Second round of the source bank, before the parameter freeze: eight tracks for the open points 10-17 in the specification (areas 13-20), the three unconfirmed entries in area 11 and the outdated entries (area 21). One researcher and one independent verifier per track. 286 new entries (157 confirmed, 93 corrected, 36 added by verifiers, 1 not confirmed). 57 verified corrections applied to existing entries, each with the previous wording kept in the control line. 53 entries checked by the project itself against the primary source (Egenkontroll). README and the cross-area review updated. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
96 KiB
17 — Nett og effekt: nettkostnad, nettkapasitet per område, kostnad for effekt og Statnetts krav
Området dekker det modellen trenger for nettleddene i (S11) og (S12) og for effektleddet i (S24): faktisk nettkostnad per MWh (n_z), årlig kostnad for tilknytning og forsterkning (H_a), nettkapasitet staten kan få i et område (\bar H_z), kostnad for effekt (c_{\text{eff}}), verdien av ikke-levert energi og ledetid for nytt nett. Det bygger videre på kildebanken og gjentar ikke det som alt er bekreftet der: kø og reservasjoner på landsnivå (K06-011, K06-012, K06-013, K06-016), effektbalansen på landsnivå (K06-003, K06-038), ledetid fra NOU 2022:6 (K06-039), 13 MNOK/km og 150–200 mrd. kr (K06-040), anleggsbidragsreglene (K06-041, K06-042), Statnetts tariffmodell fra 2027 (K06-043), Stargate Norway (K06-020), Statnetts tariffparameter for vind (K11-024) og lagringskostnader (K11-025, K11-K03).
Søk og lesing ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned og lest med pdftotext; nettsider ble lest med tavily_extract eller hentet med curl og gjort om til tekst. En uavhengig kontrollør hentet deretter hver kilde på nytt (se «Kontrollrapport»). Sidetall er PDF-side (sidetallet i PDF-leseren), som for Statnett-heftene avviker fra det trykte. Reservemarkedsprisene i K17-020 er hentet direkte fra Statnetts åpne datatjeneste (driftsdata.statnett.no), én fil per dag, og gjennomsnittene er regnet ut her. Ingen valuta eller prisår er regnet om.
Påstander
Nettkapasitet og kø per område (spørsmål 1)
K17-001 Østlandet (NO1 og Grenland): 1 800 MW reservert, plass til inntil 1 500 MW til i dagens nett (desember 2024)
- Påstand: Statnett vurderte i desember 2024 at det kunne reserveres inntil 1 500 MW nytt forbruk på Østlandet (NO1 og Grenland) i dagens nett, i tillegg til 1 800 MW som alt var reservert i dagens og planlagt nett, forutsatt lokal kapasitet der kunden vil knytte seg til. Innenfor de 1 500 MW kan om lag 500 MW reserveres lokalt i planlagt nett i Oslo, Akershus og Østfold, utover 260 MW som alt var reservert der. Høyeste målte forbruk i planområdet Oslo, Akershus og Østfold er om lag 5 500 MW, og om lag 6 000 MW ventes i en kald vinter. Statnett skriver at stor forbruksvekst på Østlandet uten ny produksjon vil gi energiknapphet og høyere priser.
- Tall: 1 800 MW reservert (Østlandet, dagens og planlagt nett, desember 2024); +1 500 MW mulig; 260 MW reservert og +500 MW mulig (innenfor de 1 500 MW) i Oslo, Akershus og Østfold; makslast i Oslo, Akershus og Østfold om lag 5 500 MW (målt), om lag 6 000 MW i en kald vinter. Effekt i MW uttak; om det er brutto eller IT-last er ikke oppgitt i kilden.
- Spenn: ingen spenn oppgitt. Kapittelteksten (PDF-s. 11) oppgir ca. 300 MW reservert i Oslo, Akershus og Østfold per september 2024, mot 260 MW i sammendraget.
- Kilde: Statnett, Områdeplan Oslo, Akershus og Østfold 2024, desember 2024, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/oslo-og-ostfold/omradeplan-oslo-akershus-og-ostfold-2024.pdf, PDF-s. 3 (sammendrag) og PDF-s. 11.
- Sitat: «Vi vurderer at det er mulig å reservere opptil 1500 MW til nytt strømforbruk på Østlandet, som inkluderer NO1 og Grenland, utover de 1800 MW som allerede er reservert i dagens og planlagt nett. En viktig forutsetning er at det er kapasitet i nettet lokalt der kunden ønsker tilknytning. Innenfor volumet på 1500 MW for Østlandet, kan vi reservere omtrent 500 MW nytt forbruk lokalt i planlagt nett i Oslo, Akershus og Østfold, utover de 260 MW vi allerede har reservert» (s. 3); «Høyeste målte forbruk i området er lavere, ca. 5 500 MW.» (s. 11)
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: Øyeblikksbilde fra høsten 2024, før Statnetts stans i nye reservasjoner for datasentre 9.11.2026 (K06-016). Hvor mye av de 1 500 MW som er reservert siden, er ikke oppgitt i kildene som er lest. Nyere utgave for Oslo-området er ikke funnet på Statnetts side for områdeplaner (lest 11.11.2026).
- Lest: ja (områdeplanen, PDF)
- Kontroll: rettet. Åpnet områdeplanen (desember 2024): begge sitater funnet, s. 3 og s. 11. Opprinnelig sto makslasten 5 500 MW som om den gjaldt Østlandet; kilden (s. 11) bruker «området» om planområdet Oslo, Akershus og Østfold. La til at de 500 MW ligger innenfor de 1 500 MW, og at kapitlet oppgir ca. 300 MW reservert (september 2024).
K17-002 Sør-Rogaland og Agder (NO2): over 2 000 MW reservert, om lag 1 000 MW av det til datasentre; over 800 MW i kø
- Påstand: Statnett har reservert kapasitet til over 2 000 MW forbruk i området, der datasentre har om lag 1 000 MW og hydrogen/ammoniakk om lag 700 MW. I overkant av 800 MW modne saker står i kø, en vesentlig del datasentre. Dagens makslast er om lag 3 100 MW.
- Tall: >2 000 MW reservert; ca. 1 000 MW datasentre; ca. 700 MW hydrogen/ammoniakk; >800 MW i kø; makslast ca. 3 100 MW (mars 2025). MW uttak; konvensjon (brutto/IT-last) ikke oppgitt i kilden.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Statnett, Områdeplan Sør-Rogaland og Agder 2025, mars 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/sor-rogaland-og-agder/omradeplan-sor-rogaland-og-agder-2025.pdf, PDF-s. 3 og 10.
- Sitat: «Dagens maksforbruk i området er omtrent 3100 MW. […] Vi har reservert kapasitet for over 2000 MW forbruk i hele området. Spesielt datasentre er en stor ny industri i både Agder og Rogaland med ca. 1000 MW reservert kapasitet.»; «Videre har vi i overkant av 800 MW med saker som er vurdert som modne og plassert i kapasitetskø i påvente av at tilgjengelig nettkapasitet er avklart. En vesentlig del av dette er etablering av datasentre.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: Tall fra mars 2025. Planen sier på PDF-s. 10 at Statnett av de mottatte forespørslene (over 4 800 MW) har reservert kapasitet til et forbruk på 2 050 MW; de to tallene er forenlige («over 2000»).
- Lest: ja (områdeplanen, PDF)
- Kontroll: bekreftet. Åpnet områdeplanen (mars 2025): alle sitater ordrett på PDF-s. 3; 2 050 MW og over 4 800 MW forespurt på PDF-s. 10.
K17-003 Bergensområdet og Haugalandet (NO5/NO2): all kapasitet i dagens nett er reservert; tiltakene koster 40–55 mrd. kr
- Påstand: Per oktober 2024 var 1 200 MW forbruk reservert i området, og all kapasitet i dagens transmisjonsnett var reservert. Nye reservasjoner er knyttet til trinnvise nettiltak (opptil 1 000 MW utenfor Bergenssnittet og 850 MW på Haugalandet etter trinn 3). Alle planlagte tiltak er anslått til 40–55 mrd. kr i faste kroner (30–40 mrd. kr i nåverdi), og merkostnaden utover nullalternativet til 10–14 mrd. kr i nåverdi.
- Tall: 1 200 MW reservert (okt. 2024); makslast ca. 3 700 MW; tiltak 40–55 mrd. kr i faste kroner (prisåret ikke oppgitt i kilden), 30–40 mrd. kr nåverdi; merkostnad 10–14 mrd. kr nåverdi; diskonteringsrente 4 %.
- Spenn: 40–55 mrd. kr; 10–14 mrd. kr.
- Kilde: Statnett, Områdeplan Bergensområdet og Haugalandet 2024, november 2024, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/bergensomradet-og-haugalandet/omradeplan-bergensomrade-og-haugalandet-2024.pdf, PDF-s. 2, 3, 21 og 23 (punkt 4.3 med fotnote).
- Sitat: «Vi har per oktober 2024 reservert kapasitet for til sammen 1200 MW forbruk i hele området i dagens nett og i pågående prosjekter. All nettkapasitet i dagens transmisjonsnett - både i Bergensområdet og på Haugalandet er reservert.» (s. 2); «Målnettet er beregnet til en samlet kostnad på 30-40 mrd. NOK i nåverdi, eller 40-55 mrd. NOK i faste kroner.» (s. 3); «Kostnadene ved alle planlagte tiltak er estimert til ca. 40-55 milliarder kr, eller om lag 30-40 mrd. på nåverdiform. […] Merkostnaden ved tiltak som går utover nullalternativet, enten ved at vi fremskynder reinvesteringer eller tilfører ny kapasitet for eksempel ved nye forbindelser, er beregnet til rundt 10-14 mrd. i nåverdi.» og «Nåverdiberegningen gjøres ved hjelp av en diskonteringsrente på 4%.» (s. 23)
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: Merkostnaden dekker både ny kapasitet og fremskyndet fornyelse, så den kan ikke uten videre deles på MW ny forbrukskapasitet; kr per MW er derfor ikke regnet ut. Prisåret for «faste kroner» står ikke.
- Lest: ja (områdeplanen, PDF)
- Kontroll: rettet. Åpnet områdeplanen (november 2024): sitatene funnet på s. 2 og s. 23; 1 000 MW og 850 MW på s. 21. Opprinnelig sto «prisår ikke oppgitt i avsnittet» og «diskonteringsrente og prisår ikke oppgitt»; sammendraget (s. 3) sier «faste kroner», og fotnoten på s. 23 oppgir diskonteringsrenten 4 %.
K17-004 Midt-Norge (NO3): om lag 1 350 MW reservert og om lag 1 850 MW i kø
- Påstand: Statnett har reservert om lag 1 350 MW til større nye forbruksplaner i NO3, halvparten i Midt og halvparten i Sogn til Sunnmøre. Om lag 40 prosjekter med til sammen om lag 1 850 MW står i kø i NO3; køen har økt fra 1 300 MW i 2023. I Sogn til Sunnmøre er 729 MW reservert og 1 234 MW i kø.
- Tall: ca. 1 350 MW reservert (NO3, «pr. nå» i planen fra mai 2025); ca. 1 850 MW i kø (NO3, våren 2025); Sogn til Sunnmøre 729 MW reservert og 1 234 MW i kø (mai 2025).
- Spenn: ingen.
- Kilde: (a) Statnett, Områdeplan Midt 2025, mai 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/midt/omradeplan-midt-2025.pdf, PDF-s. 2, 5 og 10. (b) Statnett, Områdeplan Sogn til Sunnmøre 2025, mai 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/sogn-til-sunnmore/omradeplan-sogn-til-sunnmore-2025.pdf, PDF-s. 13.
- Sitat: (a) «Pr. nå er det reservert kapasitet til ca. 1 350 MW større, nye forbruksplaner, hvorav halvparten er planlagt i Midt mens den andre halvparten er planlagt i Sogn til Sunnmøre.» (s. 5); «Per nå står om lag 40 prosjekter med større kapasitetsbehov i kapasitetskøen i NO3. Til sammen utgjør dette ca. 1 850 MW.» (s. 10); «I sum har køen økt fra 1 300 MW i 2023 til 1850 MW våren 2025.» (s. 2) (b) «Til sammen er 729 MW reservert til nytt forbruk i Sogn til Sunnmøre i dag. 1234 MW har fått plass i kapasitetskø» (s. 13)
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: Planen i (b) skriver at samme prosjekt kan stå både som reservert (på særlige vilkår) og i kø (på ordinære vilkår), så tallene kan ikke summeres uten dobbelttelling. Ifølge (a, s. 10) domineres køen «i Midt-Norge» av hydrogen/ammoniakk, videreutvikling av eksisterende industri og CO2-håndtering, ikke av datasentre.
- Lest: ja (begge områdeplanene, PDF)
- Kontroll: rettet. Åpnet begge planene (mai 2025): sitatene funnet på oppgitte sider. Opprinnelig sto «april 2025» for 1 350 MW; planen er datert mai 2025 og sier «pr. nå», med køtallet datert «våren 2025». Opprinnelig sto at køen «i NO3» domineres av hydrogen/ammoniakk; kilden sier «I Midt-Norge».
K17-005 Nord-Norge (NO4): alt er reservert; Statnett satte nye reservasjoner nord for Svartisen på vent i 2026
- Påstand: I område Nord er om lag 1 350–1 400 MW reservert, alt det er plass til i dagens og planlagt nett, med drøyt 700 MW i kø. På Helgeland og i Salten er om lag 870 MW reservert og om lag 2 300 MW modne planer i kø. I juni 2026 satte Statnett nye reservasjoner for forbruk over 5 MW nord for Svartisen på vent, med om lag 1 150 MW reservert der. Statnett skriver at «kø vil være den nye normalen» og at nettiltak alene trolig ikke kan gi alle tilknytning.
- Tall: Nord: ca. 1 350 MW reservert (tekst s. 13) og «knappe 1400 MW» (s. 2), drøyt 700 MW i kø, makslast snitt siste tre år 1 550 MW, grense 1 200 MW flyt over Ofotensnittet (medio april 2025). Helgeland og Salten: ca. 870 MW reservert, ca. 2 300 MW i kø (medio april 2025). Nord for Svartisen: ca. 1 150 MW reservert (juni 2026). Ny forbindelse Nedre Røssåga–Grundfors øker N-1-kapasiteten inn til Helgeland med ca. 700 MW.
- Spenn: 1 350–1 400 MW (to formuleringer i samme plan).
