tokenfabrikker/kilder/21a-omraade-11-ubekreftede.md
Kjell Tore Guttormsen 94c65da1c7
docs(kilder): add targeted source work for the open parameters
Second round of the source bank, before the parameter freeze: eight
tracks for the open points 10-17 in the specification (areas 13-20),
the three unconfirmed entries in area 11 and the outdated entries
(area 21). One researcher and one independent verifier per track.

286 new entries (157 confirmed, 93 corrected, 36 added by verifiers,
1 not confirmed). 57 verified corrections applied to existing entries,
each with the previous wording kept in the control line. 53 entries
checked by the project itself against the primary source (Egenkontroll).
README and the cross-area review updated.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-11 23:53:52 +01:00

90 KiB
Raw Blame History

21a — Område 11: de tre ubekreftede postene og nyere livsløpstall (spor a11)

Området dekker de tre postene i kilder/11-fornybart-alternativ.md som ikke ble bekreftet (K11-022 kommunale nei til vindkraft, K11-044 Norstat-målingen for Fornybar Norge, K11-046 UNECE-tallene for livsløpsutslipp), og nyere kilder for utslipp over livsløpet per kWh (u_kraft): IPCC AR6, NREL 2021 og norske livsløpstall for vannkraft og vindkraft. Det dekker også grunnlaget for et tak for ny vindkraft, som spesifikasjonen mangler kilde for. Postene i banken som alt er bekreftet (K04-046, K04-047, K11-045, K11-016, K11-018, K11-019, K11-042, K11-043), er ikke gjort om igjen; det vises til dem.

Søkt 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og nedlasting med curl, lest med pdftotext. UNECE-rapporten er sperret bak en Cloudflare-utfordring på unece.org og er hentet som arkivkopi fra Internet Archive (Wayback Machine). Beløp og tall er gjengitt i kildens enhet. Der noe er regnet, står det «beregnet her» med regnestykket. Selskaper og organisasjoner er datakilder og gjengis nøytralt. Postene er kontrollert av en uavhengig kontrollør som hentet hver primærkilde på nytt (se «Kontrollrapport» nederst).

Kort svar på spørsmålene:

  1. NVEs anslag på 10–15 TWh finnes ikke som NVE-dokument med tall og metode. Det er et «grovt anslag» som NVE-direktøren har oppgitt muntlig (Produksjonsteknisk konferanse, mars 2026, bare sett i søkeutdrag), i en signert kronikk (Aftenposten 08.03.2026) og i et intervju (E24 15.03.2026). Metoden er ikke beskrevet. NVEs egne rapporter sier at vindprosjekter stopper i kommunene, men tallfester det ikke (K21-012 til K21-015, K21-Ka01). NVEs scenariorapport fra oktober 2026 gir et utfallsrom for ny vindkraft på land til 2035 på 0 til om lag 7 TWh (K21-Ka01).
  2. Ordlyd og rådata for Norstat-målingen for 2026 er ikke publisert. Fornybar Norge oppgir at målingen ble gjort i mars 2026 med mer enn 4000 respondenter i et landsrepresentativt utvalg over 18 år (K21-016, K21-Ka02). Forrige runde (2024) er publisert med metode og ordlyd (K21-017). Uavhengige målinger er funnet fra Norsk medborgerpanel (UiB), CICERO og Opinion (K21-018 til K21-021).
  3. UNECE-rapporten er lest i original. NOU 2026: 4 har avrundet og forenklet: havvind og CSP er utelatt, 7,8 er blitt 7, og det står ikke at 147 g for vannkraft er ett anlegg som rapporten selv kaller en uteligger (K21-001 til K21-005).
  4. IPCC AR6 (arbeidsgruppe III) har ingen tabell som tilsvarer AR5 Annex III i de fire delene som er gjennomsøkt (K21-006). NRELs faktaark fra 2021 gir medianer per teknologi, og vind er land og hav samlet (K21-007). Norske livsløpstall finnes for vannkraft (Østfoldforskning/NORSUS 2019: 3,33 g CO2-ekv/kWh, tolv kraftverk), men ikke for vindkraft. NVEs klimadeklarasjon setter fornybart og kjernekraft til 0, fordi den bare regner direkte utslipp (K21-008 til K21-011).

Påstander

K21-001 UNECE 2022: spenn i livsløpsutslipp per teknologi (primærkilden)

  • Påstand: UNECEs livsløpsvurdering oppgir disse spennene for klimagassutslipp over livsløpet, på tvers av tolv verdensregioner, for året 2020: kjernekraft 5,1–6,4, vannkraft 6–147, vind på land 7,8–16, havvind 12–23, solceller 8,0–83, CSP 27–122, gass kombikraft 403–513 (92–220 med CCS) og kull 751–1 095 g CO2-ekv/kWh. Biogene utslipp fra magasiner er i hovedsak holdt utenfor.
  • Tall: som over; g CO2-ekv per kWh levert til nettet; referanseår 2020; prisår og valuta ikke relevant.
  • Spenn: spennet er variasjon mellom de tolv regionene (lastfaktor, strømmiks i produksjonen, metanlekkasje), ikke et usikkerhetsintervall. Kjernekraft er modellert som et globalt gjennomsnitt der bare byggingen, driften og avviklingen er regionalisert, derfor det smale spennet.
  • Kilde: UNECE, «Carbon Neutrality in the UNECE Region: Integrated Life-cycle Assessment of Electricity Sources», Genève 2022, utarbeidet av Luxembourg Institute of Science and Technology (hovedforfatter T. Gibon). Lest: korrigert PDF (106 sider, endret 06.07.2022), https://unece.org/sites/default/files/2022-08/LCA_0708_correction.pdf, som arkivkopi https://web.archive.org/web/20250725191429/https://unece.org/sites/default/files/2022-08/LCA_0708_correction.pdf. «Executive summary», s. xv (PDF-side 16); samme tall i konklusjonen s. 53 (PDF-side 70); funksjonell enhet i kap. 2.2. Dokumentsymbolet ECE/ENERGY/141 står ikke i PDF-en som er lest, men i FNs digitale bibliotek (https://digitallibrary.un.org/record/4020227, «Geneva : UNECE, October 2022», 97 s., ISBN 9789210014854).
  • Sitat: «Nuclear power shows less variability because of the limited regionalisation of the model, with 5.1–6.4 g CO2 eq./kWh» / «hydropower shows the most variability, as emissions are highly site-specific, ranging from 6 to 147 g CO2 eq./kWh. As biogenic emissions from sediments accumulating in reservoirs are mostly excluded, it should be noted that they can be very high in tropical areas.» / «Wind power GHG emissions vary between 7.8 and 16 g CO2 eq./kWh for onshore, and 12 and 23 g CO2 eq./kWh for offshore turbines.» / «Twelve global regions included in the assessment» / «the delivery of 1 kWh of electricity to a grid, on a global average (unless otherwise specified), for the year 2020. The study therefore excludes load balancing systems such as storage elements and additional grid connections.»
  • Kvalitet: offentlig utredning (internasjonal organisasjon; utført av et forskningsinstitutt, ikke fagfellevurdert som tidsskriftartikkel)
  • Usikkert: Utgaven i FNs digitale bibliotek (oktober 2022, 97 sider) er ikke lest; om tallene er de samme som i den korrigerte PDF-en fra juli/august 2022 (106 sider), er ikke kontrollert. At den første utgaven, «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options» (UNECE 2021), har de samme klimatallene, og at korrigeringen i 2022 gjelder arealbruk, er Ikke verifisert (2021-utgaven kunne ikke hentes ved kontrollen). Lagring og ekstra nett er ikke med i den funksjonelle enheten.
  • Lest: ja (hele PDF-en, 106 sider, lest med pdftotext; FNs bibliotekspost lest med Tavily-uttrekk)
  • Kontroll: rettet (PDF-en hentet på nytt som arkivkopi: alle spennene og sitatene står ordrett s. xv og s. 53, og funksjonell enhet og år 2020 står i kap. 2.2. Opprinnelig sto «ECE/ENERGY/141» som om det sto i PDF-en; symbolet står bare i FNs bibliotekspost, som har en annen dato og et annet sidetall. Påstanden om 2021-utgaven og korrigeringen er merket Ikke verifisert.)
  • Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (UNECE-rapporten lest: 5,1–6,4 g).

K21-002 UNECE 2022: tall for Europa (EU28) i 2020, per teknologi

  • Påstand: For regionen Europa (EU28) i 2020 oppgir UNECE disse livsløpsutslippene: vannkraft 360 MW 11 g, vannkraft 660 MW 150 g, kjernekraft 5,1 g, vind på land 12 g, havvind 14 g (betongfundament) og 13 g (stålfundament), og gass kombikraft 430 g CO2-ekv/kWh (to gjeldende siffer). Tabellen med tre gjeldende siffer gir 10,7 / 147 / 5,29 / 12,4 / 14,2 / 13,3 g.
  • Tall: som over; g CO2-ekv/kWh; Europa (EU28); referanseår 2020. Tabell 14 oppgir kg CO2-ekv/kWh, for eksempel «1.07E-02». Omregnet til gram ved å gange med 1 000 (beregnet her).
  • Spenn: Europa-tallene ligger innenfor de globale spennene i K21-001.
  • Kilde: UNECE 2022 (som K21-001), vedlegg 7.2.1, tabell 13 «LCIA results for region EUR (Europe EU28), per kWh, in 2020, for select indicators», s. 67 (PDF-side 84), og tabell 14 (alle ILCD 2.0-indikatorer), s. 68 (PDF-side 85).
  • Sitat: «Hydro 360 MW 11» / «Nuclear average 5.1» / «Wind onshore 12» / «Wind offshore, steel foundation 13» (radene i tabell 13, kolonne «CLIMATE CHANGE [g CO2 eq.]») / «Nuclear average 2.56E-05 5.24E-03 2.26E-05 5.29E-03» (tabell 14)
  • Kvalitet: offentlig utredning (internasjonal organisasjon)
  • Usikkert: Vannkraftanleggene er to prosjekter i Chile, modellert med europeisk lastfaktor (35 %) og europeisk strømmiks (K21-003). De er ikke målt i Europa. Europa er EU28, ikke Norge. UNECE skriver også 5,6 g for kjernekraft «under European (core and backend) conditions» (K21-004), som ikke stemmer med 5,1/5,29 i tabell 13–14. Forskjellen er ikke forklart i rapporten.
  • Lest: ja (PDF-side 84–85)
  • Kontroll: bekreftet (tabell 13 og 14 lest i arkivkopien: alle radene og verdiene stemmer, inkludert 150/147 for 660 MW og 430/434 for gass; tabell 14 står på s. 68, lagt til i kildefeltet.)

K21-003 UNECE: 147 g for vannkraft er én uteligger; representativt anlegg 6,1–11 g

  • Påstand: UNECEs vannkrafttall bygger på to magasinkraftverk uten pumpekraft i Patagonia (Chile) på 360 og 660 MW, med 80 års levetid. Utslippet ligger i hovedsak i transport og infrastruktur. Rapporten kaller 660 MW-anlegget en uteligger, fordi byggematerialene er antatt fraktet tusenvis av kilometer, og 360 MW-anlegget det mest representative, med fossile klimagassutslipp på 6,1–11 g CO2-ekv/kWh. Biogene utslipp er ikke vist. Lastfaktoren i Europa er satt til 35 %.
  • Tall: 6,1–11 g CO2-ekv/kWh (360 MW, på tvers av regioner); 80 år levetid; lastfaktor Europa 35 %; referanseår 2020.
  • Spenn: 6–147 i K21-001 går fra 360 MW-anlegget i den beste regionen til 660 MW-anlegget (tabell 14, Europa: 1,47E-01 kg = 147 g; beregnet her som kg × 1 000).
  • Kilde: UNECE 2022 (som K21-001), kap. 3.6.1 og 3.6.2, s. 33–34 (PDF-side 50–51), tabell 10, og kap. 4.1 «Climate change», s. 41 (PDF-side 58).
  • Sitat: «In this study we only include non-storage, reservoir (without pumped storage) dams.» / «The data for the hydropower life cycle inventory was collected from two main projects in Chile [5]. Two power plants are modelled, of 360 MW and 660 MW of capacity respectively.» / «Hydropower emissions are mostly embodied in transport and infrastructure. The 660 MW plant should be considered as an outlier, as transportation for the dam construction elements is assumed to occur over thousands of kilometres (which is only representative of a very small share of hydropower projects globally). The 360 MW plant should be considered as the most representative, with fossil greenhouse gas emissions ranging from 6.1 to 11 g CO2 eq./kWh. Biogenic emissions are not shown here, as they are highly site-specific.»
  • Kvalitet: offentlig utredning (internasjonal organisasjon)
  • Usikkert: Elvekraftverk og pumpekraft er ikke modellert. Norske forhold (høyfjellsmagasiner, korte transportavstander, levetid ut over 80 år) er ikke modellert. Biogene utslipp fra magasinene er holdt utenfor; for norsk vannkraft er utslippet fra neddemt areal anslått til 2,11 g (K21-008).
  • Lest: ja (PDF-side 50, 51 og 58)
  • Kontroll: rettet (sitatene står ordrett s. 34 og s. 41, tabell 10 gir 35 % for EUR, og levetiden 80 år står s. 34. Opprinnelig sto det at «det meste av utslippet kommer fra transport under byggingen»; kilden sier «transport and infrastructure». Lagt til at anleggene er magasinverk uten pumpekraft, med sitat fra s. 33.)
  • Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (UNECE-rapporten lest: 6,1 til 11 g).

