open/portfolio-optimiser-commons
1
0
Fork 0
Code Issues Releases 1 Activity
portfolio-optimiser-commons/examples/veglys-fv-soer/kilder-veglys-realisering.md
Kjell Tore Guttormsen 002f000bf6 examples(veglys): VEGLYS-FV-SOER komplett — den forpliktede leveransen til 11.08 18:00 
Ni filer: index i bundle-rota, `type: project`, to `type: hypothesis`, metode,
kilder, ett `type: verdict`-frø, og de to JSON-ene. Alle sju .md-filer er
verifisert nåbare fra index.md med specens eget lenkemønster
(`\]\(([^)]+\.md)\)`) — navigasjonen følger kun kryss-lenker, så en ulenket fil
ville forsvunnet tyst ut av read-contexten.

Tallkjeden er bygget fra to norske ankere: 114 W installert (NMFV, 100 W HPS +
14 W forkobling) og 4 050 brenntimer/år (Håndbok V124, 2021, midtpunkt i
4 000–4 100 for eldre vegbelysning). Alt annet er aritmetikk fra dem.

`cost-baseline.json` og `validator-input.json` bærer IDENTISK code, quantity og
unit_cost (`ENERGI-VEGLYS-EL`, 4 386 150, 1.0) — 5 %-toleransen
(BASELINE_TOLERANCE_DEFAULT) er lukket ved konstruksjon, ikke ved avstemming,
fordi begge filene er skrevet fra linjen `114 W × 9 500 × 4 050 t / 1 000`.
Målt avvik: 0,000000 %.

affected_items er HELE porteføljen, ikke de berørte punktene. Hadde den vært de
2 500 punktenes eget forbruk, ville besparelsen vært 38,6 % av den — over
30 %-cap-en — og det RIKTIGE forslaget blitt avvist på scenen. Med porteføljen
er claimed/nominal_feasible 0,3386, som ligger i samme familie som reservens
0,3333.

Ingen `golden.json`. Konsumenten svarte (a) på de tre veiene, og vår egen spec
peker samme vei: method-spec §3 steg 1 bygger ExpeL-folden fra verdict-filas
`description` pluss `[realiseringsgrad=…; forventet_faktisk_NOK=…]`, altså fra
frontmatteren — ikke fra golden. `learning_surface` ville vært en andre kopi
uten gate. Fasit og gate lander sammen etter 13.08.

Realiseringsgraden 0,81 er LÅNT fra belysnings-programlitteratur (National Grid
SBS 2010: 81,1 %; Efficiency Maine 2021: 3 053 metrede mot 3 772 antatte timer
= 0,809) og merket som lån i `provenance`. Det finnes ingen norsk ex-post-måling
for veglys — NVE/RME dokumenterer hvorfor: mange anlegg mangler måler. Det er
ikke et hull i bundelen, det er bundelens poeng. 0,81 × 445 500 = 360 855, som
lukker eksakt i heltall.

Reserven `bygg-energi-mikro` og nav-golden-settene er byte-urørt.

Co-Authored-By: Claude Opus 5 <noreply@anthropic.com>
Claude-Session: https://claude.ai/code/session_014eutntDRkadNX4von1a6HV
2026-08-09 14:36:17 +02:00

9.3 KiB
Raw Blame History

type title description tags timestamp
reference Veglys: norske ankere og lånt realiseringsgrad — verifisert litteratur Kildebelagte tall for veglysets energibaseline, regelverk og realiseringsgap. Skiller strengt mellom det norske materialet (baseline, regelverk, årsak) og den lånte programlitteraturen (selve realiseringsgraden).
realization-rate
performance-gap
veglys
M&V
kilder
evidensgap
2026-08-09

Veglys: verifisert litteratur

Realiseringsgrad (RR) = faktisk evaluert besparelse (ex-post) ÷ modellert/påstått besparelse (ex-ante). RR < 1 betyr at drift leverte mindre enn modellen lovte.

Denne fila har en skarp todeling, og den er det viktigste ved den:

  • Del A — norsk materiale. Baseline, regelverk og årsaken til at gapet ikke kan ses. Alt [V] mot primærkilde.
  • Del B — lånt materiale. Selve realiseringsgraden. Den finnes ikke for norsk veglys i noen kilde vi har funnet, og er lånt fra amerikansk belysnings-programlitteratur. Lånet er merket overalt der tallet brukes.

Å blande de to ville gjort et lånt tall til en norsk måling. Det gjør vi ikke.

Del A — norsk materiale [V]

Nivå Funn Kilde År
Aggregat (norsk) 13 000 lyspunkter langs riks- og fylkesveg = «rett over 13 GWh/år» ⇒ ≈ 1 000 kWh/lyspunkt/år Agder fylkeskommune, fagrapport riks- og fylkesveger ikke oppgitt
Armatur HPS småtrafikkert veg: 100 W lampe + 14 W forkobling = 114 W; tilsvarende LED 70 W NMFV, Road Lighting Efficiency ikke oppgitt
Brenntimer (offisielt) 4 000–4 100 t/år for eldre vegbelysning Statens vegvesen Håndbok V124 2021
Vedlikeholdsfaktor MF ≤ 0,85 — ≥15 % redusert lysutgang tillatt ved overdimensjonering Statens vegvesen Håndbok V124 2021
Lysteknisk gulv 1,0 cd/m² og 5 lx for små trafikkveger NMFV ikke oppgitt
Kostnad (fylkesnivå) ≈ 200 mill. NOK for full LED-oppgradering, forventet 67 % energikutt, ≈ 27 mill. NOK/år spart Vestland fylkeskommune 2022
Vedlikehold LED «Very good» ≤ 5 år; konvensjonelle lamper byttes hyppig (Vestland: hver 4. år) AIM hovedplan vei og veilys ikke oppgitt
Praksis Nattslukking 00:00–05:00 pilotert 3/4–15/10/2024; må vurderes lokalt/økologisk Statens vegvesen 2024

Årsaken gapet ikke kan ses (norsk, og bundelens poeng) [V]

NVE og RME dokumenterer at mange veilysanlegg mangler måling eller avregnes på estimerte verdier. Uten meterdata er ex-post-måling — og dermed realiseringsgrad — ikke mulig.

