Second round of the source bank, before the parameter freeze: eight tracks for the open points 10-17 in the specification (areas 13-20), the three unconfirmed entries in area 11 and the outdated entries (area 21). One researcher and one independent verifier per track. 286 new entries (157 confirmed, 93 corrected, 36 added by verifiers, 1 not confirmed). 57 verified corrections applied to existing entries, each with the previous wording kept in the control line. 53 entries checked by the project itself against the primary source (Egenkontroll). README and the cross-area review updated. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
806 lines
130 KiB
Markdown
806 lines
130 KiB
Markdown
# 07 — Datasenteret: investering, levetid, kjøling, arbeidsplasser og sikkerhet
|
||
|
||
Dette området dekker selve datasenteranlegget: investeringskostnad per MW (bygg og kraft/kjøling mot IT-utstyr), levetid og avskrivning for servere og AI-brikker, utnyttelsesgrad, kjøling (PUE, WUE, effekttetthet per rack), spillvarme og regelverk for den, arbeidsplasser i bygging og drift, byggetid og anleggsstørrelse, sikkerhet og myndighetskrav, arealbruk og konflikter i Norge, og skatt, avgift og verdiskaping per kWh.
|
||
|
||
Søkene ble gjort 2026-11-11. Der det finnes flere utgaver er nyeste brukt (2025 og 2026). Alle sitater er hentet fra kilder som ble åpnet (PDF lastet ned og lest med pdftotext, eller siden hentet i fulltekst). Der det ikke var mulig, står posten som «Ikke verifisert».
|
||
|
||
Utvidelser av spørsmålene: Jeg har lagt til to parametere som en modell trenger: forholdet mellom tildelt og faktisk brukt nettkapasitet for norske datasentre (K07-020), og reservekraft (nødaggregater) som kan påvirke hvordan anlegget samspiller med kraftsystemet (K07-044). Energieffektiviseringsdirektivet som regulerer datasentre er direktiv (EU) 2023/1791 (se K07-029).
|
||
|
||
Valuta og prisnivå: Tall gjengis i valutaen og det årets prisnivå som kilden bruker (løpende priser når ikke annet er oppgitt). Ingen tall er omregnet mellom valutaer.
|
||
|
||
## Påstander
|
||
|
||
### A. Investeringskostnad
|
||
|
||
### K07-001 Byggekostnad (skall og kjerne) per MW, globalt gjennomsnitt
|
||
- **Påstand:** Gjennomsnittlig global byggekostnad for skall og kjerne (bygg, elektro og mekanikk, uten tomt og IT-utstyr) økte fra 7,7 til 10,7 mill. USD per MW fra 2020 til 2025, og JLL venter 11,3 mill. USD per MW i 2026. Teknisk innredning for AI kan ifølge JLL koste opptil 25 mill. USD per MW i tillegg.
|
||
- **Tall:** 10,7 mill. USD/MW (2025); 11,3 mill. USD/MW (2026, prognose); opptil 25 mill. USD/MW for AI-innredning; +10 % for væskekjølte anlegg. Løpende priser.
|
||
- **Spenn:** Verdiene i JLLs markedsfigur (s. 25) spenner fra om lag 6 til 18 mill. USD/MW for de største markedene. Mumbai ser ut til å være lavest og Tokyo høyest, men figuren har to dataserier som ikke er merket tydelig i den uttrukne teksten, så hvilket marked som har hvilken verdi er usikkert.
|
||
- **Kilde:** JLL, *2026 Global Data Center Outlook*, 2026, https://www.jll.com/content/dam/jllcom/en/global/documents/reports/research-reports/26-research-global-data-center-outlook-new.pdf, s. 25 (figur og fotnote).
|
||
- **Sitat:** «Between 2020 and 2025, the average global data center construction cost increased from $7.7 to $10.7 million per MW, equating to 7% CAGR. For 2026, JLL is forecasting the average global cost will increase 6% to $11.3 million per MW.» … «Note: the figures in the chart only include the cost to construct the shell and core. Tenants are typically responsible for the tech fit-out which can cost as much as $25 million per MW for AI infrastructure.» … «Average build costs for the shell and core of a single-tenant 50 MW air-cooled data center. Land acquisition and active IT equipment costs are excluded. Liquid-cooled facilities have a 10% cost premium.»
|
||
- **Kvalitet:** bransjetall (eiendomsrådgiver; ingen oppdragsgiver oppgitt)
|
||
- **Usikkert:** Gjelder et luftkjølt referanseanlegg på 50 MW, ikke AI-anlegg med 100+ kW per rack. «Opptil 25 mill.» er et øvre anslag, ikke et snitt. Norge er ikke med i markedsutvalget.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned JLL-PDF-en og lest s. 25: 7,7 → 10,7 mill. USD/MW, 11,3 for 2026, «as much as $25 million per MW», 10 % tillegg for væskekjøling og figurverdier fra 6 til 18 mill. USD/MW står der; kilden legger i tillegg til 20 % for anlegg med flere etasjer i Amerika)
|
||
|
||
### K07-002 Samlet kapitalkostnad for AI-datasentre per GW (Epoch AI)
|
||
- **Påstand:** Epoch AI bruker en kostnadsmodell der et AI-datasenter koster 38 mrd. USD per GW IT-effekt: 26 mrd. til «compute» (servere og nettverk) og 12 mrd. til «construction» (anlegg, tomt og nettarbeid). Per GW total anleggseffekt blir det om lag 30 mrd. USD.
|
||
- **Tall:** 38 mrd. USD/GW IT-effekt (= 38 mill. USD/MW IT); 26 mrd. compute; 12 mrd. bygg og anlegg; om lag 30 mrd. USD/GW total anleggseffekt. Prisnivå 2025–2026, ikke nærmere angitt.
|
||
- **Spenn:** Ikke oppgitt i metoden. Epoch skriver selv at kostnaden varierer med maskinvaretype, forhandlet pris, lokalt lønnsnivå og skattelette.
|
||
- **Kilde:** Epoch AI, «AI data centers documentation – Methodology», 2026, https://epoch.ai/data/data-centers-documentation/methodology, avsnittet «Capital cost model».
|
||
- **Sitat:** «we use a cost-per-Watt model that outputs a $38B capital cost per gigawatt of IT power, with $26B going to “compute” (servers and network infrastructure) and $12B to “construction” (facility, land, and utility works). The cost per gigawatt of total facility power is lower, typically $30B, because overheads decrease the number of servers that can be supported.» … «IT hardware makes up about two thirds of the capital cost, and empirically the trend in AI chip cost per Watt over time is almost flat.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (uavhengig forskningsinstitutt, modellanslag, ikke fagfellevurdert)
|
||
- **Usikkert:** Modellen går ut fra amerikanske priser og NVIDIA-systemer. Andelen IT-utstyr er antatt konstant over tid.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Epochs metodeside, avsnittet «Capital cost model»; begge sitatene står ordrett, og forbeholdet om at kostnadene «vary significantly» med maskinvare, forhandlet pris, lokalt arbeidsmarked og skattelette står der)
|
||
|
||
### K07-003 Kostnadsfordeling og levetidsforutsetninger for et AI-datasenter på 1 GW (Epoch AI)
|
||
- **Påstand:** Epoch AI anslår 37,9 mrd. USD i forhåndsinvestering for et AI-datasenter på 1 GW: servere 21,2 mrd., anlegg 11,4 mrd., nettverk 4,9 mrd., tomt 0,17 mrd., nettarbeid 0,16 mrd. Med 5 års levetid for IT og 14 år for anlegget blir årskostnaden 8,5 mrd. USD. Med 3 års IT-levetid blir den 12–13 mrd., med 7 år 7 mrd.
|
||
- **Tall:** Kapitalkostnad 37 883 mill. USD per GW IT; driftskostnad 0,9 mrd. USD/år (energi 0,59 mrd.). Levetid i modellen: IT 5 år, anlegg 14 år. Avledet (egen utregning): servere og nettverk ≈ 69 %, anlegg, tomt og nett ≈ 31 % av kapitalkostnaden.
|
||
- **Spenn:** Årskostnad 7 mrd. USD (IT-levetid 7 år) til 12–13 mrd. USD (IT-levetid 3 år).
|
||
- **Kilde:** Amelia Michael og Ben Cottier, Epoch AI, «Servers account for 60% of the total cost of ownership of a one-gigawatt AI data center», 14. mai 2026, https://epoch.ai/data-insights/ai-datacenter-cost-breakdown, tabeller og tekst.
|
||
- **Sitat:** «A typical one-gigawatt AI data center requires $38 billion in up-front capital expenditure (CapEx) and $0.9 billion in annual operating expenses (OpEx).» … «We assume 5 years for IT equipment and 14 years for the facility. Shortening the IT lifespan to 3 years raises the total annual cost to $12B; extending it to 7 years lowers the cost to $7B.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (uavhengig forskningsinstitutt, modellanslag)
|
||
- **Usikkert:** Kilden er inkonsistent: et annet sted på samme side står «about $13B under a 3-year lifespan». Modellen antar at alle servere er GB200 NVL72. Anleggets levetid på 14 år er en modellforutsetning, ikke et målt tall.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Epoch-siden av Michael og Cottier, 14.5.2026: 37 883 mill. USD i kapitalkostnad, servere 21 188, anlegg 11 433, nettverk 4 925, tomt 172, nettarbeid 164, driftskostnad 907 mill. USD/år, energi 594; 5 og 14 års levetid; både «$12B» og «about $13B» for 3 års levetid står på siden)
|
||
|
||
### K07-004 NVIDIAs anslag: 50–60 mrd. USD per GW
|
||
- **Påstand:** NVIDIAs administrerende direktør sa i august 2025 at det koster 50–60 mrd. USD å bygge 1 GW datasenterkapasitet, og at om lag 35 mrd. av dette går til NVIDIA-brikker og -systemer.
|
||
- **Tall:** 50–60 mrd. USD/GW totalt; om lag 35 mrd. USD/GW til NVIDIA-utstyr (2025).
|
||
- **Spenn:** 50–60 mrd. USD/GW. Et analysehus (Bernstein) skal ifølge nyhetsomtale ha anslått om lag 35 mrd. USD/GW totalt, men dette er ikke verifisert (se «Uenighet»).
|
||
- **Kilde:** CNBC, «Nvidia plans to invest up to $100 billion in OpenAI as part of data center buildout», 22.09.2025, https://www.cnbc.com/2025/09/22/nvidia-openai-data-center.html. Primærkilde: NVIDIA, transkripsjon (FactSet) av resultatpresentasjonen for 2. kvartal regnskapsåret 2026, 27.08.2025, https://s201.q4cdn.com/141608511/files/doc_financials/2026/q2/NVDA-Q2-2026-Earnings-Call-27-August-2025-5_00-PM-ET.pdf, s. 10–11.
|
||
- **Sitat:** CNBC: «In August, Huang told investors on an earnings call that building one gigawatt of data center capacity costs between $50 billion and $60 billion, of which about $35 billion of that is for Nvidia chips and systems.» Transkripsjonen: «Out of a gigawatt AI factory, which can go anywhere from $50 billion to, plus or minus 10%, let's say, $50 billion to $60 billion, we represent about $35 billion, plus or minus, of that and $35 billion out of $50-or-so-billion per a gigawatt data center.»
|
||
- **Kvalitet:** nyhetssak og leverandørens egen uttalelse (transkripsjon av resultatpresentasjon)
|
||
- **Usikkert:** Leverandøren har egeninteresse i et høyt anslag. Det er uklart om tallet gjelder per GW IT-effekt eller total anleggseffekt; transkripsjonen sier bare «gigawatt AI factory». Huang omtaler tallet selv som omtrentlig («plus or minus 10%»).
|
||
- **Lest:** ja (nyhetssaken og transkripsjonen)
|
||
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: tittelen på CNBC-saken var oppgitt som «Nvidia to invest up to $100 billion in OpenAI data center buildout», og transkripsjonen var ikke åpnet; riktig overskrift er «Nvidia plans to invest up to $100 billion in OpenAI as part of data center buildout». Sitatet fra CNBC står ordrett. Lastet ned transkripsjonen fra 27.08.2025 og la til Huangs egne ord, s. 10–11; tallene 50–60 og om lag 35 mrd. USD per gigawatt stemmer)
|
||
|
||
### K07-005 Bygg utgjorde 20 % av datasenterinvesteringene i Virginia; IT-utstyr skiftes ut om lag hvert femte år
|
||
- **Påstand:** En offentlig utredning for delstatsforsamlingen i Virginia fant at bygging utgjorde 20 % av datasentrenes kapitalinvesteringer i budsjettårene 2021–2023. Resten var i hovedsak datautstyr, som typisk skiftes ut hvert femte år. Andelen datasenterinntekter i kommunenes samlede inntekter varierte fra under 1 % til 31 %.
|
||
- **Tall:** Bygg 20 % av kapitalinvesteringen (FY2021–FY2023). Utskifting av datautstyr: typisk 5 år; servere 3–5 år. Datasenterinntekter: < 1 % til 31 % av lokale inntekter (Loudoun 31 %, Prince William 7 %). Samlet kapitalinvestering 24 mrd. USD i FY23 (fra presentasjonen av rapporten).
|
||
- **Spenn:** Kommuneinntekter < 1–31 %, avhengig av markedsstørrelse og skattesatser.
|
||
- **Kilde:** Joint Legislative Audit and Review Commission (JLARC), *Data Centers in Virginia*, rapport 598, desember 2024, https://jlarc.virginia.gov/pdfs/reports/Rpt598.pdf, kap. 2, figur 2-2 (s. 13), s. 16; kap. om miljø (PDF-side 151).
|
||
- **Sitat:** «Primary benefit of data center capital investment to Virginia’s economy is from construction, which comprises 20 percent of data centers’ capital investment» … «A single data center typically has business personal property valued in the millions, a large portion of which is computer equipment that is typically replaced every five years.» … «data center revenue ranged from less than 1 percent to 31 percent of total local revenue» … «these servers are replaced every three to five years.»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||
- **Usikkert:** Dataene gjelder 2021–2023, før de store AI-anleggene, og et skattesystem med eiendomsskatt på maskinvare som Norge ikke har (se K07-051). Tallet 24 mrd. USD står i selve rapporten, kap. 2, s. 12: «Capital investment in Virginia data centers is substantial, exceeding $24 billion in FY23». Andelene 31 % og 7 % gjelder «total local tax revenue» i Loudoun og Prince William.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «Tallet 24 mrd. USD kommer fra JLARCs presentasjon … bare lest i søkeutdrag» og kryssreferanse til K07-047. Tallet står i selve rapporten, s. 12; riktig kryssreferanse for eiendomsskatt er K07-051. Lastet ned rapport 598 (9.12.2024) og fant figur 2-2 (20 %), «replaced every five years», «less than 1 percent to 31 percent» og «every three to five years» på PDF-side 151)
|
||
|
||
### K07-006 Alphabet: om lag 60 % av teknisk infrastruktur er servere og nettverk; byggets og serverens levetid
|
||
- **Påstand:** I Alphabets regnskap var om lag 60 % av teknisk infrastruktur servere og nettverksutstyr ved utgangen av både 2024 og 2025. Resten var tomter, bygg og tilhørende anlegg. Servere og nettverk avskrives i hovedsak over 6 år, datasenterbygg over 7–40 år. Fra 2023 ble serverlevetiden endret fra 4 til 6 år, noe som reduserte avskrivningene med 3,9 mrd. USD det året.
|
||
- **Tall:** Om lag 60 % servere og nettverk (2024, 2025). Investeringer 52,5 mrd. USD (2024) og 91,4 mrd. USD (2025). Avskrivning på varige driftsmidler 15,3 mrd. USD (2024) og 21,1 mrd. USD (2025). Levetid: servere og nettverk «generally» 6 år; bygg 7–40 år. Endring i 2023: servere 4 → 6 år, enkelte nettverk 5 → 6 år; −3,9 mrd. USD avskrivning, +3,0 mrd. USD resultat (2023).
|
||
- **Spenn:** Bygg 7–40 år.
|
||
- **Kilde:** Alphabet Inc., Form 10-K for 2025, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1652044/000165204426000018/goog-20251231.htm (Note 1 og noten om varige driftsmidler). Alphabet Inc., Form 10-K for 2023, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1652044/000165204424000022/goog-20231231.htm (Note 1, «Change in Accounting Estimate»).
|
||
- **Sitat:** «As of December 31, 2024 and 2025, approximately 60% of technical infrastructure assets were comprised of servers and network equipment. The remaining balance was comprised of data center land and buildings and related assets.» … «We depreciate data center and office buildings over periods of seven to 40 years. We depreciate servers and network equipment generally over a period of six years.» … (2023) «adjusted the estimated useful life of our servers from four years to six years and the estimated useful life of certain network equipment from five years to six years. […] the effect of this change in estimate was a reduction in depreciation expense of $3.9 billion and an increase in net income of $3.0 billion»
|
||
- **Kvalitet:** revidert regnskap
|
||
- **Usikkert:** 60 % er en andel av den bokførte beholdningen, ikke av en ny investering. Den påvirkes av at servere avskrives raskere enn bygg, og omfatter ikke bare AI-anlegg.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned Alphabets 10-K for 2025 og 2023 fra sec.gov; 60 %-sitatet, levetidene 7–40 og 6 år, investeringer 52 535 og 91 447 mill. USD, avskrivning 15 311 og 21 136 mill. USD, og endringen 4 → 6 år med −3,9 mrd. / +3,0 mrd. USD står ordrett)
|
||
|
||
### K07-007 Norske datasenterprosjekter: investering og byggesysselsetting
|
||
- **Påstand:** SSB har samlet tall fra Menons ringvirkningsanalyser av fem norske datasenterprosjekter. Ut fra dem regner SSB at 2,3 mill. kr investert gir 1 årsverk, og at verdiskapingen fra utbyggingen tilsvarer om lag 80 % av investeringen. Narvik-prosjektet (Nscale, 230 MW) er oppført med 7,5 mrd. kr i investering og 4 000 årsverk under utbygging.
|
||
- **Tall (fra SSBs tabell 2; kapasitet, investering, årsverk under bygging / i drift):** Rjukan 40 MW, 1 300 mill. kr, 425 / 77. Rennesøy 29 MW, 1 000 mill. kr, 980 / 117. Enebakk 27 MW, 3 200 mill. kr, 970 / 100. Hamar 90 MW, 9 700 mill. kr, 4 700 / 220. Narvik 230 MW, 7 500 mill. kr, 4 000 / 250. Avledet (egen utregning): 32–119 mill. kr per MW. 1 årsverk per om lag 2,3 mill. kr investert. Prisnivå: løpende kr i analyseåret (2024–2025).
|
||
- **Spenn:** 32,5 (Rjukan), 34,5 (Rennesøy), 32,6 (Narvik), 107,8 (Hamar), 118,5 (Enebakk) mill. kr/MW. Spriket skyldes trolig ulik avgrensning: hva som regnes med (bygg, kraft, kjøling, eventuelt IT) og om tallet gjelder hele anlegget eller ett byggetrinn. Hamar-tallene gjelder tre av fem bygg.
|
||
- **Kilde:** Marina Rybalka og Leo Lied-Endresen, SSB, «Datasentrene vokser raskt – men hvilke verdier skaper de for Norge?», *SSB innsikt* 2026/2, 28.04.2026, https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt/artikler/datasentrene-vokser-raskt-men-hvilke-verdier-skaper-de-for-norge, tabell 2 og avsnittet «Oppføringsfasen …».
|
||
- **Sitat:** «Basert på disse analysene, beregner vi at det utløses 1 årsverk per omtrent 2,3 millioner kroner investert, og at den samlede verdiskapingen fra utbyggingen tilsvarer om lag 80 prosent av investeringsbeløpet.» Tabellrad: «Menon (2025c) | Narvik | Nscale | 230 | 7 500 | 5 000 | 4 000 | 250»
|
||
- **Kvalitet:** offisiell statistikk (SSB-analyse som bygger på konsulentrapporter. Menon-analysene er bestilt av operatørene eller av andre; oppdragsgiver er ikke oppgitt i SSB-artikkelen.)
|
||
- **Usikkert:** Investeringstallene omfatter neppe GPU-er. For Narvik er 7,5 mrd. kr for 230 MW langt under kostnaden for IT-utstyret (jf. K07-002 og K07-004). Hva som er med i tallene er ikke beskrevet, og Menon-rapportene ble ikke åpnet hver for seg.
|
||
- **Lest:** ja (SSB-artikkelen; de enkelte Menon-rapportene ble ikke åpnet)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest SSB-artikkelen, endret 20.10.2026; sitatet og tabell 2 med alle fem rader står ordrett; egne utregninger per MW kontrollert)
|
||
|
||
### K07-008 Ombygging fra kryptoanlegg til AI-anlegg: om lag 40 mill. kr per MW
|
||
- **Påstand:** Menon oppgir at ombyggingen av Tydal Data Center fra kryptoutvinning til AI koster om lag 40 mill. kr per MW, selv om anlegget var tilrettelagt for AI på forhånd.
|
||
- **Tall:** Om lag 40 mill. kr/MW (2026).