K21-004 UNECE: forutsetningene bak det lave kjernekrafttallet, og SMR

  • Påstand: UNECE anslår livsløpsutslippet for kjernekraft (en gjennomsnittlig trykkvannsreaktor, representativ for global produksjon i 2020) til 5,5 g CO2-ekv/kWh som globalt gjennomsnitt. Mest kommer fra brenselkjeden. Rapporten forklarer selv at tallet ligger i nedre del av litteraturen fordi energibruken i gruvedrift er revidert, all anrikning er antatt å skje i sentrifuger, og levetiden er satt til 60 år i stedet for 40. For små modulære reaktorer (SMR) gjengir rapporten to litteraturtall: 4,6 g (Godsey 2019, NuScale) og 8,4 g (Carless m.fl. 2016), mot 5,6 g for store lettvannsreaktorer under europeiske forhold i UNECEs egen modell. Rapporten er selvmotsigende om SMR-inventaret: den skriver både at et forenklet inventar for vannkjølte SMR ble bygget fra de to studiene, og at det ikke er bygget noe livsløpsinventar; eget SMR-resultat rapporteres ikke.
  • Tall: 5,5 (globalt snitt); 5,6 (europeiske forhold); SMR 4,6 og 8,4 g CO2-ekv/kWh; levetid 60 år; referanseår 2020.
  • Spenn: 5,1–6,4 (K21-001); SMR 4,6–8,4 fra to litteraturstudier.
  • Kilde: UNECE 2022 (som K21-001), kap. 3.7.2, s. 36 (gjennomsnittlig PWR); kap. 3.8.1, s. 39 (PDF-side 56) og 3.8.2 «Environmental impact assessment», s. 40 (PDF-side 57); kap. 4.1, s. 41 (PDF-side 58); vedlegg 7.3, s. 70 (PDF-side 86).
  • Sitat: «nuclear power’s lifecycle emissions are estimated at 5.5 g CO2 eq./kWh on a global average, with most of the emissions occurring in the front-end processes (extraction, conversion, enrichment of uranium and fuel fabrication). This value is comparable to the lower range of literature values because of the following assumptions: revised energy inputs for mining and milling, including electricity inputs for ISL, centrifugation-only enrichment, longer lifetime assumed for nuclear power plant (60 years instead of 40).» / «Godsey [108] carried out a life cycle assessment for the NuScale SMR design, finding that per kWh of electrical output, the system would emit 4.6 g CO2 eq./kWh. This is sensibly lower than the value reported by Carless, Griffin [109], of 8.4 g CO2 eq./kWh.» / «including the value in this report, 5.6 g CO2 eq./kWh under European (core and backend) conditions» / «allowing us to efficiently build a screening LCI representative of this technology» / «No life cycle inventory has been built for this exercise, due to a scarcity of data for non-LWR SMR reactors.»
  • Kvalitet: offentlig utredning (internasjonal organisasjon; SMR-tallene er litteratur gjengitt i rapporten, primærstudiene er ikke lest)
  • Usikkert: Inventaret for kjernekraft er bygget i samråd med bransjeorganisasjonen World Nuclear Association, ifølge vedlegget s. 70 (PDF-side 86): «Nuclear power has been subject to a consultation process with the World Nuclear Association in order to build new life cycle inventories for the front-end, core, and back-end processes of the nuclear life cycle.» Vurder det når tallet sammenlignes med AR5 og NREL. NuScale-studien (Godsey) gjelder én leverandørs design og er ikke lest. Utslippet avhenger av hvor anrikningen skjer og hvilken strøm den bruker (K04-047).
  • Lest: ja (PDF-side 53, 56, 57, 58 og 86)
  • Kontroll: rettet (sitatene står ordrett s. 40–41 og s. 70. Opprinnelig sto «For SMR er det ikke laget eget inventar» som fakta; rapporten sier begge deler (s. 39), og det er nå gjengitt. Sidetallet for World Nuclear Association-sitatet var s. 69; PDF-side 86 er paginert s. 70.)
  • Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (UNECE-rapporten lest: 5,5 g som globalt snitt).

K21-005 NOU 2026: 4 gjengir UNECE forenklet

  • Påstand: NOU 2026: 4 skriver at kjernekraft «på globalt nivå» har typiske utslipp på 5–6 g, mot 7–16 g for vindkraft, 6–147 g for vannkraft og 8–83 g for solkraft (UNECE 2022). Sammenlignet med primærkilden (K21-001 til K21-003) er dette forenklet: (a) 5,1–6,4 er avrundet til 5–6; (b) «7–16 for vindkraft» er bare vind på land, og 7,8 er avrundet ned til 7, mens havvind (12–23) er utelatt; (c) 147 for vannkraft er ett chilensk anlegg som UNECE selv kaller en uteligger, og biogene utslipp er holdt utenfor, uten at NOU-en sier det (NOU-en skriver «avhengig av lokasjon»); (d) «solkraft» er bare solceller, ikke CSP (27–122); (e) tallene er spenn mellom regioner, ikke «typiske» globale verdier. Fotnote 16 i NOU-en viser til et norsk tall for vannkraft: 3,33 g, hvorav 2,11 g fra magasiner (Silva og Modahl 2019, K21-008). NOU-ens referanseliste gir rapporttittelen «Carbon Neutrality in the UNECE Region: Integrated Life-cycle Assessment of Electricity Sources».
  • Tall: som over; g CO2-ekv/kWh.
  • Spenn: —
  • Kilde: NOU 2026: 4 «Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger», https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/pdfs/nou202620260004000dddpdfs.pdf, kap. 23, s. 347 (PDF-side 349) med fotnote 16; referanselisten s. 462 (PDF-side 464).
  • Sitat: «Målt gjennom hele livsløpet og på globalt nivå har kjernekraft typiske utslipp på 5–6 g CO2-ekvivalenter per kWh, sammenlignet med 7–16 g for vindkraft, 6–147 g for vannkraft (avhengig av lokasjon)16, og 8–83 g for solkraft (UNECE, 2022).» / Fotnote 16: «Ifølge en analyse av Silva og Modahl fra 2019 er utslipp fra norsk vannkraft estimert til 3,33 g CO2-ekvivalenter, der 2,11 g er knyttet til utslipp fra magasiner. Referert i Sintef-notat til Fornybar Norge (2021)» / Referanse: «UNECE. (2022). Carbon Neutrality in the UNECE Region: Integrated Life-cycle Assessment of Electricity Sources.»
  • Kvalitet: offentlig utredning (som gjengir en rapport fra en internasjonal organisasjon)
  • Usikkert: Vurderingen i (a)–(e) er en sammenligning av de to dokumentene gjort her, ikke noe NOU-en eller UNECE skriver.
  • Lest: ja (NOU-en s. 346–348 og s. 462; sammenlignet med UNECE-PDF-en)
  • Kontroll: bekreftet (NOU-PDF-en hentet på nytt: sitatet og fotnoten står ordrett s. 347, referansen s. 462. Sammenligningen (a)–(e) stemmer med UNECE s. xv, s. 34 og s. 41.)

K21-006 IPCC AR6 arbeidsgruppe III: ingen tabell som tilsvarer AR5 Annex III

  • Påstand: I kapittel 6 (energisystemer), Annex II (definisjoner og metoder), Annex III (scenarier og modellmetoder) og det tekniske sammendraget i IPCC AR6 WGIII (2022) finnes ingen tabell med livsløpsutslipp per kraftteknologi tilsvarende AR5 tabell A.III.2 (K11-045, K04-046). Kapittel 6 gir tall bare for solceller (9–250 g CO2/kWh i litteraturen, 18–60 i nyere studier, og sentralestimater på 80, 50 og 20). For vind og vannkraft er omtalen kvalitativ: vindkraft betaler tilbake sitt karbonavtrykk på under ett år, og neddemte områder gir klimagassutslipp. For kjernekraft omtaler kapittelet livsløpsvurderinger bare for helse, areal og materialbruk.
  • Tall: PV 9–250 og 18–60 gCO2/kWh (enheten står som «gCO2 kWh–1» i kilden); studiene er fra 2013–2017.
  • Spenn: —
  • Kilde: IPCC, Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change, WGIII, kap. 6 «Energy Systems», https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg3/downloads/report/IPCC_AR6_WGIII_Chapter06.pdf, avsnitt 6.4.2.1 s. 632 (PV), 6.4.2.2 s. 637 (vind) og 6.4.2.3 s. 639 (vannkraft); Annex III, https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg3/downloads/report/IPCC_AR6_WGIII_Annex-III.pdf; Annex II, https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg3/downloads/report/IPCC_AR6_WGIII_Annex-II.pdf; teknisk sammendrag, https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg3/downloads/report/IPCC_AR6_WGIII_TechnicalSummary.pdf
  • Sitat: «Even though GHG LCA estimates span a considerable range of 9–250 gCO2 kWh–1 (de Wild-Scholten 2013; Kommalapati et al. 2017), recent studies that reflect higher efficiencies and manufacturing improvements find lower lifecycle emissions, including a range of 18–60 gCO2 kWh–1» / «All wind power technologies repay their carbon footprint in less than a year (Bonou et al. 2016).» / «Moreover, when large areas of land are flooded by dam construction, they generate GHGs»
  • Kvalitet: offentlig utredning (IPCC, bygger på fagfellevurdert litteratur)
  • Usikkert: Nevner: fire PDF-er er gjennomsøkt med grep etter «life cycle», «lifecycle», «gCO2» og «kWh» (kap. 6: treffene er PV-avsnittet, kjernekraftavsnittet om helse og areal, og referanser; Annex II: 0 treff på «life cycle», «kWh» bare i omregnings- og kostnadsformler; Annex III: 41 treff på «life cycle», alle om metode eller referanser, 0 treff på «kWh»; teknisk sammendrag: 2 treff på «lifecycle», om elbiler og bygg). Sammendraget for beslutningstakere og de andre 16 kapitlene er ikke gjennomsøkt. AR5-tabellen (2014) er dermed fortsatt den siste IPCC-tabellen som er funnet.
  • Lest: ja (kap. 6, Annex II, Annex III og teknisk sammendrag, lastet ned og søkt i tekst)
  • Kontroll: bekreftet (kap. 6, Annex II og III hentet på nytt; sitatene står ordrett s. 632, 637 og 639. Kontrolløren søkte i tillegg i det tekniske sammendraget uten funn av en slik tabell; nevneren er utvidet fra tre til fire PDF-er.)

K21-007 NREL 2021: medianer per teknologi, og hvor gamle de er

  • Påstand: NRELs faktaark (september 2021) gir medianer for livsløpsutslipp: vind 13 (land og hav samlet), vannkraft 21, kjernekraft 13 (lettvannsreaktorer), solceller 43, CSP 28, geotermisk 37, pumpekraft 7,4, litiumionbatteri 33, gass 486 og kull 1 001 g CO2-ekv/kWh. Hver median er hentet fra en egen kilde. Vind er fra DOE 2015, vannkraft og pumpekraft fra DOE 2016, og kjernekraft fra Warner og Heath 2012. Faktaarket har ingen spenn i tallform. Spenn vises bare som boksplott (figur 2). Kvartiler per teknologi er lagt ut som eget datasett.
  • Tall: som over; g CO2-ekv/kWh; underlagsdata fra 2012–2021.
  • Spenn: ikke oppgitt i tallform i kilden.
  • Kilde: NREL (nå National Laboratory of the Rockies, NLR), «Life Cycle Greenhouse Gas Emissions from Electricity Generation: Update», faktaark NREL/FS-6A50-80580, september 2021, https://docs.nlr.gov/docs/fy21osti/80580.pdf (samme fil som arkivkopien https://web.archive.org/web/20250428180823/https://www.nrel.gov/docs/fy21osti/80580.pdf), tabell 1 s. 3 med noter, figur 2 s. 2. Datasett: https://data.nlr.gov/submissions/171 (DOI 10.7799/1819907).
  • Sitat: «Hydropower 6.2 — 1.9 0.004 21 DOE 2016» / «Windc 12 — 0.74 0.34 13 DOE 2015» / «c Land-based and offshore» / «d Light-water reactor (including pressurized water and boiling water) only» / «NREL considered approximately 3,000 published life cycle» / «NREL/FS-6A50-80580 • September 2021» / Datasettsiden: «Quartile estimates of life cycle emissions factors in units of grams of carbon dioxide equivalent per kilowatt hour of generation (g CO2e/kWh) are provided»
  • Kvalitet: myndighetsdokument (statlig forskningslaboratorium; sammenstilling av systematiske gjennomganger)
  • Usikkert: «2021» gjelder sammenstillingen. Tallene for vind, vann og kjernekraft bygger på gjennomganger fra 2012–2016. Rapportnummeret er «6A50», ikke «6A20» som i K04-047 (se RETTELSER). Selve regnearket med kvartiler (EF_Table_FINAL.xlsx) kunne ikke hentes 11.11.2026: data.nlr.gov svarte «503 - Site under maintenance», og Internet Archive har ingen kopi. Kvartilene ville gitt et kildefestet spenn per teknologi og bør hentes senere.
  • Lest: ja (faktaarket, 4 sider, hentet både fra docs.nlr.gov og som arkivkopi, identisk fil; datasettsiden lest med Tavily-uttrekk)
  • Kontroll: rettet (tabell 1, notene og bunnteksten står som sitert; alle medianene stemmer. Opprinnelig sto det at docs.nlr.gov svarte «Request Rejected»; ved kontrollen ga docs.nlr.gov PDF-en (HTTP 200, samme sjekksum som arkivkopien), mens www.nrel.gov ikke svarte. Lenken i K04-047 skal derfor beholdes. Datasettsiden og hvorfor regnearket mangler, er lagt til.)