- Kilde: (a) Statnett, Områdeplan Nord 2025, juni 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/nord/omradeplan-nord-2025.pdf, PDF-s. 2 og 13. (b) Statnett, Områdeplan Helgeland og Salten 2025, juni 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/helgeland-og-salten/omradeplan-helgeland-og-salten-2025.pdf, PDF-s. 10 og 21. (c) Statnett, brev til RME «Svarbrev – Tilknytningsplikt nord for Svartisen», 15.6.2026, ref. 2026/936-2, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/nyheter-for-aktorer-i-kraftbransjen/svarbrev-rme---tilknytningsplikt-nord-for-svartisen-15.06.2026.pdf, PDF-s. 2–4.
- Sitat: (a) «Vi har nå reservert om lag 1350 MW til nytt forbruk i nord. Dette er alt det er plass til i dagens og planlagt nett, gitt en begrensning i intakt nett på 1200 MW flyt over Ofotensnittet.» (s. 13); «vi har per medio april reservert kapasitet til knappe 1400 MW nytt forbruk, og har drøyt 700 MW stående i reservasjonskø» (s. 2) (b) «Per medio april er det i transmisjonsnettet reservert nettkapasitet til ca. 870 MW økt forbruk, og modne forbruksplaner på til sammen ca. 2300 MW er i kapasitetskø.» (s. 10); «Tiltaket vil øke N-1 kapasiteten inn til Helgeland med ca. 700 MW.» (s. 21) (c) «Statnett har reservert kapasitet til ca. 1150 MW nytt forbruk. Alle kunder vil beholde reservasjonen» (s. 2); «Vi forventer derfor at analysen vil vise at det med nettiltak alene ikke vil være mulig å tilby alle forbrukskunder tilknytning, og noen må vente lenge på mulighet for tilknytning. Kø vil være den nye normalen.» (s. 4)
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF; plan og brev til regulator)
- Usikkert: Områdene i (a), (b) og (c) overlapper delvis (Salten inngår i «nord for Svartisen»), så tallene kan ikke summeres. Brevet (c) nevner ikke datasentre særskilt; Stargate Norway i Kvandal ved Narvik (K06-020) ligger i område Nord. Brevet sier også at kundene må betale anleggsbidrag hvis Statnett investerer for å øke forsyningsevnen (s. 3).
- Lest: ja (begge områdeplanene og brevet, PDF)
- Kontroll: rettet. Åpnet de tre dokumentene: alle sitater funnet på oppgitte sider; brevet er datert 15. juni 2026 med «Vår ref: 2026/936-2». Opprinnelig sto at forbindelsen til Grundfors «gir ca. 700 MW økt forbruk på Helgeland»; kilden (b, s. 21) sier at tiltaket øker N-1-kapasiteten inn til Helgeland med ca. 700 MW. Sitatet er lagt til.
K17-006 Øvrige områder i NO1/NO2: Telemark og Vestfold, Innlandet, Hallingdal og Ringerike
- Påstand: I Telemark og Vestfold er om lag 760 MW reservert og over 2 300 MW i kø. I Innlandet er 148 MW reservert (70 MW av det på særlige vilkår) og 540 MW i kø. I Hallingdal og Ringerike har om lag 200 MW fått reservasjon og 575 MW står i kø.
- Tall: Telemark og Vestfold: ca. 760 MW reservert, >2 300 MW i kø, makslast ca. 2 000 MW. Innlandet: 148 MW reservert, herav 70 MW på særlige vilkår; 540 MW i kø (per 1.4.2025). Hallingdal og Ringerike: ca. 200 MW reservert, 575 MW i kø. Alle 2025.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Statnett, Områdeplan Telemark og Vestfold 2025, april 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/vestfold-og-telemark/omradeplan-telemark-og-vestfold-2025.pdf, PDF-s. 3 og 8; Områdeplan Innlandet 2025, april 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/innlandet/omradeplan-innlandet-2025.pdf, PDF-s. 2 og 12; Områdeplan Hallingdal og Ringerike 2025, mai 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/omradeplaner/hallingdal-og-ringerike/omradeplan-hallingdal-og-ringerike-2025-nyeste-versjon.pdf, PDF-s. 3.
- Sitat: «Vi har reservert kapasitet for ca. 760 MW nytt forbruk. Over 2300 MW forbruk er i kapasitetskø» (Telemark og Vestfold, s. 8); «Vi har i dagens nett reservert kapasitet til 148 MW nytt forbruk, hvorav 70 MW på særlige vilkår.» og «kapasitetskø for Innlandet er 540 MW» (Innlandet, s. 2); «Om lag 200 MW har fått reservert kapasitet i dagens og planlagt nett og 575 MW står i kapasitetskø.» (Hallingdal og Ringerike, s. 3)
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: Telemark og Vestfold-planen sier i sammendraget (s. 3) «over 700 MW» reservert, «Over 900 MW forbruk er i kapasitetskø», mindre modne forespørsler på 350 MW og «ytterligere 2300 MW uttak knyttet til pumpekraft», mot om lag 760 MW reservert, over 2 300 MW i kø og 2 730 MW mindre modne forespørsler i kapitlet om forbruk (s. 8). Det kan være at kapitlet regner pumpekraften med i køen, men det står ikke. Over 800 MW reservert forbruk (Yara og Vianode) er kansellert siden forrige plan (s. 3). Grenland inngår i Østlandet-tallet i K17-001.
- Lest: ja (de tre områdeplanene, PDF)
- Kontroll: bekreftet. Åpnet de tre planene: alle sitater ordrett på oppgitte sider (Innlandet også s. 12, «per 01.04.2025»). Supplert med de 2 730 MW mindre modne forespørslene på s. 8, som gjør avviket mellom sammendrag og kapittel tydeligere.
K17-007 Tempo: over 600 MW nytt forbruk tilknyttet på tolv måneder; 3 500 MW modne søknader første halvår 2026
- Påstand: Statnett tilknyttet over 600 MW nytt forbruk og 100 MW ny produksjon de siste tolv månedene før halvårsrapporten 2026, og mottok om lag 3 500 MW modne søknader i første halvår 2026. Kapasiteten i eksisterende nett økte med 1 000 MW i 2025 og med inntil 1 200 MW så langt i 2026, hovedsakelig ved temperaturoppgradering av ledninger. Flytbasert markedskobling har gitt inntil 700 MW mer kapasitet mellom Nord- og Sør-Norge og Sverige.
- Tall: >600 MW forbruk tilknyttet (12 mnd. til medio 2026); ca. 3 500 MW modne søknader (H1 2026, +2 000 MW mot H1 2025); +1 000 MW (2025) og inntil +1 200 MW (2026 hittil) i eksisterende nett; inntil 700 MW (flytbasert).
- Spenn: ingen.
- Kilde: Statnett, «Half-Year Report 2026, Statnett SF: Increasing the pace of grid development», publisert 27.8.2026, https://www.statnett.no/en/about-statnett/news-and-press-releases/news-archive-2026/half-year-report-2026-statnett-sf---increasing-the-pace-of-grid-development
- Sitat: «Over the past 12 months, Statnett has connected more than 600 MW of new electricity consumption and 100 MW of new electricity production to the power system.»; «In the first half of 2026, we received mature applications for grid connection totalling around 3,500 MW.»; «In 2025, Statnett increased capacity in the existing power gridby 1,000 MW. So far this year, capacity in the existing gridhas been further increased by up to 1,200 MW, mainly as a result of temperature uprating of power lines.»; «flow-based market coupling is among the measures that have made significantly more capacity available between northern and southern Norway and Sweden, as much as 700 MW»
- Kvalitet: pressemelding (Statnett SF)
- Usikkert: Tilknyttet MW gjelder alt forbruk, ikke bare datasentre. Selve halvårsrapporten (PDF) er ikke åpnet.
- Lest: ja (pressemeldingen)
- Kontroll: rettet. Hentet pressemeldingen på nytt («Published 8/27/2026»): de tre første sitatene ordrett. Opprinnelig sto «dato vises ikke i uttrekket» og «mellom nord og sør»; siden er publisert 27.8.2026, og kilden sier «between northern and southern Norway and Sweden». Sitatet om flytbasert markedskobling er lagt til.
Hva nettet koster (spørsmål 2)
K17-008 Statnetts tariff 2026: 135 kr/kW for forbruk, 50 % reduksjon for stort forbruk, energiledd etter marginaltap
- Påstand: Fastleddet for forbruk i transmisjonsnettet er 135 kr/kW i 2026, avregnet etter kundens snittuttak i systemets topplasttime de siste fem årene, ganget med en k-faktor (ned til 0,6 der det også er produksjon i punktet). Stort forbruk, definert som enkeltbedrifter over 15 MW og 100 GWh per år, betaler 50 % av satsen. Energileddet er marginaltapssats ganger områdepris ganger energi, med satser som beregnes ukentlig per punkt og er begrenset til ±15 %. Statnett begrenser kraftprisen som brukes i energileddet til 400 kr/MWh i 2026.
- Tall: 135 kr/kW per år (2026, nominelt, eks. mva.); 67,5 kr/kW for stort forbruk; terskel 15 MW og 100 GWh/år; k-faktor ≥ 0,6; marginaltap ±15 %; pristak i energileddet 400 kr/MWh (2026); tillatt inntekt ca. 18 mrd. kr (2026, før overføringstap). Beregnet her ved jevn last hele året: 135 / 8,76 = 15,4 kr/MWh og 67,5 / 8,76 = 7,7 kr/MWh (fastledd delt på 8 760 timer, k = 1).
- Spenn: 2018–2026: 0–393 kr/kW (se K17-009).
- Kilde: Statnett, Tariffer for transmisjonsnettet 2026. Modellbeskrivelse og satser, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/tariff/tariffhefte-2026.pdf, PDF-s. 3, 8, 9, 13–16, 24; pristaket fra Statnett, «This year's tariff», sist oppdatert 28.9.2026, https://www.statnett.no/en/for-stakeholders-in-the-power-industry/tariffs/this-years-tariff
- Sitat: «Fastledd forbruk 2026 er satt til 135 kr/kW.» (s. 9); «Stort forbruk defineres som enkeltbedrifter med effektuttak over 15 MW og årlig kraftforbruk over 100 GWh. […] Tariffreduksjonen er satt til 50%.» (s. 16); «Marginaltapssatsene er administrativt begrenset til ± 15 %.» (s. 8; ±-tegnet faller ut i tekstuttrekket); «Den maksimale reduksjonen som følge av samlokalisering er dermed 40%.» (s. 14); «Transmisjonsnettets tillatte inntekt 2026 før overføringstap, er anslått til ca. 18 milliarder kroner.» (s. 3); «Statnett will limit the electricity price used to calculate the energy part to 400 NOK/MWh in 2026.» (nettsiden)
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF, tariffhefte)
- Usikkert: Om et datasenter faktisk får redusert tariff, står ikke i heftet; definisjonen nevner bare MW, GWh, samme organisasjonsnummer og samme sted, ikke næring (K06-043 står fortsatt åpen). Typiske marginaltapssatser per punkt publiseres bare i Statnetts kundeportal (Nettweb) og er ikke funnet. Tariffen er fastledd per kW i topplasttimen, så kr/MWh avhenger av brukstid og samtidighet.
- Lest: ja (tariffheftet, PDF; nettsiden)
- Kontroll: bekreftet. Åpnet tariffheftet 2026 og nettsiden på nytt: alle sitater funnet (135 kr/kW s. 9; definisjonen og 50 % s. 16; ±15 % s. 8; 40 % og gulv 0,6 s. 14; 18 mrd. kr s. 3; topplast siste fem år s. 13); pristaket 400 NOK/MWh står ordrett på nettsiden. Regnestykkene stemmer.
K17-009 Statnetts tariff 2027: 330 kr/kW, nytt kapasitetsledd 33 kr/kW, reduksjon for stort forbruk 45 %; prognose 350 kr/kW i 2028
- Påstand: Fastleddet for forbruk øker til 330 kr/kW i 2027, på nivå med 2018–2022. Et nytt kapasitetsledd på 33 kr/kW (10 % av fastleddet) avregnes etter kundens maksimale uttak og får ingen reduksjon for stort forbruk; det skal trappes opp til 25 % over fire år. Reduksjonen for stort forbruk går fra 50 % til 45 % i 2027 og videre til 40, 30 og 20 % i 2028–2030. Statnett varsler 350 kr/kW i 2028. Tillatt inntekt er anslått til 23,6 mrd. kr i 2027.
- Tall: 330 kr/kW (2027); 33 kr/kW kapasitetsledd (2027); 181,5 kr/kW for stort forbruk (Statnetts tabell på nettsiden); 350 kr/kW (prognose 2028); historikk forbruk (kr/kW): 360 (2018), 393 (2019), 393 (2020), 300 (2021), 325/0 (2022), 0 (2023), 270 (2024), 270/135 (2025), 135 (2026). Nominelle kroner, eks. mva. Beregnet her ved jevn last og k = 1: (181,5 + 33) / 8,76 = 24,5 kr/MWh for stort forbruk og (330 + 33) / 8,76 = 41,4 kr/MWh uten reduksjon.
- Spenn: 0–393 kr/kW (2018–2027); 20,7–41,4 kr/MWh i 2027 etter hvilken reduksjon som gjelder (beregnet her, se Usikkert).
- Kilde: (a) Statnett, Tariffer i transmisjonsnettet 2027, PDF opprettet 28.9.2026, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/tariff/tariffhefte-2027.pdf, PDF-s. 3, 14, 17, 19, 25, 29. (b) Statnett, «Statnetts tariffer for 2027», nyhet, https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nyhetsarkiv/statnetts-tariffer-for-2027 (c) Statnett, «This year's tariff», sist oppdatert 28.9.2026, https://www.statnett.no/en/for-stakeholders-in-the-power-industry/tariffs/this-years-tariff
- Sitat: (a) «Kapasitetsledd forbruk 33 kr/kW / Forbruk – fastledd 330 kr/kW / Tariffreduksjon stort forbruk 45 %» (s. 25); «Prognose tillatt inntekt 2027: 23,6 mrd kr» (s. 25); «Fram til og med 2026 fikk alle store enkeltkunder en tariffreduksjon på 50% i forhold til øvrig forbruk. Fra 2027 vil avkortningen bli 45% og gradvis reduseres mot ett nytt nivå på 20%. Videre plan for avkortning er 40% for 2028, 30% for 2029 og 20% for 2030.» (s. 17); «Kapasitetsleddet differensieres ikke, det betyr • Ingen k-faktorjustering • Ingen reduksjon for stort forbruk» (s. 14); «Stort forbruk (MW)* k-faktor i punktet *(tariffsats forbruk * SF-reduksjon%)» (s. 19); eksempeltabellen: «SFHB 220 0,75 165 330 45 % 148,5 24,5» (s. 29) (b) «Tariffsatsen for forbruk neste år vil være 330 kr/kW, på nivå med det som var vanlig i perioden 2018-2022.»; «For 2027 settes avkortningen til 45 prosent av forbrukstariffen.» (c) «Large consumption | kr/kW | 181,5 | 67,5»
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: Kildene er ikke enige med seg selv om hva «45 %» betyr. Nettsiden (c) gir 330 × 0,55 = 181,5 kr/kW (beregnet her). Eksempelet i tariffheftet (a, s. 29) og formelen «tariffsats forbruk * SF-reduksjon%» (s. 19) gir 330 × 0,45 = 148,5 kr/kW. Lesningen 181,5 er den som stemmer med at reduksjonen skal «reduseres» fra 50 til 20 % (s. 17) og med at stort forbruks andel skal bli større (K06-043): med den andre lesningen ville stort forbruk betale 20 % av satsen i 2030 (tolkning). Elvia skriver også «Tariffreduksjonen (45 % i 2027)» (K17-013). Det bør likevel avklares med Statnett.
