Kjell Tore Guttormsen 002f000bf6 examples(veglys): VEGLYS-FV-SOER komplett — den forpliktede leveransen til 11.08 18:00

Ni filer: index i bundle-rota, `type: project`, to `type: hypothesis`, metode,
kilder, ett `type: verdict`-frø, og de to JSON-ene. Alle sju .md-filer er
verifisert nåbare fra index.md med specens eget lenkemønster
(`\]\(([^)]+\.md)\)`) — navigasjonen følger kun kryss-lenker, så en ulenket fil
ville forsvunnet tyst ut av read-contexten.

Tallkjeden er bygget fra to norske ankere: 114 W installert (NMFV, 100 W HPS +
14 W forkobling) og 4 050 brenntimer/år (Håndbok V124, 2021, midtpunkt i
4 000–4 100 for eldre vegbelysning). Alt annet er aritmetikk fra dem.

`cost-baseline.json` og `validator-input.json` bærer IDENTISK code, quantity og
unit_cost (`ENERGI-VEGLYS-EL`, 4 386 150, 1.0) — 5 %-toleransen
(BASELINE_TOLERANCE_DEFAULT) er lukket ved konstruksjon, ikke ved avstemming,
fordi begge filene er skrevet fra linjen `114 W × 9 500 × 4 050 t / 1 000`.
Målt avvik: 0,000000 %.

affected_items er HELE porteføljen, ikke de berørte punktene. Hadde den vært de
2 500 punktenes eget forbruk, ville besparelsen vært 38,6 % av den — over
30 %-cap-en — og det RIKTIGE forslaget blitt avvist på scenen. Med porteføljen
er claimed/nominal_feasible 0,3386, som ligger i samme familie som reservens
0,3333.

Ingen `golden.json`. Konsumenten svarte (a) på de tre veiene, og vår egen spec
peker samme vei: method-spec §3 steg 1 bygger ExpeL-folden fra verdict-filas
`description` pluss `[realiseringsgrad=…; forventet_faktisk_NOK=…]`, altså fra
frontmatteren — ikke fra golden. `learning_surface` ville vært en andre kopi
uten gate. Fasit og gate lander sammen etter 13.08.

Realiseringsgraden 0,81 er LÅNT fra belysnings-programlitteratur (National Grid
SBS 2010: 81,1 %; Efficiency Maine 2021: 3 053 metrede mot 3 772 antatte timer
= 0,809) og merket som lån i `provenance`. Det finnes ingen norsk ex-post-måling
for veglys — NVE/RME dokumenterer hvorfor: mange anlegg mangler måler. Det er
ikke et hull i bundelen, det er bundelens poeng. 0,81 × 445 500 = 360 855, som
lukker eksakt i heltall.

Reserven `bygg-energi-mikro` og nav-golden-settene er byte-urørt.

Co-Authored-By: Claude Opus 5 <noreply@anthropic.com>
Claude-Session: https://claude.ai/code/session_014eutntDRkadNX4von1a6HV

2026-08-09 14:36:17 +02:00

5.1 KiB

Raw Blame History

type

title

description

resource

measure_id

Tiltak: Adaptiv styring på de LED-utskiftede punktene

Styringstiltak på de samme 2 500 punktene som er byttet i trinn 1 (tiltak-led-utskifting.md). Tiltaket forutsetter LED — det er dimmebarheten LED-driveren gir som gjør det mulig.

Denne hypotesen er svakere kildebelagt enn tiltak 1, og det er med vilje synlig. Tiltak 1 er regnet fra to merkeeffekter i samme tabell. Denne er regnet fra en regelverksmargin, fordi det er det beste materialet gir.

Evidensgapet, sagt først

Ingen kilde i materialet vårt kvantifiserer besparelsen fra adaptiv styring eller dimming i norske veglysanlegg — ikke i kWh, ikke i prosent. Det er et av de fem punktene på research-kjøringens egen uverifisert-liste.

Vi kunne ha utledet et tall ved å trekke tiltak 1 fra Vestlands 67 % og tilskrive resten til styring. Det ville gitt ~46 % av forbruket etter LED — urimelig høyt for dimming alene, og det ville tilskrevet en kilde en dekomponering den ikke inneholder. Vi gjør det ikke.