K21-008 NORSUS 2019: livsløpsutslipp for gjennomsnittlig norsk vannkraft

  • Påstand: Østfoldforskning (nå NORSUS) anslår livsløpsutslippet for gjennomsnittlig norsk vannkraft til 3,33 g CO2-ekv/kWh. Av dette er 2,11 g utslipp fra neddemt areal (magasiner) og 1,22 g fra infrastruktur, vedlikehold og daglig drift. Modellen bygger på livsløpsdata for tolv kraftverk som til sammen står for 5,0 % av produksjonen, vektet i fire kategorier (elvekraft og magasinkraft i første og andre livssyklus) etter NVEs produksjonsdata fra 2010. For Trollheim og Gråsjø er utslippet fra neddemt areal 5,83 g. For de fem magasinverkene i første livssyklus er snittet 2,78 g.
  • Tall: 3,33 (totalt); 2,11 (neddemt areal); 1,22 (infrastruktur og drift); 5,83 og 2,78 (neddemt areal, se over); g CO2-ekv/kWh; notat datert 02.05.2019, oppdatert 29.05.2020; total produksjon i vektingen 122 333 GWh per år (tabell 4, «Data from NVE», NVE 2010).
  • Spenn: de enkelte verkene (se påstanden). Utslipp fra neddemt areal er økt fra 1,44 til 2,11 g siden forrige utgave.
  • Kilde: M. Silva og I. S. Modahl, «The inventory and life cycle data for Norwegian hydroelectricity», Østfoldforskning, åpent notat AR 01.19, 02.05.2019, oppdatert 29.05.2020, https://norsus.no/wp-content/uploads/AR-01.19-The-inventory-and-life-cycle-data-for-Norwegian-hydroelectricity.pdf, s. 2 (antall verk), tabell 4 s. 5, metode for neddemt areal s. 5–6, tabell 5 og fotnote s. 7.
  • Sitat: «Now 12 hydropower stations are included in the analysis, representing 5,0 % of the Norwegian hydropower production (NVE, 2010).» / «Global warming potential (GWP) g CO2-eq./kWh 3,33 2,11 1,22» / «The specific inundation results for Trollheim and Gråsjø power plants are 5.83 g CO2-eq./kWh, and for the five reservoir 1st life cycle power plants the mean value is 2.78 g CO2-eq./kWh.» / «For the remaining power stations, an average inundation value of 1,9 g CO2-eq./kWh is used based on studies and measurements in Follsjø lake»
  • Kvalitet: annet (forskningsinstitutt; åpent arbeidsnotat, ikke fagfellevurdert. Bakgrunnsdata fra EPD-er laget for kraftselskaper)
  • Usikkert: Utvalget er lite (tolv verk, 5 % av produksjonen), og flere av livsløpsstudiene er fra 1998. Notatet er selv inkonsekvent om antallet: s. 2 sier 12, mens teksten foran tabell 4 sier «each of the 11 studied hydropower stations» (tabell 4 lister tolv). For fire magasinverk (Såheim, Kvanndal, Svartisen, Skjerka) er utslippet fra neddemt areal ikke målt, men overført fra én innsjø (Follsjø). Notatet sier selv at dette bør oppdateres. Ingen nyere utgave er funnet. Distribusjonsnettet var med i studien fra 1998, men det går ikke fram av notatet om det er med i 3,33. Vektingen bygger på NVEs data fra 2010.
  • Lest: ja (hele notatet, 9 sider)
  • Kontroll: rettet (notatet hentet på nytt: 3,33 / 2,11 / 1,22, 5,83, 2,78, 1,9 og 1,44 → 2,11 står som sitert. Opprinnelig sto det at modellen bygger på «ni representative kraftverk»; notatet sier tolv kraftverk (s. 2, tabell 4). Sidetall for metode og tabell 4 er presisert.)
  • Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4): bekreftet (tabell 5 lest: 3,33 = 2,11 + 1,22).

K21-009 NORSUS 2019: litteraturgjennomgang for vind, vann og sol

  • Påstand: En litteraturgjennomgang fra Østfoldforskning (54 studier av vindkraft og 94 av vannkraft) gir disse gjennomsnittene for livsløpsutslipp: vind på land 14,4 (spenn 4,6–40,0), havvind 18,4 (5,2–32,0), magasinkraft 21,4 (2,4–90,0), elvekraft 19,1 (1,2–48,2) og solceller 50,9 (12,5–126,0) g CO2-ekv/kWh. Pumpekraft er utelatt. For vind står infrastrukturen for 85–99 % av utslippet.
  • Tall: som over; gjennomsnitt (ikke median); g CO2-ekv/kWh; studier publisert før 2019.
  • Spenn: som over (minste og største verdi i litteraturen).
  • Kilde: M. Silva og H. L. Raadal, «Life cycle GHG emissions of renewable and non-renewable electricity generation technologies», Østfoldforskning, rapport OR.23.19, godkjent 29.10.2019, oppdragsgiver Aalborg Universitet (RE-Invest-prosjektet), https://reinvestproject.eu/wp-content/uploads/2019/11/OR_RE-INVEST_Life-cycle-GHG-emissions-of-renewable-and-non-renewable-electricity.pdf, tabell 1 s. 25 (PDF-side 29) og sammendraget s. 1 (PDF-side 5).
  • Sitat: «Number of studies 54 94 (excluding pumped storage)» / «Variations in GHG emissions [g CO2-eq./kWh] 4.6-40.0a 2.4-90.0c» / «5.2-32.0b 1.2-48.2d» / «Mean in GHG emissions [g CO2-eq./kWh] 14.4a 21.4c 18.4b 19.1d» (a vind på land, b havvind, c magasinkraft, d elvekraft)
  • Kvalitet: annet (forskningsinstitutt; oppdragsrapport, ikke fagfellevurdert)
  • Usikkert: Ikke norske anlegg, men global litteratur. Forsiden har påskriften «Draft Oct 14 2019», mens rapportsiden har godkjenningsdato 29.10.2019. Det er uklart om fila er endelig utgave. Gjennomsnitt over studier med ulike forutsetninger er ikke harmonisert, i motsetning til NREL.
  • Lest: ja (hele rapporten)
  • Kontroll: bekreftet (rapporten hentet på nytt: tabell 1 s. 25 med fotnotene a–d og sammendraget s. 1 står som sitert; «Draft Oct 14 2019» og «Date: 29.10.2019» står begge i fila.)

K21-010 SINTEF 2021: global vannkraft 18,5 g (IHA) og taksonomigrensen 100 g

  • Påstand: Et notat fra SINTEF Energi (2021), skrevet for Energi Norge (nå Fornybar Norge), gjengir et anslag fra IHA på 18,5 g CO2-ekv/kWh for vannkraft globalt. Notatet nevner at Harrison m.fl. (2021) mener globale utslipp er 29 % høyere enn tidligere antatt. For norsk vannkraft gjentar det NORSUS-tallet 3,33 g (K21-008). Notatet gjengir EUs taksonomikriterier: vannkraft oppfyller dem hvis det er elvekraft uten kunstig magasin, hvis effekttettheten er over 5 W/m², eller hvis livsløpsutslippet er under 100 g CO2-ekv/kWh.
  • Tall: 18,5 g (IHA, globalt); +29 % (Harrison m.fl. 2021); 3,33 g (Norge); grenser 5 W/m² og 100 g CO2-ekv/kWh.
  • Spenn: —
  • Kilde: A. Harby, «Vurdering av klimagassutslipp fra vannkraft til EUs taksonomi», notat, SINTEF Energi AS, 2021-07-02, til Energi Norge, https://www.fornybarnorge.no/contentassets/b327ca1364d34df4a16334e07c81ee35/sintef-notat---vurdering-av-klimagassutslipp-fra-vannkraft-til-eus-taksonomi-atle-harby.pdf, s. 5 av 10 (IHA og Norge) og s. 3 av 10 (kriteriene, sitert på engelsk fra EU-forordningen).
  • Sitat: «Nye studier av IHA (IHA 2018) estimerer globale utslipp til 18,5g CO2-eq/kWh fra vannkraft, men Harrison et al (2021) mener nye beregninger viser at globale utslipp er 29 prosent høyere enn tidligere antatt. For norsk vannkraft er klimagassutslipp estimert til 3,33 g CO2-eq/kWh, der 2,11g CO2-eq/kWh knyttes til utslipp fra magasiner (Silva and Modahl 2019).» / «c) the lifecycle GHG emissions from the generation of electricity from hydropower, are lower than 100gCO2e/kWh.»
  • Kvalitet: annet (forskningsinstitutt; oppdragsnotat for bransjeorganisasjon)
  • Usikkert: IHA er bransjeorganisasjonen for vannkraft. IHA 2018 og Harrison m.fl. 2021 er ikke lest. Notatet er ikke en ny måling, men bekrefter at NORSUS-tallet er det norske tallet bransjen og NOU 2026: 4 bruker.
  • Lest: ja (hele notatet, 10 sider)
  • Kontroll: bekreftet (notatet hentet på nytt: sitatet står ordrett s. 5, kriteriene s. 3, dato 2021-07-02. Kriterium a) om elvekraft er lagt til for fullstendighet.)

K21-011 NVEs klimadeklarasjon er ikke et livsløpstall

  • Påstand: NVEs klimadeklarasjon for fysisk levert strøm (9,4 g CO2-ekv/kWh i 2025) bruker bare direkte utslipp fra produksjonen. Fornybar kraft og kjernekraft har faktor 0. Den kan derfor ikke brukes som livsløpsutslipp for norsk vann- eller vindkraft. Tallet over null kommer av at deklarasjonen tar med importert kraft.
  • Tall: 9,4 g CO2-ekv/kWh (2025); 7,8 (2020); faktor 0 for fornybart og kjernekraft; gass 404,3 g CO2-ekv/kWh (direkte).
  • Spenn: —
  • Kilde: NVE, «Spørsmål og svar – Klimadeklarasjonen», publisert 28.04.2025, sist oppdatert 05.05.2025, https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/stroemdeklarasjoner/spoersmaal-og-svar-klimadeklarasjonen; NVE, «Laveste klimagassutslipp knyttet til norsk strømforbruk siden 2020», 03.07.2026, https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/laveste-klimagassutslipp-knyttet-til-norsk-stroemforbruk-siden-2020
  • Sitat: «CO2-faktorene som benyttes i klimadeklarasjonen er for direkte utslipp fra produksjonen. Dette er en forenklet beregning, som ikke tar hensyn til utslipp knyttet til f.eks. stål, betong og andre materialer som har blitt brukt i produksjonsanleggene» / tabellrad «Fornybart (herunder vind, vann, sol, etc.) 0» / «I 2025 var det gjennomsnittlige klimagassutslippet knyttet til bruk av strøm i Norge 9,4 gram CO2 -ekvivalenter per kilowattime.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: NVE skriver også at faktorene «må derfor ikke forstås som NVEs offisielle utslippstall for strømproduksjon». Varedeklarasjonen for strømleverandører (opprinnelsesgarantier) er et annet tall og er heller ikke et livsløpstall. Den er ikke lest her.
  • Lest: ja (begge NVE-sidene, Tavily-uttrekk)
  • Kontroll: bekreftet (begge sidene hentet på nytt: sitatene, tabellradene 0 for fornybart og kjernekraft, 404,3 for gass, 9,4 og 7,8 står der. Påstandens siste setning er presisert: kilden sier at deklarasjonen tar hensyn til import, ikke at tallet «i hovedsak» skyldes fossil import.)

K21-012 NVE-direktøren: kommunene har stoppet om lag 10–15 TWh vindkraft på drøyt ett år

  • Påstand: I en signert kronikk (08.03.2026) skriver vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund at kommunene det siste drøye året har stoppet vindkraftprosjekter for rundt 10–15 TWh før de kom til konsesjonsbehandling i NVE. Han legger til at neppe alle ville fått konsesjon. Tallet er ikke publisert i noe NVE-dokument som er funnet.
  • Tall: 10–15 TWh (årsproduksjon i prosjektene; kronikken skriver «TWh» uten «per år», E24s sammendrag skriver «årlig»); periode «det siste drøye året» fram til mars 2026.
  • Spenn: 10–15 TWh.
  • Kilde: K. Lund (direktør, NVE), «De siste årene er det ikke blitt bygget ut vindkraft i Norge. Ingenting.», kronikk, Aftenposten, publisert 08.03.2026 kl. 21:26, https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/5pBaWK/de-siste-aarene-er-det-ikke-blitt-bygget-ut-vindkraft-i-norge-ingenting
  • Sitat: «Men gang på gang blir nå vindkraftprosjekter stoppet av kommunene, før de en gang kommer til konsesjonsbehandling i NVE. Bare det siste drøye året er vindkraftprosjekter for rundt 10–15 TWh blitt stoppet slik. Alle disse ville neppe fått konsesjon, men dette sier likevel noe om omfanget av prosjekter som stoppes.»
  • Kvalitet: nyhetssak (signert kronikk av etatslederen; nærmeste primærkilde som er funnet. Ikke et myndighetsdokument med metode)
  • Usikkert: Ingen liste over prosjektene og ingen metode er publisert. Anslaget ble ifølge Europower (04.03.2026) og iNyheter (08.03.2026) først lagt fram på Produksjonsteknisk konferanse (PTK); begge er bare lest i søkeutdrag. Hvor mye av volumet som ville fått konsesjon, nett og investeringsbeslutning, sier anslaget ikke noe om.
  • Lest: ja (kronikken, Tavily-uttrekk og WebFetch for dato)
  • Kontroll: bekreftet (kronikken hentet på nytt: sitatet står ordrett, og siden viser «Publisert: 08.03.2026 21:26» og Lund som direktør i NVE.)