- Lest: ja (tariffheftet 2027, PDF; nyheten og nettsiden)
- Kontroll: rettet. Åpnet tariffheftet 2027 (opprettet 28.9.2026), nyheten og nettsiden på nytt: alle tall og sitater funnet. Formelen står på PDF-s. 19, ikke s. 18 som opprinnelig oppgitt. Nyhetens ordlyd er «settes avkortningen til 45 prosent av forbrukstariffen» (opprinnelig gjengitt som «avkortningen til 45 prosent av forbrukstariffen»). La til sitatet fra s. 17 og begrunnelsen for at 181,5 er den lesningen som stemmer med reformens retning (merket tolkning).
- Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (tariffheftet lest: 330 kr/kW, 33 kr/kW og 45 %).
K17-010 Langsiktig kapasitetskostnad (LKK) i transmisjonsnettet: bokført verdi per MW, 1,1 mill. kr/MW i 2025 og 3,1 mill. kr/MW i 2040
- Påstand: Statnett definerer langsiktig kapasitetskostnad (LKK) som bokført verdi av transmisjonsnettet delt på summen av maksimalt uttak og maksimal innmating (inkludert kapasitet mot utlandet). Statnetts anslag er 1,1 mill. kr/MW i 2025, 1,8 i 2030, 2,8 i 2035 og 3,1 i 2040, fordi bokført verdi ventes å øke fra 79 til 284 mrd. kr mens summen av inn og ut øker fra 73 til 92 GW. Kapasitetsleddet ble våren 2025 foreslått til 100 kr/kW, «beregnet som 10% av» LKK, og satsen skal høyst være 10 % av LKK og høyst 25 % av fastleddet. LKK er en kapitalbeholdning per MW, ikke en årlig kostnad. I samme høringsnotat oppgir Statnett investeringer på 150–200 mrd. kr i transmisjonsnettet i perioden 2025–2040.
- Tall: LKK 1,1 / 1,8 / 2,8 / 3,1 mill. kr/MW (2025 / 2030 / 2035 / 2040), det vil si 1 100–3 100 kr/kW; bokført verdi 79 / 147 / 239 / 284 mrd. kr; maks inn 40 / 44 / 48 / 51 GW og maks ut 33 / 36 / 38 / 41 GW, sum 73 / 80 / 86 / 92 GW («inkl kapasitet mot utland (8840 MW)»). Prisår ikke oppgitt i kilden (bokført verdi). Kapasitetsledd foreslått 100 kr/kW (vår 2025); vedtatt 33 kr/kW for 2027 (K17-009). 150–200 mrd. kr (2025–2040, prisår ikke oppgitt i avsnittet).
- Spenn: 1,1–3,1 mill. kr/MW (2025–2040).
- Kilde: (a) Statnett, Høring – Differensiering av industritariffen og nytt kapasitetsledd, januar 2026 (PDF opprettet 23.1.2026), https://www.statnett.no/contentassets/a55b3b95af41491bbee60e7398155bcf/horingsdokument---industritariff-og-kapasitetsledd.pdf, PDF-s. 13, tekst og figur 4 «Anslag på LKK over tid» (tabell satt inn som bilde; lest av gjengitt side). (b) Statnett, Tariffer i transmisjonsnettet 2027, PDF-s. 14 (URL som K17-009), formel satt inn som bilde (lest av gjengitt side).
- Sitat: (a) «Gitt at Statnett planlegger investeringer på om lag 150-200 Mrd. NOK i transmisjonsnettet i perioden 2025 - 2040, er det viktig at dette signalet kommer nå og ikke etter at nettet er bygd ut. Kapasitetsleddet ble i høringen våren 2025 foreslått innført med en sats på 100kr/kW, beregnet som 10% av størrelsen omtalt som LKK (langsiktig kapasitetskostnad).»; figur 4: «Bokført verdi mrd kr 79 147 239 284 […] Sum INN+UT GW 73 80 86 92 […] LKK mill kr/MW 1,1 1,8 2,8 3,1» (kolonner 2025, 2030, 2035, 2040) (b) «Langsiktig kapasitetskostnad (LKK) er et uttrykk for kostnad pr kapasitetsenhet (MW) i transmisjonsnettet.»; formelen «LKK = Bokført verdi Transmisjonsnett / Max INN + Max UT av T-nett»; «Sats for kapasitetsleddet skal maksimalt settes til 10% av LKK, men satsen skal ikke overstige 25% av satsen for fastleddet til forbruk.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF, høringsnotat og tariffhefte)
- Usikkert: LKK er gjennomsnittlig bokført kapital per MW kapasitet, ikke kostnaden ved å bygge ny kapasitet og ikke en årlig kostnad. Endringen fra 2025 til 2040 gir (284 − 79) / (92 − 73) = 10,8 mill. kr/MW (beregnet her), men bokført verdi omfatter også fornyelse av eksisterende nett og trekkes ned av avskrivninger, så tallet er ikke en marginalkostnad for ny kapasitet. Høringen oppgir 150–200 mrd. kr for 2025–2040, mens systemutviklingsplanen (K17-026) oppgir samme beløp for 2025–2034.
- Lest: ja (høringsnotatet og tariffheftet 2027, PDF; figur og formel lest av gjengitte sider)
- Kontroll: rettet. Åpnet høringsnotatet og tariffheftet 2027 på nytt og leste figur 4 og formelen, som bare finnes som bilde. Opprinnelig tittel og tall var «om lag 1 000 kr/kW per år (avledet)», regnet som 100 kr/kW / 0,10 og tolket som en årlig størrelse. Formelen og tabellen viser at LKK er bokført verdi delt på MW (1,1 mill. kr/MW i 2025), altså en kapitalbeholdning og ikke en kostnad per år. Den opprinnelige parameterkandidaten for
H_a(1 000 kr/kW per år) er strøket.
K17-011 Anleggsbidrag i transmisjonsnettet i praksis: 45 mill. kr i 2024; et datasenter betaler ikke for masket nett når det er kapasitet
- Påstand: I 2024 ble det krevd inn anleggsbidrag på 4 mrd. kr i distribusjonsnettet, 1 mrd. kr i regionalnettet og bare 45 mill. kr i transmisjonsnettet. RME tolker dette som at anleggsbidrag i liten grad blir krevd inn i transmisjonsnettet. I RMEs eget eksempel betaler et datasenter på 100 MW som får plass i eksisterende nett, ikke anleggsbidrag for masket regional- og transmisjonsnett etter dagens regler.
- Tall: 45 mill. kr (transmisjonsnett), 1 mrd. kr (regionalnett), 4 mrd. kr (distribusjonsnett), 2024, nominelle kroner.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Reguleringsmyndigheten for energi, RMEs anbefaling til endringer i anleggsbidragsregelverket for regional- og transmisjonsnett, RME-rapport 7/2025, okt. 2025, https://publikasjoner.nve.no/rme_rapport/2025/rme_rapport2025_07.pdf, PDF-s. 24 (pkt. 4.3.1) og PDF-s. 55 (tabell 9.2).
- Sitat: «I 2024 ble det krevd inn anleggsbidrag på 4 milliarder kroner i distribusjonsnettet, 1 milliard kroner i regionalnettet og kun 45 millioner kroner i transmisjonsnettet. Med hensyn til omfanget av behov for nett og antall kunder i tilknytningskø, kan beløpene være indikasjon på at anleggsbidrag i liten grad blir innkrevd i transmisjonsnett.» (s. 24); for «EKSEMPELKUNDE 1 Datasenter 100 MW» med ledig kapasitet under «Eksisterende regelverk»: «Betaler ikke anleggsbidrag for masket regional - og transmisjonsnett.» (s. 55)
- Kvalitet: myndighetsdokument (regulator)
- Usikkert: Ingen kilde som er lest, oppgir faktisk anleggsbidrag i kr per MW for en stor forbruker i transmisjonsnettet. RMEs foreslåtte standardsats er ikke tallfestet i rapporten (K06-042). Statnett skriver til RME at kunder i Nord må betale anleggsbidrag hvis Statnett investerer for å øke forsyningsevnen (K17-005 c, s. 3).
- Lest: ja (RME-rapporten, PDF)
- Kontroll: bekreftet. Åpnet RME-rapport 7/2025 på nytt: sitatet ordrett på PDF-s. 24; eksempelkunde 1 (datasenter 100 MW, kapasitet i nettet) og «Betaler ikke anleggsbidrag for masket regional - og transmisjonsnett» i tabell 9.2 på PDF-s. 55.
K17-012 Statnett om tid fra utredning til tiltak: ny ledning 5–12 år, ny stasjon 4–9 år; kunden bærer overskridelser inntil 15 %
- Påstand: Statnett oppgir som veiledende eksempler 3–5 år for økt transformeringskapasitet, 4–9 år for ny stasjon og 5–12 år for ny kraftledning for å utrede og gjennomføre tiltaket etter konseptvalgutredningen. Konseptvalgutredninger tar 1–10 måneder og koster 0,3–3,5 MNOK. Systemvern og spesialregulering kan vanligvis gjennomføres på 1–12 måneder. Anleggsbidraget etterberegnes, og kunden dekker overskridelser inntil 15 % over estimatet.
- Tall: 3–5 år (transformering), 4–9 år (ny stasjon), 5–12 år (ny ledning); KVU 1–10 måneder og 0,3–3,5 MNOK; driftstiltak 1–12 måneder; 15 %.
- Spenn: 3–12 år.
- Kilde: Statnett, «Må du betale for ny eller økt nettkapasitet?», publisert 15.10.2024, sist oppdatert 28.4.2025, https://www.statnett.no/nettkapasitet-til-produksjon-og-forbruk/anleggsbidrag-tilknytning/
- Sitat: «Eksempler på tidsbruk etter konseptvalgutredning: […] Økt transformeringskapasitet 3-5 år / Ny stasjon 4-9 år / Ny kraftledning 5-12 år» (tabellkolonne «Utrede og gjennomføre tiltak»); «Denne type tiltak må godkjennes av systemansvarlig og kan vanligvis gjennomføres i løpet av 1 – 12 måneder.»; «Kostnadsoverskridelser inntil 15% over estimatet må dekkes av kunden.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF, veiledning på nettside)
- Usikkert: Oppgitt «i veiledningsøyemed for å styre forventninger», ikke målt. Tiden for selve konseptvalgutredningen kommer i tillegg.
- Lest: ja (nettsiden)
- Kontroll: bekreftet. Hentet nettsiden på nytt («Publisert 15.10.2024», «Sist oppdatert 28.04.2025»): tabellene for KVU (1–3, 3–6 og 6–10 måneder; 0,3–0,7, 0,7–2,0 og 2,0–3,5 MNOK) og tidsbruk etter KVU, og begge de andre sitatene, står ordrett.
K17-013 Nettleie i regionalnett: 225–600 kr/kW per år (2026); eksempler fra tre nettselskaper
- Påstand: Regionalnettstariffer for store forbrukere er effektledd per kW pluss energiledd etter marginaltap. Lnett tar fra 1.1.2026 225 kr/kW per år for uttak direkte fra en transmisjonsnettstasjon og 550–600 kr/kW for uttak fra regionalnettstasjoner. Lede tar i 2026 277 500 kr/MW per år for stort forbruk med høy brukstid (SFHB, over 15 MW og 100 GWh) på 132/66 kV og 320 000 kr/MW for annet forbruk. Elvia tar fra 1.1.2027 52,50 kr/kW per måned om vinteren og 20,00 kr/kW per måned om sommeren på 132/66/47 kV for næringskunder, og 85–240 kr/kW per år for forbruk som kan kobles ut. Elvia skriver at pristaket i energileddet ventes endret fra 400 til 450 kr/MWh.
- Tall: Lnett: 225 / 550 / 600 kr/kW per år (uttak A/B/C, fra 1.1.2026). Lede: 277 500 / 320 000 kr/MW per år (nivå 1, SFHB/øvrig, 2026); 487 500 / 530 000 kr/MW (nivå 2). Elvia: 52,50 / 20,00 kr/kW per måned (jan–mars og okt–des / april–sept, nettnivå 1, priser fra 1.1.2027); utkoblbart 85–240 kr/kW per år. Beregnet her for Elvia ved lik makslast hver måned: 6 × 52,50 + 6 × 20,00 = 435 kr/kW per år. Alle eks. mva. og elavgift, nominelle kroner.
- Spenn: 225–600 kr/kW per år for ordinært uttak (Lnett 2026); 277,5–320 kr/kW per år på 132/66 kV (Lede 2026).
- Kilde: (a) Lnett, Nettleie, tariffhefte fra 1. januar 2026, https://www.l-nett.no/getfile.php/131570000-1767700061/Tariffhefte%20fra%201.%20januar%202026%281%29.pdf, side «Regionalnettet». (b) Lede, Tariff for Ledes regionale distribusjonsnett 2026, https://lede.no/getfile.php/1359967-1767600529/Lede/Filer/Prislister/Tariffhefte%20for%20kunder%20i%20regionalt%20distribusjonsnett%202026.pdf, PDF-s. 1. (c) Elvia, «Nettleiepriser for regionalnett», datert 31. mai 2026 på siden, https://www.elvia.no/nettleie/alt-om-nettleiepriser/nettleiepriser-for-regionalnett
- Sitat: (a) «Ordinær uttak A 225 Direkte uttak fra sentralnettstasjon – spenning 66 eller 132 kV / Ordinær uttak B 550 Uttak fra transformatorstasjon i regionalnett – 50 eller 132 kV / Ordinær uttak C 600 Uttak fra transformatorstasjon i regionalnett – 10 eller 22 kV» (b) «Stort forbruk (SFHB kunder) >15 MW og 100 GWh/år Nivå 1: 132/66 kV 277 500 […] Øvrig forbruk Nivå 1: 132/66 kV 320 000» (enhet «kr/MW/år») (c) «Nye priser fra 1. januar 2027»; «Nettnivå 1 (132/66/47 kV) | 52,50 | 20,00 | Marginaltapsbasert»; «Momentan utkobling nivå 1 | 85»; «Ordningen forventes å bli forlenget ut 2027, men pristaket endres fra 400 til 450 kr/MWh.»