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Menon Economics (med Multiconsult), *Økonomiske aspekter ved den norske datasenternæringen*, 2026, på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, https://www.regjeringen.no/contentassets/7d1bb1a439c049adbbad8073f5b3e10f/menon-rapport-okonomiske-aspekter-ved-den-norske-datasenternaringen.pdf, vedlegg A, s. 108 (fotnote 213 viser til en pressemelding fra Bitdeer).
|
||
- **Sitat:** «Likevel koster omleggingen av Tydal Data Center rundt 40 millioner kroner per MW.»
|
||
- **Kvalitet:** konsulentrapport (oppdragsgiver: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet); tallet bygger på en pressemelding fra selskapet
|
||
- **Usikkert:** Det er uklart om tallet omfatter IT-utstyr. Bitdeers pressemelding ble ikke åpnet.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned Menon-publikasjon nr. 129/2026; sitatet står i vedlegg A, trykt s. 108 (PDF-side 109), fotnote 213 viser til Bitdeers pressemelding. Teksten nevner i samme avsnitt at kryptoanlegg normalt trenger nytt IT-utstyr, kjøle- og kraftanlegg, så det er fortsatt uklart hva 40 mill. kr omfatter)
|
||
|
||
### K07-009 GPU-er utgjør anslagsvis 60–75 % av investeringen i et moderne datasenter
|
||
- **Påstand:** Teknologirådet anslår at maskinvaren, særlig GPU-er, utgjør 60–75 % av de samlede investeringskostnadene i et moderne datasenter, og at den kjøpes fra noen få internasjonale leverandører.
|
||
- **Tall:** 60–75 % av investeringen (2026).
|
||
- **Spenn:** 60–75 %. Anslaget bygger på Epoch AI, McKinsey og Tsuchiya (2026).
|
||
- **Kilde:** Teknologirådet, *Datasentre i Norge – vurderinger av samfunnsnytte*, oktober 2026, https://media.wpd.digital/teknologiradet/uploads/2026/10/Datasentre-i-Norge.pdf, s. 43.
|
||
- **Sitat:** «En stor del av investeringene i et moderne datasenter går til selve maskinvaren, særlig GPU-er, som anslagsvis utgjør mellom 60 til 75 prosent av de samlede investeringskostnadene i et datasenter.»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (Teknologirådet er et statlig, uavhengig rådgivende organ)
|
||
- **Usikkert:** Anslaget er sekundært og gjelder AI-anlegg, ikke tradisjonell samlokalisering.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned Teknologirådets rapport; sitatet står på trykt s. 43; fotnote 169 viser til Tsuchiya 2026, Michael og Cottier 2026 (Epoch) og McKinsey 2025)
|
||
|
||
### B. Levetid og avskrivning
|
||
|
||
### K07-010 Amazon forkortet levetiden for en del av serverne fra 6 til 5 år i 2025
|
||
- **Påstand:** Fra 1.1.2025 forkortet Amazon levetiden for en del av servere og nettverksutstyr fra 6 til 5 år, med henvisning til raskere teknologiutvikling innen AI. Det økte avskrivningene i 2025 med 1,4 mrd. USD. Året før (2024) hadde Amazon forlenget serverlevetiden fra 5 til 6 år. Bygg avskrives over inntil 40 år.
|
||
- **Tall:** Servere og nettverk 5–6 år (per 31.12.2025). Effekt i 2025: +1,4 mrd. USD avskrivning, −1,0 mrd. USD resultat. Bygg: den korteste av 40 år og byggets gjenværende levetid. Brutto servere og nettverk: 172,5 mrd. USD (2025).
|
||
- **Spenn:** 5–6 år.
|
||
- **Kilde:** Amazon.com, Inc., Form 10-K for 2025, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1018724/000101872426000004/amzn-20251231.htm, Note 1 og tabellen over levetider.
|
||
- **Sitat:** «Effective January 1, 2025 we changed our estimate of the useful lives of a subset of our servers and networking equipment from six years to five years. The shorter useful lives are due to the increased pace of technology development, particularly in the area of artificial intelligence and machine learning.» … «(1)Effective January 1, 2024, we changed our estimate of the useful lives for our servers from five to six years, and effective January 1, 2025, we changed our estimate of the useful lives of a subset of our servers and networking equipment from six to five years.»
|
||
- **Kvalitet:** revidert regnskap
|
||
- **Usikkert:** En videoanalyse påstår at Amazon forkortet en ny del fra 5 til 4 år fra 2026. Det står heller ikke i 10-Q for 3. kvartal 2026 (levert 30.10.2026), som bare sier «We review the useful lives of equipment on an ongoing basis». Påstanden er derfor ikke bekreftet.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned Amazons 10-K for 2025; begge sitatene, +1,4 mrd. / −1,0 mrd. USD, «Lesser of forty years» for bygg og 172 492 mill. USD for servere og nettverk står der. Tabellen viser også 10–13 år for «heavy equipment» som støtter datasentrene) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Siste setning i Usikkert er endret; før sto det «Dette fant jeg ikke i det uttrekket jeg fikk fra 10-Q for 1. kvartal 2026, så det er ikke verifisert (se «Søkt uten funn»).». Kilde: Amazon.com, Inc., Form 10-Q for 3. kvartal 2026 (levert 30.10.2026), hentet fra EDGAR og søkt etter «useful li», «four years» og «change in estimate» 11.11.2026 (del 4, spor f1).
|
||
|
||
### K07-011 Meta forlenget levetiden for de fleste servere til 5,5 år i 2025
|
||
- **Påstand:** Fra 1.1.2025 forlenget Meta levetiden for de fleste servere og nettverksmidler til 5,5 år. Det reduserte avskrivningene i 2025 med 2,92 mrd. USD. Avskrivningene på servere og nettverk var likevel 13,36 mrd. USD i 2025, mot 11,34 mrd. i 2024.
|
||
- **Tall:** 5,5 år (fra 2025). −2,92 mrd. USD avskrivning, +2,59 mrd. USD resultat (2025). Avskrivning på servere og nettverk: 7,32 (2023), 11,34 (2024), 13,36 (2025) mrd. USD.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Meta Platforms, Inc., Form 10-K for 2025, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1326801/000162828026003942/meta-20251231.htm, Note 1 og noten om varige driftsmidler (s. 107).
|
||
- **Sitat:** «In January 2025, we completed an assessment of the useful lives of property and equipment, which resulted in an increase in the estimated useful lives of most servers and network assets to 5.5 years, effective January 1, 2025. Based on the servers and network assets placed in service as of December 31, 2024, the financial impact of this change in estimate included a reduction in depreciation expense of $2.92 billion and an increase in net income of $2.59 billion»
|
||
- **Kvalitet:** revidert regnskap
|
||
- **Usikkert:** Amazon og Meta gikk i hver sin retning samme år, og de beregner effekten av endringen på ulike porteføljer av utstyr.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned Metas 10-K for 2025; sitatet og avskrivningene 13,36 / 11,34 / 7,32 mrd. USD står ordrett. Levetidstabellen oppgir «Five to 5.5 years» for servere og nettverk)
|
||
|
||
### K07-012 Microsoft: servere 4 → 6 år fra regnskapsåret 2023; i dag 2–6 år
|
||
- **Påstand:** Microsoft forlenget levetiden for servere og nettverk fra 4 til 6 år fra regnskapsåret 2023 og anslo at det ville øke driftsresultatet det året med 3,7 mrd. USD. I regnskapet for 2026 er levetiden for servere og nettverk «two to six years», og for bygg og påkostninger 5–15 år.
|
||
- **Tall:** Servere og nettverk 2–6 år; bygg 5–15 år (FY2026). Avskrivninger 15,2 (FY24), 22,0 (FY25) og 34,3 (FY26) mrd. USD. Servere, nettverk og programvare til anskaffelseskost: 215,9 mrd. USD (30.6.2026).
|
||
- **Spenn:** 2–6 år.
|
||
- **Kilde:** Microsoft, Form 10-K for regnskapsåret 2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/789019/000119312526323660/msft-20260630.htm (Note 1 og Note 6). Microsoft, Form 10-K for regnskapsåret 2022, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/789019/000156459022026876/msft-10k_20220630.htm.
|
||
- **Sitat:** (FY2022) «we determined we should increase the estimated useful lives of both server and network equipment from four years to six years. This change in accounting estimate will be effective beginning fiscal year 2023. Based on the carrying amount of server and network equipment included in property and equipment, net as of June 30, 2022, it is estimated this change will increase our fiscal year 2023 operating income by $3.7 billion.» (FY2026) «servers and network equipment, two to six years; buildings and improvements, five to 15 years»
|
||
- **Kvalitet:** revidert regnskap
|
||
- **Usikkert:** Byggets levetid på 5–15 år gjenspeiler trolig at mye leies eller er påkostninger, ikke den fysiske levetiden til bygget.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned Microsofts 10-K for FY2026 og FY2022; begge sitatene, avskrivninger 34,3 / 22,0 / 15,2 mrd. USD og 215 874 mill. USD for «Servers, network equipment, and software» står der)
|
||
|
||
### K07-013 CoreWeave: 6 år for teknologiutstyr, inntil 12 år for datasenterutstyr
|
||
- **Påstand:** CoreWeave, som leier ut GPU-kapasitet, avskriver teknologiutstyr over 6 år etter å ha endret fra 5 til 6 år i 2023. Datasenterutstyr og påkostninger avskrives over inntil 12 år.
|
||
- **Tall:** Teknologiutstyr 6 år; datasenterutstyr inntil 12 år; programvare 3–6 år. Endringen i 2023 reduserte kostnadene med 20 mill. USD.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** CoreWeave, Inc., Form 10-K for 2025, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1769628/000176962826000104/crwv-20251231.htm, Note om varige driftsmidler.
|
||
- **Sitat:** «Effective January 1, 2023, the Company changed its estimate of the useful life for its computing equipment utilized in data centers from five to six years, reflecting continuous advancements in hardware performance, software optimization, and data center design improvements.» … «Technology equipment | 6 years» … «Data center equipment and leasehold improvements | Shorter of remaining lease term or estimated useful life of up to 12 years»
|
||
- **Kvalitet:** revidert regnskap
|
||
- **Usikkert:** For CoreWeave er GPU-er hovedeiendelen, så levetiden har stor betydning for selskapets resultat.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned CoreWeaves 10-K for 2025; sitatene, levetidstabellen og «a reduction in total expenses of $20 million» står der)
|
||
|
||
### K07-014 Kritikk: 2–3 års produktsyklus for brikkene tilsier ikke lengre levetid
|
||
- **Påstand:** Investoren Michael Burry hevdet i november 2025 at de store skyselskapene undervurderer avskrivningene ved å forlenge levetiden på regneutstyr som kjøpes med 2–3 års produktsyklus, og at avskrivningene samlet blir 176 mrd. USD for lave i 2026–2028. Innlegget nevner ikke hvilken levetid han mener er riktig.
|
||
- **Tall:** 2–3 års produktsyklus for NVIDIA-brikker og -servere (påstand); 176 mrd. USD for lave avskrivninger 2026–2028 (påstand); ORCL overvurderer resultatet med 26,9 % og META med 20,8 % i 2028 (påstand).
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Michael Burry, innlegg på X, 10.11.2025, https://x.com/michaeljburry/status/1987918650104283372. Gjengitt i National Law Review og Yardeni Research (nov.–des. 2025).
|
||
- **Sitat:** «Massively ramping capex through purchase of Nvidia chips/servers on a 2-3 yr product cycle should not result in the extension of useful lives of compute equipment. Yet this is exactly what all the hyperscalers have done. By my estimates they will understate depreciation by $176 billion 2026-2028.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (investorinnlegg, ikke etterprøvd beregning)
|
||
- **Usikkert:** Metoden er ikke publisert i noe jeg har lest. «2-3 yr product cycle» er produktsyklusen for brikkene, ikke en målt økonomisk levetid. NVIDIA skal ifølge National Law Review (som viser til CNBC) ha svart at kundene bruker 4–6 år ut fra observert bruk. Den kilden ble ikke åpnet.
|
||
- **Lest:** ja (innleggets tekst og tidsstempel 10.11.2025 hentet gjennom den offentlige innbyggingstjenesten api.fxtwitter.com, ikke direkte fra x.com)
|
||
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «økonomisk levetid 2–3 år, ikke 5–6» og «ved å bruke 5–6 års levetid»; innlegget nevner verken 5–6 år eller økonomisk levetid, bare «2-3 yr product cycle». Innleggets tekst (10.11.2025) ble hentet gjennom api.fxtwitter.com og sitatet står ordrett; x.com ble ikke åpnet direkte)
|
||
|
||
### K07-015 LBNL: 5 års gjennomsnittlig levetid for AI-servere, 4–5,5 år i følsomhetsanalysen
|
||
- **Påstand:** I oppdateringen fra 2026 av den amerikanske energistatistikken for datasentre antar Lawrence Berkeley National Laboratory (LBNL) 5 års levetid for AI-servere i referansebanen, 4 år i et lavt scenario og 5,5 år i den høye usikkerhetsgrensen. Bransjeeksperter har rapportert om høy tidlig feilrate og 1–3 års levetid for noen installasjoner, men det finnes også klare eksempler på AI-servere i drift i mer enn 5 år.
|
||
- **Tall:** 5 år (referanse); 4 år (lavt scenario); 5,5 år (høy grense). Vanlige servere: 5,7 år fra 2023.
|
||
- **Spenn:** 4–5,5 år. Enkeltrapporter om 1–3 år for noen installasjoner og over 5 år for andre.
|
||
- **Kilde:** Sarah Smith mfl., LBNL, *United States Data Center Energy Usage Report: 2025 Update*, publisert 18.06.2026 (US DOE; DOI 10.71468/P1RP4F), https://www.energy.gov/documents/united-states-data-center-energy-usage-report-2025-update, avsnitt 3.3, s. 16–17.
|
||
- **Sitat:** «for accelerated servers, we assume a constant lifetime of 5 years in the Reference Case, consistent with typical lifetimes of present-day server stock reported by IDC and Omdia.» … «This scenario is motivated by recent statements from industry experts citing high early-life failure rates and 1–3 year lifetimes for some deployments (Shilov, 2024; Stanley, 2025). At the same time, there is clear evidence of accelerated servers operating for longer than 5 years (Leswing, 2025; Trueman, 2025).»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (nasjonalt laboratorium for US DOE)
|
||
- **Usikkert:** Levetiden er antatt ut fra markedsdata og ikke målt. LBNL skriver at det finnes lite informasjon om hvordan bransjen faktisk utrangerer utstyr.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «S. J. Smith mfl.», «publisert 2026», «s. 15–16»; eScholarship-utgaven oppgir Sarah Smith mfl., publisert 18.06.2026, og avsnitt 3.3 står på s. 16–17. Sitatene og tallene 5 / 4 / 5,5 og 5,7 år står ordrett. eScholarship merker rapporten «Peer reviewed»; det er ikke kontrollert hva slags fagfellevurdering det gjelder)
|
||
|
||
### K07-016 Feilrater og utnyttelse i et stort treningskjøringsløp (Llama 3)
|
||
- **Påstand:** Under 54 dager med forhåndstrening av Llama 3 405B på 16 384 H100-GPU-er hadde Meta 419 uventede avbrudd. Om lag 78 % skyldtes bekreftet eller mistenkt maskinvarefeil, og GPU-problemer var den største kategorien (58,7 %). Effektiv treningstid var over 90 %. Utnyttelsen av teoretisk regnekraft (MFU) var 38–43 %. Strømforbruket i hele datasenteret kunne svinge med titalls MW på kort tid.
|
||
- **Tall:** 419 uventede og 47 planlagte avbrudd på 54 dager (om lag ett uventet avbrudd hver tredje time, egen utregning). Om lag 78 % maskinvarerelatert. Effektiv treningstid > 90 %. BF16 MFU 38–43 %. Strømsvingninger «on the order of tens of megawatts». Dagsvariasjon i gjennomstrømning 1–2 % på grunn av temperatur.
|
||
- **Spenn:** MFU 38–43 %, avhengig av konfigurasjon.
|
||
- **Kilde:** Llama Team, AI @ Meta, «The Llama 3 Herd of Models», arXiv:2407.21783, 2024, https://arxiv.org/pdf/2407.21783, avsnitt 3.3.4 (s. 13–14), tabell 4 og 5.
|
||
- **Sitat:** «we achieved higher than 90% effective training time» … «During a 54-day snapshot period of pre-training, we experienced a total of 466 job interruptions. Of these, 47 were planned interruptions […] The remaining 419 were unexpected interruptions» … «Approximately 78% of the unexpected interruptions are attributed to confirmed hardware issues» … «an overall BF16 Model FLOPs Utilization (MFU; Chowdhery et al. (2023)) of 38-43%» … «it can result in instant fluctuations of power consumption across the data center on the order of tens of megawatts, stretching the limits of the power grid.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (teknisk rapport og fortrykk fra Meta, ikke fagfellevurdert)
|
||
- **Usikkert:** Gjelder én treningsjobb fra 2024 med H100. Feilrater for nyere generasjoner kan være annerledes. Feilraten sier lite direkte om hvor lenge utstyret holder.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned arXiv:2407.21783; 466/47/419 avbrudd, 78 %, 58,7 %, over 90 % effektiv treningstid, MFU 38–43 % og «tens of megawatts» står i avsnitt 3.3.4. Kilden sier «up to 16K H100 GPUs»; tabell 4 viser 16 384)
|
||
|
||
### K07-017 Leieprisen for H100 falt kraftig fra 2024 til 2025 (indikator på restverdi)
|
||
- **Påstand:** Leieprisen for H100-GPU-er i skyen falt fra om lag 8 USD per time tidlig i 2024 til 1,50–3,00 USD per time hos spesialiserte tilbydere sent i 2025. Prisen steg igjen med 10 % fra desember 2025 til januar 2026.
|
||
- **Tall:** Om lag 8 USD/GPU-time (tidlig 2024); 1,50–3,00 USD/GPU-time (sent 2025); 2,00 → 2,20 USD/GPU-time (9.12.2025–6.1.2026). AWS kuttet prisen med 44–45 % midt i 2025.