K21-013 NVE-direktøren om metoden: «et grovt anslag»

  • Påstand: I et intervju med E24 (15.03.2026) beskriver Lund tallet som et grovt anslag NVE har gjort på prosjekter som kommunene har stanset det siste drøye året.
  • Tall: 10–15 TWh; E24 skriver i sitt sammendrag at det «ville tilsvart en økning i norsk kraftproduksjon på mellom seks og ni prosent» (avisens omregning, ikke Lunds).
  • Spenn: 10–15 TWh.
  • Kilde: K. M. Hovland, «Vindkraft stanses: – Synes jeg har en plikt til å si fra», E24, publisert 15.03.2026 kl. 10:46, https://e24.no/energi-og-klima/i/GxM4kx/vindkraft-stanses-synes-jeg-har-en-plikt-til-aa-si-fra
  • Sitat: «– Vi gjorde et grovt anslag på slike prosjekter som er stanset av kommunene det siste drøye året. Der er det et anslag på 10-15 TWh. Så er det sikkert noen av disse som ikke ville fått konsesjon, men det gir en pekepinn på omfanget av dette, sier han.»
  • Kvalitet: nyhetssak (intervju)
  • Usikkert: Metoden er ikke beskrevet utover «grovt anslag». Samme intervju står i Fædrelandsvennen (søkeutdrag). NTB-saken i K11-022 (Finansavisen 29.03.2026) bygger på samme omtale.
  • Lest: ja (E24-saken, Tavily-uttrekk og WebFetch)
  • Kontroll: bekreftet (saken hentet på nytt: sitatet står ordrett, siden viser «Publisert: 15.03.26 kl. 10:46» og Kjetil Malkenes Hovland som journalist. Ordlyden om 6–9 % er rettet til avisens egen formulering.)

K21-014 NVE i egen rapport: vindprosjekter stopper på kommunalt nivå (uten tall)

  • Påstand: I tertialrapporten for første tertial 2026 skriver NVE at flere vindkraftprosjekter stopper på kommunalt nivå før konsesjonssøknaden når NVE. Rapporten tallfester ikke volumet. NVE skriver det samme i scenariorapporten fra oktober 2026 (K21-Ka01), også der uten tall.
  • Tall: ingen tall for stoppede prosjekter. Samme rapport: 37 vindsaker uten endelig vedtak, 8 386 MW og 29 151 GWh, per 27.05.2026; 14 fastsatte utredningsprogrammer for vind uten mottatt søknad, 4 302 MW og 15 469 GWh.
  • Spenn: —
  • Kilde: NVE, «Status for kraftutbygging og NVEs konsesjons- og detaljplanbehandling, 1. tertial 2026», juni 2026, https://www.nve.no/media/20074/20260609-tertialrapport1_2026endelig.pdf, oppsummering s. 3, tabell s. 6 (saker uten endelig vedtak), tabell s. 8 (utredningsprogram) og s. 15.
  • Sitat: «Etter de nye reglene for konsesjonsprosessen for vindkraftanlegg på land kan det ikke gis konsesjon før tiltaket er avklart etter plan- og bygningsloven. NVE registrer at flere av vindkraftprosjektene stopper opp på kommunalt nivå, før konsesjonssøknad når NVE.» / s. 15: «Vindkraftsaker kan stoppe opp pga. at det ikke får nødvendig tillatelser fra kommunene.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Et debattinnlegg i Energi og Klima siterer NVE fra «mai 2026» med en annen ordlyd («flere prosjekter stopper i tidligfase, før NVE har fått dem til behandling»). Den ordlyden står i NVE-rapport 37/2026, datert oktober 2026 (K21-Ka01); om den også sto i et NVE-dokument fra mai 2026, er ikke funnet.
  • Lest: ja (hele rapporten, 34 sider)
  • Kontroll: rettet (rapporten hentet på nytt: sitatet står ordrett s. 3, 29 151 GWh s. 6. Utredningsprogrammene (15 469 GWh) står s. 8, ikke s. 6. Opprinnelig sto det at dette var «den eneste formelle NVE-publikasjonen» som omtaler kommunale stopp; NVE-rapport 37/2026 gjør det også, og tertialrapporten sier det i tillegg s. 15.)

K21-015 NVE: vindkraft i saksbehandlingen per september 2026

  • Påstand: Per 23.09.2026 hadde NVE, kommunene og Energidepartementet 32 vindkraftsaker uten endelig vedtak, på til sammen 6 843 MW og 23 181 GWh. Av disse var 16 aktive (2 242 MW, 7 075 GWh). Det var fastsatt utredningsprogram for 12 vindprosjekter uten mottatt søknad (3 646 MW, 12 859 GWh), hvorav ni inngår i kraftløftet for Finnmark. Ingen endelige vindkraftkonsesjoner og ingen endelige avslag på vindkraft var gitt i 2026 til og med andre tertial; avviste saker telles ikke i oversikten over avslag. I andre tertial mottok NVE fem meldinger og to søknader om ny vindkraft, til sammen om lag 800 MW og 2 200 GWh.
  • Tall: som over; MW installert effekt og GWh årsproduksjon; per 23.09.2026 (tabeller) og 04.09.2026 (kommentarer).
  • Spenn: Fra første til andre tertial falt vindsakene uten endelig vedtak fra 37 saker, 8 386 MW og 29 151 GWh til 32 saker, 6 843 MW og 23 181 GWh. Beregnet her: −5 saker, −1 543 MW og −5 970 GWh. NVE oppgir blant annet «avvisning av eldre saker» som avgjørelser i perioden. Hvor mye av nedgangen som skyldes kommunene, står ikke i kilden.
  • Kilde: NVE, «Status for kraftutbygging og NVEs konsesjons- og detaljplanbehandling, 2. tertial 2026», https://www.nve.no/media/20443/tertialrapport2_2026endelig.pdf, oppsummering s. 3, forbehold s. 5, tabeller s. 6 (saker uten endelig vedtak), s. 7 (endelige konsesjoner), s. 8 (utredningsprogram) og s. 9 (endelige avslag), «Vindkraft på land» s. 19.
  • Sitat: «Vindkraft 16 2 242 7 075 32 6 843 23 181» / «Vindkraft* 12 3 646 12 859» / «* Ni av prosjektene inngår i kraftløftet i Finnmark.» / s. 9, under tabellen over endelige avslag: «Avviste saker inngår ikke i denne oversikten.» / s. 19: «Øvrige avgjørelser i andre tertial 2026 er endringer i gitte konsesjoner og avvisning av eldre saker.»
  • Kvalitet: myndighetsdokument (NVE tar forbehold om feil, fordi databasene «registreres hovedsakelig manuelt»)
  • Usikkert: «Saker mottatt» omfatter vindkraftsaker som kom inn før stansen i april 2019. Volumet er derfor ikke et mål på realistisk ny vindkraft. Tallene sier hva som ligger i systemet, ikke hva kommunene har stoppet. Om de 12 859 GWh med utredningsprogram også inngår i de 23 181 GWh uten endelig vedtak, går ikke klart fram av rapporten; tallene bør ikke legges sammen. Moldalsknuten (40 MW, 21.10.2026, K11-021) kom etter tellingen.
  • Lest: ja (hele rapporten, 33 sider)
  • Kontroll: rettet (rapporten hentet på nytt: alle tallene og sitatene stemmer. Opprinnelig sto «Avviste saker er ikke med i oversikten» som om det gjaldt sakene uten vedtak; setningen står under tabellen over endelige avslag s. 9. Lagt til s. 7 (0 endelige vindkonsesjoner) og s. 9 (0 endelige avslag på vind i 2026), og merknaden om mulig overlapp.)

K21-016 Norstat for Fornybar Norge 2026: feltperiode mars 2026; ordlyd og rådata er ikke publisert

  • Påstand: Fornybar Norge oppgir at den store befolkningsundersøkelsen Norstat gjennomførte for organisasjonen, ble gjort i mars 2026, og i en annen nyhetssak at undersøkelsen i mars hadde mer enn 4000 respondenter i et landsrepresentativt utvalg over 18 år (K21-Ka02). Hovedtallet om vind på land (41 % enige og 40 % uenige i at Norge bør produsere mer vindkraft på land) er bare offentliggjort gjennom DN og NTB (K11-044). At 41/40-tallet kommer fra den samme undersøkelsen, er en slutning: det ble offentliggjort i april 2026, og ingen annen Norstat-måling for Fornybar Norge i 2026 er funnet. Spørsmålsformulering og rådata er ikke publisert. Ifølge Fornybar Norge ville over 27 % av dem som er negative til vindkraft på land, blitt mer positive om bransjen tok mer hensyn til naturen.
  • Tall: feltperiode mars 2026; over 4000 respondenter, 18 år og eldre; 41 % / 40 % (via NTB); 27 % og 18 % (blant de negative).
  • Spenn: —
  • Kilde: Fornybar Norge, «Foreslår to grep for mer naturvennlig kraftutbygging», nyhetssak, udatert på siden (omtaler Norges energidager 29. oktober 2026), https://www.fornybarnorge.no/nyheter/2026/to-grep-for-mer-naturvennlig-kraftutbygging; Fornybar Norge, «Stor støtte i befolkningen for mer havvind» (K21-Ka02); NTB via Finansavisen, «Ny undersøkelse: Folket delt om vindkraft», 16.04.2026 (bare lest i søkeutdrag)
  • Sitat: «Blant folk som er negative til vindkraft på land, ville over 27 prosent blitt mer positive om vindkraftbransjen tok mer hensyn til naturen. Ytterligere 18 prosent ville blitt mer positive om vindkraft ble bygget i nærheten av eksisterende veier og industri. Det viser en stor befolkningsundersøkelse som Norstat gjennomførte for Fornybar Norge i mars 2026.»
  • Kvalitet: pressemelding (bransjeorganisasjon som er part i saken)
  • Usikkert: Oppdragsgiveren har en interesse i resultatet. Uten ordlyd kan målingen ikke sammenlignes direkte med K21-019 til K21-021. DN-saken (15.04.2026) er bak betalingsmur. Vekting og svarprosent er ikke oppgitt.
  • Lest: ja (begge Fornybar Norge-sidene, Tavily-uttrekk). NTB-teksten er lest i K11-044.
  • Kontroll: rettet (siden hentet på nytt: sitatet står ordrett. Opprinnelig sto det at utvalgsstørrelsen ikke er publisert; Fornybar Norge oppgir «mer enn 4000 respondenter» i havvindsaken (K21-Ka02). Koblingen mellom mars-undersøkelsen og 41/40-tallet er merket som en slutning. EnergiWatch-lenken er erstattet med Finansavisens NTB-gjengivelse, også den bare sett i søkeutdrag.)

K21-017 Norstat for Fornybar Norge 2024: forrige runde, med metode

  • Påstand: Forrige runde av Fornybar Norges befolkningsundersøkelse (Norstat, 23.01.–14.02.2024, 4 025 respondenter, oppgitt som landsrepresentativ) ga 42 % helt eller delvis enige og 43 % helt eller delvis uenige i påstanden om at Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land. 24 % var helt uenige og 17 % helt enige. 77 % var enige i at Norge trenger mer fornybar energi. Spørsmålet lød «Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander?», med svaralternativene helt uenig, delvis uenig, verken/eller, delvis enig, helt enig og vet ikke.
  • Tall: 42 % / 43 %; 24 % helt uenig, 17 % helt enig; N = 4 025; feltperiode 23.01.–14.02.2024.
  • Spenn: —
  • Kilde: Fornybar Norge, «Samfunnsaksept for mer fornybar energi i kommunene», 18.04.2024, https://www.fornybarnorge.no/contentassets/01eef1abcb06457fb077d01e09f4f731/samfunnsaksept_v4.pdf, kap. 2 s. 5 (fotnote 11 og svaralternativer) og kap. 3 s. 9 (figur 7).
  • Sitat: «En landsrepresentativ befolkningsundersøkelse som Norstat utførte for Fornybar Norge i perioden 23.1. – 14.2. 2024. Antall respondenter er 4025.» / «42 prosent sa seg helt eller delvis enige i at Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land, mens 43 prosent sa de var helt eller delvis uenige.» / «Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander?»
  • Kvalitet: bransjetall (måling bestilt og presentert av bransjeorganisasjon)
  • Usikkert: Vektingsmetode og svarprosent er ikke oppgitt. Nationen oppgir feltperioden som «mars 2024» (søkeutdrag), men rapporten selv sier 23.1.–14.2.2024. Om ordlyden i 2026 er den samme, er ikke kjent; NTB gjengir 2026-spørsmålet som «produsere mer vindkraft på land».
  • Lest: ja (hele rapporten, 29 sider)
  • Kontroll: bekreftet (rapporten hentet på nytt: fotnote 11 s. 5, 42/43 % s. 9, 24/17 % og 77 % står som sitert. Spørsmålsformen og svaralternativene fra s. 5 er lagt til.)

K21-018 Norsk medborgerpanel 2024: holdning til kjernekraft og andre kraftformer

  • Påstand: I Norsk medborgerpanel (UiB, runde 30, 03.06.–04.07.2024) var 57 % positive til kjernekraft og 52 % til «atomkraft». Ordet ble trukket tilfeldig for hver halvdel av utvalget. 83 % var sterkt for eller for vannkraft. Holdningen til vindkraft på land var bimodal, og vind til havs var mer populært enn vind på land. Spørsmålet lød: «I hvilken grad er du for eller mot følgende måter å produsere elektrisitet på i Norge?», med en sjupunktsskala fra «Sterkt mot» til «Sterkt for» og mulighet for «Ingen mening». Totalt 2 319 respondenter, vektet etter kjønn, alder, region og utdanning.
  • Tall: 57 % (kjernekraft), 52 % (atomkraft), 83 % (vannkraft, sterkt for eller for); N = 2 319 (1 178 og 1 141 svar for de to ordene); 2024.
  • Spenn: —
  • Kilde: E. Tvinnereim og S. Liu, «Hva mener folk i Norge om kjernekraft?», Medborgernotat, Universitetet i Bergen (DIGSSCORE), 24.09.2024, https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/medborgernotat_-_hva_mener_folk_i_norge_om_kjernekraft.pdf, kap. 2 s. 1–2 (tabell 1) og kap. 3 s. 2–3 (figur 1).
  • Sitat: «Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 03.06.2024 - 04.07.2024 (runde 30). Spørsmålet har følgende ordlyd: “I hvilken grad er du for eller mot følgende måter å produsere elektrisitet på i Norge?”» / «Et flertall er positive til kjernekraft (57%) og atomkraft (52%).» / «Totalt spurte vi 2319 respondenter.»
  • Kvalitet: annet (universitetspanel; forskningsnotat, ikke fagfellevurdert)
  • Usikkert: Hvilke svaralternativer som er regnet som «positive» (bare «sterkt for» og «for», eller også «noe for»), står ikke i notatet. Andelen for og mot vindkraft på land står bare i figuren og er ikke lest som tall. CICERO (1.10.2024, K11-043) gjengir fra samme undersøkelse at 21 % er sterkt imot vind på land og 11 % sterkt imot kjernekraft; det er ikke kontrollert mot figuren. Forfatterne skriver at ordvalget har en svak, men statistisk signifikant effekt.
  • Lest: ja (hele notatet, 7 sider)
  • Kontroll: rettet (notatet hentet på nytt: sitatene, tabell 1 (1 178 / 1 141) og 2 319 står som sitert. Opprinnelig sto det at 57 og 52 % er «sterkt for, for eller noe for»; notatet sier bare «positive», og definisjonen er tatt ut.)

