Kjell Tore Guttormsen
002f000bf6
Ni filer: index i bundle-rota, `type: project`, to `type: hypothesis`, metode, kilder, ett `type: verdict`-frø, og de to JSON-ene. Alle sju .md-filer er verifisert nåbare fra index.md med specens eget lenkemønster (`\]\(([^)]+\.md)\)`) — navigasjonen følger kun kryss-lenker, så en ulenket fil ville forsvunnet tyst ut av read-contexten. Tallkjeden er bygget fra to norske ankere: 114 W installert (NMFV, 100 W HPS + 14 W forkobling) og 4 050 brenntimer/år (Håndbok V124, 2021, midtpunkt i 4 000–4 100 for eldre vegbelysning). Alt annet er aritmetikk fra dem. `cost-baseline.json` og `validator-input.json` bærer IDENTISK code, quantity og unit_cost (`ENERGI-VEGLYS-EL`, 4 386 150, 1.0) — 5 %-toleransen (BASELINE_TOLERANCE_DEFAULT) er lukket ved konstruksjon, ikke ved avstemming, fordi begge filene er skrevet fra linjen `114 W × 9 500 × 4 050 t / 1 000`. Målt avvik: 0,000000 %. affected_items er HELE porteføljen, ikke de berørte punktene. Hadde den vært de 2 500 punktenes eget forbruk, ville besparelsen vært 38,6 % av den — over 30 %-cap-en — og det RIKTIGE forslaget blitt avvist på scenen. Med porteføljen er claimed/nominal_feasible 0,3386, som ligger i samme familie som reservens 0,3333. Ingen `golden.json`. Konsumenten svarte (a) på de tre veiene, og vår egen spec peker samme vei: method-spec §3 steg 1 bygger ExpeL-folden fra verdict-filas `description` pluss `[realiseringsgrad=…; forventet_faktisk_NOK=…]`, altså fra frontmatteren — ikke fra golden. `learning_surface` ville vært en andre kopi uten gate. Fasit og gate lander sammen etter 13.08. Realiseringsgraden 0,81 er LÅNT fra belysnings-programlitteratur (National Grid SBS 2010: 81,1 %; Efficiency Maine 2021: 3 053 metrede mot 3 772 antatte timer = 0,809) og merket som lån i `provenance`. Det finnes ingen norsk ex-post-måling for veglys — NVE/RME dokumenterer hvorfor: mange anlegg mangler måler. Det er ikke et hull i bundelen, det er bundelens poeng. 0,81 × 445 500 = 360 855, som lukker eksakt i heltall. Reserven `bygg-energi-mikro` og nav-golden-settene er byte-urørt. Co-Authored-By: Claude Opus 5 <noreply@anthropic.com> Claude-Session: https://claude.ai/code/session_014eutntDRkadNX4von1a6HV
96 lines
5.1 KiB
Markdown
96 lines
5.1 KiB
Markdown
---
|
||
type: hypothesis
|
||
title: "Adaptiv styring — utnytting av vedlikeholdsfaktoren"
|
||
description: "Konstant lysytelse (CLO) og dimming på de 2 500 LED-punktene fra trinn 1, som henter ut den overdimensjoneringen vedlikeholdsfaktoren allerede tillater. Svakere kildebelagt enn tiltak 1, og merket slik."
|
||
resource: VEGLYS-FV-SOER
|
||
measure_id: STYRING-VEGLYS-02
|
||
tags: [adaptiv-styring, dimming, CLO, vedlikeholdsfaktor, ECM, trinn-2]
|
||
timestamp: 2026-08-09
|
||
---
|
||
|
||
# Tiltak: Adaptiv styring på de LED-utskiftede punktene
|
||
|
||
Styringstiltak på de **samme 2 500 punktene** som er byttet i trinn 1
|
||
([tiltak-led-utskifting.md](tiltak-led-utskifting.md)). Tiltaket forutsetter LED — det er
|
||
dimmebarheten LED-driveren gir som gjør det mulig.
|
||
|
||
> **Denne hypotesen er svakere kildebelagt enn tiltak 1, og det er med vilje synlig.**
|
||
> Tiltak 1 er regnet fra to merkeeffekter i samme tabell. Denne er regnet fra en
|
||
> *regelverksmargin*, fordi det er det beste materialet gir.
|
||
|
||
## Evidensgapet, sagt først
|
||
|
||
**Ingen kilde i materialet vårt kvantifiserer besparelsen fra adaptiv styring eller dimming
|
||
i norske veglysanlegg** — ikke i kWh, ikke i prosent. Det er et av de fem punktene på
|
||
research-kjøringens egen uverifisert-liste.
|
||
|
||
Vi kunne ha utledet et tall ved å trekke tiltak 1 fra Vestlands 67 % og tilskrive resten til
|
||
styring. Det ville gitt ~46 % av forbruket etter LED — **urimelig høyt for dimming alene**, og
|
||
det ville tilskrevet en kilde en dekomponering den ikke inneholder. Vi gjør det ikke.
|
||
|
||
I stedet regner vi fra den ene marginen norsk regelverk faktisk **navngir**.