|
||
- **Spenn:** Om lag 1,90 USD (spesialiserte tilbydere) til over 4 USD (de store skyselskapene) for tilsvarende konfigurasjoner i USA, tidlig 2026.
|
||
- **Kilde:** Silicon Data, «H100 Price Spike: Understanding the 10% Surge in GPU Rental Costs», januar 2026, https://www.silicondata.com/blog/h100-price-spike.
|
||
- **Sitat:** «H100 cloud rates plummeted from around $8/hr in early 2024 to the $1.50-$3.00/hr range by late 2025 across specialist providers. Major hyperscalers like AWS slashed prices by 44-45% mid-year.» … «H100: +10% ($2.00 → $2.20/hr)»
|
||
- **Kvalitet:** bransjetall (indeksleverandør)
|
||
- **Usikkert:** Leiepris er ikke det samme som restverdi. Senere bransjeindekser fra 2026, som jeg bare har sett i søkeutdrag, viser at prisene har steget igjen. Annenhåndsprisene for GPU-er er ikke dokumentert i noen kilde jeg har åpnet.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Silicon Data-innlegget fra 6.1.2026; begge sitatene og 1,90 til over 4 USD står der. Samme side nevner også et spenn fra 1,90 til 7 USD per time for samme GPU. Kilden er en markedsføringsblogg fra en indeksleverandør)
|
||
|
||
### C. Utnyttelsesgrad
|
||
|
||
### K07-018 LBNL: 80 % utnyttelse for treningsservere, mye lavere for inferens
|
||
- **Påstand:** LBNL antar at AI-servere som brukes til trening har 80 % gjennomsnittlig utnyttelse (75–85 % i usikkerhetsspennet). Inferensservere antas å ligge på nivå med vanlige bedriftsservere, som stiger til 20 % i 2030. Bransjeeksperter mener inferens har mye lavere utnyttelse enn de 40 % som ble antatt i 2024-rapporten, men det finnes lite målte data.
|
||
- **Tall:** Trening 80 % (75–85 %). Inferens: 40 % (2024-rapporten) revidert ned til bedriftsnivå, som går fra 10 % (2014) til 20 % (2030). I et høyt scenario 10 prosentpoeng mer. Tomgangseffekt 20 % av merkeeffekt (høyt scenario 30 %; eksperter har nevnt opptil 50 %).
|
||
- **Spenn:** Trening 75–85 %. Inferens om lag 10–30 %.
|
||
- **Kilde:** LBNL, *United States Data Center Energy Usage Report: 2025 Update* (2026), avsnitt 3.4.2–3.4.3, s. 19–21.
|
||
- **Sitat:** «In the 2024 Report, AI training servers were assumed to operate at an average utilization of 80% […] while the same servers performing inference workloads were assumed to operate at an average utilization of 40%. These assumptions were informed by conversations with data center industry experts, but there was little-to-no measured data available to verify them.» … «Recent feedback from industry experts indicates that the utilization of AI inference servers is likely much lower than assumed in the 2024 Report.»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||
- **Usikkert:** Tallene er ekspertvurderinger, ikke målinger, og LBNL sier selv at det mangler etterprøvbare data. Utnyttelse er her definert som beregningsintensitet over året, ikke andel av tiden utstyret er i bruk.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest LBNL-rapporten, avsnitt 3.4.2–3.4.3 og tabell 1 (s. 7, 20–21); sitatene, 80 % (75–85 %), inferens 20 % i 2030 (30 % i høyt scenario) og tomgang 20 / 30 / 50 % står der)
|
||
|
||
### K07-019 Epoch AI: gjennomsnittlig effektuttak 60–80 % av kapasiteten
|
||
- **Påstand:** Epoch AI anslår at de 96 AI-datasentrene de følger i gjennomsnitt bruker 60–80 % av kapasiteten, på grunn av tomgang og vedlikehold. Total anleggseffekt ligger 20–50 % over IT-effekten.
|
||
- **Tall:** Gjennomsnittlig effekt 60–80 % av kapasitet. Anleggseffekt 20–50 % over IT-effekt. Dekning: 96 anlegg, 15,1 GW IT-effekt (oppdatert 6.11.2026).
|
||
- **Spenn:** 60–80 %
|
||
- **Kilde:** Epoch AI, «Data on AI data centers», oppdatert 6.11.2026, https://epoch.ai/data/ai-data-centers, avsnittet «How much power do AI data centers consume?».
|
||
- **Sitat:** «Total facility power is 20-50% higher due to cooling and other infrastructure overhead […] However, the average power consumption of these data centers is typically 60–80% of capacity, due to idle time and maintenance.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (uavhengig forskningsinstitutt)
|
||
- **Usikkert:** Det står ikke om anslaget er målt eller antatt.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Epochs dataside, oppdatert 6.11.2026; sitatet, 96 anlegg og 15,1 GW står ordrett)
|
||
|
||
### K07-020 Norge: 794 av 4 350 MW tildelt nettkapasitet var i bruk (april 2026)
|
||
- **Påstand:** Eksisterende datasentre i Norge hadde fått tildelt 4 350 MW kapasitet i strømnettet per april 2026, men bare 794 MW var i bruk. I tillegg lå 6 833 MW i kapasitetskøen hos Statnett.
|
||
- **Tall:** Tildelt 4 350 MW; i bruk 794 MW (avledet: om lag 18 %); i kø 6 833 MW (april 2026).
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** SSB innsikt 2026/2 (se K07-007), avsnittet «Totalt strømforbruk har økt mye i datasentrene», med henvisning til Statnett (2026).
|
||
- **Sitat:** «Samlet har eksisterende datasentre fått tildelt en kapasitet på 4 350 MW i kraftnettet (per april 2026), hvorav 794 MW er i bruk. I tillegg er 6 833 MW til behandling hos Statnett gjennom kapasitetskøen (Statnett, 2026).»
|
||
- **Kvalitet:** offisiell statistikk (SSB som gjengir Statnett)
|
||
- **Usikkert:** Tildelt kapasitet for et anlegg som fortsatt bygges ut, er ikke det samme som installert kapasitet som står ubrukt. Andelen sier derfor mer om hvor langt utbyggingen har kommet enn om utnyttelsen av utstyret. Statnetts egen statistikk ble ikke åpnet. En nyhetssak (Altinget) oppgir 8 736 MW tildelt på et annet tidspunkt.
|
||
- **Lest:** ja (SSB; Statnetts primærstatistikk ikke åpnet)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest SSB-artikkelen; sitatet står ordrett. Statnett oppga 9.11.2026 nyere tall med en annen inndeling, se K07-K01)
|
||
|
||
### D. Kjøling, PUE, vann og effekttetthet
|
||
|
||
### K07-021 Uptime Institute: PUE i gjennomsnitt 1,54 (2025) og 1,52 (2026); store og nye anlegg lavere
|
||
- **Påstand:** I Uptime Institutes globale spørreundersøkelse var vektet gjennomsnittlig PUE 1,54 i 2025, sjette år på rad nesten uendret. Anlegg satt i drift etter om lag 2020 hadde 1,48, og anlegg på 20 MW eller mer hadde 1,44. Mange nye anlegg på høye breddegrader i Nord-Amerika og Europa har 1,3 eller bedre (15 % av respondentene). I undersøkelsen for 2026 var snittet 1,52 (n = 644), respondentenes største anlegg hadde 1,45, og 23 % arbeidet i et anlegg med PUE under 1,3. Vektet etter kapasitet var PUE 1,36.
|
||
- **Tall:** PUE 1,54 (2025, n = 681). Nye anlegg 1,48; ≥ 20 MW 1,44; 15 % av respondentene ≤ 1,3. 2026: 1,52 per anlegg (n = 644); største anlegg 1,45; 23 % under 1,3; 1,36 vektet etter kapasitet.
|
||
- **Spenn:** 1,3 eller lavere (nye anlegg på høye breddegrader) til 1,54 (snitt).
|
||
- **Kilde:** Uptime Institute, *Global Data Center Survey 2025*, juli 2025, https://datacenter.uptimeinstitute.com/rs/711-RIA-145/images/2025.Annual.Survey.Report.pdf, s. 7–8, figur 2. Uptime Institute, *Global Data Center Survey 2026*, juli 2026, https://datacenter.uptimeinstitute.com/rs/711-RIA-145/images/UptimeInstitute.GlobalDataCenterSurvey.2026.pdf, s. 7–8, figur 2. Uptime Intelligence (Jacqueline Davis), «The growing PUE advantage of larger data centers», 6.8.2026, https://intelligence.uptimeinstitute.com/resource/growing-pue-advantage-larger-data-centers.
|
||
- **Sitat:** «In 2025, respondents’ annual PUE had a weighted average of 1.54 (see Figure 2), marking the sixth consecutive year that this headline figure has virtually stood still.» … «Facilities commissioned within five years of the survey (from around early 2020) achieved an average PUE of 1.48. Notably, larger data centers (20 MW and above) averaged a PUE of 1.44 globally» … «Many new facilities in high latitudes in North America and Europe have PUEs of 1.3 or better.» (2026-rapporten) «The 2026 industry average PUE is 1.52 (see Figure 2), a figure that falls right in line with a seven-year trend of relative stasis.» … «Globally, the average annual PUE of respondents’ largest data centers (which may be different from the one they work in) was 1.45.» … «almost one in four respondents (23%) work in a data center averaging below 1.3 PUE.» (2026-notatet) «An alternative calculation of average PUE, in which larger facilities are given proportional weight, produces a significantly lower PUE of 1.36.»
|
||
- **Kvalitet:** bransjetall (spørreundersøkelse blant operatører)
|
||
- **Usikkert:** PUE er selvrapportert, og utvalget domineres av eldre bedriftsanlegg. Selve beregningen av tallet 1,36 står i et notat bak innlogging; bare innledningen er lest.
|
||
- **Lest:** ja (2025- og 2026-rapporten; 2026-notatet bare innledningen)
|
||
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «Hele 2026-rapporten ligger bak betalingsmur; bare innledningen er lest». 2026-rapporten er åpen; lastet ned og la til 1,52 (n = 644), 1,45 for største anlegg og 23 % under 1,3. 2025-sitatene står ordrett på s. 7–8, og 1,36-sitatet står i Uptime-notatet fra 6.8.2026)
|
||
|
||
### K07-022 EU-rapporteringen: PUE 1,36 i snitt og 1,21 for anlegg over 10 MW; WUE 0,58 l/kWh; ERF 0,205
|
||
- **Påstand:** Ifølge første runde av den obligatoriske EU-rapporteringen (driftsåret 2023) var energivektet PUE 1,36 i snitt og 1,21 for anlegg over 10 MW. Vektet WUE var 0,58 l/kWh i snitt og 0,705 l/kWh for anlegg over 10 MW. Blant de 66 anleggene som rapporterte gjenbruk av spillvarme, var ERF i snitt 0,205, og 0,147 for anlegg over 10 MW.
|
||
- **Tall:** PUE 1,36 (alle, n = 681); 1,21 (> 10 MW); 1,64 (500–1 000 kW). WUE 0,58 l/kWh (n = 457); 0,705 (> 10 MW). ERF 0,205 (n = 66 med gjenbruk > 0); 0,147 (> 10 MW). Totalt for de som rapporterte: 3 738,86 MW installert IT-effekt; 14 088 GWh; 6 223 391 m³ vann.
|
||
- **Spenn:** PUE 1,21–1,64 etter størrelse. Enkeltanlegg fra om lag 1,1 til 2,9.
|
||
- **Kilde:** EY, AIT og Borderstep for Europakommisjonen (DG ENER), *Assessment of the energy performance and sustainability of data centres in EU – First Technical Report*, 2025, DOI 10.2833/3168794, https://op.europa.eu/en/publication-detail/-/publication/83be4c3e-5c79-11f0-a9d0-01aa75ed71a1, figur 7, 12 og 14 og vedlegg 3, tabell 22–23 (trykt s. 80–81).
|
||
- **Sitat:** «PUE 1.36 1.43 1.24 1.31 1.63 1.64 1.55 1.47 1.21» (tabell 23: alle, samlokalisering, co-hosting, bedrift, deretter størrelsesklasser 100–500 kW … over 10 MW) … «WUE considers only data centres with a reported water consumption other than 0 (n=457). The ERF considers only data centres that report >0 on waste heat reused (n=66).» … «The above 10 MW category performs the best, with the lowest PUE of 1.21.»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (konsulentrapport for Europakommisjonen)
|
||
- **Usikkert:** Norge er ikke med (bare EU-land). Rapporten påpeker mange urealistiske verdier, og at mange ikke rapporterte vann. ERF er snittet bare blant dem som oppga gjenbruk, så det overvurderer andelen for hele bransjen. Talldataene gjelder 2023.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned rapporten (juli 2025) fra Publications Office; tabell 23 på trykt s. 80, n = 681 / 457 / 66, totalsummene og «lowest PUE of 1.21» står der. En «Second technical report» (oktober 2025) finnes, men ble ikke kontrollert for nyere tall)
|
||
|
||
### K07-023 LBNL: PUE 1,145 for anlegg med AI-utstyr i USA (2024)
|
||
- **Påstand:** LBNL anslår gjennomsnittlig PUE til 1,145 i 2024 for amerikanske anlegg med AI-utstyr, synkende til 1,136 i 2030. Samlet PUE for alle amerikanske datasentre faller til 1,36 i 2030 i referansebanen.
|
||
- **Tall:** 1,145 (2024) → 1,136 (2030) for AI-anlegg; 1,36 for alle anlegg (2030).
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** LBNL, *2025 Update* (2026), avsnitt 3.5 (s. 24) og 3.6.
|
||
- **Sitat:** «we estimate an average national PUE of 1.145 in 2024 for facilities serving AI equipment, declining modestly to 1.136 in 2030.»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||
- **Usikkert:** Tallet er modellert, ikke målt, og gjelder amerikansk klima.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest LBNL-rapporten, avsnitt 3.5 og 3.6; 1,145 → 1,136 og 1,36 i 2030 står der. Samme side oppgir nasjonal PUE 1,55 (2018) → 1,45 (2024))
|
||
|
||
### K07-024 Selskapenes egne tall: Google PUE 1,09 (2025), Microsoft PUE 1,17 og WUE 0,27 l/kWh (FY25)
|
||
- **Påstand:** Google oppgir 1,09 som gjennomsnittlig PUE for hele flåten i 2025. Googles anlegg i Hamina (Finland) hadde 1,09 både for kvartalet og for siste tolv måneder i tabellen for 2. kvartal 2026 (1,10 i 1. kvartal 2026). Microsoft oppgir PUE 1,17 globalt og 1,16 i Europa, Midtøsten og Afrika (EMEA), og WUE 0,27 l/kWh globalt og 0,03 l/kWh i EMEA, for regnskapsåret 2025.
|
||
- **Tall:** Google: PUE 1,09 (flåten, 2025; også 1,09 siste tolv måneder per 2. kvartal 2026); Hamina 1,09 (siste tolv måneder per 2. kvartal 2026). Microsoft FY25 (juli 2024–juni 2025): PUE 1,17 globalt / 1,16 EMEA; WUE 0,27 / 0,03 l/kWh. FY24: WUE 0,30 l/kWh globalt.
|
||
- **Spenn:** PUE 1,05–1,15 mellom Googles anlegg (siste tolv måneder, tabellen for 2. kvartal 2026); WUE 0,03 (EMEA) til 0,34 (Amerika) hos Microsoft.
|
||
- **Kilde:** Google, «Power usage effectiveness», https://datacenters.google/efficiency (tabeller per anlegg). Microsoft, «Measuring energy and water efficiency for Microsoft datacenters», https://datacenters.microsoft.com/sustainability/efficiency (tabell).
|
||
- **Sitat:** Google: «We report a comprehensive trailing twelve-month (TTM) PUE of 1.09 across all our large-scale data centers» … «Hamina, Finland | 1.09 | 1.09». Microsoft: «Global | 1.16 | 1.17 | 0.30 | 0.27» … «Europe, Middle East & Africa | 1.16 | 1.16 | 0.03 | 0.03»
|
||
- **Kvalitet:** annet (selskapenes egenrapportering, ikke revidert)
|
||
- **Usikkert:** Selskapene definerer måleområdet selv. Sitatet «Hamina, Finland | 1.09 | 1.09» er fra tabellen for 2. kvartal 2026 (kvartal | siste tolv måneder).
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «Hamina 1,09 … året ikke kom tydelig fram» og spenn «1,07–1,15». Hamina 1,09 / 1,09 er fra tabellen for 2. kvartal 2026; spennet mellom anleggene i den tabellen er 1,05–1,15. Flåtetallet 1,09 for 2025 og Microsoft-tabellen står ordrett)
|
||
|
||
### K07-025 Effekttetthet: dagens typiske rack er om lag 11 kW (2026)
|
||
- **Påstand:** I Uptimes undersøkelse for 2026 passerte gjennomsnittet av typiske rack-tettheter 11 kW for første gang (7,8 kW uten de få anleggene med høy tetthet), opp fra 9 kW i 2025. Flertallet av anleggene har fortsatt ingen rack på 30 kW eller mer, men andelen som har det steg fra 19 % (2025) til 24 % (2026), og om lag én av sju har noen rack over 50 kW, enkelte over 100 kW.
|
||
- **Tall:** Typisk tetthet over 11 kW per rack (2026); 9 kW (2025); 8,3 kW (2024). Uten anlegg med høy tetthet: 7,8 kW (2026), 7,5 kW (2025). Andel med noen rack ≥ 30 kW: 24 % (2026), 19 % (2025). Om lag 1 av 7 har noen rack > 50 kW (2026).
|
||
- **Spenn:** 1–3 kW til > 100 kW per rack.
|
||
- **Kilde:** Uptime Institute, *Global Data Center Survey 2026*, juli 2026, https://datacenter.uptimeinstitute.com/rs/711-RIA-145/images/UptimeInstitute.GlobalDataCenterSurvey.2026.pdf, s. 9–10, figur 3–4. Uptime Institute, *Global Data Center Survey 2025*, s. 8–10, figur 3–4.
|
||
- **Sitat:** (2026) «For the first time, the average of modal (most typical) rack densities surpassed 11 kW in our sample» … «These factors produced a visible increase from last year’s figure of 9 kW. Without these high-density facilities, the average modal density sits at 7.8 kW, up from 7.5 kW in 2025.» … «The majority of facilities still do not have any racks at 30 kW or above in deployment.» … «more respondents (24%) now say they have some of these racks, up from 19% in 2025.» (2025) «The average of the modal densities in our total sample reaches almost 9 kW, up slightly from 8.3 kW last year.» … «Our survey identified even higher densities, including some cabinets exceeding 100 kW, but these are still rare.»
|
||
- **Kvalitet:** bransjetall
|
||
- **Usikkert:** Utvalget er dominert av eksisterende anlegg, ikke nybygde AI-anlegg.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig bygde posten på 2025-undersøkelsen: «nær 9 kW», «7,5 kW», «over 80 % har ingen rack over 30 kW». Nyeste utgave er 2026-undersøkelsen: over 11 kW, 7,8 kW uten anlegg med høy tetthet, 24 % har noen rack ≥ 30 kW. 2025-sitatene står ordrett i 2025-rapporten)
|
||
|
||
### K07-026 Effekttetthet i AI-anlegg: 125–135 kW per rack i dag, 1 MW per rack planlagt fra 2027
|
||
- **Påstand:** Ett GB200 NVL72-rack bruker 125–135 kW ifølge Supermicro og 132 kW ifølge HPE (115 kW væskekjølt, 17 kW luftkjølt). NVIDIA legger opp til å gå over til 800 V likestrøm for å kunne forsyne rack på 1 MW og mer fra 2027, samtidig med rack-systemet Kyber.
|
||
- **Tall:** 125–135 kW per rack (driftseffekt, Supermicro); 132 kW (HPE: 115 kW væske + 17 kW luft). Planlagt: «1 MW IT racks and beyond, starting in 2027».
|
||
- **Spenn:** Om lag 120–135 kW per rack (dagens generasjon) til ≥ 1 MW per rack (planlagt 2027).
|
||
- **Kilde:** Supermicro, datablad «Supermicro NVIDIA GB200 NVL72», https://www.supermicro.com/datasheet/datasheet_SuperCluster_GB200_NVL72.pdf. HPE, produktside «NVIDIA GB200 NVL72 by HPE», https://buy.hpe.com/us/en/compute/rack-scale-system/nvidia-nvl-system/nvidia-gb200-nvl72-by-hpe/p/1014890104. NVIDIA Technical Blog, «NVIDIA 800 VDC Architecture Will Power the Next Generation of AI Factories», 20.05.2025, https://developer.nvidia.com/blog/nvidia-800-v-hvdc-architecture-will-power-the-next-generation-of-ai-factories.
|
||
- **Sitat:** Supermicro: «Operating Power 125kW to 135kW». HPE: «Each rack consumes 132 kW of power, with 115 kW liquid cooled and 17 kW air cooled.» NVIDIA: «NVIDIA is leading the transition to 800 VDC data center power infrastructure to support 1 MW IT racks and beyond, starting in 2027.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (leverandørdata)
|
||
- **Usikkert:** Tallene for 2027 er leverandørens plan. Antall GPU-er per Kyber-rack står ikke i den oppgitte kilden. Supermicro-PDF-en ble avvist ved direkte nedlasting og ble lest gjennom fulltekstuttrekk; databladet oppgir også strømforsyning på totalt 132 kW («8x 1U 33kW … total power 132kW»).