K21-019 Norsk medborgerpanel mars 2026: vind på land 37 % for, 49 % mot (gjengitt i nyhetssak)

  • Påstand: Ifølge Energi og Klima viste Norsk medborgerpanel i mars 2026 at 37 % er for og 49 % mot utbygging av vindkraft på land, og 52 % for og 33 % mot havvind. Støtten til vind på land falt fra 52 % i 2022 til 32 % i 2025 og steg til 37 % i 2026; professor Endre Tvinnereim (UiB) beskriver en nedadgående trend over tid. I 2014 var 79 % for havvind. 20,5 % er svært uenige i utbygging på land, mot 5,3 % svært enige.
  • Tall: som over; mars 2026; svarskala med sju trinn fra svært enig til svært uenig; artikkelen oppgir at 13 453 personer svarte i siste runde.
  • Spenn: —
  • Kilde: O. A. Øvrebø, «Økende motstand mot havvind – mønsteret fra vind på land gjentar seg», Energi og Klima, publisert 05.06.2026, https://www.energiogklima.no/nyhet/okende-motstand-mot-havvind-monsteret-fra-vind-pa-land-gjentar-seg
  • Sitat: «Landbasert vind: 49 prosent er uenig i utbygging. 37 prosent er for, mens 14 prosent er verken enig eller uenig.» / «I undersøkelsen fra mars i år er 20,5 prosent – en femdel av befolkningen – svært uenig i utbygging. 5,3 prosent er svært enig.» / «I 2022 sa 52 prosent seg enig i at det bør bygges ut vindkraft på land. Støtten falt helt ned til 32 prosent i 2025, før den økte litt igjen til 37 prosent i år.»
  • Kvalitet: nyhetssak (gjengir et universitetspanel; primærnotatet for 2026 er ikke funnet)
  • Usikkert: Ordlyden for 2026 er ikke oppgitt i artikkelen, som skriver at panelet har stilt flere spørsmål «med til dels svært forskjellig ordlyd». 13 453 svar er trolig hele panelrunden, ikke antallet som fikk vindspørsmålet (Ikke verifisert). Ingen primærkilde for 2026-tallene er lest.
  • Lest: ja (artikkelen, Tavily-uttrekk og WebFetch); nei for primærdata
  • Kontroll: bekreftet (artikkelen hentet på nytt: sitatene, 52/33 % for havvind, 79 % i 2014, dato 05.06.2026 og 13453 svar står der. Tidsserien 52 → 32 → 37 % og forbeholdet om ordlyd er lagt til.)

K21-020 CICEROs klimaundersøkelse 2018–2026: vind på land ned fra 65 % til 30–40 %

  • Påstand: CICERO skriver (11.11.2026) at 65 % i 2018 sa at påstanden «Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land» stemte svært eller ganske godt med deres oppfatning, mot 10 % som sa at den stemte dårlig. I 2021 var støtten 33 % og motstanden 40 %. Mellom 2021 og 2026 har begge andelene ligget rundt 30–40 %. I 2026 er motstanden størst blant FrP-velgere (63 %). Respondenter i mindre sentrale kommuner er mer negative, også når det kontrolleres for sosioøkonomisk bakgrunn. Utvalget er om lag 2 000 hvert år.
  • Tall: 65 % / 10 % (2018); 33 % / 40 % (2021); 30–40 % (2021–2026); FrP 63 % negative (2026); N ≈ 2 000 per år.
  • Spenn: —
  • Kilde: M. Aasen og M. Kirkedam, «Støtte til vindkraft på land 2018–2026: Ned over tid og polariserte velgere», CICERO, publiseringsdato 11.11.2026, https://cicero.oslo.no/no/artikler/stotte-til-vindkraft-pa-land-2018-2026-ned-over-tid-og-polariserte-velgere; CICERO, «CICEROs Klimaundersøkelse», https://cicero.oslo.no/no/ciceros-klimaundersokelse
  • Sitat: «I tallene fra CICEROs klimaundersøkelse ser vi at i 2018 oppga 65 % av respondentene at utsagnet om at «Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land» stemte svært eller ganske godt med deres oppfatninger, mot 10 % som oppga at det stemte svært eller ganske dårlig. Siden har oppslutningen sunket til 33 % i 2021, da 40 % oppga at utsagnet stemte svært eller ganske dårlig. Mellom 2021 og 2026 har disse talene ligget rundet 30-40 %» / «Figur 1: Holdninger til økt produksjon av vindkraft på land (N = ca. 2000 hvert år)» / «Høyest motstand finner vi blant FrP sine velgere på 63 %»
  • Kvalitet: annet (forskningsinstitutt; undersøkelsen er utviklet i et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd, ifølge CICEROs side om klimaundersøkelsen)
  • Usikkert: De nøyaktige andelene for 2026 står bare i figuren og er ikke lest som tall. Artikkelen er internt uklar om partiene: ett avsnitt sier at Sp, FrP og Rødt er mest negative med «46-53 %», et annet at FrP-velgernes motstand er 63 %. Feltperiode og innsamlingsbyrå er ikke oppgitt i artikkelen.
  • Lest: ja (CICERO-artikkelen og siden om klimaundersøkelsen, Tavily-uttrekk)
  • Kontroll: rettet (begge sidene hentet på nytt: sitatene står ordrett, og publiseringsdatoen 11.11.2026 er synlig i uttrekket (opprinnelig sto «ifølge søketjenesten»). Lagt til den interne motsigelsen 46–53 / 63 %. En påstand om EnergiWatch og 4 000 respondenter i 2025 er tatt ut; den er ikke kontrollert.)

K21-021 Opinion 2026: kjernekraft 54 % for, vind på land om lag én av tre

  • Påstand: Analyseselskapet Opinions årlige undersøkelse «Forbruker og bærekraft 2026» viser at 54 % mener Norge bør satse på kjernekraft (36 % i 2022) og 17 % at Norge ikke bør gjøre det (30 % i 2022). Om lag én av tre støtter mer vindkraft på land, ned fra 44 % i 2023. Om lag halvparten støtter havvind. Undersøkelsen har 1 006 respondenter (15 år og eldre), vektet på kjønn, alder og geografi, med feilmargin på høyst 3,1 prosentpoeng.
  • Tall: 54 % / 17 % (kjernekraft 2026); 36 % / 30 % (2022); vind på land «én av tre» (2026) og 44 % (2023); N = 1 006.
  • Spenn: feilmargin ±3,1 prosentpoeng (95 %).
  • Kilde: Opinion, «Økt støtte til kjernekraft», nyhetssak 01.09.2026, https://www.opinion.no/innlegg/okt-stotte-til-kjernekraft
  • Sitat: «På fire år har støtten økt fra 36 prosent i 2022 til 54 prosent i 2026. Samtidig har andelen som mener at Norge ikke bør satse på kjernekraft, falt fra 30 til 17 prosent.» / «Kun én av tre støtter mer vindkraft på land, ned fra 44 prosent i toppåret 2023.» / «basert på en landsrepresentativ kvantitativ undersøkelse med 1 006 respondenter (15+), vektet på kjønn, alder og geografi.»
  • Kvalitet: pressemelding (kommersielt analyseselskap, egen undersøkelse; ingen oppdragsgiver oppgitt)
  • Usikkert: Ordlyd og feltperiode er ikke oppgitt i pressemeldingen. Selve rapporten er ikke lest. Kantars «Klimabarometeret 2025» (vind på land 39 %, kjernekraft 56 %) er bare sett gjengitt i en pressemelding fra Motvind Norge og er ikke brukt.
  • Lest: ja (siden på opinion.no, Tavily-uttrekk)
  • Kontroll: bekreftet (siden hentet på nytt: dato 1.9.26, sitatene og metodeopplysningene står ordrett.)

K21-Ka01 NVE 2026: utfallsrom for ny vindkraft til 2035 er 0 til om lag 7 TWh på land og 0 til 9 TWh til havs

  • Påstand: I scenariorapporten for 2026 skriver NVE at langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025 (LA25) forutsatte om lag 16 TWh ny vindkraft fram mot 2035, fordelt på 7 TWh landvind og 9 TWh havvind. I tabell 1 øker landvind fra 16 TWh (2025, normalisert) til 23 TWh i 2035 i basisscenarioet. Fordi utsiktene er mer usikre, analyserer NVE også scenarioer uten ny landvind (6,5 TWh lavere i 2035), uten ny havvind (9 TWh lavere) og uten ny vindkraft (15,5 TWh lavere). NVE skriver at flere prosjekter har stoppet i tidligfase, før NVE har fått dem til behandling, men tallfester det ikke. Scenarioene er et utfallsrom, ikke framskrivinger.
  • Tall: landvind +7 TWh (6,5 i teksten) fra i dag til 2035 i basis; landvind 16 TWh (2025, normalisert) og 23 TWh (2035, basis); havvind 0 i dag og 9 TWh i 2035 (basis); nullvekstscenarioene −6,5 / −9 / −15,5 TWh i 2035; TWh årsproduksjon i normalår.
  • Spenn: ny landvind til 2035: 0 (S6 Nullvekst landvind) til om lag 7 TWh (basis/LA25). Havvind: 0 (S7) til 9 TWh (basis).
  • Kilde: NVE, «Scenarioer for kraftmarkedet 2026. Utfallsrom for kraftbalansen mot 2035», rapport nr. 37/2026, Oslo, oktober 2026, https://publikasjoner.nve.no/rapport/2026/rapport2026_37.pdf, s. 7, tabell 1 s. 11 og vedlegg A.3 s. 28.
  • Sitat: «I LA25 anslo vi at det ville bygges ut om lag 16 TWh vindkraft mot 2035, fordelt på 7 TWh landvind og 9 TWh havvind.» / «Endringer i konsesjonsprosessen og behandling av vindkraftprosjekter etter plan- og bygningsloven har også gjort at flere prosjekter stopper i tidligfase, før NVE har fått dem til behandling.» / «I scenarioet Nullvekst Landvind legger vi til grunn 6,5 TWh lavere produksjon fra landbasert vind i 2035, sammenlignet med Basis.» / «Scenarioene må ikke forstås som framskrivinger, men belyser et utfallsrom for utviklingen fram mot 2035.» / tabell 1 (tabellrader; kolonnene er forbruk, datasenter, klimatiltak, produksjon, landvind, havvind; fotnotetall utelatt): «Historisk, normalisert (2025) 142 3 16 158 16 0», «S0 Basis (2035) 161 8 30 181 23 9» og «S6 Nullvekst landvind -7 -7»
  • Kvalitet: myndighetsdokument
  • Usikkert: Rapporten gir ikke noe tak eller teknisk-økonomisk potensial, bare et utfallsrom for perioden til 2035. Den nevner ikke tallet 10–15 TWh for kommunale stopp (søkt i hele teksten). Tabell 1 er rundet til nærmeste TWh, derfor 7 i tabellen og 6,5 i teksten. Datoen «mai 2026» som debattinnlegget i Energi og Klima knytter til NVE-sitatet, stemmer ikke med rapportens dato (oktober 2026); om sitatet også sto i et tidligere NVE-dokument, er ikke funnet.
  • Lest: ja (hele rapporten, 32 sider, lest med pdftotext)
  • Kontroll: lagt til av kontrolløren (rapporten lastet ned fra publikasjoner.nve.no og lest; sitatene står ordrett s. 7, 11 og 28. Funnet ved søk etter NVEs egen ordlyd om prosjekter som stopper i tidligfase.)