I stedet regner vi fra den ene marginen norsk regelverk faktisk navngir.

Grunnlaget: vedlikeholdsfaktoren er en innebygd overdimensjonering

Et veglysanlegg skal ligge over det lystekniske minstekravet over tid, ikke bare ved idriftsettelse. Derfor dimensjoneres det med en vedlikeholdsfaktor (MF) som tar høyde for at lysutbyttet faller gjennom levetiden. Håndbok V124 (2021) setter MF ≤ 0,85.

Konsekvensen: et nytt anlegg leverer minst 15 % mer lys enn kravet — en margin som brennes bort som varme til anlegget har eldes nok til å trenge den. Konstant lysytelse (CLO) er styringen som henter den tilbake: driveren settes ned ved idriftsettelse og skrus gradvis opp etter hvert som armaturen degraderer.

Dette er ikke en besparelse mot kravet — det er en besparelse mot overoppfyllelsen. Den lystekniske minsteytelsen (1,0 cd/m² og 5 lx for småtrafikkerte veger) er urørt hele veien.

Parametere

Parameter	Verdi	Status	Kilde/forankring
Antall lyspunkter	2 500	[I]	samme som trinn 1
Effekt etter LED (utgangspunkt)	70 W	[V]	NMFV
Vedlikeholdsfaktor	MF ≤ 0,85	[V]	Håndbok V124 (2021)
Effekt ved CLO-nedsetting	70 × 0,85 = 59,5 W	beregnet	følger direkte av MF
Reduksjon per lyspunkt (ΔW)	10,5 W	beregnet	70 − 59,5
Brenntimer	4 050 t/år	[V-forankret]	Håndbok V124 (2021)

Modellert besparelse (ex-ante)

Forbruk etter trinn 1: 70 × 2 500 × 4 050 / 1 000 = 708 750 kWh/år ΔW = 10,5 W/lyspunkt kWh/år = 10,5 × 2 500 × 4 050 / 1 000 = 106 312,5 kWh/år kr/år = 106 312,5 NOK/år

Det er 15,0 % av forbruket etter LED, som det må være — tallet er MF-marginen, ikke et uavhengig estimat.

Samlet med trinn 1: 445 500 + 106 312,5 = 551 812,5 kWh/år, altså 47,8 % av de 2 500 punktenes opprinnelige forbruk (1 154 250 kWh/år).

Tre grunner til at dette tallet er en øvre grense, ikke et anslag

Marginen er ikke gratis hele levetiden. CLO henter 15 % ved idriftsettelse og null ved slutten av vedlikeholdsintervallet, når armaturen faktisk trenger hele utgangseffekten. Gjennomsnittet over intervallet er lavere enn 15 % — hvor mye lavere avhenger av degraderingskurven, som ingen kilde her oppgir.
Dimming utover CLO er ikke modellert. Trafikkadaptiv dimming (mindre lys ved lav trafikk) og nattsenking ville kommet i tillegg, men vi har ingen norsk kvantifisering, og Statens vegvesens egen nattslukkings-pilot (00:00–05:00, 2024) sier eksplisitt at tiltaket må vurderes lokalt og økologisk. Ikke modellert.
Styringsutstyret koster, og prisen finnes ikke i materialet. Ingen kilde gir NOK per styringsnode eller for et komplett adaptivt system. Vi anslår den ikke. Uten kostnadssiden er dette et energitall, ikke en business case.

Forholdet til validatoren

Dette tiltaket er ikke projisert inn i validator-input.json. IR-projeksjonen bærer ett kandidat-tiltak, og det er trinn 1. Denne hypotesen er her som det den er: et andre kandidat-tiltak lærings-sløyfa kan foreslå, med en modellert besparelse som er svakere forankret enn den første — og en ekspert-dom som derfor har mer å korrigere.

Realiseringsgapet for styring er bredere enn for lampeutskifting. NFF Publication 13 dokumenterer mønsteret rått fra tunnelventilasjon: potensialet uteble fordi «viften ble holdt på full hastighet mesteparten av tiden». En styring som overstyres av drift, leverer null. Se kilder-veglys-realisering.md og verdict-veglys-fro.md.

5.1 KiB Raw Blame History Unescape Escape