- Kvalitet: bransjetall (nettselskapenes tariffblad; regulert virksomhet)
- Usikkert: Tre selskaper av mange; ikke et representativt snitt. Om regionalnettstariffen kommer i tillegg til Statnetts tariff for en kunde i regionalnettet, står ikke i tariffbladene som er lest; Elvia skriver at Statnetts reduksjon for stort forbruk og kundens andel av Statnetts kapasitetsledd videreføres direkte til kundene. Lede-heftet har «Vedtatt av styret i Lede 06.11.2024» i bunnteksten og «TARIFF FOR REGIONALT DISTRIBUSJONSNETT 2025» som topptekst på side 2, selv om tittelen sier 2026.
- Lest: ja (Lnett og Lede, PDF; Elvia, nettside)
- Kontroll: rettet. Hentet alle tre på nytt: Lnett og Lede ordrett som sitert. Opprinnelig sto Elvia-satsene med «gyldighetsdato ikke vist i uttrekket» og ført som 2026; siden sier nå «Nye priser fra 1. januar 2027» og viser til tariffbladet for 2026-prisene, så satsene gjelder 2027. Opprinnelig manglet spenningsnivået for Lnett C (10 eller 22 kV). Elvias opplysning om pristaket er lagt til.
Krav til store forbrukere og store enheter (spørsmål 3)
K17-014 Tilknytning med vilkår om utkobling er lovlig og gir ingen kompensasjon (NEM § 3-2)
- Påstand: Nettselskap og uttakskunde kan avtale tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruket, uten kompensasjon ved inngåelse eller utkobling. Tilknytningsplikten omfatter plikt til å planlegge, søke konsesjon og investere uten ugrunnet opphold, men departementet kan gi dispensasjon i ekstraordinære tilfeller. Fra 1.7.2025 skal Statnett holde av kapasitet til kunder under 5 MW og 20 GWh per år.
- Tall: 5 MW og 20 GWh/år (avsatt kapasitet i transmisjonsnettet); 1 MW (regionalnett).
- Spenn: ingen.
- Kilde: Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM), FOR-2019-10-24-1413, §§ 3-2 og 3-2a, sist endret FOR-2025-12-11-2496 (fra 1.1.2026), https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-10-24-1413
- Sitat: «Et nettselskap og en uttakskunde kan inngå avtale om tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruket. Det skal ikke gis kompensasjon til uttakskunden ved inngåelse av slik avtale eller ved utkobling eller begrensning i forbruket i henhold til avtalen.» (§ 3-2 tredje ledd); «Departementet kan i ekstraordinære tilfeller gi dispensasjon jf. energiloven § 3-4 annet ledd, fra tilknytnings- og investeringsplikten for uttakskunder.» (§ 3-2 fjerde ledd); «Nettselskap som eier transmisjonsnett plikter å holde av kapasitet i transmisjonsnettet til uttakskunder med samlet avtalt kapasitet mindre enn 5 MW når kundens forventede årlig forbruk er mindre enn 20 GWh» (§ 3-2a, tilføyd ved forskrift 17. juni 2025 nr. 1066, i kraft 1. juli 2025)
- Kvalitet: lov og forskrift
- Usikkert: Hvor ofte og hvor lenge kunder på vilkår faktisk kobles ut, er ikke funnet (se Søkt uten funn). Eksempel på varig vilkår: Tydal, 80 av 180 MW (K06-019). Statnett skriver at det nord for Svartisen blir nødvendig med «utstrakt bruk av vilkårsavtaler og systemansvarliges virkemidler», og at system- og tilknytningsvern kan koble ut en forhåndsbestemt mengde forbruk ved driftsforstyrrelser (K17-005 c, s. 2).
- Lest: ja (Lovdata)
- Kontroll: rettet. Åpnet NEM på Lovdata («Sist endret FOR-2025-12-11-2496 fra 01.01.2026»): § 3-2 tredje og fjerde ledd og § 3-2a står ordrett; § 3-2a er tilføyd med virkning fra 1. juli 2025. Opprinnelig gjenga Usikkert Statnetts brev som «utstrakt bruk av vilkårsavtaler og system- og tilknytningsvern»; brevet sier «utstrakt bruk av vilkårsavtaler og systemansvarliges virkemidler», og omtaler vernene i en egen setning. Sitatet om dispensasjon er lagt til.
K17-015 Dimensjonerende feil i Norden er 1 450 MW (Oskarshamn 3); NSL og NordLink på 1 400 MW er største enkeltfeil i Norge
- Påstand: Kjernekraftutvalget beskriver dimensjonerende feil som feilen med størst konsekvens, og den har lenge vært Oskarshamn 3 på 1 450 MW. Olkiluoto 3 (1 600 MW) fikk tilknytning på vilkår om en løsning som kobler bort forbruk. I Norge er utfall av North Sea Link eller NordLink (1 400 MW) største enkeltfeil, og hver nordisk systemoperatør skal sikre reserver for sin dimensjonerende feil. Utredningen skriver at store kjernekraftverk kan øke dimensjonerende feil og reservekravet, mens SMR-er ikke gjør det på samme måte, og at 1 400 MW på ett sted i NO1 øker dimensjonerende feil.
- Tall: 1 450 MW (Oskarshamn 3); 1 600 MW (Olkiluoto 3); 1 400 MW (NSL, NordLink); 1 400 MW kjernekraft i NO1 (utvalgets eksempel).
- Spenn: ingen.
- Kilde: NOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger, https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/pdfs/nou202620260004000dddpdfs.pdf, PDF-s. 311–312 (kap. 21), 372 og 375 (kap. 25), 386 (kap. 26).
- Sitat: «Den største produksjonsenheten i det nordiske systemet har lenge vært Oskarshamn 3, med en kapasitet på 1 450 MW. Denne størrelsen har dermed definert verste tenkelige enkeltfeil.» (s. 311); «I Norge har mellomlandsforbindelsene North Sea Link (NSL) og NordLink kapasitet til 1 400 MW eksport eller import, og feil på en av dem representerer den største enkeltfeilen. I den nordiske systemdriftsavtalen stilles det krav om at alle de nordiske systemoperatørene skal sikre reserver for å dekke sin dimensjonerende feil.» (s. 312); «store kjernekraftverk kan øke dimensjonerende feil og dermed kravet til reserver, mens SMR-er ikke påvirker dimensjonerende feil og behov for reserver på samme måte.» (s. 372); «En løsning med 1 400 MW kraftproduksjon på ett sted, øker den såkalte dimensjonerende feil (se kapittel 21) for NO1. […] Vi legger derfor til grunn at nettovirkningen for kjernekraftalternativet på dette punktet er null.» (s. 386)
- Kvalitet: offentlig utredning (NOU)
- Usikkert: Utvalget tallfester ikke kostnaden ved økt dimensjonerende feil, og setter nettovirkningen til null fordi havvind med 1 400 MW forbindelser kan ha samme virkning. Avsnittet på s. 372 står i en gjennomgang av Statnetts innspill; s. 375 sier det samme med utvalgets egne ord. Utvalget skriver (s. 312) at Fingrid krevde at OL3s operatør «selv må organisere og bekoste» vernet; Fingrid-saken er senere prøvd i domstolene (K17-017, K17-K01).
- Lest: ja (NOU-en, PDF)
- Kontroll: bekreftet. Åpnet NOU 2026: 4 på nytt: alle fire sitater funnet på oppgitte sider; Fingrid-kravet og 1 600 MW på s. 312. Supplert med at s. 372 gjengir Statnetts innspill og at s. 375 sier det samme.
K17-016 Nordisk referansehendelse er 1 450 MW; OL3-vernet kobler ut 300 MW forbruk slik at ubalansen blir høyst 1 300 MW
- Påstand: De nordiske systemoperatørenes analysegruppe skriver at referansehendelsen nå og i nær framtid er utfall av Oskarshamn 3 på inntil 1 450 MW. Olkiluoto 3 har et vern som automatisk kobler fra 300 MW forbruk når verket faller ut, så ubalansen blir høyst 1 300 MW. Å begrense største enhet er et virkemiddel uten investering, men med kostnader. I analysens eksempel (figur 2) er det ikke nok å øke FCR-D med 600 MW for å holde frekvensen over 49,0 Hz.
- Tall: 1 450 MW (referansehendelse); 300 MW (forbruk koblet ut av OL3-vernet); 1 300 MW (største ubalanse fra OL3); frekvensgrense 49,0 Hz; lastfrakobling uten valg starter ved 48,8 Hz.
- Spenn: ingen.
- Kilde: Nordic Analysis Group (NAG, de nordiske systemoperatørene), Requirements for minimum inertia in the Nordic power system, datert 1.6.2025 (forside 28.8.2025), publisert av ENTSO-E, https://eepublicdownloads.blob.core.windows.net/public-cdn-container/clean-documents/SOC%20documents/Nordic/2025/2025_-_Requirements_for_minimum_inertia_in_the_Nordic_power_system.pdf, PDF-s. 3 og 5.
- Sitat: «The reference incident now and in the near future is the disconnection of the Oskarshamn 3 unit at maximum 1450 MW. The Olkiluoto 3 unit has a special system protection scheme, which automatically disconnects 300 MW load when Olkiluoto 3 trips. Therefore, the power imbalance after a disconnection of Olkiluoto 3 will be maximum 1300 MW and not 1600 MW.» (s. 3); «An option the TSOs have is to limit the power of the largest generators, loads or HVDC links connected to the system. This option does not require investments but has costs» (s. 5); «adding the amount of frequency containment reserve for disturbances (FCR-D) by 600 MW is not sufficient for keeping the lowest instantaneous frequency above 49.0 Hz» (s. 5)
- Kvalitet: myndighetsdokument (systemoperatørenes felles analyse)
- Usikkert: Sier ikke hva det koster å øke referansehendelsen. Gjelder hele synkronområdet; en ny enhet i Norge over 1 450 MW ville bli ny referansehendelse (tolkning, ikke sagt i kilden).
- Lest: ja (rapporten, PDF)
- Kontroll: rettet. Åpnet rapporten på nytt: sitatet om referansehendelsen på PDF-s. 3, 48,8 Hz på s. 3. Sitatet om å begrense største enhet og om 600 MW FCR-D står på PDF-s. 5, ikke s. 4 som opprinnelig oppgitt. Opprinnelig sto «ved lav treghet»; kilden knytter 600 MW-utsagnet til figur 2 uten at det står i samme setning, så formuleringen er endret til «i analysens eksempel (figur 2)».
- Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (rapporten lest: 1 450 MW).
K17-017 Finland: OL3-vernet kjøper 350 MW utkoblbart forbruk og batterier, til 7,8 €/MWh i kapasitetsbetaling
- Påstand: Den største trinnvise effektendringen det finske systemet tåler, er 1 300 MW. OL3 kan uten vern mate inn 1 220–1 240 MW. Fingrid velger hver dag 350 MW utkoblbart forbruk og batterier til vernet (med mindre TVO melder lavere behov) for perioden 1.7.2025–31.12.2026. Kapasitetsbetalingen er i snitt 7,8 €/MWh (vektet etter effekt), og anlegg som tar betalt for det, får i tillegg betalt for den delen av spotprisen som overstiger i snitt 100 €/MWh. Etter Energiaviraston (energimyndighetens) vedtak fra desember 2024 bærer TVO, eier av OL3, betalingene til anleggene. Markedsdomstolen opphevet vedtaket 7.11.2025 og sendte saken tilbake, men Høyeste forvaltningsdomstol (KHO) bestemte 1.6.2026 at Energiavirastos vedtak skal følges til ankene er avgjort (K17-K01).
- Tall: 1 300 MW (største tillatte trinn, Finland); 1 220–1 240 MW (OL3 uten vern); 350 MW per døgn; 7,8 €/MWh kapasitetsbetaling (effektvektet snitt av kontraktene ved starten av juli 2025, nominelle euro); 100 €/MWh (effektvektet terskel for spotprisbasert tillegg). Beregnet her, med 7,8 €/MWh lest som euro per MW per time tilgjengelighet: 350 MW × 7,8 € × 8 760 timer ≈ 23,9 mill. € per år for kapasitetsdelen, eller 7,8 × 8 760 ≈ 68 300 € per MW per år.
- Spenn: ingen spenn oppgitt.
- Kilde: (a) Fingrid Oyj, «Olkiluoto 3:n järjestelmäsuojan uusi sopimuskausi käynnistyy heinäkuussa», pressemelding 30.6.2025, https://www.sttinfo.fi/tiedote/71299237/olkiluoto-3n-jarjestelmasuojan-uusi-sopimuskausi-kaynnistyy-heinakuussa?publisherId=69819787&lang=fi (b) Teollisuuden Voima Oyj, «Markkinaoikeus antoi päätöksen Olkiluoto 3:n tuotantoon kytkeytyvän kantaverkon suojausjärjestelmän maksujen määräytymisperusteista», 7.11.2025, https://www.tvo.fi/ajankohtaista/tiedotteetporssitiedotteet/2025/5249643.html
- Sitat: (a) «Ylläpitoon valitaan kullekin vuorokaudelle 350 MW kohteita, mikäli TVO ei ole ilmoittanut alhaisempaa tarvetta.»; «Olkiluoto 3:n suurin mahdollinen verkkoon syöttö ilman järjestelmäsuojaa on 1 220-1 240 MW»; «Heinäkuun alun mukaisen sopimuskapasiteetin tehopainotettu keskiarvo on 7,8 €/MWh kapasiteettikorvaukselle.»; «Suomen sähköjärjestelmän suurin sallittu askelmainen tehonmuutos, jonka sähköjärjestelmä kestää käyttövarmuuden vaarantumatta, on enintään 1 300 MW.»; «Tämä tarkoittaa, että TVO:lle kohdistuvat kustannukset järjestelmäsuojan kohteille maksettavista korvauksista» (b) «Markkinaoikeus kumosi Energiaviraston päätöksen suojausjärjestelmän maksujen määräytymisperusteista ja palautti asian Energiaviraston uudelleen käsiteltäväksi.»; «Suojaus toteutetaan nykyisin pudottamalla sovitun teollisuuden kulutusta ja esimerkiksi akkulaitosten avulla.»
