81 lines
4.4 KiB
Markdown
81 lines
4.4 KiB
Markdown
---
|
|
type: hypothesis
|
|
title: "Portalskjerming: senke L20 i stedet for å styre lyset bedre"
|
|
description: "Passivt tiltak som senker adaptasjonsluminansen utenfor portalen og dermed selve kravet i innkjøringssonen. Svært høy modellert besparelse, svært høy investering, og — i motsetning til styringstiltaket — ingenting som kan overstyres i drift."
|
|
resource: TUNNEL-HAUGLIA
|
|
measure_id: TUNNEL-LYS-02
|
|
tags: [tunnelbelysning, portal, L20, passivt-tiltak, CEDR]
|
|
timestamp: 2026-08-09
|
|
---
|
|
|
|
# Tiltak: portalskjerming
|
|
|
|
Kravet i innkjøringssonen er ikke et fast luminansnivå — det er en **prosentandel av
|
|
adaptasjonsluminansen L20 utenfor portalen** (V124 tabell 9.4: 3,00 % for Hauglias
|
|
ÅDT-/fartsklasse). Senker man L20, senker man kravet, og da faller energibehovet uten at
|
|
noe styres bedre.
|
|
|
|
V124 § 9.2.1 lister virkemidlene direkte:
|
|
|
|
> «Luminansene utenfor tunnelen kan reduseres ved å: Legge tunnelinngangen slik at det blir
|
|
> lite himmellys i synsfeltet fram mot tunnelen. Plante vintergrønne trær som skjermer for
|
|
> himmellyset. Bygge et overbygg foran tunnelportalen som gradvis slipper inn mindre lys.
|
|
> Legge mørk asfalt de siste 200 m før tunnelportalen. Benytte mørk betong eller mørk stein
|
|
> til utvendige flater på portal og murer.»
|
|
|
|
Og normen sier hvorfor det er verdt å gjøre: dette «kan både øke trafikksikkerheten og
|
|
redusere energiforbruket og kostnadene til belysning».
|
|
|
|
## Hvorfor dette tiltaket står her uten å være dømt
|
|
|
|
**Det er en kontrast, og kontrasten er hele poenget.**
|
|
|
|
| | Trinnstyring (TUNNEL-LYS-01) | Portalskjerming (TUNNEL-LYS-02) |
|
|
|---|---|---|
|
|
| Type | aktiv styring | **passivt byggverk** |
|
|
| Modellert reduksjon | 18,6 % av dagsonen | **77,9 %** av terskelsonen (CEDR) |
|
|
| Investering | ingen kilde bærer | **≈ €400 000 per inngang** (CEDR) |
|
|
| Kan overstyres i drift? | **Ja** — og det er hele realiseringsrisikoen | **Nei. Det finnes ingenting å overstyre.** |
|
|
|
|
Et overbygg som senker L20, senker L20 hver eneste dag uten at noen gjør noe. Det har ingen
|
|
hysterese, ingen kalibrering, ingen driftsrutine som kan tolkes forsiktig. **Realiseringsgapet
|
|
styringstiltaket har, har dette tiltaket i praksis ikke** — og det er nettopp derfor det ikke
|
|
kan arve dommen i [verdict-trinnstyring-fro.md](verdict-trinnstyring-fro.md).
|
|
|
|
Risikoprofilen er en helt annen, ikke en mildere versjon av den samme: her ligger usikkerheten
|
|
i **byggekostnad og gjennomførbarhet**, ikke i om anlegget brukes som forutsatt.
|
|
|
|
## Tallene, og hva de faktisk er
|
|
|
|
CEDR REETS D2.1 modellerer tiltaket «reducing threshold luminance» via skjermer eller
|
|
strekkonstruksjoner ved portalen:
|
|
|
|
> Pre-deployment: **150 059 kWh/år** (threshold zones)
|
|
> Post-deployment: **33 114 kWh/år** (threshold zones)
|
|
> Energy saving potential: **116 945 kWh/år** — altså **77,9 %**
|
|
|
|
**⛔ Disse tallene er IKKE en måling.** De står i D2.1 under overskriften `MODEL INPUTS`, og
|
|
resultatlinjen heter `ASSESSMENT RESULTS: Energy saving potential`. Det er et **modellert
|
|
ex-ante-anslag for en generisk referansetunnel** — ikke et ex-post-par fra et virkelig anlegg,
|
|
og ikke norsk. Se
|
|
[kilder-tunnelbelysning-realisering.md](kilder-tunnelbelysning-realisering.md), som fører
|
|
provenienssen i sin helhet.
|
|
|
|
**Tiltaket er ikke regnet om til Hauglia-tall, og det er med vilje.** D2.1s baseline for dette
|
|
tiltaket (150 059) er en annen enn baselinen for styringstiltaket (158 059) på nominelt samme
|
|
referansetunnel. Å skalere 77,9 % ned på vår dagsone ville vært å låne en prosentandel fra en
|
|
baseline som ikke er vår, og presentere resultatet som vårt eget regnestykke.
|
|
|
|
## Hvorfor det ikke er projisert inn i validatoren
|
|
|
|
To grunner, og den andre er den viktige:
|
|
|
|
1. **Kostnadssiden ville dominert.** €400 000 per inngang, for to innganger, mot en besparelse
|
|
i størrelsesorden hundretusen kroner i året. Tilbakebetalingstiden er ikke marginal — den
|
|
er utenfor det en energibegrunnelse bærer alene. Tiltaket bygges i praksis når portalen
|
|
uansett skal bygges eller rehabiliteres; D2.1 sier det selv: «Deployment costs would be
|
|
part of tunnel building costs».
|
|
2. **Det har ingen lærings-overflate.** Bundelen finnes for å frø en lærings-sløyfe med et
|
|
gap mellom modellert og realisert. Et passivt byggverk uten driftsavhengighet har
|
|
knapt noe slikt gap å lære av. Det gjør det til en dårlig kandidat for et verdict-frø —
|
|
og til en god kontrast som viser hvorfor det *andre* tiltaket trenger ett.
|