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «(Kyber-rack med 576 Rubin Ultra-GPU-er)»; antall GPU-er står ikke i NVIDIA-bloggen (20.5.2025), som bare nevner Kyber i 2027. Supermicro-databladet (125–135 kW), HPE-siden (132 / 115 / 17 kW) og NVIDIA-sitatet står ordrett)
|
||
|
||
### K07-027 Vann: ingen systematisk oversikt i Norge
|
||
- **Påstand:** Teknologirådet skriver at det ikke finnes noen systematisk, offentlig oversikt over hvor mye vann norske datasentre bruker. Green Mountain Rennesøy og Lefdal oppgir at de bruker lukkede kretsløp med sjøvann. Datasentre i EU må rapportere WUE årlig fra 2024. IEA anslår globalt vannforbruk i datasentre til 560 mrd. liter i 2023 og 1 200 mrd. liter i 2030.
|
||
- **Tall:** Global: 560 mrd. liter (2023), 1 200 mrd. liter (2030) (IEA, via Teknologirådet). Norge: ingen tall.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Teknologirådet, *Datasentre i Norge – vurderinger av samfunnsnytte* (2026), s. 54–55.
|
||
- **Sitat:** «Det finnes imidlertid ingen systematisk, offentlig rapportering som kartlegger vannutnyttelsen til norske datasentre eller annen industri samlet.» … «Siden 2024 har datasentre med betydelig energiforbruk vært pålagt å rapportere årlig til en europeisk database, med WUE – vannbruk per enhet strøm – som ett av flere nøkkeltall.»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||
- **Usikkert:** Det er ikke undersøkt om EUs rapporteringsplikt gjelder i Norge gjennom EØS. IEA-rapporten ble ikke åpnet.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Teknologirådet, trykt s. 54–55; begge sitatene og IEA-tallene 560 og 1 200 mrd. liter (fotnote 225: IEA 2025, Energy and AI, s. 242) står der)
|
||
|
||
### E. Spillvarme og regelverk
|
||
|
||
### K07-028 Norge: datasentre over 2 MW må lage kost-nytteanalyse av spillvarme før byggestart (fra 1.4.2025)
|
||
- **Påstand:** Fra 1. april 2025 må den som skal bygge et datasenter med mer enn 2 MW samlet tilført elektrisk effekt, lage en kost-nytteanalyse av muligheten for å utnytte overskuddsvarmen, og NVE må godkjenne analysen før byggestart. Analysen skal minst se på varmebehov innenfor 2 km. Per mars 2025 kunne NVE ikke sette som vilkår at datasentre faktisk utnytter varmen. I september 2026 varslet NVE tvangsmulkt mot Nscale fordi de startet byggingen i Narvik (230 MW, med mulig utvidelse på 290 MW) uten slik analyse.
|
||
- **Tall:** Terskel 2 MW for datasentre (20 MW for andre anlegg); radius minst 2 km; frist for Nscale 15.11.2026.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** NVE, «Kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme», publisert 10.02.2025, oppdatert 31.03.2025, https://www.nve.no/energi/virkemidler/kost-nytteanalyse-av-mulighetene-for-aa-utnytte-overskuddsvarme. Energiloven §§ 7-2 til 7-4 og forskrift 2024-09-25-2263. NVE, pressemelding «NVE gir Nscale varsel om tvangsmulkt», 29.9.2026, https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/19085196/nve-gir-nscale-varsel-om-tvangsmulkt?publisherId=89280&lang=no.
|
||
- **Sitat:** «e. datasentre med mer enn 2 MW samlet tilført elektrisk effekt» … «Kost-nytteanalysen skal minst ta i betraktning etterspørselspunkter som vil ligge innenfor en radius på 2 km i luftlinje fra anlegget.» … «NVE kan, i samråd med kommunen og fylkeskommunen, stille som vilkår for godkjenningen at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er større enn kostnadene (positiv kost-nytte). […] Dette gjelder ikke for datasentre og anlegg med tilført elektrisk effekt.» Pressemeldingen: «Datasenteret som bygges i Kvandal har fått tildelt nettkapasitet på 230 MW nettkapasitet, med en mulig utvidelse på 290 MW og faller derfor innenfor dette kravet.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (og lov/forskrift)
|
||
- **Usikkert:** Stortinget vedtok i juni 2026 å fjerne unntaket for datasentre (LOV-2026-06-19-38, se K07-030), men loven trer i kraft når Kongen bestemmer. NVE-siden var sist oppdatert i mars 2025. Ifølge NTB/Energiwatch klaget Nscale i oktober 2026 på pålegget (byggestart 2022, før reglene) og ber NVE omgjøre vedtaket; NVE mottok analysen før fristen og skal behandle begge. Per 11.11.2026 er fristen ikke passert, og det er ikke funnet noe vedtak om tvangsmulkt (K21-081, nyhetssak, ikke verifisert i primærkilde).
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest NVE-siden, publisert 10.02.2025 og sist oppdatert 31.03.2025, og NVEs pressemelding 29.9.2026 hos NTB; alle sitatene og fristen 15. november står der) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg om Nscales klage; før sto det «Stortinget vedtok i juni 2026 å fjerne unntaket for datasentre (LOV-2026-06-19-38, se K07-030), men loven trer i kraft når Kongen bestemmer. NVE-siden var sist oppdatert i mars 2025.». Kilde: NTB-melding gjengitt i Nettavisen og Dagsavisen (november 2026), med sitat fra NVEs e-post (nyhetssak) (del 4, spor f2, K21-081).
|
||
|
||
### K07-029 EU: datasentre over 1 MW skal utnytte spillvarme med mindre det ikke er teknisk eller økonomisk mulig
|
||
- **Påstand:** Energieffektiviseringsdirektivet (EU) 2023/1791 artikkel 26 nr. 6 pålegger medlemslandene å sørge for at datasentre med samlet tilført effekt over 1 MW utnytter spillvarmen, med mindre de kan vise at det ikke er teknisk eller økonomisk mulig. Nye eller vesentlig ombygde anlegg over 1 MW må lage en kost-nytteanalyse. Tysklands energieffektiviseringslov (EnEfG) krever at en andel av energien gjenbrukes som varme (ERF) i nye anlegg over 300 kW: 0,10 fra juli 2026, 0,15 fra juli 2027 og 0,20 fra juli 2028.
|
||
- **Tall:** Terskel 1 MW (EU). Tyskland: ERF 0,10 / 0,15 / 0,20 for anlegg satt i drift etter 1.7.2026 / 2027 / 2028.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Direktiv (EU) 2023/1791, art. 26 nr. 6–7, https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/HTML/?uri=CELEX:32023L1791. Tyske krav som gjengitt i EY/AIT/Borderstep for Europakommisjonen (2025), PDF-side 44.
|
||
- **Sitat:** «6.Member States shall ensure that data centres with a total rated energy input exceeding 1 MW utilise the waste heat or other waste heat recovery applications unless they can show that it is not technically or economically feasible in accordance with the assessment referred to in paragraph 7.» EU-rapporten: «mandates new data centres over 300 kW to achieve a certain heat reutilisation ratio of: 0.1 for data centres that become operational after July 1st 2026, 0.15 for data centres that become operational after July 1st 2027 and 0.2 for data centres that become operational after July 1st 2028»
|
||
- **Kvalitet:** lov/forskrift (EU-direktiv); de tyske kravene er gjengitt i en offentlig utredning
|
||
- **Usikkert:** Det er ikke verifisert om og når direktivet er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i Norge. EnEfG-loven ble ikke åpnet.
|
||
- **Lest:** ja (direktivteksten og EU-rapporten)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest direktiv (EU) 2023/1791 på EUR-Lex; art. 26 nr. 6 står ordrett, og nr. 7 krever kost-nytteanalyse for datasentre over 1 MW. De tyske kravene står i EU-rapporten, PDF-side 44)
|
||
|
||
### K07-030 Nesten ingen spillvarme fra datasentre utnyttes i Norge
|
||
- **Påstand:** Teknologirådet skriver at overskuddsvarme fra datasentre i liten grad utnyttes i Norge. Stack Infrastructure på Ulven i Oslo, som varmer 5 000 boliger, og et planlagt fiskeoppdrett på Rjukan er unntakene. Store anlegg legges gjerne der det ikke finnes fjernvarme. Norsk industri har om lag 20 TWh tilgjengelig overskuddsvarme i året, mens Norge leverer 6,8 TWh fjernvarme totalt. Ifølge rådet vedtok Stortinget i juni 2026 å fjerne unntaket som gjør at datasentre ikke kan pålegges å utnytte varmen.
|
||
- **Tall:** Stack Ulven: 5 000 boliger. Industrien: om lag 20 TWh overskuddsvarme i året. Fjernvarme i Norge: 6,8 TWh. Herøya: om lag 1 TWh lavtemperaturvarme, hvorav 50 GWh (5 %) brukes i fjernvarmenettet.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Teknologirådet, *Datasentre i Norge – vurderinger av samfunnsnytte* (2026), s. 47–49.
|
||
- **Sitat:** «Stack Infrastructure sitt anlegg på Ulven i Oslo varmer opp 5000 boliger gjennom fjernvarmenettet, og et landbasert anlegg for oppdrett i Rjukan skal utnytte overskuddsvarmen fra Green Mountains datasenter. For øvrig utnyttes overskuddsvarme fra datasentre i liten grad i Norge i dag.» … «I juni 2026 vedtok Stortinget å fjerne unntaket for datasentre.» … «Norsk industri avgir rundt 20 TWh tilgjengelig overskuddsvarme i året, men Norge leverer likevel bare 6,8 TWh fjernvarme totalt til alle sluttbrukere.»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||
- **Usikkert:** Endringsloven er LOV-2026-06-19-38 (Prop. 45 L (2025–2026), Innst. 277 L). Ny § 7-4 annet ledd lyder: «Anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd kan ikke bygges eller omfattende oppgraderes uten at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er større enn kostnadene.» Departementet kan gi unntak etter søknad. Ikrafttredelse: «Kongen bestemmer» (Lovdata, lest 11.11.2026); dato for ikrafttredelse er ikke funnet.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Teknologirådet, trykt s. 47–49; alle sitatene og tallene står der. Fant i tillegg endringsloven LOV-2026-06-19-38 på Lovdata; den er ikke satt i kraft)
|
||
|
||
### K07-031 Nordiske eksempler: Meta Odense og Microsoft/Fortum i Espoo
|
||
- **Påstand:** Metas datasenter i Odense har som mål å levere 100 000 MWh varme i året til fjernvarmen (nok til 6 900 boliger), med opptil 25 MW nyttbar varme. Fortum oppgir at Microsofts to datasentre i Espoo og Kirkkonummi etter hvert vil dekke om lag 40 % av fjernvarmebehovet i området, og at om lag 75 % av spillvarmen vil bli brukt over året fordi varmebehovet om sommeren er lavt.
|
||
- **Tall:** Odense: 100 000 MWh/år (mål), 6 900 boliger, opptil 25 MW varme, bygg på 50 000 m². Espoo: om lag 40 % av fjernvarmen; om lag 75 % av spillvarmen utnyttes; spillvarme og varmepumper samlet om lag 65 % av fjernvarmen i nettområdet.
|
||
- **Spenn:** 75 % utnyttelse over året (Espoo).
|
||
- **Kilde:** Meta (Tech at Meta), «Odense data center warms the city», juli 2020, https://tech.facebook.com/engineering/2020/7/odense-data-center-2. Fortum, «Fortum and Microsoft's data centre project spearheads energy efficiency», https://www.fortum.com/services/heating-cooling/data-centres-helsinki-region.
|
||
- **Sitat:** Meta: «The current goal is to recover and donate 100,000 MWh of energy annually from its servers — enough to warm 6,900 homes.» … «producing up to 25 MW per hour of usable heat». Fortum: «Microsoft's two new data centers in the cities of Espoo and Kirkkonummi will eventually provide approximately 40 percent of all the district heat needed in the area. Annually, about 75 percent of the data centers' waste heat will be used for district heating; the need for heating is very low in the summer months.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (selskapsinformasjon)
|
||
- **Usikkert:** Odense-tallet er et mål fra 2020, ikke rapportert levert varme. Espoo er ikke i full drift. Ifølge Teknologirådet (s. 48) leverer Meta Odense kjølevann på om lag 30 °C som varmepumper løfter til 70–75 °C. Fortum har fått EU-støtte til prosjektet.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Meta-siden fra juli 2020 og Fortum-siden; alle sitatene står ordrett, og EU-støtten (NextGenerationEU) er nevnt hos Fortum. Teknologirådets opplysning om 30 / 70–75 grader står på trykt s. 48)
|
||
|
||
### F. Arbeidsplasser og ringvirkninger
|
||
|
||
### K07-032 SSB: om lag 2,4 sysselsatte per MW i drift, og færre i store anlegg
|
||
- **Påstand:** SSB finner at norske datasentre i snitt har om lag 2,36 sysselsatte per MW (2,1 når planlagte anlegg regnes med), først og fremst direkte ansatte i drift. De fleste mindre anlegg (0–50 MW) har 0,3–1,7 per MW, og store anlegg færre per MW enn små. Næringen hadde 677 sysselsatte og over 1,2 mrd. kr i direkte verdiskaping i 2024. SSB skriver at tallet er langt lavere enn de om lag 18 arbeidsplassene per MW som Implement Consulting (2020) ofte blir sitert for, fordi det tallet blander bygging og drift og direkte og indirekte effekter.
|
||
- **Tall:** 2,36 sysselsatte per MW (2,1 med planlagte anlegg); 0,3–1,7 per MW for anlegg på 0–50 MW; enkelte små anlegg 7–12. 677 sysselsatte (344 direkte og 333 innleide eller kundetilknyttede), 1,2 mrd. kr direkte verdiskaping (2024). Verdiskaping per sysselsatt 1,82 mill. kr (næringslivet samlet 1,72).
|
||
- **Spenn:** 0,3–12 sysselsatte per MW. Implement (2020): om lag 18 per MW (bygging og drift, direkte og indirekte).
|
||
- **Kilde:** SSB innsikt 2026/2 (se K07-007), avsnittene «Store datasentre har færre sysselsatte per MW enn de små» og «Høyere verdiskaping per sysselsatt …», figur 4.
|
||
- **Sitat:** «finner vi at datasentre i gjennomsnitt sysselsetter omtrent 2,36 ansatte per MW kapasitet (2,1 ansatte per MW dersom planlagte datasentre er med i beregninger). Denne effekten gjelder primært direkte sysselsetting i driftsfasen, og er betydelig lavere enn det ofte siterte anslaget på om lag 18 arbeidsplasser per MW fra Implement Consulting (2020).» … «De fleste mindre datasentre (0–50 MW) ligger i intervallet 0,3–1,7 sysselsatte per MW, mens enkelte små datasentre har 7 – 12 sysselsatte per MW»
|
||
- **Kvalitet:** offisiell statistikk (SSB-analyse)
|
||
- **Usikkert:** Analysen gjelder tradisjonelle anlegg, ikke AI-anlegg. MW betyr dels brukt og dels tildelt kapasitet. Innleide er anslått ut fra bransjeforeningens andel for 2023.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest SSB-artikkelen; 2,36 / 2,1, 0,3–1,7, 7–12, 677 (344 + 333), 1,2 mrd. kr og 1,82 / 1,72 mill. kr står der, og artikkelen sier selv at den bare analyserer tradisjonelle anlegg)
|
||
|
||
### K07-033 Menon for DFD: om lag 600 egne ansatte og 1 800 årsverk i drift (2025)
|
||
- **Påstand:** Menon anslår at operatørene hadde om lag 600 egne ansatte i 2025. Medregnet innleide (om lag 420), kundenes ansatte på anleggene (280) og leverandørkjeden (500) understøttet driften om lag 1 800 årsverk. Med bare egne ansatte har næringen 0,15 sysselsatte per GWh, under halvparten av metallindustrien. Vanlige datasentre hadde 1,1 (2024) og 0,76 (2025, foreløpig) egne årsverk per MW. I sammenligningsgruppen, der innleide og kundenes ansatte er med, er tallet om lag 2,9 direkte årsverk per MW.
|
||
- **Tall:** 600 egne ansatte; 1 800 årsverk inkludert innleide, kunder og leverandører (2025). 0,15 sysselsatte per GWh (bare egne). Egne årsverk per MW: 1,1 (2024), 0,76 (2025, foreløpig); kryptoanlegg 0,25–0,38. Sammenligningsgruppen: 2,9 direkte + 0,8 indirekte årsverk per MW. Scenarier for 2035: 4 000–9 300 årsverk.
|
||
- **Spenn:** 0,76 (egne) til 2,9 (alle som arbeider på anlegget) årsverk per MW.
|
||
- **Kilde:** Menon Economics, *Økonomiske aspekter ved den norske datasenternæringen* (2026, oppdragsgiver DFD), sammendrag s. 4–6, figur 3-5 (s. 29), vedlegg A (s. 108).
|
||
- **Sitat:** «Operatørenes egne ansatte utgjør om lag 600 av årsverkene. Innleid personell utgjør om lag 420 årsverk, kundenes ansatte ved anleggene 280 årsverk og indirekte sysselsetting hos leverandørene 500 årsverk i 2025.» … «Regnet med bare operatørenes egne ansatte har datasenternæringen 0,15 sysselsatte per GWh, under halvparten av nivået i metallindustrien.» … «Ordinære datasentre hadde i samme periode 1,1 og 0,76 årsverk per MW (foreløpige tall).»