- Kvalitet: pressemelding (Fingrid, systemoperatør; TVO, kraftselskap)
- Usikkert: Den faktiske årskostnaden (inkludert tillegg ved høye spotpriser) er ikke publisert i det som er lest. Et nyhetsoppslag (Yle) skal ifølge et søkeutdrag gjengi at årskostnaden kan bli «jopa sataan miljoonaan euroon» (opptil 100 mill. €); det er sekundærkilde og ikke verifisert. Hvem som til slutt betaler, avgjøres av KHO (K17-K01). Om «€/MWh» er per MW tilgjengelig per time, står ikke ordrett i meldingen (tolkning).
- Lest: ja (begge pressemeldingene)
- Kontroll: rettet. Hentet begge pressemeldingene på nytt: sitatene ordrett; deltakerne er industriselskaper og et batteriselskap. Opprinnelig sto at avgjørelsen «er senere opphevet av markedsdomstolen og sendt tilbake», uten dato og uten at KHO 1.6.2026 har bestemt at Energiavirastos vedtak skal følges mens ankene behandles; TVO-meldingen er datert 7.11.2025 (søkeresultat og TVOs X-melding samme dag). Opprinnelig sto «Energiaviraston» som navn (genitiv); navnet er Energiavirasto. TVO er merket som kraftselskap i stedet for «børsnotert obligasjonsutsteder», som ikke er kontrollert.
K17-018 Nordiske reservevolumer: FCR-D opp inntil 1 450 MW, Norges andel 39 %; mFRR dimensjoneres etter største enhet
- Påstand: Det nordiske behovet for FCR-D opp er inntil 1 450 MW, og Norges andel er 39,05 % (inntil 566 MW). FCR-N er ±600 MW (Norge 234 MW). Norges mFRR-behov er oppgitt som inntil 1 400 + 300 MW. I Danmarks kapittel står det at mFRR dimensjoneres etter utfall av største enhet i drift.
- Tall: FCR-N ±600 MW (Norge 234 MW); FCR-D opp inntil 1 450 MW (Norge inntil 566 MW); FCR-D ned inntil 1 400 MW (Norge inntil 547 MW); aFRR 300/400 MW (Norge 35 %, 105/140 MW); mFRR Norge inntil 1 400 + 300 MW. Rapportperiode til medio 2024.
- Spenn: ingen.
- Kilde: ENTSO-E, Balancing Report 2024, 28.6.2024, https://eepublicdownloads.entsoe.eu/clean-documents/nc-tasks/240628_ENTSO-E_Balancing_Report_2024.pdf, PDF-s. 159 (Norge, tabell 22) og PDF-s. 131 (Danmark).
- Sitat: «FCR-D Up Up to 1450 MW 39.05 % Up to 566 MW» og «mFRR N/A N/A Up to 1,400 +300 MW» (tabell 22, s. 159); «mFRR is dimensioned by a trip of the largest unit in operation» (s. 131)
- Kvalitet: myndighetsdokument (ENTSO-E, rapportert av systemoperatørene)
- Usikkert: Fra 2024; Statnett innførte i februar 2025 en ny metode for å fastsette hvor mye reservekapasitet som kjøpes (Kraftmarkedsåret 2025, PDF-s. 20). Hva «+300 MW» betyr, forklares ikke i tabellen. Statnett har historisk dekket FCR-D gjennom såkalt «base delivery» (s. 159).
- Lest: ja (rapporten, PDF)
- Kontroll: bekreftet. Åpnet rapporten på nytt: tabell 22 på PDF-s. 159 med tallene som oppgitt (aFRR-andel 35 % lagt til); Danmark-sitatet funnet på PDF-s. 131 (opprinnelig «s. 129/131»).
Kostnad for effekt (spørsmål 4)
K17-019 Statnetts reservekostnader: 3,7 mrd. kr (2024) og 5,6 mrd. kr (2025); mFRR-kapasitet 4,6 mrd. kr i 2025
- Påstand: Statnetts netto reservekostnader økte fra 3,7 mrd. kr i 2024 til 5,6 mrd. kr i 2025, drevet av mer innkjøpt kapasitet og høyere energipriser i Sør-Norge. Kostnaden i kapasitetsmarkedet for mFRR økte fra 2,6 til 4,6 mrd. kr. Innkjøpt mFRR-volum økte 53,7 % fra 2024.
- Tall: 3,7 mrd. kr (2024), 5,6 mrd. kr (2025), netto etter fradrag for tilhørende inntekter, nominelle kroner; mFRR-kapasitetsmarkedet 2,6 → 4,6 mrd. kr; +53,7 % volum; reservekostnader 307 MNOK i 2019 (tabell 3).
- Spenn: 307 MNOK (2019) til 5,6 mrd. kr (2025).
- Kilde: Statnett, Kraftmarkedsåret 2025, 2026, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/kraftmarkedsaret/kraftsmarkedsaret-2025.pdf, PDF-s. 19–22.
- Sitat: «Statnetts totale netto reservekostnader økte fra 3,7 milliarder kroner i 2024 til 5,6 milliarder i 2025, drevet av økt innkjøp av kapasitetsreserver og økte energipriser i Sør-Norge.» (s. 19); «Årets kostnadsvekst skyldes kostnader i mFRR-kapasitetsmarkedet, som økte fra 2,6 milliarder NOK i 2024 til 4,6 milliarder NOK i 2025.» (s. 21)
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: Kostnad for hele systemet, ikke en marginal kostnad per MW for én ny enhet. Statnett skriver at en del skyldes en overgangsfase etter innføringen av mFRR-aktiveringsmarkedet 4.3.2025.
- Lest: ja (rapporten, PDF)
- Kontroll: bekreftet. Åpnet Kraftmarkedsåret 2025 på nytt: sitatene på PDF-s. 19 og 21; fotnote 7 (s. 19) definerer netto som kostnader etter fradrag for tilhørende inntekter; 53,7 % på s. 21; 307 MNOK (2019) i tabell 3 på s. 22.
K17-020 Kapasitetspriser i Statnetts reservemarkeder 2024–2026 (beregnet her fra Statnetts dagsdata)
- Påstand: Snittprisen for å holde 1 MW reserve i én time var i 2025 om lag 16,5 €/MW for mFRR opp og 15,5 €/MW for aFRR opp (volumvektet, alle norske budområder). I 2026 hittil er prisene lavere: om lag 10,7 €/MW (mFRR opp) og 8,5 €/MW (aFRR opp). FCR-N lå på 20–24 €/MW per time. Omregnet til et helt år med tilgjengelighet tilsvarer 2025-prisen for mFRR opp om lag 145 000 € per MW (beregnet her).
- Tall (€/MW per time, nominelle euro, volumvektet snitt over timer og budområder; enkelt snitt over timer med volum i parentes):
- mFRR opp: 16,50 (2024, 323 dager), 16,52 (10,51) (2025), 10,73 (5,29) (2026 til 10.11.)
- mFRR ned: 9,27 (2024), 18,39 (9,04) (2025), 15,47 (7,45) (2026)
- aFRR opp: 18,13 (2024), 15,48 (14,06) (2025), 8,51 (8,86) (2026)
- aFRR ned: 16,31 (2024), 11,39 (11,93) (2025), 8,76 (8,80) (2026)
- FCR-N (symmetrisk): 21,24 (2024), 19,99 (2025), 23,69 (2026)
- Beregnet her, per MW per år ved tilgjengelighet alle 8 760 timer: mFRR opp 144 700 € (2025, volumvektet) og 92 100 € (2025, enkelt snitt), 94 000 € (2026); aFRR opp 135 600 € (2025) og 74 500 € (2026); FCR-N 175 100 € (2025).
- Spenn: 5–24 €/MW per time på tvers av produkter og år (snitt).
- Kilde: Statnett, Driftsdata, reservemarkeder (åpne data), endepunktene https://driftsdata.statnett.no/restapi/Reserves/OtherReservePerDay?localDatetime=ÅÅÅÅ-MM-DD&reserveType=mFRR (og aFRR) og https://driftsdata.statnett.no/restapi/Reserves/PrimaryReservesPerDayTwo?localDatetime=ÅÅÅÅ-MM-DD, hentet for hver dag 1.1.2024–10.11.2026; kolonnene tolket etter tabellmalen på https://driftsdata.statnett.no/Web/Reserves/mFRR og https://driftsdata.statnett.no/Web/Reserves/PrimaryReservesDayTwo, der prisen er merket «EUR/MW».
- Sitat: Data, ikke tekst. Eksempel, mFRR 15.10.2025, time 0: «["0","4.00","35","16.40","217",…]» (NO1: pris opp 4,00, volum opp 35, pris ned 16,40, volum ned 217). Sidens skript setter enheten: «viewModel.setPriceLabel('EUR/MW');». Tabellmalen knytter kolonnene til «no1 opp price», «no1 opp vol», «no1 ned price», «no1 ned vol» osv.
- Kvalitet: offisiell statistikk (Statnetts markedsdata), gjennomsnitt beregnet her
- Usikkert: Kolonnetolkningen er gjort fra sidens HTML-mal og er ikke bekreftet av Statnett i tekst. Kontroll mot K17-019: mFRR 2025 gir om lag 16,5 × 10,3 mill. MWh + 18,4 × 9,7 mill. MWh ≈ 350 mill. € (beregnet her), samme størrelsesorden som Statnetts 4,6 mrd. kr; avviket er ikke forklart (valuta, nettoføring, tidsoppløsning). FCR-D opp har nesten ikke volum i datasettet (Statnett dekker FCR-D mest gjennom «base delivery», K17-018), så FCR-D-prisene er utelatt. 43 dager i 2024 mangler mFRR-data (spredt mellom 1.1. og 23.5.). En pris for å holde reserve er ikke det samme som kostnaden for ny fast effekt; prisene falt kraftig fra 2025 til 2026, så et snitt over få år er ustabilt. Fire dagsfiler har 23 eller 25 timer (sommertid).
- Lest: ja (dagsfilene hentet og lest maskinelt)
- Kontroll: bekreftet for 2025 og 2026. Kontrolløren hentet på nytt alle dagsfiler for mFRR og aFRR 1.1.2025–10.11.2026 (1 358 filer) og FCR-N for 2025 (365 filer), og regnet ut snittene selv: mFRR opp 16,54 (10,52) for 2025 og 10,73 (5,29) for 2026; mFRR ned 18,42 (9,05) og 15,47 (7,45); aFRR opp 15,48 (14,06) og 8,51 (8,86); aFRR ned 11,39 (11,93) og 8,76 (8,80); FCR-N 2025 19,99. Avvik på høyst 0,03 €/MW, trolig etterregistrerte data. Enhetsmerket «EUR/MW» funnet i sidenes skript for begge datasettene, og kolonnerekkefølgen i tabellmalen. Tallene for 2024 og FCR-N 2024 og 2026 er ikke regnet om av kontrolløren. Omregningene til € per MW per år stemmer.
K17-021 Ny topplastkapasitet og VOLL i EU: faste CONE for gassturbin 105 800–119 256 €/MW per år; Sveriges VOLL 7 065 €/MWh
- Påstand: ACERs oversikt over medlemsland som oppdaterte sine mål for forsyningssikkerhet i 2023 viser faste kostnader for ny kapasitet (fixed CONE) på 105 800 €/MW (Tsjekkia, åpen gassturbin), 115 990 €/MW (Irland, åpen gassturbin) og 119 256 €/MW (Polen, åpen gassturbin), 30 183 €/MW for forbrukerfleksibilitet i Polen og 7 873 €/MW for forbrukerfleksibilitet i Sverige. VOLL var 7 065 €/MWh i Sverige, 16 003–17 909 €/MWh i Tsjekkia, Polen og Irland. I Italias kapasitetsmarked for leveringsåret 2025 fikk eksisterende innenlandske ressurser 45 000 €/MW per år.
- Tall: fixed CONE 105 800 / 115 990 / 119 256 €/MW (gassturbin), 30 183 €/MW (forbrukerfleksibilitet, Polen) og 7 873 €/MW (forbrukerfleksibilitet, Sverige); VOLL 7 065 (SE), 16 003 (CZ), 17 173 (PL), 17 909 (IE) €/MWh; pålitelighetsstandard 1 time/år (SE), 3 (IE, PL), 6,7 (CZ); Italia 45 000 €/MW per år (leveringsår 2025), utenlandske ressurser 3 491–4 788 €/MW per år. Prisår ikke oppgitt i tabellen. Tabellhodet sier «EUR/MW»; etter ACERs metode er fixed CONE en årlig størrelse per MW de-rated kapasitet (K17-K02).
- Spenn: CONE 7 873–119 256 €/MW per år; VOLL 7 065–17 909 €/MWh.
- Kilde: ACER, Security of EU electricity supply 2024, 16.12.2024, https://www.acer.europa.eu/sites/default/files/documents/Publications/Security_of_EU_electricity_supply_2024.pdf, PDF-s. 10 (tabell 1) og PDF-s. 21 (fotnote 41).
- Sitat: «Czechia 16 003 105 800 Open cycle gas turbine 6.7 / Ireland 17 909 115 990 Open cycle gas turbine 3 / … Poland 17 173 30 183 Demand response … 119 256 Open cycle gas turbine 3 / Sweden 7 065 7 873 Demand response 1» (tabell 1, s. 10); «Note: In Poland, the reliability standard is based on two CONE technologies.» (s. 10); «Existing domestic resources (corresponding to the bulk of awarded capacity) received a remuneration of EUR 45 000/MW/year, while foreign resources received between EUR 3 491 and EUR 4 788/MW/year.» (fotnote 41, s. 21)
- Kvalitet: myndighetsdokument (EU-regulator, ACER, basert på data fra nasjonale regulatorer)
- Usikkert: Norge er ikke med (ikke EU-medlem). ACER skriver selv at VOLL-anslagene spriker sterkt mellom land på grunn av ulik metodebruk. Sveriges lave CONE gjelder forbrukerfleksibilitet, ikke ny produksjon.
- Lest: ja (rapporten, PDF)
- Kontroll: bekreftet. Åpnet ACER-rapporten (16. desember 2024) på nytt: tabell 1 på PDF-s. 10 og fotnote 41 på PDF-s. 21 som oppgitt. Supplert med Polens andre referanseteknologi (forbrukerfleksibilitet, 30 183 €/MW), som sto i tabellen men manglet i posten, og med utenlandske ressursers betaling i Italia. Tolkningen «per år» er bekreftet av ACERs metodedefinisjon (K17-K02).