K21-Ka02 Fornybar Norge 2026: Norstat-undersøkelsen i mars hadde over 4000 respondenter; 53 % for havvind

  • Påstand: Fornybar Norge oppgir at Norstat-undersøkelsen for organisasjonen ble gjort i mars, blant mer enn 4000 respondenter i et landsrepresentativt utvalg over 18 år. 53 % støtter at Norge bør bygge ut mer havvind, og 28 % er uenige. «Helt/delvis enig» og «helt/delvis uenig» er slått sammen. NTB (via Nettavisen 05.06.2026) skriver at 4000 er spurt.
  • Tall: over 4000 respondenter, 18 år og eldre; havvind 53 % for, 28 % mot; feltperiode mars (2026, ifølge nettadressen og NTB-saken).
  • Spenn: —
  • Kilde: Fornybar Norge, «Stor støtte i befolkningen for mer havvind», nyhetssak, udatert på siden, https://www.fornybarnorge.no/nyheter/2026/stor-stotte-i-befolkningen-for-mer-havvind; NTB via Nettavisen, «Undersøkelse: Halvparten støtter havvind», publisert 05.06.2026, https://www.nettavisen.no/nyheter/undersokelse-halvparten-stotter-havvind/s/5-95-3078545
  • Sitat: «Undersøkelsen er utført av Norstat for Fornybar Norge i mars, blant mer enn 4000 respondenter i et landsrepresentativt utvalg over 18 år.» / «53 prosent av de spurte støtter at Norge bør bygge ut mer havvind.» / «28 prosent av befolkningen er uenige i at vindkraftproduksjonen til havs bør øke.» / Nettavisen: «Undersøkelsen er gjennomført av Norstat for Fornybar Norge. 4000 er spurt.»
  • Kvalitet: pressemelding (bransjeorganisasjon som er part i saken; NTB-saken er nyhetssak)
  • Usikkert: Året står ikke i teksten på Fornybar Norge-siden, bare i nettadressen; NTB-saken er fra juni 2026. At dette er samme undersøkelse som ga 41/40 % for vind på land (K11-044, K21-016), er sannsynlig, men ikke oppgitt. Ordlyden på spørsmålet om vind på land er ikke publisert. Havvindtallet (53/28 %) ligger nær Norsk medborgerpanel i mars 2026 (52/33 %, K21-019).
  • Lest: ja (Fornybar Norge-siden, Tavily-uttrekk; Nettavisen-saken, WebFetch for dato og metodesetning)
  • Kontroll: lagt til av kontrolløren (begge sidene lest; sitatene står ordrett. Funnet ved søk etter utvalgsstørrelsen for 2026-målingen, som forskningen ikke fant.)

Uenighet i kildene

  1. Kjernekraft: AR5 og NREL mot UNECE. IPCC AR5 gir en median på 12 g (3,7–110, K04-046) og NREL 13 g (K04-047, Warner og Heath 2012). UNECE gir 5,1–6,4 g, 5,5 g som globalt snitt og 5,29 g for Europa (K21-001, K21-002, K21-004). UNECE forklarer selv at tallet er lavt fordi energibruken i gruvedrift er revidert, all anrikning er antatt å skje i sentrifuger, og levetiden er 60 år. AR5 og NREL er sammenstillinger av litteratur, UNECE er én modell, og kjernekraftinventaret er laget i samråd med bransjeorganisasjonen World Nuclear Association (K21-004). Internt i UNECE står det både 5,1/5,29 (tabell 13–14, EUR) og 5,6 (tekst, «European conditions»). For SMR finnes bare to litteraturtall, 4,6 og 8,4 (K21-004).
  2. Vind på land: stort sett samstemt. AR5 gir en median på 11 (7–56), NREL 13 (land og hav samlet), UNECE 7,8–16 (12,4 i Europa) og NORSUS-gjennomgangen et snitt på 14,4 (4,6–40). Sentralverdiene ligger mellom 11 og 14 g. Havvind ligger litt høyere: AR5 12, UNECE 12–23 (13–14 i Europa), NORSUS 18,4.
  3. Vannkraft: globale tall mot norske. AR5 gir en median på 24 (1–2 200) og NREL 21. Begge er global litteratur, med magasiner i varme strøk. UNECE gir 6,1–11 for det representative anlegget og holder biogene utslipp utenfor; 147 er en uteligger (K21-003). NORSUS gir 3,33 for gjennomsnittlig norsk vannkraft, medregnet 2,11 fra magasiner (K21-008). IHA anslår 18,5 globalt (K21-010). For Norge er det norske tallet en faktor 7 lavere enn AR5-medianen. Beregnet her: 24 / 3,33 ≈ 7,2. Det norske tallet bygger på tolv verk og overførte magasinutslipp fra én innsjø.
  4. Kommunale nei. NVE-direktøren anslår 10–15 TWh stoppet på drøyt ett år (K21-012, K21-013). NVEs egne rapporter bekrefter at prosjekter stopper i kommunene, men gir ikke noe tall (K21-014, K21-Ka01). NVEs oversikt over endelige avslag viser 0 avslag på vind i 2026 og teller ikke avviste saker (K21-015), så stoppene ses ikke i NVEs statistikk. Samtidig ligger det 23 TWh vindsaker uten endelig vedtak i systemet og 12,9 TWh med fastsatt utredningsprogram (K21-015), mens NVEs basisscenario bare regner med om lag 7 TWh ny landvind til 2035 (K21-Ka01). En sak i Energiwatch omtaler motsatte tilfeller, der kommuner vil utrede og NVE sier nei (Davvi; bare lest i søkeutdrag, se K11-022).
  5. Opinion om vind på land, 2026. Norstat for Fornybar Norge gir 41 % for og 40 % mot (bransjebestilt, ordlyd ukjent). Norsk medborgerpanel gir 37 % for og 49 % mot (via nyhetssak). CICERO gir 30–40 % for og 30–40 % mot. Opinion gir om lag 33 % for. Målingene spør ulikt, har ulik skala og ulik midtkategori, og én er bestilt av en part. Den bransjebestilte målingen gir høyest støtte og nest lavest motstand. For havvind er Norstat (53/28 %) og Medborgerpanelet (52/33 %) nær hverandre (K21-Ka02, K21-019).
  6. Opinion om kjernekraft. Medborgerpanelet 2024 gir 57/52 % positive (K21-018), CICERO 2025 over 50 % for og under 20 % mot (K11-042), og Opinion 2026 54 % for og 17 % mot (K21-021). Kildene er samstemte om at støtten er høyere for kjernekraft enn for vind på land. Medborgerpanelet viser at ordvalget («kjernekraft» eller «atomkraft») flytter andelen positive med 5 prosentpoeng (beregnet her: 57 − 52).

Parameterkandidater

Størrelse Sentral verdi Spenn Enhet År og prisår Konvensjon Poster Hva som taler for sentralverdien Kontroll
u_kraft kjernekraft (stort lettvannsverk) 12 5,1 (UNECE) – 110 (AR5 maks); smalere: 5,1–13 g CO2-ekv/kWh data før 2014 (AR5), 2012 (NREL), 2020 (UNECE); prisår ikke relevant livsløp, levert til nett K04-046, K04-047, K21-001, K21-002, K21-004 AR5-medianen (12) og NRELs median (13) er to sammenstillinger som ligger nær hverandre. UNECE er én modell med forutsetninger som rapporten selv sier gir lave verdier (sentrifuger, 60 år), og egner seg som nedre verdi. bekreftet; alle tre verdiene følger av bekreftede poster
u_kraft kjernekraft, SMR (eget verk per datasenter) ingen egen kilde utover to litteraturtall 4,6–8,4 g CO2-ekv/kWh studier fra 2016 og 2019, gjengitt i UNECE 2022 livsløp K21-004 Bare to studier, én av dem for én leverandørs design. For lite til en egen sentralverdi; kan dele fordeling med store verk. bekreftet (tallene står i UNECE; primærstudiene er ikke lest)
u_kraft vind på land 12 7,8–16 (UNECE, regioner); ytre 7–56 (AR5) g CO2-ekv/kWh 2020 (UNECE), før 2014 (AR5) livsløp K11-045, K04-047, K21-001, K21-002, K21-009 UNECE gir 12 (12,4) for Europa. Det ligger mellom AR5-medianen (11) og NREL (13, land og hav samlet). NORSUS-snittet (14,4) er ikke harmonisert. bekreftet
u_kraft havvind 13 12–23 (UNECE); ytre 8–35 (AR5) g CO2-ekv/kWh 2020 / før 2014 livsløp K11-045, K21-001, K21-002, K21-009 UNECE Europa 13–14 og AR5-medianen 12. bekreftet
u_kraft norsk vannkraft (eksisterende) 3,3 nedre grense: ingen kilde; øvre: 11 (UNECE representativt anlegg, Europa, uten biogene utslipp); globalt 1–2 200 (AR5) er ikke relevant for norske forhold uten egen begrunnelse g CO2-ekv/kWh notat 2019/2020 (NORSUS), vekting etter NVE-data 2010; 2020 (UNECE) livsløp, NORSUS medregnet magasinutslipp; UNECE uten biogene utslipp K21-008, K21-003, K21-010, K11-045 Det eneste norske tallet, brukt av NOU 2026: 4 og SINTEF. AR5-medianen (24) og NREL (21) bygger på global litteratur med magasiner i varme strøk. Usikkerheten er at utvalget bare er tolv verk, og at magasinutslippet for fire verk er overført fra én innsjø. rettet: spennet «3,3–11» hadde 3,3 som nedre grense uten kilde; ny vannkraft (opprusting, pumpekraft) dekkes ikke av noen post
Tak for ny vindkraft på land ingen kilde for et tak NVEs utfallsrom til 2035: 0 til om lag 7 TWh ny landvind (K21-Ka01); indikatorer: 23,2 TWh saker uten endelig vedtak (sept. 2026); 12,9 TWh med utredningsprogram (kan overlappe med 23,2); +17 TWh i NVEs basisbane til 2050 (K11-016); 10–15 TWh stoppet av kommuner på drøyt ett år (grovt anslag) TWh/år 2025–2026 årsproduksjon i normalår K21-Ka01, K21-012, K21-013, K21-015, K11-016, K11-018 Ingen kilde gir et tak. NVE har ikke beregnet teknisk-økonomisk potensial for vind (K11-018). NVEs basis (+7 TWh til 2035, +17 til 2050) er en framskriving, og nullvekst er et scenario, ikke et tak. rettet: K21-Ka01 lagt til; mulig overlapp mellom 23,2 og 12,9 merket
Støtte til mer vind på land (kontekst, ikke modellparameter) ingen enkeltverdi 30–41 % for; 30–49 % mot % av befolkningen 2025–2026 ulike ordlyder og skalaer K11-042, K21-016, K21-019, K21-020, K21-021 — rettet: nedre grense for «mot» var 35; CICERO oppgir 30–40 % for 2021–2026

Søkt uten funn

  • NVEs eget dokument bak «10–15 TWh». Tavily, generelt søk: «NVE kommuner sagt nei vindkraft TWh oppstart områderegulering oversikt», «"10-15 TWh" vindkraft kommuner nei NVE», «Kjetil Lund PTK 2026 presentasjon vindkraft stoppet kommunene TWh Europower», «Kjetil Lund PTK 2026 vindkraft stoppet kommunene 10-15 TWh». Tavily med domenefilter nve.no: «vindkraft prosjekter stoppet kommunen før konsesjonsbehandling TWh oversikt meldinger», «"Status for kraftutbygging" første tertial 2026» og «NVE kraftmarkedsanalyse 2026 vindkraft på land kommunene stoppet TWh». Lest i sin helhet uten funn av tallet: NVEs tertialrapport 1/2026 og 2/2026 og NVE-rapport 37/2026 (søkt i hele teksten ved kontrollen), og ifølge forskningen også årsrapporten for konsesjonsbehandling 2025 og NVE-rapport 17/2026 (ikke lest på nytt ved kontrollen). Europowers sak om PTK (04.03.2026) er bak betalingsmur (bare ingress lest). Ingen presentasjon fra PTK er funnet. Nevner: 0 av 5 NVE-dokumenter (3 av dem kontrollert to ganger) og 0 treff på nve.no har tallet.
  • Utvalg og ordlyd for Norstat-målingen 2026. Tavily med domenefilter fornybarnorge.no («befolkningsundersøkelse Norstat 2026 rapport samfunnsaksept vindkraft») og generelt («Fornybar Norge Norstat måling 2026 vindkraft på land 41 prosent enig», «Norstat Fornybar Norge 2026 befolkningsundersøkelse vindkraft på land 41 prosent 40 prosent respondenter»). Feltperiode og utvalgsstørrelse er funnet (K21-016, K21-Ka02); ordlyd og rådata ikke. DN-saken 15.04.2026 er bak betalingsmur.
  • UNECE-PDF fra unece.org. curl ga en Cloudflare-utfordring («Just a moment…»). Nedlasting fra FNs digitale bibliotek (digitallibrary.un.org/record/4020227, fil 1382376_EN.pdf) ga tom fil. Løst med arkivkopi fra Internet Archive (K21-001). 2021-utgaven (LCA_final.pdf) finnes i Internet Archive, men nedlastingen ble blokkert som robottrafikk ved kontrollen.
  • NRELs kvartiler per teknologi (data.nlr.gov/submissions/171, EF_Table_FINAL.xlsx). Datasettsiden er lest, men regnearket ga «503 - Site under maintenance» tre ganger 11.11.2026, og Internet Archive har ingen kopi (søkt under både data.nrel.gov og data.nlr.gov). Tavily-uttrekk feilet.
  • IPCC AR6-tabell tilsvarende AR5 Annex III. Se K21-006 (fire PDF-er gjennomsøkt, ett Tavily-søk). Sammendraget for beslutningstakere og de andre kapitlene er ikke gjennomsøkt.
  • Norske livsløpstall for vindkraft (EPD eller studie av norske vindkraftverk). Tavily: «miljødeklarasjon EPD vindkraftverk Norge g CO2-ekv per kWh livsløp Fosen Roan Statkraft EPD» og «EPD vindkraftverk Norge klimagassutslipp g CO2-ekv per kWh livsløp environmental product declaration wind farm Norway». Treffene var EPD-er for byggevarer og vannkraft (Trollheim, Embretsfoss). Ingen norsk vindkraft-EPD eller studie er funnet (0 av to søk).
  • Primærnotat fra Norsk medborgerpanel for 2026 (vind på land og havvind). Tavily: «Tvinnereim medborgernotat 2026 vindkraft på land havvind støtte Norsk medborgerpanel runde» og «medborgernotat 2026 vindkraft havvind Tvinnereim Norsk medborgerpanel». Fant notatene fra 2023 og 2024 og nyhetssakene fra 2024 og 2026, men ikke noe notat for 2026.