|
||
- **Kvalitet:** konsulentrapport (oppdragsgiver: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet; Multiconsult som underleverandør)
|
||
- **Usikkert:** Menon skriver selv at tallene er bruttoeffekter, og at nettoeffekten er lavere fordi arbeidskraft og kraft er knappe ressurser. Antall årsverk per MW faller med anleggsstørrelsen.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned Menon-rapporten; 600 / 420 / 280 / 500 årsverk og 0,15 per GWh står i sammendraget (trykt s. 5–6), 2,9 + 0,8 årsverk per MW ved figur 3-5 (trykt s. 29) og 1,1 / 0,76 og 0,25 / 0,38 i vedlegg A (trykt s. 108). Rapporten oppgir også 1,5 årsverk per MW for storskala datasentre)
|
||
|
||
### K07-034 Bransjens tall: 4 400 årsverk i 2024, mest knyttet til bygging
|
||
- **Påstand:** Samfunnsøkonomisk Analyse har på oppdrag fra Norsk Datasenterindustri beregnet at datasenterindustrien sysselsatte om lag 4 400 årsverk i 2024, hovedsakelig knyttet til etablering av nye anlegg. Sammendraget sier at sysselsettingen i drift og vedlikehold kan øke til om lag 13 400 årsverk innen ti år. I rapportteksten er 13 400 øvre ende av et spenn på 6 700–13 400 årsverk i drift (direkte og indirekte, 2,5–5,0 årsverk per MW for om lag 2 700 MW), og hovedforløpet gir om lag 10 000 årsverk i drift pluss 2 900 i vedlikehold. 13 400 er også toppen for etableringsaktiviteten fram mot 2031.
|
||
- **Tall:** 4 400 årsverk (2024). Om ti år: 6 700–13 400 årsverk i drift (direkte og indirekte); hovedforløp om lag 10 000 i drift + 2 900 i vedlikehold. Etablering: topp om lag 13 400 årsverk fram mot 2031; samlet topp om lag 25 000 årsverk i 2031. NDI-medlemmene hadde om lag 500 MW installert i 2024.
|
||
- **Spenn:** 6 700–13 400 årsverk i drift om ti år.
|
||
- **Kilde:** Samfunnsøkonomisk Analyse, *Verdiskaping i norsk datasenterindustri*, rapport R.33, 2024, for Norsk datasenterindustri, https://samfunnsokonomisk-analyse.no/publikasjoner/verdiskaping-i-norsk-datasenterindustri (publikasjonsside og PDF-rapport, sammendrag og kap. 3).
|
||
- **Sitat:** «I 2024 sysselsatte datasenterindustrien rundt 4 400 årsverk, hovedsakelig knyttet til etableringsaktiviteter. Våre framskrivinger tilsier at sysselsettingen knyttet til drift og vedlikehold av datasentre kan øke til rundt 13 400 årsverk de neste ti årene.» … «legger vi til grunn at etableringsaktivitetene vil tilta fram mot en topp på 13 400 årsverk fram mot 2031. […] På driftssiden vil aktiviteten øke gradvis til et nivå på rundt 10 000 årsverk» … «I så fall vil driften av datasentrene årlig sysselsette et sted mellom 6 700 og 13 400 årsverk.»
|
||
- **Kvalitet:** konsulentrapport (oppdragsgiver: Norsk Datasenterindustri, bransjeforeningen)
|
||
- **Usikkert:** Tallet bygger på det medlemmene selv har rapportert, og blander bygging og drift. Ifølge Teknologirådet (s. 39–40) var 403 ansatte hos operatøren og 327 innleide, mens resten i hovedsak var knyttet til bygging. Sammendragets «13 400 i drift og vedlikehold» er øvre anslag, ikke hovedforløpet.
|
||
- **Lest:** ja (publikasjonssiden og PDF-rapporten)
|
||
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «De framskriver om lag 13 400 årsverk i drift og vedlikehold innen ti år» som eneste tall, og hele rapporten var ikke åpnet. Lastet ned PDF-en: 13 400 er øvre ende av 6 700–13 400 årsverk i drift og samtidig toppen for etablering fram mot 2031; hovedforløpet er om lag 10 000 i drift + 2 900 i vedlikehold)
|
||
|
||
### K07-035 Virginia: om lag 50 ansatte per stort bygg i drift, 1 500 på byggeplassen på det meste
|
||
- **Påstand:** Ifølge den offentlige utredningen i Virginia har et typisk datasenterbygg på 250 000 kvadratfot (om lag 23 000 m²) rundt 50 heltidsansatte, hvorav om lag halvparten er innleide. På det meste er om lag 1 500 arbeidere på byggeplassen. Ett bygg tar 12–18 måneder å bygge, og et helt campus fem til sju år. Bransjen ga 59 000 arbeidsplasser i året i byggefasen (35 000 direkte) og 15 000 i drift (4 400 direkte).
|
||
- **Tall:** Om lag 50 heltidsansatte per bygg på 250 000 kvadratfot. Om lag 1 500 arbeidere på byggeplassen på det meste. 12–18 måneder per bygg; 5–7 år for et campus. 59 000 jobber i byggefasen (35 000 direkte) mot 15 000 i drift (4 400 direkte), årlig snitt FY21–FY23.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** JLARC, *Data Centers in Virginia* (2024), sammendrag (PDF-side 5), kap. 2 (s. 13–15, tabell 2-1), kap. om lokale virkninger (PDF-side 95).
|
||
- **Sitat:** «a typical 250,000-square-foot data center may have approximately 50 full-time workers (one employee per 5,000 square feet versus one employee per 650 square feet for some distribution centers). About half of these workers are likely direct employees» … «Construction of an individual data center building usually takes about 12 to 18 months, and data center representatives indicated that, at the height of construction, approximately 1,500 workers are on site» … «59,000 jobs 15,000 jobs 74,000 jobs Jobs (35,000 direct) (4,400 direct) (39,400 direct)» … «a large site could take as long as seven years to fully complete.»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (den økonomiske analysen er gjort av Weldon Cooper Center på oppdrag fra JLARC)
|
||
- **Usikkert:** Gjelder amerikanske anlegg før AI-bølgen. Antall ansatte per bygg kommer fra bransjens egne representanter.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest JLARC-rapporten; sitatene står i sammendraget (PDF-side 5), s. 13–15 og PDF-side 95. Kilden sier «five or more years» for et campus på s. 14 og «as long as seven years» på PDF-side 95)
|
||
|
||
### K07-036 Uavhengig etterprøving i USA: 100–200 lokale jobber per typisk fylke
|
||
- **Påstand:** En studie av om lag 1 500 amerikanske datasentre, sammenlignet med 52 kunngjorte men kansellerte prosjekter, finner at sysselsettingen innen databehandling i fylker som får sitt første store datasenter øker med 56 % over de første ti årene. For et typisk fylke tilsvarer det om lag 100–200 jobber. Lønningene endret seg ikke, og boligprisene steg 2–5 %. Forfatterne advarer om at enklere sammenligninger, slik noen bransjebestilte rapporter gjør, overvurderer effekten. Skattelette utgjorde om lag 2 % av byggeinvesteringen i fylker med hyperscale-anlegg, men 62 % i fylker med samlokaliseringsanlegg.
|
||
- **Tall:** +56 % sysselsetting innen databehandling over ti år; om lag 100–200 jobber per typisk fylke; boligpriser +2–5 %; skattelette 2 % (hyperscale) mot 62 % (samlokalisering) av byggeinvesteringen.
|
||
- **Spenn:** 100–200 jobber, avhengig av anleggstype.
|
||
- **Kilde:** Dany Bahar og Greg Wright, «New evidence on data center employment effects», Brookings (oppsummering av arbeidsnotatet «Data Centers and Local Labor Markets»), oppdatert versjon lest 2026-11-11, https://www.brookings.edu/articles/new-evidence-on-data-center-employment-effects.
|
||
- **Sitat:** «Labor markets that receive their first large data center see employment rise in the data processing sector by 56% over the first decade of operations.» … «At a typical treated county, these estimates imply roughly 100-200 jobs, depending on facility type.» … «a naive comparison of treated and control counties, as some industry-sponsored reports have done, would overstate the impact on jobs.» … «In hyperscale counties, incentives represent about 2% of total construction investment.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (forskningsnotat fra tenketank, ikke fagfellevurdert; selve arbeidsnotatet fås fra forfatterne)
|
||
- **Usikkert:** Brookings oppgir at funnene er revidert med et utvidet utvalg. Publiseringsdato ble ikke bekreftet. Gjelder USA.
|
||
- **Lest:** ja (Brookings-oppsummeringen; arbeidsnotatet ikke åpnet)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Brookings-siden: opprinnelig publisert 4.5.2026, oppdatert 10.8.2026 med utvidet utvalg; alle sitatene og tallene står der)
|
||
|
||
### G. Byggetid og anleggsstørrelse
|
||
|
||
### K07-037 Byggetid: 1–3,6 år fra byggestart til 1 GW
|
||
- **Påstand:** Epoch AI finner at for anlegg der byggingen startet de siste tre årene, tok det 1–3,6 år fra byggestart til 1 GW total anleggseffekt. Eksempler: Anthropic–Amazon New Carlisle (februar 2024 → januar 2026) og xAI Colossus 2 (februar 2025 → februar 2026). xAI skal ha bygd Colossus 1 på 122 dager.
|
||
- **Tall:** 1–3,6 år (spennet blant anleggene Epoch følger, ikke et konfidensintervall). Byggestart → 1 000 MW: New Carlisle 2024-02-09 → 2026-01-09; Colossus 2 2025-02-28 → 2026-02-17; Stargate Abilene 2024-05-31 → 2026-07-01; Microsoft Fayetteville 2023-04-09 → 2026-03-26; Microsoft Fairwater 2023-07-14 → 2027-02-04 (prognose); Amazon Ridgeland 2024-02-24 → 2027-09-21 (prognose). Avledet (egen utregning for disse seks): 1,0 / 1,9 / 2,1 / 3,0 / 3,6 / 3,6 år; median og snitt om lag 2,5 år.
|
||
- **Spenn:** 1–3,6 år
|
||
- **Kilde:** Venkat Somala og Ben Cottier, Epoch AI, «Build times for gigawatt-scale data centers can be 2 years or less», 10.11.2025, https://epoch.ai/data-insights/data-centers-buildout-speeds (tabell). Epoch AI, «Topic Overview: AI Data Centers», https://epoch.ai/publications/what-you-need-to-know-about-ai-data-centers (fotnote 5).
|
||
- **Sitat:** «Among the facilities we track that broke ground in the past 3 years, the time from starting construction to achieving 1 GW of total facility power ranges from 1 to 3.6 years, with xAI projecting just 12 months to build Colossus 2.» … «xAI’s Colossus 1 cluster was reportedly constructed in 122 days, though they were told that it would take two years to complete.»
|
||
- **Kvalitet:** annet (uavhengig forskningsinstitutt; bygger på satellittbilder, tillatelser og selskapenes opplysninger)
|
||
- **Usikkert:** Noen datoer er prognoser. De 122 dagene er et udokumentert selskapsutsagn. Tallene gjelder USA, der byggetillatelser og nettilknytning er annerledes enn i Norge.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «Gjennomsnittet er om lag 2,1 år» og «90 % konfidensintervall i Epochs trendoversikt; sentral verdi 2,1 år». Verken 2,1 år eller et konfidensintervall står i Epoch-innlegget (10.11.2025) eller i trendoversikten; 1–3,6 år er spennet blant anleggene. Datoene og begge sitatene står ordrett; la til Microsoft Fayetteville fra samme tabell)
|
||
|
||
### K07-038 De største AI-datasentrene: om lag 1 GW IT-effekt i drift, opptil 2,3 GW planlagt
|
||
- **Påstand:** Ifølge Epoch AI (november 2026) er det største kjente AI-datasenteret målt i IT-effekt Anthropic–Amazon New Carlisle med 1 037 MW. Deretter følger Colossus 2 (946 MW), OpenAI Stargate Abilene (824 MW), Microsoft Fairwater Atlanta (636 MW) og DayOne Nusajaya (473 MW). Meta Hyperion er beregnet til 2 262 MW innen 2028 og 72,2 mrd. USD.
|
||
- **Tall:** 1 037 / 946 / 824 / 636 / 473 MW IT. Hyperion 2 262 MW (2028), 72,2 mrd. USD. Stargate Abilene 1 180 MW, 32,3 mrd. USD. Colossus 1: 498 MW, 15,1 mrd. USD.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Epoch AI, «Data on AI data centers», oppdatert 6.11.2026, https://epoch.ai/data/ai-data-centers. Epoch AI, «The largest AI data center campuses will soon be a fifth the size of Manhattan», 19.11.2025, https://epoch.ai/data-insights/data-center-sizes (tabell).
|
||
- **Sitat:** «The largest known AI data center by IT power is Anthropic-Amazon New Carlisle, owned by Amazon in New Carlisle, IN, drawing 1,037 MW. It is followed by Colossus 2 (SpaceXAI, 946 MW), OpenAI Stargate Abilene (Oracle, 824 MW), Microsoft Fairwater Atlanta (Microsoft, 636 MW), and DayOne Nusajaya (473 MW).» … «Meta Hyperion | Meta | Meta | 2028-01-01 | 2,262 | 4,152,951 | 72.2»
|
||
- **Kvalitet:** annet (uavhengig forskningsinstitutt)
|
||
- **Usikkert:** Kostnadene er beregnet med kostnadsmodellen i K07-002, ikke hentet fra regnskap. Epoch dekker anslagsvis 45 % av verdens AI-kapasitet.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Epochs dataside (oppdatert 6.11.2026) og innlegget fra 19.11.2025; sitatene og tabellradene for Hyperion, Abilene og Colossus 1 står ordrett. Tabellkolonnen heter «Final power (MW)», så det står ikke om Hyperions 2 262 MW er IT-effekt)
|
||
|
||
### K07-039 Største prosjekt i Norge: Nscale Narvik (Kvandal), 230 MW med mulig utvidelse på 290 MW
|
||
- **Påstand:** Nscale, Aker og OpenAI kunngjorde i juli 2025 Stargate Norway i Kvandal ved Narvik: 230 MW, med planer om å utvide med 290 MW, og et mål om 100 000 NVIDIA-GPU-er innen utgangen av 2026. Anlegget skal ha lukket væskekjøling direkte på brikkene. NVE bekrefter tildelt nettkapasitet på 230 MW med mulig utvidelse på 290 MW.
|
||
- **Tall:** 230 MW (+ 290 MW mulig); 100 000 GPU-er (mål innen utgangen av 2026).
|
||
- **Spenn:** 230–520 MW
|
||
- **Kilde:** Nscale, pressemelding, 31.7.2025, https://www.nscale.com/press-releases/stargate-norway-nscale-aker-openai. NVE, pressemelding 29.9.2026 (se K07-028).
|
||
- **Sitat:** «Stargate Norway is planned to deliver 230MW of capacity, with ambitions to expand by an additional 290MW» … «the facility will target to deliver 100,000 NVIDIA GPUs by the end of 2026» … «expected to incorporate closed-loop, direct-to-chip liquid cooling»
|
||
- **Kvalitet:** pressemelding (kapasiteten er bekreftet i myndighetsdokument fra NVE)
|
||
- **Usikkert:** En bransjedatabase (datacentermap.com, ikke verifisert) melder at OpenAI har trukket seg som direkte leietaker og at Microsoft er leietaker. Anlegget omtales nå som «Nscale Narvik». Om GPU-målet nås er ikke kjent.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Nscales pressemelding 31.7.2025; alle tre sitatene står ordrett. NVE-pressemeldingen 29.9.2026 bekrefter 230 + 290 MW)
|
||
|
||
### H. Sikkerhet og myndighetskrav
|
||
|
||
### K07-040 Forskrift om datasenter: registreringsplikt fra 0,5 MW, krav til sikkerhetsstyring og beredskap
|
||
- **Påstand:** Datasenteroperatører med mer enn 0,5 MW må registrere seg hos Nkom før de starter opp. De skal ha et styringssystem for sikkerhet, sikringsplaner og beredskapsplaner med øvelser. Fra 1.7.2026 er det også krav om å ha beredskap utenom arbeidstid for henvendelser som gjelder kriminalitetsbekjempelse og nasjonal sikkerhet. Per 20. mars 2026 var 104 datasentre registrert (26 interne og 78 drevet av 55 operatører).
|
||
- **Tall:** Terskel 0,5 MW. Registrert per 20.3.2026: 104 anlegg (26 interne, 78 selvstendige, 55 operatører, hvorav 8 med kryptoutvinning og 1 rettet mot AI). Per 1.7.2025: 58 anlegg hos 38 operatører.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Forskrift om datasenter, FOR-2024-12-18-3313, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2024-12-18-3313, §§ 1-2, 1-3, 2-1, 2-4, 2-5. Registertall fra SSB innsikt 2026/2 (e-post fra Nkom).
|
||
- **Sitat:** «Terskelverdien etter ekomloven § 1-5 nr. 38 bokstav b er 0,5 MW.» … «En datasenteroperatør skal registrere seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet før virksomheten starter opp.» … «En datasenteroperatør skal etablere og vedlikeholde et styringssystem for sikkerhet som beskriver virksomhetens sikkerhetsarbeid.» SSB: «Ifølge sist tilgjengelige tall fra 20. mars 2026 er det totalt 104 registrerte datasentre, hvorav 26 er virksomhetsinterne»
|
||
- **Kvalitet:** lov/forskrift; registertallene er offisiell statistikk gjengitt fra Nkom
|
||
- **Usikkert:** Nkoms eget register ble ikke åpnet. Hvordan tilsynet håndheves er ikke dokumentert.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest forskriften på Lovdata, sist endret ved FOR-2026-06-22-1320 fra 1.7.2026; §§ 1-2, 1-3, 2-1, 2-4 og 2-5 står som sitert, og kravet om beredskap utenom arbeidstid er ny § 1-7, i kraft 1.7.2026. Registertallene står i SSB-artikkelen)
|
||
|
||
### K07-041 NSM: når kritiske tjenester samles i få datasentre, blir de en nasjonal sårbarhet og et sabotasjemål
|
||
- **Påstand:** NSM peker på at samfunnskritiske digitale tjenester leveres fra et fåtall datasentre. Det er en nasjonal sårbarhet, og slike sentre antas å være attraktive mål for sabotasje. NSM nevner også innsiderisiko, eierskap («Er vi like villige til å plassere våre digitale produksjonsfabrikker i øst som i vest?») og fjernstyrte administrasjonssystemer som sårbarheter. NSM anbefalte å kartlegge den digitale infrastrukturen og regulere datasentre.
|
||
- **Tall:** ingen tall
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** NSM, temarapport *Norske datasenter og digital autonomi – Fire sikkerhetsfaglige anbefalinger ved datasenter*, versjon 17.01.2022, https://nsm.no/getfile.php/137781-1643362767/NSM/Filer/Dokumenter/Rapporter/Norske%20datasenter%20og%20digital%20autonomi.pdf, kap. 8 og 10 (s. 6–8).
|
||
- **Sitat:** «Hvis vi antar at våre digitale samfunnskritiske funksjoner blir levert fra et fåtall datasentre utgjør dette en nasjonal sårbarhet. Slike datasentre antas også å være attraktive mål for sabotasje.» … «Insiderrisiko henger også til dels sammen med problemstillinger knyttet til eierskapsutfordringer.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||
- **Usikkert:** Rapporten er fra 2022, før AI-anleggene. NSMs *Risiko 2026* nevner datasentre bare én gang, i forbindelse med satellitter (søkt i hele rapporten). Rapporten er ikke erstattet. NSM viser fortsatt til den, og NSM og Nkom ga 8.11.2024 ut en egen temarapport om anskaffelse av datasentertjenester, som viser til 2022-rapporten. Fra 1.1.2025 har Nkom ansvar for å følge opp sikkerheten i datasentre (K21-039).