K17-022 Storbritannia: kapasitetsmarkedet for 2029/30 klarerte på 27,10 £/kW per år, mot 60–65 £/kW i de tre forrige T-4-auksjonene
- Påstand: T-4-auksjonen for leveringsåret 2029/30 klarerte på 27,10 £/kW per år med 40,1 GW tildelt. De tre forrige T-4-auksjonene ga 63, 65 og 60 £/kW. Myndighetenes parametere for auksjonen var netto CONE 49 £/kW per år og pristak 75 £/kW per år, med pålitelighetsstandard 3 timer LOLE.
- Tall: 27,1 £/kW per år (T-4 2029/30); 63 (T-4 2026/27), 65 (T-4 2027/28), 60 (T-4 2028/29) £/kW per år; tildelt 40 108,608 MW (2029/30); netto CONE 49 £/kW per år; pristak 75 £/kW per år; målkapasitet 39,4 GW. Parametertabellen oppgir «Indexation 2024/25» for flerårsavtaler; prisåret for netto CONE står ikke. Nominelle pund.
- Spenn: 27,1–65 £/kW per år (T-4, leveringsår 2026/27–2029/30).
- Kilde: (a) NESO (EMR Delivery Body), datasettet «Capacity Market Auction Static Data» (ressurs 784fa703-1460-42cd-a8bb-fba4dcabac8d), felt «Clearing Price_GBP per kW per year» og «Total Volume of Agreements Awarded», og «Capacity Market Auction Capacity and Cost» (ressurs b1b58919-eaa4-40ea-80df-3d3e526f8223), hentet via https://api.neso.energy/api/3/action/datastore_search_sql. (b) Department for Energy Security and Net Zero, «Final auction parameters, T-1 and T-4 Capacity Market auctions», februar 2026, https://www.gov.uk/government/publications/capacity-market-auction-parameters-letter-from-desnz-to-neso-february-2026/final-auction-parameters-t-1-and-t-4-capacity-market-auctions, tabell 1.
- Sitat: (a) «'Auction Name': '2029-30 (T-4) Four Year Ahead Capacity Auction', 'Auction Target Capacity_MW': '39400', … 'Total Volume of Agreements Awarded': '40108.608', 'Clearing Price_GBP per kW per year': '27.1'»; tilsvarende '63', '65' og '60' for T-4 2026-27, 2027-28 og 2028-29 (b) «Net CONE | £49/kW/yr | £49/kW/yr»; «Price Cap | £75/kW/yr | £75/kW/yr»; «Reliability Standard | 3 hours LOLE | 3 hours LOLE»
- Kvalitet: offisiell statistikk (NESO) og myndighetsdokument (DESNZ)
- Usikkert: Kapasiteten er «de-rated», ikke installert. Klareringsprisen i et marked med mye eksisterende kapasitet er ikke kostnaden for ny kapasitet.
- Lest: ja (begge NESO-datasettene som JSON; DESNZ-siden)
- Kontroll: rettet. Hentet NESO-datasettet «Capacity and Cost» på nytt: forholdet mellom kostnad og tildelt kapasitet er konstant innen hver auksjon og gir 27,10 / 63,0 / 65,0 / 60,0 £/kW. Fant i tillegg datasettet «Auction Static Data», som oppgir klareringsprisen direkte i feltet «Clearing Price_GBP per kW per year»; posten bygger nå på det. Opprinnelig sitat om at feltet var beskrevet som «Capacity Awarded * Clearing Price of Auction» ble ikke funnet i datasettets metadata og er erstattet. DESNZ-tabellen bekreftet ordrett; indekseringen 2024/25 gjelder ifølge fotnotene tersklene for flerårsavtaler, så prisåret for netto CONE er merket som ikke oppgitt.
K17-023 Irland (SEM): T-4 for 2029/30 klarerte på 135 500 €/MW per år
- Påstand: Den foreløpige T-4-auksjonen i det irske kraftmarkedet for 2029/30 klarerte på 135 499,99 €/MW per år, med snittpris for tildelt kapasitet 151 034,71 €/MW per år og 3 862 MW tildelt.
- Tall: 135 499,99 €/MW per år (klareringspris); 151 034,71 €/MW per år (snitt); 3 862,323 MW (de-rated); 583 mill. € i samlet kapasitetsbetaling; 206 MW ny produksjon.
- Spenn: 135 500–151 035 €/MW per år.
- Kilde: SEMO, 2029/2030 T-4 Capacity Auction: Provisional Capacity Auction Results Report, 14.4.2026, https://www.sem-o.com/sites/semo/files/2026-04/PCAR2930T-4%20report.pdf, PDF-s. 4–6.
- Sitat: «The Auction Clearing Price was €135,499.99 (£125,337.49) per MW per year. A total of €583 million (£539 million) of Capacity Payments will be paid to projects that were successful in this auction.»; «The average price of Awarded Capacity was €151,034.71 (£139,717.59) per MW per year» (s. 4)
- Kvalitet: myndighetsdokument (markedsoperatør; foreløpige resultater)
- Usikkert: Foreløpige resultater. Irland har et svakt sammenkoblet system med datasentre som stor last (K06-026, K06-027), så prisen er neppe representativ for Norden.
- Lest: ja (rapporten, PDF)
- Kontroll: bekreftet. Åpnet rapporten (14th April 2026) på nytt: begge sitater på PDF-s. 4, 3 862,323 MW på s. 5, og at kapasitet oppgis «de-rated» på s. 6.
Verdien av ikke-levert energi (spørsmål 5)
K17-024 KILE-satsene (nettinntektsforskriften § 4-2): 133 kr/kW for industri og 220 kr/kW for handel og tjenester ved én times avbrudd (2017-kroner)
- Påstand: Spesifikk avbruddskostnad per kundegruppe er fastsatt i 2017-kroner per kW som funksjon av avbruddets varighet t (timer), for et ikke-varslet avbrudd på referansetidspunktet (for industri og handel og tjenester en hverdag i januar kl. 10). For industri er den 38,2 + 95,2 t (fra 1 minutt til under én time), 132,6 + 92,5 (t − 1) (1–4 timer), 410,3 + 62,5 (t − 4) (4–8 timer) og 660,9 + 41 (t − 8) (over 8 timer). For handel og tjenester er den 31,5 + 189,2 t, 220,3 + 102,4 (t − 1), 527,2 + 158,8 (t − 4) og 1162,2 + 115,1 (t − 8). For industri med eldrevne prosesser er den 55,1 + 3,1 t (under fire timer). Beløpene justeres med KPI og korreksjonsfaktorer for måned, ukedag og time.
- Tall (2017-kroner per kW avbrutt effekt, referansetidspunkt): industri 132,6 (1 t), 410,3 (4 t), 660,9 (8 t); handel og tjenester 220,3 (1 t), 527,2 (4 t), 1 162,2 (8 t); industri med eldrevne prosesser 58,2 (1 t). Beregnet her per kWh ikke-levert ved konstant last: industri 133 (1 t), 103 (4 t), 83 (8 t) kr/kWh; handel og tjenester 220 (1 t), 132 (4 t), 145 (8 t) kr/kWh.
- Spenn: 58–220 kr/kWh for én times avbrudd for de tre gruppene industri, handel og tjenester og industri med eldrevne prosesser (beregnet her). Forskriften har også jordbruk (21,4 kr/kW ved 1 t) og offentlig virksomhet (194,5 kr/kW ved 1 t).
- Kilde: Forskrift om strømnettselskapenes inntekter (nettinntektsforskriften), FOR-2025-01-14-50, §§ 4-1 og 4-2, sist endret FOR-2026-05-19-1109 (i kraft 1.9.2026), https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2025-01-14-50
- Sitat: «Spesifikke avbruddskostnader, kP,ref, angitt i 2017-kroner per kW for hver kundegruppe beregnes for et ikke varslet avbrudd på referansetidspunktet på bakgrunn av følgende kostnadsfunksjoner, der t er avbruddets varighet»; tabellrad «Industri | 38,2 | 38,2 + 95,2 * t | 132,6 + 92,5 * (t–1) | 410,3 + 62,5 * (t – 4) | 660,9 + 41 * (t – 8)»; «De totale avbruddskostnadene skal justeres årlig for den generelle pris- og kostnadsutviklingen i samfunnet ved bruk av Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (KPI).»
- Kvalitet: lov og forskrift
- Usikkert: KILE er et regulatorisk insentiv for nettselskapene, ikke en målt betalingsvilje for et datasenter. Hvilken kundegruppe et datasenter hører til, står ikke i forskriften. Satsene bygger på en kundeundersøkelse, som ikke er lest. Avbrudd utløst av systemvern som systemansvarlig kompenserer, og rasjonering, er holdt utenfor KILE (§ 4-1).
- Lest: ja (Lovdata)
- Kontroll: rettet. Åpnet forskriften på Lovdata («Sist endret FOR-2026-05-19-1109 fra 01.09.2026»): tabellen, KPI-setningen og unntakene i § 4-1 står ordrett. Opprinnelig sto verdiene ved nøyaktig én time som 133,4 kr/kW (industri) og 220,7 kr/kW (handel og tjenester), regnet med leddet for «under én time»; ved t = 1 gjelder leddet «≥ 1 timer», som gir 132,6 og 220,3. Spennet er presisert til de tre gruppene posten dekker. Regnestykkene for 4 og 8 timer stemmer.
Effektbalansen per område (spørsmål 6)
K17-025 NVE: regional effektbalanse 2025 → 2030: NO1 −5,9 → −6,0 GW, NO3 −1,4 → −1,5 GW; importkapasitet om lag 9 000 MW
- Påstand: NVE venter at de regionale forskjellene i effektbalansen øker mot 2030. Sørøst-Norge (NO1) har den svakeste balansen, men gode importmuligheter. Midt-Norge (NO3) har større importbegrensninger og et mer sårbart nett, og er mer utsatt for effektknapphet. Nord-Norge (NO4) er positivt, men faller fordi gasskraftverket på Melkøya fases ut. Vest- og Sørvest-Norge (NO5, NO2) er positive, men strammes til. Importkapasiteten til Norge er om lag 9 000 MW.
- Tall (effektbalanse, GW, 2025 → 2030, verdier lest av figur 14): NO1 −5,9 → −6,0; NO2 3,5 → 3,1; NO3 −1,4 → −1,5; NO4 1,4 → 0,9; NO5 4,1 → 3,9. Importkapasitet ca. 9 000 MW. Nasjonalt 2,6 → 1,2 GW (K06-003).
- Spenn: −6,0 til +4,1 GW.
- Kilde: NVE, Status og utvikling i kraftsystemet 2025–2030, rapport 17/2026, mai 2026, https://publikasjoner.nve.no/rapport/2026/rapport2026_17.pdf, PDF-s. 17 (figur 14) og PDF-s. 18.
- Sitat: «Sørøst‐ og Midt‐Norge har høyt effektbehov og samtidig mindre regulerbar kraftproduksjon enn resten av landet. Områdene er derfor ofte avhengig av import i topplasttimene. Sørøst-Norge har den svakeste effektbalansen, men gode importmuligheter fra omkringliggende områder. Midt-Norge har derimot større importbegrensninger og et mer sårbart nett, sammenlignet med Sørøst-Norge, og vurderes derfor som mer utsatt for effektknapphet.» (s. 17); «En importkapasitet på om lag 9000 MW muliggjør import i underskuddssituasjoner» (s. 18)
- Kvalitet: myndighetsdokument (NVE)
- Usikkert: Tallene er etiketter i figuren; NVE oppgir et regneark med tallene bak figurene, som ikke er åpnet. Summen av de regionale balansene er 1,7 GW (2025) og 0,4 GW (2030) (beregnet her), mot 2,6 og 1,2 GW nasjonalt; forskjellen er ikke forklart i det som er lest (trolig samtidighet mellom områdene; tolkning). Rapporten er fra før Statnetts datasenterstans (K06-016) og går bare til 2030. For 2030–2040 per område er ingen tall funnet.
- Lest: ja (rapporten, PDF)
- Kontroll: bekreftet. Åpnet rapporten på nytt og så på figur 14 som gjengitt side: etikettene står under riktig prisområde og år som oppgitt (NO1 −5,9/−6,0; NO2 3,5/3,1; NO3 −1,4/−1,5; NO4 1,4/0,9; NO5 4,1/3,9). Begge sitater ordrett på s. 17 og 18.
K17-026 Statnett systemutviklingsplan 2025: 150–200 mrd. kr (2025-verdi) i 2025–2034; effektoppgradering i vannkraften er sentral for effektbalansen
- Påstand: Statnett antar investeringer på 150–200 mrd. kr i tiårsperioden 2025–2034, i figuren angitt i 2025-verdi. Uten effektoppgraderinger i vannkraften kan det bli effektunderskudd, høye priser og krevende drift i vindstille kuldeperioder.
- Tall: 150–200 mrd. kr (2025–2034, 2025-kroner ifølge figuraksen «Milliarder kroner (2025-verdi)»).
- Spenn: 150–200 mrd. kr.
- Kilde: Statnett, Systemutviklingsplan 2025, okt. 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/sup/systemutviklingsplan-2025.pdf, PDF-s. 7, 40 og 47.
- Sitat: «Statnett antar planlagte investeringer i størrelsesorden 150–200 milliarder kroner i neste tiårsperiode (2025–2034).» og figurtittel «Totale investeringer Milliarder kroner (2025-verdi)» (s. 7); «Effektoppgraderinger i vannkraften er sentralt for å opprettholde effektbalansen når forbruket øker. Uten slike investeringer kan det bli effektunderskudd, høye priser og krevende systemdrift i vindstille kuldeperioder» (s. 47)
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: Supplerer K06-040 med prisåret (2025-kroner), som manglet der. Statnetts høringsnotat (K17-010) oppgir samme beløp for 2025–2040. Planen gir ingen enhetskostnad per km eller per stasjon i tekstuttrekket.
- Lest: ja (planen, PDF)
- Kontroll: bekreftet. Åpnet systemutviklingsplanen 2025 (PDF opprettet 30.10.2025) på nytt: 150–200 mrd. og «Milliarder kroner (2025-verdi)» på PDF-s. 7, beløpet også på s. 40, sitatet om effektoppgraderinger på s. 47.
Ledetid (spørsmål 7)
K17-027 Statnett om erfart ledetid: 8–12 år for ledninger og 6–8 år for stasjoner
- Påstand: I områdeplanen for Helgeland og Salten skriver Statnett at ledetiden for nye ledninger og stasjoner i transmisjonsnettet erfaringsvis er 8–12 år for ledninger og 6–8 år for stasjoner, og at lite tyder på kortere tid i plan- og konsesjonsfasen.