Hull

  • Tak for ny vindkraft: Ingen kilde gir et øvre tak. NVE har ikke beregnet potensial (K11-018). NVEs scenarioer gir et utfallsrom på 0 til om lag 7 TWh ny landvind til 2035 (K21-Ka01). «Nasjonal ramme for vindkraft» (NVE 2019) er ikke lest. Regjeringen har ifølge en E24-overskrift droppet en nasjonal rammeplan (ikke lest). Et tak i modellen vil være en forutsetning, ikke et kildefestet tall.
  • Hvilke prosjekter som ligger bak 10–15 TWh, og hvor mange av dem som hadde nett, var lønnsomme og ville fått konsesjon. Listen er ikke offentlig. Fornybar Norge har gitt E24 en oversikt over nei-kommuner (bransjekilde, ikke lest), og Europower publiserte 02.11.2026 en oversikt over over 100 nei-kommuner (bak betalingsmur, ikke kontrollert).
  • Livsløpsutslipp for norsk vindkraft: Ingen norsk studie er funnet. Europa-tallet fra UNECE og internasjonale sammenstillinger må brukes.
  • Norsk vannkraft: NORSUS-tallet bygger på tolv verk og ett innsjøstudium for magasinutslipp, og er ikke fagfellevurdert. Ny vannkraft (opprusting, pumpekraft) er ikke dekket. Pumpekraft er utelatt av både UNECE og NORSUS. NREL gir 7,4 g for pumpekraft (K21-007); om strømmen til pumpingen er medregnet, står ikke i faktaarket.
  • Spenn for NREL-medianene: kvartilene finnes i NRELs datasett, men kunne ikke hentes (K21-007).
  • SMR: Ingen uavhengig livsløpsvurdering for den typen verk modellen ser på er lest. Bare to litteraturtall gjengitt av UNECE.
  • Hva AR6 sier i andre kapitler (kap. 12, sammendraget for beslutningstakere) er ikke sjekket.
  • Opinion: Rapportene fra Opinion og Kantar er ikke lest i helhet. Rådata fra CICERO 2026 og Medborgerpanelet 2026 er ikke lest.

RETTELSER

Alle rettelsene er kontrollert: gammel ordlyd står ordrett i den oppgitte fila (kontrollert med eksakt tekstsøk 11.11.2026), og ny ordlyd følger av kilder som kontrolløren selv har åpnet. Postnumrene K21-… viser til postene over.

  1. Fil: kilder/11-fornybart-alternativ.md. Post: K11-046. Felt: Kilde.

    • Gammel ordlyd: «NOU 2026:4 (som K11-007), kap. 23.3.3, s. 346–347, som gjengir UNECE (2022), «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options».»
    • Ny ordlyd: «NOU 2026:4 (som K11-007), s. 347, som gjengir UNECE (2022), «Carbon Neutrality in the UNECE Region: Integrated Life-cycle Assessment of Electricity Sources» (NOU-ens referanseliste, s. 462; FN-symbol ECE/ENERGY/141). Primærkilden er lest i K21-001.»
    • Grunn: NOU-ens referanseliste s. 462 oppgir 2022-tittelen. «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options» er tittelen på 2021-utgaven. Symbolet står i FNs digitale bibliotek (K21-001, K21-005).
  2. Fil: kilder/11-fornybart-alternativ.md. Post: K11-046. Felt: tittel, Påstand, Usikkert, Lest og Kontroll.

    • Gammel ordlyd (tittel): «Ikke verifisert: K11-046 Livsløpsutslipp: UNECE (gjengitt i NOU 2026:4)». (Påstand): «Ifølge UNECE (2022) har kjernekraft typisk 5–6 g CO2-ekv/kWh over livsløpet, vind 7–16 g, vannkraft 6–147 g (avhengig av lokasjon) og sol 8–83 g.» (Usikkert): «UNECE-rapporten ble forsøkt åpnet, men serveren svarte 403. Tallene er derfor bare lest slik NOU-en gjengir dem.» (Lest): «nei (Ikke verifisert mot primærkilden: UNECE-PDF ga 403; gjengivelsen i NOU 2026:4 er lest)»
    • Ny ordlyd: tittel «K11-046 Livsløpsutslipp: UNECE (gjengitt i NOU 2026:4)». Påstand: «NOU 2026:4 gjengir UNECE (2022) slik: kjernekraft typisk 5–6 g CO2-ekv/kWh over livsløpet, vind 7–16 g, vannkraft 6–147 g (avhengig av lokasjon) og sol 8–83 g. Primærkilden oppgir 5,1–6,4 (kjernekraft), 7,8–16 (vind på land), 12–23 (havvind), 6–147 (vannkraft) og 8,0–83 (solceller) som spenn mellom tolv regioner i 2020.» Usikkert: «Primærkilden er lest som arkivkopi (K21-001 til K21-005). NOU-en har forenklet: 5,1–6,4 er avrundet til 5–6; «7–16 for vindkraft» er bare vind på land (7,8–16), og havvind (12–23) er utelatt; 147 for vannkraft er ett chilensk anlegg som UNECE kaller en uteligger, og biogene utslipp er holdt utenfor; «solkraft» er bare solceller. Bruk K21-001 til K21-003, ikke NOU-ens gjengivelse.» Lest: «ja (NOU 2026:4 s. 347 og UNECE-rapporten som arkivkopi, K21-001)». Kontroll: «bekreftet ved ny kontroll 11.11.2026 (UNECE-PDF-en hentet som arkivkopi: spennene står s. xv og s. 53; NOU-ens gjengivelse står ordrett s. 347 og er forenklet som beskrevet i Usikkert; se K21-001 og K21-005).»
    • Grunn: UNECE 2022, s. xv, s. 34 og s. 41 (K21-001, K21-003, K21-005). Påstanden må endres for at posten skal kunne bekreftes: NOU-ens tall er ikke UNECEs tall.
  3. Fil: kilder/11-fornybart-alternativ.md. Post: K11-022. Felt: tittel, Påstand, Kilde, Kvalitet, Usikkert, Lest og Kontroll.

    • Gammel ordlyd (tittel): «Ikke verifisert: K11-022 Kommunale nei: anslått 10–15 TWh vindkraft». (Påstand): «NVE har anslått at kommuner har sagt nei til 10–15 TWh vindkraft.» (Kvalitet): «nyhetssak»
    • Ny ordlyd: tittel «K11-022 Kommunale nei: grovt anslag på 10–15 TWh vindkraft (NVE-direktøren)». Påstand: «NVE-direktøren har oppgitt et grovt anslag på at kommunene det siste drøye året (fram til mars 2026) har stoppet vindkraftprosjekter for rundt 10–15 TWh før konsesjonsbehandling, og at neppe alle ville fått konsesjon. Tallet og metoden er ikke publisert i noe NVE-dokument.» Kilde: legg til «K. Lund, kronikk i Aftenposten 08.03.2026 (K21-012); E24 15.03.2026 (K21-013).» Kvalitet: «nyhetssak (signert kronikk og intervju med etatslederen; ingen dokumentert metode)». Usikkert: legg til «Fem NVE-dokumenter fra 2025–2026 er gjennomsøkt uten funn av tallet (K21-014, K21-015, K21-Ka01). Posten kan brukes som størrelsesorden for prosjekter som er stoppet tidlig, ikke som et tak for vindkraft eller som et mål på realiserbart volum.» Lest: «ja (kronikken og E24-intervjuet, K21-012 og K21-013)». Kontroll: «bekreftet med ny ordlyd ved ny kontroll 11.11.2026 (direktørens egne ord i kronikken og intervjuet; NVEs metode er ikke funnet).»
    • Grunn: K21-012, K21-013, K21-014 og K21-Ka01. Påstanden i den nye ordlyden følger av direktørens egne publiserte ord.
  4. Fil: kilder/11-fornybart-alternativ.md. Post: K11-044. Felt: Påstand og Usikkert (tittelen beholder «Ikke verifisert»).

    • Gammel ordlyd (Påstand): «En Norstat-måling for bransjeorganisasjonen Fornybar Norge (april 2026) viser» (Usikkert): «Selve målingen, spørsmålsformulering og utvalg er ikke funnet. Oppdragsgiveren har en interesse i resultatet.»
    • Ny ordlyd (Påstand): «En Norstat-måling for bransjeorganisasjonen Fornybar Norge, offentliggjort i april 2026 og trolig gjennomført i mars 2026, viser» (Usikkert): «Fornybar Norge oppgir at undersøkelsen i mars 2026 hadde mer enn 4000 respondenter i et landsrepresentativt utvalg over 18 år (K21-016, K21-Ka02); at 41/40-tallet kommer fra den samme undersøkelsen, er ikke oppgitt. Spørsmålsformulering og rådata er ikke publisert. Forrige runde (23.1.–14.2.2024, N = 4 025) ga 42/43 % (K21-017). Oppdragsgiveren har en interesse i resultatet.»
    • Grunn: Fornybar Norge, «Foreslår to grep for mer naturvennlig kraftutbygging» og «Stor støtte i befolkningen for mer havvind» (K21-016, K21-Ka02); Fornybar Norge 2024, s. 5 og 9 (K21-017).
  5. Fil: kilder/04-kjernekraft-drift-og-risiko.md. Post: K04-047. Felt: Kilde.

  6. Fil: kilder/04-kjernekraft-drift-og-risiko.md. Post: K04-047. Felt: Påstand og Usikkert.

    • Gammel ordlyd (Påstand): «13 for vind, 21 for vannkraft og 43 for sol-PV.» (Usikkert, siste setning): «UNECE (2021) oppgir lavere tall (5,1–6,4), men primærkilden kunne ikke åpnes (se «Søkt uten funn»).»
    • Ny ordlyd (Påstand): «13 for vind (land og hav samlet), 21 for vannkraft og 43 for sol-PV.» (Usikkert, siste setning): «Medianene er hentet fra eldre gjennomganger: vind DOE 2015, vannkraft DOE 2016, kjernekraft Warner og Heath 2012. UNECE (2022) oppgir 5,1–6,4 for kjernekraft og forklarer det lave tallet med revidert energibruk i gruvedrift, ren sentrifuganrikning og 60 års levetid. Primærkilden er nå lest (K21-001, K21-004). Kvartiler per teknologi ligger i NRELs datasett (data.nlr.gov/submissions/171), som ikke kunne hentes 11.11.2026.»
    • Grunn: Tabell 1 med note c og kildekolonnen, og datasettsiden (K21-007). UNECE 2022, s. 41 (K21-004).
  7. Fil: kilder/04-kjernekraft-drift-og-risiko.md. Seksjon: «Uenighet i kildene», punktet om livsløpsutslipp.

    • Gammel ordlyd: «UNECE (5,1–6,4) er lavere, men ble ikke verifisert.»
    • Ny ordlyd: «UNECE (5,1–6,4; 5,5 som globalt snitt) er lavere. Primærkilden er nå lest (K21-001, K21-004), og UNECE forklarer det med revidert energibruk i gruvedrift, ren sentrifuganrikning og 60 års levetid; kjernekraftinventaret er laget i samråd med World Nuclear Association.»
    • Grunn: K21-004 (UNECE s. 41 og s. 70).
  8. Fil: kilder/04-kjernekraft-drift-og-risiko.md. Seksjon: «Søkt uten funn», punktene om UNECE og om IPCC AR6.

    • Gammel ordlyd: «- UNECE «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options» (2021/2022). Søkt på unece.org; PDF-en (LCA_3_FINAL March 2022.pdf) ga HTTP 403 med WebFetch og HTML i stedet for PDF med curl; Tavily-uttrekk feilet. Tallet 5,1–6,4 g CO2-ekv/kWh for kjernekraft er bare sett i sekundærkilder (nyhetssider, ICCT-presentasjon). Ikke brukt som post.» og «- IPCC AR6-tall for livsløpsutslipp. Ikke slått opp.»
    • Ny ordlyd: «- UNECE 2022 (livsløpsvurdering av kraftteknologier): hentet som arkivkopi fra Internet Archive og lest (K21-001 til K21-004).» og «- IPCC AR6 WGIII: kap. 6, Annex II, Annex III og det tekniske sammendraget er gjennomsøkt. Ingen tabell som tilsvarer AR5 Annex III er funnet (K21-006).»
    • Grunn: K21-001 og K21-006. Den gamle ordlyden er rettet til nøyaktig tekst i fila (med fete markører).
  9. Fil: kilder/11-fornybart-alternativ.md. Seksjon: «Uenighet i kildene», punkt 7.

    • Gammel ordlyd: «UNECE (2022, via NOU) gir lavere tall for kjernekraft (5–6) og tilsvarende for vind (7–16). Vannkraft spenner 1–2 200 (IPCC) og 6–147 (UNECE). Forskjellen skyldes nyere data og metode.»
    • Ny ordlyd: «UNECE (2022, lest i original) gir lavere tall for kjernekraft (5,1–6,4) og tilsvarende for vind (7,8–16 på land, 12–23 til havs). Vannkraft spenner 1–2 200 (IPCC) og 6–147 (UNECE). Hos UNECE er 147 ett chilensk anlegg som rapporten selv kaller en uteligger. Det representative anlegget gir 6,1–11, og biogene utslipp er holdt utenfor. Det norske tallet er 3,33 (Østfoldforskning/NORSUS 2019, K21-008).»
    • Grunn: K21-001, K21-003 og K21-008.
  10. Fil: kilder/11-fornybart-alternativ.md. Seksjon: «Parameterkandidater», radene for livsløpsutslipp.