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned NSM-rapporten, versjon 17.01.2022; sitatene og de fire anbefalingene, blant annet kartlegging og regulering, står der) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert har fått tillegg; ingenting er fjernet. Kilde: NSM og Nkom, temarapport om anskaffelse av datasentertjenester, 8.11.2024; to Tavily-søk 11.11.2026 uten nyere sårbarhetsvurdering (del 4, spor f1, K21-039).
|
||
|
||
### K07-042 Datasenterkapasitet er meldt inn som grunnleggende nasjonal funksjon; om lag 90 % av kapasiteten er utenlandskeid
|
||
- **Påstand:** Teknologirådet skriver at «evne til å understøtte datalagring, dataprosessering og dataoverføring i Norge» nå er meldt inn som grunnleggende nasjonal funksjon (GNF) etter sikkerhetsloven. Green Mountains anlegg på Hamar er underlagt sikkerhetsloven og dermed eierskapskontroll, men de fleste datasentre er ikke det. Om lag 90 % av datasenterkapasiteten i Norge er eid fra utlandet.
|
||
- **Tall:** Om lag 90 % av kapasiteten utenlandskeid (2026). Hyperscale- og neocloud-anlegg utgjør 70 % av kapasiteten som er reservert eller står i kø fram mot 2035. Menon (K07-050) finner 94 % utenlandsk endelig eierskap målt etter verdiskaping.
|
||
- **Spenn:** 90–94 %, avhengig av måleenhet (kapasitet eller verdiskaping) og eierskapsnivå.
|
||
- **Kilde:** Teknologirådet (2026), s. 37 og 56–57, med henvisning til NSM (2026), *Oversikt over innmeldte grunnleggende nasjonale funksjoner*, s. 178.
|
||
- **Sitat:** «Om lag 90 prosent av datasenterkapasiteten i Norge er eid fra utlandet.» … «Evne til å understøtte datalagring, dataprosessering og dataoverføring i Norge» er nå innmeldt som en GNF.» … «De aller fleste datasentre i Norge er imidlertid ikke underlagt denne bestemmelsen.»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||
- **Usikkert:** NSMs GNF-oversikt ble ikke åpnet. GNF-statusen gjelder den samlede evnen, ikke enkeltanlegg.
|
||
- **Lest:** ja (Teknologirådet; NSM-oversikten ikke åpnet)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Teknologirådet; «Om lag 90 prosent …» på trykt s. 37, 70 % hyperscale og neocloud på s. 37, og GNF-sitatene på s. 57 med fotnote 244 til NSM 2026)
|
||
|
||
### K07-043 Regjeringen har varslet konsesjonsordning for datasentre (november 2026)
|
||
- **Påstand:** Regjeringen varslet 9. november 2026 at den tar sikte på en konsesjonsordning for eksisterende og nye datasentre, der krav knyttet til digital sikkerhet, beredskap og KI-regnekraft skal vurderes. Datasentre som driver kryptovirksomhet skal ikke anses som samfunnsnyttige. Hovedprinsippene skal legges fram høsten 2027. Samme dag innførte Statnett en midlertidig stans i nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre, som ventes opphevet senest 1. august 2027.
|
||
- **Tall:** Hovedprinsipper høsten 2027. Statnetts stans: senest til 1.8.2027.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Energidepartementet, pressemelding «Regjeringen vil ha en kontrollert vekst av samfunnsnyttige datasentre i Norge», 9.11.2026, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-ha-en-kontrollert-vekst-av-samfunnsnyttige-datasentre-i-norge/id3192054. Statnett, «Midlertidige tiltak for fortsatt forsvarlig systemdrift», 9.11.2026, https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2026/midlertidige-tiltak-for-fortsatt-forsvarlig-systemdrift/. E24, «Datasentre: Dette er regjeringens hovedgrep», 9.11.2026, https://e24.no/energi-og-klima/i/3Bj0kX/datasentre-vil-ha-konsesjonsordning.
|
||
- **Sitat:** Regjeringen: «Regjeringen tar sikte på å innføre en konsesjonsordning for eksisterende og framtidige datasentre, med robuste overgangsordninger.» … «Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med hovedprinsippene for en konsesjonsordning til høsten.» … «Krav og vilkår som understøtter digital sikkerhet og beredskap, samt bidrar til nødvendig KI-regnekraft i Norge, Norden og Europa vil bli vurdert.» … «Datasenter som driver kryptovirksomhet vil ikke bli ansett som samfunnsnyttige.» Statnett: «Statnett innfører en midlertidig stans av ytterligere reservasjon av nettkapasitet til datasentre.» … «Den midlertidige stansen forventes opphevet senest 1. august 2027.» E24: «Regjeringen vil at datasentre skal måtte søke konsesjon for å etablere seg i Norge, og sikter mot et forslag høsten 2027.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (pressemeldinger fra regjeringen og Statnett) og nyhetssak
|
||
- **Usikkert:** Hvordan ordningen blir utformet, og om den får en nedre effektgrense, er ikke kjent. Den engelske utgaven av pressemeldingen (datert 10.11.2026) sier «in the autumn 2027» (K21-037), så årstallet er ikke en tolkning.
|
||
- **Lest:** ja (begge pressemeldingene og E24-saken)
|
||
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «Lest: nei (Ikke verifisert: bare nyhetsomtale i søkeutdrag; primærkilden ikke funnet)» og «tildelingen av ny kraft … stanses». Fant og leste regjeringens pressemelding (id3192054) og Statnetts pressemelding fra 9.11.2026; Statnett stanser nye reservasjoner av nettkapasitet til senest 1.8.2027. E24-sitatet står ordrett) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Siste setning i Usikkert er endret; før sto det ««Til høsten» i pressemeldingen fra november 2026 tolkes som høsten 2027, slik E24 skriver.». Kilde: den engelske utgaven av regjeringens pressemelding id3192054, datert 10.11.2026 (del 4, spor f1, K21-037).
|
||
|
||
### K07-044 Reservekraft: Googles anlegg i Skien har tillatelse til 46 nødstrømsaggregater (334 MW tilført effekt)
|
||
- **Påstand:** Googles datasenter i Skien har fått godkjent 46 nødstrømsaggregater med 334 MW tilført effekt (anslagsvis 130–140 MW elektrisk). Teknologirådet skriver at slik reservekraft i prinsippet kan avlaste kraftsystemet, men at det er lite brukt fordi den skal sikre kundenes oppetid. Nscales anlegg i Glomfjord planlegges uten dieselaggregater eller batterier.
|
||
- **Tall:** 46 aggregater; 334 MW tilført effekt; anslagsvis 130–140 MW elektrisk (Teknologirådets utregning med 40 % virkningsgrad).
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Teknologirådet (2026), s. 49–51, med henvisning til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (2025), tillatelse etter forurensningsloven for WS Computing AS, datasenter 1, Gromstul.
|
||
- **Sitat:** «Nødanleggene har en tilført effekt på 334 MW, som anslagsvis gir 130-140 MW strøm.» … «Nscales datasenter i Glomfjord planlegges uten dieselaggregater eller batterier som backup»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (som gjengir en tillatelse fra myndighetene)
|
||
- **Usikkert:** Selve tillatelsen fra Statsforvalteren ble ikke åpnet.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Teknologirådet, trykt s. 49–51; 46 aggregater, 334 MW, 130–140 MW (fotnote 209: 334 × 0,40 ≈ 134 MW) og Glomfjord-sitatet står der)
|
||
|
||
### I. Areal og naturinngrep
|
||
|
||
### K07-045 Direkte arealbruk: om lag 0,8–1,2 dekar per MW
|
||
- **Påstand:** Menon finner ut fra prosjektdata at moderne datasentre bruker 0,8–1,2 dekar per MW, og at tommelfingerregelen i bransjen er om lag 1 dekar per MW (med om lag 70 % tomteutnyttelse og bygg på to–tre etasjer). Til sammenligning bruker bakkemontert solkraft om lag 12 og landbasert vindkraft om lag 40 dekar per MW. I tillegg kommer arealet til nett og ny kraftproduksjon.
|
||
- **Tall:** 0,8–1,2 dekar/MW (direkte); solkraft om lag 12 dekar/MW; vindkraft om lag 40 dekar/MW (planområde).
|
||
- **Spenn:** 0,8–1,2 dekar/MW
|
||
- **Kilde:** Menon Economics, *Økonomiske aspekter ved den norske datasenternæringen* (2026, oppdragsgiver DFD), kap. 5 (PDF-side 63) og delkapittel om arealbruk (s. 81–82).
|
||
- **Sitat:** «Tilgjengelige prosjektdata indikerer at moderne datasentre har en arealintensitet i størrelsesorden 0,8- 1,2 dekar per MW beregningskapasitet. Dette samsvarer også med historiske tommelfingerregler i bransjen, hvor om lag 1 dekar per MW ofte har blitt lagt til grunn ved overordnede arealvurderinger.»
|
||
- **Kvalitet:** konsulentrapport (oppdragsgiver: DFD); bygger på prosjektdata fra bransjen
|
||
- **Usikkert:** Menon skriver at offentlige plan- og registerdata alene ikke er nok til å kartlegge arealbruken. Tallet gjelder tomten innenfor tomtegrensen, ikke hele planområdet (jf. K07-047).
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Menon-rapporten; sitatet står på trykt s. 81–82, og 12 / 40 dekar per MW og 70 % tomteutnyttelse står i samme delkapittel)
|
||
|
||
### K07-046 Arealet for de største AI-anleggene: 0,4–11 km² per anlegg
|
||
- **Påstand:** Epoch AI måler hele tomten (med energi- og kjøleanlegg) til om lag 0,39 km² for Colossus 1 (498 MW), 3,5 km² for Stargate Abilene (1 180 MW) og 11 km² for Meta Hyperion (2 262 MW). IT-byggene i Abilene utgjør om lag 10 % av tomten.
|
||
- **Tall:** Colossus 1: 0,39 km² hele tomten, 0,07 km² hovedbygg. Abilene: 3,5 km² hele tomten, 0,36 km² hovedbygg. Hyperion: 11,0 km². Avledet (egen utregning med effekt fra K07-038): om lag 0,8 (Colossus 1), 3,0 (Abilene) og 4,9 (Hyperion) dekar per MW.
|
||
- **Spenn:** Om lag 0,8–4,9 dekar per MW (hele tomten)
|
||
- **Kilde:** Ben Cottier, Epoch AI, «The largest AI data center campuses will soon be a fifth the size of Manhattan», 19.11.2025, https://epoch.ai/data-insights/data-center-sizes (tabell og avsnittet «Assumptions and limitations»).
|
||
- **Sitat:** «Colossus (Memphis, TN) | 0.07 | 0.39» … «OpenAI Stargate (Abilene, TX) | 0.36 | 3.5» … «Meta Hyperion (Holly Ridge, LA) | NA | 11.0» … «the eight IT buildings planned for Stargate Abilene total about 0.14 square miles: 10% of the total campus area»
|
||
- **Kvalitet:** annet (uavhengig forskningsinstitutt, målt fra satellittbilder)
|
||
- **Usikkert:** Arealene gjelder amerikanske anlegg med egen kraftproduksjon og egne transformatorer, så de er ikke direkte sammenlignbare med Menons tomtetall.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Epoch-innlegget fra 19.11.2025; tabellverdiene og 10 %-sitatet står ordrett)
|
||
|
||
### K07-047 Konflikt i Sarpsborg (Hasle): planområde på 2 368 dekar, mest skog, med varsel om mulig innsigelse
|
||
- **Påstand:** Sarpsborg kommune stadfestet i 2026 planprogrammet for «Store datasenter Hasle», et planområde på om lag 2 368 dekar for hyperscale-datasentre. Området er mest ubebygd skog brukt til friluftsliv, med noe myr, dyrket mark og ferskvann. Statsforvalteren mener planen kan bli svært konfliktfylt og i strid med overordnede føringer, og varsler mulig innsigelse. Det samme gjør Østfold fylkeskommune og Bane NOR.
|
||
- **Tall:** Planområde om lag 2 368 dekar; hyperscale krever ifølge planprogrammet 500 dekar eller mer sammenhengende areal.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Sarpsborg kommune, saksutskrift «Stadfestelse av planprogram – Store datasenter Hasle», september 2026, https://www.sarpsborg.com/globalassets/dokumenter/politikk-og-planer/kunngjoringer/2026.09.24.--datasenter-hasle----stadfestet-planprogram/01-saksutskrift.pdf, s. 1–6.
|
||
- **Sitat:** «Arealet er på ca. 2 368 dekar. Landskapet består i dag hovedsakelig av et ubebygd skogsareal, men også mindre områder med dyrka mark, myr, ferskvann og boligbebyggelse.» … «Innspillene påpeker at ut fra arealbruksendringer og klimagassutslipp, ser det ut til at planforslaget kan bli svært konfliktfylt og i strid med overordnede føringer.» … «tilgang på større sammenhengende areal (500 dekar eller mer)»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (kommunalt saksdokument)
|
||
- **Usikkert:** Planområdet omfatter også adkomst, pumpestasjoner og en grønn buffer, så det er større enn selve datasentertomten. Hvor mange MW som er planlagt står ikke i saksutskriften.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned saksutskriften (møter 16.9. og 24.9.2026); 2 368 dekar, skog, myr, friluftsliv, «svært konfliktfylt», mulige innsigelser og «500 dekar eller mer» står der)
|
||
|
||
### K07-048 Konflikt i Sirdal (Ertsmyra): Statsforvalteren opphevet kommunens planvedtak i november 2026
|
||
- **Påstand:** Statsforvalteren i Agder har opphevet Sirdal kommunes vedtak fra 2024 om å åpne for et datasenter på Ertsmyra. Begrunnelsen er at planendringen skulle vært behandlet som en ordinær plansak, og at det mangler konsekvensutredning. Prosjektet (Greenscale/Tonstad Datapark) var ifølge DN på opptil 300 MW og over 30 mrd. kr. Kommunen viser til at området ligger ved Statnetts transformatorstasjon og allerede er delvis utbygd.
|
||
- **Tall:** Opptil 300 MW; over 30 mrd. kr i investeringsramme (DN gjengitt av NTB/bygg.no).
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** NTB/bygg.no, «Statsforvalteren opphever vedtak om datasenter på Ertsmyra», november 2026, https://www.bygg.no/agder/statsforvalteren-opphever-vedtak-om-datasenter-pa-ertsmyra/2971761. Sirdal kommune, «Informasjon omkring datasenteret», https://sirdal.info/informasjon-omkring-datasenteret.
|
||
- **Sitat:** NTB: «Statsforvalteren konkluderer at planendringene skulle vært behandlet som en ordinær plansak og ikke etter en såkalt forenklet framgangsmåte.» … «Dagens Næringsliv opplyser at det hadde blitt et av Norges største datasenteranlegg med en ramme på opptil 300 MW og en estimert investeringsramme på over 30 milliarder kroner.» Kommunen: «Planområdet er delvis utbygd av Statnett ved at det er etablert en større transformatorstasjon sør i området.»
|
||
- **Kvalitet:** nyhetssak og myndighetsdokument (kommunens side)
|
||
- **Usikkert:** Selve vedtaket fra Statsforvalteren ble ikke åpnet. Tomtearealet er ikke verifisert. Statsforvalteren tar ikke stilling til om datasenteret bør bygges.
|
||
- **Lest:** ja (nyhetssaken og kommunens side; vedtaket ikke åpnet)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest NTB-saken på bygg.no, publisert 10.11.2026, og Sirdal kommunes side; sitatene står ordrett, og Tonstad Datapark er nevnt på kommunens side)
|
||
|
||
### K07-049 Natur: kraftlinjer sto for 10 % av nedbygd natur 1990–2019, og følgeinngrepene kan bli større enn selve tomten
|
||
- **Påstand:** Teknologirådet skriver at store datasentre trenger kraftlinjer, transformatorstasjoner og veier, og at disse følgeinngrepene i noen tilfeller kan bli større enn datasentertomten. Kraftlinjer alene sto for 10 % av all nedbygd natur i Norge mellom 1990 og 2019. Operatørene sikrer seg ofte mer areal enn de trenger med det samme.
|
||
- **Tall:** Kraftlinjer: 10 % av nedbygd natur (1990–2019). Norge mistet 208 km² natur til nedbygging de siste årene (Barton og Venter 2025, via Teknologirådet).
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Teknologirådet (2026), s. 52–54.
|
||
- **Sitat:** «Kraftlinjer alene sto for 10 prosent av all nedbygd natur i Norge mellom 1990 og 2019. Disse følgeinngrepene kan i noen tilfeller bli mer omfattende enn datasentertomten.» … «Operatøren sikrer seg derfor ofte mer areal enn det som trengs med det samme, for å ha rom til å utvide senere.»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||
- **Usikkert:** Tallet på 10 % gjelder alle kraftlinjer, ikke linjer bygd for datasentre.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Teknologirådet, trykt s. 52–54; sitatene og 208 km² (fotnote 217: Barton og Venter 2025) står der)
|
||
|
||
### J. Skatt, avgift og verdiskaping
|
||
|
||
### K07-050 Elavgift: datasentre betaler alminnelig sats (7,13 øre/kWh i 2026); redusert sats ble opphevet i 2023
|
||
- **Påstand:** Datasentre betaler i dag alminnelig sats i elavgiften, 7,13 øre/kWh. Redusert sats ble innført for datasentre over 5 MW i 2016, terskelen ble senket til 0,5 MW i 2017, og den reduserte satsen ble opphevet i 2023 for å begrense støtten til kryptoutvinning. Finansministeren frarådet i februar 2026 en høyere sats for datasentre og viste til avgrensningsproblemer, faren for ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalen og at det ikke er påvist noen markedssvikt. Et mindretall på Stortinget ba om å utrede en høyere sats. Flertallet ville heller bruke reguleringer enn en særavgift.
|
||
- **Tall:** 7,13 øre/kWh (alminnelig sats 2026). Redusert sats for datasentre: 2016–2022. Kraftintensiv industri har fritak eller redusert sats på 0,6 øre/kWh (Elvia, ikke primærkilde).
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Finansdepartementet (statsråd Jens Stoltenberg), brev til finanskomiteen 19.2.2026, vedlegg til Innst. 183 S (2025–2026), https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2025-2026/inns-202526-183s-vedlegg.pdf, s. 1–2. Innst. 183 S (2025–2026), https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-183s?all=true.
|
||
- **Sitat:** «I dag betaler datasentre elavgift med alminnelig sats med 7,13 øre per kWh, i likhet med store deler av øvrig næringsliv.» … «Den reduserte satsen for datasentre ble dermed opphevet i 2023, jf. Prop. 1 LS (2022–2023).» … «Etter det Finansdepartementet kjenner til, er det ikke påvist noen form for markedssvikt som tilsier høyere elavgift for datasenternæringen.» Innstillingen: «Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener likevel at utfordringene knyttet til kraftbruk og lokalisering av datasentre bør håndteres gjennom regulatoriske verktøy og helhetlige kraftpolitiske prosesser fremfor gjennom en særavgift for én næring.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||
- **Usikkert:** Ifølge Europower (9.11.2026, bare ingress lest) krever flere partier en mye høyere elavgift for datasentre i budsjettforhandlingene for 2027, så satsen kan endres (K21-073). Redusert sats er 0,6 øre/kWh i 2026 og foreslås uendret for 2027 ifølge Prop. 1 LS (2026–2027) punkt 10.9; alminnelig sats foreslås til 7,32 øre/kWh (K21-071).