- Tall: 8–12 år (ledninger); 6–8 år (stasjoner), 2025.
- Spenn: 6–12 år.
- Kilde: Statnett, Områdeplan Helgeland og Salten 2025, juni 2025, URL som K17-005 (b), PDF-s. 19.
- Sitat: «Ledetidene for å etablere nye ledninger og stasjoner i transmisjonsnettet er erfaringsvis lange, anslagsvis 8-12 år for ledninger og 6-8 år for stasjoner. Det er omfattende planprosesser for nye nettanlegg, spesielt for nye 420 kV ledninger. Behovet for å redusere ledetidene for nye nettanlegg har fokus, men så langt er det lite som tilsier kortere tid i plan- og konsesjonsfasen.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (Statnett SF)
- Usikkert: «Anslagsvis» og «erfaringsvis», ikke en tabell over gjennomførte prosjekter. Tallene ligger innenfor NOU 2022:6 (7–14 år, K06-039) og Statnetts nettside (5–12 år etter KVU, K17-012).
- Lest: ja (områdeplanen, PDF)
- Kontroll: bekreftet. Åpnet områdeplanen (juni 2025) på nytt: sitatet ordrett på PDF-s. 19.
Lagt til ved kontrollen
K17-K01 Finland: Høyeste forvaltningsdomstol lar energimyndighetens OL3-vedtak gjelde mens ankene behandles (1.6.2026)
- Påstand: Korkein hallinto-oikeus (KHO) forbød 1.6.2026 ved et midlertidig vedtak iverksetting av markedsdomstolens to avgjørelser om OL3-vernet, og bestemte at Energiavirastos vedtak skal følges til KHO har avgjort ankene. Saken gjelder vernet som kreves for at OL3 kan kjøres over 1 300 MW. Energiavirasto fant i januar 2024 at Fingrid hadde brutt reglene ved å flytte plikter for driftssikkerheten over på TVO, og fastsatte i desember 2024 grunnlaget for betalingene; markedsdomstolen opphevet det siste vedtaket i november 2025, og Energiavirasto og Fingrid anket.
- Tall: 1 300 MW (grensen OL3 kan kjøres over bare med vern); vedtaksdatoer januar 2024, desember 2024, september 2025, november 2025 og 1.6.2026.
- Spenn: ingen tall.
- Kilde: Korkein hallinto-oikeus, «KHO määräsi välipäätöksellään Energiaviraston päätökset noudatettaviksi Olkiluoto 3 -ydinvoimalaitoksen järjestelmäsuojaan liittyvissä asioissa valitusten käsittelyn ajaksi», pressemelding 1.6.2026, https://www.kho.fi/ajankohtaista/tiedote-ja-uutisarkisto/kho-maarasi-valipaatoksellaan-energiaviraston-paatokset-noudatettaviksi-olkiluoto-3-ydinvoimalaitoksen-jarjestelmasuojaan-liittyvissa-asioissa-valitusten-kasittelyn-ajaksi (samme tekst med dato 1.6.2026 kl. 09:36 på https://www.sttinfo.fi/tiedote/72091185/…, avgjørelse «Muu päätös 1.6.2026 T 1508»).
- Sitat: «Korkein hallinto-oikeus on tänään antamallaan välipäätöksellä kieltänyt markkinaoikeuden päätösten täytäntöönpanon ja määrännyt, että Energiaviraston päätöksiä on noudatettava, kunnes korkein hallinto-oikeus on antanut ratkaisunsa markkinaoikeuden päätöksistä tehtyihin valituksiin tai asioissa toisin määrätään.»; «Päätöksessä on kysymys järjestelmäsuojasta, joka vaaditaan, jotta kantaverkkoon liitettyä Olkiluoto 3 -ydinvoimalaitosta voidaan ajaa yli 1 300 megawatin teholla.»; «Markkinaoikeus kumosi marraskuussa 2025 antamallaan päätöksellä Energiaviraston päätöksen ja palautti asian Energiavirastoon uudelleen käsiteltäväksi. Energiavirasto ja Fingrid ovat valittaneet markkinaoikeuden päätöksestä korkeimmalle hallinto-oikeudelle.»
- Kvalitet: myndighetsdokument (domstolens pressemelding)
- Usikkert: Endelig avgjørelse i KHO er ikke funnet per 11.11.2026. Selve vedtaket (T 1508) er ikke lest. Hvem som til slutt bærer kostnaden for vern rundt en stor enhet, er altså fortsatt uavklart i Finland.
- Lest: ja (KHOs pressemelding på kho.fi og sttinfo.fi)
- Kontroll: lagt til av kontrolløren (leste KHOs pressemelding 1.6.2026 på kho.fi og i STT-tjenesten; funnet ved søk etter markedsdomstolens avgjørelse om OL3-betalingene).
K17-K02 ACER-metoden: fixed CONE er årlig nettoinntekt per MW de-rated kapasitet
- Påstand: I ACERs metode for VOLL, CONE og pålitelighetsstandard er fast kostnad for ny kapasitet (CONE fixed) den årlige nettoinntekten per enhet de-rated kapasitet som en ny ressurs må få over levetiden for å dekke kapitalkostnader og årlige faste kostnader. CONE-tallene i K17-021 og K17-023 er derfor årlige beløp per MW de-rated kapasitet.
- Tall: ingen tall; definisjon av enhet (per MW de-rated kapasitet per år).
- Spenn: ingen.
- Kilde: ACER, Methodology for calculating the value of lost load, the cost of new entry and the reliability standard, vedlegg I til ACER-vedtak 23/2020, https://eepublicdownloads.blob.core.windows.net/public-cdn-container/clean-documents/sdc-documents/ERAA/ACER_Decision_23-2020_on_VOLL_CONE_RS_-_Annex_I.pdf, PDF-s. 6, art. 2 bokstav w.
- Sitat: «‘fixed cost of new entry’ (CONEfixed) means the total annual net revenue per unit of derated capacity (net of variable costs) that a new capacity resource would need to receive over its economic lifetime in order to recover its capital costs and annual fixed costs»
- Kvalitet: lov og forskrift (EU-regulatorens bindende metode etter forordning (EU) 2019/943 art. 23)
- Usikkert: Definisjonen gjelder land som bruker metoden; Norge har ikke beregnet CONE eller VOLL etter den (se Søkt uten funn).
- Lest: ja (vedlegg I, PDF)
- Kontroll: lagt til av kontrolløren (lastet ned og leste vedlegg I til ACER-vedtak 23/2020 for å avklare enheten i K17-021).
Uenighet i kildene
- Hva reduksjonen for stort forbruk i 2027 betyr (K17-009): Statnetts nettside gir 181,5 kr/kW for stort forbruk i 2027 (330 × 0,55). Eksemplet og formelen i Statnetts eget tariffhefte gir 148,5 kr/kW (330 × 0,45). Forskjellen er 33 kr/kW, eller 3,8 kr/MWh ved jevn last (beregnet her). Reformens retning (reduksjonen skal ned fra 50 til 20 %) taler for 181,5 (tolkning); ingen av kildene forklarer avviket.
- Hvilken periode 150–200 mrd. kr gjelder (K17-010, K17-026, K06-040): systemutviklingsplanen 2025 sier 2025–2034, høringsnotatet fra januar 2026 sier 2025–2040. Høringsnotatets egen tabell viser bokført verdi fra 79 mrd. kr (2025) til 284 mrd. kr (2040).
- Ledetid (K06-039, K17-012, K17-027): NOU 2022:6 sier 7–14 år samlet for store anlegg. Statnett sier 5–12 år for en ny ledning og 4–9 år for en ny stasjon for å utrede og gjennomføre etter konseptvalgutredningen (nettside), og 8–12 og 6–8 år (områdeplan). Forskjellen henger trolig sammen med hva som regnes med (KVU og tidlig fase), men det står ikke i kildene.
- Telemark og Vestfold (K17-006): sammendraget sier over 700 MW reservert og over 900 MW i kø (pluss 2 300 MW uttak til pumpekraft og 350 MW mindre modne), kapitlet sier om lag 760 MW reservert, over 2 300 MW i kø og 2 730 MW mindre modne.
- Oslo, Akershus og Østfold (K17-001): sammendraget sier 260 MW reservert, kapitlet ca. 300 MW (september 2024).
- Hva effekt koster per MW og år: kildene gir svært ulike tall fordi de måler ulike ting. Å holde 1 MW mFRR opp tilgjengelig hele 2025 kostet om lag 145 000 € (volumvektet; 92 000 € med enkelt snitt), mot om lag 94 000 € i 2026 (K17-020). Fingrids pris for 350 MW utkoblbart forbruk bak OL3 er om lag 68 000 € per MW og år for kapasitetsdelen (K17-017). Fast CONE for en ny gassturbin i EU er 106 000–119 000 € per MW og år (K17-021, K17-K02). Kapasitetsmarkedene klarerer på 27,1–65 £/kW per år i Storbritannia (K17-022) og 135 500 €/MW per år i Irland (K17-023). Spennet er altså fra om lag 30 000 til over 175 000 € per MW og år, og ingen kilde gir en norsk kostnad for ny fast topplastkapasitet. Statnetts LKK (K17-010) er bokført nettkapital per MW, ikke en kostnad for effekt.
- Verdien av ikke-levert energi: KILE gir 58–220 kr/kWh for én times avbrudd i 2017-kroner for industri og handel og tjenester (K17-024). Sveriges VOLL etter ACER-metoden er 7 065 €/MWh, det vil si om lag 7 €/kWh, og andre EU-land ligger på 16 000–18 000 €/MWh (K17-021). Tallene er ikke regnet om til felles valuta her.
- Regional mot nasjonal effektbalanse (K17-025): summen av NVEs regionale balanser er lavere enn NVEs nasjonale tall, uten at forskjellen er forklart i det som er lest.
- Hvem betaler vernet rundt en stor enhet (K17-015, K17-017, K17-K01): Fingrid krevde at OL3s eier bekoster vernet; markedsdomstolen opphevet betalingsvedtaket; KHO har midlertidig gjeninnført energimyndighetens vedtak. Spørsmålet er ikke endelig avgjort.
Parameterkandidater
| størrelse | sentral verdi | spenn | enhet | år og prisår | konvensjon | poster | hva som taler for sentralverdien |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
n_z: fastledd transmisjonsnett, stort forbruk |
181,5 + 33 = 214,5 | 148,5 + 33 (heftets eksempel) – 330 + 33 = 363 (uten reduksjon); 350 + kapasitetsledd i 2028 (prognose) | kr/kW per år | 2027, nominelle kr | eks. mva.; per kW uttak i topplasttimen (k = 1); kapasitetsledd per kW maks uttak | K17-008, K17-009 | Statnetts publiserte tabellverdi for 2027 og reformens retning; reduksjonen faller til 20 % i 2030, så verdien stiger. Forutsetter at et datasenter regnes som stort forbruk (ikke avklart) |
n_z: samme, per MWh ved jevn last |
24,5 | 7,7 (2026, stort forbruk) – 41,4 (2027, uten reduksjon) | kr/MWh | 2026–2027, nominelle kr | beregnet her: kr/kW delt på 8,76; brukstid 100 %, k = 1 | K17-008, K17-009 | Datasenter er flat last; ved lavere brukstid blir kr/MWh høyere |
n_z: energiledd (marginaltap) |
ingen kilde | ±15 % av områdepris (tak); prisgrunnlag tak 400 kr/MWh i 2026, ventet 450 kr/MWh i 2027 (Elvia) | andel av områdepris | 2026–2027 | fortegn og nivå varierer per punkt og uke | K17-008, K17-013 | Typiske satser per punkt er bare i Nettweb |
n_z: regionalnett, hvis tilknyttet der |
ingen sentralverdi (tre selskaper) | 225–600 (Lnett 2026); 277,5–320 på 132/66 kV (Lede 2026); 435 (Elvia 2027, beregnet her) | kr/kW per år | 2026–2027, nominelle kr | eks. mva.; ulik avregning (topplasttime, månedsmaks) | K17-013 | Tre selskaper, ikke representativt |
H_a: årlig kostnad for ny transmisjonskapasitet |
ingen kilde | – | kr/kW per år | – | – | – | Den opprinnelige kandidaten (1 000 kr/kW per år fra LKK) er strøket; LKK er en kapitalbeholdning, ikke en årlig kostnad (K17-010) |
H_a: bokført nettkapital per MW (LKK), som referanse |
1,1 | 1,1 (2025) – 3,1 (2040) | mill. kr per MW (inn + ut) | 2025–2040, prisår ikke oppgitt (bokført verdi) | gjennomsnitt, ikke marginalkostnad; ikke årlig | K17-010 | Statnetts egen definisjon og tabell; må gjøres om til årlig kostnad med en metode prosjektet velger |
H_a: anleggsbidrag for masket nett |
0 når det er ledig kapasitet | ingen kilde for kr/MW ved forsterkning | kr/MW | 2025 | dagens regler; reduksjonsfaktor 0,5 ved forsterkning (K06-041) | K17-011, K06-041, K06-042 | RMEs eksempel og 45 mill. kr innkrevd i hele transmisjonsnettet i 2024 |
H_a: investering ny ledning |
13 | ingen | MNOK/km | 2024-kroner (tabellene i KVU-en) | estimatklasse 5 | K06-040 | (allerede i banken) |
\bar H_z: ny kapasitet staten kan få raskt i et område |
0 for nye datasentre til senest 1.8.2027 (stans); ellers 0 i område Nord og Bergen/Haugalandet, inntil 1 500 MW på Østlandet (2024) | 0–1 500 | MW | 2024–2026 | «reservert/ledig» etter Statnetts N-1-vurdering; MW uttak | K17-001–K17-006, K06-016 | Statnetts egne områdeplaner; flere områder melder at alt er reservert; stansen 9.11.2026 gjelder alle datasentre |
\bar H_z: reservert / kø per område |
se K17-001–K17-006 | Østlandet 1 800 / –; Sør-Rogaland og Agder >2 000 / >800; NO3 1 350 / 1 850; Nord 1 350–1 400 / 700, Helgeland-Salten 870 / 2 300 | MW | 2024–2025 | områdene overlapper ikke prisområdene eksakt | K17-001–K17-006 | Nyeste områdeplaner; må oppdateres etter stansen |
| Tilknytningstakt | 600 | ingen | MW per år | medio 2025–medio 2026 | alt forbruk | K17-007 | Statnetts halvårsmelding |
| Ledetid ny ledning | 8–12 | 5–14 | år | 2022–2025 | fra plan til drift; KVU med eller uten | K17-012, K17-027, K06-039 | Statnetts erfaringstall i nyeste plan |
| Ledetid ny stasjon | 6–8 | 4–9 | år | 2024–2025 | som over | K17-012, K17-027 | som over |
| Dimensjonerende feil i Norden | 1 450 | 1 300 (OL3 med vern) – 1 600 (OL3 uten vern) | MW | 2025–2026 | største ubalanse | K17-015, K17-016 | Referansehendelsen i systemoperatørenes analyse |
| Største enkeltfeil i Norge | 1 400 | ingen | MW | 2026 | NSL/NordLink | K17-015 | NOU 2026: 4 |
| Norges andel av FCR-D | 39,05 | ingen | % (inntil 566 MW) | 2024 | K17-018 | ENTSO-E-rapporten | |
c_{\text{eff}}: pris for å holde reserve (mFRR opp) |
16,5 | 5,3–16,5 (2025–2026, enkelt snitt til volumvektet) | €/MW per time | 2024–2026, nominelle € | beregnet her; per år ×8 760 gir 46 000–145 000 € | K17-020 | Faktisk norsk marked, kontrollregnet for 2025–2026; men falt kraftig i 2026 |
c_{\text{eff}}: utkoblbart forbruk som vern for en stor enhet |
7,8 | ingen | €/MW per time (≈ 68 300 €/MW per år, beregnet her) | 2025, nominelle € | bare kapasitetsdelen; enheten «€/MWh» lest som per MW-time (tolkning) | K17-017 | Eneste faktiske prising av vern for en enhet på over 1 300 MW i Norden |
c_{\text{eff}}: fast kostnad ny gassturbin (fixed CONE) |
115 990 | 105 800–119 256 | €/MW de-rated per år | 2023-oppdatering, prisår ikke oppgitt | EU-metoden | K17-021, K17-K02 | Tre land, samme teknologi |
c_{\text{eff}}: kapasitetsmarked (sammenligning) |
27,1 £/kW (GB); 135 500 €/MW (IE) | 27,1–65 £/kW per år; 45 000 €/MW (Italia, eksisterende) | per år | leveringsår 2025–2030, nominelle | de-rated kapasitet | K17-021, K17-022, K17-023 | Markedspris, ikke kostnad for ny |
| Verdien av ikke-levert energi (KILE, industri) | 133 | 83–133 (1–8 timer) | kr/kWh | 2017-kroner | beregnet her fra kr/kW og varighet; referansetidspunkt | K17-024 | Norsk regulatorisk sats; ikke betalingsvilje |
| Verdien av ikke-levert energi (KILE, handel og tjenester) | 220 | 132–220 (1–8 timer) | kr/kWh | 2017-kroner | som over | K17-024 | som over |
| VOLL etter ACER-metoden (sammenligning) | 7 065 (Sverige) | 7 065–17 909 | €/MWh | 2023 | K17-021 | Nærmeste naboland med samme metode; Norge har ingen | |
| Regional effektbalanse 2030 | NO1 −6,0; NO2 3,1; NO3 −1,5; NO4 0,9; NO5 3,9 | 2025-verdiene | GW | 2030 | NVEs definisjon | K17-025 | NVEs nyeste regionale tall |
| Importkapasitet Norge | 9 000 | 8 840 (Statnetts LKK-tabell, kapasitet mot utland) | MW | 2026 | K17-025, K17-010 | NVE |
Søkt uten funn
- Faktisk anleggsbidrag i kr per MW for en stor forbruker i transmisjonsnettet: søkt i RME-rapport 7/2025 (grep på «kr/MW», «per MW», «millioner», 72 sider), på Statnetts side om anleggsbidrag og i ti områdeplaner (grep på «anleggsbidrag» og «kr»). Nevner: 12 dokumenter, 0 eksempler med beløp per MW. RME oppgir bare totalt innkrevd beløp (K17-011). Kontrolløren søkte i tillegg (Tavily, «anleggsbidrag Statnett transmisjonsnett datasenter millioner kroner per MW eksempel», 10 treff) og fant ingen beløp per MW; RME-rapporten bruker «kr/MW» bare om foreslåtte standardsatser (PDF-s. 6, 32, 37, 39, 54).
