portfolio-optimiser/shared/examples/tunnel-hauglia/tiltak-portalskjerming.md

4.4 KiB

type title description resource measure_id tags timestamp
hypothesis Portalskjerming: senke L20 i stedet for å styre lyset bedre Passivt tiltak som senker adaptasjonsluminansen utenfor portalen og dermed selve kravet i innkjøringssonen. Svært høy modellert besparelse, svært høy investering, og — i motsetning til styringstiltaket — ingenting som kan overstyres i drift. TUNNEL-HAUGLIA TUNNEL-LYS-02
tunnelbelysning
portal
L20
passivt-tiltak
CEDR
2026-08-09

Tiltak: portalskjerming

Kravet i innkjøringssonen er ikke et fast luminansnivå — det er en prosentandel av adaptasjonsluminansen L20 utenfor portalen (V124 tabell 9.4: 3,00 % for Hauglias ÅDT-/fartsklasse). Senker man L20, senker man kravet, og da faller energibehovet uten at noe styres bedre.

V124 § 9.2.1 lister virkemidlene direkte:

«Luminansene utenfor tunnelen kan reduseres ved å: Legge tunnelinngangen slik at det blir lite himmellys i synsfeltet fram mot tunnelen. Plante vintergrønne trær som skjermer for himmellyset. Bygge et overbygg foran tunnelportalen som gradvis slipper inn mindre lys. Legge mørk asfalt de siste 200 m før tunnelportalen. Benytte mørk betong eller mørk stein til utvendige flater på portal og murer.»

Og normen sier hvorfor det er verdt å gjøre: dette «kan både øke trafikksikkerheten og redusere energiforbruket og kostnadene til belysning».

Hvorfor dette tiltaket står her uten å være dømt

Det er en kontrast, og kontrasten er hele poenget.

Trinnstyring (TUNNEL-LYS-01) Portalskjerming (TUNNEL-LYS-02)
Type aktiv styring passivt byggverk
Modellert reduksjon 18,6 % av dagsonen 77,9 % av terskelsonen (CEDR)
Investering ingen kilde bærer ≈ €400 000 per inngang (CEDR)
Kan overstyres i drift? Ja — og det er hele realiseringsrisikoen Nei. Det finnes ingenting å overstyre.

Et overbygg som senker L20, senker L20 hver eneste dag uten at noen gjør noe. Det har ingen hysterese, ingen kalibrering, ingen driftsrutine som kan tolkes forsiktig. Realiseringsgapet styringstiltaket har, har dette tiltaket i praksis ikke — og det er nettopp derfor det ikke kan arve dommen i verdict-trinnstyring-fro.md.

Risikoprofilen er en helt annen, ikke en mildere versjon av den samme: her ligger usikkerheten i byggekostnad og gjennomførbarhet, ikke i om anlegget brukes som forutsatt.

Tallene, og hva de faktisk er

CEDR REETS D2.1 modellerer tiltaket «reducing threshold luminance» via skjermer eller strekkonstruksjoner ved portalen:

Pre-deployment: 150 059 kWh/år (threshold zones) Post-deployment: 33 114 kWh/år (threshold zones) Energy saving potential: 116 945 kWh/år — altså 77,9 %

Disse tallene er IKKE en måling. De står i D2.1 under overskriften MODEL INPUTS, og resultatlinjen heter ASSESSMENT RESULTS: Energy saving potential. Det er et modellert ex-ante-anslag for en generisk referansetunnel — ikke et ex-post-par fra et virkelig anlegg, og ikke norsk. Se kilder-tunnelbelysning-realisering.md, som fører provenienssen i sin helhet.

Tiltaket er ikke regnet om til Hauglia-tall, og det er med vilje. D2.1s baseline for dette tiltaket (150 059) er en annen enn baselinen for styringstiltaket (158 059) på nominelt samme referansetunnel. Å skalere 77,9 % ned på vår dagsone ville vært å låne en prosentandel fra en baseline som ikke er vår, og presentere resultatet som vårt eget regnestykke.

Hvorfor det ikke er projisert inn i validatoren

To grunner, og den andre er den viktige:

  1. Kostnadssiden ville dominert. €400 000 per inngang, for to innganger, mot en besparelse i størrelsesorden hundretusen kroner i året. Tilbakebetalingstiden er ikke marginal — den er utenfor det en energibegrunnelse bærer alene. Tiltaket bygges i praksis når portalen uansett skal bygges eller rehabiliteres; D2.1 sier det selv: «Deployment costs would be part of tunnel building costs».
  2. Det har ingen lærings-overflate. Bundelen finnes for å frø en lærings-sløyfe med et gap mellom modellert og realisert. Et passivt byggverk uten driftsavhengighet har knapt noe slikt gap å lære av. Det gjør det til en dårlig kandidat for et verdict-frø — og til en god kontrast som viser hvorfor det andre tiltaket trenger ett.