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned brevet av 19.2.2026 og leste innstillingen; sitatene og historikken 2016 / 2017 / 2023 står ordrett) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Usikkert er endret; før sto det «Ifølge Europower (9.11.2026, bare søkeutdrag) krever flere partier en mye høyere elavgift for datasentre i budsjettforhandlingene for 2027, så satsen kan endres. Satsen for redusert sats er ikke hentet fra primærkilde.». Kilde: Prop. 1 LS (2026–2027), punkt 10.9 (PDF-s. 168) og tabell 1.6 (PDF-s. 34) (del 4, spor f2, K21-071, K21-073).
|
||
|
||
### K07-051 Eiendomsskatt: servere er unntatt; anslagsvis 5–30 mill. kr per år for et datasenter på 100 MW
|
||
- **Påstand:** Siden 2019 har produksjonsutstyr og -installasjoner vært unntatt fra eiendomsskatt, og ifølge forarbeidene regnes servere og datamaskiner som slikt utstyr. Kommunen kan dermed i hovedsak bare skattlegge bygninger og tomt. Om kjøle- og strømanlegg også er unntatt, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Menon anslår grovt at eiendomsskatten blir 5–30 mill. kr i året for et datasenter på 100 MW.
|
||
- **Tall:** 5–30 mill. kr/år per 100 MW (grovt anslag, «betydelig usikkerhet»), dvs. 0,05–0,3 mill. kr per MW per år.
|
||
- **Spenn:** 5–30 mill. kr per 100 MW. Det avhenger av kommunens sats, takst og om kommunen i det hele tatt har eiendomsskatt.
|
||
- **Kilde:** Teknologirådet (2026), s. 44 (med henvisning til eigedomsskattelova § 4 og Prop. 1 LS (2017–2018)). Menon (2026), fotnote 26, s. 33.
|
||
- **Sitat:** Teknologirådet: «Siden 2019 har produksjonsutstyr og -installasjoner vært unntatt fra eiendomsskatt, og ifølge forarbeidene regnes servere og datamaskiner som slikt utstyr når de inngår i produksjonsprosessen.» Menon: «Bak-på-konvolutten beregningen tilsier at kommunal eiendomsskatt på rundt 5-30 millioner kroner for et datasenter på 100 MW. Dette tallet er beheftet med betydelig usikkerhet.»
|
||
- **Kvalitet:** offentlig utredning og konsulentrapport (oppdragsgiver: DFD)
|
||
- **Usikkert:** Faktiske beløp for enkeltkommuner er ikke funnet. Prop. 1 LS (2017–2018) ble ikke åpnet.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (Teknologirådets sitat står på trykt s. 44, Menons fotnote 26 på trykt s. 33)
|
||
|
||
### K07-052 Skatteinntekter fra driften: om lag 700 mill. kr i 2025; eksempel på lavt skattbart overskudd
|
||
- **Påstand:** Menon anslår at driften av datasentrene ga om lag 700 mill. kr i skatteinntekter i 2025 (selskapsskatt, arbeidsgiveravgift og personskatter). Eiendomsskatt, formuesskatt og elavgift er ikke med. Teknologirådet viser at WS Computing AS (Googles anlegg i Skien) selger hostingtjenester til Google Ireland med en avtalt margin («cost plus»). Selskapet hadde 12 mill. kr i driftsresultat av 566 mill. kr i inntekter i 2025 og gikk med underskudd før skatt etter 112 mill. kr i renter på lån fra konsernet.
|
||
- **Tall:** Om lag 700 mill. kr i skatt (2025; om lag 35 % fra leverandørkjeden). WS Computing 2025: inntekter 566 mill. kr, driftsresultat 12 mill. kr, rentekostnader til konsernet 112 mill. kr, underskudd før skatt.
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Menon (2026), sammendrag s. 4 og figur 3-11/3-12 (s. 33). Teknologirådet (2026), s. 44, med henvisning til WS Computing AS, *Årsrapport 2025*.
|
||
- **Sitat:** Menon: «Vi estimerer at driften understøttet skatteinntekter på om lag 700 millioner kroner i 2025.» Teknologirådet: «WS Computing AS, selskapet bak Googles datasenter i Skien, selger hostingtjenester til Google Ireland Limited med en avtalt margin. I 2025 hadde selskapet et driftsresultat på 12 millioner kroner av 566 millioner kroner i inntekter.»
|
||
- **Kvalitet:** konsulentrapport (oppdragsgiver: DFD) og offentlig utredning (som gjengir et revidert regnskap)
|
||
- **Usikkert:** Årsrapporten til WS Computing ble ikke åpnet. Menons skattetall er beregnet, ikke hentet fra skattelister.
|
||
- **Lest:** ja (Menon og Teknologirådet; årsrapporten ikke åpnet)
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (Menon: 700 mill. kr og «65 prosent kommer direkte fra industrien selv» står på trykt s. 32–33; Teknologirådet: WS Computing-tallene og underskudd før skatt står på trykt s. 44)
|
||
|
||
### K07-053 SSB: verdiskaping per MWh i datasentre falt fra om lag 1 200 kr (2020) til 587 kr (2023) og steg til 829 kr (2024), mot 912 kr i kraftintensiv industri
|
||
- **Påstand:** SSB finner at verdiskapingen per MWh i datasenternæringen falt fra 1 207 kr i 2020 til 587 kr i 2023 og steg igjen til 829 kr i 2024 (tall lagt til 20.10.2026). I tradisjonell kraftintensiv industri steg den fra 602 kr i 2020 til 913 kr i 2023 og 912 kr i 2024. Datasentre har litt høyere verdiskaping per sysselsatt enn snittet i næringslivet, men noe lavere verdiskaping per MWh enn kraftintensiv industri.
|
||
- **Tall (kr per MWh, datasentre / kraftintensiv industri):** 2020: 1 207 / 602. 2021: 917 / 677. 2022: 569 / 1 156. 2023: 587 / 913. 2024: 829 / 912. Løpende kr.
|
||
- **Spenn:** 569–1 207 kr/MWh for datasentre (2020–2024).
|
||
- **Kilde:** SSB innsikt 2026/2 (se K07-007), publisert 28.04.2026, endret 20.10.2026, tabell 1 og avsnittet «Høyere verdiskaping per sysselsatt, men lavere per MWh».
|
||
- **Sitat:** «Vi ser at verdiskapingen per MWh i datasentre falt kraftig fra om lag 1200 kroner per MWh i 2020 til rett under 600 kroner per MWh i 2023 (se tabell 1). I 2024 økte verdiskapingen igjen til 829 kroner per MWh. Selv etter denne oppgangen ligger nivået fortsatt noe lavere enn i den tradisjonelle kraftintensive industrien, der verdiskapingen økte fra rundt 600 kroner per MWh i 2020 til mellom 900 og 1200 kroner per MWh i perioden 2022–2024.» Tabellrad: «Datasentre | 1 207 | 917 | 569 | 587 | 829»
|
||
- **Kvalitet:** offisiell statistikk (SSB-analyse)
|
||
- **Usikkert:** Verdiskaping er målt ulikt i de to næringene: EBITDA pluss lønn for datasentrene, bearbeidingsverdi for industrien. Mange nye anlegg i perioden kan ha trukket snittet ned. Ifølge Teknologirådet (s. 38–39) har bransjen kritisert tallene for å bygge på utdaterte data og for ikke å skille ut AI-anlegg. Industriens tall er påvirket av høye råvarepriser i 2022.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** rettet (opprinnelig: «2024: – / 912», «SSB-tallet for datasentre i 2024 er ikke publisert» og et sitat som ikke lenger står i artikkelen. SSB oppdaterte artikkelen 20.10.2026 med 829 kr/MWh for 2024 og endret teksten; nytt sitat og ny tabellrad er hentet fra gjeldende versjon)
|
||
|
||
### K07-054 Menon: om lag 900 000 kr per GWh i 2025, på nivå med metall- og papirindustrien
|
||
- **Påstand:** Menon finner at datasentrene hadde en direkte verdiskaping på rett under 900 000 kr per GWh i 2025. Det er på nivå med metall- og papirindustrien, men klart under kjemisk industri. Verdiskapingen per egen ansatt var om lag 5,4 mill. kr, nær fire ganger snittet i fastlandsøkonomien. Om lag 94 % av verdiskapingen i 2025 var knyttet til selskaper med utenlandske eiere øverst i eierkjeden.
|
||
- **Tall:** Om lag 900 kr per MWh (rett under 900 000 kr/GWh) i 2025. Direkte verdiskaping 3,2 mrd. kr; omsetning 6,9 mrd. kr; 5,4 mill. kr per egen ansatt; 94 % utenlandsk endelig eierskap (målt etter verdiskaping). Direkte verdiskaping per MW: over 5,5 mill. kr (vanlige datasentre 2025, foreløpig), om lag 4 mill. kr (2024).
|
||
- **Spenn:** ingen
|
||
- **Kilde:** Menon (2026, oppdragsgiver DFD), sammendrag s. 4–6; vedlegg A, s. 107.
|
||
- **Sitat:** «Med rett under 900 000 kroner per GWh i 2025 ligger datasentrene på nivå med metall- og papirindustrien, men klart under kjemisk industri.» … «Rundt 94 prosent av verdiskapingen i 2025 er knyttet til selskaper med utenlandske ultimate eiere.» … «Tilsvarende tall for ordinære datasentre har vært på over 5,5 millioner kroner per MW i 2025.»
|
||
- **Kvalitet:** konsulentrapport (oppdragsgiver: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet)
|
||
- **Usikkert:** Menon advarer selv mot å bruke sammenligningen med kraftintensiv industri som grunnlag for å fordele kraft (næringen er i en oppskaleringsfase, og råvareprisene har vært høye). Tallene er for et annet år og et bredere utvalg (49 anlegg) enn SSBs (26 anlegg).
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** bekreftet (lest Menon-sammendraget, trykt s. 4–6; 900 000 kr per GWh, 3,2 mrd. kr, 6,9 mrd. kr, «fire ganger snittet» og 94 % står der, og 5,5 / om lag 4 mill. kr per MW i vedlegg A, trykt s. 107)
|
||
|
||
### K. Nye poster fra kontrollen (balanse)
|
||
|
||
### K07-K01 Statnett (november 2026): 800 MW datasentre tilknyttet, 4 200 MW reservert, 9 100 MW i kø
|
||
- **Påstand:** Da Statnett 9.11.2026 stanset nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre, var 800 MW datasenterlast tilknyttet nettet, 4 200 MW hadde fått reservert kapasitet, og 9 100 MW sto i kapasitetskø. I tillegg forelå forespørsler om ytterligere 18 000 MW. Køen er altså om lag en tredjedel større enn SSBs tall fra april 2026 (6 833 MW, K07-020).
|
||
- **Tall:** Tilknyttet 800 MW; reservert 4 200 MW; i kø 9 100 MW; forespørsler 18 000 MW (november 2026). Avledet (egen utregning): tilknyttet utgjør om lag 19 % av reservert.
|
||
- **Spenn:** I kø: 6 833 MW (april 2026, SSB) til 9 100 MW (november 2026, Statnett).
|
||
- **Kilde:** Statnett, «Midlertidige tiltak for fortsatt forsvarlig systemdrift», 9.11.2026, https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2026/midlertidige-tiltak-for-fortsatt-forsvarlig-systemdrift/.
|
||
- **Sitat:** «Det er et svært høyt aktivitetsnivå knyttet til utvikling av datasentre i Norge. 800 MW datasenter er i dag tilknyttet nettet, 4 200 MW har fått reservert kapasitet, 9 100 MW står i kapasitetskø. I tillegg ligger det inne forespørsler om tilknytning av ytterligere 18 000 MW.»
|
||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (pressemelding fra systemansvarlig nettselskap)
|
||
- **Usikkert:** Det står ikke om «reservert» omfatter de 800 MW som er tilknyttet, så andelen 19 % er usikker. SSBs «tildelt» (4 350 MW) og Statnetts «reservert» (4 200 MW) er trolig ikke definert likt. Statnetts statistikkside ble ikke åpnet.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** ny post (lest Statnetts pressemelding i fulltekst 11.11.2026; sitatet står ordrett)
|
||
|
||
### K07-K02 Cushman & Wakefield (2026): 17,6 mill. USD per MW for nye anlegg i USA og Canada, uten brikker og GPU-er
|
||
- **Påstand:** Cushman & Wakefield oppgir at samlede utviklingskostnader for de mest moderne nye anleggene i USA og Canada i snitt er 17,6 mill. USD per MW, uten brikker og GPU-er. Kostnadene per MW har steget 21 % siden forrige utgave (4. kvartal 2024). Kraftinfrastruktur er den største kostnadsposten (21 %). Tomt med kraft i de største amerikanske markedene kostet i snitt 584 000 USD per MW i 2026. Tallet ligger vesentlig over JLLs 11,3 mill. USD per MW for skall og kjerne (K07-001) fordi avgrensningen er bredere («all-in»).
|
||
- **Tall:** 17,6 mill. USD/MW (alt inkludert unntatt brikker og GPU-er; USA og Canada; 2026). +21 % siden 4. kvartal 2024. Kraftinfrastruktur 21 % av kostnaden. Tomt med kraft 584 000 USD/MW. Løpende priser.
|
||
- **Spenn:** 11,3 (JLL, skall og kjerne, globalt) til 17,6 (Cushman & Wakefield, alt unntatt IT, Nord-Amerika) mill. USD/MW.
|
||
- **Kilde:** Cushman & Wakefield, pressemelding «Cushman & Wakefield Releases 2026 Data Center Development Cost Guide, Citing 21% Rise in Per-MW Construction Costs», 3.9.2026, https://ir.cushmanwakefield.com/news/press-release-details/2026/Cushman--Wakefield-Releases-2026-Data-Center-Development-Cost-Guide-Citing-21-Rise-in-Per-MW-Construction-Costs/default.aspx. Rapporten: https://www.cushmanwakefield.com/en/united-states/insights/data-center-development-cost-guide.
|
||
- **Sitat:** «All-in greenfield development costs in the United States and Canada average $17.6M per megawatt for the most modern facilities, excluding chips and GPUs. Power infrastructure remains the single largest cost category, representing an average of 21% of total greenfield development costs» … «data center construction costs have risen an average of 21% per megawatt (MW) since the previous edition was published in the fourth quarter of 2024.» … «powered land in primary U.S. markets achieving average values of $584,000 per MW in 2026 year-to-date»
|
||
- **Kvalitet:** bransjetall (eiendomsrådgiver; ingen oppdragsgiver oppgitt)
|
||
- **Usikkert:** Bare pressemeldingen er lest, ikke selve rapporten. Det står ikke om MW er IT-effekt eller anleggseffekt. Gjelder Nord-Amerika, ikke Norge. Datoen 3.9.2026 står i Business Wire-utgaven (sett i søkeutdrag hos Yahoo Finance) og i lenkens «newsitemid=20260903…», ikke som egen dato på investorsiden.
|
||
- **Lest:** ja (pressemeldingen; rapporten ikke åpnet)
|
||
- **Kontroll:** ny post (lest pressemeldingen i fulltekst 11.11.2026; sitatene står ordrett)
|
||
|
||
### K07-K03 Bransjebestilt anslag: 2,5–5,0 årsverk per MW i drift, direkte og indirekte
|
||
- **Påstand:** Samfunnsøkonomisk Analyse skriver i rapporten for Norsk Datasenterindustri at tilgjengelige ringvirkningsanalyser tilsier 2,5–5,0 årsverk per MW installert kapasitet i drift, direkte og indirekte, med flere årsverk per MW i samlokaliseringsanlegg enn i hyperscale-anlegg. Det er høyere enn SSBs 2,36 (K07-032) og Menons 0,76 egne årsverk (K07-033), men lavere enn Implements 18 per MW.
|
||
- **Tall:** 2,5–5,0 årsverk per MW (drift, direkte og indirekte). Om lag 2 700 MW installert om ti år gir 6 700–13 400 årsverk i drift.
|
||
- **Spenn:** 2,5–5,0 årsverk per MW.
|
||
- **Kilde:** Samfunnsøkonomisk Analyse (Jørgen Ingerød, Marthe Linnestad Storo og Rolf Røtnes), *Verdiskaping i norsk datasenterindustri*, rapport 33-2024, ferdigstilt 19.12.2024, oppdragsgiver Norsk datasenterindustri, PDF-rapport via https://samfunnsokonomisk-analyse.no/publikasjoner/verdiskaping-i-norsk-datasenterindustri, s. 18.
|
||
- **Sitat:** «I driftsfasen indikerer tilgjengelige ringvirkningsanalyser at direkte og indirekte sysselsetting knyttet til drift ligger i intervallet 2,5–5,0 årsverk per MW installert kapasitet. Generelt er det flere årsverk knyttet til drift av colocation datasentre, sammenlignet med hyperscale.»
|
||
- **Kvalitet:** konsulentrapport (oppdragsgiver: Norsk Datasenterindustri, bransjeforeningen)
|
||
- **Usikkert:** Tallet tar med indirekte sysselsetting og bygger på ringvirkningsanalyser som rapporten ikke oppgir oppdragsgiver for. Brookings (K07-036) advarer mot at bransjebestilte anslag overvurderer effekten. Tallet skal ikke sammenlignes direkte med SSBs og Menons direkte tall.
|
||
- **Lest:** ja
|
||
- **Kontroll:** ny post (lastet ned rapporten og lest s. 18; sitatet står ordrett)
|
||
|
||
## Uenighet i kildene
|
||
|
||
**Investeringskostnad per MW (K07-001, -002, -003, -004, -005, -007, -009).** Tallene varierer med en faktor 5–6 fordi de måler ulike ting:
|
||
- Bare bygg (skall og kjerne, luftkjølt): 10,7–11,3 mill. USD/MW (JLL).
|
||
- Alt unntatt brikker og GPU-er, nye anlegg i USA og Canada: 17,6 mill. USD/MW (Cushman & Wakefield 2026, K07-K02; lagt til i kontrollen).
|
||
- «Construction» inkludert tomt og nett: 12 mill. USD/MW IT (Epoch).
|
||
- Hele anlegget med IT: 38 mill. USD/MW IT (Epoch) og 50–60 mill. USD/MW (NVIDIA, leverandørens eget tall).
|
||
- Et anslag fra Bernstein på om lag 35 mrd. USD/GW er bare sett i nyhetsomtale og er ikke verifisert.
|
||
|
||
Andelen IT-utstyr spriker også: om lag 2/3 (Epoch), 60–75 % (Teknologirådet), om lag 80 % (JLARC; avledet av at bygg var 20 %, data fra før AI-bølgen) og om lag 60 % av bokført beholdning (Alphabet; påvirket av at servere avskrives raskere).
|
||
|
||
Norske prosjekttall (32–119 mill. kr/MW) har ukjent avgrensning og ser ut til å utelate GPU-er. De bør ikke blandes med tall som inkluderer IT.
|
||
|
||
**Levetid for servere og GPU-er (K07-006, -010–-016).**
|
||
- Regnskapene bruker 5–6 år: Alphabet 6, Microsoft 2–6, Meta 5,5, Amazon 5–6 og CoreWeave 6.
|
||
- I 2025 gikk Amazon (6 → 5 for en del av serverne) og Meta (→ 5,5) i hver sin retning.
|
||
- Kritikere viser til 2–3 års produktsyklus for brikkene og mener levetidene ikke burde vært forlenget (Burry; kontrollert, se K07-014).
|
||
- LBNL bruker 5 år med 4–5,5 år som spenn og viser til rapporter både om 1–3 år og om over 5 år.