- Typiske marginaltapssatser per punkt i transmisjonsnettet: Statnett publiserer dem i kundeportalen Nettweb, som krever innlogging. Søkt i tariffheftene 2026 og 2027 og på Statnetts tariffside. Nevner: 3 kilder, ingen satser.
- Enhetskostnad for stasjoner i transmisjonsnettet: søkt i systemutviklingsplanen 2025 og ti områdeplaner (grep på «per km», «MNOK/km», «stasjon» med kroner). Nevner: 11 dokumenter, ingen enhetskostnad per stasjon.
- Kostnad for effektutvidelse i vannkraft (kr per kW): NVEs side «Kostnader for kraftproduksjon» sier uttrykkelig «Vi har ikke anslått LCOE for opprusting og utvidelse av vannkraft på denne siden» (lest av kontrolløren). HydroCen-rapporten «Potensial for opprusting og utvidelse» kunne ikke lastes ned. To Tavily-søk («NVE kostnad effektutvidelse vannkraft kr/kW investering effektinstallasjon», 8 treff; «NVE opprusting og utvidelse vannkraft potensial effekt MW kostnad» avgrenset til nve.no, 6 treff) ga 0 tall i kr/kW for effektutvidelse.
- Kostnad for ny gassturbin eller batteri i Norge per kW og år: ingen norsk kilde funnet; EU-tall i K17-021 og batteritall i K11-025 og K11-K03.
- Norsk VOLL etter ACER-metoden eller en annen norsk betalingsvilje for å unngå avbrudd utenom KILE: Tavily-søk «VOLL Norge verdi av tapt last kr/kWh pålitelighetsstandard NVE RME estimat» (10 treff, 0 norske VOLL-tall), kontrollørens søk «Norway value of lost load VOLL estimate EUR/MWh Statnett reliability standard» (8 treff, 0 norske tall) og ACER 2024 (Norge ikke med). Ingen kilde funnet.
- Effektbalanse per prisområde 2030–2040: NVE 17/2026 går til 2030. Søkt i Statnetts Analyse av transportkanaler 2025–2050 (grep på «effektbalanse», «effektunderskudd», «vintereffekt»; 3 treff uten tall per område) og systemutviklingsplanen 2025. Ingen tall per område etter 2030 funnet.
- Statnetts konkrete funksjonskrav for datasentre (gjennomkjøring av feil, ramping): søkt på Statnetts høringer om retningslinjer for systemansvaret 2023–2026 (6 treff). Kravene er ikke publisert; bare varslet i pressemeldingen 9.11.2026 (K06-016).
- Hvor ofte kunder med tilknytning på vilkår faktisk kobles ut: søkt i ti områdeplaner og Statnetts brev om Svartisen (grep på «vilkår» og «utkobl»). Kildene beskriver ordningen, men oppgir ingen timer per år.
- Faktisk ledetid for gjennomførte norske ledningsprosjekter (tabell over prosjekter): ikke funnet; bare Statnetts erfaringsanslag (K17-012, K17-027) og NOU 2022:6 (K06-039). Riksrevisjonens undersøkelse av kapasiteten i strømnettet er nevnt i RME 7/2025, men ikke åpnet.
- Statnetts reservepriser som årsgjennomsnitt publisert av Statnett selv: ikke funnet; derfor beregnet fra dagsdata (K17-020).
- Faktisk årskostnad for OL3-vernet: kontrolløren søkte (Tavily, «OL3 järjestelmäsuoja kustannukset vuodessa miljoonaa euroa Fingrid TVO 2025», 8 treff, 0 relevante). Ikke funnet.
Hull
H_asom årlig kostnad: ingen kilde gir en årlig kostnad per kW for ny transmisjonskapasitet. Det nærmeste er Statnetts LKK (bokført kapital per MW, K17-010), 13 MNOK/km ledning (K06-040) og de samlede tiltakskostnadene i Bergensområdet (K17-003). En årligH_amå regnes fram med en metode prosjektet velger (for eksempel annuitet av investering per MW), ikke hentes fra en kilde.\bar H_zfor et nytt, statlig anlegg på 1 000–1 650 MW: områdeplanene viser at det meste av ledig kapasitet er reservert, og Statnett har stanset nye reservasjoner for datasentre til senest 1.8.2027 (K06-016). Ingen kilde sier hva det koster eller hvor lang tid det tar å gi én ny kunde av denne størrelsen plass i et bestemt område. Det må modelleres som et scenario (for eksempel ny ledning med ledetid 8–12 år), ikke hentes fra en kilde.- Kostnaden ved å øke dimensjonerende feil i Norden: NOU 2026: 4 setter nettovirkningen til null, og systemoperatørene sier bare at det «has costs». Fingrids OL3-ordning (K17-017) er det eneste prisede eksempelet, og den dekker bare 300–350 MW over 1 300 MW. En enhet på 1 650 MW i Norge ville ligge 200 MW over dagens nordiske referansehendelse (beregnet her); hva det krever av ekstra FCR-D, FFR og mFRR, er ikke funnet.
- Reduksjonen for stort forbruk i 2027 (181,5 eller 148,5 kr/kW) og om datasentre omfattes av den: må avklares med Statnett.
- Norsk kostnad for ny fast effekt (kr per kW og år): verken effektutvidelse i vannkraft, batterier eller gassturbin er prissatt i en norsk kilde som er funnet.
- Konvensjon for MW i køtallene: områdeplanene oppgir MW uttak fra nettet, ikke MW IT-last; forholdet avhenger av PUE og samtidighet og er ikke oppgitt.
- Tallene bak NVEs figur 14 (regnearket «Tall bak figurer») er ikke åpnet; verdiene er lest av figuretikettene.
- Status etter stansen 9.11.2026: områdeplanene er fra 2024–2025. Nye tall per område etter stansen er ikke publisert.
Kontrollrapport
- Dato: 11. november 2026.
- Slik ble kildene hentet: Kontrolløren hentet hver primærkilde på nytt til en egen, tom mappe, uavhengig av forskerens nedlastinger. PDF-er (26 dokumenter: ti områdeplaner, Statnetts brev om Svartisen, tariffheftene 2026 og 2027, høringsnotatet om kapasitetsledd, RME 7/2025, to tariffhefter fra nettselskaper, NOU 2026: 4, NAG-rapporten om treghet, ENTSO-E Balancing Report 2024, Kraftmarkedsåret 2025, ACER 2024, SEMO-rapporten, NVE 17/2026, systemutviklingsplanen 2025 og ACERs metodevedlegg) ble lastet ned med curl og lest med pdftotext; figurer og formler som bare finnes som bilde (Statnetts LKK-tabell og -formel, NVEs figur 14), ble lest av gjengitte sider. Nettsider (Statnett, Lovdata, Elvia, Fingrid, TVO, KHO, DESNZ) ble hentet med curl eller tavily_extract. NESO-datasettene ble hentet som JSON fra NESOs API. Reservemarkedsdataene ble hentet på nytt fra driftsdata.statnett.no (1 723 dagsfiler) og regnet ut med et eget skript.
- Antall: 27 poster kontrollert; 14 bekreftet; 13 rettet; 0 ikke bekreftet; 2 lagt til (K17-K01, K17-K02).
- Hva som ble rettet:
- K17-010 (vesentlig): LKK er bokført nettkapital per MW (1,1 mill. kr/MW i 2025, 3,1 i 2040), ikke «om lag 1 000 kr/kW per år». Parameterkandidaten for
H_apå 1 000 kr/kW per år er strøket. - K17-013: Elvias satser gjelder fra 1.1.2027, ikke 2026; Lnett C-nivå og Elvias varsel om pristak 450 kr/MWh lagt til.
- K17-017: KHOs midlertidige vedtak 1.6.2026 manglet (nå K17-K01); dato for markedsdomstolens avgjørelse (7.11.2025) og myndighetens navn rettet.
- K17-024: verdiene ved nøyaktig én time var regnet med feil ledd (133,4 og 220,7 i stedet for 132,6 og 220,3 kr/kW).
- K17-022: klareringsprisen er nå hentet direkte fra NESOs felt «Clearing Price_GBP per kW per year»; et sitat om datasettets feltbeskrivelse ble ikke funnet og er erstattet.
- K17-003: «faste kroner» og diskonteringsrente 4 % sto i kilden, men var ført som ikke oppgitt.
- K17-001, K17-004, K17-005, K17-007, K17-009, K17-014, K17-016: presiseringer av område, dato, sidetall og ordlyd (se Kontroll-linja i hver post).
- K17-010 (vesentlig): LKK er bokført nettkapital per MW (1,1 mill. kr/MW i 2025, 3,1 i 2040), ikke «om lag 1 000 kr/kW per år». Parameterkandidaten for
- Viktigste funn for modellen:
- Det finnes ingen kilde for
H_asom årlig kostnad; den må regnes fram fra investering per MW med en valgt metode. Statnetts LKK gir bare gjennomsnittlig bokført kapital per MW. \bar H_zfor nye datasentre er i praksis 0 i hele landet til senest 1.8.2027 (K06-016), og 0 i område Nord og Bergen/Haugalandet også før stansen.n_zi transmisjonsnettet er 214,5 kr/kW per år i 2027 for stort forbruk med Statnetts tabellverdi (24,5 kr/MWh ved jevn last), men avhenger av to uavklarte spørsmål: hva «45 %» betyr, og om et datasenter regnes som stort forbruk.c_{\text{eff}}spriker fra om lag 30 000 til 175 000 € per MW og år etter hva som måles; ingen norsk kostnad for ny fast effekt er funnet. Statnetts mFRR-priser for 2025–2026 er kontrollregnet og stemmer.- En enhet over 1 450 MW blir ny nordisk referansehendelse; det eneste prisede eksempelet (OL3) er fortsatt i retten om hvem som betaler.
- Det finnes ingen kilde for
- Hva et menneske bør sjekke:
- Lese Statnetts LKK-tabell (høringsnotatet, PDF-s. 13, figur 4) selv; den er et bilde og er lest av en gjengitt side.
- Spørre Statnett hva «tariffreduksjon stort forbruk 45 %» betyr (181,5 eller 148,5 kr/kW) og om datasentre omfattes.
- Kontrollregne reservemarkedsprisene for 2024 og FCR-N 2024 og 2026, som kontrolløren ikke regnet om.
- Åpne NVEs regneark «Tall bak figurer» for rapport 17/2026 og sammenligne med figuretikettene.