Det er ikke et hull i denne bundelen. Det er grunnen til at den finnes: i et domene der gapet er strukturelt usynlig, er ekspert-erfaring den eneste korreksjonskilden.

To gap-mekanismer som er veglys-spesifikke, og som peker hver sin vei [V]

  1. Installert effekt ≠ merkeeffekt — peker OPP. Målt: en armatur merket 100 W trekker 120 W (MDPI, Energy Audit of Road Lighting Installations). Modellen regner merkeeffekt; nettet betaler den faktiske. Er baselinen understatt, er den faktiske besparelsen større enn modellert. Dette trekker realiseringsgraden oppover.
  2. Brenntimer — peker NED. V124 gir 4 000–4 100 t/år som tabellverdi; MDPI-caset antar 4 150 t. Ingen kilde gir en skumringsstyrt norsk brenntimekurve. Er timene overvurdert, er besparelsen overvurdert.

De to opphever ikke hverandre til noe kjent. Mekanisme 1 er målt på den gamle armaturen; tilsvarende måling for LED-siden finnes ikke i materialet, så nettoen kan ikke regnes. Se verdict-veglys-fro.md for hvordan dommen håndterer det.

Evidensgap i det norske materialet (rapportens egen liste)

  • NOK per lyspunkt for LED-armatur inkl. montasje, per årstall
  • NOK per styringsnode / komplett adaptivt styringssystem
  • Kvantifisert kWh eller % for adaptiv styring/dimming i norske prosjekter
  • Reell realiseringsgrad (ex-post ÷ ex-ante) for norske LED- eller styringsprosjekter
  • Standardisert skumringsstyrt brenntimekurve for norsk breddegrad

Oslo-caset er bevisst utelatt fra tabellen. Kilden oppgir både «estimert sparepotensial 4,5 GWh/år» og «70 % reduksjon» for retrofit av 10 000 HPS-punkter, men ikke som et ex-ante/ex-post-par. Ingen realiseringsgrad kan regnes av det, og vi later ikke som.

Del B — lånt materiale: realiseringsgraden [V, men ikke norsk]

Veglys er belysning. Programlitteraturen under evaluerer belysningstiltak med samme lysligning og samme stipulerte parameter (driftstimer). Den er [V] mot primærkilde, men amerikansk, og den er lånt inn her fordi det norske materialet ikke har motstykket.

Nivå Funn Kilde
Program (regulatorisk default) Default gross RR 0,90; ex-ante «generally over-estimated» CPUC Resolution E-4952
Program (lys, drift lavere) Operational adjustment ned til 81,1 % (metrede driftstimer 15 % lavere); coincidence factor 0,566 vs antatt 1,0 National Grid SBS 2010 (DNV KEMA)
Program (lys, drift høyere) Hours-of-Use RR 106,5 %; coincidence 72,2 % — gapet går begge veier Massachusetts Impact Evaluation 2010
Parameter (driftstimer) Metret 3 053 t/år vs antatt 3 772 t/år (≈19 % lavere); CV ≈ 0,5 Efficiency Maine 2021
Portefølje Commercial lighting 98 % vs residential 61 % vs total 93 % LADWP Retrospective FY15/16–19/20
Måleterskel Besparelse bør overstige ~10 % av baseline for å skilles fra støy FEMP/RDH M&V-veiledning

Efficiency Maine-raden er den mest relevante av dem alle, fordi den treffer nøyaktig den parameteren veglys lever på: metret brenntid mot antatt brenntid, 3 053 mot 3 772 timer. Forholdet er 0,809. National Grid kommer uavhengig til 0,811 gjennom samme mekanisme.

Systematiske årsaker til at faktisk < modellert [V]

  1. Driftstimer / Hours-of-Use — dominerende, og for veglys forsterket av at skumringskurven ikke er kjent.
  2. In-service rate, drift og persistens — ikke alt installeres eller forblir i drift; styringer overstyres.
  3. Baseline-skjevhet — en over- eller underpredikert baseline forplanter seg rett inn i den absolutte besparelsen.
  4. Måleusikkerhet — under ~10 %-terskelen drukner signalet i støy. Og uten måler finnes ikke signalet i det hele tatt.
  5. Rebound / atferd — mer lys, lengre, fordi det «koster mindre».

Ett mønster fra et naboområde, tatt med fordi det er navngitt

NFF Publication 13 beskriver et norsk tunnelanlegg der det modellerte ventilasjonspotensialet uteble, med en eksplisitt årsak: «viften ble holdt på full hastighet mesteparten av tiden». Det er ikke veglys, og tallet er ikke overførbart. Men mekanismen — en styring som i praksis ikke styrer — er den samme risikoen tiltak-adaptiv-styring.md bærer.

Kilder (URL)

Norske:

Nordiske / internasjonale:

Utelatt med begrunnelse: UNEP C2E2s Oslo-case (ikke et ex-ante/ex-post-par, se over) og en leverandørblogg som ble brukt til å underbygge målings-mangelen — den påstanden er dekket av NVE/RME, som er primærkilde.