|
||
- JLARC oppgir 3–5 års utskifting i Virginia.
|
||
|
||
Forskjellen handler om regnskapsmessig avskrivning mot økonomisk levetid. Epoch viser hvor mye levetiden betyr: årskostnaden for 1 GW går fra 7 til 12–13 mrd. USD når IT-levetiden går fra 7 til 3 år.
|
||
|
||
**PUE (K07-021–-024).**
|
||
- Globalt snitt per anlegg: 1,52–1,54 (Uptime).
|
||
- Vektet etter kapasitet: 1,36 (Uptime 2026).
|
||
- EU-snitt: 1,36; anlegg over 10 MW: 1,21.
|
||
- AI-anlegg i USA: 1,145 (LBNL, modellert).
|
||
- Selskapenes egne flåter: 1,09 (Google) og 1,16–1,17 (Microsoft).
|
||
|
||
Forskjellen skyldes vekting (per anlegg eller per energi), alder og størrelse på anleggene, klima og hvem som måler. Det finnes ingen offisiell PUE-statistikk for norske anlegg.
|
||
|
||
**Arbeidsplasser per MW (K07-032–-036).**
|
||
- 0,76 egne årsverk per MW (Menon, 2025).
|
||
- 2,36 sysselsatte per MW (SSB, inkludert anslag på innleide).
|
||
- 2,9 direkte årsverk per MW (Menons sammenligningsgruppe, med innleide og kundenes ansatte).
|
||
- Om lag 18 per MW (Implement 2020, bygging og drift, direkte og indirekte).
|
||
|
||
Bransjeforeningens 4 400 årsverk (2024) og SSBs 677 sysselsatte (2024) måler ulike ting: det første tallet tar med byggeaktivitet, det andre gjelder drift. Brookings bruker en kontrollgruppe av kansellerte prosjekter og finner 100–200 jobber per typisk amerikansk fylke, og advarer om at bransjebestilte sammenligninger overvurderer effekten.
|
||
|
||
**Verdiskaping per kWh (K07-053, -054).**
|
||
- SSB: 587 kr/MWh (2023) og 829 kr/MWh (2024, lagt til 20.10.2026), mot 913 og 912 kr/MWh i kraftintensiv industri.
|
||
- Menon: om lag 900 kr/MWh (2025), på nivå med metall- og papirindustrien.
|
||
|
||
Forskjellene er år (2023–2024 mot 2025), utvalg (26 mot 49 anlegg), definisjon av verdiskaping og at mange nye anlegg var i oppstart i SSBs periode. Med SSB-tallet for 2024 er avstanden mellom de to kildene langt mindre enn før. Bransjen har kritisert SSB-tallene.
|
||
|
||
**Areal (K07-045–-047).** Menon oppgir 0,8–1,2 dekar/MW for tomten. Epochs satellittmålinger av hele amerikanske campus gir 0,8–4,9 dekar/MW (egen utregning). Planområdet på Hasle er 2 368 dekar, men MW er ikke oppgitt. Forskjellen skyldes særlig om energi- og kjøleanlegg, buffersoner og areal satt av til senere utvidelse er med.
|
||
|
||
**Utnyttelse (K07-016, -018, -019, -020).**
|
||
- Treningsservere: 80 % (LBNL, antatt).
|
||
- Inferensservere: 10–30 % (LBNL, antatt).
|
||
- Effektuttak: 60–80 % av kapasiteten (Epoch).
|
||
- Regnekraft: MFU 38–43 % i trening (Meta).
|
||
- Norge: om lag 18 % av tildelt nettkapasitet er i bruk (SSB/Statnett, april 2026); Statnett oppga i november 2026 800 MW tilknyttet og 4 200 MW reservert (K07-K01).
|
||
|
||
Tallene måler fire forskjellige ting: beregningsintensitet, effekt, regneeffektivitet og nettreservasjon. De kan ikke erstatte hverandre.
|
||
|
||
## Parameterkandidater
|
||
|
||
Etter kontrollen 11.11.2026 bygger alle rader på bekreftede eller rettede poster (siste kolonne). Ingen rader hviler på ubekreftede poster. Rader med «rettet» er endret i tråd med rettelsen.
|
||
|
||
| Parameter | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År/prisnivå | Poster | Kontroll |
|
||
|---|---|---|---|---|---|---|
|
||
| Bygg (skall og kjerne), uten IT og tomt | 11,3 | 10,7–11,3 (markeder 6–18) | mill. USD/MW | 2025–2026, løpende | K07-001 | bekreftet |
|
||
| Alt unntatt brikker og GPU-er, nye anlegg i Nord-Amerika | 17,6 | 11,3 (JLL, smalere avgrensning) – 17,6 | mill. USD/MW | 2026, løpende | K07-K02 | ny post |
|
||
| Bygg, tomt og nettarbeid per MW IT | 12 | – | mill. USD/MW IT | 2025–2026 | K07-002 | bekreftet |
|
||
| Samlet kapitalkostnad inkl. IT | 38 | 38 (Epoch) – 50–60 (NVIDIA, «plus or minus 10%») | mill. USD/MW IT | 2025–2026 | K07-002, K07-003, K07-004 | bekreftet / rettet (K07-004, bare kildetittel) |
|
||
| Andel IT-utstyr i investeringen | 2/3 | 60–80 % | andel | 2021–2026 | K07-002, K07-005, K07-009 | bekreftet / rettet (K07-005, bare kildehenvisning) |
|
||
| Teknisk innredning for AI (tillegg til bygg) | – | opptil 25 | mill. USD/MW | 2026 | K07-001 | bekreftet |
|
||
| Ombygging fra krypto til AI (Norge) | 40 | – | mill. kr/MW | 2026 | K07-008 | bekreftet |
|
||
| Regnskapsmessig levetid, servere og GPU | 6 | 5–6 (Microsoft 2–6) | år | 2025–2026 | K07-006, K07-010–K07-013 | bekreftet |
|
||
| Modellert levetid, AI-servere | 5 | 4–5,5 | år | 2026 | K07-015, K07-003 | rettet (K07-015, bare sidetall) / bekreftet |
|
||
| Levetid bygg og anlegg | 14 (Epoch-modell) | 7–40 (regnskap) | år | 2025–2026 | K07-003, K07-006, K07-010 | bekreftet |
|
||
| Utnyttelse, treningsservere | 80 % | 75–85 % | andel av maks beregning | 2026 | K07-018 | bekreftet |
|
||
| Utnyttelse, inferensservere | om lag 20 % | 10–40 % | andel | 2026 | K07-018 | bekreftet |
|
||
| Gjennomsnittlig effektuttak | 70 % | 60–80 % | andel av kapasitet | 2026 | K07-019 | bekreftet |
|
||
| Tomgangseffekt, AI-server | 20 % | 20–50 % | andel av merkeeffekt | 2026 | K07-018 | bekreftet |
|
||
| PUE, store og nye anlegg | 1,2 | 1,05–1,45 | forhold | 2023–2026 | K07-021–K07-024 | bekreftet / rettet (K07-021, K07-024) |
|
||
| PUE, globalt snitt per anlegg | 1,52 (2026) | 1,52–1,54 | forhold | 2025–2026 | K07-021 | rettet (2026-rapporten lagt til) |
|
||
| WUE | 0,58 | 0,03–0,705 | l/kWh IT | 2023–2025 | K07-022, K07-024 | bekreftet / rettet (K07-024) |
|
||
| Rack-tetthet, AI (dagens generasjon) | 132 | 125–135 | kW/rack | 2025 | K07-026 | rettet (bare Kyber-opplysningen) |
|
||
| Rack-tetthet, typisk | 11 (2026) | 7,8–11 | kW/rack | 2026 | K07-025 | rettet (oppdatert til 2026-undersøkelsen) |
|
||
| Gjenbruk av spillvarme (ERF), anlegg over 10 MW i EU (bare de som oppgir gjenbruk) | 0,147 | 0,10–0,255 | andel av energi | 2023 | K07-022, K07-029 | bekreftet |
|
||
| Direkte sysselsatte i drift | 2,36 | 0,76–2,9 | per MW | 2024–2025 | K07-032, K07-033 | bekreftet |
|
||
| Sysselsatte i drift, direkte og indirekte (bransjebestilt) | – | 2,5–5,0 | årsverk per MW | 2024 | K07-K03, K07-034 | ny post / rettet |
|
||
| Byggesysselsetting | 1 årsverk per 2,3 mill. kr | – | årsverk/mill. kr | 2024–2025 | K07-007 | bekreftet |
|
||
| Byggetid til 1 GW | 2,5 (egen utregning, median av seks anlegg) | 1–3,6 | år | 2024–2027 | K07-037 | rettet (2,1 år stod ikke i kilden) |
|
||
| Byggetid per bygg | 15 | 12–18 | måneder | 2024 | K07-035 | bekreftet |
|
||
| Direkte arealbruk (tomt) | 1 | 0,8–1,2 | dekar/MW | 2026 | K07-045 | bekreftet |
|
||
| Arealbruk, hele campus (amerikanske AI-anlegg) | 3,0 | 0,8–4,9 | dekar/MW | 2025 | K07-046 | bekreftet |
|
||
| Elavgift, datasentre | 7,13 | – | øre/kWh | 2026 | K07-050 | bekreftet |
|
||
| Eiendomsskatt | 0,05–0,3 | – | mill. kr/MW/år | 2026 | K07-051 | bekreftet |
|
||
| Verdiskaping per MWh, datasentre | 829 (2024) / om lag 900 (2025) | 569–1 207 | kr/MWh | 2020–2025, løpende | K07-053, K07-054 | rettet (K07-053: SSB-tall for 2024 lagt til) / bekreftet |
|
||
| Verdiskaping per MWh, kraftintensiv industri | 912 (2024) | 602–1 156 | kr/MWh | 2020–2024, løpende | K07-053 | rettet |
|
||
| Andel tildelt nettkapasitet i bruk (Norge) | 18 % | 18–19 % | andel | april–november 2026 | K07-020, K07-K01 | bekreftet / ny post |
|
||
| Datasenterkapasitet i Statnetts kø (Norge) | 9 100 | 6 833–9 100 | MW | april–november 2026 | K07-020, K07-K01 | bekreftet / ny post |
|
||
|
||
## Søkt uten funn
|
||
|
||
- **Amazon 5 → 4 år fra 2026:** Søkte i Amazons 10-Q for 1. kvartal 2026 (sec.gov, amzn-20260331.htm) med søkeordene «changed our estimate of the useful lives servers four years». Uttrekket inneholdt bare den generelle setningen om at levetider vurderes løpende, ingen ny endring. Påstanden kommer fra en YouTube-analyse og er ikke verifisert.
|
||
- **Målt utnyttelse av inferensflåter (uavhengig):** Søkte på «GPU utilization rate datacenter AI clusters measured study». Fant bare leverandørtall (Cast AI 5 % i Kubernetes-klynger, ikke åpnet) og LBNLs opplysning om at målte data mangler. Ingen fagfellevurdert måling av utnyttelse i store AI-anlegg ble funnet.
|
||
- **Restverdi og annenhåndspriser for GPU-er fra uavhengige kilder:** Søkte på «H100 rental price decline index used GPU resale value». Fant bare bransjeblogger og indeksleverandører.
|
||
- **Datasentre i NSM *Risiko 2026*:** Lastet ned hele rapporten og søkte etter «datasent». Ett treff, i et avsnitt om satellitter. Ingen egen vurdering av datasentre.
|
||
- **Målt PUE og WUE for norske datasentre:** EUs rapportering (EY/AIT/Borderstep 2025) omfatter bare EU-land. Teknologirådet sier at norske vanntall mangler. Ingen offisiell norsk PUE-statistikk ble funnet.
|
||
- **Primærkilder for de ferskeste vedtakene:** Søkte på regjeringen.no og statnett.no etter konsesjonsordningen og den midlertidige stansen i tilknytning (9.11.2026) uten treff. Statsforvalterens vedtak om Ertsmyra og lovvedtaket fra juni 2026 om overskuddsvarme ble heller ikke funnet som primærdokumenter. *(Kontrollen 11.11.2026 fant pressemeldingene fra regjeringen og Statnett og endringsloven LOV-2026-06-19-38; se K07-043 og K07-030. Statsforvalterens vedtak om Ertsmyra er fortsatt ikke åpnet.)*
|
||
- **Bernsteins anslag (om lag 35 mrd. USD/GW):** Bare funnet i nyhetsomtale (investing.com). Analysen ble ikke åpnet.
|
||
- **Faktisk utskrevet eiendomsskatt for norske datasentre per kommune:** Søkte på «eiendomsskatt datasentre … kommune». Fant bare den historiske debatten fra 2017–2018 og Menons grove anslag.
|
||
|
||
## Hull
|
||
|
||
- **Investering i norske AI-datasentre med IT-utstyr:** Ingen åpnet kilde deler investeringen i bygg, kraft og kjøling mot GPU-er for et norsk anlegg. Hva de norske prosjekttallene (K07-007) omfatter er ukjent.
|
||
- **Andelen kraft og kjøling (elektro og mekanikk) i byggekostnaden for væskekjølte AI-anlegg:** Bare JLL (+10 % for væskekjøling) er lest. Bransjebloggene som oppgir 4,5–5,2 mill. USD/MW for væskekjøling ble ikke lest i primærkilden.
|
||
- **Faktisk utrangeringsalder og restverdi for AI-akseleratorer:** Det finnes ingen offentlig datasett. Både LBNL og Epoch bruker antatte verdier.
|
||
- **Målt utnyttelse og lastprofil (time for time) for AI-anlegg i Norge:** Elhub-data finnes per næring, men ble ikke hentet. Dette er viktig for hvordan anleggene påvirker kraftsystemet.
|
||
- **Pris på og verdi av spillvarme i Norge:** Ingen kilde oppgir hva varmekjøpere betaler, og Teknologirådet skriver at varme ikke har noen felles markedspris.
|
||
- **Arbeidsplasser i norske AI- og hyperscale-anlegg i drift:** SSB holder AI-anlegg utenfor. Menon har få store anlegg i datagrunnlaget.
|
||
- **Selskapsskatt betalt av de største operatørene:** Det krever gjennomgang av regnskapet til hvert selskap (bare WS Computing er omtalt, via Teknologirådet).
|
||
- **Vannforbruk i norske anlegg og hendelser og angrep mot datasentre i Norge:** Ingen offentlig statistikk funnet.
|
||
- **Byggetid i Norge** (fra regulering og nettilknytning til drift): Ikke dokumentert for enkeltprosjekter i noen kilde jeg har lest.
|
||
- **EØS-status for EUs datasenterregler** (artikkel 12 og 26 i direktiv 2023/1791 og forordning 2024/1364): Ikke verifisert.
|
||
|
||
## Kontrollrapport
|
||
|
||
Uavhengig kontroll gjort 11.11.2026. Alle primærkilder ble hentet på nytt (PDF-er lastet ned og lest med pdftotext, nettsider hentet i fulltekst); den første agentens nedlastede filer ble ikke brukt.
|
||
|
||
**Antall:** 54 poster kontrollert. 42 bekreftet, 12 rettet, 0 ikke bekreftet. 3 nye poster lagt til (K07-K01–K07-K03). Ingen poster er slettet.
|
||
|
||
**De viktigste rettelsene:**
|
||
- **K07-053 (SSB, verdiskaping per MWh):** SSB oppdaterte artikkelen 20.10.2026 med 829 kr/MWh for datasentre i 2024. Fila sa at 2024-tallet ikke var publisert, og sitatet var fra en eldre versjon av teksten. Avstanden til kraftintensiv industri (912 kr) og til Menons om lag 900 kr (2025) er mye mindre enn fila ga inntrykk av.
|
||
- **K07-037 (byggetid til 1 GW):** «Sentral verdi 2,1 år» og «90 % konfidensintervall» står ikke i Epochs kilder. 1–3,6 år er bare spennet blant anleggene. Parametertabellen bruker nå en egen utregning (median om lag 2,5 år for seks anlegg).
|
||
- **K07-034 (bransjens sysselsettingstall):** 13 400 årsverk er øvre ende av 6 700–13 400 årsverk i drift og samtidig toppen for byggeaktiviteten. Hovedforløpet er om lag 10 000 årsverk i drift pluss 2 900 i vedlikehold.
|
||
- **K07-025 og K07-021 (Uptime):** 2026-undersøkelsen er åpen og er nyeste utgave. Typisk rack-tetthet er over 11 kW (ikke 9), og flere tall for PUE er lagt til.
|
||
- **K07-014 (Burry):** Innlegget sier «2-3 yr product cycle», ikke økonomisk levetid, og nevner ikke 5–6 år. Teksten er nå lest (gjennom en innbyggingstjeneste).
|
||
- **K07-043 (konsesjonsordning):** Regjeringens og Statnetts pressemeldinger ble funnet og lest. Statnetts tiltak er en stans i nye reservasjoner av nettkapasitet til senest 1.8.2027, ikke en stans i «tildeling av kraft».
|
||
- **K07-026:** «576 Rubin Ultra-GPU-er» står ikke i kilden og er fjernet. **K07-024:** Hamina-tallet er fra 2. kvartal 2026, og spennet mellom Googles anlegg er 1,05–1,15. **K07-004:** feil tittel på CNBC-saken; transkripsjonen er nå lest. **K07-005:** 24 mrd. USD står i selve rapporten, og en kryssreferanse var feil. **K07-015:** sidetall og forfatter rettet.
|
||
|
||
**Nye poster (balanse):** Statnetts tall fra november 2026: 800 MW tilknyttet, 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø (K07-K01). Cushman & Wakefields 17,6 mill. USD/MW alt unntatt IT for Nord-Amerika, vesentlig over JLLs 11,3 (K07-K02). Det bransjebestilte anslaget 2,5–5,0 årsverk per MW i drift, direkte og indirekte, over SSBs og Menons direkte tall (K07-K03). Andre funn: endringsloven om overskuddsvarme (LOV-2026-06-19-38) er vedtatt, men ikke satt i kraft (K07-028, K07-030), og datasenterforskriften fikk ny § 1-7 fra 1.7.2026 (K07-040).
|
||
|
||
**Bør sjekkes av et menneske:**
|
||
- Om EUs andre tekniske rapport (EY/AIT/Borderstep, oktober 2025) har nyere PUE-, WUE- og ERF-tall enn K07-022. Den ble ikke kontrollert.
|
||
- Hva de norske investeringstallene (K07-007, K07-008) omfatter. Menon-rapportene for de enkelte prosjektene og Bitdeers pressemelding er ikke åpnet.
|
||
- Om Statnetts «reservert» (K07-K01) og SSBs «tildelt» (K07-020) betyr det samme, før andelen «i bruk» brukes i modellen.
|
||
- Burry-innlegget (K07-014) er lest gjennom en tredjepartstjeneste og ikke direkte på x.com.
|
||
- Kilden for LBNL-rapporten (K07-015, -018, -023) er merket «Peer reviewed» på eScholarship. Det er ikke kontrollert hva slags vurdering det gjelder, så merket «offentlig utredning» er beholdt.
|
||
- Om direktiv 2023/1791 er tatt inn i EØS-avtalen. Det er ikke funnet i noen myndighetskilde; bare en bransjeorganisasjon (NHO, udatert) skriver at det ikke er gjort.
|
||
- Skjevhet i utvalget: mange tall kommer fra selskaper og bransjen (JLL, Cushman & Wakefield, NVIDIA, Uptime, selskapenes egne PUE-tall, Norsk Datasenterindustri). Uavhengige målinger av utnyttelse, levetid og PUE i norske AI-anlegg finnes fortsatt ikke.
|