-tallene for børsnoterte infrastrukturfond 11,1–11,4 % og fornybarfond 9,7–14,0 %, K14-016, og NOU 2026: 4s «opp mot nærmere ni»). Fondsdokumenter og EDHECinfra er ikke lest.
- Statlige lån til andre nye kjernekraftverk (Paks II, Polen, EPR2 i Frankrike) er ikke lest i primærkilde. Paks II og Choczewo står bare i Tsjekkias og AFRYs sammenligningstabeller (K14-015, K14-K02).
- Gjeldende kapitaliseringsrente for vannkraft (etter 2017) er ikke undersøkt.
- Markedets langsiktige inflasjonsforventning for GBP og EUR (inflasjonsswap, breakeven) er ikke hentet; NOK har ingen slik markedspris.
- Hvordan R-109s skattefinansieringskostnad skal brukes på kapital som er lånetransaksjon er ikke avklart i noen kilde (K14-013). Det er et spørsmål for Finansdepartementet eller DFØ, ikke for mer litteratursøk.
- Datasentertall for Norden (diskonteringsrenter og avkastning for norske og svenske anlegg) er ikke funnet utover Northern Datas svenske enhet (K14-020).
Kontrollrapport
- Dato: 2026-11-11.
- Slik ble kildene hentet: hver primærkilde ble hentet på nytt av kontrolløren til en egen, tom mappe, uavhengig av forskerens nedlastinger. 29 PDF-er og nettsider ble lastet ned med curl og lest med pdftotext eller et HTML-til-tekst-script; ett regneark (Damodaran Europa) ble lest med xlrd. Nettsider som ikke kunne lastes ned som tekst (ESAs satsside, NVEs nettside, S&P, TeraWulf, Applied Digital, IEA-artikkelen, Norges Bank, ECB, Bank of England, FRED, A&O Shearman), ble hentet på nytt med Tavily-uttrekk, IEA-artikkelen også med WebFetch. Sidetall er kontrollert side for side i PDF-ene.
- Antall: 33 poster kontrollert. Bekreftet uendret: 21. Rettet: 12 (K14-001, -002, -008, -010, -012, -014, -017, -019, -024, -025, -027, -033). Ikke bekreftet: 0. Lagt til av kontrolløren: 4 (K14-K01 til K14-K04). Ett tall er fortsatt merket «Ikke verifisert» inne i en bekreftet post: kupongen 6,581 % i K14-023.
- Hva som ble rettet: stedsangivelser (K14-001 kap. 5.2 i stedet for kap. 3; K14-012 80 %-regelen på s. 6; K14-017 PDF-s. 39 i stedet for 41–42); en påstand som sa mer enn kilden (K14-010: kravet om uttrykkelig stortingsvedtak gjelder bare unntak fra selvfinansiering); konvensjoner som var gjettet (K14-008 ROACE «nominelt, før skatt» → ikke oppgitt; K14-019 effektive skattesatser → marginal sats om lag 25 %); tall fra søkeutdrag som var ført som lest (K14-025 forfallsdato og nedbetaling fra 8-K; K14-033 batterieskalering 2,5 % som ikke står i rapporten); leietakere som ikke står i kilden (K14-024 Fluidstack, K14-025 «GPU-skyleverandør»); Dukovany-detaljer (K14-014: strike price er en følsomhetsantakelse; HPC 9,02 % er «unleveraged» IRR, ikke «basis-WACC»); presisering av risikotillegg mot samlet rente (K14-002); og en manglende tabellrad (K14-027: reell WACC før skatt).
- Viktigste funn for modellen:
- Det eneste norske offisielle, markedsbaserte avkastningskravet for kraftproduksjon i prosjektets konvensjon (reelt før skatt) er Finansdepartementets om lag 6,5 % for vannkraft fra 2017 (K14-002). Samme kilde viser at to fagfolk ga 4,0 og 7,1 %, nesten bare på grunn av ulik risikofri realrente.
- IEA gir den eneste kildefestede forskjellen mellom kontrakt og marked i prosjektets konvensjon: 2,4–4,0 % mot 5,9–8,8 % reelt før skatt (sol, Europa 2019), altså 3,5–4,8 prosentpoeng (K14-027). Forskeren hadde ikke tatt med denne raden.
- AFRYs 7 % for finsk kjernekraft er nominell etter skatt, ikke før skatt; bare følsomhetsfiguren er før skatt (K14-K02). AFRY antar at statlig risikodeling senker egenkapitalkravet med om lag 2 og gjeldskostnaden med om lag 1 prosentpoeng.
- Ingen kilde tallfester
\rho_A. Kildene trekker i hver sin retning: en langsiktig kontrakt med én kunde senker kravet, mens risikoen for at kraftverket står uten bruk hvis datasenteret stopper, øker det (K14-K03). - Alle datasentersatser er nominelle, de fleste uten skattekonvensjon, og ingen gjelder WACC for et helt anlegg med GPU-er.
- Regulatorer går ulikt fra nominell etter skatt til før skatt: RME deler egenkapitalkravet på (1 − s), Ofgem og Kommisjonen lar skatten ligge i kontantstrømmen, og PUD-veiledningen bruker samme sats på begge sider (K14-005, K14-K04, K14-014, K14-004). Valget kan flytte en sats med flere prosentpoeng (Uenighet punkt 2).
- Hva et menneske bør sjekke:
- Om 6,5 % fra 2017 (K14-002) kan brukes som sentralverdi i 2025-kroner når realrentene nå er høyere enn det departementet la til grunn; og om nedre ende 4,55 % (regulert nett) er riktig referanse for kraft solgt i markedet.
- Hvilken omregningsformel modellen skal bruke for satser etter skatt (RMEs (1 − s) eller «vanilla» med skatt i kontantstrømmen), siden valget flytter satsene mer enn de fleste spennene.
- At IEA-tabellens reelle tall før skatt (K14-027) står slik på IEAs side; den er lest via uttrekk, ikke lastet ned som PDF.
- Kupongen på Beignet-obligasjonen (K14-023), som bare finnes i sekundærkilder.
- K05-K01 i område 05 bør få med at AFRYs grunnberegning (7,2 %) er etter skatt; posten sier i dag bare at følsomheten er før skatt. K09-026 kan oppgraderes med primærkildene i K14-002 og K14-003.