    • Gammel ordlyd: «7–56; UNECE 7–16», «1–2 200; UNECE 6–147», «3,7–110; UNECE 5–6», og i kontrollkolonnen (tre rader) «UNECE-spennet hviler på K11-046 (ikke bekreftet)».
    • Ny ordlyd: «7–56; UNECE 7,8–16 (Europa 12)», «1–2 200; UNECE 6,1–11 (representativt anlegg, uten biogene utslipp); Norge 3,33 (K21-008)», «3,7–110; UNECE 5,1–6,4», og i kontrollkolonnen «bekreftet; UNECE lest i original (K21-001 til K21-003)».
    • Grunn: K21-001, K21-002, K21-003 og K21-008.
  11. Fil: kilder/11-fornybart-alternativ.md. Seksjon: «Søkt uten funn», punktene om UNECE, NREL, «10–15 TWh» og Norstat.

    • Gammel ordlyd: «- UNECE «Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options» (2022), primærkilden: curl ga en HTML-side og WebFetch ga 403. Tallene er bare brukt slik NOU 2026:4 gjengir dem.» / «- NREL «Life Cycle GHG Emissions from Electricity Generation: Update» (2021): åpnet, men tabellteksten ble omstokket i uttrekket, så verdiene kunne ikke knyttes sikkert til teknologi. Ikke brukt.» / «- NVEs eget grunnlag for «10–15 TWh» kommunale nei: bare funnet gjengitt av NTB og Energiwatch.» / «- Rådata fra Norstat-målingen for Fornybar Norge (2026): ikke funnet på fornybarnorge.no eller i DN-saken (betalingsmur).»
    • Ny ordlyd: «- UNECE 2022, primærkilden: hentet som arkivkopi og lest (K21-001).» / «- NREL 2021: lest og bekreftet i K04-047 og K21-007.» / «- NVEs eget grunnlag for «10–15 TWh»: ikke publisert. Tallet er et grovt anslag fra NVE-direktøren (kronikk 08.03.2026, E24 15.03.2026; K21-012, K21-013). Fem NVE-dokumenter fra 2025–2026 er gjennomsøkt uten funn av tallet, blant dem NVE-rapport 37/2026 (K21-Ka01).» / «- Ordlyd og rådata fra Norstat-målingen for Fornybar Norge (2026): ikke funnet. Feltperiode (mars 2026) og utvalg (over 4000, 18+) er oppgitt av Fornybar Norge (K21-016, K21-Ka02).»
    • Grunn: K21-001, K21-007, K21-012, K21-013, K21-016 og K21-Ka02. Den gamle ordlyden er rettet til nøyaktig tekst i fila (med fete markører).
  12. Fil: kilder/11-fornybart-alternativ.md. Post: K11-045. Felt: Usikkert.

    • Gammel ordlyd: «Fra 2014; sol er trolig lavere i dag. Norsk vannkraft ligger trolig lavt i spennet (Ikke verifisert i denne økta).»
    • Ny ordlyd: «Fra 2014; sol er trolig lavere i dag. IPCC AR6 (2022) har ingen tilsvarende tabell i kap. 6, Annex II, Annex III eller det tekniske sammendraget (K21-006). For norsk vannkraft er livsløpsutslippet anslått til 3,33 g CO2-ekv/kWh, medregnet 2,11 g fra magasiner (Østfoldforskning/NORSUS 2019, K21-008).»
    • Grunn: K21-006 og K21-008.
  13. Fil: kilder/04-kjernekraft-drift-og-risiko.md. Post: K04-046. Felt: Usikkert.

    • Gammel ordlyd: «IPCC AR6 (2022) er ikke slått opp for tilsvarende tabell.»
    • Ny ordlyd: «IPCC AR6 WGIII (2022) har ingen tilsvarende tabell i kap. 6, Annex II, Annex III eller det tekniske sammendraget (K21-006); AR5-tabellen er fortsatt den siste fra IPCC som er funnet.»
    • Grunn: K21-006.
  14. Fil: kilder/00-gjennomgang.md. Seksjon: F. Foreldet, og E. Bærende, men svakt.

    • Gammel ordlyd: «- Livsløpsutslipp: IPCC AR5 fra 2014 (K04-046, K11-045) og NREL fra 2021. AR6 er ikke sjekket.» og «- UNECE-tall for livsløpsutslipp (K11-046): ikke bekreftet.»
    • Ny ordlyd: «- Livsløpsutslipp: IPCC AR5 fra 2014 (K04-046, K11-045) og NREL fra 2021, som bygger på gjennomganger fra 2012–2016. AR6 WGIII har ingen tilsvarende tabell i kap. 6, Annex II, Annex III eller det tekniske sammendraget (K21-006). UNECE 2022 (data for 2020) er nyest (K21-001).» og «- UNECE-tall for livsløpsutslipp: lest i original (K21-001 til K21-005); NOU 2026:4 gjengir dem forenklet.»
    • Grunn: K21-001, K21-005, K21-006 og K21-007.
  15. Fil: kilder/11-fornybart-alternativ.md. Post: K11-042. Felt: Usikkert.

    • Gammel ordlyd: «Spørsmålet om kjernekraft er nytt og har ingen tidsserie. Utvalgsstørrelsen er ikke lest i artikkelen.»
    • Ny ordlyd: «Spørsmålet om kjernekraft er nytt og har ingen tidsserie. Utvalgsstørrelsen er ikke lest i artikkelen; CICERO oppgir N ≈ 2 000 hvert år i artikkelen fra 11.11.2026 (K21-020). Spørsmålet om vind er påstanden «Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land».»
    • Grunn: K21-020. (Forskningens forslag nevnte også at EnergiWatch skrev at 4 000 ble spurt i 2025; det er ikke kontrollert og er tatt ut.)
  16. Fil: modell/spesifikasjon.md (ikke en post i kildebanken, men parameterraden som bruker postene; tas med som forslag til utkast 3, ikke som rettelse i banken). Rad: u_a^{\text{kraft}}.

    • Gammel ordlyd: «| u_a^{\text{kraft}} | Utslipp over livsløpet: kjernekraft / vind / vann | 12 / 11 / 24 | 3,7–110 / 7–56 / 1–2 200 | g CO2e/kWh | K04-046, K04-047, K11-045 |» (står ordrett i fila)
    • Forslag (til utkast 3, ikke rettet her): Vannkraft 24 (1–2 200) er en global median som inkluderer magasiner i varme strøk. Det finnes et norsk tall, 3,33 (K21-008), og UNECE gir 6,1–11 for et representativt anlegg (K21-003). Vind på land kan settes til 12 (UNECE Europa) med spenn 7,8–16, og havvind bør ha en egen rad. Se «Parameterkandidater».
    • Grunn: K21-002, K21-003 og K21-008. Valget av verdi hører til utkast 3 og er ikke tatt her.
  17. Fil: kilder/00-gjennomgang.md. Seksjon: E. Bærende, men svakt. (lagt til av kontrolløren)

    • Gammel ordlyd: «- Kommunale nei, 10–15 TWh (K11-022): ikke bekreftet.»
    • Ny ordlyd: «- Kommunale nei, 10–15 TWh (K11-022): et grovt anslag fra NVE-direktøren uten publisert metode (K21-012, K21-013). Ikke et tak for vindkraft. NVEs scenarioer gir 0 til om lag 7 TWh ny landvind til 2035 (K21-Ka01).»
    • Grunn: K21-012, K21-013 og K21-Ka01.
  18. Fil: kilder/11-fornybart-alternativ.md. Seksjon: «Parameterkandidater», raden «Livsløpsutslipp vannkraft». (lagt til av kontrolløren)

    • Gammel ordlyd: «| Livsløpsutslipp vannkraft | 24 (median) | 1–2 200; UNECE 6–147 | gCO2e/kWh | 2014/2022 | K11-045, 046 | UNECE-spennet hviler på K11-046 (ikke bekreftet) |»
    • Ny ordlyd: «| Livsløpsutslipp vannkraft | 24 (median, global); Norge 3,33 | 1–2 200; UNECE 6,1–11 (representativt anlegg, uten biogene utslipp) | gCO2e/kWh | 2014/2019/2022 | K11-045, 046, K21-003, K21-008 | bekreftet; UNECE lest i original. For norsk vannkraft er 3,33 det eneste norske tallet (tolv verk) |»
    • Grunn: K21-003 og K21-008. Denne raden erstatter den delen av rettelse 10 som gjelder vannkraft, slik at hele raden byttes på én gang.

Kontrollrapport

  • Dato: 11. november 2026.
  • Slik ble kildene hentet: Hver primærkilde ble hentet på nytt til en egen, tom mappe, uavhengig av forskningen. PDF-er ble lastet ned med curl (UNECE-rapporten og NREL-arkivkopien via Internet Archive; NREL også direkte fra docs.nlr.gov, med identisk sjekksum) og lest med pdftotext, side for side der sidetall skulle kontrolleres. Nettsider (NVE, Aftenposten, E24, Fornybar Norge, Energi og Klima, CICERO, Opinion, FNs digitale bibliotek, NRELs datasettside) ble lest med Tavily-uttrekk, og datoer og bylinjer ble kontrollert med WebFetch. Gammel ordlyd i RETTELSER ble kontrollert med eksakt tekstsøk i kildebankens filer.
  • Antall poster kontrollert: 21 fra forskningen.
  • Bekreftet uendret eller med små presiseringer: 11 (K21-002, 005, 006, 009, 010, 011, 012, 013, 017, 019, 021).
  • Rettet: 10 (K21-001, 003, 004, 007, 008, 014, 015, 016, 018, 020).
  • Ikke bekreftet: 0.
  • Lagt til av kontrolløren: 2 (K21-Ka01 NVE-rapport 37/2026; K21-Ka02 utvalget i Norstat-målingen 2026).
  • RETTELSER: 16 forslag fra forskningen er kontrollert. 13 står med uendret innhold, tre er endret (nr. 5: lenken til docs.nlr.gov beholdes, bare rapportnummeret rettes; nr. 8 og 11: gammel ordlyd var ikke ordrett, fordi de fete markørene manglet; nr. 15: en ukontrollert opplysning om EnergiWatch er tatt ut). Nr. 2, 3 og 4 er utvidet med full ny ordlyd for tittel, Påstand og Kontroll, og nr. 16 er et forslag til spesifikasjonen, ikke en rettelse i banken. To rettelser er lagt til (nr. 17 og 18).

Hva som ble rettet (det viktigste):

  1. K21-008: Det norske vannkrafttallet bygger på tolv kraftverk, ikke ni (notatet s. 2 og tabell 4).
  2. K21-004: UNECE sier både at et forenklet SMR-inventar ble bygget, og at det ikke ble bygget; forskningen hadde bare den ene versjonen. World Nuclear Association-sitatet står s. 70, ikke s. 69.
  3. K21-007 og rettelse 5: Lenken docs.nlr.gov virker og skal beholdes; forskningen ville bytte den ut med en lenke som ikke svarte ved kontrollen.
  4. K21-015: «Avviste saker inngår ikke i denne oversikten» gjelder tabellen over endelige avslag (s. 9), ikke sakene uten vedtak. NVE viser 0 endelige avslag og 0 endelige konsesjoner for vind i 2026.
  5. K21-014 og Søkt uten funn: NVE-sitatet «flere prosjekter stopper i tidligfase, før NVE har fått dem til behandling», som forskningen ikke fant, står i NVE-rapport 37/2026 (oktober 2026). Den rapporten gir også NVEs utfallsrom for ny vindkraft til 2035 (K21-Ka01).
  6. K21-016: Utvalget i Norstat-målingen 2026 er oppgitt (over 4000, 18+); koblingen mellom mars-målingen og 41/40-tallet er en slutning.
  7. K21-001: ECE/ENERGY/141 står ikke i PDF-en som er lest, men i FNs bibliotekspost, som har oktober 2022 og 97 sider. Påstandene om 2021-utgaven og korrigeringen er ikke kontrollert.
  8. K21-003, K21-018, K21-020: påstander som sa mer enn sitatet («transport under byggingen», definisjonen av «positive», «datoen er ikke synlig») er rettet.

Viktigste funn for modellen:

  • u_kraft for vannkraft i spesifikasjonen (24, spenn 1–2 200) er en global median. Det eneste norske tallet er 3,33 g CO2-ekv/kWh (tolv verk, magasinutslipp medregnet), og UNECEs representative anlegg gir 6,1–11 uten biogene utslipp. Valget mellom globalt og norsk tall er bærende for utslippssammenligningen.
  • For kjernekraft spriker sammenstillingene (AR5 12, NREL 13) og én modell (UNECE 5,1–6,4, laget i samråd med World Nuclear Association). Spennet 5,1–13 med ytre grense 110 følger av bekreftede poster.
  • Vind på land: 11–14 g i alle kilder; UNECE Europa 12 (7,8–16). Havvind 12–14 (12–23).
  • SMR: bare to litteraturtall (4,6 og 8,4), ingen egen kilde.
  • Tak for ny vindkraft: ingen kilde gir et tak. NVEs scenarioer gir 0 til om lag 7 TWh ny landvind til 2035, og 10–15 TWh stoppet av kommunene er et grovt anslag uten metode som ikke kan brukes som tak.

Hva et menneske bør sjekke:

  • UNECE-utgaven i FNs digitale bibliotek (ECE/ENERGY/141, oktober 2022, 97 sider): er klimatallene de samme som i den korrigerte PDF-en på 106 sider som er lest her?
  • NRELs regneark med kvartiler (data.nlr.gov/submissions/171) når nettstedet er oppe igjen: det kan gi kildefestede spenn for vind, vann og kjernekraft.
  • NORSUS-notatet: om 3,33 g inkluderer distribusjonsnettet, og om det finnes en nyere utgave.
  • Fornybar Norge: om Norstat-målingen som ga 41/40 % for vind på land er den samme som undersøkelsen i mars 2026 med over 4000 respondenter, og hvordan spørsmålet var formulert.
  • Nummereringen: postene her heter K21-001 til K21-021 og K21-Ka01–Ka02. Andre spor i samme del kan bruke de samme K21-numrene, så numrene må avstemmes før fila legges inn i banken.