portfolio-optimiser/shared/examples/veglys-fv-soer/tiltak-adaptiv-styring.md

5.1 KiB
Raw Blame History

type title description resource measure_id tags timestamp
hypothesis Adaptiv styring — utnytting av vedlikeholdsfaktoren Konstant lysytelse (CLO) og dimming på de 2 500 LED-punktene fra trinn 1, som henter ut den overdimensjoneringen vedlikeholdsfaktoren allerede tillater. Svakere kildebelagt enn tiltak 1, og merket slik. VEGLYS-FV-SOER STYRING-VEGLYS-02
adaptiv-styring
dimming
CLO
vedlikeholdsfaktor
ECM
trinn-2
2026-08-09

Tiltak: Adaptiv styring på de LED-utskiftede punktene

Styringstiltak på de samme 2 500 punktene som er byttet i trinn 1 (tiltak-led-utskifting.md). Tiltaket forutsetter LED — det er dimmebarheten LED-driveren gir som gjør det mulig.

Denne hypotesen er svakere kildebelagt enn tiltak 1, og det er med vilje synlig. Tiltak 1 er regnet fra to merkeeffekter i samme tabell. Denne er regnet fra en regelverksmargin, fordi det er det beste materialet gir.

Evidensgapet, sagt først

Ingen kilde i materialet vårt kvantifiserer besparelsen fra adaptiv styring eller dimming i norske veglysanlegg — ikke i kWh, ikke i prosent. Det er et av de fem punktene på research-kjøringens egen uverifisert-liste.

Vi kunne ha utledet et tall ved å trekke tiltak 1 fra Vestlands 67 % og tilskrive resten til styring. Det ville gitt ~46 % av forbruket etter LED — urimelig høyt for dimming alene, og det ville tilskrevet en kilde en dekomponering den ikke inneholder. Vi gjør det ikke.

I stedet regner vi fra den ene marginen norsk regelverk faktisk navngir.

Grunnlaget: vedlikeholdsfaktoren er en innebygd overdimensjonering

Et veglysanlegg skal ligge over det lystekniske minstekravet over tid, ikke bare ved idriftsettelse. Derfor dimensjoneres det med en vedlikeholdsfaktor (MF) som tar høyde for at lysutbyttet faller gjennom levetiden. Håndbok V124 (2021) setter MF ≤ 0,85.

Konsekvensen: et nytt anlegg leverer minst 15 % mer lys enn kravet — en margin som brennes bort som varme til anlegget har eldes nok til å trenge den. Konstant lysytelse (CLO) er styringen som henter den tilbake: driveren settes ned ved idriftsettelse og skrus gradvis opp etter hvert som armaturen degraderer.

Dette er ikke en besparelse mot kravet — det er en besparelse mot overoppfyllelsen. Den lystekniske minsteytelsen (1,0 cd/m² og 5 lx for småtrafikkerte veger) er urørt hele veien.

Parametere

Parameter Verdi Status Kilde/forankring
Antall lyspunkter 2 500 [I] samme som trinn 1
Effekt etter LED (utgangspunkt) 70 W [V] NMFV
Vedlikeholdsfaktor MF ≤ 0,85 [V] Håndbok V124 (2021)
Effekt ved CLO-nedsetting 70 × 0,85 = 59,5 W beregnet følger direkte av MF
Reduksjon per lyspunkt (ΔW) 10,5 W beregnet 70 59,5
Brenntimer 4 050 t/år [V-forankret] Håndbok V124 (2021)

Modellert besparelse (ex-ante)

Forbruk etter trinn 1: 70 × 2 500 × 4 050 / 1 000 = 708 750 kWh/år ΔW = 10,5 W/lyspunkt kWh/år = 10,5 × 2 500 × 4 050 / 1 000 = 106 312,5 kWh/år kr/år = 106 312,5 NOK/år

Det er 15,0 % av forbruket etter LED, som det må være — tallet er MF-marginen, ikke et uavhengig estimat.

Samlet med trinn 1: 445 500 + 106 312,5 = 551 812,5 kWh/år, altså 47,8 % av de 2 500 punktenes opprinnelige forbruk (1 154 250 kWh/år).

Tre grunner til at dette tallet er en øvre grense, ikke et anslag

  1. Marginen er ikke gratis hele levetiden. CLO henter 15 % ved idriftsettelse og null ved slutten av vedlikeholdsintervallet, når armaturen faktisk trenger hele utgangseffekten. Gjennomsnittet over intervallet er lavere enn 15 % — hvor mye lavere avhenger av degraderingskurven, som ingen kilde her oppgir.
  2. Dimming utover CLO er ikke modellert. Trafikkadaptiv dimming (mindre lys ved lav trafikk) og nattsenking ville kommet i tillegg, men vi har ingen norsk kvantifisering, og Statens vegvesens egen nattslukkings-pilot (00:0005:00, 2024) sier eksplisitt at tiltaket må vurderes lokalt og økologisk. Ikke modellert.
  3. Styringsutstyret koster, og prisen finnes ikke i materialet. Ingen kilde gir NOK per styringsnode eller for et komplett adaptivt system. Vi anslår den ikke. Uten kostnadssiden er dette et energitall, ikke en business case.

Forholdet til validatoren

Dette tiltaket er ikke projisert inn i validator-input.json. IR-projeksjonen bærer ett kandidat-tiltak, og det er trinn 1. Denne hypotesen er her som det den er: et andre kandidat-tiltak lærings-sløyfa kan foreslå, med en modellert besparelse som er svakere forankret enn den første — og en ekspert-dom som derfor har mer å korrigere.

Realiseringsgapet for styring er bredere enn for lampeutskifting. NFF Publication 13 dokumenterer mønsteret rått fra tunnelventilasjon: potensialet uteble fordi «viften ble holdt på full hastighet mesteparten av tiden». En styring som overstyres av drift, leverer null. Se kilder-veglys-realisering.md og verdict-veglys-fro.md.