|
||
|
||
## Grunnlaget: vedlikeholdsfaktoren er en innebygd overdimensjonering
|
||
|
||
Et veglysanlegg skal ligge over det lystekniske minstekravet **over tid**, ikke bare ved
|
||
idriftsettelse. Derfor dimensjoneres det med en vedlikeholdsfaktor (MF) som tar høyde for at
|
||
lysutbyttet faller gjennom levetiden. Håndbok V124 (2021) setter **MF ≤ 0,85**.
|
||
|
||
Konsekvensen: et **nytt** anlegg leverer minst **15 % mer lys enn kravet** — en margin som
|
||
brennes bort som varme til anlegget har eldes nok til å trenge den. Konstant lysytelse (CLO)
|
||
er styringen som henter den tilbake: driveren settes ned ved idriftsettelse og skrus gradvis
|
||
opp etter hvert som armaturen degraderer.
|
||
|
||
**Dette er ikke en besparelse mot kravet — det er en besparelse mot overoppfyllelsen.** Den
|
||
lystekniske minsteytelsen (1,0 cd/m² og 5 lx for småtrafikkerte veger) er urørt hele veien.
|
||
|
||
## Parametere
|
||
|
||
| Parameter | Verdi | Status | Kilde/forankring |
|
||
|---|---|---|---|
|
||
| Antall lyspunkter | 2 500 | [I] | samme som trinn 1 |
|
||
| Effekt etter LED (utgangspunkt) | 70 W | [V] | NMFV |
|
||
| Vedlikeholdsfaktor | **MF ≤ 0,85** | [V] | Håndbok V124 (2021) |
|
||
| Effekt ved CLO-nedsetting | 70 × 0,85 = **59,5 W** | beregnet | følger direkte av MF |
|
||
| Reduksjon per lyspunkt (ΔW) | **10,5 W** | beregnet | 70 − 59,5 |
|
||
| Brenntimer | 4 050 t/år | [V-forankret] | Håndbok V124 (2021) |
|
||
|
||
## Modellert besparelse (ex-ante)
|
||
|
||
> Forbruk etter trinn 1: 70 × 2 500 × 4 050 / 1 000 = **708 750 kWh/år**
|
||
> ΔW = 10,5 W/lyspunkt
|
||
> kWh/år = 10,5 × 2 500 × 4 050 / 1 000 = **106 312,5 kWh/år**
|
||
> kr/år = **106 312,5 NOK/år**
|
||
|
||
Det er **15,0 %** av forbruket etter LED, som det må være — tallet er MF-marginen, ikke et
|
||
uavhengig estimat.
|
||
|
||
**Samlet med trinn 1:** 445 500 + 106 312,5 = **551 812,5 kWh/år**, altså **47,8 %** av de
|
||
2 500 punktenes opprinnelige forbruk (1 154 250 kWh/år).
|
||
|
||
## Tre grunner til at dette tallet er en øvre grense, ikke et anslag
|
||
|
||
1. **Marginen er ikke gratis hele levetiden.** CLO henter 15 % ved idriftsettelse og
|
||
**null** ved slutten av vedlikeholdsintervallet, når armaturen faktisk trenger hele
|
||
utgangseffekten. Gjennomsnittet over intervallet er lavere enn 15 % — hvor mye lavere
|
||
avhenger av degraderingskurven, som **ingen kilde her oppgir**.
|
||
2. **Dimming utover CLO er ikke modellert.** Trafikkadaptiv dimming (mindre lys ved lav
|
||
trafikk) og nattsenking ville kommet i tillegg, men vi har ingen norsk kvantifisering, og
|
||
Statens vegvesens egen nattslukkings-pilot (00:00–05:00, 2024) sier eksplisitt at tiltaket
|
||
må vurderes lokalt og økologisk. **Ikke modellert.**
|
||
3. **Styringsutstyret koster, og prisen finnes ikke i materialet.** **Ingen kilde gir NOK per
|
||
styringsnode eller for et komplett adaptivt system.** Vi anslår den ikke. Uten
|
||
kostnadssiden er dette et energitall, ikke en business case.
|
||
|
||
## Forholdet til validatoren
|
||
|
||
**Dette tiltaket er ikke projisert inn i `validator-input.json`.** IR-projeksjonen bærer ett
|
||
kandidat-tiltak, og det er trinn 1. Denne hypotesen er her som det den er: et **andre**
|
||
kandidat-tiltak lærings-sløyfa kan foreslå, med en modellert besparelse som er svakere
|
||
forankret enn den første — og en ekspert-dom som derfor har mer å korrigere.
|
||
|
||
Realiseringsgapet for styring er bredere enn for lampeutskifting. NFF Publication 13
|
||
dokumenterer mønsteret rått fra tunnelventilasjon: potensialet uteble fordi **«viften ble
|
||
holdt på full hastighet mesteparten av tiden»**. En styring som overstyres av drift,
|
||
leverer null. Se [kilder-veglys-realisering.md](kilder-veglys-realisering.md) og
|
||
[verdict-veglys-fro.md](verdict-veglys-fro.md).
|