portfolio-optimiser/shared/examples/veglys-fv-soer/tiltak-adaptiv-styring.md

96 lines
5.1 KiB
Markdown
Raw Blame History

This file contains ambiguous Unicode characters

This file contains Unicode characters that might be confused with other characters. If you think that this is intentional, you can safely ignore this warning. Use the Escape button to reveal them.

---
type: hypothesis
title: "Adaptiv styring — utnytting av vedlikeholdsfaktoren"
description: "Konstant lysytelse (CLO) og dimming på de 2 500 LED-punktene fra trinn 1, som henter ut den overdimensjoneringen vedlikeholdsfaktoren allerede tillater. Svakere kildebelagt enn tiltak 1, og merket slik."
resource: VEGLYS-FV-SOER
measure_id: STYRING-VEGLYS-02
tags: [adaptiv-styring, dimming, CLO, vedlikeholdsfaktor, ECM, trinn-2]
timestamp: 2026-08-09
---
# Tiltak: Adaptiv styring på de LED-utskiftede punktene
Styringstiltak på de **samme 2 500 punktene** som er byttet i trinn 1
([tiltak-led-utskifting.md](tiltak-led-utskifting.md)). Tiltaket forutsetter LED — det er
dimmebarheten LED-driveren gir som gjør det mulig.
> **Denne hypotesen er svakere kildebelagt enn tiltak 1, og det er med vilje synlig.**
> Tiltak 1 er regnet fra to merkeeffekter i samme tabell. Denne er regnet fra en
> *regelverksmargin*, fordi det er det beste materialet gir.
## Evidensgapet, sagt først
**Ingen kilde i materialet vårt kvantifiserer besparelsen fra adaptiv styring eller dimming
i norske veglysanlegg** — ikke i kWh, ikke i prosent. Det er et av de fem punktene på
research-kjøringens egen uverifisert-liste.
Vi kunne ha utledet et tall ved å trekke tiltak 1 fra Vestlands 67 % og tilskrive resten til
styring. Det ville gitt ~46 % av forbruket etter LED — **urimelig høyt for dimming alene**, og
det ville tilskrevet en kilde en dekomponering den ikke inneholder. Vi gjør det ikke.
I stedet regner vi fra den ene marginen norsk regelverk faktisk **navngir**.
## Grunnlaget: vedlikeholdsfaktoren er en innebygd overdimensjonering
Et veglysanlegg skal ligge over det lystekniske minstekravet **over tid**, ikke bare ved
idriftsettelse. Derfor dimensjoneres det med en vedlikeholdsfaktor (MF) som tar høyde for at
lysutbyttet faller gjennom levetiden. Håndbok V124 (2021) setter **MF ≤ 0,85**.
Konsekvensen: et **nytt** anlegg leverer minst **15 % mer lys enn kravet** — en margin som
brennes bort som varme til anlegget har eldes nok til å trenge den. Konstant lysytelse (CLO)
er styringen som henter den tilbake: driveren settes ned ved idriftsettelse og skrus gradvis
opp etter hvert som armaturen degraderer.
**Dette er ikke en besparelse mot kravet — det er en besparelse mot overoppfyllelsen.** Den
lystekniske minsteytelsen (1,0 cd/m² og 5 lx for småtrafikkerte veger) er urørt hele veien.
## Parametere
| Parameter | Verdi | Status | Kilde/forankring |
|---|---|---|---|
| Antall lyspunkter | 2 500 | [I] | samme som trinn 1 |
| Effekt etter LED (utgangspunkt) | 70 W | [V] | NMFV |
| Vedlikeholdsfaktor | **MF ≤ 0,85** | [V] | Håndbok V124 (2021) |
| Effekt ved CLO-nedsetting | 70 × 0,85 = **59,5 W** | beregnet | følger direkte av MF |
| Reduksjon per lyspunkt (ΔW) | **10,5 W** | beregnet | 70 59,5 |
| Brenntimer | 4 050 t/år | [V-forankret] | Håndbok V124 (2021) |
## Modellert besparelse (ex-ante)
> Forbruk etter trinn 1: 70 × 2 500 × 4 050 / 1 000 = **708 750 kWh/år**
> ΔW = 10,5 W/lyspunkt
> kWh/år = 10,5 × 2 500 × 4 050 / 1 000 = **106 312,5 kWh/år**
> kr/år = **106 312,5 NOK/år**
Det er **15,0 %** av forbruket etter LED, som det må være — tallet er MF-marginen, ikke et
uavhengig estimat.
**Samlet med trinn 1:** 445 500 + 106 312,5 = **551 812,5 kWh/år**, altså **47,8 %** av de
2 500 punktenes opprinnelige forbruk (1 154 250 kWh/år).
## Tre grunner til at dette tallet er en øvre grense, ikke et anslag
1. **Marginen er ikke gratis hele levetiden.** CLO henter 15 % ved idriftsettelse og
**null** ved slutten av vedlikeholdsintervallet, når armaturen faktisk trenger hele
utgangseffekten. Gjennomsnittet over intervallet er lavere enn 15 % — hvor mye lavere
avhenger av degraderingskurven, som **ingen kilde her oppgir**.
2. **Dimming utover CLO er ikke modellert.** Trafikkadaptiv dimming (mindre lys ved lav
trafikk) og nattsenking ville kommet i tillegg, men vi har ingen norsk kvantifisering, og
Statens vegvesens egen nattslukkings-pilot (00:0005:00, 2024) sier eksplisitt at tiltaket
må vurderes lokalt og økologisk. **Ikke modellert.**
3. **Styringsutstyret koster, og prisen finnes ikke i materialet.** **Ingen kilde gir NOK per
styringsnode eller for et komplett adaptivt system.** Vi anslår den ikke. Uten
kostnadssiden er dette et energitall, ikke en business case.
## Forholdet til validatoren
**Dette tiltaket er ikke projisert inn i `validator-input.json`.** IR-projeksjonen bærer ett
kandidat-tiltak, og det er trinn 1. Denne hypotesen er her som det den er: et **andre**
kandidat-tiltak lærings-sløyfa kan foreslå, med en modellert besparelse som er svakere
forankret enn den første — og en ekspert-dom som derfor har mer å korrigere.
Realiseringsgapet for styring er bredere enn for lampeutskifting. NFF Publication 13
dokumenterer mønsteret rått fra tunnelventilasjon: potensialet uteble fordi **«viften ble
holdt på full hastighet mesteparten av tiden»**. En styring som overstyres av drift,
leverer null. Se [kilder-veglys-realisering.md](kilder-veglys-realisering.md) og
[verdict-veglys-fro.md](verdict-veglys-fro.md).